1kap.nob.docx.xml

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedtok 22. juni 2007 å opprette en analysegruppe for samisk statistikk i medhold av Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget av 11. mai 2005, fastsatt ved kgl. res. 1. juli 2005. Formålet med vedtaket var å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.	2005 miessemánu 11.beaivvi Ráđđádallanprosedyraid vuođul gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki, mearriduvvon gonagaslaš res. bakte 2005 suoidnemánu 1.beaivvi, mearridii Bargo- ja searvadahttindepartemeanta 2007 geassemánu 22. beaivvi ásahit sámi statistihka guorahallanjoavkku. Mearrádusa ulbmiliin lei nannet árvvoštallama ja mearrideami fáktavuođu ráđđádallamiid oktavuođas gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk skal innen 1. oktober legge fram en rapport for Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget.	Sámi statistihka fágalaš guorahallanjoavku galgá jahkásaččat ovdal golggotmánu 1.beaivvi ovddidit raportta Bargo- ja searvadahttindepartementii ja Sámediggái.
Rapporten skal gi oversikt over og analysere aktuelle utviklingstrekk i det samiske samfunnet.	Raporta galgá govvidit sámi servodaga dálá ovdánan hámiid.
Rapporten legges til grunn for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.	Raporta adnojuvvo ráđđádallamiid vuođđun gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki.
Analysegruppa har ansvaret for å utvikle og forbedre metoder for presentasjon av oversikter og analyser i de årlige rapportene.	Guorahallanjoavku ovddasvástádussan lea ovdánahttit ja buoridit vuogi movt ovdanbuktit dieđuid guorahallanbohtosiid jahkásaš raporttain.
Det er ønskelig at rapportene i størst mulig grad skal være sammenlignbare fra ett år til neste.	Lea sávahahtti ahte raportta sáhttá buohtastahttit ovddit jagi raporttain.
I arbeidet med å utarbeide rapporten skal en ta utgangspunkt i foreliggende statistikk og/eller andre relevante data og informasjon fra evaluerings-, utrednings- og forskningsarbeid.	Ráhkadeames raportta galgá geavahit gávdni statistihka ja/dahje eará heivvolaš diehtovuođu ja muđui čohkkejuvvon dieđuid árvvoštallan-, čielggadan- ja dutkanbargguin.
Av mandatet framgår det at følgende samfunnsområder er særlig aktuelle å behandle:	Fápmudusas ovdanboahtá ahte čuovvovaš servodatsurggiid lea áigeguovdil giehtadallat:
Oppvekst, utdanning og forskning	Bajásšaddan, oahpahusa ja dutkama
Likestilling	Dásseárvvu
Helse og sosial, herunder befolkningsutvikling, demografi, inntekt	Dearvvašvuođa ja sosiála, dákko bakte olmmošlogu rievdan, demografiija, dienas
Næringer, herunder sysselsetting, næringsstruktur, tradisjonelle næringer	Ealáhusat, dákko bakte barggahus, ealáhusstruktuvra, árbevirolaš ealáhusat
Miljø- og ressursforvaltning, endringer i det materielle kulturgrunnlaget, deltakelse og innflytelse	Biras- ja resursahálddašeapmi, ávnnaslaš kulturvuođu rievdadusat, searvan ja váikkuheapmi
Kulturarbeid og allmennkultur, herunder kunstuttrykk, media	Kulturbargu ja dábálaš kultuvra, dákko bakte dáiddašlája, media
Sivile samiske samfunn, herunder organisasjons- og institusjonsutvikling	Siviila sámi servodat, dás organisašuvdna- ja ásahusovdáneapmi
Foruten analyse av statistisk materiale som allerede foreligger, skal gruppa påpeke eventuelle mangler i kilde- og kunnskapsgrunnlaget og synliggjøre behov for utvikling av statistikk innen temaer som gruppa anser for relevante.	Earret guorahallamis gávdni statistalaš ávdnasiid galgá joavku maiddái čujuhit vejolaš váilevašvuođaide mat ležžet gáldo- ja máhttovuođus ja čujuhit guđe fáttáin dahje surggiin joavkku mielas lea dárbbašlaš ovdánahttit statistihka.
Analysegruppa kan bli bedt om utfyllende vurderinger og eventuelt nærmere bearbeidelse av deler av materialet med tanke på særlige behov som Regjeringen og Sametinget måtte ha.	Lea vejolaš ahte guorahallanjoavku šaddá čađahit lassi árvvoštallama ja ahte sii giehtadallet oasi čohkkejuvvon dieđuin vejolaš earenoamáš dárbbuid ektui mat Ráđđehusas ja Sámedikkis sáhttet čuožžilit.
1.2 Konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget	1.2Ráđđádallamat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki
Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem.	Sápmelaččain lea álgoálbmogiin dat vuoigatvuohta ahte singuin galgá ráđđádallojuvvot buot áššiin mat njuolga váikkuhit sin dillái.
Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6, og det er laget visse prosedyrer for konsultasjon.	Dát vuoigatvuohta lea sis ILO-konvenšuvnna nr. 169 álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid birra iešheanalis stáhtain 6. artihkkala mielde.
Formålet med prosedyrene er å:	Bargovugiid ulbmiliin lea:
bidra til en praktisk gjennomføring av statens forpliktelse til å konsultere urfolk	Váikkuheames stáhta geatnegasvuođa ollášuhttimis das ahte ráđđádallat álgoálbmogiiguin.
søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte	Oččodit ovttamielalašvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki go árvvoštallojuvvo ásaheames lágaid dahje doaimmaid mat sáhttet váikkuhit sámiid beroštumiide.
legge til rette for utvikling av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget som virker til styrking av samisk kultur og samfunn	Láhčet vejolašvuođa ovdánahttit guimmešvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki man váikkuhus lea ahte sámiid kultuvra ja servodagat nannejuvvojit.
utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samisk samfunn	Ovdánahttit oktasaš ipmárdusa sámi servodaga dili ja ovdánahttindárbbuid birra.
I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget heter det videre i paragraf 5 om de faste møtene:	Ráđđádallanbargovugiin gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki čállojuvvo ná 5. paragráfas bistevaš čoahkkimiid birra:
Det skal avholdes faste halvårlige politiske møter mellom statsråden for samiske saker og sametingspresidenten.	Ahte galget lágiduvvot jahkebeallasaš politihkalaš čoahkkimat gaskal sámi áššiid stáhtaráđi ja Sámediggepresideanta.
Fagstatsråden deltar på disse møtene etter behov.	Fágastáhtaráđđi searvá čoahkkimiidda dárbbu mielde.
I de faste halvårlige politiske møtene skal en ta opp situasjonen og utviklingsbehovene for samfunn, saker av grunnleggende prinsipiell karakter og pågående prosesser.	Bistevaš jahkebeallasaš čoahkkimiin galget ságastallat servodaga dili ja ovddidandárbbuid, dehálaš prinsihpalaš áššiid ja doaibmi proseassaid.
Det skal avholdes faste halvårlige møter mellom Sametinget og det interdepartementale samordningsutvalget for samiske saker.	Ahte galget lágiduvvot jahkebeallásaš čoahkkimat gaskal Sámedikki ja departemeanttaid gaskasaš sámi áššiid ovttastahttinlávdegotti.
I møtene skal det blant annet redegjøres for aktuelle samepolitiske saker i kommende periode.	Čoahkkimiin galget earret eará boahttevaš áigodaga áigeguovdilis sámepolitihkalaš áššiid.
1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag	1.3Máhttovuođu dárbun
I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget behandler paragraf 8 behov for utredninger og kunnskapsgrunnlag.	Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanvuogádaga 8.paragráfa prosedyrat meannudit čielggadan ja máhttovuođu dárbbuid.
Den sier følgende om kunnskapsgrunnlaget:	Máhttovuođu birra čuožžu ná:
Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget nedsetter i fellesskap en faglig analysegruppe som blant annet på bakgrunn av samisk statistikk årlig avlegger en rapport om situasjon og utviklingstrekk i det samiske samfunn.	Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Sámediggi nammadit ovttas fágalaš guorahallanjoavkku mii earret eará sámi statistihka vuođul jahkásaččat ovddida raporta sámi servodaga dili ja ovddidandovdomearkkaid birra.
Rapporten legges til grunn for konsultasjoner i konkrete saker og for konsultasjoner om utviklingsbehov for samiske samfunn i ett av de halvårlige møtene mellom statsrådene for samiske saker og sametingspresidenten.	Raporta geavahuvvo vuođđun go dihto áššiid birra leat ráđđádallamat ja ráđđádallamiin sámi servodaga ovddidandárbbuid birra ovtta dain jahkebeallásaš čoahkkimiin gaskal sámi áššiid stáhtačálliid ja Sámediggepresideanta.
Når statlige myndigheter eller Sametinget mener det er behov for utredninger for å styrke faktagrunnlaget eller det formelle grunnlaget for vurderinger og beslutninger, skal dette tilkjennegis så tidlig som mulig, og partene skal bringe spørsmål knyttet til mandat for eventuelle utredninger inn i konsultasjonsprosessen.	Go stáhta eiseválddit dahje Sámediggi oaivvildit ahte čielggadeapmi dárbbašuvvo vai nanne árvvoštallama ja mearrideami fáktavuođu dahje formálalaš vuođu de dan berrejit dieđihit nu fargga go vejolaš, ja bealit galget ovddidit gažaldagaid mat gusket vejolaš čielggadeami fápmudussii ráđđádallamiid oktavuođas.
Staten og Sametinget skal søke å oppnå enighet om mandat, og om hvem som skal stå for et eventuelt utredningsarbeid.	Stáhta ja Sámediggi galget bargat olaheames ovttamielalašvuođa ovddas sihke fápmudusa ektui ja das geat galget čađahit vejolaš čielggadanbarggu.
Staten og Sametinget har plikt til å bistå med nødvendige opplysninger og materiale som det er behov for ved gjennomføringen av utredningsarbeidet.	Stáhta ja Sámediggi geatnegahttojuvvojit fuolahit dieđuid ja ávdnasiid mat dárbbašuvvojit čielggadeami čađaheames.
Det nedsettes en analysegruppe til å komme med en årlig rapport.	Dán oktavuođas nammaduvvo sierra guorahallanjoavku man bargun lea ovddidit jahkásaš raportta.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget etablerte i fellesskap Faglig analysegruppe for samisk statistikk fra 1.oktober 2007 og oppnevnte leder, nestleder og tre medlemmer som har en funksjontid på 4 år.	Bargo- ja searvadahttin departementta ja Sámediggi leaba searválaga ásahan Sámi statistihka fágalaš analysajoavkku golggotmánu 1. b. 2007 rájes ja leat nammadan jođiheaddji, nubbinjođiheaddji ja golbma miellahtu geain lea doaibmanáigi 4 jagi.
Analysegruppas medlemmer fram til 30.september 2011 er:	Analysajoavkku miellahtut čakčamánu 30. b. 2011 rádjai leat:

2.helse_i_samisk_befolkning.nob.odt.xml

2 Helse i samisk befolkning – en kunnskapsoppsummering av publiserte resultater fra befolkningsundersøkelser i Norge	2Sámi álbmoga dearvvašvuohta – máhttočoahkkáigeassu ovdalis almmuhuvvon bohtosat álbmotguorahallamiin Norggas
Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø	Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, servodatdálkkaslaš Instituhtta, Romssa Universiteahta
I dette kapitlet presenteres og kommenteres data fra publiserte arbeider basert på helseundersøkelser gjort på samisk befolkning i Norge.	Dán kápihttalis ovdanbuktit ja čielggadit dieđuid almmuhuvvon dearvvašvuođaguorahallamiin mat leat čađahuvvon sámiid gaskkas Norggas.
Kapitlet fokuserer på sykdommer og sykdomsrisikofaktorer som det er gjort befolkningsbaserte studier på og der informasjon om samisk etnisitetstilhørighet inngår.	Kápihttal čalmmustahttá dávddaid ja dávdariskadagaldagaid álbmotvuođustuvvon dutkamiin ja mas sámiid čearddalaš gullevašvuođa lea oassin.
2.1.1 Helsestudier blant urfolk i nord.	2.1.1Álgoálbmoga dearvvašvuođadutkkus davvin.
Helseforskning blant urfolk i nordområdene har fokusert på temaer som har vært oppfattet som spesielt relevant for disse befolkningsgruppene.	Dutkamis davviguovllu álgoálbmogiid dearvvašvuođa lea čalmmustahttán fáttáid mat leat adnojuvvon earenoamáš relevántan dáid olmmošjoavkkuide.
I publisert vitenskapelig litteratur framkommer det at helseforskning på urfolk i nordområdene har flere fellestrekk tross at det her spennes over store geografiske områder og betydelig variasjon i sosioøkonomiske forhold og levekår landene i mellom.	Almmuhuvvon dieđalaš girjjálašvuođas ovdanboahtá ahte dearvvašvuođadutkamis álgoálbmogiid gaskkas davviguovlluin leat máŋga aktasašvuođa vaikko leatge viiddis geográfalaš guovllut ja stuora erohusat sosioekonomálaš dilálašvuođain ja eallineavttuin riikkaid gaskkas.
Studier knyttet til mulige helseeffekter av å bo i områder med lave temperaturer preget mye av denne helseforskningen tidligere.	Dutkosat vejolaš dearvvašvuođaváikkuhusaid birra go orru dakkár guovlluin gos leat vuollegis temperatuvrrat lei ovdal guovddážis dán dearvvašvuođadutkamis.
Forekomst av ulike infeksjonssykdommer har også vært studert spesielt i land med dårligere levekår og helsetilbud sammenliknet med det som for eksempel er tilfelle for urfolk i de Nordiske landene.	Iešguđetlágan logahasdávdda gávdnoštumi lea maiddai dutkojuvvon earenoamážiid daid riikkain gos leat heajos eallineavttut ja dearvvašvuođafálaldat dan dili ektui mii omd davviriikkaid álgoálbmogiin lea.
Forskning gjort blant noen urfolk vedrørende hjerte- og karsykdommer har blant annet vært inspirert av hypotesen om en beskyttende effekter på hjerte- og karsykdommer av tradisjonelt sjømatinntak som sel og hval og andre kilder rike på marint fett.	Čađahuvvon dutkamis álgoálbmogiid gaskkas váibmo- ja varrasuotnavigiid birra leat deattuhan dan doaivaga ahte borramis árbevirolaš mearraborramušaid nugomat njuorjjo- ja fálisbuktagiid ja eará buktagiid main lea guolevuodja eastada váibmo- ja varrasuotnavigiid.
Forskning fra Grønland har vært spesielt sitert i denne sammenhengen.	Dán oktavuođas dávjá čujuhuvvo dutkamii mii lea čađahuvvon Ruonáeatnamis.
I den senere tid har forskning på kroniske sykdommer blitt aktualisert i lys av observerte endringer i levesett, aktivitetsnivå og kosthold.	Maŋimus áiggiid lea guhkilmas dávddaid ja vigiid birra dutkan šaddan áigeguovdilin danin go eallinvuohki, doaibmadássi ja biebmodoallu lea rievdan.
Økt forekomst av diabetes type II, hjerte- og karsykdommer og fedme har gitt bekymring og initiert studier for å få mer kunnskaper om endringer i ernæring- og helsemønster blant urfolk i disse områdene.	Diabetes II, váibmo- ja varrasuotnavigit ja buoidivuođa lassáneaddji gávdnoštumiid leat dagahan fuolastuvvama mii lea vuolggahan dutkama vai oahppat eanet dáid guovlluid álgoálbmoga biebmodoalu- ja dearvvašvuođadili birra.
En del forskning har også vært rettet mot å kartlegge nivåer av miljøgifter i tradisjonskosten og mulige helseeffekter av dette for befolkningsgrupper i nordområdene.	Dutkamis leat maiddai kárten man ollu birasmirkot leat árbevirolaš biepmuin ja iskan makkár váikkuhusaid dát dagaha davviguovlluid olmmošjoavkkuide.
Spesielt har dette vært fokusert på i forskning blant urfolksgrupper som har et høyt inntak av matvarer som kan inneholde såkalte tungt nedbrytbare miljøgifter.	Dán leat earenoamážit deattuhan go leat dutkan álgoálbmotjoavkkuid geat borret biepmuid main sáhttet leat ng. njozet suddi birasmirkkot.
Selvmordsforskning, og studier på alkoholbruk og andre rusmidler har også vært tematiske områder som har vært aktuelle for helseforskere i nordområdene.	Dutkan iešsoardima birra, ja dutkan alkohola ja eará gárihuhttinmirkkuid geavaheami birra lea maiddai fáttálaš suorggit mat leat leamašan áigeguovdilat dearvvašvuođadutkamiid davviguovlluin.
2.1.2 Tidligere rasehygieniske perspektiver i medisinsk forskning	2.1.2Ovdalaš nállespesialisttalaš perspektiiva dálkkaslaš dutkamis
I første halvdel av det 1900 århundret var det å måle lengden og bredden på hodeskaller til levende og døde en del av den såkalte rasehygeniske forskningen som preget noen forskningsmiljøer.	1900 vuosttaš jahkečuođi álgojahkebeali lei dat ahte mihtidit oaiveskálžžu guhkkodaga ja govdodaga sihke ealli ja jápmán olbmuin oassin dan ng. nállespesialisttalaš dutkamis man muhtun dutkanbirrasat vuoruhedje.
Her var tanken at menneskeheten skulle deles opp og plasseres i et hierarki av evolusjonsnivå.	Jurdda lei ahte dalá olmmoščeardda galge sirret ja maŋŋálastit olbmuid ovdánandási mielde.
Denne vitenskapelige interessen for raser hadde røtter helt tilbake til 1700-tallet, da naturhistoriske systembyggere begynte å dele mennesket inn i biologiske kategorier ut fra ytre fysiske kjennetegn.	Dieđalašvuođa beroštupmi náliin lei álggahuvvon juo 1700-logus, go luondduhistorjjálaš vuogádathuksejeaddjit álge juohkit olbmuid biologalaš dásiide olgguldas fysalaš dovdomearkkaid vuođul.
På 1800-tallet ble dette et stort og prestisjetungt vitenskapelig felt og den europeiske befolkningen ble derfor delt inn i raser.	1800-logus dát lei stuora ja dehálaš dieđalaš suorgin man vuođul juhke Eurohpá álbmoga náliid mielde.
Nordeuropeiske forskere plasserte gjerne den blonde, blåøyde og langskallede germanske eller nordiske rasen på toppen av utviklingskalaen.	Davvi Eurohpá dutkit áinnas bidje čuvgesvuovttat, alitčalmmat ja guhkesoaivvat germánalaš dahje davviriikkalaš náli ovdánandási bajibužžii.
Som underliggende ideologi i det som preget noe av tenkningen rundt denne forskningen var blant annet ideer om at såkalt raseblanding kunne degenerere det øverste sjikt i dette hierarkiet.	Dán dutkama vuođđojurdda mii lea leamašan guovddážis lea earret eará ahte ng. nálleseaguhus sáhtii dagahit ahte allaseahtu olbmuid ovdii.
Noen rasehygienikere mente at hovedmålet for denne forskningen var å verne om den nordiske rasens renhet.	Soames nállespesialistat oaivvildedje ahte dán dutkama váldoulbmilin lei seailluhit davviriikkaid náli buhtisvuođa.
I mellomkrigstiden foregikk det rasehygeniske undersøkelser over hele landet.	Gaskasoahteáiggis čađahuvvojedje nállespesialisttalaš guorahallamat miehta riikka.
I Nord-Norge konsentrerte man seg om samer og kvener.	Davvi-Norggas vuoruhedje dutkat sápmelaččaid ja kvenaid.
Disse masseundersøkelsene ble mottatt med sterk skepsis og motvilje av lokalbefolkningen.	Báikkálaš olbmuid gaskkas lei stuora eahpádus ja vuosteháhku dáid guorahallamiidda.
Ennå i dag er, forståelig nok, skallemåling et ømtålig tema mange steder og er blitt en del av en kollektiv negativ historisk hukommelse knyttet til helseforskning der etnisitet er et tema.	Velá odnege lea, bures ipmirdahtti, oaiveskálžžu mihtideapmi hearkkes fáddán máŋgga báikkis ja leage danin šaddan oktasaš negatiiva historjjálaš dearvvašvuođadutkama muitun dasa mas čearddalašvuohta lei fáddán.
Selv om dagens forskningsmiljøer tar sterk avstand fra ideologien som preget rasehygeniske forskningen, tilsier denne historiske byrden at forskere som driver helseforskning på den samiske befolkningen har et spesielt ansvar for at det som blir gjort av forskningsarbeid er etisk forsvarlig og i samsvar med dagens lovverk.	Vaikko dálá dutkanbirrasat hilgot dan vuođđojurdaga mii lei guovddážis nállespesialisttalaš dutkamis, de dattege dát historjjálaš noađđi mielddisbuktá ahte otná dutkiin geat dutket sápmelaččaid dearvvašvuođa lea earenoamáš ovddasvástádus fuolahit ahte dutkanbargu lea ehtalaččat dohkálaš ja dálá lágaid mielde.
2.1.3 Etnisitet i medisinsk forskning	Čujuhus
2.1.3 Etnisitet i medisinsk forskning	2.1.3Čearddalašvuohta dálkkaslaš dutkamis
En hovedutfordring i forskning på helse hos samer er knyttet til hvordan definere samisk befolkning i Norge.	Váldohástalussan sápmelaččaid gaskas dearvvašvuođadutkamis lea das movt meroštit sámi álbmoga Norggas.
Det er mange forhold som gjør dette komplisert.	Leat máŋga dilálašvuođa mat dan dahket váttisin.
For det første har det en del steder vært stor grad av ”blandet” etnisk befolkning.	Vuosttažettiin lea máŋgga báikkiin leamašan mealgadaš ”seaguhuvvon” čearddalaš álbmot.
Videre har mangeårig målrettet fornorskningspolitikk, i tillegg til at samisk språk har overlevd i varierende grad i ulike geografiske områder, også vært eksempler på forhold som har bidratt til at språktilhørighet ikke nødvendigvis er en god indikator på tilhørighet til samisk befolkning.	Maiddai lea guhkit ja ulbmilaš dáruiduhttinpolitihkka, lassin dasa ahte sámegiella molssašuddi ládje lea ceavzán iešguđet guovlluin, dilálašvuođa ovdamearkan mii lea dagahan ahte giellagullevašvuohta ii dárbbaš leat buorre reaidun mii govvida sápmelašvuođa gullevašvuođa.
Det finnes ingen samisk etnisitetsregister i Norge.	Norggas ii gávdno čearddalaš logahat.
I Norge er det ikke heller tillatt å bruke sametingets valgmanntall til helseforskning.	Norggas dearvvašvuođadutkama várás iige leat lohpi geavahit Sámedikki jienastuslogu.
I de ulike studiene som danner grunnlaget for dette kapitlet om helse har etnisitet vært håndtert og inndelt på ulike måter.	Iešguđet dutkamat mat leat vuođđun dán kapihttala čearddalašvuođa ja dearvvašvuođa birra leat gieđahallojuvvon ja juhkkojuvvon iešguđet ládje.
Dette kan virke noe forvirrende, men er også et uttrykk for at å kategorisere befolkningen i etniske gjensidige utelukkende kategorier kan by på problemer.	Dat sáhttá ipmirduvvot eahpečielggasin, muhto duođašta maiddái ahte juohkit álbmoga čearddalaš siskkáldas čuldojuvvon joavkkuide sáhttá dagahit váttisvuođaid.
Resultatene som presenteres her må tolkes i lys av denne begrensingen i forskningen.	Bohtosiid máid dás almmuhat berre dulkot dutkama gáržžideami ektui.
I hovedsak har det vært benyttet tre ulike kategorier av spørsmål for å innhente data på etnisk tilhørighet: Slektskap, språk og selvopplevd etnisitet.	Oppanassiige leat geavahuvvon golbma iešguđetlágan gažaldaga čohkkemis dieđuid čearddalaš gullevašvuođa birra: Sohkavuohta, giella ja iešvásihuvvon čearddalašvuohta.
I hvert underkapittel er det redegjort for hvordan etnisitet er klassifisert i de ulike studiene som det refereres til.	Juohke vuolit kapihttalis lea čilgejuvvon movt čearddalašvuohta lea šláddjejuvvon daid dutkamušain masa čujuhuvvo.
Generelt finnes det få publiserte arbeider basert på helsestudier i Norge der samisk etnisitet inngår.	Oppalaččat leat Norgga áibbas unnán dearvvašvuođa dutkamušat almmuhuvvon mas sámi čearddalašvuohta lea dutkojuvvon.
I hovedsak er dette kapitlet basert på resultater fra følgende helseundersøkelser: Finnmarksundersøkelsene, Ung i Nord, Helse og levekårsundersøkelsen i områder med blandet samisk og norsk bosetning (SAMINOR-studien) og noen registerepidemiologiske studier koblet til folketellingen fra 1970. I alle disse studiene er helsedata på ulike vis blitt analysert i forhold til etnisitetsklassifisering.	Vuosttažettiin lea dán kapihttala vuođđun bohtosat čuovvovaš dearvvašvuođaguorahallamiin: Finnmárkku-guorahallamat, Nuorra Davvin, Dearvvašvuođa ja birgenlági guorahallan dain guovlluin gos lea seaguhus sámi ja dáro ássan (SAMINOR-dutkamuš) ja soames registerepidemiologalaš dutkamat mat leat čadnojuvvon 1970 logu álbmotlohkamii. Buot dát dearvvašvuođa dutkamuša bohtosat leat iešguđet ládje guorahallojuvvon čearddalašvuođašláddjema ektui.
Kapitlet refererer også til noen utvalgte enkeltstudier der etnisitetsdata inngår.	Kápihttal čujuha maiddái soames ovttaskas iskkademiide mas čearddalašvuohta lea oassin.
Finnmarksundersøkelsene	Finnmárkku-guorahallamat
I perioden 1974 til 2003 ble det utført i alt seks ulike befolkningsbaserte screeninger for risikofaktorer for hjerte og karsykdom i Finnmark i regi av Folkehelseinstituttet og Institutt for Samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.	Jagi 1974 rájes gitta 2003 rádjái čađahuvvojedje oktiibuot guhtta iešguđetlágan álbmotvuođustuvvon iskkadeami mas iske váibmo- ja varrasuotnavigiid riskadagaldaga Finnmárkkus Álbmotdearvvašvuođainstituhta ja Romssa universitehta Servodatmedisiinnalaš instituhta ovddas.
Etter hvert ble undersøkelsene utvidet til å omfatte også andre sykdommer i tillegg til det opprinnelige hjerte- og kar fokuset.	Dađistaga iskkadeapmi viiddiduvvui nu ahte maiddái fátmmasta eará dávddaid go dušše váimmo ja varrasuonaid.
Alle kommuner i Finnmark var med i undersøkelsene og personer fra 20 til 68 år deltok, men for noen av undersøkelsene var det kun noen av kommunene som var med og kun utvalgte alderskohorter som ble invitert.	Buot Finnmárkku suohkanat ledje mielde iskkadeamis ja dain suohkaniin olbmot gaskal 20 ja 68 jagis serve, muhto muhtun dain iskkademiin ledje dušše muhtun suohkanat mielde ja ahkejoavkkut geat bovdejuvvojedje searvat.
I Finnmarksundersøkelsene ble informasjon om etnisk tilhørighet innhentet i hovedsak basert på spørsmål om besteforeldres etnisitet og egen, foreldres eller besteforeldres språkbakgrunn.	Finnmárkku-guorahallamis čohkkejuvvojedje dieđut čearddalaš gullevašvuođa birra go jerre áhku/ádjá čearddalaš gullevašvuođa birra ja sin, váhnemiid ja áhku/ádjá gielalaš duogáža birra.
Datainnsamlingen for Ung i Nord studien ble gjennomført i 1994/1995 med en oppfølgingsstudie tre år etterpå (1997/1998).	Dieđuid čohkkemis Nuorra Davvin dutkamušas čađahuvvui 1994/1995 ja čuovvolandutkamušain golbma jagi maŋŋil (1997/1998).
Hensikten med undersøkelsen var å studere etnisitet, problematferd, psykisk helse og bruk av rusmidler blant ungdom i Nord-Norge.	Guorahallama ulbmilin lei dutkat čearddalašvuođa, meannováttisvuođaid, psykalaš dearvvašvuođa ja gárihuhttinmirkkuid návddašeami Davvi Norgga nuoraid gaskkas.
Tjue-en videregående skoler i Nordland, Troms og Finnmark ble invitert til å være med.	21 joatkkaskuvlla Nordlánddas, Romssas ja Finnmárkkus bovdejuvvojedje searvat.
Alle skolene var i større eller mindre tettsteder.	Buot skuvllat ledje stuorit dahje smávit čoahkkebáikkiin.
Ingen skoler i de store byene ble invitert.	Stuorit gávpogiin ii oktage skuvla lean bovdejuvvon searvat.
Totalt 3186 personer deltok i den første undersøkelsen (svarprosent: 85%) og 1670, det vil si 55 % av de opprinnelige, deltok i oppfølgingsstudien.	Oktiibuot 3186 olbmo serve vuosttaš iskkadeapmái (vástidanproseanta: 85%) ja 1670, mii mearkkaša 55 % dain geat serve álgoiskkadeapmái, serve maiddái čuovvolaniskkadeapmái.
Samisk etnisitet ble kategorisert ut fra minimum én forelder eller besteforelder med samisk eller samisk språkkompetanse. SAMINOR studien	Sámi čearddalašvuohta šláddjejuvvui dan mielde ahte leigo unnimusat okta váhnen dahje áhkku/áddjá geat hupme sámegiela dahje ahte sis lei sámegielat gelbbolašvuohta.
SAMINOR studien	SAMINOR guorahallan
Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med blandet samisk og norsk bosetning (SAMINOR studien) ble gjennomført i 2003-2004. Undersøkelsen ble gjort i ved Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø i samarbeid med Nasjonalt Folkehelseinstitutt.	Dearvvašvuođa- ja birgenlági guorahallan guovlluin gos lea seaguhuvvon sáme-dáru ássan (SAMINOR guorahallan) čađahuvvui 2003-2004. Guorahallan čađahuvvui Sámi dearvvašvuođadutkama guovddážis, Romssa universitehtas lagas ovttasbarggu bakte Nationála Álbmotdearvvašvuođainstituhtain.
Undersøkelsen benyttet spørreskjema kombinert med en helseundersøkelse inkludert blodprøvetaking.	Guorahallamis geavahuvvojedje gažadanskovit lassin dearvvašvuođaguorahallamin oktan varraiskosiin.
Denne undersøkelsen fulgte i hovedsak lesten til hjerte-karscreening som Folkehelseinstituttet har utført en rekke ganger på ulike sted i Norge.	Dát guorahallan čuovui seamma málle mii lei váibmo- ja varrasuotnaiskkadeami man Álbmotdutkaninstituhtta máŋgii lei čađahan iešguđet guovlluin Norggas.
I tillegg ble det ved hjelp av spørreskjema spurt om en del ekstra spørsmål om blant annet etnisitet og samisk kulturtilknytning.	Lassin dása de gažadanskovis jerrojuvvui earret eará čearddalašvuođa ja sámi kulturgullevašvuođa birra.
Undersøkelsen ble utført i alt 24 utvalgte kommuner i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag.	Guorahallan čađahuvvui oktiibuot 24 suohkaniin Finnmárkkus, Romssas, Nordlánddas ja Trøndelagas.
Kommunene som var med i undersøkelsen hadde alle minst 5 % samisk befolkning ut fra folketellingsopplysningene i 1970. I en del kommuner ble kun noen kretser tatt med.	1970 olmmošlohkama dieđuid mielde ledje buot dain suohkaniin mat ledje mielde guorahallamis unnimusat 5 % sámit.
Alle personer i undersøkelsesområdet født i perioden 1925-1967/68 samt i 1973/74 ble invitert.	Guorahallanguovllus leat buohkat geat leat riegádan gaskal 1925-1967/68 ja 1973/74 bovdejuvvon searvat.
16 865 personer deltok i studien.	16 865 olbmo serve dutkamii.
Det vil si en svarprosent på 61.	Dát mearkkaša ahte 61 % vástidedje ja serve.
Etnisitetsdataene fra SAMINOR-studien omfattet rapportert etnisk bakgrunn, eget, foreldres og besteforeldres språk samt selvdefinert etnisitet hos deltakerne.	Čearddalašvuođadieđut SAMINOR-dutkamis fátmmasta almmuhuvvon čearddalaš duogáža, iežas, váhnemiid ja áhku/ádjá giella ja oasseváldiid iešmearriduvvon čearddalašvuođa.
Befolkningsundersøkelser basert på nasjonale databaser	Álbmotguorahallamat nationála diehtovuođu vuođul
Dødsårsaksregisteret og kreftregisteret er nasjonale register som er mye brukt i befolkningsstudier Norge.	Jápminártta ja borasdávdda registarat leat našunála registarat mat leat ollu geavahuvvon álbmotdutkamušain Norggas.
De har også vært brukt i noen studier for å se på sykdommer og død i den samiske befolkningen.	Registarat leat maiddai geavahuvvon soames dutkamušain go leat dutkan buozalmasvuođaid ja jápmima sápmelaččaid gaskkas.
Data fra disse registrene har, etter godkjenning fra datatilsynet og medisinske etiske komiteer, blitt koblet mot etnisitetsregistrering i hovedsak 1970-folketellingen.	Dieđut dáin registariin leat, diehtobearráigeahču ja dálkkaslaš ehtalaš lávdegottiid dohkkeheami vuođul, vuosttažettiin laktojuvvon oktii 1970-olmmošlohkama čearddalašvuođa registariin.
Spørsmål som har dannet grunnlaget for etnisitetsinndeling fra denne folketellinga var eget, foreldres og besteforeldres språk samt selvdefinert etnisitet.	Gažaldagat mat ledje dán olmmošlohka čearddalašvuođa juohkima vuođđun lei iežas, váhnemiid ja áhku/ádjá giella ja iešmearriduvvon čearddalašvuohta.
Disse spørsmålene ble lagt inn i folketellinga fra 1970 i noen utvalgte steder i Nordland, Troms og Finnmark.	Dat gažaldagat ledje oassin 1970 olmmošlohkamis soames báikkiin Nordlánddas, Romssas ja Finnmárkkus.
Statistisk sentralbyrå har også tilgjengeliggjort data på dødelighet i befolkningen og dette har vært studert i forhold til geografisk bosted definert som innenfor eller utenfor virkeområdet for det samisk forvaltningsfondet (SUF).	Statisttalaš guovddášdoaimmahat lea maiddái almmuhan álbmoga jámolašvuođa dieđuid ja dát lea maiddai dutkojuvvon geográfalaš ássanbáikki ektui sihke siskkobealde ja olggobealde sámi ovdánahttinfoandda (SUF) doaibmaguovllu.
2.1.5 Sykdommer/risikofaktorer som inngår i kapitlet	2.1.5Buozalmasvuođat/riskavárat mat lea oassin dán kápihttalis
Temaer i dette kapitlet er i hovedsak styrt av hva som per i dag finnes av publiserte kvantitative (tallmessige) befolkningsbaserte helseundersøkelser på samer i Norge.	Dán kápihttala fáttát leat vuosttažettiin mearriduvvon dán rádjai almmuhuvvon álbmotvuođustuvvon dearvvašvuođa-guorahallamiid hivvodaga (logu) mielde Norgga sápmelaččaid gaskkas.
Med noen få unntak, er studiene som det er refereres til kun basert på undersøkelser med stort datagrunnlag;	Soames spiehkastagain, lea daid dutkamušaid vuođđun masa čujuhuvvo viiddis diehtovuođđu;
d.v.s. mange deltakere i studiene.	jna. ahte dutkamušas leat máŋga oasseváldi.
Kapitlet synliggjør derfor også behovet for ytterligere forskning for å få sikre og representative tall på helsen i den samiske befolkningen i Norge.	Kápihttal danin maiddái duođašta dárbbu joatkit dutkamušain vai dáhkida ja oažžu ovddastuslaš loguid norgga sápmelaččaid dearvvašvuođadili birra.
Kapitlet inneholder data vedrørende de store folkehelsesykdommene som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type II, samt dødelighetsmønster.	Kápihttalis lea dieđut mat gusket stuorit álbmotdearvvašvuođadávddaid birra nugomat borasdávdda, váibmo- ja varrasuotnavigit ja diabetes II, ja jámolašvuođaminsttar.
Forekomst av astma og allergier hos barn samt forekomst av hofteleddsdysplasi og Bechterews sykdom hos voksne er også inkludert.	Ástmá ja allergiija gávdnoštupmi mánáin ja čoarbbeallađasvihki (vihki) ja Bechterews dávda rávesolbmuin lea maiddai oassin.
Videre er studier på kosthold og ernæring referert, samt studier på bruk av alkohol og tobakk.	Viidáset lea čujuhuvvon biebmodoalu ja biebman dutkamušaide, ja dutkamuš alkohola ja duhpáha geavaheami birra.
Mental helse inkludert selvmord og bruk av blant annet sovemedisin inngår.	Mielalaš dearvvašvuohta mas iešsoardimin ja eará nagirdálkasiid geavaheapmi guoskkahuvvo.
Kapitlet avsluttes med noen resultater fra såkalt helsetjenesteforskning i tillegg til en oppsummering og aktualisering av behovet for videre forskning.	Kápihttal loahpahuvvo soames bohtosiin ng. dearvvašvuođabálvalus dutkamušas ja dasa lassin čoahkkáigeasuin ja ahte lea dárbun joatkit dutkamušain.
2.2 Dødelighet Sammendrag	2.2Jámolašvuohta Čoahkkáigeassu
De tall som finnes på dødelighet i den samiske versus ikke-samiske del av befolkingen viser små forskjeller i dødelighet.	Jámolašvuođa logut sápmelaččaid gaskkas dážaid ektui duođašta smávva jámolašvuođa erohusaid.
Det er likevel gjort studier som antyder en noe høyre dødelighet i samisk befolkning.	Dattege lea čađahuvvon dutkamuš mii geažuha ahte sápmelaččaid gaskkas lea veaháš stuorit jámolašvuohta.
Høyere forekomst av død av hjerneblødning hos samiske kvinner og død av ulykker og selvmord hos samiske menn kan være en mulig årsak til dette.	Sivvan sáhttá leat stuorit jámolašvuohta vuoiŋŋamašvardima dihte nissonolbmuid gaskkas ja iešsoardin ja lihkohisvuođat dievdduid gaskkas.
Kvinner bosatt i de samiske områdene på innlandet har hatt en lav og over tid stabil dødelighet.	Siseatnan sámi guovlluid nissoniid gaskkas lea guhkit áiggi leamašan rievddakeahtes jámolašvuohta.
Fortsatt er det grunn til å være observant på den relativt høye dødeligheten blant unge menn i de samiske områdene og på mulige geografiske forskjeller i spedbarnsdødeligheten.	Muhto ain lea dárbun leat áicavaš alla jámolašvuođa ektui sámi guovlluid nuorra dievdduid gaskkas ja geográfalaš erohusaid njuoratmánáid jámolašvuođas.
2.2.1 Innledning	2.2.1Álggaheapmi
Dødelighet har vært brukt som mål på levekår og helsestatus i befolkningen.	Jámolašvuohta lea geavahuvvon álbmoga birgenlági ja dearvvašvuođa dili mihtádussan.
Dødelighet i befolkningen kan oppgis på ulike vis.	Álbmoga jámolašvuohta sáhttá almmuhuvvot iešguđet ládje.
Mest brukt er antall døde per 1000 eller 100 000 innbygger i ulike aldersgrupper.	Eanemus geavahuvvon lea dat go mihtidit galle iešguđet agi olbmot juohke 1000 dahje 100 000 olbmos leat jápmán.
Spedbarnsdødelighet er definert som alle døde under ett år per 1000 antall levendefødte.	Njuoratmánáid jámolašvuohta lea definerejuvvon nu ahte leat buot mánát mat jápmet ovdal go devdet ovtta jagi juohke 1000 eallin riegádan mánáidlogu ektui.
Forventet levealder er også et mål for dødelighet i befolkningen.	Vurdojuvvon eallinahki lea maiddái álbmoga jámolašvuođa mihtádussan.
I Norge har vi dødsårsaksregisteret som kan brukes til befolkningsundersøkelser.	Norggas lea jápminártta registtar man sáhttá ávkkástallat álbmotdutkamušaid oktavuođas.
2.2.2 Kilder	2.2.2Gáldut
Dødelighet i den samiske befolkningen har vært studert fram til 1998 basert på tall fra dødsårsaksregisteret som er koblet mot etnisitetsrapportering fra folketellingen i 1970. Samiske etnisitet i denne studien ble definert til at minst én av besteforeldrene snakket samisk eller at personer selv oppfatter seg som samisk.	Jámolašvuohta sápmelaččaid gaskkas lea dutkojuvvon 1998 rádjai jápminártta registara loguid vuođul mii lea čadnojuvvon 1970 olmmošlohkama čearddalašvuođa-dieđáhussii. Sámi čearddalašvuohta dán dutkosis lea definerejuvvon dan ektui ahte juogo áhkku dahje áddjá hupme sámegiela dahje ahte olmmoš ieš atná iežas sápmelažžan.
Total død i og utenfor det geografiske området for samisk utviklingsfond (SUF) har vært brukt som surrogatmål for samisk etnisitetstilhørighet, og blitt sammenliknet i perioden 1991-2006.	Dievaslaš jápmin sihke olggobealde ja siskkobealde sámi ovdánahttinfoandda doaibmaguovllu lea geavahuvvon sámi čearddalašvuođa buhtadusmihtádussan, ja buohtastahttojuvvon 1991-2006 áigodagas.
2.2.3 Dødelighetsrater	2.2.3Jámolašvuođalogut
Sammenstilling av dødelighetsstatistikk i perioden 1970-1998 og etnisitetsrapportering fra folketellingen i 1970 har vist en litt høyere dødelighet for samiske menn (6 %) og for kvinner (10 %) i forhold til regional referansepopulasjon.	Go leat veardidan 1970-1998 áigodaga jámolašvuođastatistihka 1970 olmmošlohkama čearddalašvuođadieđáhusain leat gávnnahan veaháš stuorit jámolašvuođa sámi dievdduid gaskkas (6 %) ja nissoniid gaskkas (10 %) guovlulaš referánsaálbmoga ektui.
Høyere dødelighet av hjerneblødning spesielt hos kvinner kan forklare noe av denne forskjellen.	Nissoniid gaskkas stuorit jámolašvuohta vuoiŋŋašvardima dihte sáhttá dán erohussii leat čilgehussan.
Menn hadde en høyere forekomst av såkalt voldsom død, spesielt ulykker og selvmord.	Dievdduid gaskkas gávnnaimet dávjjibut ng. ilgadis jápmima, earenoamážit lihkohisvuođat ja iešsoardin.
Figur 1 og 2 viser henholdsvis for kvinner og menn beregnet sannsynlighet for å bli 75 for 15-åringer basert på dødelighetsmønsteret i ulike tidsperiodene.	Figuvra 1 ja 2 čájehit man veadjehahtti lea ahte dálá 15 jahkásaš nissonat ja dievddut vásihit deavdimis 75 jagi mas iešguđet áigodagaid jápminminsttar lea vuođđun.
Figurene skiller på befolkningen som bor innenfor og utenfor det geografiske området for samiske utviklingsfond (SUF) samt kyst og innland.	Figuvrrat earuhit ássiid geat orrot siskkobealde ja olggobealde sámi ovdánahttinfoandda (SUF) doaibmaguovllu ja rittus ja siseatnamis.
Av disse figurene fremgår det også at det for kvinner ikke har vært store ulikheter mellom geografiske områder eller i forhold til tid.	Dáin figuvrrain maiddái ovdanboahtá ahte nissoniin eai leat leamašan stuora erohusat geográfalaš guovlluid gaskkas iige áiggu dáfus ge.
For menn ser det imidlertid ut til at det har vært en økning i forventet levealder i løpet av perioden, noe som kan forklares av nedgang i hjerte- og kardødelighet som har rammer menn i større grad enn kvinner.	Dán áigodagas gal orruleamen ahte dievdduid vurdojuvvon eallinahki lea guhkkon, masa čilgehussan sáhttá leat ahte váibmo- ja varrasuotnajámolašvuohta lea unnon ja man dievddut ožžo dávjjibut go nissonolbmot.
Videre ser det ut til at menn i SUF-områdene har hatt en noe høyere dødelighet enn både nasjonale tall og for ikke-SUF områdene (Figur 3).	Viidáset orruleamen nu ahte SUF-guovllu dievdduin lea leamašan alit jámolašvuohta go mii lea našunála ja olggobealde SUF-guovlluid loguid ektui (Figuvra 3).
Dette kan muligens forklares av høy dødelighet av såkalt ”voldsom død” i SUF områdene.	Dása sáhttá leat čilgehussan ahte SUF-guovlluin lea alla jámolašvuohta ng. “ilgadis sorpmi” dihte.
Figur 2.1 Sannsynlighet for å bli 75 år for 15 åringer i ulike geografiske områder basert på dødelighetsrater fra ulike tidsperioder for menn.	Figuvra 2.1 Man jáhkehahttin lea ahte iešguđet geográfalaš guovlluid 15-jahkasaččat ollejit deavdit 75 jagi mas vuođđun leat dievdduid iešguđet áigodaga jámolašvuođalogut.
Kilde: Brustad et al 2009, Scandinavian Journal of Public Health.	Gáldu: Brustad et al 2009, Scandinavian Journal of Public Health.
Figur 2.2 Sannsynlighet for å bli 75 år for 15 åringer i ulike geografiske områder basert på dødelighetsrater fra ulike tidsperioder for kvinner.	Figuvra 2.2 Man jáhkehahttin lea ahte iešguđet geográfalaš guovlluid 15-jahkasaččaid ollejit deavdit 75 jagi mas vuođđun leat nissoniid iešguđet áigodaga jámolašvuođalogut.
Kilde: Brustad et al 2009, Scandinavian Journal of Public Health.	Gáldu: Brustad et al 2009, Scandinavian Journal of Public Health
Figur 2.3 Dødelighetsrater i ulike geografiske områder for menn i alderen 15-59 år. (2001-2005).	Figuvra 2.3 Iešguđet geográfalaš guovlluid gaskal 15 ja 59 jahkásaš dievdduid jámolašvuođalogut (2001-2005).
Kilde: Brustad et al 2009, Scandinavian Journal of Public Health.	Gáldu: Brustad et al 2009, Scandinavian Journal of Public Health.
Generelt kan man si at de tall som finnes på dødelighet i den samiske vs. ikke-samiske del av befolkingen viser små forskjeller i dødelighet.	Oppalaččat sáhttá dadjat ahte jámolašvuođaloguin sápmelaččaid gaskkas dážaid ektui čájehit smávva jámolašvuođa erohusaid.
Det kan tyde på at dødelighetsmønsteret har blitt utjevnet mellom geografiske områder med lav vs. høy tetthet av samisk befolkning.	Dát sáhttá duođaštit ahte jámolašvuođaminsttar lea dássejuvvon daid geográfalaš guovlluid gaskkas gos orrot unnán dahje ollu sápmelaččat.
Dette har vært forklart ut fra tilnærmede like levekår, utdannelse og helsetilbud noe som står i kontrast til situasjonen for andre urfolksgrupper i sirkumpolare områder.	Dása lea čilgehussan ahte dáin guovlluin lea measta sullásaš eallindilli, oahpahus ja dearvvašvuođafálaldat ja eará sirkumpolára álgoálbmotjoavkkuin fas áibbas nuppeládje.
Fortsatt er det grunn til å være observant på den relativt høye dødeligheten blant unge menn i de samiske områdene.	Ain lea gal dárbbašlažžan áicilit čuovvut dan alla jámolašvuođa mii lea sámi guovlluin nuorra dievdduid gaskkas.
2.2.4 Spedbarnsdødelighet	2.2.4Njuoratmánáidjámolašvuohta
Undersøkelser fra Kautokeino fra 40- og 50-tallet viste en meget høy spedbarnsdødelighet sammenliknet med fylket for øvrig og landsgjennomsnittet.	Iskkadeamit mat čađahuvvojedje Guovdageainnus 40- ja 50-loguin duođaštii hirbmat alla njuoratmánáidjámolašvuođa dan ektui movt lea muđui fylkka ektui ja riikka gaskameari ektui.
Det finnes ikke etnisitetsbaserte data på spedbarnsdødelighet fra denne perioden.	Dán áigodagas eai gávdno registrerejuvvon čearddalašvuođalaš dieđut njuoratmánáid jámolašvuođa birra.
Tabell 1 viser spedbarnsdødelighet per 1000 levendefødte innenfor og utenfor geografisk område for samisk utviklingsfond i perioden 1991-2006 fordelt på innland og kyst i Norge nord for Saltfjellet.	Tabealla 1 čájeha njuoratmánáidjámolašvuođa juohke 1000 eallin riegádan mánáidlogus sihke siskkobealde ja olggobealde sámi ovdánahttinfoandda doaibmaguovllu jagi 1991 rájes gitta 2006 rádjái ja lea juhkkojuvvon siseanan ja riddu Norggas davábeale Sáltoduoddara.
I tabellen er byene Alta, Tromsø og Harstad ekskludert.	Tabeallas eai leat gávpogat Áltá, Romsa ja Harstad mielde.
Fordi tabellen er basert på et lite tallmateriale må man tolke disse dødelighetsratene med forsiktighet.	Danin go tabeallas lea gáržžes lohkovuođđu de ferte ferte jámolašvuođaloguid dulkot várrogasvuođain.
Mer forskning over et lengre tidsperspektiv er nødvendig for å si om området utenfor SUF på innlandet, faktisk har en markant lavere spedbarnsdødelighet sammenliknet med de andre nevnte områdene.	Eanet dutkan guhkit áiggegeahčasteami vuođul lea danin dárbbašlaš ovdal go sáhttá dadjat maidege dasa ahte leago siseatnamis SOF guovllu olggobealde, duođaid vuolit njuoratmáná jámolašvuohta eará namuhuvvon guovlluid ektui.
Tabell 2.1 Antall fødte og døde første leveår samt spedbarnsdødelighetsrater i ulike geografisk områder i Norge nord for Saltfjellet i perioden 1991-2006. (byene Tromsø, Harstad, Alta er ekskludert)	Tabealla 2.1 Lohku riegáduvvon ja jápmán vuosttaš eallinjagi ja njuoratmánáid jámolašvuođalogut iešguđet geográfalaš guovlluin Davvi-Norggas davábealde Sáltoduoddara gaskal 1991 ja 2006. (gávpogat Romsa, Harstad, Áltá eai leat mielde)
Antall døde første leveår	Jápme vuosttaš eallinjagis
Døde første leveår per 1000 levendefødte	Jápme vuosttaš eallinjagis juohke 100 eallin riegádan logu ektui
Referanser	Čujuhusat
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Hjerte- og karsykdommer har vært studert i den samiske befolkningen.	Sámi álbmoga váibmo- ja varrasuotnavigit lea dutkojuvvon.
Noen studier har antydet en lavere forekomst av denne type sykdommer hos samer i forhold til referansepopulasjonen tross høy forekomst av kjente risikofaktorer.	Muhtun dutkamušat leat geažidan ahte dákkár dávddat leat hárvvibut sámiid gaskkas go čujuhusálbmogis vaikkovel leatge eanet dovddus riskabealit.
Andre studier har ikke kunnet bekrefte dette.	Eará dutkamušat gal eai lean dán duođaštan.
Mer forskning er nødvendig for å kunne studere ubesvarte spørsmål knyttet til samers risiko for hjerte- og karsykdommer.	Danin lea dárbbašlaš eanet dutkan dán beali vai sáhttá dutkat vástitkeahtes gažaldagaid mat gullet sápmelaččaid riiskii oažžut váibmo- ja varrasuotnavigiid.
2.3.1 Innledning	2.3.1Álgu
Hjerte- og karsykdommer er sykdommer i hjerte og blodårene i kroppen.	Váibmo- ja varrasuotnavigit leat dávddat váimmus ja varrasuonain rupmašis.
Død av hjerte- og karsykdom økte betraktelig i Norge fra 1950 fram til 1970 tallet.	Jápmin váibmo- ja varrasuotnavigiid dihte lassánii garrasit Norggas 1950 rájes gitta 1970 logu rádjai.
Blant annet som følge av systematisk forebygging, som ble iverksatt på begynnelsen av 1970 i forholt til kjente risikofaktorer, har det vært en halvering av hjerte- og karsykdomsdød i Norge.	Earret eará systemáhtalaš eastadandoaimmat dihte, mat álggahuvvojedje 1970-logu álggogeahčen dovddus riskafáktoriid ektui, de leat váibmo- ja varrasuotnavigiid lohku beliin njiedjan Norggas.
Nedgangen har vært særlig markant de siste 15 årene.	Stuorámus njiedjan lea leamašan maŋimus 15 jagiid.
Viktigste risikofaktorer for hjerte- og karsykdom fettstoffer i blod, røyking, blodtrykk, overvekt og fysisk inaktivitet.	Dehálaš váibmo- ja varrasuotnavigiid riskafáktorat leat buoiddeávdnasat varas, borgguheapmi, varradeatta, badjelmearálaš deaddu ja fysalaš doaimmahisvuođa.
Hjerte- og karsykdom i forhold til samisk etnisitet har vært studert gjennom de såkalte Finnmark- og Tromsøundersøkelsene hvor risikofaktorer ble kartlagt.	Váibmo- ja varrasuotnavigit sámi čearddalašvuođa ektui lea dutkojuvvon ng. Finnmárkku- ja Romssa-guorahallamiin maid riskafáktorat lea kártejuvvon.
Dataene både fra Finnmarksundersøkelsene og 1970- folketellinga er også blitt koblet opp mot dødsårsaksregisteret i Norge.	Dieđut Finnmárkku-guorahallamiin ja 1970- olmmošlohkamiin leat maiddái laktojuvvon oktii jápminártta registariin Norggas.
I disse studiene har i hovedsak språktilhørighet og samisk slektskap vært benyttet for å definere samisk deltakere i studiene.	Dáin dutkamušain lea vuosttažettiin giellagullevašvuohta ja sámi sohkavuohta geavahuvvon mearrideames sámi oassálastiid dutkamušas.
I SAMINOR-studien har fettstoffer i blod vært analyser i forhold til etnisitet.	SAMINOR-dutkamušas leat buoidde-ávdnasat varas guorahallojuvvon čearddalašvuođa ektui.
Her ble etnisitet delt inn i fire grupper: 1) personer med tre generasjoner samisk språk, 2) personer med minst en samisk markør (språk, selvopplevd etnisitet eller familiebakgrunn), 3) minst én kvensk markør, men ikke noe samisk og 4) norsk.	Dás čearddalašvuohta juhkkojuvvui njelljii joavkkuide: 1) golmma buolvvaid sámegielat olbmot, 2) olbmot geain lei unnimusat okta sámivuođa dovdomearka (giella, iešvásihuvvon čearddalašvuohta dahje bearášduogáš), 3) unnimusat okta kveana dovdomearka, muhto ii sámi ja 4) dáža.
2.3.3 Hjerte og karsykdom hos samer	2.3.3Váimmo ja varradávddat sápmelaččain
Tall fra Statistisk sentralbyrå allerede på 60- tallet viste en lavere forekomst av hjerte- og karsykdomsdød på innlandet i Finnmark enn ved kysten.	Statisttalaš guovddášdoaimmahaga logut 60-logus juo čájehedje hárvvit váibmo- ja varrasuotnavigiid jámolašvuođa siseatnamis go rittus.
Dette gav i sin tid opphavet til hypotesen om at samene hadde lavere risiko for denne type sykdom.	Dát dagahii ahte ciekkai dakkár navddus ahte sápmelaččain lei unnit riska dohppehallat dánlágan dávdii.
På 1970-tallet kom det en del studier som antydet at samer hadde lavere risiko for død av hjerteinfarkt.	1970-logus bohte dutkosat mat geažidedje ahte sápmelaččain lei unnit riska jápmit váibmodohppehagain (váibmoháviin).
Fra Tromsøundersøkelsen i 1974 viste resultatene at 8 % menn med samisk bakgrunn rapporterte om hjerte- og karsykdom i nær familie, dette var tilfelle for 16 % av menn med finsk avstamming og 13 % av de norske.	1974 Romssa-guorahallama bohtosat čájehedje ahte 8 % sámi dievdduin dieđihedje váibmo- ja varrasuotnavigi lagas bearrašis, 16 % suoma sogalaš dievdduin dieđihedje dan seamma ja 13 % dáža dievdduin.
Finnmarksundersøkelsene fra samme tidsperiode viste at samiske menn hadde et 40 % høyere såkalt risikofaktornivå enn norske menn.	Seamma áigodaga Finnmárkku-guorahallan čájehii ahte sámi dievdduin lei 40 % alit ng. riskafáktordássi go dáža dievdduin.
Selvrapportert hjerte- og karsykdom var derimot betrakteligere lavere i den samiske populasjonen.	Iešdieđihuvvon váibmo- ja varrasuotnavihki lei mealgat unnit sámiid gaskkas.
Årsaken til dette var ikke kjent, men genetiske og miljømessige forklaringer har vært foreslått.	Sivvan dasa ii lean dihtosis, muhto genehtalaš ja biraslaš čilgehusat lea ovdal árvaluvvon čilgehussan.
Språkproblemer som medførte at sykdom og risikofaktorer ble systematisk rapportert ulikt på kryss av etiske grupper har også vært foreslått som en forklaring på dette funnet.	Giellaváttisvuođat mat dagahedje ahte dávddat ja riskafáktorat almmuhuvvon iešguđet čearddalaš joavkkuin lea maiddái árvaluvvon čilgehussan dása.
Ved videre analyse av data fra Finnmarksundersøkelsen fra 1970-tallet, forsvant de etniske forskjellene når man i analysen tok hensyn til kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.	Go viidáset guorahalle 1970-logu Finnmárkku-guorahallama dieđuid, de jávke čearddalaš erohusat go lađastallamis vuhtiiválde váibmo- ja varrasuotnavigiid dovddus riskafáktoriid.
I en tilsvarende analyse av det samme materialet, der man tok ut av studien personer med historie av hjertesykdom tidligere i livet fant man at samiske menn hadde lavere forekomst av hjerte- og karsykdomsdød enn nordmenn.	Seamma ávdnasiid sullasaš lađastallamis, mas dutkamušas eret válde olbmuid geain lea leamašan váibmovihki man de gávnnahuvvui ahte sámi dievdduin lei hárvvibut váibmo- ja varrasuotnavihki go dáža dievdduin.
Helseundersøkelsene som fulgte i Finnmark på slutten av 1980-tallet viste ingen etniske forskjeller i forekomst av angina pectoris og hjerteinfarkt for verken kvinner eller menn.	Dearvvašvuođaguorahallan mii čađahuvvui Finnmárkkus 1980-logu loahpa geahčen ii duođaštan čearddalaš erohusaid váibmogeasáhat (angina pectoris) ja váibmodohppehaga gávdnoštumi ii nissoniin iige dievdduin.
På begynnelsen av 1990-tallet ble det gjort kliniske etterundersøkelser i fire kommuner i Finnmark (Alta, Tana, Karasjok og Kautokeino) der det ikke ble funnet forskjeller i fettstoffer i blodet hos samer og norske.	1990-logu álggogeahčen čađahuvvui klinihkalaš joatkkaguorahallan njealji suohkaniin Finnmárkkus (Álttás, Deanus, Kárášjogas ja Guovdageainnus) mas eai gávdnan buoidde-ávdnasiid varas ii sápmelaččain iige dážain.
Samiske hjertepasienter rapporterte imidlertid om lavere forekomst av familiær hjertesykdom i forhold til de norske.	Sámi váibmobuohccit dieđihedje hárvvibut sohkabeari dážaid ektui.
Det er verdt å merke seg at resultatene i denne studien er basert på et lite utvalg.	Mearkkašanveara lea ahte bohtosat dán guorahallamis eai leat nu gallis leamašan mielde.
Ved å koble informasjon om personer fra etnisitetsrapportering fra 1970 mot dødsårsaksregisteret i Norge har man kunnet studere forekomst av bl.a. hjertekarsykdom i den nordligste delen av Nord-Norge i forhold til etnisitet i løpet av perioden 1970-1998. Gjennom dette har man funnet at for samiske menn og kvinner har det vært en henholdsvis 7 % og 17 % høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer i forhold til de som rapporterte om norsk etnisitet i 1970. For blødninger i hjernen var de tilsvarende tallene 14 % for menn og 28 % for kvinner.	Go leat laktán 1970 čearddalašvuođaraportta dieđuid oktii Norgga jápminártaregistariin de leat e.e. sáhttán iskat váibmo- ja varrasuotnavigi gávdnoštumi Davvi-Norgga davimus oasis 1970 rájes gitta 1998 rádjai. Dán iskkadeamis lea gávdnan ahte sámi dievdduin lea 7% ja nissoniin 17% stuorit jámolašvuođariska váibmo- ja varrasuotnavigiid dihte go sii geat 1970 almmuhedje dáža čearddalašvuođa. Vástideaddji vuoiŋŋašvardima logut ledje 14 % dievdduin ja 28 % nissoniin.
I denne studien var det, pga manglende informasjon, ikke mulig å studere om denne forskjellen kunne forklares av ulik forekomst av kjente risikofaktorer i de ulike etniske gruppene.	Dán dutkamušas ii lean, váilevaš dieđuid dihte, vejolaš iskat ahte lei go dáid erohusaide sivvan ahte ledje iešguđetlágan dovddus riskafáktora gávdnoštumit iešguđege čearddalaš joavkkuin.
Det ble også funnet at for samiske menn med sterk tilknytning til reindriftsnæringen, var risikoen betrakteligere lavere enn for nordmenn (om lag 30% lavere risiko).	Maiddái gávnnahuvvui ahte sámi dievdduin, geat garrasit ledje čadnon boazodollui, lei mealgat unnit riska go dáža dievdduin (sullii 30% unnit riska).
Risikoen økte for samiske menn med redusert tilhørighet til reindrifta, slik at de med ingen tilhørighet hadde 20 % høyere risiko for hjerte- og karsykdom enn de norske.	Riska lassánii daid dievdduin geat eai lean nu garrasit čadnon boazodollui, nu ahte sii geain ii lean makkárge gullevašvuohta lei 20% stuorit riska oažžut váibmo- ja varrasuotnavigi go go dážain.
Det tilsvarende typiske mønsteret ble ikke funnet for samiske kvinner.	Dát seamma mihtilmas minsttar ii gávdnon sámi nissoniin.
I SAMINOR-studien ble det funnet at for personer i aldergruppen 65-79 år hadde samiske menn og kvinner lavere kolesterolnivåer enn de norske.	SAMINOR-dutkosis gávnnahuvvui ahte sámi nissoniin ja dievdduin gaskal 65 ja 79 jagi lei unnit kolesteroladássi go dážain.
I aldersgruppen 36-49 år ble det motsatte funnet, med høyere totalkolesterolverdier for samer for begge kjønn.	Gaskal 36 ja 49 jahkásaččain lei dilli baicca nuppeládje, alit oppalaš kolesterolaárvvut goappaš sohkabeali sápmelaččain.
Det finnes fortsatt ubesvarte spørsmål når det gjelder risiko for hjerte- og karsykdommer blant samer.	Ain lea veastikeahtes gažaldagat váibmo- ja varrasuotnavigiid birra sápmelaččaid gaskkas.
Det har ikke vært gjort studier med oppdaterte tall fra dødsårsaksregisteret de siste ti årene.	Maŋimus logi jagiid eai leat čađahuvvon dutkamušat ođastuvvon loguiguin jápminártaregistaris.
I lys av generell økt inaktivitet og overvekt i befolkningen de siste årene samt en fortsatt ”modernisering” av livsstil synes det påkrevet med nye studier på forekomst av og risiko for hjerte og karsykdom i den samiske befolkningen.	Álbmoga lassáneaddji doaimmahisvuohta, badjelmearálaš viehkaga ja eallindili joatki ”ođasmahttima” dihte orruleamen dárbbašlažžan čađahit ođđa dutkamuša váibmo- ja varrasuotnavigiid riska birra sápmelaččain.
Sammendrag	Čujuhusat
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Studier har vist at for de fleste kreftformer var det ingen forskjell mellom samer og referansepopulasjonen.	Dutkamušat lea čájehan ahte eanas borashámiin eai lean erohusat sápmelaččaid ja čujuhusjoavkku gaskkas.
Samer hadde likevel en lavere risiko for noen kreftformer slik som kreft i tykktarm, prostata, lunge og urinblære.	Sápmelaččain lei dattege unnit riska oažžut muhtun borasdávddaid nugomat borasdávdda gassačoalis, ovdarávssás, geahppáin ja gožžaráhkus.
Årsaken til dette er ikke kjent, men kosthold og levesett har vært foreslått som forklaring.	Sivvan dása ii leat dovddus, muhto biebmodoallu ja eallinvuohki lea árvaluvvon čilgehussan.
2.4.1 Innledning	2.4.1Álgu
Kreft skyldes ukontrollert cellevekst eller celledeling.	Borasdávdda sivvan lea dárkkiskeahtes seallašaddu dahje seallajuohku.
Kreft er i tillegg til hjerte- og karsykdommer den vanligste dødsårsaken i Norge og er den viktigste årsaken til tapte leveår i befolkningen.	Borasdávda ja váibmo- ja varrasuotnavihki lea dábáleamos jápminárta Norggas ja sivvan dasa go álbmot manaha birgenlági.
Man antar at en tredjedel av alle krefttilfeller kan forebygges.	Navddus lea ahte goalmmádasa borasdávddaid sáhttá dálkkodit ja eastadit.
Viktige risikofaktorer for kreft er kosthold, røyking og fysisk aktivitet, i tilegg til arv.	Lassin bearrái leat borasdávdda deháleamos riskafáktorat biebmodoallu, borgguheapmi ja fysalaš doaibma.
Forekomst av kreft i det samiske befolkningen har vært studert i noen studier fra de nordiske land.	Borasdávdda gávdnoštupmi sápmelaččaid gaskkas lea dutkojuvvon soames Davviriikkaid dutkamušain.
Samene har vært ansett som en relativt ”lukket” genetisk gruppe i tillegg til at noen av samene fortsatt har en karakteristisk livsstil som skiller seg noe fra referansepopulasjonen.	Sápmelaččat leat adnojuvvon oalle ”dahppojuvvon” genehtalaš joavkun ja dasa lassin ahte muhtumat sápmelaččain ain lea mihtilmas eallindilli mii veaháš earrána čujuhusjoavkku olbmuin.
To viktig motivasjonsfaktorer for kreftforskning i denne befolkningen har vært bekymringer knyttet til helsemessige konsekvenser av atomprøvesprengningene ved Novaya Zemlya på 50- og 60-tallet og atomreaktorulykken i Tjernobyl i 1986.	Dán álbmoga borasdutkamušas leat leamašan guokte dehálaš ja movttiideaddji beali nugomat dat ahte makkár dearvvašvuođa váikkuhusat leat atomageahččaladdibávkalemiin Navaya Zemlyas 50- ja 60-logus ja atomareáktorlihkohisvuođas Tjernobylas 1986.
Kreftstudier i den samiske befolkningen i Norden har benyttet nasjonale kreftregisterdata koblet mot språkrapportering i 1970 folketellinga.	Borasdutkamuš davviriikkaid sápmelaččaid gaskkas lea geavahan našunála borasregistara dieđuid ja daid laktán oktii 1970 olmmošlohkama gielladieđuiguin.
De studier som er gjort på kreft har vist en lavere total kreftforekomst i den samiske befolkningen sammenlignet med både nasjonale tall og regionale referansepopulasjoner for menn og kvinner.	Čađahuvvon dutkamušat borasdávdda birra leat duođaštan ahte sápmelaččaid gaskkas lea oppalaččat unnit borasgávdnoštupmi go buohtastahttá našunála loguiguin ja referánsaálbmoga nissoniin ja dievdduin.
Generelt kan dette forklares av en lavere forekomst av noen av de mest vanlige kreftformene i Norge som kreft i bryst, tykktarm og prostata i den samiske befolkningen.	Oppalaš čilgehussan sáhttá leat ahte soames borasšlájat eai leat nu dávjá sápmelaččain, nugomat čižžeboras, gassačoalleboras ja ovdaráksáboras.
Haldorsen og Tynes har i sitt arbeid basert på etnisitetsrapporteringen fra folketellingen i 1970, studert forekomst av ulike kreftformer i den samiske befolkningen i Nord-Norge forhold til den regionale referansepopulasjonen.	Haldorsen ja Tynes leaba iežaska barggu vuođđun lea 1970 olmmošlohka čearddalašvuođadieđut,ja dutkan iešguđege borasšlájaid Davvi-Norgga sápmelaččaid gaskkas čujuhusálbmoga ektui.
En oppsummering av resultatene er angitt i tabell 2. Det ser derfor ut som om mønsteret av en lavere forekomst av kreft hos samer i forhold til referansepopulasjonen var tydeligere hos menn enn hos kvinner.	Bohtosiid čoahkkáigeasu oaidnit 2 tabeallas. Orruleamen ja hárvvibut boras sápmelaččaid gaskkas go čujuhusjoavkkus lei čielgaseabbo dievdduid gaskkas go nissoniid gaskkas.
Tabell 2.2 Oppsummering av forskning gjort på forekomst av kreft hos samer i Nord-Norge i forhold til regional referansepopulasjon.	Tabell 2.2 Borasdutkama čoahkkáigeassu borasgávdnoštumi birra Davvi-Norgga sampelaččain čujuhusjoavkku ektui.
Referanse: Haldorsen og Tynes (2005), European Journal of Cancer Prevention.	Čujuhus: Haldorsen ja Tynes (2005), European Journal of Cancer Prevention.
Krefttyper	Borasšládja
Samer har lavere risiko	Sápmelaččain lea unnit riska
Samer har lavere risiko	Sápmelaččain lea unnit riska
Ingen forskjell	Eai leat erohusat
Ingen forskjell	Eai leat erohusat
Samer har lavere risiko	Sápmelaččain lea unnit riska
Samer har lavere risiko	Sápmelaččain lea unnit riska
Samer har lavere risiko	Sápmelaččain lea unnit riska
Ingen forskjell	Eai leat erohusat
Ingen forskjell	Eai leat erohusat
Samer har lavere risiko	Sápmelaččain lea unnit riska
Samer har lavere risiko	Sápmelaččain lea unnit riska
Samer har lavere risiko	Sápmelaččain lea unnit riska
2.4.4 Mulige forklaringer på forskjeller i kreftforekomst	2.4.4Vejolaš čilgehusat borasšlája gávdnoštumi erohusain
Den relativt lave forekomsten av tykktarmskreft hos samer er blitt foreslått forklart av arv og høyere fysisk aktivitet.	Čilgehussan dasa ahte gassačoalleboras lea nu hárve sápmelaččain sáhttá leat bearri ja ahte sápmelaččat leat eanet fysalaš aktiivvalaččat.
Røykeforekomsten er antatt å være ganske lik hos samer og norsk befolkning.	Sápmelaččaid ja dážaid borgguhangávdnoštupmi orruleamen oalle seammalágan.
Den lavere forekomsten av lungekreft og blærekreft er begge såkalte røykerelaterte kreftformer.	Oalle hárvves geahpes- ja gožžaráhkkáboras gávdnoštupmi leat goappašagat borgguheapmái čadnojuvvon borasšlájat.
Disse funnene kan derfor ikke nødvendigvis forklares ut fra røykevaner.	Danin eai sáhtte borgguhanvierut leat čilgehussan erohusaide maid dás leat gávdnan.
Den lave forekomsten av kreft i prostata hos samer har vært foreslått forklart av kost og fysisk aktivitet.	Árvaluvvon čilgehussan dasa go sápmelaččain oalle hárve lea ovdaráksáboras lea sin biebmodoallu ja fysalaš aktivitehta.
Det er også mulig å anta at samer i mindre grad deltar i screeninger og undersøkelser og derfor har en høyere andel uoppdaget prostatakreft.	Vejolažžan lea maiddái ahte sápmelaččat hárve servet čaza-čuovgamiidda ja iskkademiide ja nu sis sáhttá leat dávjjibut fuomáškeahtes ovdaráksáboras.
I etterkant av prøvespregningene i Nord-Russland (Novaja Semlja) har Statens Strålevern, siden 1960-tallet, gjort helkroppsmålinger av radioaktivt cesium-137 av reindriftsutøvere og av reinkjøtt.	Maŋŋil geahččalanbávkalemiid Davvi-Ruoššas (Novaja Semlja) lea Stáhta Suonjardanbearráigeahčču, gitta 1960-logu rájes, ollerumašiskkademiid bakte mihtidan radioaktiivvalaš cesium-137 ávnnasgávdnoštumi boazosápmelaččain ja maiddái bohccobierggus.
Kreft i bryst og skjoldbruskkjertel og leukemi er de kreftformene som man tror kan være satt i sammenheng med eksponering av ionisert stråling.	Čižžeboras ja guoggomasráksáboras ja varraboras leat dat boaresšlájat maid navdet gávdnan lassáneaddji ioniserejuvvon suonjardeami dihte.
Det har imidlertid ikke vært påvist en høyre forekomst av disse kreftformene hos samer selv når man har forsøkt å ta hensyn til reinkjøttspising i analysene.	Dattege ii leat duođaštuvvon ahte dát borasšlájat dávjjibut gávdnojit sápmelaččain váikko lađastallamis leat geahččalan vuhtiiváldit ahte sápmelaččaid bohccobiergoborrama.
Det er ikke gjort noen systematisk analyse i befolkningen av kreftforekomst i etterkant av Tjernobyl i det sørsamiske områdene som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall.	Lullisámi guovlluin, mat garrasepmosit šadde gillát maŋŋil Tsjernobyl lihkohisvuođa radioaktiivvalaš bázahusaid, eai leat čađahuvvon vuogádatlaš lađastallamat.
Sammendrag	Čujuhusat
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Det er ikke påvist forskjeller mellom samer og nordmenn i forekomst av diabetes type II. Likevel er det indikasjon på ulik effekt av kjente risikofaktorer i mellom etniske grupper.	Diabetes II gávdnoštumiid ektui eai leat čujuhuvvon erohusat sápmelaččaid ja dážaid gaskkas. Dattege orruleamen ahte leat iešguđetlágan váikkuhusat dovddus riskafáktoriin čearddalaš joavkkuid gaskkas.
Forskningen som har vært gjort er ikke tilstrekkelig for å kunne si noe sikkert om dette.	Čađahuvvon dutkan ii leat doarvái čielga vástádusaid ovddideames.
2.5.1 Innledning	2.5.1Álgu
Diabetes Mellitus type II er vanligst hos personer over 40 år og det er anslått om lag 7000 nye tilfeller av type II diabetes i Norge årlig.	Diabetes Mellitus šládja II lea dábálaš badjel 40 jahkásaš olbmuin, ja odne einnostuvvo ahte diabetes šládja II deaivida 7000 geardde jagis.
Omkring 120.000 nordmenn har sykdommen.	Sullii 120.000 norgalaččaid lea dát dávda.
Det antas å være ca 50-70.000 udiagnostiserte tilfeller med diabetes type II i Norge.	Norggas einnostuvvo ahte leat sullii 50-70.000 diagnosakeahtes diabetes II šlája dáhpáhusa i Norge.
I motsetning til type I diabetes produseres det insulin hos pasienter med type II diabetes, men ikke i tilstrekkelig mengde.	Diabetes I ektui buhcciid de diabetes II buhcciin maiddái buvttaduvvo insuliidna, muhto ii doarvái.
I tillegg har mange en insulinresistens som betyr at kroppens celler ikke tar opp insulin og kan derfor ikke ta opp sukker fra blodet, med påfølgende forhøyet blodsukker.	Lassin dása leat máŋgasa geain lea insuliidnavuostálasvuohta (resistánsa) mii mearkkaša ahte rupmaša seallat eai njama insuliinna eaige sáhte danin oažžut sohkkara mii lea varas, mii dagaha alla sohkarhivvodaga varas.
Forekomst av type II diabetes har hatt en klar økning de siste årene.	Maŋimus jagiid lea diabetes II dávjodat sakka lassanan.
Diabetesepidemien kan tilskrives økning i fedme og fysisk inaktivitet.	Sohkardávdda sivvan sáhttá leat buidodat ja fysalaš doaimmahisvuohta.
En rekke studier har vist at også hos urfolk har det, i kjølvannet av en økt modernisering i levesett, vært en økning i andelen av befolkningen som får type II diabetes.	Moanat dutkosat leat čájehan ahte maiddái dát dávda lea leavvan álgoálbmogiidda, eallinvuogi ođasmahttima olis, de lea eanet olbmot ožžot diabetes II dávdda.
2.5.2 Kilder	2.5.2Gáldut
Basert på data fra Finnmarksundersøkelsen fra 1970-tallet har det vært gjort analyser på forekomst av selvrapportert diabetes på samisk etniske grupper i befolkningen.	1970 Finnmárkku-guorahallama loguid vuođul leat guorahallan iešdieđihuvvon diabetes gávdnoštumiid sámi čearddalaš joavkkuin.
Samisk etnisitet ble her definert ut fra opplysninger om to eller flere av besteforeldrene var av samisk bakgrunn.	Sámi čearddalašvuohta lea dás mearriduvvon daid dieđuid vuođul mas lea muitaluvvon ahte lei go almmuhuvvon ahte juogo áhkus dahje ádjás dahje goappašagain sámi duogáš.
Det finnes også et arbeid basert på koblinger fra dødsårsaksregisteret mot etnisitetsrapportering i 1970-folketellingen hvor risiko for diabetes som dødsårsak er angitt.	Maiddái gávdno dutkamuš mas leat geavahan jápminártaregistara 1970-logu čearddalašvuođadieđihuvvon gullevašvuođa, mas diabetes lea almmuhuvvon vejolaš jápminártan.
Her har man imidlertid ikke skilt på type I og type II diabetes.	Das eai leat earuhan gaskal diabetes I ja ii šlájaid.
Kriterier for samisk etnisitet i denne studien satt til at minst én av besteforeldrene snakket samisk eller at personer selv oppfatter seg som samisk.	Sámi čearddalašvuođaeaktun dán dutkamušas lea ahte unnimusat nubbi, áhkku dahje áddjá hupme sámegiela dahje ahte ieš anii iežas sápmelažžan.
2.5.3 Diabetes type II hos samer	2.5.3Diabetes II šládja sápmelaččain
De studier som er gjort viser ingen etnisk forskjell mellom samer og referansepopulasjonen i forhold til forekomst av diabetes type II, verken for selvrapportert forekomst eller diabetes som dødsårsak.	Čađahuvvon dutkamušat eai duođaš erohusaid sápmelaččaid ja referánsaálbmoga gaskkas diabetes II šlája gávdnoštumi ektui, ii iešdieđihuvvon gávdnoštupmi dahje ahte diabetes lea almmuhuvvon jápminártan.
Det er likevel interessant at flere av studiene har vist at samiske kvinner hadde høyere kroppsmasseindeks 1, som er en av de viktigste risikofaktorene for type II diabetes, men likevel ikke forhøyet forekomst av sykdommen.	Dattege lea miellagiddevaš ahte máŋga dutkamušain leat gávnnahan ahte sámi nissoniin lei alit rumaščoahkkisvuohta 1, mii lea okta dain deháleamos diabetes II šlája riskafáktoriin, muhto mii dattege ii dagat stuorit dávdda gávdnoštumi.
En mulig forklaring på dette har vært at kroppsmasseindeksmålet ikke fanger opp fettfordelingen på kroppen og at dette vil kunne ha betydning for risiko.	Vejolaš čilgehussan dása sáhttá leat ahte čoahkkisvuođamihttu ii čohkke buoiddejuogu rupmašis ja ahte dat váikkuha riskii.
Det er også diskutert i hvilken grad kroppsmasseindeksen er hensiktsmessig å bruke når man sammenlikner populasjoner med relativt stor forskjell i kroppshøyde.	Lea maiddái ságastallojuvvon man heivvolaš ja vuogasin lea geavahit rumaščoahkkisvuođa go buohtastahttá olbmuid geain leat oalle stuora erohusat allodaga dáfus.
Mer forskning er nødvendig for å kunne si om det faktisk er slik at overvekt hos samiske kvinner ikke disponerer for type II diabetes i samme grad som det gjør hos norskættede.	Eanet dutkan lea dárbbašlaš gávdnamis ahte leago duođaid nu ahte sámi nissonolbmuin badjelmeare deaddu ii dagat vejolašvuođa oažžut diabetes II dávdda nu movt dážasogalaččain dahká.
Det er også interessant å studere utviklingen av type II diabetes hos samer i Norge i forhold til endring i fysisk aktivitet og kosthold.	Lea maiddái miellagiddevaš dutkat diabetes II leavvama sápmelaččaid gaskkas Norggas fysalaš doaimmaid ja biebmodoalu ektui.
Ingen studier har så langt gjort det.	Dán rádjái eai lea dutkamušat mat dán beali leat geahčadan.
Referanser Sammendrag	Ástmá ja allergi ija
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Studier gjort på barn i Nord-Norge har vist at samiske barn rapporterer høyere forekomst av allergi og astma enn norske barn.	Dutkamuš dahkkon Davvi-Norgga mánáid gaskkas lea duođaštan ahte sámi mánáin dávjjibut dieđihuvvo ástmá ja allergiija go dáža mánáin.
Det finnes ingen studier fra den voksne befolkningen på dette.	Dákkár dutkamuš rávesolbmuid gaskkas ii leat čađahuvvon.
Funnene på barn er interessante, men trenger å bli bekreftet i flere studier før man kan si noe om dette med sikkerhet.	Gávdnoštumit mánáid gaskkas leat miellagiddevačča, muhto ferte duođaštuvvot eanet dutkamušain ovdal go dán ollásit sáhttá duođaštit.
2.6.1 Innledning	2.6.1Álgu
Astma er en kronisk sykdom i luftveiene som fører til anfall med tung pust eller hoste.	Ástmá lea bissovaš dávda vuoiŋŋahatbohcciin mii dagaha vuohku lossa vuoiŋŋahagain dahje gosahagain.
Astma forekommer ofte sammen med eksem og allergi og kan utløses av ulike miljøfaktorer som tobakksrøyk, luftforurensing og fuktskader i boligen hos mennesker med predisposisjon for utvikling.	Ástmá dihtto dávjá oktanaga ihtalanvigiin ja allergiijain mii sáhttá dihttot birasdilálašvuođaid vuođul nugomat duhpátsuova, áibmonuoskkideami, ja lávttasvahágat viesuin dain olbmuin geain leat genat ovdánahttut ástmá.
Allergi forårsaker plager som kløe, eksem, øyekatarr, tett nese, hoste og pustebesvær ved kontakt med allergenet som for eksempel husstøv, pollen og pelsdyr.	Allergiija dagaha givssiid nugomat sakŋideami, ihtalanvigi, čalbmesiejahasa, njunnedahpahaga, gosahaga ja lahppaseami go lea lahka allergiijaávdnasiid nugomat viesogavjja, šattogavjja ja návddiid.
En hypotese går ut på at ”for streng hygiene” kan gi økt risiko for astma og allergi.	Navdojuvvo maiddái ahte ”beare garra buhtisvuohta” sáhttá dagahit stuorit ástmá ja allergiija riska.
Man antar at både astma og allergi er arvelig.	Navdojuvvo maiddái ahte sihke ástmá ja allergiija leat bearridávddat.
Studier har også vist at ulike etniske grupper innad i et land kan ha ulik forekomst av astma.	Dutkosat leat maiddái duođaštan ahte ovtta riikka iešguđet čearddalaš joavkkuin sáhttet leat iešguđetlágan ástmá gávdnoštumit.
2.6.2 Kilder	2.6.2Gáldut
I Norge er det gjort studier på forekomst av astma og allergier hos samiske sammenliknet med norske barn i Nord Norge over en periode på ti år fra 1985 til 1995. I disse studiene ble samisk etnisitet definert som barn med minimum to besteforeldre med samisk som morsmål.	Norggas leat dutkan ástmá ja allergiija gávdnoštumi Davvi-Norgga sámi mánáin dáža mánáid ektui logi jagi áigodagas gaskal 1985 1995 rádjái. Dáid dutkamušain sámi čearddalašvuohta mearriduvvui jus mánáid sihke áhkus ja ádjás lei sámegiella eatnigiellan.
2.6.3 Astma hos samer	2.6.3Ástmá sápmelaččain
Totalt ble det funnet en økning i forekomst av astma og allergi hos barn i Nord-Norge fra 1985 til 1995. Samiske barn hadde høyere forekomst av astma og allergi enn de norske.	Oppalaččat gávdnui lassáneaddji ástmá ja allergiija gávdnoštupmi Davvi-Norgga mánáin gaskal 1985 ja 1995. Sámi mánáin lei stuorit ástmá ja allergiija gávdnoštupmi go dáža mánáin.
Forekomsten av astma og allergi var høyest hos samiske gutter.	Stuorimus ástmá ja allergiija gávdnoštupmi lei sámi bártniin.
(Tabell 3 og 4)	(Tabealla 3 ja 4)
Tabell 2.3 Forekomst (%) av astma og allergi hos samiske og norske barn i Nord-Norge i 1985 og 1995. Kilde: Selnes et al (2002) Pediatric Allergy Immunology	Tabealla 2.3 Ástmá ja allergiija gávdnoštupmi (%) sámi ja dáža mánáin Davvi-Norggas 1985 ja 1995. Gáldu: Selnes et al (2002) Pediatric Allergy Immunology
Norske	Sámi Dáža
Allergisk øyekatarr Samiske	Allergiijalaš čalbmesiejahas
Norske	Sámi Dáža
n= antall personer	n= olbmuid lohkku
Så langt vi veit er det ikke gjort befolkningsstudier i den voksne befolkningen på forekomst av astma og allergi i den samiske befolkningen i Norge.	Nu guhkas go mii diehtit de eai leat Norggas čađahuvvon olmmošdutkamušat rávis sápmelaččain gávdnamis ástmá ja allergiija gávdnoštumi.
Tabell 2.4 Forekomst (%) av astma og allergi for gutter og jenter i Nord-Norge i 1985 og 1995 i forhold til etnisitet. Kilde: Selnes et al (2002) Pediatric Allergy Immunology	Tabealla 2.4 Ástmá ja allergiija gávdnoštupmi (%) čearddalašvuođa ektui bártniin ja nieiddain Davvi-Norggas 1985 ja 1995. Gáldu: Selnes et al (2002) Pediatric Allergy Immunology
Gutter	Bártnit
Jenter	Nieiddat
Norske	Sámi Dáža
Allergisk øyekatarr Samiske	Allergiijalaš čalbmesiejahas
Norske	Sámi Dáža
n= antall personer	n= olbmuid lohkku
Referanser	Čujuhusat
2.7 Hofteleddsdysplasi og Bechterews sykdom Sammendrag	2.7Čoarbbeallađasvihki ja Bechterews dávda
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Det har gjennom lang tid vært rapportert om høy forekomst av hofteleddsdysplasi i den samiske befolkningen.	Guhkit áiggi lea dieđihuvvon alla gávdnoštupmi čoarbbeallađas vihki sápmelaččain.
Det finnes derimot begrenset befolkningsbasert tallmateriale for å belyse dette.	Muhto álbmotvuođustuvvon logut eai gávdno ja mat galggaše dán duođaštit.
Det har ikke vært gjort sammenlikningsstudier av samisk og norsk befolkning på forekomst av hofteledssdysplasi.	Buohtastahttindutkamuš ii leat čađahuvvon mas galggaše iskat čoarbbeallađasdysleksiija gávdnoštumi sámiin dážaid ektui.
Undersøkelser fra samisk befolkning i utvalgte samiske bygder har vist en høy forekomst, men representativiteten i forhold til befolkningen i disse dataene er usikker.	Guorahallamis olbmuid dihto sámi guovlluin lea čájehan alla gávdnoštumi, muhto loguid doallevašvuohta álbmoga ektui lea eahpečielggas.
Fra de samme studiene har det vært funnet en forhøyet forekomst av et gen kalt HLA-B27 som har vært knyttet til økt risiko for Bechterews sykdom.	Daid seamma dutkamušain lea fuomášuvvon stuorit HLA-B27 gena gávdnoštupmi ja mii lea dagahan stuorit riska oažžut Bechterews dávdda.
Mer forskning er nødvendig for å kunne angi risiko og forekomst av Bechterews sykdom i den samiske befolkningen i Norge.	Eanet dutkan lea dárbbašlaš ovdalgo sáhttá almmuhit Bechterews dávdda riska ja gávdnoštumi Norgga sápmelaččain.
2.7.1 Innledning	2.7.1Álgu
Hofteleddsdysplasi er en medfødt feil i hofteskålen.	Čoarbbeallađasvihki lea Emi-vihki čoarbbeallađđasis.
Hofteleddet er et kuleledd der øverste del av lårbeinet er formet som en kule.	Čoarbbeallađas lea jorbálađas mii lea čoarbbealnorrasa bajimus geažis.
Denne kulen skal passe inn i hofteskålen i bekkenet.	Dát jorbálađas galgá heivet čoarvedávtti lađasgohppái.
Hos personer med hofteleddsdysplasi er denne skålen for grunn.	Sis geain lea čoarbbeallađasvihki lea dát gohppi beare coagis.
Lårbeinet kan da lettere "glippe" ut av festet sitt og hofta går ut av ledd.	Dat dagaha ahte čoarbbealnoras sáhttá "beassat" lađasgobis ja čoarbbealli beassá lađđasis.
Årsaker til sykdommen er ikke kjent, men man antar at tilstanden er arvelig.	Mii dagaha dán dávdda eat dieđe, muhto doaivut ahte dat lea bearri.
Det er funnet stor variasjon i forekomst mellom noen ulike etniske grupper.	Leat fuomášuvvon stuora erohusat gávdnoštumis muhtun čearddalaš joavkkuid gaskkas.
Bechtrews sykdom en betennelse i ryggraden og de store ledd.	Bechtrews dávda lea vuolši čielgedávttis ja stuorit lađđasiin.
Dette medfører stivhet og smerter.	Dat dagaha stirddu ja bákčasiid.
Årsaken til sykdommen er foreløpig ukjent, men den har en familiær opphopning, noe som indikerer en arvelig årsak.	Dávdda duogáš lea vuos eahpečielggas, muhto dat čuovvu sogaid, mii sáhttá duođaštit ahte lea bearri dávda.
Det er funnet at 90 % av de som har sykdommen har i tillegg genet kalt HLA-B27.	Lea fuomášuvvon ahte 90% sis geain lea dát dávda maiddái leat gávdnan HLA-B27 gena.
Generelt har man funnet høye forekomster av dette genet i arktiske befolkninger.	Oppalaččat lea dán gena gávdnoštupmi oalle allat arktalaš álbmogiin.
2.7.2 Kilder	2.7.2gáldut
Det er gjort en studie i nyere tid på forekomst av hofteleddsdysplasi og bechterews sykdom i en samisk befolkning.	Maŋimus áiggi leat dutkan čoarbbeallađasvihki ja bechterews dávdda gávdnoštumi sápmelaččain.
Denne studien er basert på undersøkelser gjort på i alt 348 samer bosatt i Kautokeino og Karasjok.	Dán dutkamušas leat iskan oktiibuot 348 Guovdageainnu ja Kárášjoga sápmelačča.
Samer ble i denne studien beskrevet som personer med minst to samiske besteforeldre.	Sápmelaččat dán dutkamuša mielde leat sii geain unnimusat áhku ja áddjá lea sápmelaš.
2.7.3 Hofteleddsdysplasi hos samer	2.7.3Čoarbbeallađasvihki sápmelaččain
Fra første halvdel av forrige århundre ble det rapportert om høyere forekomst av hofteleddsdysplasi i den samiske befolkningen sammenliknet med referansepopulasjonen.	Ovddit čuohtejagi vuosttaš jahkebeali raporterejuvvui alla gávdnoštupmi čoarbbeallađasvihki sápmelaččaid gaskkas čujuhusálbmoga ektui.
Det har vært foreslått at samenes tradisjon med å la barna ligge i komse har vært en medvirkende årsak til denne høye forekomsten.	Dan oktavuođas lea árvaluvvon ahte sivvan alla gávdnoštupmái sáhttá leat go sápmelaččat geavahedje gietkama mánáide.
Tabell 2.5 Forekomst (%) av hoftedysplasi hos en samisk befolkning (1987)	Tabealla 2.5 Čoarbbeallađasvihki gávdnoštupmi (%) sápmelaččain (1987)
Antall personer	Lohkku olbmot
Forekomst av hofteleddsdysplasi er angitt i tabell 5 basert på studien utført i Karasjok og Kautokeino i 1987. Totalt fant man i denne studien at 38 % av de som deltok hadde mild eller tydelig hoftedysplasi.	Čoarbbeallađas vihki gávdnoštupmi mii ovdanboahtá 5 tabeallas lea čađahuvvon dutkamušas Kárášjogas ja Guovdageainnus jagi 1987´s. Dán dutkamušas gávdne ahte 38% dain geat serve lei láivves dahje čielga čoarbbeallađas vihki.
Kvinner hadde høyere forekomst enn menn.	Nissoniin dávjjibut go dievdduin.
Hofteleddsdysplasi økte også med økende alder.	Čoarbbeallađasvihki lassánii maiddái agi mielde.
Mer forskning i mer befolkningsbasert utvalg er nødvendig for å kunne studere forekomst av og mulige årsaker til hofteleddsdysplasi i den samiske befolkningen.	Lea dárbbašlaš čađahit eanet dutkama mas eanet olbmot leat mielde vai sáhttá gávdnat vejolaš čoarbbeallađasvihki sivaid sápmelaččain.
2.7.4 Bechterews sykdom hos samer	2.7.4Bechterews dávda sápmelaččain
Allerede fra 1970-tallet var det rapportert om relativt høy forekomst på 26 % av genet HLA-B27 hos samer i Nord-Norge.	Juo 1970-logu rájes gávdne oalle alla gávdnoštumi 26% HLA-B27 gena sápmelaččain Davvi-Norggas.
I befolkningen i Sør-Norge har man funnet en forekomst av dette genet på 10 %.	10% Lulli-Norgga álbmogis ges gávdne dán gena.
I studier fra Nord-Norge der man ikke har delt inn studieutvalget i ulike etniske grupper har man funnet en forekomst av HLA-B27 på 16% og en forekomst av Bechterews sykdom på 1,1-1,4 %.	Dutkamušat Davvi-Norggas main eai leat juohkán dutkanválljemiid čearddalaš joavkkuid mielde de lea 16% HLA-B27 gena gávdnon ja Bechterews dávdda gávdnoštupmi mii lea 1,1-1,4 %.
I studien fra samisk befolkning i Karasjok og Kautokeino fra 1987 ble det funnet en forekomst av Bechterews sykdom på 1,8 % og 91 % av disse hadde HLA-B27 genet.	Dutkamuš sápmelaččaid gaskkas Kárášjogas ja Guovdageainnus 1987 rájes gávdne Bechterews dávdda 1,8 % dutkojuvvon sápmelaččaid gaskkas, ja daid gaskkas lei 91% geain lei HLA-B27 gena.
Totalt fant man i denne studien en befolkningsforekomst av HLA-B27 på 24 %.	Oktiibuot dán álbmotvuođustuvvon dutkamušas gávdne HLA-B27 gena 24%.
Sammenliknet med de fleste befolkningsbaserte undersøkelsene var både forekomsten av Bechterews sykdom og HLA-B27 høy i denne studien.	Jus buohtastahttá eará álbmotvuođustuvvon dutkamušaiguin de lei sihke Bechterews dávda ja HLA-B27 gena gávdnoštupmi allat dán dutkamušas.
Disse dataene er imidlertid basert på et lite studieutvalg (348 personer) og dette i tillegg til mulige forskjeller i diagnostiske metoder kan være forklaringer på de store forskjellene i funn.	Dát logut leat gáržžes olmmošjoavku gaskkas (384 olbmo) čohkkejuvvon lassin dása ahte vejolaš diagnosalaš vuogit sáhttá lea čilgehussan stuora erohusaide.
Mer forskning er nødvendig for å få sikre tall på forekomst av Bechterews sykdom og HLA-B27 genet i den samiske befolkningen i Norge.	Eanet dutkan lea dárbbašlaš oažžumis duohta loguid Bechterews dávdda ja HLA-B27 gena gávdnoštumi sápmelaččaid gaskkas Norggas.
Referanser Sammendrag	2.8Biebmodoallu ja biebman
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
I følge nyere kostholdsundersøkelser har det vært funnet at kostmønster i befolkningen var sterkere knyttet til geografisk bosted enn samisk/norsk etnisitet.	Ođđaset biebmodoalloguorahallamiin leat gávdnan biebmominstara álbmoga gaskkas mii garraset lei čadnon geográfalaš ássanbáikái go sámi/dáža čearddalašvuhtii.
Det framkom også at på innlandet var det en tydeligere sammenheng mellom etnisk tilhørighet og kostmønster enn ved kysten.	Maiddái bođii ovdan ahte siseatnamis lei čielgaset oktavuohta gaskal čearddalaš gullevašvuođa ja biebmominstara go máid gávdne rittus.
Undersøkelser har antydet en betydelig lavere forekomst av jernmangel i den samiske befolkningen på innlandet, noe som kan forklares med høyt inntak av reinkjøtt.	Guorahallamat leat geažuhan mealgadis vuollegeabbo ruovdevátni gávdnoštumi siseatnan sápmelaččain, masa vástádussan sáhttá leat ahte siseatnamis borret ollu bohccobierggu.
Denne beskyttende effekten av reinkjøtt ble funnet, selv for de mest utsatte grupper som kvinner i fertil alder.	Dán váidudeaddji beavttu bohccobierggus gávdnui eanemus váruhuvvon joavkkus nugomat nissonat šattolašvuođa agis.
2.8.1 Innledning	2.8.1Álgu
Kroniske sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes er årsaken til mer enn halvparten av alle dødsfall verden over.	Bissovaš dávddat nugomat boras, váibmo- ja varrasuotnavigit ja diabetes leat sivvan badjel beali jápmimiidda miehta máilmmi.
Det har vært registrert en økning i disse sykdommene i tillegg til forekomst av overvekt og fedme.	Registreremat čájehit ahte dát dávddaid gávdnoštupmi lea lassanan ja dáidda lassin lea maiddái buidodat ja badjelmeare deaddu.
Forskning har vist at disse tilstandene i stor grad er kost- og ernæringsrelatert og derfor kan forebygges ved et sunt kosthold.	Dutkan lea čájehan ahte sivvan dasa go dát dávddat ihtet buori muddui lea biepmuide čadnojuvvon ja daid sáhttá eastadit jus borra dearvvašlaš biepmuid.
Kosthold- og ernæringsforskning er et viktig redskap for bl.a. å kunne kartlegge risiko i befolkningen for kroniske sykdommer.	Biebmodoallu ja biebmodutkan leat dehálaš reaiddut earret eará kártemis bissovaš dávddaid riska álbmogis.
I dette kapitlet er det presentert data på kostmønsteranalyser og jernstatus i den samiske befolkningen.	Dán kápihttalis almmuhuvvojit dieđut biebmominstara lađastallamiid ja ruovdeárvvuid birra sápmelaččaid gaskkas.
Kostdataene som det refereres til her er kun basert på den befolkningsbaserte studien SAMINOR.	Biebmodieđut masa čujuhuvvo dás leat čohkkejuvvon dušše álbmotvuođustuvvon SAMINOR dutkamušas.
Ut over denne studien finnes det få kostholdsstudier fra den samiske befolkningen og de som er gjort er basert på små utvalg.	Earrát dan de eai bálljo obage gávdno biebmodoallodutkamušat čađahuvvon sápmelaččaid gaskkas ja dat mat gávdnojit leat smávit joavkkuin dahkkon.
I SAMINOR-studien ble det innhentet noen opplysninger om kosthold.	SAMINOR-dutkamušas čohkkejuvvojedje muhtun dieđuid biebmodoalu birra.
I tillegg ble det samlet inn blodprøver som har blitt analysert for jern for å kunne studere jernstatus i den samiske befolkningen for å se om det er forskjeller på jernstatus ut fra geografisk bosetning, kostvaner og etniske grupper.	Dasa lassin čohkkejuvvojedje varraiskosat main leat iskan ruovdeárvvu sápmelaččain gávdnamis ruovdeárvvu erohusaid geográfalaš ássamis, biebmovieruin ja čearddalaš joavkkuid gaskkas.
Etnisitet i koststudien fra SAMINOR er delt opp i fire ulike kategorier.	SAMINOR čearddalašvuohta lea juhkkojuvvon njealji šlájaide.
”Sami I” var personer som hadde samisk som morsmål i tre generasjoner, ”Sami II” var personer med minst to besteforeldre med samisk språk, ”Sami III” var personer med minst én samisk identitetsmarkør (språk, selvopplevd samisk etnisitet, familiebakgrunn).	”Sámi I” joavkkus ledje sii geain golmma maŋimus buolvvain hupme sámegiella, ”Sámi II” joavkkus ledje sii geain unnimusat juogo áhku dahje áddjá lei sámegielat, ”Sámi III” joavkkus ledje sii geain lei unnimusat okta sámi čearddalašvuođamearka (giella, iešvásihuvvon sámi čearddalašvuohta, bearášduogáš).
”Ikke-samisk” var alle som ikke inngikk i en av de samiske gruppene.	”Ii-sámi” joavkkus ledje buot eará geat eai gullán guđege sámi jovkui.
Kostdata fra SAMINOR-studien har vært brukt for å studere kostmønster blant den samiske befolkningen.	Biebmodieđut SAMINOR-dutkamušas lea geavahuvvon iskamis sámi álbmoga biebmominstara.
Den klassiske måten å studere ernæring og helse på har vært å analysere enkeltfaktorer i kosten slik som næringsstoffer, spesifikke matvarer, eller energiinntak og hvordan dette påvirker helsen.	Dábálaš vuohki iskat biebmamiid ja dearvvašvuođa lea leamašan ahte lađastallat ovttaskas fáktoriid biepmus nugomat bipmosiid, earenoamáš biebmogálvvuid, dahje man ollu energiija oažžu ja movt dat váikkuha dearvvašvuhtii.
I en kostmønsteranalyse, studerer man kostholdet som en helhet.	Biebmominsttarlađastallamis, iskkada biebmodoalu oppalaččat.
Dette kan i noen tilfeller være mer hensiktsmessig rent metodisk fordi det krever et mindre antall kostholdsspørsmål i spørreskjemaene og samtidig kan resultatene i noen tilfeller være enklere å tolke.	Dat sáhttá muhtun oktavuođain lea eanet heivvolaš metodalaččat danin go dat ii gáibit nu ollu biepmodoallogažaldagaid gažadanskovis seammásgo bohtosiid muhtun oktavuođain sáhttá leat álkit dulkot.
Dette fordi kosthold faktisk består av inntak av mange ulike matvarer, ikke enkelnæringsstoffer, og at kosthold i befolkningsstudier har vist seg å kunne uttrykkes i definerte kostmønster.	Nu lea danin go biebmodoalus sáhka oažžumis máŋga iešguđetlágan borramušgálvvuid, iige ovttaskas bibmosiid, ja ahte biebmodoallu olbmuid gaskkas iskkademiin dávjá lea báhkkoduvvon meroštallojuvvon biebmominstariin.
Kostmønsteranalysene i SAMINOR studien ble gjort slik at individene som deltok i studien ble plassert i grupper etter likhetsgraden på kostholdsspørsmålene.	Biebmominsttarlađastallamat SAMINOR iskkadeamis čađahuvvui nu ahte sii geat serve dutkamuššii juhkkojuvvojedje joavkkuide biebmodoallogažaldagaid ovttaláganvuođa mielde.
Videre ble disse kostgruppene eller kostmønstrene analysert i forhold til etnisitet, geografi og helseatferd.	Viidáset biebmojoavkkut dahje biebmominstarat leat lađastallon čearddalašvuođa, geografiija ja dearvvašvuođameanuid ektui.
Kostholdsmønster	Biebmodoalu minsttar
For spørreskjemaopplysningene i SAMINOR-studien vedrørende kosthold ble fem ulike kostmønstre definert og navngitt etter hva som karakteriserte kostmønstrene best: 1) Reinkjøtt, 2) Fisk, 3) Gjennomsnittlig, 4) Frukt og grønt og 5) Vestlig/tradisjonelt marint.	Gažadanskovi dieđut SAMINOR-dutkamušas biebmodoalu birra vihtta iešguđetlágan biebmominstara mearriduvvojedje ja namuhuvvojedje dan mielde mii buoremusat govvida biebmominstariid: 1) Bohccobiergu, 2) Guolli, 3) Gaskamearálaš, 4) Šattut ja ruotnasat ja 5) Oarjjil/árbevirolaš mearalaš.
”Reinkjøttgruppa” hadde høyt forbruk av rein og reinkjøtt produkter og elg, røykt og saltet fisk samt kokekaffe.	”Bohccobiergojoavkku oasseváldit” borre ollu bohccobierggu ja bohccobiergobuktagiid ja ealgabierggu, suovastuvvon ja sáltejuvvon guoli ja vuoššangáfe.
Denne gruppa var karakterisert av personer med tre generasjoner samiske språk (Sami I), høy forekomst av overvekt og lav fysisk aktivitet.	Dán joavkku mihtilmasvuohtan lei ahte das ledje olbmot geat golmma maŋimus buolvvain ledje sámegielagat (Sámi I), dávjá badjelmeare lossat ja unnán fysalaš doaimmat.
”Fisk” besto av personer som ofte konsumerte alle de marine matproduktene i spørreskjemaet.	”Guolejoavkkus” ledje olbmot geat dávjá borre buot mearrabiebmobuvtagiid mat namuhuvvojedje skovis.
Denne gruppa var dominert av kvinner og personer som rapporterte egen helse som ”ikke så god” noe som forklares med at gruppa hadde høyest snittalder.	Dán joavkkus ledje nissonolbmot eanetlogus ja sii iežaset dearvvašvuođa namuhedje “ii nu buorre” masá čilgehussan sáhttá leat ahte joavkkus alimus gaskamearálaš ahki.
Kostmønsteret kalt ”gjennomsnittlig” var karakterisert av et gjennomsnittlig inntak på alle kostholdsspørsmålene bortsett fra helmelk, saltet og røkt fisk samt kokekaffe, pølser svin og lam.	”Gaskamearálaš” biebmominsttarjoavkku mihtilmasvuohtan biebmodoalu gažaldagain lei ahte vástidedje ahte sii borre gaskamearálaččat buot biebmošlájain earret čielgamielkki, sáltejuvvon ja suovastuhtton guoli ja vuoššangáfe, márffiid, spiinnebierggu ja lábbábierggu.
Denne gruppa var dominert av menn.	Dán joavkkus ledje eanas dievddut.
”Frukt og grønt” fikk denne betegnelsen på grunn av høyt inntak av disse matvarene i tillegg til kylling, pasta, te og vann.	”Šattut ja ruotnasat” jovkui gullevaš olbmot borre ollu šattuid ja ruotnasiid ja dása lassin vel vuoncábierggu, pasta, deaja ja čázi.
Denne gruppa var karakterisert av høy andel kvinner og personer med en helsebevist livsstil samt personer som rapporterte egenhelsen som ”meget god”.	Dán joavkkus ledje eanas nissonolbmot ja olbmot geain lei dearvvašdiđolaš eallinvuohki ja geat atne aldineaset “hui buori” dearvvašvuođa.
Det siste definerte kostmønsteret kalt ”vestlig/tradisjonelt marint” var dominert av personer som rapporterte hyppig bruk av såkalte vestlige matvarer som hamburger, pizza, pølser, gryteretter, svin og storfekjøtt.	Maŋimus biebmominsttarjoavku gohčoduvvon ”oarjjil/árbevirolaš mearalaš” mas ledje olbmot geat dieđihedje dávjá borra ng. oarjemáilmmi borramušgálvvuid nugomat hamburgeriid, pizzaid, márffiid, ruitoseagáža, spiinnebierggu ja gusabierggu.
Denne gruppa hadde i tillegg den hyppigste bruken av tradisjonskosten fiskelever og rogn i tillegg til hval, sjøfugleegg og filterkaffe.	Dán joavkkus dieđihedje maiddái dávjá borrat árbevirolaš borramušaid guole-vuoivasa ja meađđemiid lassin dasa ahte vel borre bossubierggu, mearralotti moniid ja juhke filttargáfe.
Tabell 2.6 Kostmønster i forhold til ulike karakteristika.	Tabealla 2.6 Biebmominsttar iešguđet mihtilmasvuođaid ektui.
Tallene er oppgitt i prosent.	Logut leat proseantan almmuhuvvon.
(2003/2004)Kilde: Brustad et al 2008 Int J Circumpolar Health	(2003/2004) Gáldu: Brustad et al 2008 Int J Circumpolar Health
Kostmønstergrupper basert på totalt 12816 personer	Biebmominsttarjoavkkut oktiibuot 12816 olbmo iskojuvvon
Frukt og grønnsaker	Šattut ja ruotnasat
Om lag 80 % av utvalget i denne studien bodde ved kysten, likevel var drøyt 80% av ”Reinkjøttgruppa” bosatt på innlandet.	Sullii 80% sis geat leat leamašan mielde iskkadeamis ásse rittus, dattege váile 80% ”Bohccobiergojoavkkus” ásse siseatnamis.
Tilhørighet i de ulike kostgruppene var mer avhengig av geografi enn etnisitet (Figur 4), bortsett fra for Sami I hvor mer enn 70 prosent av personene tilhørte ”reinkjøttgruppa”.	Gullevašvuohta iešguđet biebmojoavkkuide lei eanet čadnásat geografiijii go čearddalašvuhtii (Figuvra 4), earret Sámi I joavku go badjel 70 proseanta gulle ”bohccobiergojovkui”.
For befolkningen ved kysten hadde etnisitet liten påvirkning på kostmønstrene.	Riddoguovllu ássiide čearddalaš unnán váikkuhii biebmominstariid.
På innlandet ble det funnet at kostholdet var i større grad assosiert til etnisitet (Figur 4).	Siseatnamis gal gávnnahuvvui ahte biebmodoallu lei čadnon čearddalašvuhtii (Figuvra 4).
Figur 2.4 Fordeling av kostmønstergrupper på kyst og innland i forhold til etnisitet 3.	Figuvra 2.4 Biebmominstarjoavkuid juohku siseatnama ja rittu gaskkas čearddalašvuođa ektui 3.
(2003-2004) Kilde: Brustad et al 2008 Int J Circumpolar Health	(2003-2004) Gáldu: Brustad et al 2008 Int J Circumpolar Health.
Jernmangel og kosthold	Ruovdevátni ja biebmodoallu
Internasjonalt er jernmangel en betydelig mangelsykdom forårsaket bl.a. av dårlig ernæring og kroniske sykdommer.	Riikkaidgaskasaččat lea ruovdevátni mealgadis vátnedávda man sivvan earret eará lea heajos biebman ja bissovaš dávddat.
Jernmangel kan forårsake nedsatt allmenntilstand, spesielt hos kvinner i menstruerende alder, samt hos eldre og barn.	Ruovdevátni sáhttá dagahit heajut dábálaš dearvvašvuođadili, earenoamážiid mannodávdda ahkásaš nissoniin, ja vuorasolbmuin ja mánáin.
Kilder til jern i kosten er animalske produkter, men jern finnes også i planter, korn og grønnsaker.	Ruovddegáldu biepmuin leat ealánbuktagat, muhto ruovdi gávdno maiddái šattuin, gortnis ja ruotnasiin.
Jernmangel er den vanligste kostmangelen i Norge.	Ruovdevátni lea dábáleamos biebmovátni Norggas.
Ved jernmangelanemi (lav blodprosent pga lite jern) reduseres kroppens evne til å frakte oksygen.	Varrasonahat (vuollegis varraproseanta go lea unnán ruovdi) dagaha ahte rupmaša ii nákce fievrridit oksygena.
Jernmangelanemi utvikler seg langsomt og kan oppstå enten p.g.a. økt tap av jern ofte gjennom blødninger, ved økt behov for jern f.eks ved svangerskap eller ved for lavt inntak av jern.	Varrasonahat ovdána njozet ja sáhttá čuožžilit juogo ruovddeváni dihte mii dávjá čuožžila vardimiid maŋŋil, lassáneaddji ruovdde-dárbbu dihte nugomat áhpehisvuođa dilis dahje jus lea ožžon beare unnán ruovddi borramuša bakte.
De tidlige symptomene kan gi en rekke ukarakteristiske plager slik som slapphet/trøtthet, blek hud, hodepine, øresus, svimmelhet og nedsatt arbeidskapasitet.	Árra dávdaovdasiid dihte sáhttet čuožžilit máŋga ja eahpedábálaš givssit nugomat ahte šlieddána/váibá, ahte šaddá šovkes liiki, oaivebávččas, beallješuva, oaivejorgása ja heajut bargonávcca.
Tegn på alvorlig jernmangelanemi er tungpustenhet, rask puls og hjertesvikt.	Duođalaš varrasonahaga dávdamearkan lea lossavuoiŋŋahat, jođánis rávkkas ja váibmováidun.
I dette kapitlet er målinger av både fritt jern i blodet og lagret jern i kroppen referert til for å beskrive befolkningens jernstatus.	Dán kápihttalis leat čađahuvvon mihtideamit sihke friddja ruovddi varas ja vurkejuvvon ruovdi rupmašis čadnojuvvon dasa ahte govvidit álbmoga ruovdeárvvu.
Jernstatus i den samiske befolkningen	Ruovdde-árvu sápmelaččain
Resultater fra SAMINOR-studien viste at gjennomsnittlig mål for lagerjern i kroppen var høyere hos menn enn hos kvinner.	SAMINOR-dutkamuša bohtosat čájehedje ahte gaskamearálaš vurkejuvvon ruovddemihttu lei eanet dievdduin go nissoniin.
Studien viste at den delen av befolkningen som hadde snakket samisk i tre generasjoner, hadde høyest gjennomsnittlige jernnivå.	Dutkamuš čájeha ahte maŋimus golmma buolvva sámegielat olbmuin, lei stuorit gaskamearálaš ruovddedássi.
For menn var jernnivåene fallende med økende alder, etter fylte 60 år.	Dievdduin, maŋŋil go ledje deavdán 60 jagi, de ruovddedássi rupmašis jahkásažžat njiejai.
Hos kvinner økte jernnivåene i aldergruppen 50 – 70, altså etter menopause.	Ruovddedássi gaskal 50 ja 70 jahkásaš nissonolbmuin lassánii, mii mearkkaša maŋŋil go mannodávda olát bisánii.
Etter fylte 70 år begynte jernnivåene også å falle hos kvinner.	Maŋŋil go nissonat devde 70 jagi ruovddedássi sis maid njiedjagođii.
Uavhengig av etnisk tilhørighet var jernmangel sjeldent hos menn som deltok i SAMINOR- studien.	Beroškeahttá čearddalaš gullevašvuođa de ruovdevátni lei hui hárve daid dievdduin geat serve SAMINOR- dutkamuššii.
Spesielt i “reinkjøttgruppa” var det få deltakere med jernmangel.	Earenoamážiid “bohccobiergojoavkkus” ledje unnán oasseváldit geain lei ruovdevátni.
Her hadde ingen av mennene i aldersgruppa over 50 år tomme jernlager i kroppen.	Dán joavkkus ii ovttage badjel 50-jahkasaš dievddus guoros ruovderájus rupmašis.
Jernmangel var opptil ni ganger vanligere hos kvinner enn menn, uavhengig av etnisk tilhørighet.	Ruovdevátni lei 9 geardde dábáleabbo nissoniin go dievdduin, beroškeahttá čearddalaš gullevašvuođa.
Også hos kvinner var det personer i ”reinkjøttgruppa” som hadde lavest andel deltakere med tomme jernlager i kroppen (Figur 5).	Maiddái ”bohccobiergojoavkku” nissoniin lei unnimus oassi oasseváldit geain lei guoros ruovderájus rupmašis (Figuvra 5).
I aldersgruppa over 50 år var det ikke påvisbare forskjeller i jernstatus mellom gruppene av ulike kostmønster.	Badjel 50 jahkásaččaid gaskkas iešguđet biebmominsttarjoavkkuin eai lean bálljo obage ruovdaváni erohusat.
Figur 2.5 Andelen kvinner med tomme jernlager i forhold til kostmønster.	Figuvra 2.5 Nissoniid lohku geain ledje guoros ruovdderádjosat biebmominstara ektui.
Kilde: Borderstad et al (2007) European Journal of Haematology	Gáldu: Borderstad et al (2007) European Journal of Haematology
Jernlagrene i kroppen er påvirket av mange ulike faktorer som kjønn, alder, helsetilstand og ikke minst ernæring.	Leat máŋga beali mat váikkuhit rupmaša ruovdderádjosa nugomat sohkabealli, ahki, dearvvašvuođadilli ja iige unnimusat biebman.
Analyser gjort i SAMINOR på jerninnhold har vist at befolkning bosatt i indre strøk, hadde gjennomsnittlig høyere jernnivå enn befolkningen bosatt ved kysten.	Lađastallamat dahkkon SAMINOR´as ruovddesisdoalu ektui čájeha ahte sis geat ásse siseatnamis,gaskamearálaččat lei alit ruovddedássi rupmašis go sis geat ásse rittus.
Jernnivåene var også høyere i den samiske befolkningen på innlandet, sammenliknet med den ikke samiske befolkningen i samme område.	Ruovddedássi lei maiddái stuorit siseatnan sápmelaččain, go dážain ja rivguin geat ásse seamma guovllus.
Ved kysten derimot er det ingen forskjell i jernnivåer mellom samer og resten av befolkningen.	Rittus eat oainne makkárge erohusaid sápmelaččain ja muđui eará álbmoga gaskkas.
Forskjellene i jernnivå hos deltakerne, kan forklares ut fra flere faktorer.	Lea máŋga beali mat sáhttet leat vástádussan ruovddedási erohusaide oasseváldit gaskkas.
Den viktigste faktor som påvirker jernnivåer er kosthold.	Deháleamos dagaldat mii váikkuha ruovddedási lea biebmodoallu.
Den samiske befolkningen på innlandet spiste betydelig mer reinkjøtt enn resten av deltakerne i SAMINOR.	Sápmelaččat siseatnamis borre mealgat eanet bohccobierggu go dat earát geat ledje mielde SAMINOR dutkamušas.
Reinkjøtt innholder mye såkalt biotilgjengelig jern, (3.8 mg per 100g rått kjøtt) det vil si jern som lett tas opp i kroppen.	Bohccobierggus lea ollu ng. bioolamuttos ruovdi, (3.8 mg juohke 100g njuoska bierggus) mii mearkkaša ruovdi mii álkit suddá rupmašis.
Kosthold rikt på jern, beskytter mot jernmangel.	Biebmodoallu mas lea ollu ruovdi suodjala ruovddeváni vuostá.
Befolkningen bosatt på kysten spiste generelt mindre kjøtt og mere fiskemat, uavhengig av etnisk bakgrunn.	Olbmot geat ásse rittus borre oppalaččat unnit bierggu ja eanet guoleborramušaid, beroškeahttá čearddalaš duogáža.
2.9 Røyk og alkohol Sammendrag	Čujuhusat 2.9Duhpát ja alkohola
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Generelt har det i dag ikke vært påvist store forskjeller i røykevaner mellom samer og nordmenn verken for voksne eller ungdommer.	Oppalaččat eai leat čujuhuvvon stuora borgguhanvieruin sápmelaččaid ja earái gaskkas ii rávesolbmuid iige nuoraid gaskkas.
For menn har studier vist en noe høyere røykeforekomst blant samer på innlandet enn ikke-samer.	Dutkamuš lea čájehan ahte siseatnamis sámi dievdduid gaskkas leat eanet borgguheaddjit go dážaid gaskkas.
Tilsvarende er ikke funnet for kvinner.	Vástideaddji dili eat leat gávdnan nissonolbmuid gaskkas.
Blant ungdom ble det funnet at samiske ungdommer startet tidligere å røyke enn norske.	Nuoraid gaskkas gávdne ahte sámi nuorat álge borgguhit árabut go dáža nuorat.
Både samiske menn og kvinner har rapportert en høyere andel totalavhold i forhold til alkohol enn ikke-samisk befolkning.	Sihke sámi dievdduin ja nissoniin lea stuorit oassi dieđihan juguhisvuođa go dážaid ja rivguid gaskkas.
Spesielt er dette mønsteret tydelig for eldre samiske kvinner.	Dát minsttar lea earenoamáš čielggas vuorraset sámi nissoniid gaskkas.
Samiske ungdommer har også rapportert om lavere alkoholbruk enn hos norsk-ættede.	Maiddái sámi nuorat lea dieđihan ahte juhket unnit go dáža nuorat. 2.9.1Borgguheapmi
Røyking øker risikoene for en lang rekke sykdommer som lungekreft, hjerte-kar-sykdom og kroniske lungelidelser.	Borgguheami olis lassána riska dohppehallot máŋga dávddaide nugomat geahpesboras, váibmo- ja varrasuotnavigit ja bissovaš geahpesvigit.
Statistisk sentral byrå (SSB) gjennomfører årlig undersøkelser om tobakksbruk.	Statistalaš guovddášdoaimmahat (SSB) čađahan jahkásaččat guorahallama duhpátboaldima birra.
I 1973 røykte over halvparten av den mannlige voksne befolkningen mens andelen i 2006 var om lag 21 %.	1973´s badjel bealli rávis dievdduin borgguhedje ja 2006´s ges 21%.
Andelen dagligrøykere blant kvinner har også sunket fra 32 % i 1973 til 22 % i 2006.	Beaivválaš borgguheddjiid lohku nissoniid gaskkas lea njiedjan 32% jagi 1973´s 22 %:ii 2006´s.
Mens røyking tidligere var utbredt i alle sosiale lag, er det nå en sterk overrepresentasjon av personer med lav utdanning som er dagligrøykere.	Ovdal borgguheapmi dáhpáhuvai buot servodaga sosiála dásiin, ja dál eatnasat sis geat borgguhit beaivválaččat leat sii geain lea vuollegis oahppu.
Når det gjelder av og til røyking er forholdet det motsatte.	Dušše duollet dalle borgguheddjiin lea fas áibbas nuppeládje.
Tidligere befolkningsundersøkelser har påvist høyest forekomst av daglige røykere i Finnmark sammenlignet med andre fylker i Norge.	Árabut álbmotguorahallamat lea gávnnahan eanet beaivválaš borgguheddjiid Finnmárkkus go eará fylkkain.
Tall for perioden 2004-2008 viser at det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder røyking.	2004-2008 áigodaga logut čájehit stuora erohusaid fylkkaid gaskkas borgguheami ektui.
Lavest andel som røyker daglig finner man i Oslo med 19 prosent, høyest i Finnmark med 32 prosent i følge Statistisk sentralbyrå.	Unnimus oasi borgguheddjiid gávdnat Oslos gos 19% suohkana ássiin borgguhit, eanemus borgguheaddjit leat Finnmárkkus gos 32 proseanta borgguhit čájehit statisttalaš guovddášdoaimmahaga logut.
Alkohol er det mest utbredte rusmiddelet i befolkningen og sannsynligvis det rusmiddelet som medfører det største misbruksproblemet.	Alkohola lea gárihuhttinávnnas man olbmot eanemusat návddašit ja doaivumis dat gárihuhttinávnnas mii dagaha stuorimus jugešvuođa váttisvuođaid.
I tillegg er det økt risiko for uhell, skader og ulykker forbundet med inntak av alkohol.	Dasa lassin alkoholanávddašeami olis sáhttá vásihit bárttiid, vahágiid ja lihkohisvuođaid.
Det samlede alkoholforbruket i Norge har økt siden 1990, fra 4,55 liter pr innbygger i 1993 til 6,37 liter i 2005. Det er øl og vin som har økt mest i løpet av de siste 20 årene.	Oppalaš alkoholageavaheapmi Norggas lea lassanan 1990 rájes, 4,55 lihtaris juohke olbmo nammii jagi 1993´s 6,37 lihtarii jagi 2005´s. Lea viina ja vuola mii eanemusat lea lassanan maŋimus 20 jagis.
Økningen i vinomsetningen knyttes til et såkalt ”kontinentalt” drikkemønster, der man drikker ofte men med mindre kvanta konsumert ved hver drikkesituasjon.	Viinavuovdima lassáneapmi lea čadnojuvvon dasa ahte dál lea juhkanminsttar, mii mearkkaša ahte olbmot juhket dávjjibut muhto unnit hivvodaga juohke juhkanbáikkis.
Disse vanene har ikke erstattet det nordiske drikkemønsteret med helgefyll og beruselse, men kommer i tillegg.	Dát vierut eai leat boahtán davviriikkalaš juhkanminstara sadjái vahkoloahpaid juhkamin ja juhkaluvvamin, baicca lassin.
I både SAMINOR- og Ung i Nord studien er det innhentet opplysninger på bruk av alkohol og tobakk.	Sihke SAMINOR- ja Nuorra Davvin dutkamušain leat čohkkejuvvon dieđut alkohola ja duhpáha geavaheami birra.
Basert på Finnmarkundersøkelsene er det også publiserte data på røyking og etnisitet.	Finnmárkku-guorahallamiid vuođul leat maiddái almmuhuvvon dieđut borgguheami ja čearddalašvuođa birra.
Røyking blant samer	Borgguheapmi sápmelaččaid gaskkas
Fra de første Finnmarksundersøkelsene fra 1974/75 ble det funnet at en mindre andel samer enn nordmenn født i Finnmark var dagligrøykere.	Vuosttaš Finnmárkku-guorahallamiin 1974/75 rájes gávdne ahte ledje unnit Finnmárkku riegádan sápmelaččat go dážat geat borgguhedje beaivválaččat.
Samer og nordmenn bosatt i Finnmark, men født utenfor fylke, hadde lik forekomst av dagligrøyking (Figur 6).	Sápmelaččat ja dážat geat ásse Finnmárkkus, muhto riegádan eará fylkkain, ledje seamma oallugat geat borgguhedje (Figuvra 6).
Figur 2.6 Daglig røyking i forhold til etnisitet basert på tall fra Finnmarksundersøkelsen 1974/75 (Norsk I = personer bosatt i fylket, men født utenfor Finnmark, Norsk II = personer født i Finnmark, Finsk = Finlendere født i Finnmark, Samisk = minst to besteforeldre med samisk språk) Kilde: Njølstad I et al (1998) Epidemiology	Figuvra 2.6 Beaivválaš borgguheapmi čearddalašvuođa ektui Finnmárkku-guorahallama loguid vuođul 1974/75 (Dáru I = olbmot geat orrot fylkkas, muhto riegádan olggobealde Finnmárkku, Dáru II = olbmot riegádan Finnmárkkus, Suoma = suopmelaččat riegádan Finnmárkkus, Sámi = unnimusat áhkku ja áddjá geat hupmaba sámegiela) Gáldu: Njølstad I et al (1998) Epidemiology
Data fra SAMINOR studien på røykevaner viste ikke markante etniske forskjeller for kvinner verken på kysten eller innlandet (Figur 7 og 8).	Dieđut SAMINOR dutkamušas borgguhanvieruid birra eai gávdnan nu čielga čearddalaš erohusaid nissonolbmuin ii rittus iige siseatnamis (Figuvra 7 ja 8).
For menn var det et klarere mønster av at samer i større grad var røykere enn ikke-samiske spesielt for de som var bosatt på innlandet (Figur 9).	Dievdduid gaskkas lei čielga minsttar ahte sápmelaččaid gaskkas ledje eanet borgguheaddjit go dážaid gaskkas earenoamážiid siseatnamis (Figuvra 9).
Figur 2.7 Røykevaner for menn bosatt på innlandet i forhold til etnisitet basert på data fra SAMINOR studien fra 2003/04. (Samisk I = tre generasjoner samisk språk, Samisk II = minst én samisk markør som språk eller familiebakgrunn.	Figuvra 2.7 Borgguhanvierut dievdduin geat ásset siseatnamis SAMINOR 2003/2004 dutkamuša čearddalašvuođadieđuid. (Sámi I = golmma buolvva sámegielagat, Sámi II = unnimusat okta mearka nugomat giella dahje bearášduogáš.
) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology	) Gáldu: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology
Figur 2.8 Røykevaner for kvinner bosatt på innlandet i forhold til etnisitet basert på data fra SAMINOR studien fra 2003/04. (Samisk I = tre generasjoner samisk språk, Samisk II = minst én samisk markør som språk eller familiebakgrunn.	Figuvra 2.8 Siseatnan nissoniid borgguhanvierut SAMINOR 2003/2004 čearddalašvuođa dieđuid vuođul. (Sámi I = golmma buolvva sámegielagat, Sámi II = unnimusat okta mearka nugomat giella dahje bearášduogáš.
) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology	) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology
Figur 2.9. Røykevaner for menn bosatt ved kysten i forhold til etnisitet basert på data fra SAMINOR studien fra 2003/04. (Samisk I = tre generasjoner samisk språk, Samisk II = minst én samisk markør som språk eller familiebakgrunn.	Figuvra 2.9 Riddoguovllu dievdduid borgguhanvierut SAMINOR 2003/2004 čearddalašvuođa dieđuid vuođul. (Sámi I = golmma buolvva sámegielagat, Sámi II = unnimusat okta mearka nugomat giella dahje bearášduogáš.
) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology	) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology
Figur 2.10. Røykevaner for kvinner bosatt ved kysten i forhold til etnisitet basert på data fra SAMINOR studien fra 2003/04. (Samisk I = tre generasjoner samisk språk, Samisk II = minst én samisk markør som språk eller familiebakgrunn.	Figuvra 2.10 Riddoguovllu nissoniid borgguhanvierut 2003/2004 SAMINOR čearddalašvuođadieđuid vuođul. (Sámi I = golmma buolvva sámegielagat, Sámi II = unnimusat okta mearka nugomat giella dahje bearášduogáš.
) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology	) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology
Ungdomsundersøkelsen Ung i Nord viste at bant ungdom som gikk på videregående skole i 1994/95 var ikke store etniske forskjeller i røykevaner.	Nuoraidiskkadeapmi Nuorra Davvin čájehii ahte nuoraid gaskkas joatkkaskuvllain 1994/95 skuvlajagi eai lean stuora čearddalaš erohusat borgguhanvieruin.
35 % av samisk ungdom (definert som minst én samisk markør som språk, familiebakgrunn) røykte mer enn 15 sigaretter per dag mot 30 % av de norske.	35% sámi nuorain (unnimusat okta čearddalašvuođamearka nugomat giella dahje bearášduogáš) borgguhedje badjel 15 sigareahta beaivválaččat ja dáža nuoraid ges 30%.
26 % av de samiske ungdommene svarte også at de hadde sluttet å røyke i forhold til 22 % hos de norske.	26% sámi nuoraid lohke heaitán borgguheames ja dáža nuoraid gaskkas ges 22%.
Det så ut til at samisk ungdom begynte tidligere å røyke enn de norske.	Logut orro čájeheamen ahte sámi nuorat álge borgguhit árabut go dáža nuorat.
Ellers var det små eller ingen etniske forskjeller.	Muđui ledje smávva dahje eai obage čearddalaš erohusat.
Ved oppfølgingsstudien tre år etterpå i 1997/98, ble det heller ikke funnet nevneverdige etniske forskjeller mellom røykevaner hos samisk og norsk ungdom.	Čuovvovaš dutkamušas golbma jagi maŋŋil 1997/98, eaige gávdnon beare stuora erohusat sámi ja dáža nuoraid borgguhanvieruin.
Den viktigste forskjellen ble funnet mellom gutter og jenter.	Deháleamos erohus gávdnui bártniid ja nieiddaid gaskkas.
Jentene røykte mer ved starten av studien enn guttene (1994/95).	Eanet nieiddat go bártnit borgguhedje go álggahedje dutkamuša (1994/95).
En større andel gutter røkte mer enn 15 sigaretter både ved begynnelsen og slutten av studien.	Stuorit oassi bártniin borgguhedje badjel 15 sigareahta sihke álggogeahčen ja loahpageahčen dutkamuša.
Bruk av alkohol	Alkoholageavaheami
Basert på tall fra SAMINOR undersøkelsen har det vært vist etniske forskjeller i alkoholkonsum.	SAMINOR guorahallama loguid vuođul leat duođaštuvvon čearddalaš erohusat alkoholageavaheamis.
Figurene 11, 12, 13, og 14 viser at andelen som svarte at de var ”totalavholdende i forhold til alkohol” eller ”ikke drukket i løpet av det siste året” var en del høyre hos både samiske menn og kvinner.	Figuvrrat 11, 12, 13, ja 14 čájehit lohku geat vástidedje ahte ”eai obage juhkan alkohola” dahje ”eai leat maŋimus jagis obage juhkan” lei stuorit sihke sámi dievdduid ja nissoniid gaskkas.
Andelen som rapporterte at de drakk mer enn to ganger i uka var noe lavere hos samer med tre generasjoner samisk språk, sammenliknet med de andre gruppene.	Sin lohku geat lohke ahte sii juhke eanet go guktii vahkkui lei unnit golmma buolvva sámegielat sápmelaččaid gaskkas, go daid eará joavkkuid ektui.
Mønsteret av et lavere alkoholinntak var mer markant hos samiske kvinner enn menn.	Alkoholageavaheami minsttar lei eanet mihtilmas sámi nissoniid go sámi dievdduid gaskkas.
Figur 2.11 Alkoholbruk hos menn bosatt ved kysten i forhold til etnisk tilhørighet.	Figuvra 2.11 Alkoholageavaheapmi rittus ássi dievdduid gaskkas čearddalašvuođa ektui.
(SAMINOR studien 2003-04).	(SAMINOR dutkamuš 2003-04).
(Samisk I = tre generasjoner samisk språk, Samisk II = minst én samisk markør som språk eller familiebakgrunn.	(Sámi I = golmma buolvva sámegielagat, Sámi II = unnimusat okta mearka nugomat giella dahje bearášduogáš.
) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology	) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology
Figur 2.12 Alkoholbruk hos menn bosatt på innlandet i forhold til etnisk tilhørighet.	Figuvra 2.12 Alkoholageavaheapmi siseatnamis ássi dievdduid gaskkas čearddalašvuođa ektui.
(SAMINOR studien 2003-04).	(SAMINOR dutkamuš 2003-04).
(Samisk I = tre generasjoner samisk språk, Samisk II = minst én samisk markør som språk eller familiebakgrunn.)	(Sámi I = golmma buolvva sámegielagat, Sámi II = unnimusat okta mearka nugomat giella dahje bearášduogáš.
Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology	) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology
Figur 2.13 Alkoholbruk hos kvinner bosatt ved kysten i forhold til etnisk tilhørighet.	Figuvra 2.13 Alkoholageavaheapmi rittus ássi nissoniid gaskkas čearddalašvuođa ektui.
(SAMINOR studien 2003-04).	(SAMINOR dutkamuš 2003-04).
(Samisk I = tre generasjoner samisk språk, Samisk II = minst én samisk markør som språk eller familiebakgrunn.)	(Sámi I = golmma buolvva sámegielagat, Sámi II = unnimusat okta mearka nugomat giella dahje bearášduogáš.
Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology	) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology
Figur 2.14 Alkoholbruk hos kvinner bosatt på innlandet i forhold til etnisk tilhørighet.	Figuvra 2.14 Alkoholageavaheapmi siseatnamis ássi nissoniid gaskkas čearddalašvuođa ektui.
(SAMINOR studien 2003-04).	(SAMINOR dutkamuš 2003-04).
(Samisk I = tre generasjoner samisk språk, Samisk II = minst én samisk markør som språk eller familiebakgrunn.)	(Sámi I = golmma buolvva sámegielagat, Sámi II = unnimusat okta mearka nugomat giella dahje bearášduogáš.
Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology	) Kilde: Broderstad et al 2007 European Journal of Haematology
Tall fra ungdomsundersøkelsen Ung i Nord har vist at samisk ungdom (definert som minst én besteforeldre med samisk språk) drakk mindre enn ikke-samisk både hva hyppighet og mengde angikk.	Logut nuoraidguorahallamis Nuorra Davvin lea čájehan ahte sámi nuorat (geain lea sámegielat áhkku dahje áddjá) juhke unnit go dáža nuorat sihke dávjodaga ja hivvodaga ektui.
En større andel av samisk ungdom rapporterte også at deres foreldre var totalavholdene i forhold til alkohol.	Stuorit oassi sámi nuoraid vástidedje ahte sin váhnemat leat oalát juguheamet alkohola ektui.
32 % av samisk ungdom rapporterte at mor var totalavholden mot 16 % hos de norske.	32% sámi nuorain vástidedje ahte eatni lei juguheapme ja dáža nuorain ges 16%.
17 % av samisk ungdom rapporterte at far ikke drakk alkohol mot 8 % hos de ikke-samiske ungdommene.	Sámi nuorain 17% vástidedje ahte áhčči ii juhkan alkohola ja dáža nuorain ges 8%.
Det ble også funnet geografiske forskjeller i alkoholvaner hos foreldre til samisk ungdom.	Maiddái gávdne geográfalaš erohusaid sámi nuoraid vánhemiid alkoholavieruin.
I indre Finnmark rapporterte 49 % av samisk ungdommene at mor var totalavholden mot 22% ved kysten.	Sis-Finnmárkkus vástidedje 49% sámi nuorain ahte eadni ollásit lei juguheapme man 22% rittu nuorain vástidedje.
For ungdommenes rapportering vedrørende fars drikkevaner var de tilsvarende tallene 24 % i indre Finnmark mot 13 % ved kysten.	Seamma vástádusat nuorain áhči birra lei 24% Sis-Finnmárkkus ja 13% rittus.
Generelt er det kjent fra en rekke studier at det er stor sjanse for at mange deltagere vil underrapportere sitt forbruk av alkohol og at personer som har et høyt forbruk i mindre grad ønsker å være med på helseundersøkelser.	Oppanassiige lea dovddus máŋggaid dutkamušain ahte oasseváldit dieđihit beare vuollegis loguid iežaset alkoholageavaheami birra ja ahte olbmot geain lea alla alkoholageavaheapmi unnán ja hárve servet dearvvašvuođaguorahallamiidda.
Resultater på alkoholforbruk bør derfor tolkes i forhold til denne begrensningen.	Bohtosat alkoholageavaheami birra berre danin dulkot dán gáržžideami ektui.
Det er likevel grunn til å tro at tallene om et lavere alkoholkonsum hos samer er pålitelige sett i lys av Læstadianismens restriktive holdning til alkohol.	Lea dattege jáhkehahtti ahte alkoholageavahan logut sápmelaččaid gaskkas leat luohtehahtti go diehtit læstadialaš oskku oainnu alkoholii.
Det er rimelig å anta at dette funnet gjenspeiler at denne kristne bevegelsen, som i sin tid fikk spesiell innpass i den samiske befolkningen, fortsatt har betydning for befolkningens bruk av alkohol.	Lea govttolaš jáhkkit ahte dát gávdnostupmi speadjalastá risttalaš lihkadusas, mii dalá áiggis oaččui nu earenoamáš saji sápmelaččaid gaskkas, ain váikkuha álbmoga alkoholageavaheapmái.
Referanser	Čujuhusat
2.10 Psykisk helse Sammendrag	2.10Silolaš dearvvašvuohta
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Det er ikke publisert befolkningsbaserte studier på forekomst av psykiske lidelser i den voksne del av den samiske befolkningen i Norge.	Dán rádjai eai leat almmuhuvvon álbmotvuođustuvvon dutkamušat silolaš gillámušaid birra rávis sápmelaččaid gaskkas Norggas.
I studier på ungdommer var det generelt ingen etnisk forskjell i forekomst av psykiske plager.	Dutkamušat nuoraid gaskkas eai duođaštan makkárge erohusaid silolaš gillámušaid gávdnostumis.
Derimot ble det funnet at samisk ungdom fra de sørsamiske områder hadde noe høyere forekomst av psykiske plager enn de norske.	Baicca gávdne ahte sámi nuorain lullisámi guovlluin ledje dávjjibut silolaš gillámušat go dáža nuorain.
For barn ble det funnet at samiske mødre rapporterte lavere forekomst av psykiske problemer hos barna enn det lærerne til barna rapporterte om.	Mánáid ektui de gávdne ahte sámi eatnit hárvvibut dieđihedje silolaš gillámušaid mánáin go máid mánáid oahpaheaddjit dieđihedje.
For norske mødre var det større samsvar med lærernes rapportering.	Rivgovánhemiid dieđut ledje sullii seamma go máid oahpaheaddjit dieđihedje.
I studier på effekten av psykiatrisk behandling på psykiatrisk sykehus for samisk versus norske pasienter ble det ikke funnet forskjeller i type behandling eller symptomforandringer i løpet av sykehusoppholdet.	Dutkamušain das makkár váikkuhus psykiátralaš divššus psykiátralaš buohcceviesuin lei dáža buhcciid ektui de eai gávdnan erohusaid dikšunvugiin dahje symptomarievdadusaid dan áiggi go ledje buohcceviesus.
2.10.1 Innledning	2.10.1Álgu
Man antar at om lag halvparten av befolkningen i Norge får en psykisk lidelse i løpet av livet.	Jáhkkimis bealli Norgga álbmogis vásihit silolaš gillámušaid eallinagis.
Risikofaktorer som øker sjansen for psykisk sykdom kan være forårsaket av en arvelig belastning.	Riskafáktorat mat dagahit vejolašvuođa oažžut silolaš dávdda sáhttá leat sohkabearri.
Andre ganger kan kriser som dødsfall og ulykker, eller at man er i en vanskelig arbeidssituasjon eller en familiesituasjon, utløse psykiske lidelser. I mange tilfeller er årsakene også uvisse.	Eará oktavuođain sáhttá leat heahtedilli nugomat jápmin ja lihkohisvuođat, dahje ahte lea váttis bargodilálašvuohta dahje bearášdilálašvuohta, mat sáhttet dagahit silolaš gillámušaid.
En del studier har vist variasjon i forekomsten av ulike psykiske lidelser mellom ulike etniske grupper.	Soames dutkamušat leat duođaštan iešguđetlágan gillámušaid iešguđet čearddalaš joavkkuid gaskkas.
Etniske minoriteter har i noen studier vist seg å ha dårligere mental helse enn majoritetsbefolkningen.	Muhtun dutkamušat leat duođaštan ahte čearddalaš unnitlohkoálbmogis lea heajut mielalaš dearvvašvuohta go eanetlohkoálbmogis.
Dette har ofte blitt forklart gjennom sosioøkonomiske forskjeller.	Dát lea dávjá čilgejuvvon sosioekonomálaš erohusaid bakte.
2.10.2 Kilder	2.10.2Gáldut
Det finnes ingen befolkningsbasert studie på forekomst av psykiske lidelser blant den voksne del av den samisk befolkning i Norge.	Rávis sápmelaččaid gaskkas Norgga eai leat ovdal čađahuvvon dutkamušat silolaš gillámušaid gávdnostumiid birra.
Det er derimot gjort slike studier på barn og ungdom.	Dákkár dutkamušat leat dahkkon mánáid ja nuoraid gaskkas.
Basert på data fra Ung i Nord studien har forekomst av psykiske plager hos ungdommer i forhold til etnisitet blitt studert.	Nuorra Davvin dutkamuša čohkkejuvvon dieđuid vuođul leat silolaš gillámušaid gávdnostupmi čearddalašvuođa ektui dutkojuvvon.
Atferd og emosjonelle problemer hos samiske sammenliknet med norske barn i alderen 11-12 år har også vært studert i en fødselskohorte av barn født i 1991-1994. Det er også gjort noen studier på behandling av psykiske lidelser i forhold til samisk og norsk etnisitet.	Meanut ja dovduičuohcci váttisvuođat sámi mánáin lea buohtastahttojuvvon dáža 11-12 jahkásaš mánáiguin ja lea dutkojuvvon mánáin riegádan gaskal 1991ja1994. Leat maiddái čađahuvvon muhtun dutkamušat silolaš gillámušaid dikšuma birra sihke dáru ja sámi identitehta ektui.
2.10.3 Psykisk helse i samisk befolkning.	2.10.3Silolaš dearvvašvuohta sámi álbmogis.
2.10.3 Psykisk helse i samisk befolkning.	Nuorat
I Ung i Nord studien fant man ingen forskjell mellom forekomst av selvrapportert psykiske lidelser hos norske og samiske ungdommer (definert som minst en samisk markør som språk, familiebakgrunn eller selvrapportert samisk etnisitet).	Nuorra Davvin dutkamušas eai gávdnan erohusaid iešdieđihuvvon silolaš gillámušain gávdnostumiin dáža ja sámi nuorain (unnimusat okta sámi dovdomearka nugomat giella, bearášduogáš dahje iešvásihuvvon sámi čearddalašvuohta).
I denne studien ble ungdommene bedt om å svare på 112 spørsmål om psykiske plager av ulik art slik som angst, depresjoner, psykosomatiske plager, tilbaketrekking, sosiale problemer, oppmerksomhetssvikt, tankeforstyrrelser, aggresjon og såkalt normbrytende atferd.	Dán dutkamušas bivdojuvvojedje nuorat vástidit 112 gažaldagaid iešguđetlágan silolaš gillámušaid birra nugomat garra balu, lossamiela, psykosomáhtalaš gillámušaid, sierranemiid, sosiála váttisvuođaid, áicilvuođamassima, jurdilanárru, suhtu ja ng. norbmarihkku láhttema birra.
I denne studien fant man altså ingen etniske forskjeller.	Dan dutkamušas eai obage gávdnan čearddalaš erohusaid.
Når materialet ble inndelt i ulike geografiske områder framkom det at samisk ungdom fra de sørlige samiske områder hadde betydelig høyere forekomst av slike problemer i forhold de norske som bodde i samme område.	Go dieđuid juhke geográfalaš guovlluid mielde de gávdne ahte sámi nuorain lulimus sámeguovlluin lei mealgat dávjjibut dákkár gillámušaid go seamma guovllu dáža nuoraid gaskkas.
I denne studien fant man også at en sterk oppfattelse av seg selv som norsk virket positivt på helsen for guttene.	Dutkamušas gávdne maiddái go garrasit atne iežaset dážan de dat positiivvalaččat váikkuhii bártniid dearvvašvuhtii.
Barn	Mánát
Studien på atferd- og emosjonelle problemer hos barn bosatt i fem ulike samiske kommuner i Norge var basert på informasjon fra 71 samiske og 77 norske mødre samt lærere ved skolene til mødrenes barn.	Dutkamis meanno- ja dovddaváttisvuođaid mánáin viđa iešguđet sámi suohkaniin Norggas leat vuođđun dieđut 71 sámi ja 77 rivguváhnemiin ja daid mánáid skuvlla oahpaheddjiiguin.
Samiske mødre ble definert som alle som var mono-etnisk samiske og norske mødre ble definert som alle som var mono-etniske norske.	Sámi váhnemat leat buohkat geat leat ovttačearddalaš sápmelaččat ja rivguváhnemat ges ovttačearddalaš dážat.
Dette ble gjort for å ekskludere de med blandet etnisitet.	Dán dahke vai sáhte eret sirret sin geain lei seaguhus čearddalašvuohta.
I denne studien fant man at samsvar mellom lærere og mødrenes rapportering om emosjonelle og atferdsproblemer hos barna var sterke for norske mødrene enn for de samiske.	Dán dutkamušas gávdne buoret oktavuođa oahpaheddjiid ja rivguváhnemiid dieđuid dovddo ja meannováttisvuođaid birra go sámi váhnemiid dieđuid.
De samiske mødrene rapporterte om lavere forekomst av disse problemene hos barna sine i forhold til det lærerne gjorde.	Sámi váhnemat dieđihedje hárvvibut dáid váttisvuođaid go máid oahpaheaddjit dahke.
Denne studien er basert på små utvalg og resultatene bør derfor tolkes med forsiktighet.	Dán dutkamuša vuođđun lea smávit joavku olbmot geat leat iskojuvvon, ja bohtosiid ferte danin várrogasvuođain dulkot.
Tabell 2.7 Mødrene og lærernes rapportering om adferds- eller emosjonelle problemer hos barna i alderen 11-12 år.	Tabealla 2.7 Etniid ja oahpaheddjiid dieđiheapmi meanno- dahje dovdováttisvuođaid birra 11- ja 12 jahkásaš mánáin.
Tallene er oppgitt i prosent.	Logut leat proseantahámis.
(2002-2003) Kilde: Javo C 2009 Nordic Journal of Psychiatry	(2002-2003) Gáldu: Javo C 2009 Nordic Journal of Psychiatry
Samiske barn	Sámi mánát
Norske barn	Dáža mánát
Gutter	Bártnit
Jenter	Nieiddat
Gutter	Bártnit
Jenter	Nieiddat
I en studien på effekten av psykiatrisk behandling på psykiatrisk sykehus for samisk vs. norske pasienter ble det ikke funnet forskjeller i type behandling eller symptomforandringer i løpet av sykehusoppholdet.	Dutkamušas mas leat iskan makkár váikkuhusat psykiátralaš divššus psykiátralaš buohcceviesus lea sápmelaččaide dážaid ektui, muhto eai leat gávdnan erohusaid dikšunvugiin iige symptomarievdadusaid dan áiggi go lea leamašan buohcceviesus.
Studien ble gjort i perioden 2000-2002 på 31 samiske sammenliknet med 37 norske pasienter.	Dutkamuš čađahuvvui gaskal 2000 ja 2002 ja buohtastahtte 31 sámi 37 dáža buhcciiguin.
Samisk etnisitet ble i denne studien definert som selvopplevd etnisitet sammen med en del andre spørsmål knyttet til språk og samisk kultur.	Dán dutkamušas sámi čearddalašvuohta lea iešvásihuvvon čearddalašvuohta oktan daid eará gažaldagaiguin čadnojuvvon gillii ja sámi kultuvrii.
En studie ble gjort i perioden 1999-2001 på poliklinisk psykiatrisk behandling for samiske-sammenliknet med norske pasienter knyttet til fem ulike psykiatrisk polikliniske behandlingsinstitusjoner i Finnmark.	Dutkamuš čađahuvvon 1999 2001 rádjai mas leat buohtastahttán sámi buhcciid- ja dáža buhcciid poliklinihka psykiátralaš divššus viđa iešguđetlágan psykiátralaš poliklinihka dikšunásahusain Finnmárkkus.
Studien var basert på 347 pasienter og 32 terapeuter.	Dutkamušas ledje mielde 347 buohcci ja 32 terapevta.
I denne studien ble det ikke funnet etniske forskjeller i demografi og psykososiale karakteristika hos pasientene.	Dán dutkamušas eai gávdnan čearddalaš erohusaid áššiválddahallamis ja psykososiála mihtilmasvuođain buhcciin.
Det ble heller ikke funnet etnisk forskjeller i mental helse hos disse pasientene.	Dáid buhcciin eaige leat gávdnan čearddalaš erohusaid buhcciid mielalaš dearvvašvuođas.
Ingen etnisk forskjell ble funnet i andel som uteble eller falt fra planlagt behandling.	Čearddalaš erohusat eaige gávdnon dain geat eai boahtán dahje heite plánejuvvon divššus.
Det ble derimot funnet at terapeutene foreskrev flere behandlingstimer og mer sosialt fokusert behandlingsopplegg når pasientene var samer i forhold til ikke-samiske pasienter.	Dan máid gávdne lei ahte terapevttat mearridedje eanet dikšundiimmuid ja eanet sosiála deattuhuvvon dikšuma go buohccit ledje sápmelaččat go máid dahke dážaide.
Studien viste også at etnisk mach mellom klient og terapeut var assosiert med mer bruk av medisinering og mindre bruk av verbal terapi.	Dutkamuš čájehii maiddái ahte čearddalašvuohta buohccis terapevta ektui mielddisbuvttii eanet dálkkasteami ja unnit njálmmálaš terapiija.
Det ble foreslått at dataene i dette materialet kunne tyde på at det var etniske forskjeller i behandlingsplanlegging og behandlingsmål.	Danin árvaluvvui ahte čohkkejuvvon dieđut sáhtte duođaštit ahte ledje čearddalaš erohusat dikšunplánemis ja dikšunulbmiliin.
Referanser	Čujuhusat
2.11 Selvmord og selvmordsforsøk Sammendrag	2.11Iešsoardin ja iešsoardingeahččaleapmi
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
I en registerbasert oppfølgingsstudie ble det ble funnet høyere forekomst av selvmord blant samer i Nord-Norge sammenlignet med den øvrige nordnorske befolkningen.	Logahatvuođustuvvon čuovvolandutkamušas gávdne eanet iešsoardimiid Davvi-Norgga sápmelaččaid gaskkas muđui Davvi-Norgga álbmoga gaskkas.
I Ung i Nord studien som ble gjennomført blant ungdom i Nord-Norge ble det ikke funnet etniske forskjeller i selvrapportert selvmordsforsøk.	Nuorran Davvin dutkamušas mii čađahuvvui Davvi-Norgga nuoraid gaskkas eai gávdnan čearddalaš erohusaid iešdieđihuvvon iešsoardingeahččalemiin.
I begge etniske grupper var det betydelige forskjeller i forekomst av selvmordsforsøk mellom kjønnene.	Goappaš čearddalaš joavkkuin ledje mealgadis erohusat iešsoardingeahččalemiin sohkabeliid gaskkas.
2.11.1 Selvmord i Norge	2.11.1Iešsoardimat Norggas
I Norge har man sett en økning i antall selvmord for begge kjønn fra slutten av 1960-tallet frem til midten av 1980-tallet.	Norggas leat iešsoardimat (goappaš sohkabeliid) gaskkas lassánan 1960-logu rájes gitta 1980-logu gaská rádjai.
Antall selvmord per 100 000 innbyggere ble i denne perioden fordoblet til en rate på 16 (for begge kjønn) tilsvarende 650 selvmord per år.	Iešsoardimiid lohku juohke 100 000 ássiidlogu ektui lea dán áigodagas duppalastojuvvon 16 geardunlohkui mii mearkkaša 650 iešsoardima jagis.
Deretter ble det registrert en rask nedgang, og i løpet av sjuårsperioden 1988-1994 var den registrerte dødeligheten i selvmord redusert med 25 %.	Das rájes lea iešsoardimiid lohku sakka njiedjan, ja 1988 gitta 1994 rádjai jámolašvuohta iešsoardimiid dihte njiedjan 25%.
Fra 1994 har selvmordraten i Norge vært forholdsvis stabil med et gjennomsnittlig nivå på 12 per 100 000 innbyggere for menn og kvinner sammenlagt.	1994 rájes lea iešsoardinlohku nissoniid ja dievddus gaskkas bisson measta rievdatkeahttá gaskamearálaččat 12 geardunlogus juohke 100 000 ássiidlogu ektui.
Dette tilsvarer om lag 550 selvmord per år.	Dát mearkkaša sullii 550 iešsoardima jagis.
Generelt har man funnet en høy forekomst av selvmord blant urfolk i nordområdene for eksempel på Grønland, i Canada og Alaska.	Oppalaččat leat gávdnan ollu iešsoardimiid davviguovlluid álgoálbmogiid gaskkas nugomat Ruonáeatnamis, Canadas ja Alaskas.
2.11.2 Kilder	2.11.2Gáldut
I den registerbaserte oppfølgingsstudien ble Folketellingen fra 1970 koblet opp mot dødsårsaksregisteret for å studere forekomst av selvmordsdødelighet blant personer med samisk tilhørighet i Nord-Norge i tidsperioden 1970-1998. I denne studien ble personen kategorisert som samisk dersom enten en besteforelder, forelder eller personen selv hadde samisk som førstespråk eller at personen selv oppfatter seg som same.	Logahatvuođustuvvon čuovvolandutkamušas de 1970-logu olmmošlohkama dieđut leat laktojuvvon oktii jápminártalogahagain gávdnamis iešsoardinjámolašvuođa Davvi-Norgga sámiid gaskkas 1970 gitta 1998rádjai. Dán dutkamušas adnojuvvo sápmelažžan olmmoš geas juogo áhkku, dahje áddjá, vánhen dahje alddis lei sámegiella vuosttašgiellan dahje ahte ieš anii iežas sápmelažžan.
Spørsmål om selvmordatferd (selvmordsforsøk og selvmordstanker) blant samiske ungdommer i Nord-Norge var en del av Ung i Nord studien.	Gažaldagat iešsoardimiid birra (iešsoardingeahččaleapmi ja iešsoardinjurdagat) sámi nuoraid gaskkas Davvi-Norggas lei oassin Nuorra Davvin dutkamušas.
I denne studien ble samisk etnisitet definert på bakgrunn av om ungdommen rapporterte at foreldre hadde samisk bakgrunn, en av besteforeldrene eller foreldrenes språk var samisk og/eller hvorvidt ungdommen oppfattet seg selv som samisk.	Dán dutkamušas sámi čearddalašvuohta mearriduvvui dan mielde go nuorat vástidedje ahte sin váhnemiin lei sámi duogáš, ja ahte juogo áhkus dahje áddjás dahje váhnemiin lei sámegiella eatnigiellan ja ahte atne go nuorat iežaset sápmelažžan.
2.11.3 Selvmord hos samer	2.11.3Iešsoardin sápmelaččaid gaskkas
Det ble funnet en forhøyet selvmordsdødelighet blant samer sammenliknet med den øvrige nordnorske befolkningen på 27 % i perioden 1978-1990. Det var spesielt høy risiko for selvmordsdødelighet blant samiske ungdom og unge voksne (15-24 år) både blant menn og kvinner.	Sápmelaččaid gaskkas gávdne stuorit oasi jápmimiid iešsoardimiid dihte 27% go muđui davvinorgga álbmogis 1978 rájes gitta 1990 rádjai. Lei alla iešsoardinjámolašvuođa riska sámi nuoraid ja veaháš boarráset nuorat (15-24 jahkásaččat) sihke dievdduid ja nissoniid gaskkas.
Omlag 30 % av alle selvmord ble utført i denne aldergruppa med 3,5 ganger høyere dødelighet for menn enn for kvinner.	Sullii 30 % buot iešsoardimiin čađahuvvojedje dáid ahkásaččaid gaskkas 3,5% stuorit stuorit jámolašvuohta dievdduin go nissoniin.
Man fant også en høyere risiko for selvmordsdødelighet blant samiske menn bosatt i Finnmark fylke samt samiske menn bosatt i indre Finnmark.	Gávnnaimet maiddái stuorit iešsoardinjámolašvuođa sámi dievdduid gaskkas Finnmárkkus ja sámi dievdduid gaskkas geat ásse Sis-Finnmárkkus.
På den annen side fant man at samiske menn og kvinner som hadde tilknytning til reindrifta ikke hadde en høyere risiko for selvmordsdødelighet enn med den øvrige nordnorske befolkningen.	Nuppe bealis de gávnnaimet ahte sámi dievdduid ja nissoniid gaskkas geat gulle boazodollui ii lean stuorit riska jápmit iešsoardimis go muđui davvinorgga álbmogis.
I Ung i Nord studien ble det ikke funnet etniske forskjeller i selvrapporterte selvmordforsøk.	Nuorra Davvin dutkamušas eai gávdnan čearddalaš erohusaid iešdieđihuvvon iešsoardin geahččaleamis.
I begge etniske grupper ble det funnet betydelige kjønnsforskjeller i forekomst av selvrapporterte selvmordsforsøk.	Goappaš čearddalaš joavkkuin gávdne čielga erohusaid sohkabeliid gaskkas iešdieđihuvvon iešsoardingeahččalemiid hárrái.
Blant de samiske jenter var det 14 % som rapporterte at de tidligere hadde forsøkt å ta sitt eget liv, mot 7 % blant de samiske guttene.	Sámi nieiddaid gaskkas ledje 14 % geat muitaledje ahte sii leat geahččalan iežaset soardit, ja 7 % sámi bártnit gaskkas.
Figur 2.15 Selvmordsforsøk hos samiske ungdommer basert på data Ung i Nord studien (1994/1995) Kilde: Silviken og Kvernmo (2007)Journal of Adolescence, Curtis et al (2006), INUSSUK, Arktisk forskningsjournal 1, Grønlands Hjemmestyre	Figuvra 2.15 Iešsoardingeahččaleamit sámi nuoraid gaskkas mas Nuorra Davvin dutkamuša bohtosat leat vuođđun (1994/1995) Gáldu: Silviken ja Kvernmo (2007)Journal of Adolescence, Curtis et al (2006), INUSSUK, Arktalaš dutkanjournála 1, Ruonáeatnama ruovttustivra
Referanser	Čujuhusat
2.12 Legemiddelbruk (sovemedisin) Sammendrag	2.12Dálkkasgeavaheapmi (nagirdandálkkasat)
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
I en eldre studie fra Finnmar ble det ikke funnet etniske forskjeller i bruk av medikamenter.	Dutkamušas mii ovdal lea čađahuvvon Finnmárkkus eai gávdnan čearddalaš erohusaid dálkkageavaheamis.
I en befolkningsbasert studie har det vær funnet lavere forbruk av sovemedisin i den samiske befolkningen sammenliknet med den norske.	Álbmotvuođustuvvon dutkamušas leat gávdnan ahte sápmelaččat leat geavahan unnit oađđindálkasa go dážat.
Andelen som rapporterte om søvnproblemer var også lavere i den samiske befolkningen.	Sápmelaččaid gaskkas maid lei unnit oassi geat muhtáledje ahte sis ledje oađđinváttisvuođat.
2.12.1 Innledning	2.12.1Álgu
Bruk av legemidler 4 i en befolkning vil til en viss grad være en indikator på sykdomsforekomst.	Olbmuid dálkkasgeavaheapmi 4 lea muhttin muddui buozalmasvuođa dávdamearka.
Undersøkelser har også vist at bruk av legemidler kan være forklart av ulike livsstilsfaktorer og bruk av legetjenester.	Iskkadeamit duođaštit maiddái ahte dálkasiid geavaheami sáhttá čilget iešguđetlágan eallindili fáktoriiguin ja doaktárbálvalusaid geavahemiin.
2.12.2 Kilder	2.12.2Gáldut
Legemiddelbruk har vært studert i forhold til samisk etnisitet i to befolkningsbaserte studier i Norge.	Dálkkasgeavaheapmi leat dutkojuvvon sámi čearddalašvuođa ektui guovtti álbmotvuođustuvvon dutkamušain Norggas.
Den ene studien er basert på SAMINOR studien.	Nuppis lei SAMINOR dutkamuš vuođđun.
Målet med dette arbeidet var å sammenlikne bruk av sovemidler i den samiske befolkningen med øvrige befolkningsgrupper i Nord-Norge.	Dán barggu ulbmiliin lei buohtastahttit sápmelaččaid oađđindálkasiid geavaheami eará Davvi-Norgga olmmoščearddaid ektui.
I et arbeid basert på Finnmarksundersøkelsen fra 1987-88 ble bruk av legemidler generelt i forhold til etnisitet studert.	Barggus lea 1987-88 Finnmárkku-guorahallan dálkkasgeavaheami birra leamašan vuođđun.
2.12.3 Legemiddelbruk i den samiske befolkningen	2.12.3Dálkkasgeavaheapmi sápmelaččaid gaskkas
Vi vet lite om legemiddelbruk i den samiske befolkningen.	Mii diehtit unnán dálkkasgeavaheami birra sápmelaččaid gaskkas.
Undersøkelsen fra Finnmark fra 1987-88 fant ikke store forskjeller i andel legemiddelbrukere i ulike etniske grupper.	Guorahallamat Finnmárkkus 1987-88 rájes eai gávdnan stuora erohusaid dálkkasgeavaheddjiid logus gaskkas iešguđet čearddalaš joavkkuin.
I denne studien ble det funnet en høyre prosentandel av kvinner som bruker legemidler i forhold til menn, men denne forskjellen avtok med økende alder.	Dán dutkamušas gávdne ahte leat eanet nissonat geat geavahit dálkasiid dievdduid ektui, muhto erohusat unno lassáneaddji agi mielde.
Samisk ble her definert som to eller flere besteforeldre av samisk opphav.	Sápmelažžan dás adnojuvvo jus leat guokte dahje eanet áhkut áddját geat leat sápmelaččat.
Tabell 2.8 Bruk av legemidler i forhold til etnisitet i Finnmark (n=11061).	Tabealla 2.8 Dálkkasgeavaheapmi čearddalašvuođa ektui Finnmárkkus (n=11061).
Tallene er oppgitt i prosent.	Logut leat proseanta hámis.
1987-1988. Kilde: Furu K, 1997. Journal of Clinical Epidemiology	1987-1988. Gáldu: Furu K, 1997. Journal of Clinical Epidemiology
Etnisk tilhørighet	Čearddalaš gullevašvuohta
2.12.4 Søvnproblemer og bruk av sovemedisin	2.12.4 Oađđinváttisvuođat ja nagirdandálkasiid geavaheapmi
I følge undersøkelser gjort av Nasjonalt Folkehelseinstitutt har man funnet at bruk av sovemidler er relativt vanlig i Norge.	Našunála Álbmotdutkaninstituhta guorahallamiid mielde leat gávdnan ahte oađđindálkasat leat oalle dábálačča Norggas.
Det finnes kun en studie som er gjort på bruk av sovemidler i forhold til samisk etnisitet.	Oađđindálkasiid geavaheapmi sámi čearddalašvuođa ektui lea juo dutkojuvvon.
Denne studien er basert på data fra SAMINOR helse og levekårsundersøkelsen i områder med blandet samisk og norsk bosetning.	Dát dutkamuša vuođđun lea dieđut čohkkejuvvon SAMINOR dearvvašvuođa ja birgenlági guorahallamis daid guovlluin gos sápmelaččat ja dážat ásset seahkálaga.
Andelen personer som rapporterte søvnproblemer var lavere i den samiske befolkningen enn i den ikke-samiske.	Álbmoga lohku geat dieđihedje oađđinváttisvuođaid lei vuollegeabbo sápmelaččaid gaskkas go dážaid.
Bruk av sovemidler i den samiske befolkningen tilsvarte halvparten av bruken i den norske.	Oađđindálkasiid geavaheapmi sápmelaččaid gaskkas lei sullii bealli dán ektui mii dážaid gaskkas lei.
Aller lavest forbruk ble funnet hos de med sterkest samisk tilhørighet som var bosatt i Finnmark.	Buot vuolimus geavaheami gávdne daid olbmuid gaskkas geain lei nana sámi gullevašvuohta ja geat ásse Finnmárkkus.
Uavhengig av etnisk tilhørighet brukte kvinner dobbelt så mye sovemidler som menn.	Beroškeahttá čearddalaš gullevašvuođa de nissonat geavahedje duppalit dan mađe go dievddut.
Studien konkluderer med at jo sterkere samisk tilhørighet, jo lavere forbruk av sovemidler.	Dutkamuš gávnnahuvvui ahte dađi nannoset sámi gullevašvuohta, mađi unnit dálkasiid geavahedje.
Forekomsten av søvnproblemer syntes generelt også å være lavere i den samiske befolkningen, men det har vært antydet at dette kanskje avspeiler en annerledes holdning til søvn som fenomen.	Oađđinváttisvuođaid gávdnostupmi orruleamen maiddái unnit váttisvuohta sápmelaččaid gaskkas, muhto lea geažuhuvvon ahte dát dáidá govvidit earálágan oainnu ja guottuid oađđimii fenomenan.
Figur 2.16 Andel som bruker sovemedisin i forhold til etnisitet.	Figuvra 2.16 Álbmoga oassi geat geavahit oađđindálkasiid čearddalašvuođa ektui.
2003-2004. Samisk = tre generasjoner samisk språk, Blandet = minst én samisk identitetsmarkør som språk, selvopplevd samisk etnisitet, familiebakgrunn.	2003-2004. Sámit = golmma buolvva sámegielagat, Seaguhus= unnimusat okta sámi dovdomearka nugomat giella, iešvásihuvvon sámi čearddalašvuohta, bearášduogáš.
Ikke-samisk = alle som ikke hadde samisk tilhørighet.	Ii-sámi = buot earát geain ii lean sámi gullevašvuohta.
Kilde: Bakken K et al (2006) International Journal of Circumpolar Health	Gáldu: Bakken K et al (2006) International Journal of Circumpolar Health
Figur 2.17 Søvnproblemer i forhold til etnisitet.	Figuvra 2.17 Oađđiváttut čearddalašvuođa ektui.
SAMINOR, 2003-2004. Samisk = tre generasjoner samisk språk, Blandet = minst én samisk identitetsmarkør som språk, selvopplevd samisk etnisitet, familiebakgrunn.	SAMINOR, 2003-2004. Sámit = golmma buolvva sámegielagat, Seaguhus= unnimusat okta sámi dovdomearka nugomat giella, iešvásihuvvon sámi čearddalašvuohta, bearášduogáš.
Ikke-samisk = alle som ikke hadde samisk tilhørighet.	Ii-sámi = buot earát geain ii lean sámi gullevašvuohta.
Kilde: Bakken K et al (2006) International Journal of Circumpolar Health	Gáldu: Bakken K et al (2006) International Journal of Circumpolar Health
Figur 2.18 Bruk av sovemedisin i forhold til søvnproblemer og etnisitet.	Figuvra 2.18 Oađđindálkasiid geavaheapmi ja oađđinváttut čearddalašvuođa ektui.
SAMINOR, 2003-2004. Samisk = tre generasjoner samisk språk, Blandet = minst én samisk identitetsmarkør som språk, selvopplevd samisk etnisitet, familiebakgrunn.	SAMINOR, 2003-2004. Sámit = golmma buolvva sámegielagat, Seaguhus= unnimusat okta sámi dovdomearka nugomat giella, iešvásihuvvon sámi čearddalašvuohta, bearášduogáš.
Ikke-samisk = alle som ikke hadde samisk tilhørighet.	Ii-sámi = buot earát geain ii lean sámi gullevašvuohta.
Kilde: Bakken K et al (2006) International Journal of Circumpolar Health	Gáldu: Bakken K et al (2006) International Journal of Circumpolar Health
Referanser	Čujuhusat
2.13 Tilfredshet med legetjenester i samisk befolkning Sammendrag	2.13Duhtavašvuohta doaktárbálvalusaiguin sápmelaččaid gaskkas
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Sammenlikningsstudier av samisktalende pasienters fornøydhet med legetjenesten har visst at en relativt stor andel av de som kun brukte samisk som hjemmespråk var missfornøyde med primærlegetjenesten i forhold til de norsktalende og til de som brukte både norsk og samisk som hjemmespråk.	Go leat buohtastahttán man duhtavačča sámegielat buohccit ledje doaktárbálvalusain de dat čájeha ahte oalle stuorra sámegielagiin ledje duhtameahttumat vuođđodearvvašvuođa bálvalusain dárogielagiid ektui.
Samiske pasienter innlagt på psykiatrisk sykehus var også mindre fornøyd med behandlingsoppholdet enn de norske.	Sámi buohccit geat ledje buohcceviesuin ledje eanet duhtameahttumat buohcceviesu divššuin go dárogielagat.
2.13.1 Innledning	2.13.1Álgu
I følge plan for helse og sosialtjenester, NOU 1995 ble det påpekt at den samiske befolkningen opplever store problemer i møte med helse og sosialtjenestene.	Dearvvašvuođa ja Sosiála-bálvalusaid plána mielde, NAČ 1995 de lea čujuhuvvon dasa ahte sápmelaččat vásihit stuorra váttisvuođaid deaivvadeames dearvvašvuođa ja Sosiála-bálvalusaiguin.
Språklig barrierer vanskeliggjør både utredning, diagnostisering, behandling, pleie, omsorg og brukerinformasjon.	Gielalaš eastagat váttisindahket guorahallama, dávdagávnnaheami, dálkkodeami, divššu, fuolahusa ja geavaheaddjái dieđuid.
Manglende kunnskap om samisk kultur blant helse- og sosialpersonell resulterte ofte i feilslått oppfølging av samiske brukere.	Váilevaš dieđut sámi kultuvrra birra dearvvašvuođa- ja sosiálabargiin dávjá dagahii ahte sámi buohccit ožžo váilevaš čuovvoleami.
Mesteparten av kunnskapen fra denne rapporten om disse problemstillingene var basert på praktiske erfaringer hos helse- og sosialarbeidere i samiske områder og fra noen få kvalitative og kvantitative brukerundersøkelser fra 80-tallet.	Eanas máhtolašvuohta dáid čuolbmabeliide dan raporttas lei huksejuvvon dearvvašvuođa- ja sosiálabargiid vásáhusaid nala sámi guovlluin ja soames kvalitehtalaš ja eatnatvuođalaš geavaheaddjiguorahallamat 80-logus.
I SAMINOR studien ble det innhentet informasjon om tilfredshet med legetjenesten.	SAMINOR dutkamušas čohkkejuvvojedje dieđut duhtavašvuođaid birra doaktárbálvalusain.
Det er publisert et arbeid der man har studert dette i forhold til språktilhørighet.	Lea almmuhuvvon dutkanbargu mas dan beali leat geahčadan giellagullevašvuođa ektui.
Deltakernes svar ble inndelt i forhold til om samisk eller norsk ble brukt som hjemmespråk og om deltakerne bodde innenfor eller utenfor forvaltningsområde for samisk språklov.	Oasseváldit juhkkojuvvojedje joavkkuide dan ektui leigo sis sámegiella vai dárogiella ruovttugiellan ja ásse go siskkobealde vai olggobealde sámi giellalága hálddašanguovllu.
Det er også gjort studier på samiske pasienters fornøydhet med psykiatrisk behandling etter opphold på psykiatrisk sykehus.	Lea maiddái čađahuvvon dutkan mas leat iskkan mat duhtavaččat sámi buohccit ledje psykiátralaš divššuin psykiátralaš buohcceviesus.
2.13.3 Pasienttilfredshet i møte med helsetjenester	2.13.3Buhcciid duhtavašvuohta go deaivvadit dearvvašvuođabálvalusaiguin
2.13.3 Pasienttilfredshet i møte med helsetjenester	Vuođđodearvvašvuođabálvalus
Tabell 9 viser fornøydhet med legetjenestene i totale utvalget basert på SAMINOR-undersøkelsen.	Tabealla 9 čájeha duhtavašvuođa doaktárbálvalusaiguin olles válljejuvvon joavkkus man vuođđun lea SAMINOR-guorahallan.
Andelen svært fornøyd/fornøyd med legetjenestene blant de norsktalende var 86 % og blant de tospråklig 75 %.	Oassi hui duhtavaččat/duhtavaččat doaktárbálvalusain dárogielagiid gaskkas 86% ja 75% guovttegielagiid gaskkas.
Av de som kun snakket samisk hjemme besvarte kun 59 % at de var ”meget fornøyd/fornøyd”.	Sis geat dušše hupme sámegiela de 59% vástidedje ahte ledje “hui duhtavačča/duhtavačča”.
Andelen svært misfornøyde var 12 % blant de samisktalende, mens kun 1 % blant de norsktalende sa de var ”meget misfornøyd”.	12% Sámegielagiin vástidedje ahte sii ledje hui duhtameahttumat, ja dušše 1% dárogielagiin vástidedje ahte ledje ”hui duhtameahttumat”.
I denne studien ble det funnet geografiske forskjeller.	Dán dutkamušas gávdne geográfalaš erohusaid.
Blant de samisktalende innenfor forvaltningsområdet for samisk språklov var 32 % ”meget misfornøyd/misfornøyd”, mens det utenfor dette geografiske området var 13 % misfornøyd.	Sámegielagiin siskkobealde sámi giellalága hálddašanguovllu vástidedje 32% ahte ledje ”hui duhtameahttumat/duhtameahttumat”, ja olggobealde dán geográfalaš guovllu ledje 13% duhtameahttumat.
Tabell 2.9 Tilfredshet med legetjenestene basert på svar fra 15612 kvinner og menn bosatt i området hvor mer enn 5 % av befolkningen rapporterte samisk etnisitet i 1970-folketellingen.	Tabealla 2.9 Duhtavašvuohta doaktárbálvalusaiguin man vuođđun leat vástádusat 15612 nissoniin ja dievdduin geas ásse dain guovlluin gos eanet go 5% álbmogis dieđihedje sámi čearddalašvuođa 1970-olmmošlohkamis.
Tallene er oppgitt i prosent.	Logut leat almmuhuvvon proseantan.
2003-2004. Kilde: Nystad T et al 2006 Tidsskrift for den Norske Lægeforening	2003-2004. Gáldu: Nystad T et al 2006 Norgga doaktáriidsearvvi áigečála
Etnisk gruppe	Čearddalaš joavku
Meget fornøyd	Hui duhtavaš
Fornøyd	Duhtavaš
Misfornøyd	Duhtameahttun
Samisk	Sámegielat
Tospråklig	Guovttegielat
Norsk	Dárogielat
Figur 2.19 Tilfredshet med legetjenestene i forhold til hjemmespråk, innenfor det samisk forvaltningsområdet Kilde: Nystad T et al 2006 Tidsskrift for den Norske Lægeforening	Figuvra 2.19 Duhtavašvuohta doaktárbálvalusaiguin ruovttugielas ektui, siskkobealde sámi hálddašanguovllu Gáldu: Nystad T et al 2006 Norgga doaktáriidsearvvi áigečála
Figur 2.20 Tilfredshet med legetjenestene i forhold til hjemmespråk, utenfor	Figuvra 2.20 Duhtavašvuohta doaktárbálvalusain ruovttugielas ektui, olggobealde hálddašanguovllu.
Kilde: Nystad T et al 2006 Tidsskrift for den Norske Lægeforening	Gáldu: Nystad T et al 2006 Norgga doaktáriidsearvvi áigečála
I studien basert på pasienter ved psykiatrisk sykehus ble det funnet etniske forskjeller i forhold til tilfredshet med behandlingen.	Dutkamis buhcciid psykiátralaš buohcceviesuin de gávdne čearddalaš erohusaid divššu ektui.
Samiske pasienter (definert av samiske psykiatriske sykepleiere basert på informasjon om pasientenes selvdefinering, språk og tradisjoner) opplevde at kontakten med terapeuten hadde vært mindre hensiktsmessig enn det terapeutene selv mente.	Sámi buohccit (mearriduvvon dan mielde movt sámi psykiátralaš buohccidivššárat lohket buohccit iežaset atnet, sin giela ja árbevieruid) vásihedje ahte terapevta lei unnit ávkkálaš go máid terapevttat ieža oaivvildedje.
For de norske pasientene var det derimot et tydeligere samsvar mellom pasientene og terapeutenes opplevelse.	Dáža buhcciin ges lei čielga ovttastus buhcciid ja terapevttaid vásáhusain.
Samiske pasienter var generelt mer misfornøyd med behandlingen enn det terapeutene trodde.	Sámi buohccit ledje obanassiige eanet duhtameahttumat divššu kvalitehtain go máid terapevttat doivo.
De var også mindre fornøyd sammenliknet med de norske i forhold til kvaliteten på kontakten med terapeuten, behandlingsinformasjon og det totale behandlingsopplegget.	Sii eai lean seamma duhtavačča gulahallama kvalitehtain terapevttain ja oppalaš dikšumin.
Denne studien er basert på relativt små grupper (31 samiske og 37 norske pasienter) og resultatene bør tolkes ut fra begrensningen som ligger i dette.	Dát dutkamuš lea oalle gáržžes joavkkuin čađahuvvon (31 sámi ja 37 dáža buohcci) ja bohtosiid berre dulkot dán gáržžideami ektui.
Referanser	Čujuhusat
2.14 Oppsummering, utfordringer og behov for mer forskning	2.14Čoahkkáigeassu, hástalusat ja dutkandárbu
Resultatene presentert i denne rapporten viser at det ikke er funnet markante forskjeller i helse mellom den samiske og den ikke-samiske del av befolkningen, slik det er rapportert for noen andre urfolksgrupper.	Bohtosat almmuhuvvon dán raporttas čájehit ahte eai leat gávdnon mearkkašahtti erohusat dearvvašvuođas gaskal sámiid ja dážaid, nu go lea raporterejuvvon eará álgoálbmotjoavkkuin.
Like rettigheter, utdannelsesmuligheter og helsetjenestetilbud over lang tid har vært fremholdt som forklaring på at vi ikke har klare skiller mellom samer og den ikke-samiske del av Norges befolkningen i forhold til helse og levekår.	Seamma vuoigatvuođat, oahppovejolašvuođat ja dearvvašvuođafálaldagat guhkit áiggi badjel lea doalahuvvon čilgehussan dasa go eat oainne erohusaid gaskal sápmelaččaid ja eará čearddaid dearvvašvuođa ja eallineavttuid ektui.
I all befolkningsbaserte helseforskning vil det i større eller mindre grad være metodiske svakheter som vil kunne påvirke resultatene.	Buot álbmotvuođustuvvon dearvvasvuođa de leat metodalaš váillit mat sáhttet váikkuhit bohtosiidda.
Disse svakhetene kan være relatert til at selve utvalget dataene er hentet fra ikke er representativt, eller metodiske forhold knyttet til hvordan dataene er innhentet og behandlet.	Váilivuohtan sáhttá leat ahte dieđuid čohkken ii leat ovddastuslaš, dahje metodalaš dilálašvuođat čadnojuvvon dasa movt dieđuid leat čohkken ja dikšon.
Den generelle oppfatningen er at sammenfallende resultater fra en rekke studier, gjerne med ulike studiedesign bør foreligge før det er grunnlag for å argumentere for vitenskapelige viste sammenhenger.	Dábálaš ipmárdus lea ahte sullasaš bohtosat moanat dutkamušain, áinnas main lea iešguđetlágan dutkanhápmi berrejit gávdnot ovdalgo sáhttá ákkastallat ahte leat dieđalaš oktasašvuođat.
Forskningsresultater vedrørende helse i den samiske befolkningen, som all annen forskning, må tolkes i lys av forskningens begrensninger og svakheter.	Dutkanbohtosat mat gusket dearvvašvuhtii sápmelaččain, nugo buot eará dutkama, berre dulkot dutkama gáržžidemiid ja váilliid ektui.
Hovedutfordringen i forskning på helse i den samiske befolkningen er å kunne definere hva som er den samiske befolkningen på en hensiktsmessig måte.	Váldohástalussan dutkamis sámi álbmoga dearvvašvuođa lea das movt vuohkkasepmosit mearrida geat leat sápmelaččat.
I et multietnisk samfunn som vårt, finnes det ikke noe bastant svar på denne utfordringen.	Multičearddalaš servodagas nu movt min servodat lea, de eai gávdno bastánta vástádusa dán hástalussii.
Dette kapitlet gjenspeiler da også at det er mange ulike måter å dele inn befolkningen på i forhold til etnisitet.	Dát kápihttal speadjalastá ge dan ahte leat máŋggalágan vuogit movt juohkit álbmoga čearddalašvuođa ektui.
Mer forskning er derfor nødvendig for å kunne studere selve fenomenet etnisitet brukt i medisinsk forskning ut fra en samisk-helse kontekst.	Danin lea dárbun eanet dutkat vai sáhttá iskat čearddalašvuođa fenomena mii lea geavahuvvon medisiinnalaš dutkamis sámi dearvvašvuođa konteavstta vuođul.
Kontinuerlig forbedring av forskningsmetodikk og design er nødvendig for å drive kvalitetsmessige gode befolkningsbasert helsestudier for den samiske befolkningen.	Dutkanmetodihka ja hámi lea dárbbašlaš čađat buoridit vai sihkkarastá kvalitehtalaš buori olmmošvuođustuvvon dearvvašvuođadutkama sámi álbmogii.
Oppfølgingsstuder er den mest anerkjente måten å drive befolkningsundersøkelser på.	Čuovvolandutkamuš lea eanemus dohkkehuvvon vuohki movt čađaha olmmošvuođustuvvon guorahallamiid.
I slike studier blir informasjon i forhold til levesett, vaner, kosthold etc. fra et representativt utvalg av befolkningen systematisk samlet inn over tid hos friske mennesker og sammenholdt med informasjon om nye sykdomstilfeller hos personene som deltar.	Dákkár dutkamušain dieđut eallindili, vieruid, biebmodoalu birra jna. ovddastuvvi álbmoga čujuhusjoavkkus mii systemáhtalaččat čohkkejuvvon guhkit áiggi badjel dearvvaš olbmuid gaskkas ja buohtastahttán dáid dieđuid ođđa buozalmasvuođa dieđuiguin daid olbmuin geat leat leamašan mielde dutkamušas.
Slike studier er kostbare og tidkrevende.	Dákkár dutkamuša lea divrras ja áddjás bargu.
For å kunne drive god forskning på helse i den samiske befolkningen er det imidlertid nødvendig med denne typen studiedesign.	Doaimmaheames buori dutkama sámiid dearvvašvuođa dili birra sámiid gaskkas de gal lea dárbbašlaš dákkár dutkanmálle geavahit.
Resultater fra befolkningsundersøkelser er basert på resultater fra de personene som velger å være med i studien.	Olmmošvuođustuvvon dutkamušaid bohtosat leat huksejuvvon daid bohtosiid nala maid leat čohkken daid olbmuin geat lea mielde dutkamušas.
Studier har vist at de som ikke velger å delta i slike undersøkelser kan være annerledes i forhold til en rekke forhold sammenliknet med de som er med.	Dutkamuš lea čájehan ahte sii geat eai searvva dákkár dutkamušaide máŋgga dáfus sáhttet leat earáláganat daid ektui geat leat searvan.
Begrenset informasjon om ”nei-respondentene” vanskeliggjør studier på befolkningsrepresentativiteten hos de som deltar i studien.	Gáržžes dieđut ”ii-vástádusain” váttisindahká dutkamuša álbmotovddastuslašvuođa ektui daid gaskkas geat leat searvan dutkamuššii.
Nye studier bør derfor tilstrebe og kunne være basert på et mest mulig representativt utvalg av den samiske befolkningen.	Ođđa dutkamušat berrejit danin garraset bargat vai govdadit oassi sámiin leat mielde dutkamušas.
I dette kapitlet er noen av studiene som det er referert til, basert på små utvalg.	Dán kápihttalis leat muhtun dain dutkamušaid vuođđu masa čujuhuvvo smávit joavkkus čađahuvvon.
Dette gjør at resultatene fra disse studiene bør tolkes med forsiktighet og nye studier er nødvendig for å kunne få sikrere data.	Dát dagaha ahte dáid dutkamušaid bohtosiid ferte várrogasvuođain dulkot ja berrešii čađahit ođđa dutkamuša vai oažžu sihkkaris dieđuid.
Spesielt gjelder dette for resultatene som er gjengitt vedrørende hofteleddsdysplasi, Bechterews sykdom og psykisk helse hos barn.	Dát guoská earenoamážiid bohtosiidda mat leat almmuhuvvon čoarbbeallađasvihki, Bechterews dávdda ja mánáid psykalaš dearvvašvuođa birra.
Forekomst av overvekt og fedme bør nevnes som områder som ikke er belyst i kapitelet p.g.a. manglende datamateriale, men som vil kunne ha spesiell folkehelserelevans og som derfor fortjener økt forskningsfokus.	Badjelmeare deattu ja buidodaga gávdnostupmi berre namuhuvvot danin go dat eai leat namuhuvvon dán kápihttalis váilevaš dieđuid dihte, muhto mat sáhttet leat dehálačča álbmotdearvvašvuhtii ja danin berrešii eanet dutkat.
Det samme gjelder for diabetes type II som er tatt med i kapitlet med der resultatene er basert på til dels gamle tall.	Nu lea maiddái diabetes II ektui mii lea váldon mielde dán kápihttalii muhto mas bohtosiid vuođđun leat oalle boares logut.
Det er også anbefalt at forskning knyttet til årsaker og forebygging rundt selvmord og brå død inkludert ulykker blant yngre samiske menn prioriteres.	Lea evttohuvvon vuoruhit dutkama dan ektui mii lea iešsoardima ja fáhkka jápmima duogáš nuorra sámi dievdduid gaskkas ja movt daid eastadit.
Hypotesen om mulige geografiske forskjeller i spedbarnsdødeligheten fortjener videre oppmerksomhet.	Navddus ahte leat vejolaš geográfalaš erohusat njuoratmánáid jámolašvuođas ánssáša ain fuomášumi ovddasguvlui.
Helsetjenesteforskning bør også prioriteres ytterligere.	Dearvvasvuođabálvalusdutkan berre ain vuoruhuvvot ovddasguvlui.
De resultater som er gjengitt i dette kapitlet tyder på interessante forskjeller som bør utdypes videre.	Daid bohtosiid mat dán kápihttalis leat almmuhuvvon berre dárkilastit.
En slik forskning er også verdifull i arbeidet med å kunne tilby helsetjenester som tjener den samiske befolkningen på en tilfredsstillende måte.	Dákkár dutkan lea árvvolaš bargus ahte fállat dearvvašvuođabálvalusaid sápmelaččaide dohkálaš vuogi mielde.
Effekter av forebyggende helsearbeid har ikke vært studert i den samiske befolkningen.	Beavttut eastadeaddji dearvvašvuođabarggus sápmelaččaid gaskkas ii leat dutkojuvvon.
Økt kunnskap om det vil kunne være av stor betydning i forhold til forebygging spesielt knyttet til de viktige folkesykdommene som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes som i stor grad kan forebygges.	Eanet máhtolašvuohta lea dehálaš eastadanbarggu ektui earenoamážiid álbmotdávddaid ektui nugomat borasdávdda, váibmo- ja varrasuotnavigiid ja diabetes ektui maid lea vejolaš eastadit.
Helsekonsekvenser av endring av levesett med økt modernisering med lavere fysisk aktivitet og endrede kostvaner har vært fokus for en del studier fra andre arktiske befolkninger, men har ikke vært forsket på blant samer i Norge.	Dearvvašvuođa váikkuhusat eallinvuogi rievdadeamis lassáneaddji ođasmahttimin ja unnit fysalaš doaimmain ja rievdaduvvon borramušvierut leat deattuhuvvon soames dutkamušain eará arktalaš álbmogiid gaskkas, muhto ii leat čađahuvvon Norgga sápmelaččaid gaskkas.
Utvikling av gode studier for å kunne belyse dette er ønskelig.	Ovdánahttimis buori dutkamušaid vai dán beali sáhttá čuvget lea sávahahttit.
Det er verd å nevne at mattrygghet og inntak av miljøgifter ved bruk av tradisjonskost fra naturen er et felt som bør ha plass i befolkningsbaserte studier.	Lea maiddái dehálaš namuhit biebmooadjebasvuođa ja birasmirkkuid oažžumis árbevirolaš borramušaid viežžamis luonddus lea suorgi man berre deattuhit álbmotvuođustuvvon dutkamušain.
Risikoaspekter ved dette bør studeres og kommuniseres på en god og troverdig måte til befolkningen.	Dán riskabeliid berre dutkat ja álbmogii almmuhit buori ja jáhkehahtti ládje.
Spesielt kan poengteres at det aldri har vært gjort studier på den sørsamiske befolkningens i forhold til helseutfall etter eksponering for radioaktivt nedfall i forbindelse med Tjernobyl-ulykken.	Earenoamážiid sáhttá dás deattuhit ahte ii goassege leat čađahuvvon dutkan lullisápmelaččaid gaskkas makkár dearvvašvuođaváikkuhusaid sii leat vásihan radioaktiivvalaš bázahasaid leavvama maŋŋil Tjernobyl-lihkohisvuođa dihte.
Generelt er det grunn til å hevde at alle problemstillinger som er belyst i dette kapitlet fortjener mer forskning.	Oppalaččat sáhttá čuoččuhit ahte buot čuolbmabeali dán kápihttalis ánssášit eanet dutkama.
Dette fordi en del av resultatene er basert på gamle tall og fordi flere studier rundt samme tema vil kunne styrke kvaliteten på resultatene.	Duogážiin lea dat ahte soames bohtosiin leat boares logut vuođđun ja dutkamuš seamma fáttáid birra sáhttá buoridit kvalitehta bohtosiin mat almmuhuvvojit.

5.utdanning_i_suf.nob.doc.xml

5 Utdanning i SUF-området	5Oahppu SOF-guovllus
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Utdanningsnivået blant befolkningen mellom 24 og 65 år i SUF-området (Sametingets område for bevilging av tilskudd) viser at det er flere som ikke har gjennomført videregående opplæring enn landsgjennomsnittet.	Oahppodássi SOF-guovllu (guovlu gos Sámediggi juolluda doarjagiid) álbmogis gaskal 24 ja 65 jagi čájeha ahte leat eanegat geat eai leat čađahan joatkkaoahpahusa riikagaskameari ektui.
På den annen side har kvinner i SUF-området en relativt høy andel som har fullført universitets- eller høgskoleutdanning.	Nuppedáfus lea nissoniin SOF-guovllus relatiivalaš oallugiin čađahuvvon universitehta- dahje allaskuvlaoahppu.
I spredtbygde strøk er andelen høyere enn landsgjennomsnittet, mens den er litt under i tettsteder.	Bieđggoássan guovlluin lea dat oassi stuorit go riikagaskamearri, ja čoahkkebáikkiin lea fas veaháš vuollelis dan.
Blant menn i SUF-området er andelen av dem som har universitets- eller høgskoleutdanning, lavere enn landsgjennomsnittet, spesielt gjelder det på tettsteder.	SOF-guovllu dievdduid gaskkas lea oassi geain lea universitehta- dahje allaskuvlaoahppu unnit go riikagaskamearri, erenoamážit lea nu čoahkkebáikkiin.
Det er færre ungdommer i SUF-området som går direkte fra grunnskole over til folkehøgskole eller videregående skole, enn hva tilfellet er for elevene i resten av landet.	SOF-guovllus leat unnit nuorat geat jotket vuođđoskuvllas njuolga álbmotallaskuvlii dahje joatkkaskuvlii, dan ektui mo lea dilálašvuohta ohppiin muđui riikkas.
Gjennomstrømmingen i den videregående skolen viser også at færre fra SUF-området fullfører på normert tid og flere slutter.	Ohppiidmolsašupmi joatkkaskuvllas čájeha maiddái ahte SOF-guovllus unnibut čađahit normerejuvvon áigái ja eanegat heitet.
Det gjelder særlig blant guttene.	Nu lea erenoamážit bártniid gaskkas.
Dette bildet er tydeligst på yrkesfaglig studieretning.	Diet čilgehus lea čielgaseamos fidnofágalaš oahpposurggiin.
Denne situasjonen har endret seg lite over tid.	Diet dilálašvuohta lea unnán rievdan áiggi mielde.
Et interessant trekk er at den direkte overgangen fra videregående (studiekompetanse) til universitets- og høgskoleutdanning er høyere i SUF-området enn landsgjennomsnittet.	Miellagiddevaš oassi lea ahte njuolggo álgin joatkkaoahpahusa maŋŋil universitehta- ja allaskuvlaohppui lea SOF-guovllus alit riikagaskameari ektui.
Det er færre som fullfører videregående utdanning, men blant dem som fullfører, tyder tallene på at det er høy motivasjon for å ta universitets- eller høgskoleutdanning.	Unnibut čađahit joatkkaoahpu, muhto sin gaskkas geat čađahit, čájehit logut ahte lea stuora beroštupmi gazzat universitehta- dahje allaskuvlaoahpu.
5.1 Innledning	5.1Álggahus
Dette kapitlet er en videreføring av ”Kapittel 5 Utdanningsnivå i SUF-området - økende kjønnsforskjeller” i Sámi logut mulitalit 1, 2008. Her videreføres det mest sentrale området som viser.	Dát kapihttal lea joatkka dás “ Sámi logut muitalit 1, 2008. Go álbmoga oahppodássi lea hui guovddážis, de joatkkašuvvá dát maiddái dás “Sámi logut muitalit 2”.
Utdanningsnivået betraktes i forhold til hele befolkningen over 16 år og befolkningen mellom 24 og 65 år.	Geahččat oahppodási olles álbmoga ektui geat leat badjel 16 jagi ja álbmoga ektui gaskal 24 ja 65 jagi.
Denne siste inndelingen benyttes mye innenfor OECD og viser i hovedsak utdanningsnivået i den yrkesaktive befolkningen.	Dát maŋit juogus adno ollu OECD siskkobealde ja čájeha váldoáššálaččat oahppodási ámmátaktiiva álbmogis.
Videre skal vi se nærmere på overgang fra grunnskole til folkehøgskole og videregående utdanning og den direkte overgangen fra videregående skole til universitet/høgskole.	Viidásit geahččat lagabui ohppiid joatkima vuođđoskuvllas álbmotallaskuvlii ja joatkkaskuvlii ja njuolggo joatkima joatkkaskuvllas universitehtii/allaskuvlii.
Til sist i dette kapitlet ser vi nærmere på hvordan gjennomstrømmingen i den videregående skolen er i forhold til geografi, studieretning og kjønn.	Loahpas dán kapihttalis geahččat lagabui mo ohppiidmolsašupmi lea geografiija, oahpposuorggi ja sohkabeali ektui.
Vi har valgt å se på utviklingen innenfor henholdsvis tett- og spredtbygde områder slik det defineres i den offisielle statistikken.	Mii leat válljen geahččat dilálašvuođa rievdama čoahkke- ja bieđggoássan guovlluin nugo dat definerejuvvojit almmolaš statistihkain.
Utdanningsnivået i hele befolkningen har økt betydelig fra 1994 til 2008, ved at det er færre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå og flere som har utdanning på universitets- og høgskolenivå.	Oahppodássi álbmogis lea lassánan mearkkašahtti ollu 1994 rájes 2008 rádjái, dainna lágiin ahte eai leat šat nu oallugat geain lea vuođđoskuvla alimus oahppodássin ja eanegiin lea oahppu universitehta- ja allaskuvladásis.
Dette ser vi innenfor alle grupper vi studerer i dette kapitlet.	Dan oaidnit buot joavkkuin maid guorahallat dán kapihttalis.
Likeledes er utdanningsnivået høyere i tette bosetningsområder enn i spredte bosettingsområder både blant menn og kvinner.	Nu leage maiddái alit oahppodássi čoahkkebáike guovlluin go bieđggoássan guovlluin sihke dievdduid ja nissoniid gaskkas.
Utdanningsnivået viser fremdeles at menn i SUF-området ligger under landsgjennomsnittet og under de øvrige områder nord for Saltfjellet.	Oahppodási oaidnit ain dievdduin SOF-guovllus leat vuollelis go riikagaskamearri ja vuollelis go eará guovlluin Sáltoduoddara davábealde.
Spesielt er denne forskjellen stor i tettsteder.	Dát erohus lea erenoamážit stuoris čoahkkebáikkiin.
Her har forskjellen økt fra 1994 til 2008 både i forhold til landsgjennomsnittet og sammenlignet med områdene nord for Saltfjellet.	Doppe lea erohus lassánan 1994 rájes 2008 radjái sihke riikagaskameari ektui ja go buohtastahttá guovlluiguin Sáltoduoddara davábeale.
I SUF-områdene har også menn i spredte bosettingsområder lavest utdanningsnivå.	SOF-guovlluin lea maiddái dievdduin bieđggoássan guovlluin oahppodássi vuolemusas.
Særlig er det mange som ikke har videregående utdanning, her ligger de nærmere 10 prosentpoeng under landsgjennomsnittet.	Erenoamážit leat oallugat geain ii leat joatkkaoahppu, dat lea lagabui 10 proseantapoeŋŋa vuollelis riikagaskameari.
Blant kvinner i yrkesaktiv alder (24 til 65 år) som bor i SUF-områder med spredt bosetning, er andelen med universitets- og høgskoleutdanning relativt høy.	Nissoniid gaskkas geat leat ámmátaktiiva agis (24 gitta 65 jagi) geat orrot SOF-guovllus bieđggoássan guovllus, lea oassi geain lea universitehta- ja allaskuvlaoahppu relatiivalaš allat.
Totalt ligger den to prosentpoeng over landsgjennomsnittet.	Oppalaččat lea lohku guokte proseantapoeŋŋa badjelis riikagaskameari.
I tettsteder ligger kvinnenes tilsvarende andel noe lavere enn landsgjennomsnittet.	Dat seamma oassi nissoniin čoahkkebáikkiin lea veaháš vuollelis riikagaskameari.
Mennene i SUF-området har et klart lavere utdanningsnivå enn befolkningen ellers.	Dievdduin SOF-guovlluin lea čielgasit vuollelis oahppodássi go álbmogis muđui.
Andelen som har fullført universitets- og høgskole og som bor i tettsteder, er hele 10 prosentpoeng lavere enn snittet for befolkningen.	Oassi geat leat čađahan universitehta- ja allaskuvlla ja geat orrot čoahkkebáikkiin, lea olles 10 proseantapoeŋŋa vuollelis go mii lea gaskamearri álbmogis.
I spredtbygde områder er forskjellen mindre, om lag 2 prosentpoeng.	Bieđggoássan guovlluin lea unnit erohus, sullii 2 proseantapoeŋŋa.
Tabell 5.1 Høyeste fullførte utdanning for personer 16 år og over i SUF-området, tilsvarende geografiske områder nord for Saltfjellet og hele landet.	Tabella 5.1 Alimus čađahuvvon oahppu olbmuin 16 jagis ja boarraseappuin SOF-guovllus, vástideaddji geográfalaš guovlluin Sáltoduoddara davábealde ja olles riikkas.
Prosent.	Proseanta.
Utdanningsnivå og geografi	Oahppodássi ja geografiija
Bosatte 1.1.1994 med utdanningsnivå 1.10.1993	Ássit 1.1.1994 oahppodásiin 1.10.1993
Bosatte 1.1.2008 med utdanningsnivå 1.10.2007	Ássit 1.1.2008 oahppodásiin 1.10.2007
Øvrige områder nord for Saltfjellet	Guovllut muđui Sáltoduoddara davábealde
Universitets- og høgskolenivå	Universitehta- ja allaskuvladássi
Hele landet	Olles riika
SUF-område	SOF-guovlu
Øvrige områder nord for Saltfjellet	Guovllut muđui Sáltoduoddara davábealde
Tabell 5.2 Høyeste fullførte utdanning for personer 24-65 år i SUF-området, tilsvarende geografiske område nord for Saltfjellet og hele landet.	Tabella 5.2 Alimus čađahuvvon oahppu olbmuin agis 24–65 jagi SOF-guovllus, vástideaddji geográfalaš guovlluin Sáltoduoddara davábeale ja olles riikkas.
Prosent.	Proseanta.
Utdanningsnivå og geografi	Oahppodássi ja geografiija
Bosatte 1.1.1994 med utdanningsnivå 1.10.1993	Ássit 1.1.1994 oahppodásiin 1.10.1993
Bosatte 1.1.2008 med utdanningsnivå 1.10.2007	Ássit 1.1.2008 oahppodásiin 1.10.2007
Øvrige områder nord for Saltfjellet	Guovllut muđui Sáltoduoddara davábealde
Hele landet	Olles riika
SUF-område	SOF-guovlu
Øvrige områder nord for Saltfjellet	Guovllut muđui Sáltoduoddara davábealde
Universitets- og høgskolenivå	Universitehta- ja allaskuvladássi
Hele landet	Olles riika
SUF-område	SOF-guovlu
Øvrige områder nord for Saltfjellet	Guovllut muđui Sáltoduoddara davábealde
SSBs tettstedsdefinisjon	SGDa čoahkkebáikedefinišuvdna
En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der, og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter.	Viesut ovttasajis galget registrerejuvvot čoahkkebáikin jus doppe orrot unnimusat 200 olbmo, ja viesuid gaska ii galgga dábálaččat eanet go 50 mehtera.
Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges.	Lobálaš lea árvvu mielde dohkkehit spiehkastagaid badjel 50 mehtera viesuid gaskkas guovlluin gos ii galgga dahje ii leat lohpi hukset.
Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder.	Dat sáhttet ovdamearka dihte leat álbmotšilljut, valáštallanhuksehusat, industriijaguovllut dahje lunddolaš hehttehusat nugo jogat dahje gilvvaeatnamat.
Husklynger som naturlig hører med til tettstedet, tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen.	Viessočoakkáldagat mat lunddolaččat gullet čoahkkebáikái, lohkkojit oassin go leat eanemusat 400 mehtera eret čoahkkebáikeguovddážis.
De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen.	Dat gullet oassin čoahkkebáikái dego satelihttan dan čoahkkebáikeguovddážii.
5.3 Overgang fra grunnskole til folkehøgskole og videregående utdanning	5.3Joatkin vuođđoskuvllas álbmotallaskuvlii ja joatkkaohppui
Totalt går 97 prosent av elevene direkte fra grunnskole til folkehøgskole og videregående utdanning.	Oppalohkái jotket 97 proseanta ohppiin njuolga vuođđoskuvllas álbmotallaskuvlii dahje joatkkaohppui.
Det gjelder begge kjønn og har vært stabilt i perioden 1994 til 2007. Det er en lavere overgang fra grunnskole til folkehøgskole eller videregående opplæring blant elever fra SUF-områdene.	Nu lea goappaš sohkabeliid dáfus ja lea leamaš stabiila áigodagas jagiid 1994 gitta 2007. Unnibut jotket vuođđoskuvllas álbmotallaskuvlii dahje joatkkaoahpahussii ohppiid gaskkas SOF-guovllus.
Også elever fra øvrige områder nord for Saltfjellet har en lavere overgangsandel enn landsgjennomsnittet.	Maiddái ohppiin eará guovlluin Sáltoduoddara davábealde lea oassi geat jotket vuollelis go riikagaskamearri.
Både jenter og spesielt gutter i SUF-området har lav direkte overgang til folkehøgskole eller videregående utdanning etter endt grunnskole.	Sihke nieiddain ja erenoamážit bártniin SOF-guovllus lea oassi vuollin geat njuolga jotket álbmotallaskuvlii dahje joatkkaohppui maŋŋil loahpahuvvon vuođđoskuvlla.
I 1994 og 2000 er det 10 prosent av guttene, og i 2007 er det 7 prosent både av guttene og jentene i SUF-området som ikke går direkte over til folkehøgskole eller videregående opplæring.	Jagi 1994 ja 2000 leat 10 proseanta bártniin, ja jagi 2007 lea 7 proseanta sihke bártniin ja nieiddain SOF-guovllus geat eai álgge njuolga álbmotallaskuvlii dahje joatkkaoahpahussii.
Tabell 5.3 Direkte overgang fra grunnskole til folkehøgskole og videregående utdanning 1994, 2000 og 2007. Prosent.	Tabealla 5.3 Njuolggo joatkin vuođđoskuvllas álbmotallaskuvlii ja joatkkaohppui 1994, 2000 ja 2007. Proseanta.
Kjønn og geografisk område	Sohkabealli ja geográfalaš guovlu
Hele landet	Olles riika
SUF-området	SOF-guovlu
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
SUF-området	SOF-guovlu
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
En naturlig forklaring på dette bildet kan være at i SUF-områdene er det en større andel av befolkningen som lever av primærnæringene, hvor det er enklere og mer vanlig etter endt grunnskole å gå direkte over i den aktuelle næringen.	Lunddolaš čilgehus dása sáhttá leat ahte SOF-guovlluin lea stuorit oassi álbmogis mii eallá vuođđoealáhusain, maidda lea álkit ja dábálaččabut maŋŋil vuođđoskuvlla álgit njuolga dan dihto ealáhussii.
Det at det er prosentvis flere gutter i 2007 enn tidligere som går direkte over fra grunnskole til folkehøgskole eller videregående opplæring enn i tidligere år, kan ha en sammenheng med vanskeligere tider innen jordbruk og reindrift.	Go proseanttaid mielde leat jagi 2007 eanet bártnit go ovdal geat jotket njuolga vuođđoskuvllas álbmotallaskuvlii dahje joatkkaoahpahussii go jagiid ovdal, de sáhttá das oktavuohta váttis áiggiiguin ealáhusas ja boazodoalus.
Likevel er det fortsatt en høyere andel enn landsgjennomsnittet (4 prosentpoeng) som ikke går direkte fra grunnskole til videregående utdanning.	Goitge lea stuorit oassi go riikagaskamearri (4 proseantapoeŋŋa) geat eai mana njuolga vuođđoskuvllas joatkkaohppui.
Årsaken til dette er som tidligere nevnt antakelig en nærmere tilknytning til primærnæringene, avstand til de videregående skolene og en hybeltilværelse som eventuell skoleelev, og kanskje en noe mindre skolemotivasjon.	Sivva dasa lea nugo ovdalaččas namuhuvvon várra dat lagat čatnašupmi vuođđoealáhusaide, guhkes gaska joatkkaskuvllaide ja láigolanjas orrun vejolaš oahppin, ja soaitá veaháš unnit skuvlamokta.
Her kan det være ønskelig med en videre oppfølging av hva disse ungdommene som ikke går direkte videre til folkehøgskole eller videregående utdanning, velger å gjøre, og hva som motiverer til valget.	Dákko livčče sávahahtti viidásit iskamii nuorain geat eai álgge njuolga álbmotallaskuvlii dahje joatkkaohppui, maid dat válljejit bargat, ja mii movttidahttá dan válljejupmái.
5.4 Gjennomstrømning i den videregående opplæringen	5.4Ohppiidmolsašupmi joatkkaoahpahusas
Tallene i dette kapitlet er basert på gjennomstrømningstall utarbeidet i SSB.	Dán kapihttala loguide leat vuođđun ohppiidmolsašumilogut maid SGD lea ráhkadan.
Utgangspunktet er elever som starter på grunnkurs for første gang på et gitt tidspunkt som følges gjennom den videregående opplæringen i fem år.	Vuolggasadji lea ohppiin geat álget vuođđokursii vuohččan dihto áigemearis mii čuovvu joatkkaoahpahusa vihtta jagi.
Her følges elever som startet på grunnkurs i 1994 og 2002, fram til henholdsvis 1999 og 2007.	Dás čuovvut ohppiid geat álget vuođđokursii 1994:s ja 2002:s, gitta čuovvovaččat 1999 ja 2007 radjái.
I underkant av 60 prosent fullfører videregående opplæring på normert tid.	Vuollil 60 proseanta čađahit joatkkaoahpahusa normerejuvvon áigái.
Det er små forskjeller mellom kullet som startet i 1994, sammenliknet med kullet som startet i 2002. Det er klart flere jenter enn gutter som fullfører på normert tid.	Leat unnán erohusat buolvva gaskkas geat álge 1994:s, buohtastahttojuvvon buolvvain geat álge 2002:s. Čielgasit oaidná ahte eanet nieiddat go bártnit čađahit normerejuvvon áigái.
I de aktuelle årene avsluttet henholdsvis 16 og 17 prosentpoeng flere jenter enn gutter innenfor normert tid.	Daid áššáigullevaš jagiid loahpahedje 16 ja 17 proseantapoeŋŋa eanet nieiddat go bártnit siskkobealde normerejuvvon áiggi.
Etter fem år har nesten 70 prosent gjennomført videregående opplæring, 75 prosent av jentene og vel 60 prosent av guttene.	Maŋŋil vihtta jagi lea measta 70 proseanta čađahan joatkkaoahpahusa, 75 proseanta nieiddain ja buori 60 proseanta bártniin.
Av kullet som startet på grunnkurs i 2002, sluttet 18 prosent i den videregående- uten å ta eksamen, herav ca. 14 prosent av jentene og 22 prosent av guttene.	Buolvvas geat álge vuođđokursii jagi 2002, heite 18 proseanta joatkkaoahpahusas- almma eksamena haga, das su. 14 proseanta nieiddain ja 22 proseanta bártniin.
Det er færre i SUF-området som fullfører innen normert tid.	SOF-guovllus hárvebut čađahit siskkobealde normerejuvvon áiggi.
Tallet for 1994-kullet var 46 prosent og bare 42 prosent for dem som startet på grunnkurs i 2002. Forskjellen mellom gutter og jenter er om lag som for landet for øvrig.	Lohku 1994-bulvii lei 46 proseanta ja dušše 42 proseanta sidjiide geat álge vuođđokursii jagi 2002. Erohus bártniid ja nieiddaid gaskkas lea sullii nugo riikkas muđui.
Det er langt flere elever i SUF-området som slutter i den videregående opplæringen underveis enn i landet for øvrig.	SOF-guovllus leat ollu eanet oahppit geat heitet joatkkaoahpahusas gaskan go muđui riikkas.
Både i 1994 og 2002 utgjorde antall elever i SUF-området som sluttet, 10 prosentpoeng mer enn landsgjennomsnittet.	Sihke 1994:s ja 2002:s dagai lohku galle oahppi SOF-guovllus heite, 10 proseantapoeŋŋa eanet go riikagaskamearri.
Det var 2 prosentpoeng færre som sluttet i 2002 sammenlignet med antallet som sluttet i SUF-området i 1994, men sammenlignet med landsgjennomsnittet har det ikke vært noen bedring.	Jagi 2002 heite 2 proseantapoeŋŋa unnibut buohtastahttojuvvon loguin gallis heite SOF-guovllus 1994:s, muhto go buohtastahttá riikagaskameriin de gal ii leat leamaš buorráneapmi.
Over en tredel av guttene i SUF-området slutter i den videregående opplæringen, noe som i 2002 var 12 prosentpoeng mer enn landsgjennomsnittet.	Badjel goalmmádasoassi bártniin SOF-guovllus heite joatkkaoahpahusas, mii lei 2002:s 12 proseantapoeŋŋa eanet go riikagaskamearri.
Tabell 5.4 Elever som startet på grunnkurs for første gang i 1994 og 2002, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år.	Tabealla 5.4 Oahppit geat álge vuođđokursii vuohččan 1994:s ja 2002:s, dan mielde man muddui leat ollen joatkkaoahpahusain maŋŋil vihtta jagi.
Kjønn og geografiske områder.	Sohkabealit ja geográfalaš guovllut.
Prosent.	Proseanta.
Kjønn og geografisk område	Sohkabealli ja geográfalaš guovlu
Absolutte	Absoluhtta
Hele landet	Olles riika
SUF-området	SOF-guovlu
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
SUF-området	SOF-guovlu
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
5.5 Gjennomføring av videregående utdanning etter valg av studieretning	5.5 Joatkkaoahpu čađaheapmi oahpposuorggi válljema mielde
Når det gjelder gjennomstrømmingen i den videregående utdanningen, er det stor forskjell på elever på allmennfaglig studieretning og yrkesfaglig studieretning.	Joatkkaoahpu ohppiidmolsašumi dáfus, lea stuora erohus ohppiin dábálašoahpu oahpposuorggis ja fidnofágalaš oahpposuorggis.
Denne forskjellen er uavhengig av geografisk område og kjønn.	Dát erohus ii leat gitta geográfalaš guovllus dahje sohkabealis.
Av kullet som startet på grunnkurs i 2002, gjennomførte 76 prosent av elevene som gikk allmennfaglig studieretning innenfor normert tid, mens bare 39 prosent av elevene på yrkesfaglig studieretning fullførte.	Buolvvas mii álggii vuođđokursii 2002:s, čađahedje 76 proseanta ohppiin geat vázze dábálašoahpu oahpposuorggis normerejuvvon áigái, ja dušše 39 proseanta ohppiin fidnofágalaš oahpposuorggis čađahedje.
Av de elevene som startet i 2002, sluttet hele 36 prosent av elevene innen yrkesfaglig studieretning, mens 7 prosent av elevene gjorde det samme på allmennfaglig studieretning.	Ohppiin geat álge 2002:s heite 36 proseanta ohppiin fidnofágalaš oahpposurggiin, ja seamma dahke 7 proseanta dábálašoahpu fágasuorggis.
På landsbasis gjennomfører flere jenter enn gutter innenfor normert tid, og det er flere gutter enn jenter som slutter underveis.	Riikadásis čađahit eanet nieiddat go bártnit, siskkobealde normerejuvvon áiggi, ja leat eanet bártnit go nieiddat geat heitet gaskan.
Dette gjelder begge studieretningene.	Dát guoská goappaš oahpposurggiide.
Når man sammenligner elever opptatt i 1994 og 2002, virker det som om det er færre elever i 2002 som slutter, men at de benytter lengre tid på å gjennomføre skolegangen, og spesielt gjelder dette innen yrkesfaglig studieretning.	Go buohtastahttá ohppiid geaid válde ohppui 1994:s ja 2002:s, de orru leahkime nu ahte unnit oahppit heite 2002:s., muhto ahte sii geavahit eanet áiggi čađahit skuvlla, ja erenoamážit fidnofágalaš oahpposuorggis.
Nord for Saltfjellet er det færre elever som gjennomfører innenfor normert tid og flere enn landsgjennomsnittet som slutter på studier.	Sáltoduoddara davábealde leat unnit oahppit geat čađahit oahpu siskkobealde normerejuvvon áiggi ja eanet go riikagaskameari geat heitet oahpus.
Dette gjelder opptaksårene 1994 og 2002, i begge studieretningene og for både gutter og jenter.	Nu lea sisaváldin jagiid 1994 ja 2002, goappaš oahpposurggiin ja sihke bártniid ja nieiddaid dáfus.
For elever som startet i 2002 og var hjemmehørende i SUF-områdene, forsterker denne tendensen seg ytterlig.	Ohppiid gaskkas geat álge 2002:s ja ledje gullevaččat SOF-gulvui, nannejuvvo diet tendeansa eanet.
På allmennfaglig studieretning er det en større prosentvis andel av guttene enn av jentene som fullfører innenfor normert tid, men dette har nesten jevnet seg ut fem år etter oppstart.	Dábálašfágalaš oahpposuorggis lea proseanttaid mielde stuorit oassi bártniin go nieiddain geat čađahit normerejuvvon áigái, muhto diet lea measta jeavddalaš vihtta jagi maŋŋil álgima.
Men det er prosentvis flere gutter enn jenter som slutter både på allmennfaglig og yrkesfaglig studieretning.	Muhto leat proseanttaid mielde eanet bártnit go nieiddat geat heitet sihke dábálašoahpu ja fidnofágalaš oahpposurggiin.
På yrkesfaglig studieretning er det under en firedel av guttene og litt over en tredel av jentene som ble ferdige på normert tid.	Fidnofágalaš oahpposurggiin lea vuollil okta njealjádasoassi bártniin ja veaháš badjel okta goalmmádasoassi nieiddain geat gerge normerejuvvon áigái.
44 prosent av guttene og 32 prosent av jentene som begynte i 2002, sluttet.	44 proseanta bártniin ja 32 proseanta nieiddain geat álge 2002:s, heite.
Dette er færre enn blant elever som startet i 1994, der over 50 prosent av guttene og 40 prosent av jentene sluttet på skolen.	Dat leat unnibut go ohppiid gaskkas geat álge 1994:s, dain badjel 50 proseanta bártniin ja 40 proseanta nieiddain heite skuvllas.
Etter fem år i videregående skole for dem som startet i 2002 og var bosatt i SUF-områdene, har 47 prosent av jentene og 33 prosent av guttene fullført yrkesfaglig studieretning.	Maŋŋel vihtta jagi joatkkaskuvllas dain geat álge 2002:s ja ásse SOF-guovlluin, lea 47 proseanta nieiddain ja 33 proseanta bártniin čađahan fidnofágalaš oahpposuorggi.
Tallene for allmennfaglig studieretning er henholdsvis 70 prosent for jenter og 71 prosent for gutter.	Logut dábálašfágalaš oahpposuorgái leat čuovvovaččat 70 proseanta nieiddaide ja 71 proseanta bártniide.
Tabell 5.5a Elever som startet på grunnkurs for første gang i 1994, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år.	Tabealla 5.5a Oahppit geat álge vuođđokursii vuohččan 1994:s, dan mielde man muddui leat ollen joatkkaoahpahusas maŋŋel vihtta jagi.
Studieretning, kjønn og geografiske områder.	Oahpposuorgi, sohkabealli ja geográfalaš guovlu.
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
SUF-området	SOF-guovlu
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
SUF-området	SOF-guovlu
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
Hele landet	Olles riika
SUF-området	SOF-guovlu
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
SUF-området	SOF-guovlu
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
SUF-området	SOF-guovlu
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
Tabell 5.5b Elever som startet i grunnkurs for første gang i 2002, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år.	Tabealla 5.5b Oahppit geat álge vuođđokursii vuohččan 2002:s, dan mielde man muddui leat ollen joatkkaoahpahusas maŋŋel vihtta jagi.
Studieretning, kjønn og geografiske områder.	Oahpposuorgi, sohkabealli ja geográfalaš guovlu.
Prosent.	Proseanta.
Studieretning, kjønn og geografisk område	Oahpposuorgi, sohkabealli ja geográfalaš guovlu
Absolutte	Absoluhtta
SUF-området	SOF-guovlu
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
SUF-området	SOF-guovlu
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
5.6 Direkte overgang fra videregående (studiekompetansegivende) skole til universitetsutdanning	5.6 Njuolggo joatkin joatkkaskuvllas (lohkangelbbolašvuođaaddi) universitehtaohppui
Andelen som går direkte fra videregående skole (studiekompetanse) til universitets- eller høgskoleutdanning, var i 2007 38 prosent.	Oassi geat jotket njuolga joatkkaskuvllas (lohkangelbbolašvuohta) universitehta- dahje allaskuvlaohppui lei jagi 2007 38 proseanta.
Denne andelen har økt, men variert noe over tid.	Diet oassi lea lassánan, muhto molsašuvvan áiggi mielde.
Det er først og fremst blant kvinner denne andelen har økt.	Vuosttažettiin lea oassi nissoniid gaskkas lassánan.
I 2007 var den 42 prosent for kvinner og 31 prosent for menn.	Jagi 2007 lei lohku 42 proseanta nissoniidda ja 31 proseanta dievdduide.
Når det gjelder SUF-området, er tallmaterialet forholdsvis lite, noe som kan føre til større svingninger i tallene.	SOF-guovllu ektui, leat oalle unnán lohkoávdnasat, mii sáhttá daguhit eanet molsašuddi loguid.
For årene 1994, 2000 og 2007 viser tallene likevel en gradvis økning i andelen som går direkte over i høyere utdanning, og i 2007 er andelen 6 prosentpoeng over landsgjennomsnittet.	Jagiid 1994, 2000 ja 2007 čájehit logut goitge ceahkkálas lassáneami oasis geat jotket njuolga alit ohppui, ja jagi 2007 lei oassi 6 proseantapoeŋŋa badjelis riikagaskameari.
Både menn og kvinner i SUF-området ligger over landsgjennomsnittet dette året.	Sihke dievddut ja nissonat SOF-guovllus leat dan jagi badjelis riikagaskameari.
En sammenligning av dem som har bestått videregående opplæring i 1994, med dem i 2007 innenfor SUF-området, viser at det er 67 færre personer som har studiekompetanse i 2007 enn i 1994. Dette har sammenheng med den generelle nedgangen i folketallet i SUF-området, men viser også problemet ungdommene i SUF-området har med å fullføre videregående opplæring i forhold til resten av landet.	Go buohtastahttá daid geat leat ceavzán joatkkaoahpahusa 1994:s, daiguin 2007:s SOF-guovllus, de čájehit logut ahte leat 67 olbmo unnit geain lea lohkangelbbolašvuohta 2007:s go 1994:s. Das lea oktavuohta oppalaš olmmošlogu njiedjamiin SOF-guovllus, muhto čájeha maiddái váttisvuođa mii nuorain lea čađahit joatkkaoahpahusa muđui riikka ektui.
Selv om tallene er små for SUF-området, og vi derfor bør tolke tallene med en viss forsiktighet, synes hovedbildet å være at det er færre som fullfører videregående utdanning i SUF-området, men blant dem som fullfører og som oppnår studiekompetanse, synes det å være høy motivasjon for å ta universitets- eller høgskoleutdanning.	Vaikko SOF-guovllu logut leat unnit, ja mii dainna fertet dulkot loguid várrogasat, de orru leahkime váldogovva ahte leat unnibut geat čađahit joatkka oahpu SOF-guovllus, muhto sin gaskkas geat čađahit ja ožžot lohkangelbbolašvuođa, orru leahkime stuora mokta gazzat universitehta- dahje allaskuvlaoahpu.
Tabell 5.6 Direkte overgang fra videregående (studiekompetansegivende) til universitets- og høgskoleutdanning 1994, 2000 og 2007. Prosent	Tabealla 5.6 Njuolggo álgin joatkkaoahpus (lohkangelbbolašvuođaaddi) universitehta- ja allaskuvlaohppui 1994, 2000 ja 2007. Proseanta.
Kjønn og geografisk område	Sohkabealli ja geográfalaš guovlu
Hele landet	Olles riika
SUF-området	SOF-guovlu
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
SUF-området	SOF-guovlu
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
Tabell 5.7 Direkte overgang fra videregående (studiekompetansegivende) til universitets- og høgskoleutdanning 1994, 2000 og 2007. Absolutte tall	Tabella 5.7 Njuolggo álgin joatkkaoahpus (lohkangelbbolašvuođaaddi) universitehta- ja allaskuvlaohppui 1994, 2000 ja 2007. Absoluhtta logut.
Kjønn og geografisk område	Sohkabealli ja geográfalaš guovlu
Bestått	Ceavzán
SUF-området	SOF-guovlu
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
SUF-området	SOF-guovlu
Ikke SUF nord for Saltfjellet	Ii SOF Sáltoduoddara davábealde
Tabell 5.6 og 5.7 viser bare prosent og antall som begynner på universitets- og høgskoleutdanning, direkte etter videregående (studiekompetansegivende) skole.	Tabealla 5.6 ja 5.7 čájehit dušše proseanta ja logu das geat álget universitehta- ja allaskuvlaohppui, njuolga maŋŋel joatkkaoahpahusa (lohkangelbbolašvuođaaddi).
Det neste som det i den forbindelse ville vært interessant å se på, er oppstarten og gjennomstrømningen i den høyere utdanningen, relatert til type utdanning, kjønn og geografiske områder.	Čuovvovaš mii livčče miellagiddevaš iskat, lea álgin ja studeantamolsašupmi alit oahpus, relaterejuvvon oahppo tyhpaide, sohkabeallái ja geográfalaš guovlluide.

oppsummering.nob.docx.xml

Oppsummering	Čoahkkáigeassu
Resultatene presentert i denne rapporten viser at det ikke er funnet markante forskjeller i helse mellom den samiske og den ikke-samiske del av befolkningen, slik det er rapportert for noen andre urfolksgrupper.	Bohtosat mat dán raporttas almmuhuvvojit čájehit ahte eai leat gávdnon stuora erohusat dearvvašvuođas sámiid ja dážaid gaskkas, nu movt dieđihuvvo muhtun álgoálbmotjoavkkuin.
Antall sysselsatte i primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske i samiske bosetningsområder er redusert i løpet av de siste tiårene.	Sámi ássanguovlluid vuođđoealáhusain boazodoalus, eanandoalus ja guolásteamis lea bargiid lohku njiedjan maŋimus logi jagiid.
Nedgangen i antall årsverk i samisk reindrift utgjør i gjennomsnitt 16 prosent for tidsrommet 1990–2008. I samme tidsrom ble antall fiskere i de fleste kommunene innenfor SUF-området redusert med mellom 50 og 60 prosent.	Jahkebargguid lohku sámi boazodoalus lea gaskamearálaččat njiedjan 16 proseanttain gaskal 1990–2008. Seamma áigodagas guolásteddjiid lohku eanas suohkaniin SUF-guovllu siskkobealde njiejai gaskal 50 ja 60 proseanttain.
Innen jordbruk gir nedgangen i antall gårdsbruk på nærmere 60 prosent i SUF-området i tidsrommet 1989–2005 en indikasjon på at antall sysselsatte også i denne næringen er sterkt redusert.	Eanandoalus lea dállodoaluid lohku njiedjan lagabui 60% SUF-guovllu siskkobealde 1989 rájes gitta 2005 rádjai ja lea mearkan dasa ahte maiddái bargiidlohku sakka lea njiedjan maiddái dán ealáhusas.
I de tre årene fra 2006 til 2009 gikk tallet på grunnskoleelever med opplæring i Samisk som andrespråk ned med 593 elever.	2006 rájes gitta 2009 rádjai vuođđoskuvlaohppiid lohku geain lea sámegiella nubbingiellan njiejai 593 ohppiin.
Det vil si at faget mistet 29 % av elevene sine de tre siste årene.	Dát mearkkaša ahte fága lea massán 29% ohppiin maŋimus golmma jagis.
I den samme perioden gikk tallet på samiske barnehager ned fra 67 til 60. Det samlede tallet på barn som er i samiskspråklige barnehagetilbud, gikk også noe ned, men tallet på grunnskoleelever med Samisk som førstespråk har holdt seg relativt stabilt i denne perioden.	Seamma áigodaga sámi mánáidgárddiid lohku niejai 67 proseantas 60 prosentii. Oppalaš mánáidlohku geat ožžo sámegielat mánáidgárdde fálaldagaid, maiddái njiejai veaháš, muhto vuođđoskuvlla ohppiid lohku geain lea sámegiella vuosttašgiellan lea bisson oalle seamma dásis dáin áigodagas.
Utdanningsnivået blant befolkningen mellom 24 og 65 år i SUF-området (Sametingets område for bevilging av tilskudd) viser at det er flere som ikke har gjennomført videregående opplæring enn landsgjennomsnittet.	Oahppodássi 24 ja 65 jahkásaččaid gaskkas SUF-guovllus (Sámedikki guovlu man siskkobealde juolludit doarjagiid) čájeha ahte leat eanet geat eai leat čađahan joatkkaskuvlla riikka gaskamearálaš logu ektui.
På den annen side har kvinner i SUF-området en relativt høy andel som har fullført universitets- eller høgskoleutdanning.	Nuppi bealis lea nissonolbmuin SUF-guovllu siskkobealde oalle alla oassi geat leat čađahan universiteahta- dahje allaskuvlla oahpahusa.
I spredtbygde strøk er andelen høyere enn landsgjennomsnittet, mens den er litt under i tettsteder.	Biđgosis báikkiin dát oassi stuorit go riikka gaskamearri, ja veaháš vuolábealde čoahkkebáikkiin.
Blant menn i SUF-området er andelen av dem som har universitets- eller høgskoleutdanning, lavere enn landsgjennomsnittet, spesielt gjelder det på tettsteder.	Dievdduid gaskkas SUF-guovllus lohku geain lea universiteahta- dahje allaskuvlaoahppu, vuolábealde riikka gaskameari, earenoamážiid čoahkkebáikkiin.
Gjennomstrømmingen i den videregående skolen viser også at færre fra SUF-området fullfører på normert tid og flere slutter.	Čađaheames joatkkaskuvlla logut čájehit ahte SUF-guovllus hárvelohkosaš oassi čađahit joatkkaskuvlla dábálaš áiggis ja oallugat heitet skuvllas.
Det gjelder særlig blant guttene.	Dát lea dilli earenoamážiid bártniid gaskkas.
Dette bildet er tydeligst på yrkesfaglig studieretning.	Dát dilli lea oalle čielggas fitnofágalaš oahpposuorggis.
Denne situasjonen har endret seg lite over tid.	Dát dilli lea áiggi badjel rievdan.

tilradinger.nob.docx.xml

Helse og helsetjenesteforskning bør prioriteres ytterligere.	Dearvvašvuođa ja dearvvašvuođabálvalus dutkan berre ain vuoruhuvvot ovddasguvlui.
De resultater som er gjengitt i dette kapitlet tyder på interessante forskjeller som bør utdypes videre.	Bohtosat mat dán kápihttalis leat almmuhuvvon duođaštit miellagiddevaš erohusaid máid berrešii eanet dutkat.
En slik forskning er også verdifull i arbeidet med å kunne tilby helsetjenester som tjener den samiske befolkningen på en tilfredsstillende måte.	Dákkár dutkan lea maiddái árvvolaš dohkálaččat fállamis dearvvašvuođabálvalusaid sámi álbmogii.
En viktig side ved primærnæringer i samiske bosetningsområder det åpenbart trenges mer informasjon om, er kombinasjonsnæringer.	Dehálaš oassi vuođđoealáhusain sámi ássanguovlluin lea ahte dárbbašuvvojit eanet dieđut lotnolasealáhusaid birra.
Som nevnt er ulike former for kombinasjonstilpasninger fortsatt vanlige i samiske bosetningsområder.	Nu movt namuhuvvon leat iešguđetlágan lotnolasealáhus heiveheamit ain dábálačča sámi ássanguovlluin.
Det er også behov for grunnlagsdata vedrørende både målsettinger og det man kan kalle innsatsfaktorer (eksempelvis faste eller ekstraordinære bevilgninger) innen primærnæringene.	Dárbbašuvvojit maiddái vuođđodieđut sihke ulbmiliid birra ja dan birra maid gohčodit árjadagaldagat (omd. sierranas juolludeamit) vuođđoealáhusaide.
Innsatsfaktorer kan være både nasjonale satsinger (eksempelvis nordområdesatsingen og distriktspolitiske satsinger) og samepolitiske, fylkeskommunale og kommunale satsinger.	Árjadagaldagat sáhttet leat sihke leat sihke našunála áŋgiruššamat (omd. davviguovluáŋgiruššan ja guovllupolitihkalaš áŋgiruššamat) ja sámepolitihkalaš, fylkkasuohkanlaš ja suohkanlaš áŋgiruššamat.
Utarbeide statistikk for barnehagene med antall barn i forhold til type språktilbud.	Ráhkadit statistihka mánáidgárddiin iešguđet giellafálaldagaid birra.
De ulike typene tilbud eller modeller må da defineres.	Iešguđet fálaldagaid dahje modeallaid berre danin čilget.
Utarbeide statistikk for den videregående skolen med antall elever på ulike nivå, relatert til de ulike dialektene og i forhold til fylker der slik undervisning gis.	Ráhkadahttit statistihka joatkkaskuvllain ohppiidloguiguin iešguđet dásis, gullevačča iešguđet suopmaniid ja fylkkaid ektui gos dákkár oahpahus fállojuvvo.
Når det gjelder utdanning, er oppstarten og gjennomstrømningen i den høyere utdanningen, relatert til type utdanning, kjønn og geografiske områder et område det bør foreligge statistikk på.	Berre ráhkaduvvot statistihkka mas vuođđun lea alit oahpahusa álggaheapmi ja čađaheapmi alit oahpahusšlája, sohkabeali ja geográfalaš guovllu ektui daid guovlluin gos dákkár oahpahus fállojuvvo.

2.samiske_medier.pdf.xml

2 Samiske medier – oppslutning, omfang og rammebetingelser	2 Sámi mediat - beroštupmi, mahtodat ja rámmaeavttut
Johan Ailo Kalstad, Siviløkonom	Johan Ailo Kalstad, Siviilekonoma
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet i form av tilbud, oppslutning og rammevilkår.	Sámi mediain lea leamaš positiivvalaš ovdáneapmi jahkeduhátmolsašumi maŋŋel fálaldaga, beroštumi ja rámmaeavttuid ektui.
I perioden har NRK Sámi Radio befestet sin posisjon som det prioriterte medievalget blant respondenter i Sametingets valgmanntall.	Dán áigodagas lea NRK Sámi Radio nannen sajádagas Sámedikki jienastuslogu respondeanttaid vuoruhuvvon mediaválljejupmin.
Seks av ti mente i 2009 at kanalen gir den beste informasjonen om samiske forhold, mot tre av ti i 2005. Særlig har tv-sendingene stor appell, både i den samiske befolkningen og blant ikke-samer.	Guđas logis oaivvildedje 2009 ahte kanála addá buoremus dieđuid sámi dilálašvuođain, golmma logi olbmo vuostá 2005. Erenoamážit boktet tv-sáddagat beroštumi, sihke sámi álbmogis ja muđui álbmogis.
Samtidig har oppslutningen om ikke-samiske lokalmedier hatt en tilbakegang som informasjonskanal om samiske saker.	Seammás lea beroštupmi njiedjan dárogielat báikkálašmediaide diehtooarrin sámi áššiide.
Andelen som oppgir lokalaviser eller NRKs distriktssendinger som sin viktigste informasjonskilde om samiske saker, er halvert siden 2005. Det tyder på at NRK Sámi Radio har hatt en fremgang på bekostning av ikke-samiske medietilbud.	Oassi álbmogis mii vástida ahte báikkálaš áviissat dahje NRK báikkálašsáddagat leat sin deháleamos diehtogáldut sámi áššiide, lea beliin unnon 2005 rájes. Dát muitala ahte NRK Sámi Radio ovdáneapmi lea leamaš goasttádussan mediafálaldagaide mat eai leat sámi.
På avissiden har Ságat hatt en opplagsøkning på 14,7 % siden 2000, samtidig som det totale avissalget i Norge har gått tilbake.	Áviissain lea Ságat áviisa deaddilanlohku lassánan 14,7 % 2000 rájes, seammás go ollislaš áviisajohtu Norggas lea mannan maŋos.
På den annen side er opplaget til det samiskspråklige avistilbudet nærmest halvert etter fusjonen mellom Min Áigi og Áššu til Ávvir.	Nuppe geažis lea sámegielat áviisafálaldagaid deaddilanlohku goasii beliin unnon maŋŋel go Min Áiggi ja Áššu ovttastuhtte Ávvirin.
Opplaget til Ávvir var i 2009 knapt høyere enn det Min Áigi alene hadde før fusjonen med Áššu.	Ávvira deaddilanlohku ii lean 2009 bálljo badjelis go dan logu maid Min Áigi akto dagai ovdal ovttastumi Áššuin.
Bruk av Internett har vokst blant samer.	Interneahta geavaheapmi lea lassánan sápmelaččaid gaskkas.
Ni av ti svarer at de har tilgang til Internett, mot tre av fire i 2005. Bruken av samiske internettmedier er også i fremgang, særlig blant de yngre.	Ovcci logi olbmos vástidit ahte sis lea vejolašvuohta atnit interneahta, 2005 ektui go ledje golbma olbmo njealji olbmos.
2.1 Innledning	2.1 Álggahus
Uavhengige medier spiller en sentral rolle som arena for meningsutveksling, belysning av viktige saker, gransking av kritikkverdige maktforhold, kulturformidling med mer.	Sorjjasmeahttun mediain lea guovddáš rolla arenan oaivillonohallamiidda, dehálaš áššiid čuvgejupmái, moaitinveara fápmodilálašvuođaid guorahallamii, kulturgaskkusteapmái ja nu ain.
Utviklingen av samiske medier har derfor vært sentral i arbeidet for å forsvare og utvikle den samiske kulturen, helt tilbake til den første samiske avisen, Muittalægje čuvgetusa sami gaskat, som ble utgitt i perioden 1873–1875. Fra samisk hold har etableringen av egne medier blitt viet adskillig oppmerksomhet, og arbeidet har resultert i at man i dag har et daglig samisk medietilbud gjennom radio, tv, aviser og Internett.	Sámi mediaid ovdánahttin lea danin leamaš guovddážis barggus bealuštit ja ovddidit sámi kultuvrra, gitta nu guhkas maŋás go vuosttaš sámi áviissa rádjái Muittalægje čuvgetusa sami gaskat mii almmuhuvvui áigodagas 1873-1875. Sámi bealis leat juolludan ollu beroštumi sierra sámi mediaid ásaheapmái, man bargu lea dagahan ahte odne leat sámi mediafálaldagat radios, tv:s, áviissain ja interneahtas.
Denne artikkelen søker å gi et kvantitativt bilde av dagens situasjon for samiske medier, med vekt på bruk og rammevilkår.	Dát artihkal ohcala addit kvantitatiiva gova sámi mediaid otná dilálašvuođas go deattuha anu ja rámmaeavttuid.
I tråd med mandatet til Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir den en sammenstilling av eksisterende statistikk. Hensikten er dermed ikke å komme med nye data.	Artihkal čuovvu Sámi statistihkka fágalaš lađastallan joavkku mandáhta, ja addá čoahkkáigeasu statistihkas mii lea áimmuin, ja ulbmil dasto ii leat buktit ođđa dieđuid.
I den grad det har vært mulig, er det brukt datakilder som kontinuerlig oppdateres.	Dan muddui go lea leamaš vejolaš, leat baicca atnán diehtogálduid maid geažosáiggi ođasmahttet.
Artikkelen fokuserer på medietrender fra årtusenskiftet til i dag, stort sett avgrenset av tilgangen til oppdaterte data.	Artihkal geahččá mediatrendaid jahkeduhátmolsašumis otnážii, ráddjejuvvon eanaš aivve dainna man nanus duohken ođasmahttojuvvon dieđut leat.
Eli Skogerbø (2000) begrunner behovet for egne samiske og urfolksmedier blant annet i behovet for arenaer for politisk meningsdannelse internt i det samiske samfunn, interne samiske debatter om utvikling av språk, kultur og identitet, samt i behovet for å ha et talerør for den samiske befolkningen inn til sentrale beslutningstakere både i det samiske samfunnet og i storsamfunnet.	Eli Skogerbø (2000) vuođđudallá dárbbu sierra sámi ja álgoálbmotmediaide earet eará dainna go lea dárbu arenaide politihkalaš oaivilávnnasteapmái sámi servvodaga siskkobealde, siskkáldas sámi digaštallamiidda giela, kultuvrra ja identitehta ovdáneamis, ja maiddái vai sámi álbmogis lea jietnaguoddi mii olaha guovddáš mearrádusdahkkiid sihke sámi servvodagas ja stuora servvodagas.
Samiske medier har som minoritetsmedium derfor to viktige dimensjoner.	Sámi mediain lea dasto duppal dimenšuvdna danin go leat minoritehtagaskaoamit.
På den ene siden skal de belyse saker som det samiske samfunnet selv ønsker å debattere, og være en arena for utvikling av språk og kultur.	Ovtta geažis galget loktet áššiid maid sámi servvodaga siskkobealde háliidit digaštallat, ja leat arenan giela ja kultuvrra ovdáneapmái.
På den annen side skal de synliggjøre vesentlige forhold i det samiske samfunnet for den norske majoritetsbefolkningen.	Nuppe geažis galget vel dasa lassin čuvgehit mearkkašahtti dilálašvuođaid sámi servvodagas norgga majoritehtaálbmogii.
Dette er en betydelig oppgave.	Dat lea mealgadaš doaibma.
Det tradisjonelle samiske bosetningsområdet i Norge strekker seg fra Elgå i Hedmark til Finnmark i nord og består av en spredt og heterogen befolkning.	Árbevirolaš sámi ássanguovlu Norggas fatná Elgå rájes Hedmarkas gitta Finnmárkui davvin, ja dan álbmot lea heterogena ja bieđggus.
Flere av de samiske språkene er av UNESCO definert som truede, og mange samer behersker i dag ikke det samiske språket.	UNESCO lea moanat sámi giela defineren áitojuvvon giellan, ja ollu sápmelaččat eai odne hálddaš sámegiela.
På den annen side har det samiske samfunnet i Norge sett en sterk utvikling på flere områder.	Nuppe dáfus lea sámi servvodagas Norggas leamaš garra ovdáneapmi ollu beliin.
Flere samiske kulturutøvere og –arenaer høster i dag internasjonal anerkjennelse, og flere steder gjøres en formidabel innsats for å revitalisere samiske språk og kulturuttrykk.	Ollu sámi kulturdoaimmaheaddjit ja –arenat leat odne gaskariikkalaččat rámiduvvon, ja ollu báikkiin barget máđoheames barggu ealáskahttit sámi giela ja kulturhámi.
Samtidig foregår det i dag en omfattende debatt om hva samenes rett til selvstyre skal omfatte, en debatt der synene er mange og i mange tilfeller motstridende.	Seammás leat odne mahttás digaštallamat dan birra maid sápmelaččaid iešstivrejupmi galgá sisttisdoallat, ja oainnut leat máŋga ja dávjá vuostálaga.
Å gi et relevant medietilbud som svarer til disse utfordringene og speiler det mangeartede samiske samfunnet, er derfor et særdeles krevende arbeid.	Addit áššáigullevaš mediafálaldaga mii vástida dáidda hástalusaide ja vuosiha girjás sámi servvodaga, lea erenoamáš gáibideaddji bargu.
Satsingen på samiske medier har i løpet av det siste tiåret vært stor, godt hjulpet av en betydelig politisk støtte.	Sámi mediaid vuoruheapmi lea maŋemus logi jagiid leamaš stuoris, ja veahkkin lea leamaš nanu politihkalaš doarjja.
NRK Sámi Radio har i dag status som egen divisjon i NRK-systemet og har et bredt tilbud med daglige tv- og radiosendinger, tekst-tv og internettsider.	NRK Sámi Radios lea odne sajádat sierra divišuvdnan NRK doaimmahagas. Sis lea odne govda fálaldat beaivválaš tv- ja radiosáddagiiguin, teaksta-tv:in ja interneahttasiidduiguin.
Men også de trykte mediene har hatt en positiv utvikling de siste årene.	Muhto maiddái deaddiluvvon mediain lea leamaš positiivvalaš ovdáneapmi maŋemus jagiid.
I 2008 realiserte Ávvir og Ságat en mangeårig målsetting om å bli dagsaviser, godt hjulpet av en økning i den offentlige pressestøtten fra 13,9 millioner til 18,9 millioner kroner det samme året.	2008 duohtandagaiba Ávvir ja Ságat ollu jagát mihtu, šaddat beaiveáviisan. Buorre veahkkin lei almmolaš preassadoarjja, go lassánii 13,9 miljovnnas 18,9 miljovdnii seamma jagi.
Den politiske støtten samiske medier nyter, begrunnes i deres rolle som arena for meningsutveksling og utvikling av språk og kultur.	Politihkalaš doarjja maid sámi mediat ožžot, vuođustuvvo dáid mediaid rollain, arenan oaivillonohallamii ja giela ja kultuvrra ovdáneapmái.
Det er derfor av betydning å undersøke i hvilken grad mediene faktisk blir brukt, og hvordan de klarer å oppfylle sin rolle, både overfor den samiske befolkningen og overfor storsamfunnet.	Danin lea dárbbašlaš guorahallat man muddui mediaid albma ilmmis atnet ja movt dat nákcejit deavdit rollaset, sihke sámi álbmoga ektui ja stuora servvodaga ektui.
2.1.1 Datakilder, metode og avgrensning	2.1.1 Diehtogáldut, metoda ja ráddjen
Denne artikkelen tar utgangspunkt i eksisterende statistikk på feltet, hovedsakelig i form av årlige brukerundersøkelser og rapporter.	Dán artihkkala vuođđun lea statistihkka mii jo gávdno suorggis, váldonjuolggaduslaččat jahkásaš geavaheddjiidiskosiid ja raporttaid hámis.
Artikkelen er av hensyn til tilgjengelige data avgrenset til det som kan anses som tradisjonelle samiske medier på norsk side innen radio, tv og aviser, samt deres tilhørende internettsider.	Artihkkala leat ráddjen dieđuid vuođul mat leat oažžumis, nu ahte čuvgeha daid maid sáhttit dadjat leat árbevirolaš sámi mediat norgga bealde radio, tv ja áviissaid siskkobealde, lassin daid interneahttasiidduide.
Samiske medier defineres i denne sammenheng som riksdekkende medier som mottar særskilt pressestøtte på bakgrunn av sitt samiske tilbud (Ávvir og Ságat), og kanaler som i sine vedtekter og konsesjoner er forpliktet til å gi et samisk tilbud (hovedsakelig NRK, samt til dels Radio Norge og P4).	Sámi mediaid defineret dán vuoru riikkaviidosaš median mat vuostáváldet erenoamáš preassadoarjaga sámi fálaldagaideaset dihte (Ávvir ja Ságat), ja kanálat mat njuolggadusaideaset ja konsešuvnnaideaset bokte leat geatnegahtton addit sámi fálaldaga (váldonjuolggaduslaččat NRK, ja lassin muhtin muddui Radio Norge ja P4).
Nærradiostasjoner, magasiner, sosiale medier, skjønnlitteratur med mer er dermed ikke inkludert.	Lagasradiostašuvnnat, magasiinnat, sosiála mediat, čáppagirjjálašvuohta jna. eai dasto leat oassin das.
Medietilbudet på svensk, finsk og russisk side av det samiske området – som også blir brukt av samer på norsk side – er heller ikke inkludert.	Mediafálaldat ruoŧa, suoma ja ruošša bealde sámis – maid maiddái norgga bealde sápmelaččat atnet – eaige leat oassin.
Videre analyseres ikke allmenne norske medier i større grad.	Viidásit eat guorahala oktasaš norgga mediaid nu stuorrát.
Dette er en mangel, da det er rimelig å anta at norske riks- og regionmedier har en større tyngde i storsamfunnet og dermed har konsekvenser for hvilke samiske saker som får bred oppmerksomhet.	Dát lea váilevašvuohta, go jáhkehahtti ahte norgga riika- ja guovllumediain lea stuorát deaddu stuoraservvodagas, ja dasto váikkuha makkár sámi áššit ožžot govda beroštumi.
Vi vil her fokusere først og fremst på områder som det publiseres årlig statistikk fra.	Áigut dás čalmmustahttit vuosttažettiin surggiid main ráhkadit jahkásaš statistihka.
I tillegg refereres det til Eli Skogerbøs rapport ”Samiske medier – Innhold, bruk og rammevilkår” (2000).	Lassin dasa bájuhit Eli Skogerbøa raportii ”Samiske medier – Innhold, bruk og rammevilkår” (2000).
Denne gir den hittil mest omfattende beskrivelsen av den samiske mediesituasjonen når det gjelder bruk av samiske medier, medienes rammebetingelser og hva slags stoff mediene publiserer.	Dát addá dássážii buot goatnjideamos govva sámi mediadilálašvuođas, go lea sáhka sámi mediaid geavaheamis, mediaid rámmaeavttuin ja makkár áššiid mediat almmuhit.
Rapporten ble utarbeidet på oppdrag av Sametinget og gir en grundig beskrivelse av mediesituasjonen ved årtusenskiftet.	Raporta barggaheaddji lei Sámediggi, ja dat addá vuđolaš válddahusa mediadilálašvuođas jahkeduhátmolsašumis.
I arbeidet med rapporten ble det utført en spørreundersøkelse med utgangspunkt i Sametingets valgmanntall som ble sendt ut til 3500 manntallsførte, og der 930 personer svarte.	Raporta ráhkadettiin čađahedje jearahallaniskosa Sámedikki jienastuslogu vuođul, maid sáddejedje 3500 olbmui geat ledje jienastuslogus. 930 olbmo vástidedje.
Resultatene av denne undersøkelsen ga et bilde av hvilke medier som ble ansett som samiske, og i hvilken grad disse mediene ble brukt.	Iskosa bohtosat adde gova das makkár mediaid ledje olbmuid mielas sámi mediat, ja man muddui daid mediaid geavahedje.
I tillegg gjennomførte Skogerbø en innholdsanalyse av mediene, der hun undersøkte temaer, kildebruk og dekningsområder i en avgrenset tidsperiode, samt en analyse av medienes rammevilkår.	Dasa lassin čađahii Skogerbø sisdoalloguorahallama mediain, mas guorahalai fáttáid, gáldugeavaheami ja gokčanguovlluid ráddjejuvvon áigodagas, ja vel mediaid rámmaeavttuid guorahalai.
NRK Sámi Radio foretar årlig en brukerundersøkelse som gir et oppdatert bilde av mediesituasjonen.	NRK Sámi Radio čađaha jahkásaččat geavaheddjiidguorahallama mii addá ođasmáhtton gova mediadilálašvuođas.
Undersøkelsen er imidlertid først og fremst konsentrert om kanalens eget tilbud og er i mindre grad egnet til å gi et helhetlig bilde.	Iskkus lea vuosttažettiin kanála iežas fálaldaga birra, ja ii heive nu bures addit ollislaš gova.
Likevel er kanalens posisjon såpass fremtredende at undersøkelsen uansett gir et viktig bidrag.	Goitge lea kanála sajádat dan mađe loaiddasteaddji ahte guorahallan aŋkke lea dehálaš attus.
I tillegg blir det i undersøkelsen spurt om hvilke medier respondentene anser som sine førstevalg når det gjelder samiske saker.	Dasa lassin jerret iskosis guđemuš mediaid respondeanttat atnet iežaset vuosttašválljejupmin go lea sámi áššiin sáhka.
Dermed gir den en viss indikasjon på hvilke medier som prioriteres og blir hyppigst brukt i den antatte hovedmålgruppen.	Nu čujuhage dárkilit makkár mediat vuoruhuvvojit ja mat eanemusat leat geavahusas navdojuvvon váldomihttojoavkkus.
Undersøkelsen har, med unntak av 2007 og 2008, brukt Sametingets valgmanntall som grunnlag for utvalg. I 2009 deltok 500 registrerte personer fra hele landet i telefonintervjuer utført av TNS Gallup.	Iskkus lea atnán Sámedikki jienastuslogu vuođđun válljenmunnái, earet jagiin 2007 ja 2008. Jagis 2009 oassálastte 500 registrerejuvvon olbmo miehtá riika telefovdnajearahallamiidda maid TNS Gallup čađahii.
I 2007 og 2008 ga Sametinget imidlertid ikke tillatelse til å bruke valgmanntallet, og undersøkelsen tok da utgangspunkt i kommunene som på det tidspunktet kom under forvaltningsområdet for samisk språklov (Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby, Kåfjord og Skånland), i tillegg til noen utvalgte kommuner (Alta, Evenes, Tysfjord og Snåsa).	2007 ja 2008 ii addán Sámediggi lobi atnit jienastuslogu, ja iskosa vuođđun atne dalle suohkaniid mat dalle gulle sámi giellalága hálddašanguovllu siskkobeallái (Guovdageaidnu, Kárášjohka, Deatnu, Unjárga, Gáivuotna ja Skánit), ja lassin vel muhtin válljejuvvon suohkanat (Áltá, Evenášši, Divttasvuotna ja Snoase).
I 2007 stilte undersøkelsen i tillegg som kriterium at respondentene skulle snakke samisk, mens dette kriteriet ble tatt bort i 2008. Disse årene er derfor mindre vektlagt i den påfølgende gjennomgangen.	Jagis 2007 lei iskosis vel eaktun ahte respondeanttat galge hupmat sámegiela. Dán eavttu válde eret 2008. Dáid jagiid leat danin unnit deattuhan čuovvovaš ságaškuššamis.
NRK Sámi Radio har gitt tilgang til resultatene fra undersøkelsene.	NRK Sámi Radio lea suovvan atnit iskosa bohtosiid.
For 2009 har vi i tillegg fått tilgang til en nedbryting av resultatene på sosiale og geografiske kategorier.	2009 ovddas leat dasa lassin beassan atnit iskosis doajáldaga, sosiála ja geográfalaš osiide.
Dette har ikke vært mulig å oppdrive for øvrige år.	Dakkára ii leat leamaš vejolaš gávdnat eará jagiide.
Det største problemet med undersøkelsene til Skogerbø og NRK Sámi Radio er at de tar utgangspunkt i Sametingets valgmanntall.	Stuorámus váttisvuohta sihke Skogerbø ja NRK Sámi Radio iskosiin lea ahte sii leat atnán vuođđun Sámedikki jienastuslogu.
Dermed er det en viss sannsynlighet for at betydelige deler av den samiske befolkningen ikke er representert.	Dat mielddisbuktá ahte lea dihto vejolašvuohta ahte mealgadaš oassi sámi álbmogis ii leat ovddastuvvon.
Dette gjelder for eksempel mindreårige og samer som av ulike grunner ikke har meldt seg inn i manntallet.	Dát gullá ovdamearkka dihte vuolleahkahaččaide ja sápmelaččaide geat iešguđetlágán ákkaid dihte eai leat čálihan jienastuslohkui.
Valgmanntallet er først og fremst et register som gir stemmerett ved sametingsvalgene, og det er rimelig å anta at ikke alle ønsker eller prioriterer å melde seg inn.	Jienastuslohku lea vuosttažettiin registtar mii addá jienastanlobi Sámediggeválggain, ja lea jáhkehahtti ahte eai buohkat hálit dahje vuorut dieđihit iežaset dasa.
Imidlertid bør dette gi grunnlag for gode indikasjoner på hvordan en betydelig målgruppe bruker media, siden det er rimelig å anta at innmeldte i valgmanntallet kanskje er noe mer opptatt av samiske samfunnsforhold enn øvrige grupper i samfunnet.	Goitge galgá dát addit vuođu buriid mearkkaide das movt muhtin mealgadaš mihttojoavku atná media, go lea jáhkehahtti ahte sii geat leat dieđihuvvon jienastuslohkui soitet veaháš eanet beroštit sámi servvodatdilálašvuođain go eará joavkkut servvodagas.
I tillegg til Skogerbøs og NRK Sámi Radios rapporter tas det utgangspunkt i NRKs årsrapporter (antall sendetimer og tematisk fordeling), Medietilsynets årlige kringkastingsrapport (antall sendetimer for Radio Norge og P4), samt pressestøtte til samiske aviser og Sigurd Høsts årlige rapport Avisåret (opplagstall for avisene).	Skogerbø ja NRK Sámi Radio raporttaid lassin atnit maiddái vuođđun NRKa jahkeraportta (sáddendiimmuid lohku ja temáhtalaš juogustus), Mediabearráigeahču jahkásaš áibmomediaraportta (Radio Norge ja P4 sáddendiimmuid lohku ja preassadoarjja sámi áviissaide), Sigurd Høsta jahkásaš raportta Avisåret (áviissaid deaddilanlogut).
2.2 Mediebruk	2.2 Mediageavaheapmi
2.2.1 NRK Sámi Radio førstevalget om samiske forhold	2.2.1 NRK Sámi Radio vuosttašválljejupmi sámi dilálašvuođaid birra
Både Skogerbøs undersøkelse (2000) og NRK Sámi Radios undersøkelse indikerer at samer i hovedsak har samiske medier og ikke-samiske lokalmedier som sine viktigste mediekilder om samiske forhold.	Sihke Skogerbøa guorahallamat (2000) ja NRK Sámi Radio iskosat čujuhit ahte sápmelaččaid deháleamos mediagáldut sámi dilálašvuođaid birra, leat sámi mediat ja dárogielat báikkálaš mediat.
Begge undersøkelsene viser også at NRK Sámi Radio rangeres først.	Goappaš guorahallamat čájehit goitge ahte olbmot vuoruhit NRK Sámi radio vuosttažin.
I Skogerbøs undersøkelse ble imidlertid lokal-/regionalaviser og NRK Sámi Radio rangert som jevnbyrdige om man også inkluderer andelene som oppga disse som sine andre- og tredjevalg.	Skogerbøa iskosis vuoruhedje aŋkke báikkálaš-/guovlluáviissat ja NRK Sámi Radio ovttadássásaččat, jus maiddái váldá vuhtii dan oasi jerrojuvvon olbmuin geat vuoruhedje daid nubbin ja goalmmát válljejupmin.
Resultatene fra Sameradioens brukerundersøkelse er likevel langt mer entydige enn funnene i Skogerbøs rapport, i favør av Sameradioens medietilbud.	Sámeradio geavaheddjiidiskosa bohtosat leat goitge ollu eanet ovttageardánat go Skogerbø raporta, sámeradio mediafálaldahkii buorrin.
Sameradioens undersøkelse kan i tillegg tyde på at Sameradioens posisjon er blitt styrket i løpet av det siste tiåret, og da særlig på bekostning av lokale ikke-samiske mediealternativer.	Sámeradio guorahallamat orrot das lassin čájeheame ahte sámeradio sajádat lea nanusnuvvan maŋemus logi jagis, ja dat orru leamaš goarádussan báikkálaš mediamolssaeavttuide mat eai leat sámi.
I Skogerbøs rapport fra 2000 rangerte 31 % Sameradioen som sin viktigste kilde til informasjon, mens henholdsvis 37 % og 24 % oppga en av de daværende tre samiske avisene eller lokal-/regionaviser.	Skogerbø raportas jagi 2000 vuoruhedje 31 % sámeradio iežaset deháleamos diehtogáldun, dan bottu go 37 % ja 24 % vuoruhedje ovtta dain dalá golmma sámi áviissain dahje báikkálaš/regionáviissaid.
I Sameradioens brukerundersøkelse fra 2009 oppga imidlertid 62 % et av Sameradioens ulike medietilbud som sin viktigste kilde til informasjon om samiske spørsmål, mens bare henholdsvis 6 % og 8 % svarte enten samiske aviser eller lokalaviser.	Sámeradio geavaheddjiidiskosis 2009 vuoruhedje 62 % ovtta sámeradio máŋggabealát mediafálaldagain1 sin deháleamos diehtogáldun sámi gažaldagain, dan bottu go duššo 6 % ja 8% vástidedje juogo sámi áviissaid dahje báikkálaš áviissaid.
Inkluderer radio, tv, Internett og tekst-tv.	Maiddái radio, tv, interneahtta ja teaksta-tv gullet dasa.
Figur 2.1 Skogerbøs medieundersøkelse.	Govadat 2.1 Skogerbø mediaguorahallan;
Viktigste informasjonskilde om samiske saker (2000)	deháleamos diehtogáldut sámi áššiid birra (2000)
Et flertall (31 %) oppga NRK Sámi Radio som sin viktigste kilde til informasjon om samiske forhold i Skogerbøs undersøkelse.	Eanetlohku (31%) vuoruhii NRK Sámi Radio deháleamos diehtogáldun sámi dilálašvuođaid birra Skogerbø guorahallamis.
Tall i prosent.	Logut proseanttain.
Kilde: Skogerbø (2000)	GÁLDU: Skogerbø (2000)
Selv om undersøkelsene ikke er direkte sammenlignbare av metodiske årsaker (ulike kategorier og nyanseforskjeller i formuleringen av spørsmålet), gir de likevel en indikasjon på at Sameradioens posisjon som formidler av samiske forhold er blitt styrket.	Vaikko daid guorahallamiid ii sáhte njuolga buohtastáhttit metodihkkalaš ákkaid geažil (goabbatlágan kategoriijat ja nyánsaerohusat jearaldagaid dadjamis), de goitge addet dat mearkka das ahte sámeradio sajádat sámi áššiid gaskkusteaddjin lea nanusnuvvon.
Dette styrkes ytterligere dersom man sammenstiller utviklingen i resultatene fra Sameradioens egen undersøkelse de siste fem årene.	Dát čielgá vel eanet jus sámeradio iežas guorahallamiid bohtosiin dássádaddá maŋemus viđa jagi ovdáneami.
Her ser man at andelen som oppgir Sameradioens forskjellige medietilbud, har økt fra 37 % til 62 % i tidsrommet 2005–2009. Særlig har andelen som oppga radio- og tvtilbudet, økt betraktelig, fra 34 % til 50 %.	Das oaidná ahte oassi mii vuoruhii sámeradio iešguđetlágan mediafálaldagaid lea lassánan 37 % gitta 62 % áigodagas 2005-2009. Erenoamážit lea oassi mii válljii radio- ja tv-fálaldaga lassánan mearkkašahtti olu, 34 gitta 50 % rádjái.
Men også Internett har hatt en markant økning, fra 3 % til 8 %.	Muhto maiddái interneahtas lea leamaš merkenveara lassáneapmi, 3 rájes 8 % rádjái.
Andelen som oppga lokalavisenes og de samiske avisenes internettilbud, var til sammenligning henholdsvis 1 % og 2 % i 2009.	Oassi mii válljii báikkálaš áviissaid ja sámi áviissaid interneahttafálaldagaid lei, go buohtastahttá, 1 % ja 2 % jagis 2009.
Samtidig er andelen som oppga lokalaviser som sin viktigste informasjonskilde, halvert, fra 16 % til 8 %, mens gruppen som oppga NRKs distriktssendinger, gikk ned fra 19 % til 5 %.	Seammás lea oassi mii válljii báikkálaš áviissaid deháleamos diehtogáldun, beliin unnon, 16 % gitta 8%, dan bottu go joavku mii válljii NRK guovllusáddagiid, njiejai 19 % gitta 5 %.
Andelen som svarte samiske aviser, har derimot ligget rimelig stabilt rundt 6 %, med unntak av årene 2007 og 2008, da utvalget i undersøkelsen ikke er sammenlignbart med øvrige år.	Oassi mii vástidii sámi áviissaid, lea fas nuppe vuoru leamaš dásset 6 %, earet jagiin 2007 ja 2008, go dalá jearahallamiid válljenváriid ii sáhte buohtastahttit eará jagiiguin.
Det kan derfor virke som om Sameradioen først og fremst har styrket seg på bekostning av ikke-samiskspråklige lokalmedier.	Orru danin čájeheame ahte sámeradio vuosttažettiin lea nanusnuvvon báikkálaš dárogielat mediaid goasttádusa vuođul.
Figur 2.2 NRK Sámi Radios brukerundersøkelse.	Govadat 2.2 NRK Sámi Radio geavaheddjiidiskkus;
Viktigste informasjonskilde om samiske saker (2005–2009)	deháleamos diehtogáldut sámi áššiid birra (2005-2009)
Legg merke til at undersøkelsen i 2007 og 2008 ikke brukte Sametingets	Fuomáš ahte 2007 ja 2008 iskosiin eai leat atnán Sámedikki jienastusloguid
valgmanntall som grunnlag for utvalget, derfor er ikke disse årene sammenlignbare med øvrige år.	válljenmuni vuođđun, danin ii sáhte dáid jagiid buohtastahttit eará jagiiguin.
Kilde: NRK Sámi Radios brukerundersøkelser 2005–2009	Gáldu: NRK Sámi Radio geavaheddjiidguorahallan 2005-2009.
Den solide posisjonen Sameradioens tv- og radiotilbud har, ser ut til å være uavhengig av sosial og geografisk tilhørighet.	Sámeradio tv- ja radiofálaldaga nanu sajádat orru leamen sorjjasmeahttun sosiála ja geográfalaš čanastemiin.
I Sameradioens undersøkelse fra 2009 ble det ikke funnet noen statistisk signifikante forskjeller i kjønn, alder, utdannelse eller samiskspråklighet når det gjaldt rangeringen av Sameradioen som det viktigste mediet.	Sámeradio 2009 iskosis eai gávdnan makkárge statistihkalaš signifikánta erohusaid sohkabeliid, agi, oahpu dahje sámegielalašvuođa ektui, go lea deasta dan vuoruheapmái ahte sámeradio lea deháleamos media.
Av de ikke-samiskspråklige svarte 49 % i 2009 at Sameradioens tv- og radiosendinger gir best informasjon om samiske spørsmål, mens 51 % av de samiskspråklige svarte det samme.	Dat geat eai hálddašan sámegiela, vástidedje jagi 2009 49 % ahte sámeradio tv- ja radiosáddagat addet buoremus dieđuid sámi áššiin, juosgo sámegielagiid lohku lei 51 %.
Andelen var noe høyere i Nordland og "resten av landet" (sør for Nordland), der henholdsvis 60 % og 53 % oppga dette.	Oassi lei veaháš stuorát Nordlánddas ja “muđui riikas” (lulábealde Nordlándda), gos 60 % ja 53 % válljejedje nu.
Til sammenligning var tilsvarende andeler i Finnmark og Troms på 45 % og 47 %.	Buohtastahttimii oaidnit ahte ledje vástideaddji oasit Finnmárkkus ja Romssas, 45% ja 47%.
Forskjellene var likevel ikke statistisk signifikante, ifølge NRK.	Erohusat goitge eai lean statistihkalaččat signifikánta, NRK dieđuin.
Dette er et interessant resultat, sett i sammenheng med at en av Skogerbøs konkluderte med at samiske medier spilte en mindre viktig rolle jo lenger bort fra Finnmark man bevegde seg.	Dát leat gelddolaš bohtosat, go čatná daid ovtta Skogerbøa bohtosiidda, mii dajai ahte sámi mediain lea unnit ahte unnit dehálaš rolla mađi guhkkelii Finnmárkkus gáidá.
Hennes funn viste at Sameradioen primært ble brukt i Indre Finnmark, mens det i kystområder og utenfor Finnmark var forsvinnende få som hørte eller så på Sameradioens sendinger.	Su bohtosat čájehedje ahte sámeradio álgovuolggalaččat geavahit Sis-Finnmárkkus, dan bottu go riddoguovlluin ja olggobealde Finnmárkku ledje mihtilmas unnán geat guldaledje dahje gehčče sámeradio sáddagiid.
Den store forskjellen mellom undersøkelsene kan likevel skyldes metodiske ulikheter – NRK Sámi Radios undersøkelse har en grovere geografisk inndeling enn Skogerbøs undersøkelse.	Guorahallamiid mearkkašahtti erohusat sáhttet aŋkke deaividan metodalaš erohusaid geažil, daningo NRK Sámi Rádio iskosis lea roavvaseappot geográfalaš juogustus go Skogerbøa iskosis.
For eksempel blir ikke Indre Finnmark skilt ut som en egen kategori.	Ovdamearkka dihte eai juoge SisFinnmárkku sierra kategoriijan.
Likevel har Sameradioen siden 2000 hatt en markant styrking av sitt tilbud til ikke-samiskspråklige.	Goitge lea sámeradio mearkkašahtti olu nanusmahttán fálaldaga sidjiide geat eai hálddaš sámegiela jagi 2000 rájes.
Høsten 2001 startet Sameradioen daglige samiske tv-nyhetsendinger, Ođđasat, som blir tekstet til norsk.	2001 čavčča álge sáddet beaivválaš sámegielat tv-ođassáddagiid, Ođđasat, maid tekstejit dárogillii.
I tillegg begynte Sameradioen i 2006 å publisere nyheter på norsk på sine internettsider.	Dasa lassin álggii sámeradio 2006 almmuhit ođđasiid dárogillii neahttasiidduineaset.
Sameradioen kan derfor ha styrket sin posisjon blant ikke-samiskspråklige.	Sámeradio sáhttá danin nanusmahttán sajádaga sin gaskkas geat eai hálddaš sámegiela.
Oppsummert tyder resultatene på at Sameradioen spiller den viktigste rollen som formidler av samiske saker i den samiske befolkningen, og at denne rollen er blitt styrket fra årtusenskiftet.	Go čoahkkáigeassá, de čujuhit bohtosat ahte sámeradios lea dehálaš rolla sámi áššiid gaskkusteamis sámi álbmogii, ja ahte dát rolla lea nanusnuvvon jahkeduhátmolsašumi rájes.
2.3 Radio og tv	2.3 Radio ja tv
Radio og tv har hatt en fremtredende posisjon i det samiske samfunnet siden opprettelsen av de første samiske sendingene fra NRK i 1946. I dag består det samiske etermedietilbudet i all hovedsak av NRK Sámi Radio, som har et bredt og kontinuerlig daglig medietilbud.	Radios ja tv:s lea leamaš loaiddasteaddji sajádat sámi servvodagas dan rájes go NRK ásahii vuosttaš sámi sáddagiid 1946. Odne lea sámi váldo áibmomediafálaldat NRK Sámi Radio, mii addá govda ja oktilaš mediafálaldaga beaivválaččat.
I tillegg tilbyr Radio Norge og P4 kortere daglige radionyhetssendinger på samisk.	Dasa lassin fállet Radio Norge ja P4 maiddái oaneheappot beaivválaš radioođassáddagiid sámegillii.
Dette kapittelet gir en oversikt over den totale sendeflaten til NRK Sámi Radio (tv og radio), Radio Norge og P4, samt oppslutningen om NRK Sámi Radios tilbud (antall seere og lyttere).	Dát kápihttal addá oppalašgeahčastaga NRK Sámi Radio (tv ja radio), Radio Norge ja P4 obbalaš sáddenduovdagiin. Lassin oaidnit vel man ollu NRK Sámi Radio fálaldagain leat geahččit ja guldaleaddjit.
2.3.1 NRK Sámi Radio	2.3.1 NRK Sámi Radio
Norsk Rikskringkasting (NRK) er et såkalt public broadcasting-tilbud, som skal gi et bredt og allment tilbud som også fanger opp smale behov og minoritetsgrupper.	Norsk Rikskringkasting (NRK) lea nu gohčoduvvon public broadcasting-fálaldat mii galgá addit govda ja oktasaš fálaldaga, mii maiddái duste gáržžes dárbbuid ja unnitloguálbmogiid.
I NRKs vedtekter slås det fast at kanalen skal gi et daglig medietilbud til den samiske befolkningen samt jevnlige tilbud til barn og unge på samisk (paragraf 3.5, NRKs årsrapport 2009).	NRK njuolggadusain leat mearridan ahte kanála galgá addit beaivválaš mediafálaldaga sámi álbmogii, ja maiddái oktilaš sámegielat fálaldaga mánáide ja nuoraide (paragráfa 3.5, NRK jahkeraporta 2009).
Kanalen løser dette primært gjennom sendinger gjennom NRK Sámi Radio (her brukt synonymt med Sameradioen, som er en egen divisjon i NRK).	Kanála čoavdá dán dávjjimusat NRK Sámi Radio (dás atnit “sámeradio” synonyman) sáddagiid bokte. Sámeradio lea sierra divišuvdna NRK:s.
NRK Sámi Radio er i dag den desidert største samiske medieinstitusjonen, målt i tilbud, oppslutning og ressurser.	NRK Sámi Radio lea odne eahpitkeahttá stuorámus sámi mediaásahus, go geahččá fálaldaga, guldaleddjiid ja gehččiid, ja resurssaid.
Kanalen tilbyr daglige sendinger både i radio og på tv, samt nyheter og aktualiteter på Internett og tekst-tv.	Kanála fállá beaivválaš sáddagiid sihke radios ja tv:s, lassin ođđasiidda ja áigeguovdilis áššiide interneahtas ja teaksta-tv:s.
Den har sitt hovedkontor i Kárášjohka/Karasjok, med distriktskontorer i Guovdageaidnu/Kautokeino, Gáivuotna/Kåfjord, Deatnu/Tana, Romsa/Tromsø, Skánit/Skånland, Divttasvuodna/Tysfjord, Snåese/Snåsa og Oslo.	Sis lea váldokantuvra Kárášjogas, ja báikkálaškantuvrrat Guovdageainnus, Gáivuonas, Deanus, Romssas, Skánihis, Divttasvuonas, Snoases ja Oslos.
Sameradioen ble etablert i 1946 med Kathrine Johnsen som første programleder, og hadde da 20 minutters sendinger på samisk en gang i uken.	Sámeradio ásahuvvui 1946, Kathrine Johnsenin vuosttaš prográmmaláidesteaddjin, ja sis lei dalle 20 minuhtta sáddenáigi sámegillii, oktii vahkkus.
I 1992 fikk Sameradioen opphøyet status – fra å være et distriktskontor til å bli én av fem divisjoner i NRK.	1992 šattai sámeradios buoret sajádat, go rievddai báikkálaškantuvrras divišuvdnan, okta viđa eará divišuvnnas NRK:s.
I 2001 startet kanalen daglige nyhetssendinger på tv, i samarbeid med finske YLE og svenske SVT.	2001 álggii kanála sáddet beaivválaš ođassáddagiid tv:s, fárrolaga suoma YLE:in ja ruoŧa SVT:in.
NRK Sámi Radio hadde i 2008 74 ansatte (NRK).	NRK Sámi Radios ledje jagi 2008 74 bargi (NRK).
2.3.1.1 Tv-tilbud	2.3.1.1 Tv-fálaldat
NRK Sámi Radios faste tilbud på fjernsyn består av nyhetssendingen Ođđasat og barne-tv-programmet Mánáid-tv, samt kultur- og aktualitetsprogrammet Árdna.	NRK Sámi Radio bistevaš tv-fálaldagat leat Ođđasat ja mánáidprográmma Mánáid-tv, ja dasa lassin kultuvra ja áigeguovdilisáššiid prográmma Árdna.
Ođđasat sendes 15 minutter daglig på ukedager, mens Mánáid-tv har sendinger på 15 minutter tre ganger i uken.	Ođđasat sáddejuvvojit 15 minuhta beaivválaččat árgabeivviid, Mánáid-tv fas golmma gearddi vahkkus 15 minuhta.
Árdna sendes én gang i måneden, også det med en varighet på 15 minutter.	Árdna sáddejuvvo okte mánus, ja dat maiddái bistá 15 minuhta.
I tillegg produserer NRK Sámi Radio enkeltproduksjoner, med særlig vekt på dokumentarprogrammer, som sendes med ujevne mellomrom.	Dasa lassin buvttada NRK Sámi Radio eaŋkilbuktosiid, erenoamážit deattuhit dokumentáraprográmmaid, maid sáddejit duos dás ain.
2.3.1.2 Markant økt tv-sendeflate	2.3.1.2 Tv-sáddenduovdda lassánan mihtilmasat
Tv-tilbudet har hatt en formidabel økning siden 2005: Sameradioens tvsendeflate er mer enn fordoblet.	TV-fálaldat lea hirbmadit lassánan 2005 rájes, go sámeradio tv-sáddenduovdda lea eanet go duppalit sturron.
Ifølge NRKs årsrapporter har det totale tvtilbudet økt fra 119,5 til 248 timer i året i tidsrommet 2005–2009. Det er særlig Ođđasat og Mánáid-tv som står for denne økningen fra 2007 til 2009. I denne tidsperioden økte Ođđasats årlige sendinger fra 85 til 142 timer, mens Mánáid-tv gikk opp fra 38 til 88 timer.	NRK jahkeraporta muitala ahte oppalaš tv-fálaldat lea lassánan 119,5 diimmus 248 diibmui jagis áigodagas 2005-2009. Lea erenoamážit Ođđasiid ja Mánáid-tv dihte lassánan 2007 rájes 2009 rádjái. Dán áigodagas lassánii Ođđasiid jahkásaš sáddenáigi 85 diimmus 142 diibmui, juogo Mánáid-tv lassánii 38 diimmus 88 diibmui.
Dette skyldes en økning i både antall og lengde på sendingene.	Dása lea sivvan lassáneapmi sihke sáddagiid logus ja guhkkodagas.
Figur 2.3 NRK Sáme Radi – TV sendinger	Govadat 2.3 NRK Sáme Radio – TV-sáddegat
Antall timer tv-sendinger.	Tv-sáddagiid sáddendiimmuid lohku.
Repriser er ikke inkludert.	Nuppes čájehuvvon sáddagat leat lihccojuvvon.
Kilde: NRKs årsrapporter 2005–2009	Gáldu: NRK jahkeraporttat 2005-2009
Tv-sendingene fordeler seg i hovedsak på nyheter og barne-tv, som i 2009 stod for henholdsvis 59 % og 37 % av sendingene.	TV-sáddagat leat juhkkojuvvon oaivenjuolggaduslaččat ođđasiidda ja mánáidtv:i, mat jagi 2009 dahke 59 % ja 37 %.
Kategorien ”ungdom” stod for 2 % av den totale sendeflaten, representert ved ungdomsprogrammet IZÜ-tv, som i 2009 hadde totalt ti programmer à 20 minutter.	“Nuorat” kategoriija, man nuoraidprográmma IZÜ-tv ovddidii, dagai 2 % ollislaš sáddenduovdagis. Sis ledje 2009:s oppalaččat logi prográmma, mas juohke okta bisttii 20 minuhta.
Kategorien ”kultur” inneholder i hovedsak det månedlige magasinet Árdna, mens ”fakta” i hovedsak var dokumentarer som ble sendt utenom NRK Sámi Radios egne tv-programmer.	Kulturkategoriija sisttisdoallá oaivenjuolggaduslaččat mánnosaš magasiinna Árdna, ja “fakta” sisdoallá oaivenjuolggaduslaččat dokumentáraid maid sáddejit olggobealde NRK Sámi Radio iežas tv-prográmmaid.
Figur 2.4 NRK Sámi Radio – Tematisk fordeling av tv – sendingene 2009	Govadat 2.4 NRK Sámi Radio – 2009 tv-saddagiid juogustus fáttáid vuođul
Prosentvis fordeling av NRK Sámi Radios tv-tilbud etter tema. Kilde: NRKs	NRK Sámi Radio tv-fálaldagat fáttáid vuođul, proseanttaide juhkkojuvvon (Gáldu: NRK jahkeraporttat 2005-2009).
2.3.1.3 Stor og bred seeroppslutning	2.3.1.3 Stuora ja govda gehččiidberoštupmi
Tv-tilbudet til NRK Sámi Radio har en solid oppslutning som reflekteres gjennom relativt høye seertall og aktiv tv-titting blant de innmeldte i Sametingets valgmanntall.	NRK Sámi Radio tv-fálaldahkii lea nanu beroštupmi, nugo relatiiva alla gehččiidlogut ja aktiiva tv-geahččan Sámedikki jienastuslogu olbmuid gaskkas speadjalastá.
Det er særlig samiskspråklige og bosatte i Finnmark som ser på samiske tv-programmer, mens et overveldende flertall på tvers av alle kategorier har fått med seg minst ett av Sameradioens tv-programmer i løpet av den siste måneden.	Erenoamážit leat sámegielagat ja sii guđet orrot Finnmárkkus geat dávjjimusat gehččet sámi tv-prográmmaid, dan bottu go hui stuora eanetlohku, mii rasttilda kategoriijaid, leat goit jobe oaidnán unnimusat ovtta sámeradio tvsáddaga maŋemus mánus.
I 2009 hadde den daglige nyhetssendingen Ođđasat i gjennomsnitt 45 000 seere, mens barneprogrammet Mánáid-tv hadde 58 000 seere (kilde: TNS Gallup).	2009 ledje beaivválaš ođassáddagis Ođđasiin gaskamearálaččat 45 000 geahčči, ja mánáidprográmmas Mánáid-tv:s ledje 58 000 geahčči (Gáldu: TNS Gallup).
Seerne utgjør rundt 10 % av alle som så på tv i tidsrommet, dvs. i 17-tiden på hverdager.	Gehččiidlogut dahket birrasiid 10 % buohkain sis geat gehčče tv dan áigodagas, 17-áiggi árgabeaivvis.
Dette tallet må karakteriseres som rimelig høyt, for eksempel sett i forhold til antall innmeldte i Sametingets valgmanntall.	Dán ferte árvvoštallat leat oalle alla lohkun, o.m.d. go buohtastahttá Sámedikki jienastuslogu olmmošloguin.
De høye seertallene kan derfor indikere at et betydelig antall ikke-samer følger Sameradioens tv-programmer. Dermed kan det være grunnlag for å si at NRK Sámi Radio lykkes i å være en kommunikasjonskanal mellom samer og storsamfunn.	Alla gehččiidlogut orot čájeheame ahte lea mearkkašahtti stuora joavku geat eai leat sápmelaččat, geat čuvvot sámeradio tv-prográmmaid, ja danin sáhttá leat vuođđu dadjat ahte NRK Sámi Radio lea lihkostuvvan leat gulahallangaskaoapmin sápmelaččaid ja stuoraservvodaga gaskkas.
Det er imidlertid ikke gjort noen (offentlig kjente) undersøkelser som kan gi holdepunkter når det gjelder seernes etniske tilhørighet eller sosiale bakgrunn, noe som ville være ønskelig for å teste en eventuell hypotese rundt påstanden.	Aŋkke eai leat dahkan (álbmogii dovddus) iskosiid mat addet čielga dieđuid gehččiid etnalaš gullevašvuođas dahje sosiála duogážis, vaikko livččii sávahahtti, vai livččii beassan geahččalit vejolaš hypotesa čadnon čuoččuhussii.
I Sameradioens brukerundersøkelse fra 2009 svarte 78 % at de hadde sett på ett eller flere av Sameradioens tv-programmer i løpet av de siste 30 dagene.	Sámeradio geavaheddjiidiskosis jagi 2009 vástidedje 78 % ahte sii ledje geahččan ovtta dahje eanet sámeradio tv-prográmmain maŋemus 30 beaivvis.
Andelene er relativt høye på tvers av kjønn, språk, alder og geografi.	Oasit leat oalle alladat, beroškeahttá sohkabeliin, gielas, agis ja geografiijas.
Det er ifølge NRK likevel signifikant flere som ser på de samiske tv-sendingene, blant samiskspråklige og i aldersgruppen 40–59 år.	NRK oaivvilda goitge ahte leat signifikánta eanet geat gehččet sámi tv-sáddagiid sámegielagiid gaskkas ja ahkejoavkkus 40-59 jagi.
Her var svarprosenten på henholdsvis 87 % og 83 %, mens svarprosenten blant ikke-samiskspråklige og i aldersgruppen 15–39 år var 61 % og 69 %.	Dás lei vástidanproseantta 87 % ja 69 %, juosgo sii geat eai lean sámegielagat ja sii geat ledje ahkejoavkkus 15-39 jagi vástidedje 61 % ja 69 %.
Dessuten ser vi at andelen er lavere i gruppen som bor sør for Nordland (73 %), sammenlignet med øvrige områder.	Dasto vel oaidnit ahte oassi lei unnit joavkkus man olbmot orrot lullelis Nordlándda (73 %), go buohtastahttá daiguin eará guovlluiguin.
Samiskspråklige og bosatte i Finnmark ser på tv-sendingene oftere enn øvrige grupper.	Sámegielagat ja sii guđet orrot Finnmárkkus gehččet tv-sáddagiid dávjjibut go eará joavkkut.
77 % av de samiskspråklige svarte at de hadde sett minst én sending den siste uken, mens 24 % hadde sett samtlige fem sendinger.	77 % sámegielagiin vástidedje ahte sii ledje geahččan unnimusat ovtta sáddaga maŋemus vahkku, juosgo 24 % lei geahččan buot vihtta sáddaga.
Blant dem som var bosatt i Finnmark, oppga 71 % at de hadde sett minst én sending, mens 28 % oppga at de hadde sett samtlige programmer.	Joavkkus mas eai hálddašan sámegiela lei fas nuppe geažis 50 % geat ledje geahččan unnimusat ovtta sáddaga, ja 28 % visot prográmmaid.
Tilsvarende for landet sør for Nordland var på 60 % og 11 %.	Seamma logut ledje riikas lulábealde Nordlándda 60 % ja 11 %.
Tabell 2.1 Seeroppslutning – NRK Sámi Radios tv-tilbud (2009)	Gáldu: NRK Sámi Radio geavaheddjiidiskkus 2009
2.3.1.4 Radiotilbud	2.3.1.4 Radiofálaldat
Selv om det er tv-sendingene som synes å ha størst oppslutning blant Sameradioens medietilbud, er det radiosendingene som på mange måter har spilt hovedrollen i etableringen av et samisk medietilbud.	Vaikko vel tv-sáddagiidda orruge eanemus beroštupmi sámeradio mediafálaldagain, de leat goitge radiosáddagat main máŋgga ládje lea leamaš váldorolla sámi mediafálaldaga ásaheamis.
Fremdeles er det et betydelig bredere tilbud på radiosiden enn på tv-siden når det gjelder både tidsskjema og tematisk fordeling.	Ain lea radiobealis ollu govddit fálaldat go tv-bealde, go lea sáhka sihke áigeskovádagas ja temáhtalaš juogustusas.
NRK Sámi Radio har daglige radiosendinger på det analoge FM-nettet nord for Saltfjellet og i Oslo store deler av hverdagen, samt en halvtimes sending på riksnettet.	NRK Sámi Radios leat beaivválaš radiosáddagat analoga fm-fierpmádagas davábealde Sáltoduoddara ja Oslos stuora oasi árgabeaivvis, lassin diibmobeallásaš sáddagii riikafierpmádagas.
I helgene og på helligdager har Sameradioen sendinger på én time hver av dagene.	Vahkkoloahpaid ja bassebeivviid leat sámeradios diibmosaš sáddagat guhtege beaivvi.
I tillegg er det døgnkontinuerlige sendinger på Internett og det digitale DAB-nettet, der man utenom sendingene på det analoge nettet finner en kombinasjon av repriser, musikk og lettere underholdning.	Dasa lassin sáddejit sáddagiid birrajándora interneahtas ja digitála DAB-fierpmádagas, gos earet analoga fierpmádaga sáddagiid, gávdná lotnolasat nuppádis sáddemiid, musihka ja gehppes guoimmuheami.
Sendingene er i all hovedsak på nordsamisk, utenom en femminutters daglig nyhetssammenfatning på norsk.	Sáddagiid sáddejit váldonjuolggaduslaččat davvisámegillii, earet ovtta vihttaminuktasaš beaivválaš ođasčoahkkáigeassu dárogillii.
I tillegg sendes 15 minutters programmer på henholdsvis lule- og sørsamisk to ganger i uken.	Dasa lassin sáddejit 15 minuktasaš sáddagiid julev- ja oarjelsámegillii guovtte geardde vahkkus.
2.3.1.5 Stabil radiosendeflate	2.3.1.5 Dássedis radiosáddenduovdda
Siden 2005 har det totale radiotilbudet vært stabilt på mellom 1 630 og 1 720 timer årlig, noe som gir et gjennomsnitt på nærmere 5 timer daglig.	2005 rájes lea obbalaš radiofálaldat leamaš dásset gaskal 1630 ja 1720 diimmu jagis, mii addá gaskamearálaččat lagabui 5 diimmu beaivválaččat.
Figur 2.5 NRK sáme Radio - radiosendinger	Govadat 2.5 NRK Sámi Radio - radiosáddagat
Totalt antall timer radiosendinger årlig ved NRK Sámi Radio.	Obbalaš diibmolohku NRK Sámi Radio radiosáddagiid.
Kilder: NRKs årsrapporter 2005–2009	Gáldu: NRK jahkeraporttat 2005-2009.
Innholdsmessig dominerer kultur og underholdning, som står for 63 % av sendeflaten.	Kultuvra ja guoimmuheapmi dahket stuorámus oasi, 63 % sáddenduovdagis.
Dette dreier seg i hovedsak om den daglige morgensendingen ”Buorre iđit Sápmi” og ettermiddagssendingen ”Rádiosiida”.	Lea iđitsátta “Buorre iđit Sápmi” ja maŋŋelgaskabeaivvesátta “Rádiosiida” mat devdet.
Disse består av en blanding av intervjuer og studioprat om populære temaer, lette reportasjer, samt en relativt stor andel musikk.	Dáin sáddagiin leat lotnolasat jearahallamat ja studioságastallamat bivnnuhis fáttáin, álkis reportášat ja vel stuora oassi musihkka.
Deretter kommer nyheter, som står for hver femte sendetime.	Das maŋŋel bohtet ođđasat, mat dahket juohke viđat sáddendiimmu.
Aktualiteter, barne- og ungdomsprogrammer, sport og religion er jevnt fordelt på mellom 3 % og 5 %.	Áigeguovdilisáššit, mánáid- ja nuoraidprográmmat, valáštallan ja oskkui gullevaš áššit leat dássedit juhkkojuvvon gaskal 3 ja 5 %.
Fordelingen må sies å være i tråd med NRKs vedtekter.	Ferte dadjat ahte juogustus čuovvu NRK:a njuolggadusaid.
Figur 2.6 Tematisk fordeling av radiosendinger 2009	Govadat 2.6 Radiosáddagat fáttáid vuođul 2009
Prosentvis fordeling av NRK Sámi Radios radiosendinger i 2009 etter tema.	NRK Sámi Radio radiosáddagat proseanttaide juogaduvvon, fáttáid vuođul.
Kilde: NRKs årsrapport 2009.	Gáldu: NRK jahkeraporta 2009.
2.3.1.6 Solid lytteroppsluting	2.3.1.6 Nanu beroštupmi guldaleddjiin
NRK Sámi Radio har en solid lytteroppslutning i den samiske befolkningen.	Sámi álbmogis lea guldaleddjiin leamaš nanu beroštupmi NRK Sámi Radioi.
Ikke uventet er det flest samiskspråklige og bosatte i Finnmark som hører på Sameradioen, noe som trolig har sammenheng med at hoveddelene av sendingene er på nordsamisk og dermed utilgjengelige for dem som ikke behersker språket.	Ii leat hirpmahuhtti go eanemusat sámeradio guldaleddjiin leat sámegielagat ja orrot Finnmárkkus, mii fas dáidá čadnon dasa go sáddagiin leat váldooasit davvisámegillii ja váddása duohken sidjiide geat eai hálddaš giela.
Det har ikke vært mulig å få tak i data som viser det totale lytterantallet for NRK Sámi Radios radiosendinger.	Ii leat leamaš vejolaš háhkat dieđuid mat čájehit obbalaš guldaleddjiidloguid NRK Sámi Radio radiosáddagiidda.
Imidlertid viser Sameradioens brukerundersøkelse at innmeldte i Sametingets valgmanntall ofte hører på Sameradioens sendinger, selv om andelen er noe lavere enn andelen som får med seg tv-sendingene.	Goitge čájeha sámeradio geavaheddjiidiskkus ahte sii geat leat dieđihuvvon Sámedikki jienastuslohkui dábálaččat guldalit sámeradio sáddagiid, vaikko vel oassi leage unnibuš jus buohtastahttá tv-sáddagiid osiin.
Like under halvparten (49 %) svarte at de hadde hørt på radiosendingene i løpet av de siste 30 dagene, mens 37 % sa at de hadde hørt på den siste uken.	Jur vuollel bealli (49%) vástidedje ahte sii ledje guldalan radiosáddagiid maŋemus 30 beaivvis, dan bottu go 37 % vástidedje ahte ledje guldalan maŋemus vahkkus.
9 % svarte at de hadde hørt på Sameradioen hver dag den siste uken.	9 % vástidii ahte ledje guldalan sámeradio juohke beaivvi maŋemus vahkkus.
Det går et markant skille mellom samisk- og ikke-samiskspråklige.	Sámegielagiid ja sin gaskkas geat eai hálddaš giela lea čielga rádji.
Blant de samiskspråklige svarer hele 65 % at de har hørt på Sameradioen den siste måneden, mens 15 % sier at de har lyttet til kanalen hver dag den siste uken.	Sámegielagiid gaskkas vástidedje olles 65 % ahte sii leat guldalan radio maŋemus mánu, dan bottu go 15 % dadje ahte sii ledje guldalan kanála juohke beaivvi maŋemus vahkkus.
Én av tre (34 %) ikke-samiskspråklige angir at de har vært innom kanalen minst én gang i løpet av den siste måneden.	Okta golmmas (34 %) sis geat eai hálddašan sámegiela, dieđihit ahte sii leat finihan kanálas unnimusat oktii maŋemus mánus.
22 % svarer at de har hørt på kanalen i løpet av den siste uken, men bare 5 % har vært innom kanalen mer enn to dager den siste uken.	22 % vástidii ahte leat guldalan kanála maŋemus vahkkus, main fas 5 % vástidii ahte leat finadan kanálas dávjjibut go guokte beaivvi maŋemus vahkkus.
Geografisk skiller Nordland seg negativt ut. Her har bare 37 % har vært innom kanalen i løpet av den siste måneden.	Geográfalaččat sierrana Nordlánda heajut guvlui, go sis leat 37 % finadan kanálas maŋemus mánus.
Troms skiller seg også negativt ut når man ser på den siste uken.	Romsa maiddái sierrana negatiivalaččat go geahččá maŋemus vahkku.
Der svarer to av tre at de ikke har lyttet til Sameradioen den siste uken, mens bare 3 % har lyttet til Sameradioen daglig den siste uken.	Doppe vástidit guovttis golmma olbmos ahte sii eai leat guldalan sámeradio maŋemus vahkkus, juosgo duššo 3 % ledje guldalan sámeradio beaivválaččat maŋemus vahkku.
På den annen side er Finnmark det fylket hvor folk hører oftest på Sameradioen.	Nuppe geažis lea Finnmárku dat fylka gos olbmot guldalit dávjjimusat sámeradio.
Her svarer hver femte (18 %) at de hørte på Sameradioen hver dag den siste uken.	Dáppe vástida juohke viđat (18 %) ahte sii guldaledje sámeradio juohke beaivvi maŋemus vahkkus.
Tabell 2.2 Lytteroppslutning om NRK Sámi Radios radiotilbud (2009) Skogerbøs undersøkelse fra 2000 viste et langt skjevere bilde enn Sameradioens brukerundersøkelse, selv om resultatene av metodiske årsaker ikke lar seg sammenligne direkte.	Tabealla 2.2 Guldaleddjiid beroštupmi NRK Sámi Radio radiofálaldagaide (2009) Skogerbøa guorahallan jagi 2000 čájehii ollu eanet bonju gova go maid sámeradio geavaheddjiid iskkus čájehii, vaikko bohtosiid ii sáhte njuolgut buohtastahttit metodalaš sivaid geažil.
I hennes undersøkelse kom det frem at NRK Sámi Radio hadde størst oppslutning i Kautokeino og Karasjok, der henholdsvis 68 % og 71 % oppga at de hørte på kanalen ofte (mer enn én gang i uken).	Su iskosis boahtá ovdan ahte NRK Sámi Radioi lea stuorámus beroštupmi Guovdageainnus ja Kárášjogas, gos 68 % ja 71 % dieđihedje ahte guldalit kanála dávjá (eanet go oktii vahkkus).
80 % svarte at kanalen var deres viktigste kilde til informasjon om samiske spørsmål.	80 % vástidii dasa lassin ahte kanála lei sidjiide deháleamos gáldu dieđuide sámi gažaldagaid birra.
Ved kysten i Vest-Finnmark og NordTroms, samt i Sørsameområdet, var imidlertid oppslutningen betraktelig lavere.	Riddoguovlluin Oarje-Finnmárkkus ja Davvi-Romssas, lassin lullisámeguvlui, lei beroštupmi ollu unnit.
I Porsanger sa bare 10 % at de hørte på Sameradioen ofte, mens tilsvarende tall i Alta/Kvalsund var 18 %, i Nord-Troms 17 % og i Sørsameområdet 17 %.	Porsáŋggus dadje duššo 10 % ahte sii guldaledje sámeradio dávjá, dan bottu go Álttás/Fálesnuoris lei dát lohku 18 %, Davvi-Romssas 17 % ja Lullisámeguovllus 17 %.
Til sammenligning svarte 91 % av respondentene i Alta/Kvalsund at de lyttet til NRKs distriktssendinger ofte.	Go buohtastahttá oaidná ahte olles 91 % Álttá/Fálesnuori respondeanttain vástidedje ahte guldaledje NRK:a guovllusáddagiid dávjá.
Denne skjevfordelingen var så sterk at Skogerbø skrev: ”Forskjellen mellom NRK Sámi Radios posisjon i Karasjok og Kautokeino, og i alle andre valgkretser, er imidlertid så stor at det er nærliggende å tro at radioene sannsynligvis fungerer som distriktssending for dette området mer enn som radio for den samiske befolkningen som helhet.	Dát bonjujuogustus lei nu mihtilmas ahte Skogerbø čálii ahte “Erohus NRK Sámi Radio sajádagas gaskal Guovdageainnu ja Kárášjoga, ja visot eará válgabiiriid, lea nu stuoris ahte lea jáhkehahtti ahte radiot várra doibmet guovllusáttan dán guvlui, baicca go radion olles sámi álbmogii obbalaččat.
” (Skogerbø 2000:92).	” (Jorgalan, Skogerbø 2000:92).
Det er ikke mulig ut fra det tilgjengelige materialet å avvise eller bekrefte om denne påstanden fremdeles er gyldig.	Dán čuoččuhusa lágalašvuođa ii leat vejolaš nannet, iige gomihit, daid dieđuid vuođul mat leat oažžumis.
Likevel viser Sameradioens brukerundersøkelse at Sameradioen fremdeles har høyest oppslutning i Finnmark, selv om forskjellene ikke er like dramatiske som i Skogerbøs undersøkelse fra 2000. Blant annet viser resultatene en større oppslutning sør for Finnmark og blant ikke-samiskspråklige enn i Skogerbøs rapport.	Goitge čájeha sámeradio geavaheddjiidiskkus ahte sámeradioi ain lea ollu beroštupmi Finnmárkkus, vaikko erohusat eai leat seamma dramáhtalaččat go Skogerbø iskosis jagi 2000. Earet eará čájehit bohtosat ahte lea eanet beroštupmi Finnmárkku lullelis ja sin gaskkas geat eai hálddaš sámegiela, go dan maid Skogerbø raporta čájeha.
Dette kan muligens forklares av flere forhold.	Čilgehus dasa sáhttá várra leat moatti sajis.
I 2005 begynte Sameradioen med daglige nyhetssendinger på norsk over riksnettet, samtidig som lokalkontorene i Snåsa og Tysfjord er blitt styrket (fra én til to journalister på hvert kontor).	2005 álggii sámeradio beaivválaš ođassáddagiid sáddet dárogillii riikafierpmádagas, seammás go Snoase ja Divttasvuona nanusmahtte (ovttas guovtti doaimmaheaddjái goabbat kantuvrras).
Dessuten har det skjedd en viss revitalisering av samisk språk, noe som kan ha gjort sendingene tilgjengelige for et større publikum.	Dasto vel lea leamaš muhtin muddui sámegiela revitaliseren, mii sáhttá dahkan sáddagiid olámuddui stuorát oassái álbmogis.
I sum kan dette ha ført til at sendingene oppfattes som mer relevante for flere utenfor Indre Finnmark.	Obbalaččat sáhttá dát dagahan ahte olbmot atnet sáddagiid eanet relevántan eanebiidda olggobealde Sis-Finnmárkku.
Imidlertid skyldes nok forskjellige resultater for en stor del også metodiske forskjeller i undersøkelsene.	Goabbatlágán bohtosat dáidet aŋkke boahtán ollu dan sivas go leat leamaš metodalaš erohusat guorahallamiin.
2.3.2 Radio Norge	2.3.2 Radio Norga
Den riksdekkende kommersielle radiokanalen Radio Norge er i sin sendekonsesjon forpliktet til å tilby innhold særlig rettet mot den samiske befolkningen.	Riikaviidosaš kommersieallas radiokanála Radio Norge lea sáddenkonsešuvnnastis geatnegahttán fállat sisdoalu mii lea erenoamážit sámi álbmogii oaivvilduvvon.
Ifølge konsesjonen skal den ha daglige nyhetssendinger på samisk, samt daglige analyser/kommentarer om samiske forhold på norsk.	Konsešuvdna dadjá ahte galget addit beaivválaš ođassáddagiid sámegillii, ja sámi dilálašvuođain beaivválaš analysaid/čielggademiid dárogillii.
Samlet gir dette en forpliktelse til minst 30 timer årlig sendetid med daglige sendinger.	Oktiibuot addá dát geatnegasvuođa sáddet unnimusat 30 diimmu jahkásaččat, beaivválaš sáddagiin.
Kanalen løser dette i praksis ved å ha en samiskspråklig ansatt som produserer daglige nyhetssendinger på samisk.	Kanála čoavdá geavatlaččat dan go leat bálkáhan sámegielat bargi gii buvttada beaivválaš ođassáddagiid sámegillii.
I all hovedsak betyr dette at kanalens norske nyhetsproduksjoner oversettes til samisk og leses i studio som bulletiner.	Oaivenjuolggaduslaččat mearkkaša dat ahte sii jorgalit sámegillii kanála norgga ođasbuktagiid ja lohket daid bulletinan studios.
Sendingen har en varighet på 2 minutter.	Sátta bistá 2 minuhta.
I tillegg har kanalen ifølge hjemmesiden et ukentlig aktualitetsprogram på 15 minutter om samiske temaer.	Lassin muitalit kanála neahttasiiddus ahte sis lea okte vahkkus áigeguovdilisáššiidprográmma sámi fáttáin, mii bistá 15 minuhta.
Medietilsynet har imidlertid gjentatte ganger gitt kanalen kritikk for ikke å oppfylle konsesjonskravene.	Mediabearráigeahčču lea aŋkke máŋgga gearddi moaitán kanála go eai ollášuhte konsešungáibádusaid.
Tabell 3 viser at kanalen ikke har oppfylt kravet om 30 timer daglige sendinger en eneste gang siden 2004. I tillegg har kanalen fått kritikk for valg av utilgjengelige sendetidspunkter.	Tabealla 3 čájeha ahte kanála ii leat deavdán gáibádusa sáddet 30 diimmu beaivválaš sáddagiid ii ovttage gearddi 2004 rájes. Dasto leat kanála vel cuiggodan go leat válljen soameheames sáddenáiggiid.
I desember 2008 mottok Radio Norge en advarsel fra Medietilsynet fordi nyhetssendingen ble sendt kl 00.15. I Kringkastingsrapporten 2009 skriver Medietilsynet: ”Når dette tilbudet gjennomgående er lagt til svært perifere sendeflater, kan således ikke Radio Norge sies å ivareta dette programkravet.	Juovlamánus 2008 oaččui Radio Norge várrehusa Mediabearráigeahčus daningo sáddejedje ođassáddaga diibmu 00.15. Kringkastingsraporttas čállá Mediabearráigeahčču ahte “Go dát fálaldat aivve lea bidjon hui árvvohis sáddenáiggiide, de ii sáhte dadjat ahte Radio Norge áimmahuššá dán prográmmagáibádusa.
” (s. 80).	” (Jorgalan, s.80).
Sendetidspunktet ble senere flyttet, og sendes nå kl 22.00.	Sáddenáiggi leat maŋŋel sirdán, ja dál sáddejit diibmu 22.
Allmennkringkastingsrapporten for 2009 har ikke vært tilgjengelig.	Jagi 2009 Allmennkringkastingsraporta ii leat leamaš oažžumis.
Tabell 2.3 Radio Norge – forpliktende programleveranser Antall timer med daglige sendinger for den samiske befolkningen	Tabealla 2.3 Radio Norge - geatnegahtton prográmmalágideamit Diibmolohku sáddagiin mat leat oaivvilduvvon sámi albmogii
Søknad	Ohcamuš
Kilde: Medietilsynet 2009	Gáldu: Mediabearráigeahčču 2009
2.3.3 P4	2.3.3 P4
Også P4 har konsesjon om riksdekkende radiosendinger – med noe lavere dekning og mindre strenge konsesjonskrav.	Maiddái P4:s lea konsešuvdna riikaviidosaš radiosáddagiidda – main veaháš unnit sáddenguovlu ja eai nu garra konsešuvdnagáibádusat.
samarbeid med den samiskspråklige nærradiostasjonen Guovdageainnu Lagas Radio (GLR), som produserer nyhetssendingene.	Kanála čoavdá dan go ovttasbargá sámegielat lagasradiostašuvnnain Guovdageainnu Lagasradioin (GLR), mii buvttada ođassáddagiid.
Ifølge konsesjonen er kanalen forpliktet til å sende minst 400 sendinger i året, og samlet minst 20 timer med daglige sendinger.	Konsešuvdna vuođul kanála lea geatnegahtton sáddet unnimusat 400 sáddaga jagis, ja oktiibuot unnimusat 20 diimmu beaivválaš sáddagiid.
Dette har kanalen klart å overholde både i 2007 og 2008, og Medietilsynet hadde i 2008 ingen merknader.	Kanála lea nagodan doalahit dán sihke 2007 ja 2008, ja Mediabearráigeahčus eai lean 2008 makkárge moaitámušat.
Tabell 2.4 P4 – nyheter på samisk	Tabealla 2.4 P4 – Ođđasat sámegillii
Antall Sendetimer Søknad Søknad	Lohku Sáddendiimmut Ohcamuš Søknad
Kilde: Medietilsynet 2009	Gáldu: Mediabearráigeahčču 2009
2.4 Avistilbud	2.4 Áviisafáladat
Det samiske avistilbudet består i hovedsak av de to samiske dagsavisene Ságat og Ávvir.	Sámi áviisafálaldaga dahket oaivenjuolggaduslaččat guokte sámi beaiveáviissa, Ságat ja Ávvir.
Disse defineres her som samiske aviser fordi de mottar pressestøtte av Kulturdepartementet, og fordi de har et rent samisk fokus.	Daid defineret dás sámi áviisan, daningo dat ožžot preassadoarjaga Kultuvra- ja girkodepartemeantas, ja daningo dain lea čielga sámi ulbmil.
I tillegg publiserer Lokalavisa NordSalten, som også mottar støtte over statsbudsjettet, enkeltsider på lulesamisk,.	Dasto vel almmuha Lokalavisen Nord-Salten eaŋkilsiidduid julevsámegillii, ja dat maid oažžu doarjaga stádabušeahta bokte.
Dessuten utkommer ungdomsmagasinet Š, tidsskriftet Nuorttanáste og kvinnemagasinet Gábá med faste utgivelser som får finansiell støtte fra Sametinget.	Nuoraidmagasiidna Š, áigečálus Nuorttanáste ja nissonmagasiidna Gábá almmuhit maiddái jámma buktagiid maidda ožžot doarjaga Sámedikkis.
Disse er imidlertid ikke inkludert i denne artikkelen av hensyn til tilgjengelige data.	Daid eat aŋkke leat váldán mielde dán artihkkalii daningo dieđut váilot.
Ságat utgis i hovedsak på norsk, med noen få innslag av samiskspråklige tekster.	Ságat váldočállingiella lea dárogiella, earet moadde teavstta maid buvttadit sámegillii.
Avisen har det høyeste opplagstallet av de to samiske dagsavisene og et noe større dekningsområde.	Áviissas lea stuorámus deaddilanlohku dán guovtti beaiveáviissas, ja veaháš stuorat guovlu maid gokčá.
Den har hovedkontor i Porsanger og distriktskontorer i Deatnu/Tana og Evenášši/Evenes, samt journalister med tilhold i Kárášjohka/Karasjok, Romsa/Tromsø, Snåase/Snåsa og SørNorge.	Das lea váldokantuvra Porsáŋggus ja báikkálaškantuvrrat Deanus ja Evenáššis, ja dasto vel doaimmaheaddjit Kárášjogas, Romssas, Snoases ja Lulli-Norggas.
Avisen ble etablert i 1956, med bakgrunn i ”Utvalget for samisk avis”, nedsatt av Finnmark fylkesting (sagat.no).	Áviissa vuođđudedje 1956. Duohken lei “Utvalget for samisk avis” maid Finnmárkku fylkadiggi lei nammadan (sagat.
Avisen er i dag eid av kommuner og fylkeskommuner (ca. 47 %), samiske kulturorganisasjoner (ca. 10 %) og private aksjonærer (ca. 43 %, ingen med en høyere eierandel enn 4 %).	Áviissa eaiggádit odne suohkanat ja fylkasuohkanat (sullii 47 %), sámi kulturorganisašuvnnat (sullii 10 %) ja priváhta oasuseaiggádat (sullii 43 %, ii ovttasge stuorát eaiggáduššanoassi go 4 %).
Ságat har ifølge hjemmesiden 24 ansatte.	Ságat ruovttusiidu muitala ahte áviissas leat 24 bargi.
Ávvir skriver på nordsamisk og har hovedkontor i Guovdageaidnu/Kautokeino og Kárášjohka/Karasjok, samt distriktskontorer i Deatnu/Tana og Romsa/Tromsø.	Ávvir čállá davvisámegillii ja das leat váldokantuvrrat Guovdageainnus ja Kárášjogas, ja báikkálaškantuvrrat Deanus ja Romssas.
Avisen ble til gjennom fusjonen mellom de tidligere avisene Min Áigi og Áššu, og ble første gang utgitt 6. Februar 2008. Min Áigi var i sin tid en videreføring av Sámi Áigi, som gikk konkurs i 1993. Sámi Áigi ble etablert i 1979 og var ifølge Ottosen et ”ektefødt barn av den nye samiske mobiliseringen fra 1970- og 1980årene” (Ottosen 1996:478).	Áviissa ásahedje ovttastumi bokte, gaskal ovdalaš Min Áigi ja Áššu áviissaid, ja almmuhuvvui vuosttaš gearddi guovvamánu 6. beaivvi 2008. Min Áigi lei áiggistis Sámi Áigi čállosa joatkka, mii reastaluvai jagi 1993. Sámi Áigi ásahedje 1979:s ja lei Ottosen oaivilis ”ektefødt barn av den nye samiske mobiliseringen fra 1970- og 1980-årene” (Ottosen 1996:478).
Etter konkursen i 1993 overtok Min Áigi konkursboet.	Maŋŋel 1993 reastaluvvama válddii Min Áigi badjelasas reastaluvvama bázahusaid.
Samme år ble Áššu etablert for å skape “et journalistisk alternativ til Min Áigi” (Skogerbø, 2000).	Seamma jagi ásahedje maiddái Áššu, vai hábmejedje “journalisttalaš molssaeavttu Min Áigái” (Skogerbø 2000).
Ávvir er eid av Altaposten (33 %) og Finnmark Dagblad (33 %), samt Norske Reindriftsamers Landsforbund og Indre Finnmark investeringsselskap (til sammen 33 %).	Ávvira eaiggádit Altaposten (33 %) ja Finnmark Dagblad (33 %), ja dasto vel Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi ja Sis-Finnmárkku Ovddidanfitnodat (oktiibuot 33 %).
På hjemmesiden er det per juni 2010 oppført 19 ansatte.	Ruovttusiidu muitala ahte geassemánu 2010 ledje áviissas 19 bargi.
2.4.1 Økt opplag for Ságat – nedgang for samiskspråklige aviser	2.4.1 Ságat áviissas lassánan deaddilanlohku– sámegielat áviissain njiedjan
Landslaget for lokalaviser og Mediebedriftenes Landsforening publiserer årlig opplagstall som omfatter både Ságat og Ávvir.	Landslaget for Lokalaviser ja Mediebedriftenes Landsforening almmuhit jahkásaččat deaddilanloguid mat maiddái muitalit Ságat ja Ávvira birra.
Opplagstallet angir antall eksemplarer som i gjennomsnitt blir solgt gjennom abonnement og løssalg per utgivelse i løpet av et år.	Deaddilanlogut muitalit galle gáhppálaga gaskamearálaččat vuvdet abonnemeanttain ja luovosvuovdimiin juohke almmuheamis, ovtta jagis.
Opplagstallene viser at Ságat er klart størst av de to samiske dagsavisene, over dobbelt så stor som Ávvir.	Deaddilanlogut čájehit ahte Ságat lea áibbas čielgasit stuorámus dán guovtti beaiveáviissas, badjel beali stuorát go Ávvir.
Avisen har hatt en rimelig sterk vekst siden begynnelsen av 2000, på tross av at de samlede opplagstallene i Norge har falt i samme periode.	Áviisa lea oalle bures ovdánan álggu rájes jagi 2000, vaikko vel obbalaš deaddilanlogut Norggas gahčče seamma áigodagas.
Samtidig har Ávvir i svært liten grad klart å fange opp det samlede opplaget som forgjengerne Min Áigi og Áššu hadde, og hadde i 2009 et opplag som knapt var større enn det Min Áigi alene hadde før fusjonen i 2008.	Seammás lea Ávvir hui unnán nagodan olahit ollislaš deaddileami mii lei ovdavázziin Min Áiggis ja Áššus. Ávvira deaddilanlohku jagi 2009 lei ille stuorát go dan maid Min Áigi akto dagai ovdal ovttastusa 2008.
Det totale opplaget for de to samiske dagsavisene var i 2009 på 3 932 eksemplarer.	Obbalaš deaddileapmi dán guovtti sámi beaiveáviissas lei 2009 3 932 gáhppálaga.
Til sammenligning var det gjennomsnittlige opplaget for norske aviser på 11 818 i 2009. Det samlede opplagstallet var på nivå med året før, men markant lavere enn i 2007, da det samlede opplaget falt med 18,7 %, fra 4 829 til 3 926 eksemplarer.	Jus buohtastahttá, de oaidná ahte gaskamearálaš deaddileapmi norgga áviissain lei 11 818 jagis 2009. Obbalaš deaddilanlohku lei seamma dásis go jagi ovdal, muhto mearkkašahtti vuollelis jagi 2007 go obbalaš deaddileapmi gahčai 18,7 %, 4829 rájes 3926 gáhppálahkii.
Fallet skyldes først og fremst at opplaget i Ávvir var betydelig lavere enn det forgjengerne Áššu og Min Áigi hadde før fusjonen.	Gahččama sivvan lea vuosttažettiin dat go Ávvira deaddilanlohku lei ollu vuollelis go ovdavázziid Áššu ja Min Áiggi logut ovdal ovttasteami.
I 2007 hadde de to avisene et samlet opplag på 2 112 eksemplarer, mens Ávvir hadde 1 204 i 2009, en nedgang på 43 %.	2007 lei dán guovtti áviissas deaddilanlohku mii dagai oktiibuot 2112 gáhppálaga, dan bottu go Ávviris lei 1204 jagi 2009, njiedjan 43 %.
Ávvir solgte etter fusjonen bare 100 flere eksemplarer enn det Min Áigi alene gjorde i 2007.	Ávvir vuvddii maŋŋel ovttasteami duššo 100 eanet gáhppálaga go Min Áigi akto vuvddii jagi 2007.
Hva som er årsaken til dette, er vanskelig å fastslå.	Mii dasa lea sivalaš, lea váttis mearrádallat.
Det er ifølge Ávvir heller ikke blitt gjort en spesifikk analyse av dette.	Ávvira dieđut muitalit ahte eai leat dahkan makkárge erenoamáš analysaid das.
Avisen uttrykker imidlertid at enkelte lesere hadde tilgang til begge avisene før fusjonen, og at de gikk over til å kjøpe én avis i stedet for to som tidligere.	Áviisa báhkkoda aŋkke ahte muhtin lohkkit dolle goappaš áviissaid ovdal ovttasteami, ja maŋŋel oastigohte duššo ovtta áviissa, baicca go guokte nugo ovdal.
I tillegg har man fått tilbakemeldinger om at en del savner mer lokalstoff om hjemstedet sitt.	Dasto vel leat ožžon lohkkiin dieđuid ahte muhtin oassi váillaha eanet báikkálašáššiid iežaset ruovttubáikkiin.
En rimelig (del)forklaring kan være at Áššu og Min Áigi hadde til dels svært forskjellige profiler og henvendte seg til ulike lesergrupper.	Dovddolaš (oasse)čilgehus sáhttá leat ahte Áššus ja Min Áiggis ledje oalle guovttelágán profiillat main beroštedje guovttelágán lohkkiidjoavkkut.
Skogerbø (2000) observerte at Áššu fokuserte sterkt på kultur, reindrift og lokalstoff fra Kautokeino, mens Min Áigi dekket et bredere saksområde med større vekt på generell samepolitikk og hadde en større geografisk rekkevidde.	Skogerbø (2000) vásihii ahte Áššu garrasit čalmmustahtti kultuvrra, boazodoalu ja Guovdageainnu báikkálašáššiid, juosgo Min Áigi govččai govddit áššeguovllu mas eanet čalmmustahtii oppalaš sámepolitihka ja olahii stuorát geográfalaš guovllu.
Enkelte lesere kan dermed ha følt at den nye avisen ikke sammenfalt med deres preferanser, og at de dermed ikke gikk over til å lese Ávvir.	Muhtin lohkkit sáhtte danin dovdat ahte ođđa áviisa ii heive sin preferánssaide, ja danin eai lohkagoahtán Ávvira.
Samtidig som utbredelsen av det samiskspråklige avistilbudet ser ut til å ha stagnert, har opplaget til den norskspråklige avisen Ságat økt markant siden år 2000. Ságat har i perioden økt opplaget med 14,7 %, som er relativt høyt tatt i betraktning at det totale opplagstallet i Norge falt med 15,5 % i samme periode (Sigurd Høst, 2010).	Seammás go sámegielat áviisafálaldaga leavvan orru bisánan, de goit dárogielat áviissa Ságat deaddilanlogut leat sakka lassánan jagi 2000 rájes. Ságat áviissa deaddilanlohku lea dán áigodagas lassánan 14,7 %, mii lea alla lohku go buohtastahttá Norgga obbalaš deaddilanloguin mii gahčai 15,5 % seamma áigodagas (Sigurd Høst, 2010).
Sannsynligvis er det flere årsaker til Ságats vekst. De omfatter trolig både ytre samfunnsforhold og interne kvaliteter ved selve avisen og redaksjonen.	Jáhkkimis leat ollu ákkat Ságaha ovdáneapmái, mat dáidet fátmmastit sihke olgguldas servvodatdilálašvuođaid ja siskkáldas kvaliteahtaid áviissas ja redakšuvnnas.
Et punkt det likevel er verdt å bite seg merke i, er at Ságat skriver på norsk og dermed ikke møter de samme språklige barrierene som Ávvir.	Okta ášši maid aŋkke lea veara fuomášit, lea ahte Ságat čállá dárogillii, ja dasto ii deaivva seamma gielalaš oaziid go Ávvir.
Avisen kan dermed henvende seg til den store delen av den samiske befolkningen som ikke behersker samisk, samtidig som den i større grad har mulighet til å henvende seg til et ikke-samisk publikum som interesserer seg for samiske forhold.	Áviisa sáhttá dainnalágiin irgalit dan stuora oassái sámi álbmogis, sidjiide geat eai hálddaš sámegiela, seammás go das lea buoret vejolašvuohta olahit sin geat eai leat sápmelaččat, muhto geain lea beroštupmi sámi dilálašvuođaide.
Daværende redaksjonssekretær i Ságat, Oddgeir Johansen, sa i et intervju med Eli Skogerbø i 1999: ”Avisen skal være et tilbud til de mange samer som ikke snakker samisk eller leser samisk, og til ikke-samer som er interessert i samepolitikk.	Dalá redakšuvdnačálli Ságat áviissas, Oddgeir Johansen, dajai muhtin jearahallamis Eli Skogerbøain 1999 ahte “Áviisa galgá leat fálaldat daidda oallut sápmelaččaide geat eai huma, eaige loga sámegiela, ja sidjiide geat eai leat sápmelaččat, muhto geain lea beroštupmi sámepolitihkkii”.
” Isolert kan opplagstallene gi støtte til at Ságat har lyktes med denne strategien.	Sierra sáhttet deaddilanlogut doarjut dan ahte Ságat lea lihkostuvvan dáinna strategiijain.
I perioden etter årtusenskiftet har det vært en relativt sterk samisk bevisstgjøring, noe som blant annet reflekteres gjennom økningen i Sametingets valgmanntall.	Áigodagas maŋŋel jahkeduhátmolsašumi lea oalle garrasit lassánan dihtomielalašvuohta sápmelašvuhtii, mii earet eará oidno Sámedikki jienastuslogu lassáneamis.
Ifølge Sametinget økte valgmanntallet med 40 % fra valget i 2001 til 2009-valget – fra 9 921 til 13 890 innmeldte.	Sámedikki dieđuin lea jienastuslohku lassánan 40 % 2001 válgga rájes 2009 válgga rádjái, 9921 rájes 13 890 čálihuvvon olbmui.
Samtidig har flere samiske spørsmål vært gjenstand for allmenn debatt, særlig i Finnmark.	Seammás leat eanet sámi gažaldagat leamaš almmolaš digaštallamiin, erenoamážit Finnmárkkus.
Innføringen av finnmarksloven og arbeidet med den nye mineralloven er eksempler på saker som har skapt stort engasjement, og det kan være grunn til å tro at mange som interesserer seg for slike spørsmål, finner informasjon gjennom Ságat.	Finnmárkkulága ásaheapmi ja bargu ođđa Minerálalágain leat ovdamearkkat dakkár gažaldagain mat leat boktán garra beroštumi. Lea ágga doaivut ahte oallugat sis geat beroštit dakkár jearaldagain gávdnet dieđuid Ságat áviissas.
I tillegg viste Skogerbøs analyse fra 2000 at Ságat hadde en relativt lav oppslutning i hjemkommunen Porsanger.	Dasa lassin čájeha Skogerbø analysa jagi 2000 Váldoredaktevra Sara Beate Eira dieđut telefuvnna bokte
2.4.2 Avisenes oppslutning	2.4.2 Beroštupmi áviissaide
Det er ikke blitt gjennomført noen omfattende offentlige leserundersøkelser siden Skogerbøs rapport (2000).	Maŋŋel Skogerbøa raporta (2000) eai leat dahkkon makkárge goatnjedis lohkkiidguorahallamat.
Denne rapporten viste imidlertid at det som i dag utgjør de samiske dagsavisene (Ságat, Min Áigi og Áššu), den gang i hovedsak ble lest i Finnmark.	Su raporta čájeha goitge ahte daid áviissaid, mat odne leat sámi beaiveáviissat (Ságat, Min Áigi ja Áššu), dalle lohke eanemusat Finnmárkkus.
Særlig gjaldt dette de samiskspråklige avisene, som hadde sin hovedtyngde i Indre Finnmark.	Erenoamážit guoská dát sámegielat áviissaide main lei váldodeaddu SisFinnmárkkus.
Andelen som oppga at de leste Min Áigi ofte (to eller flere ganger i uken), var henholdsvis 62 % og 38 % i Karasjok og Kautokeino, mens tilsvarende for Áššu var 24 % og 63 %.	Oassi mii dieđihii ahte lohke Min Áiggi dávjá (guovtti geardde dahje dávjjibut vahkkus) lei 62 % Guovdageainnus ja 38 % Kárášjogas. Vástideaddji logut Áššu áviisii leat 24 % ja 63 %.
I Tana og Sør-Norge oppga dessuten henholdsvis 18 % og 15 % at de leste Min Áigi ofte..	Deanus ja Lulli-Norggas dieđihedje dasa lassin 18 % ja 15 % ahte sii lohke Min Áiggi dávjá, ja doppe lei oassi vuollel logi proseantta.
I de øvrige områdene var dette tallet på rundt 10 % eller under.	Eará guovlluin ledje logut birrasiid logi proseantta dahje vuollel.
Særlig lavt var det i Midtre-Nordland, Sørsameområdet, Porsanger og Nord-Troms.	Erenoamážit lei lohku vuollin Gaska-Nordlánddas, Lullisámeguovllus, Porsáŋggus ja Davvi-Romssas.
I disse områdene oppga fire av ti at de aldri leste avisene.	Dain guovlluin dadje njeallje olbmo logi olbmos ahte eai goassege lohkan áviissaid (eai dávjá, eaige hárve).
Ságat hadde en god del bredere leseroppslutning, men med hovedvekt på Finnmark, særlig Tana, hvor hele 66 % svarte at de leste avisen ofte.	Ságahis lei oalle ollu viidát beroštupmi lohkkiin, muhto váldodeaddu lei Finnmárkkus, erenoamážit Deanus gos olles 66 % vástidedje ahte lohke áviissa dávjá.
Avisen hadde imidlertid svakest oppslutning i Sørsameområdet, hvor bare 7 % svarte at de leste avisen ofte, i tillegg til at bare 59 % leste den en sjelden gang (to–fem ganger i måneden eller sjeldnere).	Áviissas beroštedje goitge unnimusat Lullisámeguovllus gos duššo 7 % vástidedje ahte lohke áviissa dávjá, lassin dasa ahte duššo 59 % lohke áviissa hárve (2-5 gearddi mánus dahje hárvebat).
Det er ikke mulig å si noe om hvorvidt dette er gyldig i dag, og det er ønskelig med en ny undersøkelse for å teste i hvilken grad hele den samiske befolkningen har et samisk avistilbud.	Ii leat vejolaš dadjat maidege dan birra leago dat gustojeaddji odne, ja lea sávahahtti oažžut ođđa guorahallama, geahččalit man muddui olles sámi álbmogis lea sámi áviisafálaldat.
2.4.3 Avisenes rammevilkår	2.4.3 Áviissaid rámmaeavttut
Markedet for de to samiske dagsavisene er sterkt begrenset, og det er vanskelig for avisene å gi et adekvat tilbud på kommersiell basis.	Dán guovtti sámi beaiveáviissa márkan lea ráddjejuvvon, ja lea váttis áviissaide addit adekváhta fálaldaga kommersieallas dásis.
Avisene dekker forholdsvis store områder, der begge har etablert flere lokalkontorer, uten at de har større opplag enn små norske lokalaviser.	Áviissat gokčet oalle stuora guovlluid, gos goappaš áviissat leat ásahan eanet báikkálaškantuvrraid, vaikko vel dáin áviissain ii leatge stuorát deaddilanlohku go unna norgga báikkálašáviissain.
I tillegg skaper samisk språk merarbeid i form av oversetting, særlig for Ávvir, som utelukkende skriver på samisk.	Dasto vel dagaha sámegiella liigegoluid jorgaleami dihte, erenoamážit Ávvirii mii čállá aivve sámegillii.
Avisene er derfor avhengige av den offentlige pressestøtten.	Áviissain lea danin sorjjasvuohta almmolaš preassadoarjagii.
I 2009 var denne på totalt 21,6 millioner kroner.	Jagi 2009 lei dat obbalažžat 21,6 miljovnna ruvnno.
Formålet med pressestøtten er at ”tilskuddet til samiske aviser og samisk språklige avissider skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet. ” (Forskrift om tilskudd til samiske aviser.)	Preassadoarjaga ulbmil lea ahte “doarjja sámi áviissaide ja sámegielat áviisasiidduide galgá láhčit dili demokráhtalaš digaštallamiidda, oaivilhuksemiidda ja giellaovdáneapmái sámi servvodagas” (Sámi áviissaid doarjaga láhkaásahus).
Pressestøtten har de siste årene økt betraktelig.	Preassadoarjja lea maŋemus jagiid lassánan mihtilmasat.
Siden år 2000 har den totale bevilgningen økt fra 8 millioner kroner til 21,6 millioner kroner.	Jagi 2000 rájes lea obbalaš juolludeapmi lassánan 8 miljovnna ruvnnos 21,6 miljovnna ruvdnui.
Særlig var det en solid økning fra 2007 til 2008, da pressestøtten økte fra 13,9 millioner kroner til 18,9 millioner kroner.	Erenoamážit lei nanu lassáneapmi 2007 rájes 2008 rádjái, go preassadoarjja lassánii 13,9 miljovnna ruvnnos 18,9 miljovnna ruvdnui.
Dette ga rom for at både Ságat og Ávvir kunne øke tallet på utgivelser til fem ganger i uken.	Dát attii dilálašvuođa sihke Ságat áviisii ja Ávvirii lasihit almmuhemiid, ja almmuhišgohtege viđa gearddi vahkkus.
Tidligere utkom Ságat tre ganger ukentlig, mens både Min Áigi og Áššu ble utgitt to ganger.	Ovdal almmuhedje Ságat áviissa golmma geardde vahkkus ja sihke Min Áiggi ja Áššu almmuhedje guovtti geardde vahkkus.
Støtten fordeles gjennom et grunntilskudd som deles likt mellom de støtteberettigede, samt et variabelt tilskudd som gis på grunnlag av antall sider på samisk.	Ruhtadoarjaga juhket vuođđoruhtajuolludemiid bokte, maid juhket dássedit gaskal daid main lea riekti oažžut doarjaga.
Dette medfører at Ávvir får mer i støtte enn Ságat.	Dát mielddisbuktá ahte Ávvir oažžu eanet doarjaga go Ságat.
I 2009 mottok Ávvir 12,3 millioner kroner, mens Ságat fikk 9 millioner kroner.	Jagi 2009 oaččui Ávvir 12,3 miljovnna ruvnno, dan bottu go Ságat oaččui 9 miljovnna ruvnno.
I tillegg mottok Nuorttanáste 250 000 kroner og Lokalavisa NordSalten 378 000 kroner i støtte.	Dasa lassin vuostáiválddii Nuorttanáste 250 000 ruvnno ja Avisa Nord-Salten oaččui 378 000 ruvdnosaš doarjaga.
Figur 2.7 Pressestøtte samiske aviser (tall i tusen kroner)	Govadat 2.7 Preassadoarjji sámi áviissaide (logut duhát ruvnnuin)
Støtte til samiske aviser.	Ruhtadoarjja sámi áviissaide.
Kilde: Statsbudsjettet 2001–2010	Gáldu: Stádabušeahtta 2001-2010.
2.5 Internett	2.5 Interneahtta
En av de mest markante og interessante trendene i medieverdenen er den raske fremveksten av Internett som mediearena.	Okta dain eanemus mearkkašahtti ja gelddolaš trendain mediamáilmmis lea interneahta jođánis ovdáneapmi mediaarenan.
Dette er en trend som vi også ser i den samiske befolkningen.	Dát lea trenda maid maiddái vuohttit sámi álbmoga gaskkas.
Tilgang til og bruk av Internett er målt i NRK Sámi Radios brukerundersøkelse.	Interneahta geavaheami ja vejolašvuođa beassat internehttii leat NRK Sámi Radio geavaheddjiidguorahallamis iskkan.
I 2003 oppga tre av fire at de hadde tilgang til Internett, mens andelen i 2009 hadde vokst til 91 %.	Jagi 2003 dadje golbma olbmo njealjis ahte sis lei interneahtta olámuttus, dan bottu go dát oassi lei 2009 lassánan 91 %.
Samtidig svarte 92 % at de hadde brukt Internett i løpet av de siste 30 dagene, mens bare 61 % svarte det samme i 2003. Dette indikerer at Internett er et medium som er blitt svært utbredt i den samiske befolkningen.	Seammás vástidedje 92 % ahte sii ledje atnán interneahta maŋemus 30 beaivvis, vaikko duššo 61 % vástidii seamma jagi 2003. Dat čujuha ahte interneahtta lea gaskaávnnas mii lea šaddan hui dábálažžan sámi álbmogis.
Satsingen på Internett har da også vært stor i de samiske medieinstitusjonene.	Interneahta vuoruheapmi leage leamaš stuoris sámi mediaásahusain.
Både NRK Sámi Radio, Ságat og Ávvir tilbyr kontinuerlige oppdateringer av nyheter og aktualitetsstoff på sine internettsider.	Sihke NRK Sámi Radio, Ságat ja Ávvir fállet geažoáigge ođasmahttima ođđasiin ja áigeguovdilis áššiin neahttasiidduineaset.
I NRK Sámi Radios undersøkelse svarer én av tre at de har besøkt Sameradioens hjemmesider i løpet av den siste måneden, mens tilsvarende tall i 2003 var 9 %.	NRK Sámi Radio iskosis vástidii okta golmmas ahte sii ledje fitnan sámeradio ruovttusiiddus maŋemus mánus, juosgo vástideaddji lohku 2003 lei 9 %.
22 % svarte at de hadde vært innom hjemmesiden minst én gang den siste uken, og 20 % hadde vært innom siden daglig den siste uken.	22 % vástidedje ahte sii leat fitnan ruovttusiiddus unnimusat okte maŋemus vahkkus, ja main 20 % ledje leamaš ruovttusiiddus beaivválaččat maŋemus vahkkus.
Andelen som oppgir enten Sámi Radio eller en av avisenes internettsider som sin viktigste kilde til informasjon, er også i vekst og var i 2009 på 8 %.	Oassi mii dieđiha juogo Sámi Radio dahje muhtin dáid áviissaid neahttasiiddu iežaset deháleamos diehtogáldun lea maiddái lassáneame, ja 2009 lei 8 %.
Dersom man også hadde inkludert sosiale medier, som for eksempel Facebook, ville andelen sannsynligvis vært enda større.	Jus maiddái fátmmasta sosiála mediaid, nugo ovdamearkka dihte Facebook, de livččii oassi dáidán leat vel ain stuorát.
Det er særlig de yngre som bruker Internett.	Leat erenoamážit nuorabut geat atnet interneahta.
I Sameradioens undersøkelse fra 2009 var det signifikant flere i den yngste gruppen (15–39 år) som oppga både NRK Sámi Radios nettsider og de samiske avisenes hjemmesider som sin viktigste kilde til informasjon.	Sámeradio guorahallamis jagi 2009 ledje čielgasit eanet nuoramus joavkkus (15-39 jagi) geat dieđihedje sihke NRK Sámi Radio neahttasiidduid ja sámi áviissaid neahttasiidduid sin deháleamos diehtogáldun.
I denne gruppen oppga 13 % Sameradioens nettsider, mens tilsvarende for den eldste gruppen (over 60 år) var 4 %.	Dan joavkkus dieđihedje 13 % sámeradio neahttasiidduid, dan bottu go seamma vástádus boarráseamos joavkkus (badjel 60 jagi) lei 4 %.
Blant de yngste svarte dessuten 7 % samiske aviser på nett, mens bare 1 % av dem over 40 år oppga dette.	Nuoramusain vástidedje dasto vel 7 % sámegielat áviissat neahtas, dan bottu go duššo 1 % dieđihii seamma sis geat ledje badjel 40 jagi.
Figur 2. 8 Tilgang til Internett	Govadat 2.8 Internehttii beassan
Kilde: NRK Sámi Radios brukerundersøkelser 2003 –2009. I 2007 og 2008 tok undersøkelsen ikke utgangspunkt i Sametingets valgmanntall, og er dermed ikke direkte sammenlignbart med øvrige år.	Gáldu: NRK Sámi Radio geavaheddjiidguorahallamat 2003-2009. Jagi 2007 ja 2008 ii lean iskosiid vuođđun Sámedikki jienastuslohku, ja danin ii sáhte dáid jagiid njuolgut buohtastahttit eará jagiiguin.
2.6 Konklusjoner	2.6 Loahppaárvalusat
De samiske mediene har vist en solid utvikling siden årtusenskiftet i form av økt sendetid i radio og tv, økte avisutgivelser og økte rammebetingelser for samiske aviser.	Sámi mediat leat čájehan nanu ovdáneami jahkeduhátmolsašumi rájes, go sáddenáigi lea lassánan sihke radios ja tv:s, áviisaalmmuheamit leat lassánan ja rámmaeavttut sámi áviissaide leat lassánan.
NRK Sámi Radio har i denne perioden styrket sin posisjon i den samiske befolkningen som det foretrukne medievalget om samiske forhold.	NRK Sámi Radio lea dán áigodagas nanusmahttán sajádagas sámi álbmoga oiddot mediaválljejupmin go sámi áššiin lea sáhka.
Sameradioens brukerundersøkelse viser at seks av ti spurte oppga ett av sameradioens tilbud som den beste kilden til informasjon om samiske spørsmål.	Sámeradio geavaheddjiidguorahallan čájeha ahte guhtta logi jerrojuvvon olbmos dieđihedje ovtta sámeradio fálaldagain buoremus diehtogáldun sámi jearaldagaid birra.
I 2005 var tilsvarende andel på 34 %.	2005 lei vástideaddji oassi 34 %.
Samtidig har andelen som oppgir enten lokalaviser eller NRKs distriktssendinger sunket fra henholdsvis 16 % og 19 % til 5 % og 8 %.	Seammás lea oassi, geat válljejit juogo báikkálašáviissaid dahje NRK:a guovllusáddagiid, unnon 16 % ja 19 % rájes gitta 5 % ja 8 %.
Dette indikerer at Sameradioen i dag når frem til en bredere del av den samiske befolkningen enn tidligere, på bekostning av ikke-samiske lokalmedier.	Orru danin čájeheamen ahte sámeradio odne joksá viidábut sámi álbmoga go ovdal, muhto dan ovddas fertejit máksit dárogielat báikkálašmediat.
Det kan dessuten synes som om tv-tilbudet har styrket seg særlig.	Orru maiddái nu ahte tv-fálaldat leat erenoamážit nanusnuvvon.
NRK Sámi Radio har siden 2005 mer enn doblet sin totale sendetid på tv – fra 119,5 til 248 timer i 2009. Samtidig oppnår kanalens tv-tilbud relativt høye seertall, sammenlignet med for eksempel antall innmeldte i Sametingets valgmanntall.	NRK Sámi Radio lea 2005 rájes eanet go duppalasttán iežaset obbalaš sáddenáiggi tv:s, 119,5 diimmus 248 diibmui jagi 2009. Seammás jokset kanála tv-fálaldagat oalle alla gehččiidloguid, go buohtastahttá ovdamearkka dihte dainna galle olbmo leat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui.
Dette forteller at sendingene sannsynligvis ses av et betydelig antall ikke-samer.	Dát muitala ahte sáddagiid várra gehččet maiddái stuora oassi olbmuin geat eai leat sápmelaččat.
Sameradioens brukerundersøkelse viser at tv-sendingene også har en stor appell i store deler av den samiske befolkningen.	Sámeradio geavaheddjiidiskkus čájeha aŋkke ahte tv-sáddagat maiddái hirbmadit beroštahttet stuora oasi sámi álbmogis.
Selv om det er et flertall blant samiskspråklige og bosatte i Finnmark som følger med på disse sendingene, har over sju av ti i de øvrige områdene sett minst én av sendingene i løpet av de siste 30 dagene.	Vaikko vel leage sámegielagat ja sii geat orrot Finnmárkkus eanetlogus sin gaskkas geat čuvvot sáddagiid, de leat čiežas logi olbmos eará guovlluin oaidnán unnimusat ovtta sáddaga maŋemus 30 beaivvis.
Reduserte språkbarrierer i form av norske undertekster, samt fordelen av å dekke samtlige husstander i Norge, gjør at Sameradioens tv-tilbud er i en særstilling når det gjelder å nå frem til både norske og samiske målgrupper.	Binnuduvvon giellaoazit, nugo dárogillii teksten, ja maiddái ovdamunit das go gokčet visot dállodoaluid Norggas, dahket ahte sámeradio tv-fálaldagas lea sierradiládet go lea sáhka joksat sihke dáru ja sámi mihttojoavkkuid.
Den store oppslutningen indikerer at tv-sendingene er det medietilbudet som kanskje i størst grad fungerer som et allsamisk medietilbud.	Stuora beroštupmi čujuha ahte tv-sáddagat lea dat mediafálaldat mii soaitá eanemusat doaibmat obbasámi mediafálaldahkan.
Det kan imidlertid se ut som om samer bosatt utenfor Finnmark er mindre aktive brukere av samiske medier enn samer i Finnmark.	Sáhttá aŋkke orrut nu ahte sápmelaččat geat orrot olggobealde Finnmárkku geavahit sámi mediaid unnit go sápmelaččat Finnmárkkus.
Dette har sannsynligvis sammenheng med at størstedelen av medietilbudet er på nordsamisk.	Dát lea várra guoskevaš dasa ahte eanašoassi mediafálaldagain leat davvisámegillii.
Dermed har nordsamisktalende et klart sterkere medietilbud enn den øvrige samiske befolkningen. Selv tilbudet til ikke-samiskspråklige er bedret gjennom blant annet etableringen av Ođđasat og NRK Sámi Radios norskspråklige internettsider.	Dasto lea davvisámegielagiidda čielgasit nannoseappo mediafálaldat go muđui álbmogii, vaikko vel fálaldat sidjiide geat eai leat sámegielagat lea buorránan, go leat ásahan Ođđasiid, ja NRK Sámi Radio dárogielat interneahttasiidduid dihte.
Særlig har Sameradioens tv-tilbud en sterk appell også til ikke-samiskspråklige.	Erenoamážit lea sámeradio tv-fálaldahkii leamaš garra beroštupmi maiddái sin gaskkas geat eai hálddaš sámegiela.
På avissiden er det Ságat som har klart størst dekning, med et opplag som er dobbelt så stort som samiskspråklige Ávvir.	Áviisabealis lea Ságat mii áibbas čielgasit olaha guhkimussii, go dain lea duppalit nu stuora deaddilanlohku go sámegielat Ávviris.
Ságat har økt sitt opplag med 14,7 %.	Ságat áviisa deaddilanlohku lea lassánan 14,7 %.
Fremgangen kan ha sammenheng med at Ságat henvender seg til et ikke-samisktalende publikum, samtidig som det har skjedd en bevisstgjøring av samisk identitet i perioden.	Ovdáneapmi sáhttá leat čadnon dasa go Ságat addá fálaldaga álbmogii mii ii hálddaš sámegiela, seammás go lea lassánan dihtomielalašvuohta sámi identitehtii dán áigodagas.
I tillegg har det i perioden vært flere debatter omkring samiske rettighetsspørsmål som har skapt et stort engasjement.	Dasto vel leat áigodagas leamaš ollu digaštallamat sámi riekteáššiin mat leat boktán hirbmat beroštumi.
Imidlertid er det ikke siden Skogerbøs rapport i 2000 gjort omfattende leserundersøkelser som kunne testet en slik påstand.	Goitge eai leat dahkan goatnjedis lohkiidiskosiid maŋŋel Skogerbøa raporta jagi 2000, mat livčče sáhttán geahččalit dakkár čuoččuhusaid.
Ávvir har på den annen side ikke klart å fange opp det totale opplagstallet til forgjengerne Min Áigi og Áššu.	Ávvir fas nuppe geažis ii leat nagodan dustet ovdavázziid Min Áiggi ja Áššu obbalaš deaddilanloguid.
Opplagstallet til Ávvir i 2009 var bare 100 høyere enn det Min Áigi hadde året før fusjonen i begynnelsen av 2008. Dette er en ganske markant nedgang, som sannsynligvis innebærer at antall lesere av samiskspråklige aviser har gått tilbake siden fusjonen.	Ávvira deaddilanlogut ledje jagi 2009 duššo 100 badjel dan logu mii Min Áiggis lei jagi ovdal ovttasteami, jagi 2008 álggus. Dát lea oalle mihtilmas gahččan, mii doaivumis mearkkaša ahte sámegieláviissaid lohkiid lohku lea njiedjan maŋŋel ovttasteami.
Dette må sies å være en uønsket utvikling, da et av målene for den offentlige pressestøtten er å styrke det samiske språket.	Oažžu várra dadjat ahte dát ii leat sávahahtti ovdáneapmi, go okta almmolaš preassadoarjaga mihtuin lea nannet sámegiela.
Internett er i rask fremgang, særlig blant de yngre brukerne.	Interneahtta lea jođánit ovdáneame, erenoamážit nuorat geavaheddjiid gaskkas.
Ni av ti spurte i Sameradioens brukerundersøkelser hadde i 2009 tilgang til Internett, hvorav samtlige hadde brukt mediet den siste måneden.	Ovcci logi jerrojuvvon olbmos sámeradio geavaheddjiidguorahallamis jagi 2009 lei vejolašvuohta atnit interneahta, ja buohkat ledje atnán dán dieđihangaskaoami maŋemus mánu.
Både Sameradioens og de samiske avisenes hjemmesider øker dessuten i popularitet som en viktig kilde til informasjon om samiske spørsmål.	Sihke sámeradio ja sámi áviissaid ruovttusiidduide lassána beroštupmi dehálaš diehtogáldun sámi gažaldagaid dáfus.
Det finnes imidlertid mangelfulle data om hvordan samer bruker øvrige medietilbud på Internett, som for eksempel sosiale medier.	Aŋkke leat váilevaš dieđut dan birra movt sápmelaččat atnet eará mediafálaldagaid interneahtas, nugo ovdamearkka dihte sosiála mediaid.

3.valgmanntall.pdf.xml

3 Valgmanntall og valgdeltakelse ved sametingsvalgene i Norge 1989–	3 Jienastuslohku ja válgaoassálastin Norgga sámediggeválggain 1989-2009
Torunn Pettersen Forsker, Sámi allaskuvla/Samisk høgskole,	Torunn Pettersen Dutki, Sámi allaskuvla / Samisk høgskole
stipendiat, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø	Stipendiáhtta, Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Romssa universitehta
Sammenfatning Sametingets valgmanntall som helhet økte fra 5 500 i 1989 til nesten 14 000 i 2009. Økningen utgjorde om lag 150 %.	Sámedikki jienastuslohku lassánii ollislaččat 5.500 rájes jagi 1989 measta 14.000 rádjái jagi 2009. Lassáneapmi dahká sullii 150 %.
Målt i rene tall var økningen spesielt stor foran valget i 2005. På valgkretsnivå har valgmanntallets størrelse og utvikling vist store variasjoner ved alle valg.	Čielga loguid ektui lei lassáneapmi erenoamáš ollu ovddabealde válggaid 2005. Jienastuslogu sturrodagas ja ovdáneamis válgabiiredásis lea leamaš stuora variašuvdna juohke válggas.
I 2009 var det 109 av landets 430 kommuner som var helt uten personer med stemmerett ved sametingsvalg.	2009 ledje 109 riikka 430 suohkaniin áibbas olbmuid haga geain lea jienastanriekti sámediggeválggain.
I 26 kommuner var det mer enn 100 i valgmanntallet, mens det i 7 kommuner var mer enn 500. Det var 55 kommuner som hadde minst 30 innmeldte i manntallet.	26 suohkanis ledje eanet go 100 olbmo jienastuslogus,7suohkanis ledjeges badjel 500. 55 suohkanis ledje unnimusat 30 olbmo čálihan jienastuslohkui.
88 % av alle manntallsregistrerte var bosatt i en av disse 30 kommunene.	88 % buohkain geat ledje čálihan jienastuslohkui ledje ássit dain suohkaniin.
Helt siden det første sametingsvalget er det kommunene Kautokeino og Karasjok som har hatt flest manntallsregistrerte på kommunenivå.	Guovdageainnu ja Kárášjoga suohkaniin leat leamaš vuosttaš sámediggeválgga rájes juo stuorimus jienastuslogut suohkandásis.
Spesielt stor økning har manntallet hatt i kommunene Tromsø og Alta;	Romssa ja Álttá suohkaniin lea leamaš erenoamáš stuora lassáneapmi;
siden 1989 har begge økt med om lag 800 personer eller nesten 600 %.	namuhuvvon áigodagas lea jienastuslohku goappaš báikkiin lassánan sullii 800 olbmuin dahje 600 %.
I 2009 hadde Oslo det syvende største kommunevise valgmanntallet.	Jienastuslogu sturrodaga ektui lei Oslo jagi 2009 čihččet stuorámus eaŋkalsuohkan.
Over tid er det en stadig større andel av de innmeldte i Sametingets valgmanntall som er bosatt sør i landet og/eller i bykommuner.	Áiggi mielde lea jienastuslogu deaddu sirdásan dainna lágiin ahte stuorit ja stuorit oassi čálihuvvon olbmuin leat ássit riikka lulágeahčen ja/dahje gávpotsuohkaniin.
Det har vært registrert få eksplisitte utmeldinger av valgmanntallet.	Jienastuslogus leat registreren unnán čielga eret dieđihemiid.
Alderssammensetningen i valgmanntallet viser at andelen innmeldte over 50 år er økende.	Jienastuslogu ahkečoahkkádus čájeha ahte oassi sis geat čálihit jienastuslohkui ja leat badjel 50 jagi lassána.
Kjønnsfordelingen viser at mennene fremdeles er i flertall – manntallets kvinneandel var i 2009 på 47 %.	Sohkabealejuohku čájeha ahte ain leat eanemus dievddut; jienastuslogu nissonoassi lei 47 % jagi 2009.
Kvinneandelen er imidlertid økende i de yngre årskullene. I 2009 var den på 55 % i aldersgruppen 18–30 år.	Nissonoassi lassána nuorat jahkebuolvvain – 2009 lei dat 55 % ahkejoavkkus 18-30 jagi.
I 1989 var valgdeltakelsen ved sametingsvalget 78 %.	Jagi 1989 sámediggeválggaid oassálastin lei 78 %.
Alle senere valg har hatt lavere prosentvis deltakelse.	Buot válggain maŋŋil lea proseanttaid mielde leamaš unnit oassálastin.
På grunn av økningen i valgmanntallet har likevel antall personer som har stemt, steget fra valg til valg.	Jienastuslogu lassáneami dihte lea goitge lohku galle olbmo jienastit lassánan válggas válgii.
I 2009 var det en samlet valgdeltakelse på 69 %, mens den kretsvise deltakelsen varierte mellom 78 % i Østre valgkrets og 54 % i Sør-Norge valgkrets.	2009 lei ollislaš válgaoassálastin 69%, biiriid mielde oassálastin rievddadii gaskal 78 % Nuortaguovllu válgabiires ja 54 % Lulli-Norgga válgabiires.
3.1 Introduksjon	3.1 Álggaheapmi
Sametinget i Norge er et representativt politisk organ, valgt av og blant samer.	Norgga Sámediggi lea ovddastuslaš politihkalaš orgána, válljejuvvon sápmelaččain ja sápmelaččaid gaskkas.
Dets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe.	Dan bargosuorgin leat buot áššit mat dikki mielas erenoamážit gusket sámi álbmogii.
Valgbare og stemmeberettigede er de samer som har valgt å melde seg inn i et særskilt valgmanntall som er opprettet for dette formål – Sametingets valgmanntall.	Sii geat leat válljehahttit ja sii geain lea jienastanriekti leat sápmelaččat geat leat válljen čálihit muhtun sierra jienastuslohkui mii lea ásahuvvon dan ulbmilii– Sámedikki jienastuslohku.
Kriterier for innmelding i Sametingets valgmanntall er i henhold til samelovens § 2-6 at man avgir erklæring om at man oppfatter seg selv som same, samt at man selv eller minst én forelder, besteforelder eller oldeforelder bruker / har brukt samisk som hjemmespråk (sameloven, 1987).	Eavttut čálihit Sámedikki jienastuslohkui leat sámelága § 2-6 mielde ahte addá julggaštusa ahte atná iežas sápmelažžan, ja ahte alddis lea dahje unnimus ovttas váhnemiin, váhnenváhnemiin dahje máttarváhnemiin lea dahje lea leamaš sámegiella ruovttugiellan (Sámeláhka, 1987).
Sametinget i Norge ble etablert i 1989. Siden da har det vært avholdt seks valg.	Norgga Sámediggi ásahuvvui 1989. Dan rájes leat leamaš guhtta válgga.
Valg til Sametinget foregår samtidig med valg til Stortinget, og valgårene har vært 1989, 1993, 1997, 2001, 2005 og 2009.	Sámedikki válggat leat oktanis Stuoradikki válggaiguin ja válgajagit leat leamaš 1989, 1993, 1997, 2001, 2005 ja 2009.
De fem første sametingsvalgene ble gjennomført etter en ordning der landet var inndelt i 13 valgkretser som hver valgte inn tre representanter, med unntak av 2005, da det i tillegg ble valgt inn fire utjevningsmandater som ble fordelt til de fire kretsene med flest avgitte stemmer.	(Vihtta vuosttaš sámediggeválgga čađahuvvojedje ortnega mielde mas riikka lei juhkkon 13 válgabiirii main guhtesge válljejedje golbma mandáhta (earret jagi 2005 go lassin válljejedje njeallje dássenmandáhta maid juhke njealji biirii main ledje jienastan eanemus).
Det utviklet seg imidlertid etter hvert en stigende misnøye med vedvarende store forskjeller i hvor mange stemmer som krevdes for å få inn mandater i de ulike valgkretsene (ved valget i 2005 var ytterpunktene 63 stemmer per mandat i kretsen Nordre Nordland og 277 stemmer per mandat i kretsen Kautokeino).	Dađistaga šattai eanet ahte eanet duhtameahttunvuohta bissu stuora erohusaide das man galle jiena gáibidii oažžut mandáhtaid iešguđet válgabiiriide (jagi 2005 válggain ledje ravdamearit 63 jiena juohke mandáhttii Davit Nordlándda biires ja 277 jiena juohke mandáhttii Guovdageainnu biires).
Denne forskjellen kom av at det helt siden det første valget i 1989 hadde vært stor ulikhet i antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i de respektive valgkretsene.	Erohus vulggii das go juo vuosttaš válggaid rájes jagi 1989, lei leamaš stuora erohus das gallis ledje čálihan Sámedikki jienastuslohkui guđege válgabiires.
Valgkretsene var også av svært ulik størrelse geografisk – fra to kretser bestående av én kommune til én krets bestående av nesten hele Sør-Norge.	Válgabiiriin lei maiddái hui stuora erohus geográfalaš sturrodagas; guokte biire rájes main lei okta suohkan, ovtta biire rádjái mas lei measta olles Lulli-Norga.
En annen type misnøye relatert til valgordningen fram til 2005 var at stadig flere opplevde det som mer og mer problematisk at det kunne ta mange dager å få klart et foreløpig valgoppgjør.	Eará duhtameahttunvuohta mii guoská válgaortnegii gitta 2005 rádjái, lei ahte eambbogat ahte eambbogat vásihedje eanet ahte eanet váttisvuohtan dan go sáhtii ádjánit máŋga beaivvi oažžut čielgasii gaskaboddosaš válgabohtosa.
Etter valget i 2005 tok Sametinget initiativ til å få revidert eksisterende valgordning (Sametinget, 2007).	Maŋŋil válggaid 2005 dáhtui Sámediggi dárkkistit daláš válgaortnega (Sámediggi, 2007).
Endringene som ble vedtatt, medførte blant annet at da det sjette sametingsvalget ble avholdt i 2009, var antall valgkretser redusert til syv. Samtidig ble det lagt inn en fleksibilitet når det gjaldt hvor mange representanter som skulle velges inn fra hver krets.	Rievdadusat maid mearridedje mielddisbukte earret eará ahte go guđat sámediggeválggat ledje 2009, de lei válgabiiriid lohku njiedjan čiežai. Seammás biddjui fleksibilitehta dan ektui man galle áirasa galget válljejuvvot guđege biires.
Dette antallet baseres nå på kretsenes relative manntallsstørrelse ved foregående valg, men det skal uansett være minst to mandater fra hver krets.	Dan logu mearrá dál biiriid relatiiva jienastuslogu sturrodat dan ovddit válggas, muhto galget goitge leat unnimusat guokte mandáhta juohke biires.
vil si samme antall som i opprinnelig valgordning (med unntak av i 2005, da antallet var 43 på grunn av fire utjevningsmandater).	Oktiibuot galget válljejuvvot 39 áirasa, namalassii seamma ollu go dan ovdalaš válgaortnegis (earret jagi 2005 go lohku lei 43 njeallje dássenmandáhta dihte).
For å bidra til at opptellingen av stemmene skal gå raskere, innebærer den nye valgordningen også at det kun er lov å forhåndsstemme i kommuner som har færre enn 30 innmeldte i manntallet.	Oassin oažžut jođáneappot lohkkot jienaid, de čuovvu ođđa válgaortnega maiddái ahte suohkaniin main leat unnit go 30 olbmo čálihuvvon jienastuslohkui lea lobálaš dušše ovdagihtii jienasteapmi.
En slik begrensning berører likevel bare et mindretall av de stemmeberettigede ettersom de fleste manntallsregistrerte er bosatt i kommuner som har mer enn 30 innmeldte.	Diekkár ráddjen guoská goitge unnán olbmuide geain lea jienastanriekti, go eanas jienastuslohkui čálihuvvon olbmuin ásset suohkaniin main leat eanet go 30 čálihan jienastuslohkui.
3.1.1 Datautfordringer, kildebruk og struktur	3.1.1 Datahástalusat, gáldugeavaheapmi ja struktuvra
Til tross for at det i løpet av en tjueårsperiode har vært gjennomført seks sametingsvalg, finnes det lite systematisert og dokumentert kunnskap om disse valgene.	Vaikko guovttelot-jagi áigodagas leat čađahan guhtta sámediggeválgga, de lea unnán diehtu válggaid birra vuogimielde biddjon ja duođaštuvvon.
Tallene var heller ikke tilgjengelige i elektronisk format.	fátmmastii ja logut eai lean álo kvalitehtasihkkarastojuvvon.
I de senere år er datasituasjonen blitt merkbart forbedret.	Maŋemus jagiid lea datadilálašvuohta buorránan dovdomassii.
Fra og med valgåret 2005 er det Statistisk sentralbyrå som har ansvar for å utarbeide offisiell valgstatistikk for sametingsvalg, samt for å publisere denne via nettet.	Válgajagi 2005 rájes lea Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas leamaš ovddasvástádus ráhkadit almmolaš válgastatistihka (maiddái) sámediggeválggain, ja almmuhit dan interneahta bokte.
Fra samme tidspunkt har Sametinget hatt ansvar for selve føringen av valgmanntallet.	Sámedikkis lea leamaš seamma áiggi rájes ovddasvástádus jienastuslogu čáliheamis.
På det grunnlag har Sametinget på eget nettsted publisert kretsvis informasjon om manntallets størrelse og kjønnsfordeling per kommune for valgene i 2005 og 2009.	Dan vuođul lea Sámediggi iežas neahttabáikkis almmuhan dieđuid biiriid mielde, jienastuslogu sturrodaga ja sohkabealejuohkáseami ektui juohke suohkanis 2005 ja 2009 válggain.
I 2008 ble det igangsatt et samisk valgforskningsprogram med hovedfinansiering fra Norges forskningsråd.	2008 biddjui johtui Sámi válgadutkanprográmma mas Norgga dutkanráđđi lea váldoruhtadeaddji.
Valgforskningsprogrammet omfatter både en dokumentasjonsdel og en forskningsdel.	Ulbmilin prográmmain lea máŋggabealat ja sisdoallá sihke dokumenterenoasi ja dutkanoasi.
I tillegg er det en intensjon å bidra til utvikling av en spesifikk sametingsrelatert valgforskningskompetanse.	Dasa lassin lea áigumuššan veahkkin ovddidit spesifihkka sámediggeguoskevaš válgadutkangelbbolašvuođa.
Det foreliggende kapittelet har sitt utspring i et av valgforskningsprogrammets delprosjekter.	Čuožžovaš kapihttalis lea vuolgga ovtta válgadutkanprográmma oasseprošeavttas.
Hensikten med kapittelet er å presentere og kommentere et sett tabeller og figurer som kan bidra til å gi et overblikk over manntallsutvikling og valgdeltakelse ved de seks sametingsvalgene så langt.	Ulbmil kápihttaliin lea čájehit ja kommenteret muhtun oasi tabeallaid ja figuvrraid mat sáhttet veahkkin čájehit jienastusloguovdáneami ja válgaoassálastima dain guđa sámediggeválggain mat leat leamaš.
Fordi det altså ble gjort en omfattende endring i valgordningen etter valget i 2005, blir forhold som spesifikt angår 2009-valget, gjennomgående omtalt for seg.	Dan dihte go dahke stuora rievdadusaid válgaortnegis maŋŋil válggaid 2005, de šaddet áššit mat gusket erenoamážit 2009-válggaide čađat almmuhuvvot sierra.
Både Sametingets og SSBs data om sametingsvalg har utgjort kilder i arbeidet med kapittelet.	Sihke Sámedikki ja SGD data sámediggeválggaid birra leat leamaš gáldun kápihttala barggus.
Noen tallsett har Sametinget stilt til disposisjon i elektronisk filformat.	Muhtun loguid lea Sámediggi addán elektrovnnalaš fiilaformáhtas.
I tillegg har det vært nødvendig å benytte sametingsinterne arbeidsdokumenter for valgene 1989–2001. Dette har først og fremst vært en rapport som Sametingets eget valgregelutvalg utarbeidet i 2001 (Sametinget, 2001).	Dasa lassin lea leamaš dárbu geavahit sámedikki siskkáldas bargodokumeanttaid válggain 1989-2001. Dat lea leamaš vuosttažettiin raporta maid Sámedikki válganjuolggaduslávdegoddi ráhkadii 2001. (Sámediggi, 2001).
Det må likevel understrekes at på grunn av forhold ved selve føringen av manntallet ved de fire første valgene er også enkelte tall i denne rapporten beheftet med noe usikkerhet.	Ferte goitge deattuhit ahte dihto áššiid dihte jienastuslogu čáliheamis njealji vuosttaš válggain, de leat muhtun logut maiddái dán raporttas eahpesihkkarat.
De tall som benyttes i kapittelet, er uansett antatt å være de mest korrekte tall som finnes per dato.	Logut maid geavahit kápihttalis, leat goitge dat maid atnit eanemus rievttes lohkun mat leat oažžumis dássážii.
I de tilfeller det i dette kapittelet er benyttet talldata om andre valg enn sametingsvalg, er disse konsekvent hentet fra Statistisk sentralbyrås valgstatistikk på nett.	Dakko gokko dán kápihttalis leat geavahan lohkodata eará válggaid birra go sámediggeválggaid, de leat dat aivve váldon Statistihkalaš guovddáš doaimmahaga válgastatistihkas interneahtas.
Fordi kildebruken i kapittelet er så vidt avgrenset, blir det gjennomgående ikke spesifisert kilde for hver enkelt tabell og figur.	Sivas go kápihttala gáldugeavaheapmi lea nu viidát ráddjejuvvon, de ii leat ovttage tabellii ja figuvrii nammaduvvon gáldu sierra.
Kapittelet innledes med å vise hvordan Sametingets valgmanntall sett under ett har hatt en merkbar vekst fra valg til valg, samtidig som det hele veien har vært store forskjeller i manntallets størrelse og utvikling i ulike valgkretser.	Kápihttala álggahusas čájehit mo Sámedikki jienastuslohku ollislaččat lea dovdomassii sturron válggas válgii, seammás go čađat leat leamaš stuora erohusat jienastuslogu sturrodagas ja ovdáneamis iešguđege válgabiires.
Kapittelet tar deretter for seg valgmanntallet på kommunenivå og dokumenterer at mens noen få kommuner har relativt mange innmeldte, har over halvparten av landets kommuner mellom null og tre i manntallet.	Kápihttal joatká dasto suohkandási jienastusloguin ja duođašta ahte muhtun moatti suohkanis leat relatiivalaš oallugat čálihan jienastuslohkui, muhto badjel beali riikka suohkaniin leat gaskal nulla ja golbma olbmo jienastuslogus.
Videre har kapittelet egne delkapitler om manntallets alders- og kjønnsfordeling på ulike nivå, samt et om utmelding.	Viidásit leat kápihttalis sierra oassekápihttalat jienastuslogu ahke- ja sohkabealejuoguin iešguđet dásiin, ja okta jienastuslogu eret dieđiheami birra.
Kapittelets siste del handler om valgdeltakelse.	Kápihttala maŋemus oassi lea válgaoassálastima birra.
Her blir først samlet valgdeltakelse ved de seks sametingsvalgene relatert til deltakelse ved andre valgtyper i Norge i samme tidsperiode.	Das álggos ollislaš válgaoassálastin guđa sámediggeválggain oassálastima ektui eará válggain Norggas seamma áigodagas.
Deretter blir valgdeltakelsen ved sametingsvalgene 1989–2005 og i 2009 presentert på kretsnivå.	Dasto joatká ovdanbuktin sámediggeválggaid 1989-2005 ja 2009 válgaoassálastin biiredásis.
Kapittelet avrundes med en kort sluttkommentar.	Kápihttal loahpahuvvo oanehis loahppacealkámušain.
Kapittelet er først og fremst beskrivende;	Kápihttal lea vuosttažettiin čilgejeaddji;
ambisjonen har vært å sammenstille informasjon, ikke å utforske mulige årsaker og sammenhenger.	ambišuvdna lea leamaš čohkket dieđuid, ii guorahallat vejolaš árttaid ja oktavuođaid.
En spesiell takk til Jo Saglie for nyttige innspill i siste fase av arbeidet med kapittelet.	Erenoamáš giitu Jo Saglie dárbbašlaš neavvagiid ovddas kapihttala maŋemus oasi barggus.
3.2 Valgmanntallet totalt og kretsvis 1989–2009	3.2 Jienastuslohku obbalaččat ja biriin 1989-2009
Sametingets valgmanntall er på mange måter selve fundamentet for sametingsvalgene.	Sámedikki jienastuslohku lea máŋgga ládje sámediggeválggaid vuođustus.
Helt siden arbeidet med å få etablert et representativt samisk folkevalgt organ i Norge tok til, har det vært debatt om de samiske kriteriene for retten til å melde seg inn i dette manntallet (NOU 1984: 18;	Dan rájes go álggahedje barggu ásahit representatiiva sámi álbmotválljejuvvon orgána Norggas, lea leamaš digaštallan sámi eavttuid birra, mat addet rievtti čálihit dán jienastuslohkui (NOU 1984: 18;
Sametinget, 2007).	Sámediggi, 2007).
Det har også vært ulike oppfatninger av hvor mange som kunne antas å oppfylle de vedtatte kriteriene for innmelding.	Leat maiddái leamaš iešguđetlágán oaivilat das man oallugiid sáhttá jáhkkit deavdit dohkkehuvvon sisadieđihan eavttuid.
Dette henger nært sammen med at verken Norge eller andre stater med tradisjonell samisk bosetning registrerer samisk – eller annen etnisk – tilhørighet i folketellinger eller i andre offentlige registre.	Dat lea čadnon dasa go ii Norga, eaige eará stáhtat main leat árbevirolaš sámi ássanguovllut, logahala sámi (dahje eará čearddalaš) gullevašvuođa álbmotlohkamiin dahje eará almmolaš logahallamiin.
Dermed kan det heller ikke produseres offisiell statistikk om samene som gruppe.	Dasto eai sáhtege buvttadit almmolaš statistihka sápmelaččaid birra joavkun;
Dagens samebefolkning i Norge er de facto en ukjent størrelse.	otná sámeálbmogis Norggas lea de facto amas mahtodat.
Til tross for at det ikke foreligger offisielle tall for hvor mange samene er, verken totalt eller i gitte områder, er det en utbredt oppfatning at langt fra alle som formelt oppfyller kriteriene for å melde seg inn i valgmanntallet, faktisk benytter seg av denne retten.	Vaikko vel eai gávdnoge almmolaš logut mat muitalit man galle sápmelačča leat, eai obbalaččat, eaige vissis guovlluide, de lea goitge dovddus ipmárdus ahte eai lahkage buohkat sii geat formálalaččat deavdet eavttuid dieđihit jienastuslohkui, albma ilmmis geavat dán rievtti.
Dette er ikke blitt systematisk studert, og problemstillingen kan heller ikke utdypes i denne teksten.	Dán eai leat systemáhtalaččat guorahallan ja dán čuolmma ii sáhte čiekŋudit dán čállosis.
Det er imidlertid vanlig å anta at de valg den enkelte gjør i så måte, kan skyldes en kombinasjon av ulike historiske, kulturelle og politiske forhold i omgivelsene, sammenflettet med mer personlige forhold knyttet til egen slekt, historie og livsløpsfase.	Lea goitge dábálaš doaivut ahte ákkat olbmuid válljejumiide leat lotnolasat iešguđetlágán historjjálaš, kultuvrralaš ja politihkalaš dilálašvuođat birrasis, seaguhuvvon persovnnalaš oktavuođain sogaiguin, bearrašiin(-historjjáin) ja eallingearddi muttuin.
Inkludert her er at det ikke nødvendigvis er alle samer som er enig i Sametingets eksistensberettigelse generelt og/eller valgmanntallets føring og kriterier spesielt.	Fárus dás lea ahte eai leat dárbbu dihte visot sápmelaččat ovttaoaivilis Sámedikki eksisteansavuoigaduvvomiin generealla dásis ja/dahje jienastuslogu jođihemiin ja eavttuin erenoamážit.
Samtidig er det en utbredt antakelse at noen av dem som melder seg inn i Sametingets valgmanntall, først og fremst gjør dette for å tilkjennegi tilhørighet til et samisk fellesskap og/eller for å gi en indirekte støtte til eksistensen av et samepolitisk system generelt og Sametinget spesielt.	Aŋkke lea viiddis gáddu ahte muhtimat sis geat dieđihit Sámedikki jienastuslohkui, vuosttažettiin dahket dan vai dovddastit gullevašvuođa muhtin sámi searvivuhtii ja/dahje vai addet eahpenjuolggo doarjaga sámepolitihkalaš vuogádahkii generealla dásis ja Sámediggái erenoamážit.
Noen av disse vil i utgangspunktet ikke ha interesse av å delta i den mer konkrete samepolitiske virksomhet, selv ikke i form av kun å avlegge stemme.	Muhtimiin dáin ii leat álgoálggus beroštupmi searvat eanet konkrehta sámepolitihkalaš doibmii, ii (duššo) jienasteami hámisge.
Sametingets valgmanntall er altså genuint opprettet for å være et redskap i prosessen med å velge representanter til Sametinget.	Sámedikki jienastuslogu leat dasto álgoálggus ásahan reaidun proseassas válljet Sámediggái ovddasteddjiid.
Fram til revisjonen av valgordningen i 2008 benyttet den norske teksten i sameloven ordet samemanntall om det som nå heter Sametingets valgmanntall.	Gitta válgaortnega dárkkisteami rádjái jagi 2008 geavahedje sámelága dárogielat čállosis sáni samemanntall dasa
Samisk tilhørighet ble på ulike vis registrert i folketellinger før 1940. I Norge er det etter dette kun folketellingen i 1970 som har inkludert spørsmål om samisk språkbruk og identitet (Aubert, 1970).	Sámi gullevašvuođa logahalle iešguđetlágán vugiin álbmotlohkamiin ovdal 1940. Norggas leat maŋŋel dan duššo jagi 1970 álbmotlohkamis váldán fárrui jearaldagaid sámi giellageavaheamis ja identitehtas (Aubert, 1970).
Se Pettersen (2006) for en nærmere omtale av denne tematikken.	Geahča Pettersen (2006), eanet lohkat dán fáttás.
førte til at dette manntallet iblant ble oppfattet som en form for generelt "sameregister".	“Samemanntall” sáni geavahus dagahii ahte dán jienastuslogu muhtimin doivo leat muhtin lágan obbalaš “sámeregisttarin”.
Det var for å unngå misforståelser om dette at betegnelsen ble presisert slik at det nå framgår spesifikt av lovteksten at det dreier seg om et valgmanntall.	Danin vai hehttejedje dakkár vearuipmárdusaid, aiddostahtte doahpaga nu ahte dál oaidná čielgasit láhkačállosis ahte lea sáhka válggaid jienastus logus.
3.2.1 Valgmanntallets samlede utvikling 1989–2009	3.2.1 Jienastuslogu obbalaš ovdáneapmi 1989-2009
Hvor stort Sametingets valgmanntall kunne ha vært dersom alle som oppfyller begge kriteriene, hadde meldt seg inn, er det ingen som kan vite med nøyaktighet.	Man stuoris Sámedikki jienastuslohku livččii sáhttán leat jus buohkat geat devdet goappaš eavttuid livčče dieđihan dasa, ii leat oktage gii máhttá vissásit diehtit.
Det kan imidlertid dokumenteres at valgmanntallet helt siden det ble opprettet, har vokst fra valg til valg.	Sáhttá aŋkke dokumenterejuvvot ahte jienastuslohku jo dan rájes go ásahuvvui, lea ovdánan válggas válgii.
Denne kontinuerlige – men noe ujevne – økningen i valgmanntallet er framstilt grafisk i figur 3.1.	Dán bistevaš – vaikko vel veaháš rumša – ovdáneapmi jienastuslogus čájehit gráfalaččat Govadat 1.
Figur 3.1 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall ved valgene i 1989–2009 Figur 3.1 viser at valgmanntallet samlet har økt fra om lag 5 500 innmeldte ved det første valget i 1989 til nesten 14 000 innmeldte ved det sist avholdte valget i 2009. I tabell 3.1 spesifiseres dette til å være en økning på nesten 8 400 registrerte stemmeberettigede, eller vel 150 %.	Govadat 3.1 Čáliheddjiid lohku Sámedikki jienastuslogus válggain 1989-2009 Govadat 3.1 čájeha ahte jienastuslohku oktiibuot lea lassánan sullii 5.500 dieđiheaddjis vuosttaš válggain jagi 1989 gitta goasii 14.000 dieđiheaddjái maŋemus válggain 2009. Tabealla 3.1 vuolábealde spesifiseret dán leat goasii 8.400 logahallon jienasteddjiin lassánan, dahje buori 150 %.
Tabell 3.1 viser ellers at manntallets største prosentvise økning hittil har vært mellom det første og det andre valget (31 %).	Tabealla 3.1 čájeha muđui ahte jienastuslogu stuorámus lassáneapmi proseanttain dássážii, lea leamaš gaskal vuosttaš ja nuppi válgga (31 %).
Men også foran 2005-valget var den prosentvise veksten stor (26 %).	Muhto maiddái ovdal 2005-válgga lei lassáneapmi proseanttain stuoris (26 %).
Denne økningen er dessuten den største som har vært i rene tall, med mer enn 2 600 nyinnmeldte.	Dat lassáneapmi lea dasto stuorámus mii lea leamaš olles loguin, go ledje eanet go 2.600 ođđa čáliheaddji.
Minst relativ vekst har det vært fra 2005 til 2009 (11 %).	Unnimus relatiiva ovdáneapmi lei jagi 2005 rájes 2009 rádjái (11 %).
Tallmessig var denne veksten likevel på nesten 100 personer mer enn ved økningen på 14 % mellom valgene i 1997 og 2001.	Loguin dagai aŋkke dát ovdáneapmi goasii 100 olbmo eanet go 14 % -lassáneapmi dagai gaskal 1997 ja 2001 válggaid.
3.2.2 Valgmanntallets kretsvise utvikling 1989–2005	3.2.2 Jienastusloguid ovdáneapmi biiriin 1989-2005
I dette underkapittelet behandles manntallet for de 13 kretsene som gjaldt ved sametingsvalgene i 1989–2005. Deretter presenteres manntallsdata for de fem valgkretsene i 2009 i et eget underkapittel.	Dán oassekapihttalis guorahallat jienastuslogu dan 13 biires mat ledje sámediggeválggain 1989-2005. Das maŋŋel ovdanbuktit sierra oassekapihttalis dan viđa válgabiire jienastuslogu dieđuid jagi 2009 ovddas.
For informasjon om de gamle og de nye valgkretsenes fulle navn og geografiske utbredelse vises til kapittelets vedlegg A og B.	(Dieđuid boares ja ođđa válgabiiriid ollislaš namain ja geográfalaš viidodagain gávdná kapihttala Mielddus A ja B.)
I figurene 3.2a og 3.2b på neste side er manntallsdata for de fem første sametingsvalgene delt mellom henholdsvis kretsene 1–6 og kretsene 7–13. Todelingen er gjort for å gjøre figurene mest mulig lesbare, men det kan også være verdt å merke seg at kretsene 1–6 utgjorde kretsene som lå i Finnmark fylke.	Govadagat 3.2a ja 3.2b boahtte siiddus leat jienastuslogu dieđut viđa vuosttaš sámediggeválggain, juhkkojuvvon gaskal biiriid 1-6 ja biiriid 7-13 (guovtte sadjái juohkin lea dahkkon danin vai dahká govadagaid nu álkin lohkat go vejolaš, muhto sáhttá maiddái veara mearkkašit ahte biiret 1-6 dahke biiriid mat ledje Finnmárkku fylkkas).
De to figurene på forrige side illustrerer at ved alle valg i årene 1989–2005 var Sametingets valgmanntall på valgkretsnivå preget av store variasjoner både med hensyn til opprinnelig størrelse og med hensyn til endringsgrad fra valg til valg.	Ovddit siiddu guokte govadaga govvidit ahte visot válggain jagiin 19892005 ledje Sámedikki jienastuslogus válgabiiredásis stuora rievddadeamit sihke go lea sáhka álgovuolggalaš sturrodagas ja rievddademiid mearis válggas válgii.
Disse variasjonene blir ikke her kommentert i detalj, men over tid bidro de til å forrykke enkelte sider ved det opprinnelige innbyrdes størrelsesforholdet mellom kretsene.	Dáid rievddademiid eat nu vuđolaččat čielggat, muhto áiggi badjel dagahedje dat nuppástuhttima muhtin beliin álgovuolggalaš siskkáldas sturrodatdilálašvuođain biiriid gaskkas.
Samlet sett viser det seg å ha vært til dels markante kretsvise endringer mellom det første sametingsvalget i 1989 og det siste valget som ble avholdt etter "gammel" valgordning i 2005. Disse endringene kommer særlig tydelig fram når det i figur 3.3 kun tas med manntallsstørrelse for disse to valgene.	Oktiibuot čájehuvvo ahte leat muhtin muddui leamaš mihtilmas biiriid guovdásaš rievdadeamit gaskal vuosttaš sámediggeválgga jagi 1989 ja maŋemus válgga maid čađahedje “boares” válgavugiin 2005. Dát rievdamat šearrájit erenoamáš čielgasit go, nugo Govadat 3.3 čájeha, duššo geahččá dán guovtti válgga jienastuslogusturrodagaid.
Sorteringen i figur 3.3 er etter kretsenes størrelse i 2005.	Govadat 3.3 juogustus lea biiriid sturrodagain jagis 2005.
Denne figuren illustrerer at flere av valgkretsene har "byttet plass" i forhold til en sortering basert på kretsvis manntallsstørrelse ved de to valgene.	Dát govadat govvida ahte ollu válgabiiret leat “lonuhan saji” jus buohtastahttá dakkár juogustusain mas vuođđun lea biiriid jienastuslohku dan guovtti válggas.
Spesielt synlig er den store veksten i kretsene Sør-Norge og Alta/Kvalsund, men også Midt-Troms og Porsanger økte merkbart.	Erenoamáš oidnosis lea Lulli-Norgga ja ÁlttáRáhkkerávjju biiriid stuora ovdáneapmi, muhto maiddái Gaska-Romssas ja Porsáŋggus lei lassáneapmi mihtilmas.
I tabell 3.2 oppgis de eksplisitte kretsvise endringene mellom valgene i 1989 og 2005 både i rene tall og prosentvis.	Tabealla 3.2 vuolábealde namuha daid eksplisihtta biirerievdamiid gaskal válggaid jagi 1989 ja 2005 sihke čielga loguin ja proseanttain.
Tabellens venstre halvdel viser valgmanntallets størrelse per krets ved valgene i 1989 og 2005, sortert synkende etter kretsenes størrelse ved de respektive valgene.	Tabealla 3.2 gurut bealli čájeha jienastuslogu sturrodaga juohke biires válggain 1989 ja 2005, erohallon biiriid sturrodaga nohkki loguide dain namuhuvvon válggain.
Til høyre vises endringene i valgmanntallets størrelse per krets mellom 1989 og 2005, sortert etter kretsenes endringer i henholdsvis antall og prosent.	Olgeš bealli čájeha jienastuslogu sturrodaga rievdamiid juohke biires gaskal 1989 ja 2005, erohallon biiriid rievdamiin, loguin ja proseanttain.
Et poeng som framtrer i tabell 3.2, er at samme krets var størst både i 1989 og i 2005, nemlig Kautokeino, som hadde ca. 1 150 innmeldte i 1989 og ca. 1 540 i 2005. Også de tre minste kretsene var de samme ved de to valgene.	Juoga maid galgá aiddostahttit Tabealla 3.2:s lea ahte seamma biire lei stuorámus sihke jagi 1989 ja 2005, namalassii Guovdageaidnu (sullii 1.150 čálihuvvon jagi 1989 ja sullii 1.540 jagi 2005). Maiddái golbma unnimus biiret ledje ovttahagat goappaš válggain.
Dette var Nordre Nordland, som økte fra 80 til vel 280, Midtre Nordland, som økte fra 150 til ca. 500, og Sør-Troms, som gikk fra ca. 200 til nesten 500. Kretsen som var en klar "nummer to" i 1989, Karasjok, med ca. 1 000 innmeldte, holdt i 2005 stand på topp 3 med sine vel 1 310 i manntallet.	Dat ledje Davit Nordlánda (mii lassánii 80 rájes buori 200), Gaska-Nordlánda (mii ovdánii 150 rájes sullii 500) ja Lulli-Romsa (mii lassánii birrasiid 200 gitta goasii 500 rádjái). Biire mii lei čielga “nummár guokte” jagi 1989, Kárášjohka birrasiid 1000 dieđiheddjiinis, doalai 2005 sajis golmma bajimusa gaskkas loguin mii lei 1.310 jienastuslogus.
I 2005 var Sør-Norge blitt nest største krets, med nesten 1 400 registrerte.	Jagi 2005 lei LulliNorga šaddan goasii nubbin stuorámus biiren birrasiid 1.400 čálihuvvon olbmuin.
Nominelt var Sør-Norge den krets som hadde størst økning fra 1989 til 2005. Økningen var på 1 075 innmeldte, eller nesten 340 %.	Loguid hámis lei Lulli-Norga biire mas lei stuorámus lassáneapmi 1989 rájes 2005 rádjái. Lassáneami dahke 1.075 čálihuvvon olbmo, dahje goasii 340 %.
Kretsene Midt-Troms og Alta/Kvalsund hadde en tilsvarende prosentvis økning.	Gaska-Romssa ja Álttá/Ráhkkerávjju biiriin lei vástideaddji lassáneapmi proseanttain.
Disse to kretsene, som i 1989 lå like over de tre minste kretsene, plasserte seg i 2005 like under de tre største.	Dát guokte biire, mat 1989 ledje jur badjelis golmma unnimus biire, sajáiduvve jagi 2005 jur dan golmma stuorámusa vuollái.
Mer spesifikt økte Midt-Troms med ca 820 innmeldte – fra vel 240 til 1 060, mens Alta/Kvalsund økte med 990 – fra 287 til 1 277.	Čielgaseappot dadjon, Gaska-Romsa lassánii birrasiid 820 dieđiheddjiin – buori 240 rájes 1.060 rádjái – dan bottu go Áltá/ Ráhkkerávju lassánii 990 – 287 rájes 1.277 rádjái.
Det kan også være verdt å merke seg at de to kretsene som var størst i 1989, nemlig Kautokeino og Karasjok, hadde minst prosentvis økning i perioden (vel 30 %) og en midlere økning nominelt.	Namuhanveara lea maiddái ahte dan guovtti válgabiires mat ledje stuorámusat jagi 1989, namalassii Guovdageaidnu ja Kárášjohka, lei áigodagas unnimus lassáneapmi proseanttain (jur 30 %) ja litnásit lassáneapmi loguin.
Også Sørsameområdet hadde en relativt liten prosentvis økning;	Maiddái Lullisámeguovllus lei lassáneapmi proseanttain relatiiva unni;
kretsen var i 1989 femte størst med ca 400 innmeldte – i 2005 var kretsen blitt en av de minste, med om lag 720.	biire lei jagi 1989 viđat stuorámus birrasiid 400 dieđiheddjiin – jagi 2005 lei biire šaddan okta dain unnimusain birrasiid 720 dieđiheddjiin.
Det er videre et poeng å ta med seg at i 1989 hadde kretsene 7–13, det vil si kretsene fra Nord-Troms og sørover, til sammen om lag halvparten så mange innmeldte som kretsene i Finnmark fylke, det vil si kretsene 1–6 (1 830 vs. 3 670).	Muđui ferte aiddostahttit ahte jagi 1989 ledje biiriin 7-13, namalassii biiriin Davvi-Romssas ja lullelis, oktiibuot sullii beali unnit čálihuvvon olbmo go biiriin Finnmárkku fylkkas, mat ledje biiret 1-6 (1.830 vs. 3.670).
I 2005 var andelen innmeldte i krets 7–13 økt til ca tre fjerdedeler av antall innmeldte i finnmarkskretsene (5 430 vs. 7 110)	Jagi 2005 lei dieđiheddjiidoassi biiriin 7-13 lassánan sullii golbma njealját oassái Finnmárkku biiriid dieđiheddjiidlogus (5.430 vs. 7.110).
Relativt sett innebærer dette at mens manntallet i de syv kretsene utenfor Finnmark til sammen økte med nesten 200 %, var det for de seks kretsene i Finnmark en samlet manntallsøkning på knappe 100 %.	Relatiivalaččat mearkkaša dat ahte dan bottu go jienastuslohku dan čieža biires olggobealde Finnmárkku oktiibuot lassánii goasii 200 %, lei dat dan guđa biires Finnmárkkus oktiibuot lassánan jur 100 %.
Dette betyr at valgmanntallets tyngdepunkt gled noe sørover i løpet av årene mellom 1989 og 2005.	Dat čujuha ahte jienastuslogu váldodeaddu fierai veaháš lullelii jagiin gaskal 1989 ja 2005.
Hovedtrenden for Sametingets valgmanntall i de 13 gamle valgkretsene var altså at manntallet økte i alle kretser, men i ulik grad.	Sámediggeválggaid jienastuslogu váldotrenda dan 13 boares válgabiires lei dasto ahte jienastuslohku lassánii buot biiriin, muhto ii seamma mutto.
Det kan være flere årsaker som ligger bak både den generelle og den varierte veksten i manntallet.	Sáhttet leat ollu ákkat jienastuslogu sihke generealla ja rievddadeaddji ovdáneapmái.
Med hensyn til den generelle veksten kan én nærliggende årsak være at det har vært en kontinuerlig økende oppslutning om Sametinget som demokratisk idé og som samepolitisk institusjon.	Go genereallas ovdáneamis lea sáhka, de sáhttá okta ágga leat ahte lea leamaš bistevaš ja eatnánaddi beroštupmi Sámediggái, demokráhtalaš idéan ja sámepolitihkalaš ásahussan.
En annen årsak kan være endrede forståelser – både på individnivå og i individers relevante omgivelser – av hva det vil si å være same.	Eará ágga sáhttá leat nuppástuvvon ipmárdusat – sihke indiviidadásis ja oktagas olbmuid áššáigullevaš birrasiin – das maid mearkkaša leat sápmelaš.
Slike endrede forståelser kan i så fall bidra til både økt erkjennelse og anerkjennelse av at en selv og/eller en annen person erklærer å oppfatte seg som same, det vil si oppfyller ett av kriteriene for innmelding i valgmanntallet.	Dakkár nuppástuvvon ipmárdusat sáhttet dasto buktit sihke lassánan dovddasteami ja dohkkeheami das ahte olmmoš ieš ja/dahje eará olmmoš julggašta iežas leat sápmelažžan, mii máksá ahte deavdá ovtta dain eavttuin mat leat go galgá dieđihit jienastuslohkui.
Det at manntallsøkningen prosentvis var minst i de kretsene som hadde flest innmeldte i 1989 – nemlig "enkommuneskretsene" Kautokeino og Karasjok – kan indikere at mye av "potensialet" for innmelding i valgmanntallet der ble tatt ut allerede på et tidlig tidspunkt etter Sametingets etablering.	Go jienastuslogulassáneapmi proseanttain lei unnimus dain biiriin main ledje eanemus dieđiheaddjit jagi 1989 – namalassii “oktasuohkanbiiret” Guovdageaidnu ja Kárášjohka – de sáhttá dat čujuhit ahte ollu dan “potensiálas” mii lei jienastuslogu dieđiheamis doppe, gurrejedje jo dakka maŋŋel Sámedikki ásaheami.
Tilsvarende kan noen geografiske områders historie med mer langvarig og/eller lokalt utslagsgivende fornorskning ha bidratt til at det der tok lengre tid å løse ut et antatt manntallspotensial.	Seamma ládje sáhttet muhtin geográfalaš guovlluid historjját, main lei eanet bistevaš ja/dahje báikkálaš váikkuhusaddi dáruiduhttin, dagahan ahte ádjánii guhkit luvvet(-goahtit) sávahahtti jienastuslohkopotensiála.
Eksempelvis kan dette være én grunn til en relativ økning på hele 345 % i Alta/Kvalsund.	Ovdamearkka dihte sáhttá dát leat okta ágga dan relatiiva lassáneapmái mii lei olles 345 % Álttás/Ráhkkerávjjus.
Men det er også et forhold av en helt annen karakter som kan ha hatt betydning for valgmanntallets ulike utvikling i ulike valgkretser.	Muhto lea maiddái muhtin áibbas eará hámat dilálašvuohta mas sáhttá leat mearkkašupmi jienastuslogu ovdáneapmái dain iešguđetge válgabiiriin.
Det tenkes da på at det i Norge lenge har gått flyttestrømmer fra periferi til sentrum, og fra nord til sør.	Jurddašit daid johtinrávnnjiid mat leat Norggas leamaš guhkit áiggiid. Johttimat boaittobealde báikkiin guovddáš sajiide, ja davvin luksa.
Alle de tre valgkretsene som økte mest fra 1989 til 2005, målt både i prosent og i rene tall, innbefatter byer som over tid har vært markante vekstområder: Alta i Alta/Kvalsund, Tromsø i Midt-Troms samt Oslo med omland i kretsen Sør-Norge.	Buot golmma válgabiires, mat lassánedje eanemusat jagi 1989 rájes 2005 rádjái, leat gávpogat mat guhká jo leat leamaš mihtilmas ovdánanguovllut: Áltá Álttás/Ráhkkerávjjus, Romsa Gaska-Romssas, ja Oslo ja guovllut dan lahkosis Lulli-Norgga biires.
Et interessant framtidig prosjekt kunne derfor være å studere nærmere hvor stor del av de kretsvise endringene i manntallet som kan tilskrives flytting mellom kretser, og hvor mye som er genuine nyinnmeldinger.	Gelddolaš boahttevaš prošeakta livččii danin guorahallat eanet man stuora oassi biiriid jienastuslogurievddademiin sáhttá ilbman fárremiid geažil biiriid gaskkas ja man ollu leat albma ilmmis ođđa dieđiheamit.
3.2.3 Valgmanntallet kretsvis i 2009	3.2.3 Jienastuslohku biiriin jagi 2009
I forkant av sametingsvalget i 2009 ble det altså vedtatt å redusere antall valgkretser fra 13 til 7. Det er fremdeles relativt stor forskjell på manntallets størrelse i de ulike valgkretsene, men denne forskjellen tas det nå mer demokratisk høyde for.	Ovdalaš sámediggeválggaid jagi 2009 mearridedje dasto unnidit válgabiiriid logu 13 rájes čieža rádjái. Ain leat relatiiva stuora erohusat gaskal jienastuslogu mahtodagaid dain iešguđetge válgabiiriin, muhto dáid erohusaid váldet dál eanet demokráhtalaččat vuhtii.
Dette gjøres ved at antall mandater per krets for hvert valg skal kunne justeres i henhold til kretsenes relative andel av antall innmeldte i valgmanntallet totalt.	Dan dahket vai juohke biire mandáhttalogu juohke válggas galgá sáhttit muddet biiriid relatiiva dieđiheddjiidlogu oasi ektui obbalaš jienastuslogus.
Til grunn for vurderingen legges manntallets størrelse ved foregående valg, jamfør kap. 3.4.2 i fagutvalgets rapport (Sametinget, 2007).	Veardideami vuođđun atnet ovddit válgga jienastuslogu mahtodaga, buohtastahtton kap. 3. 4. 2 Fágalávdegotti raporttas (Sámediggi, 2007).
Tabell 3.3 Valgkretser ved sametingsvalg og antall mandater per valgkrets i 2009	Mandáhttajuogustus biriide 2009 válggas oaidnit Tabealla 3 vuolábealde.
Hva som i 2009 ble valgmanntallets faktiske størrelse for hver av de syv nye valgkretsene, framgår av Figur 3.4a på neste side.	Mii jagi 2009 šattai jienastuslogu duohta mahtodat juohke válgabiirii dan čieža ođđa válgabiires, oaidnit Govdagat 4a boahtte siiddus.
Figur 3.4b viser det relative størrelsesforholdet mellom de syv kretsene.	Govadat 4b čájeha relatiiva mahtodatoktavuođa gaskal dan čieža biire.
De nye valgkretsene 1–5 tilsvarer om lag det området som utgjorde kretsene 1–11 i den gamle valgordningen.	Ođđa válgabiiret 1-5 vástidit goasii dan guovllu maid biiret 1-11 dahke boares válgaortnegis.
Ingen av de fem nye kretsene ble til ved at gamle kretser ble slått sammen.	Ii oktage dan viđa ođđa biires ásahuvvon boares biiriid ovttastahttimiin.
Det lar seg derfor ikke gjøre å direkte sammenligne noen av kretsene 1–5 i ny kretsstruktur med noen av kretsene 1–11 i den gamle.	Danin ii leat vejolaš njuolgut buohtastahttit muhtin dan biiriin 1-5 ođđa biirehámádagas, muhtin biiriin 1-11 boares hámádagas.
Eventuelle sammenligninger må i stedet gjøres "manuelt" ved å sammenstille de kommuner som tilsvarer de gamle og nye kretser som ønskes studert.	Vejolaš buohtastahttimiid ferte baicca dahkat “giehtaanulaččat”, bálddalastit daid suohkaniid, mat vástidit daid boares ja ođđa biriid maid háliida guorahallat.
Hvis det eksempelvis er ønskelig å ta for seg utviklingen i Ávjovári valgkrets over tid, må dette gjøres på basis av tall for de tre kommunene Kautokeino, Karasjok og Porsanger.	Jus ovdamearkka dihte lea sávahahtti iskkat Ávjovári válgabiire ovdáneami áiggi badjel, de ferte dan dahkat loguid vuođul mat gullet dan golmma suohkanii Guovdageidnui, Kárášjohkii ja Porsáŋgui.
Man kan da blant annet finne ut at i 1989 var 43 % av de manntallsinnmeldte bosatt i en av disse tre kommunene (2 344 av 5 505).	De sáhttá earet eará gávdnat ahte jagi 1989 orui 43 % dain geat ledje čálihuvvon jienastuslohkui muhtin dán golmma suohkanis (2.344 olbmo 5.505 olbmos).
I 2005 hadde Ávjovári valgkrets 27 % av alle innmeldte, jamfør Figur 3.4b.	Jagi 2005 ledje Ávjovári válgabiires 27 % buot dieđiheddjiin, buohtastahtton Govadat 4b.
Når det gjelder de to sørligste valgkretsene, er det slik at den nye krets 6 Sørsamisk valgkrets i grove trekk tilsvarer den gamle krets 12 Sørsame-området.	Go lea sáhka dan guovtti lulimus válgabiires, de lea nu ahte dat ođđa biire 6 Åarjel-Saepmie veeljemegievlie muhtin muddui vástida dan boares biire 12 Lullisámeguovlu.
Likeens tilsvarer den nye krets 7 Sør-Norge valgkrets i hovedsak den gamle krets 13 Sør-Norge.	Seamma ládje vástida dat ođđa biire 7 Lulli-Norgga válgabiire váldonjuolggaduslaččat boares biire 13 Lulli-Norga.
Disse kretsene er det derfor mulig å sammenligne over tid fra og med det første valget i 1989 til og med valget i 2009. Dette gjøres i figuren under.	Dáid biiriid lea danin vejolaš buohtastahttit vuosttaš válgga rájes jagi 1989. Nu dahká Govadat 3.5 vuollelis.
Figur 3.5 viser at det har skjedd særlig én påfallende endring i løpet av den aktuelle tjueårsperioden: Mens kretsen Sørsameområdet ved det første sametingsvalget var litt større enn kretsen Sør-Norge, ble dette forholdet snudd om allerede ved valget i 1993.	Govadat 3.5 Jienastuslohku dan guovtti lulimus válgabiires válggain 1989-2009 Govadat 3.5 čájeha ahte lea erenoamážit okta mearkkašahtti rievdan leamaš dán dihto guovttelot-jagi áigodagas. Dan bále go Lullisámeguovlu vuosttaš sámediggeválggas lei veaháš stuorát go Lulli-Norga biire, de jorgásii dát dilli juo 1993 válggain.
Siden har forskjellen akselerert, og da i favør av Sør-Norge-kretsen, som i 2009 hadde fått mer enn dobbelt så mange innmeldte som Sørsamisk valgkrets.	Dan rájes lea rievdan duššo lassánan ja aivve fal Lulli-Norgga biirii buorren, mii jagi 2009 lei ožžon eanet go duppalit nu ollu dieđiheddjiid go Åarjel-Saepmie veeljemegievlie.
Som en oppsummering av dette underkapittelet kan det sies at tendensen til at tyngdepunktet i Sametingets valgmanntall beveger seg sørover, fortsatte i tidsrommet 2005–2009. Av valgmanntallets totale vekst på 1 352 personer mellom valgene i 2005 og 2009 var Sør-Norges andel på 461. Økningen i denne kretsen utgjorde dermed alene 34 % av den samlede manntallsveksten på 1 352 foran 2009-valget.	Dán oassekapihttala čoahkkáigeassun sáhttit dadjat ahte tendeansa dasa ahte Sámedikki jienastuslogu deaddu rievdá lullelii, jotkkii ain áigodagas 20052009. Jienastuslogu obbalaš ovdáneamis, mii lei 1.352 olbmo gaskal 2005 ja 2009 válggaid, lei Lulli-Norgga oassi 461. Lassáneapmi dán biires dagai dasto akto 34 % ollislaš jienastusloguovdáneami 1.352 olbmos ovdal 2009 válggaid.
Sørsamisk valgkrets hadde til sammenligning 12 % av totalveksten.	Åarjel-Saepmie veeljemegievlies lei go bálddastahttá, 12 % obbalašovdáneamis.
Sett i et lengre tidsperspektiv var det ved det første sametingsvalget i 1989 ca. 6 % av alle manntallsførte som var bosatt i Sør-Norge.	Go guhkit áigeperspektiivvas geahččá, ledje vuosttaš sámediggeválggain jagi 1989 sullii 6 % buot jienastuslohkui čállojuvvon olbmot, orrume Lulli-Norggas.
I henhold til figur 4b var denne andelen ved valget i 2009 økt til 13 %.	Govadat 3.4b muitala ahte dát oassi lei 2009 válggain lassánan 13 %.
Sørsameområdets andel av Sametingets valgmanntall gikk i samme tidsrom ned med ett prosentpoeng, fra 7 % til 6 %.	Lullisámeguovllu oassi Sámedikki jienastuslogus njiejai seamma áigodagas ovttain proseanta-čuoggáin; 7 % rájes 6 % rádjái.
3.3 Valgmanntallet på kommunenivå i 2005 og 2009	3.3 Jienastuslohku suohkandásis 2005 ja 2009
I Samisk statistikk 2010 har Statistisk sentralbyrå (2010) publisert følgende kart over manntallets kommunevise fordeling ved sametingsvalget i 2009:	Sámi statistihkka 2010- čállosis lea Statistihkalaš guovddášdoaimmahat (2010) almmuhan čuovvovaš gártta jienastuslogu juogustusas suohkaniidda 2009 sámediggeválggain:
Kart 3.1 Personer i Sametingets valgmanntall 2009 per kommune	Kárta 3.1 Olbmot Sámedikki jienastuslogus 2009, juohke suohkanis
Kilde: Samisk statistikk 2010 (Statistisk sentralbyrå, 2010) På grunnlag av SSBs kart kan det antydes fire hovedtendenser når det gjelder den kommunevise fordelingen av innmeldte i Sametingets valgmanntall i Norge per 2009: 1) Det finnes kommuner med manntallsførte over praktisk talt hele landet.	Gáldu: Sámi statistihkka 2010 (Statistihkalaš guovddášdoaimmahat, 2010) SGD gártta vuođul sáhttá geažidit njeallje váldotendeanssa go lea sáhka jienastuslogu dieđiheddjiin, suohkaniidda juogustuvvon, Norgga sámediggeválggain 2009: 1) Gávdnojit suohkanat main olbmot, geat leat jienastuslogus, leat miehtá riikka.
2) De fleste kommuner med mange manntallsregistrerte befinner seg nord for Saltfjellet generelt og i Finnmark fylke spesielt.	2) Eanaš suohkanat main leat oallugat čálihan jienastuslohkui, leat dábálaččat davábealde Sáltoduoddara ja erenoamážit Finnmárkku fylkkas.
3) Det er relativt få norske kommuner som er helt uten stemmeberettigede ved sametingsvalg.	3) Leat relatiiva unnán norgga suohkanat mat leat oalát jienastuslogu čáliheddjiid haga.
4) Det er regionvise opphopninger av manntallsinnmeldte i byene Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen og Oslo.	4) Romssa, Bådåddjo, Troandin, Bergen ja Oslo gávpogiidda leat guovlluid mielde čoagganeamit dain geat leat čálihan jienastuslohkui.
I dette delkapittelet blir den kommunevise fordelingen av Sametingets valgmanntall presentert noe mer detaljert for valgene i 2005 og 2009, som er de to valgene det per dato finnes kvalitetssikrede grunnlagsdata for.	Dán oassekapihttalis ovdanbuktit vuđoleappot Sámedikki jienastuslogu, suohkaniidda juogustuvvon, válggain jagi 2005 ja 2009 (mat leat dat guokte válgga maidda odne gávdná kvalitehtasihkaraston vuođđodieđuid).
3.3.1 Kommunene gruppert etter antall innmeldte i valgmanntallet I figur 3.6 er landets kommuner gruppert etter hvor mange innmeldte i valgmanntallet hver av dem hadde ved sametingsvalgene i henholdsvis 2005 og 2009.	3.3.1 Suohkanat juhkkojuvvon dan vuođul man oallugat leat čálihan jienastuslohkui. Govadat 3.6 vuolábealde leat riikka suohkanat juhkkojuvvon dan vuođul man gallis guhtege suohkanis ledje čálihuvvon jienastuslohkui, sámediggeválggain jagiin 2005 ja 2009.
I henhold til oppsettet i akkurat denne figuren var det mellom valgene i 2005 og 2009 ingen store substansielle endringer i de gruppene som besto av kommuner med et vesentlig antall innmeldte.	Go geahččá juste hámádaga dán govadagas, de oaidná ahte gaskal 2005 ja 2009 válggaid eai lean makkárge stuora substansiála rievdamat joavkkuin main ledje suohkanat main lei oalle stuora dieđiheddjiidlohku.
Det mest iøynefallende i figur 6 er at antall kommuner uten manntallsførte sank med 38, samt at det ble 26 flere kommuner med mellom én og tre innmeldte.	Eanemus čalbmáičuohcci Govadat 6 lea ahte lohku suohkaniin, main eai lean dieđiheaddjit, njiejai 38, ja ahte lassánedje 26 eanet suohkana main leat gaskal okta ja golbma olbmo čálihan.
Dernest var det både i 2005 og 2009 syv kommuner som hadde over 500 innmeldte.	Dasto ledje sihke 2005 ja 2009 čieža suohkana main ledje eanet go 500 dieđiheaddji.
For øvrige grupperinger var det, med ett unntak, en økning på noen få kommuner.	Muđui eará joavkkut, earet okta, lassánedje duššo mottiin suohkaniin.
Det er også av interesse å konstatere at antall kommuner med minst 30 i valgmanntallet økte med åtte fra 2005 til 2009. Åtte kommuner passerte dermed grensen som i ny valgordning er satt for at sametingsvelgerne i en kommune kan avlegge stemme på valgdagen (jamfør også vedlegg C).	Beroštahtti lea maiddái gávnnahit ahte lohku suohkaniin, main unnimusat 30 ledje jienastuslogus, lassánii gávcciin jagi 2005 rájes 2009 rádjái. Gávcci suohkana rasttildedje dasto ráji maid ođđa válgaortnegis leat bidjan vai sámediggejienasteaddjit muhtin suohkanis sáhttet jienastit válgabeaivvi (buohtastahttit maiddái Mielddus C).
Videre var det i 2009 321 kommuner som hadde minst én person med stemmerett ved sametingsvalget.	Muđui ledje jagi 2009 321 suohkana main lei unnimusat okta olmmoš geas lea jienastusvuoigatvuohta sámediggeválggas.
Av disse 321 kommunene var det 55 kommuner (17 %) som hadde minst 30 manntallsførte.	Dán 321 suohkanis ledje 55 suohkana (17 %) main ledje unnimusat 30 čáliheaddji.
Disse 55 kommunene hadde imidlertid til sammen hele 88 % av de manntallsregistrerte (12 266 av totalt 13 890).	Dán 55 suohkaniin lei aŋkke oktiibuot olles 88 % olbmot, geat ledje jienastuslohkui čálihuvvon (12.266 dieđiheaddji ollislaš 13.890).
3.3.2 Valgmanntallet i kommuner med minst 20 innmeldte i 2009	3.3.2 Jienastuslohku suohkaniin main ledje unnimusat 20 čálihan jienastuslohkui 2009
I resten av dette delkapittelet presenteres et utvalg manntallsdata om de 55 kommunene som hadde minimum 30 i valgmanntallet i 2009, samt om de 16 kommunene som samme år hadde mellom 20 og 29 innmeldte og med det nærmet seg den "magiske" grensen for at sametingsvelgerne der kan avlegge stemme på valgdagen.	Dán oassekapihttala loahpas ovdanbuktit oasi jienastuslogudieđuin dan 55 suohkana birra, main ledje unnimusat 30 jienastuslogus jagi 2009, ja dan 16 suohkana birra main seamma jagi ledje gaskal 20 ja 29 dieđiheaddji ja nu de lahkonedje “noaidevuođa” ráji, man rájes sámediggejienasteaddjit doppe sáhttet jienastit válgabeaivvi.
Til sammen utgjør dette 71 kommuner.	Oktiibuot dahká dát 71 suohkana.
Presentasjonen innledes med en tabell som først og fremst viser kommunenes manntallsstørrelse ved valgene i 2005 og 2009, samt tall for nominell endring mellom de to valgene.	Ovdanbuktima álggahit tabeallain mii vuosttažettiin čájeha suohkaniid jienastuslogusturrodaga válggain 2005 ja 2009, ja loguid nominealla rievdamiid dan guovtti válgga gaskkas.
I tillegg gir tabellen informasjon om hvorvidt en kommune helt eller delvis er inkludert i det såkalte STN-området (markert med henholdsvis * og ** i kolonnen for kommunenummer).	Dasto vel addá tabealla dieđuid das leago muhtin suohkan ollásit vai belohahkii oasálaš dan nu gohčoduvvon SED-guovllus (merkejuvvon * ja ** mearkkain suohkannummár ráidduin).
STN-området er det gjeldende geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling, og det er dette området som benyttes som grunnlag for Statistisk sentralbyrås geografisk baserte samiske statistikk (Statistisk sentralbyrå, 2010).	SED-guovlu lea dat gustojeaddji geográfalaš doaibmaguovlu Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnegii – ja dán guovllu atnet vuođđun Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga geográfalaš vuođđuduvvon sámi statistihkaide (Statistihkalaš guovddášdoaimmahat, 2010).
NB!	FUOM!
Kommunene som inngår i STN-området, omtales særskilt underkapittel 3.3.3.	Suohkaniid, mat leat SED-guovllus, guorahallat erenoamážit boahtte oassekapihttalis.
** Deler av kommunen er med i STN-området.	** Oasit suohkanis leat SED-guovllus.
*** Kolonnen angir hvor stor prosentandel antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 utgjorde av antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år.	*** Ráidu muitala man stuora proseantaoasi Sámedikki jienastuslogu dieđiheddjiidlogus jagi 2009 dagai dan logus, geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggas seamma jagi.
x Kommunen er ikke med i STN-området, men den inngår i forvaltningsområdet for samisk språk.	x Suohkan ii leat SED-guovllus, muhto lea oassin Sámegiela hálddašanguovllus.
Når tallene i tabell 3.4 skal vurderes, understrekes igjen at det må tas høyde for at det er flere forhold som kan bidra til vekst og nedgang i Sametingets valgmanntall i et gitt område.	Go Tabealla 3.4 loguid galgá guorahallat, deattuhit vuot ain ahte ferte váldit vuhtii ahte leat máŋga dilálašvuođa mat sáhttet dagahit lassáneami dahje njiedjama Sámedikki jienastuslogus muhtin guovllus.
Et viktig aspekt i så måte er generelle demografiske endringer i den aktuelle befolkningenes størrelse, kjønnsfordeling og aldersstruktur.	Muhtin dehálaš oaidnočuokkis dán olis lea genereallas demográfalaš rievdan muhtin álbmoga mahtodagas, sohkabealijuogustusas ja ahkehámádagas.
I arbeidet med dette kapittelet har det imidlertid ikke vært anledning til å studere kommunevise befolkningsendringer på et slikt detaljnivå.	Dán kapihttala čálidettiin ii leat aŋkke leamaš vejolaš guorahallat juohke suohkana álbmotrievdamiid bienalaš dásis.
Her kommenteres kun hva som på visse tidspunkt er gitte kommuners antall og endringer i valgmanntallet – uten at dette relateres til demografiske forhold som kan ha bidratt til at tallene er som de er.	Dás namuhit duššo mat dihto áiggis leat vissis suohkaniid dieđut, jienastuslogu loguin ja rievdamiin – nu ahte dat ii čadno demográfalaš dilálašvuođaide mat sáhttet váikkuhan dasa ahte logut leat nugo leat.
Tabell 3.4 viser at syv kommuner skiller seg ut fordi de har hatt mer enn 500 innmeldte i Sametingets valgmanntall både ved 2005-valget og ved 2009-valget.	Tabealla 3.4 čájeha dan čieža suohkana mat spiehkastit daningo dain leat leamaš eanetgo 500 čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui sihke 2005 ja 2009 válggain.
Blant disse topp 7-kommunene er det to kommuner som utmerker seg ytterligere med å ha over 1 000 innmeldte på begge aktuelle tidspunkt.	Dán čieža njunuš-suohkanis leat guokte suohkana mat leat liige bárrásat, go dain ledje badjel 1.000 dieđihuvvon goappaš gustojeaddji áigodagain.
Dette er Kautokeino og Karasjok, det vil si de to "enkommuneskretsene" i den gamle valgordningen.	Dát leat Guovdageaidnu ja Kárášjohka, nappo dat guokte “oktasuohkanbiire” boares válgaortnegis.
Med sine til sammen 2 833 innmeldte i 2009 hadde Kautokeino og Karasjok ved siste valg alene faktisk en femtedel (20 %) av de innmeldte i valgmanntallet totalt.	Oktiibuot 2.833 dieđiheddjiin leaba Guovdageaidnu ja Kárášjohka maŋemus válggas guovttá dahkan ovtta viđadasoasi (20%) jienastuslogu obbalaš dieđiheddjiidlogus.
Dette var likevel bare om lag halvparten av de 40 % som var disse to kommunenes totale manntallsandel da de var egne valgkretser ved det første sametingsvalget i 1989. De fem øvrige topp 7-kommunene i 2009 hadde mellom 1 000 og 600 innmeldte.	Goitge lei dát duššo birrasiid bealli dan 40 % mii lei dán guovtti suohkana ollislaš jienastuslohkooassi dalle go ledje sierra válgabiiret vuosttaš sámediggeválggas jagi 1989. Vihtta eará lahtus njunuš-čieža-suohkaniin jagi 2009, ledje gaskal 1000 ja 600 dieđiheaddji.
Fra valget i 2005 til valget i 2009 var det Tromsø og Alta som hadde størst vekst i manntallet, med vel 150 personer hver. Dette bidro til at de begge passerte Tanas manntallsstørrelse.	Válggas jagi 2005 rájes gitta 2009 válgga rádjái lei Romsa ja Áltá main lei stuorámus lassáneapmi jienastuslogus, buriin 150 olbmuin goappaš suohkaniin.
Tana hadde på sin side en nedgang på 14 personer, mens Karasjok mistet 37 i sitt manntall.	Deatnu bealistis njiejai 14 olbmuin, dan bottu go Kárášjohka massii 37 olbmo jienastuslogus.
Oslo økte med ca. 90. De syv manntallsmessig største kommunene hadde i 2009 til sammen nokså nøyaktig halvparten av alle innmeldte i Sametingets valgmanntall, med om lag 6 980 av totalt 13 890.	Oslo ovdánii sullii 90. Čieža stuorámus suohkana, go lea loguin sáhka, oamastedje jagi 2009 oktiibuot oalle dárkilit beali buot dieđiheddjiin Sámedikki jienastuslogus, birrasiid 6.980 olbmo, obbalaš 13.890 olbmos.
Også i et historisk perspektiv – det vil her si fra det første sametingsvalget i 1989 – har det skjedd store forskyvninger i disse syv kommunenes relative størrelser og	Maiddái historjjálaš geahčasteamis – dás máksá dat vuosttaš sámediggeválggas jagi 1989 rájes – leat dáhpáhuvvon stuora rievdamat dán čieža suohkana relatiiva mahtodagas ja jienastuslohkoosiin.
Dette illustreres i figur 3.7, som omfatter de aktuelle kommunenes respektive manntallsstørrelser ved valgene i 1989, 2005 og 2009.	Dat govviduvvo Govadat 3.7 mii fátmmasta daid dihto suohkaniid respektiiva jienastuslogumahtodagaid válggain 1989, 2005 ja 2009.
Figur 3.7 Valgmanntallet i 1989, 2005 og 2009 i de syv kommunene med minst 500 manntallsførte i 2005 og 2009. Etter manntallets størrelse i 2009	Govadat 3.7 Jienastuslohku jagiin 1989, 2005 ja 2009 dan čieža suohkanis main ledje unnimusat 500 čálihuvvon jienastuslohkui 2005 ja 2009. Biddjon jagi 2009 jienastuslogu mahtodaga mielde
Figur 3.7 viser at de lokale sametingsvalgmanntallene i Tromsø og Alta ikke bare har vært nokså jevnstore ved de tre aktuelle valgene, de har også begge hatt en iøynefallende stor vekst.	Govadat 3.7 čájeha ahte báikkálaš sámediggejienastuslogut Romssas ja Álttás eai duššo lean oalle ovtta stuoru dan golmma dihto válggas – goappašagain lei maiddái mihtilmas stuora ovdáneapmi.
Den prosentmessige økningen har faktisk vært på henholdsvis om lag 580 % og 560 %.	Dan guovtti báikki respektiiva proseanttalaš lassáneamit leat albma ilmmis leamaš birrasiid 580 % ja 560 %.
Også Oslo og Porsanger har vokst markant, men likevel ikke så mye som Tromsø og Alta.	Maiddái Oslo ja Porsáŋgu leat ovdánan mihtilmasat, muhto goitge eai nu ollu go Romsa ja Áltá.
For Tana og Karasjok framvises en middels relativ vekst fra 1989 til 2009 og en liten nedgang i rene tall fra 2005 til 2009. Dette må likevel ses i lys av at Karasjok kommune hele veien har hatt langt flere i sitt valgmanntall enn Tana kommune.	Deanus ja Kárášjogas čájehuvvo gaskadássásaš relatiiva ovdáneapmi jagi 1989 rájes 2009 rádjái, ja veaháš njiedjan čielga loguin 2005 rájes 2009 rádjái. Dán oktavuođas ferte aŋkke atnit muittus ahte Kárášjoga gielddas čađat leat leamaš ollu eanet dieđiheaddjit jienastuslogustis go Deanu gielddas.
Fra den minste av de syv manntallsmessig største kommunene i 2009, nemlig Oslo, med 623 innmeldte, var det et langt sprang ned til neste kommune, som var Nesseby med 377 innmeldte.	Unnimusa rájes dán čieža stuorámus suohkanis, jienastuslogu dáfus, namalassii Oslo iežas 623 dieđiheddjiin, lei guhkes gaska boahtte suohkanii mii lei Unjárga 377 dieđiheddjiin.
Hammerfest, Vadsø og Tysfjord hadde alle mellom 270 og 300 i sine respektive manntall, mens fire kommuner hadde mellom 190 og 160 innmeldte, nemlig Lyngen, Lebesby, Skånland og Trondheim.	Dasto čuvvo suohkanat Mátta-Várjjat (374) ja Gáivuotna (347), Hámmárfeasta, Čáhcesuolu ja Divttasvuotna main buohkain lei gaskal 270 ja 300 jienastusloguineaset, dan bottu go njealji suohkanis lei gaskal 190 ja 160 dieđiheaddji, namalassii Ivggus, Davvesiiddas, Skánihis ja Troandimis.
Samlet var det i 2009 totalt 26 kommuner som hadde mer enn 100 i sine lokale sametingsvalgmanntall.	Oktiibuot ledje jagi 2009 obbalaččat 26 suohkana main ledje eanet go 100 báikkálaš sámediggejienastuslogus.
Av disse lå 24 i Nord-Norge, fordelt med 11 i Finnmark, 9 i Troms og 4 i Nordland.	Dáin ledje 24 Davvi-Norggas, juhkkojuvvon Finnmárkui 11, Romsii ovcci ja Nordlándii njeallje.
De to resterende kommunene var byene Oslo og Trondheim.	Dat guokte suohkana mat báhce ledje gávpogat Oslo ja Troandin.
Andre "gamle" byer blant de 26 var Tromsø, Narvik, Bodø og Harstad, samt Hammerfest og Vadsø.	Eará “boares” gávpogat dan 26 gaskkas ledje Romsa, Nárviika, Bådådjo ja Hárštá, ja vel Hámmárfeasta ja Čáhcesuolu.
Mer generelt kan det anføres om valgmanntallet på kommunenivå at det mellom valgene i 2005 og 2009 var 16 kommuner hvor manntallet økte med mer enn 20. I fire kommuner minket manntallet med mer enn 10:	Muđui ja eanet obbalaččat, sáhttá vel dadjat jienastusloguid birra juohke suohkanis, ahte gaskal 2005 ja 2009 válggaid ledje 16 suohkana main jienastuslohku lassánii eanet go 20 dieđiheddjiin. Njealji suohkanis fas njiejai jienastuslohku eanet go 10 dieđiheddjiin:
Tabell 3.5 Kommuner med størst positiv og negativ nominell endring i valgmanntallet 2005–2009. Etter endringens nominelle størrelse	Tabealla 3.5 Suohkaniin main lei stuorámus positiiva ja negatiiva nominealla rievdan jienastuslogus 2005-2009. Bidjon rievdamiid nominealla mahtodaga maŋis
Flertallet av kommunene som hadde økning i Sametingets valgmanntall i den aktuelle perioden, var bykommuner.	Eanetlohku suohkaniin main Sámedikki jienastuslohku ovdánii dán dihto áigodagas, ledje gávpotsuohkanat.
Tre av de 16 kommunene med en nominell manntallsøkning på minst 20 innmeldte ligger sør for Saltfjellet: Trondheim, Bergen og Oslo.	Golbma dan 16 suohkanis main lei nominealla jienastuslogu ovdáneapmi unnimusat 20, ledje lulábealde Sáltoduoddara; Troandin, Bergen ja Oslo.
Størst prosentvis økning hadde Trondheim og Bergen, men også Bodø og Harstad økte med over 25 %.	Stuorámus lassáneapmi proseanttain lei Troandimis ja Bergenis, muhto maiddái Bådådjo ja Hárštá lassánedje badjel 25 %.
De fire kommunene som mistet mer enn 10 innmeldte, er alle såkalte distriktskommuner som i sin helhet inngår i STN-området.	Dan njealji suohkana, mat masse eanet go 10 dieđiheaddji, ledje buot nu gohčoduvvon guovllu-suohkanat mat ollislaččat gulle SED-guvlui.
STN-området er også beskrevet i tilknytning til tabell 3.4. Grunnen til at det her fokuseres spesielt på STN-kommunene, er den særstilling de har ved at det er områder i akkurat disse kommunene som utgjør det geografiske grunnlaget for samisk statistikk.	SED-guovllu leat maiddái válddahan Tabealla 3.4 Ágga manin das geahčestit SED-suohkaniid sierra, lea go dain lea erenoamáš sajádat, danin go juste dáin suohkaniin leat guovllut mat dahket geográfalaš vuođu sámi statistihkkii.
STN-området i STN-kommunene fungerer dermed som en slags offisiell definisjon på samiske bosetningsområder.	SED-guovllut SED-suohkaniin doibmet dasto muhtin lágan almmolaš definišuvdnan sámi ássanguovlluide.
Av tabell 3.4 framgikk at av de totalt 26 kommunene som i 2009 hadde mer enn 100 i Sametingets valgmanntall, er det 18 som helt eller delvis inngår i STNområdet.	Tabealla 3.4 čájeha ahte dan ollislaš 26 suohkanis main jagi 2009 ledje eanet go 100 Sámedikki jienastuslogus, leat 18 mat ollislaččat dahje belohahkii gullet SED-guvlui.
De øvrige åtte STN-kommunene hadde alle mellom 45 og 95 i manntallet, med unntak av Hamarøy kommune, som hadde 25. Til sammen hadde de 26 STN-kommunene 9 411 manntallsregistrerte i 2009, tilsvarende 68 % av alle innmeldte i valgmanntallet.	Muđui dan eará gávcci SED-suohkanis ledje gaskal 45 ja 95 jienastuslogus, earet Hamarøy suohkanis mas ledje 25. Oktiibuot lei dan 26 SED-suohkanis 9.411 olbmo jienastuslohkui čálihuvvon jagi 2009, vástideaddji 68 % visot jienastuslogu dieđiheddjiin.
Dog må det her framheves at kommunevise tall for manntallsinnskrevne gjelder hele kommuner.	Ferte gal aŋkke dás deattuhit ahte jienastuslogudieđiheddjiid suohkanguovdásaš logut gusket olles suohkaniidda.
For kommuner som bare er delvis innlemmet i STN-området, oppgis det ikke spesifikt hvor mange av kommunens innmeldte i Sametingets valgmanntall som bor henholdsvis innenfor og utenfor STN-området.	Suohkaniidda, mat duššo leat belohahkii SED-guovllus, eai dieđit erenoamážit man gallis suohkana dieđiheddjiin Sámedikki jienastuslogus, orrot siskkobealde ja olggobealde SED-guovllu.
Dette må i så fall undersøkes særskilt.	Dan ferte dasto sierra iskat.
For hver STN-kommune ble det i tabell 3.4 spesielt oppgitt hvor mange i kommunen som var stemmeberettiget ved stortingsvalget i 2009. Dessuten ble det oppgitt hvor stor prosentandel de som var innskrevet i Sametingets valgmanntall i 2009, utgjorde av kommunens stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år.	Tabealla 3.4 muitala erenoamážit man oallugiin, juohke SED-suohkanis, lei jienastanlohpi stuoradiggeválggas jagi 2009. Dasa lassin muitala man stuora proseantasaš oasi muhtin suohkana lohku Sámedikki jienastuslogus jagi 2009, dagai suohkana logus, olbmuin geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggain seamma jagi.
Denne informasjonen er av interesse fordi den antas å gi en indikasjon på hvor stor del av den voksne befolkningen i en kommune – definert som stemmeberettigende personer over 18 år – som har valgt å melde seg inn i Sametingets valgmanntall.	Dát diehtu lea gelddolaš daningo dan jáhkkit geažuhit man stuora oassi muhtin suohkana rávisolbmuin (definerejuvvon sii geat leat badjel 18 jagi ja geain lea jienastanlohpi) leat válljen čálihit Sámedikki válga jienastuslohkui.
En vurdering av dette forholdet må likevel ta høyde for at ikke alle som har stemmerett ved sametingsvalg, kan stemme ved stortingsvalg (jamfør valgloven §§ 2-1 og 2-2 og samelovens § 2-5).	Guorahaladettiin dán dili, ferte goitge vuhtii váldit ahte ii buohkain, geain lea jienastanlohpi sámediggeválggain, leat jienastanlohpi stuoradiggeválggain (buohtastahtte válgalágain §§ 2-1 ja 2-2 ja sámelága § 2-5).
Det antas imidlertid at de antallsmessige utslagene av dette ikke er større enn at en sammenligning mellom sametings- og stortingsvalgmanntall kan oppfylle det som er intensjonen med å foreta en slik sammenligning.	Aŋkke árvvoštallat ahte loguid dáfus dan váikkuhusat eai leat stuorát go ahte sámedigge- ja stuoradiggejienastusloguid buohtastahttin sáhttá deavdit ulbmila mii lea dakkár buohtastahttimiin.
I tabell 3.6 er alle STN-kommunene utdratt fra tabell 4 og sortert etter de respektive prosentvise størrelser som oppstår når kommunenes antall i Sametingets valgmanntall i 2009 relateres til kommunenes antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år.	Tabealla 3.6 leat visot SED-suohkanat gesson Tabealla 4 ja biddjon daid respektiiva proseantasaš mahtodagaid maŋis mat ihtet go suohkaniid loguid Sámedikki jienastuslogus 2009, čatná lohkui mii muitala man oallugiin suohkaniin lea jienastanlohpi stuoradiggeválggain seamma jagi.
Tabell 3.6 viser at i 2009 hadde 6 av de 26 STN-kommunene et antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 som tilsvarte minst 20 % av kommunens antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år.	Tabealla 3.6 čájeha ahte jagi 2009 lei guđas dan 26 SED-suohkanis, čáliheddjiidlohku Sámedikki jienastuslogus jagi 2009, mii vástidii unnimusat 20 % dan logus man oallugiin suohkaniin lei jienastanlohpi stuoradiggeválggain seamma jagi.
Igjen skiller kommunene Kautokeino og Karasjok seg ut med særlig høye andeler, respektive 70 % og 64 %.	Vuot ain spiehkkasit Guovdageaidnu ja Kárášjohka erenoamáš alla árvvuiguin; respektiiva 70 % ja 64 %.
Deretter følger kommunene Nesseby og Tana med henholdsvis 50 % og 40 %.	Dasto čuvvot suohkanat Unjárga ja Deatnu, 50 % ja 40 %.
Noe lavere på lista ligger Porsanger og Kåfjord, begge med i overkant av 20 %.	Veaháš vuollelis listtus lea Porsáŋgu ja Gáivuotna mat goappašagat deaivaba badjelaš 20 %.
Det kan være verdt å merke seg at disse seks kommunene er de samme seks kommunene som opprinnelig utgjorde forvaltningsområdet for samisk språk da dette området ble formelt etablert ved lov i 1989. Forvaltningsområdet er senere utvidet til også å omfatte to andre kommuner i STN-området, nemlig Tysfjord og Lavangen (jamfør samelovens § 3 med tilhørende forskrift).	Lea mearkkašan veara ahte dát guhtta suohkana leat seamma guhtta suohkana mat álgoálggus dahke Sámegiela hálddašanguovllu dalle go guovllu almmolaččat lága bokte ásahedje jagi 1989. Hálddašanguovllu leat maŋŋel viiddidan nu ahte dat maiddái sisttisdoallá guokte eará suohkana SED-guovllus, namalassii Divttasvuona ja Loabáha (buohtastahte sámelága § 3 ja dasa gullevaš ásahusaid).
I tillegg er Snåsa kommune innlemmet i språkområdet.	Lassin dasa lea dál Snoase suohkan maiddái oassin giellaguovllus.
Totalt er det 13 kommuner hvor antallet i Sametingets valgmanntall utgjorde minst 10 % av antallet stemmeberettigede ved stortingsvalget i 2009. Alle disse 13 kommunene inngår i sin helhet i STN-området.	Obbalaččat leat 13 suohkana main lohku Sámedikki jienastuslogus dagai unnimusat 10 % dan logus mii muitala geain lea jienastanlohpi stuoradiggeválggain 2009. Buot dát 13 suohkana leat ollislaččat oassin SEDguovllus.
I den motsatte enden viser det seg at alle de seks kommunene som har en score på mindre enn 5 % i dette henseende, er kommuner som bare er delvis med i STN-området.	Nuppe geažis čájehuvvo ahte visot dat guhtta suohkana, main lohku lei unnit go 5 % dán oktavuođas, leat suohkanat mat duššo belohahkii leat oassin SED-guovllus.
Det understrekes for ordens skyld at det å sammenligne valgmanntall på denne måten rimeligvis gir mest mening i kommuner som er 100 % inkludert i STNområdet.	Čorgatvuođa dihte deattuhit ahte go dáinna lágiin buohtastahttit jienastusloguid, de diehttelasatge addá eanemus čielggasvuođa suohkaniin mat leat 100 % oassin SED-guovllus.
Samlet sett impliserer likevel informasjonen i tabell 3.6 at det i hvert fall et stykke på vei er samsvar mellom kommuners antall og andel innmeldte i Sametingets valgmanntall og deres tilhørighet til STN-området.	Ollislaččat mielddisbuktá aŋkke diehtu Tabealla 3.6 ahte suohkaniid lohku ja sin oassi geat leat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui ja sin gullevašvuohta SED-guvlui goit muhtin muddui oktiivástidit.
På den andre siden: STN-området er på ingen måte noe statisk område.	Nuppe dáfus: SED-guovlu ii leat mainnage lágiin stáhtalaš guovlu.
Området er blitt utvidet en rekke ganger siden dets forløper – det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond (SUF) – ble etablert i 1976. I årboka Samisk statistikk 2010 (Statistisk sentralbyrå, 2010) finnes en oversikt over hvordan antall kommuner som helt eller delvis inngår i det definerte området, har økt fra 5 i 1976 til 26 i 2009. Også dette er aspekter som det er grunnlag for å utforske nærmere, både når det gjelder utgangspunkt og konsekvenser.	Guovllu leat ollu gerddiid viiddidan dan rájes go dan ovdavázzi – Sámi ovdánahttinfoandda (SOF) geográfalaš doaibmaguovllu – ásahedje jagi 1976. Jahkegirjjis Sámi statistihkka (Statistihkalaš guovddášdoaimmahat, 2010) leat listtut mat muitalit movt suohkaniid logut, mat ollislaččat dahje belohahkii gullet dan definerejuvvon guvlui, leat lassánan viđa rájes jagi 1976 gitta 26 rádjái jagi 2009. Maiddái dát leat oasit maid lea vuođđu guorahallat lagabui, sihke vuolgindási ja váikkuhusaid ektui.
Snåsa kommune inngår ikke i STN-området.	Snoase suohkan ii leat oassi SED-guovllus.
I tabell 3.4 er det likevel tatt med at Snåsas 53	Tabealla 4 leat goitge váldán mielde ahte Soanse iežas 53,
innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 tilsvarte 3 % av kommunens antall stemmeberettigede ved stortingsvalget i 2009. For øvrig kan det bemerkes at de seks førstnevnte kommunene også er de samme seks kommunene der det var flest respondenter som i en bredt anlagt helse- og levekårsundersøkelse i kommuner med samisk og norsk bosetning i 2003/2004, oppga å ha en samisk tilhørighet (Lund et al., 2007).	mat ledje čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui 2009, loguid dáfus dagai 3 % dain geain suohkanis lei riekti jienastit stuoradiggeválggas 2009. Muđui vástidit dat guhtta suohkana maid álggos namuheimmet, dan seamma guhtta suohkana gos eanemus respondeanttat, muhtin viidát biddjon dearvvašvuođa- ja birgenlágiguorahallamis suohkaniin main orro sápmelaččat ja dáččát 2003/2004 (SAMINOR-guorahallan), dieđihedje ahte sis lea sámi gullevašvuohta(Lund et al., 2007).
Det hører med i dette bildet at blant kommuner utenfor STN-området kom kommunene Vadsø	Dán oktavuhtii gullá maiddái ahte suohkaniid gaskkas olggobealde SED-guovllu ožžo
og Hammerfest best ut med en score på henholdsvis 7 % og 8 % i 2009.	Čáhcesuolu ja Hámmárfeasta alimus loguid, 7 % ja 8 % jagi 2009.
3.4 Valgmanntallets kjønns- og aldersfordeling	3.4. Jienastuslogu sohkabeale- ja ahkejuohku
3.4.1 Kvinneandelen totalt 2001–2009 og per krets 2001–2005	3.4.1 Nissonoassi oktiibuot 2001-2009 ja biriin 2001-2005
Det foreligger ikke sikre tall for valgmanntallets kjønnsfordeling ved de tre første sametingsvalgene (Sametinget, 2001).	Jienastuslogu sohkabealejuhkui eai leat sihkkaris logut golmma vuosttaš sámediggeválggain (Sámediggi, 2001).
Tall for de tre siste valgene er gjengitt i tabell 3.7. Der framgår det at valgmanntallet hadde et lite, men klart mannsflertall ved alle disse valgene.	Golmma maŋemus válggaid logut leat čallon Tabealla 7. Das boahtá ovdan ahte jienastuslogus lei unnán, muhto čielga dievdduid eanetlohku buot dain válggain.
Kvinneandelen økte noe i perioden, men bare med litt over én prosent – fra 45,6 % til 46,9 %.	Nissonoassi lassánii veaháš áigodagas, muhto dušše veaháš badjelaš ovtta proseantta; 45,6 % rájes 46,9 % rádjái.
I figur 3.8 presenteres manntallets kretsvise kvinneandeler i hver av de 13 "gamle" kretsene ved de to valgene i 2001 og 2005. Figuren viser at i 2005 var det to valgkretser som hadde en kvinneandel på praktisk talt 50 % (Kautokeino og Sør-Norge), mens én krets faktisk hadde et lite kvinneoverskudd (Varanger).	Govadat 8 bajábealde čájeha jienastuslogu nissonoasi biriid mielde dain 13 iešguđege “boares” biriin válggain 2001 ja 2005. Govadat čájeha ahte 2005 ledje guokte válgabiire main lei nissonoassi njuolgut daddjon 50 % (Guovdageaidnu ja Lulli-Norga), ovtta biires ges lei veaháš nisson eanetlohku (Várjjat).
Videre framgår det at fra 2001 til 2005 hadde 4 av de 13 kretsene nedgang i sin kvinneandel.	Viidásit boahtá ovdan ahte 2001 rájes 2005 rádjái njealji dan 13 biires njiejai nissonoassi.
Størst var denne nedgangen i NordTroms, med hele 9,4 %.	Eanemus njiedjan lei DavviRomssas olles 9,4 %.
I samme periode hadde Sør-Troms, Alta/Kvalsund og Sør-Norge en merkbar vekst i sine kvinneandeler, med henholdsvis 6,7 %, 6,1 % og 4,5 %.	Seamma áigodagas lassánii nissonoassi biriin LulliRomsa, Áltá-Fálesnuorri ja Lulli-Norga, čuovvovaččat nu ollu go 6,7 %, 6,1 % ja 4,5 %.
Men veksten til tross, ved 2005-valget var det Alta/Kvalsund som, sammen med Nord-Troms, oppviste de laveste kvinneandelene i Sametingets valgmanntall på kretsnivå, respektive 42 % og 38 %.	Goitge vaikko lei lassáneapmi, 2005-válggain lei ÁltáFálesnuoris ja Davvi-Romssas vuolemusas nissonoassi Sámedikki jienastuslogus biriid ektui; čuovvovaččat 42 % ja 38 %.
3.4.2 Kjønnsfordeling per krets og kommune i 2009	3.4.2 Sohkabealejuohku biriin ja suohkaniin jagi 2009
For 2009-valget presenteres kjønnsfordelingen i det følgende noe mer detaljert, på både valgkrets- og kommunenivå.	2009-válggain buktit ovdan sohkabealejuogu čuovvovaččat veaháš dárkileappot, sihke válgabiire- ja suohkandásis.
Først til den kretsvise fordelingen.	Álggos juhkui biiriid ektui.
Denne framstilles grafisk i figur 3.9.	Dat govviduvvo gráfalaččat vuolábealde Govadat 3.9.
Tabell 3.8 viser at Sør-Norges kvinneflertall kun var på én prosent, eller på 52 personer i rene tall.	Govadat 3.9 Jienastuslogu sohkabealejuohku biiriin jagi 2009 Tabealla 3.8 čájeha ahte Lulli-Norgga nisson eanetlohku lei dušše okta proseanta, dahje 52 olbmo loguid mielde.
Målt i prosent var Ávjovári valgkrets med sin kvinneandel på 49 % like kjønnslikestilt som Sør-Norge.	Proseanttaid mielde lei Ávjovári válgabiire % nissonosiin, dássálagaid Lulli-Norgga biriin sohkabealedássetvuođas.
Dette var dog med motsatt fortegn, ettersom Ávjovári hadde et mannsflertall på 106.	Dat lei goitge nuppelágan ovddabealmearkkain, danne go Ávjováris lei dievdduid eanetlohku 106.
Minst forskjell mellom antall menn og kvinner i manntallet var det i den tallmessig minste kretsen, Sørsamisk valgkrets.	Unnimus erohus dievdduid ja nissoniid logu gaskkas lei loguid mielde unnimus biires, Åarjel-Saepmie válgabiires.
Minst kjønnslikestilt – både prosentvis og i rene tall – var Nordre valgkrets.	Unnimus dásseárvu sohkabeliid gaskkas – sihke proseanttaid mielde ja čielga loguiguin – lei Davveguovllu válgabiires.
En slik posisjon rimer da også med at de gamle kretsene Alta/Kvalsund og Nord-Troms i 2005 kom "dårlig" ut med hensyn til de respektive kretsvise kvinneandelene.	Dilli doppe heive maiddái dan ektui go boares biiriin ÁltáFálesnuoris ja Davvi-Romssas jagi 2005 “eai lean buorit” logut čujuhuvvon nissonosiide biriin.
Ut fra en antakelse om at befolkninger over en viss størrelse vanligvis består av om lag like mange menn og kvinner, er det grunn til å forvente at et kjønnsmessig representativt valgmanntall for Sametinget også skal ha en slik fordeling.	Dainna navdimiin ahte álbmogiin dihto sturrodaga badjel dábálaččat leat sullii ovttamađe dievddut ja nissonat, de lea ágga vuordit ahte maiddái Sámedikki sohkabealátovddasteaddji jienastuslogus galggašii dakkár sohkabealejuohku.
I virkeligheten er det imidlertid dokumentert at mange kommuner ikke har en 50/50 kjønnsfordeling.	Duohtavuođas lea baicca duođaštuvvon ahte máŋgga suohkanis ii leat 50/50 sohkabeale juohku.
Dette er ofte tilfellet i såkalte distriktskommuner.	Nu lea dávjá nu gohčoduvvon guovllu-suohkaniin.
Slike demografiske fakta må det tas høyde for når kjønnsfordelingen i Sametingets valgmanntall skal vurderes på lavere geografisk nivå.	Dakkár demográfalaš faktaid ferte váldit vuhtii go sohkabealejuogu Sámedikki jienastuslogus galgá árvvoštallat lagat geográfalaš dásis.
I arbeidet med dette kapittelet var det som nevnt ikke anledning til å studere lokale befolkningsstrukturer på detaljnivå.	Nugo namuhuvvon, de ii lean dán kápihttala barggus vejolaš guorahallat báikkálaš álbmotstruktuvrraid bienalaš dásis.
Fordi manntallets kjønnsbalanse er et tema som fra tid til annen kommer på dagsordenen, er det likevel vurdert som hensiktsmessig å la kapittelet omfatte en oversikt over de kommuner som ved valget i 2009 hadde minst kjønnsbalanse i rene tall – enten denne balansen gikk i kvinners eller menns favør.	Muhto go jienastuslogu sohkabealedássetvuohta lea áigeguovdilis temá duos dás ain, de leat goitge atnán ávkkálažžan kápihttalis fátmmastit oppalašgeahčastaga suohkaniin main 2009 válggain lei unnimus sohkabealedássetvuohta ráinnas loguiguin – beroškeahttá állaniigo dássetvuohta nissoniid dahje dievdduid ektui.
Oversikten består av tabellene 3.9a og 3.9b som gjengis nedenfor. Prosentvis kvinneandel er med i tabellene, men denne er av mindre substansiell interesse der det er få i manntallet.	Oppalašgeahčastagas leat guokte tabealla mat leat vuollelis (nissonoassi proseanttaid mielde lea tabeallain, muhto dat lea unnán substánssalaš beroštumis dokko gokko leat unnán olbmot jienastuslogus).
Tabell 3.9a viser kommunene som i 2009 hadde et mannsflertall på minst 15 i Sametingets valgmanntall.	Tabealla 3.9a vuolábealde čájeha suohkaniid main jagi 2009 lei dievdduid eanetlohku unnimusat 15 olbmuin Sámedikki jienastuslogus.
Tabellen viser at av de 21 kommunene er det kun Hammerfest, Rana, Hasvik og Nordreisa som ikke er såkalte STN-kommuner.	Tabealla 3.9a čájeha ahte 21 suohkaniin, lea dušše Hámmárfeasta, Rana, Ákŋoluokta ja Ráisa mat eai leat nu gohčoduvvon SED-suohkanat.
Disse "unntakskommunene" ligger likevel alle i Nord-Norge.	Dat “sierralágan suohkanat” leat goitge buohkat Davvi-Norggas.
Tabellen viser dessuten at i flere av de 21 kommunene var kvinneandelen på godt under 40 %.	Tabealla čájeha dasa lassin máŋgga dan 21 suohkanis nissonoasi bures vuollel 40 %.
Tabell 9a viser videre at når mannsoverskudd måles i rene tall, er det Alta som kommer dårligst ut.	Tabealla 3.9a čájeha viidáseappot ahte go dievdduid eanetlohku mihtiduvvo ráinnas loguid ektui, de Álttás leat heajumus logut.
Tana ble en god nummer to, med Lyngen hakk i hæl.	Deanus nubbin heajumus, ja de Ivggus.
Det må igjen understrekes at de kommunene som har et stort mannsoverskudd i rene tall, ikke nødvendigvis har dårligst kjønnsbalanse i prosent.	Ferte fas deattuhuvvot ahte suohkaniin main lea stuora dievdduid eanetlohku ráinnas loguid ektui, ii dárbbaš leat heajumus sohkabeale dássetvuohta proseanttaiguin.
I 2009 gjaldt dette eksempelvis Tana og Karasjok.	2009 guoskkai dat nugo Detnui ja Kárášjohkii.
Begge disse kommunene hadde da så vidt store totale valgmanntall at mannsoverskuddene der "kun" utgjorde tre prosent, det vil si at kommunene hadde samme kjønnsbalanse som det var i Sametingets valgmanntall totalt.	Goappaš suohkaniin lei jur dan sturrosaš ollislaš jienastuslohku ahte dievdduid eanetlohku dagai dain "dušše" golbma proseanta, dat mearkkaša ahte suohkaniin lei seamma sohkabealedássetvuohta go Sámedikki jienastuslogus oktiibuot.
Men selv om mannsoverskudd er mest utbredt, finnes det noen få kommuner som har kvinneoverskudd i valgmanntallet.	Muhto vaikko dievdduid eanetlohku lea dábáleamos, de leat muhtun moadde suohkana main lea nisson eanetlohku jienastuslogus.
Hvilke kommuner som har størst nominelt kvinneflertall, framgår av tabell 3.9b.	Suohkanat main lea stuorimus nominála nisson eanetlohku ovdanbukto Tabealla 3.9b.
Tabell 3.9b toppes av byene Harstad og Vadsø, og også mange av de andre kommunene i denne tabellen er byer.	Bajimusas Tabeallas 3.9b leat gávpogat Hárštá ja Čáhcesuolu ja maiddái máŋga eará suohkana tabeallas leat gávpogat.
I tillegg ser vi at hele 15 av de 20 kommunene som hadde nevneverdige kvinneflertall, ligger sør for Saltfjellet.	Dasa lassin oaidnit ahte olles 15 dan 20 suohkanis main lei namuhan veara nisson eanetlohku, leat lulábealde Sáltoduoddara.
Sammenlignet med tabell 9a er det påfallende at kvinneflertallene gjennomgående er tallmessig mindre enn det mannsflertallene var.	Go buohtastahttá Tabeallain 3.9a de lea mearkkašahtti ahte nisson eanetlogut leat loguid mielde aivve vuollelis go dievdduid eanetlogut.
Enda mer slående er det at mens nesten alle kommunene som hadde nevneverdige mannsflertall i 2009, er helt eller delvis STN-kommuner, er det kun én av kommunene med kvinneflertall som er det.	Vel eanet mearkkašahtti lea go measta buot suohkanat main lei namuhan veara dievdduid eanetlohku 2009, leat ollislaš dahje belohahkii SED-suohkanat, dušše okta suohkaniin mas lei nissoneanet lohku lei dakkár.
Men dette er da også bykommunen Tromsø.	Muhto dat leage maiddái gávpotsuohkan Romsa.
Til slutt i dette underkapittelet kan det påpekes et (demografisk?) poeng som ikke framgår av de gjengitte tabellene: I den kommunen som har desidert flest innmeldte i Sametingets valgmanntall, det vil si Kautokeino, er kjønnsbalansen praktisk talt 50/50: 778 menn og 779 kvinner.	Loahpalaččat dán vuollekápihttalis sáhttá čujuhit aiddolašvuhtii mii ii boađe ovdan namuhuvvon tabeallain: Dan suohkanis mas leat čielgasit eanemusat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui, namalassii Guovdageainnus, doppe lea sohkabealedássetvuohta njuolgut daddjon 50/50: 778 dievddu ja 779 nissona.
For øvrig vil det framgå av de neste underkapitlene at bildet av valgmanntallets kvinneunderskudd nyanseres noe når det tas hensyn til de innmeldtes alder.	Muđui boahtá maiddái ovdan čuovvovaš vuollekápihttaliin ahte govvideapmi jienastuslogu nissonváilivuođas oidno máŋgga ládje go váldá vuhtii jienastuslogu čáliheddjiid agi.
3.4.3 Valgmanntallets alderssammensetning totalt i 2005 og 2009	3.4.3 Jienastuslogu ahkečohkkehus oktiibuot jagiid 2005 ja -09
Også manntallets alderssammensetning har i årenes løp blitt fokusert, om enn ikke i samme grad som fordelingen av kvinner og menn.	Jienastuslogu ahkečohkkehusa leat maiddái jagiid mielde fokuseren, vaikko vel eai nu ollu go juogu gaskal nissoniid ja dievdduid.
Det som synes å ha størst interesse blant dem som retter oppmerksomheten mot aldersaspektet, er behovet for kontinuerlig rekruttering av ungdom til manntallet.	Sis geat leat áiccalmahttán ahkemeriid orru leamaš eanemus beroštupmi dasa ahte lea dárbu jámma nuoraid bestemii jienastuslohkui.
Ifølge rapporten fra Sametingets valgregelutvalg (Sametinget, 2001) var det ved 2001-valget 4 % av de manntallsførte som var under 25 år.	Sámedikki válganjuolggaduslávdegotti raportta mielde (Sámediggi, 2001) ledje 2001-válggain 4 % olbmuin jienastuslogus vuollil 25 jagi.
Dette er én av få opplysninger som foreligger om manntallets aldersfordeling før 2005. I det følgende presenteres noen av de tall som finnes om valgmanntallets aldersspredning ved valgene i 2005 og 2009. I neste underkapittel gis dessuten et overblikk over kjønnsfordelingen i ulike aldersgrupper.	Dat lea okta unnán dieđuin mat leat oažžumis jienastuslogu ahkejuogu birra ovdal jagi 2005. Čuovvovaččat ovdanbuktit muhtun loguid mat gávdnojit jienastuslogu ahkejuogu birra válggain jagiid 2005 ja 2009. Boahtte vuollekápihttalis lea maiddái čielggadus sohkabeale juogus iešguđet ahkejoavkkuin.
Det er i skrivende stund ikke tilgang til aldersdata på kretsnivå.	Čállin bottus ii lean vejolaš oažžut ahkedata biiredásis.
Presentasjonene omhandler derfor situasjonen for Sametingets valgmanntall som helhet.	Ovdanbuktimat leat dasto Sámedikki jienastuslogu ollislaš dilálašvuođa birra.
Utgangspunktet for presentasjonene er tallene som er gjengitt i tabell 10. Aldersgrupperingene i denne tabellen tilsvarer grupperinger som benyttes i SSBs offisielle valgstatistikk.	Vuolggasadji ovdanbuktimiidda leat logut mat leat bájuhuvvon Tabealla 10. Ahkejoavkkuid juohkin dan tabeallas leat nugo SGD almmolaš válgastatistihka joavkojuohkin lea.
Beregning av antall kvinner og menn per aldersgruppe er gjort av Yngve Johansen,	Meroštallama nissoniin ja dievdduid iešguđege ahkejoavkku ektui, lea dahkan Yngve Johansen
prosjektleder for Faglig analysegruppe for samisk statistikk.	Sámi statistihka fágalaš analysajoavkku čálli.
Med hensyn til valgmanntallets generelle aldersfordeling viser tabell 3.10 først og fremst at fra 2005 til 2009 sank andelen av helt unge innmeldte fra 5 % til 3 %.	Go váldá vuhtii jienastuslogu oppalaš ahkejuogu, de čájeha Tabealla 3.10 vuosttažin ahte 2005 rájes 2009 rádjái njiejai oassi áibbas nuorra jienastuslogu čáliheddjiin 5% rájes 3 % rádjái.
Samtidig økte andelen innmeldte over 60 år fra 21 % til 24 %.	Seammás lassánedje čáliheaddjit agis badjel 60 jagi 21 % rájes 24 % rádjái.
Dette tyder på at valgmanntallets samlede aldersfordeling i disse fire årene ble noe forskjøvet i de eldstes favør.	Dat orru mearkkašeame ahte jienastuslogu ollislaš ahkejuohku dan njealji jagis duvdásii veaháš eanet boarrásiid beallai.
En grafisk framstilling hvor de tre yngste aldersgruppene i tabell 3.10 er slått sammen til én gruppe bestående av alle under 30 år, bekrefter denne tendensen: Figur 3.10 illustrerer spesielt to forhold, nemlig at det er et økende antall personer i manntallet som er over 60 år, samt at det var lavere rekruttering av personer under 30 år i 2009 enn det var i 2005. Sistnevnte forhold framtrer med større tydelighet når aldersgruppen 18–29 år, som ble konstruert for å brukes i figur 10, "tilbakestilles" til de opprinnelige tre aldersgruppene i en ny figur 3.11. Hver av disse gruppene omfatter da dem som var førstegangsvelgere ved valgene i henholdsvis 2001, 2005 og 2009.	Gráfalaš govvádus mas Tabealla 3.10 golbma nuoramus ahkejoavkku leat časkon oktan joavkun, mas leat sii vuollel 30 jagi, duođašta dan tendeanssa: Govadat 3.10 govahallá erenoamážit guokte dilálašvuođa, namalassii jienastuslogu lassáneami olbmuin badjel 60 jagi ja ahte lea unnit besten olbmuin vuollil 30 jagi 2009 go 2005. Maŋemus namuhuvvon dilálašvuohta boahtá ovdan čielgaseappot go ahkejoavku 18-29 mii ráhkaduvvui Govadat 10 geavaheapmái, “biddjo eret” golmma ahkejovkui nu mo ledje álgoálggus, dan ođđa Govadat 11. Buot dát joavkkut fátmmasta sin geat ledje vuosttašgearddi jienasteaddjit válggain 2001, 2005 ja 2009:
Figur 3.11 viser at manntallsrekrutteringen av førstegangsvelgere – altså de i aldersgruppen 18–21 år – var langt lavere i 2009 enn i 2005. Men figuren viser også at det i 2009 var vekst i begge de to øvrige aldersgruppene under 30 år.	Govadat 3.11 čájeha ahte vuosttašgearddi jienasteddjiid besten jienastuslohkui–nappo sii ahkejoavkkuin 18-21 jagi–lei mihá unnit jagi 2009 go 2005. Muhto Govadat čájeha maiddái ahte 2009 lei lassáneapmi dan guovtti eará ahkejoavkkus vuollel 30 jagi.
Dette tyder på at det i årene 2005–2009 fant sted en fortsatt rekruttering av dem som var førstegangsvelgere ved de to foregående valgene.	Dat orru mearkkašeame ahte jagiid 2005-2009 ain bestejedje sin geat ledje vuosttašgearddi jienasteaddjit guovtti ovddit válggain.
Selv om 2005 var et "unntaksvalg" med særlig stor mobilisering til manntallet, tilsier figur 11 at ungdom ikke nødvendigvis melder seg inn i Sametingets valgmanntall i løpet av de første årene etter fylte 18 år.	Vaikko 2005 lei “sierralágan válga” erenoamáš stuora mobiliseremiin jienastuslohkui, de čujuha Govadat 3.11 ahte nuorat eai soaitte čálihit Sámedikki jienastuslohkui vuosttaš jagiid maŋŋil go leat deavdán 18 jagi.
3.4.4 Valgmanntallets kvinneandel per aldersgruppe i 2005 og 2009	3.4.4 Jienastuslogunissonoassi ahkejoavkkuid ektui jagii 2005 ja 2009
Et forhold som kan hende er særlig verdt å merke seg med hensyn til både alders- og kjønnsfordelingen i Sametingets valgmanntall, er at det ser ut til å pågå en forskyvning mot økt kvinneandel i spesielt de yngste årsklassene.	Dilálašvuohta maid erenoamážit soaitá gánnáhit mearkkašahttit Sámedikki jienastuslogu ahke -ja sohkabealejuogu ektui, lea ahte orru rievdagoahtán stuorit nissonoassái erenoamážit nuoramus jahkebuolvvain.
Figur 3.12 illustrer dette.	Govadat 12 govahallá dan:
Denne figuren viser at Sametingets valgmanntall i 2009 hadde et merkbart kvinneflertall i det yngste segmentet, definert som de tre aldersgruppene mellom 18 og 29 år.	Dát Govadat čájeha ahte Sámedikki jienastuslogus jagi 2009 lei mearkkašahtti nisson eanetlohku nuoramus semeanttas, definerejuvvon golmmain ahkejoavkun gaskal 18 ja 29 jagi.
For øvrige aldersgrupper var det i 2009 fremdeles mannsflertall, men kvinneandelen der er – med ett unntak – økende.	Iežá ahkejoavkkuin lei jagi 2009 ain dievdduid eanetlohku, muhto nissonoassi dain lea – earret ovttas – lassáneame.
Unntaket er gruppen som består av dem som er 60 år og eldre, hvor kvinneandelen fremdeles er relativt lav, og hvor det var andelen menn som økte mellom valgene i 2005 og 2009.	Joavku mas ii lassán lea 60 jagi ja boarráseappot, mas nissonoassi ain lea relatiiva vuollin ja mas dievdduidoassi lassánii 2005 ja 2009 válggaid gaskkas.
Et oppsummerende og overordnet bilde av alders- og kjønnsfordelingen i Sametingets valgmanntall per 2009 kan gis i form av følgende figur og punktvise oppsett: I 2009 utgjorde aldersgruppen under 30 år 15 % av valgmanntallet.	Čoahkkáigeassi ja ollislaš govahallan Sámedikki jienastuslogu ahke- ja sohkabealejuogus 2009 jagi, sáhttá leat dakkár hámis go čuovvovaš Govadat lea oktan čuoggáide biddjon čilgehusai  2009 lei ahkejoavku vuollil 30 jagi 15 % jienastuslogus.
Kvinnene var i denne gruppen i flertall med en andel på 55 %.	Dan joavkkus ledje nissonat eanetlogus 55 %.
Aldersgruppen bestående av personer mellom 30 og 49 år tilsvarte i 2009 en manntallsandel på 40 %.	 Ahkejoavku olbmuin gaskal 30 ja 49 jagi dahke jagi 2009 jienastuslogus 40 %.
Her var kvinneandelen på 48 %.	Das lei nissonoassi 48%.
Manntallsinnmeldte over 50 år utgjorde med sine 45 % den største aldersgruppen i valgmanntallet i 2009. Dette var dessuten den aldersgruppen som hadde lavest kvinneandel, nemlig 43 %.	 Čáliheaddjit jienastuslohkui agis badjel 50 jagi ledje 45 %, nu stuorimus ahkejoavkun jienastuslogus 2009. Dat lei maiddái ahkejoavku unnimus nissonosiin, mii lei 43 %.
Innledningsvis i forrige underkapittel ble det vist til Sametingets beregning om at det i 2001 var 4 % av de manntallsinnmeldte som var under 25 år.	Ovddit vuollekápihttala álggahusas čujuhuvvui Sámedikki meroštallamii ahte 2001 ledje 4 % jienastuslogu čálihuvvon olbmuin vuollel 25 jagi.
I henhold til de aldersgrupperinger som er brukt i denne framstillingen, var det i 2009 1 165 av de innmeldte som var 26 år eller yngre.	Ahkejoavkkuid juohkima ektui mii dás lea dahkkon, ledje 2009 1.165 čálihuvvon olbmuin 26 jagi dahje nuorabut.
Disse utgjorde 8,4 % av hele valgmanntallet.	Sii ledje 8,4 % olles jienastuslogus.
I et slikt perspektiv kan det slås fast at det har vært noe forbedring i forhold til det som var valgmanntallets ungdomsprofil i 2001.	Dien perspektiivvas sáhttá dadjat ahte lea veaháš buorráneapmi dan ektui mii lei jienastuslogu nuoraidprofiila jagi 2001.
3.5 Utmeldinger	3.5 Eret dieđiheamit jienastuslogus
Sametingets valgmanntall telles i prinsippet opp i forkant av hvert valg.	Sámedikki jienastuslohku lohkkojuvvo prinsihpalaččat ovddabealde juohke válgga.
Innmelding i valgmanntallet kan likevel skje fortløpende.	Jienastuslohkui sáhttá goitge čálihit jotkkolaččat.
En innmelding gjelder til det eventuelt gjøres en aktiv utmelding.	Čáliheapmi lea gustojeaddji dassái go vejolaččat aktiivvalaččat dieđiha eret.
For valgmanntallets første 15 år foreligger det ikke sikre data om hva som var utmeldinger, og hva som var flyttinger (eller dødsfall) når navn ble borte fra en gitt kommunes valgmanntall.	Jienastuslogu vuosttaš 15 jahkái eai leat sihkkaris datat dasa mat ledje eret dieđiheamit ja mat ledje fárremat (dahje jápmimat) go namat jávke muhtun suohkana jienastuslogus.
Informasjon om dette har imidlertid blitt bedre etter at manntallet ble knyttet direkte opp mot Folkeregisteret.	Dan birra lea dieđiheapmi buorránan maŋŋilgo jienastuslohku čatnasii njuolgut Álbmotregistarii.
Spesielt viktig er det at flyttinger nå registreres automatisk.	Erenoamáš dehálaš dál lea go fárremat registrerejuvvojit automáhtalaččat.
I 2005 ble dessuten selve føringen av manntallet sentralisert til sametingsadministrasjonen, noe som i seg selv bidrar til mer ensartet praksis.	2005 sirde maiddái jienastuslogu čállima sámediggehálddahussii, mii dagaha ovttalágan meannudeami áššiin.
Per juli 2010 er det fra og med 2004 registrert til sammen 65 aktive utmeldinger fra Sametingets valgmanntall.	Suoidnemánu 2010 leat registrerejuvvon 2004 jagi rájes oktiibuot 65 aktiivvalaš eret dieđiheami Sámedikki jienastuslogus.
Sett i lys av at manntallets store vekst i løpet av disse årene kan dette knapt kalles noe stort frafall.	Go dan geahččá oktan jienastuslogu stuora lassánemiin daid jagiid, de ille sáhttá dan gohčodit stuora luobadeapmin.
Utmeldingene fordeler seg kjønnsmessig likt med 33 menn og 32 kvinner.	Eret dieđiheamit juohkásit ovttaládje sohkabeliid dáfus, 33 dievddu ja 32 nissona.
Tre av utmeldingene er fra kvinner som har meldt seg ut i løpet av første halvår i 2010. Figur 3.14 under illustrerer hvordan de resterende 62 utmeldingene har fordelt seg på menn og kvinner per år i tidsrommet 2004–2009.	Golbma eret dieđiheami leat nissoniin geat leat dieđihan eret vuosttaš jahkebeali jagi 2010. Govadat 3.14 vuolábealde govvida mo dat loahppa 62 eret dieđiheami juohkásit dievdduid ja nissoniid gaskkas jahkásaččat áigodagas 2004-2009.
I 2005 var det 17 som meldte seg ut, i 2009 var det 22. En slik opphopning synes rimelig all den tid det er i valgår at Sametingets valgmanntall blir sterkest fokusert i offentligheten.	Jagis 2005 dieđihedje eret 17, 2009 ges 22. Dakkár čoagganeapmi orru vejolaš go olles dan áiggis Sámedikki jienastuslohkui lea leamaš válgajagiid eanemus fokus almmolašvuođas.
I henhold til Sametingets egne grunnlagsdata er det ellers ikke noe som tyder på at utmeldinger fra manntallet er spesielt utbredt i enkelte kommuner.	Sámedikki iežaset vuođđodataid mielde ii leat muđuige mihkkege mii orru čujuheame ahte eret dieđiheamit jienastuslogus leat erenoamážit ollu muhtun suohkaniin.
De kommunene som har flest registrerte utmeldinger, er Alta med ni, Karasjok med syv og Tana med seks.	Suohkanat main leat eanemus registrerejuvvon eret dieđiheamit leat Áltá ovcciin, Kárášjohka čiežain ja Deatnu guđain.
Disse utmeldingene har likevel skjedd over flere år og er neppe mange nok til at de kan sies å representere noen opphopning.	Dat eret dieđiheamit leat goitge máŋgga jagi badjel deaividan, eaige dáidde dan mađe ollu ahte sáhttet ovddastit čoagganeami.
De utmeldte personene har også stor spredning med hensyn til fødselsår.	Eret dieđihuvvon olbmot leat maiddái bieđgut riegádanjagi ektui.
Det foreligger ingen eksakt kunnskap om hvorfor personer velger å melde seg ut av Sametingets valgmanntall.	Ii leat makkárge diehttelas diehtu manne olbmot válljejit dieđihit eret Sámedikki jienastuslogus.
Over tid har det i ulike media framkommet utsagn hvor enkeltpersoner har gitt uttrykk for at de av politiske årsaker ikke lenger ønsker å være en del av Sametingets politiske grunnlag.	Áiggi mielde lea iešguđegelágan medias boahtán ovdan cealkámušat main ovttaskasolbmot leat dovddahan ahte politihkalaš ákkaid geažil eai šat áiggo leat oassin Sámedikki politihkalaš vuođus.
Det kan selvsagt godt hende at utmeldinger blir gjort med en slik begrunnelse.	Diehttelasat sáhttet muhtumat dieđihan eret diekkár ákkaiguin.
Ut fra det relativt lave frafallet fra valgmanntallet er det imidlertid lite som tyder på at denne typen politisk motiverte utmeldinger er noe som forekommer ofte og systematisk.	Muhto relatiivalaš vuollegis jienastuslogu luohpan loguid ektui, orru unnán čujuheame diekkár politihkalaš motiivvaid dáhpáhuvvame dávjá ja systemáhtalaččat eret dieđihemiin.
3.6 Valgdeltakelse	3.6 Válgaoassálastin
Mens stemmerett ved de øvrige valg i Norge er knyttet til bosted og botid, er stemmeretten ved sametingsvalg, i tillegg til de alminnelige stemmerettskriterier, knyttet til de samiske kriteriene for å stå i valgmanntallet og til det at innmelding i valgmanntallet faktisk finner sted.	Jienastanvuoigatvuohta Norggas eará válggain lea čadnon orrunbáikái ja orrunáigái. Sámediggeválggas lea, lassin dieidda dábálaš jienastanvuoigatvuođa eavttuide, vel čadnon sámi eavttut beassat čuožžut jienastanlogus, ja dat ahte duođai leat dieđihan iežat jienastanlohkui.
For å få stemme ved et gitt sametingsvalg må innmelding i valgmanntallet være gjort innen tidsfristen for dette i det aktuelle valgåret.	Jus galgá beassat jienastit sámediggeválggas, de ferte dieđihan iežas jienastanlohkui ovdal dan mearriduvvon áigemeari dan válgajagis.
Denne fristen er satt til 30. juni.	Diet áigemearri lea biddjon geassemánu 30. beaivái.
Personer som ikke er innmeldt på denne dato, får ikke avlegge stemme det året.	Sii geat eai leat dieđihan dien dáhtonii, eai beasa jienastit dan jagi.
En slik frist har som én konsekvens at personer som eksempelvis opplever et "nyvåknet" samepolitisk engasjement i løpet av en valgkampperiode, ikke kan stemme ved valget samme år.	Diekkár áigemearri čuohcá sidjiide, geat ovdamearkka dihte leat aitto beroštišgoahtán sámepolitihkas válgagičču oktavuođas, go sii eai beasa jienastit dan jagi válggas.
Et annet forhold som kan komplisere valgdeltakelse ved sametingsvalg, er at det er noen – særlig blant ungdom og eldre – som ifølge lokale valgmedarbeidere på ulike måter misforstår kravet til at innmelding i Sametingets valgmanntall skal skje særskilt.	Eará diŋga, mii sáhttá heađuštit sámediggeválgga oassálastimii, lea go leat (ain) soapmásat – earenoamážiid nuorat ja vuorrasit olbmot – geat válgamielbargiid dieđuid mielde, iešguđege ládje leat boastut ipmirdan dan gáibádusa, ahte Sámedikki jienastuslohkui galgá ieš iežas dieđihit sisa.
Dermed oppstår iblant situasjoner der personer som har ønske om å stemme, ikke får gjort det fordi de ikke er registrert i valgmanntallet.	Nu šaddet muhtomin dakkár dilálašvuođat, ahte olbmot, geat háliidivčče jienastit, eai beasa dan dahkat go eai leat dieđihuvvon jienastuslohkui.
Slike manntallsrelaterte ekstrabarrierer for å stemme ved sametingsvalg må óg tas i betrakting når valgdeltakelse ved sametingsvalg skal vurderes.	Diekkár jienastuslogu čuohcci lassiheađuštusaid sámediggeválgga jienasteamis ferte vuhtii váldit, go sámediggeválgga oassálastima galgá árvvoštallat.
I delkapittelet omtales valgdeltakelse totalt og på kretsnivå.	Oassekapihttalis muitaluvvo válgaoassálastima birra obbalaččat ja biriid dásis.
Det er i skrivende stund ikke tilgang til data for valgdeltakelse ved sametingsvalg på kommunenivå.	Dán čálliáigodagas ii leat vejolašvuohta oažžut sámediggeválgga válgaoassálastima birra dieđuid suohkaniid dásis.
Det er heller ikke tilgang til data om valgdeltakelse fordelt på kjønn og på aldersgrupper.	Iige leat vejolašvuohta oažžut dieđuid válgaoassálastima birra dieđuid, mat leat juhkkon sohkabeali ja agi ektui.
Også dette må derfor ligge i denne omgang.	Maiddái dieid dieđuid haga fertet birget dán vuoru.
3.6.1 Valgdeltakelse ved ulike valgtyper i Norge 1987–2009	3.6.1 Válgaoassálastin iešguđetlágan válggain Norggas 1987- 2009
Figur 3.15 under viser valgdeltakelse ved de seks sametingsvalgene som ble avholdt i tidsrommet 1989–2009. Selv om valgdeltakelse ved sametingsvalg ikke kan sammenlignes direkte med deltakelsen ved de andre valgtypene i Norge, er det av interesse å se hvordan oppslutningen om de ulike valgtypene plasserer seg i forhold til hverandre.	Govva 3.15 vuollelis čájeha válgaoassálastima dan guđa sámediggeválggas, mat leat čađahuvvon áigodagas 1989-2009. Vaikko sámediggeválgga ii sáhte njuolga buohtastahttit eará válggaiguin Norggas, de lea goitge beroštahtti geahččat man oallugat leat jienastan dain iešguđege válggain ja buohtastahttit daid.
Figur 3.15 illustrerer derfor også valgdeltakelsen ved stortingsvalgene i samme tidsrom, samt ved de seks kommune- og fylkestingsvalgene som ble avholdt i tidsrommet 1987–2007.	Govva 3.15 čájeha danne maid válgaoassálastima stuoradiggeválggain seamma áigodagas, ja vel dat guhtta suohkan- ja fylkkadikkeválggain, mat čađahuvvojedje áigodagas 1987-2007.
Som det framgår av figur 3.15, er hovedtendensen i aktuell tidsperiode at valgdeltakelse ved sametingsvalgene ligger noe, men ikke mye, under deltakelsen ved stortingsvalg i samme år.	Nugo čájehuvvo Govva 3.15, de lea dien áigodaga váldotendeansa, ahte sámediggeválggaid válgaoassálastin lea veahá, muhto ii ollu, vuollelis stuoradiggeválggaid válgaoassálastima seamma jagis.
Størst var forskjellen i 2001 med 8 %.	Stuorimus erohus lei 2001, go lei 8 %.
Minst forskjell var det i 1997 med 1 %.	Unnimus erohus lei 1997, go lei dušše 1 %.
Samtidig har den relative oppslutningen om sametingsvalg i hele perioden ligget markant over deltakelsen ved valg til kommune- og fylkesting.	Seammás leat sámediggeválgii, olles dán áigodagas, leamaš ollu eambbo válgaoassálastin go suohkan- ja fylkkadiggeválggaide.
Når det gjelder de seks sametingsvalgene sett for seg, har valgdeltakelsen ved disse variert mellom 78 % som det høyeste i 1989, og 68 % som det laveste i 2001. Den høyeste valgdeltakelsen så langt var altså ved det første sametingsvalget som ble avholdt.	Go buohtastahttá sierranasat dan guhtta sámediggeválgga válgaoassálastima, de lea rievddadan gaskal 78 %, mii lei 1989, ja 68 % mii lei 2001. Stuorimus válgaoassálastin lea dassážii leamaš dan vuosttaš sámediggeválgii.
Figur 3.15 illustrerer hvordan valgdeltakelsen ved sametingsvalg hadde en jevnt fallende tendens fram til valget i 2001. Ved 2005-valget gjorde deltakelsen et hopp på 5 % opp, men ved valget i 2009 var fire av disse prosentene borte igjen.	Govva 3.15 čájeha movt válgaoassálastin lea dássedit njiedjan gitta 2001 válgii. 2005 válggas lassánii sámediggeválgga oassálastin 5 %, muhto 2009 válggas fas sihkastuvvojedje njeallje proseanta eret.
Prosentvis valgdeltakelse beregnes på grunnlag av hvor mange som ved hvert valg er innmeldt i Sametingets valgmanntall.	Proseanttaid mielde válgaoassálastima rehkenastojit dan vuođul man oallugat lea dieđihan iežaset Sámedikki jienastuslohkui juohke válgii.
Dette er imidlertid bare én del av et større bilde.	Diet leat dušše oassin stuorit govas.
Over tid må valgdeltakelse ved sametingsvalg også ses i lys av den kontinuerlige og markante økningen av antall innmeldte i valgmanntallet.	Go geahččá guhkes áiggi badjel Sámedikki válgaoassálastima, de ferte geahččat jienastuslogu oktilaš ja stuora lassáneami ektui.
Dette forholdet illustreres med figur 3.16.	Diet dilli čájehuvvo Govva 3.16 dás vuollelis.
Figuren viser hvordan både antall manntallsregistrerte og antall avgitte stemmer har økt for hvert av de seks sametingsvalgene i tidsrommet 1989–2009. Dette tilsier at selv om den prosentvise deltakelsen ved sametingsvalg har hatt en synkende trend og i 2009 var 9 % lavere enn i 1989, så var det i rene tall langt flere som faktisk deltok ved sametingsvalget i 2009, enn det var i 1989.	Govva 3.16 čájeha sihke man ollu lea registrerejuvvon jienastuslohku lassánan, ja man oallugat leat jienastan juohke sámediggeválgii áigodagas 1989-2009. Diet mearkkaša vaikko proseanttaid mielde lea válgaoassálastin njiedjan, 2009 lei 9 % unnit go 1989, de ledje ráinnas loguid ektui eambbogat geat jienastedje sámediggeválggas 2009 go 1989.
Samtidig er det verdt å merke seg at det er en noe forskjellig utviklingstakt når det gjelder antall manntallsinnmeldte og antall avgitte stemmer.	Seammás lea mearkkašanveara, ahte lea goabbatlágan ovdánantákta go guoská man oallugat leat jienastuslohkui dieđihan ja man oallugat leat jienastan válggas.
Førstnevnte økte i tidsrommet fra 1989 til 2009 med 8 385, mens det i 2009 ble avlagt 5 314 flere stemmer enn i 1989. De totale økningene var dermed på 152 % for antall innmeldte og 129 % for antall avlagte stemmer.	Jienastuslohku lassánii 8385 olbmuin áigodagas 1989 gitta 2009, ja 2009 ledje 5314 olbmo eambbo jienastan go 1989. Obbalaš lassáneapmi lei 152 % jienastuslogus ja 129 % ges jienastedje.
Det er også noe variasjon med hensyn til i hvilken grad det har vært samsvar mellom økning i antall innmeldte og økning i antall avgitte stemmer mellom to valg.	Lea leamaš veahá variašuvdna dan ektui man ollu lea ovttaláganvuohta jienastuslogu lassáneamis ja lassáneamis dan ektui man oallugat leat jienastan guovtti válggas.
Dette illustreres i figur 3.17.	Diet čájehuvvo Govva 3.17:
Til sammenligning sank valgdeltakelsen ved stortingsvalg i samme periode med 7 %.	Go buohtastahttá stuoradiggeválgga oassálastimiin seamma áigodagas, de njiejai doppe maid 7 %.
økte antall stemmeberettigede med 11 % (fra 3 190 311 til 3 530 785), mens antall avgitte stemmer økte med knappe 2 % (fra 2 653 173 til 2 696 366).	Seammás lassánedje jienasteddjiidlohku 11 % (3 190 311 gitta 3 530 785 rádjái), ja lohku, sis geat jienastedje lassánii dušše 2 % (2 653 173 gitta 2 696 366 rádjái).
Av figur 3.17 framgår at både økning i antall manntallsregistrerte og økning i antall avlagte stemmer hadde en synkende tendens fra valg til valg fram til 2001. Valget i 2005 framstår deretter som noe av et unntak, ettersom det da ble gjort kraftige byks i både manntalls- og stemmeøkningen.	Govva 3.17 boahtá ovdán, ahte sihke jienastuslogu lassáneapmi ja lassáneapmi sin gaskkas geat jienastedje, njidje válggas válgii gitta 2001. 2005 válga spiehkastii veahá, go de dahkkojedje garra čellestagat sihke jienastuslogu- ja jienasteddjiid lassáneami ektui.
Ved valget i 2009 var de respektive økningene om lag tilbake til nivået for 2001.	2009 válggas ledje diet namuhuvvon lassáneamit fas gahččan 2001 dássái.
Det at 2005-valget skiller seg så markant ut, henger trolig sammen med at dette valget var spesielt: I årene etter 2001-valget hadde det vært fokusert mye på en langvarig trend med synkende kvinneandel blant de innvalgte på Sametinget.	Dat ahte 2005 válga lea nu mihtilmas, boahtá jáhkkimis das go diet válga lei earenoamáš: Maŋŋil 2001 válgga lei ollu fokusa das, go guhkit áiggi lei nissonolbmuid lohku njiedjan Sámedikkis.
Et forslag om utjevningsmandater for å styrke kjønnsbalansen blant representantene endte opp med at det ble vedtatt at det skulle fordeles fire utjevningsmandater til de fire kretsene hvor det ble avlagt flest stemmer målt i rene tall. Det totale antallet sametingsrepresentanter ble dermed 43.	Okta árvalus lei ásahit dássenmandáhtaid vai nanosmahttit áirasiid sohkabealebalánssa, mii loahpa loahpas mearriduvvui ahte galge juhkkot njeallje dássenmandáhta dan njealji biirii gos eanemus jienastedje (sámediggeáirasiid lohku šattai de 43).
Disse forholdene bidro trolig til at det i forkant av sametingsvalget i 2005 ble mobilisert spesielt sterkt både til innmelding i manntallet generelt og til det å avlegge stemme spesielt.	Diet šattai jáhkkimis danne go ovdal 2005 sámediggeválgga ávžžuhedje olbmuid dieđihedje iežaset jienastuslohkui ja earenoamážiid jienastit.
Når det gjelder de mer generelle variasjonene som er påpekt i dette underkapittelet, har det altså vært et vedvarende trekk at det er flere som melder seg inn i valgmanntallet, enn det er som avlegger stemme.	Dat mii guoská muđui daidda variašuvnnaide, maid leat čujuhan dan vuolitkapihttalis, de lea guhkit áigge juo leamaš nu, ahte leat eambbogat geat dieđihit iežaset jienastuslohkui go sii geat jienastit.
På den ene siden vil det være ulike årsaker til at stemmeberettigede lar være å stemme ved sametingsvalg, og det er ikke nødvendigvis de "nyinnmeldte" som avstår.	Vuosttažettiin sáhttet leat iešguđetlágan sivat dasa, ahte sii geat besset jienastit eai jienas sámediggeválggas, eaige dat dárbbaš leat dat “ođđa jienastuslogu dieđiheaddjit” geat eai jienas.
På den andre siden kan det noe skjeve forholdet mellom antall manntallsinnmeldte og antall faktisk avlagte stemmer også bidra til å støtte en antakelse om at innmelding i Sametingets valgmanntall har mer ved seg enn det å delta ved sametingsvalg i form av stemmegivning.	Nubbi bealli dien oktavuođas ges sáhttá leat veahkkin doarjume dan jáhku, ahte dieđihit iežas Sámedikki jienastuslohkui, lea juoga eambbo go dat, ahte jienastit sámediggeválggas.
3.6.2 Kretsvis valgdeltakelse ved sametingsvalgene 1989–2005	3.6.2 Biiriid mielde válgaoassálastin Sámediggeválggain 1989-2005
I dette underkapittelet behandles valgdeltakelsen i de 13 kretsene som gjaldt ved sametingsvalgene i 1989–2005. Deretter presenteres data om valgdeltakelsen i de fem valgkretsene i 2009 i et eget underkapittel.	Dán vuolit kapihttalis geahččat válgaoassálastima dan 13 válgabiires, mat ledje sámediggeválggain 1989-2005 rádjái. Dasto almmuhit 2009 válggas válgaoassálastima birra dieđuid dan viđá válgabiires sierra vuolitkapihttalis.
(For informasjon om de gamle og de nye valgkretsenes fulle navn og geografiske utbredelser vises til kapittelets vedlegg A og B.)	(Daid boares ja ođđa válgabiiriid olles namat ja gos dat leat geográfalaččat čájehuvvojit kapihttala mildosiin A ja B).
I figurene 18a og 18b på neste side er den kretsvise valgdeltakelsen ved de fem første sametingsvalgene delt mellom henholdsvis kretsene 1–6 og kretsene 7–13. Todelingen er gjort for å gjøre figurene mest mulig lesbare, men det kan også være verdt å merke seg at kretsene 1–6 utgjorde kretsene som lå i Finnmark fylke.	Biiret leat juhkkon guovtti oassái biiriin 1-6 ja biiriin 7-13 (leat guovtti oassái juohkán, vai govaid galgá leat álki lohkat, muhto lea maid mearkkašanveara ahte biiret 16 ledje Finnmárkku fylkkas).
Basert på disse to figurene er det generelle inntrykket at valgdeltakelsen var nokså stabil i de fleste av de 13 gamle valgkretsene.	Go geahččá dien guovtti govvii, de oaidná ahte válgaoassálastin lei oalle dásset eanas dan 13 boares válgabiires.
Alta/Kvalsund, Sør-Troms og SørNorge peker seg ut som kretsene med størst svingninger – beregninger viser at avstanden fra laveste til høyeste valgdeltakelse i disse kretsene lå mellom 13 % og 16 %.	Áltá-Fálesnuori, Lulli-Romssa ja Lulli-Norgga válgabiiriin rievddadii válgaoassálastin eanemus; rehkenastin čájeha, ahte vuolimus ja bajimus válgaoassálastima gaska lei 13 % ja 16 %.
Valgkretsen Porsanger peker seg ut ved å ha hatt relativt sett lavest deltakelse over tid – kun ved ett valg var deltakelsen der på over 70 %.	Porsáŋggu válgabiires lea unnimus válgaoassálastin leamaš guhkit áigge; dušše ovtta válggas lei válgaoassálastin badjel 70 %.
I valgkretsen Tana var valgdeltakelsen aldri under 75 %.	Deanu Válgabiires ges ii lean válgaoassálastin goassege vuollel 75 %.
Den laveste kretsvise valgdeltakelse som noen gang ble registrert i en av de gamle valgkretsene, var 60 % i kretsen Porsanger i 2001. Den nest laveste var 61 % i kretsene Alta/Kvalsund og Sør-Norge samme år.	Go daid boares biiriid mielde geahččá válgaoassálastima, de lea Porsáŋggu válgabiires registrerejuvvon heajumus válgaoassálastin goassege, dušše 60 % 2001. Nubbin heajumus válgaoassálastin lei 61 % Áltá-Fálesnuori ja Lulli-Norgga válgabiiriin seamma jagi.
Høyest har valgdeltakelsen vært i Sør-Troms med 89 % i 1989 og 83 % i 1993. Også valgkretsen Tana passerte 80grensen én gang med 81 % i 1989.	Alimus válgaoassálastin lea leamaš Lulli-Romssas 89 % 1989 ja 83 % 1993. Maiddái Deanu válgabiire lea olahan 80-ráji oktii, go lei 81 % 1989.
Det må her understrekes at på samme måte som for vurdering av valgdeltakelse ved sametingsvalg sett under ett, må også vurdering av kretsvis valgdeltakelse relateres til utviklingen i manntallsstørrelse i hver av kretsene.	Ferte maiddái dás deattuhit seamma ládje go sámediggeválgga válgaoassálastima árvvoštallamis, ahte go árvvoštallá válgaoassálastima biiriid mielde, de ferte geahččat movt jienastuslogu sturrodat ovdána.
Det faller imidlertid utenfor arbeidet med dette kapittelet å gå i detalj om dette for de 13 gamle kretsene.	Dán kapihttalis ii sáhte gal bienasta bitnii guorahallat juohke dan 13 boares válgabiire.
3.6.2 Kretsvis valgdeltakelse ved sametingsvalget i 2009	3.6.3 Biiriid mielde válgaoassálastin 2009 Sámediggeválggas
Når det gjelder valgdeltakelsen i de syv kretsene som ble tatt i bruk fra og med valget i 2009, framgår denne av figur 3.19.	Go guoská válgaoassálastimii dan čieža válgabiires, mat ásahuvvojedje 2009 válgga rájes, de čájehuvvo dat Govva 19 dás vuolábealde.
For informasjon om de nye valgkretsenes fulle navn og geografiske utbredelse vises til kapittelets vedlegg B. Kartene 4a og 5a i vedlegg C illustrerer hvilke kommuner i hver valgkrets som hadde mer enn 30 manntallsregistrerte i 2005, det vil si i hvilke kommuner sametingsvelgerne kunne avlegge stemme på valgdagen ved valget i 2009.	Eambbo dieđut daid ođđa válgabiiriid olles namain ja gos dat leat geográfalaččat, čájehuvvojit kapihttala Mielddus B. Kárttat 4a ja 5a Mielddus C čájehit makkár suohkaniin juohke válgabiires ledje eambbo go jienastuslogus 2005, mii mearkkaša makkár suohkaniin sámedikkejienasteaddjit sáhtte jienastit válgabeaivvi 2009.
En iøynefallende tendens i figur 3.19 er at valgdeltakelsen faller gradvis jo lenger sør i landet en valgkrets befinner seg.	Mearkkašanveara tendeansa Govva 3.19 lea, ahte válgaoassálastin njiedjá veahážiid mielde, mađi lullelis riikkas muhtin válgabiire lea.
Alle de tre sørligst beliggende kretsene hadde en valgdeltakelse som var lavere enn sametingsvalgets gjennomsnittlige valgdeltakelse dette året, det vil si 69 %.	Buot dain lulimus válgabiiriin lei válgaoassálastin unnit, go gaskamearálaš sámediggeválgga válgaoassálastin lei dan jagi, mii lei 69 %.
Valgdeltakelsen på 54 % i kretsen SørNorge er den laveste kretsvise valgdeltakelse som noensinne er registrert ved et sametingsvalg.	Lulli-Norgga válgabiires lei heajumus válgaoassálastin, mii goassege lea registrerejuvvon sámediggeválggas, go de lei dušše 54 %.
Det ligger utenfor dette kapittelets tematiske ramme å gå inn på årsaker til den lave valgdeltakelsen i Sør-Norge.	Eat sáhte guorahallat daid sivaid nie heajos válgaoassálastimii Lulli-Norgga válgabiires, go dat ii guoská dan kapihttala temáhtalaš rámmaid siskkobeallái.
En relevant påpekning kan likevel være at SørNorge-kretsen økte med 461 i manntallet fra 2005 til 2009, noe som utgjorde nesten 35 % av manntallets totale økning i perioden (jamfør omtale ovenfor).	válgabiires lassánedje 461 jienasteaddji 2005 gitta 2009 rádjái, mii daguhii ahte jienasteaddjit obbalaččat lassánedje gosii 35 % dien áigodagas (buohtastahtte namuhemiin badjelis).
73 % av denne manntallsøkningen kom i kommuner som hadde færre enn 30 i manntallet i 2005, det vil si i kommuner hvor det bare kunne forhåndsstemmes ved sametingsvalget 2009. Dette kan ha hatt betydning for kretsens totale valgdeltakelse.	73 % jienastuslogu lassáneapmái bohte suohkaniin, gos ledje unnit go 30 jienastuslogus 2005, mii mearkkaša suohkaniin sáhtii dušše ovdagihtii jienastit 2009 sámediggeválggas.
Dog var likevel ca 40 % av valgkretsens innmeldte bosatt i en av kommunene som hadde minst 30 i manntallet ved valget i 2005, nemlig Oslo, Bergen og Bærum (762 av 1 856).	Ledje goitge sullii 40 %, geat ledje dieđihan iežaset válgabiirii ja orro muhtin suohkanis gos ledje unnimus 30 jienastuslogus 2005 válggas, namalassii Oslos, Bergenis ja Bærumis (762is 1856 jienasteaddjis.
3.7 Sluttkommentar	3.7 Loahppacealkámuš
Kunnskap om Sametingets valgmanntall er viktig fordi valgmanntallet på mange måter utgjør selve fundamentet for sametingsvalgene.	Máhttu Sámedikki jienastuslogu birra lea dárbbašlaš, go jienastuslohku lea máŋgga dáfus dehálaš oassi sámediggeválggain.
Én grunn til viktigheten av slik kunnskap er det rent valgtekniske: Fra og med valget i 2009 er det antall innmeldte i valgmanntallet ved et gitt valg som avgjør mandatfordeling mellom valgkretsene ved det påfølgende valget, samt i hvilke kommuner det da skal være mulig å avlegge stemme på valgdagen.	Okta sivva dien máhtu mávssolašvuhtii lea válgateknihkalaš sivaid geažil: 2009 válgga rájes lea dat lohku, mii lea válgajagi jienastuslogus, mii mearrida áirraslogu guđege válgabiires, ja vel makkár suohkanis dasto válgabeaivvi galgá jienastit.
En annen grunn til at det er viktig med systematisk basisinformasjon om valgmanntallets størrelse og dets kjønns- og alderssammensetning, er at ulike aktører ofte behøver denne typen informasjon for å kunne fortolke og sammenligne valgprosesser og valgutfall i tid og rom.	Eará sivva manne lea dehálaš systemáhtalaččat vuođđodieđuid čohkket jienastuslogu sturrodagas ja geahččat sohkabeali ja agi ektui, lea go iešguđege aktevrrat dávjá dárbbašit diekkár dieđuid, go galget sáhttit dulkot ja buohtastahttit válgaproseassaid ja válgabohtosiid áiggi ja sturrodaga ektui.
Det betinges da at informasjonen er tilgjengelig på ulike geografiske nivå.	Diet eaktuda ahte dieđuid lea vejolaš oažžut iešguđege geográfalaš dásis.
Siden 2004 har Sametinget selv hatt ansvar for føring av valgmanntallet.	2004 rájes lea Sámedikkis alddis leamaš ovddasvástádus čállit jienastusloguid.
Etter valget i 2005 fikk Statistisk sentralbyrå ansvar for utarbeiding av valgstatistikk for sametingsvalg.	Maŋŋil 2005 válgga lea Statistihkalaš guovddášbyrå, geas lea leamaš ovddasvástádus ráhkadit sámediggeválgga válgastatistihka.
Med dette som utgangpunkt burde det derfor nå la seg gjøre å utforme et opplegg for utvidet publisering av data om så vel valgmanntallet som om selve sametingsvalget.	Go diet lea vuolggasadji, danne berrešii sáhttit viidábut almmuhit jienastuslogu dieđuid, seammaládje go iežas dan sámediggeválgga birra.
Slik utvidet publisering kan eksempelvis omfatte et sett faste tabeller med manntallsdata på henholdsvis valgkrets- og kommunenivå.	Diekkár viiddiduvvon almmuheapmi sáhttá ovdamearkka dihte sisttisdoallat fásta tabeallaid, main oaidná jienastuslogu birra dieđuid, nugo válgabiiriid- ja suohkaniiddásis.
For kommuner med mer enn 30 manntallsførte bør det kunne publiseres kommunevise tabeller om valgdeltakelse og om oppslutningen om aktuelle lister.	Suohkaniin, gos leat eambbo go 30 jienastuslohkui 2013 válggas šaddet vel vihtta eambbo suohkana Lulli-Norgga
I kommuner med noe større valgmanntall bør valgdeltakelse kunne oppgis fordelt på kjønn og alder.	čállojuvvon, berre sáhttit almmuhit suohkaniid mielde tabeallaid válgaoassálastimis ja man oallugat leat jienastan daid iešguđege listtuid.
Denne typen rutinisert publisering av mer detaljerte tabeller vil være ett grep for å senke terskelen for å studere og sammenligne omfang av og årsaker til endringer både i Sametingets valgmanntall og i valgdeltakelse blant dem som har valgt å melde seg inn i dette manntallet.	Diekkár systemáhtalaččat ordnejuvvon almmuheapmi tabeallain, main leat detáljjaid mielde, álkidahtášii guorahallat ja buohtastahttit viidodaga ja sivaid rievdadusaide, sihke Sámedikki jienastuslogus ja válgaoassálastimis, sin gaskkas, geat leat válljen dieđihit iežaset dan jienastuslohkui.
Når det gjelder konkrete kunnskapsutfordringer i nærmeste framtid, er det flere steder i det foreliggende kapittel antydet behov for innsikt i mulige sammenhenger mellom manntallsutvikling og visse demografiske endringer i en gitt befolkning, det vil si endringer i dens størrelse, kjønnsfordeling og aldersstruktur.	Go guoská konkrehtalaš oahppohástalusaide lagamus boahtteáiggis, de leat máŋgga sajis ovddit kapihttalis geažuhuvvon man dárbu lea máhttui vejolaš oktavuođain gaskal jienastusloguovdáneami ja muhtin rievdamat ássiidválddahallamis muhtin dihto álbmogis (mii mearkkaša dan sturrodat, sohkabeallejuohku ja ahkestruktuvra).
Eksempelvis kan søkelyset i så måte settes på demografiske endringer i alle eller noen STN-kommuner.	Ovdamearkka dihte sáhtášii geahččat ássiidválddahallamis rievdamiid juohke dahje muhtin SED-suohkaniid.
Søkelyset kan også settes mer generelt på i hvor stor grad krets- og/eller kommunevise endringer i Sametingets valgmanntall skjer på grunn av genuine nyinnmeldinger versus på grunn av flyttinger.	Sáhtášii maid obbalaččat geahččat biiriid- ja/dahje suohkaniid mielde rievdamiid jienastuslogus, go šaddet ođđa sisadieđiheamit ja fárremat.
Vedlegg C: Kart over kommuner med minst 30 i valgmanntallet i 2005 og 2009	Mielddus C: Kárta suohkaniin gos ledje unnimus 30 jienastuslogus 2005 ja 2009
Kartene på de to neste sidene illustrerer hvilke kommuner som hadde minst 30 personer innmeldt i Sametingets valgmanntall ved valgene i henholdsvis 2005 og 2009. De aktuelle kommunene er markert med grønt.	Kárttat boahtte guovtti siiddus čájehit makkár suohkaniin ledje unnimus 30 olbmo dieđihan iežaset Sámedikki jienastuslohkui 2005 ja 2009 válggain. Diet suohkanat leat merkejuvvon ruonádin kárttas.
Av plasshensyn er det for hvert valgår laget separate kart for kretsene 1–5 og 6–7. Kartene er utarbeidet av Sametinget.	Saji dihte leat ferten juohke válgajahkái ráhkadit sierra kártta biiriide 1-5 ja 6-7. Kárttaid lea Sámediggi ráhkadan.
I dette kapittelet har det vært lagt vekt på å sammenligne manntallets utvikling over tid.	Dan kapihttalis leat deattuhan buohtastahttit jienastuslogu ovdáneami guhkit áigge badjel.
Av den grunn er kartet for kretsene 1–5 ved valget i 2005 sammenstilt med tilsvarende kart for valget i 2009 (kartene 4a og 4b).	Dan dihte lea biiriid 1-5 badjel kárta 2005 válggas buohtastahttojuvvon vástideaddji kárttain 2009 válggas (kárttat 4a ja 4b).
Det samme gjelder for kretsene 6–7 (kartene 5a og 5b).	Seamma leat dahkan biiriin 6-7 (kárttat 5a ja 5b).
Vedlegg B gir en fullstendig oversikt over alle kommuner i hver valgkrets.	Mielddus B čájeha ollislaš listu buot suohkaniin juohke válgabiires.
Tabell 3.4 viser eksakt antall manntallsregistrerte per kommune for kommuner med et visst antall innmeldte i 2005 og 2009. Tabellen forteller at ved valget i 2009 passerte følgende 8 kommuner grensen på 30 registrerte i Sametingets valgmanntall (sortert etter valgkrets og manntallsstørrelse):	Tabealla x čájeha juste man oallugat ledje dieđihan iežaset jienastuslohkui juohke suohkanis, suohkaniin gos ledje vissis lohku dieđihuvvon jienastuslohkui 2005 ja 2009 válggain. Tabealla čájeha maid, ahte ledje gávcci suohkana 2009 válggas, mat olahedje 30 registrerejuvvon ráji.
Krets 1: Båtsfjord Krets 6: Steinkjer, Hattfjelldal Krets 7: Skedsmo, Stavanger, Drammen, Lørenskog, Asker	Biire 1: Báhcavuotna Biire 6: Steinkjer, Hattfjelldal Biire 7: Skedsmo, Stavanger, Drammen, Lørenskog, Asker

4_uforetrygd_og_sosialhjelp.pdf.xml

4 Uføretrygd og sosialhjelp	4 Bargonávccahisvuođaoadju ja sosiálaveahkki
Magritt Brustad, professor Dr. scient, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø	Magritt Brustad, professor Dr. scient, Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Romssa universitehta
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Det foreligger ingen publiserte data om bruk av sosialtjenester og uføretrygd i den samiske befolkningen i Norge.	Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dieđut Norgga sámi álbmoga sosiálabálvalusaid ja bargonávccahisvuođaoaju geavaheamis.
De data som finnes, er basert på geografisk bosted og ikke på individbasert etnisitetsregistrering.	Dieđut, mat gávdnojit, leat vuođđuduvvon geográfalaš ássanbáikái, iige ovttaskas olbmo dássái čearddalašvuođa registreremiin.
Områdene for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling (STN) har hatt en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STNområdene nord for Saltfjellet (de store byene ekskludert).	Guovlluin, gos Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnet (SED) lea doaibman, leat eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go olggobealde SED guovlluid davvelis Sáltoduoddara (stuora gávpogat eai leat lohkkon de mielde).
Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning. Dette gjelder både for kvinner og menn.	Eanemus bargonávccahemiid gávdnat sin gaskkas, geain lea unnimus oahppu, sii leat sihke nissonolbmot ja dievdoolbmot.
Andelen uføre er størst blant menn i innlandet innenfor STN-området og blant personer i den høyeste alderskategorien.	Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot bargonávccahemiid gaskkas nannámis siskkobealde SED guovllu ja leat persovnnat alimus ahkedásis.
Det er ingen markant forskjell mellom STN-områdene og de øvrige områdene når det gjelder antall sosialhjelpsmottakere, bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere er noe større i STN-områdene enn i områdene utenfor.	Ii leat makkárge erohus sosiálaveahki vuostáiváldin SED- guovlluid siskkobealde ja olggobealde, earret dan ahte ledje eambbogat geat ožžo sosiálaveahki SED guovlluin, go olggobealde daid davvelis Sáltoduoddara.
4.1 Uføretrygd	4.1 Bargonávccahisvuođaoadju
Uførepensjon er en lovfestet trygdeordning i Norge.	Bargonávccahisvuođaoadju lea láhkanannejuvvon oadjoortnet Norggas.
Hensikten med uførepensjon er å sikre inntekt til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte (Nav, 2010).	Jurdda bargonávccahisvuođaoajuin lea sihkkarastit sisaboađu eallinláibái, olbmuide geain sisaboahtonákca lea bissovaččat hedjonan buozanvuođa, vahága dahje vigi geažil (NAV, 2010).
4.1.1 Uføretrygd i Norge	4.1.1 Bargonávccahisvuohtaoadju Norggas
Norge har hatt en økning i andelen personer som mottar uførepensjon.	Norggas lea lassánan dat oassi olbmuin, geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju.
Ved utgangen av 2008 var det om lag 340 000 personer som mottok uføretrygd i Norge. Det er 70 000 flere enn i 1999. Noe av denne økningen kan tilskrives endringer i alderssammensetningen i befolkningen, men selv justert for alder har det vært en tydelig økning.	2008 loahpas ledje birrasii 340 000 olbmo, geat ožžo bargonávccahisvuođaoaju Norggas, 70 000 eambbo go 1999. Okta sivva lassáneapmái sáhttá leat ahte álbmogis lea ahkečohkkehus rievdan, muhto vaikko ahkái ii geahčašii ge, de lea goitge čielgasit lassánan.
Etter at ordningen med tidsbegrenset uføretrygd ble innført i 2004, har det vært registrert en relativt kraftig vekst i andelen uføretrygdede.	Maŋŋil go 2004 álggahuvvui áigeráddjejuvvon bargonávccahisvuođaoadju, de leat sakka lassánan sii geat leat registrerejuvvon bargonávccaheapmin.
Økningen har vært størst i aldersgruppen under 40 år (Bjørngaard et al., 2009).	Lea eanemus lassánan sin gaskkas guđet leat vuollel 40 jagi. (Bjørngaard et al, 2009).
4.1.2 Geografiske ulikheter når det gjelder uføretrygd i Norge	4.1.2 Geográfalaš iešguđetláganvuođat bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuid gaskkas Norggas
Ifølge rapporter fra Nav er det geografiske variasjoner i andel mottakere av uføretrygd i Norge uføretrygd i Norge (Bragstad og Hauge, 2008).	NAVa rápportaid vuođul leat geográfalaš variašuvnnat sin gaskkas geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju Norggas (Bragstad ja Hauge, 2008).
Man har funnet at forskjellen mellom ulike fylker og kommuner er forholdsvis stabil over tid.	Leat gávnnahan ahte lea guhkes áiggi vuollai oalle dássedis erohus gaskal iešguđege fylkkaid ja suohkaniid.
Det er påvist flest uføretrygdede i Aust- og Vest-Agder, Telemark, Vestfold, Østfold, Hedmark og Oppland, i tillegg til de tre nordligste fylkene.	Eanemus lassáneapmi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin lea leamaš Aust- ja Vest Agderis, Telemárkkus, Vestfoldas, Østfoldas, Hedemárkkus ja Opplánddas lassin dan golmma davimus fylkii.
Det generelle bildet er at tallene er omtrent like for kvinner og menn, bortsett fra i Finnmark, der kvinnene er på nivå med landsgjennomsnittet, mens mennene ligger noe over.	Go obbalaččat geahččá, de leat logut sullii seamma nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas, earret Finnmárkkus gos nissonolbmot leat dássálaga rikka gaskamearálašloguin, ja gos dievdoolbmot leat eambbo.
I Akershus er det motsatte tilfellet. Der ligger andelen uføretrygdede menn langt under landsgjennomsnittet.	Akershusas ges leat dievdoolbmot ollu unnit go riikka gaskamearálašlohku.
Forklaringer på de geografiske forskjellene når det gjelder uføretrygd, har i hovedsak vært knyttet til aldersforskjeller i kommunene og utviklingen av disse over tid, bruk av sykepenger i kommunen, netto inn- og utflytting, arbeidsledighet og arbeidsmarked.	Čilgehus geográfalaš erohusaide bargonávccahisvuođaoajus lea vuosttažettiin čadnon suohkaniid ahkeerohusaide ja movt dat leat áiggi badjel ovdánan, buohcanruđaid geavaheapmi suohkaniin, netto sisa- ja olggosfárren, bargguhisvuohta ja bargomárkan.
Videre er det antatt at forskjellene kan knyttes til ulike holdninger hos saksbehandlere, hos leger og hos dem som søker om uførepensjon.	Viidásit árvvoštallo geográfalaš erohusaide bargonávccahisvuođaoajus, sáhttá čatnasit iešguđetlágan áššemeannudeddjiid, doaktáriid ja bargonávccahisvuođaoaju ohcciid guottuide.
BOKS 1 Uføretrygd i Norge og ulike risikofaktorer Bjørngaard et al. har nylig publisert en oversiktsartikkel om forskning på uførepensjon i Norden (Bjørngaard et al., 2009).	BOKSA 1 Bargonávccahisvuođaoadju Norggas ja iešguđetlágan riskafaktorat Bjørngaard et al lea aiddo báliid almmuhan artihkkala, mas lea obbalaččat geahččan Davviriikkaid dutkamušaid bargonávccahisvuođa penšuvnnaid birra (Bjørngaard et al, 2009).
I dette arbeidet fant man at trygdeepidemiologiske studier fra Norge har vist at kvinner har en høyere risiko for å bli uføretrygdet enn menn i de yngste aldersgruppene.	Dan barggus lea gávnnahuvvon oadjoepidemiologiija dutkama bokte Norggas, ahte daid nuoramus ahkejoavkkuin lea nissonolbmuin dál stuorit várra šaddat barggonávccaheapmin, go dievdoolbmuin.
Påviste risikofaktorer knyttet til det å bli uføretrygdet har vært psykososiale forhold, sosioøkonomisk status, utdanning og yrkesklasser.	Duođaštuvvon riskafaktorat šaddat barggonávccahisvuođa penšuvdnaoažžun leat leamaš psykososiála dilálašvuođat, sosionomiija stahtus, oahppu ja ámmátjoavkkut.
De fleste studier har vist at risikoen er to til tre ganger høyere for de laveste sosioøkonomiske klassene og for dem med lavest utdannelsesnivå.	Eanas guorahallamat čájehit lea guokte gitta golmma geardán eambbo várra vuolimus joavkkuin šaddat danin, go buohtastahttá sihke sosioekonomalaš joavkkuid ja oahppodásiid.
Yrkesklasse slår sterkest ut for menn, mens utdanning slår sterkest ut for kvinner.	Ámmátjoavkkut čuhcet eanemus dievdoolbmuide, ja oahppu ges lea stuorimus riska nissonolbmuide.
Studier har også vist at for personer over 50 år har sosioøkonomiske forhold mindre effekt, spesielt for kvinner.	Guorahallamat leat maid čájehan ahte persovnnaide, geat leat badjel 50 jagi, ii čuoza sosioekonomalaš dilli nu garrasit, earenoamážiid nissonolbmuide.
Generelt har det vært hevdet at unge uførepensjoneres av andre årsaker enn eldre, men få studier har sett spesifikt på slike forhold.	Obbalaččat lea daddjon ahte go nuorat bargonávccaheapmin šaddet, de leat sis eará sivat go boarrásiin, muhto dan birra lea áibbas unnán dutkojuvvon.
Både subjektive og mer objektive mål på helse har vært inkludert i ulike studier på prediktorer for uførepensjon.	Iešguđetlágan dearvvašvuođamihtut, sihke subjektiivvalaš ja objektiivvalaš, leat leamaš mielde iešguđetlágan guorahallamiin eastadan dihte bargonávccahisvuođa penšuvnna.
Fra disse studiene har man funnet at bl.a. fedme, høyt blodtrykk, kreft og selvopplevd dårlig helse – både psykisk og fysisk – var signifikant assosiert med risiko for å bli uføretrygdet.	Dieid guorahallamiin leat fuomášan earret eará ahte buoidivuohta, alla varradeaddu, borasdávda ja iežas vásihuvvon heajos dearvvašvuohta (sihke psykalaš ja rumašlaš) ledje mihtilmas laktáseamit dasa ahte lea várra šaddat bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžun.
Det samme gjelder for søvnproblemer, depresjon og mangel på sosial støtte.	Seamma guoská jus leat váttisvuođat nahkáriiguin, lea lossamiella ja sosiála doarjja váilu.
Psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser er de viktigste medisinske diagnosene ved uføretrygd (Bragstad og Hauge, 2008).	Psykalaš váttut ja deahkke- ja láhttodávddat leat deháleamos medisiinnalaš diagnosat bargonávccahisvuođaodjui (Bragstad ja Hauge, 2008).
4.1.3 Hva vet vi om forekomst av uføretrygd i den samiske befolkningen?	4.1.3 Maid diehtit sámi álbmoga bargonávccahisvuođaoajuin?
Det foreligger ingen publiserte studier i Norge om forekomst av uføretrygd i den samiske befolkningen.	Eai gávdno makkárge almmuhuvvon guorahallamat Norggas, mas boahtá ovdan sámi álbmoga bargonávccahisvuođaoaju birra.
I det geografiske området som kalles Sápmi, viser tall fra Nav store geografiske forskjeller mellom kommunene.	NAVa loguid ektui leat stuora erohusat suohkaniid gaskkas geográfalaš guovllus, mii gohčoduvvo Sápmin.
Generelt kan det se ut som om innlandet har lavere insidens (nye tilfeller) av uførepensjonering enn kysten, spesielt for kvinner (figur 1).	Oppalaččat orru čájeheamen ahte siseatnamis leat unnit olbmot, geat šaddet bargonávccaheapmin, go buohtastahttá riddoguovlluin, earenoamážiid nissonolbmuid ektui. (Govva 1).
Kart 4. 1 Nye uføre per 1000 i risikobefolkningen.	Kártá 4.1 Ođđa bargonávccaheami 1000 olbmos riskaálbmogis.
Gjennomsnitt for årene 2000– 2004. Kvinner og menn.	Gaskamearálaččat jagiin 2000- 2004. Nissonolbmot ja dievdoolbmot.
For hvert kjønn omfatter hvert intervall ca. 20 prosent av kommunene (Bragstad og Hauge, 2008)	Juohke sohkabealli sisttisdoallá juohke interválla sullii 20 proseanta suohkaniin (Bragstad ja Hauge, 2008).
4.1.4 Geografibaserte tall fra Statistisk sentralbyrå om uførhet	4.1.4 Statistihkalaš guovddášbyrå geográfalaččat juhkkon logut bargonávccahisvuođas
Fordi Norge ikke har noe personregister basert på etnisitet, er det ikke mulig ut fra nasjonale trygderegister å framskaffe en individbasert statistikk over hvor mange i den samiske befolkningen som mottar uføretrygd.	Go Norggas ii leat čearddalaš persovdnaregisttar, de ii leat vejolaš našunála oadjoregistaris statistihkaid vuođul oaidnit man ollu ovttaskas olbmot sámi álbmogis ožžot bargonávccahisvuođaoaju.
Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk framskaffet geografibaserte tall på disse forekomstene utenfor og innenfor området for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling (STN).	Statistihkalaš guovddášbyrå lea sámi statistihka guorahallanjoavkku ovddas viežžan geográfalaš vuođu mielde daid loguid, mat leat juhkkon olggobeallái ja siskkobeallái Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnega (SED).
Befolkningen utenfor STN-områdene er definert som bosatt i Nord-Norge nord for Saltfjellet utenfor STN-området.	Álbmot, mii orru olggobealde SED guovlluid, lea definerejuvvon orrume Davvi-Norggas davábealde Sáltoduoddara, olggobealde SED- guovllu.
Byene Alta, Tromsø, Harstad og Bodø er ekskludert.	Gávpogat Áltá, Tromsa, Harstad ja Bådåddjo eai leat lohkkon mielde.
I tabellene presenteres andel mottakere av uføretrygd på ulike tidspunkter fra 1992 til 2004, i tillegg til nye mottakere per 1000 innbyggere i tre tidsintervaller fra 1994 til 2008. Andelen mottakere av uførepensjon på bestemte tidspunkter gir et bilde av omfanget av denne typen stønad i befolkningen.	Tabeallat čájehit man oallugat ožžo bargonávccahisvuođaoaju iešguđege áigodagain 1992-2004, dasa lassin vel man ollu ledje ođđa vuostáiváldi juohke 1000 ássis golmma áigebottas 1994-2008. Dat oassi geat ožžo bargonávccahisvuođa penšuvnna vissis áigodagain, addá gova das man oallugat álbmogis ožžot diekkár doarjaga.
Antall nye tilfeller av mottakere per 1000 innbyggere i definerte tidsintervaller kan for eksempel si noe om hvorvidt andelen som mottar trygd, øker eller avtar.	Lohku ođđa vuostáiváldin 1000 ássis definerejuvvon áigebottain, muitala veahá movt oadjovuostáiváldin lassána dahje njiedja.
Dataene er presentert for kvinner og menn separat og er inndelt etter alder, utdanning og bosted (kyst/innland).	Dieđuin leat nissonolbmot ja dievdoolbmot sirrejuvvon ja juhkkon agi, oahpu ja orrunbáikki ektui (riddoguovlu/siseanan).
Tallene er kun oppgitt i andeler (per 1000 eller prosent) og det er ikke gjort statistiske analyser for å teste om ulikhetene er såkalt statistisk signifikante.	Logut leat dušše almmuhuvvon oassemeriid mielde (1000 olbmo ektui dahje proseanta) ja eai ge leat statistihkalaš analysat dahkkon iskkan dihte livčče go erohusat statistihkalaččat leamaš dehálaččat.
4.1.5 Uførhet i forhold til alder	4.1.5 Bargonávccahisvuohta agi ektui
Tabell 1 viser at det for kvinner har vært en svak nedgang i andelen uføretrygdede i tidsperioden 1992–2004 både innenfor og utenfor STNområdet.	Tabealla 1 čájeha nissonolbmuin leamaš unnán njiedjan sin gaskkas, geat ožžo bargonávccahisvuođaoaju áigodagas 1992 gitta 2004 rádjái, sihke siskkobealde ja olggobealde SED guovllu.
På alle tidspunkter er for øvrig tallene i STN-områdene noe høyere enn i områdene utenfor STN nord for Saltfjellet.	Muđui lea dat oassi buot áigodagain SED- guovlluin eambbo go olggobealde SED- guovlluid davábealde Sáltoduoddara.
Det at totaltallene i tabell 1 ikke viser den samme nedgangen, forklares av at andelen eldre i befolkningen har økt i perioden.	Dat ahte ollislaš logut eai čájet seamma njiedjama, sáhttá čilget ahte álbmogis leat boarrásat eambbo lassánan dien áigebottas.
Tabell 2 viser at også for menn bosatt i STN-områdene er andelen uføretrygdede høyere enn i områdene utenfor STN.	Tabealla 2 čájeha maiddái ahte dievdoolbmuid oassi, geat orrot SED guovlluin ja ožžot bargonávccahisvuođaoaju lea eambbo go olggobealde guovllu.
Dette gjelder for alle aldersgrupper.	Diet guoská buot ahkejoavkkuide.
Her ser vi en nedgang i andelen uføretrygdede over tid kun for den eldste aldersgruppen.	Dás oaidnit dan oasi dievdoolbmuin, gea ožžot barggonávccahisvuođaoaju, njiejai guhkit áiggi badjel dušše dan boarráseamos ahkejoavkkus.
Tabell 3 og 4 viser nye mottakere av uføretrygd i femårsintervaller fra 1994 til og med 2008. For kvinner, spesielt for den eldste aldersgruppen, ser det ut som om områdene utenfor STN har hatt et noe større andel nye tilfeller av uføre, men denne forskjellen ser ut til å jevne seg ut i siste tidsintervall.	Tabealla 3 ja 4 čájehit ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldiid, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid viđa jagi áigodagas 1994 gitta 2008 rádjái. Nissonolbmuin, earenoamážit boarráseamos ahkejoavkkus, orru guovlluin olggobealde SED leat šaddan unnit ođđa bargonávccaheami, muhto diet erohus orui seamma dássái šaddame maŋemus áigebottas.
For menn i STN-områdene er tallene høyere enn i områdene utenfor STN i alle aldersgruppene i hele perioden.	Dievdoolbmot ges leat SED guovlluin eambbo, go olggobealde SED guovlluid, buot ahkejoavkkuin olles áigodagas šaddame ođđa bargonávccaheami.
I aldersgruppene 45 år og yngre har det vært en tilnærmet halvering av nye mottakere av uføretrygd i det siste tidsintervallet (2004–2008) sammenliknet med de to forutgående femårsintervallene.	Ahkejoavkkus 45 jagi dahje nuorat leat bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldit measta beliin unnon dan maŋemus áigebottas (2004-2008), go buohtastahttá dan guovtti ovddit viđa jagi áigebottaiguin.
I aldersgruppen 46–66 år er det også en nedgang i løpet av tidsperioden, men ikke så markant.	Ahkejoavkkus 4666 jahkásaččaid gaskkas leat unnon áigodaga botta, muhto dat ii lean nu ollu.
4.1.6 Uførhet i forhold til utdanningsnivå	4.1.6 Bargonávccahisvuohta oahppodási ektui
I tabell 5 og 6 er forekomst av uførhet i forhold til utdanningslengde angitt for ulike tidspunkter fra 1992 til 2004. I gruppen med kortest utdanning finner vi den høyeste andelen uføre både blant menn og kvinner.	Tabealla 5 ja 6 čájeha bargonávccahisvuođa oahpu guhkkodaga ektui, almmuhuvvon iešguđege áigodagain 1992-2004. Dan joavkkus, geain lea oaneheamos oahppoguhkkodat, gávdnat eanemus bargonávccahemiid sihke dievdoolbmuid ja nissonolbmuid gaskkas.
Dette mønsteret kommer tydeligere fram i STN-området enn utenfor, spesielt for menn.	Diekkár minsttar boahtá eambbo čielgasit ovdan SED siskkobealde, earenoamážiid dievdoolbmuid gaskkas.
Tallene viser at det verken for kvinner eller menn er noen markant endring over tid i denne perioden for personer med bare grunnskoleutdanning.	Logut čájehit sihke nissonolbmuin ja dievdoolbmuin, geain ii leat eará go vuođđoskuvlaoahppu, ii leat guhkit áiggi badjel dovdomassii rievdan dien áigodagas.
For personer med bare videregående skole er det en moderat økning over tid både for kvinner og menn.	Olbmuin, geain lea joatkkaskuvlaoahppu, lea guhkit áigge badjel muttágit lassánan sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas.
Hos personer med høyere utdanning er det fra 1992 til 2004 en fordobling av andelen uføre både for kvinner og menn.	Sis, geain lea alitoahppu, lea beliin lassánan bargonávccahemiid lohku 1992 gitta 2004 rádjái, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas.
Dette mønsteret er likt i så vel som utenfor STN-området og kan antakelig dels forklares av at andelen eldre med høyere utdanning har økt i løpet av perioden.	Diet minsttar lea seammalágan SED siskkobealde ja olggobealde. Dan sáhttá čilget dainna ahte leat lassánan boarrásat, geain lea alitoahppu dien áigodagas.
4.1.7 Uførhet i forhold til bosted ved kysten eller bosted i innlandet	4.1.7 Bargonávccahisvuohta orrunbáikki ektui rittus dahje siseatnamis
Tabell 7 og 8 presenterer andel uføretrygdede i forhold til bosted i innlandet eller ved kysten på ulike tidspunkter mellom 1992 og 2004. Tallene er inndelt etter STN- og ikke STN-område og etter aldersgrupper over og under 30 år.	Tabealla 7 ja 8 čájeha bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuid orrunbáikki ektui rittus dahje siseatnamis iešguđege áigodagas gaskal 1992 ja 2004. Logut leat juhkkon guovlluide SED siskkobealde ja olggobealde, ja ahkejoavkkuide badjel dahje vuollel 30 jahkásaččaide.
For menn i alderen 30 år og yngre bosatt i STN- området er det ingen forskjell mellom kyst og innland.	Dievdoolbmuin 30 jahkásaččain ja nuorabuin, geat orrot SED guovllus, ii leat erohus gaskal riddoguovlluid ja siseatnama.
Kystområdene innenfor STN har en litt høyere andel uføretrygdede menn over 30 år enn innlandet.	Dievdoolbmuin, boarráseappot go 30 jagi, leat riddoguovllus siskkobealde SED guovllu eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go siseatnamis.
Det er en generelt høyere andel uføretrygdede i STN-områdene.	SED guovlluin leat muđui eambbogat geat ožžot bargonávccahisvuođa penšuvnna.
Spesielt er dette markert for menn som bor i innlandet.	Dovdo hui bures dievdoolbmuin siseatnamis.
Mønsteret har holdt seg ganske stabilt i hele tidsperioden.	Diet minsttar lea leamaš oalle dásset olles dan áigodagas.
For kvinner er det ikke i de to aldersgruppene markante forskjeller mellom kyst og innland når det gjelder andelen uføretrygdede.	Nissonolbmuin, geat ožžot bargonávccahisvuođa penšuvnna, eai leat stuora erohusat gaskal siseatnama ja riddoguovllu dien guovtti ahkejoavkkus.
Det kan se ut som om andelen uføretrygdede unge kvinner er litt høyere i innlandet enn ved kysten, men at dette muligens jevner seg ut mot slutten av tidsperioden.	Sáhttá orrut nu ahte nuorra nissonolbmot leat eambbo siseatnamis go rittus, muhto dat sáhttá dássálaga šaddat loahpas dien áigodaga.
Når det gjelder kvinner over 30 år, kan det se ut som om kysten har den høyeste andelen uføre, men at dette også jevner seg ut mot slutten av tidsperioden.	Nissonolbmuid bealis, badjel 30 jagi, orru leamen ahte rittus leat eambbo barggonávccaheami, muhto dat maiddái šaddá dássálaga loahpas áigodaga.
Utenfor STN-områdene er det en markant høyere andel uføre menn over 30 år ved kysten enn i innlandet.	Guovlluin, olggobealde SED, leat mihá eambbo bargonávccaheami rittus, go siseatnamis, dievdoolbmuid gaskkas, geat leat badjel 30 jagi.
4.2 Sosialhjelp	4.2 Sosiálaveahkki
Sosialhjelp er en lovfestet ordning som skal sikre at alle har nok midler til livsopphold.	Sosiálaveahkki lea láhkanannejuvvon ortnet, mii galgá sihkkarastit buohkaide doarvái ruđa birgejupmái.
Dette er ment å være en midlertidig hjelp og skal bidra til å gjøre mottakeren økonomisk selvhjulpen (Nav, 2010).	Dát lea oaivvilduvvon leat gaskaboddosaš veahkki, mii galgá veahkehit vuostáiváldi šaddat ekonomalaš iešbirgejeaddjin (NAV, 2010).
4.2.1 Sosialhjelp i Norge	4.2.1 Sosiálaveahkki Norggas
I 2008 var det i alt 109 300 mottakere av økonomisk sosialhjelp i Norge.	2008 ledje oktiibuot 109 300, geat vuostáiválde ekonomalaš sosiálaveahki Norggas.
Antall sosialhjelpsmottakere nådde en topp med nær 165 000 mottakere i 1993, og har siden gått ned.	Sosiálaveahki vuostáiváldit lohkku lei alimusas 1993, go dalle ledje lagabui 165 000 vuostáiváldi, ja dan rájes lea diet lohku njiedjan.
Fra 2007 til 2008 har nedgangen avtatt.	2007 gitta 2008 rádjái bisánii njiedjan.
På landsbasis viser tall at om lag 25 prosent av sosialhjelpmottakerne er i alderen 30 – 39 år.	Riikkadásis čájehit logut sullii 25 proseanta sosiálaveahki vuostáiváldin leat agis 30-39 jahkásaččat.
Denne andelen har holdt seg nokså stabil de siste 20 årene.	Diet proseantalohku lea bisson dássedin maŋemus 20 jagi.
Gruppen i alderen 20 – 29 år er fortsatt den største, med nær 30 prosent av sosialhjelpsmottakerne.	Ahkejoavku 20-29 jahkásaččat leat ain eanemus, leat lagabui 30 proseanta, geat vuostáiváldet sosiálaveahki.
I 2008 fortsatte tendensen med at denne gruppen utgjør en stadig mindre del av mottakerne, mens det blir relativt flere mottakere mellom 40 og 67 år (40 % av mottakerne i 2008, SSB, 2010).	2008 orui dien joavkku lohku unnume, seammás go šadde eambbo vuostáiváldit gaskal 40 ja 67 jahkásaččat (40% vuostáiváldin 2008) (SGB, 2010).
Generelt har man sett at bruken av sosialhjelp er sterkt knyttet til arbeidsmarkedet, dvs. at bruken av sosialhjelp avtar når det er lav arbeidsledighet.	Oppalaččat leat oaidnán sosiálaveahki leat garrasit čadnon bargomárkanii, mii mearkkaša ahte go lea unnán bargguhisvuohta, de unnu maid dárbu sosiálaveahkkái.
4.2.2 Geografiske ulikheter når det gjelder å ta imot sosialhjelp i Norge	4.2.2 Geográfalaš erohusat Norgga sosiálaveahkivuostáiváldin
Nasjonale tall viser fylkesvise forskjeller i andelen mottakere av sosialhjelp (figur 2).	Našunála logut čájehit erohusaid fylkkain, sin ektui geat ožžot sosiálaveahki (Govva 2).
Det er for eksempel dobbelt så mange som mottar sosialhjelp i Finnmark som i Akershus.	Leat ovdamearkka dihte beali eambbo vuostáiváldit Finnmárkkus go Akershusas.
Finnmark har de siste årene også hatt den største økningen i mottakere av og utgifter til sosialtrygd, mens Vest-Agder og Buskerud har hatt størst nedgang.	Finnmárkkus leat maid daid maŋemus jagiid eanemus lassánan vuostáiváldit, ja olggosgolut sosiálaodjui leat leamaš eanemus, seammás go Vest-Agderis ja Buskerudas leat eanemus njiedjan diet logut.
4.2.3 Hva vet vi om forekomsten av sosialhjelp i den samiske befolkningen?	4.2.3 Maid diehtit sámi álbmoga sosiálaveahki vuostáiváldiid birra?
Det foreligger ingen publiserte studier i Norge om forekomst av sosialhjelp i den samiske befolkningen.	Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dutkamat Norggas, mat čájehit man ollu sámi álbmogis vuostáiváldet sosiálaveahki.
4.2.4 Geografibaserte tall fra Statistisk sentralbyrå om sosialhjelpsmottak	4.2.4 Statistihkalaš guovddášbyrå geográfalaččat juhkkon logut sosiálavuostáiváldiin
Uten personregister over etnisitet er det, som for uføretrygd, ikke mulig basert på nasjonale trygderegister å framskaffe individbasert statistikk som viser forekomsten av sosialhjelp i den samiske befolkningen.	Almma čearddalaš persovdnaregistara haga, nugo go bargonávccahisvuođaoajus, ii leat vejolaš riikkadási oadjoregistara vuođul oaidnit statistihkain man oallugat sámi álbmogis ožžot sosiálaveahki.
Statistisk sentralbyrå har derfor på oppdrag fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk framskaffet geografibaserte tall som viser forekomst og nye tilfeller av sosialhjelp utenfor og innenfor STN-området.	Statistihkalaš guovddášbyrå lea dan dihte Sámi statistihka guorahallanjoavkku ovddas viežžan geográfalaš vuođu mielde daid loguid, ođđa sosiálaveahki vuostáiváldin, mat leat juhkkon orrunbáikki ektui guovlluide siskkobealde ja olggobealde Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnega (SED).
Befolkningen utenfor STN-områdene er definert som bosatt i Nord-Norge nord for Saltfjellet utenfor STN-området.	Álbmot, mii orru olggobealde SED guovlluid, lea definerejuvvon orrume Davvi-Norggas davábealde Sáltoduoddara, olggobealde SED- guovllu.
Byene Alta, Tromsø, Harstad og Bodø er ekskludert.	Gávpogat Áltá, Tromsa, Harstad ja Bådåddjo eai leat lohkkon mielde.
I tabellene presenteres andel mottakere av sosialhjelp på ulike tidspunkter fra 1992 til 2004 i tillegg til nye mottakere per 1000 innbyggere i tre tidsintervaller fra 1994 til 2008. Andelen mottakere av sosialhjelp på bestemte tidspunkter gir et bilde av omfanget av denne typen stønad i befolkningen.	Tabeallat čájehit man oallugat ožžo sosiálaveahki iešguđege áigodagain 1992-2004, dasa lassin vel man ollu ledje ođđa vuostáiváldi juohke 1000 ássis, golmma áigebottas 1994-2008. Sii, geat ožžo sosiálaveahki vissis áigodagain, addá gova das man oallugat álbmogis ožžot diekkár doarjaga.
Antall nye tilfeller av mottakere per 1000 innbyggere i definerte tidsintervaller sier for eksempel noe om andelen som mottar sosialhjelp, øker eller avtar.	Lohku ođđa vuostáiváldin 1000 ássis, definerejuvvon áigebottain, muitala veahá movt sosiálaveahki vuostáiváldin lassána dahje njiedja.
Dataene er presentert for kvinner og menn separat og er inndelt etter alder, utdanning og bosted (kyst/innland).	Dieđuin leat nissonolbmot ja dievdoolbmot sirrejuvvon ja juhkkon agi, oahpu ja orrunbáikki ektui (riddoguovlu/siseanan).
Tallene er kun oppgitt i andeler (per 1000 eller prosent) og det er ikke gjort statistiske analyser for å teste om ulikhetene er såkalt statistisk signifikante.	Logut leat dušše almmuhuvvon oassemeriid mielde (1000 olbmo ektui dahje proseanta) ja eaige leat statistihkalaš analysat dahkkon iskkan dihte livčče go erohusat statistihkalaččat leamaš dehálaččat.
4.2.5 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til alder	4.2.5. Oassi sosiálaveahki vuostáiváldin agi ektui
Tabell 9 og 10 presenterer andelen sosialhjelpsmottakere i og utenfor STN- områdene nord for Saltfjellet.	Tabealla 9 ja 10 čájehit dan oasi sosiálaveahki vuostáiváldiin, siskkobealde ja olggobealde SED guovlluid davábealde Sáltoduoddara.
Totalt sett framkommer det at menn i disse områdene i større grad enn kvinner mottar sosialhjelp.	Obbalaččat boahtá ovdan, ahte dain guovlluin leat eambbo dievdoolbmot, nissonolbmuid ektui, geat vuostáiváldet eambbo sosiálaveahki.
Både for kvinner og menn finner vi den største andelen mottakere i den yngste aldersgruppen.	Sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas leat nuoramus ahkejoavku, geat eanemus vuostáiváldet sosiálaveahki.
I 2004 mottok om lag 3,5 prosent av alle menn i alderen 20–30 år sosialhjelp både i og utenfor STN-områdene nord for Saltfjellet.	2004 ledje sullii golbma ja bealle proseanta dievdoolbmuin agis 20-30 jahkásaččain, geat vuostáiválde sosiálaveahki, sihke siskkobealde ja olggobealde SED guovlluid davábealde Sáltoduoddara.
For kvinner var de tilsvarende andelene om lag halvparten.	Nissonolbmuid vástideaddji oasis lei dušše sullii bealli.
For menn over 30 år var det en litt høyere andel sosialhjelpsmottakere i STN-områdene enn i ikke-STNområder, både i 1999 og 2004, ellers var det ingen markante forskjeller innenfor og utenfor STN-områdene.	Dievdoolbmuin badjel 30 jagi ledje veahá eambbogat geat vuostáiválde sosiálaveahki SED guovlluin, go buohtastahttá olggobealde SED guovlluiguin, sihke 1999 ja 2004. Muđui gal eai lean stuora erohusat dain guovlluin.
Tallene for nye sosialhjelpsmottakere i ulike femårsintervaller (tabell 11 og 12) viser at STN-områdene ligger noe høyere enn områdene utenfor STN både for kvinner og menn.	Logut ođđa sosiálavuostáiváldiin iešguđege vihttajagi áigebottas (tabealla 11 ja 12) čájehit, ahte SED guovlluin leat eambbo go olggobealde SED guovllu, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui.
Andelen nye mottakere av sosialhjelp er betydelig høyere i aldersgruppen under 30 år og lavest i den eldste aldersgruppen.	Leat mihá eambbo ahkejoavkkus vuollel 30 jahkásaččaid, geat ožžot sosiálaveahki, ja unnimus fas dan boarráseamos ahkejoavkkus.
Både for kvinner og menn har det vært en gradvis nedgang i andel nye mottakere av sosialhjelp i løpet av de tre tidsintervallene som er framstilt i tabellene.	Sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid bealis leat veahážiid mielde unnon ođđa sosiálaveahki vuostáiváldit dan golmma áigebottas, nugo tabealla čájeha.
Dette kan antakelig delvis forklares av nedgang i arbeidsledighet i løpet av samme periode.	Dien sáhttá belohahkii čilget go bargguhisvuohta lea njiedjan seamma áigodagas.
4.2.6 Sosialhjelp og utdanning	4.2.6. Sosiálaveahkki ja oahppu
Tabell 13 og 14 viser at andelen sosialhjelpsmottakere er størst blant personer som kun har grunnskoleutdanning, og at det er en større andel menn enn kvinner som mottar sosialhjelp.	Tabealla 13 ja 14 čájehit eanemus sosiálavuostáiváldit leat sii, geain lea dušše vuođđoskuvlaoahppu, mii lea eanemus dievdoolbmuid gaskkas.
For de to første tidspunktene presentert i tabell 13 ser det ut som om menn bosatt i STN-området og med kun grunnskoleutdanning mottok sosialhjelp i noe mindre grad enn menn bosatt utenfor dette området.	Dan guovtti vuosttáš áigodagas čájeha tabealla 13, ahte dievdoolbmot, geat orrot SED guovllus, ja geain lea dušše vuođđoskuvla dásis oahppu, ožžo unnit sosiálaveahki, go dievdoolbmot olggobealde guovllu.
Mot slutten av perioden opprettholdes ikke dette mønsteret.	Loahpas dien áigodaga ii leat šat diet minsttar.
For kvinner var det også en antydning til at andelen sosialhjelpsmottakere med bare grunnskoleutdanning var noe mindre i STN-området enn i området utenfor STN i begynnelsen av perioden, men at dette skillet viskes ut mot slutten av perioden.	Nissonolbmuid bealis orui maid čájehuvvome sosiálavuostáiváldit lohku, geain lei dušše vuođđoskuvla dásis oahppu, lei unnit SED siskkobealde álggus dan áigodaga, go buohtastahttá guovllu olggobeliin, muhto loahpas dan áigodaga ii leat šat nie.
Tabell 15 og 16 viser andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til bosted (kyst/innland) i aldersgruppen 30 år og yngre og aldersgruppen over 30 år. For kvinner 30 år og yngre ser det ut som om STN-områder i innlandet har hatt lavere forekomst av sosialhjelp enn STN-områder ved kysten, mens det for kvinner over 30 år i begynnelsen av tidsperioden var høyere forekomst i STN-områdene i innlandet enn ved kysten.	Tabealla 4.15 ja 4.16 čájehit man ollu leat sosiálavuostáiváldit orrunbáikki ektui (riddoguovlu/siseanan) ahkejoavkkuin 30 jagi dahje nuorabut ja badjel 30. Orru ahte siseatnamis SED guovllus ledje unnit, go riddoguovllus, nuorra nissonolbmot, geat dárbbašedje sosiálaveahki, seammás go SED siseatnamis ledje eambbo go riddoguovllus, nissonolbmot badjel 30 jagi, geat dárbbašedje sosiálaveahki.
Dette mønsteret snur fra 1999. Innlandsområder utenfor STN har en betydelig lavere andel sosialhjelpsmottakere enn innlandsområder innenfor STN. Det gjelder både for kvinner og menn.	Diet minsttar rievdá 1999. Siseatnan guovlluin olggobealde SED ledje ollu unnit sosiálavuostáiváldit, go SED siseatnamis sihke nissonolbmuin ja dievdoolbmuin.
For kystområdene er det ingen markante forskjeller mellom områdene i og utenfor STN verken for menn eller kvinner.	Nissonolbmuin ja dievdoolbmuin riddoguovlluin ii lean stuora erohus SED siskkobealde ja olggobealde.
4.3 Oppsummering, kommentarer og anbefaling for videre forskning	4.3 Čoahkkáigeassu, kommentárat ja ávžžuhus viidásit dutkamii
Intensjonen med dette kapitlet har vært å systematisere og kommentere statistikk over omfanget av uføretrygd og sosialhjelp i den samiske befolkningen.	Jurdda dainna kapihttaliin lea leamaš systematiseret ja kommenteret statistihkaid, main čájehit man ollu leat bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut ja sosiálavuostáiváldit sámi álbmogis.
På grunn av mangel på individbaserte data om etnisitet har geografi vært brukt som indikator på samisk tilhørighet.	Sivas go váilot čearddalašvuođa dieđut ovttaskas olbmo dásis, de leat dieđut vuođđuduvvon geográfalaš ássanbáikki ektui, gávnnahan dihte sámi gullevašvuođa.
I tolkningen av dataene må begrensingen som dette representerer, tas hensyn til når disse tallene skal relateres til den samiske befolkningen.	Go dulko dieđuid, de ferte diekkár ráddjehusaid váldit vuhtii, go sámi álbmoga ektui geahččá bohtosiid.
Generelt framkommer det at STN-områdene ikke har hatt den samme kraftige økningen i uførhet som den som har vært registrert i Norge i tidsperioden dataene er hentet fra.	Oppalaččat boahtá ovdan, ahte SED guovlluin eai leat seamma ollu lassánan bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut, go dat mii leat registrerejuvvon Norggas, dien áigodagas go dieđuid leat čohkken.
STN-områdene har imidlertid en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STN nord for Saltfjellet (de store byene ekskludert).	SED guovlluin leat goitge eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go olggobealde guovllu davábealde Sáltoduoddara (stuora gávpogat eai leat lohkkon mielde).
Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning, og dette gjelder både for kvinner og menn.	Eanemus bargonávccahemiid gávdnat dan joavkkus, geain lea unnimus oahppu, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas.
I tillegg framkommer det at andelen er høyest hos menn i innlandet innenfor STN-området og hos personer i den høyeste alderskategorien.	Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot siseatnamis SED guovllus ja olbmot dan alimus ahkejoavkkus, geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju.
Den største andelen kvinnelige sosialhjelpsmottakere finner vi i gruppen 30 år eller yngre, mens andelen for mennenes del er omtrent lik i aldersgruppene 20 – 30 år og 31 – 45 år.	Eanemus sosiálaveahki vuostáiváldiid gávdnat nissonolbmuid gaskkas, geat leat 30 jagi ja nuorabut. Dievdoolbmot leat sullii seamma mađe 20-30 jahkásaččain go 31-45 jahkásaččain.
Det framkommer ingen markant forskjell mellom STN-områdene og områdene utenfor når det gjelder sosialhjelpsmottakere, bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere var noe høyere i STN-områdene enn utenfor disse områdene nord for Saltfjellet.	Eai leat stuora erohusat sosiálaveahki vuostáiváldiin SED siskkobealde ja olggobealde, earret go dat ahte ođđa sosiálavuostáiváldit ledje eambbo SED guovlluin, go olggobealde guovlluid davábealde Sáltoduoddara.
Den største andelen sosialhjelpsmottakere finner vi blant personer med kort utdanningslengde.	Eanemus sosiálaveahki vuostáiváldiid gávdnat sin gaskkas, geain lea oaneheamos oahppoguhkkodat.
Det var ingen forskjeller i dette mønsteret innenfor og utenfor STN.	Dien minstara ektui eai lean makkárge erohusat SED siskkobealde ja olggobealde.
En betydelig større andel menn bosatt i innlandet i STNområdene var mottakere av sosialhjelp sammenliknet med menn bosatt i innlandet utenfor STN-området.	Ledje mihá eambbo dievdoolbmot, geat orro siseatnamis SED guovllus, go olggobealde guovllu, geat ožžo sosiálaveahki.
En vesentlig begrensing i datamaterialet som er presentert, er at det ikke er testet gjennom såkalte statistisk analyser.	Okta dehálaš ráddjehus dieđuin, maid leat almmuhan, lea ahte eai leat iskkan statistihkalaččat.
En slik analyse, der de ulike variablene (alder, kjønn, geografi og utdanning) gjensidig er justert for, vil kunne gi et bedre bilde av sammenhengen mellom disse forholdene og risiko for uføretrygd eller sosialhjelp.	Statistihkalaš guorahallamis gos iešguđetlágan variábelat (ahki, sohkabealli, geografiija ja oahppu) leat vuđolaččat guorahallon, addet buoret gova dieid dilálašvuođaid ovttastusain ja riska oažžugoahtit bargonávccahisvuođaoaju dahje sosiálaveahki.
For å kunne beskrive årsakssammenhenger mellom ulike levekår og livsforhold når det gjelder uføretrygd og bruk av sosialhjelp i den samiske befolkningen, er det nødvendig med studier hvor etnisitetsinformasjon på individnivå inngår.	Jus galggašii sáhttit čilget sivaid sámi álbmoga iešguđetlágan birgejumiin ja eallindiliin bargonávccahisvuođaoaju ektui ja sosiálaveahki geavaheamis, de lea dárbu dutkat čearddalašvuođadieđuid ovttaskas olbmo dásis.
Dette vil kunne være av verdi for overvåking av utviklingen i bruk av disse trygdeytelsene i den samiske befolkningen, og nødvendig i forbindelse med iverksetting av forebyggende tiltak.	Diet livčče mávssolaš, go galgá gozihit movt sámi álbmot geavaha oadjoruđaid, ja livčče maid dárbbašlaš dan oktavuođas go galgá bidjat johtui eastadan doaimmaid.

6_utdanningsniva_og_bosted.pdf.xml

6 Utdanningsnivå og bosted	6 Oahppodássi ja ássanbáiki
Yngve Johansen, prosjektleder, Sámi allaskuvla/Samisk høgskole	Yngve Johansen Pršjektjođiheddji, Sámi allaskuvla
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Hvorvidt elever gjennomfører videregående opplæring innen fem år etter skolestart eller ikke, har svært stor innvirkning på hvilket utdanningsnivå de er på i 30-årsalderen.	Joatkkaskuvla oahpu čađaheapmi ovdalgo 5 jagi leat gollan, váikkuha hui ollu 30jahkásaččaid oahppodássái.
Nesten 70 % av dem som gjennomfører videregående opplæring på allmennfaglig studieretning i løpet av fem år, og 24 % av dem som gjennomfører innen fem år på yrkesfaglig studieretning, har universitets- eller høgskoleutdanning.	Dain geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu, dábálašfágalaš suorggis lea measta 70 % universitehta dahje allaskuvlaoahppu, ja 24 % sis geain lea fidnofágalaš oahpposuorgi.
Tallene for dem som ikke gjennomfører innen fem år, er henholdsvis 19 % og 7 %.	Lohku sis geat eai leat čađahan joatkkaskuvlla 5 jagi sisa lea vástideaddji 19- ja 7 %.
Omtrent 15 % flere jenter enn gutter tar universitets/høgskoleutdanning.	Sullii 15 % eanet nieiddat go bártnit váldet universitehta/allaskuvla oahpu.
Av elevene fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994– 1996, bor ca. 45 % i dette området i 2009. 13 % flere av dem som ikke fullførte videregående skole innen fem år, enn av dem som fullførte, bor i STN-området.	Ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 SED-guovllus, ásset dan guovllus su. 45 % jagi 2009. 13 % eanet sis geat eai čađahan oahpu 5 jagi siste orrot SED-guovllus.
Det er flest gutter (56 %) som ikke har fullført yrkesfaglig studieretning innen fem år, og færrest jenter som har fullført allmennfaglig studieretning (31 %), som bor i STN-området.	Sis geat eai leat čađahan fidnofágalaš oahpposuorggi viđa jagi sisa leat eanas bártnit (56%), ja leat unnimus nieiddat geat leat čađahan dábálašfágalaš oahpposuorggi (31%) ja geat orrot SED-guovllus.
6.1 Innledning	6.1 Álggahus
Bakgrunnen for dette kapitlet er resultatene som kom fram i ”Samiske tall forteller 2” i kapitlet ”Utdanning i SUF-området”.	Duogážin dán kapihttalii leat bohtosat mat bohte ovdan “Sámi logut muitalit 2” kapihttalis “Oahppu SOF-guovllus”.
Her kom det fram at det var stort frafall av elever i den videregående skolen, spesielt på yrkesfaglig studieretning, og frafallet var størst i STN-områdene (tidligere SUF-områder).	Das bođii ovdan ahte ledje ollu oahppit geat heite joatkkaskuvla oahpus erenoamážit fidnoskuvla oahpposurggiin ja eanemusat heite SED-guovllus (ovdalaš SOF-guovllut).
I kapitlet vil det bli tatt utgangspunkt i eleven som startet på videregående opplæring i perioden 1994 til 1996. Årsaken til at årene etter 1994 er valgt, er at det med Reform 94 ble innført rett til tre års videregående opplæring.	Kapihttala vuolggasadji lea oahppis gii álggii joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994-1996. Čilgehus manne leat válljen jagiid maŋŋel 1994, lea go “Refoarbma 94” sisafievrrideami maŋŋil šattai riekti 3 jagáš joatkkaskuvla ohppui.
Disse elevene er i dag over 30 år, de aller fleste er ferdige med sin grunnutdanning og er ute i arbeidslivet.	Dasa lassin leat dat oahppit dál badjel 30 jagi ja eatnasat geargan vuođđooahpuin ja leat bargoeallimis.
6.2 Utdanningsnivået for elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996	6.2 Oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996
Utdanningsnivået inndeles i fire kategorier: grunnskolenivå, videregående skolenivå (inkluderer også ”påbygging til videregående utdanninger”, som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning), universitets-/høgskolenivå, kort (omfatter høyere utdanning t.o.m. fire år) og universitets-/høgskolenivå, lang (omfatter mer enn fire år, samt forskerutdanning).	Oahppodássi juhkko njealji oassái, vuođđoskuvladássi, joatkkaskuvladássi, siskkilda maiddái dási “lassioahppu joatkkaskuvla ohppui” mat fátmmastit oahpuid mat váldet vuođu joatkkaskuvllas, muhto mat eai dohkkehuvvo alitoahppun. Universitehta/allaskuvladássi, oanehis, siskkilda alitoahpu gitta njeallje jagi.
I de følgende tabeller og figurer benyttes ”STN-området”, som er Sametingets tilskuddsordning til næringslivet, tidligere kalt SUF-området.	Čuovvovaš tabeallain ja figuvrrain geavahit “SED-guovllu” mii lea Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnet guovlu, ovdal gohčoduvvon SOF-guovlu.
Området som er kalt ikke STN nord for Saltfjellet, er området nord for Saltfjellet som ikke er omfattet av Sametingets tilskuddsordning til næringslivet. Byene Bodø, Harstad, Tromsø og Alta er tatt ut fordi statistikken ellers i for stor grad ville bli påvirket av forskjeller mellom by og land.	Doaba “Ii SED davábealde Sáltoduoddara” lea guovlu olggobealde Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnega, muhto gávpogat Bådådjo, Hárštá, Romsa ja Áltá eai leat fárus, danne go muđui váikkuhit ollu erohusat gávpot – boaittobealbáiki.
6.2.1 Nåværende utdanningsnivå for elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og fullførte videregående opplæring innen fem år	6.2.1 Dáláš oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa
Ved å gjennomføre yrkesfaglig studieretning i videregående opplæring får elevene en fagutdanning og kan gå direkte over i yrkeslivet.	Go oahppit čađahit joatkkaskuvla oahpu, fidnofágalaš oahpposuorggis, de lea sis fágaoahppu ja besset njuolga bargoeallimii.
De som tar allmennfaglig studieretning, må ta en tilleggsutdanning for å få et yrke.	Sii geat váldet dábálašfágalaš oahpposuorggi dárbbašit lassioahpu oažžut ámmáha.
Tabellen viser naturlig nok at det er stor forskjell mellom elever som har tatt allmennfaglig studieretning, og elever som har tatt yrkesfaglig studieretning, når det gjelder utdanning etter videregående skole.	Tabealla 6.1 čájeha lunddolaččat stuora erohusaid joatkkaoahpus maŋŋel joatkkaskuvla oahpu, ohppiid gaskkas geat leat váldán dábálaš- dahje fidnofágalaš oahpposuorggi.
Av allmennfagelevene i STNområdet har over to tredjedeler tatt utdanning på universitets- eller høgskolenivå, mens en fjerdedel av elevene på yrkesfaglig studieretning har gjort det samme.	Dábálašfága ohppiin SED-guovllus leat badjel 2/3 oassi joatkkán universitehta dahje allaskuvladási oahpuin. Fidnofágalaš oahpposuorggi ohppiin leat ¼ oassi dahkan dan seamma.
Det er forholdsvis store kjønnsforskjeller.	Sohkabeliid gaskkas leat oalle stuora erohusat.
Av dem som gikk på allmennfaglig studieretning, er det 10 % flere gutter enn jenter som har videregående opplæring som sitt høyeste utdanningsnivå i 2009. Av dem som gikk på yrkesfaglig studieretning, er det nesten 20 % flere gutter enn jenter som har videregående opplæring som sitt høyeste utdanningsnivå i 2009.	Dábálaš -ja fidnofágalaš oahpposurggiin leat vástideaddji 10 % ja measta 20 % eanet bártnit go nieiddat geain lea joatkkaskuvla oahppu alimus oahppodássin jagi 2009. SED-guovllus leat veaháš eanet dievddut go nissonat geat váldet guhkes universitehta/allaskuvla oahpu.
Det er omtrent 5 % flere utenfor STN-området nord for Saltfjellet som tar universitets-/høgskoleutdanning.	Olggobealde SED-guovllu leat sullii 5 % eanet go SED-guovllus, geat gazzet universitehta/allaskuvlaoahpu.
7.2.2 Nåværende utdanningsnivå for elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og ikke fullførte videregående opplæring innen fem år	6.2.2 Dáláš oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa.
Fra 1999 har det vært mulig for søkere som ikke har generell studiekompetanse, og som fyller minst 25 år i søknadsåret, å søke opptak til høyere utdanning.	1999 rájes lea leamaš vejolaš ohcciide geain ii leat oppalaš lohkangelbbolašvuohta ja geat devdet unnimusat 25 jagi ohcanjagi, ohcat beassat alit ohppui.
Denne søknaden skal bygge på søkerens realkompetanse innenfor det søkte studieområdet.	Dat ohcamuš galgá váldit vuođu ohcci reálagelbbolašvuođas ohccojuvvon oahpposuorggi siskkobealde.
Dette har ført til at det kommer søkere inn på høyere utdanning som tidligere var avskåret fra det fordi de ikke hadde videregående opplæring.	Dat lea mielddisbuktán ohcciid alitohppui geat ovdal eai beassan dasa go sis ii lean joatkkaskuvla oahppu.
Tabellen nedenfor viser nok derfor også effekten av innføringen av opptak til høyere utdanning via realkompetanse.	Tabealla vuolábealde čájehage maiddái váikkuhusa das go sisaváldin alit ohppui reálagelbbolašvuođain álggahuvvui.
Omtrent 60 % av elevene som startet på videregående skole i perioden 1994 til 1996 og ikke gjennomførte innen fem år, har heller ikke fullført videregående skole i 2009.	Sullii 60 % ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994-1996 ja geat eai čađahan 5 jagi sisa, eai leat čađahan joatkkaskuvla oahpu 2009 rádjái.
Det er 7 % flere jenter enn gutter fra STN-området som startet på allmennfag og ikke fullførte innen fem år, som seinere har fullført videregående opplæring eller tatt universitets-/høgskoleutdanning.	7 % eanet nieiddat go bártnit SED-guovllus geat álge dábálašfágii ja eai čađahan 5 jagis álgima rájes, leat maŋŋil čađahan joatkkaskuvla oahpu dahje váldán universitehta/allaskuvlaoahpu.
25 % av jentene som ikke fullførte videregående opplæring på allmennfag innen fem år, har tatt en kort universitets- eller høgskoleutdanning.	25% nieiddain geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu dábálašfágas 5 jagi sisa, leat váldán oanehis universitehta dahje allaskuvlaoahpu.
Av guttene på allmennfag som ikke fullførte på fem år, har 13 % tatt en kort eller lang universitets- eller høgskoleutdanning.	Bártniin dábálašfágas geat eai čađahan 5 jagi sisa, leat 13 % gazzan oanehis dahje guhkes universitehta- ja allaskuvlaoahpu.
Av dem som begynte på yrkesfaglig studieretning, er det like mange jenter som gutter (64 %) som fremdeles har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, men av jentene er det 11 % som har tatt en kort universitets- eller høgskoleutdanning.	Fidnofágalaš oahpposuorggis leat ovtta mađe nieiddat go bártnit (64 %) geain ain lea vuođđoskuvla alimus oahppodássin, muhto nieiddain leat 11% gazzan oanehis universitehta dahje allaskuvlaoahpu.
Når man sammenligner STN-områdene med ikke-STN-områdene nord for Saltfjellet, er det små forskjeller, bortsett fra at jentene fra STN-områdene i større grad tar en kort universitets- eller høgskoleutdanning enn jentene utenfor STN-områdene nord for Saltfjellet.	Go buohtastahttá SED- ja ii SED-guovlluid davábealde Sáltoduoddara, de leat unnán erohusat, earret dan ahte eanet nieiddat SED-guovlluin gazzet oanehis universitehta dahje allaskuvlaoahpu go nieiddat ii SED-guovllus davábealde Sáltoduoddara.
6.2.3 Nåværende utdanningsnivå i STN-området for de elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996	6.2.3 Dáláš oahppodássi SED-guovllu ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái
I STN-området var det 54 % av elevene som startet på videregående opplæring i perioden 1994–1996, som fullførte innen fem år.	54 % ohppiin mat álge joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994-1996 SED-guovllus, čađahedje dan 5 jagi sisa.
Av mennene var det 45,5 % som gjennomførte videregående opplæring innen fem år, og av kvinnene 62,5 %.	Dievdduin čađahedje 45.5% joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa ja nissoniin 62.5 %.
Figur 6.1 Utdanningsnivået i STN-området i 2009 for dem som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996, henholdsvis for dem som gjennomførte videregående opplæring innen fem år, og for dem som i ikke gjorde det.	Govadat 6.1 Oahppodássi SED-guovllus jagi 2009 sis geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996, sin ektui geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa ja sin ektui geat eai čađahan.
Prosent	Proseanta.
Figuren viser at hvorvidt man gjennomfører videregående skole innen fem år eller ikke, har meget stor innvirkning på utdanningsnivået senere.	Govadat čájeha ahte joatkkaskuvlla čađaheapmi viđa jagi sisa váikkuha hui ollu oahppodássái.
Over 60 % av dem som ikke fullfører innen fem år, har ingen fagutdanning når de er 30 år.	Badjel 60 % sis geat eai čađahan viđa jagi sisa ii leat fágaoahppu maŋŋil go devde 30 jagi.
Nesten 50% av dem som fullfører videregående skole innen fem år, tar utdanning på universitets- og høgskolenivå, mens bare 10 % av dem som ikke fullfører videregående skole innen fem år, gjør det samme.	Measta 50 % sis geat čađahit joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa gazzet oahpu universitehtas ja allaskuvllas, ja dušše 10 % sis geat eai geargga joatkkaskuvllain 5 jagi sisa, dahket dan seamma.
6.3 Bosted i 2009 til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996	6.3 Jagi 2009 ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996.
Hensikten med å se på bosted er å se om gjennomføring eller ikke gjennomføring av videregående opplæring og valg av studieretning kan ha noe å si for framtidig bosetting.	Ulbmil geahčadit ássanbáikkiid lea iskat mearkkašago joatkkaskuvla oahpu čađaheapmi dahje ii čađaheapmi ja oahpposuorggi válljen maidege boahttevaš ássanguvlui?
Tabell 6.3 og tabell 6.4 inndeles i tett og spredt bosetting innenfor og utenfor STN-området nord for Saltfjellet og bosetting sør for Saltfjellet.	Tabealla 6.3 ja 6.4 juhkko čoahkkebáikeássamii ja bieđggus ássamii siskkobealde ja olggobealde SED-guovllu davábealde Sáltoduoddara ja ássit lulábealde Sáltoduoddara.
En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter.	SGD čoahkkebáikedefinišuvdna Viesut ovttasajis galget registrerejuvvot čoahkkebáikin jus doppe orrot unnimusat 200 olbmo, ja viesuid gaska ii galgga dábálaččat eanet go 50 mehtera.
Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges.	Lobálaš lea árvvu mielde dohkkehit spiehkastagaid badjel 50 mehtera viesuid gaskkas guovlluin gos ii galgga dahje ii leat lohpi hukset.
Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder.	Dat sáhttet ovdamearka dihte leat álbmotšilljut, valáštallanhuksehusat, industriijaguovllut dahje lunddolaš hehttehusat nugo, jogat dahje gilvvaeatnamat.
Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen.	Viessočoakkáldagat mat lunddolaččat gullet čoahkkebáikái, lohkkojit oassin go leat eanemusat 400 mehtera eret čoahkkebáikeguovddážis.
De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen.	Dat gullet oassin čoahkkebáikái dego satelihttan dan čoahkkebáikeguovddážii.
6.3.1 Bosted til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og fullførte videregående opplæring innen fem år	6.3.1 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa.
Av de elevene fra STN-området som gjennomførte videregående skole innen fem år, bor 40 % i dette området i 2009. Nesten 10 % flere av dem som fullførte yrkesfaglig studieretning, enn dem som fullførte allmennfaglig studieretning, bor i et spredt bosettingsområde i STN-området,.	SED-guovllu ohppiin geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa, ásset 40 % dan guovllus jagi 2009. Measta 10 % eambbogat dain geat čađahedje fidnofágalaš- go dábálašfágalaš oahpposuorggi ásset SED guovllus, bieđggus ássan guovllus.
Det er omtrent 40 % flere av dem som har tatt allmennfaglig studieretning, som har bosatt seg sør for Saltfjellet, enn av dem med yrkesfaglig studieretning.	Sullii 40 % eambbogat dain geat leat váldán dábálašfágalaš oahpposuorggi go dat geat leat váldán fidnofágalaš oahpposuorggi ásset lulábealde Sáltoduoddara.
Av dem som begynte på videregående opplæring i perioden 1994 til 1996, og som bodde i STN-området, er det i 2009 12 % flere menn enn kvinner som bor i STN Det er over 9 % flere av de elevene som ikke kommer fra STN-området, som bor sør for Saltfjellet, enn av de elevene som kommer fra STN-området.	Jagi 2009 ásse 12 % eanet dievddut go nissonat SED-guovllus, dain geat álge joatkkaskuvla ohppui 1995-1996 ja ásse dalle SED-guovllus. Ohppiin geat eai leat SED-guovllus eret ásset badjel 9 % eambbogat lulábealde Sáltoduoddara, daid ektui geat leat eret SEDguovllus.
Av mennene som kommer fra STN-området og har tatt yrkesfaglig studieretning, bor ca. 15 % flere i dette området enn tilfellet er for menn som har tatt allmennfaglig studieretning.	Dievdduin SEDguovllus geat válde fidnofágalaš oahpposuorggi ásset su. 15 % eambbogat dan guovllus go dievddut geat leat váldán dábálašfágalaš oahpposuorggi.
For kvinner utgjør denne forskjellen litt under fem prosent.	Nissoniid dáfus lea dát erohus vuollelaš 5 %.
6.3.2 Bosted til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og ikke fullførte videregående opplæring innen fem år	6.3.2 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994-1996 ja geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa.
Av de elevene fra STN-området som ikke gjennomførte videregående skole innen fem år, bor litt over 50 % i dette området i 2009. Totalt bor 54 % av mennene og 45 % av kvinnene i STN-området.	Ohppiin SED-guovllus geat eai čađahan joatkkaskuvlla 5 jagi sisa, orrot badjelaš 50 % dan guovllus jagi 2009. Oppalohkái ásset 54 % dievdduin ja 45 % nissoniin SED-guovllus.
Av dem som ikke fullførte videregående opplæring innen fem år, er nesten 60 % menn.	Sin gaskkas geat eai čađat joatkkaskuvla oahpu viđa jagi sisa leat measta 60 % dievddut.
Av mennene som ikke gjennomførte yrkesfaglig studieretning på videregående skole innen fem år, bor ca. 8 % flere i STN-området, i et område med spredt bosetting, enn av dem som ikke gjennomførte allmennfag.	Dievdduin geat eai čađat fidnofágalaš oahpposuorggi joatkkaskuvllas 5 jagi sisa, ásset su 8 % eanet SED-guovllus, bieđggus ássanguovlluin, go dat geat eai čađahan dábálašfága.
Valg av studieretning synes ikke å ha betydning for jentene.	Oahpposuorggi válljen ii oro nieiddaid gaskkas mearkkašeame maidege.
Det er flest menn som ikke fullfører allmennfaglig studieretning, som bor sør for Saltfjellet, mens jentene i større grad flytter til tettsteder utenfor STN-området nord for Saltfjellet.	Dain geat ásset lulábealde Sáltoduoddara, leat eanemus dievddut geat eai čađat dábálašfágalaš oahpposuorggi, davábealde Sáltoduoddara nieiddat ges eanet fárrejit čoahkkebáikkiide olggobeallái SED-guovllu.
Av elevene utenfor STN-området nord for Saltfjellet bor 48 % på tettsteder i dette området, og 23,4 % er i 2009 bosatt sør for Saltfjellet.	Ohppiid gaskkas olggobealde SED-guovllu davábealde Sáltoduoddara ásset 48 % čoahkkebáikkiin ja 23.4 % ásset jagi 2009 lulábealde Sáltoduoddara.
For elevene fra STNområdet er tallene henholdsvis 24,4 % og 16,8 %.	Ohppiide SED-guovllus leat dát logut 24.4 % ja 16.8.
6.3.3 Bosted i 2009 til elevene som bodde i STN-områdene ved oppstart på videregående opplæring i årene 1994 til 1996	6.3.3 Jagi 2009 ássanbáiki ohppiin geat ásse SED-guovlluin go álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996.
Figur 6.2 Bosted i 2009 til elever fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996, fordelt på dem som gjennomførte opplæringen innen fem år, og dem som ikke gjorde det.	Govadat 6.2 Ássanbáiki ohppiide eret SED-guovllus jagi 2009, geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 juhkkojuvvon dan ektui geat čađahedje oahpu 5 jagi sisa ja geat eai čađahan.
Prosent	Proseanta.
Omtrent 10 % flere av elevene fra STN-områdene som ikke fullførte videregående opplæring innen fem år, bor i STN-områdene i 2009, sammenlignet med dem som fullførte videregående opplæring innen fem år.	Sullii 10 % eanet ohppiin SED-guovllus geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa, ásset SED-guovllus 2009, go buohtastahttá singuin geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa.
De som har fullført videregående opplæring, bor i større grad på tettsteder utenfor STN-området og sør for Saltfjellet, enn dem som ikke har fullført videregående opplæring innen fem år.	Sii geat leat čađahan joatkkaskuvla oahpu ásset dávjjibut čoahkkebáikkiin olggobealde SED-guovllu ja lulábealde Sáltoduoddara go sii geat eai leat čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa.
Det ser ut som om flere utenfor STN-området som ikke har fullført videregående opplæring innen fem år, enn dem som har fullført, flytter inn i STN-området, og da i hovedsak utenfor tettstedene.	Orru leahkime nu ahte eambbogat olggobealde SED-guovllu geat eai leat čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa, go dat mat čađahit, fárrejit SED-guvlui ja dávjjimusat olggobeallai čoahkkebáikkiid.

innledning2010.html.xml

Samiske tall forteller 3	Sámi logut muitalit 3
Johan Áilo Kalstad	Johan Áilo Kalstad
Torunn Pettersen	Torunn Pettersen
Magritt Brustad	Magritt Brustad
Øivind Rustad	Øivind Rustad
Yngve Johansen	Yngve Johansen
Jon Todal	Jon Todal
2010	2010
Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet når det gjelder tilbud, oppslutning og rammevilkår.	Sámi mediain lea leamaš positiivalaš ovdáneapmi duhátjagimolsuma rájes fálaldagaid, álbmoga beroštumi ja rámmaeavttuid ektui.
I perioden har NRK Sámi Radio befestet sin posisjon som det prioriterte medievalget.	Dan áigodagas lea NRK Sámi Radio sajáiduvvon vuoruhuvvon mediamolssaeaktun.
Særlig har tv-sendingene stor appell, både i den samiske befolkningen og blant ikke-samer.	TV-sáddagiidda lea erenoamáš ollu beroštupmi, sihke sámi álbmogis ja ii-sápmelaččaid gaskkas.
Samtidig har oppslutningen om ikke-samiske lokalmedier hatt en tilbakegang som informasjonskanal om samiske saker.	Seammás lea olbmuid beroštupmi njiedjan ii-sámi báikkálašmediain informašuvdnakanálan sámi áššiide.
Det tyder på at NRK Sámi Radio har hatt en framgang på bekostning av ikke-samiske medietilbud.	Orru nu ahte NRK Sámi Radios lea leamaš ovdáneapmi mii lea daguhan ii-sámi mediafálaldagaid ovdii.
På avissiden har Ságat hatt en opplagsøkning på 14,7 % siden 2000. På den annen side er opplaget til de samiskspråklige avisene nærmest halvert etter fusjonen mellom Min Áigi og Áššu til Ávvir.	Áviissaid gaskkas lea Ságat aviissas leamaš deaddilanlogu lassáneapmi 14,7 % jagi 2000 rájes. Nuppedáfus lea sámegielat aviisafálaldagaid deaddilanlohku unnon measta beliin maŋŋil Min Áiggi ja Áššu oktii časkimiin Ávvirin.
Ni av ti samer har i dag tilgang til Internett.	Ovccis logi sápmelaččas lea dál interneahtta olámuttus.
Bruken av samiske internettmedier er også i framgang, særlig blant de yngre.	Sámi interneahttamediaid geavaheapmi lea maiddái lassánan, erenoamážit nuoraid gaskkas.
Sametingets valgmanntall som helhet økte fra 5 500 i 1989 til nesten 14 000 i 2009. I 2009 hadde 321 av landets 430 kommuner personer med stemmerett ved sametingsvalget.	Sámedikki jienastuslohku ollislaččat lassánii 5.500 jagi 1989 rájes measta 14.000 rádjái 2009. 2009 ledje 321 riikka 430 suohkanis olbmot geain lei jienastanriekti sámediggeválggas.
26 kommuner hadde mer enn 100 i valgmanntallet, mens syv hadde mer enn 500. Helt siden det første sametingsvalget har kommunene Kautokeino og Karasjok hatt de størst manntallene på kommunenivå.	26 suohkanis ledje eanetgo 100 olbmo jienastuslogus, čieža suohkanis ledje ges eanetgo 500. Vuosttaš sámediggeválggaid rájes jo leat suohkaniin Guovdageainnus ja Kárášjogas leamaš stuorimus jienastuslogut suohkandásis.
Spesielt stor økning har det vært i kommunene Tromsø og Alta..	Suohkaniin Romssas ja Álttás lea leamaš erenoamáš stuora lassáneapmi.
Alderssammensetningen i valgmanntallet viser at andelen innmeldte over 50 år er økende.	Jienastuslogu ahkečohkkehus čájeha ahte oassi sis geat čálihit jienastuslohkui ja leat badjel 50 jagi lassána.
Valgmanntallet i 2009 viser at 53 % av de innmeldte er menn.	Jienastuslogus 2009, leat 53 % čálihuvvon olbmuin dievddut.
Kvinneandelen er imidlertid økende i de yngre årskullene – i 2009 var den på 55 % i aldersgruppen 18–30 år.	Nissonoassi lassána nuorat jahkebuolvvain – 2009 lei 55 % ahkejoavkkus 18-30 jagi.
I 2009 var det en samlet valgdeltakelse på 69 %, mens den kretsvise deltakelsen varierte mellom 78 % i Østre valgkrets og 54 % i Sør-Norge valgkrets.	2009 lei ollislaš jienastanoassálastin 69 %, oassálastin biiriid mielde rievddadii gaskal 78 % Nuortaguovllu válgabiires ja 54 % Lulli-Norggá válgabiires.
Det har vært registrert få eksplisitte utmeldinger av valgmanntallet	Leat registreren unnán čielga eret dieđihemiid jienastuslogus.
Folketallet i STN-området har sunket med 16 % de siste 20 årene. Særlig i Vest- Finnmark er denne utviklingen tydelig, mens den ikke er så utpreget i Indre Finnmark.	Olmmošlohku SED-guovllus lea njiedjan 16 proseanttain maŋemus 20 jagis. Erenoamáš čielggas lea dat Oarje-Finnmárkkus, muhto Sis-Finnmárkkus ii vuhtto nu čielgasit.
I hele landet økte folketallet i den samme perioden med 15 %.	Olles riikkas lassánii olmmošlohku seamma áigodagas 15 proseanttain.
Utflyttingen fra STN-området og den manglende tilbakeflyttingen er en hovedårsak til nedgangen.	Eret fárren SED-guovllus, ja váilevaš fárren ruovttoluotta, lea váldo sivvan njiedjamii.
I årene etter årtusenskiftet har det vært et fødselsunderskudd i stedet for et fødselsoverskudd, som det var på 1990-tallet.	Jagiid maŋŋel duhátjagimolsuma leat olmmošlogus šaddan unnán mánát, dan sadjái go ollu mánát, nugo lei 1990-logus.
Utflytting og fødselsunderskudd fører til en aldrende befolkning i STN-området.	Eret fárren ja dat go šaddet unnán mánát daguha boarásnuvvi álbmoga SED-guovllus.
Det foreligger ingen publiserte data om bruk av sosialtjenester og uføretrygd i den samiske befolkningen i Norge.	Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dieđut Norgga sámi álbmoga sosiálabálvalusaid ja bargonávccahisvuođaoaju geavaheamis.
STN-området har hatt en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STN-området nord for Saltfjellet (de store byene ekskludert).	SED-guovllus leat leamaš eanet bargonávccahisvuođaoaju penšuvdnaoažžut go olggobealde SED guovlluid davvelis Sáltoduoddara (stuora gávpogat eai leat lohkkon de mielde).
Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning både for kvinner og menn.	Eanemus bargonávccahemiid gávdnat sin gaskkas, geain lea unnimus oahppu, sii leat sihke nissonolbmot ja dievdoolbmot.
I tillegg kommer det fram at andelen er størst blant menn i innlandet innenfor STN-området og blant personer i den høyeste alderskategorien.	Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot bargonávccahemiid gaskkas nannámis siskkobealde SED guovllu ja leat persovnnat alimus ahkedásis.
Det framkommer ingen markant forskjell mellom områdene innenfor og utenfor STN når det gjelder sosialhjelpsmottakere, bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere er noe høyere i STN-områdene enn i områdene utenfor nord for Saltfjellet.	Ii leat makkárge erohus sosiálaveahki vuostáiváldin SED- guovlluid siskkobealde ja olggobealde, earret dan ahte ledje eambbogat geat ožžo sosiálaveahki SED guovlluin, go olggobealde daid davvelis Sáltoduoddara.
Om elever gjennomfører videregående opplæring innen fem år eller ikke, har stor betydning for deres senere utdanningsnivå. Over 50 % av dem som har gjennomført videregående opplæring innen fem år fra 1994 til 1996, har i dag universitets-/høgskoleutdanning, mens 10 % av dem som ikke gjennomførte videregående opplæring innen fem år, har det samme.	Joatkkaskuvla oahpu čađaheamis 5 jagi sisa, lea stuora mearkkašupmi oahppodássái maŋit áiggi. Badjel 50 % dain geat leat čađahan joatkkaskuvla oahpu lea dál universitehta/allaskuvlaoahppu, ja 10 % dain geat eai leat čađahan 5 jagi sisa lea dat seamma.
Det er ca. 15 % flere kvinner enn menn som har tatt høyere utdannelse.	Su. 15 % eanet nissonat go dievddut leat gazzan alitoahpu.
Under 50 % av elevene fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996, bor i STN-området i dag.	SED-guovllu ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui 1994-1996 ásset dál vuollel 50 % SED-guovllus.
Det er 13 % flere av dem som ikke fullførte videregående opplæring innen fem år, som bor i STN-området, enn av dem som fullførte videregående opplæring innen fem år.	13 % eambbogat sis geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa, ásset SED-guovllus, go dat geat čađahedje 5 jagi sisa.
Den tydeligste tendensen i tallene for samisk språk i barnehage og skole for året 2009/2010 er at tallet på grunnskoleelever med samisk i fagkretsen fortsatte å gå nedover.	Čielgaseamos tendeansa sámegiela loguin mánáidgárddiin ja skuvllain jagi 2009/10 lea ahte vuođđoskuvlaohppiid lohku geain lea sámegiella fágan njiedjá.
Det er en samlet nedgang på litt over 23 % siden 2005. Det er først og fremst tallet på elever med nordsamisk som andrespråk som går ned.	Eanemus njiedjá ohppiid lohku geain lea davvisámegiella nubbingiellan.

3.miljoforvaltning.pdf.xml

3 Miljø- og ressursforvaltning i samiske områder	3 Biras- ja resursahálddašeapmi sámi guovlluin
Kommentarer til utvalgt statistikk innen rovdyrforvaltning nasjonalt og for ressursforvaltning på Finnmarkseiendommen	Kommentárat válljejuvvon statistihkkii surggiin našunála boraspirehálddašeapmi ja Finnmárkkuopmodaga resursahálddašeapmi
Ole-Bjørn Fossbakk, cand.Polit. Universitet i Tromsø	Ole-Bjørn Fossbakk, cand.Polit. Romssa Universitehta
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Naturbruk er sentralt i samisk kultur og samfunn.	Sámi kultuvrras ja servodagas lea luonddugeavaheapmi guovddážis.
Samiske primærnæringer har særlige utfordringer knyttet til tap av beitedyr til rovdyr.	Sámi vuođđoealáhusain lea erenoamáš hástalus go masset guohtunelliid boraspiriide.
Bønder og reineieres tap er langt større enn hva de får økonomisk kompensasjon for fra staten.	Boanddaid ja boazoeaiggádiid massin lea ollu eanet go dan máid ožžot ekonomalaččat buhtaduvvot stádas.
Det store tapet av både rein og sau på beite oppfattes for mange som så problematisk at de vurderer å legge ned sine bruk.	Stuora boazo ja sávza massin lea oallugiid mielas nu stuora váttisvuohta ahte árvvoštallet heaittihit doaluideaset.
Mange opplever at rovviltforvaltningen tar parti i en rovdyrpolitikk som favoriserer rovdyrstammen.	Oallugat vásihit ahte boraspirehálddašeapmi váldá beali boraspirepolitihkas mii oaidu boraspirenáliid.
Dette kommer for en stor del av at tiltakene som foreslås for å hindre konflikt, oppleves som lite realistiske.	Dat vuolgá ollu das go doaibmabijuid maid leat evttohan hehttet riidduid vásihit unnán realisttalažžan.
For mange framstår økt uttak av rovdyr som den eneste effektive løsning.	Oallugiid mielas orru eanet jávkadeapmi boraspiriin áidna beaktilis čoavddus.
Forvaltningen på sin side ønsker å framstå som troverdig, og det satses mye på å øke kunnskapsgrunnlaget gjennom forskning og overvåking av rovdyrbestanden.	Hálddahus bealistis dáhttu leat jáhkehahtti, ja vuoruhit ollu lasihit vuođđogelbbolašvuođa dutkama ja boraspirenáli goziheame bokte.
Finnmarkseiendommen er et nytt regionalt forvaltningsorgan.	Finnmárkkuopmodat lea ođđa regionála hálddašanorgána.
Erfaringer fra de første årene viser at Finnmarkseiendommen må finansiere driften gjennom egne inntekter som staten tidligere bidro til.	Vuosttaš jagit čájehit ahte Finnmárkkuopmodat ferte ruhtadit doaimma iežaset dietnasa bokte, dakkáriid máid stáda ovdal mávssii.
De største inntektene kommer fra gebyrer for festekontrakter og salg av mineraler.	Eanemus dinejit eanaláigoheami divadiin ja minerála vuovdimiin.
Lokale forvaltningsorganisasjoner har fått økt forvaltningsavgift til Finnmarkseiendommen samt at de må bekoste laksetrapper og lignende over eget budsjett.	Báikkálaš hálddašanorganisašuvnnain leat lassánan hálddašandivat Finnmárkkuopmodahkii ja sii fertejit máksit luossatráhpáid ja sullásaččaid iežaset bušeahta bokte.
Rypefangsten har gått kraftig ned de siste årene, trolig som følge av nedgang i smågnagerbestanden og høyt jaktpress over lengre tid i mange områder.	Rievssatbivdu lea njiedjan garrasit maŋemus jagiid, jáhku mielde danne go smávvafuođđonálli lea njiedjan ja lea leamaš garra bivdodeaddu guhkit áiggi ollu guovlluin.
Finnmark er størst på sjølaksefiske på landsbasis, og dette utgjør fremdeles en viktig næringsinntekt for mange.	Finnmárkku mearraluossabivdu lea stuorimus riikkadásis ja dat lea ain oallugiidda dehálaš dienasealáhus.
Naturbruk står ennå sentralt i Finnmark, men kampen om arealene spisser seg til.	Luonddudoallu lea ain dehálaš Finnmárkkus, muhto gižžu areálaid nalde lassána.
Den økte globale etterspørselen etter mineraler har medført et økt krav om at industriutviklingen av de geologiske ressursene må skje raskere.	Go globálalaččat lea lassánan minerála dárbu, de lea dat mielddisbuktán stuorit gáibádusa jođáneappot mannui geologalaš resurssaid industriijaovdáneamis.
I dette ligger et potensial for arealkonflikter mellom tradisjonelt baserte næringer og gruveindustri.	Das lea fas potensiála areálariidduide árbevirolaš ealáhusaid ja ruvkeindustriija gaskkas.
Samene er et urfolk med rettigheter fundamentert i internasjonale konvensjoner.	Sápmelaččain leat eamiálbmogin rievttit vuođuštuvvon internašunála konvenšuvnnain.
Rettighetssituasjonen i Finnmark er under utredning.	Finnmárkkus leat vuoigatvuođadilálašvuođa guorahallame.
Dette må bergverksindustrien og andre aktører forholde seg til.	Dan fertejit bákteindustriija ja eará aktevrrat váldit vuhtii.
3.1 Innledning	3.1 Álggaheapmi
Mandatet for denne artikkelen er å kommentere utgitt statistikk som kan belyse miljø- og ressursforvaltning i samiske områder.	Dán artihkkala mandáhtta lea čielggadit almmuhuvvon statistihka mii sáhttá čuvgehit biras- ja resursahálddašeami sámi guovlluin.
Det er valgt å fokusere på to aktuelle forhold.	Leat válljen deattuhit guokte áigeguovdilis oasi.
Det ene er rovviltforvaltningen i hele det samiske området, og det andre gjelder natur- og ressursforvaltningen på Finnmarkseiendommen.	Nubbi lea boraspirehálddašeapmi olles sámi guovllus ja nubbi lea luonddu- ja resursahálddašeapmi Finnmárkkuopmodagas.
Rovviltforvaltningen har vært et aktuelt tema over lang tid fordi den direkte angår primærnæringsutøvere.	Boraspirehálddašeapmi lea leamaš áigeguovdilis temá guhkit áiggi,danne go dat njuolgut guoská vuođđoealáhusdolliide.
Primærnæringene står fremdeles sterkere blant den samiske befolkningen enn tilfellet er for landsgjennomsnittet for øvrig (samediggi.no, Andersen 2008).	Vuođđoealáhusat leat ain dábálaččabut sámi álbmogis, go muđui riikkagaskamearis (samediggi.no, Andersen 2008).
Finnmarkseiendommen (FeFo) er valgt ut fordi den representerer en nyskapning innen areal-, ressurs-, og miljøforvaltning styrt av befolkningens egne representanter fra Sametinget og Finnmark fylkesting.	Finnmárkkuopmodaga (FeFo) leat válljen go dat ovddasta ođasteami areála-, resursa-, ja birashálddašeamis máid álbmoga iežaset áirasat Sámedikkis ja Finnmárkku fylkkadikkis stivrejit.
FeFo har som ett av sine lovfestede formål å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur.	FeFo:s lea okta lágalašmihtuin sihkkarastit sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu.
3.1.1. Samiske tall forteller om hva og hvor?	3.1.1. Máid ja movt muitalit sámi logut?
Samiske områder defineres av SSB som sammenfallende med Sametingets fond for tilskuddsordninger for næringsutvikling (STN), tidligere kjent som Sametingets næringsfond.	Sámi guovllut definerejuvvojit Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas (SGD) oktahahkan Sámedikki foandda ealáhusovdáneami doarjjaortnega guovlluin (SED), ovdal namain Sámedikki ealáhusfoanda.
Forrige utgivelse i denne serien, Samiske tall forteller II, kapittel 3 Primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske, legger områdene i STN til grunn (Andersen 2008).	Ovddit almmustus dán ráiddus, Sámi logut muitalit II, kápihttal 3 Vuođđoealáhusat boazodoallu, eanadoallu ja guolásteapmi, bidjet SED guovlluid vuođđun (Andersen 2008).
Geografisk er dette de kommuner og deler av kommuner nord for Saltfjellet som frivillig definerer hele eller deler av kommunen som samisk og selv har søkt om opptak i STN.	Geográfalaččat leat dat suohkanat ja oasit suohkaniin davábealde Sáltoduoddara mat eaktodáhtolaččat definerejit olles dahje oasi suohkanis sámi suohkanin ja mat ieža lea ohcan beassat SED guovlun.
Når det gjelder tall fra SSB om ressurs- og miljøforvaltning på Finnmarkseiendommen, skilles det ikke mellom samiske/ikke-samiske områder.	Mii guoská SGD loguide resursa- ja birashálddašeami dáfus Finnmárkkuopmodagas, de eai earut sámi/ii-sámi guovlluid.
Sørsameområdet er ikke med i STN og har dermed ikke vært inkludert i samisk statistikk fram til i dag.	Lullisámeguovlu ii leat oassin SED:s ja ii leat leamaš oassin sámi statistihkas dássážii.
Imidlertid dekkes sørsamisk reindrift av tall fra rovviltforvaltningen.	Muhto lullisámi boazodoalu logut boraspirehálddašeamis leat mielde.
Det er rovviltforvaltningen selv eller andre på oppdrag fra forvaltningen som i hovedsak samler inn data og utarbeider tallmaterialet.	Boraspirehálddahus ieš dahje earát hálddahusa ovddas, čohkkejit loguid ja ráhkadit lohkomateriálaid.
Tall fra rovviltforvaltningen er vanligvis ikke inkludert i samisk statistikk, men er svært relevante og berører viktige samiske næringer som reindrift og jordbruk /næringskombinasjoner i rovviltforvaltningsregioner (se appendiks 2) fra Finnmark til Hedmark.	Boraspirehálddahusa logut eai leat dábálaččat mielde sámi statistihkas, muhto leat hui dehálaččat ja gusket dehálaš sámi ealáhusaide nugo boazodollui ja eanadollui/lotnolasealáhusaide boraspirehálddašanguovlluin (gč. appendix 2) Finnmárkkus Hedmarkii.
Tallene for sauenæringen i denne presentasjonen fokuserer på Nordland, Troms og Finnmark.	Sávzaealáhusa logut dán ovdanbuktimis leat guovlluin Nordlánda, Romsa ja Finnmárku.
Her kommenteres ikke all relevant statistikk, men det gis et utvalg som dekker noen sentrale utviklingstrekk ved rovdyrforvaltningen, rovdyrpolitikken og det store folkelige engasjement som kommer til uttrykk i massemedia og gjennom organisasjoner.	Dás eai čielggaduvvo visot áššáiguoskevaš statistihkat, muhto muhtumat mat čájehit guovddáš ovdánanhámiid boraspirehálddašeamis, boraspirepolitihkas ja stuora álbmot beroštumis máid leat oaidnán mediain ja organisašuvnnain.
I dette ligger også et forsøk på å skissere sentrale begreper i rovdyrforvaltningen og hvordan denne er organisert.	Dás geahččalit maiddái hábmet guovddáš doahpagiid boraspirehálddašeamis ja das mo dat lea organiserejuvvon.
3.1.2 Kommentar til tilgjengelig statistikk – metode og utilgjengelighet	3.1.2 Kommentárat statistihkkii mat leat olámuttus – metoda ja beasatlašvuohta
Rovviltforvaltningen er et særlig komplekst system med mange nivåer og organisatoriske enheter med forskjellige formål og ansvarsområder (se appendiks 3 for modell).	Boraspirehálddahus lea oalle máŋggabealat vuogádat ollu dásiiguin ja organisatuvrralaš ossodagaiguin main guhtesge lea sierra mihttu ja ovddasvástádusguovlu (geahča appendix 3 govvosa).
Offentliggjort informasjon om rovviltforvaltningen og forskning på rovvilt er i dag spredt på flere forskjellige nettsteder.	Almmuhuvvon dieđut boraspirehálddašeamis ja boraspiriid dutkamis leat dál biđgejuvvon máŋgga iešguđetge neahttabáikái.
Innen rovviltforvaltningen foreligger det få ferdige statistikker som umiddelbart kan kommenteres, og det er et problem å skaffe en dekkende og samlet oversikt over tilgjengelig og gyldig tallmateriale.	Boraspirehálddahusas leat unnán válmmas statistihkat máid dakkaviđe sáhttá čielggadit, ja lea váttis háhkat bures fátmmasteaddji ja čohkkes oppalašgeahčastaga dasa makkár lohkomateriála lea gustojeaddji ja vejolaš oažžut.
Det er ikke publisert en felles oversikt over statistikk på nett om sentrale områder innen rovviltforvaltningen.	Ii leat almmuhuvvon oktasaš oppalašgeahčastat das makkár statistihkat leat neahtas boraspirehálddašeami guovddáš áššiin.
Direktoratet for naturforvaltning har imidlertid en god nettside – Rovviltportalen.no – som gir en generell oversikt over forvaltningssystemet.	Luondduhálddašan direktoráhtas lea goitge buorre neahttasiida– Rovviltportalen.no – mas lea dábálaš oppalašgeahčastat hálddašanvuogádagas.
For tallmateriale henvises publikum i stedet til Rovbase 3.0 – en interaktiv database som blant annet inneholder talldata om dokumentert død eller antatt død rein og sau funnet i marka, samt omsøkt og faktisk utbetalt erstatning.	Lohkomateriálaid dihte čujuhit lohkkiid baicca báikái Rovbase 3.0 – interaktiiva diehtovuđđui mii earret eará sisdoallá lohkodataid duođaštuvvon jápmán dahje árvvoštallojuvvon jápmán bohccuin dahje sávzzain mat leat gávdnon meahcis, ja buhtadus ohcamušain ja man ollu duođai lea máksojuvvon buhtadus.
Det påpekes også av forvaltningen selv at antall dokumenterte dyr døde på beite er langt lavere enn antall dyr det er utbetalt sannsynlighetsberegnet erstatning for.	Hálddahus ieš nai čujuha dasa, ahte lohku galle ealli leat duođas duođaštan jápmán guohtun eatnamiin lea arvat unnit go duođavuogirehkkenastojuvvon buhtadus.
I Rovbase 3.0 lar det seg likevel ikke gjøre å få antall faktisk dokumenterte tilfeller fram i samme kurve som omsøkte og faktisk erstattede dyr, selv om det finnes slike framstillinger hos fylkesmannen (se diagram side 7 og 8).	Rovbases 3.0 ii sáhte goitge oažžut seamma dávgegovvosii galle ealli duođai leat duođaštan massán ja galle leat ohcan- ja duođai ožžon buhtaduvvot vaikko fylkkamánnis leat dakkár ovdanbuktimat. (geahča diagrámma siidu 7 ja 8)
Rovbase 3.0 overlater til brukeren å velge de data han eller hun ønsker.	Rovbases 3.0 ferte geavaheaddji ieš válljet data máid dáhttu iskat.
Men det er få kombinasjonsmuligheter og ingen direkte tilgang til grunnlagsmaterialet.	Muhto das leat unnán kombinašuvdnavejolašvuođat iige beasa njuolga vuođđomateriálaide.
Tall om tamrein ble tilsendt på forespørsel til bruk i dette kapitlet.	Dán kapihttala geavahussii bivddiimet sáddet loguid bohccuid hárrái.
Dersom brukeren ønsker å se utviklingen i erstatning over tid, for eksempel fra 2005–2010, får man i tabellen opp data som presenterer totaltall for hele perioden uten å få de enkelte år oppgitt.	Jus geavaheaddji dáhttu geahččat ovdáneami áiggi badjel, ovdamearka dihte 2005-2010, de tabeallas oažžu data mii ovdanbuktá olles logu olles áigodagas almma čájetkeahttá guhtege jagi loguid.
Når det velges ’vis som graf’, får man derimot en kurve med årstall angitt.	Go vállje ’čájet gráfan’, de baicca ihtá dávgegovus jahkeloguiguin.
Sammenhengen mellom tabelldata og grafisk framstilling henger derfor ikke helt sammen.	Oktavuohta tabealladata ja gráfalaš ovdabuktima gaskkas ii leat danne áibbas ovttalágan.
Når det så er ønskelig å få en oversikt over erstatninger for flere fylker, men ikke alle fylker og årstall, lar det seg ikke gjøre.	Jus lea dáhttu ges oaidnit oppalašgeahčastaga máŋgga fylkka buhtadusain, muhto ii buot fylkkaid ja jahkeloguid, de ii sáhte dan dahkat.
Riktig nok poengterer rovbasen at data kan løftes ut i excel for videre behandling.	Rovbase áiddostallá gal ahte data sáhttá loktejuvvot excelii viidásit meannudeapmái.
Det finnes pr. dags dato ikke tilgjengelige tabeller for sauetap, mens det for rein foreligger gode tabeller som i dag kan fås på forespørsel.	Dássážii eai gávdno tabeallat sávzamassimis, muhto bohccuid ektui leat buorit tabeallat máid oažžu go bivdá.
Konklusjonen er at brukergrensesnittet for Rovbase 3.0 kan gjøres mer allment tilgjengelig, selv om den ikke er laget for å være et analyseverktøy.	Čoahkkáigeassu lea ahte Rovbase 3.0 geavaheaddjivejolašvuohta sáhttá dahkkot oppalaččat eanet beasatlažžan vaikko ii leat dahkkon analysareaidun.
Kommentarene i kapitlet tar derfor utgangspunkt i statistikk om sau utarbeidet av fylkesmennene eller statistikk for rein framstilt av undertegnede ved hjelp av Rovbase 3.0. (rovbase.no).	Dán kapihttala čielggadeamis lea danne vuolggasadji statistihkain máid fylkkamánnit leat ráhkadan sávzzaide ja máid dán čállosa vuolláičálli lea ráhkadan bohccuide Rovbase 3.0 (rovbase. no) bokte.
Finnmarkseiendommen har lagt ut noe statistikk og resultatregnskap i årsmeldingen for 2009. For statistikk innen jakt og fiske henvises publikum til Statistisk sentralbyrå.	Finnmárkkuopmodat lea almmuhan 2009 jahkedieđáhusas muhtun statistihkaid ja boađusrehketdoalu. Bivddu ja guolástan statistihkaid čujuhit olbmuid iskat Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas.
Regnskapstallene er å finne som saksdokumenter til styremøtene, også lagt ut på nett, men ikke umiddelbart tilgjengelige.	Rehketdoallologuid gávdná stivrračoahkkimiid áššedokumeantan, biddjon nehttii, muhto eai njuolgut olámuttus.
I aktivitetsregnskapet for 2010 er inntektsgrunnlaget spesifisert.	2010 doaibmarehketdoalus lea dienasvuođđu erenoamážit čilgejuvvon.
Men hvor mye av salgsinntektene på kr 76 671 390 i 2009 tjente Finnmarkseiendommen på salg av fiske- og jaktkort, mineraler og eiendommer?	Muhto man ollu jagi 2009 vuovdindietnasis ru.76 671 390 dinii Finnmárkkuopmodat oaggun- ja bivdokoarttain, minerálain ja opmodagain?
Alle slike opplysninger kunne for enkelhetens skyld sammenfattes og legges ut i en tallbank.	Visot diekkár dieđuid livčče sáhttán álkivuođa dihte biddjot čoahkkái ja almmuhuvvot lohkobáŋkkus.
Fordelen for Finnmarkseiendommen er at den kan kommentere inntektene direkte og hvordan disse fordeles på direkte og indirekte driftskostnader.	Finnmárkkuopmodaga ovdamunni lea ahte sáhttá čielggadit dietnasiid njuolga ja movt dát juhkkojuvvojit njuolga dahje eahpenjuolga doaibmagoluide.
Det er bra at statistikken er å finne hos Statistisk sentralbyrå, men FeFo kan med fordel publisere noen av diagrammene i en egen statistikkbank slik at mellomleddene mellom publikum og organisasjon blir færre.	Buorre lea go statistihka gávdná Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas, muhto FeFo sáhtášii ovdamunnin almmuhit muhtun diagrámmaid iežaset statistihkkabáŋkkus nu ahte eai leat nu ollu lađđasat álbmoga ja organisašuvnna gaskkas.
Som påpekt av Nygaard og Josefsen (2010) vil FeFo, som et framtidig maktorgan i Finnmark, “måtte akseptere at det er en sterk offentlig interesse for virksomheten”.	Nugo Nygaard ja Josefsen (2010) leaba čujuhan, de ferte FeFo boahtteáigásaš fápmoorgánan Finnmárkkus “dohkkehit ahte lea garra almmolaš beroštupmi doibmii.
Det betyr for Fefo, og for den saks skyld også for rovviltforvaltningen, å legge til grunn et tilgjengelighetsprinsipp i kommunikasjonen med publikum heller enn en minimumsstandard.	” Dat mearkkaša FeFo:i ja maiddái boraspirehálddahussii, ahte galggaše baicca bidjat vuođđun beasatlašvuođaprinsihpa gulahallamii álbmogiin ovdalii go unnimusstandárdda.
Dette kapitlet aktualiserer også den sosiale og kulturelle kontekst statistikken belyser.	Dát kápihttal dahká maiddái áigeguovdilin sosiála ja kultuvrralaš konteavstta máid statistihkka čuvgeha.
Både rovviltforvaltningen og Finnmarkseiendommen er synlige aktører i media og svært viktige for publikum.	Sihke boraspirehálddahus ja Finnmárkkuopmodat leat oinnolaš aktevrrat medias ja hui guoskevaččat álbmogii.
Jeg har derfor tatt utgangspunkt i noen relevante medieoppslag fra nrk.no og avisa Nordlys.	Mun lean danne váldán vuolggasaji muhtun áššáiguoskevaš mediaáššiin nrk. no ja Nordlys aviissas.
Disse er analysert som skriftlige kilder og en form for kommunikasjon, og bør betraktes som debattinnlegg og ikke nødvendigvis personers eller organisasjoners endelige standpunkter.	Daid lean analyseren čálalaš gáldun ja ovttalágan gulahallan vuohkin, ja galggašii gehččot debáhttačálusin iige aivve fal persovnnaid dahje organisašuvnnaid loahpalaš oaivilin.
3.2 Rovviltforvaltning	3.2 Boraspirehálddašeapmi
3.2.1 Formålet med rovviltforvaltningen	3.2.1 Boraspirehálddašeami mihttu
Rovviltforvaltningen skal i praksis balansere flere hensyn: sikre en levedyktig stamme av rovdyr og ivareta bønder og reindriftsutøveres interesse i å hindre at beitedyr blir tatt av rovdyr.	Boraspirehálddašeapmi galgá geavatlaččat bisohallat máŋgga beali gaskkas máid galgá váldit vuhtii: sihkkarastit ealaskas boraspire náli ja váldit vuhtii boanddaid ja boazobargiid beroštumi hehttet boraspiriid vahágahttimis guohtunelliid.
Virkemidler defineres som å skulle være “forebyggende og konfliktdempende”.	Doaibmabijuid leat defineren “eastadeaddjin ja riidováidudeaddjin”.
Det vil si at man erkjenner relasjonen mellom rovdyr og beitedyr som en konflikt.	Dat mearkkaša ahte dovddastit boraspiriid ja biebmoelliid gaskavuođa riidun.
Rovviltforvaltningen berører hele det samiske området fra Finnmark sør til Hedmark.	Boraspirehálddašeapmi guoská olles sámi guvlui Finnmárkkus lulás Hedmarkii.
Dette tilsvarer rovviltforvaltningsregionene 5, 6, 7 og 8 bestemt av Stortinget.	Dat leat boraspirehálddašeamiguovllut 5, 6, 7 ja 8 mearriduvvon Stuoradikkis.
For ordens bør skyld det nevnes at sørsameområdet ikke omfatter Møre og Romsdal, som er en del av viltforvaltningsregion 5.	Ortnetvuođa dihte namuhit ahte lullisámeguovlu ii fátmmas Møre ja Romsdal oassin boraspirehálddašanguovllus 5.
3.2.2 Hvordan ser organiseringen av forvaltningen ut?	3.2.2 Movt leat organiseren hálddašeami?
Rovdyrforvaltningen er et statlig ansvar, og rovdyrpolitikken fastsettes av regjeringen.	Boraspirehálddašeapmi lea stáda ovddasvástádus ja boraspirepolitihka mearrida ráđđehus.
Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for all viltforvaltning gjennom budsjett, lovverk og langtidsplanlegging.	Birasgáhttendepartemeanttas (BD) lea bajemus ovddasvástádus buot fuođđohálddašeamis bušeahta, láhkamearrádusaid ja guhkesáigeplánema bokte.
Dette innebærer å iverksette politiske målsettinger for rovviltforvaltningen og å utnevne de regionale rovviltnemndene.	Dat mielddisbuktá bidjat johtui boraspirehálddašeami politihkalaš mihttomeriid ja nammadit guovllulaš Boraspirelávdegottiid.
Departementet er følgelig ankeinstans for vedtak fattet av nemndene.	Departemeanta lea nu maiddái guoddalaninstánsa lávdegottiid mearrádusaide.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) er underlagt departementet og er den sentrale faginstansen for viltforvaltning.	Luondduhálddašan direktoráhta (LD) lea departemeantta vuollásaš ja lea fuođđohálddahusa guovddáš fágainstánsa.
DN er rådgivende organ for MD og har ansvar for saksbehandling etter gjeldende lovverk samt forskning og formidling av kunnskap og informasjon innen feltet.	LD lea ráđđeaddi orgána BD:i ja das lea ovddasvástádus áššemeannudeapmái gustojeaddji láhkamearrádusaid mielde ja dutkamii ja gaskkusteapmái fáttá máhtolašvuođas ja dieđuin.
Rovviltnemndene er krumtappen i den regionale rovviltforvaltningen.	Boraspirelávdegottit leat váldodoaimmaheaddjit guovllulaš boraspirehálddašeamis.
Nemndene har hovedansvaret for gjennomføring av nasjonal politikk og forvaltningen av rovvilt i sin region.	Lávdegottiin lea váldoovddas Fylkkamánniid (FM) birasgáhttenossodat lea Boraspirelávdegottiid čállingoddi ja ráđđejeaddji orgána.
Nemndene utarbeider en regional forvaltningsplan for rovvilt, og har ansvaret for prioritering av forebyggende og konfliktdempende virkemidler, samt ansvaret for de ulike såkalte jakt- og fellingsregimer for rovvilt i regionen.	Stáda luonddubearráigeahčču (SLB) čađaha geavatlaš gieddebarggu ja iská boraspirevahágahttimiid guohtunelliin, goziha ja suodjala boraspiremáddodaga biraskriminalitehtas. vástádus čađahit našunála politihka ja hálddašit boraspiriid guovlluineaset.
Fylkesmennenes (FM) miljøvernavdeling er sekretariat og rådgivende organ for rovviltnemnda. Statens naturoppsyn (SNO) gjennomfører det praktiske feltarbeidet og foretar undersøkelser av rovviltskader på beitedyr, overvåker og beskytter rovviltbestanden mot miljøkriminalitet.	Lávdegottit ráhkadit guovllulaš boraspire hálddašanplána, ja sis lea ovddasvástádus vuoruhit eastadeaddji ja riidováidudan doaibmabijuid, ja maiddái ovddasvástádus iešguđetlágan nu gohčoduvvon boraspiriid bivdo-ja njeaidinregimai guovllusteaset.
3.2.3 Forebyggende og konfliktdempende virkemidler	3.2.3 Eastadeaddji ja riidováidudeaddji doaibmabijut
Konflikter oppstår mellom husdyr og rovvilt og mellom tamrein og rovvilt i den forstand at rovdyr angriper og/eller dreper tamdyr på beite.	Riiddut biebmošibihiid ja boraspiriid gaskkas ja bohccuid ja boraspiriid gaskkas čuožžilit go boraspire rohkkáha ja/dahje goddá šibiha guohtumis.
Av husdyrartene er det stort sett sau som tas av rovdyr.	Biebmošibitšlájain lea eanemusat sávza máid boraspiret vahágahttet.
Bønder og reineiere kan søke om støtte til å iverksette forebyggende tiltak mot rovdyrangrep.	Boanddat ja boazoeaiggádat sáhttet ohcat doarjaga álggahit doaibmabijuid eastadit boraspirefallehemiid.
For bønder kan dette være gjerding, å opprette beredskapsarealer dyrene kan flyttes til ved hyppige rovdyrangrep, og såkalt tidlig nedsanking av dyr fra beite, noe som betyr å hente dyrene inn fra beite før seinsommeren, da enkelte rovdyrarter er spesielt aktive.	Boanddaide sáhttá dát leat áidun, ásahit gearggusvuođaareálaid gosa šibihiid sáhttá sirdit jus dávjá boraspiret rohkkáhit ja sáhttet árrat viežžat šibihiid guohtuneatnamiin, mii mearkkaša ahte vižžet šibihiid ovdal maŋŋigeasi go muhtun boraspiret leat erenoamáš aktiivat.
Dette har vist seg å være et spesielt godt tiltak mot angrep fra jerv.	Dat lea vásáhusaid mielde erenoamáš buorre doaibmabidju getkkiid ektui.
For tamreineiere kan det være å flytte flokken til andre områder og å fore rein i områder med store tap til rovdyr.	Bohccuid dáfus sáhttá sirdit ealu eará guovlluide ja biebmat bohccuid guovlluin gos ollu masset boraspiriide.
For både saue- og tamreineiere kan også gjeting i forskjellige varianter vurderes som gode tiltak som utløser eventuell støtte.	Sihke sávza- ja boazoeaiggádiidda sáhttá iešguđetlágan guođoheapmi maiddái veardiduvvot buorren doaibmabidjun masa vejolaččat oažžu doarjaga.
3.2.3.1 Erstatninger – dokumentert og skjønnsmessig tap	3.2.3.1 Buhtadusat –duođaštuvvon ja meroštallon massimat
Av særlig konfliktdempende midler er utbetaling av erstatning for sau eller rein som er tapt til rovdyr.	Nanu riidováidudeaddji vuohki lea buhtadusa máksin sávzzaid dahje bohccuid ovddas máid leat massán boraspiriide.
Dersom det fullt ut kan dokumenteres at bjørn, gaupe, jerv eller ørn har tatt beitedyr, utbetales full erstatning.	Jus áibbas vissásit sáhttá duođaštit guovžža, albasa, geatki dahje goaskima váldán guohtunealli, de mákso olles buhtadus.
Dersom dyr dør uten at kadaveret kan finnes eller det kan fastsettes dødsårsak, kan det vurderes skjønnsmessig erstatning.	Jus ealli jápmá nu ahte rábbi ii gávdno dahje nu ahte eai nagot gávdnat jápmin siva, de sáhttet meroštallat buhtadusa.
Med skjønnsmessig menes det at det er sannsynlig at tap er forårsaket av rovdyr, etter en totalvurdering av en rekke faktorer.	Meroštallamiin oaivvildit ahte lea jáhkehahtti ahte lea massán boraspirii go lea ollislaččat árvvoštallan muhtun áššiid.
Dette kan være nærvær av rovdyr og tidligere tap av beitedyr i området.	Nu go leat go boraspiret lahkosiin dahje leat go ovdal massán guohtunelliid guovllus.
Dette betyr i praksis at faktisk utbetalt erstatning er langt lavere enn antall innkomne søknader skulle tilsi, men samtidig langt høyere enn det som faktisk kan dokumenteres.	Geavatlaččat mearkkaša dat ahte duođai mákson buhtadus lea ollu unnit go lohku mii ohcamušain lea, muhto goitge ollu eanet go máid duođai sáhttet duođaštit.
3.2.4 Andre forklaringer på høyt oppgitt rovdyrtap – stimulerer erstatningsordningen for rovviltskader høye reintall?	3.2.4 Eará čilgehusat alla dieđihuvvon boraspiremassimii – váikkuha go boraspirevahágahttimiid buhtadusortnet alla boazologuid?
Næss et al (2010) hevder at økonomiske erstatningsordninger kan være med på å bidra til at reintallet holdes høyt.	Næss et al (2010) čuoččuha ekonomalaš buhtadusortnegiid sáhttit leat váikkuheaddjin doalahit boazologu badjin.
Det ligger et insentiv i selve erstatningsordningen til å rapportere høye tapstall og samtidig beholde en stor flokk.	Buhtadusortnegis lea insentiiva dieđihit alla massinloguid ja seammas doalahit stuora ealu.
Å ha en stor flokk gjør det mulig å rapportere om høye tapstall samtidig som slaktingen kan holdes på et minimum.	Stuora ealuin lea vejolaš dieđihit alla massinloguid seammás go njuovvat ii dárbbaš go unnánaš.
Det antatt døde dyret gjøres om til kapital og gir dermed høyere inntekt enn ordinær slaktning ville gjort.	Ealli máid jáhkket jápmán dahkko ruhtan ja addá nu eanet dietnasa go dábálaš njuovvan attašii.
Insentivene til å øke produksjonen av reinkjøtt for å få ned reintallet har derfor begrenset virkning fordi det for reineiere er mer lønnsomt å ha en stor flokk.	Insentiiva lasihit bohccobiergobuhtadeami vai boazologu oažžu njiedjat lea danne ráddjejuvvon doaibmat, go boazoeaiggádiidda lea eanet gánnáhahttin stuora eallu.
3.2.5 Saueerstatning – økning i antall dokumenterte drap av sau	3.2.5 Sávzabuhtadusat - lassáneapmi logus galle sávzza duođaštuvvot goddon
Når det gjelder saueerstatning, er det valgt statistikk fra Finnmark, Troms og Nordland.	Sávzabuhtadusaid ektui leat válljen statistihka Finnmárkkus, Romssas ja Nordlánddas.
Dermed vil den dekke majoriteten av norske samer som driver ulike former for jordbruk og kombinasjonsbruk som involverer sauehold.	Dainna lágiin fátmmastit eanas oasi norgga sápmelaččain geat doaimmahit iešguđetlágan eanadoalu ja lotnolasealáhusdoalu mas lea sávzadoallu oassin.
En viktig forskjell i beregningen av erstatning sammenlignet med reindrift er at det føres tall over hvor mange sauer og lam som slippes ut på beite.	Dehálaš erohus buhtadusa rehkenastimis boazodoalu ektui lea ahte lea lohku galle sávzza ja lábbá luitet guohtumiidda.
Statistikk for erstatning av sau drept av rovvilt i Finnmark synliggjør det omtalte forholdet mellom antall faktiske søknader, dokumenterte drap og faktisk utbetalt erstatning.	Statistihkka mii čájeha galle sávzza leat gottáhallan boraspiriin Finnmárkkus oainnusmahttá namuhuvvon oktavuođa gaskal loguid galle ohcamuša duođai leat, galle duođaštuvvon gottáhallama leat ja galli ovddas duođai mákso buhtadus.
For 2008 kan det dokumenteres tap i underkant av hundre sau til rovdyr, mens den skjønnsmessige erstatningen er satt til i overkant av 800 dyr.	2008 ovddas duođaštedje vuollel čuođi sávzza massán boraspiriide, meroštallojuvvon buhtadus biddjui badjelaš 800 eallái.
Figuren viser for øvrig at det var en jevn økning i antall omsøkte tap i tidsrommet 2000–2001, mens det var en svak nedgang fram til 2004. I årene 2005–2007 har antallet tap steget.	Govus čájeha leamaš dássedis lassáneami logus galle ohcamuša massimiid ovddas bohte 2000-2001 rádjai ja fas veaháš njiedjama 2004 rádjai. Jagiid 2005-2007 lea massimiid lohku lassánan.
I 2008–2009 økte omsøkte tap i Finnmark, mens antallet omsøkte tap gikk ned på landsbasis i perioden 2008–2010. Dette skyldes ifølge direktoratet færre dokumenterte tilfeller.	2008-2009 lassánedje massimiid ohcamušat Finnmárkkus muhto riikkadásis njiejai ohcamuš lohku massiimiid ovddas áigodaga 2008-2010. Direktoráhta dieđuid mielde lei dasa sivva unnit duođaštuvvon massimat.
Når det gjelder Troms derimot, har antallet omsøkte tap og faktisk erstatning vist en fallende tendens siden 2005, men har igjen økt noe siste året.	Romssas baicca, lea lohku ohccojuvvon massimiin ja duođai buhtaduvvon buhtadusain leamaš njieddji tendeansas 2005 rájes, muhto lea fas lassánan veaháš maŋemus jagi.
Den skjønnsmessige erstatningen har økt noe, og en økning i antall rovdyr det siste året øker sannsynligheten for at disse er synderne.	Meroštallojuvvon buhtadus lea lassánan veaháš: boraspire logu lassáneapmi maŋemus jagi lasiha jáhkehahttivuođa ahte dat leat sivalaččat.
I Troms og Finnmark har man altså ikke klart å overholde det antall jerv sin er fastsatt i de nasjonale bestandsmålene, noe som betyr at det vært en økning i bestanden av jerv og gaupe i denne regionen.	Romssas ja Finnmárkkus oainnat eai leat nagodan doalahit geatki logu mii lei mearriduvvon našunála nállemihtus, mii mearkkaša ahte geatki ja albbas nálli lea lassánan dan guovllus.
Når det gjelder Nordland, meldte NRK om ”Rekordlave sauetap til fredet rovvilt” i oktober 2010. Dette stemte delvis med realiteten.	Nordlánddas dieđihii NRK “Erenoamáš unnán sávzamassimat ráfáiduhtton boraspiriide” golggotmánus 2010:s. Dat doalai deaivása duohtavuođain muhtun muddui.
Da erstatningsoppgjøret skulle holdes, viste det seg at antall omsøkte tap var gått opp, mens antallet undersøkte og dokumenterte tap gikk ned.	Go buhtadusaid galge bidjat oktii, de čájehuvvui ahte lohku ohcamušain massimiid ovddas lei lassánan, ja lohku iskojuvvon ja duođaštuvvon ráppiin njiejai.
Av kommunene i Nordland som har størst tap det siste året, er Hattfjelldal med et tap på hele 942 sau.	Nordlándda suohkaniin ledje maŋemus jagi eanemus massimat Aarbortes, olles 942 sávzza.
Både Hattfjelldal og Snåsa i Nord-Trøndelag er sentrale samiske sentra og grenseområder til Sverige.	Sihke Aarborte ja Snåasa Davvi-Trøndelagas leat guovddáš sámi báikkit ja rádjeguovllut Ruŧŧii.
Begge har store utmarksområder med både rein- og sauedrift og samtidig hyppig rovdyraktivitet.	Goappaš báikkiin leat stuora meahcceguovllut sihke boazo- ja sávzadollui ja seammás maiddái stuora boraspire aktivitehtain.
Med tanke på at primærnæringene er viktigere i samiske områder enn landet for øvrig, forårsaker store tap til rovdyr naturlig nok uro og engstelse i næringene, og i lokalsamfunnet for øvrig.	Go lea jurdagis ahte vuođđoealáhusat leat dehálaččabut sámi guovlluin go muđui riikkas, de daguhit stuora massimat boraspiriide vuorrádusa ealáhusain, ja muđuige báikkálaš servodagain.
Som vi skal se nedenfor, fikk rovdyrproblematikken reindriftssamer og bønder til å demonstrere foran Stortinget i 2010.	Nugo oaidnit vuollelis de boraspireváttisvuohta oaččui boazosápmelaččaid ja boanddaid demonstreret Stuoradikki ovddabealde jagi 2010.
3.2.6 Reinerstatning 2005–2009. Tapsrekord i Finnmark og 50 % kalvetap i Nord-Trøndelag.	3.2.6 Buhtadusat bohccuid ovddas 2005-2009. Finnmárkkus erenoamáš ollu vaháguvvon bohccot ja Davvi-Trøndelagas 50 % miessemassin
Når det gjelder erstatning for tap av rein til rovdyr, er det på samme måte som for sau vanskelig å finne døde dyr og fastslå dødsårsak for alle dyr som er bortkommet på beite.	Mii guoská buhtadusaide bohccuid ovddas máid massá boraspiriide, de lea das nai váttisvuohta gávdnat ráppiid ja gávnnahit jápminsiva buot elliin mat leat lahppon guohtumis.
På landsbasis viser kurven at et stort antall dyr er omsøkt erstattet og faktisk erstattet.	Riikkadásis čájeha govusdávgi bissu stuora logu elliin maid ovddas lea ohccon buhtadus ja maid ovddas lea mákson buhtadus.
Som med sauenæringa må vi helt inn på fylkesnivå for å se variasjonene fra år til år.	Nugo sávzadoalus, de aitto fylkkadásis oaidnit rievddademiid jagis jahkái.
La oss først se på erstatning til tap av rein til rovdyr på landsbasis i perioden 2005–2009:	Álggos gehččot buhtadusaid riikkadásis bohccuid ovddas máid leat massán boraspiriide áigodagas 2005-2009:
Figur 3.4 Reinerstatning: Alle reinbeiteområder i Norge 2005 til 2009. (Rovbase 3.0)	Govus 3.4 Boazobuhtadusat: Buot boazodoalloguovllut Norggas 2005 rájes 2009 rádjai. (Rovbase 3.0)
Grafen viser at omsøkt tap til rovdyr jevnt over er høyt og faktisk har økt de to siste sesongene, vurdert ut fra omsøkt tapt.	Gráfa čájeha ahte ohcamušat massimiid ovddas boraspiriide leat dássedit ollu ja leat lassánan guokte maŋemus jahkeáigodaga go geahččá massinlogu ohcamušain.
I 2005/2006 lå dette på 60 000, mens det i 2009/2010 ligger på om lag 65 000 dyr.	Jagi 2005/2006 lei dat 60 000 ja 2009/2010 lei dat sullii 65 000 ealli.
Det faktisk dokumentert antallet dyr tapt til rovdyr i 2008/09 var ca. 6 % eller 1284 dyr på landsbasis.	Lohku galle ealli duođai duođaštuvvo vaháguvvon boraspiriide jagis 2008/2009 lei su. 6% dahje 1284 ealli riikkadásis.
Det er ikke oppgitt tall for 2010. Faktisk utbetalt erstatning har fulgt økningen i omsøkt støtte.	2010 eai leat almmuhan loguid. Duođai mákson buhtadus lea čuvvon buhtadus ohcamušaid lassáneami.
Dersom vi går på regionalt nivå til Nord-Trøndelag og Finnmark, ser vi at antall rein og kalv som er erstattet, har økt noe i 2008/2009-sesongen. Det kan ha sammenheng med økt antall søknader, men også med at man den sesongen lyktes i å skaffe bedre dokumentasjon på faktiske tap til rovdyr.	Guovllulaš dásis Davvi-Trøndelagas ja Finnmárkkus, oaidnit ahte lohku bohccuin ja misiin mat leat buhtaduvvon lea lassánan veaháš 2008/2009 áigodagas mii sihke sáhttá leat čuovus ohcamušaid lassáneamis ja das go dan áigodaga lihkostuvve háhkat buoret duođaštusaid elliin máid duođai leat massán boraspiriide.
Faktisk ble det høyest rapporterte tapstall noensinne lagt på bordet i 2008/2009, dersom man legger sammen omsøkt erstatning, rapporterte tap og faktisk dokumenterte tap.	2008/2009 almmuhuvvui bajemus boraspire vahágahttin lohku obanassiige, sihke buhtadus ohcamušain, dieđihuvvon massimiin ja duođai duođaštuvvon massiimiin.
I Finnmark ble det totalt søkt om erstatning for om lag 49 000 dyr.	Finnmárkkus ohce buhtadusa oktiibuot 49 000 ealli ovddas.
For Vest-Finnmark ser vi igjen en nedadgående utvikling på reinerstatningen i 2009/2010, noe som skyldes færre rapporterte og dokumenterte tilfeller.	OarjeFinnmárkkus oaidnit fas njieddji ovdáneami boazobuhtadusain jahkeáigodagas 2009/2010, danne go leat unnibut dieđihuvvon ja duođaštuvvon massimat.
For Vest-Finnmark vil det si et omsøkt tap på 27 090 dyr.	Oarje-Finnmárkkus ledje ohcamušain massimat 27090 ealli ovddas.
Av disse ble 5695 dyr eller om lag 21 % av omsøkt tap erstattet.	Dain mákse buhtadusa 5695 ealli ovddas dahje 21 % ohccojuvvon massimiin.
Figur 3.5 Reinerstatning: Vest-Finnmark 2005 til 2009. (Kilde: Rovbase 3.0)	Govus 3.5 Boazobuhtadusat: Oarje-Finnmárku 2005-2009 (Gáldu: Rovbase 3.0)
Nord-Trøndelag er det av fylkene som har vært hardest rammet av rovdyrangrep både på sau og rein.	Davvi-Trøndelaga lea okta fylkkain mii eanemusat lea gillán sávzzaid ja bohccuid boraspirevahágahttimiin.
Dette gjenspeiler seg i fig. 4, der det omsøkte antall tap av rein har økt, mens antallet faktisk erstattet har holdt seg jevnt siden 2005, med unntak av 2006/2007, markert med en svak nedgang.	Dat oidno govvosis 3 mas lohku galle bohcco ovddas lea ohccojuvvon buhtadus lea lassánan seammás go lohku duođai buhtaduvvomiid ovddas lea bisson dássedin 2005 rájes earret 2006/2007 goas lei veaháš njiedjan.
Når vi sammenholder disse tallene med det antatte antall tamrein i NordTrøndelag på om lag 12 239 i 2007, utgjør tapstallene rapportert av reineierne opp mot 40– 50 % av reintallet, de fleste av disse er simler og kalv.	Go mii daid loguid doallat oktii loguin galle bohcco Davvi-Trøndelagas oktiibuot leat 12239 jagi 2007, de dahket massinlogut máid boazoeaiggádat leat dieđihan 40-50 % boazologus, eanas dain leat álddut ja miesit.
Når vi ser på prosent faktisk erstattete dyr, fikk Troms erstattet 69 %, Nord-Trøndelag 63 % mens Vest-Finnmark kun fikk erstattet 22 % av omsøkte dyr i 2008/09. Den samme tendensen er gjennomgående fra sesongen 2005/06 til 2009/10. Antallet dokumenterte tap til rovdyr ligger på om lag 6 % i samtlige av de nevnte distrikter.	Go geahččat proseanttaid duođai buhtaduvvon elliin, de Romssas buhtaduvvo 69 %, DavviTrøndelagas 63 % ja Oarje-Finnmárkkus ožžo buhtadusa dušše 22 % ohccojuvvon elliin 2008/09. Seamma tendeansa lea čađat áigodagain 2005/06 gitta 2009/10 rádjai. Lohku duođaštuvvon boraspirevahágahttimiin lea birrasiid 6 % buot namuhuvvon guovlluin.
Det nevnes ikke hvorfor erstatningsprosenten er større i Nord-Trøndelag og Troms enn i Finnmark.	Ii namuhuvvo manne buhtadusproseanta lea stuorit Davvi-Trøndelagas ja Romssas go Finnmárkkus.
Figur 3.6 Reinerstatning: Nord-Trøndelag 2005 til 2009	Govus 3.6 Boazobuhtadusat: Davvi-Trøndelaga 2005 gitta 2009
3.2.7 Uttak av rovdyr som forebyggende tiltak	3.2.7 Boraspiriid jávkadeapmi eastadeaddji doaibmabidjun
Det ser ut til at av de forebyggende metoder som benyttes i dag, er det uttak av rovdyr som har forårsaket eller potensielt kan forårsake skade på beitedyr, som på kort sikt har størst effekt.	Dain eastadeaddji vugiin máid atnet dál, orru jávkadeapmi boraspiriin mat leat dahje dáidet vahágahttit elliid guohtumis, mas oanehis áigái lea eanemus ávki.
På landsbasis er det gaupe, jerv og ørn som tar mesteparten av de dokumenterte tapene av både sau og rein.	Albbas, geatki ja goaskin váldet riikkadásis eanemus duođaštuvvon vahágahttimiin sihke sávzzaid ja bohccuid.
Gaupe ser ut til å ta flest sau, mens jerven tar flest rein.	Albbas orru váldime eanemus sávzzaid ja geatki eanemus bohccuid.
Det har vært en nedgang i skader forårsaket av jerv i Troms, mens bjørneangrep har hatt en økning i Nord-Trøndelag det siste året.	Romssas leat geatkevahágahttimat njiedjan, ja Davvi-Trøndelagas leat guovžafalleheamit lassánan maŋemus jagi.
I Nasjonal forvaltningsplan for rovvilt (2004) er det fastsatt hvor mange rovdyr av hver art et område skal ha.	Boraspiriid Našuvnnalaš hálddašanplánas (2004) lea mearriduvvon man galle boraspire guđege šlájas guđege guovllus galget leat.
Sammen med naturmangfoldsloven og viltloven reguleres uttak av rovdyr prinsipielt ut fra disse bestandsmålene.	Oktan Luonddugirjáivuođalágain ja Fuođđolágain mearriduvvo boraspiriid jávkadeapmi prinsihpalaččat nállemihtuid ektui.
Fylkesmannen fastsetter på bakgrunn av bestandsmålene fellingskvoter for rovvilt.	Fylkkamánni mearrida nállemihtuid mielde boraspiriid goddineriid.
I tillegg kommer uttak av enkeltdyr som forårsaker stor skade.	Dasa lassin bohtet jávkadeamit eaŋkalelliin mat dahket stuora vahágiid.
Å felle rovvilt defineres innen ulike uttakskategorier slik:	Boraspiriid goddin definerejuvvo iešguđetlágan goddinlágiin ná:
”Kvotejakt” Ut fra bestandssituasjonen fastsetter fylkesmannen hvert år fylkesvise fellingskvoter på gaupe.	”Earrebivdu” Fylkkamánni mearrida fylkkas jahkásaččat nálledili mielde earrebivddu albasii.
Jakta kalles kvotejakt og foregår i februar og mars.	Bivddu gohčodit earrebivdun ja lea guovvamánus ja njukčamánus.
Lisensfelling I områder der det er nødvendig å regulere veksten i en rovdyrbestand på grunn av skader på husdyr og tamrein, kan det også gis tillatelse til lisensfelling.	Liseansanjeaidin Guovlluin gos lea dárbu unnidit stuorruma ovtta boraspirenális omiid dahje bohccuid vahágahttima dihte, sáhttá maiddái addot liseansanjeaidinlohpi.
Forutsetningen er at rovdyrbestanden skal være levedyktig på lang sikt.	Eaktun lea ahte boraspirenális galgá leat eallinvejolašvuohta guhkit áigái.
Skadefelling Det kan gis tillatelse til å felle enkeltdyr for å hindre skade på bufe eller tamrein.”	Goddinlohpi Eaŋkaleallit maidda addo goddin lohpi hehtten dihte vahágahttit omiid dahje bohccuid.
Rovviltnemndene i den enkelte region utarbeider detaljerte forvaltningsplaner for rovvilt.	Boraspirelávdegottit guhtege guovllus ráhkadit bienalaš boraspire hálddašanplánaid.
Disse godkjennes av DN med eventuelle kommentarer, for eksempel om den ligger innenfor rammene av nasjonal politikk.	Daid dohkkeha DN oktan vejolaš kommentáraiguin nugo ovdamearka dihte leago dat našunála politihka rámmaid siskkobealde.
Hvis vi eksempelvis ser på Troms, har rovviltnemnda her foreslått for sin forvaltningsplan geografisk differensiering av rovdyruttaket i A- og Bområder for hver av artene gaupe, jerv og bjørn.	Jus ovdamearka dihte geahččat Romssa, de lea boraspirelávdegoddi árvalan sin hálddašanplánas geográfalaš sirrema boraspiregoddimiin A ja B guovlluin šlájain albbas, geatki ja guovža.
I A-områdene skal artene forvaltes slik at det nasjonale bestandsmålet for regionen kan nås og opprettholdes.	A-guovllus galget šlájat hálddašuvvot nu ahte našunála nállemihttu guovllus bisuhuvvo.
I B-områdene skal beitedyr prioriteres, og det er i følge planen ikke ønskelig med rovvilt.	B-guovlluin galget guohtuneallit vuoruhuvvot ja doppe ii leat plána mielde sávahahtti atnit boraspiriid.
Direktoratet kommenterer forvaltningsplanen i brev til rovviltnemnda region 8 slik: “Direktoratet er imidlertid av den formening at streifindivider av artene også må aksepteres innenfor forvaltningsområde B, jf. formuleringen om at det ikke er ønskelig med rovvilt i Bområdene.	Direktoráhta kommentere hálddašanplána reivves Boraspirelávdegoddái guovllus 8 ná: “Direktoráhta lea dan oaivilis ahte johttieallit šlájain maiddái fertejit dohkkehuvvot hálddašanguovllu B siskkobealde, dan cealkaga ektui ahte ii leat sávahahtti atnit boraspiriid B-guovlluin.
En mer realistisk målformulering kan være at det i forvaltningssone B ikke er ønskelig med faste bestander av rovvilt.”	Eanet realisttalaš mihttocealkin sáhttá leat ahte hálddašanguovllus B ii leat sávahahtti atnit fásta boraspirenáliid ”
I region 8 Troms og Finnmark har det vist seg problematisk å oppnå de nasjonale bestandsmål, som er ti årlige ynglinger for både gaupe og jerv, innenfor ordinær jakttid.	Guovllus 8 Romsa ja Finnmárku lea leamaš váttis olahit našunála nállemihtuid, mat leat 10 jahkásaš čivgama sihke albasii ja geatkái, dábálašbivdoáiggi siskkobealde.
På landsbasis har årets gaupejakt (2010/2011) ført til rekord i antall felte gauper.	Riikkadásis lea dán jagi albbasbivdu (2010/2011) leamaš olahus dan ektui galle leat báhčán.
Det ble felt flest gauper i Sør- og Midt-Norge, mens det ble felt færrest i region 8 Troms og Finnmark.	Eanemus albasiid godde Lulli- ja Gaska-Norggas ja guovllus 8 Romssas ja Finnmárkkus godde unnimus.
I mangel av andre virkemidler ble det derfor innvilget ny tidsfrist, ekstraordinær skadefellingstid, for inntil fem jerv i områder med konsentrerte jervskader fram til 31. mars i år (2011), og fristen ble igjen forlenget fram til 15. april.	Go eai lean eará doaibmabijut, de addui ođđa áigemearri, sierra goddinlohpi njukčamánu 31. beaivái (2011), gitta 5 geatkái guovlluin gos ledje ollu geatkevahágahttimat, mii fas guhkiduvvui cuoŋománu 15. beaivái.
Det samme gjelder gaupe.	Seamma dilli lea albasii.
Skadefellingstillatelse gitt av fylkesmannen 6. april ble forlenget til 31. mai. Det ble i 2010 gitt fellingstillatelse for 37 gauper på kvotejakt i region 8, hvorav 20 i Troms.	Fylkkamánni addon goddinlohpi cuoŋománu 6. beaivái guhkiduvvui miessemánu 31. Jagi 2010 adde goddinlobi 37 albasii earrebivddus guovllus 8, dain 20 Romssas.
Det ble felt sju gauper i perioden.	7 albasa godde áigodagas.
SNO melder om stor gaupeaktivitet i fylket.	SLB dieđiha stuora albbas aktivitehta fylkkas.
Særlig berører dette sauenæringen i Sør-Troms og Indre Troms med reindriftsnæringa der.	Erenoamážit guoská dat sávzadollui Lulli-Romssas ja Siskkit Romssas maiddái boazodollui.
Det lave fellingstallet kan ha sammenheng med at jaktlaget som tidligere bestod av erfarne jegere, og som de senere årene har stått for hoveddelen av skadefelling av rovdyr, har lagt ned våpnene i protest mot at prosjektet Eallit Luonddus / Leve i Naturen (se side 14) reduserte budsjettet til lønn og godtgjørelse til jegere.	Vuollegis goddinlogus sáhttá leat oktavuohta dainna ahte bivdojoavku mas ovdal ledje hárjánan bivdit ja geat maŋemus jagiid leat doaimmahan eanas boraspire jávkademiid, leat bidjan eret vearjjuid vuosttaldeapmin go prošeakta Eallit Luonddus / Leve i Naturen (geahča siidu 14), unnidii bušeahta bivdiid bálkái ja buhtadusaide.
Til NRK sa leder i rovviltnemnda i region 8, Willy Ørnebakk, at det ikke er ønskelig å bygge opp en egen fast gruppe jegere, og at det er kommet på plass nye jegere.	NRK:i dajai jođiheaddji boraspirelávdegotti guovllus 8, Willy Ørnebakk, ahte ii leat dáhttu hukset fásta bivdojoavkku ja ahte leat ožžon ođđa bivdiid.
I NRK-reportasjen hevdes det også fra bøndenes side at de nye jegerne ikke er like gode som de forrige, som karakteriseres som elitejegere.	NRK reportášas boanddat čuoččuhit maiddái ahte ođđa bivdit eai leat seamma buorit go ovddibut geaid gohčodedje njunušbivdin.
Ifølge tallene har man altså ikke på kort sikt klart å holde bestandsmålene i Troms med denne strategien.	Loguid mielde eai leat Romssas nagodan oanehis áigái doalahit nállemihtuid dáinna vugiin.
3.2.8 Bedre bestandsovervåkning	3.2.8 Buoret nállegoziheapmi
For å kunne sette inn bedre tiltak i forvaltningen av rovdyr er bedre kunnskap om rovviltet sentralt.	Vai galgá sáhttit buoridit boraspire hálddašeami doaibmabijuid, de lea guovddáš ášši eanet máhttu boraspiriid birra.
Nasjonalt overvåkningsprogram for de fire store rovviltartene ble igangsatt i år 2000, med utvidelse til ørn i 2006. Norsk institutt for naturforskning (NINA) er hovedansvarlig og overvåker bestandene av gaupe, jerv og ulv, mens blant annet Bioforsk og Ås universitet har vært inne i bjørneovervåkningen.	Našuvnnalaš gozihanprográmma njealji stuora boraspirešládjii álggahuvvui jagi 2000 ja goaskima bidje oassin 2006:s. Norsk institutt for naturforskningas (NINA) lea váldoovddasvástádus ja goziha náliid albbas, geatki ja gumpe ja earret eará Bioforsk ja Ås universitehta leat leamaš mielde guovžagoziheamis.
De legges ut på det felles nettstedet Rovdata, etablert i 2010. En stor og mektig natur er en utfordring i overvåkningen av rovviltbestandene.	Jahkásaččat almmuhit raporttaid iešguđetge šlájaide máid bidjet oktasaš neahttabáikái Rovdata, ásahuvvon 2010:s. Stuora ja fámolaš luondu lea hástalus boraspirenáliid goziheamis.
For å skaffe til veie best mulig forskning på rovvilt er det flere mindre prosjekt som bidrar til Rovdata.	Vai ožžot buoremus lági mielde boraspire dutkamiid, de leat máŋggat unnit prošeavttat mat oasálastet Rovdatas.
Blant disse er Scandlynx, Scandulv og Det Skandinaviske brunbjørnprosjektet.	Muhtumat dain leat Scandlynx, Scandulv ja Det Skandinaviske brunbjørnprosjektet.
3.2.9 Eeallit Luonddos / Leve i naturen – dialog og forvaltning?	3.2.9 Eallit Luonddus/Leve i naturen – dialoga ja hálddašeapmi?
De senere års utfordringer knyttet til rovdyrproblematikken har fått flere aktører til å gå sammen om prosjektet Eeallit Luonddos / Leve i naturen.	Maŋemus jagiid boraspirehástalusaid dihte leat máŋggat aktevrrat searvan prošektii Eallit Luonddus/Leve i naturen.
Prosjekt er “3-årig og rettet mot utfordringene knyttet til rovvilt, beitedyr og samfunn i Troms og Finnmark.	Prošeakta lea “3 jagi bisti ja galgá doaibmat hástalusaide mat čatnasit boraspiriide, guohtunelliide ja servodahkii Romssas ja Finnmárkkus.
Her er det samlet en del relevant materiell som medieoppslag, referater fra møter i rovviltnemnda og også dagsorden for prosjektets egen møteserie kalt Arena Rovvilt. Arena Rovvilt skal være en felles møteplass for utøvere med rein og sau, jegere, forvaltere og andre med interesse for rovvilt og beitedyr samt organisasjoner og offentlige etater som er berørt av utfordringene knyttet til spenningsforholdet beitedyr, rovvilt og samfunn.	Prošeavtta váldo ulbmiljoavku leat guođohanealáhusat” 17. Dasa leat čohkkejuvvon muhtun oasi áššáiguoskevaš dieđut nugo media čállosat ja almmuheamit, boraspirelávdegottiid čoahkkin referáhtat ja maiddái áššelistu prošeavtta iežas deaivvadanráiddus nammaduvvon Arena Rovvilt. Arena Rovvilt galgá leat oktasaš deaivvadanbáikin sávza- ja boazobargiide, bivdiide, hálddahusa bargiide ja earáide geain lea beroštupmi boraspiriide ja guohtunelliide ja maiddái organisašuvnnaide ja almmolaš etáhtaide geaidda gusket hástalusat mat čatnasit gealdagasoktavuhtii guohtunelliid, boraspiriid ja servodaga gaskkas.
3.2.10 Beitenekt i 2012?	3.2.10 Guođohangielddus jagi 2012?
På bakgrunn av stort tap av dyr på beite har Mattilsynet gått til det skritt å komme med et forslag om beitenekt i 2012 i områder som er hardest rammet, dersom trenden fortsetter i 2011. Det betyr i praksis forbud mot å slippe sau på utmarksbeite dersom bøndene ikke selv med forebyggende tiltak klarer å minske tapene.	Sivas go ollu eallit guohtumis vaháguvvet, de lea Biebmobearráigeahčču evttohan guođohangildosa 2012 guovlluin gos dát leat eanemus dáhpáhuvvan, jus nu joatká 2011. Dat mearkkaša geavatlaččat ahte lea gielddus luoitit sávzzaid meahcceguohtumiidda jus boanddat eai ieža nákce eastadeaddji doaibmabijuiguin unnidit massimiid.
Mattilsynet begrunner sitt synspunkt med det store antallet dyr som kommer bort eller dør på beite hvert år, i tallet om lag 120 000 dyr.	Biebmobearráigeahčču vuođušta oainnuset go lea nu stuora lohku elliin mat lahppojit dahje jápmet guohtumis jahkásaččat, birrasiid 120 000 ealli.
Mattilsynet peker på at i tillegg til de store tapene til rovdyr kan også sykdom, forgiftning og ulykker være med på å forklare hvorfor så mange dyr dør på beite.	Biebmobearráigeahčču čujuha ahte lassin ollu boraspirevahágahttimiidda, de sáhttet maiddái dávddat, mirkkohuhttimat ja lihkuhisvuođat leat čilgehussan manne nu ollu eallit jápmet guohtumis.
Det høye rovdyrtallet og forslaget fra Mattilsynet har satt sinnene i kok i de deler av befolkningen som er særlig berørt av dette.	Alla boraspirelohku ja Biebmobearráigeahču evttohus lea suhttadan muhtun ráje álbmogis geaidda dát erenoamážit guoská.
Både NRK og avisa Nordlys har gjennom en leder, leserinnlegg, artikler og reportasjer vært opptatt av rovdyrproblematikken.	Sihke NRK ja Nordlys aviisa leat ovtta oaivečállosa, lohkkiidreivviid, artihkkaliid ja reportášaid bokte beroštan boraspireváttisvuođas.
Denne problematikken er svært sentral for primærnæringene.	Dát váttisvuohta lea vuođđoealáhusain hui guovddážis.
Vi skal derfor her vise noen eksempler fra denne debatten og forsøke å gripe tak i hva kritikken retter seg mot.	Danne čájehit dás muhtun ovdamearkkaid digaštallamis ja geahččalit darvehit mii lea máid moaittášit.
Forvaltningen har også kommet i krysspress mellom verneinteresser og rovviltmotstandere.	Hálddašeapmi lea maiddái gártan russolasgižžui suodjalanberoštumiid ja boraspirevuosttaldeddjiid gaskii.
3.2.11 Et folkelig opprør mot rovviltforvaltningen?	3.2.11 Álbmot vuosttaldeapmi boraspirehálddašeapmái?
Det vakte en viss oppsikt da leder i rovviltnemnda for sone 8, Willy Ørnebakk, uttalte til NRK at gaupa burde utryddes i reindriftsområder.	Boraspirelávdegotti guovllu 8 jođiheaddji, Willy Ørnebakk, hirpmáhuhtii veaháš go NRK:i dajai ahte albbas galggašii jávkaduvvot boazoguohtuneatnamiin.
Fellesaksjonen for ulv krevde Ørnebakks avgang.	Fellesaksjonen for ulv gáibidii Ørnebakka luohpat.
Ørnebakks uttalelser føyer seg inn i en større trend der mange representanter for både regional forvaltning, næring og berørte kommuner har uttrykt sin bekymring for mål og midler i rovviltforvaltningen.	Ørnebakka cealkámuš láktasa stuorit treandai mas máŋga ovddasteaddji sihke guovllulaš hálddahusas, ealáhusas ja guoskevaš suohkaniin leat dovddahan vuorrádusa boraspirehálddašeami mihtuide ja ruhtadeapmái.
De store tapene av sau og rein til rovdyr de seneste årene har ført til en del medieoppslag der situasjonen betegnes som svært dramatisk.	Maŋemus jagiid ollu sávza ja boazo massin boraspiriide, lea dagahan muhtun ráje almmuhemiid medias main dili muitalit hirbmat dramáhtalažžan.
Den 4. april i 2009 uttalte ordføreren i Snåsa til NRK at reindriften slik vi kjenner den, står i fare når 50 % av kalvene blir tatt av rovdyr.	Cuoŋománu 4. beaivvi 2009 dajai Snåasa sátnejođiheaddji NRK:i ahte boazodoallu nugo dan dál dovdat lea heahtedilis go boraspiret váldet 50 % misiin.
I desember 2010 samlet bønder og reinsdriftsamer seg til en demonstrasjon utenfor Stortinget der parolene lød ”La bygdene leve”, ”Ja til reindrift” og ”Rovdyra kveler samisk kultur”.	Juovlamánus 2010 čoahkkanedje boanddat ja boazosápmelaččat miellačájeheapmái Stuoradikki olggobeallai čuorvvascealkagiiguin ”Diktet giliid eallit”, ”Juo boazodollui” ja ”boraspiret hávkadit sámi kultuvrra”.
Hovedbudskapet til de demonstrerende var at flere rovdyr må skytes.	Miellačájeheddjiid váldocealkámuš lei ahte eanet boraspiriid ferte báhčit.
I en appell uttalte Snåsaordfører Bente Hjulstad Belbo at ”Politikarane må retta opp den mistilliten som no rår mellom rovdyrforvaltinga og lokalbefolkninga”.	Muhtun appeallas dajai Snåasa sátnejođiheaddji Bente Hjulstad Belbo ahte ”Politihkkárat fertejit dál njulget eahpeluohttámuša mii dál lea boraspirehálddahusa ja báikkálašálbmoga gaskkas”
Ifølge en uttalelse fra et møte i Sør-Troms regionråd der fylkesmannen deltok, heter det: “Vi har den senere tid fått sterke signaler fra aktørene i næringen om at rovdyrforvaltningen i fylket ikke tjener næringen, og at forholdene nå gjør at flere og flere vurderer nedlegging.	Muhtun cealkámušas Lulli-Romssa guovlluráđi čoahkkimis mas fylkkamánni oasálastii, gullui: “Mii leat maŋemus áiggiid ožžon nana čujuhusaid ealáhusa aktevrrain ahte fylkka boraspirehálddahus ii ovddas ealáhusa ja ahte dálá dilálašvuođat daguhit ahte eanegat ja eanegat árvvoštallet heaitit.
Dette vil i så fall få store, negative konsekvenser for distriktstroms.”	Dat daguhivčče stuora, negatiiva váikkuhusaid guovlluromsii.
Det vektlegges i uttalelsen at beitenæringen er særlig viktig og avgjørende for bosetningen i regionen.	Cealkámušas deattuhuvvo ahte guohtunealáhus lea erenoamáš dehálaš ja váikkuheaddji guovllu ássamii.
Blant andre viktige tiltak ble det påpekt at skadefelling, ekstraordinært uttak av jerv og økte bevilgninger til forebyggende tiltak som tilsyn må bevilges.	Eará dehálaš doaibmabijut masa čujuhedje ahte fertešii addit ledje goddinlohpi, geatkái sierragoddinlohpi ja lassi ruhtadeapmi eastadeaddji doaimmaide nugo guođoheapmái.
Regionrådet påpeker også at Mattilsynets forslag (se s. 12) om eventuell beitenekt vil være kroken på døra for mange gårdsbruk, da det vil være vanskelig å finne alternative beiteområder for dyrene.	Guovlluráđđi čujuha maiddái ahte Biebmobearráigeahču evttohus (geahča s. 12) vejolaš guohtungielddus dáiddášii mearkkašit loahpa máŋgga dállodollui go lea váttis gávdnat elliide eará vejolaš guohtunguovlluid.
3.3 Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo)	3.3 Finnmárkkuopmodat (FeFo)
Finnmarkseiendommen ble formelt opprettet i 2006 med bakgrunn i finnmarksloven.	Finnmárkkuopmodat ásahuvvui almmolaččat jagi 2006 Finnmárkkulága duogážiin.
Finnmarksloven er en anerkjennelse av samiske rettigheter til land og vann i Finnmark.	Finnmárkkuopmodat lea dovddasteapmi sámi vuoigatvuođain eatnamiidda ja čáziide Finnmárkkus.
Med finnmarksloven overdro staten 46 000 km2 til et selvstendig rettsubjekt, Finnmarkseiendommen (FeFo).	Finnmárkkuopmodagain sirddii stáda 46 000 km2 iešheanalis riektesubjeaktan, Finnmárkkuopmodahkan (FeFo).
Finnmarkseiendommen overtok for Statskog i 2006 og har drevet forvaltning av eiendom i form av tomtefeste, jakt, fiske, friluftsliv samt skog-, mineral- og sand/stein-ressurser.	Finnmárkkuopmodat válddi badjelasas Statskog doaimmaid 2006 ja lea hálddašan opmodagaid surggiin eanaláigoheapmi, bivdu, guolásteapmi, meahcástallan ja vuovde-,minerála, ja sátto/geađge resurssat.
Finnmarkeiendommen ledes av et styre bestående av seks medlemmer.	Finnmárkkuopmodaga jođiha stivra mas leat guhtta miellahtu.
Sametinget og Finnmark fylkeskommune peker ut tre medlemmer hver.	Sámediggi ja Finnmárkku fylkkasuohkan nammadit goabbáge golbma miellahtu.
Lederrollen rullerer mellom disse to grupperingene slik at den antatt etniske balansen opprettholdes.	Jođiheaddjirolla lea vurrolagaid guovtti joavkku gaskkas nu ahte vurdojuvvon etnalaš dássetvuohta bissu.
Den daglige ledelse og administrasjon av FeFo utføres av 34 medarbeidere fordelt på hovedkontoret i Lakselv og avdelingene i Alta og Vadsø.	FeFo beaivválaš jođiheami ja hálddahusa doaimmahit 34 bargi juhkkojuvvon váldokantuvrii Leavnnjas ja ossodagaide Álttás ja Čáhcesullos.
FeFo er selvfinansiert med inntekter blant annet fra tomtefeste, jakt og fiskekortsalg, salg av sand, grus og mineraler, vannfall og vindkontrakter.	FeFo lea iežasruhtadeaddji ja dine earret eará eanaláigohemiin, bivdduin ja oaggunkoartavuovdimiin, sádduid ja čievrra vuovdimis, čáhcegahčahat ja bieggašiehtadusain.
Satsningsområder og målsettinger for FeFo fastsettes i en egen strategiplan som gjelder for fire år, den sist vedtatte planen gjelder fra 2011.	FeFo vuoruhansuorgi ja mihttomearit mearriduvvojit sierra strategaplánas mii gusto njeallje jagi, maŋemus mearriduvvon plána gusto 2011 rájes.
I rene salgsinntekter hadde FeFo kr 74 015 347 i 2009 mot 44 530 560 brutto i 2010, ifølge resultatregnskapet.	Ráinnas vuovdindienas 2009:s lei FeFo:s 74 015 347 ru. Ja 44 530 560 brutto 2010 boađusrehketdoalu mielde.
Til fratrekk kommer direkte og indirekte kostnader.	Gessosat dasa leat njuolggo ja eahpenjuolggo golut.
Direkte kostnader kan være konsulentutgifter SNO, provisjoner på kortsalg, som indirekte kostnader kommer lønnsutgifter, skatt og annet.	Njuolggo golut sáhttet leat konsuleantaolggosgolut SLB:i, provišuvnnat koartavuovdimiin, eahpenjuolggo golut leat bálkáolggosgolut, vearru ja eará.
Tabellen under er laget på bakgrunn av tall fra aktivitetsregnskap for 2010 for å illustrere budsjett i forhold til brutto inntekter på de viktigste postene, ikke for å gjengi et fullstendig regnskap.	Tabealla vuollelis lea ráhkaduvvon 2010 aktivitehtarehketdoalu mielde čájehan dihte bušeahta brutto sisaboađu ektui deháleamos poasttaid, ii ollislaš rehketdoalu geardduheapmi.
3.3.1 Finnmarkseiendommens forvaltning	3.3.1 Finnmárkkuopmodaga hálddašeapmi
Det er grunn til å merke seg at FeFo formelt sett kun disponerer Finnmarks totale areal og ressurser inntil rettighetssituasjonen er utredet av Finnmarkskommisjonen.	Gánnáha mearkkašit ahte FeFo almmolaččat hálddaša Finnmárkku oppalaš areála ja resurssaid dassážiigo Finnmárkkukommišuvdna lea čielggadan vuoigatvuođadilálašvuođa.
I dag forholder FeFo seg kun til reindrifta som rettighetshaver, mens det på lengre sikt kan vise seg at også andre har privat eller kollektiv bruks- og/eller eiendomsrett.	Dál FeFo:s lea oktavuohta dušše boazodollui geas leat vuoigatvuođat, muhto guhkit áigái sáhttet maiddái eará priváhta ja kollektiiva geavahan -ja/dahje oamastanrievttit gártat.
Ifølge finnmarksloven vil FeFo da være en høringsinstans eller en part i saken når Finnmarkskommisjonens innstillinger er klare.	Finnmárkkulága mielde galgá de FeFo leat gulaskuddaninstánsa dahje okta bealálaš áššis go Finnmárkkukommišuvnna mearrádusat leat čielgasat.
Det er også andre unntak som kan være verdt å merke seg.	Leat maiddái eará sierra lágan áššit máid lea veara mearkkašit.
Som nevnt er rovviltforvaltningen et rent statlig ansvar.	Nu go leat namuhan de lea boraspirehálddašeapmi čielgasit stáda ovddasvástádus.
Innen fiske- og mineralforvaltning er det et delt ansvar mellom grunneier, FeFo, staten og lokale forvaltningsorgan.	Guolásteamis ja minerálahálddašeamis lea juohkásan ovddasvástádus eanaeaiggáda FeFo, stáda ja báikkálaš hálddašanorgánaid gaskkas.
3.3.2 Ferskvannsfiske	3.3.2 Sáivačáhceguolásteapmi
Elvefisket i Alta, Tana og Neiden ligger under Miljøverndepartementet og Fylkesmannen, men forvaltes til dels av lokale regimer.	Álttá, Deanu ja Njávdáma johkaguolásteapmi lea Birasgáhttendepartemeantta ja Fylkkamánni vuollásaš muhto hálddašuvvo muhtun muddui báikkálaš ráđđenvugiiguin.
Disse elvene er store lakseførende vassdrag av stor nasjonal og internasjonal interesse, både når det gjelder vernespørsmål og kommersielle hensyn.	Dat jogat leat stuora luossa čázádagat maidda lea našunála ja internašunála beroštupmi, sihke suodjalangažaldagaid ja kommersiála beliid ektui.
Det øvrige laksefisket i om lag 50 vassdrag forvalter FeFo på vegne av Fylkesmannen, altså staten.	Luossabivddu eará birrasiid 50 čázádagain hálddaša FeFo Fylkkamánni ovddas, nappo stáda ovddas.
Forvaltningen av fisket finansieres i hovedsak av fiskekortsalg.	Guolásteami hálddašeami ruhtada váldoáššálaččat oaggunkoartavuovdin.
FeFo hadde en inntekt på kr 2 062 395 av fiskekortsalg i 2010, ifølge aktivitetsregnskapet. Grafen under viser fangstmengde av laks og sjørøye i noen utvalgte vassdrag utenom Tana, Alta og Neiden i perioden 2002–2008: Fangstmengden har variert i de fleste elver over tid, og mens laksefangsten går ned i noen elver, øker den i andre.	FeFo:s lei oaggunkoartavuovdimis aktivitehtarehketdoalu mielde dienas Ru. 2.062.395. Gráfa vuollelis čájeha man ollu leat goddán luosa ja vallasa muhtun válljejuvvon čázádagain earret Deanu, Álttá ja Njávdáma áigodaga 2002-2008: Eanas jogain lea rievddadan áiggi mielde man ollu sálaš lea, muhtumiin luossasálaš njiedjá ja earáin lassána.
I Børselv og Komagelv har fangsten gått ned i perioden, mens den har økt i Lakselv, Repparfjordelva og Stabburselva.	Bissojogas ja Stuorrajogas lea sálaš njiedjan áigodagas muhto lea lassánan Leavdnjajogas, Riehpovuonjogas ja Rávttošjogas.
Det er sannsynlig at naturlige økologiske variasjoner og antall fiskere kan medvirke til variasjoner i fangstene.	Lea jáhkehahtti ahte lunddolaš ekologalaš rievddadeamit ja lohku galle guolásteaddji leat sáhttá váikkuhit sállašiid rievddadeapmái.
Økt fangst kan tyde på at det er flere fiskere som trekker til disse elvene, og at oppgangen av laks generelt er god.	Eanet sálaš sáhttá čujuhit dasa ahte eanet guollebivdit mannet jogaide ja ahte luossa lea oppalaččatge lassánan.
Men jevnt over gode fangster kan også skyldes gode lokale forvaltningsregimer, som for eksempel forvaltningen av Repparfjordelva m/Skaidijohka.	Muhto ollu sálaš dássedit sáhttá maiddái čilget buriin báikkálaš hálddašanstivrenvugiin nugo ovdamearka dihte Riehpevuonjoga oktan Skaiddejoga hálddašeamiš.
3.3.3 Økt forvaltningsavgift – økt kommersialisering av lokal vassdragsforvaltning?	3.3.3 Hálddašandivada lasiheapmi – eanet kommersialiseren báikkálaš čázádathálddašeamis?
Sett fra lokale forvaltningsorganers synspunkt vil skiftet av grunneier medføre økonomiske merkostnader som muligens kan gjøre fiskekortene dyrere for fiskerne.	Báikkálaš hálddašanorgánaid oainnu mielde, buvttašii vuođđoeaiggáda lonuheapmi ekonomalaš lassigoluid mas sáhtáše dahkat oaggunkoarttaid divraseabbon guollebivdiide.
For å illustrere dette kan vi se på et eksempel på utfordringer som har fulgt med skifte av grunneier.	Dan sáhttit govvidit ovdamearkkaid bokte hástalusain mat leat čuvvon vuođđoeaiggáda lonuheami.
I Repparfjordelva blir det årlig tatt 3–7 tonn laks.	Riehpevuona jogas goddet jahkásaččat 3-7 tonna luosa.
Denne elva har vært forvaltet av VestFinnmark jeger- og fiskeforening siden 1930-tallet i samarbeid med grunneier.	Joga lea hálddašan OarjeFinnmárkku bivdo- ja oaggunsearvi (VJFF) 1930-logu rájes ovttas vuođđoeaiggádiin.
Av hovedinntektene kommer 80 % fra fiskekortsalg.	Váldodietnasis boahtá 80 % oaggunkoartavuovdimis.
Imidlertid har forpaktingsavgiften økt fra 15 %, som før gikk til Statskog, til 25 %, som nå går til grunneier FeFo.	Muhto lihttoláigohandivat leat lassánan 15 % rájes mii ovdal manai Statskogai, 25 % rádjai mii dál manná vuođđoeaiggádii FeFo:i.
I tillegg går 6 % av brutto inntekt til pålagt elektronisk betalingssystem.	Dasa lassin manná 6 % brutto sisaboađus geatnegahtton ekonomalaš máksinvuogádahkii.
Ifølge VJFFs reviderte driftsplan (2009) går 31 % av inntektene ut av foreningen, derav altså 25 % til FeFo.	VJFF reviderejuvvon doaibmaplána (2009) mielde, manná 31 % dietnasiin olggos searvvis, das nappo 25 % FeFo:i.
Sammen med bortfall av offentlig støtte til bygging av laksetrapper og andre tiltak som de før fikk 100 % finansiert fra staten, er situasjonen for foreningen forverret fordi dette nå må bekostes over eget budsjett.	Go eai šat oaččo almmolaš buhtadusa Luossatráhpáid huksemii ja eará doaibmabijuide máid stáda ovdal ruhtadii 100 %, de lea searvvi dilálašvuohta vearáskan go dan dál fertejit ruhtadit iežaset bušeahtas.
Foreningen sier i driftsplanen at nye premisser fører forvaltningen i retning av ren bedriftsorganisering i henhold til markedsstyrt økonomi og lønnsomhet (VJFF 2009:6).	Searvi dadjá doaibmaplánas ahte ođđa eavttut dolvot hálddašeami čielga fitnodatorganiserema guvlui mii doaibmá márkanstivrejuvvon ekonomiija ja gánnáhahttivuođa ektui (VJFF 2009:6).
3.3.4 Sjølaksefiske	3.3.4 Mearraluossabivdu
FeFo forvalter over 1600 plasser for sjøfiske etter laks i samarbeid med fylkesmannen, mens Statistisk sentralbyrå utarbeider statistikk for fisket.	FeFo hálddaša ovttas fylkkamánniin badjel 1600 saji luossabivdui mearas ja Statistihkalaš guovddášdoaimmahat ráhkada statistihka guollebivdui.
Sjølaksefisket har økonomisk verdi og betraktes som en viktig inntektskilde i lokale kombinasjonsnæringer. Det var i 2008 registrert 472 sjølaksefiskere.	Mearraluossabivddus lea ekonomalaš árvu ja dan atnet dehálaš sisaboahtogáldun báikkálaš lotnolasealáhusain, 2008:s ledje registreren 472 mearraluossabivdi.
Til sammenligning hadde Troms 75 og Nordland 81 sjølaksefiskere.	Jus buohtastahttá de ledje Romssas 75 ja Nordlánddas 81 mearraluossabivdi.
Finnmark var det eneste fylke som fram til 2008 tillot eller praktiserte bruk av krokgarn i sjølaksefisket.	Finnmárku lea áidna suohkan mii gitta 2008 rádjai suovai dahje geavahii roahkkefierpmi mearraluossabivddus.
Krokgarn er det redskapet som tar mest laks i Finnmark.	Roahkkefierbmi lea dat reaidu mii váldá eanemus luosa Finnmárkkus.
Figur 3.8 Sjølaksefiske etter laks og sjøaure.	Govus 3.8 Mearraluossa bivdu luosa ja guvžžá ektui.
2009/2010. Tonn	2009/2010. Tonna
Sjølaksefisket på landsbasis går ifølge SSB ned.	Mearraluossabivdu njiedjá riikkadásis SGD loguid mielde.
Finnmark er intet unntak.	Ii leat Finnmárkkusge earáládje.
I 2008 ble det tatt 212 788 kg laks, mot 131 759 tonn i 2009–2010, noe som er den største nedgangen sett i forhold til andre deler av landet.	Jagi 2008 godde 212 788 kg luosa ja 131 759 tonna 2009-2010:s mii lea eanemus njiedjan eará guovlluid ektui riikkas.
Samlet sett stod Finnmark for over 50 % av sjølaksefangsten i 2010. Altafjorden ga den største fangsten på om lag 32 tonn, i Sør-Varanger ble det landet 16,7 tonn.	Oktiibuot godde Finnmárkkus badjel 50 % mearraluossasállašis jagi 2010. Álttávuonas lei eanemus sullii 32 tonna, Mátta-Várjjagis 16,7 tonna.
I Tana, Lebesby og Loppa ble det tatt 10–11 tonn i hvert sjøområde.	Deanus, Davvesiiddas ja Láhpis godde 10-11 tonna guđege mearraguovllus.
3.3.5 Mineraler	3.3.5 Minerálat
Finnmark regnes som et fylke med store mineral- og metallforekomster.	Finnmárku adno fylkan mas leat ollu minerála- ja metállagávdnoštumit.
Inntekter fra salg av mineraler og metaller er en av FeFos hovedinntektskilder og var i 2010 på ca. 5 000 000 mill. kr (se tabell 1).	Dietnasat minerálaid ja metállaid vuovdimis lea okta FeFo váldosisaboađuin ja lei 2010 sullii 5 000 000 mill. Kr. (Geahča tabealla1).
NGU (Norges geologiske undersøkelser) anslår at den potensielle verdien av mineraler i nord ligger på om lag 2000 mrd. kroner.	NGU (Norges geologiske undersøkelser) meroštallá vejolaš árvvu minerálain davvin leat sullii 2000 mrd ruvnno.
For Finnmark gjelder dette blant annet at den dokumenterte verdien av jern ved Bjørnevatn i Sør-Varanger er beregnet til 77 mrd, og kobber-, gull- og sølvforekomstene i Kvalsund er på 20 mrd. kroner.	Finnmárkku ektui gusto dát earret eará duođaštuvvon árvu ruovddis Guovžajávrris Mátta-Várjjagis mii lea rehkenaston 77 mrd ja veaikki, golli ja silbba gávdnoštumit Fálesnuoris 20 mrd. ruvnno.
I tillegg er det knyttet store forventninger til nye gull- og kobberforekomster i Karasjok kommune som det nå letes etter.	Dasa lassin leat stuora vuordámušat ođđa golle ja veaikegávdnamušaide Kárášjoga gielddas gos dál ohcet.
FeFo som grunneier forvalter rettigheter til noen metaller og mineraler slik: “Lovgivningen skiller mellom statens mineraler og grunneiers mineraler.	FeFo eanaeaiggádin hálddaša vuoigatvuođaid muhtun metállaide ja minerálaide ná: “Láhka earuha stáhta minerálaid ja vuođđoeaiggáda minerálaid.
Statens mineraler eies av staten, men grunneieren har rett til 0,5 % av omsetningsverdien ved gruvedrift på hans grunn.	Stáhta minerálaid oamasta stáhta, muhto vuođđoeaiggádis lea riekti 0,5 %:ii su eatnama ruvkedoaimma lonuhanárvvus.
Statens mineraler omfatter metaller med egenvekt over 5 kg, blant andre jern, kopper, nikkel, bly, sølv og gull.	Stáhta minerálat leat maiddái metállat main iežasdeaddu lea badjel 5 kg, earet eará ruovdi, veaiki, nihkkel, ladju, silba ja golli.
Grunneiers mineraler eies av grunneier, og omfatter alle mineraler som ikke er statens.	Vuođđoeaiggáda minerálaid eaiggáduššá vuođđoeaiggát, ja dat leat buot minerálat mat eai leat stáhta.
Vederlag til grunneier for uttak fastsettes gjennom avtale.”	Buhtadus vuođđoeaiggádii váldima ovddas mearriduvvo šiehtadusa bokte.”
De potensielle inntektene i framtiden kan bli gode dersom det gjøres drivverdige funn og etterspørselen holder seg på det globale marked.	Boahtteáiggis sáhttet leat vejolaččat buorit dietnasat jus gávdnet maidege roggangánnáhahttiid ja jus gávpeberoštupmi bissu globála márkanis.
I dag drives det, ifølge FeFo, ikke virksomhet på statens mineraler.	Dál eai doaimmat, FeFo dieđuid mielde, doaimmaid stáda minerálain.
På FeFos grunn har firmaet Nussir AS etter forhandlinger med Sametinget fått til en avtale om mineraluttak i Repparfjord i Kvalsund, noe som vil gi inntekter til FeFo på 0,5 % av omsetningsverdien og 0,25 % i urfolksavgift siden det er snakk om tunge metaller.	FeFo eatnamis lea fitnodat Nussir A/S maŋŋil šiehtadallamiid Sámedikkiin ožžon šiehtadusa minerálaroggamiidda Riehpevuonas Fálesnuoris, mii addá FeFo:i 0,5 % dietnasa gávpejorruárvvus ja 0,25 % eamiálbmotdivadis go galget váldit lossa metállaid.
Det foreligger ikke nærmere opplysninger om det blir en urfolksavgift og hvem som skal disponere denne – Sametinget eller FeFo.	Eai leat eanet dieđut das šaddágo eamiálbmotdiva máksin ja gii galgá hálddašit dan –Sámediggi vai FeFo.
Av annen eksisterende utvinning av såkalte industrimineral kan nevnes uttak av Nefelin på Stjernøya (Sibelco Nordic) og kvartsitt i Austertana (Elkem).	Eará doaibmi nu gohčoduvvon industriijaminerála roggamiin sáhttá namuhit Nefeliinna bohkama Stiertnás (Sibelco Nordic) ja kvártasihta háhkama Deanus (Elkem).
I tillegg er det mange aktører som driver mineralleting på FeFo, spesielt etter gull, som nevnt.	Dasa lassin leat ollu aktevrrat geat ohcet minerálaid FeFo eatnamiin, erenoamážit golli nugo namuhuvvon.
Det arbeides i dag med et prosjekt for å gjenåpne Biedjovaggi gruver i Kautokeino.	Dál leat maiddái bargame prošeavttain rahpat fas Biedjovákki ruvkki Guovdageainnus.
Syd-Varanger gruver er nylig gjenåpnet, men det er en privat grunneier i de områder som benyttes til gruvedrift.	Mátta-Várjjat ruvki lea aitto fas rahppon, muhto doppe lea priváhta eanaeaiggát guovllus gos ruvki lea.
I og med at rettighetssituasjonen på Finnmarkseiendommen ennå ikke er avklart, vil det sannsynligvis utvises en restriktiv holdning til utvinning av slike råstoffer.	Go jo vuoigatvuođadilálašvuohta Finnmárkkuopmodagas ii leat vel čielggas, de jáhku mielde dáidet čájehit čavga guottuid álgoávdnasiid váldimii.
Dessuten vil Sametingets konsultasjoner være av betydning for eventuelle videre utvinningsplaner.	Dasa lassin šaddet gulaskuddamat Sámedikkiin mearkkašahttit, vejolaš eanet álgoávnnas váldinplánaide.
Det er en del interessemotsetninger knyttet til forholdet mellom tradisjonelle næringers rettigheter og behovet for nye arbeidsplasser i kommunene.	Suohkaniin leat muhtun ráje vuostálas beroštumit árbevirolaš ealáhusaid rivttiid ja ođđa bargosaji dárbbuid gaskkas.
Dette gjelder ikke bare i forhold til reindriften, men også i forhold til å etablere deponi for avfall fra gruvedrift i fjordbasseng slik som i Kvalsund, noe som vil føre til økt forurensing og dermed true de sjøsamiske fiskeriene.	Dát ii leat dušše boazodoalu ektui, muhto maiddái dan ektui ahte ásahit deponiija ruvkedoaimma bázahusaide vutnii nugo Fálesnuoris, mii daguha eanet nuoskkideapmi ja dainna lágiin áitá mearrasámi guolástemiid.
Sametinget har forsøkt å følge en rettighetsbasert linje når det gjelder prospektering i Kvalsund med hensyn til tradisjonelle næringer og miljøspørsmål, men har blitt beskyldt for å være til hinder for utviklingen.	Sámediggi lea geahččalan čuovvut vuoigatvuođavuođuštuvvon linnjá Fálesnuori málbmaohcama ektui go leat váldán vuhtii árbevirolaš ealáhusaid ja birasgáhttengažaldagaid, muhto leat sivahallon leat ovdáneami hehtteheaddjin.
Aktører innen bergverksindustrien har uttalt at Sametinget styrer Stortinget og forårsaker uforutsigbarhet for etableringer innen metall- og mineralutvinning	Báktedoaibmaindustriijas leat muhtun aktevrrat dadjan Sámedikki stivret Stuoradikki ja daguhit metálla- ja minerálaroggamiid álggaheddjiid eahpesihkkaris dillái.
Industriell vekst basert på geologiske ressurser i nordområdene formuleres dette slik med utgangspunkt i en casestudie av gruveselskapet Nussir: ”Nussir erfarer en klar usikkerhet hos investorer med tanke på det norske samfunnets vilje og evne til å aktivt bidra til en gjenåpning av sektoren, samtidig som Nussir har betydelige merkostnader med å gå opp alle veiene på ny minerallov, FEFO, samiske forhold, kompetanse og miljø.”	Dutkanraporttas “GeoNor. Industriell vekst basert på geologiske ressurser i nordområdene”, čállui nu mas vuolgga lei muhtun casedutkamis ruvkefitnodagas Nussiris.: ”Nussir vásiha čielga eahpesihkarvuođa investorain dan ektui leago norgga servodagas dáhttu ja vejolašvuohta aktiivlaččat leat mielde rahpame fas sektora, seammás go Nussiris leat mearkkašahtti lassigolut čuovvut sihke ođđa minerálalága, FeFo, sámi áššiid, gelbbolašvuođa ja birrasa.”
Norsk bergverksindustri spør i samme rapport om Sametinget vil ha mulighet til å stanse prosjekter der det i utgangspunktet er brukt store ressurser.	Norgga báktedoaibmaindustriija jearrá seamma raporttas lea go Sámedikkis vejolašvuohta bissehit prošeavttaid maidda leat álggu rájes atnán ollu resurssaid.
Den norske gruveindustriens synspunkter som kommer fram i rapporten, representert ved Nussir, argumenterer for at det haster med å være på banen til på grunn av økt etterspørsel på det globale markedet og den multinasjonale gruveindustrien.	Norgga ruvkeindustriija oainnut mat bohtet ovdan raporttas, ovddastuvvon Nussiriin, ákkastallet dainna ahte lea hoahppu álggahit doaimma go sin gálvui lea lassánan beroštupmi globála márkanis ja multinašunála ruvkeindustriijain.
foreslår Nussir under overskriften ”Elementer i et politisk veivalg vil kunne være”: ”Sikre Direktoratet for Mineraler ressurser, makt og myndighet til en optimal forvaltning av nasjonale mineralske ressurser, inklusive en gjennomgang av forholdet til plan- og bygningsloven”.	Oažžun dihte eanet heivehanmuniid ja jođáneappot huksema árvala Nussir bajilčállagiin “Elemeanttat politihkalaš válljejumiin sáhttet leat”: ”Sihkkarastit Minerálahálddašeami direktoráhtii resurssaid, fámu ja válddi vai našunála minerálalaš resurssain livčče buoremus lági hálddašeapmi, ja oktan iskamiin oktavuođas plána ja huksenláhkii”.
Norsk bergverksindustri har en sammenfallende strategi der Direktoratet for Mineraler anbefales å få større myndighet på bekostning av kommunenes selvråderett.	Norgga báktedoaibmaindustriijas lea sullásaš strategiija mas ávžžuhit Minerála Direktoráhtii addit eanet válddii mii čuozašii suohkaniid iešmearrideapmái.
At det er et spenningsforhold mellom ønsket om å sikre arealene for tradisjonelle næringsveier, lokale rettigheter og selvbestemmelse på sikt, versus industriens ønske om hurtig handling, er det ingen tvil om.	Ii leat eahpádus ahte lea gealdagas gaskavuohta sihkkarastit areálaid árbevirolaš ealáhusaide, báikkálaš rivttiid ja iešmearrideami guhkit áigái, versus industriijaid dáhttu jođánit doaibmagoahtit.
Bergverksindustri kan altså være en potensielt stor inntektskilde for FeFo dersom det arbeides fram løsninger som både er økologisk forsvarlige, ikke legger varig beslag på store naturområder og ivaretar utmarksnæringenes vekstmuligheter.	Báktedoaibmaindustriija sáhttá leat vejolaččat stuora dienasgáldun FeFo:i jus gávnnahit čovdosiid mat sihke leat ekologalaččat bealušteaddjit, eai váldde stuora luondduguovlluid agibeaivái ja váldet vuhtii meahccealáhusaid stuorrunvejolašvuođa.
I så fall gjenstår det å synliggjøre de tradisjonelle næringenes eksistens, betydning og potensiale for framtiden.	Jus nu, de lea báhcán dahkat oainnusin árbevirolaš ealáhusaid eksisteansas ja mearkkašumis boahtteáigái.
3.3.6 Jakt	3.3.6 Bivdu
I Finnmark var det et sted mellom 3000 og 4000 jegere som deltok i en eller annen form for jakt i 2009/2010. Jakt er fremdeles et mannsdominert kulturelt felt, selv om andelen kvinner øker.	Finnmárkkus ledje birrasit 3– 4 000 bivdi muhtun hámat bivddus jagi 2009/2010. Bivdu lea ain kultuvrralaš suorgi mas leat eanas dievddut vaikko nisson lohku lassána.
På landsbasis i 2010/2011 var 181 840 av jegerne menn og 13 690 var kvinner, vurdert etter antall løste jegerkort (SSB).	Jagi 2010/2011 ledje dain riikkadásis 181 840 dievddu ja 13 690 nissona, dan ektui galle bivdokoartta oste (SGD).
I Finnmark var andelen jegere 4551 menn og 507 kvinner.	Finnmárkkus lei bivdiin dievdduid oassi 4551 ja 507 nissona.
Dette utgjorde 15,9 % menn og 1,9 % kvinner av totalbefolkningen i Finnmark i 2010. Av disse deltok 3610 i småviltjakt, mens om lag 1300 deltok i elgjakt.	Dat dahke 15,9 % dievdduid ja 1,9 % nissoniid olles Finnmárkku álbmogis jagi 2010. Dain oasálaste 3610 smávvafuođđobivddus ja sullii 1300 ealgabivddus.
Av småviltjegerne deltok 2530 i rypejakt og 560 i harejakt.	Smávvafuođđobivdiin bivde 2530 rievssahiid ja 560 njoammiliid.
I figuren ser vi at over 30 % av den voksne mannlige befolkningen i Kautokeino kommune jaktet i 2009/10. Finnmark er delt inn i 250 jaktfelt blant annet for å kunne spre jakttrykket og fordele antall ryper pr. dag pr. jeger.	Govvosis oaidnit badjel 30 % rávis dievdduin Guovdageainnu suohkana álbmogis bivde jagi 2009/2010. Finnmárku lea juhkkojuvvon 250 bivdoguvlui earret eará vai biđgejit bivdodeattu ja juhket galle rievssaha beaivái guhtege bivdi oažžu bivdit.
Figur 3.9 Andel av den mannlige befolkningen over 16 år som jaktet i 2009/10 etter kommune.	Govus 3.9 Oassi álbmoga dievdduin badjel 16 jagi geat bivde 2009/10 suohkaniid mielde.
Prosent.	Proseanta.
(Kilde: SSB)	(Gáldu: SGD)
3.3.7 Rype	3.3.7 Rievssat
Finnmark har alltid vært et legendarisk rypefylke og har alltid hatt størst antall felte ryper.	Finnmárku lea álo leamaš gulustuvvon rievssatfylka ja doppe lea álo leamaš stuorimus lohku bivdon rievssahiin.
Men den sterkt nedadgående trenden i rypejakten gjelder også Finnmark.	Muhto rievssatbivddu hirbmat njieddji treanda gusto maiddái Finnmárkui.
Nedgangen i sesongen 2009/2010 var på hele 21 % fra foregående sesong.	Áigodagas 2009/2010 njiejai olles 21 % ovddit áigodaga ektui.
Siden toppsesongen 2005/2006 har felte ryper gått ned med over 40 000 fugl bare i Finnmark.	Bárisáigodaga 2005/2006 rájes lea bivdon rievssahiid lohku njiedjan 40 000 lottiin dušše Finnmárkkus.
I toppåret 2005/2006 ble det skutt over 100 000 ryper i Finnmark, mens det i 2009/2010 sesongen ble skutt 22 800 ryper, en reduksjon i utbyttet på 21 % fra foregående sesong.	Bárisjagi 2005/2006 báhče badjel 100 000 rievssaha Finnmárkkus ja áigodagas 2009/2010 báhče 22 800 rievssaha, 21 % njiedjan ovddit áigodaga rájes.
Dette er svært dramatiske tall.	Dát leat hui dramáhtalaš logut.
Finnmark var likevel størst i antall felte ryper i 2009/2010, etter å ha vært så vidt passert av Nord-Trøndelag i 2008/2009. Det er uklart hva denne nedgangen i rypebestanden skyldes.	Finnmárkkus ledje goitge 2009/2010 eanemus bahččon rievssahat maŋŋilgo 2008/2009 Davvi-Trøndelaga dan logu dáfus jur manai meaddel. Lea eahpečielggas mii lea sivvan rievssatmáddodaga njiedjamii.
Professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Atle Mysterud, sier til inatur.no at de er usikre på hva nedgangen skyldes. Men i et godt lemenår forventes det at rovdyrene kan “spise seg mette på lemen og smågnagere og ikke behøver å forsyne seg av rype og skogsfugl […	Biologiija professor Atle Mysterud, Oslo universitehtas dadjá inatur.no siidui ahte leat eahpesihkkarat njiedjama sivvai. Muhto go lea buorre goddesáhpánjahki de vurdet boraspiriid sáhttit “borrat galláneapmái goddesáhpániid ja smávvafuođđariid eaige dárbbaš borrat rievssahiid ja vuovdelottiid […
] Også antall rev og jakttrykket generelt spiller inn”. Sett ut fra fangststatistikken bør det vel kunne påpekes at jakttrykket har vært stort over mange år, og at det ikke er urimelig å anta at det er en form for sammenheng?	] Riebaniid lohku ja bivdodeaddu oppalaččat lea váikkuheaddji” Go geahččá bivdostatistihkaide de galggašii sáhttit čujuhit leamaš nana bivdodeattu máŋggaid jagiid ja iige oro heivetmeahttun jáhkkit ahte das lea muhtun lágan oktavuohta?
Guovdageaidnu Kautokeino er den største rypekommunen i Finnmark både når det gjelder antall jegere og felte ryper.	Guovdageaidnu lea Finnmárkku stuorimus rievssatsuohkan sihke dan ektui galle bivdi leat ja galle rievssaha báhčet.
Men vi ser også at Deatnu Tana og Alta er betydelige rypekommuner på landsbasis.	Muhto oaidnit maiddái Deanu ja Álttá leat stuora rievssatsuohkanin riikkadásis.
Figur 3.10 Kommuner med flest felte ryper.	Govus 3.10 Suohkanat gos eanemus godde rievssahiid.
Antall felte ryper og antall jegere med utbytte 2009/2010. (Kilde: SSB)	Lohku báhččon rievssahiin ja lohku bivdiin geain lei sáláš 2009/2010.
3.3.8 Elg	3.3.8 Ealga
Elgjakten er ifølge finnmarkslovens § 23 en rettighet for personer som er bofaste i Finnmark, men det er gitt åpning for at jegere utenfra kan delta i lokale jaktlag.	Ealgabivdu lea Finnmárkkulága § 23 mielde vuoigatvuohta olbmuide geat orrot Finnmárkkus muhto olggobealde bivdit sáhttet oasálastit báikkálaš bivdojoavkkuin.
Finnmark er ikke et stort elgjaktfylke på landsbasis, noe som skyldes en relativt ung elgstamme.	Finnmárku ii leat stuora ealgabivdofylka riikkadásis, sivas go guovllus lea oalle nuorra ealganálli.
Elgen etablerte seg i Finnmark først i 1960-årene.	Ealga bisánii Finnmárkui aitto 1960 jagiid.
Ifølge Johnsen (2007) trives elgen, bare det rette beitetilbudet finnes, men han nevner ikke noe om hva slags beite utenom skog som gjør at elgen sprer seg i Finnmark.	Johnsen (2007) mielde loaktá ealga dušše doppe gos rievttes guohtumat leat muhto ii namut makkár guohtumat Finnmárkkus leat earret vuovddi mat dahket ahte ealga leavvá.
Elgstammen er likevel voksende, noe antall felte dyr viser (figur 10).	Ealganálli lea goitge lassaneame, dan čájeha lohku galle ealli leat goddán (govus10).
Ifølge FeFo (se også Johnsen 2007) er elgstammen i Finnmark mer balansert kjønnsmessig og har større dyr enn andre steder, noe som igjen skyldes lavere bestandstetthet.	FeFo dieđuid mielde (Geahča maiddái Johnsen 2007) lea Finnmárkku ealganális eanet dássetvuohta sohkabealvuođas ja stuorit eallit, dan čilgejit vuollegis čoahkkisvuođain.
I 2009/2010 ble det gitt fellingstillatelse på 827 dyr, mens det i 2010/2011 er gitt tillatelse til å felle 1097 dyr.	Jagi 2009/2010 adde goddinlobi 827 eallái ja 2010/2011adde lobi báhčit 1097 ealli. Báhčinproseanta lea 75-80 %.
I Nord-Trøndelag ble det til sammenligning gitt tillatelse om felling av 5584 dyr i 2009/2010.	Buohtastahttima dihte Davvi-Trøndelagain, de doppe adde báhčinlobi 5584 eallái 2009/2010.
FeFo administrerer elgjakt på sin eiendom.	FeFo hálddaša ealgabivddu iežas eatnamiin.
Jakta er fordelt på ca. 250 jaktfelt over 38 000 km i 14 av fylkets 19 kommuner.	Bivddu leat juohkán su. 250 bivdoguvlui mii lea 38 000 km2 14 suohkanis fylkka 19 suohkaniin.
Dette igjen er fordelt på fem geografiske bestander med hver sine jaktkvoter.	Dat fas leat juhkkojuvvon viđa geográfalaš nállái main leat guhtesge bivdoearit.
Totalt sett er Karasjok og Tana de største områdene med om lag 300 dyr hver (FeFo).	Oppalohkái leat Kárášjohka ja Deatnu stuorimus guovllut 300 elliin goappáge guovllus (FeFo).
Tildeling av elgjakt foregår etter søknad og loddtrekning.	Ealgabivddu juhket ohcamušaid ja vuorbádeami bokte.
Figur 3.11 Felte elg i Finnmark 1960–2010. (Kilde: Finnmarkseiendommen, Finnmark uopmodat)	Govus 3.11 Báhččon ealggat Finnmárkkus 1960-2010 (Gáldu: Finnmarkseiendommen,
3.3.9 Friluftsliv	3.3.9 Meahcástallan
Allemannsretten og skuter- og barmarksløyper er to viktige forvaltningsområder for FeFo når det gjelder friluftsliv.	Buohkaid vuoigatvuohta ja skuter- ja bievlavuodjinluottat leat guokte dehálaš hálddašanoasi FeFo:s mii guoská meahcástallamii.
Vi forstår vanligvis jakt og fiske som friluftsliv.	Mii ipmirdit dábálaččat bivddu ja guolásteami meahcástallamin.
Men friluftsliv forstått som allemannsretten og slik det defineres av FeFo, dreier seg om retten til å ferdes og oppholde seg i utmarka.	Muhto meahcástallan ipmirduvvon buohkaid vuoigatvuohtan ja nugo FeFo dan definere, de lea dat vuoigatvuohta vánddardit ja leat meahcis.
Bær- og sopplukking hører også med under friluftsloven.	Muorje- ja guopparčoaggin gullá maiddái Olgodoaibmaláhkii.
I en finnmarkskontekst er oppfatningene om hva som forstås som friluftsliv, muligens annerledes med tanke på kontinuiteten i høstingspraksiser og bruk av motoriserte kjøretøy.	Finnmárkkukonteavsttas lea ipmárdus meahcásteapmái várra sierralágan go jurddaša kontinuitehta luonddušattuid ja guliid gártadeamis ja mohtorfievrruid geavaheamis.
Friluftslivsbegrepet er av relativt ny dato i Finnmark, særlig gjelder det i samisk sammenheng.	Meahcástallandoaba lea oalle ođas Finnmárkkus, erenoamážit sápmelaččaid gaskkas.
Naturbruk oppfattes snarere som en del av kulturen, og lar seg ikke uten videre skille ut som separat fra folks hverdagsliv.	Luonddugeavaheapmi ipmirduvvo baicca oassin kultuvrras, iige buot oktavuođain oba sáhtege dan sirret eret olbmuid árgabeaivvis.
Dette er selvsagt også et spørsmål om trender innenfor ulike sosiokulturelle grupper i det samiske samfunn.	Das lea dieđusge maiddái gažaldat treandain iešguđetge lágan sosiokultuvrralaš joavkkuin sámi servodagas.
Det er en tendens til at naturbruken mer og mer oppfattes som rekreasjon og friluftsliv, men samtidig passer ikke naturbruken i Finnmark inn i en ordinær friluftslivsdefinisjon.	Tendeansa lea ahte luonddugeavaheami eanet ahte eanet ipmirdit rekreašuvdnan ja meahcástallamin, muhto seammás ii heive Finnmárkku luonddugeavaheapmi dábálaš meahcástallandefinišuvdnii.
Det er også grunn til å spørre om vedlikeholdet av ulike former for naturbruk utgjør en kulturell kapital og kontinuitet?	Maiddái lea ágga jearrat ahte dahká go iešguđetlágan luonddugeavahan vugiid bisuheapmi ja seailluheapmi makkárge kultuvrralaš kapitála ja kontinuitehta?
Resultater fra levekårsundersøkelsen 1997–2007 definerer likevel fiske og jakt som friluftslivsaktiviteter.	Bohtosat eallindiliguorahallamis 1997-2007 definerejit goitge guolásteami ja bivddu meahcástallandoaibman.
Statistikken her presentert under jakt og fiske får stå som et symbolsk uttrykk for at naturbruk fremdeles er et sentralt aspekt ved livsstil og kulturell identitet i hele finnmarksbefolkningen.	Statistihkka dás ovdanbukton bivddu ja guolásteami vuolis bissu cealkámuššan dasa ahte luonddugeavaheapmi ain lea guovddáš aspeakta eallinvuogis ja kultuvrralaš identitehtas olles Finnmárkku álbmogis.
Min egen forskning på innføringen av finnmarksloven viser at naturbruk for mange ene og alene representerer helt eksistensielle verdier knyttet til valg av bosted i Norge.	Mu iežan dutkan Finnmárkkulága sisafievrrideamis čájeha ahte luonddugeavaheapmi oallugiidda lea áidna mii ovddasta áibbas eksistensiella árvvuid čadnon orrunsaji válljemii Norggas.
Samisk statistikk behøver i større grad tallmateriale som kan gi relevant informasjon om forhold rundt og i ulike næringstilpasninger, som også påpekt av Andresen i Samiske tall forteller 2 (2009).	Rávvagat Sámi statistihkka dárbbaša eanet lohkomateriála mii sáhttá addit relevánta dieđuid nugo Andresen maiddái lea čujuhan Sámi logut muitalit 2 (2009).
Rovdyrsituasjonen kan ha stor innvirkning på hvordan sauebønder i samiske områder klarer å tilpasse driften.	Boraspiredilálašvuohta sáhttá leat stuora váikkuhus dasa mo sávzaboanddat sámi guovlluin nagodit heivehit doalu.
Økt overvåking av og bedre kunnskap om rovdyrbestanden vil kunne gi grunnlag for å utarbeide mer effektive redskaper for å minske tap av sau og rein til rovdyr i de enkelte regioner.	Eanet vákšun ja eanet máhttu boraspirenáliin attašii vuođu ráhkadit beaktileappot reaidduid unnidit boraspiriid vahágahttima sávzzain ja bohccuin muhtun guovlluin.
Å få oversikt over norsk rovdyrpolitikk, forvaltning og forskning er en svært utfordrende oppgave.	Oažžut čielgasa norgga boraspirepolitihkas, hálddašeamis ja dutkamis lea hui hástaleaddji bargu.
Det skal sies at det allerede finnes mye informasjon på rovviltportalen.	Boraspireportálas lea gal jo ollu diehtu.
Men for et politikk- og forvaltningsområde som har såpass stor offentlig interesse, ville det vært ønskelig med en ressursside der særlig relevant statistikk og annet tallmateriale vektlegges.	Muhto dakkár politihkka- ja hálddašansuorggis mas lea stuora almmolaš beroštupmi, livčče sávahahtti resursasiidu mas erenoamáš áššáiguoskevaš statistihkat ja eará lohkomateriálat deattuhuvvojit.
Dette gjelder også for Finnmarkseiendommen.	Dát guoská maiddái Finnmárkkuopmodahkii.
FeFos rolle som forvalter og utøver av makt innebærer også et offentlig søkelys på virksomheten.	FeFo rolla hálddašeaddjin ja fámu geavaheaddjin čuovvu maiddái almmolaš beroštupmi.
Alt av nøkkeltall, budsjett og regnskaper tilrådes publisert på en enkel og oversiktlig måte på nettsidene.	Buot čoavddaloguid, bušeahta ja rehketdoalu rávvet almmuhit álkes ja oinnolaš vuogi mielde neahttasiidduineaset.
Minimumsstandard er i dette tilfellet for lite.	Unnimusmearri lea dán áššis beare unnán.
I dag er publisering på oversiktlige nettsider en særdeles viktig kommunikasjonsform og bør være en nøkkelprioritet i enhver institusjon eller organisasjon som berører offentlighetens interesser.	Dán áiggi lea almmuheapmi neahttasiidduin main čielgasit oaidná dieđuid, erenoamáš dehálaš gulahallanvuohki ja galggašii leat váldovuoruheapmi juohke institušuvnnas dahje organisašuvnnas mat guoskkahit almmolašvuođa beroštumiid.

4.doktorgradsproduksjonen.pdf.xml

4 Den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø	4 Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi Romssa universitehtas
Ann Ragnhild Broderstad Forsker, dr.med, overlege Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge, Harstad Else Grete Broderstad Forsker, dr. polit. Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø	Ann Ragnhild Broderstad Dutki, dr.med, váldodoavttir Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Romssa universitehta Medisiinnalaš klinihkka, Davvi-Norgga Universitehtabuohcceviessu, Hárštá Else Grete Broderstad Dutki, dr. polit. Sámi dutkamiid guovddáš, Romssa universitehta
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Kapitlet gjør et dypdykk i den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø, fordi dette er den forsknings- og utdanningsinstitusjonen i landet som er størst i omfang og bredde når det gjelder samiskrelatert forskning.	Kapihtal čiekŋuda sámi-guoskevaš doavttergrádabuvttademiide Romssa universitehtas danne go dat lea dutkan- ja oahppoásahus riikkas mii go guoská sámi guoskevaš dutkamii, lea stuorimus fátmmasteami ja viidodaga dáfus.
Gjennomgangen viser en bred interesse for samiskrelatert forskning.	Daid guorahallan čájeha nana beroštumi sámiguoski dutkamii.
Selv om det faktiske antall samiskrelaterte doktorgrader er mange ganger lavere enn det totale antall, har den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen pr. femårsperiode 1990–2009 hatt godt og vel samme økning som den totale økningen ved universitetet.	Vaikko duohta lohku sámi-guoski doavttergrádain lea máŋgga geardde unnit go ollislaš lohku, de lea sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi juohke vihttajagiáigodaga 1990-2009 lassánan roahkka seamma ollu go ollislaš lassáneapmi lea universitehtas.
Samtidig har noen fagområder i undersøkelsesperioden lyktes bedre enn andre når det gjelder å få gjennomført doktorgradsprosjekter.	Muhtun fágasuorggit leat seammás guorahallanáigodagas lihkostuvvan buorebut go earát doavttergrádabuvttademiid čađahemiiguin.
Årsakene kan være mange og sammensatt.	Čilgehusat sáhttet leat máŋggat ja máŋggageardánat.
Biologi/fysiologi, medisin og helseforskning, historie og arkeologi er de fire største fagområdene når det gjelder samiskrelatert doktorgradsproduksjon.	Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami njeallje stuorimus fágasuorggi leat biologiija/fysiologiija, medisiidna ja dearvvašvuođadutkan, historjá ja arkeologiija.
Selv om det er et klart større antall doktorgrader totalt sett blant naturvitere og medisinere enn tilfellet er blant humanister, samfunnsvitere og jurister, er det verdt å merke seg at den samiskrelaterte produksjonen innenfor fagene rettsvitenskap og humaniora utgjør henholdsvis 25 % og 21 % av den relevante totalandelen for disse fagene.	Vaikko leat čielgasit eanet doavttergrádat ollislaččat luonddudihttiin ja medisiidna dutkiin go humanisttain, servodatdihttiin ja juristtain, de lea veara mearkkašit ahte sámi-guoski buvttadeapmi fágasurggiin riektediehtagis ja humanioras dahket 25 % ja 21 % áššáiguoskevaš ollislašlogus dain fágain.
Dette kan ses i sammenheng med at historie, arkeologi og rettsvitenskap er fagfelt som har påtatt seg et særlig ansvar for samisk forskning, der langvarig satsning i form av eksplisitte strategier og personellmessig oppbygging har gitt resultater.	Dan sáhttá geahččat dan oktavuođas ahte historjá, arkeologiija ja riektedieđa leat fágasuorggit mat leat váldán badjelasaset erenoamáš ovddasvástádusa sámi dutkamii, dain lea guhkesáiggi vuoruheapmi eksplisihtta strategiijaid bokte ja bargonávccalaš ovddideapmi addán bohtosiid.
Ved fagmiljøene i samisk språkvitenskap, språk og litteraturvitenskap og samisk språkteknologi er rekrutteringssituasjonen en annen enn ved andre fagområder.	Sámi gielladiehtaga, giela ja girjjálašvuođa ja sámi giellateknologiija fágabirrasiin lea bestendilálašvuohta ieža lágan go eará fágasurggiin.
Her er det særlig viktig å arbeide med forskerrekruttering og tilrettelegging for å sikre flere doktorgradsarbeider.	Dan dáfus lea erenoamáš dehálaš bargat dutkiidbestemiin ja láhčit dili sihkkarastit eanet doavttergrádabargguid.
Som grunnlag for planlegging, nye satsninger og prioriteringer bør det utarbeides jevnlige oversikter/analyser over den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen både for UiT, på nasjonalt plan og i en nordisk sammenheng.	Vuođđun plánemii, ođđa árjjaid bidjamii ja vuoruhemiide galggaše ráhkaduvvot jeavddalaččat oppalašgeahčastagat/analysat sámiguoski doavttergrádabuvttademiin sihke UiT:s, riikka dásis ja davviriikkalaš oktavuođas.
4.1 Innledning	4.1 Álggahus
I dette kapitlet vil vi drøfte utviklingen av samisk forskning, konkretisert til avlagte doktorgrader ved Universitetet i Tromsø (UiT) i perioden 1990–2010. Selv om doktorgradene formelt er avlagt ved UiT, er flere av dem gjennomført ved andre høyere forsknings- og utdanningsinstitusjoner, som for eksempel Samisk høgskole i Kautokeino.	Dán kápihttalis áigut ságaškuššát sámi dutkama ovdáneamis, konkrehtalaččat doavttergrádain mat leat čađahuvvon Romssa universitehtas (UiT) áigodagas 1990-2010. Vaikko doavttergrádat almmolaččat leat čađahuvvon UiT bokte, de leat máŋga dain čađahuvvon eará alit dutkan- ja oahppoásahusain, nugo ovdamearka dihte Sámi allaskuvllas Guovdageainnus.
Når det gjelder en mer fullstendig oversikt over samisk og samiskrelatert forskning, viser vi til det pågående arbeidet til Butenschøn-utvalget, som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og i samråd med Sametinget utreder en rekke forhold knyttet til samisk forskning og høyere utdanning.	Sámi ja sámi-guoski dutkama ollislaš oppalašgeahčastaga ektui, čujuhit bargui máid Butenschøn-lávdegoddi lea jođiheame Máhttodepartemeantta gohččuma mielde ja ovttas Sámedikkiin guorahallet muhtun ráje áššiid mat čatnasit sámi dutkamii ja alit ohppui.
Utredningen skal ferdigstilles ved utgangen av 2011. I forbindelse med utredningsarbeidet har NIFU gjennomført en omfattende kartlegging av samisk forskning og høyere utdanning ved alle relevante forskningsmiljø i Norge etter mønster av den nasjonale nordområdekartleggingen.	Guorahallan galgá válmmaštuvvot loahpageahčen 2011. Guorahallanbarggu geažil lea NIFUSTEP čađahan viiddis kártema sámi dutkamis ja alit oahpus buot guoskevaš dutkanbirrasiin Norggas našunála davviguovlluidkártema minstara mielde.
Blant annet kartlegges forskningsprosjekter, personalressurser, finansieringskilder, studietilbud, forskerrekrutteringssituasjonen, forskningstema og forskningsnettverk.	Earret eará kártejuvvojit dutkanprošeavttat, bargiidresurssat, ruhtadangáldut, oahppofálaldagat, dutkanbestendilálašvuohta, dutkanfáttát ja dutkanfierpmádagat.
NIFU-kartleggingen gir oss et grunnlagsmateriale og bidra til statistiske tall på det samiske forskningsområdet, tall som fram til nå ikke har vært tilgjengelig.	NIFU-STEP kárten ráhkada vuođđomateriála ja addá statistihka sámi dutkansurggiin mat dássážii eai leat leamaš olámuttus.
En avgrensning til doktorgradsarbeider kan synes vel snevert, da samisk forskning er langt mer omfattende enn dette, og skjer ved langt flere institusjoner enn Universitetet i Tromsø.	Dán barggu ráddjen doavttergrádabargguide sáhttá orrut gáržžideaddjin, go sámi dutkan fátmmasta ollu eanet ja lea ollu eanet institušuvnnain go dušše Romssa Universitehtas.
Men vi velger i denne omgang å gjøre et dypdykk i doktorgradsproduksjonen ved den forsknings- og utdanningsinstitusjonen i landet som når det gjelder samiskrelatert forskning, er størst i omfang og bredde, og som også har et nasjonalt ansvar for dette forsknings- og utdanningsfeltet.	Muhto dán háve válljet čiekŋudit doavttergrádabuvttademiide dan dutkan- ja oahppoinstitušuvnnas riikkas mii lea stuorimus sámi-guoski dutkama dáfus sihke fátmmasteaddjivuođa ja viidodaga ektui, ja mas maiddái lea našuvnnalaš ovddasvástádus dan dutkan- ja oahpposuorggis.
Som en følge av Stortingets behandling av St.meld. 34 (2001–2002) Kvalitetsreformen om høyere samisk utdanning og forskning ble universitetet tillagt et nasjonalt ansvar for samisk og urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling.	Oassin Stuoradikki meannudeamis St. dieđ. 34 (2001-2002) Sámi alit oahpu ja dutkama kvalitehtaođastusa birra, addui universitehtii našuvnnalaš ovddasvástádus sámi- ja eamiálbmotguoskevaš dutkamii, ohppui ja gaskkusteapmái.
I lys av dette kan det være nyttig å gjennomgå universitetets doktorgradsproduksjon, sett ut fra et samfunnsansvar for høyere utdanning. Dessuten utgjør doktorgradsutdanningen en viktig plattform for videre forskningssatsninger.	Dan dáfus dáidá ávkkálaš čađaiskat universitehta doavttergrádabuvttademiid, go geahččá servodatovddasvástádusa ektui mii lea alit ohppui, ja go doavttergrádabuvttadeapmi lea dehálaš vuođđu viidásit dutkanáŋgiruššamiidda.
Hvilke prioriteringer UiT gjør, vil ha stor betydning for hele forsknings- og utdanningsfeltet.	Juste máid UiT vuoruha, dáidá mearkkašit ollu olles dutkan- ja oahpposuorgái.
Vi gjør oppmerksom på at vi i denne oversikten ikke inkluderer oversikter over samiskrelaterte forskerstillinger og gjennomførte og pågående samiskrelaterte forskningsprosjekter, fordi dette, i likhet med en nasjonal oversikt over relevante doktorgradsarbeid, forventes å framgå av NIFU-kartleggingen.	Mearkkašahttit ahte dán oppalašgeahčastagas ii leat mielde oppalašgeahčastat sámi-guoski dutkanvirggiin iige dutkanprošeavttain mat leat čađahuvvon dahje leat dál jođus, go daid vuordit nugo našuvnnalaš oppalašgeahčastagas áššáiguoskevaš doavttergrádabargguid, boahtit ovdan NIFU-STEP kártemis.
I vår gjennomgang av doktorgradsproduksjonen ved UiT anvender vi begrepet samiskrelatert forskning.	Dán čađaiskamis UiT doavttergrádabuvttademiin, atnit doahpaga sámi-guoski dutkan.
Med dette mener vi forskning som omhandler samiske forhold, med både disiplinære, flerfaglige og tverrfaglige tilnærminger.	Dainna oaivvildit dutkama mii sisdoallá sámi áššiid, sihke disiplineara, máŋggafágalaš ja fágarasttildeaddji lahkonemiiguin.
Tematisk favner samisk forskning bredt.	Temáid dáfus fátmmasta sámi dutkan viidát.
I vår oversikt inkluderes derfor forskning innen samfunnsvitenskap, humaniora, rettsvitenskap, biologi og fysiologi, medisin og helsefag.	Dán oppalašgeahčastagas siskkilduvvo danne dutkan surggiin servodatdieđa, humaniora, riektedieđa, biologiija ja fysiologiija, medisiidna ja dearvvašvuođafágat.
Samisk forskning kan videre forstås ut fra flere dimensjoner: et institusjonsfokus (hvor utføres forskningen), et innholdsfokus (hva forskes det på) og et relevansfokus (til hvilket formål).	institušuvdna geahččanvuohki (gos doaimmahit dutkama); sisdoallo geahččanvuohki (máid dutket) ja áššáiguoskevaš geahččanvuohki (makkár ulbmiliin).
I tillegg kan man i noen sammenhenger velge å spørre om hvem som utfører forskningen. Det er særlig aktuelt i de tilfeller da søkelyset settes på behovet for å rekruttere samer til forskningen.	Dasa lassin sáhttá muhtun oktavuođain válljet jearrat gii doaimmaha dutkama, ja dat geahččanvuohki šaddá áigeguovdilin erenoamážit oktavuođain go čuvgehit dárbbu bestet sápmelaččaid dutkamii.
I denne artikkelen har vi lagt til grunn en bred forståelse av hva samisk forskning er, og valgt et innholdsfokus der vi ser på utviklingen av produksjonen av samiskrelaterte doktorgrader ved Universitetet i Tromsø.	Dán artihkkalis lea vuođđun viiddis ipmárdus das mii sámi dutkan lea, ja leat válljen sisdoallogeahččanvuogi mas iskat Romssa universitehta sámiguoski doavttergrádaid buvttadeami ovdáneami.
Formålet med kapitlet er å se på utviklingen av doktorgradsproduksjonen ved UiT innen samiskrelaterte tema og problemstillinger.	Ulbmil kápihttaliin lea geahččat doavttergrádabuvttademiid ovdáneami UiT:s main leat sámiguoski temát ja čuolbmačilgehusat.
Den generelle doktorgradsproduksjonen har økt kraftig i den 20-årsperioden vi studerer, og UiT har nesten doblet antall disputaser fra 2006 til 2009, selv om det var en liten nedgang i 2010. Vi forventer å finne en lignende tendens når det gjelder samiskrelaterte doktorgrader, og vi ønsker å se på forholdet mellom den generelle og den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen.	Doavttergrádabuvttadeapmi oppalaččat lea lassánan hirbmosit 20 jagi áigodagas máid guorahallat, ja UiT lea measta duppalastan nákkáhallamiid logu 2006 rájes 2009 rádjai, vaikko lei veaháš njiedjan 2010:s. Seamma sullásaš tendeanssa vuordit sámi-guoski doavttergrádaid dáfus, ja dáhttut geahččat oktavuođa dábálaš ja sámiguoski doavttergrádabuvttadeamis.
Selv om vi ikke har kunnet gå i dybden når det gjelder de miljø som har lyktes med å få fram samiskrelaterte doktorgradsarbeider, vil vi i tillegg ta opp noen forhold som synes å karakterisere disse fagmiljøene.	Vaikko eat leat sáhttán čiekŋudit birrasiidda mat leat lihkostuvvan buvttadit sámi-guoski doavttergrádabargguid, áigut lassin váldit ovdan muhtun oktavuođaid mat orrot dovdomearkan daidda fágabirrasiidda.
For å drøfte dette vil vi først kort gjøre rede for hvilke data vi har lagt til grunn for undersøkelsen.	Dan ságaškuššamii áigut vuos oanehaččat čielggadit makkár data lea vuođđun guorahallamii.
Videre vil vi redegjøre for utviklingen av doktorgradsproduksjonen, herunder fordeling på fagområder, og andel av samiskrelatert forskning i forhold til fagområdenes relevante totalandel.	Viidásit čielggadit doavttergrádabuvttadeami ovdáneamis, das maiddái fágasurggiid juogu, ja man stuora oassi sámi-guoski dutkamiin lea fágasurggiid áššáiguoskevaš oppalašoasi ektui.
4.2 Innsamling av data	4.2 Data čohkken
Det har så langt ikke vært utarbeidet egne oversikter over samiskrelaterte doktorgrader. Derfor har vi for hvert enkelt år i 20-årsperioden 1990–2010 gjennomgått universitetets egen doktorgradsoversikt.	Dássážii ii leat ráhkaduvvon sierra oppalašgeahčastat sámi-guoski doavttergrádain, danne leat juohke jahkái 20 jagi áigodagas 1990- 2010, iskan čađa universitehta iežas doavttergrádaoppalašgeahčastaga.
Det tas imidlertid forbehold om at vi kan ha oversett arbeider som skulle vært inkludert.	Varohit goitge ahte sáhttit guođđán muhtun barggu mii goitge livčče galgan leat mielde.
Vi har også inkludert noen arbeider som i mindre grad berører samiske forhold, men i de tilfellene har vi likevel ansett disse som relevante for vårt formål.	Leat maiddái siskkildan muhtun bargguid mat unnán guoskkahit sámi áššiid, muhto daid leat goitge atnán áššáiguoskevažžan min ulbmilii.
Selv om det kan være arbeider som er oversett, mener vi oversikten gir et representativt bilde av utviklingen innenfor fagområdene.	Vaikko soaitit guođđán muhtun bargguid, de oaivvildit oppalašgeahčastaga addit ovddasteaddji gova fágasurggiid ovdáneamis.
Samlet sett for hele denne 20-årsperioden har vi registrert at det er avlagt 72 samiskrelaterte avhandlinger.	Ollislaččat olles 20 jagi áigodagas leat lohkan 72 čađahuvvon sámiguoski doavttergrádabarggu.
Avgjørende for hvilke doktorgrader som har blitt tatt med, er hvorvidt avhandlingene har et eksplisitt søkelys på samiske forhold og urfolksforhold, ikke hvorvidt det er samer som har tatt doktorgraden.	Dat mii lea mearridan guđiid doavttergrádaid leat váldán mielde, lea man muddui bargguin lea čielga sámi ja eamiálbmotdilálašvuođaid geahččanvuohki, iige leat go sápmelaččat doavttergráda čađaheaddjit.
Vektleggingen av samiske forhold behøver imidlertid ikke å være gjennomgående.	Sámi áššiid geahččanvuohki ii dárbbaš goitge leat čađat.
I de tilfeller hvor avhandlingen for eksempel er en artikkelsamling, stiller vi ikke krav om at alle artiklene skal ha hovedvekten på samiske tema.	Ovdamearka dihte dain mas doavttergrádabargu lea artihkalčoakkáldat, de eat gáibit buot artihkkaliin váldogeahččanguovllu sámi áššiin.
Avhandlinger som tar for seg flerkulturelle forhold, herunder samiske, er tatt med, fordi samisk kultur og samfunnsforhold alltid vil stå i en relasjon til omkringliggende kontekster.	Barggut mat váldet ovdan máŋggakultuvrralaš áššiid ja nu maiddái sámi, leat váldon mielde, go sámi kultuvra ja servodatáššit álo bissot oktavuođas konteavsttaiguin mat leat das birrasis.
Det er et viktig poeng at den samiskrelaterte kunnskapen vil ha relevans både for samisk samfunnsbygging og for det øvrige samfunnets behov.	Dehálaš áiddostallan lea ahte sámi-guoski máhtus lea áššáiguoskevašvuohta sihke sámi servodathuksemii ja muđui servodaga dárbbuide.
Naturvitenskapelige avhandlinger innen biologi og fysiologi som inneholder studier av rein, og som blant annet ser på beiter, ernæring og biologiske rytmer, inkluderes fordi slike studier er viktige for reindriftsnæringen.	Luonddudiehtaga doavttergrádabarggut biologiijas ja fysiologiijas main leat boazodutkamat main earret eará geahčadit guohtuma, borramušaid ja biologalaš ritmmaid siskkilduvvojit danne go dakkár dutkamat leat dehálaččat boazoealáhussii.
I første del av drøftingsdelen gis det en oversikt over fagområdene enkeltvis.	Vuosttaš oasis ságaškuššanoasis lea oppalašgeahčastat fágasurggiin ovttažiid mielde.
Noen beslektede fag har vi valgt å slå sammen, slik som kunsthistorie og etnografi, og planlegging, politikk og sosiologi.	Muhtun sogolaš fágaid leat válljen bidjat oktii, nugo dáiddahistorjá ja etnografiija; ja plánen, politihkka ja sosiologiija.
Dessuten er språkfagene (språkvitenskap, lingvistikk, kultur og litteratur) slått sammen i en kategori.	Dasa lassin leat giellafágat (gielladieđa, lingvistihkka, kultuvra ja girjjálašvuohta) biddjon oktan juogusin.
I andre del av drøftingsdelen sammenligner vi så den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen med den øvrige produksjonen, inndelt i faglige disipliner for å få synliggjort andel samiskrelatert produksjon i forhold til den relevante totalproduksjonen.	Ságaškuššanoasi nuppi oasis buohtastahttit sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami dainna mii muđui buvttaduvvo juhkkojuvvon fágalaš disipliinnain, oainnusmahttin dihte man stuora oassi sámi-guoskibuvttadeapmi lea dan áššáigullevaš oppalašbuvttadeamis.
Vi har valgt å gjøre følgende disiplininndeling:	Čuovvovaččat leat juohkán disipliinnaid:
 naturfag: biologi/fysiologi	 luonddufágat: biologiija/fysiologiija;
 humanistiske fag: arkeologi, filosofi, historiefagene, religionsvitenskap og språkfagene	 humanisttalaš fágat: arkeologiija, filosofiija, historjáfágat, religiovdnadieđafágat ja giellafágat;
 medisin og helsefag	 medisiidna ja dearvvašvuođafágat;
 rettsvitenskap	 riektedieđa;
 samfunnsfagene: antropologi, pedagogikk, statsvitenskap, planlegging og sosiologi	 servodatfágat: antropologiija, pedagogihkka, stáhtadieđa, plánen ja sosiologiija.
I tellingene for hvert fagområde inngår de tidligere doktorgradene, dr.philos. og PhDutdanningene.	Juohke fágasuorggi lohkamiin leat mielde ovdalaš doavttergrádat, dr. philos. ja PhD oahput.
Av kapasitetshensyn vil kapitlet ikke ta for seg avlagte hovedfags- og mastergrader, da dette ville ha krevd en langt større innsamlingsinnsats enn det vi har kapasitet til.	Kapasitehta dihte ii váldde kápihttal ovdan čađahuvvon váldofágaid ja mastergrádaid, go dat livčče gáibidan ollu stuorit čohkkenbarggu go mii mis lei.
Imidlertid antar vi at denne produksjonen har vært og er forholdsvis stor og dessuten økende blant annet som en følge av at programmet Masters in Indigenous Studies – MIS-programmet – ble igangsatt i 2003. I flere masterutdanninger inngår dessuten samiske emner som en integrert del av studieplanene.	Muhto mii jáhkkit ahte dat buvttadeapmi lea leamaš ja lea oalle stuoris ja dasa lassin lea lassáneame earret eará go prográmma Masters in Indigenous Studies - MIS prográmma álggahuvvui 2003:s. Máŋggain masteroahpuin leat sámi fáttát oassin oahppoplánain.
Illustrerende er faget samerett, som er obligatorisk på masterstudiet i rettsvitenskap.	Ovdamearka lea fága sámeriekti mii lea geatnegahtton riektediehtaga masteroahpus.
4.3 Resultat- og drøftingsdel	4.3 Boađus- ja ságaškuššanoassi
4.3.1 De lange historiske linjer	4.3.1 Guhkes historjjálaš sárgát
Men de samiske utdanningshistoriske linjer kan trekkes enda lengre tilbake i tid, til Trondenes seminar, som ble etablert i 1826, via den samisketnografiske forskningen ved Tromsø museum og Tromsø lærerskole til Universitetet i Tromsø. Hensynet til den samiske befolkningen og behovet for samisktalende lærere var avgjørende for at Trondenes seminar ble opprettet (Aarbakke og Jensen 2011).	Muhto sámi oahppohistorjjálaš sárgát álget ovdal, Trondenes semináras mii ásahuvvui 1826 mas beroštupmi sámi álbmogii ja sámegiela oahpaheddjiid dárbu lei váikkuheaddji seminára ásaheapmái (Aarbakke ja Jensen 2011), ja de Romssa musea sámi etnográfalaš dutkamiid ja Romssa oahpaheaddjiskuvlla bokte Romssa universitehtii.
Et av hovedargumentene for å etablere et universitet i Nord-Norge var å øke andelen ungdom med høyere utdanning i landsdelen.	Okta váldoákkain ásahit universitehta Davvi-Norgii lei lasihit guovllus logu nuorain geain lea alitoahppu.
Det var også et uttrykt ønske at samisk ungdom skulle søke til det nye universitetet.	Maiddái lei celkojuvvon dáhttu ahte sámi nuorat galge ohcat ođđa universitehtii.
Allerede i 1962 heter det i Stortingsmelding 91 i diskusjonen om en selvstendig institusjon for høyere utdanning på universitetsnivå for Nord-Norge at forholdene ligger til rette for flere fag, bl.a. realfag og samisk språk og kultur.	Juo 1962:s celkui Stuoradiggedieđáhusas 91 digaštallamis iešheanalis alitoahppoinstitušuvnna birra universitehtadásis Davvi-Norgii ahte leat dilálašvuođat máŋgga fágii, ea.ea. reálafágii ja sámi gillii ja kultuvrii.
Også Ruud-komiteen pekte på at samisk språk og kultur var et område som Tromsø måtte få hovedansvar for, både innen forskning og undervisning (Fulsås 1993: 30, 41).	Maiddái Ruudlávdegoddi čujuhii sámi giela ja kultuvrra oassin masa Romsa fertii oažžut váldoovddasvástádusa sihke dutkama ja oahpaheami dáfus (Fulsås 1993: 30, 41).
I jubileumsboka for universitetets 25-årsmarkering poengterer Fulsås at universitetsetableringen muliggjorde en nasjonal satsning på dette området, og at NAVFs minoritetsforskningsprogram – “Samisk og kvensk: historie, språk og kultur” i særlig grad bidro til dette (ibid.: 253), noe som også delvis gjenspeiles i finansieringen av samiskrelaterte doktorgrader.	Universitehta 25 jagi ávvugirjjis áiddostallá Fulsås ahte universitehtavuođđudeapmi dagai vejolažžan našuvnnalaš vuoruheami dan suorggis, ja ahte NAVF minoritehtadutkanprográmma – “Sámi ja kvena: historjá, giella ja kultuvra” lei erenoamáš váikkuheaddji dasa (ibid.: 253), mii maiddái belohahkii oidno sámi-guoski doavttergrádaid ruhtadeamis.
Flere av doktorgradsarbeidene som ble igangsatt i begynnelsen av vår undersøkelsesperiode, hadde NAVF-finansiering, andre hadde dessuten finansiering fra andre forskningsråd.	Ollu doavttergrádabargguin mat leat álggahuvvon min iskanáigodaga álggu geahčen ledje ruhtaduvvon NAVF:s, earáid ledje ruhtadan maiddái eará dutkanráđit.
I anledning UiTs 25-årsjubileum i 1993 påpeker Fulsås den svake rekrutteringssituasjonen særlig for samisk språk.	UiT 25 jagi ávvudemiid oktavuođas 1993:s, čujuha Fulsås heajos bestendilálašvuođa erenoamážit sámegiela ektui.
I den samiske institusjonsbyggingen har etterspørselen etter samiskspråklige personer vært stor, og det er “få personar med samisk bakgrunn og med samisk morsmål som har utført større vitenskaplege arbeid” (ibid.: 254).	Sámi institušuvnnaidásaheamis lea sámegielat olbmuide leamaš stuora dárbu, ja leat “unnán olbmot sámi duogážiin ja geain lea sámegiella eatnigiellan geat leat čađahan stuorit dieđalaš barggu” (ibid.: 254).
Målt i avlagte doktorgrader i språkfagene synes dette fortsatt å være situasjonen 18 år etterpå.	Mihtiduvvon giellafágaid čađahuvvon doavttergrádaid ektui orru dát ain dilálašvuohtan 18 jagi maŋŋil.
4.3.2 Den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen	4.3.2 Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi
Første doktorgrad ble avlagt ved Universitetet i Tromsø i 1973 ved Seksjon for tysk.	Romssa universitehta vuosttaš doavttergráda čađahuvvui 1973:s duiskagiela ossodagas.
Antallet doktorgrader har økt jevnt gjennom 40 år.	Doavttergrádaid lohku lea lassánan dássedit 40 jagi.
I 2010 ble det avlagt 96 doktorgrader, mens 2009 foreløpig er toppåret, med totalt 115 avholdte disputaser.	2010:s čađahuvvojedje 96 doavttergráda, ja 2009 lea dássážii bárisjahki oktiibuot 115 nákkáhallamiiguin.
Inntil 1990 var det få doktorgrader som omhandlet samiske temaer.	1990 rádjai ledje unnán doavttergrádat main ledje sámi fáttát.
I denne gjennomgangen av doktorgradsproduksjonen over en 20-årsperiode ser vi imidlertid en generelt jevn økning (tabell 1).	Dán doavttergrádabuvttadeami čađaiskamis 20 jagi áigodagas oaidnit goitge dássedis lassáneami (tabealla 1).
Derimot er det store forskjeller mellom fagområdene.	Baicca leat stuora erohusat fágasurggiin.
Det er tydelig at noen fagområder har lyktes bedre enn andre når det gjelder den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen.	Čielggas lea ahte muhtun fágasuorggit leat lihkostuvvan buorebut go earát sámiguoski doavttergrádabuvttadeami ektui.
Mulige årsaker til slike forskjeller vil vi diskutere i oppsummeringen.	Vejolaš sivat dakkár erohusaide digaštallojuvvojit čoahkkáigeasus.
Som det framgår av tabell 1, var det i femårsperioden 1990–1994 fremdeles samlet sett få avlagte samiskrelaterte doktorgrader ved UiT.	Nugo boahtá ovdan tabeallas 1 ledje vihttajagiáigodagas 1990-1994 ain oktiibuot unnán čađahuvvon sámi-guoski doavttergrádat UiT bokte.
Historie kan vise til tre doktorgrader, mens en til to doktorgrader ble avlagt både i antropologi, arkeologi og biologi/fysiologi.	Historjjás ledje golbma doavttergráda, okta gitta guokte čađahuvvon doavttergráda ges antropologiijas, arkeologiijas ja biologiijas/fysiologiijas.
Fra og med 1995 avlegges det flere doktorgrader, og dette skjer innen flere fagområder.	Jagi 1995 ja dan rájes čađahit eanet doavttergrádaid, ja maiddái eanet fágasurggiin.
Prosentfordelingen for avlagte samiskrelaterte doktorgrader mellom de ulike fagområder i perioden 1990–2010 er vist i figur 1. De fagområder som har flest samiskrelaterte doktorgrader, er biologi og fysiologi, medisin og helsefag samt historie og religionsvitenskap, med henholdsvis 19 %, 17 % og 15 % av den totale produksjon.	Čađahuvvon sámi-guoski doavttergrádaid proseantajuohku, iešguđetge fágasurggiin áigodagas 1990-2010, lea čájehuvvon govvosis 1. Fágasuorggit main leat eanemus sámiguoski doavttergrádat leat biologiija ja fysiologiija, medisiidna ja dearvvašvuođafágat ja maiddái historjá ja religiovdnadieđa, nugo namuhuvvon maŋŋálagaid 19 %, 17 % ja 15 % olles buvttadeamis.
Lavest andel har fagområdene politikk/planlegging/sosiologi og filosofi med 4 %, og 1 %.	Unnimus oassi lei fágasurggiin politihkka/plánen/sosiologiija ja filosofiija 4 proseanttain ja 1 proseanttain.
Dessuten er det verdt å merke seg at samiske språkfag ikke utgjør mer enn 6 % av den samiskrelaterte totalen.	Dasa lassin lea mearkkašan veara ahte sámi giellafága ii daga eanet go 6 % olles sámi-guoski logus.
Innenfor biologi og fysiologi har det vært en jevn produksjon av samiskrelaterte doktorgrader gjennom hele perioden fra 1990 og fram til 2010. Det har for det meste vært naturvitenskapelige avhandlinger om reindrift, dvs. avhandlinger innenfor tradisjonelle kvantitative fagområder. Produksjonen har vært økende, selv om det er en liten tilbakegang i siste del av perioden.	Luonddudiehtaga doavttergrádabarggut boazodoalu birra biologiija ja fysiologiija siskkobealde leat árbevirolaš kvantitatiiva fágasuorggit main lea leamaš dássedis buvttadeapmi sámi-guoski doavttergrádain olles áigodaga 1990 rájes 2010 rádjai, buvttadeamis lea lassáneapmi vaikko lohku lea veaháš njiedjan maŋemus oasis áigodagas.
Totalt har vi registrert 14 doktorgrader i denne 20-årsperioden, noe som utgjør 19 % av de totale samiskrelaterte doktorgradene.	Oktiibuot leat registreren 14 doavttergráda 20 jagi áigodagas, mii dahká 19 % buot sámiguoski doavttergrádain.
Doktorgradsarbeidene har hatt forskningsråds- så vel som universitetsfinansiering.	Doavttergrádabargguid lea ruhtadan dutkanráđđi ja maiddái universitehta.
Dessuten har flere mottatt forskningsmidler avsatt over reindriftsavtalen.	Dasa lassin leat máŋggas ožžon dutkanruđaid boazodoallošiehtadusa bokte.
Vurdert ut fra en relativt høy medisinsk og helsefaglig doktorgradsproduksjon var det, uttrykt i avlagte doktorgrader, liten vektlegging av samiske forhold i første del av vår undersøkelsesperiode.	Buohtastahtton relatiivalaš ollu medisiinnalaš ja dearvvašvuođafágalaš doavttergrádabuvttademiiguin, de lei sámi-guoski geahččanvuohki, čađahuvvon doavttergrádain, unnán dán guorahallanáigodaga vuosttaš áiggis.
Fram til 2005 ble det avlagt fire doktorgrader, mens det etter 2005 er avlagt åtte doktorgrader med søkelys på samisk helse.	2005 rádjai čađahuvvo njeallje doavttergráda, ja maŋŋil 2005 leat 8 doavttergráda čađahuvvon main lea fokus sámi dearvvašvuhtii.
Medisin og helsefag utgjør 17 % av den samlede samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen.	Medisiidna ja dearvvašvuođafágat dahke 17 % buot sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin.
Blant annet innenfor fagene arkeologi og historie er det uttrykte samiskrelaterte faglige målsetninger og satsninger, men det har ikke vært tilfelle for helsefagene.	Dakkár sámi-guoski fágalaš mihttomearit ja vuoruheamit mat leat earret eará fágain arkeologiija ja historjá, dakkárat eai leat leamaš dearvvašvuođafágain.
Bakgrunnen for den økte produksjonen av doktorgrader relatert til samiske spørsmål er i hovedsak at det er opprettet et eget Senter for samiske helseforskning (2001).	Duogáš sámi-guoski gažaldagaid doavttergrádaidbuvttadeami lassáneapmái lea váldoáššálaččat Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáža ásaheapmi (2001).
Senteret er finansiert av midler fra Helse- og omsorgsdepartementet.	Guovddáža lea ruhtadan Dearvvašvuohta- ja fuolahusdepartemeanta.
Senteret er lokalisert ved Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet.	Guovddáš lea servodatmedisiinna instituhtas, Dearvvašvuođadiehtaga fakultehtas.
Totalt er det avlagt seks doktorgrader ved senteret i perioden 2005–2010, alle med søkelys på samisk helse og levekår.	Oktiibuot leat guovddážis čađahan 6 doavttergráda áigodagas 2005-2010, buohkain geahččanvuohki sámi dearvvašvuhtii ja eallindillái.
To av stipendiatstillingene har vært finansiert av senterets egne driftsmidler, de resterende er finansiert av Helse Nord, Helse Finnmark og Helse og rehabilitering.	Guokte stipendiáhttavirggi leat ruhtaduvvon guovddáža iežas doaibmaruđaid bokte, loahpa leat ruhtadan Davvi Dearvvašvuohta, Finnmárkku Dearvvašvuohta ja Dearvvašvuohta ja rehabiliteren.
Som en del av urfolks- og minoritetshistorie har samisk historie i mange år vært et hovedsatsningsområde, og historiefaget ved UiT har dessuten et nasjonalt ansvar for samisk historieforskning.	Oassin eamiálbmot- ja minoritehtahistorjjás lea sámi historjá máŋga jagi leamaš váldovuoruhuvvonsuorgin, ja UiT historjáfágas lea dasa lassin našuvnnalaš ovddasvástádus sámi historjádutkamii.
I tillegg til at urfolks- og minoritetshistorie er et eget forskningsfelt, er samisk historie inkludert i andre forskningsfelt, som nordområdehistorie.	Dasa lassin ahte eamiálbmot- ja minoritehtahistorjá lea sierra dutkansuorgi, de lea sámi historjá maiddái siskkilduvvon eará dutkansurggiin nugo davviguovlohistorjjás.
I historieoversikten her inkluderes også to avhandlinger i religionsvitenskap fordi historie og religionsvitenskap i dag er slått sammen som en følge av fusjonen mellom UiT og den tidligere Høgskolen i Tromsø.	Dán historjáoppalašgeahčastagas leat maiddái oassin guokte doavttergrádabarggu religiovdnadiehtagis go historjá ja religiovdnadieđa dál leat biddjon oktii čuovusin UiT ja ovdalaš Romssa Allaskuvlla ovttasteamis.
Historie og religionsvitenskap utgjør dermed 15 % av den samiskrelaterte totalen.	Historjá ja religiovdnadieđa dahká nu 15 % olles sámi-guoski dutkosiin.
Også for faget arkeologi har samisk forskning vært et hovedsatsningsområde i hele den perioden vi tar for oss.	Maiddái fágas arkeologiija lea sámi dutkan leamaš váldovuoruhansuorgi olles áigodaga máid dás geahččat.
Dette gjenspeiles i sju samiskrelaterte arkeologi-avhandlinger, en andel på 10 % av den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen.	Dat oidno fas 7 sámi-guoski arkeologiija doavttergrádabargguin, mii lea 10 % sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin.
I samme periode er det innenfor arkeologi avlagt totalt 16 doktorgrader.	Seamma áigodagas leat arkeologiijas čađahuvvon oktiibuot 16 doavttergráda.
Arkeologisk forskning i nordområdene og i en nordskandinavisk kontekst vil forøvrig i mange tilfeller måtte legge vekt på samisk forhistorie, samtidig som forskning på samisk fortid må ta opp de relasjonene samene hadde med andre samfunn.	Arkeologalaš dutkan davviguovlluin ja davvi Skandinávia konteavsttas ferte máŋgga dilálašvuođas fokuseret sámi ovdahistorjjá, seammás go dutkan sámi ovdalašáiggiin ferte váldit vuhtii oktavuođaid mat sápmelaččain ledje eará servodagaiguin.
Arkeologifaget har hatt egne universitetsstipend øremerket samiskrelatert forskning i tillegg til forskningsrådsfinansiering.	Arkeologiijafágas leat leamaš iežaset universitehtastipeanddat merkejuvvon sámi-guoski dutkamii lassin dutkanráđeruhtadeapmái.
“Antropologiproduksjonen” – med en 8 % av samiskrelatert total – kjennetegnes av et samisk fokus i første og siste del av vår undersøkelsesperiode, samtidig som vi har valgt å inkludere arbeider med et internasjonalt urfolksfokus, da disse anses å ha relevans for samisk forskning.	“Antropologiijabuvttadeapmi” – mii lea 8 % sámi-guoski olleslogus- das lea mihtilmasvuohta ahte sámi geahččanvuohki lea vuosttaš ja maŋemus oasis min guorahallanáigodagas, seammás go leat válljen siskkildit bargguid main lea internašunála eamiálbmotgeahččanvuohki go dat adnojit sámi-guoskevažžan.
Av totalt 15 antropologiske doktorgrader i perioden 1990–2010 regner vi seks som samiskrelaterte.	Oktiibuot 15 antropologalaš doavttergrádas áigodagas 1990-2010 rehkenastit 6 sámi-guoskevažžan.
Dermed kan både arkeologi og antropologi vise til at nesten halvparten av doktorgradene i denne 20-årsperioden er samiskrelaterte.	Nu sáhttet sihke arkeologiijas ja antropologiijas čujuhit measta beali doavttergrádain dán 20 jagi áigodagas leat sámi-guoskevažžan.
Over halvparten av de antropologiske arbeidene er forskningsrådsfinansiert, og to arbeider universitetsfinansiert (ett stipend og ett utført i fast stilling).	Badjel bealli antropologiija bargguin leat dutkanráđđeruhtaduvvon, ja guokte barggu leat universitehtaruhtaduvvomat (okta stipeanda ja okta čađahuvvon fásta virggis).
Med unntak av en avlagt doktorgrad i 1999 har de juridiske doktorgradene blitt avlagt i siste del av undersøkelsesperioden.	Earret ovtta čađahuvvon doavttergráda jagis 1999, leat juridihkalaš doavttergrádat čađahuvvon guorahallanáigodaga maŋemus áiggiid.
Samerettslig forskning er et satsningsområde, og rettsvitenskap kan vise til en klar økning.	Sámerievttálaš dutkan lea vuoruhuvvonsuorgi, ja riektediehtagis lea lassáneapmi.
De rettsvitenskapelige avhandlingene utgjør så langt 8 % av den totale samiskrelaterte produksjonen.	Riektediehtaga doavttergrádabarggut leat dássážii 8 % sámi-guoski buvttademiid olleslogus.
Disse doktorgradsprosjektene har vært finansiert ved hjelp av universitetsstipend og gjennomført i faste stillinger.	Dat doavttergrádaprošeavttat leat ruhtaduvvon universitehtastipeanddain ja leat čađahuvvon fásta virggiin.
Det er videre avlagt tre doktorgrader innen kunsthistorie (forskningsrådsfinansiering) og en innen etnografi (gjennomført i fast stilling).	Dáiddahistorjjás leat čađahuvvon golbma doavttergráda (dutkanráđi ruhtadeamit) ja okta etnografiijas (čađahuvvon fástavirggi bokte).
Samlet utgjør det 6 % av den samiskrelaterte totalen.	Oktiibuot dahká dat 6 % sámi-guoski olleslogus.
Også pedagogikk og samiske språkfag utgjør hver 6 % av totalen.	Seamma guoská pedagogihkkii ja sámi giellafágaide.
Fra og med 1995 og ut perioden ble det i faget pedagogikk avlagt totalt fire doktorgrader med søkelys på samiske tema, noe som gjør at faget kan vise til et relativt lite, men stabilt samiskrelatert fokus når det gjelder doktorgradsproduksjon.	Jagi 1995 ja dan rájes olles áigodaga čađahuvvo njeallje doavttergráda main lea fokus sámi áššiide, nu ahte fága sáhttá čujuhit relatiivalaš unnán, muhto dássedis sámi-guoski geahččanvuogi doavttergrádabuvttademiin.
Arbeidene ble finansiert av forskningsrådet og av Samisk høgskole, mens en avhandling ble utført som en del av ordinær førstelektorstilling.	Bargiid ruhtadii dutkanráđđi ja Sámi allaskuvla, okta bargu čađahuvvui oassin dábálaš vuosttašlektorvirggis.
Språkfagene kommer på banen i andre halvdel av perioden, og fordeler seg på områdene språkvitenskap, språkteknologi og litteratur.	Giellafágat oidnogohtet áigodaga nuppi bealis, ja juohkásit surggiide gielladieđa, giellateknologiija ja girjjálašvuohta.
To av avhandlingsprosjektene – begge i språkvitenskap – har vært tilknyttet og finansiert av Samisk høgskole.	Guokte bargoprošeavtta – goappašagat gielladiehtagis- leat čatnasan ja ruhtaduvvon Sámi allaskuvllas.
Ett arbeid var forskningsrådsfinansiert og det andre – i kulturkunnskap – var et universitetsstipend øremerket samisk forskning.	Ovtta barggu ruhtadii dutkanráđđi ja oktii – kulturdiehtagis – lei universitehtastipeanda mii lei merkejuvvon sámi dutkamii.
Samlet utgjør disse 6 % av den samiskrelaterte produksjonen.	Oktiibuot dahket dát 6 % sámi-guoski buvttademiin.
Selv om språkfagene generelt er små universitetsfag, er dette en altfor beskjeden andel av den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen, særlig sett i lys av klare målsetninger og ambisjoner når det gjelder samisk språksatsning.	Vaikko giellafágat oppalaččat leat unna universitehtafágažat, de lea dá ila unna oasáš sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin, erenoamážit go geahččá čielga mihttomeriid ja áigumušaid ektui mat leat sámegiela vuoruheapmái.
Den lave andelen avlagte avhandlinger kan sannsynligvis forklares med et lite rekrutteringsgrunnlag.	Unna oasáš čađahuvvon bargguin sáhttá jáhku mielde čilget dainna go bestenvuođus lea unni.
Sammenlignet med andre fag er det få som rekrutteres til samiske språkfag, og enda færre som går videre til en doktorgradsutdanning.	Buohtastahtton eará fágaiguin, de unnán bestejuvvojit sámi giellafágaide, ja vel unnit mannet viidásit doavttergrádaohppui.
Det bør derfor legges særlig vekt på rekruttering til de samiske språkfagene.	Galggašii danne biddjot fokus bestet sámi giellafágaide.
Til tross for at planlegging, sosiologi og statsvitenskap er svært relevante fagområder av betydning for samiske samfunnsforhold, finner vi kun tre avlagte doktorgrader (4 % av samiskrelatert total) på disse områdene i hele perioden, to i planlegging og en i statsvitenskap.	Vaikko plánen, sosiologiija, stáhtadieđa leat hui áššáiguoskevaš fágasuorggit ja mearkkašahttit sámi servodatoktavuođaide, de leat dušše golbma čađahuvvon doavttergráda (4 % buot sámi-guoski bargguin) dain surggiin olles áigodagas, guokte plánemis ja okta stáhtadiehtagis.
Disse tre var forskningsrådsfinansiert.	Dat golbma ledje ruhtaduvvon dutkanráđis.
Kobler man imidlertid på de seks antropologiarbeidene, forbedrer bildet seg noe, og antropologi sammen med politikk/samfunn utgjør da 12 % av den samiskrelaterte totalen.	Muhto jus bidjat dáid searvái guhtta antropologiijabarggu, de buorrána govva veaháš, ja antropologiija oktan politihkka/servodat dahká 12 % sámi-guoski oppalašlogus.
Det minste faget i samiskrelatert doktorgradssammenheng er filosofi, med kun en avlagt doktorgrad.	Unnimusfága sámi-guoski doavttergrádaoktavuođas lea filosofiija dušše ovttain čađahuvvon doavttergrádain.
4.3.4 Samiskrelatert og relevant total doktorgradsproduksjon	4.3.4 Sámi-guoski ja áššáiguoskevaš doavttergrádabuvttademiid ollislašlohku
Vi har videre valgt å se på den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen i forhold til den relevante totalproduksjonen (figur 2).	Viidásit leat válljen geahččat sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami eará áššáiguoskevaš buvttademiid ollislašlogu ektui (govus 2).
Fagområdene er her kategorisert i fem hovedområder: relevante naturfag, humanistiske fag, medisin og helsefag, rettsvitenskap og samfunnsfagene.	Fágasurggiid leat dás juohkán 5 váldosuorgái: áššáiguoskevaš luonddufágat;
Med universitetets doktorgradsoversikt som grunnlag har vi gjennomgått doktorgradslistene og talt opp den relevante sammenligningstotalen.	Universitehta doavttergrádaoppalašgeahčastagas leat geahččan doavttergrádalisttuid čađa ja lohkan ollu go lea oppalašlohku áššáiguoskevaš buohtastahttimii.
For de humanistiske fagene er følgende avhandlinger inkludert: dr.philos. og dr.art. i arkeologi, filosofi, historie, religionsvitenskap, språk og litteratur, og PhD innen humanistiske fag og relevante kultur- og samfunnsfag.	Luonddudiehtaga fágaide siskkilduvvo dr. philos, dr. Scient., ja PhD arktalaš ja mearra arkeologiijas, filosofiijas, historjjás, religiovdnadiehtagis, gielain ja girjjálašvuođas ja PhD humanisttalaš fágain ja áššáiguoskevaš kultur- ja servodatfágain.
Samfunnsfagene omfatter dr.philos., dr.polit. i antropologi, sosiologi, statsvitenskap, planlegging og pedagogikk, og PhD i kultur- og samfunnsfag for disse fagene.	Servodatfágain siskkilduvvo dr. philos., dr. polit. antropologiijas, sosiologiijas, stáhtadiehtagis, plánemis ja pedagogihkas ja PhD ges kultuvrras ja servodatfágas dain fágain.
De medisinske fagene består av samfunnsmedisin og klinisk medisin.	Medisiinnalaš fágaid searvvis leat servodatmedisiidna ja klinihkalaš medisiidna.
Som figur 2 viser, avlegges det et klart større antall doktorgrader totalt sett blant naturvitere og medisinere enn tilfellet er blant humanister, samfunnsvitere og jurister.	Nugo govus 2 čájeha, de čađahit ollu eanet doavttergrádai oppalaččat luonddudiehttit ja medisiinna dutkit, go máid dahket humanisttat, servodatdiehttit ja juristtat.
Likevel er det verdt å merke seg at den samiskrelaterte produksjonen innenfor fagene rettsvitenskap og humaniora utgjør henholdsvis 25 % og 21 % av den relevante totalandelen for disse fagene.	Goitge lea mearkkašan veara ahte sámi-guoski buvttadeapmi fágain riektedieđa ja humaniora dahká nugo namuhuvvon maŋŋálagaid 25 % ja 21 % dáid fágaid áššáiguoskevaš ollislašoasis.
Dette er en forholdsvis stor prosentandel og vitner om en betydelig samisk forskningssatsning, selv om enkelte humanistiske fag har en liten produksjon.	Dat lea oalle stuora proseantaoassi ja duođašta mearkkašahtti olu sámi dutkanvuoruheami vaikko muhtun humanisttalašfágain lea unnán buvttadeapmi.
Som vist i figur 1 har medisin/helsefag og de naturvitenskapelige fagområdene biologi/fysiologi de største prosentandelene av samiskrelatert forskning med 17 % og 19 %.	Nugo čájehuvvon govvosis 1 leat medisiidna/ dearvvašvuođafágat ja luonddudiehtagafágasuorggit biologiija/fysiologiija stuorimus proseantaoassin sámi-guoski dutkamis 17 % ja 19 %.
Men innen hvert av disse fagområdene utgjør den samiskrelaterte forskningen en forholdsvis liten andel av den relevante totalproduksjonen, med henholdsvis 6 % for medisin/helsefag og 8 % for naturfagene.	Muhto guđesge dáin fágasurggiin lea sámi-guoski dutkan oalle unna oasás áššáiguoskevaš oppalašbuvttadeamis, vástevaččat 6 % medisiidna/dearvvašvuođafágain ja 8 % luonddufágain.
4.3.5 Doktorgradsøkning	4.4.5 Doavttergrádalassáneapmi
Ved UiT har det fra 1990 og fram til 2009 generelt vært en betydelig økning av doktorgrader (figur 3).	UiT:s lea leamaš 1990 rájes 2009 rádjai oppalaččat mearkkašahtti lassáneapmi doavttergrádain (govus 3).
Økningen pr. femårsperiode er på nærmere 250 %.	Lassáneapmi juohke 5 jagiáigodaga lea lagabui 250 %.
Figur 4 viser den totale relative økningen av samiskrelaterte doktorgrader i samme periode.	Govus 4 čájeha olles relatiiva lassáneami sámi-guoskevaš doavttergrádain seamma áigodaga.
I denne perioden har den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen pr. femårsperiode hatt godt og vel samme økning som den totale økningen ved universitetet, på 257 %.	Dan áigodaga lea sámi-guoski doavttergrádabuvttadeamis juohke 5 jagiáigodaga ektui leamaš measta seamma lassáneapmi go ollislaš lassáneapmi universitehtas, namalassii 257 %.
Imidlertid er det faktiske antall samiskrelaterte doktorgrader (N) mange ganger lavere enn den totale N. Samtidig finner vi grunn til å poengtere at den samiskrelaterte økningen holder tritt med totalen (figur 3 og 4).	Muhto duohtavuođa lohku sámi-guoski doavttergrádain (N) lea máŋggageardde unnit go ollislaš N.
Denne positive utviklingen synes å fortsette.	(govus 3 ja 4). Dat positiiva ovdáneapmi orru joatkime.
I 2010, som er starten på neste femårsperiode, ble det avlagt hele ni doktorgrader med samiske tema.	Jagis 2010, mii lea álgu boahtte 5 jagiáigodahkii, leat čađahan 9 doavttergráda sámi fáttáin.
Ser vi på tallene for første halvdel av 2011, synes tendensen fortsatt å være positiv.	Maiddái logut 2011 álggu geahčen orrot ain positiivat.
Pr. juni 2011 er det registrert fem avlagte samiskrelaterte doktorgrader.	Geassemánu 2011 leat registrerejuvvon 5 čađahuvvon sámi-guoskevaš doavttergráda.
4.4 Funn	4.4 Gávdnamušat
4.4.1 Det generelle bildet	4.4.1 Oppalaš govva
Samlet sett viser gjennomgangen at den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen utgjør en relativt stor andel av de doktorgradsarbeidene det er rimelig å sammenligne med, et bilde som viser en genuin og bred interesse for samiskrelatert forskning.	Ollislaččat čájeha sámi-guoski doavttergrádabuvttademiid čađaiskan ahte dat lea relatiivalaš stuora oassi doavttergrádabargguin maiguin lea govttolaš buohtastahttit, govva mii čájeha erenoamáš ja govda beroštumi sámi-guoski dutkamii.
Samisk og samiskrelatert forskning i Norge har da også over flere tiår blitt styrket (Stordahl 2008: 249).	Sámi ja sámi-guoskidutkan Norggas lea maiddái nannejuvvon máŋggaid logijagiid (Stordahl 2008: 249).
Universitetet i Tromsø har i løpet av sine 40 år bygd opp betydelig samiskrelatert forskningskompetanse og vitenskapsbasert kunnskap innen en rekke fagfelter.	Romssa universitehta lea 40 jagiinis huksen dehálaš sámi-guoski dutkangelbbolašvuođa ja dieđalašvuođa vuođul máhtu máŋga fágasuorggis.
Samtidig ser vi at noen fagområder i perioden 1990–2010 har lyktes bedre enn andre når det gjelder å få gjennomført doktorgradsprosjekter.	Seammás oaidnit muhtun fágasurggiid áigodagas 1990-2010 lihkostuvvan buorebut go earáid doavttergrádaprošeavttaid čađaheamis.
Årsakene til dette kan være mange og sammensatte.	Dasa sáhttet máŋga ja máŋggabealálaš sivat.
Vi velger her å understreke betydningen av faglige satsninger, enten de er initiert som en følge av nasjonale fagpolitiske mål eller forskningsinstitusjonenes egne prioriteringer.	Mii válljet dás deattuhit fágalaš vuoruhemiid dehálašvuođa, ležžet dál vuolggahuvvon čuovusin našunála fágapolitihkalaš mihtuin dahje dutkaninstitušuvnnaid iežaset vuoruhemiid dihte.
Samtidig vil vi igjen understreke at stor eller liten doktorgradsproduksjon ikke alene gir et tilstrekkelig godt bilde av forskningssituasjonen ved de ulike fagområder, og at vår gjennomgang må ses i sammenheng med blant annet NIFU-kartleggingen.	Seammás áigut fas deattuhit ahte unna dahje stuora doavttergrádabuvttadeapmi ii akto atte doarvái buori gova dutkandilálašvuođas dain iešguđetge fágasurggiin, ja ahte min čađaiskama ferte geahččat searválaga earret eará boahttevaš NIFU-STEP kártemiiguin.
Som nevnt innledningsvis har vi ikke her lagt vekt på om det er samer eller andre som har avlagt samiskrelaterte doktorgrader.	Nugo namuhuvvon álggugeahčen de ii leat dás biddjon fokus leat go sápmelaččat vai earát geat leat čađahan sámi-guoski doavttergrádaid.
Likevel er det grunn til å poengtere at utdanningsnivået blant samer er høyere enn tidligere, og det er rimelig å anta at noe av økningen i antall samiskrelaterte doktorgrader kan ha sammenheng med at det også i den samiske befolkningen er en økende andel som tar høyere utdanning (Næss et al. 2007:1;	Goitge lea ágga áiddostallat ahte sápmelaččain lea alit oahppodássi go ovdal, ja jáhkkit muhtun oasi sámi-guoski doavttergrádaid lassáneamis oktavuođa dasa ahte maiddái sámi álbmogis lea oassi geat váldet alit oahpu lassáneame (Næss et al 2007:1;
47).	47).
Mens den eldste aldersgruppen blant samer over 65 år har et lavere utdanningsnivå sammenlignet med den ikke-samiske populasjonen, er det ingen forskjell mellom etniske grupper i de yngre aldersgruppene, der andelen med utdanning utover 12 år øker.	Vaikko boarráseamos ahkejoavkkus sápmelaččain badjel 65 jagi lea oahppodássi vuollelis go ii-sámi álbmogis, de ii leat etnalašjoavkkuin erohus nuorat ahkejoavkkuin main oassi geain lea oahppu badjel 12 jagi lassána.
Uavhengig av etnisk tilhørighet gjør derimot forskjellene seg gjeldende når det gjelder kjønn, med flest kvinner som tar høyere utdanning (ibid., se også kapittel 5, pkt 5.8.2 i Samiske tall forteller 4).	Sorjáskeahttá etnalaš gullevašvuođa leat baicca erohusat sohkabeliid ektui go leat eanemus nissonat geat váldet alit oahpu. (ibid., gč maiddái kápihttal 5, čk. 5.8.2 Sámi logut muitalit 4).
4.4.2 Faglige satsninger	4.4.2 Fágalaš vuoruheamit
Vi ser at ved de fagområdene hvor det har vært et faglig fokus og en strategisk satsning, kan man også vise til relativt mange avlagte avhandlinger.	Oaidnit ahte fágasurggiin main lea leamaš fágalaš fokus ja strategalaš vuoruheapmi, sáhttá maiddái čujuhit relatiivalaš ollu čađahuvvon doavttergrádabargguide.
Biologi/fysiologi, medisin og helseforskning, historie og arkeologi er de fire største samiskrelaterte fagområdene.	Biologiija/fysiologiija, medisiidna ja dearvvašvuođadutkan, historjá ja arkeologiija leat njeallje stuorimus sámiguoski fágasuorggi.
Når det gjelder de førstnevnte fagområdene, har forskning på reindrift og beiteforhold lange tradisjoner ved Universitetet i Tromsø.	Vuosttažin namuhuvvon fágasurggiid ektui leat Romssa universitehtas leamaš guhkes árbevierut boazodoalu ja guohtumiid dutkamis.
Her kan særlig miljøet knyttet til arktisk biologi og studiet av arktiske dyrs fysiologi, samt forskningsmiljøet på terrestre økosystemer framheves.	Das sáhttit erenoamážit namuhit dutkanbirrasa mii čatnasa arktalaš biologiijai ja dutkan arktalaš elliid fysiologiijas, ja dutkanbirrasa goikáseamos ekovuogádagain.
Det andre store området er medisin og helseforskning.	Nubbi stuora guovlu lea medisiidna ja dearvvašvuođadutkan.
Senter for samisk helseforskning ble opprettet i 2001, og finansieres av midler fra Helse- og omsorgsdepartementet.	Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš ásahuvvui 2001:s, ja ruhtaduvvo Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas.
En forutsetning for å igangsette denne type forskning var derfor at det ble gjennomført en stor og representativ helse- og befolkningsundersøkelse ”Helse og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetning – SAMINOR” (Lund et al. 2007: 66).	Ásaheami duogáš lei váilevaš máhttu dearvvašvuođa ja sosiála dilálašvuođain ja váilevaš dutkojuvvon kvantitatiiva máhttu sámi álbmoga dearvvašvuođa- ja eallindileguoski dearvvašvuođa ja álbmotiskama”Dearvvašvuođa ja eallindileiskkadeapmi guovlluin gos ásset sápmelaččat ja dáččat– SAMINOR. ” (Lund et al. 2007: 66).
At den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen også kan vise til en relativt stor andel naturvitere og medisinere, kan forklares med at man innen naturvitenskapelige og medisinske fagmiljø tradisjonelt har hatt større fokus på gjennomføringsgrad innenfor normert tid.	Go maiddái sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi sáhttá čujuhit oalle stuora oassái luonddudihttiide ja medisiidna dutkiide, de dan sáhttá čilget dainna go luonddudieđalaš ja medisiinnalaš fágabirrasiin árbevirolaččat lea leamaš stuorit fokusa čađahanmearrái dábálaš áigái.
Større miljø med førstestillings- og toppstillingskompetanse antas også å ha betydning for gjennomstrømningen.	Stuorit biras vuosttašvirge-ja bajemusvirgegelbbolašvuođain adno maiddái mearkkašahttin doaibmamii.
Innen de nye PhD-utdanningene og i de nye ordningene med forskerskoler er hensynet til gjennomføring sentralt, men dette er ordninger som ikke var gjeldende for doktorgradsprosjektene i største del av den perioden som er gjennomgått.	Čađaheapmi lea guovddážis ođđa PhD oahpuid siskkobealde ja ođđa ortnega dutkanskuvllain, muhto dat ortnegat eai leat leamaš doaimmas doavttergrádaprošeavttain eanas oasi áigodagas máid mii leat iskan.
Overgangen til PhD-utdanningen skjer i siste del av vår undersøkelsesperiode.	Sirdin PhD-ohppui dáhpáhuvvá maŋemus oasis min dutkanáigodagas.
Historie, arkeologi og rettsvitenskap er fagfelt som har påtatt seg et særlig ansvar for samisk forskning.	Historjá, arkeologiija ja riektedieđa leat fágasuorggit mat lea váldán badjelasaset erenoamáš ovddasvástádusa sámi dutkamii.
Her synes det åpenbart at langvarig satsning i form av eksplisitte strategier og personellmessig oppbygging har gitt resultater.	Dain vuhtto čielgasit guhkesáigásaš vuoruheapmi eksplisihtta strategiijain, ja bargonávccalaš huksen lea addán bohtosiid.
Ved siden av hav-, miljø- og naturressurser i nordområdene er same- og urfolksrett et hovedsatsningsområde for forskningen ved Det juridiske fakultet.	Lassin mearra, biras ja luondduresurssat davveguovlluin, lea sámi- ja eamiálbmotriekti váldovuoruhansuorgi Juridihkalaš fakultehta dutkamis.
Felles for medisin og helseforskning, historie og arkeologi er at fagmiljøene har egne toppstillinger med et særlig ansvar for det samiske forskningsfeltet.	Oktasašvuohta medisiidna ja dearvvašvuođadutkamis, historjjás ja arkeologiijas lea ahte fágabirrasiin leat iežaset bajemusvirggit main lea erenoamáš ovddasvástádus sámi dutkansurggiide.
En slik satsning skaper grunnlag for et forskningsmiljø som tilrettelegger for kompetansebygging og et godt stipendiat- og undervisningsmiljø.	Dakkár vuoruheapmi ráhkada vuođu dutkanbirrasii mii láhčá dili gelbbolašvuođahuksemii ja buori stipendiáhtta- ja oahpahanbirrasa.
Vi ser videre at disse fagmiljøene har lyktes i å innhente en stor andel forskningsrådsfinansiering.	Oaidnit viidásit ahte dat fágabirrasat leat lihkostuvvan oažžut ollu dutkanráđeruhtadeami.
Samtidig er det nødvendig med et jevnlig arbeid for å rekruttere til samisk forskning, også kvalifiseringstiltak ved bruk av postdoktorstipender.	Seammás gáibiduvvo jámma fokus bestet sámi dutkamii, maiddái gáibiduvvojit kvalifiserendoaibmabijut post doavttir stipendiáhtaid geavaheamis.
Økt doktorgradsproduksjon vil kunne bidra til flere seniorforskere som opparbeider seg undervisnings- og veiledningskompetanse innenfor sine fagfelt.	Eanet doavttergrádabuvttadeamit attaše eanet seniordutkiid geat háhket alcceseaset oahpahan- ja neavvungelbbolašvuođa iežaset fágasurggiin.
Dette vil igjen føre til ytterligere økt interesse og rekruttering til forskning på samiske forhold.	Dat fas dagaha vel eanet beroštumi ja bestema sámi áššiid dutkamii.
En konstant vektlegging av forskerrekruttering vil dessuten sikre kontinuitet ved eksisterende sterke samiskrelaterte fagmiljø selv når vitenskapelig personale går av for aldersgrensen.	Bistevaš fokus dutkiidbestemii sihkkarasttášii kontinuitehta dáláš nanu sámi-guoski fágabirrasiin vel dieđalaš bargiid agivulošluohpama dihte nai.
Samisk språkforskning står i en særstilling når det gjelder samisk forskning og kunnskapsutvikling.	Sámegiela gielladutkan lea sierradilálašvuođas mii guoská sámi dutkamii ja máhtolašvuođaovddideapmái.
Forskning om samfunnsmessige prosesser knyttet til bruken av de samiske språkene vil være viktig som grunnlag for større bevissthet om samfunnets ansvar for de samiske språkene (jf. Handlingsplan for samiske språk – status 2010 og videre innsats 2011).	Dutkan servodatlaš proseassain čatnon sámegielaid geavaheapmái šaddá dehálaš vuođđun nannet ipmárdusa ovddasvástádussii mii servodagas lea sámegielaide. (Sámegielaid doaibmaplána – status 2010 ja viidásit doaibma 2011, mielde).
Ved fagmiljøene i samisk språkvitenskap, språk og litteraturvitenskap og samisk språkteknologi er det særlig viktig å arbeide med forskerrekruttering og tilrettelegging for å sikre at det blir flere doktorgradsarbeider.	Sámi gielladieđalaš, giella ja girjjálašvuođadiehtaga ja sámi giellateknologiija fágabirrasiin gáibiduvvo erenoamáš fokus dutkiidbestemii ja dasa ahte dilli láhččojuvvo vai sihkkarastet doavttergrádabargguid čađaheami.
Etter hvert har flere fagområder vist økende interesse for samiskrelatert forskning, noe som gjenspeiles i miljøenes forskningsstrategier.	Dađi mielde leat eanet fágasuorggit čájehan lassáneaddji beroštumi sámi-guoskevaš dutkamii, juoga mii oidno birrasiid dutkanstrategiijain.
Det må derfor forventes at de fagområder som i denne gjennomgangen har en liten andel samiskrelatert doktorgradsproduksjon, ved neste korsvei kan vise til en økning i denne.	Fertet danne vuordit ahte dain fágasurggiin main dán čađaiskamis lea leamaš unnán sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi, boahtte háve sáhttet čájehit lassáneami.
Samiskrelatert forskning angår mange fagfelt og er relevant i mange sammenhenger, det være seg historiske og nåtidige perspektiver på nordområdesatsning, økologiske sammenhenger, klimaforskning, sør-nord-relasjoner, demokrati- og rettsutvikling, ressursforvaltning og styring, helse og levekår, identitets- og språkforvaltning eller språkutvikling.	Sámi-guoski dutkan gullá máŋgga fágasuorgái ja lea áššáiguoskevaš máŋgga oktavuođain. Nu go historjjálaš dahje dáláš perspektiivvat davviguovlluvuoruhemiin, ekologalaš oktavuođat, dálkkádatdutkan, lulli-davvi oktavuođat, demokratiija- ja riekteovdáneapmi, resursahálddašeapmi ja stivren, dearvvašvuohta ja eallindilli ja identitehta- ja giellahálddašeapmi ja ovdáneapmi.
4.4.3 Finansiering	4.4.3 Ruhtadeapmi
Selv om vi mangler en fullstendig oversikt over finansieringen av den enkelte samiskrelaterte doktorgrad, er Forskningsrådet – både det tidligere NAVF og dagens NFR – den viktigste finansieringskilden.	Vaikko váilu ollislaš listu ovttaskas sámi guoskevaš doavttergrádaid ruhtadeamis, de lea dutkanráđđi – sihke ovdalaš NAVF ja dálaš NFR- dat deháleamos ruhtadan gáldu.
Det tidligere minoritetsforskningsprogrammet i NAVF har betydd mye, og forskningsrådsfinansieringen utgjør også en hovedkilde for de naturvitenskapelige doktorgradene.	Ovdalaš minoritehtadutkanprográmma NAVF:s lea mearkkašan ollu, ja dutkanráđđeruhtadeapmi lea maiddái váldogáldun luonddudiehtaga doavttergrádaide.
Dessuten har støtte fra Reindriftens forskningsfond vært viktig enten i kombinasjon med forskningsråds- eller universitetsstipend.	Dasa lea doarjja Boazodoallo dutkanfoanddas leamaš dehálaš juogo oassin dutkanráđi- dahje universitehtastipeandan.
Vi ser også at Samisk høgskole har spilt en aktiv rolle når det gjelder forskerrekruttering, og tilrettelagt for doktorgradskvalifisering av egne ansatte.	Oaidnit maiddái Sámi allaskuvllas leamaš doaimmalaš rolla dutkiidbestemii, ja lea láhčán doavttergrádagelbbolašvuođa iežaset ásahusa bargiide.
UiT hadde på begynnelsen av 2000tallet tre øremerkede samiske doktorgradsstipend, hvorav to av disse inngår i vår oversikt.	UiT:s ledje 2000-logu álggugeahčen golbma sierramerkejuvvon sámi doavttergrádastipeandda main guokte leat dán oppalašgeahčastagas mielde.
Disse ble tildelt Senter for samiske studier, som stod for utlysning og tildeling av stipendene.	Daid oaččui Sámi dutkamiid guovddáš mii almmuhii ja jugii stipeanddaid.
Dessuten har arkeologi hatt tre samiske universitetsstipend.	Dasa lassin leat arkeologiijas leamaš golbma sámi universitehtastipeandda.
Også ved Det juridiske fakultet har universitetsstipend inngått som en del av den strategiske satsningen på samerettslig forskning.	Juridihkalaš fakultehtas lea maiddái universitehtastipeanda oassin sámerievttálaš dutkama strategalaš vuoruheamis.
4.4.4 Anbefalinger	4.4.4 Rávvagat
Til tross for at noen fagområder så langt har liten samiskrelatert doktorgradsproduksjon, vitner den faglige bredden i doktorgradene om stor vitenskapelig interesse og innsikt i forhold som har særlig relevans for samiske spørsmål.	Vaikko muhtun fágasurggiin lea dássážii unnán sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi, de duođašta seammás fágalaš govdodat doavttergrádain stuora dieđalaš beroštumi ja ipmárdusa oktavuođain mat erenoamážit leat guoskevaččat sámi gažaldagaide.
Til dette hører det med at vi i denne gjennomgangen bare har konsentrert oss om doktorgradene avlagt ved Universitetet i Tromsø.	Dasa lea oassin ahte mii dán čađaiskamis dušše leat váldán ovdan doavttergrádaid mat lea čađahuvvon Romssa Universitehtas.
En samlet samiskrelatert doktorgradsoversikt både nasjonalt og nordisk (og i en viss grad internasjonalt) vil ytterligere forbedre bildet.	Oktasaš sámi-guoski doavttergrádaoppalašgeahčastat našuvnnas ja davviriikkain (ja muhtun muddun internašunála) livčče buoridan gova vel eanet.
Selv om oversikten samlet sett er positiv i betydningen omfang og bredde, vil vi poengtere at det er nødvendig med videre vektlegging og nye satsninger.	Vaikko oppalašgeahčastat ollislaččat lea positiivalaš dan ektui man fátmmasteaddji ja viiddis lea, de áigut áiddostallat dárbbu viidásit fokusii ja ođđa vuoruhemiide.
Vi ser at noen fagområder kommer dårligere ut enn andre på tross av tidligere prioriteringer.	Mii oaidnit ahte muhtun fágasurggiin leat heajut logut go earáin vaikko dain ovdal leat leamaš vuoruheamit.
Det gjelder i særlig grad samiske språkfag, der vi mener det kreves en vedvarende innsats på grunn av at rekrutteringssituasjonen er en helt annen enn ved andre fagområder.	Dat guoská erenoamážit sámi giellafágaide, main oaivvildit gáibiduvvo bissu ovddidanbargu go bestendilálašvuohta lea áibbas eará go eará fágasurggiin.
Med basis i kapittelgjennomgangen her synes det dessuten å være en sammenheng mellom den samiskrelaterte doktorgradsproduksjon og fagenes faglige målsetninger.	Go geahččá dáid kápihttaliid de orru maiddái oktavuohta gaskal sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami ja fágaid fágalaš mihttomeriid.
Et viktig grep vil derfor etter vår mening være å innarbeide samiskrelaterte fokus i de fagstrategier der dette ennå mangler.	Dehálaš dahkku livčče danne min oaivil mielde oččodit sámi-guoski fokusa fágastrategiijaide main dat vel váilu.
Konkret anbefaler vi at det jevnlig bør utarbeides oversikter/analyser over den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen.	Konkrehtalaččat rávvet ahte jeavddalaččat galggaše ráhkaduvvot oppalašgeahčastagat/analysat sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin.
Det gjelder både for UiT, på nasjonalt plan og i en nordisk sammenheng.	Dat guoská sihke UiT, našuvnnalaš dásis ja davviriikkalaš oktavuođas.
Slike oversikter vil kunne gi grunnlag for planlegging, nye satsninger og prioriteringer, og ikke minst gi en indikasjon på hvor det trengs en ekstra innsats i bestrebelsene på å styrke samiskrelatert forskning.	Dakkár oppalašgeahčastagat attaše vuođu plánemii, ođđa áŋgiruššamiidda ja vuoruhemiide, ja muitalivčče maiddái gosa sámi-guoski dutkamiid nannema rahčamušain dárbbaša bidjat liige barggu.

5.kjonn.pdf.xml

5 Kjønnsperspektiv i samisk statistikk	5 Sohkabealperspektiiva sámi statistihkas
Kapitlet bygger på et utdrag av en del artikler publisert i ”Samiske tall forteller 1, 2, og 3” som omhandler det samiske samfunnet.	Dát kápihttal lea ráhkaduvvon muhtun ráje artihkkaliid vuođul mat leat almmuhuvvon ”Sámi logut muitalit 1, 2 ja 3” ja leat sámi servodaga birra.
Utdraget er hentet fra kapitler som er skrevet av: Svanhild Andersen, Torunn Pettersen, Magritt Brustad, Øyvind Rustad, Jon Todal og Yngve Johansen.	Čálus oassi leat váldon kápihttaliin máid leat čállán: Svanhild Andersen, Torunn Pettersen, Magritt Brustad, Øyvind Rustad, Jon Todal ja Yngve Johansen.
I disse områdene er det bare et kvinneoverskudd i årskategorien over 80 år.	Čoahkkáigeassu SED-guovllus lea nissonbadjebáza dušše jahkekategoriijas badjel 80 jagi.
Sannsynligheten for å bli 75 år for 15åringer i STN-området, basert på tall fra 2001 til 2005, er for samiske menn ca. 56 % og for kvinner ca. 80 %.	Jáhkehahtti vejolašvuohta šaddat 75 jagi SED-guovllu 15 jahkásaččaide 2001 gitta 2005 loguid mielde, lea sámi dievdduide su. 56 % ja nissoniidda su. 80 %.
I STN-området mottok ca. 5 % uføretrygd i 2004–2008, noen flere menn enn kvinner i perioden.	SED-guovllus jagiid 2004-2008 ožžo su. 5 % bargonávccahisvuođaoaju, veaháš eanet dievddut go nissonat dan áigodagas.
I 2004 mottok 2,1 % av mennene og 1,2 % av kvinnene i STN-området sosialhjelp.	2004:s ožžo 2.1 % dievdduin ja 1.2 % nissoniin SEDguovllus sosiálaveahki.
Valgmanntallet hadde et lite, men klart mannsflertall ved alle sametingsvalgene som er blitt gjennomført, og ved valget i 2009 var det bare valgkretsen ”Sør-Norge” som hadde kvinneovervekt.	Jienastuslogus lei unnán, muhto čielga dievdduideanetlohku čađahuvvon Sámediggeválggain ja 2009 válggain lei dušše válgabiires “Lulli-Norga” mas lei nissoneanetlohku.
I 2009 var det et merkbart kvinneflertall i aldersgruppen 18 og 29 år.	2009:s lei mearkkašahtti nissoneanetlohku ahkejoavkkus 18 ja 29 jagi.
I skoleåret 2010/11 var det nesten 10 % flere jenter enn gutter som hadde samisk i grunnskolen, dette gjelder samisk som første og andre språk.	Skuvlajagi 2010/11 ledje measta 10 % eanet nieiddat go bártnit geain lei sámegiella vuođđoskuvllas, sihke sámegiella 1. ja 2. gielas.
På videregående skole var denne forskjellen økt til nesten 12 %.	Joatkkaskuvllas lei dát erohus lassánan measta gitta 12 % rádjai.
I STN-området har ca. 13 % flere kvinner enn menn utdanning med tre år eller mer på høgskole/universitet.	SED-guovllus leat su. 13 % eanet nissonat go dievddut, geain lea 3 jagi dahje eanet allaskuvllas-universitehtas.
Gutter i STN-området har et større frafall enn jentene i den videregående skole, spesielt gjelder det yrkesfaglig studieretning, der nesten bare en firedel fullfører etter fem år.	SED-guovllus heitet bártnit dávjjibut go nieiddat joatkkaskuvllas, erenoamážit guoská dat fidnofágalaš oahpposurggiin, mas duššo ¼ oassi ollášuhttá maŋŋil vihtta jagi.
5.1 Innledning	5.1 Álggahus
Dette kapitlet tar for seg noen av de kapitlene som er publisert i ”Samiske tall forteller 1, 2 og 3” og i tillegg noen nye oppdateringer.	Dán kápihttalis váldit ovdan muhtun kápihttaliid mat leat almmuhuvvon ”Sámi logut muitalit 1, 2 ja 3 ja dasa lassin muhtun ođđa dieđuid.
Hensikten med kapitlet er å fokusere på kjønnsforskjeller innen ulike områder, innenfor mandatet som er gitt av Sametinget og det daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet.	Kápihttala ulbmil lea bidjat oaidninsaji sohkabealerohusaide iešguđet surggiin mandáhta siskkobealde mii lea addon Sámedikkis ja daláš Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas.
Kapitlet omhandler disse temaene: befolkningsutvikling, med utdrag fra artikler i ”Samiske tall forteller 1” skrevet av Svanhild Andersen og Torunn Pettersen og ”Samiske tall forteller 3” ved Øivind Rustad, helse, med utdrag fra Magritt Brustads artikkel i ”Samiske tall forteller 2”, valgmanntallet med utgangspunkt i Torunn Pettersens artikkel i ”Samiske tall forteller 3”, uføretrygd og sosialhjelp av Magritt Brustad i ”Samiske tall forteller 2”, valg av samisk språk i grunnskolen og videregående skole ved Jon Todal i ”Samiske tall forteller 2 og 3”, og utdanning ved Yngve Johansen i ”Samiske tall forteller 2 og 3”.	Kápihttal sisdoallá, álbmotovdáneami, osiin artihkkalis ”Sámi logut muitalit 1” máid leaba čállán Svanhild Andersen ja Torunn Pettersen ja ”Sámi logut muitalit 3”, Øivind Rustad bokte. Dearvvašvuohta, oassi Magritt Brustad čállosis ”Sámi logut muitalit 2”. Jienastuslohku almmuheamis ”Sámi logut muitalit 3” Torunn Pettersen bokte ja ”bargonávccahisvuođaoadju ja sosiálaveahkki” maid Magritt Brustad lea čállán Sámi logut muitalit 2:s. Sámegiela válljen vuođđoskuvllas, ja joatkkaskuvllas Jon Todal bokte čállosiin ”Sámi logut muitalit 2 ja 3” ja oahpahus Yngve Johansena bokte čállosiin “Sámi logut muitalit 2:s ja 3:s
Kapitlet er redigert av Yngve Johansen og gjennomlest av de ulike forfatterne.	Kápihttala lea redigeren Yngve Johansen ja eará čállit leat lohkan čađa.
5.2 Befolkningsutvikling i STN-området relatert til kjønn	5.2 Álbmotovdáneapmi SED-guovlluin sohkabeliid ektui
Sammendrag Folketallet i STN-området har sunket med 16 prosent de siste 20 årene.	Čoahkkáigeassu SED-guovlluin lea olmmošlohku njiedjan 16 proseanttain maŋemus 20 jagi.
I STN-området er det flere menn i alderskategoriene fra 10 til 19 år til og med 70 til 79 år, men det er flere kvinner over 80 år.	SED-guovlluin leat eanet dievddut ahkejuogus 10 jagis 19 jahkái ja gitta 70 jagi 79 jahkái, muhto leat eanet nissonat badjel 80 jagi.
Mannsoverskuddet er størst i aldersgruppen 50–59 år.	Dievdobadjebáza lea eanemus ahkejoavkkus 50-59 jagi.
Nettoutflyttingen fra 2007 til 2009 var blant menn 450 og blant kvinner 560 i STN-området.	Nettoeretfárren 2007 rájes 2009 rádjai lei dievdduid gaskkas 450 ja nissoniid gaskkas 560 SED-guovllus.
5.2.1 Innledning	5.2.1 Álggahus
Folketallet i STN-området har sunket med 16 prosent de siste 20 årene.	Olmmošlohku SED-guovllus lea njiedjan 16 proseanttain maŋemus 20 jagi.
I hele landet økte folketallet i den samme perioden med 15 prosent.	Olles riikkas lassánii olmmošlohku seamma áigodagas 15 proseanttain.
Særlig i Vest-Finnmark er denne utviklingen tydelig, mens den ikke er så utpreget i Indre Finnmark.	Erenoamážit Oarje-Finnmárkkus lea dát ovdáneapmi čielgasit nu, muhto ii nu čielggas Sis-Finnmárkkus.
Utflyttingen fra STNområdet og den manglende tilbakeflyttingen er en hovedårsak til nedgangen.	Eretfárren SEDguovlluin ja go eai šat fárre ruovttoluotta lea váldosivva njiedjamii.
Dette fører igjen til færre fødte, fordi det er de yngre som flytter ut og stifter familie andre steder.	Dát dagaha fas unnit riegádahttimiid, go leat nuorat geat fárrejit ja háhket bearraša eará báikkiin.
I årene etter årtusenskiftet har det vært et fødselsunderskudd (det vil si at antall fødte er mindre enn antall døde) i stedet for et fødselsoverskudd, som det var på 1990-tallet.	Jagiin duhátjagimolsuma maŋŋil lea leamaš riegádahttinvuolláibáza (dainna oaivvilduvvo ahte riegádemiid lohku lea unnit go jápmin lohku) dan sadjái go riegádahttinbadjebáza, nugo lei 1990-logus.
Utflytting og fødselsunderskudd fører til en aldrende befolkning, hvor gjennomsnittsalderen stiger fordi det ikke fylles opp med mange nok i de yngre aldersgruppene.	Eretfárren ja riegádahttinvuolláibáza daguha boarásnuvvi álbmoga, mas gaskamearálašahki loktana danne go eai gártta doarvái ollu nuorat ahkejoavkkuide.
5.2.2 STN-områdets alderssammensetning relatert til kjønn	5.2.2 SED-guovlluid ahkečoahkkádus sohkabeliid ektui
Figur 5.1 Folkemengde i STN-området, etter kjønn og alder, 2007	Govus 5.1 Álbmotpyramida SED-guovllut 2007
Kvinneandelen er lavere i STN-området enn landsgjennomsnittet, spesielt i aldersgruppen 20– 29 år, og STN-området har en lavere andel barn i alderen 0–9 år og en høyere andel personer over 50 år.	SED-guovllus lea nissonoassi unnit, ja erenoamážit ahkejoavkkus 20-29 jagi lea unnit go riikkagaskamearri ja leat unnit oasi mánát jagis 0-9 jagi ja lea stuorit oassi olbmuin badjel 50 jagi.
I STN-området er det flere menn enn kvinner i alle årskategorier fra 10–19 år og til 70–79 år.	SED-guovlluin leat eanet dievddut go nissonat juohke ahke juoguin 10-19 jagi rájes gitta 70-79 jagi rádjai.
Det er et kvinneoverskudd bare i årskategorien over 80 år.	Nissonbadjebáza lea dušše jahkejuogus badjel 80 jagi.
Mannsoverskuddet er størst i aldersgruppen 50–59 år.	Dievdduidbadjebáza lea stuorimus ahkejoavkkus 50-59 jagi.
Tabell 5.1 viser kjønnsfordelingen av personer 16–67 år, en aldersgruppe som er valgt for å gjenspeile den ”voksne” befolkningen i områdene.	Tabealla 5.1 čájeha sohkabealejuogu olbmuin agis 16-67 jagi, ahkejoavku mii lea válljejuvvon govvidit álbmoga ”rávisolbmuid” guovllus.
Fordi kvinner har høyere levealder enn menn, er det et voksende overskudd av kvinner i aldersgruppene over 67 år.	Go nissoniin lea alit eallinahki go dievdduin, de lea lassáneaddji eanetlohku nissoniin ahkejoavkkus badjel 67 jagi.
I de yngste aldersgruppene er det et lite overskudd av menn fordi det fødes flere gutter enn jenter.	Nuoramus ahkejoavkkuin lea veaháš dievdduid eanetlohku go riegádit eanet bártnit go nieiddat.
Tabellen viser et rangert uttrekk av områdene.	Tabealla čájeha osiid guovlluin biddjon maŋŋálagaid.
I STN-området var mellom 59 prosent og 52 prosent menn, mens det i det øvrige området i de samme kommunene var mellom 56 prosent og 49 prosent menn, altså en noe lavere andel.	SED-guovlluin ledje gaskal 59 proseanta ja 52 proseanta dievddut, muđui eará guovlluin seamma suohkaniin ledje gaskal 56 proseanta ja 49 proseanta dievddut, veaháš unnit oassi.
I fem av de øvrige områdene er andelen menn lavere enn i alle STN-områdene.	Dain eará guovlluin lei viđá guovllus dievdduid oassi vuollelis go buot SED-guovlluin.
Forskjellen var særlig stor i Måsøy, med 59 prosent menn i STN-området mot 51 i det øvrige området i kommunen, og i Evenes, med 56 prosent i STN-området mot 49 prosent i det øvrige.	Erohus lei erenoamáš stuoris Muosáin, doppe ledje SED-guovlluin 59 proseanta dievddut ja 51 proseanta muđui guovlluin suohkanis, ja Evenášis 56 proseanta SED-guovllus ja 49 proseanta muđui guovlluin.
I disse to kommunene, som hadde størst andel menn i STN-området, var det samtidig slik at i de øvrige områdene var andelen menn blant de laveste.	Dain suohkaniin, main lei stuorimus oassi dievdduin SED-guovlluin, lei maiddái nu ahte guovlluin muđui lei dievdduid oassi vuolemusas.
Lebesby kommune utgjør det eneste unntaket.	Dušše Davvesiidda suohkanis ii lean nu.
Her var andelen menn i STN-området lavere enn i det øvrige området – 54 prosent mot 56 prosent.	Doppe lei dievdduid lohku SED-guovlluin unnit go muđui guovllus – 54 proseanta 56 proseanta ektui.
5.2.3 Utflytting fra STN-området	5.2.3 Eretfárren SED-guovllus
Fordelingen mellom kjønnene varierer noe fra til år.	Sohkabeliid juohku rievddada veaháš jagis jahkái.
For å unngå for store tilfeldige variasjoner er derfor de tre siste årene slått sammen.	Garvin dihte ila stuora soaittáhis rievddadeami leat danne golbma maŋemus jagi biddjon oktii.
I årene 2007 til 2009 var det 4 460 innenlandske innflyttinger til STN-området og 5 470 innenlandske utflyttinger.	Jagiid 2007 gitta 2009 ledje 4 460 sisriikkalaš fárrema SED-guovlluide ja 5 470 sisriikkalaš eretfárrema.
Dette resulterte i en netto innenlandsk utflytting på 1 010. Nettoutflyttingen blant menn var 450 og blant kvinner 560. Det var med andre ord en større netto utflytting av kvinner enn av menn.	Das lei boađusin 1 010 netto sisriikkalaš eretfárren. Nettoeretfárren dievdduid gaskkas lei 450 ja nissoniid gaskkas 560. Eará sániiguin lei stuorit netto eretfárren nissoniid gaskkas go dievdduid.
Særlig i 2009 var forskjellen mellom kjønnene tydelig – 190 kvinner mot 120 menn.	Erohus sohkabeliid gaskkas lei erenoamaš ollu 2009:s – 190 nissona ja 120 dievddu.
I 2007 var kvinnenes netto utflytting også 190, mot mennenes 140. Året 2008 utgjorde unntaket.	2007:s lei nissoniid netto eretfárren maiddái 190, dievdduid lohku 140. Jagi 2008 lei sierra ládje.
Mennenes netto utflytting var da 200 og kvinnenes 180. Statsborgerskap er ikke skilt ut i oversiktene, men utenlandske statsborgere hadde tilnærmet balanse i forholdet mellom inn- og utflytting.	Dievdduid netto eretfárren lei dalle 200 ja nissoniid 180. Oppalašgeahčastagain eai leat earuhan stádaborgárvuođa, muhto olgoriikkalaš stádaboargáriin lei sullii dássetvuohta gaskal eret-ja sisafárremiin.
De hadde en nettoutflytting på 70, mens norske statsborgere hadde en nettoutflytting på 940 av de i alt 1 010. Særlig i Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Nordre Nordland har nettoutflyttingen av kvinner i perioden vært større enn av menn.	Dain lei netto eretfárren 70, ja norgalaš stádaborgáriin lei nettoeretfárren 940 oktiibuot logus 1 010. Erenoamážit Nuorta-Finnmárkkus, Oarje-Finnmárkkus ja Davit Nordlánddas lea nissoniid nettoeretfárren áigodagas leamaš stuorit go dievdduin.
5.3 Reindrift, jordbruk og fiske i STN-området relatert til kjønn	5.3 Boazodoallu, eanadoallu ja guolásteapmi SEDguovllus sohkabeliid ektui
Sammendrag I STN-området er 80 % menn av dem som er siida-innehavere i reindrift og hovedbrukere i jordbruk. 97 % av dem som har sitt hovedyrke i fiskeriene, er menn.	Čoahkkáigeassu SED-guovllus leat 80 % dievddut geat leat siidadoallit boazodoalus ja váldogeavaheaddjit eanadoalus, 97 % sis geain lea váldobargun guolásteapmi leat dievddut.
Det virker som dette har vært stabilt over de siste seks årene.	Dát orru leamaš dássedin maŋemus 6 jagi.
5.3.1 Innledning	5.3.1 Álggahus
I dette kapitlet presenteres tall som viser kjønnsforskjeller innen sentrale primærnæringer i samiske bosetningsområder;	Dán kápihttalis ovdanbuktit loguid mat čájehit sohkabealerohusaid guovddáš vuođđoealáhusain sámi ássanguovlluin;
avgrenset til reindrift, jordbruk og fiske.	ráddjejuvvon boazodollui, eanadollui ja guolásteapmái.
Her presenteres også tall over noen tidsperioder i STN-området nord for Saltfjellet.	Dás ovdanbuktojuvvojit maiddái muhtun logut muhtun áigodagain SEDguovlluin davábealde Sáltoduoddara.
5.3.2 Reindrift relatert til kjønn	5.3.2 Boazodoallu sohkabeali ektui
Andelen kvinner blant siida-andelsinnehaverne ser ut til å ha gått noe ned i de seinere år.	Nissoniid oassi siidadoallin orru njiedjan veaháš maŋemus jagiid.
I 2000 var det 100 kvinner blant 578 siida-andelsinnehavere totalt, det vil 18 prosent.	Jagi 2000 ledje 100 nissona 578 siidadolliin, dat ledje 18 proseanta.
var kvinneandelen 13 prosent (70 av i alt 553).	“2008:s lei nissonoassi 13 proseanta (70 oktiibuot 533:s).
Samme år var 24 % av reintallet oppført med kvinner som eiere.	Seamma jagi eaiggádedje nissonat 24 % boazologus.
Det var relativt liten forskjell mellom de ulike reinbeiteområdene: VestFinnmark hadde størst andel av reintallet med kvinner som eiere – 27 prosent, og Nordland lavest med 19 prosent.	Ii leat beare ollu erohus boazodoalluguovlluid gaskkas: Oarje-Finnmárkkus ledje stuorimus oassi bohccot maid nissonat eaiggádit – 27 proseanta, ja Nordlánddas unnimus 19 proseanta.
Kjønnsfordelingen blant det totale antallet personer i siida-andelene er jevnere enn blant siidaandelsinnehaverne.	Sohkabealejuohku lea dássedeappot olbmuid gaskkas siidaosiin go siidadolliid gaskkas.
I perioden 2005–2009 var kjønnsfordelingen 52/48 prosent (menn/kvinner) i siida-andelene samlet, med en noe ulik fordeling mellom områdene: Finnmark: 52/48, Troms: 57/43, Nordland: 53/47, resten av landet: 48/52.	Áigodagas 2005-2009 lei sohkabealejuohku 52/48 proseanta (dievddut/nissonat) siidaosiin oktiibuot, muhto veaháš erohusat guovlluid gaskkas: Finnmárku: 52/48, Romsa: 57/43, Nordlánda: 53/47, muđui riikkas: 48/52.
5.3.3 Jordbruk relatert til kjønn og alder	5.3.3 Eanadoallu sohkabeali ja agi ektui
Antall gårdsbruk i STN-området er redusert med 62 prosent.	SED-guovllus lea oapmedáluid lohku njiedjan 62 proseanta.
De fleste i kategorien hovedbrukere er menn (81 prosent i 1989 og 76 prosent i 2007).	Eatnasat kategoriijas váldoeanandoallit leat dievddut (81 proseanta jagis 1989 ja 76 proseanta 2007:s).
Andelen kvinnelige hovedbrukere økte med 2 prosentpoeng i dette tidsrommet, mens kategorien ”upersonlig bruker” (for eksempel kommune, fylkeskommune eller institusjon) økte med 3 prosent.	Nissoniid oassi váldoeanandolliin lassánii proseanta poeaŋŋaáigodagas, ja kategoriija ”eahpepersovnnalaš geavaheaddji” (ovdamearka dihte suohkan, fylkkasuohkan dahje institušuvnnat) lassánii 3 proseanttain.
Gjennomsnittsalderen gikk noe ned både for menn og kvinner i ovennevnte tidsrom – fra 51,6 til 49,7 for menn og fra 54,3 til 48,6 for kvinner.	Gaskamearálašahki njiejai veaháš sihke dievdduin ja nissoniin badjelis namuhuvvon áigodagas – 51,6 rájes 49,7 rádjái dievdduin ja 54,3 rájes 48,6 rádjái nissoniin.
5.4 Kjønnsforskjeller i helsestatistikken	5.4 Sohkabealerohusa dearvvašvuođastatistihkas
5.4.1 Innledning	5.4.1 Álggahus
I dette kapitlet presenteres og kommenteres data fra publiserte arbeider basert på helseundersøkelser gjort blant samisk befolkning i Norge.	Dán kápihttalis ovdanbuktit ja čielggadit data almmuhuvvon bargguin main lea vuođđu dearvvašvuođaguorahallamis maid leat dahkan Norgga sámi álbmogis.
Kapitlet fokuserer på helsestatistikk i form av forekomst av sykdommer og sykdomsrisikofaktorer i befolkningen. Forskningsresultatene er presentert slik at de er inndelt både i forhold til kjønn og samisk etnisitetstilhørighet.	Kápihttalis geahččat eanas dearvvašvuođastatistihka das man ollu buozalmasvuohta ja buozalmasvuođariska álbmogis lea mas dutkanbohtosiid leat almmuhan juhkkon sohkabeali ja sámi čearddalašgullevašvuođa ektui.
5.4.2 Dødelighet	5.4.2 Jápminlogut
Sammendrag Det er høyere forekomst av død på grunn av hjerneblødning hos samiske kvinner og død på grunn av ulykker og selvmord hos samiske menn.	Čoahkkáigeassu Alit jápminlohku vuoiŋŋašvardimiin sámi nissoniin ja lihkohisvuođa jápmin ja iešsoardin sámi dievdduid.
Kvinner bosatt i de samiske områdene på innlandet har hatt en lav og over tid stabil dødelighet.	Nissoniin geat orrot sámi guovlluid siseatnamiin leat leamaš vuollegis dahje guhká dássedis jápminlogut.
Fortsatt er det grunn til å være observant på den høye dødeligheten blant unge menn i de samiske områdene.	Ain lea ágga dárkkistit leago vejolaš alit jápminlohku nuorra dievdduin sámi guovlluin.
5.4.2.1 Innledning	5.4.2.1 Álggahus
Dødelighet har vært brukt som mål på levekår og helsestatus i befolkningen.	Jápminlohku lea adnon álbmoga eallindili ja dearvvašvuođadási mihttun.
Dødelighet i befolkningen kan oppgis på ulike vis.	Álbmogiid jápminlogu almmuhit iešguđet ládje.
Mest brukt er antall døde per 1000 eller 100 000 innbyggere i ulike aldersgrupper.	Dávjjimusat lea lohku gallis leat jápmán juohke 1000 dahje 100 000 olbmos iešguđet ahkejoavkkuin.
I Norge lever kvinner fortsatt lenger enn menn, men forskjellen mellom kjønnene blir stadig mindre.	Norggas ellet ain nissonat guhkibut go dievddut, muhto erohus sohkabeliid gaskkas unnu.
Fra 2009 til 2010 økte forventet levealder ved fødselen med 0,1 år for kvinner og 0,3 år for menn, til henholdsvis 83,2 år og 78,9 år.	2009 rájes 2010 rádjai lassánii vurdojuvvon eallinahki riegádeami rájes 0,1 jagi nissoniin ja 0,3 jagi dievdduin, čuovvovaččat 83,2 jahkái 78,9 jahkái.
I løpet av de siste 25 årene har den forventede levealderen i Norge økt med nesten seks år for menn og vel tre år for kvinner.	Maŋemus 25 jagi lea vurdojuvvoneallinahki Norggas lassánan measta 6 jagiin dievdduide ja buriin 3 jagiin nissoniidda.
Forskjellen mellom menns og kvinners levealder minket i denne perioden med vel 2,5 år.	Dievdduid ja nissoniid eallinagi erohus njiejai dan áigodaga bures 2,5 jagi.
5.4.2.2 Dødelighetsrater i forhold til kjønn og bosted	5.4.2.2 Jápminmearit sohkabeali ja ássanguovllu ektui
Sammenstilling av dødelighetsstatistikk i perioden 1970–1998 og etnisitetsrapportering fra folketellingen i 1970 har vist en litt høyere dødelighet for samiske menn (6 %) og for kvinner (10 %) enn for regional referansepopulasjon.	Jápminlogustatistihkaid buohtastahttin áigodagain 1970-1998 ja čearddalašvuođaraporteren olmmošlohkamis 1970:s lea čájeha veaháš alit jápminlogu sámi dievdduin (6 %) ja nissoniin (10%) guovllulaš referánsaálbmoga ektui.
Høyere dødelighet av hjerneblødning spesielt hos kvinner kan forklare noe av denne forskjellen.	Alit jápminlohku vuoiŋŋašvardimiin erenoamážit nissoniin sáhttá čilget muhtun muddui erohusa.
Menn hadde en høyere forekomst av såkalt voldsom død, spesielt ulykker og selvmord.	Dievdduin lei dávjjibut nu gohčoduvvon alvvus jápmin, erenoamážit lihkuhisvuođat ja iešsoardin.
Figur 5.2 viser henholdsvis for kvinner og menn beregnet sannsynlighet for å bli 75 for 15åringer, basert på dødelighetsmønsteret i de ulike tidsperiodene.	Govus 5.2 čájeha nissoniidda ja dievdduide rehkenaston duohtavuođavejolašvuođa 15jahkásaččaide šaddat 75 dan vuođul mo jápmiloguminstarat leat leamaš guđege áigodagain.
Figurene skiller på befolkningen som bor innenfor og utenfor det geografiske området for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling (STN) samt kyst og innland.	Govus earuha álbmoga dan mielde orrot go geográfalaččat siskkobealde vai olggobealde Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnega guovllu (SED) vai rittus dahje siseatnamis.
Av disse figurene fremgår det også at det for kvinner ikke har vært store ulikheter mellom geografiske områder eller i forhold til tid.	Govvosiin boahtá maiddái ovdan ahte nissoniid dáfus eai leat leamaš stuora erohusat geográfalaš guovlluid gaskkas iige áiggi ektui.
For menn ser det imidlertid ut til at det har vært en økning i forventet levealder i løpet av perioden, noe som kan forklares av nedgang i hjerte- og kardødelighet, som har rammet menn i større grad enn kvinner.	Dievdduide orru baicca leamaš lassáneapmi vurdojuvvon eallinahkái áigodagas, masa sáhttá čilgejupmi váibmo- ja varrasuotnajápminloguid njiedjan mii lea deaividan dievdduide eanet go nissoniidda.
Videre ser det ut til at menn i STN-områdene har hatt en noe høyere dødelighet enn nasjonale tall.	Viidásit orru nu ahte dievdduin SED-guovlluin lea leamaš alit jápminlohku go našunalalaš lohku.
Dette kan muligens forklares av høy dødelighet av såkalt ”voldsom død” i STN-områdene.	Dan sáhttá várra čilget alla jápminlogu nu gohčoduvvon ”alvvus jápmimiin” SED guovlluin.
Generelt kan man si at de tall som finnes på dødelighet i den samiske versus den ikke-samiske del av befolkingen, viser små forskjeller i dødelighet.	Oppalaččat sáhttá dadjat ahte jápminloguin mat gávdnojit sámi vs. ii-sámi álbmoga ektui čájehit unnán erohusa jápmima ektui.
Det kan tyde på at dødelighetsmønsteret har blitt utjevnet mellom geografiske områder med lav versus høy tetthet av samisk befolkning.	Dat sáhttá orrut nu ahte jápminloguminsttar lea šaddan dássedin geográfalaš guovlluid gaskkas gos lea unnán vs. alla sámi álbmot čoahkkisvuohta.
Dette har vært forklart ut fra tilnærmet like levekår, utdannelse og helsetilbud, noe som står i kontrast til situasjonen for andre urfolksgrupper i sirkumpolare områder.	Dát lea leamaš čilgejuvvon das go leat measta seammalágan eallindilit, oahppu ja dearvvašvuođafálaldagat mii lea áibbas earálágan dilli go máŋgga eará eamiálbmogis lea sirkumpolára guovlluin.
5.4.3 Røyking	5.4.3 Borgguheapmi
Sammendrag For menn har studier vist en noe høyere røykeforekomst blant samer på innlandet enn blant ikke-samer.	Čoahkkáigeassu Guorahallamiid mielde dievddut borgguhit veaháš eanet sápmelaččain siseatnamis go eaisápmelaččat.
Tilsvarende er ikke funnet for kvinner.	Seamma dilálašvuohta ii leat nissoniidda.
5.4.3.1 Innledning	5.4.3.1 Álggahus
Røyking øker risikoen for en lang rekke sykdommer som lungekreft, hjerte- og karsykdommer og kroniske lungelidelser.	Borgguheapmi lasiha riska ollu buozalmasvuođaid oažžut nugo geahpesborasdávdda, váibmovarrasuotnadávddaid ja bistevaš geahpesdávddaid.
Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører årlig undersøkelser om tobakksbruk.	Statistihkalaš guovddášdoaimmahat (SGD) čađaha jahkásaččat guorahallamiid duhpátgeavaheamis.
I 1973 røykte over halvparten av den mannlige voksne befolkningen, mens andelen i 2006 var om lag 21 %.	1973:s borgguhii badjel bealli álbmoga rávis dievdoolbmuin ja oassi 2006:s lei 21 %.
Andelen dagligrøykere blant kvinner har også sunket fra 32 % i 1973 til 22 % i 2006. 19 prosent i aldersgruppen 16–74 år svarte at de røykte daglig i 2010. Andelen var lik for kvinner og menn.	Beaivválaš borgguheaddji nissoniid oassi lea maiddái njiedjan 32 % rájes 1973:s gitta 22 % rádjai 2006:s. 19 proseanta ahkejoavkkus 16-74 jagi vástidedje 2010:s ahte borgguhit beaivválaččat.
Endringen siste år føyer seg inn i et mønster vi har sett over lengre tid, med jevn nedgang i andel dagligrøykere.	Maŋemus jagi rievdan láktasa minstarii máid leat oaidnán guhkit áiggi, dássedis njiedjan beaivválašborgguheddjiin.
Menns og kvinners røykevaner var ulike frem mot årtusenskiftet, men har deretter hatt en felles fallende kurve.	Dievdduid ja nissoniid borgguhandábit ledje goabbatláganat duhátjagimolsuma áigái, muhto leat dan rájes oktasaččat njiedjan.
Om lag en tredel av kvinnene røykte daglig i de siste tiårene før år 2000. Blant mennene har det derimot vært en nedadgående trend gjennom hele perioden siden 1973, da over halvparten røykte daglig.	Birrasiid okta goalmmádasoassi nissoniin borgguhii beaivválaččat daid logi maŋemus jagiid ovdal jagi 2000. Dievdduid gaskkas lea baicca leamaš njieddji treanda olles áigodaga 1973 rájes, dalle go badjel bealli borgguhii beaivválaččat.
Tidligere befolkningsundersøkelser har påvist høyest forekomst av daglige røykere i Finnmark sammenlignet med andre fylker i Norge.	Ovdalaš álbmotguorahallamat leat čájehan eanemus beaivválaš borgguheddjiid Finnmárkkus buohtastahtton eará fylkkaiguin Norggas.
Tall for perioden 2004–2008 viser at det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder røyking.	Logut áigodagas 2004-2008 čájehit borgguheamis stuora erohusaid fylkkaid gaskkas.
Lavest andel som røyker daglig, finner man i Oslo med 19 prosent, høyest i Finnmark med 32 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.	Unnimus oassi beaivválaš borgguheaddjit leat Oslos 19 proseanttain, eanemus Finnmárkkus 32 proseanttain Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga dieđuid mielde.
5.4.4 Alkohol	5.4.4 Alkohola
Sammendrag Både samiske menn og kvinner har rapportert en høyere andel totalavhold i forhold til alkohol enn ikke-samisk befolkning.	Čoahkkáigeassu Sihke sámi dievdduin ja nissoniin lea stuorit oassi dieđihan ahte eai oba návddašge alkohola go ii-sámi álbmogis.
Spesielt er dette mønsteret tydelig for eldre samiske kvinner.	Erenoamážit lea dát minsttar čielggas vuorrasit sámi nissoniid gaskkas.
5.4.4.1 Innledning	5.4.4.1 Álggahus
Alkohol er det mest utbredte rusmiddelet i befolkningen og sannsynligvis det rusmiddelet som medfører det største misbruksproblemet.	Alkohola lea eanemus adnon gárrenmirko álbmogis ja jáhku mielde gárrenmirko mii mielddisbuktá stuorimus boasttugeavahanváttisvuođaid.
I tillegg er det økt risiko for uhell, skader og ulykker forbundet med inntak av alkohol.	Dasa lassin čatnasa stuorit riska bárttiide, roasmmuhuvvamiidda ja lihkuhisvuođaide alkohola návddašemiin.
Det samlede alkoholforbruket i Norge har økt siden 1990, fra 4,55 liter pr. innbygger i 1993 til 6,37 liter i 2005. Det er øl og vin som har økt mest i løpet av de siste 20 årene.	Norggas lea ollislaš alkoholanávddašeapmi lassánan 1990 rájes, 4,55 littaris juohke ássi namas 1993:s gitta 6,37 littarii 2005:s. Vuola ja viidna lea lassánan eanemus maŋemus 20 jagi.
Økningen i vinomsetningen knyttes til et såkalt ”kontinentalt” drikkemønster, der man drikker ofte, men med mindre kvanta konsumert ved hver drikkesituasjon.	Viidna jođu lassáneami čatnet nu gohčoduvvon “”kontinentála” ”kontinentála” juhkandáhpái, mii mearkkaša juhkat dávjá muhto unnit juohke juhkandilálašvuođas.
Disse vanene har ikke erstattet det nordiske drikkemønsteret med helgefyll og beruselse, men kommer i tillegg.	Dat dábit leat boahtán lassin eaige davviriikkalaš juhkandábiid sadjái maid dovdomearka lea vahkkoloahpajuhkan ja gárihuvvan.
5.4.4.2 Bruk av alkohol relatert til kjønn og etnisitet	5.4.4.2 Alkohola návddašeapmi sohkabeali ja čearddalašvuođa ektui
Basert på tall fra SAMINOR-undersøkelsen* har det vært vist etniske forskjeller i alkoholkonsum.	Logut SAMINOR* dutkamis leat čájehan čearddalašvuođa erohusaid alkoholanávddašeamis.
Figurene viser at andelen som svarte at de var ”totalavholdende i forhold til alkohol” eller ”ikke drukket i løpet av det siste året”, var en del høyre hos både samiske menn og kvinner.	Govvosat čájehit ahte oassi geat vástidedje ahte ledje ”áibbas biehttaleaddjit alkohola návddašeapmái” dahje ii lean juhkan maŋemus jagi” ledje eanet sihke sámi dievdduid ja nissoniid ektui.
Andelen som rapporterte at de drakk mer enn to ganger i uka, var noe lavere hos samer med tre generasjoner samisk språk enn hos de andre gruppene.	Oassi geat raporterejedje ahte sii juhke eanet go guovtte gearddi vahkkus lei veaháš unnit sápmelaččain geain lei golbma buolvva sámegiella, buohtastahtton eará joavkkuiguin.
Mønsteret av et lavere alkoholinntak var mer markant hos samiske kvinner enn menn.	Minsttar mii čájehii unnit álkoholanávddašeami, lei čielgaseappot sámi nissoniid ektui go dievdduid ektui.
*Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med blandet samisk og norsk bosetning som ble gjennomført i 2003–2004. Undersøkelsen ble gjort ved Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø, i samarbeid med Nasjonalt Folkehelseinstitutt.	*Dearvvašvuođa- ja eallindiliguorahallan guovlluin gos lea seahkálas sámi ja dáčča ássan mii čađahuvvui 2003-2004. Guorahallan dahkkui Romssa Universitehta Sámi Dearvvašvuođadutkan guovddážis ovttas Nationála Álbmotdearvvašvuođainstituhtain.
5.4.5 Legemiddelbruk	5.4.5 Dálkkasgeavaheapmi
Sammendrag Bruken av sovemiddel i den samiske befolkningen tilsvarer halvparten av bruken i den norske befolkningen, og samiske menn har 13 % lavere inntak av sovemidler enn samiske kvinner.	Čoahkkáigeassu Sámi álbmoga oađđindálkkas geavaheapmi lea beali unnit go dáčča álbmoga geavaheapmi ja sámi dievddut váldet 13 % unnit oađđindálkasiid go sámi nissonat.
5.4.5.1 Innledning	5.4.5.1 Álggahus
Bruk av legemidler i en befolkning vil til en viss grad være en indikator på sykdomsforekomst.	Dálkkas geavaheapmi álbmogis lea muhtun muddui buozalmasvuođa indikáhtor.
Undersøkelser har også vist at bruk av legemidler kan være forklart av ulike livsstilsfaktorer og bruk av legetjenester.	Guorahallamat leat maiddái čájehan ahte dálkkas geavaheapmái sáhttá čilgehus iešguđetlágan eallinvuohkefáktoriin ja doavtterbálvalusa geavaheamis.
5.4.5.2 Søvnproblemer og bruk av sovemedisin relatert til kjønn og etnisitet Ifølge undersøkelser gjort av Nasjonalt Folkehelseinstitutt har man funnet at bruk av sovemidler er relativt vanlig i Norge.	5.4.5.2 Oađđinváttut ja dálkkas geavaheapmi sohkabeliid ja čearddalašvuođa ektui Nationála álbmotdearvvašvuođainstituhta guorahallamiin leat gávnnahan oađđindálkasiid geavaheami relatiivalaš dábálažžan Norggas.
Det finnes kun en studie som er gjort på bruk av sovemidler i forhold til samisk etnisitet.	Lea dahkkon dušše okta guorahallan oađđindálkasiid geavaheamis Sámi čearddalašvuođa ektui.
Denne studien er basert på data fra SAMINOR, helse- og levekårsundersøkelsen i områder med blandet samisk og norsk bosetning.	Dat guorahallan lea dahkkon SAMINOR dearvvašvuođa ja eallindiliguorahallama dataid vuođul guovlluin gos sápmelaččat ja dáččat ásset seahkálagaid.
Andelen personer som rapporterte om søvnproblemer, var lavere i den samiske befolkningen enn i den ikke-samiske.	Olbmuid oassi geat dieđihedje oađđinváttisvuođaid lei unnit sámi álbmogis go ii-sámi álbmogis.
Bruk av sovemidler i den samiske befolkningen tilsvarte halvparten av bruken i den norske.	Oađđindálkasiid geavaheapmi sámi álbmogis lei beali unnit go dáččain.
Aller lavest forbruk ble funnet hos dem med sterkest samisk tilhørighet som var bosatt i Finnmark.	Buot unnimus geavaheapmi lei sis geain lei nannoseamos sámi gullevašvuohta geat ásse Finnmárkkus.
Uavhengig av etnisk tilhørighet brukte kvinner dobbelt så mye sovemidler som menn.	Beroškeahttá čearddalašvuođa gullevašvuođa geavahedje nissonat duppaliid nu ollu oađđindálkasiid go dievddut.
Studien konkluderer med at jo sterkere samisk tilhørighet, jo lavere forbruk av sovemidler.	Guorahallan čoahkkáigeassá dainna ahte mađi nannosit sámi gullevašvuohta, dađi unnit oađđindálkkas geavaheapmi.
Forekomsten av søvnproblemer syntes generelt også å være lavere i den samiske befolkningen.	Oađđinváttisvuođat orrot oppalaččatge maiddái hárvebut sámi álbmogis.
5.5 Uføretrygd og sosialhjelp i forhold til kjønn og alder	5.5 Bargonávccahisvuođaoadju ja sosiálaveahkki sohkabeali ja agi ektui
Sammendrag I perioden 2004–2008 mottok vel 5 % av befolkningen i STN-området mellom 20 og 66 år uføretrygd, noen flere menn enn kvinner.	Čoahkkáigeassu Áigodagas 2004 – 2008 vuostáválddii bures 5 % SED-guovllu álbmogis gaskal 20 ja 66 jagi bargonávccahisvuođaoaju, veaháš eanet dievddut go nissonat.
I 2004 var det 2,1 % av mennene og 1,2 % av kvinnene som mottok sosialhjelp i STN-områdene.	2004:s ožžo 2.1 % dievdduin ja 1.2 % nissoniin sosiálaveahki SED-guovlluin.
5.5.1 Innledning	5.5.1 Álggahus
Norge har hatt en økning i andelen personer som mottar uførepensjon.	Norggas lea lassánan oassi olbmuin geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju.
Ved utgangen av 2008 var det om lag 340 000 personer som mottok uføretrygd i Norge.	Loahpageahčen 2008 ledje sullii 340 000 olbmo geat vuostáiválde bargonávccahisvuođaoaju Norggas.
Det er 70 000 flere enn i 1999. Noe av denne økningen kan tilskrives endringer i alderssammensetningen i befolkningen, men selv justert for alder har det vært en tydelig økning.	Dat leat 70 000 eanet go 1999:s. Muhtun ráje dan lassáneapmái sáhttá sivvan álbmoga ahkečoahkkádusa rievdan, muhto vaikko dan váldá vuhtii de goitge lea leamaš čielga lassáneapmi.
Etter at ordningen med tidsbegrenset uføretrygd ble innført i 2004, har det vært registrert en relativt kraftig vekst i andelen uføretrygdede.	Maŋŋil go ortnet áigáiráddjejuvvon bargonávccahisvuođaoadju bođii 2004:s, leat registreren relatiivalaš nana lassáneami oasis bargonávccahisvuođaoaju oažžuin.
Økningen har vært størst i aldersgruppen under 40 år (Bjørngaard et al., 2009).	Lassáneapmi lea leamaš eanemus ahkejoavkkus vuollel 40 jagi (Bjørngaard et al., 2009).
I 2008 var det i alt 109 300 mottakere av økonomisk sosialhjelp i Norge.	2008:s ožžo oktiibuot 109 300 ekonomalaš sosiálaveahki Norggas.
Antall sosialhjelpsmottakere nådde en topp med nær 165 000 mottakere i 1993, og har siden gått ned.	Lohku sosiálaveahkeoažžuin lei bajimusas lagabui 165 000 vuostáiváldiin 1993:s, ja lea dan rájes njiedjan.
Fra 2007 til 2008 har nedgangen avtatt.	2007 rájes 2008 rádjai lea njiedjan bisánišgoahtán.
5.5.2 Uførhet i forhold til kjønn og alder	5.5.2 Bargonávccahisvuohta sohkabeali ja agi ektui
Uførepensjon er en lovfestet trygdeordning i Norge.	Bargonávccahisvuođaruhta lea lágalaš oadjoortnet Norggas.
Hensikten med uførepensjon er å sikre inntekt til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte (Nav, 2010).	Ulbmil bargonávccahisvuođamávssuin lea sihkkarastit sisaboađu eallimii olbmuide geat eai sáhte šat dinet go leat šaddan buohccit, leat roasmmohuvvon dahje lea vihki (Nav, 2010).
Tabell 5.8 viser nye mottakere av uføretrygd i femårsintervaller fra 1994 til og med 2008. For kvinner, spesielt for den eldste aldersgruppen, ser det ut som om områdene utenfor STN har hatt en noe større andel nye tilfeller av uføre, men denne forskjellen ser ut til å jevne seg ut i siste tidsintervall.	Tabealla 5.8 čájeha bargonávccahisvuođaoaju vuostáváldiid vihttajagigaskkadagain 1994 rájes gitta 2008 rádjai. Nissoniidda, erenoamážit boarráseamos ahkejoavkkus, orru nu ahte guovlluin olggobealde SED lea leamaš veaháš stuorit oassi ođđa bargonávccahemiin, muhto dat erohus orru nohkame maŋemus jahkegaskkadagain.
For menn i STN-områdene er tallene høyere enn i områdene utenfor STN i alle aldersgruppene i hele perioden.	SED-guovlluid dievdduid dáfus lea lohku stuorit go guovlluin olggobealde SED buot ahkejoavkkuin olles áigodaga.
I aldersgruppene 45 år og yngre har det vært en tilnærmet halvering av nye mottakere av uføretrygd i det siste tidsintervallet (2004–2008) sammenliknet med de to forutgående femårsintervallene.	Ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáváldit ahkejoavkkus 45 jagi ja nuorabut leat beliin njiedjan maŋemus gaskkadagas (2004-2008) buohtastahtton guvttiin ovddit vihttajagigaskkadagain.
I aldersgruppen 46–66 år er det også en nedgang i løpet av tidsperioden, men ikke så markant.	Ahkejoavkkus 46-66 jagi lea maiddái njiedjan áigodagas, muhto ii nu čielgasit.
5.5.3 Uførhet i forhold til kjønn og alder	5.5.3 Bargonávccahisvuohta sohkabeali ja agi ektui
Sosialhjelp er en lovfestet ordning som skal sikre at alle har nok midler til livsopphold.	Sosiálaveahkki lea láhkanannejuvvon ortnet mii galgá sihkkarastit doarvái ruđa eallinolggosgoluide.
Dette er ment å være en midlertidig hjelp og skal bidra til å gjøre mottakeren økonomisk selvhjulpen (Nav, 2010).	Dát lea oaivvilduvvon gaskaboddosaš veahkkin ja galgá leat mielde dahkame vuostáváldi ekonomalaččat iešbirgejeaddjin (Nav, 2010).
Tabell 5.10 viser at andelen nye mottakere av sosialhjelp er betydelig høyere i aldersgruppen under 30 år og lavest i den eldste aldersgruppen.	Tabealla 5.10 čájeha oasi sosiálaveahki ođđa vuostáváldiin leat mearkkašahtti stuorisin ahkejoavkkus vuollil 30 jagi ja unnimus boarráseamos ahkejoavkkus.
Både for kvinner og menn har det vært en gradvis nedgang i andelen nye mottakere av sosialhjelp i løpet av de tre tidsintervallene som er framstilt i tabellene.	Sihke nissoniid ja dievdduid dáfus lea leamaš veahážiid mielde njiedjan oasis ođđa sosiálaveahki vuostáiváldit maŋemus golbma jahkegaskkadagain mat lea tabeallain.
Dette kan antakelig delvis forklares av nedgang i arbeidsledighet i løpet av samme periode.	Dan sáhttá várra jáhku mielde maiddái čilget muhtun muddui bargguhisvuođa njiedjan seamma áigodagas.
5.6 Kjønnsfordeling i Sametingets valgmanntall	5.6 Sohkabealjuohku Sámedikki jienastuslogus
Sammendrag Valgmanntallet som helhet har hatt et lite, men stabilt mannsflertall ved alle sametingsvalgene som er gjennomført.	Čoahkkáigeassu Jienastuslogus ollislaččat lea leamaš unnán, muhto dássedis dievdduid eanetlohku buot sámediggeválggain mat leat čađahuvvon.
Ved valget i 2009 hadde imidlertid valgkretsen SørNorge et knapt kvinneflertall.	Válggain 2009:s lei goitge válgabiires Mátta-Norga veaháš nissoneanetlohku.
Ved dette valget var det også et flertall innmeldte kvinner blant de yngste fra 18 til 29 år.	Dan válggas lei maiddái eanetlohku dieđihuvvon nissoniin nuoramusaid gaskkas 18 gitta 29 jagi.
5.6.1 Innledning	5.6.1 Álggahus
Sametinget i Norge er et representativt politisk organ, valgt av og blant samer.	Norgga Sámediggi lea ovddasteaddji politihkalaš orgána, válljejuvvon sápmelaččain ja sápmelaččaid gaskkas.
Dets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppen.	Dan bargoguovlun leat buot áššit mat dikki mielas erenoamážit gullet sápmelaš olmmošjovkui.
Valgbare og stemmeberettigede er de samer som har valgt å melde seg inn i et særskilt valgmanntall som er opprettet for dette formål – Sametingets valgmanntall.	Daid geaid sáhttá jienastit ja sii geat sáhttet jienastit leat sápmelaččat geat leat válljen čálihit iežaset sierra jienastuslohkui mii lea ásahuvvon dainna ulbmiliin – Sámedikki jienastuslohku.
Kriterier for innmelding i Sametingets valgmanntall er i henhold til samelovens § 2-6 at man avgir erklæring om at man oppfatter seg selv som same, samt at man selv eller minst én forelder, besteforelder eller oldeforelder bruker / har brukt samisk som hjemmespråk (sameloven, 1987).	Eavttut čálihit Sámedikki jienastuslohkui leat sámelága § 2-6 mielde ahte addá cealkámuša ahte dovdá iežas sápmelažžan, ja ahte ieš dahje unnimusat okta váhnen, dahje máttarváhnen geavaha / lea geavahan sámegiela ruovttugiellan (Sámeláhka, 1987).
Sametinget i Norge ble etablert i 1989. Siden da har det vært avholdt seks valg.	Norgga Sámediggi vuođđuduvvui 1989:s. Dan rájes leat leamaš guhtta válgga.
Valg til Sametinget foregår samtidig med valg til Stortinget, og valgårene har vært 1989, 1993, 1997, 2001, 2005 og 2009.	Sámedikki válggat leat oktanis Stuoradikki válggaiguin, ja válgajagit leat leamaš 1989, 1993, 1997, 2001, 2005 ja 2009.
5.6.2 Kjønnsfordeling totalt og kretsvis	5.6.2 Sohkabealejuohku oktiibuot ja biriid mielde
Sikre tall for de tre første valgene mangler, men ved de tre siste valgene hadde valgmanntallet et lite, men stabilt mannsflertall: 5.7 Valg av samisk språk i grunnskolen og videregående skole, relatert til kjønn	Golmma vuosttaš válgii váilot sihkkaris logut, muhto golbma maŋemus válggas lei jienastuslogus veaháš, muhto dássedis dievdduideanetlohku: 5.7 Sámegiela válljen vuođđoskuvllas, ja joatkkaskuvllas sohkabeali ektui
Sammendrag I skoleåret 2010/11 var det nesten 10 % flere jenter enn gutter med samisk i grunnskolen, dette gjelder samisk som 1. og 2. språk.	Čoahkkáigeassu Skuvlajagi 2010/11 lei measta 10 % eanet nieiddain go bártniin sámegiella vuođđoskuvllas, dat lea sámegiella 1. ja 2. giellan.
På videregående skole var denne forskjellen økt til nesten 12 %.	Joatkkaskuvllas lei dát erohus lassánan measta 12 % rádjai.
5.7.1 Innledning	5.7.1 Álggahus
Fra innføringen av andrespråk 2 og 3 i 2006 har antall elever i grunnskolen med samisk i fagkretsen gått ned fra 2672 til 2245 i skoleåret 2010/11. Nedgangen på de siste fire årene har vært på hele 16 %.	Dan rájes go 2006:s álggahuvvo nubbingiella 2 ja 3, lea vuođđoskuvllas ohppiidlohku geain lea sámegiella fágabiires njiedjan 2672 rájes 2245 rádjai skuvlajagi 2010/11. Njeallje maŋemus jagi njiedjan lea leamaš olles 16 %.
Se også kapittel 2, Samisk språk i barnehage og skule, i denne utgaven av ”Samiske tall forteller”.	Geahča maiddái kápihttal 2, Sámegiella mánáidgárddis ja skuvllas dán ”sámi logut muitalit 4”.
5.7.2 Samisk språk i grunnskolen i forhold til kjønn og nivå I grunnskolen var det i skoleåret 2010/11 nær 10 prosentpoeng flere jenter enn gutter som hadde samisk i fagkretsen.	5.7.2 Sámegiella vuođđoskuvllas sohkabeali ja dási ektui Vuođđoskuvllas ledje skuvlajagi 2010/11 lagabui 10 proseantapoeaŋŋa eanet nieiddat go bártnit geain lei sámegiella fágabiires.
Denne forskjellen har økt sammenliknet med skoleåret 2006/07. Det er noen flere gutter enn jenter som velger samisk som 1. språk, men langt flere jenter velger samisk som andrespråk 2 og 3.	Dát erohus lea lassánan buohtastahtton skuvlajagiin 2006/07. Muhtun eanet bártnit go nieiddat válljejit sámegiela 1. giellan, muhto mealgat eanet nieiddat válljejit sámegiela nubbingiellan 2 ja 3.
5.8 Utdanning blant kvinner og menn i STN-området	5.8 Oahppu nissoniin ja dievdduin SED-guovllus
Sammendrag I STN-området har ca. 13 % flere kvinner enn menn tre år eller mer på høgskole/universitet.	Čoahkkáigeassu SED-guovllus lea su. 13 % eanet nissoniin go dievdduin, 3-jagi dahje eanet allaskuvllasuniversitehtas.
Gutter i STN-området har et større frafall enn jentene i den videregående skole, spesielt gjelder det yrkesfaglig studieretning, der nesten bare en firedel del av guttene fullfører innen fem år.	Bártnit SED-guovllus heitet dávjjibut go nieiddat joatkkaskuvllas, erenoamážit guoská dat fidnofágalaš suorgái, mas measta dušše ¼ oassi bártniin čađahit oahpu 5 jagis.
5.8.1 Innledning	5.8.1 Álggahus
Kapitlet tar for seg kjønnsforskjeller i STN-området i forhold til gjennomføring av videregående opplæring, utdanningsnivå og nåværende utdanningsnivå for elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996.	Dán kápihttalis geahčadit sohkabealerohusaid SED-guovllus joatkkaskuvlla čađaheami ektui, oahppodási ja dálaš oahppodási ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994 gitta 1996.
5.8.1 Gjennomføring av videregående utdanning etter valg av studieretning	5.8.1 Joatkkaskuvlla čađaheapmi oahpposuorggi válljema ektui
Blant guttene fra STN-området som begynte på videregående skole i 2003, avbrøt hele 55 % på yrkesfaglig studieretning og 20 % av guttene på allmennfaglig studieretning sin utdanning innen fem år.	Bártniid gaskkas SED-guovllus mat leat álgán joatkkaskuvlii 2003:s, heite olles 55 % fidnofágalaš oahpposuorggis ja 20 % bártniin dábálašfága oahpposuorggis oahpu 5 jagis.
Av de guttene fra STN-området som startet på videregående skole i 2003, sluttet over 40 % underveis i skolegangen.	Oktiibuot bártniin geat álge joatkkaskuvlii SED-guovllus 2003:s, heite badjel 40 % gaskan.
Blant jentene sluttet ca. 20 % underveis.	Nieiddain heite gaskan skuvlaváccidettiin su. 20 %.
På yrkesfaglig studieretning er det litt over en firedel av guttene og nesten halvparten av jentene som ble ferdige innen fem år.	Fidnofágalaš oahpposuorggis lea badjelaš oktanjealjádasas bártniin ja measta bealli nieiddain geat gerge 5 jagi siskkobealde.
Tallene for allmennfaglig studieretning er henholdsvis 78 prosent for jenter og 70 prosent for gutter som fullfører innen fem år.	Dábálašfága oahpposuorggi logut leat 78 proseanta nieiddaide ja 70 proseanta bártniide geat čađahedje 5 jagis.
5.8.2 Utdanningsnivå	5.8.2 Oahppodássi
Blant kvinner i yrkesaktiv alder (24 til 65 år) som bor i STN-områder med spredt bosetning, er andelen med universitets- og høgskoleutdanning relativt høy.	Nissoniid gaskkas bargoagis (24 gitta 65 jagi) geat ásset SED-guovllus bieđggus ássanguovllus, lea oassi geain lea universitehta- ja allaskuvlaoahppu relatiivalaš allat.
Totalt ligger den to prosentpoeng over landsgjennomsnittet.	Oktiibuot lea dat guokte proseantapoeaŋŋa badjelis riikkagaskameari.
I tettsteder ligger kvinnenes tilsvarende andel noe lavere enn landsgjennomsnittet.	Čoahkkebáikkiin lea nissoniid vástideaddji oassi veaháš vuolábealde riikkagaskameari.
Mennene i STN-området har et klart lavere utdanningsnivå enn befolkningen ellers i landet.	Dievdduin SED-guovllus lea čielgasit oahppodássi vuollelis go muđui riikka álbmogis.
Andelen som har fullført universitets- og høgskole, og som bor i tettsteder, er hele 10 prosentpoeng lavere enn snittet for befolkningen ellers.	Oassi geat leat čađahan universitehta- ja allaskuvlla ja ásset čoahkkebáikkiin lea olles 10 proseantapoeaŋŋa vuollelis go olles álbmoga gaskamearri.
I spredtbygde områder er forskjellen mindre, om lag 2 prosentpoeng.	Bieđggus ássanguovlluin lea erohus unnit, sullii 2 proseantapoeaŋŋa.
6.8.3 Nåværende utdanningsnivå i STN-området for de elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996	6.8.3 Dáláš oahppodássi SED-guovllu ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái
I STN-området var det 54 % av elevene som startet på videregående opplæring i perioden 1994–1996, som fullførte innen fem år.	SED-guovllus ledje 54 % ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994–1996, geat čađahedje ovdal go vihtta jagi golle.
Av mennene var det 45,5 % som gjennomførte videregående opplæring innen fem år, og av kvinnene 62,5 %.	Dievdduin ledje 45,5 % geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu viđa jagi siste, ja nissoniin 62,5 %.
Figuren viser at hvorvidt man gjennomfører videregående skole innen fem år eller ikke, har meget stor innvirkning på utdanningsnivået senere.	Govus čájeha ahte čađahit go joatkkaskuvla oahpu viđa jahkái vai eai, lea hui váikkuheaddji makkár oahppodássi lea maŋŋil.
Over 60 % av dem som ikke fullfører innen fem år, har ingen fagutdanning når de er 30 år.	Badjel 60 % dain geat eai čađat oahpu viđa jagi siskkobealde, ii leat makkárge fágaoahppu go leat 30 jagi.
Nesten 50 % av dem som fullfører videregående skole innen fem år, tar utdanning på universitets- og høgskolenivå, mens bare 10 % av dem som ikke fullfører videregående skole innen fem år, gjør det samme.	Measta 50 % dain geat čađahit joatkkaskuvlla viđa jagis, váldet oahpu universitehta- ja allaskuvladásis, muhto dušše 10 % dain geat eai čađat joatkkaskuvlla viđa jagis, dahket dan seamma.
For dem som har fullført videregående skole innen fem år, har ca. 12 % både av menn og kvinner tatt universitets-/høgskoleutdanning på fem år eller mer.	Dain geat leat čađahan joatkkaskuvlla 5 jagis lea su. 12 % sihke dievdduin ja nissoniin váldán 5 jagi dahje eanet universitehta/allaskuvlaoahpu.
Men når det gjelder kortere universitets/høgkoleutdanning, er det ca. 16 % flere kvinner enn menn som har tatt en slik utdanning.	Muhto oanehit universitehta/allaskuvlaoahpu dáfus de leat su. 16 % eanet nissonat go dievddut váldán dakkár oahpu.
For dem som ikke fullførte videregående utdanning innen fem år, har ca. 8 % poeng flere kvinner enn menn tatt kortere universitets-/høgskoleutdanning.	Dain geat eai čađahan joatkkaskuvlaoahpu 5 jagis lea su. 8 % eanet nissonat go dievddut váldán oanehit universitehta/allaskuvlaoahpu.

6.sametingets_bevilgninger.pdf.xml

6 Sametingets bevilgninger til kulturformål i perioden 2006–2010	6 Sámedikki juolludeamit kulturulbmiliidda áigodagas 2006-2010
Yngve Johansen, prosjektleder, Sámi allaskuvla/Samisk høgskole	Yngve Johansen, prošeaktajođiheaddji, Sámi allaskuvla
Sammendrag Fra 2006 til 2010 har Sametingets budsjett til kulturformål økt fra 10.2 millioner til 16.1 millioner.	Čoahkkáigeassu 2006 rájes 2010 rádjai lea Sámedikki bušeahtta kulturulbmiliidda lassánan 10.2 miljovnna rájes 16.1 miljovnna rádjai.
I denne perioden har søknadssummen tredoblet seg, og bevilgningene har økt en halv gang.	Dan áigodagas lea ohcamušaid lohku golmmageardánit lassánan ja juolludeamit leat lassánan lahkkegearddi.
Antall søknader i perioden har variert mellom 220 og 290. Totalt har bevilgningen til ”andre tiltak” vært størst, dette er en samlepost for samiske kulturhus, festivaler, samiske kirkesaker, samisk idrett og andre mindre prosjekter.	Ohcamušaid lohku lea áigodagas rievddadan gaskal 220 – 290. Oktiibuot leat leamaš eanemus juolludeamit ”eará doaimmaide”, dat lea poasta mii čohkke sámi kulturviesuid, festiválaid, sámi girkoáššiid, sámi valáštallama ja eará unnit prošeavttaid.
25 % av bevilgningene i perioden har gått til litteratur.	Dan áigodagas juolluduvvui 25 % girjjálašvuhtii.
Søknader fra institusjoner utgjør 86 % av det totale søknadsantallet.	Ohcamušat institušuvnnain dahket 86 % ollislaš ohcamušlogus.
Finnmark har i perioden fått to tredeler av de bevilgede midlene til kulturformål.	Finnmárku lea áigodagas ožžon 2/3 oasi kulturulbmiliid juolludemiin.
Perioden sett under ett synes fylkesvise søknadssummer og innvilgede tilskudd å samsvare.	Go geahččá áigodaga ollislaččat, de orru fylkkaid mielde dássetvuohta ohcamušsupmis ja juolluduvvon doarjagiin.
6.1 Innledning	6.1 Álggahus
I mandatet til ”Faglig analysegruppe for samisk statistikk” som er gitt for perioden 2008 til 2011, er et av områdene ”Kulturarbeid og allmennkultur, herunder kunstuttrykk, media”.	Mandáhtas mii addui ”Sámi statistihka fágalaš analysajovkui” áigodagas 2008 rájes 2011 rádjai, lea okta suorgi ”Kulturbargu ja dábálaškultuvra, dan vuolis maiddái dáiddaalmmuheamit, media”
På bakgrunn av dette har gruppa valgt å se på Sametingets bevilgninger til kulturformål i perioden 2006 til 2010. Dette vil gjenspeile deler av det samiske kulturlivet i Norge, med hensyn til bevilgninger, aktivitet og geografisk fordeling.	Dan vuođul lea joavku válljen geahččat Sámedikki juolludemiid kulturulbmiliidda jagi 2006 rájes 2010 rádjai. Dat speadjalastá muhtun osiid sámi kultureallimis Norggas, mat gusket juolludemiide, aktivitehtii ja geográfalaš juohkimii.
Sametingets tildeling til kultur baserer seg på hovedmålet, som er ”et levende og allsidig samisk kunst- og kulturliv”. Dette er splittet opp i ulike delmål og en strategi for å nå hoved- og delmål.	Sámedikki kulturjuolludemiide lea vuođđun váldomihttu mii lea ”ealli ja máŋggabealat sámi dáidda- ja kultureallin”, das leat fas iešguđetlágan oassemihtut ja strategiija movt joksat váldo- ja oassemihtuid.
Tallene som benyttes i denne artikkelen, er hentet fra Norut Altas evaluering av Sametingets tilskudd til kulturutvikling for perioden 2006–2008, Sametingets årsmelding for 2009 og 2010 og Sametingets kulturavdeling.	Logut máid geavahit dán artihkkalis leat vižžon Norut Alta-Áltá Sámedikki kulturdoarjjaortnega árvvoštallamis áigodaga 2006-2008, Sámedikki jahkedieđáhusas 2009 ja 2010 ja Sámedikki kulturossodagas.
6.2 Søknader til Sametinget	6.2 Ohcamušat Sámediggái
Sametinget har helt fra oppstarten i 1989 støttet samisk kulturelt arbeid økonomisk.	Sámediggi lea juo dan rájes go ásahuvvui 1989:s dorjon sámi kultuvrralaš bargguid ruđalaččat.
I perioden 2006 til 2011 er den gjennomsnittlige bevilgningen til kulturformål pr. år på litt over 13 millioner.	Áigodagas 2006-2011 lea leamaš gaskamearálaš juolludeapmi kulturulbmiliidda juohke jagi badjelaš 13 miljovnna.
I samme tidsperiode er den gjennomsnittlig søknadssum på nesten 35 millioner.	Seamma áigodagas lea gaskamearálaš supmi ohcamušain measta 35 miljovnna.
Som det framgår av tabell 6.1, varierer den årlige søknadssummen ganske mye, men innenfor tidsrommet 2006 til 2010 har Sametinget innvilget omtrent 37 % av den totale søknadssummen.	Nugo boahtá ovdan tabeallas 6.1, de rievddada ohcamušaid jahkásaš supmi oalle ollu, muhto áigodaga 2006-2010 siskkobealde, lea Sámediggi juolludan sullii 37 % ollislaš ohcamušsupmis.
I denne perioden omfatter det tildelinger til litteratur, musikk, billedkunst, barns oppvekstvilkår, tegneserier og andre tiltak, herunder samiske kulturhus, samiske musikkfestivaler og samisk idrett m.m.	Dan áigodagas lea dat sisttisdoallan juolludemiid girjjálašvuhtii, musihkkii, govvadáidagii, mánáid bajásšaddaneavttuide, govvaráidduide ja eará doaimmaide, dan vuolis ea.ea. sámi kulturviesut, sámi musihkkafestiválat ja sámi valáštallan.
Bevilgningene fra Sametinget til kulturformål var i 2006 litt over 10,2 millioner, og i 2010 var den steget til vel 16 millioner.	Sámedikki juolludeamit kulturulbmiliidda ledje 2006:s veaháš badjelaš 10.2 miljovnna ja 2010:s ledje lassánan badjelaš 16 miljovdnii.
Søknadssummen i 2006 var på nesten 15,3 millioner og i 2010 på over 50 millioner kroner.	Ohcamušaid supmi lei 2006:s measta 15.3 miljovnna ja 2010:s badjel 50 miljovnna ruvnno.
I 2006 bevilget Sametinget 67 % av den totale søknadssummen, og i 2010 ble det bevilget omtrent 32 % av søknadssummen.	2006:s juolludii Sámediggi 67 % ollislaš ohcamušsupmis ja 2010:s juolluduvvui sullii 32 % ohcamušsupmis.
Fra 2006 til 2010 har søknadssummen tredoblet seg, og bevilgningen har økt en halv gang.	2006 rájes 2010 rádjái lea ohcamušaid supmi lassánan golmma gerddiin ja juolludeamit leat lassánan láhkke gerddiin.
Det årlige antall søknader til kulturformål har fra 2006 til 2010 ligget mellom 220 og 290, og de innvilgede søknadene mellom 105 og 150. For disse årene er det gjennomsnittlig 262 søknader og vel 128 som blir innvilget. Fra 2006 til 2010 ble nesten 49 % av søknadene innvilget.	Jahkásaš lohku ohcamušain kulturulbmiliidda lea leamaš 2006 rájes 2010 rádjai gaskal 220 ja 290, ja juolluduvvon ohcamušain gaskal 105 ja 150. Dieid jagiid lea ohcamušaid gaskamearálaš lohku 262 ja lohku juolludemiin bures 128. 2006 rájes 2010 rádjai, juolludedje measta 49 % buot ohcamušain.
I perioden 2006 til 2010 er det bare i 2006 det har vært flere innvilgede enn avslåtte søknader.	Áigodagas 2006-2010 leat dušše jagi 2006:s leamaš eanet juolluduvvon go hilgojuvvon ohcamušat.
Når vi sammenligner figur 6.1 og 6.2, virker det som om søknadsantallet er forholdsvis stabilt, men at søknadssummen har økt en del og spesielt i 2010. I disse tallene ligger det også at en del enkeltsøknader med store søknadsbeløp ikke har fått tildelinger de siste årene.	Go buohtastahttá govvosiid 6.1 ja 6.2, de orru ohcamušaid lohku oalle dásset, muhto ohcamušlohku lea lassánan muhtun ráje ja erenoamážit 2010:s. Dain loguin leat maiddái muhtun eaŋkilohcamušat main lea stuora ohcamušsupmi, mat eai leat ožžon juolludemiid maŋemus jagiid.
6.4 Bevilgninger til de ulike prosjektområdene i perioden 2006–2010	6.4 Juolludeamit iešguđetge prošeaktasurggiide áigodagas 2006-2010
Sametinget definerer de ”ulike tiltaksområder”, og mange av tildelingene kan berøre flere tiltaksområder.	Sámediggi definere ”iešguđetge doaibmasurggiid” ja máŋga juolludeami sáhttet guoskat máŋga doaibmasuorgái.
Noe av variasjonen til støtten kan derfor ha sammenheng med hvilket område søknaden primært faller inn under.	Nu ahte muhtun ráje doarjagiid rievddadeamis sáhttá leat oktavuohta dasa makkár suorgái ohcamuš rievtti mielde gullá.
Men også de strategier Sametinget har satt opp for å oppnå de ulike delmålene, er med på å styre tildelingene.	Muhto maiddái strategiijat maid Sámediggi lea bidjat joksat iešguđetge oasseulbmiliid leat mielde stivreme juolludemiid.
Av figur 6.4 framgår det at prosentvis er det ”andre tiltak” som tildeles mest midler i perioden 2006–2010. Variasjonene har en sammenheng med Sametingets strategier for tildeling til kulturformål og de politiske føringer som gjøres i Sametinget.	Govvosis 6.4 boahtá ovdan ahte proseanttaid mielde lea ”eará doaimmaide” juolluduvvon eanemus ruhta áigodagas 2006-2010. Rievddademiide lea oktavuohta Sámedikki kulturulbmiliid juolludemiid strategiijain ja dain politihkalaš jođihemiin mat dahkkojit Sámedikkis.
Men for å kunne oppfylle strategiene er Sametinget også avhengig av søknader som dekker disse områdene.	Muhto jus galgá joksat strategiijaid, de lea Sámediggi maiddái gitta ohcamušain dain surggiin.
Figur 6.5 viser at ulike institusjoner i hovedsak er søkere til kulturformål, de utgjør 86 % av total søkermasse fra 2006 til 2008. Institusjoner er kommuner, samiske sentre, idrettsorganisasjoner og lignende.	Govus 6.5 čájeha ahte eanaš ohccit kulturulbmiliidda leat iešguđetlágan institušuvnnat, dat leat 86 % ollislaš ohcciidmearis 2006 rájes 2008 rádjai. Institušuvnnat leat suohkanat, sámi guovddážat, valáštallan organisašuvnnat ja sullásaččat.
Det er omtrent like mange menn og kvinner som er søkere til Sametingets kulturformål.	Sámedikki kulturulbmiliidda ohcet sullii ovttamađe dievddut ja nissonat.
14 % av søknadene kommer fra personer som ikke er tilknyttet institusjoner.	14 % ohcamušain bohtet olbmuin geain ii leat čatnašupmi ásahussii.
Her kunne det vært interessant å se på hva som er årsaken til at antallet søknader fra enkeltmennesker er forholdsvis lavt.	Dan dáfus livčče miellagiddevaš iskat siva manne ohcamušaid lohku eaŋkilolbmuin lea oalle unnán.
Kan det ha sammenheng med søkeprosedyrene, mangel på gode prosjekt eller med Sametingets tildelinger?	Sáhttá go leat juoga ohcanvugiin, váilot go buorit prošeavttat vai lea go oktavuohta Sámedikki juolludemiiguin?

innledning2011.html.xml

Samiske tall forteller 4	Sámi logut muitalit 4
Jon Todal	Jon Todal
Ole-Bjørn Fossbakk	Ole-Bjørn Fossbakk
Ann Ragnhild Broderstad	Ann Ragnhild Broderstad
Else Grete Broderstad	Else Grete Broderstad
Yngve Johansen	Yngve Johansen
Svanhild Andersen	Svanhild Andersen
Torunn Pettersen	Torunn Pettersen
Magritt Brustad	Magritt Brustad
Øivind Rustad	Øivind Rustad
2011	2011
Den tydelegaste og mest alvorlege tendensen i statistikken for samisk språk i barnehage og skule for skuleåret 2010/11 er nedgangen i talet på elevar som vel samisk som andrespråk i grunnskulen.	Čielgaseamos ja duođaleamos tendeansa sámegiela statistihkas mánáidgárddis ja skuvllas skuvlajagi 2010/11, lea njiedjan logus galle oahppi válljejit sámegiela nubbingiellan vuođđoskuvllas.
Dette talet heldt fram med å gå ned dette skuleåret, slik det har gjort kvart år dei siste fem åra.	Dat lohku lea njiedjan dán ge skuvlajagi, nugo lea dahkan jahkásaččat maŋemus vihtta jagi.
Faget samisk som andrespråk har no mista 38 % av grunnskuleelevane sine sidan 2006. I nordsamisk som andrespråk har talet på elevar gått ned med heile 40 % sidan 2006.	Fága sámegiella nubbingiellan lea dál massán 38 % vuođđo-skuvlaohppiinis 2006 rájes. Davvisámegiella nubbingiella fágas lea ohppiid lohku njiedjan olles 40 % 2006 rájes.
Naturbruk er sentralt i samisk kultur og samfunn. Samiske primærnæringer har særlige utfordringer knyttet til tap av beitedyr til rovdyr.	Sámi kultuvrras ja servodagas lea luonddugeavaheapmi guovddážis. Sámi vuođđoealáhusain leat erenoamáš hástalusat dainna go boraspiret vahágahttet guohtonelliid.
Det store tapet av både rein og sau på beite oppfattes for mange som så problematisk at de vurderer å legge ned brukene sine.	Máŋggas vásihit sihke bohccuid ja sávzzaid stuora massima guohtumis nu váttisin ahte sii árvvoštallet heaittihit doaluideaset.
Mange opplever at rovviltforvaltningen tar parti i en rovdyrpolitikk som favoriserer rovdyrstammen. Dette kommer for en stor del av at tiltakene som foreslås for å hindre konflikt, oppleves som lite realistiske. Forvaltningen på sin side ønsker å framstå som troverdig, og det satses mye på å øke kunnskapsgrunnlaget gjennom forskning og overvåking av rovdyrbestanden.	Oallugat orrot dovdame ahte boraspirehálddašeapmi váldá beali boraspirepolitihkas mii oaidu boraspirenáli. Dasa lea vuolgga eanas das go doaibmabijut maid leat evttohan hehttet vuostálasvuođaid orrot unnán realisttalaččat. Hálddahus bealistis dáhttu leat jáhkehahtti, ja vuoruhit lasihit gelbbolašvuođa boraspirenáli dutkama ja goziheami bokte.
Finnmarkseiendommen er et nytt regionalt forvaltningsorgan.	Finnmárkkuopmodat lea ođđa guovllulaš hálddašanorgána.
De første årene viser at Finnmarkseiendommen må finansiere driften gjennom egne inntekter, mens staten tidligere bidro til å forvalte området. De største inntektene kommer fra gebyrer for festekontrakter og salg av mineraler.	Vuosttaš jagit čájehit ahte Finnmárkkuopmodat ferte ruhtadit doaimmaidis iežas sisaboađuiguin daid maid stáhta ovdal ruhtadii. Stuorimus dietnasat leat eanaláigguid divadiin ja minerálaid vuovdimiin.
Lokale forvaltningsorganisa- sjoner har fått økt forvaltningsavgift til Finnmarkseiendommen, samt at de må bekoste laksetrapper og lignende over eget budsjett.	Báikkálaš hálddašanorganisašuvnnain leat lassánan hálddašandivadat Finnmárkku-opmodahkii ja fertejit maiddái ruhtadit luossatráhpáid ja sullásaččaid iežaset bušeahta bokte.
Rypefangsten har gått kraftig ned de siste årene, trolig som følge av nedgang i smågnagerbestanden og høyt jaktpress over tid i mange områder.	Rievssatbivdu lea njiedjan hirbmosit maŋemus jagiid, jáhku mielde danne go smávvafuođđonálit leat njiedjan ja go lea leamaš garra bivdodeaddu guhka máŋgga guovllus.
Finnmark er størst på sjølaksefiske på landsbasis, og dette utgjør fremdeles en viktig nærings- inntekt for mange.	Finnmárku lea riikkadásis stuorimus mearraluossabivddus ja dat lea ain dehálaš ealáhusdienas máŋgasii.
Kapitlet gjør et dypdykk i den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø, fordi dette er den forsknings- og utdanningsinstitusjonen i landet som er størst i omfang og bredde når det gjelder samiskrelatert forskning. Gjennomgangen viser en bred interesse for samiskrelatert forskning.	Kapihtal čiekŋuda sámi-guoskevaš doavttergrádabuvttademiide Romssa universitehtas danne go dat lea dutkan- ja oahppoásahus riikkas mii go guoská sámi guoskevaš dutkamii, lea stuorimus fátmmasteami ja viidodaga dáfus. Daid guorahallan čájeha nana beroštumi sámi-guoski dutkamii.
Selv om det faktiske antall samiskrelaterte doktorgrader er mange ganger lavere enn det totale antall, har den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen pr. femårsperiode 1990– 2009 hatt godt og vel samme økning som den totale økningen ved universitetet.	Vaikko duohta lohku sámi-guoski doavttergrádain lea máŋgga geardde unnit go ollislaš lohku, de lea sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi juohke vihttajagiáigodaga 1990-2009 lassánan roahkka seamma ollu go ollislaš lassáneapmi lea universitehtas.
Samtidig har noen fagområder i undersøkelsesperioden lyktes bedre enn andre når det gjelder å få gjennomført doktorgradsprosjekter.	Muhtun fágasuorggit leat seammás guorahallanáigodagas lihkostuvvan buorebut go earát doavttergráda-buvttademiid čađahemiiguin.
Årsakene kan være mange og sammensatt. Biologi/fysiologi, medisin og helseforskning, historie og arkeologi er de fire største fagområdene når det gjelder samiskrelatert doktorgradsproduksjon.	Čilgehusat sáhttet leat máŋggat ja máŋggageardánat. Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami njeallje stuorimus fágasuorggi leat biologiija/fysiologiija, medisiidna ja dearvvašvuođadutkan, historjá ja arkeologiija.
Selv om det er et klart større antall doktorgrader totalt sett blant naturvitere og medisinere enn tilfellet er blant humanister, samfunnsvitere og jurister, er det verdt å merke seg at den samiskrelaterte produksjonen innenfor fagene rettsvitenskap og humaniora utgjør henholdsvis 25 % og 21 % av den relevante totalandelen for disse fagene.	Vaikko leat čielgasit eanet doavttergrádat ollislaččat luonddudihttiin ja medisiidna dutkiin go humanisttain, servodatdihttiin ja juristtain, de lea veara mearkkašit ahte sámi-guoski buvttadeapmi fágasurggiin riektediehtagis ja humanioras dahket 25 % ja 21 % áššáiguoskevaš ollislašlogus dain fágain.
Dette kan ses i sammenheng med at historie, arkeologi og rettsvitenskap er fagfelt som har påtatt seg et særlig ansvar for samisk forskning, der langvarig satsning i form av eksplisitte strategier og personellmessig oppbygging har gitt resultater.	Dan sáhttá geahččat dan oktavuođas ahte historjá, arkeologiija ja riektedieđa leat fágasuorggit mat leat váldán badjelasaset erenoamáš ovddasvástádusa sámi dutkamii, dain lea guhkesáiggi vuoruheapmi eksplisihtta strategiijaid bokte ja bargonávccalaš ovddideapmi addán bohtosiid.
Ved fagmiljøene i samisk språkvitenskap, språk og litteraturvitenskap og samisk språkteknologi er rekrutteringssituasjonen en annen enn ved andre fagområder. Her er det særlig viktig å arbeide med forskerrekruttering og tilrettelegging for å sikre flere doktorgradsarbeider.	Sámi gielladiehtaga, giela ja girjjálašvuođa ja sámi giellateknologiija fágabirrasiin lea bestendilálašvuohta ieža lágan go eará fágasurggiin. Dan dáfus lea erenoamáš dehálaš bargat dutkiidbestemiin ja láhčit dili sihkkarastit eanet doavttergrádabargguid.
Som grunnlag for planlegging, nye satsninger og prioriteringer bør det utarbeides jevnlige oversikter/analyser over den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen både for UiT, på nasjonalt plan og i en nordisk sammenheng.	Vuođđun plánemii, ođđa árjjaid bidjamii ja vuoruhemiide galggaše ráhkaduvvot jeavddalaččat oppalašgeahča-stagat/analysat sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin sihke UiT:s, riikka dásis ja davviriikkalaš oktavuođas.
På en rekke områder ser vi en skeiv kjønnsfordeling i STN-området. I disse områdene er det bare et kvinneoverskudd i årskategorien over 80 år.	Muhtun surggiin SED-guovllus oaidnit ahte ii leat dássetvuohta sohkabeliid gaskkas. Dain surggiin lea dušše okta nissonbadjebáza jahkejuhkosis badjel 80 jagi.
Sannsynligheten for å bli 75 år for 15-åringer i STN-området, basert på tall fra 2001 til 2005, er for samiske menn ca. 56 % og for kvinner ca. 80 %.	Jáhkehahttivuohta 15-jahkásaččáide šaddat 75 jagi SED-guovllus loguid vuođul 2001 rájes 2005 rádjai, lea sámi dievdduide su. 56 % ja nissoniidda su. 80 %.
I STN- området mottok ca. 5 % uføretrygd i 2004–2008, noen flere menn enn kvinner i perioden.	SED-guovllus 2004-2008 vuostáiválde su. 5 % bargonávccahisvuođaoaju, muhto eanet dievddut go nissonat dan áigodagas.
I 2004 mottok 2,1 % av mennene og 1,2 % av kvinnene i STN-området sosialhjelp.	2004:s vuostáiválde 2.1 % dievdduin ja 1.2 % nissoniin SED-guovllus sosiálaveahki.
I reindrift og jordbruk er 80 % av mennene enten siidainnehavere eller hovedbrukere, og 97 % har sitt hovedyrke i fiskeriene.	Boazodoalus ja eanadoalus leat 80 % dievddut juogo siidaoasi eaiggádat dahje váldogeavaheaddjit ja guolásteamis leat 97 % váldobargiin dievddut.
Valgmanntallet hadde et lite, men klart mannsflertall ved alle sametingsvalgene som er blitt gjennomført, og ved valget i 2009 var det bare valgkretsen ”Sør-Norge” som hadde kvinneovervekt.	Jienastuslogus lei unna, muhton čielga dievdduideanetlohku buot Sámediggeválggain mat leat čađahuvvon ja 2009 válggain lei dušše válgabiires ”Mátta-Norga” nissoneanetlohku.
I 2009 var det et merkbart kvinneflertall i aldersgruppen 18 og 29	2009:s lei mearkkašahtti nissoneanetlohku ahkejoavkkus 18 ja 29 jagi.
I skoleåret 2010/11 var det nesten 10 % flere jenter enn gutter som hadde samisk i grunnskolen, dette gjelder samisk som første og andre språk.	Skuvlajagi 2010/2011 ledje measta 10 % eanet nieiddat go bártnit geain lei sámegiella vuođđoskuvllas, sámegiella 1. ja 2. giellan.
På videregående skole var denne forskjellen økt til nesten 12 %. I STN-området har ca. 13 % flere kvinner enn menn utdanning med tre år eller mer på høgskole/universitet.	Joatkkaskuvllas lei dat erohus lassánan measta 12 % rádjai. SED-guovllus leat su. 13 % eanet nissonat go dievddut geain lea 3 jahki dahje eanet allaskuvllas dahje universitehtas.
Gutter i STN-området har et større frafall enn jentene i den videregående skole, spesielt gjelder det yrkesfaglig studieretning, der nesten bare en firedel fullfører etter fem år.	SED-guovllus heitet joatkka- skuvllain eanet bártnit go nieiddat, erenoamážit guoská dat fidnofágalaš- oahpposuorgái, mas measta dušše 1⁄4 oassi čađaha maŋŋil 5 jagi.
Fra 2006 til 2010 har Sametingets budsjettet til kulturformål økt fra 102 millioner til 161 millioner. I denne perioden har søknadssummen tredoblet seg, og bevilgningene har økt en halv gang.	2006 rájes 2010 rádjai lea Sámedikki bušeahtta kulturulbmiliidda lassánan 10.2 miljovnna rájes badjelaš 16 miljovnna rádjai. Dan áigodagas lea ohcamušsupmi lassánan golmma gearddi ja juolludeamit leat lassánan lahkkegearddi.
Antall søknader i denne perioden har variert mellom 220 og 290. Totalt har bevilgningen til ”andre tiltak” vært størst, dette er en samlepost for samiske kulturhus, festivaler, samiske kirkesaker, samisk idrett og andre mindre prosjekter. 25 % av bevilgningene i perioden har gått til litteratur.	Ohcamušaid lohku dan áigodagas lea rievddadan gaskal 220 – 290. Oktiibuot leat juolludeamit “eará doaimmaide” leamaš eanemus, dat lea poasta masa čohkkejit sámi kulturviesuid, festiválaid, sámi girkoáššiid, sámi valáštallama ja eará unnit prošeavttaid. Dan áigodagas lea 25 % juolluduvvon girjjálašvuhtii.
Søknader fra institusjoner utgjør 86 % av det totale søknadsantallet.	Ohcamušat institušuvnnain dahket 86 % ollislaš ohcamušlogus.
Finnmark har i perioden fått to tredeler av de bevilgede midlene til kulturformål. Perioden sett under ett synes fylkesvise søknadssummer og innvilgede tilskudd å harmonere.	Go geahččá áigodaga ollislaččat, de orru fylkkaid mielde dássetvuohta ohcamušlogu ja juolluduvvon- doarjagiid gaskkas.

2.samene_i_norge.pdf.xml

Den følgende teksten er et kronikkmanus som ble publisert i avisa Ságat 6. oktober 2011 (40 000 samer i 40 år) samt i Nordlys 10. oktober 2011 i en litt forkortet versjon (40 000 i 40 år – må det være sånn?).	Čuovvovaš teaksta lea kronihkkamánus mii deaddiluvvui Ságat áviissas golggotmánu 6.b. 2011 (40.000 samer i 40 år) ja maiddái Nordlys áviissas golggotmánu 10.b. 2011 veaháš oaniduvvon hámis (40 000 i 40 år – må det være sånn?).
Vi har bedt om å få ettertrykke kronikken fordi den tar opp kompleksiteten i det å skulle estimere antall samer.	Leat bivdán beassat ođđasit deaddilit kronihka daningo dat govvida mohkkáivuođa mii guoská sápmelaččaid logu mearrádallamii.
Teksten er den første av tre artikler i årets utgave av "Samiske tall forteller" som omhandler demografi.	Teaksta lea vuosttaš golmma artihkkalis dan jagáš “ Sámi logut muitalit” čállosis mii lea demografiija birra.
Samene i Norge – 40 000 i 40 år?	Sápmelaččat Norggas – 40 jagi 40 000?
Stipendiat ved Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø / Forsker ved Sámi allakuvla / Samisk høgskole	Torunn Pettersen Stipendiáhta Sámi dearvvašvuođadutkama guovddážis, Servvodatmedisiinna instituhtta, Romssa Universitehta Dutki Sámi allaskuvllas
Ingen vet akkurat hvor mange samer som bor i dagens Norge.	Ii oktage dieđe juste man galle sápmelačča orrot otná Norggas.
Likevel hevdes det ofte at Oslo er Norges største samekommune, og at bare en viss prosentandel av samene driver med rein.	Aŋkke čuoččuhuvvo dávjá ahte Oslo lea Norgga stuorámus sámesuohkan, ja ahte duššo muhtin proseantaoasáš sápmelaččain leat boazodoalus.
Et vanlig spørsmål om samene i Norge er hvor mange de "egentlig" er.	Dábálaš jearaldat Norgga sápmelaččaid birra Norggas lea man gallis sii “duohtavuođas” leat.
Et typisk svar inneholder som regel tallet 40 000, eventuelt som nedre del av et anslag på opp mot 50 000–60 000. Men ingen kan dokumentere disse tallene, og de samme tallene har vært brukt i snart fire tiår, uten verken framgang eller tilbakegang.	Dábálaš vástádus sisttisdoallá dávjá 40 000 logu, vejolaččat vuolit dássin meroštallamis mii manná 50-60 000 rádjái. Muhto ii oktage sáhte duođaštit daid loguid, ja seamma loguid leat atnán fargga njeallje logijagi, almmá lassáneami ja maŋosmannama haga.
Må det være sånn?	Fertego leat nu?
Og bør det være sånn?	Ja galgágo leat nu?
Hvor stammer tallet fra?	Gos lohku lea ilbman?
I folketellinga i 1970 stilte Statistisk sentralbyrå (SSB) fire tilleggsspørsmål om samisk språk og identitet til bosatte i utvalgte kommuner og kretser utenom de store byene i Norge nord for Saltfjellet.	Olmmošlohkamis 1970:s jearai Statistihkalaš guovddášdoaimmahat (SGD) njeallje liigegažaldaga sámegiela ja identitehta birra sis geat orro dihto suohkaniin ja biirriin olggobealde daid stuora gávpogiid Norggas davábealde Sáltoduoddara.
9 175 personer i telleområdet oppga da at de regnet seg som samer, 10 535 svarte at deres eget førstespråk var samisk, mens henholdsvis om lag 16 800 og 19 600 hadde minst én forelder eller besteforelder med samisk som førstespråk.	9 175 olbmo lohkanguovllus dieđihedje dalle ahte atne iežaset sápmelažžan, 10 535 vástidedje ahte sin iežaset vuosttašgiella lei sámegiella, dan bottu go birrasiid 16 800 ja 19 600 lei unnimusat okta váhnen dahje áddjá dahje áhkku geas lei sámegiella vuosttašgiellan.
Sosiologen Vilhelm Aubert, som analyserte de samiske tellingsdataene for SSB, understreket at disse tallene måtte tolkes med varsomhet.	Sosiologa Vilhelm Aubert, gii árvvoštalai sámi lohkandataid SGD ovddas, deattuhii ahte daid loguid fertii várrogasat dulkot.
De var nemlig, mente han, preget av flere feilkilder og begrensninger.	Dain ledje namalassii, oaivvildii son, ollu boasttuvuođagáldut ja gáržžádusa.
Spesielt var det i selve telleområdet trolig en god del som ikke hadde ønsket å opplyse om samiske kjennetegn.	Erenoamážit ledje lohkanguovllus jáhkkimis oallugat geat eai lean háliidan dieđihit sámi dovdomearkkaid.
Telleområdet var dessuten svært geografisk begrenset – både nordsør og ved at større byer var utelatt.	Lohkanguovlu lei dasalassin hirbmadit ráddjejuvvon geográfalaččat – sihke davvi-lulli ja daningo stuorát gávpogiid ledje guođđán.
Verken Tromsø by eller Oslo var altså med i denne tellingen.	Ii Romssa gávpot, iige Oslo lean dan lohkamis mielde.
For Norge totalt antydet Aubert i sin analyse at det per 1970 antagelig kunne være rundt 40 000 personer "[...	Norggas oppalaččat geažidii Aubert analysastis ahte jagi 1970:s várra sáhtte leat birrasiid 40 000 olbmo "[...
] hvis livsvilkår på et eller annet vis er preget av at de har et innslag av det samiske i sin bakgrunn".	] geaid eallineaktu soames ládje lea báidnašuvvan das ahte sis lea muhtin mađe sápmelaš duogážis.
Etter 1970 har ingen folketelling hatt med samiske spørsmål, verken i nord eller sør.	" Maŋŋel 1970 eai leat šat ovttage olmmošlohkamis leamaš sámi jearaldagat, eai davvin, eaige lulde.
Likevel brukes fortsatt tallet 40 000 for å tallfeste landets samebefolkning – selv om Norges samlede befolkning siden da har økt med over en million.	Goitge atnit ain 40 000 logu go meroštit riika sámeálbmoga logu – vaikko Norgga álbmot ollislaččat lea dan rájes lassánan badjel miljovnnain.
1970-tellinga et unntak	1970-lohkan spiehkastat
De samiske spørsmålene i 1970-tellinga var på den tida et unntak.	Sámi jearaldagat 1970-lohkamis ledje dan áiggis spiehkastagat.
Grunnen til at det faktisk ble gjennomført en "sametelling" i 1970, var at samiske organisasjoner helt siden femtitallet hadde etterspurt oppdaterte tall om samebefolkningen og dens levekår.	Go duođas čađahedje “sápmelašlohkama” 1970:s, de lei daningo sámi organisašuvnnat ledje jo gitta viđalot-jagi rájes jearahan ođasmahttojuvvon loguid sámeálbmoga ja sin eallinlági birra.
Før andre verdenskrig hadde imidlertid folketellingene i nesten 100 år, på ulike måter, hatt med tall for hvor mange i Norge som var samer eller som snakket samisk.	Ovdal Nuppi máilmmisoađi ledje aŋkke olmmošlohkamiin goasii 100 jagi, iešguđet ládje, váldán mielde man gallis Norggas ledje sápmelaččat dahje hupme sámegiela.
Da denne praksisen tok slutt etter 1945, oppga SSB to grunner: Den ene var at begrepet "rase" hadde kommet i sterk miskreditt på grunn av forholdene under krigen.	Go dat bargovuohki nogai maŋŋel 1945, de ledje SGD:s guokte ákka dasa: Okta lei ahte "čearda" doaba lei gártan hirbmat váigadis dillái soađi dilálašvuođaid dihte.
Den andre var at en stor del av samene da levde nøyaktig på samme måte som den øvrige befolkningen.	Nubbi lei ahte stuora oassi sápmelaččain dalle elle juste seamma ládje go álbmot muđui.
Tall i bakevja	Logut goatnjilis
I dag er toget gått for å kunne benytte et folketellingsskjema til å spørre om samisk identitet og om samisk språkbruk i egen heim og tidligere slektsledd.	Odne gal lea maŋŋit áigi atnit olmmošlohkanskovi jearahit sámi identitehta ja sámegiela anu ruovttus ja ovddit buolvvain.
Fra og med 2011 skal nemlig folketelling i Norge ikke lenger foregå ved at folk svarer på spørreskjema.	2011 rájes oainnat ii galgga olmmošlohkan Norggas doaibmat nu ahte olbmot vástidit gažaldatskoviide.
I stedet skal SSB bruke ulike registre til å innhente opplysningene som trengs i den forbindelse.	Dan sajis galgá baicca SGD iešguđetlágán registariin viežžat dieđuid maid dárbbašit dan oktavuođas.
Samemanntallet som ikke er det	Jienastuslohku ii leat olmmošlohku
Da Sametinget ble etablert i 1989, ble det opprettet et eget manntall hvor de som skulle delta ved sametingsvalg, måtte melde seg inn.	Dallego Sámedikki ásahedje 1989:s, ásahedje sierra jienastuslogu masa sii, geat galge oassálastit sámediggeválggain, galge dieđihit.
De som etter sameloven har rett til å gjøre det, er personer i stemmerettsalder som erklærer at de oppfatter seg selv som same, samt at de selv eller minst én forelder, besteforelder eller oldeforelder har eller har hatt samisk som hjemmespråk.	Sii, geain sámelága bokte lea vuoigatvuohta dieđihit dasa, leat olbmot geat leat jienastanvuoigatvuođalaš agis, geat atnet iežaset sápmelažžan ja geain alddiineaset dahje unnimusat ovtta váhnemis, ádjás, áhkus dahje máttarváhnemis lea dahje lei sámegiella ruovttugiellan.
Men fordi innmelding i manntallet er en rett og ikke en plikt, er det er ingen som kan vite hvor mange av dem som har denne retten, som faktisk benytter seg av den.	Muhto daningo dieđiheapmi jienastuslohkui lea vuoigatvuohta, iige geatnegasvuohta, de ii leat oktage gii sáhttá diehtit man gallis sis geain lea dat vuoigatvuohta, albmailmmis atnet dan.
Samemanntallet er altså ikke et manntall over alle samer, men over innmeldte samer over 18 år.	Sámedikki jienastuslohku dasto ii leat buot sápmelaččaid olmmošlohku, muhto baicca lohku dieđihuvvon sápmelaččain geat leat badjel 18 jagi.
Dette er samer som ønsker å delta aktivt ved sametingsvalg – eller som i hvert fall vil markere sin samiske tilhørighet.	Dat leat sápmelaččat geat háliidit aktiivvalaččat searvat sámediggeválggaide – dahje geat goit háliidit čalmmustahttit sámi gullevašvuođaset.
Ordet samemanntall i sameloven er da også blitt byttet ut med Sametingets valg manntall.	Sámelága samemanntall sáni sajis leatge maiddái atnigoahtán Sámedikki jienastus logu doahpaga.
Identiteter i bevegelse	Identitehtat rievdame
Det er samtidig interessant at dette manntallet har økt fra 5 500 innmeldte ved det første sametingsvalget i 1989 til nesten 14 000 i 2009. Økningen kan trolig forklares på flere måter.	Seammás lea gelddolaš ahte dát jienastuslohku lea lassánan 5 500 dieđihuvvon olbmos vuosttaš sámediggeválggain 1989:s gitta goasii 14 000 olbmui 2009:s. Lassáneami sáhttá doaivvu mielde iešguđet ládje čilget.
Men den illustrerer nok uansett at både samisk identitet og folks håndtering av sine samiske slektsrøtter ikke er fastlagt en gang for alle.	Muhto dat govvida goit aŋkke ahte sihke sámi identitehtii ja movt olbmot meannudit sámi sohkamáddagiiddiset, dasa ii leat bidjon válmmas čoavddus.
Historikere har benyttet gamle folketellingsdata til å ta opp hvordan og hvorfor det i visse perioder tilsynelatende ble flere nordmenn og færre samer i nordnorske bygder.	Historihkarat leat atnán boares olmmošlohkodataid vuođđun digaštallat movt ja manin dihto áigodagain orro šaddame eanet dáččat ja unnit sápmelaččat davvinorgga giliin.
Det kan godt hende at våre dagers endrede betingelser for det å være same i Norge bidrar til en omvendt prosess: At det blir flere som aktiviserer og tilkjennegir en samisk identitet både i by og bygd.	Sáhttá roahkka leat nu ahte dálá áiggi rievdan eavttut dasa ahte leat sápmelaš Norggas, jorgalahttá proseassa: Gártet eanebut geat aktiviserejit ja dovddahit sámi identitehta sihke gávpogiin ja giliin.
Bør folk telles?	Galgágo olbmuid lohkat?
Juleevangeliet forteller at Josef og Maria dro til Betlehem på keiser Augustus’ befaling om at all verden skulle innskrives i manntall.	Juovlaeváŋgiljom muitala ahte Jovsset ja Márja vulggiiga Betlehemii daningo keaisár Augustus lei gohččon ahte olles máilbmi galggai čálihuvvot olmmošlohkui.
Det å tallfeste befolkninger er altså ikke noe nytt.	Álbmogiid logu meroštallan dasto ii leat mihkkege ođđasiid.
Det ligger dessuten makt i å gjøre det – og i å la være å telle noe.	Dasalassin lea fápmu lohkamis –ja das go ii loga.
I dag har praktisk talt alle land i verden en form for folketelling.	Odne lea goasii juohke riikas muhtin lágan olmmošlohkan.
65 prosent tar med tall om befolkningens etniske sammensetning, på en eller annen måte.	65 proseanta váldet lohkui álbmoga etnalaš čohkkehusa loguid, muhtin ládje.
Men selv om noe er utbredt, kan det være omstridt.	Muhto vaikko juoga lea dábálaš, de aŋkke sáhttá leat riidduvuloš.
Og innhenting av etnisitetsdata er til dels svært omstridt.	Ja etnisitehtadieđuid háhkan lea muhtin muddui garra riidduvuloš.
Skal det gjøres eller ikke?	Galgágo dahkat vai ii?
I hvilke sammenhenger, og av hvem?	Makkár oktavuođain ja gii galgá dahkat dan?
Hvilke kategorier skal benyttes, og hvordan skal man gå fram?	Makkár kategoriijaid galgá atnit, ja movt čađahit? Eamiálbmogiid dárbbut
Urfolks behov For samer og andre urfolk tilsier urfolkssituasjonen at de er folk uten egne stater.	Sápmelaččaide ja eará eamiálbmogiidda dagaha eamiálbmotdilálašvuohta ahte sii leat álbmogat sierra stáhtaid haga.
Urfolk har derfor sjelden mulighet til selv å avgjøre hvorvidt deres eget folk skal "folketelles".	Eamiálbmogiin lea danin hárve vejolašvuohta ieža mearridit galgetgo sin olbmuid “olmmošlohkat”.
Samtidig kan også urfolk, via sine institusjoner, ha behov for å vite hvor mange de er, samt hvor og hvordan de lever.	Seammás sáhttá maiddái eamiálbmogiin, ásahusaideaset bokte, leat dárbu diehtit man gallis sii leat, ja gos ja movt sii ellet.
Heller ikke urfolk unngår den sentrale rollen som talldata spiller i dagens samfunn, i politikk, forvaltning og i forskning.	Eai beasa eamiálbmogatge dan guovddáš rollas mii lohkodatain lea otná servvodagas, politihkas, hálddašeamis ja dutkamis.
Kan hende er det ikke så viktig å vite akkurat hvor mange samene er.	Sammat ii leat nu dehálaš diehtit juste man gallis sápmelaččat leat.
Men i så fall er det viktig å også få fram hva man da ikke kan vite – som for eksempel hva som er den største samekommunen, og hvor stor andel av samene som utøver ulike næringer.	Muhto de goit lea dehálaš maiddái oažžut oidnosii maid eat beasa diehtit – nugo ovdamearkka dihte mii stuorámus sámesuohkan lea ja man stuora oassi sápmelaččain leat iešguđet ealáhusas.

3.stor_befolkningsvekst.pdf.xml

3 Stor befolkningsvekst, men hvordan fordeler den seg?	3 Álbmotlohku lassána ollu, muhto movt dat juohkása?
Paul Inge Severeide, Seksjonsleder, Statistisk sentralbyrå	Paul Inge Severeide, Ossodatjođiheaddji, Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
Norge passerte 5 millioner innbyggere i slutten av mars 2012. Vi har opplevd særlig stor vekst de siste årene.	Čoahkkáigeassu Olmmošlohku Norggas meattildii 5 miljovnna ássái loahpageahčen njukčamánu 2012is. Leat vásihan earenoamáš ollu lassáneami daid máŋemus jagiid.
Bare i 2011 hadde vi en befolkningsvekst på 65 550 personer.	Dušše 2011is lassánii olmmošlohku 65 500 persovnnain.
Det er den høyeste i historien i absolutte tall og innebar en vekst i prosent på 1,3.	Dat lea stuorimus lohku go goassege lea leamaš daid ollislašloguid ektui, mii mearkkaša ahte olmmošlohku lassánii 1,3 proseanttain.
Artikkelen går nærmere inn på denne veksten og ser spesielt på hvordan den har fordelt seg geografisk, og hvilke vekstkomponenter som har slått ut i de ulike regionene til ulik tid.	Artihkkalis geahččat lagabui dien lassáneami ja geahččat earenoamážiid movt dat lea juohkásan geográfalaččat, ja makkár diŋggat lassáneamis sáhttet váikkuhan daid iešguđetge guovlluide iešguđetge áiggis.
Det er lagt særlig vekt på å se utviklingen i de nordligste områdene.	Leat earenoamážiid válljen geahččat ovdáneami dain davimus guovlluin.
Et generelt trekk er at effekten av fødselsoverskudd på befolkningsveksten er blitt redusert de siste tjue årene.	Go obbalaččat geahččá, de lea álbmotlassáneami ektui riegádanbadjebáza njiedjan dan maŋemus guovttilotjagis.
Innvandring har etter hvert fått klart størst betydning.	Sisafárren lea dađistaga váikkuhan eanemusat olmmošlogu lassáneapmái.
Det store hoppet i innvandringen fikk vi fra 2005, da arbeidsinnvandringen virkelig skjøt fart.	Sisafárren lassánii 2005 rájes ollu, go dalle lassánišgođii bargosisafárren.
Endringer i reglene for å bo og arbeide i EØS-land, kombinert med finanskrise i Europa, har bidratt til den sterke innvandringen til Norge.	EEO riikkaid orrun- ja bargonjuolggádusat rivde ja dasa lassin šattai Eurohpas finánsaroassu, mat leat dagahan dan garra sisafárrema Norgii.
Befolkningsveksten er likevel primært i de sentrale områdene.	Olmmošlohku lea goitge eanemusat lassánan dain guovddáš guovlluin.
Oslo og Akershus hadde størst folkevekst med nær 25 000 personer bare i 2011. Det andre området der folketallet vokste kraftig, var Rogaland og delvis Hordaland med henholdsvis Stavanger og Bergen som sentrale midtpunkt.	Oslos ja Akershusas lassánii olmmošlohku lagabui 25 000 olbmuin dušše 2011is. Nubbe guovlu gos olmmošlohku lassánii garrasit lei Rogalánddas ja veahá Hordalánddas, gos Stavanger ja Bergen ledje bivnnuheamos guovddáš báikki.
Også i nord er det vekst, men felles for alle de tre nordnorske fylkene er at det er de sentrale byene som først og fremst vokser.	Maiddái davvin lea olmmošlohku lassánan. Oktasaš dan golmma Davvi-Norgga fylkkas lea ahte leat dat guovddáš gávpogat gos olmmošlohku vuosttažettiin lassána.
Bodø, Tromsø og Alta er vekstsentrene som trekker til seg folk og bidrar dels til å holde folketallet i de nordligste fylkene oppe, men samtidig bidrar de også til en viss avfolkning i distriktene og en tydelig sentralisering.	Bådåddjo, Tromsa ja Áltá leat váldobáikkit, mat geasuhit eanemus olbmuid ja dagahit ahte olmmošlohku bissu alladin. Dat seammás maid dagaha ahte boaittobeale báikkit muhtun muddui guorranit ja guovddáš báikkiide fas dovdomassii lassanit olbmot.
Går vi på nivå under fylker og ser hvilke kommuner som har hatt størst og minst vekst de siste fem årene, finner vi klare geografiske forskjeller.	Jus geahčastit fylkadássái makkár suohkaniin lea olmmošlohku eanemusat ja unnimusat lassánan dan maŋemus viđa jagis, de oaidnit čielga geográfalaš erohusaid.
Blant de 34 kommunene som hadde en vekst på 10 prosent eller mer, finner vi 21 kommuner eller om lag 60 prosent i de sentrale fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.	Dan 34 suohkanis, gos olmmošlohku lassánii 10 proseantain dahje eambbo, dain gávdnat 21 suohkana dahje birrasiid 60 proseanta dain guovddáš fylkkain nugo Oslos, Akershusas, Rogalánddas ja Hordalánddas.
Blant de 24 kommunene med nedgang på 5 prosent eller mer er hele 75 prosent av dem å finne i de tre nordligste fylkene.	Dan 24 suohkanis gos olmmošlohku njiejai 5 proseanttain dahje eambbo, dain leat olles 75 proseanta, mat gullet dan golmma davimus fylkii.
Går vi dypere inn i disse kommunene, finner vi demografiske forskjeller som gir utfordringer for framtida.	Go vuđoleabbot geahččat daid suohkaniid, de gávdnat demográfalaš erohusaid, mat dagahit hástalusaid boahtteáigái.
3.1 Innledning	3.1 Álgu
Norge passerte 5 millioner innbyggere i slutten av mars 2012. Det var en milepæl i norsk befolkningshistorie, 37 år etter forrige milepæl, da vi passerte 4 millioner.	Norggas gárte 5 miljovnna ássii loahpageahčen njukčamánu 2012is. Dat lei ođđa olahus Norgga olmmošlogu historjjas, ja lei 37 jagi áigi maŋemus olahusa go Norggas šadde 4 miljovnna ássi.
Veksten i Norge har vært rekordstor særlig de siste årene, primært på grunn av en høy innvandring.	Norggas lea olmmošlohku earenoamáš ollu lassánan daid maŋemus jagiid, alla sisafárrema geažil.
Men også relativt høye fødselstall har bidratt til veksten.	Alla riegadanlogut leat maid lasihan olmmošlogu.
Befolkningsstørrelsen bestemmes av antall fødsler og dødsfall samt inn- og utflytting.	Olmmošlogu sturrodat mearriduvvo das man ollu riegádit ja jápmet olbmot, ja das man ollu fárrejit sisa dahje eret báikkis.
Disse faktorene kan variere mye over tid, påvirket av ulike forhold som økonomi, arbeidsmarked og samfunnsforhold generelt.	Diet diŋggat sáhttet rievddadit ollu áiggiid čađa, ja dasa váikkuhit iešguđetlágan dilálašvuođat nugo ekonomiija, bargomárkan ja muđui servodatdilálašvuohta.
Geografisk kan det også svinge mye.	Geográfalaččat sáhttá maid ollu rievddadit.
Et sted kan oppleve stor befolkningsvekst, mens et annet kan ha betydelig nedgang.	Muhtin báikái sáhttet lássánit olbmot ja muhtin earás fas unnot olbmot.
Denne artikkelen gir et bilde av befolkningsutviklingen i Norge etter krigen med spesiell vekt på utviklingen i de tre nordligste fylkene.	Dát artihkkal čajeha movt olmmošlohku Norggas lea ovdánan maŋŋil soađi, mas earenoamážiid deattuhit dan golbma davimus fylkka.
Hovedhensikten er å gi en oversikt over hvilke faktorer som har betydd mest for utviklingen, og hvordan befolkningsveksten har fordelt seg geografisk.	Váldoulbmilin lea čájehit makkár oasit leat eanemusat váikkuhan ovdaneapmái ja movt olmmošlogu lassáneapmi lea juohkásan geográfalaččat.
Befolkningsutviklingen i de samiske områdene (STN-områdene) ble grundig beskrevet i en artikkel i Samiske tall forteller 3.	Olmmošloguovdáneapmi dain sámi guovlluin čilgejuvvui vuđolaččat ovtta artihkkalis “Sámi logut muitalit 3”.
Denne artikkelen er derfor ikke spesielt viet det samiske området, men i slutten av kapittelet er noen av de mest sentrale figurene fra forrige artikkel oppdatert med de nyeste tallene.	Dán artihkkalis in leat dan dihte guoskkahan sámi guovlluid, muhto loahpas kapihttalis leat muhtin váldo govvosat ovddit artihkkalis ođasmáhtton ođđaseamos loguiguin.
Denne artikkelen må først og fremst sees på som en oversiktsartikkel som kan gi kunnskap til å forstå den befolkningsutviklingen vi ser både nasjonalt, regionalt og i de samiske områdene.	Dán artihkkala fertet obbalaččat geahččat jus galgat ipmirdit movt olmmošlohku ovdána. Dan dahkat go geahččat álbmotovdáneami sisriikkalaččat, guovlluid mielde ja sámi guovlluid ektui.
3.2 Norge i vekst	3.2 Norga stuorru
I 1665 var Norges folkemengde på 440 000 innbyggere, og vi passerte ikke 1million før i 1822. Den andre millionen ble nådd etter 68 år, i 1890, og den tredje i 1942, etter 52 år.	1665as ledje Norgga álbmogis 440 000 ássi, eatge mii olahan miljovnna ássái ovdal go 1822is. Dan nuppi miljovnna olaheimmet 68 jagi maŋŋá, 1890is, dan goalmmáda ges 1942is, 52 jagi maŋŋil.
I 1975, etter 33 år, nådde Norge 4 millioner, og i mars 2012 rundet vi altså den femte millionen.	1975as, 33 jagi maŋŋil, olahii Norga 4 miljovnna ássi, ja njukčamánu 2012is jovssaimet dan viđát miljovnna.
Passeringen av 5 millioner kom raskere enn både menigmann og eksperter hadde forventet.	Olaheimmet 5 miljovnna ássi jođáneappot go oktage dábálaš olmmoš ja áššedovdi lei vuordán.
Så sent som i 2005 spådde SSB i sin framskrivning at Norge ville passere 5 millioner i 2019 (hovedalternativet).	Nu maŋŋit go 2005as einnostii SGD iežaset olmmošlogu rehkenastimis ahte Norga olaha 5 miljovnna ássi 2019is (váldomolssaeaktu).
Selv det høyeste alternativet med størst forventet vekst antydet en passering i 2015. Den nye framskrivningen (2012) er nå oppdatert med de siste faktiske endringene, og hovedalternativet i den nye modellen spår at Norge vil passere 6 millioner allerede i 2029, altså bare 17 år etter at vi rundet 5 millioner.	Vel dat alimus molssaeaktu olahit 5 miljovnna ássi maid einnostuvvui easka 2015is. Dan ođđa olmmošlogurehkenastimis (2012) leat dál dat ođđa duohta rievdadusat čállon ja váldomolssaeaktu dan ođđa modealla mielde olaha Norga 6 miljovnna ássi 2029is, dušše 17 jagi maŋŋil go olaheimmet 5 miljovnna ássi.
Norge har opplevd særlig stor vekst de siste årene.	Norga lea earenoamáš stuora lassáneami vásihan daid maŋemus jágiid.
Bare i 2011 hadde vi en befolkningsvekst på 65 550 personer.	Dušše 2011is lassáneimmet 65 550 persovnnain.
Det er den høyeste i historien i absolutte tall og innebar en vekst i prosent på 1.3. I Europa var det bare Tyrkia og Luxembourg som hadde større prosentvis vekst enn Norge.	Dat lea historjjalaččat stuorimus lohku, go geahččat daidda ollislašloguide, mii mearkkaša ahte olmmošlohku lassánii 1,3 proseanttain. Eurohpas ledje dušše Durkkus ja Luxembourgas, gos proseanttaid mielde lassánedje eambbo olbmot go Norggas.
Folkeveksten i Norge er nå høyere enn den globale befolkningsveksten.	Norgga álbmotlássáneapmi lea dál stuorit go muđui máilmmis.
Jordas befolkning vokser stadig saktere, og er nå nede i en vekst på drøye 1.1 prosent i året.	Máilmmi álbmot lassána dađistaga njozebut, mii dál lea dušše 1.1 proseanttain jagis.
Veksten i Norge er også høyere enn i land som Kina, USA, Sør-Afrika og Brasil.	Norggas lassánit dál olbmot eambbo go Kiinnas, USAs, Lulli-Afrihkkas ja Brasilas.
Ser vi på den siste femårsperioden (2007–2011), økte folketallet i Norge med 305 000 personer, eller 6,5 prosent.	Go geahččat dan maŋemus viđajagi áigodaga (2007-2011), de lassánii Norgga olmmošlohku 305 000 persovnnain dahje 6,5 proseanttain.
Tilsvarende var veksten i forrige femårsperiode (2002–2006) på 157 000 personer, eller 3,5 prosent.	Dat ovddit viđajagi áigodagas (2002-2006) lassánii olmmošlohku 157 000 persovnnain dahje 3,5 proseanttain.
Befolkningsvekst er et resultat av antall fødte, døde, utvandrede og innvandrede.	Olmmošlogu lassáneapmi lea boađus das man ollu riegadit ja jápmet olbmot, ja das man ollu fárrejit báikái dahje eret báikkis.
Mer konkret bestemmes folketilveksten av forholdet mellom fødselsoverskudd (fødte minus døde) og nettoinnvandring (innvandrede minus utvandrede).	Eambbo konkrehtalaččat mearriduvvo olmmošlohku riegádanbadjebahcaga ektui (man ollu leat riegádan, das geassit eret dan man ollu leat jápmán) ja nettosisafárrema ektui (sisafárren logus geassit eret olggosfárrenlogu).
Historisk sett har disse faktorene variert mye.	Historjjálaččat leat diet oasit rievddadan ollu.
I perioden 1866–1930 var Norge et utpreget utvandringsland.	1866-1933 áigodagas lei Norga riika, gos olbmot fárrejedje eret.
I begynnelsen av 1880-årene var utvandringen så stor at folketallet faktisk gikk litt tilbake.	Álggugeahčen 1880 jagiin lei olggosfárren nu stuoris ahte olmmošlohku njiejai veahá.
I 1882 utvandret det nær 29 000 personer, som er det høyeste noensinne.	1882is olggosfárrejedje lagabui 29 000 olbmo, mii lea alimus lohku goassege.
Fødselsoverskuddet var likevel såpass høyt at ser vi bort fra de to årene på 1880-tallet, hadde vi fortsatt befolkningsvekst.	Riegádanbadjebaza lei dattege dan mađe stuoris, ahte jus eat geahča dien guovtti jahkái, de lei mis goitge olmmošlogu lassáneapmi.
Figur 2 Fødselsoverskudd, nettoinnflytting og folkevekst.	Govva 2 Riegádanbadjebaza, nettosisafárren ja álbmotlassáneapmi.
Hele landet 1951–2011.	Olles riikkas 1951-2011.
Kilde: Statistisk sentralbyrå	Gáldu:Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
Fra rundt 1950 og til 1970 var innvandring og utvandring om lag på samme nivå slik at nettoinnvandringen spilte en ubetydelig rolle for befolkningsveksten.	1950 logu rájes gitta 1970 logu radjái lei sisafárren ja olggosfárren seamma dásis, nu ahte nettosisafárremis ii lean nu ollu dadjamuš álbmotlassáneapmái.
I hele denne perioden hadde vi et relativt høyt fødselsoverskudd rundt 30 000, som dermed sikret en jevn befolkningsvekst.	Olles dien áigodagas lei mis alla riegádanbadjebaza, birrasiid 30 000 olbmuin, mii dastto sihkarastii jeavddalaš álbmotlassáneami.
Fra begynnelsen av 1970-tallet endret dette seg.	Álggugeahčen 1970-logu rievdagođii diet.
Innvandringen økte i større grad enn utvandringen, og fødselsoverskuddet sank.	Sisafárren lassánii eambbo go olggosfárren ja riegádanbadjebaza njiejai.
Med et lite unntak under lavkonjunkturen på slutten av 1980-tallet har innvandringen vært større enn utvandringen i hele perioden fram til i dag.	Veahá spiehkastagain loahpageahčen 1980-logu, lea sisafárren leamaš eambbo go olggosfárren olles áigodagas.
Fødselsoverskuddet er redusert fra rundt 30 000 på 1950- og 1960-tallet til et sted mellom 10 000 og 20 000 fra rundt 1975.	Riegádanbadjebaza njiejai 30 000 ássis 1950- ja 1960-logus gitta birrasiid 10 000 ja 20 000 ássái 1975as.
Det store hoppet i innvandringen fikk vi fra 2005 da arbeidsinnvandringen virkelig skjøt fart.	2005as lassánii sisafárren, go bargosisafárren duođas lassánii.
Endringer i reglene for å bo og arbeide i EØS-land kombinert med finanskrise i Europa har bidratt til den sterke innvandringen til Norge.	EEO riikkaid orrun- ja bargonjuolggádusat rivde ja dasa lassin šattai Eurohpas finánsaroassu, mat leat dagahan dan garra sisafárrema Norgii.
Det er særlig personer fra de nye EU-landene som har bidratt til høy innvandring.	Leat earenoamážiid daid ođđa EO riikkaid olbmot, geat leat lasihan sisafárrema.
I 2011 utgjorde for eksempel personer fra Polen og Litauen halvparten av innvandrerne fra EU.	Bealli dain EO riikkaid sisafárrejeddjiin 2011is bohte Polenis ja Litauenis.
Samlet har nettoinnvandringen i den siste femårsperioden vært på 211 000 personer.	Oktiibuot lea nettosisafárren dan maŋemus viđajagi áigodagas leamaš 211 000 persovnnain.
Det er omtrent det samme som nettoinnvandringen var i de 23 foregående årene, altså fra 1984 til 2006, og mer enn tre ganger så mye som de 17 årene før der igjen (altså mellom 1967 og 1983).	Dat lea sulli seamma ollu go nettosisafárren lea leamaš daid ovddit 23 jagis, namalassii 1984 rájes gitta 2006 radjái, ja eambbo go golmmageardániid eambbo go 17 jagi das ovdal fas (namalassii 1967 rájes gitta 1983 radjái).
Som nevnt har fødselsoverskuddet ligget mellom 10 000 og 20 000 per år de siste 35 årene.	Nugo namuhuvvon de lea riegádanbadjebaza leamaš 10 000 ja 20 000 olbmo gaskkas jahkásaččat dan maŋemus 35 jagis.
Ser man bort fra inn- og utvandring, tilsier det at det tar mellom 50 og 100 år før befolkningen øker med 1 million.	Jus ii geahča sisa- ja olggosfárremii, de čájeha dát ahte váldá gaskal 50 ja 100 jagi ovdalgo álbmot lassána miljovnnain.
Uten innvandringen ville Norges befolkning i 2012 ha vært om lag 4,4 millioner.	Jus ii livčče sisafárren Norgii, de livččii Norgga álbmogis 2012is leamaš birrasiid 4,4 miljovnna ássi.
3.3 Befolkningsvekst overalt?	3.3 Álbmotlassáneapmi juohke sajis?
Hvordan fordeler så denne befolkningsveksten seg?	Na movt dastto juohkása dat álbmotlassáneapmi?
Bidrar utviklingen til ytterligere sentralisering, eller fordeler veksten seg jevnt utover landet slik at alle regioner og kommuner øker sitt folketall?	Daguha go diet ovdáneapmi eambbo sentraliserema vai juohkása go lassáneapmi jeavddalaččat miehtá riikka, nu ahte guovlluin ja suohkaniin lassána olmmošlohku?
Et generelt trekk er at effekten av fødselsoverskudd på befolkningsveksten er blitt redusert de siste tjue årene.	Dan maŋemus guovttilot jagis lea riegádeamilassáneapmi obbalaččat unnon.
Innvandring har etter hvert fått klart størst betydning.	Sisafárren lea dađistaga eanemusat váikkuhan olmmošlogu lassáneapmái.
Et bilde på det er tallene fra 2011 som viser at 203 kommuner hadde et fødselsunderskudd. Den høye innvandringen gjorde at nærmere 100 av disse kommunene likevel fikk befolkningsvekst.	2011 logut čájehit ahte 203 suohkanis lei riegádanvuolláibaza. Dat alla sisafárren daguhii ahte 100 dáin suohkaniin goitge lassánedje olbmot.
Totalt var det 311 kommuner med befolkningsvekst i 2011.	Oktiibuot ledje 311 suohkana, main lassánedje olbmot 2011is.
Veksten er likevel primært i de sentrale områdene.	Olmmošlohku lea goitge eanemusat lassánan dain guovddáš guovlluin.
Oslo og Akershus hadde størst folkevekst med nær 25 000 personer i 2011. Det andre området der folketallet vokste kraftig, var Rogaland og delvis Hordaland med henholdsvis Stavanger og Bergen som sentrale midtpunkt.	Oslos ja Akershusas lassánii olmmošlohku lagabui 25 000 olbmuin dušše 2011is. Nubbe guovlu gos olmmošlohku lassánii garrasit lei Rogalánddas ja veahá Hordalánddas, gos Stavanger ja Bergen ledje bivnnuheamos guovddáš báikkit.
Også i nord finner vi områder med vekst i 2011. I tillegg til byene Bodø, Tromsø og Alta med en vekst på henholdsvis 1,2, 1,3 og 1,1 prosent var det 18 kommuner i de tre nordligste fylkene som hadde en befolkningsvekst på mer enn 1,0 prosent i 2011. Hele 12 av disse kommunene ville hatt befolkningsnedgang hvis det ikke hadde vært for en positiv nettoinnflytting.	Maiddái davvin gávdnat guovlluid gos olmmošlohku lassánii 2011is. Bådåddjos, Tromssas ja Álttás lassánii olmmošlohku 1,2, 1,3 ja 1,1 proseanttain. Dasa lassin ledje 2011is 18 suohkana dan golmma davimus fylkkas, gos olmmošlohku lassánii badjel 1 proseanttain. 12 dain suohkaniin livčče olmmošlohku njiedjan, jus ii livčče leamaš positiiva nettosisafárren.
Figur 3 Befolkningsvekst etter kommunenes sentralitetsgrad 1980–2011. Prosent	Govva 3 Álbmotlassáneapmi suohkana guovddášgráda ektui 1980-2011. Proseantaid mielde
Kilde: Statistisk sentralbyrå	Gáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
Figur 3 viser utviklingen etter kommunenes sentraliseringsgrad.	Govva 3 čájeha ovdáneami suohkaniid guovddášgráda ektui.
Her er kommunene delt inn i fire sentralitetsgrader hvor 0 er de minst sentrale og 3 de mest sentrale kommunene (se egen ramme).	Dás leat suohkanat juhkkon njealji guovddášgráda ektui, mas 0 lea unnimus guovddáš suohkan ja 3 lea eanemus guovddáš suohkan (geahča sierra rámma).
Som vi ser, har de mest sentrale kommunene hatt størst vekst i hele perioden siden 1980. I 2011 økte folketallet i de mest sentrale kommunene med 1,7 prosent, mens folketallet bare økte med 0,2 prosent i de minst sentrale kommunene.	Nugo oaidnit de leat eanemus guovddáš suohkaniin leamaš eanemus lassáneapmi olles áigodagas 1980 rájes. 2011is lassánii olmmošlohku dain eanemus guovddáš suohkaniin 1,7 proseanttain, ja unnimis guovddáš suohkaniin ii lassánan olmmošlohku eará go 0,2 proseanttain.
Likevel var 2010 det første året folketallet i de minst sentrale kommunene vokste siden 1980. Grunnen til dette er den store innvandringen, som påvirker befolkningsutviklingen i nesten alle landets kommuner.	Goitge lei 2010 dat jahki go olmmošlohku lassánii eanemusat dain unnimus guovddáš suohkaniin 1980 rájes. Sivvan dasa lea dat stuora sisafárren, mii váikkuha álbmotovdáneapmái measta buot suohkaniin miehtá riika.
Uten migrasjon til og fra utlandet ville folketallet i de minst sentrale kommunene ha sunket med 0,8 prosent.	Jus ii livčče sihke sisa- ja olggosfárren riikkas, de livčče olmmošlohku njiedjan 0,8 proseanttain dain unnimus guovddáš suohkaniin.
Men også de andre kommunegruppene ville fått betydelig lavere vekst uten migrasjon.	Maiddái dain eará suohkanjoavkkuin livčče arvat unnit lassánan olmmošlohku, jus ii livčče sisa- ja olggosfárren leamaš.
De mest sentrale kommunene ville da bare ha vokst med 0,7 prosent, og ikke 1,7 prosent.	Dat eanemus guovddáš suohkanat livčče dalle lassánan dušše 0,7 proseanttain, iige 1,7 proseanttain.
Sentralitet: Beskriver en kommunes geografiske beliggenhet sett i forhold til tettsteder av ulik størrelse.	Guovddášvuohta: Čilge suohkana geográfalaš sajádaga, go geahččá čoahkkebáikkiid iešguđet sturrodagaid ektui.
For å beskrive de muligheter befolkningen i en kommune har for arbeidsreiser til et eller flere av disse tettstedene innenfor gitte tidsrammer, har en delt kommunene inn i fire sentralitetsnivåer hvorav 0 er de minst sentrale og 3 de mest sentrale kommunene.	Go galgá čilget makkár vejolašvuođat ovtta suohkana álbmogis leat mannat bargomátkkiide ovtta dahje máŋgga čoahkkebáikái vissis áigemeari sisa, de leat juohkán suohkaniid njealji guovddášdássái, mas 0 lea unnimus guovddážis ja 3 lea eanemus guovddáš suohkan.
3.4 Mer om vekstfaktorene	3.4 Eambbo lassáneami sivaid birra
Forholdet mellom fødte og døde er altså en viktig faktor til befolkningsvekst.	Riegádanbadjebáza Man ollu riegádit ja jápmet olbmot lea dehálaš oassi álbmotlassáneapmái.
Nasjonalt har som nevnt fødselsoverskuddet blitt redusert siden 1970-tallet, fra rundt 30 000 til mellom 10 000 og 20 000. Årsaken til dette er færre fødsler.	Sisriikkalaččat lea riegádanbadjábaza, nugo ovdalis namuhuvvon, njiedjan 1970-logu rájes, birrasiid 30 000 ássis gitta gaskal 10 000-20 000 ássái. Sivvan dasa lea go mánát eai riegádan nu ollu.
Antall barn per kvinne (SFT) gikk dramatisk ned på 1970-og 80 tallet, fra rundt 3,0 på 1950- og 60-tallet til 1,66 på det laveste i 1983–84. Tallet har steget noe på 1990–2000-tallet, men er langt fra å nå det nivået vi hadde før 1970. For 2011 var SFT 1,88.	1950- ja 60-logus ledje 3,0 máná juohke nissonis gitta 1,66 mánnái 1983-84, goas lei dat unnimus lohku. Lohku lea lassánan veahá 1990-2000-loguin, muhto lea guhkin eret dan dásis mii lei ovdal 1970. 2011is riegádedje 1,88 máná juohke nissona nammii.
Samlet fruktbarhet (SFT): Summen av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater 15 – 49 år.	Šattolašvuođa čoahkkáigeassu (samlet fruktbarhet (SFT)): Ahkáiguoski šattolašvuođa mearri lea 15-49 jagi.
Det kan tolkes som antall barn hver kvinne i gjennomsnitt vil føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved, og at dødsfall ikke forekommer.	Dan sáhttá dulkot dainna lágiin ahte man ollu mánáid juohke nissonolmmoš gaskamearálaččat riegádahttá, muhto de eaktuda ahte nissoniid šattolašvuohta bissu ja eaige sii jáme.
For at det ikke skal bli befolkningsnedgang på lang sikt, må SFT være større enn 2,06 – 2,07 (reproduksjonsnivået), når vi ser bort fra inn- og utvandring.	Vai álbmotlohku ii galgga njiedjat guhkit áigge vuollái, de ferte juohke nissonolbmos leat gaskamearálaččat eambbo go 2,06-2,07 máná, jus ii geahča sisa- ja olggosfárren loguide.
Historisk har fødselsratene jevnt over vært høyere i utkantkommuner enn i de sentrale kommunene.	Historjjálaččat leat eambbo mánát riegádan boaittobealsuohkaniin go dain guovddáš suohkaniin.
I 1968–69 var for eksempel SFT i Oslo 2,0, mens tilsvarende tall for Finnmark var 3,4, som for øvrig var det høyeste SFT av alle fylker.	1968-69is riegádedje Oslos gaskamearálaččat 2,0 máná juohke nissonolbmo nammii, seammás go Finnmárkkus riegádedje 3,4 máná, mii lei stuorimus lohku buot fylkkaid ektui Norggas.
I de senere årene har denne forskjellen avtatt, og utkantområdene har ikke særlig høyere fødselsrater enn de sentrale områdene.	Daid maŋit jagiid lea diet erohus unnon ja boaittobealbáikkiin ii leat šat nu alla riegádemiid lohku guovddáš guovlluid ektui.
I 2011 var for eksempel SFT i Finmark målt til 1,89, mens tilsvarende tall for Oslo var 1,78.	2011is riegádedje Finnmárkkus 1,89 máná juohke nissona nammii, seammás go Oslos lei diet lohku 1,78 máná.
Fødselsoverskuddet i utkanten har tradisjonelt vært helt avgjørende for å sikre en stabil befolkningsutvikling.	Riegádanbadjebaza boaittobeal guovlluin lea dábálaččat leamaš dat mii lea sihkkarastan dássedis álbmotovdáneami.
Som figurene under viser, var fødselsoverskuddet i alle de nordnorske fylkene solide de to første tiårene etter krigen.	Nugo govvosat dás vuollelis čájehit, de leat riegádanbadjebaza leamaš hui nanus buot dain Davvi-Norgga fylkkain dan guovtti vuosttaš logi jagiid maŋŋil soađi.
Det var også nødvendig for å opprettholde folketallet, for som figurene viser, hadde alle de tre fylkene negativ nettoflytting på hele 1950- og 60-tallet.	Lei hui dárbbašlaš doalahit olmmošlogu badjin, go nugo govvosat čájehit de lei buot golmma fylkkas negatiiva nettosisafárren miehtá 1950- ja 60-loguin.
Denne flytteutviklingen fortsatte, men med noen større variasjoner.	Diet olggosfárren jotkkii, muhto de ledje stuorit variašuvnnat.
Samtidig sank fødselsoverskuddet med en liten oppgang på 1990-tallet.	Seammás njiejai riegádanbadjebaza, muhto badjánii fas veaháš 1990 logus.
Den historiske krysningen mellom nettoinnflytting og fødselsoverskudd skjedde i 2008 for Nordland, 2010 for Finnmark og 2011 for Troms.	Dat historjjálaš ovttastumit gaskal nettosisafárrema ja riegádanbadjebáhcaga dáhpáhuvve 2008is Nordlánddas, 2010 Finnmárkkus ja 2011is Tromssas.
Samlet for de tre fylkene var nettoinnflyttingen dobbelt så høy som fødselsoverskuddet i 2011 (1664 – 827).	Oktiibuot dan golmma fylkkas 2011is lei nettosisafárren beali eambbo go riegádanbadjebaza (14-827).
Nettoinnflyttingen til et fylke eller en kommune er avhengig av to faktorer, innenlands flytting og flytting til og fra utlandet.	Fárren Nettosisafárren muhtin fylkii dahje suohkanii lea sorjavaš guovtti oassái, namalassii sisriikkalašfárremii ja fárremii sihke riikii ja olggos riikkas.
Figuren under viser flytting fra inn- og utlandet for alle landets fylker i 2011. Vi ser at de tre nordligste fylkene har et betydelig innenlands flyttetap.	Govva dás vuollelis čájeha buot fylkkain fárrema sisa riikii ja olggos riikkas 2011is. Oaidnit ahte dan golmma davimus fylkii eai fárren nu ollu sisriikkalaččat, go dat vuoittahalle fárrema dáfus.
Sett i forhold til folketallet har Finnmark det største innenlandske flyttetapet av alle fylker.	Go geahččá olmmošlogu ektui, de lea Finnmárku dat mii vuoittahallá eanemusat sisriikkalaš fárrema dáfus eará fylkkaid ektui.
Dette oppveies av en større nettoinnflytting fra utlandet som gjør at fylkene går i pluss.	Diet jeavdašuvvá go lea stuora nettosisafárren olgoriikkas, mii dagahii ahte fylkkat bisso plussá bealde.
Også Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har flyttetap til andre fylker, men reddes av høy innvandring fra utlandet.	Maiddái Sogn ja Fjordane ja Møre ja Romsdal fylkkain fárrejedje olbmot eará fylkkaide, muhto alla sisafárren olgoriikkas doalahii olmmošlogu dássedin dain fylkkain.
Litt overraskende er det kanskje at Oslo også har et lite innenlands flyttetap, men her er nettoinnvandringen så stor at den sørger for en solid befolkningsvekst.	Lea imáš go Oslos maid lea veahá sisriikkalaš fárrentáhpa, muhto doppe lea nettosisafárren nu stuoris ahte doppe lassána goitge álbmot ollu.
Akershus og Østfold, med kort pendleravstand til Oslo, har den høyeste innenlandske nettoinnflyttingen.	Akershusas ja Østfoldas, gos lea oanehis mátki Osloi, doppe lea alimus sisriikkalaš nettosisafárren.
Akershus har også høy innvandring fra utlandet, slik at fylket totalt sett oppnår den største befolkningsveksten i 2011.	Akershusas lei maid alla sisafárren olgoriikkas, nu ahte doppe lassánii olmmošlohku eanemusat 2011is.
Figur 7 Nettoinnflytting.	Govva 7 Nettosisafárren.
Innlands og fra utlandet i prosent av folkemengden.	Sisriikkalaččat ja olgoriikkas Norgii proseanttaid mielde álbmoga ektui.
2011	2011
Kilde: Statistisk sentralbyrå	Gáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
Tar vi dette ned på kommunenivå, hadde 253 kommuner et flytteunderskudd i forhold til andre kommuner i 2011. Av de 26 kommunene som hadde et tap på mer enn 2 prosent, er halvparten nordnorske kommuner, blant annet en såpass stor kommune som Vadsø.	Jus geahččat dán suohkandásis, de lei 253 suohkanis fárrenvuolláibáza eará suohkániid ektui 2011is. Dain 26 suohkanis, main lei táhpa eambbo go 2 proseanta, ledje bealli Davvi-Norgga suohkanat, earret eará nu stuora suohkanis go Čáhcesullos.
Høy innvandring fra utlandet reddet likevel mange av disse kommunene slik at det til slutt var 114 kommuner som hadde nedgang i folketallet når en ser alle vekstfaktorene samlet.	Alla olgoriika sisafárren veahkehii daid suohkaniid, nu ahte loahpas eai lean go 114 suohkana, main olmmošlohku njiejai, maŋŋil go buot lassánanoasit ledje čohkkejuvvon.
Av disse 114 kommunene lå 40, eller 35 prosent, i de tre nordligste fylkene.	Dan 114 suohkanis ledje 40 suohkana, dahje 35 proseanta, gullevačča Davvi-Norgii.
Hovedtendensen for de tre nordligste fylkene etter krigen har vært flyttetap til fylkene i sør.	Maŋŋil soađi lea dan golmma davimus fylkkas váldotendeansa leamaš ahte olbmot fárrejit Lulli-Norgga fylkkaide.
De gangene fylkene har hatt positiv nettoinnflytting, skyldes det innvandring fra utlandet, noe som særlig har gjort seg gjeldende de tre siste årene.	Daid gerddiid go fylkkain lea leamaš positiiva nettosisafárren lea go olgoriikkas leat fárren fylkkaide, mii earenoamážiid lea dáhpáhuvvain dan maŋemus golmma jagis.
Unntaket er noen år på 1970-tallet hvor det innenlandske flyttetapet ble snudd til gevinst på noen hundre personer.	Earret dan de lei muhtin jagiid 1970-logus go sisriikkalaš fárrentáhpa šattai vuoitun mottiin čuđiin persovnnain.
Troms skiller seg litt ut fra de to andre fylkene ved at de har hatt flere år med innenlands flyttegevinst.	Tromsa sierrana veahá duon guovtti fylkka ektui, go doppe lea máŋga jagi dagahan sisriikkalaš fárren ahte olmmošlohku lassánii.
Universitetet i Tromsø, som åpnet i 1972, bidro antakelig til flyttegevinst på deler av 1970-tallet, men Troms har også hatt innenlands flyttegevinst tre år på 1990-tallet (1991, 1993 og 1999).	Tromssa universitehta, mii álggahuvvui 1972is, lei várra dat mii lasihii fárrema muhtin jagiid 1970-logus. Tromssas lea maid golbma jagi lassánan sisriikkalaš fárren 1990-logus (1991, 1993 ja 1992).
Finnmark har hatt tre år med innenlands flyttegevinst (1973, 1991 og 1992), mens Nordland kun har hatt det samme ett år etter krigen (1979).	Finnmárkui lea golbma jagi lassánan sisriikkalaš fárren (1973, 1991 ja 1992), ja Nordlánddas ges lea leamaš dat seamma dušše ovtta jagi maŋŋil soađi (1979).
3.5 Sentralisering i nord	3.5 Sentraliseren davvin
I denne delen skal vi se vekstkomponentene samlet og gi et bilde av befolkningsutviklingen i de tre nordligste fylkene fra rundt 1950, med særlig blikk på variasjonene innen fylkene.	Dán oasis galgat geahččat lassánankomponeanttaid čoahkis ja čájehit gova makkár álbmotovdáneapmi lea leamaš dan golmma davimus fylkkas 1950logu rájes, mas earenoamážiid geahččat variašuvnnaid fylkkaid siskkobealde.
Bare Troms har hatt en jevn vekst i folketallet etter krigen og har i 2012 det høyeste folketallet noen gang.	Dušše Tromssas lea olmmošlohku jeavddalaččat lassánan maŋŋil soađi ja 2012is lea alimus olmmošlohku mii goassege lea leamaš.
Nordland hadde sitt toppnivå i 1982, mens vi må helt tilbake til 1975, året da Norge passerte fire millioner innbyggere, for å finne Finmarks høyeste folketall.	Nordlánddas lei alimus olmmošlohku 1982is, ja Finnmárku alimus olmmošlogu gávdnat 1975as, dalle go Norgga olmmošlohku olahii njeallje miljovnna ássi.
Figur 8 Folketilvekst Nordland og Bodø 1951–2012	Govva 8 Álbmotlassáneapmi Nordlánddas ja Bådåddjos 1951-2012
Kilde: Statistisk sentralbyrå	Gáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
I Nordland dominerer Bodø med sine vel 48 000 innbyggere.	Nordlánddas leat Bådåddjos eanemus ássi, gos leat 48 000 ássi.
Byen har hatt en voldsom vekst siden begynnelsen av 1950-tallet med en nær tredobling av folketallet.	Gávpogis lea olmmošlohku sakka lassánan álggugeahčen 1950-logu rájes, go doppe lea measta golmmageardániid olmmošlohku lassánan.
Bare siden 2005 har innbyggertallet vokst med 4 000 personer, eller 9 prosent, som er over landsgjennomsnittet.	Dušše 2005as lea olmmošlohku lassánan 4000 ássiin, dahje 9 proseanttain, mii lea eambbo go olles riikkas lea gaskamearálaš lohku.
Av andre kommuner i fylket var det bare Brønnøy og Sortland som oppnådde sitt befolkningsmessige toppår i 2012. Narvik har holdt folketallet stabilt på rundt 18 500 de siste 25 årene, men ligger om lag 1000 under toppåret i 1974. Også i Nordland er det kommuner med dramatiske befolkningsnedganger.	Eará suohkanat fylkkas gos olmmošlohku lassánii 2012is ledje Brønnøy ja Suorta. Narvikas lea olmmošlohku bisson dássedin 18 500 ássiin dan maŋemus 25 jagi, muhto lea goitge sulli 1000 ássin vuollelis go buoremus jagi, mii lei 1974is.
Verst ute er Gildeskål og Rødøy med en nedgang på nær 60 prosent siden begynnelsen av 1950-tallet.	Vearrámusat lea Oarjelih Bájjdáris (Gildeskål) ja Rødøyas, gos olmmošlohku lea njiedjan lagabui 60 proseanttain álggugeahčen 1950-logu rájes.
Også Bø, Beiarn, Vevelstad, Hamarøy, Vega, Dønna og Bindal har hatt nedgang i befolkningstallet på rundt 50 prosent siden toppårene.	Maiddái Bievakas, Báidáris, Vevelstadas, Hábmeris, Vegas, Dønnas ja Bindalas lea olmmošlohku njiedjan birrasiid 50 proseanttain maŋŋil daid buoremus jagiid.
Figur 9 Folketilvekst Tromsø og Tromsø 1951–2012	Govva 9 Álbmotlassáneapmi Tromssas ja Tromssa gávpogis 1951-2012
Kilde: Statistisk sentralbyrå	Gáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
For Troms’ vedkommende er Tromsø lokomotivet i befolkningsutviklingen.	Tromssa hárrái lea Tromssa gávpot ovddasmanni álbmotovdáneami dáfus.
Byen utgjør 44 prosent av folketallet i fylket, og med den utviklingen byen har hatt både innenfor næringsliv, utdanning og kultur, er det naturlig at Troms fylke har hatt en jevn vekst i befolkningen.	Gávpogis leat 44 proseanta fylkka álbmogis. Nugo gávpot leat ovdánan ealáhusa, oahpahusa ja kultuvrra dáfus, de lea lunddolaš ahte Tromssa fylkkas lea jeavddalaččat olmmošlohku lassánan.
Byen har vokst fra rundt 26 000 på begynnelsen av 1950-tallet (dagens kommuneinndeling lagt til grunn) til nær 70 000 innbyggere i 2012. Ser vi bort fra Tromsø, ville Troms fylke hatt en helt annen befolkningsutvikling.	Gávpogis lea olmmošlohku lassánan birrasiid 26 000 ássis, mii lei álggugeahčen 1950-logu (otná suohkanrájit biddjon vuođđun) gitta 70 000 ássái 2012is. Jus eat geahča Tromssa gávpogii, de livčče Tromssa fylkkas leamaš áibbas eará álbmotovdáneapmi.
Toppåret var på midten av 1970-tallet da de tippet 100 000 innbyggere.	Alimus olmmošlohku lei gaskamuttos 1970-logus go dalle šadde doppe 100 000 ássi.
Etter den tid har fylket (minus Tromsø) gradvis mistet innbyggere, og i dag er folketallet knappe 90 000. Ved siden av Tromsø var Harstad den eneste kommunen i Troms som oppnådde sitt høyeste folketall i 2012. Noen kommuner har hatt dramatisk nedgang, som for eksempel Bjarkøy, som har redusert folketallet med 64 prosent siden kommuneendringen i 1964. Også Ibestad, Torsken, Kvænangen, Dyrøy og Gratangen har hatt befolkningsnedgang siden toppårene på rundt 50 prosent.	Dan maŋŋil leat fylkkas (earret Tromssa gávpoga) dađistaga unnon ássit, ja leat dál bas ládje 90 000 ássi. Áidna suohkan Tromssas, earret Tromssa gávpoga, mii olahii iežas alimus olmmošlogu 2012is lei Hárštá. Muhtin suohkaniin lea dramáhtalaččat njiedjan olmmošlohku, nugo ovdamearkka dihte Bjarkøyas, gos olmmošlohku lea njiedjan 64 proseantain maŋŋil suohkanrievdadusa 1964is.
I Finnmark var det kun Alta og Hammerfest som nådde sitt befolkningsmessige toppår i 2012. Alta har vokst jevn og trutt og har i dag nær 10 000 flere innbyggere enn i 1964, da Alta og Talvik ble slått sammen til en kommune.	Finnmárkkus lei dušše Áltá ja Hámmárfeasta, gos olmmošlohku 2012is lei eanet go goassege ovdal. Áltá lea jeavddalaččat sturron ja doppe leat dál lagabui 10 000 ássi eambbo go 1964is, dalle go Áltá ja Dálbmeluokta šattaiga oktan suohkaniin.
Alta har hatt en befolkningsøkning på vel 9 prosent siden 2005, altså på nivå med Bodø og litt over landsgjennomsnittet for samme periode.	Álttás lea olmmošlohku lassánan 9 proseantain 2005 rájes, ja lea de seamma dásis go Bådåddjo ja lea veahá eambbo go gaskamearálaččat lea olles riikkas.
Hammerfest har hatt en lavere vekst enn Alta, men har etter sammenslåingen med Sørøysund i 1991 økt sitt folketall med vel 500 personer.	Hámmárfeastas ii leat olmmošlohku lassánan nu ollu go Álttás, muhto lea maŋŋil go oktiičaskkui Sállannuriin 1991as lassánan 500 olbmuin.
Som i de to andre nordnorske fylkene er det også her kommuner med kraftig nedgang i folketallet.	Finnmárkkus leat muhtin suohkaniin, seamma ládje go dan guovtti DavviNorgga fylkkain, olmmošlohku njiedjan garrasit.
Måsøy og Loppa er redusert med rundt 60 prosent siden toppårene på 1960-tallet, mens Vardø, Hasvik, Kvalsund, Lebesby og Berlevåg alle har redusert sitt folketall med nær 50 prosent.	Muosat ja Láhppi suohkaniin lea 1960-logu rájes, njiedjan olmmošlohku birrasiid 60 proseanttain, ja Várggain, Ákŋoluovttas, Fálesnuoris, Davvesiiddas ja Bearralsvágis lea buohkain olmmošlohku njiedjan lagabui 50 proseanttain.
Figur 10 viser den betydelige veksten Alta har hatt siden 1951 (115 prosent) og hvordan resten av Finnmark siden midten av 1970-tallet faktisk har hatt en nedgang i folketallet.	Govva 10 čájeha man ollu Álttás lea olmmošlohku lassánan 1951 rájes (115 proseanttain) ja movt muđui Finnmárkkus ges lea olmmošlohku njiedjan gaskamutto 1970-logu rájes.
Altas vekst har gjort at Finnmark fylke noenlunde har klart å opprettholde folketallet sitt de siste tretti årene.	Álttá olmmošlogu lassáneapmi lea dagahan ahte Finnmárkku fylka lea muhtin muddui nagodan doalahit iežas olmmošlogu dan maŋemus golbmalogi jagi.
Figur 10 Folketilvekst Finnmark og Alta 1951–2012	Govva 10 Álbmotlassáneapmi Finnmárkkus ja Álttás 1951-2012
Kilde: Statistisk sentralbyrå	Gáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
Felles for alle de tre nordnorske fylkene er at det er de sentrale byene som først og fremst vokser.	Oktasaš dan golmma davimus fylkkas lea ahte leat dat guovddáš gávpogat, gos olmmošlohku vuosttážettiin lassána.
Bodø, Tromsø og Alta er vekstsentrene som ”suger” til seg folk og til dels bidrar til å holde folketallet i fylkene opp. Men samtidig bidrar de også til en viss avfolkning i distriktene og dermed en tydelig sentralisering.	Bådåddjo, Tromsa ja Áltá leat bivnnuhepmosat olbmuid gaskkas, ja doalahit fylkkaid olmmošlogu badjin, muhto seammás maid dagahit ahte boaittobeale báikkit muhtin muddui guorranit ja nu de maid šaddá čielga sentraliseren.
3.6 Utviklingen de siste fem årene – vekst og nedgangskommuner	3.6 Ovdáneapmi viđá maŋemus jagis – lassánan- ja njiedjansuohkanat
Befolkningsutviklingen i Norge har skutt fart særlig de siste årene.	Álbmotovdáneapmi Norggas lea lassánan ollu daid maŋemus jagiid.
Siden 2007 har folketallet vokst med 6,5 prosent eller nær 305 000 personer.	2007 rájes lea olmmošlohku lassánan 6,5 proseanttain dahje lagabui 305 000 olbmuin.
Som nevnt tidligere er veksten likevel svært ulikt fordelt, og noen kommuner og regioner har hatt betydelig nedgang i folketallet.	Nugo ovdalis juo namuhuvvon de lea lassáneapmi liikká hui iešguđetlágán ja muhtin suohkaniin ja guovlluin lea olmmošlohku hui ollu njiedjan.
Vi skal se litt nærmere på hvor nedgangen og veksten har vært størst, og se hvilke komponenter som har betydd mest for disse endringene.	Mii geahččat lagabui gos olmmošlohku lea eanemusat njiedjan ja gos eanemusat lea lassánan, ja geahččat makkár diŋggat leat váikkuhan eanemusat daidda rievdadusaide.
34 av landets kommuner har hatt en befolkningsvekst i denne perioden på 10 prosent eller mer.	Dán áigodagas lea 34 suohkanis Norggas olmmošlohku lássánan 10 proseanttain dahje eambbo.
På den andre siden av skalaen har 24 kommuner hatt en nedgang i folketallet på 5 prosent eller mer.	24 suohkanis ges lea olmmošlohku njiedjan 5 proseanttain dahje eambbo.
Hvor finner vi disse kommunene?	Gos dastto daid suohkaniid gávdnat?
Hvis vi konsentrerer oss om vekstkommunene først, er 21 kommuner eller om lag 60 prosent å finne i de sentrale fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.	Lassánansuohkanat Jus geahčestit vuos álggos daidda suohkaniidda, gos olmmošlohku lea lassánan, de leat 21 suohkana dahje birrasiid 60 proseanta gullevaččat guovddáš fylkkaide Oslos, Akershusas, Rogalánddas ja Hordalánddas.
Bare en kommune nord for Trondheim er representert i denne gruppen. Det er Træna kommune i Nordland.	Dušše ovtta suohkana davábeal Troandima gávdnat dan joavkkus, ja dat lea Træna suohkan Nordlánddas.
Kommunen er imidlertid liten med, med under 500 personer, slik at en endring på noen titalls personer gjør store prosentvise utslag.	Træna suohkan lea unni, ja doppe leat unnit go 500 ássi, nu ahte muhtin logenare ássi doppe dagahit stuora rievdadusaid proseanttaid dáfus.
De store vekstkommunene finner vi i Akershus i nær avstand til Gardermoen.	Suohkanat, gos eanemusat lassánit olbmot, daid gávdnat lahka Gardermoena.
Ullensaker, Sørum, Ås og Gjerdrum har alle en vekst på mer enn 15 prosent.	Ullensakeris, Sørumas, Åsas ja Gjerdrumas lea buohkain olmmošlohku lassánan eambbo go 15 proseantain.
Høyest rager likevel en Rogalands-kommune, Rennesøy, med en vekst på nær 25 prosent siden 2007. Rennesøy ligger en snau halvtimes kjøring fra Stavanger, et vekstområde både økonomisk og befolkningsmessig.	Bajimusas lea goitge muhtin Rogalándda suohkan, Rennesøy, gos olmmošlohku lea lassánan lagabui 25 proseanttain 2007 rájes. Rennesøyas ádjána diibmobeale vuodjit Stavangerii, mii lea guovlu mii lassána ollu sihke ekonomalaččat ja álbmoga dáfus.
Også Klepp og Sola er blant vinnerne med en vekst på over 15 prosent.	Maiddái Klepp ja Sola leaba vuoitit, go doppe lea olmmošlohku lassánan badjel 15 proseanttain.
Nedgangskommunene Blant de 24 kommunene med nedgang på 5 prosent eller mer er hele 75 prosent, eller 18 kommuner, å finne i de tre nordligste fylkene.	Njiedjansuohkanat Dan 24 suohkanis, gos olmmošlohku lea njiedjan 5 proseantain dahje eambbo, lea olles 75 proseanta dahje 18 suohkana dan golmma davimus fylkkas.
Finnmark og Nordland er hver seg representert med fem kommuner, Troms med åtte.	Finnmárkkus ja Nordlánddas leat goappásge vihtta suohkana ja Romssas ges gávcci.
Bare seks kommuner sør for Nordland er med på denne lista.	Dušše guhtta suohkana lullelis Nordlándda leat mielde dán listtus.
Den sørligste kommunen er Tokke i Telemark.	Lulimus suohkan lea Tokke Telemárkkus.
Verst stilt er de to kommunene fra Troms, Bjarkøy og Ibestad, med en nedgang siden 2007 på over 10 prosent, noe som står i sterk kontrast til Rennesøys vekst i samme periode på 25 prosent.	Vearrámus dilli lea ges guovtti suohkanis Tromssas, namalassii Bjarkøyas ja Ivvárstáđihis, gos 2007 rájes lea olmmošlohku njiedjan badjel 10 proseantain, mii lea áibbas nuppelágán go seamma áigodagas lei Rennesøyas, gos lassáneapmi lei 25 proseanta.
Hva bidrar til vekst og nedgang?	Mii daguha lassáneami ja njiedjama?
Går vi disse kommunene nærmere i sømmene, finner vi interessante forskjeller.	Jus geahččat dieid suohkaniid eambbo vuđoleabbo, de gávdnat beroštáhtti erohusaid.
Vekstkommunene har ikke overraskende stor innenlandsk flyttegevinst.	Lassánansuohkaniin ii hirpmástuhtte go lea ollu sisriikkalaš sisafárren.
I tillegg er innvandringen fra utlandet høy.	Dasa lassin lea alla olgoriikka sisafárren.
Når dette kombineres med høyt fødselsoverskudd, blir naturlig nok den totale veksten høy.	Go dien ovttastahttá alla riegádanbadjebáhcagiin, de lunddolaččat šaddá alla obbalaš lassáneapmi.
Nedgangs- kommunene har den motsatte situasjonen, med stort flyttetap til andre kommuner og negativt fødselsoverskudd.	Njiedjansuohkaniin lea ges juste nuppelágán dilli. Doppe lea ollu eretfárren eará suohkaniidda ja riegádanbadjebáza lea unnán.
Innvandring fra utlandet er på den annen side positiv for alle disse kommunene og redder dem fra en enda større befolkningsnedgang.	Daidda suohkaniidda lea olgorikka sisafárren positiivvalaš ja veahkeha daid vai doppe olmmošlohku ii njieja ain eambbo.
Tabell 1 viser hvordan denne veksten og nedgangen fordeler seg mer konkret på de ulike komponentene.	Tabealla 1 čájeha movt dát lassáneapmi ja njiedjan juohkása eambbo konkrehtalaččat daid iešguđetge osiin.
Vi ser at det er det innenlandske flyttetapet som bidrar mest til nedgangen for de 24 kommunene med størst befolkningsnedgang.	Mii oaidnit ahte lea dat sisriikkalaš fárrentáhpa mii eanemusat njiejaha olmmošlogu dan 24 suohkanis, gos dat njiedjá eanemusat.
Totalt mistet disse kommunene nær 6 prosent av befolkningen på den måten.	Oktiibuot másse dat suohkanat lagabui 6 proseanta álbmogis dien vuogi mielde.
Negativt fødselsoverskudd bidrar til ytterligere 3 prosent nedgang, mens en positiv nettotilflytting fra utlandet på 2,4 prosent redder situasjonen noe og gjør at det samlede tapet for gruppen ikke blir mer enn 6,4 prosent.	Go unnán riegádit mánát, dat njiejaha vel 3 proseanta olmmošlogus, muhto go olgoriikkas sisafárrejit olbmot, de gádju dat veahá dili ja ahte táhpa oktiibuot ii šatta eará go 6,4 proseanta.
Et naturlig spørsmål å stille er om nettotilflyttingen fra utlandet til disse utkantkommunene representerer en stabil innflytting.	De lea lunddolaš jearrat leago dat olgoriikka nettosisafárren dáidda boaittobeale suohkaniidda, mii ovddasta dássedis sisafárrema.
Mye tyder på at den ikke er stabil, og at en del av det innflyttingsoverskuddet vi ser det ene året, om noen år er å finne i kategorien innenlandsk flyttetap.	Lea ollu mii čujuha dan guvlui ahte nu ii leat, go oassi dan sisafárrenbadjebáhcagis maid oaidnit ovtta jagis, šaddá muhtin jagiid maŋŋil fas sisriikkalaš fárrentáhpan.
For vekstkommunene drar alle komponentene i samme retning.	Lassánansuohkaniin čujuhit buot oasit seamma guvlui.
Størst effekt har innvandringen fra utlandet, men kommunene har også en klar flyttegevinst fra andre kommuner og et solid fødselsoverskudd.	Eanemus ávki lea olgoriika sisafárremis, muhto suohkaniin lea maid čielga fárrenvuoitu, go eará suohkaniin fárrejit olbmot dohko ja go lea alla riegádanbadjebáza.
Totalt utgjør dette en befolkningsvekst de siste fem årene på 13 prosent, noe som i alle sammenhenger må karakteriseres som meget høyt.	Diet dagaha oktiibuot 13 proseanta álbmotlassáneami dan viđa maŋemus jagis, mii lea juohke dáfus hui alla lohku.
Oslo er en av vekstkommunene, men er skilt ut i denne tabellen både fordi den er stor og i for stor grad påvirker resultatene for gruppen, og fordi den skiller seg litt ut sammenliknet med de andre kommunene.	Oslo lea okta dain lassánansuohkaniin, muhto lea sirrejuvvon dán tabeallas go lea nu stuoris, go dat váikkuha nu ollu dan joavkku bohtosiidda ja go lea veahá earálágán daid eará suohkaniid ektui.
Veksten er meget høy også i Oslo, nær 12 prosent, men som en ser, er det fødselsoverskuddet og ikke minst nettoinnvandringen fra utlandet som bidrar til veksten.	Oslos lea hui ollu lassánan olmmošlohku, lagabui 12 proseantain. Doppe lea riegádanbadjebáza ja lea alla olgoriikka sisafárren lohku, mii dagaha ahte olmmošlohku lassána.
Den innenlandske flyttebalansen er i motsetning til de øvrige kommunene i gruppen svakt negativ.	Sisriikkalaš fárrenbalánsa lea veahá negatiivvalaš, mii sirre suohkana eará suohkaniid ektui dán joavkkus.
Her spiller antakelig boligmangelen og de høye boligprisene inn og er en av årsakene til at en del flytter ut til nabokommunene for å bosette seg der og heller pendle inn til jobb i Oslo.	Sivvan dasa go olbmot fárrejit ránnjásuohkaniidda orrut ja baicca johtit bargui Osloi, sáhttá leat go Oslos váilot ásodagat ja go dat leat nu divrasat.
Alder og kjønn Aldersfordelingen i de to gruppene er forskjellig.	Ahki ja sohkabealli Dan guovtti joavkkus leat goabbatlágán ahkejoavkkut.
Vekstkommunene har gjennomgående en yngre befolkning.	Lassánansuohkaniin leat eanas nuorat olbmot.
Andelen yngre voksne (16–44 år) er om lag 45 prosent i vekstkommunene, mot 31 prosent i nedgangskommunene.	Nuorra rávisolbmot (16-44 jahkásaččat) leat birrasiid 45 proseanta lassánansuohkaniin ja 31 proseanta ges dain njiedjansuohkaniin.
Andelen eldre (67+) er på den annen side dobbelt så høy i disse kommunene sammenliknet med vekstkommunene.	Nuppe dáfus leat boaresolbmot (67+) dain suohkaniin fas beali eambbo, go buohtastahttá lassánansuohkaniiguin.
Med ugunstig flyttebalanse de siste tiårene er det ikke overraskende at aldersfordelingen ikke er spesielt gunstig i nedgangskommunene.	Go lea nie heajos fárrenbalánsa daid maŋemus logi jagiid leamaš, de ii hirpmástuhtte go ahkejuohkáseapmi ii leat nu vuogas dain niedjansuohkaniin.
Også kjønnsfordelingen er ulik i de to gruppene.	Maiddái sohkabeliin lea erohus dan guovtti joavkkus.
I vekstkommunene er kvinneandelen høyere, 49,9 prosent mot 48,7 i de andre kommunene.	Lassánansuohkaniin leat eambbo nissonolbmot go dain eará suohkaniin, 49,9 proseanta, 48,7 proseanta vuostá.
Ser vi nærmere på en faktor som har betydning for fødselsoverskuddet, nemlig andel kvinner i fødedyktig alder, 15–49 år, finner vi en tydelig forskjell.	Jus geahččat lagabui ovtta diŋgga mii váikkuha riegádanbadjábahcagii, namalassii man ollu nissonolbmot leat mánnáoažžun agis, 15-49 jahkásaččat, de oaidnit čielga erohusa.
I vekstkommunene er andelen hele 25,6 prosent, mot 18,4 prosent i nedgangskommunene.	Lassánansuohkaniin lea dat oassi 25,6 proseanta ja njiedjansuohkaniin ges lea 18,4 proseanta.
Det bildet som tallene viser, er ikke spesielt gunstige for utkantkommunene.	Diet govva maid dat logut čájehit ii leat beare buorre boaittobeale suohkaniidda.
Som også Rustads artikkel fra 2010 viser (Samiske tall forteller 3), er det en aldrende befolkning, og andelen kvinner i fødedyktig alder er synkende.	Nugo maiddái Rustada artihkkal 2010is (Sámi logut muitalit 3) čájeha, de lea álbmot boarásmuvvame ja dat oassi nissonolbmuin, geat leat mánáid riegádáhttin agis, leat njiedjame.
Innvandringen fra utlandet bidrar positivt, men det er en usikker faktor som kan variere mye, og som bare i begrenset grad bidrar til en stabil befolkningsutvikling.	Olgoriikka sisafárren váikkuha positiivvalaččat, muhto dat lea eahpesihkkaris fáktor, mii sáhttá ollu rievddadit ja mas lea rádji man ollu sáhttá veahkehit dasa, vai šaddá dássedis álbmotovdáneapmi.
Mekanismene bak denne situasjonen er ofte knyttet til tap av arbeidsplasser og manglende vekst av nye arbeidsplasser.	Dakkár dili mekanismmaid duogábeallái čatnasit dávjá dasa ahte bargosajit nohket ja ahte bargosájit eai lassán.
Dette fører ofte til at yngre voksne flytter ut, og at utflyttet ungdom ikke kommer tilbake.	Diet mielddisbuktá ahte nuorat rávisolbmot fárrejit eret báikkis, ja nuorat eai fárre šat ruovttoluotta ruovttubáikái.
Disse må finne seg jobb andre steder, mens eldre arbeidstakere i større grad holder på jobbene til de går ut av arbeidslivet.	Sii fertejit gávdnat barggu eará báikkiin, ja boarrasit bargoveahka ges bissu bargguin mat sis leat, dassážii go mannet ealáhahkii.
Færre yngre voksne betyr også at det blir født færre barn i kommunen, mens en høy eldreandel gir flere dødsfall.	Nuorra rávisolbmot mearkkašit maid dan ahte de riegádit unnit mánát suohkanis, seammás go ollu boaresolbmuid lohku dagaha eambbo jápmimiid.
Dette gir lavere vekst i folketallet og ytterligere tap av arbeidsplasser fordi for eksempel skoler og barnehager må nedbemanne eller legges ned.	Diet unnida olmmošlogu lassáneami, mii mearkkaša ahte fertejit heaittihit eambbo bargosajiid, go ovdamearkka dihte mánáidgárddiid ja skuvllaid fertejit heaittihit dahje unnidit bargoveaga.
3. 7 Befolkningsutviklingen i de samiske områdene	3. 7 Álbmotovdáneapmi sámi guovlluin
Vi skal til slutt se litt på hvordan befolkningsutviklingen har vært i de typiske samiske områdene.	Loahpas áigut geahččat makkár lea álbmotovdáneapmi leamaš dábálaš sámi guovlluin.
Dette temaet er grundig behandlet i Samiske tall forteller 3, så her skal vi bare se på utviklingen de siste to årene.	Dien birra lea vuđolaččat čilgejuvvon “Sámi logut muitalit 3”, nu ahte dás geahččat dušše movt dan maŋemus guovtti jagis lea ovdánan.
I Samiske tall forteller 3 ble utviklingen siden 1990 beskrevet, og konklusjonen var at de samiske områdene (STN) har hatt en større befolkningsmessig nedgang enn de øvrige områdene nord for Saltfjellet, når de største byene holdes utenfor.	“Sámi logut muitalit 3” čilgejuvvui movt ovdáneapmi lei 1990 rájes. Dan čoahkkáigeassu lei ahte sami guovlluin njiejai olmmošlohku eambbo go dain eará guovlluin davvelis Sáltoduoddara, go dat stuorimus gávpogat eai lohkkon mielde.
I forhold til hele landet var forskjellen dramatisk ved at landet hadde en vekst på 15 prosent i 20-årsperioden, mens STN-områdene hadde en nedgang på 16 prosent i samme periode.	Go geahčai olles riikka ektui, de lei erohus dramáhatalaš stuoris, go muđui riikkas lassánii olmmošlohku 15 proseantain 20 jagi áigodagas, seammás go sámi guovlluin njiejai olmmošlohku 16 proseantain seamma áigodagas.
Figur 11 Indeksert folketall basert på 1990.	Govva 11 Indekserejuvvon olmmošlohku, mii vuođđuduvvo 1990 dieđuide.
Hovedoversikt	Váldolistu
Figur 12 viser at denne trenden fra 1990 til årsskiftet 2009/2010 fortsetter i 2010 og 2011, til tross for at dette har vært to år med rekordstor nasjonal vekst.	Govva 12 čájeha ahte tendeansa mii lea leamaš 1990 rájes gitta 2009/2010 radjái joatká ain 2010is ja 2011is, vaikko riika dásis lea olmmošlohku lassánan earenoamáš ollu.
Nedgangen de siste to årene er likevel ikke veldig stor, men det skyldes primært en positiv innflyttingen fra utlandet som bremser nedgangen, en nedgang som er et resultat av fødselsunderskuddet og nettotapet til andre kommuner.	Dan guovtti maŋemus jagi olmmošlogu njiedjan ii leat goitge nu stuoris, go de leat dan mađe ollu sisafárren olgoriikkas, mii lea bissehan olmmošlogu njiedjama. Dat lea maid boađusin das go nu unnán leat riegádan mánát ja go olbmot leat fárren eará suohkaniidda.
De to siste årene sank folketallet i STN-områdene med 0,9 prosent.	Dan guovtti maŋemus jagis lea sámi guovlluin olmmošlohku njiedjan 0,9 proseantain.
De øvrige områdene nord for Saltfjellet når de store byene holdes utenfor, hadde en svak økning.	Dain eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara lassánii olmmošlohku veaháš, ja de eai leat dat stuora gávpogat lohkkon mielde.
Alders- og kjønnsfordelingen endret seg naturlig nok lite i en så kort periode, men selv på to år ser vi at trenden i retning færre kvinner og en aldrende befolkning i STN-områdene ikke er på retur.	Ahke- ja sohkabeallejuohkáseapmi ii diehttelas ge rievdan ná oanehis áigodagas, muhto vel guovtti jagis maid oaidnit sámi guovlluin dan tendeanssa ahte leat unnit nissonolbmot ja boarrásit álbmot, juoga mii ain orru bissume.
Selv ikke en relativt høy innvandring fra utlandet endrer på det bildet.	Ii vel alla sisafárren olgoriikkas ge leat rievdadan dien gova.
Splitter vi opp STN-områdene i ulike regioner, ser vi av figur 13 at kun SørTroms/Midt-Troms har hatt vekst de to siste årene.	Jus juohkit sámi guovlluid iešguđet regiovnnaide, de oaidnit govva 13, ahte lea dušše Lulli/Gaska Romsa gos olmmošlohku lea lassánan dan guovtti maŋemus jagis.
Etter en liten nedgang i 2010 økte regionen folketallet med 105 personer i løpet av 2011. Det er en høy innflytting fra utlandet som har sikret denne veksten.	Maŋŋil go olmmošlohku lei veahá njiedjan, de lassánii 2011is olmmošlohku 105 olbmuin dan regiovnnas. Lea alla olgoriikka sisafárren mii lea lasihan olmmošlogu guovllus.
Regionen hadde fødselsunderskudd og om lag balanse når det gjelder innenlandsk flytting.	Regiovnnas lei riegádanvuolláibáza ja sullii balánsa sisriikkalaš fárremis.
Det er primært Skånland kommune som står for veksten i regionen med en økning på 76 personer eller 2,6 prosent i 2011.	Lea Skánit suohkan, gos 2011is lea eanemus lassánan olmmošlohku, 76 olbmuin dahje 2,6 proseantain.
Figur 12 Indeksert folketall basert på 1990. STN-områder	Govva 12 Indekserejuvvon olmmošlohku, mii vuođđuduvvo 1990 dieđuide.
Kilde: Statistisk sentralbyrå Størst nedgang hadde nordre Nordland.	Gáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat Stuorimus njiedjan dáhpáhuvai Davvi Nordlánddas.
Folketallet her sank med 2 prosent i løpet av toårsperioden.	Doppe njiejai olmmošlohku 2 proseanttain guovtti jagi áigodagas.
De øvrige områdene har hatt små endringer siden 2010, selv om alle har mistet innbyggere.	Eará guovlluin lea veaháš rievddadan 2010 rájes, muhto buohkat leat massán ássiid.
Vest-Finnmark, som siden 1990 har hatt den største nedgangen av alle innenfor STN, klarte å stoppe denne utviklingen i 2011 da de hadde en liten vekst på 0,1 prosent.	Oarje-Finnmárkkus, gos sámi guovlluin lea olmmošlohku eanemusat njiedjan 1990 rájes, bisanii diet ovdáneapmi go doppe lei veahá lassáneapmi 0,1 proseantain.
Riktignok utgjør dette bare en håndfull personer, men det kan muligens tolkes som starten på en mer positiv utvikling.	Dieđusge die ii leat go áibbas moatti olbmos sáhka, muhto dien sáhttá dulkot ahte lea álgán ovdánit positiivvalaš guvlui.
3.8 Avslutning	3.8 Loahppa
Vi kan konstatere en betydelig befolkningsvekst i Norge de siste årene.	Mii sáhttit duođaštit ahte Norggas lea olmmošlohku garrasit lassánan daid maŋemus jagiid.
Styrken i veksten har overrasket de fleste.	Man ollu dat lea lassánan lea hirpmástuhttán eatnasiid.
Det er vanskelig å spå om framtiden, det har ikke minst SSB erfart gjennom befolkningsprognosene sine, men mye tyder på at veksten vil fortsette enda en del år.	Lea váttis einnostit boahtteáiggi, go dan lea SGD vásihan go leat einnostan movt álbmot ovdána, muhto lea ollu mii čujuha dan guvlui ahte álbmot lassána vel muhtin jagiid.
Årsaken er først og fremst den store innvandringen.	Sivvan dasa lea vuosttažettin dat stuora sisafárrenlohku.
De økonomiske konjunkturene kan imidlertid snu, og situasjonen innenfor EØS-området kan bedres på sikt.	Dat ekonomalaš konjunktuvra sáhttá jorggihit ja dilli EEO guovllus sáhttá buorránit guhkit áigge vuollái.
Det vil igjen ha betydning for innvandringen til Norge.	Dat fas váikkuha sisafárremii Norgii.
Et annet tegn er at veksten har virket sentraliserende.	Muhtin eará mearka lea ahte lassáneapmi orru dakkár mii sentralisere.
Befolkningsveksten finner vi primært i de sentrale områdene.	Olmmošlohku lassána eanemusat dain guovddáš guovlluin.
Oslo og Akershus har hatt den størst folketilveksten med Rogaland og delvis Hordaland ikke langt unna.	Oslos ja Akershusas oktan Rogalánddain lea olmmošlohku eanemusat lassánan. Hordalánda ii leat nu guhkin dain eret.
Også i nord er det vekst, men felles for alle de tre nordnorske fylkene er at det er de sentrale byene som vokser.	Maiddái davvin lassána olmmošlohku, muhto oktasaš dan golmma davimus fylkkas lea ahte leat dat guovddáš gávpogat gos olmmošlohku lassána.
Distriktskommunene sliter med å holde folketallet oppe, og flere kommuner har hatt betydelig nedgang de siste årene.	Boaittobealesuohkanat rahčet doalahit olmmošlogu badjin, ja ollu suohkaniin lea olmmošlohku garrasit unnon daid maŋemus jagiid.
Ser vi utviklingen i et lengre perspektiv, finner vi kommuner i nord som har mer enn halvert folketallet sitt.	Jus geahččat ovdáneami davvi suohkaniin guhkit áigge badjel, de oaidnit ahte olmmošlohku lea eambbo go beliin unnon.
Det er dramatiske endringer som gjør at kommuner kan få problemer med å holde oppe sentrale funksjoner og virksomheter på et tilfredsstillende nivå blant annet fordi de kan få vansker med å tiltrekke seg personell med spesielle kvalifikasjoner.	Dat lea dramáhtalaš rievdan, mii sáhttá dagahit ahte suohkaniidda šaddá váttisin doalahit guovddáš doaimmaid dohkalaš dásis, earret eará šaddá váttisin geasuhit oahppan bargiid.
Samtidig kan en slik situasjon igjen virke negativt på folks ønske om å flytte til slike kommuner.	Seammás sáhttá dat fas váikkuhit ahte olbmot eai hálit fárret dakkár suohkaniiddda gos nu lea.
Analyserer vi den demografiske situasjonen i disse kommunene nærmere, finner vi resultater som ikke er spesielt gunstige.	Go guorahallat lagabui demográfalaš dili dain suohkaniin, de gávdnat bohtosiid mat eai leat beare buorit.
Nedgangen i folketallet er ikke tilfeldig, men resultat av en langvarig prosess hvor den mest stabile vekstkomponenten, fødselsoverskuddet, gradvis har endret retning fra solid overskudd til markert underskudd.	Olmmošlogu njiedjan ii leat soaittahagas, muhto lea boađus guhkes áigge proseassas, mas olmmošlogu lassáneapmi ja riegádeamibadjebáza lea veahážiid mielde rievdan stuora badjebáhcagis gitta mearkkašahtti vuolláibáhcagii.
Den innenlandske flyttebalansen varierer mer over tid, men har vært klart negativ de siste ti årene og forsterker derfor effekten av fødselsunderskuddet.	Sisriikkalaš fárren rievddadda eambbo guhkit áigge badjel, muhto dat lea leamaš negatiivvalaš dan logi maŋemus jagis, mii fas nanne riegádanvuolláibahcaga beavttu.
De demografiske faktorene som kjønn og alder gjør ikke bildet lysere.	Demográfalaš oasit nugo sohkabealli ja ahki eai čuvggodahte dan dili.
Det er en aldrende befolkning, og andelen kvinner i fertil alder er synkende.	Álbmot lea boarásmuvvame ja dat oassi nissonolbmuin geat leat mánnáoažžunagis leat njiedjame.
Innvandringen fra utlandet har de siste årene bidratt positivt, men det er en usikker faktor som kan variere mye og bare i begrenset grad bidra til en stabil befolkningsutvikling.	Olgoriikka sisafárren lea veahkehan positiivvalaččat, muhto dat lea eahpesihkkaris fáktor mii sáhttá ollu rievddadit, ja das lea mearri man ollu sáhttá veahkehit dássedis álbmotovdáneapmái.
Tallene for de samiske områdene viser samme tendens til tross for at vi de siste årene har hatt rekordstor nasjonal vekst.	Sámi guovlluid logut čájehit seamma tendeanssa, vaikko daid maŋemus jagiid lea olmmošlohku hui ollu lassánan rikka dásis.
Nedgangen de siste to årene er likevel ikke veldig stor, men det skyldes primært den positiv innflyttingen fra utlandet, som bremser nedgangen.	Dan guovtti maŋemus jagi njiedjan ii leat goitge nu stuoris, muhto sivvan dasa lea go olgoriika sisafárren goazasta olmmošlogu njiedjama.
Det er viktig å følge utviklingen framover nøye.	Lea veara čuovvut ovdáneami dárkilit dás ovddosguvlui.
Innvandringen fra utlandet skjuler på mange måter en strukturell skjevhet som kan slå kraftig tilbake når innvandringen eventuelt bremser opp.	Sisáfárren olgoriikkas čiegada máŋgga dáfus struktuvrralaš bonjuvuođa, mii sáhttá garrasit ruovttoluotta časkit jus olgoriikka sisafárren bisana.

4.bo_og_flyttetrender.pdf.xml

4 Bo- og flyttetrender i norsksamiske kommuner gjennom 40 år i relasjon til sysselsetting	4 Orrun- ja fárrentreanddat dáru- ja sámisuohkaniin 40 jagi áigodagas, go guoská barggahusaid ektui
Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge, Harstad	Sámi dearvvašvuođa dutkanguovddážis, Servodatmedisiinna instituhtas, Tromssa Universitehtas, Medisiinnalaš klinihkka, Davvi-Norgga Universitehtabuohcciviesus, Hárštas
Kjetil Sørlie Seniorforsker, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)	Kjetil Sørlie Seniora dutki, Norgga gávpot ja regiovnnadutkama instituhtas/ Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Flytting fra distrikt til byer er et kjent og voksende fenomen for svært mange distriktskommuner.	Boaittobeale báikkiin fárret gávpogiidda lea dovddus ja lea fenoména mii lassána hui máŋgga boaittobeale suohkaniin.
De som flytter fra hjemkommunen, flytter ofte for godt, og det er ikke like vanlig at de flytter tilbake, spesielt gjelder det distriktskommuner i nord.	Fárret eret ruovttusuohkanis lea dávjá bistevaš ja dat ahte fárret fas ruovttoluotta ruovttubáikái lea juoga mii ii dáhpáhuvvá nu dávjá, earenoamážiid boaittobealesuohkaniidda davvin.
På sikt vil fraflytting få store samfunnsmessige konsekvenser for et lite distriktssamfunn.	Guhkit áiggi ektui dagaha eretfárren stuora servodatlaš váikkuhusaid unna boaittobeale báikkážiid servodahkii.
De siste 40 årene har det vært stor utflytting fra mange tradisjonelle samiske kommuner til tettsteder og byer i Norge.	Dan maŋemus 40 jagis leat ollugat fárren eret daid árbevirolaš sámi suohkaniin giliide ja gávpogiidda Norggas.
Det er derfor en betydelig samisk eller fleretnisk populasjon bosatt i de norske byene.	Danne lea lassánan sámi ja máŋggaetnálaš veahkadat, geat orrot dain Norgga gávpogiin.
En registerstudie som følger utflyttet befolkning over tid, er gjennomført av Senter for samisk helseforskning i samarbeid med Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) i 2011–2012 Grunnlaget for analysene er Det nasjonale folkeregisteret, hvor all informasjon om blant annet bosted, sysselsetting, flytting og utdanninger er registrert for hele Norges befolkning.	Sámi dearvvašvuođa dutkanguovddáš lea fárrolaga Norgga gávpot- ja regiovnnadutkama instituhtain (Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)) dahkan registtardutkama 2011-2012, mas guhkit áigge leat dutkan álbmoga mii leat eretfárren. Guorahallama vuođđu lea Našunála álbmotregisttar, gos leat buot Norgga álbmoga birra dieđut earret eará ássanbáikkiid, barggahusaid, fárremiid ja oahpuid ektui.
Registeret har informasjon tilbake til 1964. Alle personer med oppvekst i forhåndsdefinerte kommuner er fulgt fra de var 15 år til de ved inngangen til 2008 var i alderen 33–57 år (nå i alderen 36–60 år).	Dutkit leat čuvvon mielde buot persovnnaid, geat leat bajasšaddan muhtin dihto suohkaniin, dan rájes go sii leat leamaš 15 jahkásaččat dassážii go 2008 ledje 33-57 jahkásaččat (dál 36-60 jahkásaččat).
Det utgjør totalt 25 årskull, født i perioden 1950–74.	Dat lea oktiibuot 25 jahkebuolvva, geat leat riegádan áigodagas 1950-74.
Kommunene i studien er valgt ut fra at de har både en samisk og norsk bosetning, totalt 23 samisk-norske kommuner fra Finnmark fylke i nord til Nord-Trøndelag i sør.	Suohkanat, mat dán dutkamis leat mielde, leat válljejuvvon danne go dain orrot sihke sápmelaččat ja dáččat, oktiibuot 23 sámi-dáru suohkaniin Finnmárkkus davvin gitta Davvi-Trøndelágai lullin.
Informasjon om etnisk bakgrunn finnes i folketellingene fra 1970. I tillegg ble Helse- og levekårsundersøkelsen fra 2003–2004, utført ved Senter for samisk helseforskning, brukt som bakgrunnsdokumentasjon ved definisjon av utvalgskommuner.	Dieđut čearddalaš duogáža birra gávdnojit álbmotlohkamis 1970. Dasa lassin atne Dearvvašvuođa- ja birgenlágidutkama, maid Sámi dearvvašvuođadutkan guovddáš čađahii 20032004, duogáš duođaštussan, go galge válljet daid dihto suohkaniid.
Undersøkelsen tok utgangspunkt i totalt 22 997 ungdommer – 11 546 gutter og 11 451 jenter.	Dutkamis ledje mielde oktiibuot 22997 nuora, main 11546 ledje bártni ja 11451 ledje nieidda.
Av disse har nesten hver tredje ungdom flyttet ut fra sin oppvekstkommune og bosatt seg permanent i en by, totalt 8318 personer (36 %), av dem 4489 kvinner og 3829 menn.	Sis lea juohke goalmmát fárren ruovttusuohkanis eret ja leat bistevaččat orrugoahtán gávpogiin, oktiibuot 8318 persovnna (36%), main ledje 4489 nieidda ja 3829 bártni.
Flere kvinner enn menn flytter til byer og blir boende, henholdsvis 39 prosent kvinner og 33 prosent menn.	Leat eambbo nissonolbmo go dievdoolbmo, geat fárrejit gávpogiidda ja bisánit dohko, namalassii 39 proseanta nissonolbmuin ja 33 proseanta dievdoolbmuin.
Yngre menn flytter i økende grad sammenliknet med de eldste aldersgruppene.	Leat eambbo nuorra dievdoolbmot go boarrásit ahkejoavkkut, geat fárrejit gávpogiidda.
En stor andel, 40 prosent, av flyttestrømmen fra distriktene går til nærmeste byområde.	Okta stuora oassi, 40 proseanta, fárrenrávnnjis boaittobealbáikkiin mannet lagamus gávpotguvlui.
Alle byene rekrutterer fra nærliggende geografiske distriktsområder.	Buot gávpogiidda bohtet geográfalaččat lagamus boaittobeal guovlluin.
Sysselsettingen i de samisk-norske områdene er 82 % for menn og 81 % for kvinner.	82 proseanta dievdoolbmuin ja 81 proseanta nissonolbmuin barget dahje leat barggahusas dain sámi-dáru guovlluin.
Det er litt færre menn i arbeid i de samisk-norske områdene enn i landet for øvrig, men for kvinner er det ingen forskjell.	Leat unnit dievdoolbmot, geat barget dain sámi-dáru guovlluin go muđui riikkas, muhto nissonolbmuid ektui ii leat erohus.
Det er stor variasjon i sysselsettingsnivået mellom de sju områdene. Generelt pendles det mindre i de samisk-norske kommunene enn i landet som helhet.	Eai leat nu oallugat dain sámi-dáru suohkaniin, geat johtet guhkes gaskkaid barggu geažil, go muđui dahket riikkas.
Kvinner pendler også bare halvparten av det menn gjør, dette gjelder både i vår studie og i landet for	Leat beali unnit nissonolbmot go dievdoolbmot, geat johtet guhkes gaskkaid barggu geažil, sihke min dutkamis ja muđui riikkas.
Resultatene som er presentert i dette kapittelet, er deler av trinn 1 i studien Fra bygd til by.	Bohtosat,maid dán kapihttalis muitalit, leat oassin dutkama vuosttáš oasis “Gilis gávpogii”.
Trinn 2 er en undersøkelse som skal sette søkelys på levekår hos personer som har flyttet fra distriktsområder til bykommuner.	Nuppi oasis dán iskkádeamis galgat geahččat makkár eallindilli lea olbmuin, geat leat fárren giliin gávpogiidda.
Trinn 2 vil basere seg på spørreskjema utsendt til utflyttete personer, og er planlagt gjennomført høsten 2012 og vinteren 2013.	Dán oasi vuođđun galgá leat jearahallanskovvi, maid leat sádden sidjiide, geat leat fárren gillin gávpogiidda, ja lea plánejuvvon čađahuvvot čakčat 2012 – dálvi 2013.
4.1 Innledning	4.1 Álgu
Befolkningsstørrelse er avhengig av mange faktorer, blant annet antall fødsler, dødsfall, tilflytting og fraflytting.	Álbmoga sturrodat lea sorjavaš máŋgga fáktorii, earret eará man ollu mánát riegádit, man ollu jápmet olbmot, man ollu fárrejit báikái dahje eret báikkis.
De siste 20–30 årene har antall innbyggere i mange kystkommuner blitt betydelig redusert.	Dan maŋemus 20 – 30 jagis lea olmmošlohku hui ollu njiedjan máŋgga riddosuohkanis.
Samtidig har byene vokst proporsjonalt med synkende folketall i distriktene.	Seammás go olmmošlohku lea lassánan gávpogiin, de lea boaittobealbáikkiin olmmošlohku njiedjan.
Flytting fra distrikt til byer er et kjent og voksende fenomen for svært mange distriktskommuner (Juvkam ofl. 2010:16, Karlstad ofl. 2008:12, Sørlie 2001:5), og i mange tilfeller en nødvendighet for å skaffe seg utdannelse og jobb.	Lea dovddus ášši ahte olbmot fárrejit boaittobealbáikkiin gávpogiidda ja lea maiddái juoga mii lassána máŋgga boaittobealsuohkaniin (1-3), ja máŋgga sájis maid lea dárbu dan dahkat go galgá háhkat oahpu ja barggu.
Det er derfor i hovedsak den yngste delen av befolkningen som flytter.	Danne leat eanas nuorat olbmot álbmogis geat fárrejit.
Utflytting fører ofte til permanent fraflytting fra hjemkommune, og tilbakeflytting er ikke så hyppig forekommende, spesielt for distriktskommuner i nord.	Fárren dagaha dávjá maid bistevaš fárrema eret suohkanis, ja ruovttoluotta fárren ii dáhpáhuvvá nu dávjá, earenoamážiid boaittobealsuohkaniidda davvin.
Kvinner flytter i større grad enn menn (Sørlie 2006), noe som påvirker tilveksten av barnetilskudd, samt tradisjonsoverføringer i de berørte samfunn.	Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot (4) geat fárrejit, juoga mii daguha mánnáriegádeami ovdii, ja maiddái árbevirolašmáhtu viidásit fievrredeapmái, dain guoskevaš servodagain.
På sikt vil fraflytting få store samfunnsmessige konsekvenser for et lite distriktssamfunn.	Guhkit áigái dagaha fárren servodatlaš konsekveanssaid ovtta unna giláža servodahkii.
Også byene påvirkes av flyttestrømmen fra distrikt til mer sentrale strøk.	Fárrenrávdnji gilážiin guovddáš báikkiide čuohcá maiddái gávpogiidda.
De siste 40 årene har det vært stor utflytting fra mange tradisjonelle samiske kommuner til tettsteder og byer i Norge.	Dan maŋemus 40 jagis leat ollu olbmot fárren máŋgga árbevirolaš sámi suohkaniin stuorit báikkiide ja gávpogiidda Norggas.
Det er derfor en betydelig samisk eller fleretnisk populasjon bosatt i de norske byene.	Danne leat Norgga gávpogiin hui ollu sápmelaččat ja máŋggačearddalaš veahkádat.
Men det er ikke mulig å tallfeste hvor mange av utflytterne som har norsk, samisk eller blandet kulturell bakgrunn.	Muhto ii leat vejolaš jur juste dadjat man ollu lea dain eretfárrejeddjiin dáru, sámi dahje seahkánan kultuvrralaš duogáš.
Den samiske befolkningen i urbane strøk er en sammensatt gruppe, mange med røtter i forskjellige distriktsområder og med mangfoldig kulturbakgrunn og historie.	Sámi álbmot gávpogiin leat oktiilaš joavku, go máŋgasis leat ruohttasat iešguđege boaittobealguvlui, geain lea máŋggabealát kulturduogáš ja historja.
Det er ikke tidligere gjort egne levekårsundersøkelser for denne utflyttede befolkningen.	Ovdal ii leat čađahuvvon makkárge eallindili iskkadeapmi eretfárren álbmoga ektui.
Slike undersøkelser er vanskelige fordi det ikke er enkelt å identifisere utflytterne i en ellers stor befolkningsgruppe bestående av mange ulike grupper (Bhopal 2008).	Diekkár iskkadeamit leat váddásat, go ii leat álki identifiseret eretfárrejeddjiid muđui juo stuora álbmotjoavkkus, mas leat máŋga iešguđetlágán joavkku (5).
Men disse utflytterne fra kommuner med både samisk og norsk bosetning kan identifiseres ved å følge befolkningen fra distriktskommuner over mange år gjennom registeranalyser.	Dieid sámi ja dáru suohkana fárrejeddjiid sáhttá identifiseret, go čuovvu máŋgga jagi badjel álbmoga, geat leat boaittobealsuohkaniin eret, registtar guorahallama bokte.
En helhetlig gjennomgang av flyttemønstre fra distriktsområder med samisk og norsk befolkning til byer ble derfor gjennomført av Senter for samisk helseforskning og Norsk institutt for by og regionforskning i 2011 (Sørlie ofl. 2011).	Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš ja NIBR leaba 2011 čađahan obbalaš guorahallama makkár lea olbmuid fárrenminsttar boaittobealguovlluin gávpogiidda, gos leat sihke sápmelaččat ja dáččat (6).
Formålet var å finne ut hvor mange som i løpet av en periode på 40 år hadde flyttet til byer.	Ulbmiliin dainna lei gávnnahit man oallugat fárrejedje gávpogiidda 40 jagi áigodagas.
I denne artikkelen vil vi presentere bo- og flyttedata fra 23 kommuner i Nord-Norge med samisk og norsk bosetning, og samtidig se på hvor stor andel av befolkningen som er sysselsatt, og hvor de jobber.	Dán artihkkalis áigut ovdanbidjat orrun- ja fárrendieđuid 23 suohkanis DavviNorggas, gos orrot sihke sápmelaččat ja dáččat, ja seammás geahččat man oallugat álbmogis leat barggahusain ja gos sii barget.
Informasjonen om etnisk bakgrunn på individnivå foreligger ikke fordi en slik informasjon ikke finnes i Det nasjonale folkeregisteret som danner grunnlaget for våre analyser.	Dieđut olbmuid čearddalaš duogážiid birra eai leat, go dakkár dieđut eai gávdno Nášunála álbmotregisttaris, mas mii váldit vuođu iežamet guorahallamiidda.
Alle personer bosatt i Norge er registrert i flere register.	Buot olbmot, geat orrot Norggas, leat registrerejuvvon máŋgga registtarii.
Eksempel på register er Det nasjonale folkeregister, Fødselsregisteret, Kreftregisteret, Trygderegisteret etc. Analysene i denne artikkelen er basert på informasjon om oppvekststed og bosted senere i livet for årskullene født mellom 1950 og 1974.	Ovdamearkka dihte dakkár registtariin leat Nášunála álbmotregisttar, Riegádahttinregisttar, Borasdávdaregisttar, Oadjoregisttar jna. Dán artihkkala guorahallamis leat olbmuid birra dieđut, geat leat riegádan gaskal 1950 ja 1974, gos lea sin bajasšaddanbáiki ja gos lea sin orrunbáiki maŋŋil eallimis.
Her forstått som summen av bofaste, tilbakeflyttere og internflyttere i et gitt område.	Dás oaivvildit fástaorruid, olbmuid, geat leat ruovttoluotta fárren ja siskkáldasfárrejeddjiid muhtin vissis guovllus.
Her forstått som personer som aldri har meldt flytting ut av oppvekstkommunen sin etter fylte 15 år.	Dás oaivvildit olbmuid, geat eai leat goassege dieđihan iežaset fárren eret bajasšaddansuohkanis, maŋŋil go leat deavdán 15 jagi.
Her forstått som personer som har flyttet til en annen kommune i egen region.	Dás oaivvildit olbmuid, geat leat fárren nuppi suohkanii seamma regiovnna siskkobealde.
Her forstått som de som har flyttet ut fra egen region.	Dás oaivvildit olbmuid, geat leat fárren eret iežaset regiovnnas.
Fraflytterne finner vi igjen i en av fem soner: enten i en av bygruppene, i et av de andre samisknorske områdene, i en annen landkommune i Nord-Norge, i en annen landkommune i Sør-Norge, eller i utlandet.	Eretfárrejeddjjiid gávdnat ovtta dan viđa joavkkus: muhtin gávpotjoavkkus, muhtin eará sámi-dáru suohkanis, muhtin eará suohkanis Davvi-Norggas, muhtin eará suohkanis LulliNorggas dahje juo olgoriikkas.
Her forstått som personer som har flyttet ut og senere tilbake til oppvekstkommunen i løpet av den aldersfasen vi ser på.	Dás oaivvildit olbmuid, geat leat fárren eret ja maŋŋil fas ruovttoluotta bajasšaddansuohkanii dan agi olbmuin, maid mii leat geahččan.
Her forstått som personer som har flyttet inn til en region og fortsatt bor der.	Dás oaivvildit olbmuid geat leat fárren muhtin regiovdnii ja gos ain orrot.
Her forstått som personer som har flyttet inn til en av distriktsregionene og senere flyttet ut igjen.	Dás oaivvildit olbmuid geat leat fárren muhtin boaittobealregiovdnii ja maŋŋil fas eret doppe.
Summen av videreflyttere og tilflyttere er alle som har meldt flytting inn til en region etter fylte 15 år.	Viidásitfárrejeaddjit ja sisafárrejeaddjit leat buohkat, geat leat dieđihan fárrema muhtin regiovdnii maŋŋil go leat deavdán 15 jagi.
Er differansen mellom permanent tilflytting og permanent fraflytting.	Lea erohus gaskal bistevaš sisafárrema ja bistevaš eretfárrema.
Flyttebalansen kommer i minus når flere flytter permanent fra sin hjemkommune enn de som flytter inn.	Fárrenbalánsa šaddá minus beallái go leat eanebut geat fárrejit bistevaččat eret iežaset ruovttusuohkanis, go dat geat fárrejit sisa suohkanii.
Flyttebalansen blir positiv ved motsatte forhold.	Fárrenbalánsa šaddá positiivvalaš go lea nuppelágán dilálašvuohta.
undersøkelsen er gruppert i sju regioner, som passer sammen geografisk, historisk og kulturelt.	Eretfárrensuohkanat leat dán iskkadeamis juhkkojuvvon čieža regiovdnii, mat heivejit oktii geográfalaččat, historjjálaččat ja kultuvrralaččat.
I tillegg kan religion, språkkunnskaper og foreldrenes nærings- eller yrkesbakgrunn være viktige påvirkningsfaktorer på tvers av disse kategoriene.	Dasa lassin sáhttá osku, giellamáhttu ja váhnemiid ealáhus- ja bargoduogážat leat mávssolaš váikkuheaddjit, mat rasttildit daid iešguđetge šlájaid.
I vår undersøkelse er dette byene i Norge, fordelt på ti byer og grupper av byer.	Min guorahallamis leat dát Norgga gávpogat, mat leat juhkkon logi gávpogii ja gávpotjoavkkuide.
Studie t av befolkningens sammensetning og størrelse på et gitt tidspunkt.	Álbmoga čoahkádusa guorahallan ja dan sturrodat vissis áigodagas.
4.3 Metode og datainnsamling	4.3 Metoda ja dieđuidčohkken
Grunnlaget for analysene er Det nasjonale folkeregisteret hvor all informasjon om blant annet bosted, sysselsetting, flytting og utdanninger er registrert for hele Norges befolkning.	Vuođđun dáidda guorahallamiidda lea našunála álbmotregisttar, gos leat olles Norgga álbmoga birra dieđut earret eará orrunbáikki, barggahusa, fárrema ja oahpuid ektui.
Registeret har informasjon tilbake til 1964. Alle personer med oppvekst i forhåndsdefinerte kommuner er fulgt fra de var 15 år, til de ved inngangen til 2008 var i alderen 33 – 57 år (nå i alderen 36 – 60 år).	Registtaris leat dieđut gitta 1964 radjái. Muhtin vissis suohkaniin leat buot olbmuid čuvvon dan rájes go leat leamaš 15 jahkásaččat, dassážii go šadde 33-57 jahkásaččat 2008 radjái (dál lea 36-60 jahkásaččat).
Det utgjør totalt 25 årskull, født i perioden 1950 – 74. Disse er igjen inndelt i fem femårsgrupper.	Dat leat oktiibuot 25 jahkebuolvva, geat leat riegádan áigodagas 1950-1974. Dat leat fas juhkkojuvvon viđa jahkejovkui.
Kommunene i studien er valgt ut fra at de har både en samisk og en norsk bosetning.	Suohkaniid dan guorahallamis leat válljen go doppe orrot sihke sámegielagat ja dárogielagat.
Informasjon om etnisk bakgrunn finnes i folketellingene fra 1970 (Aubert 1978:27).	Dieđut čearddalaš duogáža birra gávdnojit álbmotlohkamis 1970 (7).
I tillegg ble Helse- og levekårsundersøkelsen fra 2003 – 2004, utført ved Senter for samisk helseforskning, brukt som bakgrunnsdokumentasjon ved definisjon av utvalgskommuner (Lund ofl. 2007:89 – 184).	Dasa lassin adnui Dearvvašvuođa- ja birgenlágidutkan 2003-2004 duogášduođaštussan, go galge meroštallat válljejuvvonsuohkaniid (8).
Analysen omfatter varig utflytting fra totalt 23 samisk-norske kommuner fra Finnmark fylke i nord til Nord-Trøndelag i sør.	Guorahallamis boahtá ovdan bistevaš eretfárren oktiibuot 23 sámi-dáru suohkaniin Finnmárkkus davvin gitta Davvi-Trøndelahkii lullin.
Basert på demografiske forhold er kommunene satt sammen i sju områder (ramme 2):	Go demográfalaš dilálašvuohta biddjo vuođđun, de biddjojit suohkanat oktii čieža guvlui (rámma 2):
4.4 Flyttestrømmene til byer i Norge	4.4 Fárrenrávdnji Norgga gávpogiidda
4.4.1 Litt mer enn hver tredje bor i by	4.4.1 Veaháš eambbo go juohke goalmmát orru gávpogis
Fra alle de sju distriktsområdene i undersøkelsen vår har det vært stor utflytting..	Juohke dan čieža boaittobealsuohkanis, min guorahallamis, lea stuora eretfárren leamaš.
Undersøkelsen tok utgangspunkt i totalt 22 997 ungdommer, hvorav 11 546 var gutter og 11 451 var jenter.	Iskkadeamis ledje okttibuot 22997 nuora, main 11546 ledje bártni ja 11451 ledje nieidda.
Av disse har nesten hver tredje ungdom flyttet ut fra oppvekstkommunen sin og bosatt seg permanent i en by, totalt 8318 personer (36 %), av dem 4489 kvinner og 3829 menn.	Dain leat measta juohke goalmmát nuorra fárren eret iežas bajasšaddansuohkanis ja ásáiduvvan muhtin gávpogii, oktiibuot 8318 olbmo (36%), main 4489 ledje nissonolbmo ja 3829 ledje dievdoolbmo.
Dette flyttemønsteret finner vi i mange nordnorske kommuner, men enkelte kystkommuner har større fraflytting enn gjennomsnittet i vår studie.	Dien fárrenminsttara gávdnat maiddái máŋgga Davvi-Norgga suohkanis, muhto muhtin riddosuohkanis lea eambbo eretfárren go gaskamearálaččat lea dain eará suohkaniin min guorahallamis.
I tabell 4.1 er antall 15-åringer i de ulike geografiske samisk-norske områdene oppsummert for perioden 1950 til 1974, samt hvor stor andel som har flyttet til byer.	Tabealla 4.1 lea 15 jahkásaččaid lohku dain iešguđetge sámi-dáru guovlluin, maid leat čoahkkáigeassán áigodagas 1950 gitta 1974 radjái, ja man stuora oassi leat fárren gávpogiidda.
To områder skiller seg spesielt ut.	Leat guokte guovllu mat earenoamážiid sierranit.
Område 2 og 4 har flest innbyggere, mellom 4000 og 5000 personer pr. område (tabell 4.1).	Guovlu 2 ja 4 leat eanemus ássit, gaskal 4000-5000 olbmo guovllu nammii (tabealla 4.1).
Dette er kommuner på kysten av Finnmark og nord i Troms fylke.	Dá leat suohkanat Finnmárkku rittus ja davvin Tromssa fylkkas.
I region 2 er det Porsanger kommune som bidrar mest til folketallet.	Regiovdna 2 lea Porsáŋggu gielda, gos leat eanemus olbmot.
Område 3, som er to kommuner vest i Finnmark, har færrest antall individer.	Guovlu 3 leat guokte suohkana OarjeFinnmárkkus, ja gos leat unnimus olbmot.
Det er også fra denne regionen tendensen til å flytte til by er størst.	Dat lea maiddái dán guovllus gos eanemusat fárrejit gávpogiidda.
Halvparten av disse bor i by som voksne.	Bealli dain olbmuin orrot rávisolmmožin ain gávpogis.
I område 1, som er kommunene i indre Finnmark, er det derimot motsatt tendens.	Guovlu 1 leat Sis-Finnmárkku suohkanat, doppe lea juste nuppelágán tendeansa.
Mindre enn hver fjerde person som er oppvokst i Karasjok og Kautokeino, har flyttet til en by.	Unnit go juohke njealját Kárášjogas ja Guovdageainnus lea fárren gávpogii.
Finnmark er altså kontrastenes fylke.	Finnmárku lea maiddái kontrástaid fylka.
I de andre områdene sør for Finnmark er flyttetrenden gjennomsnittlig på 36 prosent.	Dain eará guovlluin lullelis Finnmárkku, lea fárrentreanda gaskamearálaččat 36 proseanta.
4.4.2 Kjønnsspesifikke flyttemønstre	4.4.2 Sohkabeliid earenoamášvuođat fárrenminsttaris
Flere kvinner enn menn flytter til byer og blir boende, henholdsvis 39 prosent kvinner og 33 prosent menn (tabell 4.2 og figur 4.2).	Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot geat fárrejit gávpogiidda ja ásaiduvvet dohko, namalassii 39 proseanta nissonolbmuin ja 33 proseanta dievdoolbmuin (tabealla 4.2 ja govva 4.2).
Kjønnsforskjellene i flyttemønster er noe større i denne undersøkelsen enn i undersøkelser av fraflyttingen fra land til by i landet generelt.	Leat stuorit sohkabeliid erohusat fárrenminsttaris giliin gávpogiiddadán guorahallamis, go muđui lea riikkas.
Tidligere analyser av flyttemønster viser at kvinner flytter hyppigere over korte avstander, dvs. til nabokommunen pga. familieetableringer (Sørlie ofl. 2011).	Ovddit fárrenminsttar guorahallamat čájehit ahte nissonolbmot fárrejit dávjjit oanehis gaskkaid, namalassii ránnjásuohkanii bearašásaheami dihte (6).
Dette er også tilfelle for de utvalgte samisk-norske distriktskommunene i vår studie.	Nu lea maid dilli dain válljejuvvon sámi-dáru suohkaniin min guorahallamis.
Kvinner fra de 23 utvalgte kommunene flyttet i større grad til andre nærliggende distriktskommuner enn menn (tall vises ikke).	Nissonolbmot dan 23 válljejuvvon suohkanis fárrejedje eambbo go dievdoolbmot daidda lagas boaittobealesuohkaniidda (logut eai čájehuvvo).
Økning av menn som flytter til byer	Dievdoolbmot, geat fárrejit gávpogiidda, lassánit
Yngre menn flytter i økende grad sammenliknet med de eldste aldergruppene.	Leat eambbo nuorat dievdoolbmot, geat fárrejit, go dat boarrasit ahkejoavkkut.
Det er de yngste mennene (ca. 35 år) som i størst grad bosetter seg i byene (37 %), noe som kan ha en sammenheng med at flytting er et livsfasefenomen.	Leat dat nuorat dievdoolbmot (sulli 35 jahkásaččat), geat ásáiduvvet gávpogiidda (37%), juoga mii sáhttá mearkkašit ahte fárren lea ahkemuttodáhpáhus.
De yngste flytter til byene i forbindelse med utdanning eller jobb og er ennå ikke ferdige med flytteprosessen.	Dat nuoramusat fárrejit gávpogiidda oahpu dahje barggu geažil, eaige leat vel geargan fárrenproseassain.
Mange har derfor ikke flyttet tilbake til distriktene igjen.	Máŋggas eai leat vuos dan dihte fárren ruovttoluotta fas giliide.
Dette kalles etableringsflyttinger, og slike flyttinger er ofte ikke ferdige før folk er i begynnelsen av 40-årene.	Diet gohčoduvvojit ásaiduvvanfárremat ja dakkár fárremiiguin dávjá ii geargga ovdal go álggugeahčen 40 jagiin.
Den yngste gruppen av menn, født 1970–1974, flytter oftere til byene Oslo, Tromsø, Bodø, Alta og Hammerfest.	Dat nuoramus dievdojoavku, geat leat riegádan 1970 – 1974, fárrejit dávjjimusat gávpogiidda nugo Osloi, Tromsii, Áltái ja Hámmárfestii.
Dette gjelder spesielt for områdene sør i Troms, nord i Nordland, i indre Finnmark og i Øst-Finnmark.	Diet guoská earenoamážiid guovlluide lulábealde Tromssa, davvin Nordlánddas, SisFinnmárkkus ja Nuorta-Finnmárkkus.
Selv om det totalt er flest kvinner som flytter til byer, har det vært en økning for menn i flyttestrømmen fra distrikter til byer.	Vaikko leatge nissonolbmot geat eanemusat fárejit boaittobealguovlluin gávpogiidda, de leat dievdoolbmot maid lassánan fárrenrávnnjis.
Økningen for denne bytrenden gjelder nærmest utelukkende menn, hvor ca. 33 % menn i aldersgruppen 55 år flyttet til by sammenlignet med 37 % i den yngste aldergruppen (figur 4.2).	Lassáneapmi dan gávpot-treanddas guoská eanemusat dievdoolbmuide, go ledje sulli 33 proseanta dievddolbmuin agis 55 jahkásačča, geat fárrejedje, ja dan nuoramus ahkejoavkkus ges ledje 37 proseanta (govva 4.2).
Noe av denne økningen kan forklares med at menn etablerer seg noe senere i livet enn kvinner.	Oasi dan lassáneamis sáhttá čilget ahte dievdoolbmot ásaiduvvet maŋŋil eallimis go nissonolbmot.
Menn i den yngste aldergruppen som har flyttet til byer på grunn av jobb eller utdanning, har ennå ikke etablert seg endelig.	Dan nuoramus ahkejoavkku dievdoolbmot, geat leat fárren gávpogiidda barggu dahje oahpu gazzama dihte, eai leat vuos ásaiduvvan bistevaččat.
Mange vil kanskje på sikt flytte tilbake til distriktene.	Máŋggas sáhttet dattege áiggi mielde fárret ruovttoluotta boaittobeal guovlluide.
Det kan likevel ikke utelukkes at det er etablert en ny flyttetrend også for menn i den yngste aldergruppen hvor de bosetter seg i byene for godt.	Muhto ii sáhte goitge eahpidit ahte lea šaddan dakkár fárrentreanda maiddái dan nuoramus ahkejoavkku dievdoolbmuide nai, ja ahte sii ásaiduvvet bistevaččat gávpogiidda.
4.4.3 Flyttetradisjoner bestemmer hvilken by det flyttes til	4.4.3 Fárrenárbevierut mearridit makkár gávpogiidda fárrejit
En stor andel, 40 prosent, av flyttestrømmen fra distriktene går til nærmeste byområde.	Stuora oassi, 40 proseanta, sis geat fárrejit boaittobealbáikkiin fárrejit lagamus geográfalaš gávpotguvlui.
Alle byene rekrutterer fra nærliggende geografiske distriktsområder.	Buot gávpogiidda fárrejit dain geográfalaččat lagamus giliin.
Tabell 4.3 viser prosentvis hvordan flyttestrømmene fra hvert av områdene er konsentrert til de ulike byene.	Tabealla 4.3 čájeha proseantaid mielde man oallugat juohke guovllus leat fárren iešguđetge gávpogii.
Den mest konsentrerte flyttestrømmen (60 %) går fra kommunene nord i Troms til Tromsø.	Eanemusat fárrenrávnnjis (60%) fárrejit Tromssa davimus suohkaniin Tromssa gávpogii.
Fra område 4 er det minst flytting til Sør-Norge.	Guovlu 4 fárrejit unnimusat LulliNorgii.
Deretter kommer område 3, vest i Finnmark, der halvparten flytter til Alta eller Hammerfest.	Dasto boahtá guovlu 3, Oarje-Finnmárku, gos bealli fárre Áltái dahje Hámmárfestii.
Den tredje mest konsentrerte flyttestrømmen er fra distriktene sør i Troms og nord i Nordland (område 5) til Harstad og Narvik, med 41 %, etterfulgt av område 6, Hamarøy og Tysfjord, hvor 37 % flytter til Bodø.	Doppe gos goalmmádin eanemusat fárrenrávnnjis fárrejit giliin leat lulimusas Tromssas ja davimusas Nordlánddas (Guovlu 5), ja doppe fárrejit Hárštái ja Narviikai, olles 41 proseanta. Dasto čuovvu guovlu 6, Hápmir ja Divttasvuotna, gos 37 proseanta fárrejit Bådåddjoi.
Oslo, Bergen og andre byer i Sør-Norge har mottatt en ganske stor andel fra område 2 øst i Finnmark.	Osloi, Bergenii ja eará gavpogiidda Lulli-Norggas leat stuora oassi fárren guovlu 2 nuortan Finnmárkkus.
Trøndelags-byene har en sterk konsentrasjon fra området rundt fylkesgrensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag (område 7).	Trøndelágagávpogiidda leat eanemusat boahtán fylkkaráji lahkosiin gaskal Nordlándda ja Davvi-Trøndelága (guovlu 7).
Fra Kvalsund og Loppa har 51 % flyttet til Alta/Hammerfest.	Fálesnuoris ja Láhppis ges leat 51 proseanta fárren Áltái/Hámmárfestii.
Tallene viser at flyttestrømmene i stor grad har gått til de nærmest beliggende byene.	Logut čájehit ahte stuora oassi fárrenrávnnjis leat fárredan lagamus gávpogiidda.
På tross av at flere kvinner enn menn har flyttet til byer, er det ingen overvekt av kvinner i de konsentrerte flyttestrømmene til nærmeste by.	Vaikko leatge eanet nissonolbmot go dievdoolbmot geat fárrejit, de eai leat goitge nissonolbmot eanetlogus, geat leat dan stuora rávdnjebáru mielde fárren lagamus gávpogiidda.
Av de totalt 70 flyttestrømmene som tabellene inneholder (sju samisk-norske distriktskommuner og ti by-grupper), befinner litt over halvparten (54 %) seg i 11 sterkt konsentrerte strømmer.	Dan oktiibuot 70 fárrenrávnnjis, maid tabealla sisttisdoallá (7 sámi-dáru boaittobealesuohkaniin ja 10 gávpot joavkkus) leat badjelaš bealli (54%) dan garra 11 rávnnjis. Go guoská gávpotfárremii, de sáhttá leat veara geahčestit gos fárrejeaddjit bohtet.
Den eneste regionen som hovedsakelig ikke har flytting til nærmeste by, er den som ligger på grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag.	Bohtet go dušše ovtta báikkis, vai bohtet go máŋgga guovllus. Lea dušše okta guovlu gos eai fárre lagamus gávpogii, namalassii Nordlándda ja Davvi-Trøndelaga rájis.
Helgelands-byene og Mo i Rana har som nærmeste byområde fått 27 % av by-flytterne.	Helgelánddagávpogat ja Muoffis, mat leat lagamus gávpogat, eai leat go 27 proseanta ožžon gávpotfárrejeddjiin iežaset lusa.
Trondheim med Steinkjer og Namsos har 39 % tilflytting.	Troandimii, Steinkjerai ja Namsosai leat 39 proseanta fárredan olbmot.
Oslo og de andre byene i Sør-Norge har fått mesteparten av de øvrige som har flyttet.	Osloi ja daidda eará gávpogiidda Lulli-Norggas leat eatnasat dain eará fárrejeddjiin fárren.
Kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Tana, Porsanger og Gamvik skiller seg ut ved at de som flytter herfra, i langt større grad enn fra de andre områdene velger Oslo eller andre byer i Sør-Norge.	Gielddat/suohkan nugo Kárášjohka, Guovdageaidnu, Unjárga, Deatnu, Porsáŋgu ja Gáŋgaviika leat veahá earálágánat eará guovlluid ektui, go fárrejeaddjit dain guovlluin fárrejit eanemusat Osloi dahje daidda eará gávpogiidda Lulli-Norggas.
Omtrent 20 % er bosatt i Oslo, omtrent like mange i andre byer sørpå.	Birrasiid 20 proseanta leat ásaiduvvan Osloi, sullii seamma ollu go daidda eará gávpogiidda lulde.
4.4.4 Tromsø har størst tilflytting	4.4.4 Eanemusat fárrejit Tromsii
Av de 25 årskullene som studien har analysert, går den totalt største flyttestrømmen til Tromsø.	Dan 25 jahkebuolvva, maid dán dutkamis leat guorahallan, de čájehuvvo ahte eanemusat fárrejit Tromsii.
Av de 8318 personene som innen 2008 hadde bosatt seg i en by, var 1846 flyttet til Tromsø.	Dan 8318 olbmos, geat 2008 rádjái ledje fárren gávpogii, ledje 1846 fárren Tromsii.
Til sammenlikning hadde 1109 personer flyttet til Oslo i samme periode.	Buohtastáhttin dihte, de ledje 1109 olbmo fárren Osloi seamma áigodagas.
For byene for øvrig i Sør-Norge, inkludert Bergen, var tilflyttingen på totalt 1464 personer.	Eará gávpogiidda Lulli-Norggas, oktan Bergeniin, de ledje daidda gávpogiidda fárren 1464 olbmo.
Prosentvis total innflytting til de ulike byene er presentert i figur 4.3.	Proseantaid mielde ollislaš fárrenlogu daidda iešguđet gávpogiidda sáhttá oaidnit govva 4.3.
Alle de 23 distriktskommunene som er inkludert i analysene og kategorisert i sju områder, er kommuner med både samisk og norsk bosetning.	Buot dán 23 boaittobealsuohkanis, mat leat mielde dán guorahallamis ja leat juhkkojuvvon čieža guvlui, orrot sihke sápmelaččat ja dáččat.
Tromsø har derfor den største tilflyttingen fra disse bosetningsområdene i denne analyseperioden (figur 4.3).	Danne leat dán áigodagas fárren eanemus Tromsii dain ássanguovlluin (govva 4.3).
I tillegg viser analysene at det er stor innflytting til Tromsø fra kommunene nord i Troms som tradisjonelt har en stor andel samisk befolkning.	Dasa lassin čájeha guorahallan ahte Tromsii fárrejit davimus suohkaniin Tromssas, gosa árbevirolaččat gullá stuora oassi sámi álbmogis.
Siden det ikke har vært mulig å gjøre analyser før 1964 fordi det ikke eksisterer flytteregister tidligere, kan det være mulig at det har vært en betydelig andel flytting fra Finnmark over lengre perioder enn det denne studien kan vise til.	Sivas go ii leat leamaš vejolaš guorahallat ovdal 1964, go ii leat gávdnon fárrenregisttar ovdal, de vejolaččat sáhttet Finnmárkkus maid eret fárredan guhkit áigge stuorit oassi álbmogis, go dat maid min guorahallan sáhttá čájehit.
Nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms på slutten av andre verdenskrig førte til stor folkeforflytting til Sør-Norge og Oslo. Men mange bosatte seg også i Tromsø.	Go loahpas 2. máilmmisoađi bolde duiskkalaččat Finnmárkku ja Davvi-Tromssa, de daguhii dat ahte stuora oassi álbmogis fárrii Lulli-Norgii ja Osloi, muhto máŋggas ásaiduvve maid Tromsii.
Blant disse som flyttet, er det ikke mulig å stadfeste hvor mange som hadde samisk bakgrunn.	Sin gaskkas, geat fárrejedje, ii leat vejolaš dadjat sihkkarit man oallugiin lei sámi duogáš.
Totalt sett er omfanget på tilflytting fra alle områder i Troms og Finnmark til Tromsø stor, noe som er naturlig siden Tromsø er den største byen i landsdelen.	Oktiibuot lea stuora oassi buot guovlluin Tromssas ja Finnmárkkus, geat leat fárren Tromssa gávpogii, juoga mii lea hui lunddolaš go Tromsa lea riikaoasis stuorimus gávpot.
4.5 Flyttemønster for regioner og kjønn	4.5 Fárrenminsttar regiovnnaid ja sohkabeali ektui
Flere innvirkende faktorer avgjør hvor mange som til enhver tid er bosatt i en kommune eller	Leat máŋga fáktora mat váikkuhit dasa man ollusat juohke áigodagas orrot muhtin suohkanis dahje guovllus.
De bofaste, innflytterne (tilbakeflytterne, internflytterne og tilflytterne), antall fraflyttere og videreflyttere utgjør til slutt flyttebalansen.	Dat fásta ássit, fárrejeaddjit (ruovttoluotta fárrejeaddjit, siskkaldasfárrejeaddji ja sisafárrejeaddjit), man ollu fárrejit eret ja viidásit, lea dat mii loahpas šaddá fárrenbalánsan.
Gjennomsnittlig botid ved videreflytting er tre år.	Gaskamearálaš orrunáigi go viidásit fárre lea 3 jagi.
Også utenlandske statsborgere er tatt med i gruppen for videreflyttere.	Maiddái olgoriika álbmotlahtut leat lohkkon mielde viidásit fárrejeddjiid jovkui.
I tabell 4.4 og 4.5 presenteres bofaste og de ulike flyttekategorier for hvert av de sju områdene, henholdsvis menn og kvinner for seg.	Tabeallas 4.4 ja 4.5 čájehit fástaássiid ja daid iešguđet fárrenjoavkkuid dan čieža guovllus, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui.
Alle er fulgt fra de var 15 år.	Buohkaid leat čuvvon dan rájes go ledje 15 jahkásaččat.
4.5.1 Flyttemønster for hvert område	4.5.1 Fárrenminsttar juohke guovllus
Område 1	Guovlu 1
Blant alle de sju geografiske områdene har kommunene Karasjok og Kautokeino høyest andel bofast befolkning.	Buot dán čieža geográfalaš guovllus lea Kárášjoga gielddas ja Guovdageainnu suohkanis stuorimus oassi álbmogis, geat orrot fásta.
Med årene har likevel flytting til by økt også her.	Jagiid mielde lea fárren gávpogii maid lassánan dáppe.
Fra første til fjerde femårskull økte andelen som bodde i by, fra 15 til 22 % for menn, og fra 18 til 27 % for kvinner.	Vuosttaš gitta njealját viđa jahkebuolvvas lassánii dat oassi 15 proseantas gitta 22 prosentii dievdoolbmuid gaskas, ja 18 proseantas gitta 27 prosentii nissonolbmuid gaskas.
Kjønnsforskjellen er større i Indre Finnmark enn i andre samiske områder.	Sohkabeal erohus lea stuorit Sis-Finnmárkkus go muđui lea eará sámi guovlluin.
Ser vi bort fra de yngste kvinnene i Alta og Hammerfest, ser det ut til at kvinner i noe større grad enn menn søker eller har søkt seg mot Tromsø, Oslo og etter hvert andre byer i Sør-Norge.	Jus eat geahča daidda nuoramus nissonolbmuide Álttás ja Hámmárfeastas, de orru nu ahte leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot geat ohcalit Tromsii, Osloi ja dađi mielde daidda eará Lulli-Norgga gávpogiidda.
For de yngre ser det imidlertid ut til at flyttemønsteret er det samme for gutter og jenter som flytter til Oslo.	Nuoraid dáfus orru čájeheame ahte nieiddaid ja bártniid ektui lea fárrenminsttar seamma, go guoská daidda geat fárrejit Osloi.
Et annet fenomen som er spesielt for indre Finnmark, er at guttene i økende grad er bofaste.	Eará fenomena mii lea Sis-Finnmárkkus earenoamáš lea ahte dat fástaorru bártnit lassánit.
I den eldste aldergruppen var 39 % bofaste, mens 53 % av den yngste aldergruppen aldri har meldt flytting.	Daid boarraseamos ahkejoavkkus ledje 39 proseanta fástaorrut, ja daid nuoramusaid gaskkas ii lean 53 proseanta goassege dieđihan iežaset fárren.
Jenter flytter mer enn gutter, både til byene og til andre distriktskommuner.	Nieiddat fárrejit eambbo go bártnit, sihke gávpogiidda ja eará boaittobeal suohkaniidda.
Tilbakeflyttingen, som til å begynne med var høyere enn landsgjennomsnittet, er imidlertid avtakende for de yngste årskullene både for menn og kvinner.	Ruovttoluottafárren, mii álggos lei eambbo go muđui riikkas, lea dál njiedjame daid nuoramus jahkebuolvvain, sihke nieiddaid ja bártniid ektui.
Det er litt flere kvinner enn menn som flytter tilbake til hjemkommunene.	Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárrejit ruovttoluotta ruovttusuohkanii.
Videreflytterne utgjør en stor gruppe for begge kjønn, hele 72 % menn og 74 % kvinner flytter videre innen tre år.	Ja viidásitfárrejeaddjit lea stuora joavku, goappaš sohkabelii ektui, go olles 72 proseanta dievdoolbmuin ja 74 proseanta nissonolbmuin fárrejit viidásit 3 jagi sisa.
Område 2	Guovlu2
For de fire kommunene Nesseby, Tana, Porsanger og Gamvik, som utgjør område 2, er bofastheten for menn som på landsnivå.	Dat 4 suohkana; Unjárga, Deatnu, Porsáŋgu ja Gáŋgaviika gullet guovlu 2. Doppe lea fastaorrun dievdduid gaskkas nugo gaskamearálaččat lea riikadásis.
For kvinner er den derimot svært lav.	Nissonolbmuid gaskkas lea fas áibbas nuppeládje.
For begge kjønn er det relativt høy tilbakeflytting, selv om den har avtatt litt over tid.	Goappaš sohkabeliid ektui lea ruovttoluottafárrema lohku hui stuoris, vaikko dat lea veaháš unnon áiggi mielde.
Det er lite flytting internt i regionen og til de andre samisk-norske områdene.	Olbmot unnán fárrejit guovllu siskkobealde ja daidda eará sámi-dáru guovlluide.
Flyttingene går i større grad til andre landkommuner, og mye til kommuner i Sør-Norge.	Eatnasat fárrejit eará boaittobealsuohkaniidda, ja ollu suohkaniidda Lulli-Norggas.
Det er omtrent like mange kvinner som flytter til landkommuner i Sør-Norge som til byer i Sør-Norge.	Ledje sulli seamma ollu nissonolbmot, geat fárrejedje LulliNorgga boaittobealesuohkaniidda go gávpogiidda.
Menn flytter i hovedsak til byer.	Dievdoolbmot fárrejit eanemusat gávpogiidda.
Kvinner som velger å flytte til by, flytter i all hovedsak til Vadsø og Kirkenes.	Nissonolbmot, geat válljejit fárret gávpogii, fárrejit Čáhcesullui ja Girkonjárgii.
I område 2 er det ingen tendens til økt utflytting i de yngre aldergruppene, verken hos menn eller kvinner.	Guovlu 2 ii leat makkárge tendeansa ahte nuorra ahkejoavkkut fárrejit eambbo, ii dievdoolbmuid iige nissonolbmuid gaskkas.
Årsaken er uviss, men kan skyldes at flytting skjer senere i livsløpet.	Ii leat diehtu mii dasa livčče sivvan, muhto sáhttá leat ahte fárren dáhpáhuvvá easka maŋŋil eallimis.
Det er høy tilflytting til kommunene i område 2 for begge kjønn.	Lea ollu sisafárren suohkaniida guovlu 2 goappaš sohkabeliid ektui.
Men videreflyttingen er også svært høy, disse fire kommunene har den absolutt høyeste videreflyttingsprosenten av alle sju områder.	Muhto viidásitfárrenlohku lea maid hui stuoris, go dán njealji gielddas lea alimus proseanta viidásitfárrejeddjiin buot dán čieža guovllus.
Noe av forklaringen kan være at militæret har base i Porsanger kommune.	Okta čilgehus sáhttá leat go Porsáŋggu gielddas lea suodjalus.
Område 3	Guovlu 3
I kommunene Kvalsund og Loppa er bofastheten svært lav for kvinner.	Fálesnuori ja Láhpi suohkaniin leat hui unnán nissonolbmot, geat orrot fásta.
For menn er den nesten som på landsnivå.	Dievdoolbmuid ektui gal lea measta nugo riikadásis lea.
Tilbakeflyttingen er lav for kvinner.	Leat unnán nissonolbmot, geat fárrejit ruovttoluotta.
Nivåene har ikke endret seg.	Dat dásit eai leat rievdan.
Det er omtrent ingen internflytting mellom Loppa og Kvalsund, men i de andre samisk-norske områdene foregår det en viss internflytting.	Iige leat baljo siskaldasfárren Láhpis ja Fálesnuoris, juoga mii daid eará sámi-dáru guovlluin lea veahá eambbo.
Flere kvinner enn menn flytter til andre landkommuner i Nord-Norge.	Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárrejit eará boaittobealesuohkaniidda Davvi-Norggas.
Over tid flytter kvinnene i økende grad til landkommuner i SørNorge.	Guhkit áigodagas leat nissonolbmot eambbo fárredišgoahtán boaittobealesuohkaniidda Lulli-Norggas.
Tendensen til å flytte til by er svært høy, omtrent halvparten har flyttet.	Lea hui alla tendeansa fárret gávpogii, go sullii bealli lea fárren.
Kjønnsforskjellen er som i andre områder.	Sohkabeale erohus lea nugo eará guovlluin maid.
For kvinner er det en tendens til mindre flytting til byer over tid, spesielt til Tromsø.	Guhkit áigge ektui ii leat nissonolbmuin tendeansa fárret gávpogiidda, earenoamážiit Tromsii.
Det synes som om noen flere kvinner i stedet har flyttet til landkommunene i SørNorge.	Orru dego ahte muhtin nissonolbmot leat baicca fárren boaittobealesuohkaniidda Lulli-Norggas.
Alta og Hammerfest er byene det naturlig nok flyttes hyppigst til, og flyttingene til disse byene har ikke avtatt.	Áltá ja Hámmárfeasta leat gávpogat gosa olbmot lunddolaččat eanemusat leat fárren, eaige leat heaitán dohko fárremis.
Det er liten forskjell på flyttemønsteret mellom aldersgruppene. Dette gjelder både for kvinner og menn.	Lea unnán erohusat ahkejoavkkuid fárrenminsttaris. Diet gusto sihke nissonolbmuide ja dievdoolbmuide.
Prosentvis tilflyttere er også lavest i område 3 sammenlignet med alle de sju områdene i studien.	Proseantaid mielde leat dán guvlui unnimusat sisafárren, go buohtastahttá dán guorahallama čiežain eará guovlluin.
Område 4	Guovlu 4
Bofastheten i Kåfjord, Storfjord, Lyngen og Kvænangen er økende, men er likevel ikke på samme nivå som bofastheten i distriktskommuner generelt i Norge.	Fástaássit Gáivuonas, Omásvuonas, Ivgus ja Návuonas leat lassáneame, muhto eai leat goitge dan dásis go muđui boaittobealsuohkaniin lea Norggas.
Det er få som flytter internt i regionen og omtrent ingen som flytter til andre samisk-norske områder.	Leat unnán geat fárrejit siskkáldasat regiovnnas ja eai baljo obanassiige oktage gii fárre eará sámi-dáru guovlluide.
Langt flere kvinner enn menn flytter til andre landkommuner både i Nord-Norge og Sør-Norge.	Leat ollu eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot geat fárrejit eará boaittobealesuohkaniidda sihke Dávvi-Norggas ja Lulli-Norggas.
I alle aldersgrupper flytter flere kvinner enn menn til byene.	Buot ahkejoavkkuin leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárrejit gávpogii.
Samtidig er det flere kvinner som flytter til en by enn kvinner som blir igjen i lokalsamfunnet.	Seammás leat eambbo nissonolbmot geat fárrejit gávpogit go dat geat báhcet báikkálašservodahki.
For menn er det motsatt.	Dievdoolbmuin ges lea nuppeládje.
Kjønnsforskjellene når det gjelder flytting til byer, er større i kommunene i Nord-Troms sammenlignet med andre områder.	Go guoská gávpotfárrema ektui, de leat stuorit sohkabeale erohusat Davvi-Tromssa suohkaniin go muđui eará guovlluin.
I den yngste aldergruppen er det spesielt Tromsø som får tilflytting av kvinner.	Nuoramus ahkejoavkku nissonolbmot fárrejit eanemusat Tromssa gávpogii.
Hver fjerde kvinne og hver femte mann som har vokst opp i NordTroms, bor i dag i Tromsø.	Juohke njealját nissonolmmoš ja juohke viđát dievdoolmmoš, geat leat bajasšaddan Davvi-Tromssas, orrot dál Tromssa gávpogis.
Tilbakeflyttingen er som i distriktskommuner flest, rundt 16–19 prosent.	Ruovttoluottafárren lea nugo eanas boaittobeal suohkaniin, birrasiid 16 -19 proseanta.
Tidligere var det svært høy tilbakeflytting for menn.	Ovdal fárrejedje hui ollu dievdoolbmot ruovttoluotta.
Spesielt for de tre første femårskullene var tilbakeflyttingen høy, henholdsvis 23, 18 og 22 prosent, høyere enn landsgjennomsnittet.	Earenoamážiid dan golmma vuosttaš viđa jahkebuolvvas fárrejedje hui oallugat ruovttoluotta, namalassii 23, 18 ja 22 proseanta, mii lea eambbo go muđui riikkas.
Videreflyttingen er lavest for alle områdene i Nord-Troms-kommunene.	Viidásitfárren lea buot unnimus dain davimus suohkaniin Tromssas.
Midlertidig flytting til Nord-Troms-kommunene er derfor ikke spesielt vanlig.	Ja fárret Tromssa suohkaniidda ii ges leat beare dábálaš.
Område 5	Guovlu 5
I Evenes, Skånland, Gratangen og Lavangen er det lav bofasthet.	Evenáššis, Skániin, Rivttagis ja Loabagis leat unnán geat orrot fásta.
Utviklingen er imidlertid ulik for kvinner og menn.	Dat ovdáneapmi lea goabbatlágán nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui.
I distriktene er flere kvinner bofaste.	Boaitobealguovlluin leat eambbo nissonolbmot, geat leat fástaorrut.
Samtidig flytter kvinner mer enn menn internt i området samt til andre distriktskommuner i Nord-Norge, men denne tendensen er avtakende.	Seammás leat maid eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárredit guovllu siskkobealde ja maiddái eará boaittobealsuohkaniidda Davvi-Norggas, muhto diet tendeansa lea dál unnume.
Svært få flytter til andre samiske områder.	Lea áibbas moattis, geat fárrejit eará sámi guovlluide.
Menn i Sør-Troms flytter hyppigere til byer enn det som er gjennomsnittet for hele utvalgsområdet.	Lulli-Tromssa dievdoolbmot fárrejit eambbo gávpogiidda, go earát gaskámearálaččat dahket válljejuvvonguovllus.
Harstad og Narvik er byene det flyttes mest til, foruten det yngste femårskullet, hvor det er Oslo og Tromsø som velges.	Hárštái ja Narvikii fárrejit eanemusat, earret dat nuoramus viđajahkebuolva, geat fárrejit eanemusat Osloi ja Tromsii.
For kvinner er det samtidig høy tilbakeflytting til disse kommunene.	Nissonolbmot ges fárrejit eanemusat ruovttoluotta daidda suohkaniidda.
For menn derimot er tilbakeflyttingen sterkt avtakende, og for de yngste mennene er den klart lavere enn for kvinner.	Dievdoolbmuid gaskkas lea ruovttoluottafárren njiedjame ja leat miha unnit nuoramus dievdoolbmot go nissonolbmot, geat fárrejit ruovttoluotta.
Dette kan delvis forklares med at den yngste aldergruppen ennå ikke er etablert, slik at tilbakeflytterne ikke ennå er kommet med i statistikken.	Dien sáhttá čilget dainna ahte nuoramus ahkejoavkkut eai leat vel bisanan, nu ahte ruovttoluotta fárrejeaddjit eai leat vel boahtán statistihkkii mielde.
Område 4 og 5 har tilsvarende flyttemønster, men trendene for bofasthet, flytting og tilbakeflytting er enda tydeligere i den sørlige delen av Troms fylke.	Guovlu 4 ja 5 lea sullásaš fárrenminsttar, muhto fástaássan, fárren ja ruovttoluottafárren treanddat leat vel čielgaseabbot lullin Tromssa fylkkas.
Område 6	Guovlu 6
I kommunene Hamarøy og Tysfjord har det vært en kraftig nedgang i bofastheten, spesielt for det yngste femårskullet.	Hápmir ja Divttasvuona suohkaniin lea fástaássan njiedjan, earenoamažiid dan nuoramus viđajahkebuolvva gaskkas.
Dette gjelder både for kvinner og menn.	Diet gusto sihke nissonolbmuide ja dievdoolbmuide.
For kvinner i yngste femårskull er tilbakeflyttingen lav.	Dan viđa nuoramus jahkebuolvva nissonolbmuid gaskkas leat unnán, geat fárrejit ruovttoluotta.
For de øvrige aldersgruppene er tilbakeflyttingen på gjennomsnittlig nivå i distriktskommunene.	Eará ahkejoavkkuide lea ruovttoluottafárren gaskamearálaš dásis boaittobealsuohkaniin.
Både interntflytting og flytting til andre samisknorske områder er liten.	Eai ge leat nu oallugat geat fárrejit siskkaldasat ja eará sámi-dáru suohkaniidda.
Det er avtakende utflytting til andre landkommuner i Nord-Norge, mens utflyttingen øker til landkommuner i Sør-Norge.	Eretfárren eará Davvi-Norgga boaittobealsuohkaniidda lea njiedjame, seammás go Lulli-Norgga boaittobealesuohkaniidda lea fárren lassánan.
For den yngste aldergruppen har det vært en stor utflytting til by, både for kvinner og menn.	Nuoramus ahkejoavku lea eanemusat fárren gávpogiidda, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui.
Det meste av dette skyldes økt utflytting til Bodø.	Dat mii eanemusat dan dagaha lea go eanebut leat fárredišgoahtán Bådåddjoi.
Økningen i utflytting til by for yngste aldergruppe skyldes sannsynligvis at videreflytting fra by ennå ikke er gjennomført.	Dat go nuoramus ahkejoavkkus leat eanemusat fárren gávpogii, lea árvideames dat go eai leat vuos viidásitfárren eret gávpogis.
Det er ikke tydelig i flyttematerialet hvor de potensielle mannlige videreflytterne vil komme til å bosette seg.	Fárrenmateriálas ii leat čielggas gosa dievdoolbmot vejolaččat sáhtášii fárret viidásit, ja gosa de loahpas ásaiduvvat.
For kvinner derimot er det mer åpenbart at de flytter tilbake til hjemkommunene og til andre distriktskommuner i Nord-Norge.	Nissonolbmuid ektui gal lea eambbo čielggas ahte sii fárrejit ruovttoluotta ruovttusuohkanii ja eará Davvi-Norgga boaittobeale suohkaniidda.
I disse to kommunene er videreflyttingen nesten like lav som i Nord-Troms-kommunene.	Dan guovtti suohkanis lea viddásitfárren measta seamma unnán go DavviTromssa suohkaniin.
Midlertidig flytting til Hamarøy og Tysfjord er derfor ikke spesielt vanlig.	Iige leat nu dábálaš fárret dán guovtti suohkanii.
Område 7	Guovlu 7
For menn er bofastheten i kommunene Hattfjelldal, Grane, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa høy i alle aldersgrupper.	Juohke agát dievdoolbmot orrot eambbo fásta suohkaniin, nugo Árborddes, Granes, Namsskogan, Raavrhvijhkes ja Snoasas, earret dát boarráseamos viđa jahkebuolvva dievdoolbmot.
Unntaket er det eldste femårskullet. Bofastheten for kvinner har vært lav, men er økende for de yngste årskullene.	Nissonolbmot ges eai leat nu stáđđásit orron fásta doppe, muhto lea dat nuoramus jahkebuolva, geat leat eambbo orrugoahtán fásta.
Tilbakeflyttingen er jevnt høy og lik for begge kjønn.	Ruovttoluottafárren lea hui allat ja seammalagan goappaš sohkabellin.
Tilbakeflyttingen har ikke forandret seg over tid, men holdt seg konstant.	Iige leat rievdan guhkes áiggis, muhto bisson dássedin.
Kvinner flytter mer internt i disse fem kommunene enn menn.	Dain suohkaniin fárredit nissonolbmot eambbo siskkaldasat dan viđa suohkanis.
Internflytting forekommer hyppigere enn flytting til andre landkommuner i Nord-Norge.	Leat dávjjit siskkáldasfárren go dan ahte fárrejit eará Davvi-Norgga suohkaniidda.
Flyttingene til landkommuner i Sør-Norge er riktignok høy.	Dáppe fárredit hui ollu Lulli-Norgga suohkaniidda.
Imidlertid er denne tendensen avtagende for kvinner.	Muhto dat lea njiedjagoahtán nissonolbmuid gaskkas.
Det er lite eller ingen flytting til andre samisk-norske områder.	Eará sámi-dáru guovlluide fárredit unnán dahje eai obage.
Totalt for dette grenseområdet flyttes det litt mindre til byer enn tilfellet er for gjennomsnittet i det samlede studiematerialet.	Oktiibuot dán rádjeguovllus fárrejit veahá unnit daidda smávit gávpogiidda go dat mii lea gaskamearálaš dan dutkanmateriálas.
Omfanget av flyttingene til by har vært det samme for alle kommunene i område 7 og gjelder for begge kjønn.	Dat man ollu fárrejit gávpogiidda lea leamaš seamma ollu buot suohkaniin dán guovllus, mii guoská goappaš sohkabeliide.
Når det gjelder kvinner, velger de derimot å flytte til andre byer enn tidligere.	Dat makkár gávpogii nissonolbmot fárrejit lea rievdan.
For de eldste aldersgruppene var flytting til Trøndelags-byene vanlig.	Dan boarráseamos ahkejovkui lea dábáleamos leamaš fárret Trøndelágafylkkaide.
Det er dobbelt så mange kvinner som flyttet til Trondheim, Steinkjer og Namsos som til Helgelands-byene.	Leat beali eambbo nissonolbmot, geat fárrejedje Troandimii, Steinkjerai ja Namsosai, go Helgelánddagávpogiidda.
For de yngste kvinnene er det blitt vanlig å flytte til Helgelands-byene.	Nuorat nissonolbmuide ges lea šaddan dábálažžan fárret Helgelánddagávpogiidda.
Menn som flytter til byer, har gjennom hele perioden foretrukket Trøndelags-byene.	Dievdoolbmot, geat fárrejit gávpogiidda, leat čađat válljen fárret Trøndelagagávpogiidda.
Det er flere kvinner enn menn som flytter til kommunene Hattfjelldal, Grane, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa og blir bofaste.	Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárrejit daidda suohkaniidda, nugo Árbordii, Granii, Namsskoganii, Raavrhvijhkii ja Snoasai ja sii bisanit maid dohko.
Samtidig er videreflyttingen på samme nivå som nord i Nordland.	Seammás lea viidásitfárren seamma dásis go davvin Nordlánddas.
Oppsummerende	Čoahkkáigeassu
Tallene i tabell 4.4 og 4.5 viser tydelig at flyttebalansen i kommunene er negativ i alle de sju studieområdene.	Logut tábeallain 4.4 ja 4.5 čájehit čielgasit ahte fárrenbalánsa suohkaniin lea negatiivvalaš buot dan čieža dutkanguovllus.
Med andre ord taper kommunene innbyggere gjennom hele studieperioden.	Eará sániiguin dadjat, de masset suohkanat olbmuid, olles dan dutkanáigodaga.
Prosenttallene for tilbakeflyttere, tilflyttere og videreflyttere varierer fra område til område.	Proseanttaid mielde rievddadit ruovttoluottafárrejeddjiid, sisafárrejeddjiid ja viidásitfárrejeddjiid logut guovllus guvlui.
Det er likevel et betydelig potensial for å øke innbyggertallet i studiekommunene gjennom å jobbe for å beholde videreflyttergruppen.	Lihkká lea vejolaš lasihit olmmošlogu dutkansuohkaniin, jus bargagoahtá dan badjelii ahte doalahit daid viidásitfárrejeddjiid joavkku báikkis.
Kan halvparten av dem som velger å flytte videre, bli boende i de samisk-norske kommunene, kan dette gi betydelig uttelling når det gjelder antall innbyggere bosatt i kommunene.	Jus bealli sis, geat válljejit fárret viidásit, bisanivččii sámi-dáru suohkaniidda, de lasihivčče dat suohkaniid olmmošlogu.
4.6 Sysselsetting og pendling i samisk-norske distriktskommuner	4.6 Barggahus ja bargojohtin sámi-dáru boaittobealsuohkaniin
I følgende kapittel gis det en oversikt over hvor stor andel av den yrkesaktive delen av befolkningen som er i arbeid, samt hvor mange av disse som jobber i sine respektive bostedskommuner eller pendler til andre kommuner.	Čuovvovaš kapihttalis čájehit listu man stuora oassi bargoagi álbmogis leat barggus, ja man oallugat barget sin iežaset ruovttusuohkaniin dahje johtet bargui eará suohkaniidda. Barggahusa ja bargojohtima čájehit dan čieža guovllus, mat leat vuođđun min fárrenguorahallamiidda.
Totalt er det 14 315 personer i alderen 35–59 år i disse kommunene, 7457 menn og 6768 kvinner.	Oktiibuot orrot 14315 olbmo agis 3559 jahkásaččat dain suohkaniin, ja sin gaskkas leat 7457 dievdoolbmo ja 6768 nissonolbmo.
Vi har valgt å dele befolkningen inn i fire grupper ut fra om de er bofaste eller flyttere: bofaste, tilbakeflyttere til kommunene sine, internflyttere innen egen region eller tilflyttere fra andre regioner.	Mii leat válljen juohkit álbmoga njealji jovkui, dan ektui orrot go sii fásta vai leat go fárrejeaddjit: Ruovttoluottafárrejeaddjit iežaset suohkaniidda; siskkáldasfárrejeaddjit iežaset regiovnna siskkobealde;
Sysselsetting er inndelt i: arbeid i egen kommune, pendling til annen kommune eller ikke i jobb.	Barggahusa geahččanguovllut ges leat juhkkojuvvon ná: bargu ruovttusuohkanis; johtit bargui eará suohkanii;
4.6.1 Sysselsettingsnivå	4.6.1 Barggahusdássi
På landbasis er den totale sysselsettingen 85 % for menn og 81 % for kvinner i aldersgruppe 35–59 år.	Riikkadási ektui leat 85 proseanta dievdoolbmuin ja 81 proseanta nissonolbmuin agiin 35-59 jahkásaččat, geat leat barggahusas riikkadási ektui.
I de samisk-norske områdene er tilsvarende tall 82 % for menn og 81 % for kvinner.	Sámi-dáru guovlluin leat vástideaddji logut 82 proseanta dievdoolbmuin ja 81 proseanta nissonolbmuin.
Det er altså litt færre menn i arbeid i de samisk-norske områdene enn i landet for øvrig, men for kvinner er det ingen forskjell (tabell 4.6).	Sámi-dáru guovlluin leat veahá unnit dievdoolbmot bargguin go muđui leat riikkas, muhto nissonolbmuid ektui ii leat erohus (tabealla 4.6).
Det er stor variasjon i sysselsettingsnivået mellom de sju områdene.	Seammás lea hui stuora erohus barggahusdási ektui dan čieža guovllus.
For menn varierer arbeidsdeltagelsen fra 78 til 89 % og for kvinner fra 77 til 85 %.	Dievddolbmuid ektui rievddada barggahusdássi 78 gitta 89 prosentii dan čieža guovllus ja nissonolbmuin ges 77 gitta 85 prosentii.
For begge kjønn er det høyest sysselsetting i Område 7, sør i Nordland, hvor 89 % av menn og 85 % av kvinner er sysselsatt.	Goappaš sohkabeliin lea stuorimus barggahus guovlu 7, lullin Nordlánddas, gos 89 proseanta dievdoolbmuin ja 85 proseanta nissonolbmuin leat barggahusain.
Dette er også klart høyere enn på landsnivå.	Diet lohku lea arvat eambbo go muđui lea riikkas.
For kvinner er sysselsettingen lavest i Område 5 sør i Troms og helt nord i Nordland (77 %), for menn er den lavest i alle Finnmarks-regionene (78 % i indre Finnmark).	Nissonolbmuid ektui lea unnimus barggahusa lohku guovlu 5, lullin Tromssas ja hui davvin Nordlánddas (77%), ja dievdoolbmuid ektui ges lea buot Finnmárkku regiovnnain (78% SisFinnmárkkus).
I Finnmark er kvinnesysselsettingen derimot høy i områdene 1 og 2 (84 % og 82 %). Dette er betydelig høyere enn landsnivået.	Guovlluin 1 ja 2 Finnmárkkus leat nissonolbmot eanemusat barggahusain (84% ja 82%), juoga mii lea arvat eambbo go muđui riikkas.
4.6.2 Jobb på bosted eller pendling	4.6.2 Bargu orrunbáikkis dahje bargojohtin
Det faktum at det på landsbasis er flere kvinner enn menn som har jobb innenfor bostedskommunene sine, er antakelig litt overraskende for de fleste.	Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat barget ruovttusuohkanis, juoga mii lea duohtavuohta olles riikkas.
Det samme mønsteret ser vi også i de 23 samisk-norske kommunene som studien vår omhandler, 69 % av kvinnene og 58 % av mennene arbeider i bostedskommunen sin.	Seamma minsttar lea maid dan 23 sámi-dáru suohkaniin, maid mii guorahallat, go 69 proseanta nissonolbmuin ja 58 proseanta dievdoolbmuin barget ruovttusuohkanis.
Tabell 4.7 og 4.8 viser stedsnær jobb og pendling for menn og kvinner relatert til bo- og flyttemønster.	Tabealla 4.7 ja 4.8 čájehit lagasbirrasa barggut ja johtin bargguide, mii guoská nissonolbmuid ja dievdoolbmuid orrun- ja fárrenminsttarii.
Menn pendler langt mer enn kvinner, 32 % av mennene og 22 % av kvinnene pendler på landsbasis.	Dievdoolbmot johtet barggu geažil ollu eambbo go nissonolbmot. Riikadásis johtet 32 proseanta dievdoolbmuin ja 22 proseanta nissonolbmuin barggu geažil.
Det samme pendlermønsteret ser vi i studieområdene, hvor 24 % menn og 12 % kvinner pendler.	Seamma bargojohtinminsttar lea min dutkanguovllus maid, go 24 proseanta dievdoolbmuin ja 12 proseanta nissonolbmuin johtet barggu dihte.
Men i studiens sju områder er det altså dobbelt så mange menn som kvinner som pendler.	Dán guorahallama čieža guovllus leat beali eambbo dievdoolbmot go nissonolbmot, geat johtet barggu geažil.
For kvinner er den totale sysselsettingen i de samisk-norske områdene tilsvarende som landsnivået (tabell 4.8).	Nissonolbmuid ektui lea dat obbalaš barggahus sámidáru suohkaniin seamma dásis go muđui riikkas (tabealla 4.8).
For menn i studiekommunene er den totale sysselsettingen noe lavere, 82 % mot 85 % i landet for øvrig (tabell 4.7).	Muhto dain guorahallansuohkaniin lea dievdoolbmuid obbalaš barggahus veahá unnit (82%) go muđui riikkas, mii lea (85%) (tabealla4.7).
Kvinner og menn i de samisk-norske kommunene er altså sysselsatt i omtrent samme grad.	Dat čájeha ahte nissonolbmot ja dievdoolbmot sámi-dáru suohkaniin leat barggahusas sulli seamma ollu.
Ser vi på de fire gruppene etter bo- og flyttebakgrunn, tegnes det et bilde av tilnærmet likestilling når vi ser de sju områdene samlet. Men det er store regionale variasjoner.	Jus geahččat obbalaččat dan njealji joavkku orrun- ja fárrenduogáža, de orru čájeheame ahte dan čieža guovllus lea dásseárvu, muhto leat gal stuora erohusat.
Som på landbasis er sysselsettingen i de samisk-norske områdene i sum høyere for bofaste enn for folk som har flyttet.	Sámi-dáru guovlluin leat dát fásta orrut oktiibuot eambbo barggahusain, go dát geat leat fárren dáidda guovlluide. Nu lea maid riikadásis.
Unntaket er menn som har flyttet internt i de samisk-norske områdene, hvor sysselsettingen er på 87 %, altså høyere enn på landsnivå (85 %).	Dievdoolbmuid ektui, geat leat fárren siskkaldasat sámi-dáru guovlluin, spiehkasta veaháš diet, go sii leat 87 proseanta barggahusas, juoga mii lea eambbo go riikadásis (85%).
Sysselsettingen er lavest for menn som har flyttet tilbake til oppvekstkommunene sine (79 %).	Barggahus lea unnimus dievdoolbmuid gaskkas, geat leat fárren ruovttoluotta bajasšaddansuohkaniidda (79%).
Dette kan ha sammenheng med avbrutt utdanning eller tilbakeflytting til hjemkommuner ved høy alder, da det blir vanskelig å finne nye jobber.	Diet sáhttá boahtit das go leat gaskkalduhttán oahpuin dahje leat fárren ruovttoluotta bajasšaddansuohkanii, dalle go leat oalle boarrásat, mii sáhttá dagahit ahte šaddá váttis oažžut barggu.
Kjønnsforskjeller i sysselsetting etter bo- og flyttebakgrunn	Sohkabeal erohusat barggahusas orrun ja fárrenduogáža ektui
Bo- og flyttebakgrunn har større betydning for menn enn for kvinner (tabell 4.7 og 4.8).	Orrun- ja fárrenduogáš mearkkaša eambbo dievdoolbmuide go nissonolbmuide, go guoská barggahusa ektui (tabealla 4.7 ja 4.8).
For kvinner er det ingen forskjell mellom tilbakeflyttere, internflyttere og tilflyttere utenfra, når vi ser på de sju samisk-norske regionene samlet.	Go geahččat dan čieža sámidáru regiovnna obbalaččat, de eai leat erohusat barggahusain nissonolbmuid ektui, geat fárrejedje ruovttoluotta, fárrejedje siskkáldasat dahje fárrejedje olggobeale báikái.
Årsaken er sannsynligvis at flytting i mindre grad henger sammen med arbeid for kvinner enn for menn i disse områdene.	Sivvan dasa sáhttá leat ahte nissonolbmot eai fárre nu ollu barggu oktavuođas go dievdoolbmot dahket. Guovllut sierra
I tabell 4.9 presenteres den totale sysselsettingen, jobb i bostedskommune og pendling for hvert av de sju samisk-norske områdene, menn og kvinner.	Tabealla 4.9 čájeha dan obbalaš barggahusa, bargu orrunbáikkisuohkanis ja bargojohtima juohke dan čieža sámi-dáru guovlluin, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui.
Det er som tidligere nevnt stor variasjon i sysselsettingsnivået mellom de sju områdene.	Nugo ovdalis juo namuhuvvon, de leat stuora erohusat barggahusdási ektui.
Det er prosentvis flere i de samisknorske kommunene som jobber i bostedskommunene sine, både blant menn og kvinner, sammenliknet med landet som helhet.	Lea proseanttaid mielde eambbogat sámi-dáru suohkaniin, geat barget iežaset ruovttusuohkanis, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas, go buohtastahttá riikkain obbalaččat.
Tydeligst er dette for kvinner, hvor 69 % av kvinnene i de samisk-norske områdene jobber hvor de bor, versus 59 % for landet i sin helhet.	Eanemusat dovdo nissonolbmuid ektui, go leat 69 proseanta geat barget doppe gos orrot, mii muđui riikkas lea 59 proseanta.
Jobb i bostedskommunen	Bargu ruovttusuohkanis
I vår studie er det i områdene 1, 2, 6 og 7 hvor flest menn jobber i bostedskommunene sine, altså kommunene i indre Finnmark og øst i Finnmark, samt Tysfjord og Hamarøy og kommunene på grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag (tabell 4.9).	Min guorahallamis boahtá ovdan ahte guovlluin 1, 2, 6 ja 7 leat eanas dievdoolbmot, geat barget ruovttusuohkanis. Dat leat suohkaniiguin SisFinnmárkkus, Nuorta-Finnmárkkus, Divttasvuonas, Hápmiris ja suohkaniin fylkkarájis gaskal Nordlándda ja Davvi-Trøndelaga (tabealla 4.9).
Mønsteret er helt identisk for kvinnene.	Nissonolbmuid ektui lea maid sullásaš.
Det er færrest menn som jobber i bostedskommunene sine i Kvalsund og Loppa (område 3).	Fálesnuoris ja Láhppis leat fas unnimus dievdoolbmot, geat barget ruovttusuohkanis (guovlu 3).
For kvinner er det derimot i kommunene Evenes, Skånland, Gratangen og Lavangen (område 5) at det er færrest som jobber i bostedskommunene sine.	Nissonolbmot ges unnimusat barget ruovttusuohkanis dain suohkaniin: Evenáššis, Skániin, Rivttagis ja Loabagis (guovlu 3).
Pendling	Bargojohtin
Generelt pendles det mindre i de samisk-norske kommunene enn i landet som helhet.	Sámi-dáru suohkaniin johtet barggu geažil obbalččat unnit go muđui riikkas.
Kvinner pendler også bare halvparten av det menn gjør. Dette gjelder både i vår studie og i landet for øvrig.	Leat beali unnit nissonolbmot go dievdoolbmot, geat johtet barggu dihte, sihke min guorahallamis ja muđui riikkas.
Høyest andel pendlere både blant menn og kvinner finner vi i Kvalsund og Loppa (område 3) og Evenes, Skånland, Gratangen og Lavangen (område 5).	Eanemus bargojohtiid gávdnat Fálesnuoris ja Láhppis (guovlu 3) ja Evenáššis, Skániin, Rivttagis ja Loabagis (guovlu 5), ja dat guoská goappaš sohkabeliide.
Dette er naturligvis på grunn av nærliggende byer som Hammerfest for område 3 og Harstad og Narvik i område 5. Det er få pendlere i område 1, som er kommunene i indre Finnmark.	Doppe leat lagasbirrasis gávpogat, mii lea lunddolaš čilgehus dasa, nugo Hámmárfeasta (guovlu 3), Hárštá ja Narviika (guovlu 5). Leat unnán olbmot, geat johtet barggu geažil guovlu 1, mat leat suohkanat Sis-Finnmárkkus.
4.7 Fra bygd til by	4.7 Gilis gávpogii
Resultatene som er presentert i dette kapittelet, er deler av trinn 1 i surveyen Fra bygd til by.	Bohtosat, mat dán kapihttalis čájehuvvojit, leat oassin vuosttáš ceahkis guorahallamis (surveyen) Gilis gávpogii.
Registerstudier kan vise flyttemønster, kjønnsfordelinger blant de utflyttede og de som blir boende, og aldersfordelingene.	Registtarguorahallamat sáhttet čájehit fárrenminsttara, movt sohkabealit juohkásit sin gaskkas, geat leat eretfárren ja sii geat ain orrot báikkis, ja movt juohkásit ágiid ektui.
Årsaker til flytting og til bosetting i by, etnisk og kulturell tilhørighet, betydning av relasjoner til oppvekststed, og ikke minst språksituasjonen må undersøkes nærmere.	Mii lea sivvan go olbmot fárrejit ja ásaiduvvet gávpogii, čearddalaš ja kultuvrralaš gullevašvuohta, makkár čatnasumit olbmuin leat ruovttusuohkanii, ja movt lea gielladilli.
Registeranalysene danner dermed grunnlaget for den videre planlagte surveyen som skal gjennomføres i 2012 – 2013.	Dan ferte lagabui guorahallat. Ragisttarguorahallamat dagahit danne vuođu, ja daid leat viidásit plánen guorahallat 2012-2013.
Trinn 2 i surveyen er en undersøkelse som skal sette søkelys på levekår hos personer som har flyttet fra distriktsområder til bykommuner.	Ceahkki 2 dan surveyenis lea guorahallan, mas geahččat olbmuid birgejumi, geat leat fárren boaittobealsuohkaniin gávpotsuohkaniidda.
Samtidig vil studien gi oss mer forskningsbasert kunnskap om sosiale forhold, levekår og miljø for de flerkulturelle gruppene med røtter i områder med både samisk og norsk bosetting.	Seammás addá dát guorahallan midjiide eambbo dutkkojuvvon máhtu sosiála diliid birra, birgejumi birra ja máŋggakultuvrralaš joavkkuid birra, geain leat ruohttasat guovlluin gos orrot sihke sápmelaččat ja dáččat.
Studiens overordnede formål er å se på hvordan demografiske, sosiale og kulturelle endringer påvirker individers evne til å beholde kulturell bakgrunn og tilhørighet.	Guorahallama mihttu lea geahččat movt demográfalaš, sosiála ja kultuvrralaš rievdadusat váikkuhit indiviidat návccaid doalahit kultuvrralaš duogáža ja gullevašvuođa.
Økonomi og arbeids- og utdanningsmuligheter skal sees i sammenheng med individers og gruppers evner og muligheter til å ivareta egen kultur og bakgrunn.	Ekonomiija ja bargo- ja oahpahusvejolašvuođaid ferte geahččat dan oktavuođas movt indiviidaid ja joavkkuid návccat ja vejolašvuođat leat seailluhit iežaset kultuvrra ja duogáža.
Relasjoner mellom majoritet og minoritet, samt kjønnsperspektiver, er sentrale temaer i studien.	Guorahallama guovddáš fáttát leat makkár gaskavuohta lea álbmoga eanetlogus ja unnitlogus, ja makkár lea sohkabealleperspektiiva.
Trinn 2 er en undersøkelse basert på epidemiologisk forskningsmetodikk.	Ceahkki 2 lea guorahallan mas lea epidemiologalaš dutkanvuogi birra.
Spørreskjema er planlagt utsendt til en utflyttet befolkning, og studien er planlagt gjennomført høsten 2012 og vinteren 2013.	Jearahallanskovi leat plánen sáddet eretfárren álbmogii, ja dan guorahallama leat plánen čađahit čakčat 2012 – dálvet 2013.
Følgende fem hovedtemaer vil inngå i spørreskjemaet i Fra bygd til by:	Čuovvovaš vihtta váldofáttá bohtet leat mielde Gilis gávpogii jearahallanskovis:
1) Flytting	1) Fárren
Vi vil studere prediktorer for flytting.	Mii áigut guorahallat fárrema PREDIKTORAID.
Flytting, økonomi og arbeids- og utdanningsmuligheter skal sees i sammenheng med individers og gruppers evner og muligheter til å utvikle egen kultur og bakgrunn.	Fárrema, ekonomiija ja bargo- ja oahpahusvejolašvuođaid ferte geahččat dan oktavuođas movt indiviidat ja joavkkuin leat návccat ja vejolašvuođat ovdánahttit iežaset kultuvrra ja duogáža.
Majoritet versus minoritet	Álbmoga eanetlohku unnitlogu ektui
Det overordnede målet med temaet majoritet versus minoritet er å kartlegge hvordan en befolkning fra mindre distriktskommuner tilpasser seg et nytt levesett, og hvordan dette virker inn på følelsen av tilhørighet til oppvekstkommune (Thuen 2003).	Ulbmil dainna fáttain, mas geahččat álbmoga eanetlogu unnitlogu ektui, lea kártet movt álbmot smávit boaittobealsuohkaniin heivehit iežaset ođđa eallinvuohkái ja movt dat váikkuha bajasšaddansuohkana gullevašvuođa dovdduide (9).
Relasjoner mellom majoritet og minoritet, samt kjønnsperspektiver, er viktige temaer i studien.	Álbmoga eanetlogu ja unnitlogu gaskavuođat, ja sohkabealleperspektiiva leat dehálaš geahčestagat guorahallamis.
Helse og levekår	Dearvvašvuohta ja birgejupmi
Studien vil også gi mer kunnskap om helse- og levekårsrelaterte temaer i en bybefolkning.	Guorahallan galggašii maid addit eambbo oahpu mii guoská dearvvašvuođa ja birgejumi guoskevaš fáttáide gávpotálbmogii.
Det vil bli kartlagt forekomster av noen selvrapporterte sykdommer og utvalgte risikofaktorer for sykdom.	Áigut kártet muhtin iešdieđihuvvon dávddaid ja geahččat muhtin buozanvuođai riskkafáktoriid.
Tidligere helse- og levekårsstudier gjort i samiske og norske rurale områder har vist at den samiske befolkningen står overfor noen spesifikke helseutfordringer som aktualiserer ytterligere forskning (Nystad ofl. 2010:17 – 24).	Ovddeš dearvvašvuođa- ja birgejumiiskkademiin sámi ja dáčča guovlluin lea čájehan sámiálbmogis leat muhtin earenoamáš dearvvašvuođahástalusat, mat gáibidit eambbo dutkama (10).
Tilsvarende kunnskap foreligger ikke fra en fleretnisk samisk-norsk befolkning i bykommuner.	Vástideaddji máhttu ii gávdno máŋggačearddalaš sámi-dáru álbmogis gávpotsuohkaniin.
Informasjon om helse og levekår innhentes via spørreskjemaopplysninger.	Dearvvašvuođa- ja birgejumi birra dieđuid viežža jearahallanskovi dieđuin.
Spørsmålene i spørreskjemaet på temaet helse er identiske med en del av spørsmålene i helse- og levekårsundersøkelsen, SAMINOR 2, del 1, fra 2012. Dette for at det skal være mulig å gjøre sammenligninger mellom de to surveyene, Fra bygd til by og SAMINOR 2.	Jearahallanskovi gažaldagain, mat gusket dearvvašvuođa birra, lea oassi das seammalágán go dearvvašvuođa- ja birgejumiiskkadeamis, SAMINOR 2 vuosttaš oasis, mii čađahuvvui 2012. Dan dahkat vai galgá buohtastahttit dan guovtti surveyeid (guorahallamiid), Gilis gávpogii ja SAMINOR 2.
Tilhørighet til sted og kultur	Gullevašvuohta báikái ja kultuvrii
Hensikten med dette delprosjektet er å undersøke sammenheng mellom stedstilhørighet til oppvekstkommunen og det å være bosatt i by (Thuen 2003).	Ulbmil dainna oasseprošeavttain lea guorahallat makkár lea báikáigullevašvuohta bajasšaddansuohkana ektui go dan ahte orrut gávpogis (9).
Hva påvirker oppfattelsen av egen identitet, og hvor stor betydning har familie og miljø i oppfattelsen egen identitet?	Mii váikkuha dan ipmárdussii mii lea iežas identitehta ja man ollu váikkuha bearaš ja biras iežas identitehta ipmárdussii?
Språk	Giella
Det overordna målet med temaet språk er å finne ut hvor mange som ønsker å bruke eller bruker eksisterende samiskspråklige barnehage- og skoletilbud i dag (Todal 2010:154–162, Todal 2009:115–147).	Ulbmil giella fáttain lea gávnnahit man oallugat háliidit dahje atnet sámegielat mánáidgárde- ja skuvlafálaldagaid, mat juo gávdnojit dál (11-12).
Samtidig vil studien kartlegge behovet for slike tilbud hos andre generasjon samer som er bosatt i byer i Norge, men med røtter fra rurale kommuner i NordNorge.	Seammás boahtit dán iskkadeamis kártet man dárbu lea diekkár fálaldagaide nuppi buolvva olbmuide, geat orrot gávpogiin Norggas, muhto geain leat ruohttasat boaittobealsuohkaniin Davvi-Norggas.
Studien vil også kunne vise utviklingen av samiskspråklige undervisningstilbud i de ulike bykommuner.	Guorahallamis galgá boahtit ovdan movt sámegielat oahppofálaldagat ovdánit dain iešguđet gávpotsuohkaniin.
4.8 Avslutning	4.8 Loahppa
Det er tydelig at region 3, her representert med Kvalsund og Loppa kommuner, står overfor store utfordringer når det gjelder å stabilisere bosetningen.	Boahtá čielgasit ovdan ahte regiovdna 3, Fálesnuorri ja Láhppi suohkaniin leat stuora hástalusat oažžut álbmoga ássama dássedin.
Utflyttingen er stor gjennom flere generasjoner og viser ingen avtagende tegn.	Lea stuora eretfárren leamaš máŋgga buolvva čađa juo, iige oro vel mihkkege mii čájáha ahte dat unnu.
Årsaker det kan pekes på, er manglende muligheter for utdanning i nærmiljøet, samt mangel på arbeidsplasser.	Sivvan dasa sáhttá leat ahte ii leat vejolaš oahpu gazzat lagasbirrasis, ja ahte leat unnán bargosajit guovllus.
Disse kommunene har store utfordringer med tanke på å stabilere bosetningen, øke innflyttingen og mobilisere til bolyst.	Dain suohkaniin leat stuora hástalusat ássama ektui ja oažžut dan dássedin, lasihit sisafárrema ja oaččuhit olbmuide hálu orrut báikkis.
Område 1 med kommunene Karasjok og Kautokeino har den mest stabile bosetningen.	Guovlu 1, gos lea Kárášjoga gielda ja Guovdageainnu suohkan, lea eanemus dássedis ássan.
Forklaringene er nok flere, men det er nærliggende å tro at det har sammenheng med den samiske institusjonsbyggingen som har vært gjennomført de siste tiårene.	Čilgehusat leat dieđusge máŋga, muhto orru ollu ávkkuhan go leat huksen sámi ásahusaid dan maŋemus logi jagis.
I tillegg står reindrifta sterkt i disse områdene.	Dasa lassin lea boazodoallu hui nanus dain guovlluin.
Distriktene jobber energisk for å få flere tilflyttere til sine kommuner.	Boaittobealsuohkanat barget garrasit vai oččošedje sisafárrejeddjiid iežaset suohkaniidda.
Dette reflekteres gjennom blant annet slagord og kampanjer for å motivere flytting til distriktene.	Dan sáhttá oaidnit earret eará das go sis leat čuoládansánit ja áŋggirdit vai movttidahtejit olbmuid fárret boaittobealbáikkiide.
Men analysene våre viser at det er en betydelig andel personer som flytter midlertidig til de samisknorske kommunene i vår studie, og som etter tre år flytter videre.	Muhto min guorahallamat dán iskkadeamis čájehit ahte leat oalle oallugat geat gaskaboddosaččat fárrejit sámi-dáru suohkaniidda, geat fas 3 jagi maŋŋil fárrejit viidásit.
Det er derfor muligheter til å stabilisere og øke bosetningen i kommuner ved å motivere potensielle videreflyttere til å bli bofaste.	Danne sáhtášii ge ássama oažžut dássedin ja lasihit olmmošlogu, go movttidahttá sin, geat vejolaččat fárrejit viidásit, bisanit báikái.
Sysselsettingen i studiekommunene våre er gjennomsnittlig litt lavere enn sysselsettingen i hele landet, men forskjellene er ikke store. Det er derimot forholdsvis store regionale forskjeller.	Barggahus min guorahallansuohkaniin lea gaskamearálaččat veahá unnit go muđui lea riikkas, muhto erohusat eai leat nu stuorrat. Leat baicca stuora erohusat regiovnnaid ektui.
Områdene med lavest registrert sysselsetting blant menn er de tradisjonelle samiske kommunene i indre Finnmark.	Guovllut, gos dievdoolbmot leat unnimus registrerejuvvon barggahusain, leat suohkaniin Sis-Finnmárkkus.
Det er fullt mulig at dette ikke er helt reelle tall, da mange jobber i primærnæringer uten at dette registreres i noe arbeidsregister.	Sáhttá leat stuora vejolašvuohta ahte dat eai leat duohtalogut, go máŋggas barget vuođđoealahusaiguin nu ahte dat eai registrerejuvvo makkárge bargoregisttarii.
For områder som er nabokommuner til byer, ligger det muligens ennå en mulighet for økt pendling.	Guovlluin, gos ránnjasuohkan lea gávpotsuohkan, sáhttá leat vejolaččat maid eambbo bargojohtin.
Pendling er mest uttalt blant personer som kjenner lokalområdet og vet om jobb- og pendlermuligheter i regionen.	Bargojohtima birra leat eanemus muitalan olbmot, geat dovdet báikkálašguovllu ja dovdet bargo- ja bargojohtinvejolašvuođaid regiovnnas.
Det har vært en betydelig utflytting fra norsk - samiske distriktskommuner til byer i Norge.	Lea leamaš ollu eretfárren sámi boaittobealsuohkaniin gávpogiidda Norggas.
Dette innebærer at mange av dem som har flyttet, har samisk og flerkulturell bakgrunn.	Dat mielddisbuktá ahte sii geat leat fárren, sis lea sámi ja máŋggakultuvrralaš duogáš.
Ventelig vil det kunne innebære at disse eller barna deres aktiviserer sin samiske bakgrunn i de byene de bor i.	De maid vurdojuvvo ahte sii dahje sin mánát aktiivvalaččat doalahit iežaset sámi duogáža dain gávpogiin gos orrot.
Dette vil ha konsekvenser for bykommunens tilbud til den samiske del av befolkningen.	Das maid leat váikkuhusat gávpotsuohkaniid fálaldagaide sápmelaččaid ektui.
Også bykommunene må tilrettelegge og implementere samiske kulturelle og språklige tilbud i de offentlige tjenestetilbudene sine, blant annet gjelder det skoletilbud og helsetjenester.	Maiddái gávpotsuohkanat fertejit heivehit ja álggahit kultuvrralaš ja gielalašfálaldagaid iežaset almmolaš fálaldagaid ektui, earret eará go guoská skuvlafálaldagaide ja dearvvašvuođabálvalusaide.
Som vi skrev innledningsvis, vil registerstudier gi bakgrunnsinformasjon og en oversikt over den befolkningen som en studie ønsker å følge.	Nugo álggus čáliimet, de sáhttet registrerenguorahallamat addit duogáš dieđuid ja álbmoga ektui dieđuid, maid guorahallamis áigu čuovvolit.
Men for å finne svar på årsaker til flytting, betydning av relasjoner til oppvekststed, valg av språk og tilhørighet til byen det er flyttet til, må det brukes en annen studiemetode.	Muhto go galgá gávnnahit vástádusaid fárrema ektui, dasa maid mearkkašit bajasšaddanbáikki gaskavuođat, makkár giela vállje hupmat ja makkár gullevašvuohta lea dan gávpogii gosa lea válljen fárret, de ferte earalágán iskkadanvuogi čađahit.
Alle som er registrert som utflyttere fra en av våre 23 samisk-norske kommuner, og som har bosatt seg permanent i en by, vil i løpet av høsten 2012 eller vinteren 2013 få tilsendt et spørreskjema.	Buohkat, geat leat registrerejuvvon ahte leat eretfárren muhtin dan 23 sámi-dáru suohkanis ja leat bistevaččat ássagoahtán muhtin gávpogis, sidjiide sáddejuvvo 2012 čavčča ja 2013 dálvvi mielde jearahallanskovvi.
Skjemaet inneholder mange spørsmål og vil gi oss viktig informasjon om hvorfor distriktene opplever fraflytting.	Skovis leat ollu gažaldagat ja dat addá midjiide dehálaš dieđuid manne olbmot fárrejit eret boaittobealesuohkaniin.
For at denne undersøkelsen skal gi oss viktig kunnskap og være representativ for utvalget vårt, er vi helt avhengige av at de som blir forespurt, gir oss svar tilbake.	Vai dát iskkadeapmi galgá addit midjiide dehálaš ipmárdusa ja jus dat galgá sáhttit leat doallevaš min lávdegoddái, de lea dehálaš ahte mii oažžut vástádusaid ruovttoluotta sis, geain mii jearrat.
Funn fra studien Fra bygd til by vil bli publisert i både nasjonale og internasjonale tidsskrifter.	Bohtosat dan Gilážis gávpogii guorahallamis almmuhuvvojit sihke sisriikkalaš ja gaskariikkalaš áigečállagiin.

5_samer_i_parti.pdf.xml

Samer i parti og valg	5 Sápmelaččat bellodagain ja válggain
Per Selle, professor dr.polit, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen og professor II ved Norut Alta – Àltà. Kristin Strømsnes, professor dr.polit, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen og forsker I ved Uni Rokkansenteret.	Per Selle, professor dr.polit, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen ja professor II Norut Alta – Àltàs. Kristin Strømsnes, professor dr.polit, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen ja dutki I Uni Rokkansentereris.
Sammendrag Denne artikkelen viser at samene i de samiske kjerneområdene er svært aktive innenfor den representative politiske kanalen og særlig med hensyn til partirelatert arbeid.	Čoahkkáigeassu Dát artihkal čájehan ahte sápmelaččat sámi guovddášguovlluin leat hui áŋgirat representatiiva kanála siskkobealde ja erenoamážit go lea sáhka bellodatgullevaš bargguin.
På en rekke områder viser det seg at det er de samene som står i Sametingets valgmanntall, som er de mest aktive også i den norske politiske kanalen, og gjerne mer aktive enn ikke-samer i de samme områdene.	Ollu surggiin čájehuvvo ahte leat dat sápmelaččat, geat leat Sámedikki jienastuslogus, geat leat eanemus áŋgirat maiddái dáčča politihkalaš kanálain, ja áinnas áŋgireappot vel go sii geat eai leat sápmelaččat seamma guovlluin.
Så langt er det lite som tyder på at framveksten av en egen samepolitisk kanal har ført til mindre interesse for den norske politiske kanalen blant den samiske befolkningen.	Dássážii lea unnán mii čujuha ahte sierra sámepolitihkalaš kanála ilbman lea daguhan unnit beroštumi dáčča politihkalaš kanálii sámi álbmoga gaskkas.
Snarere ser det ut som om framveksten av en egen samepolitisk kanal har ført til økt generell politisk interesse og aktivitet blant den samiske befolkningen, og da særlig blant dem som har valgt å stå i Sametingets valgmanntall.	Orru baicca nu ahte sierra sámepolitihkalaš kanála ilbman lea obbalaččat lasihan politihkalaš beroštumi ja áŋgiruššama sámi álbmogis, ja erenoamážit sin gaskkas geat leat válljen leat Sámedikki jienastuslogus.
Vi finner også forskjeller mellom de manntallsregistrerte og de uregistrerte samene med hensyn til politisk orientering og aktivitet.	Gávdnat maiddái erohusaid gaskal sápmelaččaid geat leat ja geat eai leat jienastuslohkui registrerejuvvon go lea sáhka politihkalaš dádjadeamis ja áŋgiruššamis.
Hva dette eventuelt på sikt vil kunne føre til, er usikkert, men i en vurdering av det klare skillet mellom registrerte og uregistrerte samer som denne artikkelen tydeliggjør, kommer en ikke utenom hvordan den enkelte opplever og vurderer Sametinget og dets arbeid.	Makkár váikkuhusat das sáhttet leat guhkit áiggis lea eahpečielggas, muhto árvvoštaladettiin dan čielga earu mii lea registrerejuvvon ja eai-registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas, maid dát artihkal čalmmustahttá, de eat sáhte garvit dan movt ovttaskasolmmoš vásiha ja árvvoštallá Sámedikki ja dan barggu.
Det denne artikkelen har vist, er at det i de samiske kjerneområdene er svært lav tillit til Sametinget hos dem som har valgt å ikke stå i Sametingets valgmanntall, og at denne mangelen på tillit er noe de deler med den ikkesamiske befolkningen i de samme områdene.	Maid dát artihkal lea čájehan, lea ahte sámi guovddášguovlluin lea hui unnán luohttevašvuohta Sámediggái sin gaskkas geat leat válljen leat olggobealde Sámedikki jienastuslogu, ja ahte váilevaš luohttevašvuohta lea juoga maid sii juogadit singuin geat eai leat sápmelaččat seamma guovllus.
De samepolitiske utfordringene knyttet til dette blir ikke mindre av at vi også finner at en stor del av dem som står i manntallet, ikke nødvendigvis er så veldig opptatt av samepolitikken, og verken har høy tillit til Sametinget som institusjon eller den jobben som blir gjort der.	Sámepolitihkalaš hástalusat mat dasa leat čadnon, eai unno gal go maiddái gávnnahit ahte stuora oassi sis geat leat jienastuslogus eai dárbbu dihte beroš nu beare haga sámepolitihkas ja sis ii leat alla luohttevašvuohta Sámediggái ásahussan, iige dan bargui maid doppe dahket.
Det mangler med andre ord ikke på viktige strukturelle og strategiske utfordringer for det samiske samfunnet.	Eará sániiguin, eai váillo dehálaš struktuvrralaš ja strategalaš hástalusat sámi servvodagas.
5.1 Innledning	5.1 Álgosátni
Samisk demokrati og deltakelse er et stort og bredt tema.	Sámi demokratiija ja oassálastin lea stuora ja viiddis fáddá.
Det handler om interesse, innflytelse, representativitet, legitimitet, tillit og mye mer. Ofte blir det antatt at samer og andre urfolk er politisk marginalisert og har vanskelig for å nå frem gjennom de ordinære demokratiske kanalene.	Das lea sáhka beroštumis, váikkuhanfámus, representativitehtas, lobálašvuođas, luohttevašvuođas ja ollu earás, ja das dávjá lea gáddu ahte sápmelaččat ja eará eamiálbmogat leat politihkalaččat gáržžohallon ja ahte sis lea váttis joavdat ovddas daid dábálaš demokráhtalaš kanálaid bokte.
I denne artikkelen skal vi se på en liten, men viktig flik av dette store temaet, nemlig samisk deltakelse innenfor den representative politiske kanalen.	Dán artihkkalis galgat geahčadit unna, muhto dehálaš, oasáža dán stuora fáttás, namalassii sápmelaččaid oassálastin representatiiva politihkalaš kanála siskkobealde.
Med andre ord handler det om deltakelse i valg og medlemskap i den type institusjoner som valgkanalen er avhengig av: partier og partilignende organisasjoner.	Eará sániiguin, lea sáhka válgaoassálastimis ja miellahttovuođas dakkár lágan ásahusain maidda válgakanálain lea sorjjasvuohta; bellodagain ja bellodatsullásaš organisašuvnnain.
Her skal vi ikke se på samisk deltakelse i ulike frivillige organisasjoner som også kan ha politiske siktemål, eller i mer adhocbaserte politiske initiativ.	Das eat galgga geahččat sápmelaččaid oassálastima iešguđetlágán eaktodáhtolaš organisašuvnnain, main maiddái sáhttet leat politihkalaš mihtut, dahje eanet ad hoc vuđđosaš politihkalaš initiatiivvain.
Dette er med andre ord ikke en artikkel om samisk deltakelse og organisasjonstilknytning mer allment, ei heller om politisk relevant deltakelse samlet sett innenfor den samiske befolkningen.	Dát dasto ii leat artihkal sámi oassálastimis ja organisašuvdnačanasteamis eanet buotbeallásaččat, iige politihkalaš relevánta oassálastimis oppalaččat sámi álbmogis.
Deltakelse i valg og partier utgjør imidlertid en helt sentral dimensjon, i de fleste tilfeller den aller viktigste dimensjonen, når vi studerer politisk deltakelse.	Oassálastin válggain ja bellodagain dahká aŋkke áibbas guovddáš dimenšuvnna, eanaš háviid buot deháleamos dimenšuvnna, go geahčadit politihkalaš oassálastima.
Mye annen politisk orientert deltakelse vil være relatert til denne kanalen, enten som støttende til, eller som alternativ til, det som foregår der.	Ollu eará politihkkii dádjaduvvon oasseváldin lea čadnon dán kanálii, juogo doarjjan dahje molssaeaktun dasa mii doppe dáhpáhuvvá.
Når det gjelder samisk demokrati og deltakelse, er det dessuten særlige forhold som gjør det interessant å se nøyere på denne deltakelseskanalen.	Sámi demokratiija ja oasseváldima olis leat maiddái erenoamáš dilálašvuođat mat dagahit gelddolažžan geahčadit dárkileappot dán oassálastinkanála.
I motsetning til resten av befolkningen kan samene delta i valg både gjennom den norske og den samiske politiske kanalen, og være medlemmer både i norske politiske partier og i partiliknende samiske organisasjoner.	Vuostálasvuohtan muđui álbmogii, sáhttet sápmelaččat oassálastit válggain sihke dáčča ja sámi politihkalaš kanála bokte, ja leat miellahtut sihke dáčča politihkalaš bellodagain ja bellodatsullásaš sámi organisašuvnnain.
Det er dette den norske statsviteren Anne Julie Semb (2011) kaller todelt eller dobbelt politisk medborgerskap, og det utfordrer forestillingen om den samiske befolkningen som politisk marginalisert.	Dat lea dát maid norgalaš stáhtadiehtti Anne Julie Semb (2011) gohčoda guovttesuorat dahje duppal politihkalaš stáhtalahttovuohtan, ja mii hástala gáttu ahte sámi álbmot lea politihkalaččat gáržžohallon.
I denne artikkelen skal vi bare indirekte knytte oss til slike store problemstillinger.	Dán artihkkalis galgat duššo gaskkalaččat čatnasit diekkár stuora čuolmmaide.
Artikkelen vil primært være empirisk orientert, der vi med utgangspunkt i de data som er tilgjengelige, gir et bilde av samiske deltakelse i partier og valg både innenfor den samiske og den norske politiske kanalen.	Artihkal lea vuosttažettiin empiralaččat dádjaduvvon, mas mii daid dieđuid vuođul mat leat gávdnamis, govvidit sámi oassálastima bellodagain ja válggain sihke sámi ja dáčča politihkalaš kanála siskkobealde.
Et interessant spørsmål som da reiser seg, er hvordan deltakelse i de to ulike kanalene henger sammen og kan påvirke hverandre.	Miellagiddevaš jearaldat mii de bohciida lea movt oassálastin dán guovtti iešguđetlágán kanálas lea čadnon oktii ja movt sáhttá váikkuhit nubbi nuppi.
Betyr høy deltakelse i sametingsvalg at en er mindre opptatt av norske stortings- og kommunevalg?	Mearkkašago alla oassálastin sámediggeválggas ahte beroštit unnibut norgga stuoradigge- ja suohkanválggain?
Går mye deltakelse i den ene kanalen på bekostning av deltakelse i den andre?	Čuohcágo ollu oassálastin ovtta kanálas nu ahte šaddá unnit oassálastin nuppi kanálas?
Er det snakk om konkurrerende kanaler, eller er det mer snakk om overlappende kanaler som gir seg utslag i at de samene som registrerer seg i Sametingets valgmanntall, blir svært aktive ved valg og i partier knyttet både til den samiske og den norske politiske kanalen?	Leago sáhka gilvvohalli kanálain vai leago baicca sáhka latnjalas kanálain mat daguhit ahte dat sápmelaččat geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui šaddet hui aktiivat válggain ja bellodagain čadnon sihke sámi ja dáčča politihkalaš kanálii?
Hvordan ser i tilfelle mindre samepolitisk interesserte samer, for eksempel de som velger å ikke registrere seg i Sametingets valgmanntall, på sametingssystemet?	Movt oidnet dasto sápmelaččat, geain lea unnit sámepolitihkalaš beroštupmi, ovdamearkka dihte sii geat válljejit ahte eai registrere iežaset Sámedikki jienastuslohkui, sámediggevuogádaga?
Hvor fornøyd er den enkelte med den jobben Sametinget gjør?	Man duhtavaš lea ovttaskasolmmoš dainna bargguin maid Sámediggi dahká?
Er det betydelige skiller mellom dem som har registrert seg i Sametingets valgmanntall og kan stemme ved sametingsvalg, og andre som også oppfatter seg som samer i vurderingen av Sametinget?	Leatgo mearkkašahtti erohusat Sámedikki árvvoštallamis gaskal sin geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui ja geat sáhttet jienastit sámediggeválggain, ja earáid geat maiddái atnet iežaset sápmelažžan?
Og hva betyr eventuelt slike skiller for samenes politiske stilling?	Ja maid vejolaččat mearkkašit dakkár erohusat sápmelaččaid politihkalaš sajádahkii?
Problemstillinger og funn i denne artikkelen er knyttet til prinsipielle og teoretisk utfordrende spørsmål som vi bare i liten grad vil gå inn på her.	Čuolmmat ja gávdnosat dan artihkkalis leat čadnon prinsihpalaš ja teorehtalaš hástaleaddji jearaldagaide maid mii duššo veaháš guoskkahit dás.
Det gjelder for eksempel spørsmålet om når det er en demokratisk utfordring at samene, i motsetning til andre, har stemmerett i to kanaler (hvor stor makt må Sametinget da ha), eller spørsmålet om hvorvidt økt samisk selvbestemmelse og et styrket Sameting vil måtte gå på bekostning av samenes integrering i det norske samfunnet.	Dat gullá ovdamearkka dihte jearaldahkii ahte go lea demokráhtalaš hástalus ahte sápmelaččain, vuostálasvuođas earáide, lea jienastanvuoigatvuohta guovtti kanálas (man stuora fápmu galgá dasto Sámedikkis leat), dahje jearaldahkii ahte man mađe lassánan sámi iešmearrideapmi ja nannejuvvon Sámediggi lea hehttehussan sápmelaččaid integreremii dáčča servvodahkii.
Selv om vi ikke tar opp slike viktige diskusjoner verken teoretisk eller i sin fulle empiriske bredde her, vil den oppvakte leser se at empirien så langt ikke peker i retning av at den samiske og den norske kanalen konkurrerer med hverandre.	Vaikko mii das eat daid dehálaš digaštallamiid meannut eat teorehtalaččat, eatge daid ollislaš empiralaš viidodagain, de sáhttá fihtolaš lohkki oaidnit ahte empiriija dássážii ii čujut dan guvlui ahte sámi ja dáčča kanálat leat gilvaleaddjit.
Artikkelen gir også viktig informasjon om vurderingen av Sametinget og dets arbeid blant de samene som står i Sametingets valgmanntall, og de som ikke gjør det, og tydeliggjør at det ikke er uproblematisk for Sametinget å operere som talsmann for alle samer.	Artihkal addá maiddái dehálaš dieđuid daid sápmelaččaid, geat leat Sámedikki jienastuslogus ja geat eai leat, Sámedikki ja Sámedikki barggu árvvoštallamis, ja čalmmustahttá ahte Sámediggi ii váttisvuođaid haga doaimma ságadoallin buot sápmelaččaide.
Artikkelen gir generelt innblikk i de til dels store forskjellene som eksisterer mellom de samene som kobler seg på dette systemet, og som står i manntallet, og de som lar det være.	Artihkal addá obbalaš geahčastaga dain dávjá stuora erohusain mat leat gaskal daid sápmelaččaid geat goallostit dan vuogádahkii ja leat jienastuslogus, ja sin geat eai čuovvol.
Målsetningen med denne artikkelen er primært empirisk, der vi konsentrerer oss om å vise den samiske deltakelsen i de to valgkanalene og medlemskapet i de organisasjonene som valgkanalene er avhengige av for å kunne fungere på en god måte, altså partier, slik det kommer til uttrykk i surveyundersøkelser det siste tiåret.	Mihttu dáinna artihkkaliin lea álgovuolggalaččat empiralaš, mas spaktat čájehit sámi oassálastima dan guovtti válgakanálas ja miellahttuvuođa dain organisašuvnnain maidda válgakanálat dárbbašit vai galget sáhttit doaibmat bures, namalassii bellodagat, nugo boahtá ovdan surveyguorahallamiin maŋemus logijagis.
Dette kan imidlertid være viktig bakgrunnsinformasjon å ha med seg i mer allmenne teoretiske og normativt orienterte diskusjoner om samepolitikkens og Sametingets plass i det norske samfunnet.	Dat sáhttá leat dehálaš duogášdiehtun maid sáhttá atnit muittus eanet buotbeallásaš teorehtalaš ja normatiivalaš dádjaduvvon digaštallamiin sámepolitihka birra ja Sámedikki sajis dáčča servvodagas.
5.2 Datagrunnlag	5.2 Datavuođus
Studien er basert på tre datasett.	Guorahallama vuđđosin leat golbma datačoahki.
Det første av disse er Medborgerundersøkelsen, som ble gjennomført i 2001 som en del av Makt- og demokratiutredningen, og som inkluderer en rekke spørsmål knyttet til politisk deltakelse og medborgerskap (Strømsnes 2003).	Vuosttaš dain lea Medborgerundersøkelsen, dás sámegillii Boargárguorahallan, maid čađahedje jagis 2001 oassin Fápmo- ja demokratiijačielggadeamis, ja mii fátmmasta ollu jearaldagaid čadnon politihkalaš oasseváldimii ja stáhtalahttovuhtii (Strømsnes 2003).
I tillegg til et nasjonalt befolkningsutvalg ble undersøkelsen gjennomført i et tilleggsutvalg innenfor de seks kommunene som på det tidspunktet utgjorde det samiske språkforvaltningsområdet i Norge (Kåfjord, Kautokeino, Porsanger, Karasjok, Tana og Nesseby).	Lassin našunála álbmotlávdegottis, čađahedje guorahallama liigelávdegottis dan guđa suohkana siskkobealde mat dalle dahke sámegiela hálddašanguovllu Norggas (Gáivuotna, Guovdageaidnu, Porsáŋgu, Kárášjohka, Deatnu ja Unjárga).
Undersøkelsen ble sendt til et landsomfattende utvalg på 5000 personer i alderen 18 til 84 år, og til et tilleggsutvalg på 1500 personer bosatt i de seks samiske språkforvaltningskommunene.	Guorahallama sáddejedje našuvnnafátmmasteaddji lávdegoddái mas ledje 5000 olbmo agis gaskal 18 ja 84 jagi, ja liigelávdegoddái mas ledje 1500 olbmo geat orro dan guđa sámi giellahálddašansuohkanis.
Av befolkningsutvalget var det 47 prosent av de spurte som svarte på spørreskjemaet (N=2297), mens 43 prosent av dem som ble trukket ut til å være med i tilleggsutvalget, svarte (N=633).	Álbmotlávdegottis 47 proseanta dain jerron olbmuin devde jearahallanskovi (N=2297), dan bottu go 43 proseanta vástidedje sis geat ledje gesson leat mielde liigelávdegottis (N=633).
Måten denne undersøkelsen er designet på, åpner for sammenlikning på flere nivå.	Vuohki movt dát guorahallan lea hábmejuvvon rahpá buohtastahttinvejolašvuođaid máŋgga dásis.
Vår tilnærming er å sammenlikne samer innenfor det samiske språkforvaltningsområdet med dem som bor i det samme området, men som ikke definerer seg som samiske, samtidig som vi holder resultater herfra opp mot resultatene for et gjennomsnitt av hele befolkningen.	Min lahkonanvuohki lea buohtastahttit sápmelaččaid siskkobealde sámi giellahálddašanguovllu, singuin geat orrot seamma guovllus, muhto geat eai definere iežaset sápmelažžan, seammás go mii veardádallat dáid bohtosiid oppa álbmoga gaskameari bohtosiid ektui.
For å regnes som ”samisk” i denne undersøkelsen må en ha svart bekreftende på at en tilfredsstiller de kriteriene som skal til for å kunne registrere seg i Sametingets valgmanntall, og dermed har rett til å stemme ved sametingsvalg.	Vai galgá lohkot ‘sápmelažžan’ dien guorahallamis, de galgá miehtat ahte gokčá daid eavttuid mat galget leat sajis jus galgá sáhttit registreret iežas Sámedikki jienastuslohkui ja nu leat vuoigatvuohta jienastit sámediggeválggain.
Det vil si at en må erklære at en føler seg som same, i tillegg til at minst en av ens foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre har eller har hatt samisk som hjemme-språk;	Dat mearkkaša ahte galgá julggaštit ahte dovdá iežas sápmelažžan, lassin dasa ahte unnimusat ovttas su váhnemiin, ádjáin dahje áhkuin, dahje máttarváhnemiin lea dahje lea leamašan sámegiella ruovttugiellan;
eventuelt at en er barn av en som allerede er eller har vært registrert i samemanntallet.	dahje ahte son lea soapmása mánná gii jo lea dahje lea leamaš registrerejuvvon sámi jienastuslohkui.
De i utvalget som ikke oppfyller kriteriene for å registreres i manntallet for sametingsvalg, blir referert til som ”ikke-samer”.	Sidjiide lávdegottis, geat eai deavdde eavttuid registrerejuvvot sámediggeválggaid jienastuslohkui, atnit ‘eai sápmelaččat’ namahusa.
Den andre undersøkelsen vi bruker, er Borgerrolleundersøkelsen (“Undersøkelse av borgerrollen i utvalgte Finnmarks-kommuner med vekt på politisk tilhørighet, interesse og deltakelse” ”) som ble gjennomført i 2006 innenfor de samme fem Finnmarks-kommunene som også er inkludert i Medborgerundersøkelsens tilleggsutvalg.	Nubbi guorahallan maid atnit lea Borgerrolleundersøkelsen, dás sámegillii Boargárrollaguorahallan, (“Stáhtalahttorolla guorahallan válljejuvvon Finnmárkosuohkaniin, mas deattuhit politihkalaš gullevašvuođa, beroštumi ja oassálastima”) maid čađahedje 2006:s dan seamma viđa suohkanis Finnmárkkus mat maiddái ledje oassin Boargárguorahallama liigelávdegottis.
I dette materialet er Kåfjord med andre ord ikke med.	Dán materiálas dasto ii leat Gáivuotna mielde.
Spørreskjemaet ble i denne undersøkelsen sendt til samtlige husholdninger innenfor de fem kommunene (totalt 4670), hvorav 27 prosent svarte (N=1172) (Semb 2010).	Jearahanskovi sáddejedje dán guorahallamis buot ruovttudoaluide dan viđa suohkana siskkobealde (oktiibuot 4670), main 27 proseanta vástidedje (N=1172) (Semb 2010).
I Borgerrolleundersøkelsen ble det stilt spørsmål både om den enkelte oppfylte kriteriene for å registrere seg i manntallet for sametingsvalg, og om man faktiske hadde valgt å registrere seg.	Boargárrollaguorahallamis jerre jearaldagaid sihke das ahte gokčágo ovttaskasolmmoš eavttuid registreret iežas sámediggeválggaid jienastuslohkui ja leigo olmmoš duođai válljen registreret iežas.
Når vi bruker dette datamaterialet, har vi dermed også mulighet for å studere forskjeller mellom de samene som har registrert seg i Sametingets valgmanntall, og dem som har valgt å stå utenfor, i tillegg til at vi kan sammenlikne resultatene med det som vi finner blant dem som ikke er samer, i det samme området.	Go atnit dan datamateriála, de mis lea maiddái seammás vejolašvuohta geahččat erohusaid gaskal daid sápmelaččaid geat leat registreren iežaset Sámedikki jienastuslohkui, ja daid geat leat válljen leat olggobealde, lassin dasa ahte sáhttit buohtastahttit bohtosiid gávdnosiiguin maid gávdnat sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat, muhto orrot seamma guovllus.
De som oppfyller kriteriene for å registreres i manntallet for sametingsvalg og som har valgt å registrere seg, vil bli omtalt som ”registrerte samer”.	Sii geat devdet eavttuid registreret sámediggeválggaid jienastuslohkui ja geat leat válljen registreret iežaset, sin gohčodit ‘registrerejuvvon sápmelažžan’.
De som oppfyller kriteriene, men som ikke er registrert, vil bli omtalt som ”ikke-registrerte samer” eller ”uregistrerte samer”.	Sin geat devdet eavttuid, muhto eai leat registrerejuvvon, dadjat ‘sápmelaččat geat eai leat registrerejuvvon’.
De som ikke oppfyller kriteriene for å registreres i manntallet for sametingsvalg, blir omtalt som ”ikke-samer”.	Sii geat eai deavdde eavttuid registreret sámediggeválggaid jienastuslohkui gohčodit ‘eai sápmelaččat’.
Den tredje undersøkelsen som vi skal bruke, er Sametingsvalgundersøkelsen som ble gjennomført like etter sametingsvalget i 2009. Utvalget til denne undersøkelsen ble trukket direkte fra Sametingets valgmanntall, og omfatter dermed bare samer som har valgt å registrere seg.	Goalmmát guorahallan maid galgat atnit lea Sametingsvalgundersøkelsen/ Sámediggeválgaguorahallan maid čađahedje jur maŋŋel 2009 sámediggeválgga. Dan guorahallama lávdegotti gesse njuolga Sámedikki jienastuslogus, ja fátmmasta dasto duššo sápmelaččaid geat leat válljen registreret iežaset.
Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju, og den ble gjennomført blant manntallsførte samer i hele landet.	Guorahallan čađahuvvui telefuvdnajearahallamiid bokte, gaskal sápmelaččaid miehtá riika geat ledje jienastuslogus.
Totalt ble 6487 personer forsøkt kontaktet, og 973 av disse henvendelsene resulterte i et fullført intervju.	Vigge oktavuođaváldit oktiibuot 6487 olbmuin, ja 973 dain adde ollislaš jearahallamiid.
Det gir en svarprosent på ca. 15 dersom en beregner det ut fra alle som er forsøkt kontaktet, og ikke skiller mellom dem som det ikke har vært mulig å oppnå kontakt med, og dem som ikke ønsket å delta i undersøkelsen (Josefsen og Saglie 2011).	Vástidanproseantan dat dahká sullii 15 jus dan rehkenastá buohkain geaiguin leat geahččalan oažžut oktavuođa, iige sirre sin geaiguin ii lean vejolaš oažžut oktavuođa ja sin geat eai dáhtton searvat guorahallamii (Josefsen ja Saglie 2011).
De tre undersøkelsene åpner for ulike tilnærminger som på en god måte supplerer hverandre.	Dat golbma guorahallama rahpet vejolašvuođa iešguđetlágan lahkonanvugiide, muhto mat bures ollistit guhtet guoibmáseaset.
Medborgerundersøkelsen åpner for en sammenlikning av samer innenfor det samiske språkforvaltningsområdet med dem som bor i det samme området, men som ikke definerer seg som samiske, samtidig som resultatene kan sammenliknes med det som er situasjonen for befolkningen som helhet (Selle og Strømsnes 2008, 2010).	Boargárguorahallan rahpá vejolašvuođa buohtastahttit sápmelaččaid sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde singuin geat orrot seamma guovllus, muhto geat eai ane iežaset sápmelažžan, seammás go bohtosiid sáhttá buohtastahttit diliin mii lea oppa álbmogis (Selle ja Strømsnes 2008, 2010).
Samlet er det 49 prosent i Medborgerundersøkelsens tilleggsundersøkelse som svarer at de oppfyller kravene til registrering i Sametingets valgmanntall, og 51 prosent som ikke oppfyller disse.	Oktiibuot leat 49 proseanta Boargárguorahallama liigeguorahallamis geat vástidit ahte devdet eavttuid registreret Sámedikki jienastuslohkui ja 51 proseanta geat eai deavdde eavttuid.
Borgerrolleundersøkelsen gjør det mulig å si noe ikke bare om hva som skiller samer fra ikke-samer i disse områdene, men også om hva som skiller samer som har registrert seg i manntallet for sametingsvalg, fra dem som ikke har registrert seg (Semb 2010).	Boargárrollaguorahallan dahká vejolažžan dadjat juoidá, ii duššo das mii earuha sápmelaččaid sis geat eai leat sápmelaččat dain guovlluin, muhto maiddái das mii sirre sápmelaččaid geat leat registreren iežaset sámediggeválggaid jienastuslohkui, sis geat eai leat registreren iežaset (Semb 2010).
I dette materialet er det 17 prosent som oppfyller kriteriene for å registrere seg i samemanntallet, men som ikke har registrert seg, 53 prosent som oppfyller kriteriene og har registrert seg, og 30 prosent som ikke oppfyller kriteriene for registrering.	Dan materiálas leat 17 proseanta geat devdet eavttuid registreret jienastuslohkui, muhto geat eai leat registrerehan iežaset, 53 proseanta geat devdet eavttuid ja leat registreren iežaset ja 30 proseanta geat eai deavdde registrerema eavttuid.
Én grunn til forskjellen i den relative andelen samer i Medborgerundersøkelsen og Borgerrolleundersøkelsen er at sistnevnte ikke har med Kåfjord kommune, hvor andelen som definerer seg som samer, er betydelig lavere enn i de andre kommunene som er med i begge datasettene.	Okta sivva erohussii sápmelaččaid relatiiva oassemearis Boargárguorahallama ja Boargárrollaguorahallama gaskkas lea ahte maŋit guorahallamis ii leat Gáivuona suohkan mielde, gos oassemearri sis geat definerejit iežaset sápmelažžan lea mearkkašahtti unnit go dain eará suohkaniin mat leat mielde goappaš datačohkiin.
Sametingsvalgundersøkelsen gir i tillegg mulighet for et ytterligere dypdykk ned i holdninger og adferd blant den delen av den samiske befolkningen som faktisk har registrert seg i manntallet, ettersom denne kun er gjennomført blant de stemmeberettigede til sametingsvalg (Josefsen og Saglie 2011).	Sámediggeválgaguorahallan addá vel vejolašvuođa lasi čiekŋudit geahčadettiin gáttuid ja geavahusaid mat leat dan oasis sámi álbmogis geat leat registreren iežaset jienastuslohkui, daningo guorahallama čađahedje duššo sin gaskkas geain lei jienastanvuoigatvuohta sámediggeválggain (Josefsen ja Saglie 2011).
Selv om vi har å gjøre med tre undersøkelser som er gjennomført på ulike tidspunkt, vil de her bli brukt til å supplere hverandre heller enn å tolkes som ulike tidskutt, ettersom de er gjennomført på ulike måter, og det til dels er ulike grupper som sammenliknes.	Vaikko mis das leat golbma guorahallama maid leat čađahan iešguđet áiggis, de atnit daid nubbi nuppi ollisteapmái, baicca go dulkot daid iešguđetlágán áigeboatkan daningo dat leat čađahuvvon iešguđet ládje, ja main muhtin muddui leat iešguđetlágán joavkkut maid buohtastahttet.
Når det gjelder svarprosenten i undersøkelsene, så er den ikke veldig høy for noen av undersøkelsene, men særlig for Sametingsvalgundersøkelsen er den betydelig lavere enn det en kunne ønske.	Go lea sáhka guorahallama vástidanproseantas, de oaidnit ahte dat ii leat nu hui allat ovttage guorahallamis, muhto erenoamážit Sámediggeválgaguorahallamis lea dat mearkkašahtti unnit go dan maid livččii sávvan.
Faren med dette er at det kan oppstå skjevheter fordi det gjerne er de mest aktive og engasjerte som også deltar i spørreundersøkelser.	Dat mii das lea bahá, lea ahte sáhttet šaddat meattáhusat daningo leat áinnas sii, geat leat eanemus aktiivat ja geain lea eanemus beroštupmi, geat maiddái servet jearahallanguorahallamiidda.
Det er imidlertid forskjeller mellom de ulike gruppene vi primært er interessert i her, selv om absolutte tall selvsagt også er viktige.	Leat aŋkke erohusat daid joavkkuid gaskkas main mii dás vuosttažettiin beroštit, vaikko áibba logut dieđusge maiddái leat hirbmat mávssolaččat.
Det er vanskelig å tenke seg gode grunner for at det skulle være systematiske forskjeller i hvem det er som svarer innenfor den samiske befolkningsgruppen sammenliknet med totalbefolkningen.	Váttis lea fuobmát buriid ákkaid dasa ahte livčče galgan leat systemáhtalaš erohusat das geat dat leat geat vástidit sámi álbmotjoavkku siskkobealde buohtastahttojuvvon olles álbmogiin.
5.3 Deltakelse i valg og partirelaterte aktiviteter	5.3 Oassálastin válggain ja bellodatgullevaš doaimmain
I tabell 1 bruker vi data fra Medborgerundersøkelsen til å gi et oversiktsbilde av deltakelsen innenfor valgkanalen og i partirelaterte aktiviteter.	Tabealla 1:s atnit mii Boargárguorahallama dieđuid addit oppalašgeahčastaga válgakanála ja bellodatgullevaš doaimmaid siskkobealde oassálastimis.
Her sammenlikner vi samer og ikke-samer innenfor det samiske språkforvaltningsområdet med det som er situasjonen for befolkningen som helhet.	Das buohtastahttit sápmelaččaid ja sin geat eai leat sápmelaččat sámi giellahálddašanguovllu siskkobealde, olles álbmoga dilálašvuođain.
Spørsmålene som stilles, er hvorvidt en stemte ved siste stortingsvalg, er medlem i et politisk parti eller en partipolitisk ungdomsorganisasjon, eller hvorvidt en det siste året enten har deltatt i arbeidet i et politisk parti, deltatt på et politisk møte eller stevne eller kontaktet en politiker i et forsøk på å forbedre forhold i samfunnet, og til slutt hvorvidt en sitter i offentlige styrer, nemnder eller komiteer.	Jearaldagat maid jerret, leat jienastedje go maŋemus stuoradiggeválggas, leatgo miellahtut muhtin politihkalaš bellodagas dahje muhtin bellodatpolitihkalaš nuoraidorganisašuvnnas, dahje leatgo maŋemus jagis jogo searvan muhtin politihkalaš bellodaga bargui, searvan muhtin politihkalaš čoahkkimii dahje čoakkalmassii dahje váldán oktavuođa muhtin politihkkariin daningo lea geahččalan buoridit dili servvodagas, ja loahpas čohkkájitgo almmolaš stivrrain, lávdegottiin dahje komitéain.
Vi ser at det ikke er noen forskjell mellom samer og befolkningen totalt sett når det gjelder stemmegivning ved stortingsvalg.	Oaidnit ahte ii leat erohus gaskal sápmelaččaid ja olles álbmoga obbalaččat dasa mii gusto jienasteapmái stuoradiggeválggas.
Her finner vi et høyt deltakelsesnivå innenfor alle grupper.	Das gávdnat alla oassálastindási buot joavkkuin.
Derimot utmerker den samiske befolkningen seg med svært høy grad av deltakelse innenfor partirelaterte aktiviteter.	Sámi álbmot čalbmái čuohcá hirbmat alla oassálastindásiin bellodatgullevaš doaimmaid siskkobealde.
Hele 31 prosent blant den samiske delen av utvalget oppgir at de er medlemmer i et politisk parti eller i en partipolitisk ungdomsorganisasjon, noe som er dobbelt så høyt som det vi finner i befolkningsutvalget (15 prosent).	Olles 31 proseanta lávdegotti sámi oasis vástidit ahte leat miellahtut soames politihkalaš bellodagas dahje bellodatpolitihkalaš nuoraidorganisašuvnnas, lohku mii lea duppalit nu ollu go maid gávdnat álbmotlávdegottis (15 proseanta).
Det er også høyere enn det vi finner blant ikke-samer innenfor det samiske språkforvaltningsområdet, selv om vi også her har å gjøre med en høy andel partimedlemmer (21 prosent).	Dat lea maiddái stuorát lohku go maid gávdnat sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat sámegiela hálddašanguovllus, vaikko mis maiddái dás lea alla bellodatmiellahttolohku (21 proseanta).
At samene skiller seg ut med en såpass høy andel partimedlemmer, er også overraskende med tanke på at det er et noe lavere utdannelsesnivå innenfor denne gruppen (og særlig blant de eldste).	Dat ahte sápmelaččat sierranit dien mađe alla bellodatmiellahttovuođaloguin lea maiddái hirpmahuhtti daningo dán joavkku siskkobealde lea veaháš vuollegeappot oahppodássi (erenoamážit vuorrasepmosiid gaskkas).
Det vi ser her, kan heller ikke forklares som utelukkende å være en konteksteffekt, siden vi finner den samme forskjellen mellom samer i språkforvaltningsområdet og nordmenn som bor innenfor de mest spredtbygde områdene i landet (selv om vi riktignok finner en høyere andel partimedlemmer i disse områdene sammenliknet med det som vi finner for befolkningen samlet).	Dan maid dás oaidnit eat sáhte čilget duššo fal konteakstaváikkuhussan, go mii gávdnat seamma erohusa gaskal sápmelaččaid giellahálddašanguovllus ja dáččaid geat orrot dain eanemus bieđggushuksejuvvon guovlluin riikkas (vaikko vel gávdnatge stuoribut bellodatmiellahttooassemeriid dáin guovlluin, buohtastahttojuvvon dainna maid gávdnat olles álbmogis oktiibuot).
En grunn til denne høye andelen partimedlemmer kan være at mange som er medlemmer av Norske Samers Riksforbund (NSR), har definert dette som et politisk parti.	Okta ágga dan alla bellodatmiellahttomearrái sáhttá leat ahte oallugat geat leat miellahtut Norgga Sámiid Riikasearvvis (NSR) leat defineren dan politihkalaš bellodahkan.
Dette ville heller ikke være urimelig, ettersom NSR ikke bare er den viktigste samiske kulturorganisasjonen, men også en organisasjon som stiller til valg ved sametingsvalgene.	Dat han ii leat boastutge, daningo NSR ii duššo leat dat deháleamos sámi kulturorganisašuvdna, muhto maiddái organisašuvdna mii searvá sámediggeválggaide.
Organisasjonen har rundt 1000 medlemmer i valgår og betydelig mindre mellom valgene.	Organisašuvnnas leat birrasiid 1000 miellahttu válgajagiin ja mearkkašahtti unnit válggaid gaskkas.
Selv om NSR ikke definerer seg som et politisk parti, fungerer organisasjonen som et parti ved valg til Sametinget og i arbeidet i sametingssystemet.	Vaikko NSR ii definere iežas politihkalaš bellodahkan, de doaibma organisašuvdna bellodahkan sámediggeválggain ja barggus Sámedikki vuogádagas.
Det foregår også en kontinuerlig diskusjon i NSR om hvorvidt det partipolitiske skal skilles ut i en egen organisasjon.	Lea maiddái oktilis ságastallan NSR:s galgágo bellodatpolitihka sirret sierra organisašuvdnan.
I tillegg til NSR og Arbeiderpartiet (Ap) finnes det, foruten rene lokale lister som gjerne springer ut av lokale interesseorganisasjoner (fastboende, flyttsamer og lignende), også et Samefolkets parti som står NSR nær.	Lassin NSR:i ja Bargiidbeallodahkii (Bb), earet čielga báikkálaš listtuid main dávjá lea vuolgga báikkálaš beroštusservviin (dálonat, boazosápmelaččat ja sullásaččat), gávdno maiddái Sámeálbmot bellodat mii lea NSR:A olládagas.
Dette partiet er ikke bare representert i Sametinget, men også i kommuner og i Finnmark fylkesting.	Dat bellodat ii leat duššo Sámedikkis ovddastuvvon, muhto maiddái suohkaniin ja Finnmárkku fylkadikkis.
Det er ingen ting i veien for å være medlem i NSR og samtidig være medlem av et norsk parti.	Ii leat mihkkege mii hehtte leat sihke miellahttu NSR:s ja seammás miellahttu soames dáčča bellodagas.
Slike “doble” medlemskap kan være noe av grunnen til de høye tallene, både når det gjelder partimedlemskap og når det gjelder deltakelse generelt i den representative kanalen – altså, den mulige samiske deltakelsen gjennom to ulike kanaler (Semb 2011).	Dakkár “duppal” miellahttuvuođat sáhttet leat oassin ákkas manin leat nu alla logut, sihke go lea sáhka bellodatmiellahttuvuođas ja go lea sáhka oppalaš oassálastimis representatiiva kanálas – nappo, vejolaš sámi oassálastin guovtti kanála čađa (Semb 2011).
Det samiske utvalget merker seg altså ut med høy grad av deltakelse innenfor tradisjonelle partirelaterte aktiviteter.	Sámi lávdegotti dáfus lea dasto dat sierranasvuohta ahte lea alla oassálastindássi árbevirolaš bellodatgullevaš doaimmain.
Det er heller ikke bare snakk om passive partimedlemskap, men om aktivt politisk engasjement.	Iige leat duššo sáhka passiiva bellodatmiellahttovuođain, muhto aktiiva politihkalaš beroštumis.
I tillegg til den høye andelen partimedlemmer innenfor den samiske befolkningsgruppen er det en betydelig høyere andel her enn i befolkningsutvalget som oppgir at de det siste året har deltatt i arbeidet i et politisk parti (14 prosent, mot 5 prosent i befolkningsutvalget), har deltatt på et politisk møte eller stevne (19 prosent, mot 9 prosent i befolkningsutvalget), har kontaktet en politiker (30 prosent, mot 15 prosent i befolkningsutvalget) og som for tiden har offentlige verv (16 prosent, mot 6 prosent i befolkningsutvalget).	Lassin alla bellodatmiellahttooassemearrái sámi álbmotjoavkku siskkobealde, lea sin gaskkas mearkkašahtti alladeappot oassi go álbmotlávdegottis geat dieđihit ahte leat maŋemus jagis oassalastan barggus politihkalaš bellodagas (14 proseanta, álbmotlávdegotti 5 proseanta vuostá), oassálastán politihkalaš čoahkkimis dahje čoakkálmasas (19 proseanta, álbmotlávdegotti 9 proseanta vuostá), váldán oktavuođa politihkkariin (30 proseanta, álbmotlávdegotti 15 proseanta vuostá) ja geain dan áiggis ledje almmolaš vearvvat (16 proseanta álbmotlávdegotti 6 proseanta vuostá).
Og heller ikke her er det størrelsen på lokalsamfunnet som forklarer forskjellen.	Ja ii dás ge leat báikkálašservvodaga sturrodat mii čilge erohusaid.
I tillegg til partimedlemskap skiller den samiske befolkningen seg også tydelig fra den ikke-samiske befolkningen innenfor det samme området når det gjelder politiske møter og offentlige verv.	Lassin bellodatmiellahttovuhtii čuoldása sámi álbmot maiddái čielgasit dain geat eai leat sápmelaččat seamma guovllu siskkobealde, go guoskka politihkalaš čoahkkimiidda ja almmolaš vearvvaide.
Dette peker i retning av at samer i disse kommunene spiller en mer sentral rolle relativt sett enn ikke-samer i lokalpolitikken.	Dat čujuha dan guvlui ahte sápmelaččain dain suohkaniin lea relatiivalaččat eanet guovddáš rolla báikkálaš politihkas, sin ektui geat eai leat sápmelaččat.
Denne typen aktivitet kan være knyttet både til sametingskanalen og til den nasjonale (eller lokale) politiske kanalen, men spørreskjemaet gir oss ikke mulighet til å skille mellom disse.	Dakkár mállet doaibma sáhttá leat čadnon sihke sámediggekanálii ja našunála (dahje báikkálaš) politihkalaš kanálii, muhto jearahallanskovvi ii atte midjiide vejolašvuođa earuhit daid.
En annen type forklaring på de høye tallene er at selve etableringen av sametingssystemet som et ekstra politisk organ har medført at det kreves et høyere aktivitetsnivå innenfor den samiske befolkningsgruppen, blant annet ved at det blir flere offentlige verv som skal fylles når vi har å gjøre med to ulike representative kanaler.	Eará lágan čilgehus daidda alla loguide lea ahte ieš dan sámediggevuogádaga ásaheapmi liige politihkalaš orgánan lea mielddisbuktán ahte gáibiduvvo alladeappot aktivitehtadássi sámi álbmotjoavkku siskkobealde, earet eará daningo gártet eanet almmolaš vearvvat maid galgá deavdit go mis leat guokte goabbatlágán ovddasteaddji kanála.
Dette blir forsterket av at vi her snakker om små kommuner hvor det relativt sett vil være flere verv som skal fylles.	Dát lassána vel das daningo hupmat unna suohkanaččaid birra main relatiivalaččat galget leat eanet vearvvat maid galgá deavdit.
Men som vi har sett, forklarer bostedstetthet langt fra hele forskjellen mellom samer og befolkningen generelt.	Muhto, nugo leat oaidnán, de ássanbáikečoahkkevuohta guhkkin eret čilge olles erohusa gaskal sápmelaččaid ja álbmoga muđui.
Det kan imidlertid være slik at framveksten av sametingssystemet har økt den politiske interessen mer allment i disse områdene, og at en derfor også er mer aktiv i det norske systemet.	Soaitá aŋkke leat nu ahte sámediggevuogádaga ilbman lea lasihan politihkalaš beroštumi eanet ollislaččat dain guovlluin, ja ahte danin maiddái leat eanet aktiivat dáčča vuogádagas.
Den sterke orienteringen mot partikanalen, og dermed også mot det norske, skiller samer i Norge fra det som er situasjonen i Sverige og Finland.	Dat garra dádjadeapmi bellodatkanála guvlui, ja nu maiddái dáčča vuogádaga guvlui, earuha norggabeale sápmelaččaid ruoŧa- ja suomabeale dilálašvuođas.
Det sier oss samtidig noe om hvor viktig selve institusjonsutformingen kan være.	Seammás dat muitala man dehálaš ieš institušuvdnaásaheapmi sáhttá leat.
I Sverige og Finland er ikke nasjonale politiske partier representert i sametingene, mens de fleste partier i Norge har etablert sin egen samepolitikk, og dermed bidratt til å integrere det samiske institusjonelt i det nasjonale politiske systemet.	Ruoŧas ja Suomas eai leat našunála politihkalaš bellodagat ovddiduvvon sámedikkiin, dan bottu go eanas bellodagat Norggas leat ásahan alccaset sierra sámepolitihka, ja nu daguhan ahte institušuvnnalaččat ovttaiduhttet sámi beali našunála politihkalaš vuogádahkii.
Her har særlig Arbeiderpartiet spilt en sentral rolle.	Erenoamážit Bargiidbellodagas lea dás leamaš guovddáš rolla.
Samer i Norge har altså i større grad enn det som er tilfelle blant samene i Sverige og Finland, søkt politisk innflytelse gjennom det nasjonale parti- og valgsystemet og det nasjonale politisk-administrative systemet mer generelt.	Sápmelaččat Norggas leat dasto eanet go sápmelaččat Ruoŧas ja Suomas, ohcan politihkalaš váikkuhanfámu našunála bellodat- ja válgavuogádaga čađa ja našunála politihkalaš-hálddahuslaš vuogádagas eanet ollislaččat.
Samtidig har det i Norge, i motsetning til i nabolandene, vært større åpenhet med tanke på å la de norske politiske partiene stille til valg til Sametinget.	Seammás lea Norggas, vuostálasvuođas ránnjáriikkaide, leamaš eanet rabasvuohta dan ektui ahte diktit dáčča politihkalaš bellodagaid searvat sámediggeválggaide.
Det gjør de i økende grad, og selv om mange sliter med å få gjennomslag, er Ap, sammen med NSR, hovedaktører i sametingssystemet.	Dan dahket eanet ahte eanet, ja vaikko oallugat bártidit lihkostuvvamiin, de lea Bb:s, ovttas NSR:n, leat váldosajádat sámediggevuogádagas.
Det betyr også at det så langt ikke har skjedd noen segregering av samepolitikken i Norge – for eksempel ingen krav om at samer bør la være å stemme til stortingsvalg.	Dat mearkkaša maiddái ahte dássážii ii leat leamaš makkárge segregeren Norgga sámepolitihkas – ovdamearkka dihte ii makkárge gáibádus ahte sápmelaččat eai galgga jienastit stuoradiggeválggain.
Konflikten har gått på om de norske partiene bør være representert i sametingssystemet, og der NSR prinsipielt har vært imot at de skal være det.	Gižžu lea leamaš galgetgo dáčča bellodagat leat ovddastuvvon sámediggevuogádagas, ja das lea NSR prinsihpalaččat leamaš vuostá ahte nu galget beassat.
I dag er imidlertid dette en tapt sak, og ikke lenger en viktig del av den samepolitiske diskursen.	Odne leat aŋkke dás vuoittahallan, iige dat leat šat dehálaš oassin sámepolitihkalaš diskurssas.
NSR er en tverrpolitisk organisasjon som også oppfordrer sine støttespillere til å delta ved norske valg.	NSR lea politihkalaš rasttildeaddji organisašuvdna mii maiddái ávžžuha duvdagiiddis oassálastit dáčča válggain.
NSR har altså ikke bare spilt en avgjørende rolle i fremveksten av det moderne sametingssystemet, men har også mobilisert når det gjelder det sentrale byråkratiet og det nasjonale politiske systemet / valgkanalen.	NSR dasto ii leat duššo atnán mearrideaddji rolla ođđaáigásaš sámediggevuogádaga ilbmamis, muhto lea maiddái mobiliseren guovddáš byrokratiijai ja našunála politihkalaš vuogádahkii/válgakanálii.
Denne strategien har etter vår oppfatning vært avgjørende for at sametingssystemet har fått økt relevans.	Dát strategiija lea min oaivilis leamaš mearrideaddji go lea sáhka dan lassánan čuožžovašvuođas maid sámediggevuogádat lea ožžon.
Dette har blitt forsterket av at Arbeiderpartiet, som både norsk og samisk parti, har vært så tungt representert.	Dán lea Bargiidbellodat nannen, mii sihke dáčča ja sámi bellodahkan lea leamaš nu garrasit ovddiduvvon.
Vi har sett at samene generelt sett har høy grad av deltagelse ved valg og i partirelaterte aktiviteter.	Leat oaidnán ahte sápmelaččain oppalaččat lea alla oassálastindássi válggain ja bellodatgullevaš doaimmain.
Men i hvilken grad fremstår den samiske og den norske partikanalen som konkurrerende kanaler?	Muhto man muddui leat sámi ja dáčča bellodatkanálat gilvaleaddji kanálat?
I Borgerrolleundersøkelsen, som ble gjennomført fem år etter Medborgerundersøkelsen, er det tydeligere skilt mellom medlemskap i norske og samiske politiske partier og organisasjoner.	Boargárrollaguorahallamis, maid čađahedje vihtta jagi maŋŋel Boargárguorahallama, leat čielgaseappot earuhan gaskal miellahttuvuođa dáčča ja sámi politihkalaš bellodagain ja organisašuvnnain.
Det er spurt hvorvidt den enkelte er medlem i “Et norsk politisk parti eller partipolitisk ungdomsorganisasjon” eller “Et samisk politisk parti, partipolitisk ungdomsorganisasjon eller samepolitisk organisasjon eller ungdomsorganisasjon”.	Das leat jearran ovttaskasolbmuin leatgo miellahtut soames “dáčča politihkalaš bellodagas dahje bellodatpolitihkalaš nuoraidorganisašuvnnas” dahje “sámi politihkalaš bellodagas, bellodatpolitihkalaš nuoraidorganisašuvnnas dahje sámepolitihkalaš organisašuvnnas dahje nuoraidorganisašuvnnas”.
I tabell 2 ser vi hvordan dette varierer mellom registrerte samer, uregistrerte samer og ikke-samer.	Tabealla 2:s oaidnit movt dat rievddada gaskal sin geat leat registrerejuvvon sápmelaččat, geat eai leat registrerejuvvon ja geat eai leat sápmelaččat.
Den gruppen som skiller seg ut med lavest deltakelse i tabell 2, er de samene som ikke har registrert seg, noe som kan tyde på at registrering i Sametingets valgmanntall kan sees på som en politisk handling i seg selv.	Joavku mii čuoldása unnimus oassálastimiin tabealla 2:s leat sápmelaččat geat eai leat registreren iežaset, juoga mii sáhttá čujuhit dasa ahte iešalddis registreren Sámedikki jienastuslohkui sáhttet adnot politihkalaš dahkun.
Samene som oppfyller kriteriene for registrering i Sametingets valgmanntall, men ikke har registrert seg, er sjeldnere medlem både av norske politiske partier og samiske politiske partier, og de stemmer sjeldnere ved valg både til Storting, fylkesting og kommunestyre, selv om også disse riktignok har et generelt høyt deltakelsesnivå og ikke fremstår som politisk marginalisert.	Sápmelaččat geat devdet eavttuid registreret Sámedikki jienastuslohkui, muhto geat eai leat registreren iežaset, leat hárvebat miellahtut sihke dáčča politihkalaš bellodagain ja sámi politihkalaš bellodagain, ja hárvebat jienastit sihke Stuoradikki, fylkadikki ja suohkanstivrra válggain, vaikko maiddái sis nai lea oppalaččat alla oassálastindássi ja eai neavtte politihkalaččat marginaliserejuvvon.
Samtidig indikerer funnene i tabell 2 at det er et sterkt engasjement knyttet til samisk partipolitikk som gjør at samene generelt, slik vi så i dataene fra Medborgerundersøkelsen, scorer så høyt når det spørres om deltakelse i politiske partier.	Seammás geažuhit tabealla 2 gávdnosat ahte lea garra beroštupmi čadnon sámi bellodatpolitihkkii, mii dahká ahte sápmelaččat oppalaččat, nugo oinniimet Boargárguorahallama datain, jokset nie alla loguid go lea jearaldat oassálastimis politihkalaš bellodagain.
En stor andel av de registrerte samene er medlemmer i et samisk politisk parti (21 prosent), mens andelen som oppgir at de er medlemmer i et norsk politisk parti, er lik for registrerte samer og ikke-samer.	Stuora oassi registrerejuvvon sápmelaččain leat miellahtut soames sámi politihkalaš bellodagas (21 proseanta), dan bottu go oassi geat dieđihit ahte leat miellahtut muhtin dáčča politihkalaš bellodagas lea ovttadássásaš gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sin geat eai leat sápmelaččat.
Medlemskap i et samisk politisk parti ser, ikke overraskende, ut til å være svært nær knyttet til deltakelse i sametingsvalg, ettersom det er svært få blant de samene som ikke har registrert seg, som oppgir denne typen medlemskap.	Miellahttovuohta muhtin sámi politihkalaš bellodagas orru, vaikko dat ii hirpmahuhte, nannosit čadnon sámediggeválggaid oassálastimii, daningo leat hui unnán dain sápmelaččain geat eai leat registrerehan iežaset, geat dieđihit dakkár lágan miellahttovuođa.
Også når det gjelder valgdeltakelse ved ulike typer valg, ser vi at deltakelsen er svært høy blant de registrerte samene.	Maiddái das mii gusto válgaoassálastimii iešguđetlágán válggain, oaidnit ahte oassálastindássi lea hui allat registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas.
For alle typer valg opplyser over 90 prosent av de registrerte samene at de har deltatt.	Buot lágan válggaide dieđihit badjel 90 proseanta registrerejuvvon sápmelaččain ahte sii leat oassalastan.
Vi ser også at hele 92 prosent av de registrerte samene svarer at de deltok ved siste sametingsvalg, noe som er betydelig høyere enn den faktiske valgoppslutningen (72,6 prosent i 2005).	Oaidnit maiddái ahte olles 92 proseanta registrerejuvvon sápmelaččain vástidit ahte oassálastte maŋemus sámediggeválggas, lohku mii lea mealgat badjelis go duohta válgaoassálastin (72,6 proseanta jagi 2005:s).
Dette bekrefter også den utvalgseffekten en ser ved at de som er aktive i politikken, ofte også er de som er lettest å få til å svare på spørreundersøkelser.	Dát duođašta maiddái ahte lávdegotti válljemis lea váikkuhus, ja dan oaidnit das go sii geat leat aktiivat politihkas dávjá maiddái leat sii geaid lea álkimus oažžut vástidit jearahallanguorahallamiid.
Det er imidlertid ikke bare med tanke på sametingsvalget at vi finner denne skjevheten.	Aŋkke eai leat duššo sámediggeválggaid ektui gos gávdnat dakkár bonjuvuođa.
Når det gjelder stortingsvalget, er det 94 prosent i undersøkelsen som oppgir å ha stemt, noe som også er langt høyere enn oppslutningen i den norske befolkningen ved dette valget (77,4 prosent).	Stuoradiggeválgga ektui leat 94 proseanta guorahallamis vástidan ahte jienastedje, lohku mii maiddái lea ollu stuorát go norgga álbmoga oassálastin dien válggas (77,4 proseanta).
Det er ikke uvanlig å få denne typen utslag i spørreundersøkelser.	Ii leat eahpedábálaš dakkár lágan bohtosiid oažžut jearahallanguorahallamiin.
Dette skyldes at de mest politisk interesserte og aktive også vil ha størst interesse av å svare på denne typen undersøkelser, i tillegg til at flere enn de som faktisk stemte, sier at de stemte ettersom dette blir sett på som mer sosialt akseptabelt (Bernstein m.fl. 2001;	Sivvan dasa lea ahte sis, geain lea eanemus politihkalaš beroštupmi ja geat leat eanemus politihkalaš aktiivat, lea stuorámus beroštupmi vástidit dakkár lágan guorahallamiin, lassin dasa ahte eanebat go sii geat albmailmmis jienastedje, vástidedje ahte jienastedje, daningo dat orru eanemus sosiálalaččat dohkkehuvvon (Bernstein ja earát 2001;
Bergh og Saglie 2011).	Bergh ja Saglie 2011).
Når vi sammenlikner oppslutningen ved sametingsvalg, ser vi den samme skjevheten her.	Go buohtastahttit oassálastima sámediggeválggain, de gávdnat seamma bonjuvuođa.
I Sametingsvalgundersøkelsen oppgir 85,8 prosent av respondentene at de stemte ved sametingsvalget i 2009, noe som også ligger godt over den faktiske valgoppslutningen (69,3 prosent).	Sámediggeválgaguorahallamis dieđihit 85,8 proseanta respondeanttain ahte sii jienastedje jagi 2009 sámediggeválggain, lohku mii maiddái lea ollu badjelis go duohta válgaoassálastin (69,3 proseanta).
Selv om det metodisk sett ikke er ideelt med en slik skjevhet i materialet, vil det være mindre problematisk i et prosjekt som vårt, der hovedhensikten er å se på eventuelle forskjeller mellom grupper.	Vaikko metodalaččat ii leat nu buorre go dakkár boasttuvuođat leat materiálas, de dat ii atte stuorát váttisvuođaid dakkár prošektii dego min prošektii, mas váldoulbmil lea geahččat vejolaš erohusaid joavkkuid gaskkas.
5.4 Dobbelt partimedlemskap	5.4 Duppal bellodatmiellahttovuohta
En av grunnene til den høye samiske deltakelsen innenfor partirelaterte aktiviteter sammenliknet med det vi finner for de andre gruppene, kan, som vi har vært inne på, være at den samiske befolkningen har mulighet til å operere i doble politiske kanaler.	Okta ágga dan alla sámi oassálastimii bellodatgullevaš doaimmain, go buohtastahttit dainna maid gávdnat eará joavkkuin, sáhttá, nugo ovdal guoskkaheimmet, leat ahte sámi álbmogis lea vejolašvuohta doaibmat duppal politihkalaš kanálain.
Under ser vi derfor nærmere på spørsmålet om dobbelt partimedlemskap.	Vuollelis geahčadit danin lagabui duppal bellodatmiellahttovuođa gažaldaga.
Tabell 3 er en krysstabell, der vi ser etter grad av overlapping mellom medlemskap i norske politiske partier og samiske politiske partier blant de samene som har valgt å registrere seg i Sametingets valgmanntall.	Tabealla 3 lea russolastabealla, mas iskat man meari miellahttuvuođat dáčča politihkalaš bellodagain ja sámi politihkalaš bellodagain leat latnjalaga daid sápmelaččaid gaskkas geat leat válljen registreret iežaset Sámedikki jienastuslohkui.
Dataene som brukes, er fra Borgerrolleundersøkelsen.	Dieđuid maid atnit viežžat Boargárrollaguorahallamis.
Vi ser her at en relativt stor andel av de registrerte samene er medlemmer både av et norsk og et samisk parti.	Oaidnit dás ahte relatiiva stuora oassi registrerejuvvon sápmelaččain leat miellahtut sihke muhtin dáčča ja muhtin sámi bellodagas.
Av de samene som har registrert seg i Sametingets valgmanntall, og som oppgir at de er medlemmer i et samisk politisk parti (i praksis svært ofte NSR), er det 32 prosent som også svarer at de er medlemmer i et norsk politisk parti.	Dain sápmelaččain geat leat registreren iežaset Sámedikki jienastuslohkui ja geat dieđihit ahte leat miellahtut muhtin sámi politihkalaš bellodagas (hui dávjá NSR:s), leat 32 proseanta geat maiddái vástidit ahte leat miellahtut muhtin dáčča politihkalaš bellodagas.
Det er altså ikke slik at det ene utelukker det andre.	Dasto ii leat nu ahte nubbi lea oahcin nubbái.
Det ser altså ikke ut til å være slik at dersom en engasjerer seg i samisk politikk, så er en mindre engasjert i det norske.	Nappo ii oro nu ahte jus olbmos lea beroštupmi sámi politihkkii, de lea unnit beroštupmi dáčča politihkkii.
Under skal vi se nærmere på hvordan dette ser ut når det gjelder valgdeltakelse.	Vuollelis áigut lagabui geahčadit movt dát lea go gusto válgaoassálastimii.
Er det slik at stemmegivning ved sametingsvalg gir mindre engasjement når det gjelder deltakelse i stortingsvalg og lokalvalg, eller er det snarere slik at engasjement ett sted smitter og gir høyere engasjement generelt?	Leago nu ahte jienasteapmi sámediggeválggain dagaha unnit beroštumi oassálastit stuoradiggeválggain ja báikkálašválggain, vai leago baicca nu ahte beroštupmi ovtta suorgái njoammu ja dagaha eanet beroštumi oppalaččat?
5.5 Effekter av stemmerett ved sametingsvalg?	5.5 Sámediggeválggaid jienastanvuoigatvuođa váikkuhusat?
Vi skal her konsentrere oss om de samene som har registrert seg i Sametingets valgmanntall.	Dás áigut spaktat daid sápmelaččaid geat leat registreren iežaset Sámedikki jienastuslohkui.
Vi er interessert i hvor ofte de har stemt etter at de fikk stemmerett ved sametingsvalg, og om de stemmer like ofte ved stortingsvalg og ved lokalvalg nå som før de fikk slik stemmerett (tabell 4).	Háliidit diehtit man dávjá sii leat jienastan maŋŋel go ožžo jienastanvuoigatvuođa sámediggeválggaide, ja jienastitgo seamma dávjá stuoradiggeválggain ja báikkálašválggain dál dan ektui maid dahke ovdal go ožžo dien jienastanvuoigatvuođa (tabealla 4).
Tabellen viser for det første at 65 prosent av de samene som står i valgmanntallet for sametingsvalg, og som deltok i undersøkelsen, oppgir at de har stemt ved alle sametingsvalg etter at de fikk stemmerett, i tillegg til 17 prosent som oppgir at de har stemt ved nesten alle valgene.	Tabealla čájeha, vuosttažettiin, ahte 65 proseanta dain sápmelaččain geat leat sámediggeválggaid jienastuslogus ja geat oassálaste guorahallamis, dieđihit ahte sii leat jienastan buot sámediggeválggain maŋŋel go ožžo jienastanvuoigatvuođa, lassin 17 prosentii geat vástidit ahte sii jienastedje goasii juohke válggas.
Men selv om deltakelsen blant de registrerte samene er høy, er det likevel ikke slik at Sametingets valgmanntall utelukkende fungerer som et valgmanntall hvor man registrerer seg for å kunne stemme;	Muhto vaikko oassálastin registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas lea allat, de ii leat aŋkke nu ahte Sámedikki jienastuslohku doaibmá duššo jienastuslohkun masa registrere vai sáhttá jienastit;
for noen handler det også om å uttrykke og synliggjøre identitet som same. Vi ser at 4 prosent av de registrerte samene i undersøkelsen aldri har stemt, selv om de har tatt seg bryet med å registrere seg i manntallet.	lea maiddái muhtimiidda vuohkin dovddahit ja čalmmustahttit sámi identitehtaset, ja oaidnit ahte 4 proseanta dain sápmelaččain guorahallamis geat leat registrerejuvvon eai leat jienastan, vaikko sii leat bargan registreret iežaset jienastuslohkui.
For det andre viser tabellen tydelig at deltakelse i sametingsvalg ikke er noe som går på bekostning av deltakelse i andre valg.	Dasto čájeha vel tabealla čielgasit ahte oassálastin sámediggeválggain ii leat juoga mii lea oahcin oassálastimii eará válggain.
I de fleste tilfeller har registrering i Sametingets valgmanntall ingen effekt på deltakelsen i stortingsvalg eller lokalvalg;	Dávjjimusat ii leat Sámedikki jienastuslohkui registreremis makkárge váikkuhus stuoradiggeválggaid dahje báikkálašválggaid oassálastimii;
de fleste har samme deltakelsesmønster som før.	eatnasiin lea seamma oassálastindáhpi go ovdal.
Det er 83 prosent av respondentene som sier at det ikke har vært noen endring når det gjelder deltakelsen deres i stortingsvalg, etter at de fikk stemmerett ved sametingsvalg. 85 prosent sier at det ikke har vært noen endring i deltakelsen deres ved lokalvalg.	83 proseanta respondeanttain dadjet ahte ii leat mihkkege rievdan maŋŋel go ožžo jienastanvuoigatvuođa sámediggeválggaide, go lea sáhka sin oassálastimis stuoradiggeválggain, ja 85 proseanta dadjet ahte ii leat rievdan mihkkege sin oassálastimis báikkálašválggain.
Imidlertid er det interessant å se at for de fleste av dem som opplever at det har hatt en effekt på deltakelsen, så er det snakk om en positiv effekt.	Aŋkke lea gelddolaš oaidnit ahte eatnasiidda, geat vásihit ahte lea leamaš váikkuhus oassálastimii, de lea hupmu positiiva beavttus.
10 prosent av de registrerte samene svarer at de deltar oftere i stortingsvalg nå enn det de gjorde før de fikk stemmerett til Sametinget, mens 9 prosent oppgir at de deltar oftere i lokalvalg nå enn før de fikk stemmerett ved sametingsvalg.	10 proseanta registrerejuvvon sápmelaččain vástidit ahte oassálastet dávjjibut stuoradiggeválggain dál go maid dahke ovdal go ožžo Sámediggái jienastanvuoigatvuođa, dan bottu go 9 proseanta dieđihit ahte oassálastet dávjjibut báikkálašválggain dál go ovdal go ožžo jienastanvuoigatvuođa sámediggeválggaide.
Dette støtter tidligere antakelse om at fremveksten av sametingssystemet har ført til økt politisk interesse generelt sett, i alle fall for dem som er registrert i Sametingets valgmanntall.	Dát doarju ovddeš navddu ahte sámediggevuogádaga ilbman lea dagahan lassánan politihkalaš beroštumi oppalaččat, goit sidjiide geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui.
Til sammenlikning er det bare 3 prosent som sier at de nå deltar sjeldnere i stortingsvalg, og 2 prosent som sier at de deltar sjeldnere i lokalvalg.	Buohtastahttimii leat duššo 3 proseanta geat dadjet sii dál oassálastet hárvvibut stuoradiggeválggain, ja 2 proseanta geat dadjet sii oassálastet hárvvibut báikkálašválggain.
Det er altså ingenting her som tyder på at dette er systemer som står i et konkurranseforhold til hverandre.	Dasto ii leat mihkkege dás mii čujuha ahte dát leat vuogádagat mat leat gilvalangaskavuođas.
I tabell 5 går vi et steg videre og ser nærmere på forskjeller mellom registrerte og uregistrerte samer og ikke-samer når det gjelder hyppigheten av valgdeltakelse og det å la være å stemme ved valg, med utgangspunkt i data fra Borgerrolleundersøkelsen.	Tabealla 5:s váldit ovtta lávki dobbelii ja geahččat lagabui erohusaid gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sin geat eai leat registrerejuvvon ja sin geat eai leat sápmelaččat, dasa mii gusto válgaoassálastima dávjodahkii ja dasa ahte biehttalit jienastit válggain.
Utgangspunktet er et spørsmål om hvorvidt respondenten noen gang har latt være å stemme ved stortingsvalg, valg til kommunestyre og valg til fylkesting etter at vedkommende fikk stemmerett, og tabellen viser hvor respondentene i gjennomsnitt plasserer seg på en skala som går fra 1 (“Jeg har aldri stemt” ”) til 5 (“Jeg har stemt ved alle valg” “Jeg har stemt ved alle valg”).	Vuođđun atnin Boargárrollaguorahallama dataid. Vuolggasadjin lea gažaldat das leago goassege leamaš nu ahte respondeanta lea biehttalan jienasteamis stuoradiggeválggas, suohkanstivraválggas ja fylkadiggeválggas maŋŋel go oaččui jienastanvuoigatvuođa, ja tabealla čájeha gokko respondeanttat gaskamearálaččat bidjet iežaset ceahkkálasas mii lea 1 (“In leat goassege jienastan” ”) rájes 5 (“Lean jienastan juohke válggas” “Lean jienastan juohke válggas”) rádjái.
Vi ser her at de registrerte samene har et høyere deltakelsesnivå enn de uregistrerte samene når det gjelder alle typer valg.	Oaidnit das ahte registrerejuvvon sápmelaččain lea buot válggain alladeappot oassálastindássi go sápmelaččain geat eai leat registrerejuvvon.
De registrerte samene har et (minst) like høyt deltakelsesnivå som ikke-samene, mens samene som ikke har registrert seg, deltar sjeldnere.	Registrerejuvvon sápmelaččain leat (unnimusat) seamma alla oassálastindásis go sis geat eai leat sápmelaččat, dan bottu go sápmelaččat geat eai leat registrerejuvvon oassálastet hárvvibut.
Det er likevel ikke snakk om dramatiske forskjeller her.	Aŋkke ii leat sáhka mearehis stuora erohusain.
De fleste verdiene ligger rundt 4, som på skalaen betyr “Jeg har stemt ved nesten alle valg”.	Eanas lohkoárvvut leat birrasiid 4, mii ceahkkálasas mearkkaša “Lean jienastan goasii juohke válggas”.
Igjen ser vi altså at sametingssystemet og det nasjonale politiske systemet ikke synes å stå i et motsetningsforhold til hverandre.	Vuot ain oaidnit dasto ahte sámediggevuogádagas ja našunála politihkalaš vuogádagas ii oro vuostálasvuođa gaskavuohta gaskaneaska.
I stedet peker funnene i retning av at det å registrere seg i Sametingets valgmanntall bidrar til større engasjement også knyttet til den norske politiske kanalen;	Gávdnosat orrot baicca čujuheame ahte registreren Sámedikki jienastuslohkui dagaha eanet áŋgiruššama maiddái dáčča politihkalaš kanálas;
alternativt at det er de samene som allerede er politisk interessert og engasjert, som velger å registrere seg i manntallet.	dahje nuppe vuoru ahte leat dat sápmelaččat, geain jo lea politihkalaš beroštupmi ja áŋgiruššan, geat válljejit registreret iežaset jienastuslohkui.
Under ser vi nærmere på hva som er motivasjonen for å melde seg inn i manntallet.	Vuollelis geahčadit lagabui mii oalgguha jienastuslogudieđiheapmái.
5.6 Motivasjon for manntallsinnmeldelse	5.6 Oalgguhus dieđihit jienastuslohkui
Som vi har vært inne på, handler ikke registrering i Sametingets valgmanntall bare om manntallsregistrering.	Nu go leat namuhan, de ii leat Sámedikki jienastuslohkui registreremis duššo sáhka jienastuslohkoregistreremis.
Det kan også handle om å uttrykke en identitet som same.	Sáhttá maiddái leat sáhka sámi identitehta dovddaheamis.
Vi skal i det følgende gå over til å se på hvorfor den enkelte velger å registrere seg i Sametingets valgmanntall, og om dette varierer i forhold til når en meldte seg inn.	Čuovvovaččat galgat rasttildit fáddái manin ovttaskasolmmoš vállje registreret iežas Sámedikki jienastuslohkui, ja man meari dat rievddada go buohtastahttá áigemuttu ektui goas dieđihii jienastuslohkui.
Vi skal også se hva motivasjonen for manntallsinnmeldelse har å si for hvor engasjert en er i samepolitikk og i sametingsvalget.	Galgat maiddái geahčadit man muddui oalgguhus jienastuslohkodieđiheapmái rievddada dan ektui man ollu berošta sámepolitihkas ja sámediggeválggain.
Når det gjelder motivasjon for innmeldelse, er det her skilt mellom dem som meldte seg inn for å påvirke samepolitikken, dem som meldte seg inn som et uttrykk for samisk identitet, og dem som svarer “begge deler”.	Oalgguhusa jienastuslohkodieđiheapmái leat das sirren gaskal sin geat dieđihedje jienastuslohkui vai lea váikkuhanfápmu sámepolitihkas, sin geat dieđihedje jienastuslohkui sámi identitehta dovddaheami dihte ja sin geat vástidit “goappaš”.
Dataene som vi bruker i denne delen, er fra Sametingsvalgundersøkelsen 2009. Vi starter med å se på generell motivasjon for innmeldelse i forhold til når innmeldelsen fant sted (tabell 6).	Dieđuid maid atnit dan oasis gávdnat jagi Sámediggeválgaguorahallamis. Álgit geahčadit mii lei oppalaš oalgguhus dieđiheapmái ja buohtastahttit dan dainna goas dieđiheapmi dáhpáhuvai (tabealla 6).
Ikke så overraskende ser vi at de som meldte seg inn for å påvirke samepolitikken, er mer interessert i samepolitikk enn de som først og fremst meldte seg inn som et uttrykk for samisk identitet, men selv blant dem som meldte seg inn for å påvirke, er jo ikke interessen for dagens samepolitikk veldig høy.	Ii nu hirpmahuhte go oaidnit ahte sii, geat dieđihedje jienastuslohkui vai besse váikkuhit sámepolitihkkii, beroštit eanet sámepolitihkas go sii geat vuosttažettiin dieđihedje iežaset vai besse dovddahit sámi identitehtaset, muhto ii sin gaskkas ge gal leat beroštupmi otná sámepolitihkkii beare allat.
21 prosent av dem som meldte seg inn i Sametingets valgmanntall for å påvirke samepolitikken, svarer at de er lite interessert i samepolitikk, mens 2 prosent svarer at de ikke er interessert overhodet.	21 proseanta sis, geat dieđihedje iežaset Sámedikki jienastuslohkui vai besse váikkuhit sámepolitihkkii, vástidit ahte unnán beroštit sámepolitihkas, dan bottu go 2 proseanta vástidit ahte eai beroš obage.
Dataene her baserer seg på et utvalg trukket fra Sametingets valgmanntall, og uansett motivasjon for innmeldelse er det overraskende at såpass mange av de manntallsregistrerte ikke er mer interessert i samepolitikk enn det disse tallene gir uttrykk for.	Daidda dieđuide lea vuođđun lávdegoddi maid gesse Sámedikki jienastuslogus, ja vaikko makkár oalgguhus leaš dieđiheapmái, de lea hirpmáhuhtti ahte dan mađe oallugat sis geat leat jienastuslohkui registrerejuvvon eai eanet beroš sámepolitihkas go dan maid dat logut muitalit.
For å kaste lys over slike forhold går vi i tabell 8 litt mer detaljert til verks og ser på sammenhengen mellom motivasjonen for å melde seg inn i Sametingets valgmanntall, og hvor viktig resultatet av siste sametingsvalg var for den enkelte.	Čuvgen dihte dakkár dilálašvuođaid geahččat mii tabealla 8:s bienalaččabut oktavuođaid gaskal oalgguhusa dieđihit Sámedikki jienastuslohkui ja man dehálaš maŋemus sámediggeválgga bohtosat ledje ovttaskasolbmui.
Vi ser av tabellen at de som har oppgitt påvirkning av samepolitikken som grunn for innmeldelse i manntallet, i større grad svarer at de brydde seg “mye” eller “en del” om valgutfallet (78 prosent av respondentene), mens 22 prosent svarer at det spilte liten rolle.	Tabeallas oaidnit ahte sii, geat leat cealkán ahte ágga dieđihit jienastuslohkui lea váikkuhit sámepolitihkkii, vástidit ahte sii beroštit “ollu” dahje “veaháš” válgabohtosiin (78 proseanta respondeanttain), dan bottu go 22 proseanta vástidit ahte bohtosat mearkkašedje unnán sidjiide.
Av dem som svarer at de meldte seg inn i manntallet først og fremst som et uttrykk for samisk identitet, er det en langt større andel som svarer at valgutfallet spilte liten rolle (37 prosent), eller som svarer at de brydde seg “en del” om det (40 prosent).	Sin gaskkas, geat dadje ahte dieđihedje jienastuslohkui vuosttažettiin danin vai dovddahit sámi identitehtaset, lea ollu stuorát oassi geat vástidit ahte válgabohtosat mearkkašedje unnán sidjiide (37 proseanta) dahje geat vástidedje ahte sii beroštedje “veaháš” dain (40 proseanta).
Alt i alt er det bare hver tredje registrerte same som sier de bryr seg mye om resultatet av sametingsvalget, og resultatene understreker dermed det mer generelle bildet som vi så i tabell 7. Hvordan vi skal vurdere slike tall, er jo i noen grad avhengig av hvor en legger listen, men det peker i retning av at langt fra alt er vel og bra med hensyn til forholdet mellom dem som er registrert i valgmanntallet (for ikke å snakke om de uregistrerte), og det som foregår i Sametinget.	Oppalohkái lea duššo juohke goalmmát registrerejuvvon sápmelaš gii dadjá ahte berošta ollu sámediggeválgga bohtosiin, ja bohtosat nanne dasto dan eanet ollislaš gova maid oinniimet tabealla 7:s. Movt galgat árvvoštallat dakkár loguid lea han muhtin muddui čadnon dasa makkár dási vállje, muhto dat čujuha dan guvlui ahte guhkkin eret buot lea buorre oktavuođas mii lea gaskal sin geat leat registrerejuvvon jienastuslohkui (juoba han vel namuhitge sin geat eai leat registrerejuvvon) ja dan mii dáhpahuvvo Sámedikkis.
I siste del av artikkelen skal vi derfor rette blikket direkte mot Sametinget, og se hvor fornøyd den enkelte er med Sametinget, og hvilke saker de mener Sametinget bør arbeide med.	Galgat danin dán artihkkala maŋemus oasis geahčastit njuolga Sámediggái, ja oaidnit man duhtavaččat ovttaskasolbmot leat Sámedikkiin, ja makkár áššiiguin sii oaivvildit Sámediggi galgá bargat.
Det er flere interessante forhold å merke seg i denne tabellen.	Leat ollu gelddolaš gaskavuođat maid sáhttá oaidnit tabeallas.
For det første ser vi at tillitsnivået generelt sett er høyt, og like høyt blant samene som blant ikkesamene.	Vuosttažettiin oaidnit ahte luohttevašvuođadássi ollislaččat lea allat, ja seamma allat sápmelaččaid gaskkas go sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat.
Det er domstolene og politiet respondentene har størst tillit til.	Duopmostuoluide ja politiijaide lea respondeanttain eanemus luohttámuš.
Den eneste betydelige forskjellen mellom gruppene er at samene som er registrert i Sametingets valgmanntall, har langt høyere tillit til Sametinget enn det de samene som ikke har registrert seg, har, samtidig som det nesten ikke er noen forskjeller mellom samer som ikke har registrert seg, og ikke-samer.	Áidna mearkkašahtti erohus joavkkuid gaskkas lea ahte sápmelaččain, geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, lea ollu eanet luohttámuš Sámediggái go dain sápmelaččain geat eai leat registrerejuvvon, seammás go ii bálljo leat veahášge erohus gaskal sápmelaččaid geat eai leat registrerejuvvon ja sin geat eai leat sápmelaččat.
For begge disse gruppene er Sametinget også den institusjonen de har absolutt lavest tillit til.	Goappaš dain joavkkuin lea Sámediggi maiddái dat ásahus masa sis lea buot unnimus luohttevašvuohta.
Skillet her mellom registrerte og uregistrerte samer, i tillegg til ikke-samene sin vurdering av Sametinget, er svært interessant, men en mer omfattende vurdering av hva dette kommer av, og hva det impliserer, sprenger rammene for denne artikkelen.	Earru gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sápmelaččaid geat eai leat registrerejuvvon, lassin daid olbmuid, geat eai leat sápmelaččat, Sámedikki árvvoštallamii, lea hui gelddolaš, muhto goatnjedeappot árvvoštallan das mii dasa lea sivvan ja maid dat mielddisbuktá, gal ábbuda dan artihkkala earis badjel.
De registrerte samene har videre omtrent like høy tillit til Sametinget som til Stortinget, mens tilliten til Stortinget er betydelig høyere enn tilliten til Sametinget for de to andre gruppene.	Viidásit oaidnit, registrerejuvvon sápmelaččain lea birrasiid seamma alla luohttevašvuohta Sámediggái go Stuoradiggái, dan bottu go luohttámuš stuoradiggái lea ollu badjelis go luohttámuš Sámediggái dan guovtti eará joavkkus.
Vi ser også at den samiske befolkningen i disse kommunene tenderer til å ha større tillit til kommunestyret enn det ikkesamene har.	Oaidnit maiddái ahte orru tendeansa ahte sámi álbmogis dain suohkaniin lea eanet luohttámuš suohkanstivrii go sis geat eai leat sápmelaččat.
Sametingsvalgundersøkelsen, som jo bare inkluderer registrerte samer, har også med spørsmål om tillit til noen av de samme institusjonene som Borgerrolleundersøkelsen har, stilt til manntallsførte samer i hele landet (tabell 10).	Sámediggeválgaguorahallamis, mii duššo fal fátmmasta registrerejuvvon sápmelaččaid, lea maiddái jearaldat luohttevašvuođas muhtin daidda seamma ásahusaide go Boargárrollaguorahallamis, maid leat jearran jienastuslohkui registrerejuvvon sápmelaččain miehtá riika (tabealla 10).
Her ser vi at tilliten til Stortinget er størst, mens tilliten til Sametinget er minst.	Das oaidnit ahte lea eanemus luohttevašvuohta Stuoradiggái, ja nuppe bealde unnimus Sámediggái.
Det kan tyde på at når vi utvider utvalgsområdet til å studere samer i hele landet og ikke bare i Finnmark, så er tilliten til Sametinget mer begrenset også blant registrerte samer.	Dat sáhttá čujuhit dasa ahte go viiddidit lávdegoddeguovllu nu ahte geahččat sápmelaččaid miehtá riika, eatge duššo Finnmárkkus, de lea luohttámuš Sámediggái eanet ráddjejuvvon maiddái registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas.
Men som vi så av tabell 9, var Sametinget blant de institusjonene en hadde minst tillit til også i samenes kjerneområder, der jo en stor del av befolkningen er registrert i Sametingets valgmanntall.	Muhto nugo oinniimet tabealla 9:s de lei Sámediggi okta dain ásahusain masa lei unnimus luohttevašvuohta maiddái sámi guovddášguovlluin, gos goit stuora oassi álbmogis lea registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui.
Det vi ser i denne tabellen, er en omfattende misnøye med sametingssystemet.	Maid oaidnit dan tabeallas lea mealgadaš duhtameahttunvuohta sámediggevuogádaga guovdu.
55 prosent av respondentene i undersøkelsen svarer at de er nokså misfornøyde med det arbeidet Sametinget har gjort, mens 9 prosent svarer at de ikke er fornøyd i det hele tatt.	55 proseanta guorahallama respondeanttain vástidit ahte leat oalle duhtameahttumat bargguin maid Sámediggi lea dahkan, dan bottugo 9 proseanta vástidit ahte sii eai obage leat duhtavaččat.
Misnøyen som kommer til uttrykk her, er kanskje ikke helt uventet med tanke på resultatene fra tabell 9 og 10, men vi vurderer den likevel som oppsiktsvekkende, og ikke minst siden det her er snakk om respondenter som er registrert i Sametingets valgmanntall.	Duhtameahttunvuohta mii das bájuhuvvo ii leat dieđusge áibbas vuordemeahttun go jurddaša tabealla 9 ja 10 bohtosiid, muhto mii árvvoštallat dan aŋkke hirpmahuhttin, ja go vel dasa lassin lea sáhka respondeanttain geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui.
Noe av denne misnøyen og manglende tilliten – som jo er alvorlig for Sametingets legitimitet – kom nok til uttrykk gjennom det gode valget Fremskrittspartiet gjorde ved sametingsvalget i 2009. Det er nærmest som et paradoks å regne at såpass mange samer som har tatt seg bryet med å registrere seg i Sametingets valgmanntall, velger å stemme på et parti som ønsker å legge ned hele Sametinget.	Oassi dan duhtameahttunvuođas ja váilevaš luohttámušas – mii gal lea duođalaš Sámedikki legitimitehtii – bođii várra oidnosii das go Ovddádusbellodagain manai nu bures jagi 2009 sámediggeválggas. Orru goasii paradoksa go nu ollu sápmelaččat, geat leat gillen bargat registreret iežaset Sámedikki jienastuslohkui, válljejit jienastit bellodaga mii háliida heaittihit olles Sámedikki.
Hvilke saker mener så de manntallsregistrerte samene at Sametinget først og fremst bør jobbe med?	Makkár áššiiguin dasto oaivvildit jienastuslohkoregistrerejuvvon sápmelaččat ahte Sámediggi vuosttažettiin galgá bargat?
Og videre, er det noe som peker i retning av at det er uenighet med hensyn til hvordan Sametinget prioriterer, som forklarer manglende tillit og at en i så liten grad er fornøyd med Sametinget?	Ja viidásit, leago mihkkege mii cuige dan guvlui ahte lea soahpameahttunvuohta dan ektui movt Sámediggi vuoruha, mii čilge váilevaš luohttámuša ja ahte leat nu duhtameahttumat Sámedikkiin.
Dette ser vi nærmere på i tabell 12. Tabellen viser hvorvidt respondentene mener at Sametinget legger for lite eller for mye vekt på ulike politikkområder, eller om det er “passe”.	Dan geahččat lagabui tabealla 12:s. Tabealla čájeha oaivvilditgo respondeanttat ahte Sámediggi deattuha beare unnán dahje ollu dihto politihkkasuorggi, vai leago “doarvái”.
Politikkområdene som det spørres om, er skole/utdanning, kultur, språk, motorferdsel i utmark, reindrift, fiskeri og bergverk/gruvedrift.	Politihkkasuorggit mat leat jearaldagain leat skuvla/oahpahus, kultuvra, giella, mohtorfievrojohtolat mehciin, boazodoallu, guolásteapmi ja bákte-/ruvkedoaibma.
Det er særlig to politikkområder som skiller seg ut i denne tabellen, og det er spørsmålet om reindrift og om motorferdsel i utmark.	Leat erenoamážit guokte politihkkasuorggi mat spiehkastit dan tabeallas, ja dat leat jearaldagat boazodoalus ja mohtorfievrojohtolagas mehciin.
På begge disse feltene er det en stor andel av respondentene som svarer at de mener at Sametinget legger for mye vekt på politikkområdet (henholdsvis 41 og 37 prosent).	Goappaš daidda surggiide leat respondeanttat vástidan ahte oaivvildit Sámediggi beare ollu deattuha daid politihkkasurggiid (41 proseanta ja 37 proseanta).
På den annen side er det mange som ønsker større vektlegging på fiskeri og på skole- og utdanningspolitikk.	Nuppe vuoru leat oallugat geat háliidit ahte eanet deattuha guolásteami ja skuvla- ja oahpahuspolitihka.
Det er likevel lite ved disse tallene som i seg selv peker i retning av høy mistillit til Sametingets prioriteringer, selv om det viser en viss uenighet rundt satsningsområder.	Goitge lea unnán dain loguin mii iešalddis čujuha dan guvlui ahte lea eahpeluohttámuš Sámedikki vuoruhemiide, vaikko čájeha veaháš soahpameahttunvuođa vuoruhansurggiid dáfus.
Her må det med andre ord være noe som stikker dypere og er mer komplekst, og som nok har å gjøre med hvordan den enkelte forstår samenes rolle og posisjon i det norske samfunnet.	Dakko ferte dasto leat juoga mii lea čiekŋaleappos ja lea eanet máŋggabeallásaš, ja mas dáidá juoga dahkamuš dainna movt ovttaskasolmmoš ipmirda sápmelačča rolla ja sajádaga dáčča servvodagas.
5.8 Utfordringer og anbefalinger	5.8 Hástalusat ja ávžžuhusat
Denne artikkelen viser at samer i Norge er sterkt integrert i det norske politiske systemet enten de er registrert i Sametingets valgmanntall eller ikke, og det gjelder kanskje i sterkest grad de som er registrert.	Dat artihkal čájeha ahte sápmelaččat Norggas leat garrasit integrerejuvvon dáčča politihkalaš vuogádahkii, leaš dál registrerejuvvon jienastuslohkui dahje eai, ja vaikko vel garrasepmosit gusto sidjiide geat leat registrerejuvvon.
Så langt er det lite som peker i retning av konkurranse mellom systemene.	Dássážii lea unnán mii čujuha dan guvlui ahte lea gilvu vuogádagaid gaskkas.
Det virker derimot som om aktivitet i den ene kanalen fører til aktivitet i den andre.	Orru baicca nu ahte áŋgiruššan ovtta kanálas addá áŋgiruššama nuppis.
En av de største strategiske utfordringene til Sametinget, både på kort og på lang sikt, er i hvilken grad Sametinget skal gå i retning av økt selvstyre gjennom å avgrense seg fra det norske (autonomi) så godt det lar seg gjøre, eller om en heller skal vektlegge og styrke selve relasjonen til det norske politiske systemet (samarbeid).	Okta dain stuorámus strategalaš hástalusain Sámedikkis, sihke oanehit ja guhkit áiggis, lea man muddui Sámediggi galgá bargat eanet iešstivrejumi ovddas dan bokte ahte nu ollu go vejolaš ráddje iežas dáčča vuogádaga ektui (autonomiija), dahje jus baicca galgá deattuhit ja nannet oktavuođa dáčča politihkalaš vuogádagain (ovttasbargu).
Vi skal ikke gi råd med hensyn til valg her.	Eat áiggo ráđiid addit dán válljema ektui.
Hvilket synspunkt en tar, vil jo avhenge av hvordan en ser på samepolitikkens plass og mulige utvikling i det moderne samfunnet, og i hvilken retning man ønsker å bevege det samiske samfunnet.	Makkár oaidnoguottu vállje dáidá čadnon dasa movt oaidná sámepolitihka saji ja vejolaš ovdáneapmái ođđaáiggi servvodagas, ja man guvlui háliida sámi servvodaga rievdat.
Her vil vi bare påpeke at det er mye i våre data som peker i retning av oppslutning om det vi kan kalle den relasjonelle modellen (samarbeid).	Das áigut duššo cuiget ahte lea ollu min datain mii čujuha dan guvlui ahte lea guorraseapmi dasa maid sáhttit gohčodit relašunála modeallan (ovttasbargu).
Ønsker en å gå langt i motsatt retning, er det lite som tyder på at en vil ha den «vanlige same» som støttespiller.	Jus dáhttu sirdásit guhkás nuppe guvlui, de lea unnán mii čujuha ahte oažžu “dábálaš sápmelačča” doarjjan.
En viktig utfordring nær knyttet til det vi har sagt ovenfor, og som denne artikkelen synliggjør, gjelder det nokså skarpe skillet som vokser fram mellom registrerte og uregistrerte samer.	Okta dehálaš hástalus, mii lea nannosit čadnon dasa maid badjelis leat dadjan, ja maid dat artihkal čalmmustahttá, gusto dan oalle garra erohussii mii lea šaddagoahtime gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sápmelaččaid geat eai leat registrerejuvvon.
Men heller ikke de uregistrerte samene framstår som marginalisert i det norske politiske system, selv om de har en noe lavere deltakelse på en del områder enn det befolkningen samlet har, og viser liten eller ingen interesse for sametingssystemet.	Muhto eai sii ge, geat eai leat registrerejuvvon, oro marginaliserejuvvon dáčča politihkalaš vuogádagas, vaikko sii veaháš unnit oassálastet muhtin surggiin muđui álbmoga ektui, ja čájehit unnán dahje eai obage beroštumi sámediggevuogádahkii.
I arbeidet med å forsøke å utvide manntallet og sikre økt representativitet og legitimitet for sametingssystemet er det særlig viktig med spesialtilpassede tiltak rettet mot denne gruppen av samer.	Barggus geahččalit lasihit olbmuid jienastuslohkui ja sihkarastit eanet representativitehta ja legitimitehta sámediggevuogádahkii, lea stuora dárbu erenoamáš heivehuvvon doaibmabijuide mat leat oaivvilduvvon juste dan sápmelašjovkui.
Dersom en ikke lykkes med det, kan en videre styrking av Sametinget i det norske politiske systemet medføre at i alle fall deler av denne gruppen vil føle seg direkte marginalisert innenfor det samiske politiske systemet, og til og med kan komme til å forlate det samiske.	Jus dainna ii lihkostuva, sáhttá Sámedikki viidásit nannen dáčča politihkalaš vuogádagas dagahit ahte goit oassi dan joavkkus dovdet iežaset njuolgut marginaliserejuvvon sámi politihkalaš vuogádaga siskkobealde, ja maiddái sáhttet guođđit sámi vuogádaga.
En svært uheldig konsekvens av en slik utvikling vil være at Sametingets valgmanntall i stadig større grad fremstår som en registrering av samer.	Okta hirbmat heajos váikkuhus dakkár ovdáneamis sáhttá leat ahte Sámedikki jienastuslohku eanet ahte eanet neaktá ulbmiliin sápmelaččaid registreret.
Funnene peker i retning av at det vil være viktig med en helt ny og langt sterkere orientering fra Sametingets side mot samene i deres lokalsamfunn, med økt vektlegging på praktiske utfordringer for den enkelte same heller enn konsentrasjon om de «store prinsipper».	Gávdnosat čujuhit dasa ahte lea dárbu áibbas ođđa ja ollu nannoseappot dádjadeapmái Sámedikki bealis sápmelaččaid guvlui sin báikkálašservvodagain, mas eanet deattuhit ovttaskas sápmelačča geavatlaš hástalusaid baiccago guovdilastit daid “stuora prinsihpaid”.
Det er mye i denne artikkelen som peker i retning av at sametingssystemet bør utvikle en langt sterkere og tydeligere orientering mot det samiske sivilsamfunnet og kommunene som (service)institusjoner.	Lea ollu dán artihkkalis mii cuoigu dan guvlui ahte sámediggevuogádat berre ovdánahttit ollu nannoseappot ja čielgaseappot dádjadeami sámi sivilservvodaga guvlui ja suohkaniidda (service)ásahussan.
I en slik prosess gjelder det å ikke overse de samene som alt er registrert i Sametingets valgmanntall, da disse ikke fremstår som så veldig fornøyde med hva Sametinget gjør, og heller ikke er veldig opptatt av samepolitikken.	Dakkár proseassas lea dárbbašlaš ahte ii badjelgeahča daid sápmelaččaid geat jo leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, go dat eai oro nu beare duhtavaččat dainna maid Sámediggi bargá, eaige oro hirbmosit berošteame sámepolitihkas.
Artikkelen viser at Sametinget har svært lav legitimitet blant ikke-samer.	Artihkal čájeha ahte Sámedikkis lea hui unnán legitimitehta sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat.
I et lengre tidsperspektiv er det avgjørende at Sametinget øker sin legitimitet overfor ikke-samer.	Guhkit áigge perspektiivvas lea mearrideaddji ahte Sámediggi hukse iežas legitimitehta sin guovdu geat eai leat sápmelaččat.
Samepolitikken opererer jo ikke i et vakuum, og er avhengig av støtte fra det ikke-samiske samfunn for å kunne utvikle seg på en god måte.	Sámepolitihkka han ii doaimma vakuumas, ja dat dárbbaša doarjaga servvodagas olggobealde sámi servvodaga, vai galgá sáhttit ovdánit buori ládje.
Å (videre)utvikle relasjoner til institusjoner og kommuner som ivaretar langt mer enn det som er spesifikt samisk, vil trolig bare bli viktigere og viktigere i årene som kommer.	(Viidásit)Ovddidit gaskavuođaid ásahusaide ja suohkaniidda mat gáhttejit ollu eanet go dihto sámi áššiid, dáidá dađistaga šaddat deháleappot boahttevaš jagiin.
Et siste forhold må også nevnes.	Soames maŋemus ášši ferte maiddái namuhit.
Det er snart 25 år siden det første sametingsvalget, og det er på høy tid med et skikkelig og kontinuerlig samisk valgforskningsprogram.	Lea gollan fargga 25 jahki vuosttaš sámediggeválgga rájes, ja lea áigi ásahit albma ja bistevaš sámi válgadutkanprográmma.
Det er direkte merkelig at dette ikke ble opprettet allerede i 1989, og det er enda merkeligere at det ikke finnes i dag.	Lea njuolgut imaš go dan eai ásahan jo 1989:s, ja lea vel ipmašeappot ahte ii gávdno odne.
Et valgforskningsprogram vil produsere helt sentral informasjon om samer i valg, og vil være av stor verdi for samepolitikkens videre utvikling.	Válgadutkanprográmma buvttada áibbas guovddáš dieđuid sápmelaččaid birra válgaoktavuođain, ja livččii stuora ávkin sámepolitihka ovdáneapmái.

3_sametingets_midler.pdf.xml

3 Sametingets midler til samiske språk	3 Sámedikki doarjjaortnegat sámegielaide
Torkel Rasmussen, lektor i samisk språk og journalistikk, Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu	Torkel Rasmussen, Sámegiela ja journalistihka lektor, Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu Čoahkkáigeassu
Sammendrag Det er en klar tendens i statistikkene som legges fram, at bevilgningene til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner ikke har kommet opp på et nivå der de dekker utgiftene kommunene og fylkeskommunene mener de har på grunn av tospråklighet.	Lea čielga tendeansa statistihkain mat ovdanbuktojuvvojit ahte guovttegielatvuođa juolludeamit gielddaide ja fylkkagielddaide eai leat goassege juksan dakkár dási ahte gokčet goluid mat gielddat ja fylkkagielddat oaivvildit alddiset leat guovttegielatvuođa dihte.
Bevilgningene til den enkelte kommune og fylkeskommune har stort sett vært de samme siden 2005. Det vil si at det er en reell nedgang i bevilgningene til tospråklighet når man tar hensyn til konsumprisindeksen.	Juolludeamit ovttaskas gielddaide ja fylkkagielddaide leat ovddimusat leamaš seammá dásis 2005 rájes. Dát máksá ahte ruhtadoarjja lea geahppánan go váldá vuhtii konsumahaddeindeavssa.
Bevilgningene til søkerbaserte språkprosjekter viser stor variasjon fra år til år.	Juolludeamit ohcanvuđot giellaprošeavttaide leat molsašuvvan jagis jahkái.
Bevilgningene går noe ned i årene 2001–2006. De øker med 296,9 prosent i perioden 2007–2009, mens de minker med 24,0 prosent i årene fram til 2013. Bevilgningen av driftsstøtte til samiske språksentre øker kraftig i perioden 2001 til 2013 fra 1,6 til 10,8 millioner kroner.	Juolludeamit geahppánit veaháš jagiin 2001-06. Dat lassánit 296,9 proseanttain áigodagas 2007-09, ja de geahppána fas 24,0 proseanttain jagi 2013 rádjái. Sámi giellaguovddážiid doaibmadoarjjajuolludeamit lassána garrasit áigodagas 2001-13 álggu 1,6 miljovnna kruvnnus gitta 10,8 miljovnna kruvdnui.
Økningen skyldes både en stor økning i antall språksentre og en reell økning til det enkelte senter.	Lassáneami sivvan lea sihke giellaguovddážiid meari lassáneapmi ja duođalaš lassáneapmi ovttaskas giellaguovddážii.
3.1 Innledning	3.1 Álgu
Sametinget bevilget i overkant av 70 millioner kroner i 2013 over fire budsjettposter der formålet helt eller delvis er å styrke og fremme samiske språk.	Sámediggi juolluda badjelaš 70 miljovnna kruvnnu jagi 2013 njealji bušeahttapostii maid ulbmil ollásit dahje oasis lea nannet ja ovddidit sámegielaid.
I denne artikkelen behandles disse fire budsjettpostene.	Dán artihkkalis gieđahallojit dát njeallje bušeahttapoastta.
Det gjelder midlene til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner samt Sametingets tilskuddsordning til samiske språksentre, og det gjelder de søkerbasert tilskuddsordningene for samiske språk, bevilgningene til all-samisk språksamarbeid og til prosjekter i Sametingets egen regi.	Lea sáhka ruhtadoarjjagis gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuhtii, Sámedikki doarjjaortnegis sámi giellaguovddážiidda, ohcanvuđot doarjjaortnegis sámi giellaprošeavttaide ja juolludemiin davviriikkalaš sámi giellaovttasbargui ja Sámedikki iežas giellaprošeavttaide.
Artikkelen gir en oversikt over hvordan disse støtteordningene har kommet i stand, og hvordan Sametinget har fordelt disse midlene.	Artihkkalis čájehuvvo mo dát doarjjaortnegat leat ásahuvvon ja mo Sámediggi lea juohkán ruhtadoarjagiid.
Det legges spesielt vekt på å vise den økonomiske utviklingen for disse støtteordningene.	Deattuhuvvo erenoamážit čájehit daid doarjjaortnegiid ekonomalaš ovdáneami.
Det finnes også andre støtteordninger som har som mål å fremme samisk språk, enn dem som er nevnt ovenfor.	Gávdnojit maid eará doarjjaortnegat maid ulbmil lea ovddidit sámegielaid go bajábeale namahuvvon doarjjaortnegat.
For eksempel bevilger Sametinget tilskudd til samiske barnehager, samiske organisasjoner og samisk litteratur og kunst- og kulturuttrykk.	Sámediggi juolluda ovdamearkan doarjaga sámi mánáidgárddiide, sámi organisašuvnnaide ja sámi girjjálašvuhtii ja dáidda- ja kulturčalmmustemiide.
Staten bevilger pressestøtte til samiske aviser, og Fylkesmannen i Finnmark bevilger midler til undervisning i og på samisk i grunnskolen.	Stáhta juolluda preassadoarjaga sámi áviissaide ja Finnmárkku fylkkamánni juolluda doarjaga oahpahussii mii lea sámegielas ja sámegillii vuođđoskuvllas.
Slike støtteordninger faller utenfor formålet med denne artikkelen.	Dán artihkkala ulbmil ii leat guorahallat dákkár doarjjaortnegiid.
Materialet til artikkelen er først og fremst hentet fra Sametingets budsjetter og Sametingets årsmeldinger for perioden 1993 til 2013. En del informasjon er hentet fra rapporten til ei arbeidsgruppe som utredet utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene, etter oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet (Kommunal- og regionaldepartementet 2002).	Artihkkala materiála lea ovddimusat vižžojuvvon Sámedikki bušeahtain ja jahkedieđáhusain áigodagas 1993-2013. Muhtin dieđut leat vižžojuvvon Gieldda- ja regionáladepartemeantta bargojoavkku raporttas mas árvvoštallá gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuođagoluid (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002).
Artikkelen bygger også på informasjon fra Finnuts evaluering av bruken av tospråklighetsmidlene (Kleven et al. 2009), Noruts evaluering av samiske språksentre (Nygaard et al.	Artihkal lea maid huksejuvvon Finnut dutkanlágádusa guovttegielatvuođaruđaid geavaheami árvvoštallamis (Kleven et al. 2009), Norut dutkanlágádusa Sámi giellaguovddážiid árvvoštallamis (Nygaard et al.
2012:6), Noruts kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren (Angell et al.	2012:6), Norut kártemis sámi perspektiivvas gielddasektoris (Angell et al.
2012) og Noruts evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning for samiske språk (Josefsen et al.	2012) ja Norut árvvoštallamis Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegis sámegielaide (Josefsen et al.
2013:1).	2013:1).
Lovtekster og forskrifter som det vises til, er hentet fra www.lovdata.no.	Láhkateavsttat ja láhkaásahusat maidda čujuhuvvojit, leat vižžon neahttabáikkis www. lovdata.no.
Bevilgninger til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner er den største budsjettposten som omhandles i denne artikkelen, og det er naturlig å bruke størst plass på nettopp denne.	Juolludeamit gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuhtii lea stuorámus bušeahttapoasta mii gieđahallojuvvo dán artihkkalis. Danne lea lunddolaš geavahit eanemus saji juste dasa.
I artikkelen veksler jeg mellom å skrive «samisk språk» og «samiske språk» i henholdsvis entall og flertall.	Artihkkalis čállojuvvo sihke “sámegiella” ja “sámegielat” nubbi ovttaidlogus ja nubbi eanetlogus.
For de fleste støtteordningene er det snakk om samiske språk, men jeg har valgt å holde meg til språkdrakten i originalkildene.	Eanaš doarjjaortnegiin leage sáhka sámegielain, muhto lean válljen geavahit hámiid mat geavahuvvojit originála gálduin.
3.2 Tospråklighetstilskudd til kommunene og fylkeskommunene	3.2 Guovttegielat doarjja gielddaide ja fylkkagielddaide
3.2.1 Lovverket	3.2.1 Láhkaásahus
Sametinget har siden 1993 forvaltet en tilskuddsordning til samisk tolketjeneste og tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Sámediggi lea 1993 rájes hálddašan doarjjaortnega sámi dulkonbálvalusaide ja gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuhtii sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde.
Ordningen ble etablert i 1985, og var da et tilskudd til samisk tolketjeneste.	Ortnet ásahuvvui 1985:s, ja lei dalle ruhtadoarjja sámi dulkonbálvalusaide.
Kommunaldepartementet forvaltet ordningen til den i 1993 ble overført til Sametinget, som også er delegert myndighet til å fastsette retningslinjene.	Gielddadepartemeanta hálddašii ortnega gitta dassážii go sirdojuvvui Sámediggái 1993:s. Dan rájes lea Sámediggái maid sirdojuvvon fápmudus mearridit doarjjaortnega njuolggadusaid.
Da ordningen ble overført til Sametinget, var meningen at den skulle kompensere for merutgifter kommunene og fylkeskommunene hadde til tolketjenester, oversetting, språkkontorer, språksentre og økt saksbehandling pga. tospråklig forvaltning og tospråklig tjenesteyting (Kommunal- og regionaldepartementet 2002:4;	Dallego doarjjaortnet sirdojuvvui Sámediggái lei ulbmil ahte ortnet govččašii lassigoluid mat gielddain ja fylkkagielddain ledje dulkonbálvalusaide, jorgalemiide, gielladoaimmahagaide, giellaguovddážiidda ja lassánan áššemeannudeapmái guovttegielat hálddašeami ja guovttegielat bálvalusaid dihte. (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 4;
14).	14).
Status for samiske språk og bruk av språkene er regulert i lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (Sameloven 1987:56), som ble satt i kraft i 1989. I 1990 ble et nytt kapittel 3 Samisk språk (Sameloven 1990:78) lagt til sameloven, og dette kapitlet, som ofte omtales som språkloven eller samisk språklov, ble satt i kraft i 1992. Bruk av samisk språk i offentlig sammenheng er også regulert i blant andre opplæringsloven, det samiske læreplanverket, barnehageloven, lov om sosiale tjenester, lov om pasientrettigheter, lov om helsepersonell, kirkeloven og stadnamnlova.	Sámegiela stáhtus ja geavaheapmi lea regulerejuvvon Lágas Sámedikki ja eará sámi riektediliid birra (Sámeláhka 1987:56) mii bođii fápmui 1989. Ođđa kapihtal 3 Sámegiella (Sámeláhka 1990: 78) lasihuvvui sámeláhkii 1990 ja bođii fápmui 1992 rájes. Dát kapihtal gohčoduvvo dávjá giellaláhkan dahje sámi giellaláhkan. Sámegiela geavaheapmi almmolaš oktavuođain lea maiddái regulerejuvvon earret eará oahpahuslágas, sámi oahppoplánabuktosis, mánáidgárdelágas, lágas sosiála bálvalusaid birra, lágas pasieantavuoigatvuođain, lágas dearvvasvuođasuorggibargiin, kirkolágas ja báikenammalágas.
Disse lovbestemmelsene, og spesielt samelovens kapittel 3 Samisk språk, har aktualisert støtteordninger til tospråklighet.	Dát láhkamearrádusat ja eandalit sámelága 3. kapihtal Sámi giella, leat dahkan doarjjaortnegiid guovttegielatvuhtii áigeguovdilin.
Sameloven slår fast at norsk og samisk er likeverdige språk (§ 1.5), og at befolkningen har rett til å bruke samisk i kontakt med offentlige organ og møte samisk språk i offentlig sammenheng i et forvaltningsområde som til å begynne med utgjorde de seks kommunene Nesseby, Tana, Karasjok, Porsanger, Kautokeino og Kåfjord.	Sámelágas daddjojuvvo ahte dáro- ja sámegiela leat ovttaárvosaš gielat (§ 1.5) ja ahte álbmogis lea vuoigatvuohta geavahit sámegiela almmolaš oktavuođain Sámegiela hálddašanguovllus mii álggu rájes fátmmastii guhtta gieldda: Unjárgga, Deanu, Kárášjoga, Porsáŋggu, Guovdageainnu ja Gáivuona.
De første fem ligger i Finnmark fylke, og den sistnevnte kommunen i Troms fylke.	Vuosttas vihtta gieldda leat Finnmárkku fylkkas ja loahpas namahuvvon gielda Romssa fylkkas.
Forvaltningsområdet for samisk språk har senere blitt utvidet med kommunene Tysfjord i Nordland fra 2005, Snåsa i Nord-Trøndelag fra 2008, Lavangen i Troms fra 2009 og Røyrvik i Nord-Trøndelag fra 2013. De fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, er også omfattet av forvaltningsområdet (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 2013;	Sámegiela hálddašanguovlu lea maŋŋá viiddiduvvon ja dasa leat lasihuvvon čuovvovaš gielddat: Divtasvuodna Norlándda Fylkkas 2005, Snoase Davvi-Trøndelágas 2008, Loabát Romssa fylkkas 2009 ja Reevhrvijke Davvi-Trøndelágas 2013. Sámegiela hálddašanguovlu gusto maiddái Norgga njealje davimus fylkii: Finnmárkku, Tromssa, Norlándda ja Davvi-Trøndelága. (Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta 2013;
Forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk 2005: 657). I forvaltningsområdet for samisk språk gjelder følgende krav for offentlige virksomheter (Sameloven;	Forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk 2005: 657) Sámegiela hálddašanguovllus gustojit čuovvovaš gáibádusat almmolaš doaimmaide (Sámeláhka;
se også Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 2013):	geahča maid Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta 2013):
Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk.	 Dieđáhusat almmolaš orgánain mat galget olles dahje osiide álbmogis hálddašanguovllus, galget leat sihke sámegillii ja dárogillii.
Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet, skal foreligge både på samisk og norsk (§ 3-2).	Skoviid maid galgá atnit báikkálaš dahje guovllu almmolaš orgánaide hálddašanguovllus, galget leat sihke sámegillii ja dárogillii (§ 3-2).
Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk (§ 3-3).	 Sus gii sámegillii váldá oktavuođa báikkálaš almmolaš orgánain mii lea hálddašanguovllus, lea vuoigatvuohta oažžut vástádusa sámegillii (§ 3-3).
Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk (§ 3-5).	 Sus guhte háliida sámegiela atnit suodjalan dihtii beroštumiidis báikkálaš ja guovlulaš almmolaš dearvvasvuođa- ja sosiálalágádusain, lea vuoigatvuohta oažžut bálvalusa sámegillii (§ 3-5).
Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap (§ 3-7).	 Sis guđet barget báikkálaš dahje guovllu almmolaš orgánas mii lea hálddašanguovllus, lea vuoigatvuohta oažžut bálkáhuvvon virgelobi háhkan dihtii alcceseaset sámegielmáhtu go orgána dárbbaša dakkár máhtu (§ 3-7).
Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltningen (§ 3-9).	 Gielddastivra sáhttá mearridit ahte sámegiella galgá leat dássálagaid dárogielain olles dahje muhtin osiin gieldda hálddahusas (§ 3-9).
Opplæringsloven, barnehageloven og stadnamnlova stiller også særlige krav til kommunene i forvaltningsområdet: Kommunen har ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur (barnehageloven § 8).	Oahpahusláhka, mánáidgárdeláhka ja báikenammaláhka bidjet maid erenoamáš gáibádusaid gielddaide sámegiela hálddašanguovllus: Lea gieldda ovddasvástádus addit sámi mánáide mánáidgárdefálaldaga mii lea huksejuvvon sámegielas ja –kultuvrras (mánáidgárdeláhka § 8).
Den samiske læreplanen – Kunnskapsløftet Samisk – skal brukes i grunnskolene i kommunen (forskrifter til opplæringsloven, § 1-1).	Sámi oahppoplánabuvttus – Máhttolokten Sápmi – galgá geavahuvvot gieldda vuođđoskuvllain (oahpahuslága ásahus § 1-1).
Ved vegskilting der flerspråklige stedsnavn benyttes, skal det samiske navnet stå først (forskrifter til stadnamnlova, § 7)	Go geavaha máŋggagielat báikenama geaidnogalbbain, de galgá sámegiel báikenamma leat bajimusat (báikenammaláhka ásahus § 7).
3.2.2 Historikk	3.2.2 Historihkka
Sametinget har siden 1993 forvaltet en tilskuddsordning til samisk tolketjeneste og tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Sámediggi lea rájes hálddašan doarjjaortnega sámegiela dulkonbálvalusaide ja guovttegielatvuhtii Sámegiela hálddašanguovllu gielddain ja fylkkagielddain.
Ordningen ble etablert i 1985, og var da et tilskudd til samisk tolketjeneste med en bevilgning på 0,6 mill. kroner.	Doarjjaortnet ásahuvvui 1985, ja lei dalle doarjja sámegiela dulkonbálvalusaide man juolludeapmi lei 0,6 miljovnna kruvnnu.
Bevilgningen ble gradvis økt, og tilskuddet ble utvidet til også å omfatte tospråklig forvaltning.	Juolludeapmi lea dađistaga lassánan ja doarjjaortnet viiddiduvvui maiddái gokčat guovttegielat hálddašeami goluid.
Ved innføringen av samelovens språkregler i 1992 var det satt av 16,35 mill. kroner for tilskudd til tolketjeneste og tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Dalle go sámelága giellanjuolggadusat bohte fápmui 1992 lei várrejuvvon 16,35 miljovnna ruvnnu dulkonbálvalusaide ja guovttegielatvuhtii sámegiela hálddašanguovllu gielddaide ja fylkkagielddaide.
Kommunaldepartementet forvaltet tilskuddsordningen til samisk tolketjeneste og tospråklighet til den i 1993 ble overført til Sametinget, som også er delegert myndighet til å fastsette retningslinjene.	Gielddadepartemeanta hálddašii doarjjaortnega sámi dulkonbálvalusaide ja guovttegielatvuhtii gitta dassážii go sirdojuvvui Sámediggái 1993. Seammás sirdojuvvui Sámediggái fápmudusa mearridit njuolggadusaid.
Som det kommer fram av tabell 1, har retningslinjene for tospråklighetsmidlene variert en del over tid.	Govvosis 3.1 boahtá ovdan ahte guovttegielatvuođadoarjaga njuolggadusat leat nuppástuvvan áiggi mielde.
Formålet med tilskuddsordningene har kort fortalt vært å kompensere for merutgifter kommunene og fylkeskommunene har til tolketjenester, oversetting, språkkontorer, språksentre og økt saksbehandling på grunn av tospråklig forvaltning og tospråklig tjenesteyting (Kommunal- og regionaldepartementet 2002: 4;	Doarjjaortnegiid ulbmilat leat, oanehaččat muitaluvvon, leamaš buhtadit lassigoluid mat gielddain ja fylkkagielddain leat dulkonbálvalusaide, jorgaleapmái, gielladoaimmahagaide, giellaguovddážiidda ja lassánan áššemeannudeapmái guovttegielat hálddašeami ja bálvaleami dihte. (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 4;
14;	14;
Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2008).	Bargo ja servodahttindepartemeanta 2008.)
Undersøkelser på 1990-tallet viste derimot at kommunene ikke fikk dekket de merutgiftene de hadde til tospråklighet, og det ble opprettet en ny ordning med skjønnsmidler som skulle dekke merutgifter til tospråklighet i grunnskolen.	Guorahallamat 1990-logus čájehedje dattetge ahte gielddaid lassigolut guovttegielatvuođa dihte, eai buhtaduvvon, ja dasto ásahuvvui smiehttanvuloš doarjja mii galggai gokčat guovttegielatvuođa lassigoluid vuođđoskuvllas.
Denne ordningen kom i tillegg til støtteordningen til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene.	Dát ortnet bođii dalá guovttegielatvuođa doarjjaortnega gielddaide ja fylkkagielddaide lassin.
Fylkesmannen i Finnmark forvaltet fra 1995 til 2001 dette skjønnstilskuddet.	Finnmárkku fylkkamánni hálddašii áigodagas 19952001 dán smiehttanvuloš doarjaga.
Tilskuddet ble økt fra 1,9 millioner kroner i 2000 til 10,2 millioner kroner i 2001. Sametinget overtok forvaltningen av disse midlene fra 2002, og fra da av er tildeling av skjønnsmidler for merutgifter til tospråklighet i grunnskolen innbakt i tilskuddsbeløpet til tospråklighet for kommuner og fylkeskommuner (Kommunal- og regionaldepartementet 2002: 15).	Doarjja lassánii 1,9 miljovnna ruvnnus jagis 2000 gitta 10,2 miljovnna ruvdnui jahkái 2001. Sámediggi válddii dáid ruđaid hálddašeami badjelasas 2002 rájes, ja dan rájes lea doarjja guovttegielatvuhtii vuođđoskuvllas biddjon oktii guovttegielatvuođa doarjjaortnegiin gielddaide ja fylkkagielddaide. (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 15.)
Retningslinjene for tospråklighetsmidlene til kommuner og fylkeskommuner har blitt forandret flere ganger.	Gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuođa juolludeami njuolggadusat leat moanaid háviid rievdaduvvon.
Fram til 1999 ble et grunnbeløp på 3,5 prosent av den totale bevilgningen fordelt på de seks kommunene.	1999 rádjái vuođđosubmi, mii lei 3,5 proseantta olles juolludeami, juogaduvvui dásselága Sámegiela hálddašanguovllu guđa gieldda gaskkas.
Største del av bevilgningen (57 prosent) ble fordelt mellom kommunene på grunnlag av folketallet og antallet elever som har undervisning på eller i samisk i grunnskolen.	Stuorámus oassi juolludeamis (57 proseantta) juogaduvvui gielddaid gaskkas olmmošlogu vuođul ja vuođđoskuvlla oahppiid logu vuođul geat lohket sámegiela vuosttas dahje nubbingiellan skuvllas.
Kommunene kunne også søke om midler til prosjekter med formål å fremme samisk språk.	Gielddat sáhtte maid ohcat ruđa prošeavttaide maid ulbmil lei ovddidit sámegiela.
Denne ordningen ble justert i 1999, og retningslinjene tok fra da av også hensyn til antall registrerte i Samemanntallet ved fordeling av tilskuddet.	Dát ortnet heivehuvvui 1999 ja njuolggadusat válde dan rájes maid vuhtii galle gieldaássi ledje Sámedikki jienastuslogus.
Sametinget vedtok i 2001 nye retningslinjer for fordeling av tospråklighetstilskuddet.	Sámediggi mearridii 2001 ođđa njuolggadusaid maid mielde galggai juogadit guovttegielatvuođadoarjaga.
Det skulle heretter bli gitt et rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.	Das dohko galggai addit rámmajuolludeami Sámegiela hálddašanguovllu gielddaide ja fylkkagielddaide.
Tilskuddet innbefattet de midlene som tidligere ble gitt til kommunene, samt bevilgning til prosjekter i forvaltningsområdet for samisk språk (Sametingets årsmelding 1996, kapittel 3;	Doarjjaortnegis ledje dalle sihke ruđat maid ovdal ledje juolludan gielddaide ja juolludeamit giellaprošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllus (Sámedikki jahkedieđáhus: Kapihtal 3;
Kommunal- og regionaldepartementet 2002:18–19).	Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 18-19.)
I praksis fortsatte man likevel å bruke de tidligere tildelingskriteriene fra 2001 i alle fall fram til 2009. Sametinget har i en e-post datert 30.01.2009 opplyst at: «Sametinget (har) i sin årlige budsjettbehandling bestemt størrelsen på beløpet som hver kommune og fylkeskommune har fått.	Geavatlaččat Sámediggi jotkkii dattetge geavahit ovddeš juolludaneavttuid 2001 rájes ja goitge 2009 rádjái. Sámediggi lea e-poasttas beaiváduvvon 30.01. 2009 čilgen ahte: Sámediggi lea iežas jahkásaš bušeahttameannudeamis mearridan ruhtadoarjaga sturrodaga maid juohke gielda ja fylkkagielda oažžu.
Det har Sametinget gjort på bakgrunn av rådets (Sametingsrådet, forf. bem.) forslag til Sametinget.	Dan lea Sámediggi dahkan (Sámedigge- čálli čilgehus) ráđi evttohusa vuođul Sámediggái.
I praksis har man brukt fordelingsnøkkelen som var i retningslinjene frem til 2001 når man har laget forslaget.	Geavatlaččat lea geavahan juogadančovdosa mii lei njuolggadusain 2001 rádjái go lea ráhkadan evttohusa.
» (Kleven et al.	(Kleven et al.
2009: 12) Dette betyr at man fordelte tospråklighetstilskuddet etter folketall, Sametingets valgmanntall og antallet elever som hadde undervisning på eller i samisk i grunnskolen.	2009: 12.) Dat mearkkaša ahte lea juogadan guovttegielatvuođadoarjaga olmmošlogu, Sámedikki jienastuslogu ja oahppiid logu mielde geat lohket sámegiela vuođđoskuvllas.
Når man ser på støttebeløpene til kommunene og fylkeskommunene i perioden 2007–13, ser man at beløpene er identiske fra år til år for de fleste kommunene.	Go geahčada doarjjasupmiid gielddaide ja fylkkagielddaide áigodagas 2007-13 de fuopmáša ahte supmit leat ovttaláganat jagis jahkái eanaš gielddain.
Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå, Grunnskolenes informasjonssystem på Internett og Sametinget variasjoner i både folketall, antall personer i Sametingets valgmanntall og antall elever som leser samisk som 1. eller 2. språk i grunnskolen.	Seammás čájehit logut Statistihkaid guovddášdoaimmahagas, Vuođđoskuvllaid diehtojuohkinvuogádagas interneahtas ja Sámedikkis nuppástusaid sihke gielddaid olmmošlogus, Sámedikki jienastuslogus ja oahppiid logus geat lohket sámegiela vuosttas dahje nubbingiellan vuođđoskuvllas.
Sametinget forklarer i en e-post 27.9.2013 at det ikke har fått økning fra sentrale myndigheter til tospråklighetstilskuddet.	Sámediggi čilge e-poasttas 27.09. 2013 ahte sii eai leat ožžon lassáneami guovddáš eiseválddiin guovttegielatvuođadoarjagii.
Dermed har man ikke hatt rom for å øke	Danne ii leat leamaš vejolaš lasihit doarjaga.
tilskuddet: «I 2009 satte Sametinget i gang arbeidet med revidering av retningslinjene.	Sámediggi álggahii barggu rievdadišgoahtit njuolggadusaid 2009:s.
Etter 2009 ønsket derfor ikke Sametinget å gjøre store endringer i tildelingene før de nye retningslinjene trådte i kraft så lenge Sametinget ikke fikk økninger fra sentrale myndigheter til tospråklighetstilskuddet.	Danne Sámediggi ii háliidan 2009 maŋŋá dahkat stuorát nuppástusaid juolludemiide ovdalgo ođđa njuolggadusat váldojuvvojit atnui nu guhká go Sámediggi ii ožžon lassáneami guovddáš eiseválddiin guovttegielatvuođadoarjagii.
» (Sametinget 2013)	(Sametinget 2013)
Finnut kommer i rapporten Evaluering.	Finnut buktá raporttastis Árvvoštallan.
Bruken av tospråklighetsmidlene (Kleven et al. 2009) med en god del tilrådinger for hvordan tospråklighetsmidlene kan fordeles, og hvordan rapportene og regnskapene kan forbedres.	Guovttegielatvuođadoarjaga geavaheapmi (Kleven et al. 2009) viehka olu ávžžuhusaid mo sáhtášii juogadit guovttegielatvuođadoarjaga ja mo sáhtášii buoridit raporttaid ja rehketdoaluid.
Sametinget har da også tatt hensyn til disse tilrådingene da de vedtok å innføre nye tildelingskriterier for tildeling av tospråklighetsmidlene (Sametinget sak 011/11).	Sámediggi leage váldán vuhtii daid ávžžuhusain go mearridii guovttegielatvuođadoarjaga ođđa juolludaneavttuid (Sámedikki ášši 011/11).
Ifølge de nye tildelingskriteriene går tospråklighetstilskuddet over fra å være kostnadsstyrt til å bli en målstyrt modell fra 2012. De nye beregningsreglene er delt i tre deler:	Dáid ođđa juolludaneavttuid mielde guovttegielatvuođadoarjja rievdá das ahte leat gollostivrejuvvon dasa ahte šaddat ulbmilstivrejuvvon 2012 rájes.
1. Basisdel. Basistilskuddet utgjør 35 prosent av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles likt mellom forvaltningskommunene.	1. Vuođđooassi: Vuođđooassi lea proseantta ollislaš guovttegielatvuođarámmas gielddaide ja juogaduvvo luohtta hálddašangielddaid gaskkas.
2. Betjeningsdel: Betjeningsdelen utgjør 40 prosent av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles til forvaltningskommunene basert på følgende måleenheter: Antall elever med samisk som førstespråk i grunnskolen vektlegges 44 prosent.	2. Bálvalanoassi: Bálvalanoassi lea proseantta ollislaš guovttegielatvuođarámmas gielddaide ja juogaduvvo hálddašangielddaide dáid mihttoovttadagaid vuođul: Galle vuođđoskuvllaoahppis lea sámegiella vuosttašgiellan deattuhuvvo 44 proseanttain.
Antall elever med samisk som andrespråk i grunnskolen vektlegges 25 prosent, og antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i kommunen vektlegges 31 prosent.	Galle vuođđoskuvllaoahppis lea sámegiella nubbigiellan deattuhuvvo 25 proseanttain. Gallis gielddas leat čálihuvvan Sámedikki jienastuslohkui deattuhuvvo 31 proseanttain.
3. Utviklingsdel: Utviklingsdelen utgjør 25 prosent av den totale tospråklighetsrammen til kommunene.	3. Ovddidanoassi: Ovddidanoassi lea proseantta ollislaš guovttegielalašvuođarámmas gielddaide.
Den reguleres i henhold til aktivitet og gjennomførte tiltak fra år til år og i henhold til samarbeidsavtaler mellom den enkelte kommune og Sametinget.	Ovddidanoassi muddejuvvo doaimmaid ja čađahuvvon doaibmabijuid vuođul jagis jahkái, ja ovttaskas gieldda ja Sámedikki gaskasaš ovttasbargošiehtadusa vuođul.
Størrelsen på utviklingstilskuddet for den enkelte kommune fastsettes av sametingsrådet.	Ovddidanoasi sturrodaga ovttaskas gildii mearrida sámediggeráđđi.
De nye retningslinjene blir gradvis innført i perioden 2012–14. Da budsjettet for 2012 ble vedtatt, var ikke samarbeidsavtalene med kommunene og fylkeskommunene underskrevet.	Ođđa njuolggadusat váldojuvvojit dađistaga atnui áigodagas 2012-14. Dalle go 2012 bušeahtta mearriduvvui eai lean ovttasbargošiehtadusat gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin vuolláičállojuvvon.
Dette gjorde at Sametinget ikke hadde grunnlag for å fastslå størrelsen på utviklingstilskuddet til den enkelte kommune og fylkeskommune i budsjettet for 2012. I 2013 er tilskuddet fordelt etter de nye retningslinjene bortsett fra for utviklingsdelen av tilskuddet.	Dat dagahii ahte Sámedikkis ii lean vuođuštusat mearridit ovddidanoasi ovttaskas gielddaide ja fylkkagielddaide 2012 bušeahtas. 2013:s lea juogadan doarjaga ođđa njuolggadusaid mielde earret ovddidanoasis.
Det skal fordeles etter forrige års aktivitet, og fordi Sametinget ikke hadde fått inn rapporter i forhold til de nye retningslinjene, hadde de ikke noe grunnlag å vurdere utviklingstilskuddet ut fra.	Dan galgá juogadit mannan jagi doaimmaid ektui, ja dannego Sámediggi ii lean ožžon raporttaid mat ledje čállojuvvon ođđa njuolggadusaid hárrái, de ii lean vuođđu maid mielde sáhtii árvvoštallat ovddidanoasi.
Derfor valgte Sametingets plenum å fordele utviklingstilskuddet slik at summen totalt ble den samme som tidligere år.	Danne Sámedikki dievasčoahkkin válljii juohkit ovddidanoasi nu ahte submi šattai seammá go ovddit jagiid doarjagat.
Kommunene sender nå rapportene for 2012 til Sametinget.	Gielddat sáddejit dál raporttaid jagi 2012 ovddas Sámediggái.
Dette er de første rapportene Sametinget får i henhold til samarbeidsavtalene som trådte i kraft 1.1.2012. Disse rapportene danner grunnlag for beregning av utviklingstilskuddet for 2014. Med andre ord blir 2014-budsjettet det første budsjettet hvor utviklingstilskuddet beregnes etter aktivitet og utførte tiltak, slik beregningsreglene tilsier (Sametinget 2013).	Dát leat vuosttas raporttat maid Sámediggi oažžu maŋŋá go ođđa ovttasbargošiehtadusat leat boahtán fápmui 01.01. 2012 rájes. Dát raporttat leat vuođđun go árvvoštallá ovddidanoasi 2014 ovddas. Nuppiin sániin lea 2014 bušeahtta vuosttas bušeahtta mas ovddidanoassi árvvoštallojuvvo doaimmaid ja čađahuvvon doaibmabijuid mielde, nu mo juolludaneavttuid mielde galggašii.
3.2.3 Bevilgninger til kommunene og fylkeskommunene i perioden 1993–2005	(Sámediggi 2013.) 3.2.3 Juolludeamit gielddaide ja fylkkagielddaide áigodagas 1993-2005
Framstillingen under gir en oversikt over størrelsen på de bevilgede tospråklighetsmidlene til kommunene og fylkeskommunene fra 1993 til 2013. For 1996 og 1999 er fylkesmannens skjønnstilskudd til kommuner som ikke får dekket sine utgifter, lagt inn i tabellen.	Vuolábealde ovdanbuktojuvvo oppalaš geahčastat juolluduvvon guovttegielatvuođadoarjaga sturrodagas áigodagas 1993-2003. Jagiin 1996 ja 1999 lea lasihuvvon govvosii fylkkamánni smiehttanvuloš doarjja gielddaide maid guovttegielatvuođa golut eai lean buhtaduvvon.
Tabell 3.2 og tabell 3.3 viser utviklinga for de seks kommunene og de to fylkeskommunene som var innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk fra starten i 1993. Framstillingen er med tre års intervall og ender i 2005. Fra 2006 er forvaltningsområdet utvidet med en kommune, Tysfjord i Nordland, og ei ny framstilling begynner etter dette.	Govus 3.2 ja govus 3.3 čájehit ovddideami dan guđa gielddas ja guovtti fylkkagielddas mat ledje fárus Sámegiela hálddašanguovllus álggu rájes 1993. Govvosiin leat golbma jagi ovdanbukton jagiid gaskkas ja dat loahpahuvvo jagi 2005. Sámegiela hálddašanguovlu viiddiduvvui ovttain gielddain - Divtasvuona suohkaniin - Norlánddas jagi 2006 ja ođđa ovdanbuktin álgá dan maŋŋá.
Tabell 3.2 og tabell 3.3 viser også at de totale bevilgningene til tospråklighet i kommunene øker en del på 1990-tallet, mens bevilgningene til fylkeskommunene går ned.	Govus 3.2 ja govus 3.3 čájehit ahte juolludeamit guovttegielatvuhtii gielddain lassánit veaháš 1990 –logus, muhto juolludeamit fylkkagielddaide geahppánit.
Noen kommuner opplever også en nedgang fra 1996 til 1999. Dette har sammenheng med forandringer av kriteriene for fordeling av midlene mellom kommunene og mellom fylkeskommunene.	Muhtin gielddat vásihit maiddái geahppáneami 1996 ja 1999 gaskkas. Dat nuppástusat bohtet das ahte juolludaneavttut gielddaid gaskkas ja fylkkagielddaid gaskkas rievdaduvvojit.
En markant økning både i kommunenes og fylkeskommunenes tilskudd til tospråklighet kommer mellom 2002 og 2005, da tospråklighetsmidlene til kommunene øker med 8,375 millioner kroner eller 36,6 prosent, og tospråklighetsmidlene til fylkeskommunene øker med 725 000 kroner eller 38,9 prosent.	Mearkkašahtti lassáneapmi guovttegielatvuođadoarjagis sihke gielddaide ja fylkkagielddaide dáhpáhuvvá ja gaskkas go guovttegielatvuođadoarjja gielddaide lassána 8,375 miljovnna ruvnnuin dahjege 36,6 proseanttain, ja guovttegielatvuođadoarjja fylkkagielddaide lassána 725 000 kruvnnuin dahjege 38,9 proseanttain.
Økningen kommer etter at en arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet konkluderte med at kommunene ikke fikk dekket sine faktiske utgifter til tospråklighet i kommuneforvaltningen og til økt administrasjon og drift innen grunnskolen.	Lassáneapmi boahtá dan maŋŋá go bargojoavku maid Gieldda- ja regionáladepartemeanta lei nammadan, celkkii loahppaboađusin ahte gielddaid dalá golut guovttegielatvuođa dihte gieldda hálddašeamis ja vuođđoskuvllaid lassi hálddašeamis ja doaimmain, eai buhtaduvvon.
Selv etter utdeling av skjønnsmidler til kommunene i 2002 mente arbeidsgruppen at bare Nesseby fikk dekket sine faktiske utgifter til tospråklighet, mens det var et gap mellom de fem andre kommunenes utgifter og det de oppnår i tilskudd, på 12,334 millioner kroner (Kommunal- og regionaldepartementet 2002: 35).	Dan viđa eará gielddas lei erohus duođalaš goluin ja fidnejuvvon doarjagis 12,334 miljovnna ruvnnu. (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 35.) Guovttegielatdoarjja gielddaide lei oktiibuot 22,885 miljovnna ruvnnu 2002:s.
Mens tospråklighetsmidlene til kommunene utgjorde 22,885 millioner i 2002, økte dette beløpet til 31,260 millioner kroner i 2005. Fortsatt var dette 3,24 millioner kroner mindre enn det Kommunal- og regionaldepartementets arbeidsgruppe hadde konkludert med var full kompensasjon for utgiftene til tospråklighet i 2002.	Dat lassánii 31,260 miljovdnii 2005 rádjái. Áin lei juolludeapmi 3,24 miljovnna ruvnnu uhcit go dan maid Gieldda- ja regionáladepartemeantta bargojoavku lei atnán dievaslaš buhtadussan guovttegielatvuođa goluide 2002.
3.2.4 Bevilgninger til kommunene og fylkeskommunene i perioden 2007–2013	3.2.4 Juolludeami gielddaide ja fylkkagielddaide áigodagas 2007-2013
I perioden 2001 til 2011 benytter Sametinget de samme retningslinjer for tospråklighetsmidler til kommunene og fylkeskommunene.	Áigodagas 2001-2011 Sámediggi geavahii seammá njuolggadusaid guovttegielatvuođa doarjaga juohkimis gielddaide ja fylkkagielddaide.
Ifølge Sametingets vedtak i sak 011/11 «Nye tildelingskriterier for tildeling av tospråklighetsmidlene» går tospråklighetstilskuddet fra å være kostnadsstyrt til å bli en målstyrt modell fra 2012. Disse nye tildelingskriteriene blir innført i perioden 2012–14.	Sámedikki mearrádusa mielde áššis 011/11 Ođđa meroštallannjuolggadusat guovttegielalašvuođadoarjagiid juolludeapmái guovttegielatvuođadoarjja rievdá das ahte leat gollostivrejuvvon dasa ahte šaddat ulbmilstivrejuvvon 2012 rájes. Ođđa juolludaneavttut váldojuvvojit atnui áigodagas 2012-14.
Tabell 3.4 viser at tospråklighetsmidlene til kommunene totalt sett øker med 25,5 prosent i perioden 2007 til 2013. I samme periode utvides forvaltningsområdet for samisk språk med tre kommuner: Snåsa i 2008, Lavangen i 2010 og Røyrvik i 2013. Tilskuddet til den enkelte kommune øker med 13 000 kroner fra 2007 til 2008. Deretter er det bevilgede beløpet konstant mellom 2008 og 2013. Unntaket er Nesseby, som også får en økning på 158 000 kroner eller 5,5 prosent fra 2010 til 2011.	Govus 3.4 čájeha ahte guovttegielatvuođadoarjja gielddaide oppalaččat lassána 25,5 proseanttain áigodagas 2007-13. Seammá áigodagas viiddiduvvo Sámegiela hálddašanguovllu golmmain gielddain. Snoase 2008:s, Loabát 2010:s ja Raavrhvijhke 2013:s. Doarjja ovttaskas gielddaide lassána 13 000 ruvnnuin 2007:s gitta 2008 rádjái. Dan maŋŋá lea juolluduvvon submi leamaš seammá áigodagas 2008-13. Spiehkastat lea Unjárgga gielda man doarjja lassánii 158 000 ruvnnuin dahjege 5,5 proseanttain 2010:s gitta 2011 rádjái.
Tabell 3.4 og 3.5 viser at tospråklighetsmidlene til fylkeskommunene totalt sett øker med 1,223 millioner kroner eller 47,2 prosent fra 2005 til 2007. Nesten hele økningen kommer av at Nordland fylkeskommune mottar 1,201 millioner kroner i 2007. Dette skjer da Nordland fylkeskommune får forpliktelser i forhold til samelovens språkregler som en følge av at Tysfjord kommune blir innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk i 2006. Tabell 3.5 viser at tospråklighetsmidlene til fylkeskommunene totalt sett øker med 1,287 millioner kroner eller 33,8 prosent i perioden 2007 til 2013. Hele økningen kommer fra 2007 til 2008. Det skjer da Nord-Trøndelag fylkeskommune får forpliktelser i forhold til samelovens språkregler som en følge av at Snåsa kommune blir innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.	Govus 3.5 čájeha ahte guovttegielatvuođadoarjja fylkkagielddaide lassána 1,223 miljovnna ruvnnuin dahjege 47,2 proseanttain áigodagas 2005-07. Measta olles lassáneapmi boahtá das ahte Norlándda fylkkagielda oažžu 1,201 miljovnna ruvnnu 2007:s. Dát dáhpáhuvvá go Norlándda fylkkagielda oažžu geatnegasvuođaid sámelága giellanjuolggadusaid hárrái dan sivas ahte Divtasvuona suohkan šaddá oassin Sámegiela hálddašanguovllus Govus 3.5 čájeha maid ahte guovttegielatvuođadoarjja fylkkagielddaide lassána 1,287 miljovnna ruvnnuin dahjege 33,8 proseanttain áigodagas 2007-13. Olles lassáneapmi boahtá jagi 2008. Dat dáhpáhuvvá dallego Davvi-Trøndelága fylkkagielda oažžu geatnegasvuođaid sámelága giellanjuolggadusaid hárrái dan sivas ahte Snoase tjielte (gielda) šaddá oassin Sámegiela hálddašanguovllus
Tabell 3.6 viser tospråklighetsmidlene som ble mottatt av de seks opprinnelige kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk for 2005 og 2012. Det vises også hva summen skulle vært dersom den hadde vært indeksregulert i henhold til konsumprisindeksen for perioden 2005–12. Beregningen er utført med Statistisk sentralbyrås konsumprisindekskalkulator (SSB 2013).	Govus 3.6 čájeha guovttegielatvuođadoarjaga maid dat guhtta gieldda mat ledje álggoálggus fárus Sámegiela hálddašanguovllus, leat ožžon jagiin 2005 ja 2012. Dás čájehuvvo maid mii doarjjasubmi livččii jos livččii lassánan dábálaš hadde- ja bálkálassáneami ektui nu gohčoduvvon konsumahaddeindeavssa ektui. Árvvoštallamat leat dahkkon Statistihkaid guovddášdoaimmahaga konsumahaddeindeaksarehkenmašiinnain (SSB 2013).
Beregningen viser at de seks kommunene reelt mottar totalt 3,9 millioner mindre i tospråklighetstilskudd i 2012 i forhold til 2005 når man tar hensyn til konsumprisindeksen.	Árvvoštallan čájeha ahte dát guhtta gieldda duođalaččat ožžot 3,9 miljovnna ruvnnu uhcit guovttegielatvuođadoarjjan 2012:s go 2005:s.
Alle kommunene mottar reelt mindre i tilskudd.	Buot gielddat fidnejit duođalaččat uhcit doarjaga.
Kautokeino kommune kommer dårligst ut ettersom kommunens reelle tilskudd er 1,1 millioner kroner mindre enn i 2005. Nesseby kommune kommer best ut med en reell nedgang på 249 000 kroner.	Guovdageainnu suohkan lea eanemusat vuoittáhallan go suohkan duođalaš doarjja 2012:s lea 1,1 miljovnna ruvnnu uhcit go 2005:s. Unjárgga gielda lea buoremusat birgen, muhto dan gieldda doarjja duođalaš geahpideapmi lea maid 249 000 ruvnnu.
3.2.5 Evalueringer	3.2.5 Árvvoštallamat
Finnut har vurdert Sametingets formål med tilskuddsordningen slik det kommer fram i tildelingsbrevene til kommuner og fylkeskommunene i perioden 2003– 2007. Formålet her er å bevare, styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning.	Finnut dutkanlágádus lea árvvoštallan Sámedikki ulbmiliid doarjjaortnegiin nu mo bođii ovdan juolludanreivviin gielddaide ja fylkkagielddaide áigodagas 2003-07. Ulbmilin lea leamaš seailluhit, nannet ja ovddidit sámegiela geavaheami almmolaš hálddašeamis.
Den overordnede målsetningen er at kommuneforvaltningen fullt ut skal bli tospråklig slik at samisk og norsktalende får en likeverdig kommunal tjenesteyting.	Bajimussii biddjon ulbmil lea leamaš ahte gielddahálddašeapmi šaddá dievaslaččat guovttegielagin nu ahte sámegielagat ja dárogielagat ožžot dásseárvosaš gielddalaš bálvalusaid.
Det er også et formål at tilskuddet skal sikre enkeltpersoners rettigheter i henhold til samelovens språkregler.	Lea maid doarjjaortnega ulbmil sihkkarastit ovttaskasolbmuid vuoigatvuođaid sámelága giellanjuolggadusaid hárrái.
Finnut evaluerer ordningen, er 2007. Da er formålet kun knyttet opp til kravene i sameloven om en tospråklig lokal og fylkeskommunal forvaltning (Kleven et al. 2009:4;	Maŋimuš jagi go Finnut árvvoštalai ortnega lei jagi 2007. Dalle lei ulbmil dušše čadnon gáibádusaide sámelágas ahte galgá leat guovttegielat báikkálaš ja fylkkagielddalaš hálddašeapmi. (Kleven et al. 2009: 4;
46).	46.)
I praksis har formålet til Sametingets tospråklighetsmidler utviklet seg til noe mer enn kun å oppfylle kravene til tospråklig forvaltning og oppfyllelse av samelovens språkregler.	Sámedikki ulbmil guovttegielatvuođadoarjagiin lea geavatlaččat ovdánan dihto guvlui nu ahte ulbmil lea stuorát go dušše deavdit gáibádusaid guovttegielat hálddašeapmái ja ollašuhttit sámelága giellanjuolggadusaid.
Rapportene fra mottakerne og deres dialog med Sametinget viser en rekke eksempler på at man ønsker at midlene skal bidra til en generell styrking av samisk språk og kultur.	Raporttat vuostáiváldiin ja sin gulahallamat Sámedikkiin čájehit moanaid ovdamearkkaiguin ahte háliida geavahit ruhtadoarjaga nannet sámegiela ja – kultuvrra oppalaš dásis.
Kommunene og fylkeskommunene har da også brukt midlene til en rekke tiltak som ikke nødvendigvis er forankret i samelovens språkregler, men som kan kalles kulturelle tiltak, identitetsskapende og holdningsskapende tiltak (Kleven et al. 2009: 46–47).	Gielddat ja fylkkagielddat leatge geavahan doarjaga olu doaibmabijuide mat eai leat vealtameahttumit čatnasan sámelága giellanjuolggadusaide, muhto daid sáhttá baicce gohčodit kultuvrralaš doaibmabidjun ja identitehtahuksejeaddji ja doaladumi ráhkadeaddji doaibmabidjun. (Kleven et al. 2009: 46-47.)
Finnuts rapport levner ingen tvil om at en rekke av de gjennomførte tiltakene definitivt har bidratt til å fremme samisk språk.	Finnut raporttas ii báze eahpádus das ahte ollu čađahuvvon doaibmabijut leat leamaš fárus ovddidit sámegiela.
Mange av tiltakene har også bidratt til å fremme og synliggjøre samisk kultur.	Ollu doaibmabijut leat maiddái ovddidan ja dahkan sámekultuvrra oainnusin.
Uten tospråklighetsmidlene ville vesentlig færre tiltak vært gjennomført.	Guovttegielatvuođadoarjaga haga livčče mearkkašahtti uhcit doaibmabijut čađahuvvon.
Enkelte kommuner har svart at de ikke ville brukt midler på samiske språktiltak i det hele tatt om ikke tospråklighetsmidlene hadde vært der (Kleven et al. 2009:47–48).	Muhtin gielddat leat vástidan ahte eai livčče álggage geavahan ruđa sámegiela doaimmaide jos eai livčče fidnen guovttegielatvuođa doarjaga. (Kleven et al. 2009: 47-48.)
Da kommunene ble bedt om å vurdere i hvilken grad tilskuddet har bidratt til å fremme bruken av samisk språk, var gjennomsnittsverdien 4,4 på en skala fra 1 til 5 (Kleven et al. 2009:47).	Dallego dáhtui gielddaid árvvoštallat man muddui juolludeapmi lea leamaš fárus ovddidit sámegiela geavaheami, de lei gaskamearálaš árvu vástádusain 4,4 ráidalasas mii manai 1-5 (Kleven et al. 2009: 47).
Her må en huske på at dette er mottakernes egen vurdering av effekten av et tilskudd de mottar.	Dás galgá atnit muittus ahte lea vuostáiváldiid iežaset árvvoštallan muhtin doarjagis maid sii ožžot.
Det er uansett interessant å registrere at de mener oppnåelsen av et delmål er høy.	Lea almmatge miellagiddevaš fuopmášit ahte sii atnet oasseulbmila ollašuhttima leat stuorisin.
Finnut konkluderer likevel med at bare kommunene Karasjok, Kautokeino og Troms fylkeskommune oppfyller kravene i samelovens språkregler fullt ut (Kleven et al. 2009:48).	Finnut cealká dattetge loahppaboađusin ahte dušše Kárášjoga gielda, Guovdageainnu suohkan ja Tromssa fylkkagielda ollašuhttet sámelága giellanjuolggadusaid gáibádusaid ollásit (Kleven et al. 2009: 48).
Fram til 2007 ble det ikke stilt krav om regnskap i forbindelse med rapportering av bruken av språkmidlene, og Finnut har ikke kunnet gjøre noen grundige analyser av pengebruken.	Gitta 2007 rádjái ii gáibiduvvon ahte rehketdoallu galggai leat fárus go raporterejedje gielladoarjaga geavaheami birra, ja Finnutas ii leat leamaš vejolaš dárkileappot analyseret ruhtageavaheami.
Det har heller ikke vært mulig innenfor rammene av denne artikkelen.	Datge ii leat leamaš vejolaš dán artihkkala rámmaid siskkobealde.
For 2007 ble det levert regnskap, men kvaliteten på regnskapene varierte i så stor grad at det ikke var mulig å vurdere hva pengene var brukt til.	2007 ovddas leat buktojuvvon rehketdoalut, muhto dáid rehketdoaluid kvalitehta lei nu máŋggalágan ahte ii lean vejolaš dallege árvvoštallat masa ruhta lei geavahuvvon.
Kun Porsanger kommune har avgitt et oversiktlig regnskap som også viser hva de har brukt tospråklighetsmidlene til (Kleven et al.	Dušše Porsáŋggu gielda lei buktán čielga rehketdoalu mii maiddái čájehii masa sii ledje geavahan guovttegielatvuođadoarjaga. (Kleven et al.
2009: 51). Finnut kommer i rapporten med en god del tilrådinger for hvordan tospråklighetsmidlene kan fordeles, og hvordan rapportene med regnskap kan forbedres.	2009: 51.) Finnut buktá iežas raporttas viehka olu ávžžuhusaid das mo sáhttá juogadit guovttegielatvuođadoarjaga ja mo sáhttá buoridit raporttaid oktan rehketdoaluiguin.
Sametinget har da også tatt hensyn til disse tilrådingene da de vedtok nye tildelingskriterier for tildeling av tospråklighetsmidlene (Sametinget sak 011/11).	Sámediggi leage váldán vuhtii daid ávžžuhusain go mearridii ođđa juolludaneavttuide guovttegielatvuođadoarjaga juolludeapmái (Sámedikki ášši 011/11).
3.3 Språksentrene	3.3 Giellaguovddážat
3.3.1 Historikk	3.3.1 Historihkka
Samisk språk- og kultursenter i Porsanger ble som det første samiske språksenter opprettet i 1994 (Nygaard et al. 2012:4).	Sámi giella- ja kulturguovddáš Porsáŋggus ásahuvvui vuosttas sámi giellaguovddážin 1994 (Nygaard et al. 2012: 4).
Deretter fulgte Kåfjord kommune opp samme år med Sámi giellaguovddáš.	Dasto čuovui Gáivuona suohkan seammá jagi go ásahii Sámi giellaguovddáža.
Språksentrene Várdobáiki sámi guovddáš i Evenes kommune og Árran julevsáme guovdásj i Tysfjord kommune ble etablert i 1999. I løpet av 2000-tallet er det etablert samiske språksentre i ni andre kommuner, og 13 samiske språksentre får i 2013 tilskudd til drifta fra Sametinget.	Giellaguovddážat Várdobáiki sámi guovddáš Evenášši suohkanis ja Árran julevsáme guovdásj Divtasvuona suohkanis ásahuvvojedje 1999:s. 2000-logu mielde leat ásahuvvon sámi giellaguovddážat ovcci eará gildii ja 13 sámi giellaguovddáža ožžot 2013:s doaibmadoarjaga Sámedikkis.
De andre språksentrene nevnes fortløpende med oppstartsår i parentes eller for de tre sistnevnte, med første år de får direkte tilskudd fra Sametinget til drifta, i parentes: Isak Saba guovddáš i Nesseby kommune (2002), Deanu giellagáddi i Tana kommune (2002), Gáisi Giellaguovddáš i Tromsø kommune (2004), Aajege – Saemien giele jih maahtoejarnge i Røros kommune (2005), Álttá Sámi Giellaguovddáš i Alta kommune (2006), Ástávuona giellagoahtie i Lavangen kommune (2009), Gielem nastedh i Snåsa kommune (2011), Gïeleaernie i Røyrvik kommune (2013) og Storfjord språksenter i Storfjord kommune (2013).	Eará giellaguovddážat namahuvvojit vuolábealde. Dain lea juogo álggahanjahki dávggáid siste dahje dego dan golmma maŋimuš namahuvvon giellaguovddážis, vuosttas jahki go ožžo doaibmadoarjaga Sámedikkis, dávggáid siste. Isak Saba guovddáš Unjárgga gielddas (2002), Deanu giellagáddi Deanu gielddas (2002), Gáisi Giellaguovddáš Romssa suohkanis (2004), Aajege – Saemien giele- jih maahtoejarnge Plasje tjieltes (2005), Álttá Sámi Giellaguovddáš Álttá suohkanis (2006), Ástávuona giellagoahtie Loabága suohkanis (2009), Gielem nastedh Snoase tjieltis (2011), Gïeleaernie Raavrhvijhke tjieltes (2013) ja Omasvuona giellaguovddáš Omasvuona suohkanis (2013).
Sametingets budsjett 2013, kapittel 4.4.1).	Sámedikki bušeahtta 2013: Kapihtal 4.4.1.)
I de første årene bidro Samisk språkråd med prosjektmidler som sentrene søkte på årlig (Nygaard et al. 2012: 5).	Álgojagiin Sámi giellaráđđi juolludii prošeaktadoarjaga giellaguovddážiidda maidda guovddážat ohce jahkásaččat (Nygaard et al. 2012: 5).
Sametinget opprettet i 2001 en ny ordning med direkte grunntilskudd til de samiske språksentrene som da fantes i Porsanger, Kåfjord, Tysfjord og Evenes.	Dasto Sámediggi ásahii njuolga vuođđodoarjaga daid sámi giellaguovddážiidda mat dalle ledje ásahuvvon Porsáŋgui, Gáivutnii, Divtasvudnii ja Evenáššái.
Fra 2002 ble det også gitt tilskudd til språksentret i Nesseby.	2002 rájes addojuvvui maid doarjja giellaguovddážii mii lei Unjárggas.
Tilskuddet både i 2001 og 2002 var på 400 000 kroner til hvert språksenter.	Doarjjasubmi sihke 2001:s ja 2002:s lei guhtege giellaguovddážii 400 000 ruvnnu.
Formålet med støtteordningen var å skape mer forutsigbarhet for sentrenes drift og sikre den nødvendige driften.	Doarjjaortnega ulbmil lei ráhkadit čielgasut dili guovddážiid boahtte áiggi doaimmaid várás ja sihkkarastit dárbbašlaš doaimmaid.
Språksentrene må selv sørge for finansiering til den øvrige virksomheten (Kommunal- og regionaldepartementet 2002:20).	Giellaguovddážat galget ieža fuolahit ruhtadoarjaga iežaset eará doaimmaide. (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 20.)
3.3.2 Bevilgninger til språksentrene	3.3.2 Juolludeami giellaguovddážiidda
Sametinget bevilget i 2013 10,826 millioner kroner i driftsstøtte til 13 språksentre.	Sámediggi juolludii 2013:s oktiibuot 10,826 miljovnna ruvnnu doaibmadoarjjan 13 giellaguovddážii.
Tabell 3.7 viser at bevilgningen til språksentre har hatt en relativt stor økning fra 1,6 millioner kroner i 2001 til 10,826 i 2013. Dette må sees i sammenheng med at antall språksentre også har økt betydelig fra fire til tretten i perioden.	Govus 3.7 čájeha ahte juolludeapmi giellaguovddážiidda lea leamaš relatiiva stuorra lassáneapmi 1,6 miljovnna ruvnnu 2001:s gitta 10,826 miljovnna ruvdnui 2013:s. Ferte geahččat ášši dan oktavuođas ahte giellaguovddážiid lohku lea lassánan mearkkašan veara njealjis gitta golmmanuppelohkái dán áigodagas.
Grunntilskuddet til det enkelte språksenter har derimot ikke hatt en så dramatisk økning, men det har økt fra 400 000 kroner til 602 000 kroner i perioden 2001 til 2013. Dette er en økning på 50,5 prosent når man ikke tar hensyn til den generelle lønns- og prisveksten.	Vuođđodoarjagis ovttaskas giellaguovddážiidda ii leat leamaš ná dramáhtalaš lassáneapmi, muhto datge lea lassánan 400 000 ruvnnus gitta 602 000 ruvdnui áigodagas 2001-2013. Lassáneapmi lea 50,5 proseantta jos ii váldde vuhtii dábálaš bálká- ja haddelassáneamis.
Når en tar hensyn til konsumprisindeksen, er økningen på 23,3 prosent (SSB 2013).	Go váldá vuhtii konsumahaddeindeavssas lea lassáneapmi 23,3 proseantta (SSB 2013).
I 2013 er det også satt av en pott på tre millioner kroner til utviklingsprosjekter som språksentrene kan søke om midler fra (Sametingets budsjett 2013).	2013:s lea maid várrejuvvon golbma miljovnna ruvnnu ovddidanprošeavttaide mas dušše giellaguovddážat sáhttet ohcat doarjaga. (Sámedikki bušeahtta 2013.)
3.3.3 Språksentrenes aktivitet	3.3.3 Giellaguovddážiid doaimmat
Noruts evaluering av de samiske språksentrenes drift tar for seg de ti språksentrene som i 2010 mottok grunntilskudd fra Sametinget. Den viser at for alle språksentrene ligger språkkurs i bunnen for drifta.	Norut -dutkanlágádus árvvoštallá dán logi giellaguovddáža doaimmat mat ožžot vuođđodoarjaga Sámedikkis 2010. Árvvoštallan čájeha ahte buot giellaguovddážiin leat giellakurssat iežaset doaimma vuođđun.
I tillegg driver mange av sentrene med forskjellige typer dokumentasjonsarbeid og utgivelse av samiskspråklig materiale.	Dasa lassin máŋggat giellaguovddážat dahket iešguđetlágan dokumentašuvdnabargguid ja almmuhit sámegielat materiálaid.
Språksentrene skaper ofte språkarenaer for barn og unge, de driver med voksenopplæring i samisk og holdningsskapende arbeid.	Giellaguovddážat ráhkadit sámegielat giellašiljuid mánáide ja nuoraide, dat oahpahit sámegiela ollesolbmuide ja čađahit doaladumiide váikkuheaddji bargguid.
Voksenopplæring har grovt sett vært todelt der en del er snakke-, lese- og skrivekurs for folk som kan en del samisk, eventuelt kan snakke, men ikke lese og skrive samisk.	Ollesolbmuide oaivvilduvvon oahppu sáhttá groavvásit juohkit guovtti oassái man nubbi oassi lea háleštan-, lohkan- ja čállinkurssat olbmuide geat máhttet olu sámegiela, ovdamearkan máhttet sámástit, muhto eai máhte lohkat ja čállit sámegiela.
Den andre delen har vært forskjellige typer begynnerkurs for folk som ikke kan samisk.	Nubbi oassi leages iešguđetlágan álgokurssat olbmuide geat eai máhte sámegiela.
En del av språksentrene har også fjernundervisning til grunn- og videregående skoler som en viktig komponent i sitt arbeid.	Muhtin giellaguovddážiin lea maid gáiddusoahpahus vuođđo- ja joatkkaskuvllaid oahppiide dehálaš komponeantan iežaset bargguin.
Noen av sentrene har vært tidlig ute med å tilby kompetansegivende kurs i samarbeid med universitet og høgskoler.	Muhtin guovddážat leat ges árrat juo fáluhišgoahtán gelbbolašvuođa addi kurssaid ovttasbarggus universitehtain ja allaskuvllaiguin.
Andre har ikke prioritert det, men mange av språksentrene har etter 2010 vært engasjert i Sametingets 5-årige voksenopplæringsprogram der de har gjennomført to typer kurs, enten skrivekurs i samisk for dem som har samisk som morsmål og/eller SAAL-kurs som begynneropplæring for ikke-samisktalende.	Eará guovddážat eai leat dan vuoruhan, muhto ollu giellaguovddážat leat jagi 2010 maŋŋá leamaš fárus Sámedikki viđajagi ollesolbmuidoahppoprográmmas mas leat čađahan guovttelágan kurssaid, juogo čállinkurssaid sámegielas daidda geain lea sámegiella eatnigiellan ja/dahje SAAL-kurssaid álgooahppun daidda geat eai máhte sámegiela.
Dette er behandlet nedenfor i kapitlet Sametingets søkerbaserte språktilskudd, og nevnes ikke grundigere her.	Dat lea gieđahallojuvvon vuolábealde 3.4. kapihttalis Sámedikki ohcanvuđot doarjagat sámegielaide iige namuhuvvo dađe dárkileappot dáppe.
Det som er verdt å merke seg, er at ifølge Noruts rapport Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk (Josefsen et al. 2013: 56) bruker språksentrene uforholdsmessig mye tid til søknadsskriving, rapportering og administrasjon.	Lea veara fuopmášit ahte raportta mielde mas Norut árvvoštallá Sámedikki ohcanvuđot doarjagiid sámegielaide (Josefsen et al. 2013: 56), geavahit giellaguovddážat menddo olu áiggi čállit ohcamušaid ja raporttaid ja hálddašeapmái eará doaimmaid ektui.
Siden språkkurs er en hovedoppgave for alle språksentrene, kom det fram forslag om at Sametinget heller burde gi språksentrene et oppdragsdokument der disse og eventuelt andre tiltak lå innbakt.	Dannego giellakurssat leat buot giellaguovddážiin váldobargun, de evttohuvvo ahte Sámediggi baicce galggašii addit giellaguovddážiidda bargodokumeantta mas kurssat ja eará vejolaš doaimmat livčče fárus.
En kunne da også frigjøre ressurser til utviklingsarbeid som kunne bidra til at en kan nå flere og få bedre tilpassede kurs og andre tiltak på sikt.	Dáinna livččii luvven resurssaid ovddidanbargguide mat dagašedje ahte áiggi mielde olahivčče eanet olbmuid ja oččošedje buorebut heivehuvvon kurssaid ja eará doaimmaid.
Norut foreslår å innføre samarbeidsavtaler mellom språksentrene og Sametinget samt øke grunntilskuddet til språksentrene eller gi dem annen langsiktig finansiering.	Norut evttoha ráhkadit ovttasbargošiehtadusaid giellaguovddážiid ja Sámedikki gaskkas ja maiddái lasihit giellaguovddážiid doaibmadoarjaga dahje ahte attášii daidda eará guhkit áiggi ruhtadeami.
Det siste har Sametinget allerede fulgt opp i budsjettet for 2013 når de har økt grunntilskuddet til språksentrene (Sametingets budsjett 2013: se også tabell 7 ovenfor).	Maŋimuš evttohusa lea Sámediggi juo čuovvolan go jagi 2013 bušeahtas lea juolludan eanet doaibmadoarjaga giellaguovddážiidda. (Sámedikki bušeahtta 2013: geahča maid govvosa 3.7 bajábealde).
3.4 Sametingets søkerbaserte språktilskudd	3.4 Sámedikki ohcanvuđot doarjagat sámegielaide
3.4.1 Historikk	3.4.1 Historihkka
Sametinget har opp gjennom tiden hatt forskjellige søkerbaserte støtteordninger der ulike aktører har kunnet søke om tilskudd for språkprosjekter innenfor eller utenfor forvaltningsområdet for samisk språk (Josefsen et al. 2013:8).	Sámedikkis lea iežas doaibmanáigodagas leamaš iešguđetlágan ohcanvuđot doarjjaortnegat main máŋggalágan doaibmit leat sáhttán ohcat doarjaga giellaprošeavttaide sihke Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde (Josefsen et al. 2013: 8).
Grunnlaget for tilskuddsordningen utenfor forvaltningsområdet for samisk språk var på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet fire ulike språkplaner som Sametinget hadde vedtatt.	Doarjjaortnega vuođuštus Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde lei 1990-logus ja 2000-logu álggus njeallje iešguđetlágan giellaplána maid Sámediggi lei dohkkehan.
I 2001 var det avsatt 2,4 millioner kroner til dette (Kommunal- og regionaldepartementet 2002:20). Samtidig kunne kommunene søke om prosjektstøtte fra midlene til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene.	2001:s ledje várrejuvvon 2,4 miljovnna ruvnnu dakkár prošeavttaide. (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 20.) Dasa lassin sáhtte gielddat Sámegiela hálddašanguovllus ohcat prošeaktadoarjaga doarjjaortnegis guovttegielatvuohta gielddain ja fylkkagielddain.
Fra 2003 ble det også mulig for andre aktører å søke om støtte til prosjekter innenfor forvaltningsområdet (Sametingets årsmelding 2004. Kapittel 2.5.7 kommuner).	2003 rájes rahppojuvvui vejolašvuohta eará doaibmiide ohcat doarjaga prošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde. (Sámedikki jahkedieđáhus 2004. Kapihtal 2.5.7 gielddat).
Sametinget har også øremerket midler fra avsetningen fra Samefolkets fond til språkprosjekter etter 2007. Samefolkets fond ble opprettet av Stortinget i juni 2000 som en kollektiv erstatning til det samiske folket for tidligere tiders fornorskningspolitikk.	Sámedikki lea maid várren ruđa giellaprošeavttaide Sámeálbmot foandda dietnasis 2007 maŋŋá. Stuorradiggi ásahii Sámeálbmoga foandda geassemánus kollektiivvalaš buhtadussan sámi álbmogii ovddeš áiggi dáruiduhttinpolitihka dihte.
Det ble avsatt 75 millioner kroner i fondet.	Fondii biddjojuvvui 75 miljovnna ruvnnu.
Årlig utgjør avkastningen fra fondet 4,5 millioner kroner.	Jahkásaš dienas foanddas dahká 4,5 miljovnna ruvnnu.
Sametinget vedtok å begynne å bruke av midlene i 2007, og et av de tre satsningsområdene der midlene kan brukes, er språkprogrammer med målsetningen «Flere aktive språkbrukere».	Sámediggi mearridii geavahišgoahtit ruđa 2007, ja okta golmma áŋgiruššansuorggis lea giellaprográmmat maid ulbmil lea “eanet aktiiva giellageavaheaddjit”.
Sametingets prosjektmidler til språk ble forvaltet av Samisk språkråd fram til 2002. Frå 2002 til 2011 hadde Sametingets tilskuddsstyre forvaltningsansvaret for alle søkerbaserte tilskudd.	Sámi giellaráđđi hálddašii Sámedikki prošeaktadoarjjaortnegiid sámegielaide 2002 rádjái. Áigodagas 2002-11 lei Sámedikki juolludanstivrras hálddašanovddasvástádus buot ohcanvuđot doarjagiin.
1. januar 2011 ble tilskuddsstyret nedlagt, og sametingsrådet overtok forvaltninga av alle Sametingets tilskuddsmidler, inkludert søkerbaserte tilskudd til språkprosjekter (Josefsen et al. 2013: 8).	Ođđajagimánu 1. beaivvi rájes 2011 heaittihuvvui juolludanstivra ja Sámediggeráđđi válddii badjelasas hálddašit buot Sámedikki doarjjaruđaid oktan ohcanvuđot doarjagiin giellaprošeavttaide.
Tabell 3.8 viser bevilginger til språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, utenfor forvaltningsområdet for samisk språk og avsetninger fra Samefolkets fond til språkprosjekter.	(Josefsen et al. 2013: 8.) Govus 3.8 čájeha juolludemiid giellaprošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde ja dietnasat Sámeálbmoga foanddas mat leat geavahuvvon giellaprošeavttaide.
Det kan nevnes at 2001 og 2002 bevilget Sametinget henholdsvis 2,406 og 2,450 millioner kroner til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samiske språk.	Sáhttá namuhit ahte jagi 2001 ja 2002 Sámediggi juolludii 2,406 ja 2,450 miljovnna ruvnnu giellaprošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde.
I denne perioden var ikke språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samiske språk søknadsberettiget.	Dan áigodagas ii lean vejolaš ohcat doarjaga giellaprošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde.
Av plasshensyn er tallene for 2001 og 2002 utelatt fra tabell 3.8. Fra 2012 er et nytt reglement for fordeling av søkerbasert språktilskudd på plass, og man skiller ikke i budsjettet mellom språkprosjekter innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Uhccán saji dihte leat jagi 2001 ja 2002 supmit guđđojuvvon namutkeahttá govvosis 3.8. Ođđa njuolggadusat leat váldojuvvon atnui 2012 rájes ohcanvuđot gielladoarjagiid gieđahallamis, iige earut šat bušeahtas prošeavttaid gaskkas mat leat Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde.
Man har heller ikke en egen post for avsetning fra Samefolkets fond i budsjettet i 2012 og 2013, men for 2012 og 2013 er det i merknader til budsjettet nevnt at det brukes henholdsvis 1,2 og 1,7 millioner kroner fra avsetning fra Samefolkets fond til språkprosjekter (Sametingets budsjett 2012;	Iige leat šat sierra poasta mas dietnasat Sámeálbmoga foanddas leat namuhuvvon, muhto Sámedikki bušeahtain lea mearkkašumiin fuopmášahttán ahte geavahuvvo 1,2 miljovnna ruvnnu jagi 2012 ja 1,7 miljovnna ruvnnu jagi 2013 Sámeálbmot foandda dietnasis giellaprošeavttaide. (Sámedikki bušeahtta 2012;
2013).	2013).
Av tabell 3.8 kommer det fram at bevilgningene til samiske språkprosjekter øker fra 4,05 millioner kroner til 7,61 millioner kroner i perioden 2003 til 2013. Dette er en økning på 3,56 millioner kroner eller 87,9 prosent.	Govvosis 3.8 boahtá ovdan ahte juolludeamit sámi giellaprošeavttaide lassánit 4,05 miljovnna ruvnnus gitta 7,61 miljovnna ruvdnui áigodagas 2003-13. Lassáneapmi lea 3,56 miljovnna ruvnnu dahje 87,9 proseantta.
Når man tar hensyn til konsumprisindeksen i perioden, er økningen på 60,4 prosent.	Go váldá vuhtii dábálaš bálká- ja haddelassáneamis lea lassáneapmi 60,4 proseantta (SSB 2013).
I perioden 2004 til 2006 er det en reell nedgang i bevilgningen fra 4,45 millioner til 3,49 millioner kroner eller 21,6 prosent.	Áigodagas 2004-06 geahppánit juolludeami 4,45 miljovnna ruvnnus gitta 3,49 miljovnna ruvdnui dahjege 21,6 proseantta.
Fra 2008 blir avsatte midler fra Samefolkets fond brukt til språkprosjekter, og det gir en merkbar oppgang i de totale bevilgningene til språkprosjekter.	Jagi 2008 rájes váldo ruhta Sámeálbmot foandda dietnasis giellaprošeavttaide ja dat addá mearkkašahtti lassáneami giellaprošeavttaid oppalaš juolludemiide.
I 2010 når dette en topp.	Jagi 2010 olaha bajimus dási.
Da brukes fire millioner kroner av de avsatte midlene fra Samefolkets fond, og det totale beløpet til samiske språkprosjekter kommer opp i 10,01 millioner kroner.	Dalle geavahuvvo njeallje miljovnna ruvnnu Sámeálbmoga foandda dietnasis ja submi sámi giellaprošeavttaide lea oktiibuot 10,01 miljovnna ruvnnu.
I femårsperioden 2008 til 2013 bruker Sametinget i overkant av 40 millioner kroner til søkerbaserte språkprosjekter.	Viđajagi áigodagas 2008-13 Sámediggi geavaha badjelaš 40 miljovnna ruvnnu ohcanvuđot giellaprošeavttaide.
Av disse 40 millionene kom 11,6 millioner fra avkastningene til Samefolkets fond.	Dan 40 miljovnnas bohtet 11,6 miljovnna Sámeálbmot foandda dietnasis.
Dersom midlene fra Samefolkets fond holdes utenfor beregningene, er det likevel en økning i bevilgningene til samiske språkprosjekter i perioden 2008 til 2011 både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Jos dienas Sámeálbmot foanddas dollojuvvo olggobealde árvvoštallamiin áigodagas 2008-11, de lassánit liikká juolludeamit sámi giellaprošeavttaide sihke Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde.
Fra 2012 skiller man ikke mellom språkprosjekter innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, og fra 2011 til 2013 går summen til søkerbaserte språkprosjekter ned fra 7,61 til 5,91 millioner kroner når man holder midlene fra Samefolkets fond utenfor.	Jagi 2012 rájes ii earut giellaprošeavttaid gaskkas mat čađahuvvojit Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde, ja áigodagas 2011-13 geahppánit doarjagat ohcanvuđot giellaprošeavttaide 7,61 miljovnnas gitta 5,91 miljovnna ruvdnui go ii váldde dietnasa Sámeálbmot foanddas fárrui árvvoštallamii.
Dette er en nedgang på 22,3 prosent og en reell nedgang på 24,3 prosent når man tar hensyn til konsumprisindeksen (SSB 2013).	Geahpideapmi lea 22,3 proseantta ja duođalaš geahpideapmi lea 24,3 proseantta go váldá vuhtii dábálaš bálká- ja haddelassáneami (SSB 2013).
Fordelingen av bevilgninger til prosjekter innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk viser at det bevilges mer penger til prosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk enn til prosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk fram til 2011. Etter 2011 er det ikke tall å vise til for denne fordelingen.	Juolludemiid juohkáseapmi prošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde čájeha ahte juolluduvvui eanet ruhta prošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde go siskkobealde. 2011 rájes eai leat logut mat čájehivčče dákkár juohkáseami.
For 2011 nærmet størrelsen for budsjettet for de to ordningene seg hverandre, noe Sametinget har begrunnet med at forvaltningsområdet for samisk språk har blitt utvidet med flere kommuner de siste åra, og Sametinget har opplevd en økt søknadsmengde innenfor forvaltningsområdet (Josefsen et al. 2013:9;	Jagi 2011 bušeahtas lahkonit dán guovtti ortnega bušeahttasturrodagat nubbi nuppi. Sámediggi čilge sivvan dasa leat ahte Sámegiela hálddašanguovlu lea viiddiduvvon ođđa gielddaiguin ja Sámediggi lea ožžon eanet ohcamušaid Sámegiela hálddašanguovllus (Josefsen et al. 2013:9;
Sametingets budsjett 2011).	Sámedikki bušeahtta 2011).
I 2012 var det budsjettert med like mye midler til språkprosjekter som i 2011, totalt 8,81 millioner kroner.	Jagi 2012 lei bušehttii bidjan seammá ollu ruđa go 2011 oktiibuot 8,81 miljovnna ruvnnu.
Denne summen er inkludert avkastninger fra Samefolkets fond.	Dán supmis leat maid dietnasat Sámeálbmot foanddas.
Fra 2012 til 2013 går det bevilgede beløpet ned til 7,61 millioner inkludert avkastningen fra Samefolkets fond.	Áigodagas 2012-13 juolluduvvon submi geahppána 7,61 miljovnna ruvdnui oktan Sámeálbmot foandda dietnasiin.
Dette er en tilbakegang på 13,6 prosent.	Geahpideapmi lea 13,6 proseantta.
3.4.3 Bruk av språktilskudd	3.4.3 Gielladoarjagiid geavaheapmi
Reglementet for hvilke typer språkprosjekter det kan søkes tilskudd til, har vært revidert flere ganger.	Giellaprošeavttaid njuolggadusat main bohtet ovdan makkár giellaprošeavttaide lea vejolaš ohcat doarjaga, leat moanaid háviid nuppástuvvon.
I 2013 kan man søke om tilskudd til: språkkurs for voksne, språkkurs som arrangeres i samarbeid mellom institusjoner/organisasjoner over landegrensene, språkarenaer som styrker muntlig språkoverføring mellom generasjoner, språkleir for barn og unge, terminologiprosjekter, stedsnavnsprosjekter og til utvikling, oversetting eller tilpasning av applikasjoner til samisk.	2013:s sáhttá ohcat doarjaga: giellakurssaide ollesolbmuide, giellakurssaide maid ásahusat dahje organisašuvnnat ovttasráđiid lágidit rastá riikarájáid, giellašiljuide mat nannejit njálmmálaš giellafievrrideami buolvvaid gaskkas, giellaleairraide mánáide ja nuoraide, tearbmaprošeavttaide, báikenammaprošeavttaide ja prošeavttaide main ovddidit, jorgalit dahje heivehit applikašuvnnaid sámegillii.
En undersøkelse om bruken av språkprosjektmidler de siste seks årene har stilt spørsmålene om språkprosjektmidlene styrker samisk språk, om de øker bruken av samisk, og om tilskuddsordningen når ut til den samiske befolkningen.	Muhtin guorahallamis giellaprošeaktadoarjaga geavaheami birra maŋimuš guhtta jagi, lea jearran nannego giellaprošeaktadoarjagiid sámegiela, lasihitgo sámegiela geavaheami ja olahago doarjjaortnet sámi álbmoga?
Undersøkelsen slår fast at tilskuddsbeløpene i seg selv er små, men de bidrar til et mangfold av språkprosjekter i mange lokalsamfunn (Josefsen et al. 2013:6).	Guorahallamis celkojuvvo ahte vaikko doarjjaortnega supmit leat uhcit, de dat buktet máŋggabealat giellaprošeavttaid olu báikkálaš servodagaide. (Josefsen et al.
70 prosent av søkerne får tilslag på støtte.	70 proseantta ohcciin ožžoge doarjaga.
Det store flertallet av gjennomførte språkprosjekter retter seg mot nordsamisk.	Stuorámus oassi čađahuvvon giellaprošeavttain lea davvisámegiela várás.
Av 238 tilsagn gikk 173 til nordsamiske prosjekter, 49 til sørsamiske prosjekter, 15 til lulesamiske prosjekter og ett til et pitesamisk prosjekt.	238 juolludeamis manne 173 davvisámegielat prošeavttaide, 49 máttasámegielat prošeavttaide, 15 julevsámegielat prošeavttaide ja okta biŧamsámegielat prošektii.
Ingenting ble brukt til østsamiske prosjekter.	Ii mihkkege geavahuvvon nuortasámegielat prošeavttaide.
Til tross for det høy antallet tilsagn til nordsamiske prosjekter kan man ikke si at nordsamisk har blitt prioritert – snarere tvert imot.	Vaikko ollu juolludeamit leat davvisámegielat prošeavttaide, de ii sáhte dadjat ahte davvisámegiella lea leamš vuoruhuvvon. Baicce nuppegežiid.
En gjennomgang av prosjekter som ikke fikk støtte, viser at i prosent fikk flere av de lulesamiske og sørsamiske prosjektene støtte enn nordsamiske prosjekter (Josefsen et al. 2013:15;	Go guorahallá makkár prošeavttat eai ožžon doarjaga, de čájehuvvo ahte proseanttaid mielde ožžo eanet mátta- ja julevsámegiela prošeavttat doarjaga go davvisámegielat prošeavttat. (Josefsen et al. 2013: 15;
18).	18).
Den største aktøren i språktilskuddsmarkedet er språksentrene.	Stuorámus doaibmi gielladoarjjamárkanis lea giellaguovddážat.
De mottok i femårsperioden 2007–11 støtte til 107 språkprosjekter.	Dat ožžo viđajagi áigodagas 2007-11 doarjaga 107 giellaprošektii.
Kommunene følger på andreplass med 39 prosjekter.	Gielddat bohtet nubbin 39 prošeavttain.
Grunnskoler og skolefritidsordninger har hatt 21 språkprosjekter og barnehager åtte.	Vuođđoskuvllain ja skuvllaid astoáigedoaimmain leat leamaš 21 giellaprošeavtta ja mánáidgárddiin gávcci.
Ikke offentlige samiske institusjoner som stiftelser og aksjeselskaper har fått tilsagn til 16 prosjekter, mens samiske interesseorganisasjoner har hatt 14 prosjekter.	Ii-almmolaš sámi ásahusat dego vuođđudusat ja oasussearvvit leat ožžon doarjaga 16 prošektii, ja sámi beroštumiidorganisašuvnnain leat leamaš 14 prošeavtta.
Norske offentlige institusjoner har fått midler til 13 samiske språkprosjekt, mens ti enkeltpersoner har fått tilsagn om slik støtte.	Norgga almmolaš ásahusat leat maid ožžon doarjaga 13 sámi giellaprošektii, ja logi ovttaskasolbmui lea juolluduvvon dákkár doarjja.
For øvrig har forlag fått bevilget støtte til seks prosjekter og et museum til ett prosjekt Det må sees på som overraskende at samiske organisasjoner og enkeltpersoner har fått tilsagn om støtte til henholdsvis 14 og 10 prosjekter.	Muđui leat lágádusat ožžon doarjaga guđa prošektii ja musea ovtta prošektii. Ferte atnit mearkkašan veara ahte sámi organisašuvnnat ja ovttaskasolbmot leat ožžon doarjaga dušše 14 ja logi prošektii.
Dette har kanskje en sammenheng med at gjennomføringen av prosjektene krever så mye av arrangøren at bare større organisasjoner som en kommune eller et språksenter har tilstrekkelig kompetanse (Josefsen et al. 2013:20;	Sáhttá leat nu ahte prošeavttaid čađaheapmái gáibiduvvojit nu ollu resurssat lágideaddjis ahte dušše stuorát organisašuvnnain dego gielddas dahje giellaguovddážis lea doarvái gelbbolašvuohta čađahit daid. (Josefsen et al. 2013: 20;
46–50).	46-50.)
De forskjellige aktørene har fått støtte til 238 prosjekter som er spredt over et vidt spekter av tiltak.	Iešguđetge lágideaddjit leat ožžon doarjaga 238 prošektii maid doaimmat leat viehka viidát.
De kan kort klassifiseres i opplæring i samisk, dokumentasjon av språk og stedsnavn, produksjon av samiskspråklig materiale, utvikling av ny terminologi og tilrettelegging for bruk av samisk.	Sáhttá oanehaččat juohkit daid čuovvovaš kategoriijaide: oahpahus sámegielas, sámegiela ja báikenamaid dokumentašuvdna, sámegielat materiála buvttadeapmi, ođđa terminologiija ovddideapmi, ja sámegiela geavaheami lágideapmi.
30 språkkurs har fått støtte, mens 22 språkbad-/språkreirprosjekter og seks kurs der samisk har vært undervisningsspråket, har fått støtte.	30 giellakursii lea ožžon doarjaga, 22 giellalávgun/giellabeassiprošektii ja guđa kursii mas sámegiella lea leamaš oahpahusgiellan, lea ožžon doarjaga.
26 tildelinger har gått til generelle språktiltak.	26 juolludeami leat mannan oppalaš gielladoaimmaide.
Kategorien er en restkategori for prosjekter som ikke passet inn under andre kategorier eller ikke kunne identifiseres uten å ta et dypdykk i søknadene.	Kategoriija lea loahppakategoriija prošeavttaide mat eai heive eará sadjái dahje ii leat leamaš vejolaš oažžut čielgasa man kategoriijai dat gullet vuđolaš guorahallama haga.
Tilrettelegging av samiskspråklige arenaer har hatt 21 prosjekter, elleve prosjekter har lagt vekt på synliggjøring av samisk språk, og ti prosjekter har hatt aktiviteter for barn og unge som hovedmål.	Sámegielat giellašiljuid lágideamis leat leamaš 21 prošeavtta, 11 prošeavttas lea váldoulbmil leamaš giddet fuopmášumi mánáide ja nuoraide.
Andre prosjekter har vært utgivelser på samisk (ni prosjekter), seminarer/arrangementer/festivaler (ni prosjekter), utarbeidelse av kursmateriale (ni prosjekter), oversetting til samisk (åtte prosjekter), teater og film (syv prosjekter).	Eará prošeavttat leat leamaš sámegielat almmuheamit (ovcci prošeavtta), seminárat/lágideamit/festiválat (ovcci prošeavtta), kursamateriála ráhkadeapmi (ovcci prošeavtta), jorgalit sámegillii (gávcci prošeavtta), teáhter ja filbma (čieža prošeavtta).
Faglige aktiviteter, temakvelder, litteraturkvelder, ordlek og lignende er representert med fem prosjekter.	Fágalaš doaimmat dego fáddáeahkedat, girjjálašvuođaeahkedat, sátnestoahkamat ja diekkárat leat ovddastuvvon viđain prošeavttain.
Tradisjonelle samiske aktiviteter og kompetanseheving som kursing og utdanning av ansatte har begge hatt fem prosjekter.	Árbevirolaš sámi doaimmain ja gelbbolašvuođaloktemis dego skuvlen ja oahpahus bargiide lea guđesge leamaš vihtta prošeavtta.
Tre prosjekter har finansiert samisklærernes lønn ved samisk undervisning på grunnskolenivå, reiser og ekskursjoner har hatt to prosjekter, og aktiviteter for eldre har hatt ett prosjekt (Josefsen et al. 2013:22–23).	Golbma prošeavtta leat gokčán oahpaheaddjiid bálkká go oahpahusa lea leamaš sámegillii vuođđoskuvllas. Mátkkit ja oahppomátkkit leat leamaš guovtti prošeavttas.
3.5 Sametingets eget språkarbeid	3.5 Sámedikki iežas giellabarggut
3.5.1 Historikk	3.5.1 Historihkka
Sametingets post for bevaring og utvikling av samisk språk er en samlepost for Nordisk samisk språksamarbeid og prosjekter i Sametingets egen regi.	Sámedikki bušeahttapoasta Sámegiela seailluheapmi ja ovddideapmi lea čoahkkepoasta Davviriikkalaš sámi giellaovttasbargui ja prošeavttaide Sámedikki iežas hálddus sámegiela bisuheami ja ovddideami várás.
I 2013 bevilget Sametinget 3,5 millioner kroner til disse formålene.	2013:s Sámediggi juolludii 3,5 miljovnna ruvnna daid ulbmiliidda.
Målet er at samisk språk brukes og er synlig på alle samfunnsområder.	Mihttomearri lea ahte sámegiella geavahuvvo ja oidno buot servodatsurggiin.
Strategiene for å oppnå målet er å skape gode rammevilkår for samisk språk gjennom dialog med lokale, regionale og sentrale myndigheter og andre aktører.	Strategiijat dan mihttomeari olaheamis lea gulahallama bokte báikkálaš, regionála ja guovddáš eiseválddiiguin ja eará aktevrraiguin háhkat buriid rámmaeavttuid sámegiela várás.
Dette skal bidra til økt muntlig og skriftlig bruk av samisk språk, bedre status for språket, økt bevissthet om bruken av samisk språk og bedre grunnlag for videreutvikling av samisk språk (Sametingets budsjett 2013).	Dat galgá váikkuhit dasa ahte sámegiella geavahuvvo eambbo njálmmálaččat ja čálalaččat, ahte sámegiela geavaheamis lea alit stáhtus ja buoret dihtomielalašvuohta ja ahte lea buoret vuođđu sámegiela viidásit ovddideapmái. (Sámedikki bušeahtta 2013: 32.)
3.5.2 Bevilgninger til bevaring og utvikling av samisk språk	3.5.2 Juolludeamit sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái
Tabell 3.9 viser at det i 2013 er satt av 3,5 millioner kroner til bevaring og utvikling av samisk språk. Dette er en nedgang på 4,4 millioner fra 2012. I praksis er det en økning på 500 000 kroner til 4,9 millioner fordi prosjektet «Samisk språkkampanje» er flyttet fra «Bevaring og utvikling av samisk språk» til underkapittel 4.3 Bruken av samiske språk (Sametingets budsjett 2013).	Govus 3.9 čájeha ahte lea várrejuvvon 3,5 miljovnna ruvnnu sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái 2013. Lea 1,4 miljovnna ruvdnosaš geahpideapmi 2012 ektui, muhto geavatlaččat lea 500 000 ruvdnosaš lassáneapmi 4,9 miljovnna ruvdnui danne go prošeakta “Sámegiela giellakampánja” lea sirdojuvvon poasttas “Sámegiela seailluheapmi ja ovddideapmi” vuollekapihttalii 4.3 Sámegiela geavaheapmi.
Budsjettposten «Bevaring og utvikling av samisk språk» er ny fra 2012, og det har vært vanskelig å gi et helt korrekt bilde av Sametingets innsats for å bevare og utvikle samiske språk i samarbeid med andre aktører som gjennom nordisk samarbeid og ved hjelp av prosjekter i egen regi.	(Sámedikki bušeahtta 2013.) Bušeahttapoasta “Sámegiela seailluheapmi ja ovddideapmi” lei ođas 2012 bušeahtas ja danne lea váttis addit duođalaš gova Sámedikki barggus seailluhit ja ovddidit sámegiela ovttasbarggus eará doaibmiiguin dego Davviriikkalaš giellaovttasbarggus ja prošeavttaid bokte mat lea Sámedikki iežas hálddus.
Disse tiltakene befinner seg på forskjellige poster i budsjettene for de tidligere årene.	Dákkár doaibmabijut leat iešguđetge báikkiin ovddet jagiid bušeahtain.
Det er først i 2012 at prosjekter i egen regi kommer inn som en egen post i budsjettet.	Easkka 2012:s leat prošeavttat Sámedikki iežas hálddus šaddan sierra poastan bušeahtas.
Fra 2012 er Samisk språknemnd overført til posten Nordisk samisk språksamarbeid, og i budsjettet for 2013 er prosjekter i egen regi og nordisk samisk språksamarbeid behandlet under samme underkapittel «Bevilgninger til bevaring og utvikling av samisk språk» (Sametingets budsjett 2012:17;	2012 rájes lea Sámi giellalávdegoddi maid sirdojuvvon Davviriikkalaš sámi giellaovttasbargui, ja 2013 bušeahtas leat prošeavttat maid Sámediggi ieš čađaha ja Davviriikkalaš sámi giellaovttasbargu čállojuvvon seammá vuollekapihttalii “Juolludeamit sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái”. (Sámedikki bušeahtta 2012: 17;
20;	20;
Sametingets budsjett 2013:32).	Sámedikki bušeahtta 2013: 32).
Det nordiske samiske språksamarbeidet har foregått i Samisk språknemnd siden 1997 som et samarbeid mellom Sametingene i Norge, Sverige og Finland (Sametingets årsmelding 1996, kapittel 5.2.9), og en gjennomgang av budsjetter og årsmeldinger fra perioden viser at Sametinget har brukt midler til allsamisk språksamarbeid i denne perioden, men det har ikke vært praktisk mulig å gi en fullstendig oversikt over bruken.	Davviriikkalaš sámi giellaovttasbargu lea dáhpáhuvvan Sámi giellalávdegottis 1997 rájes ovttasbargun Norgga, Ruoŧa ja Suoma Sámedikkiid gaskkas. (Sámedikki jahkedieđáhus 1996: kapihtal 5.2.9), ja bušeahtaid ja jahkedieđáhusaid geahčadeamis dan áigodagas boahtá ovdan ahte Sámediggi lea geavahan ruđa miehta Sámi giellaovttasbargui dan áigodagas, muhto ii leat leamaš vejolaš addit oppalaš gova dan geavaheamis.
Sametinget har også støttet andre prosjekter i egen regi eller i samarbeid med andre, for eksempel ble opprettelsen av en samisk læremiddelsentral støttet med 3,5 millioner av budsjettmidler fra budsjettkapitlet Samisk språk i 2011. Dette ble da overført fra post 801 spesiell prosjekter i tidligere budsjett (Sametingets budsjett 2011).	Ovdamearkan lea dorjon sámi oahpponeavvoguovddáža ásaheami 3,5 miljovnna ruvnnuin jagi 2011 bušeahttakapihttalis Sámi giella. Ruhta sirdojuvvui dalle poasttas 801 Erenoamáš prošeavttat mii lei geavahuvvon ovddet jagiid bušeahtain (Sámedikki bušeahtta 2011).
Sametinget har også brukt språkmidler til forskjellige kortere eller lengre prosjekter som utvikling av elektronisk ordbok og til et datateknologiprosjekt som nå er overtatt av universitetet i Tromsø.	Sámediggi lea maid geavahan giellaruđaid iešguđetlágan oanehut dahje guhkit áiggi prošeavttaide dego elektrovnnalaš sátnegirjji ovddideapmái ja dihtorteknologiijaprošektii maid Romssa universiteahtta dál lea váldán badjelasas.
Talesyntesen som Sametinget støtter med en million kroner, er et dataprogram som simulerer menneskelig tale.	Hállansyntesa maid Sámediggi lea dorjon ovttain miljovnna ruvnnuin lea dihtorprográmma mii áđđestallá olbmo hállama.
Samisk talesyntese vil blant annet være et tilleggshjelpemiddel til korrekturprogram for samiske språk, og et skrivestøtteverktøy for dyslektikere og andre med større eller mindre skrive- og talevansker.	Sámi hállansyntesa lea earret eará sámegiela divvunprográmma lasseveahkkeneavvu, ja maiddái čállinveahkki dysletihkariidda ja earáide geain leat stuorát dahje unnit čállin- ja hállanváttisvuođat.
Prosjektet ble igangsatt i 2012 og skal ferdigstilles i 2013. Samisk orddatabase som støttes med 500 000 kroner i 2013, er en ny nettjeneste med prosjektnavn «Risten 2».	Prošeakta álggahuvvui 2012:s ja galgá gárvvistuvvot 2013:s. Sámi sátnedihtorbáŋku mii dorjojuvvo 500 000 ruvnnuin 2013:s lea ođđa neahttabálvalus, mas lea prošeaktanamma “Risten 2”.
Den skal være et ord- og termsøkeverktøy for hele den samiske befolkningen og andre interesserte brukere med utgangspunkt i eksisterende ressurser.	Dat galgá leat sátne- ja tearbmareaidun olles sámi álbmogii ja eará geavaheddjiide dálá resurssaid vuođul.
Målet er at den nye tjenesten skal bidra til å gjøre eksisterende samiskspråklig terminologi lett tilgjengelig for allmennheten.	Ođđa fálaldaga ulbmilin lea ahte dáláš terminologiija lea álkit olahahtti buohkaide.
I tillegg har Sametinget bevilget 500 000 kroner til et terminologi- og stedsnavnprosjekt i egen regi der fagmiljøer inviteres til et samarbeid med Sametinget for å sette i gang terminologi- og stedsnavnprosjekter.	Dasa lassin lea Sámediggi juolludan 500 000 ruvnnu terminologiija- ja báikenamatprošektii maid ieš čađaha. Prošektii fágabirrasat bovdejuvvojit ovttasbargui Sámedikkiin álggahit terminologiija- ja báikenammaprošeavttaid.
Dette skal bidra til utvikling av nødvendig terminologi samt registrering av samiske stedsnavn (Sametingets budsjett 2013:32–34).	Ulbmil lea ahte dárbbašlaš terminologiija ovddiduvvo ja sámi báikenamat registrerejuvvojit. (Sámedikki bušeahtta 2013: 32-34.)
3.6 Forslag til forbedring	3.6 Buoridanevttohusat
Det har vært en utfordring å få fram sammenlignbare tall til denne artikkelen.	Lea leamaš hástaleaddji bargu háhkat loguid dán artihkkalii maid sáhttá veardidit guhtet guimmiideasetguin.
Formål skifter, og regelverket endres.	Ulbmilat nuppástuvvet ja njuolggadusat rievdaduvvojit.
Dette er resultat av politiske prosesser og en naturlig del av politiske organers arbeid, men det skaper også en uoversiktlighet som ethvert offentlig organ bør forsøke å unngå.	Lea politihkalaš proseassa boađus ja lunddolaš oassi politihkalaš orgána barggus, muhto dat ráhkada maid moivvás dili maid juohke áidna almmolaš orgána galggašii garvit.
Når det gjelder bevilgningene til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner, har det vært vanskelig å vise hva pengene brukes til.	Lea leamaš váttis oažžut čielgasa masa juolludeamit gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuhtii geavahuvvojit.
Grunnen til det er at det ikke kommer fram hverken i Sametingets budsjett eller i Sametingets årsmeldinger.	Sivvan dasa lea ahte dat ii boađe ovdan Sámedikki bušeahtain, iige Sámedikki jahkedieđáhusain.
Sametinget har da også tatt hensyn til disse tilrådingene da de vedtok å innføre nye tildelingskriterier for tildeling av tospråklighetsmidlene (Sametinget sak 011/11).	Sámediggi leage váldán vuhtii dáid rávvagiin go mearridii geavahišgoahtit ođđa juolludaneavttuid guovttegielatvuođadoarjaga juolludeamis (Sámediggi ášši 011/11).
Disse retningslinjene blir nå tatt i bruk, og det vil sannsynligvis gjøre det lettere å analysere bruken av midlene.	Dát njuolggadusat váldojuvvojit dál atnui, ja ođđa njuolggadusat dáidet dahket álkibun árvvoštallat doarjaga geavaheami.
Når det gjelder Sametingets søkerbaserte støtteordning til språkprosjekter, vises det til den kritikken som kommer fram i Noruts rapport Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk (Josefsen et al. 2013:59).	Mii guoská Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegii giellaprošeavttaide, de čujuhuvvo kritihkkii mii lea boahtán ovdan Norut dutkanlágádusa raporttas Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk (Josefsen et al. 2013: 59)
Sametinget bevilger millioner hvert år til en hel rekke prosjekter, men har ikke kunnskap om hvilket bidrag det enkelte prosjektet har i det samiske språkarbeidet.	Sámediggi juolluda juohke jagi miljovnnaid moanaid prošeavttaide, muhto ii leat diehtu man ávkkálaš ovttaskas prošeavttat leat sámi giellabarggus.
Sametinget bør av denne grunnen vurdere å stille krav til egenevaluering fra prosjekteiere av måloppnåelse og gjennomføring, og Sametinget bør stille krav om at resultater fra prosjektene publiseres på nettstedet for læremidler www.ovttas.no eller andre egnede nettsteder.	Sámediggi galggašii dan dihte árvvoštallat gáibidišgoahtit iežasárvvoštallama prošeaktaoamasteaddjis mas ulbmilolaheapmi ja čađaheapmi boahtá ovdan. Sámediggi galggašii maid gáibidit ahte prošeavttaid bohtosat almmuhuvvojit ovdamearkka dihte oahpponeavvuid neahttabáikkis www.ovttas.no dahje eará heivvolaš neahttabáikkiin.
Sametinget bør også foreta en systematisk bearbeiding av de skriftlige sluttrapportene samt forbeholde seg retten til å bearbeide sluttrapportene på en slik måte at andre kan dra nytte av erfaringene.	Sámediggi galggašii maid systemáhtalaččat bargat loahpparaporttaiguin dakkár vuogi mielde ahte earát sáhttát ávkkástallat vásáhusaiguin.
Sametinget bør utarbeide en meny over hva en sluttrapport fra tilskuddsmottaker bør inneholde.	Sámediggi galggašii maid ráhkadit čilgehusa das maid doarjjavuostáiváldi galggašii čállit loahpparaportii.
Sametinget har allerede delvis tatt til seg den kritikken som har kommet fra de samiske språksentrene.	Sámediggi lea juo vuhtiiváldán oasis kritihkas mii lea boahtán Sámi giellaguovddážiin.
De har fått økt sitt driftstilskudd og fått en mer forutsigbar drift.	Dat leat ožžon eanet doaibmadoarjaga ja sin doaimmat leat buorebut sihkkaraston ovddosguvlui.
De er dermed blitt bedre rustet til å gjennomføre sine primære oppgaver. Det ligger fortsatt et forbedringspotensial i at Sametinget kan inngå driftsavtaler med språksentrene der de forplikter seg til å gjennomføre visse kursoppgaver mot at de mottar et større driftstilskudd.	Lea ain buoridanmunni dan dáfus ahte Sámediggi sáhttá dahkat ovttasbargošiehtadusaid giellaguovddážiin mas dat geatnegahttojuvvojit čađahit muhtin kursafálaldagaid ja ožžot dan ovddas eanet doaibmadoarjaga.
3.7 Oppsummering	3.7 Loahpaheapmi
Det er i denne artikkelen vist utviklingen for Sametingets bevilgninger til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner for perioden 1993–2013, for Sametingets bevilgninger til språksentrene i perioden 2001–2013, for Sametingets bevilgninger til søkerbaserte språkprosjekter for perioden 2001–2013 og for Sametingets bevilgninger til bevaring og utvikling av samisk språk for perioden 2011–2013. Totalt bevilget Sametinget 70 millioner og 365 000 kroner over disse budsjettpostene som først og fremst har som formål å styrke og fremme samiske språk.	Lea dán artihkkalis čujuhuvvon ovddideapmái Sámedikki juolludemiin guovttegielatvuhtii gielddain ja fylkkagielddain áigodagas 1993-2012, Sámedikki juolludemiin giellaguovddážiidda áigodagas 2001-13, Sámedikki juolludemiin ohcanvuđot giellaprošeavttaide áigodagas 2001-2013 ja Sámedikki juolludemiin seailluhit ja ovddidit sámegiela áigodagas 2011-13. Sámediggi juolluda oktiibuot 70 miljovnna ja 365 000 ruvnnu daid bušeahttapoasttain maid mihttomearrin ovddimusat lea nannet ja ovddidit sámegielaid.
Sametingets bevilgninger til tospråklighetsmidler for kommuner og fylkeskommuner øker gjennom hele perioden, og i 2013 bevilget Sametinget 48,429 millioner kroner til kommuner og fylkeskommuner.	Sámedikki juolludeamit doarjjaortnegii guovttegielatvuohta gielddain ja fylkkagielddain lassánit olles áigodagas ja Sámedikki juolluda oktiibuot 48,429 miljovnna ruvnnu gielddaide ja fylkkagielddaide 2013:s.
43,329 millioner ble fordelt mellom ti kommuner og 5,1 millioner kroner mellom fire fylkeskommuner.	Dat juogada 43,329 miljovnna ruvnnu logi gildii ja 5,1 miljovnna ruvnnu njealji fylkkagildii.
Økningen på begynnelsen av 2000-tallet kommer for å dekke de reelle utgiftene kommunene og fylkeskommunene har til tospråklighet.	Lassáneapmi 2000-logu álggu juolluduvvui gokčat gielddaid ja fylkkagielddaid duođalaš goluid guovttegielatvuođa dihte.
Fra 2007 øker ikke bevilgningene til de enkelte kommunene, men økningen går til å dekke kostnadene ved at flere kommuner blir innlemmet i forvaltningsområdet til samisk språk.	2007 rájes eai lassán juolludeamit ovttaskas gielddaide, muhto lassáneapmi gokčá baicce goluid mat bohtet go ođđa gielddat šaddet oassin Sámegiela hálddašanguovllus.
Når en tar hensyn til konsumprisindeksen, har de enkelte kommunene og fylkeskommunene en reell nedgang i bevilgningene til tospråklighet.	Go váldá vuhtii dábálaš bálká- ja haddelassáneami, de lea ovttaskas gielddain ja fylkkagielddain duohtavuođas leamaš geahpideapmi guovttegielatvuođajuolludemiin.
Sametingets bevilgning til drift av språksentre øker fra 1,6 millioner til 10,826 millioner kroner i perioden 2001–2013. Antallet språksentre som får driftsstøtte, øker fra fire til tretten.	Sámedikki juolludeamit giellaguovddážiid doaimmaide lassánii 1,6 miljovnna ruvnnus gitta 10,826 miljovnna ruvdnui áigodagas 2001-13. Giellaguovddážat mat ožžot doaibmadoarjaga, lassánedje njealjis golmmanuppelohkái.
Driftstøtten øker for det enkelte språksenter øker fra 400 000 kroner i 2001 til 602 000 i 2013.	Doaibmadoarjja guhtege guovddážii lassánii 400 000 ruvnnus 2001:s gitta 602 000 ruvdnui 2013:s.
Sametingets bevilgning til søkerbaserte tilskudd var i 2001 på 2,406 millioner kroner.	Sámedikki juolludeapmi ohcanvuđot doarjagiidda lei 2001:s 2,406 miljovnna ruvnnu.
Midlene kunne da bare fordeles til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Doarjja sáhtii dalle juolluduvvot giellaprošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde.
I perioden 2001–2006 ligger bevilgningens størrelse mellom 2,4 og 4,4 millioner kroner.	Áigodagas 2001-06 lei juolludeami sturrodat 2,4 ja 4,4 miljovnna ruvnnu gaskkas.
I 2007 tas midler fra avkastningen av Samefolkets fond i bruk til prosjekter, og de søkerbaserte tilskuddene til språkprosjekter når en topp på 10,01 millioner i 2009. Etter dette har det vært en nedgang i bevilgningene til søkerbaserte språkprosjekter, og i 2013 bevilget Sametinget 7,61 millioner til slike prosjekter.	Sámediggi geavahišgoahtá dietnasa Sámeálbmot foanddas prošeavttaide 2007 maŋŋá ja ohcanvuđot doarjagat giellaprošeavttaide olahit bajimus dási 2009:s go juolluduvvui 10,01 miljovnna ruvnnu daidda. Dan maŋŋá lea juolludeamit ohcanvuđot giellaprošeavttaide geahppánan ja 2013:s Sámedikki juolluda 7,61 miljovnna ruvnnu dakkár prošeavttaide.
Sametingets bevilgning til bevaring og utvikling av samisk språk er en samlepost for nordisk samisk språksamarbeid og prosjekter i egen regi.	Sámedikki juolludeamit sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái lea ođđa čoahkkepoasta 2012 rájes.
Denne posten er ny fra 2012, og det er vanskelig å sammenligne tallene for 2012 og 2013 med tall fra tidligere år.	Lea váttis buohtastaddat jagiid 2012 ja 2013 loguid ovddit jagiid loguiguin.
Sametinget bevilget 3,5 millioner kroner over denne budsjettposten i 2013.	Sámediggi juolludii 3,5 miljovnna ruvnnu dán bušeahttapoasttas 2013:s.

5_sprakvalg_pa_skilt.pdf.xml

5 Språkvalg på skilt forteller	5 Galbbaid giellaatnu muitala
Kaisa Rautio Helander, 1. amanuensis, PhD, Samisk høgskole, Kautokeino	Kaisa Rautio Helander, vuosttašamanueansa, PhD, Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu
Yngve Johansen, prosjektleder, Samisk høgskole, Kautokeino	Yngve Johansen, prošeaktajođiheaddji, Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
I denne artikkelen drøftes hvordan rettighetene for samisk språk i Norge gjennomføres på en offentlig arena, nemlig i forhold til valg av språk på trafikkskilt.	Dán artihkkalis guorahallojuvvo sámegiela rivttiid ollašuvvan Norgga bealde dihto almmolaš geavahusas, namalassii johtolatgalbbain.
Som analyseområde er valgt de seks kommunene som i 1992 ble med i forvaltningsområdet for samisk språk.	Guorahallanguovlun leat válljejuvvon guhtta suohkana, mat jagi 1992 mearriduvvojedje gullat sámegiela hálddašanguvlui.
Formålet i artikkelen er å analysere, hvordan samelovens språkregler og stedsnavnloven er tatt hensyn til i den offentlige skiltingen.	Artihkkalis suokkarduvvo, mo sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat váldon vuhtii almmolaš galbemis.
Analysen viser at selv om samelovens språkregler og stedsnavnloven har vært i kraft allerede over 20 år, er ikke disse lovene tatt hensyn til systematisk på offentlige trafikkskilt i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.	Analysa čájeha, ahte vaikko Sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjel 20 jagi, de sámegiela hálddašanguvlui gullevaš guđa suohkanis eai leat dát lágat vel systemáhtalaččat vuhtii váldojuvvon almmolaš johtolatgalbbain.
Det samiske språket eller samiske termer er meget sporadisk tatt hensyn til på trafikkskilt.	Sámegiella dahje sámegielat tearpmat leat hui sporádalaččat adnon johtolatgalbbain.
Veimyndighetene mangler retningslinjer i den såkalte skiltnormalen, på hvilken måte samelovens språkregler skal tas hensyn til på trafikkskilt.	Ng. galbanormálas váilot njuolggadusat, mo sámelága giellanjuolggadusat berrejit váldojuvvot vuhtii johtolatgalbbain.
Den offentlige bruken av samiske stedsnavn er regulert i henhold til stedsnavnloven.	Sámi báikenamaid virggálaš atnu lea regulerejuvvon báikenammalágas.
Analysen viser at samiske stedsnavn ennå ikke brukes systematisk på trafikkskilt.	Analysa čájeha, ahte sámi báikenamatge eai adnojuvvo johtolatgalbbain vel systemáhtalaččat.
Det er også kommunenes plikt å se til at lovene blir fulgt, at samelovens språkregler følges bl.a. i forbindelse termbruk på trafikkskilt og at samiske stedsnavn tas i offentlig bruk i henhold til bestemmelsene i stedsnavnloven.	Suohkaniin lea maiddái geatnegasvuohta čuovvut Norgga lágaid ja ovddidit, ahte Sámelága giellanjuolggadusat čuvvojuvvojit ee. johtolatgalbbaid tearbmaanus ja ahte sámi báikenamat váldojuvvojit virggálaš atnui báikenammalága gáibádusaid mielde.
Bruk av to- og flerspråklige termer og stedsnavn på trafikkskilt har også økonomiske konsekvenser.	Guovtte- ja máŋggagielat tearpmaid ja báikenamaid anus johtolatgalbbain leat maiddái ekonomalaš konsekveanssat.
Når man i Norge har gjeldende språklover, bør sentrale myndigheter garantere for økonomiske rammer til å gjennomføre lovpålagte oppgaver.	Go Norggas leat gielaide guoskevaš lágat fámus, de guovddáš eiseválddit berrejit dáhkidit, ahte leat maiddái ekonomalaš rámmat bidjat fápmui lágaid mielde gáibiduvvon doaimmaid.
I Norge har man en god språkpolitikk som tar hensyn også til samenes språklige rettigheter.	Norggas lea buorre giellapolitihkka, mii váldá vuhtii maiddái sámi álbmoga gielalaš rivttiid.
Problemet er likevel at en helhetlig språkpolitikk ennå ikke er godt nok implementert på lokalt plan.	Váttisvuohtan lea dattetge ain, ahte oppalaš giellapolitihkka ii leat vel bures implementerejuvvon báikkálaš dássái.
Både samelovens språkregler og stedsnavnloven har begge vært i kraft i over 20 år, men offentlige organer både på lokalt og regionalt nivå synes fremdeles å mangle gode rutiner for oppfølging av lovene i praktisk virksomhet.	Sihke sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjelaš 20 jagi, muhto báikkálaš ja guovllolaš dási almmolaš orgánain orrot ain váilume buorit rutiinnat, mo dát lágat galget váldojuvvot vuhtii geavatlaš doaimmain.
5.1 Innledning og mål	5.1 Vuolggasadji ja ulbmil
I denne artikkelen drøftes hvordan rettighetene for samisk språk i Norge gjennomføres på en offentlig arena, nemlig i forhold til valg av språk på trafikkskilt.	Dán artihkkalis guorahallojuvvo sámegiela rivttiid ollašuvvan Norgga bealde dihto almmolaš geavahusas, namalassii johtolatgalbbain.
Hovedsaken i artikkelen er å analysere, hvordan samelovens språkregler og stedsnavnloven er tatt hensyn til i den offentlige skiltingen.	Guovddážis lea suokkardit, mo sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat váldon vuhtii almmolaš galbemis.
Som analyseområde er valgt de kommunene som i 1992 ble med i forvaltningsområdet for samisk språk, dvs. følgende kommuner fra Finnmark fylke: Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby, og fra Troms fylke Kåfjord kommune.	Guorahallanguovlun leat válljejuvvon suohkanat, mat jagi 1992 mearriduvvojedje gullat sámegiela hálddašanguvlui, namalassii Finnmárkku fylkkas dát vihtta suohkana: Guovdageaidnu, Kárášjohka, Porsáŋgu, Deatnu ja Unjárga, ja Romssa fylkkas Gáivuona suohkan.
I disse seks kommunene har samisk språk vært offentlig språk i over 20 år.	Dán guđa suohkanis lea sámegiella leamaš guhkimusat almmolaš giellan, namalassii badjelaš 20 jagi.
Derfor kan undersøkelsen om skiltsituasjonen nettopp i disse kommunene gi viktig informasjon om tidsperspektiv for oppfyllelse av språklige rettigheter i henhold til samelovens språkregler og stedsnavnloven i det samiske området i Norge.	Danin aiddo dáid suohkaniid galbendili guorahallan sáhttá buktit dehálaš dieđuid das, makkár áigeperspektiivvain gielalaš vuoigatvuođat, mat leat nannejuvvon sámelága giellanjuolggadusain ja báikenammalágain, leat dássái ollašuvvan sámi guovllus Norggas.
Grunnlaget for analysen er veiskilt som viser situasjonen før november 2012 (og i Nesseby kommune, mellom strekningen Karlebotn – Varangerbotn før mars 2013).	Analysa vuođđun leat johtolatgalbbat, mat čájehit dili nugo galbbaid atnu lei ovdal skábmamánu 2012 (ja Unjárgga gielddas Stuorravuonas Vuonnabahtii ovdal njukčamánu 2013).
Endringer etter dette er ikke med i materialet.	Rievdadusat mat ležžet dáhpáhuvvan dan rájes, eai leat mielde dán guorahallamis.
I analysen er det valgt trafikkskilt av typen veiskilt og opplysningstavler.	Johtolatgalbbaid joavkkus leat analysii válljejuvvon luodda- ja diehtogalbbat.
Bildene fra Finnmark er tatt av Yngve Johansen og Ramona Pedersen og Leif Ivar Nilsen har fotografert skiltene i Kåfjord kommune.	Galbbaid lea Finnmárkku suohkaniin govven Yngve Johansen, ja Gáivuona suohkanis leaba govven Ramona Pedersen ja Leif Ivar Nilsen.
Kaisa Rautio Helander har i 2007 tatt bilde 10, som ikke hører til forskningsområdets skilt.	Kaisa Rautio Helander lea govven jagi 2007 gova 10, mii ii gula dutkanguovllu galbbaid jovkui.
Yngve Johansen har laget tabeller og den vedlagde bildesamlingen av skilt.	Yngve Johansen lea ráhkadan tabeallaid ja artihkkala čuvvosa govvalisttuid.
Kaisa Rautio Helander har skrevet analysen i artikkelen.	Kaisa Rautio Helander lea čállán artihkkala analysa.
Formålet er å drøfte med en kvantitativ analyse, i hvilken grad samisk språk og samiske stedsnavn er tatt hensyn til i skiltingen, som Statens veivesen er ansvarlig for.	Ulbmilin lea kvantitatiivvalaš vugiin guorahallat, man muddui sámegiella ja sámegiel báikenamat leat dohkkehuvvon dakkár luoddagalbemis, man stáda orgána Statens vegvesen fuolaha.
I denne analysen drøftes ikke skilting som kommunene er ansvarlige for, som f.eks. kommunale veier eller kommunale institusjoner.	Dás ii dutkojuvvo dakkár galben, mii lea suohkaniid ovddasvástádussan, nugo omd. suohkaniid luottaid galbbat ja suohkaniid institušuvnnaid galben.
Utgangspunkt for analysen er de fysiske trafikkskiltene og språkvalget i skiltingen.	Analysa vuolggasadjin leat fysalaš johtolatgalbbat ja daid giellaatnu.
I denne sammenhengen legges det ikke vekt på hvilke type steder som opprinnelig har vært skiltet eller ikke.	Dás ii biddjojuvvo deaddu dasage, makkár báikkit álgoálggus leat dahje eai leat galbejuvvon.
Et slik perspektiv er også interessant, fordi det kan gi informasjon om hvilke organer som bestemmer hvilke lokaliteter blir skiltet og i henhold til hvilke kriterier (se Trafikkskilt 2012a, 24;	Dákkár perspektiiva livččii maiddái miellagiddevaš, daningo dat sáhtášii buktit dieđuid das, makkár orgánat mearridit guđe báikái biddjojuvvo galba ja makkár kriteraid vuođul (gč. Trafikkskilt 2012a, 24;
jfr. Helander 2008, 107, 196–198).	vrd. Helander 2008, 107, 196–198).
I denne analysen har det ikke vært mulig å legge vekt på å undersøke dette perspektivet.	Dán guorahallamis ii leat dattetge leamaš vejolašvuohta giddet fuomášumi dan perspektiivva guorahallamii.
I kapittel 5.3 drøftes nærmere hvilke skiltgrupper som er med i analysen.	Kapihttalis 5.3 čilgejuvvojit dárkileappot, makkár galbajoavkkut leat mielde guorahallamis.
Bilder av trafikkskilt i analysen finnes i vedlegget.	Mielddusin leat analysa johtolatgalbbaid govat.
Når det i teksten henvises til stedsnavn eller termer på skilt, finner man skiltene i vedlegget.	Go teavsttas čujuhuvvo galbbaid báikenamaide dahje tearpmaide, de dat leat mildosa galbalisttus.
5.2 Samisk som offentlig språk i Norge	5.2 Sámegiella virggálaš giellan Norggas
Bruk av samisk språk i forhold til skilting forholder seg til tre lover som berører samisk språk og samiske stedsnavn, nemlig Samelovens språkregler, stedsnavnsloven og kommuneloven.	Sámegiela atnui almmolaš luoddagalbemis váikkuhit golbma lága, namalassii sámelága giellanjuolggadusat, báikenammaláhka ja suohkanláhka.
Samelovens språkregler angår bruk av det samiske språket som et offentlig språk.	Sámelága giellanjuolggadusat gusket oppalaččat sámegiela geavaheapmái virggálaš giellan.
Den offentlige bruken av stedsnavn er regulert i stedsnavnsloven, mens kommunens offisielle tospråklige navn vedtas i henhold til reglene i kommuneloven.	Báikenammalága mielde hálddašuvvo báikenamaid virggálaš atnu, muhto suohkaniid virggálaš guovttegielat namat mearriduvvojit suohkanlága vuođul.
Ifølge Shohamy (2006, 51) er språkpolitikk manifestering eller synliggjøring av intensjoner, men som oftest er det ikke knyttet så stor oppmerksomhet til hvordan denne politikken i praksis utøves og implementeres.	Shohamy (2006, 51) čállá, ahte giellapolitihkka lea áigumušaid almmuheapmi dahje manifestašuvdna, muhto dábálaččat ii leat giddejuvvon nu olu fuomášupmi dasa, man muddui dát politihkka lea geavadis duohtandahkkon dahje implementerejuvvon.
Hun gjør også oppmerksom på at selv om de politiske målene er tydelige, garanterer det ikke at språkpolitikken alltid blir oppfylt i praksis.	Son fuomášuhttá maiddái, ahte vaikko vel politihkalaš ulbmilat livčče eksplisihtalaččat, dat ii dattetge vel dáhkit dan, ahte giellapolitihkka ollašuvvá praktihkas.
Språkbruk kan noen ganger være i strid med den vedtatte politikken.	Giellageavahus sáhttá muhtumin leat maid vuostálagaid mearriduvvon politihkain.
Drøftingen av offentlig veiskilting gir informasjon om hvordan språkpolitikk angående det samiske språket i Norge er oppfylt i praksis.	Almmolaš johtolatgalbbaid guorahallan addá dieđuid das, mo Norgga bealde sámegillii guoskevaš giellapolitihkka lea ollašuvvame geavatlaš dilis.
En kvantitativ gjennomgang av språkvalg på veiskilt viser i hvilken grad samisk er akseptert som offentlig språk i det språklige landskapet.	Luoddagalbbaid giellaanu kvantitatiivvalaš guorahallan čalmmustahttá dan, man muddui sámegiella lea dohkkehuvvon gielalaš duovdagiid almmolaš giellan.
Før vi presenterer en grundigere analyse av veiskilt i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, drøftes kort lovgrunnlaget for bruk av samisk språk og samiske stedsnavn på trafikkskilt.	Ovdal go analyseret dárkileappot galbendili sámegiela hálddašanguovllu guđa suohkanis, de suokkardit oanehaččat guovddáš láhkavuođu, mii lea vuolggasadjin dasa, ahte sámegiella galgá váldojuvvot vuhtii galbendoaimmain.
5.2.1 Samelovens språkregler	5.2.1 Sámelága giellanjuolggadusat
Loven om Sametinget og andre samiske rettigheter (den såkalte sameloven) trådte i kraft 1989. I Samelovens språkregler er nedfelt språklige rettigheter til den samiske befolkning spesielt i de kommunene, som er definert som forvaltningsområdet for samisk språk.	Láhka Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuođaid birra (ng. Sámeláhka) lea boahtán Norggas fápmui jagi 1989. Sámelága giellanjuolggadusain leat nannejuvvon sámi álbmoga gielalaš vuoigatvuođat erenoamážit dain suohkaniin, mat leat meroštallojuvvon gullat sámegiela hálddašanguvlui.
Språkreglene trådte i kraft i 1992. Samisk forvaltningsområde er etter hvert utvidet og utgjør i 2013 ti kommuner, både i nord, lule- og sørsamiske områder (se nærmere Sametingsmelding 2012;	Giellanjuolggadusat bohte fápmui jagi 1992. Sámegiela hálddašanguovlu lea dađistaga viiddiduvvon, nu ahte dál, jagi 2013 dasa gullet logi suohkana davvi-, julev- ja lullisámi guovllus (gč. dárkileappot Sámediggedieđáhus 2012;
FOR 2005).	FOR 2005).
Ifølge § 1-5 i sameloven er samisk og norsk likeverdige språk i det samiske forvaltningsområdet.	Sámelága § 1-5 mielde sámegiela hálddašanguovllus leat sámegiella ja dárogiella seammaárvosaš gielat.
Ifølge § 3-2 i samelovens språkregler	Sámelága giellanjuolggadusain § 3-2 celkojuvvo ná:
skal kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skje både på samisk og norsk. (Sameloven 2008)	almmolaš orgánaid dieđáhusat, mat leat oaivvilduvvon juogo olles dahje oassái hálddašanguovllu álbmogis, galget leat sihke sáme- ja dárogillii (Sámeláhka 2008).
Offentlig veiskilting anses som sentral kunngjøring som retter seg mot befolkningen i forvaltningsområdet.	Almmolaš luoddagalben lea guovddáš diehtu, mii lea oaivvilduvvon hálddašanguovllu álbmogii.
Derfor undersøker vi hvorvidt samelovens språkregler er tatt hensyn til ved skiltingen og om det samiske språket er likestilt med norsk på offentlige skilt.	Danin guorahallat, man muddui luoddagalbemis leat dássážii vuhtiiváldojuvvon sámelága giellanjuolggadusat ja leago sámegiella mielde almmolaš galbbaid buohtalas giellan.
Drøftingen av språkbruk på offentlige veiskilt tar utgangspunkt i to forhold: på den ene side kan man undersøke, hvilke stedsnavn og hvilket språk som benyttes på skilt og på den andre side om samiskspråklig terminologi er godtatt på offentlige skilt på lik linje med norsk.	Go almmolaš galbbaid giellaanu guorahallá, de leat das guokte beali: nuppe dáfus sáhttá guorahallat, makkár báikenamat ja man gillii adnojuvvojit galbbain, ja nuppe dáfus lea maiddái jearaldat, leago sámegiela terminologiija dohkkehuvvon almmolaš galbbaide buohtalagaid dárogiel tearpmaiguin.
Skilt som Statens vegvesen kaller ikke-geografiske skilt, serviceskilt og opplysningstavler er typiske skilt som kan inneholde språklige termer.	Galbbat, maid luoddaeiseválddit gohčodit ii-geográfalaš galban, bálvalusgalban ja diehtotávvalin, leat dakkárat, main leat gielalaš tearpmat.
Språkbruken på slike skilt hører derfor også inn under samelovens språkregler.	Danin dakkár galbbaid giellaatnui váikkuhit maiddái sámelága giellanjuolggadusat.
Bilde 1. Eksempler på sk. ikke-geografiske skilt, som viser at noen ganger er samiske termer	Govva 1. Ovdamearkan ng. ii-geográfalaš galbbat, mat čájehit ahte muhtumin
tatt med, men ikke alltid.	sámegiel tearbma lea váldojuvvon vuhtii galbemis, muhto ii álo.
Bildene til venstre og i midten er fra Kautokeino og skiltene til høyre fra Nesseby kommune.	Govat gurutbealde ja gasku leat Guovdageainnu suohkanis ja olgešbeale galbbat leat Unjárgga gielddas.
Bilde 2. Eksempler på serviceskilt, hvor samisk term noen ganger er godtatt parallelt med den	Govva 2. Ovdamearkkat ng. bálvalusgalbbain, main muhtumin lea sámegiella tearbma
norske termen, men ikke alltid.	dohkkehuvvon buohtalagaid dárogiel tearpmain, muhto ii álo.
Til venstre er et eksempel fra Porsanger, i midten fra Nesseby og til høyre fra Karasjok.	Ovdamearkkat leat gurutbealde Porsáŋggus, gasku Unjárggas ja olgešbealde Kárášjogas.
Bruken av stedsnavn på serviceskilt reguleres etter reglene i stedsnavnloven.	Bálvalusgalbbaid báikenamaid atnu mearriduvvo báikenammalága mielde.
5.2.2 Samiske stedsnavn og stedsnavnloven	5.2.2 Sámi báikenamat ja báikenammaláhka
I tillegg til samelovens språkregler har vi i Norge også stedsnavnloven som trådte i kraft 1991 (Stadnamnlova 1990).	Sámelága giellanjuolggadusaid lassin Norggas lea maiddái báikenammaláhka, mii bođii fápmui jagi 1991 (Stadnamnlova 1990).
Norge er det eneste landet i Norden som har en stedsnavnlov.	Norga lea áidna riika Davviriikkain, gos lea báikenammaláhka.
Det er viktig å legge merke til at denne loven gjelder for hele landet.	Fuomášan veara lea dat, ahte báikenammaláhka guoská olles Norgii.
Med grunnlag i denne loven har samiske stedsnavn lovbeskyttelse ikke bare i det samiske forvaltningsområdet, men alle steder der samiske stedsnavn er i bruk (jf. stedsnavnloven § 9-2).	Danin sámi báikenamaid láhkasuodji ii fátmmas dušše fal sámegiela hálddašanguovllu suohkaniid, muhto buot guovlluid, gos sámi báikenamat leat anus (gč. báikenammalága § 9-2).
I det samiske forvaltningsområdet har samiske stedsnavn dobbelt lovvern, fordi både samelovens språkregler og stedsnavnloven lovbeskytter bruk av samiske stedsnavn i det offentlige.	Sámegiela hálddašanguovllus lea sámi báikenamain rievtti mielde duppal láhkasuodji, daningo sihke sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka nannejit sámi báikenamaid virggálaš anu.
Ifølge stedsnavnlovens § 9-2 skal:	Báikenammalága § 9-2 celko báikenamaid anu birra ná:
samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden, til vanleg brukast av det offentlege t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norsk namn.	Almmolaš orgánat galget geavahit omd. kárttain, galbbain ja registariin dárogiel namaid lassin maiddái dakkár sámi ja kveana namaid, maid guovllu olbmot, geat orrot fásta dahje geain lea ealáhusa vuođul oktavuohta dan báikái, geavahit.
Ifølge § 7-3 i forskrifter til stedsnavnloven skal «i forvaltningsområdet for samisk språk rekkjefølgja vere samisk, norsk, kvensk».	Báikenammalága láhkaásahusaid § 7-3 mielde sámegiela hálddašanguovllus galget báikenamat merkejuvvot dán ortnegis: sáme-, dáro-, kveanagiella.
I vegmyndighetenes egne retningslinjer, i den såkalte skiltnormalen er denne rekkefølgen gjentatt som hovedregel i forvaltningsområdet for samisk språk (se f.eks. Trafikkskilt 2012a, 57).	Luoddaeiseválddiid iežaset rávvagiin, ng. galbanormálas geardduhuvvo dát seamma ortnet váldonjuolggadussan sámegiela hálddašanguovllus (omd. Trafikkskilt 2012a, 57).
Når man drøfter navnebruk på skilt og om samiske navn er akseptert på veiskilt, er det også relevant å huske på, at stedsnavnene i undersøkelsesområdet noen ganger er i bruk enten på et, to eller tre språk.	Go galbbaid báikenammaanu guorahallá ja dan, leatgo sámi namat váldon mielde galbbaide, de lea relevánta muitit, ahte báikenamat sáhttet leat guorahallanguovllus anus muhtumin ovtta, guovtti dahje golmma gillii.
Ifølge forskrifter § 6 til stedsnavnloven står det følgende: «Når eit namneobjekt har berre eit samisk namn, eit kvensk namn eller eit norsk namn, skal dette namnet brukast utan omsetjing eller tilpassingar.	Jus báikkis lea namma dušše fal sámegillii, de báikenammalága láhkaásahusaid § 6 mielde dan nama galgá atnit virggálaš oktavuođain iige nama galgga jorgalit dahje heivehit eará gillii.
» I praksis betyr det, at hvis et veiskilt bare har samisk navn, så mangler ikke norsk navn, fordi stedet ikke har et norsk navn.	Geavadis dat mearkkaša dan, ahte jus omd. Luoddagalbbas lea sámegiel namma, de das ii dábálaččat váillo dárogiel namma, daningo dan báikkis ii dalle leat dárogiel namma.
Bilde 3. Eksempler på samiske stedsnavn i Karasjok, Kautokeino og Tana.	Govva 3. Ovdamearkkat sámi báikenamain Kárášjogas, Guovdageainnus ja Deanus.
Disse stedene har ingen parallelle norske eller kvenske navn.	báikkiin eai leat buohtalasnamat dáro- ja/dahje kveanagillii.
Skiltene er satt opp etter stedsnavnlovens forskrifter § 6.	Báikenamat leat galbejuvvon báikenammalága láhkaásahusaid § 6 mielde.
På den annen side når et veiskilt bare har et norsk navn, er dette navnet nødvendigvis ikke det eneste navnet stedet har, men i mange tilfeller er det samiske navnet ennå ikke godkjent som parallellnavn på skiltet.	Go fas luoddagalbbas lea dušše fal dárogiel namma, de lea dávjá sáhka dan birra, ahte sámi namma ii leat dohkkehuvvon vel buohtalasnamman galbbaide.
Bilde 4. Norske navn i Nesseby, Kåfjord og Porsanger.	Govva 4. Dárogiel namat Unjárggas, Gáivuonas ja Porsáŋggus.
Nyborg heter på samisk Rovvejohka, Skardalen er Skárfvággi og Stabbursnes er Rávttošnjárga.	Rovvejohka, Skardalen -nama buohtalasnamma lea Skárfvággi ja Stabbursnes lea Rávttošnjárga.
Før stedsnavnloven trådte i kraft, ble grender i samiske områder skiltet bare med norske navn.	Ovdal go báikenammaláhka bođii fápmui, de olles sámi guovllu gilinamat leat leamaš dohkkehuvvon almmolaš galbbaide dušše fal dárogillii.
Dette forholdet har en historisk, navnepolitisk bakgrunn, men i denne sammenhengen er det ikke mulig å drøfte dette nærmere (se jf. Helander 2008, 2009a, 2009b;	Dán dillái leat historjjálaš, nammapolitihkalaš sivat, muhto dán oktavuođas ii leat vejolaš vuodjut duogášdillái dárkileappot (gč. eanet omd. Helander 2008; 2009a, 2009b;
2013a;	2013a;
2013b).	2013b).
Denne språkpolitikken påvirker fortsatt valg av språk på veiskilt, som den kvantitative analysen i kapittel 5.4 viser.	Dát nammapolitihkalaš historjá váikkuha ain erenoamážit luoddagalbbaid giellaválljemii nugo kapihttala 5.4 kvantitatiivvalaš analysa čájeha.
I følge stedsnavnlovens § 9-1, skal offentlige organer benytte stedsnavnenes godkjente eller vedtatte skrivemåter.	Báikenammalága § 9-1 mielde almmolaš orgánat galget atnit báikenamaid mearriduvvon čállinvugiid.
Hvis noen stedsnavn ikke tidligere har fått fastsatt en godkjent skrivemåte for offentlig bruk, skal det etter reglene i stedsnavnloven først vedtas en skrivemåte og den vedtatte skrivemåte skal benyttes i offentlig sammenheng.	Jus man nu báikenammii ii leat ovddežis juo virggálaš anus dohkkehuvvon čállinvuohki, de báikenammalága § 5 mielde čállinvuohki galgá álggos mearriduvvot. Dat mearriduvvon čállinvuohki galgá dasto váldojuvvot almmolaš atnui.
Fremdeles er situasjonen den i de fleste kommuner i det samiske området, at kommunene må behandle navnesaker, slik at skrivemåter for grende- og bygdenavn på samisk blir vedtatt av kommunen.	Norgga beale Sámis lea ain dat dilli eanaš guovlluin, ahte suohkanat galget vuos gieđahallat báikenammalága § 5-2 mielde giliid ja eará ássanguovlluid sámegiel namaid ja mearridit daid čállinvugiid.
Derfor er det ofte slik, at hvis navnet på en grend eller bygd er skrevet på norsk på skiltet, har kommunen nødvendigvis ikke ennå vedtatt skrivemåten på det samiske grendenavnet.	Dan dihte jus luoddagalbbas lea dušše fal dárogiel namma, de sivvan sáhttá leat dat, ahte suohkan ii leat vel mearridan sámegiel gilinama čállinvuogi.
Navnene på bilde 4, Nyborg og Skardalen, er eksempler på at kommunene ikke har vedtatt den samiske skrivemåten Rovvejohka og Skárfvággi på grendene, selv om navnesakene er sendt til kommunene i henhold til stedsnavnloven.	Gova 4 namat Nyborg ja Skardalen leat dakkár ovdamearkkat, ahte suohkanat eai leat mearridan gilinamaid sámegiel čállinvugiid Rovvejohka ja Skárfvággi báikenammalága mielde, vaikko nammaáššit leat dan lága mielde sáddejuvvon daidda suohkaniidda máŋga jagi dassái juo mearrideapmái.
På den annen side kan det være at kommunen allerede har vedtatt den samiske skrivemåten på grendenavnet, men Statens veivesen har ikke tatt dette til etterretning ved skilting.	Nuppe dáfus fas sáhttá leat nu, ahte suohkan lea juo mearridan gilinammii buohtalas sámegiel nama čállinvuogi, muhto geaidnodoaimmahat ii leat váldán vuhtii dan sámegiela čállinvuogi almmolaš galbbain.
Et slikt eksempel er navnet Stabbursnes på bilde 4, der navnet Rávttošnjárga er vedtatt av Porsanger kommune som parallelt samisk navn allerede i 1993. Det er 20 år siden navnevedtaket ble fattet, men det samiske parallellnavnet er fortsatt ikke tatt hensyn til i skiltingen (Helander 2013a).	Dakkár ovdamearka lea govas 4 namma Stabbursnes, masa Porsáŋggu gielda lea mearridan juo jagi 1993 buohtalas sámi namman Rávttošnjárga. Nammamearrádusas leat gollan juo guoktelogi jagi, muhto dát sámegiel namma ii leat velge váldon vuhtii galbemis (vrd. maiddái Helander 2013a).
Det fins et sentralt stedsnavnregister (SSR) i Norge, som er opprettet etter kravene i stedsnavnloven (jf. stedsnavnloven § 12).	Norggas lea almmolaš báikenammaregisttar (ng. SSR), mii lea báikenammalága gáibádusaid mielde ásahuvvon (vrd. báikenammalága § 12).
I dette registret finner man godkjente og vedtatte skrivemåter av stedsnavn.	Dán registaris leat dohkkehuvvon ja mearriduvvon báikenamaid čállinvuogit.
SSR er åpen for alle brukere (se http://www.statkart.no/Kart/Stedsnavn/Sentralt-stadnamnregister-SSR/).	SSR lea rabas buohkaide (g č.http://www. statkart.no/Kart/Stedsnavn/Sentralt-stadnamnregister SSR).
Formålet med stedsnavnregistret er at alle offentlige organer og andre som skal bruke godkjente og vedtatte navneformer, skal undersøke stedsnavn i registret og bruke navn i tråd med stedsnavnloven.	Báikenammavuorkká ulbmilin lea, ahte buot almmolaš orgánat ja earát, geat galget atnit dohkkehuvvon ja mearriduvvon nammahámiid, galget dárkkistit báikenamaid dán registaris ja atnit namaid báikenammalága mielde.
I denne artikkelen er status på vedtak av navn undersøkt nettopp i SSR-registret.	Dán artihkkalis lea namaid mearrideami stáhtus dárkkistuvvon aiddo fal SSRregistaris.
5.2.3 Kommuneloven og to- og trespråklige navn på kommuner	5.2.3 Suohkanláhka ja suohkaniid guovtte- ja golmmagielat namat
I forvaltningsområdet for samisk språk har kommuner offentlige kommunenavn på to språk og i Porsanger kommune er kommunenavnet på tre språk.	Sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin leat virggálaš namat guovtti gillii, ja Porsáŋggu gieldda namma lea golmma gillii.
Bilde 5. I forvaltningsområdet for samisk språk er de offisielle kommunenavnene på to eller tre	Govva 5. Sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin leat virggálaš namat guovtti dahje golmma gillii.
Kommunenavnet vedtas ikke i henhold til reglene i stedsnavnsloven, men på grunnlag av kommuneloven (Kommuneloven 1992).	Suohkaniid namat eai mearriduvvo báikenammalága mielde, muhto suohkanlága mielde (Kommuneloven 1992).
Ifølge § 3-3 i kommuneloven avgjøres endring i en kommunes navn av Kongen.	Suohkanlága § 3-3 mielde suohkana nama rievdadeami mearrida Gonagas.
I praksis har Kommunaldepartementet vedtatt to- og trespråklige kommunenavn.	Geavadis suohkaniid guovtte- ja golmmagielat namaid lea mearridan Gielddadepartemeanta.
Før navnene på kommunen vedtas skal uttalelser innhentes fra den eller de berørte kommunene.	Ovdal go suohkana namat mearriduvvojit, de berre viežžat cealkámušaid dan suohkanis dahje dain suohkaniin, maidda ášši guoská.
Offentlig bruk av kommunenavn reguleres av samelovens språkregler (jf. også Helander 2001).	Suohkannamaid virggálaš atnui váikkuhit sámelága giellanjuolggadusat (vrd. maiddái Helander 2001).
5.2.4 Veimyndighetenes retningslinjer: skiltnormalen	5.2.4 Luoddaeiseválddiid rávvehusat: galbanormála
I tillegg til stedsnavnloven og språklover reguleres språkbruk på trafikkskilt av veiloven og dens forskrifter.	Báikenamma- ja giellalágaid lassin johtolatgalbbaid giellaatnui váikkuhit ng. luoddaláhka ja dan láhkaásahusat.
Med hjemmel i skiltforskriften er det samlet tekniske bestemmelser og retningslinjer i skiltnormalen. Den fastsettes av Vegdirektoratet.	Luoddaláhkaásahusaid vuođul ráhkaduvvon njuolggadusat leat čohkkejuvvon ng. galbanormálii (dár. skiltnormalen), man Luoddadirektoráhtta mearrida.
Bestemmelsene skal følges av alle skiltmyndigheter, også kommunene og politiet (Trafikkskilt 2012a, 3).	Galbanormála galget luoddaeiseválddit, suohkanat ja politiija čuovvut (Trafikkskilt 2012a, 3).
I denne sammenhengen drøfter vi kort hvilke retningslinjer som fins i skiltnormalen angående samisk språk og samiske stedsnavn.	Dán oktavuođas guorahallat oanehaččat, makkár njuolggadusat leat sámegiela ja sámi báikenamaid ektui galbanormálas.
Klare instrukser på hvilken måten samelovens språkregler må tas hensyn til spesielt ved trafikkskilt, som inneholder språklige termer eller informasjon, mangler i veiloven og retningslinjene.	Čielga rávvagat, mo sámelága giellanjuolggadusat berrešedje váldojuvvot vuhtii erenoamážit dakkár johtolatgalbbain, main leat gielalaš tearpmat dahje makkár nu dieđut, orrot váilume luoddaláhkateavsttas ja rávvehusain.
I de generelle bestemmelsene i skiltnormalen drøftes språkbruk på skiltene, men det legges vekt på bruken av bokmål og nynorsk (Trafikkskilt 2012b, 37–38).	Galbanormála oppalaš mearrádusain guorahallojuvvo galbbaid giellaatnu, muhto das giddejuvvo fuomášupmi girje- ja ođđadárogiela atnui (Trafikkskilt 2012b, 37–38).
Tospråklig termbruk på grunnlag av samelovens språkregler i kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk er ikke nevnt i skiltnormalen.	Guovttegielat tearbmaatnu sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin sámi giellalága vuođul ii oba namuhuvvoge galbanormálas.
Bruk av flerspråklige stedsnavn er nevnt i veimyndighetenes bestemmelser.	Máŋggagielat báikenamaid atnu gal lea váldon vuhtii luoddaeiseválddiid rávvehusain.
Det gis klare regler og begrensninger for bruk av flerspråklige stedsnavn.	Galbanormálas addojuvvojit sihke rávvagat ja ráddjehusat máŋggagielat báikenamaid anu birra.
Bestemmelsene er basert på stedsnavnloven (Trafikkskilt 2012a, 54–57).	Dat mearrádusat leat báikenammalága vuođul ráhkaduvvon (Trafikkskilt 2012a, 54–57).
Ifølge skilnormalen kan det benyttes tre språk på stedsnavnskilt, men det bør ikke benyttes mer enn to språk på orienteringstavler, vegvisere og avstandsskilt. (Trafikkskilt 2012a, 57).	Galbanormála rávvehusaid mielde báikenammagalbbain sáhttá atnit golbma giela, muhto diehtotávvaliin, luodda- ja gaskačujuhangalbbain ii galgga atnit eambbo go guokte giela (Trafikkskilt 2012a, 57).
Ifølge § 7-4 i forskrifter til stedsnavnloven heter det: “Der det av praktiske årsaker er særskilt vanskeleg å bruke fleire namn, skal det ved valet mellom norsk, samisk og kvensk leggjast vekt på kva for eit namn som har lengst tradisjon og er best kjent på staden.	Báikenammalága láhkaásahusain § 7-4 celko, ahte jus praktihkalaš sivaid geažil lea erenoamáš váttis atnit máŋga nama, de sáme-, dáro- ja kveanagiela gaskkas nama válljedettiin galgá deattuhit, guđemuš namas lea guhkimus árbevierru ja guđemuš nama dovdet buoremusat dan báikkis.
” Språkvalgprinsippet i forskriftene er også nevnt i skiltnormalen, men presiseringen “av praktiske årsaker er særskilt vanskeleg ” i § 7-4 i forskriftene, er ikke nevnt i skiltnormalen.	Dát láhkaparagráfa giellaválljenprisihppa lea namuhuvvon maiddái galbanormálas, muhto láhkaásahusaid § 7–4 deattuhus “ praktihkalaš sivaid geažil erenoamáš váttis ” ii leat galbanormálas namuhuvvon.
Der er det endret til: Når det er nødvendig å velge mellom norsk, samisk og kvensk navn, skal det legges vekt på hvilket navn som har lengst tradisjon og er best kjent på stedet.	Das celko baicce ná: Go lea dárbbašlaš válljet dáro-, sáme- ja kveanagiela nama gaskkas, de galgá deattuhit, guđemuš namas lea guhkimus árbevierru ja guđemuš nama dovdet buoremusat dan báikkis.
(Trafikkskilt 2012a, 57).	(Trafikkskilt 2012a, 57).
Denne regelen er derfor klart svakere enn det som er regelen i § 7-4 i forskrifter til stedsnavnloven.	Dát njuolggadus lea dan dihte čielgasit láivvit go mii lea báikenammalága láhkaásahusaid § 7-4.
I skiltnormalen er det også tatt hensyn til § 7 fjerde ledd i forskrifter til stedsnavnloven. Ifølge denne paragrafen behøver det norske navnet ikke være med dersom det er en fornorsket form av det samiske eller kvenske navnet, skiller seg lite fra det, og ikke er i vanlig bruk i den norske formen, f.eks. norsk Skaidi av samisk Skáidi.	Galbanormálas čuvvojuvvo maiddái báikenammalága láhkaásahusaid § 7 njealját oasi njuolggadus, man mielde dárogiela namanai sáhttá guođđit eret virggálaš anus čuovvovaš dáhpáhusain: dárogiel namma ii dárbbaš leat mielde, jus dat namma lea sámi dahje kveana namas dáruiduhttojuvvon hápmi, earrána unnán das iige leat dábálaš anus dárogiel hámis, omd. dárogiel Skaidi sámi namas Skáidi.
Innarbeidede norske navn, som f.eks. Kautokeino og Karasjok, kan ikke velges bort.	Sajáiduvvan dárogiel namaid, nugo omd. Kautokeino ja Karasjok, ii sáhte válljet eret.
Det fins også regler om mengden og rekkefølgen av navnene i skiltnormalen (Trafikkskilt 2012a, 57).	Galbanormálas leat maiddái njuolggadusat namaid meari ja ortnega birra (Trafikkskilt 2012a, 57).
I områder med flerspråklig skilting og hvor det er fastsatt både fjern- og regionalmål, bør vanligvis bare ett av disse målene benyttes.	Go adnojuvvojit máŋggagielat galbbat ja dain leat mearriduvvon atnit sihke doppit ja lagat guovllu báikkiid namat, de berre dábálaččat dušše juoppá goappá guovllu namma adnojuvvot.
På skilt der det blir brukt mer enn ett navn, skal vedtaksmyndigheten fastsette rekkefølgen av navnene.	Go galbbas adnojuvvo eanet go okta namma, de mearridanorgána mearrida namaid ortnega.
Ved fastsetting av rekkefølgen skal en ta hensyn til språkbruken på stedet.	Báikki giellaatnu berre váldot dás vuhtii.
I forvaltningsområdet for samisk språk skal rekkefølgen være samisk – norsk – kvensk.	Sámegiela hálddašanguovllus galget namat leat dán ortnegis: sáme-, dáro- ja kveanagiella.
Regelen angående rekkefølgen av navnene følger § 7-3 i forskrifter til stedsnavnloven.	Báikenamaid ortnegii guoskevaš njuolggadus čuovvu báikenammalága láhkaásahusaid § 7-3.
Det er verdt å legge merke til at det ikke nevnes i skiltnormalen at flerspråklig stedsnavnbruk gjelder ikke bare kommuner i forvaltingsområdet for samisk språk, men at dette gjelder også andre områder, der navnebruken oppfyller kriteriene i § 9-2 i stedsnavnloven (jf. også kapittel 5.2.2).	Lea mearkkašan veara, ahte galbanormálas ii namuhuvvo, ahte máŋggagielat báikenamaid atnu ii guoskka dušše fal sámegiela hálddašanguovllu suohkaniidda, muhto buot eará guovlluide maiddái, gos nammaatnu deavdá báikenammalága § 9-2 eavttuid (gč. maiddái kapihttala 5.2.2).
5.3 Kategorisering av veiskilt i følge Statens vegvesens instrukser	5.3 Luoddagalbbaid luohkkájuohku Statens Vegvesen galbameroštallama mielde
I den kvantitative analysen av trafikkskilt undersøker vi på hvilke skilt og på hvor mange skilt samisk språk og samiske stedsnavn er benyttet.	Dán artihkkala kvantitatiivvalaš analysas guorahallojuvvo, makkár galbbain ja man máŋga galbbas adnojuvvojit sámegiella ja sámi báikenamat.
Klassifiseringen av skilt bygger på Statens vegvesens interne retningslinjer (Trafikkskilt 2012a og b).	Galbbaid klassifiserema vuođđun leat Stáda geaidnodoaimmahaga siskkáldas rávvehusat (Trafikkskilt 2012a ja b).
Nedenfor forklares kort klassifiseringen som analysen er basert på.	Dás vuollelis čilgejuvvo oanehaččat galbajoavkkuid juohku, mii lea analysa vuođđun.
En annen tilnærmingsmetode ville være å analysere, hvilke samiske termer og stedsnavn som benyttes, og hvor mange ganger hver term og hvert navn er brukt i skiltingen.	Nubbi vuohki lahkonit dán fáttá livččii analyseret, makkár sámegiel tearpmat ja báikenamat leat adnon ja man gallii guhtege tearbma ja báikenamma lea biddjon galbii.
Denne tilnærmingsmåten ville kreve en mer omfattende undersøkelse enn hva som er mulig i denne sammenheng.	Dát lahkonanvuohki gáibidivččii mihá viidát suokkardallama, go masa dán oktavuođas lea vejolaš vuoddjut.
Figur 5.1 i kapittel 5.4.9 viser et eksempel på kvantitativ analyse som er basert på kombinasjon av stedsnavn og forskjellige skilttyper.	Dan lassin govus 5.1 kapihttalis 5.4.9 lea ráhkaduvvon ovdamearkan, mo galbbaid kvantitatiivvalaš guorahallama sáhttá lahkonit maiddái nu, ahte ovttaskas báikenamat leat vuolggasadjin ja daid atnu guorahallojuvvo iešguđegelágan galbajoavkkuin.
I skiltgruppen ikke-geografiske skilt, er analysen begrenset til å berøre termbruk.	Ii-geográfalaš galbbaid guorahallan lea ráddjejuvvon nu, ahte analyseret tearmaanu.
Bruken av stedsnavn analyseres ikke i denne gruppen.	Báikenamaid guorahallan lea dan joavkkus guđđojuvvon eret.
I serviceskilt-gruppen er tabellene differensiert slik, at bruk av stedsnavn og språklige termer analyseres hver for seg.	Bálvalusgalbbain leat tabeallat sirrejuvvon nu, ahte báikenamaid atnu ja gielalaš tearpmaid atnu guorahallojuvvojit sierra.
Skilt som viser til private bedrifter, er ikke tatt med i analysen fordi navn på bedrifter velges av private rettsubjekter.	Analysas leat čuldojuvvon eret galbbat, mat čujuhit priváhtta fitnodagaide, daningo fitnodagaid namaid vállje priváhta riektesubjeakta.
Et slikt term- og navnevalg reguleres ikke med språk- eller stedsnavnloven.	Dakkár tearbma- ja nammaválljen ja maiddái giellaatnu ii gula giellalága iige báikenammalága njuolggadusaide.
Skiltene blir analysert på bakgrunn av følgende inndeling, og en kort beskrivelse av de ulike skiltgruppene nevnes her:	Analysas leat mielde čuovvovaš galbajoavkkut, ja dás leat daid galbbaid váldodovdomearkkat namuhuvvon oanehaččat:
5.4 Skiltspråk – analyse av språkvalg på veiskilt	5.4 Galbagiella – galbbaid giellaanu analysa
5.4.1 Skilt på administrative grenser: riks-, fylkes- og kommunegrenseskilt	5.4.1 Hálddahuslaš rájiid galbbat: riikka-, fylkka- ja suohkanrádjegalbbat
I analysen drøfter vi tre typer grenseskilt: riks-, fylkes- og kommunegrenseskilt.	Analysas guorahallojuvvojit golmmalágan hálddahusrádjegalbbat: riikka-, fylkka- ja suohkanrádjegalbbat.
I kommunene som er med i analysen, er det til sammen 5 skilt som viser til riksgrensen.	Guorahallanguovllu suohkaniin leat oktii buot 5 riikkarádjegalbba.
På alle skilt er rikets navn bare på norsk.	Buot galbbain lea riikka namma dušše fal dárogillii.
For riksgrenseskiltene i undersøkelsesområdet er det typisk, at skiltene ikke er enhetlige.	Dutkanguovllu riikkarádjegalbbaide lea mihtilmas, ahte dat eai leat galbejuvvon ovttalágan vuogi mielde.
I Kautokeino kommune er det et blått-hvitt skilt som ligner på fylkes- og kommunegrenseskilt og to skilt som ligner på vanlige stedsnavnskilt.	Guovdageainnu suohkanis lea fylkka- ja suohkanrádjegalbbaid lágan alit-vilges galba ja guokte dábálaš báikenammagalbba málle mielde ráhkaduvvon galbba.
I Karasjok kommune er det to gult-svart skilt.	Kárášjoga gielddas leat fas guokte fiskes-čáhppes galbba.
I Tana kommune er det to grenseoverganger, men det mangler riksgrenseskilt på disse stedene.	Deanu gielddas leat guokte riikarastildanbáikki, muhto dain eai leat makkárge riikkarádjegalbbat.
Ifølge skiltnormalen skal riksgrenseskiltet gjengi riksvåpenet og to navneformer – bokmål og nynorsk eller bokmål og samisk. (Trafikkskilt 2012c, 96).	Galbanormála mielde berrešii riikkarádjegalbbas leat riikka vearjogovva ja namma goappáge dárogillii dahje girjedárogillii ja sámegillii (Trafikkskilt 2012c, 96).
Bilde 6. Riksgrenseskilt i Kautokeino kommune.	Govva 6. Riikkarádjegalba Guovdageainnu suohkanis.
Navnet er både på bokmål og nynorsk, mens	Galbbas lea riikka namma sihke girje-
det samiske navnet Norga ikke er akseptert.	ja ođđadárogillii, muhto sámegiel riikkanamma Norga ii leat dohkkehuvvon mielde.
Utformingen av riksgrenseskiltet i Kautokeino kommune på bilde 6 følger retningslinjene i skiltnormalen.	Govas 6 čájehuvvon galba Guovdageainnu suohkanis čuovvu hámi dáfus luoddaeiseválddiid rávvehusaid.
Likevel følger ikke navnevalget rådet i skiltnormalen, fordi riksnavnet ikke er skrevet på samisk men på nynorsk.	Nammaválljen ii leat dattetge dán galbbasge rávvehusaid mielde, daningo riikkanamma ii leat čállon sámegillii muhto ođđadárogillii.
I forskningsområdets andre riksgrenseskilt er riksnavnet skrevet bare på bokmål.	Analysaguovllu eará riikkarádjegalbbain lea riikka namma čállojuvvon dušše fal girjedárogillii.
Det er således inkonsekvens både i utformingen og navnebruk på analyseområdets riksgrenseskilt.	Dutkanguovllu suohkaniid riikkarádjegalbbain lea ain dievaslaš eahpesystemáhtalašvuohta sihke galbbaid hámis ja nammaanus.
I undersøkelsesområdet er det fylkesgrenseskilt i tre kommuner. Alle skiltene ligger ved grensepassering fra Finland til Norge.	Buot dát galbbat leat seammás maiddái riikkarájiid alde, namalassii go Suomas boahtá Norgga beallái dán golmma suohkanii.
I denne analysen hører også Kåfjord kommune i Troms fylke med, men det fins ikke fylkesgrense i denne kommunen.	Dán analysii gullá maiddái Gáivuona suohkan Romssa fylkkas, muhto dan suohkanis ii leat fylkkarádji.
Derfor er ikke Troms fylkes grenseskilt med i analysen.	Danin Romssa fylkkarádjegalba ii leat mielde analysas.
Totalt er det fire skilt som viser til Finnmark fylke.	Finnmárkku fylkka namma namuhuvvo oktii buot njealji galbbas.
På alle skiltene er fylkesnavnet skrevet bare på norsk, og det samiske parallellnavnet på fylket er ikke tatt med.	Buot galbbain lea fylkka namma dušše fal dárogillii iige ovttage fylkkarádjegalbbas leat sámegiel buohtalasnamma dohkkehuvvon mielde.
Bilde 7. Navnet på Finnmark fylke er bare på norsk på fylkesgrenseskiltene i kommuner som	Govva 7. Finnmárkku fylkka namma lea guorahallanguovllu almmolaš fylkkarádjegalbbain dušše
er med i analysen	dárogillii.
Etter samelovens språkregler hører de fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag under forvaltningsområdet for samisk språk (FAK 2013).	Sámelága giellanjuolggadusaid mielde gullet njeallje davimus fylkkasuohkana, Finnmárku, Romsa, Nordlánda ja Davvi-Trøndelága, sámegiela hálddašanguvlui (FAK 2013).
Verd å merke seg er at Finnmark fylkeskommune benytter parallelle navn på f.eks. sin logo, brevpapir og fylkeskommunens hjemmeside på internett som bilde 8 viser.	Lea mearkkašan veara, ahte omd. Finnmárkku fylkkagielda geavaha sámi buohtalasnama iežas logoin omd. reiveárkkain ja Finnmárkku fylkkagieldda ruovttusiiddus interneahtas nugo govas 8 čájehuvvo.
På trafikkskilt er ikke det samiske parallellnavnet på fylket tatt hensyn til.	Johtolatgalbbain ii leat sámi buohtalasnamma váldon vel atnui.
Bilde 8. Navn på Finnmark fylkeskommune på to språk	Govva 8. Finnmárkku fylkkagieldda namma guovtti gillii.
Den tredje skiltgruppen for administrative grenser, som er med i analysen, er kommunegrenseskilt.	Goalmmát hálddahuslaš rájiid galbajoavku, mii lea mielde dutkamušas, leat suohkanrájiid galbbat.
I undersøkelsesområdet er det til sammen 25 kommunegrenseskilt, og 18 av skiltene er på to språk, tre skilt er på tre språk og på fire skilt er kommunenavnet skrevet bare på norsk.	Guorahallanguovllu suohkaniin leat oktii buot 25 suohkanrádjegalbba, ja 18 dain galbbain leat guovtti gillii, golbma (3) galbba leat golmma gillii ja njealji (4) galbbas lea suohkana namma merkejuvvon dušše dárogillii.
Porsanger kommune er den eneste av de seks kommunene som har kommunenavn offisielt på tre språk (se bilde 5).	Porsáŋggu gielda lea áidna gielda dán guđa suohkanis, mas lea suohkannamma virggálaččat golmma gillii (gč. gova 5).
Allikevel fordeler kommunegrenseskiltene i Porsanger seg slik, at halvparten (3/6) av skiltene er på tre språk og de andre tre (3/6) skiltene har kommunenavn bare på norsk.	Dattetge suohkanrádjegalbbaid atnu juohkása Porsáŋggus nu, ahte bealli (3/6) galbbain leat galbejuvvon golmma gillii, ja bealli (3/6) leat ain dušše dárogillii.
Porsanger kommune er også den eneste av disse kommunene som har det norske kommunenavnet øverst.	Porsáŋgu lea maiddái áidna suohkan, gos dárogiel namma lea bajimusas suohkanrádjegalbbain.
I de andre kommunene er det samiske kommunenavnet øverst.	Eará suohkaniin lea sámegiela suohkannamma bajimusas.
Praksisen med samisk navn øverst følger reglene i stedsnavnlovens forskrifter § 7-3, der det står at rekkefølgen av navnene i forvaltningsområdet for samisk språk skal være: samisk, norsk og kvensk.	Galbenvuohki, mas sámegiela namma lea bajimusas, čuovvu báikenammalága láhkaásahusaid § 7-3, man mielde sámegiela hálddašanguovllus galget báikenamat merkejuvvot dán ortnegis: sáme-, dáro-, kveanagiella.
Ifølge skiltnormalen bør denne rekkefølgen brukes (Trafikkskilt 2012a, 57).	Galbanormála mieldenai dát ortnet berre čuvvojuvvot (Trafikkskilt 2012a, 57).
I Kåfjord, Kautokeino, Karasjok og Nesseby er alle kommunegrenseskilt på to språk, slik at kommunenes offentlige tospråklige navn er tatt hensyn til på disse skiltene.	Gáivuonas, Guovdageainnus, Kárášjogas ja Unjárggas leat suohkaniid virggálaš guovttegielat namat váldon vuhtii suohkanrádjegalbbain daningo buot suohkanrádjegalbbat leat galbejuvvon guovtti gillii.
Kommunenes offisielle navn er også skiltet i forhold til rekkefølgen av navnene slik som nevnt i forskrifter § 7-3, med det samiske navnet øverst.	Suohkana namat leat maiddái merkejuvvon galbbaide báikenammalága láhkaásahusain ja galbanormálas namuhuvvon ortnega mielde.
Tana kommune har seks kommunegrenseskilt, og fem av disse (5/6) har samisk og norsk kommunenavn, mens et skilt fortsatt bare har norsk kommunenavn.	Deanu gielddas leat guhtta suohkanrádjegalbba, ja viđa galbbas (5/6) lea suohkana namma guovtti gillii, muhto ovtta galbbas (1/6) lea Deanu gieldda namma ain dušše dárogillii.
5.4.2 Tunellnavneskilt	5.4.2 Tuneallaid galbbat
I undersøkelsesområdet er det både i Kåfjord og Porsanger to tuneller.	Dutkanguovllus leat Gáivuonas ja Porsáŋggus guokte tunealla.
Disse stedene har til sammen fire skilt.	Dain tuneallain leat oktii buot njeallje galbba.
Fordelingen av tunellnavnene er slik at begge tunellene i Kåfjord har navn på to språk, men i Porsanger har begge tunellene bare norsk navn.	Tuneallaid namaid merken juohkása nu, ahte Gáivuonas lea goappáge tunealla namma guovtti gillii ja fas Porsáŋggus lea goappáge tuneallas namma dušše dárogillii.
Halvparten (4/8 eller 50 %) av tunellnavneskiltene følger dermed samelovens språkregler og stedsnavnloven.	Bealli (4/8 dahje 50 %) tuneallanamain, namalassii Gáivuona suohkana tuneallanammagalbbat, čuvvot danin sámelága giellanjuolggadusaid ja báikenammalága.
Den andre halvdelen, som er satt opp i Porsanger kommune gjør ikke det.	Nubbi bealli, namalassii Porsáŋggu gieldda tuneallanammagalbbat, eai čuovo báikenammalága njuolggadusaid.
5.4.3 Vanlige stedsnavnskilt	5.4.3 Dábálaš báikenammagalbbat
Under kategorien vanlige stedsnavnskilt er den største gruppen skilt som viser til grender eller bygder.	Dábálaš báikenammagalbbaid joavkkus leat stuorámus oassi galbbain dakkárat, mat čujuhit giliide, ja danin dain galbbain leat gilinamat.
I tillegg er i kategorien vanlige stedsnavnskilt også skilt, som viser til f.eks. naturlokaliteter som elver og fjellområder eller artefakter som f.eks. bruer.	Dábálaš báikenammagalbbaid jovkui gullet maiddái galbbat, mat čujuhit omd. luonddubáikkiide nugo johkii, várreguvlui dahje artefávttaide nugo šaldái.
Bilde 9. Vanlige stedsnavnskilt i Nesseby, Karasjok og Tana.	Govva 9. Dábálaš báikenammagalbbat Unjárggas, Kárášjogas ja Deanus.
Til venstre er parallelle	Gurutbealde govas
bygdenavn, i midten et elvenavn og til høyre parallelle navn på en bru.	lea galbejuvvon gilli, gaskamuš govas johka ja olgešbealde lea šaldi.
Ifølge opplysninger fra veimyndigheter hører også skilt med f.eks. informasjon om hvor mange meter over havet lokaliteten ligger, til kategorien vanlige stedsnavnskilt.	Stáda geaidnodoaimmahaga dieđuid mielde maiddái galbbat, main lea omd. diehtu, man máŋga metera meara bajábealde mii nu báikkiid lea, gullet dábálaš báikenammagalbbaid jovkui.
Derfor er stedsnavn på slike skilt regnet med i denne gruppen.	Danin dakkár galbbaid báikenamat leat dán analysas rehkenastojuvvon mielde dán jovkui.
I Tana kommune er et skilt med informasjon Riksgrense Finland 300 m. Dette skiltet ligner på serviceskilt og opplysningstavler, men ifølge opplysninger fra veimyndighetene hører dette skiltet også til vanlige stedsnavnskilt.	Dutkanguovllu galbbain lea maiddái okta galba Deanu gielddas, mas lea diehtun Riksgrense Finland 300 m. Dát galba muittuha bálvalusgalbbaid ja diehtotávvaliid, muhto geaidnodoaimmahaga dieđuid mielde dát galbanai meroštallojuvvo dábálaš báikenammagalban.
Derfor er riksnavnet Finland regnet med i tabellen 5.4.	Dán galbbas leat rehkenastán riikkanama Finland mielde tabellii 5.4.
Tall i denne tabellen viser hvor mange vanlige stedsnavnskilt det totalt er i disse seks kommunene.	Tabealla logut čájehit, man galle dábálaš báikenammagalbba leat oktii buot dan guđa suohkanis.
Disse tallene forteller ikke direkte hvor mange navn man finner på skiltene, fordi det samme navnet kan være skrevet på flere skilt hvis f.eks. en bygd er skiltet fra to eller flere retninger.	Dát logut eai njuolga muital dan, galle nama leat dain galbbain, daningo muhtumin sáhttá leat seamma namma máŋgga galbbas, jus omd. gilli lea galbejuvvon guovtti dahje máŋgga guovllus.
Man skulle forvente, at navnebruk ville være likt skiltet hvis samme stedsnavn er på flere skilt. Men det er ikke alltid	Vuorddehahtti livččii, ahte jus seamma báikenamma lea biddjon máŋgga galbii, de daid galbbaid nammaatnu livččii merkejuvvon ovtta vuogi mielde.
tilfelle, fordi f.eks. i Tana kommune er det fire vanlige stedsnavnskilt, som viser til bygda som har samisk navn Deanušaldi og norsk navn Tana bru. På tre skilt er bygdenavnet bare på norsk og på ét skilt forekommer begge parallellnavnene.	Ná ii dattetge álo leat, go omd. Deanu gielddas leat njeallje dábálaš báikenammagalbba, mat čujuhit gillái, man sámi namma lea Deanušaldi ja dárogiel namma Tana bru. Golmma galbbas lea gilinamma dušše fal dárogillii, ja ovtta galbbas lea gili goabbáge buohtalasnamma dohkkehuvvon mielde.
Således finner man fortsatt denne typen usystematisk skilting i denne kategorien.	Danin dán galbajoavkku galbendilis leat ain eahpesystemáhtalašvuođat.
I Kåfjord og Nesseby kommuner er det ingen vanlige stedsnavnskilt som har navn bare på samisk.	Gáivuona suohkanis ja Unjárgga gielddas ii leat oktage dábálaš báikenammagalba, mas lea namma čállojuvvon dušše sámegillii.
I disse kommunene er det enspråklige skilt, der stedsnavnet er på norsk.	Dáin suohkaniin leat ovttagielat galbbat, main lea namma čállojuvvon dárogillii.
I Nesseby kommune er det to skilt eller 13 % av skilt av denne gruppen på norsk.	Unjárgga gielddas leat guokte galbba dahje 13 % dán joavkku galbbain dárogillii.
Grendenavnet Nyborg (bilde 4) er det eneste i denne skiltkategorien som fortsatt ikke er skiltet på to språk. Dette fordi Nesseby kommune ennå ikke har vedtatt det samiske parallellnavnet Rovvejohka som offentlig skrivemåte.	Giláža namma Nyborg (gč. gova 4) lea áidna namma dán galbajoavkkus, mii ii leat vel guovtti gillii galbejuvvon, daningo Unjárgga gielda ii leat vel mearridan buohtalasnama Rovvejohka giláža virggálaš čállinvuohkin.
I Kåfjord kommune er den største andelen av vanlige stedsnavnskilt fortsatt bare på norsk, nemlig 92 % eller 11 skilt.	Gáivuona suohkanis lea stuorámus oassi dábálaš báikenammagalbbain ain dušše fal dárogillii, namalassii 92 % dahje 11 galbba.
I denne kommunen er ikke stedsnavnloven tatt hensyn til i navnebruk i denne kategorien. Etter reglene i loven skal kommunen vedta skrivemåten av samiske navn, og etter dette skal veimyndigheter bruke også samiske parallellnavn i skiltingen.	Dán suohkanis ii leat dáid galbbaid nammaanus vel váldon vuhtii báikenammaláhka, mii geatnegahttá suohkana mearridit maiddái sámi báikenamaid čállinvugiid ja dan maŋŋá luoddaeiseválddiid atnit maiddái sámi buohtalasnamaid galbemis.
Både i Nesseby og Kåfjord er det tospråklige skilt med samisk og norsk navn.	Sihke Unjárggas ja Gáivuonas leat guovttegielat galbbat, main leat namat sihke sáme- ja dárogillii.
I Kåfjord kommune er det bare et tospråklig, vanlig stedsnavnskilt (navneparet Olmmáivággi og Manndalen). Dette utgjør 8 % av denne skilttypen i kommunen.	Gáivuona suohkanis lea dattetge dušše fal okta guovttegielat, dábálaš báikenammagalba (nammabárra Olmmáivággi ja Manndalen), mii lea 8 % suohkana dán joavkku galbbain.
I Nesseby er de fleste stedene skiltet på to språk (87 %), slik at disse skiltene følger stedsnavnloven.	Unjárggas fas eanaš oassi dán joavkku galbbain (87 %) leat juo galbejuvvon guovtti gillii, mii čuovvu báikenammalága njuolggadusaid.
I Nesseby kommune følger rekkefølgen av navnene på skilt § 7-3 i forskrifter til stedsnavnloven og skiltnormalen.	Dáin galbbain nammaortnet čuovvu báikenammalága láhkaásahusaid § 7-3 ja galbanormála.
I fire kommuner, Kautokeino, Karasjok, Porsanger og Tana finner man vanlige stedsnavnskilt som har stedsnavn bare på samisk.	Njealji suohkanis, namalassii Guovdageainnus, Kárášjogas, Porsáŋggus ja Deanus, leat dábálaš báikenammagalbbat, main báikenamma lea čállojuvvon dušše fal sámegillii.
Som forklart i kapittel 5.2.2, representerer stedsnavn som er skiltet bare på samisk, steder som ikke har noen navn på norsk eller på kvensk (se på bilde 3).	Nugo juo kapihttalis 5.2.2 čilgejuvvui, de dat báikenamat, mat leat biddjon galbbaide dušše fal sámegillii, leat dakkár namat, maidda eai leat buohtalasnamat dáro- dahje kveanagillii (gč. gova 3).
Største parten av slike samiskspråklige skilt er satt opp i løpet av de siste årene, etter at både samelovens språkregler og stedsnavnloven har vært i kraft i 20 år.	Eanaš oassi dain ovttagielat sámegiel galbbain leat biddjon dál maŋimuš jagiid áigge, go sihke sámelága giellanjuolggadusat ja maiddái báikenammaláhka leat juo leamaš fámus moaddelogi jagi.
I Kautokeino kommune finner man 20 skilt med samisk navn. Dette er 91 % av skiltene i kommunen i denne kategorien.	Guovdageainnu suohkanis lea 20 galbbas báikenamma sámegillii, mii lea 91 % dán joavkku galbbain dan suohkanis.
På to skilt (9 %) er stedsnavnet på to språk.	Guovtti galbbas (9 %) lea báikenamma guovtti gillii.
Dette er navnet på den sentrale bygda i kommunen, Guovdageaidnu som også er skrevet med det norske navnet Kautokeino.	Dát lea guovddášgili Guovdageainnu namma, mas lea dárogiel nammahápmi Kautokeino maiddái mielde.
I Karasjok kommune er 9 skilt eller 69 % av skiltene i denne kategorien satt opp med samisk navn.	Kárášjogas leat 9 galbbas dahje 69 % dán joavkku galbbain sámegiel namma.
I tillegg er fire skilt eller 31 % av skiltene tospråklige.	Dan lassin leat njeallje galbba dahje 31 % galbbain guovtti gillii.
På disse fire skiltene er det et og samme navnepar, nemlig bygdenavnet Kárášjohka og Karasjok.	Dán njealji galbbas lea okta ja seamma nammabárra, namalassii gilinamma Kárášjohka ja Karasjok.
I Tana kommune er nesten halvparten, nemlig 27 skilt eller 46 % av vanlige stedsnavnskilt skiltet på samisk.	Deanu gielddas lea measta bealli, namalassii 27 galbba dahje 46 % dábálaš báikenammagalbbain dakkárat, main lea báikenamma sámegillii.
I Porsanger kommune er ét vanlig stedsnavnskilt eller 4 % av alle skiltene i denne gruppen skiltet bare på samisk.	Porsáŋggu gielddas lea okta dábálaš báikenammagalba dahje 4 % buot dán joavkku galbbain dušše sámegillii.
Porsanger kommune er den eneste kommunen i undersøkelsesområdet, der man finner vanlige stedsnavnskilt på tre språk.	Porsáŋggu gielda lea áidna dán guorahallanguovllu gielddain, gos dábálaš báikenammagalbbat leat golmma gillii.
I kommunen er 16 skilt eller 55 % av skiltene på tre språk.	Gielddas leat 16 galbba dahje 55 % galbbain golmma gillii.
På disse skiltene er alle tre vedtatte navn godkjent for offentlig bruk. Dette er i tråd med stedsnavnloven og skiltnormalen.	Dáin galbbain leat dohkkehuvvon buot golbma, mearriduvvon nama almmolaš atnui, mii čuovvu sihke báikenammalága ja galbanormála njuolggadusaid.
I Porsanger kommune er fortsatt 12 skilt eller 41 % av skiltene bare på norsk.	Porsáŋggus lea vel 12 galbbas dahje 41 % galbbain báikenamma dušše dárogillii.
I den gruppen fins det navn, som har vedtatte skrivemåter også på samisk og kvensk, men disse parallellnavnene er ennå ikke tatt hensyn til i skiltingen.	Dán joavkkus leat namat, maid čállinvuogit leat mearriduvvon sihke sáme- ja kveanagillii, muhto dát buohtalasnamat eai leat vel váldon vuhtii báikenammagalbbain.
I Tana kommune er fortsatt 20 skilt eller 34 % av vanlige stedsnavnskilt på norsk.	Deanu gielddas leat ain 20 galbba dahje 34 % buot dábálaš báikenammagalbbain dárogillii.
Samiske parallellnavn er ikke skiltet.	Sámi buohtalasnamat eai leat váldojuvvon daidda galbbaide.
En nærmere undersøkelse av vanlige stedsnavnskilt i Tana kommune viser, at det fins fortsatt en klar geografisk forskjell i kommunen i hvilke områder samiske stedsnavn er tatt med i denne skiltgruppen og i hvilke områder de ikke er akseptert.	Deanu gieldda dábálaš báikenammagalbbaid dárkilis guorahallan čájeha, ahte gielddas lea ain čielga geográfalaš erohus, gos sámi báikenamat leat váldojuvvon vuhtii dán joavkku galbbain ja gos fas eai.
Fra Tana bru og oppover elva i Tana kommune, nemlig i området som hører til tidligere Polmak kommune, har man i de siste årene skiltet flere bygder og samiske stedsnavn er tatt i offentlig bruk.	Deanu gielddas Deanušaldi gilis bajás, namalassii ovddeš Buolbmága gieldda hálddahusguovllus, leat maŋimuš jagiid áigge galbejuvvon olu gilážat ja sámi báikenamat leat váldon almmolaš atnui.
I andre områder i Tana kommune er ikke samiske parallellnavn på bygder tatt hensyn til i vanlige stedsnavnskilt, selv om skrivemåten av samiske navn kan være godkjent som f.eks. Vestertana ~ Deanodat eller vedtatt som f.eks. Torhop ~ Gohppi (1994).	Eará guovlluin Deanu gielddas eai leat gilážiid sámi báikenamat vel váldon vuhtii dábálaš báikenammagalbbain, vaikko sámi namaid čállinvuogit livččege juo dohkkehuvvon nugo omd. Vestertana ~ Deanodat dahje mearriduvvon nugo omd. Torhop ~ Gohppi (1994).
En del av skiltene er slike, der Tana kommune ennå ikke har vedtatt skrivemåter for samiske parallellnavn i henhold til reglene i stedsnavnloven.	Oassi dán joavkku galbbain leat dakkárat, ahte Deanu gielda ii leat vel mearridan sámi buohtalasnamaid čállinvugiid báikenammalága mielde.
I hele undersøkelsesområdet (unntatt Porsanger kommune) er det på vanlige stedsnavnskilt omtrent en femtedel eller 21 % av skiltene, som har navn på samisk og på norsk.	Olles guorahallanguovllus (earret Porsáŋggu gielddas) leat dábálaš báikenammagalbbain sullii viđadas dahje 21 % dakkár galbbat, mas lea sihke sámegiel ja dárogiel namma mielde galbbas.
Det er typisk for disse skiltene, at lokalitetenes opprinnelige navn er samiske navn. Som resultat av tidligere navnepolitiske tiltak er også norskspråklige navn blitt laget f.eks. ved at et samisk navn ble oversatt til norsk (som f.eks. Fanasgieddi >Båteng i Tana kommune og Ođđajohka >Nyelv i Nesseby kommune) eller at et navn, som brukes på norsk, er en eldre samisk skrivemåtetilpasning, som f.eks. Buolbmát >Polmak (se nærmere i f.eks. Helander 2008;	Dáidda galbbaide lea mihtilmas, ahte báikkiid namat leat álgoálggus sámegillii ja ovddeš nammapolitihkalaš doaimmaid boađusin leat báikkiide dađistaga sajáidahttojuvvon maiddái dárogiel namat, omd. nu ahte sámi namma lea jorgaluvvon dárogillii (nugo omd. Fanasgieddi > Båteng Deanu gielddas ja Ođđajohka > Nyelv Unjárgga gielddas) dahje nu ahte namma, mii adnojuvvo dárogillii, lea rievtti mielde sámi nama boares čállinvuohkeheivehus, nugo omd. Buolbmát > Polmak (eanet dán áššis omd. Helander 2008;
2009c;	2009c;
2013b).	2013b).
De norske navnene har lenge vært akseptert som de eneste navnene på trafikkskilt.	Dárogiel namat leat guhká leamaš dohkkehuvvon áidna namman johtolatgalbbaide.
Når de samiske navnene nå etterhvert blir akseptert i offentlig bruk, vil de språklige rettighetene til den samiske befolkningen bli tatt hensyn til og formålet med stedsnavnloven vil bli oppfylt.	Go sámi namat leat dál dohkkehuvvome virggálaš atnui, de váldojuvvojit sámiid gielalaš rievttit vuhtii ja báikenammalága ulbmilat leat ollašuvvame nugo dat galget.
På vanlige stedsnavnskilt utgjør samiske navn til sammen 57 skilt eller 38 % av skiltene, som er den største andelen i denne kategorien.	Dábálaš báikenammagalbbaid joavkkus leat sámegillii oktii buot 57 galbba dahje 38 %, mii lea stuorámus oassi dán joavkku galbbain.
Parallelle navn på samisk og norsk utgjør 32 skilt eller 21 % av skiltene, trespråklige navn på norsk, samisk og kvensk utgjør 16 skilt eller 11 % av skiltene og 45 skilt eller 30 % av skiltene er i disse kommunene bare på norsk.	Sámegillii ja dárogillii leat 32 galbba dahje 21 %, dáro-, sáme- ja kveanagillii leat 16 galbba dahje 11 % ja 45 galbba dahje 30 % galbbain leat dain suohkaniin dušše fal dárogillii.
Det er verdt å merke seg at det er betraktelige forskjeller mellom kommunene som tabell 5.4 viser.	Lea fuomášahtti, ahte suohkaniid mielde leat mearkkašahtti erohusat nugo tabealla 5.4 čájeha.
I Kåfjord kommune i Troms fylke er det bare på ét skilt eller i 8 % av skiltene, tatt hensyn til stedsnavnlovens krav om å akseptere også det samiske parallellnavnet i offentlig bruk.	Gáivuona suohkanis Romssa fylkkas lea dušše ovtta galbbas, mii vástida 8 % galbbain, váldojuvvon vuhtii báikenammalága gáibádus dohkkehit maiddái sámi buohtalasnama almmolaš atnui.
Totalt 92 % av skiltene i denne kategorien i Kåfjord kommune er fortsatt bare på norsk.	Oktii buot 92 % Gáivuona suohkana dán joavkku galbbain leat ain dušše fal dárogillii.
Situasjonen i kommunen ser også ut til å gjenspeile forskjellene mellom fylkene.	Dán suohkana dilli orošii čujuheame maiddái fylkkaid gaskasaš erohusaide.
Vegmyndighetene i Finnmark fylke har begynt å følge regelverket i stedsnavnloven ved språkvalg på vanlige stedsnavnskilt, men slik ser ikke ennå ut å være tilfelle i Troms fylke, ikke engang i Kåfjord kommune, som har hørt til forvaltningsområde for samisk språk siden 1992.	Finnmárkku fylkka geaidnodoaimmahat lea guorahallanguovllu suohkaniin váldigoahtán vuhtii báikenammalága njuolggadusaid dábálaš báikenammagalbbaid giellaanus, muhto nu ii oro dahkkon vel Romssa fylkkas, ii Gáivuona suohkanisge, mii lea gullan sámegiela hálddašanguvlui juo jagi 1992 rájes.
5.4.4 Veivisningsskilt	5.4.4 Luoddačujuhangalbbat
Veivisningsskilt forekommer vanligvis ved veikryss. I denne analysen er det to typer skilt i denne kategorien.	Luoddačujuhangalbbat leat dábálaččat luoddaearuin, ja dán analysa galbajoavkkus leat rievtti mielde guovttelágan galbbat.
Til den ene gruppen hører skilt, som lokalt viser til bygder i kommunen eller til andre nærliggende steder.	Nuppi jovkui gullet dat galbbat, mat čujuhit báikkálaččat suohkana giliide dahje eará lagašbirrasa báikkiide.
Slike skilt viser vanligvis til lokaliteter utenfor hovedveien.	Dat galbbat oahpistit dávjá váldoluottas earotbeallái.
Til den andre gruppen hører skilt, som viser til fjernmål og slike skilt viser derfor hvilken retning man bør følge.	Nuppi jovkui fas gullet galbbat, mat čujuhit dobbelii ja danin dat leat rávan luoddaearuin, guđe guvlui berre vuoddját dahje joatkit mátkki.
Det er laget tre tabeller av veivisningsskilt.	Luoddačujuhangalbbaid vuođul leat ráhkaduvvon golbma tabealla.
Hovedkriteriet for skiltinndelingen er, om stedsnavn på skilt viser til steder, som er innenfor kommuner i forvaltningsområdet for samisk eller til steder, som er utenfor forvaltningsområdet.	Galbbaid váldojuogu vuođđun lea dat, čujuhitgo galbbaid báikenamat dakkár báikkiide, mat leat sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin vai dakkár báikkiide, mat leat hálddašanguovllu olggobealde.
I den tredje tabellen er tatt med stedsnavn, som viser til steder i Nord-Finland.	Goalmmát tabeallas leat mielde báikenamat, mat čujuhit báikkiide Davvi-Suomas.
Når veivisningsskiltene blir kategorisert i forhold til forvaltningsområdet, viser denne inndelingen samtidig også forskjellen mellom lokale mål og fjernmål og valg av navn på slike steder.	Go luoddačujuhangalbbaid juohká hálddašanguovllu siskko- ja olggobeallái čujuheaddji galbbaide, de lea das seammás maid erohus báikkálaš dási lokalitehtaid ja doppit guovllu báikkiid namaid anu gaskkas.
På et skilt kan det være flere navn og noen av navnene kan vise til steder innenfor forvaltningsområdet og andre navn til steder utenfor forvaltningsområdet.	Ovtta galbbas sáhttet leat máŋga nama ja muhtumat dain sáhttet čujuhit hálddašanguovllu siskkobeale suohkaniidda ja nuppit fas báikkiide hálddašanguovllu olggobealde.
Derfor viser tallene i tabellene til stedsnavnene, og til navnebruken på skiltene.	Dan dihte tabeallaid logut čujuhit báikenamaide ja dasa, mainna lágiin báikenamat leat daidda galbbaide merkejuvvon.
Tallene viser dermed ikke til den reelle mengden av skilt, men heller til mengden av stedsnavn og språkbruk på skiltene.	Dát logut eai čujut njulgestaga galbbaid reála mearrái, muhto buorebutge báikenamaid mearrái ja giellaatnui dain galbbain.
Videre er det ikke spesifisert hvilke kommuner navnene viser til, men den primære inndelingen er basert på tilhørighet til forvaltningsområdet eller ikke.	Tabellain ii leat viidáseappot sirrejuvvon guđe suohkana báikkiide namat čujuhit, muhto juogu kriteran lea, gullágo báiki hálddašanguovllu suohkanii vai ii.
Det er verdt å legge merke til, som allerede nevnt i kapittel 5.2.2, at stedsnavnloven gjelder også kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Lea fuomášan veara nugo juo kapihttalis 5.2.2 lea čilgejuvvon, ahte báikenammaláhka guoská maiddái sámegiela hálddašanguovllu olggobeale suohkaniidda.
Derfor må bruk av samiske stedsnavn i offentlige sammenheng også i slike kommuner følge reglene i stedsnavnloven.	Dan dihte dakkár suohkaniinnai berrejit sámegiel báikenamat váldojuvvot vuhtii virggálaš oktavuođain báikenammalága njuolggadusaid mielde.
På veivisningsskilt, som viser til steder innenfor forvaltningsområdet, er største delen av navnene oppført bare på norsk, totalt 174 stedsnavn.	Luoddačujuhangalbbain, mat čujuhit hálddašanguovllu siskkobeale suohkaniid báikkiide, lea stuorámus oassi namain merkejuvvon dušše fal dárogillii, oktii buot 174 báikenama.
Dette utgjør 67 % eller to tredjedeler av navnene som er brukt på disse skiltene.	Dat lea 67 % dahje guokte goalmmádasoasi galbbain adnojuvvon namain.
I denne gruppen er det mange navn, som allerede har vedtatte parallelle skrivemåter ifølge stedsnavnloven som f.eks. Kolvik ~ Sarvvesvuotna i Porsanger og Høyholmen ~ Suoidnesuolu i Tana.	Dán nammajoavkkus leat máŋga dakkár nama, maid sámegiela buohtalasnamat leat juo mearriduvvon báikenammalága mielde nugo omd. namat Kolvik ~ Sarvvesvuotna Porsáŋggus ja Høyholmen ~ Suoidnesuolu Deanus.
I navnebruken på veivisningsskilt er det ikke tatt hensyn til samiske parallellnavn. Slikt navnevalg følger således ikke intensjonene i stedsnavnloven og skiltnormalen.	Luoddačujuhangalbbaid nammaanus eai leat dattetge váldon vuhtii sámegiela buohtalasnamat, ja danin báikenammalága ja galbanormála njuolggadusat eai leat čuvvojuvvon.
I Kåfjord kommune er det på alle veivisningsskilt bare norske navn, totalt 54 navn.	Gáivuona suohkanis leat buot luoddačujuhangalbbain dušše fal dárogiel namat, oktii buot 54 nama.
Ikke på et eneste skilt er det samiske parallellnavnet tatt med.	Ii ovttage galbbas leat váldojuvvon vuhtii sámegiela buohtalasnamma.
Som forklart i kapittel 5.4.3, fins det i Kåfjord kommune bare et vanlig stedsnavnskilt på to språk, nemlig navneparet Olmmáivággi ~ Manndalen.	Nugo kapihttalis 5.4.3 čilgejuvvui, de Gáivuona suohkanis lea dušše fal okta dábálaš báikenammagalba guovtti gillii, namalassii nammabárra Olmmáivággi ~ Manndalen.
På veivisningsskilt er ikke heller dette samiske navnet ennå akseptert i offentlig bruk.	Luoddačujuhangalbbain ii dátge sámi namma leat vel dássái dohkkehuvvon almmolaš atnui.
Også i Nesseby kommune er alle navn på veivisningsskilt bare på norsk, totalt 13 navn.	Unjárgga gielddasnai leat buot luoddačujuhangalbbaid namat ain dušše fal dárogillii, oktii buot 13 nama.
I denne gruppen er det paralle navn som allerede er vedtatt i henhold til stedsnavnloven og er satt på vanlige stedsnavnskilt i andre kommuner. Likevel er ikke samme navn ennå tatt hensyn til på veivisningsskilt.	Dán joavkkus leat buohtalasnamat, mat leat juo mearriduvvon báikenammalága mielde ja leat biddjon dábálaš báikenammagalbbaide eará suohkaniin, muhto luoddačujuhangalbbaide eai leat dakkár buohtalasnamat vel biddjon.
Slike navn er f.eks. Deanušaldi ~ Tana bru i Tana kommune og Leavdnja ~ Lakselv ~ Lemmijoki i Porsanger kommune.	Dákkár namat leat omd. Deanušaldi ~ Tana bru Deanus ja Leavdnja ~ Lakselv ~ Lemmijoki Porsáŋggus.
I Nesseby kommune er grendenavnet Karlebotn skiltet med veivisningskilt.	Unjárgga gielddas lea galbejuvvon luoddačujuhanvugiin gilinamma Karlebotn.
Kommunen har vedtatt den parallelle samiske skrivemåten Stuorravuonna allerede i 1995. Dette navnet er ikke tatt hensyn til på noen skilt parallelt med navnet Karlebotn.	Gielda lea mearridan dán báikki sámi buohtalasnama Stuorravuonna čállinvuogi juo jagi 1995. Dát namma ii leat merkejuvvon vel makkárge galbii buohtalagaid Karlebotn -namain.
I Tana, Porsanger og Karasjok kommuner har veivisningsskilt navn enten på samisk, samisk og norsk eller bare på norsk.	Deanu, Porsáŋggu ja Kárášjoga gielddain leat luoddačujuhangalbbat, main leat namat juogo sámegillii, sámegillii ja dárogillii dahje dušše dárogillii.
I Porsanger kommune er 88 % av veivisningskilt eller totalt 54 navn fortsatt bare på norsk.	Porsáŋggu gielddas leat 88 % luoddačujuhangalbbaid báikenamain ain dušše fal dárogillii, oktii buot 54 nama.
I denne gruppen er også navn, der Porsanger kommune har vedtatt skrivemåte også for samisk allerede på begynnelsen av 1990-tallet. Slike navn er f.eks. Snekkernes ~ Snihkkárnjárga (1993), Sandvik ~ Njárga (1994) og Kolvik ~ Sarvvesvuotna (1994).	Dán joavkkus leat maiddái namat, maid čállinvugiid Porsáŋggu gielda lea mearridan sámegilliinai juo 1990-logu álggus, nugo omd. Snekkernes ~ Snihkkárnjárga (1993), Sandvik ~ Njárga (1994) ja Kolvik ~ Sarvvesvuotna (1994).
Det eneste navnet som i Porsanger er skrevet på to språk på veivisningsskilt, er navneparet Karasjok ~ Kárášjohka.	Sámi buohtalasnamat eai leat váldojuvvon vuhtii luodda Karasjok ~ Kárášjohka. Dat lea golmma galbbas, mii lea 5 % galbbain.
Dette navneparet forekommer på tre skilt, som utgjør 5 % av skiltene.	Porsáŋggu gielddas leat luoddačujuhan Suovdi, mii lea njealji galbbas.
Det norske navnet er merket øverst på skiltene og følger dermed ikke rekkefølgen for navnene etter regelen i § 7-3 i forskrifter til stedsnavnloven og heller ikke etter regelen i skiltnormalen.	Dán gilis lea namma dušše fal sámegillii ja danin luoddačujuhangalbba namma sáhttá leat dušše sámegillii. čujuhangalbbain, vaikko čállinvuogit leat báikenammalága mielde mearriduvvon juo 20 jagi dassái.
I Porsanger kommune er 7 % av veivisningsskiltene på samisk. I praksis gjelder dette bare ét grendenavn Suovdi, som er merket på fire skilt.	Áidna namma, mii Porsáŋggus lea guovtti gillii merkejuvvon luoddačujuhangalbbain, lea nammabárra galbbaid namain 7 % sámegillii.
Denne grenden har navn bare på samisk.	Geavadis dat lea dušše fal ovtta giláža namma
I Porsanger kommune finner man også veivisningsskilt med navnet Igeldas.	Porsáŋggu gielddas lea maiddái luoddačujuhangalba, mas lea nammahápmi Igeldas.
I denne analysen tolkes navnet som et navn som brukes på norsk fordi den korrekte samiske skrivemåten er Ikkaldas.	Dán analysas nammahápmi lea dulkojuvvon dárogielas adnojuvvon namman daningo sámegiela rievttes nammahápmi lea Ikkaldas.
Det er klart at nettopp skrivemåten Igeldas som er brukt på veiskilt, har i årene løp bidratt til at denne navneformen har blitt innarbeid som norskspråklig navneform.	Lea čielggas, ahte jura luoddagalbbas adnojuvvon čállinvuohki Igeldas lea áiggi mielde leamaš doarjjan sajáidahttime aiddo dan nammahámi dárogiela atnui.
I 1993 har Porsanger kommune vedtatt, at navnet på bygda på norsk er Igeldas og på samisk Ikkaldas.	Porsáŋggu gielda lea jagi 1993 mearridan, ahte giláža namat leat dárogillii Igeldas ja sámegillii Ikkaldas.
Det samiske navnet er ikke i løpet av 20 år tatt hensyn til på veivisningsskilt.	Sámi namma ii leat 20 jagis vel váldojuvvon vuhtii luoddačujuhangalbba nammaanus.
I Tana kommune finner man på seks skilt bare samisk navn, og dette utgjør 11 % av alle skilt i denne kategorien.	Deanu gielddas lea guđa galbbas dušše sámi namma, mii lea 11 % buot dán joavkku galbbain.
Navnet Kárášjohka er skrevet på to skilt og navnet Gárgogeahči fins på fire skilt.	Namma Kárášjohka lea guovtti galbbas ja namma Gárgogeahči lea njelljii galbejuvvon.
Ellers i Tana kommune er største delen, nemlig 61 % eller 35 navn på veivisningsskilt innenfor forvaltningsområdet merket bare på norsk.	Muđuid lea Deanu gielddas ain stuorámus oassi, 61 % dahje 35 nama hálddašanguovllu luoddačujuhangalbbain dušše fal dárogillii.
16 navn eller 28 % av navnene er på to språk, både på samisk og norsk.	16 nama dahje 28 % namain leat guovtti gillii, sihke sáme- ja dárogillii.
Det er verdt å legge merke til at i Kautokeino kommune fins på 12 skilt eller 28 % av skiltene navn bare på norsk.	Lea mearkkašahtti, ahte Guovdageainnu suohkanis leat 12 galbbas (28 %) namma dušše fal dárogillii.
På ni skilt viser stedsnavnet til forvaltningområdets sentrale bygder, Kautokeino på 5 skilt og Karasjok på 4 skilt.	Ovcci galbba báikenamma čujuha sámegiela hálddašan Kautokeino 5 galbbas ja Karasjok 4 galbbas.
De originale samiske navnene Guovdageaidnu og Kárášjohka på disse bygdene er vedtatt allerede før stedsnavnloven trådte i kraft.	Dáid giliid dárogiel namaide leat mearriduvvon álgoálgosaš sámegiel namat Guovdageaidnu ja Kárášjohka juo ovdal go báikenammaláhka bođii fápmui.
Bygdenavnet Guovdageaidnu er godkjent som et offisielt navn allerede i 1979, og navnet Kárášjohka er godkjent i 1989. Disse samiske navnene er ennå ikke (i 2013) tatt systematisk hensyn til på veivisningskiltene.	Gilinamma Guovdageaidnu lea dohkkehuvvon virggálažžan juo jagi 1979 ja namma Kárášjohka jagi 1989. Dát sámi namat eai leat velge (jagi 2013) váldon systemáhtalaččat vuhtii luoddačujuhangalbbain. guovllu suohkaniid guovddáš giliide,
I Kautokeino kommune fordeler veivisningsskiltene seg slik at navnene på skiltene er merket enten bare på samisk eller bare på norsk.	Guovdageainnu suohkanis juohkásit dán joavkku luoddačujuhangalbbat nu, ahte galbbaid báikenamat leat merkejuvvon juogo dušše sámegillii dahje dušše dárogillii.
Veivisningsskilt med parallelle samiske og norske navn som f.eks. Kárášjohka ~ Karasjok fins ennå ikke i Kautokeino kommune.	Dakkár luoddačujuhangalbbat, main livčče buohtalas sáme- ja dárogiel namat nugo omd. Kárášjohka ~ Karasjok, eai Guovdageainnu suohkanis vel leat.
Både i Karasjok og Kautokeino kommune forekommer mest skilt som viser til grender som har navn bare på samisk som f.eks. Vullošnjárga i Karasjok og Čunovuohppi i Kautokeino.	Sihke Kárášjogas ja Guovdageainnus leat eanemustá galbbat, mat čujuhit dakkár giliide, main lea namma dušše fal sámegillii nugo omd. Vullošnjárga Kárášjogas ja Čunovuohppi Guovdageainnus.
I Karasjok kommune er 24 navn på samisk. Dette utgjør 63 % av skiltene.	Kárášjoga gielddas leat 24 nama sámegillii ja dat lea 63 % galbbain.
Av veivisningsskilt i Kautokeino kommune har til sammen 28 skilt eller 70 % av skiltene navn bare på samisk.	Guovdageainnu suohkana luoddačujuhangalbbain lea oktii buot 28 galbbas dahje 70 % galbbain namma dušše sámegillii.
En slik navnebruk på skilt gjenspeiler reell bruk av samiske stedsnavn i disse samiske kommunene, fordi navn på grendene er opprinnelige samiske navn og disse stedene har ikke parallellnavn på andre språk.	Dáid galbbaid giellaatnu addá rievttes gova sámi báikenamaid anus dain sámi suohkaniin, go gilážiid namat leat álgoálggus jura sámegillii ja dáidda báikkiide eai oba leatge buohtalasnamat eará gillii.
Mange av disse samiske navnene er vedtatt med korrekt samisk skrivemåte allerede før stedsnavnloven trådte i kraft.	Máŋga dain namain leat mearriduvvon rievttes sámegiela čállinvugiin juo ovdal go báikenammaláhka bođii fápmui.
I 1984 vedtok Kulturdepartementet noen grendenavn på den gjeldende nordsamiske skrivemåten i Indre Finnmark, som f.eks. Gárggoluoppal og Goaskinnjavvi (Kulturdep. 1984).	Jagi 1984 Kulturdepartemeanta mearridii SisFinnmárkkus muhtin gilážiid namaid čállinvugiid riekta davvisámegillii, nugo omd. Gárggoluoppal ja Goaskinnjavvi (Kulturdep. 1984).
Disse vedtatte samiske skrivemåtene som etterhvert i løpet av 1980-tallet har blitt skrevet på trafikkskilt, er de eneste slike veivisningskilt i hele det samiske området i Norge, der samiske stedsnavn er brukt med korrekte skrivemåter på skilt før stedsnavnloven trådte i kraft.	Dát Kulturdepartemeantta mearridan sámi gilinamaid čállinvuogit, mat biddjojuvvojedje dađistaga 1980-logus johtolatgalbbaide, leat áidna dákkár luoddačujuhangalbbat olles sámi guovllus Norggas, main sámi báikenamat leat rievttes čállinvugiin merkejuvvon galbbaide ovdal go báikenammaláhka bođii fápmui.
I denne gruppen av veivisningsskilt er 152 navn av totalt 156 navn skrevet på norsk.	Dán joavkku luoddačujuhangalbbaide leat čállojuvvon dárogillii 152 nama oktii buot 156 namas.
Dette utgjør 97 % av stedsnavnene i denne gruppen.	Dat lea 97 % dán joavkku báikenamain.
Det er verdt å merke seg at i alle andre kommuner untatt Nesseby, er alle navn som viser til steder utenfor forvaltingsområdet, merket på norsk på veivisningsskilt.	Lea hui mearkkašahtti, ahte buot eará suohkaniin earret Unjárggas, leat visot sámi hálddašanguovllu olggobeale báikkiid namat luoddačujuhangalbbain aivve fal dárogillii.
I Nesseby kommune er et navnepar akseptert på to språk på veivisningsskilt.	Unjárgga gielddas lea okta nammabárra dohkkehuvvon luoddačujuhangalbbaide guovtti gillii.
Dette navnet viser til en bygd i Sør-Varanger kommune, og navnet på bygda er merket på skiltet på norsk Bugøynes og på kvensk Pykeijä.	Dát namma čujuha gillái Mátta-Várjjaga gielddas, ja gili namma lea merkejuvvon galbii dárogillii Bugøynes ja kveanagillii Pykeijä. Nugo kapihttalis 5.2.4 namuhuvvui, de galbanormála njuolggadusaid mielde luoddačujuhan Buođggát, muhto Mátta-Várjjaga gielda ii leat vel mearridan dán sámi nama čállinvuogi virggálažžan.
Som drøftet i kapittel 5.2.4, er det mulig å bruke to navn på veivisningsskilt (Trafikkskilt 2012a, 57).	galbbain sáhttá atnit guokte nama (Trafikkskilt 2012a, 57). Dán gili sámegiel namma lea
I denne kategorien fins det stedsnavn utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, som allerede har vedtatte parallelle skrivemåter på samisk, som f.eks. Čáhcesuolu (vedtatt 1993) og Áltá (vedtatt 2005).	Dán galbajoavkku báikenamain leat dakkár namat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde, maidda leat juo mearriduvvon sámegiel buohtalasnamat, nugo omd. Čáhcesuolu (mearr. 1993) ja Áltá (mearr. 2005).
Slike skrivemåter er ikke tatt hensyn til ved språkvalg på veivisningsskilt.	Dát namat eai leat váldon vuhtii luoddačujuhangalbbaid giellaanus.
På vanlige stedsnavnskilt i kommunene er de ovenfornevnte samiske parallellnavnene i bruk.	Suohkaniid dábálaš báikenammagalbbain dát seammá sámi buohtalasnamat leat gal juo mielde.
Til denne gruppen hører også navnet Kirkenes, som i henhold til stedsnavnloven har blitt foreslått det parallelle samiske og kvenske navnet allerede på 1990-tallet.	Dán joavkku galbbain lea maiddái namma Kirkenes, masa lea báikenammalága mielde evttohuvvon sámi ja kveana buohtalasnamma juo 1990-logus. Mátta Kirkenes lea čállojuvvon kyrillalaš alfabehtain Mátta-Várjjaga gielddas.
Sør-Varanger kommune har til nå ikke vedtatt de tradisjonelle parallelle navnene.	Várjjaga gielda ii leat vel dássáige mearridan daid árbevirolaš buohtalasnamaid.
Bilde 10. Veivisningsskilt som er satt opp i begynnelsen av 2000-tallet i Sør-Varanger kommune	Dan sajis gávpoga dárogiel namma Govva 10. 2000-logu álggus biddjon luoddačujuhangalbbat Mátta-Várjjaga gielddas.
Skiltet på bilde 10 hører ikke til analyseområdet, fordi skiltene er i Sør-Varanger kommune.	Gova 10 galbbat eai gula dán dutkamuša analysaoassái, daningo dát galbbat leat Mátta-Várjjaga gielddas.
Dette bildet er allikevel med som eksempel på hvordan stedsnavnloven ikke følges.	Dát govva lea dattetge ovdamearkan, mo báikenammaláhka rihkkojuvvo.
Tana kommune har allerede på 1990-tallet vedtatt det parallelle samiske navnet Deanušaldi for navnet Tana bru, men det samiske navnet er ikke tatt hensyn til på veivisningsskiltet.	Deanu gielda lea mearridan juo 1990-logus Tana bru buohtalas sámi namman Deanušaldi, muhto namma ii leat dohkkehuvvon dás mielde luoddačujuheapmái.
Kirkenes -navnet skrevet på kyrillisk er akseptert på skiltet, selv om bruken av dette navnet ikke har grunnlag i stedsnavnloven.	Kyrillalaš alfabehtain čállojuvvon Kirkenes -namma lea dohkkehuvvon galbii, vaikko dasa ii leat makkárge vuođđu báikenammalágas.
I veimyndighetenes retningslinjer fins generelle råd, hvordan man skal vise til steder, som ligger i andre land (Trafikkskilt 2012a, 57).	Luoddaeiseválddiid rávvehusain leat oppalaš rávvagat, mo sáhttá čujuhit báikkiide, mat leat eará riikkain (Trafikkskilt 2012a, 57).
I retningslinjene nevnes også steder i Russland på følgende måte:	Rávvehusain namuhuvvojit maiddái Ruošša beale báikkit ná:
For visning til russiske mål skal skiltelementet vise stedsnavnet med både latinske og kyrilliske skrifttegn.	For visning til russiske mål skal skiltelementet vise stedsnavnet med både latinske og kyrilliske skrifttegn.
Stedet på det nedre skiltet på bilde 10 Kirkenes, ligger i Sør-Varanger kommune i Norge, og skiltet viser derfor ikke til Russland.	Gova 10 vuolit galbba báiki, Girkonjárga, lea Norgga bealde Mátta-Várjjaga gielddas, iige dat galba čujut Ruošša beallái.
På dette skiltet er skiltnormalen tolket feilaktig.	Danin dán galbbas lea galbanormála njuolggadus boastut dulkojuvvon.
En slik skilting bryter med stedsnavnloven, fordi områdets tradisjonelle språk ikke er tatt hensyn til på skiltet, men navnet med kyrilliske skrifttegn er prioritert.	Dákkár galben rihkku báikenammalága, daningo guovllu árbevirolaš gielat eai leat dohkkehuvvon galbbaide, muhto baicce nama merken kyrillalaš alfabehtain lea vuoruhuvvon.
Dette eksemplet viser, hvordan fylkets veimyndigheter sammen med enkelte kommuner kan bryte både samelovens språkregler og stedsnavnloven.	Dát ovdamearka čájeha, mo fylkka luoddaeiseválddit ovttas ovttaskas suohkaniin sáhttet rihkkut sihke sámelága giellanjuolggadusaid ja báikenammalága.
Til kategorien veivisningsskilt hører også den neste gruppen, der skiltene inneholder navn som viser til steder i Nord-Finland.	Luoddačujuhangalbbaide gullá maiddái čuovvovaš galbajoavku, mas leat mielde dakkár báikenamat, mat čujuhit Davvi-Supmii.
I Karasjok, Tana, Kautokeino og Nesseby kommuner fins 25 veivisningsskilt som viser til større steder i Nord-Finland.	Kárášjoga, Deanu, Guovdageainnu ja Unjárgga gielddas leat 25 luoddačujuhangalbba, mat čujuhit stuorábuš báikkiide Davvi-Suomas.
Språkvalg på skiltene viser, at fylkets veimyndigheter i de fleste tilfellene har akseptert også samiske navn på veivisningsskilt.	Galbbaid nammaatnu čájeha, ahte fylkka luoddaeiseválddit leat eanaš háviid dohkkehan maiddái sámi namaid luoddačujuhangalbbaide.
Dette er i tråd med skiltnormalen fordi det tilrådes å bruke skrivemåter som er i bruk i det landet skiltene viser til (Trafikkskilt 2012a, 57):	Dát lea galbanormála njuolggadusaid mielde daningo rávan lea atnit daid čállinvugiid, mat adnojuvvojit dan riikkas, gosa galbbat čujuhit (Trafikkskilt 2012a, 57):
For vegvisning til mål i andre land skal vedkommende lands skrivemåte benyttes for de aktuelle stedsnavn, hvis ikke annet er fastsatt i visningslista.	For vegvisning til mål i andre land skal vedkommende lands skrivemåte benyttes for de aktuelle stedsnavn, hvis ikke annet er fastsatt i visningslista.
Steder som veivisningsskilt i denne gruppen viser til, er i det såkalte hjemområdet for samene i Finland, og derfor har disse lokalitetene offisielle navn både på samisk og finsk (Sámi giellaláhka 2003).	Dán joavkku luoddačujuhangalbbaid báikkit leat sámiid ruovttuguovllus Suomas, ja danin dain báikkiin leat virggálaš namat sihke sámegillii ja suomagillii (Sámi giellaláhka 2003).
De stedene i Finland, som fins på skilt på norsk side, er på nordsamisk og finsk Eanodat ~ Enontekiö, Ohcejohka ~ Utsjoki, Avvil ~ Ivalo.	Suoma beale báikkit, mat leat Norgga beale galbbain, leat davvisáme- ja suomagillii Eanodat ~ Enontekiö, Ohcejohka ~ Utsjoki, Avvil ~ Ivalo.
På et skilt i Karasjok kommune er det samiske parallellnavnet for Ivalo merket på enaresamisk Avveel og ikke på nordsamisk Avvil, som hadde vært mer forventet fordi skiltene er i det nordsamiske området i Norge.	Ovtta galbbas Kárášjoga gielddas lea Ivalo buohtalasnamman anáraš namma Avveel iige davvisámegiel namma Avvil, mii livččii vuorddehahtti daningo galbbat leat Norgga bealde davvisámegiela guovllus.
I Tana, Kautokeino og Nesseby kommuner er navnene på skiltene skrevet ifølge hovedregelen i stedsnavnloven, nemlig slik at det samiske navnet står øverst og det finske navnet under dette.	Deanus, Guovdageainnus ja Unjárggas leat Suoma beale namat čállojuvvon báikenammalága váldonjuolggadusa mielde nu, ahte sámegiel namma lea vuosttažin ja dasto suomagiel namma.
I Karasjok kommune er rekkefølgen allikevel forskjellig, fordi det finske navnet er skrevet øverst og det samiske navnet under dette.	Kárášjoga gieldda luoddačujuhangalbbain lea dattetge eará ortnet, daningo suomagiel namma lea čállojuvvon bajimussii ja dasto sámi namma.
I Nesseby kommune finner man navneparet Avvil ~ Ivalo.	Unjárgga gielddas lea nammabárra Avvil ~ Ivalo.
På tre skilt er begge parallellnavnene tatt med, men på ét skilt er bare det finske navnet Ivalo merket på skiltet.	Golmma galbbas lea goabbáge buohtalasnamma mielde, muhto ovtta galbbas lea dušše suomagiel namma Ivalo merkejuvvon galbii.
Det mangler fortsatt systematikk i språkvalg for hele veivisningsskilt-kategorien.	Olles luoddačujuhangalbbaid joavkku nammaanus lea ain stuora eahpesystemáhtalašvuohta.
Når et sted er innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, er det samiske parallellnavnet noen ganger akseptert på skilt.	Dalle go báiki lea sámi hálddašanguovllu siskkobealde, de lea muhtumin sámi buohtalasnamma dohkkehuvvon mielde galbii.
I andre lignende tilfeller er ikke samme navn tatt hensyn til i skiltingen.	Muhtumin fastten sullasaš galbbain seammá buohtalasnamma ii leat váldon mielde.
Derfor er det ennå ikke noe systematikk i når et samisk navn får plass på skilt og nårtid ikke, selv om mange skrivemåter er vedtatt allerede på 1990-tallet.	Danin luoddačujuhangalbbain ii leat vel oppanassiige systemáhtalaš vuohki, goas sámi báikenamma biddjo galbii ja goas ii, vaikko máŋgga nama čállinvuohki lea mearriduvvon juo 1990-logus.
I tillegg er det verdt å legge merke til, at på skilt som viser til steder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, mangler systematisk samiske parallellnavn.	Dan lassin lea mearkkašan veara, ahte sámi hálddašanguovllu olggobeale báikkiide čujuheaddji galbbain váilot systemáhtalaččat sámi buohtalasnamat.
En slik skilting er i strid med stedsnavnloven, fordi denne loven gjelder ikke bare kommuner som hører til forvaltningsområdet for samisk språk, men også andre kommuner.	Dakkár galbenvuohki lea báikenammalága vuostá, daningo dat láhka ii leat ráddjejuvvon guoskat dušše fal sámegiela hálddašanguovllu suohkaniidda.
De eneste navneparene utenfor forvaltningsområdet for samisk språk som er merket på to språk på skiltene, er parallelle navn i Finland.	Suoma beale báikkiid nammabárat leat áidna namat Norgga beale sámi hálddašanguovllu olggobealde, mat leat luoddačujuhangalbbain čállojuvvon guovtti gillii ja main lea sámegiela báikenammanai dohkkehuvvon galbii.
Bruken av navneparene på skilt viser samtidig, at veimyndighetene kan bruke parallelle navn også på veivisningsskilt, men allikevel er ikke steder i Norge skiltet med to språk i henhold til stedsnavnloven.	Dát nammabárat čájehit čielgasit, ahte luoddaeiseválddit sáhttet atnit nammabáraid maiddái luoddačujuhangalbbain, muhto das fuolakeahttá Norgga beale báikkiid namat eai leat galbejuvvon guovtti gillii báikenammalága njuolggadusaid mielde.
I tillegg har heller ikke alle kommuner vedtatt alle samiske parallellnavn, noe som er forutsetningen for at navnene kan brukes på offentlige skilt.	Dan lassin Norgga beale suohkanatge eai leat vel dohkkehan buot buohtalasnamaid, mat berrešedje dasto adnojuvvot luoddačujuhangalbbain.
I Kåfjord kommune fins ét avstandsskilt som viser til et sted innenfor forvaltningsområdet.	Gáivuona suohkanis lea okta gaskačujuhangalba, man báiki lea sámegiela hálddašanguovllus.
Det er Olderdalen, som er i Kåfjord kommune.	Dát leat Olderdalen, mii lea Gáivuona suohkanis.
Skiltet er bare på norsk.	Galba lea dušše dárogillii.
På avstandsskilt i Kåfjord kommune er ikke navn fra andre kommuner fra forvaltningsområdet med, fordi denne kommunen ligger geografisk sett adskilt fra de andre fem kommunene som hører til denne analysen.	Gáivuona gaskačujuhangalbbain eai leat hálddašanguovllu eará suohkaniid namat mielde daningo dat suohkan lea geográfalaččat sierra viđa eará suohkanis, mat gullet dán analysii.
Porsanger en den andre kommunen, der det ikke er et eneste avstandsskilt, der stedsnavnet i forvaltningsområdet er merket korrekt på to språk i henhold til stedsnavnloven.	Porsáŋgu lea nubbi gielda, gos ii leat oktage gaskačujuhangalba, mas sámi hálddašanguovllu báikenamma livččii adnojuvvon guovtti gillii riekta báikenammalága mielde.
På ét skilt er navneparet Karasjok ~ Kárášjohka merket, men rekkefølgen av navnene følger ikke hovedregelen i forskrifter til stedsnavnloven og ikke heller skiltnormalen.	Ovtta galbbas lea nammabárra Karasjok ~ Kárášjohka, muhto namaid ortnet ii čuovo báikenammalága láhkaásahusaid váldo Karasjok.
I Porsanger kommune er det også et avstandsskilt, der bare det norske navnet Karasjok er skrevet.	njuolggadusa iige galbanormálage. Porsáŋggu gielddas lea maiddái gaskačujuhangalba, mas lea dušše dárogiel namma
I Porsanger kommune er navn på hovedbygda Lakselv skrevet på 14 avstandsskilt.	Porsáŋggu gielddas lea guovddášgili namma Lakselv merkejuvvon 14 gaskačujuhangalbii.
Allerede på 1990-tallet har kommunen vedtatt skrivemåten på bygda på tre språk, men fortsatt etter 20 år siden navnevedtaket er bare det norske navnet i bruk på avstandsskilt.	Dán gilinamas leat juo 1990-logus mearriduvvon golmma gillii virggálaš namat, muhto ain, 20 jagi nammamearrádusa maŋŋá, lea dušše dárogiel namma anus gaskačujuhangalbbain.
På avstandsskiltene er de sentrale bygdenavnene i det samiske området som navnene Kautokeino og Karasjok meget usystematisk tatt hensyn til i skiltingen.	Lea mearkkašahtti, ahte gaskačujuhangalbbain leat sámi guovllu guovddáš giliid báikenamat nugo Guovdageaidnu ja Kárášjohka hui eahpesystemáhtalaš vuogi mielde váldon vuhtii galbemis.
I de fleste tilfellene er bare de norske navnene Kautokeino og Karasjok brukt på avstandsskilt.	Eanaš háviid leat dáid giliid dárogiel namat Kautokeino ja Karasjok adnojuvvon gaskačujuhangalbbain.
I Kautokeino kommune er navnet Karasjok brukt på 5 avstandsskilt. Også bygdenavnet Kautokeino forekommer fortsatt bare på norsk på 18 skilt.	Guovdageainnu suohkanis lea namma Karasjok adnojuvvon 5 gaskačujuhan Kautokeino lea ain dušše dárogillii 18 galbbas.
I Karasjok kommune er navnene usystematisk brukt på følgende måte: navnet Karasjok fins på 9 avstandsskilt og navneparet Kárášjohka ~ Karasjok forekommer på 4 skilt.	Kárášjoga gielddas leat namat adnojuvvon eahpesystemáhtalaččat ná: namma Karasjok lea 9 gaskačujuhangalbbas ja nammabárra Kárášjohka ~ Karasjok lea 4 galbbas.
Som nevnt ovenfor, er rekkefølgen av navnene i Porsanger kommune omvendt Karasjok ~ Kárášjohka, som forekommer på ét avstandsskilt.	Nugo ovddabealde juo namuhuvvui, Porsáŋggu gielddas lea namaid ortnetges nuppe gežiid Karasjok ~ Kárášjohka, mii lea ovtta gaskačujuhangalbbas.
I Kautokeino kommune er totalt 22 navn eller 48 % av navnene i denne gruppen av avstandsskilt merket på samisk.	Guovdageainnu suohkanis leat oktii buot 22 nama dahje 48 % dán joavkku namain, mat leat merkejuvvon gaskačujuhangalbbaide sámegillii.
Det er viktig å legge merke til, at det fins navn på tre steder på disse skiltene, nemlig Gievdneguoika, Šuoššjávri og Biedjovággi.	Lea dehálaš fuomášit, ahte galbbaide leat merkejuvvon golbma báikki, namalassii Gievdneguoika, Šuoššjávri ja Biedjovággi.
Navnet Šuoššjávri er skrevet fire ganger på avstandsskilt i Karasjok kommune.	Namma Šuoššjávri lea čállojuvvon njelljii Kárášjoga gielddas gaskačujuhangalbbaide.
I Tana kommune er stedsnavnet på 41 avstandsskilt skrevet på norsk.	Deanu gielddas lea 41 gaskačujuhangalbbas báikenamma merkejuvvon dárogillii.
Dette utgjør 79 % eller nesten fire femtedeler av skiltene i denne kategorien.	Dat lea 79 % dahje measta njeallje viđadasoasi dán joavkku galbbain.
Nesten i en femtedel, nemlig19 % av skiltene eller på til sammen 10 skilt er navnene skrevet på to språk.	Gosii ovtta viđadasoasis, namalassii 19 % galbbain dahje 10 galbbas leat báikenamat merkejuvvon guovtti gillii.
På ét skilt, er navnet skrevet på samisk.	Ovtta galbbas lea namma sámegillii.
I Tana kommune er det verdt å legge merke til, at parallelle navn er brukt meget usystematisk: på 21 skilt forekommer navnet Tana bru, men på 4 skilt finner man navnet på to språk Deanušaldi ~Tana bru. På 5 skilt fins navneparet Kárášjohka ~ Karasjok, og på 9 skilt er navnet merket bare på norsk.	Deanu gielddas lea mearkkašan veara, ahte buohtalas báikenamat leat adnojuvvon erenoamáš eahpesystemáhtalaččat: 21 galbbas lea namma Tanabru,muhto 4 galbbas guovtti gillii Deanušaldi ~ Tanabru. 5 galbbas lea nammabárra Kárášjohka ~ Karasjok, ja 9 galbbasges lea namma dušše fal dárogillii Karasjok.
Både navnet Deanušaldi og Kárášjohka er vedtatte parallelle navn, men veimyndighetene har ikke tatt hensyn til parallelle navn på en konsekvent måte.	Sihke Deanušaldi ja Kárášjohka leat mearriduvvon buohtalasnamat, muhto luoddaeiseválddit eai leat váldán vuhtii buohtalasnamaid oppanassiige konsekveanta vuogi mielde.
I Tana kommune er navnet Levajok merket på 8 skilt.	Deanu gieldda gaskačujuhangalbbain lea maiddái báikenamma Levajok oktii buot 8 galbbas.
Allerede i 1994 har kommunen vedtatt også den samiske skrivemåten Leavvajohka som grendenavn.	Gielda lea mearridan juo jagi 1994 gilážii maiddái álgoálgosaš sámegiela nama Leavvajohka.
På vanlige stedsnavnskilt er stedets riktige navn Leavvajohka skrevet korrekt, men på avstandsskilt bruker veimyndigheter fortsatt bare den gamle fornorskede navneformen.	Dábálaš báikenammagalbbas gal lea dán báikki namma Leavvajohka čállon riekta, muhto gaskačujuhangalbbain atnet luoddaeiseválddit ain dušše fal boares dáruiduhtton nammahámi.
I de seks kommunene som hører til forvaltningsområdet for samiske språk fins til sammen 144 stednavn på avstandsskilt som viser til steder utenfor forvaltningsområdet.	Sámi hálddašanguovllu guđa suohkanis leat gaskačujuhangalbbain oktii buot 144 báikenama, mat čujuhit báikkiide sámegiela hálddašanguovllu olggobealde.
Alle disse navnene er merket på norsk.	Buot dát namat leat merkejuvvon dárogillii.
Ved navnevalg på avstandsskiltene er det ikke tatt hensyn til, at stedsnavnloven angår også kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Galbbain ii leat obanassiige váldojuvvon vuhtii, ahte báikenammaláhka guoská maiddái sámegiela hálddašanguovllu olggobeale suohkaniidda.
Derfor burde det tas hensyn til samiske parallellnavn også på slike skilt.	Sámi buohtalasnamat berrešedje váldojuvvot vuhtii maiddái dákkár galbbain.
I denne kategorien finner man navn som f.eks. Vadsø, Alta og Skibotn, og disse navnene har allerede vedtatte parallelle navn på samisk (se på kapittel 5.4.4).	Dán joavkku galbbain leat báikenamat nugo Vadsø, Alta ja Skibotn, ja daidda namaide leat juo mearriduvvon sámi buohtalasnamat (gč. kapihttala 5.4.4).
På skiltene er det i tillegg mange navn som kommunene ennå ikke har vedtatt parallelle samiske skrivemåter for som f.eks. Kirkenes og Ifjord.	Dan lassin galbbain leat máŋga nama, maidda suohkanat eai leat vel mearridan sámegiela čállinvugiid, nugo omd. Kirkenes ja Ifjord.
I Kautokeino kommune fins tre avstandsskilt som ikke har stedsnavn men en norsk term Riksgrensen.	Guovdageainnu suohkanis leat golbma gaskačujuhangalbba, main ii leat báikenamma muhto dárogiel tearbma Riksgrensen.
Disse skiltene er ikke tatt med i tabell 5.9 fordi skiltene ikke har et stedsnavn.	Dát galbbat eai leat mielde 5.9 tabealla loguin, daningo galbbain ii leat báikenamma.
Det er allikevel verdt å merke seg, at termen er brukt bare på norsk og at samelovens språkregler ikke er tatt hensyn til.	Mearkkašahtti lea, ahte galbbain adnon tearbma lea dušše dárogillii eaige sámelága giellanjuolggadusat leat váldon vuhtii.
Avstandsskilt, som inneholder navn som viser til steder i Finland, er halvparten (eller 7 navn) skrevet på samisk og finsk og halvparten (7 navn) er skrevet på finsk.	Gaskačujuhangalbbain, maid namat čujuhit Suoma beallái, leat bealli namain (7 nama) čállojuvvon sáme- ja suomagillii ja bealli namain (7 nama) leat merkejuvvon suomagillii.
For navn som er skrevet bare på finsk, fins det også parallelle navn på samisk som er i offentlig bruk i Finland, som f.eks. Gáregasnjárga ~ Karigasniemi eller Avvil ~ Ivalo.	Dat namat, mat leat dušše suomagillii, leat dattetge dakkárat, maidda leat buohtalasnamat sámegillii ja mat leat Suoma bealde virggálaš anus maiddái sámegillii, nugo omd. Gáregasnjárga ~ Karigasniemi dahje Avvil ~ Ivalo.
På skilt på norsk side er parallelle navn som f.eks. Avvil ~ Ivalo noen ganger brukt på skilt, men ikke på en systematisk måte.	Norgga beale galbbain leat buohtalasnamat nugo omd. Avvil ~ Ivalo muhtumin adnojuvvon galbbain, muhto eai systemáhtalaččat.
Som vist i kapittel 5.4.4 i analysen av tabell 5.7, er samiske og finske navn merket ganske systematisk på veivisningsskilt.	Nugo kapihttalis 5.4.4 tabealla 5.7 analysas čájehuvvui, de luoddačujuhangalbbain leat sáme- ja suomagiel namat adnojuvvon juo oalle systemáhtalaččat.
Men på avstandsskilt er navneparene ennå ikke konsekvent tatt hensyn til.	Gaskačujuhangalbbain eai leat nammabárat vel konsekveanta váldon vuhtii.
På finsk side følges Samisk språklov systematisk i offentlig skilting (se f.eks. Helander 2013a).	Suoma bealde čuvvojuvvo sámi giellaláhka systemáhtalaččat almmolaš luoddagalbemis (gč. omd. Helander 2013a).
Derfor bør man i Norge bruke navn i Nord-Finland på samme måte som de er brukt i Finland, nemlig på begge språk (jf. også Trafikkskilt 2012a, 57).	Danin Norgga bealdenai berrejit Davvi-Supmii čujuheaddji báikenamat merkejuvvot seamma láhkai go mo dat adnojuvvojit Suoma bealde, namalassii goappáge gillii (vrd. maiddái Trafikkskilt 2012a, 57).
På 22 serviceskilt er stedsnavn skrevet på samisk.	Bálvalusgalbbain lea 22 galbbas sámegiel báikenamma.
Dette utgjør litt over en fjerdedel eller 27 % av skiltene.	Dat lea badjelaš okta njealjádasoassi dahje 27 % galbbain.
Disse skiltene finner man i Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby. Som eksempel kan nevnes navnet Ássebákti i Karasjok.	Dat galbbat leat Guovdageainnus, Kárášjogas, Deanus ja Unjárggas nugo omd. Ássebákti Kárášjogas.
Navn i denne gruppen har ikke parallelle navn på norsk eller på kvensk.	Dáin namain eai leat buohtalasnamat dáro- dahje kveanagillii.
På 16 skilt eller 19 % av navnene er både det samiske og norske navnet med.	16 galbbas, mii lea 19 % namain, lea sihke sáme- ja dárogiel namma mielde.
Når stedet har også et norsk navn, er ikke det samiske navnet alltid akseptert som parallellnavn.	Dalle go báikkis lea maiddái dárogiel namma, de sámi báikenamma ii leat álo dohkkehuvvon mielde buohtalasnamman.
Dette betyr at veimyndigheter ikke foretar konsekvente navnevalg, da det ser ut til å være kommunevise forskjeller.	Dat mearkkaša, ahte luoddaeiseválddit eai čuovo dán joavkkusge konsekveanta nammaanu, muhto erohusat orrot dás manname suohkaniid mielde.
Tospråklige navn på serviceskilt fins i Kåfjord, Kautokeino, Karasjok og Nesseby.	Guovttegielat namat leat bálvalusgalbbain Gáivuonas, Guovdageainnus, Kárášjogas ja Unjárggas.
På skilt i Kåfjord kommune fins navn på en institusjon som er skiltet på to språk.	Gáivuona galbbain lea rievtti mielde ásahusa namma, mii lea galbejuvvon guovtti gillii.
I Tana og Porsanger er ikke samiske parallellnavn tatt hensyn til på serviceskilt, selv om samme navn ellers er i bruk på to språk som f.eks. Rávttošvuopmi ~ Stabbursdalen og Vuollegeavŋŋis ~ Storfossen.	Deanu ja Porsáŋggu gielddaid bálvalusgalbbain eai leat váldon sámi buohtalasnamat mielde, vaikko namat livčče muđuid anus guovtti gillii nugo omd. Rávttošvuopmi ~ Stabbursdalen ja Vuollegeavŋŋis ~ Storfossen.
I Tana kommune er 85 % av navnene på norsk og i Porsanger er 88 % av navnene på norsk.	Deanu gielddas leat báikenamat dárogillii 85 % galbbain ja Porsáŋggus lea 88 % namain dárogillii.
I navnevalg på serviceskilt i disse kommunene er ikke reglene i stedsnavnloven og i skiltnormalen tatt hensyn til.	Dáid suohkaniid bálvalusgalbbaid nammaválljemis eai leat dan dihte čuvvojuvvon báikenammalága ja galbanormála njuolggadusat.
I Porsanger kommune forekommer navnet Silfar Canyon på tre skilt.	Porsáŋggu gielddas lea golmma galbbas namma Silfar Canyon.
Dette navnet er laget på engelsk for turister.	Dát namma lea ráhkaduvvon turisttaid váste eaŋgalsgillii.
Kommunens egne språk er ikke tatt med på skiltet.	Guovllu gielat eai leat dán galbbas obanassiige váldon vuhtii.
Termvalg på serviceskilt er for det meste bare på norsk i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, fordi 43 av 51 termer er på norsk.	Bálvalusgalbbaid tearbmaatnu lea eanaš dušše dárogillii sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin, daningo 43 tearpma 51 tearpmas leat dárogillii.
Dette utgjør 84 % av termene i denne kategorien.	Dat lea 84 % dán galbajoavkku tearbmaanus.
I Kautokeino kommune fins fire skilt på samisk, og dette utgjør 8 % av serviceskiltene.	Guovdageainnu suohkanis lea njealji galbbas giellan sámegiella, mii vástida 8 % bálvalusgalbbain.
I Karasjok kommune er samisk og norsk brukt parallelt på fire skilt.	Kárášjoga gielddas leat njealji galbbas buohtalagaid sáme- ja dárogiella.
Dette betyr at bare på 8 % av serviceskiltene er både samisk og norsk tatt hensyn til ved termvalg på skiltene.	Dat mearkkaša, ahte easkka 8 % bálvalusgalbbain lea sihke sáme- ja dárogiella váldon vuhtii galbbaid tearbmaanus.
I undersøkelsesområdet er det fortsatt forskjeller mellom kommunene alt etter hvilke samiske termer som er tatt hensyn til på serviceskilt og om samisk er akseptert brukt parallelt med norsk på skiltene.	Dutkanguovllus leat ain suohkaniid mielde erohusat dađi mielde, makkár sámegiel tearpmat leat váldon atnui bálvalusgalbbain ja leago sámegiella dohkkehuvvon dan galbajoavkkus buohtalagaid dárogielain vai ii.
I Karasjok kommune fins det serviceskilt der termene er skrevet både på samisk og norsk, som f.eks. kulturmuittut ~ kultuminner (se bilde 2).	Kárášjoga gielddas leat bálvalusgalbbat, main tearpmat leat biddjon sihke sáme- ja dárogillii, nugo omd. kulturmuittut ~ kulturminner (gč. gova 2).
Samme term på serviceskilt i Nesseby kommune er skrevet bare på norsk.	Seammá tearbma Unjárgga bálvalusgalbbain lea merkejuvvon dušše dárogillii.
I Karasjok kommune fins også termene sámi musea ~ samisk museum skrevet på begge språk på serviceskilt.	Kárášjoga gielddas lea maiddái sámi musea ~ samisk museum čállojuvvon bálvalusgalbbaide guovtti gillii.
I andre kommuner fins på lignende skilt bare den norske termen museum og den samiske termen musea har ikke fått plass på disse skiltene.	Eará suohkaniid sullasaš galbbain lea adnon dárogiel tearbma museum iige sámegiel tearbma musea leat váldon mielde.
Disse eksemplene viser at samelovens språkregler ikke følges systematisk i språkvalg ved serviceskilt.	Dát ovdamearkkat čájehit, ahte bálvalusgalbbaid tearbmaanus eai čuvvojuvvo sámelága giellanjuolggadusat vel systemáhtalaččat.
I kommunene i forvaltningsområdet for samisk er termbruk på ikke-geografiske skilt fortsatt mest på norsk, 86 % eller på 161 skilt.	Ii-geográfalaš galbbain leat tearpmat adnojuvvon ain eanemustá dárogillii sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin, 86 % dahje 161 galbbas.
Termer som f.eks. taxi og radio brukes på mange språk og de er egentlig ikke norskspråklige termer, men er mer å anse som internasjonale termer.	Tearpmat nugo omd. taxi ja radio adnojuvvojit olu gielain eaige dat leat rievtti mielde dušše dárogiel tearpmat, muhto buorebutge riikkaidgaskasaš tearpmat.
Når det forekommer norskspråklige termer som vegkirke, eldresenter og idrettsplass på skilt, skal man i henhold til samelovens språkregler også ta hensyn til den samiskspråklige termbruken i forvaltningsområdet for samisk språk.	Go galbbain leat dárogiel tearpmat nugo omd. vegkirke, eldresenter ja idrettsplass, de sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin galggaše sámelága giellanjuolggadusaid mielde váldit vuhtii maiddái sámegielat tearbmaanu.
Den eneste termen i denne kategorien som er skiltet på samisk, er termen golfbána i Karasjok kommune (7 %).	Dán galbajoavkku áidna tearbma, mii lea galbejuvvon dušše sámegillii, lea golfbána Kárášjoga gielddas (7 %).
I Kautokeino, Karasjok og Tana kommuner har man eksempler på at termvalg noen ganger er akseptert på to språk.	Guovdageainnu, Kárášjoga ja Deanu gielddain leat muhtin ovdamearkkat das, ahte tearbmaatnu lea dohkkehuvvon muhtumin guovtti gillii ii-geográfalaš galbbaide.
I Karasjok kommune fins termer som ráđđeviessu ~ rådhus, apotehka ~ apotek og kulturmuittut ~ kulturminner. I Kautokeino kommune fins på to språk termen boazonjuovahat ~ reinslakteri.	Kárášjoga gielddas leat tearpmat nugo ráđđeviessu ~ rådhus, apotehka ~ apotek ja kulturmuittut ~ kulturminner. Guovdageainnu suohkanis lea guovtti gillii omd. boazonjuovahat ~ reinslakteri.
Bruken av tospråklige skilt utgjør bare 10 % av den totale mengden av termene.	Guovttegielat galbbaid oassi ii leat go vuos 10 % galbbaid tearbmaanus.
Som tabellen viser, er det forskjeller mellom kommunene, fordi i kommunene Kåfjord, Porsanger og Nesseby er ikke samiske termer tatt hensyn til på skiltene.	Nugo tabealla čájeha, de ii-geográfalaš galbbaid giela válljemis leat erohusat suohkaniid mielde, daningo Gáivuona suohkanis ja Porsáŋggu ja Unjárgga gielddain ii leat dain galbbain vel váldon vuhtii sámegiel tearbmaatnu.
I Nesseby kommune fins et ikke-geografisk skilt med navneparet Enarestien ~ Anárašmáđii, men fordi disse er stedsnavn, er de ikke tatt med i tabellen.	Unjárgga gielddas lea guovtti ii-geográfalaš galbbas nammabárra Enarestien ~ Anarášmáđii, muhto danin go dát leat báikenamat, de dat eai leat tabealla loguin mielde.
Den generelle situasjonen er fortsatt slik, at samelovens språkregler ikke er systematisk tatt hensyn til på ikke-geografiske skilt i de kommunene som hører til forvaltningsområdet.	Danin lea dilli ain nu, ahte sámelága giellanjuolggadusat eai leat vel mangeláhkai systemáhtalaččat váldon vuhtii sámegiela hálddašanguovllu suohkaniid iigeográfalaš galbbain.
I kommunene i undersøkelsesområdet fins det totalt 19 opplysningstavler.	Dutkanguovllu suohkaniin leat oktii buot 19 diehtotávvala.
Ikke på et eneste skilt finner man informasjon på samisk. Dette betyr, at språkkrav nevnt i § 3-2 i samelovens språkregler ikke er tatt hensyn til.	Ii ovttage diehtotávvalis leat diehtu čállojuvvon sámegillii, mii mearkkaša, ahte sámelága giellanjuolggadusaid § 3–2 giellagáibádus ii leat váldon vuhtii.
I kommunene Karasjok og Tana finner man opplysningstavler i nærheten av riksgrensen.	Mearkkašan veara leat diehtotávvalat Kárášjoga ja Deanu gielddas, mat leat riikkaráji lahka.
På disse skiltene er det informasjon om tollstasjoner ved grensen mellom Finland og Norge. Denne informasjonen angår derfor personer både i Norge og Finland.	Dain galbbain lea diehtu Suoma ja Norgga ráji tuollostašuvnnaid birra, ja nu dát diehtu guoská sihke Norgga ja Suoma beale olbmuide.
Begge land har en samisk språklov, men heller ikke på disse skiltene finner man informasjon på samisk.	Sihke Norggas ja Suomas lea fámus sámi giellaláhka, muhto ii dainge galbbain leat diehtu biddjon sámegillii.
5.4.9 Bruk av samiske stedsnavn på vanlige stedsnavnskilt, veivisningsskilt og avstandsskilt	5.4.9 Sámi báikenamaid atnu dábálaš báikenamma-, luodda- ja gaskačujuhangalbbain
I dette kapitlet sammenligner vi på hvilken måte sentrale bygdenavn i forvaltningsområdets seks kommuner er tatt hensyn til i tre skiltkategorier: vanlige stedsnavnskilt, veivisningsskilt og avstandsskilt.	Dán kapihttalis buohtastahttojuvvo, mo sámegiela hálddašanguovllu guđasuohkana guovddášgiliid namat leat galbejuvvon golmma galbajoavkkus: dábálaš báikenamma-, luoddačujuhan- ja gaskačujuhangalbbain.
I analysen har vi valgt følgende navn: i Troms fylke Olmmáivággi ~ Manndalen og i Finnmark fylke Guovdageaidnu ~ Kautokeino, Kárášjohka ~ Karasjok, Lakselv ~ Leavdnja ~ Lemmijoki, Deanušaldi ~ Tana bru og Vuonnabahta ~ Varangerbotn.	Dán oasi analysii leat válljejuvvon Romssa fylkkas Olmmáivággi ~ Manndalen ja Finn-márkkus Guovdageaidnu ~ Kautokeino, Kárášjohka ~ Karasjok, Lakselv ~ Leavdnja ~ Lemmijoki, Deanušaldi ~ Tana bru ja Vuonnabahta ~ Varanger-botn.
Analysen av de enkelte navneparene viser, at Kárášjohka er det eneste navnet som er skiltet bare på samisk på to veivisningsskilt.	Ovttaskas nammabáraid analysa čájeha, ahte Kárášjohka lea áidna namma, mii lea dušše sámegillii galbejuvvon guovtti luoddačujuhangalbbas.
Ellers er alle andre navn brukt som parallelle navn eller bare det norske navnet er tatt med på skiltet.	Muđuid leat buot eará namat adnojuvvon juogo buohtalasnamman, dahje dušše fal dárogiel namma lea adnojuvvon galbbas.
Når man sammenligner vanlige stedsnavnskilt, veivisnings- og avstandsskilt på denne figuren, så viser det seg at antall samiske navn avtar på veivisnings- og avstandsskilt.	Go buohtastahttá dán govvosa dábálaš báikenamma-, luoddačujuhan- ja gaskačujuhangalbbaid, de sámi namaid mearri dađistaga unnu luodda- ja gaskačujuhangalbbain.
Samiske parallellnavn fins på 11 tospråklige og 3 trespråklige skilt, som utgjør 80 % av vanlige stedsnavnskilt i denne kategorien.	Dábálaš báikenammagalbbain lea sámegiel buohtalasnamma 11 guovttegielat ja 3 golmmagielat galbbas. Dat lea 80 % dán nammajoavkku dábálaš báikenammagalbbain.
Det eneste navnet som ikke er systematisk merket på vanlige stedsnavnskilt, er navnet Deanušaldi som fortsatt på tre skilt er bare på norsk.	Áidna namma, mii ii leat systemáhtalaččat dábálaš báikenammagalbbas, lea Deanušaldi, mii lea vel golmma galbbas dušše dárogillii.
I Troms fylke er 100 % av vanlige stedsnavnskilt merket på to språk, men dette gjelder riktignok bare ét skilt som har navneparet Olmmáivággi ~ Manndalen merket riktig på begge språk i tråd med stedsnavnloven.	Romssa bealde lea gal dábálaš báikenammagalbbas 100 % guovtti gillii, muhto dás lea sáhka dušše ovtta galbbas, masa lea biddjon namma Olmmáivággi ~ Manndalen báikenammalága mielde guovtti gillii.
Samiske parallellnavn er med på veivisningsskilt i omtrent 40 % av skiltene, nemlig på 24 skilt av totalt 58 skilt.	Luoddačujuhangalbbain lea sámi buohtalasnamma mielde sullii 40 % galbbain, namalassii 24 galbbas oktii buot 58 galbbas.
I Troms fylke er navnevalget på veivisningsskilt 100 % på norsk.	Romssa fylkkas fas luoddačujuhangalbbain lea 100 % nammaatnu dušše fal dárogillii.
I praksis betyr dette at navnet Manndalen forkommer på 11 skilt, mens det samiske parallellnavnet Olmmáivággi ikke er tatt hensyn til på disse skiltene.	Geavadis dat mearkkaša, ahte namma Manndalen lea 11 luoddačujuhangalbbas, iige sámi buohtalasnamma Olmmáivággi leat dain galbbain váldojuvvon mielde.
I Troms fylke finner man heller ikke på et eneste avstandsskilt stedsnavn merket på to språk.	Ii ovttage gaskačujuhangalbbas leat Romssa fylkkas báikenamma guovtti gillii.
Det norske navnet i navneparene er oftest merket som det eneste navnet på avstandsskilt, til sammen på 90 skilt, mens på 18 skilt er navnene skrevet på samisk og norsk, som utgjør litt over 10 % av det totale antall avstandsskilt.	Nammabáraid dárogiel namma adnojuvvo áidna namman eanemustá gaskačujuhangalbbain, oktii buot 90 galbbas. Sáme- ja dárogillii leat namat merkejuvvon 18 geardde, mii lea badjelaš 10 % gaskačujuhangalbbaid mearis.
Det er verdt å legge merke til at f.eks. det samiske navnet Guovdageaidnu ikke forekommer på et eneste avstandsskilt, men det norske navnet Kautokeino fins til sammen på 22 skilt i det undersøkte området.	Lea mearkkašahtti, ahte omd. sámi namma Guovdageaidnu ii adnojuvvo ovttage gaskačujuhangalbbas, muhto dárogiel namma Kautokeino lea oktii buot 22 galbbas dán dutkanguovllus.
Ifølge skiltnormalen kan tospråklige navn brukes både på veivisnings- og avstandsskilt (se kapittel 5.2.4 og også Trafikkskilt 2012a, 57).	Galbanormálas lea čielga ráva, ahte guovttegielat namat sáhttet adnojuvvot sihke luodda- ja gaskačujuhangalbbain (gč. kap. 5.2.4 ja maiddái Trafikkskilt 2012a, 57).
Denne tilrådingen er til nå allikevel ikke tatt hensyn til systematisk.	Dát njuolggadus ii leat dattetge dássážii čuvvojuvvon systemáhtalaččat.
Figur 5.1. viser klart, at selv om de samiske parallellnavnene er vedtatt allerede for mange år siden, tas de knapt i offentlig bruk, eller at bruken av navneparene ennå er usystematisk i det samiske området i Norge.	Govus 5.1 čájeha čielgasit, ahte vaikko dát sámi buohtalasnamat lea juo máŋga jagi dassái mearriduvvon, de dat illá váldojuvvojit virggálaš atnui, dahje ahte nammabáraid atnu ii leat Norgga beale Sámis vel lahkage systemáhtalaš.
5.5 Sammendrag: Hvor går veien videre?	5.5 Oktiigeassu: Mo luodda dás ovddosguvlui ?
Denne artikkelen viser, at selv om samelovens språkregler og stedsnavnloven har vært i kraft allerede over 20 år, er ikke disse lovene tatt hensyn til systematisk på offentlige trafikkskilt i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.	Dán artihkkalis lea čájehuvvon, ahte vaikko sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjel 20 jagi, de sámegiela hálddašanguvlui gullevaš guđa suohkanis eai leat dát lágat vel systemáhtalaččat vuhtii váldojuvvon almmolaš johtolatgalbbain.
Ifølge § 3-2 i samelovens språkregler skal kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skje både på samisk og norsk (Sameloven 2008).	Sámelága giellanjuolggadusain § 3-2 celko, ahte dieđáhusat, mat leat oaivvilduvvon juogo olles dahje oassái hálddašanguovllu álbmogis, galget leat sihke sáme- ja dárogillii (Sámeláhka 2008).
Terminologi på trafikkskilt hører under slike kunngjøringer som er rettet mot befolkningen i området, og derfor må samelovens språkregler tas hensyn til i språkvalg og termbruk på trafikkskilt.	Johtolatgalbbaid terminologiija gullá dakkár dieđuide, mii lea guovllu álbmogii oaivvilduvvon, ja danin sámelága giellanjuolggadusaid berre váldit vuhtii maiddái johtolatgalbbaid giellaválljemis ja tearbmaanus.
Analysen viser at det samiske språket eller samiske termer er meget sporadisk tatt hensyn til på trafikkskilt.	Analysa čájeha, ahte sámegiella dahje sámegielat tearpmat leat hui sporádalaččat váldon vuhtii johtolatgalbbain.
På ikke-geografiske skilt og serviceskilt er det kommunevise forskjeller i valg av språk på terminologi.	Ii-geográfalaš galbbaid ja bálvalusgalbbaid tearbmagiela válljemis leat erohusat suohkaniid mielde.
På opplysningstavler er ikke samisk brukt i det hele tatt.	Diehtotávvaliin ii leat sámegiella váldon vel vuhtii obanassiige.
Veimyndighetene mangler retningslinjer, på hvilken måte samelovens språkregler skal tas hensyn til på trafikkskilt, når termer eller språklig informasjon brukes i kommuner som hører til forvaltningsområdet for samisk språk.	Luoddaeiseválddiin váilot njuolggadusat, mo sámelága giellanjuolggadusat berrejit váldojuvvot vuhtii johtolatgalbbain, dalle go sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin adnojuvvojit tearpmat dahje gielalaš dieđut.
I skiltnormalen er bokmål og nynorsk nevnt men ikke samisk og samelovens språkregler (jf. Trafikkskilt 2012b, 37).	Galbanormálas leat namuhuvvon girje- ja ođđadárogiella, muhto ii sámegiella eaige sámelága giellanjuolggadusat (vrd. Trafikkskilt 2012b, 37).
Samisk terminologiarbeid i forbindelse med trafikkskilt kan ikke være bare den enkelte kommunes ansvar. Terminologispørsmål må løses av samiske språkorganer, slik at normerte og godkjente termer kan brukes ved skilting.	Johtolatgalbbaid sámegiela terminologiijabargu ii sáhte leat dušše ovttaskas suohkana ovddasvástádussan, muhto terminologalaš gažaldagat galget dárkkistuvvot ja guorahallojuvvot sámi giellaorgánain, vai almmolaš galbbain adnojuvvojit normerejuvvon ja dohkkehuvvon sámegiel tearpmat.
Skiltnormalen bør derfor i tillegg også inneholde retningslinjer om hvordan samisk språk skal benyttes i forvaltningsområdet og at terminologi og samisk tekst må gjennomgås og godkjennes av samiske språkorgan.	Galbanormálii berre dan dihte lasihit njuolggadusaid, mo sámegiella galgá váldojuvvot vuhtii sámegiela hálddašanguovllus ja ahte tearpmaid ja sámegiel dajaldagaid galget sámi giellaorgánat dárkkistit ja dohkkehit.
Hensyntagen til samisk språk i offentlig skilting er også en del av virkeliggjøringen av den samiske befolkningens språklige rettigheter.	Sámegiela vuhtiiváldin maiddái almmolaš galbemis lea oassi sámi álbmoga gielalaš vuoigatvuođaid ollašuhttimis.
Derfor må det være offentlige organers plikt å se til at også samisk språklov følges.	Dan dihte almmolaš orgánaid geatnegasvuohta lea fuolahit, ahte maiddái dat giellaláhka čuvvojuvvo.
Offisiell bruk av samiske stedsnavn er regulert gjennom stedsnavnloven.	Sámi báikenamaid virggálaš atnu lea regulerejuvvon báikenammalágas.
Vår analyse viser at samenes språklige rettigheter til nå har blitt best fulgt opp ved navnebruk på vanlige stedsnavnskilt ved at stadig flere enspråklige samiske navn og parallellnavn tas i bruk.	Analysa čájeha, ahte dábálaš luoddagalbbain leat sámiid gielalaš rievttit dássážii ollašuvvan buoremusat, daningo ovttagielat sámi namaid ja buohtalasnamaid leat dađistaga galbegoahtán.
Analysen viser dog at samiske stedsnavn ennå ikke brukes systematisk på trafikkskilt.	Analysa čájeha dattetge, ahte sámi báikenamat eai adnojuvvo johtolatgalbbain vel systemáhtalaččat.
Selv om det er satt opp mange skilt i løpet av de over 20 årene siden stednavnloven trådte i kraft, så er situasjonen fremdeles den at enkelte ganger er bruk av samiske navn akseptert, andre ganger brukes på samme type skilt kun norsk navn.	Vaikko máŋggat galbbat leat biddjon maŋimuš 20 jagi áigge go báikenammaláhka lea leamaš fámus jagi 1991 rájes, de muhtumin leat sámi namat dohkkehuvvon mielde, nuppe vuoro fas seammalágan galbbain lea anus dušše dárogiel namma.
I undersøkelsesområdet er det også kommunevise forskjeller, da noen navnepar er brukt i en kommunes skilting, men ikke på samme type skilt i en annen kommune.	Analysaguovllus leat maiddái erohusat suohkaniid mielde, daningo muhtumin nammabárra lea váldon vuhtii ovtta suohkana galbbain, muhto ii nuppi suohkana seammalágan galbbain.
Det er derfor fremdeles en usystematisk bruk av samiske stedsnavn i de seks kommunene.	Danin sámegiel báikenamaid anus leat ain eahpesystemáhtalašvuođat dan guđa suohkanis.
Fylkenes veimyndigheter synes å mangle gode indre rutiner på hvordan styrke oppfølging og kontroll av bruk av språk på trafikkskilt. Nåværende situasjon er ikke akseptabel i henhold til formålet med lovene.	Fylkkaid luoddaeiseválddiin orrot váilume buori siskkáldas rutiinnat, mo nannet johtolatgalbbaid giellaanu čuovvuma ja dárkkisteami, daningo dálá dilli ii leat dohkálaš lágaid ulbmiliid ektui.
Det er selvsagt ikke å vente at like etter at det er fattet endelig vedtak om skrivemåte av navn, så skal de straks være å finne på veiskilt.	Lea čielggas, ahte ii sáhte vuordit, ahte go man nu báikenama čállinvuohki mearriduvvo, de dat galggašii dakkaviđe biddjot galbbaide.
Men det er likevel spørsmål om hvor lenge eller hvor mange år man skal vente før vedtatt skrivemåte blir tatt i bruk i offentlig skilting.	Lea dattetge gažaldat, man guhká dahje man galle jagi galgá vuordit ovdal go mearriduvvon čállinvuohki váldojuvvo vuhtii báikenamaid almmolaš anus.
Derfor trenger man klarere retningslinjer i stedsnavnloven om tidsfrister for når vedtatte skrivemåter av stedsnavn skal tas i offentlig bruk.	Báikenammaláhkii dárbbašuvvojit čielgasat njuolggadusat dan birra, makkár áiggis mearriduvvon čállinvuogit galget leat almmolaš anus.
Skiltnormalen inneholder retningslinjer om at navneformer skal kontrolleres før det settes opp nye skilt (Trafikkskilt 2012a, 56).	Galbanormálas leat njuolggadusat, ahte báikenamaid galgá kontrolleret ovdal go ođđa galbbat biddjojuvvojit (Trafikkskilt 2012a, 56).
I retningslinjene heter det:	Njuolggadusain čuožžu ná:
Ved all utskifting av vegvisningsskilt og oppsetting av nye skilt skal det kontrolleres om skrivemåten av visningsmålene er i samsvar med reglene i stadnamnlova. Den viktigste kilden er Sentralt stedsnavnregister ved Statens kartverk.	Ved all utskifting av gamle vegvisningsskilt og oppsetting av nye skilt skal det kontrolleres om skrivemåten av visningsmålene er i samsvar med reglene i stadnamnlova. Den viktigste kilden er Sentralt stedsnavnregister ved Statens kartverk.
Denne undersøkelsen viser at veimyndighetene ikke alltid følger denne bestemmelsen, spesielt ved bruk av stedsnavn på vei- og avstandsskilt, fordi vedtatte samiske parallellnavn ikke alltid tas med på nye skilt.	Dát guorahallan lea čájehan, ahte luoddaeiseválddit eai čuovo álo dán njuolggadusa erenoamážit luodda- ja gaskačujuhangalbbaid giellaanus, daningo mearriduvvon sámi buohtalasnamat eai biddjo álo ođđa galbbaide.
Det betyr at nye skilt settes opp i strid med stedsnavnlovens bestemmelser.	Dat mearkkaša dan, ahte ođđa galbbat biddjojuvvojit báikenammalága njuolggadusaid vuostá.
I kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk er det de senere år satt opp nye skilt, spesielt vei- og avstandsskilt slik som eksemplene på bilde 11 viser.	Sámi hálddašanguovllu suohkaniin leat maŋimuš jagiid áigge ođastuvvon erenoamážit luodda- ja gaskačujuhangalbbat nugo gova 11 ovdamearkkat čájehit.
På disse skiltene finner man stedsnavn bare på norsk.	Galbbain leat ain báikenamat dušše fal dárogillii.
Bilde 11. Nye vei- og avstandsskilt i Kautokeino og Karasjok satt opp på 2000-tallet.	Govva 11. 2000-logus ođastuvvon luodda- ja gaskačujuhangalbbat Guovdageainnus ja
Skiltene på bilde 11 viser at vedtatte samiske navneformer fra 1990-tallet ikke er akseptert på skilt slik bestemmelsene i stedsnavnloven og skiltnormalen tilsier.	Gova 11 galbbat čájehit, ahte juo 1990-logus mearriduvvon sámegiel báikenamaid čállinvuogit eai leat dohkkehuvvon galbbaide báikenammalága ja galbanormála njuolggadusaid mielde.
Dette er eksempler på hvordan stedsnavnloven og skiltnormalen ikke følges.	Dát leat ovdamearkkat, mo báikenammaláhka ja galbanormála eai čuvvojuvvo.
I § 7-4 i forskrifter til stedsnavnloven heter det at dersom det av praktiske årsaker er særlig vanskelig å bruke flere navn, kan valg av navn skje etter bestemte kriterier.	Báikenammalága láhkaásahusain § 7-4 celko, ahte jus lea praktihkalaš sivaid geažil earenoamáš váttis atnit máŋga nama, de sáhttá válljet namaid gaskkas dihto kriteraid mielde.
Slik navnebruken er på skilt i dag, så er vanligvis samiske navn ikke utelatt med begrunnelser i denne paragrafen.	Nugo galbbaid nammaatnu lea dálá dilis, de sámi namat eai leat dábálaččat guđđojuvvon eret dán paragráfa vuođul.
Det kan ikke være det at det av praktiske grunner er spesielt vanskelig for eksempel på veivisningsskilt å ta med samisk parallellnavn, fordi det på samme type veivisningsskilt noen ganger er tatt med.	Ii sáhte leat praktihkalaččat erenoamáš váttis atnit omd. luoddačujuhangalbbas sámi buohtalasnama, go seammalágan luoddačujuhusain lea muhtumin biddjon sámi buohtalasnamma galbii.
Fraværet av samiske navn på skiltene på bilde 11 kan ikke forstås slik at det skulle være spesielt vanskelig å ta med samiske navn slik det forutsettes i lovens forskrifter.	Gova 11 galbbain lea maiddái veadjemeahttun dulkot, ahte livččii praktihkalaš sivaid geažil erenoamáš váttis atnit maiddái sámegiel namaid dain galbbain nugo eaktun lea láhkaásahusaid mielde.
Denne måten å fremstille navn på viser at det ikke er noe systematikk i hvordan samiske stedsnavn behandles på trafikkskilt.	Dát galbenvuohki čujuha baicce dasa, ahte lea ain sáhka eahpesystemáhtalašvuođas dan hárrái, mo sámi báikenamat váldojuvvojit vuhtii johtolatgalbbain.
Det er likevel verdt å merke seg at skiltnormalen sier at når det er nødvendig å velge mellom norsk, samisk og kvensk navn, så skal det legges vekt på hvilket navn som har lengst tradisjon og hvilket navn som er mest kjent på stedet.	Lea dattetge mearkkašahtti, ahte galbanormálas lea njuolggadussan, ahte go lea dárbbašlaš válljet dáro-, sáme- ja kveanagiela nama gaskkas, de galgá deattuhit, guđemuš namas lea guhkimus árbevierru ja guđemuš nama dovdet buoremusat dan báikkis.
(Trafikkskilt 2012a, 57).	(Trafikkskilt 2012a, 57).
Denne bestemmelsen, at når det er nødvendig å velge navn, følger ikke forskriftene i stedsnavnloven § 7-4 som sier at det må foreligge praktiske årsaker som gjør det spesielt vanskelig å bruke et navn, før man kan velge bort parallellnavn.	Dát njuolggadus, ahte go lea dárbbašlaš válljet nama, ii čuovo báikenammalága láhkaásahusaid § 7-4, man mielde galgá leat praktihkalaš sivaid geažil earenoamáš váttis atnit máŋga nama, ovdal go sáhttá válljet eret buohtalasnamaid.
Skiltnormalen bør på dette punkt revideres slik at den følger lovens forskrifter bedre.	Galbanormála njuolggadus berre danin rievdaduvvot čavgabun nu, ahte dat čuovvu láhkaásahusaid.
Analysen i denne artikkelen viser også at samiske stedsnavn utenfor forvaltningsområdet, knapt tas hensyn til på trafikkskilt.	Dán artihkkala analysa čájeha maiddái, ahte sámi báikenamat, mat leat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde, illá váldojuvvojit vuhtii johtolatgalbbain.
Stedsnavnloven angår ikke bare samiske stedsnavn i kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, men gjelder offentlig bruk av alle samiske stedsnavn etter kriteriene i stednavnloven § 9-2. Det er nødvendig med et klart punkt om dette i skiltnormalen, fordi dette ikke engang er nevnt i dagens retningslinjer.	Báikenammaláhka ii guoskka dušše fal sámi hálddašanguovllu suohkaniid sámi namaide, muhto buot sámi namaid virggálaš atnui, go dat devdet báikenammalága § 9-2 kriteraid. Galbanormálii lea dárbu lasihit čielga dieđuid dán ášši birra, daningo dat ii leat oba namuhuvvonge dálá njuolggadusain.
Som analysen viser, er det mye som tyder på at fylkenes veimyndigheter tolker stedsnavnloven som om den bare gjelder kommunene i forvaltningsområdet.	Galbbaid analysa orru čujuheame dasa, ahte fylkkaid luoddadoaimmahagat dulkojit báikenammalága nu, ahte dat guoská dušše sámi hálddašanguovllu suohkaniidda.
En slik tolkning av stedsnavnloven er ikke riktig og det er derfor nødvendig at dette understrekes og klargjøres bedre i skiltnormalen.	Dát dulkojupmi ii leat báikenammalága mielde, ja berre danin deattuhuvvot ja čilgejuvvot buorebut galbanormálas.
Bruk av to- og flerspråklige termer og stedsnavn på trafikkskilt har også økonomiske konsekvenser.	Guovtte- ja máŋggagielat tearpmaid ja báikenamaid anus johtolatgalbbain leat maiddái ekonomalaš konsekveanssat.
Når man i Norge har gjeldende språklover, bør sentrale myndigheter garantere for økonomiske rammer til å gjennomføre lovpålagte oppgaver, som for eksempel fornying av skilt slik at de oppfyller lovens krav.	Go Norggas leat gielaide guoskevaš lágat fámus, de guovddáš eiseválddit berrejit dáhkidit, ahte leat maiddái ekonomalaš rámmat bidjat fápmui lágaid mielde gáibiduvvon doaimmaid, nugo jura omd. ođastit galbbaid nu, ahte dat devdet lágaid gáibádusaid.
Fylkenes veimyndigheter må garanteres økonomiske muligheter slik at de kan fornye trafikkskilt i henhold til bestemmelsene i språkloven og stedsnavnsloven.	Fylkkaid luoddadoaimmahagaide berre ekonomalaččat dáhkiduvvot vejolašvuohta dađistaga ođastit johtolatgalbbaid giellalága ja báikenammalága njuolggadusaid mielde.
Det er også kommunenes plikt å se til at lovene blir fulgt, at samelovens språkregler følges bl.a. i forbindelse termbruk på trafikkskilt og at samiske stedsnavn tas i offentlig bruk i henhold til bestemmelsene i stedsnavnloven.	Suohkaniin lea maiddái geatnegasvuohta čuovvut Norgga lágaid ja fuolahit, ahte sámelága giellanjuolggadusat čuvvojuvvojit ee. johtolatgalbbaid tearbmaanus ja ahte sámi báikenamat váldojuvvojit virggálaš atnui báikenammalága gáibádusaid mielde.
I følge stedsnavnloven § 5-2 er det kommunenes oppgave å fatte vedtak om blant annet skrivemåter av bygdenavn.	Báikenammalága § 5-2 mielde suohkanat mearridit ee. gilinamaid čállinvugiid.
Vår analyse viser at det fins mange navn som er sendt til vedtak i kommunene, men kommunene har til nå ikke fattet vedtak om skrivemåte for parallelle samiske stedsnavn.	Dát analysa lea čájehan, ahte leat máŋggat namat, mat leat sáddejuvvon suohkaniidda mearrideapmái, muhto suohkanat eai leat dássái mearridan buohtalas sámi namaid čállinvugiid.
I slike tilfeller følger ikke kommune loven, men legger tvert i mot hindringer i veien for å kunne ta samiske stedsnavn i offentlig bruk (se også Helander 2013a, b).	Dákkár dáhpáhusain suohkanat eai čuovo báikenammalága, muhto baicce easttadit sámi báikenamaid beassamis virggálaš atnui (gč. maiddái Helander 2013a, b).
Kommunene må også aktivt følge opp og se til at vedtatte samiske navn tas i systematisk bruk.	Suohkanat berrejit maiddái aktiivvalaččat čuovvut, ahte mearriduvvon sámi namat váldojuvvojit systemáhtalaš atnui.
Når for eksempel ved navn som Karasjok, Kautokeino, Manndalen, Karlebotn, Lakselv, Tana bru, de samiske parallellnavnene ennå ikke er tatt i bruk systematisk, viser det at kommunene må få i stand bedre rutiner for å se til at navnevedtak følges opp i offentlige sammenhenger.	Go omd. namain nugo Karasjok, Kautokeino, Manndalen, Karlebotn, Lakselv, Tana bru eai leat vel sámi buohtalasnamat váldojuvvon systemáhtalaš atnui, de berrejit suohkanat maiddái ásahit buoret rutiinnaid čuovvut, ahte nammamearrádusat vuhtii váldojuvvojit almmolaš oktavuođain.
I følge stedsnavnloven § 10-1har man anledning til å klage både når det gjelder skriveåten av navn og bruk av navnet.	Báikenammalága § 10-1 mielde lea váidinvejolašvuohta, mii guoská sihke nama čállinvuohkái ja nama atnui.
Dersom det gjelder feil bruk av navn eller at navnet ikke brukes i offentlig sammenheng, kan saken påklages til gjeldene departement.	Jus namma adnojuvvo boastut dahje dat ii adnojuvvo virggálaš oktavuođain, de ášši sáhttá váidit dan departementii, man vuollái ášši gullá.
Dersom det ikke fattes vedtak om skrivemåte, kan klage sendes til klagenemnda for stedsnavnsaker.	Jus fas nama čállinvuohki ii mearriduvvo, de dan sáhttá váidit báikenammaváiddalávdegoddái.
I stedsnavnloven heter det:	Ná celko báikenammalágas:
Feilbruk eller manglande bruk av stadnamn etter § 9 kan påklagast til overordna departement. Klage over manglande vedtak kan påklagast til klagenemnda.	Feilbruk eller manglande bruk av stadnamn etter § 9 kan påklagast til overordna departement. Klage over manglande vedtak kan påklagast til klagenemnda.
Som denne analysen viser, så fins det mange stedsnavn som ennå ikke er tatt i offentlig bruk.	Nugo dát analysanai čájeha, de leat olu báikenamat, mat eai leat vel váldojuvvon virggálaš atnui.
I tillegg er det mange stedsnavn som mangler vedtak om skrivemåten.	Dasa lassin leat olu sámi namat, maid čállinvuogit eai leat vel mearriduvvon.
Tross dette finner man få klagesaker om samiske stedsnavn.	Das fuolakeahttá sámi báikenamaide guoskevaš áššit leat unnán váidojuvvon.
Dette kan blant annet tyde på at for eksempel organisasjoner som har klagerett, ikke kjenner stedsnavnloven godt nok til å vite om mulighetene til å klage.	Dat sáhttá čujuhit ee. dasa, ahte omd. organisašuvnnat main lea váidinvuoigatvuohta, eai dovdda báikenammalága doarvái bures, vai dieđášedje váidinvejolašvuođa birra.
I sametingsmelding om samisk språk fremkommer det at samelovens språkregler ikke blir fulgt, men at det synes vanskelig for enkeltmennesker å vite hvordan man kan klage på brudd på språkloven.	Sámediggedieđáhusas sámegiela birra lea čilgejuvvon, ahte sámelága giellanjuolggadusatge eai čuvvojuvvo, muhto ovttaskas olbmuide orru leame váttis diehtit, mo galget váidit giellalága rihkkumiid.
Sametinget foreslår at det opprettes et tilsynsorgan, som overvåker offentlige etater (Sametingsmelding 2012, 22–23).	Sámediggi evttoha árvvoštallat ásahit bearráigeahččoortnega, mii bearráigeahččá almmolaš etáhtaid (Sámediggedieđáhus 2012, 23).
Det er åpenbart at et slikt tilsynsorgan bør ha som oppgave å se til at Samelovens språkregler følges og i tillegg også se til at stedsnavnloven blir fulgt.	Lea čielggas, ahte dákkár gozihanorgána doibmii galggašii gullat sihke sámelága giellanjuolggadusaid čuovvun ja dan lassin maiddái báikenammalága goziheapmi.
I Norge har man en god språkpolitikk som tar hensyn også til samenes språklige rettigheter.	Norggas lea buorre giellapolitihkka, mii váldá vuhtii maiddái sámi álbmoga gielalaš rivttiid.
Problemet er likevel at en helhetlig språkpolitikk ennå ikke er godt nok implementert på lokalt plan, fordi offentlige organer som kommuner og fylkesvegmyndigheter ikke følger lovene på en systematisk måte.	Váttisvuohtan lea dattetge ain, ahte oppalaš giellapolitihkka ii leat vel bures implementerejuvvon báikkálaš dássái daningo almmolaš orgánat nugo máŋggat suohkanat ja fylkkaid luoddaeiseválddit eai čuovo vel systemáhtalaččat lágaid.
Både samelovens språkregler og stedsnavnloven har begge vært i kraft i over 20 år, men offentlige organer både på lokalt og regionalt nivå synes fremdeles å mangle gode rutiner for oppfølging av lovene i praktisk virksomhet.	Sihke sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjelaš 20 jagi, muhto báikkálaš ja guovllolaš dási almmolaš orgánain orrot ain váilume buorit rutiinnat, mo dát lágat galget váldojuvvot vuhtii geavatlaš doaimmain.
I vegmyndighetenes egne tilrådinger (Trafikkskilt 2012a, 54) understrekes det at	Luoddaeiseválddiid iežaset rávvehusain (Trafikkskilt 2012a, 54) deattuhuvvo, ahte
Skiltmyndighetene har et særlig ansvar for å forvalte denne kulturarven ved bruken av stedsnavn på offentlige trafikkskilt. Vegvisningsskiltene er særlig iøyenfallende og formidlere av stedsnavn.	stedsnavnene er en viktig del av landets kulturarv. Skiltmyndighetene har et særlig ansvar for å forvalte denne kulturarven ved bruken av stedsnavn på offentlige trafikkskilt. Vegvisningsskiltene er særlig iøynefallende og formidlere av stedsnavn.
Også samiske stedsnavn har en likeverdig rett til å tas vare på som kulturarv.	Maiddái sámi báikenamain lea seammaárvosaš riekti kulturárbin go dárogiel báikenamain.
Derfor er det vegmyndighetenes plikt å sørge for at også samiske stedsnavn får en likeverdig behandling etter de samme prinsippene som norske stedsnavn.	Danin luoddaeiseválddiid geatnegasvuohta lea atnit fuola, ahte maiddái sámi báikenamat fuolahuvvojit luoddagalbendoaimmain seamma prinsihpaid mielde go dárogiel namatnai.

6_mattrygghet_i_nord.pdf.xml

6 Mattrygghet i nord	6 Biebmodorvvolašvuohta davvin
Magritt Brustad, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø	Magritt Brustad, Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Romssa Universitehta
Ammar Ali Hassan, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø	Ammar Ali Hassan, Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Romssa Universitehta
Torkjel M. Sandanger, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø	Torkjel M Sandanger, Servodatmedisiinnalaš instituhtta, Romssa Universitehta
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Undersøkelser har vist at noen typer tradisjonskost, dvs. mat fra lokalmiljøet, blir benyttet i relativt stor grad i husholdningen i Nord-Norge.	Guorahallamat čájehit ahte muhtin lágan árbevirolaš borramušaid, nappo lagasbirrasa biepmuid, ávkkástallet relatiivalaččat ollu Davvi- Norgga ruovttudoaluin.
Lokal mat er ofte rik på næringsstoffer, men noen matvarer kan i tillegg til høyt innhold av næringsstoffer også inneholde miljøgifter.	Báikkálaš biepmuin lea dávjá biebmoávnnasvallji, muhto soames biepmuin sáhttet leat, lassin ollu biebmoávdnasiidda, maiddái birasmirkkot.
Dette gjelder da ofte mat fra havet.	Dat gusto dávjá biepmuide maid mearas viežžá.
Dokumentasjonen har vært mangelfull med hensyn til innholdet av persistente organiske miljøgifter og tungmetaller i reinkjøtt.	Dokumentašuvnnat leat leamaš váilevaččat persisteanta orgánalaš birasmirkkuid ja lossametállaid sisdoalu dáfus bohccobierggus.
Nyere forskning har imidlertid vist at reinkjøtt fra ulike reinbeitedistrikt i Norge inneholder svært lave nivåer av miljøgifter, og at det ikke er grunn til å tro at konsum av reinkjøtt utgjør noen helserisiko for mennesker grunnet miljøgifter.	Ođđa dutkamat leat aŋkke čájehan ahte bohccobierggus iešguđet orohagain Norggas leat hui unnán birasmirkkot ja ii leat vuođđu jáhkkit ahte bohccobierggu borran lea dearvvašvuođavárran olbmuide birasmirkkuid geažil.
Tvert imot har reinkjøttet vist seg å inneholde betraktelig høyere nivåer av en rekke næringsstoffer sammenliknet med storfekjøtt.	Baicca lea nuppe ládje, ahte ollu biebmoávdnasat leat bohccobierggus mearkkašahtti eanet go buohtastahttá vuoksábiergguin.
Mølja, eller fersk torsk, lever og rogn, har vært, og er fortsatt viktig for å opprettholde god vitamin D-status for kystbefolkningen i nord i mørketiden.	Mullju, dahje varas dorski, vuoivvas ja meađđemat, leat leamaš ja leat ain dehálaččat doalahit buori D vitamiinna dási davviguovlluid mearraálbmogis skábman.
Befolkningen er derimot advart mot å spise fiskelever fra fjordfisk, grunnet innholdet av miljøgifter.	Álbmoga leat aŋkke váruhan borramis vuotnaguliid guollevuoivasa, birasmirkosisdoalu geažil.
Spenningsfeltet mellom de positive sidene med arktisk kost, slik som den høye næringstettheten, og de negative, som dreier seg om miljøgifter i denne kosten, refereres ofte til som det arktiske dilemma.	Gealdda gaskal árktalaš biebmodoalu positiiva beliid, nugo alla biebmoávnnashivvodat, ja negatiiva beliid, mat fas muitalit birasmirkkuid gávdnoštumis dán biebmodoalus, bájuhit dávjá Árktalaš dilemman.
I hvilken grad usikkerhet knyttet til mattrygghetsspørsmål i relasjon til tradisjonskost har påvirket den samiske befolkningens valg av mat og matvaner, er ikke kjent.	Ii leat diehtu man mađe eahpesihkarvuohta čadnon biebmodorvvolašvuođagažaldahkii árbevirolaš biebmodoalu dáfus lea váikkuhan sámi álbmoga biebmo- ja borramušdábiid válljemii.
6.1 Innledning	6.1 Álggaheapmi
Lokal mat har tradisjonelt utgjort en viktig del av kostholdet hos befolkningen bosatt i nordområdene.	Báikkálaš biebmu lea árbevirolaččat leamaš dehálaš oassi davviguovllu álbmoga biebmodoalus.
Nyere kostholdsforskning har vist at mat fanget, høstet eller fisket i nærområdet fortsatt kan utgjøre en betydelig del av kosten til befolkningen i nord.	Ođđa biebmodoallodutkamat čájehit ahte biebmu, maid leat bivdán, čoaggán dahje guolástan lagasbirrasis, ain sáhttá dahkamin mealgadaš oasi davviguovllu álbmoga biebmodoalus.
Analyser av næringsstoffer i sentrale matvarer i tradisjonskost i nord har vist høy næringstetthet av en rekke essensielle næringsstoffer.	Davviguovllu árbevirolaš biebmodoalu guovddášlaš biepmuid biebmoávdnasiid guorahallamat leat vuosihan alla meriid ollu essensiála biebmoávdnasiin.
Samtidig har det vært en økende bekymring rundt det faktum at mat fra nordområdene har vært spesielt utsatt for langtransportert forurensning fra kilder lengre sør.	Seammás lea lassánan fuolastuvvan das go davviguovlluid biepmuide lea erenoamážit čuohcan guhkemátkkiid fievrriduvvon nuoskkideapmi gálduin mealgat lullelis.
Bruk av mat fra havet, slik som marine pattedyr, men også fiskelever og feit fisk, har vært gjenstand for bekymring grunnet innhold av miljøgifter.	Meara biepmuid, nugo meara njiččehasaid, ja maiddái guollevuoivasa ja buoiddes guoli, ávkkástallan lea maiddái leamaš fuolastuvvama ággan birasmirkosisdoalu geažil.
Spenningsfeltet mellom de positive sidene med arktisk kost, slik som den høye næringstettheten, og de negative, som da omhandler tilstedeværelsen av miljøgifter i denne kosten, refereres ofte til som det arktiske dilemma.	Gealdda gaskal árktalaš biebmodoalu positiiva beliid, nugo alla biebmoávnnashivvodat, ja negatiiva beliid, mat muitalit luonddumirkkuid gávdnomis dán biebmodoalus, bájuhuvvo dávjá Árktalaš dilemma namahusain.
Det meste av forskningen rundt denne tematikken har vært gjort i land som Grønland, Arktisk Canada og USA, og da gjerne ut fra en urfolkskontekst fordi kosthold som er aktualisert angående det arktiske dilemma, ofte har vært assosiert med tradisjonskost til ulike urfolksgrupper bosatt i disse områdene.	Eanaš dutkamiid dán fáttás leat dahkan riikkain nugo Ruonáeatnamis, árktalaš Kanadas ja USA:s, ja de áinnas eamiálbmotkonteavsttas, daningo biebmodoaluid maid leat čalmmustahttán árktalaš dilemma olis dávjá leat assosieren dáid guovlluid guhtet eamiálbmotjoavkkuid árbevirolaš biepmuide.
Denne artikkelen omhandler det arktiske dilemma der det sentrale er å kunne oppsummere hva som finnes av kunnskap og forskning fra områder med samisk og norsk bosetning i Norge, angående mattrygghet relatert til tradisjonskost.	Dát artihkal muitala árktalaš dilemmas, ja váldočalmmustahttimin lea čoahkkáigeassit makkár dieđut ja dutkamat gávdnojit biebmodorvvolašvuođas čadnon árbevirolaš biepmuide sámi ja dáčča ássanguovlluin Norggas.
6.2 Det arktiske dilemma	6.2 Árktalaš dilemma
Mattrygghet er et sentralt tema i forskning på kosthold og ernæring blant urfolk i nordområdene.	Biebmodorvvolašvuohta lea guovddáš fáddá davviguovlluid eamiálbmogiid biebmodoalu ja biepmuid dutkamis.
Det arktiske dilemma brukes ofte som betegnelse på kommunikasjonsutfordringer knyttet til mattrygghet i nordområdene.	Árktalaš dilemma dávjá atnet namahussan gaskkustanhástalusaide mat leat čadnon biebmodorvvolašvuhtii davviguovlluin.
Mye av maten som er høstet fra naturen i nord, spesielt mat fra havet, inneholder høye konsentrasjoner av essensielle næringsstoffer.	Ollu biepmus maid leat viežžan luonddus davvin, erenoamážit mearas vižžon biepmus, leat alla essensiála biebmoávnnasmearit.
Kostholdsundersøkelser fra urfolksgrupper i arktisk Canada har vist et betydelig høyere inntak av essensielle næringsstoffer for studiedeltakerne på dager der maten besto av typisk tradisjonskost, sammenliknet med dager der de spiste mer «moderne kost».	Biebmodoalloguorahallamat árktalaš Kanada eamiálbmotjoavkkuin leat čájehan ahte guorahallamiid oasseváldit ožžo mearkkašahtti eanet essensiála biebmoávdnasiid daid beivviid go borramuššan lei dábálaš árbevirolaš biebmu, buohtastahttojuvvon beivviiguin go borramuššan lei eanet “ođđaáigásaš biebmu”.
For næringsstoffene vitamin D, jern og sink var inntaket mer enn fordoblet på dager der kosten besto av mat fra lokalmiljøet.	Biebmoávdnasiid D vitamiinna, ruovddi ja siŋkka ávkkástallan lei eanet go duppalduvvon daid beivviid go biebmu bođii lagasbirrasis.
Undersøkelser fra inuitter på Grønland har vist at når kostholdsendringer har beveget seg fra tradisjonskost og bruk av lokalt høstet mat til et mer vestlig kosthold, har inntaket av noen næringsstoffer gått ned.	Guorahallamat Ruonáeatnama inuihtain čájehit ahte go biebmodoallu lea rievdan árbevirolaš biepmuin ja lagasbirrasis vižžon biepmuin eanet oarjemáilmmi biebmodollui, de lea muhtin biebmoávdnasiid ávkkástallan njiedjan.
Reduksjon i bruk av lokal mat har også vært assosiert med økning i diabetes type 2 og forekomst av overvekt.	Báikkálaš biepmu geavaheami njiedjan leat maiddái assosieren sohkardávdda tiipa 2 lassáneapmái ja buoidumii.
I tillegg til at lokal mat er relatert til en rekke positive helseaspekter på grunn av den høye næringstettheten og det lave innholdet av «tomme kalorier», er bruk av slik kost også kostnadsbesparende.	Lassin dasa ahte báikkálaš bibmui leat čadnon ollu positiiva dearvvašvuođabealit danin go das lea alla biebmoávnnashivvodat ja unnán “guoros kaloriijat”, de dakkár biepmuid ávkkástallamis maiddái seastá ruhtaolggosgoluid.
Bruk av lokal mat er i tillegg med på å opprettholde og videreføre kunnskap om hvordan utnytte matressursene lokalt, samtidig som maten kan betraktes som markør for sosiale og kulturelle verdier.	Báikkálaš biepmuid ávkkástallan lea nai veahkkin doalahit ja viidásit doalvut máhtu movt báikkálaš biebmoriggodagain ávkkástallá, seammás go daid biepmuid sáhttá atnit sosiála ja kultuvrralaš árvvuid dovdomearkan.
Tilstedeværelse av ulike typer miljøgifter har imidlertid ført til ulik grad av usikkerhet angående i hvilken grad det er helsemessig trygt å benytte lokal mat.	Iešguhtetlágan birasmirkkuid gávdnon lea aŋkke dagahan iešguđet dását eahpesihkarvuođa čadnon dasa man dorvvolaš báikkálaš biepmu lea ávkkástallat dearvvašvuođa dáfus.
Utfordringer knyttet til balansert kommunikasjon av informasjon om disse forhold, der de positive sidene vektes opp mot de negative, er kjernen i det såkalte arktiske dilemmaet.	Hástalusat mat gusket dasa movt balanserejuvvon vugiin gaskkustit dieđuid áššis, mas positiiva beliid vihkkedallet negatiiva beliid ektui, leat vuođđun dan nu gohčoduvvon árktalaš dilemmas.
6.3 Miljøgifter i mat fra nordområdene	6.3 Birasmirkkot davviguovlluid biepmuin
6.3.1 Persistente organiske miljøgifter (POPs)	6.3.1 Persisteanta orgánalaš birasmirkkot (POPs)
Persistente organiske miljøgifter (POPs) er fremmedstoffer som nedbrytes veldig langsomt i naturen.	Persisteanta orgánalaš birasmirkkot (dárogillii oaniduvvon POPs) leat amasávdnasat mat hui njozet suddet luonddus.
De fleste av disse stoffene er fettløselige, noe som gjør at de kan lagres spesielt i den fettrike marine næringskjeden.	Eanaš dain ávdnasiin leat buoiddis suddi ávdnasat, mii dagaha ahte sáhttet vurkejuvvot erenoamážit buoidevallji mariinna biebmogollosii.
I og med at de marine næringskjedene består av mange ledd, vil konsentrasjonene bli høyest på toppen av næringskjedene, hvor disse fettløselige stoffene anrikes i fettrike vev og organer (fig. 1).	Danin go mariidna biebmogollosis leat nu ollu lađđasat, de čoaggása eanemus mirko biebmogollosa bajimus oassái, gos dát buoiddis suddi ávdnasat lasket buoidevallji gođđosiin ja orgánain (fig. 1).
Dette gjør at den marine næringskjeden inneholder høyere nivåer av POPs enn den terrestriske næringskjeden (fig. 2).	Dat dagaha ahte mariidna biebmogollosis lea eanet POPs go terestalaš biebmogollosis (fig. 2).
Eksempler på POPs er dioksiner, polyklorerte bifenyler (PCB) og pesticider (DDTs).	Ovdamearkkat POPs ávdnasiin leat dioksiinnat, polyklorerejuvvon bifenylat (PCB) ja pesticiidat (DDTs).
Figur 6.1 Den marine næringskjeden er fettrik og består av mange ledd.	Figuvra 6.1 Mariidna biebmogoallus lea buoidevalljái ja das leat ollu lađđasat.
For hvert ledd i kjeden øker nivåene av fettløselige miljøgifter.	Juohke lađđasis gollosis lassána buoiddis suddi birasmirkkuid hivvodat.
Figur 6.2 Den terrestriske næringskjeden har ikke like mange ledd som den marine næringskjeden, og derfor oppkonsentreres ikke miljøgifter i samme grad.	Figuvra 6.2 Terestalaš biebmogollosis eai leat lihka ollu lađđasat go mariidna biebmogollosis, ja danin birasmirkkot eai čoaggás seamma mađe.
Mye er fortsatt ukjent angående POPs effekt på menneskers helse, spesielt med tanke på laveksponeringen over tid som bidraget fra mat representerer.	Ollu ain eat dieđe POPs:a váikkuhusain olbmuid dearvvašvuhtii, erenoamážit go jurddaša veahážiid eksponerema áiggi badjel, mii boahtá biepmu bokte.
Strukturelt har disse miljøgiftene en form som ligner på noen av kroppens egne hormoner, og man frykter at såkalt hormonhermende effekter av disse stoffene kan være helseskadelige.	Struktuvrralaččat lea dain birasmirkkuin hápmi mii sulastahttá muhtun goruda iežas hormovnnaid, ja lea ballu ahte daid ávdnasiid nu gohčoduvvon hormonáđastahtti beavttut sáhttet leat vahágin dearvvašvuhtii.
Det finnes få lokale kilder til POPs i nord.	Davvin leat unnán báikkálaš POPs-gáldut.
Tilstedeværelse av disse forbindelsene i nordområdene er i all hovedsak forårsaket av at disse stoffene transporteres med luftstrømmer fra kilder utenfor Norges grenser fra høyindustrialiserte land i Europa, Nord-Amerika og Asia (fig. 3).	Dat ávdnasat gávdnojit davviguovlluin eanemusat dan sivas go leat boahtán áibmorávnnjiiguin gálduin Norgga rájiid olggobealde, allaindustrialiserejuvvon riikkain Eurohpás, Davvi-Amerihkás ja Asias (fig. 3).
Konsentrasjoner av mange miljøgifter som PCB, DDT, og dioksiner i miljøet og mennesker har gått kraftig ned i løpet av de siste 20 årene.	Ollu birasmirkkuid, nugo PCB, DDT ja dioksiidaid, mearit birrasis ja olbmuin leat njiedjan sakka maŋemus 20 jagis.
En reduksjon på så mye som 70 % har vært antydet.	Nu ollu go 70 % njiedjan lea geažuhuvvon.
Dette estimatet er basert på målinger av POPs i morsmelk og blodprøver hos mennesker.	Dán estimáhta vuođđun leat POPs mihtideamit olbmuid čižžemielkkis ja varraiskosiin.
Årsaken til denne nedgangen er forbud og strengt regelverk for bruk og utslipp av disse stoffene i naturen.	Sivvan njiedjamii leat gildosat ja garra njuolggadusat dáid ávdnasiid atnima ja luoitima dáfus luonddus.
Andre miljøgiftgrupper har vist økning i nivåer inntil ganske nylig, for eksempel flammehemmende stoffer og noen perfluorerte forbindelser.	Eará birasmirkojoavkkuid dássi orru lassánan gitta dáid gieskkaid rádjái, ovdamearkka dihte dollaárri ávdnasat ja soames perfluorerejuvvon ovttastusat.
Resultatene fra The Arctic Monitoring Programme fra årene 1998, 2002 og 2009 har vist at nivåene av persistente organiske miljøgifter er generelt lave i nordområdene sammenliknet med tempererte regioner i sør.	The Arctic Monitoring Programme bohtosat jagiin 1998, 2002 ja 2009 leat čájehan ahte persisteanta orgánalaš birasmirkkuid dásit leat obbalaččat vuollegaččat davviguovlluin, go buohtastahttá tempererejuvvon guovlluiguin máddelis.
6.3.2 Tungmetaller	6.3.2 Lossametállat
Tungmetaller finnes naturlig i naturen eller kan være menneskeskapt.	Lossametállat gávdnojit lunddolaččat luonddus dahje sáhttet olbmuid geažil ihttán.
Naturlige kilder til tungmetaller kan være ulike bergarter, jordskorpa eller vulkanske utbrudd, mens de vanligste menneskeskapte kildene er jordbruksaktivitet, gruvedrift, ulike former for industri og avfallsdeponeringer.	Lunddolaš lossametállagáldut sáhttet leat iešguđetlágán báktešlájat, eanagiera dahje dollaváriid jamahus, ja dábáleamos olmmošdagahuvvon gáldut leat eanandoallodoaimmat, ruvkedoaimmat, iešguđethámat industriijat ja doapparbeaitagat.
Mat er hovedeksponeringskilden til tungmetaller for mennesker, mens eksponering fra luft eller direktekontakt med hud eller øyne bidrar i mindre grad.	Biebmu lea olbmuide lossametállaid dáfus váldoeksponerengáldu, ja eksponeren áimmu bokte dahje njuolggoguoskkahusain liikái dahje čalmmiide váikkuha unnibuš.
Kvikksølv, bly, nikkel og kadmium er sentrale tungmetaller der for høye nivåer vil kunne gi negative helseeffekter hos mennesker.	Eallisilba, ladju, nihkkel ja kadium leat guovddáš lossametállat main beare alla dásit sáhttet negatiivalaččat váikkuhit olbmuid dearvvašvuhtii.
Det er antatt at disse stoffene i store nok konsentrasjoner vil kunne gi blant annet neurologiske effekter og økt risiko for infertilitet.	Doivot ahte dain ávdnasiin, doarvái stuora meriin, galgá sáhttit leat ea.ea. neurologalaš beaktu ja lasihit šattohisvuođa vára.
Overgang til blyfri bensin har gitt en kraftig reduksjon i atmosfærisk nedfall av bly over Europa og Nord-Amerika, mens kadmium viser litt ulike trender.	Molsun lajoheames bensiidnii lea sakka unnidan áibmogearddálaš ladjogahččama Eurohpá ja Davvi-Amerihká badjel, ja kadium ges čájeha iešguđetlágán trendaid.
De høyeste konsentrasjonene av tungmetaller i nordområdene forekommer nær kopper-/nikkelsmelteverkene ved Nikel og Monchegorsk på Kolahalvøya, og Norilsk i Sibir.	Alimus lossametállamearit davviguovlluin leat lahka veaike/nihkkelsuddadanbáikkiid Nihkkelis ja Monchegorskas Guoládatnjárggas, ja Norilskas Sibirjás.
6.4 Lokal mat fra Nord-Norge og det arktiske dilemma	6.4 Davvi-Norgga báikkálaš biepmut ja árktalaš dilemma
Det finnes noen få undersøkelser der både innhold av miljøgifter og næringsstoffer i lokale matvarer fra Nord-Norge har vært studert i et såkalt arktisk dilemma-perspektiv.	Gávdnojit duššo moadde guorahallama main leat geahčadan sihke birasmirko- ja biebmoávnnassisdoalu Davvi-Norgga báikkálaš biepmuin nu gohčoduvvon arktalaš dilemma-perspektiivvas.
Dette gjelder for fiskemåltidet mølja (fersk torsk, lever og rogn) og reinkjøtt og andre produkter fra rein.	Dat gusket mullju nammasaš guolleborramuššii (varas dorski, vuoivvas ja meađđemat) ja bohccobirgui ja eará buktagiidda bohccos.
Dette kapitlet oppsummerer derfor resultater fra forskning som er gjort i Nord-Norge når det gjelder dette temaet i relasjon til disse matvarene.	Dát kapihtal čoahkkáigeasságe danin bohtosiid dutkamiin maid leat dahkan Davvi-Norggas dán fáttás, dáid biepmuid guovdu.
6.4.1 Inntak av reinkjøtt og organer fra rein	6.4.1 Bohccobierggu ja eará bohccoorgánaid borran
Reinkjøtt og andre organer fra rein har vært og er sentrale bestanddeler i kostholdet til deler av den samiske befolkningen i Norge.	Bohccobiergu ja eará orgánat bohccos leat leamaš ja leat ain guovddáš gáhppálagat muhtin oasi Norggabeale sámi álbmoga biebmodoalus.
Kostholdsundersøkelser har vist til høyt inntak spesielt i samisk befolkning bosatt på innlandet, men også ved kysten har samisk befolkning et noe høyere inntak av reinkjøtt enn ikkesamisk befolkning.	Biebmodoalloguorahallamat leat čájehan ahte ollu borret bohccobierggu erenoamážit sápmelaččat geat orrot nannámis, muhto maiddái riddoguovlluin ávkkástallá sámi álbmot veaháš eanet bohccobierggu go sii geat eai leat sápmelaččat.
Høyt inntak av reinkjøtt har vært assosiert med lavere risiko for jernmangel i befolkningen.	Borrat ollu bohccobierggu leat navdán unnidit varrasonahatvára álbmogis.
Kunnskap om både miljøgifter og næringsinnhold i reinkjøtt har lenge vært mangelfull i Norge.	Dieđut sihke birasmirkkuin ja bohccobierggu biebmoávnnassisdoalus lea guhká leamaš váilevaš Norggas.
Dette var en sentral motivasjonsfaktor for at man satte i gang prosjektet «Reinkjøtt som næringsmiddel».	Dat lei guovddáš oalgguhussan “Bohccobierggu biebmoávdnasat/Reinkjøtt som næringsmiddel” prošeavtta álggaheapmái.
I 2012 resulterte dette prosjektet i en doktorgradsavhandling.	Jagis 2012 válganii prošeavttas doavttergrádačálus.
Forskningsresultater som kommenteres i det følgende, er i hovedsak hentet fra dette doktorgradsprosjektet.	Dutkanbohtosat maid čuovvovaččat namuhit leat oaivenjuolggaduslaččat viežžan dán doavttergrádaprošeavttas.
Reinkjøtt og POPs I rein er det i all hovedsak funnet lave nivåer av persistente organiske forbindelser (POPs), bortsett fra i områder som er berørt av lokal industri.	Bohccobiergu ja POPs Bohccuin leat váldonjuolggaduslaččat gávdnan vuollegis persisteanta orgánalaš ovttastusaid (POPs) meriid, earet guovlluin maidda báikkálaš industriija guoská.
Forhøyet nivå av dioksin har vært målt i noen få enkeltdyr på Varangerhalvøya.	Aliduvvon dioksindási leat mihtidan soames ovttaskas bohccos Várnjárggas.
Nylig er det publisert et arbeid på nivå av POPs i rein og ulike organer fra rein (lever, talg, marg og muskel) basert på datainnsamling fra ulike reinbeitedistrikt i Norge.	Easkabáliid almmuhuvvui čálus bohccuid ja bohccuid iešguđetlágán orgánaid (vuoivasa, buoiddi, ađđama ja deahki) POPs-dási mihtuin, maid leat dahkan datačoakkáldaga vuođul iešguđetlágán boazodoaloorohagain Norggas.
Konklusjonen fra dette arbeidet er at POPs-nivået i rein er svært lavt og ikke vil kunne utgjøre noen målbar helserisiko hos konsumentene, selv hos de som har et høyt inntak.	Konklušuvdna čállosis lea ahte POPs-dássi bohccuin lea hui vuollegaš, iige nagot dahkat mihtidanveara dearvvašvuođavára konsumeanttaide, ii sidjiide ge geat ollu borret bierggu.
Reinkjøtt og tungmetaller I dyr som går ute på beite størstedelen av eller hele året, kan tungmetaller være et større problem enn POPs.	Bohccobiergu ja lossametállat Elliide, mat eanas áiggi jagis dahje olles jagi guhtot olgun, sáhttet lossametállat leat stuorát váttisvuohtan go POPs.
Det er funnet til dels høye nivåer av kadmium og bly i nyre og lever fra rein i Norge (Mattilsynet, 2003).	Leat gávdnan oalle alla kadium- ja ladjodásiid Norgga bohccuid monemuččain ja vuoivasiin (Biebmobearráigeahčču, 2003).
Det har også vært påvist en markert nord-sør-gradient, hvor de laveste nivåene er påvist i nordlige deler av Norge.	Lea maiddái čájehuvvon ahte lea mihtilmas davvi-lulli gradieanta, mas oaidnit ahte vuollegeamos dásit leat Norgga davit osiin.
I nevnte avlagte doktorgradsarbeid fra prosjektet «Rein som næringsmiddel» ble denne nord-sør-forskjellen bekreftet for kadmium, men de geografiske forskjellene var likevel ikke entydige.	Namuhuvvon doavttergrádabarggus “Bohccobierggu biebmoávdnasat” prošeavtta olis duođaštuvvui dát davvi-lulli erohus kadiuma guovdu, muhto geográfalaš erohusat eai aŋkke buot čujuhan ovtta guvlui.
Figur 4 viser geografiske forskjeller i nivå av kadmium og bly i reinkjøtt fra ulike reinbeitedistrikt i Norge.	Figuvra 4 vuosiha geográfalaš erohusaid bohccobierggu kadium- ja ladjodásiin guhtege orohagas Norggas.
En mulig forklaring til på det relativt høye nivået i Fávrrosorda kan være at tungmetaller fra gruvedriften i nabodistriktet Ábborassa fraktes med vinden til dette distriktet og akkumuleres i større grad her enn i kildedistriktet.	Fávrrosordda gorálaš alla dási sáhttá vejolaččat čilget dainna ahte lossametállat, mat bohtet ruvkedoaimmas ránnjáorohagas Ábboráššas, fievrriduvvojit biekkain orohahkii ja akkumulerejuvvojit eanet dáppe go gáldoorohagas.
Dette er et fenomen som også er observert i andre nordiske land, at området nærmest gruvedriftsanlegget har lavere konsentrasjoner av tungmetaller enn nabodistriktene.	Dat lea albmoneapmi maid maiddái leat oaidnán eará davviriikkalaš riikkain, ahte guovllus lagamusas ruvkedoaibmarusttega leat vuollegeappot lossametállaárvvut go ránnjáorohagain.
Det konkluderes i doktorgradsarbeidet med at reinkjøtt, uavhengig av opprinnelsesdistrikt, er trygt å spise for konsumentene fordi de nivåene av tungmetaller som er påvist, er betydelig lavere enn grenseverdier som er satt for potensielt helsefarlig effekt for mennesker.	Doavttergrádabarggus loahppaboađusin lea ahte bohccobierggu, sorjjasmeahttumit guđe riikkas boahtá, lea dorvvolaš konsumeanttaide borrat, danin go lossametállaárvvuid maid leat gávdnan leat ollu vuollegeappot go rádjeárvvu maid leat bidjan vejolaš dearvvašvuođavahágahtti beaktun olbmuide.
I doktorgradsarbeidet ble det påvist til dels høye nivåer av kadmium i reinlever.	Doavttergrádabarggus gávdne muhtin muddui alla kadiumdásiid bohccovuoivasis.
Men det konkluderes likevel med at dette ikke representerer en helserisiko fordi det kreves et urealistisk høyt inntak av reinlever for å komme over anbefalt grenseverdi som er fastsatt som helseskadelig for kadmium.	Muhto goitge konkluderejuvvo ahte dat ii ovddas dearvvašvuođavára, danin go ollet badjel ávžžuhuvvon rádjeárvvu mii lea bidjon dearvvašvuođavahágin kadiuma
Vi snakker da om et inntak av reinlever tilsvarende 2,7 kg per måned i løpet av ett år. Næringsstoffer i reinkjøtt	dáfus, dasa gáibiduvvo ahte borrá máđoheames ollu bohccovuoivasa, namalassii 2,7 kg juohke mánu ovtta jagis.
Den norske matvaretabellen har hatt til dels manglede opplysninger om næringsinnhold i reinkjøtt.	Biebmoávdnasat bohccobierggus Norgga biebmogálvotabeallas leat leamaš veaháš váilevaš dieđut bohccobierggu biebmoávnnassisdoalus.
Gjennom doktorgradsprosjektet «Reinkjøtt som næringsmiddel» har solid dokumentasjon på reinkjøtts innhold av ulike næringsstoffer blitt fremskaffet.	“Bohccobierggu biebmoávdnasat” doavttergrádaprošeavtta bokte leat háhkan nanu duođaštusaid das makkár iešguđetlágán biebmoávdnasat leat bohccobierggus.
I dette arbeidet er prøver fra 100 dyr fra ulike beitedistrikt inkludert i analysen.	Dan barggus leat oassin analysas iskosat 100 heakkas, iešguđetlágán boazodoalloorohagain.
Figurene 6.5–6.7 viser innholdet av de essensielle næringsstoffene B12, jern, sink og selen i reinkjøtt i forhold til andre kjøtt-typer.	Figuvrrat 6.5-6.7 vuosihit essensiála biebmoávdnasiid1 B12, ruovddi, siŋkka ja selena sisdoalu bohccobierggus buohtastahttojuvvon eará biergošlájaiguin.
Ut fra disse figurene framkommer det at næringsinnhold i reinkjøtt er betydelig høyere for alle de nevnte næringsstoffene, sammenliknet med andre dyrearter som ofte inngår i kostholdet i Norge.	Daid figuvrraid vuođul oaidnit ahte biebmoávnnassisdoallu bohccobierggus lea mearkkašahtti alladeappot buot namuhuvvon biebmoávdnasiid dáfus, buohtastahttojuvvon eará elliidšlájaiguin mat dávjá leat oassin biebmodoalus Norggas.
Generelt har det vært kjent at viltprodukter slik som rein- og elgkjøtt har høyere næringsstofftetthet enn kjøtt fra husdyr.	Dábálaččat lea gulustuvvon ahte fuođđobuktagiin, nugo bohcco- ja sarvvabierggus, lea alladeappot biebmoávnnashivvodat go omiin.
Dokumentasjonen på dette er fortsatt mangelfull for elgkjøtt.	Duođaštusat das leat ain váilevaččat sarvvabierggu hárrái.
Den største kontrasten mellom reinkjøtt og andre kjøtt-typer ble funnet for vitamin B12, med en firedobling, eller mer i forskjell (fig. 6.5).	Stuorámus erohus gaskal bohccobierggu ja eará biergošlájaid gávdnui B12 vitamiinnas, mas erohus lei njealjegeardánit, dahje eanet (fig. 6.5).
Med essensielle næringsstoffer menes næringsstoffer som mennesket er avhengig av å få tilført via kosten fordi	Essensiála biebmoávnnasin oaivvilduvvojit biebmoávdnasat maid olmmoš gáibida biepmu bokte oažžut, daningo
kroppen ikke er i stand til å produsere disse stoffene i tilstrekkelig grad selv.	gorut ii ieš nagot daid ávdnasiid doarvái ráhkadit.
Mangel på essensielle næringsstoffer over tid gir mangelsykdommer med ulik grad av alvorlighet, avhengig av hvor lenge mangelen har pågått og hvor lave nivåene av disse næringsstoffene er i kroppen.	Essensiála biebmoávdnasiid váilevašvuohta guhkit áiggi dagaha iešguđet duođalašvuođadását vátnedávddaid, čadnon dasa man guhka vátni bistá ja man vuollegis mearit dain biebmoávdnasiin leat gorudis.
De fleste mangelsykdommer vil helbredes ved økt inntak av næringsstoffer, mens for noen mangelsykdommer vil langvarig mangel gi varig sykdom eller skade.	Eanas vátnedávddaid dálkkoda go oažžu eanet biebmoávdnasiid, vaikko muhtin vátnedávddat guhkitáiggi váilevašvuođas sáhttet dagahit bistevaš buozalmasvuođa dahje vahága.
Reinkjøtt er et magert kjøtt.	Bohccobiergu lea silis.
Figur 8 viser at fettprosenten i reinkjøtt er tilsvarende det som er i kyllingkjøtt.	Figuvra 8 čájeha ahte buoideproseanta bohccobierggus lea seamma go vuoncábierggus.
Norske ernæringsmyndigheter har anbefalt redusert inntak av animalsk fett i befolkningen for å forebygge sykdom.	Norgga biebmoeiseválddit leat álbmoga ávžžuhan unnidit animálalaš buoiddi borrama, vai eastadit buozalmasvuođaid.
Reinkjøtt fremstår derfor som et sunt valg, og bruk av rein som kjøttalternativ kan være fordelaktig for å tilstrebe et kosthold i tråd med offisielle kostråd.	Bohccobiergu orru danin dearvvašlaš válljejupmin, ja bohccobierggu atnit biergomolssaeaktun sáhttá leat ávkin olaheamis biebmodoalu mii čuovvu almmolaš biebmorávvagiid.
Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 ble reinbeitedistriktene i sørlige del av Nordland fylke og Trøndelag hardest rammet av radioaktivt nedfall. Radioaktivt cesium (137Cs) har vært det mest alvorlige problemet grunnet den lange halveringstiden på om lag 30 år.	Radioaktiivvalašvuohta bohccuin Maŋŋel jagi 1986 Tsjernobyla lihkuhisvuođa čuozai radioaktiiva gahččan garrasepmosit Nordlándda fylkka lulimus oassái ja Trøndelagai. Radioaktiiva cesiuma (137Cs) lea leamaš duođaleamos váttisvuohtan dan sivas go das lea guhkes beallidanáigi, birrasiid 30 jagi.
Mattilsynet gjør regelmessige målinger av radioaktivt innhold i reinkjøtt.	Biebmobearráigeahčču jeavddalaččat iská radioaktiivvalaš sisdoalu bohccobierggus.
Måleresultatene viser at det radioaktive innholdet i rein har gått kraftig ned og er betydelig lavere enn det som ble målt de første årene etter Tsjernobylulykken.	Iskosiid bohtosat čájehit ahte radioaktiivvalaš sisdoallu bohccuin lea sakka njiedjan ja lea mealgat vuollegeappot go maid mihtidedje vuosttaš jagiid maŋŋel Tsjernobyl-lihkuhisvuođa.
Rein fra utsatte geografiske områder kan imidlertid fortsatt ha høye verdier.	Bohccuin geográfalaš guovlluin gos vel sáhttá radioaktiivavárra, sáhttet aŋkke ain leat alla árvvut.
Det er derfor aktuelt med videre overvåking og tiltak som målinger av levende dyr, nedfôring før slakting og stikkprøvekontroll av slaktet for å hindre for høy eksponering.	Danin lea áigeguovdil joatkit gozihemiin ja doaibmabijuiguin, nugo ealli elliin iskat radioaktiivadási, biebmat ovdal njuovadeami ja duos dás ain iskat gorudiid, vai hehtte beare alla eksponerema.
Mattilsynet har gitt ut kostholdsråd for inntak av reinkjøtt.	Biebmobearráigeahčču lea almmuhan biebmodoallorávvagiid bohccobierggu borrama hárrái.
Tabell 1 viser hvor mye reinkjøtt du kan spise, avhengig av hvor forurenset maten er.	Tabealla 1 čájeha man ollu bohccobierggu sáhtát borrat, čadnon dasa man nuoskiduvvon biebmu lea.
Grenseverdien for mennesker er satt til maksimum 80 000 becquerel i året.	Olbmuide lea rádjeárvun bidjon eanemusat 80 000 becquerela jahkái.
6.4.2 Mølja- tradisjonskost fra nord	6.4.2 Mullju – árbevirolaš biebmu davvin
Fiskeretten skrei-mølja bestående av fersk torsk, lever og rogn har sterke tradisjoner i Nord-Norge.	Gođđadorskemullju lea guollemális mas lea varas dorski, vuoivvas ja meađđemat, ja lea nanu árbevierru Davvi-Norggas.
Mølja spises primært fra januar til mars når skreien kommer inn i fjordene for å gyte.	Mulju borret dábálaččat ođđajagimánus njukčamánnui go dorski boahtá vuonaide gođđit.
Historiske beskrivelser fra Finnmark forteller om et høyt inntak av denne retten, og at leveren sammen med leverfettet til dels utgjorde hovedkilden til fettinntaket for befolkningen langs kysten.	Historjjálaš válddahusat Finnmárkkus muitalit ahte dán biepmu leat ollu borran ja ahte vuoivvas aktan vuoivvasbuiddiin lei goasii váldogáldun riddoálbmoga buoideborramii.
Mølja fra sei, oftest spist om sommeren, var også en sentral kilde til fett og en rekke essensielle næringsstoffer.	Sáidemullju, maid dávjá geasset borre, lei maiddái guovddáš gáldu buoiddi ja ollu essensiála biebmoávdnasiid háhkamii.
Følgende beskrivelse er hentet fra medisinalberetninger fra 1866 fra legen i Loppa kommune	Čuovvovaš válddahusa leat viežžan Láhpi doaktára medisiinnalaš muitalusain jagis 1866...
En, især af Finner, meget yndet Ret bestaar av Lever af Seien, der knuses i Gryden sammen med Krøkebær og nydes omtrent som Grød;	Okta, erenoamážit sápmelaččaid gaskas, hui árvvusadnon biebmu lea borramuš mas lea sáiddi vuoivvas, maid mollejit báhtái čáhppesmurjjiid fárus ja návddašit sullii nu go buvrru;
dette utgjør paa sine Steder til dels Hovedretten om Sommeren…”	dat lea muhtin guovlluin goasii váldobiebmun geasset...”
Nyere kostholdsforskning fra Nord-Norge har vist at mølja fortsatt kan betraktes som en viktig bestanddel i kosten hos befolkningen spesielt i kystnære strøk.	Ođđa biebmodoallodutkamušat Davvi-Norggas leat čájehan ahte mulju ain orru dehálaš oassi álbmoga biebmodoalus, erenoamážit riddoguovlluin.
I en rekke av kystkommunene svarer opp mot 70 prosent av befolkningen at de spiser mølja sju ganger eller oftere per sesong.	Ollu riddosuohkaniin vástidit gitta 70 proseanta álbmogis ahte borret mulju čieža gearddi dahje dávjjibut juohke áigodagas.
Møljas næringsinnhold Næringsinnholdet i torskelever etter at den er kokt, har blitt målt for de fettløselige vitaminene A, D og E i tillegg til fettsyrer.	Mulju biebmoávdnasat Dorskevuoivasis, maŋŋel go lea vuššon, leat mihtidan biebmoávnnassisdoalu buoiddis-suddi A, D ja E vitamiinnaid dásiid, lassin buoiddesuvrriide.
Resultatene fra disse undersøkelsene viste at et gjennomsnittlig møljemåltid inneholder tolv anbefalte dagsdoser av vitamin D, elleve anbefalte dagsdoser av vitamin A og én anbefalt dagsdose av vitamin E i tillegg til 14 g langkjedede omega-3-fettsyrer.	Iskosiid bohtosat čájehedje ahte gaskamearálaš mulljoborramis oažžu guoktenuppelohkái ávžžuhuvvon D vitamiidna beaivemeari, oktanuppelohkái ávžžuhuvvon A vitamiidna beaivemeari ja ovtta ávžžuhuvvon E vitamiidna beaivemeari, lassin 14 g guhkesviđjját omega-3 buoidesuvrriide.
Til sammenlikning inneholder en barneskje medisintran 1,2 gram omega-3 og én dagsdose av de andre vitaminene.	Jus buohtastahttá, de sisttisdoallá okta mánáidbaste dievva medisiinnalaš guollevuodja 1,2 grámma omega-3 ja ovtta beaivemeari diein eará vitamiinnain.
Spesielt for vitamin D-statusen i befolkningen har mølja-tradisjonen vist seg å være av stor betydning, både historisk, men også inn i vår tid.	Erenoamážit D vitamindili dáfus álbmogis lea mullju-árbevierus leamaš ollu mearkkašupmi, sihke historjjálaččat ja maiddái gitta min áigái.
Vitamin D produseres i hovedsak i huden ved soleksponering.	D vitamiidna ráhkaduvvo váldonjuolggaduslaččat liikkis go beaivi goardá.
I vinterhalvåret med ingen eller begrenset sollys har vitamin D fra møljespising vist seg å kunne kompensere for manglende sollys og dermed hindre vitamin D-mangel i befolkningen.	Dálvet, go ii leat beaivvádat dahje unnán oidno beaivváš, de lea D vitamiinna borran mulju bokte čájehuvvon sáhttit buhtadit váilevaš beaivečuovgga ja nu eastadit D-vitaminváilli álbmogis.
Vitamin D er viktig for å opprettholde god beinhelse, men det er antatt at dette vitaminet også kan ha en rekke andre positive effekter på helsa.	D vitamiidna lea dehálaš bisuhit dávttiid dearvvašin, muhto doivot ahte dán vitamiinnas sáhttet maiddái leat ollu eará buorit váikkuhusat dearvvašvuhtii.
Mye tyder på at tradisjonskosten mølja med fersk torsk, lever og rogn med sin høye næringstetthet fortsatt i dag er aktuell og av betydning for vitamin D-statusen til mennesker som bor i nord.	Ollu čujuha dasa ahte dát árbevirolaš biebmu, mullju, varas dorskiin, vuoivasiin ja meađđemiin, ja biebmoávnnasvalljodagainis, ain odne lea áigeguovdil ja árvvolaš go lea sáhka olbmuid D vitamiidnadilis davvin.
Mølja og POPs Undersøkelser der nivåer av POPs er målt, har vist at en gjennomsnittlig møljeporsjon gir i tillegg til en rekke essensielle næringsstoffer også totalt 24 µg PCB.	Mullju ja POPs Guorahallamat main POPs dásiid leat mihtidan, leat čájehan ahte gaskamearálaš mulljuvitku addá, lassin ollu essensiála biebmoávdnasiidda, maiddái oktiibuot 24 µg PCB.
Nivåene er målt i lever og leverfettet.	Dásiid leat iskan vuoivasis ja vuoivvasbuoiddis.
Videre undersøkelser har vist at personer som har et høyt inntak av fiskelever og leverfett, ikke har forhøyede nivåer i blod av POPs sammenliknet med personer som har lavt eller ikke noe inntak.	Joatkevaš guorahallamat leat čájehan ahte olbmuin, geat ollu borret guollevuoivasa ja vuoivvasbuoiddi, eai leat lassánan POPs árvvut varas, go buohtastahttá olbmuiguin geat unnán dahje eai obanassiige bora daid.
Det har vært diskutert hvorvidt møljespising bør frarådes grunnet dets innhold av miljøgifter.	Leat leamaš digaštallamat das galgágo ávžžuhit heaitit mulju borramis daningo das leat birasmirkkot.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) behandlet dette spørsmålet i forbindelse med utarbeidelsen av en rapport kalt «Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold» fra 2006. Her nevnes blant annet at fiskelever i hovedsak spises i Nord-Norge, og at målinger fra fiskelever i fisk fra Barentshavet viser betraktelig lavere nivåer av miljøgifter enn fisk lenger sørfra.	Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) meannudii jearaldaga ”Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold” nammasaš rapporta olis 2006:s. Das namuhit earet eará ahte guollevuoivasa váldonjuolggaduslaččat borret Davvi-Norggas ja ahte iskosat Barentsábi guliid vuoivasiin čájehit mealgat unnit birasmirkodásiid go guliin máddelis.
I VKMs risikoanalysen ble det valgt ikke å ta med bidrag fra fiskelever, fordi det allmenne konsumet er lavt, og fordi høykonsumentene bor i områder der lokal fisk har lavere nivå av disse miljøgiftene.	VKM:a risikoguorahallamis válljejedje guođđit guollevuoivvasoasi, daningo obbalaš geavahus lea unnán ja bárisgeavaheaddjit ásset guovlluin gos báikkálaš guliin leat vuollegeappot dásit dain birasmirkkuin.
Det bør nevnes at Mattilsynet fraråder den generelle befolkningen å spise fiskelever av torsk fra selvfiske, bortsett fra torsk som befinner seg på åpent hav.	Namuhan veara lea ahte Biebmobearráigeahčču váruha olbmuid borramis guollevuoivasa dorskiin maid ieža leat bivdán, earet dorskiin maid bivdá fávlelis ábis.
Advarselen gis på bakgrunn av en ny undersøkelse av torskelever fra 15 havner og fjorder, og at det er fastsatt grenseverdi for summen av dioksiner og dioksinliknede PCB i fiskelever.	Várrehus boahtá daningo leat ođđa guorahallama dahkan 15 hápmana ja vuonaid dorskevuoivasiid vuođul, ja go guollevuoivasii lea bidjon rádjemearri dioksiinnaid ja dikosinsullásaš PCB supmis.
Studiene fra Nord-Norge derimot viste at nivåer av miljøgifter hos mennesker er lite påvirket av fiskeleverinntak.	Guorahallamat maid dahke Davvi-Norggas čájehedje baicca ahte guollevuoivvasborramis leat unnán váikkuhusat olbmuid birasmirkodásiide.
Matbåren miljøgifteksponering i samisk befolkning Det er ikke gjort befolkningsbaserte studier blant den samiske befolkningen som etnisk gruppe på nivåer av miljøgifter (organiske og tungmetaller).	Birasmirkoeksponeren biepmu bokte sámi álbmogis Eai leat dahkon álbmotbaserejuvvon guorahallamat sámi álbmogis čearddalaš joavkun birasmirkkuid (orgánalaš ja lossametállat) dásiid dáfus.
Ut fra kunnskap om nivåer av miljøgifter i naturen i Sápmi vil man forvente lave nivåer av flere av disse forbindelsene i menneskene.	Dieđuin, mat leat Sámeguovllu luonddu birasmirkkuid dásiin, vuordit olbmuin leat vuollegis árvvuid ollu dain ovttastusain.
Sett i lys av kunnskapen om lave nivåer av miljøgifter i rein ville det derfor være svært interessant å se om høykonsumenter av reinkjøtt har lavere nivå av miljøgifter sammenliknet med resten av befolkningen, og om det er lokale variasjoner.	Go geahččá dieđuid mat muitalit ahte bohccobierggus leat vuollegis birasmirkoárvvut, de livččii hui gelddolaš geahččat leat go bohccobierggu bárisgeavaheddjiin vuollegeappot birasmirkoárvvut go muđui álbmogis, ja leatgo báikkohagaid erohusat.
I debatten rundt matvaresikkerhet og forurensing av nordområdene er en mer detaljert kartlegging av nivåer i reinen og menneskene som spiser den, svært viktig, og særlig sett i sammenheng med den høye næringsverdien i de samme organene og delene av dyret.	Ságaškuššamis mii guoská davviguovlluid biebmodorvvolašvuhtii ja nuoskideapmái, lea bohccuid, ja olbmuid mat daid borret, dásiid bienalaččabut kárten hui dehálaš, ja áinnas vel go čatná dan daidda alla biebmoávnnasárvvuide mat leat dain seamma orgánain ja osiin dán eallis.
Risikoperspektiv og risikokommunikasjon En utfordring i de tilfeller der det har vært aktuelt for myndigheter å gå inn og advare mot enkelte mattyper grunnet for høyt innhold av miljøgifter, er at alternativ mat ikke nødvendigvis er positiv for helsa.	Risikoperspektiiva ja risikogaskkusteapmi Okta hástalus dain dilálašvuođain go eiseválddiide lea leamaš áigeguovdil váruhit olbmuid dihto biepmuin beare alla birasmirkodásiid dihte, lea ahte biebmu mii lea molssaeaktun ii leat leamaš buorre dearvvašvuhtii.
For noen urfolksgrupper i arktiske områder med begrenset mattilgang vil kostråd som for eksempel fraråder inntak av ulike marine pattedyr, kunne få negative konsekvenser i befolkninger der dette utgjør til dels hovedkosten, fordi god alternativ kost i liten grad er tilgjengelig.	Soames eamiálbmotjoavkkuide árktalaš guovlluin main lea ráddjejuvvon biebmoválljenvárri, dáidet borranrávvagiin, mat ovdamearkka dihte váruhit borramis iešguđetlágán mearranjiččehasaid, leat heajos váikkuhusat jus álbmogis dat leat goasii váldobiebmun, daningo buorit molssaevttolaš biepmut eai leat bálljo olámuttus.
Selv i befolkninger med rik tilgang på variert mat, slik situasjonen er i Norge, vil man også kunne se for seg at kostråd som advarer mot lokal mat eller oppfordrer til begrenset inntak, kan medføre høyere inntak av andre mer usunne matvarer, med de helsekonsekvenser det kan gi.	Vel dain nai álbmogiin main stuora biebmoválljenvárri, nugo Norggas lea dilli, de sáhttá govahallat ahte doppe maiddái borranrávvagat mat váruhit báikkálaš biepmuid borramis dahje daid borrama unnidit, sáhttet dagahit ahte eanebut borret biepmuid mat eai leat dearvvašlaččat ja nu čuvvot maid dat dearvvašvuođaváikkuhusat maid dat addet.
En bevegelse i kostvaner for eksempel bort fra mat fra havet og over på mer prosessert mat eller feite kjøttprodukter vil ikke gagne folkehelsen.	Borrandábiid gáidan ovdamearkka dihte mearrabiepmus eanet prosseserejuvvon dahje buoiddes biergobuktagiidda ii leat ávkin álbmotdearvvašvuhtii.
I vitenskapelig litteratur rundt dette temaet har det vært fremhold som ønskelig at man tilstreber informasjon til befolkningen som er balansert i forhold til risikoforståelse.	Dán fáddái gullevaš dieđalaš girjjálašvuođas lea leamaš sávahahtti nagodit juohkit álbmogii dieđuid mat leat balanserejuvvon risikoipmárdusa ektui.
Fagtradisjoner knyttet til miljøgiftsgrenser og toksikologi har tradisjonelt relatert til såkalt «null-toleranse» og «føre-var-prinsipp».	Fágavierut čadnon birasmirkorájiide ja toksikologiijai leat dábálaččat leamaš čadnon nu gohčoduvvon “nolla-gierdilvuhtii” ja “ovddalgihtii váruhit -prinsihppii”.
Dette kan ses i sammenheng med at mye forskning og utredning på dette feltet har vært relatert til forebyggende arbeid knyttet til yrkeseksponering av miljøgifter.	Dan sáhttá čatnat dasa go ollu dutkan ja guorahallan dán fáttás lea leamaš gullevaš eastadanbargui čadnon birasmirkkuid eksponeremii bargodilálašvuođain.
De nivåer av miljøgifter som finnes i maten, er ofte i så lave konsentrasjoner at mulige helseeffekter ikke er målbare.	Birasmirkodásit mat leat biepmuin leat dávjá nu vuollegaččat ahte vejolaš dearvvašvuođaváikkuhusaid ii sáhte mihtidit.
Derimot er det mye dokumentasjon som viser at å bevege kostholdsvanene bort fra magre produkter og over til mer fete, gjerne prosesserte matvarer, kan gi tydelig målbare negative helseeffekter.	Nuppe dáfus leat ollu duođaštusat mat čájehit ahte rievdadit biebmodoallodábiid silis buktagiin buoiddibut, áinnas prosesserejuvvon, biebmogálvvuide, sáhttá dagahit čielga vahága dearvvašvuhtii, maid sáhttá mihtidit.
Dersom man i frykt for miljøgifter bytter ut tradisjonskost fra nord, slik som reinkjøtt eller skreimølja, med andre matvarer med lavere næringsrettet og mer mettet fett, vil den totale helseeffekten kunne være mer ufordelaktig enn det den mulige helsetrusselen miljøgiftene representerer.	Jus birasmirkkuin ballamis lonuha davviguovllu árbevirolaš biepmuid, nugo bohccobierggu dahje mulju, eará biebmogálvvuiguin main lea unnit biebmoávnnaslaš ja eanet dielgŋá buoidi, de obbalaš dearvvašvuođabeaktu sáhttá leat unnit ávkkálaš go vejolaš dearvvašvuođaáitta maid birasmirkkot ovddastit.
6.5 Behov for videre forskning	6.5 Dárbbašlaš eanet dutkat
Det er ikke publisert tall på nivåer av miljøgifter målt i blodprøver fra den samiske befolkningen i Norge.	Logut birasmirkodásiin maid leat Norgga sámeálbmoga varraiskosiin mihtidan eai leat almmuhuvvon.
Den pågående Helse- og livsstilsundersøkelsen i regi av Senter for samisk helseforskning har miljøgifteksponering i befolkningen som et av temaene i studien.	Dearvvašvuođa- ja eallinlágidutkamis, maid Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš dál lea jođiheame, lea birasmirkoeksponeren álbmogis okta fáddán dutkamušas.
Det er å anta at denne undersøkelsen vil kunne bidra med kunnskap om nivåer av miljøgifter i samisk befolkning.	Doaivumis dat guorahallan bukte dieđuid sámi álbmoga birasmirkodásiin.
Radioaktiv forurensning som følge av Tsjernobyl-ulykken rammet sørsamisk befolkning i Midt-Norge spesielt.	Radioaktiiva nuoskkideapmi Tjernobyllihkuhisvuođa geažil lea čuohcan erenoamáš garrasit lullisámi álbmogii Gaska-Norggas.
Kunnskaper om helseeffekter av denne ulykken i Norge er svært mangelfull.	Dieđut lihkuhisvuođa dearvvašvuođabeavttuin Norggas leat hui váilevaččat.
Radioaktiv eksponering var i stor grad matbåren;	Radioaktiiva eksponeren lei eanemusat biepmu bokte;
spesielt saue- og reinkjøttproduksjonen i noen kommuner ble hardt rammet.	dat váikkuhii erenomážit muhtin gielddaid sávza- ja bohccobiergobuvttadeapmái.
Det har aldri vært gjort befolkningsbaserte undersøkelser på kreftforekomst i forhold til stråleeksponering i etterkant av denne ulykken i sørsamisk område i Norge.	Lihkuhisvuođa maŋŋel eai leat goassege dahkan álbmotbaserejuvvon guorahallamiid borasdávdagávdnoštumis suonjareksponerema ektui Norgga lullisámi guovllus.
Forskning på andre helseutfall som psykososiale tilstander og egenvurdert helse hos befolkningen bosatt i sørsamisk område, og personer knyttet til reindriften spesielt, er ønskelig for å kunne få mer kunnskap om i hvilken grad denne gruppen ble rammet og fortsatt er preget av denne hendelsen.	Dutkamušat eará dearvvašvuođadilálašvuođain, nugo psykososiála dilis ja olbmuid, geat ásset lullisámi guovllus ja erenoamážit geat leat čadnon boazodollui, iežaset árvvoštallon dearvvašvuođas, lea sávahahtti vai galgá sáhttit háhkat eanet dieđuid das man muddui dán álbmogii lea váikkuhan ja ain váikkuha dat dáhpáhus.
Undersøkelser fra urfolksgrupper blant annet fra arktisk Canada har problematisert miljøgiftsrelaterte kostråd og dets effekt på tradisjonelle kostvaner og endringer av disse.	Dutkamušat eamiálbmotjoavkkuin earet eará arktalaš Kanadas leat problematiseren birasmirkkuide gullevaš borranrávvagiid ja movt dat čuhcet árbevirolaš borrandábiide ja daid rievdamii.
I hvilken grad usikkerhet knyttet til mattrygghetsspørsmål i relasjon til tradisjonskost har påvirket den samiske befolkningens valg av mat og matvaner er ikke kjent.	Man muddui eahpesihkarvuohta čadnon biebmodorvvolašvuođagažaldahkii árbevirolaš biepmuid dáfus lea váikkuhan sámi álbmoga biebmo- ja borrandábiid válljemii ii leat dovddus.

4_barekraftig_reindrift.pdf.xml

4 Ei bærekraftig reindrift?	4 Ceavzilis boazoealáhus?
Jan Åge Riseth, forsker I, dr.scient., Norut Tromsø	Jan Åge Riseth, Dutki I, dr. scient., Norut Tromsa
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Bærekraft i reindrifta er ei meget relevant og aktuell problemstilling både ut fra internasjonal politikk og reindriftspolitikken de siste to tiårene.	Ceavzilvuohta boazoealáhusas lea hui relevánta ja áigeguovdilis áššečuolbma leamaš gaskariikkalaš politihkas ja boazodoallopolitihkas dan maŋemus logi jagis.
Gjeldende reindriftslov sier at reindrifta skal være både økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig.	Guoskevaš boazodoalloláhka dadjá ahte boazoealáhusas galgá leat sihke ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohta.
Den konkrete betydningen av dette er foreløpig bare definert for økologisk bærekraft – gjennom en veileder fra Landbruks- og matdepartementet fra 2008. For et mer overordnet utgangspunkt bruker jeg tilnærminger fra internasjonal fellesressursforskning.	Dat konkrehtalaš mearkkašupmi dás lea dássážii dušše meroštallon ekologalaš ceavzilvuođas Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta bagadusas, mii ráhkaduvvui 2008. Dan oktavuođa ektui guoskkaha gaskariikkalaš oktasašresursadutkan.
Kapitlet gir en næringsøkonomisk oversikt over reindrifta i Norge og knytter denne både til naturgeografi og rettshistoriske forhold.	Kapihttalis boahtá ovdan ealáhusekonomalaš govva Norgga boazodoalus ja čatná dán sihke luonddugeografiijai ja riektehistorjjálaš dilálašvuođaide.
Den presenterer et meget mangfoldig bilde fra sør til nordøst.	Dát čájeha hui máŋggabealat gova lullin gitta nuortasdavás.
Tamreinlaga i det sentrale Sør-Norge har ei lang historie og er påvirka av å ha hatt sørsamiske gjetere som læremestre.	Boazoservviin guovddáš Lulli-Norggas lea guhkes historjá ja leat báinnahallan lullisámi guođoheddjiide, go sii leat leamaš oahpaheaddjin sidjiide.
Disse reindriftene har den høyeste produktiviteten av all reindrift i Norge med høyt slakteuttak, høy produktivitet og stabil og god økonomi.	Dáin boazobargin lea eanemus buvttadeapmi olles Norgga boazodoalus, go sii njuvvet ollu, lea alla buvttadeapmi ja stabiila ja buorre ekonomiija.
Sørsamisk reindrift sør for Stjørdalen har ei meget vanskelig historie da det politiske tilbakeslaget fikk spesielt sterke konsekvenser her.	Lullisámi boazodoallu lullelis Stjørdala lea hui váttis historjá go politihkalaš hedjoneapmi čuozai hui garrasit dáppe.
Reindrifta i Trollheimen mistet alle rettigheter.	Trollheimen boazodoallu massii buot sin rivttiid.
Dette ble bekreftet av Høyesterett så sent som i 1981. Landbruksdepartementet og Stortinget sikra framtida for denne reindrifta gjennom en ny lov i 1984. Reindriftssamene i Røros-området har vært utsatt for hardt press fra det ekspanderende bondesamfunnet og myndighetene.	Dat duođaštuvvui Alimusrievttis nu maŋŋit go 1981. Eanandoallodepartemeanta ja Stuoradiggi sihkkaraste dán boazodoalu boahtteáiggi ođđa lága bokte 1984. Boazosámiide Plassje-guovllus lea leamaš stuora noađđi go boandaservodat ja eiseválddit leat garrasit lassánan ja viidon.
Det var verst omkring forrige århundreskifte, da urimelige erstatninger for påstått skade på jordbruket ruinerte mange reindriftssamer.	Lei buot vearrámus birrasiid ovddit jahkečuohtemolsuma áigge, go dalle šadde mearehis stuora buhtadusaid máksit čuoččuhuvvon vahágiid ovddas eanandollui, mii nohkkohii ollu boazosápmelaččaid.
I etterkrigstida og spesielt fra 1970-tallet av har reindriftssamene i dette området skapt ei ny og mer produktiv reindrift, men har fortsatt måttet slåss for sine rettigheter mot både bønder og rettsvesen som har vært påvirket av gamle holdninger.	Maŋŋel soađi ja earenoamážiid 1970-logus leat boazosápmelaččat dán guovllus olahan ođđa ja eambbo buvttadeaddji boazodoalu, muhto leat ain ferten rahčat sihke boanddaid ja riekteeiseválddiid vuostá, geat leat boares guottuide báinnahallan.
Reineierne vant endelig fram med full aksept for sine rettigheter i en høyesterettsdom fra 2001, men har spesielt det siste tiåret måttet tåle nedgang i den høye produktiviteten på grunn av økte rovdyrstammer.	Boazodoallit vuite viimmat ollislaš ipmárdusain iežaset rivttiid ektui Alimusrievttis 2001. Sii leat goitge ferten gillát njiedjama dan alla buvttadeamis, go boraspiret leat nu ollu lassánan.
Reindrifta i Nord-Trøndelag var også med på produktivitetsrevolusjonen på 1980-tallet, men har siden tidlig på 1990-tallet i stadig sterkere grad fått føle konsekvensene av den nye rovdyrpolitikken.	Boazodoallu Davvi-Trøndelagas lei maid mielde dan alla buvttadanrevolušuvnnas 1980logus, muhto leat álggu geahčen 1990-logu rájes dađistaga šaddan dovdat ođđa boraspirepolitihka váikkuhusaid.
Tapsprosenten har gradvis vært økende, og både slakteuttak og produktivitet har blitt redusert fra et høyt til et middels nivå.	Massinproseanta lea veahážiid mielde lassánan ja sihke njuovvanbohccot ja buvttadeapmi lea njiedjan alla dásis gaska dássái.
Nordland og Troms reindriftsområder er begge preget av at grenseoppgjøret mellom Norge og Sverige i 1751 førte til at Norge fikk overskudd på sommerbeiter, mens Sverige fikk overskudd på vinterbeiter.	Nordlándda ja Tromssa boazodoalloguovlluide lea goappašagaide čuohcan, go Norgga ja Ruoŧa rádjesoahpamuš 1751 mielddisbuvttii ahte Norga oaččui badjelmeare geasseorohagaid ja Ruoŧŧa ges badjelmeare dálveorohagaid.
Da nasjonalistiske ideologier slo inn fra midten og slutten av 1800-tallet, førte dette til sterk kontroll av reindrifta for å fremme jordbrukets ekspansjon og også til tiltakende utestenging av svenske reindriftssamer, iverksatt fra og med 1923, blant annet fra øyene i Troms.	Go našunalisma ideologiija doaibmagođii gaskamutto gitta loahpageahčái 1800-logu, de mielddisbuvttii dat garra bearráigeahču boazodollui. Sii galge ovddidit eanandoallo viidáneami ja maiddái olgguštit Ruoŧa boazosápmelaččaid, earenoamážiid Tromssa sulluin.
Norge og Sverige er for tida uten en gyldig konvensjon, og det kan stilles spørsmål ved om Norges ensidige forlengelse av 1972-kovensjonen i 2005 er gyldig. De siste konvensjonsforhandlingene har vært meget vanskelige, men ei samisk arbeidsgruppe har nylig lagt fram forslag til en ny konvensjonstekst.	Norga-Ruoŧŧa leaba dál dohkkehuvvon konvenšuvnna haga ja sáhttá jearrat leago Norgga sierranas guhkideapmi 1972-konvenšuvdna doallevaš, mii dahkkui 2005. Dat maŋemus konvenšuvdnašiehtadallamat leat leamaš hui váddásat, muhto okta sámi bargojoavku lea aiddo báliid almmuhan árvalusa ođđa konvenšuvdnatekstii.
Store deler av reindrifta i Finnmark er i ubalanse.	Stuora oassi Finnmárkku boazodoalus lea eahpedássedis dilis.
Unntaket er Polmak/Varanger, som har gjennomført produktivitetsrevolusjonen og går med godt overskudd.	Earret Buolbmát/Várjjat mii lea čađahan buvttadanrevolušuvnna ja doaibmá buriin badjelbáhcagiin.
Reintallet i Karasjok og de ti indre distriktene i Kautokeino har i løpet av de siste 30 årene beveget seg mellom historiske topper og bunner som fortsatt er høyere enn de gamle nivåene.	Boazolohku Kárášjogas ja 10 siskkit orohaga Guovdageainnus leat dan maŋemus 30 jagis lihkadan gaskal historjjálaš buoremus ja heajumus dási, ja mii ain lea alit go dat boares dásit.
Beiteutnyttinga på Finnmarksvidda er derfor langt mer intens enn tidligere.	Finnmárkku duoddara guohtonávkkástallan lea danne arvat eambbo garrasit go ovdal.
Myndighetenes overvåkingsprogram dokumenterer at gjenveksten av lav på Finnmarksvidda er langt bedre enn forventet.	Eiseválddiid gozihanprográmma duođašta ahte jeagelšaddu Finnmárkku duoddaris lea arvat buoret go lei vurdojuvvon.
Ny vekst i reintallet på 2000-tallet medfører likevel at beitetilstanden igjen er under rask forverring.	Boazologu lassáneapmi 2000-logus mielddisbuktá goitge ahte guohtondilálašvuohta fas lea jođánit hedjoneame.
Etter krav fra NRL, utredning og dialog fikk man en ny reindriftslov i 2007. Foruten bærekraft fokuserer denne loven reindriftas egne institusjoner og prosesser, men har unntaksbestemmelser som gir sentrale myndigheter muligheter til å overstyre reindriftsorganene.	Maŋŋil NBRa gáibádusa, guorahallama ja ságastallama oaččuimet ođđa boazodoallolága 2007. Earret ceavzilvuođa, de čalmmustahttá dát láhka boazodoalu iežas ásahusaid ja proseassaid, muhto leat spiehkastatmearrádusat mat addet guovddášeiseválddiide vejolašvuođa mearridit badjel boazodoalloorgánaid.
Myndighetene har nå brukt dette til å sette i gang tvangsprosesser for å få til reintallsreduksjon.	Eiseválddit leat dál geavahan dan ja leat álggahan bággonjuovvanproseassaid, vai unnidivčče boazologu.
Jeg frykter at disse tiltakene vil fungere som en avsporing og heller bremse enn fremme næringas egne nødvendige prosesser.	Balan ahte diet doaimmat bohtet botnjat ja baicca goazadit, go dan ahte ovddidit ealáhusa iežas dárbbašlaš proseassaid.
Fellesressursforskninga sine resultater er entydige: Det er ressursbrukerne selv som må ta ansvaret for å løse sine egne problemer.	Oktasašresursadutkama bohtosat leat čielgasat: Leat resursageavaheaddjit ieža geat fertejit váldit ovddasvástádusa čoavdit iežaset váttisvuođaid.
Myndighetenes rolle må være å støtte opp om prosesser som bygger institusjoner og løser problemer.	Eiseválddiid rolla ferte leat doarjut proseassaid mat huksejit ásahusaid ja čovdet váttisvuođaid.
– myndighetene utvikler en politikk for å styrke beskyttelsen av reindriftas driftsområder og vektlegger reindriftas positive bidrag til å opprettholde et åpent landskap og biodiversitet	Rávven ahte: (1) Eiseválddit ovddidit politihka, mii gáhtte boazodoalu doaibmaguovlluid ja deattuhit man man positiivvalaš lea go boazodoallu doalaha rabas eanadagaid ja biodiversitehta.
– konsultasjonsordningen brukes mer aktivt for å utvikle en forpliktende dialog med reindriftsamene, NRL og Sametinget	(2) Konsultašuvdnaortnet adno eambbo aktiivvalaččat vai ovddida dan geatnegahtton gulahallama boazosápmelaččaiguin, NBRain ja Sámedikkiin.
– myndighetene må gi reindrifta i Finnmark og reindriftas organer ro til å gjennomføre fastsetting av bruksregler og påfølgende reduksjon av reintall.	(3) Eiseválddit fertejit Finnmárkku boazodollui ja boazodoalloorgánaide addit ráfi mearridit doaibmanjuolggadusaid ja dasto unnidit boazologu.
– forslaget til ny reinbeitekonvensjon med Sverige fra den samiske arbeidsgruppa ledet av Sametinget i Norge må søkes ratifisert og iverksatt snarest	(4) Sámi bargojoavkku, maid Norgga Sámediggi lea jođihan, árvalii ođđa boazoguohtonkonvenšuvnna Ruoŧain. Dan ferte ohcat ratifiserejuvvot, vai doaibmagoahtá jođáneamos lági mielde.
– myndighetene må utforme en rovdyrpolitikk som tar mye klarere hensyn til reindrifta og andre beitebrukere	(5) Eiseválddit fertejit hábmet boraspirepolitihka mii čielgaseappot vuhtiiváldá boazodoalu ja eará guohtoneana geavaheddjiid.
4.1 Innledning	4.1 Álgu
Analysegruppa for samisk statistikk har invitert meg til å skrive et kapittel om reindriftsstatistikk.	Sámi statistihka guorahallanjoavku lea mu dáhtton čállit kapihttala boazodoallopolitihka birra.
Utfordringa ble da å finne et tema som for det første vil bli oppfattet som viktig og interessant av både næringa, samiske organisasjoner og samiske og norske myndigheter.	Hástalus lei dasto gávdnat fáttá mii vuosttažettiin lea mávssolaš ja beroštahtti sihke ealáhussii, sámi organisašuvnnaide ja sámi ja dáčča eiseválddiide.
Løsninga er blitt å skrive om bærekraft, både fordi dette er den offisielle målsettinga for reindrifta slik den er formulert i reindriftsloven av 2007, men også fordi det er en målsetting som spiller en framtredende rolle i internasjonal miljø- og utviklingspolitikk, slik den har utviklet seg det siste kvarte århundret.	Dasto ferte maid leat fáddá man birra leat doarvái dieđut čállit. Čoavddus šattai čállit ceavzilvuođa birra, sihke go lea dat almmolaš mihttu boazodoalu ektui, nugo 2007 boazodoallolágas boahtá ovdan, muhto maiddái go lea mihttu mii lea guovddáš rolla gaskariikkalaš biras- ja ovdánahttinpolitihka birra, nugo dat lea ovdánan dan maŋemus kvárta jahkečuođis.
Temaet er ekstra interessant siden regjeringserklæringa 2013 signaliserte at man vil legge fram ei ny stortingsmelding om bærekraft i reindrifta.	Fáddá lea earenoamáš beroštahtti go ráđđehusjulggaštus 2013 geažuhii ahte áigot addit olggos stuoradiggedieđáhusa boazodoalu ceavzilvuođa birra.
Foreliggende næringsstatistikk gjennom Ressursregnskapet og Totalregnskapet som utgis årlig av Reindriftsforvaltningen, gir et godt grunnlag for å vurdere mange sider av bærekrafta i dagens reindrift.	Ealáhusstatistihkka mii boahtá ovdan Resursarehketdoalus ja Obbalašrehketdoalus, maid Boazodoallohálddahus olggosaddá jahkásaččat, addá buori vuođu guorahallat máŋga beali dálá boazodoalu ceavzilvuođa hárrái.
Jeg synes at det er viktig å peke på at bærekraft som overordna politisk målsetting for reindrifta ikke er noen selvfølge.	Oaivvildan lea dárbbašlaš čujuhit ahte boazodoalu ceavzilvuohta, nugo politihkalaš ulbmilin, ii lean almmotge nu diehttelas.
I løpet av de siste hundreårene har reindriftssamene opplevd til dels dramatiske skifter i nasjonalstatenes same- og reindriftspolitikk.	Daid maŋemus jahkečuđiid leat boazosápmelaččat vásihan oalle dramáhtalaš molsašumiid našunálastáhta sámi- ja boazodoallopolitihkas.
Den uttrykte målsettinga for Lappekodicillen (1751) var den «Lappiske Nations Conservation», og regimet den etablerte, innebar i tråd med dette en anerkjent samisk selvforvaltning innenfor nasjonalstatenes rammer.	Celkojuvvon ulbmil Lappekodicillen (1751) lei dat «Lappiske Nations Conservation», ja ráđđenvuohki mii ásahuvvui lei nugo oaivvilduvvon dovddus sámi iešhálddašeapmi našunálastáhtaid rámmaid siskkobealde.
I løpet av siste halvdel av 1800-tallet snudde dette fullstendig.	Dan maŋemus oasis 1800-logus jorggihii diet oalát.
Den politiske praksisen omfattet grensestengninger, distriktsinndeling med fellesansvarlighet og vokteplikt av hensyn til jordbruket, tamreinforbud, kontrollerende lappefogder og et erstatningstyranni som i enkelte distrikter sendte de fleste reineierne på fattigkassa (Fjellheim 2012).	Politihkalaš bargu sisttisdoalai rádjegiddemiid, orohatjuohkimiid, masa šattai oktasašovddasvástádus ja guođohangeatnegasvuohta eanandoalu ektui, boazodoallogielddus, dárkkisteaddji sámefálddiid ja dakkár buhtadustyránna, mii muhtin orohagain sáddii boazoeaiggádiid gefiidkássii (Fjellheim 2012).
Den første norsk-svenske reinbeitekonvensjonen ble inngått i 1919 og medførte en meget omfattende innskrenkning av svenske reindriftssamers beiterett i Norge, bl.a. ble de utestengt fra øyene i Troms.	Dat vuosttaš Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvdna álggahuvvui 1919 ja mielddisbuvttii earenoamáš ollu gáržžideami Ruoŧa boazosápmelaččaid guohtonriektái Norggas, earret eará Tromssa fylkka sulluin.
Den politiske målsettinga for reindrifta kan karakteriseres som en avviklingsmålsetting og ble formulert slik i en innstilling til reindriftslov:	Dat politihkalaš ulbmil boazodoalu ektui sáhttá gehččot dego heaittihanulbmilin ja celkui dáinna lágiin boazodoallolága mearrádusevttohusas:
Denne målsettinga slår altså fast at reindrifta kun omfattet tålt bruk og hadde vikeplikt overfor andre interesser, særlig jordbruket.	Diet ulbmil, mii vuođđuduvvui dan nammii ahte boazodoallu lea dušše gillájeaddji/ gierdevaš ealáhus ja mii ferte addit saji eará beroštumiide, earenoamážiid eanandollui.
Den lå til grunn for den første landsomfattende reindriftsloven, som ble endelig vedtatt i 1933 og var i kraft helt til 1978. Forgjengeren, felleslappeloven av 1883 og den første norsk-svenske reinbeitekonvensjonen satte i praksis Lappekodicillen til side og dannet til sammen en ny «grunnlov» for relasjonene mellom reindriftssamene og statsmyndighetene, og dermed også mellom reindriftssamene og omgivelsene, særlig bøndene.	Diet lei vuođđun dan vuosttaš riikaviidosaš boazodoalloláhkii mii mearriduvvui 1933 ja mii doaimmai gitta 1978 rádjái. Dat ovddit láhka, 1883 oktasašsámeláhka ja dat vuosttaš Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvdna duvdilii Lappekodicillena eret ja álggahii oktasaččat ođđa “vuođđolága”, mii guoskkahii boazosápmelaččaid ja stáhtaeiseválddiid oktavuođaid, ja nu maiddái gaskal boazosápmelaččaid ja sin birrasiid, earenoamážiid boanddaid.
Mye av reindriftssamenes seinere politiske historie dreier seg om strevet for å komme ut av de trange og undertrykkende institusjonene som ble etablert omkring forrige århundreskifte.	Maŋit politihkalaš historjá boazosápmelaččain lea ollu dan birra movt leat rahčan beassat eret baskkes ja vealaheaddji ásahusain, mat ásahuvvojedje birrasiid ovddit jahkečuođimolsuma.
Dette har vist seg å bli meget krevende.	Lea čájehuvvon ahte dát lei hui gáibideaddji.
Både de geografiske rammene for reindrifta og grunnprinsippene i lovverket er fortsatt langt på vei uendret.	Sihke dat geográfalaš rámmat boazodoalus ja dat vuođđoprinsihpat lágas eai leat vel dál ge ollinge rievdaduvvon.
Det har også vist seg at flere av de framskrittene som er vunnet, er blitt truet av tilbakeslag.	Lea maiddái čájehuvvon ahte ollu dain ovdánemiin, maid leat vuoitán, leat maid áitojuvvon biddjot ruovttoluotta.
Som en reaksjon på det sterke presset fra jordbrukets ekspansjon og myndighetenes reguleringer organiserte reindriftssamene seg.	Go boazosápmelaččat nu garrasit vuortnuhuvvojedje ja báhkkehuvvojedje eanandoalu viidáneami dihte ja eiseválddiid reguleremiid dihte, de sii organiseregohte.
De holdt et første landsmøte i Trondheim i 1917, men det gikk enda 30 år før de fikk etablert en permanent landsomfattende organisasjon: Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).	Sii dolle vuosttaš riikkačoahkkima Troandimis 1917, muhto manai vel 30 jagi ovdal go ásahedje bistevaš riikaviidosaš organisašuvnna; Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvvi (NBR).
De første praktiske resultatene av reindriftssamenes organisasjonsstrev kom på slutten av 1960-tallet og innebar at reindrifta ble akseptert som landbruksnæring.	Dat vuosttaš praktihkalaš bohtosat boazosápmelaččaid organisašuvdnarahčamis bohte easka loahpas 1960logu, go de dohkkehuvvui boazodoallu eanandoalloealáhussan.
Parallelt med at staten etablerte fagskole, forskningsstasjon og veiledningstjeneste, slo Høyesterett i 1968 fast at reindrifta på grunnlag av alders tids bruk hadde ekspropriasjonsrettslig beskyttelse på linje med fast eiendom.	Oktanaga dainna go stáhta ásahii fágaskuvlla, dutkanstašuvnna ja bagadallanbálvalusa, de mearridii Alimusriekti 1968 ahte boazodoalus lea guhkit áigge eanangeavaheami vuođul bággolonistanvuoigatvuođalaš suodjalus, seamma ládje go eananeaiggáduššamis lea.
Denne reformen ble styrket av en ny reindriftslov i 1978. De viktigste uttrykte politiske målsettingene i disse dokumentene var en økonomisk målsetting om å oppnå best mulig inntekt og høyest mulig kjøttproduksjon samtidig som naturgrunnlaget ble ivaretatt, samt en kulturell målsetting om å bevare reindrifta som en viktig faktor i samisk kultur.	Viidásit gulahallan vuođđuduvvui dan ala ahte NBR ja Eanandoallodepartemeanta vuolláičálle váldošiehtadusa boazodollui 1976. Diet reforbma nannejuvvui ođđa boazodoallolágain 1978. Mávssoleamos politihkalaš ulbmiliin dain dokumeanttain lei ekonomalaš mihttu, mas galggai olahit buoremus lági mielde dietnasa ja eanemus lági mielde buvttadit bierggu. Seammás galggai luondduvuođu fuolahit ja kultuvrralaš ulbmilin ges lei gáhttet boazodoalu mávssolaš oassin sámi kultuvrras.
Denne dobbeltreformen med ny lov og hovedavtalen var det endelige bruddet med avviklingsmålsettinga.	Diet duppalreforbma ođđa lágain ja váldošiehtadusain besse viimmat eret dan heaittihanmihtus.
Delvis parallelt med dette vokste det også fram en bredere etnopolitisk bevegelse omkring Norske Samers Riksforbund (stiftet 1968). Omkring 1980 utviklet omfattende demonstrasjoner og aksjoner mot utbygginga av Alta-Kautokeino-vassdraget seg fra miljøsak til urfolkssak, ikke minst som følge av to sultestreiker med unge samer foran Stortinget.	Belohahkii oktanaga dainna, de šaddagođii viidát etnopolitihkalaš lihkadus, go Norgga Sámiid Riikasearvi ásahuvvui 1968. Birrasiid 1980 álge viiddis miellačájeheamit ja ákšuvnnat AltaGuovdageainnu eanu buođđudeami vuostá, mii rievddai birasáššis álgoálbmotáššin, dan vuođul go ledje guokte nealgudeami nuorra sápmelaččain Stuoradikki olggobealde.
Dette la grunnlaget for en ny samepolitikk som omfattet grunnlovsendring (1988), etablering av Sametinget (1989) og at Norge anerkjente samene som urfolk (1990).	Diet šattai vuođđun ođđa sámepolitihkkii, mii maid dagahii vuođđolágarievdadeami(1988), Sámedikki ásaheami (1989) ja ahte Norga dohkkehii sápmelaččaid álgoálbmogiin (1990).
Prosessen fram til vedtak av finnmarksloven førte også til en avtale mellom myndighetene og Sametinget i 2005 – en avtale som bl.a. ga reindrifta konsultasjonsrettigheter både med tanke på politiske	Proseassa dassá go Finnmárkkuláhka mearriduvvui, de mielddisbuvttii dat 2005 šiehtadusa gaskal eiseválddiid ja Sámedikki, mii earret eará attii boazodollui konsultašuvdnarivttiid sihke politihkalaš rievdadusaid ja luonddu sisabahkkemiid ektui.
endringer og naturinngrep.	Dat váikkuhii boazodoalloláhkii.
Lovkomiteen bestod av et flertall av reindriftssamer og hadde en leder som nøt bred tillit blant reindriftssamene.	Láhkalávdegottis ledje eanas oassi boazosápmelaččat, mas jođiheaddji lei luohttevaš olmmoš boazosápmelaččaid gaskas.
Den nye loven som ble vedtatt i 2007, fokuserer reindriftas egne behov for regulering og den tradisjonelle siidainstitusjonen, som ble oversett i reindriftsloven av 1978, har fått en sentral plass i loven, mens reinbeitedistriktene i utgangspunktet har fått ansvaret for regulering av reintall og beitebruk.	Ođđa láhka mii mearriduvvui 2007, čalmmustahttá boazodoalu iežas reguleren dárbbuide ja dan árbevirolaš siidaásahusa, juoga mii lea guovddáš oassin lágas, ja mii lei duššindahkkon 1978 lágas. Orohagaide ges lea addon ovddasvástádus ieža muddet boazologu ja guohtoneanangeavaheami.
Med dette er reindrifta kommet et skritt videre og har oppnådd å få en bemyndigende reindriftslov.	Dieinna lea boazodoallu boahtán ovtta lávkki viidásit ja leat olahan válddi boazodoallolágas.
I dette kapitlet skal jeg først gå inn på bærekraftbegrepet og analysere hvordan det defineres og forstås, og videre å legge fram kriterier for hvordan det kan evalueres.	Dán kapihttalis áiggun vuosttažettiin geahččat ceavzilvuođa doahpaga ja guorahallat movt dat meroštallo ja ipmirduvvo, ja viidásit ovdanbuktit eavttuid movt daid sáhttá árvvoštallat.
Jeg skal så bruke dette som et grunnlag for, ut fra tilgjengelig tallmateriale, å analysere hvordan situasjonen er i reindrifta i Norge.	Áiggun dasto dan atnit vuođđun, daid lohkomateriálaid vuođul mat leat gávdnomis, ja de guorahallat makkár dilis Norgga boazodoallu lea.
Til slutt skal jeg oppsummere dette og gi en vurdering av muligheter og trusler i framtida.	Loahpas áiggun čoahkkáigeassit dán ja veardádallat boahtteáiggi vejolašvuođaid ja áitagiid.
4.2 Forutsetninger for bærekraft	4.2 Ceavzilvuođa eavttut
Bærekraftbegrepet ble allment kjent etter at det ble tatt i bruk av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen).	Ceavzilvuođa doaba šattai álbmogii dovddusin maŋŋil go Máilmmikommišuvdna biras ja ovdánahttima birra (Brundtlankommišuvdna) váldui atnui.
Kommisjonen var opprettet av FN for å foreslå utviklingsstrategier som kunne bidra til å løse miljø- og fattigdomsproblemene i verden.	Kommišuvnna ásahii ON go galge árvalit ovdánahttinstrategiijaid, mat sáhtte veahkehit čoavdit biras- ja geafivuođaváttisvuođaid máilmmis.
Sluttrapporten Vår felles framtid kom i 1987 og brukte begrepet bærekraftig utvikling.	Loahpparaporta “Min oktasaš boahtteáigi” olggosaddui 1987 ja mas geavahuvvui doaba ceavzilis ovdáneapmi.
Det skildret hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling var tett knyttet sammen.	Dat válddáhalai movt biras, ekonomiija ja sosiála ovdáneapmi ledje čavgadit čadnon oktii.
Hovedbudskapet i rapporten var at verdenssamfunnet må innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre en bærekraftig utvikling.	Váldosáhka raporttas lei ahte máilmmiservodat ferte heivehit iežas ja dahkat dan mii gáibiduvvo, vai sihkkarastá ceavzilis ovdáneami.
Det betyr å sikre at behovene til dagens mennesker blir dekket, uten at dette svekker grunnlaget for framtidige generasjoner til å få dekket behovene sine.	Dat mearkkaša ahte sihkkarastá vai dálá olbmuid dárbbut gokčojuvvot, nu ahte ii goarit boahttevaš buolvvaid, nu ahte eai oaččo gokčojuvvot iežaset dárbbuid.
Dette begrepet fikk raskt gjennomslag både i miljøbevegelsen og i internasjonal og nasjonal politikk.	Diet doaba doahttaluvvui jođánit biraslihkadusas ja gaskariikkalaš ja sisriikkalaš politihkas.
Den store internasjonale miljøkonferansen som FN arrangerte i 1992 i Rio de Janeiro i Brasil, bidro vesentlig til dette.	Dat stuora gaskariikkalaš biraskonferánsa, maid ON lágidii 1992 Rio de Janeiros Brasilas, lei stuora ávkin dasa.
På denne konferansen, hvor de fleste av verdens statsledere deltok, ble flere viktige konvensjoner (Klimakonvensjonen, Konvensjonen om biologisk mangfold og Agenda 21) vedtatt.	Dán konferánssas, gos eanas stáhtaovddasteaddjit oasálaste, mearriduvvojedje máŋga dehálaš konvenšuvnna (Dálkkádatkonvenšuvdna, Biologalaš máŋggabealatvuođa konvenšuvdna ja Agenda 21).
I Norge kom bærekraftbegrepet inn i reindriftspolitikken allerede med stortingsmeldinga En bærekraftig reindrift, som ble lagt så tidlig som i 1992. I stortingsmeldinga tok man utgangspunkt i at målsettinga for næringa kunne uttrykkes som tre mål:	Norggas bođii ceavzilvuođadoaba boazodoallopolitihkkii juo 1992 Stuoradiggedieđáhusas “Ceavzilis boazodoallu”. Stuoradiggedieđáhusa vuolggasaji ulbmil lei ahte ealáhusa sáhtii ovdanbuktit golmmain mihtuin:
– Et (1) produksjonsmål, uttrykt som at beiteressursene skal utnyttes til størst mulig matproduksjon uten at naturgrunnlaget forringes.	- (1) Buvttadanmihttu, celko ahte guohtonresurssat galget ávkkástallot eanemus lági mielde biebmobuvttadeapmái, almma heajudahttimis luondduvuođu.
– Et (2) inntektsmål, uttrykt som at utøverne skal sikres inntekt og levekår på linje med andre yrkesgrupper, og at inntektene skal fordeles slik at det gir økonomisk bærekraftige bruksenheter.	- (2) Dienasmihttu, celko ahte boazobargit galget sihkkarastit dietnasa ja birgejumi seamma ládje go eará fidnojoavkkut, ja ahte sisaboađut galget juhkkot nu ahte addá ekonomalaš ceavzilis doaibmanovttadagaid.
I dette ligger det et indirekte effektivitetskrav til reindriftsnæringen.	Dás lea eahpenjuolga beaktilvuođagáibádus boazoealáhussii.
– Et (3) kulturmål, uttrykt som at reindriften har avgjørende betydning for utviklingen av samisk kultur.	- (3) Kultuvrralašmihttu, celko ahte boazodoalus lea mearrideaddji mearkkašupmi sámi kultuvrra ovdáneamis.
Dette har vært tolket som at en bevaring av samisk kultur best kan oppnås gjennom en størst mulig reindriftsbefolkning, dvs. at flest mulig med samisk bakgrunn får utøve reindrift.	Dát lea dulkojuvvon dainna lágiin ahte seailluhit sámi kultuvrra sáhttá buoremusat olahit go stuorimus lági mielde lea boazobargiálbmot, mii mearkkaša ahte eanemus lági mielde boazobargiin lea sámi duogáš.
Disse tre målene ble oversatt til begreper fra bærekraftdiskursen og betegnet som henholdsvis økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.	Diet golbma mihtu jorgaluvvojedje ceavzilvuođadiskurssas ja gohčoduvvo ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohtan.
Dette er også de begrepene vi finner igjen i dagens reindriftslov.	Diet leat maid doahpagat maid gávdnat dálá boazodoallolágas.
I reindriftsloven av 2007 § 1 (Lovens formål) heter det bl.a.:	2007 boazodoallolágas § 1 (Lága ulbmil) daddjo earret eará.:
For det samiske reinbeiteområdet skal loven legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet for øvrig.	”Sámi boazoguohtonguovllus galgá láhka heivehit ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilis boazodoalu, man vuođđu lea sámi kultuvra, árbevierru ja vierut galget leat ávkin alcces boazodoalloálbmogii ja muđui servodahkii.
For å nå disse mål skal loven gi grunnlag for en hensiktsmessig organisering og forvaltning av reindriften.	Go dieid mihtuid galgá olahit, de galgá láhka addit vuođu ulbmilaš organiseremii ja hálddašeapmái boazodoalus.
Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv.	Boazodoallu galgá seailluhuvvot mávssolaš vuođđun sámi kultuvrii ja servodateallimii.
Utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven legge forholdene til rette for en økologisk og økonomisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene med basis i lokal kultur og tradisjon i de områder hvor det er gitt tillatelse til reindrift etter reglene i § 8. Intensjonene er klare.	Olggobealde daid sámi boazoguohtonguovlluin galgá láhka láhčit dili vai ávkkástallat ekologalaččat ja ekonomalaččat boazoguohtonresurssaid báikkálaš kultuvrra ja árbevieru vuođu mielde dain guovlluin gosa lea addon lohpi doaimmahit boazodoalu njuolggadusaid mielde § 8.” Áigumušat leat čielgasat.
Reindrifta skal være både økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig.	Boazodoalus galgá leat sihke ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohta.
For å komme fra intensjoner til praktisk politikk må man svare spørsmål som:	Go galgá áigumušain olahit praktihkalaš politihkkii, de ferte vástidit muhtin gažaldagaid nugo:
– Hvilke faktorer påvirker bærekrafta, og hvordan virker de sammen?	(1) Makkár fáktorat váikkuhit ceavzilvuhtii, ja movt dat doibmet ovttas?
– Hvordan kan vi vurdere eller måle om, eller i hvilken grad, reindrifta er bærekraftig, ev. i hvilken retning bærekrafta utvikler seg?	(2) Movt mii sáhttit veardidit dahje mihtidit, dahje man ceavzil lea boazodoallu, dahje man guvlui ceavzilvuohta ovdána?
Dette er spørsmål uten fasitsvar, men jeg har funnet to utgangspunkter.	Diet leat gažaldagat fasihttavástádusa haga, muhto lean gávdnan guokte vuolggasaji.
På et overordnet nivå finnes det nyttige tilnærminger innen internasjonal fellesressursforskning (Ostrom 1990, Ostrom et al. 1994).	Bajit dásis gávdnojit ávkkálaš lahkoneamit gaskariikkalaš oktasašresursadutkama siskkobealde (Ostrom 1990, Ostrom et al. 1994).
På et mer konkret nivå har LMD (2008) utviklet egne indikatorer som gir et godt utgangspunkt for å vurdere økologisk bærekraft.	Eambbo konkrehta dásis lea Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta (EBD) (2008) ráhkadan sierra indikáhtoriid/dovdomearkkaid, mat addet buori vuolggasaji go galgá veardidit ekologalaš ceavzilvuođa.
For de øvrige bærekraftdimensjonene foreligger det ikke egne kriterier, så her er vi henvist til å gjøre mer skjønnsmessige vurderinger.	Daid eará ceavzilvuođadimenšuvnna eavttuide eai leat sierra eavttut, nu ahte dás fertet veardidit árvvu mielde.
4.2.1 Bærekraftanalyse	4.2.1 Ceavzilvuođaguorahallan
Ut fra tilnærminger hentet fra fellesressursforskninga har Riseth og Vatn (2009) utviklet et rammeverk for å analysere bærekraft i reindrifta, se figur 1. Dette rammeverket ble brukt til å analysere hvorfor reindrifta i Vest-Finnmark og Trøndelags-områdene, til tross for en ganske enhetlig nasjonal reindriftspolitikk, på 1980-tallet kom inn i meget ulike utviklingsforløp (Riseth, 2009).	Lahkoneamit mat leat vižžon oktasašresursadutkamis, leaba Riseth ja Vatn (2009) ráhkadan rámmavuogádaga mainna guorahallá boazodoalu ceavzilvuođa, geahča govus 4.1. Diet rámmavuogádat geavahuvvui guorahallat manne Oarje-Finnmárkku ja Trøndelag-guovlluid boazodoallu, vaikko lei ge oktasaš sisriikkalaš boazodoallopolitihkka, 1980-logus ovdánii hui goabbat ládje (Riseth, 2009).
Danielsen og Riseth (2010) har også brukt det samme rammeverket for å analysere vilkårene for reindrifta i Trollheimen.	Danielsen ja Riseth (2010) leaba maid geavahan seamma rámmavuogádaga guorahallat eavttuid Trollheimen boazodoalus.
Rammeverket bygger på følgende forutsetning: Hvorvidt beitebruken blir bærekraftig, avhenger av hvor godt produksjonssystemet og det institusjonelle systemet passer sammen.	Rámmavuogádat lea huksejuvvon dan ektui man ceavzil eanangeavaheapmi lea, boahtá das man bures buvttadanvuogádagat ja ásahus vuogádagat heivejit oktii.
Forvaltningsstrategiene til den enkelte reineier og siida utvikles i balanse mellom, på den ene sida, styringsbehovet skapt av produksjonssystemet, og på den andre sida styringskapasiteten til det faktiske regimet.	Hálddahusstrategiijat ovttaskas boazodoallái ja siidii ovddiduvvo dássedit gaskal stivrendárbbu, maid buvttadanvuogádat lea hábmen, ja stivrenkapasitehta dan duohta ráđđenvuogi ektui.
Underforstått, ikke bærekraftige tilpasninger vil mest sannsynlig oppstå dersom styringskapasiteten er for liten i forhold til behovet.	Nugo ipmirduvvon, de eahpeceavzilis heiveheamit bohtet jáhkkimis šaddat, jus lea unnán stivrenkapasitehta dárbbu ektui mii lea.
De viktigste elementene i produksjonssystemet er naturressurser, reineiere og teknologi, mens hovedelementene i styringsregimet er interne (samiske) institusjoner og storsamfunnets institusjoner (politikk, lovgivning og markeder).	Mávssoleamos oasit buvttadanvuogádagas leat luondduriggodagat, boazoeaiggádat ja teknologiija, ja dat váldooasit stivrenráđđenvuogis ges leat siskkáldas (sámi) ásahusat ja stuora servodaga ásahusat (politihkka, láhkaásahusat ja márkanat).
De viktigste forvaltningsstrategiene gjelder produksjonsmetoder (teknologi og flokkstruktur), beitebruk og beitebelegg (reintall pr. arealenhet).	Dat mávssoleamos hálddašanstrategiijat gustojit buvttadanvuogádagaide (teknologiija ja eallostruktuvra), eanangeavaheapmái ja guohtondeddui (boazolohku areálaovttadaga ektui).
Reineiernes valg av forvaltningsstrategier fører til en beitetilpasning.	Makkár hálddašanstrategiija boazoeaiggát vállje, mielddisbuktá guohtonheiveheami.
Hvor bærekraftig denne tilpasningen er, kan evalueres ut fra kriterier for forskjellige aspekter av denne tilpasningen: økologisk, økonomisk og kulturelt.	Man ceavzil lea heiveheapmi, dan sáhttá árvvoštallat daid eavttuid vuođul makkár iešguđet lágan aspeavttat/oainnut leat dan heiveheamis; ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš.
Et rammeverk er ikke en detaljert modell.	Okta rámmavuogádat ii leat bienasta bitnii málle.
Det vil være riktigere å si at det er et analyseskjema som angir hvordan viktige faktorer kan virke sammen / påvirker hverandre.	Livčče rievttabut dadjat ahte dat lea dakkár guorahallanskovvi, mii muitala movt dehálaš fáktorat sohpet oktii dahje váikkuhit nubbi nubbái.
Et eksempel kan illustrere hvordan rammeverket kan brukes i en analyse.	Okta ovdamearka sáhttá čájehit movt rámmavuogádaga sáhttá atnit ovtta guorahallamis.
Fra slutten av 1960-tallet startet en teknologisk revolusjon i reindrifta.	Loahpageahčen 1960-logu álggii teknihkalaš revolušuvdna boazodoalus.
Den forløp med introduksjon og spredning av snøskuter, økende bruk av biler, ATV og til dels bruk av helikopter.	Álggos lei oahpásmuvvan ja dasto leavvagohte muohtaskohterat, eambbo biilavuodjin, ATV ja veaháš vel helikopter nai.
I løpet av et par tiår gikk man fra omfattende avhengighet av menneskers og dyrs muskelkraft til omfattende avhengighet av motorkraft og fossil energi.	Moatti logi jagis rievddai dilli olbmuid ja elliid deahkkefámuin dasa ahte dárbbašišgohte mohtorfámuid ja fossiila energiija.
Samtidig som dette endret relasjonene til omverdenen og økte mulighetene til å styre flokken med mindre menneskelige ressurser, innebar det en dramatisk kostnadsøkning.	Seammás go diet rievdadii birrasa gaskavuođaid ja eambbo vejolašvuohta šattai stivret ealu unnit olmmošlaš návccaiguin, de dat maid mielddisbuvttii dramáhtalaš gollolassáneami.
Hvordan skulle dette dekkes?	Movt daid ges galggai gokčat?
Mer rein?	Eambbo bohccuid?
Høyere produktivitet per rein?	Eambbo buvttadanmunni juohke bohcco nammii?
Andre inntekter?	Eará sisaboađut?
Ulike svar gir grunnlag for ulike forvaltningsstrategier.	Iešguđetlágan vástádusat addet vuođu iešguđetlágan hálddašanstrategiijai.
I den nevnte undersøkelsen ble rammeverket brukt til å identifisere sammensatte forklaringer som involverte både naturressursfaktorer og historiske faktorer på den institusjonelle siden (Riseth og Vatn, 2009).	Dien namuhuvvon guorahallamis adnui rámmavuogádat identifiseret oktasaš čilgehusaid mat fátmmastit sihke luondduresursafáktoriid ja historjjálaš fáktoriid ásahuslačča olis (Riseth ja Vatn, 2009).
4.2.2 Evaluering av bærekraft	4.2.2 Ceavzilvuođa guorahallan
For evaluering av bærekraft foreligger det nå omforente kriterier for økologisk bærekraft (se tekstboks 2).	Go ceavzilvuođa galgá guorahallat, de leat sohppojuvvon eavttut ekologalaš ceavzilvuhtii (geahča teakstaboksa 2).
For å forstå logikken i disse kriteriene er det imidlertid nødvendig å kjenne den teoretiske bakgrunnen for disse kriteriene.	Jus galgá ipmirdit logihka dain eavttuin, de lea dárbbašlaš dovdat dan teorehtalaš duogáža daidda eavttuide.
Figur 4.2 Produktivitet og reintall (Kosmo og Lenvik 1985:24) Teorien er blitt kjent som Røros-modellen (Lenvik 1989) og går i prinsippet ut på en dobbelt optimalisering (se figur 4.2).	Govus 4.2 Buvttadeapmi ja boazolohku (Kosmo ja Lenvik 1985:24) Teoriija lea šaddan dovddusin Plassjemálle namahusain (Lenvik 1989) ja mii prinsihpalaččat galgá duppaliid optimaliseret (geahča govus 2).
Først optimaliserer man beitebelegget, og så optimaliserer man flokkstrukturen ved høy simleandel og kalveslakt.	Álggos optimalisere guohtondeattu, dasto optimalisere eallostruktuvrra alla njiŋŋelas loguin ja miessevuovdimiin.
På denne måten kan man fordoble produktiviteten i forhold til en tilpasning med høyt beitebelegg og tradisjonell flokkstruktur basert på okserein eller varit som slaktedyr.	Dien vuogi mielde sáhttá duppalastit buvttadeami dan ektui go galgá heivehit alla guohtondeattu. Árbevirolaš eallostruktuvrras leat varrásat dahje varihat vuovdinboazun.
For økonomisk og kulturell bærekraft fins det ikke tilsvarende kriterier.	Ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuhtii eai gávdno diekkár sullásaš eavttut.
Riksrevisjonen (2012) har kritisert LMD for at det ikke er fastlagt slike kriterier for de andre delmålene, og anser derfor at departementet «mangler viktige forutsetninger for å få informasjon om måloppnåelse og dermed også relevant styringsinformasjon» (Riksrevisjonen 2012:10).	Riikarevišuvdna (2012) lea cuiggodan EBD (Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta) go eai leat mearridan diekkár eavttuid daid eará oassemihttomeriide ja oidnet danne ahte departemeantas “ váilot dehálaš eavttut go galgá oažžut dieđuid movt joksat mihtuid ja mii maid lea relevánta stivreninformašuvdnan” (Riikarevišuvdna 2012:10).
Når slike kriterier ikke foreligger for de andre delmålene, vil jeg ta utgangspunkt i en mer overordna tilnærming;	Go diekkár eavttut eai gávdno daid eará oassemihttomeriide de mu vuolggasadji šaddá eambbo lahkoneapmin;
rammeverket i figur 1 samt designprinsippene som jeg presenterer i tekstboks 1.	rámmavuogádat govus 1 ja hábmenprinsihpat maid čájehan teakstaboksa 1.
For en naturbasert virksomhet vil den økologiske bærekrafta være grunnleggende.	Luondduvuođđuduvvon doaimmas boahtá ekologalaš ceavzilvuohta leat guovddážis.
For å være økonomisk bærekraftig må reindrifta også være økologisk bærekraftig.	Go galgá leat ekonomalaš ceavzilvuohta boazodoalus, de ferte maid leat ekologalaš ceavzilvuohta.
I tillegg vil produktivitet, tapsnivå, kostnadsnivå, fordeling og tilskuddsnivå være de viktigste faktorene for økonomisk bærekraft.	Dasa lassin bohtet buvttadeapmi, vahátdássi, gollodássi, juohkin ja doarjjadássi leat deháleamos fáktorat ekonomalaš ceavzilvuhtii.
Jeg vil berøre disse punktene, men jeg vil rette søkelys mot den økologiske bærekrafta og også i stor grad knytte vår diskusjon av økonomiske forhold opp mot vurdering av den økologiske bærekrafta.	Áiggun guoskkahit dieid čuoggáid, muhto váldofokus boahtá leat ekologalaš ceavzilvuohta ja maid stuora oassin min digaštallamis čatnasa ekonomalaš dilálašvuođaide go galgá guorahallat ekologalaš ceavzilvuođa.
For å forstå den overordna logikken i driftsmønsteret i Norge er det nødvendig å se det i et allsamisk og fennoskandisk perspektiv.	Go galgá ipmirdit dan logihka Norgga doaibmanmálles, de ferte geahččat obbalaš sámi ja fennoskandialaš geahčastagas.
Historisk og beiteøkologisk ligger de naturlige sommerbeitene for disse områdene, også de svenske og finske, ut mot kysten i Troms og Finnmark, da det opprinnelige mønsteret er modifisert både av grensestengninger og reinbeite-konvensjoner.	Historjjálaččat ja guohtonekologalaččat leat dat lunddolaš geasseorohagat dain guovlluin, maiddái Ruoŧa ja Suoma geasseorohagat, Tromssa ja Finnmárkku rittu guvlui, go daid álgo málliid leat sihke rádjegiddemat ja boazoguohtonkonvenšuvnnat ráddjen.
Områder som nå brukes som sommerbeiter, er for eksempel tidligere høstbeiter.	Guovllut mat dál geavahuvvojit geasseorohahkan leat ovdamearkka dihte ovdalaš čakčaorohagat.
Hovedtrekkene og logikken i dagens driftsmønster i Fennoskandia går fram av figur 3. Som figuren viser, har vi i Norge både reindrift basert på lengre sesongmessige flyttinger og relativt stasjonær helårsreindrift.	Váldooasit ja logihkka dálá doaibmanmálles Fennoskandias boahtá ovdan govus 3. Nugo govus čájeha, de lea Norgga boazodoallu vuođđuduvvon guhkit áigodat johtalemiide ja oalle bures sajáiduvvan birrajagi guohtumiidda.
Vi kan merke oss at alle piler som illustrerer vårflyttingas retning, peker mot fjellet.	Sáhttit mearkkašit ahte visot njuolat mat govvidit giđđajohtima guovllu čujuhit váriide.
Det meste av disse fjellene utgjøres av Skandene (også kalt Kjølen), fjellryggen som danner grunnlaget for grensen mellom Norge og Sverige og har gitt opphav til navnet Skandinavia.	Eanas dain váriin leat Skandiat (maiddái gohčoduvvon Kjølen), hárjjit mat vuođđudit ráji gaskal Norgga ja Ruoŧa ja mas Skandinavia namma lea boahtán.
Gjennom Troms og i Finnmark går fjellkjeda lenger ut mot havet.	Gaskal Tromssa ja Finnmárkku manná várreráidu eambbo meara bealde.
Flyttingene mot fjellkjeda går både østfra og vestfra.	Johtaleamit várreráiddu guvlui manná sihke nuorttabealde ja oarjjabealde.
Fra Fosen til Troms har vi ei kystvendt reindrift som er basert på vinterbeiter uten permanent snødekke eller tilfrysning.	Fosenis gitta Tromsii lea mis riddoguovllo boazodoallu, mii lea vuođđuduvvon dan ektui ahte dálveorohagain ii leat bistevaš muohta dahje jiekŋun.
Vi kan også merke oss at reindrifta i Finnmark, i likhet med det meste av Sverige og Hedmark/SørTrøndelag, er helnomadisk med lengre flyttinger og kontinentale vinterbeiter.	Sáhttit maid mearkkašit ahte boazodoallu Finnmárkkus, nugo lea eanas Ruoŧas ja Hedemárkkus/Lulli-Trøndelagas maid, de lea dain guovlluin ollesáigge johttáleaddji boazodoallu, gos leat guhkit johtolagat ja kontinentála dálveguohtumat.
Det meste av helårsreindrifta i Norge er basert på relativ nærhet til havet, i områder hvor veksling mellom ulike klimasoner gir tilgang til alternative vinterbeiter, mens den sørligste reindrifta i Hedmark likner på skogsreindrifta i Sverige og Finland.	Eanas birrajagi boazodoallu Norggas lea vuođđuduvvon lagasvuhtii merrii, guovlluide gos iešguđetlágan dálkkádatguovllut molsašuvvet, go de leat iešguđetlágan dálveguohtumat. Lulimus boazodoallu Hedemárkkus sulastahttá ges vuovdeboazodoalu Ruoŧas ja Suomas.
4.3.2. Næringsøkonomisk oversikt	4.3.2. Ealáhusekonomalaš oppalašgovva
Denne oversikten tar utgangspunkt i de to årlige publikasjonene fra Reindriftsforvaltningen;	Dat oppalašgovva vuođuštuvvo dan guokte jahkásaš almmuheami Boazodoallohálddahusas;
Ressursregnskap for reindriftsnæringen og Totalregnskap for reindriftsnæringen.	Resursarehketdoallu boazoealáhusas ja Obbalašrehketdoallu boazoealáhusas.
Ressursregnskapet er en årlig rapport om ressurssituasjonen i næringa og bygger for en stor del på reineiernes egne innmeldte opplysninger.	Resursarehketdoallu lea jahkásaš raporta ealáhusa resursadili birra ja stuora oassi lea huksejuvvon boazoeaiggádiid iežaset dieđihuvvon dieđuid vuođul.
Totalregnskapet er en årlig rapport om den økonomiske situasjonen i næringa og utgis av det partssammensatte Økonomisk utvalg som grunnlagsmateriale for reindriftsforhandlingene.	Obbalaš rehketdoallu lea jahkásaš raporta ekonomalaš dili birra ealáhusas ja olggosaddo seagáš áššáiosolaččain Ekonomalaš lávdegottis, mii lea vuođđomateriála boazodoallošiehtadallamiidda.
Presentasjonen av næringsøkonomien her er basert på sentrale data i hovedsak i tabellform.	Dát ealáhusekonomalaš ovdanbuktin lea čállon guovddáš dieđuid vuođul, mat eanas čájehuvvojit tabeallaid mielde.
Statistikken som presenteres, er ikke helt fullstendig.	Statistihkka mii almmuhuvvo ii leat áibbas ollislaš.
Delvis skyldes dette at data ikke er registrert, og delvis skyldes det at de tallene som finnes, ikke er sammenliknbare.	Veaháš danne go dieđut eai leat registrerejuvvon ja veaháš danne go logut mat gávdnojit, daid ii sáhte buohtastahttit.
Jeg følger den offisielle regioninndelinga og har valgt å starte sørfra.	Čuovun dan almmolaš guovlojuogu ja lean válljen álgit lulde.
Figur 4.3 Reindrifta i Sør-Norge og Trøndelag (Økonomisk utvalg 2013:151).	Govus 4.4 Boazodoallu Lulli-Norggas ja Trøndelagas (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:151)
4.3.2.1 Tamreinlagene i Sør-Norge	4.3.2.1 Boazosearvvit Lulli-Norggas
Tamreinlagene driver reindrift i sørnorske fjellbygder.	Boazosearvvit doaimmahit boazodoalu lulli-Norgga várregiliin.
Tamreinlagene har ei lang historie, dokumentert tilbake til 1780-åra (Bitustøyl 2013).	Boazoservviin lea guhkes historjá, duođaštuvvon gitta 1780-jagiide maŋos (Bitustøyl 2013).
Nå er det bare fire tilbake, med Jotunheimen som det sentrale området, men tidligere har drifta foregått over store deler av det sentrale sørnorske fjellmassivet.	Dál leat dušše njeallje vel báhcán Jotunheimenii, mii lea dat váldoguovlu. Ovdal gal doaimmahedje ealáhusa viiddis guovlluin dain guovddáš lulli-Norgga váriin.
«Den langt viktigaste perioden for tamreindrifta var perioden etter 1880, og i mange område, t.d. Hardangervidda, fram til midten av 1950-talet, i Setesdal så seint som til 1979 og Hol i Hallingdal til 1982» (op. cit.:60).	«Dat deháleamos áigodat boazodollui lei áigodagas maŋŋil 1880, ja máŋgga guovllus, oassi Hardangerduoddaris, gitta gaskamuddui 1950-lohkui, Setesdalas nu maŋŋit go 1979 ja Holas Hallingdalas gitta 1982 rádjái» (op. cit.:60).
Drifta utøves i hovedsak på statsallmenning, i noen områder også på sameier og privat grunn.	Ealáhus doaimmahuvvo stáhta oktasašmeahcis, muhtimat maiddái searveopmodagain ja priváhta eatnamiin.
Formelt er drifta basert på konsesjon fra LMD etter reindriftsloven.	Formálalaččat doaimmahuvvo ealáhus EBD konsešuvnnain boazodoallolága vuođul
4.3.2.8 Oppsummering Finnmark	4.3.2.8 Čoahkkáigeassu Finnmárkkus
Finnmark har som nevnt de klart beste naturgitte vilkårene for reindrift innenfor Norges grenser.	Finnmárkkus lea, nugo namuhuvvon, dat buoremus lunddolaš eavttut boazodollui siskkobealde Norgga rájiid.
Fattig berggrunn med gode lavbeiter og tørt og kaldt vinterklima med lite snø gir stabile og sikre vinterbeiter i innlandet, mens næringsrik berggrunn i fjellområdene på øyer og halvøyer gir frodige sommerbeiter.	Doppe lea asehis álbmás eananvuođđu, gos leat buorit jeageleatnamat ja galbma dálvvit unnán muohttagiin, mii dagaha dássedis ja sihkkaris dálveguohtumiid siseatnamis, seammás go sulluin ja njárggain leat rássás šattolaš ja álbmás eananvuođut váriin, gos leat ruonas geasseguohtumat.
Paradoksalt nok har dette i løpet av de siste førti årene vist seg å gi opphav til et betydelig problem.	Paradoksa dás lea ahte dan maŋemus njealjelot jagis lea čájehuvvon ahte lea addán vuolggasaji mealgat stuorit váttisvuhtii.
På 1960-tallet var det klart overskudd på vinterbeite på Finnmarksvidda.	1960-logus lei ollu eambbo dálveguohtoneana go dárbbašuvvui Finnmárkku duoddaris.
Store områder inn mot finskegrensen var ubenyttet, og det var godt rom mellom vintersiidaene, se også figur 4.21 og den videre utviklinga fram mot årtusenskiftet.	Viiddis guovllut lahka Suoma ráji eai geavahuvvon ja lei buorre sadji dálvesiiddaid gaskkas. Geahča maiddái govus 4.21 ja movt dat rievddai gitta jahkeduhátmolsumii.
Figur 4.29 viser regionaliserte reintall for Finnmark for hele etterkrigsperioden.	Govus 4.29 čájeha Finnmárkku boazologu guovlluid mielde čađa gaska maŋŋel soađi.
Vi ser at selv om reintallene i Polmak/Varanger har variert betydelig, er svingningene mye mer dramatiske i både Karasjok og Kautokeino.	Oaidnit ahte vaikko boazologut Buolbmágis/Várjjagis lea rievddadan ollu, de lea Guovdageainnus ja Kárášjogas eambbo dramáhtalaččat rievddadan.
For begge ble reintallet fordoblet i løpet av en 25-årsperiode og nådde historiske toppnivåer omkring 1990. Så avtok tallene raskt og ble halvert i løpet av en ti- til tolvårsperiode.	Goappaš guovlluin lassánii boazolohku beliin 25 jagi áigodagas ja bođii historjjálaččat eanemus dássái birrasiid 1990. Dasto njidje logut jođánit ja ealut unno beliin 10-12 jagi áigodagas.
Siden har reinflokkene igjen vokst raskt og nærmet seg de samme toppnivåene.	Dan rájes leat ealut fas lassánan jođánit ja lahkonan fas dan eanemus dási rádjái.
Det bemerkelsesverdige med utviklingsmønsteret i Karasjok og Kautokeino, og dermed på Finnmarksvidda, er derfor ikke at reintallene går opp og ned i lange sykluser, men (1) den uvanlig store variasjonen, og (2) at bunnpunktene i 2001 faktisk ligger høyere enn tidligere toppverdier.	Mearkkašanveara dán rievddadanminstaris Kárášjogas ja Guovdageainnus, ja nu maid Finnmárkku duoddaris, lea ahte boazologut eai lassán ja njieja guhkes áigodagaid, muhto (1) dat eahpedábálaš stuora rievddadeapmi, ja (2) dat vuolemus dássi 2001 leat baicca ollu eambbo go dat ovdalaš stuorimus árvvut.
Dette tyder på at reinbestanden på Finnmarksvidda nå varierer omkring dobbelt så høye nivåer som før.	Dát čájeha ahte boazolohku rievddada dál birrasiid beali stuorit dásis go ovdal.
Til sammenlikning er ikke de høyeste reintallene i Polmak/Varanger særlig mye høyere enn de høyeste på 1950-tallet (Tømmervik et al. 2009).	Go buohtastahttá Buolbmágiin/Várjjagiin de eai leat doppe dat alimus boazologut ollu eambbo go alimus lohku, mii lei 1950-logus (Tømmervik et al. 2009).
Det har altså skjedd en historisk endring som innebærer at beitegrunnlaget på Finnmarksvidda utnyttes langt mer intenst enn tidligere.	Lea historjjálaš rievdan dáhpáhuvvan, mii mielddisbuktá ahte Finnmárkku duoddara guohtonvuođđu ávkkástallo eambbo garraseabbo go ovdal.
Den åpenbare forklaringa på dette er at den teknologiske revolusjonen som begynte på 1960-tallet, hvor muskelkraft – fra rein og mennesker – ble erstattet med motorkraft fra snøskuter, bil, terrengkjøretøyer og helikopter, gjorde det mulig.	Oinnolaš čilgehus dása lea go teknologalaš revolušuvdna álggii 1960-logus, mas olbmuid ja bohccuid fámuid sadjái bođii mohtorfápmu muohtaskohteriin, biillain, meahccevuojániiguin ja helikopteriin.
Samtidig som kjøretøyene ga muligheter for både økt mobilitet og økt kontroll med reinflokkene, førte de samtidig til en kostnadseksplosjon (Tømmervik et al. 2009, Riseth 2000, 2009).	Seammás go mohtorfievrrut adde eambbo vejolašvuođa vánddardit ja lihkadit ja eambbo bearráigeahččat ealuid, de maid golut sakka lassánedje (Tømmervik et al. 2009, Riseth 2000, 2009).
Den samme revolusjonen gjennomsyret hele reindrifta i løpet av et par tiår, men påfallende nok har den ikke fått tilsvarende konsekvenser for beitetilpasninga i andre deler av Norge.	Seamma revolušuvdna báinnii olles boazodoalu moatti logi jagis, muhto lea mearkkašahtti ahte ii leat dat dagahan sullásaš váikkuhusaid guohtonheiveheapmái eará sajiin Norggas.
Polmak/Varanger representerer sammen med sørsamisk område de klareste kontrastene til Karasjok og Kautokeino.	Buolbmát/Várjjat ovddastit ovttas lullisámi guovlluid daid čielgaseamos kontrásttaid Kárášjohkii ja Guovdageidnui.
Der la begrensning i reintall og endret flokkstruktur grunnlaget for stabil og god økonomi, selv om denne til dels er svekket av rovdyrtap fra og med 1990-tallet.	Doppe lea boazolohku ráddjejuvvon ja eallostruktuvra lea rievdaduvvon, mat leat vuođđun dássedis ja buori ekonomiijai, vaikko lea ge hedjonan boraspirevahágiid dihte 1990-logu rájes.
Det er åpenbart at reineierne i disse områdene har valgt andre tilpasningsstrategier for å møte det nye kostnadspresset.	Lea čielggas ahte boazoeaiggádat dain guovlluin leat heivehan eará strategiijaid, vai nagodit dustet daid ođđa goluid.
Kontrastene viser seg som vi har sett foran, både i beitetilstand, slaktevekter, produksjon, tap og økonomi.	Kontrástat leat, nugo ovdalis leat oaidnán, sihke guohtondilálašvuođain, njuovvandeattuin, buvttadeamis, vahágiin ja ekonomiijas.
Samtidig som reintallene har økt, har slaktevektene gått ned både i Kautokeino og Karasjok, og har nå de siste årene ligget under de fastsatte normene for bærekraftig nivå.	Seammás go boazolohku lea lassánan, de leat maid njuovvandeattut njiedjan sihke Guovdageainnus ja Kárášjogas, ja leat daid maŋemus jagiid leamaš vuolábealde daid mearriduvvon norpmaid ceavzilvuođa dási ektui.
Tapene, særlig av kalv, har også vært høye de siste årene.	Vahágat, earenoamážiid miessevahágat, leat leamaš alladat daid maŋemus jagiid.
Tetthetene av rein i forskjellige deler av Finnmark er presentert i figur 4.30.	Man ollu bohccot leat eatnama ektui guđege guovllus Finnmárkkus lea čájehuvvon govus 30.
Figur 4.30 Tetthet av rein i Finnmark (Statens reindriftsforvaltning 2014:18)	Govus 4.30 Man ollu bohccot eatnama ektui Finnmárkkus (Stáhta boazodoallohálddahus 2014:18)
Figur 4.30 bekrefter at tettheten av rein i Polmak/Varanger er mer stabil enn i de andre underregionene.	Govus 4.30 duođašta dan ahte boazolohku eatnama ektui Buolbmágis/Várjjagis lea eambbo dásset go dain eará guovlluin Finnmárkkus.
Det totale beitepresset på Finnmarksvidda er stort, særlig i områder som brukes av flere reinbeitedistrikter under flytting mellom vinter- og sommerbeiter.	Dat obbalaš guohtondeaddu Finnmárkku duoddaris lea stuoris, earenoamážiid guovlluin gos máŋga orohaga johtet gaskal dálve- ja geasseorohagaid.
I figur 4.20 har jeg vist at i Vest-Finnmark er det de indre distriktene, som ligger nærmest vinterbeiteområdene, som har størst reintetthet og de laveste slaktevektene, mens kystdistriktene gjennomgående har lavere reintetthet og høyere slaktevekter.	Govus 4.20 lean čájehan ahte OarjeFinnmárkkus leat dat siskkimus orohagat (naniorohagat), mat leat dálveorohagaid lagamusas, gos leat eanemus bohccot eatnamiid ektui ja gos leat dat geahppaseamos njuovvandeattut, seammás go riddoorohagain leat unnit bohccot eatnamiid ektui ja losit njuovvandeattut.
Det har ikke vært mulig å avdekke et tilsvarende mønster for Karasjok.	Ii leat leamaš vejolaš oaidnit sullásaš minstara Kárášjogas.
For Varanger/Polmak, derimot, viser gjennomgangen foran at slaktevektene har holdt seg innenfor normene, samtidig som produksjonen har holdt seg på et rimelig høyt nivå.	Várjjagis/Buolbmágis ges čájehit ahte njuovvandeattut leat bisson norpmaid siskkobealde, seammás go buvttadeapmi lea doalahuvvon alla dásis.
4.3.2.9 Helhetlig oppsummering	4.3.2.9 Obbalaš čoahkkáigeassu
Dette avsnittet oppsummerer en del av de viktigste poengene i den regionale gjennomgangen foran.	Dán oasis čoahkkáigeasán muhtin daid deháleamos čuoggáid maid lean dás ovdalis čađahan guovlluid mielde.
Figur 4.31 Reintallsutvikling – områdene sør for Finnmark	Govus 4.31 Boazologu ovdáneapmi – guovlluin lullelis Finnmárkku
(Statens reindriftsforvaltning 2014:20)	(Stáhta boazodoallohálddahus 2014:20)
Figur 4.31 viser at reintallet i Sør-Trøndelag/Hedmark er nokså stabilt, mens det svinger en del i Nord-Trøndelag og nokså mye i Troms og Nordland.	Govus 4.31 čájeha ahte boazolohku Lulli-Trøndelagas/Hedemárkkus lea oalle dásset, seammás go boazolohku eambbo rievddada Davvi-Trøndelagas ja oalle ollu Tromssas ja Nordlánddas.
Figur 4.32 Gjennomsnittlige kjøttinntekter pr. rein.	Govus 4.32 Gaskamearálaš biergosisaboađut juohke bohcco nammii.
Produksjon pr. rein (Økonomisk utvalg 2013:22)	Buvttadeapmi juohke bohcco nammii (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:22)
Figur 4.32 viser at det er store forskjeller i produktivitet og kjøttinntekter pr. rein i Norge.	Govus 4.32 čájeha ahte Norggas leat stuora erohusat buvttadeami ja biergosisaboađuid ektui juohke bohcco nammii.
Tamreinlagene er i en positiv særstilling.	Boazosearvvit leat positiivvalaččat earenoamáš dilis.
Polmak/Varanger og Sør-Trøndelag/Hedmark er også på et høyt nivå.	Buolbmágis/Várjjagis ja Lulli-Trøndelagas/Hedemárkkus lea maid alla dássi.
Videre har Nord-Trøndelag kommet under normen.	DavviTrøndelaga lea maid boahtán norpma vuolábeallái.
Troms, Nordland og Karasjok er enda lavere, mens de øvrige Finnmarks-sonene er meget langt nede.	Tromsa, Nordlánda ja Kárášjohka leat ain vuollelis dásis, ja dat eará johtolagat Finnmárkkus leat hui vuollin.
Figur 4.33 Gjennomsnittlige kjøttinntekter pr. siidaandel.	Govus 4.33 Gaskamearálaš biergosisaboađut juohke siidaoasi nammii.
Gjennomsnittlig reintall pr. siidaandel (Økonomisk utvalg 2013:21)	Gaskamearálaš boazolohku juohke siidaoasi nammii. (Ekonomalaš
Figur 4.33 viser at kjøttinntektene pr. siidaandel er høye bare i Polmak/Varanger og SørTrøndelag/Hedmark.	Govus 4.33 čájeha ahte biergosisaboađut juhke siidaoasi ektui leat dušše Buolbmágis/Várjjagis ja Lulli-Trøndelagas/Hedemárkkus.
Vi ser at noen av Finnmarks-sonene kommer opp mot et landsgjennomsnitt på grunn av et relativt høyt reintall i siidaandelen.	Oaidnit maid ahte muhtin johtolagat Finnmárkkus bohtet riikadássái, sivas go siidaoasis leat ollu bohccot.
Figur 4.34 Inntekter og kostnader pr. rein (Økonomisk utvalg 2013:54)	Govus 4.34 Sisaboađut ja golut juohke bohcco nammii (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:54)
Figur 4.34 viser at det bare er tamreinlagene, Polmak/Varanger og Sør-Trøndelag/Hedmark som dekker, eller er i nærheten av å dekke kostnadene sine med kjøttinntekter, og at erstatninger spiller en meget viktig rolle i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.	Govus 4.34 čájeha ahte leat dušše boazosearvvit, Buolbmát/Várjjat ja Lulli-Trøndelaga/ Hedemárku mat gokčet, dahje measta nagodit gokčat, goluid biergosisaboađuiguin. DavviTrøndelagas, Nordlánddas ja Tromssas ges leat buhtadusat stuora ávkin ealáhussii.
Figur 4.35 Totale inntekter og kostnader per siidaandel (Økonomisk utvalg 2013:56)	Govus 4.35 Obbalaš sisaboađut ja golut juohke siidaoasi ektui (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:56)
Figur 4.35 viser at de fleste Finnmarks-sonene har lite overskudd eller til og med negativt resultat pr. siidaandel, mens Polmak/Varanger og områdene sør for Finnmark har et middels eller stort overskudd.	Govus 4.35 čájeha ahte eanas Finnmárkku guovlluin lea unnán badjelbáza dahje vel negatiivvalaš boađus ge juohke siidaoasi ektui, seammás go Buolbmágis/Várjjagis ja guovlluin lullelis Finnmárkku leat gaskageardán dásis dahje lea stuora badjelbáza.
Etter denne gjennomgangen skal jeg søke å sammenholde resultatene mer med de teoretiske tilnærmingene og trekke inn økologiske og historiske faktorer i forklaringa av funnene.	Maŋŋil go lean dáid čađa mannan, de áiggun geahččalit buohtastahttit eambbo daid teorehtalaš lahkonemiid ja geassit sisa daid ekologalaš ja historjjálaš fáktoriid dan čilgehussii maid gávnnahan.
4.4 Analyse og vurdering	4.4 Analysa ja guorahallan
Som figur 1 illustrerer, er bærekrafta i reindrifta avhengig av både kritiske enkeltfaktorer og balansen mellom produksjonssystemet og det institusjonelle systemet.	Nugo govus 1 čájeha, de dárbbaša boazodoalu ceavzilvuohta sihke kritihkalaš ovttaskas fáktoriid ja balánssa gaskal buvttadanvuogádaga ja dan ásahuslaš vuogádaga.
På produksjonssystemsida står naturressursbasen, først og fremst beitekapasiteten, sentralt.	Buvttadanvuogádaga bealde leat luondduresurssat guovddážis, vuosttažettiin guohtonkapasitehta.
På den institusjonelle sida er man avhengig av både interne og eksterne institusjoner.	Ásahuslačča bealis dárbbaša sihke siskkáldas ja olgguldas ásahusaid.
Ikke minst vil balansen imellom dem kunne bli avgjørende.	Balánsa dán guovtti gaskkas sáhttá šaddat mearrideaddjin.
4.4.1 Områdene sør for Finnmark	4.4.1 Guovllut lullelis Finnmárkku
Tamreinlagene og reindrifta i Sør-Trøndelag har relativt sikre vinterbeiteforhold, mens NordTrøndelag er mer preget av kystklima.	Boazoservviin ja Lulli-Trøndelaga boazodoalus leat oalle sihkkaris dálveguohtoneatnamat, ja Davvi-Trøndelagas ges lea eambbo riddodálkkádat.
Som tallmaterialet påviser, er reindrifta i de sørligste områdene i utgangspunktet godt tilpasset produksjonsgrunnlaget med både optimalisert reintall og en optimalisert flokkstruktur, jf. figur 4.2. Tamreinlagene representerer lange tradisjoner i sørnorske fjellbygder.	Nugo logut čájehit, de lea boazodoallu dain lulimus guovlluin, gos lea buoremus vuođđu ja gos lea bures heivehuvvon buvttadanvuođđu optimaliserejuvvon boazologuin ja eallostruktuvrrain, geahča govus 2. Boazoservviin leat guhkes árbevierut Lulli-Norgga várregilážiin.
Mange av lagene har i perioder hatt samiske gjetere som læremestre og fått viktige impulser fra samisk kultur (Bitustøyl 2013).	Máŋgga searvvis leat sápmelaš guođoheaddjit leamaš oahpaheaddjin ja nu leat ožžon mávssolaš máhtu sámi kultuvrras. (Bitustøyl 2013).
Reindriftslovens § 8 gir gode muligheter for tamreinlag så lenge drifta ikke kommer i konflikt med villreinområder.	Boazodoallolága § 8 addá buriid vejolašvuođaid boazoservviide bargat bohccuiguin, nu guhká go ii čuoza goddeealuide guovllus.
Tamreinlagene kommer spesielt godt ut med høy produktivitet og lave tap.	Boazoservviin lea alla buvttadeapmi ja unnán vahágat.
Reindrifta i Trollheimen er på toppnivå innen samisk reindrift.	Sámi boazodoalus ges lea Trollheimen gos lea buoremus dássi.
Den er meget produktiv med meget høye slaktevekter.	Doppe buvttadit hui ollu ja leat lossa njuovvandeattut.
Innenfor det samiske reindriftsområdet var det reindrifta i SørTrøndelag/Hedmark, med Riast/Hylling som et førende distrikt, som gikk i spissen for produktivitetsrevolusjonen i reindrifta i Norge omkring 1980 (Riseth 2000, 2009).	Sámi boazodoalloguovlluin lei Lulli-Trøndelagas/Hedemárkkus, Riast/Hylling, geat álggahedje buvttadanrevolušuvnna Norgga boazodoalus birrasiid 1980 (Riseth 2000, 2009).
Dette området har som vi ser i gjennomgangen, fortsatt gode resultater, men har nå noe redusert produktivitet i forhold til tidligere på grunn av økende tap til rovdyr.	Dien guovllus leat ain dál buorit bohtosat, nugo leat maid oaidnán, muhto buvttadit dál veahá unnit go ovdal, go leat massigoahtán boraspiriide.
Sørsamisk reindrift sør for Stjørdalen har ei spesielt vanskelig historie.	Lullisámi boazodoalus lulábealde Stjørdala lea hui suivadis historjá.
Det politiske tilbakeslaget på slutten av 1800-tallet fikk særlig sterke virkninger her.	Politihkaš hejoheami dihte loahpageahčen 1800-logu čuzii garrasit guvlui.
For deler av denne regionen skyldtes det delvis at bruken av landområdene her nok ikke var like kontinuerlig som i mange andre områder.	Muhtin guovlluin dáppe ii sáhtán šat joatkit boazodoaluin nugo eará guovlluin, sivas go boandaservodat lei lassáneame váriid guvlui.
Men den viktigste årsaken var at bondesamfunnet var i ekspansjon opp mot fjellet, og at 1800-tallet var en meget nasjonalistisk epoke hvor bøndenes kår hadde stort politisk gjennomslag.	1800logus lei hirbmat našunalisttalaš áigodat, goas boanddain lei hui stuora dadjamuš politihkalaččat.
Samene i Trollheimen kom spesielt ille ut da Trollheimen ikke ble reinbeitedistrikt etter felleslappeloven og også ble rammet av tamreinforbud omkring forrige århundreskifte.	Sápmelaččaide Trollheimenis čuzii hui garrasit go Trollheimen ii šaddan boazoorohahkan oktasašsámelágas, ja doppe šattai gielddus bargat bohccuiguin birrasiid ovddit jahkečuođimolsuma.
Trollheim-samene hadde derfor lenge en høyst usikker tilværelse.	Trollheimen sápmelaččain lei danne guhká eahpesihkkaris dilálašvuohta.
På 1970-tallet fremmet villreininteresserte grunneiere sak mot reindrifta om beiteretten.	1970-logus manne godde berošteaddji eananeaiggádat diggái boazodoalu vuostá guohtonrivttiid dihte.
Høyesterett avsa i 1981 dom for at reineierne i Trollheimen ikke hadde selvstendig rett til å utøve reindrift på fremmed grunn.	Alimus riekti celkkii duomus 1981 ahte Trollheimen boazodolliin ii lean iešheanálaš riekti bargat bohccuiguin vieris eatnamiin.
I 1984 fremmet Regjeringa en egen lov (Trollheimen-loven) som ble vedtatt av Stortinget, og Landbruksdepartementet innvilget konsesjon for reindrift.	1984 ovddidii Ráđđehus sierra lága (Trollheimen-lága), maid Stuoradiggi ja Eanandoallodepartemeanta mearrideigga juolludit boazodollui konsešuvnna bargat bohccuiguin.
Selv om dette løste lovlighetsproblemet, er de formelle rammene for denne reindrifta ut fra en faglig vurdering fortsatt altfor trange og heller ikke sikre nok.	Vaikko diet čovddii váttisvuođaid lobálašvuođa dáfus, de leat dat formálalaš rámmat dán boazodoalus fágalaš árvvoštallama ektui ain hui gáržžit, eai ge leat doarvái sihkkarat.
Reindrifta i Trollheimen er veldrevet og burde få mulighet til å ekspandere og drive med et høyere reintall enn den har hatt etter avtaleverket de siste 30 år (Danielsen og Riseth 2010).	Boazodoallu Trollheimenis doaimmahuvvo bures ja berrešii oažžut vejolašvuođa viidánit ja lasihit boazologu, go dat maid leat sáhttán dahkat dan maŋemus 30 jagis (Danielsen og Riseth 2010).
Felleslappeloven og utredninger fra såkalte «Fjeldfinnkommisjoner» (Berg 1990), støttet av «vitenskapelige» teorier som gjorde samene til sene innvandrere i disse områdene (Jünge 2005), gjorde det også meget vanskelig for reindrifta innenfor reinbeitedistriktene å forsvare sine interesser mot bønder som ekspanderte og anla setervoller på reindriftas mest intensivt brukte sommerområder (melketrøer).	Oktasašsámelága ja guorahallamiin dan nu gohčoduvvon «Boazosápmelaččaid lávdegottis» («Fjeldfinnkommisjoner») (Berg 1990), maid “dieđalaš” teoriijat dorjo, dagahedje sápmelaččaid sisafárrejeaddjin, geat maŋŋil leat boahtán daidda guovlluide (Junge 2005). Diet maid dagahii váttisvuođaid orohagaide cakkadit iežaset beroštumiid boanddaid vuostá, geat lassánedje guvlui ja ásahedje geassesajiid boazodoalu eanemus adnon geasseguohtumiidda (livvasajiide).
Dette førte til sterk tilbakegang for denne reindrifta omkring forrige århundreskifte (Fjellheim 2012).	Diet mielddisbuvttii ahte diet boazodoallu manai ollu maŋos birrasiid ovddit jahkečuođimolsuma (Fjellheim 2012).
Reorganisering og nyorientering av reindrifta i Røros-området i etterkrigstida og fram mot 1980-tallet førte til stor produksjonsmessig og økonomisk framgang fra omkring 1980. Sørsamene var også førende i NRL i den avgjørende epoken da grunnlaget for den nye reindriftspolitikken med både hovedavtalen for reindrifta (1976) og ny reindriftslov (1978) ble lagt.	Go ođđasit organiserejedje ja ođđa čuvgejupmi šattai boazodoalus Plassje guovlluin maŋŋel soađi gitta 1980-lohkui, de ovdánedje ollu 1980-logu rájes buvttadeami ektui ja ekonomalaččat. Ledje ge lullisápmelaččat geat ovddas manne NBRas dan áigodagas go galge vuođđudit dan ođđa boazodoallopolitihka, go álggahedje boazodoallo váldošiehtadusa (1976) ja go ođđa boazodoalloláhka (1978) bođii.
Dette gjorde at de fikk en reindriftspolitikk som passet med deres driftsopplegg (Riseth 2000, 2009).	Dat dagahii ahte ožžo boazodoallopolitihka mii heivii sin doaibmanmállii (Riseth 2000, 2009).
Særlig utover 1990-tallet skulle det vise seg at selv om reindriftspolitikken, som sektorpolitikk, var vellykket i sørsamisk område, var vernet av reindriftsarealene fortsatt altfor svakt.	Earenoamážiid 1990-logus čájehuvvui ahte vaikko boazodoallopolitihkka, suorgepolitihkkan, lei bures mannan lullisámi guovlluin, de gáhttejuvvojedje boazoguohtoneatnamat ain hui hejot.
I Røros-området reiste grunneiere en rekke rettsaker på 1980- og 1990-tallet.	Plassje guovllus manne ollu eananeaiggádat diggái 1980- ja 1990-logus boazodoalu vuostá.
Reindrifta tapte flere av disse og fikk høyesterettsdommer mot seg med begrunnelser som undergrov reindriftas rettsstilling også innenfor reinbeitedistrikt.	Boazodoallu vuoittahalai máŋgga áššis ja ožžo Alimusriekteduomuid iežaset vuostá dainna ákkain mii goaridii boazodoalu rivttiid, maiddái siskkobealde iežaset orohagaid.
Ei endring av reindriftsloven i 1996 styrket reindriftas posisjon noe, men viktigere var en plenumsdom i Høyesterett (Selbudommen) som slo fast at reindriftas rettigheter skulle vurderes ut fra dens egne forutsetninger.	Rievdadeami mii bođii boazodoallolágas 1996 nannii boazodoalu sajádaga veahá, muhto Alimusrievtti plenumduopmu (Selbu-duopmu) lei buoret, mii celkkii ahte boazodoallo rievttit galge veardiduvvot iežaset eavttuid vuođul.
Presset fra rekreasjonssamfunnet er betydelig og øker over tid i relativt bynære områder (Lie et al. 2006).	Lea garra sisabahkken ja lea juoga mii ain lassána gávpogiid lahka servodaga lustadoaimmaid dihte (Lie et al.2006).
Nord-Trøndelag reinbeiteområde hadde fram til begynnelsen av 1990-tallet også meget gunstige produktivitetstall.	Davvi-Trøndelaga boazoguohtonguovllus ledje, gitta álggu geahčái 1990-logu, hui buorit buvttadanlogut.
Som følge av økende rovdyrstammer har distriktene nå høye, til dels meget høye, tap.	Sivas go boraspiret leat lassánan, de leat orohagain dál oalle ollu vahágat.
Dette har ført til at produksjonen er redusert fra meget høy til middels.	Dat lea mielddisbuktán ahte buvttadeapmi lea njiedjan alla dásis gaskageardán dássái.
Norges implementering av Bernkonvensjonen om ville dyr og planter skjedde også uten at reindrifta fikk innflytelse på dette.	Go Norga bijai johtui Bernkonvenšuvnna vilda elliid ja šattuid birra, de ii beassan boazodoallu dasa maidege váikkuhit.
Økende rovdyrstammer har medført betydelig økning av tap til freda rovdyr.	Boraspiriid lassáneapmi lea dagahan ahte masset ollu bohccuid ráfáidahtton boraspiriide.
Dette har fått størst utslag i Nord-Trøndelag og ført til markert nedgang i produktiviteten de to siste årtiene.	Eanemus dovdo dat Davvi-Trøndelagas ja lea mielddisbuktán čalbmáičuohcci unnit buvttadeami dan maŋemus moaddelogi jagis.
Rovdyrstatistikken er ikke så enkel å trenge inn i, og dokumentasjonskravene er også vanskelige å oppfylle, men reindriftsfaglige vurderinger tilsier at reindrifta i enkelte distrikter kan stå i fare for å kollapse fordi det tapes for mange produksjonsdyr (Danell 2010).	Boraspirestatistihkkii ii leat nu álki váikkuhit ja duođašteapmi maid ii leat álki. Boazodoallofágalaš árvvoštallamat ges lohket ahte muhtin orohagat sáhttet šaddat heaitit, go sii masset nu ollu njiŋŋelasaid (buvttadanbohccuid) (Danell 2010).
Nordland og Troms utgjør kjerneområder i regionen med ugunstig vinterklima (Tveraa mfl. 2007), og slaktevektmaterialet i næringsoversikten bekrefter oppsummeringen til Tveraa mfl. av at reinsdyrene i disse områdene utvikler mer robust kroppsstørrelse og høyere toleranse mot vanskelige vintre.	Nordlánda ja Tromsa leat dat guovllut gos ii leat nu buorre dálvedálkkádat (Tveraa m.fl.2007), ja njuovvandeaddomateriála ealáhuslistus maid duođašta daid čálliid čoahkkáigeasu, go bohccot dain guovlluin leat mihá stuoribut ja de cevzet maid buorebut goavvi dálvviid.
Gjennomgangen viser også at begge områder har redusert kalvetilvekst og produktivitet som følge av økte rovdyrtap.	Guorahallamat mat čájehit ahte goappaš guovlluin šaddet unnán miesit ja buvttadit unnán, sivas go masset nu ollu boraspiriide.
Begge områdene har også overskudd på barmarksbeitekapasitet (Reinbeitekommisjon 1967, Reinbeitekommisjon 2001).	Goappaš guovlluin lea liiggás guohtoneanakapasitehta (Boazoguohtonkommišuvdna 1967, Boazoguohtonkommišuvdna 2001).
Næringsoversikten foran viser til og med at minst ett distrikt ikke benyttes til reindrift.	Ealáhuslistu čájeha maid ahte unnimus okta orohat ii adno boazodoalus.
Dagens situasjon for den grenseoverskridende reindrifta mellom Norge og Sverige har vært uavklart i flere år.	Dálá dilli dan rádjerasttildeaddji boazodoalus gaskal Norgga ja Ruoŧa lea leamaš eahpečielggas juo máŋga jagi.
Den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen av 1972 utløp i 2002 og ble rutinemessig forlenget med fem år i påvente av forhandlinger.	Dat Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvdna, maid soabadalle 1972, nogai 2002. Vihtta jagi jotke ain doaimmaid nugo ovdal ge dahke, dan botta go vurde šiehtadallamiid.
En fagkommisjon la i sin innstilling i 2001 til grunn at den nye konvensjonen skal legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig grenseoverskridende reindrift.	Okta fágalávdegoddi celkkii 2001 ahte dat ođđa konvenšuvdna galgá láhčit dili vai dat rádjerasttildeaddji boazodoallu šaddá ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzil.
Kommisjonen tok utgangspunkt i at når det er kryssende interesser på tvers av grensen, er det reindriftssamene selv som må inngå lokale avtaler, mens statene må bidra med et regelverk som gjør dette mulig (Pavall 2007).	Lávdegoddi oaivvildii ahte go goappašagain leat beroštumiid goabbat bealde ráji, de fertejit boazosápmelaččat ieža šiehtadit báikkálaš šiehtadusaid, ja stáhta ges ferte ráhkadit njuolggadusaid vai dat šaddá vejolažžan (Pavall 2007).
Etter dette har det vært gjennomført høringsrunder og forhandlinger mellom statene i to omganger; de siste ble sluttført i 2009. Konvensjonen ble undertegnet av begge statene i 2009, men ble ikke ratifisert.	Maŋŋil dán lea leamaš gulaskuddanáigodagat ja stáhtat leat šiehtadallan guktii, maŋemus loahpahuvvui 2009. Konvenšuvdna vuolláičállui goappaš stáhtain 2009, muhto ii ratifiserejuvvon.
Prosessen omkring det nye konvensjonsforslaget har vært meget vanskelig.	Konvenšuvdnaárvalusa proseassa lea leamaš hui váttis.
I påvente av den nye konvensjonen vedtok Norge i 2005 en lov som innebar en ensidig forlengelse av 1972-konvensjonen, mens Sverige har holdt seg til at uten konvensjon er det Lappekodisillen som gjelder.	Dan botta go vurde dan ođđa konvenšuvnna mearridii Norga 2005 ovttabeallásaš lága mii guhkidii 1972 konvenšuvnna, seammás go Ruoŧŧa ges lea dan oaivilis ahte go ii leat konvenšuvdna, de lea Lappekodicilla mii doaibmá.
Fraværet av en gyldig konvensjon har derfor fått ulike konsekvenser for norske og svenske reindriftssamer.	Go ii leat dohkkehuvvon konvenšuvdna doaimmas, de lea dat dagahan goabbat lágan váikkuhusaid sihke Norgga beale ja Ruoŧa beale boazosápmelaččaide.
Svenske reindriftssamer bestrider rettmessigheten av den norske loven av 2005 og har foretatt innflyttinger til Troms i strid med denne loven, mens norske myndigheter har foretatt tvangsutdriving, til og med fra områder som ikke er brukt av norske reindriftssamer (Lenvikhalvøya).	Ruoŧa boazosápmelaččat eahpidit rievttalašvuođa dan 2005 Norgga lágas ja leat joatkán johtit Tromsii lobi haga, dan lága ektui. Norgga eiseválddiid ges leat bákkuin vuojehan ealuid eret, vel dakkár guovlluin nai maid Norgga boazosápmelaččat eai ane (Ávgolatnjárga).
Det kunne umiddelbart virke som om svenske myndigheter støttet «sine» samer gjennom sin henvisning til at Lappekodisillen gjelder, men Sveriges forhandlingsleder 2003–2005 Lars Norberg har avslørt et mindre flatterende bilde.	Orru dego nu ahte Ruoŧa eiseválddit dorjo iežaset sápmelaččaid dás go oaivvildit ahte lea Lappekodicilla mii gusto, muhto Ruoŧa šiehtadallan ovddasteaddji Lars Norberg lea geažuhan ahte dat ii leat nu ovdamunni.
I konvensjonsforhandlinger i 2004 ble svenske reindriftssamer for første gang spurt om hva de mente.	2004 jerrojuvvui Ruoŧa boazodolliin vuosttaš geardde maid sii oaivvildedje konvenšuvdnašiehtadallamiid birra.
Spørsmålet var om de ville akseptere videre forlenging av 1972-konvensjonen.	Jearaldat lei áigo go viidásit dohkkehit guhkiduvvot 1972-konvenšuvnna.
Svaret ble et unisont nei.	Vástádus lei ovttajienalaččat ii.
Etter at Sverige sa nei til en forlenging, presenterte Norberg en strategi for at Sverige skulle kreve at svenske reindriftsamer fikk tilbake områder de hadde tapt i 1972. Kort tid etter dette ble den erfarne diplomaten løst fra sitt oppdrag (Norberg 2007).	Maŋŋil go Ruoŧŧa logai ahte eai áiggo guhkidit konvenšuvnna, ovdanbuvttii Norberg strategiija Ruŧŧii, mas Ruoŧa boazosápmelaččat galge gáibidišgoahtit ruovttoluotta guovlluid maid ledje massán 1972 konvenšuvnnas. Dakka maŋŋil dien, de šattai dat hárjánan diplomáhtta heaitit ámmáhis (Norberg 2007).
Sametingene i Norge og Sverige fikk i september 2012 sammen med Svenska Samernas Riksförbund og Norske Reindriftssamers Landsforbund som oppdrag fra norsk og svensk regjering å arbeide videre med å få til en norsk-svensk reinbeitekonvensjon som ivaretar alle parters rettigheter og interesser på en god måte.	Čakčamánu 2012 oaččuiga Norgga ja Ruoŧa Sámedikkit ovttas Ruoŧa Sámiid Riikabellodagain ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkaservviin ovddasvástádusa Norgga ja Ruoŧa ráđđehusain bargat viidásit oažžut fas Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvnna, mii vuhtii váldá buohkaid rivttiid ja beroštumiid buori vuogi mielde.
En grenseoverskridende samisk arbeidsgruppe ledet av Sametinget i Norge la i mars 2014 fram forslag til en ny konvensjonstekst. Nå er det opp til de to statene å sørge for at 42 reinbeitedistrikter og samebyer endelig får ordnede forhold på tvers av riksgrensen.	Riikarasttildeaddji sámi bargojoavku, maid Norgga Sámediggi jođihii, buvttii ovdan árvalusa ođđa konvenšuvdnatekstii njukčamánu 2014. Dál lea dan guovtti stáhta duohken fuolahit ahte 42 boazoorohaga ja čearu viimmat ožžot fas ortnet dilálašvuođaid riikarájiid rastá.
4.4.2 Finnmark	4.4.2 Finnmárku
Finnmark omfatter pr. 2013 så mye som 73 % av all tamrein tilhørende norske statsborgere og har også fått det vesentlige av den offentlige oppmerksomheten som reindrifta får, inkludert myndighetenes oppmerksomhet.	Finnmárkkus ledje 2013 73 % buot bohccuin Norggas mat gullet Norgga stáhtaborgáriidda, ja lea maid eanas ožžon dan almmolaš fuomášumi maid boazodoallu oažžu, maiddái eiseválddiid bealis.
Som det også går fram av forrige delkapittel, har statens politikk med tanke på å regulere reintallet i Karasjok og Kautokeino vært fullstendig mislykket.	Nugo maid boahtá ovdán dan ovddit oassekápihttalis, de ii leat stáhta lihkostuvvan iežas politihkain oažžut boazologu unnut Kárášjogas ja Guovdageainnus.
Årsakene til dette er sammensatt.	Dasa leat máŋga siva.
Et grunnleggende problem er at det ikke forelå en helhetlig analyse av tilpasningssituasjonen for denne reindrifta da reformene fra slutten av 1970-tallet ble iverksatt.	Okta vuđolaš váttisvuohta lea ahte ii lean ollislaš guorahallan dán boazodoalu heivehandilálašvuhtii, go ođastumiid loahpageahčen 1970-logu álggahuvvojedje.
I praksis innførte man tiltak som i hovedsak var utviklet i dialog med sørsamisk reindrift, som foregår i en langt mindre skala og har en annen politisk historie (Riseth 2000, 2009).	Praksisas álggahedje doaimmaid mat ledje ráhkaduvvon ovttas lullisámi boazodoaluin, gos lea ollu unnit hivvodat ja lea áibbas eará politihkalaš historjá (Riseth 2000, 2009).
Situasjonen i Varanger/Polmak likner mer på den sørsamiske både gjennom at det er færre reineiere, og at de tidlig utviklet strategier som fokuserte både kalveslakt og økonomisk overskudd.	Dilli Várjjagis/Buolbmágis sulastahttá eambbo dan lullisámi málle, go doppe leat unnit boazoeaiggádat ja go sii áigá ráhkadedje strategiijaid mas barget dan ala ahte njuvvet eambbo misiid ja vai šaddá ekonomalaš badjelbáza.
En institusjonell analyse legger vekt på at endringene fra 1960- og 70-tallet, både den teknologiske revolusjonen og en større integrasjon i storsamfunnet, skapte et styringsbehov som reindriftas egne institusjoner ikke var sterke nok til å ivareta.	Ásahuslaš guorahallan deattuha ahte rievdamat 1960- ja 1970-logus, sihke teknologalaš revolušuvdna ja eambbo ovttaiduhttimin stuora servodagain, dagahedje eambbo stivrendárbbu, juoga maid boazodoalu iežas ásahusat eai nákcen dahkat.
Sommerbeitegrensning og et åpent landskap med få naturlige grenser og et stort antall reindriftshushold og siidaer gjorde også disse områdene ekstra sårbare for ekspansjon (Riseth & Vatn 2009).	Geassesiidarájiid ja rabas viiddis eatnamat, gos leat unnán lunddolaš rájit, ja ollu boazodoallobearraša ja siidda, dahke maid daid guovlluid hui raššin viidáneapmái (Riseth & Vatn 2009).
Når det gjelder Karasjok og Kautokeino, stimulerte tilskuddsordninger over reindriftsavtalen i praksis også til å investere i økt reintall (Riseth 2000, 2009, Hausner et al.	Kárášjogas ja Guovdageainnus ledje boazodoallošiehtadusa doarjjaortnegat veahkkin praksisas lasihit boazologu (Riseth 2000, 2009, Hausner et al.
2012).	2012).
Medforvaltningsorganene (områdestyrer og reindriftstyret), som alle hadde flertall av reineiere, fastsatte så vidt høye øvre reintall at reindriftsloven ikke bidro til å begrense reintallet på Finnmarksvidda på 1980-tallet.	Mielhálddašanorgánat (Guovllustivra ja Boazodoallostivra) – main ledje eanas boazosápmelaččat, mearridedje nu alla alimus boazologuid Finnmárkku duoddarii 1980-logus, ahte boazodoalloláhka ii veahkehan ráddjet daid.
Det er også en del av bildet at mange store reineiere og siidaer ikke ønsket restriksjoner (Karlstad 1998).	Okta oassi dán govas lea maid ahte máŋga bozolaš boazoeaiggáda ja siidda eai háliidan gáržžidemiid (Karlstad 1998).
Når reintallet likevel ble halvert i løpet av 1990-tallet, skyldes dette i stor grad noen meget vanskelige vintre.	Go boazolohku goitge njiejai 1990-logus, dáhpáhuvai dat dan dihte go ledje moadde goavvi dálvvi.
Stortingsmeldinga En bærekraftig reindrift (St. meld 28 (1991–1992)) evaluerte reindriftspolitikken og la opp til økt selvstyre i næringa.	Stuoradiggedieđáhus “Ceavzilis boazodoallu” (St. meld 28 (1991-92)) guorahalai boazodoallopolitihka ja adde eambbo iešstivrema ealáhussii.
På slutten av 1990-tallet stilte NRL krav om å få utredet en ny reindriftslov, i pakt med næringas egne behov.	Loahpas 1990-logu gáibidii NBR čielggadit ođđa boazodoallolága, boazodoalu dárbbuid ektui. Dien doahttaledje eiseválddit.
Lovkomiteen for utredning av ny reindriftslov bestod av et flertall av reindriftssamer og hadde en leder som nøt bred tillit blant reindriftssamene.	Ođđa boazodoallolága láhkalávdegottis ledje eanas boazosápmelaččat ja jođiheaddji lei geasa lei nanu luohttámuš boazosápmelaččaid gaskkas.
Utredninga (NOU 2001:35) ga siidainstitusjonen, som ble oversett i reindriftsloven av 1978, en sentral plass.	Čielggadeamis (NAČ 2001:35) adde siidadilálašvuhtii guovddáš saji, juoga maid 1978 boazodoalloláhka ii vuhtiiváldán.
Reinbeitedistriktene fikk i utgangspunktet ansvaret for å regulere reintallet gjennom å lage bruksregler.	Orohagat ožžo ovddasvástádusa mearridit alcceseaset boazologu go ráhkadit doaibmanjuolggadusaid.
Dette rimer godt med moderne fellesressursforskning som (jf. tekstboks 1) tilrår mest mulig selvstyre og begrenset myndighetsinnblanding.	Dat heive bures oktii dainna ođđaáigásaš oktasašresursadutkamiin (geahča teakstaboksa 1), mas eanemus lági mielde lea iešstivren ja mas ráddje eiseválddiid seaguheamis.
Videre var det omfattende kontakt og dialog mellom departementet, Sametinget og NRL i perioden mellom utredning og lovvedtak i 2007, og det synes å ha vært en rimelig samstemmighet om at man nå fikk en tjenlig reindriftslov (Gundersen & Riseth, 2013).	Dasto lei ollu oktavuohta ja gulahallan departemeanttain, Sámedikkiin ja NBR dan áigodagas go barge guorahallamiin dasságo ođđa láhka mearriduvvui 2007, ja orru leamaš oalle ovttajienalašvuohta dasa ahte dál ožžo dohkálaš boazodoallolága (Gundersen & Riseth, 2013).
Den nye reintallsveksten ga imidlertid ny næring til gammel frustrasjon for sentrale myndigheter, særlig fagkomiteen i Stortinget.	Go ođđasit boazolohku lassánišgođii, de lei guovddáš eiseválddiide, earenoamážiid Stuoradikki fágalávdegoddái, cuogga ovdalaš fuolastumiid fas boltut bajás.
Reintallet i Finnmark har blitt framhevet som det sentrale reindriftspolitiske spørsmålet i gjentatte stortingsdebatter helt siden 1980-tallet.	Finnmárkku boazolohku lea ovddiduvvon guovddáš boazodoallopolitihkalaš gažaldahkan máŋgii Stuoradiggedigaštallamiin 1980-logu rájes.
To statsråder, Sponheim (i 2005) og Brekk (i 2011), kom begge med medieutspill om tvangstiltak for å redusere reintallet.	Guokte stáhtaráđi, Sponheim (2005) ja Brekk (2011), celkkiiga media bokte ahte bággonjuovvandoaimmaiguin ferte unnidit boazologu.
Sannsynligvis hadde de behov for å verne seg mot kritikk fra Stortinget.	Jáhkkimis lei sudnos dárbu gáhttet iežaska Stuoradikki kritihka vuostá.
Det skulle imidlertid bli Riksrevisjonens rapportering som førte til at sentralmyndighetene i praksis skiftet politisk linje fra dialog til konfrontasjon.	Lei goitge Riikarevišuvnna raporteren mii dagahii ahte guovddáš eiseválddit praktihkalaččat rievdadedje politihkalaš linnjá gulahallamis konfrontašuvdnii.
Riksrevisjonen har avgitt to rapporter med temaet bærekraftig reindrift i Finnmark.	Riikarevišuvdna lea olggosaddán guokte raporta mas fáddán lea ceavzilis boazodoallu Finnmárkkus.
Den første (fra 2003) inngikk i behandlingen av ny reindriftslov, mens den andre (Riksrevisjonen 2012) kom etter at den nye loven var iverksatt og etter rask stigning i reintallene gjennom hele 2000-tallet og mangelfull oppfølging av nye vedtak om øvre reintall.	Vuosttážis (2003) bođii ovdán go galge meannudit ođđa boazodoallolága, ja dat (Riikarevišuvdna 2012) bođii maŋŋil go ođđa boazodoalloláhka lei doaibmagoahtán ja boazolohku lei jođánit lassáneame miehtá 2000-logu, seammás go ledje váilevaš mearrádusat bajimus boazologu ektui.
Ved Stortingets behandling i januar 2013 av Riksrevisjonens rapport stilte man departementet til ansvar med krav om å pålegge Reindriftsstyret å vedta forholdsmessig reduksjon av reintallet for en rekke distrikter og siidaer som ikke har utarbeidet lovbestemte reduksjonsplaner.	Go Stuoradiggi meannudii Riikkarevišuvnna raportta ođđajagimánu 2013, de gáibidedje ahte departemeantas galggai leat ovddasvástádus gáibidit ahte Boazodoallostivra mearrida heivvolaččat unniduvvon boazologu muhtin orohagaide ja siiddaide, mat eai lean ráhkadan láhkamearriduvvon unnidanplánaid.
Dette er blitt lojalt fulgt opp av departementet og Statens reindriftsforvaltning.	Dan leaba departemeanta ja Stáhta boazodoallohálddahus oskkáldasat dahkan.
Jeg skal her ta utgangspunkt i den siste av Riksrevisjonens to rapporter.	Dás áiggun geahčadit Riikkarevišuvnna guokte raportta.
Hovedfunnene i denne rapporten var følgende:	Váldogávdnosat dán raporttas leat čuovvovaččat:
1) Målet om en økologisk bærekraftig reindrift er fremdeles ikke realisert.	(1) «Mihttu oažžut ekologalaš ceavzilis boazodoalu ii leat vel olahuvvon.
Store deler av Finnmarksvidda er overbeitet, som følge av et for høyt reintall.	Stuora oassi Finnmárkku duoddaris lea guorban, sivas go leat badjelmeare ollu bohccot.
2) Det er fremdeles vesentlige svakheter i Landbruks- og matdepartementets styring for å nå målet om bærekraftig reindrift, selv om styringen er forbedret.	» (2) «Leat ain oinnolaš headjuvuođat Eanandoallo- ja biebmodepartemeantas stivremis, dan ektui movt joksat ceavzilis boazodoalu, vaikko stivren lea šaddan buoret.
Delmålet om økologisk bærekraft er operasjonalisert, mens delmålene om økonomisk og kulturell bærekraft ikke er tilstrekkelig operasjonalisert.	Oassemihttu oažžut ekologalaš ceavzilis boazodoalu gal lea doaimmahuvvon, muhto ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuođa mihtuid eai leat doarvái doaimmahan.
3) Det er avdekket svakheter ved bruken av reindriftsloven og reindriftsavtalen for å sikre en bærekraftig reindrift. (Riksrevisjonen 2012:9)	» (3) «Lea čájehuvvon ahte boazodoalloláhka ja boazodoallošiehtadus leat báneheamit go galgá sihkkarastit ceavzilis boazodoalu» (Riikarevišuvnna 2012:9).
Videre viser man til at gjennomsnittlige slaktevekter og kjøttavkastning ikke er i samsvar med grenseverdiene i kriteriene for økologisk bærekraft, og påpeker at reintallet må reduseres med 20 prosent.	Revišuvnna mearkkašumiin cuiggodit man ollu lea eanan guorban ja čujuhit maid ahte gaskamearálaš njuovvandeattut ja biergobuvttadeamit eai olát ekologalaš ceavzilvuođa eavttuid rádjeárvvuid, ja mearkkašahttet ahte boazolohku ferte 20 proseanttain unniduvvot.
Revisjonen anser også at Stortingets mål ikke er realisert, og påpeker at den økonomiske situasjonen for reineierne i Finnmark er forverret. Videre sier revisjonen at det ikke er «mulig å vurdere om reindriften er økonomisk og kulturelt bærekraftig fordi målene ikke er tilstrekkelig operasjonalisert».	Revišuvdna oaidná maid Stuoradikki mihttu ii leat čađahuvvon ja čujuhit ahte Finnmárkku boazoeaiggádiid ekonomalaš dilli lea vearáskan ja dadjet maid ahte «ii leat vejolaš veardádallat leago boazodoallu ekonomalaš ja kultuvrralaččat ceavzil, go mihtuid eai leat doarvái bures doaimmahan».
I sine merknader til svakhetene i styringen peker revisjonen både på manglende avklaring av hvordan de folkerettslige forpliktelsene skal ivaretas, og hvordan konsultasjonsavtalen kan brukes bedre.	Stivrema váilivuođaid mearkkašupmái čujuha revišuvdna ahte sihke váilevaš čielggadeapmi movt álbmotrievttalaš geatnegasvuođaid galget vuhtiiváldit ja movt konsultašuvdnašiehtadusa sáhttá buorebut geavahit.
Det pekes også på at det er uheldig at departementet ikke har sørget for å realisere Reindriftsstyrets vedtak om øvre reintall.	Čujuhuvvo maid ahte ii leat nu buorre go departemeanta ii leat fuolahan ahte Boazodoallostivrra mearrádus alimus boazologu ektui ii leat čađahuvvon.
Når det gjelder reindriftsavtalen, peker revisjonen på manglende informasjon om tilskuddsordningenes effekter med hensyn til bidrag til å nå mål om bærekraftig reindrift.	Go guoská boazodoallošiehtadussii, de cuiggoda revišuvdna váilevaš diehtojuohkima doarjjaortnegiid váikkuhusaid ektui, go guoská dasa movt olahit ceavzilis boazodoalu mihtuid.
Riksrevisjonen mener prosessen med å få vedtatt bruksregler som skal avklare beitebruk og fastsette øvre reintall, har tatt for lang tid, og understreker også hvor viktig det er å fastsette bruksregler med øvre reintall for vinterbeitedistriktene.	Riikarevišuvdna oaivvilda ahte proseassa oažžut dohkkehuvvot doaibmanjuolggadusaid, mat galget čielggadit guohtongeavaheami ja mearridit alimus boazologu, lea váldán beare guhkes áiggi. Sii deattuhit maid man dárbbašlaš lea ahte dálveorohagaide mearridit doaibmanjuolggadusaid main lea alimus mearriduvvon boazolohku.
I tillegg peker man på at departementet må ta et tydeligere ansvar for å utarbeide reduksjonsplaner og gjennomføre reduksjonen.	Dasa lassin čujuhit ahte departemeanta ferte eambbo ovddasvástádusa váldit ráhkadit unnidanplánaid ja čađahit boazologu unnideami.
Riksrevisjonens anbefalinger var også i tråd med merknadene, og som nevnt har departement og Storting fulgt opp saken i tråd med det revisjonen har lagt opp til.	Riikarevišuvnna ávžžuhusat ledje mearkkašumiid mielde ja nugo namuhuvvon, de leaba departemeanta ja Stuoradiggi čuovvolan ášši nugo revišuvdna lea ávžžuhan.
Mine kommentarer til Riksrevisjonens vurdering og myndighetenes oppfølging er flersidig.	Mu kommentárat Riikkarevišuvnna árvvoštallamii ja eiseválddiid čuovvoleapmái lea máŋggabealat.
Det er ingen tvil om at revisjonens faktiske beskrivelse av beiteforhold og driftsøkonomi er korrekt.	Ii leat gal oba eahpádus ge revišuvnna duohta čilgehus guohtondilálašvuođa ja doaibmaekonomiija birra lea duohta.
Det er selvsagt også meget uheldig at myndighetene ikke har klart å følge opp sine egne vedtak, og at man ikke har vedtatt øvre reintall for de mest sårbare områdene, vinterbeitene.	Diehttelas ii leat veahá ge buorre go eiseválddit eai leat nagodan čuovvolit iežaset mearrádusaid, ja eaige leat mearridan alimus boazologu daidda eanemus hearkkimus guovlluide, dálveorohagaide.
Her stopper imidlertid også min enighet.	Dasa bisána ge mu ovttaoaivilvuohta.
Jeg vil hevde både at (1) Riksrevisjonens vurderinger og tilrådinger er inkonsistente, og at (2) både revisjonens tilrådinger og oppfølgingen fra sentralmyndighetene er påfallende gjennomsyret av en instrumentalistisk mål-middel-tenkning.	Viidásit oaivvildan ahte sihke (1) Riikarevišuvnna árvvoštallamat ja ávžžuhusat eai leat logihkalaččat ákkastallon ja (2) ahte sihke revišuvnna ávžžuhusat ja guovddášeiseválddiid čuovvoleapmi lea čielgasit báinnahallon instrumeantalaš mihtuin – gaskageardán jurddašemiin.
Jeg skal kommentere dette nærmere.	Dán áiggun lagabui čilget.
Riksrevisjonen er for det første inkonsistent når man (a) kritiserer myndighetene for ikke å ha operasjonalisert delmålene om økonomisk og kulturell bærekraft og dermed mangler nødvendig styringsinformasjon, samtidig som man (b) tilrår mer effektiv styring og legger mer styrke i gjennomføringen av vedtak.	Vuosttažettiin ii leat Riikarevišuvdna logihkalaččat ákkastallan go (a) cuiggoda eiseválddiid go eai leat doaimmahan oassemihtuid ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuođa ektui ja nu maid váilot dárbbašlaš stivrejumi dieđut seammás go (b) ávžžuha eambbo beaktilis stivrema ja deattuha buorebut čađahit mearrádusaid.
Hvordan skal dette forstås?	Movt dán galgá ipmirdit?
Dersom målet om økologisk bærekraft er fullstendig overordnet målene om økonomisk og kulturell bærekraft, hvorfor er det da så viktig med styringsinformasjon i forhold til disse kriteriene?	Jus ekologalaš ceavzilvuohta boahtá ovdalii go ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohta, manne de lea nu dehálaš stivrejumi dieđuin daid eavttuid ektui?
For det andre er det påfallende at Riksrevisjonen legger opp til, og at departement og Storting uten videre legger til grunn, et skifte til ensidig ovenfra-og-ned-styring (command and control): «I henhold til reindriftsloven skal reinbeitedistriktene gjennom bruksregler avklare beitebruk og fastsette øvre reintall.	Nubbi lea áibbas čielggas ahte Riikarevišuvdna, ja nu maid departemeanta ja Stuoradiggi, almma makkárge vuođuštusa, rievdadit stivrema ovttabeallásaš stivremin, mas geahččá badjin vulos (command and control): «Boazodoallolága ektui galget orohagat doaibmanjuolggadusaid boktet čielggadit guođoheami ja mearridit alimus boazologu.
Bruksregler er en forutsetning for å nå målet om en økologisk bærekraftig reindrift.	Doaibmanjuolggadus lea eaktu mainna olaha ekologalaš ceavzilis boazodoalu mihtu.
Til tross for at det har hastet med å få vedtatt bruksregler med øvre reintall for å kunne regulere reintallet til et økologisk bærekraftig nivå, har prosessen tatt fire og et halvt år.	Vaikko lea ge leamaš hoahppu oažžut mearriduvvot doaibmanjuolggadusaid, main lea alimus boazolohku mearriduvvon, de lea proseassa ádjánan njeallje ja bealle jagi.
Etter Riksrevisjonens vurderinger er dette for lang tid» (Riksrevisjonen 2012:9).	Riikarevišuvnna árvvoštallama mielde lea dat beare guhkes áigi» (Riikarevišuvdna 2012:9).
Myndighetene er altså utålmodige fordi prosessene som går mellom reindrifta og reindriftsmyndighetene, går for sakte.	Eiseválddiid eai leat gierdevaččat go proseassat gaskal boazodoalu ja boazodoalloeiseválddiid manná nu njozet.
Dette er ikke nytt.	Diet ii leat ođas.
Det var også et gjennomgående tema i stortingsdebatten om reindriftsloven, og en gjentakelse av tidligere stortingsdebatter helt fra 1980-tallet (Gundersen og Riseth 2013).	Diet lea čađa gaskka leamaš fáddán Stuoradiggedigaštallamiin boazodoallolága ektui, ja juoga mii geardduhuvvo ovdalaš Stuoradiggedigaštallamiin 1980-logu rájes (Gundersen og Riseth 2013).
Det kan virke som om grunnen til at man bestemmer seg nå, er at man har større tiltro til tvangshjemlene i den nye loven enn i 1978-loven.	Orru dego dál lea eambbo jáhkku daidda bággoláhkavuođuide dan ođđa lágas go 1978-lágas, go dál mearridit ná.
Sett i et bredere perspektiv er det ikke utypisk at sentralmyndigheter er preget av styring ovenfra og ned, men det påfallende er at når de samme sentralmyndighetene siden 1980-tallet har mislyktes med å vedta og gjennomføre styring ovenfra og ned, og så, i 2007, har vedtatt en ny reindriftslov som gir økt myndighet til reindrifta selv gjennom distrikter og siidaer, så har myndighetene ikke tålmodighet til å la de nye institusjonene komme ordentlig i virksomhet før de må gripe inn og overstyre hele prosessen.	Go viidábut geahččá, de ii leat nu imaš go guovddášeiseválddit leat báinnahallan stivrenvuohkái mas badjin geahččá vulos, muhto lea mearkkašahtti go leat dat seamma guovddášeiseválddit mat eai leat lihkostuvvan 1980-logu rájes mearridit ja čađahit stivrema badjin vulos, ja go de 2007 leat mearridan ođđa lága, mii addá boazodollui alcces eambbo fámu orohagaid ja siiddaid bokte, de ii leat eiseválddiin gierdevašvuohta diktit daid ođđa ásahusaid bures boahtit johtui, ovdal go de báhkkegohtet sisa ja stivregohtet olles proseassa.
Retorisk kan man spørre: Hva er fire og et halvt år mot over 30 år uten positive resultater?	Retoralaččat sáhttá jearrat: Mii lea njeallje ja bealle jagi positiivvalaš bohtosiid haga 30 jagi ektui?
Selv om det står et samstemmig Storting bak dette, er jeg bekymret for hvordan myndighetenes nye styringsforsøk vil virke inn på problemløsningen.	Vaikko leage ovttajienalaš Stuoradiggi duogábealde dán, de fuolastuvan dasa movt eiseválddiid stivrengeahččaleapmi váikkuha váttisvuođaid čoavdimii.
I verste fall kan det bidra til både å forkludre og utsette den.	Sáhttá vel váikkuhit dasa ahte moive ja maŋida dan.
Dette fordi forholdsmessig reduksjon (med, om nødvendig, tvangsmessig gjennomføring) klart vil ramme unge (med lite rein) og andre som har tilpasset seg gjennom å redusere, mest, mens de store nok en gang kommer relativt best ut.	Dan doaivvun go heivehuvvon unnideapmi (bákkuin čađahuvvo, jus lea dárbu) čielgasit čuohcá nuoraide (geain leat unnán bohccot) ja earáide geat juo leat unnidan ealuideaset, seammás go “stuorámusaide” boahtá leat buorrin.
Med andre ord, det er mye som tyder på at tiltakene vil ha liten legitimitet i næringa, og at de heller vil bidra til å skjerpe interne konflikter enn å løse dem.	Eará sániiguin dadjat, de orru čielggas ahte doaibmabijuin lea unnán legitimitehta ealáhussii, ja dat baicca čuohcá siskkáldas riidduide, iige čoavdde daid.
Det viktigste er kanskje at det vil hjelpe lite å redusere reintallet umiddelbart dersom man ikke klarer å etablere stabile løsninger som hindrer reintallet i å vokse på nytt.	Mávssoleamos lea várra dat ahte ii ávkkut unnidit boazologu dakkaviđe, jus eai nagot ásahit stargadis čovdosiid, mii hehtte boazologu lassánit fas ođđasit.
Det vil forutsette et minimum av intern enighet mellom de berørte reineiere.	Dat eaktudivčče unnimusat siskkáldas ovttaoaivilvuođa daidda guoski boazoeaiggádiidda.
For øvrig er det all grunn til å forvente at med det høye beitepresset som det er nå, så vil naturen selv, før eller siden, sørge for reduksjonen, slik det skjedde på 1990-tallet.	Muđui jahkán sáhttá vuordit juo dainna guohtondeattuin mii dál lea, ahte luondu ieš stivregoahtá, muhtumin goit, ja unnidišgoahtá ealuid, nugo dáhpáhuvai 1990-logus.
Både av dyrevernmessige og økonomiske hensyn bør de aktuelle reineierne selvsagt ta ansvaret for å slakte før dette skjer.	Sihke elliidsuodjaleami ja ekonomalačča hárrái, de berrejit dieđusge dat guoskevaš boazoeaiggádat ieža váldit ovddasvástádusa njuovvat ovdal go nu dáhpáhuvvá.
Vi kan likevel konstatere at så langt har ikke reineierne i Kautokeino og Karasjok, eller tilstrekkelig mange av dem, klart, eller ønsket, å samarbeide slik at de vedlikeholder næringas bærekraft.	Sáhttit goitge maid dadjat ahte dássážii eai leat boazoeaiggádat Guovdageainnus ja Kárášjogas, dahje eai leat doarvái sis, geat leat nagodan ja háliidan ovttasbargat, vai doalahit ealáhusa ceavzilvuođa.
Selv om det høye reintallet er et betydelig problem, vil jeg peke på at myndighetene ser bort fra en av de viktigste lærdommene fra fellesressursforskninga: Vellykket ressursforvaltning avhenger av at ressursbrukerne selv, i dette tilfellet reindriftssamene, får ansvaret for å løse sine egne problemer.	Vaikko dat alla boazolohku lea čielga váttisvuođa, de áiggun cuiggodit eiseválddiid go eai beroš dain mávssoleamos oahpuin oktasašresursadutkamis: Lihkostuvvan resursahálddašeapmi eaktuda ahte resursageavaheaddjit ieža, dán oktavuođas boazodoallit, ožžot ovddasvástádusa čoavdit iežaset váttisvuođaid.
Som nevnt var dette også en hovedintensjon med den nye loven.	Nugo maid namuhuvvon, de lei dát maid okta váldoáigumušain dan ođđa lágas.
Fellesressursforskninga (se tekstboks 1) slår altså fast at det må bygges opp institusjonelle systemer hvor ressursbrukerne selv har kontrollen over regler og konfliktløsningsmekanismer.	Oktasašresursadutkamis (geahča teakstaboksa 1) boahtá ovdán ahte ferte huksejuvvot ásahuslaš vuogádagat, gos resursageavaheaddjit ieža stivrejit njuolggadusaid ja gos ieža sáhttet čoavdit riidduid.
Det er slike systemer som blir robuste og kan fungere over mange generasjoner (Ostrom 1990).	Dat leat dakkár vuogádagat mat šaddet stargadat ja sáhttet doaibmat máŋggaid buolvvaid (Ostrom 1990).
Det er tydelig at det for Kautokeino og Karasjok er betydelig ubalanse i samspillet mellom produksjonssystemet og det institusjonelle systemet (se figur 1).	Lea čielggas ahte leaba Guovdageaidnu ja Kárášjohka gos ii leat balansa ovttasbarggus gaskal buvttadanvuogádaga ja dan ásahuslašvuogádaga (geahča govus 1).
Det er behov for å styrke den institusjonelle endringskapasiteten.	Lea dárbu nannet dan ásahuslaš rievdadankapasitehta.
Jeg oppfatter arbeidet med reindriftsloven av 2007 som grunnleggende i så måte.	Oainnán 2007 boazodoallolága bargu lei hui vuđolaš dan ektui.
4.5. Oppsummering og konklusjon	4.5. Čoahkkáigeassu ja konklušuvdna
Innledningsvis pekte jeg på at bærekraft er et meget aktuelt tema ut fra både internasjonal miljøpolitikk og fordi begrepet har spilt en vesentlig rolle i debatten om reindriftspolitikken i over 20 år.	Álggus čujuhin ahte ceavzilvuohta lea hui áigeguovdilis fáddá sihke gaskariikkalaš biraspolitihkas ja ahte das lea leamaš hui dehálaš rolla boazodoallopolitihka digaštallamiin juo badjel 20 jagi.
Jeg understreket også at sett i historisk lys er det ingen selvfølge å ha bærekraft som målsetting i reindriftspolitikken.	Deattuhin maid ahte historjjálaččat ii leat ceavzilvuođa mihttu leamaš diehttelassan boazodoallopolitihkas.
Reindriftsloven av 2007 legger til grunn at reindrifta skal være både økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig.	2007 Boazodoalloláhka vuođuštuvvo dan ala ahte boazodoallo galgá leat sihke ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzil.
Jeg har pekt på at for å kunne vurdere om disse intensjonene faktisk blir virkeliggjort, må man svare både på hvilke faktorer som påvirker bærekrafta, og hvordan de virker sammen.	Lean čujuhan ahte jus galgá sáhttit veardidit jus dát áigumušat duođas duohtandahkkojit, de ferte sáhttit vástidit makkár fáktorat váikkuhit ceavzilvuhtii ja movt dat doibmet ovttas.
Vi må også være i stand til å vurdere eller måle hvor god bærekrafta er, eller hvordan den utvikler seg.	Mii fertet maid sáhttit veardidit ja mihtidit man buorre ceavzilvuohta lea, dahje movt dat ovdána.
På et overordnet plan har jeg tatt utgangspunkt i et egenutviklet rammeverk basert på en tilnærming fra fellesressursforskninga.	Bajit plána ektui lea mu vuolggasadji iežan ráhkaduvvon rámmavuogádat, mii lea heivehuvvon oktasašresursadutkama lahkoneapmin.
Dette legger til grunn at samspillet mellom produksjonssystemet og det institusjonelle systemet vil være avgjørende for bærekrafta.	Dat lea vuođđun oktavuhtii gaskal buvttadanvuogádaga ja ásahuslašvuogádaga, mii boahtá leat ceavzilvuođa mearrideaddjin.
Jeg har videre trukket fram de såkalte designprinsippene for robuste fellesressursinstitusjoner og sagt at de bør være retningsgivende for hvordan sosialøkologiske systemer som er basert på fellesressurser, kan forvaltes på en bærekraftig måte.	Dasto lean váldán mielde daid nu gohčoduvvon nanu oktasašresursaásahusaid hábmenprinsihpaid ja lohkan ahte dat berrejit leat ráđđeaddin dasa movt ceavzilvuođa vugiin sáhttá hálddašit sosiálaekologalaš vuogádagaid, mat leat heivehuvvon oktasašresurssaide.
4.5.1 Bærekraft i flere dimensjoner	4.5.1 Ceavzilvuohta máŋgga dimenšuvnnas
Reindriftsloven av 2007 utdyper ikke nærmere hva man legger i de ulike bærekraftbegrepene, og hva som er sammenhengen mellom dem.	2007 Boazodoalloláhka ii čilge dađi eambbo maid dat iešguđetlágan ceavzilvuođa doahpagat mearkkašit ja makkár oktavuohta dain lea.
Som nevnt foran må økologisk bærekraft være grunnleggende for ei naturressursbasert næring.	Nugo namuhuvvon, de ferte ekologalaš ceavzilvuohta leat vuođđun luondduresursa ealáhusas.
Den økologiske bærekrafta dreier seg derfor om å ta best mulig vare på naturgrunnlaget.	Ekologalaš ceavzilvuohta lea danne dakkár movt buoremus lági mielde váldá vára luondduvuođus.
Økonomi defineres ofte som husholdering med knappe ressurser.	Ekonomiija meroštallo dávjá báikedollui mas leat vátna resurssat.
Den kulturelle bærekrafta viser i tillegg til reindriftsloven også til grunnlovens § 110a, til folkeretten og til Norges forpliktelse overfor samene som urfolk.	Dat kultuvrralaš ceavzilvuohta čujuhuvvo lassin boazodoalloláhkii, maiddái §110a vuođđoláhkii, álbmotriektái ja Norgga geatnegasvuhtii sápmelaččaid ektui nugo eamiálbmogiin.
Foreløpig er økologisk bærekraftig operasjonalisert bare gjennom at LMD har etablert indikatorer for økologisk bærekraftig reintall (2008).	Dássážii lea dušše ekologalaš ceavzilvuohta maid EBD lea doaimmahan, go lea ásahan indikáhtoriid ekologalaš ceavzilis boazolohkui (2008).
Det kan være grunn til å peke på at disse kriteriene ikke inkluderer verken reindriftas bidrag til biologisk mangfold eller hvordan ytre trusler mot reindrifta, som tap av beiteland, påvirker bærekrafta.	Sáhttá leat ágga cuiggodit daid eavttuid, movt dat váikkuhit ceavzilvuhtii, go dat eai fátmmas boazodoalu iežas oasi biologalaš máŋggabealatvuhtii dahje olgguldas áitagiid, mat bohtet boazodoalu vuostá, nugo guohtoneatnamiid massin.
Ivaretakelse av ressursgrunnlaget i en videre forstand enn gjennom beitebelegget omfattes med andre ord ikke av kriteriene.	Movt seailluhit luondduvuođu viidáseabbo eará go guohtuma ektui, dan birra ii leat mihkkege eavttuin.
Reindriftas produksjonsteori (Lenvik 1989, Kosmo og Lenvik 1985) etablerer en forbindelse mellom økologi og økonomi.	Boazodoalu buvttadanteoriija (Lenvik 1989, Kosmo ja Lenvik 1985) ráhkada gaskavuođa gaskal ekologiija ja ekonomiija.
De etablerte bærekraftkriteriene bygger på første trinn i denne teorien, optimalisering av beitebelegget.	Dat ásahuvvon ceavzilvuođaeavttut huksejit vuosttaš oasi dán teoriijas; optimaliseret guohtuma.
Det andre trinnet, optimalisering av flokkstrukturen, er et element i den økonomiske bærekrafta, i form av produktivitet.	Nubbi oassi lea optimaliseret eallostruktuvrra, mii lea oassi dan ekonomalaš ceavzilvuođas, buvttadeami dáfus.
Andre viktige elementer i den økonomiske bærekrafta må være taps- og kostnadsnivå, men man må også ta hensyn til andre økonomiske faktorer.	Eará mávssolaš oasit ekonomalaš ceavzilvuođas fertejit leat vahát- ja gollodásit, muhto ferte maid vuhtii váldit eará ekonomalaš fáktoriid.
Den kulturelle bærekrafta dreier seg om reindriftas verdi utover det at den produserer reinprodukter til eget forbruk og varer som kan omsettes med fortjeneste på et marked.	Kultuvrralaš ceavzilvuohta lea boazodoalu árvvuin eará go dat ahte buvttadit bohcco buktagiid iežaset atnui ja gálvvuid maid sáhttá vuovdit ja dinet márkaniin.
Den må som nevnt omfatte tilknytning til samiske tradisjoner og lokale fjellbygdtradisjoner, respekt for, og verdsetting av, reindriftssamenes nedarvede kunnskaper og problemløsningsstrategier, samt opprettholdelse av reindrifta i et omfang som gir grunnlag for levende samiske lokalsamfunn.	Dat fertejit leat, nugo namuhuvvon, čatnasit sámi árbevieruide ja báikkálaš várregiliárbevieruide. De berre gudnejahttit ja árvvus atnit boazosápmelaččaid árbedieđuid ja strategiijaid movt čoavdit váttisvuođaid, seammás go doalaha boazodoalu dakkár dásis, mas lea vuođđu ealli sámi báikkálašservodahkii.
Det er foreløpig heller ikke drøftet politisk hvilken balanse det skal være mellom disse dimensjonene.	Dássážii ii leat politihkalaččat guorahallon makkár balánsa galgá leat gaskal daid ipmárdusaid.
Reindrifta kan for eksempel være økologisk bærekraftig og ha et lite antall enheter som er økonomisk bærekraftige, mens den kulturelle bærekrafta kan være lav fordi man tar for lite hensyn til nedarvede tradisjoner, eller at reindriftsbefolkningen blir for liten eller tilknytningen til det samiske samfunnet blir for svak.	Boazoealáhus sáhttá ovdamearkka dihte leat ekologalaš ceavzil, mas leat unnán ovttadagat mat leat ekonomalaš ceavzilat, seammás go kultuvrralaš ceavzilvuohta sáhttá leat rašši, danne go ii vuhtiiváldde árbejuvvon árbevieruid, dahje ahte boazodoalloálbmot lea nu unni dahje leat heajos čanastagat sámi servodahkii.
4.5.2 Vurdering	4.5.2 Árvvoštallan
Sett i større sammenheng er reindriftas naturgrunnlag truet av naturinngrep som representerer fragmentering av både beiteland og driftsområder, og forstyrrelse både under beiting og driftsoperasjoner.	Go geahččá stuorit oktavuođaide, de áitet luonddu sisabahkkemat boazodoalu luondduvuođu, mii fas biđge sihke guohtoneatnamiid ja doaibmaguovlluid, ja muosehuhttá sihke bohccuid guođudettiin ja doaimmahettiin ealáhusa.
Ikke minst gjennom nordområdepolitikken og myndighetenes satsing på gruvedrift er det grunn til å forvente et tiltakende arealpress mot reindriftas naturgrunnlag framover.	Earret eará davviguovlluidpolitihkain ja eiseválddiid áŋgiruššan ruvkedoaimmaide lea ágga vuordit ahte boazodoalu guohtoneatnamiidda lassánit sisabahkkemat.
Dette rammer all reindrift i Norge.	Diet čuohcá olles boazoealáhussii Norggas.
I denne forbindelsen anser jeg det som bekymringsfullt at myndighetene har avviklet områdestyrene.	Dien oktavuođas fuolastuvan go eiseválddit leat heaittihan guovllustivrraid.
Næringa mangler nå et regionalt politisk sektororgan.	Ealáhusas váilu dál guovllu politihkalaš sektororgána.
Forbindelsen både til fylkeskommunen og Sametinget er dermed tydelig svekket (Riseth 2014).	Oktavuohta sihke fylkkasuohkanii ja Sámediggái lea čielgasit hedjonan (Riseth 2014).
De pågående klimaendringene skaper mange utfordringer for reindrifta (Riseth mfl. 2009), ikke minst kan skogsutbredelsen på områder som Finnmarksvidda bidra til betydelig reduksjon av vinterbeitekapasiteten (Karlsen mfl. 2012).	Klimárievdamat, mat dál dáhpáhuvvet, dagahit hástalusaid boazoealáhussii (Riseth ja earát 2009), earret eará sáhttá guovlluid vuovdiluvvan, nugo Finnmárkku duoddaris, dagahit ahte guohtoneanakapasitehta unnu (Karlsen ja earát 2012).
På barmarksområdene vil reindrifta selv være en viktig bidragsyter til å holde tilgroinga i sjakk gjennom å opprettholde et tilstrekkelig beitepress.	Bievlaeatnamiin lea boazodoallu ieš mii veahkeha ollu, vai ii vuovdiluva nu bahul, go doalaha doarvái guohtondeattu.
Den Herder mfl. (2004) viste at en reintetthet høyere enn 3–4 rein/km holder tilbake vierkratt i Nord-Finland.	Den Herder ja earát (2004) duođaštedje ahte doppe gos leat eambbo go 3-4 bohcco juohke km, doppe ii vuovdiluvvan nu bahul Davvi-Suomas.
Denne studien var utført på områder med fattig vegetasjon.	Diet dutkan čađahuvvui guovlluin gos lei unnán šaddogeardi, nugo čearuin.
På rikere berggrunn vil en kunne ha betydelig større reintall (Olofsson & Oksanen 2005, Riseth & Oksanen 2007, Tømmervik mfl. 2010) før det biologiske mangfoldet reduseres.	Doppe gos lea buoret šaddogeardi, doppe sáhttet leat arvat eambbo bohccot (Olofsson & Oksanen 2005, Riseth & Oksanen 2007, Tømmervik ja earát. 2010) ovdal go biologalaš valljivuohta njiedjá.
Samtidig er reinbeiting av et visst omfang viktig for at mange sårbare fjellplanter skal overleve (Olofsson & Oksanen 2005).	Seammás go boazoguohtun vissis mearis lea mávssolaš, vai ollu hearkkes duottaršattut cevzet (Olofsson & Oksanen 2005).
Med tanke på de overordnede truslene som jeg har skissert ovenfor, er reindriftas overbeiting av lavbeitene i Karasjok og Kautokeino et begrenset problem.	Daid bajit áitagiid ektui, nugo lean čilgen ovdalis, de lea jeageleatnamiid guorban ráddjejuvvon váttisvuohta boazodoalus Kárášjogas ja Guovdageainnus.
Det er også grunn til å minne om det uventet positive resultatet fra overvåkingsprogrammet for disse lavbeitene: Gjenveksten var langt raskere enn tidligere studier tilsa (Tømmervik mfl. 2012).	Lea maid dehálaš muitit daid vuordemeahttumis positiivvalaš bohtosiid maid gozihanprográmma dagai dáin jeageleatnamiin: Ođđasit šaddan dáhpáhuvai mihá jođáneabbo go ovdalaš dutkamat dadje (Tømmervik ja earát 2012).
Likevel er det grunn til å understreke at store deler av reindrifta i Karasjok og Kautokeino verken er økologisk eller økonomisk bærekraftig.	Goitge lea ágga deattuhit ahte stuora oassi Kárášjoga ja Guovdageainnu boazodoalus ii leat ekologalaš dahje ekonomalaš ceavzil.
De sterkt reduserte lavbeitene fører også (som i Finland) til økende tilleggsforing, bl.a. med silo, som også har fått medieoppslag som et begynnende miljøproblem.	Guorban jeageleatnamat dagahit (nugo Suomas) ahte lassibiebman lea lassánan earret eará suinniiguin, mii media bokte lea beaggán ahte lea šaddagoahtán birasváttisvuohtan.
I tillegg er det en stor ekstrakostnad, og det bringer reindrifta ut av den fordelaktige tilpasninga med kun å være avhengig av naturlig beite.	Diet ja lassigollu mii dainna šaddá, mielddisbuktá ahte boazodoalus ii leat šat dat ovdamunni ahte lea heivehuvvon birget dušše dainna lunddolaš guohtumiin.
Jeg har også framført en bekymring for at myndighetenes styringsiver kan medføre en avsporing fra de nødvendige prosessene med reintallsfastsetting og reduksjon.	Lean maid fuolastuvvan dainna go eiseválddiid stivrenáŋgirvuohta sáhttá mielddisbuktit botnjat eret dain dárbbašlaš proseassain, main mearrida bajimus boazologuid ja unnideapmái.
Søkelyset burde i stedet rettes mot å finne tillitsskapende metoder for reduksjon hvor alle aktører kunne komme positivt ut.	Berrešii baicca bargat dan guvlui ahte gávnnahit luohtehahtti vugiid mas buohkaide lea ávki.
Dessuten bør man se nærmere på vinterbeiteområdene.	Fertet maid eambbo fokus leat dálveguohtoneatnamiid ektui.
Nordland og Troms har tre store problemer.	Nordlánddas ja Tromssas lea golbma stuora váttisvuođa.
Det ene er vanskelige vintre.	Vuosttáš lea váttis dálvvit.
Den delen av det man i hvert fall kan gjøre noe med, er å få økt tilgang til sikrere vinterbeiter i Sverige gjennom den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen.	Dan oasis mainna sáhttá juoidá dahkat lea oččodit sihkkarit dálveguohtoneatnamiid Ruoŧas Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvnna bokte.
Det andre er en altfor liten utnytting av sommerbeiteressursene.	Nubbi ges lea ahte áibbas unnán ávkin atnet geasseguohtonresurssain.
Dette kan også løses gjennom å øke svenske reindriftssamers bruk av sommerområdene – også dette gjennom den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen.	Dien sáhtášii čoavdit go Ruoŧa boazosápmelaččat beasašii guođohit dain eatnamiin. Dien ferte maid Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvnna bokte čoavdit.
Det er derfor svært viktig at myndighetene følger opp arbeidet til den samiske arbeidsgruppa ledet av Sametinget i Norge og får ratifisert konvensjonen slik de samiske partene er blitt enige om.	Danne lea hui dárbu ahte eiseválddit čuovvolit sámi bargojoavkku barggu, maid Norgga Sámediggi lea jođihan, vai oažžu ratifiseret konvenšuvnna nugo sámi oasálaččat leat soahpan.
Det tredje problemet er veksten i rovdyrstammene.	Goalmmát váttisvuohta lea boraspire lassáneapmi.
I Nord-Trøndelag er dette problemet enda større enn i Nordland og Troms, og det er også et klart problem i Sør-Trøndelag/Hedmark.	Davvi-Trøndelagas lea dát váttisvuohta ain stuorit go Nordlánddas ja Tromssas, ja lea maid hui stuora váttisvuohta vel LulliTrøndelagas/Hedemárkkus maid.
Det er helt nødvendig med en betydelig reduksjon av rovdyrstammene for å gjenvinne bærekrafta på det nivået som er mulig i disse områdene.	Lea hui čielgasit dárbu ollu unnidit boraspiriid, vai fas olahit ceavzilvuođa dan dássái go lea vejolaš dain guovlluin.
Reindrifta i Trollheimen trenger romsligere rammer (Danielsen og Riseth 2010).	Trollheimen boazodoallu dárbbaša viidát rámmaid (Danielsen og Riseth 2010).
Materialet har ikke kunnet bringe fram bærekraftproblemer i tamreinlagenes reindrift.	Boazoservviid boazodoalus ii leat materiálain sáhttán oaidnit ceavzilvuođaváttisvuođaid.
4.5.3 Konklusjon og anbefalinger	4.5.3 Čoahkkáigeassu ja ávžžuhusat
Jeg anser at det vesentlige av reindriftas bærekraftproblemer skyldes ytre forhold som generelt og økende press på driftsarealene og en rovdyrpolitikk som ikke tar hensyn til naturbaserte næringer.	Oainnán dat deháleamos ceavzilvuođaváttisvuođat, mat boazoealáhusas leat, leat olgguldas dilálašvuođat, nugo sisabahkkemat guohtoneatnamiidda, ja boraspirepolitihkka mii ii váldde vuhtii luonddu ealáhusaid.
Store deler av reindrifta i Kautokeino og Karasjok er i økologisk og økonomisk ubalanse, men tilpasningen av reintallet kan ikke skje på en anstendig og effektiv måte uten at myndighetene respekterer reindriftssamenes kultur og selvbestemmelse i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser.	Stuora oassi Guovdageainnu ja Kárášjoga boazodoalus ii leat ekologalaš ja ekonomalaš balánssas. Boazologu heiveheapmi gal ii sáhte dáhpáhuvvat ávddalaš ja beaktilis vugiin, nu guhká go eiseválddiid eai doahttal boazosápmelaččaid kultuvrra ja iešmearrideami, nugo Norga lea riikkaidgaskasaččat geatnegahtton.
Nedleggingen av områdestyrene skjedde på tross av tydelige protester fra både NRL og Sametinget.	Guovllustivrraid heaittiheapmi dáhpáhuvai goitge, vaikko sihke NBR ja Sámediggi garrasit vuosttaldedje.
For å styrke bærekrafta i reindrifta vil jeg tilrå følgende:	Vai boazodoalu lea ceavzilvuohta, de ávžžuhan čuovvovaččat:
1) Myndighetene må benytte den kommende stortingsmeldinga om bærekraft i reindrifta til å utvikle en politikk for å styrke beskyttelsen av reindriftas driftsområder.	Eiseválddit fertejit boahtte Stuoradiggedieđáhusas boazodoalu ceavzilvuođa birra ovddidit politihka, mii čielgaseappot gáhtte boazodoalu doaibmaguovlluid.
Myndighetene må også vektlegge reindriftas positive bidrag til å opprettholde et åpent landskap og biodiversitet.	Eiseválddit fertejit maid deattuhit man positiivvalaš lea go boazodoallu doalaha rabas eanadagaid ja biodiversitehta.
2) Konsultasjonsordningen som ble etablert i 2005, må brukes mer aktivt for å utvikle en forpliktende dialog med reindriftssamene, NRL og Sametinget.	Konsultašuvdnaortnet mii álggahuvvui 2005, ferte eambbo aktiivvalaččat geavahuvvot, vai ovddida geatnegahtton gulahallama boazosápmelaččaiguin, NBR ja Sámedikkiin.
Det vil være mer i samsvar med myndighetenes internasjonale forpliktelser.	Dat livčče eambbo nugo eiseválddit leat gaskariikkalaččat geatnegahtton.
3) Myndighetene må gi reindrifta i Finnmark og reindriftas organer ro til å fastsette bruksregler og påfølgende reduksjon av reintall.	Eiseválddit fertejit Finnmárkku boazodollui ja boazodoallo orgánaide addit ráfi mearridit doaibmanjuolggadusaid ja nu maid unnidit boazologu.
Dialog fremmer gjensidig tillit, og det utvikler gode holdninger.	Gulahallan ovddida guovttebealat luohttámuša ja ovddida buriid miellaguottuid.
4) Forslaget fra den samiske arbeidsgruppa ledet av Sametinget i Norge til ny reinbeitekonvensjon med Sverige må søkes ratifisert og iverksatt snarest.	Sámi bargojoavku, maid Norgga Sámediggi jođihii, árvalii boazoguohtonkonvenšuvnna Ruoŧain. Dan ferte ohcat ratifiserejuvvot ja doibmii bidjat jođáneamos lági mielde.
5) Myndighetene må utforme en rovdyrpolitikk som tar mye klarere hensyn til reindrifta og andre beitebrukere.	Eiseválddit fertejit hábmet boraspirepolitihka, mii čielgaseabbo vuhtiiváldá boazoealáhusa ja eará guohtoneana geavaheddjiid.

5_fiskeriene_i_sjosamiske.pdf.xml

5 Hva skjer med fiskeriene i de sjøsamiske fjordene?	5 Mii dáhpáhuvvá mearrasámi vuonaid guolástusaiguin?
Else Grete Broderstad, dr.polit. faglig leder, Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet Einar Eythórsson, dr.polit, seniorforsker, Norsk institutt for kulturminneforskning	Else Grete Broderstad, dr. polit. fágalaš jođiheaddji, Sámi dutkamiid guovddáš, UiT Norgga árktalaš universitehta Einar Eythórsson, dr. polit, seniordutki, Norgga Kulturmuitodutkama Instituhtta
Sammendrag: I denne artikkelen ser vi på utviklingen i kyst- og fjordfisket i kommuner med sjøsamisk befolkning i Finnmark og Nord-Troms ut ifra Fiskeridirektoratets statistikk over fangster og antall mindre fiskefartøyer og SSBs statistikk over antall fiskere etter kommune.	Dán artihkkalis geahčadit riddo- ja vuotnaguolásteami ovdáneami Finnmárkku ja DavviRomssa suohkaniin main leat mearrasámi ássit, dan vuođul maid lohkat Guolástusdirektoráhta statistihkas sálažiid ja smávit guolástanfatnasiid birra ja SGD:a statistihkas suohkaniid guolásteddjiidloguin.
For Finnmark og Nord-Troms sett under ett er det en klar nedadgående trend i antall fiskebåter under 11 meter og antall fiskere (både gruppe I og gruppe II) i de fleste kystkommuner.	Finnmárkku ja Davvi-Romssa dáfus, go geahččá daid oktan joavkun, lea čielga njieddji trenda logus guollefatnasiin vuollel 11 mehtera ja guolásteddjiidlogus (sihke joavku I:s ja joavku II:s) eanaš riddosuohkaniin.
Nedgangen er særlig tydelig i perioden etter 2000. Et unntak fra dette generelle bildet er fiskeriene i «kongekrabbeområdet»;	Njiedjan vuhtto erenoamážit áigodagas maŋŋel jagi 2000. Spiehkastagat oppalaš govas leat guolástusat «gonagasreabbáguovllus»;
fjordkommuner øst for Nordkapp.	vuotnasuohkanat nuorttabealde Davvinjárgga.
Der har antall båter under 11 meter, antall fiskere og fangstverdi, både når det gjelder kongekrabbe og torsk, økt i tiden etter 2008. Utviklingen i Øst-Finnmark viser at fjordfiske fortsatt kan framstå som et attraktivt yrkesvalg og en livskraftig næring hvis rammebetingelsene legges til rette.	Doppe lea lohku fatnasiin, vuollel 11 mehtera, guolásteddjiidlohku ja bivdosálašárvu, sihke gonagasreabbá- ja dorskebivddus, lassánan áiggis maŋŋel 2008. Ovdáneapmi Nuorta-Finnmárkkus čájeha ahte vuotnaguolásteapmi ain sáhttá leat geasuheaddji fidnoválljen ja elešis ealáhus jus rámmaeavttut leat sajis.
Samtidig viser tallene for Finnmark og Nord-Troms sett under ett at utviklingen i småskalafisket har vært urovekkende negativ over lengre tid.	Seammás čájehit logut, go geahččá Finnmárkku ja Davvi-Romssa oktan joavkun, ahte smávvaskáláguolásteamis lea ovdáneapmi leamaš balddihahtti negatiiva jo guhkit áiggi.
Løsningen er etter vårt syn ikke å innføre strukturkvoter for de minste båtene, som ytterligere vil redusere denne flåtegruppen og fjerne fiskerettigheter fra lokalsamfunnene i fjordene.	Čoavddus min oaivilis ii leat bidjat struktureriid smávimus fatnasiidda, mii vel lasi dáidá unnidit dán fanasjoavkku ja jávkadit guolástanvuoigatvuođaid vuonaid báikegottiin.
Den største utfordringen med tanke på å styrke grunnlaget for bosettingen i de sjøsamiske fjordområdene er derimot å løse mottaksproblemene, slik at småskalafiskerne har sikre og forutsigbare leveringsmuligheter i sine nærområder.	Stuorámus hástalus, go jurdda lea nannet ássama vuođu mearrasámi vuotnaguovlluin, lea baicca čoavdit vuostáiváldinváttisvuođaid, vai smávvaskáláguolásteddjiin leat sihkkaris ja diehttevaš vuovdinvejolašvuođat lagasguovlluineaset.
5.1 Innledning	5.1 Álggahus
Artikkelen bygger til dels på en tidligere studie av hvordan sjøsamiske lokalsamfunn i Porsanger og Varanger (Nesseby kommune) har respondert på økologiske endringer og endringer i forvaltningen av fisket i fjordene (Broderstad og Eythórsson 2014).	Artihkal lea muhtin muddui huksejuvvon ovddeš dutkamiid vuođul das movt mearrasámi báikegottit Porsáŋggus ja Várjjagis (Unjárgga gielddas) leat responderen ekologalaš nuppástuvvamiidda ja molsašuvvamiidda vuotnaguolásteami hálddašeamis (Broderstad ja Eythórsson 2014).
Med respons forstår vi her utviklingen i antall fiskere i gruppe I og gruppe II i perioden 1983–2013. Vi har valgt å sette søkelys på de minste båtene – antall fartøy under 11 meter tilhørende disse kommunene, samt verdien av deres leveranser.	Responsan dán oktavuođas ipmirdit leat ovdáneapmi guolásteddjiidlogus joavku I:s ja joavku II:s áigodagas 1983-2013. Leat válljen guovdilastit unnimus fatnasiid – lohku fatnasiin vuollel 11 mehtera, mat gullet dáidda suohkaniidda, ja daid bivdosállašiid árvvuid.
Materialet inkluderer også andre utvalgte kommuner i Finnmark og Nord-Troms.	Materiála sisttisdoallá maiddái eará válljejuvvon suohkaniid Finnmárkkus ja DavviRomssas.
Tallmaterialet vi presenterer her, er hentet fra Fiskeridirektoratet.	Lohkomateriála maid dás čájehit, leat viežžan Guolástusdirektoráhtas.
For Finnmark og Nord-Troms sett under ett er det en klar nedadgående trend i antall fiskebåter under 11 meter og antall fiskere (både gruppe I og gruppe II) i de fleste kystkommuner.	Go geahččá Finnmárkku ja Davvi-Romssa oktan joavkun, de oaidná ahte logus guollefatnasiin vuollel 11 mehtera ja guolásteddjiidlogus (sihke joavku I:s ja joavku II:s) lea leamaš čielga njieddji trenda eanaš riddosuohkaniin.
Nedgangen er særlig tydelig i perioden etter 2000. I noen kommuner er det en påfallende nedgang fra 2002 til 2004, som kan ha sammenheng med kondemneringsordningen som ble iverksatt fra 2002. For de siste fem årene ser vi at nedgangen i antall mindre fartøyer og fiskere har stoppet opp eller snudd i området øst for Nordkapp, spesielt i fjordkommunene Porsanger, Tana og Nesseby.	Njiedjan lea erenoamáš čalbmáičuohcci áigodagas maŋŋel 2000, muhtin suohkaniin lea njiedjan mearkkašahtti jagis 2002 gitta 2004 rádjái, mii sáhttá čadnon hilgunortnegii mii bidjui johtui 2002 rájes. Vássán viđa jagis oaidnit ahte smávit fatnasiid logu ja guolásteddjiidlogu njiedjan lea bisánan dahje jorggihan guovlluin nuorttabealde Davvisiidda, erenoamážit vuotnasuohkaniin Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas.
Åpnere adgang til fiske etter kongekrabbe for fartøygruppen under 11 meter ser ut til å forklare dette, siden vi ikke ser tilsvarende trend i kommuner i Vest-Finnmark og Nord-Troms.	Rahpaseappot lohpi gonagasreabbábivdui fatnasiidda vuollel 11 mehtera orru čilgehussan dasa, go jo eat oainne sullasaš trenda suohkaniin Oarje-Finnmárkkus ja Davvi-Romssas.
Fiskefartøyer i gruppe I, adgangsbegrenset gruppe med fartøykvoter, er delt opp i fire lengdegrupper, 21–28 meter, 15–21 meter, 11–15 meter og under 11 meter.	Guollefatnasat joavku I:s, beassanráddjejuvvon joavku mas fanaskvohtat, lea juhkkojuvvon njealji guhkkodatjovkui, 21-28 mehtera, 15-21 mehtera, 11-15 mehtera ja vuollel 11 mehtera.
De tre førstnevnte gruppene er inkludert i den såkalte strukturkvoteordningen, som betyr at kvoter fra to fartøyer kan slås sammen når ett av dem tas permanent ut av fisket.	Golbma vuosttaš joavkku leat fátmmastuvvon nu gohčoduvvon strukturearreortnegii, mii mielddisbuktá ahte guovtti fatnasa eriid sáhttet bidjat oktii go nuppi fatnasa bistevaččat heaittihit guolásteamis.
Gruppen under 11 meter er pr. i dag unntatt fra strukturkvoteordningen, men Regjeringen har våren 2014 foreslått at denne gruppen også skal inkluderes i ordningen.	Joavku vuollel 11 mehtera lea otná dilis váldon eret strukturearreortnegis, muhto Ráđđehus lea 2014 giđa evttohan ahte dán joavkku maiddái galgá fátmmastit ortnegiin.
Fartøyer i gruppe II, åpen gruppe, fisker på en gruppekvote.	Fatnasat joavku II:s, rabas joavku, guolástit joavkoeriin.
Gruppe II skal gjøre det mulig å fiske i kombinasjon med andre næringer, noe som har vært en vanlig tilpasning i sjøsamiske områder.	Joavku II galgá dahkat vejolažžan guolástit eará ealáhusaiguin sparrolaga, mii lea leamaš dábálaš birgenláhki mearrasámi guovlluin.
I de sjøsamiske fjordområdene er den vanligste fartøytypen en sjark under 11 meters lengde, enten i gruppe I (heltidsfiskere) eller gruppe II (deltidsfiskere).	Mearrasámi vuotnaguovlluin lea dábáleamos fanasmálle šárka vuollel 11 mehtera guhku, juogo joavku I:s (ollesáiggeguolásteaddjit) dahje joavku II:s (oasseáiggeguolásteaddjit).
Reguleringer av adgangen til fiske for båter under 11 meter i begge grupper, men spesielt i gruppe II, er derfor svært viktige for fisket i de sjøsamiske områdene.	Guolástanlobi reguleremat mat gusket fatnasiidda vuollel 11 mehtera goappaš joavkkuin, erenoamážit joavku II:i, leat danin hui dehálaččat mearrasámiguovlluid guolásteapmái.
5.2 Porsanger og Varanger	5.2 Porsáŋgu ja Várjjat
Måten lokale kystsamfunn håndterer endringer på, og hvorvidt de er i stand til å opprettholde et lokalt fiske, sier noe om hvilke muligheter som finnes for å stå imot endringer som truer eksistensen til disse lokalsamfunnene.	Vuohki movt báikkálaš riddoservvodagat gieđahallet nuppástuvvamiid, ja man muddui sii vedjet bisuhit báikkálaš guolásteami, muitala juoidá das makkár vejolašvuođat gávdnojit vuosttildit rievdamiid mat áitet dáid báikegottiid eksisteanssa.
Mange lokalsamfunn i fjordområder har gjennomgått dramatiske endringer de siste 30 årene.	Ollu báikegottit riddoguovlluin leat vásihan hirbmat rievdamiid vássán 30 jagis.
Noen av disse endringene ser ut til å være irreversible i en negativ forstand.	Muhtumiid dáin rievdamiin orrot leamen veadjemeahttumat máhcahit, negatiiva ipmárdusas.
Men i noen tilfeller kan lokalsamfunnene tilpasse seg, eller til og med dra nytte av disse endringene hvis forutsetningene for dette er til stede.	Muhto muhtimin nagodit báikegottit heivehit iežaset, dahje vaikko ávkkástallat rievdamiin jus eavttut leat sajis.
I ovennevnte artikkel (Broderstad og Eythórsson 2014) gjør vi et skille mellom mestringsstrategier som gjelder for en kortere periode (kortere enn ti år) og tilpasningsstrategier som har et lengre tidsspenn.	Bajábealde namuhuvvon artihkkalis (Broderstad ja Eythórsson 2014) sirret gaskal birgenstrategiijaid mat gustojit oanehit áigodahkii (oaneheappo go 10 jagi) ja heivehanstrategiijaid main lea guhkit áiggegaskkadat.
På kort sikt håndteres endringene lokalt ved at folk finner andre jobber i påvente av bedre tider, slik at de relativt raskt kan returnere til fisket.	Oanehis áigegeahčasteamis gieđahallet báikkálaččat nuppástuvvamiid dainna lágiin ahte gávdnet eará bargguid dan bottu go vurdet buoret áiggiid, vai oalle johtilit fas besset máhccat guolásteapmái.
Samtidig kan myndighetene gripe inn med krisehemmende tiltak.	Seammás sáhttet eiseválddit bidjat johtui heahtedillegoahcci doaibmabijuid.
Hvis endringene framstår som varige, kreves det mer permanente tilpasninger.	Jus rievdamat orrot bistevaččat, de gáibiduvvojit eanet bissovaš heiveheamit.
Slike mer permanente tilpasninger på lokalsamfunnsnivå krever samhandling med mange aktører også på regionalt og nasjonalt nivå.	Dakkár eanet bissovaš heiveheamit báikegoddedásis gáibidit ovttasbarggu gaskal ollu oasálaččaid maiddái regionála ja našunála dásis, vai mobiliserejit resurssaid olggobealde iežas dan báikegotti.
En forutsetning for tilpasning er i mange tilfeller at myndighetene griper inn for å endre i rammebetingelsene.	Eiseválddiid doaimmat rievdadit rámmaeavttuid lea ollu dilálašvuođain ovdehussan heiveheapmái.
Vi vil ikke gå nærmere inn på dette teoretiske rammeverket her.	Dás eat áiggo lagabui geahččat dán teorehtalaš rámmavuogádaga.
En dypere analyse av hvordan slike strategier er blitt initiert på ulike nivåer over tid, krever videre forskning.	Čiekŋaleappo guorahallan das movt dakkár strategiijaid leat vuolggahan iešguđetlágán dásiin áiggiid čađa, gáibida eanet dutkama.
5.3 Økologiske endringer	5.3 Ekologalaš nuppástuvvamat
Fjordsystemene i Porsanger og Varanger har gjennomgått markante økologiske endringer gjennom de siste tre tiårene.	Vuotnavuogádagat Porsáŋggus ja Várjjagis leat vásihan mihtilmas ekologalaš nuppástuvvamiid vássán golmma logijagis.
Kartet under er laget av Anita Maurstad og Jan Sundet (1998).	Anita Maurstad ja Jan Sundet (1998) leaba ráhkadan kártta mii vuollelis oidno.
Det er basert på intervjuer med fiskere i 1996, og forteller om aktive gyteplasser for kysttorsk og skrei på midten av 1990-tallet, og om forlatte eller utfiskede gyteplasser.	Dan vuođđun leat jearahallamat guolásteddjiiguin 1996:s, ja muitala riddodorski ja gođđadorski aktiiva gođđosajiin gaskamuttus 1990-logu, ja guorranan dahje guolásteami dihte gurrejuvvon gođđobáikkiin.
Selv om oversikten over gyteplasser trolig ikke er fullstendig, gir den et oversiktsbilde av utbredelsen av lokal gyting i fjordene og omfanget av utfiskede/forlatte gyteplasser.	Vaikko gođđosajiid oppalašgovva árvideamis ii leat ollislaš, de aŋkke addá oppalašgeahčastaga vuonaid báikkálaš gođđama lávdamis ja guolásteami dihte gurrejuvvon/guđđojuvvon gođđobáikkiid mahtodagas.
Figur 5.1 Gyteplasser for kysttorsk og skrei ved Finnmarkskysten (Maurstad	Govus 5.1 Riddodorski ja gođđadorski gođđosajit Finnmárkku rittus
(Maurstad og Sundet 1998)	(Maurstad ja Sundet 1998)
I begge fjordene har det skjedd lignende endringer, men ikke samtidig.	Goappaš vuonain leat leamaš sullasaš nuppástuvvamat, muhto eai aktanis.
Ved hjelp av intervjuer fra Porsanger, foretatt av forskere i Fávllis-prosjektene og en analyse av et intervjumateriale fra Varanger etter Johan Albert Kalstad (Kalstad, Bjørklund og Eythórsson 2011), kan vi dele de økologiske endringene i disse to fjordene inn i fire kategorier.	Jearahallamiid vehkiin, maid Fávllis prošeavttaid dutkit dahke Porsáŋggus, ja analysa Johan Albert Kalstada jearahallanmateriálas Várjjagis (Kalstad, Bjørklund ja Eythórsson 2011), sáhttit juohkit dán guovtti vuona ekologalaš nuppástuvvamiid njealji šláddjii.
Det er snakk om: 1) invasjon av grønlandssel, 2) kysttorsk som er blitt borte, og gyteplasser som ikke er mer, 3) reduksjon i tareskog og 4) kongekrabbens inntog.	Das lea sáhka: 1) dealjá leavvamis vuonaide, 2) riddodorski jávkamis ja gođđosajiin mat eai šat leat, 3) stárravuovddi unnumis ja 4) gonagasreappá leavvamis.
Den sistnevnte endringen ser ut til å være irreversibel.	Njealját rievdama orru veadjemeahttun máhcahit.
Tabellen under viser at de økologiske endringene har skjedd til ulike tider.	Tabealla vuollelis čájeha ahte ekologalaš rievdamat leat dáhpáhuvvon iešguđetge áiggis.
Invasjonen av grønlandssel skjedde først i Varanger og nesten ti år senere i Porsanger, men grønlandsselen forsvant samtidig fra de to fjordene.	Dealjá leavvan álggii álggos Várjjagis ja goasii 10 jagi maŋŋil Porsáŋggus, muhto dealjá jávkkai aktanis dan guovtti vuonas.
Det er også forskjell når det gjelder kysttorsk; i Varanger var den borte i omtrent ti år.	Riddodorski dáfus lea maiddái erohus, Várjjagis lei jávkosis birrasiid 10 jagi.
Samtidig som torsken kom tilbake i Varanger, ble den borte i Porsanger.	Aktanis go dorski máhcai Várjjagii, de jávkkai Porsáŋggus.
Etter 25 år er den ikke kommet tilbake, hverken til Olderfjord eller de indre deler av fjorden, selv om det kan være tegn til liv på gytefelt i ytre del av fjorden.	25 jagis ii leat máhccan, ii Leaibevuonas, iige siskelis vuonas, vaikko olggumusas vuonas soitet gođđosajit orrumin ealáskeame.
Tareskogen forsvant i begge fjordene og er delvis kommet tilbake i Varanger, men ikke i Porsanger.	Stárravuovdi jávkkai goappaš vuonain, ja lea muhtin muddui šaddan fas Várjjagis, muhto ii Porsáŋggus.
I Varanger kom kongekrabben på begynnelsen av 1990-tallet, og det tok ti år før krabben nådde Porsanger.	Várjjagii bođii gonagasreabbá 1990-logu álggus ja ádjánii 10 jagi ovdalgo reabbá joavddai Porsáŋgui.
Kongekrabben er antatt å være kommet for å bli.	Gonagasreabbá navdet orron guvlui.
5.4 Endringer i fiskeriforvaltning og politikk	5.4 Rievdamat guolástushálddašeamis ja politihkas
Endringer i fiskeripolitikk og forvaltning handler både om større reformer og om tiltak som er spisset mot arter og regioner.	Nuppástuvvamat guolástuspolitihkas ja hálddašeamis gusket sihke stuorát reforpmaide ja doaibmabijuide guovdilaston šlájaide ja guovlluide.
Endringene har vært iverksatt basert på varierende motiver som respons på økologiske endringer, ressursvern og fredningsspørsmål, ønske om økt økonomisk inntjening og ressursfordelingsspørsmål.	Vuođđun rievdademiide maid leat bidjan johtui leat molsašuddi motiivvat, nugo responsa ekologalaš nuppástuvvamiidda, resursasuodjaleapmi ja ráfáidahttinjearaldagat, dáhttu bajidit ekonomalaš dinema ja resurssajuogadanjearaldat.
Vi har valgt å legge vekt på fire forvaltningsendringer som har hatt betydning for lokale fiskerier i de to fjordene.	Mii leat válljen guovdilastit njealje hálddašanrievdama main lea leamaš mearkkašupmi báikkálaš guolástusaide dan guovtti vuonas.
1) Innføring av den individuelle fartøykvoteordningen for kystflåten i 1990. 2) Kondemneringsordningen 2002–2009. 3) Utviklingen av forvaltningsregimet for kongekrabben 2002–2008. 4) Etablering av konkrete forvaltningstiltak begrunnet ut fra hensyn til sjøsamisk fiske og samiske lokalsamfunn.	1) Individuála fanasearreortnega ásaheapmi 1990:s, riddofatnasiid váste. 2) Hilgunortnet 2002-2009. 3) Gonagasreappá hálddašanráđđema gárgedeapmi 2002-2008. 4) Konkrehta hálddašandoaibmabijuid ásaheapmi, maid vuođđun lei mearrasámi guolástusa ja sámi báikegottiid vuhtiiváldin.
Siden vi setter søkelys på fartøygruppen under 11 meter, har vi ikke sett spesielt på virkningene av strukturordningen (muligheten til å slå sammen kvoter), i og med at den ikke har vært aktuell for denne fartøygruppen.	Danin go mii guovdilastit fanasjoavkku vuollel 11 mehtera, de eat leat geahččan dađi eanet strukturortnega (vejolašvuohta ovttastahttit eriid), danin go dat ii leat leamaš áššáigullevaš dán fanasjovkui.
Fiskere og fiskerisamfunn må forholde seg til og respondere på endringer i fiskeripolitikk og forvaltning i tillegg til økologiske endringer, endringer i markedet for fisk og mottakssituasjonen i nærområdet.	Guolásteaddjit ja guolástusservodagat fertejit heivehit iežaset, ja responderet, nuppástuvvamiidda guolástuspolitihkas ja hálddašeamis, lassin ekologalaš nuppástuvvamiidda, guollemárkana rievdamiidda ja lagasguovllu guollevuostáiváldindilálašvuhtii.
Regional ressurssvikt eller bortfall av fiskemottak kan derfor virke inn på utviklingen lokalt.	Regionála resursaváili dahje guollevuostáiváldimiid vátnun sáhttá danin čuohcat báikkálaš ovdáneapmái.
I et større statistisk materiale er det mulig å se utslag av endringer i fiskeripolitikk og forvaltning.	Stuorát statistihkalaš materiálas lea vejolaš oaidnit guolástuspolitihka ja hálddašeami nuppástuhttimiid váikkuhusaid.
Sammenligningen mellom Porsanger, Tana og Nesseby og andre utvalgte fjordområder og fiskevær i Finnmark og Nord-Troms viser likheter og ulikheter i tallmaterialet, og kan si noe om hvordan de ulike mestrings- og tilpasningsstrategiene har virket.	Buohtastahttimat gaskal Porsáŋggu, Deanu ja Unjárgga ja eará válljejuvvon vuotnaguovlluid ja guollebivdohápmaniid Finnmárkkus ja Davvi-Romssas čájehit ovttalágánvuođaid ja erohusaid lohkomateriálas, ja sáhttet muitalit juoidá das movt iešguđetlágán birgehallan- ja heivehanstrategiijat leat doaibman.
5.4.1 Fartøykvoteordningen	5.4.1 Fanasearreortnet
Fartøykvoteordningen ble innført som en respons på en alvorlig nedgang i den nordøstatlantiske torskebestanden.	Fanasearreortnega álggahedje vástádussan nuortadavvi-atlánta dorskemáddodaga duođalaš njiedjamii.
Vilkåret for å få en såkalt fartøykvote var at fartøyet hadde fisket et visst kvantum torsk i de tre foregående årene fram til 1989. I Finnmark var dette også år med selinvasjon, som førte til at torskefangstene ble små.	Eaktun oažžut nu gohčoduvvon fanaseari lei ahte fanas galggai bivdán dihto meari dorski vássán golmma jagis gitta 1989 rádjái. Finnmárkkus lei daid jagiid maiddái njuorjoleavvan, mii dagahii ahte dorskeálvvut ledje unnit.
Dermed ble de fleste småskalafiskerne i Finnmark henvist til en maksimalkvoteordning (gruppe II) som innebar små fangstmuligheter, spesielt i de første årene etter 1990. Gitt denne situasjonen kunne man forventet en brå nedgang i antall fiskere på begynnelsen av 1990-tallet.	Danin čujuhuvve eanaš smávvaskáláguolásteaddjit maksimálaearreortnegii (joavku II) mii mielddisbuvttii unnán bivdosálašvejolašvuođaid, erenoamážit vuosttaš jagiid maŋŋel 1990. Dán dilálašvuođa olis livččii sáhttán vuordit fáhkka njiedjama guolásteddjiidlogus álggogeahčen 1990-logus.
Imidlertid ser vi fra tallmaterialet til Fiskeridirektoratet at nedgangen i antall fiskere strekker seg over et lengre tidsrom, med en sterkere nedgang i årene 2000 til 2005. Fra figuren under, som viser utviklingen i antall fiskere i kommunene Nesseby, Tana og Porsanger fra 1983 til 2013, går det klart fram at den største nedgangen i antall fiskere i gruppe II kom på 2000-tallet.	Goitge oaidnit Guolástusdirektoráhta lohkomateriálas ahte njiedjan guolásteddjiidlogus vatnasa guhkit áigodaga badjel, ja garraseappot njiedjan lei jagiin 2000:s 2005:a rádjái. Govvosis vuolábealde, mii čájeha ovdáneami guolásteddjiidlogus Unjárgga, Deanu ja Porsáŋggu suohkaniin 1983-2013, vuosihuvvo čielgasit ahte garraseamos njiedjan guolásteddjiidlogus joavku II:s bođii 2000-logus.
Figur 5.2 Antall fiskere i henholdsvis gruppe I og gruppe II i Nesseby, Tana og Porsanger, 1983–2013 (Fiskeridirektoratet)	Govus 5.2 Guolásteddjiidlohku joavku I:s ja joavku II:s Unjárggas, Deanus ja Porsáŋggus, 1983-2013 (Guolástusdirektoráhtta)
Når det gjelder Porsanger, viser tallene at det var en betydelig nedgang i antall fiskere også i årene før 1990. Senere skjedde det en jevn reduksjon.	Porsáŋggu dáfus čájehit logut ahte guolásteddjiidlogus lei mearkkašahtti njiedjan maiddái jagiin ovdal 1990. Das maŋŋil njiejai dássedit.
Nedgangen i Porsanger blant hovedyrkefiskere (gruppe I) mellom 1988 og 1995 var på 30 %.	Njiedjan Porsáŋggus váldoámmát guolásteddjiid (joavku I) gaskkas lei gaskal 1988 ja 1995 30 %.
I samme tidsperiode økte antallet i denne gruppen i Varanger med 9 %.	Seamma áigodagas lassánii lohku dán joavkkus Várjjagis ovcciin proseanttain.
Antallet biyrkefiskere (gruppe II) i Nesseby økte med 125 %;	Liigeámmát guolásteddjiin (joavku II) lohku lassánii Unjárggas 125 %:n;
fra 16 til 36 i samme periode.	16 rájes gitta 36 rádjái seamma áigodagas.
I Porsanger gikk antall gruppe II-fiskere ned med vel 10 %, i perioden, fra 38 til 34 fiskere.	Porsáŋggus njiejai joavku II guolásteddjiidlohku roahkka 10 %:n dán áigodagas, 38 guolásteaddjis 34 guolásteaddjái.
I Tana gikk antallet hovedyrkefiskere ned fra 39 til 27 (– 31 %) i perioden 1988–1995. Antallet biyrkefiskere i Tana økte samtidig fra 34 til 42 (+34 %).	Deanus váldoámmátguolásteddjiidlohku njiejai 39 rájes 27 rádjái (-31%) áigodagas 1988-1995. Lohku liigeámmátguolásteddjiin Deanus lassánii seammás 34 rájes gitta 42 rádjái (+34 %).
I hele Finnmark ble antallet hovedyrkefiskere i samme periode redusert fra 2222 til 1650, en nedgang på 26 %, mens antall deltidsfiskere økte med 9 %, fra 701 til 765. Utviklingen i Nesseby var derfor utypisk sammenlignet med resten av Finnmark, mens Porsanger og Tana var nærmere fylkesgjennomsnittet.	Olles Finnmárkkus seamma áigodagas váldoámmátguolásteddjiidlohku unnui 2222 rájes gitta 1650 rádjái, njiedjan mii dahká 26 %, dan bottu go oasseáiggeguolásteddjiidlohku lassánii 9 %:n; 701 rájes 765 rádjái. Ovdáneapmi Unjárggas lei danin iešlágán muđui Finnmárkku ektui, dan bottu go Porsáŋgu ja Deatnu bisso lagabus fylkagaskameari.
Fra 1995 til 2005 var det stor nedgang i gruppe II både i Porsanger og Varanger, på henholdsvis 80 % og 74 %.	Jagi 1995 rájes gitta 2005 rádjái lei garra njiedjan joavku II:s sihke Porsáŋggus ja Várjjagis, namalassii 80 % ja 74 %.
I denne perioden ble antall hovedyrkefiskere i Porsanger nesten halvert. I Nesseby var det en reduksjon på 20 % i denne gruppen.	Dán áigodagas goasii beliin unnui váldoámmátguolásteddjiidlohku Porsáŋggus, Unjárggas njiejai dat joavku 20 %:n.
Figur 5.2 viser imidlertid at utviklingen tok en ny vending i årene 2010–2012. Nedgangen snudde i alle de tre kommunene;	Govus 5.2 čájeha aŋkke ahte ovdáneapmi jorggihii jagiin 2010-2012, njiedjan jorggihii buot golmma suohkanis;
det ble flere fiskere i både gruppe I og gruppe II. Vi kommer tilbake til årsakene til dette.	gárte eanet guolásteaddjit sihke joavku I:i ja joavku II:i. Ákkaid dán molsašupmái geahččat maŋibus.
Figur 5.3 viser utviklingen i antall fiskere totalt, for hele Finnmark fra 1980 til 2011. Hvis det var slik at et stort antall fiskere brått ble «kastet på land» i 1990, kunne man forvente en klar nedgang i antall fiskere like etter. Men man kan ikke lese en brå nedgang umiddelbart etter innføringen av fartøykvotesystemet.	Govus 5.3 čájeha obbalaš ovdáneami guolásteddjiidlogus olles Finnmárkkus jagiin 1980 – 2011. Vuostálasvuođas dasa maid livččii vuordit, jus lei nu ahte stuora oassi guolásteddjiin fáhkkestaga «bálkestuvvo gáddái» 1990:s, de eat sáhte vuohttit fáhkka njiedjama dakkaviđe maŋŋil fanasearrevuogádaga ásaheami.
Derimot ser vi en relativt jevn nedgang fra 1980-tallet og fram til 2008. Nedgangen ser ut til å gå raskere i perioden 2000 til 2008 sammenlignet med årene etter 1990. En årsak kan være endringer i fartøykvotesystemet på 2000-tallet som gjorde det mulig å slå sammen kvoter (strukturordningen), som først gjaldt fartøyer ned til 15 meters lengde, og senere ned til 11 meter.	Baicca oaidnit oalle dássedis njiedjama 1980-logu rájes gitta 2008 rádjái. Njiedjan orru jođáneappot áigodagas gaskal 2000 ja 2008 go buohtastahttá jagiiguin maŋŋil 1990. Okta ágga dasa sáhttet leat rievdamat fanasearrevuogádagas 2000-logus mat dagahedje vejolažžan ovttastit eriid (strukturortnet), mii álggos gustui fatnasiidda mat ledje nu unnit go 15 mehtera, ja maŋŋil 11 mehtera.
I tillegg ble det gjennomført en kondemneringsordning i årene 2002 til 2009 for fartøyer under 15 meter.	Dasa lassin čađahedje hilgunortnega jagiin 2002 gitta 2009 rádjái, fatnasiidda vuollel 15 mehtera.
Både strukturordningen og kondemneringsordningen førte til at mange fartøyer ble tatt ut av fisket.	Sihke strukturortnet ja hilgunortnet dagahedje ahte ollu fatnasat luhpe guolásteamis.
Med færre fiskefartøyer blir det rimeligvis behov for færre fiskere.	Go guolástusfatnasat vátno de dieđusge maiddái unnit guolásteddjiide lei dárbu.
Hensikten med innføring av strukturkvoter og kondemnering av mindre fartøyer har også vært å øke produktiviteten for arbeidskraften i fiskeflåten.	Ulbmil strukturortnega ásahemiin ja smávit fatnasiid kondemneremiin lea maiddái leamašan lasihit buvttadanmuni guolástusa bargofámus.
En bieffekt av slike ordninger som ensidig fokuserer på fiskeflåtens effektivitet, er at enkelte fiskerisamfunn blir tappet for kvoter og fartøyer, slik at det økonomiske grunnlaget for hele lokalsamfunn faller bort.	Liigeváikkuhus dakkár ortnegiin mat ovttageardánit guovdilastet guolástusa bevttolašvuođa, lea ahte muhtin guolástusservodagat nohkkojit eriin ja fatnasiin, nu ahte olles guolástusservodaga ekonomalaš vuođđu jávká.
Hvis regjeringens forslag om å utvide strukturkvoteordningen til også å gjelde fartøygruppen under 11 meter blir gjennomført, vil denne trenden utvilsomt forsterkes. Det medfører større uforutsigbarhet og samfunnsøkonomiske tap for de involverte lokalsamfunn og kommuner.	Jus čađahit ráđđehusa evttohusa viiddidit strukturearreortnega nu ahte maiddái gusto fatnasiidda vuollel 11 mehtera, de eahpitkeahttá nanne dán trenda, mii váillida diehttevašvuođa ja lasiha servodatekonomalaš vahága báikegottiin ja suohkaniin mat leat dasa sorran.
Statistikken som presenteres i følgende avsnitt, viser en drastisk nedgang i antall fiskere og fartøy under 11 meter i kyst- og fjordkommuner i Finnmark og Nord-Troms.	Statistihkka mii vuosihuvvo čuovvovaš oasis čájeha garra njiedjama guolásteddjiidlogus ja fatnasiin vuollel 11 mehtera riddo- ja vuotnasuohkaniin Finnmárkkus ja Davvi-Romssas.
Spesielt i tiden etter årtusenskiftet har denne utviklingen skutt fart, med unntak av ett område, «kongekrabbeområdet» øst for Nordkapp.	Erenoamážit áigodagas maŋŋil jahkeduhátmolsašumi lea dat ovdáneapmi laskan, earet ovtta guovllus, «gonagasreabbáguovllus» nuorttabealde Davvinjárgga.
Nedgangen skyldes til dels aktive tiltak for å redusere antall båter i gruppen under 11 meter (kondemneringsordningen 2002–2009), men slike tiltak forklarer bare en del av reduksjonen.	Oassin njiedjama sivas leat aktiiva doaibmabijut unnidit logu fatnasiin vuollel 11 mehtera (hilgunortnet 2002-2009), muhto dakkár doaibmabijut čilgejit duššo oasi njiedjamis.
5.4.2. Kondemneringsordningen 2002–2009	5.4.2. Hilgunortnet 2002-2009
For fartøygruppen under 15 meter, og spesielt gruppen under 11 meter som ikke er inkludert i strukturordningen, fikk kondemneringsordningen stor betydning.	Jovkui mas fatnasat vuollel 15 mehtera, ja erenoamážit jovkui vuollel 11 mehtera mat eai leat fátmmastuvvon strukturortnegii, lei hilgunortnegis stuora váikkuhus.
Et fond, finansiert både av staten direkte og en avgift på fiskeflåten, kjøpte ut eldre fiskebåter med den hensikt å fjerne dem fra aktivt fiske.	Foanda, maid stáhta njuolga ruhtadii ja guolásteapmi fas divvagiin, lonistii boares guollefatnasiid, ulbmiliin jávkadit daid doaibmevaš guolásteamis.
I Finnmark ble 98 fartøyer kjøpt ut på denne måten i perioden 2002 til 2009. Disse utgjorde 20 % av deltakeradgangene i torskefisket i den aktuelle fartøygruppen.	Finnmárkkus lonistedje 98 fatnasa dáinna lágiin áigodagas gaskal 2002 ja 2009. Dat dahke 20 % dorskebivddu oassálastilobiin áššáigullevaš fanasjoavkkus.
Kondemneringene i Finnmark kostet 52,8 millioner, nesten en fjerdedel av kostnaden ved kondemneringsordningen på landsbasis.	Kondemneremat Finnmárkkus mákse 52,8 miljovnna, goasii okta njealjádasoassi hilgunortnega golus riikadásis.
Figur 5.4 viser utviklingen i antall registrerte fiskefartøyer i den minste gruppen, båter under 10 meters lengde, i perioden 1995 til 2011. Den viser at denne gruppen ble mer enn halvert i antall fra 2002 til 2008, en nedgang på ca. 600 båter.	Govus 5.4 čájeha ovdáneami registrerejuvvon guolástusfatnasiid logus unnimus joavkkus, vuollel 10 mehter guhku fatnasiin, áigodagas gaskal 1995 ja 2011. Dat čájeha ahte lohku dán joavkkus eanet go beliin unnui 2002 rájes 2008 rádjái, njiedjan mii dahká birrasiid 600 fatnasa.
Det er derfor tydelig at selv om virkningene av kondemneringsordningen er en del av forklaringen, utgjør kondemnerte båter ikke mer enn 10–15 % av de båtene som er forsvunnet ut av statistikken i løpet av de ovennevnte seks årene.	Danin lea čielggas ahte vaikko hilgunortnega váikkuhusat leat oassin sivas, de eai daga kondemnerejuvvon fatnasat eanet go 10-15 % fatnasiin mat leat jávkan statistihkas dan namuhuvvon guđa jagis.
Med tanke på den dramatiske nedgangen i antall små fiskebåter i Finnmark på 2000-tallet er det interessant å spørre hvordan nedgangen, både i antall båter og fiskere, er fordelt mellom sjøsamiske fjordområder og fiskevær på kysten.	Go jurddaša dan hirbmat njiedjama Finnmárkku smávva fatnasiid logus 2000-logus, de lea gelddolaš jearrat movt njiedjan, sihke fanas- ja guolásteddjiidlogus, lea juohkásan mearrasámi vuotnaguovlluid ja rittu guollebivdohápmaniid gaskkas.
Figur 5.5 viser utviklingen i antall fiskere i to fiskevær i Øst-Finnmark, Båtsfjord og Berlevåg for 1985–2011. Denne kan sammenlignes med figur 5.2, som viser tilsvarende tall for fjordkommunene Porsanger, Tana og Nesseby.	Govus 5.5 čájeha ovdáneami guolásteddjiidlogus guovtti guollebivdohápmanis Nuorta-Finnmárkkus, Báhcavuonas ja Bearalvákkis, jagiin 1985-2011. Dán sáhttá buohtastahttit govus 2:n, mii čájeha vástideaddji loguid vuotnasuohkaniin Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas.
I motsetning til fjordkommunene viser tallene for fiskeværene en brå nedgang i antall hovedyrkefiskere umiddelbart etter at fartøykvotesystemet ble innført i 1990, men deretter et relativt stabilt antall fra 1995 til 2011, gruppe I og gruppe II sett under ett.	Vuostálasvuođas vuotnasuohkaniidda čájehit guollebivdohápmaniid logut fáhkka njiedjama váldoámmátguolásteddjiidlogus dakkaviđe maŋŋel fanasearrevuogádaga ásaheami jagis 1990, muhto dasto oalle dássedis logu 1995 rájes 2011 rádjái, go geahččá joavkku I ja joavkku II oktan joavkun.
Figur 5.5 Antall fiskere i henholdsvis gruppe I og gruppe II i Berlevåg og Båtsfjord i 1983–2013 (Fiskeridirektoratet)	Govus 5.5 Guolásteddjiidlohku joavku I:s ja joavku II:s Bearalvákkis ja Báhcavuonas jagiin 1983-2013 (Guolástusdirektoráhtta)
Figur 5.6 viser at antallet båter under 11 meter i Båtsfjord og Berlevåg holder seg noenlunde konstant og viser en svak økning fra og med 2009–2010. Den nærliggende forklaringen er kongekrabbefisket som vi skal komme tilbake til.	Govus 5.6 čájeha ahte lohku fatnasiin vuollel 11 m Báhcavuonas ja Bearalvákkis bissu muhtin muddui rievdameahttumin ja orru veaháš lassáneame jagis 2009-10 ja dan rájes. Lagamus čilgehussan dasa lea gonagasreabbábivdu, maid guoskkahit maŋŋelaš.
Imidlertid er ikke økningen i antall båter like stor som for båter under 11 meter i Nesseby, Tana og Porsanger, jf. figur 5.13.	Aŋkke ii leat fanaslogu lassáneapmi lihka stuoris go fatnasiin vuollel 11 m Unjárggas, Deanus ja Porsáŋggus vrd govus 5.13.
For å undersøke om trendene vi ser for Porsanger, Tana og Nesseby (figur 5.2) også gjelder andre kyst- og fjordkommuner i Finnmark, har vi sett på tilsvarende tall for tre kommuner i Vest-Finnmark: Hasvik, Loppa og Alta (figur 5.7).	Vai sáhttit guorahallat gustojit go trendat maid oaidnit Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas (govus 5.2) maiddái eará riddo- ja vuotnasuohkaniidda Finnmárkkus, de geahččat vástideaddji loguid golmma suohkanis Oarje-Finnmárkkus; Ákŋoluovttas, Láhpis ja Álttás (govus 5.7).
Felles for disse kommunene (som for Nesseby, Tana og Porsanger) er at det ikke er registrert noen nedgang i antall registrerte fiskere i de tre første årene etter 1990. Fra 1994 til 2000 var det sterk nedgang i antall heltidsfiskere i alle tre kommuner, og nedgangen har fortsatt fra år til år fram til 2011 i Hasvik og Loppa.	Oktasaš dain suohkaniin (nugo maiddái Unjárggas, Deanus ja Porsáŋggus) lea ahte ii leat registrerejuvvon makkárge njiedjan registrerejuvvon guolásteddjiid logus golmma vuosttaš jagis maŋŋel 1990. Jagi 1994 rájes 2000 rádjái njiejai ollesáiggeguolásteddjiidlohku hirbmadit buot golmma suohkanis, ja njiedjan lea Ákŋoluovttas ja Láhpis joatkán jagis jahkái gitta 2011 rádjái.
I de tre kommunene økte antall deltidsfiskere (gruppe II) en del på 1990-tallet, men falt brått etter 2000. Figur 5.8 viser at det har vært en jevn nedgang i antall fiskefartøy under 11 meter i disse tre kommunene i Vest-Finnmark.	Dán golmma suohkanis lassánii oasseáiggeguolásteddjiidlohku (joavku II) veaháš 1990-logus, muhto gahčai fas fáhkkestaga maŋŋel jagi 2000. Govus 5.8 čájeha ahte lohku lea dássedit njiedjan fatnasiin vuollel 11 m dan golmma suohkanis Oarje-Finnmárkkus.
I denne figuren er båtgruppene under 10 meter og mellom 10 og 10,99 slått sammen.	Dán govvosis leat fanasjoavkkut vuollel 10 m ja gaskal 10-10,99 bidjon oktii.
Figur 5.7 Antall fiskere i henholdsvis gruppe I og gruppe II i Hasvik, Loppa og Alta i 1983–2013 (Fiskeridirektoratet) I Kåfjord falt antall fiskere i gruppe I sterkt i årene før 1990, men stabiliserte seg i årene fra 1990 til 2000. Fra 2000 til 2012 har det igjen vært sterk nedgang i denne gruppen.	Govus 5.7 Guolásteddjiidlohku joavku I:s ja joavku II:s Ákŋoluovttas, Láhpis ja Álttás jagiin 1983-2013 Gáivuonas gahčai guolásteddjiidlohku joavku I:s hirbmadit jagiin ovdal 1990, muhto stáđásmuvai jagiin 1990 rájes gitta 2000 rádjái. Jagi 2000 rájes gitta 2012 rádjái lea fas leamaš garra njiedjan dán joavkkus.
I Kåfjord var det en markert økning i gruppe II i årene rundt 1990, men etter 1994 har det også vært sterk nedgang i gruppe II. I Storfjord og Lyngen har det vært en lignende tendens, med gradvis nedgang i begge grupper.	Gáivuonas lei mihtilmas lassáneapmi joavku II:s jagiin birrasiid 1990, muhto maŋŋel 1994 lea maiddái joavku II:s leamaš hirbmat geahppáneapmi. Omasvuonas ja Ivguvuonas lea leamaš sullasaš tendeansa, go dássedit lea lohku unnon goappaš joavkkuin.
Figur 5.11 Antall fiskere i gruppe I og gruppe II i Kåfjord, Storfjord og Lyngen (Fiskeridirektoratet)	Govus 4.11 Guolásteddjiidlohku joavku I:s ja joavku II:s Gáivuonas, Omasvuonas ja Ivguvuonas (Guolástusdirektoráhtta)
Til tross for lokale variasjoner er det klare likhetstrekk mellom utviklingen i antall fiskere og fartøy under 11 meter i alle fjordkommunene i utvalget, med unntak av Porsanger, Tana og Nesseby, som har en klar økning i både antall fiskere og fartøy.	Vaikko leat báikkálaš molsašuvvamat, de leat goitge čielga sullasašvuođat guolásteddjiidlogu ja fatnasiid, vuollel 11 m, logu ovdáneamis buot vuotnasuohkaniin dán válljenmunis, earet Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas gos lea leamaš čielga lassáneapmi sihke guolásteddjiid- ja fanaslogus.
Disse kommunene er i området øst for Nordkapp, et område med kommersiell fangst av kongekrabbe.	Dát suohkanat leat guovllus nuorttabealde Davvinjárgga, guovlu gos lea kommersiála gonagasreabbábivdu.
5.4.3 Forvaltningsregimet for kongekrabben	5.4.3 Gonagasreabbá hálddašanráđđen
I figur 5.2 så vi en plutselig økning i antall fiskere i Porsanger og Nesseby i årene 2010–2012. Økningen står i kontrast til trenden i kommunene lenger vest i Finnmark og i Nord-Troms.	Govus 5.2:s oinniimet fáhkka lassáneami guolásteddjiidlogus Porsáŋggus ja Unjárggas jagiin 2010-2012, mii lea vuostálasvuohtan trendii mii lei suohkaniin oarjeleappos Finnmárkkus ja Davvi-Romssas.
Den mest nærliggende forklaringen på økningen i antall fiskere i Porsanger og Nesseby er tilgangen på kongekrabbe, og spesielt det nye reguleringsregimet for kongekrabbe øst for Nordkapp, som ble innført i 2008.	Lagamus čilgehussan Porsáŋggu ja Unjárgga guolásteddjiidlogu lassáneapmái lea gonagasreappá fidnen, ja erenoamážit dat ođđa regulerenráđđen gonagasreappá guovdu nuorttabealde Davvinjárgga, maid ásahedje 2008:s.
Siden Russland gjorde krav på eierskap til bestanden av kongekrabbe, ble ikke kommersielt fiske av den tillatt i Norge før i 2002. Fra 1994 til 2002 fikk likevel noen fiskere fra Nesseby og nabokommunene muligheten til å delta i et såkalt forskningsfiske.	Danin go Ruošša gáibidii oamastit gonagasreabbámáddodaga, de ii šaddan kommersiála bivdu lobálažžan Norggas ovdal jagis 2002. Jagi 1994 rájes gitta 2002 rádjái ožžo aŋkke muhtin Unjárgga ja ránnjásuohkaniid guolásteaddjit vejolašvuođa searvat nu gohčoduvvon dutkanguolásteapmái.
I Porsanger startet ikke kongekrabbefisket opp før i 2005. I dag er kommersielt fiske etter kongekrabbe tillatt øst for Nordkapp.	Porsáŋggus ii álgán gonagasreabbábivdu ovdal 2005:s. Odne lea kommersiála gonagasreabbábivdu lobálaš nuorttabealde Davvinjárgga.
Dette kommersielle fisket ble fra 2008 åpnet for små båter under 11 meter, hjemmehørende i kommunene fra Nordkapp og østover.	Kommersiála bivddu rahpe 2008 rájes smávva fatnasiidda vuollel 11 mehtera, mat gulle suohkaniidda Davvinjárggas ja das nuorttas.
Det tidligere kravet om at man måtte kunne dokumentere fangst av en viss mengde torsk i Øst-Finnmark for å kvalifisere til å delta i krabbefisket, ble dermed avskaffet.	Dasto heaittihedje ovddeš áiggi gáibádusa, ahte galggai duođaštit bivdán dihto meari dorski Nuorta-Finnmárkkus kvalifiseret reabbábivdooassálastimii.
Denne endringen kom i stand etter press fra småskalafiskere, fra Sametinget, som vektla nærhets- og avhengighetsprinsippet, og fra den samiske fiskeri- og fangstorganisasjonen Bivdi.	Dát rievdadeapmi ilmmai gáibádusa dihte mii bođii smávvaskáláguolásteddjiin, Sámedikkis, mii deattuhii lagašvuođa- ja sorjjasvuođaprinsihpa, ja sámi guolástus- ja bivdoorganisašuvnnas Bivdis.
Det særegne ved denne ordningen er at den favoriserer de små båtene fra en bestemt region.	Iešvuohta dán ortnegis lea ahte dat oidá smávva fatnasiid dihto guovllus.
Av figur 13 ser vi hvordan antallet båter under 11 meter siden 2008 har økt i Nesseby, Tana og Porsanger.	Govus 13:s oaidnit movt lohku fatnasiin vuollel 11 m jagi 2008 rájes lea lassánan Unjárggas, Deanus ja Porsáŋggus.
Båtgruppene under 10 meter og mellom 10 og 10,99 er her slått sammen.	Fanasjoavkkut vuollel 10 m ja gaskal 10-10,99 leat dás bidjon oktii.
Kongekrabbefisket lar seg kombinere med torskefisket fordi de to fiskeriene skjer til ulike tider.	Gonagasreabbábivddu lea vejolaš ovttastahttit dorskebivdduin, daningo dat guokte guolásteami leat goabbatge áiggis.
Muligheten til å kombinere to typer fiske som skaper inntekter gjennom større del av året, er åpenbart årsaken til at det har skjedd en økning i antall fiskere i Øst-Finnmark, noe vi ser av figur 5.2. Figur 5.14 viser fangstverdi av kongekrabbe- og torskefiske tatt fra båter under 11 meter som er landet i Porsanger, Tana og Nesseby.	Vejolašvuohta ovttastahttit guovttelágán guolásteami mat addet sisaboađu eanaš oasis jagis lea áibbas čielgasit ággan dasa manin guolásteddjiidlohku Nuorta-Finnmárkkus lea lassánan, nugo oaidnit govus 2:s. Govus 5.14 čájeha bivdosálašárvvu gonagasreabbá- ja dorskebivddus maid fatnasat vuollel 11 m leat háhkan ja buktán gáddái Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas.
Her ser man et tydelig utslag av reguleringsendringen i 2008 for Porsanger allerede fra første år.	Das oaidnit čielgasit movt jagi 2008 regulerenrievdan lea váikkuhan jo vuosttaš jagi rájes Porsáŋggus.
I 2012 og 2013 har landingene av kongekrabbe klart større verdi i Porsanger og Tana enn torskelandingene.	Jagiin 2012 ja 2013 lea gonagasreappáid gáddái buktimis čielgasit stuorát árvu Porsáŋggus ja Deanus go dorski gáddái buktimis.
Samlet sett er det kun i Nesseby at landingene av torsk er større eller på samme nivå som kongekrabbelandingene, samtidig som landingene av kongekrabbe var store de første årene etter at dette fisket startet.	Obbalaččat lea duššo Unjárggas gos dorski gáddái buktin lea stuorát dahje ovtta dásis gonagasreabbábuktimiin, seammás go gonagasreappáid gáddái buktimat ledje stuorrát vuosttaš jagiid maŋŋel go bivdu álggii.
Figur 5.15 viser fangstverdien av torskefisket fra båter under 11 meter hjemmehørende i de samme tre kommunene.	Govus 5.15 čájeha dorskeguolásteami bivdosálašárvvu fatnasiin vuollel 11 m mat gullet dán seamma golmma suohkanii.
I 2013 ser vi av figur 5.14 at det ikke er landet torsk i Porsanger, likevel er fangstverdien av torsk fra fartøy registrert i Porsanger i overkant av 3 millioner.	Jagi 2013:s oaidnit govus 14:s ahte eai leat buktán dorskiid gáddái Porsáŋggus, ja goitge lea árvu dorski bivdosálašárvvus fatnasiin mat leat čálihuvvon Porsáŋgui badjelaš 3 miljovnna.
Med unntak av en svært liten andel i 2013 landes det heller ikke torsk i Tana.	Earet hui unna oasáš jagis 2013, de eai buktán dorskiid gáddái eai Deanus ge.
Men figur 5.15 viser en fangstverdi av torsk på i overkant av 6,1 millioner i 2012 og 5,5 millioner i 2013 fra båter hjemmehørende i Tana.	Muhto govus 15 čájeha ahte bivdosálašárvu dorskiin lei badjelaš 6,1 miljovnna 2012:s ja 5,5 miljovnna 2013:s fatnasiin mat gulle Detnui.
5.4.4 Andre forvaltningstiltak begrunnet ut fra hensyn til sjøsamisk fiske og samiske lokalsamfunn	5.4.4 Eará hálddašandoaibmabijut maid vuođustussan lea mearrasámi guolástusa ja sámi báikegottiid vuhtiiváldin
I tillegg til kongekrabbereguleringene, som må sies å være etablert blant annet med begrunnelse i lokale og samiske fjordfiskehensyn, ble fjordlinjene innført i 2004 for å verne kysttorsken, som er en rødlistet bestand.	Lassin gonagasreabbáreguleremiidda, maid ferte dadjat ahte leat ásahuvvon ea.ea. báikkálaš ja sámi vuotnabivddu vuhtiiváldima vuođuštusain, ásahedje vuotnalinnjáid 2004:s ulbmiliin suddjet vuotnadorski, man máddodat lea rukseslisttus.
Fiske med snurrevad og andre aktive redskaper ble i utgangspunktet forbudt innenfor fjordlinjene, noe som også var et gammelt fjordfiskekrav.	Guollebivddu snoranuhtiin ja eará aktiiva bivdoneavvuiguin gilde álgovuorus vuotnalinnjáid siskkobealde, juoga mii maiddái lei ovdalašáiggi vuotnabivdogáibádus.
I Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 26.01.2013 heter det at det er forbudt for fartøy på eller over 15 meter å fiske innenfor fjordlinjene som er angitt i forskriften.	Guolástus- ja riddodepartemeantta 26.01.2013 láhkaásahusas dadjá ahte lea lobiheapme fatnasiidda, mat leat 15 m dahje badjel, bivdit siskkobealde vuotnalinnjáid mat leat namuhuvvon láhkaásahusas.
Videre er det forbudt å fiske med snurrevad på kysttorskens gyte- og oppvekstområder i fjordene.	Joatkevaččat lea lobiheapme bivdit snoranuhtiin riddodorski gođđo- ja šaddansajiin vuonain.
Kartene under fra Fiskeri- og kystdepartementet (2010) viser fjordlinjene i Øst-Finnmark og VestFinnmark og Nord-Troms.	Guolástus- ja riddodepartemeantta gárttat (2010) dás vuollelis čájehit vuotnalinnjáid Nuorta-Finnmárkkus ja Oarje-Finnmárkkus ja Davvi-Romssas.
Figur 5.19 Fjordlinjer i Finnmark og Nord-Troms I 2011 inngikk fjordlinje-ordningen som en del av en avtale mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet.	Govus 5.19 Vuotnalinját Finnmárkkus ja Davvi-Romssas Jagi 2011:s fátmmastuvvui vuotnalinnjáortnet oassin šiehtadussii gaskal Sámedikki ja Guolástus- Ja riddodepartemeanta.
Fjordlinjene står imidlertid under press, i 2013 ble det gjort en rekke unntak fra forbudet mot større fartøyer, og det har vært tatt til orde for å fjerne fjordlinjene, med et unntak av områder med samisk befolkning i Nord-Norge.	Vuotnalinját leat aŋkke gáržžohallan, 2013:s šadde ollu spiehkasteamit stuorát fatnasiid gildosis, ja lea evttohuvvon jávkadit vuotnalinnjáid, earet guovlluin gos sápmelaččat ásset Davvi-Norggas.
Fjordlinjene og mulige dispensasjoner fra forbud mot større båter og aktive redskaper innenfor dem var den første store saken som ble tatt opp til behandling i Fjordfiskenemnda, et rådgivende organ som ble opprettet i 2013 som en del av oppfølgingen av Kystfiskeutvalgets innstilling (NOU 2008:5).	Vuotnalinját ja vejolaš sierralobit stuorát fatnasiid ja aktiiva bivdoneavvuid gildosis linnjáid siskkobealde lei vuosttaš stuora ášši maid meannudedje Vuotnaguolástuslávdegottis, mii lea ráđđeaddi orgána maid álggahedje 2013:s oassin Riddoguolástuslávdegotti čielggadeami (NÁČ 2008:5) čuovvuleamis.
Fjordfiskenemda har seks medlemmer, hvorav tre er utpekt av Sametinget og de øvrige av de tre nordligste fylkeskommunene.	Vuotnaguolástuslávdegottis leat guhtta miellahtu, main golbmasa lea Sámediggi válljen ja earáid fas dat golbma davimus fylkasuohkanat.
Som en del av regjeringens oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling ble det også satt av et tilleggskvantum på 3000 tonn torsk til fordeling på fartøy under 11 meter i virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet (STN-området).	Oassin ráđđehusa Riddoguolástuslávdegotti čielggadeami čuovvuleamis bidje maiddái sierran 3000 tonna dorski lassihivvodahkan, maid juogadedje fatnasiidda vuollel 11 mehtera Sámedikki ealáhusovddidandoarjaga doaibmaguovllus (STN-guovllus).
Det betyr i praksis at de minste båtene i STN-områder i de siste årene har fått økte fangstrettigheter på opp til 12 tonn torsk for hver båt.	Dat mearkkaša albmailmmis ahte unnimus fatnasat STN-guovlluin leat maŋemus jagiid ožžon lasihuvvon guolástusvuoigatvuođaid, gitta 12 tonna dorski juohke fatnasa nammii.
Fjordlinjer og muligheter til økt torskefangst for den minste fartøygruppen i de samiske områdene har utvilsomt hatt en positiv effekt, men disse tiltakene har ikke gitt synlige utslag i statistikken over antall fiskere og fiskebåter, slik som vi kan lese ut av statistikken for «kongekrabbeområdet».	Vuotnalinnját ja vejolašvuohta lassi dorskesállašiidda unnimus fanasjoavkkus sámi guovlluin leat eahpitkeahttá addán positiivvalaš beavttu, muhto dát doaibmabijut eai leat addán oinnolaš váikkuhusa guolásteddjiid- ja guolástusfanasloguin statistihkas, nugo sáhttit oaidnit “gonagasreabbáguovllu” statistihkas.
Grunnene til at dette ikke har slått ut i statistikken, kan være flere, blant annet prisfall på torsk, og ikke minst mangel på fiskemottak i mange fjordområder.	Ákkat manin dat eai vuhtto statistihkas, sáhttet leat olu, earet eará dorskehatti njiedjan, ja dieđusge nai guollevuostáiváldimiid vátni ollu vuotnaguovlluin.
De siste to tiårene har nedgangen i antall mottaksstasjoner i stadig større grad begrenset utviklingen av fjordfiske.	Maŋemus guovtti logijagis lea vuostáiváldinstašuvnnaid logu njiedjan eanet ahte eanet ráddjen vuotnaguolásteami ovdáneamis.
For å motvirke dette har Norges Råfisklag, kommuner og Sametinget støttet utviklingen av lokale mottaksanlegg i kystsamiske områder.	Vai easttadit dan leat Norges Råfisklag, suohkanat ja Sámediggi dorjon báikkálaš vuostáiváldinrusttegiid huksemiid mearrasámi guovlluin.
Dette arbeidet har utvilsomt gitt resultater i noen områder, men med konsentrasjon i fiskeindustrien og avvikling av stadig flere fiskeindustribedrifter har det mange steder vært en stor utfordring å opprettholde lokale mottak, som er avhengige av leveringsavtaler med større industribedrifter.	Dát bargu lea eahpitkeahttá buktán bohtosiid soames guovlluin, muhto guolástusindustriija konsentrašuvnna ja álelassii eanet guolleindustriijafitnodagaid heaittiheami geažil lea ollu guovlluin leamaš stuora hástalussan bisuhit báikkálaš vuostáiváldimiid, mat gáibidit vuovdinšiehtadusaid stuorát industriijafitnodagaiguin.
Sametinget og den nye Fjordfiskenemnda har i det siste tatt opp mottakssituasjonen, som nå synes å være den største flaskehalsen for positiv utvikling av fjordfisket i de samiske områdene.	Sámediggi ja ođđa Vuotnaguolástuslávdegoddi leat maŋemuš áiggiid geahčadišgoahtán vuostáiváldindilálašvuođa, mii dál neaktá stuorámus hehttehussan vuotnaguolásteami positiivvalaš ovdáneamis sámi guovlluin.
5.5 Konklusjon	5.5 Loahppaárvalus
Vi har i denne artikkelen sett på utviklingen i kyst- og fjordfisket i kommuner med sjøsamisk befolkning i Finnmark og Nord-Troms, ut ifra Fiskeridirektoratets statistikk over fangster og antall mindre fiskefartøyer og SSBs statistikk over antall fiskere etter kommune.	Mii leat dán artihkkalis geahččan riddo- ja vuotnaguolástusa ovdáneami suohkaniin main mearrasápmelaččat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas, Guolástusdirektoráhta statistihka vuođul bivdosállašiin ja unnit guolástusfatnasiin, ja SGD:a statistihkas suohkaniid guolásteddjiidloguin.
Med en del lokale variasjoner gir tallene inntrykk av at den samlede nedgangen i antall fiskere i de første årene etter innføring av fangstkvoter i kystflåten i 1990 har vært mindre en forventet, men overgangen fra fiske som hovedyrke (gruppe I) til biyrke (gruppe II) i disse årene kommer tydelig til uttrykk i flere av kommunene.	Go leat veaháš báikkálaš variašuvnnat, de logut addet dakkár gova ahte obbalaš njiedjan guolásteddjiidlogus vuosttaš jagiid maŋŋil go ásahedje bivdoeriid riddofatnasiidda 1990:s lea leamaš unnit go maid livččii vuordán, muhto sirdašupmi guolásteamis váldoámmáhis (joavku I) lassiámmáhii (joavku II) dáin jagiin vuhtto bures ollu diein suohkaniin.
Et gjennomgående trekk er at nedgangen har fortsatt, og at den har skutt fart etter 2000 for begge grupper fiskere, spesielt gruppe II. Et unntak fra dette generelle bildet er fiskeriene i «kongekrabbeområdet» – fjordkommuner øst for Nordkapp.	Sárggus mii lea čađat leamašan lea ahte njiedjan lea joatkkán, ja johtileappo vel mannán maŋŋil jagi 2000 goappaš guolásteaddjijoavkkuin, erenoamážit joavku II:s. Spiehkasteamit obbalaš govas leat guolástusat “gonagasreabbáguovllus”;
Der har antall båter under 11 meter, antall fiskere og fangstverdi, både når det gjelder kongekrabbe og torsk, økt i tiden etter 2008. Vi har forsøkt å se sammenhenger mellom statistiske trender og endringer i rammebetingelsene for småskalafisket i de sjøsamiske områdene i de senere årene, spesielt når det gjelder fiskeripolitikk og reguleringstiltak.	Doppe lea lohku fatnasiin, vuollel mehtera, guolásteddjiidlohku ja bivdosálašárvu, sihke gonagasreappá ja dorski dáfus, lassánan jagiin maŋŋil 2008. Mii leat viggan gávdnat gaskavuođaid gaskal statistihkalaš trendaid ja maŋemus jagiid smávvaskáláguolásteami rámmaeavttuid nuppástuhttimiid mearrasámi guovlluin, erenoamážit das mii gusto guolástuspolitihkkii ja regulerendoaibmabijuide.
Begrunnelsene for tiltakene har vært ulike, noen har vært gjennomført for å styrke bosettingen i de sjøsamiske områdene, noen er begrunnet med ressursvern, mens andre har til hensikt å øke produktivitet og lønnsomhet i fiskeflåten.	Ákkastallamat doaibmabijuide leat leamaš iešguđetlágánat, muhtimiid leat čađahan vai nannejit mearrasámiguovlluin ássama, muhtima ákkastallet resurssasuodjalemiin, earáin fas ulbmil lasihit buvttadanmuni ja gánnáhahttivuođa riddofatnasiin.
Kondemneringsordningen, som hører til den siste kategorien, har hatt tydelig effekt i form av et redusert antall båter under 11 meter, men kan likevel bare forklare en mindre del av den sterke nedgangen i denne gruppen.	Hilgunortnegis, mii gullá dán maŋimus šláddjái, lea leamaš čielga beaktu dan dáfus ahte lea unnidan logu fatnasiin vuollel 11 mehtera, muhto sáhttá goitge duššo čilget oasáža dan garra njiedjamis mii dán joavkkus lea leamašan.
Endringene i forvaltningsregimet for kongekrabbe i 2008 er det tiltaket som gir tydeligst utslag i statistikken, i form av økt aktivitet og vekst i fjordfisket i området øst for Nordkapp.	Nuppástuhttimat gonagasreappá hálddašanráđđemis jagi 2008:s lea dat doaibmabidju mii čielgasepmosit vuhtto statistihkas, lassánan doaimmaiguin ja vuotnaguolásteami laskamiin guovllus nuorttabealde Davvisiidda.
Tiltakene som ble satt i verk som oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling, spesielt økte torskerettigheter for flåten under 11 meter i samiske områder, har utvilsomt hatt en positiv effekt, men denne effekten ser ut til å motvirkes av at andre rammebetingelser har utviklet seg negativt, spesielt gjelder det mottakssituasjonen i fjordkommunene.	Doaibmabijuin, maid bidje johtui Riddoguolástuslávdegotti čielggadeami čuovvoleapmin, erenoamážit lasihuvvon dorskebivdovuoigatvuođain fatnasiidda vuollel 11 mehtera sámi guovlluin, lea eahpitkeahttá leamaš positiivvalaš beaktu, muhto dát beaktu orru vuosttilduvvome eará rámmaeavttuiguin mat leat negatiivvalaččat ovdánan, erenoamážit guoská dát vuostáiváldindilálašvuhtii vuotnasuohkaniin.
Så langt har disse tiltakene ikke gitt noen synlige utslag på statistikken.	Dássážii eai leat dát doaibmabijut buktán mearkkašahtti bohtosiid statistihkkii.
Utviklingen i Øst-Finnmark viser at fjordfiske fortsatt kan framstå som et attraktivt yrkesvalg, og en livskraftig næring hvis rammebetingelsene legges til rette.	Ovdáneapmi Nuorta-Finnmárkkus čájeha ahte vuotnaguolásteapmi ain sáhttá leat geasuheaddjin fidnoválljemis, ja elešis ealáhus, jus rámmaeavttut leat sajis.
Samtidig viser tallene for Finnmark og Nord-Troms sett under ett at utviklingen i småskalafisket har vært urovekkende negativ over lengre tid.	Seammás čájehit logut, go geahččá Finnmárkku ja Davvi-Romssa oktan joavkun, ahte ovdáneapmi smávvaskáláguolásteamis lea leamaš balddihahtti negatiiva jo guhkit áiggi.
Løsningen er etter vårt syn ikke å innføre strukturkvoter for de minste båtene – noe som vil redusere denne flåtegruppen ytterligere og fjerne fiskerettigheter fra lokalsamfunnene i fjordene.	Čoavddus min mielas ii leat sisafievrridit strukturortnegiid smávimus fatnasiid váste, mii dáidá vel lasi unnidit dán fanasjoavkku ja jávkadit guolástusvuoigatvuođaid vuonaid báikegottiin.
Den største utfordringen med tanke på å styrke grunnlaget for bosettingen i de sjøsamiske fjordområdene er derimot å løse mottaksproblemene, slik at småskalafiskerne har sikre og forutsigbare leveringsmuligheter i sitt nærområde.	Stuorámus hástalus, go jurddaša nannet mearrasámi vuotnaguovlluid ássama vuođu, lea baicca čoavdit vuostáiváldinváttisvuođaid, vai smávvaskáláguolásteddjiide leat sihkkaris ja diehttevaš vuovdinvejolašvuođat lagasguovlluineaset.

2_samisk_sprak_i_grunnskolen.pdf.xml

2 Samisk språk i grunnskolen og videregående opplæring	2 Sámegiella vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas
Torkel Rasmussen, 1. amanuensis.	Torkel Rasmussen, vuosttasamanueansa.
Samisk høgskole Kautokeino	Sámi allaskuvla Guovdageaidnu
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Faget Samisk som andrespråk i grunnskolen har hatt en betydelig nedgang etter skoleåret 2005/06. Artikkelen viser at nedgangen kan ha stoppet opp og stabilisert seg på et lavere nivå enn tidligere.	Fágas Sámegiella nubbingiellan vuođđoskuvllas lea oahppilohku mearkkašahttit geahppánan skuvlajagi 2005/06 rájes. Artihkal čájeha ahte geahppáneapmi dáidá leat bisánan ja stáđásmuvvan vuollegut dásis go ovdal.
Tilbakegangen for Sørsamisk andrespråk er likevel bekymringsfull.	Máttasámegiela geahpideapmi lea dattetge fuolastahtti.
Det er også registrerte en større tilbakegang for faget Samisk førstespråk.	Boahtá maid ovdan stuorát geahppáneapmi fágas Sámi vuosttasgiellan.
Det gjøres spesielt oppmerksom på det skillet som har oppstått mellom elever som mottar opplæring i Samisk førstespråk og antall elever som har samisk som opplæringsspråk.	Fuopmášahttá erenoamážit erohusa mii lea ihtán oahppilogus oahppiin geat ožžot oahpahusa Sámegiela vuosttasgiellan ja oahppiin geain lea sámegiella oahpahusgiellan.
Det blir stadig flere elever som mottar opplæring i Samisk førstespråk uten å ha opplæring i andre fag i grunnskolen på samisk.	Eanet oahppit ožžot dađistaga oahpahusa Sámegiela vuosttasgiellan almmá oaččukeahttá oahpahusa sámegillii eará fágain.
Tall for dekningsgraden av læremidler for opplæring på samisk, viser at situasjonen har blitt en del bedre de siste fire år.	Logut mat čájehit oahpponeavvuid gokčanmeari oahpahusas mii addo sámegillii, čájehit ahte dilli lea veaháš buorránan maŋimuš njeallje jagi.
Men spesielt for lule- og sørsamisk må situasjonen fortsatt betegnes som kritisk ettersom elevene mangler læremidler i de fleste fag i grunnskolen.	Muhto erenoamážit mátta- ja julevsámegielas ferte ain gohčodit dili kritihkalažžan dannego oahppiin eai leat oahpponeavvut eanaš fágain vuođđoskuvllas.
En gjennomgang av Fylkesmannsembetenes tilsynsrapporter fra tilsyn med samiskopplæringa viser lovbrudd ved alle tilsyn i Nordland og Oslo/Akershus.	Geahčadeapmi Fylkkamánneámmáha bearráigeahččanraporttain sámegiela oahpahusa bearráigeahčuin, čájehit láhkarihkkumiid buot bearráigeahčuin Nordlánddas ja Oslos/Akershusas.
I Finnmark er alle tilsynsrapportene udelt positive.	Finnmárkkus leat buot bearráigeahččanraporttat aivve positiiva.
Det har ikke vært gjennomført tilsyn med samiskopplæringa i andre fylker.	Ii leat čađahuvvon bearráigeahčču eará fylkkain.
2.1. Samiske språk i skolen	2.1. Sámegielat skuvllas
Denne artikkelen tar i hovedsak for seg opplæringa i samiske språk i den norsk grunnskolen og videregående opplæring de siste fem årene.	Dán artihkkalis gieđahallá ovddimusat sámegielaid oahpahusa Norgga vuođđoskuvllain ja joatkkaoahpahusas maŋimuš vihtta jagi.
Det vil si skoleårene fra 2010/11 til 2014/15. Det gis også noen lengere tilbakeblikk for å vise trendene i utviklinga.	Dat máksá skuvlajagiid 2010/11 rájes gitta 2014/15 rádjái. Muhtimin geahččá maiddái guhkibuš maŋos čájehan dihte ovdáneami treanddaid.
Bruk av samisk språk i opplæringa reguleres av Undervisningsloven og Kunnskapsløftet - læreplanverket for grunnskolen og videregående opplæring.	Sámegiela geavaheapmi oahpahusas lea regulerejuvvon oahpahuslágas ja vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa oahppoplánabuktosis - Máhttoloktemis.
Kapit tel 0 gir av den grunn en kort gjennomgang av de sentrale delene om samisk språk i loven og læreplanene.	Dan dihte ovdanbuktojit 2. kapihttalis oanehaččat guovddáš oasit das mii lágas ja oahppoplánain daddjojuvvo sámegiela birra.
Det undervises i og på tre samiske språk i grunnskolen: nord-, lule- og sørsamisk, og det kan undervises i og på disse tre samiske språkene i den videregående skolen.	Oahpahuvvo golmma sámegillii ja sámegielas vuođđoskuvllas: davvi-, julev- ja máttasámegillii ja –gielas. Sáhttá maid oahpahit dan seammá golmma sámegielas ja sámegillii joatkkaoahpahusas.
I denne artikkelens kapittel 3 gis en samlet oversikt over antallet elever som har opplæring i et av de samisk språkene i grunnskolen.	Dán artihkkala 3. kapihttalis addá dievaslaš geahčastaga oahppiid loguin geain lea oahpahus sámegielas dahje sámegillii vuođđoskuvllas.
I kapittel 2.4 legges det fram tall for opplæring i samisk i den videregående opplæringa, mens kapittel 0 behandler læremiddelsituasjon for opplæring på samisk og for de forskjellige alternativene for samisk andrespråk.	4. Kapihttalis buktá ovdan loguid joatkkaoahpahusa sámegiela oahpahusas, ja 5. kapihttalis gieđahallá oahpponeavvodili oahpahusas sámegillii ja daid iešguđetge sámegiela nuppigiela molssaeavttuin.
Fylkesmannsembetene fører tilsyn med opplæringa i grunnskolen og den videregående opplæringa og også med skolenes opplæring i og på samisk.	Fylkkamánneámmáhat bearráigehččet sihke oahpahusa vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas, ja maiddái skuvllaid oahpahusa sámegielas ja sámegillii.
Artikkelens kapit tel 2.6 tar for seg de tilsyn med samiskopplæringa som er utført de siste fire årene.	Artihkkala 6. kapihttalis guorahallá daid bearráigeahčuid sámegiela oahpahusas mat leat dahkkon maŋimuš njeallje jagi.
2.2 Lovverket og læreplan	2.2 Láhkabuvttus ja oahppoplána
2.2.1 Lovverket for grunnskolen	2.2.1 Vuođđoskuvlla láhkabuvttus
Opplæringslovens § 6-2. Samisk opplæring i grunnskolen slår fast at elever i samiske distrikt har rett til opplæring på samisk.	Oahpahuslága § 6-2 nanne ahte Sámi guovlluin lea buot vuođđoskuvlla ahkásaččain vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegillii ja sámegielas.
Utenfor samiske distrikt har elevene rett til slik opplæring dersom foreldrene til minst ti elever krever det.	Olggobealde sámeguovlluid lea oahppiin vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegillii jos logi oahppi váhnemat gáibidit dakkár oahpahus.
Når opplæringa har startet opp, kan den ikke legges ned så lenge det fortsatt er minst seks elever igjen i gruppa.	Go oahpahus lea álggahuvvon, de ii sáhte loahpahit oahpahusa nu guhká go joavkkus ain leat unnimusat guhtta oahppi.
Samisk distrikt er i opplæringsloven § 6-1 definert til å være Forvaltningsområdet for samisk språk, og andre kommuner eller deler av kommuner som regjeringa har besluttet å kalle samisk distrikt.	Sámi guovlu lea oahpahuslága § 6-1:s meroštallon leat Sámegiela hálddašanguovlu ja eará gielddat dahje oasit gielddain maid ráđđehus lea mearridan gohčodit Sámi guovlun.
Ingen områder utenfor Forvaltningsområdet for samisk språk er blitt klassifisert som samiske distrikt.	Ii oktage guovlu Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde lea meroštallon Sámi guovlun.
Dermed gjelder bestemmelser i opplæringsloven for samiske distrikt pr i dag kun i Forvaltningsområdet for samisk språk, og begrepet Forvaltningsområdet vil i fortsettelsen bli brukt.	Danne oahpahuslága mearrádusat sámi guovlluid várás gustot otná beaivvi dušše Sámegiela hálddašanguvlui, ja joatkagis geavahuvvo doaba Hálddašanguovlu.
Innenfor Forvaltningsområdet kan kommunene vedta at alle elevene i grunnskolen skal ha opplæring i samisk.	Hálddašanguovllu gielddat sáhttet mearridit ahte buot oahppit vuođđoskuvllas galget oažžut oahpahusa sámegielas.
Tre kommuner har fattet slike vedtak som fortsatt står ved lag: Nesseby, Karasjok og Kautokeino.	Golbma gieldda leat dahkan dákkár mearrádusa mii áin lea fámus: Unjárga, Kárášjohka ja Guovdageaidnu.
I disse kommunene er samisk i en av de mulige variantene et obligatorisk fag for elevene i kommunenes grunnskoler.	Dáid gielddain lea sámegiela, muhtin vejolaš molssaeavttus, geatnegahtton fága buot oahppiin gieldda vuođđoskuvllain.
Utenfor Forvaltningsområdet har samer i grunnskolealder rett til opplæring i samisk (opplæringsloven § 6-2, femte ledd).	Sámi guovlluid olggobealde lea vuođđoskuvlaahkásaš sápmelaččain vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas (oahpahuslága § 6-2, 5. lađas).
Det vil si at samiske barn har en individuell rett til opplæring i samisk, men de har ikke en individuell rett til å ha samisk som opplæringsspråk.	Dát mearkkaša ahte sámi mánáin lea individuála vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas, muhto sis ii leat vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegillii eará fágain go sámegielas.
Samer er i lovens § 6-1 definert som «person som kan skrivast inn i samemanntalet, og barn av dei som kan skrivast inn».	Sápmelaččat leat lága § 6.1:s meroštallon leat “olmmoš guhte sáhttá čálihuvvot sámi jienastuslohkui... ja mánát daidda geat sáhttet sisačálihuvvot”.
Det er også slått fast i loven at: «Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når: opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen».	Lágas maid nannejuvvo ahte: “Departemeanta sáhttá láhkaásahusaid bakte mearridit molssaevttolaš oahpahusvugiid go oahpahusa ii sáhte fállat skuvlla iežas oahpaheddjiiguin”.
Dette har åpnet opp for bruk av fjernundervisningsmetoder i samisk opplæringa der lærer og elev ikke er fysisk til stede i samme klasserom, men kommuniserer ved hjelp av datamaskin.	Dainna lea rahpan vejolašvuođa geavahit gáiddusoahpahanvugiid sámegiela oahpahusas main oahpaheaddji ja oahppit eai leat fysalaččat seammá luohkkálanjas, muhto gulahallet dihtora bokte.
2.2.2 Lovverket for den videregående opplæringa	2.2.2 Joatkkaoahpahusa láhkabuvttus
Undervisningslovens § 6-3 slår fast at samer i videregående opplæring har rett til opplæring i samisk.	Oahpahuslága § 6-3 deattuhuvvo ahte sápmelaččain joatkkaoahpahusas lea vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas.
Denne rettigheten gjelder hele landet og den forsvinner ikke selv om skolen ikke er i stand til å finne en lærer i faget.	Dát vuoigatvuohta gusto olles riikii, iige jávkka váikko skuvla ii nagat gávdnat oahpaheaddji sámegielas.
På samme måte som for samiskopplæringa i grunnskolen heter det at: «Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen».	Seammáláhkai go vuođđoskuvlla oahpahusas das daddjo ahte: «Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusaid molssaevttolaš oahpahusvugiide go oahpahusa ii sáhte fállat skuvlla iežas oahpaheddjiiguin.
De videregående skolene har dermed plikt til å tilrettelegge opplæringa i samisk f.eks. som fjernundervisning.	» Dan dihte lea joatkkaskuvllain geatnegasvuohta lágidit sámegiela oahpahusa omd. gáiddusoahpahussan.
Elevene i videregående opplæring har ikke rett til å få opplæring på samisk.	Oahppiin joatkkaoahpahusas ii leat vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegillii eará fágain.
Men Kunnskapsdepartementet kan pålegge enkelte skoler å tilby opplæring i eller på samisk i særskilte fag i den videregående opplæringa innenfor visse kurser eller visse grupper.	Muhto Máhttodepartemeanta sáhttá mearridit ahte: “soames skuvllat galget fállat oahpahusa sámegielas dahje sámegillii dahje sierranas sámi fágain joatkkaskuvllas soames kurssain dahje soames joavkkuide.
De fleste videregående skoler eies av fylkeskommunene og Undervisningsloven § 6-3 slår fast at fylkeskommunene kan tilby opplæring på samisk.	” Dálá dilis fylkkagielddat oamastit eanaš joatkkaskuvllaid ja oahpahuslága § 6-3:s daddjojuvvo ahte: “Fylkkasuohkan sáhttá maiddái fállat dákkár oahpahusa”.
I tillegg finnes det to statlige samiske videregående skoler i Karasjok og Kautokeino.	Fylkkagielddaid skuvllain lassin leat maid guokte Sámi joatkkaskuvlla Kárášjogas ja Guovdageainnus.
2.2.3 Læreplanverket	2.2.3 Oahppoplánabuvttus
Opplæring i offentlig grunnskole og den videregående opplæringa følger et av læreplanverkene Kunnskapsløftet eller Kunnskapsløftet Samisk.	Oahpahus almmolaš vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas lágiduvvo juogo Máhttolokten dahje Máhttolokten Sápmi oahppoplánabuktosa mielde.
I Forvaltningsområdet skal alle offentlige grunnskoler følge Kunnskapsløftet Samisk.	Hálddašanguovllus galget buot almmolaš vuođđoskuvllat lágidit oahpahusa Máhttolokten Sámi mielde.
Læreplanverket har utviklet læreplaner for tre varianter av samisk språkopplæring i grunnskolen (Udir 2013-1: 2013-2): Samisk førstespråk, Samisk andrespråk 2 og Samisk andrespråk 3.	Oahppoplánabuktosis lea ovddiduvvon oahppoplánaid maid mielde sáhttá oahpahit sámegiela golmma molssaeavttu mielde vuođđoskuvllas (Udir 2013-1: 2013-2): Sámegiella vuosttasgiellan, Sámegiella nubbingiellan 2 ja Sámegiella nubbingiellan 3.
De fleste som har opplæring i Samisk førstespråk i grunnskolen har også samisk som opplæringsspråk.	Eanaš oahppit geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan, ožžot maiddái oahpahusa eará fágain sámegillii.
For den videregående opplæringa er det utviklet et fjerde alternativ Samisk andrespråk 4 som er ment for elever som ikke har hatt opplæring i samisk i grunnskolen.	Joatkkaoahpahusa várás lea vel ovddidan njealját molssaeavttu Sámegiella nubbingiellan 4, mii lea oaivvilduvvon oahppiide geat eai leat ožžon oahpahusa sámegielas vuođđoskuvllas.
Målet med faget Samisk førstespråk er uttrykt slik i læreplan. Faget samisk som førstespråk skal utvikle elevenes språkkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den enkelte har.	Sámegiela vuosttasgiellan ulbmil čilgejuvvo ná oahppoplánas: Fága sámegiella vuosttašgiellan galgá ovdánahttit ohppiid giellagelbbolašvuođa iežas návccaid ja eavttuid mielde.
Muntlige ferdigheter og lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn.	Njálmmálaš gálggat ja lohkan- ja čállingelbbolašvuohta leat iešalddis mihttomearrin seammás go leat dárbbašlaš vuođđun oahppamii buot eará fágain buot cehkiin.
Faget skal motivere til lese- og skrivelyst, og bidra til å utvikle gode læringsstrategier.	Fága galgá movttiidahttit lohkan- ja čállinmiela, ja leat mielde ovddideame buriid lohkanstrategiijaid.
(Udir 2013-1)	(Udir 2013-1)
Samisk andrespråk er ment for elever som ikke har samisk som morsmål og ikke har lært samisk før de begynner på skolen.	Sámegiella nubbingiellan lea oaivvilduvvon oahppiide geain ii leat sámegiella eatnigiellan, eaige leat oahppan sámegiela ovdalgo álget skuvlii.
Samisk andrespråk 2 har en mer ambisiøs målsetning enn Samisk andrespråk 3, men samme timetall.	Sámegiella nubbingiellan 2:žis lea stuorat áigumušat go Sámegiella nubbingiellan 3:žis, muhto seammá diibmomearri.
Samisk som andrespråk 2 er ifølge læreplanen:	Sámegiella nubbingiellan 2 lea oahppoplána mielde:...
det alternativet som gir best språkkunnskaper etter endt skolegang og valg av dette alternativet på grunnskolen, vil bidra til å legge grunnlag for elevens funksjonelle tospråklighet.	dat molssaeaktu mii addá buoremus giellamáhtu nubbingielas go lea čađahan visot oahpahusa, ja dán molssaeavttu válljen vuođđoskuvllas bidjá vuođu oahppi doaibmi guovttegielalašvuhtii.
(Udir 2013-2)	(Udir 2013-2)
Samisk andrespråk 3 nevnes som et alternativ for elever som ikke kan noe samisk når de starter med opplæring i faget.	Sámegiella nubbingiellan 3 namahuvvo molssaeaktun oahppiide geat eai máhte veaháge sámegiela go álget oahpahallat fága.
En går derfor ut fra at disse elevene vil ha nytte av å bruke mer tid på å lære samisk.	Danne jáhkká oahppiide leat ávkkálažžan geavahit eanet áiggi oahppat sámegiela.
Elever som starter med samisk sent på barnetrinnet eller først på ungdomstrinnet får også opplæring etter denne varianten.	Oahppit geat álget sámegiela oahppat loahpas mánáidskuvllas dahje easka nuoraidskuvllas, ožžot maid oahpu dán molssaeavttu mielde.
Det er ikke nødvendigvis et mål at elevene blir tospråklige.	Ii leat mihttomearrin ahte oahppit šaddet guovttegielagin.
Samisk andrespråk 4 er ment for elever i den videregående opplæringa som ikke har hatt opplæring i samisk tidligere.	Sámegiella nubbingiellan 4 lea oaivvilduvvon joatkkaoahpahusa oahppiide geain ii leat leamaš oahpahus sámegielas vuođđoskuvllas.
Det har for første gang blitt undervist etter denne læreplanen dette skoleåret.	Oahpahuvvo vuosttas háve dán oahppoplána mielde dán skuvlajagi.
(Udir 2013-2;	(Udir 2013-2;
2015-1.)	2015-1.)
2.3 Samisk språk i grunnskolen	2.3 Sámegielat vuođđoskuvllas
Tallmaterialet til dette kapittelet er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem på internett (GSI 2014), og tilsendt fra Utdanningsdirektoratet (Udir 2015-1).	Dán vuollekapihttalii leat logut vižžon Vuođđoskuvlla diehtojuohkinvuogádagas interneahtas (Grunnskolens informasjonssystem på internett) ja sáddejuvvon Oahpahusdirektoráhtas (GSI 2014; Udir 2015-1).
Noen tall er hentet fra tidligere utgaver at Samiske tall forteller (Todal 2011;	Muhtin logut leat vižžojuvvon Sámi logut muitalit ovddet girjjiin (Todal 2011;
2012).	2012).
Tabell 2.1 viser at tallet på elever som har opplæring i samiske språk gikk ned med ti fra i fjor.	Tabell 2.1 čájeha ahte sámegiela oahpahusa oahppiidlohku lea geahppánan logiin oahppiin ovddet jagis.
Tallet på elever som har fått opplæring i lulesamisk øker med seks eller 6,5 prosent.	Julevsámegiela oahpahusa oahppiidlohku lea ges lassánan guđain oahppiin dahje 6,5 proseanttain.
For sørsamisk er det en nedgang på tolv elever eller 14,0 prosent.	Máttasámegielas lea geahppáneapmi 12 oahppi dahje 14,0 proseantta.
Nedgangen i antall elever som mottar opplæring i samisk, er betydelig etter skoleåret 2005/06 som er det siste året den gamle læreplanen var i bruk.	Sámegiela oahpahusa oahppiidlogu geahppáneapmi lea mearkkašahtti skuvlajagi 2005/06 maŋŋá. Dat lei maŋimuš jahki go boares oahppoplána geavahuvvui.
Dette er grundig drøftet av Todal tidligere (2011;	Todal (2011; 2012) lea ságaškuššan dán ášši vuđolaččat ovdal.
Her ses det av den grunn spesielt på utviklinga de siste fem år.	Dan dihte guorahallá dás ovdáneami maŋimuš vihtta jagi.
Nedgangen fra 2010/11 er på 129 elever eller 5,7 prosent.	Geahppáneapmi 2010/11 rájes lea 129 oahppi dahje 5,7 proseantta.
Når en tar i betraktning at elevtallet i grunnskolen i denne perioden går ned i Nord-Norge med 5,3 prosent kan det tyde på at situasjonen for opplæringa i samiske språk har stabilisert seg (GSI 2014), men på et lavere nivå enn tidligere.	Go váldá vuhtii das ahte vuođđoskuvlla oahppiidlohku geahppána 5,3 proseanttain Davvi-Norggas (GSI 2014), de veadjá leat nu ahte sámegielaid oahpahusa dilli dál lea stáđásmuvvan, muhto vuollegeappo dásis go ovdal.
Det kommer også fram av tallene at tilbakegangen gjelder både nordsamisk og sørsamisk, mens opplæring i lulesamisk øker med tre elever eller 3,1 prosent i femårs perioden.	Loguin boahtá muđui ovdan ahte maŋosmannan guoská sihke davvi- ja máttasámegillii, muhto oahpahus julevsámegielas lea lassánan golmmain oahppiin dahje 3,1 proseanttain dán viđa jagi áigodagas.
Nedgangen for opplæring i sørsamisk er 17 elever eller 18,7 prosent.	Máttasámegiela oahpahusa geahppáneapmi lea 17 oahppi dahje 18,7 proseantta.
Det må betegnes som en stor nedgang.	Dan sáhttá gohčodit stuorra geahppáneapmin.
2.3.2 Elevtallet for samisk som opplæringsspråk	2.3.2 Oahppit geain lea sámegiella oahpahusgiellan
Tallene i tabellen nedenfor er det totale antallet elever som får opplæring på samisk i grunnskolen enten opplæringsspråket er sør-, lule- eller nordsamisk.	Logut tabeallas vulobealde lea sámegielat oahpahusa ollislaš oahppilogut vuođđoskuvllas beroškeahttá das leago oahpahusgiella mátta-, julev- dahje davvisámegiella.
Adskilte tall for sør-, lule- og nordsamisk har ikke vært tilgjengelig.	Sierra logut mátta-, julev- ja davvisámegielas eai leat leamaš fidnemis.
Tabell 2.2 viser at 812 elever hadde samisk som opplæringsspråk i grunnskolen i skoleåret 2014/15. Dette var en nedgang på ti elever eller 1,2 prosent fra året før.	Tabell 2.2 čájeha ahte 812 oahppis lei sámegiella oahpahusgiellan vuođđoskuvllas skuvlajagis 2014/15. Lohku geahppána logiin oahppiin dahje 1,2 proseanttain ovddet jagis.
De siste fem årene har antallet elever gått ned 893 til 812. Dette er en nedgang på 81 elever eller 9,1 prosent.	Maŋimuš vihtta jagi lea oahppiidlohku geahppánan 893 oahppis 812 oahppái. Geahppáneapmi lea 81 oahppi dahje 9,1 proseantta.
Fra 2005/06 til i år var nedgangen på 165 elever eller 16,9 prosent.	Skuvlajagis 2005/06 gitta dán jahkái lea geahppáneapmi 165 oahppi dahje 16,9 proseantta.
I skoleåret 2003/04 hadde 1057 elever samisk som opplæringsspråk i grunnskolene i Norge.	Skuvlajagi 2003/04 lei 1057 oahppis sámegiella oahpahusgiellan Norgga vuođđoskuvllain.
Dette er det høyeste antallet noen gang.	Dát lea stuorámus oahppiidlohku mii goassege lea leamaš.
Nedgangen fra 2003/04 til 2014/15 er på 245 elever eller 23,2 prosent.	Geahppáneapmi skuvlajagis 2003/04 gitta skuvlajahkái 2014/15 lea 245 oahppi dahje 23,2 proseantta.
Dette må karakteriseres som en stor nedgang.	Dán ferte gohčodit stuorra geahppáneapmin.
Noe av denne nedgangen kan skyldes mindre barnekull i noen sentrale samiske områder.	Muhtin muddui sáhttá čilget geahppáneami dainna ahte dál leat uhcit mánnájoavkkut muhtin guovddáš sámegielat báikkiin.
Tallene viser klart at færre barn mottar opplæring etter en sterk modell for samisk opplæring nå enn på begynnelsen av 2000-tallet.	Logut čájehit dattetge ahte uhcit mánát ožžot dál oahpahusa sámegielas beaktilis oahpahusvuogi mielde go 2000-logu álggus.
Dette er negativt for samisk språkutvikling, og det er et forhold som bør undersøkes nærmere.	Das lea negatiiva váikkuhus sámegiela ovdáneapmái, ja lea ášši maid galggašii guorahallat dárkileappot.
Tabell 2. 3 viser at 915 elever har opplæring i Samisk førstespråk i grunnskolen.	Tabell 2.3 čájeha ahte 915 oahppis lea oahpahus Sámegielas vuosttasgiellan vuođđoskuvllas.
Det er en nedgang på en elev eller 1,1 prosent fra året før.	Lea geahppáneapmi ovttain oahppiin dahje 1,1 proseanttain ovddet jagis.
Av disse får 878 elever opplæring i Nordsamisk førstespråk, 22 elever i Lulesamisk førstespråk og 15 elever i Sørsamisk førstespråk.	Daid oahppiin 878 oahppis lea oahpahus Davvisámegielas vuosttasgiellan, 22 oahppis Julevsámegielas vuosttasgiellan ja 15 oahppis Máttasámegielas vuosttasgiellan.
Elevtallet i Nordsamisk førstespråk har gått ned både siden 2005/06 og siden 2010/11. Fra 2005/06 er nedgangen på 83 elever eller 8,3 prosent og fra 2010/11 er nedgangen på 66 elever eller 6,8 prosent.	Oahppiidlohku Davvisámegielas vuosttasgiellan lea geahppánan sihke 2005/06 rájes ja 2010/11 rájes. Jagi 2005/06 rájes lea geahppáneapmi 83 oahppi dahje 8,3 proseantta ja 2010/11 lea geahppáneapmi 66 oahppi dahje 6,8 proseantta.
Elevtallet i Lulesamisk førstespråk har ligget på i underkant av 30 i perioden, men falt til 19 i fjor for å øke til 22 i år. Elevtallet i Sørsamisk førstespråk har ligget rundt 20 for å synke til 15 fra i fjor til i år.	Oahppiidlohku Julevsámegielas vuosttasgiellan lea leamaš vulobeale 30 dán áigodagas, dat gahčai 19 oahppái diibmá ja lea dán jagi 22. Oahppiidlohku Máttasámegielas vuosttasgiellan lea leamaš birrasiid 20. De gahčai 20 oahppis 15 oahppái ovddet jagis dán jahkái.
Dette er en nedgang på 25 prosent.	Geahppáneapmi lea 25 proseantta.
2.3.4 Samisk som opplæringsspråk og Samisk førstespråk	2.3.4 Sámegiella vuosttasgiellan ja sámegiella oahpahusgiellan
De fleste elevene som har opplæring i Samisk førstespråk har også samisk som opplæringsspråk.	Eanaš oahppiin geain lea oahpahus Sámegielas vuosttasgiellan, lea maid sámegiella oahpahusgiellan.
Det er imidlertid ikke fullt samsvar mellom antallet elever som har Samisk førstespråk og antallet elever som har samisk som opplæringsspråk.	Dattetge eai leat oahppiidlogut geain lea oahpahus Sámegielas vuosttasgiellan ja sámegiella oahpahusgiellan, seammá stuorát.
Tabell 2.4 viser at det siste år var 103 elever som fikk opplæring i Samisk førstespråk uten at de hadde samisk som opplæringsspråk.	Tabell 2.4 čájeha ahte dán jagi leat 103 oahppi geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan, vaikko dain ii leat sámegiella oahpahusgiellan.
Denne forskjellen har økt fra 21 i skoleåret 2005/06. De siste fem årene har dette tallet variert mye, men det er hele tiden betydelig høyere enn for skoleåret 2005/06.	Erohus lea lassánan 21 oahppis skuvlajagis 2005/06. Maŋimuš vihtta jagi lea dát lohku molsašuddan olu, muhto olles áigge lohku lea leamaš mearkkašahtti stuorát go skuvlajagi 2005/06.
Det er høyst usikkert hva det kommer av at et større antall barn nå får opplæring i Samisk 2.3.6 Fordeling av andrespråkselever mellom andrespråk 2 og andrespråk 3	2.3.6 Oahppiidlohku Sámegiela nubbingiellan 2:žis ja Sámegiela nubbingiellan 3:žis Dego ovdalge namuhuvvon, de lea vejolaš válljet guovtti Sámegiela nuppingiellan molssaeavttu gaskkas vuođđoskuvllas.
Det er som tidligere nevnt mulig å velge mellom to varianter av Samisk andrespråk i grunnskolen.	Sámegiella nubbingiellan 2:žis lea nannosut gelbbolašvuođaulbmil go Sámegiella nubbingiellan 3:žis.
Samisk andrespråk 2 har et høyere kompetansemål enn Samisk andrespråk 3. En kan derfor forutsette at elever som velger Samisk andrespråk 2 blir bedre i samisk enn elever som velger Samisk andrespråk 3. Det er derfor interessant å se på fordelinga av elever mellom disse to fagene.	Danne sáhttá vuordit ahte oahppit geat válljejit Sámegiela nubbingiellan 2:ža šaddá čeahpibun sámegielas go oahppit geat válljejit Sámegiela nubbingiellan 3:ža. Danne lea miellagiddevaš guorahallat mo oahppit juohkásit dáid molssaeavttuid gaskkas.
2.3.7 Elevtallet innenfor Forvaltningsområdet for samisk språk	2.3.7 Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde
Professor Jon Todal viser i «Samiske tall forteller 5» en del tall for elevene innenfor Forvaltningsområdet for samisk språk i skoleåret 2011/12. Nedenfor brukes Todals tall og tall for skoleåret 2014/15 for å sammenligne utviklinga de siste tre årene.	Professor Jon Todal čájeha Sámi logut muitalit 5 girjjis muhtin oahppiidloguid Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde skuvlajagi 2011/12. Vulobealde geavahuvvojit Todala logut ja logut skuvlajagis 2014/15 buohtastaddat ovdáneami maŋimuš njeallje jagi.
Dette gjelder det totale elevtallet i Forvaltningsområdet, andelen som har samisk i fagkretsen og om disse har opplæring i Samisk førstespråk eller andrespråk.	Das lea sáhka vuođđoskuvlla oppalaš oahppiidlogus Hálddašanguovllus, oassi oahppiin geain lea sámegiella fágabiirres ja leago oahppiin oahpahus Sámegielas vuosttasgiellan dahje Sámegielas nubbingiellan.
Dette er gjort innenfor Forvaltningsområdet fordi en her kan studere hvor stor andel av det totale elevantallet som mottar opplæring i samisk.	Buohtastaddan dahkkojuvvo Hálddašanguovllus dannego dáppe lea vejolaš guorahallat man stuorra oassi oppalaš oahppiidlogus oažžu oahpahusa sámegielas.
Innenfor Forvaltningsområdet kan alle elever velge opplæring i samisk.	Hálddašanguovllus sáhttet buot oahppit válljet oahpahusa sámegielas.
Derfor kjenner vi det totale antallet elever som kan velge samiskopplæring.	Danne mii diehtit gallis sáhttet válljet sámegiela.
Utenfor Forvaltningsområdet er retten til samiskopplæring knyttet til visse kriterier, og vi vet ikke hvor mange som oppfyller dette kriteriet.	Hálddašanguovllu olggobealde lea vuoigatvuohta oažžut sámegieloahpu čadnon dihto eavttuide, ja dan dihte eat dieđe gallis devdet daid eavttuid.
(Todal 2012: 111-12.)	(Todal 2012: 111-13.).
Tabell 2.7 viser at elevtallet i Forvaltningsområdet for samisk språk gikk tilbake med 42 elever fra 2011/12 til 2014/15. Dette er en tilbakegang på 1,8 prosent.	Tabealla 2.7 čájeha ahte vuođđoskuvlla oahppiidlogu Hálddašanguovllus geahppána 42 oahppiin jagis 2011/12 gitta jahkái 2014/15. Geahppáneapmi lea 1,8 proseantta.
Forvaltningsområdet for samisk språk ble imidlertid utvidet med Røyrvik kommune Nord-Trøndelag i det sørsamiske språkområdet 1.1. 2013. Den reelle tilbakegangen i elevtallet for de kommunene som utgjorde forvaltningsområdet i 2011/12 er av den grunn 100 elever eller 4,3 prosent.	Lea aŋkke nu ahte Sámegiela hálddašanguovlu viiddiduvvui go Raarvihke gielda Davvi-Trøndlágas máttasámegiela guovllus šattai hálddašanguovllu oassin 1.1. 2013. Duohta geahppáneapmi daid gielddain mat ledje juo Hálddašanguovllus 2011/12, lea dan sivas 100 oahppi dahje 4,3 proseantta.
Tabellen viser store forskjeller i utviklinga av elevtallet mellom kommunene.	Tabealla čájeha stuorát erohusaid oahppiidlogu nuppástusain gielddas gildii.
Kåfjord og Kautokeino har størst økning med henholdsvis 27 og 21 elever eller 14,1 og 6,2 prosent.	Gáivuonas ja Guovdageainnus lea stuorámus lassáneapmi – 27 ja 21 oahppi dahje 14,1 ja 6,2 proseantta.
Tilbakegangen er størst i Snåsa med 16,0 prosent.	Geahppáneapmi lea ges stuorámus Snoasas – 16,0 proseantta.
Det er også verdt å merke seg tilbakegangen i elevtallet på vel ti prosent i Karasjok, Porsanger og Tana.	Lea maid fuopmášanveara ahte oahppiidlogu geahppáneapmi lea badjelaš logi proseantta maiddái Kárášjogas, Porsáŋggus ja Deanus.
Dette er kommuner med relativt mange elever som får opplæring i samisk.	Dát leat gielddat mas sámiid oktavuođas leat ollu oahppit geain lea oahpahus sámegielas.
Tabell 2.8 viser at. 1218 elever hadde opplæring i samisk innenfor Forvaltningsområdet skoleåret 2011/12. De utgjorde 57 prosent av alle eleven med samiskopplæring i Norge.	Tabealla 2.8 čájeha ahte 1218 oahppis lei oahpahus sámegielas Hálddašanguovllus skuvlajagi 2011/12. Sii dahket 57 proseantta buot oahppiin geat ožžot sámegiela oahpahusa Norggas.
I år mottar 1180 elever i Forvaltningsområdet opplæring i samisk.	Dán jagi 1180 oahppi Hálddašanguovllus ožžot oahpahusa sámegielas.
De utgjør 55,8 prosent av alle elevene som får opplæring i samisk.	Sii dahket 55,8 proseantta buot oahppiin geat ožžot oahpahusa sámegillii.
Dette er en nedgang på 1,2 prosentpoeng.	Geahppáneapmi lea 1,2 proseantta.
Antallet elever med opplæring i Samisk førstespråk gikk ned med 42 i Forvaltningsområdet.	Oahppiidlohku geain lea oahpahus Sámegielas vuosttasgiellan geahppánii 42 oahppiin Hálddašanguovllus.
Det er en nedgang på 5,4 prosentpoeng.	Geahppáneapmi lea 5,4 proseantta.
Antall elever med opplæring i Samisk andrespråk økte med fire. Det er en økning på 0,9 prosentpoeng.	Oahppiidlohku geain lea oahpahus Sámegielas nubbingiellan lassánii njeljiin oahppiin dahje 0,9 proseanttain.
I 2011/12 fikk 53 prosent av elevene innenfor Forvaltningsområdet opplæring i samisk språk i grunnskolen.	Jagi 2011/12 oaččui 53 proseantta oahppiin Hálddašanguovllu siskkobealde oahpahusa sámegielas skuvllas.
I år mottar 52,0 prosent av elevene opplæring i samisk.	Dán jagi 52,0 proseantta oahppiin lea oahpahus sámegielas.
Av disse fikk langt de fleste opplæring i Samisk førstespråk.	Dain eanaš oassi oažžu oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan.
Tendensen i år er den samme som for 2011/12. Omlag hver tredje elev i Forvaltningsområdet får opplæring i Samisk førstespråk.	Tendeansa lea seammá dán jagi go 2011/12. Sulaid mielde juohke goalmmát oahppi Hálddašanguovllus oažžu oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan.
Tabell 2.9 viser utviklinga for elever som får opplæring i samisk i kommunene i Forvaltningsområdet.	Tabealla 2.9 čájeha ovdáneami oahppiin geain lea oahpahus sámegielas Hálddašanguovllu gielddain.
Tall for Røyrvik skoleåret 2011/12 er ikke kjent.	Logut Raarvihke gielddas 2012/12 eai leat dieđus.
I Karasjok, Kautokeino og Nesseby er samisk et obligatorisk fag for alle elevene og endringene i disse kommunene følger naturlig nok endringer i elevtallet.	Guovdageainnus, Kárášjogas ja Unjárggas lea sámegiella buot oahppiid geatnegahtton fága ja nuppástusat dáid gielddain čuvvot lunddolaččat oppalaš oahppiidlogu nuppástusaid.
Tysfjord og Kåfjord har hatt store økninger i antallet elever som mottar opplæring i samisk med henholdsvis 49,0 og 16,4 prosent.	Divtasvuonas ja Gáivuonas leat leamaš stuorát lassáneamit oahppiidlogus geain lea oahpahus sámegielas – 49,0 ja 16,4 proseantta.
Snåsa har en stor nedgang på 18 elever eller 62 prosent.	Snoasas lea sámegiela oahpahusa oahppiidlohku geahppánan sakka – 18 oahppiin dahje 62 proseanttain.
Denne nedgangen skyldes delvis at en del elever som mottok fjernundervisning i samisk fra Åarjel-saemiej skuvle på Snåsa, nå får opplæring i samisk av en lokal lærer på hjemmeskolen.	Dát geahppáneapmi boahtá ovddimusat das ahte oahppit geat ožžo gáiddusoahpahusa Åarjel-saemiej skuvles Snoasas dál ožžot oahpahusa báikkálaš oahpaheaddjis ruovttuskuvllas.
Tillegg blir fjernundervisningselever nå registrert på hjemmeskolen og ikke som elever på Snåsa.	Dasa lassin registrerejuvvojit dálá gáiddusoahpahusoahppit ruovttuskuvllas iige Åarjel-saemiej skuvle oahppin.
Tidligere var disse registrert på skolen som tilbød fjernundervisning.	Ovdal leat gáiddusoahpahusoahppit registrerejuvvon sámegieloahppin dan skuvllas mii fálai gáiddusoahpahusa.
(Nilsson Valkeapää 2015.) Tana har også hatt en nedgang på 18 elever som mottar opplæring i samisk. Dette er en nedgang på 11,6 prosent.	(Nilsson Valkeapää 2015.) Deanus lea maid leamaš 18 oahppi geahppáneapmi oahppiin geat ožžot oahpahusa sámegielas.
Både Snåsa og Tana har hatt en større nedgang i elevtallet i grunnskolen, uten at det kan trekkes slutninger mellom disse to forholdene.	Sihke Snoasas ja Deanus lea oahppiidlohku čielgasit geahppánan dán áigodagas, muhto ii sáhte dadjat ahte dán guovtti áššis lea oktavuohta.
Tabell 2.10 viser at det for de fleste kommunene er det bare små endringer for antall elever som mottar undervisning i samisk de siste fire årene.	Tabealla 2.10 čájeha ahte eanaš gielddain leat dušše uhcit nuppástusat oahppiidloguin geat ožžot oahpahusa sámegielas maŋimuš njeallje jagi.
Tysfjord har imidlertid en klar økning. I 2011/12 fikk 24 prosent opplæring i samisk.	Divtasvuonas lea dattetge čielga lassáneapmi jagis 2011/12 rájes go 24 proseantta oahppiin ožžo oahpahusa sámegielas.
I år er andelen 34,6 prosent. Hele økninga kommer i Samisk andrespråk som øker fra 14 til 24,2 prosent.	Dán jagi lea proseantaoassi 34,6. Olles lassáneapmi boahtá fágas Sámegiella nubbingiellan mii lassánii 14,0 proseanttas 24,2 prosentii.
I Nesseby øker prosenten som mottar opplæring i Samisk førstespråk fra 23 prosent til 30,8. Snåsa har en nedgang fra 12 til 5,2 prosent for andelen elever som mottar opplæring i samisk.	Unjárggas lassána proseanta oahppiin geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan 23,0 proseattas 30,8 prosentii. Snoasas geahppána oahppiidlohku geat ožžot oahpahusa sámegielas 12 proseanttas 5,2 prosentii.
2.4 Samisk språk i videregående skole	2.4 Sámegiella joatkkaoahpahusas
Samiske elever i den videregående opplæringa har rett til å få opplæring i samisk språk.	Sápmelaš oahppit joatkkaoahpahusas lea vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas.
Det er ikke mulig å bruke samme geografiske inndeling som for grunnskolen i presentasjonen av samisk språk i videregående opplæring.	Ii leat vejolaš geavahit seammá geográfalaš juohkima ovdanbuvttidettiin joatkkaoahpahusa sámegiela oahpahusa loguid go vuođđoskuvllas bajábealde.
Dette kommer av at mange kommuner mangler videregående skole og at ungdommer av den grunn ofte tar videregående utdanning utenfor hjemkommunen.	Sivvan dasa lea ahte olu gielddain ii leat joatkkaskuvla. Dan dihte váldet nuorat dávjá joatkkaoahpahusa ruovttugieldda olggobealde.
Tabell 2.12 viser at det er en forskyvning i elevmassen som får opplæring i samisk i den videregående opplæringa fra i fjor til i år.	Tabealla 2.12 čájeha ahte oahppit geat ožžot oahpahusa sámegielas joatkkaoahpahusas, válljejit earáláhkai dán jagi go ovddet jagi sámegiela molssaeavttuid gaskkas.
Antallet elever som får opplæring i Samisk førstespråk går ned med 38 elever eller 15,6 prosent.	Oahppiidlohku geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan, geahppána 38 oahppiin dahjege 15,6 proseanttain.
Samtidig øker antallet elever som får opplæring i Samisk andrespråk med 35 eller 16,7 prosent.	Seammás lassána oahppiidlohku geat ožžot oahpahusa Sámegielas nubbingiellan, 35 oahppiin dahjege 16,7 proseanttain.
Det har vært en trend før 2014/15 at flere elever får opplæring i Samisk førstespråk i den videregående opplæringa enn i Samisk andrespråk.	Ovdal 2014/15 lea leamaš treanda ahte eanet oahppit ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan joatkkaoahpahusas go Sámegielas nubbingiellan.
Det er uten tvil positivt dersom flere som har hatt opplæring i Samisk andrespråk i grunnskolen velger å fortsette opplæringa i Samisk andrespråk i den videregående opplæringa eller at elever som ikke har hatt opplæring i samisk, velger å lære samisk i den videregående opplæringa.	Lea eahpitkeahttá positiiva albmaneapmi jos eanet oahppit go ovdal geain leat leamaš oahpahus Sámegielas nubbingiellan vuođđoskuvllas, jotket oahpahallat Sámegiela nubbingiellan maiddái joatkkaoahpahusas dahje ahte oahppit geain ii leat leamaš oahpahus sámegielas ovdal, dál válljejit oahppat sámegiela joatkkaoahpahusas.
Det er derimot negativt dersom dette betyr at elever velger Samisk andrespråk selv om de tidligere har hatt opplæring i Samisk førstespråk, slik det har kommet fram i media (NRK 2015).	Livččii baicce negatiiva albmaneapmi jos nuppástus mearkkaša ahte oahppit válljejit oahpahusa Sámegielas nubbingiellan joatkkaoahpahusas vaikko ovdal lea leamaš oahpahus Sámegielas vuosttasgiellan nu mo medias lea boahtán ovdan (NRK 2015).
Dette er et forhold som bør undersøkes nærmere.	Dán ášši galggašii guorahallat buorebut.
Økningen i antallet andrespråkselever gjelder spesielt for nordsamisk som øker fra 155 til 217. En økning på 40 prosent.	Nuppigiela oahppiidlohku lassána erenoamážit davvisámegielas 155 oahppis 217 oahppái golbma maŋimuš jagi áigodagas.
Også lulesamisk har en viss økning, mens tallene for sørsamisk er svært stabile.	Maiddái julevsámegielas lea vissis lassáneapmi, ja máttasámegiela logut leat obba stáđđásat.
For skoleårene 2010/11 og 2011/12 har ikke adskilte tall for sør-, lule- og nordsamisk vært tilgjengelige.	Skuvlajagiin 2010/11 ja 2011/12 eai leat sierra logut mátta-, julev- ja davvisámegielas leamaš fidnemis.
Økninga i det totale antallet elever som får opplæring i Samisk andrespråk det siste året, kan ha sammenheng med innføringa av et nytt fag Samisk andrespråk 4. Faget er beregnet for elever som ikke har lest Samisk andrespråk i grunnskolen.	Lassáneamis oppalaš oahppiidlogus geat ožžot oahpahusa Sámegielas nubbingiellan maŋimuš jagi, sáhttá leat oktavuohta ođđa fágii Sámegiella nubbingiellan 4. Fága lea oaivvilduvvon oahppiide geat eai leat lohkan Sámegiela nubbingiellan vuođđoskuvllas.
Det ble for første gang undervist i Samisk andrespråk 4 høsten 2014 og faget hadde ingen elever i skoleåret 2013/14. I år mottar 100 elever opplæring i Samisk andrespråk 2, 74 elever Samisk andrespråk 3 og 74 elever Samisk andrespråk 4 i den videregående opplæringa.	Sámegiella nubbin giellan 4 oahpahuvvogođii vuosttas geardde čakčat 2014, ja fágas ii lean oktage oahppi skuvlajagi 2013/14. Dán jagi 100 oahppi ožžot oahpahusa Sámegiella nubbingiellan 2:žis, 74 oahppi Sámegiella nubbingiellan 3:žis ja 74 oahppi Sámegiella nubbingiellan 4:žis.
Det forrige skoleåret var det er omtrent like mange elever som tok Samisk andrespråk 2 som Samisk andrespråk 3. (Udir 2014: 27;	Ovddet jagi ledje sullii seammá ollu oahppit geat ožžo oahpahusa Sámegiela nubbingiellan 2:žis go Sámegiella nubbingiellan 3:žis. (Udir 2014: 27;
2015-1: 27;	2015-1: 27;
2015-2:27.)	2015-2: 27.)
2.4.3 Opplæring på samisk	2.4.3 Oahpahus sámegillii
Slik det kommer fram i kapittel 2.2.2 kan departementet pålegge enkelte skoler å tilby opplæring på samisk i den videregående opplæringa ifølge undervisningslovens § 6-3. Også fylkeskommunene kan på eget initiativ tilby opplæring på samisk ved sine skoler.	Vuollekapihttalis 2.2 boahtá ovdan ahte Máhttodepartemeanta sáhttá mearridit ahte soames skuvllat galget fállat joatkkaoahpahusa sámegillii oahpahuslága § 6-3 mielde. Maiddái fylkkagielddat sáhttet ieža mearridit fállat oahpahusa sámegillii iežaset skuvllain.
Til tross for dette har det ikke kommet fram opplysninger om at noen fylkeskommunale skoler tilbyr Opplæring på samisk.	Das beroškeahttá ii leat boahtán ovdan ahte muhtin fylkkagieldda joatkkaskuvla fállá joatkkaoahpahusa sámegillii.
Ved de to statlige samiske videregående skoler i Karasjok og Kautokeino tilbys deler av opplæringa på samisk.	Stáhta guovtti Sámi joatkkaskuvllas Kárášjogas ja Guovdageainnus fállojuvvo oassi oahpahusas sámegillii.
Det har ikke vært mulig å få en full oversikt over hvor mye opplæring Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino tilbyr på samisk.	Ii leat leamaš vejolaš oažžut dievaslaš gova das man ollu oahpahus lea sámegillii Sámi joatkkaskuvllas ja boazodoalloskuvllas Guovdageainnus.
Samisk videregående skole i Karasjok skriver i sin årsmelding til Utdanningsdirektoratet at: Skolen har hatt som minstemål å gi undervisning på samisk i alle identitetsskapende fellesfag.	Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas čállá iežas jahkedieđáhusas Oahpahusdirektoráhttii ahte: Skuvllas lea unnimus mihttomearrin fállat oahpahusa sámegillii buot identitehtahábmejeaddji oktasašfágain.
Med undervisning på samisk menes at all undervisning og veiledning av elever gis på samisk og at elevene kan besvare oppgaver og prøver på samisk.	Oahpahus sámegillii dárkkuha ahte buot oahpahus ja bagadallan oahppiide lea sámegillii ja ahte oahppit sáhttet vástidit bargobihtáid ja geahččalemiid sámegillii.
Skoleårene 2013/14 og 2014/15 ble 50 timer (45 minutters enheter) av undervisningen pr. uke gitt på samisk og resten på norsk eller norsk/samisk.	Skuvlajagiin 2013/14 ja 2014/15 oahpahuvvojit 50 diimmu (45 minuhta ovttadagat) vahkus sámegillii, ja loahppa oahpahuvvo dárogillii dahje dáro-/sámegillii.
All undervisning på medier og kommunikasjon der inntakskravet er samisk førstespråk, gis på samisk.	Visot oahpahus oahpposuorggis Media ja gulahallan mas sisabeassangáibádus lea Sámegiella vuosttasgiellan, addojuvvo sámegillii.
På studiespesialisering ble det undervist på samisk i samfunnsfag, naturfag og historie i 2013/14 og på naturfag, historie og religion i 2014/15. (Samisk videregående skole i Karasjok 2014).	Studiespesialiseremis oahpahuvvo sámegillii servodatfágas, luonddufágain ja historjjás 2013/14 ja luonddufágain, historjjás ja oskkoldagas 2014/15. (Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas 2014)
2.5 Læremiddelsituasjonen	2.5 Oahpponeavvodilli
I dette kapitlet ses det på læremiddelsituasjon for opplæring på de tre samiske språkene nord-, lule- og sørsamisk, og i Samisk andrespråk for de samme språkene.	Dán kapihttalis buktán ovdan oahpponeavvodili sámegielat oahpahusas golmma sámegiela várás: davvi-, julev- ja máttasámegiela, ja oahpponeavvodili Sámegiela nubbingiellan oahpahusas dan seammá golmma sámegielas.
Læremidler er viktige verktøy for lærere og elever for å sikre at elevene oppnår de kompetansemålene og grunnleggende ferdighetene som eleven skal utvikle gjennom opplæringa.	Oahpponeavvut leat dehálaš reaiddut oahpaheddjiide ja ohppiide sihkkarastimis ahte oahppit galget juksat daid gealbomihttomeriid ja vuođđogálggaid maid oahppi galgá háhkat oahpus.
Sametinget har i 2010 og 2014 satt sammen informasjon om læremiddelsituasjonen.	Sámediggi lea 2010 ja 2014 háhkan dieđuid oahpponeavvodili birra.
Denne informasjonen benyttes her for å vise situasjonen og utviklinga de siste år.	Dieđut geavahuvvojit dás čájehit dálá dili ja nuppástusaid maŋimuš njeallje jagi.
(Sametinget et al. 2010: 19-24;	(Sametinget et al. 2010: 19-24;
Sametinget 2015.) Sametingets oversikt er delt opp for språkene nord-, lule- og sørsamisk og de beskriver læremiddelsituasjon for hvert fag og hvert klassetrinn med følgende kategorier:	2015) Sámediggi lea juohkán oahpponeavvodili gielaid – davvi-, julev- ja máttasámegiela – mielde juohke fágas ja juohke luohkkáceahkkái čuovvovaš kategoriijaiguin:
1. Behovet er dekket etter læreplanen Kunnskapsløftet samisk, det finnes elevbøker/digitale ressurser, flesteparten av kompetansemålene dekt 2. Deler av kompetansekravet er dekket etter læreplanen Kunnskapsløftet samisk, det finnes temabøker/hefter/digitale læremidler 3. Det finnes elevbøker, nesten heldekkende etter tidligere læreplaner 4. Svært liten dekningsgrad eller læremidler mangler helt Tabell 2.20 viser stor mangel på læremidler for opplæring i Nord-, Lule- og Sørsamisk andrespråk 2 etter læreplanverket Kunnskapsløftet i 2010. Nord- og sørsamisk måtte undervises på åtte årstrinn med læremidler utviklet etter en gammel læreplan.	Dárbu lea gokčojuvvon Máhttolokten Sámi oahppoplána mielde, leat oahppogirjjit/digitála resurssat, eanaš gealbomihttomearit leat gokčojuvvon 2 Oasit gealbomihttomeriin leat gokčojuvvon Máhttolokten Sámi oahppoplána mielde, leat fáddágirjjit/gihppagat/digitála oahpponeavvut Leat oahppogirjjit, dárbu masá gokčojuvvon boares plánaid mielde Áibbas uhca gokčanmearri dahje oahpponeavvut váilot ollásit Tabealla 2.20 čájeha stuorra váilevašvuođaid oahpponeavvuin sihke Davvi-, Julev- ja Máttasámegiella nubbingiellan 2 fágas oahppoplánabuktosa Máhttoloktema mielde jagi 2010. Davvi- ja máttasámegiela oahpahusas fertii gávcci jahkeceahkis geavahit oahpponeavvuid mat ledje ovddiduvvon boares oahppoplána mielde.
For to årstrinn fantes svært lite eller ingen læremidler.	Guovtti jahkeceahkis ledje uhccán oahpponeavvut dahje ii mihkkege davvisámegiela oahpahusas.
Lulesamisk andrespråk 2 var delvis dekket for seks årstrinn etter ny læreplan, mens det fantes svært lite eller ingen læremidler for fire årstrinn.	Julevsámegiella nubbingiellan 2:žis ledje oasit dárbbus gokčojuvvon ođđa oahppoplána mielde guđa luohkkáceahkis, muhto ledje uhccán oahpponeavvut dahje ii mihkkege njealji luohkkáceahkis.
I 2014 er situasjonen svært mye forbedret.	Jagi 2014 lea dilli sakka buorránan.
Behovet for læremidler er dekket for Lule- og Sørsamisk andrespråk 2 på alle ti klassetrinn.	Oahpponeavvodárbu lea gokčojuvvon Julev- ja Máttasámegiella nubbingiellan 2:žis buot logi jahkeceahkis.
For nordsamisk er behovet dekket for klassetrinn 1-7, mens en på klassetrinn 8-10 har dekker deler av kompetansemålet med nyutviklede eller nytt opptrykk av temabøker, hefter og digitalt materiale.	Davvisámegielas lea dárbu gokčojuvvon luohkkácehkiin 1-7, ja luohkkácehkiin 8-10 leat oasit gealbomihttomearis gokčojuvvon ođđaovddiduvvon dahje ođđasit deaddiluvvon fáddágirjjiiguin, gihppagiiguin ja digitála materiálain.
I tillegg finnes elevbøker som er nesten heldekkende etter tidligere læreplaner.	Daid lassin leat girjjit mat gokčet dárbbu masá ollásit boares oahppoplánaid mielde.
Sametingets matrise viser forøvrig at behovet for læremiddel i faget Samisk andrespråk 3 er nesten dekket i grunnskolen.	Sámedikki matriisa čájeha muđuid ahte oahpponeavvodárbu fágas Sámegiella nubbingiellan 3, lea masá gokčojuvvon vuođđoskuvllas.
Unntakene er Lulesamisk andrespråk 3, klassetrinn 10 og Sørsamisk andrespråk 3, klassetrinn 8-10 der det er mangler.	Spiehkastagat leat Julevsámegiella nubbingiellan 3 luohkkáceahkis 10 ja Máttasámegiella nubbingiellan 3 luohkkácehkiin 8-10 main leat váilevašvuođat.
Der er deler av kompetansemålet dekt med nyutviklet eller nytt opptrykk av temabøker, hefter og digitalt materiale.	Dáin leat oasit gealbomihttomearis gokčojuvvon ođđaovddiduvvon dahje ođđasit deaddiluvvon fáddágirjjiiguin, gihppagiiguin ja digitála materiálain.
2.5.5 Sametinget syn	2.5.5 Sámedikki oaidnu
Denne oversikten viser et stort sprik mellom Sametingets prinsipielle syn på læremidler for opplæring på samiske språk og virkeligheta.	Dát logahallan čájeha ahte lea stuorra erohusa Sámedikki prinsihpalaš oainnus sámegiela oahpahusa oahpponeavvodilis ja oahpponeavvuid duohtadilis.
Sametinget (2014-1: 5) prinsipielle syn er at samiske elever har samme rettigheter som andre elever i norsk skole til å få læremidler på sitt morsmål.	Sámedikki (2014-1: 5) prinsihpalaš oaidnu lea ahte Sámi oahppiin lea seamma vuoigatvuohta go dáža oahppiinge fidnet buot oahpponeavvuid iežaset eatnigillii.
Denne retten er ikke oppfylt ettersom det både i 2010 og 2014 er mangel på samiskspråklige læremidler i mange fag.	Dát vuoigatvuohta ii leat ollašuvvan go sihke 2010:s ja 2014:s váilot sámegielat oahpponeavvut máŋgga fágas.
Sametinget har i sin behandling av opplæringsloven i juni 2014, pekt på at samiske elevers rett til læremidler på sitt opplæringsspråk, ikke er sikret i lov med tilhørende forskrift.	Sámediggi lea meannudettiin oahpahuslága geassemánus 2014 čujuhan dasa ahte sámi oahppiid vuoigatvuohta oahpponeavvuide iežaset oahpahusgillii ii leat sihkkarastojuvvon lágas oktan dasa gulli láhkaásahusain.
Retten til læremidler på begge de norske målformene er sikret i opplæringsloven og retten presiseres og styrkes i forskrift til loven.	Vuoigatvuohta oahpponeavvuide goappašiid dáru giellahámiin lea sihkkarastojuvvon oahpahuslágas ja vuoigatvuohta aiddostahttojuvvo ja nannejuvvo láhkaásahusas.
Sametinget har av den grunn bedt om en revidering av opplærings- og privatskoleloven for å styrke samiske elevers rett til opplæring i og på samisk og på grunnlag av samiske kulturverdier, herunder særskilt retten til samiske læremidler på alle fag i hele grunnopplæringa.	Sámediggi lea dán sivas bivdán ahte oahpahus- ja priváhtaskuvlaláhka ođasmahttojuvvo nannen dihtii sámi oahppiid vuoigatvuođa oahpahussii sámegielas ja sámegillii ja sámi kulturárvvuid vuođul, dás maiddái erenoamážit vuoigatvuođa sámi oahpponeavvuide buot fágain olles vuođđooahpahusas.
(Sametinget 2014-1: 5;	(Sametinget 2014-1: 5;
2014-2: 120.)	2014-2: 120.)
2.6 Tilsyn med samiskopplæringa	2.6 Sámegiela oahpahusa bearráigeahčču
Samiske elevers rettigheter etter opplæringsloven har vært et prioritert område for tilsyn med grunnskolen og den videregående opplæringen siden 2009. I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet ble Utdanningsdirektoratet da gitt i oppdrag:	Sámi oahppiid vuoigatvuođat oahpahuslága mielde lea leamaš vuoruhuvvon suorgi vuođđoskuvllaid ja joatkkaoahpahusa bearráigeahččamis 2009 rájes. Máhttodepartemeanta (2009: 31) barggahii dalle Oahpahusdirektoráhttii juolludanreivves:
”å gjennomføre tilsyn med fylkeskommunenes og kommunenes oppfølging av samiske elevers rettigheter etter opplæringsloven, herunder også tilgangen til læremidler”. (Kunnskapsdepartementet 2009: 31)	”bearráigeahččat sihke mo fylkkagielddaid ja gielddaid čuovvulit sámi oahppiid vuoigatvuođaid oahpahuslága mielde, dan oktavuođas maiddái oahpponeavvuid fidnemis”.
I praksis er det Fylkesmannsembetet som har ansvar for å føre tilsyn med samiskopplæringa i sine respektive fylker.	Geavadis lea fylkkamánneámmáhiin ovddasvástádus bearráigeahččat sámegiela oahpahusa iežaset fylkkain.
Tabell 2.21 viser at fylkesmannsembetene utførte 14 tilsyn med opplæringa i samiske språk i perioden 2012 til juni 2015. Disse tilsynene ble holdt i fylkene Oslo og Akershus, SørTrøndelag, Nordland og Finnmark.	Tabell 2.21 čájeha ahte fylkkamánneámmáhat čađahedje 14 bearráigeahččama sámegiela oahpahusas áigodagas 2012:s gitta geassemánu 2015. Daid bearráigeahččamiid čađahedje fylkkain: Oslos ja Akershusas, Mátta-Trøndelágas, Nordlánddas ja Finnmárkkus.
13 tilsyn gjaldt grunnskolen og ett tilsyn en videregående skole.	13 bearráigeahču dahkkojuvvojedje vuođđoskuvllain ja okta joatkkaskuvllas.
Avdelingene for barnehage og undervisning i Oslo og Akershus, samt de fem nordligste fylkene har blitt tilskrevet og bedt om opplysninger om tilsyn med samiskopplæringa.	Artihkkalii lea diđoštallan sámegiela oahpahusa bearráigeahččamiid birra Oslo ja Akershusa ja viđa davimus fylkka fylkkamánniid mánáidgárde- ja oahpahusossodagain.
Rapporter fra tilsyn i de nordlige fylkene har blitt hentet fra Fylkesmennenes hjemmesider på internett der de er offentlig tilgjengelig, mens tilsynsrapportene fra Oslo og Akershus ble tilsendt fra Fylkesmannen i Oslo/Akershus.	Bearráigeahččanraporttat davimus fylkkain leat vižžojuvvon Fylkkamánniid ruovttusiidduin interneahtas gos leat almmolaččat oaidnin láhkai. Oslo ja Akershus fylkkamánne lea sádden iežas fylkka bearráigeahččanraporttaid čállái.
En tilsynsrapport for tilsyn gjennomført i 2015 var ikke offentliggjort da artikkelen ble ferdigstilt.	Okta bearráigeahččanraporta ii lean almmuhuvvon go artihkal gárvvistuvvui.
Dette gjelder Fylkesmannen i SørTrøndelags tilsynsrapport for samiskopplæringa i Namdalseid kommune 9. juni.	Das lea sáhka Mátta-Trøndelága bearráigeahččanraporttas sámegiela oahpahusa bearráigeahččamis Namdalseid gielddas geassemánu 9. beaivvi.
2.6.1 Tilsynenes innhold	2.6.1 Bearráigeahčuid sisdoallu
Det overordnede målet med tilsynsvirksomhet i forbindelse med samiske elevers rettigheter etter opplæringsloven, er å sikre at målgruppa får det tilbudet de har krav på.	Bearráigeahččandoaimma bajimus mihttomearri go bearráigeahččá sámi mánáid vuoigatvuođaid oahpahuslága ektui, lea sihkkarastit ahte ulbmiljoavku oažžu fálaldaga maid sáhttá gáibidit.
Samiske elever skal gis mulighet til å oppnå kompetanse innen samisk språk.	Sámi oahppiide galgá addit vejolašvuođa olahit gelbbolašvuođa sámegielas.
Tilsynet skal kontrollere om kommunen forholder seg til lovens krav, og eventuelt bidra til at tilstanden i kommunen blir i samsvar med kravene i regelverket.	Bearráigeahččamis galgá dárkkistit čuovvugo gielda lága gáibádusaid, ja vejolaččat fuolahit ahte dilli gielddas soahpá njuolggadusaid gáibádusaiguin.
De lovkrav som kontrolleres i tilsynet er valgt på bakgrunn av hvilke bestemmelser som er mest sentrale for at samiske elever skal få det tilbudet om opplæring i og på samisk som kommunene er pålagt å tilby.	Láhkagáibádusat mat dárkkistuvvojit bearráigeahčus, leat válljejuvvon dan ektui makkár mearrádusat leat guovddášlepmosat vai sámi oahppit ožžot dan oahpahusfálaldaga sámegillii ja sámegielas maid gielddat leat geatnegahtton addit.
Valg av lovkrav som skal kontrolleres i tilsynet ble gjort etter erfaringer fra piloteringen i Nordland høsten 2009. (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2012-3: 3)	Láhkagáibádusat maid galgá bearráigeahččat bearráigeahčuin, leat válljejuvvon vásáhusaid vuođul maid oaččui álggahanprošeavttas Nordlánddas čakčat 2009. (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2012-3: 3)
Tilsynsrapportene inneholder et kapittel der en redegjør for hva som undersøkelses.	Bearráigeahččanraporttain lea kapihtal mas čilge maid guorahallá.
Nedenfor oppsummeres hovedtrekkene fra tilsyn i Rana kommunen i Nordland da dette gir et bilde av hva som har blitt undersøkt i alle kommunene.	Vulobealde lea čoahkkáigeassu váldosárggastagain bearráigeahčus Rana gielddas Nordlánddas dannego addá buori áddejumi das mii guorahallojuvvo buot gielddain.
(Fylkesmannen i Nordland 2014-1).	(Nordlándda fylkkamánne 2014-1).
I tillegg benyttes tilsynsrapporten fra Kautokeino (Fylkesmannen i Finnmark 2015) for å vise hva som har blitt undersøkt innenfor forvaltningsområdet.	Dasa lassin geavahuvvo bearráigeahččanraporta Guovdageainnu suohkanis (Finnmárkku fylkkamánne 2015) čájehit maid guorahallá Hálddašanguovllu siskkobealde.
Det er spesielt fire forhold som har blitt undersøkt ved tilsynene.	Leat erenoamážit bearráigeahččan njeallje ášši.
1. Forsvarlig system – opplæringsloven § 13-10 annet ledd	1. Dohkálaš vuogádat – oahpahuslága § 13-10 nubbi lađas
Kommunen har etter opplæringsloven § 13-10 annet ledd et overordnet ansvar for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven beskriver.	Gielddain lea oahpahuslága § 13-10 nuppi lađđasa mielde bajimus ovddasvástádus das ahte skuvlajođiheaddjit juohke áidna skuvllas ollašuhttet lága gáibádusaid ja geatnegasvuođaid, ja ahte sii fállet daid bálvalusaid ja doaimmaid mat lágas čilgejuvvojit.
For å oppfylle kravene til et forsvarlig system må skoleeier kunne dokumentere:	Ollašuhttin dihte gáibádusaid dohkálaš vuogádaga birra galgá skuvlaeaiggát máhttit dokumenteret:
At det foreligger rutiner som sikrer at alle i organisasjonen som har oppgaver knyttet til samiske elevers rettigheter har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i de bestemmelsene som er relevante.	 Ahte leat rutiinnat mat sihkkarastet ahte buohkat organisašuvnnas geain leat barggut mat leat čatnašuvvan sámi oahppiid vuoigatvuođaide, lea doarvái máhttu áššáigullevaš mearrádusaid sisdoalus ja gáibádusain
At det foreligger rutiner som sikrer at kommunen får nødvendig informasjon om det som faktisk skjer når det gjelder opplæring i samisk.	 Ahte leat rutiinnat mat sihkkarastet ahte gielda oažžu doarvái dieđu das mii duođaid dáhpáhuvvá sámegiela oahpahusas
At det foreligger rutiner for at denne informasjonen blir vurdert i forhold til lovkravene.	 Ahte leat rutiinnat mo dát dieđut árvvoštallojuvvojit láhkagáibádusaid ektui
At det foreligger rutiner for å sette inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovkravene.	 Ahte leat rutiinnat mo álggaha dárbbašlaš doaibmabijuid jos boahtá ovdan ahte geavat ii soaba láhkagáibádusaiguin
2. Samisk opplæring i grunnskolen – opplæringsloven § 6-2	2. Sámegieloahpahus vuođđoskuvllas – oahpahuslága § 6-2
De fire kommunene der tilsyn ble utført i Nordland fylke, befinner seg utenfor Forvaltningsområdet.	Dan njealji gielddas Nordlánddas gos bearráigeahčču čađahuvvui, leat Hálddašanguovllu olggobealde.
De regnes ikke som samisk distrikt i henhold til utdanningsloven og derfor har utgangspunktet for fylkesmannens vurderinger vært avgrenset til lovbestemmelsene i opplæringsloven § 6-2 som angår rettigheter utenfor samiske distrikt.	Dat eai adnojuvvo Sámi guovlun oahpahuslágas ja danne leat ráddjehusat oahpahuslága § 6-2 láhkamearrádusain mat gusto vuoigatvuođaide Sámi guovllu olggobealde, leamaš Fylkkamánne árvvoštallamiid vuolggasadji.
Utenfor samiske distrikt har alle samer i grunnskolealder rett til opplæring i samisk.	Sámi guovllu olggobealde lea buot vuođđoskuvlaahkásaš sápmelaččain vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas.
Dette betyr at disse kommunene plikter å gi samer i grunnskolealder opplæring i samisk uavhengig av gruppestørrelse.	Dát mearkkaša ahte gielddain lea geatnegasvuohta addit oahpahusa sámegielas almmá beroškeahttá joavkku sturrodagas.
Skoleeier må ha et system som sikrer at opplæringa i samisk er i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk, jf. opplæringsloven § 6-4 og forskrift til opplæringsloven §§ 11 og 1-11. Samiskopplæringa må følge den til enhver tid fastsatte fag- og timefordelingen, jf. opplæringsloven § 2-2. Fag- og timefordelinga i grunnskolen er en del av den pliktige opplæringa og kan ikke fravikes, jf. opplæringsloven §§ 2-1 og 2-3.	Skuvlaeaiggádis galgá leat vuogádat mii sihkkarastá ahte oahpahus sámegielas soahpá Oahppoplánabuktosiin Máhttoloktemiin – Sápmi vrd. oahpahuslága 6-4 ja oahpahuslága láhkaásahusa §§ 1-1 ja 1-11. Sámegiela oahpahusa galgá álo čuovvut mearriduvvon fága- ja diibmojuohkima vrd. oahpahuslága § 2-2. Vuođđoskuvlla fága- ja diibmojuohkin lea oassin geatnegahtton oahpahusa ja das ii sáhte spiehkastit vrd. oahpahuslága §§ 2-1 ja 2-3.
Fylkesmannen i Finnmark har holdt to tilsyn med samiskopplæringa i kommuner som ligger i Forvaltningsområdet for samisk språk og regnes som samisk distrikt.	Finnmárkku fylkkamánne lea bearráigeahččan guokte gieldda mat leat Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja adnojuvvo Sámi guovlun.
Dette gjelder Kautokeino og Porsanger (Fylkesmannen i Finnmark 2014;	Das lea sáhka Guovdageainnus ja Porsáŋggus. (Finnmárkku fylkkamánne 2014;
I disse kommunene har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk etter opplæringsloven § 6-2. I tillegg	2015.) Daid gielddain lea buot vuođđoskuvlaahkásaččain vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii oahpahuslága § 6-2 mielde.
har Kautokeino kommune med hjemmel i loven vedtatt at alle i elever i grunnskolealder skal ha opplæring i samisk.	Dasa lassin lea Guovdageainnus suohkan geavahan lága vejolašvuođa ja mearridan ahte buot vuođđoskuvlaahkásaš oahppit galget oažžut oahpahusa sámegielas.
3. Nødvendig utstyr, inventar og læremiddel – opplæringsloven § 9-3	3. Dárbbašlaš reaiddut, luvvadagat ja oahpponeavvut – Oahpahuslága § 9-3
Etter opplæringsloven § 9-3 plikter skoleeier å sørge for at skolene har tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel.	Oahpahuslága § 9-3 mielde lea skuvlaeaiggát geatnegahtton fuolahit ahte skuvllas lea dárbbašlaš reaiddut, luvvadagat ja oahpponeavvut.
Videre gjelder et krav om at læremidlene skal være egnet til å benyttes i undervisninga. I forbindelse med samisk opplæring innebærer det blant annet en plikt til å ha læremidler i tråd med gjeldende læreplanverk og utstyr som muliggjør undervisning/fjernundervisning.	Sámegiela oahpahusa oktavuođas dat mearkkaša ahte lea geatnegasvuohta háhkat oahpponeavvuid mat leat heivehuvvon doaibmi oahppoplánabuktosii ja reaiddut mat dahket oahpahusa/gáiddusoahpahusa vejolažžan.
4. Alternative opplæringsformer i samisk – forskrift til opplæringsloven § 7-1	4. Sámegiela oahpahusa molssaevttolaš oahpahanvuogit - – oahpahuslága § 7-1 ásahus
Dersom skolen ikke har egnet undervisningspersonale, har elever med rett til opplæring i samisk krav på å få slik opplæring i alternative former.	Jos skuvllas eai leat heivvolaš oahpahusbargit, de lea oahppiin geain lea vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas, vuoigatvuohta oažžut dákkár oahpahusa molssaevttolaš vugiid mielde.
Slik opplæring kan blant annet være fjernundervisning, intensivundervisning og spesielle leirskoleopphold.	Dákkár oahpahus sáhttá leat gáiddusoahpahus, intensiivaoahpahus dahje erenoamáš leairaskuvlaorrumat.
Dersom fjernundervisning benyttes kreves det at skoleeier har systemer som ivaretar den enkelte elevs rettigheter.	Jos gáiddusoahpahus lágiduvvo, de gáibiduvvo ahte skuvlaeaiggádis leat vuogádagat mat vuhtiiváldet ovttaskas oahppi vuoigatvuođaid.
Skoleeier har ansvar for at opplæring er i henhold til regelverket, også når elevene får opplæring som fjernundervisning.	Skuvlaeaiggádis lea ovddasvástádus das ahte oahpahus lágiduvvo njuolggadusaid mielde, maiddái dalle go oahppit ožžot oahpahusa gáiddusoahpahusa bokte.
Det er videre viktig at skoleeier har rutiner for å bistå elevene ved fjernundervisning, ikke minst teknisk sett.	Lea maiddái dehálaš ahte skuvlaeaiggádis leat rutiinnat mo dat galgá fuolahit oahppiin gáiddusoahpahusa áiggis, ii unnimusat teknihkalaččat.
2.6.2 Tilsyn i Oslo og Akershus	2.6.2 Bearráigeahčut Oslos ja Akershusas
Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte fem tilsyn med samiskopplæringa i 2012. Tilsyn ble gjennomført i Oppegård, Oslo, Rælingen, Skedsmo og Ås kommune (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2012-1;	Oslo ja Akershus fylkkamánne lea čađahan vihtta bearráigeahču sámegiela oahpahusas 2012. Dat bearráigeahčai gielddaid: Oppegård, Oslo, Rælingen, Skedsmo ja Ås (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2012-1;
2012-2;	2012-2;
2012-3;	2012-3;
2012-4;	2012-4;
2012-5).	2012-5).
Alle de fem tilsynene ble avsluttet med pålegg om retting.	Buot vihtta bearráigeahču loahpahuvvojedje dainna ahte gohčui gielddaid njulget dili.
Tilsynsrapportene er oppsummert i et skriv fra Utdanningsdirektoratet til Kunnskapsdepartementet (Udir 2013-4: 19-20).	Bearráigeahččanraporttain lea čoahkkáigeassu čállosis Oahpahusdirektoráhtas Máhttodepartementii (Udir 2013-4: 19-20).
Det er også avdekket en del lovbrudd i tilknytning til kontrollområdene som omhandler:	Lea maid fuopmášan muhtin láhkarihkkumiid mat leat čatnasan daid bearráigeahččansurggiide:
kravet om å utarbeide skriftlige rutiner som sikrer at alle som har oppgaver knyttet til samiske elevers rettigheter har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i de bestemmelsene som er relevante krav om at det foreligger dokumentasjon på at det er innhentet foreldresamtykke ved fritak fra andre fag for elever på barnetrinnet at kommunen må sørge for at elever som har rett til opplæring i og på samisk får velge mellom språkene nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.	 gáibádussii ráhkadahttit čálalaš rutiinnaid mat sihkkarastet ahte buohkat geain leat barggut mat leat čatnašuvvan sámi oahppiid vuoigatvuođaide, lea doarvái máhttu áššáigullevaš mearrádusaid sisdoalus ja gáibádusain  gáibádussii ahte leat dokumentašuvdna mii čájeha ahte leat ožžon lobi mánáidceahki oahppiid váhnemiin geahpidit eará fágaid oahpahusa dasa ahte gielda ferte fuolahit ahte oahppiin geain lea vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii sáhttá válljet gielaid davvisámegiela, máttasámegiela ja julevsámegiela gaskka
Direktoratet drar ikke noen generelle konklusjoner om tilstanden for samisk opplæringa på grunnlag av vurderingene fra Oslo og Akershus fordi kun ett fylkesmannsembete hadde ført tilsyn i 2012. Direktoratet skriver avslutningsvis at: «…	Direktoráhtta ii čále mangelágan oppalaš bohtosiid sámegiela oahpahusa dilis daid árvvoštallamiid vuođul Oslos ja Akershusas dannego dušše okta fylkkamánneámmát lei bearráigeahččan sámegiela oahpahusa 2012. Loahpas direktoráhtta čállá ahte: “...
av påleggene som er gitt fremkommer det at skoleeierne i større grad må sørge for at det foreligger tilstrekkelig utstyr og undervisningsmateriale slik at elevene som har krav på samisk opplæring får dette i den utstrekning de har krav på.	addojuvvon njulgengohččumiin boahtá ovdan ahte skuvlaeaiggádat buorebut fertet fuolahit ahte lea dárbbašlaš reaiddut ja oahpponeavvut nu ahte oahppit, geain lea vuoigatvuohta oažžut sámegiela oahpahusa, ožžot dákkár oahpahusa dán meari mielde maid galget oažžut.
» (Udir 2013: 25.)	” (Udir 2013: 25.)
2.6.3 Tilsyn i Nordland	2.6.3 Bearráigeahčut Nordlánddas
Det er utført fire tilsyn med samisk opplæringa i Nordland fylke.	Leat čađahuvvon njeallje bearráigeahču sámegiela oahpahusas Nordlándda fylkkas.
Alle tilsyn startet i 2013 og ble avsluttet i 2014.Tilsyn er utført i Rana, Narvik, Evenes og Saltdal kommune (Fylkesmannen i Nordland 2014-1;	Visot bearráigeahčut álggahuvvojedje 2013 ja loahpahuvvojedje 2014. Lea bearráigeahččan gielddaid: Rana, Narviika, Evenášši ja Saltdal. (Nordlándda fylkkamánne 2014-1;
2014-2;	2014-2;
2014-3;	2014-3;
2014-4).	2014-4).
Resultat av tilsyn i Nordland	Nordland bearráigeahčuid bohtosat
Fylkesmannen avdekket lovbrudd i forbindelse med samiskopplæringa i alle de fire kommunene de førte tilsyn med. Færrest lovbrudd ble avdekket i Evenes kommune som ikke sikret samiske elevers rettigheter til forskriftsmessig fag- og timefordeling og minste årstimetall.	Fylkkamánne fuopmášii láhkarihkkumiid sámegiela oahpahusas buot njealji gielddas maid bearráigeahččai. Unnimus láhkarihkkumat ledje Evenáššis mii ii sihkkarastán sámi oahppiid vuoigatvuođa oažžut njuolggadusas mearriduvvon fága- ja diibmojuogu, iige unnimus jahkediibmologu.
De andre kommunene hadde ikke et forsvarlig system for å avdekke, vurdere og følge opp om opplæringslovens krav til opplæring i samisk ivaretas.	Eará gielddain ii lean dohkálaš vuogádat fuopmášit, árvvoštallat ja čuovvolahttit ahte vuhtiiváldá oahpahuslága gáibádusaid sámegiela oahpahusas.
Narvik kommune sikret heller ikke samiske elevers rettigheter til forskriftsmessig fag- og timefordeling og minste årstimetall.	Narviikka gielda iige sihkkarastán sámi oahppiid vuoigatvuođa oažžut njuolggadusas mearriduvvon fága- ja diibmojuogu, iige unnimus jahkediibmologu.
Skoleeier hadde ikke en skriftlig avtale med fjernundervisningstilbyder som avklarte ansvaret for læreplankrav, vurdering, lærerkompetanse, organisering av opplæringa og rapportering til skoleeier.	Skuvlaeaiggádis ii lean čálalaš soahpamuš gáiddusoahpahusfáluheaddjiin mas čilgejuvvui ovddasvástádus oahppoplánagáibádusain, árvvoštallamis, oahpaheaddjigelbbolašvuođas, oahpahusa organiseremis ja raporteremis skuvlaeaiggádii.
Saltdal kommune oppfylte ikke opplæringsloven § 6-2 i henhold til informasjon om retten til å velge språkform: nord-, lule- eller sørsamisk, og retten til opplæring i samisk ble ikke innfridd med det omfang lov og forskrift foreskriver.	Saltdal gielda ii deavdán oahpahuslága § 6-2 dannego ii juohkán dieđu das ahte lea vuoigatvuohta válljet sámegielain: davvi-, julev- ja máttasámegielas. Vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas ii ollašuvvan dan meari mielde maid lágas ja njuolggadusas gáibiduvvo.
Kommunene ble pålagt å rette opp en rekke feil og mangler innen en tidsfrist.	Gielddaide bođii gáibádus njulget máŋggaid meattáhusaid ja váilevašvuođaid áigemeari siskkobealde.
Kravet var at de skal etablere og implementere et skriftlig, forsvarlig system som er egnet til å vurdere om krav i opplæringsloven med forskrift er oppfylt, og må i denne forbindelse se til at:	Gáibádus lei ahte galgá ásahit ja doibmiibidjat čálalaš, dohkálaš vuogádaga mii lea heivvolaš árvvoštallat ahte gáibádusat oahpahuslágas oktan láhkaásahusain leat ollašuvvan, ja galgá dan oktavuođas fuolahit ahte:
Det foreligger rutiner som sikrer at alle i organisasjonen som har oppgaver knyttet til samiske elevers rettigheter har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i de bestemmelsene som er relevante.	 leat rutiinnat mat sihkkarastet ahte buohkat organisašuvnnas geain leat barggut mat leat čatnašuvvan sámi oahppiid vuoigatvuođaide, lea doarvái máhttu áššáigullevaš mearrádusaid sisdoalus ja gáibádusain
Det foreligger rutiner som sikrer at skoleeier får nødvendig informasjon om det som faktisk skjer når det gjelder opplæring i samisk.	 leat rutiinnat mat sihkkarastet ahte skuvlaeaiggát oažžu doarvái dieđu das mii duođaid dáhpáhuvvá sámegiela oahpahusas
Det foreligger rutiner for at informasjonsutvekslinga blir vurdert i henhold til lovkravene.	 leat rutiinnat mo diehtolonuhallan árvvoštallojuvvo láhkagáibádusaid ektui
Det foreligger rutiner for å sette inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovkravene.	 leat rutiinnat mo álggaha dárbbašlaš doaibmabijuid jos boahtá ovdan ahte geavat ii soaba láhkagáibádusaiguin
Kommunene må også sikre at retten til samisk opplæring i grunnskolen innfris, og må i denne forbindelse se til at:	Gielddat galget maid sihkkarastit ahte vuoigatvuohta oažžut sámegiela oahpahusa vuođđoskuvllas duohtandahkkojuvvo, ja galget dan oktavuođas:
Det etableres rutiner som sikrer at årlige rundskriv om fag- og timefordeling gjøres kjent og etterleves.	 ásahit rutiinnaid mat sihkkarastet ahte jahkásaš diehtojuohkinreive fága- ja diibmojuohkima birra dahkkojuvvo dovddusin ja čuvvojuvvo
Det etableres rutiner som sikrer at samiske elever får minste årstimetall, samt utarbeide og implementere en rutine for kontroll med dette.	 ásahit rutiinnaid mat sihkkarastet ahte sámi oahppit ožžot unnimus jahkediibmomeari, ja ráhkada ja doibmiibidjá rutiinna mii bearráigeahččá dan
Det etableres rutiner som sikrer at innholdet i opplæringa til enhver tid er i samsvar med gjeldende læreplanverk.	 ásahit rutiinnaid mat sihkkarastet ahte oahpahusa sisdoallu álo soahpá doaibmi oahppoplánabuktosiin
Det etableres rutiner som sikrer foreldre og/eller elever rett til å velge språkform for opplæring i samisk (nord-, lule- eller sørsamisk).	 ásahit rutiinnaid mat sihkkarastet ahte váhnemat ja/dahje oahppit sáhttet válljet oahpahusa gielain (davvi-, julev- ja máttasámegielas).
I tillegg skal kommunene sikre at retten til alternative opplæringsformer i samisk blir ivaretatt, og må i denne forbindelse se til at det etableres rutiner for å sikre foreldremedvirkning når alternative opplæringstilbud skal utarbeides.	Dasa lassin galget gielddat sihkkarastit ahte vuhtiiváldá vuoigatvuođa oažžut molssaevttolaš oahpahusvugiid, ja fertejit dan oktavuođas ásahit rutiinnaid mat sihkkarastet váhnemiid mielváikkuheami go ráhkada molssaevttolaš oahpahusfálaldagaid.
2.6.4 Tilsyn i Finnmark	2.6.4 Bearráigeahčut Finnmárkkus
Det er utført fire tilsyn med samisk opplæringa i Finnmark fylke: Grunnskolene i Alta, Alta Videregående skole, Lakselv skole i Porsanger kommune og Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole (Fylkesmannen i Finnmark 2013-1;	Leat čađahuvvon njeallje bearráigeahču sámegiela oahpahusas Finnmárkku fylkkas: Álttá vuođđoskuvllain, Álttá joatkkaskuvllas, Leavnnja skuvllas Porsáŋggu gielddas, Guovdageainnu mánáidskuvllas ja Guovdageainnu nuoraidskuvllas. (Finnmárkku fylkkamánne 2013-1;
2013-2;	2013-2;
2014;	2014;
2015).	2015).
Tilsynene i Finnmark følger samme mal som tilsynene lenger sør, men de skiller seg ut fra tilsynene i Oslo/Akershus og Nordland ved at det ikke er avdekket noen lovbrudd.	Bearráigeahččamat Finnmárkkus čuvvot seammá málle go bearráigeahččamat máddeleappos, muhto spiehkastit bearráigeahččamiin Oslos/Akershusas ja Nordlánddas go ii leat fuopmášan ovttage láhkarihkkuma.
Grunnskolene i Alta kommune	Álttá gieldda vuođđoskuvllat
Fylkesmannen vurdering av forholdene ved Alta kommunes grunnskoler er udelt positive.	Fylkkamánne árvvoštallamat dilis Álttá gieldda vuođđoskuvllain leat oppalaččat positiivvat.
Fylkesmannen konkluderer med at «Alta kommune har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp om opplæringslovens krav til samisk opplæring ivaretas».	Fylkkamánne loahppabohtosis daddjojuvvo ahte: “Álttá gielddas lea dohkálaš vuogádat árvvoštallat ja čuovvulit ahte oahpahuslága gáibádusat sámegiela oahpahussii vuhtiiváldojuvvojit.
Det ble ikke avdekket noen lovbrudd og heller ikke gitt noen pålegg.	” Ii leat fuopmášahttán láhkarihkkomiid, iige leat gohččon gieldda njulget maidege.
Fylkesmannen konkluderer med at Alta kommune har gode rutiner i forhold til struktur og prosess i sitt kvalitetsvurderingssystem.	Joatkagis Fylkkamánne konkludere ahte Álttá gielddas leat buorit rutiinnat struktuvrra ja proseassa hárrái iežas kvalitehtaárvvoštallanvuogádagas.
Strukturkvalitet kjennetegnes av motiverte og kvalifiserte lærere med kompetanse i samisk.	Struktuvrakvalitehta mihtilmas áššit leat movttiidahtton ja gelbbolaš oahpaheaddjit geain lea gelbbolašvuohta sámegielas.
Kommunen har stedlig opplæring på skolene.	Gielddas lea báikkálaš oahpahus sámegielas buot skuvllain.
Dette gjelder elever i grunnskolen i Alta som ønsker opplæring i samisk.	Das lea sáhka oahppiin Álttá vuođđoskuvllain geat háliidit oahpahusa sámegielas.
Kommunen sier videre at de har hatt forespørsler om alternativ opplæring og at de har gitt et tilbud i form av lyd og bilde.	Gielddas lea muitalan ahte sidjiide leat boahtán gažaldagat molssaevttolaš oahpahusa birra ja dan lea fállan jiena ja gova bokte.
Fylkesmannen ser at kommunen har et system for hvordan de tilrettelegger for alternative opplæringsformer og at de har ulike løsninger som sørger for at den enkelte elev får et tilbud om en alternativ opplæringsform.	Fylkkamánne oaidná ahte gielddas lea vuogádat mainna lágida molssaevttolaš oahpahusvugiid ja dain lea iešguđetlágan čovdosat mat fuolahit ahte ovttaskas oahppit ožžot molssaevttolaš oahpahusfálaldaga.
Andre forhold som fører til en positiv vurdering er at kommunen har informasjonsrutiner for å informere om rett til opplæring i samisk for foresatte/elever.	Eará áššit mat leat mielddisbuktán positiiva árvvoštallama lea ahte gielddas leat diehtojuohkinrutiinnat mainna juohká dieđu sámegiela oahpahusa vuoigatvuođas fuolaheaddjiide ja oahppiide.
Kommunen har et informasjonsbrev som deles ut til foresatte foran hvert skoleår.	Gielddas lea diehtojuohkinreive mii juhkkojuvvo fuolaheaddjiide juohke jagi ovdalgo skuvla álgá.
Et annet eksempel er at Alta kommune gir opplæring i og på samisk til elever ved Komsa skole.	Eará ovdamearka lea ahte Álttá gielda fállá oahpahusa sámegillii oahppiide Gorravári skuvllas.
Dette er vedtatt av kommunestyret i Alta kommune.	Dan lea Álttá gielddastivra mearridan.
Et tredje eksempel er at det er opprettet et nettverk for alle samisklærere i kommunen.	Goalmmát ovdamearka lea ahte lea ásahan fierpmádaga buot sámegieloahpaheaddjiide gielddas.
Lærerne treffes innenfor ordinær arbeidstid og har avsatt ressurs til å gjennomføre faste, månedlige møter.	Oahpaheaddjit deaivvadit dábálaš bargoáiggis, ja daidda lea várrejuvvon resursa čađahit fásta, mánnosaš čoahkkimiid.
Nettverket har utarbeidet et planverk som skolene skal bruke i samiskopplæringa.	Fierpmádat lea ráhkadan plánabuktosa maid skuvllat geavahit sámegiela oahpahusas.
Dette er, ifølge Fylkesmannens tilsynsrapport, et flott og viktig arbeid som skoleeier har satt av ressurser til.	Dát lea, Fylkkamánne bearráigeahččanraportta mielde, buorre ja dehálaš bargu masa skuvlaeaiggát leat várren resurssaid.
Lakselv skole – Porsanger kommune	Leavnnja skuvla – Porsáŋggu gielddas
Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med samiskopplæringa ved Lakselv skole i Porsanger kommune.	Fylkkamánne lea bearráigeahččan sámegiela oahpahusa Leavnnja skuvllas Porsáŋggu gielddas.
Kommunen ligger i Forvaltningsområdet og regnes som samisk distrikt i henhold til opplæringsloven.	Gielda lea Hálddašanguovllus ja adnojuvvo Sámi guovlun oahpahusa lága mielde.
Grunnskolene i kommunen er derfor pliktige til å tilby opplæring i og på samisk (Opplæringsloven § 6-2).	Danne leat gieldda vuođđoskuvllat geatnegahtton fállat oahpahusa sámegillii ja sámegielas (oahpahuslága § 6-2).
Vurderingene i tilsynsrapporten oppgis å være gjort utfra de minstekrav som er satt for kommuner med elever i samiske distrikt.	Bearráigeahččanraporttas čilgejuvvo ahte árvvoštallamat leat dahkkon unnimusgáibádusaid ektui mat leat biddjon Hálddašanguovllu gielddaide.
1. Læreplanen i samisk må følges, 2. Fag og timefordelingsplanen er bindende.	1. Galgá čuovvut Sámi oahppoplána. 2. Fága- ja diibmojuohkinplána lea čatnašuvvi.
3. Skolen tilbyr samisk som første eller andrespråk.	3. Skuvla fállá sámegiela vuosttasgiellan ja nubbingiellan.
Vurderingene i tilsynsrapporten er udelt positive.	Bearráigeahččanraportta árvvoštallamat leat aivve positiiva.
“Dokumentasjonen viser at det gis tilbud om opplæring i og/eller på samisk på alle trinn og skolen har rutiner for overganger mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet som sikre elever sin rett til språkvalg og språkalternativ.	“Dokumentašuvdna čájeha ahte fállá oahpahusa sámegielas ja sámegillii buot cehkiin, ja skuvllas leat rutiinnat mo sihkkarastit oahppiid vuoigatvuođaid giellaválljemiidda ja giellamolssaeavttuide go sirdašuvvet mánáidceahkis nuoraidceahkkái.
Dette vurderer Fylkesmannen som at Lakselv skole tilbyr samisk som første eller andre språk til elevene på skolen.	Dán Fylkkamánne árvvoštallá duođaštussan dasa ahte Leavnnja skuvla fállá sámegiela vuosttas dahje nubbingiellan oahppiide skuvllas.
Skolen viser i sin dokumentasjon eksempler på halvårsplaner og årsplaner hvor kompetansemål fra samisk læreplan er førende og legges til grunn i fagene.	Skuvla čájeha iežas dokumentašuvnnas jahkebealleplánaid ja jahkeplánaid mas sámi oahppoplána lea mearrideaddjin ja fágaide vuođđun.
Innsendt dokumentasjon viser at skolen bruker godkjente læreverk og/eller andre læremidler etter Kunnskapsløftet Samisk.	Vuostáiváldon dokumentašuvdna čájeha ahte skuvla geavaha dohkkehuvvon oahpponeavvuid ja/dahje eará oahpponeavvuid mat leat heivehuvvon Máhttolokten Sápmái.
Elevene får opplæring i og/eller på samisk etter samisk læreplan og vurderes etter kompetansemål i det enkelte fag.	Oahppit ožžot oahpahusa sámegielas ja/dahje sámegielas Sámi oahppoplána mielde ja árvvoštallojuvvojit gealbomihttomeriid hárrái ovttaskas fágain.
Elevene er delt i egne samiske klasser på barne- og ungdomstrinnet og følger gjeldende fag og timefordelingsplan.	Oahppit leat juhkkojuvvon sierra sámegielat luohkáide sihke mánáid- ja nuoraidceahkis ja čuvvot doaibmi fága- ja diibmojuohkinplána.
Det er et krav at lærere som underviser skal ha relevant og godkjent kompetanse.	Gáibiduvvo ahte oahpaheaddjiin geat oahpahit, galgá leat áššáigullevaš ja dohkkehuvvon gelbbolašvuohta.
Den innsendte dokumentasjon viser at lærerne på Lakselv skole har dette og på bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at Porsanger kommune sikrer at lovkravet blir oppfylt.	Vuostáiváldon dokumentašuvdna čájeha Leavnnja skuvlla oahpaheaddjiin leat dan, ja dan vuođul Fylkkamánne árvvoštallá ahte Porsáŋggu gielda ollašuhttá láhkagáibádusa.
Skolen har tilgjengelig og godkjent læremateriell/læremidler og oppfyller Opplæringsloven § 9-3 om “Utstyr” som lyder: “Skolane skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel”	Skuvllas leat geavahan láhkai dohkálaš oahppomateriála/oahpponeavvut, ja ollašuhttá oahpahuslága § 9-3 mas daddjo: “Skuvllas galget leat dárbbašlaš reaiddut, luvvadagat ja oahpponeavvut”.
Fylkesmannen viser til Opplæringsloven § 13-10 om system.	Fylkkamánne čujuha oahpahuslága § 13-10:i vuogádaga birra.
Porsanger kommune skal ha et system som er egnet til å vurdere om kravene i lov og forskrift blir oppfylt.	Porsáŋggu gielddas galgá leat vuogádat man mielde heive árvvoštallat ollašuvvet go oahpahuslága ja láhkaásahusaid gáibádusat.
Systemkravet innebærer krav til rutiner for kommunikasjon og samhandling mellom skoleeier og skoler i organisasjonen.	Vuogádatgáibádus mielddisbuktá gáibádusa ahte leat gulahallan- ja ovttasbargorutiinnat skuvlaeaiggáda ja skuvllaid gaskkas organisašuvnnas.
Med rutiner menes det her hva som skal utføres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når det skal skje.	Rutiinnat mearkkašit dás mii galgá dahkkojuvvot, gii galgá dahkat dan, mo dan galgá dahkat ja goas galgá dahkkojuvvot.
Med bakgrunn i dokumentasjon fra kommunen mener Fylkesmannen at Porsanger kommune har et forsvarlig system som er robust nok til å avdekke lovbrudd.	Dokumentašuvnna vuođul Fylkkamánne oaivvilda ahte Porsáŋggu gielddas lea dohkálaš vuogádat mii lea doarvái nanus fuopmášit láhkarihkkumiid.
Fylkesmannen mener at Porsanger kommune og Lakselv skole har sannsynliggjort at de legger til rette for at elever får samisk opplæring og at det ikke er avdekket noe som skulle tilsi at det foreligger et lovbrudd.	Fylkkamánne oaivvilda ahte Porsáŋggu gielda ja Leavnnja skuvla lea jáhkehahtti vuogi mielde čájehan ahte láhčet dili nu ahte oahppit ožžot sámi oahpahusa, iige leat boahtán ovdan mihkkege mii čujuhivčče dasa ahte láhkarihkkun lea dáhpáhuvvan.
Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole	Guovdageainnu mánáidskuvla ja Guovdageainnu nuoraidskuvla
Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med samiskopplæringa ved Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole i Kautokeino kommune i 2015. Kommunen ligger i Forvaltningsområdet og regnes som samisk distrikt i henhold til opplæringsloven.	Fylkkamánne lea bearráigeahččan sámegiela oahpahusa Guovdageainnu mánáidskuvllas ja Guovdageainnu nuoraidskuvlla Guovdageainnu suohkanis 2015. Suohkan lea Hálddašanguovllus ja adnojuvvo Sámi guovlun oahpahuslágas.
Grunnskolene I kommunen er derfor pliktige til å tilby opplæring både i og på samisk (Opplæringsloven § 6-2).	Danne suohkana vuođđoskuvllat leat geatnegahtton fállat oahpahusa sihke sámegielas ja sámegillii (oahpahuslága § 6-2).
Vurderingene i tilsynsrapporten for tilsynet i Kautokeino er udelt positive.	Bearráigeahččanraportta árvvoštallamat leat aivve positiivvat.
Dokumentasjonen viser at det gis tilbud om opplæring i og på samisk, og opplæring i og på norsk på alle trinn i grunnskolen.	Dokumentašuvdna čájeha ahte fállá oahpahusa sámegielas ja sámegillii, ja oahpahusa dárogillii ja dárogielas juohke ceahkis vuođđoskuvllas.
Skolene har rutiner for overganger mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet for å sikre elevene sin rett til språkvalg og språkalternativ.	Skuvllain leat rutiinnat mo sihkkarastit oahppiid vuoigatvuođaid giellaválljemiidda ja giellamolssaeavttuide go sirdašuvvet mánáidceahkis nuoraidceahkkái.
Skolene viser i sin dokumentasjon eksempler på halvårsplaner og årsplaner hvor kompetansemål fra samisk læreplan er førende og legges til grunn i fagene.	Skuvllat čájehit iežaset dokumentašuvnnas jahkebealleplánáid ja jahkeplánaid mas sámi oahppoplána gealbomihttomearri lea mearrideaddjin ja fágaide vuođđun.
Dette gjelder både for samisk som førstespråk og samisk som andrespråk.	Dát gusto sihke Sámegillii vuosttasgiellan ja Sámegillii nubbingiellan.
Begge skolene har sendt dokumentasjon på lokale læreplaner i samisk som førstespråk.	Goappašat skuvllat leat sádden dokumentašuvdnan báikkálaš oahppoplánaid Sámegielas vuosttasgiellan.
Innsendt dokumentasjon viser også at skolen bruker godkjente læreverk og/eller andre læremidler etter Kunnskapsløftet Samisk.	Vuostáiváldon dokumentašuvdna čájeha maid ahte skuvllat geavahit dohkkehuvvon oahppogirjjiid ja/dahje eará oahpponeavvuid mat leat heivehuvvon Máhttolokten Sápmái.
Elevene får opplæring i og /eller på samisk etter samisk læreplan og vurderes etter kompetansemål i det enkelte fag.	Oahppit ožžot oahpahusa sámegielas ja/dahje sámegielas Sámi oahppoplána mielde ja árvvoštallojuvvojit gealbomihttomeriid hárrái ovttaskas fágain.
Fylkesmannen vurderer det derfor slik at elevene følger læreplanen i samisk på skolene i Kautokeino kommunen.	Danin Fylkkamánne árvvoštallat ahte oahppit čuvvot Sámi oahppoplána skuvllain Guovdageainnu suohkanis.
Fylkesmannen mener å ha nok dokumentasjon som viser at skolene følger gjeldende fag og timefordelingsplan.	Fylkkamánne oaivvilda alddis leat doarvái dokumentašuvnna mii čájeha ahte skuvllat čuvvot doaibmi fága- ja diibmojuohkinplána.
Dokumentasjon viser at lærerne på Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole har nødvendig kompetanse og på bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at Kautokeino kommune sikrer at lovkravet blir oppfylt.	Dokumentašuvdna čájeha ahte oahpaheaddjiin Guovdageainnu mánáidskuvllas ja Guovdageainnu nuoraidskuvllas lea dárbbašlaš gelbbolašvuohta ja dan vuođul árvvoštallá Fylkkamánne ahte Guovdageainnu suohkan sihkkarastá ahte láhkagáibádus ollašuvvá.
Skolen har tilgjengelig og godkjente læremateriell/læremidler.	Skuvllas leat geavahan láhkai dohkálaš ja dohkkehuvvon oahppomateriála/oahpponeavvut.
Fylkesmannen vurderer også situasjon i Kautokeino kommune i forhold til krav om system i opplæringsloven § 13-10. Systemkravet innebærer krav til rutiner for kommunikasjon og samhandling mellom skoleeier og skoler i organisasjonen.	Fylkkamánne árvvoštallá maid dili Guovdageainnu suohkanis vuogádatgáibádusa ektui oahpahuslága § 13-10. Vuogádatgáibádus mielddisbuktá gáibádusa ahte leat gulahallan- ja ovttasbargorutiinnat skuvlaeaiggáda ja skuvllaid gaskkas organisašuvnnas.
Med rutiner menes det her hva som skal utføres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når det skal skje.	Rutiinnat mearkkašit dás mii galgá dahkkojuvvot, gii galgá dahkat dan, mo dan galgá dahkat ja goas galgá dahkkojuvvot.
Med bakgrunn i dokumentasjon fra kommunen mener Fylkesmannen at Kautokeino kommune har et forsvarlig system som er robust nok til å avdekke lovbrudd.	Dokumentašuvnna vuođul Fylkkamánne oaivvilda ahte Guovdageainnu suohkanis lea dohkálaš vuogádat mii lea doarvái nanus fuopmášit láhkarihkkumiid.
Alta videregående skole	Álttá joatkkaskuvla
Det er i perioden fra 2012 til juni 2015 ført tilsyn med samiskopplæringa ved en videregående skole i Norge.	Áigodagas 2012 gitta geassemánu 2015 lea čađahuvvon bearráigeahčču sámegiela oahpahusas ovtta joatkkaskuvllas Norggas.
Dette gjelder Alta videregående skole som er eid av Finnmark fylkeskommune.	Lea dahkkon Álttá joatkkaskuvllas maid Finnmárkku fylkkagielda eaiggáda.
Tilsynet ble gjennomført med dokumentkontroll og intervjuer med nøkkelpersoner og elever.	Bearráigeahččamis dárkkistii dokumeanttaid ja jearahalai čoavddaolbmuid ja oahppiid.
Lovgrunnlaget for tilsynet skiller seg litt ut fra de andre tilsynene fordi en vurderer opplæringsloven § 6-3 som sier at: Samar i vidaregåande opplæring har rett til opplæring i samisk.	Dán bearráigeahččama láhkavuođđu lea earáláhkai go eará bearráigeahččamiin dannego das árvvoštallá oahpahusa oahpahuslága § 6-3 ektui mas daddjo ahte: “Sápmelaččain joatkkaskuvllain lea riekti oažžut oahpahusa sámegielas.
Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen.	Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusaid molssaevttolaš oahpahusvugiide go oahpahusa ii sáhte fállat skuvlla iežas oahpaheddjiiguin.
Fylkesmannens vurdering viser at Alta Videregående skole oppfyller denne lovparagrafen for samiske elever og har gode rutiner for å gjennomføre opplæring i samisk.	” Fylkkamánne árvvoštallan čájeha ahte Álttá joatkkaskuvla ollašuhttá dán láhkaparagráfa sámi oahppiid oahpahusas ja skuvllas leat buorit rutiinnat čađahit oahpahusa sámegielas.
2.7 Utfordringer og anbefalinger	2.7 Hástalusat ja ávžžuhusat
Det har i denne artikkelen kommet fram at opplæringa i samisk i grunnskolene og den videregående opplæringa har en del utfordringer.	Dán artihkkalis lea boahtán ovdan ahte oahpahusas sámegielas vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas leat muhtin hástalusat.
Antallet elever som mottar opplæring i Samisk førstespråk går ned både i grunnskolen og i den videregående opplæringa.	Oahppiidlohku geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan geahppána sihke vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas.
For grunnskolen har denne nedgangen pågått så lenge at det må kunne kalles for en trend.	Vuođđoskuvllas lea dát geahppáneapmi dáhpáhuvvan nu guhká ahte sáhttá gohčodit dan treandan.
For den videregående opplæringa er det for tidlig å trekke noen slutninger.	Joatkkaoahpahusas lea menddo árrat diehtit sihkkarit leago treanda.
Elevene som mottar opplæring i Samisk førstespråk i grunnskolen har normalt også opplæring i andre fag på samisk.	Oahppit geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan vuođđoskuvllas, ožžot dábálaččat maiddái oahpahusa eará fágain sámegillii.
Antallet elever med Samisk førstespråk uten opplæring på samisk i andre fag har imidlertid økt.	Dattetge lea nu ahte oahppiidlohku geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan, muhto eai oaččo oahpahusa eará fágain sámegillii, lea lassánan.
Det er ikke mulig å si noe om årsakene til denne økninga.	Ii leat vejolaš dadjat mas dát lassáneapmi boahtá.
Disse forholdene bør imidlertid undersøkes nærmere.	Dáid áššiid galggašii guorahallat dárkileappot.
Antallet elever som mottar opplæring i Samisk andrespråk ser ut til å ha stabilisert seg på et lavere nivå enn tidligere.	Oahppiidlohku geat ožžot oahpahusa Sámegielas nubbingiellan vuođđoskuvllas orrot stáđásmuvvamin, muhto vuollegeappo dásis go ovdal.
For å styrke revitaliseringa av samiske språk burde det være en målsetning å øke dette elevtallet.	Nannen dihte sámegielaid ealáskahttima galggašii leat mihttomearri ahte dát oahppiidlohku lassána.
I den videregående opplæringa har antallet elever som mottar opplæring i Samisk andrespråk økt.	Joatkkaoahpahusas lea oahppiidlohku Sámegielas nubbingiellan lassánan.
Dette er en positiv utvikling.	Dát lea positiiva ovdáneapmi.
Det bør likevel undersøkes nærmere om det er et bortfall av elever som har hatt opplæring i samisk i grunnskolen, men ikke har opplæring i Samisk andrespråk i den videregående opplæringen.	Galggašii dattetge guorahallat buorebut heitetgo oahppit geat leat lohkan Sámegiela nubbingiellan vuođđoskuvllas, oahppamis sámegiela joatkkaoahpahusas.
Det har kommet fram forhold som tyder på det og eventuelle årsaker bør undersøkes nærmere.	Artihkkalis leat boahtán ovdan áššit mat čujuhit dasa, ja danne galggašii dutkat vejolaš sivaid buorebut.
Situasjon for samisk opplæring i skolen kan ha sin årsakssammenheng med to andre forhold som er belyst i denne artikkelen: Læremiddelsituasjonen for opplæring i og på samisk og Fylkesmennenes tilsyn med samiskopplæringa.	Sámegiela oahpahusa dilli skuvllas sáhttá leat gitta guovtti eará áššis maid lea guorahallan dán artihkkalis: Oahpponeavvodilli sámegielat oahpahusas ja oahpahusas sámegielas, ja fylkkamánniid bearráigeahčut sámegiela oahpahusas.
Selv om læremiddelsituasjonen i grunnskolen har blitt bedre de siste fire årene, er det fortsatt til dels store mangler.	Vaikko oahpponeavvodilli vuođđoskuvllas lea buorránan maŋimuš njeallje jagi, de leat ain stuorra váilevašvuođat.
Tilsynene i Oslo og Akershus og i Nordland viste lovbrudd og at samiske elevers rettigheter til opplæring i samisk ikke ble oppfylt.	Bearráigeahččamiin Oslos ja Akershusas ja Nordlánddas bohtet láhkarihkkumat ovdan ja sámi oahppiid vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas ii ollašuvvan.
Tilsyn i Finnmark viste at de tre undersøkte kommunene og en videregående skole utførte opplæringa i og på samisk på en tilfredsstillende måte.	Njeallje bearráigeahččama Finnmárkkus čájehit ahte golbma gieldda ja okta joatkkaskuvla čađahit sámegiela oahpahusa dohkálaš vuogi mielde.
Det hadde ikke blitt ført tilsyn i andre fylker de fire siste årene.	Eará fylkkain ii leat bearráigeahččan sámegiela oahpahusa.
Noe som også er et interessant funn.	Datge lea miellagiddevaš gávnnus.

3_gjennomstromning_i_videregaende_opplaering.pdf.xml

3 Gjennomstrømning i videregående opplæring	3 Joatkkaskuvla oahpu čađaheapmi
Tom Granseth, seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå	Tom Granseth, seniorráđđeaddi Statistihkalaš guovddášdoaimmahat
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Omtrent 7 av 10 elever fullfører videregående opplæring innen 5 år fra de startet i videregående for første gang, 6 prosent er fortsatt i utdanning, og 23 prosent oppnår ikke vitnemål/fagbrev eller slutter underveis (frafall) i femårsperioden.	Sullii 7 oahppi 10 oahppis čađahit joatkkaskuvlla oahpu viđa jagis dan rájes go vuohččan álget joatkkaskuvlii, 6 proseanta leat ain oahpus, ja 23 proseanta eai oaččo duođaštusa/fágareivve dahje heitet gaskan (heaitin) viđa jagi áigodagas.
Frafallet er betydelig høyere i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene enn i de studieforberedende.	Fidnofágalaš oahppoprográmmain heitet mearkkašahtti eanet go studeremii-ráhkkanahtti oahppoprográmmain.
Frafallet er også høyere for elever bosatt i de samiske bosettingsområder enn ellers i landet.	Sámi ássanguovlluin heitet eanet oahppit gaskan oahpu gaccadettiin go muđui riikkas.
Det er ikke uten videre slik at de som faller fra i videregående opplæring, er økonomisk inaktive.	Ii leat nu ahte sii geat heitet joatkkaskuvllas eai leat ekonomalaččat aktiivvat.
Om lag 2 av 3 som har falt fra i videregående opplæring, er i arbeid etter en viss tid, noe som også støttes i andre studier.	Sullii 2 oahppi 3 oahppis geat leat heaitán/eai álgán joatkkaskuvlla ohppui, leat bargagoahtán dađistaga, dan čájehit maiddái eará guorahallamat.
Andelen som får arbeid er noe høyere i nord enn i sør.	Oassi geat ožžot barggu lea stuorit davvin go lulde.
Det er geografiske forskjeller i hvilke bransjer som «velges».	Leat geográfalaš erohusat makkár bargosurggiid “válljejit”.
Denne artikkelen utdyper dette nærmere.	Dát artihkal čiekŋuda dan dárkileappot.
3.1 Innhold	3.1 Sisdoallu
Statistisk sentralbyrå utarbeider årlig statistikk over gjennomstrømning i videregående opplæring.	Statistihkalaš guovddášdoaimmahat ráhkada jahkásaččat statistihka joatkkaskuvlla oahpu čađaheamis.
Den viser hvor mange av elevene som fullfører videregående opplæring i løpet av fem år etter at de startet i videregående opplæring for første gang, og hvor mange som ikke fullfører eller som ikke består eksamen/fagprøve.	Dat čájeha galle oahppi čađahit joatkkaskuvla oahpu viđa jagi sisa dan rájes go leat álgán ohppui vuohččan, ja man gallis eai leat čađahan oahpu dahje geat eai ceavzze eksámena/fágareivve.
Statistikken angir også hvor stor andel av kullet som fullfører eller ikke.	Statistihkka čájeha maiddái man stuora oassi jahkejoavkkuin čađaha dahje ii čađat.
Statistikken viser at frafallet er høyest i de tre nordligste fylkene.	Statistihkka čájeha ahte golmma davimus fylkkas heitet eanemusat.
I denne artikkelen presenteres statistikk for videregående opplæring etter annet geografisk nivå enn elevens bostedsfylke (ved 16 års alder).	Dán artihkkalis ovdanbuktit statistihka joatkkaskuvla oahpus eará geográfalaš dásis go ohppiid ássanfylkka mielde (go leat 16 jagi).
Områdene er det samiske bosettingsområdet i Nordland, Troms og Finnmark, (i det videre kalt STN-området), øvrige Nord-Norge nord for Saltfjellet (Øvrige nord) og resten av landet (Sør- og Midt-Norge).	Dás leat guovllut sámi ássanguovllut Nordlánddas, Romssas ja Finnmárkkus, (maid viidásit gohčodit SED-guovlun), muđui Davvi-Norga davábealde Sáltoduoddara (Muđui davvin) ja eará guovllut riikkas (Lulli- ja Gaska-Norga).
Myndighetene har fokus på frafall i videregående opplæring.	Eiseválddiin lea fokus joatkkaskuvlla oahpu heaitimii gaskan skuvlaváccidettiin.
I kapittel 3.2 er omtalt noen av de viktigste tiltakene myndighetene har satt i verk for å redusere frafallet.	Kapihtal 3.2 ovdanbuktá muhtun deháleamos doaibmabijuid maid eiseválddit leat bidjat doibmii unnidit heaitima.
I kapittel 3.3 presenteres tall for gjennomstrømning i videregående opplæring, både status per i dag og utvikling de siste årene.	Kapihttalis 3.3 ovdanbuktit loguid joatkkaskuvla oahpu čađaheamis, sihke stáhtusis dál ja maŋemus jagiid rievdamiin.
En har sammenlignet frafallet etter elevens kjønn, utdanningsprogram, grunnskolepoeng og foreldrenes utdanningsnivå, områdene i mellom.	Das leat maiddái buohtastahttán heaitin loguid golmma guovllus sohkabeliid, oahppoprográmmaid, vuođđoskuvlapoeaŋŋaid ja váhnemiid oahppodásiid ektui.
Datakilde er nasjonal utdanningsdatabase (NUDB), som bl.a.er basert på data fra fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring.	Gáldu dáhtaide lea nasjonal utdanningsbase (NUDB), mas earret eará leat dieđut fylkasuohkaniid hálddahuslaš dáhtavuogádagas joatkkaskuvla oahpu sisváldimiin.
Er de som falt fra i videregående opplæring, i jobb og i så fall hvilke næringer er de sysselsatt i?	Leat go sii geat heite/eai álgán joatkkaskuvla ohppui barggus ja jus leat makkár ealáhusas leat sii barggus?
I kapittel 3.4 belyses dette nærmere.	Kapihttalis 3.4 geahččat dan dárkileappot.
Datakilder her er befolkningsregisteret, den individbaserte sysselsettingsstatistikken i SSB samt NUDB.	Dasa leat dáhtagáldun álbmotregisttar, SSB ja NUDB indiviidavuođuštuvvon bargostatistihkat.
NUDB har opplysninger om den enkelte persons tidspunkter for påbegynt/avsluttede utdanninger.	NUDB leat dieđut áiggiin goas ovttaskas olbmot leat álgán/loahpahan oahpuid.
Disse tidspunkter gjør det bl.a. mulig å finne ut hvem som aldri fullførte videregående opplæring.	Dat áiggit dahket ea.ea. vejolažžan iskat gii ii goassege čađahan joatkkaskuvla oahpu.
I kapittel 3.5 er det trukket hovedkonklusjoner, samt gitt noen forslag til videre analyse.	Kapihttalis 3.5 leat váldokonklušuvnnat, ja maiddái evttohusat viidásit analysai.
I artikkelen er det flere steder benyttet betegnelsen elevkullet 2008. Elevkullet 2008 betyr elever som begynte i videregående opplæring for første gang høsten 2008. Overgangen fra	Artihkkalis leat máŋgga sajis geavahan doahpaga ohppiidjoavku 2008. Ohppiidjoavku 2008 mearkkaša oahppit geat álge joatkkaskuvla ohppui vuohččan 2008 čavčča.
Reform94 til Kunnskapsløftet fra og med høsten 2006, medførte en viss endring i terminologi.	Rievdadusat Reforbma 94 rájes Máhttoloktemii 2006 čavčča, mielddisbukte maiddái eará terminologiija.
Begrepet «studieretning» endret navn til «utdanningsprogram».	Doaba «oahpposuorgi/studieretning» rievddai «oahppoprográmman/utdanningsprogram».
Begrepet «allmennfag» endret navn til «studieforberedende».	Doaba «dábálašfága/allmennfag» rievddai namman «studeremii- ráhkkanahtti/studieforberedende».
I denne artikkelen brukes Kunnskapsløftets terminologi.	Dán artihkkalis geavahit Máhttoloktema terminologiija.
3.2 Myndighetenes satsing på videregående opplæring	3.2 Eiseválddiid joatkkaskuvla oahpahusa vuoruheapmi
Myndighetene har satt fokus på frafall i videregående opplæring.	Eiseválddiin lea dál fokus ohppiide geat heitet joatkkaskuvla oahpus.
Gjennom sin utdanningspolitikk vil de forsterke de beste sidene ved det norske samfunnet og svare på de viktigste utfordringene.	Oahpahuspolitihka bokte áigot nannet buoremus beliid norgga servodagas ja dustet deháleamos hástalusaid.
Å sikre alle et godt opplæringstilbud er en nøkkel.	Sihkkarastit buohkaide buori oahpahusfálaldaga lea guovddáš ášši.
Rammene for dagens utdanningspolitikk er nedfelt i Meld. St. 20 (2012-2013) «På rett vei».	Dáláš oahpahuspolitihka rámmat leat čállon Dieđ. St. 20 (2012-2013) «På rett vei».
Høy gjennomstrømning i videregående opplæring er nødvendig for å møte behovene i framtidens arbeidsliv.	Alla čađaheapmi joatkkaskuvla oahpus lea dárbbašlaš boahtteáiggi bargoeallima dárbbuid dustemii.
Myndighetene har iverksatt en rekke tiltak, med det konkrete målet om å øke andelen som har fullført og bestått videregående opplæring til 75 prosent innen 2015. Kunnskapsdepartementet er innforstått med at ikke alle igangsatte tiltak har virket etter hensikten.	Eiseválddit leat bidjan johtui muhtun doaibmabijuid mihtuin oažžut 75 proseanta čađahit ja oažžut dohkkehuvvot joatkkaskuvla oahpahusa ovdal 2015. Oahpahusdepartemeanta diehtá ahte eai visot doaibmabijut mat leat biddjon johtui lea seamma bures lihkostuvvan.
De videregående skolene har gjennomført mange ulike tiltak, noen mer vellykkede enn andre.	Joatkkaskuvllat leat čađahan máŋggaid iešguđetlágan doaibmabijuid, muhtumat eanet lihkostuvvan go earát.
Det er viktig å identifisere hvilke tiltak som har effekt.	Lea dehálaš identifiseret makkár doaibmabijut leat beaktilat.
Fylkeskommunene har derfor etablert en ordning med utveksling av erfaring.	Fylkkasuohkanat leat danne ásahan ortnega man bokte juogadit vásáhusaid.
Av større nasjonale satsinger kan nevnes:	Namuhit dás muhtun stuorit nationála vuoruhemiid:
Ny GIV fra 2010 er et prosjekt med vekt på intensivopplæring i lesing, skriving og regning for elever med svakest faglig nivå på tiende trinn.	Ny GIV prošeakta jagi 2010, das lei deaddu intensiivaoahpahus lohkamis, čállimis ja rehkenastimis ohppiide geain lea logat luohkás fágalaš dássi vuolemusas.
Prosjektet varte til 2013 og er nå avsluttet, men videreføres som «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring».	Prošeakta bisttii 2013 rádjái ja lea dál loahpahuvvon, muhto lea joatkán namain «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring».
Kunnskapsdepartementet nedsatte i januar 2006 en arbeidsgruppe med mandat til bl.a. å identifisere årsakene til at elever ikke fullfører videregående opplæring, og til å vurdere målrettede tiltak som kan bedre gjennomføringen;	Oahpahusdepartemeanta nammadii ođđajagimánus 2006:s bargojoavkku mas lei mandáhtta ea.ea. identifiseret sivaid manne oahppit eai čađat joatkkaskuvla oahpu, ja árvvoštallat mihtolaš doaibmabijuid mat sáhttet buoridahttit čađaheami;
Det ble foreslått spesielle tiltak bl.a. overfor minoritetsspråklige elever, herunder samiske.	ea.ea. lei das deattuheapmi doaibmabijuin minoritehtagielat ohppiide, dan vuolis maiddái sámegielagiidda.
Høsten 2006 ble Kunnskapsløftet innført.	2005 čavčča sisafievrriduvvui Máhttolokten.
Det avløste Reform94.	Dat bođii Reforbma94 sadjái.
I videregående oppæring medførte denne reformen en rekke endringer, både med ny struktur og nye lærerplaner.	Joatkkaskuvla ohppui mielddisbuvttii dát reforbma muhtun rievdadusaid, sihke ođđa struktuvrra ja ođđa oahppoplánain.
Reformen medførte også nye måter å drive den norske skolen på, med større mangfold med hensyn til valg av løsninger og arbeidsmåter.	Reforbma mielddisbuvtti maiddái ođđa vugiid doaimmahit norgga skuvlla, máŋggabealálaččabut čovdosiiguin ja bargovugiiguin.
Vekslingsmodellen er en fleksibel opplæringsmodell med stor grad av veksling mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift.	Vekslingsmodell/lotnolasmodealla lea geabbilis oahppomodealla skuvllas ja oahpahusas fitnodagain.
Vekslingsmodellen er et alternativ til den tradisjonelle hovedmodellen med 2 år i skole og 2 år i lærebedrift.	Lotnolasmodealla lea molssaeaktu árbevirolaš váldomodellii mas lea 2 jagi skuvllas ja 2 jagi oahppofitnodagas.
En målsetting med vekslingsmodellen er å skape mest mulig relevans i opplæringen fram til fagbrev gjennom ønskede lærefag, med redusert frafall som resultat.	Mihttu lotnolasmodeallain lea oččodit relevánttamus oahpahusa fágareivve ollašuhttima rádjái sávahahtti oahppofágaid bokte, man boađusin fas galggašii leat unnidit heaitinlogu.
En viktig forutsetning er at modellen er forankret i næringslivet.	Dehálaš eaktu modellii lea čanastat ealáhussii.
Det finnes ulike tilskuddsordninger til virksomheter som tar inn lærlinger og lærekandidater, bl.a. en særskilt tilskuddsordning som har som mål om å stimulere virksomheter til å gi lærlinger og lærekandidater med spesielle behov, muligheten til å oppnå fagutdanning.	Leat iešguđetlágan doarjjaortnegat fitnodagaide mat váldet oahpahalliid ja oahppokandidáhtaid, ea.ea. sierra doarjjaortnet mainna lea mihttun stimuleret ásahusaid addit oahpahalliide ja oahppokandidáhtaide geain leat erenoamáš dárbbut, vejolašvuođa háhkat fágaoahpu.
3.3 Gjennomstrømning i videregående opplæring	3.3 Čađaheapmi joatkkaskuvla oahpus
3.3.1 Innledning	3.3.1 Álggahus
Av de 62787 elevene som startet videregående opplæring for første gang høsten 2009, fullførte 70,8 prosent av elevene innen 5 år etter skolestart.	Dain 62787 ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui vuohččan 2009 čavčča, čađahedje 70,8 proseanta ohppiin 5 jagi sisa dan rájes go álge.
I tillegg var 5,7 prosent av elevene fortsatt i opplæring etter denne perioden, mens 23,6 prosent av elevene hadde falt fra, enten ved at eleven hadde sluttet eller ikke bestått eksamen eller fagprøve.	Dasa lassin ledje 5,7 proseanta ohppiin ain oahpus dan áigodaga maŋŋil, ja 23,6 proseanta ohppiin ledje heaitán oahpus, juogo ledje oahppit heaitán ieža dahje eai lean ceavzán eksámenis dahje fágareivves.
Fokus i denne artikkelen er de elever som falt fra i videregående opplæring.	Dán artihkkalis lea fokus ohppiide geat leat heaitán joatkkaskuvla oahpus.
Figur 3.1 viser fordelingen for de ulike fullføringsgradene, for våre tre områder.	Figuvra 3.1 čájeha iešguđetge čađahanmuttuid, mo dat juohkásit min golmma guovllus.
Det er verdt å merke seg at årsaken til det høye frafallet for våre to nordlige områder rett og slett er at elevene slutter underveis.	Lea mearkkašahtti ahte čilgehus dasa go guovtti davimus guovllus lea alla lohku sis geat heitet joatkkaskuvla oahpus, dat ahte oahppit heitet gaskan oahpo gaccadettiin.
Andelen elever som ikke har bestått eksamen eller fagprøve er om lag lik i alle tre områder.	Oassi ohppiin geat eai leat ceavzán eksámena dahje fágareivve lea sullii seamma buot golmma guovllus.
Figur 3.2 viser at elever i STN-området, og elever i Øvrige nord har høyere frafall i videregående opplæring enn elever bosatt i Sør- og Midt-Norge.	Figuvra 3.2 čájeha ahte ohppiin SED-guovllus, ja ohppiin Muđui davvin lea alit heaitin lohku joatkkaskuvla oahpus go ohppiin ássanguovllus Lulli- ja Gaska-Norggas.
Frafallet i startkullet 2009 var 23,0 prosent i Sør- og Midt-Norge, mens det var 29,2 prosent i Øvrige nord og 33,5 prosent i STN-området.	Ohppiidjoavkkus geat álge 2009 lei heaitin lohku 23,0 proseanta Lulli- ja Gaska-Norggas, ja 29,2 proseanta Muđui davvin ja 33,5 proseanta SED-guovllus.
3.3.2 Frafall etter utdanningsprogram	3.3.2 Heaitin oahppoprográmmaid ektui
SSBs gjennomstrømningsstatistikk viser at elevene på studieforberedende utdanningsprogram har et betydelig lavere frafall enn elevene på yrkesfag.	SSB čađahanstatistihkka čájeha ahte ohppiin studeremii-ráhkkanahtti oahppoprográmmas lea heaitin lohku mearkkašahtti vuollelis go heaitin lohku fidnofágalaš oahppoprográmmain.
Dette gjelder i alle deler av landet og også i våre tre områder.	Dat guoská buot guovlluide riikkas ja maiddái min golmma guvlui.
For elevkullet med oppstart høsten 2009, var frafallet 20,7 prosent for elever bosatt i STNområdet og som gikk på studieforberedende utdanningsprogram.	Ohppiidjoavkkus geat álge 2009 čavčča, lei heaitin 20,7 proseanta ohppiide geat orrot SED- guovllus ja geat vázze studeremii-ráhkkanahtti oahppoprográmma.
For elevene på yrkesfag var frafallet 42,9 prosent.	Fidnofágalaš ohppiid heaitin lei 42,9 proseanta.
Andelene i Øvrige Nord er 17,5 prosent på studieforberedende og 39,2 prosent på yrkesfag, se figur 3.2.1 nedenfor.	Oassi Muđui davvin lea 17,5 proseanta studeremii-ráhkkanahttimis ja 39,2 proseanta fidnofágalaš oahpuin, geahča figuvra 3.2.1 vuollelis.
Figur 3.5 viser hvordan frafallet på studieforberedende utdanningsprogram har utviklet seg de siste årene.	Figuvra 3.5 čájeha mo heaitin studeremii-ráhkkanahtti oahppoprográmmas lea rievdan maŋemus jagiid.
I STN-området er frafallet på studieforberedende utdanningsprogram redusert fra 29,7 prosent for 2000-kullet til 20,7 prosent for startkullet i 2009. Utover det, er det vanskelig å finne en tydelig trend.	SED-guovllus lea heaitin studeremii-ráhkkanahtti oahppoprográmmas njiedjan 29,7 proseanttas jagi 2000 ohppiidjoavkkus 20,7 prosentii ohppiidjovkui geat álge 2009 jagis. Earret dan lea váttis oaidnit čielga treanddaid.
Frafallet har vært lavere for enkelte år.	Muhtun jagiid lea heaitin lohku leamaš unnit.
Både i 2001, 2005 og 2007 var frafallet på under 20 prosent.	Sihke jagiid 2001, 2005 ja 2007 lei heaitin lohku vuolábealde 20 proseanta.
Som tidligere nevnt, er det få elever i STN-området, og dermed kan det prosentvise frafallet variere mye fra år til år, noe tallene viser tydelig.	Nu go ovdalis namuhuvvon, de leat unnán oahppit SED-guovllus, ja de sáhttet proseanttaid mielde heaitin logut rievddadit ollu jagis jahkái, dan čájehit logut čielgasit.
I Øvrige nord er frafallet på studieforberedende redusert, fra 22,3 prosent i 2000 til dagens nivå på 17,5 prosent.	Muđui davvin lea heaitin lohku studeremii-ráhkkanahtti suorggis niedjan 22,3 proseanta jagi 2000 rájes dálážii 17,5 prosentii.
En legger for øvrig merke til en ganske markant økning i frafallet for siste årskull.	Lea maiddái oalle stuora lassáneapmi maŋemus jagi ohppiidjoavkku heaitin logus.
I Sør- og Midt-Norge gikk frafallet ned fra 2000 til 2004. Etter det har frafallet vært stabilt.	Lulli- ja Gaska-Norggas njiejai heaitin lohku 2000 rájes 2004 rádjái. Dan maŋŋil leat heaitin logut leamaš dássedat.
3.3.3 Frafall etter kjønn	3.3.3 Heaitin sohkabeliid ektui
Jentenes frafall i videregående opplæring har tradisjonelt vært en god del lavere enn guttas.	Nieiddaid heaitin joatkkaskuvlaoahpus lea leamaš árbevirolaččat oalle ollu unnit go bártniid heaitin.
Figur 3.3.1 viser gjelder den kjønnsmessige forskjellen for våre tre områder.	Figuvra 3.3.1 čájeha sohkabeliid gaskkas erohusa min golmma guovllus.
For startkullet 2009, var det 7,4 prosentpoengs forskjell i jentenes favør i Sør- og Midt-Norge.	Lulli- ja Gaska- Norggas, ohppiidjoavkkus geat álge 2009:s, lei 7,4 proseantapoeaŋŋa erohus nieiddaide buorrin.
I Øvrige nord var forskjellen nesten 10 prosentpoeng, mens i STN-området var forskjellen 6,9 prosentpoeng.	Muđui davvin lei erohus measta 10 proseantapoeaŋŋa, SED-guovllus lei erohus 6,9 proseantapoeaŋŋa.
Figurene 3.8 og 3.9 viser hvordan frafallet for gutter og jenter har utviklet seg siden 2000. Frafallet for guttene bosatt i STN-området økte til og med 2005-kullet.	Figuvrrat 3.8 ja 3.9 čájehit mo heaitin lohku lea rievdan jagi 2000 rájes bártniid ja nieiddaid ektui. Heaitin lohku bártniide geat orrot SED-guovllus lassánii vel jagi 2005-ohppiidjoavkkuin.
Etter det ble trenden snudd.	Dan maŋŋil treanda jorggihii.
Fra startkullet 2006 er frafallet redusert fra 48,0 prosent til 37,0 prosent for 2008kullet, dog men en svak økning fra 2008 til 2009-kullet.	Jagi 2006 ohppiidjoavkku rájes njiejai heaitin lohku 48,0 proseanttas 37,0 prosentii ohppiidjovkui geat álge 2008:s, muhto lei gal veaháš lassáneapmi fas jagi 2008 ohppiidjoavkkus 2009 ohppiidjovkui.
I de to andre områdene har frafallet til guttene utviklet seg svakt positivt i perioden.	Dan guovtti eará guovllus lea bártniid heaitin lohku áigodagas rievdan veaháš positiiva guvlui.
I Øvrige nord er dagens nivå det laveste på 2000-tallet, mens for Sør- og Midt-Norges del økte derimot frafallet noe fra 2008 til 2009-kullet.	Guovllus Muđui davvin lea dálaš dássi vuolemusas mii lea leamaš olles 2000-logus. Lulli- ja Gaska-Norgii lassánii heaitin lohku veaháš 2008 ohppiidjoavkkus 2009 ohppiidjovkui.
Nivået for 2009-kullet er likevel det nest laveste på 2000-tallet.	Lohku 2009 ohppiidjovkui lea goitge vuolemusas olles 2000-logus.
3.3.4 Frafall etter grunnskolepoeng	3.3.4 Heaitin vuođđoskuvlapoeaŋŋaidektui
Det er klar sammenheng mellom resultatene oppnådd i grunnskolen og frafallet i videregående opplæring.	Lea čielga oktavuohta dan gaskkas makkár bohtosat leat vuođđoskuvllas ja heaitin joatkkaskuvla oahpus.
Dette vises med all tydelighet i figur 3.10 Ikke overraskende er frafallet lavest for elevgruppen med best karakterer fra grunnskolen.	Dan oaidná čielgasit figuvrras 3.10. Ii leat hirpmástuhtti ahte heaitin lohku lea unnimus ohppiidjovkui geain leat buoremus árvosánit vuođđoskuvllas.
Elever fra startkullet i 2009 som hadde mindre enn 25 grunnskolepoeng, hadde et frafall på 71 til 75 prosent.	Oahppit geat álge jagi 2009 geain lei unnit go 25 vuođđoskuvlapoeaŋŋa, lei heaitin lohku 71 proseanttas gitta 75 prosentii.
På den annen side, elever som oppnådde 50 poeng eller mer fra grunnskolen, hadde et frafall på i størrelsesorden 2 til 5 prosent.	Nuppi dáfus, ohppiin geat ožžo 50 poeaŋŋa dahje eanet vuođđoskuvllas, lei heaitin lohku 2 gitta 5 proseanta.
Med unntak av elevgruppene med henholdsvis lavest og høyest grunnskolepoeng, var frafallet i STN-området høyere enn i de to andre områdene.	Earret ohppiin geain lei unnimus dahje eanemus vuođđoskuvlapoeaŋŋa, de lei heaitin lohku SED- guovllus alit go dan guovtti eará guovllus.
Hva årsaken til det er, er ikke godt å si, annet enn at det er relativt få elever i STN-området.	Mii dasa lea sivvan, ii leat buorre dadjat, eará go ahte leat relatiivvalaččat oalle unnán oahppit SED-guovllus.
Selv få elevers frafall gir store prosentvise utslag.	Maiddái moatti oahppi heaitin addá stuora erohusa proseanttaid mielde.
Fordelt på 7 «karaktergrupper» blir derfor tallene veldig små.	Nugo leat juohkán 7 «árvosátnejovkui» de šaddet logut hui smávvát.
I gruppen elever med mindre enn 25 grunnskolepoeng var det for eksempel bare 29 elever bosatt i STNområdet i startkullet 2009.	Joavkkus mas leat vuollil 25 vuođđoskuvlapoeaŋŋa leat ovdamearka dihte dušše 29 oahppi geat orrot SED-guovllus 2009 ohppiidjoavkkus.
3.3.5 Frafall etter foreldrenes utdanningsnivå	3.3.5 Heaitin váhnemiid oahppodási ektui
Det er også klar sammenheng mellom frafall i videregående opplæring og foreldrenes utdanningsnivå.	Lea maiddái čielga oktavuohta joatkkaskuvla heaitima ja váhnemiid oahppodási gaskkas.
Figur 3.5.1 viser at elever der begge foreldrene har grunnskole som høyeste utdanning, falt over halvparten fra i videregående opplæring, i de to nordligste områder.	Figuvra 3.5.1 čájeha ahte oahppit geain goappaš váhnemiin lea vuođđoskuvla alimus oahppun, leat badjel bealli heaitán joatkkaskuvla oahpus guovtti davimus guovllus.
I Sør- og Midt-Norge var frafallet lavere, 44,2 prosent.	Lulli- ja Gaska- Norggas lei heaitin unnit, 44,2 proseanta.
Elever, der minst en av foreldrene har utdanning fra høyskole eller universitet på høyere nivå, har vanligvis et lavere frafall.	Ohppiin geain unnimus nuppi váhnemis lea oahppu allaskuvllas dahje universitehtas alit dásis, lea dábálaččat unnit heaitinlohku.
For siste elevkull var frafallet i STN-området på 15,2 prosent, 16,6 prosent i Øvrige nord og 10,1 prosent i Sør- og Midt-Norge.	Maŋemus jagi ohppiidjovkui lei heaitin SED-guovllus 15,2 proseanta, 16,6 proseanta Muđui davvin ja 10,1 proseanta Lulli- ja Gaska-Norggas.
3.4 Hva gjør de som falt ut av videregående opplæring?	3.4 Maid barget sii geat leat heaitán joatkkaskuvla oahpus?
3.4.1 Innledning	3.4.1 Álggahus
Har personer som falt fra i videregående opplæring de siste årene, noen tilknytning til arbeidslivet?	Leago sis geat leat heaitán joatkkaskuvla oahpus maŋemus jagiid, makkárge čatnašupmi bargoeallimii?
Hvis de er i arbeid, hvilken bransje er de i så fall sysselsatt i?	Jus sii leat barggus, makkár suorggis de leat barggus?
Er det geografiske, kjønnsmessige og aldersmessige forskjeller når det gjelder frafall næring de er sysselsatt i?	Leat go geográfalaš, sohkabeali dahje agi mielde erohusat dan ektui makkár suorggis leat barggus?
Disse spørsmålene er forsøkt besvart i dette kapitlet.	Dieid gažaldagaid leat geahččalan vástidit dán kapihttalis.
De som falt utenfor arbeidslivet, de økonomisk inaktive, er ikke omtalt her.	Sii geat eai leat bargoeallimis, geat leat ekonomalaččat inaktiivvat, eai leat mielde dás.
Det er en del forskjeller i frafallet omtalt i dette kapitlet og frafallet omtalt i kapittel 2. Tallene i dette kapitlet omfatter også personer som aldri begynte på videregående opplæring.	Leat oalle ollu erohusat heaitimis dán kapihttalis ja heaitimis nugo leat čállán 2. kapihttalis. Logut dán kapihttalis siskkildit maiddái olbmuid geat eai goassege álgán joatkkaskuvla ohppui.
Gjennomstrømningsstatistikken gjelder kun elever som begynte på videregående opplæring for første gang respektive høst.	Čađahanstatistihkka gusto dušše ohppiide geat álge joatkkaskuvla ohppui vuohččan guhtege čavčča.
Gjennomstrømningsstatistikken gir elevens status for fullføring etter 5 år.	Čađahanstatistihkka čájeha ohppiid stáhtusa čađaheami ektui maŋŋil 5 jagi.
Elever som «fortsatt i utdanning etter 5 år» kan dermed enten ha fullført utdanningen eller ha sluttet etter at femårs perioden er utløpt.	Oahppit geat ain leat oahpus maŋŋil 5 jagi sáhttet danne juogo čađahan oahpu dahje heaitán maŋŋil 5 jagi áigodaga.
Statusen for disse elevene er dermed ikke kjent i gjennomstrømningsstatistikken.	Daid ohppiid stáhtus ii leat danne dihtosis čađahanstatistihkas.
Frafallet i dette kapitlet har derimot ingen tidshorisont på 5 år og endelig status på fullføringen er kjent.	Heaitin lohku dán kapihttalis ii čatnas 5 jahkái ja loahpalaš dilli čađaheami ektui lea dihtosis.
I gjennomstrømningsstatistikken gjelder elevens bosted ved 16 års alder, i praksis ved start i videregående opplæring.	Čađahanstatistihkka guoská oahppi ássanguvlui go leat 16 jagi, mii mearkkaša dalle go sii álge joatkkaskuvla ohppui.
I dette kapitlet er dagens bostedsområde nyttet.	Dán kapihttalis geavahit sin dáláš ássanguovllu.
En sammenligning områdene i mellom, vanskeliggjøres idet personer kan ha flyttet siden start i videregående opplæring.	Danne šaddá váttisin buohtastahttit ássanguovlluid ektui, go oahppit sáhttet fárren dan rájes go álge joatkkaskuvla ohppui.
Datakilde NUDB, har opplysninger om alle personers start- og avslutningstidspunkter for de ulike trinn i utdanningen.	Datagáldus NUDB leat dieđut buot olbmuid álgin- ja loahpahanáiggiin iešguđetge dási oahpuin.
På grunn av mangelfulle opplysninger om utdanning før 1974, er populasjonen avgrenset til aldersgruppen 19 til 49 år.	Sivas go váilot dieđut oahpu birra ovdal 1974, danne lea populašuvdna ráddjejuvvon ahkejovkui 19 gitta 49 jagi.
Frafallet, som dette kapitlet handler om, er personer som aldri avsluttet videregående.	Heaitin/ii álgán lohku, mii dán kapihttalis geavahuvvo, lea olbmuin geat eai goassege loahpahan joatkkaskuvlla.
Dette er enten:	Dat leat juogo:
1. personer som aldri begynte på videregående opplæring.	1. Olbmot geat eai goasse álgán joatkkaskuvla ohppui.
Disse har ikke registrert dato for start i videregående opplæring.	Sis ii leat registrerejuvvon dáhton ahte leat álgán joatkkaskuvla ohppui.
Hvis i tillegg dato for avsluttet videregående og dato start på høyere utdanning også mangler, regnes personen som «aldri begynt på videregående».	Jus dasa lassin váilu dáhton goas leat loahpahan joatkkaskuvlla ja dat dáhton goas leat álgán alit ohppui, de rehkenastit dan olbmo «ii goassege álgán joatkkaskuvlii».
eller	dahje
2. personer som begynte, men som aldri fullførte videregående opplæring.	2. Olbmot geat álge, muhto geat eai goassege čađahan joatkkaskuvla oahpu.
Disse har dato for start på videregående før 2009, og mangler dato for avsluttet videregående og i tillegg også mangler dato for start på universitet/høyskole.	Sis lea dáhton goas álge joatkkaskuvlii ovdal 2009, muhto váilu dáhton goas leat loahpahan joatkkaskuvlla ja dasa lassin váilu maiddái dáhton universitehta/allaskuvla álgimis.
Personer som startet i videregående opplæring i 2009 eller senere og som mangler dato for avsluttet videregående, er mest trolig fortsatt i utdanning.	Olbmot geat álge joatkkaskuvla ohppui jagi 2009 dahje maŋŋil ja geain váilu dáhton ahte leat loahpahan joatkkaskuvlla, dáidet jáhku mielde ain oahpus.
Disse er ikke regnet som frafalt og er ikke med i den videre i analysen.	Sii eai leat rehkenaston heaitán ja eaige leat mielde dás viidásit analysas.
3.4.2 Frafall	3.4.2 Heaitin/váilevaš álgin
Per 1. januar 2014 var befolkningen i STN-området i aldersgruppen 19-49 år 20579 personer. En av tre av disse, 33,1 prosent, har aldri fullførte videregående opplæring.	Ođđajagimánu 1. beaivvi 2014 lei olmmošlohku SED-guovllus ahkejoavkkus 19-49 jagi 20579. Okta golmmas dain, 33,2 proseanta, eai leat goassege čađahan joatkkaskuvla oahpu.
Dette er et vesentlig høyere frafall enn i de to andre områdene.	Dat lea mearkkašahtti alit lohku go guovtti eará guovllus.
Øvrige nord var frafallet på 26,3 prosent, mens i Sør- og Midt-Norge er tilsvarende tall 23,9 prosent.	Guovllus Muđui davvin lei lohku 26,3 proseanta, ja Lulli-ja Gaska-Norggas lei vástideaddji lohku 23,9 proseanta.
Til tross for forskjellene omtalt ovenfor, ser frafallet for øvrig ut til å samsvare med frafallet omtalt i kapittel 2. Figur 4.12 viser hvordan frafallet i videregående opplæring fordeler seg på kjønn.	Vaikko leat badjelis namuhuvvon erohusat, de orrot heaitin logut muđui seammaláganat go heaitin nugo boahtá ovdan 2. kapihttalis. Figuvra 3.12 čájeha mo heaitin/váilevaš álgin joatkkaskuvla oahpus juohkása sohkabeliid gaskkas.
Frafallet er høyest i STN-området, med 38 prosent for menn og 27 prosent for kvinner.	Heaitin lea alimus SED-guovllus, muhto 38 proseanta dievdduide ja 27 proseanta nissoniidda.
Dette er et betydelig høyere frafall enn i de to andre områdene.	Dat lea mearkkašahtti ollu alit heaitin go guovtti eará guovllus.
Figuren viser ellers at frafallet i Sør- og Midt-Norge er 2 prosentpoeng lavere for kvinner enn for menn.	Figuvra čájeha muđui ahte heaitin/váilevaš álgin Lulli- ja Gaska-Norggas lea 2 proseantapoeaŋŋa vuollelis nissoniidda go dievdduide.
I STN-området er denne kjønnsforskjellen på 11 prosentpoeng.	SED-guovllus lea dát sohkabealerohus 11 proseantapoeaŋŋa.
Figur 4.13 viser hvordan frafallet er fordelt på aldersgrupper.	Figuvra 4.13 čájeha mo heaitin/váilevaš álgin lea juohkásan ahkejoavkkuid mielde.
Bortsett fra Øvrige nord, er frafallet høyest i aldersgruppen 35 til 49 år (eldre).	Earret guovllus Muđui davvin, lea heaitin/váilevaš álgin lohku eanemus ahkejoavkkus 35 gitta 49 jagi (boarráseabbo).
Dette er personer som startet i videregående opplæring en eller annen gang i perioden 1982 til 1996.	Das leat olbmot geat álge joatkkaskuvla ohppui muhtumin áigodagas 1982- 1996.
I STN-området falt 38 prosent av de eldre, fra i videregående opplæring.	SED-guovllus 38 proseanta boarráseappuin heite/eai álgán joatkkaskuvla ohppui.
I aldersgruppen 1934 år (yngre) er frafallet 29 prosent, altså en forskjell på 9 prosentpoeng i de yngres favør.	Ahkejoavkkus 19-34 jagi (nuorabut) lea heaitin/váilvaš álgin 29 proseanta, nappo lea erohus 9 proseantapoeaŋŋa nuorabut jovkui buorrin.
I Sør- og Midt-Norge er denne forskjellen på 2 prosentpoeng.	Lulli- ja Gaska-Norggas lea dát erohus 2 proseantapoeaŋŋa.
I Øvrige nord har, som nevnt, de eldre lavest frafall.	Guovllus Muđui davvin lea dát erohus 2 proseantapoeaŋŋa.
Er det rimelig å tenke seg at de eldre, som altså falt fra i videregående opplæring for mange år siden, i større grad har fått seg jobb enn de yngre som «nylig» har falt fra i videregående opplæring.	Lea go vejolaš jurddašit ahte dat boarráseappot, geat gárte eret joatkkaskuvla oahpus ollu jagiid áigi, eanetmuddui leat ožžon barggu go dat nuorabut geat «aitto» leat gártan eret joatkkaskuvla oahpus.
Svaret på det er at tiden spiller på lag med de jobbsøkende.	Vástádus dasa lea ahte áigi čuollá bargoohcciid beali.
Tabell 3.2 viser at sysselsettingsandelen for de eldre som mangler videregående opplæring, er noen prosentpoeng høyere enn blant de yngre.	Tabealla 3.2 čájeha ahte barggolašvuođaoassi boarrásiid gaskkas geain ii leat joatkkaskuvla oahppu, lea moadde proseantapoeaŋŋa alit go daid nuorabuid gaskkas.
For de yngre er andelen 60 til 66 prosent, mens for de eldre er denne andelen 68 til 70 prosent.	Nuorabuid oassi lea 60 gitta 66 proseanta, muhto daid boarrásiid oassi lei 68 gitta 70 proseanta.
Dette aldersmessige forholdet gjelder i alle tre områdene med noe varierende forskjell.	Dat ahke gaskavuohta lea seamma buot guovlluin dušše veaháš erohusain.
I STN-området, der flest har fått seg arbeid, er forskjellen mellom aldersgruppene minst, 2,8 prosentpoeng.	SED-guovllus gos eanemusat leat ožžon barggu, lea unnimus erohus ahkejoavkkuid gaskkas 2,8 proseantapoeaŋŋa.
I Sør- og Midt-Norge er forskjellen større, 7,3 prosentpoeng.	Lulli- ja Gaska-Norggas lea erohus stuorit, 7,3 proseantapoeaŋŋa.
3.4.3 Hva jobber de med?	3.4.3 Makkár suorggis sii barget?
Hvilke bransjer jobber de i, de som mangler videregående opplæring?	Makkár suorggis barget sii geain ii leat joatkkaskuvla oahppu?
Tabell 4.4.1 gir detaljerte tall for hvilke næringer de arbeider i, de som mangler videregående opplæring.	Tabealla 4.4.1 čájeha dárkilis loguiguin makkár ealáhusain sii barget, geain váilu joatkkaskuvla oahppu.
Tallene er fordelt etter område og kjønn.	Logut leat juhkkon guovllu ja sohkabeali ektui.
Tabellen viser at kvinner er sysselsatt i andre bransjer enn menn.	Tabeallas oaidnit ahte nissonat leat barggus eará surggiin go dievddut.
Tabellen viser også at det er visse geografiske forskjeller i «bransjevalg».	Tabealla čájeha maiddái ahte leat dihto geográfalaš erohusat «suorgeválljemis».
Det er fire næringer som går igjen, og om lag 55 prosent av personene er sysselsatt i en av disse næringene.	Njeallje ealáhusa leat máŋgga sajis, ja sullii 55 proseanta olbmuin leat barggus ovttas dain ealáhusain.
Nesten 1 av 5 er sysselsatt innen varehandel.	Measta 1 olmmoš juohke 5 olbmos lea barggus Gálvogávppašeami suorggis.
Varehandel er på topp både i Sør- og Midt-Norge og i Øvrige nord.	Gálvogávppašeapmi lea bajimusas sihke Lulli- ja Gaska-Norggas ja Muđui davvin.
I STN-området er det derimot to andre næringer som er mer representert.	SED- guovllus leat baicca guokte eará ealáhusa main leat stuorit logut.
I Sør- og Midt-Norge er helsesektoren den nest mest vanlige bransjen, mens i STNområdet er helsesektoren oftest representert.	Lulli- ja Gaska-Norggas lea dearvvašvuođasektor nubbin dábálaččamus suorgi, ja SED- guovllus lea dearvvašvuođasektor dávjjimus bargu.
I helsesektoren er det klare kjønnsmessige forskjeller.	Dearvvašvuođasektoris leat čielga erohusat sohkabeliid gaskkas.
Andelen kvinner, som «velger» denne sektoren er seks ganger så stor som for menn.	Oassi nissonolbmuin geat «válljejit» dán sektora lea guđa geardde stuorit go dievdduin.
Andelen menn som arbeider i helsesektoren er i underkant av 7 prosent i begge områdene i nord og 5 prosent i Sør- og Midt-Norge.	Oassi dievddut geat barget dearvvašvuođasektoris lea vuollel 7 proseanta goappaš guovlluin davvin ja 5 proseanta Lulli- ja Gaska-Norggas.
Bygg og anlegg og Industri er ofte representerte bransjer for de som mangler videregående opplæring.	Huksen ja rusttet ja Industriija leat dávjá ovddastuvvon bargosuorggit daidda geain váilu joatkkaskuvla oahppu.
Disse to bransjene er mer typisk for menn.	Dát guokte suorggi leat dábálaččat dievdduide.
Om lag 18 prosent av mennene er sysselsatt innen bygg og anlegg.	Sullii 18 proseanta dievdduin leat barggus huksen ja rusttet suorggis.
Kun 2 prosent av kvinnene jobber i denne bransjen.	Dušše 2 proseanta nissoniin barget dan suorggis.
Andelene er om lag like for alle tre områdene.	Oassi lea sullii seamma buot golmma guovllus.
Jordbruk, skogbruk og fiske er den nest oftest «valgte» næring i STN-området.	Eanadoallu, vuovdedoallu ja guolásteapmi lea ealáhus maid nubbin dávjjimus «válljejit» SED-guovllus.
Denne næringen er mer sjeldent «valgt» i Øvrige nord og i Sør- og Midt-Norge.	Dán ealáhusa «válljejit» hárvebut Muđui davvin ja Lulli- ja Gaska-Norggas.
18,5 prosent av mennene i STN-området og kun 3,8 prosent av kvinnene er sysselsatt innen jordbruk, skogbruk og fiske.	SED-guovllus leat 18,5 proseanta dievdduin ja dušše 3,8 proseanta nissoniin barggus eanadoalus, vuovdedoalus ja guolásteamis
3.5 Konklusjon og forslag til videre analyser	3.5 Konklušuvdna ja evttohus viidásit analysai
3.5.1 Konklusjon	3.5.1 Konklušuvdna
Kapittel 3.3 viser at	Kapihtal 3.3 čájeha ahte
frafallet er høyere i STN-området enn i de to andre områdene, både etter elevens kjønn og utdanningsprogram.	Heaitin lea stuorit SED-guovllus go guovtti eará guovllus, sihke ohppiid sohkabeali ja oahppoprográmma ektui.
For alle tre områder gjelder at frafallet blant gutter og frafallet i yrkesfag er noe redusert de siste årene.	Buot golmma guvlui gusto ahte heaitin bártniid gaskkas ja heaitin fitnofágalaš oahppoprográmmain lea veaháš njiedjan maŋemus jagiid.
Frafallet blant jenter og blant elever på studieforberedende utdanningsprogram er om lag uendret i perioden.	Heaitin nieiddaid gaskkas ja ohppiin studeremii-ráhkkanahtti oahppoprográmmas ii leat báljo rievdan áigodagas.
Det vises i kapittel 3.4 at	Kapihtal 3.4 čájeha ahte
om lag 2 av 3 personer uten videregående opplæring, er i arbeid.	Sullii 2 olbmo 3 olbmos geain ii leat joatkkaskuvla oahppu, lea bargu.
Andelen som er sysselsatte er noe større i STN-området enn i de to andre områdene.	Oassi geat leat barggus lea stuorit SED-guovllus go dan guovtti eará guovllus.
Varehandel, helsesektoren, bygg og anlegg samt industri er ofte «valgte» næringer.	Gálvogávppašeapmi, dearvvašvuođasektor, huksen ja rusttet ja industriija leat dávjá «válljejuvvon» ealáhusat.
I STN-området er primærnæringen betydelig mer vanlig enn i de to andre områdene.	SED-guovllus leat vuođđoealáhusat mearkkašuhtti dábálaččabut go dan guovtti eará guovllus.
Det er til dels store kjønnsmessige forskjeller i «bransjevalg».	Sohkabeliid «bargosuorggiválljemis» lea oalle stuora erohus.
Kvinner arbeider i større grad i omsorgsyrker, samtidig som menn i langt større grad arbeider innen bygg og anlegg.	Nissonat barget dávjjibut fuolahusbargguin, seammás go dievddut barget dávjjibut huksen ja rusttet suorggis.
Disse kjønnsmessige forskjeller gjelder for alle tre områder.	Dát sohkabeale erohusat leat buot golmma guovllus.
3.5.2 Forslag til videre analyser	3.5.2 Árvalusat viidásit analysaide
I kapittel 3.4 vises at jordbruk, skogbruk og fiske er ofte representerte næringer for personer bosatt i STN-området og som mangler videregående opplæring.	Kapihtal 3.4 čájeha ahte eanadoallu, vuovdedoallu ja guolástus leat dávjá ealáhussan olbmuide geat ásset SED-guovllus ja geain váilu joatkkaskuvla oahppu.
Primærnæring har imidlertid mange næringsundergrupper som kanskje ikke er like relevante i alle deler av landet.	Vuođđoealáhusain leat máŋga vuolit ealáhusjoavkku maid ii soaitte vejolaš doaimmahit buot osiin riikkas.
En kunne identifisere mer relevante undergruppene for primærnæringene for STN-området og lage tilsvarende sammenligninger med to andre områdene.	Sáhtášii identifiseret eanet vuolitealáhusaid mat leat SED-guovllu vuođđoealáhusain ja ráhkadit vástideaddji buohtastahttimiid dainna guvttiin eará guovlluin.
I denne artikkelen er det presentert tall for arbeidstilknytning for de som har falt fra i videregående opplæring.	Dán artihkkalis leat ovdanbuktán loguid sin bargočatnašumis geat leat heaitán joatkkaskuvla oahpus.
Analysen kunne videreføres ved å gi sammenlignbare tall for arbeidstilknytning for personer som har avsluttet videregående og for personer som har avsluttet universitets- eller høyskole utdanning.	Analysa sáhtášii joatkit nu ahte háhká loguid maiguin sáhttá buohtastahttit bargočatnašumi olbmuiguin geat leat čađahan joatkkaskuvlla ja olbmuiguin geat leat čađahan universitehta- dahje allaskuvla oahpu.
Hvor stor er andelen sysselsatte og hvilke næringer jobber disse personene i?	Man stuora oassi leat barggus ja makkár ealáhusain barget dat olbmot?
Frafallet i videregående opplæring er noe lavere i de store byene enn ellers i landet.	Heaitin joatkkaskuvla oahpus lea veaháš vuollelis stuora gávpogiin go muđui riikkas.
I motsetning til Øvrige nord og Sør- og Midt-Norge, mangler STN-området store byer.	SED- guovllus eai leat stuora gávpogat, muhto guovlluin Muđui davvin ja Lulli- ja Gaska-Norggas gal leat.
En kunne på det grunnlag undersøke om årsaken til forskjellene i frafallet i videregående opplæring beskrevet i kapittel 3, rett og slett er forekomsten av byer.	Sáhtášii dan vuođul guorahallat lea go sivvan erohusaide mat leat joatkkaskuvla heaitimis nugo oaidnit 3. kapihttalis, njuolgut dat ahte gos leat ja eai leat gávpogat.

5_spraksentrenes_voksenopplaering.pdf.xml

5 Språksentrenes voksenopplæring	5 Giellaguovddážiid rávesolbmuid
Lene Antonsen, cand.philol. og forsker ved Institutt for språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.	Lene Antonsen, cand.philol. ja dutki, UiT Norgga árktalaš universitehta gielladieđalaš instituhtas
Sammendrag:	Čoahkkáigeassu:
Språksentrene i Norge tilbyr kompetansegivende samiskkurs hvor studenter kan ta eksamen ved Samisk høgskole eller UiT Norges arktiske universitet.	Norgga giellaguovddážat fállet gelbbolašvuođaaddi sámegielkurssaid main studeanttat sáhttet čađahit Sámi allaskuvlla dahje UiT Norgga árktalaš universitehta eksámena.
De siste årene har disse kursene utgjort en stor del av den totale studiepoengproduksjonen i samisk språk i Norge.	Maŋimuš jagiid leat dát kurssat dahkan stuorra oasi sámegiela ollislaš oahppočuoggáid buvttadeamis Norggas.
I artikkelen ser man på tidligere og nyere modeller for samarbeid mellom språksenter og utdanningsinstitusjoner på	Artihkkalis geahččat ovddeš ja dálá málliid – mo giellaguovddážat ja bajit dási oahpahusásahusat leat ovttasbargan.
høyere nivå, og på statistikk over antall kurs, studenter og studiepoeng for perioden 2009– 2014. Videre ser man på finansering og andre problemstillinger ved slikt samarbeid.	Mii geahččat maiddái statistihka, mii čájeha kursa- ja studeantalogu, ja oahppočuoggáid buvttadeami áigodagas 2009–2014. Geahččat maiddái ruhtadeami ja eará čuolmmaid dákkár ovttasbarggus
5.1 Innledning	5.1 Álggahus
For alle språksentrene i Norge som får årlig driftstøtte fra Sametinget, er språkkurs for voksne en viktig del av virksomheten.	Buot giellaguovddážiidda mat ožžot jahkásaš vuođđodoarjaga Norgga Sámedikkis, leat rávesolbmuid giellakurssat dehálaš oassin oppalaš doaimmain.
Etterhvert har de fleste språksentrene lagt mer vekt på kompetansegivende kurs, og disse kursene har også blitt en del av det desentraliserte utdanningstilbudet i samisk i Norge.	Áiggi mielde lea eanaš giellaguovddážat deattuhan fállat gelbbolašvuođaaddi kurssaid, mat leat maiddái šaddan dehálaš oassin Norgga sámegiela gáiddusoahpahusas.
Dette gjør det aktuelt å se nærmere på disse kursene: På hvilke på nivå er kursene, hvordan blir de organisert og finansiert?	Dát dahká áigeguovdilin geahččat kurssaid lagabut: Guđe dásis leat kurssat? Mo kurssat lágiduvvojit ja ruhtaduvvojit?
Denne artikkelen fokuserer på perioden 2009–2014, men inneholder også opplysninger fra tidligere år for å vise forskjellige modeller for samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner på høyere nivå og språksentre.	Dát artihkal fokusere jagiide 2009–2014, muhto dás leat maiddái dieđut ovddeš jagiin čájehan dihte iešguđetlágan ovttasbargomálliid mat leamaš alit dási oahppoásahusaid ja giellaguovddážiid gaskkas.
Språksentrenes årsrapporter er lagt til grunn der hvor det ikke er nevnt annen kilde.	Giellaguovddážiid jahkeraporttat leat vuođđun, dalle go in leat namuhan eará gáldu.
5.2 Samiske språksentre i Norge	5.1.2 Sámi giellaguovddážat Norggas
I kommunene utafor kjerneområdet for samiske språk er det et problem at det er få samisktalende i den yrkesaktive generasjonen.	Suohkaniin mat leat sámegiela guovddášguovllu olggobealde, lea čuolbman ahte bargonávccalaš buolvvas leat unnán sámegielagat.
Dermed er det ikke nok personer med samiskkompetanse til å fylle stillinger i skole, barnehager og helsevesen.	Eai leat doarvái olbmot geain lea sámegiela gelbbolašvuohta álgit virggiide skuvllain, mánáidgárddiin ja dearvvašvuođasuorggis.
To år etter iverksettigen at Samelovens språkregler, blei de første to språksentrene etablert, og det var i de to kommunene hvor samisk språk sto svakest innafor forvaltningsområdet for samisk språk, Porsanger og Kåfjord.	Guokte jagi maŋŋel go Sámelága giellanjuolggadusat ledje boahtán fápmui, de vuosttaš guokte giellaguovddáža ásahuvvojedje, ja dat dáhpáhuvai dan guovtti suohkanis gos sámegiela dilli lei heajumus, Porsáŋggus ja Gáivuonas.
Etterhvert er det blitt etablert språksentre i mange flere kommuner, også utafor forvaltningsområdet.	Maŋŋel leat ásahuvvon giellaguovddážat máŋgga suohkanis, maiddái sámegielaid hálddašanguovllu olggobealde.
Men det er ennå ikke etablert språksentre i de samiske kjerneområdene, Karasjok og Kautokeino, hvor det ikke har vært like stort behov for slik virksomhet.	Ii leat velge giellaguovddáš sámegiela guovddášguovlluin, ii Kárášjogas iige Guovdageainnus, gos dákkár gielladoaimmat eai leat leamaš seammá dárbbašlaččat.
Slik speiler etableringa av språksentre den språklige situasjonen i de forskjellige kommunene.	Dainna lágiin speadjalastá giellaguovddážiid ásaheapmi erohusaid suohkaniid gielalaš dilis.
Rapporten "Evaluering av samiske språksentre" (Nygaard et. al. 2012) gir et godt og detaljert bilde av språksentrenes organisering og virksomhet.	Raporta "Evaluering av samiske språksentre" (Nygaard ja earát 2012) addá buori ja dárkilis gova das mo giellaguovddážat leat organiserejuvvon ja daid doaimmaid.
Språksentrene har kommet til på grunn av lokale initiativ, men Sametinget har tatt initiativ til et formelt nettverk mellom språksentrene, og siden 2007 har sentrene hatt erfaringsutveksling på årlige samlinger, hvor også Sametinget deltar.	Báikkálaš fámuthan leat vuolggahan giellaguovddážiid, muhto Sámediggi lea fas vuolggahan formálalaš giellaguovddážiid fierpmádaga. Jagi 2007 rájes leat guovddážat lonohallan vásáhusaid jahkásaš čoagganemiin, maidda Sámediggi oasálastá.
I 2014 fikk tretten språksentre grunnstøtte fra Sametinget.	Jagi 2014 golbmanuppelot giellaguovddáža ožžo Sámedikki vuođđodoarjaga.
Disse er med i tabell 5.1, sammen med opplysninger om i hvilken kommune de er lokalisert, og om de er innenfor eller utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Guovddážat leat mielde tabeallas 5.1, mas leat dieđut das guđe suohkanis iešguđege guovddáš lea, ja leago sámegielaid hálddašanguovllu siskkabealde dahje olggobealde.
I artikkelen henvises det til språksentrene med kommunenavn selv om ikke alle språksentrene er en del av den kommunale virksomheten.	Artihkkalis namuhuvvojit giellaguovddážat suohkana namain vaikko eai buot giellaguovddážat gula suohkana doaimmaid vuollái.
5.3 Samiskopplæring for voksne	5.2 Rávesolbmuid sámegiel oahppu
Språksentrene tilpasser sin virksomhet til lokale behov, og de fleste sentrene har satset mye på å arrangere samiskkurs for voksne.	Giellaguovddážat heivehit doaimmaideaset báikkálaš dárbbuide, ja eanaš guovddážat leat bidjan ollu návccaid lágidit giellakurssaid rávesolbmuide.
Språksentrene har også fokusert mye på didaktikk, og er viktige arenaer for å prøve ut nye og alternative metoder.	Didaktihkka lea leamaš guovddážis, ja guovddážat leat dehálaš arenat geahččaladdat ođđa ja earálágan oahpahanvugiid.
Deres styrke har vært å dra nytte av samisktalende i lokalmiljøet, og de står friere enn skoleverket til å bruke samisktalende som ikke har formell kompetanse i samisk.	Guovddážiid ovdu lea leamaš oažžut báikki sámegielagiid mielde oahpahussii, ja guovddážat leatge friddjabut go skuvllat bálkáhit sámegielhálliid geain ii leat formálalaš gelbbolašvuohta sámegielas.
Noen språksentre har hentet inspirasjon fra utlandet.	Muhtun giellaguovddážat leat olgoriikkas gávdnan movtta ja ođđa jurdagiid.
Samisk høgskoles tilbud i 1994 om studietur til Wales og kurs om kommunikativ metode var en viktig del av grunnlaget for at de to første samiske språksentrene blei starta.	Sámi allaskuvla fálai jagi 1994 oahppomátkki Walesii ja kurssa gulahallanmetodas, ja dat lei dehálaš vuođđu dalle go vuosttaš guokte sámi giellaguovddáža álggahuvvojedje.
Språksentrene har de siste årene igjen vist interesse for Wales hvor senteret i Lavangen har vært for å se hvordan ansatte i barnehagene lærer språket delvis på kurs og delvis på arbeidsplassen.	Giellaguovddážat leat maŋimuš jagiid fas beroštan Walesas, ja Loabága giellaguovddáš lea leamaš doppe oahppame mo mánáidgárdebargit ohppet kymrigiela belohahkii giellakurssas ja belohahkii bargobáikkis.
Samme språksenter har vært i Israel for å lære om Ulpan-metoden som har vært brukt for å revitalisere hebraisk.	Dát giellaguovddáš lea maiddái leamaš Israelis oahppame Ulpan-metoda, maid sii doppe leat geavahan ealáskahttit hebreagiela.
Andre språksenter har selv utviklet didaktiske metoder som blir eksportert til utlandet.	Eará giellaguovddážat leat ieža ovddidan didákttalaš metodaid maid leat fievrridan olgoriikii.
Kursmateriell og metoder fra språksentrene i Porsanger og Kåfjord blei i 2009–10 delt med studenter i Lovozero i Russland. Studentene deltok på kurs i regi av Samisk høgskole om overføring av kildinsamisk.	Porsáŋggu ja Gáivuona giellaguovddážiid kursaávdnasat ja metodat oahpahuvvojedje jagiid 2009–10 Lujávrri studeanttaide geat oasálaste Sámi allaskuvla lágiduvvon kursii man fáddán lei gielddasámegiela fievrrideapmi ođđa buolvvaide.
Senteret i Nesseby har utviklet et språkkurs basert på kognitiv teori og metode for dem som har samisk som passivt språk, men som har en barriere for å bruke språket lokalmiljøet sitt.	Unjárgga giellaguovddáš lea ráhkadan giellakurssa man vuođđun lea kognitiiva teoriija ja metoda, mii lea oaivvilduvvon olbmuide geain lea passiivvalaš giella, muhto eastta sámásteapmái iežaset báikkálaš birrasis.
Slike kurs er holdt i Sverige og kursboka "Tar språket mitt tilbake" blei gitt ut på svensk i 2013. Boka skal i 2015 også gis ut på engelsk i Canada i samarbeid med en organisasjon i British Columbia.	Dákkár kurssat leat lágiduvvon Ruoŧas ja kursagirji "Válddán gielan ruovttoluotta" almmuhuvvui ruoŧagillii jagis 2013. Girji galgá jagis 2015 maiddái álmmuhuvvot eŋgelasgillii Kanadas, ja dat lea ovttasbargu giellaealáskahttinorganisašuvnnain British Columbias.
Senteret i Tysfjord har laget kursbøker for lulesamisk, med serien Sámásta.	Divttasvuona guovddáš lea ráhkadan kursagirjjiid julevsámegielas, Sámásta– ráiddu.
Språksenteret i Røros har utviklet læremidler på internett, grammatikkprogrammene Oahpa-åarjel, ordboka Nedtedigibaakoeh og ord-appen Gïelese, sammen med UiT Norges arktiske universitet.	Plassje giellaguovddáš lea UiT Norgga árktalaš universitehtain ovttas ráhkadan oahpponeavvuid interneahta várás, grammatihkkaprográmmaid Oahpa-åarjel, sátnegirjji Nedtedigibaakoeh ja sátne-áppa Gïelese.
Språksentrene henter også inspirasjon hos hverandre, og noen språksentre legger ut eget undervisningsmateriale på internett slik at også andre kan dra nytte av det.	Giellaguovddážat vižžet maiddái inspirašuvnna guđet guimmiineaset, ja muhtun guovddážat bidjet iežaset oahppoávdnasiid internehttii vai earát sáhttet daid viežžat ja geavahit.
5.3.1 Ikke kompetansegivende kurs	5.2.1 Ii-gelbbolašvuođaaddi kurssat
De fleste samiskkursene er beregnet for kursdeltakere uten særlige forkunnskaper, men det er også tilbud om kurs for samisktalende som ønsker å lære å lese og skrive samisk.	Eanaš sámegielkurssat leat oaivvilduvvon oasseváldiide geat eai máhte nu ollu sámegiela, muhto leat maiddái kursafálaldagat sámegielhálliide geat háliidit oahppat lohkat ja čállit sámegiela.
Mange av kursene blir skreddersydd for spesielle brukergrupper. Dette gjelder for eksempel lesekurs for eldre, kurs for foreldre med barn med samisk på skolen, eller for personer som egentlig kan mye samisk, men som trenger å få sjøltillit til å bruke språket aktivt sjøl.	Máŋga kurssa heivehuvvojit dihto geavaheddjiidjoavkkuide, ovdamearkka dihte lohkankursa vuorrasiidda, kursa sámegielaohppiid vánhemiidda, dahje giellakursa olbmuide geat rievtti mielde máhttet ollu sámegiela, muhto sii dárbbašit doarjaga duostat geavahit giela aktiivvalaččat.
Kursene avholdes på dagtid, på kveldstid, som intensivkurs eller spredt over lengre perioder.	Kurssat dollojuvvojit beaivet, eahkes, intensiivakursan dahje biđgejuvvon guhkit áiggi badjel.
Språksenteret i Tysfjord har også arrangert et kurs over 7–8 måneder som AMO-kurs, i samarbeid med ASVO (Nygaard et.	Divttasvuona giellaguovddáš lea lágidan 7–8-mánnosaš bargomárkankurssa, ovttasráđiid ASVO:in (Nygaard ja earát 2012: 24).
Kursene som er nevnt her, er så forskjellige at de er vanskelig å sammenlikne dem.	Kurssat mat leat namuhuvvon dás, leat iešguđetláganat, ja lea váttis daid buohtastahttit.
Alle slike kurs er viktige for å styrke bruken av samisk språk lokalt og i kommunal virksomhet.	Buot dákkár kurssat leat dehálaččat nannet sámegiela geavaheami báikkálaččat ja suohkana doaimmain.
Selv om noen av språksentrene også har satset på større kurs hvor deltakerne i en periode leser samisk på full tid, er de fleste kursene beregnet på kursdeltakere som følger dem ved siden av jobb og familie.	Vaikko muhtun giellaguovddážat leat bidjan návccaid lágidit stuorit kurssaid ja daid oasálastit dalle lohket sámegiela ollesáiggi, de eanaš kurssat leat oasálastiid bargguide ja bearašeallimii lassin.
Flere språksentre arrangerer språkbadkurs, vanligvis på sommeren.	Máŋga giellaguovddáža lágidit giellalávgunkurssaid, dábálaččat geassit.
Språksenteret i Porsanger startet opp med slike kurs, og etterhvert blei slike kurs også arrangert av andre språksentre.	Porsáŋggu giellaguovddáš álggahii dákkár kurssaid, ja dađistaga lea maiddái eará giellaguovddážat lágidan dákkár kurssaid.
Kursene har hatt forskjellig omfang, de første årene var vanlig lengde tre eller to uker, mens de seinere årene er det vanligere med språkbadkurs som varer ei uke eller ei helg.	Kurssat leat iešguđet guhkkodagas, vuosttaš jagiid lei dábálaš lágidit giellalávgunkurssaid mat biste golbma dahje guokte vahku, muhto maŋimuš jagiid kurssat leat bistán vahku dahje dušše vahkkoloahpa.
Kursene har for mange deltakere vært et viktig supplement til kompetansegivende kurs i regi av universitet, hvor det samisktalende miljøet vanligvis ikke er så sterkt.	Dákkár kurssat leat máŋgga oasseváldái leamaš dehálaš doarjjan universitehta gelbbolašvuođaaddi kursii, gos sámegielat biras dábálaččat ii leat nu nanus.
For studentene har kursene vært en trygg arena hvor de har kunnet prøve ut sine samiskkunnskaper, for så å ta skrittet ut til å bli samisktalende også utafor kurset.	Kurssat leat leamaš oadjebas arenan gos studeanttat leat beassan geahččaladdat giellamáhtuset, ja dan maŋŋel dustet šaddat sámegielhállin maiddái kurssa olggobealde.
5.3.2 Kompetansegivende kurs	5.2.2 Gelbbolašvuođaaddi kurssat
Etterhvert har kompetansegivende kurs blitt mer sentrale i språksentrenes virksomhet.	Áiggi mielde leat gelbbolašvuođaaddi kurssat šaddan dehálaččabut giellaguovddážiid doaimmain.
De første årene tok noen kursdeltakere grunnskoleeksamen i samisk, men enda oftere blei kursene tilpassa læreplanene på videregående skole slik at deltakerne kunne ta privatisteksamen for samisk som C-språk ved en videregående skole i nærheten.	Vuosttaš jagiid muhtun kursaoasálastit válde vuođđoskuvlla sámegieleksámena, muhto dávjjibut kurssat heivehuvvojedje joatkkaskuvlla oahppoplánaide nu ahte oasseváldit sáhtte váldit privatistaeksámena sámegiella C-giellan joatkkaskuvllas.
Men det finnes mange eksempler på at språksentre på forskjellig måte har samarbeidet med Samisk høgskole og UiT for at personer lokalt skal kunne både få opplæring og formell kompetanse i samisk, ikke minst når det gjelder samisk semesteremne (se tabell 5.2).	Muhto leat máŋga ovdamearkka das ahte giellaguovddážat leat ovttasbargan iešguđet láhkai Sámi allaskuvllain ja universitehtain vai báikki olbmot sáhttet oažžut oahpu ja formálalaš gelbbolašvuođa sámegielas, erenoamážit guoská dát Sámegiela lohkanbadjeohppui (geahča tabealla 5.2).
Flere modeller for slikt samarbeid er beskrevet under kapittel 5.4. Siden 2003 har det vært mulig å ta kompetansegivende eksamen i nordsamisk også på begynnernivå ved UiT, og ved Samisk høgskole fra 2008. Dette har åpnet muligheter for språksentrene å tilpasse sine ordinære kurs slik at deltakerne kan ta eksamen med studiepoeng.	Jagi 2003 rájes lea Romssa universitehtas leamaš vejolaš váldit gelbbolašvuođaaddi eksámena davvisámegielas maiddái álgodásis, ja Sámi allaskuvllas jagi 2008 rájes. Dát leat rahpan giellaguovddážiidda vejolašvuođa heivehit sin dábálaš kurssaid nu ahte kursalaččat sáhttet váldit eksámena mii addá oahppočuoggáid.
Fra 2009 har det vært en større satsing gjennom det 5-årige voksenopplæringsprogrammet i regi av Samisk høgskole.	Jagi 2009 rájes lea leamaš stuorit áŋgiruššan dien guvlui Viđa jagi giellaprográmmas maid Sámi allaskuvla lea lágidan.
Det er også mulig å ta kompetansegivende begynnerkurs i sørsamisk (se tabell 5.2), men for lulesamisk finnes bare kursene Lulesamisk 1–3 for studenter som allerede har grunnleggende kunnskaper i språket.	Lea maiddái vejolaš váldit gelbbolašvuođaaddi kurssa lullisámegielas (gč. tabealla 5.2), muhto julevsámegielas leat dákkár kurssat dušše studeanttaide geain juo lea vuođđomáhttu gielas.
5.4 Modeller for samarbeid med universitet og høgskole	5.3 Universitehta ja allaskuvlla ovttasbargomállet
Flere modeller har vært prøvd i samarbeidet mellom språksentrene og høgskole og universitet.	Giellaguovddážat ja allaskuvlla/universitehta leat ovttasbargan máŋgga láhkai.
I noen tilfeller er det språksenteret som er ansvarlige for undervisninga, i andre tilfeller er fungerer språksenteret som en støttespiller til undervisninga som gis av universitet eller høgskole, ofte ved hjelp av lyd-bilde-studio.	Muhtumin giellaguovddáš addá oahpahusa, eará háviid giellaguovddáš fállá doarjaga oahpahussii maid universitehta dahje allaskuvla dávjá addet jietna-govva-studio bokte.
5.4.1 I regi av universitet eller høgskole	5.3.1 Universitehta dahje allaskuvla addáoahpahusa
For å bedre rekrutteringa til samisk lærerutdanning gjorde Samisk høgskole et forsøk med å desentralisere det første året av lærerutdanninga til Kåfjord og Tana, samtidig som samisk semesteremne blei lagt inn i studieprogrammet for lærerutdanninga.	Buoridan dihte rekrutterema sámi oahpaheaddjeohppui Sámi allaskuvla, de geahččalii Sámi allaskuvla lávdadit oahpaheaddjeoahpu vuosttaš jagi Gáivutnii ja Detnui, seammás go Sámegiela lohkanbadjeoahppu biddjui oassin oahpaheaddjeoahpus.
Høsten 1997 blei det arrangert samisk semesteremne i Kåfjord med 18 studenter, og våren 1998 blei tilbudet fulgt opp med Samisk 1 (10 vekttall), som er et kurs på morsmålsnivå, og ca. 12 studenter fulgte dette.	Čavčča 1997 lágiduvvui sámegiela lohkanbadjeoahppu Gáivuonas ja kurssas ledje 18 studeantta. Giđđat 1998 čuovui Sámegiella 1 (10 deaddočuoggá), mii lei eatnigielladási kursa, ja sullii 12 studeantta čuvvo dan.
I Kåfjord var det da allerede etablert et språksenter som hjalp til med rekruttering til kursene.	Gáivuonas lei juo dalle ásahuvvon giellaguovddáš mii veahkehii háhkat studeanttaid kurssaide.
Senteret arrangerte også et tre-ukers språkbadkurs i forkant av oppstarten høsten 1997 (Antonsen & Johansen 2013).	Guovddáš lágidii golmmavahkkosaš giellalávgunkurssa ovdalgo Sámi allaskuvla fálaldat álggahuvvui (Antonsen & Johansen 2013).
Sjøl om det bare var noen får studenter som fortsatte på lærerutdanninga, var dette et veldig viktig tiltak som ga ringvirkninger i et par tiår etterpå.	Vaikko dušše moadde studeantta jotke oahpaheaddjeohppui mii lágiduvvui Guovdageainnus, dat lei dattetge hui dehálaš doaibma mas ledje váikkuhusat moaddelot jagi dan maŋŋel.
Mange av studentene skaffet seg pedagogisk utdanning på andre måter og blei viktige ressurspersoner i samiskundervisninga både i grunnskolen og videregående skole i NordTroms.	Máŋga studeantta háhke pedagogalaš oahpu eará láhkai, ja šadde dehálaš resursaolbmožin sihke vuođđo- ja joatkkaskuvlla sámegieloahpahussii Davvi-Romssas.
Noen studenter gikk inn i andre viktige kommunale stillinger.	Muhtun studeanttat fas barget eará dehálaš suohkanlaš virggiin.
UiT ga i 1998–99 tilbud om samisksemesteremne (20 vekttall) i Lakselv.	UiT fálai jagiid 1998–99 Sámegiela lohkanbadjeoahpu Leavnnjas.
Også studenter fra Tana fulgte studiet via lyd-bilde-studio i samarbeid med språksenteret i Porsanger.	Dát lei ovttasbargu Porsáŋggu giellaguovddážiin, muhto maiddái Deanus čuvvo studeanttat oahpu jietna-govva- studio bokte.
Både UiT og Samisk høgskole har samarbeidet med språksentre om å overføre ordinær undervisning fra campus til språksenteret via lyd-bilde-studio.	Sihke UiT ja Sámi allaskuvla leat ovttasbargan giellaguovddážiiguin fievrridit sin dábálaš oahpahusa giellaguovddážii jietna-govva-studio bokte.
Tre ganger i perioden 2005– 2007 fulgte studenter i Kåfjord SAM-100 som fulltidsstudium med lyd-bilde-overføring fra UiT.	Golmma geardde jagiin 2005– 2007 čuvvo studeanttat Gáivuonas Romssa universitehta SAM-100 kurssa ollesáigge oahppun jietna- govva-studio bokte.
Den siste gangen blei tilbudet gitt samtidig til studenter ved språksenteret i Tana. (Antonsen 2007;	Maŋimuš geardde fállui kursa maiddái oktanaga Deanu giellaguovddážii (Antonsen 2007;
Antonsen & Johansen 2013).	Antonsen & Johansen 2013).
Skoleåret 2011–12 fulgte studenter på Evenes og i Kåfjord den ordinære undervisninga i samisk semesteremne ved Samisk høgskole.	Skuvlajagi 2011–12 čuvvo studeanttat Evenáššis ja Gáivuonas Sámi allaskuvlla dábálaš Sámegiela lohkanbadjeoahpahusa.
Felles for disse samarbeidene var at språksentrene fulgte opp studentene med støtteundervisning, og kursene blir vurdert som svært vellykka samarbeid med stor gjennomføringsgrad.	Dákkár ovttasbarggus giellaguovddážat lea čuovvolan studeanttaid ja fállán doarjjaoahpahusa. Kurssat leat lihkostuvvan bures ja stuorra oassi studeanttain lea čađahan eksámena.
Også i Tysfjord har det vært samarbeid med Universitetet i Nordland om lulesamisk språk på høgere nivå (Nygaard et.	Divttasvuona giellaguovddáš lea ovttasbargan Nordlánda universitehtain julevsámegiela alit dási oahpahusa ektui (Nygaard et.
al.	al.
2012: 25).	2012: 25).
I 2012 blei det startet opp bachelorstudium i lulesamisk, og dette blei gjennomført med studiesamlinger både ved språksenteret og på campus (Johansen 2013: 78).	Jagi 2012 álggahuvvui julevsámegiela bacheloroahppu, ja universitehta lágidii oahppočoagganemiid sihke giellaguovddážis ja universitehtas (Johansen 2013: 78).
Språksentrene kan også være en viktig støttefunksjon for universitet og høgskole ved at de har et stort nettverk av mennesker som har vært fulgt deres ikke-kompetansegivende kurs, og disse blir aktivt rekrutterert til kompetansegivende studier.	Giellaguovddážat sáhttet doarjut universitehta ja allaskuvlla go dain lea viiddes fierpmádat mas leat olbmot geat leat čuvvon ii-gelbbolašvuođaaddi kurssaid, ja daid gaskkas sii háhket studeanttaid gelbbolašvuođaaddi ohppui.
Språksentrene har også i stor grad gitt støttetilbud direkte til studenter: Språksenteret i Tromsø arrangerte i 2012–2013 både språkbad over helger, og dessuten studiereise til Karasjok og Kautokeino for universitetsstudenter og kursdeltakere på egne kurs.	Giellaguovddážat leat maiddái addán doarjjafálaldaga studeanttaide: Romssa giellaguovddáš lágidii 2012–2013 giellalávgunvahkkoloahpaid ja oahppamátkki Kárášjohkii ja Guovdageidnui sihke iežas kursalaččaide ja universitehtastudeanttaide.
Språksenteret i Snåsa har også vært en viktig støtte for Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) på flere måter.	Snoasa giellaguovddáš lea máŋgga dáfus leamaš dehálaš doarjjan Davvi-Trøndelága allaskuvlii.
De både gir en del undervisning når studiet i regi av HiNT har samlinger på Snåsa, og de gir leksehjelp til studenter.	Guovddáš addá oahpahusa ovttasráđiid allaskuvllain dalle go doallá čoagganemiid Snoasas, ja guovddáš fállá ruovttubargoveahki studeanttaide.
Dessuten satte senteret i 2013 i gang et program hvor de etablerte kontakt mellom studenter og samisktalende som skal fungere som språklige mentorer for dem, og som også skal praktisere muntlig samisk med studentene.	Guovddáš álggahii dasa lassin 2013:s prográmma mas sii ásahedje oktavuođa studeanttaid ja sámegielhálliid gaskkas. Sámegielhállit galget doaibmat gielalaš veahkkin, ja studeanttat besset singuin hárjehallat sámástit.
Språkbadkursene på sommeren som flere språksentre arrangerer, er også et komplement til den ordinære undervisninga for at studentene skal få mer muntlig trening i samisk.	Giellalávgunkurssat geassit, maid moadde giellaguovddáža lágidit, leat maiddái doarjja dábálaš oahpahussii, gos studeanttat besse hárjehallat geavahit giela njálmmálaččat.
5.4.2 I egen regi med eksamen ved universitet eller høgskole	5.3.2 Iežas lágidan kurssat, muhto universitehta dahje allaskuvlla
I dette kapittelet skal vi se nærmere på kurs hvor språksenteret selv gir undervisning, men hvor kursdeltakerne kan ta eksamen ved høgskole eller universitet.	Dán kapihttalis áigut geahččat kurssaid main giellaguovddáš lágida oahpahusa, muhto kursalaččat sáhttet váldit allaskuvlla dahje universitehta eksámena.
Slikt samarbeid startet for 15 år siden ved at språksenteret i Kåfjord i 1999–2000 og 2002–2003 ga tilbud om samisk semesteremne, som samlingsbasert med halv hastighet og med eksamen ved UiT.	Dákkár ovttasbargu álggahuvvui 15 jagi dás ovdal go Gáivuona giellaguovddáš jagiid 1999–2000 ja 2002–2003 fálai Sámegiela lohkanbadjeoahpu bealle leavttuin čoagganemiid bokte ja studeanttat sáhtte váldit UiT eksámen.
Undervisninga blei gitt av egne ansatte, men med universitetet som faglig veileder.	Giellaguovddáža bargit oahpahedje, muhto universitehta lei fágalaš láidesteaddjin.
Dette tilbudet blei til en stor grad finansiert fra Samisk studieforbund (SOL) via "Støtte til studieringer på høgere nivå".	Eanaš ruhtadeapmi bođii Sámi oahppalihtus (SOL), go attii doarjaga oaivvilduvvon alit dási oahpporieggáide.
Etterhvert tok det slutt på denne typen øremerkede bevilgninger over statsbudsjettet til studieorganisasjoner.	Dákkár doarjja lei stáhtabušeahtas merkejuvvon oahppoorganisašuvnnaide, muhto áiggi mielde nogai dát ruhtagáldu.
Språksenteret i Kåfjord har hatt liknende samarbeid også med Samisk høgskole.	Gáivuona giellaguovddáš lea ovttasbargan sullii seamma láhkai Sámi allaskuvllain.
Skoleåret 2004–05 blei det gitt tilbud om "Samisk og duodji" med 30 studiepoeng over ett år.	Skuvlajagi 2004–05 lágiduvvui "Sámegiella ja duodji" -kursa mii attii 30 oahppočuoggá.
Språksenteret og Kåfjord kommune finansierte undervisninga og eksamen.	Giellaguovddáš ja Gáivuona suohkan ruhtadedje oahpahusa ja eksámena.
(Antonsen & Johansen 2013).	(Antonsen & Johansen 2013).
Dette studiet blei også gitt i Nesseby 2003–04 i samarbeid med språksenteret der (Nesseby e-poster).	Oahppu fállojuvvui maiddái Unjárggas jagi 2003–04 ovttasráđiid giellaguovddážiin doppe (Unjárgga e-poasttat).
Da UiT i 2003 starta opp med samiskkurs med studiepoeng på begynnernivå, benyttet senteret i Kåfjord anledningen og tilpasset sine kurs slik at deres kursdeltakerne kunne bli godkjent for å ta eksamen ved UiT i Tromsø.	Dalle go UiT jagi 2003 álggii fállat álgodási kurssaid oahppočuoggáiguin, de Gáivuona giellaguovddáš geavahii liibba ja heivehii kurssaid nu ahte kursalaččat sáhttet ohcat studeantan ja váldit universitehtaeksámena Romssas.
Det var likevel ikke så mange studenter som tok eksamen hvert år fordi søknadsfristen til universitet var i slutten av semesteret før kurset startet opp, og det var for tidlig for de fleste kursdeltakerne, blant annet var det ofte ikke klart om de hadde fått permisjon fra arbeidsplassen.	Jahkásaččat eai nu galle studeantta váldán eksámena danne go universitehta ohcanáigemearri lei juo ovddit lohkanbajis kurssa álggaheami ektui, ja dat lei menddo árrat eanaš kursalaččaide, go dávjá ii lean vuos čielgan oažžugo virgelobi bargosajis.
I Handlingsplanen for samiske språk 2009 blei Sametingets satsing med 7,9 millioner kroner til et 5-årig voksenopplæringsprogram lansert (Nygaard et.	Sámedikki Sámegiela doaibmaplánas lei dehálaš doaibmabidju rávesolbmuidoahpahusprográmma masa Sámediggi juolludii 7,9 miljovnna ruvnnu (Nygaard ja earát 2012: 68).
Programmet var hovedsakelig finansiert med avsetninger fra Samefolkets fond (Sametingets strategier 2015).	Stuorimus oassi ruđain prográmmii bohte Sámeálbmoga foanddas (Sámediggis strategier 2015).
I planen får språksentrene en viktig funksjon som tilbydere av språkkurs for voksne i samarbeid med Samisk høgskole.	Plánas giellaguovddážat ožžot dehálaš rolla fállat rávesolbmuid giellakurssaid ovttasráđiid Sámi allaskuvllain.
Gjennom denne satsingen tilpasset flere språksentre sine språkkursene til SAAL 1 og 2, hver på 15 studiepoeng (se tabell 5.2).	Dán áŋgiruššama dihte máŋga giellaguovddáža leat heivehan iežaset giellakurssaid allaskuvlla kurssaide SAAL 1 ja 2, mat goappašagat addet 15 oahppočuoggá (geahča tabealla 5.2).
Avlagt eksamen gir mulighet til å gå videre på semesteremne i samisk ved Samisk høgskole.	Čađahuvvon eksámen addá vejolašvuođa álgit Sámegiela lohkanbadjeohppui maid Sámi allaskuvla lágida.
Språksentrene fikk ca. 64.000 kr i støtte til lærerutgifter for hvert kurs, og Samisk høgskole ga faglig oppfølging og arrangerte eksamen.	Giellaguovddážat ožžo sullii 64.000 ru doarjjan juohke kurssa oahpaheaddjegoluide, ja Sámi allaskuvla fálai fágalaš bagadeami ja lágidii eksámena.
I tillegg arrangerte Samisk høgskole et 30-poengs metodikkurs for lærere (5-årig programmets rapport).	Dasa lassin Sámi allaskuvla lágidii 30-čuoggásaš metodihkkakurssa oahpaheddjiide (Viđa jagi giellaprográmma raporta).
Språksentrene i nordsamisk område var under voksenopplæringsprogrammet til og med 2011. Fra 2012 blei midlene brukt til kurs i sørsamisk område.	Giellaguovddážat davvisámi guovllus gulle rávesolbmuidoahpahusprográmma vuollái 2011 rádjái. Jagi 2012 rájes ruđat várrejuvvojedje lullisámi guovllu kurssaide.
Flere nordsamiske språksentre innledet da samarbeid med UiT.	Máŋga davvisámi giellaguovddáža álggahedje dalle ovttasbarggu UiT:in.
Universitetet hadde på dette tidspunktet startet opp med et prosjekt for å lage moduler med lærestoff og interaktive oppgaver på internett for samisk som fremmedspråk.	Universitehta lei juo álggahan prošeavtta ráhkadit oahppomodulaid ja interaktiivvalaš bargobihtáid internehttii sámegiela vierisgiellan oahpahussii.
Slike internettmoduler gjorde det lettere for språksentrene å samarbeide med universitetet.	Dákkár interneahttamodulat dahke álkibun giellaguovddážiidda ovttasbargat universitehtakurssaid lágidit.
UiT godkjenner studentene og arrangerer eksamen.	UiT dohkkeha studeanttaid ja lágida eksámena.
Etterhvert innførte også Samisk høgskole en ordning hvor deltakerne kunne melde seg som studenter ved høgskolen, men hvor språksentrene både gir undervisning og arrangerer eksamen.	Maŋŋel lea maiddái Sámi allaskuvla rahpan vejolašvuođa kursalaččaide ohcat allaskuvlla studeantan, muhto giellaguovddážat sihke addet oahpahusa ja lágidit eksámena daidda studeanttaide.
I tabell 5.3 er det en oversikt over kompetansegivende kurs gitt av språksentrene i perioden 2009–2014. Dessverre har det vært umulig å få tall over studenter og eksamener fra Samisk høgskole og UiT.	Tabeallas 5.3 lea visogovva mii čájeha gelbbolašvuođaaddi kurssaid maid giellaguovddážat leat lágidan jagiid 2009–2014. Dađibahábut lea leamaš veadjemeahttun oažžut studeanta- ja eksámenloguid Sámi allaskuvllas ja universitehtas.
Opplysningene i tabellen baserer seg derfor på språksentrenes årsrapporter, komplementert med informasjon fra e-post fra språksentrene.	Tabealla logut vuođđuduvvet dan dihte giellaguovddážiid jahkeraporttaide, maid lean dievasmahttán dieđuiguin maid lean ožžon giellaguovddážiin e-poastan.
Tallene forteller hvor mange som gjennomførte kursene og hvor mange som tok avsluttende eksamen.	Logut muitalit gallis leat čađahan kurssaid ja gallis leat váldán loahppaeksámena.
Det kan være litt usikkerhet med hva det vil si å gjennomføre et kurs, men det kan likevel være et poeng å ha med antall deltakere også, spesielt fordi det for mange kurs er et stort sprik mellom antall deltakere og antall eksamener.	Ii leat álo nu čielggas mo galgá meroštallat gallis leat čađahan kurssa, muhto lea dattetge dehálaš váldit dáid loguid mielde, danne go máŋgga kurssas lea stuorra erohus oasseváldi logus ja eksámenlogus.
Det har vært flere institusjoner med i samarbeidet enn dem som er nevnt i tabellen.	Eanet ásahusat leat leamaš mielde ovttasbarggus, go dat mat leat mielde tabeallas.
Språksentrene i Nesseby og Tana har samarbeidet om kurs fordi det ikke var lærer med riktig kompetanse ved språksenteret i Tana.	Unjárgga ja Deanu giellaguovddážat leat ovttasbargan kurssaid birra danne go Deanu giellaguovddážis ii leamaš oahpaheaddji rivttes gelbbolašvuođain.
I tillegg arrangerte Samisk høgskole kurset SAAL 1 ved Samisk Hus Oslo, og UiT samarbeidet med Verddeprosjektet i Kvænangen om kurset SAM-1031.	Dasa lassin lea Sámi allaskuvla lágidan SAAL 1- kurssa Sámi viesus Oslos, ja Verddeprošeakta lea ovttasbargan UiT:in lágidit SAM-1031 kurssa.
Begge disse kursene var i 2012. Disse kursene er ikke tatt med i tabellen siden de ikke var i regi av språksenter.	Goappaš kurssat lágiduvvojedje 2012:s, muhto eai leat mielde tabeallas danne go lágideaddjin ii lean giellaguovddáš.
Som vi ser fra tabellene 5.3 og 5.4 så har stadig flere språksentre benyttet seg av mulighetene for samarbeid med Samisk høgskole og UiT, og de siste tre årene har språksentrene tilsammen arrangert 11 kurs hvert år.	Nugo oaidnit tabeallain 5.3 ja 5.4 de lea eanet ja eanet giellaguovddážat geavahan vejolašvuođa ovttasbargat Sámi allaskuvllain ja UiT:in, ja maŋimuš golbma jagi leat giellaguovddážat jahkásaččat lágidan oktiibuot 11 kurssa.
Språksenteret i Kåfjord har vært mest aktiv og arrangert hele 10 kurs i perioden, fulgt av språksentrene i Alta og i Porsanger som har arrangert 8 kurs hver.	Gáivuona giellaguovddáš lea leamaš aktiivvamus ja lea dán áigodagas lágidan olles 10 kurssa, ja dan maŋŋel čuvvot Álttá ja Porsáŋggu giellaguovddážat, mat leat lágidan 8 kurssa goabbáge.
De to siste årene er det bare språksentrene i Alta og Røros som har fortsatt samarbeidet med Samisk Høgskole, mens de andre språksentrene har samarbeidet med UiT.	Maŋimuš guokte jagi dušše Álttá ja Plassje giellaguovddážat leat joatkán ovttasbarggu Sámi allaskuvllain, eará giellaguovddážat leat ovttasbargan UiT:in.
Muligheta til å kunne ta eksamen med studiepoeng beskrives i mange av språksentrenes rapporter som en viktig faktor for å øke rekruttering til kursene.	Vejolašvuohta váldit eksámena oahppačuoggáiguin namuhuvvo máŋgga giellaguovddáža raporttas dehálažžan kurssaid rekrutteremii.
Unntaket er språksenteret i Evenes, som ikke har arrangert kompetansegivende kurs de to siste årene fordi kursdeltakerne ikke ønsker å fokusere så mye på grammatikk, men heller ønsker flere kurs med fokus på muntlig kommunikasjon (Evenes e-post).	Spiehkastat lea Evenášši giellaguovddáš, mii ii leat lágidan gelbbolašvuođaaddi kurssa maŋimuš guokte jagi danne go kursalaččat eai leat háliidan bargat nu ollu grammatihkain, muhto ovdal háliidit eanet kurssaid mat deattuhit njálmmálaš gulahallama (Evenášši e-poastta).
Også språksentrene i Tromsø og Lavangen forteller at ikke alle kursdeltakerne ønsker å ta eksamen med studiepoeng.	Maiddái Romssa ja Loabága giellaguovddážat muitalit ahte eai buot kursalaččat háliid váldit eksámena oahppočuoggáiguin.
Språksenteret i Tysfjord har ikke arrangert kompetansegivende kurs, og det har heller ikke har vært kompetansegivende kurs i lulesamisk på begynnernivå.	Divttasvuona giellaguovddáš ii leat lágidan gelbbolašvuođaaddi kurssa, danne go álgodásis ii leat leamaš julevsámegiela gelbbolašvuođaaddi kursa.
Men språksenteret ønsker å samarbeide med Universitetet i Nordland om å at Sámásta -kursene skal kunne gi studiepoeng (Tysfjord rapporter 2012).	Muhto giellaguovddáš háliida ovttasbargat Nordlánda universitehtain dasa ahte Sámásta -kurssat galget addit oahppočuoggáid (Divttasvuona raporta 2012).
Språksenteret opplever at interessen for å delta på kursene er laber, slik som situasjonen er i dag (Tysfjord rapporter 2013).	Giellaguovddáš čállá ahte ii leat nu stuorra beroštupmi oasálastit kurssaide, nugo dilli lea dál (Divttasvuona raporta 2013).
Spesielt på kurs i samarbeid med UiT er det mange av dem som har gjennomført kurset, som ikke har tatt eksamen.	Erenoamážit kurssain ovttasbarggus UiT:in leat máŋgga kursalaččat geat eai leat váldán eksámena.
Delvis er årsaken at ikke alle deltakerne har brydd seg om å få studiepoeng, men en viktig årsak er også universitetets strenge tidsfrister for å søke seg som student, se mer om dette i kapittel 5.3.3. Det kommer ikke fram av alle rapportene om det er kvinner eller menn som tar kursene, men de tilfellene dette nevnes, gir en klar overvekt av kvinnelige deltakere.	Belohahkii lea sivva ahte eai buot kursalaččat leat beroštan oažžut oahppočuoggáid, muhto dehálaš sivvan dasa leat universitehta čavga áigemearit ohcat studeantan, eanet dan birra kapihttalis 5.3.3. Ii juohke raporttas boađe ovdan galle nissona ja dievddu leat čuvvon kurssaid, muhto go bidjá oktii dáid dieđuid mat leat, de leat ollu eanet nissonat go dievddut.
Det er verdt å merke seg at språksenteret i Tromsø har arrangert kurs, selv om UiT har kurstilbud på campus.	Lea fuomášan veara ahte Romssa giellaguovddáš lea lágidan kurssa vaikko UiT maiddái lea fállan seamma kurssa.
Språksenteret har i større grad enn universitetet gitt kurs på kveldstid og i helger, og har dermed vært et viktig tillegg til universitetets ordinære tilbud.	Giellaguovddáš lea dávjjibut go universitehta fállan kurssa eahkes ja vahkkoloahpaid, ja kurssat leat dien láhkai leamaš dehálaš lassin universitehta fálaldahkii.
Etter fusjonen med Høgskolen i Finnmark i 2013 har UiT nå campus i Alta, men det er ennå ikke gitt tilbud om samiskkurs her.	Maŋŋel go universitehta ovttastuvai Finnmárkku allaskuvllain 2013:s, de lea UiT:s ossodat maiddái Álttás, muhto ii leat vuos fállan sámegiela kurssa doppe.
Det vil si at språksenteret er eneste tilbyder kompetansegivende kurs i Alta.	Dát mearkkaša ahte dušše giellaguovddáš fállá gelbbolašvuođaaddi kurssa Álttás.
Språksenteret i Røros er det eneste språksenteret utafor nordsamisk område som arrangerer kompetansegivende kurs, og de har deltatt i voksenopplæringsprogrammet til Samisk høgskole, istedenfor å samarbeide med HiNT.	Plassje giellaguovddáš lea áidna giellaguovddáš olggobeale davvisámi guovllu mii lágida gelbbolašvuođaaddi kurssaid, ja sii leat searvan Sámi allaskuvlla rávesolbmuid oahppoprográmmii dan sajis go ovttasbargat HiNT:in.
I tabell 5.4 er det tatt med bare studenter som har tatt eksamen, og kursene er fordelt etter nivå.	Tabeallas 5.4 leat mielde dušše studeanttat geat leat váldán eksámena, ja kurssat leat juhkkon dási mielde.
Hvis man studerer på full tid, kan man ta både begynnerkurs og fortsettelseskurs som første semester.	Jus olmmoš lohká olles áiggi, de sáhttá váldit sihke álgokurssa ja joatkkakurssa vuosttaš lohkanbajis.
Semesteremne vil utgjøre hele det andre semesteret.	Lohkanbadjeoahppu dagašii olles nuppi lohkanbaji.
Som det går fram av tabellen, arrangeres det atskillig flere kurs på helt begynnernivå enn på fortsettelsesnivå, selv om fortsettelseskursene ofte er mindre av omfang enn begynnerkursene.	Nugo oaidnit tabeallas, de lágiduvvojit ollu eanet kurssat álgodásis go joatkkadásis, vaikko joatkkakurssat dávjá leat unnibut go álgokurssat.
Hele 58 % av studiepoengene avlegges på begynnerkursene.	Olles 58 % oahppočuoggáin bohtet álgokurssain.
For 2014 er det en kraftig nedgang i antall studenter som tar eksamen på fortsettelseskurs, men det kan være tilfeldig svingning i tallene.	Jagi 2014 joatkkakurssaid studeantalohku njiedjá sakka, muhto dat sáhttá leat soaittáhagas.
I årene 2011–2013 blei det sammenlagt produsert mer enn 1000 studiepoeng hvert år på kurs arrangert av språksentrene.	Jagiid 2011– 2013 giellaguovddážiid kurssat buvttadedje jahkásaččat eanet go 1000 oahppočuoggá.
Dette er mye sammenliknet med total studiepoengproduksjon i samisk ved høgskoler og universiteter i Norge, som var 2290 for året 2011, og 2669 for året 2012 (Johansen 2013: 83).	Dát lea ollu go buohtastahttá olles sámegiela oahppočuoggábuvttademiin Norgga allaskuvllain ja universitehtain, mii lei 2290 jagis 2011, ja 2669 jagis 2012 (Johansen 2013: 83).
Hvis målet er at kursdeltakerne skal kunne nok samisk til å bruke språket i jobben, er ikke ett semesters studier nok.	Jus ulbmil lea ahte kursalaččat galget máhttit nu ollu sámegiela ahte sáhttet geavahit giela barggus, de ii leat ovtta lohkanbaji oahppu doarvái.
Bare språksenteret på Røros har selv arrangert 2. semesterkurs i samisk, det vil si samisk semesteremne.	Dušše Plassje giellaguovddáš lea ieš lágidan nuppi lohkanbaji kurssa sámegielas, Sámegiela lohkanbadjeoahpu.
Dette er et krevende kurs, og i størrelse tilsvarer det to av kursene på lavere nivå.	Dát lea gáibideaddji kursa, ja dan sturrodat vástida guokte vuolit dási kurssa.
Det krever også lærere med høyere kompetanse enn på begynnerkursene.	Kursa gáibida oahpaheaddji geas lea alit gelbbolašvuohta go maid álgokursa gáibida.
I perioden blei ett samisk semesteremnekurs overført via lyd-bilde-studio fra Samisk høgskole til to språksentre, se tabell 5.3. Også tidligere har undervisning på dette nivået vært overført fra UiT via lyd-bilde-studio til språksentre (se kapittel 5.3.1), og slik overføring av undervisning ser ut til å være en god løsning.	Namuhuvvon áigodagas okta sámegiela lohkanbadjekursa fievrriduvvui jietna-govva-studios Sámi allaskuvllas guovtti giellaguovddážii, geahča tabealla 5.3. Maiddái ovdal lea dán dási oahpahus fievrriduvvon UiT:s govva-jietna-studio bokte giellaguovddážiidda (geahča kapihttala 5.3.1), ja dákkár oahpahusfievrrideapmi orru leamen buorrin čoavddusin.
Men mange av dem som har gjennomført begynnerkursene, har fortsatt på samisk semesteremne i Kautokeino i regi av Samisk høgskole, hvor søkningen er doblet i denne perioden (5-årig-programmets rapport: 16).	Muhto máŋggas dain geat leat čađahan álgokurssaid, leat joatkán Sámi lohkanbadjeohppui maid Sámi allaskuvla lea lágidan Guovdageainnus. Ohcan lea duppalaston giellaprográmma áigodagas (Viđa jagi giellaprográmma raporta: 16).
5.4.3 Problemstillinger ved samarbeid med høgskole/universitet	5.3.3 Čuolmmat ovttasbarggusallaskuvllain/universitehtain
Samisk høgskole og UiT sine tilbud har mange likheter, sjøl om kursene er forskjellige.	Sámi allaskuvla ja UiT fálaldagain leat máŋga seammasullasašvuođa, vaikko kurssat maiddái leat goabbatláganat.
Høgskolens SAAL 1 og 2-kurs vektlegger muntlig bruk av språket, og begge kursene har muntlig eksamen med bestått/ikke-bestått og gir 15 studiepoeng.	Allaskuvlla SAAL 1 ja 2-kurssat deattuhit njálmmálaš giellageavaheami, ja goappaš kurssain lea njálmmálaš eksámen man árvosátni lea ceavzán/ii-ceavzán, ja dat addet 15 oahppočuoggá.
UiT fokuserer i større grad på at kursene skal gi grunnlag for videre studier, og det er eksamen med bokstavkarakterer.	UiT deattuha eanet ahte kurssat galget ráhkkanahttit joatkkaohppui, ja eksámenis lea bustávvaárvosátni.
Begynnerkurset SAM-1031 gir 20 studiepoeng og avsluttes med både muntlig og skriftlig eksamen.	Álgokursa SAM-1031 addá 20 oahppočuoggá ja das leat sihke njálmmálaš ja čálalaš eksámenat.
Begge institusjonene har gitt tilbud om kurs eller workshops til språksenterlærerne.	Goappaš ásahusat leat fállan kurssa dahje bargobaji giellaguovddážiid oahpaheddjiide.
Samisk høgskole fikk bevilget midler fra Sametingets 5-årig voksenopplæringsprogram og har dermed hatt ressurser til å ansette en koordinator til samarbeidet med språksentrene.	Sámi allaskuvlii juolluduvvui ruhta Sámedikki Viđa jagi giellaprográmmas, ja dain ruđain sii leat ee. virgádan olbmo gii lea koordineren ovttasbarggu giellaguovddážiiguin.
En del av midlene blei brukt til å delfinansiere kursene som språksentrene holdt.	Oassi ruđain geavahuvvui doarjut giellaguovddážiid kurssaid.
UiT har ikke hatt øremerkede midler til samarbeidet med språksentrene, men har i hele perioden tatt inn kursdeltakerne som studenter på lik linje med de ordinære studentene.	UiT:s ii leamaš sierra ruhta giellaguovddášovttasbargui, muhto lea buot jagiid dohkkehan kursalaččaid studeantan seamma njuolggadusaid mielde go leat dohkkehan dábálaš studeanttaid.
Dette er en billig og en forutsigbar løsning fordi universitetet planlegger kurs i et langt perspektiv og avholder dem nærmest uansett hvor mange studenter som begynner på kursene.	Dát lea hálbbes ja vuordevaš čoavddus danne go universitehta pláne kurssaid guhkes áigái ovddos guvlui ja doallá daid measta beroškeahttá studeantalogus.
Men løsningen er også lite fleksibel fordi det betyr samtidig at kursdeltakerne og språksentrene må forholde seg til universitetssystemets ordinære tidsfrister, og det finnes heller ingen egen koordinator.	Muhto čoavddus ii leat nu njuovžil danne go dat mearkkaša seammás ahte kursalaččat ja giellaguovddážat fertejit čuovvut universitehtavuogádaga dábálaš áigemeriid, ja sivva lea ahte universitehtas ii leat sierra koordináhtora.
Deltakerne har måttet søke seg som studenter i slutten av semesteret før kurset har startet opp, og språksentrene har også måttet melde inn kursene innafor tidsfrister for at eksamen skal kunne avholdes.	Kursalaččat fertejit ohcat studeantan ovddit lohkanbaji loahpas dan ektui goas kursa álggahuvvo, ja giellaguovddážat galget dieđihit kurssaid dihto áigemeriid siskkabealde vai universitehta sáhttá doallát eksámena.
Deltakerne må på like linje med ordinære studenter dokumentere generell studiekompetanse eller søke om å få godkjent realkompetanse.	Oasseváldit fertejit seamma ládje go dábálaš studeanttat duođaštit dábálaš lohkangelbbolašvuođa dahje ohcat reálagelbbolašvuođa dohkkehuvvot.
Ikke alle kursdeltakere har rukket å gjøre dette, eller de har vært for unge til det, slik at på flere kurs er det under halvparten av deltakerne som tar eksamen.	Eai buot kursalaččat leat háhppehan dan dahkat, dahje sii leat leamaš menddo nuorat, nu ahte muhtun kurssain unnit go bealli kursalaččain leat váldán eksámena.
Forskrift til opptak til høyere utdanning gir institusjonene mulighet til å fastsette regler for å gjøre unntak til krav om generell studiekompetanse for studenter på begynnerkurs i samisk og samisk semesteremne, men UiT har ikke benyttet seg av denne muligheten.	Alit oahpahusa sisaváldin láhkaásahus addá oahppoásahusaide vejolašvuođa mearridit njuolggadusaid mo spiehkastit dábálaš lohkangelbbolašvuođagáibádusas jus studeanta áigu čuovvot sámegiela álgokurssaid ja sámegiela lohkanbadjeoahpu, muhto UiT ii leat ávkkástallan dán vejolašvuođas.
Et anna problem er at hvis studenten kommer fra et land utafor Norden, må vedkommende dokumentere spesielle tester i norsk.	Nubbi čuolbma lea go studeanta boahtá Davviriikkaid olggobealde, de son ferte duođaštit ahte son lea čađahan dihto dárogiela eksámena.
Språksentrene opplever at lista er lavere for å bli godkjent som student ved Samisk høgskole enn ved UiT. (Telefonsamtale med Lars-Joar Halonen ved språksenteret i Lavangen, Kåfjord e-poster, Alta e-poster.	Giellaguovddážat oaivvildit ahte lea álkit dohkkehuvvot Sámi allaskuvlla studeantan go UiT studeantan (Telefovdnaságastallan Lars- Joar Haloneniin Loabága giellaguovddáš;
) Det er flere viktige betingelser som skal på plass for å gi et kompetansegivende kurs i regi av språksenteret.	) Goitge golbma dehálaš eavttu galget leat sajis ovdalgo giellaguovddáš sáhttá addit gelbbolašvuođaaddi kurssa.
Det må være nok deltakere til kursene, men flere av årsrapportene fra språksentrene fremhever at kompetansegivende kurs gir økt rekruttering til kursene.	Fertejit leat doarvái oasseváldit kursii, muhto máŋgga jahkeraporttas deattuhuvvo ahte dákkár fálaldat nanne kurssaid rekrutterema.
Det har stort sett ikke vært så stort problem å finne interesserte, men utfordringa for kompetansegivende kurs er for deltakere å finne tid til å følge opp studiet.	Dábálaččat ii leat leamaš váttis gávdnat doarvái oasseváldiid kurssaide, ja muhto kursalaččaid hástalus lea gávdnat doarvái áiggi čuovvulit oahpu.
Delvis har dette vært løst med permisjon med lønn fra jobben, noen studenter har nytt godt av fylkesmannens studiehjemler.	Muhtun muddui dát lea čovdon go kursalaš lea bargoaddis ožžon virgelobi, ja muhtun studeanttat leat fylkkamánnis ožžon lohkanlobi.
Fra 2005 har det vært mulig å søke om stipend fra Sametinget (Sametinget epost) og kompetansegivende kurs gir også mulighet for å få støtte fra Statens lånekasse for utdanning.	Jagi 2005 rájes lea leamaš vejolaš ohcat stipeandda Sámedikkis (Sámedikki e-poasta) ja gelbbolašvuođaaddi kursii lea maiddái vejolaš ohcat doarjaga Stáhta loatnakássas oahpahussii.
Der hvor språksentrene samarbeider nært med kommunene, har man kunnet koordinere permisjoner fra kommunale stillinger med kurstilbudet.	Doppe gos giellaguovddáš ovttasbargá bures suohkaniin, de lea vejolaš koordineret suohkana virgelobiid kursafálaldagaide.
Språksenteret må også ha lærer med riktig kompetanse for å undervise ved samiskkurs.	Giellaguovddáš dárbbaša maiddái oahpaheaddji geas lea rivttes gelbbolašvuohta oahpahit sámegiela kurssas.
I Tana har man løst dette ved å samarbeide om kursene med senteret i Nesseby.	Deanus lea čoavdán dán go ovttasbargá Unjárgga giellaguovddážiin addit kurssaid.
Andre språksentre har opplevd å måtte avlyse kurs på grunn av manglende lærer.	Eará giellaguovddážat leat šaddan šluhttet kurssaid váilevaš oahpaheaddji dihte.
Kursene må også tilpasses høgskolenes eller universitetets studieplan, hvor et viktig moment er at studentene skal kvalifisere seg til å ta kurs på høyere nivå.	Kurssaid ferte maiddái heivehit allaskuvlla dahje universitehta oahppaplánii, mas lea dehálaš ahte studeanttat ožžot máhtu maid dárbbaša joatkit alit dási kursii.
SAAL-kursene har fokus på praktiske aktiviteter og muntlig bruk av språket, og det er i evalueringer spesielt pekt på at for deltakere uten forkunnskaper i samisk, er det vanskelig å fortsette på samisk semesteremne etter SAAL 1 og 2. Det er foreslått å i større grad tilpasse innholdet av SAAL-kursene mot det som kreves for å begynne på semesteremne.	SAAL-kurssain lea váldodeaddu leamaš praktihkalaš doaimmain ja njálmmálaš giellageavaheamis, ja kurssaid árvvoštallamis lea erenoamážit deattuhuvvon ahte oasseváldit geain ii leat ovdamáhttu sámegielas, lea váttis joatkit Sámegiela lohkanbadjeohppui maŋŋel go lea váldán SAAL 1 ja 2. Evttohuvvo eanet heivehit SAAL-kurssaid sisdoalu dasa mii gáibiduvvo álgit Sámegiela lohkanbadjeohppui.
Et annen mulig løsning vil være å tilby et kurs SAAL 3 mellom begynnerkursene og semesteremnet.	Nubbi čoavddus livččii fállat muhtun SAAL 3-kurssa ovdalgo álgá Sámegiela lohkanbadjeohppui.
(5-årig-programmets rapport: 21.)	(Viđa jagi giellaprográmma raporta: 21.)
5.4.4 Finansiering av kurs	5.3.4 Kurssaid ruhtadeapmi
Språksentrenes virksomhet finansieres delvis av fast driftstilskudd og delvis av prosjektfinansiering.	Giellaguovddážat ruhtadit doaimmaideaset muhtun muddui bissovaš vuođđodoarjaga bokte, ja muhtun muddui prošeaktaruđaid bokte.
Alle språksentrene som er nevnt i denne artikkelen får et grunntilskudd fra Sametinget, og summen er lik for alle språksentrene.	Buot giellaguovddážat mat leat namuhuvvon dán artihkkalis, ožžot vuođđodoarjaga Sámedikkis, ja submi lea seammá buot giellaguovddážiidda.
Det faste grunntilskuddet skal brukes til basisaktiviteter, planlegging av faste aktiviteter, tilrettelegging av tiltak og metoder som passer eget arbeidsfelt/region (Sametingets strategier 2015).	Bissovaš vuođđodoarjja galgá geavahuvvot vuođđodoaimmaide, bissovaš doaimmaid plánemii, ja doaibmabijuid ja bargovugiid heivehit guvlui maid guovddáš gokčá (Sámetingets strategier 2015).
Grunntilskuddet blei innført i 2001, og avløste da prosjektstøtta som måtte søkes for hvert år.	Vuođđodoarjja juolluduvvui vuosttaš geardde 2001:s, ja bođii dalle prošeaktadoarjaga sadjái, mii lei juohke jagi ohcan láhkai.
Tilskuddet har vært økt i takt med den generelle lønns- og prisutviklinga fra 400.000 kr. til 852.000 kr. i 2014 (Nygaard et.	Doarjja lea lasihuvvon dábálaš bálká- ja haddegoargŋuma ektui, 400.000 ruvnnus gitta 852.000 ruvdnui jagi 2014 (Nygaard ja earát 2012: 7;
Sametingets strategier 2015).	Sámetingets strategier 2015).
På grunnlag av samarbeidsavtaler mellom fylkeskommuner og Sametinget gis det også et fylkeskommunalt bidrag.	Sámedikkis ja fylkkasuohkaniid ovttasbargosoahpamušaid geažil maiddái fylkkasuohkanat addet doarjaga.
Troms fylkeskommune var først ute med denne ordninga i 2005. De fylkeskommunale tilskuddene varierer, både utfra hvilket fylket språksenteret er i, og utfra praksisen til hvert enkel fylkeskommune, da noen fylkeskommuner vurderer hvert enkelt språksenters behov og oppgaver.	Romssa fylkkasuohkan lei vuosttaš fylkkasuohkan mii dan dagai, jagi 2005. Fylkkasuohkanlaš doarjagat molsašuddet, sihke fylkkaid gaskkas ja fylkkasuohkaniid praksisa ektui, go muhtun fylkkasuohkanat árvvoštallet juohke giellaguovddáža dárbbuid ja bargguid, ja earát fas addet seamma supmi buohkaide.
Innafor forvaltningsområdet får de samiske språksentrene kommunal støtte bevilget av tospråklighetstilskuddet for å betjene kommunen, bortsett fra i Nesseby og Tysfjord.	Sámegielaid hálddašanguovllus giellaguovddážat ožžot doarjaga suohkaniid guovttegielalašvuođaruđain danne go giellaguovddáš bálvala suohkana. Spiehkastagat leat Unjárga ja Divttasvuotna.
Også Tromsø og Røros kommuner gir betydelig kommunal støtte.	Maiddái Romssa ja Plassje suohkanat addet ollu ruđaid giellaguovddážiidda.
Dette gir språksentrene mulighet til å ha flere fast ansatte, og ikke minst ha samisklærer som en del av den faste bemanninga.	Dát addá vejolašvuođa bidjat eanet olbmuid bissovaš virggiide, ja erenoamážit oažžut sámegiela oahpaheaddji dábálaš bargovehkii.
De andre kommunene utafor språkområdet er i en annen situasjon, og er i større grad avhengig av annen finansiering i tillegg.	Eará suohkanat mat leat hálddašanguovllu olggobealde, lea eará dilis, ja dárbbašit eanet eará ruhtadeami vai sáhttet doallat kurssaid.
Kompetansegivende kurs er dyre fordi de krever mange lærertimer, vanligvis 150–200 timer.	Gelbbolašvuođaaddi kurssat leat divrasat danne go dat gáibidit ollu oahpaheaddjediimmuid, dábálaččat 150–200 diimmu.
Stort sett krever ikke språksentrene betaling fra deltakerne, annet enn eventuelt symbolske egenandeler.	Giellaguovddážat eai láve gáibidit go symbolalaš mávssu kursalaččain.
For å kunne tilby et kompetansegivende kurs må språksenteret enten ha egne ansatte med riktig kompetanse og nok tidsressurser, eller man kan engasjere en ekstern lærer til å gi undervisning.	Nu ahte jus háliida fállat gelbbolašvuođaaddi kurssa, de giellaguovddáža bargoveagas ferte leat oahpaheaddji rivttes gelbbolašvuođain ja doarvái áigi, dahje giellaguovddáš ferte bálkáhit olggobeale oahpaheaddji doallat kurssa.
Språksentrene fikk 64.000 kr for hvert SAAL-kurs (15 vekttall) i støtte fra Samisk høgskole via 5-årig-programmet.	Giellaguovddážat ožžo su. 64.000 ru. juohke SAAL-kursii doarjjan Sámi allaskuvllas Viđa jagi giellaprográmma bokte.
Da Samisk høgskole ikke lenger ga økonomisk støttet til voksenopplæringskurs i det nordsamiske området, tok språksentrene dette opp med Sametinget.	Dalle go Sámi allaskuvla ii šat addán doarjaga dákkár kurssaide davvisámegiela guovllus, de giellaguovddážat váldet oktavuođa Sámedikkiin.
Resultatet blei at fra 2013 har Sametinget bevilget støtte til språkkurs gjennom Sametingets ordning med aktivitetstilskudd.	Boađus leai ahte 2013 rájes lea Sámediggi juolludan doarjaga giellakurssaide aktivitehtadoarjjan.
Tilskuddet skal brukes til aktiviteter som synliggjør, fremmer og utvikler språkbruk og språkopplæring (Sametingets strategier 2015;	Doarjaga galgá geavahit doaimmaide mat dahket oainnusin ja ovddidit giellageavaheami ja giellaoahpahusa (Sámetingets strategier 2015;
Rasmussen 2013), og disse midlene har vært viktige for at det har vært arrangert så mange kurs som tabellene 5.3 og 5.4 viser.	Rasmussen 2013), ja ruhta lea leamaš eaktun dasa ahte nu ollu kurssat leat lágiduvvon go tabeallat 5.3 ja 5.4 čájehit.
Det hadde vært ønskelig å kunne vise til statistikk over hvor store beløp som er bevilget til kompetansegivende kurs, men Sametinget har ikke gjort en systematisk registrering av dette.	Livččii lean sávahahtti čájehit statistihkka das man ollu ruhta lea juolluduvvon gelbbolašvuođaaddi kurssaide, muhto Sámediggi ii leat dan registreren systemáhtalaččat (Sámedikki e-poasta).
Men eksempelvis kan nevnes at språksenteret i Kåfjord i 2013 fikk 175.000 kr i støtte til å arrangere SAM-1031 (20 vekttall).	Muhto ovdamearkan sáhttá namuhit ahte Gáivuona giellaguovddáš 2013:s oaččui 175.000 ru. doarjjan lágidit SAM-1031 (20 oahppočuoggá).
Dessuten har noen av språksentrene fått støtte fra Samisk studieforbund, opptil 68.600 kr pr. kurs (Alta rapporter 2011).	Dasa lassin leat muhtun giellaguovddážat ožžon doarjaga Sámi oahppolihtus, gitta 68.600 ruvdnui juohke kursii (Álttá raporttat 2011).
For språksentrene er det viktig med forutsigbarhet.	Giellaguovddážiidda lea diehttevašvuohta dehálaš.
Det vil si at det er viktig med langsiktighet i de økonomiske betingelsene, slik at man kan kjøre et løp som går over i hvert fall 3–5 år uten årlige søknader om finansiering (Nygaard et.	Dat mearkkaša ahte lea dehálaš diehtit ruhtadili guhkes áigge ovddos guvlui, nu ahte sáhttet ráhkadit oahppobálgá mii bistá goitge 3- 5 jagi, ii ge dárbbaš jagis jahkái ohcat ruhtadeami (Nygaard ja earát 2012: 71;
Workshoprapport).	Workshop raporta).
Dette gjør det mulig å rekruttere personer med kompetansen som trenges for å undervise på kompetansegivende kurs.	Dat dagašii vejolažžan háhkat bargiid geain lea gelbbolašvuohta man gelbbolašvuođaaddi kurssat gáibidit.
Språksenteret i Alta søkte i 2012 om støtte fra Sametinget til et treårig prosjekt, men fikk avslag (Alta rapporter 2012).	Álttá giellaguovddáš ozai jagi 2012 Sámedikkis doarjaga golmma jagi prošektii, muhto ohcan hilgojuvvui (Álttá raporta 2012).
Det er også viktig med langsiktighet i tilbudet fra høgskole og universitet, ikke minst når studentene ønsker å kvalifisere seg for videre studier (Røros rapporter 2012;	Lea maiddái dehálaš diehtit allaskuvlla ja universitehta fálaldaga guhkes áiggi ovddos guvlui, erenoamážit go studeanttat háliidit gealbudahttit iežaset joatkkaohppui (Røros raporta 2012;
Johansen 2013: 85).	Johansen 2013: 85).
Samisk høgskole og UiT bør samordne kursene slik at det er mulig for en student å kombinere kurs fra begge institusjonene (Samisk høgskoles notat).	Sámi allaskuvla ja UiT berrešedje oktiiheivehit kurssaid nu ahte livččii vejolaš kombineret goappaš ásahusaid kurssaid (Sámi allaskuvlla notáhta).
5.5 Oppsummering og tilrådning	5.4 Čoahkkáigeassu ja rávven
Denne artikkelen har tatt for seg samarbeidet mellom samiske språksentre og høgskoler og universitet om kompetansegivende samiskkurs til voksne.	Dát artihkal lea gieđahallan sámi giellaguovddážiid ja alit oahppoásahusaid gaskasaš ovttasbarggu lágidit gelbbolašvuođaaddi giellakurssaid rávesolbmuide.
Det har vært fulgt forskjellige modeller for samarbeidet.	Ovttasbargu lea čuvvon iešguđetlágan málliid.
En modell er at høgskolen eller universitet gir undervisninga, gjerne via lyd-bilde-studio, og språksenteret støtter opp med infrastruktur, støtteundervisning og rekruttering.	Okta málle lea ahte allaskuvla dahje universitehta addá oahpahusa, áinnas jietna-govva- studio bokte, ja giellaguovddáš fállá infrastruktuvrra, doarjjaoahpahusa ja veahkeha háhkat studeanttaid.
En annen modell som har vært praktisert siden 1999, er at språksentrene selv arrangerer undervisning.	Nubbi málle, mii lea geavahuvvon 1999 rájes, lea ahte giellaguovddáš ieš lágida oahpahusa.
Dette har vært spesielt vellykka i samarbeid med Samisk høgskole og UiT Norges arktiske universitet når det gjelder kompetansegivende kurs innafor det første semesteret med studier i nordsamisk og sørsamisk, og i perioden 2011–2013 blei det produsert mer enn 1000 studiepoeng hvert år på slike kurs.	Dát lea lihkostuvvan erenoamážit bures ovttasráđiid Sámi allaskuvllain ja UiT Norgga árktalaš universitehtain, go leamaš sáhka gelbbolašvuođaaddi kurssain mat gullet davvisámegiela ja lullisámegiela oahpuid vuosttaš lohkanbadjái, ja jagiid 2011–2013 buvttaduvvojedje jahkásaččat eanet go 1000 oahppočuoggá dákkár kurssain.
For at kursdeltakerne skal lære nok samisk til å bruke språket i jobben, er det nødvendig å arrangere flere 2. semesterkurs.	Vai kursalaččat galget oahppat doarvái sámegiela nu ahte sáhttet geavahit giela bargosajis, de de lea dárbu lágidit eanet 2. lohkanbaji kurssaid.
I perioden har bare ett språksenter arrangert slike kurs.	Namuhuvvon áigodagas dušše okta giellaguovddáš lea lágidan dakkár kurssaid.
Men språksentrene har gjennom årene også hatt gode erfaringer med overføring av undervisning fra universitet og høgskole via lyd-bilde studio, ikke minst for kurs på dette nivået.	Muhto giellaguovddážat leat jagiid mielde ožžon buriid vásáhusaid go leat váldán vuostá universitehta- ja allaskuvlaoahpahusa jietna-govva- studio bokte, erenoamážit 2. lohkanbaji kurssain.
Dette verktøyet burde kunne brukes mer, og kan kombineres med det som språksentrene er svært gode på, nemlig å knytte språkopplæringa inn i praktiske aktiviteter, og også å skape arenaer hvor studentene kan bruke sine språkkunnskaper.	Dákkár reaiddu berrešii geavahit eanet, ja dat sáhttá ovttastuvvot dainna mas giellaguovddážat leat hui čeahpit, namalassii čatnat giellaoahpahusa praktihkalaš doaimmaide, ja ráhkadit arenaid gos studeanttat besset geavahit giellamáhtuset.
Språksentrene kunne også vurdere å samarbeide om kurs i egen regi ved hjelp av lyd-bilde-studio fordi det for noen språksentre er problemer med å få tak i lærere med riktig kompetanse også til kurs på nybegynnernivå.	Giellaguovddážatsáhttet maiddái árvvoštallatovttasbargat kurssaidlágidemiin ja geavahit jietna-govva-studio danne go muhtun giellaguovddážiidda maiddái álgokurssaide lea váttis háhkat oahpaheddjiid geain lea rivttes gelbbolašvuohta.
Språksentrene etterlyser en forutsigbar veg fra begynnerkurs i samisk til eksamen på universitets- og høgskolenivå. Dette gjelder både forutsigbarhet når det gjelder å få økonomisk støtte, og organisering og tilrettelegging ved universitet og høgskole.	Giellaguovddážat dáhttot diehttevaš bálgá álgokurssas universitehta dahje allaskuvlla eksámenii, diehttevašvuođa ruhtadoarjaga ektui ja maiddái universitehta ja allaskuvlla lágideami ja heiveheami ektui.
Forutsetninga i samarbeidet med UiT er at kursdeltakerne søker om studentstatus på like linje med ordinære studenter.	Eaktu universitehtaovttasbarggus lea ahte kursalaččat ohcet dohkkehuvvot studeantan seamma láhkai go dábálaš studeanttat dahket.
Tallene viser også at det er et stort potensiale for å få flere studenter til å melde seg opp til eksamen, hvis kravene til å få status som student med eksamensrett kunne forenkles.	Logut čájehit ahte livččii stuora potentiála oažžuteanet studeanttaid eksámenii, jus sáhtášii álkidahttit bálgá dohkkehuvvot studeantan eksámenvuoigatvuođain.
Erfaringer viser at det for mange deltakere på begynnerkursene som arrangeres etter Samisk høgskoles kursplaner, er vanskelig å fortsette på høyere nivå.	Vásáhusat čájehit ahte máŋgasiidda geat oasálastet álgokurssain mat lágiduvvojit Sámi allaskuvlla oahppoplána mielde, lea menddo váttis joatkit alit dási kurssaide.
Kursplanene bør tilpasses mot det som kreves for å fortsette på 2. semesterkurs.	Oahppoplána berrešii heivehuvvot dasa mii gáibiduvvo joatkit 2. lohkanbaji ohppui.
Det har vært vanskelig og tidkrevende å få tak i tall over hvor mange kursdeltakere som har tatt kompetansegivende eksamen på høgskole- og universitetsnivå.	Munnje lea leamaš váttis ja áddjás bargu oažžut diehtit galle kursalačča leat váldán gelbbolašvuođaaddi eksámena allaskuvlla- ja universitehta dásis.
Både Samisk høgskole og UiT bør registrere studentene fra disse kursene på en slik måte at det for hvert år er mulig å få antall eksaminander fordelt på språksentrene.	Sihke Sámi allaskuvla ja UiT berrešedje registreret giellaguovddážiid kurssaid studeanttaid dan láhkái ahte livččii vejolaš oažžut dákkár dieđuid.
Kompetansegivende kurs er dyre fordi de krever mange lærertimer.	Gelbbolašvuođaaddi kurssat leat divrasat danne go dat gáibidit ollu oahpaheaddjediimmuid.
Språksentrene fikk i perioden 2009–2013 støtte til kursene fra 5-årig voksenopplæringsprogram i regi av Samisk høgskole.	Giellaguovddážat ožžo jagiid 2009–2013 ruhtadeami kurssaide Sámi allaskuvlla Viđa jagi giellaprográmma bokte.
Voksenopplæringsprogrammet blei finansiert fra Samefolkets fond.	Rávesolbmuidoahpahusprográmma ruhtadii Sámeálbmot foanda.
Fra 2013 har Sametinget også bevilget støtte til kompetansegivende kurs via aktivitetsstøtte til språksentrene.	Jagi 2013 rájes lea Sámediggi juolludan doarjaga dákkár kurssaide giellaguovddážiid aktivitehtadoarjaga bokte.
Studenter som følger kursene, har også kunnet søke om stipend fra Sametinget.	Studeanttat geat čuvvot kurssaid, leat beassan ohcat stipeandda Sámedikkis.
Alt i alt er dette en stor økonomisk satsing fra Sametinget.	Oktiibuot Sámediggi juolluda ollu ruđa dasa.
Det burde vært ført statistikk over hvor store beløp som bevilges til slike kurs hvert år, slik at man får oversikt over ressursbruken, og også vurderes hvordan man kan utnytte midlene best mulig.	Berrešii ráhkaduvvot statistihkka das man ollu ruhta juolluduvvo dákkár kurssaide juohke jagi, vai oččošii visogova das man ollu resurssat mannet dasa, ja beasašii maiddái árvvoštallat mo sáhtášii geavahit ruđaid buoremusat.

6_forskningsradene_40_ar.pdf.xml

6 Forskningsrådene – 40 år for samisk forskning	6 Dutkanráđit – 40 jagi sámi dutkamii
Kari Morthensen, spesialrådgiver, Norges forskningsråd	Kari Morthensen, earenoamášráđđeaddi, Norgga dutkanráđđi
Kapitlet gir en kronologisk framstilling av den organiserte innsatsen for samisk humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) og Norges forskningsråd, og hvordan enkelte fokusområder har vært behandlet i de ulike programmene.	Čoahkkáigeassu Kapihtal addá kronologalaš ovdanbuktima organiserejuvvon áŋgiruššamis sámi humanisttalaš ja servodatdieđadutkamis Norgga álbmotdiehtaga dutkanráđis(NADD) ja Norgga dutkanráđis, ja čájeha movt muhtin fokussuorggit leat gieđahallon daid iešguđet prográmmain.
Rådet for humanistisk forskning (RHF) i NAVF startet det første forskningsprogrammet, som gikk over ti år og var RHFs mest langvarige program.	Humanisttalaš dutkama ráđđi (HDR) NADDas álggahuvvui dat vuosttaš dutkanprográmma, mii bisttii badjel logi jagi ja lei HDRa buot guhkimus prográmma.
Forskningsrådssystemet har hittil finansiert tre program.	Dutkanráđiidvuogádat lea dássážii ruhtadan golbma prográmma.
To av dem var tiårige - det ene løper fortsatt, men er i avslutningsfasen -, ett var femårig.	Guokte dain ledje logi jagi áigodahkii – dat nubbi lea ain jođus, muhto lea dál loahpahuvvome -, okta ges lei viđa jagi áigodahkii.
Mellom programperiodene har rådene avsatt midler til samisk humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning, men med mindre organisert styring og oppfølging enn i programmene.	Gaskal prográmmaáigodagaid leat ráđit juolludan ruđaid sámi humanisttalaš ja sámi servodatdiehtaga dutkamii, muhto dain lea leamaš unnit organiserejuvvon stivrejupmi ja čuovvoleapmi go prográmmain.
Samlet budsjett til programmer og avsetninger har hittil vært 167 mill. kroner.	Prográmmaid bušeahtta ja juolludeamit oktiibuot leat gártan 167 milliuvnna ruvnno.
Det første forskningsprogrammet var det om i størst grad fokuserte på særskilte problemstillinger knyttet til oppbygging av samisk forskning og forskningsmiljøer.	Dat vuosttaš dutkanprográmma eanemusat čalmmustahtti earenoamáš váttisvuođačuolmmaid, mat guske sámi dutkamii ja dutkanbirrasiid huksemiidda.
Programmet benyttet flere spesielle virkemidler, som et eget delprogram for vitenskapsteori og varierte former for institusjonsstøtte ut fra konkrete behov.	Prográmma anii máŋga earenoamáš váikkuhangaskaoami, dieđalašteoriijai lei sierra oasseprográmma ja konkrehtalaš dárbbuid vuođul ledje máŋggalágán vuogit ásahusdoarjagii.
Det neste programmet, som startet omtrent ti år etter avslutningen av det første, utlyste enkelte ganger spesielle virkemidler, for eksempel kompetansehevingsstøtte til høgskolene.	Dat nubbi prográmma, mii álggahuvvui logi jagi maŋŋil dan vuosttaža, ohcalii soames gerddiid earenoamáš váikkuhangaskaomiid, ovdamearkka dihte gelbbolašvuođaloktendoarjaga allaskuvllaide.
Det nåværende programmet har stort sett benyttet seg av de virkemidlene resten av Forskningsrådet bruker.	Dálá prográmma lea eanas ávkkástallan dain gaskaomiin maid muđui Dutkanráđđi atná.
Man anser at de samiske forskningsmiljøene i mindre grad har behov for særskilte ordninger nå, med unntak av individuelle doktorgradsstipend, som Forskningsrådet ellers stort sett har gått bort fra.	Oaidnit ahte sámi dutkanbirrasat unnit dárbbašit earenoamáš ortnegiid dál, earret daid ovttaskas doavttirgrádastipeanddaid, maid Dutkanráđđi muđui lea juo heaitán.
I alt har forskningsrådssystemet i løpet av disse 40 årene tildelt. 34 doktorgradsstipend, fem av dem som deler av større forskningsprosjekter.	Oktiibuot lea Dutkanráđđi dan 40 jagis juolludan 34 doavttirgrádastipeandda, viđas dain leat oassin stuorit dutkanprošeavttas.
Når det gjelder tematikk, fokuserte man i NAVF på samisk forskning i de tradisjonelle forskningsfagene, men senere har de samiske forskningsprogrammene vært opptatt av tema og problemstillinger som omfatter flere humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.	Go guoská fáttáide, de NADDa čalmmustahtte sámi dutkamis daid árbevirolaš dutkanfágaid, muhto maŋŋil leat sámi dutkanprográmmat beroštan fáttáin ja váttisvuođačuolmmain mat guoskkahit eambbo humanisttalaš ja servodatdieđalaš fágaid.
Samisk språk har imidlertid vært viet stor oppmerksomhet i alle programmene.	Sámegillii maid lea biddjon eambbo fuomášupmi buot prográmmain.
Det gjelder også de små samiske språk- og kulturområdene, og etter hvert er det gitt støtte også til prosjekter som har samiske språk og kulturer utenfor Norge som forskningsfelt.	Dat guoská maid daid smávva sámi gielaid- ja kultursurggiide, ja dađistaga lea juolluduvvon ruhta maiddái prošeavttaide main lea sámi giella ja kultuvra olggobealde Norgga, mii lea leamaš dutkanguovlun.
Et særtrekk ved forskningsrådenes holdning til samisk forskning er at det fra 1976 til i dag har vært avsatt midler uten opphold, også i "mellomperiodene" mellom programmer.	Earenoamášvuohta dutkanráđi guottuin sámi dutkama ektui lea ahte 1976 rájes otnážii leat juolluduvvon ruđat bisánkeahttá, maiddái “gaskaáigodagaid” gaskal prográmmaid.
Innenfor humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning ellers i forskningsrådene har det ikke vært vanlig å sørge for slik kontinuitet på felt der man har hatt tidsbegrensete programmer.	Humanisttalaš ja servodatdiehtaga dutkamiin ja muđui dutkanráđiid siskkobealde ii leat leamaš dábálaš ahte fuolahit vai šaddá kontinuitehta surggiin, main leat leamaš áigeráddjejuvvon prográmmat.
Statistikken er utarbeidet spesielt for denne artikkelen og har ikke vært publisert tidligere.	Statistihkka lea ráhkaduvvon earenoamážiid dán artihkkalii iige lea almmuhuvvon ovdal.
Noen utvalgte prosjekter fra de to siste programmene presenteres i rammer.	Muhtin válljejuvvon prošeavttat dan guovtti maŋemus prográmmas ovdanbuktojuvvojit rámmaid siste.
6.1 Innledning	6.1 Álgu
Forskningsrådene i Norge har en lang tradisjon for satsing på samisk forskning i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.	Norgga dutkanráđiin lea guhkes árbevierru go guoská sámi dutkamii humanisttalaš ja servodatdieđalaš fágaid áŋggirdeapmái.
Den første øremerkingen av midler til samisk humanistisk forskning startet i 1976, og det første forskningsprogrammet så dagens lys i 1981, og derfra fram til i dag går det en ubrutt linje med forskningsprogrammer og -satsinger innenfor disse fagene.	Dat vuosttaš merkejuvvon ruhtademiin sámi humanisttalaš dutkamis álggahuvvui 1976, ja vuosttaš dutkanprográmma álggahuvvui 1981, ja dan rájes dássážii manná bisánkeahtes linja dutkanprográmmaiguin ja -áŋggirdemiiguin siskkobealde daid fágaid.
Norge er det eneste landet som kan vise til målrettet satsing på samisk forskning over så lang tid.	Norga lea áidna riika mii sáhttá čájehit ulbmilaš áŋggirdeami sámi dutkamii nie guhkes áiggi badjel.
Programmenes varighet, innretning og budsjett har variert, og det vil jeg belyse i denne artikkelen.	Prográmmaid guhkkodat, ásahus ja bušeahtta lea rievddadan, ja lea dat maid áiggun čuvget dán artihkkalis.
Forskjellige programmer og satsinger i forskningsrådssystemet har finansiert samiskrelatert forskning innenfor sine tema.	Iešguđetlágan prográmmat ja áŋggirdeamit dutkanráđiidvuogádagas leat ruhtadan sámi gullevaš dutkamiid siskkobealde iežaset fáttáid.
Også innenfor "fri prosjektstøtte" er det tildelt midler til samiske forskningsprosjekter.	Maiddái siskkobealde “friddja prošeaktadoarjaga” leat juolluduvvon ruđat sámi dutkanprošeavttaide.
I denne artikkelen vil jeg imidlertid bare se på de programmene som eksplisitt har påtatt seg ansvar for å rekruttere til og utvikle samisk forskning og samiske forskingsmiljøer.	Dán artihkkalis áiggun dušše geahčadit daid prográmmaid mat čielgasit leat badjelasat váldán ovddasvástádusa háhkat ja ovdánahttit sámi dutkama ja sámi dutkanbirrasiid.
Derfor fokuserer artikkelen på de humanistiske og samfunnsvitenskapelige programmene og satsingene.	Danne čalmmustahttá artihkal daid humanisttalaš ja servodatdieđalaš prográmmaid ja áŋggirdemiid.
6.1.1 Hva er et forskningsprogram?	6.1.1 Mii lea dutkanprográmma?
Forskningsrådet organiserer mange av oppgavene sine i tidsbegrensete programmer.	Dutkanráđđi organisere iežaset doaimmaid áigeráddjejuvvon prográmmaide.
Dette bidrar til å målrette innsatsen mot spesielt prioriterte områder og fremmer koordinering, samarbeid og informasjonsutveksling mellom ulike forskningsmiljøer.	Dat daguha ahte ulbmilaččat barget earenoamážiid vuoruhuvvon surggiiguin ja ovddidit koordinerema, ovttasbarggu ja diehtojuohkinlonohallama gaskal iešguđet dutkanbirrasiid.
Et forskningsprogram har et styre som styrer etter en programplan, påser at programmets prosjekter bidrar til å oppfylle programmets målsettinger og følger opp prosjektene underveis.	Ovtta dutkanprográmmas lea stivra, mii stivre prográmmaplána mielde, geahččá vai prošeavttat olahit prográmma ulbmiliid ja čuovvolit prošeavttaid dađistaga.
Forskningsrådets programmer kan ha som siktemål å frambringe anvendbare forskningsresultater, men Rådets grunnforskningsprogrammer har gjerne bredere målsettinger og omfatter ofte rekruttering til forskningsfeltet og bidrag til langsiktig oppbygging av forskningsmiljøer.	Dutkanráđi prográmmain sáhttá leat ulbmilin ovdanbuktit anihahtti dutkanbohtosiid, muhto Ráđi vuođđodutkanprográmmain leat maiddái viidát ulbmilat ja guoskkaha dávjá dutkansuorggi rekrutteremii ja veahkeha hukset dutkanbirrasiid guhkesáiggi ektui.
Alle programmene for samisk forskning har vært grunnforskningsprogrammer.	Buot prográmmat sámi dutkamiin leat leamaš vuođđodutkanprográmmat.
6.1.2 Datamaterialet	6.1.2 Diehtomateriálat
Datagrunnlaget for artikkelen er, av tidsmessige og praktiske årsaker, begrenset til det som i dag foreligger i Norges forskningsråd.	Diehtovuođđu artihkkalii lea, áiggi ja praktihkalaš sivaid geažil, ráddjejuvvon dasa mii dál lea Norgga dutkanráđis.
Om perioden 1976-80 foreligger det ingen opplysninger, og det er sparsomt med informasjon om den samfunnsvitenskapelige satsingen 1983-93. Den øvrige virksomheten er imidlertid forholdsvis godt dokumentert.	Áigodagas 1976-1980 eai leat makkárge dieđut, ja dieđut leat maid vátnásat áigodagas 1983-93 servodatdiehtaga áŋgiruššama hárrái. Muđui leat eará doaimmat bures duođaštuvvon.
Takket være den grundige evalueringen av programmet "Samisk og kvensk språk, historie og kultur" (se 6.2.1.1) er dette programmet atskillig bedre dokumentert enn den påfølgende perioden uten organisert program.	Lihkkus lea prográmma “Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra” vuđolaččat árvvoštallon (geahča 6.2.1.1). Dát prográmma lea ollu buorebut dokumenterejuvvon go dan ovddit áigodagas, mas ii lean čielgasit organiserejuvvon prográmma.
Deretter stiger datakvaliteten igjen, i takt med økende krav til registrering av og rapportering fra offentlig virksomhet.	Dasto lassána diehtokvalitehta fas, seammás go almmolaš doaimmaide šaddet eambbo gáibádusat registreremii ja raporteremii.
Tabellene gir oversikt over prosjekter og prosjekttyper fordelt på fag og institusjoner, unntatt for perioden 1994-2000, der det ikke foreligger opplysninger om fagfordeling.	Tabeallain bohtet ovdán prošeavttat ja prošeaktašlájat juhkkojuvvon fágaide ja ásahusaide, earret áigodagas 1994-2000, go dalle eai gávdno dieđut fágasirremis.
De er begrenset til tildelinger som anses som direkte rekrutterende eller kompetanseoppbyggende.	Dat leat ráddjejuvvon juolludemiide, maid oidne leat njuolgut rekruterejeaddjin dahje gelbbolašvuođahuksejeaddjin.
Andre tiltak, som gjesteforsker-, professor II-, utenlandsstipend, arrangements- og publiseringsstøtte, er ikke tatt med.	Eará doaibmabijut eai leat váldon mielde, nugo guossedutkan-, professora II-, olgoriikastipeanda, lágidan- ja almmuhandoarjagat.
Prosjekttypene er ført opp med de betegnelsene de hadde i det tidsrommet tabellen gjelder for.	Prošeaktašlájat leat čállojuvvon daiguin namahusaiguin go ledje dan áigodagas mii guoská tabellii.
"Hovedfagsstipend" har for eksempel skiftet navn til "studentstipend" og senere "mastergradsstipend" i løpet av de årene artikkelen omhandler.	“Váldofágastipeanda” lea ovdamearkka dihte molson nama “studeantastipeandan” ja maŋŋil fas “mastergrádastipeandan” daid jagiid go dán artihkkalis lea sáhka.
For de to programmene i Norges forskningsråd er det også tatt med tabeller som viser hvilke prosjekttyper som ble utlyst år for år i programperiodene.	Dan guovtti prográmmas Norgga dutkanráđis leat maid váldon mielde tabeallat, mat čájehit makkár prošeaktašlájat almmuhuvvojedje jagis jahkái prográmmaáigodagain.
Slike opplysninger har det ikke vært mulig å skaffe for de andre periodene.	Diekkár dieđuid ii leat leamaš vejolaš gávdnat daid eará áigodagain.
I løpet av de årene som omfattes av denne artikkelen, har både tenkningen og terminologien knyttet til forskningsbevilgninger endret seg.	Daid jagiid go dán artihkkalis lea sáhka, de lea sihke jurddašeapmi ja terminologiija rievdan, dan ektui mii lea čatnasan dutkanjuolludemiide.
Det har også organiseringen, så vel av departementene som av forskningsrådssystemet.	Dan lea maid organiseren dahkan, sihke departemeanttain ja dutkanvuogádagain.
Jeg redegjør kortfattet for dette der jeg menter det er nødvendig.	Dien mun čielggadan oanehaččat dakko gokko oaivvildan leat dárbun.
6.2 Kronologisk gjennomgang av programmer og satsinger	6.2 Kronologalaš geahčadeapmi prográmmain ja áŋgiruššamiin
6.2.1 1981-1993	6.2.1 1981-1993
6.2.1.1 "Samisk og kvensk språk, historie og kultur" (1981-1990)	6.2.1.1 "Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra" (1981-1990)
Rådet for humanistisk forskning (RHF) i NAVF startet i 1981 et program for forskning i samisk og kvensk språk, historie og kultur.	NDDDa Humanisttalaš dutkanráđđi (HDR) álggahii 1981 dutkanprográmma mas dutkagohte sámi ja kvena giela, historjjá ja kultuvrra.
Bakgrunnen var at Humaniorautredningen, et stort arbeid som RHF fikk utarbeidet i 1973-76, viste at kulturstudier blant etniske minoriteter var et underforsket område i Norge.	Duogáš dasa lei Humanioraguorahallan, stuora bargu maid HDR oaččui doaimmahuvvot 1973-76, ja mii čájehii kulturdutkamiid čearddalaš unnitlogu álbmogiid birra lea unnán dutkojuvvon Norggas.
Rådet hadde bevilget nærmere 3 mill. kroner til studier av samiske forhold i 1976-80, og nå vedtok man å sette i gang et tiårig forskningsprogram for minoritetskulturforskning fra 1980. En så langvarig programsatsing hadde RHF ikke finansiert før.	Ráđđi lei juolludan lagabui 3 mill. ruvnno sámi dilálašvuođaid birra dutkamiidda 1976-1980, ja dál mearridedje álggahit logi jahkái dutkanprográmma minoritehtakulturdutkamii 1980. Nie guhkes áigásaš prográmmaáŋgiruššama ii lean HDR ruhtadan ovdal.
Initiativtakeren var daværende ordfører i RHF, John Herstad, som var professor i historie ved Universitetet i Tromsø og sto nærmere samiske og kvenske forhold enn de fleste andre rådsmedlemmene.	Álggaheaddjin lei dalá sátnejođiheaddji HDR, John Herstad, gii lei historjá professor Tromssa universitehtas ja gii lei lagabus sámi ja kvena dilálašvuođaid go eanas dat eará ráđđeláhtut.
Rådet innhentet notater fra 15 forskere i ulike fag, der de redegjorde for forskningsbehov i fagene, og professor Narve Bjørgo, som også satt i RHF, sammenfattet disse notatene og presenterte forslag til tiltak og prioriteringer.	Ráđđi vieččai notáhtaid 15 dutkis iešguđet fágas, gos sii čielggadedje dutkandárbbu fágain, ja Narve Bjørgo, gii maid čohkkái HDR, čoahkkáigesii daid notáhtaid ja ovdanbuvttii árvalusaid doaibmabijuide ja vuoruhemiide.
På bakgrunn av dette forarbeidet ble programmet utformet med tre delprogrammer: - Et vitenskapsteoretisk program for humanistisk orientert minoritetsforskning, som skulle gjennomføres først, som støtte for de to påfølgende forskningsprogrammene - Et forskningsprogram for kvensk språk, historie og kultur - Et rekrutterings- og forskningsprogram for samisk språk, historie og kultur Programmet ble avsluttet med en satsing på institusjonsstøtte.	Daid ovdabarggu dihte hábmejuvvui prográmma golmmain oasseprográmmain: - Dieđalašteorehtalaš prográmma humanisttalaš čuvgehus minoritehtadutkamii, mii galggai čađahuvvot ovddemus, ja galggai leat doarjjan daidda čuovvovaš dutkanprográmmaide - Dutkanprográmma kvena giela, historjjá ja kultuvrra birra - Rekrutteren- ja dutkanprográmma sámi gillii, historjái ja kultuvrii Prográmma loahpahuvvui ásahusdoarjaga áŋgiruššamiin.
I denne artikkelen omtales bare de samiskrelevante delene av programmet.	Dán artihkkalis muitaluvvo dušše daid sámi áššáiguoskevaš osiin prográmmas.
Flere av de fagnotatene som inngikk i grunnlaget for forskningsprogrammet, påpekte at urfolksforskningen skal skje på urfolks egne premisser. Denne problemstillingen ble ikke eksplisitt omtalt i programmet, men det vitenskapsteoretiske programmet, som i realiteten var ett prosjekt, var ment å skulle arbeide med slike spørsmål.	Máŋgga fáganotáhtas, mat ledje vuođđun dutkanprográmmii, čujuhedje ahte álgoálbmotdutkan galgá dáhpáhuvvat álgoálbmogiid iežaset premissaid vuođul, diet áššečuolbma ii čielgasit namuhuvvon prográmmas, muhto dat dieđalašteorehtalašprográmma, mii duohtavuođas lei okta prošeakta, lei oaivvilduvvon galggai bargat dakkár gažaldagaiguin.
Det ble publisert flere artikler fra prosjektet, og de spilte en viktig rolle i den offentlige debatten om minoriteter og minoritetsforskning.	Álmmuhuvvojedje máŋga artihkkala prošeavttas, ja dain lea earenoamáš rolla almmolaš digaštallamis minoritehtaid ja minoritehtadutkamis.
Det har ikke vært mulig å bringe fram opplysninger om utlysningspraksis i dette programmet.	Ii leat leamaš vejolaš ovdanbuktit dieđuid makkár almmuhanpraksisa dán prográmmas lea leamaš.
Programmet ble evaluert av et utvalg under ledelse av professor Evert Baudou, Umeå universitet.	Prográmma árvvoštallui lávdegottis, maid Ubmi universitehta professora Evert Baudou jođihii.
Utvalget gjorde et svært grundig arbeid og drøftet både programmets målsetting, delprogrammene og enkeltresultater.	Lávdegoddi čađahii hui vuđolaš barggu ja guorahalle sihke prográmma ulbmila, oasseprográmmaid ja ovttaskas bohtosiid.
De uttalte seg positivt om målsettingen og tanken bak delprogrammene, men påpekte at et så stort og mangfoldig forskningsprogram burde hatt en tydeligere, overordnet ledelse med større ansvar fra starten.	Sii celke positiivvalaččat ulbmila ektui ja oasseprográmmaid jurdagiin, muhto čujuhedje ahte nie stuora ja viiddis dutkanprográmmas livčče galgan čielgasit ja bajit jođiheapmi, mas lea eambbo ovddasvástádus álggu rájes juo.
(En slik overordnet ledelse kom først på plass i 1984.) Institusjonsstøttefasen, som var den siste, mente de imidlertid hadde vært meget godt ledet og svært vellykket.	(Diekkár bajit jođiheapmi ollašuvai 1984.) Ásahusdoarjaga ektui, mii lei maŋemusas, oaivvildedje ahte lei hui bures jođihuvvon ja lihkostuvvan.
Utvalget mente at det var gode, men for få, prosjekter innenfor samisk språkforskning, som a grunnlag for videre forskning og kunne bli interessante også i et internasjonalt minoritetsspråkforskningsperspektiv.	Lávdegoddi oaivvildii ahte ledje buorit, muhto beare moadde, prošeavtta sámi gielladutkamis, mat adde vuođu viidásit dutkamii ja mat livčče sáhttán šaddat beroštahttin gaskariikkalaš minoritehtagielladutkanperspektiivvas.
Innenfor arkeologi og etnologi hadde programmet styrket forskningsmiljøene, bidratt til god kompetanseoppbygging og aktualisert større etnisk bevissthet.	Arkeologiija ja etnologiija ektui lei prográmma nanusmahttán dutkanbirrasiid, ožžon buori gelbbolašvuođahuksema ja aktualiseren eambbo čearddalaš beroštumi.
Utvalget var også fornøyd med resultatene innenfor historie og samfunnsvitenskap, det ble påpekt at prosjektene hadde gitt viktig kunnskap som kunne bedre beslutningsgrunnlaget for myndighetene.	Lávdegoddi lei maid duhtavaš historjjá ja servodatdiehtaga bohtosiiguin, ja čujuhedje ahte prošeavttat ledje addán mávssolaš máhtu, mii sáhtii buoridit mearridanvuođu eiseválddiide.
Utvalget understreket at programmet hadde lykkes både i å støtte yngre forskere og bygge opp institusjonene, og at norsk samisk forskning var utviklet mye lengre enn tilsvarende forskning i Sverige.	Lávdegoddi deattuhii ahte prográmma lei lihkostuvvan sihke nuorra dutkiid doarjumiin ja ásahusaid huksemiin, ja ahte Norgga sámi dutkan lei ovdánan ollu guhkkelii go sullásaš dutkan lei Ruoŧas.
Men generelt påpekte det behovet for aktivt samarbeid, både nordisk og bredere internasjonalt, gjerne i form av nettverk.	Muđui čujuhedje dárbbu aktiivvalaččat ovttasbargat, sihke davviriikkalaččat ja viidábut gaskariikkalaččat, áinnas muhtinlágan fierpmádagain.
Utvalget konkluderte med at programmet hadde skapt en ny situasjon, både forskningspolitisk og kulturpolitisk.	Lávdegoddi loahpahii dainna ahte prográmma lei ásahan ođđa dilálašvuođa, sihke dutkanpolitihkalaččat ja kulturpolitihkalaččat.
Samene var i større grad enn tidligere blitt subjekt i den samiske forskningen.	Sápmelaččat ledje eambbo go ovdal šaddan subjeaktan sámi dutkamis.
6.2.1.2 "Samiske/samisk-norske studier" (innsatsområde innenfor samfunnsvitenskap 1983-93)	6.2.1.2 "Sámi/dáru dutkamat” (áŋgiruššansuorgi servodatdiehtaga siskkobealde 1983-93)
Rådet for samfunnsvitenskapelig forskning (RSF) i NAVF hadde også en satsing på samisk forskning.	Servodatdiehtaga dutkanráđis (SDDR) NDDDas áŋgirušše maid sámi dutkamiin.
Den var i utgangspunktet rettet mot hovedfagsstudenter, fortrinnsvis samer, som støtte til hovedoppgaver om samiske/samisk-norske forhold.	Lei álgoálggus jurddašuvvon váldofágastudeanttaide, ovddemusat sápmelaččaide, doarjjan váldofágabargguide sámi/dáru dilálašvuođaid birra.
Det ble tildelt to-tre stipend årlig.	Juolluduvvojedje guokte golbma stipeandda jahkásaččat.
Antall studentstipendiater var i underkant av 25. RSF støttet også et forskningsprogram om samiske forhold ved Universitetet i Tromsø og en forskerveileder ved Nordisk samisk institutt (NSI).	Studeantastipendiáhtaid lohku lei vuollel 25. SDDR dorjo maid dutkanprográmma sámi dilálašvuođain Tromssa universitehtas ja dutkanbagadallái Sámi instituhtas (SI).
I alt bevilget RSF noe over 3 mill. kroner til denne satsingen.	Oktiibuot juolludii SDDR veahá badjelaš 3 milliuvnna ruvnno dán áŋgiruššamii.
6.2.2 1994-2000	6.2.2 1994-2000
I 1993 ble alle forskningsrådene i Norge slått sammen til ett råd.	1993 ovttastahtte buot dutkanráđiid Norggas oktan ráđđin.
De to programmene for samisk forskning som var finansiert av NAVF, ble ikke umiddelbart fulgt opp av nye programmer.	Diet guokte prográmma sámi dutkamii, maid NDDDa lei ruhtadan, ii čuovvoluvvon dakkaviđe dain ođđa prográmmain.
Det skyldtes nok først og fremst det omfattende arbeidet med omorganiseringen av forskningsrådssystemet, men også et ønske om å forholde seg systematisk til dette feltet i det nye rådet.	Sivvan dasa lei vuosttažettiin go lei ollu bargu dutkanráđi vuogádagaid rievdademiin, muhto maiddái go lei hállu dán suorggis oažžut systemáhtalaš ortnega dan ođđa ráđđái.
Norges forskningsråd avsatte likevel årlig 3-3,5 mill. kroner til samisk humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning.	Norgga dutkanráđđi juolludii goitge 3-3,5 mill. ruvnno jahkásaččat sámi humanisttalaš ja servodatdieđa dutkamii.
Midlene ble utlyst en-to ganger i året, som en slags fri prosjektstøtte innenfor samisk humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning.	Ruđat almmuhuvvo oktii guktii jagis, muhtinlágan friddja prošeaktadoarjjan sámi humanisttalaš ja servodatdieđa dutkama siskkobealde.
I perioden 1994-2000 ble det utlyst student- og doktorgradsstipend, senior- og gjesteforskerstipend, støtte til forskerprosjekter og professor II-stillinger, publiserings- og arrangementsstøtte, utenlandsstipend, reise- og nettverksstøtte, og det ble tildelt midler innenfor alle støtteformene, i alt ca. 23 mill. kroner.	Áigodagas 1994-2000 almmuhuvvo studeanta- ja doavttirgrádastipeanddat, senior- ja guossedutkanstipeanddat, doarjja dutkanprošeavttaide ja professor-II virggiide, almmuhan- ja lágidandoarjagat, olgoriikastipeanddat, mátke- ja fierpmádatdoarjagat, ja juolluduvvo ruđat siskkobealde buot doarjjaortnegiid, oktiibuot sullii 23 mill. ruvnno.
6.2.2.1 Urfolksnettverket	6.2.2.1 Álgoálbmotfierpmádat
I perioden 1997-2001 delfinansierte Norges forskningsråd det såkalte Urfolksnettverket.	Áigodagas 1997-2001 ruhtadii Norgga dutkanráđđi oasi dan nu gohčoduvvon Álgoálbmotfierpmádahkii.
Nettverket hadde samisk, urfolks- og minoritetsproblematikk som overordnet ramme og var et samarbeidstiltak mellom Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø, Samisk høgskole og daværende Nordisk samisk institutt.	Fierpmádagas ledje sámi, álgoálbmot- ja minoritehta váttisvuođačuolmmat rámman ja lei ovttasbargodoaibmabidju gaskal Sámi dutkamiid guovddáža Tromssa universitehtas, Sámi allaskuvlla ja dalá Sámi instituhtas.
Nettverket fikk stor betydning og er mye omtalt i samisk forskningssammenheng.	Fierpmádagas lei stuora mearkkašupmi ja lea ollu namuhuvvon sámi dutkanoktavuođain.
Nettverkets målsettinger var å - utdanne flere samiske og samiskspråklige forskere - bidra til bedre kommunikasjon mellom forskere - bidra til økt faglig progresjon og kvalitet - bidra til økt bruk av samisk språk i forsknings- og formidlingssammenheng - bidra til å utvikle adekvat kunnskap om det samiske samfunnet, slik at en kulturell og rettslig pluralisme kunne utvikles i nasjonalstaten - styrke urfolksforskningen generelt og bidra til økt erkjennelse av verdien av urfolks egen kunnskap Nettverket var organisert med kjernegrupper rundt en ansvarlig forsker, en sentralfunksjon med forskningsleder, styringsgruppe og sekretariat.	Fierpmádaga ulbmilat ledje - oahpahit eambbo sámi ja sámegielat dutkiid - veahkehit dasa vai gulahallan buorrána dutkiid gaskkas - veahkehit dasa vai lassána fágalaš progrešuvdna ja kvalitehta - veahkehit dasa vai sámegiella lassána dutkan- ja gaskkustanoktavuođain - veahkehit dasa vai ovdánahttit áššáigullevaš máhtu sámi servodagas, vai kultuvrralaš ja rievttalaš pluralisma sáhttá ovddiduvvot našuvnnalašstáhtas - nannet álgoálbmotdutkama obbalaččat ja veahkehit dasa vai šaddá eambbo árvu álgoálbmogiid iežaset máhtus Fierpmádat lei organiserejuvvon váldojovkui, mas lei okta ovddasvástideaddji dutki, guovddášdoaibma lei dutkanjođiheaddjis, stivrenjoavkkus ja čállingottis.
Forskningsrådet bidro med finansiering av en halv forskningsleder, men konkrete forskningsprosjekter måtte det søkes støtte til fra andre kilder, i og utenfor Forskningsrådet.	Dutkanráđđi ruhtadii belohahkii dutkanjođiheaddji, muhto konkrehtalaš dutkanprošeavttaide fertii ohcat doarjaga eará gálduin, sihke siskkobealde ja olggobealde Dutkanráđi.
Urfolksnettverket mente selv at det hadde virket til en generell oppjustering av interessen for samarbeid ved de deltakende institusjonene.	Álgoálbmotfierpmádat oaivvildii ieš ahte livčče galgan veahá rievdadit vai beroštupmi buorrána daid oassálasti ásahusain.
De påpekte at dette hadde vært spesielt viktig for de samiske institusjonene, fordi de ofte hadde opplevd å være i en dobbelt minoritetssituasjon, både som representanter for samiske interesser og som små institusjoner.	Čujuhedje ahte dát livčče leamaš earenoamáš mávssolaš sámi ásahusaide, go dat ledje dávjá vásihan duppaliid leat minoritehtadilis, sihke sámi beroštumiid áirrasin ja leat smávva ásahussan.
De framhevet også at doktorgradsseminarene deres hadde bidratt til en felles forståelseshorisont for høyere grads studenter.	Sii maiddái deattuhedje ahte sin doavttirgrádaseminárat ledje ožžon oktasaš ipmárdusa alit dási studeanttain.
Utredningen "Langs lange spor" vurderte nettverkets arbeid slik: "Nettverket har bidratt til å styrke informasjon om forskningsbehov innen det samiske samfunnet og informasjon om pågående forskning, samtidig som prosjektet har fokusert på organisering og styring av forskning for å fremme likeverdighet mellom samene og andre folk".	Guorahallamis “Guhkes luottaid mielde” árvvoštalai fierpmádat dáinna lágiin: “Fierpmádat lea leamaš veahkkin nanneme diehtojuohkima dan ektui man dárbu lea dutkat sámi servodagas ja lea maid juohkán dieđuid dutkamiid birra mat leat leamaš jođus, seammás go prošeakta lea deattuhan dutkama organiserema ja jođiheami, vai dat ovddida ovttadássásašvuođa gaskal sápmelaččaid ja eará álbmogiid”.
Under henvisning til Urfolksnettverket anbefalte utvalget at det burde opprettes et nettverk for samisk forskning og at et slikt nettverk burde søke samarbeid med forskningsmiljøer i de andre nordiske landene.	Álgoálbmotfierpmádat čujuhusas ávžžuhii lávdegoddi ahte berrešii ásahuvvot fierpmádat sámi dutkamii ja dakkár fierpmádat berrešii ohcat beassat ovttasbargat dutkanbirrasiiguin daid eará davviriikkaiguin.
6.2.2.2 Forspill til et nytt forskningsprogram - utredninger	6.2.2.2 Ovdabarggut ođđa dutkanprográmmii - guorahallamat
I stortingsmeldingene nr. 36 Forskning for fellesskapet og 52 Om norsk samepolitikk (199293) ble Sametinget og Forskningsrådet bedt om i fellesskap å utrede forhold knyttet til samisk forskning.	Stuoradiggedieđáhusas nr. 36 Dutkan oktasašvuhtii ja 52 Norgga sámepolitihkka (1992-93) jerruiga Sámediggi ja Dutkanráđđi ovttasráđiid guorahallat sámi dutkama dilálašvuođaid.
Sametinget og Forskningsrådet ble enige om å ta for seg hver sine aspekter av utredningsarbeidet: Sametinget utredet styring, finansiering og organisering av samisk forskning, mens Forskningsrådet tok for seg hovedtrekk og behov innenfor forskningen.	Sámediggi ja Dutkanráđđi soabaiga bargat goabbatge áššiin dán oktavuođas: Sámediggi guorahalai sámi dutkama jođiheami, ruhtadeami ja organiserema, ja Dutkanráđđi ges geahčai váldoosiid ja makkár dárbbut leat dutkamii.
Sametingets utredning var konsentrert om rammebetingelsene og de organisatoriske utfordringene for samisk forskning og inneholdt derfor en del forslag som ikke var direkte relevante for et program i Forskningsrådet, men også refleksjoner om forholdet mellom det samiske samfunnet og forskningen, behovet for samisk språk i forskningen og behovet for å rekruttere samer til forskning.	Sámedikki guorahallan guovdilasttii rámmaeavttuid ja organiseren hástalusaid sámi dutkamis ja sisttisdoalai danne ollu árvalusaid mat eai njuolgut lean áššáigullevačča Dutkanráđi prográmmaide, muhto sisttisdoalai maiddái reflekšuvnnaid dilálašvuođain gaskal sámi servodaga ja dutkama, ahte man dárbu lea sámegielat dutkamii ja rekruteret sápmelaččaid dutkamii.
Disse refleksjonene ble brakt med inn i programmet.	Diet reflekšuvnnat váldojedje mielde prográmmii.
Utredningen påpekte også at det samiske samfunnet hadde forskningsbehov som ikke kunne dekkes i et program som bare skulle omfatte kultur- og samfunnsforskning, men at for eksempel helseforskning burde inkluderes.	Guorahallan čujuhii maid ahte sámi servodagas lei maid dutkandárbu, maid prográmma, mas galgá dušše kultuvra- ja servodatdutkan lea mielde, ii sáhte gokčat, go galggašii ovdamearkka dihte dearvvašvuođadutkan maid leat mielde.
Forskningsrådets utredning tok for seg behovene innenfor forskningen: kunnskapsbehov, faglige fokusområder, rekruttering, forskerutdanning, faglige nettverk, mobilitet og internasjonalisering.	Dutkanráđi guorahallan geahčadii dutkama dárbbuid, nugo: máhttodárbu, fágalaš fokussuorggit, rekrutteren, dutkanoahpahus, fágalaš fierpmádagat, mobilitehta ja ahte bargagoahtit gaskariikkalaččat.
Utredningen ble gjennomført av Området for kultur og samfunn i Forskningsrådet, og de fleste av de tiltakene som ble foreslått, gjaldt forhold innenfor kultur- og samfunnsforskningen.	Guorahallan čađahuvvui Dutkanráđi kultuvra ja servodaga suorggis, ja eanas dat doaibmabijut mat árvaluvvo sisttisdolle dilálašvuođaid kultuvrra- ja servodatdutkamis.
Utredningen redegjorde for forskningsbehov innenfor en rekke tradisjonelle forskningsfag.	Guorahallan čielggadii ahte lei dutkandárbu ollu árbevirolaš dutkanfágain.
Dessuten påpekte den behovene for rekruttering og kompetanseoppbygging, med særlig vekt på studentstipend og på manglende tilbud om samiske emner i doktorgradsutdanningen.	Dasa lassin čujuhedje ahte lei dárbu rekrutteremii ja gelbbolašvuođahuksemii, mas earenoamážiid deattuhedje studeantastipeandda ja váilevaš fálaldagaid sámi fáttain doavttirgrádaoahpahusas.
Tradisjonell kunnskap, registrering av kulturhistorisk kildemateriale og behovene i museumssektoren ble også omtalt.	Árbevirolaš máhttu, kulturhistorjjálaš gáldomateriála registreremii ja ahte museasuorgái lei dárbu.
Et kapittel var viet etiske problemer i samisk forskning, sør-, lule- og østsamene ble løftet fram, og et kapittel omhandlet internasjonal orientering innenfor samisk forskning.	Okta kapihtal lei sámi dutkama ehtalaš váttisvuođaid birra, lulli-, julev- ja nuortalašsápmelaččat galge loktejuvvot oidnosii, ja okta kapihtal ges lei sámi dutkama gaskariikkalaš čuvgejumi birra.
I likhet med Sametingets utredning la også denne til grunn at samene i størst mulig grad skulle styre sin egen utvikling og at samene hadde behov for forskning på alle de områdene som kunne bidra til å videreutvikle det samiske samfunnet.	Nugo Sámedikki guorahallamis, de deattuhii maid dát ahte sápmelaččat eanemusat galge ieža jođihit iežaset ovdáneami ja sápmelaččain lei dárbu dutkamii juohke suorggis, vai sáhttet leat veahkkin ovdánahttit sámi servodaga.
6.2.2.3 Hva er samisk forskning – i Forskningsrådet?	6.2.2.3 Mii lea sámi dutkan - Dutkanráđis?
Spørsmålet om hvordan man skulle definere "samisk forskning", ble også tatt opp i Forskningsrådets utredning.	Movt galgá meroštallat “sámi dutkama”, dan gažaldaga guorahalai maid Dutkanráđđi. Ráđđi čilgii iežaset čilgehusa dáinna lágiin:
Forskningsrådet ser det ikke som avgjørende for sin finansiering av forskning på feltet at det foreligger en allment akseptert definisjon av samisk forskning.	Dutkanráđđái ii leat mearrideaddjin go ruhtadit dutkamiid ahte gávdno almmolaččat dohkkehuvvon meroštallan mii sámi dutkan lea.
Forskningsrådet vil kunne finansiere forskning som er relevant for det samiske samfunnet og forskning om samiske forhold som er av interesse også for andre enn samer.	Dutkanráđđi sáhttá ruhtadit dutkamiid, mat leat relevánta sámi servodahkii ja dutkamušaid sámi dilálašvuođain, mat beroštahttet earáid maid go sápmelaččaid.
Forskningsrådet vil bidra til å rekruttere samer til forskning, men vil ikke stille som betingelse for å finansiere prosjekter under betegnelsen "samisk forskning" at forskningen utføres av samer – selv om man erkjenner at det i en del tilfeller kan høyne forskningens kvalitet at forskerne selv er samer.	Dutkanráđđi áigu leat veahkkin rekruttereme sápmelaččaid dutkamii, muhto ii bija gáibádusaid go galget ruhtadit prošeavttaid “sámi dutkama” namas, ahte leat sápmelaččat geat daid čađahit – vaikko vel dovddastit ge ahte muhtin dilálašvuođain bajida dutkama kvalitehta go dutkit ieža leat sápmelaččat.
(s. 5)	(s. 5)
Denne pragmatiske holdningen til definisjonsspørsmålet har ligget til grunn for Forskningsrådets finansiering av samisk forskning siden den gangen.	Diekkár miellaguottut meroštallangažaldagas leat leamaš vuođđun Dutkanráđi ruhtadeamis sámi dutkamii juo dalá rájes.
Det betyr ikke at man ikke, særlig i rekrutteringssammenheng, har etterspurt samisk bakgrunn hos søkerne.	Ii mearkkaš gal ahte eai leat, earenoamážiid rekrutteren oktavuođas, ohcalan sámi duogáža ohcciin.
Kvaliteten på forskningen har imidlertid alltid gått foran spørsmålet om søkernes etnisitet.	Kvalitehta lea álo mannan ovdalii go ohcciid čearddalašvuohta.
6.2.2.4 Handlingsplan	6.2.2.4 Doaibmaplána
Forskningsrådet brukte disse to utredningene som bakgrunn for å utarbeide en handlingsplan for samisk forskning, som ble vedtatt av Hovedstyret i september 2000. Handlingsplanen la vekt på nettverk og samarbeidstiltak, både med og mellom forskningsinstitusjoner og relevante politiske organer, og på arbeid med etiske problemstillinger.	Dutkanráđđi anii dan guokte guorahallama duogážiin go ráhkadii doaibmaplána sámi dutkamii, mii mearriduvvui Váldostivrras čakčamánus 2000. Doaibmaplána deattuhii fierpmádaga ja ovttasbargodoaibmabijuid, sihke siskkobealde ja gaskal dutkanásahusaid ja guoskevaš politihkalaš orgánaid, ja bargguide main leat ehtalaš čuolmmat.
I tillegg til aktivt arbeid for å inkludere samisk forskning i Forskningsrådets programmer og tiltak generelt, omfattet handlingsplanen et program for samisk humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning, som startet året etter, se 6.2.4.	Lassin aktiivvalaš bargui oččodit sámi dutkamiid Dutkanráđi prográmmaide ja doaibmabijuide muđui, de sisttisdoalai doaibmaplána prográmma sámi humanisttalaš ja servodatdieđa dutkama, mii álggahuvvui jagi maŋŋil, geahča 6.2.4.
6.2.3 Hvor ble det av kvenene?	6.2.3 Gosa šadde kvenat?
Med ratifiseringen a v ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i 1990 anerkjente Norge samene som urfolk.	ILO-konvenšuvnna ratifiseren álgoálbmogiid ja čearddalašálbmogiin iešheanalaš stáhtain 1990 dohkkehii Norga sápmelaččaid álgoálbmogiin.
Kvenene fikk status som nasjonal minoritet, sammen med romanifolket, rom, jøder og skogfinner i Stortingsmelding nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar.	Stuoradiggedieđáhusas nr. 15 (20002001) Našunála minoritehtat Norggas – Stáhta politihkka juvddálaččaid, kvenaid, romálbmoga, romániálbmoga ja vuovdesuopmelaččaid ektui gohčodedje kvenaid našunála minoritehtan, oktan romániálbmogiin, Rom-álbmogiin, juvddálaččaiguin ja
Stortingsmeldingen var en oppfølging av at Norge hadde ratifisert Europarådets konvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1998. Da Norges forskningsråd utredet bakgrunn for å starte et nytt program for samisk forskning, fant man derfor at det ikke var naturlig å innlemme kvenene i dette.	Stuoradiggedieđáhus lei čuovvoleapmin dasa go Norga lei ratifiseren Eurohpáráđi konvenšuvnna gáhttet našunála minoritehtaid 1998. Go Norgga dutkanráđđii guorahalai duogáža go galgá álggahit ođđa prográmma sámi dutkamii, de gávnnahedje ahte ii leat lunddolaš váldit kvenaid dasa mielde.
Man etablerte en egen satsing for kvensk forskning, som løp i perioden 1993-2010, med avsetninger på 1-1,5 mill. kroner årlig fram til 20008. Satsingen ble først administrert av Forskningsrådet og fra 2003 av Universitetet i Tromsø.	Ásahuvvui sierra áŋgiruššan kvena dutkama ektui, mii dáhpáhuvai áigodagas 1993-2010, ja masa ruhtaduvvui 1 – 1,5 mill. ruvnno jahkásaččat gitta 2008 rádjái. Dan hálddašii álggos Dutkanráđđi ja 2003 rájes ges Tromssa universitehta.
Etter dette har Forskningsrådet ikke øremerket midler til kvensk forskning, men er i dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet om en mulig satsing på forskning om nasjonale minoriteter.	Maŋŋil dan ii leat Dutkanráđđi nammadan ruđaid kvena dutkamii, muhto gulahallá Kommunála- ja ođasmáhttindepartemeanttain jus ain galget áŋgiruššat dutkan našunála minoritehtaid.
6.2.4 2001-2005	6.2.4 2001-2005
6.2.4.1 "Program for samisk forskning" - bakgrunn	6.2.4.1 "Sámi dutkama prográmma" - duogáš
Grunnlaget for å starte et program for samisk forskning i Norges forskningsråd fant man i flere dokumenter: Stortingsmelding nr. 41 (1996-97) Om norsk samepolitikk, Stortingsmelding nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille og NOU 200:3 Samisk lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner, Forskningsrådets egen handlingsplan og de nevnte utredningene fra Sametinget og Forskningsrådet om samisk forskning.	Vuođđun dasa ahte álggahit sámi dutkamii prográmma Norgga dutkanráđis gávdne máŋgga dokumeanttas: Stuoradiggedieđáhus nr 41 (1996-97) Norgga sámepolitihka birra, Stuoradiggedieđáhus nr. 39 (1998-99) Dutkan áigeearus ja NAČ 200:3 Sámi oahpaheaddjioahppu – gaskal iešguđetlágán máhttoárbevieruid, Dutkanráđi iežas doaibmaplána ja diet namuhuvvon guorahallamat Sámedikkis ja Dutkanráđis sámi dutkama birra.
6.2.4.2 Programplan	6.2.4.2 Prográmmaplána
Programplanen til "Program for samisk forskning" problematiserte forskernes utgangspunkt og bakgrunn mer eksplisitt enn NAVF-programmet:	“Sámi dutkama prográmma” prográmmaplána problematiserii dutkiid vuolggasaji ja duogáža eambbo čielgaseabbon go NDDD-prográmma:
Den kunnskapen som frambringes gjennom forskning, er, som all annen kunnskap, preget av forskernes bakgrunn, kjønn og synsvinkler.	Dat máhttu mii ovdanbukto dutkama bokte, lea nugo buot eará máhttu, báidnon dutkiid duogážis, sohkabealis ja oaidninvuogi ektui.
At også forskningsresultater er "posisjonert kunnskap", blir særlig framtredende i forhold til forskning i urfolkssamfunn.	Go maiddái dutkanbohtosat leat “Posišonerejuvvon máhttu”, de dovdo dat hui bures álgoálbmotservodat dutkama ektui.
Etter hvert som forskning har fått økt betydning for å forstå utviklingen i det samiske samfunnet, stilles det i stadig større grad spørsmål ved forskningens selvfølgelige autoritet.(…	Dađi mielde go dutkan lea ožžon eambbo mearkkašumi dasa movt ipmirdit sámi servodaga ovdáneami, de dávjjibut jerro gažaldat dutkama diehttelasvuođa árvofámu dahje autoritehta ektui.(...
) Debatten om grunnlagsspørsmål anskueliggjør at forskerens utkikkspunkt er av sentral betydning for så vel temavalg som tolkningshorisont.	) Digaštallama vuođđogažaldat čielggada dan movt dutkiid geahččanguovllus lea guovddáš mearkkašupmi dutkamii, seamma ollu go fáddáválljen ja dulkon lea.
Fra en "utenfra-posisjon" vil gjerne spørsmål om "hva det er som særpreger og utskiller samisk kultur og samfunn" og "hvordan samer påvirkes av samfunnet generelt", være interessant.	Go olggobealde geahččá, de jerrojit beroštahtti gažaldagat nugo “mii lea earenoamášvuohta ja mii earuha sámi kultuvrra ja servodaga” ja “movt sápmelaččat báinnahallet servodahkii muđui”.
Bak denne typen spørsmål, som fokuserer samers "forskjellighet", ligger det et uuttalt "oss" og en uproblematisert målestokk eller standard der majoritetssamfunnet utgjør normaltilstanden.	Diekkár gažaldagaid duohken, mat čalmmustahttet sápmelaččaid “erohusa”, de lea dain dakkár dajakeahtes “mii” ja guorahalakeahtes mihttu dahje standárda mas eanetlohkoservodat ráhkada dábálašvuođadili.
Fra en "innenfra-posisjon" er det ikke nødvendigvis slik at det alltid er "det norske" som er referanserammen.	Go siskkobealde geahččá, de ii dárbbaš leat nu ahte lea dat “norgga” mii lea referánsarámma.
Det er derfor en sentral utfordring for samisk forskning å åpne for tolkningshorisonter som ikke nødvendigvis har et interetnisk eller minoritets-majoritetsperspektiv.	Danne leage guovddáš hástalus sámi dutkamis ráhpat dulkomiid, mat eai dárbbaš leat interetnalaš dahje unnitlogu - eanetlogu - geahččanguovllus.
Det vil være viktig å bidra til å bygge opp et perspektiv på forskning ut fra samiske erfaringer, begreper og verdier.	Šaddá hui dehálaš hukset dutkama perspektiivva sámi vásáhusaid, doahpagiid ja árvvuid vuođul.
I overensstemmelse med dette skulle programmets forskning sentreres rundt to hovedområder, også forankret i henholdsvis et innenfra- og et utenfraperspektiv: "Samisk selvartikulering: uttrykk og betingelser" og "Samisk samfunnsliv: relasjonelle og institusjonelle aspekter".	Dieinna oktiiheivehemiin galggai prográmma dutkan heivehuvvot guovtti váldosuorggi ektui, mii maid galggai sajáiduvvon siskkobealde- ja olggobealde perspektiivvas: “Sámi iešcealkin: ovdanbuktin ja eavttut” ja “Sámi servodateallin: oktavuohta ja ásahusaid oaidnu”.
På selvartikuleringsområdet skulle programmet finansiere forskning om samiske språk, litterære uttrykk som joik, sagn, myter og fortellinger, samisk fortid, moderne kulturuttrykk og offentlighet, og samiske barn og unges sosiale arenaer og artikulering.	Sámi iešcealkin suorggis galggai prográmma ruhtadit sámegiela dutkamiid, girjjálašvuođa ovdanbuktimiid, nugo luohti, álbmotmáidnasat, cuvccat ja muitalusat, sámi dološáiggi, ođđaáigásaš kultuvrralaš ovdanbuktima ja almmolašvuođa, ja sámi mánáid ja nuoraid sosiála arenat ja cealkimat.
Forskning på relasjoner og institusjoner skulle omfatte miljø- og forvaltningsproblematikk, ressursutnytting, rettsstilling, moderne samiske institusjoner, politikkutformingen, og institusjonaliseringen av næringsutviklingen.	Dutkan oktavuođaid ja ásahusaid oainnus galggai sisttisdoallat biras- ja hálddašanváttisvuođaid, riektesajádaga, ođđaáigásaš sámi ásahusaid, politihkalaš hábmema, ja ealáhusovdáneami institušonaliserema.
Forskning på den samiske helse- og sosialtjenesten var også til en viss grad omfattet av programmet, men det ble understreket at muligheten til å satse på dette feltet ville være avhengig av finansiering fra flere kilder enn dem programmet i utgangspunktet hadde tilgang til.	Sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid dutkan guoskkai maid muhtin muddui prográmmii, muhto deattuhuvvui ahte jus galgá leat vejolašvuohta dutkat dán suorggis, de ferte oažžut eará sajis maid ruhtadeami go dušše dáidda maidda prográmma lei jurddašuvvon álgo álggus.
Programmets hovedmål var å rekruttere og stimulere til forskning som kunne gi ny forståelse og nye perspektiver, og dessuten stimulere til tverrfaglig og fler-institusjonelt samarbeid innenfor samisk forskning.	Prográmma váldomihttu lei rekrutteret ja oččodit dutkamii, mii sáhtášii addit ođđa ipmárdusa ja addit ođđa perspektiivva, ja dasa lassin oččodit sámi dutkama ektui ovttasbargat doaresfágalaččat ja máŋggaid ásahusaid.
Programmet skulle både ivareta og utvikle fagfelt, forskningsfelt og –miljøer med svakere forskningstradisjoner enn de etablerte, og dessuten bidra til å bygge et kunnskapsgrunnlag til nytte både for samiske og norske beslutningstakere.	Prográmma galggai sihke fuolahit ja ovdánahttit fágasurggiid, dutkansurggiid ja –birrasiid, main eai leat nu guhkes dutkanárbevierut go dain ásaiduvvan surggiin leat, ja dasa lassin leat veahkkin hukseme máhttovuođu mii lea ávkin sihke sámi ja dáčča mearrideddjiide.
Elleve delmål skulle bidra til å realisere hovedmålet.	Oktanuppelohkái oassemihtu galge leat veahkkin olaheame váldomihtu.
Programmet ville benytte alle de støtteformene Forskningsrådet vanligvis benyttet i grunnforskningssammenheng.	Prográmma áiggui atnit buot daid doarjjaortnegiid Dutkanráđđi dábálaččat anii vuođđodutkamiid oktavuođas.
I tillegg ville programmet benytte enkelte mindre særordninger, som "avslutningsstipend" i form av 6 måneders lønn for forskere som ønsket å fullføre et forskningsarbeid eller vitenskapelige artikler.	Dasa lassin áiggui prográmma geavahit soames unnit earenoamášortnega, nugo “loahpahanstipeandda”, mas lei 6 mánu bálká dutkiide geat áigo gearggahit dutkanbarggu dahje dieđalaš artihkkaliid.
Og forskere og studenter med behov for å lære samisk i forbindelse med forskningen sin, skulle kunne søke "kompetansehevingsstipend" for 6-12 måneder.	Dutkit ja studeanttat, geain lei dárbu oahppat sámegiela dutkama oktavuođas, sáhtte ohcat “gelbbolašvuođaloktenstipeandda” 6-12 mánnui.
6.2.4.3 Finansiering og drift av programmet	6.2.4.3 Prográmma ruhtadeapmi ja doaimmaheapmi
I utgangspunktet var programmet finansiert fra Forskningsrådets "generelle midler", det vil si de midlene Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet stilte til Rådets frie disposisjon, og med midler fra Kommunaldepartementet, som har det overordnede ansvaret for samepolitikken i Norge.	Álgoálggus galggai prográmma ruhtaduvvot Dutkanráđi “dábálaš ruđain”, mii mearkkaša daid ruđaiguin maid Girko-, oahpahus- ja dutkandepartemeanta juolludii Ráđi friddja háldogeavaheapmái, ja juolluduvvon ruđaiguin Kommunáladepartemeantas, mas lea bajimus ovddasvástádus Norgga sámepolitihkas.
Programstyret forsøkte å få flere departementer til å bidra, siden flere av de områdene programmet ønsket å finansiere forskning innenfor, hørte inn under andre departementers ansvarsfelt.	Prográmmastivra geahččalii oažžut eambbo departemeanttaid veahkkin, go juo máŋgga suorggis, main prográmma háliidii oažžut ruhtaduvvot dutkamiid, gulle eará departemeanttaid ovddasvástádussuorgái.
Disse forsøkene førte imidlertid ikke fram, så Sametingets ønske om å utvide programmet til å omfatte flere fagområder enn humaniora og samfunnsvitenskap (se 6.2.2.2) lot seg derfor ikke etterkomme.	Dieiguin geahččalemiiguin ii olahan gosage, nu ahte Sámediggi háliidii viiddidit prográmma vai dat fátmmastivččii eambbo fágasurggiid go humaniora ja servodatdiehtaga (geahča 6.2.2.2), juoga mainna eaige lihkostuvvan.
Samlet budsjett for programmet var 35,2 mill. kroner.	Ollislaš bušeahtta prográmmas lei 35,2 mill. ruvnno.
Programmet finansierte i alt 52 prosjekter og 17 mindre tildelinger i forbindelse med Forskningsdagene.	Prográmma ruhtadii oktiibuot 52 prošeavtta ja 17 unnit juolludeami Dutkanbeivviid oktavuođas.
Fire universiteter, fem høgskoler, fem forskningsinstitutter, tre museer, tre forlag og fire andre institusjoner fikk midler fra programmet.	Njeallje universitehta, vihtta allaskuvlla, vihtta dutkaninstituhta, golbma musea, golbma lágádusa ja njeallje eará ásahusa ožžo ruđaid prográmmas.
Dette anså programstyret som en god spredning, gitt intensjonen om å bygge opp samisk forskning også ved institusjoner som i mindre grad hadde vært engasjert på feltet tidligere.	Dien oinnii prográmmastivra bures juohkásan, áigumuša ektui mas áigo hukset sámi dutkama, maiddái ásahusain gos ovdal eai baljo lean beroštan suorggis.
6.2.6 2007-2016	6.2.6 2007-2016
6.2.6.1 "Program for samisk forskning II" - bakgrunn	6.2.6.1 "Sámi dutkama prográmma II" - duogáš
Høsten 2005 ble det vedtatt å starte et nytt program for samisk forskning i humaniora og samfunnsvitenskap.	Čakčat 2005 mearriduvvui álggahit ođđa prográmma sámi dutkamis humanioras ja servodatdiehtagis.
Bakgrunnen var blant annet omtalen av det forrige programmet i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning (Forskningsmeldingen):	Duogáš dasa lei earret eará ovddit prográmma čilgejupmi Stuoradiggedieđáhus nr. 20 (2004-2005) Áigumuš dutkamii (Dutkandieđáhus):
Utdannings- og forskningsdepartementet legger til grunn at den satsingen på samisk forskning som ligger i programmet, videreføres og styrkes, enten med dagens innretning eller ved at programmet gis en ny profil.	Oahpahus- ja dutkandepartemeanta vuođđuda ahte sámi dutkama áŋgiruššan mii lea prográmmas, galgá viidásit fievrreduvvot ja nannejuvvot, juogo dálá ásahusa mielde dahje juo bidjat prográmmii ođđa profiilla.
Det siste kan være nødvendig for å innlemme forskningstemaer som ikke prioriteres innenfor dagens programramme, som for eksempel forskning om klimaendringer og reindrift.	Dan maŋibu sáhttá leat dárbu váldit mielde dutkanfáttaide, mat eai vuoruhuvvo otná prográmmain, ovdamearkka dihte dutkama dálkkádatrievdamis ja boazodoalus.
Programsatsingen må videre ivareta formidlingsoppgaver i forhold til den samiske befolkningen.	Prográmma áŋgiruššan ferte viidásit váldit vára gaskkustanbargguin sámi álbmoga ektui.
(s. 165)	(s.165)
I februar 2006 henvendte Forskningsrådet seg til forskningsmiljøene med ansvar/interesse for samisk forskning og bad dem uttale seg om hva de så som viktige behov innenfor samisk forskning.	Guovvamánu 2006 válddii Dutkanráđđi oktavuođa dutkanbirrasiiguin, geain leai ovddasvástádus/beroštupmi sámi dutkamii ja dáhtui sin buktit cealkámuša makkár dárbbut sin mielas ledje sámi dutkamii.
I tillegg hadde Sametinget gjennomført en undersøkelse av de samiske forskningsmiljøenes reaksjoner på Forskningsmeldingen.	Dasa lassin lei Sámediggi čađahan iskkadeami makkár reakšuvdna lei sámi dutkanbirrasiin Dutkandieđáhussii.
I april 2006 ble dessuten det forrige programstyrets evaluering av sin virksomhet lagt fram for Forskningsrådet.	Cuoŋománu 2006 ovdanbuvttii dat ovddit prográmmastivra árvvoštallama iežaset doaimmas Dutkanráđđái.
Evalueringen inneholdt en rekke forslag til videre oppfølging av samisk forskning, både tematisk og organisatorisk.	Árvvoštallamis ledje ollu árvalusat movt viidásit čuovvolit sámi dutkama, sihke fáttaid ektui ja organisašuvnnaid ektui.
Alle disse dokumentene lå til grunn for opprettelsen og utformingen av det nye programmet for samisk forskning.	Buot diet dokumeanttat ledje vuođđun go ásahedje ja hábmejedje dan ođđa prográmma sámi dutkamii.
Et utvalg utarbeidet forslag til programplan.	Okta lávdegoddi ráhkadii árvalusaid prográmmaplánii.
Der var Sametinget representert.	Sámedikkis lei maid áirras das.
Forslaget ble dessuten konsultert med Sametinget før programplanen ble vedtatt, i overensstemmelse med konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og myndighetene, som trådte i kraft i 2005. Dette programmet har de samme finansieringskildene som det forrige og dekker derfor ikke flere forskningsfag enn det, men de ble satt inn i overordnete tema som omfattet nye problemstillinger.	Árvalus ráđđádallui Sámedikkiin ovdal go prográmmaplána mearriduvvui, nugo ráđđádallanšiehtadus lea gaskal Sámedikki ja eiseválddiid, mii álggahuvvui 2005. Dán prográmmas leat dat seamma ruhtadeaddjit go dan ovddibus, iige dan dihte govčča eambbo dutkanfágaid go daid, muhto biddjojedje mielde fáttát mat sisttisdolle ođđa áššečuolmmaid.
6.2.6.2 Programplan, finansiering og drift	6.2.6.2 Prográmmaplána, ruhtadeapmi ja doaibma
Det nye programmet satte som hovedmål å styrke samisk forskning, både med hensyn til kvantitet og vitenskapelig kvalitet.	Dan ođđa prográmma váldomihttu lei nannet sámi dutkama, sihke kvantitehta ja dieđalaš kvalitehta ektui.
Som det forrige programmet har også dette elleve delmål.	Nugo dan ovddibus ledje, de leat dán prográmmas maid oktanuppelohkái oassemihtu.
De fleste av dem bygger videre på de delmålene det forrige programmet hadde satt seg, med et par unntak: det fokuseres ikke lenger verken på rekruttering av kvinner eller på vektlegging av kjønnsperspektiv i forskningen.	Eanas dain huksejit viidásit oassemihtuid, maid dat ovddit prográmma lei bidjan, earret moatti spiehkastemiin: dál ii lean šat fokus nissonolbmuid rekrutteremis, iige deattuhuvvon sohkabealperspektiiva dutkamis.
Når det gjelder rekruttering av kvinner, var den så vellykket i det forrige programmet at man anså at det ikke lenger var behov for særskilt oppmerksomhet – kvinnene rekrutterte seg selv.	Go guoská nissonolbmuid rekrutteremii, de lei dat nu lihkostuvvan ahte eai šat oaidnán dárbbu earenoamáš čalmmustuhttima dasa – nissonolbmot rekrutterejedje ieš iežaset.
Det er mer uklart hvorfor det ikke ble ansett som nødvendig å løfte fram kjønnsperspektiver i temaene.	Lea baicca eahpečielggas manne eai oaidnán dárbbu loktet sohkabealperspektiivva dutkanfáttain.
Innsamling av grunnlagsmateriale er heller ikke tatt med videre.	Vuođđomateriálaid čohkken iige leat váldon mielde viidásit.
Men det nye programmet ville legge vekt på ulike faglige, teoretiske og metodiske innfallsvinkler i forskningen.	Muhto dat ođđa prográmma deattuhii iešguđetlágan fágalaš, teorehtalaš ja metodalaš vuolggasaji dutkamis.
Programmet ville også fremme forskning som skulle belyse kompleksiteten og utviklingen i de samiske samfunnene.	Prográmma áiggui maid ovddidit dutkama mii galggai čuvget máŋggadáfotvuođa ja ovdáneami sámi servodagain.
Samisk selvartikulering er ikke eksplisitt nevnt som delmål i den nye programplanen, men derimot forskning som undersøker relasjonene mellom det samiske samfunnet og majoritetssamfunnet.	Sámi iešcealkin ii leat čielgasit namuhuvvon oassemihttun dan ođđa prográmmaplánas, muhto baicca dutkan mii iská gaskavuođaid sámi servodagas ja eanetloguservodagas.
En målsetting om å fremme forskning om samenes forståelse av natur- og kulturprosessene i nordområdene er også ny, etter anbefaling fra det forrige programstyret og som oppfølging av "Vilje til forskning" s ønske om at programmet skulle omfatte forskning om klimaendringer og reindrift.	Okta mihttomearri mas ovddidit dutkama sámi ipmárdusas luonddu- ja kulturproseassain davviguovlluin lea maid juoga ođas, maŋŋil go ovddit prográmmastivrra ávžžuhii dan dahkat ja go čuovvolit sávaldaga “Dáhttu dutkamis” ahte prográmma galgá sisttisdoallat dutkama dálkkádatrievdamis ja boazodoalus.
Også dette programmet finansieres av midler fra Forskningsrådets generelle tildeling fra Kunnskapsdepartementet og fra Kommunaldepartementet.	Maiddái dát prográmma ruhtaduvvo Dutkanráđi obbalaš juolludemiin maid Máhttodepartemeanta ja Kommunáladepartemeanta ruhtadit.
Programmets budsjett har økt fra 8,2 mill. kroner i 2006 til 15,6 mill. kroner i 2015. Pr. 2015 er totalbudsjettet på ca. 109 mill. kroner.	Prográmma bušeahtta lea lassánan 8,2 mill. ruvnnos 2006 gitta 15,6 mill. ruvdnui 2015. 2015 lea obbalašbušeahtta sullii 109 mill. ruvnno.
Programmet omfatter i prinsippet de virkemidlene som Forskningsrådet vanligvis benyttet seg av til å støtte grunnforskning på den tiden da programmet startet.	Prográmma sisttisdoallá dan vuođđojurdagis maid Dutkanráđđi dábálaččat anii doarjut vuođđodutkama dan áigge go prográmma álggahuvvui.
Sammenliknet med det forrige programmet benyttes studentstipend i mindre grad, og etter hvert bare som del av forskningsprosjekter.	Go buohtastahttá dainna ovddit prográmmain, de adno dál unnit studeantastipendii, ja dađistaga lea adnon dušše dutkanprošeavttaide.
Man har forsøkt å få fram flere postdok. -stipendiater ved å la så godt som alle utlysninger omfatte denne søknadstypen, men det har bare resultert i tre stipend, mot ett i forrige program.	Lea geahččaluvvon oažžut eambbo poastadoavttirstipendiáhtaid, go buot almmuheamit galge sisttisdoallat dakkár ohcamuššlája, muhto goitge eai leat go golbma dakkár stipeandda juolluduvvon, ja okta ges lei dan ovddit prográmmas.
I løpet av programperioden har man lagt økende vekt på prosjekter som omfatter flere forskere og stipendiater, og man har i større grad oppfordret til utenlandsopphold og til prosjekter som sammenlikner samiske forhold med andre urfolks situasjon.	Dán prográmma áigodagas leat prošeavttat deattuhuvvon main leat eambbo dutkit ja stipendiáhta mielde, ja leat maid eambbo ávžžuhan orostallat olgoriikkas ja prošeavttaid mat buohtastahttet sámi dilálašvuođaid eará álgoálbmotdilálašvuođaiguin.
6.2.6.3 Midtveisvaluering	6.2.6.3 Gaskamuddo árvvoštallan
"Program for samisk forskning II" har foreløpig bare gjennomgått en midtveisevaluering, foretatt av programstyret, ettersom programmet ikke er avsluttet.	"Sámi dutkama árvvoštallan II" lea vuos dušše gaskamuddui árvvoštallon, maid prográmmastivra lea dahkan, danne go prošeakta ii leat vuos loahpahuvvon.
I midtveisevalueringen sa programstyret seg tilfreds med at antall søknader har økt siden forrige program.	Gaskamuddoárvvoštallamis lea prográmmastivra duhtavaš go ohcciidlohku lea lassánan ovddit prográmma rájes.
Rekrutteringen ble også ansett som god: Pr. 2012 var det innvilget elleve doktorgradsstipend og to postdoktorstipend.	Rekrutteren orru maid leamen buorre: 2012 ledje oktanuppelogis geaidda juolluduvvui doavttirgrádastipeanda ja guokte poastadoavttirstipeandda.
Programstyret anså det som et godt bidrag til ettervekst av forskere med kvalifikasjoner og interesse for å forske i samiske tema, selv om det hadde vist seg vanskelig å rekruttere til postdoktorstipend.	Prográmmastivrra mielas lei dat buorre veahkki, vai lassánit dutkit, geain lea gelbbolašvuohta ja beroštupmi dutkat sámi fáttain, vaikko livčče ge leamaš váttis rekrutteret poastadoavttirstipendii.
Evalueringen påpekte lav måloppnåelse når det gjelder utvikling av samisk som vitenskapsspråk: Bare ett doktorgradsprosjekt og ett forskerprosjekt hadde til da hatt samisk som arbeidsspråk.	Árvvoštallan čujuhii ahte eai leat olahan mihtuid go guoská ovdánahttit sámegiela dieđalašgiellan: Dušše ovtta doavttirgrádaprošeavttas ja ovtta dutkanprošeavttas lei dán rádjái leamaš sámegiella bargogiellan.
Det er riktignok også gitt støtte til en del publikasjoner og arrangementer på/om samisk språk, men dette er mindre bevilgninger.	Leat gal vel juolluduvvon doarjagat almmuhemiide ja lágidemiide sámegillii ja sámegiela birra, muhto dat leat dakkár unnit juolludeamit.
Programstyret anså dekningen av de små samiske språkområdene som god, med forskning både innenfor sjø-, sør-, lule- og umesamer, og flere prosjekter om russiske samer.	Prográmmastivra oinnii ahte gokče bures smávva sámi giellaguovlluid, main dutke sihke mearra-, lulli-, julev- ja ubmisápmelaččaid birra, ja máŋga prošeavtta ruošša sápmelaččaid birra.
Når det gjelder internasjonalisering og nettverksbygging, mente programstyret at selv om de store prosjektene hadde mange kontakter, både nasjonalt og internasjonalt, og selv om publisering på samisk og på fremmedspråk bidrar til internasjonalisering, er det fortsatt forbedringspotensial når det gjelder nasjonalt og internasjonalt samarbeid.	Go guoská riikkaidgaskasažžan dahkamii ja fierpmádathuksemii, de oaivvildii prográmmastivra ieš ahte dain stuora prošeavttain ledje máŋga oktavuođa, sihke sisriikkalaččat ja riikkaidgaskasaččat, ja vaikko vel almmuheapmi sámegillii ja amasgillii leat ge veahkkin dahkame riikkaidgaskasažžan, de lea ain buoridanmunni go guoská ovttasbargat sisriikkalaččat ja riikkaidgaskasaččat.
De temaene programplanen angir som ønskelige å få utforsket, er svært vidtfavnende.	Dat fáttát maid prográmmastivra háliidivččii oažžut dutkot, lea hui viidát.
Programstyret påpekte at det nok ville vært umulig å få finansiert forskning innenfor alle undertemaene.	Prográmmastivra čujuhii ahte livčče leat veadjemeahttun oažžut ruhtaduvvot dutkamiid buot daid vuolitfáttain.
Deler av temaet "Språk, tradisjonell kunnskap, muntlige tradisjoner og litteratur" mente de var blitt godt dekket, men de savnet prosjekter om duodji og film.	Oasit fáttas “Giella, árbevirolaš máhttu, njálmmálaš árbevierut ja girjjálašvuohta” oaivvildedje sii ahte lea bures juo gokčojuvvon, muhto váillahit prošeavttaid duojis ja filmmas.
Også innenfor "Ressurser og rettsforhold" og "Moderne samisk samfunnsbygging" har programmet finansiert en god del forskning, men programstyret mente at det var behov for studier av konsultasjonsordningen og av urfolksperspektiv på nordområdenes utvikling.	Maiddái “Resurssat ja riektedilálašvuođa” ja “Ođđaáigásaš sámi servodathuksen” fáttaid birra dutkama lea prográmma ruhtadan juo buore muddui, muhto prográmmastivra oaivvildii ahte lea dárbu dutkat ráđđádallanortnega ja davviguovlluid álgoálbmotperspektiivva ovdáneami.
Barn og ungdom er tilgodesett med forskning på skole og barnehage, men det mangler fortsatt forskning på deres dagligliv og deres oppfatning av egen identitet.	Mánáid ja nuoraid birra lea juo dutkojuvvon skuvllain ja mánáidgárddiin, muhto váilot ain dutkamat sin beaivválaš eallimis ja sin ipmárdusas iežaset identitehta hárrái.
Programstyret hadde også gjerne sett forskning om kjønn, livsløp og samisk helseforståelse.	Prográmmastivra háliidivčče maid dutkama sohkabeali, eallima ja sámi dearvvašvuođaipmárdusas.
6.3 Utviklingen gjennom programmene – fokusområder	6.3 Ovdáneapmi prográmmaid bokte - fokussuorggit
Her sammenliknes programmene "Program for samisk og kvensk språk, historie og kultur" (den samiske delen), "Program for samisk forskning" og "Program for samisk forskning II" – med unntak av når det gjelder budsjettene, der også satsingene/øremerkingene er tatt med.	Dás buohtastahttit prográmmaid “Prográmma sámi ja kvena gielas, historjjás ja kultuvrras” (dat sámi oassi), “Sámi dutkama prográmma” ja Sámi dutkama prográmma II” – earret dat mii guoská bušeahtaide, gos áŋgiruššamat/merkemat leat váldon mielde.
"Program for samisk forskning" var et femårig program, de to andre programmene var/er tiårige.	“Sámi dutkama prográmma” lei viđa jahkásaš prográmma, ja dat guokte eará ledje/leat logi jahkásaš.
Samlet sett har forskningsrådssystemet bevilget ca. 167 mill. kroner til programmer og satsinger innenfor samisk humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning.	Oktiibuot leat dutkanráđiid vuogádagat juolludan sullii 167 mill. ruvnno prográmmaide ja áŋgiruššamiidda sámi humanisttalaš ja servodatdieđalaš dutkamiidda.
Ser vi på antall prosjekter i tabell 7.8 sammenliknet med 7.13, kan det virke forbausende at det var flere tildelinger i "Program for samisk forskning" enn i "Program for samisk forskning II", til tross for at det første programmet gikk over halvparten så lang tid og hadde et budsjett som bare var under 1/3 av det "Program for samisk forskning II" sannsynligvis vil ende opp med.	Jus geahččat man ollu prošeavttat leat 7.8 ja buohtastahttit 7.13, de orru veahá imáš go ledje eambbo juolludeamit “Sámi dutkama prográmmas” go “Sámi dutkama prográmma II”, vaikko dat vuosttaš prográmma bisttii beali guhkit ja das lei bušeahtta dušše vuollelaš 1/3 das mainna “Sámi dutkama prográmma II” boahtá loahpahuvvot.
Men prosjekttypene er annerledes: Tabell 7.8 viser at "Program for samisk forskning" tildelte 15 studentstipend, det var svært billige prosjekter.	Prošeaktašlájat gal leaba goabbatlágánat: Tabealla 7.8 čájeha ahte “Sámi dutkama prográmma” juolludii 15 studeantastipeandda, mat ledje hui hálbbes prošeavtta.
I "Program for samisk forskning II" har denne prosjekttypen knapt vært utlyst separat, men har vært brukt i et par større prosjekter.	“Sámi dutkama prográmma II” ii leat dat sorta prošeakta baljo almmuhuvvon sierran, muhto leat leamaš mielde moatti stuorit prošeavttas.
"Program for samisk forskning II" har en langt høyere andel forskerprosjekter, 22 mot 10. Forskerprosjektene i dette programmet er dessuten større, og fem av dem omfatter både forskere og stipendiater.	“Sámi dutkama prográmma II” leat ollu eambbo dutkanprošeavttat, 22 10 vuostá. Dutkanprošeavttat dán prográmmas leat maiddái stuoribut, ja vihttasis dain leat sihke dutkit ja stipendiáhtat.
Lønnskostnadene er også vesentlig høyere nå enn i det første programmet.	Bálkágolut leat maid arvat eambbo go dan vuosttaš prográmmas.
I Program for samisk forskning" kostet en doktorgradsstipendiat ca. 1,9 mill. kroner, mens dagens doktorgradsstipend koster ca. 4 mill. kroner.	“Sámi dutkama prográmmas” mávssii okta doavttirgrádastipendiáhtta sullii 1,9 mill. ruvnno, seammás go dál máksá njeallje mill. ruvnno.
"Program for samisk forskning" aktiviserte 24 forskjellige institusjoner, mens det nåværende programmets bevilgninger er tildelt 12 institusjoner.	“Sámi dutkama prográmma” barggahii 24 iešguđet ásahusa, seammás go dálá prográmma juolludeamit leat juhkkon 12 ásahussii.
Den institusjonsmessige bredden i det første programmet skyldtes for en stor del programmets aktive bruk av Forskningsdagene som formidlingskanal.	Lei hui stuora ásahuslaš viidodat dan vuosttaš prográmma, ja lei dan dihte stuora oassi geavahuvvui Dutkanbeivviid gaskkusteami oktavuođas.
Flere høgskoler og museer fikk delfinansiert forskningsdagsarrangementene sine på denne måten.	Ollu allaskuvllat ja museat ožžo oasi ruhtaduvvot dutkanbeivviid lágidemiide dákko bokte.
6.3.2 Utlysningspolicy	6.3.2 Almmuhanpolicy
Til tross for at begge programmene i Norges forskningsråd har ønsket å få fram forskning på bestemte tema, har de stort sett valgt åpne utlysninger.	Váikko goappaš prográmmat Norgga dutkanráđis leat sávvan oažžut dutkama dihto fáttain, de leat sii eanas válljen rabas almmuhemiid.
Utlysningene har aldri eksplisitt prioritert bestemte tema, men fra tid til annen har de gitt visse føringer, som imidlertid aldri har hatt forrang framfor kvalitetskrav.	Almmuheamit eai leat goassege čielgasit dadjan vuoruhuvvon fátta birra, muhto leat duollet dálle addán vissis láidestemiid, mii ii leat goassege vuoruhuvvon ovdalii kvalitehtagáibádusaid.
Grunnen til at man har valgt tematisk åpne utlysninger, er at man har villet skaffe seg en oversikt over hvilke ressurser det var mulig å mobilisere i forskningsmiljøene, at man ønsket å gjøre programmene kjent, og en viss frykt for at snevrere utlysninger ville resultere i få søknader.	Sivvan manne leat válljen rabas almmuhemiid fáttaid mielde, lea go leat háliidan oažžut gova makkár resurssaid lea vejolaš oažžut ovdán dutkanbirrasiin, go leat háliidan dahkat prográmmaid dovddusin, ja go lea leamaš ballu ahte go gáržžidit almmuheami, de dagahivččii unnán ohcciid.
Når det gjelder prosjekttyper, har man imidlertid valgt å utlyse spesifikke typer.	Go guoská prošeaktašlájaide, de leat válljen almmuhit spesifihkka šlájaid.
Det har sammenheng med når det, økonomisk og tidsmessig, har vært mulig å sette i gang de forskjellige prosjekttypene.	Dat čatnasa dasa go lea leamaš ekonomalaččat ja áiggi dáfus vejolaš álggahit daid iešguđetlágán prošeaktašlájaid.
Doktorgradsstipend skal være treårige og kan derfor ikke utlyses for de to siste årene i programperioden, og det har også liten hensikt å utlyse store prosjekter for kortere tid enn tre-fire år.	Doavttirgrádastipeanda galgá leat golmma jahkásaš, ja danne eai sáhte almmuhit dan guovtti maŋemus jahkái prográmmaáigodagas, ja lea maid unnán ávki almmuhit stuorit prošeavttaide oanehit áigái go golmma -njealji jahkái.
Formidlingsstøtte har man særlig gitt mot slutten av programperiodene, da programmets ønske om at prosjektene formidler prosjektresultater er størst.	Gaskkustandoarjaga leat earenoamážiid juolludan loahpas prográmmaáigodagaid, go prográmma stuorimus sávaldat lea ahte prošeavttat almmuhit prošeaktabohtosiid.
Unntaket her er Forskningsdagene, som foregår hvert år, og som "Program for samisk forskning" benyttet seg av muligheten til å knytte seg til.	Spiehkasteapmi dás lea Dutkanbeaivvit, mat dáhpáhuvvet juohke jagi, ja masa “Sámi dutkama prográmma” lea atnán liibba čatnasit.
6.3.3 Rekruttering	6.3.3 Rekrutteren
Studentstipend Fra 1981 til i dag er det tildelt ca. 85 studentstipend i samisk innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.	Studeantastipeanda 1981 rájes otnážii leat juolluduvvon sullii 85 studeantastipeandda sámegielas humanisttalaš ja servodatdieđalaš fágain.
Dette er et virkemiddel som i liten grad har vært i bruk etter 2006, de tre siste studentstipendene som svar på separate utlysninger ble tildelt i perioden mellom de to samiske forskningsprogrammene i Norges forskningsråd.	Die lea doaibmabidju mii lea unnán leamaš anus maŋŋil 2006, ja dat golbma maŋemus studeantastipeandda leat juolluduvvon sierra almmuhemiin, dan guovtti sámi dutkanprográmma áigodaga gaskkas, mat ledje Norgga dutkanráđis.
Doktorgradsstipend I alt er det tildelt 34 doktorgradsstipend.	Doavttirgrádastipeanda Oktiibuot leat juolluduvvon 34 doavttirgrádastipeandda.
Det er en klar utvikling i satsingen på denne prosjekttypen, fra ett stipend i "Samisk og kvensk språk, historie og kultur" til 15 i "Program for samisk forskning II".	Dát prošeaktašládja lea čielgasit ovdánan, ovtta stipeanddas “Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra” prográmmas 15 stipendii “Sámi dutkama prográmma II”.
I dette programmet er fem av doktorgradsstipendene gitt som del av større forskerprosjekter, noe Forskningsrådet ser på som en gledelig utvikling.	Dán prográmmas leat vihtta doavttirgrádastipeandda juolluduvvon oassin dutkanprošeavttain, juoga mii Dutkanráđi mielas lei ilolaš ovdáneapmi.
Postdoktorstipend Denne prosjekttypen er vanskelig å håndtere statistisk.	Poastadoavttirstipeanda Dán prošeavtta lea váttis gieđahallat statistihkalaččat.
Under betegnelsen "postdoktorstipend" er det i alt gitt fire bevilgninger, men sannsynligvis ga "Samisk og kvensk språk, historie og kultur" også noen bevilgninger med samme formål som dagens postdoktorstipend.	“Poastadoavttirstipeandda” nama vuolis leat oktiibuot njeallje juolludeami addon, muhto jáhkkimis juolludii maiddái “Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra”, seamma ulbmiliin go dálá poastadoavttirstipeanda.
De gikk under betegnelsen "utdanningsstipend" og "forskerstipend", men de to kategoriene ble også brukt til andre formål.	Dat manne “oahppostipeandda” ja “dutkanstipeandda” nama vuolis, muhto diet guokte šlája adnoje maid eará ulbmiliidda.
Jeg har derfor ikke tatt dem med her.	Danne in leat bidjan daid mielde dása.
De to programmene i Forskningsrådet har utlyst midler til postdoktorstipend fem ganger til sammen, men de færreste søknadene har tilfredsstilt kvalitetskravene.	Diet guokte prográmma Dutkanráđis leat almmuhan ruđaid poastadoavttirstipendii oktiibuot viđa geardde, muhto eai leat nu galle ohcamuša mat leat olahan kvalitehtagáibádusaid.
6.3.3.1 Kjønn i rekrutteringen	6.3.3.1 Sohkabealli rekrutteremis
I rekrutteringssammenheng er det relevant å sammenlikne student-, doktorgrads-, utdannings- og postdok.	Rekruterenoktavuođas lea relevánta buohtastahttit studeanta-, doavttirgráda-, oahppo- ja poastadoavttirstipeanddaid.
I "Samisk og kvensk språk, historie og kultur" (samisk del) var forholdet mellom kvinner og menn 10:14, i perioden mellom to forskningsråd 13:12, i "Program for samisk forskning" 21:5 og i "Program for samisk forskning II" 15:2. I tillegg kommer de tre studentstipendene som ble tildelt mellom de to siste forskningsprogrammene, de gikk til kvinner.	“Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra” (sámi oasis) lei nissonolbmuid ja dievdoolbmuid dilli 10:14, áigodagas dan guovtti dutkanráđis lei dilli 13:12, “Sámi dutkama prográmmas” ges 21:5 ja “Sámi dutkama prográmma II” fas 15:2. Dasa lassin bohtet dat golbma studeantastipeandda, mat juolluduvvo gaskal dan guovtti dutkanprográmma, dat addoje nissonolbmuide.
Kvinnenes andel har altså gått fra ca. 42 prosent til 90. Trekker vi ut studentstipendene og ser bare på rekruttering på høyere nivå, har forholdet mellom bevilgninger til kvinner og menn gått fra 1:3 til 15:2.	Nissonolbmuid oassi lea mannan sullii 42 proseantas 90 prosentii. Jus váldit eret studeantastipeanddaid ja geahččat rekrutteremii alit dásis, de lea dilli nissonolbmuid ja dievdoolbmuid juolludemiin 1:3 gitta 15:2.
6.3.3.2 Etnisitet – rekruttering av samer til forskning	6.3.3.2 Čearddalašvuohta – rekrutteren sápmelaččaid dutkamii
Både "Samisk og kvensk språk, historie og kultur" og de to programmene i Forskningsrådet har hatt som målsetting å rekruttere samer til forskning.	Sihke prográmmas “Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra” ja dan guovtti Dutkanráđi prográmmain lea leamaš ulbmilin rekrutteret sápmelaččaid dutkamii.
"Samisk og kvensk språk, historie og kultur" knyttet det til studentstipendene ("Stipendet skal fortrinnsvis tildeles samiske studenter"), "Program for samisk forskning" utvidet det til å gjelde rekruttering generelt.	Prográmma “Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra” čanai daid studeantastipeanddaide (“Stipeanda galgá vuosttažettiin juolluduvvot sámi studeanttaide), “Sámi dutkama prográmma” ges viiddidii dan vai guoská rekrutteremii muđui maid.
"Program for samisk forskning II" har som målsetting å "bidra til rekruttering av samer til forskning", og programplanen tar opp emnet i et eget kapittel, der viktigheten av at samer selv medvirker til og influerer på forskningsagendaen påpekes.	“Sámi dutkama prográmma II” lea ulbmilin “ veahkehit sápmelaččaid rekruteret dutkamii”, ja prográmmaplána váldá ovdán fáttá sierra kapihttalis, mas lea dan birra man mávssolaš lea ahte sápmelaččat ieža leat mielde váikkuheame guđe guvlui dutkanagenda jorrá.
Rekruttering av samer er imidlertid problematisk, ettersom norske offentlige organer ikke spør etter etnisitet.	Rekruteret sápmelaččaid lea goitge váttis, go norgga almmolaš orgánat eai jeara čearddalašvuođa birra.
"Program for samisk forskning", som eksplisitt prioriterte samiske kandidater til studentstipend, bad søkerne dokumentere at de var samer.	“Sámi dutkama prográmma”, mii čielgasit vuoruhii sápmelaš kandidáhtaid studeantastipendii, dáhtui ohcciid duođaštit ahte ledje sápmelaččat.
"Program for samisk forskning II", har en målsetting om rekruttering av samer også til doktorgrads- og postdok. stipend, men har ikke eksplisitt prioritert samer.	“Sámi dutkama prográmma II” lea ulbmilin rekruteret sápmelaččaid doavttirgráda- ja poastadoavttirstipendii, muhto ii leat čielgasit vuoruhan sápmelaččaid.
I utlysningene har man gjort oppmerksom på at man ville se med særskilt interesse på søknader der arbeidet skulle utføres på samisk.	Almmuhemiin leat fuomášuhttán ahte gehččet earenoamáš beroštumiin ohcamušaid mat dahkkojit sámegillii.
Samiske søkere har gjerne gjort oppmerksom på sin identitet når de anså den som betydningsfull for gjennomføringen av forskningen (forskning på reindrift, intervjuundersøkelser blant samer), men ut over dette har Forskningsrådet ingen systematisk oversikt over antall bevilgninger gitt til samer.	Sápmelaš ohccit leat ieža fuomášuhttán iežaset identitehta, go leat oaidnán dan mearkkašahttin dutkama čađaheapmái (boazodoallodutkan, sápmelaččaid jearahallat), earret dan de ii leat Dutkanráđis makkárge systemáhtalaš listu galle juolludeami leat addon sápmelaččaide.
Bortsett fra når det gjelder studentstipendiatene under "Program for samisk forskning", er den oversikten man mener å ha, i stor grad basert på antakelser ut fra navneskikk.	Earret go guoská studeantastipeanddaide, mat gullet “Sámi dutkama prográmma” vuollái, de lea listu maid oaivvildit leat, nammavieruid navdimiid ektui.
Den tas derfor ikke med her.	Danne ii váldo dat mielde dása.
6.3.3.3 Fullføring	6.3.3.3 Čađaheapmi
I forskningspolitisk sammenheng er det generelt mye oppmerksomhet knyttet til doktorgradskandidatenes arbeidstempo, hvor mange av dem som fullfører avhandlingsarbeidet på såkalt "normert tid", hvor mange som fullfører senere, og hvor mange som ikke fullfører i det hele tatt.	Dutkanpolitihkalaš oktavuođas lea hui ollu fuomášupmi čatnasan doavttirgrádakandidáhtaid bargoleavttu ektui, man oallugat čađahit guorahallanbarggu nu gohčoduvvon “dábálaš áiggis”, man gallis čađahit maŋŋil, ja man oallugat eai oba čađat ge.
Dette er en internasjonal problemstilling.	Diet lea riikkaidviidosaš váttisvuohta.
På 2000-tallet har man også i Norge nedlagt mye arbeid i å etablere en ny type doktorgrad med kurs og veiledning, og som skal anses som begynnelsen, ikke slutten, på en akademisk karrière.	2000-logus leat maid Norggas bidjan ollu návccaid ásahit ođđa sorttat doavttirgráda oktan kurssain ja bagadallamiin, mii galgá gehččot álgun, iige loahppan, akademalaš karrierii.
Innenfor samisk forskning er det særskilte problemer knyttet til stipendiatperioden.	Sámi dutkamis leat earenoamáš váttisvuođat čatnasan stipendiáhtaáigodahkii.
Særlig de stipendiatene som skriver arbeidene sine på samisk, kan oppleve at det ikke er utviklet tilstrekkelig vitenskapelig terminologi på deres forskningsfelt.	Earenoamážiid dat stipendiáhtat, geat čállet bargguideaset sámegillii, sáhttet vásihit ahte ii leat ovdánahtton doarvái dieđalaš terminologiija iežaset dutkansuorggis.
Å gjøre det selv er en svært arbeidskrevende prosess.	Dahkat dan ieš lea hui ádjás proseassa.
Tidligere var det dessuten et stort, udekket behov for akademisk arbeidskraft i det samiske samfunnet, og doktorgradsstipendiatene ble "lokket" til å gå inn i andre stillinger eller ta mer eller mindre midlertidige oppdrag før de var ferdige med stipendperioden.	Ovdal lei dasa lassin stuora dárbu, mii ii leat gokčon akademalaš bargofámuiguin sámi servodagas, ja doavttirgrádastipendiáhtat “fillejuvvojedje” eará virggiide dahje juo eanet unnit bargat gaskaboddosaš bargguiguin ovdal go ledje geargan stipendiáhtaáigodagain.
Disse hindringene er ekstra problematiske fordi den samiske forskningsverdenen fortsatt er relativt liten, og aldersavgangen begynner å bli merkbar i de miljøene der det ble ansatt forskere først.	Diet hehttehusat leat liige noađđin go sámi dutkanmáilbmi lea ain vuos unni, ja agi dihte heaitimat álget juo dovdot dain birrasiin gosa dutkit virgáiduvvoje vuosttažiin.
Både av den grunn og fordi det i økende grad etterspørres resultater av forskningssatsingene, har særlig de to siste forskningsprogrammene knyttet spesiell oppmerksomhet til fullføringsproblematikken.	Sihke dan dihte ja go eambbo jerrojit dutkanbohtosat dutkanáŋgiruššamiin, de leat dan guovtti maŋemus dutkanprográmmas čatnasan earenoamáš fuomášupmi dan čađahanváttisvuhtii.
"Samisk og kvensk språk, historie og kultur" og overgangsfasen RHF-programmet tildelte bare ett doktorgradsstipend.	"Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra” ja gaskadilli Humanisttalaš dutkanráđi prográmma juolludii dušše ovtta doavttirgrádastipeandda.
Stipendiaten fullførte ikke avhandlingen i programperioden.	Stipendiáhtta ii ollašuhttán barggu prográmmaáigodagas.
Jeg har ikke klart å få tak i opplysninger om fullføring for doktorgradsstipendiater som fikk stipend i mellomperioden før Norges forskingsråd satte i gang det første programmet sitt.	In leat nagodan oažžut dieđuid man muddui doavttirgrádastipendiáhtat, geat ožžo stipeandda gaskaáigodagas, ovdal go Norgga dutkanráđđi álggahii dan vuosttaš prográmma
"Program for samisk forskning" Av de ti stipendiatene som hadde treårige stipend under dette femårige programmet, ble ingen ferdig med avhandlingen i løpet av finansieringsperioden sin, men sju har fullført senere.	"Sámi dutkama prográmma" Dain studeanttain, geain lei golmma jahkásaš stipeanda dan viđa jahkásaš prográmmas, ii geargan oktage bargguin dan ruhtaduvvon áigodagas, muhto čiežas leat gergehan maŋŋil.
Den første fullførte i 2006, deretter fullførte en i 2007, to i 2008, en i 2010, en i 2011, og en disputerte i januar 2015. En stipendiat forsøker fortsatt å finne finansiering til å fullføre avhandlingen sin.	Vuosttaš gergehii 2006, dasto gergehii nubbi 2007, guovttis 2008, okta 2010, okta 2011, ja okta nákkáhalai doavttirgrádii ođđajagimánus 2015. Okta stipendiáhtta geahččala ain gávdnat ruhtadeddjiid vai beassá čađahit doavttirgrádabargu.
Bare en stipendiat har definitivt forlatt doktorgradsutdanningen.	Dušše okta stipendiáhtta lea oalát guođđán doavttirgrádaoahpu.
"Program for samisk forskning II" er et tiårig program, og mulighetene for å bli ferdig med doktorgraden i løpet av programperioden er derfor bedre, i hvert fall for de stipendiatene som startet tidlig.	"Sámi dutkama prográmma II" Lea logi jahkásaš prográmma, ja lea buoret vejolašvuohta geargat doavttirgrádain prográmmaáigodagas, na goit stipendiáhtain geat leat árrat álgán.
I løpet av programperioden er dessuten den organiserte doktorgradsutdanningen bedre konsolidert ved institusjonene.	Prográmmaáigodagas lea maid dat organiserejuvvon doavttirgrádaoahppu buorebut nannejuvvon ásahusain.
I tillegg stiller Forskningsrådet i økende grad krav om at doktorgradsstipendiater skal være tilknyttet større prosjekter, ettersom det ser ut til at miljøet rundt stipendiatene har betydning for gjennomstrømmingen.	Dasa lassin lea Dutkanráđđi gáibidišgoahtán eambbo ahte doavttirgrádastipendiáhtat galget čadnot stuorit prošeavttaide, go orru nu ahte stipendiáhtaid birrasis lea mearkkašupmi dutkanbargguide.
Programmet har i alt tildelt 15 doktorgradsstipend.	Prográmma lea oktiibuot juolludan 15 doavttirgrádastipeandda.
Tildelingene er imidlertid spredt over hele programperioden, den siste stipendiaten tiltrer i 2015. Man kan derfor ikke forvente at samtlige har disputert før aller tidligst i 2019. Pr. april 2015 hadde fem stipendiater disputert.	Juolludeamit leat juohkásan olles prográmmaáigodahkii, dat maŋemus stipendiáhtta álgá 2015. Danne ii sáhte vuordit ahte buohkat leat nákkáhallan ovdal áramusat 2019. Cuoŋománu 2015 ledje vihtta stipendiáhta nákkáhallan doavttirgrádii.
Det er halvparten av dem man med noen rimelighet kunne forvente skulle være ferdige.	Dat lea bealli sis geaid livčče sáhttán vuordit galgat geargat.
Forskningsrådet har ingen systematisk, sentral oversikt over avlagte doktorgrader som resultat av bevilgningene sine, og det varierer om programmene fører slik statistikk.	Dutkanráđis ii leat makkárge systemáhtalaš listu, mas oainnášii gergehuvvon doavttirgrádaid, mat leat boađusin iežaset juolludemiid maŋŋil, mii maid rievddadivčče jus prográmma oba ge ráhkada diekkár statistihka.
Et søk i tre andre kulturforskningsprogrammer viser imidlertid at fullføringen i de samiske programmene er på linje med disse.	Go geahččá golbma eará kulturdutkanprográmma, de čájehit dat ahte sámi prográmmat leat seamma dásis go dat.
6.3.3.4 Hvor avlegges doktorgradene?	6.3.3.4 Gos nákkahallojit doavttirgrádat?
De doktorgradsstipendiatene som har arbeidsplass ved et universitet, disputerer der.	Doavttirgrádastipendiáhtat, geain lea bargosadji universitehtas, nákkáhallet doppe.
Av Samisk høgskoles fire stipendiater har to fullført.	Sámi allaskuvlla njealji stipendiáhtas leat guovttes geargan.
De har disputert i Finland.	Soai leaba nákkáhallan Suomas.
De to stipendiatene i instituttsektoren har begge disputert ved Universitetet i Tromsø.	Dat guokte stipendiáhta ásahussuorggis leaba goappašagat nákkáhallan Tromssa universitehtas.
6.3.4 Samiske forskningsmiljøer: oppbygging og utvikling ved institusjonene	6.3.4 Sámi dutkanbirrasat: huksen ja ovdáneapmi ásahusain
"Samisk og kvensk språk, historie og kultur" hadde som hovedmål å gjøre samiske kulturstudier legitime og fullverdige i norsk humanistisk forskning.	"Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvrras” lei váldoulbmilin dahkat sámi kulturguorahallamiid dohkálažžan ja ollislažžan norgga humanisttalaš dutkamis.
Som en av konkretiseringene av denne overordnete målsettingen gjennomførte programmet en "institusjonsstøttefase" fra 1986 til 1990. I denne fasen ble en stilling forfinansiert ved Universitetet i Tromsø og en ved Vadsø museum, og institusjonene overtok deretter ansvaret for stillingene.	Juoga maid konkrehtalaččat barge dan ulbmila joksat, de čađahii prográmma “ásahusdoarjjaáigodaga” 1986 gitta 1990 rádjái. Dien áigodagas ruhtaduvvui okta virgi ovdagihtii Tromssa universitehtas ja okta Čáhcesullo museas, ja ásahusat válde dasto badjelasaset ovddasvástádusa virggiide.
Det ble også gjennomført flere tiltak ved Nordisk samisk institutt.	Čađahedje maid máŋga doaibmabiju Sámi instituhtas.
Et forsøk på satsing på institusjonstiltak innenfor sørsamisk kom det dessverre lite ut av (se 6.3.7).	Go geahččaledje bargat ásahusdoaibmabijuin lullisámegielas, de ii dađi bahábut šaddan das mihkkege (geahča 6.3.7).
Evalueringen av programmet anser likevel institusjonsstøttefasen som vellykket.	Prográmma árvvoštallamis oaivvildit liikká ahte ásahusdoarjjaáigodat lihkostuvai.
"Program for samisk forskning" hadde også en særskilt institusjonsstrategi, der man hadde som målsetting å samarbeide med universiteter og høgskoler for å styrke det forskningsmessige grunnlaget for deres arbeid med samiske problemstillinger.	“Sámi dutkama prográmmas” lei maid sierralágán ásahusstrategiija, mas lei ulbmil ovttasbargat universitehtaiguin ja allaskuvllaiguin, vai nanne dutkama vuođu sin bargguin sámi váttisvuođačuolmmaid ektui.
Man ønsket også å kanalisere forskningsinitiativ inn i større nettverk med forpliktende samarbeid mellom institusjoner.	Háliidedje maid kanaliseret dutkanáigumušaid stuorit fierpmádagaiguin, main geatnegahttá ovttasbargat eará ásahusaiguin.
Programstyrets egenevaluering sa seg ikke tilfreds med resultatene av dette strategiske arbeidet, selv om den påpeker at enkelte prosjekter hadde samarbeidspartnere både i og utenfor Norge og at programmet finansierte to nettverk.	Prográmmastivrra iežaset árvvoštallamis eai lean duđavaččat dainna strategalaš barggu bohtosiiguin, vaikko dat čujuhii ahte muhtin prošeavttain ledje ovttasbargoguoimmit sihke siskkáldasat Norggas ja olggobealde ja ahte prográmma ruhtadii guokte fierpmádaga.
Det ene av disse var Urfolksnettverket, som forskningsrådet hadde begynt å finansiere før programmet kom i gang.	Nubbi dain lei Álgoálbmotfierpmádat, maid Dutkanráđđi lei juo álgán ruhtadit ovdal go prográmma álggahuvvui.
Se 6.2.3.1. "Program for samisk forskning II" omtaler ikke institusjonsoppbygging som sådan, men har flere ganger utlyst midler til større samarbeidsprosjekter, gjerne mellom flere institusjoner.	Geahča 6.2.3.1. “Sámi dutkama prográmma II” ii namut ásahushuksema birra, muhto lea máŋgga geardde almmuhan ruđaid stuorit ovttasbargoprošeavttaide, áinnas gaskal máŋgga ásahusa.
Universitetet i Tromsø er den institusjonen som har fått styrket sin samiske forskning mest gjennom disse tre programmene.	Tromssa universitehta lea dat ásahus mii lea ožžon nannejuvvot sámi dutkama eanemusat dan golmma prográmmas.
I "Samisk og kvensk språk, historie og kultur" hadde universitetet tre utdanningsstipend, fire prosjektbevilgninger og ett institusjonsstøttetiltak.	Prográmmas “Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvrras” ledje universitehtas golbma oahppostipeandda, njeallje prošeaktajuolludeami ja okta ásahusdoarjjadoaibmabidju.
Samisk høgskole var knapt opprettet da dette programmet var operativt og hadde små muligheter til å posisjonere seg, men de fikk støtte til en professor II i pedagogikk i fem år som institusjonskompetanseoppbyggingstiltak.	Sámi allaskuvla ii lean baljo ásahuvvon go diet prográmma lei doaimmas ja de ledje smávva vejolašvuođat leat eambbo oidnosis, muhto sii ožžo doarjaga ovtta professor II pedagogihkas viđa jahkái, dego
I "Program for samisk forskning" hadde Universitetet i Tromsø en postdoktorstipendiat og en doktorgradsstipendiat, men ingen forskerprosjekter.	“Sámi dutkama prográmmas” lei Tromssa universitehtas okta poastadoavttirstipendiáhtta ja okta doavttirgrádastipendiáhtta, muhto ii oktage dutkanprošeakta.
Samisk høgskole og Nordisk samisk institutt, som senere ble slått sammen, hadde til sammen fire forskerprosjekter og to doktorgradsstipend.	Sámi allaskuvllas ja Sámi Instituhtas, mat maŋŋil ovttastahttuiga, ledje oktiibuot njeallje dutkanprošeavtta ja guokte doavttirgrádastipendiáhta.
I "Program for samisk forskning II" har Universitetet i Tromsø 15 forskerprosjekter, herav seks som omfatter postdoktorer og/eller doktorgradsstipendiater, og fire doktorgradsstipendiater uten tilknytning til forskerprosjekt.	“Sámi dutkama prográmma II” leat Tromssa universitehtas 15 dutkanprošeavtta, ja dáin leat guhtta mat gullet poastadoavttir ja/dahje doavttirgrádastipendiáhtaide, ja njeallje doavttirgrádastipendiáhta, mat eai gula makkárge dutkanprošektii.
Samisk høgskole har tre forskerprosjekter og to doktorgradsstipend.	Sámi allaskuvllas leat golbma dutkanprošeavtta ja guokte doavttirgrádastipendiáhta.
Samisk høgskole har altså fått omtrent like mange tildelinger fra hvert av de to programmene i Forskningsrådet, mens Universitetet i Tromsø har økt antall tildelinger betraktelig fra det første til det andre programmet i Norges forskningsråd.	Sámi allaskuvla lea ožžon sullii seamma ollu juolludemiid goappaš dain prográmmain Dutkanráđis, seammás go Tromssa universitehtii leat hui ollu lassanan juolludeamit vuosttaš prográmmas nubbái Norgga dutkanráđis.
6.3.5 Styrking av fagene	6.3.5 Fágaid nannen
Språkvitenskap er det faget som i størst grad er blitt styrket gjennom de tre programmene "Samisk og kvensk språk, historie og kultur", "Program for samisk forskning" og "Program for samisk forskning II", et klart resultat av samtlige programmers fokus på dette faget (se 3.6).	Gielladieđa lea fága mii eanemusat lea nannejuvvon dan golmma prográmma bokte; prográmma “Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra”, “Sámi dutkama prográmma” ja “Sámi dutkama prográmma II”, ja lea čielga boađus buot prográmmaid čalmmustahttimis dán fágas (Geahča 3.6).
Språkvitenskap har fått 24 tildelinger, herav 11 forskerprosjekter, ett postdok. -stipend og seks doktorgradsstipend.	Gielladieđa lea ožžon 24 juolludeami, main leat 11 dutkanprošeavtta, okta poastadoavttirstipeanda ja guhtta doavttirgrádastipeandda.
Det nest største "faget" utgjøres av 22 tverrfaglige bevilgninger, med en jevn økning fra det første til det siste programmet.	Dan nubbin stuorimus “fágii” leat juolluduvvon 22 doaresfágalaš ruhtadeami, mii jeavddalaččat lea lassánan vuosttaš prográmmas maŋemus prográmmii.
Dette stemmer overens med at de to programmene i Norges forskningsråd har satset på forskning innenfor tema som åpnet for bidrag fra flere fag, mens RHF-programmet fokuserte på tradisjonelle forskningsfag.	Diet doallá bures deaivása, go dat guokte prográmma Norgga dutkanráđis leat áŋgiruššan dutkat fáttaid mat ledje veahkkin máŋgga fágii, seammás go Humanisttalaš dutkanráđđi fokuserii dušše árbevirolaš dutkanfágaid.
Deretter følger historie med 20 tildelinger.	Dasto čuovvu historjá 20 juolludemiin.
De fleste historiebevilgningene var ulike former for prosjektstøtte – hovedvekten av dem ble gitt i programmet "Samisk og kvensk språk, historie og kultur", som hadde varierte prosjekttyper som i dag ville gått inn i prosjektstøttekategorien.	Eanas historjájuolludeami ledje iešguđetlágán prošeaktadoarjagat – eanas dain juolluduvvoje prográmmas “Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra”, main ledje rievddadeaddji prošeaktasortta, mat dál manašii prošeaktadoarjjakategoriijai.
De to programmene i Forskningsrådet har til sammen bare gitt to studentstipend og et mindre forskerprosjekt til historiefaget.	Dat guokte prográmma Dutkanráđis leat oktiibuot juolludan guokte studeantastipeandda ja ovtta unnit dutkanprošeavtta historjáfágas.
Programmenes 4. største fag er kunstfag, inkludert duodji, med 13 tildelinger.	Prográmmaid 4. stuorimus fága leat dáiddafága, oktan dujiin, masa leat 13 juolluduvvon.
Seks av disse er studentstipend, men faget har også et av de største forskerprosjektene i "Program for samisk forskning II", som blant annet omfatter en postdok. - og tre doktorgradsstipend, det ene finansiert av Universitetet i Tromsø.	Guđas dain leat studeantastipeandda, muhto fágas lea maid okta dain stuorimus dutkanprográmmain “Sámi dutkama prográmma II”, mas earret eará lea poastadoavttir- ja golbma doavttirgrádastipeandda, ovtta dain lea Tromssa universitehta ruhtadan.
Antropologifaget, som man kanskje kunne ventet en høy uttelling for, ligger på 5. plass med ni bevilgninger.	Antropologiijafága, mas gánske livčče galgan vuordit eambbo bohtosiid, lea 5. Sajis ovcciin juolludemiin.
Det er sannsynlig at den antropologiske forskningen inngår i flere av de tverrfaglige prosjektene.	Lea jáhkkimis nu ahte antropologiija dutkan lea mielde máŋgga doaresfágalaš prošeavttas.
6.3.6 Samisk språk	6.3.6 Sámegiella
"Samisk og kvensk språk, historie og kultur" pekte ut språkforskning som et av sine oppmerksomhetsområder.	Prográmma "Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra" válljii gielladutkama ovtta iežaset áŋgiruššansuorgin.
Både grammatikk, dialektforskning, språkrøkt og "praktisk språkarbeid" ble framhevet.	Sihke grammatihkka, suopmandutkan, gielladikšun ja “praktihkalaš giellabargu” deattuhuvvui.
Likevel ser det ikke ut til at man la særskilt til rette for bruk av samisk som vitenskapsspråk i selve forskningsprosessen.	Goitge ii oro nu ahte láhččojuvvui dilli earenoamážit vai sámegiella livčče leamaš dieđalašgiellan dutkanbarggus.
Begge Forskningsrådets programmer for samisk forskning har hatt oppmerksomhet rettet mot bruk av samisk språk, både i formidlingssammenheng og i selve forskningen.	Goappaš Dutkanráđi prográmmain sámi dutkamis lea fuomášupmi dan guvlui leamaš ahte sámegiela geavahit, sihke gaskkustanoktavuođain ja iežas dan dutkamis.
Man anser at forskere som skriver på samisk, utvikler nye samiskspråklige begrep, og på den måten er de også med å få fram nye perspektiv i forskningen.	Lea čájehuvvon ahte dutkit geat čállet sámegillii, ráhkadit ođđa sámegielat doahpagiid, ja de leat dan bokte maiddái oažžume ođđa perspektiivva dutkamis.
Begge programmene har derfor oppfordret til dette og har i tillegg bevilget midler til Samisk vitenskapelig tidsskrift, som publiserer originalarbeider på samisk.	Goappaš prográmmat leat ávžžuhan dasa ja leat dasa lassin juolludan ruđaid Sámi dieđalaš áigečállagii, mii almmuha vuođđobargguid sámegillii.
Det har ikke vært foretatt noen systematisk gjennomgang av frekvensen av forskningsarbeider på samisk, men i midtveisevalueringen av "Program for samisk forskning II" (se 6.2.6.3) oppsummerer programstyret at det er gitt et tilskudd til et doktorgradsstipend med nordsamisk som arbeidsspråk og til et samiskspråklig forskerprosjekt.	Eai leat systemáhtalaččat guorahallan man dávjá dutkanbarggut leat sámegillii, muhto gaskaárvvoštallamis “Sámi dutkama prográmma II” (geahča 6.2.6.3) čoahkkáigeassá prográmmastivra ahte lea juolluduvvon doarjja ovtta doavttirgrádastipendii, mas lea davvisámegiella bargogiellan ja ovtta sámegielat dutkanprošektii.
Tre andre forskerprosjekter har hatt samisk språk i litteratur, estetisk terminologi og muntlig bruk som sentrale deler av problemstillingene sine, og de må derfor ses på som viktige bidrag til utvikling av samisk som vitenskapsspråk.	Golmma eará dutkanprošeavttas lea sámegiella girjjálašvuođas, estetihkalaš terminologiijas ja njálmmálaš gielas guovddáš oassin sin váttisvuođačuolmmain, ja daid ferte dan dihte oaidnit mávssolažžan go galggašii sámegiela ovdánahttit dieđalašgiellan.
6.3.7 De små samiske språkområdene	6.3.7 Smávva sámi giellaguovllut
Alle forskningsprogrammene har vært spesielt oppmerksomme på "minoritetene i minoriteten", det vil si de sør- og lulesamiske områdene i Norge.	Buot dutkanprográmmat leat earenoamážiid fuomášuhttán “minoritehtaid minoritehtas”, nugo lulli- ja julevsámi guovlluid Norggas.
"Samisk og kvensk språk, historie og kultur" hadde et eget institusjonsstøttetiltak hvor man skulle starte med å kartlegge potensielle studenter i det sørsamiske miljøet, deretter utlyse studentstipend, og så et forskningsstipend i sørsamisk språk.	“Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra” prográmmas lei sierra ásahusdoarjjadoaibmabidju mas galge álggahit kártet vejolaš studeanttaid lullisámi birrasiin, dasto almmuhit stipeandda, ja de dutkanstipeandda lullisámegielas.
Dessverre klarte man bare å lokalisere en mulig studentstipendiat, men programmet finansierte to prosjekter i sørsamisk historie.	Dađi bahábut nagodedje gávdnat ovtta vejolaš studeantastipendiáhta, muhto prográmma ruhtadii guokte prošeavtta lullisámi historjjás.
Evalueringsrapporten påpekte at den sørsamiske forskningen kom for svakt ut i programmet.	Árvvoštallanrapporta cuiggodii go lullisámegiel dutkan bođii hejot ovdán prográmmas.
"Program for samisk forskning" hadde Kulturell variasjon og kompleksitet i tid og rom som en av sine gjennomgående prioriteringer, og utdypet dette som "komparative aspekter og temaer og områder som har fått liten forskningsmessig oppmerksomhet til nå".	“Sámi dutkama prográmmas” lei Kultuvrralaš variašuvdna ja áiggi ja saji máŋggadáfotvuohta, mii lei dakkár maid sii vuoruhedje, ja čiekŋudedje dan nugo “komparatiiva oainnut ja fáttat ja suorggit mat leat unnán dutkojuvvon dássážii”.
Programmet finansierte to forskerprosjekter og to studentstipend i sørsamisk språk, historie og rettsvitenskap, og dessuten et stort prosjekt om lulesamiske forhold, "Etniske relasjoner i Nordre Nordland".	Prográmma ruhtadii guokte dutkanprošeavtta ja guokte studeantastipeandda lullisámegielas, historjjás ja riektediehtagis, ja dasa lassin ovtta stuorit prošeavtta julevsámegiela dili birra, “Čearddalaš gaskavuođat Davvi Nordlánddas”.
"Program for samisk forskning II" videreførte prioriteringen fra det forrige programmet som en av sine målsettinger.	"Sámi dutkama prográmma II” jotkkii dan ovddit prográmma vuoruhemiiguin, mii lei okta ulbmiliiguin sis.
Kapitlet Generelle perspektiver har et underkapittel, Mangfold og variasjon, der det trekkes fram som en særlig utfordring å øke den forskningsfaglige kunnskapen om sørsamene.	Kapihttalis Obbalaš perspektiivvat lea vuolit kapihtal, Máŋggabealátvuohta ja variašuvdna, mas gesso ovdán earenoamáš hástalussan lasihit dutkanfágalaš máhtu lullisápmelaččaid birra.
I underkapitlet Kulturell og språklig variasjon utvides perspektivet til å omfatte lulesamisk og østsamisk.	Vuolit kapihttalis Kultuvrralaš ja gielalaš variašuvdna viiddiduvvo perspektiiva fátmmastit maid julevsámegiela ja nuortalašgiela.
Programmet har finansiert seks doktorgrader, seks forskerprosjekter og et forprosjekt som utforsker problemstillinger knyttet til disse minoritetene, innenfor arkeologi, språk, rettsvitenskap, utdanning og ulike kulturelle aspekter.	Prográmma lea ruhtadan guhtta doavttirgráda, guhtta dutkanprošeavtta ja ovtta ovdaprošeavtta mii guorahallá váttisvuođačuolmmaid mat gusket daidda minoritehtaide, arkeologiijas, gielas, riektediehtagis, oahpahusas ja iešguđet kultuvrralaš aspeavttain.
I tillegg til sør- og lulesamisk er det også et pitesamisk prosjekt, og fire prosjekter omhandler forholdene for russiske samer.	Lassin lulli- ja julevsámegielas lea maid bihtánsámegielprošeakta, ja njeallje prošeavtta ruošša sápmelaččaid dili birra.
6.3.8 Formidling	6.3.8 Gaskkusteapmi
Alle programmene har vært opptatt av å få formidlet både informasjon om sitt innhold og sine virkemidler og om resultatene fra prosjektene.	Buot prográmmat leat háliidan oažžut dieđuid iežaset sisdoalus ja doaibmabijuid ja prošeavttaid bohtosiid oažžut almmuhuvvot.
Programmene har imidlertid valgt litt ulike innfallsvinkler og løsninger.	Prográmmat leat goitge válljen iešguđetlágán vugiid ja čovdosiid.
"Program for samisk og kvensk språk historie og kultur" arrangerte i 1985 et medieseminar om programmet, produserte informasjonsmateriell og fikk laget et spesialnummer av bladet "Forskningsnytt", som var NAVFs populærvitenskapelige forskningsmagasin.	"Prográmma sámi ja kvena gielas, historjjás ja kultuvrras" lágidii 1985 mediaseminára prográmma birra, ráhkadedje diehtojuohkinmateriálaid ja ožžo ráhkaduvvot sierra nummára bláđis “Dutkanođđasat”, mii lei NDDDa populearadieđalaš dutkanbláđđi.
Dessuten arrangerte programmet tre forskningsseminarer.	Dasa lassin lágidii prográmma golbma dutkanseminára.
To av dem omhandlet samisk forskning: et seminar om vitenskapsteoretiske spørsmål knyttet til forskningen og et seminar om humanistisk og samfunnsvitenskapelig minoritetsforskning, med større vektlegging av konkrete forskningsprosjekter enn av generell vitenskapsteori.	Guokte dain ledje sámi dutkama birra: okta seminára dieđalaš teorehtalaš gažaldagain, mat gulle dutkamii ja okta seminára humanisttalaš ja servodatdieđalaš minoritehtadutkamis, mas eambbo deattuhuvvui dihto dutkanprošeavttaid birra go obbalaš dieđalašteoriija birra.
I tillegg var forskerne aktive formidlere selv.	Dasa lassin ledjet dutkit aktiivvalaš gaskkusteaddjit ieža.
I kjølvannet av Alta-saken ble mange av prosjektene oppfattet som interessante av mediene, og flere av forskerne i programmet ble trukket inn som leverandører av stoff til offentlige utredninger.	Álttá-ášši ektui šadde máŋga prošeavtta beroštahttin mediaide, ja máŋga dutki prográmmas válljejuvvojedje juohkit dieđuid almmolaš guorahallamiidda.
"Program for samisk forskning" arrangerte to konferanser – en om rekruttering til samisk forskning og en om kunnskapsstatus på feltet.	"Sámi dutkama prográmma” lágidii guokte konferánssa – okta sámi dutkama rekrutterema birra ja nubbi fas suorggi máhttodili birra.
Rekrutteringskonferansen omfattet en internasjonal del om rekruttering til høyere utdanning generelt og en samisk del der man tok opp erfaringer fra og utfordringer knyttet til forskning i samisk språk og forskning utført på samisk.	Rekrutterenkonferánssas lei riikkaidgaskasaš oassi alit oahpu rekrutteremii obbalaččat ja sámi oassi mas ovdanbukte vásáhusaid ja hástalusaid sámegiela dutkamis ja dutkamat čađahuvvon sámegillii.
Kunnskapsstatuskonferansen var konsentrert om kartlegging og forskningsbehov.	Máhttostáhtuskonferánsa lei kártema ja dutkandárbbu birra.
Erfaringer fra forskningsnettverk, forskningssamarbeid og formidling på nasjonalt og nordisk nivå ble drøftet, og det ble fokusert på forskningspolitiske målsettinger og utfordringer både i forskningsprosjekter og nettverkssamarbeid.	Vásáhusat dutkanfierpmádagain, dutkanovttasbargguin ja gaskkusteapmi sisriikkalaččat ja davviriikkalaš dásis guorahallui, ja biddjui fuomášupmi dutkanpolitihkalaš mihttomeriide ja hástalusaide sihke dutkanprošeavttain ja fierpmádatovttasbargguin.
Programmet finansierte også en database for registrering av forskningsprosjekter.	Prográmma ruhtadii maiddái diehtovuođu dutkanprošeavttaid registreremii.
Dette var en del av arbeidet for å etablere kunnskapsstatus på feltet.	Diet lei oassin barggus ásahit máhttostáhtusa suorggis.
Dessverre nådde ikke betydningen av å registrere prosjekter i databasen ut til forskningsmiljøene i tilstrekkelig grad, og databasen ble etter noen år ikke videreført.	Dađi bahábut ii olahan dutkanbirrasiidda doarvái bures ávki registreret prošeavttaid diehtovuđđui, ja diehtovuođuin eai šat joatkán moadde jagi maŋŋil.
"Forskningsdagene" var en god formidlingskanal for dette programmet.	“Dutkanbeaivvit” ledje buorit diehtojuohkinkanála dán prográmmas.
17 arrangementer med finansiering fra programmet ble formidlet under denne landsomfattende "paraplyen".	17 lágideami ruhtadii prográmma, gos besse juohkit dieđuid dan riikaviidosaš “goavddi” vuolde.
Programmet ga også støtte til to andre arrangement, til publisering av fire bøker og støtte til tidsskrifter – to ganger til Samisk vitenskapelig tidsskrift og en gang til det populærvitenskapelige tidsskriftet Bårjås.	Prográmma juolludii maid doarjaga guovtti eará lágideapmái, almmuhii njeallje girjji ja juolludii doarjaga áigečállagiidda – guovtte geardde Sámi dieđalaš áigečállagii ja oktii populearadieđalaš áigečállagii Bårjås.
Dessuten støttet programmet to filmprosjekter: ett om utmarksbruk og verdderelasjoner og ett om Riddu Riđđu-festivalen som identitetsprosjekt.	Dasa lassin doarjjui prográmma guokte filbmaprošeavtta: meahcásteami ja verddevuođa birra ja Riddu Riđđu-festivála identitehtaprošeakta.
"Program for samisk forskning II" vedtok en egen formidlingsplan, slik Forskningsrådet nå forventer av alle programmene sine.	"Sámi dutkama prográmma II" mearridii sierra gaskkustanplána, nugo Dutkanráđđi dál vuordá juohke iežaset prográmmas.
Der presiseres det at formidlingsansvaret hovedsakelig ligger på forskerne og på de institusjonene hvor forskningen foregår, men at de bør legge kostnader til formidling inn i søknadsbudsjettene sine.	Doppe dárkkuhedje ahte lea eanas dutkiid ovddasvástádus gaskkustit dutkamušaid ja maid daid ásahusaid gos dutkan dáhpáhuvvá, muhto ahte berrejit bidjat gaskkustanolggosgoluid mielde iežaset ohcamušbušeahtaide.
En gjennomgang av prosjektenes formidlingsvirksomhet i 2012 viste stor aktivitet, både i tradisjonelle formidlingsformer som bøker og konferanseinnlegg, og i form av kurs, seminarer, folkemøter og filmer.	Go leat geahčadan prošeavttaid ovdanbuktimiid 2012, de ledje leamaš ollu doaimmat, sihke dábálaš gaskkustanvuogit nugo girjjit ja konferánsasáhkavuorut, ja maiddái kurssat, seminárat, álbmotčoahkkimat ja filmmat.
Programmet har dessuten utlyst formidlingsstøtte som separat søknadstype hvert år.	Prográmma lea dasa lassin almmuhan gaskkustandoarjaga jahkásaččat.
Fra og med 2009 har det vært lagt særskilt vekt på publisering på samisk.	2009 rájes lea earenoamážiid deattuhuvvon almmuhit sámegillii.
Støtte til oversettelse har vært utlyst to ganger.	Doarjja jorgaleapmái lea almmuhuvvon guovtte geardde.
Programmet har støttet utgivelse av to doktoravhandlinger om nordsamisk og en masteroppgave om umesamisk, en artikkelsamling om duodji og to numre av Samisk vitenskapelig tidsskrift, alt dette på samisk.	Prográmma lea dorjon olggosaddit guokte doavttirgrádabarggu davvisámegillii ja ovtta masterbarggu upmisámegillii, artihkalčoakkáldaga duoji birra ja guokte nummára Sámi dieđalaš áigečállaga, buot dát ledje sámegillii.
Dessuten er det gitt støtte til oversettelse til nordsamisk av en publikasjon om polare forhold som ble utgitt som bilag til Forskningsrådets barneblad "Nysgjerrigper" nr. 3/07 i anledning det internasjonale polaråret.	Dasa lassin lea juolluduvvon doarjja davvisámegielat jorgaleapmái diehtočállosa polára diliin, mii almmuhuvvui mielddusin Dutkanráđi mánáidbláđđái "Nysgjerrigper" nr. 3/07 riikkaidviidosaš polárajagi oktavuođas.
I 2012 arrangerte programmet en konferanse der en rekke av programmets forskere og stipendiater presenterte resultater fra forskningen sin, på feltene tradisjonskunnskap, språk, samiske samfunn i eldre og i moderne tid, forvaltnings- og rettighetsproblematikk.	2012 lágidii prográmma konferánssa gos máŋga prográmma dutkin ja stipendiáhtain ovdanbukte iežaset dutkanbohtosiid, surggiin árbevirolašmáhtus, gielas, sámi servodat dološ ja ođđa áiggis, hálddašan- ja riekteváttisvuođas.
To innlegg var viet kolasamenes situasjon, og professor Nils Butenschøn presenterte utredningen "Langs lange spor".	Guokte oasi ledje biddjon Guoládaga sápmelaččaid dili birra ja professora Nils Butenschøn ovdanbuvttii guorahallama “Guhkes luottaid mielde”.
I den avsluttende debatten diskuterte man blant annet mulige konflikter knyttet til utvikling av samisk som vitenskapsspråk, men det ble også uttrykt bekymring for at for få samer lot til å være engasjert i programmet.	Loahpalaččat digaštalle earret eará vejolaš vuostálasvuođaid mat šaddet sámegiela dieđalašgiela ovddideamis, muhto bođii maid ovdán ahte fuolastuvve go leat beare unnán sápmelaččat geat beroštedje prográmmas.
Programmet har også arrangert et seminar for doktorgradsstipendiatene, der formidling var tema og der stipendiatene fikk konkrete tips om formidling av resultater fra prosjektene sine.	Prográmma lea maid lágidan seminára doavttirgrádastipendiáhtaide, mas gaskkusteapmi lei fáddán ja gos stipendiáhtat ožžo konkrehtalaš rávvagiid movt sáhtte almmuhit prošeavttaideaset.
6.3.9 Internasjonalisering	6.3.9 Dahkat riikkaidgaskasažžan
Internasjonalisering av forskningen er blitt et stadig viktigere felt for Forskningsrådet, og forventningene til programmene om internasjonalisering av prosjektporteføljen er blitt tydeligere.	Dahkat dutkamiid riikkaidgaskasažžan lea dađistaga šaddan deháleabbo oassi Dutkanráđis, ja prográmmain vurdojuvvo čielgaseabbo ahte dahkat riikkaidgaskasažžan iežaset prošeaktaárvobáhpiriid.
De to samiske programmene i Forskningsrådet har innarbeidet eksplisitte internasjonale perspektiver i programplanene sine.	Dat guokte sámi prográmma Dutkanráđis leat doaimmahan čielga gaskariikkalaš perspektiivvaid iežaset prográmmaplánaide.
"Program for samisk forskning" relaterte sin internasjonale strategi til FNs urfolkstiår 1995-2005 og mente at et sentralt tema for internasjonal forskningsdialog kunne være teori og metodeutvikling i sammenhenger der man ofte legger vekt på muntlig kunnskapsoverføring.	“Sámi dutkamuša prográmma” heivehii iežaset riikkaidgaskasaš strategiija ON álgoálbmot logijahkái 1995-2005 ja oaivvildedje ahte guovddáš fáddá riikkaidgaskasaš dutkandialogas sáhtášii leat teoriija ja metodaovddideapmi oktavuođain gos dávjá deattuhuvvo njálmmálaš oahpaheapmái.
Programplanen signaliserte at programmet ville bidra til at den samiske forskningen fikk eksponere seg i internasjonale sammenhenger.	Prográmmaplána geažuhii ahte prográmma sáhtášii leat veahkkin vai sámi dutkan ovdánivčče gaskariikkalaš oktavuođain.
Programstyrets egenevaluering viste til at en rekke av prosjektene har internasjonale kontakter og samarbeider med utenlandske forskere, men konkluderte med at forskerne i dette programmet sannsynligvis ikke hadde mer internasjonalt samarbeid enn man kan forvente av forskere.	Prográmmastivrra iežaset árvvoštallan čájehii ahte máŋgga prošeavttas ledje riikkaidgaskasaš oktavuođat ja ovttasbarge olgoriikka dutkiiguin, muhto čoahkkáigesse ahte dutkiin dán prográmmas jáhkkimis ii lean eambbo riikkaidgaskasaš ovttasbargu go dan maid sáhtte vuordit juo dutkin.
"Program for samisk forskning II" har et kapittel om internasjonalt samarbeid i programplanen.	“Sámi dutkama prográmma II” lea kapihtal riikkaidgaskasaš ovttasbarggu birra prográmmaplánas.
Kapitlet påpeker at de senere årenes utvikling har vist at programmet bør understreke målet om internasjonalt samarbeid mellom forskningsmiljøene i Norge og relevante utenlandske forskningsmiljøer, både generelt, innenfor de samiske rammene og som bidrag til urfolksforskningen.	Kapihtal čujuha ahte daid maŋemus jagiid ovdáneapmi lea čájehan ahte prográmma berre deattuhit eambbo mihtu, mas ulbmil lea riikkaidgaskasaččat ovttasbargat dutkanbirrasiiguin Norggas ja heivvolaš olgoriikka dutkanbirrasiiguin, sihke obbalaččat, sámi rámmaid siskkobealde ja oassin álgoálbmotdutkamii.
Blant annet vil utviklingen i nordområdene bety nye utfordringer for urfolkssamfunnene, og forskningsbasert kunnskap vil være en nøkkelfaktor.	Earret eará boahtá davviguovlluid ovdáneapmi mearkkašit álgoálbmogiidda ođđa hástalusaid, ja dutkojuvvon máhttu boahtá leat váldofáktorin.
En utfordring vil være å bringe fram den arktiske befolkningens egen forståelse av natur- og kulturprosessene i nordområdene.	Hástalus boahtá leat oažžut ovdán arktalaš álbmoga iežas luonddu- ja kulturproseassaid ipmárdusa davviguovlluide.
Programmet har ikke utlyst spesielle internasjonaliseringstiltak, men fra 2010 har man i økende grad lagt vekt på samarbeid mellom institusjoner, i 2015 presisert til "utenlandske institusjoner".	Prográmma ii leat almmuhan earenoamáš gaskariikkalašdoaibmabijuid, muhto 2010 rájes leat eambbo deattuhan ovttasbargui gaskal ásahusaid, ja 2015 namuhan vel “Olgoriikka ásahusaiguin”.
Også i dette programmet ser det hittil ut til at internasjonalt samarbeid er på forventet nivå.	Maiddái dán prográmmas orru dán rádjái nu ahte gaskariikkalaš ovttasbargu lea vurdojuvvon dásis.
6.3.10 De samiske forskningsprogrammene i Forskningsrådet tilpasninger etter behov	6.3.10 Sámi dutkanprográmmat Dutkanráđis heivehuvvon dárbbuid mielde
Forskningsrådet har etter hvert utviklet en relativt stram struktur når det gjelder utlysningsmuligheter og virkemidler i programmene sine.	Dutkanráđđi lea dađi mielde ráhkadan oalle čavga struktuvrra go guoská almmuhanvejolašvuođaide ja doaibmabijuide iežaset prográmmain.
Programmene for samisk forskning er imidlertid innvilget visse særordninger:	Sámi dutkamiid prográmmaide leat goitge juolluduvvon muhtin sierraortnegat:
- Studentstipend er en stipendtype som Forskningsrådet ikke lenger benytter seg av som individuell ordning.	- Studeantastipeanda lea stipeanda maid Dutkanráđđi ii šat geavat dábálaš ortnegis.
Enkelte programmer åpner for slike stipend som del av forskerprosjekter.	Muhtin prográmmat rahpet diekkár stipeanddaid oassin dutkanprošeavttaide.
"Program for samisk forskning II" har imidlertid fortsatt mulighet til å utlyse individuelle studentstipend, ettersom man har ansett at behovet eksisterte i større grad her enn innenfor andre forskningsområder.	“Sámi dutkama prográmma II” lea ain joatkán vejolašvuođain almmuhit ovttaskas studeantastipeandda, go leat oaidnán ahte dáppe lei eambbo dárbu go eará dutkanguovlluin.
- Individuelle doktorgradsstipend er heller ikke en kategori som benyttes i andre sammenhenger i Forskningsrådet.	- Ovttaskas doavttirgrádastipeanda iige leat dakkár kategoriija mii adno eará oktavuođain Dutkanráđis.
Doktorgradsstipendene inngår nå i større forskerprosjekter.	Doavttirgrádastipeanddat leat dál oassin stuorit dutkanprošeavttain.
Årsaken til dette er at man anser at veiledningssituasjonen bedres ved at man er del av en forskergruppe, og at sjansene for å fullføre doktorgraden i stipendperioden øker.	Sivvan dasa lea go oidnet ahte bagadallandilli buorrána go lea oassin dutkanjoavkkus, ja de lea maid buoret vejolašvuohta geargat doavttirgrádain stipeandaáigodagas.
Innenfor samisk forskning har man imidlertid tatt hensyn til at en del forskningsmiljøer fortsatt er små og ikke har kapasitet til å bygge opp større prosjekter som kan romme doktorgradsstipendiater, så individuelle doktorgradsstipend har vært en mye benyttet kategori i de to programmene i Forskningsrådet.	Sámi dutkamis leat goitge vuhtii váldán ahte muhtin dutkanbirrasat leat ain vuos nu smávvát eaige leat návccat hukset stuorit prošeavttaid main sáhttet doavttirgrádastipendiáhtat leat mielde, nu ahte ovttaskas doavttirgrádastipeanda lea ollu adnon kategoriija dan guovtti prográmmas Dutkanráđis.
- Ikke prioritering av kvinner: Normalt skal alle Forskningsrådets utlysninger av midler inneholde en passus om at Forskningsrådet vil legge til rette for å styrke rekrutteringen av kvinner til fag med lav kvinneandel og utvikle tiltak for å øke andelen av kvinner i faste vitenskapelige stillinger.	- Nissonolbmot eai vuoruhuvvo: dábálaččat galget buot Dutkanráđi ruhtaalmmuheamit sisttisdoallat oasi dan ektui ahte Dutkanráđđi áigu heivehit vai nannejit nissonolbmuid rekrutterema fágaide, main leat unnán nissonolbmuidoassi, ja ráhkadit doaibmabijuid vai nissonolbmuid oassi lassána fásta dieđalaš virggiin.
Samisk forskning ser ikke ut til å ha behov for slik tilrettelegging, jf. kap. 3.3. Dette vurderes særskilt i forbindelse med hver utlysning.	Sámi dutkamis eai leat oaidnán dárbbu diekkár heiveheapmái, jf. kap. 3.3. Dien árvvoštallet sierra juohke almmuheami oktavuođas.
- Prosjektbeskrivelse på samisk: Bruk av samisk språk i forskningen var ikke noe eksplisitt tema i RHF-programmet, selv om programmet hadde fokus på språkforskning.	- Prošeaktačilgehus sámegillii: sámegiela geavahit dutkamis ii lean čielga fáddán Humanisttalaš ráđi dutkamis, vaikko vel prográmmas lei fokus gielladutkamii.
De to programmene i Forskningsrådet har imidlertid vært opptatt av utviklingen av samisk som vitenskapsspråk.	Dat guokte prográmma leat baicca háliidan ovdánahttit sámegiela dieđalašgiellan.
Det har vært lagt vekt på bruk av samisk i selve forskningsprosessen, og begge programmene har åpnet for prosjektbeskrivelser på samisk.	Lea deattuhuvvon ahte geavahit sámegiela dutkanproseassas, ja goappaš prográmmat leat rahpan vejolašvuođa ahte prošeaktačilgehusat leat sámegillii.
Av praktiske grunner må Forskningsrådet også ha en versjon på norsk eller engelsk, så søkerne har måttet vedlegge oversettelse, som Forskningsrådet har finansiert.	Praktihkalaš sivaid geažil dárbbaša Dutkanráđđi dárogillii dahje eŋgelasgillii, nu ahte ohccit leat ferten jorgaluvvon mildosa bidjat ohcama fárrui, maid Dutkanráđđi lea ruhtadan.
Dette har vært en særordning for disse programmene.	Diet lea leamaš sierra ortnet dán guovtti prográmmas.
6.3.11 Departementenes rolle	6.3.11 Departemeanttaid rolla
Programmene for samisk forskning er og har vært grunnforskningsprogrammer.	Sámi dutkamiid prográmmat leat ja leat leamaš vuođđodutkanprográmmat.
I RHF var ingen sektordepartement involvert i finansieringen, midlene ble fordelt fra Rådets tildeling fra daværende Kirke- og undervisningsdepartementet. I Norges forskningsråd finansierer de fleste departementene forskning innenfor sine sektorer, også i grunnforskningsprogrammer.	HDR ii lean oktage sektordepartemeanta mielde ruhtadeamis, ruđat juhkkojedje Ráđi juolludeamis dalá Girko- ja oahpahusdepartemeantas. Norgga dutkanráđis ruhtadit eanas departemeantat dutkamiid iežaset surggiin, maiddái vuođđodutkanprográmmain.
I "Program for samisk forskning" hadde Kommunal- og regionaldepartementet, senere Arbeids- og inkluderingsdepartementet et medlem i programstyret.	“Sámi dutkama prográmmas” lei Kommunála- ja regionáladepartemeanta, maŋŋil Bargo- ja searváidahttindepartemeanta miellahttun prográmmastivrras.
I 2003 kom imidlertid utredningen "Departementenes sektoransvar for forskning".	2003 bođii guorahallan “Departemeanttaid sektorovddasvástádus dutkamis”.
Der oppfordres sektordepartementene til ikke å delta i styrer og komiteer i Forskningsrådet.	Doppe ávžžuhuvvojit sektordepartemeanttat ahte eai searvva Dutkanráđi stivrraide ja lávdegottiide.
I "Program for samisk forskning II" har Forskningsrådet likevel ønsket å ha med en representant for Kommunaldepartementet, men denne gangen på observatørplass.	“Sámi dutkama prográmma II” lea Dutkanráđđi goitge sávvan oažžut mielde áirasa Kommunáladepartemeantas, muhto dán háve observatevran.
Kunnskapsdepartementet forvalter sitt ansvar for forskningen på det samiske området gjennom føringer på overordnet nivå, også til Forskningsrådet, formulert i statsbudsjett og forskningsmeldinger.	Máhttodepartemeanta hálddaša iežaset dutkanovddasvástádusa sámi guovlluin go bidjá njuolggadusaid bajit dásis, maiddái Dutkanráđđái, mii lea čállojuvvon Stádabušehttii ja dutkandieđáhusaide.
Det kan være ønsker om å få utredet forhold knyttet til samisk forskning eller ønsker vedrørende innholdet i nye forskningsprogram.	Sáhttet háliidit oažžut guorahallot dilálašvuođaid mat gusket sámi dutkamii dahje sisdoalu hárrái dan ođđa dutkanprográmmas.
Kommunaldepartementet har det overordnede ansvaret for Norges samepolitikk og har, både i sine tildelingsbrev til Forskningsrådet og fra sine posisjoner i programstyrene, ytret ønsker om innretning av programmene.	Kommunáladepartemeantas lea dat bajimus ovddasvástádus Norgga sámepolitihkas ja lea, sihke iežaset juolludanreivviid bokte Dutkanráđđái ja iežaset sajádagain prográmmastivrrain, sávvan leat searvvis prográmmas.
Disse ønskene har stort sett handlet om fokus på de små samiske språkene og kulturene, se 6.3.7.	Diet sávaldagat lea eanas fokus daidda smávit sámegielaide ja kultuvrraide, geahča 6.3.7.
Konklusjon Forskningsrådenes bidrag til å få bygget opp samiske forskningsmiljøer og rekruttere til samisk forskning i humaniora og samfunnsvitenskap har vært betydelig.	Čoahkkáigeassu Dutkanráđi veahkki oažžut huksejuvvot sámi dutkanbirrasiid ja rekrutteret sámi dutkamii humaniora ja servodatdiehtagis lea leamaš mearkkašahtti.
Fra starten, med satsing særlig på studentstipend, gjennom programmer med omfattende satsing både på enkeltforskere, stipendiater og institusjonsstøtte, til større, tverrfaglige prosjekter, har innsatsen tilpasset seg den samiske forskningens behov og bidratt til å knytte tettere forbindelse mellom de samiske forskningsmiljøene i Norge.	Álggos áŋgirušše earenoamážiid studeantastipeanddaid, prográmmaid bokte mas hui čielgasit oččodedje ovttaskasdutkiid, stipendiáhtaid ja ásahusdoarjagiid, gitta stuorit doaresfágalaš prošeavttaide, main árjjat ledje heivehuvvon sámi dutkandárbbuide. Dat leat leamaš veahkkin čatname lagat oktavuođaid sámi dutkanbirrasiin Norggas.
Et særtrekk ved den norske innsatsen er at den har pågått uavbrutt siden 1976. Innenfor den humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskningen i forskningsrådene er det bare den frie prosjektstøtten som kan vise til tilsvarende langvarig virksomhet.	Earenoamášvuohta Norgga áŋgiruššamiin lea ahte lea doaibman bisánkeahttá 1976 rájes. Humanisttalaš ja servodatdieđadutkamis Dutkanráđis lea dušše dat friddja prošeaktadoarjja mii sáhttá čájehit sullásaš guhkesáigásaš doaimma.
Det er absolutt ønskelig at Forskningsrådet starter et nytt program for samisk forskning når det nåværende programmet avsluttes.	Lea duođai hállu ahte Dutkanráđđi fas álggaha ođđa prográmma sámi dutkamii go dálá prográmma loahpahuvvo.
Imidlertid er det viktige problemstillinger i det samiske samfunnet i dag som ikke kan dekkes av et program for humanistisk og samfunnsvitenskapelig samfunn alene.	Leat mávssolaš váttisvuođačuolbma sámi servodagas maid humanisttalaš ja servodatdieđa prográmma okto ii sáhte gokčat.
Forskningsrådet bør derfor vurdere å åpne programmet for tema og problemstillinger innenfor blant annet større deler av klima- miljø- og reindriftsforskningen, i tråd med ønsker formulert både av Sametinget og den siste forskningsmeldingen.	Dan dihte berre Dutkanráđđi álggahit prográmma fáttaide ja váttisvuođačuolmmaide earret eará stuora osiin dálkkádat-, biras- ja boazodoallodutkamis, nugo Sámediggi ja dat maŋemus dutkandieđáhus leat sávvan.

7_samisk_i_den_norskekirke.pdf.xml

7 Samisk språk i Den norske kirke	7 Sámegiella Norgga girkus
Tore Johnsen, Cand.theol. fra Menighetsfakultetet.	Tore Johnsen, cand.theol. fra Searvegoddefakultehtas.
Generalsekretær Samisk kirkeråd i Den norske kirke	Norgga girku generálačálli Sámi
Sammendrag:	girkoráđis.
Kapittelet belyser utbredelse, omfang og nivå på bruk av samisk språk i gudstjenester i Den norske kirke.	Čoahkkáigeassu: Kapihtal čuvge sámegiela lávdama, viidodaga ja dási ipmilbálvalusain Norgga girkus.
Statistikkgrunnlaget er data innhentet særskilt i de tre nordligste bispedømmene siden 2012, samt SSBs kirkelige årsstatistikk.	Statistihkkavuođus leat dieđut, mat leat earenoamážiid vižžon dan golmma davimus bismagottiin 2012 rájes, ja Stáhta guovddášdoaimmahaga (SGD) girkolaš jahkestatistihkas.
I 2014 meldte 1/8 av menighetene i Nidaros, ¼ av menighetene i Sør-Hålogaland og ½ av menighetene i Nord-Hålogaland at de hadde brukt noe samisk i gudstjenestelivet i løpet av året.	2014 dieđihedje gávccádasoassi searvegottiin Nidarosas, njealjádasoassi Lulli-Hålogalándda searvegottiin ja bealli Davvi-Hålogalándda searvegottiin ahte leat geavahan sámegiela ipmilbálvalusdoaimmain jagi áigodagas.
Økningen siden 2012 er merkbar i alle tre bispedømmer.	Lea mearkkašahtti lassánan 2012 rájes buot dan golmma bismagottis.
Et knippe menigheter har i treårsperioden dessuten gått fra å bruke samisk unntaksvis til å inkludere samisk i flertallet av gudstjenestene.	Dasa lassin leat muhtin searvegottit golmma jagi áigodagas álgán sámegiela fátmmastit eanas ipmilbálvalusaide, dan sadjái go sámegiella gullo dušše soaittáhagas.
En tidsserie på 3 år er et spinkelt statistisk grunnlag, men mange sammenfallende data tyder på at de positive tendensene ikke bare skyldes naturlige svinginger.	Golmma jagi áigodagas lea heajos statistihkalašvuođđu, muhto máŋga seammalágán dieđu mat čájehit ahte dat positiivvalaš tendeanssat eai leat dušše lunddolaš rievddadeamit.
Det er likevel stor lokal variasjon og omfanget på bruk av samisk er generelt lite.	Dat rievddadit goitge ollu báikkálaččat, ja sámegiela geavaheami viidodat lea goitge obbalaččat unnán.
Den norske kirke fremstår som arena for synliggjøring av samisk språk.	Norgga girku lea arena gos oainnusin dahká sámegiela.
Det er bare i det samiske språkforvaltningsområdet at gudstjenestene i større grad fremstår som reell bruksarena for samisk språk.	Lea dušše dain sámi giellahálddašanguovlluin gos ipmilbálvalusat leat eambbo sámegiela geavahanarenan.
Med unntak av 1-2 menigheter, er fast bruk av samisk i normalisert i forvaltningsområdet, men det er relativt stor variasjon i språkbruksnivå.	Earret ovtta guovtti searvegotti, de lea sámegiella dábálašgiellan hálddašanguovllus, muhto leat oalle stuora erohusat giellageavahandásis.
Det utfordres til å se etter mulige måter å styrke språkbruksnivået i liturgien på.	Hástaluvvo geahčadit ođđa vugiid movt nannet giellageavahandási liturgiijas.
Kirketolktjenesten fremstår som forutsetning for at samisk kan brukes i forkynnelsen.	Girkodulkabálvalus lea eaktun dasa ahte sámegiella sáhttá geavahuvvot sártnis.
Dette er en særlig utfordring for sørsamisk og lulesamisk som mangler slike stillinger.	Diet lea earenoamáš hástaleaddjin lullisámegielas ja julevsámegielas, go doppe váilot diekkár virggit.
SSBs kirkelige årsstatistikk viser at Den norske kirke generelt står betydelig sterkere i forvaltningsområdet for samisk språk enn på landsbasis.	SGD girkolaš jahkestatistihkka čájeha ahte Norgga girku obbalaččat lea nannosit sámegiela hálddašanguovlluin, go muđui riikkadásis.
Forvaltningsområdet skiller seg mindre fra menigheter i områder med sammenliknbar demografi, men de negative trendene synes likevel å være noe svakere.	Hálddašanguovllus ii leat nu stuora erohus searvegottiin, guovlluin gos sáhttá buohtastahttit demografiija, muhto dat negatiivvalaš treanddat orrot goitge leamen heajubut.
Det samiske språkforvaltningsområdet skiller seg ut med sterkere oppslutning om konfirmasjon.	Sámegiela hálddašanguovllus lea erohus das go dáppe oasálastet eanebut konfirmašuvdnii.
Den norske kirkes bruk av samisk foreslås tatt opp med det regjeringsoppnevte utvalget som gjennomgår samelovens språkregler.	Norgga girku sámegiela geavaheapmi árvaluvvo váldot ovdán ráđđehusnammaduvvon lávdegottiin, mii geahčada sámelága giellanjuolggadusaid.
Det bør tas hensyn til behov knyttet til samisk språk i kirkelivet i arbeidet med ny kirkeording for Den norske kirke.	vuhtiiváldit dárbbuid, mat čatnasit sámegiela ektui girkoeallimis go ráhkadit ođđa girkoortnega Norgga girkui.
Det anbefales videre at arbeidet med statistikk om bruken av samisk språk i kirkelivet videreføres, slik at utviklingen på feltet kan følges og stimulerende tiltak målrettes.	Ávžžuhuvvo viidásit ahte statistihkkabargu sámegiela geavaheamis girkoeallimis jotkojuvvo, vai suorggi ovdáneami sáhttá čuovvolit ja movttiidahtti doaibmabijut dahkkojit ulbmilaččat.
7.1 Innledning	7.1 Álgu
Både sentrale myndigheter, Sametinget og Den norske kirke synes å ha en felles erkjennelse av kirkelivets sentrale betydning for det samiske samfunnet.	Sihke guovddáš eiseválddiin, Sámedikkis ja Norgga girkus orru leamen oktasaš dovdamuš dan ektui man guovddáš mearkkašupmi girkoeallimis lea sámi servodagas.
Dette gjenspeiles i de forventninger som signaliseres med hensyn til hvordan Den norske kirke i sin virksomhet ivaretar samisk kirkeliv.	Diet speadjalasto dain vuordámušain mat geažuhuvvojit dan ektui movt Norgga girku doaimmaidisguin vuhtiiváldá sámi girkoeallima.
I dette perspektivet er det naturlig å se kirkens ivaretakelse av samisk språk som en del av Den norske kirkes samfunnsoppdrag som "Norges folkekirke".	Dan geahčastaga ektui lea lunddolaš geahččat movt girku vuhtiiváldá sámegiela oassin Norgga girku servodatdoaimmas nugo “Norgga álbmotgirkun”.
Hvordan blir så dette ansvaret ivaretatt?	Movt dasto vuhtiiváldo diet ovddasvástádus?
I hvilken grad og på hvilken måte fremstår Den norske kirke som aktør og arena for synliggjøring, bruk og styrking av samisk språk?	Man ollu ja movt Norgga girku lea aktevran ja arenan sámegiela oainnusin dahkame ja nanneme?
Dette kapittelet belyser hva statistikk kan fortelle om utbredelse, omfang og nivå på bruk av samisk språk i Den norske kirke i dag.	Dát kapihtal čuvge maid statistihkka sáhttá muitalit sámegiela lávdamis, viidodagas ja dásis Norgga girkus dál.
Hovedfokuset er hvordan samisk språk inkluderes i gudstjenestelivet.	Váldofokus lea movt sámegiella fátmmastuvvo ipmilbálvalusain.
I tillegg til å belyse bruken av samisk språk vil kapittelet i noen grad også se på hva statistikk kan fortelle om Den norske kirkes stilling generelt i samiske lokalsamfunn.	Dasa lassin čuvge kapihtal maid statistihkka sáhttá muitalit Norgga girku sajádagas obbalaččat sámi báikkálaš servodagain.
Statistikkgrunnlaget for språktematikken er data innhentet særskilt i de tre nordligste bispedømmene samt SSBs kirkelige årsstatistikk som innhentes fra alle menigheter i Den norske kirke.	Giellafáttá statistihkkavuođus leat dieđut earenoamážit vižžon dan golmma davimus bismagottis, oktan SGD girkolaš jahkestatistihkas, maid vižžet buot searvegottiin Norgga girkus.
Spørsmålet om kirkens stilling i samiske samfunn generelt sees i lys av SSBs kirkelige årsstatistikk.	Gažaldahkii jus girku sajádat sámi servodagain obbalaččat gehččo SGD girkolaš jahkestatistihkas.
I en bakgrunnsdel inledningsvis etableres en historisk og nåtidig kontekst for forståelsen av statistikkmaterialet som senere presenteres.	Duogášoassin dás álggus čilgejuvvo historjjálaš ja dálá konteaksta, vai ipmirda statistihkkamateriála, mii maŋŋelis ovdanbukto.
I den historiske delen vies oppmerksomheten til en kongelig resolusjon av 1848 som har regulert Den norske kirkes bruk av samisk språk helt fram til vår tid.	Historjjálaš oasis biddjo fuomášupmi gonagaslaš cealkámuššii 1848, mii lea ráddjen Norgga girku sámegiela geavaheami gitta dássážii.
I den nåtidige delen beskrives kort organisatoriske, strategiske, språkpolitiske og juridiske rammer for Den norske kirkes bruk av samisk språk.	Dáláš oasis čilgejuvvo oanehaččat organiseren, strategalaš, giellapolitihkalaš ja juridihkalaš rámmain Norgga girku sámegiela geavaheami ektui.
Avslutningsvis oppsummeres hovedfunnene, og det pekes på utfordringer og muligheter og gis anbefalinger med tanke på videre oppfølging av feltet.	Loahpalaččat čoahkkáigessojit váldofuomášumit, ja čujuhuvvojit hástalusat ja vejolašvuođat ja addojit ávžžuhusat movt viidásit čuovvolit suorggis.
Det pekes også på dataenes relevans i forhold til et par overordende problemstillinger, nemlig arbeidet med revidering av samelovens språkregler samt de endringsprosesser som pågår frem mot 2019/2020 med hensyn til etablering av ny forvaltning og kirkeordning for Den norske kirke som selvstendig trossamfunn.	Čujuhuvvojit maid dieđuid guoskevašvuhtii go guoská muhtin bajitdási váttisvuođačuolmmaide, namalassii bargui mas leat rievdadeame sámelága giellanjuolggadusaid ja daid rievdadusproseassaide, mat dáhpáhuvvet gitta 2019/2020 rádjái. Dás galget ásahit ođđa hálddašeami ja girkoortnega Norgga girkui, vai šaddá iešheanálaš oskuservodat.
7.2 Bakgrunn – historie og nåtidig kontekst	7.2 Duogáš – historjá ja dálá konteaksta
7.2.1 Historiske utviklingstrekk i Den norske kirkes arbeid med samisk språk	7.2.1 Historjjálaš ovdánanmearkkat Norgga girku sámegiela bargguin
Det er kjent at Thomas von Westen og samemisjonsarbeidet under ham rundt 1720-tallet hadde et positivt syn på samisk språk.	Lea dovddus ášši ahte Thomas von Vesten ja sámemišuvdnabarggus, maid doaimmahii birrasiid 1720-logus, lei positiivvalaš oaidnu sámegiela ektui.
Kirkens offisielle holdning fra denne tiden av kan beskrives som en stadig pendelbevegelse mellom perioder preget av en positivt anerkjennende og proaktiv linje, og perioder preget av en avvisende holdning og direkte motarbeiding av samisk språk.	Girku almmolaš guottuin dan áiggis sáhttá čilgejuvvot dego ovdáneami lihkadus áigodagaid gaskas, dalle go lei dohkkehuvvonja eastadeaddji linjá, ja dan áigodagas go ledje hilgojuvvon guottut ja njuolgut vuostá barge sámegiela.
Årene før fornorskningspolitikken begynte å slå inn fra rundt 1850 var imidlertid en positiv periode, og rett før de minoritetspolitiske vindene snudde ble en sentral bestemmelse etablert.	Jagiid ovdal dáruiduhttinpolitihkka álggi garrasit čuohcit 1850 rájes, lei goitge buorre
Det handler om Kgl.res. 24. febr 1848 som i stor grad kom til å bestemme den kirkelige bruken av samisk språk helt inn i vår egen tid.	Juste ovdalaš go dat minoritehtapolitihkalaš biekkat jorggihedje, de ásahuvvui guovddáš mearrádus. Lea sáhka gonagaslaš cealkámušas guovvamánu 24. beaivvi 1848, mii hui ollu bođii
Det interessante for problemstillingene som drøftes i dette kapittelet er hvordan det geografiske virkeområdet for bestemmelsen til å begynne med var betydelig, men deretter gradvis ble snevret inn.	mearridit girkolaš sámegiela geavaheamis gitta dássážii. Beroštahtti ášši mii dán kapihttalis meroštallo lea movt dat geográfalaš doaibmaguovlu mearrádusas lei álggos hui čielggas, muhto mii dađistaga gáržžiduvvui.
Den kongelige resolusjonen fra 1848 fastsatte et krav om at prester før tilsetting i nærmere angitte prestegjeld i Nord-Norge måtte ha avlagt presteeksamen i samisk.	Dat gonagaslaš cealkámuš 1848 mearridii ahte báhpaide lei gáibádus, ovdal go virgáduvvo muhtin dihto báhpasuohkaniidda Davvi-Norggas, galge čađahan báhppaeksámena sámegielas.
Opprinnelig var et stort sammenhengende område fra Grong i sør til Norges yttergrense i nordøst omfattet av bestemmelsen i den kongelige resolusjonen.	Álggos lei stuora oktilaš guovlu Grongas lulde gitta Norgga olggumus rádjái nuortadavvin, gosa dat gonagaslaš cealkámuš guoskái.
Allerede etter 11 år falt imidlertid hele det sørsamiske og lulesamiske språkområdet samt de sørlige delene av det nordsamiske språkområdet ut.	11 jagi maŋŋil juo gáhčče eret olles lullisámi ja julevsámi
Fra 1859 stod man igjen med den nordlige halvdelen av Troms samt Finnmark.	giellaguovllut ja oasit davvisámi giellaguovllus. 1859 rájes lei báhcán dušše davit oassi Tromssas a Finnmárku.
På 1900-tallet ble området enda mindre, og til slutt stod et fåtall prestegjeld i tilknytning til Indre Finnmark igjen som et siste "samisk-kirkelig reservat" for Den norske kirke.	1900-logus šattai guovlu ain unnit, ja loahpas ledje báhcán dušše soames báhpasuohkana Sis- Finnmárkkus dego maŋemus “sámi-girkolaš reserváhttan” Norgga girkui.
Det dreide seg om prestegjeldene Guovdageaidnu/ Kautokeino, Kárášjohka / Karasjok, Porsáŋgu / Porsanger, Unjárga / Nesseby (inkludert Buolbmát / Polmak), Deatnu / Tana og Lebesby.	Dat mat báhce ledje báhpasuohkanat Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Porsáŋgu/Porsanger, Unjárga/Nesseby (oktan Buolbmágiin/Polmak), Deatnu/Tana ja Davvesiida.
Utover på 70-tallet var bestemmelsen blitt sovende for Lebesby sitt vedkommende, og samisk stod etterhvert relativt svakt også i Deatnu / Tana (dvs. nedre del av dagens Deanu gielda / Tana kommune).	70-logus lei dát šaddan oađđi mearrádussan Davvesiidda hárrái, ja sámegiella lei dađistaga hedjonan maiddái Deanus/Tana (vuolit oassi dálá Deanu gielddas/Tana kommune).
Da sameloven i 1990 fikk et eget språkkapittel, ble det nye forvaltningsområdet for samisk språk identisk med området der den kongelige resolusjonen av 1848 fortsatt ble praktisert og la premisser for kirkelivet lokalt, samt i tillegg Gáivuotna / Kåfjord.	Go sámeláhka 1990 oaččui sierra giellakapihttala, de šattai dat ođđa sámegiela hálddašanguovlu seamma, go dat guovlu mii ain doaimmahuvvui dan gonagaslaš cealkámušas 1848 ja mii bijai eavttuid girkoeallimii báikkálaččat. Dasa lassin bođii Gáivuotna/Kåfjord vel mielde guvlui.
Selv om virkeområdet for den kongelige resolusjonen tegner hovedbildet av hvor samisk ble brukt av Den norske kirke på denne tiden, finnes det unntak.	Vaikko doaibmaguovlu dan gonagaslaš cealkámušas govvida váldogova gos sámegiella geavahuvvui Norgga girkus dán áiggis, de gávdnojit goitge spiehkastagat.
F.eks. etablerte Nord-Hålogaland biskop på 1970-tallet en geistlig betjening av såkalte "spredtboende samer", dvs. samer som bodde utenfor de ovenfor angitte prestegjeldene.	Ovdamearkka dihte ásahii Davvi-Hålogalándda bismá 1970-logus girkolaš bálvalusaid daidda nu gohčoduvvon “bieđgguid orru sápmelaččaide”, dahje sápmelaččaide geat orro olggobealde daid ovdalis namuhuvvon báhpasuohkaniid.
Denne betjeningen var imidlertid sporadisk.	Diet bálvalus lei goitge hui soaittáhagas.
Den gradvise innsnevringen av virkeområdet for den kongelige resolusjonen av 1848 er interessant da det kaster lys over dagens arbeid med å reversere denne prosessen og igjen øke utbredelsen av bruken av samisk språk i Den norske kirke.	Diet dađistaga gáržžideapmi doaibmaguovllus dan gonagaslaš cealkámušas 1848 lea hui beroštahtti, go diet čalmmustahttá dálá bargui máhcahit dien proseassa ja fas lasihit sámegiela geavaheami Norgga girkus.
Et par foreløpige konklusjoner er nærliggende: For det første; menighetene i dagens Indre Finnmark prosti (Kárášjohka / Karasjok, Guovdageaidnu / Kautokeino, Porsáŋgu / Porsanger, Deatnu / Tana, Buolbmát / Polmak og Unjárga / Nesseby) er de eneste menighetene i Den norske kirke med en kontinuitet i bruk av samisk i gudstjenestelivet gjennom hele fornorskningstiden.	Moadde gaskaboddosaš konklušuvnna: Vuosttažettiin leat searvegottit dálá Sis-Finnmárkku proavássuohkanat (Kárášjohka/Karasjok, Guovdageaidnu/Kautokeino, Porsáŋgu/Porsanger, Deatnu/Tana, Buolbmát/Polmak ja Unjárga/Nesseby) dat áidna searvegottit Norgga girkus, gos sámegiella lea čađa áigge gullon ipmilbálvaluseallimis olles dan dáruiduhttináigodagas.
erfaringen fra størstedelen av det opprinnelige virkeområdet for den kongelige resolusjonen var at Den norske kirke ble en stor fornorsker.	Nubbi ges lea: Vásáhus stuorimus oasis dán álgo doaibmaguovllus dan gonagaslaš cealkámušas lei ahte Norgga girku šattai stuora dáruiduhtti.
det sørsamiske området sør for Grong var allerede "oppgitt" som område for bruk av samisk i kirkene da den kongelige resolusjonen ble etablert i 1848.	Goalmmát ges lei: Lullisámi guovlu lulábealde Gronga lei juo “dieđihuvvon” dakkár guovlun, gos geavahuvvui sámegiella girkuin, dalle go dat gonagaslaš cealkámuš ásahuvvui 1848.
7.2.2 Den norske kirke og samisk språk i dag – organisering, språkpolitikk og lover	7.2.2 Norgga girku ja sámegiella dál –organiseren, giellapolitihkka ja lágat
I fortsettelsen gis en kort beskrivelse av dagens organisatoriske, strategiske, språkpolitiske og juridiske rammer for Den norske kirkes arbeid med samisk språk.	Joatkkagis addo oanehis čilgehus dálá organiseremis, strategalaš, giellapolitihkalaš ja juridihkalaš rámmain Norgga girku bargguin sámegiela hárrái.
Dette gir holdepunkter for presentasjonen og fortolkningen av det statistiske materialet som følger senere i artikkelen.	Diet addá doarjaga ovdanbuktimii ja dulkomii dan statistihkalaš materiálas, mii maŋŋelis artihkkalis muitaluvvo.
Den norske kirkes betjening på samisk språk var fram til 1980-tallet nærmest ensbetydende med nordsamisk.	Norgga girku sámegiela bálvaleapmi lei gitta 1980-lohkui eanas dušše davvisámegillii.
I 1990 anerkjente imidlertid Kirkemøtet i sak KM 15/90 Handlingsplan for samisk kirkeliv et ansvar for alle de tre offisielle samiske språkene i Norge.	1990 dohkkehii Girkočoahkkin ášši 15/90 Doaibmaplána sámi girkoeallimii, mas lea ovddasvástádus buot dan golmma almmolaš sámegielaide Norggas.
Kirkemøtet anmodet i samme sak de tre nordligste bispedømmene om å ta ansvar for all geistlig betjening på hvert sitt samisk språk.	Girkočoahkkin dáhtui seamma áššis dan golbma davimus bismagotti váldit ovddasvástádusa buot girkolaš bálvalusain juohke iešguđege
Nord-Hålogaland bispedømme, som i utstrekning tilsvarer Finnmark og Troms fylker, fikk hovedansvar for nordsamisk.	Davvi-Hålogalándda bismagoddi, gosa gullet Finnmárku ja Tromssa fylkkat, oaččui váldoovddasvástádusa davvisámegielas.
Sør-Hålogaland bispedømme, som tilsvarer Nordland fylke, fikk ansvar for lulesamisk språk.	Lulli-Hålogalándda bismagoddi, gosa gullá Nordlándda fylka, oaččui ovddasvástádusa julevsámegillii.
Nidaros bispedømme, som i utstrekning tilsvarer Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker, fikk ansvar for sørsamisk språk.	Nidaros bismagoddi, gosa gullet Davvi-Trøndelaga ja Lulli-Trøndelaga, oaččui ovddasvástádusa lullisámegillii.
Denne ansvarsfordelingen er siden lagt til grunn i Den norske kirkes organisering av kirkelig betjening på samisk.	Diet ovddasvástádus juogadeapmi lea maŋŋil biddjon vuođđun Norgga girku organiseremis girkolaš bálvalusain sámegillii.
Strategiplan for samisk kirkeliv, vedtatt av Kirkemøtet i 2011 (sak KM 8/11), legger til grunn en samisk språkpolitikk for Den norske kirke som opererer med to nivåer (Samisk kirkeråd 2011:64): (1) Et grunnivå / minimumsnivå for ivaretakelse av samisk språk som i prinsippet kan ivaretas over alt i Den norske kirke og gjelder uavhengig av sameloven. (2) Et nivå knyttet til etterlevelse av forpliktelsene som følger av samelovens språkregler, og som i særlig grad knytter seg til forvaltningsområdet for samisk språk.	Sámi girkolašeallima strategiijaplána, mii mearriduvvui Girkočoahkkimis 2011 (ášši KM 8/11), vuođđuduvvo sámi giellapolitihkkii Norgga girkus, mii doaibmá guovtti dásis (Sámi girkoráđđi 2011:64): Okta vuođđodássi/unnimus dássi mii galgá vuhtiiváldit sámegiela, mii prinsihpalaččat sáhttá vuhtiiváldot juohke sajis Norgga girkus, iige dat leat sorjavaš sámeláhkii Nubbi ges lea dássi mii čatnasa dasa movt doahttalit daid geatnegasvuođaide, mat čuvvot sámelága giellanjuolggadusaide, ja mii earenoamážit čatnasa sámegiela hálddašanguvlui Go vuhtiiváldá dan vuosttaža, de dadjá plána ahte našunála unnimus dási sámegiela vuhtiiváldimis sáhttá árvalusaid mielde čatnasit čuovvovaš doaibmabijuiguin:
• Hvert år ta i bruk samiske salmer / liturgiledd i gudstjenesten (slik det ofte gjøres med andre språk) en eller flere ganger.	• Juohke jagi váldit atnui sámi sálmmaid/liturgiijaoasi ipmilbálvalusas (nugo dávjá dahkko eará gielaiguin) oktii dahje máŋgii
• Markere Samefolkets dag (6. februar) i en eller annen form i gudstjenestelig sammenheng.	• Čalmmustahttit Sámeálbmotbeaivvi (guovvamánu 6. beaivvi) juoga man nu ládje ipmilbálvalusa oktavuođas
• Gi tilbud om utdeling av samisk 4-årsbok.	• Addit fálaldaga juohkit sámegielat 4-jahkásaččaid girjji
• Gi tilbud om utdeling av Bibel / Det nye testamente/bibeldeler på samisk.	• Addit fálaldaga juohkit sámegielat Biibbala/Ođđa testameanta/ biibbalosiid
• Gi tilbud om salme eller liturgideler på samisk der samisk familie er involvert i dåp, konfirmasjon, vigsel eller begravelse.	• Addit fálaldaga sámegielat sálmmaide dahje liturgiijaosiid go sámi bearrašis lea gásta, konfirmašuvdna, vihaheapmi dahjehávdádeapmi
• Gi tilbud om visse samiske elementer i konfirmasjonstiden.	• Addit fálaldaga muhtin dihto sámi elemeanttaid konfirmašuvdnaáiggis
Da Kirkemøtet i 2011 vedtok ny gudstjenesteliturgi for Den norske kirke ble også nytt regelverk for menighetenes gudstjenesteliv vedtatt, såkalte alminnelige bestemmelser.	Go Girkočoahkkin 2011 mearridii ođđa ipmilbálvalusliturgiija Norgga girkui, de mearriduvvui maid ođđa njuolggadusmearrádus searvegottiid ipmilbálvaluseallimii, dat nu gohčoduvvon dábálaš njuolggadusat.
Ifølge disse er alle menigheter i forvaltningsområdet for samisk språk forpliktet til å ivareta samisk språk i sitt gudstjenesteliv og skal innarbeide dette i sin lokale grunnordning.	Daid dieđuid mielde, de leat buot searvegottit sámegiela hálddašanguovllus geatnegahtton vuhtiiváldit sámegiela iežaset ipmilbálvaluseallimis ja sajáiduhttit dán báikkálaš vuođđoortnegii.
En bestemmelse rettet mot alle menigheter sier at der det er naturlig kan andre språk [enn norsk] brukes på enkeltledd.	Ovtta mearrádusas, mii lea heivehuvvon buot searvegottiide, daddjo ahte doppe gos lea lunddolaš sáhttet eará gielat [go dárogiella] geavahuvvot ovttaskaslađđasis.
Dette er indirekte en invitasjon til å inkludere samisk språk også utenfor forvaltningsområdet.	Diet lea eahpenjuolggo bovdehus fátmmastit sámegiela maiddái olggobealde hálddašanguovllu.
Menighetens lokale grunnordning skal i følge bestemmelsene godkjennes av biskopen.	Searvegotti báikkálaš vuođđoortnegis galgá buot bisma dohkkehit mearrádusaid ektui.
For å øke utbredelsen av bruk av samisk språk i Den norske kirke ble et knippe sentrale liturgiledd på sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk tatt inn bak i den ordinære norske liturgiboka av 2011. Av samme grunn ble det i Norsk salmebok av 2013 tatt inn 15 salmer på hvert av de tre nevnte samiske språkene (til sammen 45). Samiske liturgiledd og samiske salmer skal med andre ord i dag finnes tilgjengelig i alle menigheter i Den norske kirke.	Viiddidan dihte sámegiela lávdama Norgga girkus, de váldojedje mielde muhtin guovddáš liturgiijaoasi lullisámegillii, julevsámegillii ja davvisámegillii maŋemussii dan dábálaš Norgga liturgiijagirjái 2011. Seamma siva dihte váldojedje maid 15 sálmma juohke dan golmma namuhuvvon sámegielas (oktiibuot 45) mielde Dárogielat sálbmagirjái 2013. Sámegielat liturgiijaoasit ja sámegielat sálmmat galget eará sániiguin gávdnot dál juohke searvegottis Norgga girkus.
I rammen av vedtakene i 2011 ble også Samefolkets dag gjort til offisiell kirkelig merkedag med egne tekstrekker og samlingsbønn, samt med en veiledning for den kirkelige markeringen.	Mearrádusaid rámmas 2011 dahkkui maid Sámeálbmotbeaivi almmolaš girkolaš mearkabeaivin, mas leat sierra teakstaráiddu ja čoahkkananrohkosa, lassin dan láidesteapmái dan girkolaš ávvudeapmái.
Den norske kirkes målsettinger om bruk av samisk språk er også nedfelt i planer for andre virksomhetsområder enn gudstjenestelivet, særlig trosopplæring.	Norgga girku galgá ulbmillaččat geavahit sámegiela, mii lea maid čállon plánaide eará doaibmasurggiide go ipmilbálvaluseallimii, earenoamážiid oskuoahpahussii.
Plan for trosopplæring i Den norske kirke gir menighetsrådene i forvaltningsområdet et særskilt ansvar for å legge til rette trosopplæringstilbud for samiske barn og unge (Kirkerådet 2010:11).	Norgga girku oskuoahpahusplánas addá hálddašanguovlluid searvegotteráđiide earenoamáš ovddasvástádusa heivehit oskuoahpahusfálaldaga sámi mánáide ja nuoraide (Girkoráđđi 2010: 11).
Planen sier samtidig at samiske barn og unge har rett til opplæring og materiell på sitt eget språk, uavhengig av hvor i landet de bor (Kirkerådet 2010:42).	Plánas daddjo seammás ahte sámi mánáin ja nuorain lea riekti oažžut oahpahusa ja materiálaid iežaset gillii, beroškeahttá gos riikkas oroš (Girkoráđđi 2010: 42).
Ifølge samelovens språkregler har alle rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet (§ 3-6).	Sámelága giellanjuolggadusaid mielde lea buohkain riekti oažžut ovttaskas girkolaš bálvalusaid sámegillii Norgga girku searvegottiin hálddašanguovllus (§ 3-6).
Den norske kirke legger selv til grunn at sameloven må ha konsekvens også for gudstjenestelivet, selv om lovforarbeidene overraskende nok avgrenset rettigheten til kun å gjelde individualiserte kirkelige handlinger utenom gudstjenester som er åpne for alle (Kirke- og kulturdepartementet 1990:48).	Norgga girku vuođđudii ieš nu ahte sámelágas ferte leat váikkuhus maiddái ipmilbálvaluseallimii, vaikko láhkabargit ráddjejedje rievtti nu ahte galggai dušše gustot ovttaskas girkolaš doaimmaide, mat leat earret ipmilbálvalusaid mat leat rabas buohkaide (Girko- ja kulturdepartemeanta 1990: 48).
Menighetene i forvaltningsområdet har så langt dessuten vært forpliktet av språkbestemmelsenes generelle regler for lokale offentlige forvaltningsorganer i forvaltningsområdet.	Hálddašanguovllu searvegottit leat dássážii maiddái leamaš geatnegahtton čuovvut giellamearrádusa obbalaš njuolggadusaid, mat leat báikkálaš almmolaš hálddašanorgánain hálddašanguovllus.
Endringene av Den norske kirkes relasjoner til staten kan potensielt forhindre at sameloven i framtiden skal gjelde for Den norske kirke.	Rievdadusat Norgga girku relašuvdnii stáhtii sáhttá vejolaččat hehttet ahte sámelága giellanjuolggadusat eai boahtteáiggis galgga gustot Norgga girkui.
Kirkemøtet har imidlertid forutsatt at samelovens språkregler skal gjelde for Den norske kirke også etter endrede relasjoner mellom stat og kirke (KM 8/07).	Girkočoahkkin lea almmotge eaktudan ahte sámelága njuolggadusat galget gustot Norgga girkui maiddái maŋŋil go stáhta ja girku relašuvdna rievdá (KM 8/07).
Det er bl.a. uttrykt ønske om gjennomgang av samelovens språkregler med henblikk på å inkludere kirkens fellesskapshandlinger i gudstjenester og kirkelige handlinger (KM 8/11 og Samisk kirkeråd 2011:102).	Lea earret eará geažuhuvvon sávaldat ahte geahčadit sámelága giellanjuolggadusaid, go lea jurdda fátmmastit girku oktasašdoaimmaide ipmilbálvalusain ja girkolaš doaimmaide (KM 8/11 ja Sámi girkoráđđi 2011:102).
Det er også relevant å nevne at Strategiplan for samisk kirkeliv ser Den norske kirkes arbeid med samisk kirkeliv i lys av Grunnloven § 108 (tidligere 110a).	Lea maid áššáigullevaš namuhit ahte Sámi girkoeallima strategiijaplána oaidná Norgga girku barggu sámi girkoeallima ektui ahte dan galgá heivehit Vuođđoláhkii § 108 (ovdalaš 110a).
7.3 Statistikk om bruk av samisk språk i Den norske kirke	7.3 Statistihkka sámegiela geavaheamis Norgga girkus
Hva kan så statistikk fortelle om status og utvikling for bruken av samisk språk i Den norske kirke?	Maid sáhttá dasto statistihkka muitalit dili ja ovdáneami birra sámegiela geavaheamis Norgga girkus?
I fortsettelsen rettes det særlig fokus på situasjonen i Nidaros, Sør-Hålogaland og NordHålogaland bispedømmer.	Joatkkagis geahččat earenoamážiid dili bismagottiin Nidarosas, Lulli-Hålogalánddas ja Davvi-Hålogalánddas.
Med andre ord beskrives den kirkelige språksituasjonen for et geografisk område tilsvarende Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark fylker.	Eará sániiguin dadjat, de čilgejuvvo gielladilli geográfalaš guovllus, gosa gullet Lulli-Trøndelaga, Davvi-Trøndelaga, Nordlánda, Tromsa ja Finnmárku.
Det statistiske materialet belyses i lys av tre hovedproblemstillinger.	Mii geahččat statistihkalaš materiála golmma váldováttisvuođačuolmma ektui.
For det første: Hva er status og utvikling med hensyn til geografisk utbredelse av bruk av samisk språk (antall menigheter / prostier).	Vuosttažettiin: Movt lea dilli ja ovdáneapmi sámegiela geavaheamis go geahččá geográfalaš viiddisvuođa ektui (galle searvegotti/proavássuohkana).
For det andre: Hva er status og utvikling med hensyn til omfang av gudstjenester med innslag av samisk språk (antall gudstjenester i hvert prosti / menighet).	Nubbi: Movt lea dilli go geahččá man ollu leat ipmilbálvalusat main lea sámegielat oassi (man ollu ipmilbálvalusat juohke proavássuohkanis/juohke searvegottis).
For det tredje: Hva er status og utvikling med hensyn til bruksnivå av samisk i gudstjenestelivet (prosentandel samisk i den enkelte gudstjeneste).	Goalmmádin: Movt lea dilli ja ovdáneapmi go geahččá sámegiela geavahusdási ipmilbálvalusain (proseantaoassi sámegiella ovttaskas ipmilbálvalusas).
Det foreligger ikke lange tidsserier for dette.	Ii gávdno statistihkka máŋga jagi maŋos guvlui.
De tre nordligste bispedømmene begynte med egen datainnsamling for dette i 2011 med utgangspunkt i et eget skjema.	Dat golbma davimus bismagotti álge dán ektui sierra čohkket dieđuid 2011, masa lea sierra skovvi.
Indikatorene brukt her fanger opp både utbredelse, omfang og språkbruksnivå, og det spørres om dette både for gudstjenester, dåp, konfirmasjon, vigsel og begravelse.	Dovdomearkkat mat leat dás adnon, ožžot mielde sihke lávdama, viidodaga ja giellageavahusdási, ja jerro maid makkár giella lei ipmilbálvalusas, gástas, konfirmašuvnnas, vihaheamis ja hávdádeamis.
I tillegg etterspørres kirkelig markering av Samefolkets dag, samt antall utdelte 4-årsbøker og bibeldeler på samisk.	Dasa lassin jerro leago girkolaš ávvudeapmi Sámeálbmotbeaivvis, ja galle sámegielat 4-jahkásaččaid girjji ja biibbaloasi leat juhkkon.
Hoveddelen av dette skjemaet gjengis nedenfor under punkt 7.3.5. Av kapasitetsgrunner er det kun tallene om bruk av samisk i gudstjenestene som blir gjenstand for analyse i denne artikkelen.	Váldooassi dán skovis muitaluvvo vuollelis 7.3.5. čuoggás. Kapasitehta dihte leat dušše logut sámegiela geavaheamis ipmilbálvalusain, man birra dán artihkkalis guorahallo.
Tallene for det enkelte bispedømme begynner å bli fullstendige først fra 2012. Derfor er det kun årene 2012 - 2014 man har sammenliknbare data for.	Logut ovttaskas bismagoddái šaddet ollislaččat easka 2012 rájes. Danne leat dušše jagiin 2012- 2014 go sáhttá buohtastahttiid dieđuid.
Fra 2014 ble det i tillegg tatt inn et spørsmål i skjemaet for SSBs kirkelige årsstatistikk for hele Den norske kirke.	2014 bođii dasa lassin gažaldat skovvái, mii lea SGD girkolaš jahkestatistihka olles Norgga girkus.
Alle landets menigheter – dvs. menighetene tilhørende Den norske kirke – er her bedt om å føre opp “antall gudstjenester med innslag på samisk” i løpet av året.	Buot riika searvegottit – searvegottit mat gullet Norgga girkui – leat dása dáhttojuvvon čállit “gallii ipmilbálvalusas lea leamaš oassi sámegiella”
SSB-tallene for 2014 gir oss med andre ord indikasjon på bruken av samisk språk i kirkene på landsbasis.	2014 SGD-logut addet eará sániiguin vuođu man ollu sámegiella geavahuvvo girkuin riikadásis.
I tillegg fungerer SSBtallene som kvalitetssikring av tallene fra den særskilte statistikkinnhentingen om bruk av samisk språk i de tre nordligste bispedømmene.	Dasa lassin doibmet SGD-logut dego kvalitehtasihkkarastin logut, dan earenoamáš statistihkkačohkkemis sámegiela geavaheami hárrái dan golmma davimus bismagottis.
Med svært få og utbetydelige unntak, er det sammenfall mellom de to statistikkildene.	Leat áibbas unnán ja unnán mearkkašahtti spiehkastaga dan guovtti statistihkalašgáldu gaskas.
Norges Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD) tilrettelegger menighetsdataene innhentet av SSB i en egen kirkedatabase.	Norgga servodatdieđalaš databálvalus (NSD) heiveha searvegoddedieđuid, maid leat viežžan SGD, sierra girkodiehtovuđđui.
Både SSBs og NSDs databaser er benyttet som kilder i denne artikkelen.	Sihke SGD ja NSD diehtovuođđu leat geavahuvvon gáldun dán artihkkalis.
Med “gudstjenester” menes i denne artikkelen "gudstjenester på søn-/ helligdag" (kategori brukt i SSBs kirkestatistikk) eller såkalte "forordnede gudstjenester" (kategori brukt i den særskilte statistikkinnhentingen i de tre nordligste bispedømmene).	“Ipmilbálvalus” dán artihkkalis oaivvilduvvo “ipmilbálvalus mii lea sotna-/bassebeivviid” (kategoriija adnon SGD girkostatistihkas) dahje nu gohčoduvvon “mearriduvvon ipmilbálvalusat” (kategoriija, mii lea adnon dan earenoamáš statistihkkačohkkemis dan golmma davimus bismagottis).
Dette er tilnærmet identiske kategorier og behandles i fortsettelsen som samme størrelse.	Diet leat measta ovttalágan kategoriija ja meannuduvvojit joatkkagis dego oktan sturrodahkan.
Det må tas forbehold om muligheten for feilkilder på grunn av dette, selv om disse forventes å være svært små.	Ferte leat várrehussan ahte leat vejolaččat boasttogáldut dán dihte, vaikko diet vurdojuvvojit leat áibbas unnán.
Fra 2015 anbefales det at statistikkskjemaet for innhenting av data om samisk språkbruk i de tre nordligste bispedømmene bruker samme kategori som SSBs statistikk.	2015 rájes ávžžuhuvvo ahte statistihkkaskovvi, mainna čohkke dieđuid sámegiela geavaheamis dan golmma davimus bismagottis, atnet seamma kategoriija go SGD statistihkka.
Kategorien "andre gudstjenester", som brukes både av SSB og av bispedømmene, holdes med andre ord utenfor denne statistikkartikkelen.	Kategoriijas “eará ipmilbálvalusat”, maid sihke SGD ja bismagottit atnet, eai leat mielde dán statistihkkaartihkkalis.
Én grunn er at gudstjenesten på søn-/helligdager kan betraktes som det fremste uttrykket for menighetens gudstjenesteliv.	Okta sivain dasa lea go ipmilbálvalus sotna-/bassebeivviid gehččo leat ovddemus olgguldasgovva searvegottiid ipmilbálvaluseallimis.
En annen grunn er eksempler på manglende samsvar mellom tallene rapportert til henholdsvis SSB og bispedømmene.	Eará sivva leat ovdamearkkat go logut eai leat heiven oktii mat leat dieđihuvvon SGD ja bismagottiide.
Det gjelder kun et fåtall menigheter i forvaltningsområdet for samisk språk.	Diet guoská dušše soames searvegottiide sámegiela hálddašanguovllus.
Hos disse er det i den særskilte statistikkinnhentingen til bispedømmene rapportert et betydelig høyere antall "andre gudstjenester" med bruk av samisk, enn det totale innrapporterte antallet "andre gudstjenester" til SSB (uavhengig av språk).	Dain leat dan earenoamáš statistihkkačohkkemis bismagottiide dieđihuvvon ollu eambbo “eará ipmilbálvalusat”, main lea sámegiela geavaheapmi, go dat obbalaš lohku “eará ipmilbálvalusain”, mii lea dieđihuvvon SGD (beroškeahttá gielas).
Årsaken synes å være at man i den bispedømmevise innrapporteringen noen steder har inkludert institusjonsandakter generelt (og ikke bare gudstjeneste på institusjon), noe som ikke defineres som "andre gudstjenester" i SSBs statistikk.	Sivvan dasa orru leamen ahte bismagottiid dieđiheamis muhtin báikkiin leat váldán mielde institušuvdnarohkosiid muđui (ii dušše ipmilbálvalusaid institušuvnnain), juoga maid ii gohčoduvvo “eará ipmilbálvalussan” SGD statistihkas.
Feilkilden vurderes her som betydelig, siden volumet i disse menighetene er ganske stort, noe som altså ikke gjør det hensiktsmessig å sammenlikne tallene.	Boasttuvuohta veardiduvvo leat oalle stuorisin, go hivvodat dain searvegottiin lea stuoris, juoga mii dahká ahte ii leat jierpmálaš buohtastahttit loguid.
For å unngå dette i fremtiden, anbefales det at det i den særskilte statistikkinnhentingen om bruken av samisk språk i de tre nordligste bispedømmene legges til grunn en definisjon av “andre gudstjenester” som samsvarer med forståelsen av samme kategori i SSBs kirkelige årsstatistikk.	Vai garvá dakkár dili boahtteáiggis, de ávžžuhuvvo ahte dan earenoamáš statistihkkačohkkema sámegiela geavaheamis dan golmma davimus bismagottis, vuođđuduvvo definišuvdna mii lea “eará ipmilbálvalus”, vai dat heive seamma ipmárdussii go SGD girkolaš jahkestatistihka kategoriijas lea.
I fortsettelsen fokuseres det altså kun på «gudstjeneste på søn-/helligdag» / «forordnet gudstjeneste» og for enkelhets skyld vil «gudstjeneste» i fortsettelsen referere til dette.	Joatkkagis deattuhuvvo danne dušše “ipmilbálvalus sotna-/bassebeivviid” / “mearriduvvon ipmilbálvalus”, ja álkivuođa dihte oaivvilduvvo “ipmilbálvalus” dán ektui.
7.3.1 Geografisk utbredelse / antall menigheter som har gudstjenester med innslag på samisk	7.3.1 Geográfalaš lávdan / man galle searvegotti main lea sámegielat oassi ipmilbálvalusain
Den geografiske utbredelsen av bruken av samisk språk i gudstjenestelivet i Den norske kirke kan leses ut av antall menigheter som bruker noe samisk i gudstjenesten.	Norgga girku sámegiela geavaheapmi ipmilbálvaluseallima geográfalaš lávdama sáhttá lohkat man galle searvegotti leat mat geavahit sámegiela ipmilbálvalusas.
Tallene som presenteres i fortsettelsen gjør ikke forskjell på om det er holdt mange eller få gudstjenester med innslag på samisk gjennom året.	Logut mat ovdanbuktojit dás maŋŋelis, ii earut leat go ollu dahje unnán ipmilbálvalusat main lea sámegiella oassin ipmilbálvalusas olles jagis.
Det skjelnes heller ikke mellom hvor mye eller lite samisk som er brukt i den enkelte gudstjeneste.	Iige leat erohus lea go ollu dahje unnán sámegiella gullon dan ovttaskas ipmilbálvalusas.
For å komme med i statistikken her rekker det at en menighet kun én eneste gang i løpet av året har hatt et eller annet innslag på samisk språk i gudstjenesten.	Vai boahtá mielde statistihkkii, de lea doarvái ahte searvegottis lea dušše oktii jagis leamaš sámegiella oassin ipmilbálvalusas.
Selv om dette er lite, er det likevel interessant å registrere da man av erfaring vet at det kan være ganske store sperrer mot å ta i bruk noe samisk overhodet.	Vaikko dat lea unnán, de lea goitge beroštahtti oaidnit, go vásáhusaid mielde diehtit ahte lea oalle stuora caggi váldit veaháš ge sámegiela atnui obanassiige.
Når dette kan registreres i statistikken indikerer det derfor med stor sannsynlig et aktivt valg av de som har ansvar for gudstjenesten lokalt.	Go dien sáhttá oaidnit statistihkas, de orru čájeheamen ahte jáhkkimis lea danne aktiivvalaš válljejupmi sis geain lea ovddasvástádus báikkálaš ipmilbálvalusain.
Det er ifølge Kirkerådet i dag 1 247 menigheter i Den norske kirke.	Girkoráđi loguid mielde leat dál 1247 searvegotti Norgga girkus.
I 2014 har 6,4 % av alle landets menigheter meldt til SSB at de har hatt en eller flere gudstjenester med innslag av samisk, nærmere bestemt 80 menigheter.	2014 ledje 6,4 % buot rikka searvegottiin dieđihan SGD ahte sis lea leamaš okta dahje máŋga ipmilbálvalusa, main lea sámegiella oassin, namalassii 80 searvegotti.
72 av disse menighetene tilhører de tre nordligste bispedømmene.	72 searvegotti dain gullet dan golmma davimus bismagoddái.
De øvrige 8 fordeler seg på Oslo (4), Hedmark (2) og Bergen (2).	Dat eará 8 juohkásit Osloi (4), Hedemárkui (2) ja Bergenii (2).
Gjennomgangen i fortsettelsen konsentrerer seg om tallene fra de tre nordligste bispedømmene.	Viidáseappot geahčadit loguid dan golmma davimus bismagottis.
Merk at tre menigheter som ikke har rapportert gudstjeneste med samisk innslag til SSB, har rapportert om 1 slik gudstjeneste hver i den særskilte rapporteringen i de tre nordligste bispedømmene.	Mearkkaš ahte leat golbma searvegotti, mat eai leat dieđihan ipmilbálvalusa sámegielat osiin SGD, leat goitge juohkehaš dieđihan ovtta dakkár ipmilbálvalusa dan earenoamáš raporteremii dan golmma davimus bismagottis.
Det gjør at det totale antallet menigheter som har brukt samisk i Den norske kirke i 2014 antakelig er 83 og det totale antallet i de tre nordligste bispedømmene er 75. I de tre nordligste bispedømmene er det i alt 285 menigheter (133 i Nidaros, 86 i SørHålogaland og 66 i Nord-Hålogaland).	Dat dahká ahte dat obbalaš lohku searvegottiin mat leat sámegiela geavahan Norgga girkus 2014 lea 83, ja dat obbalaš lohku dan golmma davimus bismagottis lea 75. Dan golmma davimus bismagottis leat oktiibuot 285 searvegotti (133 Nidarosas, 86 Lulli- Hålogalánddas ja 66 Davvi-Hålogalánddas).
Diagrammet nedenfor (Figur 7.1) viser antall menigheter som har rapportert om bruk av noe samisk i gudstjenestelivet gjennom et år i disse bispedømmene.	Diagrámma vuollelis (govus 7.1) čájeha man ollu searvegotti leat dieđihan geavahan veahá sámegiela ipmilbálvaluseallimis jagis dain bismagottiin.
I 2012 meldte 44 menigheter om minst én gudstjeneste med et samiskspråklig innslag i egen menighet.	2012 dieđihedje 44 searvegotti unnimus ovtta ipmilbálvalusa sámegielat osiin iežaset searvegottis.
Tallet var økt til 76 menigheter i 2014. Mens økningen i antall menigheter fra 2012 til 2014 var tilnærmet identisk mellom de tre bispedømmene (10-11-11), har Nord-Hålogaland høyest og Nidaros lavest antall menigheter med bruk av samisk.	Lohku lea lassánan 76 searvegoddái 2014. Go lassáneapmi searvegottiin main sámegiella lea oassin 2012 rájes 2014 rádjái, lei measta ovttalágan dan golmma bismagottis (10,11,11), de lei Davvi-Hålogalánddas eanemus ja Nidarosas unnimus sámegiela geavaheapmi.
I 2014 var antallet 35 i NordHålogaland, 24 i Sør-Hålogaland og 17 i Nidaros.	2014 lei Davvi-Hålogalándda lohku 35, Lulli-Hålogalándda lohku lei 24 ja 17 Nidarosas.
Figur 7.1 Antall menigheter i de tre nordligste bispedømmer som har brukt samisk i gudstjenestelivet i løpet av året	Govus 7.1 Lohku searvegottiin dan golmma davimus bismagottis, main sámegiella lea gullon ipmilbálvaluseallimis jagi mielde
Diagrammet nedenfor (Figur 7.2) viser samme utvikling omregnet i prosentandel menigheter i de tre nordligste bispedømmene som har brukt noe samisk i gudstjenestelivet gjennom året.	Diagrámma vuollelis (govus 7.2) čájeha seamma ovdáneami proseanttaid mielde searvegottiin dan golmma davimus bismagottis, mat leat veahá ge sámegiela geavahan ipmilbálvaluseallimis jagi mielde.
Figur 7.2 Prosentandel menigheter i de tre nordligste bispedømmer som har brukt samisk i gudstjenestelivet i løpet av året Mens 15,4 % av menighetene i Nidaros, Sør-Hålogaland og Nord-Hålogaland i 2012 meldte om innslag på samisk i gudstjenestelivet, gjorde 26,7 % det samme to år senere.	Govus 7.2 Proseantaoassi searvegottiin dan golmma davimus bismagottis main sámegiella lea gullon ipmilbálvaluseallimis jagi mielde Go 15,4 % searvegottiin Nidarosas, Lulli-Hålogalánddas ja Davvi-Hålogalánddas dieđihedje
Altså skjedde en økning på 11,3 prosentpoeng for de tre bispedømmene under ett.	Diet lohku lassánii 11,3 proseantačuoggáin dan golmma bismagottis oktiibuot.
Til tross for at økningen i antall menigheter var tilnærmet identisk i de tre bispedømmene, var økningen i prosentpoeng større i nord enn lenger sør da det er betydelig færre sokn i Nord-Hålogaland og SørHålogaland enn i Nidaros.	Vaikko searvegottiid lohku lei sullii seamma dásis dan golmma bismasuohkanis, de lei proseantačuoggáid ektui eambbo davvin go guhkkelis lulde, go leat ollu unnit suohkana Davvi- Hålogalánddas ja Lulli-Hålogalánddas go Nidarosas.
Den bispedømmevise økningen i andel menigheter målt i prosentpoeng var henholdsvis 16,6 prosentpoeng i Nord-Hålogaland, 12,8 prosentpoeng i SørHålogaland og 7,5 prosentpoeng i Nidaros.	Bismagottiid searvegoddelogu lassáneapmi lea mihtiduvvon proseantačuoggáide ja Davvi-Hålogalánddas lei 16,6 proseantačuoggá, Lulli-Hålogalánddas lei 12,8 proseantačuoggá ja Nidarosas fas 7,5 proseantačuoggá.
Status per 2014 er altså at drøyt 1/2 av menighetene i Nord-Hålogaland, drøyt 1/4 av menighetene i Sør-Hålogaland og drøyt 1/8 av menighetene i Nidaros bruker noe samisk i gudstjenestelivet gjennom et år.	Dilli 2014 lea ahte measta bealli Davvi-Hålogalándda searvegottiin, measta njealjádasoassi Lulli-Hålogalándda searvegottiin ja measta gávccádasoassi Nidarosa searvegottiin geavahedje sámegiela ipmilbálvaluseallimis jagi mielde.
I lys av det som ble sagt innledningsvis om utviklingen for virkeområdet for den kongelige resolusjonen av 1848, er det som forventet at Nord-Hålogaland har størst andel og Nidaros lavest andel av menigheter som bruker noe samisk i de tre nordligste bispedømmene.	Dat mii muitaluvvui álggus gonagaslaš cealkámuša 1848 doaibmaguovlluid ovdáneami ektui, de vurdojuvvo ahte Davvi-Hålogalánddas lea eanemus ja Nidarosas fas unnimus searvegottit main lea veahá ge sámegiella dan golmma davimus bismagottiin.
Det som kanskje er noe overraskende er at økningen i antallet menigheter som tar bruk samisk er omtrent lik i alle bispedømmer.	Dat mii soaitá veahá leat imaštahtti lea go searvegottiid lohku mat sámegiela váldet atnui, lea measta seamma ollu buot bismagottiin.
7.3.2 Omfang av gudstjenester med innslag på samisk gjennom året – prostinivå	7.3.2 Ipmilbálvalusaid hivvodat main sámegiella lei oassin jagi mielde – proavássuohkanadásis
Fra å ha sett på utbredelsen av bruken av samisk, skal vi nå se nærmere på omfang av gudstjenester (altså antall) med innslag på samisk i de tre nordligste bispedømmene.	Go lea geahččan man viidát sámegiella geavahuvvo ipmilbálvalusain, de galgat dál geahččat ipmilbálvalusaid hivvodaga (namalassii logu) main lei sámegielat oassi dan golmma davimus bismagottis.
Det er generelt svært beskjedne tall.	Dat leat obbalaččat unna logožat.
For å få et visst volum er det derfor hensiktmessig å synliggjøre tallene på prostinivå.	Go galgat oažžut dihto hivvodaga, de fertet ulbmillaččat čájehit loguid provássuohkaniid dásis.
Det gjør det også mulig å sammenlikne utviklingstrekk bispedømmene i mellom.	Dat dahká maid vejolažžan buohtastahttit ovdánanmearkkaid gaskal bismagottiid.
Det er viktig å påpeke at det i flertallet av tilfellene er et mindretall av menighetene i et prosti som bruker noe samisk.	Lea maid mávssolaš čujuhit ahte eanetlohku dilálašvuođain, de lea unnitlohku searvegottiin ovtta proavássuohkanis, mii geavaha veaháge
Selv i prostier med et større antall gudstjenester skyldes volumet ofte at enkeltmenigheter bryter mønsteret med ingen eller bare 1-2 gudstjenester i året med samiske innslag.	Vel proavássuohkaniin gos leat eambbo ipmilbálvalusat, de lea hivvodaga sivva go muhtin searvegottiin ii leat obage dahje lea dušše okta ipmilbálvalus jahkái, gos sámegiella gullo.
De enkeltmenighetene som skiller seg positivt omtales særskilt nedenfor under punktet 7.3.3.	Dat ovttaskas searvegotti main lea positiivvalaš erohus, daid birra muitaluvvo sierra vuollelis 7.3.2 čuoggás.
I de tre nordligste bispedømmene er det i alt 29 prostier.	Dan golmma davimus bismagottis leat oktiibuot 29 provássuohkana.
12 ligger i Nidaros bispedømme, 8 i Sør-Hålogaland bispedømme og 9 i Nord-Hålogaland bispedømme.	12 leat Nidarosas, 8 Lulli- Hålogalánddas ja 9 Davvi-Hålogalánddas. Diagrámmas vuollelis (govus 7.3) čájeha man ollu
Diagrammet nedenfor (Figur 7.3) visualiserer omfang av gudstjenester med samisk språk i 2012 og 2014. Vi kan dele prostiene i fire grupper basert på tallene for 2014: (a) 6 prostier – 5 fra Nidaros og 1 fra SørHålogaland – hadde ingenting å melde.	2012 ja 2014 leat ipmilbálvalusat leamaš main oassi lea sámegiella. Mii sáhttit juohkit proavássuohkaniid njealji jovkui 2014 loguid ektui: A 6 proavássuohkana – 5 Nidarosas ja 1 Lulli-Hålogalánddas – ii lean mihkkege dieđihit.
Disse er utelatt i diagrammet.	eai leat mielde diagrámmas.
(b) 13 prostier rapporterer mellom 1 og 11 gudstjenester med innslag på samisk.	B 13 proavássuohkana dieđihit 1 ja 11 ipmilbálvalusa sámegielat osiin.
(c) 9 prostier utgjør et mellomskikt med 28-86 gudstjenester med innslag på samisk.	C 9 proavássuohkanis leat gaskal 28-86 ipmilbálvalusa sámegielat osiin.
(d) Ett prosti, Indre Finnmark prosti, er i en kategori for seg selv med 305 gudstjenester i 2014 med bruk av samisk språk, og da er Guovdageaidnu / Kautokeino ikke med i tallene.	D Okta proavássuohkan, Sis-Finnmárku, lea sierralágan kategoriija, gos 2014 leat 305 ipmilbálvalusa sámegielat osiin, ja de ii leat Guovdageaidnu/Kautokeino mielde loguin.
gudstjenester med bruk av samisk språk i Den norske kirke ble holdt her i 2014. Med Guovdageaidnu / Kautokeino ville andelen antakelig vært omkring 40 %.	Birrasiid okta goalmmádasoassi buot Norgga girku ipmilbálvalusain, main lei sámegielat oassi, dollui 2014 dáppe. Oktan Guovdageainnuin/Kautokeino, de livčče lohku leamaš birrasiid 40 %.
I diagrammet er prostiene satt opp i en rekkefølge som noenlunde tilsvarer geografien fra nord til sør.	Diagrámmas leat proavássuohkanat biddjon maŋŋálaga, mii muhtin muddui vástida geografiijai davvin lulás.
Prostiene Varanger til og med Trondenes tilhører Nord-Hålogaland bispedømme.	Proavássuohkanat Várjjat ja Trondenes gullaba Davvi-Hålogalándda bismagoddái.
Prostiene Vesterålen til og med Indre Helgeland tilhører Sør-Hålogaland.	Proavássuohkanat Viestterállasis gitta Siskkit Helgelándii gullet fas Lulli- Hålogalándii.
Prostiene Namdal til og med Gauldal tilhører Nidaros bispedømme.	Proavássuohkanat Namdalas gitta Gauldalii gullet Nidarosa bismagottiide.
Figur 7.3 Prostier i Nidaros, Sør-Hålogaland og Nord-Hålogaland med gudstjenester med bruk av samisk 2012 - 2014 Indre Finnmark prosti står som nevnt i en særstilling, også som det eneste prostiet i Den norske kirke hvor alle menigheter er en del av forvaltningsområdet for samisk språk.	Govus 7.3 Proavássuohkanat Nidarosas, Lulli-Hålogalánddas ja Davvi-Hålogalánddas main ipmilbálvalusain lei sámegiella 2012-2014 Sis-Finnmárku lea proavássuohkan mii lea earenoamáš, ja lea maiddái dat áidna proavássuohkan Norgga girkus gos buot searvegottit leat sámegiela hálddašanguovllus.
Det gjør det litt vanskelig å sammenlikne dette prostiet med andre prostier.	Diet dahká váttisin buohtastahttit dán proavássuohkana eará proavássuohkaniiguin.
Om man imidlertid holder Indre Finnmark prosti utenfor og sammenlikner de resterende prostiene blir situasjonen i de tre bispedømmene relativ sammenliknbar.	Jus doalaha Sis- Finnmárkku sierra ja buohtastahttá daid eará proavássuohkaniid, de lea dilli dan golmma bismagottis dakkár maid sáhttá buohtastahttit.
Alle tre bispedømmer står da igjen med 2-3 menigheter i forvaltningsområdet for samisk språk: Nord-Hålogaland 2 (Gáivuotna / Kåfjord i NordTroms prosti og Loabát / Lavangen i Indre Troms prosti), Sør-Hålogaland 3 (alle i Divtasvuona suohkan / Tysfjord kommune i Ofoten prosti), og Nidaros 2 (Snåase / Snåsa i Nord-Innherad prosti og Raarvihke / Røyrvik i Namdal prosti).	Buot golmma bismagottis leat guokte golbma searvegotti mat gullet sámegiela hálddašanguvlui: Davvi-Hålogalánda 2 (Gáivuotna Davvi- Tromssa proavássuohkanis ja Loabát/Lavangen Siskkit Tromssa proavássuohkanis), Lulli- Hålogalánda 3 (buohkat Divttasvuona suohkanis/Tysfjord kommune Ofuohta proavássuohkanis, ja Nidarosas 2 (Snåase/Snåsa Davvi-Innherad proavássuohkanis ja Raavrhvijhke/Røyrvik Namdal proavássuohkanis).
Når man med dette utgangspunktet sammenlikner prostiene i de tre bispedømmene, finner man også noen overraskende utviklingstrekk.	Go dieinna vuolggasajiin buohtastahttá proavássuohkaniid, de gávdná muhtin hirpmáhuhtti ovdánanmearkkaid.
Når Indre Finnmark holdes utenfor var Nidaros det bispedømmet som i 2014 hadde flest gudstjenester med innslag på samisk. Av de 8 prostiene som da står med flest gudstjenester – dvs. mellom 28 og 86 gudstjenester i året med noe samisk – tilhører hele 4 prostier Nidaros.	Go Sis-Finnmárku ii leat mielde loguin, de lei Nidarosa bismagottis, gos eanemus dollojedje ipmilbálvalusat main lei sámegielat oassi 2014. Dan 8 proavássuohkanis main de leat eanemus ipmilbálvalusat – namalassii gaskal 28 ja 86 ipmilbálvalusa oktan sámegielat osiin jahkái – de gullet olles 4 proavássuohkana Nidarosii.
Gjennomsnittlig antall gudstjenester med innslag av samisk i disse 4 prostiene er 60,2. Begge prostier i Nidaros med en menighet i forvaltningsområdet for samisk språk er blant disse (Raarvihke / Røyrvik i Namdal prosti og Snåase / Snåsa i Nord-Innherad prosti).	Gaskamearálaš ipmilbálvalusaid lohku, main sámegiella geavahuvvui dan 4 proavássuohkanis lea 60,2. Goappaš proavássuohkana Nidarosas gullet daidda, main lea searvegoddi mii gullá sámegielat hálddašanguvlui (Raavrhvijhke /Røyrvik Namdal proavássuohkanis ja Snåase/Snåsa Davvi-Innherad proavássuohkan).
I Sør-Hålogaland tilhører 2 av prostiene denne kategorien (28-86 gudstjenester i året med innslag på samisk) med 83 som gjennomsnittlig antall gudstjenester med innslag på samisk.	Lulli-Hålogalándii gullet 2 proavássuohkana dan kategoriijai (28-86 ipmilbálvalusa jahkái sámegielat osiin) main lea 83 gaskamearálašlohku ipmilbálvalusain main lei sámegielat oassi.
De tre menighetene i forvaltningsområdet for samisk språk (lulesamisk), alle i Divtasvuona suohkan / Tysfjord kommune, er representert her med Ofoten prosti.	Dat golbma searvegotti sámegiela hálddašanguovllus (julevsámegillii), leat buohkat Divttasvuona suohkanis/Tysfjord kommune, ja dat ovddastit dás Ofuohta proavássuohkana.
Nord-Hålogaland bispedømme har, når Indre Finnmark holdes utenom, 2 prostier blant prostiene med flest gudstjenester med innslag på samisk språk.	Davvi-Hålogalándda bismagottis leat, go Sis-Finnmárku ii leat mielde, 2 proavássuohkana dain proavássuohkaniin main ledje eanemus ipmilbálvalusat sámegielat osiin.
Gjennomsnittet her er på 52 gudstjenester i året med innslag på samisk, altså lavere enn for de nevnte prostiene fra Nidaros og Sør-Hålogaland.	Gaskamearálaččat dás lea 52 ipmilbálvalusa jahkái sámegielat osiin, namalassii unnit go dat namuhuvvon proavássuohkana Nidarosas ja Lulli-Hålogalánddas.
I utgangspunktet er det overraskende at Nord-Hålogaland ligger såpass lavt. Særlig fordi ingen av de resterende 2 prostiene i Nord-Hålogaland med menigheter i forvaltningsområdet for samisk språk (Nord-Troms prosti med Gáivuotna / Kåfjord menighet og Indre Troms prosti med Loabát / Lavangen menighet) er blant prostiene med 28-86 gudstjenestere i året med innslag på samisk.	Álgoálggus lei hirpmástuhtti go Davvi- Hålogalánddas lei nu vuollegis lohku, go ii goabbáge dan 2 proavássuohkanis Davvi- Hålogalánddas searvegottiin, mat gullet sámegiela hálddašanguvlui (Davvi-Tromssa proavássuohkanis Gáivuotna/Kåfjord searvegoddi ja Siskkit Tromssa proavássuohkanis Loabát/Lavangen searvegoddi), leat oassin dain proavássuohkaniin, main ledje 28-86 ipmilbálvalusa jahkái main sámegiella lei oassin.
Det kan være være interessant å gjøre noen refleksjoner i lys av utviklingen for virkeområdet for den kongelige resolusjonen av 1848 omtalt tidligere.	Sáhttá leat beroštahtti guorahallat movt ovdáneapmi gonagaslaš cealkámuša 1848 doaibmaguovllus lea leamaš.
Da er det for eksempel ikke overraskende at bruken av samisk er så sterk i Indre Finnmark prosti.	De ii leat ovdamearkka dihte nu imaš ahte sámegiella lea nu nanus Sis-Finnmárkku proavássuohkanis.
Menighetene her var de eneste i Den norske kirke hvor det var en kontinuitet i bruk av samisk språk i gudstjenestelivet gjennom hele fornorskningstiden.	Searvegottiin dáppe lea dat áidna sadji Norgga girkus gos lea leamaš sámegiella čađa gaskka ipmilbálvaluseallimis olles dáruiduhttin áigodaga.
Det som er mer overraskende i lys av utviklingen for virkeområdet for den kongelige resolusjonen, er snarere at de områdene som sist ble faset ut av virkeområdet for bestemmelsen, dvs. kysten av Finnmark og mye av Troms, i dag er blant prostiene som har aller lavest andel av samisk i gudstjenestelivet om man ser de tre bispedømmene under ett.	Dat mii lea eambbo hirpmástuhtti doaibmaguovllu ovdáneamis dan gonagaslaš cealkámušas, lea ahte dat guovllut mat maŋemus sihkastuvvo doaibmaguovllu njuolggadusain, nugo Finnmárkku rittus ja ollu Tromssas, dain proavássuohkaniin leat dat main lea buot unnimus oassi sámegiella ipmilbálvalusain, jus geahččá dan golbma bismagotti oktan.
Dette skyldes neppe at andelen samiskættet befolkning er særlig lav i dette området.	Iige dáidde gal sivva leat ahte dán guovllus leat unnán sámi sogalaččat.
Det kan her være interessant å bruke fordelingen av innmeldte i Sametingets valgmanntall som indikasjon.	Dás sáhtášii leat beroštahtti geavahit vuođđun juogu, dan ektui geat leat dieđihan iežaset Sámedikki jienastuslogu.
Ikke fordi antall innmeldte i Sametingets valgmanntallet tilsvarer antall samer i Norge – det reelle tallet vil antakelig være flere ganger høyere – men fordi den geografiske fordelingen av innmeldte i manntallet antakelig er en brukbar indikasjon på hvordan den samiske befolkningen generelt fordeler seg geografisk.	Ii dan dihte gal ahte sii geat leat dieđihan iežaset sámi jienastuslohkui leat dan mađe go leat sápmelaččat Norggas – dat duođalaš lohku livčče lean máŋgga geardái eambbo - muhto go dat geográfalaš juohku sis, geat leat dieđihan iežaset sámi jienastuslohkui, jáhkkimis lea dohkkehahtti mearka dasa movt sámi álbmot obbalaččat juohkása geográfalaččat.
Figur 7.4 Geografisk fordeling av innmeldte i Sametingets valgmanntall	Govus 7.4 Geográfalaš juohku sis geat leat dieđihan iežaset Sámedikki
Kartet til venstre, hentet fra SSBs utgivelse Samisk statistikk 2014 - Sámi statistihkka 2014 (Slaastad 2014:23), visualiserer innmeldte i Sametingets valgmanntall fordelt på kommuner.	Kárta gurutbealde, mii lea vižžon SGD Samisk statistikk 2014 – Sámi statistihkka (Slaastad 2014: 23), mii čájeha man oallugat leat dieđihan Sámedikki jienastuslohkui, juhkkon suohkaniid mielde.
Her ser man at noen av kommunene med størst andel innmeldte nettopp finnes i prostiene som grenser til Indre Finnmark prosti.	Dás oaidnit ahte muhtin suohkaniin, main lea stuora oassi dieđihuvvon jienastuslohkui, leat juste proavássuohkaniin mat leat Sis- Finnmárkku provássuohkana lagamus ránnját.
Om man ser på statistikken om bruken av samisk språk i gudstjenestelivet (Figur 7.3), ser man imidlertid at disse prostiene er blant prostiene i Nidaros, Sør-Hålogaland og Nord-Hålogaland bispedømmer med lavest omfang av gudstjenester med innslag på samisk.	Jus geahččá statistihkas man ollu sámegiella geavahuvvo ipmilbálvalusain (govus 7.3), de oaidná ahte dát proavássuohkanat leat proavássuohkaniin Nidarosas, Lulli-Hålogalánddas ja Davvi- Hålogalánddas main lea unnimus hivvodat ipmilbálvalusat sámegielat osiin.
Det er nærliggende å anta at stigmaet og usynliggjøringen som fornorskningen skapte i disse områdene, fortsatt virker inn på menighetenes evne og vilje til å inkludere det samiske i gudstjenestelivet.	Lea jáhkehahtti ahte vuolitvuođadovdu ja oaidnemeahttunvuohta, maid dáruiduhttin dagahii dáin guovlluin, lea ain váikkuheame searvegottiid návccaide ja dáhttui fátmmastit sámegiela mielde
Nord-Troms prosti, som har en menighet i forvaltningsområdet for samisk språk, var i 2014 registrert med 11 gudstjenester med innslag av samisk språk.	Davvi Tromssa proavássuohkan, mas lea okta searvegoddi sámegiela hálddašanguovllus, lea 2014 registrerejuvvon 11 ipmilbálvalusa, main lei sámegielat oassi.
De resterende 12 prostiene med innslag på samisk i de tre nordligste bispedømmene har registrert 1 - 5 gudstjenester i løpet av 2014. 3 av disse tilhører Nidaros, 5 Sør-Hålogaland og 4 av prostiene tilhører NordHålogaland.	Dat 12 eará proavássuohkana dan golmma davimus bismagottis leat 2014 registrerejuvvon 1-5 ipmilbálvalusain main sámegiella lei oassin. 3 dain gullet Nidarosii, 5 Lulli-Hålogalándii ja 4 ges Davvi-Hålogalándii.
Det er påfallende at et prosti med en meninghet i forvaltningsområdet for samisk språk (Indre Troms prosti) er representert blant disse prostiene.	Lea mearkkašahtti ahte okta proavássuohkan, mas searvegoddi gullá sámegiela hálddašanguvlui (Siskkit Tromssa proavássuohkan), ovddasta proavássuohkana mas leat nu unnán sámegiela logut.
Her er det vanskelig å se at forvaltningsområdet for samisk språk har fått noen konsekvens for gudstjenestelivet.	Dás lea váttis oaidnit ahte sámegiela hálddašanguovllus lea leamaš makkárge váikkuhus ipmilbálvaluseallimii.
7.3.3 Omfang av gudstjenester med innslag på samisk gjennom året – menighetsnivå	7.3.3 Ipmilbálvalusaid hivvodat, main lea sámegielat oassi jagi mielde– searvegottiiddássi
Ovenfor er omfanget av gudstjenester med innslag på samisk synliggjort på prostinivå.	Dás badjelis lea ipmilbálvalusaid hivvodat, main lea sámegielat oassi čalmmustahtton proavássuohkaniid dásis.
I fortsettelsen rettes fokus mot menighetsnivået.	Dás galgat geahččat searvegottiid dássái.
Mens de fleste menighetene som rapporterer bruk av samisk i gudstjenestelivet kun har brukt samisk i 1 eller 2 gudstjenester gjennom året, er det et fåtall menigheter som skaper de store utslagene i statistikken med hensyn til antall gudstjenester med innslag på samisk.	Seammás go dat eanas searvegottit dieđihit ahte sis lea sámegielat oassi ipmilbálvalusas, de lea sis leamaš sámegiella ipmilbálvalusas dušše oktii dahje guktii jahkái, ja leat dušše moadde searvegotti mat dagahit daid stuorit loguid statistihkkii.
Det er interessant å merke seg at de aller fleste av disse menighetene har økt antallet gudstjenester med samiske innslag betydelig fra 2012 til 2014. Tabellen nedenfor (Tabell 7.1) synliggjør hvilke menigheter dette handler om og hvilket samisk språk disse bruker på fast basis i gudstjenestelivet.	Lea beroštahtti mearkkašit ahte eanas dain searvegottiin lea lassánan sámegielat oassi ipmilbálvalusas 2012 rájes 2014 rádjái. Tabealla vuollelis (tabealla 7.1) čájeha makkár searvegottiin lea sáhka, ja makkár sámegiella dain lea fásta ipmilbálvaluseallimis.
Da tallene for Indre Finnmark prosti kommenteres særskilt under punkt 7.3.5 nedenfor, holdes de utenfor her.	Go logut Sis-Finnmárkku proavássuohkanis kommenterejuvvojit sierra 7.3.5.čuoggás, de eai namuhuvvo daid birra dál.
Tabellen ovenfor viser at det i den aktuelle perioden er særlig menigheter i det sørsamiske språkområdet som fremviser positiv utvikling med hensyn til å øke omfanget av gudstjenester med innslag på samisk (sørsamisk).	Lullisámegiella Tabealla badjelis čájeha ahte dien áigodagas leat earenoamážiid lullisámi giellaguovllu searvegottit, mat čájehit positiivvalaš ovdáneami dasa ahte lasihit sámegielat oasi ipmilbálvalusaide (lullisámegillii).
Med tanke på at sørsamisk er det mest truede av de tre offisielle samiske språkene i Norge, er dette en veldig gledelig utvikling.	Go jurddaša ahte lullisámegiella lea dat eanemus áitojuvvon giella dan golmma almmolaš sámegielain Norggas, de lea dat ilolaš ovdáneapmi.
Antallet menigheter som melder om innslag på sørsamisk i gudstjenesten på regulær basis har økt fra 5 menigheter i 2012 til 12 menigheter i 2014. Antallet gudstjenester pr. år med innslag på sørsamisk i disse 12 menighetene er økt fra 128 gudstjenester i 2012 til 350 i 2014. Menighetene fordeler seg relativt jevnt over hele det sørsamiske språkområdet i begge bispedømmer (9 i Nidaros og 3 i Sør-Hålogaland).	Searvegottiid lohku, mat leat dieđihan alddiineaset leamaš sámegielat oasi ipmilbálvalusas virolaš vuođus, leat lassánan viđa searvegottis guoktenuppelohkái searvegoddái 2012 rájes 2014 rádjái. Ipmilbálvalusaid lohku, main sámegiella lea leamaš oassin, leat lassánan 128 ipmilbálvalusas 2012 gitta 350 ipmilbálvalussii 2014. Searvegottit leat jeavddalaččat juohkásan miehtá lullisámi giellaguovllu goappaš daid bismagottiin (ovcci Nidarosas ja golbma Lulli- Hålogalánddas).
At Nidaros domkirke (Nidarosdomen) er blant disse menighetene er kanskje den største overraskelsen, og har stor symbolverdi.	Go Nidaros duopmogirku (Nidarosdomen) lea daid searvegottiid gaskkas, de lea gánske dat stuorimus imáš, ja das lea stuora symbolalašárvu.
Her meldes det at innslag på sørsamisk er innført ved alle gudstjenester, uansett om det er soknepresten, domprosten, biskopen eller preses som forretter.	Dáppe dieđihuvvo ahte lullisámegielat oassi lea mielde buot ipmilbálvalusain, leažžá dál suohkanbáhppa, duopmoproavás, bisma dahje preses gii sárdnida.
Dette var for øvrig menigheten i Den norske kirke med klart flest til stede på gudstjenester med innslag på samisk gjennom hele året i 2014 (19 614 personer).	Dat lei maid dat searvegoddi Norgga girkus, gos ledje buot eanemus olbmo ipmilbálvalusain, gos sámegiella lei oassin 2014 (19 614 olbmo).
Tall fra Saemien Åålmege, den samiske menigheten i sørsamisk språkområde som ble opprettet som prøveordning fra 2009 og permanentisert i 2015, er ikke meldt særskilt inn for 2014. Dette er en samisk kategorialmenighet som dekker hele det sørsamiske området.	Logut Saemien Åålmeges, sámi searvegoddi lullisámi giellaguovllus, mii ásahuvvui geahččalanortnegiin 2009 ja mii šattai bissovažžan 2015, eai leat dieđihuvvon sierra 2014. Dát lea sámi kategoriijasearvegoddi, mii gokčá olles lullisámi guovllu.
Det er mulig at flere av gudstjenestene som er holdt i regi av Saemien Åålmege er ført i dagsregisteret i soknekirker tilhørende lokale menigheter, og derfor inngår i tallene ovenfor, men det er også sannsynlig at i alle fall et fåtall gudstjenester ikke inngår, som f.eks. utendørsgudstjenester.	Lea vejolaš ahte máŋga ipmilbálvalusa maid Saemien Åålmege lea doallan, leat čállojuvvon beaiveregistarii suohkangirkuide, mat gullet báikkálaš searvegottiide, ja danne leat mielde dain loguin mat dás badjelis leat almmuhuvvon. Lea maiddái jáhkehahtti ahte soames ipmilbálvalusat eai leat dain mielde, nugo olgoipmilbálvalusat.
Uavhengig av om gudstjenestene i regi av Saemien Åålmege inngår i tallene over eller ikke, kan tallene tyde på at Nidaros bispedømmes arbeid med å styrke sørsamisk kirkeliv gjennom etableringen av Saemien Åålmege også har bidratt til å løfte bevisstheten om det sørsamiske i kirkelivet generelt.	Beroškeahttá leat go logut mielde vai eai, maid Saemien Åålmege lea lágidan, de sáhttet goit logut čájehit ahte Nidaros bismagoddi lea nannen lullisámi girkoeallima, go leat ásahan Saemien Åålmege, ja leat maid leamaš veahkkin lokteme dihtomielalašvuođa lullisápmelaččaid girkolašeallimii obbalaččat.
Mens antall gudstjenester med bruk av lulesamisk har gått noe ned fra 2012 til 2014 i de tre menighetene i Divtasvuodna/Tysfjord, har de to menighetene i Hamarøy/Hábmer gått fra ingen rapporterte gudstjenester med bruk av samisk til bruk av lulesamisk som fast ordning.	Julevsámegiella Vaikko julevsámegielat oassi ipmilbálvalusain lea njiedjan 2012 rájes 2014 rádjái dan golmma searvegottis Divttasvuonas/Tysfjord, deleat dat guoktesearvegotti Hamarøy/Hábmerisrievdan ii ovttage sámegielat oasis fásta ortnegii geavahit julevsámegiela ipmilbálvalusas. Julevsámegielat oassi lea eará sániiguin šaddan dábálaš ortnegiin viđa searvegottis 2014, mii
Innslag på lulesamisk er med andre ord brukt som tilnærmet normalordning i 5 menigheter i 2014 mot 3 menigheter i 2012. I disse 5 menighetene er det holdt til sammen 84 gudstjenester med bruk av lulesamisk i 2014 mot 56 i 2012.	Dáin searvegottiin leat 2014 dollon oktiibuot 84 ipmilbálvalusa, maid sámegiella lei oassin. 2012 lei dát lohku 56. Lullisámi giellaguovllu ektui lea ovdáneapmi julevsámegiela geavahit ipmilbálvalusas fásta vuođus guovtti suohkanii čáhkkejuvvon, mat leat julevsámegiela váldoguovllut Norggas.
Det lulesamiske området er imidlertid større enn dette.	Julevsámi guovlu lea goitge stuorit go dát.
I motsetning til i Nidaros og NordHålogaland bispedømmer brukes ikke lulesamisk på fast basis i domkirken i Bodø.	Erohus Nidarosa ja Davvi-Hålogalándda bismagottiin, de ii gullo julevsámegiella fásta Bådåddjo duopmogirkus.
Det ville antakelig hatt betydning for utviklingen for lulesamisk språk i bispedømmet som helhet om domkirkemenigheten gikk foran her.	Dás livčče árvideamis leamaš stuora mearkkašupmi julevsámegillii obbalaččat bismagottis, jus duopmogirkosearvegoddi livčče láidesteaddjindánoktavuođas.
Holder vi menighetene i Indre Finnmark prosti utenfor, er det Tromsø domkirke, de 3 menighetene i Skånland kommune, og i noen grad Alta menighet som skiller seg positivt ut av menighetene i det nordsamiske språkområdet.	Davvisámegiella Jus doalahit Sis-Finnmárkku searvegottiid olggobealde, de lea Tromssa duopmogirku, dat golbma searvegotti Skánit suohkanis, ja veaháš vel Álttá searvegoddi, mat positiivvalaččat earuhit davvisámegielat giellaguovllu.
I sum representerer disse 5 menighetene 150 gudstjenester med innslag av samisk i 2014. Det er 75 % av alle innrapporterte gudstjenester med innslag av nordsamisk i Nord-Hålogaland når Indre Finnmark prosti holdes utenfor.	Oktiibuot ovddastit diet vihtta searvegotti 150 ipmilbálvalusa, main sámegiella lei oassin 2014. Dat leat 75% buot dieđihuvvon ipmilbálvalusain, main davvisámegiella gullui Davvi-Hålogalánddas, go Sis-Finnmárku lea olggobealde.
Med de 6 menighetene i Indre Finnmark prosti, er det i 2014 10 menigheter i det nordsamiske språkområdet som har innslag på samisk mer eller mindre fast i gudstjenesten.	Dan guđa searvegottis Sis-Finnmárkku proavássuohkanis leat 2014 logi searvegotti davvisámegiela giellaguovllus, main sámegiella lea fásta ipmilbálvalusas.
(Situasjonen i Indre Finnmark prosti får særlig omtale under punkt 7.3.5) Alta menighet kommer i tillegg til disse med ca. ¼ av gudstjenestene med innslag på samisk.	(Sis-Finnmárkku proavássuohkana dili birra muitaluvvo eambbo 7.3.5). Álttá searvegoddi boahtá lassin dáidda sullii njealjádasosiin ipmilbálvalusain, mainleisámegielat oassi.
I 2014 var Domkirken menighet i Tromsø nummer to i landet med hensyn til antall tilstede på gudstjenester med samiske innslag (9529 til stede).	2014 lei Tromssa Duopmogirku searvegoddi nubbin riikkas, gos ledje eanemus olbmo ipmilbálvalusain, main lei sámegielat oassi (9529 olbmo).
Det meldes at menigheten innførte fast innslag på samisk i løpet av 2011. Menighetene i Skånland kommune har endret praksis i perioden fra å unntaksvis ha innslag på nordsamisk til å ha det som fast ordning.	Dieđihuvvo ahte searvegoddi álggi fásta sámegielat osiin 2011. Skánit searvegottit leat rievdadan doaibmama áigodagas, gos álggos eai obage lean sámegielat oasit ipmilbálvalusas ja dál lea sámegielat oassi šaddan fásta ortnegiin.
Alta menighet har ikke innslag på samisk som fast ordning, men har økt andelen betydelig.	Álttá searvegottis gal ii leat sámegielat oassi fásta ortnet ipmilbálvalusas, muhto leat mearkkašahttiollulasihan.
De hovedsakelig positive utviklingstrekkene som statistikken indikerer så langt, understøttes av etatsstatistikken basert på bispedømmenes rapportering til departementet i januar 2015 (jf. Tabell 7.2).	7.3.4 Ovdánansárgát ossodatstatistihkačuovggas Ossodatstatistihkka mii lea vuođđuduvvon bismagotti raporteremis departementii ođđajagimánu 2015, doarju daid eanas positiiva ovdánemiid maid dássážii leat vuohttán statistihkas (vrd. tabealla 7.2).
Her har Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland, Nidaros og Hamar bispedømmer, med utgangspunkt i resultatindikatorer nedsatt av Den norske kirke, rapportert på (1) antall menigheter med samisk språk innarbeidet i lokal grunnordning for gudstjenesten og (2) antall menigheter med samisk språk og kultur innarbeidet i lokal trosopplæringsplan.	Das leat raporteren Davvi-Hålogalánda, Lulli-Hålogalánda, Nidaros ja Hamar bismagottit galle searvegotti leat main lea sámegiella siskkilduvvon báikkálaš ipmilbálvalusaid vuođđoortnegii, ja galle searvegotti leat main lea sámegiella ja kultuvra siskkilduvvon báikkálaš oskuoahppoplánii. Dieid bismagottiid raporteremii leat vuođđun boađusindikáhtorat maid Norgga girku lea bidjan.
Etatsstatistikken viser her en positiv tendens.	Ossodatstatistihkka čájeha positiiva tendeanssa.
Antallet menigheter som har inkludert samisk språk i lokal ordning for gudstjenesten var økt fra 27 menigheter i 2013 til 47 menigheter i 2014. Tilsvarende var antall menigheter som hadde innarbeidet samisk språk og kultur i lokal trosopplæringsplan økt fra 15 i 2013 til 26 i 2014. Den klare økningen i gudstjenestestatistikken for 2014 med hensyn til antall menigheter og antall gudstjenester med innslag av samisk språk, ser altså ut til å ha sammenheng med reelle strategiske språkvalg i menighetene nedfelt i lokale planer.	báikkálaš ipmilbálvalusaid ortnegii, lassánii 27 searvegottis 2013 rájes 47 searvegoddái 2014. Lohku galle searvegotti ledje sisafievrridan sámegiela ja kultuvrra báikkálaš oskuoahpahussii, lassánii 15:s jagi 2013 rájes 26:i jagi 2014 rádjái. Čielga lassáneapmi 2014 ipmilbálvalusstatistihkas das galli searvegottis ja galli ipmilbálvalusas lea oassi sámegillii, orru gitta das makkár duohta strategalaš giellaválljejupmi lea biddjon searvegottiid báikkálaš plánaide.
Vi kan på grunnlag av etatsstatistikken anta at 63,5 % av de 74 menighetene i Nidaros, Sør-Hålogaland og Nord-Hålogaland bispedømmer som i 2014 hadde gudstjenester med innslag på samisk, gjorde dette på basis av vedtak fattet i menighetsrådet.	Mii sáhttit ossodatstatistihka vuođul dadjat ahte 63,5 % dain 74 searvegottiin mat leat Nidaros, Lulli-Hålogalándda ja Davvi-Hålogalándda bismagottiin ja main 2014 lei ipmilbálvalus sámi sisdoaluin, dahke dan searvegotteráđi mearrádusa vuođul.
7.3.5 Samisk språkbruksnivå i den enkelte gudstjeneste med vekt på forvaltningsområdet for samisk språk	7.3.5 Sámegielagiellageavahandássi ovttaskas ipmilbálvalusas - deaddu sámegiela hálddašanguovllus
Så langt har utbredelsen og omfanget av gudstjenester med innslag på samisk blitt beskrevet.	Dássážii leat čilgen lávdama ja hivvodaga ipmilbálvalusain main lea leamaš sámi oassi.
Å sette søkelys kun på dette vil imidlertid gi et alt for positivt bilde av statusen for samisk språk i gudstjenestelivet i Den norske kirke.	Jus geahččá dušše dan, de gártá menddo positiiva govva sámegiela stáhtusis Norgga girku ipmilbálvalusain.
Grunnen er at det store flertallet av gudstjenestene i statistikkmaterialet med innslag på samisk har brukt samisk språk i et svært lite omfang i den enkelte gudstjeneste.	Sivva dasa lea go stuora eanetlohku statistihkkamateriála ipmilbálvalusain main lea sámi oassi, leat geavahan hui unna hivvodagaža sámegiela ovttaskas ipmilbálvalusain.
Regjeringens Handlingsplan for samiske språk (2009) har analytiske perspektiver som kan bidra med en mer nyansert fortolkning av statistikkmaterialet.	Ráđđehusa Sámegiela doaibmaplánas (2009) leat analyhtalaš perspektiivvat mat sáhttet addit máŋggabealatbut dulkojumi statistihkkamateriálas.
Handlingsplanen formulerer tre hovedområder ut fra tre nøkkelord: (1) lære handler om målrettet samiskopplæring, (2) bruke handler om økt bruk av samisk på flest mulig arenaer, og (3) se handler om synliggjøring av samisk språk i det offentlige rom.	Doaibmaplána hámuha golbma váldosuorggi golmma čoavddasánis: oahppu mearkkašumiin ulbmillaš sámegieloahpu, geavahit sátnái leat bidjan mearkkašumi lasihit sámegiela geavaheami eanemus lági mielde arenain, ja oaidnit sátni mearkkašumiin dahkat sámegiela oainnusin almmolašvuođas.
Det er særlig forskjellen på se- og bruke -perspektivet som åpner for en mer nyansert lesning av den kirkelige statistikken. Se -perspektivet handler først og fremst om bidra til å øke verdien og statusen til samisk språk gjennom synliggjøring av samisk på offentlige arenaer.	geahččat - ja geavahit -perspektiivvain addá vejolašvuođa dán girkolaš statistihka lohkat máŋggabealálaččabut. Oaidnit -perspektiivva sisdoallu lea vuosttažettiin oččodit sámegillii lassi árvvu ja stáhtusa dan
Verdien av dette skal ikke undervurderes da det innebærer viktig støtte til samiske språkbrukere og det samiske språksamfunnet.	oainnusin dahkama bokte almmolaš arenain. Dan árvvu ii galgga unnášit, go dat mielddisbuktá dehálaš doarjaga sámegiela geavaheddjiide ja sámegiela giellaservodahkii.
Bruke- perspektivet handler imidlertid om noe mer, nemlig å skape reelle bruksarenaer for samisk språk.	Geavahit- perspektiiva sisdoallá eanet, namalassii ráhkadit duohta geavahanarenaid sámegillii.
Anvendt på temaet i denne artikkelen handler dette om i hvilken grad samisk blir et bruksspråk i gudstjenestelivet, dvs. i hvilken grad den enkelte gudstjeneste fremstår som en gudstjenestefeiring på samisk.	Nu go dat lea dán artihkkala temá ektui geavahuvvon, de lea das sáhka man muddui sámegiella lea geavahusgiella ipmilbálvalusain, dat mearkkaša man muddui guhtege ipmilbálvalus lea sámegielat ipmilbálvalusmeassu.
De positive trendene som er påvist i statistikkmaterialet så langt handler først og fremst om se bruke -perspektiv?	Dat positiiva treanddat mat vuhttojit statistihkkamateriálas dássážii, leat vuosttažettiin oaidnit - perspektiivvas.
Det særskilte statistikkskjemaet som det har vært rapportert på i de tre nordligste bispedømmene har indikatorer som fanger opp dette.	Muhto mii lea sámegiela stáhtus geavahit -perspektiivvas? Dat erenoamáš statihkkaskovvi man bokte lea raporterejuvvon golmma davimus bismagottiin, leat indikáhtorat mat čájehit dan.
Nedenfor gjengis utdrag av skjemaet og Skjemaet viser at menighetene har rapportert på to sett parametere som indikerer samisk språkbruksnivå ved enkeltgudstjenester i henholdsvis liturgi og preken.	Vuolábealde lea oassi skovis oktan indikáhtoriid čilgehusaiguin. Skovvi čájeha ahte searvegoddi lea raporteren guovtti paramehterii mat indikerejit sámegielat giellageavahandási ovttaskasipmilbálvalusain, daid liturgiijain ja sártniin.
Med hensyn til språkbruk i liturgien kan man velge mellom 4 språkbruksnivåer i et kontinuum fra mye til lite bruk av samisk.	Go geahččá giellageavaheami liturgiijas de sáhttá válljet njeallje giellageavahandási gaskkas, kontinuumas ollu gitta unnán sámegiela geavaheamis.
De fire rapporterings-alternativene er: (1) mer enn 90 % av liturgien på samisk, (2) 50-90 % på samisk, (3) 10-50 % på samisk og (4) mindre enn 10 % på samisk.	Njeallje raporteren-molssaeavttu leat: 1) eanet go 90% liturgiijas lea sámegillii, 2) 50-90% lea sámegillii, 3) 10-50 % lea sámegillii ja 4) unnit go 10% lea sámegillii.
Med hensyn til prekenspråk har valgalternativene vært: (1) preken tolket til samisk, (2) preken tolket til norsk, (3) preken bare på samisk, (4) deler av prekenen på samisk.	Sártni giellaválljema ektui leat válljenmolssaeavttut: 1) sárdni lea dulkojuvvon sámegillii, 2) sárdni lea dulkojuvvon dárogillii, 3) sárdni lea dušše sámegillii, 4) oassi sártnis lea sámegillii.
Gjennomgangen i fortsettelsen avgrenser seg til menighetene i forvaltningsområdet for samisk språk.	Joatkkagis geahččat dušše dili sámegiela hálddašanguovllu searvegottiin.
Avgrensningen henger for det første sammen med at det i dag svært sjeldent skjer at det i menigheter utenfor forvaltningsområdet forekommer bruk av samisk ut over 10 % i liturgien, eller bruk av samisk som språk i prekenen.	Ráddjet dasa vuosttažettiin danne go searvegottit olggobealde hálddašanguovllu hui hárve geavahit eanet go 10% sámegiela liturgiijas, dahje sámegiela giellan sártnis. Sámegiela geavaheami stáhtusa čilgen
En beskrivelse av status i forvaltningsområdet gir derfor et relativt representativt bilde av status for samisk språk som bruksspråk i Den norske kirke.	hálddašanguovllus ovddasta danne oalle bures sámegiela stáhtusa geavahusgiellan Norgga girkus.
Videre er det naturlig at man har forventninger om et høyere samisk språkbruksnivå i disse menighetene, da disse har særskilte forpliktelser overfor samiske språkbrukere i henhold til samelovens språkregler og kirkens egne bestemmelser for gudstjenestelivet (jf. avsnitt 2.2 ovenfor).	Viidásit lea lunddolaš ahte leat vuordámušat ahte sámegiella geavahuvvo eanet dain searvegottiin, go dain leat dihto geatnegasvuođat sámegielagiidda sámelága giellanjuolggadusaid bokte ja girku iežas ipmilbálvaluseallin mearrádusaid bokte (vrd. kap. 2.2 badjelis).
Tallene som presenteres i fortsettelsen baserer seg på rapporteringen for såkalte «forordnede gudstjenester» eller «gudstjenester på søn-/helligdag» som er tilnærmet det samme.	Loguide maid viidásit ovdanbuktit, leat vuođđun raporteremat nu gohčoduvvon «mearriduvvon ipmilbálvalusain» dahje «ipmilbálvalusain sotna-/bassebeivviid», main lea measta seamma mearkkašupmi.
I diagrammet nedenfor (Figur 7.6) vises gjennomsnittstallene for 2012 og 2014 for henholdsvis Indre Finnmark prosti og for hele det samiske språkforvaltningsområdet, med unntak av Guovdageaidnu / Kautokeino.	Diagrámmas vuollelis (Govus 7.6) oaidnit Sis-Finnmárkku proavássuohkana ja olles sámegiela hálddašanguovllu, earret Guovdageainnu, gaskamearálašloguid jagiin 2012 ja 2014. Diagrámma čájeha vihtta stoalpojoavkku.
De fire første viser fordelingen mellom de fire ulike språkbruksnivåene i liturgien ved forordnede gudstjenester / gudstjenester søn-/helligdag.	Njeallje vuosttaža čájehit juohkáseami njealji giellageavahusdási gaskkas liturgiijas mearriduvvon ipmilbálvalusain/ipmilbálvalusain sotna- /bassebeivviid.
Søylegruppen lengst til høyre viser den samlede prosentandelen for bruk av samisk språk i liturgien, uansett språkbruksnivå.	Stoalpojoavku áibbas olgešbealde čájeha proseantaoasi oktiibuot sámegielageavaheamis liturgiijas, beroškeahttá giellageavahusdási.
Figur 7.6 Andel samisk i liturgien i enkeltgudstjenester – Indre Finnmark prosti og språkforvaltningsområdet Andelen forordnede gudstjenester (søn-/helligdag) med bruk av samisk (søylegruppa til høyre) har steget i den aktuelle toårsperioden.	Govus 7.6 Oassi sámegiella ovttaskasipmilbálvalusaid liturgiijas – Sis Finnmárkku proavássuohkanis ja giellahálddašanguovllus Oassi mearriduvvon ipmilbálvalusat (sotn.
Økningen er på 9,6 prosentpoeng i Indre Finnmark prosti (88,8-98,4 %) og med 9,1 prosentpoeng (70-79,1 %) i forvaltningsområdet som helhet.	Lassáneapmi lea 9,6 proseantapoeaŋŋa Sis-Finnmárkku proavássuohkanis (88,8–98,4 %) ja 9,1 proseantapoeaŋŋain (70–79,1 %) hálddašanguovllus ollislaččat.
De fire søylegruppene fra venstre viser hvordan disse fordeler seg mellom de ulike språkbruksnivåene.	Njeallje stoalpojoavkku gurut ravddas čájehit mo dat juohkásit giellageavahusdásiid gaskkas.
Statistikken viser at det knapt forekom gudstjenester der andelen av liturgi på samisk var på over 90 %.	Statistihkka čájeha ahte eai lean báljo ipmilbálvalusat main lei oassi liturgiijas mas lei sámegiella badjel 90 %.
Gudstjenestene med bruk av samisk språk i liturgien fordelte seg i hovedsak mellom kategoriene 50-90 %, 10-50 % og under 10 %.	Ipmilbálvalusat main geavahedje sámegiela liturgiijas juohkásedje eanas kategoriijaide 50–90 %, 10–50 % ja vuollel 10 %.
Mens kategorien under 10 % hadde størst andel i 2012, forsvant den helt i Indre Finnmark prosti i 2014. Også kategorien 50-90 % samisk gikk noe ned i toårsperioden.	Kategoriijas vuollel 10 % lei stuorimus oassi jagi 2012, Sis-Finnmárkku proavássuohkanis jávkkai dat kategoriija áibbas jagi 2014. Maiddái kategoriija 50–90 % sámegiella njiejai veaháš guoktejagiáigodagas.
Mens 10-50 % liturgi på samisk hadde minst andel av de tre kategoriene i 2012, var den klart største kategori i Indre Finnmark prosti i 2014. Det er meldt fra bispedømmene, særlig fra Nord-Hålogaland, at det har vært noe usikkerhet i menighetene med hensyn til hvordan de ulike kategoriene skal bestemmes.	Seammás go 10–50 % liturgiija sámegillii lea unnimus oassin golmma kategoriijas jagi 2012, de lea dat stuorimus kategoriija Sis-Finnmárkku proavássuohkanis jagi 2014. Bismagottit ja erenoamážit Davvi-Hålogalánddas, leat dieđihan ahte lea veaháš
Det kan derfor ikke utelukkes at vektforskyvningen fra 2012 til 2014, i alle fall delvis, skyldes usikkerhet eller inkonsekvens i hvordan skjønnet er utøvd de to aktuelle årene.	eahpesihkarvuohta searvegottiin mo iešguđetge kategoriijaid galgá mearridit. Danne sáhttá deaddu sirdojuvvon 2012 rájes 2014 rádjái, goit belohahkii, danne go lea eahpesihkarvuohta dahje inkonsekveansa mo dat lea ipmárdusa mielde dahkkon dan guokte jagi.
Statistikken bør derfor kun leses som en indikasjon på hvor bruksnivået ligger.	Statistihka galggašii danne lohkat dušše čujuhussan dasa man muttus geavahusdássi lea.
To diagram nedenfor (Figur 7.7 og Figur 7.8) viser fordelingen mellom de fire språkbruksnivåene i liturgien på menighetsnivå for henholdsvis 2012 og 2014. De 6 menighetene i venstre del av diagrammet (t.o.m. Deatnu/Tana) tilhører Indre Finnmark prosti.	Guokte diagrámma vuollelis (govus 7.7 ja govus 7.8) čájehit juohkáseami njealji giellageavahusdási gaskkas liturgiijain searvegottedásis jagiid 2012 ja 2014. Diagrámma gurut ravdda guhtta searvegotti (maiddái vel Deatnu/Tana) gullet Sis-Finnmárkku proavássuohkanii.
Deretter følger ytterligere to menigheter tilhørende det nordsamiske språkforvaltningsområdet, nemlig Gáivuotna / Kåfjord og Loabát / Lavangen.	Das de leat guokte vel searvegotti mat gullet davvisámegielat giellahálddašanguvlui, Gáivuotna/Kåfjord ja Loabát/Lavangen.
De neste tre menighetene, Drag/Helland, Kjøpsvik og Korsnes, ligger i Divtasvuona suohkan / Tysfjord kommune, dvs. i den lulesamiske delen av det samiske språkforvaltningsområdet.	Čuovvovaš golbma searvegotti, Ájluokta/Ájladde (Drag/Helland), Gásluokta/Kjøpsvik ja Hierggenjárgga/Korsnes, leat Divtasvuona suohkanis, julevsámi giellahálddašanguovllus.
Søylen(e) til høyre – Snåase / Snåsa og fra 2014 også Raarvihke / Røyrvik – utgjør det sørsamiske språkforvaltningsområdet.	Stoalpu/stoalpput olgeš ravddas – Snåase/Snåsa ja 2014 rájes maiddái Raarvihke/Røyrvik – lea ges lullisámi guovlu giellahálddašanguovllus.
Fargene i søylene viser andelen brukt samisk i den enkelte gudstjeneste: mørkt indikerer sterkt språknivå, lyst lavt språknivå.	Ivnnit stoalppuin čájehit man stuora oassin sámegiella lea geavahuvvon guhtege ipmilbálvalusas:
Diagrammet viser at språkbruksnivået er høyere i Indre Finnmark prosti enn i de andre menighetene.	Diagrámma čájeha ahte giellageavahusdássi lea alit Sis-Finnmárkku proavássuohkanis go eará searvegottiin.
Figur 7.7 Prosentandel samisk i liturgien i enkeltgudstjenester - Menigheter i språkforvaltningsområdet 2012 Figur 7.8 Prosentandel samisk i liturgien i enkeltgudstjenester - Menigheter i språkforvaltningsområdet 2014	Govus 7.7 Sámegiela proseantaoassi liturgiijain ovttaskasipmilbálvalusain – searvegottiin giellahálddašanguovllus 2012 Govus 7.8 Sámegiela proseantaoassi liturgiijain ovttaskasipmilbálvalusain – searvegottiin giellahálddašanguovllus 2014
Kárášjohka / Karasjok har sterkest samisk språkbruksnivå og oppgir at alle forordnede gudstjenester i både 2012 og 2014 tilhører kategorien 50-90 % samisk.	Alimus sámegiela giellageavahusdássi lea Kárášjogas ja dieđuid mielde leat doppe buot mearriduvvon ipmilbálvalusat sihke jagi 2012 ja 2014 gullevaččat kategoriijai 50–90 % sámegiella.
Selv om tall ikke foreligger for Guovdageaidnu / Kautokeino, er det nærliggende å tro at språkbruksprofilen er mest lik Kárášjohka / Karasjok, av de menighetene vi har tall for.	Vaikko eai leat logut Guovdageainnus, de lea jáhkehahtti ahte giellageavahusprofiila sulastahttá eanemus Kárášjoga, dain searvegottiin main mis leat logut.
De svært få rapporterte gudstjenestene i 2014 med mer enn 90 % av liturgien er holdt i Porsáŋgu / Porsanger.	Dat moadde almmuhuvvon ipmilbálvalusa 2014 main lei eanet go 90% liturgiijas leat dollon Porsáŋggus.
Deatnu / Tana har doblet andelen gudstjenester med samisk språk fra 50 % i 2012 til 100 % i 2014. Gáivuotna / Kåfjord og Loabát / Lavangen, i særdeleshet sistnevnte, skiller seg negativt ut begge år i forhold til de andre menighetene i forvaltningsområdet.	Deatnu lea duppalastán oasi galle ipmilbálvalusa leat main lea sámegiella 50% rájes jagi 2012 100% rádjái jagi 2014. Gáivuotna ja Loabát, erenoamážit dat maŋit, sierrana negatiivvalaččat goappaš jagiid eará searvegottiid ektui hálddašanguovllus.
I lys av føringene som Den norske kirkes øverste organer selv har lagt for kirkelivet i forvaltningsområdet for samisk språk, er 14,8 og 2,9 % under det man bør kunne forvente i forvaltningsområdet for samisk språk.	Go geahččá ášši dan ektui maid Norgga girku iežas alimus orgána lea mearridan girkoeallimii sámegiela hálddašanguvlui, de lea 14,8 ja 2,9 % vuolábealde dan maid vuordá sámegiela hálddašanguovllus.
I det lulesamiske området var prosentandelen brukt samisk (lulesamisk) i menighetene i Divtasvuodna / Tysfjord, dvs, Drag/Helland, Korsnes og Kjøpsvik menigheter, meget god i 2012. Denne andelen er en del lavere i 2014, særlig i Kjøpsvik (fra 100 % til 41,2 %).	Julevsámi guovllus lea sámegiela (julevsámegiela) geavaheami proseantaoassi searvegottiin Divtasvuonas, mii lea Ájluokta/Ájladde, Hierggenjárgga ja Gásluokta searvegottiin, hui buorre jagi 2012. Dat oassi lea veaháš vuollelis jagi 2014, erenoamážit Gásluovttas (100% njiejai 41,2%).
En liten andel av gudstjenestene i forvaltningsområdet med mer enn 90 % av liturgien på samisk holdt i Drag/Helland menighet i 2012. Et hovedinntrykk som skapes i statistikken er at – med unntak av Loabát / Lavangen og Gáivuotna / Kåfjord – er samisk i stor grad normalisert som gudstjenestespråk i forvaltningsområdet for samisk språk, i alle fall i et se-perspektiv (synliggjøring).	Unna oasáš ipmilbálvalusain hálddašanguovllus main lei eanet go 90 % liturgiijas sámegillii ledje Ájluovtta/Ájladde searvegottis jagi 2012. Váldogovva mii orru ihttime statistihkas, lea ahte sámegiella – earret Loabáhis ja Gáivuonas – lea oalle muddui šaddan dábálaš ipmilbálvalusgiellan sámegiela hálddašanguovllus, goit jobe geahččan-perspektiivvas (oainnusin dahkan).
Det er imidlertid litt mer uklart hva som er status i et bruke-perspektiv.	Dattetge lea eahpesihkareabbo mii lea stáhtus geavahan-perspektiivvas.
Menighetene i Indre Finnmark prosti skiller seg her ut med et generelt sterkere språkbruksnivå, selv om det også er betydelig indre variasjon her.	Dán dáfus sierranit Sis-Finnmárkku proavássuohkana searvegottit nu ahte dain lea oppalaččat alit giellageavahusdássi, vaikko doppe nai leat mearkkašahtti siskkaldas erohusat.
Statistikken gir et inntrykk av at den svakeste språkbruksnivået er trukket noe oppover, mens det sterkeste språkbruksnivået er trukket noe nedover i forvaltningsnivået fra 2012 til 2014. Som nevnt er det meldt fra bispedømmene at enkelte menigheter har vært usikre på hvordan de skal kategorisere språknivået.	Nugo namuhuvvon de lea dieđihuvvon bismagottiin ahte muhtun searvegottit leat leamaš eahpesihkkarat mo sii galget kategoriseret gielladási.
Dessuten er to av kategoriene (10-50 % og 50-90 %) ganske vide og kan i praksis romme ulike nivåer språkstyrke.	Dasa lassin leat guokte kategoriija (10– 50 % og 50–90 %) oalle stuorrát ja sáhttet geavatlaččat čáhkkehit iešguđelágan gielladásiid.
Bildet som tegnes må derfor tas med visse forbehold og man bør være forsiktig med å trekke for bastante slutninger.	Govvidusa mii dás hábmejuvvo ii sáhte danne geahččat áibbas sihkkarin, ja ferte várrogasat geassit čoahkkái cealkámušaid.
Tallene gir imidlertid grunnlag for en bevisstgjørende samtale om i hvilken grad man menighetene legger til rette for at samisk kan være et bruksspråk i gudstjenesten.	Logut addet goitge vuođu dihtomielalaš ságastallamii dasa man muddui searvegottit láhčet sámegillii dili leat geavahusgiellan ipmilbálvalusain.
En måte å styrke språkbruksnivået kan være å etterstrebe å styrke språkbruksnivået i alle gudstjenester.	Okta vuohki nannet giellageavahusdási sáhttá leat oččodit alit giellageavahusdási buot ipmilbálvalusain.
En annen måte å gjøre dette på kan være å løfte et visst antall gudstjenester opp ett språkbruksnivå, og slik skape større variasjon i språkprofilen.	Eará vuohki sáhttá leat loktet giellageavahusdási ovttain cehkiin dihto logu ipmilbálvalusain, ja nu ráhkadit stuorit variášuvnna giellaprofiillas.
Figur 7.9 Tolking av preken til samisk i enkeltgudstjenester i språkforvaltningsområdet 2012 og 2014	Govus 7.9 Sártni dulkon sámegillii ovttaskasipmilbálvalusain giellahálddašanguovllus 2012 ja 2014
Diagrammet ovenfor (figur 7.9) viser hva som er status for samisk som forkynnelsesspråk ved forordnede gudstjenester (søn-/helligdag) i forvaltningsområdet for samisk språk.	Diagrámma badjelis (Govus 7.9) čájeha mo lea sámegiela stáhtus sárdnegiellan mearriduvvon ipmilbálvalusain (sotna-/bassebeivviid) sámegiela hálddašanguovllus.
Statistikken for 2012 og 2014 viser med all tydelighet at samisk er et tolkespråk ved prekener i Den norske kirke.	Jagi 2012 ja 2014 statistihkka čájehit čielgasit ahte sámegiella lea dulkongiella Norgga girku sártniin.
Om man ser alle menigheter i de de tre nordligste bispedømmene under ett, er det rapportert kun én gudstjeneste de to årene der prekenen er holdt på samisk og tolket til norsk.	Jus geahččá buot searvegottiid golmma davimus bismagottis oktii, de lea dieđihuvvon dušše okta guovtti jagis
Om dette har forekommet i Guovdageaidnu / Kautokeino vites ikke da det ikke foreligger tall fra denne menigheten.	mas lea sárdniduvvon sámegillii ja dulkojuvvon dárogillii. Ii leat dihtosis leago dát dáhpáhuvvon Guovdageainnus go dasa eai leat logut.
Diagrammet viser at det er stor forskjell innad i språkforvaltningsområdet med hensyn til hvorvidt menigheten har mulighet til å høre samisk i forbindelse med prekenen.	Diagrámma čájeha stuora erohusaid giellahálddašanguovllu siskkobealde dan ektui makkár vejolašvuohta searvegottis lea gullat sámegiela sártnis.
I Indre Finnmark prosti som helhet tolkes prekenen ved halvparten av de forordnede gudstjenestene (når Guovdageaidnu / Kautokeino er unntatt).	Sis-Finnmárkku proavássuohkanis ollislaččat dulkojuvvojit sártnit beali mearriduvvon ipmilbálvalusain (go Guovdageaidnu ii leat mielde).
Mens det tilnærmet alltid tolkes i Kárášjohka / Karasjok, Buolbmát / Polmak og Unjárga / Nesseby (dette gjelder også Guovdageaidnu / Kautokeino selv om de ikke er med i statistikken) skjer dette kun unntaksvis i Deatnu / Tana og Porsáŋgu / Porsanger.	Kárášjogas, Buolbmágis ja Unjárggas dulkojuvvo measta álo (dat guoská maiddái Guovdageidnui vaikko dat ii leat mielde statistihkas), muhto dát dáhpáhuvvo dušše muhtomin Deanus ja Porsáŋggus.
De førstnevnte menighetene har hele tiden hatt fast kirketolkstilling.	Dain vuosttamuš namuhuvvon searvegottiin lea čađat leamaš fásta girkodulkavirgi.
Porsáŋgu / Porsanger har ingen kirketolkstilling og har brukt å "låne" kirketolk fra Kárášjohka / Karasjok.	Porsáŋggus ii leat girkodulkavirgi ja leat «luoikkahan» girkodulkka Kárášjogas.
Deatnu / Tana er i samme fellesrådsområde som Buolbmát / Polmak menighet (de to menighetene er slått sammen fra 1.1.2015) som deler tolk med Unjárga / Nesseby.	Deatnu lea oktasašguovllus Buolbmát searvegottiin (dat guokte searvegotti biddjuiga oktii 1.1.2015), ja dát juogadit dulkka Unjárggain.
Nedgangen av prosentandelen tolkede gudstjenester i Unjárga / Nesseby og den tilsvarende økningen i Deatnu / Tana i 2014 kan muligens skyldes en viss omfordeling av tolketjenestener fra Unjárga / Nesseby til Deatnu / Tana.	Dulkojuvvon ipmilbálvalusaid proseantaoasi njieddju Unjárggas ja seamma mađe lassáneapmi Deanus jagi 2014 sáhttá leat danne go leat muhtum muddui juohkán dulkabálvalusa Unjárggas Detnui.
Med unntak av Gáivuona / Kåfjord, som har hatt en liten kirketolkstilling (25 %) som nå er vakant, har ingen av de andre menighetene som mangler bruk av samisk i prekenen, noen samisk kirketolk-/språkmedarbeiderstilling.	Earret Gáivuona, mas lea leamaš unna girkodulkavirggáš (25 %) mii dál lea rabas, de ii leat ovttage eará searvegottiin main lea váilvelaš sámegiela geavahus sártniin, makkárge girkodulka- /giellamielbargivirgi.
Statistikken viser dermed at det er klar sammenheng mellom en operativ kirketolktjeneste og bruk av samisk språk i prekenen.	Statistihkka čájeha dasto ahte lea čielga oktavuohta operatiiva girkodulkabálvalusas ja sámegiela geavahusas sártniin.
Den samiske kirketolktjenesten er med andre ord strategisk og nødvendig for at samiskspråklige skal ha en mulighet til å få høre forkynnelse på samisk i gudstjenesten.	Sámi girkodulkabálvalus lea danne eará sániiguin strategalaš ja dárbbašlaš jus sámegielagiin galgá vejolašvuohta gullat sártni sámegillii ipmilbálvalusain.
Der slike stillinger ikke finnes, er det ikke realistisk at menigheten får høre forkynnelse på samisk.	Doppe gos eai leat dakkár virggit, doppe ii leat realistalaš ahte searvegoddi beassá gullat sártni sámegillii.
Mens i alle fall en del menigheter i nordsamisk område får høre forkynnelse på samisk, viser den innmeldte statistikken at dette ikke har forekommet i lulesamisk og sørsamisk del av det samiske språkforvaltningsområdet de aktuelle årene.	Vaikko muhtun ráje davvisámegielat searvogottit besset gullat sártniid sámegillii, de čájehit dieđiheamit statistihkas ahte dat ii leat dáhpáhuvvan dáid jagiid sámi giellahálddašanguovllu julevsámi ja lullisámi guovlluin.
Til tross for at språkmedarbeiderstillinger i Den norske kirke for lulesamisk og sørsamisk språk var de høyest priorterte stillingene i Strategiplan for samisk kirkeliv, er noen av disse stillingene ennå opprettet.	Vaikko Sámi girkoeallima strategiijaplánas ledje giellamielbargivirggiid julevsámegillii ja lullisámegillii vuoruhan garrasit, de dat virggit eai leat vel ásahuvvon.
Det er vanskelig å se for seg at sørsamer og lulesamer skal ha en realistisk mulighet til å høre sitt eget språk i forkynnelsen i gudstjenestelivet dersom slike ressurser ikke finnes.	Lea váttis oaidnit ahte lullisámiin ja julevsámiin galgá leat realistalaš vejolašvuohta gullat iežaset giela sártniin ipmilbálvaluseallimis jus dakkár resurssat eai leat.
7.4 Hva forteller den generelle kirkestatistikken om Den norske kirkes stilling og betydning i samiske samfunn?	Dan dáfus orru dehálaš ásahit dáid virggiid. 7.3 Maid muitala obbalaš girkostatistihkka Norgga girku sajádagas ja mearkkašumis sámi servodagas?
En utfordring i arbeidet med samisk statistikk er at det i Norge ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet.	Sámi statistihka barggus lea hástalussan ahte Norga ii registrere etnalaš gullevašvuođa dieđuid.
Samiskrelatert statistikk er derfor i hovedsak geografisk basert (Slaastad 2014:7).	Sámiguoski statistihkka lea danne váldoáššálaččat vuođuštuvvon geográfalaččat (Slaastad 2014:7).
Da samer i mesteparten av det tradisjonelle bosettingsområdet utgjør en minoritet i sine hjemkommuner, er det videre ikke mulig å lage geografisk basert statistikk som gir indikasjoner på situasjonen for samer i hele det samiske bosettingsområdet.	Go sápmelaččat eanas árbevirolaš ássanguovlluin leat minoritehtan iežaset ruovttusuohkaniin, de ii leat vejolaš ráhkadit geográfalaš vuođuštuvvon statistihka mii čujuha sápmelaččaid dili olles sámi ássanguovllus. Sámegiela hálddašanguovllus lea goitge nu stuora
I forvaltningsområdet for samisk språk er imidlertid innslaget av samisk befolkning så stort, at geografisk basert statistikk fra dette området gir en rimelig god indikasjon på situasjonen for den samiske befolkningen i de kommunene dette gjelder.	sámi álbmot ahte geográfalaš statistihkka dán guovllus addá oalle buori čujuheami sámi álbmoga
Tall fra SSBs kirkelige årsstatistikk fra forvaltningsområdet for samisk språk kan derfor brukes som indikasjon på Den norske kirkes stilling og betydning for det samiske samfunnet.	dilis dain suohkaniin. SGD girkolaš jahkestatistihka loguid sámegiela hálddašanguovllus sáhttá danne geavahit čujuhussan dasa makkár Norgga girku sajádat ja mearkkašupmi lea sámi servodagas.
Statistikken herfra sier først og fremst noe om situasjonen for de samiske lokalsamfunnene som omfattes av denne statistikken.	Statistihkka dain guovlluin addá dieđuid vuosttažettiin muhtun diliin mat leat sámi báikkálašservodagain mat
I kraft av at disse kommunene samtidig er viktige kulturelle sentra for det samiske samfunnet for øvrig, er det er imidlertid rimelig å anta at bildet som tegnes her, også kan fortelle noe om Den norske kirkes betydning for den samiske befolkningen generelt.	leat mielde dán statistihkas. Go dát suohkanat seammás leat dehálaš kultuvrralaš guovddážat sámi servodahkii muđui, de lea goitge jáhkehahtti ahte govvideapmi dán guovllu dilis, sáhttá maiddái muitalit juoidá Norgga girku sajádagas sámi álbmogii obbalaččat.
Følgende nøkkeltall fra SSBs kirkelige årsstatistikk brukes i fortsettelsen som indikasjon på oppslutningen om Den norske kirke lokalt i forvaltningsområdet for samisk språk: (1) prosentandel medlemmer i forhold til innbyggertall, (2) prosentandel døpte i forhold til antall fødte, (3) prosentandel konfirmerte av årskullet 15-åringer, (4) prosentandel kirkelig gravferd i forhold til antall døde og (5) antall besøkte gudstjenester pr. innbygger på søn- og hellidag.	Čuovvovaš váldologut SGD girkolaš jahkestatistihkas geavahuvvojit joatkkagis indikašuvdnan dasa makkár searvan lea Norgga girkui báikkálaččat sámegiela hálddašanguovllus: 1) proseantaoassi miellahtut olmmošlogu ektui, 2) proseantaoassi gástašuvvon riegádanloguid ektui, 3) proseantaoassi konfirmerejuvvon 15-jahkásaččaid jahkejoavkkus, 4) proseantaoassi girkolaš hávdádeamit dan ektui gallis jápmet ja 5) lohku galle oassálastima ipmilbálvalusain leat juohke ássi ektui sotna- ja bassebeivviid.
Tallene for perioden 2009-2014 er satt opp i en samlet tabell nedenfor (Tabell 7.2). For å ha et sammenlikningsgrunnlag gjengis i samme tabell tilsvarende tall for hele landet og for kommunene i henholdsvis KOSTRAgruppe 3 og 6. KOSTRAgruppene trekkes inn for å kunne sammenlikne forvaltningskommunene med andre kommuner i landet som har noenlunde lik demografi.	Logut áigodagas 2009-2014 leat biddjon oktii tabeallas vuollelis (tabealla 7.2) Vai galgá sáhttit buohtastahttit de almmuhit seamma tabeallas vástideaddji loguid olles riikkas ja suohkaniin KOSTRA-joavkkus 3 ja 6. KOSTRA-joavkkut leat mielde vai sáhttá buohtastahttit hálddašansuohkaniid eará suohkaniiguin riikkas main lea seamma sullasaš demografiija.
Ved å sammenlikne det samiske språkforvaltningsområdet med disse, får man en indikasjon på hvorvidt større forskjeller mellom forvaltningsområdet og landsgjennomsnittet først og fremst kan tilskrives generelle demografiske forhold, eller om det også kan tilskrives særlige trekk ved samiske samfunn.	Go buohtastahttá sámegiela hálddašanguovllu daiguin de oažžu indikašuvnna man muddui stuora erohusat hálddašanguovllus ja riikkagaskamearis sáhttet čilgejuvvot oppalaš demográfalaš oktavuođaid dihte, dahje sáhttá go daid čilget erenoamáš áššin sámi servodagain.
KOSTRAgruppe 3 består av 37 kommuner hvorav 6 tilhører det samiske språkforvaltningsområdet.	KOSTRA-joavkkus 3 leat 37 suohkana main 6 gullet sámegiela hálddašanguvlui.
KOSTRAgruppe 6 består av 54 kommuner hvorav 3 tilhører språkforvaltningsområdet.	KOSTRA-joavkkus 6 leat 54 suohkana, main 3 gullet giellahálddašanguvlui.
Ved sammenlikning av tallene bør man merke seg at de årlige variasjonene er langt større for forvaltningsområdet for samisk språk enn de andre kategoriene.	Go buohtastahttá loguid, de berre mearkkašit ahte jahkásaš rievdamat leat ollu stuoribut sámegiela hálddašanguovllus go eará kategoriijain.
Tallene kan her gå betydelig ned ett år for så å gå opp et annet.	Dain guovlluin sáhttet logut njiedjat ollu ovtta jagi, ja eará jagi fas lassánit ollu.
En medvirkende årsak til dette er antakelig en kombinasjon av at året for dåp/konfirmasjon/begravelse ikke nødvendigvis sammenfaller med år for fødsel/fylt 15/dødsår, og at statistikken fra forvaltningsområdet er basert på små tallvolum.	Dasa váikkuha jáhku mielde belohahkii dat ahte gásta/konfirmášuvdna/hávdádeami logut eai dárbbu mielde boađe ovttaide riegádan/deavdán 15 jagi/ jápmánjahki jagiin, ja belohahkii dat ahte statistihkka hálddašanguovllus lea vuođđuduvvon smávva loguide.
Når statistikken baseres på større tallvolum fra langt flere kommuner, jevner slike forskjeller seg ut.	Go statistihkkii leat vuođđun stuora logut ollu eanet suohkaniin, de jávket dakkár rievddadeamit.
Denne variasjonen fra år til år kan gjøre det vanskeligere å sammenlikne tall fra ett år med et et annet i forvaltningsområdet.	Rievdadeamit jagis jahkái sáhttet dahkat váttisin buohtastahttit loguid ovtta jagis eará jagiin hálddašanguovllus.
Man kunne imidlertid ha forventet at dåpsandelen i forvaltningsområdet for samisk språk skulle ha vært høyere i 2014 sammenliknet med tallene i 2012 og 2010 som var «toppår» med noe lavere tall årene i mellom.	Livčče sáhttán vuordit ahte gástaoassi sámegiela hálddašanguovllus livčče badjelis jagi 2014 buohtastahttojuvvon loguiguin 2012 ja 2010, mat ledje «bajemusjagit» ja jagiin gaskkas ledje logut veaháš vuollelis.
Den noe uventet lave dåpsprosenten kan henge sammen med at Guovdageaidnu / Kautokeino ikke har meldt inn sine tall for 2014 (noe som er gjort for de foregående årene).	Dat veaháš vuordemeahttun vuollegis gástaproseanta sáhttá leat gitta das go Guovdageaidnu ii leat dieđihan loguidis jagi 2014 (ovddit jagiid gal leat dieđihan).
Hvor mye tallene fra Guovdageaidnu / Kautokeino ville endret på tallene som nå foreligger blir imidlertid bare spekulasjon.	Man ollu Guovdageainnu logut livčče rievdadan loguid mat leat, šattašii dušše árvaladdan.
Først når tallene for 2015 foreligger blir det derfor mulig å se om tallene for 2014 er uttrykk for en reell nedgang i dåpsprosenten i forvaltningsområdet for samisk språk.	Aitto go 2015 logut almmuhuvvojit, lea vejolaš oaidnit lea go 2014 loguin duođai
Uansett, tallene for 2014 viser at oppslutningen om medlemskap, dåp, konfirmasjon og gravferd i Den norske kirke er betydelig høyere i det samiske språkforvaltningsområdet enn på landsbasis.	njieddju gástaproseanttas sámegiela hálddašanguovllus. Almmatge 2014 logut čájehit ahte sámi hálddašanguovllus lea miellahttuvuohta, gásta, konfirmašuvdna ja hávdádeapmi Norgga girkus ollu badjelis go riikkadásis.
Om vi sammenlikner forvaltningsområdet med kostragruppe 3 og kostragruppe 6 blir forskjellene langt mindre.	Jus mii buohtastahttit hálddašanguovllu KOSTRA-joavkkuin 3 ja KOSTRA-joavkkuin 6, de šaddet unnit erohusat.
Prosentandelen medlemmer i Den norske kirke er høyere i de samiske forvaltningskommunene enn i kostragruppe 3 og 6 (88,1 % mot 83,6 og 83,9 %).	Proseantaoassi miellahtuin Norgga girkus lea alit sámegiela hálddašanguovllus go KOSTRA- joavkkuin 3 ja 6 (88,1 % buohtastahtton 83,6 ja 83,9 % ektui).
Andelen døpte i 2014 er noe lavere enn i kostragruppe 3 og 6 (84,3 % mot 86 % og 91,4 %).	Oassi gástašuvvon 2014 lea veaháš vuollelis go KOSTRA-joavkkus 3 ja 6 (84,3 % buohtastahtton 86 % ja 91,4 % ektui).
Oppslutningen om konfirmasjon er derimot betydelig høyere i det samiske språkforvaltningsområdet (90 % mot 76,2 % og 81,7 %) og andelen kirkelig gravferd er høyere enn kostragruppe 3 og omtrent identisk med kostragruppe 6 (100 % mot 96,4 % og 100,8 %).	Konfirmašuvnna searvan lea mearkkašahtti alit sámegiela hálddašanguovllus (90 % buohtastahtton 76,2 % ja 81,7 % ektui), ja oassi girkolaš hávdádeamit leat alibut go KOSTRA- joavkkus 3 ja sullii seamma dásis go KOSTRA-joavkkus 6 (100 % buohtastahtton 96,4 % ja 100,8 % ektui).
Om man måler utviklingen fra 2009 til 2014 i prosentandel oppgang/nedgang, og sammenlikner språkforvaltningsområdet med utviklingen på landsbasi, og for kostragruppe 3 og 6, ser man at utviklingen ikke er like negativ for det samiske språkforvaltningsområdet som for de andre gruppene.	Jus mihtida ovdáneami 2009 rájes 2014 rádjái proseantaoasi lassáneami/njiedjama, ja buohtastahttá giellahálddašanguovllu riikkadási ovdánemiin, ja KOSTRA-joavkku 3 ja 6, de oaidná ahte ovdáneapmi ii leat seamma negatiiva sámegiela hálddašanguvlui go eará guovlluide.
Nedgangen i medlemsprosent og dåpsprosent er betydelig mindre enn på landsbasis, og forskjellen med hensyn til konfirmasjon og gravferd er enda større, da forvaltningsområdet i 2014 fremviser vekst i forhold til i 2009. Om man sammenlikner med utviklingen for kostragruppe 3 og 6 ser man større nedgang i prosentandel for de nevnte kostragruppene enn for forvaltningsområdet for samisk språk.	Miellahttoproseantta ja gástaproseantta njieddju lea ollu unnit go riikkadásis, erohus konfirmašuvnna ja hávdádeami ektui lea vel eanet, go hálddašanguovlu 2014 čájeha lassáneami 2009 ektui. Jus buohtastahttá ovdáneami KOSTRA-joavkku 3 ja 6 ektui, de oaidná stuorit njiedjama proseantaoasis namahuvvon KOSTRA-joavkkuin go sámegiela hálddašanguovllus.
Ser man på antall årlige gudstjenestebesøk per innbygger på søn-/helligdag for 2014 er utviklingen i den aktuelle 6-årsperioden mer negativ enn for oppslutningen om de nenvte kirkelige handlingene.	Jus geahččá galle jahkásaš ipmilbálvalusgalledeami leat juohke ássi ektui sotna-/bassebeivviid ektui 2014, de lea ovdáneapmi dan 6-jagiáigodagas eanet negatiiva go searvan daidda badjelis namahuvvon girkodoaimmaide.
Tallet for forvaltningsområdet for samisk språk var i 2014 på 1,35 gudstjenestebesøk pr. år.	Lohku sámegiela hálddašanguovllus lei 2014 jagis 1,35 ipmilbálvalusfitnama juohke jagi.
Dette er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet (0,9), noe høyere enn kostragruppe 3 der gjennomsnittet er 1,2 gudstjenestebesøk i året, men lavere enn kostragruppe 6 med 1,5 gudstjenestebesøk i året.	Dat lea mearkkašahtti eanet go riikkagaskamearri (0,9), veaháš eanet go KOSTRA-joavkkus 3, mas gaskamearri lea 1,2 ipmilbálvalusfitnama jagis, muhto unnit go KOSTRA-joavku 6 mas lei 1,5 ipmilbálvalusfitnama jagis.
Som nevnt er det ikke usannsynlig at nøkkeltallene for forvaltningsområdet for samisk språk hadde vært bedre på flere av de nevnte punktene dersom tallene for 2014 fra Guovdageaidnu / Kautokeino hadde foreligget.	Nugo namuhuvvon de ii leat jáhkkemeahttun ahte váldologut sámegiela hálddašanguvlui livčče leamaš buoret máŋga eará namuhuvvon čuoggás jus 2014 logut Guovdageainnus livčče boahtán.
I sum indikerer statistikkmaterialet at Den norske kirke står sterkt og at kirkelivet fortsatt har relativt stor betydning i det samiske samfunnet.	Oppalaččat indikere statistihkkamateriála ahte Norgga girkus lea nana sajádat, ja ahte girkoeallimis lea ain oalle stuora mearkkašupmi sámi servodagas.
Sammenliknet med samfunnet generelt er oppslutningen om Den norske kirke betydelig større i forvaltningsområdet enn hva som er tilfelle på landsbasis.	Buohtastahtton servodagain oppalaččat de lea searvan Norgga girkui mearkkašahtti stuorit hálddašanguovllus go riikkadásis.
Situasjonen er mer sammenliknbar med områder som har en noenlunde lik demografi, men også her er trenden i hovedsak mer positiv enn for områder med sammenliknbar demografi.	Dili sáhttá buorebut buohtastahttit guovlluiguin main lea sullasaš demografiija, muhto maiddái dan ektui lea treanda váldoáššálaččat positiivvabut go guovlluin main lea demografiija mainna sáhttá buohtastahttit.
Statistikken for forvaltningsområdet skiller seg tydelig ut på ett punkt, nemlig konfirmasjon, noe som indikerer at konfirmasjonen står sterkt som kulturell institusjon i det samiske samfunnet.	Hálddašanguovllu statistihkka sierrana čielgasit ovtta čuoggás, namalassii konfirmašuvnna ektui, mii čujuha dasa ahte konfirmašuvdna lea nanu kultuvrralaš institušuvdna sámi servodagas.
Innenfor 6-årsperioden ser vi for øvrig at både dåps- og gravferdsprosenten flere år overgår 100 % i forvaltnigsområdet for samisk språk.	6-jagiáigodaga siskkobealde oaidnit ahte sihke gásta- ja hávdádanproseanta máŋga jagi manná badjel 100 % sámegiela hálddašanguovllus.
En forklaring kan være at personer som bor i andre kommuner, men har slektstilknytning til stedet, velger å døpe sine barn, la seg konfirmere eller begrave sine nærmeste her (Holberg og Brottveit 2013:19).	Okta čilgehus sáhttá leat ahte olbmot geat orrot eará suohkaniin, muhto geain lea sohkačatnašupmi báikái, válljejit gásttašit mánáideaset, diktit konfirmeret dahje hávdádit lagamusaideaset dohko (Holberg ja Brottveit 2013:19).
Hvis dette er riktig, er det i så fall en indikasjon på at menighetene i forvaltningsområdet for samisk språk i noen grad ivaretar samisk kirkeliv for en større befolkning enn de som bor i menigheten.	Jus dát lea riekta, de lea indikašuvdna ahte searvegottit sámegiela hálddahusguovllus muhtun muddui áimmahuššet sámi girkoeallima stuorit álbmogii go mii lea searvegottis.
Vi vet ikke nok om hva som eventuelt ligger bak slike valg, men det er grunn til å tro at muligheten for å kunne delta i kirkelige handlinger der samisk språk er anerkjent og i bruk vil ha betydning for enkelte.	Eat dieđe doarvái mii vejolaččat lea duogážin dákkár válljejumiide, muhto lea ágga jáhkkit ahte vejolašvuohta oassálastit girkolaš doaimmain gos sámegiella lea dohkkehuvvon ja geavahusas, dáidá leat sivvan soapmásiidda.
7.5 Oppsummering, utfordringer og anbefalinger	7.4 Čoahkkáigeassu, hástalusa ja ávžžuhusat
I dette kapittelet er ivaretakelsen av samisk språk i kirkelivet forstått som en del av Den norske kirkes samfunnsoppdrag som "Norges folkekirke", og kapittelet har sett nærmere på hvordan dette ansvaret blir fulgt opp i praksis.	Dán kapihttalis lea sámegiela áimmahuššan girkoeallimis ipmirduvvon oassin Norgga girku servodatdoaimmas «Norgga álbmotgirkun», ja kapihttalis leat geahččan lagabui mo dán ovddasvástádusa leat čuovvolahttán geavatlaččat.
En tidsserie på 3 år er et spinkelt statistisk grunnlag for å trekke bastante konklusjoner om utviklingen for samisk språk i Den norske kirke.	Golbma jagi áigodat ii leat nu nanu statistihkalaš vuođđu čoahkkáigeassit sihkkarit mo sámegiela ovdáneapmi lea Norgga girkus.
Mange sammenfallende data øker imidlertid sannsynligheten for at de positive tendensene ikke bare skyldes naturlige svinginger, men også indikerer reelle positive trender med hensyn til bruken av samisk språk i Den norske kirke.	Máŋggat dáhtat mat čájehit seamma positiiva tendeanssaid goitge lasihit jáhkehahttivuođa dasa ahte dát eai leat dušše lunddolaš rievdamat, muhto ahte dat maiddái čujuhit duohta positiiva treanddaide sámegiela geavaheami ektui Norgga girkus.
Kapittelet har vist at Den norske kirke de siste årene har tatt selvstendige grep for å styrke egen språkpolitikk, og at utbredelsen av bruken av samisk i gudstjenestelivet har økt merkbart fra 2012 til 2014. I 2014 meldte 1/8 av menighetene i Nidaros, ¼ av menighetene i SørHålogaland og ½ av menighetene i Nord-Hålogaland at de hadde brukt noe samisk i gudstjenestelivet en eller annen gang i løpet av året.	Kapihtal čájeha ahte Norgga girku lea maŋemus jagiid bargan iešheanalaččat nannet iežaset giellapolitihka, ja ahte mearri man ollu geavahit sámegiela ipmilbálvaluseallimis lea lassanan 2012 rájes 2014 rádjái. 2014 dieđihedje okta gávccádasoassi searvegottiin Nidarosas, okta njealjátoassi searvegottiin Lulli-Hålogalánddas ja bealli searvegottiin Davvi-Hålogalánddas ahte sii ledje geavahan veaháš sámegiela ipmilbálvaluseallimis muhtomin maŋemus jagis.
Disse positive utviklingstrekkene ledsages imidlertid av stor variasjon lokalt, og omfanget av bruken av samisk – det vi si antallet gudstjenester med innslag på samisk gjennom et år – er generelt lite.	positiiva ovdánemiin leat stuora variašuvnnat báikkálaččat, man ollu sámegiella lea geavahuvvon –nappo galli ipmilbálvalusas jagis lea leamaš juoga sámegillii – mii lea oppalaččat hui unnán
Noen enkeltmenigheter har imidlertid i løpet av treårsperioden gått fra å ha brukt samisk unntaksvis ved en til to gudstjenester i året, til å inkludere innslag på samisk på fast basis. Statistikken tyder på at det foregår endringsprosesser i mange lokalmenigheter med hensyn til å inkludere og øke bruken av samisk språk i kirkelivet lokalt.	Muhtun ovttaskassearvegottiin leat golmma jagiáigodagas lasihan sámegiela geavaheami das ahte vuos lei dušše oktii dahje guktii jagis dasa ahte leat bidjan sámegielat oasi fástan. Statistihkka orru čájeheame ahte leat rievdadusproseassat jođus máŋgga báikkálaš searvegottis sámegiela siskkildeame ja lassi geavaheami ektui báikkálaš girkoeallimis.
Dette indikerer et potensiale for at trenden kan fortsette, noe som også vil være nødvendig for at målsettinger signalisert i Strategiplan for samisk kirkeliv skal nås (jf. strategiplanens omtale av et «grunnivå» / «minimumsnivå» som i prinsippet kan ivaretas i alle menigheter i Den norske kirke).	Dat maiddái čujuha vejolašvuhtii ahte treanda sáhttá joatkit, mii maiddái lea dárbbašlaš jus Sámi girkoeallima strategiijaplána čujuhuvvon mihtut galget ollašuhttot. (vrd. das mii daddjo strategiijaplánas «vuođđomeari» / «unnimusmeari» birra maid prinsihpalaččat buot Norgga girku searvegottit sáhtášedje áimmahuššat).
Tallmaterialet viser at Den norske kirke i et økende antall lokalsamfunn bidrar til synliggjøring og anerkjennelse av samisk språk.	Lohkomateriála čájeha ahte Norgga girku eanet ahte eanet báikkálašservodagain lea mielde dahkame sámegiela oainnusin ja árvosažžan.
Når det f.eks. skjer på fast basis i Nidarosdomen har dette stor symbolkraft.	Go ovdamearka dihte dát dáhpáhuvvá fástan Nidarosdomenis, de lea das nana symbolalaš fápmu.
Det er særlig gledelig at mange menigheter i det sørsamiske området har tatt i bruk innslag på sørsamisk på mer eller mindre fast basis i gudstjenestene.	Erenoamáš illudahtti lea ahte máŋga searvegotti lullisámeguovllus leat geavahišgoahtán lullisámegielat osiid unnit eanet fástan ipmilbálvalusain.
Disse viser at inkludering av samisk språk er mulig også i menigheter der samer er klar minoritet.	Dat čájeha ahte sámegiela siskkildahttin maiddái lea vejolaš searvegottiin gos sápmelaččat leat čielga minoritehtan.
I kontrast til denne utviklingen ser man at mange menigheter lenger nord, som grenser til såkalte samiske «kjerneområder» og som antakelig har en en langt større samisk befolkning, knapt bruker samisk i sitt gudstjenesteliv.	Nuppi dáfus dán ovdáneami ektui oaidnit máŋga searvegotti davvelis, main lea rádji sámi «váldoguovlluide» ja gos jáhku mielde lea ollu stuorit sámi álbmot, ille geavahit sámegiela ipmilbálvaluseallimis.
Det er en utfordring å få også slike menigheter til i større grad å inkludere samisk språk i sitt gudstjenesteliv, og på denne måte anerkjenne det samiske som en naturlig del av stedets og menighetens historie og tilhørighet.	Lea hástalus oažžut maiddái dakkár searvegottiid eanet siskkildahttit sámegiela ipmilbálvaluseallimis, ja dainna lágiin dohkkehahttit sámevuođa lunddolaš oassin báikki searvegotti historjjás ja gullevašvuođas.
Den positive utviklingen beskrevet ovenfor dreier seg i hovedsak om en styrking av Den norske kirke som arena for synliggjøring av samisk språk.	Positiiva ovdáneapmi mii lea čilgejuvvon badjelis, lea eanas dan birra ahte nannet Norgga girku arenan mas sáhttá dahkat sámegiela oainnusin.
Vi kan kalle dette en symbolsk bruk av samisk språk.	Mii sáhttit gohčodit dan sámegiela symbolalaš geavaheapmin.
Den norske kirkes rolle som reell bruksarena for samisk språk, det vil si som språkbruksarena for samiske språkbrukere, er imidlertid mer geografisk begrenset.	Norgga girku rolla duohta geavahanarenan sámegillii, nappo giellageavahanarenan sámegielat giellageavaheddjiide, lea baicca geográfalaččat ráddjejuvvon.
Statistikken tyder på at gudstjenestene fungerer som bruksarena for samisk språk først og fremst innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Statihkka čujuha dasa ahte ipmilbálvalusat doibmet geavahanarenan sámegillii vuosttažettiin sámegiela hálddašanguovllus.
Men også blant enkeltmenigheter her finnes eksempler på et språkbruksnivå som samsvarerer dårlig med de språkpolitiske føringer Den norske kirke selv har lagt for bruken av samisk språk i gudstjenestelivet i forvaltningsområdet.	Muhto maiddái ovttaskassearvegottiid gaskkas leat ovdamearkkat giellageavahusdásis mat eai boađe ovttaide daiguin giellapolitihkalaš čujuhemiiguin maid Norgga girku ieš lea bidjan sámegiela geavaheapmái hálddašanguovllu ipmilbálvaluseallimii.
Dette bør følges opp.	Dan galggašii čuovvolahttit.
Hovedbildet er imidlertid at det jobbes bevisst med bruken av samisk språk i gudstjenestelivet i de aller fleste av menighetene i forvaltningsområdet for samisk språk, og at det er positive trender også her.	Váldogovva lea goitge ahte barget dihtomielalaččat sámegiela geavahemiin eanas searvegottiin sámegiela hálddašanguovllus, ja ahte leat positiiva treanddat maiddái dán dáfus.
En utfordring kan imidlertid bestå i å løfte språkbruksnivået i liturgien et hakk, om så på et begrenset antall gudstjenester.	Okta hástalus sáhttá goitge leat loktet giellageavahandási liturgiijas ovtta ceahki, vaikko dušše muhtun mađe ipmilbálvalusain.
Statistikken viser at kirketolktjenesten nesten uten unntak fremstår som en forutsetning for at samiskspråklige skal kunne høre sitt språk i forkynnelsen.	Statistihkka čájeha ahte girkodulkabálvalus lea measta álo eaktun dasa ahte sámegielagat besset gullat gielaset sártnis.
Å opprettholde disse stillingene der de finnes vil antakelig ha stor betydning for hvorvidt samisk oppfattes og videreføres som et bruksspråk (og ikke bare symbolspråk) i gudstjenestelivet. Dette er en utfordring for menigheter som mangler kirketolkstilling.	Daid virggiid doalaheapmi gos dat leat, dáidá ollu váikkuhit dasa man muddui sámegiela atnet ja fievrridit ovddos guvlui geavahusgiellan (eaige dušše symbolalašgiellan) ipmilbálvaluseallmis. Dat lea hástalus searvegottiide main eai leat girkodulkavirggit.
At det hverken finnes en sørsamisk eller en lulesamisk språkmedarbeiderstilling i Den norske kirke betyr i praksis at det ikke er lagt til rette for at sørsamiske og lulesamiske språkbrukere kan kunne høre sitt eget språk i forkynnelsen i Den norske kirke.	Go Norgga girkus ii leat lullisámegielat iige julevsámegielat giellamielbargi, de mearkkaša dat geavatlaččat ahte Norgga girku ii leat láhčán dili lullisámegielat ja julevsámegielat giellageavaheddjiide nu ahte sii galggaše sáhttit gullát gielaset girkosárdnideamis.
Det tyder på et særlig behov for at slike stillinger opprettes.	Dat čájeha erenoamáš dárbbu dákkár virggiid ásaheapmái.
Selv om det ikke finnes statistisk materiale om Den norske kirkes betydning for det samiske samfunnet generelt, gir SSBs kirkelige årsstatistikk fra forvaltningsområdet for samisk språk	Vaikko ii gávdno statihkalaš materiála mii muitala Norgga girku mearkkašumis sámi servodahkii oppalaččat, de SGD girkolaš jahkestatistihkat sámegiela hálddašanguovllus sáhttet čujuhit muhtun áššiide.
Denne viser at Den norske kirke har betydelig sterkere oppslutning i disse lokalsamfunnene enn hva som er landsgjennomsnittet, og at oppslutningen i noen grad også er sterkere enn i områder med en sammenliknbar demografi.	Dat čájehit ahte Norgga girkus lea mearkkašahtti eanet searvan báikkálašservodagain go riikkagaskamearis, ja ahte oassálastin muhtun muddui maiddái lea nannoseappot go eará guovlluin maiguin sáhtášii buohtastahttit demográfalaččat.
Det er grunn til å tro at bruken av samisk språk er en faktor som bidrar til å styrke oppslutningen om Den norske kirke i forvaltningsområdet for samisk språk.	Hálddašanguovllus lea erohus erenoamážit das man mearkkašahtti eanet oassálastin lea konfirmašuvnnas. Sámegiela geavaheapmi sáhttá leat fáktor mii nanne oassálastima Norgga girkus sámegiela hálddašanguovllus.
Det er videre grunn til å anta at kirkens forpliktelser i henhold til samelovens språkregler har bidratt positivt med hensyn til å opprettholde Den norske kirkes vilje til å ivareta samisk språk.	Lea maiddái jáhkehahtti ahte girku geatnegasvuođat sámelága giellanjuolggadusaide leat positiivvalaččat vaikkohan Norgga girku dáhttui áimmahuššat sámegiela.
At kirken fremstår som bruksarena for samisk språk først og fremst i forvaltningsområdet for samisk språk, kan tyde på dette.	Dan sáhttá vuohttit das go girku lea sámegiela geavahanarena vuosttažettiin sámegiela hálddašanguovllus.
Det statistiske materialet indikerer at Den norske kirke er en viktig samfunnsinstitusjon med hensyn til å øke synligheten og skape bruksarenaer for samisk språk.	Statistihkalaš materiála čujuha ahte Norgga girku lea dehálaš servodatinstitušuvdna dan ektui ahte sámegiela oččodit oinnolaččabun ja dasa ráhkadit geavahanarenaid.
Den sterke oppslutningen om Den norske kirke i forvaltningsområdet for samisk språk som fremgår av SSBs kirkelige årsstatistikk viser at kirkelivet fyller en viktig rolle i samiske lokalsamfunn.	Sámegiela hálddašanguovllu nana oassálastin Norgga girkus nugo boahtán ovdan SGD girkolaš jahkestatistihkas, čájeha ahte girkoeallimis lea dehálaš rolla sámi báikkálašservodagain.
Dettte er momenter som har relevans for det pågående arbeidet med å revidere samelovens språkregler.	Dat leat momeanttat main lea áššáigullevašvuohta sámelága giellanjuolggadusaid revideren bargui.
Den norske kirke ved Kirkemøtet har gitt uttrykk for at man ønsker at kirken skal være forpliktet på samelovens språkregler også etter skillet mellom stat og kirke.	Norgga girku lea Girkočoahkkima bokte dáhtton girkus leat geatnegasvuođa čuovvut sámelága giellanjuolggadusaid maiddái maŋŋil stáda ja girku sirrema.
Det anbefales at Den norske kirke innleder en samtale med det regjeringsoppnevnte samiske språkutvalget som er gitt i mandat å gjennomgå samelovens språkregler og fremme forslag til eventuell revidering av disse.	Ávžžuhuvvo ahte Norgga girku álggaha ságastallama ráđđehusa nammaduvvon sámegiela giellalávdegottiin mas lea mandáhtta guorahallat sámelága giellanjuolggadusaid ja ovddidit evttohusa vejolaš revideremii.
Den norske kirke har i dag relativt tydelige ansvarsbærere med hensyn til kirkelig bruk av samisk språk.	Norgga girku lea dál relatiivvalaš čielga ovddasvástideaddji sámegiela geavaheapmái girkus.
De endringsprosesser som skjer fram mot 2019/2020 med hensyn til utforming av ny kirkeordning for Den norske kirke som selvstendig trossamfunn, kan potensielt endre betingelsene for ivaretakelsen av samisk språk i Den norske kirke.	iešheanalaš oskuservodahkan, sáhttá vejolaččat rievdadit Norgga girku sámegiela áimmahuššama eavttuid.
Sett fra et samisk språkbruksperspektiv bør det være en målsetting for Den norske kirke at eventuelle endringer snarere styrker enn svekker mulighetene for bruken av samisk språk, samt kapasiteten for ivaretakelse av dette i kirkelivet.	Go geahččá sámegiela giellageavaheddjiid bealis de berre mihttun leat Norgga girkus ahte vejolaš rievdadusat baicca nanneše ovdalgo láivudahtáše áimmahuššan kapasitehta girkoeallimis ja maiddái vejolašvuođa geavahit sámegiela.
Det anbefales at det tas tilstrekkelige hensyn til dette i arbeidet med ny kirkeording for Den norske kirke.	Ávžžuhit ahte dát váldo doarvái vuhtii Norgga girku ođđa girkoortnega barggus.
Det anbefales til sist at Den norske kirke viderefører arbeidet med innsamling og analyse av statistikk om bruken av samisk språk i kirkelivet.	Loahpas ávžžuhit ahte Norgga girku joatká čohkket ja analyseret statistihka girkoeallima sámegiela geavaheamis.
Å ha et godt bilde av utviklingen på feltet vil gjøre Den norske kirke bedre i stand til å identifisere og målrette tiltak som styrker den samiske språkbrukssituasjonen i tråd med de føringer som allerede er lagt.	Go lea buorre diehtu suorggi manus, de Norgga girkus lea buoret vejolašvuohta identifiseret ja ulbmillaččat bidjat doaibmabijuid mat nannejit sámegiela giellageavahusdili daid čujuhusaid mielde mat jo leat biddjon.
Statistikkmaterialet innhentet i de tre nordligste bispedømmene gir for øvrig grunnlag for en bredere analyse av språkbrukssituasjonen enn det som det har vært rom for i denne artikkelen, f.eks. relatert til dåp, konfirmasjon, vigsel, begravelse, Samefolkets dag og utdelt litteratur på samisk.	Statistihkkamateriála mii lea vižžon golbma davimus bismagottis addá vuođu viidábut analysai go masa lea leamaš sadji dán artihkkalis, ovdamearka dihte mii guoská gástii, konfirmašuvdnii, vihaheapmái, hávdádeapmái, Sámeálbmot beaivái ja juhkkojuvvon sámegielat girjjálašvuhtii.
I et videre statistikkarbeid kan det vurderes å se nærmere også på dette statistikkmaterialet.	Joatkka statistihkkabarggus sáhttá maiddá veardidit geahččat lagabui dieid statistihkkamateriálaid.

8_tannhelse_i_samisk_befolkning.pdf.xml

8 Tannhelse i samisk befolkning i Finnmark	8 Bátnedearvvašvuohta sámi álbmogis Finnmárkkus
Magritt Brustad, Professor Dr Scient Institutt for samfunnsmedisin, UIT Norges arktiske universitet Torill H. Lauritsen, Fylkestannhelsesjef Finnmark fylkeskommune	Magritt Brustad, Professora Dr Scient Servodatmedisiinna Instituhtta, UIT Norgga arktalaš universitehta Torill H. Lauritsen, Fylkkabátnedearvvašvuođahoavda Finnmárkku fylkkasuohkanis
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Undersøkelser fra Norge har vist at tannhelsen i befolkingen har vært i bedring de siste årene.	Guorahallamat Norggas lea čájehan ahte álbmoga bátnedearvvašvuohta lea buorránišgoahtán daid maŋemus jagiid.
Det kan se ut som om forskjellen i tannhelse mellom nord og sør i landet er i ferd med å utjevnes.	Orru dego nu ahte erohus bátnedearvvašvuođas davvin ja lulde riikkas lea šaddame ovtta dássásažžan.
Den offentlige tannhelsetjenestens tallmateriale fra pasienter yngre enn 19 år, har også vist en positive endringen i tannhelse over tid i kommuner med høy andel samisk befolkning.	Almmolaš bátnedearvvašvuođa lohkomateriála pasieanttain nuorabut go 19 jagi, lea buori guvlui rievdame suohkaniin, gos leat ollu sápmelaččat.
Tannlegedekningen i Finnmark, har bedret seg betydelig siden 2004. Per i dag (2015) er alle tannlegestillingene i fylket besatt.	Bátnedoavttirdilli Finnmárkkus lea mearkkašahtti ollu buorránan 2004 rájes. Dál (2015) leat buot bátnedoavttirvirggit fylkkas virgáiduvvon.
Man antar at dette er en årsak til bedret tannhelse i befolkningen.	Árvvoštallet ahte dat lea okta sivva buoret bátnedearvvašvuhtii álbmogis.
En annen sentral årsak til den positive utviklingen av tannhelsen for barn og unge er trolig relatert til det forebyggende og helsefremmende arbeidet som tannhelsetjenesten i Finnmark har hatt et tydelig fokus på.	Nubbi váldosivva bátnedearvvašvuođa positiivvalaš rievdamii mánáin ja nuorain lea jáhkkimis danne go leat leamaš eastadandoaimmat ja dearvvašvuođa ovddideaddji doaimma,t masa Finnmárkku bátnedearvvašvuođabálvalusas lea čielga fokus.
Helsedirektoratet og Finnmark fylkeskommune har gjennom økonomiske bevilgninger muliggjort omfattende forskning på tannhelse i befolkningen i utvalgte kommuner i Finnmark.	Dearvvašvuođadirektoráhtta ja Finnmárkku fylkkasuohkan leat ekonomalaš juolludemiiguin dahkan vejolažžan vuđolaččat dutkat álbmoga bátnedearvvašvuođa muhtin válljejuvvon suohkaniin Finnmárkkus.
Det er forventet at når resultatene fra disse undersøkelsene foreligger, vil forskningsbasert kunnskap kunne nyttes i det forebyggende arbeidet og i utvikling av tannhelsetjenesten til den samiske befolkningen.	Lea vurdojuvvon ahte go dieid iskkademiid bohtosat leat gárvásat, de sáhttá dutkojuvvon máhtu atnit ávkin eastadandoaimmaide ja sámi álbmoga bátnedearvvašvuođa ovdánahttimii.
8.1 Bakgrunn	8.1 Duogáš
Forskningsbasert kunnskap om tannhelsen i befolkningen i Norge finnes kun i begrenset grad.	Dutkojuvvon máhttu Norgga álbmoga bátnedearvvašvuođas lea hui vánis.
Dette aktualiseres blant annet i Folkehelseinstituttets rapport fra 2009 Tannhelsestatus i Norge – en oppsummering av eksisterende kunnskap der det sies at kunnskapen om tannhelsen i Norge generelt er mangelfull.	Diet šaddá áigeguovdilin Álbmotdearvvašvuođainstituhta rapporttas 2009; Bátnedearvvašvuođadilli Norggas – čoahkkáigeassu mas boahtá ovdán ahte lea obbalaččat váilevašvuohta dáláš máhtus bátnedearvvašvuođa ektui Norggas.
Behov for forskningsbasert kunnskap vedrørende tannhelsesituasjonen for samisk befolkning i Norge ble spesielt nevnt i Stortingsmelding nr. 35 (2006-2007).	Stuoradiggedieđáhusas nr 35 (2006-2007) namuhuvvui earenoamážiid ahte lea dárbu dutkat bátnedearvvašvuođa sámi álbmogis Norggas.
Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning – Framtidas tannhelsetjenester.	Olámuttos, gelbbolašvuohta ja sosiála dássádat – Boahtteáiggi bátnedearvvašvuohta.
Her ble tannhelse i samisk befolkning fremholdt som et prioritert satsingsområde både med tanke på kunnskapsinnhenting, men også iverksetting av tiltak for å bedre tannhelsen i befolkningen.	Dás bođii ovdán ahte sámi álbmoga bátnedearvvašvuohta lea vuoruhuvvon áŋgiruššansuorgin sihke dieđuid ohcamii, muhto maiddái bidjat johtui doaibmabijuid buoridan dihte bátnedearvvašvuođa álbmogis.
Det er tydelige indikasjoner på at tannhelsen i befolkningen i Norge har blitt stadig bedre i løpet av årene.	Leat čielga mearkkat ahte álbmoga bátnedearvvašvuohta Norggas lea buorránan daid maŋemus jagiid.
Det er nærliggende å tro at dette også har vært tilfelle for den samiske del av befolkningen, selv om det per i dag ikke finnes publiserte data der tannhelse er angitt for ulike etniske grupper i Norge.	Lea jáhkehahtti ahte nu lea sámi álbmogis maid, vaikko dál eai gávdno makkárge almmuhuvvon dieđut bátnedearvvašvuođa ektui iešguđet čearddalaš joavkkuin Norggas.
Det generelle behovet for å øke forskning på tannhelsen i Norge, og mangelfull kunnskap om tannhelse i samisk befolkning, er en av grunnene til at det har blitt igangsatt befolkningsbaserte tannhelseundersøkelser ut fra fagmiljøet ved UiT- Norges arktiske universitet og Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge i samarbeid med Finnmark fylkeskommune.	Go lea obbalaš dárbu eambbo dutkat bátnedearvvašvuođa Norggas, ja go leat innán diehtu sámi álbmoga bátnedearvvašvuođas, de lea dat okta sivain go fágabirrasat UiT – Norgga árktalaš universitehta ja Davvi-Norgga Bátnedearvvašvuođa gelbbolašvuođaguovddáš searválaga Finnmárkku fylkkasuohkaniin leat álggahan álbmogiid mielde iskkademiid bátnedearvvašvuođas.
Tannlegeutdanningen i Tromsø ble opprettet for å møte behovet for tannleger nasjonalt, og i Nord-Norge spesielt.	Tromssa bátnedoavttiroahppu álggahuvvui go lei eambbo dárbu bátnedoaktáriidda miehtá riikka ja earenoamážiid Davvi-Norggas.
De første studentene ble uteksaminert i 2009.	Vuosttaš studeantat válde eksámena 2009.
8.2 Hensikt og avgrensing av artikkelen	8.2 Áigumuš ja artihkkala ráddjen
Disse nevnte forhold at tannhelse i samisk befolkning er satt på kartet fra politisk hold med økt fokus på tannhelserelaterte befolkningsundersøkelser, opprettelsen av tannhelseutdanning i Tromsø, og generelle trender som har vist bedring i tannhelse i Norge berøres i denne artikkelen.	Dain namuhuvvon dilálašvuođain sápmelaččaid bátnedearvvašvuođas lea kártejuvvon politihkalaččat ja daid guoskkahetne dán artihkkalis. Dál lea eambbo fokus šaddan bátnedearvvašvuođaguoski álbmotiskkademiide, ja lea maid álggahuvvon bátnedearvvašvuođaoahppu Tromsii, ja muđui leat obbalaš treanddat mat leat čájehan buoret bátnedearvvašvuođa Norggas.
Hensikten med artikkelen har vært å kommentere tilgjengelig datamaterialer relatert til tannhelse og tannhelsetjenesteforhold med relevans for samisk befolkning i den nordligste delen av landet.	Áigumuš dáinna artihkkaliin lea kommenteret diehtomateriálaid, maid lea vejolaš gávdnat, mat gusket bátnedearvvašvuhtii ja bátnedearvvašvuođabálvalusdillái sámi álbmogis davimus oasis riikkas.
Situasjonene i Finnmark og samiske språkforvaltningskommuner vies særlig oppmerksomhet.	Finnmárkku dillái ja sámi giellahálddašansuohkaniidda biddjo eanemus fuomášupmi.
For å belyse tannhelse i samisk befolkning i relasjon til nasjonale trender i tannhelsen, gis en kortfattet oppsummering av hovedfunn fra tidligere undersøkelser på tannhelse i ulike befolkninger i Norge.	Go galgá čuvget bátnedearvvašvuođa sámi álbmogis našunála treanddaid ektui bátnedearvvašvuođas, de čoahkkáigeassit vuos oanehis fuomášumiin dain ovddit iskkademiin bátnedearvvašvuođas iešguđet álbmogiin Norggas.
Artikkelen presenterer i noe mer detalj registreringsdata for tannhelsen i Finnmark og de samiske språkforvaltningskommuner spesielt fra perioden 2004-2014. I tillegg presenteres og kommenteres tall vedrørende endringer i tannlegedekningen i Finnmark.	Artihkal ovdanbuktá eambbo detáljjaid registrerendatas Finnmárkku bátnedearvvašvuođas ja daid sámi giellahálddašansuohkaniin, earenoamážiid áigodagas 2004-2014. Dasa lassin ovdanbukte ja kommenterejetne loguid mat leat rievdan Finnmárkku bátnedoavttirdili ektui.
Artikkelen berører også potensiale som ligger i igangsatte undersøkelser vedrørende tannhelse i samisk befolkning og den inkluderer noen anbefaling for videre forskning og kunnskapsinnhenting.	Artihkal guoskkaha maid vejolašvuođaid mat leat álggahuvvon bátnedearvvašvuođa iskkademiiguin sámi álbmogis ja dat sisttisdoallá muhtin ávžžuhusaid viidásit dutkamii ja máhttoviežžamii.
8.3 Befolkningsdata på tannhelse i Norge og NordNorge	8.3 Álbmotdieđut bátnedearvvašvuođas Norggas ja Davvi-Norggas
Den offentlige tannhelsetjenesten som ivaretar tannundersøkelser og behandling av barn (<19 år) rapporterer på ulike indikatorer til KOSTRA (KOmmunale- STat- RApportering).	Almmolaš bátnedearvvašvuohta, mii áimmahuššá bátneiskkademiid mánáin (<19 år), rapporterejit iešguđetlágán indikáhtoriid KOSTRA (Kommunála- Stáhta- Rapporteren).
Denne databasen har vært brukt for å overvåke tannhelsen hos barn og unge over tid og i ulike geografiske områder i landet.	Diet diehtovuođđu lea adnon bearráigeahččat bátnedearvvašvuođa mánáin ja nuorain guhkes áiggi badjel ja iešguđet geográfalaš guovlluin riikkas.
Tall fra KOSTRA har for eksempel vist at tannhelsen har vært best blant 5-åringer på Østlandet unntatt Oslo, og dårligst i de nordligste fylkene.	KOSTRA logut leat ovdamearkka dihte čájehan ahte bátnedearvvašvuohta 5-jahkásaččain lea buoremus Østlánddas, earret Oslos, ja heajumus fas dain davimus fylkkain.
KOSTRA-dataene har også vist en betydelig bedring i tannhelsen hos barn i Norge over tid.	KOSTRA-dieđut leat maid čájehan ahte guhkes áiggi ektui lea bátnedearvvašvuohta mearkkašanveara buorránan Norggas.
Geografiske forskjeller og bedring i tannhelsen de siste årene, er vist i andre registreringer eller undersøkelser gjort i den voksne befolkningen f.eks. i undersøkelser på utvalg av rekrutter i Norge.	Registreremiid ja iskkademiid bokte, mat leat dahkkon rávis olbmuiguin muhtin rekruhtain Norggas, lea čájehuvvon ahte leat geográfalaš erohusat ja ahte bátnedearvvašvuohta lea buorránan daid maŋemus jagiid.
Informasjon om tannhelse fra Trøndelagsundersøkelsene (HUNT) og Oslo-undersøkelsene har bekreftet en betydelig tannhelseforbedring i den voksne befolkningen over tid.	Bátnedearvvašvuođa dieđut Trøndelaga iskkadeamis (HUNT) ja Oslo iskkadeamis leat duođaštan ahte rávis olbmuid bátnedearvvašvuohta lea guhkit áigge badjel buorránan.
I enkeltstudier gjort på utvalgte grupper, eksempelvis eldre, har vist at Nord-Norge hadde den laveste andelen eldre med egne tenner og den høyeste andelen med tannproteser.	Ovttaskas guorahallamiin válljejuvvon joavkkuin, ovdamearkka vuoras olbmuin, lea čájehuvvon ahte DavviNorggas lei unnimus oassi vuoras olbmuin, geain ledje iežaset bánit, ja stuorimus oasis ges ledje goanstabánit.
8.4 Aktualisering av forskning på tannhelse i samisk befolkning	8.4 Sámi álbmoga bátnedearvvašvuođa dutkama dahkat áigeguovdilin
Foreløpig finnes det ingen publiserte data fra befolkningsbaserte undersøkelser der forekomst og årsaksforhold knyttet til tannhelse i samisk befolkning i Norge har vært tema.	Eai gávdno vuos makkárge almmuhuvvon dieđut iskkademiin álbmogis, mas gávdnosat ja sivat mat gusket sámi álbmoga bátnedearvvašvuhtii Norggas lea leamaš fáddán.
Det foreligger et arbeid fra 1988 på tannhelse i Alta, Honningsvåg, Karasjok og Kautokeino basert på en undersøkelse på omlag 300 personer i alderen 25, 40, 55 og 65 år.	Gávdno bargu mii lea dahkkon 1988 bátnedearvvašvuođas Álttás, Honnesvágis, Kárášjogas ja Guovdageainnus, mii lea vuođđuduvvon iskkadeapmái, mas ledje mielde 300 olbmo agiin 25, 40, 55 ja 65 jahkásaččat.
Etnisitetsopplysninger ble ikke innhentet i denne studien, men det ble funnet at tannhelsen var best i utvalget fra Alta og dårligst i Honningsvåg, både Karasjok og Kautokeino kom i mellom disse to (Evjen og Holst, 1988)	Čearddalašvuođadieđut eai leat boahtán ovdán dán guorahallamis, muhto gávnnahuvvui ahte bátnedearvvašvuohta lei buoremus Álttás ja heajumus Honnesvágis. Kárášjohka ja Guovdageaidnu leigga dien guovtto gaskkas.
I Stortingsmeldingen nr. 35 (2006-2007) refereres det til formidling fra den fylkeskommunale tannhelsetjenesten om utfordringer i tannhelsesituasjonen innenfor de såkalte samiske kjerneområdene.	Stuoradiggedieđáhusas nr. (2006-2007) refererejuvvo fylkkasuohkana bátnedearvvašvuođa hástalusaide sámi guovddáš guovlluin bátnedearvvašvuođa dili ektui.
På bakgrunn av tall på kommunenivå antydet fylkestannhelsesjefen i 2006 en økt risiko for dårlig tannhelse i kommuner med høyere andel samisk befolkning.	Suohkandási loguid ektui geažuhii 2006 fylkka bátnedearvvašvuođahoavda ahte lea stuorit várra ahte lea heajos bátnedearvvašvuohta suohkaniin gos sápmelaččat leat eanetlogus.
Årsaksforhold knyttet til denne observasjonen berøres ikke i stortingsmeldingen.	Sivva manin dakkár áicamat leat ii namuhuvvo stuoradiggedieđáhusas.
8.5 Tannhelse i nord-prosjektet	8.5 Davvi bátnedearvvašvuođa prošeakta
Som nevnt innledningsvis framholder Stortingsmelding nr. 35 (2006-2007) at regjeringen ønsket å få kartlagt tannhelseforholdene og mulige årsakssammenhenger før videre iverksetting av tiltak.	Nugo namuhuvvon álggus, de ovdandoallá Stuoradiggedieđáhus nr. 35 (2006-2007) ahte ráđđehus háliidii oažžut kártejuvvot bátnedearvvašvuođa diliid ja vejolaš sivvaoktavuođaid ovdal go álggahit makkárge doaibmabijuid.
Dette har vært bakgrunnen for at det i etterkant av denne stortingsmeldingen har blitt igangsatt befolkningsbaserte undersøkelser på tannhelse i utvalgte kommuner i Finnmark med særlig fokus på den samiske befolkningen.	Diet lea leamaš duogážin dasa, go maŋŋil dán stuoradiggedieđáhusa lea álggahuvvon álbmot vuođđuduvvon iskkadeamit bátnedearvvašvuođas muhtin válljejuvvon suohkaniin Finnmárkkus, mas earenoamáš fokus lea sápmelaččaid ektui.
Tannhelse i nord-prosjektet ble startet opp allerede i 2010 som en pilot og med datainnsamling i løpet av 2013-204 for hovedundersøkelsen.	Davvi bátnedearvvašvuođa prošeakta álggahuvvui juo 2010 geahččalanprošeaktan, mas 2013-2014 čogge dieđuid váldoiskkadeapmái.
Denne studien har et spesielt fokus på tannhelse i samisk befolkning og har vært utført i de samiske språkforvaltningskommunene i Finnmark dvs Karasjok, Tana, Porsanger, Nesseby og Kautokeino.	Dán guorahallamis lea earenoamáš fokus sápmelaččaid bátnedearvvašvuođas ja lea čađahuvvon giellahálddašanguovlluin Finnmárkkus, nugo Kárášjogas, Deanus, Porsáŋggus, Unjárggas ja Guovdageainnus.
Drøyt 2100 personer har deltatt i undersøkelsen i alderen 18-75 år og er en av Norges mest omfattende befolkningsbaserte tannhelseundersøkelser.	Birrasiid 2100 olbmo, agiin 18-75 jahkásaččat, leat oasálasttán guorahallami ja dát lea Norgga dárkileamos álbmotvuođđuduvvon bátnedearvvašvuođaiskkademiin.
Undersøkelsen er et samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune, Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord-Norge og Institutt for samfunnsmedisin, UIT Norges arktiske universitet.	Guorahallan lea ovttasbargu gaskal Finnmárkku fylkkasuohkana, Davvi-Norgga Bátnedearvvašvuođa gelbbolašvuođaguovddáža ja Servodatmedisiinnalaš Instituhta, UIT Norgga arktalaš universitehta.
Helsedirektoratet og Finnmark fylkeskommune har finansiert undersøkelsen.	Dearvvašvuođadirektoráhtta ja Finnmárkku fylkkasuohkan leat ruhtadan iskkadeami.
Tannhelse i nord prosjektet har innhentet omfattende opplysninger om tannhelse og tannhelserelatert adferd gjennom spørreskjema i tillegg til spørsmål om etnisitet, sosioøkonomiske forhold og tilfredshet med tannhelsetjenesten.	Davvi bátnedearvvašvuođa prošeakta lea čohkken dárkilis dieđuid bátnedearvvašvuođa ja dan guoski diliid birra jearahallanskoviid bokte, mas lassin daid ledje gažaldagat čearddalašvuođas, sosioekonomalaš dilálašvuođaid birra ja man duhtavaččat leat bátnedearvvašvuođa bálvalusain.
Det er gitt tillatelse fra Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk om å koble disse spørreskjemaopplysningene opp mot journaldata på karies og periodontitt (tannkjøttbetennelse).	Medisiinnalaš ja dearvvašvuođafágalaš dutkanetihka regionála komitéa lea addán lobi buohtastahttit jearahallanskoviid dieđuid journáladieđuiguin karies ja periodonihtta (bátneoažževuolšši) ektui.
Det overordnede målet med prosjektet Tannhelse i Nord har vært å kartlegge tannhelseforhold i samisk befolkning i Norge inkludert mulige årsakssammenhenger.	Váldo mihttu dáinna Davvi bátnedearvvašvuođa prošeavttain lea kártet bátnedearvvašvuođadiliid Norgga sápmelaččain, oktan vejolaš sivvaoktavuođaid.
Denne undersøkelsen er den første tannstudien i sitt slag som har individbasert informasjon om etnisitet hos deltakerne.	Dát guorahallan lea vuosttaš bátneguorahallan mas indiviidat dásis lea čearddalašvuođa ektui oasseváldiin.
Forskningsbasert kunnskap vil derfor kunne genereres om tannstatus og mulige årsakssammenhenger i relasjon til etnisitet, men også bruk av og tilfredshet med tannhelsetjenesten blant samisk befolkning i kommunene.	Dutkojuvvon máhttu sáhttá dán dihte vuođđudit bátnedilálašvuođa ja vejolaš sivvaoktavuođaid ektui go guoská čearddalašvuhtii, muhto maiddái bátnedearvvašvuođabálvalusa geavaheami ja duhtavašvuođa ektui sámi álbmogis suohkaniin.
Det er forventet at når resultatene fra Tannhelse i nord studien foreligger vil ny denne vitenskapelig baserte kunnskapen være av stor verdi i arbeidet for å tilrettelegge for en likeverdig tannhelsetjeneste for befolkningen.	Lea vurdojuvvon ahte go Davvi bátnedearvvašvuođa dutkan lea gárvvis, de boahtá dat dieđalaš máhttu leat stuora ávkin go galget heivehit ovttadássásaš bátnedearvvašvuođabálvalusa álbmogii.
Tannhelse i nord-prosjektet har hatt som delmål å drive kompetansehevning blant tannhelsepersonell som gjennom deltakelse i prosjektet har ervervet seg kunnskap om og erfaring knyttet til tannhelseforskning.	Davvi bátnedearvvašvuođa prošeavttas lea oassemihttu leamaš oažžut gelbbolašvuođaloktema bátnedearvvašvuođabargiide, geat prošeavtta oasálastimiin leat dábuhan oahpu ja vásáhusaid bátnedearvvašvuođadutkamis.
Det har vært arrangert prosessevalueringer og seminarer i løpet av datainnsamlingsperioden for tannhelsetjenestens ansatte, i de aktuelle kommunene samt fylkets overtannleger, for å gi økt kunnskap om, og forhåpentligvis interesse for, forskning og systematisk vitenskapelig basert kunnskapsinnhenting i tannhelsetjenesten.	Dieđuid čohkkenáigodagas lea lágiduvvon proseassaguorahallan ja seminárat bátnedearvvašvuođa bargiide, dain guoskevaš suohkaniin ja fylkka váldobátnedoaktáriin. Dat galgá lasihit máhtu ja maid sávvamis šaddá beroštahttin dutkat ja systemáhtalaččat čohkket dieđuid bátnedearvvašvuođabálvalusas.
Dette er et eksempel på at økt forskningsaktivitet knyttet til tannhelsen i befolkningen kan bidra til å heve kompetansen hos tannhelseteamene i kommunene.	Diet lea okta ovdamearka movt eambbo dutkandoaimmat álbmoga bátnedearvvašvuođas sáhttet leat veahkkin loktet gelbbolašvuođa bátnedearvvašvuođajoavkkuin suohkaniin.
8.6 Tydelige tegn til betydelig bedring i tannhelsen i nord	8.6 Čielga mearkkat buorránan bátnedearvvašvuođas davvin
De begrensede dataene som har vært tilgjengelig på status og trender i tannhelse i Norge har vist en dårligere tannhelse i nordlige deler av landet.	Dat ráddjejuvvon dieđut mat leat leamaš gávdnamis Norgga bátnedearvvašvuođa treanddain ja diliin leat čájehan ahte davvi osiin riikkas lea heajut bátnedearvvašvuohta.
Det er imidlertid indikasjoner på at denne forskjellen er i ferd med å utjevnes i følge de nyeste tallene fra KOSTRAdatabasen.	Orru čájeheame ahte diet erohusat leat šaddame ovttadássásažžan daid maŋemus KOSTRA- diehtovuorkká loguid mielde.
I Finnmark er det betydelig nedgang i forekomst av karies i hos barn i en rekke kommuner de siste årene.	Finnmárkkus lea karies čielgasit njiedjan mánáin máŋgga suohkanis daid maŋemus jagiid.
Figur 8.1 viser KOSTRA-tallene fra Finnmark vedrørende andel 5-åringer som ikke har hatt hull i tennene i perioden 2004-2014. Her kommer det fram at Finnmark nå ligger opp mot landsgjennomsnittet.	Govva 8.1 čájeha KOSTRA loguid Finnmárkkus viđa jahkásaččain, geain ii leat leamaš ráigi bániin áigodagas 2004-2014. Dás boahtá ovdan ahte Finnmárku lea seamma dásis go riikkas lea gaskamearálaččat.
Det kan se ut som økningen i andel 5-åringer som ikke har hatt hull i tennene, har vært noe brattere i Finnmark de siste årene enn for landet sett under ett.	Orru leamen ahte lassáneapmi 5-jahkásaččain, geain ii leat leamaš ráigi bániin, lea ceggosit dávgegovus Finnmárkkus go muđui riikkas lea leamaš daid maŋemus jagiid, go obbalaččat geahččá.
I 2006 hadde 42 % av 5- åringene hatt hull i tennene, mens i 2014 hadde tallet minket til under 16 %.	2006 lei 42% 5-jaháksaččain geain lei leamaš ráigi bániin, ja 2014 lei lohku njiedjan vuolábeallái 16 %.
Årsaken til den gode utviklingen er antatt å være relatert til en rekke forebyggende tiltak, blant annet satsingen på informasjon om forebygging av kariessykdom, kosthold og helse på helsestasjoner og på foreldremøter i barnehager i de ulike kommunene.	Sivvan dan buori ovdáneapmái guoská jáhkkimis dasa go leat leamaš eastadeaddji doaibmabijut, earret eará go leat áŋgiruššan juohkit dieđuid kariesdávddaid, borrandábiid ja dearvvašvuođa birra dearvvašvuođastašuvnnain ja mánáidgárddiid váhnemiidčoahkkimiin dain iešguđet suohkaniin.
Konkrete tiltak har vært fokus på tannpuss i barnehagene og arbeidet med å få dem «sukkerfrie».	Konkrehtalaš doaibmabijuin lea leamaš fokus bátnegeallan mánáidgárddiin ja oččodan daid šaddat “sohkarkeahtes” mánáidgárdin.
Figur 8.2 viser andelen 12-åringer som ikke har hatt hull i tennene i løpet av en 10årsperiode fra 2004 og fram til 2013/2014 for Finnmark fylke og landet totalt.	Govva 8.2 čájeha 12-jahkásaččaid, geain ii leat leamaš ráigi bániin 10- jagi áigodagas 2004 gitta 2013/2014, muhtin oasis Finnmárkkus ja obbalaččat olles riikkas.
I 2004 var det kun 26 % av 12-åringene som ikke hadde hatt hull i tennene i Finnmark.	2004 lei dušše 26 % Finnmárkku 12-jahkásaččain, geain ii lean ráigi bániin.
I 2014 var denne andelen steget til 45 %.	2014 lei diet lohku lassánan 45 %.
Tallene ligger fortsatt noe under landsgjennomsnittet, men økningen i andelen følger parallelt med økningen i landet for øvrig.	Logut leat vuos veahá vuollelis gaskamearálaš dási riikkas, muhto dien logu lassáneapmi čuovvu buohtalaga riikkain muđui.
Tallene for 2014 for Finnmark tilsvarer 2007 nivået for landet totalt.	2014 logut Finnmárkkus leat dan dásis go muđui riikkas.
Tannpleierne i den offentlige tannhelsetjenesten i Finnmark driver et utstrakt utadrettet forebyggende arbeid mot skoleklasser og foreldremøter der «kosthold og tannhelse» er tema.	Bátnedivššárat almmolaš bátnedearvvašvuođabálvalusas Finnmárkkus barget heivvolaš eastadeaddji bargguid skuvlaklássain ja váhnemiidčoahkkimiin, gos “borrandábit ja bátnedearvvašvuohta” leat fáddán.
Det forebyggende arbeidet i tannklinikkene er forankret i satsingen på Folkehelse som fylkeskommunen og fylkesmannen i Finnmark sammen er delaktige i.	Diet eastadeaddji doaimmat almmolaš bátnedoavttirklinihkain lea sajáiduvvan Álbmotdearvvašvuođa áŋgiruššamii, mas fylkkasuohkan ja Finnmárkku fylkkamánni leat oasálažžan.
For 18-åringene viser figur 8.3, også for denne aldergruppen, en trend av endringen mot høyere andel uten erfaring med hull i tennene følger nasjonale mønster selv om Finnmark ligger noe under landsgjennomsnittet.	Govva 8.3 čájeha ahte maiddái 18-jahkásaččat čuvvot riikka minstara treandda, mas lea rievdame dan guvlui ahte lea eambbogat, geat eai leat vásihan ráiggi bániin, vaikko Finnmárku lea ain vuolábealde riikka gaskamearálaš loguid.
For 18-åringene i 2004 hadde 91 % hatt hull i tennene, mens i 2014 var denne andelen på 86 %.	2004 lei 18-jahkásaččain 91 % geain lei leamaš ráigi bániin, ja 2014 lei diet lohku njiedjan 86 %.
Årsaken til at det fortsatt er et så høyt tall blant 18-åringene er ikke kjent, men en mulig forklaring kan være at en stor andel flytter hjemmefra for å gå på videregående skole og at dette kan påvirke oppmerksomheten rundt kosthold og andre tannhelserelaterte forhold.	Lea vuos eahpečielggas manne lea ain nu alla lohku 18-jahkásaččain, muhto okta vejolaš čilgehus dasa sáhttá leat ahte stuora oassi nuorain fárrejit eret ruovttuin vázzit joatkkaskuvllaid ja dat sáhttá váikkuhit nuoraid borrandábiide ja eará dearvvašvuođa diliide.
En annen grunn som kan påvirke tallene kan være at mange som har unnlatt å møte til tannlegen mens de gikk på ungdomsskolen, nå som 18-åringer vil ta «et skippertak» før de blir for gamle til å få gratis tannbehandling (dvs. etter at de er fylt 19 år), og møter da hos tannlegen på hjemstedet med relativt mange hull.	Nubbi sivva mii sáhttá váikkuhit loguide, sáhttá leat ahte máŋggas eai leat fitnan bátnedoaktára luhtte nuoraidskuvllas, ja go de leat 18-jahkásaččat dopmet bátnedoaktárii dan bále go lea nuvttá bátnediksun (maŋŋil go deavdá 19 jagi šaddá máksit), ja de doamihit ruovttubáikái ollu ráigebániiguin.
Forskningsbasert kunnskap er nødvendig for å kunne si noe sikkert om årsakssammenhenger knyttet til ungdommers tannhelse i Finnmark og for utvikling av gode forebyggende tiltak for denne aldersgruppen.	Dutkojuvvon máhttu lea dárbbašlaš, vai sáhttá maidige sihkkarit dadjat sivvaoktavuođaid birra nuoraid bátnedearvvašvuođas Finnmárkkus ja go galget ovddidit eastadeaddji doaibmabijuid dien ahkejovkui.
KOSTRA-data fra de samiske språkforvaltningskommunene Porsanger, Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby (figur 8.4) viser en tydelig bedring i tannhelsen ved at forekomsten av erfaring med hull i tennene i de ulike aldergruppene har gått betydelig ned i løpet av ti-årsperioden 2004-2014. Bedringen har vært spesielt markant hos 18åringer i denne perioden.	KOSTRA-dieđut sámi hálddašansuohkaniin Porsáŋggus, Guovdageainnus, Kárášjogas, Deanus ja Unjárggas (govva 8.4) čájeha ahte bátnedearvvašvuohta lea čielgasit buorránan, go bániid ráigáneapmi lea ollu njiedjan dain iešguđet ahkejoavkkuin dan logi jagi áigodagas 2004-2014. Buorráneapmi dovdo earenoamáš bures 18-jahkásaččain dán áigodagas.
I 2004 var det kun 1 % av 18-åringene som aldri hadde hatt hull i tennene.	2004 lei dušše 1% 18 jahkásaččain geain ii lean goassege leamaš ráigi bániin.
I 2014 var denne andelen 13 % som tilsvarer fylkesgjennomsnittet samme år.	2014 lei diet lohku 13 %, mii lea fylkka gaskamearálaš dássi seamma jagis.
For 12-åringene kan det se ut som bedringen i tannhelsen i disse kommunene også har vært noe brattere enn for fylket totalt.	12 jahkásaččain orru bátnedearvvašvuođa buorráneapmi dain suohkaniin leamaš stuorit go fylkkas lei muđui.
For 5-åringer var det i begynnelsen av perioden (2004) halvparten av barna som ikke hadde hatt hull i tennene i disse kommunene.	5 jahkásaččain lei álggus áigodagas (2004) bealli mánáin dain suohkaniin, geain ii lean leamaš ráigi bániin.
I 2014 var denne andelen steget til om lag tre-firedeler av barna.	2014 lei diet lohku lassánan birrasiid golbma njealjádas oassi mánáin.
Dette tilsvarer landsgjennomsnittet fra 2007. I 2013 (nyeste tilgjengelige data) fra landsgjennomsnittet for 5-åringer var andelen som ikke har hatt hull i tennene 84 %.	Diet lea seamma dásis go riikka gaskamearálaš dássi lei 2007. 2013 (ođđaseamos dieđut) rikka gaskamearálaš dásis ledje 84 % 5 jahkásaččain geain ii lean ráigi leamaš bániin.
8.7 Tannlegedekningen i Finnmark	8.7 Bátnedoavttirdilli Finnmárkkus
Mangel på tannleger har vært betydelig utfordring for tannhelsetjenesten i Finnmark, inkludert områder med høy andel samisk befolkning.	Bátnedoaktáriid váilevašvuohta lea leamaš stuora hástalussan Finnmárkku bátnedearvvašvuođabálvalusas, oktan dain guovlluin gos leat ollu sápmelaččat.
Tannlegeutdanningen i Tromsø ble opprettet i 2004. Et viktig argument for at dette studiet ble lagt til Universitetet i Tromsø var behovet for tannleger i landsdelen.	Bátnedoavttiroahpahus álggahuvvui Tromsii 2004. Dehálaš ágga manne dat álggahuvvui Tromssa universitehtii lei go riikkaoasis lei bátnedoavttir váilevašvuohta.
Erfaring fra andre helseprofesjonsutdanninger for eksempel legeutdanningen, har vist at tilgjengelig utdanningstilbud i regionen er godt virkemiddel for å få stabil og kvalifisert arbeidskraft til landsdelen.	Vásáhusat eará dearvvašvuođaprofešuvdnaoahpuin, nugo ovdamearkka dihte doavttiroahpus, lea čájehuvvon ahte lagas guovllu oahppofálaldat lea buorre doaibmabidju oažžut dássedis ja oahppan bargiid riikkaoassái.
Ved oppstarten av tannlegeutdanningen i Tromsø ble det tatt opp 13 studenter høsten 2004. Av disse var det 11 kandidater som fullførte studiene våren 2009. Kullene har økt gradvis i størrelse.	Álggos go bátnedoavttiroahppu álggahuvvui Tromsii, de álge 13 studeanta čakčat 2004. Dain ledje 11 geat gerge oahpuin giđđat 2009. Studeantajoavkkut leat dađistaga lassánan.
Fra 2007 tas det nå opp 40 studenter per år.	2007 rájes besset 40 studeanta jahkásaččat álgit ohppui.
I 2004 sto hver fjerde tannlegestilling i Finnmark ubesatt.	2004 lei juohke njealját bátnedoavttirvirgi mii ii lean virgáduvvon.
Per i dag (2015) er derimot alle stillinger bemannet.	Dál (2015) leat buot virggit virgáduvvon.
Figur 5 viser den dramatiske nedgangen i ubesatte stillinger i Finnmark i løpet av perioden 2004-2014.	Govva 5 čájeha dan dramáhtalaš njiedjama virggiin Finnmárkkus áigodagas 2004-2014.
8.8 Samisk kvote på tannlegestudiet	8.8 Sámi oassemearri bátnedoavttirohppui
Som for alle helseprofesjonsutdanningene ved UIT Norges arktiske universitet har tannlegeutdanningen også egen kvote for søkere med dokumentert samisk språkkompetanse.	Nugo buot dearvvašvuođaoahpuide UIT Norgga arktalaš universitehtas, de lea bátnedoavttirohppui maid sierra sámi oassemearri ohcciide geat sáhttet duođaštit sámi giellagelbbolašvuođa.
Ved opptakene i 2004 – 2006 har det vært en gradvis økning i opptak av søkere til tannlegeutdanningen i Tromsø.	Sisaváldimiin 2004-2006 leat dađistaga lassánan ohccit Tromssa bátnedoavttirohppui.
Det ble tatt opp henholdsvis 10, 20 og 30 studenter.	Dalle váldojedje sisa 10, 20 ja 30 studeanta.
På disse tre opptakene var det én student per. år på samisk kvote.	Diein sisaváldimiin lei okta studeanta jahkái, gii sámi oassemeriin beasai ohppui sisa.
Fra opptaket i 2007 ble det tatt opp 40 studenter per år, som er normtall for studieprogrammet.	2007 váldojedje sisa 40 studeanta jahkásaččat, mii lea eanemus lohku oahppoprográmmii.
Den samiske kvoten ble fra 2007 utvidet til to studenter per år.	Sámi oassemearri viiddiduvvui 2007 guovtti studentii jahkái.
I følge studieseksjonen ved tannlegeutdanningen i Tromsø har det helt fra oppstarten av studiet i Tromsø alltid vært en del samiskspråklige studenter som har kommet inn på ordinært inntak utenom den samiske kvoten.	Tromssa bátnedoavttiroahpu oahppoossodaga dieđuid mielde, de leat álggu rájes oahpus Tromssas leamaš sámegielat studeantat, geat leat beassan sisa almma sámi oassemeari dihte.
En foreløpig upublisert analyse gjort ved hjelp av informasjon fra Institutt for odontologi, ved UIT Norges arktiske universitet og fylkestannhelsesjefen i Finnmark har vist at samtlige studenter fra Finnmark som kom inn på såkalt samisk kvote ved tannlegestudiet og som har fullført, har alle vendt tilbake til fylket for å arbeide som tannlege.	Gaskaboddosaš guorahallan, mii ii leat vel almmuhuvvon, maid Odontologiija instituhtta UIT Norgga arktalaš universitehtas ja fylkkabátnedoavttirhoavda Finnmárkkus leat dahkan, čájeha ahte buot studeantat Finnmárkkus, geat sámi oassemeriin besse bátnedoavttirohppui ja geat leat gergehan oahpu, sis leat buohkat mannan ruovttoluotta fylkii bargat bátnedoavttirin.
Per i dag (2015) er det fem samisktalende tannleger i Finnmark;	Dál (2015) leat vihtta sámegielat bátnedoaktára Finnmárkkus;
to i Kautokeino, to i Karasjok, og én i Alta (av til sammen 42 tannlegestillinger i den offentlige tannhelsetjenesten i fylket).	guokte Guovdageainnus, guokte Kárášjogas, ja okta Álttás (oktiibuot leat 42 bátnedoavttirvirggi almmolaš bátnedoavttirbálvalusas fylkkas).
En annen positiv trend er at det etter at tannlegeutdanningen i Tromsø startet, arbeider det finnmarkinger på de fleste klinikkene i Finnmark.	Okta eará positiivvalaš treanddain lea ahte maŋŋil go bátnedoavttiroahppu álggahuvvui Tromsii, de barget finnmárkulaččat eanas klinihkain Finnmárkkus.
Det arbeider nå tannleger født og oppvokst i Finnmark hhv i Alta, Hammerfest, Kirkenes, Honningsvåg, Vadsø, Vardø, Kjøllefjord og i Mehamn – i tillegg til de som jobber i Karasjok og Kautokeino.	Dál barget bátnedoaktárat, geat leat riegádan ja bajásšaddan Finnmárkkus, Álttás, Hámmárfeasttas, Girkonjárggas, Honnesvágis, Čáhcesullos, Várggáin, Gilivuonas ja Mehámmanis – lassin sidjiide geat barget Kárášjogas ja Guovdageainnus.
Dette er antatt å styrke helsearbeidernes kulturforståelse som er viktig spesielt i det forebyggende arbeidet.	Diet jáhkkimis nanne dearvvašvuođabargiid kulturipmárdusa, mii lea earenoamáš mávssolaš eastadan doaimmaid ektui.
Et eksempel på lokalt initiert og tilpasset tiltak er fra Kautokeino tannklinikk der de ansatte har laget en brosjyre kalt «Reinkjøtt smaker best – med egne tenner» /Bohccobiergu maisto buoremusat-go iezat baniiguin beasat suoskat» ved hjelp av to-språklighetsmidlene i Finnmark fylkeskommune.	Okta ovdamearka báikkálaš álggaheamis ja heiveheamis lea doaibmabidju Guovdageainnu bátneklinihkas, gos bargit leat ráhkadan gihppaga maid leat gohčodan «Reinkjøtt smaker best – med egne tenner» /Bohccobiergu máisto buoremusat -go iežat bániiguin beasat suoskat», maid Finnmárkku fylkkasuohkan lea guovttegielat ruđaiguin dorjon.
8.9 Behovet for fremtidig forskningsbasert kunnskap om tannhelsen i samisk befolkning i Norge - oppsummering og anbefalinger	8.9 Boahttevaš dárbu dutkojuvvon máhttui sámi álbmoga bátnedearvvašvuođas Norggas – čoahkkáigeassu ja ávžžuhusat
Det er sterke holdepunkter for at tannhelsen i befolkningen i Norge er i stadig bedring.	Lea čielggas ahte Norgga álbmoga bátnedearvvašvuohta lea buorráneame.
Tannhelsesituasjonen er i ferd med å utjevnes på tvers av geografi.	Bátnedearvvašvuođadilli lea šaddáme dássálaga miehtá geográfalaš guovlluid.
Også i de nordligste deler av landet, inkludert de samiske språkforvaltningskommunene, er trenden at tannhelsen har blitt betydelig bedre i løpet av tidsperioden 2004-2014.	Maiddái davimus osiin riikkas, oktan sámi giellahálddašansuohkaniin, de lea treanda ahte bátnedearvvašvuohta lea čielgasit buorránan logi jagi áigodagas 2004-2014.
Selv om barn og unge i Finnmark har flest hull i tennene, har forskjellen mellom Finnmark og resten av fylkene vært minkende.	Vaikko Finnmárkku mánáin ja nuorain leat eanemus ráiggit bániin, de leat erohusat Finnmárkkus ja muđui riikkas njiedjan.
Spesielt har 5-åringene hatt en god utvikling.	Earenoamážiid lea 5 jahkásaččain leamaš buorre ovdáneapmi.
Utviklingen av det forebyggende arbeidet i tannhelsetjenesten i Finnmark er antatt å forklare mye av årsaken til den positive trenden, i tillegg til etter hvert gode tannlegedekningen i fylket.	Eastadandoaimmat Finnmárkku bátnedearvvašvuođabálvalusas lea jáhkkimis sivvan dan positiiva trendii, lassin dan dađistaga buoret bátnedoavttirdillái fylkkas.
Generelt antar man at den offentlige tannhelsetjenestens fokus på samarbeid, informasjon og forebygging har bidratt til den positive utviklingen blant barn og unge i Finnmark.	Obbalaččat orru nu ahte almmolaš bátnedearvvašvuođa fokus ovttasbargat, juohkit dieđuid ja eastadandoaimmat leat daguhan positiivvalaš trendii mánáid ja nuoraid gaskkas Finnmárkkus.
Det er også viktig å nevne at til sammenlikning med øvrig offentlig tannhelsetjeneste, behandler Finnmark mest voksne fordi det er få private tannleger i fylket.	Lea maid dehálaš namuhit ahte go buohtastahttit eará almmolaš bátnedearvvašvuođabálvalusaiguin, de dikšot Finnmárkkus eanemus rávisolbmuid, danne go leat unnán priváhta bátnedoaktárat fylkkas.
Det betyr at mens andre fylker bruker ressursene i den offentlige tannhelsetjenesten på arbeide med forebygging og med barn og unge, behandler Finnmark også i stor grad voksne pasienter.	Dat mearkkaša ahte go eará fylkkain atnet almmolaš bátnedearvvašvuođabálvalusa resurssaid bargat eastadandoaimmaiguin ja mánáiguin ja nuoraiguin, de dikšot Finnmárkkus hui ollu rávis pasieanttaid.
Det er fortsatt manglede kunnskap når det gjelder tannhelsen i samisk befolkning.	Leat ain váilevašvuođat go guoská sámi álbmoga bátnedearvvašvuođa máhtu ektui.
For å drive målrettet og hensiktsmessig forebyggende arbeid er det avgjørende at forskningsbasert kunnskap er tilgjengelig knyttet til forhold som påvirker tannhelsen.	Go bargá diđolaččat ja heivvolaš eastadeaddji doaimmaiguin, de lea mearrideaddjin ahte lea dutkojuvvon máhttu olámuttos, mii váikkuha bátnedearvvašvuhtii.
Her vil både kvantitativ og kvalitative forskningsmetode kunne utfylle hverandre for å gi et best mulig bilde av årsakssammenhenger av betydning for det forebyggende arbeidet.	Dás leat sihke hivvodat ja kvalitatiiva dutkanvuogit, mat sáhttet dievasmáhttit nubbi nuppi, vai addá buoremus gova sivvaoktavuođaide das makkár mearkkašupmi lea eastadan bargguin.
Mer ressurser bør stilles tilgjengelig til praksis nær forskning relatert til tannhelsen i samisk befolkning.	Fertejit leat eambbo resurssat olámuttos, go galgá bargat lagas dutkamiin mii guoská sámi álbmoga bátnedearvvašvuhtii.
Tannlegestudiet i Tromsø har vært viktig for å få økt andelen samiskspråklige tannleger og bidra til at tidligere ubesatte stillinger i tannhelsetjenesten i Finnmark nå er dekket med kvalifisert personell med nødvendig både språklig og kulturell kompetanse.	Bátnedoavttiroahppu Tromssas lea leamaš hui mávssolaš oažžut eambbo sámegielat bátnedoaktáriid ja lea leamaš maid veahkkin dasa ahte Finnmárkku bátnedearvvašvuođa virggit leat dál virgáduvvon oahppan bargiiguin, geain lea dárbbašlaš giella ja kultuvrralaš gelbbolašvuohta.
Det anbefales at det forskes på i hvilken grad tannlegeutdanningen i Tromsø har betydning for utviklingen av likeverdige tannhelsetjenester for den samiske pasienten.	Ávžžuhuvvo ahte dutkojuvvo movt bátnedoavttiroahppu Tromssas lea mearkkašan dasa ahte ovddidit ovttadássásaš bátnedearvvašvuođabálvalusaid sámi pasientii.
Kunnskap om tannhelseforhold, eventuelle forskjeller og årsakssammenhenger, er også nødvendige for å kunne planlegge og utvikle tannhelsetjenesten.	Bátnedearvvašvuođa birra máhttu, ja vejolaš erohusat ja sivvaoktavuođat, leat maid dárbbašlaččat go galgá sáhttit plánet ja ovdánahttit bátnedearvvašvuođabálvalusa.
En sentral oppgave for tannhelsetjenesten bør være å kunne tilby alle forskjellige grupper som lever etter ulike kulturelle og yrkesmessige livsbetingelser, et likeverdig tannbehandlingstilbud.	Guovddáš doaibmá bátnedearvvašvuođabálvalussii berre leat ahte sáhttá fállat ovtta dássásaš bátnedivššárfálaldaga buot iešguđetlágán joavkkuide, geain lea iešguđetlágán eallinvuohki kultuvrra ja ealáhusaid ektui.
Beslutninger som innvirker på helsen, inkludert tannhelsen, tas ofte utenfor helsetjenestens primære ansvarsområde.	Mearrádusat, mat čuhcet dearvvašvuhtii, maiddái bátnedearvvašvuhtii, mearriduvvojit olggobealde dearvvašvuođabálvalusaid váldo ovddasvástádusguovlluid.
Det er derfor avgjørende med samarbeid, prioritering og felles innsats blant alle kommunale og statlige instanser og frivillige organisasjoner i folkehelsearbeidet.	Danne lea ovttasbargu, vuoruheapmi ja oktasaš áŋgiruššamat buot suohkana ja stáda ásahusaid ja álbmotdearvvašvuođa eaktodáhtolaš organisašuvnnaid gaskas mearrideaddjin dasa.
For å lykkes med dette, er det behov for forskningsbasert kunnskap som kan danne grunnlag for å satse riktig.	Go dainna gálgá lihkostuvvat, de lea dárbu dutkojuvvon máhttui, mii sáhttá addit vuođu bargat riekta.
Helsetjenestene skal være basert på, og tilrettelagt for, den enkeltes spesifikke behov.	Dearvvašvuođabálvalus galgá leat vuođđuduvvon ja heivehuvvon juohke ovttaskas olbmo dárbui.
Det vil øke muligheten for en fremtidig god oral helse, jevnt fordelt i den samiske befolkningen.	Dat sáhttá buoridit vejolašvuođa buori orala dearvvašvuođa boahtteáiggis, mii lea dássedit juohkásan sámi álbmogii.

2_bruk_av_fritidsarenaer.pdf.xml

2 Bruk av fritidsarenaer og deltakelse i fritidsaktiviteter blant samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark	2 Finnmárkku sámegielat ja dárogielat nuoraid friddjaáiggearenaid geavaheapmi ja friddjaáiggedoaimmaid oasálastin
Kolbjørn Rafoss, førsteamanuensis, PhD, ved Idrettshøgskolen, UiT – Norges arktiske universitet	Kolbjørn Rafoss, vuosttašamanueansa, PhD Falástallanallaskuvllas, UiT, Norgga arktalaš universitehta
Kjell Hines, førsteamanuensis ved Institutt for reiseliv og nordlige studier, UiT – Norges arktiske universitet	Kjell Hines, vuosttašamanueansa, Mátkkoštanealáhusa ja davviguovlluid dutkama instituhtta, UiT – Norgga arktalaš universitehta
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
I denne studien av ungdom i Finnmark har vi sett på bruk av ulike fritidsarenaer.	Dán dutkamis leat geahčadan Finnmárkku nuoraid iešguđetlágan friddjaáiggearenaid geavaheami.
Vi finner at det er variasjoner mellom samisk- og norsktalende ungdommer.	Oaidnit ahte leat erohusat sámegielat ja dárogielat nuorain.
Det generelle bildet er at samisktalende ungdom er mer aktiv enn norsktalende ungdom.	Oppalaš govva lea ahte sámegielat nuorat leat eambbo aktiivvalaččat go dárogielat nuorat.
Dette kan forklares med at samisktalende ungdommer deltar mer på fritidsarenaen og friluftslivsarenaen.	Dat sáhttá čilgejuvvot dainna lágiin ahte sámegielat nuorat oasálastet eambbo friddjaáiggearenain ja olgoáibmodoaimmain.
Aktivitetsmønsteret på disse to arenaene viser at det er flere markante forskjeller mellom samisk- og norsktalende ungdommer.	Doaibmaminsttar dán guovtti arenas čájeha ahte leat eambbo mearkkašahtti erohusat gaskal sámegielat ja dárogielat nuorain.
Snøscooterkjøring og høstingsaktiviteter er viktigere handlingsarenaer for samisk- enn norsktalende ungdommer.	Skohtervuodjin ja meahcástanávkkástallan lea mávssoleabbo sámegielat nuoraide go dárogielat nuoraide.
Aktivitetsmønsteret på disse to arenaene viser imidlertid at kjønnsforskjeller kan forklare disse variasjonene.	Doaibmaminsttar dán guovtti arenas čájehit ahte sohkabealerohusat sáhttet čilget dieid variašuvnnaide.
Samisktalende gutter driver i langt større grad enn samisktalende jenter med høstingsaktiviteter og bruker hyppigere snøscooteren til ulike aktiviteter.	Sámegielat bártnit leat eambbo meahcástandoaimmain mielde ja atnet eambbo skohtera iešguđetlágan doaimmain go sámegielat nieiddat.
Studien viste også at det var noen markante variasjoner i bruk av fritidsarenaer blant ungdom i ulike kommuner.	Dutkan čájeha maid ahte ledje mearkkašahtti erohusat friddjaáiggearenaid geavaheamis nuoraid gaskas iešguđet suohkaniin.
Samisktalende ungdom i Indre Finnmark og Porsanger skiller seg ut ved at de hyppigere kjører snøscooter og oftere drar i utmarka for å høste.	Sámegielat nuorat Sis-Finnmárkkus ja Porsáŋggus vudjet eambbo skohteriin ja eambbo mannet meahccái ávkkástallat luonddu.
2. 1 Innledning	2. 1 Álgu
Mellom landsdeler og lokalsamfunn vil det være variasjon som legger sosiale og kulturelle føringer for bruk av fritidsarenaer, og slik bidrar til forskjeller i oppvekstsvilkår blant barn og unge.	Bohtet leat variašuvnnat gaskal iešguđet riikaoasi ja báikkálašservodagaid mat bidjet návccaid sosiála ja kultuvrralaš láidestusaide geavahit friddjaáiggearenaid, ja nie leat veahkkin dagaheame erohusaid bajásšaddaneavttuin mánáin ja nuorain.
Dette gjør at ungdoms livssituasjon og levekår varierer sterkt, noe som gir seg utslag i ulik grad av deltakelse på fritidsarenaer.	Diet dahká ahte nuoraid eallindilli ja eallinláhki rievddada hirbmosit, juoga mii váikkuha iešguđet ládje friddjaáiggearenaid oasálastimii.
Dette kapitlet tar for seg hvordan norsk- og samisktalende ungdom deltar på ulike fritidsarenaer i Finnmark.	Dát kapihtal čájeha movt dárogielat ja sámegielat nuorat oasálastet iešguđet friddjaáiggearenain Finnmárkkus.
Finnmarks befolkning identifiserer seg som samer, kvener eller nordmenn.	Finnmárkku álbmot identifiserejit iežaset sápmelažžan, kvenan dahje dáččan/rivgun.
Imidlertid vet vi lite om hvordan samisk- og norsktalende ungdom bruker fritiden, og om deltakelsen på ulike fritidsarenaer varierer.	Goitge diehtit unnán movt sámegielat ja dárogielat nuorat geavahit friddjaáiggi ja jus iešguđet friddjaáiggearenaid oasálastin rievddada.
Å avdekke en slik kontekst betyr å undersøke det etniske, som vanligvis er fraværende i forskningrapporter.	Gokčat diekkár konteavstta mearkkaša ahte fertešii dutkat čearddalašvuođa, mii dábálaččat lea váilevaš.
I en rekke undersøkelser av ungdomskultur er etniske og språklige dimensjoner i liten grad skrevet inn i forståelsen av ungdoms deltakelse på fritidsarenaer og i fritidsaktiviteter (Bakken, 2013, s. 69;	Máŋgga nuoraidkultuvrra iskkadeamis leat unnán čearddalaš ja gielalaš dimenšuvnnat čállon, go galgá ipmirdit movt nuorat oasálastet friddjaáiggearenain ja friddjaáiggedoaimmain. (Bakken, 2013, s., s.69;
Frønes, Heggen, & Myklebust, 1997).	Frønes, Heggen, & Myklebust, 1997).
På overflaten synes ungdomstiden å være et relativt homogent løp.	Oppalaččat orru nuorravuođaáigi leamen relatiivalaš homogena mannolat.
De fleste ungdommer er opptatt med skolen, og slik sett fortoner hverdagen seg ganske lik.	Eanas nuorat doibmet skuvllas, ja nie lea beaivválaš eallin oalle seammalágan.
Ser en på det organiserte fritidslivet i lag og foreninger i Finnmark, fremstår ungdommen som svært aktiv og velorganisert.	Jus geahččá ordnejuvvon friddjaáiggeeallimii joavkkuin ja servviin Finnmárkkus, de leat nuorat hui aktiivvalaččat ja bures organiserejuvvon.
Idretten står her i en særstilling ved at hele 42 prosent av guttene og 38 prosent av jentene i 15–18-årsalderen i Finnmark oppgir at de er med i et idrettslag eller har vært med i en idrettsforening (Bakken, 2013).	Falástallan lea earenoamáš dilis dán oktavuođas, go olles 42 proseanta bártniin ja 38 proseanta nieiddain 15-18 jahkásaččain almmuhit ahte leat miellahttun falástallansearvvis dahje leat leamaš mielde (Bakken, 2013).
Antallet som er aktive i et idrettslag, har imidlertid gått ned etter ungdomsskolen, hvor rundt 60 prosent svarte at de var aktive i lag eller klubber (Bakken 2013).	Oasálastin falástallamis lea njiedjan nuoraidskuvlla rájes, go de vástidedje birrasiid 60 proseanta ahte ledje aktiivvalaččat joavkkuin dahje servviin (Bakken, 2013).
I Finnmark finner vi, som i resten av landet, med andre ord en nedgang i organisert idrettsdeltakelse fra begynnende ungdomsalder, og stigende frafallsrate med økende alder.	Finnmárkkus lea maid nugo muđui riikkas, organiserejuvvon falástallama oasálastin njiedjá álggus nuoraidskuvllaagis ja njiedjan lassána dađi mielde go boarráseabbon šaddet.
I Finnmark har ungdom lett tilgang til natur og friluftsliv.	Finnmárkkus lea nuorain álki beassat lundui ja olgoáibmodoaimmaide.
Snøscooterkjøring er en del av utelivet for mange ungdommer.	Skohtervuodjin lea okta oassin olgoeallimis oallut nuoraide.
Det høye antallet registrerte kjøretøy og et utbygd løypenett gjør at snøscooterkjøring er en stor fritidsaktivitet i Finnmark sammenlignet med andre fylker.	Go leat registrerejuvvon nu ollu vuojánat ja go leat viiddis láhtut dahket ahte skohtervuodjin lea stuora friddjaáiggedoaibman go buohtastahttá eará fylkkaiguin.
Snøscooterkjøringen foregår fra snøen har lagt seg i november-desember til løypene stenges i mai.	Skohtervuodjin dáhpáhuvvá dan rájes go bisseha muohttaga skábmamánusjuovlamánus dassá go láhtut giddejuvvojit miessemánus.
Snøscooterkjøring er derfor viktig dersom en skal vite noe om ungdom og bruk av fritidsarenaer.	Skohtervuodjin lea danne dehálaš jus galgá diehtit juoidá nuoraid birra ja movt sii geavahit friddjaáiggearenaid.
Det er allikevel få undersøkelser som måler forekomst av kjøring blant ungdom, og det er begrenset med studier som viser hvilken sosial kontekst snøscooterkjøringen foregår i (Mehus 2012).	Leat goitge unnán iskkadeamit mat isket man ollu nuorat vudjet, ja leat maid dahkkon unnán dutkamušat, mat čájehit makkár sosiála konteavsttas skohtervuodjin dáhpáhuvvá (Mehus 2012).
I ungdomsforskningen har det tradisjonelt vært vanlig å skille mellom uteorientert og hjemmeorientert fritid.	Nuoraid dutkamis lea árbevirolaččat leamaš dábálaš ahte sirre olggobeale ja ruovttu friddjaáiggi.
En rekke studier har først og fremst vært opptatt av uteorientert fritid.	Leat ollu dutkamat mat vuosttažettiin leat beroštan olggobeale friddjaáiggis.
Uteorientert fritid gir foreldrene mindre muligheter til å kontrollere ungdommens handlinger, og det gir de unge større spillerom til å eksperimentere med eller prøve ut grenser på andre måter enn når de oppholder seg hjemme.	Olggobeale friddjaáiggis leat váhnemiin unnit vejolašvuođat dárkkistit nuoraid daguid, ja dat addá nuoraide stuorit iešheanálašvuođa geahččaladdat rájiid eará ládje go dalle go leat ruovttus.
Et slikt bilde av uteorientert fritidsbruk er imidlertid i ferd med å endre seg.	Diekkár govva olggobeale friddjaáiggegeavaheapmi lea dál álgán rievdat.
Undersøkelser viser at ungdom sitter stille i lange perioder, og at omfanget av stillesittingen øker (ref).	Iskkadeapmi čájeha ahte nuorat čohkkájit jaska guhkes áiggi ja lea ain lassáneame (ref).
For å kartlegge aktivitetsvaner har vi også kartlagt passiv fritid, enten det er innendørs eller utendørs.	Go galgá kártet doaibmandábiid, de leat mii maid kárten passiiva friddjaáiggi leaš dál siste dahje olgun.
Det er derfor av interesse å undersøke bruk av ulike fritidsarenaer og deltakelse i fritidsaktiviteter blant samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark.	Danne lea beroštahtti iskkadit movt iešguđet friddjaáiggearenat geavahuvvojit ja movt Finnmárkku sámegielat ja dárogielat nuorat oasálastet friddjaáiggedoaimmaide.
Et viktig spørsmål blir hvordan vi kan forstå og avgrense det samiske fra det norske.	Mávssolaš gažaldahkan šaddá movt mii sáhttit ipmirdit ja ráddjet sápmelaččaid dárogielagiid ektui?
I denne artikkelen finner vi det hensiktsmessig å avgrense det samiske ved hjelp av språk og geografi (Olsen, 2015).	Dán artihkkalis oaidnit mii buoremussan ráddjet sápmelašvuođa giela ja geografiija hárrái (Olsen, 2015).
I artikkelen skiller vi mellom norsktalende og samisktalende ungdom.	Artihkkalis mii earuhit dárogielat ja sámegielat nuoraid.
Dette skillet har vi basert på spørsmål om bruk av dagligspråk.	Dan ráji leat ožžon go leat jearran gažaldaga beaivválašgiela ektui.
Forholdet mellom språk og identitet er komplekst og til dels kontroversielt.	Giella ja identitehta lea máŋggadáfot ja veahá maid nággobohciideaddji.
Denne kompleksiteten henger sammen med den politikken som myndighetene har ført overfor den samiske kulturen, men også med samfunnsendringer som fraflytting og sentralisering (Bjørklund, 2016).	Máŋggadáfotvuohta guoská maid dan politihkkii maid eiseválddit leat fievrredan sámi kultuvrra ektui, muhto maiddái movt servodat rievdá nugo eretfárren ja sentraliseren (Bjørklund, 2016).
Fornorskingspolitikken hadde som mål å assimilere den samiske kulturen inn i den norske, og gikk i særlig grad ut over den kystsamiske kulturen.	Dáruiduhttinpolitihkas lei mihttun assimileret sámi kultuvrra dáčča kultuvrrain, ja earenoamážiid čuozai mearrasámi kultuvrii.
Omslaget i myndighetenes politikk kom i kjølvannet av konflikten rundt Altautbyggingen, som førte til oppnevningen av samerettsutvalget (1980), endringen av Grunnloven (1988), opprettelsen av Sametinget (1989) og senere til Finnmarksloven (2005).	Eiseválddit politihkka almmostuvai Áltá-ášši dihte, mii mielddisbuvttii ahte Sámevuoigatvuođalávdegoddi nammaduvvui (1980), Vuođđoláhka rievddai (1980), Sámediggi ásahuvvui ja maŋŋil ges Finnmárkoláhka (2005).
Endringene førte også til en økt bevissthet rundt samisk kultur og samisk identitet.	Rievdadeapmi daguhii maiddái ahte šattai eambbo dihtomielalašvuohta sámi kultuvrii ja sámi identitehtii.
For enkelte innebar det et ønske om å finne tilbake til sine samiske røtter, selv om man brukte norsk som dagligspråk.	Muhtimiidda mielddisbuvttii maid ahte háliidedje gávdnat ruovttoluotta iežaset sámi ruohttasiidda, vaikko vel hupme ge dárogiela beaivválašgiellan.
Dette beskriver Bjørklund (2016) som en utvikling fra essensialistisk identitetsutforming til konstruktivistisk identitetsutforming.	Dán čilge Bjørklund (2016) dakkár ovdáneapmin mii lei álggos esseansalisttalaš identitehtahábmen ja šattai konstruktiivvalaš identitehtahábmen.
I et essensialistisk perspektiv er etnisk identitet avhengig av slektskap og opphav, noe individet ikke kan fri seg fra.	Esseansalisttalaš geahčesteamis gáibida čearddalaš identitehta fuolkevuođa ja duogáža, juoga mas indiviida ii sáhte beassat eret.
Sosialantropologen Harald Eidheim (1971) beskriver at det å være samisk kunne oppfattes som stigmatiserende, og den samiske identiteten ble ofte skjult eller fornektet.	Sosiálaantropologa Harald Eidheim (1971) čilge dan ahte leat sápmelažžan sáhttá ipmirduvvot leat stigmatiserejeaddjin, ja sámi identitehta dávjá čiegaduvvui ja biehttaluvvui.
Det konstruktivistiske perspektivet har sammenheng med den britiske sosiologen Anthony Giddens’ (1991) teori om identitetsutforming i det senmoderne samfunnet.	Konstruktiiva geahčastagas lea oktavuohta brihttalaš sosiologa Anthony Giddens (1991) teoriijain identitehtahábmemis dan maŋŋemodernisma servodagas.
I det senmoderne samfunn har individet i stor grad mulighet til å velge og å skape sin identitet selv, noe som innebærer at ulike identiteter, som norsk og samisk, kan kombineres, og ulike identiteter kan vektlegges i ulike sosiale sammenhenger.	Maŋŋemodernisma servodagas lea indiviidas stuora vejolašvuohta ieš válljet ja ráhkadit iežas identitehta, juoga mii mielddisbuktá ahte iešguđetlágan identitehtaid, nugo dáru ja sámi sáhttá ovttastahttit, ja iešguđetlágan identitehtaid sáhttá deattuhit iešguđetlágan sosiála oktavuođain.
Denne kompleksiteten gjenspeiles også i de kravene som samelovens paragraf 2-6 setter for at en person skal kunne bli oppført i Sametingets valgmanntall.	Diet máŋggadáfotvuohta speadjalasto maiddái sámelága paragráfa 2-6 gáibádusain beassat Sámedikki jienastuslohkui.
For det første er det nødvendig at en oppfatter seg selv som same.	Vuosttažettiin lea dárbbašlaš ahte olmmoš ieš ipmirda iežas sápmelažžan.
Dernest må enten en selv, ens foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre ha eller ha hatt samisk som dagligspråk.	Dasto ferte alddis, váhnemiin, áhkuin/ádjáin dahje máttarváhnemiin leat dahje leamaš sámegiella beaivválašgiellan.
Dessuten kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet, kreve å bli oppført.	Dasa lassin sáhttet sin mánát, geat leat dahje leat leamaš jienastuslogus, gáibidit ahte besset jienastuslohkui.
Til tross for at sammenhengen mellom språk og identitet kan være kompleks, mener vi allikevel at dagligspråket er en sterk identitetsmarkør, og at språk og kultur vil henge sammen med variasjoner i dagliglivet.	Vaikko lea čanastat gaskal giela ja identitehta, oaivvildit mii goitge ahte beaivválašgiella lea gievrras identitehtamearka ja ahte giella ja kultuvra gullet oktii beaivválašeallima variašuvnnaiguin.
Dette gjelder også for deltakelse i fritidsaktiviteter og bruk av natur og utmark.	Dat guoská maid go oasálastá friddjaáiggedoaimmain ja meahcástallá.
Den andre avgrensningen gjelder ulike områder i Finnmark-geografi.	Nubbi rádji guoská Finnmárkku geografiija iešguđet guovlluide.
I Finnmark utgjør den samiske befolkningen en større andel av befolkningen i noen områder enn i andre.	Finnmárkkus lea muhtin guovlluin sámi álbmot eanetlohku álbmogis, eambbo go eará guovlluin.
Noen kommuner er en del av Sametingets virkeområde, der institusjonen setter inn tiltak.	Muhtin suohkanat leat oassin Sámedikki doaibmaguovllus, man ektui ásahus bidjá doaibmabijuid.
De fem samiske majoritetskommunene Karasjok, Tana, Porsanger, Nesseby og Kautokeino er et slikt virkeområde (samiske språkforvaltningskommuner) og angår derfor det samiske mer enn de 14 andre kommunene i Finnmark.	Dat vihtta sámi eanetlohkosuohkana Kárášjohka, Deatnu, Porsáŋgu, Unjárga ja Guovdageaidnu leat dakkár doaibmaguovllu (sámegiela giellahálddašansuohkana) ja lea eambbo dahkamuš sámivuođain go dat eará 14 suohkana Finnmárkkus.
Det å avgrense det samiske som språk og sosial organisering understreker samtidig det heterogene i samiske samfunn.	Go ráddje sámivuođa gielain ja sosiála organiseremiin, de lea maid seammás deattuheame heterogena sámi servodagas.
Kramvig (2005) argumenterer for at forståelsen av det samiske er dynamisk og knyttet til hverdagslivet i etnisk sammensatte samfunn i arktiske strøk (Kramvig, 2005).	Kramvig (2005) ákkastallá ahte sámivuođa ipmárdus lea dynámalaš ja lea čadnon čearddalaš seagáš servodahkii árktalaš guovllus (Kramvig, 2005).
Dette innebærer at grenser ikke er stabile og gitt, men kontekstuelle.	Dat mearkkaša ahte rájit eai leat dássedat ja diehttelasat, muhto gullá dihto oktavuođaide.
En slik forståelse danner bakgrunnen for å undersøke hvordan ungdom som taler samisk og norsk, og hvordan ungdom som bor i samiske majoritetskommuner og andre kommuner i Finnmark, deltar på ulike fritidsarenaer.	Diekkár ipmárdus ráhkada duogáža dasa movt nuorat, geat hupmet sámegiela ja dárogiela ja movt nuorat, geat orrot sámi eanetlohkosuohkaniin ja eará suohkaniin Finnmárkkus, oasálastet iešguđetlágan friddjaáiggearenain.
Siktemålet med kapitlet er derfor todelt: for det første å studere norsk- og samisktalende ungdoms deltakelse på ulike fritidsarenaer, og deretter å undersøke om vi finner geografiske forskjeller innad i fylket.	Ulbmil kapihttalis lea danne guovtti oasis: vuosttažettiin lea iskkadit movt dárogielat ja sámegielat nuorat oasálastet friddjaáiggearenain ja dasto vel iskkadit jus gávdnat geográfalaš erohusaid fylkkas.
Hvilke variasjoner finner vi i bruk av fritidsarenaer blant samisk- og norsktalende ungdom?	 Makkár variašuvnnaid gávdnat mii friddjaáiggearenaid geavaheamis sámegielat ja dárogielat nuoraid gaskkas?
Hvilke aktiviteter deltar samisk- og norsktalende ungdom i på de ulike fritidsarenaene?	 Makkár doaimmaide oasálastet sámegielat ja dárogielat nuorat dain iešguđetlágan friddjaáiggearenain?
Hvilke variasjoner finner vi i bruk av fritidsarenaer blant ungdom i ulike kommuner i Finnmark?	 Makkár variašuvnnaid gávdnat mii friddjaáiggearenaid geavaheames nuoraid gaskkas dain iešguđet suohkaniin Finnmárkkus?
For å svare på disse tre spørsmålene har vi bygd opp kapitlet i fire deler.	Go galgá vástidit dan golmma gažaldahkii, de leat huksen kapihttala njealji oassái.
Først presenteres studier som tar for seg ungdommens bruk av ulike fritidsarenaer.	Álggos ovdanbuktit iskkademiid main boahtá ovdan movt nuorat geavahit iešguđetlágan friddjaáiggearenaid.
Deretter redegjøres det for kategoriseringen av fire ulike fritidsarenaer som utgjør grunnlaget for den empiriske fremstillingen.	Dasto čielggaduvvo movt dat njeallje iešguđetlágan friddjaáiggearena mat leat vuođđun dan empiralaš ovdanbuktimii.
2.2 Fritidsarenaer for ungdom	2.2 Friddjaáiggearenat nuoraide
Etter hvert som ungdommen blir eldre og mer selvstendig, tilbringer mange mindre tid med familien.	Dađistaga go nuorat šaddet boarráseabbon ja eambbo iešheanálažžan, de golahit oallugat unnit áiggi bearrašiin.
Ungdommens livsverden er likevel preget av at familien og i stadig større grad jevnaldrende har stor betydning for deres valg (Frønes mfl., 1997).	Nuoraid eallinmáilbmi lea goitge báinnahallan dasa ahte bearaš ja seamma ahkásaš nuorain lea dađistaga eambbo mearkkašupmi sin válljemii (Frønes ja earát. 1997).
Hvordan fritiden brukes, og hva den brukes til, er med andre ord viktig for å forstå den sosiale konteksten ungdom inngår i (Møller & Bentsen, 2014).	Movt friddjaáigi geavaha, ja movt dan geavaha, lea eará sániiguin mávssolaš go galgá ipmirdit dan sosiála konteavstta gos nuorat leat (Møller & Bentsen, 2014).
Hvis man ser på løsrivelse og selvstendiggjøring som grunnleggende utviklingsoppgaver hos ungdom, kan frafall fra organisert idrett også forstås som et brudd med voksenstyrt aktivitet for å utforme egne fritidssysler.	Go geahččá ja deattuha nuoraid beassadallama váhnemiin ja iešheanálašvuođadahkama vuđolaš ovdánahttindoaibman, de sáhttá organiserejuvvon falástallama luohpama ipmirdit ahte leat luohpame doaimmaiguin, maid rávisolbmot stivrejit, vai sáhttá hábmet iežas friddjaáigedoaimmaid.
Mulighetene for utfoldelse og deltakelse på ulike fritidsarenaer har endret seg både på gamle og nye arenaer.	Go lea vejolaš ovdánit ja oasálastit iešguđetlágan friddjaáiggearenain, de lea dat rievdadan sihke boares ja ođđa arenaid.
Landsrepresentative undersøkelser fra de siste tiårene tyder på at andelen unge medlemmer i frivillige organisasjoner har vært synkende.	Riikaviidosaš iskkadeamit dain maŋemus logijagiin čájehit ahte eaktodáhtolaš organisašuvnnain njidjet nuorra olbmuid lohku miellahttun.
Blant elever i videregående skole er bruk av treningssenter blitt mer populært sammenlignet med trening i idrettslag.	Joatkkaskuvlla ohppiid gaskkas lea hárjehallanguovddáš šaddan eambbo áigeguovdil, go buohtastahttá falástallanservviid hárjehallamiin.
Studier viser at det har skjedd en betydelig endring i perioden 1992–2010 (Breivik, 2013;	Iskkadeamit čájehit ahte lea dáhpáhuvvan mearkkašahtti rievdan áigodagas 1992 – 2010 (Brevik, 2013);
Seippel, Strandbu, & Aaboen Sletten, 2010).	Seippel, Strandbu, & Aaboen Sletten, 2010).
Idrettslagene organiserer stadig færre ungdommer, mens private helsestudio aktiviserer en økende andel.	Falástallansearvvit organiserejit dađistaga unnit nuoraid, seammás go priváhta hárjehallanguovddážiin lassánit.
Flere internasjonale studier viser at unge med minoritetsbakgrunn sjeldnere deltar i fysisk aktivitet og organisert idrettsaktivitet enn unge med majoritetsbakgrunn (Brodersen, Steptoe, Boniface, Wardle, & Hillsdon, 2007;	Eambbo riikkaidgaskasaš iskkadeamit čájehit ahte nuorain, geain lea minoritehtaduogáš, oasálastet hárvvibut fysalaš doaimmain ja organiserejuvvon falástallandoaimmain go nuorat geain lea majoritehtaduogáš (Brodersen, Steptoe, Boniface, Wardle, & Hillsdon, 2007;
Elling & Knoppers, 2005).	Elling & Knoppers, 2005).
I Norge deltar unge med minoritetsbakgrunn sjeldnere i idrettslagsaktiviteter enn ungdom med majoritetsbakgrunn (Strandbu og Sletten 2007).	Norggas oasálastet minoritehtaduogáš nuorat hárvvit falástallandoaimmain go majoritehtaduogáš nuorat (Strandbu og Sletten 2007).
I studien til Elling & Knoppers (2005) er det å være jente og samtidig ha minoritetsbakgrunn mer strukturerende for deltakelse i idrettslag enn i mindre institusjonaliserte treningssammenhenger.	Elling & Knoppers (2005) iskkadeamis lea dat ahte leat nieida ja seammás lea minoritehtaduogáš strukturerejeaddjin dasa ahte oasálastá go falástallansearvvis vai unnit ásahusaid hárjehallanoktavuođain.
Maja Pilgaard drøfter i artikkelen «Teenageres idrætsdeltagelse i moderne hverdagsliv» (Pilgaard, 2012) årsaker til valg og fravalg av idrett i brytningstiden mellom barndom og ungdom.	Maja Pilgaard suokkardallá artihkkalis ’Teenageres idrætsdeltagelse i moderne hverdagsliv’ (Pilgaard, 2012) sivaid manne válljejit ja eret válljejit falástallama dan áigodagas go mánnávuođas rievdá nuorravuhtii.
Pilgaard (2012) setter frafallsproblematikken inn i en moderne kontekst ved å stille spørsmål om frafall handler om unges egne valg som ledd i en identitetsprosess, eller om idrettsforeningers faste rammer og manglende fleksibilitet.	Pilgaard (2012) bidjá eretluohpanváttisvuođa ođđaáigásaš kontekstii go jearrá jus eretluohpan lea nuoraid iežaset válljen oassin identitehtaproseassas, vai leago falástallanservviid fásta rámmat ja váilevaš heivehanmunni sivvan dasa.
Overordnet kan man se valget mellom de faste rammene i foreningene og den uorganiserte treningen og fysiske aktiviteten utenfor som en avveining mellom trygghet og frihet.	Sáhttá geahččat válljema gaskal daid fásta rámmaid ja dan ii organiserejuvvon hárjehallama ja olggobeale fysalaš lihkadeami mii vihkkedallá oadjebasvuođa friddjavuođa ektui.
Ifølge Pilgaard (2012) handler frafall ikke utelukkende om ungdommens egne fravalg i hverdagen eller om at foreningsidretten tilbyr upraktiske rammer for ungdom.	Pilgaard (2012) oaivvilda ahte eretluohpan ii leat dušše nuoraid iežaset eret luohpamis beaivválaš eallimis sáhka dahje jus falástallanservviid fállet eahpeheivvolaš rámmaid nuoraide.
Det er verdt å merke seg at nettopp i årene hvor frafallet fra idrettslagene er størst, er det også stor tilgang av ungdom til uorganiserte, egenorganiserte og kommersielle treningssammenhenger, som tilbyr en fleksibilitet og frihet som idrettslagene generelt ikke kan matche (Seippel mfl., 2010).	Lea veara merket ahte juste dain jagiin go eanemusat luhpet falástallanservviin, de maid lassánit eahpeorganiserejuvvon, iežas organiserejuvvon ja kommersiála hárjehallanoktavuođat, main fállo eambbo heivehanmunni ja friddjavuođa maiguin falástallansearvvit eai nagot buohtastahttit (Seippel m.fl., 2010).
Det er derfor av interesse å se på deltakelse og utfoldelse på ulike treningsarenaer.	Danne lea hui beroštahtti geahččat oasálastima ja ovdáneami dain iešguđet hárjehallanarenain.
Vi vet at mange i befolkningen trener og mosjonerer ved å sykle, løpe og gå langrenn på turstier og turveier, selv om også mange bruker idrettsarenaer til å utøve de samme aktivitetene som idretts- og konkurranseaktiviteter (Breivik, 2013).	Diehtit ahte oallugat álbmogis hárjehallet ja lihkadit go sihkkelastet, vihket ja čuiget bálgáid ja meahcceluottaid mielde, vaikko vel máŋggas atnet hárjehallanarenaid go barget daid seamma doaimmaid go hárjehallamiin ja gilvvohallamiin (Brevik, 2013).
Når vi velger å undersøke anleggsbruk, er det fordi bruken av tradisjonelle idrettsanlegg som fotballbaner og idrettshaller er lav i befolkningen og har gått tilbake blant den voksne befolkningen siden slutten av 1990-årene, mens ungdom i alderen 15–19 år bruker tradisjonelle konkurranseanlegg i langt større grad enn voksne (Rafoss & Breivik, 2012).	Go válljet geahččat rusttetgeavaheami, de lea danne go leat unnán álbmogis, geat geavahit daid árbevirolaš hárjehallanrusttegiid, nugo spábbačiekčanšiljuid ja falástallanvisttiid. Lea njiedjan rávisolbmuid lohku 1990-logu loahpageaži rájes, seammás go nuorat agis 15-19 jahkásaččat falástallet árbevirolaš gilvvohallanrusttegiin ollu eambbo go rávisolbmot (Rafoss & Breivik, 2012).
Det er derfor av interesse å finne ut hvor stor andel av ungdommen som bruker idrettsanleggene i Finnmark, og hvor ofte de to ungdomsgruppene bruker anleggene.	Danne lea beroštahtti gávnnahit man stuora oassi nuorain ja man dávjá atnet falástallanrusttegiid Finnmárkkus ja man dávjá atnet dat guokte nuoraidjoavkku rusttegiid.
I den siste større studien av befolkningens deltakelse i friluftsliv undersøker Alf Odden (2008) i sin doktoravhandling Hva skjer med norsk friluftsliv?	Dan maŋemus áiggi stuorit dutkamušas álbmoga oasálastimis olgoáibmoeallimis guorahallá Alf Odden (2008) iežas doavttirgrádadutkosis «Hva skjer med norsk friluftsliv?
nordmenns involvering i friluftsliv og hvilke endringer som har forekommet i aktivitetsmønsteret i tidsrommet 1970–2004. Hovedkonklusjonen er at friluftslivet befinner seg i en brytningstid mellom allmenngjøringsprosesser, at stadig større deler av befolkningen deltar, og differensieringsprosesser, at man får stadig flere typer av friluftsaktiviteter.	» norgalaččaid searvama olgoáibmoeallimii ja makkár rievdamat leat dáhpáhuvvan áigodagas 1974-2004. Váldočoahkkáigeassu lea ahte olgoáibmoeallin lea rievdanáigodagas gaskal dábálažžandahkanproseassa, mas dađistaga stuorit oassi álbmogis oasálastá, ja earuhanproseassa, mas dađistaga oažžut eambbo sorttat olgoáibmodoaimmaid.
Styrkeforholdet mellom aktivitetstypene er i ferd med å endres ved at nye former for fritidsmateriell har skapt grunnlag for valg av en rekke moderne fritidsaktiviteter blant ungdom.	Iešguđetlágan doaibmanšlájaid nanusvuohta lea rievdagoahtán, go ođđa friddjaáiggemateriálat leat ráhkadan vuođu dasa movt nuorat válljejit daid ođđaáigásaš friddjaáiggedoaimmaid.
Odden (2008) finner i sin studie at rekrutteringen har gått ned i enkelte av de tradisjonelle aktivitetene.	Odden (2008) gávnnaha iežas dutkamušas ahte rekruteren lea njiedjan muhtin dain árbevirolaš doaimmain.
Frafallet blant ungdom når det gjelder deltakelse i aktiviteter som skiturer, fisketurer, bær- og sopplukking og ro- og padleturer har vært omfattende.	Lea mearkkašahtti man ollu nuorat leat luohpan dain árbevirolaš doaimmain nugo čuoiganmátkkiin, guollebivdimis, murjemis ja guobbariid čoaggimis ja suhkanmátkkiin.
I tillegg ser det ut til at aktiviteter som fotturer og jakt er i ferd med å bli omfattet av denne nedgangen (Odden 2008, s. 293).	Orru maid nu ahte doaimmat nugo vázzinmátkkit ja bivdu leat maid njiedjagoahtán (Odden 2008, s.293).
Imidlertid er status at vi vet svært lite om deltakelse i ulike former for friluftslivsaktiviteter blant samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark.	Goitge lea dilli dál nu ahte diehtit áibbas unnán man ollu sámegielat ja dárogielat nuorat Finnmárkkus oasálastet iešguđetlágan olgoáibmodoaimmaide.
Snøscooterkjøring er blitt en stadig mer synlig fritidsaktivitet i ungdomsmiljøer i Finnmark.	Skohtervuodjin lea dađistaga šaddan eambbo oidnosii nuoraidbirrasiin Finnmárkkus.
I 2010 fantes det i både innlands- og kystkommuner et løypenett på ca. 5600 kilometer i fylket.	2010 ledje sihke siseatnan- ja riddosuohkaniin skohterláhtut sullii 5600 kilomehtera fylkkas.
Det er et løypenett som tilsvarer veiavstanden Nordkapp–Gibraltar.	Leat skohterláhtut nu guhkit dego livčče mátki sullii Davvinjárggas – Gibraltarii.
I 2013 var det registrert 18 060 snøscootere.	2013 ledje 18060 skohtera registrerejuvvon.
I Finnmark fins det derfor en snøscooter for hver fjerde innbygger, mot en for hver 110 innbygger i resten av landet.	Finnmárkkus lea dasto okta skohter juohke njealját ássi nammii, dan ektui go olles Norggas leat 110 juohke ássi nammii.
I sin doktoravhandling tar Mehus (2012) opp temaet ungdom og snøscooterkjøring i Finnmark, Nord-Troms og på Svalbard.	Mehus (2012) doavttirdutkosis guorahallá son fáttá nuorat ja skohtervuodjima Finnmárkkus, Davvi-Tromssas ja Svalbárddas.
Kjørerne ble kategorisert i tre grupper: en gruppe som kjørte slik de burde gjør (for det meste jenter), en gruppe som noen ganger tok noen sjanser (gutter og jenter), og en gruppe med ekstreme risikotakere (en liten gruppe gutter).	Vuoddjit sirrejuvvojedje golmma jovkui: okta joavku mii vujii nugo berrejit (eanemusat nieiddat), nubbi joavku mat muhtumiin válde riskkaid (bártnit ja nieiddat) ja goalmmát joavku mat earenoamážiid válde riskkaid (unna oasáš bártniin).
Hun finner en tydelig kjønnsforskjell i kjøremønster.	Son gávnnaha čielga erohusaid sohkabeliid gaskkas vuodjinmálles.
Guttene kjører for å utforske terrenget og oppleve «flyt» i kjøringen.	Bártnit vudjet iskaladdame eanadaga ja vai besset dovdat “govduma” vuojedettiin.
Den gir guttene en følelse av frihet, og aktivitetene skaper stort samhold i gruppen.	Dat addá bártniide friddjavuođadovddu, ja dakkár doaimmat dagahit buori oktavuođa joavkkus.
Hun finner at jentene ikke er så opptatt av risikokjøring, men ønsker å komme frem til leirplassen for å oppleve det sosiale ved leirbålet.	Son gávnnaha ahte nieiddat eai beroš dan riskkavuodjimis, muhto háliidit ollet bisánanbáikái, vai besset vásihit sosiálalašbeali dollasajis.
«Studiet viser at ungdom i Nord-Norge, og særlig gutter, er lidenskapelig opptatt av snøscooterkjøring» (Mehus, 2012, s. 5).	“ Dutkan čájeha ahte Davvi-Norgga nuorat, ja earenoamážiid bártnit, beroštit hui ollu skohtervuodjimis” (Mehus, 2012, s.5).
Utvalget i Mehus’ studie er imidlertid begrenset (N=132).	Válljenmunni Melhusa dutkamis lea goitge gárži (N=132).
Mehus beskriver også utvalget som «strategisk utvalgt» (Mehus 2012, s. 33).	Mehus čilge maid ahte gáržžideapmi lea dego “strategalaččat gáržžiduvvon” (Mehus 2012, s.33).
Dette gjør det vanskelig å generalisere.	Dat dahká ahte lea váttis obbalaččat dadjat.
Vi observerer at scooterkjøring er en viktig fritidsaktivitet blant ungdom i Finnmark, men vi vet svært lite om hvor utbredt snøscooterkjøring er, og hvilke aktiviteter samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark driver på med når de bruker snøscooter.	Mii oaidnit ahte skohtervuodjin lea mávssolaš friddjaáiggedoaibma Finnmárkku nuoraid gaskkas, muhto mii diehtit áibbas unnán man oallugat vudjet skohteriin ja makkár doaimmat leat sámegielat ja dárogielat Finnmárkku nuorain go vudjet skohteriin.
Selv om studien tar opp temaet ungdom og snøscooterkjøring i Finnmark, er kunnskapen begrenset om hvor utbredt kjøringen er blant ungdom i ulike kommuner, om det er ulikt kjøremønster blant samisk- og norsktalende ungdom, og om vi finner store kjønnsforskjeller.	Vaikko vel dutkan guoskkaha ge fátta nuoraid ja skohtervuodjima Finnmárkkus, de lea goitge ráddjejuvvon diehtu dan ektui man ollu nuorat dain iešguđet suohkaniin vudjet, lea go goabbatlágan vuodjinmállet sámegielat ja dárogielat nuorain ja leat go sohkabealerohusat.
Dagens unge tilbringer mer tid foran dataskjermer enn borte fra dem.	Dálá nuorat atnet eambbo áiggi ovddabealde dihtora go eret dihtoris.
Innetid dominerer mer og mer over utetid, og den primære kontakten med andre mennesker er digital og virtuell, ikke fysisk.	Sistečohkkánáigi lea šaddan eambbo go olgoáigi, ja dat primára oktavuohta eará olbmuiguin lea digitálalaš ja virtuála, iige fysalaš.
Nettbruk via PC og mobil fører til mindre fysisk interaksjon og bevegelse utendørs og flytter aktivitet innendørs.	Dihtor ja giehtatelefovnna geavaheapmi interneahta bokte dagaha unnit fysalaš ovttasdoaibmama ja olgoáimmu ovddas lihkadeami ja sirdá doaibmama sisa.
HEVA-undersøkelsene viser at selvrapportert tid som er brukt til stillesitting foran pc, har økt kraftig blant 10. klassinger i perioden 1997–2005 (Samdal mfl., 2009).	HEVAiskkadeapmi čájeha iešraporteren áigi mii lea geavahuvvon jaska čohkkámii ovddabealde dihtora lea lassánan 10.klássahasain áigodagas 1997-2005 (Sandal ja earát, 2009).
Norske gutter mellom 11 og 16 år sitter 40 timer hver uke – utenom skoletid og ofte foran ulike skjermer.	Norgga bártnit gaskal 11 ja 16 jagi čohkkájit 40 diimmu vahkkosaččat – earret skuvlaáiggi ja dávjá iešguđetlágan šearpmaiguin.
Jentene er enda mindre fysisk aktive enn guttene.	Nieiddat lihkadit fysalaččat ain unnit go bártnit.
Måling av fysisk aktivitet viser at elever i skolene i Oslo er mer aktive i skoletiden enn på fritiden (Andersson, 2008).	Iskkadeamit čájehit ahte oahppit Oslo skuvllain lihkadedje eambbo skuvlaáiggis go friddjaáiggis (Andersson, 2008).
Hvor utbredt skjermbruk er blant samisk og norsk ungdom, vet vi imidlertid lite om.	Man ollu sámi ja dáru nuorat čohkkájit šearpmaid ovddabealde, dan birra diehtit unnán.
De fleste ungdommer i Finnmark har i dag muligheter til å drive med fritidsaktiviteter ute i naturen.	Eanas Finnmárkku nuorain lea dál vejolašvuohta doaimmahit friddjaáiggedoaimmaid olgun luonddus.
Et utbygd løypenett er tilrettelagt for scooterkjøring, og vi finner ulike naturmiljø i fylket hvor ungdom kan drive med varierte friluftslivsaktiviteter.	Viiddis skohterláhtut leat heivehuvvon skohtervuodjimii, ja mii gávdnat iešguđetlágan luonddubirrasiid fylkkas, gos nuorat sáhttet doaimmahit iešguđetlágan olgoáibmodoaimmaid.
Den frivillige idretten er godt organisert i kommunene med et variert aktivitetstilbud.	Dat eaktodáhtolaš falástallan lea bures organiserejuvvon suohkaniin ja dain leat iešguđetlágan doaibmafálaldagat.
De fleste kommunene har en utbygd infrastruktur for utendørs og innendørs idrettsaktivitet: kunstgressbane, idrettshall, svømmebasseng og lysløype.	Eanas suohkaniin lea huksejuvvon infrastruktuvra olgo- ja siste falástallandoaimmaide: goanstarássešillju, falástallanhálla, vuojadanbasseaŋŋa ja čuovgaláhttu.
Finnmarksungdom er gjerne fremstilt som en gruppe som er mindre fysisk aktiv, røyker og drikker mer enn annen ungdom og bruker mye av fritiden til å kjøre snøscooter, ATV og motorkjøretøy.	Finnmárkku nuorat leat dávjá govviduvvon joavkun, mat unnán lihkadit fysalaččat, borgguhit ja juhket alkohola eambbo go eará nuorat ja atnet ollu áiggi vuodjit skohteriin, ATVain ja mohtorfievrruiguin.
Ski og sykkel er byttet ut med scooter og lett motorsykkel.	Sabehat ja sihkkel leat lonuhuvvon skohteriin ja geahppa mohtorsihkkeliin.
Ungdommen går mindre i fjellet og på turer og driver mindre friluftsliv.	Nuorat vázzet unnit vári ja tuvrrain ja unnit doaimmahit olgoáibmodoaimmaid.
Kunnskapsstatusen er imidlertid at vi vet svært lite, selv om mytene er mange, om hva norsk- og samisktalende ungdom i Finnmark bruker fritiden til.	Goitge diehtit mii unnán, vaikko myhtat leat máŋggaláganat, dan ektui masa dáro- ja sámegielat nuorat geavahit friddjaáiggiset.
2.3 Fire aktivitetsarenaer for ungdom i Finnmark	2.3 Njeallje doaibmaarena Finnmárkku nuoraide
I denne undersøkelsen settes det søkelys på arenaer hvor ungdom inngår i sosialt felleskap med andre.	Dán iskkadeamis biddjo fokus arenaide gos nuorat ovttastallet sosiálalaččat earáiguin.
For å forenkle mangfoldet i sin analyse av befolkningens deltakelse i ulike fysiske aktiviteter fremstiller Breivik (2013) trender innenfor seks kategorier: friluftslivsaktiviteter, uorganisert trening/mosjon, fitness, livsstilsaktiviteter, organisert trening/mosjon og andre aktiviteter (Breivik 2013, s. 77).	Vai álkida máŋggabealatvuođat go guorahallá álbmoga oasálastima iešguđet fysalaš doaimmain, de ovdanbuktá Brevik (2013) treanddaid guđa šlája ektui: olgoáibmodoaimmat, hárjehallan/lihkadeapmi mii ii leat organiserejuvvon, “fitness”, eallinvuohkelihkadeapmi, organiserejuvvon hárjehallan/lihkadeapmi ja eará doaimmat (Brevik 2013, s.77).
I vår sammenheng kan det derfor være hensiktsmessig, som hos Breivik, å se på ungdommens bruk av ulike aktivitetsarenaer ved å gruppere de enkelte aktivitetene i overordnete kategorier for å gi en forenklet fremstilling.	Min oktavuođas sáhttá leat ávkkálaš, nugo Brevikas; geahččat movt nuorat geavahit iešguđet doaibmaarenaid, go juohkit daid joavkkuide daid badjelis namuhuvvon šlájaid ektui, vai álkida ovdanbuktima.
Det å gruppere aktiviteter i overordnete arenakategorier mer generelt vil også klarere kunne få frem ulikhet i deltakelse mellom samisk- og norsktalende ungdom.	Go juohkit doaimmaid ordnejuvvon arenašlájaide, de maid sáhttit buorebut oažžut ovdán erohusaid sámegielat ja dárogielat nuoraid oasálastimis.
En slik kategorisering gir oss muligheter til å fremstille arenabruk i forhold til aktiviteter, fremfor aktiviteter sett enkeltvis.	Dakkár sirren addá midjiide vejolašvuođaid ovdanbuktit arenageavaheami doaimmaid ektui, dan sadjái go geahččat daid sierra.
I denne sammenheng finner vi det derfor fruktbart å forenkle og samle aktivitetene i fire generelle arenaer.	Dán oktavuođas oaidnit ávkkálažžan álkidit ja čohkket doaimmaid njealji obbalaš arenaide nugo:
Treningsarena: Treningssammenheng: idrettslag, privat helsestudio, sammen med venner/nabo, på egen hånd Anleggsbruk: fotballanlegg, svømmehall, alpinanlegg, lysløype, idrettshall, friidrettsanlegg, vekt- og styrkerom Ungdomsaktiviteter: klatring, kiting, padling, snowboard/slalåm/twin- tip	Hárjehallanarena: Hárjehallanoktavuohta: Falástallansearvi, priváhta hárjehallanguovddáš, fárrolaga olbmáiguin/ránnjáiguin, okto Rusttetgeavaheapmi: Spábbačiekčanšillju, vuojadanhálla, čierastanluohkká, čuovgaláhttu, falástallanvisti, bođufalástallanrusttet, gievrudahttinlatnja Nuoraiddoaimmat: gizzun, “kiten”, suhkan, muohtadoaján/skirvehallan/twin-tip
Friluftslivsarena: Tradisjonelle friluftslivsaktiviteter: fottur i skog, fjell og mark, sykkeltur i terreng eller fjell, skitur i skog, fjell og mark, hundekjøring.	Olgoáibmodoaibmaarena: Árbevirolaš olgoáibmodoaimmat: Vázzin vuovddis, váris ja meahcis, sihkkelastin meahcis dahje váris, čuoigan vuovddis, váris ja meahcis, beanavuodjin.
Fritidsarena: Scooterkjøring: scootertur, isfisketur, bruk av løypenett, kjøring i forbindelse med reindrift, racing/drag Hverdagsarena: Skolevei: aktiv (sykle, gå) og passiv (buss, bil, moped) Skjermtid: antall timer brukt på skjerm (online-spill, sosiale medier/mobil)	Meahcástallandoaimmat: Bivdu, guollebivdin jogas, mearraguollebivdin, oaggun jieŋa alde, monnečoaggin, murjen Friddjaáigearena: Skohtervuodjin: Skohtertuvra, jieŋa alde oagguntuvra, vuodjin máđijaid mielde, vuodjin boazobargguid oktavuođas, skohtergilvvohallan Beaivválašarena: Skuvlageaidnu: Aktiivvalaš (sihkkelastin, vázzin) ja passiiva (busse, biila, mopeda) Šearbmaáigi: Galle diimmu lea geahččan šerbmii (dihtorspeallan, sosiála fierpmádat/giehtatelefovdna)
En slik inndeling er ikke uproblematisk.	Diekkár sirren ii leat váttisvuođaid haga.
Imidlertid vil det innenfor den enkelte kategori være noen fellestrekk som kan fremheves.	Máŋga doaimma duppalastet eará šlájaid. Goitge leat juohke šlájas juogalágan oktasašdovdomearka, maid sáhttá deattuhit.
Et fellestrekk for friluftslivs- og fritidsaktivitetene som inngår i to av arenakategoriene, er at de kan drives som egenorganisert aktivitet utendørs i ulike naturmiljø og krever liten tilrettelegging i form av anlegg og arenaer i naturen.	Okta oktasašdovdomearka, mat leat olgoáibmo- ja friddjaáiggedoaimmaid arenašlájaid siskkobealde, lea ahte daid sáhttá ieš organiseret olgun iešguđetlágan luonddubirrasiin ja leat dakkárat mat gáibidit unnán heiveheami rusttegiidda ja arenaide luonddus.
Deltakelse i friluftsliv er imidlertid både sosialt og kulturelt betinget.	Olgoáibmoeallima oasálastin eaktuda sihke sosiálalaš ja kultuvrralaš beali.
Våre data beskriver friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft ut fra sosiale størrelser, men ikke menneskets relasjoner til natur og fritid ut fra deres egen tid, som vil være kulturelt betinget.	Min dieđut čilgejit olgoáibmoeallima ádjin ja fysalaš lihkadeapmin olgoáimmus sosiála sturrodagaid ektui, iige olbmo gaskavuhtii lundui ja friddjaáigái iežas áiggi ektui, mii šattašii leat kultuvrralaš eaktun.
Hvordan vi for eksempel forstår snøscooterkjøring, vil dermed også være kulturelt betinget.	Movt mii omd. ipmirdit skohtervuodjima, šaddá maid leat kultuvrralaš eaktun.
Scooterkjøring vil være en fritidsaktivitet, men mange vil også forstå snøscooterkjøring som en friluftslivsaktivitet.	Skohtervuodjin boahtá leat friddjaáiggedoaibman, muhto máŋggas ipmirdit maid skohtervuodjima leat olgoáibmodoaibman.
En slik åpen definisjon gir muligheter for å tegne et bredt bilde av ungdommens aktivitetsmønster og kan hindre at viktige utviklingstrekk ikke blir fanget opp, for eksempel fordi snøscooteraktiviteter strengt tatt ikke kan regnes som friluftsliv.	Dakkár rabas definišuvdna addá vejolašvuođaid govvidit viiddis gova nuoraid doaibmamálles ja sáhttá hehttet ahte dehálaš ovdánanmearkkat eai fuomášuvvo ovdamearkka dihte go skohterdoaimmat eai dábálaččat rehkenasto leat olgoáibmodoaibman.
2.4 Metode	2.4 Metoda
Empirien i denne studien er samlet inn gjennom en spørreundersøkelse blant elever ved videregående skoler i Finnmark. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2014.	Leat čohkken vásáhusvuođu dán dutkamuššii go leat čađahan jearahallaniskkadeami Finnmárkku joatkkaskuvllaid nuoraid gaskkas giđđat 2014.
2.4.1 Utvalg	2.4.1 Válljenmunni
Undersøkelsen ble gjennomført på alle videregående skoler i fylket Utvalget bestod av 2793 elever.	Iskkadeapmi čađahuvvui buot joatkkaskuvllain fylkkas, sihke fylkkasuohkana ja stáda joatkkaskuvllat serve dasa. Válljenmunis ledje 2793 oahppi.
I denne undersøkelsen svarte 1819 ungdommer i alderen 15–19 år på spørreskjemaet.	Dán iskkadeapmái vástidedje 1819 nuora agiin 15-19 jahkásaččat jearahallanskovvái.
Som vi ser av tabellen, ligger den gjennomsnittlige svarprosenten på 67 %.	Nugo oaidnit tabeallas, de lea gaskamearálaš vástidanproseanta 67 %.
Til sammenligning lå svarprosenten på en tilsvarende studie i gjennomsnitt på 65 % i en undersøkelse av elever ved de videregående skolene i Vestfold (Vadheim, 2013).	Go buohtastahttá sullásaš iskkademiin Vestfolda joatkkaskuvllain, de lei das vástidanproseanta 65 % (Vadheim, 2013).
2.4.2 Morsmål og geografi	2.4.2 Eatnigiella ja geografiija
For å fange opp det norske og det samiske er språk og geografi brukt som adskilte enheter.	Go galgá oažžut mielde dárogiela ja sámegiela, de lea giella ja geografiija adnon sierra ovttadahkan.
Vi har valgt å definere etnisitet ved å benytte et av spørsmålene i Ungdata som omhandler morsmål.	Mii leat válljen defineret čearddalašvuođa go ávkkástallat Ungdata gažaldagaiguin, mat leat eatnigiela birra.
Etnisk bakgrunn er derfor operasjonalisert ved svar på spørsmålet om morsmål.	Čearddalašvuođa duogáš lea danne doaimmahuvvon go leat vástidan gažaldahkii eatnigiela birra.
Svaralternativene på dette spørsmålet var norsk, samisk eller annet morsmål.	Vástidanvejolašvuođat dán gažaldahkii ledje dárogiella, sámegiella dahje eará eatnigiella.
Av utvalget på 1819 respondenter oppga 66,3 prosent at de hadde norsk som morsmål, 26,4 prosent at de hadde samisk som morsmål, og 7,2 prosent at de hadde et annet morsmål.	1819 vástádusas lohke 66,3 proseanta ahte sis lei dárogiella eatnigiellan, 26,4 proseanta lohke alddiineaset sámegiela leat eatnigiellan ja 7,2 proseanta lei eará eatnigiella.
Geografisk inndeling er operasjonalisert ved svar på spørsmålet om sted for videregående skole.	Geográfalaš juohkima leat gávnnahan go leat vástidan gažaldahkii gos joatkkaskuvla lea.
Kommune er kategorisert som Indre Finnmark (Samisk vgs. Kautokeino, Samisk vgs. Karasjok, Tana vgs.), Porsanger (Lakselv vgs.), kystkommuner (Båtsfjord vgs., Hammerfest vgs., Vardø vgs., Nordkapp Maritime Fagskole, Vadsø vgs.) og fjordkommuner (Alta vgs., Kirkenes vgs.).	Suohkanat leat sirrejuvvon ná: Sis-Finnmárku (Sámi joatkka- ja boazodoalloskuvla Guovdageaidnu, Sámi joatkkaskuvla Kárášjohka, Deanu joatkkaskuvla), Porsáŋgu (Leavnnja joatkkaskuvla), riddosuohkanat (Báhcavuona joatkkaskuvla, Hámmárfeasta joatkkaskuvla, Várggáha joatkkaskuvla, Davvinjárgga maritiima fágaskuvla, Čáhcesullo joatkkaskuvla) ja vuotnasuohkanat (Álttá joatkkaskuvla, Girkonjárgga joatkkaskuvla).
Av utvalget på 1819 respondenter oppga 15,8 prosent at de gikk på videregående skoler i Indre Finnmark og Porsanger, 45,7 prosent i fjordkommuner og 38,4 prosent i kystkommuner.	Dan 1819 oahppis vástidedje 15,8 proseanta ahte sii vázze joatkkaskuvllain Sis-Finnmárkkus ja Porsáŋggus, 45,7 proseanta vuotnasuohkaniin ja 38,4 proseanta riddosuohkaniin.
Analysene i dette kapitlet omfatter bare de 1705 respondentene som har svart at de har enten norsk eller samiske som morsmål.	Guorahallamat dán kapihttalis leat dušše dat 1705 geat vástidedje ahte sis lea dárogiella dahje sámegiella eatnigiellan.
Elever som har oppgitt at de har et annet morsmål, er selektert bort.	Oahppit geat leat vástidan ahte sis lea eará eatnigiella, leat sirrejuvvon eret.
2.4.3 Spørreskjema	2.4.3 Jearahallanskovvi
Dataene ble samlet inn i mai 2014. Ungdommene besvarte spørreskjemaet anonymt i løpet av en time på internett.	Dieđut leat čohkkejuvvon miessemánus 2014. Nuorat vástidedje jearahallanskoviid diimmu áigodagas interneahta bokte, ja sin namma ii almmuhuvvon.
Spørreskjemaet er utgitt av NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).	Jearahallanskovi almmuhii NOVA (Norgga instituhtta bajásšaddan, čálgo ja boarásmuvvan dutkamii – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).
I tillegg til den obligatoriske grunnmodulen som alle Ungdataundersøkelser består av, inneholdt spørreskjemaet for skolene i Finnmark spørsmål knyttet til temaene morsmål, foreldrenes og besteforeldrenes morsmål, bosituasjon, utdanningsretning, fysisk aktivitet, snøscooterbruk, friluftsliv, skolevei, kantine og skolehelsetjeneste.	Dasa lassin dan geatnegáhtton vuođđomodulai, maid buot Ungdata-iskkadeamit sisttisdollet, de ledje Finnmárkku skuvllaid jearahallanskovis gažaldagat, mat čatnasedje fáttaide nugo eatnigillii, váhnemiid ja áhkuid/ádjáid eatnigillii, orrundillái, oahpahussuorgái, fysalaš lihkadeapmái, skohtergeavaheapmái, olgoáibmoeallimii, skuvlageidnui, kantiidnii ja skuvlla dearvvašvuođabálvalussii.
Totalt omfatter undersøkelsen i overkant av 200 ulike spørsmål.	Oktiibuot ledje iskkadeamis badjelaš 200 iešguđetlágan gažaldaga.
Det landsomfattende spørreskjemaet er utvidet med spørsmål som blant annet er knyttet til fritidsbruk.	Dat riikaviidosaš jearahallanskovvái lei lasihuvvon gažaldagat, mat earret eará guske friddjaáiggegeavaheapmái.
Materialet som her er benyttet, er knyttet til spørsmål om bruk av snøscooter, deltakelse i friluftslivsaktiviteter, skolevei og skjermbruk.	Materiálas, mii dás lea geavahuvvon, leat gažaldagat nugo skohtergeavaheapmi, olgoáibmodoaimmaide oasálastin, skuvlageaidnu ja šearbmageavaheapmi.
2.4.4 Analyse	2.4.4 Analysa
Analysene i dette kapitlet er basert på bruk av krysstabeller.	Analysat dán kapihttalis leat ráhkaduvvon ruossatabeallaid vuođul.
Andelen som utøver de ulike aktivitetene, er brukt som avhengig variabel.	Oassi sis geat doaimmahit daid iešguđetlágan doaimmaid, leat adnon sorjavaš variábelin.
Morsmål, kjønn og geografisk inndeling er brukt som uavhengige variabler.	Eatnigiella, sohkabealli ja geográfalaš juohkin leat adnon sorjjasmeahttun variábelin.
De avhengige variablene er opprinnelig målt med fem- og sekspunktskalaer, som angir hvor hyppig de blir utøvd.	Dat sorjavaš variábelat leat álgoálggus mihtiduvvon vihtta- ja guhttačuokkiskálain, mat muitalit man dávjá dat doaimmahuvvojit.
I analysene er alle disse variablene kodet om til todelte variabler slik at de måler i hvilken grad hver av fritidsaktivitetene utøves regelmessig.	Analysain leat buot dat variábelat kodejuvvon guovtteoasat variábelin, vai dat mihtidit man ollu friddjaáiggedoaimmat doaimmahuvvojit jeavddalaččat.
Med regelmessig menes her minst en gang i uka, eventuelt i sesongen, der det er aktuelt med sesong.	Dás oaivvilduvvo jeavddalaš unnimus oktii vahkkui, ovdamearkka dihte áigodagas, goas dat lea áigeguovdil.
Variabelen for aktiv eller passiv skolevei er basert på en femdelt kategorivariabel som er omkodet til to verdier.	Variábel aktiiva dahje passiiva skuvlageainnus lea vuođđuduvvon viđaoasat šládjavariábelin, mas koda lea rievdaduvvon guovtti árvui.
Å gå eller sykle er kodet som aktiv, og motorisert transport er kodet som passiv.	Vázzit dahje sihkkelastit lea kodejuvvon aktiivan, ja mohtorfievru lea kodejuvvon passiivan.
Det er brukt statistiske modeller i form av logistiske regresjonsanalyser (Gelman & Hill, 2007) hvor regelmessig utøving av aktiviteten er brukt som avhengig variabel, og kjønn, morsmål og geografisk inndeling er brukt som uavhengige variabler.	Leat adnon statisttalaš modeallat logistihkalaš regrešuvdnaanalysain (Gelman & Hill, 2007) mas jeavddalaččat doaimmahuvvo doaibma lea adnon dakkárin mii lea sorjavaš variábelii ja sohkabeallái, eatnigillii ja geográfalaš juohkin ges lea sorjjasmeahttun variábeliidda.
Dette gjør det mulig å kontrollere for effektene av morsmål og geografi hver for seg og å avdekke eventuelle spuriøse sammenhenger.	Dat dahká vejolažžan iskkat eatnigiela ja geografiija ávkki sierra ja fuomášit jus leat soaittáhat čanastagat.
Vi har ikke tatt med tabeller, men kommenterer funnene i teksten.	Eat leat váldán mielde tabeallaid, muhto kommenteret gávdnosiid teavsttas.
2.5 Bruk av ulike fritidsarenaer og deltakelse i aktiviteter	2.5 Iešguđetlágan friddjaáiggearenaid geavaheapmi ja oasálastin doaimmain
Fysisk aktivitet, friluftsliv, snøscooterkjøring og idrett er ikke bare aktivitetsområder, men også felt hvor holdninger og verdier i disse fritidsformene kommer til utrykk.	Fysalaš lihkadeapmi, olgoáibmoeallin, skohtervuodjin ja falástallan eai leat dušše doaibmasuorggi, muhto maiddái suorggit mas guottut ja árvvut bohtet oidnosii.
Siden det ofte blir hevdet at samisk- og norsktalende ungdom har ulike fritidsmønster, ønsket vi å finne ut om det er tilfelle, og eventuelt hvilke forskjeller som fins.	Sivas go dávjá daddjo ahte sámegielat ja dárogielat nuorain leat goabbatlágan friddjaáigeminsttar, de háliidit mii gávnnahit jus dat doallá deaivása, ja jus lea nu, de makkár erohusat dasto leat.
Ungdommen ble i denne undersøkelsen spurt hvor ofte de trener.	Nuorain jerrui dán iskkadeamis man dávjá sii hárjehallet.
Det fremgår av svarene at vi ikke finner noen forskjell på hvor ofte norsk- og samisktalende ungdom trener.	Vástádusain boahtá ovdán ahte eat gávnna makkárge erohusaid das man dávjá dárogielat ja sámegielat nuorat hárjehallet.
Begge gruppene svarer at de trener fem ganger i uka slik at de blir andpustne.	Goappaš joavkkut vástidit ahte hárjehallet viđa geardde vahkkui dan mađe ollu ahte šieđđaluvvet.
Et slikt bilde på ungdommens fysiske aktivitetsnivå blir imidlertid for generelt.	Diekkár govva nuoraid lihkadandásis šaddá goitge beare obbalažžan.
Mulighetene for å velge fritidsaktiviteter som tilfredsstiller den enkelte, er større enn noen gang.	Vejolašvuođat válljet friddjaáiggedoaimma, mii guhtiige heive, lea dál buoret go goassige ovdal lea leamaš.
I økende grad ser det ut til at mennesker konstruerer sine liv selv og setter sammen aktiviteter, verdier og handlinger (Krange & Øia, 2005).	Lea eambbo šaddan nu ahte olbmot ieža heivehit iežaset eallima ja heivehit doaimmaid, árvvuid ja daguid (Krange & Øia, 2005).
Ofte samspiller tradisjon og innovasjon når det gjelder valg av aktivitetstype og organisasjonsform (M. K. Sisjord, 2011).	Dávjá doibmet árbevierru ja innovašuvdna ovttas go galgá válljet doaibmašlája ja organiserenhámi (M. K. Sisjord, 2011).
Vi skal i det følgende presentere data som kan belyse om vi finner etniske forskjeller i bruk av de ulike fritidsarenaene.	Čuovvovaččat galgat čájehit dieđuid, mat sáhttet čuvgehit jus gávdnat čearddalaš erohusaid daid iešguđetlágan friddjaáiggearenaid válljemis.
Figurene nedenfor gir en grafisk fremstilling av forskjellene mellom samisktalende og norsktalende ungdom når det gjelder utøvelsen av de ulike aktivitetene.	Govvosat vuollelis čájehit gráfalaš erohusaid sámegielat ja dárogielat nuorain, mii guoská daid iešguđetlágan doaimmaid doaimmaheames.
Figurene gir en oversikt over hvor stor andel av ungdommen som utøver de ulike aktivitetene, og forskjellen mellom de to språkgruppene.	Govvosat čájehit obbalaš gova das man stuora oassi nuorain doaimmahit daid iešguđetlágan doaimmaid, ja erohusaid gaskal dan guovtti giellajoavkku.
Figur 2.6 viser prosentandel som driver snøscooterkjøring i ulike sammenhenger minst én gang i uka i sesongen etter morsmål.	Govus 2.6 čájeha proseantaoasi nuorain geat vudjet skohteriin iešguđetlágan oktavuođain unnimus oktii vahkkui eatnigiela ektui.
Figuren viser at det er en klart høyere andel blant samisktalende ungdom enn blant norsktalende ungdom som driver snøscooterkjøring.	Govus čájeha ahte lea mealgat stuorit oassi sámegielat nuorain go dárogielat nuorain, geat vudjet skohteriin dahje leat mielde skohtervuodjimis.
Det generelle deltakelsesmønsteret er at forskjellen er statistisk utslagsgivende for alle sammenhengene.	Dan obbalaš oasálastinminstarii váikkuhit erohusat statistihkkii visot oktavuođain.
Generelt er det altså ikke store forskjeller mellom norsktalende og samisktalende ungdom.	Obbalaččat eai leat nu stuora erohusat dárogielat ja sámegielat nuorain.
Forskjellen finner en først og fremst når det gjelder snøscooterkjøring og tradisjonelle høstingsaktiviteter, i og med at det er en klart høyere andel blant samisktalende enn blant norsktalende ungdom som utøver disse aktivitetene.	Erohusaid gávdnat das mii guoská skohtervuodjimii ja árbevirolaš meahcásteapmái, go de lea čielga stuorit oassi sámegielagiin go dárogielagiin geat doaimmahit daid doaimmaid.
Snøscooterkjøring er en betydelig fritidsaktivitet både blant norsk- og samiskspråklig ungdom, men er allikevel mer utøvd blant den samiskspråklige ungdommen.	Skohtervuodjin lea stuora oassi friddjaáiggedoaimmain sihke dárogielat ja sámegielat nuoraid gaskkas, muhto leat goitge stuorit oassi sámegielat nuorain geat dan doaimmahit eambbo.
2.5.1 Treningssammenheng	2.5.1 Hárjehallanoktavuohta
Tabell 2.3 viser at treningsstudio er den mest brukte treningssammenhengen, men at det også er en nesten like stor andel av ungdommen som trener på egen hånd.	Tabealla 2.3 čájeha ahte hárjehallanguovddáš adno eanemus hárjehallanoktavuođain, muhto lea goitge measta seamma stuora oassi nuorain geat hárjehallet iešheanálaččat.
Det er ingen signifikante forskjeller mellom norsk og samisk ungdom når det gjelder treningssammenhenger.	Eai leat makkárge mearkkašahtti erohusat dárogielat ja sámegielat nuorain go guoská hárjehallanoktavuođaide.
Derimot finner vi signifikante forskjeller mellom gutter og jenter i valg av treningssammenheng.	Baicca leat mearkkašahtti erohusat gaskal nieiddaid ja bártniid go galgá válljet hárjehallanoktavuođa.
Gutter trener oftere i idrettslag, mens jenter trener oftere i treningsstudio og på egen hånd.	Bártnit hárjehallet dávjjit falástallansearvvis, seammás go nieiddat dávjjit hárjehallet hárjehallanguovddážis dahje iešheanálaččat.
Tabell 2.4 tyder ikke på noen betydelig variasjon når det gjelder bruk av ulike treningssammenhenger.	Tabealla 2.4 ii čájet makkárge earenoamáš variašuvnna go guoská hárjehallamii iešguđetlágan oktavuođain.
Den tydeligste forskjellen gjelder bruken av treningsstudio og idrettslag, som er lavere i Indre Finnmark enn i de andre delene av fylket.	Stuorimus erohusain lea hárjehallamis hárjehallanguovddážis ja falástallansearvvis, mii lea unnit Sis-Finnmárkkus go eará guovlluin fylkkas.
Det er grunn til å anta at den lavere bruken av treningsstudio kan forklares med manglende tilgjengelighet.	Sivvan dasa sáhttá jáhkkimis čilgejuvvot dainna go leat váilevaš fálaldagat.
2.5.2 Anleggsbruk	2.5.2 Rusttetgeavaheapmi
I Finnmark finner vi en høy anleggsdekning.	Finnmárkkus gávdnat ollu rusttegiid.
I forhold til innbyggertall har Finnmark den høyeste anleggsdekningen i landet når det gjelder svømmeanlegg, idrettshaller og fotballanlegg (Rafoss & Breivik, 2012).	Finnmárkkus leat eanemus rusttegat olles riikkas olmmošlogu ektui, go guoská vuojadanbasseaŋŋaide, falástallanvistiide ja spábbačiekčanšilljuide (Rafoss & Breivik, 2012).
I hvor stor grad bruker ungdommen idrettsanleggene?	Man stuora oassi nuorain geavahit daid rusttegiid?
Tabell 2.5 viser bruk av ulike tradisjonelle idrettsanlegg.	Tabealla 2.5 čájeha movt iešguđet árbevirolaš falástallanrusttegat geavahuvvojit.
Det er forholdsvis små forskjeller mellom norsk- og samisktalende ungdom.	Leat oalle unnán erohusat gaskal dárogielat- ja sámegielatnuorain.
For anlegg som svømmehall og lysløype er andelen som bruker disse anleggstypene, litt høyere blant samisktalende ungdom enn blant norsk ungdom.	Rusttegat nugo vuojadanbasseaŋŋa ja čuovgaláhtut geavahuvvojit eanet sámegielat nuorain go dárogielat nuorain.
Det er en betydelig kjønnsforskjell når det gjelder regelmessig bruk av fotballanlegg, mens forskjellene er små for idrettshall, svømmehaller og lysløyper.	Lea čielga sohkabealle erohus go guoská spábbačiekčanšillju geavaheapmái, seammás erohusat leat unnit falástallanvisttiin, vuojadanbasseaŋŋain ja čuovgaláhtuin.
Vi ser også at det gjennomgående er en lav andel som bruker alpinanlegg, men andelen er signifikant høyere blant gutter enn blant jenter.	Oaidnit maid ahte lea unna oasáš geat čierastallet čierastallanluohkáin, muhto leat mearkkašahtti eambbo bártnit go nieiddat geat čierastallet.
Hvordan fordeler bruken av idrettsanleggene seg i de ulike delene av fylket?	Movt dasto juohkásit falástallanrusttegiid geavaheapmi dain iešguđet osiin fylkkas?
Tabell 2.6 viser at forskjellene mellom de ulike delene av Finnmark er relativt små når det gjelder bruk av idrettsanlegg.	Tabealla 2.6 čájeha ahte erohusat gaskal daid iešguđet guovlluid Finnmárkkus lea oalle unnán go guoská falástallanrusttegiid geavaheapmái.
Bruken av lysløyper ser ut å være litt høyere blant ungdom i Indre Finnmark.	Čuoigat čuovgaláhtuin orru leamen stuorit oassi Sis-Finnmárkku nuoraid gaskkas.
2.5.3 Ungdomsaktiviteter	2.5.3 Nuoraiddoaimmat
Det har vært en oppblomstring av nye idretter som på mange måter skiller seg fra tradisjonell, organisert idrett.	Lea leamaš lassáneapmi ođđa falástallamiin, mat máŋgga dáfus leat earálágánat go árbevirolaš organiserejuvvon falástallamat.
Dette er aktiviteter som forbindes med ungdommelighet, selvrealisering og individualitet (M. K. Sisjord, 2009).	Dat leat doaimmat maid oktiičatnat nuorravuođain, iešrealiseremiin ja individuálalašvuođain (M.-K. Sisjord, 2009).
Fremveksten av disse nye aktivitetene, som brettidretter, frikjøring på ski, elvepadling, kiting på vann og snø etc., kan kobles til ungdomskultur og en ny fritidsbevegelse.	Lassáneami dain ođđa doaimmain, nugo breahttafalástallamiid, sabehiiguin friddja čierastallat, jogas suhkat, kitet čázis ja muohttagis jna., sáhttá čatnat nuoraidkultuvrii ja ođđa friddjaáigelihkadussii.
Hvor utbredt er disse aktivitetene?	Man ollu leat dasto diet doaimmat?
Tabell 2.7 viser andelen som drev med aktiviteter som kan regnes som typiske ungdomsaktiviteter, én eller flere ganger i uka i sesongen etter morsmål og kjønn.	Tabealla 2.7 čájeha oasi nuorain geat doaimmahedje unnimusat oktii dahje máŋgii vahkkui doaimmaid, maid sáhttá rehkenastit mihtilmas nuoraiddoaibman eatnigiela ja sohkabeale vuođul.
Det er en forholdsvis liten andel av ungdommen som driver regelmessig med disse aktivitetene.	Goitge leat unna oasáš nuorain geat jeavddalaččat hárjehallet daid doaimmaid.
Andelen som driver med kiting, er litt høyere blant samisktalende ungdom enn blant norsktalende ungdom.	Oassi sis geat kitejit, leat eambbo sámegielat nuorat go dárogielat nuorat.
Det er også kjønnsforskjeller.	Leat maiddái sohkabealle erohusat.
En litt høyere andel gutter driver med klatring og kjører snowboard, slalåm og twintip enn andelen jenter.	Leat veahá eambbo bártnit go nieiddat geat gizzot, čierastit muohtadoajánin, skirvehallet ja čierastit twintip- sabehiiguin.
2.5.4 Tradisjonelle friluftslivsaktiviteter	2.5.4 Árbevirolaš olgoáibmodoaimmat
Tabell 2.9 viser andelen som drev med ulike friluftsaktiviteter én eller flere ganger i uka i sesongen etter morsmål og kjønn.	Tabealla 2.9 čájeha oasi nuorain geat doaimmahedje iešguđetlágan olgoáibmodoaimmaid oktii dahje máŋgga geardde vahkkui áigodagas eatnigiela ja sohkabeale ektui.
Den vanligste av disse friluftslivsaktivitetene er fottur i skog, fjell og mark, mens det er en forholdsvis liten andel som driver med hundekjøring.	Dábáleamos dain olgoáibmodoaimmain lea vázzintuvra vuovddis, váris ja meahcis, seammás go leat hui unnán nuorat geat vudjet beatnagiiguin.
Det er gjennomgående en litt høyere andel blant samisk ungdom som driver med disse aktivitetene, enn blant norsk ungdom.	Eanas osiin leat veaháš eambbo sámegielat nuorat go dárogielat nuorat, geat doaimmahit daid doaimmaid.
Det er allikevel bare når det gjelder hundekjøring og sykling i terreng eller fjell at denne forskjellen er signifikant.	Goitge lea dušše beanavuodjimis ja meahcis dahje váris sihkkelastin mas lea mearkkašahtti erohus.
Vi finner videre at sykling i terrenget og i fjellet er litt mer utbredt blant gutter enn blant jenter.	Gávdnat viidásit ahte leat eambbo bártnit go nieiddat geat sihkkelastet meahcis ja váris.
Tabell 2.12 viser tydelige forskjeller mellom de ulike delene av Finnmark når det gjelder alle de tradisjonelle høstingsaktivitetene, bortsett fra sjøfiske.	Tabealla 2.12 čájeha čielgasit erohusaid dain iešguđet guovlluin Finnmárkkus go guoská visot daidda árbevirolaš meahcástandoaimmaide, earret mearrabivdin.
Høstingsaktivitetene utøves mer i Indre Finnmark og i Porsanger enn i de andre delene av fylket.	Meahcástandoaimmat doaimmahuvvojit eambbo Sis-Finnmárkkus ja Porsáŋggus, go dain eará guovlluin Finnmárkkus.
Geografi er allikevel ikke tilstrekkelig til å forklare disse forskjellene.	Geografiija ii leat goitge doarvái čilget daid erohusaid.
De multivariate analysene viser i tillegg at samisk morsmål har en selvstendig effekt når det gjelder alle disse aktivitetene, også når en kontrollerer for kjønn og geografi.	Dat multivariánta guorahallamat čájehit maid ahte go lea sámegiella eatnigiellan, de das lea iešheanálaš čuozahus go guoská buot daidda doaimmaide, maiddái dalle go guorahallá sohkabeali ja geografiija.
Det innebærer at samisktalende ungdom utøver disse høstingsaktivitetene i større grad enn norsktalende ungdom, uavhengig av hvor de bor i fylket.	Dat mearkkaša ahte sámegielat nuorat meahcástit eambbo go dárogielat nuorat, sorjjasmeahttun dasa gos oroš fylkkas.
2.5.6 Snøscooterkjøring	2.5.6 Skohtervuodjin
Snøscooteren kan brukes til en rekke aktiviteter.	Skohter sáhttá adnot máŋggalágan doibmii.
En kan kjøre selv eller med andre.	Sáhttá ieš vuodjit ja leat earáid mielde.
En kan kjøre tur i løypenettet eller kombinere det med andre aktiviteter, som f.eks. isfiske.	Dainna sáhttá vuodjit skohtermáđijaid mielde dahje kombineret eará doaimmaiguin, nugo ovdamearkka dihte oaggut jieŋa alde.
I forbindelse med reindriften vil det være nødvendig med snøscooterkjøring om vinteren.	Boazoealáhusa oktavuođas lea dárbu vuodjit skohterin dálvet.
Scooteren kan også brukes til nyttekjøring som å frakte ved til hytta.	Skohter sáhttá maid adnot ávkkálašvuodjimii, nugo geasehit muoraid bartii.
Vi ser også at en del bruker snøscooteren i sammenheng med sport, som racing og drag.	Oaidnit maid ahte muhtimat atnet skohtera gilvvohallama oktavuođas, nugo skohtercrossa ja čáhcedraga.
Tabell 2.13 viser andelen som kjører scooter i ulike sammenhenger etter etnisitet og kjønn.	Tabealla 2.13 čájeha oasi nuorain geat vudjet skohteriin iešguđetlágan oktavuođain čearddalašvuođa ja sohkabeale ektui.
Det er en signifikant høyere andel av samisktalende ungdom enn av norsk ungdom som kjører snøscooter regelmessig i sesongen.	Lea mearkkašahtti ollu eambbo sámegielat nuorat go dárogielat nuorat geat vudjet skohteriin jeavddalaččat skohtervuodjináigodagas.
Dette gjelder både turkjøring, isfisketur og bruk av løypenettet.	Dat guoská tuvravuodjimii, jieŋa alde oaggunmátkkiide ja vuodjit skohtermáđijaid mielde.
Det er en forholdsvis lav andel som bruker snøscooteren regelmessig i forbindelse med reindrift, men det er naturlig nok en signifikant høyere andel blant samisktalende ungdom enn blant norsk ungdom som bruker snøscooter i reindrifta.	Lea goitge unna oasáš sis geat vudjet skohteriin jeavddalaččat boazoealáhusa oktavuođas, muhto lea dieđusge hui lunddolaš ahte dás lea mearkkašahtti ollu eambbo sámegielat nuorat go dárogielat nuorat, geat vudjet skohteriin boazobargguid oktavuođas.
Det er også signifikante kjønnsforskjeller.	Leat maid mearkkašahtti sohkabeale erohusat.
Gutter kjører oftere selv, mens jenter kjører oftere sammen med andre.	Bártnit vudjet dávjjit ieža, seammás go nieiddat čuvvot earáid mielde skohteriin.
Det er en forholdsvis liten andel som kjører scooter i sportssammenheng, men det er allikevel en signifikant høyere andel blant gutter enn blant jenter som deltar i konkurranser.	Lea hui unna oasáš sis geat vudjet skohteriin gilvvohallamiid oktavuođas, muhto dás leat maid bártnit mearkkašahtti ollu eambbo go nieiddat geat servet skohtergilvvuide.
Hvor i Finnmark kjøres det mest snøscooter blant ungdom?	Gos Finnmárkkus dasto vudjet nuorat eanemus skohteriin?
Tabell 2.14 viser at alle typer av snøscooteraktiviteter er utøvd mer i Indre Finnmark og Porsanger enn i de andre delene av Finnmark.	Tabealla 2.14 čájeha ahte buot lágan skohtervuodjin dáhpáhuvvá eanemus Sis-Finnmárkkus ja Porsáŋggus go eará guovlluin Finnmárkkus.
Nesten halvparten av ungdommene i Indre Finnmark kjørte regelmessig snøscooter i sesongen.	Measta bealli Sis-Finnmárkku nuorain vudje jeavddalaččat skohteriin skohtervuodjináigodagas.
Det å ha samisk bakgrunn har en selvstendig effekt på det å kjøre snøscooter regelmessig i sesongen, også når en kontrollerer for kjønn og geografi.	Sámi duogáš váikkuha dasa ahte vuodjit jeavddalaččat skohteriin skohtervuodjináigodagas, maiddái dalle go guorahallat sohkabeali ja geografiija.
Det samme gjelder også for ungdom i Indre Finnmark og Porsanger når det handler om å dra ut på isfisketur og bruke løypenettet.	Sis-Finnmárkku ja Porsáŋggu nuorat vudjet eanemus maid skohteriin oaggunmátkkiide ja skohtermáđijaid mielde.
Samisk bakgrunn i seg selv har liten betydning når det gjelder snøscooterkjøring i forbindelse med reindrift.	Sámegiel duogážis lea unnán váikkuhus dasa ahte vuodjit skohteriin boazobargguid oktavuođas.
Dette må ses i sammenheng med at reindriften først og fremst er knyttet til Indre Finnmark, og at de samisktalende ungdom som er bosatt i andre deler av Finnmark, i mindre grad er knyttet til reindrift.	Dan ferte geahččat dan oktavuođas ahte boazodoallu vuosttažettiin guoská Sis-Finnmárkui, ja sámegielat nuorat eará guovlluin Finnmárkkus, leat unnit čadnon boazoealáhussii.
2.5.7 Skolevei	2.5.7 Skuvlageaidnu
Ungdommen ble spurt hvordan de kom seg til skolen.	Nuorain jerrui movt sii bohtet skuvlii.
Aktiv skolevei vil si at ungdommene gikk eller syklet til skolen, mens passiv skolevei vil si at de tok buss eller brukte bil eller moped.	Aktiivvalaš skuvlageainnuin oaivvilduvvo ahte nuorat vázze dahje sihkkelaste skuvlii, ja passiiva skuvlageaidnu ges lea ahte bohte bussiin dahje biillain dahje mopedain skuvlii.
Tabell 2.15 viser hvordan ungdommene kom seg til skolen på de ulike årstidene i skoleåret.	Tabealla 2.15 čájeha movt nuorat bohte skuvlii dain iešguđet jagi áigodagas skuvlajagis.
2.6 Generell diskusjon	2.6 Obbalaš ságastallan
I denne studien har vi sett på hva ungdom med samisk og norsk morsmål i Finnmark gjør i fritida på ulike arenaer som setter rammer for samvær og handling.	Dán guorahallamis leat geahčadan maid nuorat, geain lea sámegiella ja dárogiella eatnigiellan Finnmárkkus, barget friddjaáiggis iešguđetlágan arenain, mat bidjet rámmaid ovttastallamii ja daguide.
Det fremgår av studien at samisk ungdom i minst like stor grad deltar på de ulike arenaene som norsk ungdom.	Boahtá ovdán iskkadeamis ahte sámegielat nuorat, oasálastet dain iešguđetlágan arenain seamma ollu go dárogielat nuorat.
Ser vi nærmere på deltakelsen på de fire undersøkte arenaene, finner vi at andelen samiske og norske brukere ikke skiller seg fra hverandre på hverdagsarenaen og treningsarenaen, mens vi finner markante forskjeller i aktivitetsmønsteret blant samisk- og norsktalende ungdom på friluftslivsarenaen og fritidsarenaen.	Jus geahččat lagabui dan njealji iskkaduvvon arena oasálastimii, de gávdnat oasis sámegielat ja dárogielat geavaheddjiin eai leat erohusat árgabeaivvearenain ja hárjehallanarenain, muhto sámegielat ja dárogielat nuorain leat mearkkašahtti erohus dasa mii guoská olgoáibmodoaibmaarenai ja friddjaáiggearenai.
Vi finner at på disse to arenaene deltar en større andel samisk ungdom i de ulike aktivitetene.	Gávdnat ahte dan guovtti arenai oasálastet sámegielat nuorat ollu eambbo go daidda eará iešguđetlágan arenaide.
Vi finner ikke, som tidligere undersøkelser har avdekket, at det å være med på aktiviteter i regi av idrettslag er det mest vanlige på ungdomsskole og på videregående skole.	Eat gávnna nugo ovddit iskkadeamit leat fuomášan, ahte nuoraidskuvlla- ja joatkkaskuvllaohppiide lea eanemus dábálaš leat mielde doaimmain maid falástallansearvi lágida.
Møller & Bentsen (2014, s. 88) fant at 24 prosent av elevene på videregående skole trinn 1 deltok på aktiviteter i idrettslaget fem ganger i måneden eller oftere.	Møller & Bentsen (2014, 2.88) gávnnaheigga ahte 24 proseanta joatkkaskuvlla vuosttaš ceahki oahppit oasálaste falástallansearvvi doaimmaide viđa geardde mánnui dahje dávjjit.
I Finnmark svarte 26 prosent at de trente en eller flere ganger i uka i idrettslag.	Finnmárkkus vástidedje 26 proseanta nuorain ahte hárjehalle oktii dahje eambbo gerddiid vahkkui falástallansearvvi olis.
Det å være med i aktiviteter i idrettslag er imidlertid ikke det mest vanlige blant ungdom i Finnmark.	Dat ahte leat falástallansearvvi doaimmain mielde ii leat goitge dat eanemus dábálaš Finnmárkku nuoraid gaskkas.
Vi finner at de mest benyttede treningssammenhengene er bruk av treningsstudio og trening på egen hånd.	Gávdnat ahte dat mii eanemusat doaimmahuvvo hárjehallama oktavuođas lea hárjehallat hárjehallanguovddážis ja iešheanálaččat.
En slik deltakelse følger et mønster vi finner på landsbasis siden år 2000, hvor treningsinstituttene har overtatt som den mest benyttete organiserte treningssammenhengen (Rafoss & Breivik 2012, Breivik 2013).	Diekkár oasálastin čuovvu minstara maid gávdnat jagi 2000 rájes riikadásis, go hárjehallanguovddážat leat šaddan dat eanemus geavahuvvon organiserejuvvon hárjehallanoktavuohtan (Rafoss & Breivik 2012, Breivik 2013).
Det betyr at den relativt uforpliktende og individualiserte treningsformen på mange måter utkonkurrerer de sosiale fellesskapene og dugnadsånden som idrettslagene representerer (Breivik 2013, s. 105).	Dat mearkkaša ahte eahpegeatnegahtton ja individuála hárjehallanvuohki máŋgga dáfus vuoitá daid sosiála searvevuođaid ja nuvttabargovuoiŋŋa, mii falástallanservviin ovdanboahtá (Breivik 2013, s. 105).
Samisktalende ungdom deltar i like stor grad i de ulike treningssammenhengene som norsk ungdom.	Sámegielat nuorat oasálastet liikka ollu go dárogielat nuorat daidda iešguđetlágan hárjehallanoktavuođaide.
Fordeler vi ungdommen geografisk, finner vi at også i Indre Finnmark er treningsstudio en mer utbredt treningssammenheng enn idrettslag, selv om bruken av helsestudio er betydelig mindre enn i resten av fylket.	Jus juohkit nuoraid geográfalaččat, de gávdnat ahte maiddái SisFinnmárkkus hárjehallet nuorat eambbo hárjehallanguovddážiin go falástallanservviin, vaikko hárjehallanguovddážiid geavaheapmi lea ollu unnit go eará guovlluin fylkkas.
Gutter og jenter velger imidlertid ulike treningssammenhenger.	Bártnit ja nieiddat válljejit goitge goabbatlágan hárjehallanoktavuođaid.
En større andel samiske og norske jenter trener i treningsstudio og på egen hånd, mens gutter trener oftere i idrettslag.	Lea stuorit oassi sámegielat ja dárogielat nieiddain geat hárjehallet hárjehallanguovddážis ja iešheanálaččat, seammás go bártnit dávjjit hárjehallet falástallansearvvis.
Det at samisk- og norsktalende ungdom velger å trene i kommersielle og uorganiserte rammer, kan sees på som et uttrykk for fravalg av idrettslag som treningsarena, og som et uttrykk for brytningen mellom barndom og ungdom som ledd i en identitetsprosess (Pilgaard 2012).	Dat go gávdnat ahte sámegielat ja dárogielat nuorat válljejit hárjehallat kommersiála ja eahpeorganiserejuvvon rámmain, dan sáhttá geahččat dovddaheapmin das ahte vállje eret falástallansearvvi hárjehallanarenan, ja ahte lea dovddaheapmin botket bátti mánnávuođa ja nuorravuođa gaskal, mii lea okta oassin identitehtaproseassas (Pilgaard 2012).
Dette kan sees på som at ungdom ønsker seg mindre styrt aktivitet med mindre press på prestasjoner.	Dan sáhttá geahččat dainna lágiin ahte nuorat háliidit doaimmaid mat unnit stivrejuvvojit, mas ii leat nu stuora deaddu olahusaide.
Undersøkelsen viser at det er lavere deltakelse i idrettslag blant samisktalende jenter enn gutter.	Iskkadeapmi čájeha ahte sámegielat nieiddat unnit oasálastet falástallanservviin go dárogielat nieiddat.
Våre data kan tyde på at deltakelsen blant jenter med samisk bakgrunn er lavere enn blant jenter med annen minoritetsbakgrunn.	Min dieđut orrot čájeheame ahte nieiddain, geain lea sámi duogáš, oasálastet unnit go nieiddat geain lea eará minoritehtaduogáš.
En kartleggingsstudie blant ungdom fra 15–19 år viser at kun 16 prosent av jenter med minoritetsbakgrunn er med i idrettslag sammenlignet med 42 prosent av jentene med majoritetsbakgrunn (Strandbu & Bakken, 2007).	Kárteniskkadeapmi 15-19 jahkásaš nuorain čájeha ahte minoritehtaduogáš nieiddain ledje dušše 16 proseanta mielde falástallansearvvis, seammás go majoritehta nieiddain ledje 42 proseanta (Strandbu & Bakken, 2007).
Andersson (2008) finner i sin studie av minoritetsungdom et tilsvarende aktivitetsmønster: at kjønnsforskjellen er større blant minoritetsungdom enn hos tilsvarende unge i majoritetsbefolkningen.	Andersson (2008) gávnnahii iežas minoritehtanuoraid dutkamušas sullásaš minstara: ahte sohkabealleerohus lea stuorit minoritehtanuorain go majoritehtaálbmoga nuorain.
Walseth (2011) forklarer den lave deltakelsen blant minoritetsjenter med ressurser i hjemmet og prestasjonspress.	Walseth (2011) čilge dan vuollegis oasálastima logu minoritehtanieiddain dainna ahte ruovttus leat resurssat ja go lea olahusdeaddu.
Forskjeller mellom gutters og jenters idrettsdeltakelse kan knyttes til prestasjonsfokuset (Walseth, 2011, s. 361).	Erohusat nieiddaid ja bártniid falástallanoasálastima sáhttá čatnat olahanfokusii (Walseth, 2011, s. 361).
Vi finner samme deltakelsesmønster blant samisktalende jenter som blant minoritetsjenter: de trener på private studio og på egen hånd utenfor den organiserte idretten og er langt mindre aktive i konkurranseidrett enn samisktalende gutter.	Gávdnat seamma oasálastinminstara sámegielat nieiddain go minoritehtanieiddain: sii hárjehallet priváhta hárjehallanguovddážiin ja iešheanálaččat olggobealde dan organiserejuvvon falástallama ja sii eai leat ollinge nu aktiivvalaččat go sámegielat bártnit gilvvohallanfalástallamis.
Fotballanlegg og idrettshaller er de mest brukte idrettsanleggene, og bruken er ikke forskjellig mellom norsktalende og samisktalende ungdom.	Spábbačiekčanšiljut ja falástallanhállat leat eanemus adnon falástallanrusttegat, ja dan geavaheamis ii leat erohus dárogielat ja sámegielat nuoraid gaskkas.
Vi finner at andelen som bruker svømmehall og lysløype, er litt høyere blant samisktalende ungdom, og særlig er bruken høyere blant ungdom i Indre Finnmark.	Gávdnat maid ahte sámegielat nuorat atnet vuojadanhálla ja čuovgaláhttu eambbo go earát, ja earenoamážiid SisFinnmárkku nuorat.
En sammenlikning av bruken av anleggstypene fotballanlegg, idrettshall, svømmehall og lysløype for 15–19-åringer i den norske befolkningen viser at vi finner en like stor andel samisktalende og norsktalende ungdom som bruker fotballanlegg, mens andelen samisk og norsk ungdom i Finnmark som bruker idrettshall, lysløype og svømmehall, er betydelig lavere enn for resten av landet (Rafoss & Breivik 2012, s. 81).	Go buohtastahttá Norgga álbmoga 15-19 jahkásaččaid rusttetšlájaid geavaheami, nugo spábbačiekčanšillju, falástallanhálla, vuojádanhálla ja čuovgaláhtu, de čájehit logut ahte leat seamma ollu sámegielat nuorat go dárogielagat geat geavahit spábbačiekčanrusttegiid. Seammás leat ollu unnit Finnmárkku sámegielat ja dárogielat nuorat, go muđui riikkanuorat, geat atnet falástallanhálla, čuovgaláhtu ja vuojadanhálla (Rafoss & Breivik 2012, s. 81).
En nasjonal reisevaneundersøkelse viser at 62 prosent av barn under 12 år hadde aktiv skolevei (Avinor, 2012).	Riikaviidosaš mátkkoštanvieruid iskkadeapmi čájeha ahte 62 proseanta mánáin vuollel 12 jagi lei aktiivvalaš skuvlageaidnu (Avinor, 2012).
Vi finner at ca. fire av ti sykler eller går til skolen.	Mii gávdnat ahte sullii njealjis lohkásis vázzet dahje sihkkelastet skuvlii.
Videre ser vi at det er små forskjeller mellom andelen ungdommer som har en aktiv skolevei, og tid som brukes på skjermaktiviteter.	Viidásit oaidnit ahte leat smávva erohusat dain nuorain geain lea aktiivvalaš skuvlageaidnu ja dat áigi maid geavahit šearbmadoaimmaide.
Her har imidlertid geografi og kjønn en betydning.	Dása váikkuha maid geografiija ja sohkabealli.
Selv om det er en lav andel av ungdommene som har en aktiv skolevei, er det en høyere andel som har en aktiv skolevei i kystkommunene og Porsanger.	Vaikko lea unna oasáš nuorain, geain lea aktiivvalaš skuvlageaidnu, de lea stuorit dát oassi riddosuohkaniin ja Porsáŋggus.
Vi finner her en større andel ungdom enn barn som har en aktiv skolevei (Johansen & Ui, 2015).	Mii gávdnat ahte lea stuorit oassi nuorain go mánáin, geain lea aktiivvalaš skuvlageaidnu (Johansen & Ui, 2015).
Vi finner små forskjeller når det gjelder skjermtid mellom samisk og norsktalende ungdom.	Gávdnat smávva erohusaid go guoská šearbmaáigái gaskal sámegielat ja dárogielat nuorain.
Vi finner imidlertid klare kjønnsforskjeller.	Gávdnat baicca čielga sohkabealleerohusaid.
Gutter som bor i Porsanger og Indre Finnmark, bruker mer tid på online-spill enn annen ungdom.	Porsáŋggu ja Sis-Finnmárkku bártnit atnet eambbo áiggi neahttaspealuide go eará nuorat.
Odden (2004) fant i sin studie, som ser på perioden 1970–2004, en tydelig tendens i retning av at ungdom forlater tradisjonelle friluftslivsaktiviteter som fotturer, skiturer, fiske og bærplukking til fordel for nye moderne aktiviteter som terrengsykling, fjellklatring, frikjøring på ski og snowboard.	Odden (2004) gávnnahii iežas dutkamušas, mii lei áigodagas 1970 – 2004, čielga tendeanssa dan guvlui ahte nuorat heitet daiguin árbevirolaš olgoáibmodoaimmaiguin nugo vázzinmátkkiiguin, čuoiganmátkkiiguin, oaggumiin ja murjemiin ja álget baicca ođđaáigásaš doaimmaiguin nugo meahccesihkkelastimiin, várregizzumiin, friddjačierastemiin sabehiiguin ja muohtadoajániin.
Ungdommens synkende deltakelse i en rekke av de tradisjonelle friluftslivsaktivitetene og oppkomsten av en rekke spesialiserte og fartsfylte aktiviteter er uttrykk for differensiering av friluftslivsfeltet.	Go nuoraid oasálastin njiedjá máŋgga árbevirolaš olgoáibmodoaimmain ja sadjái leat boahtán spesialiserejuvvon doaimmat ja doaimmat main lea leahttu, de orru čájeheame ahte olgoáibmoeallin lea rievdame.
Bekrefter våre data det som Odden (2008) pekte på i sin studie, en lav oppslutning om tradisjonelle friluftslivsaktiviteter og høstingsaktiviteter og økende oppslutning om moderne aktiviteter?	Duođaštit go min dieđut dan maid Odden (2008) čujuhii iežas dutkamušas, ahte lea unnán beroštupmi árbevirolaš olgoáibmodoaimmaide ja meahcástandoaimmaide ja ođđaáigásaš doaimmat lassánit?
Vi ser at aktiviteten fottur i fjell, skog og mark og fiske i elv er de mest utbredte aktivitetene.	Mii oaidnit ahte doaimmat nugo vázzit váris, vuovddis ja meahcis ja guollebivdin jogas leat dat eanemus doaimmahuvvon doaimmat.
Andelen som driver med tradisjonelle friluftslivsaktiviteter, er gjennomgående litt høyere blant samisktalende ungdom.	Sii geat doaimmahit árbevirolaš olgoáibmodoaimmat leat eambbo dábálaš sámegielat nuoraid gaskkas.
De ulike tradisjonelle friluftslivsaktivitetene utøves i omtrent like stor utstrekning i ulike deler av fylket.	Dat iešguđetlágan árbevirolaš olgoáibmodoaimmat doaimmahuvvojit seamma ollu iešguđet guovlluin fylkkas.
Et slikt mønster finner vi ikke blant dem som utøver høstingsaktiviteter.	Diekkár minstara eat gávnna sin gaskkas geat meahcástallet ja murjejit.
Samisktalende ungdom bruker i langt større grad enn norsk ungdom utmarka til høstingsaktiviteter.	Sámegielat nuorat ávkkástallet ollu eambbo luonddu meahcástandoaimmain go dárogielat nuorat.
Det at forholdene er gode i nærområdet, og at det er mye bær å finne, trekker flere samiske ungdommer ut.	Dat ahte leat buorit lagasguovllut ja go gávdnojit ollu muorjjit, dat geasuha eambbo sámi nuoraid olggos.
Guttene går på jakt og fisker både i elv og på isen, mens jentene sanker bær.	Bártnit mannet bivdui ja bivdet jogain ja oggot jieŋa alde, ja nieiddat fas čogget murjjiid.
Ungdom i Indre Finnmark og Porsanger driver mer med høstingsaktiviteter enn ungdom i andre deler av fylket.	SisFinnmárkku ja Porsáŋggu nuorat meahcástallet ollu eambbo go eará guovlluin fylkkas.
Hvor aktive ungdommer i Finnmark er i forhold til annen ungdom, er det vanskelig å svare på.	Man aktiivvalaččat Finnmárkku nuorat leat eará nuoraid ektui lea váttis vástidit.
Dette henger sammen med at Odden bruker som deltakelseskriteriet at man må ha utøvd en aktivitet minst en gang i løpet av de siste 12 månedene (Odden 2008, s. 50).	Dása lea oktavuohta Oddena oasálastinektui, go dadjá ahte ferte doaimmahan doaimma unnimusat oktii dan maŋemus 12 mánus (Odden 2008, s. 50).
Selv om en rekke samiske og norske ungdommer driver med spesialiserte og fartsfylte aktiviteter som kiting og snowboard, er det lite som tyder på en omfattende differensiering blant ungdom i Finnmark.	Váikko sámegielat ja dárogielat nuorat doaimmahit spesialiserejuvvon ja leahttodoaimmaid, nugo kiten ja čierastit muohtadoajániin, de lea unnán mii čujuha dan guvlui ahte nuoraid doaimmat leat rievdame Finnmárkku nuoraid gaskkas.
Vi ser at ungdom i langt større grad utøver tradisjonelle friluftslivsaktiviteter og høstingsaktiviteter, og at vi i større grad kan karakterisere friluftlivsdeltakelse blant både norsk og samisktalende ungdom som allmenngjort.	Oaidnit baicca ahte dál doaimmahit ollu eambbo árbevirolaš olgoáibmodoaimmaid ja meahcástit, ja sáhttit baicca eambbo dadjat ahte olgoáibmodoaimmaide oasálastin dárogielat ja sámegielat nuorain gaskkas lea šaddan dábálažžan.
Vi finner at bruk av utmark til snøscooterkjøring er en viktig fritidsarena for ungdom i Finnmark.	Mii oaidnit meahcásteapmi ja skohtervuodjin leat mávssolaš friddjaáigearenat Finnmárkku nuoraide.
En stor andel eier egen scooter.	Stuora oassi nuorain eaiggáduššet iežaset skohtera.
Det at 43 prosent av guttene og 29 prosent av jentene svarte at de eide egen scooter, viser at kjøretøyet inngår som en viktig del av aktivitetsbildet.	Go 43 proseanta bártniin ja 29 proseanta nieiddain vástidedje ahte sii eaiggádušše iežaset skohtera, čájeha ahte fievru lea mávssolaš oassin doaibmagovas.
Dersom man tar med seg hvor stor andel av ungdommen som har tilgang til scooter gjennom nærmeste familie, svarer 6 av 10 at de har tilgang til snøscooter (Johnsen, 2015, s. 69).	Jus váldit vel mielde man stuora oasis nuorain lea skohter olámuttos lagamus bearraša bokte, de vástidit guđas lohkásis ahte sis lea vejolaš vuodjit skohteriin (Johnsen, 2015, s.69).
Det at mange eier og har tilgang til scooter og et godt utbygd løypenett, kan forklare den store bruken av denne fritidsarenaen.	Dat ahte máŋggas eaiggádit ja lea vejolaš vuodjit earáid skohteriin ja go leat viiddis skohtermáđijat, dat sáhttá čilget dan bures geavahuvvon friddjaáiggearena.
Én av tre ungdommer svarte at de kjørte på scootertur.	Okta golmma nuoras vástidedje ahte vudje skohteriin tuvrras.
På mange måter befinner ungdommen seg mellom det lokale og globale.	Máŋgga dáfus leat nuorat gaskal báikkálačča ja globála.
Både det å dra på fjellet og vidda og det å sjekke inn på treningsstudio gir mening og skaper sammenheng i fritida.	Sihke dat go vuolgá meahccái ja duoddarii ja dan go manná hárjehallanguovddážii addá oaivila ja ráhkada oktavuođa friddjaáiggis.
Til forskjell fra bruk av treningsarena, hvor også en stor andel samisktalende ungdom deltar, finner vi at en betydelig større andel samisk ungdom enn norsk ungdom kjører snøscooter.	Erohus das ahte geavahit hárjehallanarena, gosa stuora oassi sámegielat nuorain maid oasálastet, de gávnnahit ahte leat mihá eambbo sámegielat nuorat go dárogielat nuorat geat vudjet skohteriin.
Det kan argumenteres for at kunnskap om snøscooterkjøring er stedsspesifikk, kontekstuell og historisk, og at det er en kunnskap som er en uatskillelig del av det å bebo et område.	Dan sáhttá ákkastallat dainna ahte skohtervuodjima máhttu lea báikespesifihkka, oktavuođaide čadnon ja historjjálaš, ja dat lea máhttu mii lea earenoamáš oassin dás ahte ássat muhtin guovllus.
Scooterkjøring gir på mange måter en autonomi når det gjelder fritiden.	Skohtervuodjin addá máŋgga dáfus autonomiija go guoská friddjaáigái.
Måten ungdommen erfarer relasjoner til jevnaldrende, natur og sted, vil være avhengig av i hvor stor grad de opplever at de kan kontrollere disse relasjonene.	Vuohki movt nuorat vásihit gaskavuođa seamma ahkásaččaide, lundui ja báikái lea sorjavaš dasa man ollu sii vásihit ahte sii sáhttet stivret daid gaskavuođaid.
Gutter kjører oftest selv, mens jentene oftest kjører sammen med andre.	Bártniid vudjet dávjjimusat ieža, seammás go nieiddat čuvvot earáid mielde skohteriin.
Sammenligner vi bruken av snøscooter i ulike deler av Finnmark, finner vi den største andelen brukere i Indre Finnmark.	Jus buohtastahttit skohtergeavaheami iešguđet guovlluin Finnmárkkus, de oaidnit ahte stuorimus oassi geavaheddjiin lea Sis-Finnmárkkus.
Her kjørte nesten halvparten av ungdommene snøscooter.	Dáppe vudje measta bealli nuorain skohteriin.
Mehus (2012) argumenter utfra sine funn med at: «[…	Mehus (2012) ákkastallá iežas gávdnosiid vuođul ná: “[…
] ungdom samles for å kjøre i fjellet.	] nuorat čoahkkanit vuodjit váris/duoddaris.
Det er en aktivitet som tilhører jevnaldersosialiseringen og en nordnorsk variant av å møtes på hjørnet» (Mehus 2012, s. 4).	Dat lea doaibma mii gullá ovttaahkásaš sosialiseremii ja lea Davvi Norgga variánta deaivvadit nurkkis” (Mehus 2012, s.4).
Det at flere samiske ungdommer kjører snøscooter, kan også sees på som en måte å vedlikeholde kulturelle praksiser knyttet til bruk av utmark til høstingsaktiviteter.	Dat go eambbo sámegielat nuorat vudjet skohteriin sáhttá geahččat maid vuohkin áimmahuššat kultuvrralaš geavahusa mii guoská luonddugeavaheapmái go meahcástallá.
Dette mønsteret forsterkes ved at det er i de samiske majoritetskommunene vi finner den største andelen som bruker snøscooteren for eksempel til isfiske.	Dát minsttar nanosmuvvá go dat lea dain sámi majoritehtasuohkaniin, gos gávdnat dan stuorimus oasi nuorain, geat vudjet skohteriin ovdamearkka dihte jieŋa ala oaggut.
I denne studien av ungdom i Finnmark har vi sett på bruk av ulike fritidsarenaer.	Dán iskkadeamis Finnmárkku nuorain leat geahčadan iešguđetlágan friddjaáiggearenaid geavaheami.
Vi finner at det er variasjoner mellom ungdommer med samisk og norsk bakgrunn.	Gávnnahit ahte leat erohusat sámegielat ja dárogielat duogáš nuorain.
Det generelle bildet er at samisktalende ungdom er mer aktiv enn norsktalende ungdom.	Obbalaš govva lea ahte sámegielat nuorat leat eambbo aktiivvalaččat go dárogielat nuorat.
Dette kan forklares med at samisktalende ungdom deltar mer på fritidsarenaen og friluftslivsarenaen.	Dan sáhttá čilget dainna ahte sámegielat nuorat oasálastet eambbo friddjaáigearenain ja olgoáibmodoaibmaarenain.
Aktivitetsmønsteret på disse to arenaene viser at det er flere markante forskjeller mellom samisktalende og norsktalende ungdom.	Doaibmaminsttar dan guovtti arenas čájeha ahte leat eambbo mearkkašahtti erohusat gaskal sámegielat ja dárogielat nuoraid.
Snøscooterkjøring og høstingsaktiviteter er viktigere handlingsarenaer for samisktalende enn norsk ungdom.	Skohtervuodjin ja meahcásteapmi leat mávssoleabbo doaibmanarenat sámegielat nuoraide go dárogielagiidda.
Aktivitetsmønsteret på disse to arenaene viser imidlertid at kjønnsforskjeller kan forklare noe av disse variasjonene.	Doaibmanminsttar dán guovtti arenas čájeha ahte leat sohkabeale erohusat, mat sáhttet čilget veahá daid erohusaide.
Samisktalende gutter driver i langt større grad enn samisktalende jenter med høstingsaktiviteter og bruker hyppigere snøscooteren til ulike aktiviteter.	Sámegielat bártnit meahcástit ollu eambbo go sámegielat nieiddat ja vudjet maid eambbo skohteriin iešguđetlágan doaimmaide.
Studien viste også at det var noen markante variasjoner i bruk av fritidsarenaer blant ungdom i ulike kommuner.	Iskkadeapmi čájeha maid ahte daid iešguđet suohkaniid nuorain ledje muhtin mearkkašahtti erohusat friddjaáiggearenaid geavaheamis.
Samisktalende ungdom i Indre Finnmark og Porsanger skiller seg ut ved at de hyppigere kjører snøscooter og oftere drar i utmarka for å høste.	Sámegielat nuorat Sis-Finnmárkkus ja Porsáŋggus leat earenoamážat dan dáfus go sii dávjjit vudjet skohteriin ja dávjjit mannet meahcástallat.
2.6.1 Forslag til videre analyser	2.6.1 Árvalus movt viidásit guorahallat
I denne artikkelen er det presentert tall for deltakelse i fritidsaktiviteter blant samisktalende ungdom bosatt i Finnmark.	Dán artihkkalis leat ovdanbuktán loguid movt sámegielat nuorat, geat orrot Finnmárkkus oasálastet friddjaáiggedoaimmaide.
I studien avdekkes det at snøscooterkjøring er en breddeaktivitet.	Iskkadeamis fuomášit ahte skohtervuodjin lea viidodatdoaibma.
En kartlegging av kjøremønster og bruk av utmark til ulike friluftslivsaktiviteter blant ungdom vil kunne avdekke om det er ulike kjøremønster og bruk av utmark blant samisktalende og norsktalende ungdom.	Jus kártešii nuoraid vuodjimiid ja meahci ávkkástallama dain iešguđetlágan friddjaáiggedoaimmain, de sáhtášii oaidnit jus leat erohusat vuodjimiin ja meahcástallamis sámegielat ja dárogielat nuorain.
Analysen kunne utvides til å gi sammenlignbare tall for voksne som utøver snøscooteraktiviteter og friluftslivsaktiviteter.	Guorahallan sáhtášii viiddiduvvot nu ahte sáhtášii buohtastahttit loguid rávis olbmuid skohtervuodjima ja olgoáibmodoaimmain.
En slik analyse bør i større grad også kartlegge sosiale ulikhetsdimensjoner som yrkesbakgrunn, utdanning og sosioøkonomisk status.	Diekkár guorahallan berrešii maid eambbo kártet sosiála sierralágandimenšuvnnas, nugo bargoduogáža, oahpu ja sosioekonomalaš stáhtusa.

3_den_samiske_kulturskolen.pdf.xml

3 Den samiske kulturskolen	3 Sámi kulturskuvla
Dag Broch, er utdannet adjunkt (1996) fra Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning, musikklinjen, Hamar og Høgskolen i Oslo, avdeling for estetiske fag, drama og teaterkommunikasjon.	Dag Broch, adjunkta (1996) Høgskolen Hedemárkkus, musihkka ossodagas, oahpaheddjiid oahpus, Hamaris ja Oslo allaskuvla, ossodagas estehtalaš fágain, drámá ja teáhtergulahallan.
Har vært rektor ved Tana kulturskole siden 2000.	Rektor Deanu kulturskuvllas maŋŋil 2000.
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Kulturskole-Norge består av over 400 kommunale kulturskoler av varierende størrelse og kvalitet.	Norgga kulturskuvllat leat badjel 400 suohkanlaš kulturskuvlla iešguđetge mahtodagas ja kvalitehtas.
Kulturskolene er prisgitt lokaldemokratiets økonomiske prioriteringer.	Kulturskuvllat leat báikkálašdemokratiija ekonomalaš vuoruhemiid dávvirat.
Flere kulturskoler opplever ofte nedskjæringer når kommunen skal vedta sine budsjett.	Ollu kulturskuvllat vásihit dávjá unniduvvon juolludeami go suohkanat mearridit bušeahtaid.
Levende kulturskoler er viktig for at barn og unge skal få utvikle sine kreative og kunstneriske sider.	Ealli kulturskuvllat leat dárbbašlaččat vai mánát ja nuorat besset ovddidit kreativitehtaset ja dáiddalašvuođaset.
Kulturskolene gir barn og unge sjøltillit, skaper vinnere, er helsebringende og skaper bolyst.	Kulturskuvllat addet mánáide ja nuoraide iešdovddu, hábmejit bures birgejeddjiid, dat nannejit dearvvašvuođa ja ássanhálu.
Kulturskolene i samiske områder sørger for at samiske barn og unge får utvikla sine kreative og kunstneriske sider.	Sámi guovlluin kulturskuvllat áimmahuššet ahte sámi mánát ja nuorat besset ovdánit kreatiivvalaččat ja dáiddalaččat.
Kulturskolen skal være for alle.	Kulturskuvla galgá leat buohkaid várás.
3.1 Innledning	3.1 Álggahus
Kulturskole er et lovpålagt kommunalt skoleslag.	Kulturskuvla lea skuvlašládja maid láhka geatnegahttá suohkaniid fállat.
Skolen rekrutterer elever i hovedsak fra grunnskolen, men i noen kommuner finnes det også tilbud til barnehagebarn og voksne.	Skuvla beste ohppiid eanas vuođđoskuvllas, muhto muhtun suohkaniin lea maiddái fálaldat mánáidgárdemánáide ja rávisolbmuide.
Kulturskoletilbudet er delfinansiert av brukerbetaling.	Kulturskuvlafálaldat ruhtaduvvo muhtun muddui geavaheaddjemávssu bokte.
I denne artikkelen vil jeg se på hvordan det står til med kulturskoletilbudene for samiske barn og unge.	Dán artihkkalis geahččat makkár kulturskuvlafálaldagat leat sámi mánáide ja nuoraide.
I hvilken grad har samiske barn og unge mulighet til å være elever i kulturskolen i sin kommune og dermed få stimulert og utviklet sine kreative og kunstneriske sider?	Movt leat sámi mánáid ja nuoraid vejolašvuođat álgit oahppin suohkaniid kulturskuvllaide ja nu beassat nannet ja ovddidit kreatiivvalaš ja dáiddalaš máhtuideaset.
Jeg undersøker også om det finnes kulturskoletilbud innafor samisk kultur.	Guorahalan maiddái leat go kulturskuvlafálaldagat main lea sámi kultuvra sisdoallun.
De kommunene vi undersøker, er avgrensa til forvaltningsområdet: Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Deatnu/Tana, Unjárga/Nesseby og Porsáŋggu/Porsanger kommuner i Finnmark, Gáivuotna/Kåfjord og Lavangen kommuner i Troms, Tysfjord kommune i Nordland, Snåase/Snåsa og Røyrvik kommuner i Nord-Trøndelag.	Suohkaniid maid guorahallat leat ráddjen hálddašanguvlui: Finnmárkkus suohkanat Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Deatnu/Tana, Unjárga/Nesseby ja Porsáŋggu/Porsanger, Romssas suohkanat Gáivuotna/Kåfjord ja Loabák/Lavangen, Nordlánddas Divttasvuona suohkan, Davvi- Trøndelágas suohkanat Snoasa/Snåsa ja Raavrhvijhke.
3.2 Lovforankring	3.2 Láhka čatnaseapmi
I opplæringsloven §13-6 Musikk- og kulturskoletilbod heter det: «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles.	Oahpahusláhka, § 13-6. Musihkka- ja kulturskuvlafálaldat, dadjá ahte: «Buot suohkaniin galgá juogo alddis dahje ovttas eará suohkaniiguin leat musihkka- ja kulturskuvlafálaldat mánáide ja nuoraide, organiserejuvvon lahkalaga skuvllain ja muđui kultureallimiin».
» Anbefalinger fra Undervisningsdepartementet var da lovparagrafen kom i 1997, at kommunene selv bestemmer omfanget og innholdet i det tilbudet som musikk- og kulturskolen skal gi.	Oahpahusdepartemeantta ávžžuhusat ledje, dalle go láhkaparagráfa bođii 1997, ahte suohkanat ieža galge mearridit musihkka- ja kulturskuvla fálaldaga mahtodaga ja sisdoalu.
Tilbudet skal omfatte både musikkopplæring og opplæring i andre kulturuttrykk.	Fálaldat galgá fátmmastit sihke musihkkaoahpahusa ja oahpahusa eará kulturovdanbuktimiin.
Ved alle musikk- og kulturskoler bør det finnes minst tre ulike tilbud innen musikk og tre ulike tilbud innen andre kulturuttrykk.	Juohke musihkka- ja kulturskuvllas galggaše gávdnot unnimusat 3 iešguđetlágán fálaldaga musihkkasuorggis ja 3 iešguđetlágán fálaldaga eará kultuvrralaš olggosbuktimiin.
Variasjonene i hvordan hver kommune løser organiseringa av sin kulturskole, er store.	Ledje stuora variašuvnnat das movt suohkanat ledje organiseren kulturskuvllaideaset.
I 2005 framsatte regjeringa Kulturløftet I i Soria Moria-erklæringen. Her var visjonen for kulturskolene at alle barn skulle ha et tilbud om plass i kulturskolen til en rimelig pris	Jagi 2005 ovdanbuvttii ráđđehus Soria Moria-julggaštusas Kulturlohpádus I. Das lei višuvdna kulturskuvllaide ahte buot mánáide galggai fállot sadji kulturskuvllas govttolaš haddái.
Dette ble fulgt opp i pkt. 4 i Kulturløftet II i 2009: «Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris.»	Dán čuovvuledje jagi 2009 Kulturlohpádus II 4. čuoggás: «Galgá čađahuvvot kulturskuvlalokten vai buot mánát geat háliidit ožžot kulturskuvlafálaldaga mas lea buorre dássi ja govttolaš haddái»
3.2.1 Rammeplanen for kulturskolen	3.2.1 Kulturskuvlla rámmaplána
Kulturskolene i Norge har i 2016 fått en rammeplan «Mangfold og fordypning».	Dál leat bargame kulturskuvllaid Rámmaplánain «Mangfold og fordypning» (bargguin álge 2014, oppalašoassi lea mearriduvvon, fágaplánaoassi lei gulaskuddamis ođđajagimánus– cuoŋománnui 2016).
Rammeplanen skal være et styringsverktøy til hjelp for å utvikle kulturskolene, og skal kvalitetssikre at opplæringa blir mer lik i hele Norge.	Rámmaplána galgá doaibmat stivrenreaidun kulturskuvllaid ovddideapmái, ja kvalitehtasihkkarastit oahpahusa nu ahte dat šaddá ovttasullasaš miehtá Norgga.
I rammeplanen er kulturskolens formål: «Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det.	Rámmaplánas lea Kulturskuvlla ulbmil: «Kulturskuvla galgá fállat alla dási fágalaš ja pedagogalaš oahpahusa mánáide ja nuoraide geat háliidit dan.
Formålet med opplæringen er å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk.»	Ulbmil oahpahusas lea oahppat, vásihit, hábmet ja gaskkustit kultuvrralaš ja dáiddalaš ovdanbuktimiid.»
Videre er kulturskolens mål: «Kulturskolen skal gi alle elever mulighet til å utvikle kunnskaper og ferdigheter i kunstfag, gi alle elever mulighet til å finne og formidle egne kunst- og kulturuttrykk, styrke elevenes estetiske, sosiale og kulturelle kompetanse, styrke elevenes evne til kritisk refleksjon og selvstendige valg, gi fordypningsmuligheter som kan danne grunnlag for videregående og høyere utdanning innen kunst- og kulturfag, i samarbeid med skoleverket bidra til et helhetlig kunst- og kulturfaglig tilbud til alle barn og unge, som lokalt ressurssenter medvirke til å styrke kulturell kompetanse og utfoldelse, i samarbeid med kulturlivet tilby kunst- og kulturfaglig støtte til opplæring og formidling til hele lokalsamfunnet.»	Viidásit lea kulturskuvlla mihttu: «Kulturskuvla galgá buot ohppiide addit vejolašvuođa ovddidit oahpu ja máhtolašvuođa dáiddafágas, addit buot ohppiide vejolašvuođa fuomášit ja gaskkustit iežaset dáidda- ja kulturovdanbuktimiid, nannet ohppiid estehtalaš, sosiála ja kultuvrralaš gelbbolašvuođa, nannet ohppiid máhtu suokkardallat kritihkalaččat ja válljet iešheanalaččat, addit čiekŋudanvejolašvuođaid mat sáhttet leat vuođđun joatkkaskuvlla ja alit oahpu dáidda- ja kulturfágaide, ja kulturskuvla galgá ovttas skuvladoaimmahagain addit ollislaš dáidda- ja kulturfágalaš fálaldaga buot mánáide ja nuoraide, ja dat galgá báikkálaš resursaguovddážin leat mielde nannet kultuvrralaš gelbbolašvuođa ja leavvama, ja ovttas kultureallimiin fállat dáidda- ja kulturfágalaš doarjaga oahpahussii ja gaskkusteami olles báikkálašservodahkii.»
Kommunens ansvar som skoleeier er at kulturskolens tilbud følger nasjonale føringer gitt i rammeplanen.	Suohkana ovddasvástádus skuvlaeaiggádin lea ahte kulturskuvlla fálaldagat čuvvot našunála čujuhusaid mat leat rámmaplánas.
Kulturskolen skal inngå i kommunens plandokumenter og kan være en del av kommunens strategiarbeid både innen utdanning, kultur og helse.	Kulturskuvla galgá leat mielde suohkana plánadokumeanttain ja sáhttá leat oassin suohkana strategiijabarggus sihke oahpahusa, kultuvrra ja dearvvašvuođa bealis.
3.3 Samiske kulturskoletall forteller	3.3 Sámi kulturskuvlalogut muitalit
Tallmateriale fra GSI (grunnskolenes informasjonssystem) vil belyse i hvor stor grad samiske barn og ungdom får muligheten til å utvikle sin kreativitet og sine kunstneriske sider gjennom kommunale kulturskoler.	GSI (vuođđoskuvllaid diehtojuohkinvuogádat) lohkomateriálas sáhttá oaidnit makkár vejolašvuođat sámi mánáin ja nuorain leat ovddidit kreativitehtavuođa ja dáiddalaš beliid suohkaniid kulturskuvllain.
Den nasjonale målsettinga er at 30 % av grunnskoleelevene skal gå i kulturskolen (Stortingsmelding nr. 40 (1992–93) «…	Našunála mihttu lea ahte 30% vuođđoskuvlaohppiin galget kulturskuvllaide (Stuoradiggedieđáhus nr.40 (1992-93) «…
vi smaa en alen lange»). Tabell 3.4 og 3.5 viser til dels store variasjoner fra år til år i enkelte kommuner.	vi smaa en alen lange»)) Tabealla 3.4 ja 3.5 čájehit oalle stuora variašuvnna jagis jahkái guhtege suohkanis.
Dette kan skyldes flytende grenser mellom kulturskole og grunnskoleressurser, varierende praksis og metode på å telle undervisningstimer og varierende tilgang på lærerkrefter.	Dat sáhttá danne go eai leat nu čielga rájit kulturskuvlla ja vuođđoskuvlla resurssaid gaskkas, lea rievddadeaddji doaimmaheapmi ja vuohki mo lohket oahpahusdiimmuid ja go vejolašvuohta oažžut oahpaheddjiid rievddada.
GSI bærer dessverre preg av for liten kvalitetssikring av innsamlede data fra kommunene.	GSI loguin vuhtto unnán kvalitehtasihkkarastin dáhtain maid leat čohkken suohkaniin.
Enkelte av variasjonene ovenfor kan derfor skyldes tastefeil ved registrering.	Muhtun variašuvnnat badjelis sáhttet danne šaddan boasttudeaddileami dihte registreredettiin.
I småkommuner er det stadig et problem å få ansatt kvalifiserte lærere, da det ofte er snakk om små stillingsprosenter.	Smávva suohkaniin lea dávjá váttisvuohta virgádit gelbbolaš oahpaheddjiid, go dávjá lea sáhka unna virggážiin.
Det anbefales å opprette interkommunale kulturskolelærerstillinger for å få tak i kvalifisert undervisningspersonell til gode for våre barns kunstneriske utvikling.	Ávžžuhuvvo ahte ásahit suohkangaskasaš kulturskuvlaoahpaheaddjevirggiid vai háhket gelbbolaš oahpaheaddjebargiid buorrin min mánáid dáiddalaš ovdáneapmái.
Figur 3.2 Høyeste brukerbetalingssats i kr for ett skoleår (de fleste skolene har søskenmoderasjon og rabatt for deltakelse på flere kurs)	Figuvra 3.2 Alimus geavaheaddjemáksu ru. skuvlajagis (eanas skuvllain lea hálbbiduvvon haddi oappá-/vieljažagaide ja jus oassálastá máŋgga kurssas)
Figur 3.2 viser at det koster dobbelt så mye å være kulturskoleelev i Porsanger som i Nesseby, Kåfjord og Kautokeino.	Figuvra 3.2 čájeha ahte máksá beali eanet leat kulturskuvlaoahppi Porsáŋggus go Unjárggas, Gáivuonas ja Guovdageainnus.
Visjonen fra Kulturløftet 1 og 2 er «Kulturskole for alle».	Kulturloktema/Kulturløftet 1 ja 2 višuvdna lea «Kulturskuvla buohkaide».
Kan slagordet «Kulturskole for alle» brukes så lenge det koster penger å gå der?	Sáhttá go dadjat «Kulturskuvla buohkaide» go kulturskuvllas máksá ruđaid oassálastit?
Bør tilbudet være gratis?	Galggašii go fálaldat nuvttá?
3.4 Den samiske kulturskolen	3.4 Sámi kulturskuvla
Etter å ha kartlagt i hvor stor grad samiske barn går i kulturskole, skal vi nå se på om kulturskolene tilbyr kurs innafor samisk kultur, og om det samiske språket er i bruk.	Leat kárten man mađe sámi mánát oassálastet kulturskuvllain ja dál galgat geahččat fállet go kulturskuvllat kurssaid sámi kultuvrra siskkobealde ja geavahit go sámegiela.
Kulturskoler innafor forvaltningsområdet bør ha et særskilt ansvar for å ha samisk kultur på timeplanen, samt sørge for at noen av kursene har samisk som undervisningsspråk.	Hálddašanguovllu kulturskuvllain galggašii leat erenoamáš ovddasvástádus bidjat sámekultuvrra diibmoplánii, ja láhčit dili nu ahte muhtun kurssain lea sámegiella oahpahusgiellan.
3.5 Drømmestipendet	3.5 Niehkostipeanda
Kulturskolene er leverandører av framtidens kunstnere.	Kulturskuvllat buvttadit boahtteáiggi dáiddáriid.
Norsk kulturskoleråd har sammen med Norsk tipping opprettet Drømmestipendet, 1 000 000 kroner som deles ut hvert år til 100 talentfulle ungdommer, 10 000 kr til hver.	Norgga kulturskuvlaráđđi lea searválaga Norsk Tippingain ásahan Niehkostipeandda. 1 000 000 ruvnno juhkkojuvvo jahkásaččat 100 čeahpes nuorra olbmui.
Hver kulturskolerektor i Norge oppfordres hvert år til å nominere unge kunstnerspirer fra sin kommune til drømmestipendet.	Juohke kulturskuvlasektorii Norggas lea ávžžuhus jahkásaččat evttohit suohkanis nuorra dáiddára niehkostipendii.
Her ser vi at Tana er best i klassen med seks nominerte, mens Røyrvik og Nesseby ikke har noen nominerte.	Dás oaidnit ahte Deanus leat eanemus evttohasat, 6 evttohasain, Raavrhvijhkes ja Unjárggas iiges leat leamaš oktage evttohas.
Det er kulturskolerektors ansvar å nominere unge talenter til drømmestipendet.	Kulturskuvlasektora ovddasvástádus dat lea nammadit nuorra dáiddačehpiid niehkostipendii.
Vi ser en klar sammenheng mellom administrasjonsressurs og nominasjoner, ved at de tre kulturskolene som har størst administrasjonsressurs, også har flest nominerte.	Oaidnit čielga oktavuođa das ahte dan 3 kulturskuvllas mas leat eanemus hálddahusresurssat, dain leat maid eanemus evttohasat.
De to kulturskolene med lavest administrasjonsressurs har ingen nominerte de siste fem årene.	Guovtti kulturskuvllas mas leat unnimus hálddahusresurssat ii leat oktage evttohas leamaš maŋemus 5 jagis.
Enhver kommune har en ung kunstnerspire som er best i sin kommune, på sitt felt.	Juohke suohkanis lea nuorra dáiddár gii lea čeahpimus suohkanis, suorggistis.
Denne unge personen fortjener å bli nominert.	Dát nuorra ánssáša evttohuvvot.
Alle kommuner i Norge burde få inn i sine tiltaksplaner for barn og ungdom at minst en skal nomineres til drømmestipendet hvert år.	Buot suohkaniin Norggas galggašii siskkilduvvot mánáid ja nuoraid doaibmaplánaide ahte unnimusat okta galgá jahkásaččat evttohuvvot niehkostipendii.
3.6 Tre utvalgte kulturskoler	3.6 Golbma válljejuvvon kulturskuvlla
Vi ser litt nærmere på tre utvalgte kulturskoler: Tana, Kåfjord og Sør-Varanger.	Mii geahččat lagabui golbma válljejuvvon kulturskuvlla. Deanu, Gáivuona ja Mátta-Várjjaga.
Tana og Kåfjord tar vi med fordi de begge har blitt utnevnt til Årets kulturskolekommune, henholdsvis i 2012 og i 1998. Sør-Varanger er valgt fordi de har hatt et svært vellykka 5-årig prosjekt innafor samisk kultur.	Deanu ja Gáivuona go dát leat nammaduvvon Jagi kulturskuvlasuohkanin, nubbi 2012 ja nubbi 1998. Mátta-Várjjat danne go sis lea leamaš lihkostuvvan 5-jagi prošeakta sámi kultuvrra siskkobealde.
3.6.1 Tana kulturskole	3.6.1 Deanu kulturskuvla
Tana kulturskole er regnet som et av flaggskipene i Kulturskole-Sápmi, og høster stadig vekk lovord om sin virksomhet i media.	Deanu kulturskuvlla atnet ovdagovván sámi kulturskuvllaid gaskkas, ja medias rámiduvvo ain duos dás.
I 2012 vant Tana kommune prisen som årets kulturskolekommune i Norge.	2012 vuittii Deanu suohkan jagi kulturskuvlasuohkan bálkkašumi Norggas.
Dokumentet som var grunnlaget for pristildelinga, er gjengitt nederst i dette kapittelet.	Vuolemusas dán kapihttalis lea oaidnimis mii čuoččui bálkkašumi vuođušteami dokumeanttas.
Tabell 3.3 viser at Tana har hatt en stabilt stor administrasjonsressurs.	Tabealla 3.3 čájeha ahte Deanus leat leamaš stáđis ja nana hálddahusresurssat.
Dette skyldes at rektorstillinga er 100 % stilling.	Dat lea danne go rektorvirgi lea 100 %.
Variasjonen i tabellen mellom 70 og 100 % skyldes variasjon i hvor mye rektor har valgt å undervise sjøl de ulike årene.	Rievddadeapmi tabeallas gaskal 70 ja 100 % lea danne go lea rievddadan man ollu rektor ieš lea válljen oahpahit guhtege jagi.
Tabell 3.4 og 3.5 viser at det har vært en nedgang i undervisningsressursen og dermed også i årstimene de tre siste årene i Tana kulturskole.	Tabeallat 3.4 ja 3.5 čájehit ahte golbma maŋemus jagi njidje oahpahusresurssat ja nu maiddái jahkediimmut.
Dette skyldes politiske prioriteringer i en periode hvor kommunen måtte kutte i budsjettet på grunn av uforutsett overforbruk i helsesektoren.	Sivvan dasa leat politihkalaš vuoruheamit áigodagas go suohkan fertii čavget bušeahta dearvvašvuođasektora vuordemeahttun badjelgeavaheami dihte.
Tana kulturskole oppgir at det for dem alltid har vært viktig å være synlig i media, slik at politikerne blir bevisste på at kulturskolen genererer positiv medieomtale for kommunen.	Deanu kulturskuvla dieđiha ahte sidjiide lea álo leamaš dehálaš leat oidnosis medias, nu ahte politihkkárat dihtet ahte kulturskuvla buvttada positiiva mediasága suohkanis.
Likeledes er det alltid viktig for kulturskolen i Tana å opptre i kommunestyrets budsjettmøte i desember og invitere lokalpolitikere på alle sine forestillinger.	Deanu kulturskuvlii lea maid dehálaš doallat ovdanbuktima suohkanstivrra bušeahttačoahkkimis juovlamánu ja bovdet báikkálašpolitihkkáriid buot sin čájálmasaide.
Figur 3.4 Prosentvis fagfordeling i Tana kulturskole (årstimetall)	Figuvra 3.4 Deanu kulturskuvlla fágajuohku proseanttaid mielde (jahkediibmolohku)
Figur 3.4 viser at musikk er det største tilbudet ved Tana kulturskole som i de fleste kulturskoler i Norge.	Figuvra 3.4 čájeha ahte musihkka lea stuorimus fálaldat Deanu kulturskuvllas nugo eanas kulturskuvllain Norggas.
Oppfatninga av Tana kulturskole utad har vært at de er størst på teater, men diagrammene viser at teaterfaget opptar 20–30 % av timetallet.	Olggos guvlui orru nu ahte Deanu kulturskuvllas lea eanemus teáhter, muhto diagrámmat čájehit ahte teáhterfága lea 20-30% diibmologus.
Dette kan forklares med at selv om skolen har flere teatergrupper, så kjører den sjelden parallelle teateroppsetninger, men samler teaterundervisninga i bolker fram mot hver oppsetning.	Čilgehussan dasa lea ahte vaikko skuvllas leat máŋga teáhterjoavkku de sii hárve ráhkadit oktanaga teáhterčájálmasaid, muhto čohkkejit teáhteroahpahusa čájálmasáiggi lahkosii.
Det kan også forklares med at teater er et gruppetilbud og dermed mindre undervisningsressurskrevende enn musikkundervisning, som ofte er en-til-en-undervisning.	Čilgehussan lea maiddái ahte teáhter lea joavkofálaldat ja nu maiddái ii leat nu gáibideaddji oahpaheaddjeresurssaid dáfus go musihkkaoahpahus mii dávjá lea ovttas-oktii oahpahus.
Uansett er det nok få av kulturskolene i Norge som har såpass som 20– 30 % teater i sin kulturskole.	Almmatge eai leat galle kulturskuvlla Norggas main lea 20-30% teáhter oassin kulturskuvllas.
Nedenfor ser vi av fagfordelinga i alle Norges kulturskoler at musikk er klart det største faget i dette skoleslaget, som fram til 1998 het musikkskole.	Vuollelis oaidnit buot Norgga kulturskuvllaid fágajuogus ahte musihkka lea čielgasit stuorimus fága dán skuvlašlájas man namma leige 1998 rádjái musihkkaskuvla.
Figur 3.5 Prosentvis fagfordeling i Norge 2015 (årstimetall)	Figuvra 3.5 Fágajuohku proseanttaid mielde Norggas 2015 (jahkediibmolohku)
3.6.1.1 Innstilling av Tana kommune som årets kulturskolekommune i Norge	3.6.1.1 Deanu gieldda nammadeapmi jagi kulturskuvlasuohkanin Norggas
Blant Tana kommunes politikere har det helt siden etableringa av Tana kulturskole i 1998 vært en tverrpolitisk enighet om at kulturskolen ikke skal røres når det har vært snakk om nedskjæringer i kommunen.	Deanu gieldda politihkkáriid gaskkas lea leamaš Deanu kulturskuvlla ásaheami rájes 1998, ovttaoaivilvuohta rastá politihkalaščatnašumiid ahte kulturskuvlla eai galgga lihkahallat suohkana ruhtaseastimiid dihte.
Ved etableringa i 1998 ble det også gjort et særdeles viktig grep som langt ifra er en selvfølge i småkommuner i Norge, nemlig å ha en rektor i 100 % stilling.	Ásahettiin 1998 dahke dehálaš ášši, mii ii leat diehttelassan smávvasuohkaniin Norggas, namalassii ahte bidje rektora 100 % virgái.
For å kunne utvikle en kulturskole til å bli noe mer enn en ren undervisningsinstitusjon trengs det en rektor som har tid til å ha full oppmerksomhet på sin skole.	Vai galgá sáhttit ovddidit kulturskuvlla eanet go dušše leat oahpahusásahussan, de lea dárbu rektorii geas lea áigi bidjat buot návccaid skuvlii.
Kommunepolitikerne har også sett og forstått at kulturskolen skaffer kommunen mye positiv medieoppmerksomhet gjennom alle små og store forestillinger som produseres.	Suohkanpolitihkkárat leat maiddái oaidnán ja ipmirdan ahte kulturskuvla háhká suohkanii ollu positiiva mediafuomášumi buot stuorit ja unnit čájálmasaid bokte mat buvttaduvvot.
Kulturskolen i Tana ble etablert i en fase da det var et enormt negativt søkelys på Tana kommune i media på grunn av prostitusjonstrafikk og samisk læreplanstrid.	Deanu kulturskuvla ásahuvvui áigodagas go medias lei hui negatiiva fokus Deanu suohkanii prostitušuvdnajohtolaga ja sámi oahppoplánariiddu dihte.
Kulturskolens virksomhet har bidratt til å snu den negative medieoppmerksomheta til et positivt fokus.	Kulturskuvlla doaibma lea veahkkin jorgalahttán negatiiva mediafuomášumi positiiva fuomášupmin.
Blant anna var kulturskolen aktiv i etableringa av Skiippagurrafestivalen – rockefestivalen som snudde mediefokuset på bygda Skiippagurra bort fra prostitusjonsstempelet.	Earret eará lei kulturskuvla aktiiva Skiippagurrafestivála ásaheamis, rockafestivála mii jorgalahtii mediafokusa Skiippagura gilis eret prostitušuvdna áššis.
Den samiske læreplanstriden førte også til en del hverdagsrasisme blant barn i Tana.	Sámi oahppoplánariidu daguhii maiddái árgabeaivverasisma mánáid gaskii Deanus.
Kulturskolen gikk da sammen med grunnskolene om å arrangere et årlig treff for mellomtrinnselever fra alle de seks grunnskolene i Tana.	Kulturskuvla ovttas vuođđoskuvllaiguin lágidii dasto jahkásaš deaivvadeami buot 6 vuođđoskuvlla gaskadási ohppiide.
Det ble et treff der elevene på tvers av geografi og kultur fikk bli kjent med hverandre gjennom å sette opp en forestilling.	Dat lea deaivvadeapmi mas oahppit beroškeahttá geografiijas ja kultuvrras besse oahpásnuvvát guhtet guoibmáseaset čájálmasa ráhkadeami bokte.
Nye vennskap oppsto, og brodden ble tatt av fremmedfrykten.	Ođđa ustitvuođat mánáid gaskkas hávkadišgohte balu apmasiin.
Tana kulturskole har helt siden etableringa vært opptatt av å ha et bredt tilbud.	Deanu Kulturskuvllas lea leamaš ásaheami rájes dáhttu fállat máŋggabealat fálaldagaid.
Fra starten av var teater et helt nytt tilbud som ikke fantes i Tana fra før.	Álggu rájes lei teáhter ođđa fálaldat mii ii lean leamaš Deanus ovdal.
Teatertilbudet har gradvis blitt bygd ut etter hvert som etterspørselen har økt.	Teáhterfálaldat lea dađistaga ovdánan lassáneaddji beroštumi mielde.
De siste årene har vi hatt seks teatergrupper.	Maŋemus jagiid leat leamaš 6 teáhterjoavkku.
Tana kulturskole er den ledende kulturskolen i Norge på teater.	Deanu kulturskuvla lea njunnošis teáhteriin buot kulturskuvllaid gaskkas Norggas.
I 2009 og 2010 var skolen ute i verden og representerte Norge i henholdsvis Nordisk barneteaterfestival og Verdens barneteaterfestival.	Jagi 2009 ja 2010 lei skuvla jođus máilmmis ja ovddastii Norgga Davviriikkalaš mánáidteáhterfestiválas ja Máilmmi mánáidteáhterfestiválas.
På begge festivalene ble det framført nyskrevet samisk dramatikk.	Goappaš festiválain čájehedje ođđačállon sámi dramatihka.
Tana kommune tilhører det samiske forvaltningsområdet.	Deanu suohkan gullá sámi hálddašanguvlui.
Dette gir kulturskolen et særskilt ansvar for å løfte fram samisk språk og kultur og ha dette som en naturlig del av sitt virke.	Dat geatnegahttá kulturskuvlii ovddasvástádusa loktet ovdan sámegiela ja kultuvrra ja ahte dát galget leat lunddolaš oassin sin doaimmas.
Derfor er halvparten av kulturskolens kurs retta inn mot samisk kultur og har samisk som undervisningsspråk.	Danne lea bealli kulturskuvlla kurssain sámi kultuvrii čatnasan ja sámegiella lea oahpahusgiellan.
Tana kommune får god hjelp av Sametinget til finansiering og gjennomføring av samiske tiltak, også i kulturskolen.	Sámediggi veahkeha Deanu gieldda bures ruhtademiin ja sámi doaibmabijuid čađahemiin, maiddái kulturskuvllas.
I år har kommunen, etter et par års planlegging og politiske diskusjoner, fått midler til et prosjekt som heter Sámi Mánaidteahter / Samisk barneteater, hvor Tana kommune på sikt ønsker å huse et kompetansesenter for samisk barneteater som skal serve hele det samiske området.	Dán jagi lea suohkan, maŋŋil moadde jagi plánema ja politihkalaš digaštallamiid ožžon ruhtadeami prošektii man namma lea Sámi mánáidteáhter/ Samisk barneteater, mainna Deanu suohkan sávvá ovddos guvlui doaimmahit gelbbolašvuođaguovddáža sámi mánáidteáhterii mii lea olles sámi váste.
Et anna eksempel på politikernes handlingsdyktighet i Tana kommune når det gjelder satsning på kultur, er at Tana kommune var en av de første kommunene i Finnmark til å skaffe seg en musikkbinge til beste for unge musikkutøvere i Tana.	Eará ovdamearka politihkkáriid doaimmalašvuođas, Deanu gieldda kultuvrralaš vuoruhemiid dáfus, lea ahte Deanu gielda lei okta vuosttaš gielddain Finnmárkkus mii ásahii musihkkaluokku buorrin Deanu nuorra musihkkáriidda.
Deanu musihkkaluoggu / Tana musikkbinge brukes flittig av både kulturskoleelever og tidligere kulturskoleelever til samspill, hovedsaklig innen rockesjangeren.	Deanu musihkkaluokku/Tana musikkbinge geavahit ollu, sihke kulturskuvlaoahppit ja ovddeš kulturskuvlaoahppit čuojahit fárrolagaid, eanas rockašáŋŋera siskkobealde.
Kulturskolen har også hatt en sentral rolle i utviklinga av Tana Vintermarked som starta opp i 2004 som en festival i forbindelse med at Europas lengste sledehundeløp passerer rett gjennom Tana bru sentrum.	Kulturskuvllas lea leamaš maiddái guovddáš rolla Deanu Dálvemárkaniid ovdánahttimis, mat álggahuvvo 2004:s festiválan dan oktavuođas go Eurohpá guhkimus beanavuodjingilvu manná meaddel Deanu šaldi guovddáža.
Da står bygda på hodet med stort folkeliv.	Dalle lea suohkan erenoamáš dilis ja hui ealas.
Fra en utendørs snøscene er det et rikt underholdningstilbud, med blant anna et sterkt innslag av syngende, joikende og dansende kulturskoleelever.	Muohtalávddis olgun leat máŋggabealat guoimmuhusfálaldagat, ea.ea. nana lávlu, juoigi ja dánsa ovdanbuktimat kulturskuvlaohppiin.
Ett av varemerkene under markedet er snøskulpturparken som kommer opp hvert år, med et hundespann i snø og en ulende hund inni en sol som et fast innslag blant mange andre skulpturer.	Okta gálvomearkkain márkaniin lea muohtabázzepárka mii ihtá jahkásaččat, mas lea beatnatráidu muohttagis ja holvu beana beaivvážis mat leat fásta báccit ollu earáid gaskkas.
Dette snøarbeidet styres av kulturskolen, med både kulturskoleelever og grunnskoleelever i sving.	Dán muohtabarggu jođiha kulturskuvla, ja sis leat sihke kulturskuvlaoahppit ja vuođđoskuvlaoahppit barggus.
Men størst i Tana kulturskole er teater.	Muhto Deanu kulturskuvllas lea teáhter stuorimus.
Teaterfaget er perfekt for kulturskolene, da det rommer alle fag; drama, musikk, dans og form/farge/duodji.	Teáhterfága lea hui heivvolaš kulturskuvlii go dat siskkilda buot fágaid: drámá, musihka, dánssa ja hámi/ivnni ja duoji.
Ved å være teaterelever i Tana får barna en bred kompetanse og ikke minst en god porsjon sjøltillit.	Teáhteroahppit Deanus háhket govda gelbbolašvuođa ja iige unnimusat ollu iešdovddu.
Hvert sjette år har Tana kulturskole valgt å sette opp en stor fellesforestilling hvor samtlige elever bidrar, for nettopp å synliggjøre at alle fagene i skoleslaget er til stede i teateret.	Juohke 6. jagi lea Deanu kulturskuvla válljen ráhkadit stuora oktasaščájálmasa mas buot oahppit leat mielde, oainnusin dahkat ahte buot fágat dán skuvllas leat oassin teáhteris.
I 2000 satte de opp den første, som også var den første tospråklige norsk-samiske forestillinga, «Ild for Live» av Erling Pedersen.	Jagi 2000 ráhkadedje vuosttaža mii maiddái lei vuosttaš guovttegielat dárogielat/sámegielat čájálmas, “Ild for Live” maid lea čállán Erling Pedersen.
I 2006 satte de opp «En midtsommernattsdrøm» av W. Shakespeare og i 2012 den egenproduserte «Dobbelis Samu / Bortenfor disen» som en avslutning på Norsk kulturskoleråds utviklingsprosjekt «KOM i Fokus» som skolen hadde vært med på.	2006 ráhkadedje bihtá “En midtsommernattsdrøm” maid lea čállán W. Shakespeare ja jagi 2012 iežaset buvttaduvvon “Dobbelis Samu/Bortenfor disen” mii maiddái lei loahpaheapmi Norgga kulturráđi ovddidanprošektii “KOM i Fokus” mas skuvla lei mielde.
I mars 2011 var Tana kommune arrangør av Finnmark kulturskolefestival, som er en unik festival i Norge.	Njukčamánu 2011 lágidii Deanu gielda Finnmárkku kulturfestivála, mii lea erenoamáš festivála Norggas.
Ordfører Frank M. Ingilæ sto for den offisielle åpninga, og her er et utdrag fra talen hans, som på mange måter viser hvilken støtte Tana kulturskole har i den politiske ledelsen:	Sátnejođiheaddji Frank M. Ingilæ rabai dan almmolaččat ja dá lea oassi su sártnis, mii máŋgga dáfus čájeha makkár doarjja Deanu kulturskuvlii lea politihkalaš jođiheamis.” (…)
«Kulturskolefestivalen har fått navnet ‘BOAĐE’ på samisk, som betyr ‘Kom’.	Kulturskuvlafestiválas lea namma “BOAĐE” mii mearkkaša sámegillii ”Kom”.
Finnmark kulturskolefestival er helt unik i landssammenheng, og det er noe de andre fylkene i landet kan misunne oss fnnmarkingan.	Finnmárkku kulturfestivála lea áibbas erenoamáš riikkadásis ja lea juoga maid eará fylkkat riikkas ožžot gáđaštit Finnmárkulaččain.
Det er ingen andre fylker som arrangerer kulturskolefestival som vi gjør.	Ii leat oktage eará fylka mii lágida kulturskuvlafestivála nugo mii dahkat.
‘Det bor en kunstner i oss alle’, det er bare det at vi må finne den frem.	”Mii leat veaháš dáiddárat buohkat”, fertet dušše gávdnat dan beali sadjagassii.
Her er kulturskolen svært viktige fordi den gir muligheter til nettopp det.	Dan dihte leat kulturskuvllat hui dehálaččat go dat addet vejolašvuođa juste dasa.
Dessuten så er det å stimulere til kreativitet utrolig viktig for at samfunnet skal kunne videreutvikles på alle områder.(…)	Dasa lassin movttiidahttet dat kreativitehtii mii lea hui dehálaš servodat ovdánahttimii buot surggiin.(…)
I Tana er vi veldig stolte av kulturskolen vår, som er blitt en institusjon innen teater, musikk og kunst.	Deanus leat mii hui čeavlát kulturskuvllain mii lea šaddan teáhter, musihkka ja dáidda ásahussan.
Kulturskolen med ansatte, elever og foreldre utgjør mye av ‘pådriverne’ i det som vi definerer som ‘det gode liv i Tana’.	Kulturskuvla oktan bargiiguin, ohppiiguin ja váhnemiiguin leat guovddáš ”ovddosduvdit” das maid mii gohčodit “buorre eallin Deanus”.
I Tana har vi vårt samiske barneteater som har representert Norge i utlandet flere ganger på internasjonale teaterfestivaler.(…)	Deanus lea mis sámi mánáidteáhter mii lea ovddastan Norgga olgoriikkas máŋga riikkaidgaskasaš teáhterfestiválain.(…)
Jeg er veldig stolt over hva vi får til her i Tana.	Lean hui čeavlái dainna maid mii leat nákcen ásahit dáppe Deanus.
Jeg trur at en svært stor del av kommunens innbyggere og ikke minst tilreisende vil få stor glede av det som skjer i Tana i dagene og ukene fremover.»	Jáhkán ahte stuora oassi gieldda ássiin ja eaige unnimusat mátkkošteaddjit nai besset illudit das mii dáhpáhuvvá Deanus beivviid ja vahkkuid ovddos guvlui.
Med denne begrunnelsen fremmer Norsk kulturskoleråd avd. Finnmark forslag om at Tana kommune blir kåret til årets kulturskolekommune 2012.	Dáinna vuođuštemiin ovddida Norgga kulturráđi Finnmárkku ossodat Deanu gieldda evttohussan šaddat jagi kulturskuvlasuohkanin 2012.
Styret i Norsk kulturskoleråd avd. Finnmark v/Arne Leikvoll, leder	Norgga kulturskuvlaráđi stivra, Finnmárkku ossodat Arne Leikvoll bokte, jođiheaddji.
3.6.1.2 Sámi mánáidteahter – Samisk barneteater	3.6.1.2 Sámi mánáidteáhter
Sámi mánáidteahter er et prosjekt i Tana kulturskole som får faste bevilgninger fra Sametinget hvert år.	Sámi mánáidteáhter lea Deanu kulturskuvllas prošeakta mii oažžu fásta jahkásaš juolludeami Sámedikkis.
I prosjektbeskrivelsen heter det at «Sámi mánáidteahter skal, gjennom et profesjonelt teater og god scenekunst, gi barn, unge og voksne i Sápmi tilhørighet til samisk språk og kultur».	Prošeaktačilgehusas daddjo ahte «Sámi mánáidteáhter galgá, profešunealla teáhtera ja buori lávdedáidaga bokte, addit mánáide, nuoraide ja rávisolbmuide Sámis gullevašvuođa sámegillii ja sámi kultuvrii.
Om målsettinga til Sámi mánáidteahter heter det: «...	” Sámi mánáidteáhtera mihttomeriin daddjo: “...
å kunne produsere barneteater med høyt faglig og kunstnerisk nivå, på alle fagfelt i teateret, basert på ny samisk dramatikk (...	sáhttit buvttadit mánáidteáhtera mas lea alla fágalaš ja dáiddalaš dássi, buot teáhtera fágasurggiin, mii ráhkaduvvo ođđa sámi dramatihka vuođul (...
) et kompetansesenter innenfor samisk teater for barn i Sápmi.»	) sámi teáhter gelbbolašvuođaguovddáš mánáide Sámis.”
Prosjektet er viktig på den måten at det gir samiskspråklige barn en alternativ språkarena.	Prošeakta lea dehálaš dainna lágiin go addá sámegielat mánáide earálágán giellaarena.
Mange barn har kun sameskolen som samisk språkarena på grunn av at de kommer fra tospråklige hjem hvor norsk ofte er «vinnerspråket».	Ollu mánáin lea sámeskuvla áidna arena sámegillii, go bohtet guovttegielagat ruovttuin gos dárogiella dávjá lea “vuoitogiella”.
I det samiske barneteateret får de en ny og viktig språkarena.	Sámi mánáidteáhter lea sidjiide ođđa ja dehálaš giellaarena.
All undervisning foregår på samisk.	Oahpahus lea aivve sámegillii.
Barna får bruke samisk på scenen.	Mánát besset sámegiela hupmat lávddis.
De tar imot applaus og får en større selvtillit og stolthetsfølelse rundt det samiske språket.	Geahččit spežžot gieđaid ja mánáin buorrána iešdovdu ja rámisvuođadovdu sámegillii.
De reiser på turné i Sápmi, og får blant annet oppleve å komme til Inari.	Sii mátkkoštit turnéas Sámis, ja besset earet eará vásihit ollet Anárii.
Der er det en flott teatersal på Sajus – sametingsbygninga.	Doppe lea čáppa teáhterlávdi Sajusis – Sámediggevistis.
Dit kommer det samiskspråklige finske skolebarn fra hele Nord-Finland i busser fra Utsjoki i nord til Vuotsu i sør og Karigasniemi i vest.	Dohko bohtet bussiiguin sámegielat skuvlamánát geat ásset suomabeale davvin Ohcejogas, lulde Vuohčus ja oarjin Gáregasnjárggas.
Andre steder det samiske barneteateret har turnert, er: Karasjok, Kautokeino, Alta, Oslo, Lingen (Tyskland) og Klaksvik (Færøyene).	Eará báikkit gos Sámi mánáidteáhter lea turnéamátkkis leamaš, leat: Kárášjohka, Guovdageaidnu, Áltá, Oslo, Lingen (Duiska) ja Klaksvik (Fearasullot).
Bilde 3.1 Fra Tana kulturskole / Sámi mánáidteahters oppsetning «Sunna Šiella» av Inger Margrethe Olsen i 2010. I midten hovedrolleinnehaver Aina Helene Guttorm Einarsen, som i 2015 fikk Drømmestipendet.	Govva 3.1 Deanu kulturskuvlla/Sámi mánáidteáhtera 2010 čájálmasas «Sunna Šiella» maid Inger Margrethe Olsen lea čállán. Gasku lea váldorollaneavttár Aina Helene Guttorm Einarsen, gii jagi 2015 oaččui Niehkostipeandda.
3.6.2 Kåfjord kulturskole	3.6.2 Gáivuona kulturskuvla
Kåfjord kulturskole ble etablert i 1979, den gang som Kåfjord musikkskole.	Gáivuona kulturskuvlla ásahuvvui 1979:s, álggus Gáivuona musihkkaskuvlan.
Musikkskolen utvidet etter hvert virksomheten med både kunstverksted i 1994 og fotografisk verksted i 1997. Kulturskolen har som mål å gi meningsfylte tilbud til kommunens innbyggere.	Musihkkaskuvlii lassánedje dađistaga doaimmat, dáiddabádji álggii 1994:s ja govvenbádji 1997:s. Kulturskuvlla ulbmil lea gieldda ássiide addit fálaldagaid main lea juogalágán oaivil.
I Kåfjord legger de særlig vekt på å skape arenaer for mennesker med behov for spesielt tilrettelagt undervisning.	Gáivuonas barget erenoamážit láhčit arenaid olbmuide geat dárbbašit erenoamážit heivehuvvon oahpahusa.
Kulturskolen er en sentral kulturinstitusjon og et ressurssenter i kommunen og fungerer som brobygger mellom generasjoner, bygder og ulike kulturelle tradisjoner.	Kulturskuvla lea guovddáš kulturásahus ja resursaguovddáš gielddas, ja ovttastahttá buolvvaid, giliid ja iešguđetlágán kultuvrralaš vieruid.
Kulturskolen er også ute ved kommunens barnehager i form av musikkbarnehage.	Kulturskuvla olaha maiddái gieldda mánáidgárddiid musihkkamánáidgárdin.
Kåfjord ble utnevnt til Årets kulturskolekommune i 1998. Skolen er størst på musikk og har fostret flere kulturarbeidere og kunstnere opp gjennom årene.	Gáivuona nammadedje Jagi kulturskuvlagieldan 1998. Skuvllas lea musihkkasuorgi nannoseamos, ja lea vuolggahan ollu kulturbargiid ja dáiddáriid daid jagiid go lea leamaš doaimmas.
Tabell 3.1 viser at elevtallene når det gjelder grunnskoleelever har vært stabile den siste femårsperioden.	Tabealla 3.1 čájeha ahte vuođđoskuvlaohppiid ohppiidlohku lea leamaš dásset maŋemus viđajagi áigodagas.
I tillegg har Kåfjord et tilbud for barnehagebarn og også noen voksenelever.	Dasa lassin lea Gáivuonas fálaldat mánáidgárdemánáide ja maiddái muhtin rávisolmmošohppiide.
Tabell 3.3 og 3.4 viser at administrasjonsressursen og undervisningsressursene også har vært stabile de siste fem årene, mens den innrapporterte timetallbruken i tabell 3.5 har variert sterkt.	Tabeallat 3.3 ja 3.4 čájehit ahte hálddahusresursa ja oahpahusresursa leat leamaš dássedat maŋemus viđajagis, seammás tabealla 3.5 čájeha ahte dieđihuvvon diibmologugeavaheapmi rievddada hirbmadit.
Dette forklares med et prosjekt som heter kunstens uke hvor kulturskolen driver intensiv undervisning i alle grunnskolene i Kåfjord.	Dan čilgejit prošeavttain man namma lea dáiddavahkku, go kulturskuvllas lea intensiiva oahpahus visot Gáivuona vuođđoskuvllain.
Figur 3.6 Prosentvis fagfordeling i Kåfjord kulturskole (årstimetall)	Figuvra 3.6 Gáivuona kulturskuvlla fágajuohku proseanttaid mielde (jahkediibmolohku)
Figur 3.6 synliggjør at Kåfjord kulturskole driver mest med musikk.	Figuvra 3.6 čalmmustahttá ahte Gáivuona kulturskuvla eanemusat bargá musihkain.
3.6.2.1 Kunstens uke	3.6.2.1 Dáiddavahkku
Kåfjord kulturskoles prosjekt «Kunstens uke» har hatt som målsetting «å skape økt kulturforståelse gjennom mangfoldige kulturuttrykk» der aktivt samarbeid mellom elever og profesjonelle kunstnere står sentralt.	Gáivuona kulturskuvlla «dáiddavahkku» prošeavttas lea leamaš ulbmilin: “hukset eanet kulturipmárdusa máŋggabealat kulturovdanbuktimiid bokte”, mas doaibmi ovttasbargu ohppiid ja ámmátlaš dáiddáriid gaskkas lea guovddážis.
Alle grunnskoleelevene skal nås, og barnehagebarn skal også involveres.	Skuvla galgá olahit visot vuođđoskuvlaohppiid,ja fátmmastit maiddái mánáidgárdemánáid.
Samarbeid med Riddu Riddu har vært av stor betydning.	Ovttasbargu Riddu Riđuin lea leamaš mávssolaš.
Erfaringene med prosjektet er svært gode.	Vásáhusat prošeavttas leat leamaš hui buorit.
En av hovedtankene med prosjektet har vært å «ta det fra Riddu, gjøre vår egen vri på det – og så føre det tilbake til Riddu».	Okta prošeavtta váldojurdagiin: «váldit Rittus, dahkat dan iežamet ládje – ja de máhcahit Riddui.»
Eksempler:	Ovdamearkkat:
I 2010 ble «Reindans/Boazodansa» brukt, en utrolig spennende forestilling med film, dans og musikk.	Jagi 2010 atne doaimmas “Boazodánsa” ”-bihtá, hui gelddolaš čájálmasa mas lea filbma, dánsun ja musihkka.
Den ene av danserne, Simone Grøtte Pedersen, og komponisten av musikken, Herman Rundberg, hadde workshops for elevene som kom inn til kulturskolen.	Okta dánsejeddjiin, Simone Grøtte Pedersen, ja musihka komponista Herman Rundberg, doalaiga bargobáji ohppiide geat álge kulturskuvlii.
Det ble arbeidet med dans og filmmusikk etter at elevene hadde sett en «teaser» fra prosjektet Reindans der hensikten var å inspirere dem til innsats.	Sii barge dánsumiin ja filbmamusihkain, maŋŋil go oahppit ledje geahččan oasáža “Boazodánsa” “Boazodánsa” -prošeavttas, ulbmiliin addit ohppiide bargomovtta.
Kulturskolens kunstlærer, Eva Jørgensen, hadde maleworkshop på kunstverkstedet med bevegelse som tema, inspirert av reinsdyras mektige bevegelser slik elevene så det på teaseren.	Kulturskuvlla dáiddaoahpaheaddji, Eva Jørgensen, lágidii dáiddabájis njuhttenbargobáji man fáddán lei lihkadeapmi, oaiváduvvon bohccuid fámolaš lihkastagain, maid oahppit oidne “Boazodánsa” -oasážis.
En god del av elevbildene ble stilt ut på Riddu Riddu i 2011. Selve forestillingen ble vist både som skole- og kveldsforestilling.	Oassi dáin govain ledje čájáhussan Riddu Riđus jagi 2011. Ieš čájálmas vuosihuvvui sihke skuvla- ja veaigečájálmassan.
En magisk opplevelse, sa mange, ikke minst på grunn av den fantastiske scenen og en nydelig lyssetting.	Oallugiid mielas lei čájálmasa oavdu oaidnit, maiddái dan erenoamáš lávddi ja čuvgema dihte.
I 2011 ble konseptet «Indiginous Street» brukt, ledet på Riddu av Nina Erdahl.	Jagi 2011 atne “Indigenous Street” ”-konseapta, maid Nina Erdahl jođihii Rittus.
På grunn av 22. juli ble ikke produksjonen framført på Riddu.	Suoidnemánu 22.b. dihte eai čájehan buvttadeami Rittus.
Nina Erdahl ble hyrt inn til Kunstens Uke i oktober 2011. I kunstens uke fikk det navnet «Retro Street».	Nina Erdahla bivde Dáiddavahkkui golggotmánus 2011. Dáiddavahkkus oaččui bihttá “Retro Street” “Retro Street” nama.
I tillegg til Nina Erdahls workshop med søm og design var det workshops i dans, graffiti, pop-art, musikk og collage. Ungdomsskoleelevene i hele kommunen kunne velge blant disse aktivitetene og hadde så framføring på et kveldsarrangement.	Lassin Nina Erdahla goarrun ja designa bargobádjái, de ledje maiddái bargobájit dánsumis, grafittis, pop-artas, musihkas ja collages. Olles gieldda nuoraidskuvlaoahppit besse válljet dáid doaimmaid gaskkas, ja sis lei dasto čájálmas muhtin eahketdoaluin.
I tillegg hadde barneskoleelevene samarbeid med de tre husflidslaga i kommunen.	Dasa lassin lei mánáidskuvlaohppiin ovttasbargu gieldda golmmain duodjeservviin.
Også her ble det jobba med temaet «Retro», og resultatene ble vist fram.	Maiddái dás barge “Retro” ”-fáttáin ja bohtosiid gal čájehedje.
Barnehagebarna fikk også gå på den store catwalken, der avslutninga av uka ble arrangert.	Mánáidgárdemánát besse maiddái vázzit dan stuora Catwalkas, maid lágidedje vahkku loahpaheamis.
De gikk med gamle klær og var veldig stolte over å delta sammen med alle de store elevene!	Sis ledje adnon biktasat ja ledje hui čeavlát go besse oassálastit stuorit ohppiiguin fárrolaga!
Gruppe med spesielle behov «Gledesprederne» laga retro-klær på sin arbeidsplass og var med på catwalken.	Joavku main leat erenoamáš dárbbut, “Gledesprederne/Illudahttit” “Gledesprederne/Illudahttit” ráhkadedje retro-biktasiid bargobáikkisteaset ja ledje sii nai fárus Catwalkas.
Siden Kåfjord kulturskole har problemer med å skaffe lærerkrefter til dans, hyrte de inn en av sine tidligere elever som er utdanna på Bårdar Akademiet i Oslo, til å reise rundt på alle skolene i løpet av Kunstens uke.	Danin go Gáivuona kulturskuvlii lea váttis háhkat dánsunoahpaheddjiid, de bálkáhedje ovddeš oahppi, gii lea oahpu gazzan Bordaris Oslos, mátkkoštit visot skuvllain Dáiddavahkku.
Hun nådde ut til alle elevene fra 1. til 7. trinn med sitt ungdommelige danseopplegg og vakte stor begeistring både hos elever, lærere og foreldre.	Son olahii ohppiid 1. gitta 7. luohká rádjái nuoraidmállet dánsunlágidemiin ja bovttii stuora beroštumi sihke ohppiin, oahpaheddjiin ja váhnemiin.
«Saddji» ble vist på Riddu sommeren 2012. Kunstnerne Asbjørn Forsøget og Ann Christin Nordberg tilrettela en forestilling/workshop for de 70 mellomtrinnselevene i Kåfjord-skolen.	«Saddji» čájehuvvui Rittus 2012 geasi. Dáiddárat Asbjørn Forsøget ja Ann Christin Nordberg lágideigga čájálmasa/bargobáji Gáivuona skuvllaid 70 gaskadási ohppiide.
Skolene hadde i forkant jobbet litt med Nils A. Valkeapää sine vers, som forestillinga var bygget på, så gjennomføringa med dikt og tilrettelagt musikk fungerte flott.	Skuvllat ledje ovdagihtii bargan veaháš Áillohačča, Nils A. Valkeapææ, čállosiin, mii lei čájálmasa vuođđun. Divtta ja heivehuvvon musihka ovttastahttin doaimmai bures.
Barnehagene fikk også en versjon av «Saddji» noen uker etterpå.	Mánáidgárddiide čájehedje maiddái heivehuvvon «Saddji» -bihtá muhtin vahkkuid maŋŋel.
I 2015 hadde kunstens uke søkelys på «kvensk språk og kultur» – et samarbeid med blant andre Kvensk kultursenter.	Jagi 2015 čalmmustahtte dáiddavahkkus «kvenaid giela ja kultuvrra» - dát lei ovttasbargu earret eará Kvensk kultursenteriin.
Kåfjord kulturskole arbeider alltid med å få god pressedekning av «Kunstens Uke».	Gáivuona kulturskuvla bargá álohii dan ala ahte “Dáiddavahkkuin” oidnojit mediain.
Bilde 3.2 Tidligere kulturskolerektor i Kåfjord kulturskole Liv Mæsel Rundberg var rektor fra 1990 til 2012, da ho ble pensjonist.	Govva 3.2 Ovddeš Kulturskuvlarektor Gáivuona kulturskuvllas, Liv Mæsel Rundberg. Lei rektorin 1990 rájes 2012 rádjái, dalle manai ealáhahkii.
Her avbildet da ho mottok Kongens fortjenestemedalje i sølv i 2011.	Dás lea govvejuvvon go vuostáiválddii Gonagasa silba ánsomedállja jagi 2011.
3.6.3 Sør-Varanger kulturskole	3.6.3 Mátta-Várjjaga kulturskuvla
Sør-Varanger kulturskole ble startet i 1984. Skolen er også et av flaggskipene i Finnmark.	Mátta-Várjjaga kulturskuvla leage maiddái okta Finnmárkku oiddohiin.
SørVaranger er en bykommune, med store avstander ut til distriktsskolene. Men det tilbys kulturskoleundervisning på alle grunnskolene ved hjelp av ambulerende lærere.	Gávpotgielda, gos leat guhkes gaskat guovlluskuvllaide, muhto fállet aŋkke kulturskuvlaoahpahusa buot vuođđoskuvllain, johtti oahpaheddjiid bokte.
Sør-Varanger kulturskole er den eneste i denne undersøkelsen som oppgir at de har betydelige ventelister.	MáttaVárjjaga kulturskuvla lea áidna, dán guorahallamis, gos dieđihit ahte sis leat guhkes vuordinlisttut.
Tabell 3.1, 3.4 og 3.5 viser at Sør-Varanger kulturskole er utsatt for innsparingstiltak i 2015.	Tabeallat 3.1, 3.4 ja 3.5 čájehit ahte Mátta-Várjjaga kulturskuvla vásihii seastindoaibmabijuid jagi 2015.
Figur 3.7 Prosentvis fagfordeling i Sør-Varanger kulturskole	Figuvra 3.7 Mátta-Várjjaga kulturskuvlla fágajuohku proseanttaid mielde
3.6.3.1 Joikeprosjektet i Sør-Varanger / Mátta Varjjaga juoigan prošeakta	3.6.3.1 Mátta-Várjjaga juoiganprošeakta
Prosjektet ble starta med ønske om å styrke oppvekstmiljøet for samiske barn og unge i kommunen.	Prošeavtta álggahedje dáhtuin nannet sámi mánáid ja nuoraid bajáššaddanbirrasa suohkanis.
Det overordnede målet ble satt til «å styrke samiske barn og unges identitet».	Bajimuš mihttun bidje «nannet sámi mánáid ja nuoraid identitehta».
Prosjektperioden var fra 2011 til 2016 og ble avslutta i mai 2016 med en stor festforestilling med 160 barn på scenen.	Prošeaktaáigodat lei 20112016 ja loahpahuvvui miessemánus 2016:s stuora ávvučájálmasain mas ledje 160 máná lávddis.
Under forestillinga sa ordfører Rune Rafaelsen at et slikt prosjekt var utenkelig i Sør-Varanger for bare ti år siden.	Čájálmasas dajai sátnejođiheaddji, Rune Rafaelsen, ahte dákkár prošeavtta eai livčče máhttán oba jurddašitge Mátta-Várjjagis duššo logi jagi dás ovdal.
Prosjektet er drevet av kulturskolen i nært samarbeid med barnehager, skoler og det lokale kulturliv.	Prošeavtta doaimmaha kulturskuvla, lagas ovttasbargguin mánáidgárddiiguin, skuvllaiguin ja báikkálaš kulturbirrasiin.
Elever i grunnskolen som får samiskundervisning, og den samiske avdelinga i Sandnes barnehage har fått en bolk av prosjektet.	Oahppit vuođđoskuvllas, geain lea sámegieloahpahus, ja sámi ossodat Sandnesa mánáidgárddis leat ožžon ovtta oasi prošeavttas.
En annen bolk har inkludert alle barn i barnehager og grunnskoler i Sør-Varanger.	Eará oassi lea fátmmastan visot mánáidgárdde- ja vuođđoskuvlamánáid Mátta-Várjjagis.
Slik har det blitt spredt generell kunnskap om samisk språk og kultur til alle.	Dainna lágiin leat juohkán obbalaš dieđuid sámi gielas ja kultuvrras buohkaide.
Alle får kunnskap om vår felles kulturarv i Finnmark.	Buohkat ožžot dieđuid min oktasaš kulturárbbis Finnmárkkus.
Dette omtales som suksesskriteriet i prosjektet: at alle er inkludert, samtidig som den samiske arenaen styrkes.	Dán namuhit prošeavtta lihkostuvvaneaktun; ahte buohkaid fátmmastit, seammás go sámi arena nannejuvvo.
Det samiske foreldrenettverket i Sør-Varanger har vært en viktig samarbeidspart.	Sámi váhnenfierpmádat Mátta-Várjjagis lea leamaš dehálaš ovttasbargoguoibmin.
På grunn av fornorskninga har det vært brudd i overføringa av kunnskap mellom generasjoner.	Dáruiduhttima geažil lea máhttosirdin buolvvaid gaskkas boatkanan.
Dette prosjektet har vært en vei å gå i en tilbaketakelsesprosess.	Dát prošeakta lea leamaš okta bálggis máhcahanproseassas.
Prosjektet omtales som unikt fordi det er en modell som omfatter flest norsktalende samer, der man har utvikla en metode som ivaretar språk, kultur og arenabygging blant samiske barn og unge, og samordner tilbud i skoler og barnehager og kulturskolen med utgangspunkt i lokale forhold.	Prošeavtta namahit iešlágánin daningo dat lea modealla mii fátmmasta eanemusat dárogielat sápmelaččaid ja mii lea ovdánahttán vuogi mii áimmahuššá giela, kultuvrra ja arenahuksema sámi mánáid ja nuoraid gaskkas, ja heiveha skuvllaid ja mánáidgárddiid ja kulturskuvlla fálaldagaid oktii, báikkálaš eavttuid vuođul.
Barna fikk lære om joik, prøve ut sin joikestemme, lære flere joiker og bli kjent med fortellertradisjonen som er nært knytta til joiken.	Mánát besse oahppat juoigama birra, geahččaladdat juoiganjienaset, ohppe máŋga luođi ja oahpásmuvve muitalanárbevieruin mii lea juoigamii čadnon.
Samisk språkinnlæring var naturlig nok også sentral.	Sámegieloahpahus lei dieđusge lunddolaččat guovddážis.
De ansatte i barnehager og skoler fikk kursing i samiske ord og begreper og joik.	Mánáidgárddiid ja skuvllaid bargiide oahpahedje ovdagihtii sámi sániid, doahpagiid ja luđiid.
Kursdeltakere som sjøl er samer, uttrykte at prosjektet har hjulpet dem til å akseptere og tørre å ta fram sin samiskhet ved at samisk språk og kultur har blitt framsnakka på arbeidsplassen.	Kursaoasseváldit geat ieža ledje sápmelaččat, dadje ahte prošeakta lea veahkehan sin dohkkehit ja duostat ohcalit sámi bealiset, daningo sámegiella ja kultuvra beaggá buorrin bargosajiin.
Prosjektleder har vært Annemarie Kjeldsø fra kulturskolen. Faglig leder har vært lærer, joiker og artist Berit Alette Mienna, og Halvdan Nedrejord har vært med som musikklærer med vekt på rytmer, både vokale rytmer og trommer.	Prošeaktajođiheaddjin lea leamaš kulturskuvlla Annemarie Kjeldsø. Fágalaš jođiheaddjin lea leamaš oahpaheaddji, juoigi ja artista Berit Alette Mienna ja Halvdan Nedrejord lea searvan musihkkaoahpaheaddjin, gii erenoamážit oahpahii ritmmaid, sihke njálmmálaš ritmmaid ja rumbbuid.
Første året gikk prosjektet en gang pr. mnd. gjennom hele skoleåret.	Vuosttaš jagi čađahedje prošeavtta okte mánus olles skuvlajagi.
Aktivitetsnivået i prosjektet videre har vært tre til fem ganger i året, omtrent en uke hver gang.	Prošeavtta doaibmadássi lea joatkkán 3-5 gearddi jagis, sullii vahkku ain hávális juohke gearddi.
I en prosjektuke har prosjektet rukket over ca. 250 barn.	Ovtta prošeaktavahkkus lea prošeakta olahan sullii badjelaš 250 máná.
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa (KKS) har støtta prosjektet, og joikeprosjektet har levert et praktisk undervisningsopplegg med joik som ligger på deres hjemmesider.	Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa (KKS) lea dorjon prošeavtta ja juoiganprošeakta lea buvttadan geavatlaš oahpahusdahkosa juoigamis, mii lea sin ruovttusiiddus.
Dette opplegget var en periode det mest nedlastede undervisningsopplegget på KKS’ hjemmesider.	Dát oahpahusdagus lei ovtta gaska dat dagus maid eanemus ledje viežžan KKS:a ruovttusiiddus.
Prosjektet videreføres som et fast tilbud gjennom en fast stilling i kulturskolen innafor samisk kulturfag.	Prošeavtta jotket bistevaš fálaldahkan, dainna go leat ásahan fásta virggi kulturskuvlii sámi kulturfágas.
Samarbeidsmodellen mellom skoler, barnehage, det lokale kulturliv og kulturskolen skal utvikles videre.	Ovttasbargomodealla skuvllaid, mánáidgárddiid, báikkálaš kultureallima ja kulturskuvlla gaskkas galget ain ovdánahttit.
Bilde 3.3 Barn i joikeprosjektet opptrer på samefolkets dag på Kirkenes skole i 2013	Govva 3.3 Juoiganprošeavtta mánát juiget Girkonjárgga skuvllas sámi álbmotbeaivvi jagi 2013
3.7 Avslutning	3.7 Loahpaheapmi
Kulturskolene er sikret mot nedleggelsesspøkelset gjennom § 13-6 i opplæringsloven.	Kulturskuvllat lea sihkkarastojuvvon heaittihan-balddonasas oahpahuslága § 13-6 bokte.
Kommuneøkonomien og lokalpolitikernes disposisjoner avgjør størrelsen på kulturskolen.	Suohkanekonomiija ja báikkálašpolitihkkáriid juolludeamit mearridit kulturskuvllaid sturrodaga.
De langt fleste kulturskolene i denne undersøkelsen er tildelt en for liten administrasjonsressurs.	Eanas kulturskuvllaide dán guorahallamis lea juolluduvvon ila unnán hálddahusresursa.
Skal kulturskolen bli et lokalt ressurssenter, må de ha en ledelse, en kulturskolerektor som har handlingsrom til å gjennomføre utviklingsarbeid.	Jus kulturskuvla galgá šaddat báikkálaš resursaguovddážin, de ferte dain leat jođiheapmi/ kulturskuvlarektor mas lea vejolašvuohta čađahit ovddidanbarggu.
En klar anbefaling er at alle våre kulturskoler i norsk Sápmi bør ha minst 75 % kulturskolerektor.	Čielga ávžžuhus lea ahte buot min kulturskuvllain norggabeale Sámis galggašii leat 75% kulturskuvlarektor.
Lokalpolitikerne må ta inn over seg hvor viktig en sterk kulturskole er for bolyst, trivsel og helse, herunder rusforebygging og selvmordsforebygging.	Báikkálašpolitihkkárat fertejit oaidnit man dehálaš nanu kulturskuvla lea ássanhállui, loaktimii ja dearvvašvuhtii, ja lea nu easttadeaddji gárrenmirko geavaheapmái ja iešsoardimii.
En måte å øke lokalpolitikernes bevissthet rundt kulturskolens rolle i lokalsamfunnet er å behandle den nye rammeplanen politisk.	Okta vuohki oažžut báikkálašpolitihkkáriid diđolažžan kulturskuvlla rollas báikkálašservodagas lea meannudit ođđa rámmaplána politihkalaččat.
I små kommuner har kulturskolen ofte problemer med å få ansatt faglærere på grunn av at behovet gjerne er en delstilling, og ingen flytter til ytre Auskarnes kommune for å jobbe som 10 % ballettpedagog.	Smávva suohkaniin lea dávjá kulturskuvllain váttisvuohta virgádit fágaoahpaheddjiid danne go dárbbahit áinnas oasseáigevirggiid ja ii oktage fárre Olggut-Ávskár suohkanii bargat 10 % baleahttapedagogan.
Det anbefales å opprette interkommunale kulturskolelærerstillinger for å få tak i kvalifisert undervisningspersonell til gode for våre barns kunstneriske utvikling.	Ávžžuhus lea ásahit suohkangaskasaš kulturskuvlaoahpaheaddjevirggiid vai lea álkit háhkat gelbbolaš oahpahanbargiid buorrin mánáideamet dáiddalaš ovdáneapmái.
Kan slagordet «Kulturskole for alle» brukes så lenge det koster penger å gå der?	Sáhttágo atnit čuorvvascealkaga «Kulturskuvla buohkaide» go máksá dasa searvat?
Bør tilbudet være gratis?	Galggašiigo fálaldat leat nuvttá?
Skeptikere hevder at skolen vil bli oversvømt av umotiverte elever.	Eahpideaddjit čuoččuhit skuvlii divvet de oahppit geain ii leat mokta dasa.
Prøveordninger med gratis kulturskole i en del kommuner i Norge viser noe annet.	Geahččalanortnegat nuvttá kulturskuvllain muhtin suohkaniin Norggas čájehit eará.
Det anbefales å fjerne brukerbetalinga for kulturskolen, slik at skoleslaget blir for alle.	Ávžžuhuvvo heaittihit geavaheaddjemávssu kulturskuvllain, vai dat skuvlašládja rahpasa buohkaide.
Kulturskolene driver med grunnopplæring, men også med talentutvikling.	Kulturskuvllat oahpahit vuođđooahpahusa, muhto barget maiddái taleantaovdánahttimiin.
Det må være rom for å ta seg av talentene og hjelpe dem opp og fram.	Ferte leat vejolaš taleanttaid nai áimmahuššat ja veahkehit sin ovdánit.
Blant annet bør alle kommuner i Norge få inn i sine tiltaksplaner for barn og ungdom at minst en skal nomineres til Drømmestipendet hvert år.	Earret eará galggaše buot Norgga suohkaniid doaibmabidjoplánaide, mat gusket mánáide ja nuoraide, lasihit ahte unnimusat ovtta galget nomineret Niehkostipendii juohke jagi.
Kommuner innafor forvaltningsområdet har et særskilt ansvar for å ha samisk kultur på timeplanen.	Suohkaniin hálddašanguovllus lea erenoamáš ovddasvástádus doalahit sámi kultuvrra diibmoplánas.
Det anbefales at Sametinget setter av midler med stimuleringsmidler til kulturskoler innafor forvaltningsområdet.	Ávžžuhuvvo ahte Sámediggi várre hálddašanguovllu kulturskuvllaide ruđa, ja mas oassi lea movttiidahttinruhta.

4_festivaler_med_samisk_innhold.pdf.xml

4 Festivaler med samisk innhold	4 Festiválat main lea sámi sisdoallu
Bente Ovedie Skogvang, førsteamanuensis, Høgskolen i Hedmark	Bente Ovedie Skogvang, vuosttašamanueansa, Høgskolen i Hedmark
Sammendrag Forskning viser at festivalene bidrar til å skape identitet og kulturelle løft med forankring i lokalsamfunn, noe som er særlig tydelig for samiske festivaler, og det viser seg at deres tyngde, gjennomslagskraft og oppslutning skaper ringvirkninger også utenfor det kulturelle nedslagsfeltet.	Čoahkkáigeassu Dutkamat čájehit ahte festiválat leat oasálaččat identitehta hábmemis ja kultuvrra loktemis báikkálašservodagain. Dat lea erenoamáš oinnolaš sámi festiválain, ja orru nu ahte daid deaddu, váikkuhanvejolašvuohta ja olbmuid čohkken, addá vuorrováikkuhusaid maiddái kultuvrralašgietti olggobeallái.
De samiske festivalene bruker blant annet musikk og joik som middel for å nå ungdommen, som skal bringe egen kultur og andres oppfatning av lokalsamfunn videre.	Sámi festiválat geavahit earret eará musihka ja juoigama reaidun olahit nuoraid geat galget doalvut viidáset kultuvrraset ja fievrridit earáide oaiviliid sin báikkálašservodagain.
Festivaler som tar et ansvar for samisk kulturformidling innen aktuelle temaer, mottar støtte fra offentlige organer, og det er derfor viktig at deres aktiviteter synliggjøres.	Festiválat mat váldet ovddasvástádusa sámi kultuvrra gaskkusteamis áigeguovdilis temáiguin ožžot ruhtadeami almmolašorgánain ja danne lea dehálaš ahte sin doaimmat leat oinnolaččat.
I dette kapitlet redegjøres det for ulike festivaler i Norge med samisk innhold.	Dán kapihttalis čielggaduvvot muhtun festiválat Norggas main lea sámi sisdoallu.
Festivalenes vektlegging av det å synliggjøre og formidle samisk kunst, kultur og språk, og deres bidrag til å være kulturelle møteplasser og kulturarenaer for barn og unge, er satt i sentrum.	Guovddážis lea mo festiválat deattuhit dahkat oinnolažžan ja gaskkustit sámi dáidaga, kultuvrra ja giela ja mo sii geahččalit leat kultuvrralaš deaivvadanbáikin ja kulturarenan mánáide ja nuoraide.
De festivalene som mottar direkte støtte på Sametingets budsjett, er beskrevet.	Dás leat čilgen festiválaid mat ožžot doarjaga njuolga Sámedikki bušeahtas.
For innhenting av informasjon har jeg benyttet offentlig tilgjengelig statistikk, gjennomført samtaler med festivalarrangører og festivaldeltakere ansikt til ansikt og via telefon og e-post, samt studert festivalenes nettsider.	Dieđut leat vižžojuvvon almmolaš statistihkain, lean maiddái ságastallan lágideddjiiguin ja festivála oasálastiiguin geaiguin lean deaivvadan ja telefovnna bokte ja e-poasta bokte gulahallan, ja maiddái lean guorahallan festiválaid neahttasiidduid.
Oversikten er ikke uttømmende, da eksakte tall mangler på flere områder.	Oppalašgovva ii leat ollislaš go sihkkaris logut váilot máŋgga ášši ektui.
Alle tallene som fremkommer, er heller ikke direkte sammenlignbare, da de ulike festivalene teller for eksempel publikum og antall besøkende på ulike måter.	Ii sáhte njuolgut buohtastahttit buot loguid mat dás leat, go iešguđetge festiválat lohket ovdamearka dihte guldaleddjiid/gehččiid ja galle guossi leat iešguđet ládje.
Dette understreker også behovet for mer forskning både på samiske festivaler og urfolksfestivaler både her hjemme og internasjonalt.	Dat leage čujuhus dasa ahte dárbbašit eanet dutkamiid sámi festiválain ja álgoálbmotfestiválain sihke dáppe ruovttus ja riikkaidgaskasaččat.
4.1 Innledning	4.1 Álggaheapmi
Festivalbegrepet er relativt nytt i Norge, ifølge Jæger & Mykletun (2009), som har studert festivaler i Finnmark.	Festiváladoaba lea oalle ođas Norggas Jæger & Mykletun (2009) mielde, geat leaba dutkan Finnmárkku festiválaid.
Forskerne slår fast at definisjonen på hva som skal regnes for en festival, er uklar, og at termen heller ikke er listet på Finnmark fylkeskommunes nettsider eller i presentasjonen av kulturen i fylket (Jaeger & Mykletun, 2009, s. 329).	Dutkamušas boahtá ovdan ahte lea eahpečielggas mii rehkenasto leat festivála dan definišuvnna bokte, ja ahte tearbma iige leat Finnmárkku fylkkasuohkana neahttasiidduin dahje fylkka kultuvrra ovdanbuktimis (Jæger & Mykletun, 2009, s. 329).
De fleste festivaler er sosiale tilstelninger og arenaer som representerer en sosial institusjon fra langt tilbake i oldtiden (Falassi, 1987;	Eanas festiválat leat sosiála lágideamit ja arenat mat ovddastit muhtun sosiála institušuvnna guhkás maŋos máttaráigái (Falassi, 1987;
Gold and Gold, 2005;	Gold and Gold, 2005;
Hegnes, 2006).	Hegnes, 2006).
Selv om mange festivaler blir mer og mer kommersialisert, utgjør de fleste fortsatt steder for velvære og lek og for feiringer av skikk og bruk, tradisjoner, myter og tro og ikke minst frihet.	Vaikko máŋga festivála šaddet eanet ahte eanet kommersiálat, de goitge eatnasat ain leat sajit gos hávskkohallet ja stohket ja gos ávvudit vieruid ja dábiid, árbevieruid, myhtaid ja oskku ja iige unnimusat friddjavuođa.
«På festivaler gjør mennesker noe de normalt ikke gjør;	«Festiválain olbmot barget áššiid maid dábálaččat eai bargga;
de avstår fra hverdagen, lever ut ekstrem atferd som normalt er lovregulert med tanke på omfang, og de snur opp-ned på hverdagens sosiale liv» (Falassi, 1987: 3, min oversettelse).	sii luobahit árgabeaivvis, sii dahket duohtan ekstrema láhttema mii dábálaččat lea láhkaráddjejuvvon viidodaga dáfus, ja sii jorgalit jorgguguvlui árgabeaivvi sosiála eallima.
Forskeren slår samtidig fast at festivaler har kvaliteter som kan bidra til å skape og gjenskape identitet, noe som understøttes av Jæger og Mykletun (2013, s. 213), som viser til at festivaler påvirker både menneskers og steders identitet, og at alle prosesser som er relatert til festivaler, påvirker vårt behov for tilhørighet.	» (Falassi, 1987: 3, mu jorgalus) Dutki dadjá maiddái ahte festiválain leat kvalitehtat mat sáhttet doaibmat oasálažžan identitehta ráhkadeamis ja ođđasis hábmemis, dan doarjuba Jæger ja Mykletun (2013, s. 213) geat čujuheaba dasa ahte festiválat váikkuhit sihke olbmuid ja báikkiid identitehtii, ja ahte buot proseassat mat relaterejuvvojit festiválaide váikkuhit min gullevašvuođa dárbui.
Internasjonal forskning på urfolksfestivaler blant annet ved «Globalism Research Centre» ved RMIT University i Australia (Phipps og Slater, 2010, s. 89) underbygger dette og trekker fram bærekraft og trygghet for urfolk i Australia og sier følgende: «…	Álgoálbmotfestiválaid riikkaidgaskasaš dutkamat earret eará Austrálias RMIT University «Globalism Research Centre» bokte (Phipps og Slater, 2010, s.89), dorjot dan ja dasa lassin namuhit ceavzima ja oadjebasvuođa Australia álgoálbmogiidda ja dadjet čuovvovaččat: «…
ved å synliggjøre og anerkjenne urfolksfestivaler kan en skape steder for nytenkning rundt hvordan en skal skape bærekraftige, trygge og fullt utviklede nasjonale kulturer for alle australiere basert på anerkjennelse på tvers av kulturer, respekt, utveksling og kreativitet.	álgoálbmotfestiválaid dohkkeheami ja oainnusmahttima bokte sáhttá ásahit báikkiid gos jurddašit ođđasit mo galggašii hábmet ceavzilis, oadjebas ja ollislaš ovdánan našunála kultuvrraid buot austrálialaččaide main vuođđun lea dohkkeheapmi kultuvrraid rastá, doahttaleapmi, lonohallan ja kreativitehta.
» Gjennom dette bokkapittelet synliggjøres at disse forskernes funn samsvarer med samiske festivaler både med tanke på langvarige sosiale institusjoner, feiringer av tradisjoner og skikker, og at festivalene har kvaliteter til å skape og gjenskape identitet.	» Dán kapihttala bokte oainnusmahtán ahte dieid dutkiid gávdnosat heivejit sámi festiválaide sihke mii guoská daid leat guhkes áigásaš sosiála institušuvdnan, árbevieruid ja dábiid ávvudeapmin, ja ahte festiválain leat kvalitehtat ráhkadit ja ođđasit hábmet identitehta.
Samtidig kan en antyde at også samiske festivaler i dag kan være med på å skape kulturforståelse og fellesskap på tvers av nasjoner, etnisitet og religioner (Skogvang, 2016).	Seammás sáhttá maiddái geažuhit ahte dáláš sámi festiválat leat mielde ásaheame kulturipmárdusa ja oktavuođaid našuvnnaid, čearddalašvuođaid ja oskkuid rastá (Skogvang, 2016).
4.2 Formål og oversikt over kapittelet	4.2 Kapihttala ulbmil ja oppalašgovva
4.2.1 Formål	4.2.1 Ulbmil
I kapittelet gjøres det rede for ulike festivaler i Norge med samisk innhold.	Dán kapihttalis geahččat muhtun festiválaid Norggas main lea sámi sisdoallu.
Jeg vil særlig se på festivalenes vektlegging av synliggjøring og formidling av samisk kunst, kultur og språk, og hvordan festivalene bidrar til å være kulturelle møteplasser og kulturarenaer for barn og unge.	Áiggun erenoamážit geahččat man dettolaččat festiválat oainnusmahttet ja gaskkustit sámi dáidaga, kultuvrra ja giela, ja mo festiválat leat mánáide ja nuoraide kultuvrralaš deaivvadanbáikin ja kulturarenan.
Først og fremst har jeg satt søkelys på de festivalene som mottar direkte støtte på Sametingets budsjett, og jeg beskriver kort hver av festivalene.	Vuosttažettiin geahčadan festiválaid mat ožžot njuolggodoarjaga Sámedikki bušeahtas, ja válddahalan oanehaččat juohke festivála.
Jeg Siden 2009 har jeg forsket på identitetsdanning og fellesskap gjennom bevegelsesaktivitet i tilknytning til Riddu Riđđu-festivalen i Kåfjord i Nord-Troms (Skogvang, 2013;	2009 rájes lean dutkan identitehtaháhkama ja oktavuođaid lihkadanaktivitehtaid bokte Riddu Riđđu festiválas Gáivuonas Davvi-Romssas (Skogvang, 2013;
2015;	2015;
2016).	2016).
Når det gjelder dette bokkapittelet, har jeg kontaktet festivalarrangørene på telefon og e-post, jeg har studert festivalenes nettsider, og jeg har snakket med festivalarrangører og festivaldeltakere.	Dán girjekapihttalii lean gulahallan festiválalágideddjiiguin telefovnna ja e-poastta bokte, lean geahččan festivála neahttasiidduid ja ságastallan festiválalágideddjiiguin ja festiválaoasseváldiiguin.
Det understrekes at denne oversikten ikke er uttømmende, da eksakte tall mangler på flere områder.	Deattuhan ahte dát oppalašgeahčastat ii leat áibbas ollislaš go sihkkaris logut váilot máŋgga ášši dáfus.
Alle tallene som fremkommer, er heller ikke direkte sammenlignbare, da de ulike festivalene teller for eksempel publikum og antall besøkende på ulike måter.	Buot loguid mat almmuhuvvojit, ii leat vejolaš njuolgut buohtastahttit, go iešguđetge festiválat lohket ovdamearka dihte gehččiid/guldaleddjiid ja gussiid logu iešguđet ládje.
4.2.2 Oversikt over kapittelet	4.2.2 Kapihttala oppalašgeahčastat
Først gir jeg en oversikt over de ulike festivalene i Norge som har samisk innhold.	Álggos ovdanbuvttán oppalašgeahčastaga iešguđetge festiválain Norggas main lea sámi sisdoallu.
Her presenterer jeg først omfanget av direkte støtte fra Sametinget i 2015 og 2016. Deretter følger en oversikt over oppstartsår samt hvorvidt festivalene er arrangert hvert år siden oppstarten i tabell 2. Besøkstallene de tre siste årene presenteres i tabell 3, og en oversikt over festivalenes profil skisseres i tabell 4. Tabell 5 gir en oversikt over hvilke typer aktiviteter som tilbys til barn og unge under 18 år, før jeg til slutt går kort inn på de ulike festivalene og deres innhold.	Dás almmuhan vuos viidodaga Sámedikki njuolggodoarjagiin 2015 ja 2016. Dasto čuovvolan oppalašgeahčastagain tabeallas 2, álggahan jagiiguin ja leat go festiválat lágiduvvon juohke jagi álggaheami rájes. Tabeallas 3 almmuhan festiválaid guosseloguid, ja festiválaid profiila čájehuvvo tabeallas 4. Tabeallas 5 lea oppalašgeahčastat das makkár fálaldagat leat mánáide ja nuoraide vuollel 18 jagi.
Jeg gir også en kort beskrivelse av en festival som har vært arrangert tidligere (Skippagurrafestivalen), en festival med lange tradisjoner som fortsatt pågår (Verdde-festivalen) og den nystartede festivalen Beaskànluossa Rock.	Čálán maiddái oanehaččat ovtta festivála birra mii lea lágiduvvon ovdal (Skiippagurra festivála), ovtta festivála birra mas leat guhkes árbevierut ja mii ain lea (Verddefestivála) ja aitto álggahuvvon festivála BeskanLuossaRock.
Avslutningsvis understrekes behovet for mer forskning på samiske festivaler både i Norge, festivaler som avholdes i hele Sápmi og urfolksfestivaler generelt.	Loahpas deattuhan dárbbu eanet dutkamii sámi festiválain Norggas, festiválain mat lágiduvvot olles Sámis ja eamiálbmotfestiválain oppalaččat.
4.3 Festivaler med samisk innhold i Nord-Norge	4.3 Davvi-Norgga festiválat main lea sámi sisdoallu
Festivalene bidrar til å skape identitet og kulturelle løft med forankring i lokalsamfunn, noe som er særlig tydelig for samiske festivaler som for eksempel musikkfestivalen i Kautokeino, Riddu Riđđu-festivalen, påskefestivalen i Karasjok og Márkomeannu.	Festiválat leat oassin identitehta hábmemis ja loktet kultuvrra mas lea čatnašupmi báikkálašservodagain. Dat lea erenoamáš čielggas sámi festiválain nugo ovdamearka dihte Guovdageainnu musihkkafestiválas, Riddu Riđđu festiválas, Kárášjoga beassášfestiválas ja Márkomeanus.
Forskning viser at slike festivalers tyngde, gjennomslagskraft og oppslutning skaper ringvirkninger også utenfor det kulturelle nedslagsfeltet (Skogvang, 2013;	Dutkamat čájehit ahte diekkár festiválaid deaddu, čađahanfápmu ja oassálastin, addá vuorrováikkuhusaid maiddái dobbelii dan kultuvrralaš dáhpáhusa (Skogvang, 2013;
2016).	2016).
Viken (2013) slår fast at en festival som Riddu Riđđu er av både nasjonal og internasjonal betydning.	Viken (2013) dadjá ahte festiválain dego Riddu Riđus lea sihke našunála ja riikkaidgaskasaš mearkkašupmi.
Vi vet også at musikkbransjen er viktig og toneangivende for ungdom i hele Norge (Jaeger & Mykletun, 2013;	Mii diehtit maiddái ahte musihkkasuorgi lea dehálaš ja váikkuheaddji nuoraide olles Norggas (Jæger & Mykletun, 2013;
Tjora, 2013).	Tjora, 2013).
De samiske festivalene bruker blant annet musikk og joik som middel for å nå ungdommen, som skal bringe egen kultur og andres oppfatning av lokalsamfunn i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag videre.	Sámi festiválat geavahit earret eará musihka ja juoigama gaskaoapmin olahit nuoraid Finnmárkkus, Romssas, Nordlánddas ja Trøndelágas, geat galget doalvut viidásit iežaset kultuvrra ja fievrridit earáide oaiviliid sin báikkálašservodagain.
Festivalforskning viser at sted og lokalisering er viktig (Tjora, 2013).	Festiváladutkamat čájehit ahte báiki ja lokaliseren lea dehálaš (Tjora, 2013).
Som eksempel vises det til Riddu Riđđu, med dens lokalisering på Senter for nordlige folk, og forskerne slår fast at festivalen har potensial til å bli et kompetansesenter for formidling av urfolkskultur på tvers av kontinenter (Skogvang, 2013;	Ovdamearkan čujuhuvvo Riddu Riđđui mii lea lokaliserejuvvon Davvi álbmogiid guovddážis, dutkit oaivvildit festiválas vejolašvuođa šaddat gelbbolašvuođaguovddážin álgoálbmotkultuvrra gaskkusteapmái rastá kontineanttaid (Skogvang, 2013;
2016;	2016;
Viken 2011;	Viken 2011;
2013).	2013).
Festivaler som tar et ansvar for samisk kulturformidling innen aktuelle temaer, mottar støtte fra offentlige organer som Sametinget, fylkeskommunen og kommuner.	Festiválat mat váldet ovddasvástádusa sámekultuvrra gaskkusteamis áigeguovdilis fáttáin, ožžot almmolašorgánain doarjaga nugo Sámedikkis, fylkkasuohkanis ja suohkaniin.
Slik sett er det viktig at det synliggjøres hva denne økonomiske støtten går til.	Dan dáfus lea dárbbašlaš oainnusmahttit masa ekonomalaš doarjagat geavahuvvojit.
4.3.1 Festivalsteder	4.2.1 Festiválabáikkit
Det arrangeres flere festivaler i Norge som har noe samisk innhold, men det finnes ingen oversikt over disse.	Lágiduvvojit máŋga festivála Norggas main lea sámi sisdoallu, muhto ii leat makkárge oppalašgeahčastat dain.
Jeg har valgt ut de festivalene som mottar direkte støtte over Sametingets budsjett for 2015 og 2016 under posten samiske festivaler.	Lean válljen festiválaid mat leat ožžon doarjaga njuolga Sámedikki bušeahtas jagiid 2015 ja 2016 poasttas sámi festiválat.
Som oversikten i tabell 4.1 viser, arrangeres tre av festivalene i Finnmark, to i Troms, én i Nordland og én i Sør-Trøndelag.	Nugo tabealla 4.1 čájeha oppalašgeahčastagas de leat golbma festivála Finnmárkkus, guokte Romssas, okta Nordlánddas ja okta Lulli-Trøndelágas.
Festivalene i Karasjok og Kautokeino avholdes i tilknytning til påsken, festivalene i Alta og Tromsø avholdes i sammenheng med feiring av Samefolkets dag 6. februar, mens Riddu Riđđu, Márkomeannu og Julesàme vahkko / Lulesamisk uke arrangeres i juli.	Festiválat Kárášjogas ja Guovdageainnus lágiduvvojit beassážiid, festiválat Álttás ja Romssas lágiduvvojit Sámeálbmotbeaivvi, guovvamánu 6. beaivvi ávvudeami oktavuođas, Riddu Riđđu, Márkomeannu ja Julevsáme vahkko lágiduvvojit suoidnemánus.
4.3.2 Oppstartsår og antall år arrangert	4.3.2 Álggahanjahki ja galle jagi lágidan
Oppstartsår og antall år festivalen er arrangert, avhenger av hvorvidt festival-begrepet eller musikk- og/eller kulturfestival blir brukt om arrangementet.	Álggahanjahki ja galle festivála leat lágiduvvon vuolgá das leago doaba festivála vai musihkka- ja/dahje kulturfestivála geavahuvvon lágideapmái.
Påskearrangementene i Karasjok og Kautokeino er de to eldste samiske tilstelningene som har likheter med dagens festivalarrangementer med røtter langt tilbake i tid før «festival» ble et begrep.	Kárášjoga ja Guovdageainnu beassášdoalut leat guokte boarráseamos lágideami main leat ovttaláganvuođat dáláš lágidemiiguin main lea vuolgga ollu ovdalis go festivála šattai doaban.
Som navnet tilsier, arrangeres de i påsken, som gjennom tidene har vært tidspunktet da flyttsamene kom ned igjen til bygda, og tradisjoner og skikker ble holdt i hevd og videreført gjennom at slekt og venner møttes (Hætta, 2002).	Nu go namas daddjo lágiduvvojit dát beassážiid, mii lei áigodat go johttisápmelaččat bohte gillái fas, ja árbevierut ja dábit doalahuvvojedje ja jotkojuvvojedje go sogat ja ustibat deaivvadedje (Hætta, 2002).
Forfatteren utdyper hvor viktig påskehøytiden var for samer, der slekt og venner samlet seg, og barna ble døpt, konfirmert og folk giftet seg.	Girječálli čilge man dehálaččat beassášbasit ledje sápmelaččaide, go sogat ja ustibat čoahkkanedje, mánát gásttašuvvo, konfirmerejuvvo ja olbmot náitaledje.
Dette er begivenheter som også i dag samler slekt og venner fra hele landet, og Karasjok og Kautokeino er steder der utflyttede folk fortsatt «kommer hjem» for å feire påske.	Dat leat doalut mat maiddái dán áiggi čohkkejit sogaid ja ustibiid olles riikkas, ja Kárášjohka ja Guovdageaidnu leat báikkit gosa fárren olbmot ain bohtet ruoktot ávvudit beassážiid.
Påskefestivalen i Kautokeino ble første gang arrangert i 1972, der Nils-Aslak Valkeapää (Áillohas) holdt åpningskonserten, og musikkfestivalen med Samisk Melodi Grand Prix ble etablert som en del av denne i 1990.	Beassášfestivála Guovdageainnus lágiduvvui vuohččan jagi 1972, dalle Nils-Aslak Valkeapää (Áillohaš) doalai rahpankonseartta, ja musihkkafestivála oktan Sámi Melodi Grand Prix šattai oassin das jagi 1990.
Riddu Riđđu-festivalen er av nyere dato. Den feiret 25-årsjubileum i 2016 og ble startet i 1991. Denne festivalen er på lik linje med de andre blitt et samlingssted der samisk ungdom kommer «hjem» midt i juli og møter slekt og venner og etablerer nye nettverk med urfolk fra hele verden.	Riddu Riđđu festivála ii leat nu áigahaš, 2016 dat ávvudii 25 jagi ja lea álggahuvvon 1991. Dát festivála lea seamma ládje go earát šaddan čoahkkananbáikin sámi nuoraide geat bohtet «ruoktot» suoidnemánu gaskkamuttus ja deivet sogaid ja ustibiid ja ásahit ođđa fierpmádagaid máilmmi álgoálbmogiiguin.
Márkomeannu avholdes også i tilknytning til 6. februar, men her er sommerarrangementet satt i fokus.	Márkomeannu lágiduvvo maiddái guovvamánu 6. beaivvi oktavuođas, muhto geassedoaluin lea eanet deaddu.
Festivalen har vært arrangert hvert år siden 1999, med unntak av at sommerfestivalen ikke ble avholdt i 2014. Samisk uke i Tromsø har pågått i 13 år, Rasten rastah og Lulesamisk uke i Tysfjord i sju år, og Alta Sami festival ble arrangert for sjette gang i 2016.	Festivála lea lágiduvvon jahkásaččat 1999 rájes earret 2014 go ii lágiduvvon geassefestivála. Sámi vahkku Romssas lea leamaš 13 jagi, Raasten rastah ja Julevsáme vahkko Divttasvuonas čieža jagi ja Álttá Sámi festivála lágiduvvui ges guđát gearddi jagi 2016.
4.3.3 Publikum og besøkstall	4.3.3 Festiválaid guosselogut
Innledningsvis er det viktig å nevne at festivalene teller antall besøkende på ulike måter.	Álggahettiin lea dehálaš namuhit ahte festiválat lohket iešguđet ládje galle guossi leat.
Derfor er tallene i tabell 4.3 ikke direkte sammenlignbare. Flere festivaler, f.eks. Riddu Riđđu, opererer både med et besøkstall og et arrangementsbesøkstall, mens de øvrige festivalene kun har registrert besøkstall.	Danne ii leat vejolaš buohtastahttit njuolga loguid tabeallas 4.3. Máŋga festivála, omd. Riddu Riđđu geavahit sihke guosselogu ja lágidemiidguosselogu, ja eará festiválat leat dušše lohkan guosseloguid.
Riddu Riđđu teller antall festivalpass hver av festivaldagene onsdag– søndag. Márkomeannu teller alle dagspass, alle festivalpass hver av festivaldagene, og besøkende på arrangementene som ikke krever festivalpass, er også inkludert i besøkstallet.	Riddu Riđđu lohká galle festiválapássa guhtege festiválabeivviid gaskavahkkus sotnabeaivái leat, Márkomeannu lohká buot beaivepássaid, buot festiválapássaid guhtege festiválabeaivvi ja guosseloguid searvái lohket maiddái gussiid lágidemiin maidda ii dárbbaš festiválapássa.
Når det gjelder arrangementsbesøk, telles antall besøkende på hvert arrangement.	Lágidemiidguosseloguide lohket galle guossi leat guhtege lágideamis.
Noen av festivalene opererer kun med cirkatall, mens andre har mer eksakte tall på antall solgte billetter og antall besøkende på arrangementene.	Muhtun festiválat geavahit maid dušše sullii logu, muhto earáin leat dárkileappot logut das galle bileahta leat vuvdojuvvon ja galle guossi leat lágidemiin.
Riddu Riđđu oppgir eksakte tall som viser en økning i antall billettinnehavere fra 5634 i 2014 til 7139 i 2016, dvs. 1505 flere besøkende på siste festival.	Riddu Riđđu almmuha dárkilis loguid mat čájehit lassáneami bileahttadolliin 5634 jagi 2014 rájes 7139 doallái 2016 rádjai, namalassii 1505 eanet guossi maŋemus festiválas.
Márkomeannu hadde 2500 besøkende i 2016 og 2900 i 2015. I 2014 ble ikke sommerfestivalen arrangert.	Márkomeanus ledje 2500 guossi jagi 2016 ja 2900 jagi 2015. Jagi 2014 ii lágiduvvon geassefestivála.
Nedgangen var forventet ettersom 2015 var et comeback-år etter at de i 2014 ikke arrangerte sommerfestival.	Njieddju lei vurdojuvvon go 2015 lei Comeback-jahki maŋŋil go 2014 eai lágidan geassefestivála.
Ellers har besøkstallet vært stabilt og jevnt stigende hvis man ser på det store bildet.	Muđui lea guosselohku leamaš dásset ja dássedis lassáneapmi jus geahččá stuorrát.
Samisk uke i Tromsø har et høyt og stabilt publikumstall mellom 4000 og 5000. De siste to årene (2015 og 2016) er ifølge festivalarrangørene estimerte tall, mens 2014-tallene er eksakte.	Sámi vahkus Romssas lea alla ja dássedis oasálastilohku 4000 ja 5000 duháha gaskkas. Maŋemus guokte jagi (2015 ja 2016) leat festiválalágideddjiid dieđuid mielde estimerejuvvon logut, muhto 2014logut leat sihkkarat.
Musikkfestivalen i Kautokeino har for 2014 og 2015 regnet besøkstall samlet for alle arrangementene som arrangeres av dem i løpet av de dagene festivalen gjennomføres.	Guovdageainnu musihkkafestivála lea jagiid 2014 ja 2015 rehkenastán oktii guosseloguid buot lágidemiin maid sii lágidit daid beivviid go lea festivála.
Tallene er ikke eksakte for 2014 og 2015, men for 2016 framstår tallene mer eksakt.	Logut eai leat sihkkarat jagiide 2014 ja 2015, muhto 2016 logut leat sihkkarat.
De inkluderer også dem som har betalt for å se SGP på livestream (350 stykker).	Dasa gullet maid logut das gallis mákse geahččat SGP livestreama bokte (350 olbmo).
At tallene er mer eksakte, kan forklare noe av den store variasjonen (nedgangen) i deltakelsen.	Dat go logut leat dárkileappot sáhttá čilget muhtun muddui oasseváldiid variašuvnna (njiedjama).
Festivalen i Karasjok har oppgitt besøkstall som er jevnt stigende de tre siste årene.	Kárášjoga festivála lea almmuhan guosseloguid mat čájehit dássedis lassáneami golbma maŋemus jagi.
Rasten rastah ble ikke arrangert i 2015 og står derfor med 0 besøkende da.	Raasten rastah ii lágiduvvon jagi 2015 ja danne leat dalle 0 guossi.
Med utgangspunkt i denne tabellens tall for solgte billetter deltok nesten 25 000 deltakere i 2014, 22350 i 2015 og en liten nedgang til 21 329 i 2016. Det vil si at 20 000 - 25 000 personer deltar på de samiske festivalene hvert år.	Go váldá vuođu dán tabealla vuvdojuvvon bileahtaid logus, de ledje measta 25 000 oasseváldi jagi 2014, ja 22 350 jagi 2015 ja veaháš njieddju jahkái 2016 namalassii 21 329 guossái. Dat mearkkaša ahte 20 000-25 000 olbmo oasálastet jahkásaččat festiválain.
4.4 Økonomisk støtte til samiske festivaler	4.4 Ekonomalaš doarjja sámi festiválaide
Det har vært krevende å skaffe eksakte tall på inntekter og utgifter og finansieringen fra samtlige festivaler med samisk innhold.	Lea leamaš gáibideaddji háhkat sihkkaris loguid dietnasiin, olggosgoluin ja ruhtademiin visot festiválain main lea sámi sisdoallu.
Av den grunn presenteres økonomiske og andre samarbeidspartnere mer generelt i dette kapittelet.	Danne ovdanbuvttán dán kapihttalis ekonomalaš ja eará ovttasbargoguimmiid oalle obbalaččat.
Noe av utfordringen med tanke på å skaffe fullstendig oversikt over utgifter og inntekter er at alle festivalene hovedsakelig er drevet på frivillig basis.	Oassi hástalusas háhkat ollislaš gova olggosgoluin ja dietnasiin lea go festiválat doibmet ollu eaktodáhtolaš bargiid bokte.
Selv om noen festivaler har heltidsansatte hele eller deler av året, er samtlige avhengige av at det legges ned et omfattende frivillig arbeid.	Vaikko muhtun festiválain leat ollesáiggebargit birra jagi dahje muhtun áiggiid jagis, de leat buohkat gitta das ahte ollu dahkko eaktodáhtolaš barggu bokte.
Samtidig har noen av festivalene, som for eksempel Musikkfestivalen i Kautokeino og Alta Sami Festival, lagt ut produksjonen til et privateid selskap, der sponsorer og samarbeidspartnere ikke er offentlig tilgjengelige.	Seammás leat muhtun festiválain, ovdamearka dihte Guovdageainnu musihkkafestiválas ja Álttá Sámi festiválas, olggobeale buvttadeaddjit priváhta fitnodagain, mas sponsorat ja ovttasbargoguoimmit eai leat almmolaččat olámuttus.
I dette kapittelet har jeg tatt utgangspunkt i den direkte pengestøtten til festivalene som synliggjøres i Sametingets budsjett (2016).	Dán kapihttalis lean váldán vuolggasaji njuolggoruhtadoarjagis festiválaide mat oidnojit Sámedikki bušeahtas (2016).
Det må samtidig nevnes at Sametinget også støtter festivalene utover dette på andre poster.	Seammás ferte namuhuvvot ahte Sámediggi maiddái doarju festiválaid eará poasttaid bokte.
Tabell 4.4 gir kun en oversikt over Sametingets direkte støtte til festivaler med samisk innhold i 2015 og 2016, med utgangspunkt i tall som framkommer i Sametingets budsjett.	Tabealla 4.4 čájeha oppalašgova dušše Sámedikki njuolggo doarjagis festiválaide main lea sámi sisdoallu jagiid 2015 ja 2016, loguiguin mat bohtet ovdan Sámedikki bušeahtas.
Oversikten viser at følgende samiske festivaler de to siste årene har mottatt støtte gjennom direkte tilskudd fra Sametinget: Musikkfestivalen i Kautokeino, Riddu Riđđu, Márkomeannu, Påskefestivalen i Karasjok, Sørsamisk kulturfestival / Raasten rastah, Julesàme vahkko / Lulesamisk uke, Samisk uke i Tromsø og Alta Sami festival.	Oppalašgovva čájeha ahte čuovvovaš sámi festiválat maŋemus guokte jagi leat ožžon njuolggodoarjaga Sámedikkis: Guovdageainnu musihkkafestivála, Riddu Riđđu, Márkomeannu, Kárášjoga beassášfestivála, Lullisámi kulturfestivála Raasten rastah, Julevsáme vahkko, Sámi vahkku Romssas ja Álttá Sámi festivála.
Som tabell 4.4 viser, øremerket Sametinget totalt over 5,2 millioner kroner til festivaler med samisk innhold i 2016, mot 4,3 millioner i 2015, dvs. en økning på 931 000 kroner.	Nugo tabeallas 4.4. boahtá ovdan de lea Sámediggi merken jagi 2016 oktiibuot badjel 5,2 millijovnna ruvnno festiválaide main lea sámi sisdoallu, lohku mii jagi 2015 lei 4,3 millijovnna, mii mearkkaša lassáneami 931 000 ruvnnuin.
Det er i hovedsak de fire største festivalene – Musikkfestivalen i Kautokeino, Riddu Riđđu, Márkomeannu og Påskefestivalen i Karasjok – som mottar mest støtte direkte fra Sametinget.	Njeallje stuorimus festivála Guovdageainnu musihkkafestivála, Riddu Riđđu, Márkomeannu ja Kárášjoga beassášfestivála leat dat mat ožžot eanemus njuolggodoarjaga Sámedikkis.
Ett unntak er Samisk uke i Tromsø som er neststørst i besøkstall men mottar mindre støtte enn alle de andre festivalene unntatt Alta Sami festival.	Spiehkastat lea Sámi vahkku Romssas mas leat nubbin alimus guosselogut muhto oažžu unnit doarjaga go eará festiválat, earret Álttá Sámi vahkku.
Sametinget understreker at samiske institusjoner som for eksempel festivaler er viktige aktører og samarbeidspartnere i utviklingen av samisk kunst- og kulturliv.	Sámediggi deattuha ahte sámi institušuvnnat nugo ovdamearka dihte festiválat, leat dehálaš aktevrrat ja ovttasbargoguoimmit sámi dáidaga- ja kultureallima ovdánahttimis.
Derfor er Sametinget opptatt av å skape faglig sterke samiske institusjoner som framstår som gode arenaer for utvikling av samisk språk og kultur (Sametingets budsjett 2016).	Danne lea Sámedikkis beroštupmi ásahit fágalaš nanu sámi institušuvnnaid mat lea buorit arenat sámegiela ja sámi kultuvrra ovddideapmái (Sámedikki bušeahtta 2016).
For å understøtte dette bevilger Sametinget blant annet midler til festivaler som synliggjør, formidler og utvikler samisk kultur.	Dán olis juolluda Sámediggi earret eará doarjaga festiválaide mat čalmmustahttet, gaskkustit ja ovdánahttet sámi kultuvrra.
Ifølge Sametingets budsjett (2016, s. 47) skal tilskuddet som bevilges til festivalene, bidra til:	Sámedikke bušeahta mielde (2016, s. 47) galget juolludeamit festiválaide veahkehit:
 Så sikre stabil og forutsigbar drift av de samiske festivalene	 Sihkkarastit dássedis ja vuordevaš doaimmaheami sámi festiválain
 At samiske festivaler får mulighet for utvikling og fornying	 Addit sámi festiválaide ovdánan ja ođastan vejolašvuođa
 Attraktive samiske festivaler som besøkes av publikum	 Sámi festiválaid geasuhit olbmuid
 Synliggjøring og formidling av samisk kunst, kultur og språk	 Oainnusmáhttit ja gaskkustit sámi dáidaga, kultuvrra ja giela
 Samiske møteplasser	 Láhčit dili sámi deaivvadanbáikkiide
 Kulturarenaer kulturarenaer for barn og unge	 Láhčit dili mánáid ja nuoraid kulturarenaide
Når en ser tabellene 4.2, 4.3 og 4.4 i sammenheng, ser en at det er de mest tradisjonsrike festivalene, det vil si de som har pågått lengst, som også er de festivalene som mottar mest direkte pengestøtte fra Sametinget.	Go geahččá tabeallaid 4.2, 4.3 ja 4.4 ovttas, de oaidná ahte dat buot eanemus árbevirolaš festiválat, dat mat leat leamaš guhkimusat, leat maiddái dat festiválat mat ožžot eanemus njuolggoruhtadoarjaga Sámedikkis.
4.5 Samarbeidspartnere	4.5 Ovttasbargoguoimmit
I tillegg til inntekter fra festivalpass og økonomisk støtte fra Sametinget mottar festivalene støtte fra fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark, Kulturrådet, de respektive kommuner der festivalene arrangeres (Karasjok, Kautokeino, Kåfjord, Tromsø, Evenes, Tysfjord, osv.), samt lokale og regionale sponsorer.	Lassin dietnasii mii boahtá festiválapássain ja Sámedikki ekonomalaš doarjagis, de ožžot festiválat doarjaga Nordlándda, Romssa ja Finnmárkku fylkkasuohkaniin, Kulturráđis, suohkaniin gos guhtege festivála lea (Kárášjohka, Guovdageaidnu, Gáivuotna, Romsa, Evenášši, Divttasvuotna jna.), ja maiddái báikkálaš ja guovlulaš sponsoriin.
Generelt kan det sies at offentlige organer som Sámediggi/Sametinget, fylkeskommunene og festivalkommunene fortsatt er de viktigste samarbeidspartnerne og sponsorene for alle festivalene.	Oppalaččat sáhttá lohkat ahte almmolaš orgánat nugo Sámediggi, fylkkasuohkanat ja festiválasuohkanat ain leat buot festiválaid deháleamos ovttasbargoguoimmit ja sponsorat.
I tillegg til økonomiske støttespillere har flere av festivalene også inngått samarbeidsavtaler som bidrar til støtte på andre måter, som for eksempel kunnskapsformidling og markedsføring.	Lassin ekonomalaš doarjaleddjiide leat maiddái máŋga festivála ásahan ovttasbargošiehtadusaid mat dorjot eará ládje, ovdamearka dihte oahppogaskkustemiin ja márkanastimiin.
Riddu Riđđu har for eksempel inngått en hovedsamarbeidsavtale med UiT– Norges Arktiske Universitet i Tromsø, som blant annet resulterte i at UiT arrangerte sommerskole for sine masterstudenter under festivalen i 2015, og årlig arrangerer forsknings-, debatt- og kunnskapsseminarer på festivalen.	Riddu Riđđu lea ovdamearka dihte ásahan váldoovttasbargošiehtadusa UIT – Norgga Árktalaš Universitehtain Romssas, mas boađusin lei earret eará ahte UiT lágidii geasseskuvlla iežaset masterstudeanttaide 2015 festiválas, ja lágidit festiválas jahkásaččat dutkan-, debáhtta- ja oahpposeminára.
Også Márkomeannu, Alta Sami Festival og Samisk uke i Tromsø har et nært samarbeid med UiT, og det arrangeres kunnskapsseminarer under disse festivalene.	Sámi vahkku Romssas ja UiT lágidit searválaga viiddis semináraprográmma mas ságaškuššet áigeguovdilis dutkan ja sámi guoski gažaldagain. Maiddái Márkomeanus ja Álttá Sámi festiválas lea lagas ovttasbargu UiT:n, ja dain festiválain lágidit oahpposemináraid.
Som eksempel kan nevnes at Sørsamisk kulturfestival har et nært samarbeid med Rørosmuseet, og Riddu Riđđu samarbeider med Nord-Troms museum.	Ovdamearkan sáhttá namuhit ahte lullisámi kulturfestiválas lea lagas ovttasbargu Plassje museain, ja Riddu Riđđu ovttasbargá Davvi-Romssa museain.
Andre bidragsytere og samarbeidspartnere er idrettslagene, friluftsrådene, bibliotek, de samiske språksentrene i lokalmiljøet, husflidslag og lokale kunst- og kulturforeninger.	Eará attusveahkit ja ovttasbargoguoimmit leat valáštallansearvvit, olgoáibmoráđit, girjerádjosat, báikkálaš sámi giellaguovddážat, duodjesearvvit ja báikkálaš dáidda- ja kultursearvvit.
Festivalene er generelt dyktige på å samarbeide på tvers med andre sosiale institusjoner og arrangementer.	Festiválat leat oppalaččat čeahpit bargat sosiála institušuvnnaid ja lágidemiid gaskasaččat.
Eksempler her kan være Midnight Sun Maraton i Tromsø, Sami Fashion Week i Alta og Sami Melodi Grand Prix i Kautokeino.	Ovdamearkkat leat Romssas Midnigth Sun Maraton, Álttás Sámi Fashion Week ja Guovdageainnus Sámi Melodi Grand Prix.
Her er det også viktig å nevne at minst like viktig som støtte fra samarbeidspartnere og sponsorer er all den frivillige innsatsen som legges ned av mange titalls mennesker som årlig stiller opp og jobber dugnad for å få til bærekraftige og gode samiske festivaler i hele Sápmi.	Dákko lea maid dehálaš namuhit ahte unnimusat seamma dehálaččat go leat ovttasbargogummiid ja sponsoriid doarjja, lea maiddái eaktodáhtolaš bargu maid logiid mielde olbmot jahkásaččat doaimmahit vai buorit sámi festiválat cevzet miehtá Sámi.
Uten alle disse hadde festivalene ikke kunnet realiseres, noe også forskningen til Jæger og Mykletun (2009) viser.	Sin haga eai livčče festiválat sáhttán čađahuvvot, dan duođašta maiddái Jæger ja Mykletun (2009) dutkan.
4.6 Festivalenes profil	4.6 Festiválaid profiila
Gjennom samlebegrepet profil beskrives det hvordan festivalen framstår i sitt musikkvalg, samt hvor artistene som opptrer, kommer fra, hvor mange samiske artister det er versus andre artister, hvor mange som er fra Norden, og utenlandske artister.	Čoahkkedoahpagiin profiila, čilgejuvvo makkár festivála lea sin musihkkaválljejumiid bokte, ja gos artisttat mat guoimmuhit leat eret, leat go sámi vai eará artisttat, man galle artistta leat Davviriikkain ja olgoriikkas eret.
Hovedvekten er lagt på profilen i musikkvalg, men helheten i arrangementstilbudet er også lagt til grunn.	Profiilla váldodeaddu lea musihkkaválljejupmái, muhto geahččat maiddái lágidemiid ollislaš fálaldaga.
abell 4.5 viser at samtlige festivaler har en samisk profil, og festivalene har i hovedsak opptredener med samiske artister.	Tabealla 4.5 čájeha visot festiválain sámi profiilla ja festiválain leat eanas sámi artisttat guoimmuheaddjin.
Noen vektlegger egen region sterkest, og noen har de siste årene hatt kjente norske artister som trekkplastre, som for eksempel Sandra Lyng på Musikkfestivalen i Kautokeino, Isac Elliot på Påskefestivalen i Karasjok og Sondre Justad på Riddu Riđđu-festivalen i 2016. Musikkfestivalen i Kautokeino arrangerer hvert år «Samisk Melodi Grand Prix» på påskeaften.	Muhtumat bidjet deattu iežaset guvlui, ja muhtumiin leat leamaš maŋemus jagiid beakkán norgalaš artisttat dakkárin mat galget geasuhit olbmuid, nugo Sandra Lyng Kárášjoga musihkkafestiválas ja Isaac Elliot Guovdageainnu musihkkafestiválas ja Sondre Justad Riddu Riđus jagi 2016. Guovdageainnu musihkka festivála lágida jahkásaččat Sámi Melodi Grand Prix beassášlávvordaga.
Riddu Riđđu har internasjonale urfolksartister som kommer fra alle verdensdeler, der en folkegruppe presenterer seg selv hvert år, kalt «Årets nordlige folk».	Riddu Riđus leat riikkaidgaskasaš álgoálbmot artisttat geat bohtet iešguđet guovllus máilmmis, ja jahkásaččat okta álbmot ovdanbuktá iežaset, nu gohčoduvvon Jagi davvi álbmogin.
Her kan urfolk fra hele verden presentere sin musikk og sin kultur, og det er overvekt av artister fra den/disse urfolksgruppene det året de er i fokus, som for eksempel urfolk fra Taiwan i 2016.4.7	Das sáhttet álgoálbmogat vaikko gos máilmmis eret, almmuhit musihkaset ja kultuvraset ja guhtege jagi lea deaddu dain artisttain mat gullet dan álgoálbmotjovkui geat ain leat guovddážis, ovdamearka dihte Taiwan álgoálbmot jagi 2016.
Aktiviteter for barn og ungdom under 18 år	4.7 Aktivitehtat mánáide ja nuoraide vuollel 18 jagi
Samtlige samiske festivaler arrangerer aktiviteter for barn og unge under 18 år.	Buot sámi festiválat lágidit aktivitehtaid mánáide ja nuoraide vuollel 18 jagi.
Tabell 5 gir en sammenfattende oversikt over de ulike aktivitetene.	Tabealla 5 čájeha oppalašgeahčastaga das man viiddis fálaldagat leat mánáide ja nuoraide.
Selv om det varierer fra festival til festival hvor omfattende tilbudet til barn og unge er, går fysisk aktivitet, idrett og annen uteaktivitet, samt doudji og samisk sang og joik, igjen på alle festivalene.	Vaikko rievddada festiválas festiválii man viiddis fálaldagat mánáide ja nuoraide leat, de leat fysalaš aktivitehtat, valáštallan ja eará olgodoaimmat, duodji ja sámi lávlun ja juoigan buot festiválain.
De fleste festivalene har også arrangementer for barn i tilknytning til bibliotek, skole eller språksentre og lokale aktiviteter med samisk tilsnitt.	Eanas festiválain lea maiddái lágideapmi mánáide mii čatnasa girjerádjosii, skuvlii dahje giellaguovddážii ja báikkálaš doaimmat main lea sámi sisdoallu.
Lassokasting, reinkappkjøring, ATV-kjøring, naturbruk, oppsett og rising av lavvo, tørrfiskbanking og aktiviteter med røtter i andre urfolk kan gi et bilde på mangfoldet av aktiviteter som tilbys til barn og ungdom.	Njoarosteapmi, heargegilvovuodjin, ATV-vuodjin, luondduávkkástallan, lávu ceggen ja durgen, goikeguoli dearpan ja aktivitehtat main leat ruohttasat eará álgoálbmogiin, diet čájehit man máŋggabealat doaimmaid fállet mánáide ja nuoraide.
Tabell 4.6 viser noe av det store mangfoldet av aktiviteter som festivalene tilbyr barn og ungdom under 18 år.	Tabealla 4.6 čájeha muhtun muddui man ollu ja girjás doaimmat festiválain leat mánáide ja nuoraide vuollel 18 jagi.
Det må imidlertid nevnes at den ikke synliggjør det nære samarbeidet som er mellom festivalene og lokale organisasjoner som språksentre, museer, universiteter og høyskoler, grunnskoler og barnehager, idrettslag og friluftsråd.	Ferte maiddái namuhit ahte das ii oidno lagas ovttasbargu festiválaid ja báikkálaš organisašuvnnaid gaskkas nugo giellaguovddážiid, museaid universitehtaid ja allaskuvllaid, vuođđoskuvllaid ja mánáidgárddiid, valáštallanservviid ja Friluftsrådain.
Gjennom doudji- og joikekurs, lesestunder med samiske forfattere, samiske og andre urfolks teaterforestillinger og -konserter får barna møte egen kultur, og de blir bedre kjent med andres kulturer.	Fálaldagaid bokte nugo duodje- ja juoigankurssaid, lohkanbottuid sámi girječálliiguin, sámi ja eará álgoálbmot teáhterčájálmasaid ja konsearttaid bokte besset mánát deaivvadit iežaset kultuvrrain ja oahpásnuvvát earáid kultuvrraiguin.
Den eldre generasjonen og pensjonister brukes ofte som medhjelpere og fungerer som tradisjonsbærere mellom generasjonene.	Vuorrasit buolva ja olbmot ealáhagas leat dávjá veahkkin ja doibmet buolvvaidgaskasaš árbevierroguoddin.
Slik kan festivaler være viktige sosiale institusjoner i videreføringen av tradisjoner både til samiske barn og til andre barn som deltar på festivalene og lærer mer om samiske og andre urfolks tradisjoner.	Nu sáhttet festiválat leat dehálaš sosiála institušuvdnan áimmahuššat árbevieruid sihke sámi mánáide ja eará mánáide geat oasálastet festiválain ja ohppet eanet sámi ja eará álgoálbmot árbevieruin.
4.8 Om festivalene	4.8 Festiválaid birra
I det følgende presenteres litt historie og fakta om hver enkelt festival.	Čuovvovaččat ovdanbuvttán veaháš dieđuid ja historjjá iešguđetge festiválaid birra.
Det tas hovedsakelig utgangspunkt i de aktiviteter de arrangerte i 2016, da historien til de fleste samiske festivalene er mangelfullt beskrevet og lite forsket på.	Vuolggasadji lea doaimmain mat dain leat leamaš jagi 2016, go eanas festiválaid historjá lea unnán čilgejuvvon ja daid leat maiddái unnán guorahallan.
4.8.1 Musikkfestivalen i Kautokeino	4.8.1 Guovdageainnu musihkkafestivála
Musikkfestivalen i Kautokeino arrangeres hver påske i Kautokeino i Finnmark og er en 45 år gammel tradisjon som består av tradisjonelle joikekonserter framført både av barn, ungdom og voksne.	Guovdageainnu musihkkafestivála lágiduvvo juohke beassážiid Guovdageainnus, Finnmárkkus ja lea 45 jagi boares vierru mas leat árbevirolaš juoigankonsearttat sihke mánáid, nuoraid ja rávisolbmuid várás.
Denne arrangeres i tilknytning til den store, tradisjonsrike påskefestivalen, som har røtter langt tilbake i tid før musikkfestival og Samisk Grand Prix ble startet opp.	Dat lágiduvvo oassin stuora, árbevirolaš beassášfestiválas, mas lea vuolgga ovdalis go musihkkafestivála ja Sámi Grand Prixa álggahuvvojedje.
Parallelt med musikkfestivalen foregår det med andre ord mange aktiviteter i Kautokeino gjennom hele påsken med både VM i reinkappkjøring, snøscooter-race og mange andre idrettslige og kulturelle tilbud som gjennom en årrekke har tiltrukket seg mange tilreisende fra inn- og utland.	Nu ahte oktanaga musihkkafestiválain lágiduvvojit ollu eará doaimmat Guovdageainnus beassážiid nugo heargegilvonvuodjin MM, skutergilvovuodjimat ja máŋga eará valáštallan ja kultuvrralaš fálaldagat mat jagiid mielde leat geasuhan gussiid sihke sis- ja olgoriikkas.
I tillegg til konserter med kjente artister fra Sápmi og andre deler av verden er arrangement som «Samisk Melodi Grand Prix» en sentral del av Musikkfestivalen i Kautokeino.	Lassin konsearttaide sámi beakkálmasaiguin ja eará máilmmi beakkálmasaiguin, lea «Sámi Melodi Grand Prix» guovddáš oassi Guovdageainnu musihkkafestiválas.
Den arrangeres hvert år påskeaften, og her konkurrerer samiske artister mot hverandre i kategoriene tradisjonell joik og sang.	Dat lágiduvvon juohke jagi beassášlávvordaga, ja das gilvalit sámi artisttat árbevirolašjuoigamis ja lávlumis.
Festivalen slet i mange år med underskudd og måtte nesten legges ned, men i 2013 ble det inngått et samarbeid med selskapet Audioland, som eies og drives av Olga Solyanik, og musikkfestivalen kunne fortsette å eksistere.	Festivála ražai máŋggaid jagiid vuolláibáhcagiin ja fertii goasii heaittihuvvot, muhto jagi 2013 álggahuvvui ovttasbargu fitnodagain Audioland man eaiggáda Olga Solyanik ja musihkkafestivála joatkašuvai.
Artister i 2016 ifølge festivalens nettside (http://www.samieasterfestival.com/no_program.php) var ungdomskonsert med Isac Elliot, ÁGY, Cir.	Artisttat jagi ledje nugo boahtá ovdan festivála neahttasiiddus (http://www.
cuZ, Staysman & Lazz, The Silhouette Stone, Johan Anders Bær, Jon Henrik Fjällgren, Nils Henrik Buljo, film om Samisk Grand Prix, joikekonsert for barn og ungdom, samt tradisjonell joikekonsert med vinnerne av Samisk Grand Prix 2015. I tillegg til ulike aktiviteter som lassokasting, reinkappkjøring, ulike doudjiaktiviteter og ulike konkurranser med fysisk aktiviteter for barna ble teaterforestillingen «Gávvilis rieban» (Den lure reven) også vist for barna.	com/no_program.php) Isac Elliot gii doalai nuoraidkonseartta, ÁGY, Cir.cuZ, Staysman & Lazz, The Silhouette Stone, Johan Anders Bær, Jon Henrik Fjällgren, Nils Henrik Buljo, doppe lei filbma Sámi Grand Prixa birra, juoigankonsearta mánáide ja nuoraide, ja árbevirolašjuoigankonsearta Sámi Grand Prixa 2015 vuitiiguin. Doppe ledje iešguđetlágan aktivitehtat nugo njoarosteapmi, heargegilvovuodjin, iešguđetlágan duodjedoaimmat ja iešguđetlágan fysalašaktivitehta gilvvut mánáide ja maiddái mánáid teáhterčájálmas «Gávvilis rieban».
4.8.2 Riddu Riđđu	4.8.2 Riddu Riđđu
Musikk- og kulturfestivalen Riddu Riđđu arrangeres hvert år i Olmaivahkki (Manndalen) i Gaivuotna sohkan (Kåfjord kommune) i Nord-Troms.	Musihkka- ja kulturfestivála Riddu Riđđu lágiduvvo jahkásaččat Olmmáivákkis Gáivuonas, Gáivuona suohkanis Davvi-Romssas.
Det samiske festivalnavnet Riddu Riđđu kan oversettes til «en liten storm langs kysten», men kan også ha andre betydninger som «stormen» eller «bølger i bevegelse».	Sámi festiválanamma Riddu Riđđu sáhttá čilgejuvvot «loaččes stoarbman rittus», muhto das sáhttet maiddái eará mearkkašumit nugo «stoarbma» dahje «lihkadeaddji bárut».
Første Riddu Riđđu-festival ble startet av unge sjøsamer fra Nord-Troms i 1991, og i 2016 feiret festivalen sitt 25-årsjubileum.	Vuosttaš Riddu Riđđu festivála álggahuvvui nuorra mearrasápmelaččain Davvi-Romssas jagi 1991, ja 2016 ávvudedjege 25 jagi.
Hovlands doktoravhandling (1999) beskriver godt denne brytningstida tidlig på 1990-tallet, da unge mennesker «oppdaget» sin egen samiske tilknytning og ønsket å ta tilbake sin samiske kultur og revitalisere den blant annet gjennom å opprette Gaivoutna sameforening og starte opp Riddu Riđđu.	Hovlanda doavttergrádačálus (1999) čilge bures áigerievdama árrat 1990-logus, go nuorra olbmot «fuobmájedje» iežaset sápmelaš čatnašumiid ja háliidišgohte váldit ruovttoluotta sámi kultuvrraset ja revitaliseret dan earret eará Gáivuona sámesearvvi ásahemiin ja Riddu Riđđu álggahemiin.
Festivalen markerer musikk og kultur i den samiske befolkningen og hos urfolk fra hele verden.	Festivála čalmmustahttá sámi álbmoga ja máilmmi eará álgoálbmogiid musihka ja kultuvrra.
Hvert år er en folkegruppe i hovedfokus, kalt «årets nordlige folk».	Juohke jagi lea okta álbmotjoavku váldofokusis, nu gohčoduvvon «Jagi davvi álbmogin».
Aktivitetene og underholdningen på festivalen kan deles i to hovedkategorier: musikk og kulturaktiviteter.	Festivála doaimmaid ja guoimmuhemiid sáhttá juohkit guovtti váldooassái; musihkka ja kulturdoaimmat.
Kulturaktivitetene inkluderer Nourat (alkoholfri festival for ungdom under 18 år), Mánáidfestivála/ Barnefestivalen, filmvisninger med et omfattende filmprogram, workshops, seminarer, kunstutstillinger, drama- og danseforestillinger, doudji, lek, idrett og andre aktiviteter ute i naturen: http://www.riddu.no/en/about-riddu-riddu-festivala/history-riddu	Kulturdoaimmaide gullet «Nuorat» (alkoholakeahtes festivála nuoraide vuollel 18 jagi), Mánáidfestivála, filbmačájeheamit govda filbmaprográmmain, workshopat, seminárat, dáiddačájáhusat, drámá- ja dánsačájálmasat, duodji, stohkosat, valáštallan ja eará luonddudoaimmat http://www.
riddu.	riddu.
Målsettingen for de sjøsamiske ungdommene som startet Riddu Riđđu-festivalen, var blant annet «å ta tilbake egen sjøsamisk kultur» (Hansen, 2007).	Mearrasámi nuorain geat álggahedje Riddu Riđđu festivála lei mihttun earrát eará «máhcahit alcceseaset mearrasámi kultuvrraset» (Hansen, 2007).
Da Mánáidfestivála kom til, ønsket man også å lære barna om dette, og at barna skulle delta i aktivitetene på festivalen.	Go Mánáidfestiválain álge, de háliidedje oahpahit dán maiddái mánáide ja ahte mánát besset oasálastit festivála doaimmain.
Samtidig har Riddu Riđđu vært med på å skape en anledning for kystsamer der de kan vise sin «samiskhet» (Pedersen og Viken, 2009).	Seammás Riddu Riđđu lea leamaš mielde ráhkadeame liibba mearrasápmelaččaide čájehit «sámevuođaset» (Pedersen ja Viken, 2009).
På tilsvarende måte viser Olsen (2008) til at visse offentlige steder er gjort tilgjengelige for å uttrykke sin samiske identitet.	Olsen (2008) čujuha maiddái ahte dihto almmolaš báikkit leat šaddan sadjin gos sáhttá ovdanbuktit sámi identitehtas.
Under festivalen brukes samiske symboler, og mange kåfjordinger har på seg samekofte (samedrakt).	Festiválas geavahit sámi symbolaid ja ollu gáivuotnalaččat geavahit earret eará gávttiid.
Mange sier at det var der de for første gang våget å vise sin samiske identitet (Skogvang, 2013).	Oallugat dadjet ahte doppe sii vuohččan duste čájehit sámi identitehtaset (Skogvang, 2013).
Mánáidfestivála arrangeres på dagtid over tre hele dager (onsdag til fredag) i festivaluka og er et tilbud for barn og unge i alderen 3–13 år.	Mánáidfestivála lágiduvvo beaivet golbma beaivvi (gaskavahkkus bearjadahkii) festiválavahkku.
Den har vært fullbooket de siste seks årene til tross for at antall plasser er blitt utvidet fra 70 barn i 2010 til 120 barn fra 2015. Det arrangeres også en ungdomsfestival, Nourat.	Dat lea fálaldat 3-13-jahkásaš mánáide ja nuoraide ja lea leamaš dievva maŋemus guhtta jagi vaikko leat lasihan sajiid 2010 rájes 70 sajis 120 sadjái jagi 2015. Lágidit maiddái nuoraidfestivála Nuorat.
Dette er et alkoholfritt tilbud for ungdom i alderen 13 til 18 år som bor på skolen og deltar på aktiviteter fra torsdag til søndag i festivaluka.	Dat lea alkoholakeahtes fálaldat 13-18 jahkásaš nuoraide, geat orrot skuvllas ja oasálastet doaimmain duorastagas sotnabeaivái festiválavahkku.
I flere år har det også vært arrangert en egen ungdomscamp som etterkommer etter «Indigenous Youth Gathering», som er et tilbud for urfolksungdom fra hele verden.	Máŋggaid jagi lea maiddái lágiduvvon sierra nuoraid-campa mii lea čuovus «Indigenous Youth Gathering» fálaldagas álgoálbmotnuoraide miehtá máilmmi.
Her møter samisk ungdom annen urfolksungdom og deler kulturelle uttrykk og kunst.	Das deaivvadit sámi nuorat eará álgoálbmot nuoraiguin ja juogadit kultuvrralaš ovdanbuktimiid ja dáidaga.
Indigenous Youth Gathering og Nuorat ble i 2013 slått sammen med What's up North (politikk) til Nuorat /Youth/Ungdom (13–25 år).	Indigenous Youth Gathering ja Nuorat, biddjojedje jagi 2013 oktii lágideapmái What's up North (politihkka) Nuorat / Youth / Ungdom (13-25-jahkásaččaide).
Bakgrunnen var at ungdommene kom med tilbakemelding om at det var vanskelig å velge mellom kultur og politikk.	Duogáš dása lei go nuorat muitaledje ahte lea váttis válljet politihka ja kultuvrra gaskkas.
Ungdommene presenterer også en egen forestilling for resten av festivalpublikummet i løpet av Riddu Riđđu.	Nuorat ovdanbuktet maiddái čájálmasa Riddu Riđu festivála gussiide.
Festivalen kårer hvert år «årets unge kunstner», som mottar midler for å kunne utvikle seg og sitt uttrykk videre.	Festivála nammada juohke jagi «Jagi nuorra dáiddára» gii oažžu ruhtadoarjaga ovdánahttit iežas ovdanbuktosiid.
Artister i 2016 var «Riddu Sessions», som er et stort samarbeidsprosjekt/bestillingsverk der alle artistene er fra Sápmi: Marja Helena Fjellheim Mortensson, Elina Mikalsen, Katarina Barruk, Peder Niilas Tårnesvik, Sara Marielle Gaup, Håvard Olsen.	Artisttat 2016 ledje «Riddu Sessions», mii lei stuorra ovttasbargoprošeakta mas ledje dušše sámi artisttat: Marja Helena Fjellheim Mortensson, Elina Mikalsen, Katarina Barruk, Peder Niilas Tårnesvik, Sara Marielle Gaup Beaska, Håvard Olsen.
Et annet omfattende samarbeidsprosjekt med artister fra Sápmi som ble presentert i 2016, var «Northern Soul» (Herman Rundberg, Simone Grøtte, Hogne Rundberg, Halvard Rundberg, Kjetil HolmstadSolberg, Ole Jørn Myklebust, Petter Carlsen, Nils Rune Utsi, Oganes Girunyan, Andreas Haug, Karen Aukner, Håvard Bilsbak, Eivind Steinholm, lyd, Tor S. Ditlevsen, lys).	Eará fátmmasteaddji ovttasbargoprošeakta sámi artisttaiguin mii ovdanbuktojuvvui 2016 lei «Northern Soul» (Herman Rundberg, Simone Grøtte, Hogne Rundberg, Halvard Rundberg, Kjetil HolmstadSolberg, Ole Jørn Myklebust, Petter Carlsen, Nils Rune Utsi, Oganes Girunyan, Andreas Haug, Karen Aukner, Håvard Bilsbak, Eivind Steinholm, jietna, Tor S. Ditlevsen, čuovga).
«Årets nordlige folk» var representert med artisten «Suming» fra Taiwan.	«Jagi davvi álbmoga» ovddastii artista «Suming» Taiwanas eret. Muđui ledje artisttat;
For øvrig opptrådte: Kitok (Sápmi), «Årets unge kunstner» fra 2015: Marja Helena Fjellheim Mortensson m/band (Sápmi), Sondre Justad m/band (Norge/Sápmi), Hanggai (Mongolia), Violet Road (Sápmi/Norge), Balam Ajpu (Guatemala), Sofia Jannok (Sápmi), Ylva (Sápmi), Ana Tijoux (Chile) og SlinCraze (Sápmi).	jagi 2015 «Jagi nuorra dáiddár»; Marja Helena Fjellheim Mortensson joavkkuin (Sápmi), Sondre Justad joavkkuin (Norga/Sápmi), Hanggai (Mongolia), Violet Road (Sápmi/Norga), Balam Ajpu (Guatemala), Sofia Jannok (Sápmi), Ylva (Sápmi), Ana Tijoux (Chile) ja SlinCraze (Sápmi).
4.8.3 Márkomeannu	4.8.3 Márkomeannu
Márkomeannu har vært arrangert hvert år siden 1999, med unntak av en pause for sommerfestivalen i 2014. Festivalen arrangeres i markasamisk område på Gállegieddi like ved grensen mellom Nordland og Troms på norsk side av Sápmi.	Márkomeannu lea lágiduvvon jahkásaččat 1999 rájes earret geasset 2014. Festivála lágiduvvo márkosámi guovllus Gállogiettis jur Nordlándda ja Romssa rádjeguovllus norggabeale Sámis.
Noen arrangementer finner også sted i regionen rundt Gállegieddi.	Muhtun lágideamit leat maiddái Gállogietti birrasiin.
Gállegieddi ligger 5 mil fra Harstad, 8 mil fra Narvik, 22 mil fra Kiruna og 26 mil fra Tromsø.	Gállogieddi lea 5 minuhta eret Hárštás, 8 miilla eret Áhkkánjárggas, 22 miilla Gironis ja 26 miilla eret Romssas.
Slik presenteres festivalen på festivalens hjemmeside: «Stolthet, identitet og sommerfugler i magen.	Ná almmuhit festivála ruovttusiiddus: «Rámisvuohta, identitehta ja beaivelottážat čoavjjis.
På Márkomeannu får du de beste samiske kunst- og kulturopplevelsene – og det sies at stemningen på Márkomeannu er unik!(…	Márkomeanus don oaččut vásihit buot buoremus sámi dáidaga ja kultuvra – ja daddjo ahte Márkomeannu-dovdu lea áidnalunddot!(…
) Márkomeannu er for barnefamilier, bygdefolket, hele Sápmi og for deg som vil lære mer om dine venners kultur.	) Márkomeannu lea mánnáveagaide, giliolbmuide, olles Sápmái ja dutnje guhte háliidat oahppat eanet ustibiiddát kultuvrra birra.
Du er velkommen enten du har kommager, sko eller støvler på beina.	Don leat bures boahtin ležžet dus čázehat, skuovat dahje stevvelat juolggis.
» (http:/ /www.	(http:/ /www.
márkomeannu.	márkomeannu.
Festivalen har vektlagt at de skal ha en samisk profil i sitt program, men ønsker alle uansett bakgrunn velkommen til å delta på festivalens arrangementer.	no) Festivála lea deattuhan ahte galgá leat sámi profiila prográmmas, muhto sávvet buohkaide beroškeahttá sin duogážis bures boahtima oasálastit festivála doaluin.
Formålet er ifølge festivalledelsen å revitalisere samisk kultur, og gjennom å være en synlig kulturaktør er håpet at flere skal ta tilbake sin samiske identitet og være mer stolt av å være same.	Festivála mihttu lea lágideddjiid bealis revitaliseret sámi kultuvrra. Oinnolaš kultuvra aktevran sávvet ahte eatnagat váldet ruovttoluotta sámi identitehtaset ja leat rápmásat sápmelašvuođain.
De har et stort barneprogram med ulike kurstilbud, boklesing og presentasjon av barnelitteratur, doudjiverksted der ulike samiske håndverkstradisjoner presenteres for barna, joikekurs og ulike former for fysiske aktiviteter.	Sis lea ollu mánáidprográmmas, iešguđetlágan kursafálaldagat, girjelohkan ja mánáidgirjjálašvuođa ovdanbuktin, duodjebádji mas ovdanbuktet iešguđetlágan giehtaduodjevieruid mánáide, doppe lea juoigankursa ja iešguđetlágan fysalašdoaimmat.
Festivalen har ett årsverk som arbeider med festivalen og har fra starten hatt en jevn stigning i antall publikummere, programmet øker i omfang og mer kjente artister deltar.	Festiválas lea okta jahkedoaibma festivála bargui ja dasa leat jeavddalaččat lassánan guossit, prográmma maiddái lassána ja beakkáneappot artisttat oasálastet.
Dette krever også mer under gjennomføringen, da særlig med tanke på infrastruktur, sikkerhet og forberedelse.	Dat gáibida maiddái eanet čađaheamis, erenoamážit infrastruktuvrra, sihkarvuođa ja ráhkkaneami dáfus.
I 2016 opptrådte følgende artister på festivalen: Troublemakers, Nuoraid Sessions, Marja Helena Mortensson, Elle Márja, ÁGY, Amoc, Niko Valkeapää, Arvvas, Ravggon og Felgen Orkester. ÁGY holdt blant annet en intimkonsert i lavvoen for ungdom under 18 år i samarbeid med den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh (https://noereh.wordpress.com/).	Jagi 2016 ledje čuovvovaš artisttat festiválas: Troublemakers, Nuoraid Sessions, Marja Helena Mortensson, Elle Márja, ÁGY, Amoc, Niko Valkeapää, Arvvas, Ravggon ja Felgen Orkester. ÁGY doalai lahkakonseartta lávus nuoraide vuollel 18-jagi ovttas sámi nuoraidservviin Noereh (https://noereh.wordpress.com/).
4.8.4 Påskefestivalen i Karasjok	4.8.4 Kárášjoga beassášfestivála
Festivalen arrangeres i Karasjok kommune / Kárášjoga gielda, som er landets nest største kommune i utstrekning med et areal på 5464 km².	Festivála lágiduvvo Kárášjoga gielddas mii lea riikka nubbin stuorimus gielda viidodaga ektui areálain 5464 km².
Her har Sametinget sitt sete, og kommunen har grenser til nabokommunene Kautokeino i ves t, Alta i nordvest og Porsanger og Tana i nord.	Doppe lea Sámediggi, ja gieldda rájit leat oarjjabealde Guovdageainnu suohkanii, Áltái oarjjadavábealde ja Porsáŋgui ja Deatnui davábealde.
I denne tradisjonen har arrangørene bygd opp en festival med konserter, marked og utstillinger, og i 2016 markerte også festivalen Karasjoks 150-årsjubileum.	Árbevieru mielde leat lágideaddjit ráhkadan festivála mas leat konsearttat, márkanat ja čájálmasat, ja jagi 2016 doalai festivála Kárášjoga 150 jagi ávvudeami.
Både barn og voksne får tilbud om å delta på flere idrettsarrangementer under festivalen, f.eks. scootercross, reinkappkjøring og skirenn.	Sihke mánáide ja rávisolbmuide fállet máŋga valáštallanlágideami festivála áiggi, nugo skutercrossa, heargegilvovuodjima ja čuoigangilvvu.
I tilknytning til påskefestivalen arrangeres blant annet det svært tradisjonsrike Karasjokrennet, som ble arrangert for 50. gang i 2016. Karasjokrennet regnes for å være et av de eldste turrennene i Finnmark.	Beassášfestivála olis lágidit Kárášjogačuoigamiid, masa leat nanu vierut, dat lágiduvvojedjege 50. geardde jagi 2016. Kárášjogačuoigamat leat várra okta dain boarráseamos meahccečuoigamiin Finnmárkkus.
I motsetning til at mange turrenn har måttet avlyse på grunn av fraflytting og manglende rekruttering, har IL Nordlys klart å arrangere dette tradisjonsrike skirennet hvert år siden 1966 med unntak av i 2003, da rennet måtte avlyses på grunn av varme og manglende snø.	Vaikko ollu meahccečuoigamiid eai šat leat sáhttán čađahit eret fárremiid ja unnán ođđa oasálastiid dihte, de lea IL Nordlys nagodan lágidit dán čuoigama 1966 rájes earret 2003, dalle eai sáhttán čađahit čuoigamiid bivvaliid ja unnán muohttaga dihte.
Artister i 2016 var Felgen, Mari Boine, Inga Marja Sarre & Ailo Valle, Inga Ravna Eira, Saras Marielle Gaup Beaska, Sandra Lyng, Morgan Sulele, Innertier, Amund Johnsgareng, Catwalk, Elin Kåven og Intrigue.	2016 artisttat ledje Felgen, Mari Boine, Inga Marja Sarre & Ailo Valle, Inga Ravna Eira, Saras Marielle Gaup Beaska, Sandra Lyng, Morgan Sulele, Innertier, Amund Johnskareng, Catwalk, Elin Kåven ja Intrigue.
Det ble i 2016 arrangert kunstkafé, doudji- og kunst- og håndverksworkshop både for barn og voksne, smykke-workshop for barn, «Blås din egen kule» -kurs, reinkappkjøring for turister, lassokasting, workshop i rapp og joik for ungdom.	Jagi 2016 lágidedje dáiddagáfedaga, duodje- ja dáidda- ja duodjeworkshopa sihke mánáide ja rávis olbmuide, čikŋa-workshopa mánáide, «Ráhkat iežat klássa kuvlla» -kurssa, heargegivlovuodjima turisttaide, njoarosteami, rap ja juoigan workshopa nuoraide.
For barn var det tilbud både om fysiske aktiviteter som slalåm i slalåmbakken, skirenn, kjøring med rein, lassokasting, smykke-re-design-kurs og doudji-verksted.	Mánáide ledje fálaldagat sihke fysalaš aktivitehtat nugo ladnjedallan čierastanluohkás, čuoigangilvvut, heargevuodjin, njoarosteapmi, redesignkursa ja duodjebádji.
I tillegg var teaterforestillingen «Gávvilis rieban» (Den lure reven) en populær forestilling for barna.	Dasa lassin lei mánáide bivnnuhis teáhterčájálmas «Gávvilis rieban».
I programmet for festivalen er også påskehøytideligheter i kirken som konfirmasjon, dåp og bryllup synliggjort.	Festivála prográmmas leat maiddái beassášbasiid girkus konfirmašuvnnat, gásttašeamit ja vihaheamit.
Eksempler på dette er konfirmasjonsgudstjeneste i kirka og arrangement av langfredagsgudstjeneste i skiløypa der deltakerne ble oppfordret til å ta med niste.	Ovdamearka dasa lea konfirmašuvdnaipmilbálvalus girkus ja guhkesbearjadatipmilbálvalus mii lágiduvvo čuoiganláhtus ja masa olbmuid ávžžuhit niesti váldit fárrui.
Påskefestivalen gjennomføres med støtte fra Sametinget, Finnmark fylkeskommune og Karasjok kommune (http://www.festivalerkarasjok.no/index.php/om-festivaler-karasjok/historie)	Beassášfestivála čađahuvvo doarjagiiguin maid ožžot Sámedikkis, Finnmárkku fylkkasuohkanis ja Kárášjoga gielddas (http://www. festivalerkarasjok.no/index.php/om-festivaler-karasjok/historie).
4.8.5 Sørsamisk kulturfestival / Raasten rastah	4.8.5 Lullisámi kulturfestivála / Raasten rastah
Ideen med «Sørsamisk kulturfestival» ble unnfanget i forbindelse med at Rørosregionen fikk nytt kulturhus, Storstuggu, som ble åpnet i januar 2000. Den første festivalen ble arrangert på Røros i Storstuggu høsten 2002, og vekslet mellom Sverige og Norge fram til 2010. Festivalen arrangeres annethvert år.	Lullisáme kulturfestivála jurdda vulggii dalle go Plassje guvlui ráhkaduvvui ođđa kulturviessu Storstuggu, mii rahppui ođđajagemánu 2000. Vuosttaš festivála lágiduvvui Storstuggus Plassjes 2002 čavčča, ja lei vurrolaga ruoŧabeale ja norggabeale gitta 2010. Festivála lágiduvvo juohke nuppi jagi.
I 2010 endret «Sørsamisk kulturfestival» navn til «Raasten rastah», som betyr «over grensen».	Jagi 2010 rievdadedje namas Lullisámi kulturfestivála nammii Raasten rastah, mii mearkkaša rastá ráji.
Fra 2012 har arrangørstedet for festivalen vært Røros.	2012 rájes lea festivála lágidanbáikin leamaš Plassje.
Raasten rastah er en samisk kulturell og sosial møteplass for norsk og svensk side lengst sør i Saepmie (sørsamisk for Sápmi).	Raasten rastah lea sámi kultuvrralaš ja sosiála deaivvadanbáiki norgga- ja ruoŧabeallái lulimusas Sámis.
Festivalen er en arena hvor man synliggjør, formidler og videreutvikler samisk kultur i det sørsamiske området.	Festivála lea arena gos oainnusmahttet, gaskkustit ja ovdánahttet sámi kultuvrra lullisámeguovllus.
Raasten rastah har mål om å være en kulturell og sosial møteplass, og kulturelle opplevelser er derfor viktig.	Raasten rastah ulbmil lea leat kultuvrralaš ja sosiála deaivvadanbáikin, ja kultuvrralaš vásáhusat leat danne dehálaččat.
Arrangørene sier: «Vår målsetting er å tilby kvalitativt gode produksjoner innenfor både musikk og teater.	Lágideaddjit dadjet: «Min mihttomearri lea fállat kvalitatiivvalaš buori buktagiid musihkas ja teáhteris.
I og med at vår målgruppe er hele familien, er det viktig at vi kan tilby kulturelle opplevelser innenfor begge feltene på en slik måte at de når alle som besøker festivalen.	Go juo min ulbmiljoavku lea olles bearaš, de lea dehálaš ahte mii sáhttit fállat kultuvrralaš vásáhusaid goappaš surggiin nu ahte olahit buohkaid geat fitnet festiválas.
» De samarbeider i hovedsak med profesjonelle utøvere både på norsk og svensk side og ønsker videre å være en arena der unge samiske utøvere kan få presentert seg og sine uttrykk.	» Festiválas lea ovttasbargu profešunála bargiiguin sihke norgga- ja ruoŧabeale ja sávvet maiddái leat arenan mas nuorra sámi čeahpit besset ovdanbuktit čehppodagaideaset.
Raasten rastah tilbyr en rekke seminarer, og i 2016 var «Kulturarv gjennom 100 år» i fokus en dag og «Don jïh daan bïjre» den andre seminardagen med fokus på «Bakteppet for samenes første landsmøte i 1917», samenes rettssituasjon før og nå, samt Tråante 2017. I tilknytning til «Don jïh daan bïjre» belyser Stiftelsen Saemien Sijta og Rørosmuseet prosjekter med utgangspunkt i kildemateriale fra museumssamlinger, språk, litteratur, tradisjonsstoff, og snøbreer som kan ha bevart verdifullt kildemateriale.	Raasten rastah fállá muhtun semináraid ja 2016 lei «Kultuvreaerpie 100 jaepine» guovddážis ovtta beaivvi ja «Don jïh daan bïjre» nuppi seminárabeaivvi mas lei fokus «Duogáš sámi vuosttaš riikkačoahkkimii 1917, sápmelaččaid riektedilli ovdal ja dál, ja Tråante 2017. «Don jïh daan bïjre» oktavuođas Saemien Sijta vuođđudus ja Rørosmuseet bidje guovddážii prošeavttaid main lea vuolggasadji museačoakkáldagaid gáldomateriálain, gielas, girjjálašvuođas, árbevirolašáššiin ja jihkiin mas sáhttet seilon allaárvosaš gáldomateriálat.
Det tilbys også et to-dagers program for barn og unge der det til sammen presenteres 12 tema på workshop for barn og ungdom i alle aldre.	Fállojuvvui maiddái guovttebeaivásaš prográmma mánáide ja nuoraide mas oktiibuot ovdanbukte 12 workshop fáttá buot agi mánáide ja nuoraide.
Her er det tilbud om aktiviteter innenfor samisk håndverk, kunst og idrett som gjennomføres av dyktige aktivitetsledere.	Doppe leat doaibmafálaldagat sámi duojis, dáidagis ja valáštallamis maid jođihit čeahpes aktivitehtajođiheaddjit.
Aktivitetene gjennomføres ute og inne på Storstuggu, og på Røros videregående skole og i Verket. FFølgende aktiviteter ble arrangert i 2016: Festivalen ble innledet med åpning av kunstutstilling og «Come together» -konsert med tema «ung samisk kunstner», hvor unge samiske kunstnere presenterte sin kunst innen ulike uttrykk.	Doaimmat čađahuvvojit olgun ja siste Storstuggus, ja Plassje joatkkaskuvllas ja Verketis. Čuovvovaš aktivitehtat lágiduvvojedje jagi 2016: Festivála álggahuvvui dáiddačájáhusa rahpamiin ja konsearttain «Come together» man fáddá lei «nuorra sámi dáiddár», mas nuorra sámi dáiddárat presenterejedje dáidagiiddiset iešguđetlágan ovdanbuktinvugiiguin.
Videre ble det arrangert teater for barn og unge, ungdomskonsert fredag kveld og terrengløp med barneklasse.	Dasto lágidedje teáhtera mánáide ja nuoraide, nuoraidkonseartta bearjadat eahket ja meahcceviehkama mas lea mánáidluohkká.
Andre aktiviteter som ble gjennomført i 2016, var familiekonsert med Katarina Barruk og Marja Helena Fjellheim Mortensson.	Eará aktivitehtat mat čađahuvvojedje 2016 ledje bearaškonsearta Katarina Barruk ja Marja Helena Fjellheim Mortensson bokte.
Katarina Barruk skriver egne tekster på umesamisk, og Marja Mortensson ønsker å videreformidle sørsamisk og umesamisk joiketradisjon.	Katarina Barruk čállá teavsttaid ubmisámegillii.
De har begge vært «årets unge kunstner» på Riddu Riđđu og samarbeider nå på et skoleprosjekt sammen med Rikskonsertene.	Soai leaba goappašagat leamaš «jagi nuorra dáiddárat» Riddu Riđus ja bargaba dál ovttas muhtun skuvlaprošeavttas searválaga Rikskonsertene.
I tillegg ble det i 2016 gjennomført kulturvandring til Finnkoihaugan, folkemøte med teamet «Hvordan bevare det sørsamiske i møtet med nye medievaner?	Dasa lassin jagi 2016 čađahuvvui kulturvázzin Finnkoihauganii, lei álbmotčoahkkin temáin «Movt seailluhit lullisámevuođa ođđa mediadábiiguin?
», utstillingene «Queering Sápmi» og «Dalvedh», boklansering, rusfri ungsdomsfest og fortellerteateret «Sølvkilden», konsert med Maxida Märak, terrengløp, bokbussbesøk og gudstjeneste med kirkekaffe på Rørosmusee t (http://raastenrastah.no/spennende-seminarprogram-pa-raasten-rastah/).	», čájáhusat «Queering Sápmi» ja «Dalvedh», girjealmmuheapmi, gárrenmirkokeahtes nuoraidfeasta ja muitaleaddjiteáhter «Silpegaaltije», konsearta Maxida Märakain, meahcceviehkan, girjebussegalledeapmi ja ipmilbálvalus oktan girkogáfiin (http://raastenrastah.no/spennende-seminarprogram-pa-raasten-rastah/).
4.8.6 Julevsáme vahkko / Lulesamisk uke	4.8.6 Julevsáme vahkko
DSJ – Doajmmasiebrre Julev-Sábmes ble etablert i Måsske (Musken) i Divtasvuodna suohkan / Tysfjord kommune i 1986 og fikk navnet Aktivitetslaget Oarjjevuodna (ALO), for blant annet å arrangere HellmoCup og andre aktiviteter, spesielt rettet mot samiske barn og unge i Oarjjevuodna (Hellmofjorden).	DSJ - Doajmmasiebrre Julev-Sábmes vuođđuduvvui Måsskes Divttasvuona suohkanis 1986 ja oaččui nama Aktivitetslaget Oarjjevuodna (ALO), go lágidit earret eará HellmoCup ja eará doaimmaid, erenoamážit heivehuvvon sámi mánáide ja nuoraide Oarjjevuonas (Hellmofjorden).
Omfanget av aktivitetene i organisasjonen har økt betraktelig, og det ble behov for omorganisering i 1996. Navnet ble da endret til Doajmmasiebre Julev (http://dsj.no/).	Organisašuvnna aktivitehtamearri lea lassánan ollu, ja šattai dárbu ođđasisorganiseremii 1996. Namma rievdaduvvui dalle ja šattai Doajmmasiebre JulevSábme.
Arrangørene av festivalen sier at «Julevsáme Vahkko» skal være en alkoholfri arena der det jobbes aktivt for å lære samiske og norske barn og ungdom i regionen om lulesamisk språk, kultur og tradisjonskunnskap.	Festivála lágideaddjit dadjet: Julevsáme vahkko galgá leat alkoholakeahtes arena gos aktiivvalaččat oahpahit guovllu sámi ja dáčča mánáide ja nuoraide julevsámegiela, kultuvrra ja árbedieđu birra.
Ideen med prosjektet er at den skal være en lulesamisk hendelse, en uke med språk, kultur og idrettsgleder»	Prošeavtta jurdda lea ahte galgá leat vahkkosaš julevsámi dáhpáhus mas leat giella-, kultur- ja valáštallansuohttasat (http://dsj.no/).
Idretten har en stor sosial betydning for barn og ungdom i samiske samfunn, og dette gjenspeiles også i Julevsáme Vahkko. De organiserte tilbudene på norsk side knytter seg hovedsakelig til DSJs virksomhet.	Valáštallamis lea dehálaš sosiála mearkkašupmi sámi servodaga mánáide ja nuoraide, ja dat vuhtto maiddái Julevsáme vahkkos. Organiserejuvvon fálaldagat norgga beale čatnasit eanas DSJ doibmii.
DSJ har som hovedformål «å styrke samiske barns og unges identitet, blant annet gjennom å arrangere sommeraktiviteter innen kultur, idrett og språk».	DSJ váldomihttu lea: «... nannet sámi mánáid ja nuoraid identitehta, earret eará dan bokte ahte lágidit kultuvrralaš, valáštallan ja giella aktivitehtaid geasset».
DSJ arrangerer festivalen hver sommer, og festivaluka avsluttes med fotballcupen HellmoCup.	DSJ lágida festivála juohke geasi, ja festiválavahkku loahpahuvvo ráidočiekčamiin HellmoCup.
I 2016 er det 7. året på rad Julevsáme vahkko arrangeres.	Jagi 2016 lágiduvvui Julevsámi vahkko čihččet geardde maŋŋálaga.
Første gang festivalen ble arrangert, var i 2010, men HellmoCup (som er en viktig del av Julevsáme vahkko) har blitt arrangert siden 1972.	Vuohččan lágiduvvui festivála jagi 2010, muhto HellmoCup (mii lea dehálaš oassi Julevsáme vahkkos) lea lágiduvvon 1972 rájes.
Uka skal inneholde aktiviteter og kurs som er rettet mot språk og kultur, og i 2016 ble det avholdt en fotballskole for barn og unge, i tillegg til den tradisjonelle samiske fotballturneringen HellmoCup.	Vahkku galgá sisdoallat aktivitehtaid ja kurssaid sámegiela ja kultuvrra váste, ja jagi 2016 dollui spábbačiekčanskuvla mánáide ja nuoraide, lassin árbevirolaš sámi spábbačiekčan ráidočiekčamii HellmoCup.
Her deltar lokale lag med tilknytning til tradisjonelle lulesamiske bosetningsområder i kommunen.	Das oasálastet báikkálaš joavkkut main lea gullevašvuohta suohkana árbevirolaš sámi ássanguovlluide.
HellmoCup regnes av mange som sommerens høydepunkt (http://dsj.no/).	HellmoCup rehkenasto leat okta geasi deháleamos dáhpáhusain (http://dsj.no/).
Flere av aktivitetene er også tilknyttet Árran – julevsáme guovdásj / lulesamisk senter i Tysfjord og Samernas Utbildningscentrum / Sámij åhpadusguovdásj i Jåhkamåhkke / Jokkmokk.	Máŋga aktivitehta leat maiddái čatnon Árran – julevsámi guovddážii Divttasvuonas ja Sámij Åhpadusguovdásj Johkamohkis.
Spesielt har festivalen og miljøet gjort at duodji-linjen ved Samernas Utbildningscentrum har tiltrukket seg unge også fra norsk side (http://www.saminuorra.org/).	Festivála oktan birrasiin lea erenoamážit dahkan ahte Sámij Åhpadusguovdásj duodjesuorgi lea geasuhan nuoraid norgga beale maiddái.
Følgende aktiviteter ble arrangert i 2016: «Naturen som lekeplass» (uteaktiviteter i fjæra og kunst som blant annet er laget av skjell og krabber), doudje-kurs for barn, foreldre og besteforeldre, orienteringsløp, fiskekonkurranse, fotballturneringen HellmoCup for barn og unge, volleyball, lavvokveld, fiskekonkurranse, turkonkurranse, volleyball, orienteringsløp og fotballskole som avsluttes med lavvokveld med fortellerstund og sang i Storlavvoen.	Čuovvovaš aktivitehtat lágiduvvojedje jagi 2016: «Luonddo ståhkamsaddjen» (olgodoaimmat fiervvás ja dáidda mas earret eará atne skálžžuid ja reappáid), duodjekursa mánáide, váhnemiidda ja áhkuide ja ádjáide, meahcceviehkan, oaggungilvu, spábbačiekčamat HellmoCup mánáide ja nuoraide, volleyspáppastallan, lávvoeahket, mátkegilvu, čiekčanskuvla mii loahpahuvvui lávvoeahkediin Stuoralávus mas lei máinnas- ja lávlunboddu.
4.8.7 Samisk uke i Tromsø	4.8.7 Sámi vahkku Romssas
Samisk uke i Romssa/Tromsø by er et godt etablert kulturarrangement, og festivaluka er blitt arrangert siden (http://www.msm.no/index.php?id=543463).	Sámi vahkku Romssas/ Romssa gávpogis leat bures sajáiduvvon kulturdoalut, ja festivála vahkku lea lágiduvvon 2005 rájes (http://www. msm.no/index.php?
Graver, sieidi-er (offersteder) og samiske navn på fjell og øyer viser at samisk kultur går langt tilbake i Romssa/ Tromsø.	id=543463). Hávddit, sieiddit ja sámi báikenamat váriin ja sulluin čájehit ahte sámi kultuvra lea áigahaš Romssas.
I dag holdes språket i hevd i Moskavuotna / Ullsfjord lengst øst i Tromsø, samt av innflyttere fra hele Nordkalotten.	Dál doalahit giela Moskavuonas siskkimusas nuorttabealde Romssas, ja maiddái sis geat leat fárren dohko eará guovlluin Davvikalohtas.
Dermed er Tromsø en av de største samekommunene i Norge, og samisk brukes både i barnehage og i skoleverket.	Dainna lágiin lea Romsa okta stuorimus sámesuohkaniin Norggas, ja sámegiella geavahuvvo sihke mánáidgárddiin ja skuvladoaimmahagas.
Hvert år i februar ønskes publikum velkommen til en spennende uke med et variert kulturprogram basert på samisk kultur.	Jahkásaččat guovvamánus bovdejuvvojit olbmot gelddolaš vahkkui mas lea máŋggabealat sámi kulturprográmma.
Festivalarrangøren Stiftelsen Midnight Sun Marathon slår fast at de sammen med sine samarbeidspartnere byr på unike og mangfoldige opplevelser av samisk kultur midt i en travel og moderne by.	Festiválalágideaddjit vuođđudus Midnigth Sun Marthon dadjet ahte sii searválaga ovttasbargoguimmiiguin fállet erenoamáš ja máŋggabealat vásáhusaid sámi kultuvrras gasku hohppos ja ođđaáigásaš gávpogis.
I løpet av noen hektiske dager vil man kunne oppleve et vidt spekter av samiske kultur- og idrettsarrangementer.	Moatti beaivvis sáhttá vásihit viiddis fálaldagaid sámi kultuvrras ja sámi valáštallanlágidemiin.
Et omfattende seminarprogram der relevant forskning og samiske spørsmål drøftes, arrangeres hvert år i samarbeid med UiT.	Doppe lea viiddis semináraprográmma mas ságaškuššet áigeguovdilis dutkama ja sámegažaldagaid, dat lágiduvvo jahkásaččat ovttas UiT:n.
sentrum fylles med et arktisk vintermarked, og i Storgata foregår det NM i lassokasting og Nordisk norsk mesterskap i reinkappkjøring.	Romssa guovddáš márkanbáikkis leat árktalaš márkanat, gávpoga váldogáhtas leat NM njoarosteamis ja Davviriikkalaš norgga meašttirgilvvut heargegilvovuodjimis.
I tilknytning til feiring av Samefolkets dag 6. februar setter Samisk uke et sterkt preg på bybildet i en ellers kald årstid i nord.	Lassin Sámi álbmotbeaivvi, guovvamánu 6. beaivvi, ávvudeapmái, de lea Sámi vahkkus nanu sadji gávpogis, muđui čoaska áigodagas davvin.
I tillegg har festivalen et nært samarbeid med Midnight Sun Maraton (http://www.msm.no/index.php?id=543463).	Dasa lassin lea festiválas lagas ovttasbargu Midnigth Sun Maraton lágidemiin (http://www. msm.no/index.php?
Stiftelsen Midnight Sun Marathon har arrangements- og koordineringsansvar for Samisk uke og samarbeider med ulike organisasjoner for å tilby et variert program gjennom uka.	Vuođđudusas Midnigth Sun Maratonas lea lágidan ja koordinerenovddasvástádus Sámi vahkkui ja bargá ovttas máŋggain organisašuvnnain vai sáhttet fállat máŋggabealat prográmma olles vahkku.
Det foregår mange ulike aktiviteter gjennom hele uka, og arrangørene viser til utstillinger på Tromsø museum, samisk teater, filmer, kurs i samisk språk og aktiviteter på Tromsø bibliotek, for å nevne noen av de mange programpostene.	Sis leat ge máŋggat, iešguđetlágan aktivitehtat vahkkus, ja dás namuhit muhtumiid maidda lágideaddjit leat čujuhan, čájáhusat Romssa museas, sámi teáhter, filmmat, sámegielkursa ja doaimmat Romssa girjerádjosis.
Markering av Samefolkets dag 6. februar er et av de sentrale arrangementene, og i 2016 var det konsert med Mari Boine på den store dagen.	Sámi álbmotbeaivvi lágideapmi lea okta váldo lágidemiin, ja jagi 2016 lei konsearta Mari Boiniin dan beaivvi.
Uka ble i 2016 avsluttet søndag 7. februar med Nordisk mesterskap i reinkappkjøring i Storgata.	Vahkku loahpahuvvui jagi 2016 sotnabeaivvi guovvamánu 7. beaivvi davviriikkalaš heargegilvovuodjimiin váldogáhtas, Storgatas.
På søndagen sperres Storgata av, og blir til selve banen for reinkappkjøringa.	Sotnabeaivvi giddejuvvo Storgata, ja ráhkaduvvo heargegilvovuodjin šilljun.
Starten går i nordenden av Storgata.	Vuolgga lea gáhta davágeahčen.
Selve starten foregår fra to startbokser hvor to og to konkurrerer mot hverandre langs en 201 meter lang bane.	Guokte hearggi buohtalaga guovtti vuolginhiŋgalis ruohtastit ja nu guovttes ja guovttes gilvalit 201 mehtera guhkes bánas.
Når starten går, kaster rein seg i fullt firsprang sørover Storgata med en spedbygd kusk hengende etter på ski.	Hearggit ruohtastit vuolgaga rájes gomogazzii lulás guvlui Storgata, vuoddjit leat geahppasat ja heaŋgájit sabehiiguin maŋis.
Det er en stor fordel å være lettest mulig, men kusken må ikke veie under 60 kg inkludert ski og utstyr.	Lea ovdamunni leat geahpas, muhto vuoddjit eai oaččo geahppaseappot go 60 kilo oktan sabehiiguin ja eará diŋggaiguin.
Målgang er i sørenden av gågata.	Moalla lea vázzingáhta lulágeahčen.
De tolv beste reinene fra Norge og Finland stiller til start.	Guoktenuppelohkái buoremus hearggi Norggas ja suomas gilvalit.
Åtte rein blir hvert år tatt ut til mesterskapet.	Jahkásaččat besset gávcci hearggi meašttirgilvvuide.
Uttak og kvalifisering skjer etter resultater fra foregående sesong og konkurranser.	Hearggit leat kvalifiseren gilvui ovddit sesoŋŋa rátkkagilvvuin.
Det skilles ikke mellom dame- og herrekusk; det er raskeste rein som teller.	Nisson- ja dievdovuoddjit eai sirrejuvvo, logahallet baicca falimus hearggi.
I tillegg til seniorklassen kjører også fire juniorer utenfor mesterskapet.	Lassin seniora luohkkái, de gilvalit maiddái nuorat, muhto eai meašttirgilvvuin.
4.8.8 Alta Sami Festival	4.8.8 Álttá Sámi festivála
Alta Sami festival ble startet opp i 2011 og arrangeres i Alta i tilknytning til Samefolkets dag 6. februar.	Álttá sámi festivála álggahuvvui jagi 2011 ja lágiduvvo Álttás Sámi álbmotbeaivvi, guovvamánu 6. beaivvi, oktavuođas.
Alta-NSR har stått for arrangementene, og de siste årene har festivalen samarbeidet med Sami Music Week og Sami Fashion Week, som pågår samtidig, og det er inngått et samarbeid med selskapet Audioland, som eies og drives av Olga Solyanik. Artister og arrangementer i 2016 var: filmen «Eallin ja Ivnnit» / «Fargene og livet», foredrag om Altas	Álttá NSR lea ovddastan lágidemiid, ja maŋemus jagiid lea festivála bargan ovttas Sámi Music Week ja Sámi Fashion Week lágidemiiguin mat leat oktanaga, ja leat bargagoahtán ovttas fitnodagain Audioland man eaiggáda Olga Soyanik. Artisttat ja lágideamit 2016 ledje: Filbma «Eallin ja ivnnit», logaldallan Álttá sámi historjjás, mánáid čájálmas «Rievvárnieida», Sámeálbmotbeaivvi guovvamánu 6. beaivvi ávvudeapmi, lávlagat čuovgga birra, doarjjakonsearta báhtareddjiide, Lars Bremnes, Máret ja earát konsearta.
samiske historie, barneforestillingen Rievvarnieida, feiring av Samefolkets dag 6. februar, sanger om lyset, solidaritetskonsert for flyktninger, konserter med Lars Bremnes, Máret ofl. Det ble også arrangert egen salmekveld med samiske og kvenske salmer, motefotokurs for ungdom, seminaret «Kystkofta og dens framtid – hvorfor er det så populært å sy seg Altakofte?	Lágiduvvui maiddái sálbmaeahket sámi ja kvena sálmmaiguin, nuoraide lei bivttasgovven kursa, seminára «Riddogákti ja dan boahtteáigi – manne lea nu ollugat háliidit goarrut Álttá gávtti?
», fletting av samiske bånd, kråkesølv-kurs og veskesøm-kurs.	», doppe lei sámi báttiid bárgideapmi, riebansilba kursa ja veaskogoarrunkursa.
I tilknytning til festivalen avholdes det også samisk gudstjeneste (http://www.altasamifestival.no/hjem.234222.no.html).	Festivála oktavuođas lágiduvvo maiddái sámi ipmilbálvalus (http://www. altasamifestival.
4.9 Andre festivaler med samisk innhold	4.9 Eará festiválat main lea sámi sisdoallu
4.9.1 Verdde-turneringen	4.9.1 Verddečiekčamat
Verdde-festivalen er et kulturarrangement der flyttsamer og andre samer og nordmenn danner fotballag sammen og konkurrerer i en stor fotballturnering i Burfjord i Nord-Troms.	Verddečiekčamat leat kulturdoalut mas boazosápmelaččat ja eará sápmelaččat ja dáččat ráhkadit searválaga spábbačiekčan joavkkuid ja gilvvohallet stuora spábbačiekčan rátkkačiekčamiin Buvrovuonas, Davvi-Romssas.
Dette møtestedet har gjennom tidene vært en møteplass for samer og nordmenn der idrett, handel og kultur har vært utvekslet.	Dát lea leamaš áiggiid čađa deaivvadanbáikin sápmelaččaide ja dáččaide gos kultuvrralaš lonohallan lea dáhpáhuvvan, gos leat valáštallan ja gávppašan.
Om kveldene tilbys ulike kulturarrangementer og sosiale tilstelninger for fotballspillere og støtteapparat og andre tilreisende.	Eahkediid fállet iešguđetlágan kulturfálaldagaid ja sosiála lágidemiid spábbačikčiide ja sin doarjaleddjiide ja earáide.
Det samiske ordet verdde kan oversettes til norsk som «gjestevenn», et verdde-forhold (verdevuohta) kan oversettes til «gjestevennforhold».	Sámegiel sáni verdde sáhttá čilget dárogillii «guosseolmmái», verddevuohta sáhttá jorgaluvvot «guosseolmmái-oktavuohtan».
Dette var et forhold til gjensidig nytte som reindriftssamer tradisjonelt hadde både til fastboende på innlandet (dálomat) og til fiskerbøndene ved kysten (meonat).	Dát lei oktavuohta mii lei lotnolassii ávkkálaš, boazosápmelaččain ledje árbevirolaččat sihke dálu olbmot siseatnamis (dálonat) ja guolleboanddat rittus (meronat) verdden.
To mennesker som hadde et slikt forhold, tiltalte hverandre som «verdde» (Regjeringen, 2001)	Guokte olbmo gean guovttos lei dákkár oktavuohta gohčodeigga goabbat guoimmiska «verdden» (Regjeringen, 2001) https://www.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-34/id379485/sec5?q=verdde#match_0.	34/id379485/sec5?
Verdde-turneringen ble i 2016 arrangert for 14. gang.	q=verdde#match_0. Verddečiekčamat lágiduvvojedje 14. geardde jagi 2016.
Her spilles det sjuer-fotballkamper utendørs, og turneringen har som formål å skape samhold mellom reindriftsfolket og kystfolket.	Doppe čikčet čižeš čiekčamiid olgun, ja rátkkačiekčamiin lea mihttun nannet oktavuođaid boazosápmelaččaid ja mearragátte olbmuid gaskkas.
I 2016 deltok 50 lag (335 herrelag og 15 damelag), der ca. 600 spillere spilte totalt 120 fotballkamper https://www.facebook.com/Verddeturneringen.	Jagi 2016 oasálaste 50 joavkku (35 dievdojoavkku ja 15 nissonjoavkku), ja sullii 600 čiekči čikče oktiibuot 120 čiekčama https://www.
Lagene representerer reinbeitedistrikter og kystbygder/grender hovedsakelig fra Nord-Troms og Finnmark.	Joavkkut ovddastit boazodoalloorohagaid ja riddogiliid eanas Davvi-Romssas ja Finnmárkkus.
Idrett og friluftsliv har alltid vært sentralt i den samiske kulturen (Pedersen, 2011;	Valáštallan ja olgunastidoaimmat leat álo leamaš guovddážis sámi kultuvrras (Pedersen, 2011;
2013), og samene var kjent for å være gode skiløpere lenge før nordmenn begynte å arrangere skirenn (Birkely, 1994).	2013) ja sápmelaččat ledjege beakkán buorit čuoigit ollu ovdal go dáččat álge lágidit čuoigangilvvuid (Birkely, 1994).
Flere av de store og mest kjente musikkfestivalene har, akkurat som Verddefestivalen, idrett og fysisk aktivitet på programmet; påskefestivalene i Kautokeino og Karasjok, Riddu Riđđu-festivalen, men også de andre festivalene, som for eksempel Samisk uke i Tromsø og Verdde-festivalen, vektlegger samisk idrett som en viktig kulturbærer.	Ollu stuora ja dovdoseamos musihkkafestiválain, lea nugo Verddečiekčamiin, valáštallan ja fysalaš aktivitehta prográmmas: Guovdageainnu ja Kárášjoga beassášfestiválain, Riddu Riđđu festiválas, muhto maiddái eará festiválain nugo Sámi vahkus Romssas ja Verdde festivála deattuha sámi valáštallama dehálaš kulturguoddin.
Den organiserte idretten er imidlertid relativt ny i samisk sammenheng, i dag representert ved Samenes Norske idrettsforbund, Samiid Valastallanlihttu – Norga, og SVLN, som er medlem av Samenes Idrettsforbund (Norge, Sverige og Finland).	Organiserejuvvon valáštallan lea goitge oalle ođas sámi oktavuođain, maid dál ovddastit Sámi valáštallansearvi, Sámiid valáštallanlihttu – Norga, SVLN, mii lea miellahttu Sámi valáštallansearvvis (Norggas, Ruoŧas ja Suomas).
Samisk idrett omfatter i dag både tradisjonelle idrettsgrener og særskilte samiske grener som lassokasting og reinkappkjøring.	Sámi valáštallan fátmmasta dál sihke árbevirolaš valáštallansurggiid ja erenoamáš sámi surggiid nugo njoarosteami ja heargegilvovuodjima.
Det er viktig at samiske miljøer får muligheten til å ivareta den kulturtradisjonen idrett representerer i samiske miljøer.	Lea dehálaš ahte sámi birrasiin lea vejolaš áimmahuššat dan kulturárbbi maid valáštallan ovddasta sámi birrasiin.
Idrettsaktivitet i samisk regi bidrar til å bevare samisk kultur, språk og identitet, noe som ikke minst er viktig med tanke på barn og unge.	Valáštallanaktivitehta sámi láhkái lea mielde seailluheame sámi kultuvrra, giela ja identitehta, mii lea dehálaš mánáide ja nuoraide.
Samisk idrett bidrar også til å styrke kontakten over landegrensene.	Sámi valáštallan nanne maiddái oktavuođaid riikkarájiid rastá.
Fra 2005 går en øremerket andel av de sentrale spillemidlene til samisk idrett via Sametinget.	2005 rájes manná merkejuvvon oassi guovddáš speallanruđain sámi valáštallamii Sámedikki bokte.
Fylkesrådene bidrar også med grunn- og aktivitetsstøtte til samiske idrettslag (Finnmark fylkeskommunes budsjett 2016).	Fylkkaráđit dorjot maiddái vuođđo- ja doaibmadoarjagiin sámi valáštallanservviid (Finnmárkku fylkkasuohkana bušeahtta 2016).
4.9.2 Skiippagurrafestivalen	4.9.2 Skiippagurra festivála
Festivalen ble arrangert i perioden 2003–2011 som et tiltak i prosjektet «Tana i endring».	Festivála lágiduvvui áigodagas 2003-2011 doaibmabidjun prošektii «Tana i endring».
Den første festivalen hadde 750 besøkende, mens 4000 besøkte den i 2006. Festivalens fokus var kulturformidling, og Skiippagurrafestivalen tok sikte på å tilføre det samiske samfunnet stolthet og tro på seg selv.	Vuosttaš festiválas ledje 750 guossi, ja 4000 guossi ledje jagi 2006. Festivála fokus lei kulturgaskkusteapmi ja Skiippagurra festivála áigumuš lei háhkat sámi servodahkii rámisvuođa ja jáhku alcceseaset.
Festivalledelsen slo fast at «Vi viser oss selv og andre at vi som bor her, kan få til noe som er større enn oss selv».	Festiválajođiheapmi celkkii: «Mii čájehit alcceseamet ja earáide ahte mii sáhttit lágidit juoidá mii lea stuorit go mii ieža.
Dette var en rockefestival med et klart stedsbundet tilsnitt gjennom musikk, aktiviteter, beliggenhet og visuelle uttrykk.	» Dát lei rockafestivála mas lei čielga báikái gullevašvuohta musihka, doaimmaid, sajádaga ja visuála ovdanbuktimiid bokte.
Festivalen var lokalisert ved Tanaelvas bredd, og arrangørene ønsket å vise kulturelt mangfold og sette Tana på kartet nasjonalt gjennom å ha artister av nasjonal og internasjonal kaliber.	Festivála báiki lei Deatnogáttis, ja lágideaddjit sávve čájehit kultuvrralaš máŋggabealatvuođa ja bidjat Deanu kártii našunálalaččat dainna lágiin go bovdejedje našunála ja riikkaidgaskasaš artisttaid.
Festivalarrangørene var spesielt stolte av å kunne presentere Tanabreddens Ungdom i sine rette omgivelser – ved Tanabredden!	Festiválalágideaddjit ledje erenoamáš duhtavaččat go besse čájehit Deatnogátte nuoraid sin rievttes báikkis –Deatnogáttis!
Store band som Big Bang, Raga Rockers, deLillos, Waterboys, The Rasmus, Ane Brun og Mari Boine spilte på festivalen, som også la stor vekt på å ha med samiske artister.	Stuora joavkkut nugo Big Bang, Raga Rockers, de Lillos, Waterboys, The Rasmus, Ane Brun ja Mari Boine čuojahedje festiválas, mas lei nana deaddu sámi artisttaide.
I kjølvannet av ulykka under Hellbillies’ opptreden i 2009, der vokalisten ble alvorlig skadd etter et fall fra scenen, ble det mye negativ medieomtale, og festivalledelsen jobbet mest med rettsak og forhandlinger.	Maŋŋil Hellbillies lihkohisvuođa su čuojaheamis 2009, go vokalista bávččagii bahuid go gahčai lávddis, de bekkii negatiiva sáhka medias ja festiválajođiheapmi barggai eanas riekteáššiin ja šiehtadallamiin.
Resultatet ble publikumssvikt, og festivalen ble nedlagt etter 2011-festivalen.	Boađusin gárttai ahte olbmot eai boahtán šat nu ollu ja festivála loahpahuvvui maŋŋil 2011festivála.
4.9.3 BeaskánluossaRock	4.9.3 BeskánLuossaRock
BeaskánluossaRock er en nystartet festival med samisk innhold som første gang ble arrangert i 2014. Festivalen har vært arrangert de tre siste årene og legger vekt på samisk kultur, laksefiske og rock.	BeskánLuossaRock lea aitto álggahuvvon festivála mas lea sámi sisdoallu ja lei vuohččan 2014. Festivála lea lágiduvvon golbma maŋemus jagi ja das lea fokus sámi kultuvrii, luossabivdui ja rockii.
Festivalen er oppkalt etter Bieskkán eller Anders Andersen Biti, som sloss med det samiske trollet Stallu og drepte det.	Festivála namma lea vuolgán Bieskkánis dahje Anders Andersen Bitis, gii doarui stáluin ja gottii dan.
Det arrangeres laksefiske på dagen og rockekonserter på kvelden og natta i Beaskenjárga, ca. 1,8 mil sør for Karasjok sentrum.	Beaivet lágidit luossabivddu ja rockakonseartta eahkes ja ihkku Bieskenjárggas, sullii 1,8 miilla lulábealde Kárášjoga márkanbáikki.
Voksne må betale for å fiske, mens både fiske og fluekastekurs er gratis for barn.	Rávisolbmot fertejit máksit jus áigot bivdit, muhto mánáide lea sihke guollebivdin ja dolgevuoggabálkun kursa nuvttá.
4.10 Behov for videre forskning	4.10 Dárbu eanet dutkamiidda
Det er gjort en del internasjonale studier på urfolksfestivaler blant annet ved «Globalism Research Centre» ved RMIT University i Australia (Phipps & Slater, 2010), som blant annet slår fast at festivaler er steder for nytenkning i å skape bærekraftige, trygge og utviklede nasjonale kulturer for alle australiere, basert på anerkjennelse på tvers av kulturer, respekt, utveksling og kreativitet.	Muhtun ráje riikkaidgaskasaš guorahallamat leat dahkkon álgoálbmotfestiválain earret eará ásahusas Austrália RMIT University «Globalism Research Centre» (Phipps & Slater, 2010), mii earret eará cealká ahte festiválat leat sajit ođđajurddašeapmái hábmet ceavzilis, oadjebas ja ovdánan našunála kultuvrraid buohkaide Austrálias, man vuođđun lea dohkkeheapmi rastá kultuvrraid, doahttaleapmi, lotnolasvuohta ja kreativitehta.
I Norge har Kari Jæger forsket på festivalers betydning for reiseliv i Norge (Jaeger, & Mykletun, 2009), og Aksel Tjora har redigert en bok om festivaler i Norge (2013), der to kapittel er viet Riddu Riđđu-festivalen (Skogvang, 2013 og Viken, 2013).	Norggas lea Kari Jæger dutkan festiválaid mearkkašumis Norgga mátkkoštanealáhussii (Jæger, & Mykletun, 2009), ja Aksel Tjora lea doaimmahan girjji Norgga festiválaid birra (2013), mas guokte kapihttala leat Riddu Riđu festivála birra (Skogvang, 2013 ja Viken, 2013).
Det er imidlertid fortsatt behov for mer forskning på denne type festivaler og deres betydning for samisk språk, kultur og kulturformidling, samt hvilken betydning festivaler kan ha for å bygge bærekraftige lokalsamfunn, og skape kulturforståelse på tvers av etnisitet og landegrenser.	Goitge lea ain dárbu eanet dutkamii dákkár festiválain ja dain mearkkašumis sámegillii, kultuvrii ja kulturgaskkusteapmái, ja maiddái makkár mearkkašupmi festiválain sáhttá leat hukset ceavzilis báikkálašservodagaid, ja maiddái ásahit kulturipmárdusa rastá čearddalašvuođa ja riikkarájiid.
Å studere nærmere hvordan festivaler som bruker besteforeldregenerasjonen som medhjelpere for å lære barna om gamle tradisjoner og skikker, kan også være interessant.	Sáhtášii maiddái leat miellagiddevaš guorahallat festiválaid mat geavahit áhkuid ja ádjáid buolvva veahkkin oahpahit boares árbevieruid ja dábiid.
Behovet for mer forskning omfatter både samiske festivaler i Norge, festivaler som avholdes i hele Sápmi, og urfolksfestivaler generelt.	Sihke Norgga sámi festiválaid, festiválaid mat leat vaikko gos Sámis ja álgoálbmotfestiválaid muđuige lea dárbu eanet dutkat.
Her vil et forskningssamarbeid med urfolksforskere over hele verden være både relevant og nyttig.	Dan dáfus livčče relevánta ja ávkkálaš dutkanovttasbargu álgoálbmotdutkiid gaskkas miehtá máilmmi.

6_samiske_medier_for_barn.pdf.xml

6 Samiske medier for barn og ungdom	6 Sámi mediat mánáide ja nuorai
Torkel Rasmussen, førsteamanuensis ved Samisk høgskole	Torkel Rasmussen, Vuosttasamanueansa Sámi allaskuvla
Sammendrag: De mest omfattende samiske medietilbudene for barn er NRKs samiskspråklige barneprogram på TV, YLE – finsk rikskringkastings barneprogram på radio, den samiskspråklige avisa Ávvirs barnesider og tegneseriebladet Bamse.	Čoahkkáigeassu: Viidásamos sámi mediafálaldagat mánáide leat NRK sámegielat mánáidprográmmat TV:s, Suoma áibmosáddehaga YLE mánáidprográmmat rádios, sámegielat áviissa «Ávvira» mánáidsiiddut ja tevdnenráidu «Bamse».
De mest omfattende samiske medietilbudene til ungdom er YLE Sápmis radioprogram for ungdom, de to ungdomsbladene Nuorat og Nuoraidmagasiidna Š og NRK Sápmis nettside «NuFal».	Viidásamos sámi mediafálaldagat nuoraide leat YLE Sámi rádioprográmma Sohkaršohkka, guokte nuoraidbláđi «Nuorat» ja «Nuoraidmagasiidna Š» ja NRK Sámi neahttasiidu «NuFal».
Ingen land har tilbud til samiske ungdommer på TV.	Ii ovttage riikkas leat TV-fálaldat sámi nuoraide.
I Norge er det heller ikke noen tilbud til samiske ungdommer på radio.	Norggas ii leat rádiofálaldatge sámi nuoraide.
NRK og Sveriges radios tilbud til samiske barn på radio er langt dårligere enn tilbudet i Finland.	NRK Sámi ja Ruoŧa rádio fálaldat sámi mánáide lea olu heajut go fálaldat Suomas.
På den andre siden er TV-tilbudet til samiske barn dårligere i Sverige og Finland enn i Norge.	Nuppi ášši dáfus lea sámi TV-fálaldat mánáide heajut Suomas ja Ruoŧas go Norggas.
TV- og radiotilbudet til samiske barn og ungdommer kunne vært bedre dersom mediehusene oftere hadde sendt samiske programmer produsert i nabolandene.	TV- ja rádiofálaldat sámi mánáide ja nuoraide livččii buoret jos mediadálut livčče sádden kránnjáriikkas buvttaduvvon sámi mánáid- ja nuoraidprográmmaid.
En stor del av de skriftlige tilbudene til samiske barn og unge er ikke i egne medier beregnet for aldersgruppen.	Stuorra oassi čálalaš fálaldagain sámi mánáide ja nuoraide eai leat mediain mat leat oaivvilduvvon daid ahkejoavkkuide.
Derimot er de i medier beregnet for voksne.	Dat leat baicce mediain mat leat oaivvilduvvon ollesolbmuide.
Generelt sett henger en del av de samiske medieprodusentene etter i den teknologiske utviklingen og bruker i liten grad mulighetene digital publisering gir.	Oppalaš dásis lea nu ahte muhtin sámi mediabuvttadeaddjit leat bázahallan teknologalaš ovdáneamis ja uhccán muddui geavahit digitála almmuhanvejolašvuođaid.
Noen av de eksisterende medietilbudene til samiske barn og ungdommer har dårlig brukervennlighet, og er av den grunn vanskelig tilgjengelige.	Máŋggaid dálá mediafálaldagain sámi mánáide ja nuoraide lea váttis geavahit, dan dihte go eai leat doarvái álkit olahanmuttus.
Denne artikkelen er preget av at det er lite tilgjengelig statistikk om samiske medier for barn og ungdom.	Lea uhccán statistihkka sámi mediaid birra mánáide ja nuoraide mat leat viežžan láhkai. Dat dilli lea váikkuhan dán artihkkala.
Dette gjelder spesielt for mottakersiden, der det er vanskelig å si noe om bruken av mediene og hvilken betydning de har for mottakerne – altså samiske barn og ungdommer.	Dát guoská erenoamážit vuostáiváldi beallái ja dan dihte lea váttis dadjat maidege daid mediaid geavaheami birra, ja makkár mearkkašupmi dain lea sámi mánáide ja nuoraide.
6.1 Innledning	6.1 Álggaheapmi
Dagens oppvoksende generasjon kalles gjerne mediegenerasjonen i faglitteraturen.	Dálá mánáid ja nuoraid gohčodit áinnas mediabuolvan fágagirjjálašvuođas.
Dette fordi medier er en så viktig del av barn og unges verden, og fordi de bruker forskjellige typer medier i langt, langt større grad enn generasjonene før dem gjorde i sin barndom og ungdom (Hagen og Vold 2009: 16).	Dasa lea sivvan ahte media lea nu dehálaš oassi dálá mánáid ja nuoraid máilmmis, ja sii geavahit iešguđetlágan mediašlájaid olu, olu eanebut go ovddit buolvvat dahke dalle go sii ledje mánát ja nuorat.
Dette er en årsak til at fagfolk innen språksosiologien mener at tilgang til medier på et minoritetsspråk er nødvendig for å styrke språkets vitalitet og mulighetene til å overleve (UNESCO 2003: 10).	(Hagen ja Vold 2009: 16.) Datge lea okta sivva manne fágaolbmot giellasosiologiijas oaivvildit minoritehtagielat mediaid leat dárbbašlažžan nannet giela ceavzinnávccaid ja vejolašvuođa seailut (UNESCO 2003: 10).
Denne artikkelen kartlegger og ser på bruken av samiske medier for barn og ungdom.	Dán artihkkala várás lean kárten sámi mediafálaldagaid mat leat mánáid ja nuoraid várás ja guorahallan daid mediaid geavaheami.
I den forbindelse er det gjort noen valg innenfor forskningsområdene i medievitenskapen.	Dan oktavuođas leat moadde válljema dahkkojuvvon mediadiehtaga dutkansurggiid siskkobealde.
Medieviterne har en lang tradisjon for å måle mediebruken.	Mediadutkiin lea guhkes árbevierru mihtidit mediageavaheami.
De undersøker blant annet hvor ofte og hvor lenge folk bruker ulike medier.	Sii guorahallet earret eará man dávjá ja man guhká olbmot geavahit iešguđetlágan mediaid.
Dette blir undersøkt i denne artikkelen i den grad det er mulig innenfor rammene av arbeidet.	Dát dilli guorahallojuvvo nu dárkilit go lea vejolaš dan dán artihkkalis barggu rámmaid siskkobealde.
En annen vanlig tilnærming til temaet barn, unge og medier er hvilken virkning mediene har på brukerne.	Eará dábálaš lahkonanvuohki fáddái “mediat, mánát ja nuorat” lea mediaid váikkuhus geavaheddjiide.
(Tønnesen 2007: 14–15.) Noen interessante innfallsvinkler kunne være hvilken virkning samiske medier har på barn og unges språkkunnskaper, deres språkbruk og identitet.	(Tønnesen 2007: 14-15.) Muhtin miellagiddevaš vuolggasajit livčče sámi mediaid váikkuhus mánáid ja nuoraid giellamáhttui, sin giellageavaheapmái ja identitehttii.
Dette er ikke gjort i denne artikkelen fordi det ikke finnes tilgjengelig materiale å bruke.	Dat ii dahkkojuvvo dán artihkkalis dannego ii gávdno materiála maid sáhttá geavahit.
Dette blir tatt opp både i kapittel 6.3 Metodisk problem og i avslutningskapitlet 6.7 Utfordringer og anbefalinger.	Dát gieđahallo kapihttalis 6.3 Metodalaš čuolmmat, ja loahppakapihttalis 6.7 Hástalusat ja ávžžuhusat.
Materialet til denne artikkelen er samlet inn i 2016 fra medienes hjemmesider på internett, ved intervju med samiske medieledere og dokumentanalyse.	Materiála dán artihkkalii lea čohkkejuvvon 2016:s mediaid neahttasiidduin, jearahallamiin sámi mediajođiheddjiiguin ja dokumeantaanaliissain.
Når det gjelder blader og aviser, har jeg lest og analysert de trykte utgavene.	Prentejuvvon bláđit ja áviissat leat maid lohkkojuvvon ja analyserejuvvon.
6.2 Hva er samiske medier for barn og ungdom?	6.2 Mat leat sámi mediat mánáide ja nuoraide?
En naturlig tilnærming til spørsmålet om hva som er samiske medier for barn og ungdom, er å dele definisjonen opp i tre.	Lea lunddolaš juohkit definišuvnna golmma oassái go lahkona gažaldahkii mat leat sámi mediat mánáide ja nuoraide?
Hvordan begrenser en aldersgruppene barn og ungdom, hva er samiske medier, og hva menes med medier i denne artikkelen?	1. Mo ráddje ahkejoavkkuid mánáid ja nuoraid, 2. mat leat sámi mediat ja 3. mii lea media dán artihkkalis?
Det er vanlig å sette aldersgrensa for barn ved 12 år og regne alle tenåringer som ungdommer.	Lea dábálaš bidjat mánáid bajimus ahkerájá 12-jahkásažžan, ja atnit buot eará nuppelotjahkásaččaid nuorran.
Det er gjort her, til tross for at grensa mellom ungdom og voksne er noe flytende, og en del av medieproduksjonen for ungdom også passer for unge voksne i tyveårene.	Dat dahkkojuvvo dás ovddosguvlui vaikko rádjá nuoraid ja ollesolbmuid gaskkas ii leat čielggas. Muhtin muddui lea maid čielggas ahte mediabuvttadeapmi mii lea oaivvilduvvon nuoraide, heive maid nuorra, 20-30 jahkásaš, ollesolbmuide.
En velfungerende definisjon av samiske medier finner jeg i professor Eli Skogerbøs grundig utredningsarbeid om samiske medier fra 2003, der hun undersøker innhold, bruk og rammevilkår.	Sámi media definišuvnna, mii doaibmá bures, gávnnan professor Eli Skogerbø vuđolaš guorahallamis Norgga beale sámi median 2003, mas son guorahallá sisdoalu, geavaheami ja rámmaeavttuid.
I dette arbeidet definerer hun samiske medier slik: Et medium oppfattes som samisk dersom det går fram av navn og/eller målgruppe at mediet er laget for og av samer. (Skogerbø 2003: 3) Samiske medier er etter dette alle medier som utkommer på samisk, og en del medier som selv definerer seg som samiske medier, selv om samisk ikke er mediets hovedspråket eller samisk brukes i det store og hele.	Dan barggus definere sámi mediaid ná: Media adnojuvvo Sámi median jos boahtá ovdan namas ja/dahje ulbmiljoavkkus ahte sápmelaččat leat buvttadan media dahje media lea ráhkaduvvon sápmelaččaide (Skogerbø 2003: 3) Sámi mediat leat dán mielde buot mediat mat almmuhuvvojit sámegillii ja muhtin mediat mat ieža definerejit iežaset sámi median vaikko sámegiella ii leat media váldogiella dahje sámegiella ii geavahuvvo álggage.
Ifølge Skogerbø (2003: 77–81) er det stor grad av uenighet i den samiske befolkningen rundt hvilket språk samiske medier bør bruke.	Skogerbø (2003: 77-81) duođašta ahte sámi álbmogis lea viiddis sierramielalašvuohta das guđemuš giela sámi mediat galggašedje geavahit.
Dette diskuterer jeg ikke i artikkelen.	In guorahala dán gažaldaga iežan artihkkalis.
Jeg velger å følge Skogerbøs definisjon av samiske medier, og har valgt ut de mediene jeg undersøker, uavhengig av språkbruken i medieproduktet.	Válljen čuovvut Skogerbø sámi media definišuvnna, ja lean válljen mediaid maid guorahalan almmá beroškeahttá mediabuktaga giellageavaheamis.
Det neste valget som er gjort, er å velge tradisjonelle massemedier til denne undersøkelsen, dvs. radio, TV og avis.	Lean čuovvovaččat válljen guorahallat sajáiduvvon mediaid: rádio, TV ja áviissa.
I tillegg tar undersøkelsen også for seg tegneserier, blader og internett.	Daid lassin guorahalan maid tevdnenráidduid, bláđiid ja interneahttaalmmuhemiid.
Film, musikk, bøker og digitale applikasjoner (apper) er stort sett utelatt.	Lean guođđán gieđahalakeahttá filmmaid, musihka, girjjiid ja applikašuvnnaid (áppaid).
Det vil igjen si at artikkelen behandler medieproduksjon som har periodiske utgivelser, selv om det kan gå lang tid mellom utgivelsene.	Dat mearkkaša ahte artihkkalis gieđahalan mediabuvttademiid main leat jeavddalaš almmuheamit vaikko almmuhemiid gaskkas sáhttá ádjánit guhká.
Et tredje valg er at materialet ikke er begrenset til Norge og samiske medietilbud i Norge.	Goalmmát válljen lea ahte materiála ii leat ráddjejuvvon Norgii ja Norggas ráhkaduvvon mediafálaldagaide.
Den teknologiske revolusjonen har gjort det mindre aktuelt å begrense en undersøkelse etter hvor medieprodusenten og konsumenten bor.	Teknologalaš nuppástusat leat dahkan uhcit áigeguovdilin ráddjet guorahallama dan mielde gokko mediabuvttadeaddji ja geavaheaddji lea.
Det som produseres for radio og TV i ett land, er stort sett tilgjengelig for alle konsumenter via internett.	Dat mii buvttaduvvo rádio ja TV várás ovtta riikkas, lea olahanmuttus interneahtas maiddái nuppi riikkas.
Aviser og blader har naturligvis alltid vært tilgjengelige for alle, uansett bosted.	Áviissat ja bláđit leat dieđusge álo leamaš olahanmuttus buohkaide ássanbáikkis beroškeahttá.
Artikkelen har dermed et allsamisk perspektiv på produsentsida der alle samiske medier for barn og unge blir undersøkt uavhengig av utgivelsesland.	Artihkkalis lea dáinna lágiin miehta Sámi perspektiiva buvttadanbealis mas guorahalan buot sámi mediaid main lea sisdoallu mánáide ja nuoraide, almmuhanriikkas beroškeahttá.
I den grad det er mulig, blir det undersøkt hvor brukerne av mediene bor.	Vejolašvuođaid mielde guorahalan gos mediaid geavaheaddjit ásset.
Det må sies at dette har vært en vanskelig oppgave fordi det er lite tilgjengelig statistikk på dette området.	Ferte lasihit ahte lea leamaš váttis bargu dannego uhccán statistihkka lea viežžan láhkai.
Medieutviklinga har også gjort at det i dag er mindre aktuelt å definere mediebedriftene etter tradisjonelle medieslag: avis, radio og TV.	Mediaovdáneapmi lea maid dahkan ahte ii leat šat nu áigeguovdil defineret mediafitnodagaid sajáiduvvan mediašlájaid mielde dego áviisa, rádio ja TV.
Dette kommer av at de fleste produserer innhold for flere medieplattformer.	Ná lea dannego eanaš mediafitnodagat buvttadit eanet medialávddiide.
Det er derfor mer fruktbart å bruke begrepet mediehus og se på dem som innholdsprodusenter som distribuerer innholdet sitt på forskjellige plattformer.	Danne lea ávkkálaš geavahit doahpaga mediadálu ja atnit sin baicce sisdoallobuvttadeaddjin mat juhket sisdoaluset máŋggalágan medialávddiide.
Det vil bli gjort i denne artikkelen.	Dat dahkkojuvvo dán artihkkalis.
6.3 Metodisk problem	6.3 Metodalaš čuolmmat
Det har vist seg å være svært utfordrende å samle inn statistisk materiale om samiske medier for barn og ungdom.	Lea leamaš hástaleaddji bargu čohkket statistihkalaš materiála sámi mediaid birra mat leat oaivvilduvvon mánáide ja nuoraide.
Ingen av de samiske mediene som blir behandlet i denne artikkelen, bortsett fra den samiskspråklige dagsavisa Ávvir, har gjennomført brukerundersøkelser de siste årene.	Ii oktage sámi media, mii lea guorahallojuvvon dán artihkkala várás, earret Ávvir, leat čađahan geavahanguorahallama maŋimuš jagiid. Muđui lea ođđaseamos geavahanguorahallan NRK Sámi guorahallan 2009:s.
For øvrig er den nyeste brukerundersøkelsen fra NRK Sápmi i 2009. Da hadde NRK Sápmi i en periode fått bruke det norske Sametingets valgmanntall til å skaffe informanter til undersøkelsene.	Dalle lei NRK Sápmi muhtin áigge beassan geavahit Norgga Sámedikki jienastuslogu háhkat informánttaid guorahallamiidda. 2009 maŋŋá ii leat ožžon lobi Sámedikkis geavahit jienastuslogu, iige leat čađahan geavahanguorahallamiid.
Etter 2009 har de ikke fått tillatelse fra Sametinget til å bruke valgmanntallet, og brukerundersøkelser har ikke blitt gjennomført (M. Solbakk 2016). Det finnes heller ikke lyttertall for samiske barne- og ungdomsprogram på radio, eller undersøkelser av i hvilken grad samiske barn og unge bruker samiske barne- og ungdomsblader, barnesidene i avisene Ávvir og Nuorttanaste eller de samiskspråklige sidene i avisene Snåsningen og Lokalavisa NordSalten.	(M. Solbakk 2016.) Eaige gávdno guldaleaddjilogut sámi mánáid- ja nuoraidprográmmain rádios, dahje guorahallamat mat čájehit man olu sámi mánát ja nuorat geavahit sámi mánáid- ja nuoraidbláđiid, mánáidsiidduid Ávviris ja Nuorttanasttes dahje sámegielat siidduid áviissain Snåsningen ja Lokalavisa NordSalten.
Det er derfor ikke mulig å si noe om hvor fornøyd målgruppene er med det tilbudet som faktisk finnes.	Danne ii leat vejolaš dadjat maidege dan birra man duđavaččat ulbmiljoavkkut leat daiguin fálaldagaiguin mat gávdnojit.
Det finnes heller ikke noe tilgjengelig materiale, brukerundersøkelser eller forskningsrapporter om hvordan samiske medier påvirker samiske barn og ungdommers språk og identitet.	Iige gávdno eará materiála, geavahanguorahallamat dahje dutkanraporttat mat muitalit man láhkai sámi mediat váikkuhit sámi mánáid ja nuoraid giellamáhttui, giellageavaheapmái dahje identitehttii.
TNS-Gallup er den fremste leverandøren av statistisk materiale for mediebruk i Norge.	TNS-Gallup buvttada eanemus statistihkalaš materiála mediageavaheami birra Norggas.
De har ingen informasjon om bruk av samiske medier.	Sis ii leat mangelágan diehtu sámi mediaid geavaheami birra.
Samiske medier er ikke med i undersøkelser som deres halvårige rapporter over mediebruk i Norge.	Sámi mediat eai leat fárus TNS-Gallup jahkebeallásaš raporttain norgalaččaid mediageavaheamis.
I disse rapportene finner man dekningsgrad for norske radio- og TV-stasjoner, internettsider og aviser, men ikke for de samiske.	Dain raporttain gávdná geavaheddjiid dieđuid Norgga rádio- ja TV-stašuvnnain, neahttasiidduin ja áviissain, muhto ii sámi mediaid.
Heller ikke TNS-Gallups rapporter «De offisielle lesertallene for blader og magasiner» inneholder informasjon om samiske blader.	Iige TNS-Gallup raporttain «De offisielle lesertallene for blader og magasiner» leat diehtu sámi bláđiid birra.
Det samme gjelder for en større undersøkelse, «Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter».	Seammá guoská stuorat guorahallamii «Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter».
Den inneholder ingen informasjon om samiske medier.	Ii dasge leat diehtu sámi áviissain.
(TNS-Gallup 2016-1;	(TNS-Gallup 2016-1;
2016-2;	2016-2;
2016-3.) En svært interessant kilde kunne vært «Mediebarn 2016».	2016-3.) Miellagiddevaš gáldu livččii maid «Mediebarn 2016».
Dette er en grundig undersøkelse om mediebruken til norske barn i 3– 11-årsalderen som TNS-Gallup gjennomførte i 2016. Men heller ikke den inneholder noe om samiske barn eller samiske medier (TNS Gallup 2016-4;	(TNS Gallup 2016-4;
Strømmen 2016). Jeg har heller ikke funnet lignende undersøkelser om samiske barn og ungdommer fra Sverige eller Finland.	Strømmen 2016) Inge leat gávdnan seammalágan guorahallamiid sámi mánáid ja nuoraid mediageavaheamis Ruoŧas dahje Suomas.
Under arbeidet har det kommet fram at det kan finnes en del brukerdata om internettsider for samiske barn og ungdommer på sentralt hold i NRK, YLE, SVT og Sveriges Radio.	Dán guorahallanbarggus lea boahtán ovdan ahte dieđut sámi mánáid ja nuoraid interneahttasiidduid geavaheami birra gávdnojit NRK, YLE, SVT ja Ruoŧa Radio guovddáš doaimmahagain.
Men det har ikke vært mulig å få tilgang til den informasjonen til dette arbeidet, fordi det vil være et tidkrevende arbeid der samarbeidspartnerne må være mediebedriftenes analyseavdelinger i Helsinki, Stockholm og Oslo.	Ii leat dattetge leamaš vejolaš fidnet dieđuid dán bargui dannego livččii áddjás bargu mas ferte ovttasbargat mediafitnodagaid analiisaossodagaiguin Helssegis, Stockholmas ja Oslos.
I forbindelse med et grundigere forskningsarbeid kan det være mulig å få tilgang.	Vuđolet dutkanbarggu oktavuođas livččii vejolaš fidnet dákkár dieđuid.
Begge deler er interessante funn.	Dát leat miellagiddevaš gávdnosat.
Disse metodiske problemene er ikke løst i arbeidet med denne artikkelen, men et forslag til løsning blir presentert i avslutningskapitlet.	In leat čoavdán namahuvvon metodalaš čuolmmaid barggadettiin dáinna artihkkaliin, muhto evttohan čovdosa loahppakapihttalis.
6.4 Hvilke medietilbud finnes?	6.4 Makkár mediafálaldagat gávdnojit?
Dette underkapitlet inneholder en oversikt over de samiske medietilbudene som har eksistert og fortsatt finnes for samiske barn og ungdommer.	Dán vuollekapihttalis lea oppalaš geahčastat sámi mediafálaldagaide mat leat leamaš ja ain leat sámi mánáide ja nuoraide.
Det vil bli lagt vekt på hva dagens situasjon er, samtidig som det gis et kort tilbakeblikk over tidligere medietilbud og historien til de medietilbudene som finnes i dag.	Otnábeaivvi dilli deattuhuvvo seammás go geahčasta maŋos guvlui ovddeš mediafálaldagaide ja dálá mediaid historjái.
Til en viss grad blir temaer som eierskap, økonomi, utbredelse, innhold og språkbruk behandlet.	Muhtin muddui guorahallá fáttáid dego eaiggátvuođa, ruđalaš dili, juohkima, sisdoala ja giellageavaheami.
Dette kapitlet er inndelt i radio og TV, samiske barne- og ungdomsblader, samiske aviser og blader, lokale og regionale aviser og internetttilbud.	Kapihtal lea juhkkojuvvon čuovvovaš láhkai: rádio ja áviisa, sámi mánáid- ja nuoraidbláđit, sámi áviissat ja bláđit, báikkálaš ja regionála áviissat ja interneahttafálaldagat.
6.4.1 Radio og TV	6.4.1 Rádio ja TV
Det finnes tre store samiske mediehus med en betydelig produksjon for radio og TV: NRK Sápmi i Norge, YLE Sápmi i Finland og Sameradion/SVT Sápmi i Sverige.	Gávdnojit golbma stuorra sámi mediadálu main lea mearkkašahtti rádio- ja TV-buvttadeapmi: NRK Sápmi Norggas, YLE Sápmi Suomas ja SR Sámi Rádion/SVT Sápmi Ruoŧas.
Forøvrig finnes Kolahalvøya Sameradio som bare produserer for internett i 2016 og GLR – Guovdageainnu lagašradio (Kautokeino nærradio) som bare unntaksvis sender programmer for barn og ungdom.	Daid lassin gávdno Guoládaga Sámi Radio mii buvttada dušše neahta várás 2016:s ja GLR - Guovdageainnu lagašrádio mii duollet dállet sádde prográmmaid mánáide ja nuoraide.
Alle de tre store produserer både for radio, TV og internett.	Buot golbma stuorra buvttadit sisdoalu sihke rádio, TV ja interneahta várás.
Radio- og TV-sendingene sendes både på tradisjonelt vis, i sanntid via internett, og programmene er tilgjengelige i ettertid fra mediehusenes hjemmesider og moderkanalenes arkivsystemer.	Rádio- ja TVsáddagat sáddejuvvojit sihke árbevirolaš vuogi mielde, duohtaáiggis interneahtas ja prográmmat leat olahanmuttus sáddenáiggi maŋŋá mediadáluid neahttasiidduin ja eadnefitnodagaid vuorkkáin.
Det meste av den samiske radio- og TV-produksjon er dermed tilgjengelig over hele verden bortsett fra noen programmer som mediehusene ikke har rettigheter til å sende utenfor sitt eget lands grenser.	Eanaš oassi sámi rádio- ja TV-buvttadeamis lea dán láhkai olahanmuttus miehta máilmmi earret muhtin prográmmat maidda mediadáluin ii leat vuoigatvuohta sáddet iežas riikka olggobeallái.
NRK Sápmi: TV, radio og internett NRK Sápmi er Norsk Rikskringkastings samiske divisjon, og den ledes av direktør Mona Solbakk i 2016. NRK Sápmis radiosendinger sendes i 2016 både på FM-båndet og det digitale DAB-systemet. FM-båndet fases ut i løpet av 2017, og DAB vil da bli enerådende.	NRK Sápmi: TV, rádio ja interneahtta NRK Sápmi lea Norgga Riikkasáddehaga sámi divišuvdna man direktevra Mona Solbakk jođiha 2016. NRK Sámi rádiosáddagat sáddejuvvojit sihke FM-vuogádagas ja digitála DAB NRK Superis dárogiel teavsttain.
Samisk barne-tv startet som et fast månedlig tilbud 7. februar 1991, og programmengden økte på 1990-tallet til et ukentlig tilbud.	Sámi mánáid-tv álggahuvvui mánnosaš fálaldahkan guovvamánu 7. beaivvi 1991, ja prográmmamearri lassánii 1990-logus vahkkosaš fálaldahkan.
I 2005 økte NRK Sámi Radio det samiske barnetilbudet på fjernsyn til to ukentlige sendinger.	2005 lasihii NRK Sámi Radio sámi mánáidfálaldaga TV:s guovtti sáddagii vahkus.
I 2009 økte barnetilbudet på fjernsyn til tre ukentlige sendinger, og i 2012 til fire ukentlige sendinger.	2009 mánáidfálaldat šattai golmma geardde vahkus ja 2012 njeallje prográmma vahkus.
(NRK Sápmi historie 2016.)	(NRK Sápmi historie 2016.) vuogádagas.
Tabell 6.1 ovenfor viser at NRK Sápmis tilbud til barn på TV har vært relativ stabilt de siste årene med ca. 75 timer i året.	Tabealla 6.1 NRK Sámi rádio- ja TV-prográmmaid diibmomearri mánáide Tabealla 6.1 čájeha ahte NRK Sámi fálaldat mánáide TV:s lea leamaš viehka stáđis maŋimuš jagi – sullii 75 diimmu jagis.
I 2014 var det en topp på 87 timer.	2014:s lei stuorámus fálaldat – oktiibuot 87 diimmu.
Tabellen viser også at NRK Sápmis tilbudet til barn og ungdom på radio har gått svært mye tilbake de siste fem årene.	Tabealla čájeha maid ahte NRK Sámi fálaldat mánáide ja nuoraide lea geahppánan olu maŋimuš vihtta jagi.
I 2011 sendte NRK 159 timer for barn og ungdom på DAB-nettet. I 2013 var det ingen programmer for barn og ungdom, og i 2015 sendte de 12 timer for barn og ungdom.	NRK Sápmi sáddii 159 diimmu mánáide ja nuoraide DAB-vuogádagas 2011. Guokte jagi maŋŋá, 2013:s, ii lean oktage prográmma mánáide ja nuoraide DAB-vuogádagas, ja 2015:s sáddii 12 diimmu mánáide ja nuoraide.
Samtidig har tilbudet på FM-nettet gått tilbake fra 73,5 timer i 2011 til seks timer i 2015. I praksis er tilbudet i 2015 bare for barn, ettersom NRK Sápmi ikke har noe tilbud til ungdom på radio.	Seammás lea maid fálaldat FM-fierpmádagas geahppánan 73.5 diimmus 2011 gitta guđa diibmui 2015. Geavatlaččat lea fálaldat 2015:s dušše mánáide go NRK Sámis ii lean fálaldat nuoraide rádios.
Årsaken til at det ikke var sendinger for barn og ungdom på radio i 2013, er ikke kjent.	Ii leat diehtu manne eai lean sáddagat mánáide ja nuoraide 2013:s.
Tallene i tabellen overfor er bygd på opplysninger i NRKs årsrapporter i perioden 2011–15. Disse årsrapportene inneholder normalt ikke opplysninger om språkbruk i barneprogrammene.	Tabealla 6.1 logut bajábealde bohtet ovdan NRK jahkeraporttain áigodagas 2011-15. Dain jahkeraporttain ii leat dábálaččat diehtu sámi mánáidprográmmaid giellageavaheami birra.
Jeg har selv observert at nordsamisk er hovedspråket i de fleste sendingene både på radio og TV.	Lean ieš áican ahte davvisámegiella lea váldogiella eanaš sáddagiin sihke rádios ja TV:s.
Årsrapporten for 2012 er således et unntak da den nevner at NRK i 2012 lagde barneprogrammer på lulesamisk og sørsamisk.	Jahkeraporta 2012 spiehkasta dan dáfus eará raporttain go namuha ahte NRK ráhkadii mánáidprográmmaid julev- ja máttasámegillii 2012:s.
Det ble da produsert fem TV-programmer for barn på sørsamisk og fem programmer på lulesamisk.	Dalle buvttadii vihtta TV-prográmma mánáide julevsámegillii ja vihtta prográmma máttasámegillii.
Programmene inneholdt både animasjoner og humorinnslag.	Prográmmain ledje sihke animašuvnnat ja leaikkastallanoasážat.
(NRKs årsrapport 2012: 67.) Etter 2012 produserte NRK en sørsamisk dramaserie for barn, «Laara jïh Leisa», som ble sendt første gang i 2014. For øvrig har nordsamisk dominert i barne-tv-produksjonen.	(NRKs årsrapport 2012: 67)
Figur 6.1 NRK Sápmis barne-tv er tilgjengelig på NRKs internettside etter sending.	Govus 1 NRK Sámi TV-prográmmat mánáide leat geahččan láhkai NRK neahttasiiddus sáddenáiggi maŋŋá.
Skjermbilde fra nrk.no: Torkel Rasmussen 2016	Šearbmagovva nrk. no-siiddus: Torkel Rasmussen 2016
Årsrapporten for 2015 nevner spesielt NRK Jođi, en mobilapplikasjon som ble lansert i februar 2015. Den gir barn tilgang til samiske fortellinger både på norsk og samisk fra stedet der de befinner seg.	Jagi 2015 jahkeraporttas namuhuvvo erenoamážit NRK Jođi, giehtatelefovdnaapplikašuvdna mii almmuhuvvui guovvamánus 2015:s. Dat addá mánáide vejolašvuođa guldalit sámi muitalusaid sáme- ja dárogillii dan guovllus gos mánát leat.
Den første uka var det 4000 nedlastinger.	Vuosttas vahku applikašuvdna vižžojuvvui 4000 geardde.
Applikasjonen benytter seg av mobilens stedstjeneste for å knytte historiene til geografisk opprinnelse.	Applikašuvdna geavaha telefovnna báikebálvalusa čatnat muitalusaid geográfalaš vuolggasadjái.
Det var ved utgangen av 2015 over 100 historier i NRK Jođi, og det er i tillegg produsert over 200 historier som skal publiseres i 2016. (Årsrapport 2015.) I tillegg kan det nevnes at NRK har gjennomført et større digitaliseringsprosjekt der eldre TV-programmer er gjort tilgjengelig på internett.	2015 loahpas ledje čuođi muitalusa NRK Jođis, ja daid lassin leat buvttaduvvon 200 muitalusa mat almmuhuvvojit 2016:s. (NRK jahkeraporta 2015.) Lea maid namuhanveara ahte NRK lea čađahan stuorra digitaliserenprošeavtta mas lea bidjan boares TV-prográmmaid internehttii.
Dette gjelder også tidligere sendte samiske barne- og ungdomsprogrammer.	Dat guoská maiddái sámi mánáid- ja nuoraidprográmmaide mat leat ovdal sáddejuvvon.
NRK Sápmis tilbud til ungdom NRK Sápmi hadde ikke noe fast TV- eller radiotilbud for ungdom i 2015. NRK Sápmi har sporadisk produsert ungdomsprogrammer for TV som «Kakaos TV-šovv» – med seks program i 1995–96, «Izü» – fem programmer i 2008, samt dramaserien «Sameland» i 2012. «Melkeveien» i seks episoder fra 2014/15 hadde også ungdommer og unge voksne som hovedmålgruppe.	NRK Sámi fálaldat nuoraide NRK Sámis ii lean mihkkege bistevaš TV- dahje rádiofálaldat nuoraide 2015. Mediadállu lea duollet dállet buvttadan nuoraidprográmmaid TV várás dego Kakaos TV-šovv – guhtta prográmma 1995-96, Izü – vihtta prográmma 2008, ja drámáráidu Sameland 2012. Melkeveien –nammasaš prográmma guđa oasis 2014/15, ledje maid nuorat ja nuorra ollesolbmot
Våren 2016 har NRK Sápmi sendt programserien «Steinfjell & Steinfjell» på radio (NRKs digitale arkiv;	Giđđat 2016 lea NRK Sápmi sádden prográmmaráiddu Steinfjell & Steinfjell rádios. (NRK:a digitála vuorká;
Hætta 2016;	Hætta 2016;
Aftenposten 2013. Se også underkapittel SVT Sápmi og Sameradion – Sveriges radio).	Aftenposten 2013. Geahča maid vuollekapihttala SVT Sápmi ja Ruoŧa Sámi Rádio.
Ifølge programredaktør Ole Rune Hætta (2016) ved NRK Sápmi vil de legge vekt på ungdom i tiden framover og økte produksjonen for denne målgruppen.	) NRK Sámi prográmmaredaktevra Ole Rune Hætta (2016) dieđu mielde NRK Sápmi áigu bidjat fuopmášumi nuoraide ovddosguvlui ja lasihit buvttadeami dán ulbmiljoavkku várás.
NRK Sápmi har allerede samlet innslag fra radio og TV som kan passe for ungdom på nettsiden «Nu fal».	NRK Sápmi lea juo čohkken reportášaid rádios ja TV:s mat heivejit nuoraide neahttasiidui “Nu fal”.
En gjennomgang av hundre saker lagt ut i 2016 viste at det var en lik fordeling mellom saker på samisk og saker på norsk.	Lean guorahallan čuođi ášši mat leat biddjon dan siidui 2016:s. Ledje seammá veardde áššit dárogillii go sámegillii.
Av sakene på samisk var 45 skrevet på nordsamisk og fem på lulesamisk.	Sámegielat áššiin 45 ledje čállon davvisámegillii ja vihtta julevsámegillii.
Ingen saker var skrevet på sørsamisk.	Ii oktage lean čállon máttasámegillii.
YLE TV og radio YLE Sápmi er finsk rikskringkastings samiske avdeling.	YLE TV ja rádio YLE Sápmi lea suoma riikasáddehaga sámi ossodat.
Sjef og ansvarlig redaktør for YLEs samiskspråklige innhold er Pirita Näkkäläjärvi i 2016. Hun har blitt intervjuet for denne delen av artikkelen (Näkkäläjärvi 2016).	Hoavda ja ovddasvástideaddji oaivedoaimmaheaddji YLE sámegielat sisdoaluin lea 2016 Pirita Näkkäläjärvi. Son lea jearahallojuvvon dán artihkkala várás.
Tabell 6.2 ovenfor viser at YLE Sápmis radio- og TV-tilbudet til barn har vært stabilt de siste fem årene.	Tabealla 6.2 čájeha ahte YLE Sámi rádio- ja TV-fálaldat mánáide lea leamaš stáđis maŋimuš vihtta jagi.
Etter at de begynte å produsere et radioprogram for ungdom i mars 2013, har også tilbudet til ungdom vært stabilt.	Dan maŋŋá go álggii buvttadit rádioprográmma nuoraide 2013 njukčamánus, lea maiddái fálaldat nuoraide leamaš stáđis.
Disse programmene sendes ikke i Norge og Sverige, men er tilgjengelige via YLEs nett-tilbud kalt YLE Arena.	Dát prográmmat eai sáddejuvvo Norggas ja Suomas, muhto leat olahanmuttus YLE neahttafálaldagas YLE Arena.
Normalt ligger programmer på YLE Arena i 30 dager etter sendetidspunktet.	Dábálaččat leat prográmmat YLE Arenas 30 beaivvi sáddenáiggi maŋŋá.
Barneradio går under navnet «Binna Bánna» og sendes hver tirsdag 45 uker i året med reprise fredag.	Mánáidrádioprográmma namma lea Binna Bánna ja sáddejuvvo juohke maŋŋebárgga 45 vahku jagis ja ođđasit bearjadaga.
Dette programmet er 30 minutter langt med nordsamisk som hovedspråk.	Prográmma bistá 30 minuhta ja davvisámegiella lea váldogiellan.
Det inneholder ofte noen innslag på enare- og skoltesamisk, uten at det har vært mulig å kvantifisere dette.	Muhtin prográmmaoasážat leat maid anáraš- ja nuortalašgillii, muhto ii leat vejolaš dadjat man stuorra oasi dat dahket prográmmas.
YLEs samiske TV-program for barn kalles «Unna Junná».	YLE sámi TV-prográmma mánáide gohčoduvvo Unna Junnán.
Denne programserien har vanligvis nordsamisk som hovedspråk, men har også blitt ledet på skolte- og enaresamisk.	Dán prográmmaráiddu váldogiella lea eanaš áiggi davvisámegiella, muhto prográmma lea maid jođihuvvon anáraš- ja nuortalašgillii.
Programmene på nordsamisk inneholder vanligvis noen innslag på enare- og/eller skoltesamisk.	Davvisámegielat prográmmain leat muhtimin oasážat anáraš- ja/dahje nuortalašgillii.
Programmene er 15 minutter lange, og YLE sendte 30 programmer i 2015. Programmene sendes på YLE2 med finsk tekst og på YLEs svenskspråklige kanal FST med finsk og svensk tekst tilgjengelig.	Prográmmat bistet 15 minuhta, ja YLE sádde 30 prográmma jagis. Prográmmat sáddejuvvojit sihke YLE2:žis suomagielat teavsttain, ja YLE ruoŧagielat kanálas FST:s.
YLE har siden mars 2013 sendt ungdomsprogrammet «Sohkaršohkka» en gang i uka – i alt 45 program i året.	YLE Sápmi lea 2013 rájes buvttadan nuoraidprográmma Sohkaršohkka oktii vahkus – oktiibuot 45 prográmma jagis.
Det er et 2,5 timer langt talkshow der den ene programlederen snakker nordsamisk og den andre enaresamisk.	Lea 2,5 diibmosaš talkshow mas nubbi prográmmajođiheaddji hállá davvisámegiela ja nubbi anárašgiela.
«Sohkaršohkka» streames og ligger tilgjengelig på internett etter sending.	Sohkaršohkka streamejuvvo ja lea olahanmuttus YLE Arenas sáddaga maŋŋá.
(Näkkäläjärvi 2016.) Figur 6.2 Programserien Binna Bánna er det mest omfattende medietilbudet til samiske barn på radio.	Govus 3 Prográmmaráidu Binna Bánna lea viidáseamos rádiofálaldat sámi mánáide.
Programmet sendes bare i Finland.	Prográmma sáddejuvvo dušše Suomas.
Skjermbilde fra YLE Arena: Torkel Rasmussen 2016	Šearbmagovva YLE Arenas: Torkel Rasmussen 2016
Ifølge YLE Sápmis leder Pirita Näkkäläjärvi er mange av nettnyhetene skrevet for ungdom, og de har tilbud for ungdom på sosiale medier.	(Näkkäläjärvi 2016.) YLE Sámi hoavdda Pirita Näkkäläjärvi mielde leat ollu neahttaođđasat čállojuvvon nuoraide, ja sis leat fálaldagat nuoraide sosiála mediain.
De bruker både Facebook, Twitter, Instagram, Vimeo og Snapchat til å formidle innholdet.	Sii atnet sihke Facebook, Twitter, Instagram, Vimeo ja Snapchat gaskkustit sisdoalu.
Hun mener at de for tiden når unge samer svært godt med Instagram, gjerne aldersgruppa 15–20 år.	Su oainnu mielde sii olahit dán áiggi nuorra sápmelaččaid bures Instagrámmain, áinnas ahkejoavkku 15-20 jahkásaččaid.
Sommeren 2016 hadde de et pilotprosjekt for sosiale medier der de utviklet sitt Snapchat-tilbud og produserte videoer for sosiale medier i nye format.	Geassit 2016 sis lei geahččaladdanprošeakta mas ovddidedje iežaset Snapchat-fálaldaga ja buvttadedje video sosiála mediaide ođđa formáhtain.
YLE Sápmi har i gjennomsnitt 20 000 brukere på sine internettsider i uka.	YLE Sámis leat gaskamearálaččat 20 000 geavaheaddji iežaset neahttasiidduin vahkus.
Det har ikke vært mulig å dele dette opp i aldersgrupper, og jeg kan ikke si noe om hvor stor del av brukerne som er barn og ungdom.	Ii leat leamaš vejolaš juohkit daid ahkejoavkkuide, ja danin ii sáhte dadjat man stuorra oassi geavaheddjiin leat mánát ja nuorat.
SVT Sápmi og Sameradion – Sveriges radio Sameradion og SVT Sápmi er de samiske radio- og fjernsynstilbyderne i Sverige.	SVT Sápmi ja Ruoŧa Sámi Rádio Ruoŧa Sámi Rádio ja SVT Sápmi leat sámi rádio- ja TV-fálaldagaid buvttadeaddjit Ruoŧas.
Sameradioen ligger under Sveriges radio, og SVT Sápmi er en enhet i Sveriges Television.	Sámi rádio lea Ruoŧa rádio ossodat ja SVT-Sápmi lea Ruoŧa Televišuvnna ovttadat.
Disse samiske enhetene har vært samlokalisert siden 2009, og de har en felles ledelse med Ole Isak Mienna som kanalsjef i 2016. Tabell 6.3 under viser at antall timer samiske TV-programmer i Sverige ligger mellom 25 og 30 pr. år i perioden 2011–15. Antall timer på radio for barn og ungdom er også stabilt i underkant av 70 timer i året.	Dát sámi ovttadagat leat leamaš seammá dálus 2009 rájes, ja dain lea oktasaš jođihangoddi mas Ole Isak Mienna lea kanálahoavda 2016. Tabealla 6.3 vuolábealde čájeha ahte sámi mánáidprográmmaid mearri TV:s lea leamaš 25-30 diimmu jagis áigodagas 2011-15. Diibmomearri rádios mánáide ja nuoraide lea maid stáđis veahá vuolábealde 70 diimmu jagis.
Fram til 2013 skilte ikke Sveriges radio mellom programmer for barn og unge.	2013 rádjái ii earuhan Ruoŧa rádio mánáid- ja nuoraidprográmmaid gaskkas.
Disse tallene er av den grunn slått sammen i tabellen.	Dan dihte leat logut biddjon oktii tabeallas.
Tall for radioprogrammer for barn og ungdom i 2011 tas ikke med i tabellen fordi det oppgitte tallet 3504 timer i året helt opplagt er feil (Sveriges Radios public service-redovisning 2011: 113).	Mánáid- ja nuoraidprográmmaid diibmomearri jagis 2011, ii leat váldon fárrui tabellii dannego almmuhuvvon lohku 3 504 diimmu jagis lea čielgasit boastut (Ruoŧa Rádio public servicedieđáhus 2011: 113).
Sameradioen sender et barneprogram på 5–10 minutter i radioen en gang i uka.	Ruoŧa Sámi Rádio sádde ovtta 5-10-minuhttasaš mánáidprográmma oktii vahkus rádios.
Dette programmet er tilgjengelig også etter sendetid på SVT Sápmi og Sameradions felles nettside.	Dát prográmma lea olahanmuttus sáddenáiggi maŋŋá SVT Sápmi ja Sámi Radio oktasaš neahttasiiddus.
Der ligger også Noaidegiisa – eventyrprogram for barn på samisk.	Doppe gávdná maid Noaidegiissá – máinnasprográmma mánáide sámegillii.
SVT Sápmi produserer samiske barneprogram for TV.	SVT Sápmi buvttadages sámi mánáidprográmmaid TV várás.
Disse har 10–15 minutters varighet og sendes en gang i uka på SVTs «Barnkanalen» med en reprise.	Prográmmat bistet 10-15 minuhta ja sáddejuvvojit oktii vahkus SVT Barnkanalen nammasaš mánáidkanálas.
Programmene sendes også direkte på nett-TV og er tilgjengelige på internett etter sending.	SVT Sámi mánáidprográmmat sáddejuvvojit maiddái njuolga neahtta-TV:s ja leat olahanmuttus interneahtas sáddenáiggi maŋŋá.
Våren 2016 har Sameradion produsert et ungdomsprogram på sørsamisk for radio med navnet «Steinfjell & Steinfjell».	Giđđat 2016 Sámi Radio buvttadii máttasámegielat nuoraidprográmma namas Steinfjell & Steinfjell Ráiddus ledje logi 25-minuhttasaš prográmma.
Denne programserien fortsetter høsten 2016. Det har for øvrig ikke vært mulig å finne noen tall for bruk av nord-, sør- og lulesamisk i SVT Sápmis og Sameradions barne- og ungdomsprogrammer.	Prográmmaráidu joatkašuvvá čakčat 2016. Muđui ii leat leamaš vejolaš gávdnat loguid mat muitalit man olu geavahit davvi-, julev- ja máttasámegiela SVT Sámi ja Sámi Rádio mánáid- ja nuoraidprográmmain.
Nordsamisk blir mest bruk, og det er iblant noen innslag på lule- og sørsamisk, men fordeling mellom språkene er ikke registrert.	Davvisámegiella geavahuvvo eanemustá, ja muhtimin leat prográmmaoasážat julev- ja máttasámegillii, muhto juohkáseapmi gielaid gaskkas ii leat registrerejuvvon.
Kanalsjef Ole Isak Mienna sier i et intervju at de har som mål å nå fram til yngre samer i sine vanlige sendinger på radio, og han peker på målsetningen om at minst hver fjerde deltaker i radioprogrammene skal være under 30 år.	Kanálahoavda Ole Isak Mienna muitala jearahallamis iežaset áigumuššan leat olahit nuorat sápmelaččaid dábálaš sáddagiin rádios, ja son čujuhii mihttomearrái ahte unnimustá juohke njealját oasseváldi rádioprográmmain galgá leat vuollel 30 jagi.
I tillegg planlegger SVT – Sveriges Television – å opprette en egen samisk barneside på internett i løpet av 2016 (Mienna 2016).	Dasa lassin lea SVT – Ruoŧa Televišuvdna – ráhkkaneamen ásahit sierra sámi mánáidsiiddu internehttii 2016 mielde. (Mienna 2016.)
Lulesamisk ungdoms TV – Nuoraj-TV Nuoraj-TV var et TV-tilbud på lulesamisk for ungdom.	Julevsámi nuoraid TV - Nuoraj TV Nuoraj-TV lei TV-fálaldat nuoraide julevsámegillii.
Produsent var Julev Film AS ved Odd Levi Paulsen.	Buvttadeaddji lei Odd Levi Paulsen fitnodagas Julev Film AS.
Nuoraj-TV ble etablert i 2010. De innstilte drifta av økonomiske årsaker ved årsskiftet 2010/11 for så å starte opp igjen i 2012. Selskapet som produserer Nuoraj-TV, gikk konkurs i slutten av 2015. Produksjonsmiljøet jobbet våren 2016 med å starte opp igjen tilbudet.	Nuoraj-TV álggahuvvui 2010, muhto bissehii doaimma ekonomalaš sivaid geažil jahkemolsumis 2010/11 ja de álggahii ođđasis 2012:s. Fitnodat mii buvttadii Nuoraj-TV reastaluvai 2015:s.
(NRK Sápmi 2011;	(NRK Sápmi 2011;
Proff Forvalt 2016;	Proff Forvalt 2016;
Kintel 2016.) Nuoraj-TV bruker kun internett som publiseringsplattform.	Kintel 2016) Nuoraj-TV geavaha dušše interneahta buvttadanlávdin.
De har ei hjemmeside med informasjon om tilbudet og legger ut filmer på YouTube.	Sis lea ruovttusiidu mas leat dieđut iežaset birra, ja sii bidjet filmmaid YouTubii.
Filmene er tilgjengelige for brukerne også i ettertid. Våren 2016 ligger 231 filmer på Nuoraj-TVs YouTube kanal.	Das sis lea sierra kanála mas ledje 172 diŋgojeaddji ja 231 filmma giđđat 2016. Filmmaid sáhttá goas beare geahččat.
Jeg har sett på de siste 30 innslagene som er lagt ut.	Lean geahččan maŋimuš 30 filmma maid leat bidjan YouTubii.
De har en lengde mellom ett og syv minutter.	Daid guhkodat lea ovtta ja čieža minuhta gaskkas.
De fleste er sett mellom 300 og 500 ganger.	Eanaš filmmat leat gehččojuvvon gaskal 300 ja 500 geardde.
Mest sett er en musikkvideo på samisk, Ájnna bágoj, med 1780 treff.	Eanemusat gehččon filbma lea musihkkavideo julevsámegillii Ájnna bágoj mas leat 1780 geahčči.
(YouTube 2016.)	(YouTube 2016.)
6.4.2 Samiske barne- og ungdomsblader	6.4.2 Sámi mánáid- ja nuoraidbláđit
Samisk ungdomsmagasin – Nuoraidmagasiidna Š Forlaget Iđut gir ut det samiske ungdomsbladet Nuoraidmagasiidna Š. Niels Ovllá Oskal Dunfjell er redaktør i 2016. Bladet gis ut fem ganger i året og har nordsamisk som hovedspråk.	Sámegielat nuoraidbláđđi - Nuoraidmagasiidna Š Girjelágádus Iđut almmuha sámi nuoraidbláđi Nuoraidmagasiidna Š. Niels Ovllá Oskal Dunfjell lea oaivedoaimmaheaddji 2016:s.
En vanlig utgivelse av Š har 36 A4-sider.	Dábálaš almmuheamis leat 36 A-4:š siiddu.
I tillegg til nordsamisk har Nuoraidmagasiidna Š artikler og reportasjer på lule- og sørsamisk.	Davvisámegiela lassin Nuoraidmagasiinnas Š leat artihkkalat ja reportášat maiddái julev- ja máttasámegillii.
Utgivelsene i 2015–16 er gjennomgått, og de inneholdt ca. 20 prosent på lulesamisk og sørsamisk.	Lean guorahallan buot almmuhemiid 2015-16 ja dain lei sullii 20 proseantta julev- ja máttasámegillii.
Nuoraidmagasiidna Š blir sendt gratis til skoleungdommer i Norge som går i klassetrinn fra åttende og oppover, og som har samisk som fag på skolen.	Govva: Torkel Rasmussen 2016 Nuoraidmagasiidna Š sáddejuvvo nuvttá skuvlanuoraide Norggas gávccát luohká rájes geain lea sámegiella fágan skuvllas.
I 2016 sendtes Nuoraidmagasiidna Š til 1 366 ungdommer på 87 skoler.	2016:s bláđđi sáddejuvvui 1 366 skuvlanurrii geat ledje 87 skuvllas.
Bladene sendes til skolene, som selv står for utleveringen til elevene.	Lágádus sádde bláđi skuvllaide mat ieža juhket bláđi sámegiela ohppiide.
Andre interesserte kan abonnere på Nuoraidmagasiidna Š, og bladet har 170 betalende abonnenter.	Eará olbmot sáhttet diŋgot Nuoraidmagasiinna Š ja bláđis leat 170 diŋgojeaddji geat mákset bláđi ovddas.
Bladet blir også solgt i en del butikker.	Bláđđi vuvdojuvvo maid muhtin gávppiin.
Opplagstallet har vært 2000 i hele perioden 1993–2016. Sametinget finansierer utgivelsen av bladet via budsjettposten Samiske medier (Persen 2016).	Almmuhanlohku lea leamaš 2000 olles áigodagas 1993-2016. Norgga Sámediggi ruhtada bláđi bušeahttaboasttas Sámi mediat.
Torkel Rasmussen 2016 Tegneseriebladet Bámse	(Persen 2016.) Tevdnenráidobláđđi Bamse
Figur 6.5 Tegneserien Bamse har kommet ut på nordsamisk siden 2013. Bladet passer for barn i førskolealder og for de yngste skolebarna.	Govus 6 Tevdnenráidobláđđi Bamse lea almmuhuvvon davvisámegillii 2013 rájes. Bláđđi heive ovdaskuvlaahkásaš mánáide ja nuoramus skuvlaahkásaččaide.
Foto: Torkel Rasmussen	Govva: Torkel Rasmussen
Bamse er en tegneserie for barn og utgis av ABC-Company E-skuvla AS der Kirsi Paltto er	Bamse lea tevdnenráidobláđđi mánáide maid ABC Company E-skuvla AS almmuha. Kirsi Paltto
daglig leder i 2016. Bladet er beregnet for barn i førskolealder og tidlig skolealder.	lea beaivválaš jođiheaddji 2016:s. Bláđđi heive buoremusat ovdaskuvlaahkásaš mánáide ja nuoramus skuvlamánáide.
Tegneserien har blitt utgitt fra mai 2013 med 18 nummer i året.	Tevdnenráiddus leat almmuhuvvon 18 nummira jagis miessemánu 2013 rájes.
For 2016 er planen 20 utgivelser.	2016:s lea áigumuš almmuhit 20 nummira.
Alle utgivelsene er på nordsamisk.	Buot almmuheamit leat leamaš davvisámegillii.
Det norske Sametinget har støttet utgivelsene økonomisk med prosjektstøtte, og utgiveren håper at en fast støtteordning vil komme på plass.	Norgga Sámediggi doarju bláđi ruđalaččat prošeaktadoarjagiin. Almmuheaddji doaivu ahte bistevaš ruhtadanortnet ásahuvvo.
Bladet har hatt et opplag på 500. Det meste blir sendt til abonnenter, og en mindre del blir solgt i løssalg (Paltto	Bláđi almmuhanlohku lea leamaš 500. Eanaš oassi sáddejuvvo diŋgojeddjiide ja uhcit oassi vuvdojuvvo gávppiin luovusvuovdimis.
2016).	(Paltto 2016.)
Inngåtte barneblader – Mánáidbláđđi og Leavedolgi Sámi Áigečála (Samisk tidsskrift) begynte på 1980-tallet å gi ut et barneblad under navnet Mánáidbláđđi.	Heaittihuvvon mánáidbláđit - Mánáidbláđđi ja Leavedolgi Sámi Áigečála álggii 1980-logus almmuhit Mánáidbláđi.
Det har vært vanskelig å få bekreftet når første nummer kom ut, og hva utgivelsesfrekvensen var.	Lea leamaš váttis oažžut čielgasa goas vuosttas nummir almmuhuvvui ja man dávjá bláđđi almmuhuvvui.
Det kan med sikkerhet sies at bladet ble utgitt i perioden 1983 til 1993 med ett til tre nummer i året, men for årene 1984, 1986 og 1988 mangler jeg dokumentasjon på at det var noen utgivelser.	Sáhttá sihkkarit dadjat ahte bláđđi almmuhuvvui áigodagas 1983-93 ja ahte almmuhii ovtta, guokte dahje golbma nummira jagis, muhto jagiin 1984, 1986 ja 1988 váilu duođaštus das ahte ledje almmuheamit.
Mye av innholdet var produsert av barn og sendt til redaksjonen av lærere.	Mánát leat ieža ráhkadan stuorra oasi sisdoalus, ja dávjá boahtá ovdan ahte oahpaheaddjit leat sádden mánáid buktagiid doaimmahussii.
I de numrene jeg har hatt tilgang til, var alt stoffet på nordsamisk.	Dain nummiriin maid lean oaidnán, lea visot sisdoallu davvisámegillii.
Figur 6.6 Barnebladet Mánáidbláđđi kom ut på 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet	Govus 7: Mánáidbláđđi almmuhuvvui 1980-logus ja 1990-logu álggus.
Torkel Rasmussen 2016.	Govva: Torkel Rasmussen 2016.
Da Mánáidbláđđi gikk inn, ble det fulgt opp av et nytt blad – Leavedolgi – med omtrent samme profil. Også det henvendte seg til barn i barneskolealder.	Go heittii almmuheames Mánáidbláđi, de ilmmai ođđa bláđđi – Leavedolgi – mas lei sullii seammalágan hápmi, sisdoallu ja ulbmiljoavku go heivii skuvlaahkásaš mánáide.
Dette bladet kom iallfall ut i perioden 1994–99 og 2004–05 med minst to nummer i året. I 2004 hadde bladet tre utgivelser.	Bláđđi almmuhuvvui unnimustá guvttiin nummiriin jagis goitge áigodagain 1994-99 ja 2004-05. 2004:s ilbme golbma nummira.
Da dette bladet gikk inn i 2005, forsvant et skriftlig samiskspråklig tilbud til barn i skolealder.	Go bláđđi heaittihuvvui 2005, jávkkai čálalaš fálaldat skuvlaahkásaš mánáide sámegillii.
Bladet hadde normalt 32 sider i A4-format, og nordsamisk som hovedspråk.	Bláđis ledje dábálaččat 32 siiddu A-4:š formáhtas, ja davvisámegiella lei váldogiellan.
I de numrene som ble utgitt i 1997–99 og 2004–05, hadde halvparten av utgivelsene stoff også på enten sørsamisk og lulesamisk eller både på sør- og lulesamisk.	Lean guorahallan nummiriid mat almmuhuvvojedje 1997-99 ja 2004-05. Bealli dáin bláđiin lei maid sisdoallu julev- dahje máttasámegillii dahje sihke julev- ja máttasámegillii.
Disse bladene er tilgjengelige på noen kommunale bibliotek og brukes fortsatt i undervisningen på noen barneskoler.	Bláđiid sáhttá ain luoikat muhtin gielddaid girjerádjosiin ja geavahuvvojit ain muhtin mánáidskuvllaid oahpahusas.
(Egne observasjoner;	(Iežan áicamat;
Barne- og familiedepartementet 2003: 33.) Vi kjenner ikke til opplagstall.	Barne- og familiedepartementet 2003: 33.) Mánáidbláđi ja Leavedolggi almmuhanloguin ii leat diehtu.
Donald Duck på samisk – Vulle Vuojaš Det ble utgitt 33 nummer av Donald Duck med det samiske navnet Vulle Vuojaš på nordsamisk i 1987–88. ForfatternesForlag/ČálliidLágádus har gitt ut de tidligere utkomne numrene i innbundet form (Barne- og familiedepartementet 2003: 34).	Vulle Vuojaš sámegillii Vulle Vuojaš bláđis almmuhuvvojedje 33 nummira davvisámegillii 1987-88. Maŋŋá lea ČálliidLágádus almmuhan daid ovddeš nummiriid girjehámis (Barne- og familiedepartementet 2003: 34).
Dette skjedde etter at Sametinget oppfordret forlaget til å gi ut de bladene de hadde på lager.	Dát dahkkojuvvui Sámedikki ávžžuhusa dihte go Sámediggi dáhtui lágádusa almmuhit bláđiid mat sis ain ledje vuorkkás.
En årsak var at Sametinget anså språket i bladene som spesielt godt.	Ávžžuhusa sivvan lei earret eará ahte Sámediggi anii bláđiid giela erenoamáš buorrin.
Forlaget hadde da også satset mye på profesjonell oversettelse med forfatteren Elle Márjá Vars som oversetter og språkprofessor Pekka Sammallahti som språkkonsulent.	Almmuheaddji leige geavahan olu návccaid alladásat jorgaleapmái, girječálli Elle Márjá Vars lea jorgalan bláđiid ja giellaprofessor Pekka Sammallahti lea leamaš giellakonsuleanta.
De innbundne bladene er nå utsolgt fra forlaget, men forlaget vurderer en ny utgivelse med de bladene de fortsatt har på lager.	Vulle Vuojaš-girji lea dál vuvdojuvvon lohppii, muhto lágádusas árvvoštallat vel almmuhit daid bláđiid mat sis ain leat vuorkkás.
(J.T. Solbakk 2016.) Vi kjenner ikke til opplagstallet.	(J.T. Solbakk 2016.) Vulle Vuojaža almmuhanloguin ii leat diehtu.
Ungdomsbladet Nuorat Ungdomsbladet Nuorat, med undertitlene Sámi nuoraid áigečála, Sáme Nuorai Tidnik, Saemien Noeri Plaerie og Tidningen för unga samer, utgis av den ideelle foreningen Nuorat med Pia	Nuoraidbláđđi Nuorat Eaktodáhtolaš searvi Nuorat almmuha nuoraidbláđi Nuorat, man vuollenamat leat Sámi nuoraid áigečála, Sáme Nuorai Tidnik, Saemien Noeri Plaerie ja Tidningen för unga samer.
Sjögren som redaktør.	Pia Sjögren lea oaivedoaimmaheaddji 2016:s.
Nuorat utkommer med fire nummer pr. år.	Nuorat almmuhuvvo njeallje geardde jagis.
Bladet hadde et A4-format i 2015 med 40–44 sider pr. nummer.	Bláđis lei A-4:š formáhtta 2015 ja 40-44 siiddu nummiris.
I 2016 kommer det ut i et noe mindre format, og sidetallet kommer til å være 44–56 sider pr. nummer (Sjögren 2016).	2016:s lea veaháš uhcit formáhtta. Siidolohku šaddá leat 44-56 siiddu dáinna uhcit formáhtain.
Hele innholdet i bladet er rettet mot samisk ungdom med svensk som hovedspråk.	Olles sisdoallu lea heivehuvvon sámi nuoraide vaikko ruoŧagiella lea bláđi váldogiella.
Bladet har likevel et betydelig innslag på samisk.	Bláđis lea dattetge mearkkašahtti ollu sisdoallu sámegillii.
Anslagsvis var den samiske delen 25–50 prosent i utgivelsene i 2015–2016. Ett nummer ble utgitt kun på samisk.	Árvvu mielde lea bláđi sámegielat oassi 25-50 proseantta 2015-16 almmuhemiin. Okta nummir almmuhuvvui dušše sámegillii.
Den samiske delen besto av tilnærmet like deler på nord-, lule- og sydsamisk.	Sámegielat oassi juohkása viehka dássedit davvi-, julev- ja máttasámegielaid gaskkas.
Det meste av innholdet i Nuorat er fra Sverige og handler om svenske samer, men en god del av stoffet må sies å være av allsamisk karakter.	Eanaš oassi Nuorat sisdoalus lea Ruoŧas ja Ruoŧa sápmelaččaid birra, muhto oassi sisdoalus bovttašii čielgasit beroštumi miehta Sámi.
Ifølge Sjögren (2016) er opplaget oftest 600, og det kan variere mellom 500 og 600. Alle medlemmene av organisasjonen Sáminuorra får bladet tilsendt, og i tillegg har de en del ikke-medlemmer som betalende abonnenter.	Dat sáhttáge molsašuddat 500 ja 600 gaskkas. Buot Sáminuora lahtut ožžot bláđi, ja dasa lassin mákset muhtin olbmot geat eai leat lahtut, bláđi diŋgojumi ovddas.
Disse to gruppene utgjør 400–500 personer.	Dát guokte joavkku dahket 4-500 olbmo.
6.4.3 Samiske aviser og blader	6.4.3 Sámi áviissat ja bláđit
Noen av de samiske avisene og bladene for voksne har innhold som direkte henvender seg til barn og ungdom, eller en del av innholdet er av en slik karakter at det passer for barn og ungdom.	Muhtin sámi bláđiin ja áviissain, mat leat oaivvilduvvon ollesolbmuide, lea sisdoallu mii heive bures mánáide ja nuoraide. Dát sisdoallu lea juogo merkejuvvon mánáide ja/dahje nuoraide dahje áviissain ja bláđiin leat fáttát mat heivejit mánáide ja nuoraide.
Av den grunn har disse avisene og bladene blitt undersøkt for denne artikkelen.	Dan dihte lean guorahallan dáid áviissaid ja bláđiid maid dán artihkkala várás.
Ávvir Ávvir er ei dagsavis som utgis fem ganger i uka på nordsamisk.	Govva Ávviris nr 16-2016 s, 14-15. Govva: Torkel Rasmussen Sámegielat beaiveáviisa Ávvir Ávvir lea beaiveáviisa mii almmuhuvvo viđa geardde vahkus davvisámegillii.
Kari Lisbeth Hermansen er redaktør i 2016. Avisa publiserer en gang i uka to sider spesielt beregnet for barn.	Kari Lisbeth Hermansen lea oaivedoaimmaheaddji 2016. Áviisa almmuha oktii vahkus guokte siiddu erenoamážit mánáide.
Ávvir er resultatet av at avisene Min Áigi og Áššu slo seg sammen i 2007, og barnesidene er en del av arven fra Áššu.	Ávvir lea boađus das ahte áviissat Min Áigi ja Áššu ovttastahttojuvvojedje 2007, ja mánáidsiiddut leat Áššu árbi.
Skogerbø (2000:64) beskrev i 2000 disse barnesidene som «den hyppigste publikasjonen for samiske barn».	Skogerbø (2000:64) govvedii daid mánáidsiidduid 2000:s: Jeavddaleamos čálalaš almmuheapmin sámi mánáide.
Det er en beskrivelse som fortsatt stemmer.	Dát lea govvideapmi mii ain doallá deaivása.
I tillegg dekker avisa mange begivenheter innen kultur- og samfunnsliv der barn og ungdom er med, og dette har sannsynligvis interesse for disse aldersgruppene.	Dasa lassin gokčá áviisa olu dáhpáhusaid kultur- ja servodatsuorggis mas mánát ja nuorat leat fárus, ja dan dihte dáidá leat beroštahtti daid ahkejoavkkuide.
Ávvir har et opplag på 1033 der 966 er papirutgivelser og 67 digitale (Norsk opplagskontroll 2015). Avisa har gjennomført fire leserundersøkelser de siste fem årene.	Ávvira almmuhanlohku lea 1033 mas 966 leat bábiráviissat ja 67 digitála áviissat (Norsk opplagskontroll 2015.) Áviisa lea čađahan njeallje lohkkiidguorahallama maŋimuš vihtta jagi.
Disse undersøkelsene sier lite om hvor mye barn og ungdom bruker avisa.	Daid vuođul ii leat vejolaš dadjat man olu mánát ja nuorat geavahit áviissa.
Ságat Ságat er ei samisk dagsavis som utgis fem ganger i uka på norsk.	Dárogielat beaiveáviisa Ságat Ságat lea sámi beaiveáviisa mii almmuhuvvo viđa geardde vahkus dárogillii.
Geir Wulff var redaktør i 2016. Avisa har ikke spesielle sider for barn og ungdom.	Geir Wulff lea oaivedoaimmaheaddji 2016. Áviissas eai leat sierra siiddut mánáide ja nuoraide.
Avisa legger likevel vekt på å dekke begivenheter, blant annet kulturelle begivenheter, der barn og ungdom er til stede.	Áviisa deattuha dattetge gokčat dáhpáhusaid, earret eará kultuvrralaš doaimmaid, main leat mánát ja nuorat fárus.
På samme måte som for Ávvir må en kunne si at de har en god del reportasjestoff om samiske barn og ungdommer som kan være interessant for disse aldersgruppene.	Seammá láhkai go Ávvira birra, sáhttá dadjat ahte áviissas leat olu reportášat sámi mánáid ja nuoraid birra mat dáidet leat beroštahttit daidda ahkejoavkkuide.
(Wulff 2016.) Ságat har et opplag på 2833 der 2563 er papirutgaver og 270 digitale utgaver (Norsk opplagskontroll 2015).	(Wulff 2016.) Ságat almmuhanlogut leat 2833 mas 2563 leat bábiráviissat ja 270 digitála áviissat (Norsk opplagskontroll 2015).
Avisa har ikke gjennomført noen leserundersøkelser, og det er dermed ikke mulig å si noe om hvor mye barn og ungdom bruker avisa.	Áviisa ii leat čađahan lohkkiidguorahallama ja danin ii leat vejolaš dadjat man olu mánát ja nuorat geavahit áviissa.
Den kristelige avisa Nuorttanaste Nuorttanaste er Samelands eldste avis som fortsatt gis ut.	Kristtalaš áviisa Nuorttanaste Nuorttanaste lea Sámi boarráseamos áviisa mii ain almmuhuvvo.
Den kommer i 2016 ut i sin 118. årgang.	2016:s Nuorttanaste almmuha iežas 118. jahkegeardde.
Fra 2000 er den organisert som en stiftelse opprettet av Norges Samemisjon, Indre Finnmark prosti og Samisk kirkeråd.	Govus 9 Kristtalaš mánnosaš áviissas Nuorttanastes leat guokte siiddu mánáide ja nuoraide juohke nummiris.
Liv Tone Boine var redaktør fram til 1. august 2016. Etter dette er Ann Solveig Nystad redaktør.	Liv Tone Boine lei Nuorttanastte oaivedoaimmaheaddji borgemánu 1. beaivvi rádjái 2016 ja dan maŋŋá Ann Solveig Nystad lea oaivedoaimmaheaddji.
Figur 6.8 Den kristne månedsavisa Nuorttanaste har to sider for barn og unge i hvert nummer. Faksimile nr. 4-2016 s. 10–11	Nuorttanastte almmuheaddji lea 2000 rájes leamaš vuođđudus man oamastit Norgga Sámemiššuvdna, Sis-Finnmárkku proavássuohkan ja Sámi girkoráđđi.
Nuorttanaste har en kristen formålsparagraf og utgis på nordsamisk.	Nuorttanasttes lea kristtalaš ulbmilparagráfa, ja almmuhuvvo davvisámegillii.
Den kom ut med elleve nummer i 2015. To sider i hvert nummer er beregnet spesielt for barn og ungdom.	Áviissas almmuhuvvojedje 11 nummira 2015. Guokte siiddu juohke nummiris leat oaivvilduvvon mánáide ja nuoraide.
Det kan man se både av innholdet og navnet på sidene, «Nuoraide/Mánáide» (Til ungdom og barn). I tillegg har avisa en del annet stoff som må kunne sies å passe også for barn og ungdom.	Dat vuhtto sihke sisdoalus ja siidduid namas «Nuoraide/Mánáide” Dasa lassin lea bláđis muhtin veardde eará sisdoallu mii heive mánáide ja nuoraide.
(Boine 2016;	(Boine 2016;
Nuorttanaste 2016).	Nuorttanaste 2016).
Opplagstallet har ligget rundt 600 i perioden 2011–15 (Nystad 2016).	Áviissa almmuhanlohku lea leamaš birrasiid 600 áigodagas 2011-15 (Nystad 2016).
Samefolket Samefolket er også et av Samelands eldste medium. Den kommer i 2016 ut i sin 97. årgang.	Ruoŧabeale sámi bláđđi Samefolket Samefolket lea maid okta Sámi boarráseamos mediain.
Åsa Lindstrand er vikarierende redaktør i 2016. Bladet har A4-format og kom ut med ni nummer i 2015 hvorav to var dobbeltnumre.	Dat ilbmá 97. jahkegerddiin ja Åsa Lindstrand lea sadjásaš oaivedoaimmaheaddji 2016:s.
Opplaget var 1200 i 2015. I forbindelse med denne artikkelen er 2015-årgangen og to utgivelser i 2016 undersøkt.	Bláđis lea A-4:š formáhtta. Almmuhanlohku lei 1200 ja bláđis álmmuhuvvojedje ovcci nummira 2015:s.
De hadde 36–44 sider.	Guokte ledje duppalnummira.
Bladet har ikke barn og ungdom som hovedmålgruppe, men en god del av stoffet må kunne sies å passe for ungdom.	Bláđis eai leat mánát ja nuorat váldoulbmiljoavkun, muhto sáhttá dadjat ahte oassi sisdoalus heive nuoraide.
Bladet utgis hovedsakelig på svensk, men har en samiskspråklig andel på ca. 10– 25 prosent.	Ruoŧagiella lea bláđi váldogiella, muhto árvvu mielde 10-25 proseantta sisdoalus lea sámegillii.
Denne delen består både av nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk stoff.	Sámegielat oasis leat čállosat sihke davvi-, julev- ja máttasámegillii.
Ifølge vikarierende redaktør Åsa Lindstrand (2016) gjennomførte Samefolket en leserundersøkning under Jokkmokksmarknaden for noen år siden.	Sadjásaš oaivedoaimmaheaddji Åsa Lindstrand (2016) dieđu mielde Samefolket čađahii lohkkiidguorahallama Johkamohkemárkaniin muhtin jagiid dassái.
Den ga en pekepinn på hva leserne syntes om Samefolket.	Dat čujuhii dasa makkár oainnut lohkkiin leat Samefolket hárrái.
Men det har ikke skjedd noe etterarbeid av materialet.	Muhto čohkkejuvvon materiála ii leat heivehuvvon ovdanbuktimii.
De har heller ikke laget noen statistikker eller grafikk de kan gi fra seg.	Sii eai leat ráhkadan statistihkaid dahje govvosiid maid sáhttet addit dutkamušaide.
Derfor synes hun at opplysningene er litt for usikre til at hun kan gå ut med resultatet av undersøkelsen.	Danne leat bohtosat nu eahpesihkkarat ahte ii háliit almmuhit guorahallama bohtosiid.
Skoltesamenes blad Tuõddri Pee’rel	Nuortalaččaid bláđđi Tuõddri Pee’rel
Figur 6.9 En del av de samiske bladene, som det skoltesamiske Tuöddri Pee'rel, har noe innhold som passer for barn og ungdom, selv om bladene ikke har barn og ungdom som hovedmålgruppe.	Govus 10 Muhtin sámi bláđiin, dego nuortalaččaid bláđis Tuöddri Pee'rel, lea muhtin veardde sisdoallu mii heive mánáide ja nuoraide vaikko mánát ja nuorat eai leat daid bláđiid váldoulbmiljoavku.
Torkel Rasmussen	Govva: Torkel Rasmussen
Det skoltesamiske bladet Tuõddri Peeʹrel har kommet ut med tre nummer i perioden 2013–15. Bladet utgis av Nuõrttsääʹmkultturfondd (Østsamisk kulturfond), og Tanja Sanila er redaktør i 2016. Stoffet i bladet, 52–60 A4-sider, har hovedsakelig vært på finsk med en skoltesamisk andel på 15–20 prosent.	Nuortalaččaid bláđis Tuõddri Peeʹrel leat almmuhuvvon golbma nummira áigodagas 2013-15. Nuõrttsääʹmkultturfondd (Nuortasápmelaččaid kulturfoanda) doarju bláđi almmuheami ja Tanja Sanila lea oaivedoaimmaheaddji 2016:s. Bláđis leat 52-60 A-4:š siiddu ja eanaš čállosat leat suomagillii.
En god del av stoffet, både det finske og det samiskspråklige, må sies å passe både for barn og ungdom.	Nuortalašgiela oassi lea árvvu mielde 15-20 proseantta. Muhtin oassi čállosiin, sihke suoma- ja nuortalašgielat, heive mánáide ja nuoraide.
Det er ikke mulig å kvantifisere dette nærmere.	Bláđi almmuhanlogus ii leat diehtu.
Enaresamenes blad – Anarâš Det enaresamiske bladet Anarãš kommer ut med fire nummer i året.	Anáraččaid bláđđi - Anarâš Anárašgielat bláđis Anarãš almmuhuvvojit njeallje nummira jagis.
Alt stoffet er på enaresamisk, et samisk språk som snakkes i Finland rundt Enaresjøen.	Visot čállosat leat anárašgillii, sámegillii mii hállojuvvo Suoma beale Sámis Anárjávrri birra.
Den 28. årgang ble gjennomgått, det vil si alle fire utgivelsene i 2015. De har en mindre del, ca. 20 prosent av stoffet, som kan betegnes som passende for barn og ungdom.	Lean guorahallan 28. jahkegearddi mii mearkkaša njeallje nummira 2015. Dain leat árvvu mielde 20 proseantta čállosat mat heivejit mánáide ja nuoraide. Bláđi almmuhanlogus ii leat diehtu.
Sørsamisk kirkeblad Daerpies Dierie Daerpies Dierie – Sørsamisk menighetsblad har kommet ut siden 1997. Det utgis nå fire ganger i året med støtte fra Härnösand stift, Nidaros bispedømmeråd, Sametinget i Norge og Svenska kyrkan.	Máttasámi searvegoddebláđđi Daerpies Dierie Daerpies Dierie – Sørsamisk menighetsblad (Máttasámi searvegoddebláđđi) lea almmuhuvvon 1997 rájes, ja das ilbmet njeallje nummira jagis. Härnösand bismagoddi, Nidaros bismagodderáđđi, Norgga Sámediggi ja Ruoŧa girku dorjot bláđi almmuheami.
Redaktør og ansvarlig utgiver i 2016 er Einar Bondevik, prest i sørsamisk område samt ViviAnn Labba Klemensson som «biträdande redaktør» på svensk side.	Oaivedoaimmaheaddji ja ovddasvástideaddji almmuheaddji lea 2016:s máttasámeguovllu báhppa Einar Bondevik. Vivi Ann Labba Klemensson leages sadjásaš oaivedoaimmaheaddji Ruoŧa bealde.
Bladet sendes ut til medlemmene av Saemien Åålmege (samisk menighet i sørsamisk område), til betalende abonnenter og som vedlegg til Kyrkans Tidning i Härnösand stift i Sverige.	Bláđđi sáddejuvvo Saemien Åålmege (sámi searvegotti máttasámeguovllus) lahtuide, máksi diŋgojeddjiide ja biddjo čuovusin Kyrkans Tidning nammasaš bláđđái Härnösand bismagottis Ruoŧas.
Opplaget for 2016 er på 1062. (Daerpies Dierie 2016;	Almmuhanlohku 2016:s lea 1062. (Daerpies Dierie 2016;
Bondevik 2016.) For denne artikkelen har seks utgaver fra 2015 og 2016 blitt undersøkt.	Bondevik 2016.) Dán artihkkala várás lean guorahallan guhtta bláđi 2015:s ja 2016:s.
Innholdet fordeler seg omtrent likt mellom kirkelig stoff på den ene siden og nyheter og kultur fra sørsamisk område på den andre siden.	Sisdoallu juohkása viehka dássedit girkolaš áššiide ja ođđasiidda ja kulturáššiide máttasámeguovllus.
10–20 prosent av innholdet i hvert nummer er på sørsamisk og 80–90 prosent på norsk eller svensk.	Árvvu mielde leat 10-20 proseantta juohke nummiris máttasámegillii ja 80-90 proseantta dáro- dahje ruoŧagillii.
Anslagsvis 25 prosent av stoffet må sies å være beregnet for barn og ungdom.	Sulaid mielde 25 proseantta čállosiin sáhttá dadjat leat oaivvilduvvon mánáide ja nuoraide.
Dette stoffet fordeler seg omtrent likt mellom sørsamisk og skandinavisk språk.	Dát čállosat juohkásit sullii seammaveardásaččat máttasámegiela ja skandinávagielaid gaskkas.
6.4.4 Lokal- og regionalaviser	6.4.4 Báikkálaš ja regionála áviissat
Tre lokalaviser, Enontekiön Sanomat, Lokalavisa NordSalten og Snåsningen, og en regionalavis, Lapin Kansa, har sider på samisk.	Golmma báikkálaš áviissas Enontekiön Sanomat, Nordsalten Avis ja Snåsningen ja ovtta regionála áviissas, Lapin Kansa, leat siiddut sámegillii.
Enontekiön Sanomat og Lapin Kansas samiskspråklige tilbud er på nordsamisk, men gjennomgangen av disse viser lite innhold spesielt beregnet for barn og ungdom.	Enontekiön Sanomat ja Lapin Kansa áviissaid sámegielat fálaldat lea davvisámegillii, muhto daid áviissaid guorahallan čájehii uhccán sisdoalu mii livččii heiven mánáide ja nuoraide.
Det samiske tilbudet i Lokalavisa NordSalten er på lulesamisk og i Snåsningen på sørsamisk.	Sámi fálaldat áviissas Lokalavisa NordSalten lea julevsámegillii ja áviissas Snåsningen máttasámegillii.
Disse sidene kan sies å inneholde et lite tilbud til barn og/eller ungdom.	Daid siidduin lea veahá sisdoallu maiddái mánáide ja nuoraide.
Snåsningen Avisa Snåsningen kommer ut en gang i uka på Snåsa med et opplag på 1618 i 2015 (Norsk opplagskontroll 2015).	Báikkálaš áviisa Snåsningen Áviisa Snåsningen almmuhuvvo oktii vahkus Snoasas ja 2015:s dan almmuhanlohku lei 1618 (Norsk opplagskontroll 2015).
Hver utgave har ei side på sørsamisk under vignetten «Sørsamisk».	Juohke nummiris lea okta siidu máttasámegillii dovdomearkkas Sørsamisk (máttasámegillii).
Åtte avisnummer har blitt gjennomgått (nr. 12–18 i 2016).	Lean guorahallan gávcci nummira (nr. 12-18. 2016).
Alle hadde ei spalte for ungdom under navnet Noere Snåasnesne (Ung på Snåsa).	Visot siidduin lei okta bálstá nuoraide namas Noere Snåasnesne (Nuorra Snoasas).
Denne delen tok opp mellom en tredjedel og halve avissida, og inneholdt alltid et intervju med ungdommer.	Dát oassi devddii goalmmát oasis gitta siidoláhkkái, ja sisttisdoalai álo jearahallama nuoraiguin.
Lokalavisa NordSalten Lokalavisa NordSalten kommer ut en gang i uka med et opplag på 2872 i 2015 (Norsk opplagskontroll 2015).	Báikkálaš áviisa Lokalavisa NordSalten Lokalavisa NordSalten almmuhuvvo oktii vahkus, ja 2015:s lei almmuhanlohku 2 872 (Norsk opplagskontroll 2015).
Hver utgave har ei side på lulesamisk under vignetten Bájkkeavijssa NuorttaSállto.	Juohke nummiris lea siidu julevsámegillii dovdomearkkas Bájkkeavijssa NuorttaSállto.
Åtte avisnummer har blitt gjennomgått (nr. 10–17 i 2016).	Guorahallen gávcci áviisanummira (nr. 10-17. 2016).
I seks av avisene ble dobbeltspråklige saker trykket der de samme sakene fantes med lulesamisk og norsk tekst.	Guđa áviissas ledje guovttegielat áššit deaddiluvvon nu ahte seammá čállosat ledje prentejuvvon sihke julevsámegillii ja dárogillii.
I to av avisene var det eksklusive saker bare på lulesamisk uten oversettelse til norsk.	Guovtti áviissas ledje eksklusiiva áššit dušše julevsámegillii almmá dárogillii jorgaluvvon teavstta haga.
Ingen av sakene var merket spesielt for ungdom, men en del av stoffet må sies å passe også for ungdom.	Ii oktage ášši lean merkejuvvon erenoamážit mánáide dahje nuoraide. Muhtin veardde ledje dattetge áššit mat heivešedje maiddái nuoraide.
Det er vanskelig å kvantifisere dette mer nøyaktig.	Lea váttis árvvoštallat dárkileappot man stuorra oassi.
6.4.5 Internett-tilbud	6.4.5 Interneahttafálaldagat
I forbindelse med denne artikkelen er det registrert to samiske medietilbud for ungdom som er helt nettbasert ettersom de ikke benyttet seg av noen tradisjonelle medieplattformer for distribusjon. Dette gjelder Nuoraj-TV som er omtalt ovenfor, og InfoNuorra Sápmi.	Dán guorahallama oktavuođas lean registreren guokte sámi mediafálaldaga nuoraide mat leat ollásit interneahttavuđot: Nuoraj-TV maid lean gieđahallan bajábealde ja InfoNuorra Sápmi.
Begge er for tiden ute av drift.	Goappašat fálaldagain ii lean čakčat 2016:s doaibma.
Nuoraj-TV jobbet med planer for å starte opp igjen.	Nuoraj-TV lea bargamin álggahit ođđasit.
For InfoNuorra Sápmi finnes det ikke noen plan om gjenåpning.	Infonuorra Sámis ii leat áigumuš álggahit ođđasit.
InfoNuorra Sápmi InfoNuorra Sápmi var et offentlig informasjonskontor for samisk ungdom.	Neahttabáiki Infonuorra Sápmi Infonuorra Sápmi lei almmolaš diehtojuohkindoaimmahat sámi nuoraide.
Hovedmålet var å tilby samisk ungdom informasjon av betydning for utdanning, jobb, kultur og fritid, helse og samfunn, slik at man kan foreta et valg ut fra eget språk og egen kulturforståelse.	Mihttomearri lei fállat sámi nuoraide dehálaš dieđuid oahpahusa, barggu, kultuvrra ja astoáiggi, dearvvašvuođa ja servodaga birra, nu ahte nuorain livččii vejolašvuohta válljet iežaset giela ja kulturáddejumi vuođul.
Tjenesten skulle bidra til å styrke språket, kulturen, identiteten og tilhørigheten til samisk ungdom.	Fálaldat galggai lea mielde nannet sámi nuoraid giela, kultuvrra, identitehta ja gullevašvuođa.
InfoNuorra Sápmi hadde hovedkontor i Bodø og lokalkontor i Karasjok og Kautokeino.	Infonuorra Sámis lei váldodoaimmahat Bådåddjos ja báikkálaš doaimmahagat Kárášjogas ja Guovdageainnus.
Hver lokalredaksjon besto av en ung journalist med ansvar for henholdsvis lule-, nord- og sørsamisk nettside.	Juohke báikkálaš doaimmahusas lei nuorra journalista barggus geas lei ovddasvástádus juogo julev-, davvi- dahje máttasámegielat neahttasiiddus.
(Barne- og familiedepartementet 2003: 42.) Ifølge NRK Sámi Radio (2008) hadde nettsidene til Infonuorra Sápmi i snitt 220 brukere pr. dag i 2008.	(Barne- og familiedepartementet 2003: 42.) NRK Sámi Rádio (2008) dieđu mielde Infonuorra Sámis ledje 220 geavaheaddji beaivvis 2008:s.
Andre medier og internett De fleste medier som er undersøkt for denne artikkelen, har et internett-tilbud tilgjengelig.	Eará mediat ja interneahttafálaldagat Eanaš median mat leat guorahallojuvvon dán artihkkala várás, lea muhtinlágan interneahttafálaldat.
Det er derimot svært stor variasjon mellom mediene når det gjelder hvordan de bruker internett som publiseringsplattform.	Dattetge dilli molsašuvvá mealgadit medias mediai go geahččá mo mediat geavahit interneahta almmuhanlávdin.
Noen har kun en hjemmeside med informasjon om bedriften og produktet.	Muhtin mediain ii leat eará go ruovttusiidu mas leat dieđut fitnodaga ja sin mediabuktaga birra.
Noen medier bruker internettbaserte programmer kun til å reklamere for sitt tradisjonelle produkt og til å holde kontakt med publikum.	Earát geavahit interneahttavuđot prográmmaid márkanfievrridit iežaset árbevirolaš buktaga ja doallat oktavuođa geavaheddjiiguin.
Eksempler på dette er Nuoraidmagasiidna Š og Bamse.	Ovdamearkkat das leat Nuoraidmagasiidna Š ja Bamse.
Andre, som Samefolket og Nuorttanaste, legger ut en del saker og oppdaterer noen nyheter mellom utgivelsene i papirformat.	Earátges, dego Samefolket ja Nuorttanaste bidjet muhtin áššiid nehttii ja ođasmahttet muhtin ođđasiid bábiralmmuhemiid gaskkas.
Andre medier tilbyr alle sine produkter på internett.	Eará mediat almmuhit fas olles buktaga neahtas.
Dette gjelder for eksempel de samiske avisene Ságat og Ávvir, der man har gratis tilgang til en del av sakene deres og kan abonnere på hele avisa elektronisk mot betaling.	Dákkár vuogi geavahit ovdamearkka dihte sámi áviissat Ságat ja Ávvir. Lea vejolaš lohkat muhtin ođđasiid ja reportášaid nuvttá neahttasiiddus, ja dasa lassin máksit elektrovnnalaš diŋgojumi ovddas nu ahte sáhttá lohkat olles áviissa neahtas.
Rikskringkasterne både i Norge, Sverige og Finland sender samiske radio- og TV-programmer direkte på internett.	Riikkasáddehagat sihke Norggas, Ruoŧas ja Suomas sáddejit sámi rádio- ja TV-prográmmaid njuolga interneahtas.
De lager også egne internettartikler med tekst og bilde.	Sii ráhkadit maid sierra interneahttaartihkkaliid main leat govat ja teaksta.
Ofte er disse lenket til lyd- eller filmfiler slik at det er mulig å både lese, se og lytte på de samme sakene.	Dávjá leat áššiide čadnon liŋkkat mat čujuhit jietna- ja filbmafiillaide nu ahte sáhttá sihke lohkat, geahččat ja guldalit seammá áššiid.
De har også opprettet elektroniske arkiv der man kan se eller lytte på programmene etter sending.	Sii leat maid ásahan elektrovnnalaš vuorkkáid main gávdná prográmmaid sáddenáiggi maŋŋá.
YLE Sápmi lar TV-programmene ligge tilgjengelige i 30 dager, mens NRK Sápmi og SVT Sápmi lar programmene ligge tilgjengelige uten noen bestemt dato da de går ut.	YLE Sámi prográmmat leat olahanmuttus 30 beaivvi sáddenáiggi maŋŋá. NRK Sámi ja SVT Sámi prográmmat leat olahanmuttus ovddosguvlui almmá mearriduvvon jávkanbeaivvi haga.
Rikskringkasterne har i tillegg digitalisert et stort antall eldre samiske programmer som ligger fritt tilgjengelige for interesserte.	Riikkasáddehagat leat maid digitaliseren stuorát hivvodaga boares TV-prográmmaid maid gii beare beroštuvvan olmmoš sáhttá goas beare geahččat.
Dette gjelder også eldre samiske TV-program for barn og ungdom.	Vuorkkáin leat maid boares sámi TV-prográmmat mánáide ja nuoraide.
Medienes brukervennlighet Det kan være svært utfordrende å finne radio og TV-programmene for barn og ungdom på nettsidene til mediebedriftene.	Váttisvuođat mediaid geavaheamis Sáhttá leat oba hástaleaddji gávdnat sámi mánáid ja nuoraid rádio- ja TV-prográmmaid mediafitnodagaid neahttasiidduin.
Spesielt vanskelig er det for barn.	Erenoamáš váttis lea mánáide gávdnat daid.
Det gis her to eksempler.	Dás namuhan guokte ovdamearkka.
For å finne YLEs TV-program for barn må man enten vite nøyaktig hva man skal søke etter, eller så må man lete etter dem under den svenskspråklige barneprogramsiden «Buu».	Jos áiggošii gávdnat YLE-Sámi TV-prográmma mánáide, de ferte juogo diehtit juste maid lea ohcamin YLE Arenas dahje ferte mannat ruoŧagielat mánáidprográmmasiidui “Buu” ja doppe ohcat sámegielat prográmma mii lea ovttas ruoŧagielat prográmmaiguin.
Programmene lå tidligere sammen med de finskspråklige barneprogrammene på kanalen YLE2 og hadde rundt 5000 avspillinger på internett.	Sámegielat prográmmat leat ovdal leamaš ovttas suomagielat mánáidprográmmaiguin YLE2-kanálas. Dalle ledje sámegielat prográmmain gaskamearálaččat 5000 geahčči neahtas.
Etter at de ble flyttet, har de vanligvis hatt under 2000 avspillinger av hvert program.	Go sirdojuvvojedje ruoŧagielat kanálii njiejai geahččilohku ja dan maŋŋá leat leamaš vuollel 2000 geahčči juohke prográmmas.
(Torikka 2016.) NRK Sápmis radioprogram for barn sendes i programmet Radio Sápmi en gang i uka.	(Torikka 2016). Nubbi ovdamearka lea NRK Sámi rádioprográmma mánáide mii sáddejuvvo Rádio Sámi sáddagis oktii vahkus.
For å finne programmet igjen på nettradioen må man vite dagen det ble sendt, og lete seg fram i sendingen til man finner barneprogrammet.	Muhto galgá diehtit sáddenbeaivvi ja sáddenáiggi ja Rádio Sámi prográmmas ohcat ovddos, maŋos sáddagis gitta dassážii go gávdná prográmma.
Dette er naturligvis ikke brukervennlig, og gjør det svært vanskelig for målgruppa å finne programmene selv.	Dat dieđusge ii leat álki geavaheddjiide, ja dahká váttisin ulbmiljovkui, uhca mánáide, ieža gávdnat prográmma.
6.5 Noen tall for samiske medier for barn og ungdom	6.5 Muhtin logut sámi mediain mánáide ja nuoraide
I dette underkapitlet presenteres en del statistikk over omfanget og bruken av samiske medietilbud for barn og ungdom. Funnene må sies å være ganske begrenset.	Dán vuollekapihttalis ovdanbuktojuvvojit muhtin statistihkalaš dieđut das man viiddis sámi mediafálaldagat leat mánáide ja nuoraide ja man muddui fálaldagat geavahuvvojit.
Dette er behandlet i kapittel 6.3 «Et metodisk problem» tidligere i artikkelen.	Sivat dasa leat čilgejuvvon kapihttalis 6.3 “Metodalaš čuolmmat” bajábealde.
Det har vært mulig å sette sammen en del statistikk om antallet programmer på radio og TV for barn og ungdom samt total sendetid.	Lea goitge leamaš vejolaš ráhkadit muhtin statistihkaid sámi rádio- ja TV-prográmmaid birra mánáide ja nuoraide. Das lea sáhka prográmmaid mearis ja sáddenáiggi guhkkodagas.
Det har også vært mulig å få noen seertall for samiske TV-programmer for barn fra rikskringkasterne.	Lea maid leamaš vejolaš fidnet muhtin gehččiidloguid sámi TV-prográmmain maid riikaáibmosáddehagat sáddejit.
Disse blir lagt fram og kommentert.	Dát dieđut buktojuvvojit ovdan ja kommenterejuvvojit.
Det har i tillegg vært mulig å få opplagstall for noen samiske blader og aviser, også publikasjoner spesielt beregnet for barn og ungdom, samt hvordan den geografiske spredningen av disse mediene er.	Lea maid leamaš vejolaš oažžut muhtin sámi áviissaid ja bláđiid almmuhanloguid. Daid gaskkas leat maid almmuheamit mat leat oaivvilduvvon erenoamážit mánáide ja nuoraide.
Disse tallene blir presentert i dette kapitlet. 6.5.1 Samiske program på radio og TV	Muhtin almmuhemiin ovdanbuvttán maid mo diŋgojeaddjit leat juhkkojuvvon geográfalaččat.
Av tabell 6.5 kommer det fram at det sendes samiske barneprogram på TV i både Norge, Sverige og Finland.	6.5.1 Sámi prográmmat rádio ja TV Tabeallas 6.5 boahtá ovdan ahte sáddejuvvojit sámi mánáidprográmmat TV:s sihke Norggas, Ruoŧas ja Suomas.
Det totale tilbudet er størst i Norge med fem programmer i uka alle ukene i året.	Ollislaš fálaldat lea buoremus Norggas gos sáddejuvvojit vihtta prográmma vahkus juohke vahku birra jagi.
I Sverige sendes også samisk barne-tv året rundt to ganger i uka.	Maiddái Ruoŧas sáddejit sámi mánáid-tv birra jagi guktii vahkus.
Men dette er en ordinær sending og en reprise.	Seammá prográmma sáddejuvvo guktii.
Tilbudet er dårligst i Finland, der man sender samme program på to forskjellige kanaler en gang i uka 30 uker i året.	Suomas lea heajumus sámi mánáid-tv fálaldat dannego fálaldat lea 30 vahku jagis. Seammá prográmma sádde guovtti kanálas.
I alle tre land er sendingene tekstet til nasjonalspråkene: på NRK til norsk, i Sverige til svensk, mens YLE Sápmis barneprogram Unna Junná sendes med finsk tekst på den finskspråklige kanalen YLE2 og med valgfri svensk eller finsk tekst på den svenskspråklige FST. 6.5.2 Seer- og lyttertall for samiske programmer	Juohke riikkas tekstejuvvo sámi mánáid-TV riikkagillii: NRK:s dárogillii, Ruoŧas ruoŧagillii ja Suomas sáddejuvvon mánáidprográmma Unna Junná sáddejuvvo suomagiela teavsttain suomagielat kanálas YLE2:žis ja válljenvullosaš ruoŧa- ja suomagiela teavsttain ruoŧagielat FST -nammasaš kanálas.
Tabell 6.6 viser gjennomsnittlige seertallene for samiske barneprogrammer på TV i Finland, Sverige og Norge for perioden 2011–2015. De gjennomsnittlige seertallene i året pr. program ligger mellom 9 100 og 45 300. Mens seertallene går ned med 24,9 prosent fra 2012 til 2014 i Finland, øker de med 41,5 prosent fra 2014 til 2015. Dette er det totale antallet seere på begge kanalene YLE2 og FST.	Tabealla 6.10 čájeha gaskamearálaš gehččiidloguid sámi mánáidprográmmain TV:s Suomas ja Ruoŧas áigodagas 2011-2015. Gaskamearálaš gehččiidlogut jagis leat juohke prográmmas 9100 ja 45 300 gaskkas. Gehččiidlogut geahppánit 24,9 proseanttain Suomas 2012 ja 2014 gaskkas, ja de lassána fas 41,5 proseanttain 2015 rádjái.
Tallet for 2015 er bygd på de 15 programmene YLE sendte våren 2015, de øvrige på alle samiske barneprogram som YLE sendte det aktuelle året.	Jagi 2015 logut lea ráhkaduvvon 15 prográmmas maid YLE sáddii giđđat 2015:s. Eará logut leat gaskamearálaš logut buot sámi mánáidprográmmain maid YLE sáddii daid jagiid.
Bakgrunnsmaterialet viser at laveste seertall i femårsperioden var 9 000, og høyeste 66 000. Tallene fra SVT i Sverige viser at de har omtrent samme seertall som YLE i Finland for programmet «Hejolojla», som er beregnet for yngre barn.	Duogášdieđut čájehit ahte vuolimus gehččiidlohku lei 9000 geahčči, stuorámus gehččiidlohku lei 66 000. Logut SVT:s Ruoŧas čájehit ahte sámi mánáid-tv prográmmain Hejolojla, mat leat ráhkaduvvon uhcit mánáide, leat sullii seammá ollu geahččit go YLE mánáid-tv:s Suomas.
De har noe lavere seertall, 16 000– 17 000 for programmet «Det stora uppdraget», som har barn i skolealder som målgruppe.	Det store uppdraget nammasaš prográmmas man ulbmiljoavku leat skuvlaahkásaš mánát, leat veahá uhcit geahččit. Gaskamearálaččat leat jagis 16-17 000 geahčči juohke prográmmas.
Tallene for NRK i Norge viser at seertallene går ned med 33 prosent i perioden.	Ii leat leamaš vejolaš oažžut dárkilis gehččiidloguid sámi mánáidprográmmain Norggas.
Det er ikke mulig å si noe om årsaken, men det er mulig at en del seere har gått over til å se programmene på internett.	NRK Sámi prográmmaredaktevra Ole Rune Hætta diehtá muitalit ahte sin mánáidprográmmain leat dábálaččat 20-60 000 geahčči.
Det er ikke mulig å si noe sikkert om andelen samiske barn som ser disse programmene.	Ii leat diehtu das leat go geahččit sámi mánát vai eará mánát.
Men de relativt høye seertallene i alle land tyder på to ting.	Viehka alla gehččiidlogut juohke riikkas čujuhit dattetge guovtti áššái.
For det første er det sannsynlig at programmene når en stor del av målgruppen samiske barn, selv om det ikke er mulig å fastslå dette med sikkerhet.	Vuosttažettiin dáidá leat nu ahte mediadálut olahit ulbmiljoavkku, sámi mánáid, iežaset mánáidprográmmaiguin.
For det andre tyder seertallene på at mange ikke-samiske barn ser samiske barneprogram på TV.	Nuppi dáfus dáidá leat nu ahte ollu eará mánátge gehččet sámi mánáid-tv.
Tabell 6.7 viser at en relativt liten andel av seerne av barneprogrammet «Hejolojla» fra SVT Sápmi i Sverige ser programmet på internett.	Tabealla 6.11 čájeha ahte viehka uhca oassi SVT Sámi mánáidprográmma Hejolojla gehččiin gehččet prográmma interneahtas.
Andelen øker fra en halv prosent til en prosent fra 2012 til 2015. Dette programmet er beregnet for barn i førskolealder.	Interneahttageahčči oassi lassána bealleproseanttas ovtta prosentii 2012:s 2015:i. Dán prográmmaráiddus lea ulbmiljoavku ovdaskuvlaahkásaš mánát.
Programserien «Det store oppdraget» er beregnet for barn i skolealder, og her skjer det en interessant utvikling i perioden.	Prográmmaráidu Det store oppdraget leages oaivvilduvvon skuvlaahkásaš mánáide, ja das lea leamaš miellagiddevaš ovdáneapmi dán áigodagas.
I 2012 så 1,9 prosent av seerne programmet på internett, mens 98,1 prosent så programmet på TV.	2012:s gehčče 1,9 proseantta gehččiin prográmma interneahtas ja 98,1 proseantta TV:s.
I 2015 var andelen som så programmet på internett, økt til 11,4 prosent, mens 88,6 prosent så programmet på TV.	2015:s lei interneahttagehččiid oassi lassánan 11,4 prosentii ja 88,6 proseantta gehččet prográmma TV:s.
Også informasjon fra NRK Sápmi og YLE Sápmi tyder på at seertallene for de samiske barneprogrammene på internett øker (M. Solbakk 2016;	Sihke NRK Sámi ja YLE Sámi ovddasteaddjit muitalit seammá ovdáneami birra. Sámi mánáidprográmmaid gehččiidlogut lassánit interneahtas.
Näkkäläjärvi 2016;	Näkkäläjärvi 2016;
YLE Sápmi 2016).	YLE Sápmi 2016).
Dette kan være begynnelsen på en trend der det blir vanligere for barn å se samiske barneprogrammer via internett.	Dát han sáhttá leat ođđa treanda mas šaddá dábáleabbon mánáide geahččat sámi mánáidprográmmaid interneahtas.
Lyttertall for samiske radioprogram	Guldaleddjiid logut sámi rádioprográmmain
Det har ikke vært mulig å få tilgang til lyttertall for samiske barne- og ungdomsprogrammer på radio.	Ii leat leamaš vejolaš oažžut guldaleddjiidloguid sámi mánáid- ja nuoraidprográmmain rádios.
Ingen av mediehusene har slike tall tilgjengelige.	Eai ovttage mediadálus leat dákkár logut olahanmuttus.
På finsk rikskringkastings digitale plattform YLE Arena har jeg funnet antallet lyttere på internett for barneprogrammet «Binna Banná» og «Sohkaršohkka».	Suoma rádio digitála lávddis YLE Arenas lean gávdnan loguid mat čájehit gallis leat guldalan mánáidprográmma Binna Bánna ja nuoraidprográmma Sohkaršohkka interneahtas.
I overkant av 200 har i gjennomsnitt lyttet på «Binna Banná» på YLE Arena, mens tallene for «Sohkaršohkka» har vært under 50. Disse programmene burde være interessante for samiske barn og ungdommer også i Norge og Sverige, der man ikke kan høre dem på tradisjonell radio.	Badjelaš 200 leat gaskamearálaččat guldalan Binna Bánna ja vuollel 50 Sohkaršohkka. Dát prográmmat galggašedje leat beroštahttit maiddái sámi mánáide ja nuoraide Norggas ja Ruoŧas geat eai sáhte guldalit prográmmaid dábálaš rádios.
Man kan derfor antyde at lyttertallene er lave, selv om antallet lyttere for barneprogrammet kan tyde på at det når ut til en stor del av de samisk-språklige barna i Finland, og at programmet har lyttere utenfor Finland.	Danne sáhtášii árvalit ahte guldaleddjiidlogut interneahtas leat uhcit. Muhto eandalit mánáidprográmma guldaleddjiidlohku sáhttá maid mearkkašit ahte prográmma olaha stuorra oasi sámegielat mánáin Suomas ja ahte prográmmas leat guldaleaddjit Suoma olggobealde.
Tabell 6.11 viser at en femtedel av Bamse-bladene blir distribuert i Indre Finnmark, som her er en samlebetegnelse for kommunene Karasjok og Kautokeino.	Tabealla 6.11 čájeha ahte badjelaš viđát oassi Bamse bláđiin juhkkojuvvo Sis-Finnmárkkus mii dán oktavuođas mearkkaša Kárášjoga gieldda ja Guovdageainnu suohkana.
42,5 prosent blir distribuert i andre nordsamiske kommuner innenfor forvaltningsområdene for samisk språk i Norge, Sverige og Finland, mens mer enn en tredjedel av bladene blir distribuert i områder utenfor forvaltningsområdene for samisk språk.	42,5 proseantta juhkkojuvvojit eará gielddaide Sámegiela hálddašanguovlluin. Badjelaš goalmmát oassi juhkkojuvvo guovlluide mat leat Sámegiela hálddašanguovlluid olggobealde.
Dette må sies å være en svært stor andel.	Dat lea viehka stuorra oassi.
Igjen ser det ut til at de når en stor del av målgruppa.	Ohpihii orru leamen nu ahte almmuheaddji olaha stuorra oasi ulbmiljoavkkus.
Tallene for bladet Nuorat er et anslag redaktør Sjögren har gitt.	Logut nuoraidbláđi Nuorat birra, leat árvvoštallamat maid oaivedoaimmaheaddji Sjögren lea dahkan.
De kan tyde på at de først og fremst når ut til samiske ungdommer bosatt i samiske områder i Sverige.	Logut orrot čájeheamen ahte Nuorat ovddimusat olahit sámi nuoraid geat ásset sámeguovllus Ruoŧas.
De kan ha et større salgspotensial også i andre områder i Sverige utenfor forvaltningsområdet for samiske språk og i tillegg i Norge og Finland.	Sis dáidá leat stuorra vuovdinpotensiála eará guovlluin Ruoŧas ja Norggas ja Suomas.
6.6 Konklusjon	6.6 Loahppaboađus
I denne artikkelen har jeg diskutert de metodiske problemene som er knyttet til å presentere statistisk materiale om samiske medier for barn og ungdom.	Dán artihkkalis lean ságaškuššan metodalaš čuolmmaid maiguin deaividit go geahččala ovdanbuktit statistihkalaš materiála sámi mediain mánáide ja nuoraide.
Der kom det fram at det finnes lite materiale å legge fram fordi slik statistikk enten ikke samles inn eller er vanskelig tilgjengelig.	Lea boahtán ovdan ahte lea uhccán materiála ovdanbuktit dannego dakkár materiála ii leat čohkkejuvvon dahje dannego lea váttis fidnet daid.
Kun en av medieprodusentene har gjennomført brukerundersøkelser de siste årene.	Dušše okta mediabuvttadeaddji lea čađahan geavaheaddjiguorahallama maŋimuš jagiid.
Det er av den grunn ikke mulig å si noe om hvor mye samiske barn og ungdommer bruker samiske medier, eller hvor fornøyde de er med innholdet i mediene.	Dan dihte ii leat vejolaš dadjat man olu sámi mánát ja nuorat geavahit sámi mediaid dahje man duđavaččat sii leat sámi mediaid sisdollui.
Jeg har derfor konsentrert meg om å gi en så god oversikt som mulig over de samiske medietilbudene som finnes til barn og ungdom, og som har eksistert i nyere tid, samt å presentere den statistikken over produksjon og bruk som er tilgjengelig.	Dan dihte lean baicce viggan guorahallat dárkilit daid sámi mediafálaldagaid mánáide ja nuoraide mat leat ja leat leamaš ođđasut áiggis. Dasa lassin lean buktán ovdan daid statistihkaid sámi mediafálaldagaid buvttadeamis ja geavaheamis maid lean gávdnan.
Et viktig tilbud er program på TV for barn, der NRK Sápmi har det absolutt største tilbudet med fem programmer i uka.	Dehálaš fálaldat lea TV-prográmmat mánáide man dáfus NRK Sámis lea viidásamos fálaldat go sádde vihtta prográmma vahkus.
YLE Sápmi i Finland har det mest omfattende tilbudet for barn på radio ettersom de produserer et 30-minutters program en gang i uka.	YLE Sámis Suomas leages stuorámus rádiofálaldat mánáide go buvttada ovtta 30-minuhttasaš prográmma oktii vahkus.
Blant de trykte mediene er tegneserien Bamse, Nuoraidmagasiidna Š og Nuorat spesielt beregnet for barn eller ungdom.	Čálalaš mediaid gaskkas leat tevdnenrádiobláđđi Bamse, Nuoraidmagasiidna Š ja nuoraidbláđđi Nuorat, earenoamážit oaivvilduvvon mánáide ja nuoraide.
En betydelig del av den skriftlige produksjon for samiske barn og ungdommer skjer i samiske og norske medier som ikke er beregnet spesielt for barn og ungdom.	Mearkkašahtti oassi čálalaš mediafálaldagas sámi mánáide ja nuoraide, gávdno sámi ja norgga mediain mat eai leat oaivvilduvvon ovddimusat mánáide ja nuoraide.
Dette gjelder sider for barn og ungdom i de to samiskspråklige avisene Ávvir og Nuorttanaste.	Dát fálaldagat leat ovdamearkka dihte siiddut mánáide ja nuoraide sámi áviissain Ávvir ja Nuorttanaste.
I tillegg har disse avisene og andre aviser og blader innhold som ikke er merket som barne- og ungdomsstoff, men har form og innhold som passer for samiske barn og ungdommer.	Dasa lassin lea sihke daid áviissain ja muhtin eará áviissain ja bláđiin sisdoallu mii ii leat merkejuvvon mánáide ja nuoraide, muhto main lea hápmi ja sisdoallu mii heive mánáide ja nuoraide.
Opplagstallene for ungdomsbladet med navnet Nuoraidmagasiidna Š og tegneseriebladet Bamse tyder på at de når ut til målgruppa, mens bladet Nuorat sannsynligvis har potensial til å øke opplaget betydelig.	Nuoraidmagasiinnas Š ja tevdnenráidobláđis Bamse leat almmuhanlogut mat čujuhit dasa ahte olahit ulbmiljoavkku bures. Nuorat bláđis orruges potensiála lasihit almmuhanlogu mearkkašahtti olu.
Nedleggelsen av det samiske barnebladet Leavedolgi førte til at samiske barn i skolealder har et dårligere skriftlig medietilbud enn tidligere.	Sámi mánáidbláđi Leavedolggi heaittiheapmi mielddisbuvttii ahte sámi mánáin lea heajut čálalaš mediafálaldat go ovdal.
Dette kan ikke sies rettet opp ved at Bamse nå blir utgitt, ettersom de to bladene ikke henvender seg til samme aldersgruppe.	Ii sáhte dadjat ahte Bamse álggaheapmi lea buoridan dán ahkejoavkku dili go dán guovtti bláđi ulbmiljoavkkut eai leat seammá agi dáfus.
Program for samisk ungdom på TV sendes kun sporadisk, med lange mellomrom.	TV-prográmmat sámi nuoraid várás lea hárvenaš ášši maid almmuhemiid gaskkas ádjána guhká.
Dette må sies å være oppsiktsvekkende ettersom TV fortsatt regnes som vårt sterkeste medium.	Dát lea fuopmášumi veara go TV adnojuvvo ain gievrramus median.
Det må også sies å være oppsiktsvekkende at radiotilbudet på samisk for barn og ungdom har blitt kraftig svekket de siste fem årene i Norge.	Sáhttá maid atnit fuopmášumi vearan ahte rádiofálaldat mánáide ja nuoraide sámegillii lea garrasit hedjonan maŋimuš vihtta jagi Norggas.
Et bedre samarbeid mellom de samiske radioprodusentene kunne rettet på dette ettersom et ukentlig 2 ½ timers program for ungdom blir sendt i Finland, men ikke i Norge og Sverige.	Buoret ovttasbargu sámi rádiobuvttadeddjiid gaskkas sáhtášii buoridit dili dannego Suomas sáddejuvvo 2,5 diibmosaš rádioprográmma nuoraide vahkus, mii ii sáddejuvvo Norggas ja Ruoŧas.
I tillegg er det et interessant resultat at et ukentlig 30 minutters radioprogram for samiske barn produsert i Finland ikke sendes i Norge og Sverige, dette til tross for at det samiske radiotilbudet til samiske barn fra NRK Sápmi og Svensk sameradio er langt mindre enn YLE Sápmis tilbud.	Dasa lassin lea miellagiddevaš gávnnus ahte Suomas buvttaduvvo 30-minuhttasaš mánáidprográmma sámegillii, mii ii sáddejuvvo Norggas ja Ruoŧas vaikko NRK Sámi ja Ruoŧa Sámi Radio fálaldat sámi mánáide lea olu heajut go YLE Sámi fálaldat.
6.7 Utfordringer og anbefalinger	6.7 Hástalusat ja ávžžuhusat
De anbefalingene som kan gis, er å forske på de kvantitative sidene ved samiske medier for barn og ungdom.	Lea hástalus ahte diehtit uhccán sámi mánáid ja nuoraid mediageavaheami birra ja danin ávžžuhuvvo dutkat eanebut kvantitatiivva beliid sámi mediain mánáide ja nuoraide.
Det må forskes på faktisk bruk av mediene og eventuelle konsekvenser av dette.	Galggašii dutkat mediaid duohta geavaheami ja váikkuhusaid mat sámi mediain leat.
Noen interessante spørsmål ligger også ubesvart på brukersiden når det gjelder disse mediene og kvalitet.	Muhtin miellagiddevaš gažaldagat leat maid báhcán almmá vástitkeahttá geavaheddjiid bealis. Dat gusket daid mediaide ja kvalitehttii.
Opplever målgruppene at disse mediene er relevante, og finner de dem på medieplattformer de vanligvis bruker?	Vásihitgo ulbmiljoavkkut, sámi mánát ja nuorat, ahte mediat leat áigeguovdilat? ja gávdnetgo sámi mediaid dain medialávddiin maid sii dábálaččat geavahit?
Hvor fornøyde er brukerne med de tilbudene som eksisterer, og hvilke ønsker har de for mediene?	Man duđavaččat leat geavaheaddjit daid fálaldagaide mat gávdnojit ja makkár sávaldagat leat sis mediaide?
Også dette er emner som egner seg for kvantitative studier der resultatene kan presenteres i form av statistikk.	Dátge leat fáttát maid vuohkkasit sáhttit dutkat kvantitatiiva dutkanmetodaiguin nu ahte sáhttá ovdanbuktit bohtosiid statistihkalaš dieđuid hámis.
Det anbefales også at mediehusene, altså produsentene, blir flinkere til å produsere statistikk om seg selv.	Sii galget šaddat čeahpibun buvttadit statistihkaid iežaset birra.
Mediene bør legge til rette for bruk av slik statistikk, gjøre den tilgjengelig for forskning og selv formidle egen statistikk.	Mediat galggašedje láhčit dili dákkár statistihkaid geavaheapmái, fuolahit ahte leat olahanmuttus dutkiide ja ieža gaskkustit iežaset statistihkaid.
Denne undersøkelsen har vist at brukervennligheten for de samiske medietilbudene til barn og ungdom kan være dårlig, til tross for en relativt stor satsing på digitale produkter i en del av mediehusene.	Dát guorahallan lea maid čájehan ahte dávjá ii leat álki gávdnat ja geavahit sámi mediafálaldagaid mat leat mánáid ja nuoraid várás. Ná lea duohtadilli vaikko muhtin mediafitnodagat leat áŋgirit almmuhišgoahtán digitála buktagiid.
De anbefales å fokusere på tilgjengelighet og brukervennlighet for de medieproduktene de allerede produserer.	Ávžžuhan sin bidjat fuopmášumi dasa ahte sámi mediafálaldagat mat leat juo ráhkaduvvon mánáide ja nuoraide, leat olahan muttus ja álkit geavahit.
Enkelte funn tyder på at noen av aktørene i mediebransjen henger igjen i den teknologiske utviklingen.	Muhtin gávdnosat čujuhit maid dasa ahte muhtin doaibmit mediasuorggis leat bázahallan teknologalaš ovdáneamis.
De burde få mulighet til å drive utviklingsarbeid der de tar i bruk ny teknologi for å nå publikum på nye plattformer.	Sii galggašedje oažžut vejolašvuođa ovddidit iežaset buktagiid dáinna lágiin ahte váldet atnui ođđa teknologiija nu ahte olahit eanet mánáid ja nuoraid ođđa medialávddiin.
Det bør også vurderes om støtteordningene for samiske medier kan endres for å initiere en slik utvikling.	Galggašii maid árvvoštallat rievdadit sámi mediaid doarjjaortnegiid nu ahte ovddidit mediabuvttadeami dan guvlui.

7_selvopplevd_diskriminering.pdf.xml

7 Selvopplevd diskriminering av samer i Norge	7 Sápmelaččaid vásihan vealaheapmi Norggas
Ketil Lenert Hansen, PhD, førsteamanuensis, Regionalt kompetansesenter for barn og unge Nord (RKBU Nord), UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.	Ketil Lenert Hansen, PhD, Vuosttašamanueansa, Regionalt kompetansesenter for barn og unge Nord (RKBU Nord), UiT Norgga Arktalaš Universitehta, Tromsa.
Sammendrag Ny forskning viser at mange samer rapporterer ulike former for selvopplevd diskriminering.	Čoahkkáigeassu Ođđa dutkamat čájehit ahte ollu sápmelaččat dieđihit vásihan iešguđetlágan vealaheami.
Målet med dette kapittelet er å gi en oppdatert kunnskapsstatus om diskrimineringsutfordringer samer står overfor i Norge.	Dán kapihttala mihttu lea ođastit diehtostáhtusa dain vealahanhástalusain mat sápmelaččain leat Norggas.
Vi skal kartlegge forekomsten av selvrapportert diskriminering blant voksne samer i alderen 18–69 år, studere hvor diskrimineringen skjer, og identifisere hvem som utøver den, og hvordan individet forholder seg til det å bli diskriminert.	Áigut kártet ieš-dieđihuvvon vealaheami gávdnoštumiid sápmelaččain agis 18-69 jagi, guorahallat gos vealaheapmi dáhpáhuvvá, ja identifiseret vealaheddjiid, ja mo indiviida birgenláhki lea vealahemiin.
Tallmaterialet bygger på innsamlede kvantitative data fra 2012 fra 11 600 individer (både samer og majoritetsnordmenn), fra 25 kommuner i de fem nordligste fylkene i Norge.	Lohkomateriálii leat vuođđun čohkkejuvvon kvantitatiiva dáhtat 2012 rájes 11 600 indiviiddas (sihke sápmelaččain ja majoritehtanorgalaččain), 25 suohkanis Norgga viđa davimus fylkkas.
Studien er en del av helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting, kalt SAMINOR 2-undersøkelsen, som var en spørreskjemaundersøkelse som ble sendt ut til kommuner i Nord-Norge og Trøndelag.	Dutkan lea oassin dearvvašvuođa- ja eallindiliiskkadeamis guovlluin gos ásset sápmelaččat ja dáččat, SAMINOR 2 guorahallan, mas lei skovvegažadaniskkus mii sáddejuvvui suohkaniidda Davvi-Norggas ja Trøndelágas.
I utvalget har omtrent én av fem opplevd diskriminering.	Dutkanjoavkkus lea sullii okta viđas vásihan vealaheami.
Omtrent en tredjedel av dem som har blitt diskriminert, sier diskrimineringen har skjedd de siste to årene.	Sullii okta goalmmádasoassi sis geain leat vealahuvvon dieđihit dan dáhpáhuvvon maŋemus guokte jagi.
Samer opplever langt oftere å bli diskriminert enn majoritetsnordmenn.	Sápmelaččat vásihit ollu dávjjibut vealahuvvot go majoritehtanorgalaččat.
Samer med sterk samisk tilknytning rapporterer den høyeste forekomsten av diskriminering, både diskriminering skjedd før de siste to årene og de siste to årene.	Sápmelaččat geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta dieđihit eanemus vealaheami deaividemiid, dáhpáhuvvon sihke ovdal ja maŋemus guokte jagi.
Den vanligste formen for diskriminering som ble rapportert av samer, var etnisk diskriminering, etterfulgt av diskriminering på grunn av kjønn og geografisk tilhørighet.	Dábáleamos vealaheapmi maid sápmelaččat almmuhedje lei čearddalaš vealaheapmi, ja de vealaheapmi sohkabeali ja geográfalaš gullevašvuođa dihte.
Samiske kvinner rapporterte høyest for kjønnsbasert diskriminering.	Sápmelaš nissonolbmot dieđihedje eanemusat vealaheami sohkabeale dihte.
Samer opplever diskriminering på flere arenaer.	Sápmelaččat vásihit vealaheami máŋgga arenas.
Den mest vanlige arenaen er på skolen, i arbeidslivet og i lokalsamfunnet.	Dábáleamos arena lea skuvla, bargoeallimis ja báikkálaš servodagas.
Videre rapporterer mange samer å ha blitt møtt med krenkelser i møte med det offentlige, på internett og når de går i butikken eller ved restaurantbesøk.	Viidásit dieđihit ollu sápmelaččat ahte leat vásihan dulbmojuvvot almmolašvuođa deaivvademiin, interneahtas ja go mannet gávppis dahje restauráŋŋas.
Samer har opplevd/opplever i langt større grad diskriminering fra medelever/studenter, lærere/andre ansatte på skolen, arbeidskollegaer, offentlige tjenestemenn, annen etnisk gruppe enn dem selv (majoritetsbefolkningen), ukjente personer og samme etniske gruppe som dem selv (andre samer) enn majoritetsnordmenn.	Sápmelaččat leat vásihan/vásihit majoritehtanorgalaččaid ektui mihá eanet vealaheami mielohppiin/studeanttain, oahpaheddjiin/eará bargiin skuvllas, bargoustibiin, almmolaš virggehasain, eará čearddalaš joavkkohasain go ieža (majoritehtaálbmogis), amas olbmuin ja seamma čearddalaš joavkkus go ieža (eará sápmelaččain).
Selv om mange samer opplever å ha blitt diskriminert, er det få samer som melder saker inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).	Vaikko ollu sápmelaččat leat vásihan vealahuvvot, de unnán sápmelaččat dieđihit áššiid Dásseárvo- ja vealahanáittardeaddjái (DVÁ).
7.1 Innledning	7.1 Álggaheapmi
Den samiske befolkningen står i en særstilling sammenlignet med de andre minoritetene i Norge.	Sámi álbmot lea erenoamáš dilálašvuođas go buohtastahttá eará minoritehtaiguin Norggas.
På den ene siden har de en lang historie som diskriminert minoritet, der den norske statens fornorskningspolitikk hadde som målsetning å assimilere samene inn i den norske majoritetskulturen (Minde, 2005).	Nuppi dáfus lea sápmelaččain guhkes historjá vealahuvvon minoritehtan, mas norgga stáda dáruiduhttinpolitihka ulbmil lei oktiisuddadit (assimileret) sápmelaččaid norgalaš majoritehtakultuvrii (Minde, 2005).
På den andre siden har samene i dag status som urfolk med en sterk rettslig status i Norge (Midtbøen, 2015).	Nuppi dáfus lea sápmelaččain dál stáhtus álgoálbmogin ja nanu riektestáhtus Norggas (Midtbøen, 2015).
Imidlertid beskytter ikke den rettslige statusen som samene har, dem ifra å bli utsatt for diskriminering.	Sápmelaččaid riektestáhtus ii dattetge suodjal sin vásiheamis vealaheami.
Voksne samer rapporterer langt oftere å ha blitt diskriminert enn majoritetsnordmenn (K. L. Hansen, Melhus, Hogmo, & Lund, 2008).	Sápmelaččat rávisolbmo agis dieđihit ollu dávjjibut vealahuvvon go majoritehtanorgalaččat (K. L. Hansen, Melhus, Høgmo, & Lund, 2008).
Diskriminering er i tillegg assosiert med dårligere somatisk og mental helsestatus (K. L. Hansen, 2015;	Vealaheapmi lea dasa lassin čatnon heajut somáhtalaš- ja mentála dearvvašvuođastáhtusii (K. L. Hansen, 2015;
K. L. Hansen, Melhus, & Lund, 2010;	K. L. Hansen, Melhus, & Lund, 2010;
K. L. Hansen & Sørlie, 2012).	K. L. Hansen & Sørlie, 2012).
Samepolitikken fra midten av 1800-tallet og frem til etter andre verdenskrig i Norge var basert på assimilering. For samene betydde dette at deres kulturelle kjennetegn og språklige særtrekk skulle erstattes med tilsvarende trekk fra majoritetskulturen (Josefsen, 2006;	Sámepolitihka vuođđun Norggas 1800-logu rájes ja gitta maŋŋelii nuppi máilmmisoađi lei oktiisuddadeapmi (assimileren), sápmelaččaide mearkkašii dat ahte sin kultuvrralaš dovdomearkkat ja gielalaš iešvuohta galge lonuhuvvot vástideaddji osiiguin majoritehtakultuvrras (Josefsen, 2006;
Minde, 2005).	Minde, 2005).
Denne politikken hentet sin ideologiske forankring i Sosialdarwinisme, nasjonalisme og sikkerhetspolitikk (Jensen, 2005).	Dán politihka ideologiija čanastupmi lei sosiáladarwinismmas, nationalismmas ja sihkarvuođapolitihkas (Jensen, 2005).
Innenfor skoleverket gav dette seg for eksempel uttrykk i at all opplæring skulle skje på norsk, og at det var den norske kulturelle identiteten som skulle legges til grunn ved samhandling mellom samer og etniske nordmenn (Høgmo, 1986).	Skuvladoaimmahagas ovdamearka dihte bođii dát ovdan das go buot oahpahus galggai leat dárogillii ja norgga kultuvrralaš identitehta galggai leat vuođđun sápmelaččaid ja čearddalašnorgalaččaid ovttasdoaibmamis (Høgmo, 1986).
Imidlertid skiftet den norske stat retning for sin minoritetspolitikk overfor samene etter andre verdenskrig.	Norgga stáhta nuppástuhttigođii minoritehtapolitihkas sápmelaččaid ektui maŋŋil nuppi máilmmisoađi.
Dette skiftet ble tydelig i forbindelse med styring av samenes juridiske rettigheter på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet (ILO-169 og formuleringer i grunnlovsparagraf 108) og opprettelsen av Sametinget.	Dát rievdadus bođii oidnosii sápmelaččaid juridihkalaš vuoigatvuođaid fievrrideamis 1980-logu loahpas ja álggus 90-logus (ILO-169 ja sátnádeamit vuođđolágaparagrafas 108) ja Sámedikki ásaheamis.
Selv om fornorskningspolitikken er et tilbakelagt stadium i det norske samfunnet og i norsk politikk, vil de negative følgene av denne politikken kaste skygger i lang tid.	Vaikko dáruiduhttinpolitihkka lea vássán áigodat Norgga servodagas ja politihkas, de dan politihka negatiiva čuvvosat vuhttojit guhká ovddosguvlui.
Det tar tid å endre de generelle rammeverkene i norsk politikk, lovverk og ordninger, samt myter og holdninger, slik at samisk kultur, språk, tradisjoner og det samiske samfunnets behov blir tatt tilstrekkelig hensyn til på ansvarsområder som omhandler blant annet utdanning, arbeidsliv og offentlige tjenester og ytelser.	Ádjána rievdadit Norgga obbalaš rámmadoaimmahaga politihkas, láhkaásahusaid ja ortnegiid, ja myhtaid ja guottuid, nu ahte sámi kultuvra, giella ja árbevierut ja sámi servodaga dárbbut váldojuvvojit doarvái vuhtii buot ovddasvástádussurggiin mat sisdollet nu go oahpahusa, bargoeallima ja almmolaš bálvalusaid ja addosiid.
Det er gjort lite forskning på langtidsvirkningene av fornorskningsprosessen og strukturell diskriminering.	Dáruiduhttinproseassa ja struktuvrralaš vealaheami guhkesáigge váikkuhusaid leat unnán dutkan.
En ting som er sikkert, er at fornorskningen hadde mange ofre.	Okta lea vissis, dáruiduhttin lea čuohcan oallugiidda.
Koloniseringen har frarøvet mange samer deres språk og kultur, selvfølelse og skapt personlige traumer (Nergård, 2011).	Koloniseren lea váldán ollu sápmelaččain giela ja kultuvrra, iešdovddu ja daguhan persovnnalaš traumaid (Nergård, 2011).
Flere forskere og politikere har tatt til orde for å opprette en sannhets- og forsoningskommisjon om de politiske og kulturelle overgrepene som samene ble utsatt for.	Máŋggat dutkit ja politihkkárat leat dáhtton ásahit duohtavuohta- ja soabadankommišuvnna, daid politihkalaš ja kultuvrralaš veahkaválddálašvuođaid ektui maid sápmelaččat šadde vásihit.
Fornorskning og diskriminering på grunn av etnisitet har medført store konsekvenser for levekår, livskvalitet og helse for mange samiske familier og enkeltindivider i en rekke lokalsamfunn i Norge, trolig flere enn man tidligere har antatt.	Ollu sápmelaš bearrašiidda ja ovttaskas indiviiddaide muhtun ráje báikkálašservodagain Norggas, lea dáruiduhttin ja vealaheapmi čearddalašvuođa dihte váikkuhan ollu sin eallindiliide, eallinkvalitehtii ja dearvvašvuhtii, árvvusge eanet go maid ovdal leat jáhkkán.
Vi trenger å vite mer om hvordan dette har berørt og den dag i dag berører den samiske befolkningen.	Mii dárbbašit diehtit eanet mo dat lea čuohcan ja mo ain čuohcá sámi álbmogii.
7.1.1 Målet med dette kapittelet	7.1.1 Kapihttala mihttu
For å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering av samer trengs det oppdatert kunnskap om diskrimineringsstatus hos denne etniske befolkningen, som igjen kan brukes som grunnlag for å utarbeide effektive tiltak for å kunne forebygge diskrimineringen.	Dásseárvvu ovddideamis ja čearddalašvealaheami eastadeamis sápmelaččaid dáfus dárbbašit ođastuvvon máhtu dán čearddalaš álbmoga vealahanstáhtusis, mii fas sáhttá geavahuvvot vuođđun beaktilis vealahaneastadeaddji doaibmabijuid ráhkadeamis.
Målet med dette kapittelet er å gi en oppdatert kunnskapsstatus om diskrimineringsutfordringer samer står overfor i Norge.	Mihttun dáinna kapihttaliin lea addit ođastuvvon diehtostáhtusa dain vealahanhástalusain maid sápmelaččat vásihit Norggas.
Hvilke utfordringer møter samer i arbeidslivet, i skole- og utdanningssystemet, i lokalsamfunnet – og i møte med det offentlige tjenesteapparatet?	Makkár hástalusaiguin deaividit sápmelaččat bargoeallimis, skuvllas- ja oahpahusvuogádagas, báikkálašservodagas – ja almmolaš bálvalusas?
Er likestillings- og diskrimineringsutfordringene de samme som majoritetsnordmenn møter?	Leat go dásseárvo- ja vealahanhástalusat seammát go majoritehtanorgalaččain?
Eller er det forskjeller mellom samer og ikke-samer i utfordringene?	Vai leat go erohusat sápmelaččaid ja ii-sápmelaččaid hástalusain?
7.1.2 Diskrimineringsbegrepet	7.1.2 Vealaheapmi-doaba
Denne artikkelen legger vekt på selvopplevd diskriminering av samer i Norge.	Dán artihkkala fokus lea sápmelaččaid ieš-vásihuvvon vealaheapmi Norggas.
Diskriminering blir i denne studien definert på følgende måte: «Diskriminering forekommer når en person eller gruppe av mennesker blir behandlet mindre fordelaktig enn andre på bakgrunn av for eksempel etnisk opprinnelse, religion, tro, funksjonshemning, alder eller seksuell legning.	Vealaheapmi (diskriminering) definerejuvvo dán dutkamis čuovvovaččat: “Vealaheapmi dáhpáhuvvá go ovtta olbmo dahje olmmoš joavkku ektui meannuduvvo unnit ovdamuniiguin go earáide ja go vuođđun dasa lea ovdamearka dihte čearddalaš duogáš, religiovdna, osku, doaimmashehttejupmi, ahki dahje seksuála luondu.
» «Diskrimineringen» er en form for forskjellsbehandling som ikke er saklig begrunnet, og som ikke er knyttet til positiv særbehandling.	“Vealaheapmi” lea dakkár vuohki go muhtumiid vuostá meannuduvvo eará ládje ja masa ii leat áššálaš vuođušteapmi ja mii ii čatnas positiiva sierrameannudeapmái.
Diskriminering kan defineres som handlinger og praksiser som fører til urettferdigheter og ulikheter i makt, ressurser og muligheter på tvers av mennesker og grupper i samfunnet og tjener til å støtte systemer av privilegier og undertrykkende strukturer (Ferdinand, Paradies, & Kelaher, 2015).	Vealaheami sáhttá defineret dahkun ja praksisan mat daguhit vuoigatmeahttunvuođaid ja dássetmeahttunvuođa fámu, resurssaid ja vejolašvuođaid ektui servodaga olbmuide ja joavkkuide, dat doarju duolbmanstruktuvrraid ja vuogádagaid mat huksejit ovdamuniid ala (Ferdinand, Paradies, & Kelaher, 2015).
Diskriminering kan manifestere seg fra subtile former for eksklusjon, verbale utsagn til fysiske voldshandlinger.	Vealaheapmi sáhttá julggaštuvvot sihke unnán oinnolaš vugiiguin nugo olgguštemiin, ja verbála cealkámušaiguin ja maiddái fysalaš veahkaválddálašvuođain.
Eksisterende data tyder på at diskriminering er et økende samfunnsproblem i mange land (Paradies et al., 2015).	Dáhtat mat leat čájehit ahte vealaheapmi lea lassáneaddji servodatváttisvuohta ollu riikkain (Paradies et al., 2015).
I denne studien har vi hatt en bred tilnærming til selvrapportert diskriminering, som omhandler blant annet etnisk, kjønnsbasert, aldersmessig og geografisk diskriminering, samt diskriminering på grunn av sykdom, lærevansker, religion eller tro, funksjonshemning, nasjonalitet, seksuell orientering og andre årsaker.	Dán dutkamis lea leamaš govda lahkoneapmi ieš-dieđihuvvon vealaheapmái, mii sisdoallá earret eará čearddalaš, sohkabealvuđot, ahkevuđot ja geográfalaš vealaheami, ja maiddái vealaheami buozalmasvuođa dihte, oahppanváttuid, religiovnna dahje oskku, doaimmashehttejumi, nationalitehta, seksuálalaš gullevašvuođa ja eará áššiid dihte.
Diskriminering kan skje på skolen, arbeidsplassen, i lokalsamfunnet i møte med det offentlige, eller i andre offentlige settinger, som når man går på butikken eller på restaurantbesøk, eller i familien.	Vealaheapmi sáhttá dáhpáhuvvat skuvllas, bargobáikkis, báikkálašservodagas almmolašvuođa deaivvadeamis, eará almmolašvuođa deaivvademiin nugo go manná gávppis dahje go lea restauráŋŋas dahje juo bearrašis.
Typer av diskriminering og settinger hvor de skjer, kan være overlappende og gjensidig forsterkende.	Iešguđetlágan vealaheamit ja iešguđetge dilálašvuođat gos dát dáhpáhuvvot sáhttet badjálagaid deaividit ja nu čuohcat eanet.
Det kan derfor hende at samer møter flere typer diskriminering, og at dette skjer i flere settinger samtidig.	Danne soitet sápmelaččat vásihit máŋggalágan vealaheami ja ahte dat dáhpáhuvvet máŋgga dilálašvuođas oktanaga.
Diskriminering kan skje på tre ulike plan: internalisert hos individet (for eksempel inkorporering av rasistiske holdninger, tro eller ideologier hos individet);	Vealaheapmi sáhttá dáhpáhuvvat golbma iešguđetlágan dásis: internaliserejuvvon indiviiddas (ovdamearka dihte go indiviida lea siskálastan rasisttalaš guottuid, oskku, dahje ideologiija);
mellommenneskelig (ansikt til ansikt i interaksjon mellom individer), og på strukturelt nivå, det vil si at det kjennetegnes av at det finnes innebygget diskriminerende effekter i strukturene i samfunnet (K. L. Hansen, 2015).	olbmuid gaskasaš (indiviiddaid gaskkas interakšuvdnan nuppis nubbái) ja struktuvrralaš dásis, mii mearkkaša ahte dovdomearkkat leat siskkilduvvon servodaga struktuvrraide vealaheaddji čuozahussan (K. L. Hansen, 2015).
I dette kapittelet studerer vi hovedsakelig selvrapportert mellommenneskelig diskriminering (ansikt til ansikt i interaksjon) blant voksne samer og ikke-samer.	Dán kapihttalis guorahallat eanas dušše ieš-dieđihuvvon olbmuidgaskasaš (ámadajus ámadadjui interakšuvnnas) vealaheami sápmelaččaid ja iisápmelaččaid gaskkas, geat leat rávis olbmuid agis.
7.1.3 Om studien	7.1.3 Dutkama birra
Tallmaterialet bygger på innsamlet data i 2012 fra 11 600 individer i alderen 18–69 år (både samer og majoritetsnordmenn), fra 25 kommuner i de fem nordligste fylkene i Norge.	Lohkomateriála vuođđun leat čohkkejuvvon dáhtat jagis 2012, 11 600 indiviiddas agis 18-69 jagi (sihke sápmelaččat ja majoritehtanorgalaččat), 25 suohkanis Norgga viđa davimus fylkkas.
Studien er en del av SAMINOR 2-undersøkelsen, som var en spørreskjemaundersøkelse som ble sendt ut til kommuner med samisk og norsk bosetting i Nord-Norge og Trøndelag.	Dutkan lea oassi SAMINOR 2 guorahallamis, mii lei skovvegažadaniskkus mii sáddejuvvui suohkaniidda main leat sámi ja dáčča ássit Davvi-Norggas ja Trøndelágas.
Se kart for undersøkelsesområdet (kart 7.1).	Geahča kárttas guorahallanguovllu (kárta 7.1).
Undersøkelsen er tidligere beskrevet i en annen publikasjon (Brustad, Hansen, Broderstad, Hansen, & Melhus, 2014).	Guorahallan lea ovdal čilgejuvvon eará almmuhusas (Brustad, Hansen, Broderstad, Hansen, & Melhus, 2014).
Studien er godkjent av Datatilsynet og REK nord.	Datatilsynet ja REK nord leat dohkkehan guorahallama.
Kart 7.1 Kommunene som inngikk i studien	Kárta 7.1 Suohkanat mat ledje mielde guorahallamis
7.1.4 Karakteristika for utvalget	7.1.4 Dutkanjoavkku dovdomearkkat
Demografiske karakteristika for utvalget er presentert i tabell 7.1. Flertallet i utvalget var kvinner.	Dutkanjoavkku demográfalaš dovdomearkkat bohtet ovdan tabeallas 7.1. Nissonolbmot ledje eanetlohkun dutkanjoavkkus.
Gjennomsnittsalderen for utvalget var 50 år, og majoriteten av deltakerne hadde middels inntekt, utdanning på høyskole/lavere grads universitetsnivå og bodde i DistriktsNorge.	Gaskamearálaš ahki dutkanjoavkkus lei 50 jagi, ja eanetlogus oasálastiin lei gaskadássásaš dienas, oahppu allaskuvllas/vuolit dási universitehtaoahppu ja ásse boaittobeale guovllus Norggas.
Studien er således mest representativ for individer med disse karakteristikaene.	Nu ahte dát dutkan lea eanemus ovddasteaddji indiviiddaide main leat dat dovdomearkkat.
En tredjedel av deltakerne hadde en samisk tilhørighet.	Goalmmádasoasis oasálastiin lei sápmelaš gullevašvuohta.
7.1.5 Definering av etnisitet	7.1.5 Čearddalašvuođa defineren
Med etnisitet menes en gruppe som har en felles identitet knyttet til et felles opphav, og som blir oppfattet av andre som en særpreget gruppe med blant annet felles språk, kultur, historie og så videre.	Čearddalašvuođain oaivvilduvvo joavku mas lea oktasaš identitehta čatnon dasa go lea oktasaš vuolgga, ja maid earát ipmirdit sierralágan joavkun geain earret eará lea oktasaš giella, kultuvra, historjá ja nu ain.
Begrepet har både et subjektivt og et objektivt innhold.	Doahpagis lea sihke subjektiiva ja objektiiva sisdoallu.
Samer som urfolk vil være omfattet av begrepet etnisitet.	Sápmelaččat álgoálbmogin, siskkilduvvot čearddalašvuođa doahpagii.
Siden man i Norge ikke har et register over hvem som er same, og siden denne informasjonen ikke samles inn ved folketellinger, stilte man personene i denne undersøkelsen 11 ulike spørsmål om etnisitet, for å kunne definere hvem som var samer, og hvem som var ikke-samer.	Go Norggas ii leat register dasa geat leat sápmelaččat, ja go dát diehtu ii čohkkejuvvo olmmošlohkamiin, de dán guorahallamis jerre olbmuin 11 iešguđetlágan čearddalašvuođa gažaldaga, vai sáhttá defineret geat leat sápmelaččat ja geat eai leat sápmelaččat.
I tillegg ønsket man i denne undersøkelsen å lage en differensiert etnisitetsvariabel som kategoriserte samiskhet.	Dasa lassin lei áigumuš dán guorahallamis ráhkadit differensierejuvvon čearddalašvuođavariábela mii kategorisere sámevuođa.
Figur 7.1 Figuren er hentet fra spørreskjemaet brukt ved SAMINOR 2studien.	Figuvra 7.1 Figuvra lea vižžon gažadanskovis mii geavahuvvui SAMINOR2 guorahallamis.
Figuren viser hvordan spørsmål om etnisitet er stilt	Figuvra čájeha makkár čearddalašvuođa gažaldagat ledje.
Første spørsmålsgruppe omhandler hvilket hjemmespråk du, dine foreldre og besteforeldre har/hadde.	Vuosttaš gažaldatčoahkki válddaha makkár ruovttugiella lea/lei dus, du váhnemiin ja áhkuin ja ádjáin.
Neste spørsmålsgruppe omhandlet din fars, mors og din etniske bakgrunn.	Čuovvovaš gažaldatčoahkki válddaha áhči, eatni ja iežas čearddalaš duogáža.
Siste spørsmål: Hva regner du deg selv som.	Maŋemus gažaldat: manin anát iežat.
For alle disse spørsmålene var svaralternativene: «Norsk», «Samisk», «Kvensk» eller «Annet». Man kunne sette ett eller flere kryss på hvert spørsmål.	Visot dáidda gažaldagaide ledje vástádussan molssaeavttut: “Norgalaš” “Sápmelaš”, “Kvena” dahje “Eará”, sáhtii bidjat ovtta dahje máŋga ruossa guhtege gažaldahkii.
Ut fra disse 11 spørsmålene er det mulig å lage ulike kategoriseringer av etnisitet.	Dan 11 gažaldaga vuođul lea vejolaš ráhkadit iešguđetlágan kategoriseremiid čearddalašvuhtii.
Vi valgte i denne sammenhengen å definere den samiske gruppen på følgende måte: Satte man minimum et kryss for «Samisk» på ett av de 11 spørsmålene, ble man kategorisert innenfor den samiske gruppen.	Mii válljiimet dán oktavuođas defineret sámi joavkku čuovvovaš vugiin: Jus lei bidjan unnimusat ovtta ruossa ahte lei “sápmelaš” ovtta 11 gažaldagas de kategoriserejuvvui sámi jovkui.
De andre i utvalget ble definert som ikke-samiske. (De hadde hovedsakelig krysset av for «Norsk» etnisitet, noen hadde også krysset av for «Kvensk» eller «Annen etnisitet».	Earát dutkanjoavkkus definerejuvvojedje ii-sápmelažžan (Dát ledje eanas russen “Norgalaš” čearddalašvuhtii, muhtumat ledje maiddái russen “Kvena” dahje “Eará” etnisitehta.
Disse ble i denne sammenhengen innlemmet i den norske gruppen.	Dat biddjojedje dás dáčča jovkui).
) Videre konstruerte vi tre samiske etnisitetskategorier:	Viidásit ráhkadeimmet golbma sámi čearddalašvuođakategoriija:
(i) Sterk samisk tilknytning (ii) Selv-rapportert samiskhet (iii) Samisk familiebakgrunn	1. ”Nanu sápmelaš gullevašvuohta” 2. ”Ieš-dieđihuvvon sápmelašvuohta” 3. ”Sápmelaš bearašduogáš”
Kategori 1: «Sterk samisk tilknytning» var de personene som svarte JA på alle de tre følgende spørsmål: «Jeg selv har samisk som hjemmespråk», «Min etniske bakgrunn er samisk» og «Jeg regner meg selv som samisk».	Kategoriija 1: ”Nanu sápmelaš gullevašvuohta” ledje dat olbmot geat vástidedje JUO buot čuovvovaš golmma gažaldahkii; “Mus alddán lea sámegiella ruovttugiellan”, “Mus lea sápmelaš čearddalaš duogáš” ja “ Mun anán iežan sápmelažžan”.
I figur 7.2 er denne gruppen merket som kategori 1 med fargen grønn.	Figuvrras 7.2 lea dat joavku merkejuvvon kategoriijan 1, ruoná ivnniin.
Kategori 2: «Selv-rapport samiskhet var de som svarte JA for samisk på ett eller to (men ikke alle tre spørsmålene) nevnt ovenfor i kategori 1. Denne gruppen er i figur 7.2 alle innenfor sirklene utenom den innerste sirkelen, som er kategori 1.	Kategoriija 2: ”Ieš-dieđihuvvon sápmelašvuohta” ledje sii geat vástidedje JUO sápmelašvuhtii okte dahje guktii (muhto eai buot golmma gažaldahkii) nugo namuhuvvon badjelis kategoriijas 1. Dát joavku lea figuvrras 7.2 buohkat geat leat siskkobealde gierdduid earret dan siskkimus gierddu siste, mii lea kategoriija 1.
Kategori 3: «Samisk familiebakgrunn» var definert som de som rapporterte samisk familiebakgrunn med enten språk eller etnisitet hos foreldre eller besteforeldre, men ikke definerte seg selv som samer.	Kategoriija 3: “Sápmelaš bearašduogáš” lei definerejuvvon olbmuide geat dieđihedje sápmelaš bearašduogáža juogo giela dahje čearddalašvuođa bokte, sin váhnemiin dahje áhkuin ja ádjáin, muhto geat eai ieža defineren iežaset sápmelažžan.
Helt konkret var det definert som de som rapporterte samisk som hjemmespråk hos enten foreldre eller besteforeldre og/eller at deres foreldre hadde samisk etnisk bakgrunn, men som ikke betraktet sin egen etnisitet som samisk, som heller ikke følte seg som samiske, og ikke selv snakket samisk som hjemmespråk.	Áibbas konkrehtalaččat dát lei definerejuvvon olbmuide geat dieđihedje sámegiela ruovttugiellan juogo váhnemiin dahje áhkuin ja ádjáin ja/dahje ahte sin váhnemiin lei sápmelaš čearddalaš duogáš, muhto sii eai atnán sápmelašvuođa iežaset čearddalaš duogážin, eai dovdan iežaset sápmelažžan eaige ieža hupman sámegiela ruovttus.
Denne gruppen er i figuren markert som det hvite feltet innenfor firkanten.	Dat joavku lea figuvrras merkejuvvon vilges oassin njealječiegaga siskkobealde.
Kategoriene er gjensidig utelukkende og viser en gradert etnisitetsvariabel, der kategori 1 må sies å være den variabelen som viser flest samiske markører og en sterk tilknytning til samisk bakgrunn, samisk selvoppfatning og hjemmespråk.	Kategoriijat sirrejit eret nubbi nuppi ja čájehit graderejuvvon čearddalašvuođavariábela, mas kategoriija 1 lea dat variábel mii čájeha eanemus sápmelašvuođa mihttomearkkaid ja nanu sápmelaš gullevašvuođa, sápmelaš iešipmárdusa ja sámegiela ruovttugiellan.
Det er 1372 personer som tilhører denne kategorien.	1372 olbmo gullet dan kategoriijai.
Kategori 2 er den største kategorien i antall personer (N = 1459).	Kategoriija 2 lea stuorimus kategoriija olmmošlogu ektui (N= 1459).
I denne kategorien har de fleste sagt at de både har samisk bakgrunn og føler seg som samer (55 %), men kun 8 % i denne kategorien har samisk som hjemmespråk.	Dan kategoriijas leat eatnasat cealkán ahte sis lea sihke sápmelaš duogáš ja atnet iežaset sápmelažžan (55 %), muhto dušše 8 % dán kategoriijas lea sámegiella ruovttugiellan.
I kategori 3 rapporterer 1097 samisk familiebakgrunn uten at de selv oppfatter seg som samiske, definerer sin bakgrunn som samisk eller snakker det samiske språket.	Kategoriijas 3 dieđihit 1097 olbmo sápmelaš bearašduogáža vaikko iežaset eai ane sápmelažžan, eaige definere duogáža sápmelažžan eaige huma sámegiela.
Figuren 7.2 viser en grafisk fremstilling av de ulike etnisitetskategoriene.	Figuvra 7.2 čájeha gráfalaččat dáid čearddalašvuođakategoriijaid.
7.1.6 Samisk bostedsområde	7.1.6 Sámi ássanguovlu
Vi definerte kommunene Kautokeino, Karasjok, Nesseby, Tana og Porsanger som Samisk majoritetsområde.	Mii defineriimet suohkaniid Guovdageaidnu, Kárášjohka, Unjárga, Deatnu ja Porsáŋgu, Sámi majoritehtaguovlun.
I disse områdene rapporterte over 50 % av befolkningen samisk tilknytning.	Diein guovlluin dieđihedje badjel 50 % álbmogis sápmelaš gullevašvuođa.
Kommunene Røros, Snåsa, Røyrvik, Namsskogan, Narvik, Alta, Grane, Hattfjelldal, Tysfjord, Evenes, Skånland, Lavangen, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Kvænangen, Loppa, Kvalsund, Lebesby og Sør-Varanger ble definert som Samisk minoritetsområde.	Suohkanat: Plassje, Snoasa, Raavrhvijhke, Namsskogan, Áhkkánjárga, Áltá, Grane, Aarporte, Divttasvuotna, Evenášši, Skánit, Loabát, Ivgu, Omasvuotna, Gáivuotna, Návuotna, Láhpi, Fálesnuorri, Davvesiida ja Mátta-Várjjat, definerejuvvojedje Sámi minoritehtaguovlun.
Begrunnelsen var at i disse kommunene lever samer i minoritetsposisjon vis-à-vis majoritetsbefolkningen.	Čilgehusain ahte dáin suohkaniin ásset sápmelaččat minoritehtasajádagas bálddalaga majoritehtaálbmogiin.
7.2 Karakteristika for dem som ble diskriminert	7.2 Dovdomearkkat sis geat vealahuvvojedje
I utvalget vårt har omtrent en av fem (21,5 %) opplevd diskriminering.	Dutkanjoavkkus lea sullii okta vihttasis (21,5 %) vásihan vealaheami.
Omtrent en tredjedel av dem som har blitt diskriminert, sier diskrimineringen har skjedd de siste to årene.	Sullii okta goalmmádasoassi sis geat leat vealahuvvon dadjet vealaheapmi lea dáhpáhuvvan guokte maŋemus jagis.
Alder, etnisitet, utdanning, inntekt og bosted var alle faktorer som var knyttet til forekomsten av diskriminering.	Ahki, etnisitehta, oahppu, dienas ja ássanbáiki ledje visot fáktorat mat čatnasedje vealaheami gávdnoštupmái.
Samer, personer i alderen 30–49 år, med 13–16 års utdanningslengde, familieinntekt mellom 301 000 og 600 000 kroner og/eller bosatt i samiske minoritetsområder rapporterte høyest forekomst av diskriminering (figur 7.3).	Sápmelaččat, olbmot; agis 30-49 jagi, oahppoguhkkodat 13-16 jagi, bearašdienas 301 000 – 600 000 ruvnno gaskkas ja/dahje ássanguovlu sápmelaš minoritehtaguovllus –sii dieđihedje alimus gávdnoštumi vealaheamis (figuvra 7.3).
Figur 7.3 Karakteristika for dem som rapporterte diskriminering	Figuvra 7.3 Dovdomearkkat sis geat dieđihedje vealaheami
7.2.1 Samer opplever mest diskriminering	7.2.1 Sápmelaččat vásihit eanemus vealaheami
Halvparten av samene (50%) med sterk samisk tilknytning rapporterte å ha blitt diskriminert, 34,3 % rapporterer at krenkelsen har skjedd før, og 16,5 % sier at dette har skjedd de siste to årene.	Bealli sápmelaččain (50 %) geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta dieđihit ahte leat vealahuvvon, 34,3 % dieđihit ahte duolbman lea dáhpáhuvvon ovdal, ja 16,5 % dieđihit dan dáhpáhuvvan maŋemus guovtti jagis.
Også samer med selv-rapport samiskhet (32,8% totalt, 24,5 før og 8,4% siste to årene) rapportert høy grad av diskriminering.	Maiddái ieš-dieđihuvvon sápmelaččat (32,8 % oktiibuot. 24,5 % ovdal ja 8,4 % maŋemus guokte jagi) dieđihedje ollu vealaheami.
Til sammenligning rapporterer ikke-samer totalt sett 14,3 % diskriminering, 9,9 % før og 4,4 % de siste to årene (det vil si i perioden 2010–2012).	Go buohtastahttá dan, de sii geat eai leat sápmelaččat dieđihit oktiibuot 14,3 % vealaheami, 9,9 % ovdal ja 4,4 % maŋemus guovtti jagis (dat mearkkaša áigodagas 2010-2012).
Samer med samisk familiebakgrunn rapportert høyest for diskriminering skjedd før, men hadde like tall som ikke-samer for krenkelser skjedd siste to-årene (tabell 7.2).	Sápmelaččat geain lea sápmelaš bearašduogáš dieđihedje eanemus vealaheami mii lea dáhpáhuvvon ovdal, muhto ledje maŋemus guovtti jahkái seamma logut go ii-sápmelaččain (tabealla 7.2).
Dette viser at samer med sterk samisk tilknytning rapporterer omtrent fire ganger så mye diskriminering som nordmenn (tabell 7.2).	Dat čájeha ahte sápmelaččat geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta dieđihit sullii njealje geardde nu ollu vealaheami go dáččat (tabealla 7.2).
Både samisk menn og kvinner med sterk samisk tilknytning rapporterer høy grad av diskriminering både i samiske majoritetsområder og - minoritetsområder.	Sihke sápmelaš nissonat ja dievddut geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta dieđihedje ollu vealaheami sihke sámi majoritehta- ja minoritehtaguovllus.
Rapporteringen er noe høyere i samiske minoritetsområder, men da bare betydningsfull for samisk kvinner med sterk samisk tilknytning.	Dieđiheamit leat veaháš eanet sámi minoritehtaguovlluin, muhto de dušše mearkkašahtti mađe sápmelaš nissoniid dáfus geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta.
Majoritetsbefolkningen (ikke-samer) rapporterer høyere grad av diskriminering hvor samer bor i majoritetsposisjon enn utenfor disse områdene (tabell 7.3).	Majoritehtaálbmot (eai-sápmelaččat) dieđihit eanet vealaheami doppe gos sápmelaččat ásset majoritehtasajádagas go olggobealde dakkár guovlluid (tabealla 7.3).
7.2.2 Typer av diskriminering	7.2.2 Vealaheami šlájat
Den vanligste formen for diskriminering som ble rapportert både blant samiske menn og kvinner med sterk samisk tilknytning (menn: 33,3 %, kvinner: 31,9 %) og med selvrapportert samiskhet (menn: 15,0 %, kvinner: 17,0 %), var etnisk diskriminering, etterfulgt av diskriminering på grunn av kjønn og geografisk tilhørighet.	Dábáleamos vealaheapmi maid dieđihedje sihke sápmelaš nissonat ja dievddut geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta (dievddut: 33,3 %, nissonat 31,9 %) ja sii geas lea ieš-dieđihuvvon sápmelašvuohta (dievddut: 15,0 %, nissonat: 17,0 %) lei čearddalaš vealaheapmi, ja čuovvovaččat vealaheapmi sohkabeali dihte ja geográfalaš gullevašvuođa dihte.
Kvinner rapporterte betydelig oftere kjønnsbasert diskriminering enn menn, og samiske menn og kvinner (med sterk samisk tilknytning) rapporterte mer enn ikke-samiske (samiske menn: 6,7 %;	Nissonat dieđihedje ollu dávjjibut vealaheami sohkabeale dihte go dievddut ja sápmelaš dievddut ja nissonat (nanu sápmelaš gullevašvuođain) dieđihedje eanet go sii geat eai leat sápmelaččat (sápmelaš dievddut: 6,7 %;
samiske kvinner: 11,9 % versus norske menn: 1,2 %;	sápmelaš nissonat: 11,9 % buohtastahtton norgalaš dievddut: 1,2 %;
norske kvinner: 2,9 %).	norgalaš nissonat: 2,9 %).
Samer rapporterte også oftere diskriminering på grunn av geografisk tilhørighet enn ikke-samer.	Sápmelaččat dieđihedje maiddái dávjjibut vealaheami geográfalaš gullevašvuođa dihte go sii geat eai leat sápmelaččat.
Samiske menn og kvinner rapporterte mer aldersdiskriminering enn majoritetsnordmenn.	Sápmelaš nissonat ja dievddut dieđihedje eanet ahkevealaheami go majoritehtanorgalaččat.
Samiske menn rapporterte noe høyere for diskriminering på grunn av lærevansker enn ikke-samer.	Sápmelaš dievddut dieđihedje veaháš alit logu vealaheapmái oahppanváttuid dihte go ii-sápmelaččat.
Samiske kvinner rapporterte litt høyere for diskriminering på grunnlag av sykdom enn ikke-samer (1,6-2,8 % versus 1,2 %) (se figur 7.4 og 7.5).	Sápmelaš nissonat dieđihedje veaháš alit logu vealaheami buozanvuođa dihte go ii-sápmelaččat (1,6-2,8 % versus 1,2 %) (geahča figuvrraid 7.4 ja 7.5).
I diskriminering på grunn av religion, funksjonshemning og seksuell orientering var det ingen betydelige forskjeller i rapportering blant samer og ikke-samer.	Vealaheamis religiovnna, doaimmashehttejumi ja seksuálalaš gullevašvuođa dihte ii lean mearkkašahtti erohus sápmelaččaid ja ii-sápmelaččaid dieđiheamis.
I den samiske befolkningen var cirka en prosent diskriminert på grunn av seksuell orientering, mens tallet for religion og funksjonshemning lå opp mot cirka to prosent blant samer.	Sápmelaš álbmogis lei sullii okta proseanta vealaheapmi seksuálalaš gullevašvuođa dihte. Religiovnna ja doaimmashehttejumi dihte lei lohku measta guokte proseantta sápmelaččain.
Andre årsaker for diskriminering var nasjonalitet.	Eará ágga vealaheapmái lei našunalitehta.
Her viste tallene ingen forskjell mellom samer og ikke-samer.	Dan ektui eai čájehan logut erohusa sápmelaččaid ja ii-sápmelaččaid gaskkas.
Samer rapporterte også betydelig høyere enn ikke-samer for andre typer av diskriminering som ikke ble fanget opp av de ti allerede omtalte kategoriene (figur 7.4 og 7.5).	Sápmelaččat dieđihedje maiddái ollu alit logu go ii-sápmelaččat eará vealahemiin, mat eai lean mielde logi namuhuvvon kategoriijas (figuvra 7.4 ja 7.5).
Deltakerne hadde mulighet til å spesifisere andre typer av diskriminering.	Oassálastiin lei vejolašvuohta dárkilit čilget earálágan vealahemiid.
Flere rapporterte diskriminering i tilknytning til arbeidslivet, deres samiske etnisitet (fordi de ikke snakket samisk språk, ikke var god nok same i andres øyne, eller for andre spørsmål knyttet til deres samiske herkomst), og noen poengterte at det var på grunn av deres homofile legning.	Máŋgasat dieđihedje vealaheami mii čatnasa bargoeallimii, sin sápmelaš čearddalašvuhtii (go eai hupman sámegiela, eai lean doarvái sápmelaččat earáid mielas dahje eará áššit mat čatnasedje sin sápmelaš duogážii) ja muhtumat aiddostahtte ahte dát lei sin homofiila luonddu dihte.
Totalt sett rapporterte 66 % å ha vært utsatt for en type av disse formene for diskriminering, 24 % sa de hadde opplevd to typer av diskriminering, og 7 % sa at de hadde opplevd tre typer av diskriminering.	Oktiibuot dieđihit 66 % vealahuvvon muhtun dáid ákkaid dihte, 24 % dieđihedje ahte ledje vásihan guovttelágan vealaheami ja 7 % dieđihedje vásihan golmmalágan vealaheami.
Det var ikke noen etniske forskjeller mellom samer og ikke-samer med hensyn til hvor mange typer diskriminering man hadde vært utsatt for.	Ii lean čearddalaš erohus sápmelaččaid ja daid gaskkas geat eai leat sápmelaččat, das man galle lágan vealaheami ledje vásihan.
7.2.2.1 Kommentarer til tallene	7.2.2.1 Kommentárat loguide
Norge har forpliktet seg gjennom ratifiseringen av FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (6. august 1970) å forbyr diskriminering på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse.	Norga lea geatnegahtton ON konvenšuvnna ratifiserema bokte heaittihit buotlágán nállevealaheami (borgemánu 6. B. 1970), ja nu gieldit vealaheami náli, liikeivnni, soga dahje našuvnnalaš dahje čearddalaš duogáža dihte.
Konvensjonen er inkorporert i norsk lov gjennom diskrimineringsloven (lov 3. juni 2005 nr. 33) (Nystuen, 1991).	Konvenšuvdna lea siskkilduvvon norgga láhkii vealahanlága bokte (láhka geassemánu 3. b. 2005 nr. 33) (Nystuen, 1991).
Diskrimineringsloven forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn.	Vealahanláhka gieldá njuolggo ja eahpenjuolga vealaheami čearddalašvuođa, našunála duogáža, soga, liikeivnni, giela, religiovnna ja eallinoainnu dihte.
Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering.	Lága ulbmil lea ovddidit dásseárvvu, sihkkarastit ovttadássásaš vejolašvuođaid ja vuoigatvuođaid ja eastadit vealaheami.
Loven gjelder på alle samfunnsområder, med unntak av familieliv og andre personlige forhold (Lovdata, 2013).	Láhka gusto buot servodatdásiide, earret bearašeallimii ja eará persovnnalaš oktavuođaide (Lovdata, 2013).
Mange samer opplever etnisk diskriminering i Norge.	Ollu sápmelaččat vásihit čearddalaš vealaheami Norggas.
Og mange opplever dette i typisk norskdominerte områder (tabell 7.3).	Oallugat vásihit dan dábálaš dáččaráđđejeaddji guovlluin (tabealla 7.3).
Dette er i tråd med tidligere forskning om selvopplevd diskriminering av samer i Norge (Ketil Lenert Hansen, 2011).	Dát lea nugo lea boahtán ovdan ovdalaš iešdieđihuvvon vealaheami dutkamiin sápmelaččain Norggas (Ketil Lenert Hansen, 2011).
Etnisk diskriminering er den mest vanlige formen for diskriminering som samer møter.	Čearddalaš vealaheapmi lea dábáleamos vealaheapmi maid sápmelaččat vásihit.
Tallene viser at omtrent en av tre samer med sterk samisk tilknytning har opplevd å bli diskriminert på grunn av sitt samiske opphav, sammenlignet med under tre prosent for majoritetsnordmenn.	Logut čájehit ahte sullii okta viđa sápmelaččas geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta leat vásihan vealahuvvot sápmelaš duogážeaset dihte. Go buohtastahttá dán majoritehtanorgalaččaid loguiguin de lea sin lohku vuollel golbma proseanta.
Dette viser at samer opplever ti ganger mer etnisk diskriminering enn ikke-samer.	Dát čájeha ahte sápmelaččat vásihit loge gearddi eanet čearddalaš vealaheami go sii geat eai leat sápmelaččat.
Forskningstallene våre fra 2003/2004 samsvarer med disse tallene, som tilsier at samer fortsatt i dag opplever en høy grad av etnisk diskriminering i det norske samfunnet.	Min dutkanlogut 2003/2004 rájes bohtet ovttaide dáiguin loguiguin, mat čájehit ahte sápmelaččat ain dál vásihit ollu čearddalaš vealaheami norgga servodagas.
I Norge har kjønnsdiskriminering vært høyt prioritert siden lovverket kom på plass i 1978. Likevel rapporteres kjønnsbasert diskriminering som den andre mest vanlige formen for diskriminering som da særlig samiske kvinner og menn utsettes for.	Norggas leat sohkabealvealaheami ektui vuoruhan ollu dan rájes go láhkaásahus bođii 1978. Goitge dieđihuvvojit vealaheamit sohkabeali dihte nubbin dábáleamos vealaheapmin, maid erenoamážit sápmelaš nissonat ja dievddut vásihit.
I Norge finnes det ingen studie som kan si noe om kjønnsdiskriminering i hele populasjonen (Skjeie, 2012).	Norggas eai leat guorahallamat mat sáhttet addit dieđuid sohkabealvealaheamis olles populašuvnnas (Skjeie, 2012).
Vi vet lite om kjønnbasert diskriminering i den samiske befolkningen.	Mis leat unnán dieđut sohkabealvuđot vealaheamis sámi álbmogis.
Det er samiske kvinner som rapporterer om høyest forekomst av kjønnsbasert diskriminering.	Sápmelaš nissonat dieđihit alimus gávdnoštumi vealaheami sohkabeali dihte.
Vi kan anta at likestilling i det samiske samfunnet har måttet vike oppmerksomheten for samenes kamp for å bli anerkjent som et urfolk, og at spørsmålet om likestilling derfor har vært nedprioritert helt opp til begynnelse av dette århundret (Josefsen, 2004).	Mii sáhttit árvalit ahte sámi servodagas dásseárvu lea ferten báhcit go eanet fuomášupmi lea leamaš sápmelaččaid rahčamušas dohkkehuvvot álgoálbmogin, danne lea gažaldat dásseárvvus vuoruhuvvon eret gitta dán jahkečuođi álggu geahčai (Josefsen, 2004).
Vi trenger mer kunnskap om hvorfor samer rapporterer høyere (og da særlig samiske kvinner) for kjønnsbasert diskriminering enn majoritetsbefolkningen.	Mii dárbbašit eanet dieđu manne sápmelaččat (erenoamážit sápmelaš nissonat) dieđihit alit logu sohkabealvealaheami go majoritehtaálbmot.
Mange samer sier også at de føler seg diskriminert grunnet geografisk tilhørighet, og dette kan være utslag av geografiske og institusjonelle variasjoner som gjør at situasjonen ikke er lik for alle samer.	Ollu sápmelaččat dadjet maiddái ahte sii dovdet vealahuvvon geográfalaš gullevašvuođa dihte, ja geográfalaš ja institušunála variašuvnnat sáhttet dagahan ahte dilálašvuohta ii leat seamma buot sápmelaččaide.
For eksempel peker Josefsen (2006) på at myndigheter hittil har differensiert geografisk i forhold til hvilke rettigheter den enkelte same har (Josefsen, 2006).	Ovdamearka dihte čujuha Josefsen (2006) ahte eiseválddit leat dássážii ovttaskas sápmelačča vuoigatvuođaid sirren geográfalaččat (Josefsen, 2006).
Tallene våre støtter dette, og viser at samer som bor i typisk samiske minoritetsområder, rapporterer om høyere grad av diskriminering enn samer som bor i områder som er definerte samiske områder, og som har sterke vern om samiske institusjoner, samisk språk, verdier og kultur (K. L. Hansen, 2012).	Min logut dorjot dan, ja čujuhit ahte sápmelaččat geat ásset dábálaš sámi minoritehtaguovlluin dieđihit alit logu vealaheami go sápmelaččat geat ásset guovlluin maid defineret sámi guovlun, gos lea nanu suodjalus sámi institušuvnnain, sámegielas, árvvuin ja kultuvrras (K. L. Hansen, 2012).
Samer rapporterte også høyere for aldersdiskriminering enn majoritetsnordmenn (3,4 % versus 1,3 %).	Sápmelaččat dieđihit maiddái eanet ahkevealaheami go majoritehtanorgalaččat (3,4 % buohtastahtton 1,3 %).
Forskjellen var ikke veldig stor, men likevel betydelig i statistisk sammenheng.	Erohus ii leat ollu, muhto goitge mearkkašahtti statistihka oktavuođas.
I Norge har debatten om aldersdiskriminering vært knyttet til arbeidslivet.	Norggas lea ahkevealaheami debáhtta čatnasan bargoeallimii.
Vernet mot aldersdiskriminering gjelder kun i arbeidslivet, men det er en debatt om aldersdiskriminering skal gjelde på alle samfunnsområder.	Suodjalus ahkevealaheapmái gusto dušše bargoeallimis, lea debáhtta galgá go ahkevealaheapmi gustot buot servodatdásiin.
Når det gjelder spørsmålet om diskriminering på grunn av seksuell legning, svarer 0,7– 1,2 % i den samiske populasjonen at de har opplevd dette, sammenlignet med 0,4 % i majoritetsbefolkningen.	Gažaldat vealaheamis seksuála luonddu dihte vástidit 0,7-1,2 % sápmelaš populašuvnnas ahte sii leat vásihan dan, buohtastahtton 0,4 % majoritehtaálbmogis.
Tallene mellom samer og ikke-samer er ikke forskjellige i statistisk forstand.	Sápmelaččaid ja iisápmelaččaid loguid gaskkas ii leat erohus statistihka bealis.
Men i tillegg svarer en del samer på det åpne spørsmålet at de har blitt diskriminert på grunn av sin homofile legning.	Muhto dasa lassin vástidit muhtun ráje sápmelaččat rabas gažaldahkii ahte sii leat vealahuvvon sin homofiila luonddu dihte.
Den siste tiden har det vært et søkelys på tabuer i det samiske samfunnet, og homofili har vært et av disse temaene.	Maŋemus áiggiid sámi servodagas lea leamaš fokus tabuin ja homofiilavuohta lea leamaš okta fáttáin.
I debatten har flere hevdet at det kan være vanskeligere å være homofil same enn homofil nordmann, grunnet dobbeltstigmaet ved både å være fra minoritetskulturen og homofil (NRK Sápmi, 2016).	Debáhtas leat muhtumat čuoččuhan váddáseabbon leat homofiila sápmelažžan go homofiila dáččan, danne go stigma duppalasto go lea sihke minoritehtakultuvrii gullevaš ja homofiila (NRK Sápmi, 2016).
Homofili som legning har dessuten vært svært tabu- og skambelagt i det tradisjonelle samiske samfunnet (NRK Sápmi, 2013).	Homofiila luondu lea leamaš hui tabu- ja heahpatvuođaášši árbevirolaš sámi servodagas (NRK Sápmi, 2013).
7.2.3 Hvor skjer diskrimineringen?	7.2.3 Gos dáhpáhuvvá vealaheapmi
Samer opplever diskriminering på flere arenaer.	Sápmelaččat vásihit vealaheami máŋgga arenas.
De vanligste arenaene er skolen, arbeidslivet og lokalsamfunnet.	Dábáleamos arenat leat skuvla, bargoeallin ja báikkálašservodagat.
Omtrent én av fem samer med sterk samisk tilknytning har opplevd å bli diskriminert på skolen eller i utdanningssammenheng, sammenlignet med rundt 4 % for ikke-samer.	Sullii okta viđa sápmelaččas geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta leat vásihan vealahuvvot skuvllas dahje oahppooktavuođain, go dan buohtastahttá iisápmelaččaiguin de lea lohku sidjiide 4 %.
Også i arbeidslivet og i lokalsamfunnet rapporterer samer oftere å bli diskriminert enn nordmenn.	Maiddái bargoeallimis ja báikkálašservodagas dieđihit sápmelaččat dávjjibut vealahuvvon go norgalaččat.
Videre rapporterte mange samer å ha blitt møtt med krenkelser i møte med det offentlige, på internett og når de går i butikken eller på restaurantbesøk.	Viidásit dieđihit ollu sápmelaččat dulbmojuvvon oktavuođas almmolašvuođain, interneahtas, go leat fitnan gávppis dahje restauráŋŋas.
Flere samiske menn med sterk samisk tilknytning rapporterte krenkelser ved butikk-/restaurantbesøk enn samiske kvinner (med sterk samisk tilknytning) (9,3 % versus 5,2 %).	Eanet sápmelaš dievddut go nissonat geain lea nanu sápmelaš čatnašupmi dieđihit vásihan duolbmamiid gávppis/restauráŋŋas (9,3 % versus 5,2 %).
Digital diskriminering/krenkelser ble også rapportert langt oftere blant samer med sterk samisk tilknytning enn blant ikke-samer.	Digitála vealaheapmi/duolbman dieđihuvvui maiddái ollu dávjjibut sápmelaččain geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta go ii-sápmelaččain.
Samer opplevde oftere diskriminering i familie/slekt, i frivillig arbeid og ved medisinsk behandling enn ikkesamer.	Sápmelaččat vásihedje maiddái dávjjibut vealaheami bearrašis/sogas, eaktodáhtolaš barggus ja medisiinnalaš dálkkodeamis go sii geat eai leat sápmelaččat.
Imidlertid må det poengteres at det var få som opplevde diskriminering på disse tre siste omtalte arenaene.	Fertet goitge aiddostahttit ahte ledje unnán geat vásihedje vealaheami dien golbma maŋemus namuhuvvon arenas.
Når det gjaldt diskriminering ved jobbsøkning, kjøp av bolig, på leiemarkedet eller når man skulle søke om lån, var det få (mindre enn 3 %) (både blant samer og ikke-samer) som opplevde dette.	Ledje unnán geat vásihedje vealaheami bargoohcamis, ássanvisti oastimis/ láigomárkanis dahje loatna ohcamis, (vuollel 3 %) (sihke sápmelaččain ja ii-sápmelaččain).
Man kan derfor si at på disse områdene er diskriminering et minimalt problem i Norge.	Nu ahte sáhttá dadjat ahte diein áššiin lea vealaheapmi unna váttisvuođaš Norggas.
Imidlertid opplevde samer langt oftere diskriminering også på andre steder enn de 12 omtalte arenaene.	Muhto sápmelaččat vásihedje ollu dávjjibut vealaheami maiddái eará sajiin go dien 12 namuhuvvon arenas.
Når det gjelder hvor diskrimineringen skjer, er det ikke store forskjeller mellom menn og kvinner (figur 7.6 og 7.7).	Ii leat stuora erohus nissoniid ja dievdduid gaskkas das gos vealaheapmi dáhpáhuvvá (figuvra 7.6 ja 7.7).
7.2.3.1 Kommentarer til tallene	7.2.3.1 Kommentárat loguide
I NOU 2015: 2 – Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø blir det poengtert at tall fra Elevundersøkelsen 2014/2015 og Folkehelseinstituttet viser at andelen elever som krenkes og mobbes i samiske områder, er høyere enn for resten av landet (Djupedal, 2015).	NAČ 2015: 2 – Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø aiddostahttá ahte logut Ohppiidguorahallamis 2014/2015 ja Folkehelseinstituttetis čájehit ahte oassi man ollu oahppit dulbmojuvvojit ja givssiduvvojit sámi guovlluin lea stuorit go muđui riikkas (Djupedal, 2015).
At vi i vår undersøkelse viser til at skolen er den samfunnsarenaen der flest samer har opplevd diskriminering, støtter disse nylige funnene.	Go dán guorahallamis čájehit skuvlla leat servodatarenan gos eanemus sápmelaččat leat vásihan vealaheami, de dat doarju daid ođđa dieđuid.
Og det reiser seg et alvorlig spørsmål om kravene i opplæringslovens paragraf 9a (Lovdata, 2015) om et godt psykososialt miljø fritt for mobbing blir oppfylt i Norge for samiske barn og unge.	Nu čuožžila duođalaš gažaldat ollašuhttojit go Norggas gáibádusat sámi mánáide ja nuoraide Oahpahuslága paragráfa 9a (Lovdata, 2015) bokte ahte galgá leat buorre psykososiála biras mas eai givssiduvvo.
Selv om vi i dag satser hardt på forebygging av mobbing i skolen i Norge, med flere ulike antimobbeprogrammer (Olweus, 2009;	Vaikko mii dál bidjat návccaid eastadit givssideami Norgga skuvllain máŋggalágan anti-givssidan prográmmaiguin (Olweus, 2009;
Roland, 2014) som har pågått over de siste tre tiårene, har ingen av disse hatt særlig fokus på forebygging av fordommer blant majoriteten mot urfolk og minoriteter (Minton, 2014).	Roland, 2014), mat leat leamaš doaimmas maŋemus golbma logijagi, de ii leat dain ovttasge leamaš erenoamáš fokus eastadit ovdagáttuid majoritehta álbmogis álgoálbmogiid ja minoritehtaid ektui (Minton, 2014).
Disse mobbeprogrammene har heller ikke vært tilpasset samisk kultur og identitet.	Dát givssideami prográmmat eaige leat leamaš heivehuvvon sámi kultuvrra ja identitehta ektui.
Kultursensitiviteten er et viktig element som bør prioriteres sterkt i fremtidens antimobbeprogrammer og intervensjoner mot mobbing/diskriminering i skolen for samiske barn og ungdommer.	Kultursensitivitehta lea dehálaš elemeanta maid galggašii vuoruhit nannosit boahtteáiggi anti-givssideami prográmmain ja intervenšuvnnain givssideami/vealaheami ektui skuvllas sámi mánáid ja nuoraid várás.
Arbeidsplassen var den mest vanlige arenaen der ikke-samer opplever diskriminering, og den andre mest vanlige arenaen for samer, etter skole/utdanningssektoren.	Bargobáiki lei dábáleamos arena gos ii-sápmelaččat vásihedje vealaheami, ja nubbin dábáleamos arenan sápmelaččaide, maŋŋel skuvlla/oahpposektora.
Totalt sett opplever 7,5 % av utvalget å bli diskriminert eller krenket på jobben – 11,5 % av den samiske befolkningen (alle tre samiske gruppene sett under ett) og 5,6 % av den ikkesamiske befolkningen (uavhengig av kjønn).	Oktiibuot vásihit 7,5 % dutkanjoavkkus vealahuvvot dahje dulbmojuvvot barggus. 11,5 % sámi álbmogis (buot golbma sámi joavkku gehččon ovttas) ja 5,6 % ii-sápmelaš álbmogis (beroškeahttá sohkabeali).
Tidligere studier i Norge har vist at forekomsten av mobbing på arbeidsplassen ligget et sted mellom 2 til 14 % (Nielsen et al., 2009).	Ovdalaš guorahallamat Norggas leat čájehan givssideami bargobáikkis leamaš 2 ja 14 % gaskkas (Nielsen et al., 2009).
Våre tall ligger innenfor dette spennet, og viser at diskriminering på arbeidsplassen er et enda større problem for samer enn ikke-samer.	Min logut leat dáid loguid siskkobealde, ja čájehit ahte vealaheapmi bargobáikkis lea vel stuorit váttisvuohta sápmelaččaide go ii-sápmelaččaide.
Arbeidsgivere skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering innenfor sin virksomhet.	Bargoaddit galget aktiivvalaččat, mihttomearálaččat ja plánaid mielde ovddidit dásseárvvu ja eastadit vealaheami iežaset bargobáikkis.
I tillegg skal de redegjøre for iverksatte og planlagte likestillingstiltak (aktivitets- og rapporteringsplikten).	Dasa lassin galget dat čielggadit makkár dásseárvodoaibmabijut leat biddjon johtui ja makkáriid leat plánen (aktivitehta- ja raporterengeatnegasvuohta).
Offentlige myndigheter har også aktivitetsplikt innenfor sine områder.	Almmolaš eiseválddiin lea maiddái aktivitehtageatnegasvuohta iežaset surggiin.
Likestillings- og diskrimineringsombudet skal føre tilsyn med og medvirke til at loven overholdes.	Dásseárvo- ja vealahanáittardeaddji galgá geahččat bearrái ja mieldeváikkuhit dasa ahte láhka čuvvojuvvo.
Videre opplever samer diskriminering i lokalsamfunnet, i møte med det offentlige, når de går på butikken eller ved restaurantbesøk, langt oftere enn ikke-samer.	Viidásit vásihit sápmelaččat vealaheami báikkálašservodagas, almmolašvuođa deaivvademiin, go mannet gávppis dahje restauráŋŋas, ollu dávjjibut go sii geat eai leat sápmelaččat.
Disse funnene antyder at samer møter flere fordommer, diskriminerende bemerkninger og krenkelser i det offentlige rom enn majoritetsnordmenn, noe som igjen kan begrense mulighetene deres for demokratisk deltakelse i velferdssamfunnet, med tanke på likeverdig tilgang til sosiale og offentlige tjenester og goder.	Dat gávdnoštumit čájehit ahte sápmelaččat deaividit eanet ovdagáttuiguin, vealaheaddji cealkámušaiguin ja duolbmamiiguin almmolaš lanjas go majoritehtanorgalaččat, mii fas sáhttá ráddjet vejolašvuođa demokráhtalaš oasálastimis čálgoservodagas, dainna jurdagiin ahte galgá leat ovttadássásaš vejolašvuohta olahit sosiála ja almmolaš bálvalusaid ja buriid.
7.2.4 Diskriminering gjennom sosiale medier	7.2.4 Vealaheapmi sosiála mediain
Forekomsten av digital mobbing økte i Norge mellom 2000 til 2010 (Roland, 2014).	Digitála givssideami gávdnoštupmi Norggas lassánii 2000 ja 2010 gaskkas (Roland, 2014).
I en undersøkelse utført av Læringsmiljøsenteret i Stavanger i 2008 ble det konkludert med at tradisjonell mobbing rammer om lag dobbelt så mange mennesker som det digital mobbing gjør (Auestad, 2011).	Muhtun guorahallamis maid Læringsmiljøsenteret Stavangeris čađahii jagi 2008, konkluderejedje ahte árbevirolaš givssideapmi dáhpáhuvvá sullii duppalit nu ollu olbmuide go digitála givssideapmi (Auestad, 2011).
Internasjonale studier har funnet en svak tendens til at jenter, mer enn gutter, blir utsatt for digital mobbing (Parker-Jenkins, 2011).	Riikkaidgaskasaš guorahallamat leat gávnnahan ahte veaháš eanet nieiddat go bártnit orrot vásiheame digitála givssideami (Parker-Jenkins, 2011).
I denne studien ble begrepet diskriminering «på internett» brukt om digital mobbing.	Dán guorahallamis, adnui doaba vealaheapmi “interneahtas” doahpaga digitála givssideami sajis.
Samiske personer rapporterte betydelig høyere forekomst av selvopplevd digital diskriminering enn ikkesamiske personer.	Sápmelaččat dieđihedje mearkkašahtti eanet ieš-vásihuvvon digitála vealaheami go sii geat eai leat sápmelaččat.
Digital diskriminering ble hyppigst rapportert blant de yngste samiske respondentene (18–29 år).	Digitála vealaheapmi dieđihuvvui dávjjimusat nuoramus sápmelaš vástideddjiid gaskkas (18-29 jagi).
Mer enn én av fem samiske unge med sterk samisk tilknytning i undersøkelsen i aldersgruppen 18–29 år rapporterte å ha opplevd diskriminering på internettet.	Eanet go okta viđa sápmelaš nuoras geas lea nanu sápmelaš gullevašvuohta guorahallamis ahkejoavkkus 18-29 jagi, dieđihedje vásihan vealaheami interneahtas.
Blant ikke-samer fant vi ingen kjønnsforskjeller, mens vi blant samer fant at digital diskriminering var oftere rapportert blant kvinner enn menn, uavhengig av alder (data ikke vist i tabeller).	Sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat eai lean sohkabeliid gaskkas erohusat, muhto sápmelaččaid gaskkas dieđihuvvui vealaheapmi dávjjibut nissoniin go dievdduin, beroškeahttá agis (dáhta ii čájehuvvon tabeallas).
Vi vet lite om digitale krenkelser eller hatytringer opplevd av samer i Norge, da dette enda ikke har vært forsket på eller undersøkt i levekårsundersøkelser eller kvalitative tilnærminger.	Diehtit unnán digitála duolbmamiin dahje vaššicealkámušain maid sápmelaččat Norggas leat vásihan. Go dát ii leat vel dutkojuvvon dahje guorahallojuvvon eallindiliguorahallamiin dahje kvalitatiiva lahkonemiin.
Det vi vet fra medier (TV, radio, aviser og internett), er at mange samer opplever krenkende kommentarer, hatefulle ytringer og fordommer, samt stereotypiske skildringer av samisk kultur og identitet i forskjellige former i kommentarfeltene på nettet og på ulike internettsider (Ketil Lenert Hansen, 2012).	Dan maid diehtit medias (TV, rádio, aviisa ja interneahtta), lea ahte ollu sápmelaččat vásihit duolbmu kommentáraid, vašši cealkámušaid ja ovdagáttuid, ja maiddái stereotyhpalaš govvidemiid sámi kultuvrras ja identitehtas iešguđetlágan hámis neahtta kommenterensajiin ja iešguđetlágan interneahttasiidduin (Ketil Lenert Hansen, 2012).
7.2.5 Hvem diskriminerer?	7.2.5 Gii vealaha
Samer med sterk samisk tilknytning og selvrapportert samiskhet har opplevd/opplever i langt større grad diskriminering fra medelever/studenter, lærere/andre ansatte på skolen fra annen etnisk gruppe enn dem selv (majoritetsbefolkningen), ukjente personer og samme etniske gruppe som dem selv (andre samer) enn majoritetsnordmenn.	Sápmelaččat geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta ja ieš-dieđihuvvon sápmelašvuohta, leat vásihan/vásihit mihá eanet vealaheami go majoritehtanorgalaččat mielohppiin/studeanttain, oahpaheddjiin/eará skuvlabargiin geain lea eará čearddalaš duogáš go sis (majoritehtaálbmot), amas olbmuin ja seamma čearddalaš joavkkus go ieža (eará sápmelaččat).
I tillegg rapporterer mange samer krenkelser fra offentlig ansatte og arbeidskollegaer.	Dasa lassin dieđihit ollu sápmelaččat duolbmamiid almmolaš bargiin ja bargoustibiin.
Ikke-samer rapporterer høyest for at det er arbeidskollegaer, medelever og offentlig ansatte som diskriminerer dem (se figur 7.8 og 7.9).	Ii-sápmelaččat dieđihit eanemus ahte bargoustibat, mieloahppit ja almmolaš bargit vealahit sin (geahča figuvra 7.8 ja 7.9).
7.2.5.1 Kommentarer til tallene	7.2.5.1 Kommentárat loguide
Siden mange i undersøkelsen rapporterer at diskrimineringen har skjedd på skolen, var det ikke overraskende at medelever/studenter var den vanligste mobberen. Mer overraskende var det at så mange samer rapporterte å ha blitt krenket av lærere eller andre ansatte på skolen.	Go oallugat guorahallamis dieđihedje vealaheami dáhpáhuvvan skuvllas, de ii lean vuordemeahttun ahte mieloahppit/studeanttat ledje dábáleamos vealaheaddjit, eanet vuordemeahttun lei ahte ollu sápmelaččat dieđihedje dulbmojuvvon oahpaheddjiin/eará bargiin skuvllas.
Det å være annerledes er en kime til diskriminering og mobbing, og som minoritet er samene sårbare (Høgmo, 1998).	Dat ahte leat earálágan lea vuolggahus vealaheapmái ja givssideapmái, ja minoritehtan leat sápmelaččat rašes dilis (Høgmo, 1998).
Mange samer opplever å bli diskriminert av majoritetsnordmenn og ukjente personer.	Ollu sápmelaččat vásihit vealahuvvot majoritehtanorgalaččain ja amas olbmuin.
Disse krenkelsen skjer på ulike arenaer i samfunnet.	Dát duolbmamat dáhpáhuvvet iešguđet arenain servodagas.
Etter medelever/studenter er de mest vanlige mobberne som samer møter, offentlig ansatte og arbeidskollegaer.	Maŋŋil mielohppiid/studeanttaid, de leat sápmelaččaid dábáleamos givssideaddjit almmolaš bargit ja bargoustibat.
Mange samer opplever å bli diskriminert av andre samer.	Ollu sápmelaččat vásihit maiddái vealahuvvot eará sápmelaččain.
Dette må sees i sammenheng med fornorskningen og skammen forbundet med det å være same, som ble skapt under denne prosessen.	Dan ferte geahččat dáruiduhttima oktavuođas ja heahpatvuođain mii čatnasa sápmelašvuhtii mii lei buvttan dan proseassas.
Skammen over den samiske kulturen er kanskje en av de vanskeligste og viktigste barrierene mot revitalisering og dekolonisering hos så vel enkeltpersoner som familier og lokalsamfunn (Nergård, 2011).	Heahpaneapmi sámi kultuvrrain soaitá leat okta váddáseamos ja deháleamos hehttehusain revitaliserema ja dekoloniserema ektui sihke ovttaskas olbmuin, bearrašiin ja báikkálaš servodagain (Nergård, 2011).
Mange samer har gjennomgått en assimilering av egen identitet og språk over de siste tre generasjonene (Høgmo, 1986), og dette har ført til en fornektelse og fortielse om å snakke om samisk identitet og kultur (Høgmo, 2011).	Ollu sápmelaččat leat vásihan assimilerema iežaset identitehtas ja gielas maŋemus golbma buolvvas (Høgmo, 1986), ja dát lea daguhan ahte leat šiitán ja čiegadan sámi identitehta ja kultuvrra ságastallama (Høgmo, 2011).
Høgmo har påpekt at den sterkeste samiske diskrimineringen finner sted i fornorskede samisk-norske lokalsamfunn, og at det ofte er personer med samisk bakgrunn som utfører diskrimineringen.	Høgmo lea čujuhan ahte garraseamos sámi vealaheapmi lea dáruiduhtton sámi-dáčča báikkálašservodagain, ja ahte dávjá leat olbmot geain lea sápmelaš duogáš geat vealahit.
Han påpeker at dette er en reaksjon på holdningen i majoritetssamfunnet: nedsettende snakk om samer leder oppmerksomheten vekk fra egen samisk bakgrunn (Høgmo, 2005).	Son čujuha ahte dát lea reakšuvdna majoritehtaservodaga guottuide: ságastallamat mat vuolidit sápmelaččaid dolvot eret fuomášumi iežaset sápmelaš duogážis (Høgmo, 2005).
Disse komplekse sosiale og psykologiske faktorene kan muligens være med på å forklare hvorfor mange samer i denne studien opplever krenkelser fra egen samisk gruppe.	Dakkár kompleaksa sosiála ja psykososiála fáktorat soitet sáhttit veahkkin čilget manne ollu sápmelaččat dán guorahallamis leat vásihan duolbmamiid iežaset sápmelaš joavkkus.
7.2.5 Motstandsdyktighet mot diskriminering	7.2.5 Birgehallan vealahemiin
Forskning viser at selvopplevd diskriminering er assosiert med mentale og fysiske helseproblemer (K. L. Hansen, 2015;	Dutkamat čájehit ahte ieš-vásihuvvon vealaheapmi čatnasa mentála ja fysalaš dearvvašvuođa váttuide (K. L. Hansen, 2015;
K. L. Hansen & Sørlie, 2012).	K. L. Hansen & Sørlie, 2012).
En femtedel av utvalget rapporterte at diskrimineringen hadde berørt dem mye (tabell 7.10), og vi vet fra tidligere studier at denne gruppen potensielt er utsatt for negative helseplager (Paradies et al., 2015).	Viđadas oassi dutkojuvvon joavkkus dieđihedje ahte vealaheapmi lei čuohcan sidjiide garrasit (tabealla 7.10), ja diehtit ovdalaš guorahallamiin ahte dákkár jovkui lea várra oažžut negatiiva dearvvašvuođa givssiid (Paradies et al., 2015).
Vi vet også at de som har gjort noe aktivt selv for å få slutt på diskrimineringen, kommer bedre ut rent helsemessig enn de som ikke gjør noe for å få slutt på diskrimineringen.	Mii diehtit maiddái ahte sii geat leat ieža aktiivvalaččat geahččalan bissehit vealaheami birgejit buorebut dearvvašvuođa ektui go sii geat eai bargga maidege heaittihit vealaheami.
I utvalget vårt sier 38 % at de har gjort noe aktivt for å få slutt på diskrimineringen. Man kan anta at denne gruppen er mer beskyttet (resiliense) mot de negative konsekvensene som diskriminering kan påføre helse (figur 7.11).	Dutkanjoavkkus dadjet 38 % ahte sii leat dahkan juoidá vealaheami bisseheami ovdii, sáhttá árvalit ahte dát joavku lea eanet suodjaluvvon (resiliense) negatiiva váikkuhusaide maid vealaheapmi sáhttá daguhit dearvvašvuhtii (figuvra 7.11).
7.2.6 Få samer melder fra til LDO om diskriminering	7.2.6 Unnán sápmelaččat váidet vealaheami DVÁ:i
Selv om mange samer opplever å ha blitt diskriminert, er det få samer som har vært i kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).	Vaikko ollu sápmelaččat leat vásihan vealahuvvot, de leat unnán sápmelaččat geat leat leamaš oktavuođas Dásseárvo- ja vealahanáittardeddjiin (DVÁ).
I utvalget vårt var det bare 1,8 % (45 personer) av dem som rapporterte å ha blitt diskriminert, som hadde vært i kontakt med LDO.	Dán guorahallama dutkanjoavkkus leat dušše 1,8 % (45 olbmo) dain geat leat dieđihan vealahuvvon leamaš oktavuođas DVÁ:n
Det kan være mange årsaker til at samer som blir diskriminert, ikke tar kontakt med LDO for å få hjelp.	Ágga manne ollu sápmelaččat geat leat vealahuvvon eai váldde oktavuođa DVÁ:n oažžun dihte veahki, sáhttá čatnasit máŋgga áššái.
En av disse kan være knyttet til samiske normer og tradisjoner, der man skal fremstå som sterk og ikke søke hjelp utenfor familien når man møter motgang (Bongo, 2012;	Okta dain sáhttá leat sámi dábit ja vierut, ahte galgá leat nanus iige bivdit veahki bearraša olggobealde go vásiha vuostálasvuođaid (Bongo, 2012;
Kuokkanen, 2015).	Kuokkanen, 2015).
En annen årsak til at samer ikke søker hjelp angående selvopplevd diskriminering, kan være knyttet til kulturelle og språklige barrierer.	Eará ágga manne sápmelaččat eai bivdde veahki ieš-vásihuvvon vealaheami dihte sáhttá čatnasit kultuvrralaš ja gielalaš hehttehusaide.
7.2.7 Multippel diskriminering	7.2.7 Máŋggageardán vealaheapmi
Samer opplever diskriminering i flere konkrete arenaer eller settinger samtidig langt oftere enn majoritetsnordmenn.	Sápmelaččat vásihit vealaheami máŋgga konkrehta arenas dahje dilálašvuođas oktanaga ollu dávjjibut go majoritehtanorgalaččat.
Det vil si at samer oftere enn ikke-samer rapporterer at diskrimineringen skjer på flere samfunnsområder samtidig, for eksempel både i utdanningssammenheng og/eller i arbeidslivet, i lokalsamfunnet, i møte med det offentlige, i butikken/ved restaurantbesøk og/eller på nettet.	Dat mearkkaša ahte sápmelaččat dávjjibut go sii geat eai leat sápmelaččat dieđihit ahte vealaheapmi dáhpáhuvvá máŋgga servodatsuorggis oktanaga; ovdamearka dihte sihke oahpahusoktavuođas ja/dahje; bargoeallimis, báikkálašservodagas, almmolašvuođa deaivvadeamis, gávppis/restauráŋŋas ja/dahje neahtas.
At samer opplever diskriminering (som oftest på grunn av sin etniske bakgrunn) på flere samfunnsområder samtidig, og fra både kjente og ukjente personer, kan forstås i sammenheng med begrepet kumulativ diskriminering.	Dan ahte sápmelaččat vásihit vealaheami (dávjjimusat sin čearddalaš duogáža dihte) máŋgga servodatsuorggis oktanaga ja sihke oahpes ja amas olbmuin sáhttá ipmirdit doahpagiin kumulatiiva-vealaheapmi.
Dette begrepet henviser til at diskriminering kan hope seg opp på tvers av sfærer eller arenaer.	Dát doaba čujuha dasa ahte vealaheapmi sáhttá gártat/lassánit rastá sfearaid ja arenaid.
Kumulativ diskriminering på ett samfunnsområde kan bidra til å redusere livssjanser på andre områder (Arnfinn & Hilde, 2016).	Kumulatiiva vealaheapmi ovtta servodatsuorggis sáhttá unnidit eallinvejolašvuođaid eará surggiin (Arnfinn & Hilde, 2016).
For eksempel det at samer blir diskriminert på skolen, kan påvirke skoleresultater og på sikt mulighetene på arbeidsmarkedet.	Ovdamearka dihte go sápmelaččat vealahuvvojit skuvllas, de sáhttá dat váikkuhit skuvlabohtosiidda ja guhkit áigái vejolašvuođaide bargomárkanis.
Dette er prosesser som sjelden blir fanget opp av forskning fordi den ofte setter søkelys på enkeltarenaer, som for eksempel skole eller arbeidsliv, og derfor ikke avdekker disse sammenhengene mellom arenaene.	Dát leat proseassat maid dutkan hárve váldá fárrui go dat dávjá geahččá dušše ovttaskas arenaid, nugo ovdamearka dihte; skuvlla dahje bargoeallima ja danne ii čájet arenaid gaskasaš oktavuođaid.
7.3 Utfordringer og anbefalinger	7.3 Hástalusat ja ávžžuhusat
Mange samer opplever ulike former for diskriminering i det norske samfunnet.	Ollu sápmelaččat vásihit iešguđetlágan vealaheami norgga servodagas.
Vi vet at den vanlige formen for diskriminering samer møter, er etnisk diskriminering, og at de møter disse krenkelsene på ulike arenaer i samfunnet: i utdanningssammenheng, i arbeidslivet, i møte med det offentlige, på butikken, ved restaurantbesøk og i økende grad på sosiale medier, som i løpet av de siste årene har utviklet seg til å bli en ny arena for diskriminering av samer.	Mii diehtit ahte dábálaš vealaheapmi maid sápmelaččat vásihit lea čearddalaš vealaheapmi ja ahte sii deaividit daid duolbmamiid iešguđetlágan arenain servodagas; oahpahusoktavuođain, bargoeallimis, almmolašvuođa deaivvademiin, gávppis, restauráŋŋas ja eanet ja eanet maiddái sosiála mediain, mii maŋemus jagiid lea šaddan ođđa arenan sápmelaččaid vealaheapmái.
At samer opplever diskriminering, er et samfunnsproblem.	Sápmelaččaid vealaheapmi lea servodatváttisvuohta.
Det har blitt dokumentert gjennom forskning det siste tiåret (Ketil Lenert Hansen, 2011).	Dat lea dokumenterejuvvon dutkamiid bokte maŋemus logi jagi (Ketil Lenert Hansen, 2011).
Likevel finnes det lite systematisk forskning som tar for seg likestilling og de diskrimineringsutfordringene som samer opplever i Norge, for eksempel i skolen, arbeidslivet, lokalsamfunnet og på sosiale medier.	Goitge lea unnán systemáhtalaččat dutkojuvvon sápmelaččaid vásihuvvon dásseárvo- ja vealahanhástalusain Norggas, ovdamearka dihte skuvllas, bargoeallimis, báikkálašservodagas ja sosiála mediain.
Det foreligger langt flere studier og rapporter for innvandrere (Midtbøen, 2015).	Sisfárrejeddjiid hárrái leat ollu eanet dutkamat ja raporttat (Midtbøen, 2015).
De norske myndighetene bør få på plass systemer som følger med på omfanget av diskriminering som den norske urbefolkningen møter på ulike arenaer i samfunnet, og særlig i skolen, arbeidslivet og nærmiljøet.	Norgga eiseválddit galggaše oažžut sadjái vuogádagaid mat čohkkejit dieđuid das man mađe vealaheami norgga álgoálbmot vásiha servodaga iešguđetge arenain, erenoamážit skuvllas, bargoeallimis ja lagasbirrasis.
I dette kapittelet har vi sett på noen av likestillings- og diskrimineringsutfordringene som samer møter i det norske samfunnet.	Dán kapihttalis leat geahččan muhtun dásseárvo- ja vealahanhástalusain maid sápmelaččat norgga servodagas vásihit.
Det finnes fortsatt store kunnskapshull og kunnskapsbehov om diskriminering og mobbing av samer som fremtidig forskning bør belyse, da særlig på området som omhandler samiske barn og unge.	Leat ain stuora váilevašvuođat dieđuin ja dárbu eanet dieđuide sápmelaččaid vealaheami ja givssideami birra maid boahttevaš dutkamat galggaše čuvgehit, erenoamážit surggiin mat fátmmastit sámi mánáid ja nuoraid.

2_samisk_musikk.pdf.xml

2 Samisk musikk – livskraftig tradisjon og spennende fornying	2 Sámi musihkka – nanu árbevierru ja gelddolaš ođasteapmi
Ola Graff, professor ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet, Norges arktiske universitet	Ola Graff, Professora Tromssa museas-Universitehtamuseas. Norgga Árktalaš universitehta.
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Temaet samisk musikk har en rekke ulike sider.	Sámi musihkka fáttáš leat ollu iešguđetlágan bealit.
Det er ikke mulig å gi innblikk i mer enn enkelte sider ved dette temaet.	Ii leat vejolaš čuvget eará go muhtin beliid dán suorggis.
I denne artikkelen har jeg sett på utgivelse av samiske fonogram i ulike land og bevilgende myndigheters (det norske Sametingets) støtte til produksjon av fonogram.	Lean dán artihkkalis geahčadan sámi fonográmmaid iešguđet riikkain ja movt ruhtajuolludeaddji eiseválddiid (Norgga Sámediggi) leat juolludan doarjagiid fonográmma buvttademiide.
Jeg har lagd oversikt over joikearkiv og samlinger i alle land, hva som finnes, og hvor mye som er offentliggjort fra disse arkivene.	Lean ráhkadan listu luohtearkiivvain ja čoakkáldagain buot riikkain, mii doppe gávdno ja man ollu lea almmuhuvvon dain arkiivvain.
Spesielt har jeg sett på den samiske samlinga ved Tromsø Museum.	Earenoamážiid lean geahččan sámi čoakkáldaga Tromssa museas.
Jeg har også analysert kjønnsdimensjonen ved joiketradisjonen, sett på akademiske arbeider om joik, medieomtalen av samisk musikk, og til slutt hvilke utdanningsmuligheter som finnes.	Lean maid guorahallan sohkabeali dimenšuvnna juoiganárbevierus, geahččan akademalaš bargguid juoigama birra, mediaságastallama sámi musihka birra, ja loahpas vel makkár oahpahusvejolašvuođat gávdnojit.
Produksjonen av samiske fonogram synes å vise en livskraftig kultur med stor aktivitet.	Sámi fonográmma buvttadeapmi orru leamen nanu kultuvra ollu doaimmaiguin.
Det har vært utgitt fonogram med samisk musikk i 70 år.	Leat almmuhuvvon fonográmmat sámi musihkas juo 70 jagi.
Antallet har økt tiår for tiår.	Lohku lea lassánan juohke logi jagis.
Det er utgitt fonogram i flere land, men Norge har klart flest utgivelser.	Leat almmuhuvvon fonográmmat máŋgga riikkas, mas Norggas leat eanemus almmuheamit.
Det totale antallet utgitte samiske fonogram er muligens rundt 500. I tillegg er det de seinere årene flere digitale utgivelser.	Obbalaččat almmuhuvvon sámi fonográmmat leat jáhkkimis birrasiid 500. Dasa lassin leat daid maŋemus jagiid almmuhuvvon ollu digitála buktaga.
Nordsamisk dominerer som språk.	Eanemus gullo davvisámegiella gielaid ektui.
Sametinget er den viktigste bevilgende myndigheta.	Sámediggi lea mávssoleamos ruhtajuolludeaddji eiseváldi.
Antall søknader til Sametinget har variert en del gjennom de siste ti årene.	Man ollu ohcamušat leat boahtán Sámediggái lea rievddadan oalle ollu dan maŋemus logi jagis.
Men antall tildelinger har holdt seg ganske stabilt på gjennomsnittlig 14–15 i året.	Juolludemiid lohku lea leamaš oalle dásset 14-15 jahkái.
Den totale størrelsen på bevilgninga har variert noe, men har stabilisert seg på litt over 2 millioner kroner i året.	Obbalaš juolludemiid lohku lea rievddadan veahá, muhto orru ahte lea dássen badjelaš 2 millijovnna ruvnno jahkásaččat.
Det har vært store forskjeller i hvor mye et fonogramprosjekt har fått i støtte.	Leat leamaš stuora erohusat das man ollu juohke fonográmmaprošeakta lea ožžon doarjaga.
Det har skilt opp til 200 000 kroner.	Erohusat leat leamaš gitta 200.000 ruvdnui.
Den gjennomsnittlige bevilgninga over de siste ti årene har vært kr 142 000. Det oppnevnes konsulenter som avgir innstilling etter visse kriterier.	Gaskamearálaš ruhtajuolludeapmi dan maŋemus logi jagis lea leamaš 142.000 ruvnno jahkái. Nammaduvvojit konsuleantat geat mearridit muhtin kriteraid mielde, muhto dát dokumeantat eai leat almmolaččat.
Det er derfor ingen mulighet for å gi noen vurdering av hvordan kriteriene fungerer.	Danne ii leat vejolaš árvvoštallat movt kriterat doibmet.
Det finnes joik i en rekke offentlige arkiv i mange land, spesielt i Norge, Sverige og Finland.	Gávdnojit luođit ollu almmolaš arkiivvain máŋgga riikkas, earenoamážiid Norggas, Ruoŧas ja Suomas.
Trolig eksisterer det ca. 14 000–15 000 joiker totalt i disse arkivene.	Jáhkkimis gávdnojit birrasiid 14-15.000 luođi oktiibuot dain arkiivvain.
Norge har 9000–10 000. Tromsø Museum er den klart største samlinga med ansvar både for innsamling, ivaretaking, formidling og forskning.	Norggas leat 9-10.000. Tromssa museas lea stuorimus čoakkáldat, gos lea maid ovddasvástádus čohkket, vára váldit, gaskkustit ja dutkat daid.
Samisk arkiv i Kautokeino er under oppbygging.	Sámi arkiiva Guovdageainnus lea vuos álggahan dásis.
En del arkiv har offentliggjort joiker fra samlingene, men det er ganske lite som er offentliggjort.	Muhtin arkiivvat leat almmuhan luđiid čoakkáldagain, muhto lea ain unnán mii lea almmuhuvvon.
Gjennom arkivmaterialet synes det som om joiketradisjonen har noen kjønnsmessige ulikheter.	Arkiivamateriála vuođul orru leamen ahte juoiganárbevierus leat muhtin erohusat sohkabeliid ektui.
I de fleste tilfellene er det dokumentert flere mannlige enn kvinnelige joikere.	Eanas dáhpáhusain leat dokumenterejuvvon eambbo dievdoolbmot go nissonolbmot juoigan.
Problemet med dette er at de fleste innsamlere har vært menn, noe som kan ha påvirket innsamlinga.	Váttisvuohta dás lea ahte eanas luohtečohkkejeaddji leat leamaš dievdoolbmot, juoga mii sáhttá váikkuhan čohkkemii.
Gjennom arkivmaterialet synes det også som om det er en overvekt av joiker til menn.	Arkiivačoakkáldagas orru maid leamen nu ahte leat eambbo luođit dievdoolbmuide.
Det har vært skrevet en rekke avhandlinger om joik i flere land, noe som viser at det har vært interesse for temaet.	Leat čállojuvvon ollu dutkamušat luođi birra máŋgga riikkas, juoga mii čájeha ahte olbmot leat beroštan fáttás.
Det skrives mye om samisk musikk i norske medier.	Sámi musihka birra čállo ollu dáčča mediain.
Det er snakk om flere hundre artikler i året i en rekke aviser.	Dás lea sáhka máŋga čuođi artihkkalis ollu aviissain.
Artiklene uttrykker generelt et positiv syn på den samiske musikken.	Artihkkaliin ovdanboahtá obbalaččat positiivvalaš oaidnu sámi musihka hárrái.
I grunnskolen i de samiske områdene er joik og samisk musikk en del av læreplanen.	Sámi guovlluin lea luohti ja sámi musihkka oassin oahppoplánas.
Joik og samisk musikk er nå en del av pensum på alle norske videregående skoler med musikklinje.	Luohti ja sámi musihkka lea dál oassin lohkanmearis buot norgga joatkkaskuvllain, main lea musihkkasuorgi.
Fra 1990-tallet har det vært lagd ulike utdanningstilbud innen samisk musikk på høgskole- og universitetsnivå.	1990-logu rájes leat ásahuvvon oahppofálaldagat sámi musihka birra allaskuvlla- ja universitehtadásis.
2.1 Innledning	2.1 Álggahus
I denne artikkelen vil jeg undersøke noen ulike sider og aspekter ved samiske musikk slik situasjonen er i våre dager.	Áiggun dán artihkkalis guorahallat muhtin iešguđetlágan beliid ja geahččanguovlluid sámi musihkas dálá dilis.
«Samisk musikk» er et vidt begrep som omfatter både den tradisjonelle joiken og den moderne samiske popmusikken, i tillegg til salmesang og annet.	“Sámi musihkka” lea viiddis doaba mii sisttisdoallá sihke árbevirolaš luođi ja ođđaáigásaš sámi popmusihka, lassin sálbmalávlumii ja earái.
Tematisk er det et vidt spekter.	Lea viiddis fáddá.
Samisk musikk finnes og utøves i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland, i området som heter Sápmi.	Sámi musihkka gávdno ja doaimmahuvvo njealji riikkas, Norggas, Ruoŧas, Suomas ja Ruoššas, guovllus mii gohčoduvvo Sápmin.
Jeg vil ha mest fokus på Norge, men ha noen blikk også på de andre landene.	Guorahalan eanemus Norggas, muhto geahčestan maiddái veahá eará riikkaide.
Den eldste formen for samisk musikk er joiken.	Boarráseamos vuohki sámi musihkas lea luohti.
De eldste lydopptakene av joik stammer fra 1905. Det var en finsk forsker som gjorde opptak av svensksamer som flyttet til Tromsøområdet.	Boarráseamos jietnabáttit leat báddejuvvon 1905. Lei muhtin suopmelaš dutki gii báddii ruoŧabeale sápmelaččaid, geat fárrejedje Tromssa guvlui.
De eldste noteopptegnelsene av joik stammer fra slutten av 1700-tallet.	Boarráseamos čállojuvvon nuohtat luđiin leat čállojuvvon 1700-logu loahpas.
Fra 1500-, 1600- og 1700-tallet finnes en rekke kilder som omtaler joik.	15-, 16- ja 1700-logus gávdnojit ollu gáldot mat leat luođi birra.
I en kilde fra 1100-tallet fortelles det om en samisk noaide som trommet og sang.	Muhtin gáldus 1100-logus muitaluvvo sámi noaiddi birra gii dearppai rumbbu ja lávllui.
Gjennom nesten tusen år kan man altså dokumentere en sammenhengende joiketradisjon.	Birrasiid duhát jagi lea dokumenterejuvvon oktilaš juoiganárbevierru.
Lenger bakover i tid vet vi lite.	Boarrásiid áiggis diehtit unnán.
Men det finnes helleristninger som antyder at tradisjonene har røtter mange tusen år tilbake i tid.	Gávdnojit gal báktesárgumat mat geažuhit ahte árbevierru sáhttá leat máŋga duhát jagi boaris.
Man må anta at joiking har vært utbredt over hele det samiske området. Men mange steder er joiken forsvunnet.	Fertet jáhkkit ahte juoigan lea leamaš miehtá sámi guovlluid, muhto muhtin guovlluin lea juoigan oalát nohkan.
Langs stort sett hele kysten av Nord-Norge finnes det ikke lenger joiking.	Miehtá Davvi-Norgga rittu lea juoigan nohkan.
Det er mange grunner til det.	Leat máŋga siva dasa.
En grunn er at nabokulturer alltid vil påvirke hverandre i et naturlig samspill.	Okta sivvan lea ahte ránnjákultuvrrat álo váikkuhit nubbi nuppi lunddolaš ovttastallamis.
En annen grunn er den politisk motiverte fornorskninga hvor samisk kultur blei både undertrykt og sett ned på.	Eará sivva lea politihkalaš movttiidahttojuvvon dáruiduhttin, go sámi kultuvra sihke dulbmojuvvui ja vuoliduvvui.
Religiøse holdninger som stammer fra misjonærenes tid, om at joiking var syndig, har også hatt virkning.	Mišunearaid áigge ges bohciidedje guottut dan ektui ahte juoigan lea suddu, mii maid sáhttá váikkuhan dasa.
Joiken levde videre først og fremst i de sentrale Finnmarks-kommunene.	Luohti elii viidásit vuosttažettiin guovddáš Finnmárkku suohkaniin.
Men joiken fikk en dobbelthet, den var både en levende del av kulturen og samtidig fordømt som syndig.	Luođis ledje maid guokte beali, go dat lei sihke ealli oassi kultuvrras ja seammás dubmejuvvon suddun.
Utover på 1960- og 70-tallet vokste det fram en ny samisk kulturpolitisk bevissthet.	1960- ja 1970-logus ealáskii sámi kulturpolitihkalaš dihtomielalašvuohta.
Unge samer begynte å sette musikk til joik, å skrive nye sanger på samisk, og utviklet en ny, moderne samisk musikkultur.	Nuorra sápmelaččat álge bidjat musihka luohtái, čállit ođđa lávlagiid sámegillii, ja ovdánahtte ođđa ja ođđaáigásaš musihkkakultuvrra.
Samtidig ble joiken løftet fram som et kulturuttrykk hvor man kvittet seg med stempelet som syndig, og ble framholdt som noe man ville være stolt av.	Seammás loktejuvvui luohti oidnosii kulturovdanbuktimiin, mainna sihkastedje suttu steampila eret, ja doalahedje juoidá mainna sáhtii čevllohallat.
Denne utviklinga gikk parallelt med at det norske storsamfunnet i økende grad bygde ut institusjoner og lovverk som fremmet og tok vare på samisk kultur og samfunnsliv.	Diet ovdáneapmi dáhpáhuvai buohtalaga dainna go dáčča stuora servodat huksii ásahusaid ja láhkaásahusaid, mat ovddidedje ja vuhtii válde sámi kultuvrra ja servodateallima.
Situasjonen i dag er at joiken og den samiske musikken lever, og nyter en respekt og anerkjennelse som er enestående i historisk sammenheng.	Dálá dilli lea ahte luohti ja sámi musihkka eallá, gudnejahttojuvvo ja dohkkehuvvo, earenoamážin historjjálaš oktavuođain.
2.2 Samiske fonogram	2.2 Sámi fonográmmat
Det foreligger flere store samlinger av samiske fonogram.	Gávdnojit máŋga stuora čoakkáldaga sámi fonográmmain.
Nordnorsk folkemusikksamling ved Tromsø Museum har den største samlinga.	Davvi-Norgga álbmotmusihkkačoakkáldat lea stuorimus čoakkáldat Tromssa museas.
Den inneholder pr. dato 453 fysiske fonogram.	Dat sisttisdoallá dál 453 fysalaš sámi fonográmma.
I tillegg har museet rundt 50 ulike titler med samleplater som inneholder samiske kutt, samiske artister som synger på andre språk enn samisk, og ikke-samiske artister som anvender samisk materiale.	Dasa lassin leat museas birrasiid 50 iešguđetlágan oktasašskearru, mat sisttisdollet sámi oasážiid, sámi artisttaid geat lávlot eará gielaide go sámegillii ja earát go sápmelaččat geat geavahit sámi materiála.
Samisk spesialbibliotek i Karasjok har også en stor samling.	Sámi sierrabibliotehkas Kárášjogas lea maid viiddis čoakkáldat.
De har ikke nøyaktige tall, men oppgir at samlinga er på anslagsvis 270 titler.	Sis eai leat dárkilis logut, muhto dieđihit ahte čoakkáldagas leat birrasiid 270 fonográmma.
Den største kjente privatsamlinga tilhører Odd Mathis Hætta, Alta.	Stuorimus dovddus priváhta čoakkáldat lea Odd Mathis Hættas, Álttás.
Oversikta hans inneholder 439 titler.	Su čoakkáldagas leat 439 nama.
Ingen vet nøyaktig hvor mange samiske fonogram som er utgitt.	Ii oktage dieđe juste man ollu fonográmma leat almmuhuvvon.
Tallet er muligens nærmere 500, hvor reine digitale utgivelser ikke er regnet inn.	Lohku sáhttá leat birrasiid 500, ja dasa eai leat čielga digitála almmuheami lohkkon mielde.
I tillegg kommer som nevnt mer enn 50 andre ulike titler.	Dasa lassin bohtet nugo namuhuvvon 50 eará iešguđetlágan fonográmma nama.
Produksjon av fonogram gir en god innsikt i utviklinga av moderne samisk musikk.	Fonográmma buvttadeapmi addá buori gova das movt ođđaáigásaš sámi musihkka ovdána.
Det første diagrammet viser antall utgivelser av samisk fonogram gjennom de ulike tiårene.	Vuosttaš diagrámma čájeha man ollu sámi fonográmma leat almmuhuvvon dain iešguđet logi jagiin.
Den siste kolonnen inkluderer bare de fysiske utgivelsene for årene 2010–2016, ikke hele tiåret.	Maŋemus kolonna fátmmasta dušše daid fysalaš almmuhemiid jagiin 2010-2015, ii olles logi jagi.
I denne perioden dukker digitale utgivelser opp for fullt.	Dán áigodagas ilbmet digitála almmuheami juo ollásii.
De er ikke regnet med i denne oversikta.	Dat eai leat lohkkon mielde dán listui.
Diagrammet inkluderer utgivelser i alle land (Norge, Sverige, Finland, Russland, Estland, Tyskland, Frankrike, USA).	Diagrámma fátmmasta almmuhemiid buot riikkain (Norggas, Ruoŧas, Suomas, Ruoššas, Estteeatnamis, Duiskkas, Franskas ja USAs).
Det er talende for hvordan produksjonen av samiske fonogram har gått rett til himmels:	Lea čielggas movt sámi fonográmma buvttadeapmi lea lassánan: Dat duohta golut CD-buvttadeamis leat eanas áigge unnit go dat ohccojuvvon supmi.
Når en søker får mindre enn man søkte om, tilpasser de fleste produksjonen til den finansieringa de har.	Go oažžu unnit go dan maid lea ohcan, de heivehit eatnasat buvttadeami dan ruhtadeami ektui.
I forhold til de reelle kostnadene er en støtteandel mellom 40 og 70 prosent fra Sametinget det normale.	Duohta goluid ektui lea Sámedikki doarjjaoassi dábálaččat gaskal 40 ja 70 proseanta.
Sametinget har ingen kriterier som prioriterer tradisjonell joik som et eget satningsfelt.	Eanemus registrerejuvvon doarjjaoassi dan čieža jagi áigodagas lea 83% dain duohta goluin, ja unnimus registrerejuvvon doarjja goluide lea 15%.
Det er heller ikke alle slike søknader som blir innvilget.	Ii dáin ge leat makkárge vuođuštus manne áššebáhpiriin leat nu stuora erohusat.
2.4 Arkiv	2.4 Arkiiva
2.4.1 Hvor finnes det samlinger av joik, og hvor store er de?	2.4.1 Gos gávdnojit luohtečoakkáldagat ja man stuorrát dat leat?
I Norge finnes det joik i offentlige samlinger på følgende steder:	Norggas gávdnojit luođit almmolaš čoakkáldagain čuovvovaš sajiin:
Norsk Folkemuseum, Oslo De har 96 originale joiker samt 6 band som er uregistrert, totalt kanskje rundt 150 joiker.	Norsk folkemuseum, Oslo Sis leat 96 originála luođi ja 6 bátti mat eai leat registrerejuvvon. Oktiibuot leat birrasiid 150 luođi.
De har også en del kopier fra andre arkiv.	Sis leat maid muhtin kopiijat eará arkiivvain.
Samisk arkiv, Kautokeino Samisk arkiv har tre originale samlinger.	Sámi arkiiva, Guovdageaidnu Sámi arkiivvas leat golbma originála čoakkáldaga.
Den første er samlinga etter Thor Frette.	Vuosttaš čoakkáldat leat Thor Frette maŋis.
Frettesamlinga skal være på rundt 200 originale joiker.	Frette čoakkáldagas galget leat sullii 200 originála luođi.
Den andre er fra Diehttosiida i 2016 da det skulle etableres et joikearkiv.	Nubbi lea Diehtosiiddas 2016 rájes, go galggai ásahuvvot luohtearkiiva.
Det ble joiket inn ca. 20 joiker ved denne anledninga.	Dan oktavuođas báddejuvvojedje 20 luođi.
Den tredje er ei nyoppretta samling hvor det i øyeblikket er 50–60 joiker.	Goalmmát lea aitto ásahuvvon čoakkáldat, mas dál leat 50-60 luođi.
Det finnes også noen hundre kopier fra andre arkiv, blant annet fra Tromsø Museum.	Gávdnojit maid muhtin čuođi kopiija eará arkiivvain, earret eará Tromssa Museas.
Samlinga ved Samisk arkiv forventes å vokse i årene framover.	Sámi arkiivva čoakkáldat vurdojuvvo lassánit boahttevaš jagiid.
Norsk folkemusikksamling, Oslo Denne sentralsamlinga for folkemusikk i Norge har rundt 300 joiker samt en del kopier, blant annet fra Tromsø Museum.	Norgga álbmotmusihkkačoakkáldat, Oslo Dán álbmotmusihka guovddáščoakkáldagas Norggas leat birrasiid 300 luođi oktiibuot ja vel veahá kopiijat, earret eará Tromssa Museas.
NRK Folkemusikksamlinga, Oslo Denne samlinga er på litt over 300 joiker, pluss 328 fra en innsamlingstur i 1960 sammen med Tromsø Museum, til sammen opp mot 650 joiker.	NRK Álbmotmusihkkačoakkáldat, Oslo Dán čoakkáldagas leat sullii 300 luođi, ja vel 328 luođi maid leat bádden čohkkentuvrras 1960 fárrolaga Tromssa Museain. Oktiibuot lagabui 650 luođi.
NRK dreiv innsamling av folkemusikk gjennom mange tiår, men har nå sluttet med det og lagt om aktiviteten mot bare programproduksjon.	NRK čohkkii álbmotmusihka máŋgalogi jagi, muhto leat dál dainna heaitán ja rievdadan doaimmaideaset dušše prográmmabuvttadeami ektui.
NRK Sámi Radio, Karasjok De har 850 tradisjonelle joiker i arkivet.	NRK Sámi Radio, Kárášjohka Sis leat 850 árbevirolaš luođi (čuojanasaid haga) arkiivvas.
Som NRK sentralt har de sluttet å gjøre opptak for musikkarkivet.	Dál leat heaitán báddeme musihkkaarkiivva váste.
Nordnorsk folkemusikksamling ved Tromsø Museum. Det er det eneste arkivet i hele Sápmi hvor det har vært drevet innsamling av all slags samisk musikk nesten kontinuerlig gjennom mer enn 60 år (se mer nedenfor).	Davvi-Norgga álbmotmusihkkačoakkáldat Tromssa Museas Lea áidna arkiiva olles Sámis gosa leat čohkken juohke lágan sámi musihka jeavddalaččat guhkit go 60 jagi (geahča eambbo vuollelis).
Samlinga er på rundt 7000 joiker.	Čoakkáldagas leat birrasiid 7000 luođi.
I tillegg finnes det kopier fra en rekke andre samlinger både fra inn- og utland, godt over 3000 joiker.	Dasa lassin gávdnojit dáppe kopiijat ollu eará čoakkáldagain sihke Norggas ja eará riikkain, badjel 3000 luođi.
Samlinga her vil vokse i årene framover.	Čoakkáldat boahtá lassánit boahttevaš jagiid.
I Sverige finnes flere arkiv med joik:	Ruoŧas leat máŋga luohtearkiivva:
Ájtte museum i Jokkmokk har en del joik.	Ájtte museas Johkamohkis leat veahá luođit.
De oppgir at de har 522 egne joiker i samlinga, men at det kan være snakk om noen flere.	Sii dieđihit alddiineaset leat 522 iežaset báddejuvvon luođi čoakkáldagas, muhto sáhttet leat vel eambbo.
De har også en del kopier fra andre arkiv.	Sis leat maid veahá kopiijat eará arkiivvain.
SOFI-arkivet i Uppsala (opprinnelig ULMA) har ei samling på nærmere 1200 joiker fra 1940- og 50-tallet.	SOFI-arkiivvas Uppsalas (álgoálgosaččat ULMA) lea čoakkáldat mas leat 1200 luođi 1940- ja 1950-logu rájes.
DAUM-arkivet i Umeå har ei stor samling joiker.	DAUM-arkiivvas Ubmis lea stuora luohtečoakkáldat.
Den er på anslagsvis drøye 800 joiker.	Doppe leat sullii 800 luođi.
Hele arkivet ble i 2016 overført til Uppsala-arkivet, så Uppsala har nå ca. 2000 joiker i samlinga.	Olles arkiiva sirdojuvvui Uppsala arkiivii 2016. Uppsala arkiivvas leat dál birrasiid 2000 luođi čoakkáldagas.
Svenskt Visarkiv har noe joik i samlinga, blant annet Karl Tiréns opptak.	Svenskt Vis arkiivvas lea veahá luođit čoakkáldagas, earret eará Karl Tiréna báddemat.
Et søk i samlingene deres over innspilte joiker gir 312 treff.	Go ohcá čoakkáldagas báddejuvvon luđiid, de gávdná 312 luođi.
Sveriges Radio gjorde ei stor innsamlingsreise i 1953 og 1954 gjennom hele Sverige.	Sveriges Radio mátkkoštii miehtá Ruoŧa 1953 ja 1954 ja čohkkii earret eará luđiid.
Materialet blei publisert på sju LP-plater i 1969 og blei gitt ut på nytt som CD i 1997. Denne samlinga er på 193 joiker.	Materiála almmuhuvvui 7 LP-skearruin 1969 ja dat almmuhuvvui ođđasit 1997. Dán čoakkáldagas leat 193 luođi.
Finland har flere arkiv med joiker:	Suomas leat máŋga luohtearkiivva:
I Finland prøver man nå å samle alt materiale ved Giellagas-instituttet ved Oulu Universitet.	Suomas geahččalit dál čohkket buot materiálaid Oulu universitehtii Giellagas-instituhttii.
Denne samlinga er under oppbygging og er økende.	Dán čoakkáldaga leat dál viiddideame ja dat lea lassáneame.
Det finnes samlinger ved Tampere Universitet.	Ovdalaččas gávdno čoakkáldat Tampere Universitehtas.
Yle Radio Suomi har Alakönni-samlinga, samt en del annet materiale, bl.a. opptak fra Kolahalvøya.	Váldooassi dás lea Erkki Alakönni čoakkáldat, mii maiddái gávdno Yle Radio Suomis.
Åbo Universitet har samlinger, først og fremst den såkalte Talvadas-samlinga på 154 joiker.	Åbo Universitehtas leat čoakkáldagat, vuosttažettiin Dálvadas-čoakkáldat, mas leat 154 luođi.
Finsk Litteraturselskap, SKS i Helsinki har noe lydopptak av joik, trolig rundt et par hundre, blant annet Salminen-samlinga med ca. 19 melodier fra 1905, som er de eldste lydopptakene av joik som finnes.	Finsk Litteraturselskap, SKS Helssegis leat veahá báddejuvvon luođi, jáhkkimis sullii moadde čuođi, earret eará Salminen-čoakkáldat, mas leat sullii 19 šuoŋa 1905, mat leat dat boarráseamos luohtebáddema mat gávdnojit.
Kielen nauhoitearkisto, Helsinki har blant annet opptakene med Anders Ivar Guttorm fra 1962.	Kielen nauhoitearkisto, Helsinki s lea earret eará Ivar Guttorma báddemat 1962.
Global Music Center i Helsinki har kopi blant annet av alle opptakene fra Kolahalvøya som ble gjort av Tromsø Museum, over 600 joiker.	Global Music Center Helssegis lea kopiija badjel 600 luođis maid Tromssa Musea báddii Guoládatnjárggas.
Russland	Ruošša:
I Russland finnes det visstnok ingen offentlige samlinger av joik, bortsett fra i Petrozavodsk, som har noen små samlinger av såkalt «karelsk joik», og i St. Petersburg, som har noen få gamle voksrullopptak.	Ruoššas ii gávdno oktage almmolaš luohtečoakkáldat, earret go Petrozavodskas, gos leat smávva čoakkáldaga “karelalaš luđiin”, ja St.Petersburgas gos leat moadde boares voksarullabáddema.
Estland	Estteeana:
I Estland finnes det visstnok ingen offentlige samlinger av joik.	Estteeatnamis eai gávdno almmolaš luohtečoakkáldaga.
Estisk radio hadde en del materiale, men det blei tapt under den urolige tida etter frigjøringa.	Estteeatnama rádios ledje veahá materiálat, muhto láhppojedje maŋŋil soađi stuimmiid áiggi.
Det finnes privatsamlinger.	Gávdnojit muhtin priváhta čoakkáldaga.
Tyskland	Duiskka:
I Tyskland finnes det flere samlinger av joik, blant annet Samlung Wustmann fra ca. 1935 med ca. 136 joiker, Lüderwaldt-samlinga fra 1970 med 303 joiker inkludert to tyske innsamlingsturer fra 1955 og 1956, og Doris Stockmann si samling med 44 joiker.	Duiskkas gávdnojit máŋga luohtečoakkáldaga, earret eará Samlung Wustmannas mii lea sullii 1935 rájes, ja mas leat sullii 136 luođi, Lüderwaldt-čoakkáldat 1970 mas leat 303 luođi, ja masa gullet vel guokte duiskalaš luohtečohkkenmátki 1955 ja 1956, Doris Stockmann čoakkáldagas ges leat 44 luođi.
I tillegg finnes blant annet den eldste samlinga fra 1911 med 8 joiker. Det totale antallet joiker i tyske arkiv er på rundt 575.	Dasa lassin gávdnojit dan boarráseamos čoakkáldagas 8 luođi mat leat báddejuvvon 1911. Oktiibuot leat duiskka arkiivvain birrasiid 575 luođi.
Østerrike	Nuortariika:
I Østerrike finnes ei lita samling joiker på 16 nummer.	Nuortariikkas gávdno unna čoakkáldagaš mas leat 16 luođi.
Ungarn	Ungára:
I Ungarn finnes ei samling joiker på 140 nummer fra Nord-Finland.	Ungáras gávdno čoakkáldat mas leat 140 luođi Davvi-Suomas.
I tillegg til de nevnte plassene finnes det spredte små forekomster av joik/samisk musikk, blant annet på et universitet i Paris, på noen lokalmuseer rundt om i Skandinavia, etc. Noen oversikt over private samlinger finnes ikke.	Dasa lassin daidda namuhuvvon sajiide, de gávdnojit vel bieđgguid veahá luođit/sámi musihkat, earret eará universitehtas Parisas, muhtin báikkálaš museain miehtá Skandinávia ja nu ain. Man ollu leat priváhta čoakkáldaga, dakkár listu gal ii gávdno.
2.4.3 Nordnorsk folkemusikksamling, Tromsø Museum	2.4.3 Davvi-Norgga álbmotmusihkkačoakkáldat, Tromssa Musea
Den største av alle de samiske musikksamlingene er ved Nordnorsk Folkemusikksamling ved Tromsø Museum, Universitetsmuseet, UiT Norges artiske universitet. Nordnorsk Folkemusikksamling omfatter de tre tradisjonelle språkkulturene i landsdelen, norsk, samisk og finsk (kvensk).	Stuorimus dain sámi musihkkačoakkáldagain lea Davvi-Norgga Álbmotmusihkkačoakkáldat Tromssa Museas, Universitehtamuseas. Čoakkáldagas leat dat golbma árbevirolaš giellakultuvrra riikkaoasis, namalassii dáru, sámi ja suoma (kvena).
Fordi de ulike samiske områdene går på tvers av landegrensene, omfatter den samiske delen av samlinga også materiale fra Sverige, Finland og Russland.	Go dat iešguđet sámi guovllut rasttildit riikkarájiid, de sisttisdoallá sámi oassi čoakkáldagas materiálaid maiddái Ruoŧas, Suomas ja Ruoššas.
Folkemusikksamlinga ble etablert ved Tromsø Museum i 1949 av lektor Arnt Bakke.	Álbmotmusihkkačoakkáldat ásahuvvui Tromssa Museai 1949 lektora Arnt Bakke bokte.
Etter at han døde i 1975, sto samling ubetjent noen år før undertegnede ble ansatt som konservator i 1986. Hele samlinga består i dag blant annet av nærmere 4000 lydfiler og ca. 40 000 manuskriptsider.	Maŋŋil go son jámii 1975, de ii oktage doaimmahan čoakkáldaga ovdal go mun virgáduvvojin konserváhtoriin 1986. Čoakkáldagas leat dál earret eará lagabui 4000 jietnafiilla ja sullii 40 000 giehtačálussiiddu.
Det samiske materialet består av flere delsamlinger.	Sámi materiálas leat máŋga oassečoakkáldaga.
Først og fremst er det lydopptakene.	Vuosttažettiin leat jietnabáddema.
Det er gjort opptak og intervju med folk fra samisk miljø fra 1952 og framover til 2017. Det meste er opptak av joik.	Leat báddejuvvon ja jearahallon olbmot sámi birrasiin 1952 rájes gitta 2017 rádjái. Eanas báddemat leat luođit.
Det er også en del opptak av salmer og samiske sanger, og en del intervju.	Leat maid muhtin ráje báddemat sálmmain ja sámi lávlagiin, ja veahá jearahallamat.
Det er nærmere 7000 originale joiker i samlinga, hvorav Arnt Bakke samlet 2200 joik, Ragnvald Graff ca. 1000 joiker og undertegnede rundt 3700 joiker.	Leat lagabui 7000 originála luođi čoakkáldagas. Arnt Bakke čohkkii 2200 luođi, Ragnvald Graff sullii 1000 luođi ja ieš lean bádden 3700 luođi.
I tillegg kommer anslagsvis godt over 3000 joiker som er kopier fra andre arkiv.	Dasa lassin leat čoakkáldagas birrasiid badjelaš 3000 luođi, mat leat eará arkiivvain kopiijat.
Manuskriptsamlinga inneholder skriftlig materiale.	Giehtačálusčoakkáldagas leat čálalaš materiálat.
Den samiske delen omfatter rundt 11 000 sider.	Sámi oasis leat 11000 siiddu.
Her finner man innholdsfortegnelser over private joikeopptak, konsertplakater, feltrapporter og feltnotater, manuskripter om joik, nedskrevne intervju, meloditranskripsjoner og ulik informasjon av mange slag.	Dáppe gávdná sisdoallolistu priváhta luohtebáddemiin, konseartaplakáhtaid, fealtaraporttaid ja fealtanotáhtaid, giehtačállosiid luđiid birra, čállojuvvon jearahallamat, šuokŋatranskripšuvnna ja iešguđetlágan dieđut máŋgga lágan áššiid birra.
Utklippssamlinga er omfattende.	Aviisačuohpastatčoakkáldat lea hui viiddis.
Fra 1989 og ca. 15 år framover hadde Folkemusikksamlinga et utklippsabonnement hos Argus over alt som ble skrevet i Norge og Sverige om samisk musikk.	1989 rájes gitta sullii 15 jagi ovddos guvlui diŋgui Álbmotmusihkkačoakkáldat aviisačuohpastagaid Argusis buot das mii čállui Norggas ja Ruoŧas sámi musihka birra.
Våren 2017 engasjerte folkemusikksamlinga en person til å kopiere ut alt som er skrevet i norske aviser og blader de seinere årene.	Giđđat 2017 bálkáhii álbmotmusihkkačoakkáldat ovtta olbmo máŋget buot dan mii lea čállon daid maŋemus jagiid.
Det foreligger derved ei svært omfattende utklippssamling om samisk musikk for de 30 siste årene.	Gávdno hui viiddis aviisačuohpastatčoakkáldat sámi musihka birra dan maŋemus 30 jagis.
Samling med samiske fonogram (plater, kassetter, CD) er nesten komplett.	Sámi fonográmma čoakkáldat (LP-skearrut, kaseahtat, CD) lea measta ollislaš.
Det meste av utgitte fonogram finnes i samlinga (se ovenfor).	Eanas almmuhuvvon fonográmma gávdnojit čoakkáldagas (geahča badjelis).
Litteratursamlinga er stor.	Girjjálašvuođačoakkáldat lea stuoris.
Den omfatter utgitte bøker og artikler om samisk musikk, og omfatter mye av det som er skrevet, inkludert blant annet en rekke gamle reiseberetninger.	Dat sisttisdoallá almmuhuvvon girjjiid ja artihkkaliid sámi musihka birra, ja sisttisdoallá maiddái jáhkkimis eanas oasi das mii lea čállon, maiddái earret eará ollu mátkemuitalusaid.
Katalogen har i øyeblikket rundt 800 innførsler om samisk musikk.	Katalogas leat dál sullii 800 čálastaga sámi musihka birra.
Videre er det ei mindre samling med film/video, hvorav noen av disse er innspilte musikkvideoer for salg på det kommersielle markedet.	Dasto lea unnit čoakkáldat filmmain/videoin, mas muhtimat dain leat báddejuvvon musihkkavideon vuovdima váras.
Til sammen gjør dette at Nordnorsk Folkemusikksamling ved Tromsø Museum sitter på et svært omfattende dokumentasjonsmateriale over joik og samisk musikk.	Oktiibuot dahká dát ahte Davvi-Norgga Álbmotmusihkkačoakkáldagas Tromssa Museas leat viiddis dokumentašuvdnamateriála luđiin ja sámi musihkas.
2.4.4 Bruk av joikesamlinga på Tromsø Museum	2.4.4 Luohtečoakkáldaga geavaheapmi Tromssa Museas
Den samiske musikksamlinga ved Tromsø Museum er ei vitenskapelig samling som skal danne grunnlag for forskning og kunnskapsutvikling, men hvor formidling til allmenheta også er en av basisoppgavene.	Sámi musihkkačoakkáldat Tromssa Museas lea ollu digaštallon sámi medias, gos lea boahtán ovdán ahte čoakkáldaga ii sáhte geavahit.
Det vil derfor være interessant å se hvilken bruk det har vært gjort av samlinga.	Dan lea beroštahtti geahččat makkár geavaheapmi lea dahkkon čoakkáldagas.
For de senere årene finnes det god dokumentasjon på dette.	Maŋemus jagiin gávdno buorre duođašteapmi dan ektui.
Det er snakk om besøk i samlinga eller utstillinga, telefoniske henvendelser, brev/mail eller andre henvendelser.	Dás lea sáhka go olbmot leat fitnan čoakkáldagas dahje čájáhusain, leat riŋgen, leat čállán reivviid/eboastaid dahje leat eará ládje váldán oktavuođa.
Bruken omfatter henvendelser fra studenter, forskere, forfattere, musikere, komponister, artister, organisasjoner, presse og andre som søker materiale eller informasjon.	Geavaheamis leat mielde go studeanttat, dutkiid, musihkkarat, artisttat, organisašuvnnat, mediat ja earát geat ohcet dieđuid ja materiála váldet oktavuođa.
Dette gjelder all slags forespørsler knyttet til samisk musikk. Henvendelsene kommer både fra samisk og ikkesamisk miljø, både fra innland og utland:	Dás leat mielde juohke lágan gažaldagat mat guoskkahit sámi musihka birra, ja dat leat sihke sápmelaččain ja earáin, sihke Norggas ja eará riikkain:
Tallene vil naturlig variere fra år til år.	Logut lunddolaččat rievddadit jagis jahkái.
Men oversikta viser at den samiske musikksamlinga på Tromsø museum er mye brukt, med et gjennomsnittlig antall henvendelser om samisk materiale på ca. 27 pr. år i denne perioden.	Listu čájeha goitge ahte sámi musihkkačoakkáldat Tromssa Museas adno ollu, go gaskamearálaš oktavuođa lohku sámi materiála hárrái lea dán áigodagas 27 jahkái.
I disse tallene ligger hjelp til blant annet en rekke samiske artister.	Dain loguin leat mielde oktavuođat earret eará máŋgalogi sámi musihkkariin.
2.5 Joiketradisjonen	2.5 Juoiganárbevierru
2.5.1 Kjønnsfordelinga av joikere	2.5.1 Juigiid sohkabealjuohku
Et interessant spørsmål er om menn og kvinner joiket like mye.	Beroštahtti gažaldat lea jus dievdoolbmot ja nissonolbmot juiget seamma ollu.
I den perioden Arnt Bakke var virksom med innsamling av samisk materiale, 1952–1975, hadde han 64 samiske informanter.	Dan áigodagas go Arnt Bakke čohkkii sámi materiála, 1952-1975, de ledje sus 64 sápmelaš informánta.
Av disse var 63 % menn og 37 % kvinner.	Sis ledje 63% dievdoolbmot ja 37% nissonolbmo.
Dette viser ei skeivhet som kan skyldes flere forhold.	Dan sohkabeale erohussii sáhttet leat máŋga siva.
Noe kan skyldes reine tilfeldigheter.	Sáhttá leat dáhpáhuvvan dáhpedorpmis.
Det kan også være at han som mann fant det lettere å kontakte andre menn.	Sáhttá maid ovdamearkka dihte leat nu ahte dievdoolbmui lei álkit váldit oktavuođa eará dievdoolbmuiguin.
Men det kan være at det avslører ei ubevisst holdning om at menn på sett og vis var viktigere enn kvinner.	Sáhttá gal maid muitalit diehtemeahttumis guottuid birra das ahte dievdoolbmot ledje mávssoleabbo árbevirolašmáhtu seailluheaddjit go nissonolbmot.
Kjønnsbalansen er likevel bedre enn i det norske materialet i samlinga hans, hvor 73 % av informantene var menn og 27 % kvinner.	Sohkabealle balánsa lea goitge buoret go su dáru materiálas, mas ledje 73% dievdoolbmo ja 27% nissonolbmo.
Lignende kjønnsfordeling finner vi i samlinga til Nils Hövenmark fra Sverige og Ragnvald Graff fra Norge.	Sullasaš sohkabealjuogu gávdnat maiddái Hövenmark materiálas Ruoŧas ja Ragnvald Graff materiálas Norggas.
Ei større eller mindre skeivhet i kjønnsbalansen hos informantene er et gjennomgående trekk mange steder.	Stuorit dahje unnit erohus sohkabeale balánssas informánttaid ektui lea dábálaš máŋgga sajis.
Den første som samlet joiker i større grad, var finlenderen Armas Launis, som reiste i Norge og Finland.	Vuosttaš gii eanebuš čohkkii luđiid, lei suopmelaš Armas Launis, gii mátkkoštii Norggas ja Suomas.
På den første turen sin i 1904 besøkte han tolv menn og bare éi kvinne.	Vuosttaš mátkkis 1904 finai son 12 dievdoolbmo ja dušše 1 nissonolbmo luhtte.
På den neste turen i 1905 besøkte han fire menn og seks kvinner (Launis 1908).	Maŋit mátkkis 1905 finai son 4 dievdoolbmo ja 6 nissonolbmo (Launis 1908).
NRK og Tromsø Museum dro på en opptakstur gjennom Finnmark i 1960. Her er det nærmere 80 % mannlige joikere.	NRK ja Tromssa Musea fitne báddenmátkkis Finnmárkkus 1960. Dás leat lagabui 80% dievdojuoigi.
Den svenske joikesamleren Karl Tirén samlet joiker i Sverige fra begynnelsen av 1900tallet.	Ruoŧŧelaš luohtečohkkejeaddji Karl Tirén čohkkii luđiid Ruoŧas álggogeahčen 1900-logu.
Han har et mer jamt utvalg med ca. 55 % mannlige joikere og 45 % kvinnelige (Tirén 1942).	Sus leat sullii 55% dievdojuoigi ja 45% nissonjuoigi (Tirén 1942).
Joikesamlinga med best kjønnsbalanse er min egen undersøkelse av joik fra Finnmarkskysten, hvor det var ni mannlige og ti kvinnlige informanter (Graff 2004).	Luohtečoakkáldat mas lea eanemus dássedis sohkabealebalánsa lea mu iežan luohtedutkan Finnmárkku rittus, mas leat 9 dievdoolbmo ja 10 nissonolbmo informántan (Graff 2004).
En helt motsatt kjønnsfordeling finner vi i innsamlingsprosjektet Kolasamisk musikalsk tradisjon 1994–1997. Her fantes det bare én mannlig sanger.	Áibbas earálágan sohkabeallejuogu gávdnat čohkkenprošeavttas Guoládat sámi musikálalaš árbevierru 1994-1997. Dás lei mielde dušše okta dievdolávlu.
Prosjektgruppa intervjuet for det meste eldre mennesker.	Prošeaktajoavku jearahalai eanas vuorrasit olbmuid.
Det blei sagt at det nesten ikke fantes eldre samiske menn, fordi de tålte dårligere overgangen fra det frie livet og hadde drukket seg i hjel.	Daddjui ahte eai báljo šat gávdnon vuorrasit sámi dievddut, go sii eai gierdan nu bures dan friddja eallima ja ledje juhkan iežaset jámas.
Framstilt grafisk ser det slik ut: Det er ut fra disse tallene ikke mulig å si om det virkelig var ulikhet mellom kjønnene i det samiske samfunnet når det gjaldt joiking.	Gráfalaš ovdanbuktin šaddá dakkár: Dáid loguid vuođul ii leat vejolaš dadjat jus ledje erohusat sohkabeliid gaskkas sámi servodagas go guoskkai juoigamii.
De fleste som har samlet folkemusikk, har vært menn.	Eatnasat geat leat čohkken álbmotmusihka, leat leamaš dievdoolbmot.
Det har selvsagt sammenheng med de manglende utdanningsmulighetene for kvinner tidligere.	Das lea diehttelas oktavuohta dainna ahte ovdal lei nissonolbmuin váilevaš oahppovejolašvuođat.
Tallene kan derfor speile mer eller mindre ubevisste valg som de mannlige innsamlerne gjorde.	Logut sáhttet dan dihte speadjalastit unnit eambbo diehtemeahttumis válljemušaid maid čohkkejeaddji dievddut dahke.
Eldre kildemateriale som blant annet Isaac Olsen (1715) synes å antyde at kvinner kunne joike like gjerne som menn.	Boarrásit gálduin, earret eará Isaac Olsenis (1715) boahtá ovdán ahte nissonolbmot juige seamma ollu go dievdoolbmot.
Så hvis det virkelig er ulikhet nå, kan det være et resultat av en moderne utvikling.	Jus dál leat erohusat, de sáhttet leat dat ođđa ovdáneami bohtosat.
2.5.2 Kjønnsfordeling av joikene	2.5.2 Sohkabealerohusat luđiin
Jeg har sett på et litt tilfeldig utvalg av opptak med ulike joikere.	Lean geahčadan báddemiid soaittáhagas iešguđet juigiid ektui.
Det første opptaket av joik som Arnt Bakke gjorde, var i 1952 med Nils Biti fra Šuošjávre.	Vuosttaš luohtebádden maid Arnt Bakke báddii lei 1952 Nils Biti Šuoššjávrris.
Han joika 70 joiker.	Son juoiggai 70 luođi.
Av disse var bare 11 kvinnejoiker, altså rundt 16 %.	Dain ledje dušše 11 nissonolbmo luođi, dahje birrasiid 16%.
Vi vet ikke grunnen til det.	Eat dieđe manne nu lea.
Men trolig var utvalget styrt av Nils Biti sjøl og forteller derved antakelig noe om hvem han omgikkes med.	Jáhkkimis válljii Nils Biti ieš luđiid ja dat muitala dasto geaiguin son árvideames servvoštalai.
Ole Aslaksen fra Tana har joiket totalt 76 joiker i tre opptak fra henholdsvis 1952, fra 1950tallet og fra 1960. Han har rundt 44 % kvinnejoiker og 56 % mannsjoiker.	Ole Aslaksen Deanus eret lea juoigan oktiibuot 76 luođi golmma báddemis 1952, 1950-logus ja 1960 rájes. Son juoigá 44% nissonolbmuid luđiid ja 56% dievdoolbmuid luđiid.
Per Hætta fra Karasjok joiket 18 personjoiker i 1953. Av disse er det bare to kvinnejoiker, dvs. 11 %.	Per Hætta Kárášjogas juoiggai 18 persovdnaluođi 1953. Dain leat dušše guokte nissonolbmo luođi, namalassii 11%.
I et opptak med Per Hætta fra 1960 er det derimot rundt 25 % kvinnejoiker.	Muhtin báttis mas Per Hætta juoigá 1960 leat sullii 25% nissonolbmuid luođit.
Samlet har han 18 % joiker til kvinner.	Oktiibuot leat de 18% luođi nissonolbmuin.
Anders Johnsen Varsi fra Sirbma joiket i 1960 35 joiker.	Anders Johnsen Varsi Sirpmás eret juoiggai 1960 35 luođi.
Av disse er 23 % til kvinner og 77 % til menn.	Dain leat 23% nissonolbmo luođi ja 77% dievdoolbmo luođi.
Anders Nilsen Bals joiket i 1956 78 joiker på band.	Anders Nilsen Bals juoiggai 1956 78 luođi báddái.
Av disse er rundt 31 % kvinnejoiker.	Dain leat 31% nissonolbmuid luođi.
Blir tallene forskjellige hvis man ser på hva kvinnelige utøvere har joiket?	Šaddet go erohusat loguin go geahččá maid nissonjuoigit leat juoigan?
Berit N.P. Sara joiket i 1953 42 joiker på band.	Berit N.P. Sara lea 1953 juoigan 42 luođi báddái.
Av disse er 45 % kvinnejoiker.	Dain leat 45% luođi nissonolbmuin.
Berit Nordland joiket på 1950-tallet inn 66 joiker.	Berit Nordland juoiggai 1950 66 luođi.
Av disse er 35 % kvinnejoiker.	Dain leat 35% nissonolbmuid luođi.
Risten Hætta fra Kautokeino joiket i 2011 inn 58 joiker.	Risten Hætta Guovdageainnus juoiggai 2011 58 luođi báddái.
Av disse er 56 % til kvinner.	Dain leat 56% nissonolbmo luođi.
Disse tre opptakene indikerer at menn har tendens til mest å joike andre menn, mens kvinner i større grad også joiker andre kvinner.	Dat golbma báddema čájehit čielgasit ahte dievdoolbmot dávjá juiget eará dievdoolbmuid, ja nissonolbmot juiget eambbo eará nissonolbmuid.
Samlet ser fordelingene slik ut: I et privat opptak fra 1976 joiker John Henrik Eira (f. 1953) nærmere 70 personjoiker.	Oktiibuot leat erohusat dakkárat: Priváhta báddemis 1976 juoigá John Henrik Eira (r. 1953) lagabui 70 persovdnaluođi.
Bare rundt 11 % er kvinnejoiker.	Dušše 11% leat nissonolbmuid luođit.
Jeg intervjuet han om hva som lå bak et slikt tall.	Jearahallen sus manne logut leat dakkárat.
Han mener at opptaket gir et godt bilde av kjønnsfordelinga.	Son oaivvilda ahte bádden čájeha buori gova sohkabealerohusas.
Han joiker mest mannsjoiker.	Son juoigá eanas dievdoolbmuid.
Det har sammenheng med at han som deltaker i reindriftsmiljøet hadde mest å gjøre med menn.	Dat lea dan dihte go son oasálastá boazoealáhusa birrasis, de son maid servvoštallá eanas dievdoolbmuiguin.
Han tror at kvinner som ikke er delaktige i reindrifta, ikke så ofte får en joik.	Son doaivu ahte nissonolbmot geat eai oasálaste boazobargguide, eai nu dávjá oaččo luođi.
Derfor tror han at det i hvert fall etter andre verdenskrig reelt sett finnes færre kvinnejoiker enn mannsjoiker.	Son doaivu ahte maŋŋil nuppi máilmmisoađi eai leat šat gávdno nu ollu nissonluođi go dievdoluođi.
Ser vi på det publiserte materialet etter Karl Tirén fra begynnelsen av 1900-tallet, er det rundt 170 personjoiker.	Jus geahččat Karl Tiréna almmuhuvvon materiála álggu geahčen 1900-logu, de leat 170 čielga persovdnaluođi.
Av disse er 27 % til kvinner.	Dain leat 27% luođi nissonolbmuin.
Hvis man holder unna øvrighetspersoner o.l. og bare ser på personjoiker til samer, er det 34 % kvinnejoiker.	Jus eat geahča eiseválddiidluđiid ja nu ain, muhto dušše sápmelaččaid luđiid, de leat dain 34% nissonolbmuid luođi.
Selv om utvalget selvsagt er styrt av Tirén, antyder det muligheten for at det også på begynnelsen av 1900-tallet eksisterte færre kvinnejoiker enn mannsjoiker.	Vaikko diehttelasat lea Tirén gii lea dahkan válljemušaid, de čujuha dat dan guvlui ahte álggu geahčen 1900-logu ledje unnit luođit nissonolbmuide go dievdoolbmuide.
At dette virkelig kan være slik, sannsynliggjøres ved at det i Tiréns materiale er så mange som 45 % kvinnelige utøvere.	Ahte dat duođai sáhttá leat ná, de dat duođaštuvvo dainna go Tiréna materiálas leat 45% nissonjuoigi.
2.6 Akademiske arbeider om joik	2.6 Akademalaš barggut luođi birra
Det er gitt ut en rekke avhandlinger om joik.	Leat ollu dutkamuša dahkkon luođi birra.
Nedenfor er en oversikt over doktorgradsavhandlinger og avhandlinger til mastergrad/hovedfag/magistergrad fordelt på ulike land:	Vuollelis čájehan listu doavttirgrádadutkamušain ja mastergráda/váldofága/magistargráda dutkamušain iešguđet riikkain:
2.7 Medieomtale av samisk musikk	2.7 Sámi musihka birra medias
Hvis man derfor går kritisk gjennom disse treffene, får man følgende tall for hvor mange oppslag og artikler det har vært i Norge i årene 2012–2016 om joik og samisk musikk. Det er verdt å merke seg at all omtale av samisk musikk i de norske mediene i denne perioden er i positive vendinger, og musikken framstilles som noe som har allmenn interesse langt utover de samiske mijøene.	Čuovvovaš listu čájeha man ollu ášši ja artihkkala leat leamaš Norgga medias jagiin 2012. Lea veara mearkkašit ahte buot áššit sámi musihka birra Norgga mediain dán áigodagas leat leamaš positiivvalaččat, ja dat ovdanbukto leat dakkár masa lea almmolaš beroštupmi ollu viidát go sámi birrasiin:
NRK-TV har fra tid til annen hatt program om samisk musikk.	NRK-TVas lea duollet dálle leamaš prográmma sámi musihka birra.
I 2017 hadde de en programserie Muitte mu som til tross for problematiske sider har virket som ei positiv vinkling av joiken for et breiere publikum.	2017 lei sis prográmmaráidu Muitte mu, vaikko ledje ge soames váttis beali dás, de orru dát váikkuhan positiivvalaččat luođi hárrái viidát gehččiide.
Søker man på YouTube får man nærmere 27.000 treff på joik.	Dárogielat rádioprográmmain maid duollet dálle gullostallá sámi musihkka ja luohti.
Det tyder på at joik er blitt populært i våre dager blant store grupper.	Sámi rádio ges čuojaha daid systemáhtalaččat.
2.8 Utdanning innen samisk musikk	2.8 Oahpahus sámi musihkas
I grunnskolen i de samiske områdene er joik og samisk musikk nå en del av læreplanen.	Vuođđoskuvllain sámi guovlluin lea dál luohti ja sámi musihkka oassin oahppoplánas.
Slik har det ikke alltid vært.	Nu ii leat álo leamaš.
I skolen i Kautokeino var joik endog formelt forbudt i en periode fra 1953 til ca. 1997.	Guovdageainnu skuvllas lea luohti leamaš gielddusin 1953 rájes gitta sullii 1997 rádjái.
Innen den offentlige videregående skolen har samisk musikk og joik kommet inn på læreplanen for musikklinjene.	Almmolaš joatkkaskuvllain lea sámi musihkka ja luohti boahtán mielde musihkkasuorggi oahppoplánaide.
Det har vært utgitt to lærebøker om dette.	Leat almmuhuvvon guokte oahppogirjji dan birra.
Boka Trollstilt har kapittelet «Samisk musikk» av Klemet Anders Buljo, og boka Ekko 1 har artikkelen «Joik» av Ola Graff.	Girjjis Trollstilt lea kapihttal “Sámi musihkka” maid Klemet Anders Buljo lea čállán, ja girjjis Ekko 1 lea artihkal “Luohti” maid Ola Graff lea čállán.
Det har vært gitt systematisk utdanning i samisk musikk flere steder i Norge på høgere nivå.	Alit dásis lea leamaš systemáhtalaš oahpahus sámi musihkas máŋgga sajis Norggas.
Først ute var Tromsø Museum i samarbeid med Nordnorsk musikkonservatorium.	Vuosttaš lei Tromssa Museas geat ovttasbarge Davvi-Norgga musihkkakonservatoriumain.
Det blei satt i gang et studium i Valgfag joik som gikk over et helt år med ukentlig undervisning.	Álggahuvvui válljenfága luohti mii bisttii olles jagi vahkkosaš oahpahusain.
Det var et tovekttals-studium som både skulle gi innsikt i den samiske musikken og en viss ferdighet i å joike sjøl.	Dat lei guokte oahppočuoggá oahpahus, mii galggai addit ipmárdusa sámi musihkas ja muhtin muddui gelbbolašvuođa ieš juoigat.
Studiet blei gjennomført tre ganger mellom 1995 og 2000. Lærere var Ola Graff og Ánte Mihkkal Gaup.	Oahpahus čađahuvvui golmma geardde gaskal 1995 ja 2000. Oahpaheaddjit ledje Ola Graff ja Ánte Mihkkal Gaup.
De som tok dette valgfaget, var musikkstudenter ved konservatoriet.	Sii geat čađahedje dán válljenfága ledje musihkkastudeanttat konservatorias.
Studiet blei nedlagt da ordninga med valgfag opphørte.	Oahpahus loahpahuvvui go válljenfága ortnet heaittihuvvui.
På slutten av 1990-tallet startet Samisk høgskole i Kautokeino opp studiet Joik og fortelling.	1990-logu loahpas álggahii Sámi allaskuvla Guovdageainnus oahpahusa Juoigan ja muitaleapmi.
Lærere her har vært Johan Sara jr. og Sara Margrethe Oskal.	Oahpaheaddjit ledje Johan Sara jr. ja Sara Margrethe Oskal.
Dette var en del av fagtilbudet ved høgskolen.	Dat lei oassin allaskuvlla oahppofálaldagain.
Tilbudet har ikke vært gitt på flere år nå.	Dát oahppu ii leat dál máŋgga jahkái šat fállojuvvon.
Ved Høgskolen i Nord-Trønderlag, Levanger, nå Nord universitet, startet Frode Fjellheim opp kurset Med joik som utgangspunkt rundt 2007. Det var et samlingsbasert opplegg med 15 studiepoeng og 5 samlinger i året som har vært gjennomført hvert år.	Davvi-Trøndelága allaskuvlla, dál Davvi universitehta, Levangeris álggahii Frode Fjellheim kurssa Luohti vuolggasadjin 2007. Dat lei oahpahus mas ledje 15 oahppočuoggá ja 5 deaivvadeami jahkái mii lea čađahuvvon máŋga jagi dál.
Studiestedet har vært Levanger og ett år i Oslo.	Oahppobáiki lea leamaš Levangeris ja ovtta jagi Oslos.
Studiet krever ikke musikkompetanse, men det er ønskelig med musikkbakgrunn.	Oahppu ii gáibit ahte galgá leat musihkkagelbbolašvuohta, muhto lea sávahahtti ahte lea musihkkaduogáš.
Universitetet i Tromsø ønsker å starte et undervisningstilbud i samisk musikk fra høsten 2018. Det har vært diskutert samarbeid både med Nord Universitet og Samisk høgskole i Kautokeino.	Tromssa universitehta háliida álggahit oahppofálaldaga sámi musihkas čakčat 2018. Lea ságastallon ahte galgá leat ovttasbargu gaskal Davvi universitehta ja Sámi allaskuvlla Guovdageainnus.
2.9 Tilrådning	2.9 Rávvagat
Det vil være en fordel for framtida at det finnes ei komplett samling med utgitte samiske fonogram.	Livčče ovdamunni boahtteáigái jus gávdnošii ollislaš čoakkáldat almmuhuvvon sámi fonográmmain.
Tromsø Museum har den største samlinga, og den som det derfor bør bygges videre på.	Tromssa Museas lea stuorimus čoakkáldat, maid berre maid dan dihte viiddidit.
I praksis har det vist seg som et stort og komplisert arbeid å skaffe oversikt over det som gies ut, samt å kjøpe det inn til samlinga.	Praktihkalaččat lea čájehuvvon ahte lea stuora ja váttis bargu oažžut listu das mii ain almmuhuvvo, ja nu maid de lea váttis oastit daid čoakkáldahkii.
Det ville derfor være en stor fordel hvis man fikk etablert ei pliktavleveringsordning fra de bevilgende myndighetene i hele Sápmi til Tromsø Museum, eventuelt også til Samisk arkiv og Giellagas institutt.	Dan dihte livčče ovdamunni jus ásahuvvošii dakkár ortnet mii geatnegahtáše ruhtajuolludeaddji eiseválddiid miehtá Sámi dieđihit almmuhemiid Tromssa Museai.
Utgivelsen av samiske fonogram er livskraftig. Men nordsamisk dominerer som språk i de utgitte fonogrammene.	Sámi fonográmmaid almmuheapmi lea ealas, muhto davvisámegiella lea eanemus geavahuvvon giella dain almmuhuvvon fonográmmain.
Oversikta viser tydelig at det kan være behov for å støtte utgivelser på de små samespråkene.	Listu čájeha čielgasit ahte sáhttá leat dárbu doarjut almmuhemiid dain smávit sámegielain.
Databasen ved Ájtte museum over joik i offentlige arkiv er ufullstendig.	Ájtte musea dihtorvuođđu almmolaš arkiivvaid luđiin ii leat dievaslaš.
Anslagsvis halvparten av alle joiker som finnes innsamlet, er registrert her.	Lea sullii bealli buot luđiin mat gávdnojit čohkkejuvvon leat registrerejuvvon dohko.
En mulighet er at denne databasen oppgraderes.	Okta vejolašvuohta ahte dat dihtorvuođđu ođasmahttojuvvo.
Samtidig er dette bare en katalogoversikt.	Seammás lea dát dušše katalogalistu.
Ingen melodier er lagt ut her.	Ii oktage šuokŋa leat deike vurkejuvvon.
Ved å leite i databasen vil man kunne finne melodier som så kan bestilles fra de ulike arkivene.	Go ohcá dihtorvuođus, de sáhttá gávdnat šuoŋaid maid dasto sáhttá diŋgot dain iešguđet arkiivvain.
Likevel er kanskje det største behovet for folk å kunne få direkte tilgang til selve melodiene, slik at katalogen i seg sjøl blir mindre viktig.	Goitge lea jáhkkimis stuorimus dárbu álbmogii oažžut njuolggo vejolašvuođa beassat gullat daid šuoŋaid, nu ahte dan katalogii de ii leat šat nu dehálaš.
Det er offentliggjort relativt lite joikemateriale fra de ulike arkivene.	Leat almmuhuvvon áibbas unnán luođit dain iešguđet arkiivvain.
Dette oppleves som et savn i de samiske miljøene.	Dán orrot sámi birrasiin váillaheame.
Det burde derfor vært gjort mer på dette feltet.	Dan dihte berrešii dahkkot eambbo dán suorggis.
Det er etablert et nettverk mellom flere av de sentrale arkivene og bl.a. Juoigiid Searvi nettopp med tanke på å legge til rette for større offentliggjøring.	Lea ásahuvvon fierpmádat máŋgga guovddáš arkiivvain juste dan dihte ahte láhčit dili stuorit almmuheapmái.
Tromsø Museum i seg sjøl er i gang med arbeid for å tilrettelegge for økt offentliggjøring fra sitt arkiv.	Tromssa Musea lea juo ieš álggahan doaimmaid mainna beasašii eambbo almmuhit iežaset arkiivvas.
Det forventes at det etter hvert vil bli lagt ut mer arkivmateriale flere steder.	Vurdojuvvo ahte dađistaga almmuhuvvojit eambbo arkiivamateriála máŋgga sajis.
Men det er mye forarbeid som må til, så det kunne vurderes om det burde bevilges midler til hjelp for økt publisering.	Lea gal ollu ovdabargu mii ferte dahkkot, ja danne sáhtášii árvvoštallat jus galggašii juolludit eambbo ruđaid mii veahkehivčče almmuhit eambbo.
Det kunne vurderes om Sametinget burde hatt støtte til tradisjonell joik som et prioriteringsområde som var særlig nevnt.	Sáhtášii maid árvvoštallat jus Sámediggi berrešii vuoruhit doarjaga árbevirolaš luohtái, mii lea earenoamážit namuhuvvon.
Det er samlet en hel del joik. Men en del av dette materialet mangler bakgrunnsopplysninger.	Leat čohkkejuvvon oalle ollu luođit, muhto oasis dan materiálas váilot duogáš dieđut.
Det vil alltid være behov for mer innsamling, både av joiker og av dokumentasjon om joik og generelt om den samiske musikken.	Lea álo dárbu eambbo čohkket sihke luđiid ja duođaštusaid luođi birra ja obbalaččat sámi musihka birra.
Det er i hovedsak to arkiv som driver nyinnsamling av materiale, Tromsø Museum og Samisk arkiv.	Leat guokte arkiivva mat čohkkejit ođđa materiála, namalassii Tromssa Musea ja Sámi arkiiva.
Samisk arkiv ligger under det statlige arkivverket og har som oppgave arkivering og formidling, mens Tromsø Museum, som ligger under Universitetet i Tromsø, også er en forskningsinstitusjon med ansvar for å utvikle kunnskap.	Sámi arkiiva lea stáhta arkiivadoaimmahaga vuollásaš ja sin bargu lea arkiveret ja gaskkustit. Tromssa Musea ges lea Tromssa Universitehta vuollásaš, mii maiddái lea dutkanásahus, mas lea ovddasvástádus ovddidit máhtu.
Det vil derfor være behov for begge institusjonene.	Danne lea dárbu goappaš ásahusaide.
Det er et godt samarbeid mellom dem, og det vil være viktig å utvikle dette samarbeidet videre.	Lea buorre ovttasbargu gaskal dan guovtti ásahusa, ja lea dárbu ovdánahttit ovttasbarggu viidásit.
Når det gjelder innsamling av joik, viser analysene at forskere og samlere bør bli mer bevisst når det gjelder kjønnsfordelinga av utøverne.	Go guoská luohtečohkkemii, de čájehit guorahallamat ahte dutkit ja čohkkejeaddjit berrejit leat eambbo dihtomielalaččat go guoská juigiid sohkabeallái.
Spørsmål om kjønnsfordeling av joikene er antakelig en mer ubevisst del av joiketradisjonen.	Luđiid sohkabealerohussii lea árvideames eambbo fuomáškeahttá oassi juoiganárbevierus.
Her kan man tenke seg at moderne joikekomponister og utøvere kunne reflektere over situasjonen, og ved å bli seg dette bevisst kan de kanskje i framtida skape ei mer jamn fordeling mellom mannsjoiker og kvinnejoiker.	Dás sáhttá jurddašit ahte ođđaáigásaš luohtedahkkit ja juoigit sáhttet dan birra jurddašit ja ieža šaddat eambbo dihtomielalažžan dan ektui, vai boahtteáiggis šattaše dássedis juohku gaskal nissonolbmuid ja dievdoolbmuid luđiin.
Det burde arbeides for at joik og samisk musikk fikk slippe mer til i norsk allmenkringkasting, hvor slik musikk i dag har en svært begrenset plass.	Sáhtáše bargojuvvot dan ektui vai luohtái ja sámi musihkkii čáhkkejuvvoše eambbo sadji Norgga álbmotsáddehagas, gos dán rádjái lea leamaš unnán sadji.
Samarbeid mellom de høgere utdanningsinstutusjonene bør ivaretas og utvikles videre for å skape gode utdanningskanaler.	Ovttasbargu gaskal daid álit oahpahusásahusain ferte dikšojuvvot nu ahte šaddá buorre oahpahanvejolašvuođat.

4_samisk_som_andresprak.pdf.xml

4 Samisk som andrespråk	4 Sámegiella nubbingiellan
Kevin Johansen, cand.polit. UiT / Universidad de Granada.	Kevin Johansen, cand.polit. UiT / Universidad de Granada.
Seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Nordland	Seniorráđđeaddi Nordlándda Fylkkamánnis
Sammendrag: Samisk som andrespråk har vært sterkt vektlagt av politikere og de som arbeider med samiskopplæring.	Čoahkkáigeassu: Politihkkarat ja sii geat barget sámegieloahpahusain leat ollu fuomášuhttán nubbingielat sámegiela.
Det har vært interesse for både elevtallsutvikling og i hvilken grad elevene oppnår tospråklighet.	Leat ollu beroštan ohppiidlogoovdáneamis ja man muddui oahppit olahit guovttegielatvuođa.
I denne artikkelen har jeg sett på elevtallsutviklinga de siste ti år.	Dán artihkkalis lean geahčadan ohppiidlogoovdáneami dan maŋemus logi jagis.
Den viser en betydelig nedgang for nord- og sørsamisk, men en markant oppgang for lulesamisk.	Dat čájeha ahte lea hirbmadit njiedjan davvi- ja lullisámegielas, ja mearkkašahtti ollu lassánan julevsámegielas.
Hvis man ser utviklinga de siste fem årene, har imidlertid nedgangen stoppet opp, og elevtallene har stabilisert seg for nord- og sørsamisk.	Jus geahččat dan vihtta maŋemus jagi ovdáneami, de oaidnit ahte davvi- ja lullisámegielas lea njiedjan bisánan ja ohppiidlohku lea stáđásmuvvan.
For lulesamisk har oppgangen fortsatt, men noe svakere enn de fem årene før det.	Julevsámegielas lea lassáneapmi joatkkašuvvan, muhto ii šat nu ollu go dan vihtta vuosttaš jagi.
Artikkelen finner ikke grunnlag for å påstå at de fleste andrespråkselevene ikke blir tospråklige.	Artihkkalis ii leat vuođđu dadjat ahte eanas nubbingielatoahppit eai šatta guovttegielagiin.
Dette kommer av de gode karakterene andrespråkselevene gjennomgående oppnår i faget, som er langt bedre enn karakterene i både norsk hovedmål og sidemål i Nord-Norge.	Dat boahtá das go nubbingielatohppiin leat dássedis buorit árvosánit fágas, ja dat leat ollu buorebut go árvosánit Davvi-Norgga dárogiela váldogielas ja nubbingielas.
Spesielt i muntlig skårer samiskelevene godt.	Earenoamážiid njálmmálaččat nagodit sámegieloahppit bures.
Språkopplæring tar tid, og artikkelen viser til internasjonal forskning som viser at det er en myte at barn nødvendigvis lærer språk så mye raskere enn voksne under ellers like vilkår.	Giellaoahpahallan váldá áiggi ja artihkal čujuha riikkaidgaskasaš dutkamii, mii čájeha ahte lea myhta ahte mánát ohppet giela nu ollu jođáneappot go rávis olbmot, dalle go leat seammalágan eavttut oahppamii.
Tålmodighet i språkopplæringa er derfor viktig.	Gierdevašvuohta lea mávssolaš giellaoahpahallamis.
Samtidig er det viktig å ha fokus på gode metoder for andrespråksopplæring og derfor vil kompetanseheving for samisklærere, spesielt i Ulpan-metoden, kunne ha stor innflytelse på læringsutbyttet for samiskelever.	Seammás lea dehálaš fuomášuhttit buriid vugiid nubbingielatoahpahussii. Danne lea sámegieloahpaheddjiide ávkkálaš gelbbolašvuođa loktet, earenoamážiid Ulpan-vuohki livčče hui ávkkálaš sámegieloahpahallamii sámegielat ohppiide.
4.1 Innledning	4.1 Álggahus
I denne artikkelen vil vi se på elevtallsutviklinga i samisk som andrespråk i grunnskolen i Norge etter at det nye læreplanverket Kunnskapsløftet LK06 ble utvikla.	Dán artihkkalis áigut geahččat sámegiela nubbingielat ohppiidlogu ovdáneami vuođđoskuvllain Norggas, maŋŋil go ođđa oahppoplána Máhttolokten LK06 ráhkaduvvui.
Artikkelen vil se på lovverket som gir samiske elever rett til opplæring i samisk, innholdet i læreplanen for samisk som andrespråk og hvordan elevtallsutviklinga har vært for samisk som andrespråk.	Artihkal geahčada láhkaásahusa, mii addá sámegielat ohppiide rievtti oahppat sámegiela, sámegiela nubbingielat oahppoplána sisdoalu ja movt sámegiela nubbingielat ohppiidlohku lea ovdánan.
Deretter vil vi drøfte årsaker til elevtallsutviklinga og i hvilken grad kompetansemålene i læreplanen oppnås.	Dasto áigut guorahallat sivaid ohppiidlogu ovdáneapmái ja man muddui oahppoplána gelbbolašvuođamihtut olahuvvojit.
På bakgrunn av dette vil ulike mulige metoder for å styrke samiskopplæringa i andrespråk diskuteres.	Dieinna duogážiin áigut digaštallat iešguđetlágan vugiid mainna nanne nubbingielat sámegieloahpahusa.
I avslutninga av artikkelen blir tilrådinger skissert.	Loahpas dán artihkkalis ovdanbuktit neavvagiid dan ektui.
4.1.1 Lovhjemmel	4.1.1 Láhkavuođđu
Opplæringsloven kapittel seks regulerer rettigheter for samisk opplæring i Norge.	Oahpahuslága kapihttal guhtta ásaha rievtti sámegiel oahpahussii Norggas.
§ 6-2 sier: I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk.	§ 6-2 cealká: «Sámi guovlluin lea buohkain vuođđoskuvlla ahkásaččain riekti oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii.
Utanfor samiske distrikt har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk.	Olggobealde sámi guovlluid lea vuođđoskuvlla ahkásaš sápmelaččain riekti oažžut oahpahusa sámegielas.
Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen.	Departemeanta sáhttá láhkaásahusaid bokte mearridit molssaevttolaš oahpahusvugiid go oahpahusa ii sáhte fállat skuvlla iežas oahpaheddjiiguin».
Opplæringslovutvalget og departementet behandla grundig spørsmålet om samisk opplæring i henholdsvis NOU 1995: 18 og Prp. 46. Langt på veg bygger reglene på den tidligere grunnskoleloven § 40 a.	Oahpahusláhkalávdegoddi ja departemeanta meannudedje vuđolaččat sámegieloahpahus gažaldaga NOU 1995: 18 ja Prp. 46 vuođul. Ollu njuolggadusat leat huksejuvvon ovddit vuođđoskuvlalága § 40 a ektui.
I NOU 1995: 18 s. 254–258 presiseres at det i forbindelse med opplæring i og på samisk er viktig å ta utgangspunkt i grunnskolelova § 108, samt i de folkerettslige forpliktelser Norge har.	NOU 1995: 18 s. 254–258 dárkkuha ahte go guoská oahpahussii sámegielas ja sámegillii, de lea mávssolaš vuolggasadji Vuođđolágas § 108, ja dat álbmotrievttalaš geatnegasvuođat mat Norggas leat.
Alle samiske elever har rett til samiskopplæring i Norge.	Buot sápmelaš ohppiin lea riekti sámegieloahpahussii Norggas.
Denne retten er ubestridelig og avhenger således ikke av om skoleeier kan skaffe lærere, osv. Det er også slik at eleven sjøl velger hvilket samisk språk de vil ha opplæring i.	Dan rievtti ii sáhte gieldit ja lea sorjjasmeahttun dasa ahte nagoda go skuvlaeaiggát háhkat oahpaheddjiid vai ii ja nu ain. Lea maid nu ahte oahppi ieš mearrida makkár sámegielas áigu oahpahusa.
Fra og med åttende trinn kan eleven sjøl velge om hun/han fortsatt skal ha samiskopplæring, på lik linje med at elevene sjøl velger hvilken målform de skal ha som hovedmål og sidemål.	Gávccát klássa rájes sáhttá oahppi ieš válljet jus áigu joatkit sámegieloahpahusain seamma ládje go oahppit ieža válljejit makkár giela áigot vuosttašgiellan ja nubbingiellan.
4.1.2 Historisk tilbakeblikk på læreplanverk i skolen	4.1.2 Ruovttoluottageahčastat skuvlla oahppoplánaid historjái
Helt tilbake til 1959 sa folkeskoleloven at samisk kunne brukes som opplæringsspråk etter bestemmelse fra departementet.	1959 rájes celkkii álbmotskuvlaláhka ahte sámegiela galgá sáhttit atnit oahpahusgiellan nugo departemeanta lei mearridan.
Det tok noen år før dette ble praksis, og det var også misnøye fra samisk hold med at det samiske ikke kom sterkere med i utkastene til Mønsterplanen for grunnskolen fra 1974, M74.	Manai muhtin jagiid ovdal go praktihkalaččat doaimmahuvvui ja sápmelaččaid bealis moite go sámegiella ii boahtán čielgaseappot ovdán Vuođđoskuvlla minsttarplána 1974 – M74 álgoárvalussii.
Da M74 ble vedtatt, sto det i forordet:	Go M74 mearriduvvui, de čuoččui álgosánis ná:
I samsvar med ønsker som er kommet fram i Stortinget og på annet hold, er innslaget om samisk kultur og historie styrket gjennom hele planen.	«Sávaldagaid ektui mat leat boahtán ovdán Stuoradikkis ja eará sajiin, de lea sámi kultuvra ja historjá nannejuvvon olles plánas.»
Det neste læreplanverket, Mønsterplanen for grunnskolen fra 1987, M87, la til grunn at M74 ikke tok høyde for opplæring for samiske elever tuftet på samisk språk og kultur.	Nubbi oahppaplána, Vuođđoskuvlla minsttarplána 1987 – M87, vuođđuduvvui dan ala ahte M74 sápmelaš ohppiin váillui oahpahus, mii lei vuođđuduvvon sámi giela ja kultuvrra ala.
M87 slo fast:	M87 deattuhii:
Skoletilbudet for samiske barn bygger på det grunnleggende prinsipp at skolen skal være en integrert del av samfunnet.	“Skuvlafálaldat sámi mánáide huksejuvvo dan vuđolaš prinsihpas ahte skuvla galgá leat fátmmasteaddji oassin servodagas.
Samenes etniske identitet, knyttet til sosiale og kulturelle forhold, danner en viktig forutsetning for læring.	Sápmelaččaid čearddalaš identitehta, mii lea čadnon sosiála ja kultuvrralaš dilálašvuođaide, ásaha mávssolaš eavttuid oahppamii.
Ved å ta utgangspunkt i den samiske kulturen vil skolen på den ene side styrke elevenes identitetsfølelse og selvtillit, og på den andre side være med på å bevare og videreutvikle den samiske kulturarven.	Go sámi kultuvra lea vuolggasadjin, de skuvla nanne ohppiid identitehtadovddu ja iešluohttámuša, ja nuppe dáfus fas seailluha ja ovdánahttá sámi kulturárbbi.
1987 var også året da andrespråksopplæring i samisk ble innført i Norge.	” 1987 lei maid jahki go nubbingielat oahpahus ásahuvvui Norggas.
Målsettingen var at elevene skulle bli funksjonelt tospråklige.	Ulbmil lei ahte oahppit galge šaddat doaibmi guovttegielagiin.
Sjøl om flere hevder at skolen i praksis ikke oppfylte målsettingene nedfelt i M87, gir dette likevel et signal om at det samiske skulle tas mer på alvor i den nasjonale skolen.	Vaikko máŋggas oaivvildit ahte skuvla duohtadilis ii ollašuhttán M87 ulbmiliid, de addá dat signála ahte sámevuohta galggai eambbo duođas váldot našuvnnalaš skuvllas.
1997 var imidlertid det kanskje viktigste merkeåret i samisk skolehistorie.	1997 lea goitge dat mávssoleamos mearkajahki sámi skuvlahistorjjás.
Da fikk samiske elever et eget læreplanverk, L97S, som skulle være likeverdig med de nasjonale læreplanene.	De ožžo sápmelaš oahppit sierra oahppoplána, L97S, mii galggai leat dássálaga našuvnnalaš oahppoplánaiguin.
Et likeverdig læreplanverk betydde ikke at det skulle være identisk.	Ovttaárvosaš oahppoplána mearkkaša ahte ii dárbbaš leat juste seammalágan.
Den samiske læreplanen skulle blant annet legge vekt på særskilte kompetansebehov i samiske samfunn.	Sámi oahppoplána galggai earret eará fuomášuhttit sierralágan gelbbolašvuođadárbbuid sámi servodagas.
Ole Henrik Magga, som på det tidspunktet enda var sametingspresident, beskriver i sin artikkel «Den samiske læreplanen for grunnskolen – en arbeidsulykke?	Ole Henrik Magga, gii dalle lei vuos sámediggepresideanta, čilge artihkkaliiddis Den samiske læreplanen for grunnskolen – en arbeidsulykke?
» (1999) prosessen fram til at læreplanen ble et faktum.	(1999) movt oahppoplánaproseassa šattai duohtan.
L97S ble ikke til uten betydelig arbeidsinnsats fra Sametinget og daværende Samisk utdanningsråd.	L97S ii šaddan Sámedikki ja dalá Sámi oahpahusráđi rahčamušaid haga.
L97S skulle dyktiggjøre samiske elever til å fungere både i samiske samfunn og i storsamfunnet.	L97S galggai dahkat sámi ohppiid čeahpibun doaibmat sihke sámi servodagas ja stuora servodagas.
Imidlertid ville ikke alle samiske elever få anledning til å følge den samiske læreplanen.	Goitge ii lean vejolašvuohta buot sámi ohppiin čuovvut sámi oahppoplána.
Det ble avgjort at de som bodde i forvaltningsområdet for samisk språk, skulle benytte den.	Mearriduvvui ahte sii geat orrot sámegiela hálddašanguovllus sáhtte čuovvut dan.
Dette skapte betydelige reaksjoner fra enkelte foreldre i blant annet Tana, og det førte til opprettinga av en privatskole i bygda.	Dat dagahii hirbmat reakšuvnna muhtin váhnemiin earret eará Deanus, mii maid mielddisbuvttii ahte dohko ásahedje priváhtaskuvlla.
Utenfor forvaltningsområdet fulgte samiske elever det nasjonale læreplanverket L97, men fulgte samisk læreplan i faget samisk.	Olggobealde sámegiela hálddašanguovllu čuvvo sámi oahppit našuvnnalaš oahppoplána L97, muhto čuvvo sámi oahppoplána sámegielfágas.
Man kan hevde at dette førte til ei forskjellsbehandling av samiske elever.	Sáhttá dadjat ahte dan dihte sámi oahppit vealahuvvojedje.
Samtidig ville det vært krevende for lærere å forholde seg til elever som fulgte to ulike læreplanverk i samme klasserom.	Seammás livčče oahpaheddjiide šaddan gáibideaddjin go muhtin oahppit seamma klássalanjas čuvvot guokte oahppoplána.
I det nasjonale læreplanverket skulle det imidlertid være «samiske stolper» med mål for hva elevene skulle lære om samiske forhold.	Našuvnnalaš oahppoplánas galge leat “sámi stoalpput” maid mihttu galggai leat dat maid oahppit galge oahppat sámi dilálašvuođaid birra.
I Norge har det vært tradisjon for med jevne mellomrom å gjennomføre skolereformer.	Norggas lea leamaš árbevierru gaskkohagaid čađahit skuvlaođastusaid.
I juni 2004 vedtok Stortinget reform i grunnskolen og videregående opplæring.	Geassemánu 2004 mearridii Stuoradiggi reforpma vuođđoskuvlii ja joatkkaskuvlii.
Denne reformen førte til Kunnskapsløftet LK06 og LK06S for forvaltningsområdet for samisk språk.	Dát reforbma mielddisbuvttii Máhttoloktema LK06 ja LK06S sámegiela hálddašanguvlui.
Artikkelforfatteren var prosjektleder i Sametinget med ansvar for å sikre det samiske innholdet i Kunnskapsløftet og kjenner det således fra innsiden.	Artihkalčálli lei Sámedikki prošeaktajođiheaddji, geas lei ovddasvástádus sihkkarastit sámi sisdoalu Máhttoloktemii ja dakko bokte dovdá bures dan siskkáldasat.
Arbeidet med L97S medførte at mye av de juridiske avklaringene for et samisk likeverdig læreplanverk alt var avklart.	L97S bargu mielddisbuvttii ahte sámi ovttadássásaš oahppoplána ektui ledje ollu juridihkalaš čielggadeamit juo čielggaduvvon.
Derfor var ikke dette noe det måtte arbeides mye med ved utarbeidingen av de likeverdige parallelle samiske læreplanene.	Danne eai dárbbašan daiguin bargat nu ollu go ráhkadedje ovttadássásaš buohtalas oahppoplánaid.
I LK06 er det nedfelt kompetansemål som elevene skal oppnå i opplæringsløpet.	LK06 lea biddjon gelbbolašvuođamihttu maid oahppit galget olahit oahpahusas.
Læreplanene har status som forskrift slik at elevene har rett til å få opplæring til de ulike kompetansemålene.	Oahppoplánat lea láhkaásahusa stáhtus, vai ohppiin lea riekti oažžut oahpu dain iešguđet gelbbolašvuođamihtuin.
I hvilken grad kompetansemålene faktisk blir innfridd, vil vi komme tilbake til seinere i artikkelen.	Man muddui gelbbolašvuođamihtut olahuvvojedje, dan birra mii ságastallat maŋŋelis artihkkalis.
Man kan hevde at L97S var banebrytende for samiskopplæring, siden læreplanen for samiske elever var noe helt annet enn tidligere læreplaner.	Sáhttá lohkat ahte L97S lei ovdavázzin sámegieloahpahussii, go oahppoplána sámi ohppiide lei áibbas earálágan go ovdal lei leamaš.
Samtidig hadde LK06 en enda sterkere vektlegging av samisk.	Seammás lei LK06 sámevuohta nannosit deattuhuvvon.
Aldri før hadde det vært så mange samiske kompetansemål i et læreplanverk.	Eai goassige ovdal lean leamaš nu eatnat sámi gelbbolašvuođamihtut oahppoplánas.
På dette tidspunktet slo opplæringsloven fast at Sametinget hadde myndighet til å fastsette samiske kompetansemål i nasjonale læreplaner innenfor rammer og omfang gitt av departementet.	Dan áigodagas daddjui ahte Sámedikkis lei váldi mearridit gelbbolašvuođamihtuid našuvnnalaš oahppoplánaide daid rámmaid ja viidodaga siskkobealde maid departemeanta lea addán.
Når det gjelder læreplanene i samisk språk, ble de fastsatt av Sametinget.	Go guoská oahppoplánaide sámegiela ektui, de daid mearrida Sámediggi.
Da læreplanutkastene ble lagt ut til høring, skapte det økte innholdet av samiske kompetansemål sterke reaksjoner i media.	Go oahppoplánaálgoárvalusat biddjojedje gulaskuddamii, de dat lasihuvvon sámi gelbbolašvuođamihtut dagahedje rieja medias.
Flere mente at det var altfor mye samisk innhold.	Oallugat oaivvildedje ahte lei beare ollu sámi sisdoallu.
Noen mente dette var politisk overkorrekt, andre mente Sametinget hadde fått altfor stor makt i læreplanarbeidet.	Muhtimat ges oaivvildedje ahte lei politihkalaš badjelmearálašvuohta, ja earát fas oaivvildedje ahte Sámedikkis lei beare ollu fápmu oahppoplánabarggus.
Undertegnede sammenfattet høringen av flere av læreplanene for Utdanningsdirektoratet.	Artihkkala čálli lea čoahkkáigeassán máŋga oahppoplána Oahpahusdirektoráhta ovddas.
Blant dem som avga høringsuttalelse, var det ei unison holdning at det samiske hadde fått for stor plass i læreplanverket.	Ledje earret eará sii, geat bukte cealkámuša gulaskuddamis, geat oaivvildedje ahte sámevuohta lei ožžon beare stuora saji oahppoplánas.
Spesielt læreplanene i norsk, der elevene også skulle lære samiske bokstaver, og læreplanen i historie med fem samiske kompetansemål vakte reaksjoner.	Reakšuvnnaid dagahedje earenoamážiid dárogiela oahppoplánas, mas oahppit galge maid oahppat sámi bustávaid, ja historjjá oahppoplánas mas ledje vihtta sámi gelbbolašvuođamihtu.
Da LK06 ble vedtatt, var derfor det samiske innholdet noe redusert sammenliknet med høringsutkastet, men omfanget av samisk innhold var likevel mer omfattende enn i noe tidligere læreplanverk.	Go LK06 mearriduvvui, de lei dan geažil sámi sisdoallu unniduvvon gulaskuddanárvalusa ektui, muhto goitge lei sámi sisdoallu eambbo viidát go goassege ovdal lei leamaš oahppoplánas.
Det mest interessante i debatten var likevel ikke reaksjonene som kom fra voksne, men den betydelige forskjellen i tilnærmingsmåte til samiske spørsmål mellom generasjonene.	Eanemus beroštahtti áššit digaštallamis eai lean reakšuvnnat rávis olbmuin, muhto dat stuora erohusat das movt buolvvaid gaskkas lahkonedje sámi gažaldagaide.
Alle skoleelever som ble intervjuet i de mange nyhetsreportasjene om saken, var udelt positive til å lære mer om samiske forhold.	Buot oahppit, geaid jearahalle dán áššis daid oallut ođasreportášaiguin ledje eanas positiivvalaččat, go besse oahppat eambbo sámi dilálašvuođaid birra.
4.2 Læreplaner i samisk som andrespråk	4.2 Sámegiela nubbingielat oahppoplánat
Læreplanene i samisk språk var det derimot ingen reaksjoner mot i høringen.	Sámegiela oahppoplánaide ii lean makkárge reakšuvdna gulaskuddamis.
Departementet avgjorde at de samiske læreplanene skulle være «likeverdige, parallelle læreplaner» og således ha samme status som læreplanene i norsk.	Departemeanta mearridii ahte sámegiela oahppoplánat galge leat “ovttaárvosaččat, buohtalas oahppoplánat” ja nu de lea seamma stáhtus go dárogiela oahppoplánain.
De samiske læreplanene skulle være gjennomgående, det vil si at de omfattet hele grunnopplæringa fra Vg1 til siste år på videregående.	Sámi oahppoplánat galge sisttisdoallat olles vuođđooahpahusa Jk1 rájes gitta maŋemus jahkái joatkkaskuvllas.
Imidlertid var det en sentral forskjell på de samiske læreplanene og nasjonale læreplaner.	Goitge lei guovddáš erohus sámi oahppoplánain ja našuvnnalaš oahppoplánain.
Sametinget tok høyde for det faktum at samiske barn begynner med samiskopplæring i skolen til ulike tidspunkt.	Sámediggi oaivvildii ahte sámi mánát oahppagohtet sámegiela skuvllas iešguđet agis.
I andre fag følger man oppsettet med at man begynner med faget på det og det trinnet.	Eará fágain čuovvu dan fága oahpahusa duon ja duon klássa rájes.
Samiske elever kan i prinsippet begynne med samisk på alt fra første til tiende klasse, og til og med motta begynneropplæring i samisk på videregående med den nye læreplanen samisk 4. På bakgrunn av dette ble de samiske læreplanene ikke trinninndelt, men nivå inndelt.	Sámegiela oahppit sáhttet prinsihpalaččat álgit sámegielain vuosttaš gitta logát klássa rájes, ja goitge beassat álgit álggahalli oahpahussii sámegielas joatkkaskuvllas dainna ođđa sámegiela 4 oahppoplánain. Dainna duogážiin eai juhkkojuvvon sámegiela oahppoplánat cehkiid mielde, muhto dásiid mielde.
Læreplanen er delt inn i nivå 1b, 2b og 3b (som gjelder for barnetrinnet), deretter nivå 1–9. Det vil si at en førsteklassing som begynner med samisk, da starter på 1b.	Oahppoplána lea juhkkon dásiid mielde, nugo 1b, 2b ja 3b (mii guoská mánáidceahkkái), dasto dássi 1-9. Dat mearkkaša ahte vuosttaš klássa mánná, mii oahppagoahtá sámegiela álgá 1b.
Dette er begynneropplæring der eleven ofte ikke kan lese og skrive enda.	Dat lea álggahalli oahpahus mas oahppi dávjá ii máhte vuos lohkat ja čállit.
En femteklassing som begynner med samisk, begynner på nivå 1, som er det fjerde laveste nivået, men som ikke lenger er begynneropplæring i lesing og skriving.	Viđat klássa mánná gii álgá sámegieloahpahusain, álgá dássi 1, mii leat dat njealját vuolemus dássi, mii ii leat šat álggahallioahpahus lohkamis ja čállimis.
Totalt sett har vi tre læreplaner i samisk som andrespråk: Samisk som andrespråk 2 (som er den andrespråklæreplanen som legger til grunn høgest måloppnåelse), Samisk som andrespråk 3 (som erstattet den tidligere læreplanen i samisk språk og kultur) og Samisk som andrespråk 4 (som er beregnet for dem som begynner med samisk i videregående opplæring).	Sámegiela nubbingiella 2, lea dat nubbingielat oahppoplána mii vuođđuduvvo dan ala ahte joksá alimus mihtuide. Sámegiela nubbingiella 3 (mii bođii sámi giela ja kultuvrra oahppoplána sadjái) ja sámegiela nubbingiella 4, mii lea ovdal juo namuhuvvon, lea oaivvilduvvon sidjiide geat álget sámegielain joatkkaskuvllas.
De samiske læreplanene er ellers bygget opp som øvrige læreplaner med formål, grunnleggende ferdigheter i muntlig, skriftlig, lesing, regning og i bruk av digitale verktøy.	Sámegiela oahppoplánat leat muđui huksejuvvon nugo eará nai oahppoplánat, maid ulbmil lea oahppat vuođđomáhttu njálmmálaččat, čálalaččat, lohkamis, rehkenastimis ja go geavaha digitála veahkkeneavvuid.
I formålet til læreplanen står det:	Oahppoplána ulbmiliin čuožžu:
Faget samisk som andrespråk skal sammen med faget norsk legge grunnlaget for utvikling av elevenes funksjonelle tospråklighet, og bidra til at den enkelte elev får kunnskaper, motivasjon og trygghet til å velge samisk som kommunikasjonsspråk.	Sámegielfága nubbingiellan galgá searválaga dárogielfágain addit vuođu ohppiid doaibmi guovttegielatvuhtii, ja leat veahkkin dasa ahte juohke oahppi oažžu máhtu, movtta ja oadjebasvuođa válljet sámegiela gulahallangiellan.
For elever med tospråklig opplæring er det derfor viktig med et nært samarbeid mellom de to fagene.	Ohppiin geain lea guovttegielat oahpahus lea dan dihte dehálaš ahte diet guovtti fágas lea lagas ovttasbargu.
Videre er læreplanene delt inn i hovedområder som omhandler skriftlig, muntlig og språk, kultur og litteratur.	Viidásit lea oahppoplána juhkkon guovtti váldooassái mii válddahallá ahte oahppi birge čálalaččat ja njálmmálaččat ja oahppá giela, kultuvrra ja girjjálašvuođa birra.
Innenfor hvert av hovedområdene er det nedfelt kompetansemål som eleven skal oppnå i løpet av opplæringa.	Juohke váldosuorggis lea biddjon gelbbolašvuođamihttu maid oahppi galgá olahit oahpahusa áigodagas.
4.3 Fag- og timefordelingen	4.3 Fága- ja diibmojuohku
Fag- og timefordelingen har alltid vært et utfordrende tema for samiskelever.	Fága- ja diibmojuohku lea álo leamaš hástaleaddji fáddá sámegielohppiide.
I praksis har sentrale myndigheter og Sametinget hatt et ulikt utgangspunkt her.	Duohtadilis lea guovddáš eiseválddiin ja Sámedikkis leamaš goabbatlágan vuolggasadji dan ektui.
Departementet har ment at samiske elever skal ha alt innhold i øvrige fag i lik grad som andre elever, og at samisk skal komme på toppen, mens Sametinget har ment at samisk skal implementeres i opplæringa slik at det ikke kommer utenom ordinær opplæringstid.	Departemeanta lea oaivvildan ahte sámegielohppiin galgá leat visot sisdoallu dain eará fágain seamma ládje go eará ohppiin ja sámegiella galgá boahtit lassin vel dasa. Sámedikki bealis ges leat oaivvildan ahte sámegiela galgá sisagođđit oahpahussii, vai dat ii gártta olggobeallái dábálaš oahpahusáiggi.
Det er flere årsaker til dette.	Leat máŋga siva dasa.
Blant annet mener man naturligvis at samisk bør behandles som andre fag.	Earret eará oaivvilduvvo ahte sámegiella ferte meannuduvvot nugo eará nai fágat.
Like viktig er det at erfaringer viser at om samiskelever må sitte igjen på skolen og ha samisk opplæring når andre elever går hjem, så er det lite motiverende å følge slik opplæring.	Seamma dehálaččat leat vásáhusat mat čájehit ahte sámegieloahppit fertejit báhcit skuvlii ja oahppat sámegiela go eará oahppit mannet ruoktot, mii fas ii movttiidahtte čuovvut dakkár oahpahusa.
Som regel har departementet og Sametinget funnet fram til pragmatiske kompromisser på dette området.	Dábálaččat leat departemeanttas ja Sámedikkis gávdnan pragmáhtalaš gaskaneassoahpamuša dán áššis.
Artikkelforfatteren gir i sin jobb veiledning overfor kommuner som har elever med samiskopplæring.	Artihkkalčálli addá iežas barggu oktavuođas ráđi suohkaniidda main leat oahppit sámegieloahpahusas.
Det vanligste spørsmålet jeg får, er hvor timene til samisk skal tas fra.	Dábáleamos gažaldat maid oaččun lea ahte gos sámegiel diimmuide galget juolludit diimmuid.
I den forrige fag- og timefordelingen var dette enkelt fordi det var nedfelt nøyaktig fra hvilke fag man skulle ta timer til samisk.	Ovddit fága- ja diibmojuogus lei dat hui álki go de lei mearriduvvon juste makkár fágas galge juolludit diimmuid sámegillii.
Den nye fag- og timefordelingen gjør ikke det, men er på den annen side mer fleksibel og åpner for bedre individuell tilpasning for samiske elever.	Ođđa fága- ja diibmojuohku ii daga dan, muhto lea fas eará dáfus eambbo njuovžil mii rahpá eambbo individuálalaš heiveheami sámegielohppiide.
Timetallet er ikke, slik mange tror, regulert for hvert årstrinn i skolen, men for barnetrinnet sett under ett og ungdomstrinnet sett under ett.	Diibmolohku ii leat nu go máŋggas doivot ahte lea regulerejuvvon juohke jahkeceahkkái skuvllas, muhto dás ferte baicca geahččat mánáidskuvlla oktan ja nuoraidskuvlla oktan.
For barnetrinnet (1.–7. trinn) skal andrespråkselevene ha til sammen 608 timer samisk (60 minutters enheter).	Mánáidskuvllas (1.-7. ceahkkái) galget nubbingielatohppiin leat oktiibuot 608 diimmu sámegiella (60 minuhtasaš diimmut).
På ungdomstrinnet skal de ha 228 timer.	Nuoraidskuvllas galget leat 228 diimmu.
Skoleeier (kommunene) har stor frihet i hvordan de organiserer samiskopplæringa.	Skuvlaeaiggádiin (suohkaniin) lea stuora friddjavuohta movt sii organiserejit sámegieloahpahusa.
I prinsippet kan de slå sammen samiskopplæringa for to år og tilby et høgere timetall ett år og ingen samiskopplæring kommende år.	Prinsihpas sáhttet sii časkit sámegieloahpahusa guovtti jahkái ja fállat eambbo diimmuid ovtta jagis ja ii maidige nuppi jagis.
Imidlertid er det å anbefale for språklig progresjon at elevene følger en normalprogresjon der elevtallet for hvert årstrinn ligger nært opp til snittet for hele barnetrinnet.	Goitge ávžžuhit gielalaš progrešuvnna dihte ahte oahppit čuvvot dábálaš progrešuvnna mas diibmolohku juohke jahkeceahkkái lea lahka gaskameari olles mánáidskuvllas.
Da vil andrespråkselevene ha 87 timer samisk i året på barnetrinnet og 76 timer i året på ungdomstrinnet.	Dan mielde ožžot nubbingielatoahppit 87 diimmu sámegiela jahkái mánáidskuvllas ja 76 diimmu jahkái nuoraidskuvllas.
I videregående opplæring, derimot, er timetallet nedfelt for hvert år.	Joatkkaskuvllas lea diibmolohku biddjon fas juohke jahkái.
Der har elever på studieforberedende studieprogram 103 timer samisk i året, mens de som tar yrkesfaglige utdanningsprogrammer, har 45 timer på Vg1 og samme timetall på Vg2.	Doppe lea ohppiin lohkanráhkkanahtti oahppoprográmmas 103 diimmu sámegiella jahkái, ja sii geat váldet fidnofágalaš oahppoprográmmaid Jk1 le 45 diimmu jahkái ja Jk2 lea seamma diibmolohku.
Den store utfordringa her er de yrkesfaglige elevene som velger å ta påbygging til generell studiekompetanse.	Eanemus hástalus dáppe lea fidnofágalaš ohppiid ektui, geat válljejit váldit obbalaš studerengelbbolašvuođa lasáhusa.
For å ta igjen forskjellen i timetall i samisk mellom studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram må de ha hele 219 timer samisk i Vg3. Dette må sies å være et svært høgt timetall i et fra før av krevende påbyggingsår for disse elevene.	Go sii galget joksat dan erohusa sámegiel diibmologus mii lea gaskal lohkanráhkkanahtti ja fidnofágalaš oahppoprográmmain, de ferte sis leat oktiibuot 219 sámegiel diimmu Jk3. Ferte dadjat ahte dat lea hui alla diibmolohku skuvlajagis mii juo ovdalaččas lea gáibideaddjin ohppiide.
Når det gjelder hvor timene til samisk skal hentes fra, kan elever med samisk i fagkretsen ha 190 timer mer enn øvrige elever på barnetrinnet.	Go guoská dasa gos sámegieldiimmuid galgá váldit, de sáhttá sámegielohppiid fágasuorggis leat 190 diimmu eambbo go eará ohppiin mánáidskuvllas.
Elevene kan også bruke fem prosent av timetallet i andre fag til samiskopplæringa, eller man kan kombinere ei viss omdisponering av timer med noen tilleggstimer.	Oahppit sáhttet maid atnit vihtta proseanta eará fágaid diibmologus sámegieloahpahussii, dahje sáhttá ovttastahttit ođđasisjuogadeami diimmuin muhtin lassidiimmuiguin.
På ungdomstrinnet kan samiskelevene ha 114 timer ut over ordinært minstetimetall til samiskopplæring.	Nuoraidskuvllas sáhttá sámegielohppiin leat 114 diimmu eambbo go unnimus diibmolohku sámegieloahpahusas.
Også her kan man benytte inntil fem prosent omdisponering fra øvrige fag eller kombinere omdisponering med tilleggstimer.	Maiddái dáppe sáhttá atnit gitta viđa proseanta rádjái eará fágain dahje ovttastahttit ođđasisjuogadeami muhtin lassidiimmuiguin.
I tillegg er samiskelevene fritatt fra vurdering i sidemål og kan ha et lavere timetall i fremmedspråk enn øvrige elever, men ikke lavere timetall enn 190 timer.	Dasa lassin eai dárbbaš sámegieloahppit árvvoštallojuvvot oalgegielas ja sis sáhttá leat unnit diibmolohku amasgielas go eará ohppiin, muhto ii fal unnit go 190 diimmu.
De kan altså fritas for 32 timer i fremmedspråk (engelsk defineres her ikke som et fremmedspråk, men tysk, fransk osv. er det).	Sii sáhttet luvvejuvvot 32 diimmu amasgielas (eŋgelasgiella ii leat dás definerejuvvon amasgiellan, muhto duiska, fránska jna. leat).
Så selv om den nye fag- og timefordelingen er noe mer komplisert enn tidligere, gir den samtidig større individuell fleksibilitet og mulighet for tilpasning.	Vaikko dat ođđa fága- ja diibmojuohku lea eambbo moalkái go ovdal, de seammás lea das eambbo individuálalaš njuovžilvuohta ja das lea eambbo vejolašvuohta heivehit.
4.4 Vurdering	4.4 Árvvoštallan
Både underveisvurdering og sluttvurdering er en rettighet for alle elever.	Sihke dađistaga árvvoštallama ja loahppaárvvoštallama lea riekti juohke oahppis oažžut.
Mange skoler har kun én samisklærer, og vedkommende arbeider da mye alene og har få å samarbeide med om vurderingsfaglige spørsmål.	Máŋgga skuvllas lea dušše okta sámegieloahpaheaddji ja sii barget ollu okto ja leat unnán geaiguin ovttasbargat árvvoštallanfágalaš gažaldagain.
I fjernundervisning er det i tillegg slik at lærerne ikke har rett til å sette en karakter, da det er rektor på hjemmeskolen som har vurderingsansvaret.	Gáiddusoahpahusas lea dasa lassin nu ahte oahpaheddjiin ii leat riekti mearridit árvosáni go lea rektor ruovttuskuvllas geas lea árvvoštallanovddasvástádus.
Alt dette fører til at vurdering i samisk i mange tilfeller har vært et svakt punkt i den samlede samiske opplæringssituasjonen.	Buot dát mielddisbuktá máŋgga oktavuođain ahte lea rašes ášši obbalaš sámegiela oahpahusdilálašvuođas.
Det har vært avdekket tilfeller der samiskelever ikke har hatt underveisvurdering i faget i løpet av hele grunnskolen.	Leat fuomášuvvon dáhpáhusat go sámegieloahppit eai leat árvvoštallon dađistaga fágas obanassiige vuođđoskuvllas.
Vi har imidlertid ikke så langt grunnlag for å påstå at det er et utbredt problem.	Mis ii leat goitge vuođđu čuoččuhit ahte dat lea stuora váttisvuohta.
Det er likevel på det reine at om vurderingen ikke fungerer tilfredsstillende i samisk, kan det gå ut over statusen til faget og elevenes syn på hvor viktig samisk er.	Lea čielggas ahte jus árvvoštallan sámegielas ii doaimma dohkálaččat, de sáhttá váikkuhit fága stáhtusii, ja ohppiid oidnui dasa go guoská sámegiela mávssolašvuhtii.
De som følger læreplan i samisk som andrespråk, har to standpunktkarakterer i samisk etter 10. årstrinn, én i samisk skriftlig og én i samisk muntlig.	Sis, geat čuvvot sámegiela nubbingielat oahppoplána, leat guokte oppalašárvosáni sámegielas maŋŋil 10. ceahki, sámegiela čálalašvuođas ja sámegiela njálmmálašvuođas.
Dette gjelder også for elevene på Vg2 studieforberedende utdanningsprogram og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse.	Dat guoská maid ohppiide Jk2 lohkanráhkkanahtti oahppoprográmmas ja Jk3 oppalaš studerengelbbolašvuođa lasáhusas.
Elever på Vg2 yrkesfaglig studieprogram skal ha én standpunktkarakter.	Ohppiin Jk2 fidnofágalaš oahppoprográmmas galgá leat oppalašárvosátni.
Dette gjelder uavhengig av om elevene følger samisk som andrespråk – samisk 2 eller 3. De som følger læreplanen i Samisk 4 i videregående opplæring, har også én standpunktkarakter på yrkesfag og to karakterer på studieforberedende program og påbygging.	Dat guoská beroškeahttá čuvvot go oahppit sámegiela nubbingiela – sámegiella 2 dahje 3. Sii geat čuvvot sámegiella 4 joatkkaskuvllas lea maid oppalašárvosátni fidnofágas ja guokte árvosáni lohkanráhkkanahtti prográmmas ja studerengelbbolašvuođa lasáhusas.
4.5 Eksamen	4.5 Eksámen
Når det gjelder uttrekk til eksamen, skiller imidlertid de to læreplanene for samisk som andrespråk – samisk 2 og 3 – seg. I samisk 2 kan elevene trekkes ut til skriftlig og muntlig eksamen, mens det for samisk 3 kan bli uttrekk til kun muntlig eksamen.	Go guoská gessojuvvot eksámenii, de lea erohus nubbingielat sámegielas – sámegiella 2 ja 3. Sámegiela 2 sáhttet oahppit gessot čálalaš ja njálmmálaš eksámenii, ja sámegiela 3 sáhttet gessojuvvot dušše njálmmálaš eksámenii.
Dette gjelder etter 10. årstrinn på Vg2 yrkesfag.	Dat guoská maŋŋil 10. ceahki Jk2 fidnofágas.
For Vg3 studieforberedende og Vg3 påbygging kan elevene trekkes ut til både skriftlig og muntlig eksamen uavhengig av om de har samisk som andrespråk – samisk 2 eller 3. For samisk 4 er det muntlig eksamen for yrkesfag og skriftlig og muntlig for studieforberedende og påbygging.	Jk3 lohkanráhkkanahtti ja Jk3 studerengelbbolašvuođa lasáhusas sáhttet oahppit gessot sihke čálalaš ja njálmmálaš eksámenii beroškeahttá lea go sis nubbingielat sámegiella – sámegiella 2 vai 3. Sámegiella 4 lea njálmmálaš eksámen fidnofágas ja čálalaš ja njálmmálaš eksámen lohkanráhkkanahtti ja studerengelbbolašvuođa lasáhusas.
Skriftlig eksamen utarbeides og sensureres sentralt, mens muntlig eksamen utarbeides og sensureres lokalt.	Čálalaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo guovddášlaččat, ja njálmmálaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat.
Det er også anledning til å ta eksamen i samisk som andrespråk som privatist, og da gjelder ordningen med grunnskoleopplæring for voksne.	Lea maid vejolašvuohta váldit eksámena nubbingielat sámegielas privatistan ja de gusto rávisolbmuid vuođđoskuvlaoahpahusa ortnet.
4.6 Elevtallsutvikling i samisk som andrespråk	4.6 Sámegiela nubbingielat ohppiidlohku
Vi skal her se på utviklinga i elevtallet for dem som følger læreplaner i samisk som andrespråk.	Dás galgat geahččat movt ohppiidlohku lea ovdánan sin ektui geat čuvvot sámegiela nubbingielat oahppoplána.
Som tabell 4.3 viser, har nedgangen for både nord- og sørsamisk stoppet opp, mens lulesamisk fortsatt har ei fin økning i elevtallet, sjøl om økninga ikke er like stor som for de siste ti årene.	Nugo tabealla 3 čájeha, de lea njiedjan bisánan sihke davvi- ja lullisámegielas, seammás go julevsámegiela ohppiidlohku ain lassána, vaikko ii lassán nu ollu go dan maŋemus logi jagis.
Den totale nedgangen for samisk som andrespråk er på kun 1 prosent, så man kan trygt konkludere med at nedgangen i elevtallet har stoppet opp.	Obbalaš njiedjan sámegiela nubbingielat ohppiin lea dušše 1 proseanta, nu ahte sáhttá sihkkarit konkluderet ahte ohppiidlogu njiedjan lea bisánan.
Når det gjelder lulesamisk, er det et interessant poeng at samtidig som det har vært kontinuerlig økning i elevtallet, har det vært en tydelig nedgang i antall lærere slik at elevtettheten er desidert størst for lulesamisk.	Go guoská julevsámegillii, de lea beroštahtti dat go ohppiidlohku lea oktilaččat lassánan, de lea seammás oahpaheddjiidlohku njiedjan nu ahte leat ollu oahppit juohke oahpaheaddji nammii julevsámegielas.
Professor Jon Todal påpeker at det kan være flere årsaker til elevtallsnedgangen som vi ser i første halvdel av de ti årene denne artikkelen omfatter.	Professora Jon Todal čujuha ahte sáhttet leat máŋga siva ohppiidlogu njiedjamii, nugo mii oaidnit lea dáhpáhuvvan vuosttaš viđa jagis dan logi jagis man birra dát artihkal lea čállon.
Todal nevner faktorer som urbanisering, generell nedgang i barnekull, fag- og timefordeling, bortfall av læreplanen Samisk språk og kultur og den tospråklige opplæringsmodellen.	Todal namuha fáktoriid nugo gávpogiidda fárren, mánáidbessodat lea obbalaččat njiedjan, fága- ja diibmojuohku, sámi giela ja kultuvrra oahppoplána lea heaittihuvvon dan guovttegielalašvuođa oahpahusmodeallas.
At det er ei sterk urbanisering blant samer, er godt dokumentert.	Dat ahte ollu sápmelaččat leat fárren gávpogiidda lea bures dokumenterejuvvon.
Det er naturlig å slutte at dette medvirket til nedgang i elevtallet i en periode.	Lea lunddolaš guorrasit dasa ahte dat lei mielde váikkuheamen dasa go ohppiidlohku njiejai muhtin áigodagas.
Samtidig har ikke urbaniseringa avtatt blant samer de siste fem årene, men nedgangen i elevtallet har stoppet opp.	Seammás eai leat sápmelaččat heaitán fárremis gávpogiidda, muhto ohppiidlohku lea goitge bisánan.
Dette kan komme av stadig økende bevissthet blant samiske foreldre rundt det å bevare språket også om man flytter til byer og større tettsteder.	Dat sáhttá boahtit das go sápmelaš váhnemat leat eambbo dihtomielalaččat válljen seailluhit giela maiddái de go fárrejit gávpogiidda dahje stuorit čoahkkebáikkiide.
Dette ser man også i elevtallsutviklinga om man bryter tallene ned på kommunenivå.	Dan oaidnit maiddái jus juohkit ohppiidlohkoovdáneami gitta suohkaniid dássái.
«Tradisjonelle» samiske områder har i mange tilfeller stagnasjon i elevtallet, men flere byer har økning.	“Árbevirolaš” sámi báikkiin lea máŋgga sajis bisánan ohppiidlohku, muhto eambbo gávpogiin lea lassánan ohppiidlohku.
I Nordland ble det i fjor rekord i antall samiskelever i grunnskolen, og i økende grad bor disse elevene i byer og store tettsteder.	Nordlánddas lei diibmá ođđa olahus sámegielohppiin vuođđoskuvllas ja eambbogat sis orrot gávpogiin ja stuorit čoahkkebáikkiin.
For at elevtallet i samisk skal holdes stabilt eller helst øke i framtida, er man helt avhengig av å ha godt tilrettelagte samiske opplæringstilbud i de store byene.	Jus sámegiela ohppiidlohku galgá doalahuvvot dássedin dahje lassánit boahtteáiggis, de ferte leat bures láhččojuvvon oahpahusfálaldat sámegielas dain stuora gávpogiin.
Figur 4.2 Elevtallsutvikling i Nordland, samisk i grunnskolen	Govus 4.2 Nordlándda ohppiidlogoovdáneapmi sámegielas vuođđoskuvllas
Figuren viser ei veldig positiv elevtallsutvikling i Nordland, og det er de store kommunene som i betydelig grad trekker opp.	Govus čájeha hui positiivvalaš ohppiidlohkoovdáneami Nordlánddas ja leat dat stuorimus suohkanat mat gesset logu bajás.
Det har i mange år vært rapportert om alarmerende nedgang i elevtallet i samisk, uten at man har sett dette i relasjon til den generelle kullnedgangen.	Máŋga jagi lea raporterejuvvon mearkkašahtti ollu ohppiidlogu njiedjan sámegielas, almma geahčatkeahttá obbalaš njiedjama mánáidbessodagas.
Da blir slutningene ofte misvisende.	De dávjá jurddaboađus čájeha boasttugova.
Todal påpeker at mellom 2005 og 2010 var nedgangen i barnekullene i Nord-Norge på hele 7,5 prosent.	Todal čujuha ahte gaskal 2005 ja 2010 njiejai mánáidbessodat Davvi-Norggas olles 7.5 proseanta.
Det er åpenbart at dette også har påvirket elevtallene i samisk.	Lea čielggas ahte dat maiddái lea váikkuhan sámegiela ohppiidlohkui.
Samtidig forklarer det ikke hele nedgangen i elevtallet i samisk for denne perioden.	Seammás dat ii čilge olles njiedjama sámegiela ohppiidlogus dan áigodagas.
Når det gjelder fag- og timefordelingen, er det vanskeligere å dokumentere at den har hatt en effekt på elevtallet.	Go guoská fága- ja diibmojuhkui, de lea váttis duođaštit ahte dat lea čuohcan ohppiidlohkui.
Tidligere i artikkelen redegjør jeg for to ulike syn på hvordan samiskfaget skal innplasseres sett opp mot øvrige fag i skolen.	Ovdalis artihkkalis čilgejin guokte goabbatlágan oainnu movt sámegielfága galgá heivehit eará fágaid ektui skuvllas.
Det hevdes ofte at timene til samisk legges utenom ordinær skoletid for å få timetallet til å gå opp.	Dávjá čuoččuhuvvo ahte sámegieldiimmut biddjojit maŋŋil dábálaš skuvlaáiggi, vai gártadit diibmologu.
Enkelte påstår at dette nærmest er regelen.	Muhtimat oaivvildit ahte dat lea juo measta njuolggadus.
Det er imidlertid feil.	Dat lea goitge boastut.
Artikkelforfatteren har som en sideundersøkelse til denne artikkelen sjekket timeplanen til over 100 elever i nesten 20 kommuner.	Artihkalčálli lea iskkan dán artihkkala dihte 100 oahppi diibmoplána measta 20 suohkanis.
Timene i samisk legges som regel ikke utenom ordinær skoletid, det skjer i så fall helt unntaksvis.	Sámegieldiimmut dábálaččat eai biddjo maŋŋil skuvlaáiggi, muhto dáhpáhuvvá dušše soaittáhagas.
Generelt er kommunene i dag flinke til å tilrettelegge samisktimene opp mot den øvrige opplæringa til elevene.	Obbalaččat leat dál suohkanat čeahpit heivehit sámegieldiimmuid ohppiid oahpahusa ektui muđui.
Noen påpeker at «artige» aktiviteter som skidag, turdag, skoleturnering i fotball osv. havner på dager med samiskopplæring.	Muhtimat čujuhit ahte “suohtas” doaimmat nugo čuoiganbeaivi, tuvrabeaivi, skuvlla spábbačiekčamat jna. šaddet sámegieloahpahusa beivviide.
Sjøl om dette ofte hevdes, er det ingen holdepunkter for at samiskfaget er spesielt utsatt for bortfall av opplæring av slike årsaker.	Vaikko vel čuoččuhuvvo ge ahte ii leat doallevaš lohkat ahte sámegielfága earenoamážiid manahuvvo diekkár sivaid geažil.
Derimot er foreldre som vurderer om barna deres skal ha samiskopplæring som andrespråk, trolig mer opptatt av hva de eventuelt mister i andre fag.	Goitge leat jáhkkimis váhnemat, geat árvvoštallet jus sin mánáin galgá leat sámegieloahpahus nubbingiellan.
Det kan være avgjørende for om de ønsker samiskopplæring for barna.	Sii vuorrástuvvet eanemus dan ektui maid mánát masset eará fágain, man ektui de fas mearridit jus háliidit sámegieloahpahusa mánáidasaset.
De barna som har samisk som førstespråk, har flere timer, og mister i mange sammenhenger enda mer av andre fag, men foreldrene ser ofte på samisk som så viktig at det er en rimelig pris for tospråklighet.	Mánáin, geain sámegiella ges lea vuosttašgiellan, leat eambbo diimmut ja máŋgga oktavuođas masset sii eambbo eará fágain, muhto sin váhnemiid mielas ii daga dat maidige go guovttegielatvuohta lea dan mađe mávssolaš.
Foreldre til andrespråkselever er muligvis i større grad villige til å ta barna ut av samiskopplæringa hvis de ser at elevene sliter i andre fag.	Nubbingielatohppiid váhnemat leat vejolaččat eambbo hágus váldit mánáidasaset eret sámegieloahpahusas, jus oidnet ahte mánát rahčet eará fágain.
Vi vet også at kontaktlærere i slike tilfeller har en tendens til å peike på nettopp samiskopplæringa som årsaken til utfordringene i andre fag.	Diehtit maid ahte gulahallanoahpaheddjiin dakkár oktavuođain lea dáhpi čujuhit juste sámegieloahpahusa leat sivalažžan eará fágaid hástalusaide.
Sjøl om man på 60-tallet bevegde seg bort fra teoriene om at tospråklighet var skadelig for barn, og at andrespråket ville hemme utviklinga av førstespråket, ser vi fra enkelte hold fortsatt rester av dette tankesettet.	Vaikko vel 60-logus gáiddaimet eret das ahte guovttegielatvuohta lea vahágin mánáide ja ahte nubbingiella hehtte vuosttašgiela ovdáneami, de oaidnit ahte muhtimiin lea ain dál dakkár jurddašeapmi.
Figurene 3–6 viser at det er et flertall som har andrespråksopplæring.	Govvosat 3-6 čájehit ahte nubbingielatoahpahusas lea eanetlohku ohppiin.
I nordsamisk er det et lite flertall, mens det for lule- og sørsamisk er et klart flertall, omtrent tre firedeler som har samisk som andrespråk.	Davvisámegielas ii leat nu stuora eanetlohku, seammás go julev- ja lullisámegielas lea čielga eanetlohku, sullii golbma njealjádas oasis lea sámegiella nubbingiellan.
Dette betyr at for å styrke og utvikle samiske språk i framtida, og å kunne dekke behovet for samisk språkkompetanse i arbeidslivet, må andrespråksopplæringa være av en slik kvalitet at de kan bruke samisk som arbeidsspråk.	Dat mearkkaša ahte go galgá nannet ja ovdánahttit sámegiela boahtteáiggis, ja go galgá nagodit gokčat sámegiela gelbbolašvuođadárbbu bargoeallimis, de ferte nubbingielatoahpahusas leat dakkár kvalitehta mainna sáhttet hupmat sámegiela bargoeallimis.
Det må være fokus på kvalitativt god andrespråksopplæring, og det må ha prioritet både fra sentrale myndigheter, Sametinget og skoleeierne.	Ferte biddjot fuomášupmi kvalitatiiva buori nubbingielatoahpahussii, ja dan fertejit vuoruhit sihke guovddáš eiseválddit, Sámediggi ja skuvlaeaiggádat.
Det bør ikke være slik at de minst erfarne lærerne og lærere uten pedagogisk utdanning automatisk blir satt til å undervise andrespråkselever.	Ii berre leat nu ahte unnán hárjánan oahpaheaddjit, ja oahpaheaddjit geain ii leat pedagogalaš oahppu, automáhtalaččat biddjojit oahpahit nubbingielatohppiid.
Når det gjelder bortfallet av læreplanen i samisk språk og kultur, bør dette ikke tillegges forklaringskraft av betydning for elevtallsnedgangen.	Go guoská sámegiela ja kultuvrra oahppoplána heaittiheapmái, de ii berre dat čilgejuvvot sivvan dasa go ohppiidlohku lea njiedjan.
Samisk språk og kultur, som var en læreplan i L97, var ikke en læreplan i språk og ga ikke uttelling ved søknad om opptak til høgere utdanning i samisk.	Sámi giella ja kultuvra, mii lei oahppoplána L97, ii lean oahppoplána gillii ja das ii lean mearkkašupmi dasa go galggai ohcat sámegiela alitohppui.
Sametinget og departementet var enige om at denne planen derfor burde opphøre, og heller erstattes med en læreplan i samisk som andrespråk – samisk 3. Dette er i motsetning til Samisk språk og kultur en kompetansegivende læreplan i samisk språk.	Sámediggi ja departemeanta ledje ovttaoaivilis ahte dát plána berre heaittihuvvot, ja dan sadjái baicca álggahit nubbingielat oahpahusa sámegiella 3. Erohus Sámi giela ja kultuvrra ektui addá dát oahppoplána gelbbolašvuođa sámegielas.
Fordelen med å fjerne læreplanen i Samisk språk og kultur var at den ikke var kompetansegivende i samisk språk, mens erstatningen Samisk som andrespråk – samisk 3 gir språkkompetanse.	Ovdamunni heaittihit sámi giella ja kultuvrra oahppoplána lei ahte dat ii addán gelbbolašvuođa sámegielas, seammás go sámegiela nubbingielat sámegiella 3 addá giellagelbbolašvuođa.
Det er ikke naturlig å sammenlikne elevtall for læreplaner som ikke er kompetansegivende, med elevtall i læreplaner som er det.	Ii leat lunddolaš buohtastahttit ohppiidlogu oahppoplánaiguin mat eai atte gelbbolašvuođa daiguin mat dahket dan.
Når det gjelder fag- og timefordelingen, har det likevel vist seg å være et vanskelig område å få ideelt for samiskelever.	Lea čájehuvvon ahte sámegielohppiide ii leat leamaš ideáladilli fága- ja diibmojuohku.
Det er i hvert fall lite trolig at fag- og timefordelingen bidrar til å øke elevtallet i samisk.	Lea goitge unnán jáhkehahtti ahte fága- ja diibmojuohku veahkeha lasihit sámegiela ohppiidlogu.
Todal påpeker også at kanskje er nedgangen i elevtallet et symptom på at foreldre ikke er fornøyde med opplæringsmodellen i samisk som andrespråk.	Todal čujuha maiddái ahte ohppiidlogu njiedjan soaitá maid leat dovdomearkan dasa ahte váhnemat leat duhtameahttumat sámegiela nubbingielat oahpahusvuohkái.
NOU 2016:18 Hjertespråket påpeker at flere undersøkelser viser at mange foreldre har vært misfornøyde med samiskopplæringa.	NOU 2016: 18 Váibmogiella čujuha ahte máŋga iskkadeami čájehit ahte ollu váhnemat leat leamaš duhtameahttumat sámegieloahpahusain.
Også her er det vanskelig å trekke absolutte slutninger.	Maiddái dás lea váttis ovdanbuktit loahpalaš jurddabohtosiid.
I så fall betyr det at lulesamiske foreldre er mer fornøyde med opplæringsmodellene enn nord- og sørsamiske foreldre.	Dat mearkkašivčče ahte julevsámegiela váhnemat leat eambbo duhtavaččat oahpahusvugiiguin go davvi- ja lullisápmelaččat.
Det er sjølsagt mulig at det er slik, men i og med at elevtallet de siste fem årene har stabilisert seg, kan det tenkes at foreldrene til de gjenværende samiskelevene enten er fornøyde med opplæringa, eller syns det er viktig at barna får samiskopplæring sjøl om de ikke er fornøyde.	Diehttelas lea vejolaš ahte nu lea, muhto go juo ohppiidlohku lea dássen, de sáhttá jurddašit ahte dat váhnemiidda mat vel báhcet leat juogo duhtavaččat oahpahusain, dahje sin mielas lea dehálaš ahte mánát ožžot sámegieloahpahusa vaikko vel leatge duhtameahttumat.
Som Todal påpeker, kan det være flere årsaker som til en viss grad bidro til nedgangen i elevtallet første halvdel av de siste ti årene.	Nugo Todal čujuha de sáhttet leat máŋga siva dasa go ohppiidlohku lea njiedjan dan vuosttaš oassebealis dan logi maŋemus jagis.
Jeg vil legge til et moment som Todal ikke er inn på: I mange tilfeller kommer samiskopplæringa seint i gang etter skolestart.	Áiggun lasihit čuoggá maid Todal ii leat namuhan, namalassii ahte máŋgga sajis álggahuvvo sámegieloahpahus mihá maŋŋideabbo go skuvla álgá.
Da mister elevene verdifull opplæring, men kanskje enda verre er det at det ubevisst synker inn en forståelse av at samiskopplæringa er mindre viktig siden den ikke starter samtidig med øvrig opplæring.	De masset oahppit mávssolaš oahpahusa, muhto maid mii soaitá leat vel vearrát, ahte oahppit eahpediđolaččat ožžot dakkár dovddu ahte sámegieloahpahus ii leat seamma mávssolaš, go juo ii álgge dalle go muđui eará oahpahus álgá.
Kommunene bør bestrebe seg på at samiskopplæringa kommer i gang raskt hvert skoleår.	Suohkanat berrejit oččodit sámegieloahpahusa jođánit johtui juohke skuvlajagi.
4.7 Finnes det god andrespråksopplæring?	4.7 Gávdno go buorre nubbingielatoahpahus?
Språkutvalget hevder i NOU 2016:18 at det er dokumentert at de fleste elevene som tar samisk som andrespråk, ikke blir funksjonelt tospråklige.	Giellalávdegoddi NOU 2016: 18 oaivvildit leat duođaštuvvon ahte eanas oahppit geain lea sámegiela nubbingielat oahpahus eai šatta doaibmi guovttegielagat.
Dette er en sterk påstand, spesielt siden språkutvalget ikke på noen måte dokumenterer påstanden; det refereres ikke til undersøkelser som underbygger påstanden.	Lea garra čuoččuhus, earenoamážiid go giellalávdegoddi ii leat man ge láhkái duođaštan čuoččuhusaid, iige dat čujut iskkademiide mii duođaštivčče čuoččuhusaid.
Funksjonell tospråklighet er et begrep som brukes i mange sammenhenger, men det ligger som regel ikke en operasjonell definisjon til grunn, og begrepet brukes også ulikt.	Doaibmi guovttegielat lea doaba mii adno máŋgga oktavuođas, muhto dábálaččat ii leat dasa doaibmi definišuvdna vuođđun, ja doaba adno maid iešguđet ládje.
Bloomfield definerte tospråklige individer som «mennesker med tilnærmede morsmålsaktige kunnskaper i to eller flere språk».	Bloomfield definerii guovttegielagiid indiviidan nugo “ olbmuin geain leat eatnigielat máhttu guovtti dahje eambbo gielain”.
En annen forsker, Macnamara, definerer tospråklige som «alle mennesker som kan forstå, snakke eller skrive to språk selv på laveste nivå».	Eará dutki, Macnamara, definere guovttegielagiid leat “ buot olbmuid geat sáhttet ipmirdit, hupmat dahje čállit guokte giela vuolemus dásis ”.
Tidligere leder for Samisk språkråd, Rolf Olsen, definerer funksjonell tospråklighet som det å kunne benytte begge språkene på alle, eller de fleste arenaene i samfunnet.	Ovdalaš jođiheaddji Sámi giellaráđis, Rolf Olsen, definere doaibmi guovttegielatvuođat leat go sáhttá ávkkástallat goappaš gielaid buot dahje eanas arenaiguin servodagas.
Figurene 4.7–4.10 viser at flertallet av andrespråkselevene følger læreplanen samisk som andrespråk samisk 2. Dette er positivt fordi denne planen gir høgere språkkompetanse.	Govvosat 4.7-4.10 čájehit ahte eanetlohku nubbingielatohppiin čuvvot sámegiela nubbingielat oahppoplána sámegiella 2. Dat lea positiivvalaš go dainna šaddá buoret giellagelbbolašvuohta.
4.8.1 Hva forteller resultatene i samisk?	4.8.1 Maid muitalit sámegiela bohtosat?
For nordsamisk muntlig – samisk 2, har elevene med unntak av ett år snittkarakterer på 4.0 eller bedre.	Davvisámegielas lea ohppiin gaskamearálaš árvosátni 4.0 dahje buoret sámegiella 2 njálmmálaččat, earret ovtta jagi.
Karakteren 4 betyr at eleven har høg middels måloppnåelse.	Árvosátni 4 mearkkaša ahte oahppis lea alla gaskageardán mihttoolahus.
Forskriften til opplæringslova § 3-4 slår fast: a.	Oahpahuslága láhkaásahus § 3-4 dadjá:
karakteren seks uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget b.	a. Árvosátni guhtta mearkkaša ahte oahppis lea earenoamáš buorre gelbbolašvuohta fágas.
karakteren fem uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget c.	b. Árvosátni vihtta mearkkaša ahte oahppis lea hui buorre gelbbolašvuohta fágas.
karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget Dessverre har vi små tall å forholde oss til for lule- og sørsamisk.	c. Árvosátni njeallje mearkkaša ahte oahppis lea buorre gaskageardán gelbbolašvuohta fágas. Dađi bahábut leat mis unnán logut maiddá sáhttit čujuhit julev- ja lullisámegielas.
Det vi har, viser at sørsamiske elever har god og veldig god måloppnåelse i muntlig, mens lulesamiske elever har noe lavere måloppnåelse.	Dat mii mis lea čájehit ahte lullisámegiela ohppiin lea buorre ja hui buorre mihttoolahus njálmmálaččat, ja julevsámegiela ohppiin lea veahá unnit mihttoolahus fágas.
Imidlertid er tallene for lulesamisk så få at det ikke kan trekkes slutninger på bakgrunn at snittkarakterer for et enkelt skoleår.	Goitge leat nu unnán logut julevsámegielas, ahte lea váttis buktit jurddabohtosa gaskamearálaš árvosáni vuođul ovttaskas skuvlajagis.
De gode karakterene, spesielt for dem som følger samisk 2, viser at en betydelig andel av elevene for flere av skoleårene har høgere karakterer enn 4. På bakgrunn av karakterene er det vanskelig å slutte seg til språkutvalgets påstand om at de fleste elevene ikke blir tospråklige.	Buorit árvosánit, earenoamážiid sis geat čuvvot sámegiella 2, čájehit ahte stuora oassi ohppiin máŋgga skuvlajagis lea buoret árvosátni go 4. Árvosániid vuođul lea váttis miehtat giellalávdegotti čuoččuhussii ahte eanas oahppit eai šatta guovttegielagiin.
Hvis vi sammenlikner nordsamiske andrespråkselever, som vi har flest tall for, med øvrige elevers snittkarakterer i norsk for et tilfeldig år, får vi denne tabellen: Tabell 4.5 viser at andrespråkelevene skårer veldig godt sammenliknet med øvrige elever i Nord-Norge.	Jus buohtastahttit davvisámegiela nubbingielatohppiid, geaid ektui mis leat eanemus logut, eará ohppiid gaskamearálaš árvosániiguin dárogielas muhtin soaittáhat jagi, de oažžut dakkár tabealla: Tabealla 4.5 čájeha ahte nubbingielatoahppit birgejit bures go buohtastahttá eará ohppiiguin Davvi-Norggas.
I utgangspunktet vil det ikke være et godt sammenlikningsgrunnlag å se på samisk som andrespråk mot norsk hovedmål.	Ii leat álgoálggus buorre buohtastahttinvuođđu geahččat sámegiela nubbingiela dárogiela váldogiela vuostá.
Å sammenlikne andrespråkselever med norsk sidemål vil gi mer mening.	Buohtastahttit nubbingielatohppiid dárogiela oalgegielat ohppiiguin lea vuohkkaseappot.
Da skårer de samiske andrespråkselevene enda bedre.	De birgejit sámegiela nubbingielatoahppit ain buorebut.
I tillegg kan det sies at skoleåret 2009–2010 ikke er blant de årene samiske andrespråkselever skåret best, mens dette året faktisk er blant de høgeste når det gjelder skåre i norsk hovedmål og sidemål for øvrige elever.	Dasa lassin sáhttá dadjat ahte skuvlajagi 2009-2010 ii leat sámegiela nubbingielatohppiin buoremus árvosánit, seammás go dan jagi birgejit eará oahppit buorebut dárogiela váldogielas ja oalgegielas.
4.9 Språkmodeller i Sápmi	4.9 Sámi giellavuogádagat
Språkutvalget foreslår at for å styrke læringsutbyttet og sikre at flere andrespråkelever blir tospråklige, bør man benytte en sterk opplæringsmodell.	Giellalávdegoddi árvala vai nannet oahppanbohtosa ja sihkkarastit ahte nubbingielatoahppit šaddet guovttegielagin, de berre geavahit gievrras oahpahusvuogádaga.
Her siteres den britiske språkforskeren Colin Baker, som mener at immersion, eller språkbad må benyttes.	Dás bájuhuvvo brihttalaš gielladutki Colin Baker gii oaivvilda ahte immersion, dahje giellalávgun ferte geavahuvvot.
Det finnes en rekke gode språkbadprosjekter i Sápmi.	Sámis gávdnojit ollu buorit giellalávgunprošeavtta.
Fra sørsamisk område kan nevnes Elgå-prosjektet og Saemesth dle!	Lullisámi guovllus namuhuvvo Elgå-prošeakta ja Saemesth dle!
, som var et fireårig språkleirprosjekt for sørsamiske elever i Norge og Sverige.	, mii lei njealje jahkásaš giellaleairaprošeakta lullisámegielat ohppiide Norggas ja Ruoŧas.
Begge disse prosjektene styrket elevenes muligheter for å bli funksjonelt tospråklige.	Goappaš dát prošeavttat nannejedje ohppiid vejolašvuođaid šaddat guovttegielagin.
En stor andel av sørsamiske elever får i dag opplæring etter en sterk modell, der de deltar på språksamlinger i tillegg til klasseromsundervisning eller fjernundervisning.	Stuora oassi lullisámegielohppiin dál oahpahuvvojit gievrras vuogádaga mielde, mas sii oasálastet giellačoagganemiide lassin klássalanjaoahpahussii dahje gáiddusoahpahussii.
Til en viss grad skjer dette i lulesamisk område også, og i enda større grad for deler av de nordsamiske elevene.	Muhtin muddui dáhpáhuvvá dat julevsámi guovllus maiddái ja ain eambbo muhtin osiin davvisámegiela ohppiin.
Det betyr i praksis at mange av de elevene språkutvalget mener ikke blir tospråklig, allerede får opplæring etter en sterk språkmodell.	Praktihkalaččat mearkkaša dat ahte sii, geaid giellalávdegoddi oaivvilda eai šatta guovttegielagiin, ožžot dál juo gievrras giellavuogádaga.
Nå kan man her legge til at Baker snakker om en kontinuerlig språkbadmodell, med nesten daglige språkbad.	Sáhttá maid lasihit ahte Baker hupmá bistevaš giellalávgunvuogádaga birra, mas lea measta beaivválaš giellalávgun.
Dette vil kunne være mulig enkelte steder i Sápmi, men i lulesamisk og sørsamisk område, der behovet kanskje er størst for en slik modell, er det på grunn av manglende lærekrefter ofte urealistisk på kort sikt.	Dat sáhttá leat vejolaš muhtin báikkiin Sámis, muhto julevsámi ja lullisámi guovlluin, gos maid soaitá leat eanemus dárbu dakkár vuogádahkii, doppe lea váilevaš oahpaheddjiid dihte dávjá veadjemeahttun čađahit dan oanehis áiggis.
Språkleirer/språkbad vil være viktig for mange elever.	Giellaleaira/giellalávgun boahtá leat mávssolaš ollu ohppiide.
Man kan imidlertid ikke slutte av det at en sterk modell løser utfordringene for samiskopplæring alene, og resultatene for elevene med en sterk modell er ikke entydig konklusiv for at språkbad øker læringsutbyttet.	Ii sáhte goitge dadjat ahte gievrras vuogádat čoavdá sámegieloahpahusa hástalusaid okto, iige gievrras vuogádat leat áidna loahppaboađus dasa ahte giellalávgun buorida oahppanbohtosa.
Artikkelforfatteren var prosjektleder på norsk side for Saemesth dle!	Artihkalčálli lei prošeaktajođiheaddji norgga bealde Saemesth dle!
, og det var ikke alltid de elevene med flest språksamlinger som var sterkest i språket.	, ja ii lean álo nu ahte oahppit geat ledje eanemus giellačoagganemiin ledje buoremusat gielas.
Likevel er det liten tvil om at jo mer elevene kan bruke samisk, jo større sjanse er det for at de blir tospråklige.	Goitge lea veahá eahpádus dasa ahte mađi eambbo oahppit besset sámástit, dađi buoret vejolašvuohta lea ahte šaddet guovttegielagin.
4.9.1 Internasjonale erfaringer med språkmodeller	4.9.1 Riikkaidgaskasaš vásáhusat giellavuogádagaiguin
Mange hevder at andrespråksopplæring i de fleste land har feilet.	Máŋggas čuoččuhit ahte nubbingielatoahpahus eanas riikkain lea eahpelihkostuvvan.
For engelskopplæring i Spania, franskopplæring i Storbritannia osv. har dårlige resultater vært dokumentert.	Eŋgelasgiela oahpahusas Espánnjas, fránskkagiela oahpahusas Stuora-Británnias jna. leat heajos bohtosat dokumenterejuvvon.
Også for minoritetsspråk har det vært begrensede resultater.	Maiddái unnitlogugielain leat leamaš ráddjejuvvon bohtosat.
I forhold til hvor mye midler som har vært satset på minoritetsspråkopplæring i Europa, er det ikke urimelig å stille spørsmålstegn med resultatene for mange av språkene.	Dan ektui man ollu ruhta lea juolluduvvon unnitlogugielatoahpahussii Eurohpás, de ii leat ártet jus bidjat gažaldatmearkka máŋgga giela bohtosiidda.
Det finnes enkelte gode eksempler på at språkvitalisering har nyttet.	Gávdnojit soames buorit ovdamearkka dasa ahte giellaealáskahttin lea lihkostuvvan.
NOU 2016:18 nevner maori, walisisk og baskisk.	NOU 2016: 18 namuha maorigiela, walisagiela ja báskagiela.
Dette er gode eksempler.	Dat leat buorit ovdamearkkat.
Det finnes andre eksempler for enkelte av First Nation-språkene (indianerspråk) i Canada.	Gávdnojit eará ovdamearkkat muhtin First Nation-gielain (indiánagielain) Kanadas.
Enaresamisk bør også nevnes her.	Anárašgiella berre maid namuhuvvot dás.
Det språkutvalget ikke går inn på, er imidlertid selve spåkopplæringsmetodikken.	Dat maid giellalávdegoddi ii namut lea ieš dat giellaoahpahusmetodihkka.
Det legges vekt på en sterk opplæringsmetode, men også sterke metoder kan være lite effektive.	Deattuhuvvo ahte gievrras oahpahusvuogádat, muhto maiddái gievrras vuogádagat sáhttet leat unnán ávkkálaččat.
4.9.2 Ulpan-metoden	4.9.2 Ulpan-vuogádat
Når det gjelder effektiv språkopplæringsmetodikk, finnes det mange metoder, men én skiller seg likevel ut som spesielt effektiv: den israelske Ulpan-metoden.	Go guoská beaktilis giellaoahpahusvuogádagaide, de gávdnojit máŋga vuogádaga. Okta lea earenoamáš beaktil, namalassii Israela Ulpan-vuogádat.
Da staten Israel ble grunnlagt i 1948, ble det avgjort at landet skulle ha to offisielle språk, hebraisk og arabisk.	Go stáhta Israel vuođđuduvvui 1948, de mearriduvvui ahte riikkas galge leat guokte almmolaš giela, hebreagiella ja arábagiella.
Mens arabisk var det største språket i Midtøsten med nesten 300 millioner brukere, hadde hebraisk vært utdødd i 2000 år og blitt revitalisert først på slutten av 1800-tallet.	Arábagiella lei stuorimus giella Gaska-Nuorttis, mas ledje birrasiid 300 millijovnna geavaheaddji. Hebreagiella ges lei leamaš jávkan 2000 jagi ja lei vuohččan ealáskahttojuvvon 1800-logus.
Ved opprettelsen av Israel var det svært få som snakket hebraisk.	Go Israel vuođđuduvvui, de eai lean go moattis geat hupme hebreagiela.
De var derfor avhengige av å utvikle en språkmetodikk som sikret at innbyggerne raskt lærte seg språket.	Dan dihte lei sis dárbu ovdánahttit giellametodihka mii sihkkarasttii ahte ássit jođánit ohppe giela.
Dette gjaldt spesielt for jødiske innvandrere som ikke hadde noen kunnskaper i språket.	Dat guoskkai earenoamážiid juvddálaš sisafárrejeddjiide geain ii lean makkárge máhttu gielas.
I 1949 startet Mordechai Kamerat språkopplæringsprogrammet Ulpan Etzion i Jerusalem.	1949 álggahii Mordechai Kamerat giellaoahpahusprográmma Ulpan Etzion Jerusalemis.
Metoden har en veldig sterk struktur med fokus på muntlig aktiv deltakelse fra elevene.	Dat šattai dađistaga sisriikkalaš giellametodihkka. Metodihkas lea nanu fokus ohppiid njálmmálaš oasálastimii.
Det viste seg raskt at metoden hadde veldig gode resultater.	Čájehuvvui johtilit ahte metodihkas ledje buorit bohtosat.
Mange lærte seg språket flytende på noen måneder.	Oallugat ohppe giela njuovžilit moatti mánus.
Til nå har over 1,3 millioner studenter fulgt Ulpan-kursene, og hebraisk, som var utdødd i 2000 år, snakkes nå av om lag sju millioner mennesker i Israel og andre land.	Dál leat badjel 1.3 millijovnna studeanta čuvvon Ulpan-kurssaid ja hebreagiella mii lei leamaš jávkosis 2000 jagi, dan hupmet dál birrasiid čieža millijovnna olbmo Israelis ja eará riikkain.
På bakgrunn av resultatene med Ulpan-metoden i Israel begynte flere folk i ulike deler av verden å vise interesse for metoden.	Israela Ulpan-vuogádaga bohtosiid vuođul álge eambbogat iešguđet guovlluin máilmmis beroštišgoahtit dan vuogádagas.
Waliserne var de første som reiste til Israel for å lære metoden, og de har deretter tilpasset den til walisisk med deres Wlpan-metode.	Walisalaččat ledje vuosttažat geat mátkkoštedje Israelii oahppat vuogádaga ja leat dađi mielde heivehan dan walisagillii iežaset wlpan-vuogádain.
Skottland har utviklet sin Ùlpan for gælisk-opplæring.	Skottlánddas leat ovdánahttán iežaset Ulpan-vuogádaga gælalaš-oahpahussii.
Dette er blitt en standard for gælisk-opplæring.	Dat lea šaddan standárdan gælalaš-oahpahussii.
Også maori, flere First Nations i Canada, Sri Lanka, Aserbajdsjan og en rekke andre land og minoriteter har tilpasset metoden til sitt språk.	Maiddái maori, máŋga First Nations giela Kanadas, Sri lankas, Aserbajdsjanas ja ollu eará riikka ja unnitloguálbmogat leat heivehan vuogádaga iežaset gillii.
Metoden har hatt stor suksess også for disse landene.	Vuogádat lea lihkostuvvan bures dain riikkain.
Når elevene opplever å ha hurtig progresjon i språkopplæringa gjennom repetisjoner og vektlegging av muntlig anvendelse, øker motivasjonen for å lære mer.	Go oahppit vásihit ahte jođánit ovdánit giellaoahpahusas geardduhemiin ja go hupmet giela, de movttiidahttá dat ain eambbo oahppat.
Fylkesmannen i Nordland har siden 2012 gjennomført et Ulpan-prosjekt der samisklærere deltar på et to ukers kurs ved Hebrew University i Jerusalem.	Nordlándda Fylkkamánni lea 2012 rájes čađahan Ulpan-prošeavtta, mas sámegieloahpaheaddjit oasálastet guovtti vahkkosaš kurssas Hebrew Universitys Jerusalemis.
Deretter blir de fulgt opp ved kortere kurs i Norge.	Dasto čuovvuluvvojit oanehit kurssain Norggas.
I sørsamisk område har man på bakgrunn av dette startet et eget prosjekt med å utvikle en samisk Ulpan-metode, S-Ulpan, som skal benyttes i andrespråksopplæringa i sørsamisk.	Lullisámi guovllus leat dán vuođul álggahan sierra prošeavtta mas galget ovdánahttit sámegiela Ulpan-vuogádaga, S-Ulpan, mii galgá adnot lullisámegiela nubbingielat oahpahusas.
Undertegnede har observert flere av samisklærerne i undervisningssituasjoner både før og etter at de har deltatt på kurset i Jerusalem.	Lean ieš áican máŋga sámegieloahpaheaddji oahpahusásahusain sihke ovdal ja maŋŋil go leat kursejuvvon Jerusalemas.
Ei signifikant forbedring i opplæringsteknikker kan stadfestes etter kurset.	Sáhttá dadjat ahte oahpahusteknihkka lea mearkkašahtti ollu buorránan maŋŋil kurssa.
Også elever og foreldre har rapportert om økt læringsutbytte og motivasjon etter at lærerne har blitt kurset i Ulpan-metodikk.	Maiddái oahppit ja váhnemat leat muitalan oahppanbohtosiid ja movtta leat buorránan maŋŋil go oahpaheaddjit leat oahpahuvvon Ulpanvuogádagas.
Ulpanmetodikken bør gjøres tilgjengelig for enda flere samisklærere.	Ulpan-vuogádat berrešii leat olámuttos ain eambbo sámegieloahpaheddjiide.
4.9.3 Hva kan forbedres?	4.9.3 Mii sáhttá buoriduvvot?
Man må som kjent ikke være dårlig for å kunne forbedre seg.	Nugo diehtit de ii ábut leat čuorbi buoridit iežas.
Så uansett om språkutvalget har rett eller feil i at elevene ikke blir tospråklige, kan det settes inn tiltak for å gjøre andrespråksopplæringa bedre og derigjennom å øke læringsutbyttet for andrespråkselevene.	Váikko giellalávdegottis lea riekta dahje boastut das ahte oahppit eai šatta guovttegielagiin, de sáhttá bidjat johtui doaibmabijuid vai nubbingielatoahpahus buorránivčče, mii fas buorida nubbingielatohppiid oahppanbohtosiid.
Innenfor metodikkopplæring er Ulpan-metoden nevnt som det kanskje aller viktigste virkemiddelet for å øke læringsutbyttet.	Metodihkkaoahpahusas lea Ulpan-vuogádat namuhuvvon dat mii soaitá leat dat buot buoremus vuohki mainna buoridit oahppanbohtosiid.
Samisklæreres generelle pedagogiske kompetanse og samiskspråklige kompetanse er naturligvis svært viktig.	Sámegieloahpaheddjiid obbalaš pedagogalaš gelbbolašvuohta ja sámegielat gelbbolašvuohta lea diehttelas hui mávssolaš.
Samiske tall forteller 9 har ei full kartlegging av samisklæreres kompetanse, så det er ikke nødvendig å repetere det her, men nå arbeider departementet med store rekrutteringstiltak for å få ned andelen ufaglærte lærere i Nord-Norge.	Sámi logut muitalit 9 lea ollislaš kárten sámegieloahpaheddjiid gelbbolašvuođas, nu ahte dan ii leat dárbu geardduhit dás, muhto dál lea departemeanta bargame stuorit rekrutterendoaibmabijuiguin, mii galgá unnidit oahppameahttun oahpaheddjiid Davvi-Norggas.
Andelen ufaglærte i nord er på mellom seks og ni prosent.	Oahppameahttun oahpaheddjiid lohku davvin lea gaskal guhtta ja ovcci proseanta.
Andelen ufaglærte i lule- og sørsamisk er på hele 25 prosent.	Oahppameahttun oahpaheddjiid lohku julev- ja lullisámegielas lea olles 25 proseanta.
Det vil derfor være naturlig at det samtidig med ei betydelig rekrutteringssatsing for å utdanne flere lærere i Nord-Norge også blir ei stor satsing på å utdanne samisklærere.	Danne livčče lunddolaš ahte seammás go leat bargame rekrutteremiin, mainna oahpahit eambbo oahpaheddjiid Davvi-Norggas, ahte de maiddái oahpahit sámegieloahpaheddjiid.
Som vi har sett, har elevene jevnt over svært gode karakterer i samisk.	Nugo leat oaidnán de leat ohppiin juohke guovllus hui buorit árvosánit sámegielas.
Samtidig viser undersøkelser at mange foreldre er misfornøyde med læringsutbyttet i samisk.	Seammás čájehit iskkadeamit ahte ollu váhnemat leat duhtameahttumat sámegiela oahppanbohtosiiguin.
Dette kan oppfattes som en sjølmotsigelse, men det kan i noen tilfeller være for store forventninger til hva elevene kan lære av samisk hvis de har noen få timer samisk i uka, og ikke har andre arenaer enn samisktimene til å utvikle språket.	Dat sáhttá ipmirduvvot ahte dadjet iežaset vuostá, muhto muhtin áššiin sáhttet leat beare stuora vuordámušat dasa man mutto oahppit sáhttet oahppat sámegiela, jus sis lea dušše moadde diimmu sámegiella vahkkui ja muđui eai leat eará arenat gos beasašii hárjehallat giela go sámegieldiimmuin.
4.9.4 Myter om språkopplæring	4.9.4 Myhtat giellaoahpahusa birra
For å sikre ei god og målrealistisk samiskopplæring er det behov for innsikt i enkelte momenter som ofte glemmes i språkopplæringa.	Vai sihkkarastá buori ja ulbmilrealisttalaš sámegieloahpahusa, de lea dárbu ipmirdit muhtin momeanttaid mat dávjá vájalduvvojit giellaoahpahusas.
Professor emeritus Barry McLaughlin ved National Center for Research on Cultural Diversity and Second Language Learning ved University of California regnes som en av de fremste forskerne på området.	Professora emeritus Barry McLaughlin California Universitehtas rehkenasto leat čeahpimus dutkiin dán suorggis.
Han påpeker at andrespråkslærerne må ha høg innsikt i hvordan man driver opplæring i andrespråk – andrespråksdidaktikk.	Son čujuha ahte nubbingielatoahpaheddjiin ferte leat buorre ipmárdus movt oahpahit nubbingiela – nubbingielatdidaktihka.
Ofte har man intuitive oppfatninger av hva god språkopplæring er, og hva det er som gjør at elever faktisk lærer språket.	Dávjá lea ipmárdusat dasa mii lea buorre giellaoahpahus ja mii dahká ahte oahppit duođai ohppet giela.
McLaughlin har i sin forskning påpekt en rekke myter om andrespråksopplæring.	McLaughlin lea iežas dutkamiin čujuhan ollu myhtaid nubbingielatoahpahusa birra.
Noen av disse skal vi gå gjennom her: 1. Andrespråksopplæring er krevende og til tider frustrerende Mange tror at barn lærer språk så fort og så lett at det nesten går automatisk.	1. Nubbingielatoahpahus lea gáibideaddji ja muhtomin vel duššastuhtti Máŋggas doivot ahte mánát ohppet giela johtilit ja nu álkit ahte measta manná automáhtalaččat.
Noen mener årsaken til det er at barns hjerner er mer fleksible.	Muhtimat oaivvildit sivvan dasa lea ahte mánáid jierbmi lea eambbo dávggas dahje njuovžil.
I enkelte tilfeller kan man erfare at barn i praksis lærer språk raskere enn voksne.	Muhtin dilálašvuođain sáhttá vásihit ahte mánát duohtavuođas ohppet giela jođáneappot go rávis olbmot.
Imidlertid er dette som regel på grunn av at de i større grad bruker språket i lek og i barnehagen.	Goitge lea dávjá dan dihte go sii besset eambbo geavahit giela stoahkamiin ja mánáidgárddis.
Barn tilbringer rett og slett mer tid i situasjoner som gir språkopplæring.	Mánát leat duohtavuođas eambbo dilálašvuođain gos ohppet giela.
Under ellers like forhold er det grundig dokumentert at barn ikke lærer språk raskere enn voksne, faktisk er det motsatte som regel tilfelle.	Diekkár dilálašvuođain lea vuđolaččat dokumenterejuvvon ahte mánát eai oahpa giela jođáneappot go rávis olbmot, dávjá lea baicca nuppe ládje.
I tillegg er vokabularet barn behøver for å kommunisere, langt mer begrenset enn for voksne, noe som ofte fører til at man tror barn lærer språk raskere.	Dasa lassin eai dárbbaš mánát nu stuora sátneráju go galget sáhttit gulahallat, juoga mii dagaha ahte orru dego mánát oahpaše giela jođáneappot.
Slutningen her blir at lærere (og foreldre) må akseptere at det å lære samisk for barn er minst like vanskelig som det er for voksne.	Jurddaboađus dás lea ahte oahpaheaddjit (ja váhnemat) fertejit dohkkehit ahte mánáide oahppat sámegiela lea seamma váttis go rávis olbmuide.
Noen mener at barn ikke har de samme språksperrene som voksne, og er mindre redde for å snakke feil.	Muhtimat oaivvildit ahte mánáin eai leat dat seamma giellahehttehusat go rávis olbmuin, ja mánát eai bala nu ollu hupmamis boastut.
Erfaring her viser at også barn i stor grad har sperrer på dette området.	Vásáhusat čájehit ahte mánáin leat maid oalle ollu hehttehusat duosttat hupmat giela.
2. Jo yngre barnet er, jo raskere lærer det språk Det er ingen tvil om at det beste tidspunktet for et barn å begynne å lære et språk er når det er nyfødt.	2. Mađi nuorat, dađi jođáneappot oahppá giela Ii leat eahpádus ge ahte mánnái lea buoremus oahppagoahtit giela njuoratmánnán juo.
Men om man ikke begynner da, mener mange automatisk at jo yngre, jo bedre.	Jus ii álgge dalle, de oaivvildit máŋggas ahte lea buoremus oahppat nu nuorran go vejolaš.
Flere store studier i Storbritannia, Sverige, Sveits og Danmark har påvist det motsatte.	Máŋga dutkamuša Stuora Británnias, Ruoŧas, Sveiccas ja Dánmárkkus leat čájehan baicca nuppe ládje.
En studie med 17 000 elever i Storbritannia viste at etter fem års språkopplæring i fransk hadde de elevene som begynte med franskopplæring da de var elleve, langt bedre resultater enn de som begynte da de var åtte.	Okta dutkan Stuora Británnias, masa oasálaste 17 000 oahppi, čájehii ahte maŋŋil vihtta jagi fránskkagiela giellaoahpahusas, de máhtte dat oahppit, geat oahpahallagohte giela 11 jahkásažžan, ollu buorebut fránskkagiela go sii geat 8 jahkásažžan oahpahallagohte dan.
Spesielt hvis man i stor grad legger vekt på grammatikk i språkopplæringa, vil de yngste elevene finne det vanskelig.	Earenoamážiid jus giellaoahpahusas lea ollu grammatihkka guovddážis, de šaddá nuoramusaide váttisin.
Samiskopplæring har i mange tilfeller vektlagt grammatikk, og dette kan være en av årsakene til at resultatene ikke har vært som forventet.	Sámegieloahpahus lea máŋgga oktavuođas deattuhan grammatihka ja dat sáhttá leat okta sivain manne bohtosat eai leat leamaš nugo lei vurdojuvvon.
Slutningen må derfor ikke bli at andrespråksopplæringa bør begynne seinere.	Jurddaboađus ii ábut dan dihte leat nu ahte nubbingielatoahpahus berre álgit maŋŋideabbo.
Allerede i 11–13-årsalderen mister man evnen til å lære et språk perfekt hvis man ennå ikke har begynt å lære det.	Juo 11-13 jahkásaš agis ii leat šat olmmoš nu čeahppi oahppat giela jus dan rádjái ii leat oahppagoahtán dan.
Dessuten viser mange undersøkelser at uttalen vil være bedre om man lærer språk i veldig ung alder.	Dasa lassin čájehit máŋga dutkama ahte sániid máhttá dadjat buorebut jus hui nuorran oahppá giela.
I tillegg vil det å lære språk tidlig bety at man raskere kan delta i kulturelle og sosiale aktiviteter der man behøver å beherske samisk.	Dasa lassin go árrat oahppá giela mearkkaša ahte jođáneappot sáhttá oasálastit kultuvrralaš ja sosiála doaimmaide gos ferte máhttit sámegiela.
3. Jo mer tid man bruker i språklige kontekster, jo mer lærer man Også språkutvalget antyder at dette er tilfelle.	3. Mađi eambbo geavaha giela gielalaš konteavsttain, dađi eambbo oahppá dan. Maiddái giellalávdegottis geažuhit ahte dat lea duohta.
Imidlertid viser flere studier også på dette området at det ikke nødvendigvis er tilfelle.	Goitge čájehit máŋga dutkama maiddái dán suorggis ahte dat ii dárbbaš leat duohta.
Fullstendig «immersion» (språkbading) var svaret på det meste for noen år siden.	Olles áigge giellalávgun lei eanas áigge vástádussan dás muhtin jagiid áigi.
Stadig flere forskere og språklærere går bort fra dette.	Dađistaga eai doarjjo šat dan dutkit ja giellaoahpaheaddjit.
Også Ulpan-lærere i Israel har begynt å bruke hjelpespråk i begynneropplæringa i hebraisk.	Maiddái Ulpan-oahpaheaddjit Israelis leat álgán atnit veahkkegiela hebreagiela álgooahpahusas.
Noen forskere har snakket om språkbad versus språkdrukning, og det er noe av det samme.	Muhtin dutkit leat hupman giellalávguma birra vs. giellaheavvanemiin, mii lea sullii dat seamma.
Dette betyr samtidig at man ikke automatisk kan regne med bedre språklig utbytte av å øke timetallet i samisk eller ved å arrangere flere språkleirer.	Dat mearkkaša ahte seammás ii sáhte automáhtalaččat rehkenastit oažžut buoret gielalaš bohtosiid go lasiha diibmologu sámegielas dahje go lágida eambbo giellaleairraid.
Mye av forskningen på tospråklighet har vært utført med innvandrere og er ikke automatisk overførbar til urfolkskontekster.	Ollu guovttegielatvuođa dutkan lea čađahuvvon sisafárrejeddjiid ektui ja daid ii sáhte automáhtalaččat sirdit eamiálbmotkonteavsttaide.
Professor Jim Cummins fra University of Toronto har imidlertid forsket mye på First Nations-språk i Canada og også sett på samisk opplæring, gjennom en rekke besøk i Norge.	Professora Jim Cummins Toronto Universitehtas lea goitge ollu dutkan First Nation-gielaid Kanadas ja maiddái geahččan sámegieloahpahusa, go lea máŋgga geardde finadan Norggas.
Han påpeker det samme som flere andre forskere, at man ikke bør fjerne hjelpespråket i andrespråksopplæringa for tidlig, sjøl om eleven i undervisningssituasjoner kan snakke målspråket uten problemer.	Son čujuha seamma go ollu eará dutkit ahte ii berre heaitit veahkkegielain nubbingielatoahpahusas beare árrat, vaikko vel oahppi oahpahusdilálašvuođain máhtášii ge giela váttisvuođaid haga.
Årsaken til dette er blant annet at for å bli funksjonelt tospråklig må du beherske et mer omfattende vokabular enn det man benytter i klasserommet, og viktig læring i så måte kan gå tapt om man for tidlig går over til fullstendig immersion/språkbad.	Sivvan dasa lea earret eará ahte go galgá šaddat doaibmi guovttegielagin, de fertet máhttit stuorit hivvodaga sátneráju go dan maid atná klássalanjas, ja mávssolaš oahppama sáhttá massit jus beare árrat álgá ollislaš immersion/giellalávgumiin.
4. Alle barn lærer språk på samme måte Dette har bidratt til standardiseringer som gjør at mange barn faller fra.	4. Buot mánát ohppet giela seamma ládje Dat lea dagahan ahte go ráhkada standárddaid, de gáhččet oallut mánát olggobeallái.
I en normal språkopplæringssituasjon i et klasserom vil en tredel falle fra og lære lite.	Dábálaš giellaoahpahusdilálašvuođas klássalanjas gáhččet goalmmádas oassi olggobeallái ja unnán ohppet.
Man må derfor legge vekt på tilpasset opplæring og elevmedvirkning.	Danne ferte atnit návccaid heivehuvvon oahpahussii ja ohppiid váikkuheapmái.
Også her har Ulpan må delta.	Maiddái dás lea čájehuvvon ahte Ulpan-vuogádat lea doaibman go buot oahppit fertejit oasálastit.
De med språksperrer syns dette er veldig tøft i begynnelsen, men når det gir resultater, hjelper det også på deres sjølfølelse.	Sis, geain leat giellahehttehusat, oaivvildit álggos leat hui váttisin, muhto go addigoahtá bohtosiid, de veahkeha sin dovdduide maid.
Det bør også minnes om at tilpasset opplæring er noe de flinkeste elevene også har krav på.	Berre maid muittuhuvvot ahte heivehuvvon oahpaheapmi lea juoga mii čeahpimus ohppiide maid lea gáibádus oažžut.
Lærere som har kunnskap om og forståelse for elevenes kulturbakgrunn, lykkes også bedre i språkopplæringa.	Oahpaheaddjit, geain lea máhttu ja ipmárdus oahppi kulturduogážii, sii maid lihkostuvvet buorebut giellaoahpahemiin.
Både samisklærere, skoleeiere og myndigheter må være bevisste de mytene som regjerer innenfor andrespråksopplæring.	Sihke sámegieloahpaheaddjit, skuvlaeaiggádat ja eiseválddit fertejit leat dihtomielalaččat daid myhtaid ektui mat leat nubbingielatoahpahusas.
Først da kan man få et kvalitetsløft av samisk språkopplæring.	Easka dalle sáhttá loktet gelbbolašvuođa sámegielat giellaoahpahusas.
4.10 Tilrådinger	4.10 Rávvagat
Andrespråksdidaktikk bør bli et eget fag ved lærerutdanningene.	Nubbingielatdidaktihkka berre šaddat sierra fágan oahpaheaddjioahpuin.
Det bør bevilges midler til skoleeiere for etter- og videreutdanning i andrespråksdidaktikk for samisklærere, spesielt i Ulpan-metodikk.	Berre juolluduvvot ruhta skuvlaeaiggádiidda vai sámegieloahpaheaddjit besset nubbingielatdidaktihka oahppat maŋŋil- ja joatkkaoahpuin, earenoamážiid Ulpan-vuogádaga.
Rekruttering av flere sensorer med samiskspråklig kompetanse bør styrkes.	Ferte rekrutteret eambbo sensoriid geain lea sámegiela gelbbolašvuohta.
Tilsyn med samiskopplæring bør også omfatte kvaliteten på opplæringa.	Sámegieloahpahusa bearráigeahččan ferte maid guoskat oahpahusa kvalitehtii.
Samiskelever som tar påbygging til studiespesialisering, bør få et bedre tilrettelagt timetall i samisk.	Sámegieloahppit geat váldet oahppospesialiseren lasáhusa berrejit oažžut buorebut heivehuvvon diibmologu sámegielas.
Det bør utvikles flere læremidler, samiskspråklige TV-programmer og youtube-innslag tilrettelagt for andrespråkselever.	Berrejit ráhkaduvvot eambbo sámegielat oahpponeavvut, sámegielat TV-prográmmat ja YouTube-filmmažat sámegillii.
Det bør vurderes å opprette stipendier for elever med samisk allerede på ungdomsskolen.	Berre maid árvvoštallat ásahit stipeanddaid ohppiide geain lea sámegiella juo nuoraidskuvllas.
Samiske andrespråkselever bør i så stor grad som mulig motiveres til å følge læreplanen Samisk som andrespråk – samisk 2.	Sámegiela nubbingielatoahppit berrejit nu ollu go vejolaš movttiidahttot čuovvut nubbingielat sámegiela – Sámegiella 2.

5_diskriminering_av_samer.pdf.xml

5 Diskriminering av samer med funksjonsnedsettelse	5 Vealaheapmi sápmelaččain geain leat hedjonan doaibmanávccat
Ketil Lenert Hansen, PhD, førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitetet, campus Tromsø	Ketil Lenert Hansen, PhD, vuosttasamanueansa, UiT Norgga árktalaš universitehta- UiT, campus Tromsa
Det framkommer i flere studier fra de nordiske landene at samer med funksjonsnedsettelse møter språklige, kulturelle og stigmatiserende barrierer når det gjelder deltakelse i samfunnet.	Čoahkkáigeassu Máŋgga davviriikkalaš dutkamušas boahtá ovdan ahte sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat vásihit gielalaš, kultuvrralaš ja stigmatiserejeaddji hehttehusaid servodat oassálastimis.
Dette kapittelet handler primært om viktige funn angående diskriminering av samer med funksjonsnedsettelse, funn som tidligere har blitt publisert i ulike rapporter og artikler på norsk del av Sápmi.	Dán kapihttalis váldit váldoáššálaččat ovdan dehálaš gávdnosiid vealaheami ektui sápmelaččain geain leat hedjonan doaibmanávccat, mat ovdal leat almmuhuvvon raporttain ja artihkkaliin norggabeale Sámis.
Samer opplever ofte hatytringer, diskriminering og mobbing i dagens Norge.	Sápmelaččat vásihit dávjá vaššicealkámušaid, vealaheami ja givssideami dáláš Norggas.
Den siste tiden har vi vært vitne til flere tilfeller av rasistiske uttalelser og at intensiteten i krenkende ytringer mot samer i media, og særlig i nettdebattene, har nådd et alarmerende nivå.	Maŋemuš áiggi leat oaidnán máŋga ášši rasisttalaš ovdanbuktimiiguin ja medias leat leamaš ollu loavkideaddji cealkámušat sápmelaččaid ektui ja erenoamážit neahttadebáhtain, vuorrástuhtti eatnat.
Respondenter som rapporterte om diskriminering, er også mer tilbøyelige til å rapportere om dårligere egenvurdert helse, mer psykisk stress og dårligere trivsel og velvære.	Vástideaddjit geat dieđihit vealaheami dieđihit maiddái dávjjibut heajut ieš-árvvoštallojuvvon dearvvašvuođa, eanet psyhkalaš streassa ja heajut loaktima ja čálggu.
Samer med funksjonsnedsettelse opplever mobbing og diskriminering enten på grunn av sin samiskhet eller sin funksjonsnedsettelse, eller på grunn av begge deler.	Sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat vásihit givssideami ja vealaheami “juogo/dahje” ja “sihke/ja” sin sámevuođa ja hedjonan doaibmanávccaid dihte.
Mange samer med funksjonsnedsettelse har opplevd mobbing i skolen, i møte med det offentlige og når de skulle få medisinsk behandling, men også at det skjedde på nettet og i lokalsamfunnet, på butikken eller ved restaurantbesøk og når de søkte på jobb.	Ollu sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat leat vásihan givssideami skuvllas, almmolašvuođa deaivvademiin ja go leat ožžon medisiinnalaš divššu, muhto maid neahtas ja báikkálaš servodagas, gávppis dahje restauráŋŋa fitnamis ja bargoohcama oktavuođas.
Dette gir økt risiko for (sosial) marginalisering og psykisk dårlig helse.	Dát daguhit stuorit vára (sosiála) marginaliseremii ja heajos psyhkalaš dearvvašvuhtii.
Samer med funksjonsnedsettelse er en særlig utsatt gruppe som det er spesielt viktig å ivareta både fordi alle har rett på likeverdige helse- og omsorgstjenester, og fordi samer har status som urfolk i Norge.	Sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat leat erenoamáš suojeheames joavku geaid lea erenoamáš dehálaš fuolahit dan geatnegasvuođa ektui mii čuovvu ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusa ja eamiálbmot stáhtusa Norggas.
5.1 Innledning	5.1 Álggahus
Dagens norske velferdssystem ble til på 1950- og 1960-tallet.	Norgga dáláš čálgovuogádat šattai duohtan 1950- ja 1960-logus.
Da ble de offentlige tjenestene innen helse- og sosialsektorene utbygd, samtidig som mulighetene til utdanning ble styrket.	Dalle dearvvašvuođa- ja sosiálasektora almmolaš bálvalusat ásahuvvo, seammás go vejolašvuohta gazzat oahpu nannejuvvui.
Den nordiske modellen som vi har i Norge, skal sikre alle rett til ytelsene.	Davviriikkalaš vuogádat mii lea Norggas galgá sihkkarastit buohkaide rievtti addosiidda.
Den grunnleggende tanken bak velferdsstaten er at staten har påtatt seg ansvaret for å sikre velferden til alle i samfunnet.	Vuođđojurdda čálgostáhtain lea ahte stáhta lea váldán badjelasas ovddasvástádusa sihkkarastit buohkaide servodagas čálggu.
Blant annet skal de som ikke har mulighet til å forsørge seg selv, sikres livsopphold og gode levekår (Vårdal, 2010).	Earret eará galgá sidjiide geain ii leat alddiineaset vejolašvuohta ealihit iežaset, sihkkarastojuvvot eallinláhki ja buorre birgenláhki (Vårdal, 2010).
Det framkommer i flere studier både fra Norge og Sverige at samer med funksjonsnedsettelse møter språklige, kulturelle og stigmatiserende barrierer når det gjelder deltakelse i samfunnet (Edin-Liljegren & Flyckt, 2017;	Máŋga dutkamuša sihke Norggas ja Ruoŧas čájehit ahte sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat vásihit gielalaš, kultuvrralaš ja stigmatiserejeaddji hehttehusaid servodat oassálastimis (Edin-Liljegren & Flyckt, 2017;
Melbøe, Johnsen, Fredreheim, & Hansen, 2016;	Melbøe, Johnsen, Fredreheim, & Hansen, 2016;
Uttjek, 2016).	Uttjek, 2016).
Disse barrierene forsterker funksjonsproblemene og vanskeliggjør både sosiale relasjoner og familiebånd, utdanning, arbeid, fritid, møte med helsevesenet og andre hjelpeinstanser (diagnostisering, pleie, rehabilitering) og god tilgang til lovfestet brukermedvirkning.	Dat hehttehusat daguhit lassinoađi doaibmaváttisvuođaide ja váddudit sosiála oktavuođaid, bearašoktavuođaid, oahpu, barggu, astoáiggi, deaivvadeami dearvvašvuođadoaimmahusain ja eará veahkkeásahusaiguin (diagnostiseren, dikšun, rehabiliteren) ja váddudit buori mielváikkuhan vejolašvuođa masa lea lágalaš riekti.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i perioden 2014–2017 finansiert et nordisk samarbeid, ledet av Nordens Välfärdscenter, for å få mer kunnskap om funksjonsnedsettinger hos personer med samisk bakgrunn.	Mánáid-, nuoraid-, ja bearašdirektoráhta (Bufdir) lea áigodagas 2014-2017 ruhtadan davviriikkalaš ovttasbarggu, maid Nordens Välfärdscenter lea jođihan, ja mii lea háhkan eanet dieđuid olbmuid birra geain leat hedjonan doaibmanávccat ja geain lea sápmelaš duogáš.
Første ledd i dette arbeidet har vært å få laget en kunnskapsoversikt over forskning og relevant litteratur som finnes.	Vuosttaš oassi dán barggus lea leamaš ráhkadit diehtovárdosa dutkamiin ja relevánta girjjálašvuođas.
Dette oppdraget har blitt gjort som et nordisk prosjekt, og Nordens Välfärdscenter (Huuva, 2014b) med forfatter Kaisa Huuva har laget følgende kunnskapsoversikt: «Personer med funktionsnedsättning och samisk bakgrund» (Huuva, 2014a).	Dat bargu lea doaimmahuvvon davviriikkalaš prošeaktan ja Nordens Välfärdscenter (Huuva, 2014b), čálli Kaisa Huuva bokte, lea ráhkadan čuovvovaš diehtovárdosa: ”Olbmot geain leat doaibmahehttejumit ja sámi duogáš” (Huuva, 2014a).
UiT Norges arktiske universitet Campus Harstad startet i 2015 et stort forskningsprosjekt med tittelen «Mangfold og toleranse».	UiT Norgga Árkatalaš Universitehta Campus Harstad álggahii 2015:s stuora dutkanprošeavtta namain: ”Máŋggabealatvuohta ja gierdevašvuohta”.
Dette prosjektet søker å gi mer kunnskap om funksjonsnedsettelse i det samiske samfunn, samers opplevelse av egen livssituasjon, arbeidsliv, skolehverdag, fritid, overganger i livet, sosiale relasjoner og familiebånd, møte med helsevesenet og andre hjelpeinstanser, diskrimineringsstatus og deres demokratiske deltakelse.	Dát prošeakta galgá addit eanet dieđuid doaibmanávccahisvuođa birra sámi servodagain, mo olbmot vásihit iežaset eallindili, bargoeallima, skuvladili, astoáiggi, dehálaš rievdamiid eallimis, sosiála oktavuođaid ja bearašoktavuođaid, deaivvadeami dearvvašvuođadoaimmahusain ja eará veahkkeásahusaiguin, ja mo lea sin vealaheami stáhtus ja sin demokráhtalaš oassálastin.
Første delrapport (med forfatterne Line Melbøe, Bjørn-Eirik Johnsen, Gunn Elin Fredreheim og Ketil Lenert Hansen) i dette prosjektet kom i 2016 med tittelen «Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse» (Melbøe et al.	Prošeavtta vuosttaš oasseraporta (čálliiguin: Line Melbøe, Bjørn-Eirik Johnsen, Gunn Elin Fredreheim ja Ketil Lenert Hansen) ilmmai 2016:s namain: ”Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse” (Melbøe et al.
, 2016).	, 2016).
Nylig ble det også publisert prosjektrapporter fra svensk side av Sápmi: «Levnadsförhållanden bland samer med funktionsnedsättning i Sverige» (Uttjek, 2016), skrevet av Margaretha Uttjek ved Umeå universitet og «Förutsättningar och villkor för samer med funktionsnedsättning i de samiska förvaltningskommunerna i Sverge» (Edin-Liljegren & Flyckt, 2017) skrevet av Anette EdinLiljegren och Kia Flyckt, Glesbygdsmedicinskt centrum, Västerbottens Läns landsting. Høsten 2017 kom også den finske rapporten «Experiences of inclusion and welfare services among Finnish Sámi with disabilities».	Aitto almmuhuvvui maiddái prošeaktaraporta ruoŧabeale Sámis: ”Eallindilit sámiin doaibmahehttehusain Ruoŧas” (Uttjek, 2016), čállán Margaretha Uttjek, Umeå universitehtas ja ” Eavttut sámiide doaibmahehttehusain sámi hálddahusgielddain Ruoŧas” (Edin-Liljegren & Flyckt, 2017) čállán Anette Edin-Liljegren ja Kia Flyckt, Glesbygdsmedicinskt centrum, Västerbottens Läns landsting. 2017 čavčča ilmmai maid suoma raporta: ”Experiences of inclusion and welfare services among Finnish Sámi with disabilities”.
9. november 2017 ble den første rapporten på den kvantitative delen av den norske delen av prosjektet lansert og publisert.	Skábmamánu 9. b. 2017 almmuhuvvui ja publiserejuvvui vuosttaš raporta kvantitatiiva oasis norggabeale prošeavttas.
Denne rapporten kartlegger levekårene til personer med utviklingshemning i samiske områder (Gjertsen, 2017).	Dat raporta kárte eallindiliid sámi guovlluin olbmuin geain leat doaimmashehttejumit (Gjertsen, 2017).
Dette kapittelet vil hovedsakelig ta for seg viktige funn angående diskriminering av samer med funksjonsnedsettelse, funn som tidligere har blitt publisert fra ulike datakilder i rapporter og artikler fra norsk del av Sápmi.	Dát kapihtal čielggada váldoáššálaččat dehálaš gávdnosiid mat gusket vealaheapmái sápmelaččain geain leat hedjonan doaibmanávccat, dieđuid mat ovdal leat almmuhuvvon iešguđet dáhtágálduin, raporttain ja artihkkaliin norggabeale Sámis.
Foto © Ketil Lenert Hansen	Govva © Ketil Lenert Hansen
5.2 Begrepsavklaring: funksjonsnedsetting	5.2 Doabačielggadeapmi: hedjonan doaibmanávccat
FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne definerer diskrimineringsgrunnlaget slik i artikkel 1 andre ledd:	ON konvenšuvdna vuoigatvuođain mat gusket olbmuide geain leat hedjonan doaibmanávccat, definere vealahanvuođu ná artihkal 1:s nuppi lađđásis:
Persons with disabilities include those who have long-term physical, mental, intellectual or sensory impairments which in interaction with various barriers may hinder their full and effective participation in society on an equal basis with others.	«Olbmot geain leat hedjonan doaibmanávccat leat ee. olbmot geain leat guhkesáiggi fysalaš, mentála, intellektuála dahje eará doaibmanávccahisvuohta mii čuohcá dovddaipmárdussii, ja dat ovttas iešguđetlágan hehttehusaiguin heađuštit sin ollislaččat ja beaktilit searvamis servodatdoaimmaide, seamma láhkai go earát.
Begrepet funksjonsnedsetting viser til en redusert fysisk, psykisk eller intellektuell funksjonsevne.	Doaba hedjonan doaibmanávccat (funksjonsnedsetting) čujuha fysalaš, psyhkalaš dahje intellektuála hedjonan doaibmanávccaide.
I Norge blir funksjonsnedsettelse forstått i et relasjonelt perspektiv.	Norggas ipmirduvvojit hedjonan doaibmanávccat relašuvnnalaš perspektiivvas.
Dette innebærer at man ikke bare ser på egenskaper hos individet, men også på forhold i samfunnet og relasjonen mellom individ og samfunn («Slik har jeg det i dag: Rapport om levekår for mennesker med utviklingshemming», 2013).	Dat mielddisbuktá ahte eat geahča dušše iešvuođaid indiviiddas, muhto maiddái áššiide servodagas ja indiviiddaid ja servodaga gaskasaš oktavuođaid ("Slik har jeg det i dag: Rapport om levekår for mennesker med utviklingshemming," 2013).
Begrepet nedsatt funksjonsevne defineres av diskrimineringslovutvalget på følgende måte:	Vealahanláhkalávdegoddi definere doahpaga hedjonan doaibmanávccat čuovvovaččat:
Nedsatt funksjonsevne omfatter fysiske, psykiske og kognitive funksjoner.	”Hedjonan doaibmanávccat siskkilda fysalaš, psyhkalaš ja kognitiiva doaibmamiid.
Fysiske funksjoner er for eksempel bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon.	Fysalaš doaibmamat leat ovdamearka dihte lihkadeami-, oainnu- ja guludoaibmamat.
Med nedsatt psykisk funksjonsevne menes sykdommer og tilstander som regnes som psykiske lidelser.	Hedjonan psyhkalaš doaibmanávccaiguin oaivvilduvvojit buozalmasvuođat ja dilálašvuođat maid rehkenastet psyhkalaš dávdan.
Nedsatt kognitiv funksjonsevne innebærer redusert evne til mentale prosesser som hukommelse, språk, informasjonsbearbeidelse, problemløsing og ervervelse av kunnskap og erfaring. (Diskrimineringslovutvalget, 2009).	Hedjonan kognitiiva doaibmanávccat siskkildit hedjonan návccaid mentála proseassain nugo muittus, gielas, diehtogieđahallama ektui, váttisvuohtačoavdima, ja máhtu ja vásáhus háhkama ektui ((Vealahanláhkalávdegoddi, 2009).
Funksjonsnedsettelsen kan skyldes sykdom, skade, belastning eller være medfødt.	Hedjonan doaibmanávccat sáhttet vuolgán buozanvuođas, lápmašuvvamis dahje leat riegádeamis.
Kroniske sykdommer, syndromer eller lidelser som hjertefeil, diabetes, astma, Aspergers syndrom eller ADHD omfattes derfor også av definisjonen.	Bistevaš dávddat, syndromat dahje sivat nugo váibmosivva, diabetes, ástmá, asperger syndroma dahje ADHD gullet danne maiddái definišuvdnii.
Psykisk og fysisk rusavhengighet regnes som en sykdom som kan gi nedsatt funksjonsevne (Barne- og likestillingsdepartementet, 2013).	Psyhkalaš ja fysalaš gárrenávnnassorjjasvuohta adno buozalmasvuohtan mii sáhttá daguhit hedjonan doaibmanávccaid (Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta 2013).
Utviklingshemning er en fellesbetegnelse for ulike tilstander og diagnoser som medfører kognitiv funksjonsnedsettelse i ulik grad.	Doaimmashehttejupmi lea oktasaš namahus iešguđetlágan dearvvašvuođadiliide ja diagnosaide mat mielddisbuktet kognitiiva hedjonan doaibmanávccaid iešguđet meari dáfus.
Antall personer med utviklingshemning i Norge anslås til å være omtrent 1–3 % av befolkningen («Frihet og likeverd: om mennesker med utviklingshemming», 2013).	Lohku galle olbmo Norggas leat geain lea doaimmashehttejupmi lea merrojuvvon sullii 1-3% álbmogis ("Frihet og likeverd: om mennesker med utviklingshemming," 2013).
5.3 Forekomst av funksjonsnedsetting blant den samiske befolkningen	5.3 Hedjonan doaibmanávccaid gávdnoštupmi sámi álbmogis
Det er ikke enkelt å definere hvem som er samer i Norge.	Ii leat álki defineret geat leat sápmelaččat Norggas.
Ingen vet akkurat hvor mange samer som bor i dagens Norge (Pettersen & Magritt, 2015).	Ii oktage dieđe juste man galle sápmelačča orrot dáláš Norggas (Pettersen & Magritt, 2015).
Grunnen til dette er at Norge ikke innhenter offentlig statistikk over hvem som definerer seg som samisk.	Dan sivas go Norga ii čohkke almmolaš statistihka das geat definerejit iežaset sápmelažžan.
Dette har ikke blitt gjort siden folketellingen i 1970, da Statistisk sentralbyrå (SSB) stilte fire spørsmål om samisk språk og identitet til bosatte i utvalgte kommuner og kretser utenom de store byene i Norge nord for Saltfjellet (Aubert, 1978).	Dat ii leat dahkkon 1970 álbmotlohkama rájes, mas Statistihkalaš guovddášdoaimmahat (SGD) jearai njeallje gažaldaga sámegiela ja identitehta birra ássiin muhtun suohkaniin, guovlluin olggobealde stuora gávpogiid davábeale Sáltoduoddara (Aubert, 1978).
Et nedre anslag, med utgangspunkt i folketellingen fra 1970, antyder at det bor ca. 40 000 samer i Norge, muligens er et fornuftig estimat opp mot 50 000–60 000 (Pettersen & Brustad, 2015), og kanskje er tallet 75 000 (Huuva, 2014a), når man tar hensyn til befolkningsveksten de siste fire tiår.	Vuollegis meroštallan 1970 álbmotlohkama vuođul, čujuha ahte Norggas orrot sullii 40 000 sápmelačča, vejolaččat lea jierpmálaš meroštallan 50 000 – 60 000 (Pettersen & Brustad, 2015), ja soaitá lohku leat 75 000 (Huuva, 2014a), go váldá vuhtii maŋemus njealljelogi jagi álbmotlassáneami.
Av disse bruker omtrent 25 000 personer det samiske språket til daglig (Solbakk & Biti, 2004).	Dain geavahit sullii 25 000 olbmo sámegiela beaivválaš eallimis (Solbakk & Biti, 2004).
Det finnes ingen tall på hvor mange personer med funksjonsnedsettelse som har samisk bakgrunn (Huuva, 2014b).	Eai leat logut dasa galle olbmo leat geain leat hedjonan doaibmanávccat ja sápmelaš duogáš (Huuva, 2014b).
Tar vi utgangspunkt i selvrapportert funksjonsnedsettelse basert på den nasjonale arbeidslivsundersøkelsen foretatt av Statistisk sentralbyrå i 2013, oppgir studien at nær 17 % (dette tallet har variert mellom 15 % og 18 % i perioden 2002–2013) av respondentene blant befolkningen i alderen 15–66 år rapporterer å ha en eller annen form for funksjonsnedsettelse, definert som fysiske eller psykiske helseproblem av mer varig karakter.	Jus váldit vuođu iešdieđihuvvon doaibmanávccahisvuođain nugo našunála bargoeallinguorahallan čájehii maid Statistihkalaš guovddášdoaimmahat doaimmahii 2013:s, de boahtá ovdan ahte lahka 17 % (dat lohku lea rievddadan 15% ja 18% gaskkas áigodaga 20022013) vástideddjiin álbmogis agis 15-66 jagi dieđihit muhtun lágan hedjonan doaibmanávccaid, definerejuvvon fysalaš dahje psyhkalaš bistevaš dearvvašvuođaváddun.
Av disse var 43 prosent i arbeid, mens det i befolkningen totalt var 74 prosent som var i arbeid (Bø & Håland, 2013).	Dain ledje 43 % barggus, álbmogis muđui lei barggus 74 proseanta (Bø & Håland, 2013).
Bruker vi disse tallene på den samiske befolkningen, og antar at den samiske befolkningen i Norge er opp mot 75 000 personer, skulle dette tilsi at 12 750 personer med samisk bakgrunn har en eller annen form for funksjonsnedsettelse (Huuva, 2014a).	Jus daid loguid geavahit sámi álbmogis, ja lohkat ahte Norgga sámi álbmot lea lagabui 75 000 olbmo, de galggaše leat 12 750 olbmo geain lea sápmelaš duogáš geain leat muhtun lágan hedjonan doaibmanávccat (Huuva, 2014a).
5.4 Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse	5.4 Dilálašvuohta sápmelaččain geain leat hedjonan doaibmanávccat
Et av hovedfunnene i rapporten «Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse» (Melbøe et al., 2016) er at vi ikke snakker om én situasjon, men et mangfold av situasjoner som er knyttet til oppvekstsvilkår, tilknytning til egen samisk bakgrunn, språk, samisk bostedsområde, alder, kjønn, type funksjonsnedsettelse og så videre (Melbøe et al., 2016).	Muhtun váldogávnnus raporttas ”Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse” (Melbøe et al., 2016) lea ahte dás ii leat sáhka ovtta dilálašvuođas, muhto máŋggalágan dilálašvuođain, mat leat čadnon bajásšaddaneavttuide, iežaset sámi duogáža čatnašupmái, gillii, sámi orrunguvlui, ahkái, sohkabeallái, makkár doaibmanávccahisvuohta lea ja nu ain (Melbøe et al., 2016).
Dette belyser kompleksitet og mangfold i det samiske samfunnet og i relasjoner til storsamfunnet.	Dat čuvgeha kompleksitehta ja máŋggabealatvuođa sámi servodagas ja dan oktavuođain stuoraservodahkii.
Rapporten viser at mange samer med funksjonsnedsettelse bærer med seg kulturelle erfaringer og livsanskuelser som danner bakgrunn for deres forståelse og tilnærming til egen tilværelse og sykdom (Melbøe et al., 2016).	Raporta čájeha ahte ollu sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat guddet mielddis kultuvrralaš vásáhusaid ja eallináicamiid mat dahket duogáža dasa mo sii ipmirdit ja lahkonit iežaset leahkimii ja dávdii (Melbøe et al., 2016).
Disse er knyttet til språk og språkforståelse, tankesett, slekt og familiestruktur, tabuer, historie om fornorskning og revitalisering, kommunikasjonsformer, kulturelle koder, sykdomsforståelse, religion (læstadianisme) og åndelighet og naturforståelse (Melbøe et al., 2016).	Dat čatnasit gillii, ja giellaipmárdussii, jurddavuohkái, sohkii ja bearašstruktuvrii, tabuide, dáruiduhttima ja revitaliserema historjái, gulahallanvugiide, kultuvrralaš kodaide, dávdaipmárdussii, oskkoldahkii (leastadianisma) ja vuoiŋŋalašvuhtii ja luondduipmárdussii (Melbøe et al., 2016).
Betydningen av dette er drøftet av Jens-Ivar Nergård i boka Den levende erfaring.	Dan mearkkašumi lea ságaškuššan Jens-Ivar Nergård girjjis «Den levende erfaring».
5.5 Likeverdige helse- og omsorgstjenester for samer med funksjonsnedsettelse	5.5 Ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat sápmelaččaide geain leat hedjonan doaibmanávccat
Likeverdige helse- og omsorgstjenester er et politisk mål i Norge, og er en del av norsk lovgivning.	Ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat lea politihkalaš mihttu Norggas, ja lea oassi norgga lágas.
Norge har et særskilt ansvar for å gi likeverdige helse- og omsorgstjenester til samer som har status som urfolk (Sosial- og helsedepartementet, 1995).	Norggas lea sierra ovddasvástádus addit ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid sápmelaččaide sin eamiálbmot stáhtusa olis (Sosiála- ja dearvvašvuođadepartemeanta, 1995).
I Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 beskrives likeverdige helsetjenester slik: Helse- og omsorgstjenester skal være likeverdige for hele befolkningen og tilpasset ulike behov, forventninger og forståelse av hva som er gode løsninger på et helseproblem.	Našunála dearvvašvuođa- ja fuolahusplánas 2011-2015 čilgejuvvo ovttadássásaš dearvvašvuođabálvalus ná: ”Dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat galget leat ovttadássásaččat olles álbmogii ja heivehuvvon iešguđetlágan dárbbuide, vuordámušaide ja ipmárdusaide dasa mat leat buorit čovdosat dearvvašvuođaváttisvuođaide.
God kommunikasjon, åpenhet og respekt for forskjellighet […	Buorre gulahallan, rabasvuohta ja doahttalus iešguđetláganvuođaide […
] er avgjørende for kvaliteten på møtet mellom brukere og helse- og sosialpersonell.	] lea mearrideaddji kvalitehtii geavaheaddji ja dearvvašvuođa- ja sosiálabargiid gaskasaš deaivvadeamis.
God tolketjeneste med kvalifisert tolk og lydhørhet i møte med pasienten er en forutsetning for likeverdighet.	Buorre dulkonbálvalus gelbbolaš dulkkaiguin ja buorre guldaleapmi pasieanttaid deaivvadeamis lea eaktun ovttadássásašvuhtii.
Språklig tilrettelegging er nødvendig for å sikre informasjonsflyt, slik at partene har felles forståelse for planlegging, tilrettelegging og oppfølging» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011).	Gielalaš láhčin lea dárbbašlaš sihkkarastin dihte diehtojođu, nu ahte beliin lea oktasaš ipmárdus plánemis, heiveheamis ja čuovvoleamis” (Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta 2011).
Plikten til å yte likeverdige helse- og omsorgstjenester til samer med funksjonsnedsettelse følger til dels direkte av helselovgivningen, men også av den generelle plikten til likeverdig offentlig tjenesteyting etter diskrimineringslovverket.	Geatnegasvuohta addit ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid sápmelaččaide geain leat hedjonan doaibmanávccat lea belohahkii čuovus njuolga dearvvašvuođalágain, muhto maiddái oppalaš geatnegasvuođas vealahanláhkaortnega dáfus.
Både helselovgivningen og diskrimineringslovgivningen er styrket på bakgrunn av internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom ulike menneskerettighetskonvensjoner (LDO, 2011).	Sihke dearvvašvuođalágat ja vealahanláhkaortnegat leat nannejuvvon Norgga riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid bokte maid leat váldán badjelasas iešguđetlágan olmmošvuoigatvuođakonvenšuvnnaiguin (LDO, 2011).
Likeverdige helse- og omsorgstjenester forutsetter likhet i tilgang, kvalitet og resultat.	Ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat eaktudit ahte sáhttá oažžut ovttalágan vejolašvuođa, kvalitehta ja bohtosa.
Dette oppfylles ved at helse- og omsorgstjenestene legger til rette for at den enkelte pasient (inkludert samer med funksjonsnedsettelse) får oppfylt kravene om likeverdig tilgang til omsorg og behandling.	Dat ollašuvvo go dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat láhčet dili ovttaskas pasientii (maiddái sápmelaččaide geain leat hedjonan doaibmanávccat) nu ahte oažžu ollašuvvot gáibádusa mii lea ovttadássásaš vejolašvuohta fuolahussii ja dikšumii.
Tjenestene skal gi like god kvalitet til alle brukere, og målet er resultatlikhet.	Bálvalusat galget addit seamma buori kvalitehta buot geavaheddjiide, ja mihttu lea ovttaláganvuohta bohtosiin.
Et reelt likeverdig behandlingstilbud innebærer at pasienten eller brukeren av tjenesten med ulike behov og forutsetninger iblant behandles ulikt, tilpasset den enkelte livssituasjon, funksjonsevne, kulturelle og språklig bakgrunn.	Duohta ovttadássásaš dikšofálaldat mearkkaša ahte pasieanttat dahje bálvalusa geavaheaddjit iešguđetlágan dárbbuiguin ja eavttuiguin muhtumin ožžot sierralágan meannudeami, heivehuvvon guhtege eallindillái, doaibmanávccaide, kultuvrralaš ja gielalaš duogážii.
Likebehandling av mennesker med ulike forutsetninger gir sjelden likt resultat.	Ovttalágan meannudeapmi olbmuiguin geain leat iešguđetlágan eavttut dávjá eai atte ovttalágan bohtosiid.
Tjenestene må derfor tilrettelegges for den enkeltes funksjonsnivå (C.R. Olsen, 2011).	Bálvalusat fertejit danne heivehuvvot ovttaskas olbmo doaibmadássái (C. R. Olsen, 2011).
Illustrasjon © Ketil Lenert Hansen 5.6 Strukturell diskriminering, helse- og omsorgstjenester og funksjonsnedsettelse	Čájáhusgovva © Ketil Lenert Hansen 5.6 Struktuvrralaš vealaheapmi, dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat ja doaibmanávccahisvuohta
Begrepet strukturell (eller institusjonell) diskriminering er av en noe annen art enn de begrepene som angir konkrete diskriminerende handlinger.	Doaba struktuvrralaš (dahje institušuvnnalaš) vealaheapmi lea veahá earálágan go dat doahpagat mat čilgejit konkrehta vealaheaddji daguid.
Det dreier seg om mer overordnede strukturer som kan være bygd opp og utformet slik at visse diskriminerende effekter ligger innebygd i systemet (indirekte diskriminering).	Dat guoskkaha bajitdási struktuvrraide mat leat huksejuvvon ja hábmejuvvon nu ahte das leat vuogádaga siste dihto vealaheaddji čuozahusat (eahpenjuolga vealaheapmi).
Det kan dreie seg om strukturer på ganske forskjellige nivå, helt fra den mer overordnede samfunnsmessige struktur og til strukturen i små organisasjoner (Holgersen & Lovutvalget for lov mot etnisk, 2002).	Dat sáhttet leat struktuvrrat máŋgga dásis, bajit dási servodatlaš struktuvrraid rájes gitta struktuvrraide smávva organisašuvnnain (Holgersen & Lovutvalget for lov mot etnisk, 2002).
Det er dokumentert at samer, og spesielt samer med funksjonsnedsettelser, møter språklige og kulturelle barrierer som forsterker problemene og vanskeliggjør både utdanning, diagnostisering, pleie, rehabilitering og brukerinformasjon.	“Lea dokumenterejuvvon ahte sápmelaččat, ja erenoamážit sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat, deaividit gielalaš ja kultuvrralaš hehttehusaid mat daguhit lassinoađi váttisvuođaide ja dahket váttisin sihke oahpu, diagnostiserema, divššu, rehabiliterema ja geavaheaddjidiehtojođu.
Dette samsvarer ikke med den rett samene som urfolk har til reell likestilling med andre norske statsborgere, eller retten til tiltak for å motvirke negativ diskriminering (Sosial- og helsedepartementet, 2001).	Dat ii vástit dan vuoigatvuhtii mii sápmelaččain lea álgoálbmogin duohta dásseárvui eará norgalaš stádaboargáriid ektui, iige riektái oažžut doaibmabijuid mat vuosttildit negatiiva vealaheami”. (Sosiála- ja dearvvašvuođadepartemeanta 2001).
Diskriminering betyr at man behandler noen dårligere enn andre på bakgrunn av for eksempel kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse, religion eller seksuell legning.	Vealaheapmi mearkkaša ahte muhtumiiguin láhttejuvvo heajubut go earáiguin ovdamearka dihte sin sohkabeale, čearddalašvuođa, hedjonan doaibmanávccaid, oskkoldaga dahje sin seksuála soju dihte.
I vid forstand defineres diskriminering som handlinger basert på faktiske eller antatte personlige egenskaper som får negative konsekvenser for enkeltpersoner.	Govdadit daddjon definerejuvvo vealaheapmi dahkun masa vuođđun leat duohta dahje navdojuvvon persovnnalaš iešvuođat mat ožžot negatiiva váikkuhusaid eaŋkilolbmui.
Diskriminering kan ha form av handlinger og ytringer som oppleves som krenkende, sårende eller trakasserende.	Vealaheapmi sáhttá leat dakkár dahku ja dadjamuš mat vásihuvvojit loavkideapmin, soardimin dahje hiddjádussan.
Også likebehandling som får ulike virkninger for ulike grupper fordi vi er forskjellige, er en form for strukturell diskriminering («Slik har jeg det i dag: Rapport om levekår for mennesker med utviklingshemming», 2013).	Maiddái ovttalágan meannudeapmi mii addá iešguđetlágan vuorrováikkuhusa iešguđetlágan joavkkuide danne go leat iešguđetláganat, lea struktuvrralaš vealaheapmi ("Slik har jeg det i dag: Rapport om levekår for mennesker med utviklingshemming," 2013).
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har til formål å fremme likestilling og hindre diskriminering, ikke minst i helsevesenet.	Vealahan- ja beasatlašvuođalága mihttu lea ovddidit ovttadássásašvuođa ja easttadit vealaheami, nugo aitto fal dearvvašvuođadoaimmahagas.
Dersom pasienter med samisk bakgrunn opplever barrierer i møtet med helsevesenet, kan det komme av diskriminering eller usaklig forskjellsbehandling på grunn av deres kulturelle eller språklige bakgrunn.	Jus pasieanttat geain lea sápmelaš duogáš vásihit hehttehusaid dearvvašvuođadoaimmahusa deaivvademiin de sáhttá dat leat vealaheami dihte dahje eahpeáššálaš sierralágan meannudeapmi sin kultuvrralaš dahje gielalaš duogáža dihte.
Direkte diskriminering forekommer når personer med samisk bakgrunn blir behandlet dårligere enn andre i samme situasjon.	Njuolggo vealaheapmi sáhttá dáhpáhuvvat go olbmuiguin geain lea sápmelaš duogáš meannuduvvo heajubut go earáiguin seamma dilis.
Indirekte diskriminering er en annen form for diskriminering der en tilsynelatende nøytral praksis fører til at personer med samisk bakgrunn stilles dårligere enn andre (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) (Barne- og likestillingsdepartementet, 2008).	Eahpenjuolggo vealaheapmi lea earálágan vealaheapmi mas praksisa orru neutrála vuohki, muhto mii daguha ahte olbmot geain lea sápmelaš duogáš biddjojit heajut sajádahkii go earát (Vealahan- ja beasatlašvuođaláhka) (Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta, 2008).
Mangelfull tilrettelegging av helse- og sosialtjenester kan være et eksempel på indirekte diskriminering.	Váilevaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid láhčin, sáhttá leat ovdamearkan eahpenjuolga vealaheapmái.
Et eksempel på dette er når en samisktalende funksjonshemmet pasient ikke får tilbud om tolk for å kommunisere med helsepersonell.	Muhtun ovdamearka dasa sáhttá leat jus sámegielat doaimmashehttejuvvon pasieantta ii oaččo dulkafálaldaga gulahallan dihte dearvvašvuođabargiiguin.
Å behandle alle likt, når pasientene har ulike behov og forutsetninger, vil derfor kunne ha som konsekvens at noen ikke får en likeverdig behandling.	Go meannuda buohkaiguin seamma ládje, go pasieanttain leat iešguđetlágan dárbbut ja eavttut, de váikkuha dat nu ahte muhtun ii oaččo ovttadássásaš divššu.
Å gi særbehandling til noen forstås dermed som et nødvendig tiltak for å kunne gi likebehandling og oppnå resultatlikhet.	Sierrafálaldat muhtumiidda ipmirduvvo danne dárbbašlaš doaibman vai sáhttá addit ovttadássásaš meannudeami ja olahit ovttalágan bohtosa.
Forskning viser at samer i møte med helsetjenester møter utfordringer som oppstår når helsetjenestene mangler språk- og kulturkunnskap.	Dutkan čájeha ahte sápmelaččat vásihit hástalusaid dearvvašvuođabálvalusa oktavuođain, dakkáriid mat čuožžilit go dearvvašvuođabálvalusas váilu giella- ja kulturgelbbolašvuohta.
De samisktalende pasientene er mindre fornøyd med den kommunale legetjenesten totalt sett enn de norsktalende.	Sámegielat pasieanttat leat oppalaččat eanet duhtameahttumat suohkanlaš doavtterbálvalusain go dárogielagat.
Det er dokumentert at samiske pasienter med psykiske lidelser opplever dårligere behandlingsallianse med norske behandlere enn norske pasienter gjør, uten at dette fanges opp av behandlerne.	Lea dokumenterejuvvon ahte sápmelaš pasieanttat geain leat psyhkalaš váttut vásihit heajut dikšobealálašvuođa norgalaš dikšuiguin go maid dáčča pasieanttat dahket, almma ahte dan fáhtejit dikšut..
Resultatene viser at sjansen for et positivt behandlingsresultat er større om pasient og terapeut har samme etniske bakgrunn.	Bohtosat čájehit ahte lea stuorit vejolašvuohta positiiva dikšobohtosii jus pasieanttas ja dikšus lea seamma etnalaš duogáš.
Samiske pasienter (innenfor psykisk helsevern) benytter seg oftere (enn norske pasienter) av alternative behandlere, som tradisjonelle hjelpere, og samiske pasienter savner den åndelige og religiøse dimensjonen innenfor psykisk helsevern.	Sápmelaš pasieanttat (psyhkalaš dearvvašvuođadoaimmahagas) ávkkástallet dávjjibut (go dáčča pasieanttat) molssaevttolaš dikšuid, nugo árbevirolaš veahkeheddjiid, ja sámi pasieanttat váillahit vuoiŋŋalaš ja oskkolaš dimenšuvnna psyhkalaš dearvvašvuođadoaimmahagas.
I rapportene som er skrevet om samer med funksjonsnedsettelse i Norge og Sverige, kan det se ut som om velferdssystemet i første rekke er tilpasset majoritetsbefolkningene og ikke passer for den samiske befolkningen (Melbøe et al., 2016;	Raporttat mat leat čállon Norggas ja Ruoŧas sápmelaččaid birra geain leat hedjonan doaibmanávccat orrot čájeheame ahte čálgovuogádat vuosttažettiin lea heivehuvvon majoritehtaálbmogii ja ii leat heivehuvvon sámi álbmogii (Melbøe et al., 2016;
Uttjek, 2016).	Uttjek, 2016).
Når for eksempel helse- og omsorgstjenester kun tilbys på norsk språk, og i en kulturell kontekst som tilhører majoritetssfæren, da er det en risiko for at misforståelser i kommunikasjonen mellom den samiske brukeren og hjelpeapparatet fører til at den samiske brukeren ikke når fram med sine behov (Nergård, 2006).	Go ovdamearka dihte dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat leat dušše dárogillii, ja kultuvrralaš konteavsttas mii gullá majoritehtii, de lea várra ahte sáhttá dáhpáhuvvot boasttu gulahallan sámi geavaheaddji ja veahkkedoaimmahaga gaskkas mii fas sáhttá daguhit ahte sámi geavaheaddji ii olat ollislaččat iežas dárbbuiguin (Nergård, 2006).
I rapporten «Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse» har man intervjuet personer som har samisk bakgrunn, og som har en eller annen diagnose i forbindelse med sin funksjonsnedsettelse. Der kommer det fram at i møte med det norske velferdsapparatet blir samisk etnisitet ofte overskygget av fokuset på funksjonsnedsettelsen (Melbøe et al., 2016).	Raporttas ”Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse” gos leat jearahallan olbmuid geain lea sápmelaš duogáš ja geain lea muhtunlágan diagnosa iežaset hedjonan doaibmanávccaid olis, boahtá ovdan ahte norgga čálgodoaimmahaga deaivvademiin jávká sápmelaš etnisitehta fokusa duohkai maid bidjet doaibmanávccahisvuhtii (Melbøe et al., 2016).
Velferdsapparatet tilbyr i stor utstrekning standardiserte tjenester tilpasset majoritetssamfunnet og -kulturen.	Čálgodoaimmahat fállá viidát standardiserejuvvon bálvalusaid mat leat heivehuvvon majoritehtaservodahkii ja –kultuvrii.
Likeverdige helsetjenester for den samiske befolkningen har med brukerens opplevelse av tjenestene å gjøre.	Ovttadássásaš dearvvašvuođabálvalusat sámi álbmogii, lea dat mo geavaheaddjit vásihit bálvalusaid.
Da snakker man om tolketjenester mellom samisk og norsk språk, fornøydhet med tjenesten, helsepersonells samiske kulturkompetanse og språkbeherskelse (K.L. Hansen, 2012).	Nugo dulkonbálvalusaid sámegiela-dárogiela gaskkas, duhtavašvuohta bálvalusain, dearvvašvuođabargiid sámi kulturgelbbolašvuohta ja gielalašvuohta (K. L. Hansen, 2012).
Samer med funksjonsnedsettelse møter ofte et helse- og omsorgstilbud som ikke er tilpasset deres kultur, identitet og verdier.	Sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat vásihit dávjá dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalus fálaldagaid mat eai leat heivehuvvon sin kultuvrii, identitehtii ja árvvuide.
Personer med samisk bakgrunn og funksjonsnedsettelse har mange av de samme utfordringene som majoritetsbefolkningen, i tillegg har de utfordringer knyttet til sin samiske kultur, språk, identitet og levesett (Melbøe et al., 2016).	Olbmuin geain lea sápmelaš duogáš ja leat hedjonan doaibmanávccat leat máŋga seamma hástalusa go majoritehtaálbmogis, dasa lassin leat sis hástalusat mat čatnasit sin sámi kultuvrii, gillii, identitehtii ja eallinvuohkái (Melbøe et al., 2016).
Flere samer med funksjonsnedsettelse sier at de møter et helse- og omsorgstilbud med manglede kulturell forståelse for den samiske kulturen og identiteten.	Ollu sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat dadjet ahte sii deaivvadit dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusfálaldagain mas lea váilevaš kultuvrralaš ipmárdus sámi kultuvrii ja identitehtii.
Imidlertid finnes det unntak. SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus) blir omtalt som en institusjon som har samisk kulturforståelse innenfor psykiatriske hjelpetilbud (Melbøe et al.	Dattetge leat spiehkastagat, SANKS (Sámi našuvnnalaš gealbobálvalus – psykalaš dearvvašvuođasuddjen ja gárrendilledikšu) namuhuvvo ásahussan mas lea sámi kulturipmárdus psykiátralaš veahkkefálaldaga siskkobeale (Melbøe et al.
, 2016).	,2016).
SANKS er både en nasjonal kompetansetjeneste og et distriktspsykiatrisk senter (DPS).	SANKS lea sihke našunála gelbbolašvuođabálvalus ja guovllupsyhkalaš guovddáš (GPG).
Den nasjonale kompetansetjenesten skal bidra til at den samiske befolkningen i hele Norge får et likeverdig tilbud.	Našunála gelbbolašvuođabálvalus galgá veahkkin fuolahit ahte sámi álbmot olles Norggas oažžu ovttadássásaš fálaldaga.
Helsepersonell fra hele landet kan også ta kontakt med SANKS og få råd og	Dearvvašvuođabargit olles riikkas sáhttet maiddái váldit oktavuođa SANKS:n ja oažžut rávvagiid ja bagadusaid.
Det utadrettede arbeidet er, i tillegg til det kliniske, noe av det viktigste de gjør ved SANKS. Det handler om å informere ikke-samiske helsekolleger på ulike nivå om samisk kulturforståelse.	Sin bargu olggosguvlui lea lassin klinihkalaš bargui, okta deháleamos bargguin SANKS:s Namalassii diehtojuohkin sámi kulturipmárdusas ii-sápmelaš dearvvašvuođabargoustibiidda iešguđet dásis.
5.7 Undersøkelser om mobbing, diskriminering, krenkelser og vold mot samer med funksjonsnedsettelse	5.7 Guorahallamat givssideamis, vealaheamis, loavkideamis ja veahkaválddis sápmelaččain geain leat hedjonan doaibmanávccat
Samer opplever ofte hatytringer, diskriminering og mobbing i dagens Norge (K.L. Hansen, 2016).	Sápmelaččat vásihit dávjá vaššicealkámušaid, vealaheami ja givssideami dáláš Norggas (Ketil Lenert Hansen, 2016).
Den siste tiden har vi vært vitne til flere tilfeller av rasistiske uttalelser og at intensiteten i krenkende ytringer mot samer i media, og særlig i nettdebattene, har nådd et alarmerende nivå (K.L. Hansen, 2017).	Maŋemus áiggi leat mii vásihan máŋga rasisttalaš ovdanbuktima ja ahte mearri man ollu loavkideaddji dadjamušat sápmelaččaid ektui medias leat leamaš, ja erenoamážit neahttadebáhtain, lea vuorrástuhtti ollu (K. L. Hansen, 2017).
At samer utsettes for diskriminering i form av grove ord, samevitser, netthets og tullejoiking, er en del av hverdagsrasismen som mange samer føler på kroppen (K.L. Hansen, 2012).	Go sápmelaččat vealahuvvot roavva sániiguin, sápmelašcukcasiiguin, neahttahárdimiin ja dahkaluddanjuoigamiin, de dat lea oassin beaivválašrasismmas maid máŋga sápmelačča šaddet dovdat (Ketil Lenert Hansen, 2012).
Min forskning, som er en del av helse- og levekårsundersøkelsen blant den samiske og den øvrige befolkningen i Midt-Norge og Nord-Norge (SAMINOR 1-studien og SAMINOR 2-studien trinn 1 – utført av Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet), viser at samer i dag opplever diskriminering fire ganger så ofte som majoritetsnordmenn (K.L. Hansen, Minton, Friborg, & Sørlie, 2017).	Mu dutkan mii lea oassin dearvvašvuohta- ja eallinláhkeguorahallamis sápmelaččain ja earáin Gaska-Norggas ja Davvi-Norggas (SAMINOR 1 guorahallan ja SAMINOR 2 guorahallan oassi 1 – doaimmahan Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, UiT Norgga Árktalaš Universitehta) čájeha ahte dál sápmelaččat vásihit njealljegeardde eanet vealaheami go majoritehtanorgalaččat (K.L. Hansen, Minton, Friborg, & Sørlie, 2017).
Personene som rapporterte diskriminering, er også mer tilbøyelige til å rapportere dårligere egenvurdert helse, mer psykisk stress og dårligere trivsel og velvære (Friborg, Sørlie, & Hansen, 2017;	Olbmot geat dieđihedje vealaheami dieđihedje maiddái dávjjibut heajut iešvásihuvvon dearvvašvuođa, eanet psyhkalaš streassa ja heajut loaktima ja čálggu (Friborg, Sørlie, & Hansen, 2017;
K.L. Hansen, Melhus, & Lund, 2010;	K. L. Hansen, Melhus, & Lund, 2010;
K.L. Hansen & Sorlie, 2012).	K. L. Hansen & Sorlie, 2012).
Det er imidlertid påvist at individuelle faktorer som sterk personlighet og familiestøtte er beskyttende faktorer (mot de negative helsepåvirkningene diskriminering har) for samer med sterk samisk identitetsfølelse (Friborg et al., 2017).	Lea dattetge vuhtton ahte individuála fáktorat nugo nanu persovnnalašvuohta ja bearaš doarjja leat suodjaleaddji fáktorat (daid negatiiva dearvvašvuođaváikkuhusaide mat vealaheamis leat) sápmelaččaide geain lea nanu sámi identitehtadovdu (Friborg et al., 2017).
Det er grunn til å tro at samer med funksjonsnedsettelse kan være eksponert for mobbing på grunn av sin samiskhet og på grunn av funksjonsnedsettelsen.	Lea ágga jáhkkit ahte sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat sáhttet vásihit givssideami iežaset sámevuođa dihte ja hedjonan doaibmanávccaid dihte.
I en fersk, landsomfattende spørreundersøkelse (T. Olsen, Vedeler, Elvegård, & Eriksen, 2016) blant personer med funksjonshemmede kommer det fram at mange opplever hatytringer som har mye til felles med mobbing, rasisme og diskriminering.	Aitto čađahuvvon riikkaviidosaš jearahallaniskosis (T. Olsen, Vedeler, Elvegård, & Eriksen, 2016) olbmuin geain leat hedjonan doaibmanávccat boahtá ovdan ahte ollugat vásihit vaššicealkámušaid, mii lea lahka givssideami, rasisma ja vealaheami.
391 av 947 (41 %) sier at de har opplevd en eller flere former for krenkende ytringer.	391 olbmo 947 olbmos (41%) dadjet ahte sii leat vásihan muhtunlágan dahje máŋggalágan loavkideaddji cealkámušaid.
Dette har oftest skjedd i skolesammenheng, på jobb, på ulike offentlige arenaer og i nabolag, og oftest er avsenderen av de krenkende ytringene en person de kjenner fra før.	Dat leat dáhpáhuvvon dávjjimusat skuvla oktavuođas, barggus, iešguđetlágan almmolaš arenain ja ránnjágottis, ja eanas háviid lea son gii dadjá daid, olmmoš gean dovdá ovdalaččas.
En fjerdedel i denne undersøkelsen oppgir at de har opplevd en eller flere former for hatytringer på grunn av andre årsaker enn nedsatt funksjonsevne, det kan være kjønn, hudfarge, etnisk bakgrunn, religion eller seksuell identitet (T. Olsen et al., 2016).	Okta njealjádas oassi dan guorahallamis dieđiha ahte leat vásihan ovtta- dahje máŋggalágan vaššicealkámušaid eará ákkaid dihte go sin hedjonan doaibmanávccaid dihte, dat sáhtte leat sohkabeali, liikeivnni, čearddalašduogáža, oskkoldaga dahje seksuála identitehta dihte (T. Olsen et al., 2016).
Imidlertid har denne undersøkelsen ikke spesifikke tall på diskriminering for personer med funksjonsnedsettelse.	Dan guorahallamis eai leat goitge sierra logut juste vealaheapmái olbmuin geain leat hedjonan doaibmanávccat.
I mitt siste forskningsprosjekt (SAMINOR 2 trinn 1-studien) ble det i 2012 samlet inn data om etnisitet, selvopplevd diskriminering og hva man mente diskrimineringen skyldes.	Mu maŋemus dutkanprošeavttas (SAMINOR 2 oassi 1 guorahallamis) čohkkejuvvui 2012:s dáhtá čearddalašvuođas, iešvásihuvvon vealaheamis ja maid oaivvildedje vealaheapmái sivvan.
Et av svaralternativene var funksjonshemning.	Okta vástádus molssaeavttuin lei doaibmahehttejupmi.
Undersøkelsen ble foretatt i 25 kommuner i de fem nordligste fylkene.	Guorahallan dahkkui 25 suohkanis viđa davimus fylkkas.
I alt svarte 11 600 på spørreskjemaet, herav hadde 3928 (33,9 % av utvalget) samisk bakgrunn (samisk språk, etnisk bakgrunn og/eller egen opplevd etnisitet).	Oktiibuot vástidedje 11 600 iskosa, dain lei 3928:s (33,9 % buohkain) sápmelaš duogáš (sámegiella, čearddalaš duogáš ja/dahje iešvásihuvvon čearddalašvuohta).
Invitasjon til undersøkelsen ble sendt ut i posten, og deltakerne kunne svare ved å fylle ut vedlagt spørreskjema eller bruke en nettbasert løsning.	Guorahallama bovdehus sáddejuvvui poasttain, ja oasseváldit sáhtte vástidit gažadanskovi bokte mii lei mielddusin dahje web-čovdosiin.
Undersøkelsen er beskrevet i detaljer i egen grunnlagsartikkel (Brustad, Hansen, Broderstad, Hansen, & Melhus, 2014).	Guorahallan lea čilgejuvvon dárkilit sierra vuođuštusartihkkalis (Brustad, Hansen, Broderstad, Hansen, & Melhus, 2014).
I denne undersøkelsen ble diskriminering definert på følgende måte: «Diskriminering forekommer når en person eller gruppe av mennesker blir behandlet mindre fordelaktig enn andre på bakgrunn av for eksempel etnisk opprinnelse, religion, tro, funksjonshemning, alder eller seksuell legning.»	Dan guorahallamis definerejuvvui vealaheapmi čuovvovaččat: “Vealaheapmi dáhpáhuvvá go olbmuin dahje muhtun joavkku olbmuiguin meannudit unnit ovdamunálaččat go earáiguin ovdamearka dihte čearddalašvuođa, oskkoldaga, jáhku, doaibmahehttejumi, agi dahje seksuála soju dihte”.
I studien kommer det frem at av dem som svarte at de hadde blitt diskriminert, rapporterte flest samer om etnisk diskriminering. 4,1 % (101 av 2451 respondenter) av utvalget sa at det var på bakgrunn av deres funksjonshemning.	Guorahallamis boahtá ovdan ahte sii geat vástidedje ahte sii leat vealahuvvon, sis dieđihedje eanas sápmelaččat čearddalaš vealaheami, 4,1 % (101:s 2451 vástideaddjis) olles guorahallama joavkkus dadje ahte lei sin doaibmahehttejumi dihte.
Det er mellom 1,0 % og 1,9 % av den totale samiske befolkningen, avhengig av hvordan man definerer samisk etnisitet, se tabell 5.1. Dette er om lag dobbelt så mange som for den norske majoritetsbefolkningen, der tilsvarende tall ligger mellom 0,6 % (kvinner) og 0,9 % (menn) (tabell 5.1).	Dat lea gaskal 1,0 % ja 1,9 % olles sámi álbmogis, gitta das mo definere sámi čearddalašvuođa, geahča tabealla 5.1. Dat lea sullii duppalit nu ollu go norgga majoritehtaálbmoga lohku, mas vástideddjiid lohku lei gaskal 0,6 % (nissonat) ja 0,9 % (dievddut) (tabealla 5.1).
Kjønnsfordelingen var lik (50 menn og 51 kvinner). 48 % (48 av 101) hadde samisk bakgrunn.	(50 dievddu ja 51 nissona) 48 % (48 olbmo 101:s) lei sápmelaš duogáš.
Av dem med samisk bakgrunn bodde 54 % innenfor forvaltningsområdet for samisk språk (K.L. Hansen et al., 2017).	Dain geain lei sápmelaš duogáš orro 54 % sámegiela hálddašanguovllus (K.L. Hansen et al., 2017).
Samiske menn med sterk samisk tilknytning rapporterte høyest for diskriminering på grunn av lærevansker (tabell 5.1).	Sápmelaš dievddut geain lei nanu sámi čatnašupmi dieđihedje alimus vealaheami oahppanváttuid dihte (tabealla 5.1).
De som rapporterte om diskriminering på grunn av funksjonshemning, sa at de trodde diskrimineringen primært kom av deres sykdom og lærevansker (flere samiske menn opplevde diskriminering på grunn av sine lærevansker enn majoritetsbefolkningen).	Sii geat dieđihedje vealaheami doaibmahehttejumi dihte, dadje ahte sii doivo vealaheapmi dáhpáhuvai ovddemusat sin buozalmasvuođa ja oahppanváttuid dihte (eanet sápmelaš dievddut vásihedje vealaheami oahppanváttuideaset dihte go majoritehtaálbmogis).
De rapporterte at diskrimineringen hovedsakelig foregikk i møte med det offentlige og når de skulle få medisinsk behandling, men også at det skjedde på nettet og i lokalsamfunnet, på butikken eller ved restaurantbesøk og når de søkte på jobb.	Sii dieđihedje ahte vealaheapmi dáhpáhuvai váldoáššálaččat almmolašvuođa deaivvademiin ja go galge oažžut medisiinnalaš divššu, muhto maiddái neahtas ja báikkálašservodagas, gávppis dahje restauráŋŋa fitnamis ja go ohce barggu.
På spørsmål om hvem som hadde utført diskrimineringen mot dem, oppga de hyppigst at det var offentlig ansatte og personer fra samme etniske gruppe som de selv.	Gažaldahkii gii lei vealahan sin, dieđihedje dávjjimusat almmolaš bargiid ja olbmuid geain lea seamma čearddalaš duogáš go sis.
At relativt få i denne undersøkelsen svarte at de var diskriminert på grunn av funksjonshemning, kan være at begrepet funksjonshemning blir assosiert med utviklingshemning og ikke begrepet funksjonsnedsettelse, som er et mer omfattende begrep (K.L. Hansen et al., 2017).	Dat ahte dán guorahallamis oalle moattes vástidedje ahte sii leat vealahuvvon doaibmahehttejumiset dihte sáhttá leat go doaba doaibmahehttejupmi assosiere doahpagii doaimmashehttejupmi, iige doahpagii hedjonan doaibmanávccaide, mii lea eanet fátmmasteaddji doaba (K.L. Hansen et al., 2017).
I Samiske tall forteller 9 kunne vi lese at skolen er den samfunnsarenaen der flest samer har opplevd diskriminering (Samiske tall forteller 9: kommentert samisk statistikk 2016, 2016).	Sámi logut muitalit 9:s muitaluvvui ahte skuvla lea dat servodatarena gos eanemus sápmelaččat leat vásihan vealaheami ("Sámi logut muitalit 9: čielggaduvvon sámi statistihkka 2016," 2016).
Mange samer med funksjonsnedsettelse har sterke opplevelser knyttet til skolen og skolegangen sin, inkludert negative erfaringer med mobbing.	Ollu sápmelaččain geain leat hedjonan doaibmanávccat leat garra vásáhusat skuvlla ja skuvlavázzima oktavuođas, oktan negatiiva vásáhusaiguin givssideami dihte.
42 % (av 31 samer med funksjonsnedsettelse) av deltakerne i studien «Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse» rapporterer ulike opplevelser av mobbing (fysisk, psykisk og verbalt) i skolehverdagen (Melbøe et al., 2016).	42% (31 sápmelačča geain leat hedjonan doaibmanávccat) oasseváldiin dutkamušas ”Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse” dieđihit iešguđetlágan vásáhusaid givssideamis (fysalaš, psyhkalaš ja njálmmálaš) skuvla árgabeaivvis (Melbøe et al., 2016).
I denne intervjustudien forteller noen at mobbingen er knyttet til funksjonsnedsettelsen deres.	Dan jearahallanguorahallamis muitalit muhtumat ahte givssideapmi čatnasa sin hedjonan doaibmanávccaide.
Andre sier at det er på grunn av deres samiskhet, og andre igjen sier det er både på grunn av deres samiskhet og på grunn av funksjonsnedsettelsen.	Muhtumat vástidit ahte lea sin sámevuođa dihte, ja muhtumat vástidit sivvan sihke sin sápmelašvuođa ja hedjonan doaibmanávccaid.
De blir mobbet både av norske og samiske medelever.	Sii givssiduvvojit sihke sápmelaš ja dáčča mielohppiin.
Mange samer med funksjonsnedsettelse har opplevd en tøff skolehverdag med mobbing, og deltakerne i studien beretter at skolen i liten grad grep fatt i mobbeproblematikken og gjorde noe for å få slutt på mobbingen (Melbøe et al., 2016).	Ollu sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat leat vásihan garra skuvlaárgabeaivvi givssidemiin, ja dán guorahallama oasseváldit muitalit ahte skuvla unnán doaimmahii givssidanváttisvuhtii ja dan heaittiheami ektui (Melbøe et al., 2016).
I den finske rapporten: ”Experiences of inclusion and welfare services among Finnish Sámi with disabilities”, kommer det fram at opplevelsen av diskriminering er forskjellig hos de eldre og yngre samene med funksjonsnedsettelse.	Suoma raporttas: ”Experiences of inclusion and welfare services among Finnish Sámi with disabilities” boahtá ovdan ahte vuorrasit ja nuorat sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat vásihit vealaheapmi goabbat ládje.
Opplevelse av diskriminering hos de eldste informantene er knyttet til assimileringspolitikken av samene i skolen.	Boarráseamos informánttaid vásáhus vealaheamis čatnasa sápmelaččaid assimilerenpolitihkkii skuvllas.
Få av dem har opplevd diskriminering på grunn av deres funksjonsnedsettelse i oppveksten, men sier at de i voksen alder har opplevd diskriminering på grunn av deres funksjonsnedsettelse i arbeidslivet.	Unnánat sis leat vásihan vealaheami bajásšattadettiin doaibmanávccahisvuođaset dihte, muhto dadjet ahte rávis olmmožin leat vásihan vealaheami bargoeallimis doaibmanávccahisvuođaset dihte.
De yngre samene opplever mer diskriminering knyttet til deres funksjonsnedsettelse og diskrimineringen de har opplevd på grunn av deres samiskhet har vært av mer indirekte (subtil) karakter, og derfor mer overskygget av diskrimineringen de opplever på grunn av funksjonsnedsettelsen (Hokkanen, 2007).	Nuorra sápmelaččat vásihit ahte vealaheapmi čatnasa sin hedjonan doaibmanávccaide ja vealaheapmi maid leat vásihan lea eanet eahpenjuolga (subtiila) láhkásaš, ja dat gártá jávkkohahkii vealaheami ektui maid vásihit hedjonan doaibmanávccaid di hte (Hokkanen, 2007).
I rapporten «Kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder» (Gjertsen, 2017) viser forfatterne at samiske personer med utviklingshemming oftere enn personer med utviklingshemning uten samisk bakgrunn/identitet opplever å bli snakket stygt til, truet og utsatt for vold (Gjertsen, 2017).	Raporttas: ”Karlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder” (Gjertsen, 2017), čájehit čállit ahte sápmelaččat geain lea doaimmashehttejupmi, dávjjibut go olbmot geain lea doaimmashehttejupmi muhto ii leat sápmelaš duogáš/identitehta, vásihit ahte sidjiide hupmet fasttiid, vásihit áitimiid ja veahkaválddi (Gjertsen, 2017).
I denne studien (7) viser man, se tabell 3.1, at utviklingshemmede med samisk bakgrunn/identitet (n=27) oftere har opplevd at noen har sagt stygge ord til dem (42 % versus 35 %), at noen har ertet eller terget dem (48 % versus 29 %), at noen har truet med å skade dem (33 % versus 11 %) og/eller at noen har skadet dem (19 % versus 11 %) enn en utviklingshemmet uten samisk bakgrunn/identitet (n=47).	Dan guorahallamis (7) čájehit, geahča tabealla 3.1, ahte doaimmashehttejuvvon olbmot geain lea sámi duogaš/identitehta (n=27), leat vásihan ahte muhtun lea dadjan fasttiid sidjiide (42% versus 35%), ahte muhtun lea hárdán sin (48% versus 29%), ahte muhtun lea áitán lápmašuhttit sin (33% versus 11%), ja/dahje ahte muhtun lea lápmašuhttán sin (19% versus 11%) dávjjibut go doaimmashehttejuvvon olbmot geain ii leat sápmelaš duogáš/identitehta (n=47).
Og det er flere kvinner enn menn som har opplevd krenkende ytringer, trusler og vold (Gjertsen, 2017).	Ja eanet nissonat go dievddut leat vásihan loavkideaddji dadjamušaid, áitagiid ja veahkaválddi (Gjertsen, 2017).
Vi vet fra annen forskning (SAMINOR 2-studien) at samiske kvinner (med sterk samisk tilknytning) opplever mer kjønnsbasert diskriminering enn norske majoritetskvinner (12 % versus 3 %) (K.L. Hansen et al., 2017), og at samiske kvinner er mer utsatt for vold (emosjonell, fysisk og seksuell) enn norske majoritetskvinner (49 % versus 35 %) (Eriksen, Hansen, Javo, & Schei, 2015), se tabell 3.2.	Diehtit maiddái eará dutkamis (SAMINOR 2 dutkamis) ahte sámi nissonat (geain lea nana sápmelaš čatnašupmi) vásihit eanet sohkabealat vealaheami go norgalaš majoritehtanissonat (12% versus 3%) (K.L. Hansen et al., 2017) ja ahte sámi nissonat dávjjibut vásihit veahkaválddi (emošunála, fysalaš ja seksuálalaš) go norgga majoritehtanissonat (49% versus 35%) (Eriksen, Hansen, Javo, & Schei, 2015), geahča tabealla 3.2.
Selv om mange samer opplever å ha blitt diskriminert, er det få samer som har vært i kontakt med likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).	Vaikko ollu sápmelaččat leat vásihan vealaheami, de leat unnán sápmelaččat geat leat leamaš oktavuođas Dásseárvo- ja vealahanáittardeddjiin (LDO).
Dette handler om mistillit til hjelpeapparatet.	Das lea sáhka eahpeluohttámušvuođas veahkkeapparáhttii.
Hvor mange samer som melder fra om hatytringer til politiet, har vi ikke tall på.	Mis eai leat logut das man ollu sápmelaččat dieđihit vaššicealkámušaid politiijaide.
I tidligere publikasjoner har vi vist at kun 1,8 % av samer som rapporterer å ha vært utsatt for diskriminering, har vært i kontakt med LDO (K.L. Hansen, 2016).	Ovdalaš almmuhusat leat čájehan ahte dušše 1,8% sápmelaččain geat dieđihit ahte leat vásihan vealaheami, leat leamaš oktavuođaš LDO:n (Ketil Lenert Hansen, 2016).
Vi kan anta at barrierene for samer med funksjonsnedsettelse er like høye eller mest sannsynlig høyere når det gjelder å ta kontakt med det offentlige for å få beskyttelse mot diskriminerende handlinger og hatytringer.	Sáhttit árvidit ahte lea sullii seamma mearri sápmelaččain geain leat hedjonan doaibmahehttejupmi geat váldet oktavuođa almmolašvuođain oažžun dihte suodjalusa vealaheami ja vaššicealkámušaid vuostá.
5.8 Psykososial helse og diskriminering	5.8 Psykososiála dearvvašvuohta ja vealaheapmi
I rapporten «Kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder» viser forfatterne at utviklingshemmede med samisk bakgrunn/identitet oppgir betydelig høyere andel av psykiske plager enn respondentene uten samisk bakgrunn/identitet (Gjertsen, 2017), se figur 3.3.	Raporttas ”Karlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder” čájehit čállit ahte sápmelaš doaimmashehttejuvvon olbmot geain lea sámi duogáš/identitehta almmuhit ollu alit oasi psyhkalaš vuorjašumiid go vástideaddjit geain ii leat sápmelaš duogáš/identitehta (Gjertsen, 2017), geahča figuvrra 3.3.
I befolkningen generelt oppgir cirka 11 % at de har betydelige psykiske vansker og helseplager (SSB 2008).	Álbmogis oppalaččat almmuhit sullii 11 % ahte sis leat mearkkašahtti psyhkalaš váttut dearvvašvuođagiksin (SSB 2008).
Tallene ovenfor viser at personer med psykiske utviklingshemninger har betraktelig dårligere helse enn den generelle befolkningen.	Logut badjelis čájehit ahte olbmot geain lea psyhkalaš doaimmashehttejupmi lea mearkkašahtti heajut dearvvašvuohta go oppalaš álbmogis.
Rapporten til Gjertsen et al. 2007 viser også at det er en positiv assosiasjon mellom at noen har sagt stygge ting til dem og dårlig psykisk helse (Gjertsen, 2017).	Gjertsen et al. 2007 raporta čájeha maiddái ahte lea positiiva assosiašuvdna dan gaskkas ahte muhtun lea dadjan fasttiid ja heajos psyhkalaš dearvvašvuohta (Gjertsen, 2017).
Dette er i tråd med tidligere forskning som har sett på sammenhengen mellom mobbing/etnisk diskriminering og mental helse (K.L. Hansen & Sørlie, 2012).	Dat lea nu go ovdalaš dutkamušat leat čájehan oktavuođa givssideami/ čearddalaš vealaheami ja mentála dearvvašvuođa gaskkas (K. L. Hansen & Sørlie, 2012).
Respondenter (SAMINOR 2 trinn 1-studien) som rapporterte om diskriminering, er også mer tilbøyelige til å rapportere om dårligere mental helsestatus (HSCL-10) og dårligere trivsel og velvære (WHO-5) (Friborg et al., 2017;	Vástideaddjit (SAMINOR 2 oassi 1 guorahallamis) geat dieđihedje vealaheami, dieđihit maid dávjjibut heajos mentála dearvvašvuođadili (HSCL-10) ja heajut loaktima ja čálggu (WHO-5) (Friborg et al., 2017;
K.L. Hansen & Sørlie, 2012).	K. L. Hansen & Sørlie, 2012).
Det er imidlertid påvist at individuelle faktorer som sterk personlighet og familiestøtte er beskyttende faktorer (mot de negative helsepåvirkningene diskriminering har) for samer med sterk samisk identitetsfølelse (Friborg et al., 2017).	Lea almmatge čájehuvvon ahte individuála fáktorat nugo nanu persovnnalašvuohta ja bearaš doarjja leat suodjaleaddji fáktorat (heajos dearvvašvuođaváikkuhusaide mat čuvvot vealaheami) sápmelaččain geain lea nanu sápmelaš identitehtadovdu (Friborg et al., 2017).
5.10 Utfordringer og anbefalinger	5.10 Hástalusat ja ávžžuhusat
Det er dokumentert at spesielt samer med funksjonsnedsettelser møter språklige, kulturelle og diskriminerende barrierer når det gjelder deltakelse i samfunnet, ikke minst i møte med helsesektoren (Melbøe et al., 2016;	Lea dokumenterejuvvon ahte erenoamážit sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat, vásihit gielalaš, kultuvrralaš ja vealaheaddji hehttehusaid sin servodat oassálastimis, maiddái dearvvašvuođasektora deaivvademiin (Melbøe et al., 2016;
Uttjek, 2016).	Uttjek, 2016).
Samer med funksjonsnedsettelse møter ofte et helse- og omsorgstilbud som ikke er tilpasset deres kultur, identitet og verdier.	Sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat deaivvadit dávjá dearvvašvuođa- ja fuolahusfálaldagain mii ii leat heivehuvvon sin kultuvrii, identitehtii ja árvvuide.
Samer med funksjonsnedsettelse er en særlig utsatt gruppe som det er spesielt viktig å ivareta med hensyn til plikten om likeverdige helse- og omsorgstjenester og på grunn av deres status som urfolk i Norge.	Sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat leat erenoamáš suojeheames joavku man lea erenoamáš dehálaš vuhtiiváldit dan geatnegasvuođa ektui mii lea ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid ektui ja sin stáhtusiin eamiálbmogin Norggas.
SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus) blir omtalt som en institusjon som har samisk kulturforståelse innenfor psykisk helsevern.	SANKS (Sámi našuvnnalaš gealbobálvalus – psyhkalaš dearvvašvuođasuddjen ja gárrendilledikšu) namuhuvvo ásahussan mas lea sámi kulturipmárdus psyhkalaš dearvvašvuođadoaimmahagas.
kompetansetjenesten skal bidra til at den samiske befolkningen i hele Norge får et likeverdig tilbud.	Dat našunála gelbbolašvuođabálvalus galgá veahkkin fuolahit ahte sámi álbmot miehtá Norgga ožžot ovttadássásaš fálaldagaid.
Helsepersonell fra hele landet kan også ta kontakt med SANKS og få råd og veiledning.	Dearvvašvuođabargit olles riikkas sáhttet váldit oktavuođa SANKS:n oažžut rávvagiid ja bagadusaid.
En viktig anbefaling er å styrke det utadrettede arbeidet ved SANKS for å nå frem til ikkesamiske helsekolleger på ulike nivå med kunnskap om samisk kulturforståelse og samer med funksjonsnedsettelse.	Dehálaš ávžžuhus lea nannet SANKS barggu olggos guvlui olahan dihte ii-sápmelaš dearvvašvuođabargoustibiid iešguđetge dásiin dainna čehppodagain mii sis lea sámi kulturipmárdusas sápmelaččaid birra geain leat hedjonan doaibmanávccat.
Samisk spesialpedagogisk tjeneste (SEAD) ved Statsped Nord kan bistå kommuner og fylkeskommuner med å legge til rette for kvalitativt gode opplæringstilbud for samiskspråklige barn, unge og voksne som har særlige opplæringsbehov, og som etter opplæringsloven har rett til et tilbud på samisk.	Sámi erenoamášpedagogalaš bálvalus (SEAD) Statped Davvi vuolis, sáhttá veahkehit suohkaniid ja fylkkasuohkaniid láhčit dili kvalitatiiva buori oahpahussii sámegielat mánáide, nuoraide ja rávisolbmuide geain leat erenoamáš oahpahusdárbbut, ja geain oahpahuslága mielde lea riekti sámegielat fálaldahkii.
Det er viktig at SEADs tilbud er tilgjengelig for samer med funksjonsnedsettelse i hele landet.	Lea dehálaš ahte SEAD fálaldat lea olámuttus miehtá norgga sápmelaččaide geain leat hedjonan doaibmanávccat.
Her anbefales det at arbeidet ved Institutt for vernepleie, forskningsgruppen Arktisk senter for velferds- og funksjonshemningsforskning, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet styrkes og videreføres.	Dárbbašit maiddái eanet dutkama suorggis sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat, ávžžuhus lea ahte nannejit ja jotket viidásit barggu dáppe: Institutt for vernepleie, dutkanjoavku: Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforskning, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norgga Arktalaš Universitehta.

6_utviklingen_innen_jordbruk.pdf.xml

6 Utviklingen innen jordbruk i samiske bosetningsområder	6 Eanandoalu ovdáneapmi sámi ássanguovlluin
Svanhild Andersen, Sjøsamisk kompetansesenter.	Svanhild Andersen, Mearrasámi diehtoguovddáš.
Cand.polit.	Cand.polit.
Sammendrag: Kapitlet omhandler utviklingen innen jordbruk i samiske bosetningsområder.	Čoahkkáigeassu: Kapihttalis gieđahallojuvvo eanandoalu ovdáneapmi sámi ássanguovlluin.
Jordbruksstatistikken for disse områdene, basert på virkeområdet for Sametingets tilskuddsmidler til næringsutvikling (STN), viser at antall gårdsbruk ble mer enn halvert i perioden 1995–2013 (en nedgang på 56 prosent).	Dáid guovlluid eanandoallostatistihkka, mas lea vuođđun Sámedikki ealáhusdoarjaga (SED) doaibmaguovlu, čájeha ahte dállodoaluid lohku lea eambbo go beliin unnon áigodagas 1995–2013 (56 proseanta unnon).
Det har blitt færrest av de minste gårdene, og flere kun av gårder over 200 dekar.	Buot hárvvimussan leat dál šaddan dat unnimus dálut, ja dávjjit dušše dállodoalut mat leat badjel 200 dekára.
I øvrige områder nord for Saltfjellet var nedgangen i antall gårdsbruk noe mindre (– 50 prosent).	Eará guovlluin Sáltoduoddara davábealde ii lean dállodoaluid lohku unnon jur nu ollu (–50 proseanta).
I tillegg til gjennomsnittstallene for jordbruket i STN-områdene omhandler kapitlet utviklingen i STN-områdene regionvis.	Lassin eanandoalu gaskamearálaš loguide SED-guovlluin, gieđahallá kapihttal SED-guovlluid ovdáneami regiovnnaid dásis.
En sammenligning av områdene viser til dels store forskjeller.	Guovlluid buohtastahttin čájeha muhtun muddui stuora erohusaid.
De som avviker mest fra gjennomsnittstallet (–56 prosent), er Øst-Finnmark STN-område med en nedgang på «bare» 35 prosent og Vest-Finnmark STN-område, som hadde den største nedgangen i antall gårdsbruk i perioden 1995–2013, en nedgang på hele 65 prosent.	Guhkimus eret gaskamearálaš logus (–56 proseanta) lea Nuorta-Finnmárkku SEDguovlu gos lea “dušše” 35 proseanta njiedjan ja Oarje-Finnmárkku SED-guovlu gos dállodoaluid lohku lea eanemus njiedjan áigodagas 1995–2013, olles 65 proseanta.
Kapitlet har også noen betraktninger om videreutvikling av jordbruksstatistikk for STNområdene, og avslutningsvis nevnes eksempler på lokal/regional innsats for å snu en negativ utvikling: ett prosjekt i indre Finnmark (Ávjovárri-regionen) og ett i Lyngen, samt behov for kunnskap om hvordan ulike rammebetingelser virker inn på utviklingen i de forskjellige kommunene og regionene.	Kapihttalis geahčadit maid SED-guovlluid eanandoallostatistihkaid viidásit ovdánahttima, ja loahpahusas namuhuvvojit ovdamearkkat báikkálaš/regiovnnalaš áŋgiruššamii jorgalahttit negatiiva ovdáneami; okta prošeakta Sis-Finnmárkkus (Ávjovári regiovnnas) ja okta Ivgus, ja lassin vel dárbu diehtit movt iešguđetlágan rámmaeavttut čuhcet ovdáneapmái iešguđet suohkaniin ja regiovnnain.
6.1 Innledning	6.1 Álggahus
I dette kapitlet presenteres tall som viser noen utviklingstrekk innen jordbruket i samiske bosetningsområder fra og med 1989 til og med 2013, det vil si en periode på 24 år.	Dán kapihttalis ovdanbuktit loguid mat čájehit muhtun ovdánanmearkkaid eanandoalus sámi ássanguovlluin 1989 rájes 2013 loahpa rádjái, namalassii 24 jagi áigodagas.
Det er basert på Statistisk sentralbyrå (SSB) sin statistikk for områdene som omfattes av Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling, benevnt som «søkerbaserte tilskudd til næringsutvikling» (forkortet STN).	Dieđut leat vuođđuduvvon Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga (SGD) statistihkaide guovlluide mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnega vuolde; namuhuvvon “ohcanvuođot doarjja ealáhusovdánahttimii” (oaniduvvon SED).
Kapitlet er en oppfølging av kapittel 3 i Samiske tall forteller 2 (2009), et kapittel som hadde både jordbruk, reindrift og fiske som tema, men som omhandlet et kortere tidsrom (1989–2005).	Kapihtal lea čuovvuleapmi 3. kapihttalii Sámi logut muitalit 2 (2009), kapihtal mas lei sihke eanandoallu, boazodoallu ja guolásteapmi fáddán, muhto mii gieđahalai oanehit áigodaga (1989–2005).
Den største endringen innen jordbruket var da reduksjonen i antall gårdsbruk.	Dalle lei stuorimus rievdadus eanandoalus ahte dállodoaluid lohku lei njiedjan.
Man så en utvikling med sterk reduksjon i antall små bruk, og vekst kun i kategorien for de største brukene.	Rievdan čájehii ahte smávva dállodoaluid lohku lei issorasat njiedjan, ja lassáneapmi ii lean eambbo go stuorimus doaluid kategoriijas.
Denne utviklingen fulgte samme mønster som i hele landet og i Nord-Norge for øvrig, men endringene var større i STN-området.	Dát rievdan čuovui seamma minstara go olles riikkas ja Davvi-Norggas muđui, muhto rievdadus lei stuorit SED-guovllus.
De samme utviklingstrekkene gjør seg gjeldende også etter 2006, men med regionale forskjeller.	Seammalágan rievdan leat ain maŋŋil 2006, muhto gávdnojit regionála erohusat.
Statistikken har tall for STN-områdene og det man benevner som øvrige områder, samlet og regionvis.	Statistihkas leat logut SED-guovlluide ja maid nu gohčoduvvon eará guovlluide; ollislaš ja regiovnnaid mielde.
Dermed kan man sammenligne utviklingen mellom STN-områder og øvrige områder nord for Saltfjellet, og også mellom STN-områder i ulike regioner.	Nu sáhttá buohtastahttit rievdama gaskal SED-guovlluid ja eará guovlluid davábealde Sáltoduoddara, ja maid gaskal SED-guovlluid iešguhtet regiovnnain.
En slik sammenligning viser til dels store regionale forskjeller.	Dákkár buohtastahttin čájeha muhtun muddui ahte leat stuora erohusat regiovnnain.
Kapitlet har to hoveddeler.	Kapihttalis leat guokte váldooasi.
I den første delen (pkt. 6.4) presenteres og sammenlignes tall for STN-området og øvrige områder nord for Saltfjellet.	Vuosttaš oasis (čuokkis 6.4) ovdanbuktojit ja buohtastahttojuvvojit logut SED-guovllus ja eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara.
Deretter presenteres regionvis statistikk (pkt. 6.5).	Dan maŋŋil ovdanbukto regiovnnalaš statistihkka (čuokkis 6.5).
Avslutningsvis foreslås noen nye kategorier i en eventuell videreutvikling av statistikk for jordbruksnæringen i samiske bosetningsområder, og det gis et par eksempler på at jordbruket fortsatt betraktes som en framtidsnæring i disse områdene.	Loahpaheamis árvaluvvojit muhtun ođđa kategoriijat sámi ássanguovllu eanandoalloealáhusa statistihka vejolaš ovdánahttimii, ja leat vel moadde ovdamearkka mat čájehit ahte eanandoallu ain árvvoštallojuvvo boahtteáiggi ealáhussan dáin guovlluin.
6.2 Tallmaterialet	6.2 Lohkomateriála
SSB sin statistikk fra samiske bosetningsområder er som nevnt basert på virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet, forkortet STN.	SGD statistihkka sámi ássanguovlluin lea nu movt namuhuvvon vuođđuduvvon Sámedikki ealáhusdoarjaga doaibmaguvlui, oaniduvvon SED.
Området består av et utvalg kommuner og delkommuneområder som etter visse kriterier er definert som samiske bosetningsområder i Norge nord for Saltfjellet.	Guovllus leat suohkanat ja suohkanoasit mat dihto eavttuid vuođul leat definerejuvvon sámi ássanguovlun Norggas davábealde Sáltoduoddara.
Det er valgt som statistikkgrunnlag fordi det omfatter lokalsamfunn som vurderes som betydningsfulle for å bevare og videreutvikle samisk kultur og næringsliv, samtidig som Sametinget disponerer særskilte virkemidler for dette området.	Leat válljejuvvon vuođđun statistihkkii dan dihte go dain leat báikkálaš servodagat mat veardiduvvojit mávssolažžan seailluhandihte ja ovdánahttindihte sámi kultuvrra ja ealáhusaid, seammás go Sámedikkis gávdnojit earenoamáš váikkuhangaskaoamit dán guvlui.
Dessuten har Sametinget selv behov for data som kan belyse så vel dagens tilstand som endringer over tid innenfor virkeområdet for å kunne planlegge bruken og evaluere effekten av disse virkemidlene.	Sámedikkis lea maid dárbu alccesis oažžut dieđuid mat čuvgejit otná dili ja vel rievdamiid muhtun áiggis dán guovllu siskkobealde vai de sáhtášii plánet movt atná ja árvvoštallá ávkki dáin gaskaomiin.
Etter den siste utvidelsen i 2012 besto STN-området av 31 kommuner som er helt eller delvis med i STN-området: 14 i Finnmark, 11 i Troms og 4 i den nordlige delen av Nordland.	Maŋemus stuorideame maŋŋil 2012:s leat SED-guovllus 31 suohkana mat leat ollislaččat dahje osiid mielde SED-guovllus; 14 Finnmárkkus, 11 Romssas ja 4 Nordlándda davimus oasis.
I tillegg inngår den samiske befolkningen på Senja og i resten av Lenvik kommune, den samiske befolkningen i sørsameområdet og bygda Sarnes i Nordkapp i det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling.	Lassin lea sámi álbmot Sáččás ja muđui Leaŋgáviika suohkanis, sámi álbmot lullisámeguovllus ja Sarnes gilis Davvenjárggas mielde geográfalaš doaibmaguovllus Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnegis.
Disse områdene er imidlertid ikke med i statistikkgrunnlaget.	Dát guovllut eai leat gal mielde statistihka vuođus.
SSB opplyser at en del tall i samisk statistikk er for små til å publiseres på kommunenivå.	SGD dieđiha ahte muhtun logut sámi statistihkas leat nu unnit ahte daid ii sáhte almmuhit suohkandásis.
Som et alternativt publiseringsnivå mellom kommune- og fylkesnivå er det derfor konstruert en regionalisert inndeling av STN-områder og øvrige områder pr. fylke.	Molssaeaktolaš almmuhandássi suohkan- ja fylkadási gaskkas lea dan dihte ráhkaduvvon regionálalaš juohku SED-guovlluin ja eará guovlluin juohke fylkkas.
Inndelingen framgår av oversikten under.	Juohkin lea čilgejuvvon vuollelis.
Kommuner som bare delvis inngår i STN-området, er merket med STN i oversiktene over STN-områder, og med * i oversiktene over øvrige områder.	Suohkanat main lea dušše oassi mielde SED-guovllus, leat merkejuvvon bustávaiguin SED čilgehusas SED-guovlluid birra, ja lea *-mearka čilgehusas eará guovllut.
Antall gårdsbruk i STN-områdene samlet ble redusert fra 2420 i 1989 til 770 i 2013, noe som utgjør en nedgang på 68 prosent.	Dállodoaluid lohku SED-guovlluin oktiibuot njiejai 2420 rájes 1989:is gitta 770 rádjái 2013:is, mii čájeha ahte lohku lea unnon 68 proseantta.
Dette var en større nedgang enn i Nord-Norge (–62 prosent) og hele landet sett under ett (–56 prosent).	Njiedjan lei stuorit go Davvi-Norggas (–62 proseanta) ja olles riikkas obbalaččat (–56 proseanta).
I den første tolvårsperioden (1989–2001) var det en nedgang på 42 prosent i STN-områdene, noe som utgjør en nedgang på 3,5 prosent i gjennomsnitt pr. år.	Vuosttaš guoktenuplotjagi áigodagas (1989–2001) lei njiedjan 42 proseanta SED-guovlluin, dat lea gaskamearálaččat 3,5 proseanta njiedjan jagis.
I den neste tolvårsperioden (2001–2013) var nedgangen på 46 prosent, det vil si 3,8 prosent pr. år.	Nuppi guoktenuplotjagi áigodagas (2001– 2013) lei njiedjan 46 proseanta, dat mearkkaša 3,8 proseanta jagis.
Man ser altså en omtrent like stor nedgang i antall gårdsbruk i begge tidsrommene.	Das sáhttá oaidnit sulli seamma stuora njiedjama dállodoaluid logus goappaš áigodagain.
Videre viser tabell 6.1 at det ble færre mindre og flere store gårdsbruk i STN-områdene i perioden 1989–2013. Samtlige størrelseskategorier under 200 dekar har hatt nedgang.	Viidáseappot čájeha tabealla 6.1 ahte šadde hárvvit unna dáložat ja eambbo stuora dállodoalut SED-guovlluin áigodagas 1989–2013. Visot sturrodatkategoriijain vuollel 200 dekára lea leamaš njiedjan.
Det har blitt færrest av de minste gårdene, med en nedgang på hele 95 prosent for kategorien 0–49 dekar og 84 prosent for kategorien 50–99 dekar.	Unnimus dállodoalut leat šaddan hárvvimussan, go njiedjan lei olles 95 proseanta kategoriijas 0–49 dekára ja 84 proseanta kategoriijas 50–99 dekára.
I kategorien for de største gårdsbrukene (over 200 dekar) var det derimot en økning på 109 prosent.	Kategoriijas mas leat stuorimus dállodoalut (badjel 200 dekára) lei baicca lassáneapmi 109 proseanta.
Tabell 6.1 viser altså at det var større nedgang i antall gårdsbruk i STN-områdene totalt enn i Nord-Norge og Norge i tidsrommet 1989–2013 (24 år).	Tabealla 6.1 čájeha dalle ahte dállodoaluid lohku SED-guovlluin oktiibuot lei eambbo njiedjan go Davvi-Norggas ja Norggas áigodagas 1989–2013 (24 jagi).
En sammenligning av STN-områder og øvrige områder nord for Saltfjellet kan gjøres for et kortere tidsrom: 1995–2013 (18 år), som tabell 6.2 viser.	SED-guovlluid ja eará guovlluid davábealde Sáltoduoddara sáhttá buohtastahttit oanehit áigodagas; 1995–2013 (18 jagi), nu movt tabealla 6.2 čájeha.
Som tabell 6.2 viser, var det en nedgang på 56 prosent i STN-områder totalt i tidsrommet 1995– 2013, og en nedgang på 50 prosent i øvrige områder nord for Saltfjellet.	Nu go oaidnit tabeallas 6.2, de lei njiedjan 56 proseanta SED-guovlluin oktiibuot áigodagas 1995–2013, ja 50 proseanta njiedjan eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara.
Det var med andre ord 6 prosent større nedgang i STN-områdene.	Lei 6 proseanta eambbo njiedjan SED-guovlluin.
Videre ser man at det ble færre gårdsbruk i alle størrelseskategorier under 200 dekar (nedgang på mellom 60 og 87 prosent) i STN-områdene, og en økning kun for gårder over 200 dekar (34 prosent).	Viidáseappot sáhttá buot sturrodatkategoriijain oaidnit ahte eai leat šat nu ollu dállodoalut vuollel 200 dekára (gaskal 60 ja 87 proseanta njiedjan) SEDguovlluin, ja lassáneapmi ii lean eambbo go dáluin badjel 200 dekára (34 proseanta).
I øvrige områder nord for Saltfjellet var det også en nedgang både i antall gårder totalt og i samtlige størrelseskategorier under 200 dekar, og en økning kun i antall gårder over 200 dekar (20) prosent;	Eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara lei maid njiedjan sihke dáluid lohku oktiibuot ja buot sturrodatkategoriijain vuollel 200 dekára, ja lassáneapmi dušše daid dáluid lohku mat leat badjel 200 dekára (20 proseanta;
det vil si en mindre økning i antall store gårder enn i STN-områdene samlet).	stuora dáluid lohku ii lassánan nu ollu go SED-guovlluin ollislaččat).
Tabell 6.3 viser gjennomsnittlig størrelse på gårdsbruk i STN-områdene i 1989, 2001 og 2013, samt prosentvise endringer fra 1989 til 2013.	Tabealla 6.3 čájeha gaskamearálaš sturrodaga dállodoaluin SED-guovlluin 1989:is, 2001:as ja 2013:is, ja lassin proseanttaid mielde rievdama 1989 rájes gitta 2013 rádjái.
Som tabell 6.4 viser, var samlet jordbruksareal i drift i STN-områdene stabilt i tidsrommet 1989–2013. Fordelt på to tolvårsperioder ser man imidlertid endringer, først en økning på 12 prosent, og deretter en nedgang på 11 prosent.	Nu go tabealla 6.4 čájeha, de lei eanandoalloareála mii lea anus SED-guovlluin stáđis áigodagas 1989–2013. Jus juohká guovtti áigodahkii mat leat guoktenuplot jagi goabbáge, de oaidnit rievdamiid, álggos 12 proseantta lassáneami, ja maŋŋil gis 11 proseantta njiedjama.
Dette er omtrent samme utviklingstendens som i Norge totalt, mens Nord-Norge hadde en liten økning (4 prosent) i samlet størrelse på jordbruksareal i nevnte tidsrom (1989–2013).	Dát lea sullii seamma rievdantendeansa go Norggas oktiibuot. Norggas lea veaháš lassánan (4 proseanta) eanandoalloareála sturrodat oktiibuot namuhuvvon áigodagas (1989–2013).
Tabell 6.4 viser videre at bruken av jordbruksarealet i STN-områdene har blitt mer ensartet i løpet av de 24 årene fra 1989 til 2013, i og med at andel samlet areal til eng har økt ytterligere.	Tabealla 6.4 čájeha viidáseappot eanandoalloareála atnu SED-guovlluin lea šaddan eambbo ovttalágaš dan 24 jagis 1989 rájes gitta 2013 rádjái, dan dáfus ahte ollislaš areála gittiide lea vel eambbo lassánan.
Kategorien «eng til slått og beite» har økt med 7 prosent), og det var kun en liten nedgang i kategorien «fulldyrka eng» (–2 prosent).	Kategoriija «giettit maid láddje ja guođoha» lea lassánan (7 proseanta) ja lei dušše unnán njiedjan kategoriijas «gilvojuvvon gieddi» (–2 proseanta).
Areal til de andre kategoriene – «rotvekster til fôr, grønnfôr og silovekster», «poteter» og «andre vekster på åker og i hage inkl. brakk» hadde derimot en nedgang på mellom 70 og 84 prosent i samme periode.	Eará kategoriijain - «ruohtasšattut biebmamii, ruonasfuođar ja silošattut», «buđehat» ja «eará šattut bealdduin ja gilvvagárddiin ja maid bráhkas», lei baicca njiedjan gaskal 70 ja 84 proseanta seamma áigodagas.
6.3.3 Antall husdyr, gårder med forskjellige typer husdyr og antall husdyr pr. gård	6.3.3 Omiid lohku, dálut main leat iešguđetlágan oamit ja omiid lohku juohke dálus
Det har blitt færre av de fleste kategorier husdyr i STN-området i tidsrommet 1989–2013, både av kyr og andre storfe, sauer, geiter og høner.	Eanas omiid logut leat njiedjan SED-guovllus áigodagas 1989–2013; sihke gusaid ja eará gussaelliid, sávzzaid, gáiccaid ja vuoncáid.
Unntaket er hester og svin, som tabell 6.5 viser.	Earret go heasttaid ja spiinniid lohku, nu movt tabealla 6.5 čájeha.
Antall storfe i alt ble redusert med 24 prosent, kyr med 31 prosent, sauer med 25 prosent, geiter med 55 prosent og høner 45 prosent i STN-områdene samlet i tidsrommet 1989–2013. Videre viser tabell 6.5 at antallet hester økte med hele 184 prosent, og svin med 72 prosent.	Gussaelliid lohku oktiibuot njiejai 24 proseanta, gusaid lohku njiejai 31 proseanttain, sávzzat fas 25 proseanttain, gáiccat 55 proseanttain ja vuoncáid lohku njiejai 45 proseanttain SEDguovlluin áigodagas 1989–2013. Viidáseappot čájeha tabealla 6.5 ahte heasttaid lohku lassánii olles 184 proseanttain, ja spiinniid lohku gis 72 proseanttain.
Det var altså relativt store endringer i dyreholdet i STN-områdene sett under ett.	Obbalaččat sáhttá lohkat ahte lei oalle stuora rievdan elliiddoalus SED-guovlluin.
Tabell 6.6 viser antall gårder med forskjellige typer husdyr.	Tabealla 6.6 čájeha dállodoaluid logu main leat iešguđetlágan oamit.
I STN-områder samlet var det flest gårdsbruk med sau over ett år (eventuelt i tillegg til andre dyr) både i 1989, 2001 og 2013. Men som tabell 6.6 også viser, var det stor nedgang i antall gårdsbruk med sauer i perioden 1989–2013 (–76 prosent).	SED-guovlluin oktiibuot ledje eanemus dállodoalut main ledje sávzzat badjel 1 jagi (dahje lassin eará elliide) sihke 1989, 2001 ja 2013. Muhto nu movt tabealla 6.6 maid čájeha, lei ollu njiedjan dállodoaluid lohku main leat sávzzat áigodagas 1989–2013 (–76 proseanta).
Det var omtrent samme nedgang i antall gårdsbruk med geiter.	Njiedjan lei sullii seamma ollu dállodoaluin main leat gáiccat.
Nedgangen i antall gårdsbruk med storfe var noe mindre (–60 prosent, hvorav 56 prosent færre gårdsbruk med kyr).	Dállodoalut main leat gussaeallit eai lean nu ollu njiedjan (–60 proseanta, das lea 56 proseanta njiedjan go guoská gussadoaluide).
Antall gårdsbruk med svin hadde den største nedgangen, med en reduksjon på 79 prosent fra 1989 til 2013. Det dreier seg imidlertid om små tall: 34 gårdsbruk med svin i 1989 og kun 6 i 2013.	Dállodoalut main leat spiinnit njiejai buot eanemus, 79 proseanta 1989 gitta 2013 rádjái. Muhto dás lea sáhka unnit loguid birra: 34 dállodoalu main spiinnit 1989:is ja dušše 6 doalu 2013:is.
Samtidig som det har blitt langt færre husdyr i STN-området, har størrelsen på buskapen pr. gård økt.	Seammás go omiid lohku lea sakka unnon SED-guovlluin, de lea oapmeealu sturrodat lassánan juohke dálu nammii.
Den største endringen fant sted innen sauehold: Fra 1989 til 2013 økte gjennomsnittsstørrelsen på saueflokken med 208 prosent.	Stuorimus rievdan lei sávzadoaluin: 1989 rájes gitta 2013:ii rádjái stuorui gaskamearálaš sávzaeallu 208 proseanta.
Gårder med sauehold hadde i gjennomsnitt 85 sau over ett år i 2013. Tilsvarende tall for storfe i alt var 46, kyr 19 og geiter 113.	Dáluin main lei sávzadoallu ledje 2013:is gaskamearálaččat 85 sávzza mat leat badjel jagi. Vástideaddji logut ledje 46 gussaealli oktiibuot, 19 gusa ja 113 gáicca.
6.3.4 Gårdbrukeres kjønn og alder	6.3.4 Dállodolliid sohkabealli ja ahki
Det ble færre av både mannlige og kvinnelige gårdsbrukere (hovedbrukere) i STN-områdene totalt i perioden 1989–2013, viser tabell 6.7. Den viser også at gjennomsnittsalderen økte for gårdbrukere av begge kjønn.	Dállodolliid lohku njiejai, sihke nissoniid ja dievdduid (váldodoallit) SED-guovlluin ollislaččat áigodagas 1989–2013, nu oaidnit tabeallas 6.7. Das oaidnit maid ahte gaskamearálaš ahki stuorui goappaš sohkabeali dállodolliin.
Størst prosentvis nedgang var det i antall mannlige hovedbrukere (–72 prosent).	Tabealla 6.7 Váldodolliid lohku 1989–2013, ja gaskamearálaš ahki (ruođuid siste), Stuorimus njiedjan proseanttaid mielde lei dievdováldodolliid logus (–72 proseanta).
Dermed økte kvinneandelen i perioden 1989–2013 i STN-områdene, og var 22 prosent i 2013. Da hadde den økt med 6 prosent, ifølge tallgrunnlaget i tabell 6.8. På landsbasis var kvinneandelen 15 prosent i 2013, det vil si lavere enn i STN-området.	Dan dihte lassánii nissonoassi áigodagas 1989–2013 SED-guovlluin, ja lei 22 proseanta 2013:s. De lei dat lassánan 6 proseanttain, loguid vuođul mat leat tabeallas 6.8. Riikadásis lei 15 proseanta 2013:s, ja dat lei dalle vuollelis go SED-guovlluin.
Kategorien «upersonlig bruker» (for eksempel kommune, fylkeskommune eller institusjon) var kun 1 prosent i 1989 (av totalt antall brukere) og 4 prosent i 2013 i STN-områdene samlet.	Kategoriija ”eahpepersovnnalaš geavaheaddji” (dego ovdamearkka dihte suohkan, fylkasuohkan dahje institušuvdna) lei dušše 1 proseanta 1989:s (buot geavaheddjiin oktiibuot) ja 4 proseanta 2013:s SED-guovlluin oktiibuot.
I tidsrommet 1989–2013 ble den mannlige hovedbrukeren i STN-områdene i gjennomsnitt ett år eldre (fra 51 til 52 år), mens den kvinnelige hovedbrukeren ble fire år yngre (fra 53 til 49 år).	Áigodagas 1989–2013 šattai dievdováldodoalli SED-guovlluin gaskamearálaččat jagi boarráseabbo (51 jagis 52 jahkái), seammás go nissonváldodoalli nuorasnuvai njeljiin jagiin (53 jagis 49 jahkái).
I en kortere periode, fra 2001 til 2013, sank gjennomsnittsalderen for gårdbrukere på landsbasis med ett år for menn (fra 49 til 48 år) og tre år for kvinner (fra 51 til 48 år), mens den i STNområdene samlet økte med tre år for menn (fra 49 til 52 år) og var uendret for kvinner (49 år).	Oanehit áigodagas, 2001:s 2013 rádjái, njiejai dállodolliid gaskamearálaš ahki riikadásis ovttain jagiin dievdduin (49 jagis 48 jahkái) ja golmmain jagiin nissoniin (51 jagis 48 jahkái), seammás go SED-guovlluin goarkŋui dievdduin ahki badjelii golmmain jagiin (49 jagis 52 jahkái) ja nissoniin bisui seamma ahki (49 jagi).
Den totale sysselsettingen innen jordbruket i STN-områdene har gått ned med rundt 30 prosent i STN-områdene i perioden 1999–2013, det vil si i løpet av kun 14 år (SSB, samisk statistikk tabell 07615).	Ollislaš bargosadjemearri eanandoalus SED-guovlluin lea njiedjan birrasiid 30 proseanta SEDguovlluin áigodagas 1989–2013, eará sániiguin dušše 14 jagis (SGD, sámi statistihkka tabealla).
Tallene er imidlertid for usikre til at man kan gå i detalj eller gjøre sammenlikninger med andre områder.	Logut leat beare eahpesihkkarat dan dihte ii sáhte daid guorahallat dahje buohtastahttit eará guovlluiguin.
6.4 Utviklingen innen hver region	6.4 Rievdan regiovnnain
En sammenligning av regioner for tidsrommet 1995–2013 viser som tidligere nevnt en nedgang i antall gårdsbruk på henholdsvis 56 prosent i STN-områdene og 51 prosent i øvrige områder nord for Saltfjellet.	Regiovnnaid buohtastahttin áigodagas 1995–2013 čájeha nu movt ovdalis namuhuvvon dállodoaluid loguid njiedjama 56 proseanta SED-guovlluin ja 51 proseanta eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara.
Det var imidlertid til dels store regionale forskjeller, noe jeg kommer tilbake til under pkt. 6.4.7. Nedenfor presenteres tall for STN-områdene og øvrige områder nord for Saltfjellet.	Ledje gal muhtomin stuora erohusat regiovnnain, dan birra čálán eambbo čuokkis 6.4.7 vuolde. Vuolábealde leat logut vižžon SED-guovlluin ja eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara.
6.4.1 Øst-Finnmark	6.4.1 Nuorta-Finnmárku
STN: Lebesby STN, Gamvik, Nesseby, Sør-Varanger STN Øvrige områder: Vardø, Vadsø, Lebesby*, Berlevåg, Båtsfjord, Sør-Varanger*	SED: Davvesiida SED, Gáŋgaviika, Unjárga, Mátta-Várjjat SED Eará guovllut: Várggát, Čáhcesuolu, Davvesiida*, Bearalváhki, Báhcavuotna, Mátta-Várjjat*
Tabell 6.8 viser antall gårdsbruk i Øst-Finnmark.	Tabealla 6.8 čajeha dállodoaluid lohkku Nuorta Finnmárkkus.
STN-områdene i Øst-Finnmark hadde den laveste nedgangen i antall gårdsbruk av alle STN-regioner eller -områder.	SED-guovlluin NuortaFinnmárkkus njeai dállodoallut unnimus SED-guovlluin.
Antall storfe ble redusert med 14 prosent i indre Finnmark i perioden 2006–2013 (kyr minus 16 prosent), antall sauer med 26 prosent og svin med 5 prosent.	Gussaelliid lohku njiejai 14 proseanta Sis-Finnmárkkus áigodagas 2006–2013 (gusat unno 16 proseanttain), sávzalohku 26 proseanta ja spiinnit 5 proseanta.
Dette var lavere nedgang enn gjennomsnittstallene for STN-områdene (tabell 6.5).	Lei unnit njiedjan go gaskamearálaš logut SED-guovlluin (tabealla 6.5).
Nedgangen i antall gårdsbruk i Vest-Finnmark STN var på hele 65 prosent i perioden 1995– 2013, fra 88 til 31 gårdsbruk.	Njiedjan dállodoaluid logus Oarje-Finnmárkku SED-guovlluin lei olles 65 proseanta áigodagas 1995–2013; 88 rájes gitta 31 dállodollui.
Dette er høyere enn gjennomsnittstallet for STN-områdene samlet (–56 prosent).	Dát lea eambbo go gaskamearálaš logut SEDguovlluin oktiibuot (–56 proseanta).
I størrelseskategoriene under 200 dekar var det en nedgang på mellom 75 og 86 prosent, mens antall gårder over 200 dekar økte med 33 prosent.	Sturrodatkategoriijain vuollel 200 dekára lei njiedjan gaskal 75 ja 86 proseanta, seammás go dálut mat leat badjel 200 dekára lassánedje 33 proseanttain.
I øvrige områder i VestFinnmark var det en noe mindre nedgang i antall gårdsbruk: minus 51 prosent.	Oarje-Finnmárkku eará guovlluin lei dállodoaluid lohku veahá unnit njiedjan; – 51 proseanta.
Tabell 6.13 viser utviklingen i antall husdyr i Vest-Finnmark.	Tabealla 6.13 čájeha movt omiid lohku lea rievdan Oarje-Finnmárkkus.
Husdyrholdet ble redusert også i Vest-Finnmark i perioden 2006–2013. Tabell 6.13 viser en forskjellig utvikling i STN-områdene og øvrige områder i vestfylket, med størst nedgang i antall dyr i STN-områdene.	Dállodoallu unnui maid Oarje-Finnmárkkus áigodagas 2006–2013. Tabealla čájeha ahte logut leat rievdan goabbat ládje SED-guovlluin ja eará guovlluin Oarje-Finnmárkkus, ja eanemus njiedjan loguin lea SED-guovlluin.
Det er særlig utviklingen i antall sauer (–39 prosent) som skiller seg fra utviklingen i øvrige områder i Vest-Finnmark (–2,7 prosent), gjennomsnittstallet for STNområdene samlet (–19 prosent) og ikke minst fra STN-områdene i Øst-Finnmark, der det som tidligere nevnt ble 32 prosent flere sauer i perioden 2006–2013.	Lea earenoamážit sávzaloguid rievdan (–39 proseanta) mii lea earálágan go rievdan eará guovlluin Oarje-Finnmárkkus (–2,7 proseanta), gaskamearálaš lohku SED-guovlluin ollislaččat (–19 proseanta) ja vel SED-guovlluin Nuorta-Finnmárkkus, gos nu movt ovdal lea namuhuvvon lassánedje sávzzat 32 proseanttain áigodagas 2006–2013.
I øvrige områder i vestfylket var reduksjonen i antall storfe og sauer langt mindre enn i STNområdene, som tabell 6.13 viser, og der var det til og med en liten økning i antall kyr.	Eará guovlluin Oarje-Finnmárkkus lei gussaelliid ja sávzzaid logu njiedjan arvat unnit go SEDguovlluin, nu movt oaidnit tabeallas 6.13, ja doppe lei vel lassáneapmi gussalogus.
Svinehold ble ifølge statistikken avviklet både i STN-områdene og øvrige områder i Vest-Finnmark.	Spiinnedoallu gal heaittihuvvui, čájeha statistihkka, sihke SED-guovlluin ja eará guovlluin Oarje-Finnmárkkus.
6.4.4 Nord-Troms	6.4.4 Davvi-Romsa
STN: Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Kvænangen, Skjervøy, Nordreisa, Karlsøy, det vil si hele Nord-Troms.	SED: Ivgu, Omasvuotna, Gáivuotna, Návuotna, Skiervá, Ráisa ja Gálsa, dat lea olles DavviRomsa
Tabell 6.14 viser utviklingen i antall gårdsbruk i Nord-Troms.	Tabealla 6.14 čájeha movt dállodoaluid lohku lea rievdan Davvi-Romssas.
Også i Sør-/Midt-Troms STN-områder ble antallet husdyr redusert i perioden 2006–2013. Antall sauer var mest stabilt, med en nedgang på 15 prosent.	Omiid lohku Lulli-/Gaska-Romssa SED-guovlluin maid njiejai áigodagas 2006–2013. Sávzalohku lei eanemus stáđis, njiejai dušše 15 proseantta.
Det var økning kun i antall høner, med hele 399 prosent.	Lassáneapmi lei dušše vuoncáid logus, olles 399 proseanta.
I øvrige områder i Sør-/Midt-Troms var det mindre nedgang i antall storfe, sau og geit.	Eará guovlluin Lulli-/Gaska-Romssas ii lean omiid lohku nu ollu njiedjan, ii gussaelliid, ii sávzzaid ii ge gáiccaid.
Tall for svinehold var relativt stabilt, og antall høner økte med 57 prosent;	Spiidnedoalu logut ledje oalle stáđđás ja vuoncáid lohku lassánii 57 proseanta;
det vil si en langt mindre økning enn i STN-områdene i Sør-/Midt-Troms.	mihá unnit lassáneapmi go SED-guovlluin Lulli-/Gaska-Romssas.
I nordre Nordland STN var nedgangen i antall gårdsbruk på 42 prosent i perioden 1995–2013 (fra 41 til 24 bruk), det vil si en mindre nedgang enn gjennomsnittet for hele STN-området (– 56 prosent).	Davvi Norlándda SED-guovlluin lei dállodoaluid logu njiedjan 42 proseanta áigodagas 1995– 2013 (44 doalus gitta 24 dollui), nu lei unnit njiedjan go gaskamearálaččat olles SED-guovllus (–56 proseanta).
Når det gjelder gårdenes størrelse, ser man samme mønster som i jordbruket for øvrig: Det blir færre små og flere store gårder.	Go lea hupmu dáluid sturrodaga birra, oaidnit seamma minstara go eanandoalus muđui: hárvvibut unna dáložat ja dávjjibut stuora dálut.
Antall gårdsbruk under 200 dekar ble redusert med mellom 44 og 71 prosent, mens antall gårder over 200 dekar økte med hele 233 prosent (fra 3 til 10, altså små tall).	Dállodoalut vuollel 200 dekára njidje gaskal 44 ja 71 proseanta, seammás go dállodoalut badjel 200 dekára lassánedje olles 233 proseantta (3 rájes 10 rádjái, mat leat unna logožat).
I øvrige områder var det en nedgang på 49 prosent gårdsbruk i perioden 1995–2013, det vil si en noe større nedgang enn i STN-områdene i nordre Nordland.	Eará guovlluin lei dállodoaluid njiedjan 49 proseanta áigodagas 1995–2013, dat lei eambbo njiedjan go SED-guovlluin davvi Norlánddas.
Den største forskjellen gjelder antall gårdsbruk over 200 dekar som økte med «bare» 24 prosent, mens STN-områdene i nordre Nordland som nevnt hadde en økning på 233 prosent.	Stuorimus erohus lea dállodoalut badjel 200 dekára mat lassánedje “dušše” 24 proseanta, seammás go davvi Norlándda SED-guovlluin lassánedje 233 proseanta, nu go ovdal namuhuvvon.
Tabell 6.19 viser utviklingen i antall husdyr i nordre Nordland.	Tabealla 6.19 čájeha omiid loguid rievdama Davvi Norlánddas.
Antall storfe i alt i STN-området Nordland økte med 8 prosent i perioden 2006–2013, og antall kyr med 16 prosent.	Gussaelliid lohku oktiibuot SED-guovllus Norlánddas lassánii 8 proseanttain áigodagas 2006– 2013, ja gusaid lohku fas 16 proseanttain.
Det ble 15 prosent færre sauer i samme tidsrom, og de 2520 hønene i 2006 var borte i 2013. I øvrige områder i nordre Nordland var det relativt små endringer i alle kategorier husdyr (reduksjon på under 10 prosent).	Šadde 15 proseanta unnit sávzzat seamma áigodagas, ja dat 2520 vuoncá mat ledje 2006:s ledje jávkan 2013:s. Eará guovlluin Davvi Norlánddas ledje logut unnán rievdan visot omiid kategoriijain (njiedjan vuollel 10 proseanta).
Regionene som avviker mest fra gjennomsnittstallet for utviklingen i antall gårdsbruk i STNområder samlet (–56 prosent) i perioden 1995–3013, er Øst-Finnmark STN-område med en nedgang på «bare» 35 prosent, Nordre Nordland STN-område der nedgangen i antall gårdsbruk var på 42 prosent, og Vest-Finnmark STN-område med en nedgang på hele 65 prosent.	Regiovnnat mat eanemus spiehkastit gaskamearálašlogus dállodoaluid logu rievdamii SEDguovlluin obbalaččat (–56 proseanta) áigodagas 1995–2013, leat Nuorta-Finnmárkku SEDguovllut gos lea njiedjan “dušše” 35 proseanta, Davvi Norlándda SED-guovllut gos dállodoaluid lohku lei njiedjan –42 proseanta, ja Oarje-Finnmárkku SED-guovllut gos njiejai olles 65 proseanta.
Slike regionale forskjeller indikerer at jordbruksmiljøer kan stå overfor ulike utfordringer, og at det er behov for kunnskap om jordbruket også på regionnivå, i tillegg til kunnskap om generelle utviklingstrender i STN-områdene.	Dákkár regiovnnalaš erohusat leat mearkan dasa ahte eanandoallobirrasiin leat iešguđet hástalusat, ja ahte regiovnnaid dásis maid lea dárbu máhttui eanandoalu ektui; lassin máhttui obbalaš rievdantreanddaid birra SED-guovlluin.
6.5 Oppsummering	6.5 Čoahkkáigeassu
Jordbruksstatistikken for samiske bosetningsområder, basert på virkeområdet for Sametingets tilskuddsmidler til næringsutvikling (STN), viser en nedgang i antall gårdsbruk på 68 prosent i perioden 1989–2013. Dette var en større nedgang enn i Nord-Norge totalt (–62 prosent) og hele landet totalt (–56 prosent).	Eanandoallostatistihkka sámi ássanguovlluin, mii lea vuođđuduvvon Sámedikki ealáhusdoarjaga (SED) doaibmaguvlui, čájeha ahte dállodoaluid lohku njiejai 68 proseanttain áigodagas 1989–2013. Dát lei stuorit njiedjan go Davvi-Norggas ollislaččat (–62 proseanta) ja olles riikkas oktiibuot (-56 proseanta).
Tall for et kortere tidsrom, perioden 1995–2013, viser at nedgangen i STN-områdene samlet var noe større enn i øvrige områder nord for Saltfjellet (hhv. –56 og – 50 prosent).	Logut oanehit áiggis, áigodagas 1995–2013, čájehit ahte njiedjan SED-guovlluin oktiibuot lei veaháš eambbo go eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara (gos lei –56 ja –50 proseanta).
Videre viser statistikken at det har blitt færrest av de minste gårdene, og flere kun av gårder over 200 dekar.	Viidáseappot čájeha statistihkka ahte unnimus dálut leat šaddan buot hárvvimusat, ja dušše dálut mat leat badjel 200 dekára leat lassánan.
Gjennomsnittsstørrelsen på gårder har økt både i dekar og antall husdyr, men samlet sett har det blitt færre husdyr i STN-områdene.	Gaskamearálaččat leat dálut šaddan stuoribut sihke dekáriid ektui ja omiid logu ektui, muhto oktiibuot lea omiid lohku njiedjan SED-guovlluin.
Størrelsen på jordbruksarealet i drift i disse områdene var uendret, om man ser tidsrommet 1989–2013 under ett.	Eanandoalloareálas mii lea anus dáin guovlluin, ii leat rievdan sturrodat, jus geahččá áigodaga 1989–2013 obbalaččat.
Gjennomsnittsalderen for mannlige gårdbrukere (hovedbrukere) økte med tre år fra 2001 til 2013 (fra 49 til 52 år), mens den var uendret for kvinnelige gårdbrukere (49 år).	Dievdodállodolliid gaskamearálaš ahki (váldodoallit) lassánii golmmain jagiin 2001 rájes gitta 2013 rádjái (49 jagis 52 jahkái), muhto nissondállodolliid ahki ii rievdan (49 jagi).
Over en lengre periode, fra 1989 til 2013, økte kvinneandelen av hovedbrukere med 6 prosent.	Guhkit áigodagas, 1989 rájes gitta 2013:i rádjái, lassánii nissoniid váldodoallin oassi guđain proseanttain.
Gjennomsnittstallene for jordbruket i STN-områdene viser altså i all hovedsak en negativ utvikling, men med til dels store regionale forskjeller.	Gaskamearálaš logut eanandoalus SED-guovlluin čájehit ahte eanas rievdan lea negatiiva guvlui, muhto čájehit maid muhtun stuora erohusaid regiovnnain.
En sammenligning for tidsrommet 1995– 2013 viser at områdene som avviker mest fra gjennomsnittstallet for nedgang i antall gårdsbruk (det vil si en nedgang på 56 prosent), er Øst-Finnmark STN-område med en nedgang på «bare» 35 prosent, nordre Nordland der nedgangen i antall gårdsbruk var på 42 prosent, og VestFinnmark STN-områder med en nedgang på hele 65 prosent, det vil si den største nedgangen i STN-områdene.	Buohtastahttin áigodagas 1995–2013 čájeha ahte guovllut mat spiehkastit eanemusat gaskamearálaš loguin dállodoaluid logu njiedjamii (dalle lei njiedjan 56 proseanta), leat Nuorta-Finnmárkku SED-guovlu gos njiedjan lei “dušše” 35 proseanta, Davvi Norlánda gos dállodoaluid lohku lei njiedjan 42 proseanttain ja Oarje-Finnmárkku SED-guovlu gos njiedjan lei olles 65 proseanta, mii lei buot eanemus njiedjan SED-guovlluin.
6.6 Videreutvikling av jordbruksstatistikk for STNområdene	6.6 SED-guovlluid eanandoallostatistihka ovdánahttin
Jordbruksstatistikken for STN-områdene har nå langt flere kategorier enn da kapitlet om utviklingen innen primærnæringene i disse områdene ble skrevet i 2009 (Samiske tall forteller 2).	SED-guovlluid eanandoallostatistihkas leat dál arvat eanet kategoriijat go dalle go kapihttal vuođđoealáhusaid rievdama birra dáin guovlluin čállojuvvui 2009:s (Sámi logut muitalit 2).
I en eventuell videreutvikling av denne statistikken foreslår jeg at man vurderer kategorier som viser matproduksjon, kombinasjonsdrift, tilleggsnæringer og inntekt fra ordinært lønnet arbeid, samt tap av husdyr på grunn av rovdyr.	Dán statistihka vejolaš ovdánahttimis, evttohan veardidit kategoriijaid mat čájehit biebmobuvttadeami, lotnolasdoaluid, lassiealáhusaid ja sisaboađu dábálaš bálkábarggus, lassin omiid massimii boraspiriid geažil.
6.6.1 Matproduksjon	6.6.1 Biebmobuvttadeapmi
Jordbrukets betydning for STN-områdene vil kunne synliggjøres blant annet gjennom tall for matproduksjon.	Eanandoalu mearkkašupmi SED-guovlluin sáhttá čalmmustahttojuvvot earret eará biebmobuvttadeami loguiguin.
Jordbruksplanen for Porsanger (2017) kan være et eksempel på en slik synliggjøring.	Porsáŋggo eanandoalloplána (2017) sáhttá leat okta ovdamearka dákkár čalmmustahttimii.
Der vises det til analyser av verdiskaping og sysselsetting i jordbruket fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) med tall for 2014–15. Det ble produsert over 1 million liter melk i Porsanger kommune pr. år, over 30 tonn sauekjøtt og mer enn 60 tonn storfekjøtt pr år.	Das čujuhuvvo guorahallamiidda mat gusket eanandoalu árvoháhkamii ja bargosadjemearrái maid Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) lea ráhkadan 2014–15:ii loguin. Buvttaduvvui badjel 1 miljovnna lihttara mielki Porsáŋggo gielddas jahkásaččat, badjel 30 tonna sávzzabiergu ja eambbo go 60 tonna gussaelliidbiergu jahkásaččat.
Årlig ullproduksjon var på 6300 kg. Kommunen har også landbruksforetak som driver potetproduksjon og produksjon av bær, urter og grønnsaker.	Ullobuvttadeapmi lei jahkásaččat 6300 gilo. Gielddas leat maid eanandoallofitnodagat mat buvttadit buđehiid ja murjjiid, urtasiid ja ruotnasiid.
Mye av dette selges lokalt.	Ollu dás vuvdojuvvo báikkálaččat.
I tillegg produserer flere foretak fôr for salg.	Lassin leat máŋga fitnodaga mat buvttadit fuođđariid vuovdimassii.
Produksjonsinntektene fra jordbruksbedriftene i Porsanger ble beregnet til over 21 millioner kroner.	Sisaboahtu eanandoalu fitnodagaid buvttadeamis Porsáŋggus lei meroštallon badjel 21 miljovnna ruvdnui.
Slike tall synliggjør jordbruket som en verdiskapende næring basert på lokale ressurser.	Dákkár logut čalmmustahttet eanandoalu dakkár ealáhussan mii báikkálaš riggodagain háhká árvvuid.
6.6.2 Kombinasjonsdrift og andre inntektskilder	6.6.2 Lotnolasfitnodagat ja eará dienasgáldot
Tradisjonelt har jordbruk i kombinasjon med fiske og høsting av utmarka vært den vanligste driftsmåten i samiske bosetningsområder.	Árbevirolaččat lea eanandoallu ovttas guolástemiin ja meahci ávkkástallamiin leamaš dábáleamos doaibmavuohki sámi ássanguovlluin.
I løpet av etterkrigstida skjedde en spesialisering;	Maŋŋil soađi dáhpáhuvai spesialiseren;
man satset enten på jordbruk eller på fiske som hovednæring.	olbmot válljeje juogo eanandoalu dahje guolásteami váldoealáhussan.
Dessuten ble ordinært lønnsarbeid en viktig kombinasjonsfaktor innen jordbruket og de andre primærnæringene.	Dábálaš bálkábargu šattai maid mávssolaš lotnolasfáktorin eanandoalus ja dain eará vuođđoealáhusain.
For å forstå jordbrukets økonomi på gårdsnivå trenger man tall for hvordan inntekter fra lønnsarbeid inngår i gårdens og husholdets totale økonomi (for eksempel ved at én ektefelle arbeider på gården og den andre med ordinært lønnsarbeid).	Go galgá ipmirdit eanandoalu ruhtadili dállodoalu dásis, dárbbaša loguid mat čájehit movt bálkábarggu sisaboahtu lea oassin dálu ja dállodoalu ollislaš ruhtadilis (jus máhkaš nubbi náittosguoibmi bargá dálus ja nubbi fas dábálaš bálkábarggus).
Reindriftsforvaltningens statistikk kan brukes som eksempel.	Boazodoallohálddahusa statistihka sáhttá atnit ovdamearkan.
Den gjenspeiler at inntekter fra andre sektorer og fra annen næringsvirksomhet har stor betydning for økonomien i reindriftsnæringen, og at det i særlig grad er kvinner som bidrar med disse inntektene.	Dat speadjalastá movt sisaboahtu eará sektoriin ja eará ealáhusdoaimmain lea stuora mearkkašupmi boazodoalloealáhusa ruhtadillái, ja ahte leat earenoamážit nissonolbmot geat buktet dáid sisaboađuid.
Det er også behov for tall for ulønnet arbeidsinnsats fra ektefelle, barn og annen familie.	Lea maid dárbu oažžut loguid mat čájehit náittosguoimmi, mánáid ja eará joavkolahtuid bálkákeahtes bargonávccaid.
En stor andel av bøndene har tilleggsnæringer.	Boanddain leat stuora oasis lassiealáhusat.
SSB har en tabell for «driftseiningar med tilleggsnæring i 2012–2013» (tabell 10276 fra landbruksundersøkinga).	SGD:s lea tabealla man namma lea “doalloovttadagat main leat lassiealáhusat 2012–2013” (eanandoalloiskkadeami tabealla 10276).
Den viser at 55 prosent av driftsenheter på landsbasis har tilleggsnæringer.	Dat čájeha ahte riikadásis leat 55 proseanta doalloovttadagain lassiealáhusat.
Tilsvarende tall for de tre nordligste fylkene er 45 prosent i Nordland, 48 prosent i Troms og 35 prosent i Finnmark.	Logut dain golmma davimus fylkkain leat 45 proseanta Norlánddas, 48 proseanta Romssas ja 35 proseanta Finnmárkkus.
Tilleggsnæringer som inngår i statistikken, er som tabell 6.21 viser, leiekjøring, utleie av jakt- og fiskerett, bearbeiding av eget skogvirke, camping, hytteutleie, gårdsturisme og utleie av driftsbygninger eller våningshus.	Lassiealáhusat mat leat váldon mielde statistihkkii leat nu movt oaidnit tabeallas 6.21, sáhtostallan, láigohit bivdo- ja guolástanrivttiid, bargu iežas vuovdedoaimmas, idjadeapmi, bartaláigoheapmi, dállodoalloturisma ja visttiid láigoheapmi.
Vi ser at for Finnmark er det kun tall for den ene kategorien: leiekjøring.	Mii oaidnit ahte Finnmárkkus leat logut dušše ovtta kategoriijas;
Det kan skyldes at tabellen er under utvikling, og/eller at kategorier for tilleggsnæringer som kanskje er relativt vanlige i Finnmark, ikke er med (for eksempel fjordfiske, bærplukking og duodji).	Sivvan dasa sáhttá leat ahte tabealla leat ain ovdánahttime, ja/dahje ahte kategoriijat lassiealáhusaide mat soitet leat dábálaččat Finnmárkkus, eai leat váldon mielde. (Nu dego vuotnaguolásteapmi, murjen ja duodji.)
I en eventuell videreutvikling av jordbruksstatistikken for STN-områdene kan det være hensiktsmessig å vurdere hvordan man kan få fram antall gårdsbruk i kombinasjon med ordinært lønnsarbeid, og også med tilleggsnæringer knyttet til gården.	SED-guovlluid eanandoallostatistihka vejolaš ovdánahttimis sáhttá leat jierpmálaš veardidit movt sáhtášii čalmmustahttit dállodoaluid logu ovttas dábálaš bálkábargguin, ja maid lassiealáhusaiguin čatnon dállodollui.
Det sistnevnte synes å ha blitt mer vanlig i løpet av de seinere år.	Dát maŋemus namuhuvvon orru šaddan eambbo dábálaš dáid maŋemus jagiid.
I Lyngen har for eksempel ca. en fjerdedel av bøndene utviklet tilbud innenfor grønn omsorg, turisme, gårdsprodukter, entreprenørvirksomhet etc., ifølge plan for et utviklingsprosjekt for jordbruket i Lyngen.	Ivgus leat ovdamearkka dihte sullii njealjádasoassi dálolaččain ovdánahttán fálaldagaid ruoná beroštumis, turismmas, dállodoalu buktagiin, fidnohuksen doaimmain ja nu ain, ovdánahttinprošeavtta plána vuođul mii lea ráhkaduvvon eanandoalus Ivgus.
I Porsanger har en del gårder tilleggsnæringer som for eksempel «Inn på tunet», vedproduksjon, fjordfiske og videreforedling, og man ønsker ifølge tidligere nevnte jordbruksplan å stimulere til tilleggsnæringer, som blant annet gårdsturisme, planteproduksjon, nisjeprodukter, gårdsutsalg og besøksgårder.	Porsáŋggus leat muhtun dáluin lassiealáhusat nu dego Šilljui/ ”Inn på tunet”, boaldinmuoraid buvttadeapmi, vuotnaguolásteapmi ja buvttadeapmi, ja lea sávahahtii nu movt namuhuvvon eanandoalloplánas oalgguhit lassiealáhusaide, nu movt earet eará dállodoalloturisma, šaddobuvttadeapmi, oalgebuktagat, dállodoalus gávpi ja guossedállu.
6.6.3 Tap av husdyr pga. Rovdyr	6.6.3 Omiid massin boraspiriid geažil
I Sametingets jordbruksmelding (2007) påpekes at rovdyr som skadedyr utgjør et betydelig problem for landbruket i de samiske områdene.	Sámedikki eanandoallodieđáhusas (2007) čujuhuvvo ahte boraspiret vaháteallin leat stuora váttisvuohtan eanandollui sámi guovlluin.
Rapporten Samiske tall forteller 4 har et kapittel om rovdyrtap (Fossbakk 2011).	Raporttas Sámi logut muitalit 4 lea okta kapihttal boraspirevahágiid birra (Fossbakk 2011).
I kapitlet påpeker Fossbakk at det pr. dags dato ikke er tilgjengelige tabeller for sauetap, mens det for rein foreligger gode tabeller som i dag kan fås på forespørsel.	Fossbakk cuiggoda kapihttalis go otná dán beaivvi eai gávdno tabeallat mat čájehit sávzavahágiid, vaikko bohccuid vahágiid sáhttá buriin tabeallain oaidnit dalle go daid jearrá oažžut.
Han tok derfor utgangspunkt i statistikk om sau utarbeidet av fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland samt statistikk for rein basert på tall fra Rovbase 3.0. (rovbase.no).	Son válddii dan dihte vuođu statistihkas sávzzaid birra maid Finnmárkku, Romssa ja Norlándda fylkkamánnit leat ráhkadan ja statistihka bohccuid birra vuođđuduvvon loguide Rovbases 3.0. (rovbase.
Dette materialet viser at det for 2008 kan dokumenteres tap i underkant av hundre sau til rovdyr, mens den skjønnsmessige erstatningen var satt til i overkant av 800 dyr.	Dát logut čájehit earet eará ahte 2008:s sáhttet duođaštit vahágahtton vuollelaš čuođi sávzza boraspiriide, ja árvvoštallamiid mielde leat buhtadusat biddjon badjelaš 800 ealli ovddas.
Fossbakk konkluderer med at bønder og reineieres tap er langt større enn hva de får økonomisk kompensasjon for fra staten.	Fossbakk konkludere ahte boanddat ja boazoeaiggádat vahágat leat ollu stuoribut go dat maid ovddas sii ožžot ekonomalaš buhtadusa stáhtas.
Det store tapet av både rein og sau på beite oppfattes for mange som så problematisk at de vurderer å legge ned brukene sine.	Dát stuora vahágat sihke sávzzain ja bohccuin mat leat guohtumis lea oallugiidda dakkár váttisvuohtan ahte sii veardidit heaittihit iežaset doaluid.
En annen problemstilling vedrørende rovdyrtap dreier seg om muligheter for bruk av utmarka.	Eará váttisvuođačuolbma boraspirevahágiid ektui lea meahccegeavaheami vejolašvuohta.
Rovdyrproblematikken begrenser i dag utnyttelsen av utmarka for jordbruket, ifølge Sametingets jordbruksmelding.	Boraspireváttisvuohta gáržžida odne eanandoalu meahci ávkkástallamis, daddjo Sámedikki eanandoallodieđáhusas.
Utmarksbeite er problematisk så lenge tapet av dyr er så vidt stort.	Meahcceguohtun lea váttisvuohta nu guhka go vahágat lea ná stuorrát.
6.7 Avsluttende kommentarer	6.7 Loahpalaš kommentárat
Jordbruk, som øvrige primærnæringer, tillegges stor vekt i samepolitisk sammenheng.	Eanandoalus, dego eará vuođđoealáhusain, lea stuora deaddu sámepolitihkalaš oktavuođain.
I Sametingets jordbruksmelding 2007 slås det fast at produksjonen innenfor jordbruk, fiske, reindrift, utmark, duodji og kombinasjoner av disse tradisjonelt har dannet grunnlaget for bo- og sysselsettingen i samiske samfunn, og at det derfor er en klar sammenheng mellom samisk bygdebosetting og primærnæringenes stilling som sysselsettingsfaktor.	Sámedikki eanandoallodieđáhusas 2007 celko ahte buvttadeapmi eanandoalus, guolásteamis, boazodoalus, meahcásteamis, duojis ja dáid lotnolasvuođas lea árbevirolaččat leamaš vuođđun ásaiduvvamii ja bargoeallimii sámi servodagain, ja dan dihte lea čielga oktavuohta sámi ásaiduvvamis ja vuođđoealáhusaid sajis fáktorin bargosadjemearis.
I meldingen viser man til Sametingsrådets politiske program for perioden 2006–2009, der det framgår at Sametingets hovedmål for jordbruket er å opprettholde sysselsettingen og bruksstrukturene man har i dag.	Dieđáhusas čujuhuvvo Sámediggeráđi politihkalaš prográmmii áigodagas 2006–2009, gos boahtá ovdan ahte Sámedikki váldomihttu eanandollui lea bisuhit bargosadjemeari ja doallostruktuvrra mii odne lea.
Man viser til at utviklingen for denne næringen i de samiske bosettingsområdene er dramatisk, og at rammevilkårene for jordbruket i samiske strøk har endret seg betraktelig de siste årene.	Čujuhuvvo ahte dán ealáhusa rievdan sámi ássanguovlluin lea dramáhtalaš, ja ahte eanandoalu rámmaeavttut sámi guovlluin leat garrasit rievdan maŋemus jagiid.
Det hevdes at samisk jordbruk i løpet av de siste 30–40 år er blitt standardisert etter norsk landbrukspolitikk, og at dette har fratatt det samiske folk en viktig kulturarv.	Čuoččuhuvvo ahte sámi eanandoallu daid maŋemus 30–40 jagi lea ovttaiduhtton norgga eanandoallopolitihka mielde, ja dat lea rivven sámi álbmogis dehálaš kulturárbbi.
Videre sies det om målsettinger at det i framtida er et mål å ta tilbake en del av kulturen i utøvelse av jordbruket, og at mangfoldet som tidligere har kjennetegnet samisk jordbruk, må spille en viktig rolle.	Daddjo maid mihttomeriin ahte boahtteáiggis lea mihttu váldit ruovttoluotta ovtta oasi kultuvrras eanandoalu doaimmaheamis, ja máŋggabealatvuohta mii ovdal lea leamaš sámi eanandoalu dovdomearka ferte ain bisuhuvvot nanu oassin.
Jordbruksstatistikken for samiske bosetningsområder viser en tydelig negativ utvikling innen jordbruket i de fleste av STN-områdene, med blant annet stor nedgang i antall gårdsbruk.	Eanandoallostatistihkka sámi ássanguovlluin čájeha čielga negatiiva rievdama eanandoalus eanas SED-guovlluin, earet eará lea dállodoaluid lohku ollu njiedjan.
Om man skal vurdere konsekvensene av en slik utvikling, må man i tillegg til konsekvenser for selve næringen også ta høyde for jordbrukets betydning for lokal matproduksjon, andre næringer (blant annet handel og servicenæringer), skatteinntekter, bosetningsgrunnlag og folketall, aktivitet og trivsel i lokalsamfunn, skjøtsel av kulturlandskap og også for språk og lokal/tradisjonell kunnskap.	Jus galgá veardidit dákkár rievdama váikkuhusaid, ferte muitit lassin iežas dan ealáhusa váikkuhusaide, maid eanandoalu mearkkašumi báikkálaš biebmobuvttadeapmái, eará ealáhusaide (earet eará gávppašeapmái ja bálvalusealáhusaide), vearrosisabohtui, ássanvuđđui ja olmmošlohkui, doaimmaide ja loaktimii báikkálaš servodagain, kulturduovdagiid áimmaguššamii ja maid gillii ja báikkálaš/árbevirolaš máhttui.
Som nevnt er nedgangen i antall gårdsbruk i perioden 1989–2013 større i STN-områdene enn i Nord-Norge i alt og hele landet i alt.	Nu movt namuhuvvon lea dállodoaluid logu njiedjan áigodagas 1989–2013 stuorit SEDguovlluin go Davvi-Norggas oktiibuot ja olles riikkas obbalaččat.
Årsakene til slike forskjeller er trolig mange og sammensatte.	Leat doaivumis máŋga ja oktiičatnon sivat dákkár erohusaide.
Det samme gjelder forskjeller mellom STN-områder i ulike regioner.	Seamma guoská maid erohusaide gaskal SED-guovlluid iešguhtet regiovnnain.
Det kan dreie seg om faktorer som jordbrukets struktur og driftsmåter (for eksempel størrelse på gårder og mer eller mindre kombinasjonsdrift), naturgitte forhold, demografiske faktorer (særlig alders- og kjønnssammensetning), arbeidsmarked (muligheter for lønnet arbeid for ektefelle og eventuelt også for bønder med jordbruk i liten målestokk), muligheter for tilleggsnæringer, tilgang på dyrka arealer, utdanningstilbud og sist, men ikke minst: grad av rekruttering.	Sáhttá leat sáhka fáktoriid birra nu dego eanandoalu struktuvra ja geavahanvuogit (ovdamearkka dihte dáluid sturrodat ja eambbo dahje unnit lotnolasdoallu), luonddu dilálašvuohta, demográfalaš fáktorat (erenoamážit agi ja sohkabeale čoahkkádus), bargomárkan (vejolašvuohta beallelaččaide oažžut bálkábarggu ja vejolaš maid boanddaide geain leat unnit eanandoalut), vejolašvuođat lassiealáhusaide, gilvojuvvon areála olahanmuttus, oahppofálaldagat ja maŋemus muhto ii unnimus – rekrutteren dássi.
Dessuten kan nasjonal jordbrukspolitikk, og særlig de økonomiske rammene som sentrale myndigheter setter, påvirke ulikt i forskjellige jordbruksdistrikter, avhengig av blant annet driftsform og produksjon.	Dasa lassin sáhttá riikkaviidosaš eanandoallopolitihkka, ja erenoamážit ekonomalaš rámmat maid guovddáš eisseválddit mearridit, čuohcit iešguđet ládje iešguđet eanandoalloguovlluide, čatnon doallomálliide ja buvttadeapmái.
Også jordbrukspolitikk og tiltak på kommune- og fylkesnivå kan spille inn.	Eanandoallopolitihkka ja doaibmabijut suohkan- ja fylkadásis sáhttet maid váikkuhit.
Jordbruksstatistikken illustrerer at man står overfor mange store utfordringer innen jordbruket i samiske bosetningsområder, og dermed også innen jordbrukspolitikken på ulike nivå og i Sametinget.	Eanandoallostatistihkka govvida dan máŋga stuora hástalusa mat leat eanandoalus sámi ássanguovlluin, ja dakko bokte maid eanandoallopolitihkas iešguđet dásis ja Sámedikkis.
Eksempler på optimisme og vilje til satsing på jordbruket må imidlertid også nevnes.	Gávdnojit ovdamearkkat gos lea buorre mokta ja dáhttu áŋgiruššat eanandoalus, dan ferte maid namuhit.
I Porsanger har for eksempel den tidligere nevnte landbruksplanen «landbruk en fremtidsnæring» som visjon.	Porsáŋggus lea ovdamearkka dihte ovdalis namuhuvvon eanandoalloplána “landbruk en fremtidsnæring”, eanandoallu boahtteáiggedoallu, višuvdnan.
I planen nevnes prosjektet Jordbruk og vekst i Ávjovárri, som var et treårig og samarbeidsprosjekt mellom Kautokeino, Karasjok og Porsanger som skal bidra til en positiv utvikling og skape innovasjon, vekst og bedre lønnsomhet innen jordbruket.	Plánas namuhuvvo prošeakta Eanandoallu ja ovdáneapmi Ávjováris/Landbruk og vekst i Ávjovárri ovttasbargoprošeaktan gaskal Guovdageainnu, Kárášjoga ja Porsáŋggo ja dat galgá addit ovdáneami ja buktit innovašuvnna, ovdáneami ja buoret gánnáheami eanandollui.
Hovedmålet er å snu en negativ trend innen husdyr- og planteproduksjon.	Váldomihttu lea jorgalahttit negatiiva trenda oapme- ja šaddobuvttadeamis.
Porsanger kommune som vertskommune har søkt om videreføring av prosjektet under navnet SápmAgri, med flere deltakende kommuner.	Porsáŋgu, ruovttusuohkan, lea ohcan viidásit bargat dáinna prošeavttain SápmAgri nama vuolde ja ovttas eará oasálasttii suohkaniiguin.
I Lyngen har en ressursgruppe utarbeidet en plan for et utviklingsprosjekt med utgangspunkt i en forståelse av at «et robust og mangfoldig landbruk skaper robuste lokalsamfunn».	Ivgus lea okta resursajoavku ráhkadan plána ovdánahttinprošektii mii váldá vuođu ipmárdusas ahte «nanu ja girjás eanandoallu addá nanu báikkálaš servodaga».
Hovedmålet er «utvikling av et innovativt og bærekraftig landbruk i Lyngen».	Váldoulbmil lea «ovdánahttit innovatiiva ja nanaguoddevaš eanandoalu Ivgus».
Prosjektet er initiert med utgangspunkt i den negative trenden med redusert sysselsetting for landbruket og økende fraflytting fra Lyngen, og man mener at landbruket kan representere en motvekt til avfolkning og sentralisering.	Prošeakta lea initierejuvvon vuolggasajis ahte lea negatiiva trenda go bargosadjemearri unnu eanandoalus ja eretfárren Ivgus lassána, ja oaivvilduvvo ahte eanandoallu sáhttá ovddastit vuostedeattu álbmoga eretfárremii ja guovddušteapmái.
De nevnte prosjektene illustrerer vilje til satsing basert på jordbrukets ressurser og kompetanse, og på analyser av utfordringer og muligheter med utgangspunkt i lokale forhold.	Namuhuvvon prošeavttat govvidit ahte lea dáhttu áŋgiruššamii eanandoalu valljivuođa ja gelbbolašvuođa vuođul, ja guorahallamiid vuođul mat čájehit hástalusaid ja vejolašvuođaid báikkálaš dilálašvuođain.
Slike analyser er viktige for å forstå utviklingen innen enkelte kommuner og/eller regioner, i tillegg til det jordbruksstatistikken for de samiske bosetningsområdene forteller på et mer generelt nivå.	Dákkár guorahallamat leat mávssolaččat go galgá ipmirdit rievdama muhtun suohkaniin ja/dahje regiovnnain, lassin dasa maid eanandoallostatistihkka sámi ássanguovlluin eambbo obbalaččat muitala.
Videre er det behov for kunnskap om hvordan ulike rammebetingelser virker inn på utviklingen i jordbruket i de forskjellige kommunene og regionene, og herunder også kunnskap om grunnlaget for individuelle valg som avgjør om det fortsatt vil bli stadig færre bønder i de samiske bosetningsområdene, eller om utviklinga kan snus.	Viidáseappot lea dárbu máhttui dan birra movt iešguđetlágan rámmaeavttut čuhcet eanandoalu rievdamii iešguđet suohkaniin ja regiovnnain, ja dákko maid máhttu oktagaslaš válljejumiid vuođu birra mii lea mearrideaddji dasa ahte áigu go dállodolliid lohku ain geahppánit sámi ássanguovlluin, vai sáhttá go rievdama jorgalahttit.

2_oppslutningen_om_ap.pdf.xml

2 Oppslutningen om Ap, H, Sp og FrP ved sametingsvalg sammenliknet med stortingsvalg 1989–2017: Er det nasjonale valgvinder eller samepolitikken som teller?	2 «Guorraseapmi bellodagaide BB, O, GB ja OvB sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui jagiin 1989-2017: Leago nationála válgabiegga vai sámepolitihkka mii lea dehálaš?»
Marcus Buck, Kristian H. Haugen, Jonas Stein og Sigbjørn Svalestuen	Marcus Buck, Kristian H. Haugen, Jonas Stein ja Sigbjørn Svalestuen
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Partisystemet i Sametinget kan betegnes som et hybrid system som består av både rene samiske lister som ikke stiller til valg til Stortinget, og nasjonale partier som stiller lister både til stortingsvalg og til sametingsvalg.	Sámedikki bellodatvuogádaga sáhttá gohčodit hybrid-vuogádahkan mas leat sihke čielga sámi listtut, mat eai searvva válggaide stuorradikkis, ja nationála bellodagat, main leat listtut sihke stuorradiggeválggain ja sámediggeválggain.
Valgene til Sametinget og Stortinget holdes samtidig.	Sámedikkis ja stuorradikkis leat aktanaga válggat.
Det er derfor interessant å finne ut om det i hovedsak er de nasjonale trendene i stortingsvalgene som bestemmer oppslutningen om de nasjonale partiene i sametingsvalgene, eller om oppslutningen til disse partiene i sametingsvalgene følger en egen logikk.	Danin lea gelddolaš gávnnahit leatgo váldonjuolggaduslaččat nationála trendat stuorradiggeválggain mat mearridit man ollu guorraseami nationála bellodagat ožžot sámediggeválggain, vai čuovvugo guorraseapmi dáidda bellodagaide sierranas logihka sámediggeválggain.
Med utgangspunkt i teorier om såkalte første- og andreordensvalg, om sosial tyngdekraft samt effekter av valgordninger undersøker vi ved hjelp av valgdata omregnet til valgkretsene til Sametinget: 1) hvorvidt sametingsvalgene kan sies å være overskygget av stortingsvalgene for de nasjonale partiene Ap, H, Sp og FrP, 2) hvorvidt endringsmønstrene i oppslutningen mellom valgene varierer mellom de samiske kjerneområdene og områder der samisk kultur ikke er like synlig og 3) hvorvidt vi kan finne noen effekter av veksten i valgmanntallet og endringene i valgloven til Sametinget i 2009 på spørsmålene 1) og 2).	Teoriijaid vuođul, nu gohčoduvvon vuosttaš- ja nubbeortnetválggain, sosiála deattus ja válgavugiid váikkuhusain, ja válgadáhtaid vehkiin, maid leat rehkenastán Sámedikki válgabiriide, guorahallat: 1) sáhttágo sámediggeválggaid dadjat leat stuorradiggeválggaid suoivvanis go lea sáhka nationála bellodagain BB, O, GB ja OvB, 2) rievddaditgo guorraseami rievdanminstarat válggaid gaskkas guovlluid gaskkas mat leat sámi guovddášguovllut ja guovlluid gos sámi kultuvra ii leat seamma oidnosis ja 3) sáhttitgo gažaldagaide 1) ja 2) gávdnat makkárge beavttuid boahtán válgajienastuslogu lassáneamis ja Sámedikki válgalága nuppástuvvamis jagis 2009.
2.1 Innledning	2.1 Álggahus
I dette kapitlet analyserer vi noen aspekter ved valgene til Sametinget sammenlignet med valgene til Stortinget.	Dán kapihttalis lađastallat muhtin beliid Sámedikki válggain stuorradikki válggaid ektui.
Vi er interessert i partier som har stilt til valg både til Sametinget og Stortinget.	Leat beroštuvvon bellodagain mat leat oasálasttán válggaide sihke Sámedikkis ja stuorradikkis.
Vi baserer analysene på valgdata omregnet til valgkretsene til Sametinget fra det første valget i 1989 til valget høsten 2017. Ved hjelp av valgdata på kommunenivå har vi	Lađastallamiid vuođđun leat mis válgadáhtat mat leat rehkenaston Sámedikki válgabiriide, vuosttaš válgga rájes 1989:s gitta 2017 čavčča válggaide.
omregnet oppslutningen i stortingsvalgene for Ap, H, Sp og FrP til Sametingets valgkretser.	Suohkandási válgadáhtaid vehkiin leat mii Sámedikki válgabiriin rehkenastán guorraseami bellodagaide BB, O, GB ja OvB stuorradiggeválggain.
Det nye i denne studien sammenliknet med andre studier av sametingsvalg er at vi sammenlikner oppslutningen til disse partiene også for stortingsvalgene i Sametingets valgkretser.	Ođas dán dutkamušas, go buohtastahttá eará dutkamušaiguin sámediggeválggaid dáfus, lea ahte buohtastahttit guorraseami dáidda bellodagaide maiddái stuorradiggeválggain Sámedikki válgabiriin.
Vi har brukt to kilder for tallene for sametingsvalgene: Tallene for 2005, 2009, 2013 og 2017 er hentet fra SSB, mens tallene for 1989, 1993, 1997 og 2001 er framskaffet av Torunn Pettersen og Jo Saglie.	Leat atnán guokte gáldu sámediggeválggaid loguide: Loguid jagiide 2005, 2009, 2013 ja 2017 leat viežžan SGD:s ja loguid jagiide 1989, 1993, 1997 ja 2001 leaba Torunn Pettersen ja Jo Saglie háhkan.
I dette konkrete prosjektet for Faglig analysegruppe for samisk statistikk skal vi besvare følgende spørsmål:	Dán konkrehta prošeavttas, maid Sámi statistihka fágalaš lađastallanjoavku jođiha, galgat vástidit čuovvovaš gažaldagaid:
1. Kan oppslutningen om Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ved sametingsvalgene over tid sies å reflektere de nasjonale trendene i stortingsvalgene for disse partiene?	1. Sáhttágo dadjat ahte guorraseapmi Bargiidbellodahkii, Olgešbellodahkii, Guovddášbellodahkii ja Ovddádusbellodahkii sámediggeválggain áiggi badjel speadjalastá stuorradiggeválggaid nationála trendaid guoskevaččat dáidda bellodagaide.
Kan de nasjonale trendene i stortingsvalgene sies å bestemme trendene i oppslutning om disse partiene også i sametingsvalgene i større eller mindre grad?	Dat mearkkaša, sáhttágo dadjat ahte stuorradiggeválggaid nationála trendat unnit eanet mearridit trendaid gullevaččat dáid bellodagaid guorraseapmái maiddái sámediggeválggain.
2. Har endringsmønstrene i oppslutningen til disse partiene i sametingsvalgene sammenliknet med stortingsvalgene variert mellom de samiske kjerneområdene og de mer perifere områdene?	2. Leatgo rievdanminstarat čadnon daid bellodagaid guorraseapmái sámediggeválggain, buohtastahttojuvvon stuorradiggeválggaiguin, rievddadan gaskal sámi guovddášguovlluid ja daid eanet perifera guovlluid.
3. Har den markerte veksten i valgmanntallet til Sametinget påvirket forholdene som er berørt under spørsmål 1 og 2? 4. Har endringene i valgloven til Sametinget som trådte i kraft i 2009, påvirket forholdene berørt under spørsmål 1 og 2?	3. Leago Sámedikki válgajienastuslogu mihtilmas lassáneapmi váikkuhan dilálašvuođaide maid guoskkahit gažaldagain 1 ja 2. 4. Leatgo rievdamat Sámedikki válgalágas, mii bođii fápmui jagis 2009, váikkuhan dilálašvuođaide maid guoskkahit gažaldagain 1 ja 2.
2.2 Sametings- og stortingsvalg	2.2 Sámedigge- ja stuorradiggeválggat
Utgangspunktet for våre analyser er en idé om at når to valg holdes samtidig, i dette tilfellet valg til Sametinget og valg til Stortinget, er det et åpent spørsmål hvorvidt begge valgene oppfattes som like viktige av velgerne.	Lađastallamiiddámet vuolggasadjin lea jurdda das ahte go guokte válgga lágiduvvojit aktanaga, dán oktavuođas válggat Sámediggái ja válggat stuorradiggái, de lea rabas jearaldat atnetgo jienasteaddjit goappaš válggaid ovtta dehálažžan.
For eksempel i Sverige holdes lokal- og regionalvalg samtidig med valg til Riksdagen, og kritikerne mener at lokal- og regionalvalgene overskygges av valget til Riksdagen, både i selve valgkampen og ved at en relativt liten andel velgere splitter sine stemmer – altså velger et annet parti i lokal- og/eller regionalvalget enn til Riksdagen.	Ovdamearkka dihte leat Ruoŧas báikkálaš- ja regionálaválggat aktanaga Riikabeaivvi válggaiguin ja kritihkkarat oaivvildit ahte báikkálaš- ja regionálaválggat gártet riikabeaivveválggaid suoivvanii, sihke válgagiččus ja das go oalle unna oasáš jienasteddjiin biđgejit jienaideaset -namalassii válljejit eará bellodaga báikkálaš- ja/dahje regionálaválggain go riikkabeaivveválggain.
Andre mener derimot at selv om stemmesplittingen var lav på 1970-tallet, så viser seinere undersøkelser at den har økt til dels betydelig mellom spesielt lokal- og riksdagsvalg over tid.	Earát fas oaivvildit ahte vaikko jienaidbiđgen lei unnán 1970-logus, de čájehit guorahallamat, mat leat maŋŋil dahkkon, ahte dat lea lassánan oalle mihtilmasat, erenoamážit báikkálaš- ja riikkabeaivveválggaid gaskkas, áiggi mielde.
I tillegg viser det seg at valgkampene med tiden i økende grad er preget av lokale saker og lokale valglister (se Erlingsson og Oscarsson 2015).	Dasa lassin vuosihuvvo ahte áiggi mielde leat válgagiččuin lassánan báikkálaš áššit ja báikkálaš válgalisttut (geahča Erlingsson ja Oscarsson 2015).
Erfaringene fra Sverige tilsier altså på den ene siden at velgerne kan komme til å legge mindre vekt på lokale saker når valgene holdes samtidig, men på den andre siden at slik ulik vektlegging ikke nødvendigvis er hugget i stein.	Vásáhusat Ruoŧas muitalit dasto ovtta bealis ahte jienasteaddjit sáhttet unnibut deattuhit báikkálaš áššiid go válggaid lágidit aktanaga, muhto nuppe dáfus ahte dakkár hájilassii deattuheapmi ii leat geađgái čállojuvvon.
Valgatferden ved to samtidige valg kan være dynamisk og endres over tid.	Válgameanut guovtti válggas mat leat aktanaga sáhttet leat dynámalaččat ja rievdat áiggi mielde.
Det er derfor viktig å ta hensyn til tidsdimensjonen når vi sammenligner valg på denne måten.	Danin lea dehálaš váldit vuhtii áigeoli go buohtastahttit válggaid dáinna lágiin.
I Norge foregår valgene til kommunestyrer og fylkesting på andre tidspunkt enn valgene til Stortinget.	Norggas eai lágit suohkanstivra- ja fylkadiggeválggaid aktanaga stuorradiggeválggaiguin.
At rikspolitikken skulle overskygge lokal- og regionalvalgene, vil derfor i utgangspunktet virke mindre sannsynlig i Norge enn i Sverige.	Jurdda ahte riikkapolitihkka livččii galgan sevnnjodahttit báikkálaš- ja regionálaválggaid orru danin álgovuolggalaččat unnit jáhkehahtti Norggas go Ruoŧas.
Likevel er det også i studier av valg i Norge stilt spørsmål ved om ikke lokal- og regionalvalgene av mange, både i media og blant velgerne, mer oppfattes som en slags «riksmeningsmåling» om regjeringens popularitet enn som genuine lokale og regionale valg (se Gitlesen og Rommetvedt 1994).	Aŋkke leat maiddái Norggas, dutkamušain guoskevaččat válggaide, jearran jearaldaga eaigo báikkálaš- ja regionálaválggat oallugiid, sihke mediaijaid ja jienasteddjiid, ipmárdusas baicca doaimma muhtin lágan «riikaoaiviliskkadeapmin» ráđđehusa bivnnutvuođas, baiccago albma báikkálaš ja regiovnnalaš válgan (geahča Gitlesen ja Rommetvedt 1994).
Det er vanlig i valgforskningen å analysere såkalte rikstendenser opp mot lokale variasjoner.	Válgadutkamušain lea dábálaš lađastallat nu gohčoduvvon riikasojuid báikkálaš rievddademiid ektui.
Studier viser da også at det er stor variasjon mellom kommuner med hensyn til hvor «lokale» lokalvalgene kan sies å være (se Buck mfl. 2006;	Guorahallamat čájehitge ahte lea stuora variašuvdna suohkaniid gaskkas go deasta atná das man «báikkálažžan» válggaid sáhttá gohčodit (geahča Buck je. 2006;
Saglie og Christensen 2017;	Saglie ja Christensen 2017;
Saglie 2009;	Saglie 2009;
Saglie og Bjørklund 2005).	Saglie ja Bjørklund 2005).
Innslagene av lokale valglister er et typisk eksempel på trekk som er med på å gjøre lokalvalget mer «lokalt» enn valgene i kommuner som ikke har slike lister.	Báikkálaš válgalisttuid lohku lea mihtilmas ovdamearka sárgosis mii čielgasit dahká báikkálašválgga eanet «báikkálažžan» suohkaniid ektui main eai leat dakkár listtut.
På samme måte er det ingen tvil om at når drøyt halvparten av stemmene avgitt i sametingsvalgene går til lister som ikke stiller i stortingsvalgene, er det et trekk som klart indikerer at sametingsvalgene delvis er genuint forskjellige fra stortingsvalgene.	Seamma ládje ii leat eahpádusge ahte go birrasiid bealli jienain sámediggeválggaid olis mannet listtuide mat eai oassálaste stuorradiggeválggain, de lea dá sárggus mii čielgasit čujuha ahte sámediggeválggat muhtin muddui leat duohta earáláganat go stuorradiggeválggat.
Velgerne til Sametinget har rett og slett et annet tilbud å velge i enn de har ved stortingsvalgene.	Sámedikki jienasteddjiin lea njuolgut eará válljenvárri go stuorradiggeválggain.
Over halvparten av velgerne benytter seg jevnt over av dette tilbudet.	Fálaldat mas badjel bealli jienasteddjiin ávkkástallet.
Videre kan vi anta at det kan variere mellom valgkretsene hvor «samiske» sametingsvalgene er.	Čuovvovaččat sáhttit navdit ahte man «sámi» dat sámediggeválggat leat dáidá sáhttit rievddadit válgabiriid gaskkas.
Forholdet mellom stortings- og sametingsvalg har selvsagt vært gjenstand for analyser.	Gaskavuohta gaskal stuorradigge- ja sámediggeválggaid lea dieđusge leamašan oapmin lađastallamiidda.
I en analyse av velgerne og den samiske offentligheten i valgkampen i 2009 drøfter Rune Karlsen (2011) hvorvidt sametingsvalget overskygges av stortingsvalget blant velgerne til Sametinget.	Jagi 2009 válgagičču jienasteddjiid ja sámi almmolašvuođa lađastallamis ságaškuššá Rune Karlsen (2011) gártágo sámediggeválga stuorradiggeválgga suoivvanii Sámedikki jienasteddjiid gaskkas.
Karlsen tar utgangspunkt i et skille mellom såkalte første- og andreordensvalg.	Karlsen atná vuolggasadjin juogu gaskal nu gohčoduvvon vuosttaš - ja nubbeortnetválggaid.
Dette skillet ble først benyttet av Reif og Schmitt (1980) med utgangspunkt i studier av valg til Europaparlamentet sammenlignet med valg til de nasjonale parlamentene.	Dán juogu aniiga vuosttaš gearddi Reif ja Schmitt (1980), geat vuolggasaji válddiiga dutkamušas mii lei dahkkon Europarlameantta válggain mat leat buohtastahttojuvvon nationála parlameanttaid válggaiguin.
Skillet sier at velgerne legger mest vekt på valg til de organer som legger hovedpremissene for politikken i storsamfunnet, i dette tilfellet valg til de nasjonale parlamentene, og mindre vekt på det som oppfattes som sekundære politiske organer.	Juohku dadjá ahte jienasteaddjit bidjet eanemus deattu daid orgánaid válggaide mat stuoraservodaga politihka váldopremissaid bidjet, dán oktavuođas nationála parlameanttaid válggaide, ja unnit deattu daidda maid navdet sekundára politihkalaš orgánan.
Temaet har vært fulgt opp i flere studier i etterkant (van der Eijk og Franklin 1996;	Fáttá leat maŋŋil čuovvulan ollu eará dutkamušat (van der Eijk ja Franklin 1996;
Marsh 1998).	Marsh 1998).
Karlsen påpeker at denne logikken ikke uten videre lar seg overføre til sametingsvalgene.	Karlsen cuige ahte dán logihka ii njuolga sáhte sirdit sámediggeválggaide.
Sametingsvalgene skiller seg fra andreordensvalgene til Reif og Schmitt på flere vesentlige områder.	Sámediggeválggat sierranit Reifa ja Schmitta nubbeortnetválggain máŋgga mearkkašahtti bealis.
I tillegg til de forholdene vi har beskrevet over, altså at sametingsvalgene holdes samtidig med stortingsvalgene, og at flere valglister bare stiller i sametingsvalgene, peker Karlsen på tre forhold som identifiserer andreordensvalg hos Reif og Schmitt, og som ikke kan sies å være til stede ved sametingsvalg.	Lassin dilálašvuođaide maid badjelis leat válddahan, namalassii ahte sámediggeválggat lágiduvvojit aktanaga stuorradiggeválggaiguin ja ahte ollu válgalisttut servet duššo sámediggeválggaide, cuige Karlsen golmma dilálašvuhtii, mat Reifa ja Schmitta dutkamušain identifiserejit nubbeortnetválggaid, ja maid ii sáhte dadjat leat sámediggeválggain.
Det dreier seg om at valgdeltakelsen er lavere i andreordensvalg, at regjeringspartier taper, og at store partier taper (Karlsen 2011: 253–254).	De lea sáhka das go válgaoassálastin lea vuollegeappot nubbeortnetválggain, go ráđđehusbellodagat vuoittáhallet ja go stuora bellodagat vuoittáhallet (Karlsen 2011: 253-254).
Vi vil legge til at det at EU-valgene av mange oppfattes som nasjonale «riksmeningsmålinger» heller enn som genuine valg til Europaparlamentet, opptar også valgstrategene i de store europeiske partiene.	Áigut lasihit ahte dat ahte EO-válggaid oallugat ipmirdit nationála «riikkaoaiviliskkusin» baiccago duohta válgan Eurohpáparlamentii, dat váldá maiddái stuora eurohpálaš bellodagaid válgastrategaid beroštumi.
De treffer derfor ofte tiltak for å begrense «skaden» de regner med å bli påført i EU-valgene.	Sii bidjet danin dávjá johtui doaibmabijuid vai ráddjejit «vahága» maid jáhkket EO-válggaid dagahit.
I Spania er det for eksempel vanlig for regjeringspartiene å beordre en populær politiker til å tre ut av regjeringen for å stå på toppen av listen i valget til Europaparlamentet.	Spánijas lea ovdamearkka dihte dábálaš ahte ráđđehusbellodagat gohččot muhtin bivnnuhis politihkkara guođđit ráđđehusa ja baicca leat bajimusas Eurohpáparlameantta válgalisttus.
Denne typen «tiltak» er ikke vanlig i sametingsvalgene.	Dakkár «doaibmabijut» eai leat dábálaččat sámediggeválggain.
På bakgrunn av drøftingen over vil vi presisere at det vi er interessert i her, ikke er hvorvidt sametingsvalgene i sin helhet kan sies å være overskygget av stortingsvalgene, men hvorvidt vi kan finne indikasjoner på dette hos de fire nasjonale partiene vi undersøker.	Bajábealde ságaškuššama duogážis áigut deattuhit ahte dat mas mii dán vuoro beroštit ii leat sáhttágo dadjat sámediggeválggaid ollislaččat leat stuorradiggeválggaid suoivvanis, muhto das ahte sáhttitgo gávdnat dása vuđđosiid dan njealji nationála bellodagas maid guorahallat.
Vi er også interessert i trendene med hensyn til disse forholdene over tid.	Beroštit maiddái trendain mat gullet dáidda dilálašvuođaide áiggi badjel.
Videre er vi selvsagt interessert i om vi kan finne forskjeller mellom de fire partiene.	Muđui leat dieđusge beroštuvvon das ahte sáhttitgo gávdnat erohusaid dán njealji bellodaga gaskkas.
Det andre spørsmålet, hvorvidt endringsmønstrene i oppslutningen til disse partiene varierer mellom de samiske kjerneområdene og områdene der samisk kultur er mindre synlig, er inspirert av klassisk teori om sosial tyngdekraft.	Nubbi jearaldat, rievddaditgo rievdanminstarat mat leat čadnon daid bellodagaid guorraseapmái gaskal sámi guovddášguovlluid ja guovlluid gos sámi kultuvra ii leat nu oidnosis, dát lea oaivaduvvon klassihkalaš teoriijain sosiála deattus.
I en studie publisert første gang i 1937 fant Herbert Tingsten at arbeidere som bodde i områder med stor tetthet av andre arbeidere, hadde større tilbøyelighet til å identifisere seg med arbeiderklassen enn arbeidere som bodde i områder der de utgjorde et mindretall (Tingsten 1975).	Guorahallamis, mii vuosttaš gearddi almmuhuvvui jagis 1937, gávnnahii Herbert Tingsten ahte bargit, geat orro guovlluin gos orro valjit eará bargit, álkibut identifiserejedje iežaset bargiidluohkáin daid bargiid ektui geat orro guovlluin gos ledje unnitlogus (Tingsten 1975).
En rekke studier har vist at sosial kontekst har betydning for valgatferden i den forstand at den enkelte velgers tilbøyelighet til å stemme i det hele tatt og velge et parti framfor et annet kan forsterkes eller svekkes av omgivelsene.	Ollu dutkamušat leat vuosihan ahte sosiála konteavsttas lea mearkkašupmi válgameanuide, dan dáfus ahte ovttaskas jienasteaddji áigumuš obanassiige jienastit ja válljet muhtin dihto bellodaga baiccago eará, dat sáhttá birrasa dihte nannejuvvot dahje unnut.
På den ene siden vil de som er i mindretall, trekkes mot flertallet, og på den andre siden vil de som tilhører den dominerende gruppen, få forsterket tilhørigheten til flertallet.	Ovtta ládje geassásit sii, geat leat unnitlogus, stuoritlogu guvlui, ja nuppe dáfus ožžot sii, geat gullet gievrrabut jovkui, nannejuvvon gullevašvuođa eanetlohkui.
Funnene fra forskningen spriker imidlertid med hensyn til hvordan disse mekanismene fungerer i ulike kontekster (Grönlund 2004).	Dutkamuša gávdnosat juohkásit aŋkke go šaddá sáhka movt dát mekanismmat doibmet iešguđetlágán konteavsttain (Grönlund 2004).
Med utgangspunkt i funnene til Josefsen og Skogerbø (2011) og Karlsen (2011) kan vi anta at hvor dominerende tendensene i stortingsvalgene er i forhold til sametingsvalgene, vil variere med oppmerksomheten om samiske spørsmål i valgkretsene, noe som igjen er en konsekvens av større sosial tyngdekraft i samiske kjerneområder.	Go atnit vuolggasadjin Josefsena ja Skogerø (2011) ja Karlsena (2011) gávdnosiid, de sáhttit navdit ahte man gievrrat tendeanssat stuorradiggeválggain leat, sámediggeválggaid ektui, rievddadit dan ektui man ollu fuomášupmi lea sámi jearaldagaide válgabires, mii fas lea váikkuhus sámi guovddášguovlluid lassánan sosiála deattus.
Ifølge Grönlund vil effektene av sosial tyngdekraft også til en viss grad være avhengig av valgordning (Grönlund 2004: 505–506).	Grönlund oaivvilda ahte sosiála deattu beaktu maiddái muhtin muddui lea sorjavaš válgavuogis (Grönlund 2004: 505-506).
Vi skal derfor se om vi kan finne noen endringer etter at den nye valgordningen trådte i kraft.	Sáhttit danin geahččat gávdnatgo makkárge rievdamiid maŋŋilgo ođđa válgavuohki doaibmagođii.
At ulike valgordninger kan ha effekter på valgatferden, er vel dokumentert (se Gallagher og Mitchell 2005).	Lea bures duođaštuvvon ahte iešguđetlágán válgavugiin sáhttet leat váikkuhusat válgameanuide (geahča Gallagher ja Mitchell 2005).
Det viktigste ved endringen i valgordningen til Sametinget er at størrelsen på valgkretsene ble endret fra 13 kretser som hver hadde 3 mandater, til 7 kretser med varierende antall mandater etter størrelsen på valgmanntallet.	Deháleamos Sámedikki válgavuogi nuppástuvvamis lea ahte válgabiriid mahtodat rievddai 13 bires, main juohke ovttas ledje 3 mandáhta, 7 birii main mandáhtalogut rievddadit jienastuslogu mahtodaga ektui.
Således varierte antall mandater fra hver valgkrets fra 3 til 9 i 2009, og fra 4 til 8 både i 2013 og 2017. Selv om første deletall er satt til 1,4 (noe som favoriserer de største partiene), så har økningen i antall mandater ført til at terskelen for å bli valgt inn er senket, samtidig som den varierer betydelig fra valgkrets til valgkrets (se Josefsen og Aardal 2011).	Dainna lágiin rievddadii mandáhtalohku juohke válgabires gaskal 3 ja 9 jagis 2009, ja gaskal 4 ja 8 sihke 2013:s ja 2017:s. Vaikko vuosttaš juohkinlohku lea bidjon 1,4 (juoga mii oidá stuorimus bellodagaid), de lea mandáhtalogu lassáneapmi dagahan ahte lea álkibun šaddan válljejuvvot sisa, seammásgo dat rievddada mihtilmasat válgabires válgabirii (geahča Josefsen ja Aardal 2011).
Likevel, når vi ser på avvikene mellom partienes andeler av stemmene og deres andeler av mandatene i Sametinget over tid, samt før og etter 2009, finner vi ikke at avvikene generelt er blitt mindre verken for sametingsvalgene som helhet eller for de fire partiene vi studerer.	Goitge, go geahččat bellodagaid jienaid mearreosiid ja sin mandáhtaid mearreosiid Sámedikkis áiggi badjel, ja maiddái ovdal ja maŋŋil 2009, de eat gávnnat ahte spiehkasteamit obbalaččat leat vátnon, eai sámediggeválggain obbalaččat, eaigo dan njealji bellodagas maid guorahallat.
Avviket mellom andel av stemmene og andel av mandatene kan måles ved LoosemoreHandby-indeksen.	Spiehkasteapmi gaskal jienaid mearreoasi ja mandáhtaid mearreoasi sáhttá mihtidit LoosemoreHandby indeavssain.
Dess høyere tall for indeksen, dess større avvik fra perfekt samsvar mellom stemmer og mandater (proporsjonal valgordning).	Mađi stuorit lohku indeavssas, dađi stuorit spiehkasteapmi das mii dagaha dievaslaš oktiiheivema jienaid ja mandáhtaid gaskkas (proporšunála válgavuohki).
For sametingsvalgene som helhet lå indeksen Loosemore-Handby på 15,4 i 2001 og 23,2 i 2005, mens den i 2009 var 20,5, i 2013 var den 17,6, og i 2017 var den 22,8. Det største partiet, Ap, var samlet sett litt mindre overrepresentert i perioden 2009–2017 enn i 2001 og 2005, mens de tre andre partiene var omtrent like underrepresentert i perioden 2009–2017 som i 2001 og 2005. I den grad vi finner endringer i mønsteret i oppslutningen om de fire partiene ved sametingsvalgene sammenlignet med stortingsvalgene, kan de vanskelig tilskrives endringer i mandatfordelingen sammenliknet med proporsjonal valgordning.	Sámediggái ollislaččat lei Loosemore-Handby indeaksa 15,4 jagis 2001 ja 23,2 2005:s, dan bottugo 2009:s lei 20,5, 2013:s lei 17,6 ja jagis 2017 lei 22,8. Stuorimus bellodagas, BB, lei liiggásovddasteapmi obbalaččat veaháš váidon áigodagas 2009-2017 jagiid 2001 ja 2005 ektui, dan bottugo dan golmma eará bellodagas bisui váilevašovddasteapmi sullii seamma dásis áigodagas 2007-2017 jagiid 2001 ja 2005 ektui. Dan muddui go gávdnat rievdamiid guorraseamis dan njealji bellodahkii sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui, de ille sáhttit daid laktadit mandáhtajuogustusa rievdamiidda buohtastahttojuvvon proporšunála válgavugiin.
Vi finner heller ingen dramatiske endringer med hensyn til antall valglister.	Mii eatge gávnna hirpmahuhtti rievdamiid go vuhtii váldit válgalisttuid logu.
En økning i antall valglister ville ellers ha nullet ut effekten av å gjøre valgordningen mer proporsjonal (se faktaboksen).	Válgalisttuid logu lassáneapmi livččii muđui jávkadan beavttu mii boahtá go dahká válgavuogi eanet proporšunálan (geahča diehtoboksa).
Derimot kan endringen fra 13 til 7 valgkretser i seg selv ha hatt effekt.	Nuppe dáfus sáhttá molsašumis 13 válgabires 7 válgabirii iešalddis leamašan váikkuhus.
Det har nemlig skjedd en betydelig endring med hensyn til sosial tyngdekraft, målt ved oppslutning om sametingsvalget (se faktaboksen).	Lea oainnat leamaš mihtilmas molsašupmi sosiála deattu dáfus, mihtiduvvon sámediggeválggaid guorraseamis (geahča diehtoboksa).
Antall valgkretser med høy andel stemmer til Sametinget sammenlignet med stemmer til stortingsvalgene er redusert.	Válgabiriid, main lei stuora jietnaoassemearri sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui, lohku lea njiedjan.
Under den gamle valgordningen var det fire valgkretser (Tana, Kautokeino, Karasjok og Porsanger) der antall stemmer i sametingsvalgene utgjorde mer enn halvparten av stemmene til stortingsvalgene.	Boares válgavuogi áiggi ledje njealje válgabire (Deatnu, Guovdageaidnu, Kárášjohka ja Porsáŋgu) main jienaid lohku sámediggeválggain lei eanetgo bealli jienain mat manne stuorradiggeválggaide.
Videre var det tre valgkretser med rundt en tredjedel så mange stemmer avgitt til Sametinget som til Stortinget.	Joatkevaččat ledje golbma válgabire main ledje birrasiid okta goalmmadas oassi eanet jienat Sámediggái go stuorradiggái.
Resten hadde 10 prosent eller mindre.	Dain earáin lei 10 proseanta dahje unnit.
Etter 2009 er det bare en valgkrets, Ávjovári, som ble opprettet i 2009, og som omfatter kommunene Kautokeino, Karasjok og Porsanger, der stemmene avgitt i sametingsvalgene utgjør over halvparten så mange stemmer som stemmer avgitt i stortingsvalgene.	Maŋŋil jagi 2009 lei duššo okta válgabire, Ávjovárri, mii ásahuvvui 2009:s ja fátmmasta Guovdageainnu, Kárášjoga ja Porsáŋggu suohkaniid, gos jienasteamit sámediggeválggain dahke badjel beali eanet jienaid, dan ektui mat manne stuorradiggeválggaide.
2.3 Hva finner vi?	2.3 Maid gávdnat?
2.3.1 Valgdeltakelsen:	2.3.1 Válgaoassálastin:
Det første vi skal se på, er valgdeltakelsen.	Vuosttaš maid galgat geahččat lea válgaoassálastin.
Dette er viktig fordi skillet mellom første- og andreordensvalg tilsier at valgdeltakelsen i sametingsvalgene skulle være betydelig lavere enn i stortingsvalgene.	Dát lea dehálaš danin go juohku gaskal vuosttaš- ja nubbeortnetválggaid čujuha ahte válgaoassálastin sámediggeválggain galgá leat mealgat vuollelis go stuorradiggeválggain.
Dernest er det viktig fordi teorien om at sametingsvalgene er overskygget av stortingsvalgene, skulle tilsi at svingningene i valgdeltakelsen til Sametinget følger svingningene i deltakelsen ved stortingsvalgene.	Dasto lea dehálaš daningo teoriija, das ahte sámediggeválggat leat stuorradiggeválggaid suoivvanis, galggašii čujuhit ahte rievddadeamit sámediggeválggaid oassálastimis čuvvot rievddademiid stuorradiggeválggaid oassálastimis.
Figur 2.1 Deltakelse i stortings- og sametingsvalgene 1989–2017 Vi ser i figur 2.1. at mens deltakelsen i stortingsvalgene i tidsperioden har variert fra oppunder 83 og ned til 75 prosent, så har deltakelsen ved sametingsvalgene variert fra oppunder 78 til drøyt 66 prosent.	Govadat 2.1 Oassálastin stuorradigge- ja sámediggeválggain jagiin 1989 Oaidnit govadagas 2.1 ahte dan bottugo oassálastin stuorradiggeválggaide áigodagas lea rievddadan veaháš vuollelis 83 vulos gitta 75 prosentii, de lea oassálastin sámediggeválggain rievddadan veaháš vuollelis 78 gitta veaháš badjelaš 66 prosentii.
Selv om deltakelsen i sametingsvalgene hele veien har vært lavere en deltakelsen i stortingsvalgene, er forskjellene mye mindre enn det som er vanlig mellom såkalte første- og andreordensvalg.	Vaikko oassálastin sámediggeválggain čađat lea leamaš unnánit go oassálastin stuorradiggeválggain, de leat erohusat ollu unnibut go dat mii lea dábálaš gaskal nu gohčoduvvon vuosttaš- ja nubbeortnetválggaid.
Det betyr at deltakelsesnivået i seg selv ikke tilsier at sametingsvalgene kan betegnes som andreordensvalg.	Dat mearkkaša ahte oassálastindássi iešalddis ii čujut ahte daid sáhttá gohčodit nubbeortnetválgan.
Vel så interessant er imidlertid variasjonene mellom valgårene.	Eai unnit gelddolaččatge leat rievddadeamit válgajagiid gaskkas.
Vi ser at mønsteret i endringene mellom valgene følger hverandre med bare to unntak: mellom 1993 og 1997 og igjen mellom 2009 og 2013 gikk deltakelsen i stortingsvalget opp, mens deltakelsen i sametingsvalget gikk ned.	Oaidnit ahte rievdanminstarat válggaid gaskkas čuvvot guhtet guoibmáset, duššo guvttiin spiehkastemiin: gaskal 1993 ja 1997 ja fas gaskal 2009 ja 2013 lassánii oassálastin stuorradiggeválggain, dan bottugo oassálastin sámediggeválggain njiejai.
Med disse to unntakene i mente må vi konkludere med at svingningene i valgdeltakelsen til Sametinget i det store og hele samsvarer med svingningene i valgdeltakelsen til Stortinget.	Atnit dán guokte spiehkasteami muittus go konkluderet ahte Sámedikki oassálastima rievddadeamit obba lohkui čuvvot rievddademiid mat stuorradikki oasálastimis leat.
Den nasjonale trenden ser altså ut til i stort monn å slå inn på valgdeltakelsen til Sametinget.	Nationála trenda orru dasto garrasit váikkuheame válgaoassálastimii Sámedikkis.
2.3.2 Oppslutning om de fire partiene Ap, H, Sp og FrP	2.3.2 Guorraseapmi njealji bellodahkii BB, O, GB ja OvB
Det neste vi skal se på, er oppslutningen om de fire nasjonale partiene ved sametingsvalgene og stortingsvalgene for hele perioden 1989 til 2017. Vi er særlig interessert i hvorvidt vi kan se store avvik mellom trendene i sametingsvalgene sammenlignet med stortingsvalgene.	Boahtte ášši maid geahčadit lea guorraseapmi dan njealji nationála bellodahkii sámediggeválggain ja stuorradiggeválggain áigodagas gaskal 1989 ja 2017. Erenoamážit beroštit das ahte sáhttit go oaidnit stuora spiehkastemiid trendain sámediggeválggain, go buohtastahttit stuorradiggeválggaiguin.
Vi ser i figur 2.2 at trendene for de to valgene er ganske like, men at svingningene mellom stortingsvalgene er større enn for sametingsvalgene.	Oaidnit govadagas 2.2 ahte trendat dan guovtti válgga gaskkas leat oalle ovttalágánat, muhto ahte rievddadeamit stuorradiggeválggaid gaskkas leat stuoribut go sámediggeválggaid gaskkas.
Det er ett unntak fra sammenfall i trender: Mellom 1993 og 1997 gikk oppslutningen til de fire partiene ned i stortingsvalget, mens den gikk opp i sametingsvalget.	Okta spiehkasteapmi gal lea trendaid sullasašvuođain: Gaskal 1993 ja 1997 njiejai guorraseapmi dan njealji bellodahkii stuorradiggeválggain, dan bottugo lassánii sámediggeválggain.
Med dette unntaket i minne må vi konkludere med at den samlede oppslutningen om disse fire partiene i sametingsvalgene i det store og hele følger trenden i stortingsvalgene, med noe mindre variasjon.	Atnit dán spiehkasteami muittus go konkluderet ahte ollislaš guorraseapmi dán njealji bellodahkii sámediggeválggain obbalaččat čuovvu stuorradiggeválggaid trenda, veaháš vátnáseappot rievddademiiguin.
Så langt er det altså klare indikasjoner på at den nasjonale trenden for disse partiene «smitter» over på sametingsvalgene.	Dássážii leat nappo čielga vuđđosat mat čujuhit ahte nationála trendat guoskevaččat dáidda bellodagaide «njommot» sámediggeválggaide.
Figur 2.2 Samlet oppslutning om de fire partiene Ap, H, Sp og FrP ved sametings- og stortingsvalg 1989–2017 Dette reflekteres i samvariasjonen (korrelasjonen) mellom de fire partienes samlede oppslutning i sametingsvalgene og stortingsvalgene.	Govadat 2.2 Obbalaš guorraseapmi bellodagaide BB, O, GB ja OvB sámedigge- ja stuorradiggeválggain jagiin 1989-2017 Dát speadjalasto ovttasrievddadeamis (korrelašuvnnas) dán njealji bellodaga obbalaš guorraseami gaskkas sámediggeválggain ja stuorradiggeválggain.
For perioden 1989–2005 var samvariasjonen 0.69, mens den økte til 0.82 for perioden 2009–2017. Dette viser, ikke uventet, at det er større samsvar mellom disse partienes oppslutning i sametingsvalgene og stortingsvalgene etter at den nye valgordningen ble innført.	Áigodahkii 1989-2005 lei ovttasrievddadeapmi 0.69 ja lassánii 0.82 rádjái áigodagas 2009-2017. Dát čájeha, ii vuordekeahttá, ahte lei stuorit ovttasrievddadeapmi daid bellodagaid guorraseamis sámediggeválggain ja stuorradiggeválggain maŋŋilgo dat ođđa válgavuohki bođii fápmui.
Om dette skyldes den nye valgordningen i seg selv eller andre forhold, kommer vi tilbake til.	Leago dasa sivvan dat ođđa válgavuohki vai eará dilálašvuođat, dasa máhccat maŋŋelis.
Dette generelle bildet sier ingenting om hvorvidt det er forskjeller internt mellom disse partiene.	Obbalaš govva ii muital maidege das leatgo siskkáldas erohusat bellodagaid gaskkas.
Det er jo mulig at de har «byttet» velgere seg imellom på en måte som ikke gir utslag på trenden i den samlede oppslutningen.	Vejolaš lea dieđusge ahte dat gaskaneaset leat «lonuhan» jienasteddjiid dakkár vugiin mii ii váikkut obbalaš guorraseami trendii.
I figur 2.3 viser vi differansene i oppslutning mellom sametings- og stortingsvalgene for hvert av de fire partiene.	Govadagas 2.3 čájehit guorraseami differánssaid gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid, juohke dán njealji bellodahkii.
Vi ser at utslagene for Sp er spesielt store.	Oaidnit ahte GB skihččá erenoamáš ollu.
I etterkant av folkeavstemningen om norske medlemskap i EU ser vi at partiet både i 1997, 2001 og 2005 hadde større oppslutning i sametingsvalget enn i stortingsvalget.	Norgga EO miellahttuvuođa álbmotjienasteami maŋŋil oaidnit ahte bellodahkii sihke 1997:s, 2001:s ja 2005:s lei eanet guorraseapmi sámediggeválggain go stuorradiggeválggain.
I 2001 utgjorde oppslutningen om Sp i sametingsvalget mer enn halvannen gang oppslutningen i stortingsvalget (160 prosent).	Jagis 2001 dagai guorraseapmi GB:ii sámediggeválggas eanetgo beannot gearddi eanet go guorraseapmi stuorradiggeválggas (160 proseanta).
Bortsett fra Sp er det bare Ap som ved ett tilfelle i 2001 hadde større oppslutning i sametingsvalget enn i stortingsvalget.	Earet GB, de lei duššo BB:s okte, jagis 2001, stuorit guorraseapmi sámediggeválggas go stuorradiggeválggas.
Stortingsvalget i 2001 regnes som et katastrofevalg for Ap, så utslaget betyr at nedgangen i sametingsvalget var mindre enn nedgangen i stortingsvalget.	Jagi 2001 stuorradiggeválgga atnet roassojahkin BB:ii, nu ahte rievdan mii lea govadagas mearkkaša ahte njiedjan sámediggeválggas lei unnit go njiedjan stuorradiggeválggas.
Uansett, vi ser at det er betydelig større forskjeller mellom de fire partienes i oppslutning ved sametingsvalgene enn ved stortingsvalgene.	Beroškeahttá dies oaidnit ahte leat mearkkašahtti stuorit erohusat gaskal dán njealji bellodaga guorraseami sámediggeválggain go stuorradiggeválggain.
Dette er forskjeller som ikke vises i den samlede oppslutningen.	Dát leat erohusat mat eai boađe oidnosii obbalaš guorraseamis.
Figur 2.3 Oppslutning for Ap, H, Sp og FrP i sametingsvalgene sammenliknet med stortingsvalgene 1989–2017 Det neste vi skal se på, er forskjellene i oppslutning mellom sametings- og stortingsvalgene for de fire partiene fordelt på valgkretsene til Sametinget.	Govadat 2.3 Guorraseapmi bellodagaide BB, O, GB ja OvB sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui jagiin 1989-2017 Boahtte ášši maid geahčadit leat guorraseami erohusat gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid dán njealji bellodahkii, juhkkojuvvon Sámedikki válgabiriide.
Poenget er å finne ut om det er store eller små forskjeller mellom valgkretsene, om det er systematiske forskjeller mellom valgkretser der antall avgitte stemmer til Sametinget er relativt stort sammenlignet med avgitte stemmer i stortingsvalgene, og om vi kan se noen endringer som et resultat av den nye valgkretsinndelingen fra 2009. Figur 2.4 viser avvik i oppslutning mellom de to valgtypene i alle valgkretsene og gjennomsnittlig avvik.	Ulbmilin lea gávnnahit leatgo stuora vai unna erohusažat gaskal válgabiriid, leatgo vuogádatlaš erohusat válgabiriid gaskkas main jienastanlohku Sámediggái lea oalle stuoris go buohtastahttá jienastanloguin stuorradiggái ja sáhttitgo oaidnit makkárge rievdamiid mat leat jagi 2009 ođđa válgavuogi bohtosat. Govadat 2.4 čájeha spiehkastemiid guorraseamis dan guovtti válgavuogi gaskkas buot válgabiriin ja gaskamearálaš spiehkasteami.
Figur 2.4 Avvik mellom oppslutning om de fire nasjonale partiene i sametings- og stortingsvalg før og etter 2009 fordelt på alle valgkretsene (svart linje markerer gjennomsnittet for alle valgkretsene).	Govadat 2.4 Spiehkasteapmi guorraseamis dán njealji bellodahkii gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid ovdal ja maŋŋil 2009 juhkkojuvvon buot válgabiriide (čáhppes sáhcu čujuha buot válgabiriid gaskamearrái)
Vi ser i figur 2.4 at det var til dels betydelig større variasjon, både mellom valgkretsene og over tid, i oppslutningen om de fire partiene i sametings- og stortingsvalgene før 2009 enn etter.	Oaidnit govadagas 2.4 ahte ledje muhtin muddui stuorit rievddadeamit guorraseamis dan njealji bellodahkii sámedigge- ja stuorradiggeválggain ovdal jagi 2009 go maŋŋil, sihke válgabiriid gaskkas ja áiggi vuolde.
Etter 2009 har variasjonen avtatt og stabilisert seg på et negativt avvik på 8–10 prosentpoeng.	Maŋŋil jagi 2009 lea rievddadeapmi njiedjan ja sajáiduvvon negatiiva spiehkasteapmái, 8-10 proseantapoeŋŋii.
Vi ser også at vi ikke kan finne noe klart mønster med hensyn til forskjeller mellom de samiske kjerneområdene og øvrige områder før 2009. Etter 2009 ligger Ávjovári, jevnt over med størst avvik for alle de tre valgene sett under ett, dvs. med større oppslutning om sametingsvalgene.	Oaidnit maiddái ahte eat sáhte gávdnat makkárge čielga minstara erohusaid dáfus gaskal sámi guovddášguovlluid ja eará guovlluid ovdal 2009. Maŋŋil 2009 leat Ávjováris jámma stuorimus spiehkasteamit buot golmma válggain, mii mearkkaša ahte das lea stuorit guorraseapmi sámediggeválggain.
Forskjellene i oppslutning mellom valgkretsene etter 2009 er imidlertid ikke særlig store.	Erohusat guorraseamis válgabiriid gaskkas maŋŋil 2009 eai leat aŋkke nu hirbmat stuorrát.
Samlet må vi konkludere med at sosial tyngdekraft, slik vi har definert den her, har fått en viss, men ikke særlig stor betydning for oppslutningen om de fire partiene etter 2009.	Obbalaččat fertet konkluderet ahte sosiála deattus, nugo mii dás leat defineren dan, lea dihto, vaikko ii nu hirbmat stuora, mearkkašupmi dán njealji bellodaga guorraseapmái maŋŋil jagi 2009.
Utviklingen over tid i de samiske kjerneområdene kommer klarere fram i figur 2.5. Figur 2.5 viser de absolutte avvikene, det vil si summen av både positive og negative avvik.	Ovdáneapmi áiggi badjel sámi guovddášguovlluin boahtá čielgaseappot ovdan govadagas 2.5. Govadat 2.5 vuosiha loahpalaš spiehkastemiid, namalassii sihke positiiva ja negatiiva spiehkastemiid supmi.
På venstre side i figuren ser vi de absolutte avvikene for Tana, Kautokeino, Karasjok og Porsanger fram til 2009, mens høyre side viser de absolutte avvikene for Ávjovári valgkrets som ble opprettet i 2009, og som omfatter Kautokeino, Karasjok og Porsanger.	Gurut bealde govadagas oaidnit Deanu, Guovdageainnu, Kárášjoga ja Porsáŋggu loahpalaš spiehkastemiid gitta 2009 rádjái, ja olgeš bealli ges čájeha Ávjovári válgabiire, ásahuvvon jagis 2009 ja mii fátmmasta Guovdageainnu, Kárášjoga ja Porsáŋggu, loahpalaš spiehkastemiid.
Figur 2.5 Absolutte avvik mellom oppslutning om Ap, H, Sp og FrP i sametings- og stortingsvalg i kjerneområdene	Govadat 2.5 Loahpalaš spiehkasteamit guorraseamis bellodagaide BB, O, GB ja OvB sámedigge- ja stuorradiggeválggain guovddášguovlluin
Vi ser at variasjonen i oppslutning har vært klart størst i Karasjok, fulgt av Kautokeino.	Oaidnit ahte rievddadeamit guorraseamis leat čielgasit leamašan stuorimusat Kárášjogas, Guovdageaidnu dakka maŋis.
Etter at Ávjovári ble etablert som valgkrets i 2009, har nivået på de totale avvikene ligget stabilt et sted mellom 12 og 14 prosentpoeng.	Maŋŋilgo Ávjovárri ásahuvvui válgabiren 2009:s lea obbalaš spiehkastemiid dássi bisson dássedin gaskal 12 ja 14 proseantapoeaŋŋa.
Konklusjonen så langt er at den nye valgordningen har virket stabiliserende på de absolutte avvikene i oppslutning mellom sametings- og stortingsvalgene.	Konklušuvdna dássážii lea ahte ođđa válgavuogis lea leamašan stargadeaddji beaktu loahpalaš spiehkastemiide čadnon guorraseapmái gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid.
Det neste vi skal se på, er samvariasjonen (korrelasjonen) mellom oppslutningen om Ap, H, Sp og FrP i sametingsvalgene og stortingsvalgene.	Boahtte maid geahččat lea ovttasrievddadeapmi (korrelašuvdna) guorrasemiid gaskkas bellodagaide BB, O, GB ja OvB sámediggeválggain ja stuorradiggeválggain.
Tabell 2.1 Samvariasjoner (korrelasjoner) mellom oppslutning i sametings- og stortingsvalg 1989–2005 og 2009–2017 (feilmarginer i parentes):	Tabealla 2.1 Ovttasrievddadeamit (korrelašuvnnat) guorrasemiin gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid jagiin 1989-2005 ja 20092017 (boasttumargiinnat ruođuin):
Av tabell 2.1 ser vi at det er positive samvariasjoner mellom oppslutningen til de fire nasjonale partiene i sametings- og stortingsvalgene for alle valg de har deltatt i.	Tabeallas 2.1 oaidnit ahte leat positiiva ovttasrievddadeamit sámedigge- ja stuorradiggeválggaid gaskkas guorraseamis dán njealji nationála bellodahkii visot válggain main leat oassálasttán.
Det er ikke overraskende.	Dat ii hirpmahuhte.
Det interessante i tabell 2.1. er imidlertid at disse samvariasjonene tilsynelatende er forsterket etter at den nye valgordningen trådte i kraft.	Dat mii lea gelddolaš tabeallas 2.1 lea goitge ahte dát ovttasrievddadeamit orrot nannejuvvon maŋŋil go ođđa válgavuohki doaibmagođii.
Dette gjelder for alle partiene hver for seg og samlet.	Dát gusto juohke sierra bellodahkii ja bellodagaide čoahkkehámis.
Etter 2009 er samvariasjonen signifikant for alle partiene unntatt Høyre.	Maŋŋil jagi 2009 leat ovttasrievddadeamit mihtilmasat buot bellodagaide, earet Olgešbellodahkii.
Færre og større valgkretser ser dermed ut til å ha gitt større samsvar mellom oppslutningen om disse partiene i de to valgene.	Vátnáseappot ja stuoribut válgabiret orrot danin dagahan ahte lea eanet sullasašvuohta guorrasemiin bellodagaide dán guovtti válgga gaskkas.
Slike sammenlikninger av samvariasjon i oppslutning for hvert enkelt valg sier imidlertid ingenting om samvariasjoner i endringer fra et valg til det neste.	Dakkár buohtastahttimat guorraseami ovttasrievddademiin juohke válgga nammii eai aŋkke muital maidege ovttasrievddademiin čadnon rievdamiidda ovtta válggas nubbái.
Så langt har vi sett på samvariasjonene for tverrsnittstall der vi sammenligner valgoppslutningen i sametingsvalgene med stortingsvalgene i hvert valgår.	Dássážii leat geahččan ovttasrievddademiid mat gullet rastáčuohpahatloguide, go buohtastahttit válgaguorraseami sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui juohke válgajagi.
Vi skal nå se på endringstall der vi sammenligner endringene i oppslutning fra valgår til valgår.	Dál galgat geahččat rievdanloguid, go buohtastahttit guorraseami rievdamiid válgajagis válgajahkái.
Vi skal derfor se på samvariasjonene for endringstallene mellom valgene.	Galgat danin geahčadit ovttasrievddademiid mat gullet rievdanloguide válggaid gaskkas.
Tabell 2.2 Samvariasjoner (korrelasjoner) for endringstall mellom sametings- og stortingsvalg 1989–2005 og 2009–2017 (feilmarginer i parentes):	Tabealla 2.2 Rievdanloguid ovttasrievddadeamit (korrelašuvnnat) gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválgaid jagiin 1989-2005 ja 20092017 (boasttumargiinnat ruođuin):
I tabell 2.2. har vi beregnet korrelasjonene for endringstallene mellom sametings- og stortingsvalgene i alle valgkretsene for hele perioden 1989–2017 samlet (vær oppmerksom på at FrP første gang stilte i sametingsvalget i 2005).	Tabeallas 2.2 leat rehkenastán rievdanloguid korrelašuvnnaid gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid buot válgabiriin olles áigodahkii gaskal 1989-2017 (fuomáš ahte OvB vuosttaš gearddi searvvai sámediggeválggaide jagis 2005).
Der ser vi at det er markerte forskjeller mellom de fire partiene.	Das oaidnit ahte leat mihtilmas erohusat dán njealji bellodaga gaskkas.
Endringstallene over tid i tabell 2.2 viser altså et ganske annet bilde enn tverrsnittstallene i tabell 2.1. For Ap, H og Sp er det slik at om oppslutningen har gått opp fra ett stortingsvalg til det neste, så tenderer oppslutningen i sametingsvalget også til å øke.	Rievdanlogut áiggi badjel tabeallas 2.2 čájehit nappo oalle eará gova go rastáčuohpahatlogut tabeallas 2.1. Bellodagaide BB, O ja GB lea nu ahte jus guorraseapmi lea lassánan ovtta stuorradiggeválggas boahtte válgii, de sodju orru ahte guorraseapmi sámediggeválggas maiddái lassána.
For Fremskrittspartiet er det motsatt tendens.	Ovddádusbellodaga guovdu lea sodju nuppi guvlui.
De dynamiske tendensene for FrP tilsier at oppslutningen om partiet i sametingsvalgene følger en annen logikk enn ved stortingsvalgene.	Dynámalaš tendeanssat OvB guovdu dadjet ahte guorraseapmi bellodahkii sámediggeválggain čuovvu eará logihka go stuorradiggeválggain.
Det at FrP på mange måter markerte seg som et «antisystemparti», altså at partiet egentlig gikk til valg på å legge ned hele Sametinget, kan åpenbart ha noe med den avvikende trenden for dette partiet å gjøre.	Dat go OvB:s máŋgga ládje čalmmustahtte iežaset «antivuogádatbellodahkan», namalassii ahte bellodat albma ilmmis searvvai válgii ulbmiliin heaittihit olles Sámedikki, sáhttá čielgasit čuohcame dasa manin bellodat čuovvu spiehkasteaddji trenda.
Velgernes atferd indikerer rett og slett at FrP i sametingsvalgene er noe annet enn FrP i stortingsvalgene.	Jienasteddjiid meannudeapmi čujuha njuolgut ahte OvB sámediggeválggain lea eará go OvB stuorradiggeválggain.
Vi ser også at det for Ap er blitt svakere samvariasjon etter at den nye valgordningen trådte i kraft.	Oaidnit maiddái ahte BB guovdu ovttasrievddadeapmi lea veaháš geahnohuvvon maŋŋil go ođđa válgavuohki bođii fápmui.
Den lille positive samvariasjonen for Ap etter 2009 er heller ikke statistisk utsagnskraftig (signifikant, se fotnote 7).	Dan unna positiiva ovttasrievddadeamážis BB dáfus maŋŋil 2009 ii leat statistihkalaččat dadjamušfápmu (signifikánta, geahča 7. vuolitravdadieđu).
Det betyr at for Ap har tendensen i stortingsvalgene hatt mindre betydning under den nye valgordningen enn under den gamle.	Dat mearkkaša ahte BB dáfus lea stuorradiggeválggaid tendeanssas leamašan unnánit mearkkašupmi ođđa válgavuogi áiggis, go dan boares.
Konflikter i Ap fram mot valget i 2017 har nok en god del av skylden for dette.	Soahpatmeahttunvuođat BB siskkobealde jagi 2017 válgga ovdal dáidet guoddit stuora oasi sivas dása.
Vi ser altså at det er betydelige forskjeller mellom de fire partiene.	Oaidnit nappo ahte leat mearkkašahtti erohusat dán njealji bellodaga gaskkas.
Det siste vi skal se på, er om den formidable veksten i valgmanntallet til Sametinget fra 1989 til 2017 har hatt noen effekt på de forholdene vi har analysert over.	Maŋimus maid áigut geahččat dás, lea leago dan hirpmus jienastuslogulassáneamis, mii Sámedikkis lei gaskal jagiid 1989 ja 2017, leamašan makkárge váikkuhus dilálašvuođaide maid leat lađastallan badjelis.
Tabell 2.3 Panelmodeller på flere nivå for endringene i oppslutningen om de nasjonale partiene i sametings- versus stortingsvalg 1989– 2017. (Standardfeil i parentes).	Tabealla 2.3 Máŋggadását panelamodeallat rievdamiidda čadnon nationála bellodagaid guorraseapmái sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui jagiin 1989-2019. (standárdameattáhusat ruođuin)
Modellene i tabell 2.3 måler differansen i endringstall over tid mellom oppslutningen til de fire partiene i sametingsvalgene sammenlignet med stortingsvalgene.	Modeallat tabeallas 2.3 mihtidit rievdanloguid differánssa áiggi badjel guorraseamis dán njealji bellodahkii gaskal sámediggeválggaid ja stuorradiggeválggaid.
Modell 2 er uten endringen i manntallet, slik at vi kan se hva som skjer når vi tar den faktoren med i modell 1. Stjernene i tabellen indikerer hvorvidt forklaringsfaktorene har statistisk utsagnkraftige (signifikante) effekter.	Modealla 2 lea jienastuslogu rievdama haga, danin vai beassat oaidnit mii dáhpáhuvvá go lasihit dán buvttadahkki modellii 1. Tabeallas násttit čujuhit leatgo čilgehusbuvttadahkkiin statistihkalaččat dadjamušfámolaš (signifikántta) beavttut.
Det vi er interessert i her, er altså hva som forklarer endringene fra valg til valg i valgkretsene, det vil si hvorvidt svingningene i oppslutning har tendert til å bli mer like eller mer forskjellig.	Dat mas mii dás beroštit lea nappo guorahallat mii čilge rievdamiid mat leat válggas válgii válgabiriin, namalassii leatgo guorraseami rievddadeamit nuppástuvvan eanet ovttaláganin vai eanet iešguđetláganin.
Resultatene vi ser her, stemmer overens med det vi har sett både i grafene og av koeffisientene som er presentert tidligere.	Bohtosat maid dás oaidnit sohpet daidda maid leat oaidnán sihke gráfain ja koeffisieanttain maid ovdanbuvttiimet ovdalis.
Begge modellene viser at forskjellene i endring mellom valg til Sametinget og Stortinget for de fire partiene samlet har minket over tid.	Goappaš modeallat vuosihit ahte erohusat rievdamiin, válggaid olis Sámediggái ja Stuorradiggái dán njealji bellodahkii obbalaččat, leat unnon áiggi badjel.
Det ser vi fordi valgår («År») har signifikante negative effekter i begge modellene.	Dan oaidnit daningo válgajagiin («År») leat signifikánta negatiiva beavttut goappaš modeallain.
Ettersom tiden har gått, har altså forskjellene mellom sametings- og stortingsvalgene minket.	Dađistaga go áigi lea gollan, de leat oainnat erohusat gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid unnon.
Vi har altså funnet en trend i dataene som tilsier at forskjellene mellom de to valgene har minket over tid.	Mii leat dasto gávdnan trenda dáhtain mii muitala ahte erohusat dán guovtti válgga gaskkas leat unnon áiggi badjel.
Det interessante er imidlertid at verken endringen i valgordningen («Nye kretser») eller økningen i manntallet til Sametinget («Endring i manntall» målt i 1000 mantallsførte) har noen utsagnskraftige (signifikante) effekter.	Gelddolaš lea ahte eai válgavuogi («Nye kretser») nuppástuvvamis, eaige Sámedikki jienastuslogu lassáneamis («Endring i manntall» meroštallamis lea adnon 1000 jienastuslohkui čálihuvvon olbmuid lohku) leat makkárge dadjamušfámolaš (signifikánta) beavttut.
Dette skyldes ikke at det er stor samvariasjon mellom økningen i manntallet og overgangen til nye valgkretser.	Dasa ii leat sivvan dat ahte lea stuora ovttasrievddadeapmi gaskal jienastuslogu lassáneami ja sirdašumis ođđa válgabiriide.
Vi ser også at den lille positive interaksjonseffekten mellom valgår og overgangen til nye valgkretser («År*Nye kretser») ikke lenger er statistisk signifikant når vi har med endringen i manntallet.	Oaidnit maiddái ahte dan unna positiiva interakšuvdnabeavttužis gaskal válgajagi ja sirdašumi ođđa válgabiriide («År*Nye kretser») ii šat leat statistihkalaččat signifikánsa go váldit fárrui jienastuslogu rievdamiid.
Analysen som er presentert i tabell 2.3, viser altså at den formidable veksten i valgmanntallet til Sametinget fra 1989 til 2017 ikke har hatt noen effekt på forskjellen i oppslutning mellom sametings- og stortingsvalgene, og det har heller ikke endringen i valgordningen i 2009.	Lađastallan maid ovdanbuktit tabeallas 2.3 čájeha nappo ahte Sámedikki jienastuslogu hirpmus lassáneamis gaskal 1989 ja 2017 ii leat leamašan makkárge váikkuhus erohussii guorraseamis gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid, iige jagi 2009 válgavuogi nuppástuvvamisge.
2.3 Konklusjoner	2.3 Konklušuvnnat
Vi har funnet et økende sammenfall mellom stortings- og sametingsvalgene med hensyn til svingninger i den samlede oppslutningen om de fire nasjonale partiene Ap, H, Sp og FrP i valgkretsene til Sametinget.	Mii leat gávdnan lassáneaddji sullasašvuođaid stuorradigge- ja sámediggeválggaid gaskkas go lea sáhka rievddademiin obbalaš guorraseamis dan njealji nationála bellodahkii BB, O, GB ja OvB Sámedikki válgabiriin.
Det ser altså ut til at trendene i stortingsvalgene i større grad enn tidligere slår inn også i sametingsvalgene for disse partiene samlet.	Orru čájeheame ahte stuorradiggeválggaid trendat eanet go ovdal lávdet maiddái sámediggeválggaide daid bellodagaid guovdu obbalaččat.
Dette er en såkalt sekulær (langsiktig) trend som ifølge våre analyser ikke forklares med verken endringen i valgordningen mellom 2005 og 2009 eller den formidable veksten i valgmanntallet til Sametinget fra 1989 til 2017. Videre har sosial tyngdekraft, målt som høy andel avgitte stemmer i sametingsvalgene sammenlignet med stortingsvalgene, ikke hatt noen særlig påviselig effekt på oppslutningen om Ap, H, Sp og FrP.	Dát lea nu gohčoduvvon sekulára (guhkitáigásaš) trenda mii, nugo min lađastallamat čujuhit, ii sáhte čilgejuvvot válgavuogi nuppástuvvamiin gaskal 2005 ja 2009, iige Sámedikki jienastuslogu hirpmus lassánemiin jagi 1989 rájes 2017 rádjái. Joatkevaččat sosiála deattus, mihtiduvvon alla jienastusoassemearrin sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui, iige leat leamašan nu mearkkašahtti beaktu guorraseapmái bellodagaide BB, O, GB ja OvB.
Ett av partiene, FrP, skiller seg ut ved at endringene i oppslutning mellom stortingsvalgene og sametingsvalgene samvarierer negativt.	Okta bellodagain, OvB, spiehkasta daningo rievdamat guorraseamis gaskal stuorradiggeválggaid ja sámediggeválggaid ovttasrievddadit negatiivvalaččat.
Siden Fremskrittspartiet kom med i sametingsvalgene i 2005, har trenden så langt vist at endringene i oppslutningen om dette partiet ved sametingsvalgene tenderer til å være motsatt av endringene i oppslutning i stortingsvalgene.	Dan rájes go Ovddádusbellodat šattai oassin sámediggeválggain jagis 2005, lea trenda dán rádjái vuosihan ahte sámediggeválggain dán bellodaga guorraseami rievdamiin orru sodju nuppe ládje go dain rievdamiin mat guorraseamis leat stuorradiggeválggain.
Fremskrittspartiet kan dermed, enn så lenge, sies å være noe annet i sametingsvalgene enn i stortingsvalgene.	Ovddádusbellodaga sáhttá danin, dán rádjái goit, dadjat ahte leat sámediggeválggain eará go stuorradiggeválggain.
Under den nye valgordningen har det største partiet, Ap, vært omtrent like overrepresentert på Sametinget som under den gamle ordningen.	Ođđa válgavuogi áiggis lea stuorimus bellodat, BB, leamašan sullii seamma liiggásovddastuvvon Sámedikkis go lei ovddeš vuogi áiggis.
Likedan har de mindre partiene, H, Sp og FrP, vært omtrent like underrepresentert med den nye som under den gamle valgordningen.	Seamma ládje leat unnit bellodagat, O, GB ja OvB, leamašan sullii seamma váilevašovddastuvvon, sihke ođđa ja boares válgavuogi vuolde.
Den nye valgordningen har altså så langt ikke økt samsvaret mellom andel av stemmene og andel av mandatene for disse partiene.	Dasto ođđa válgavuohki ii leat dássážii goit váikkuhan dasa ahte sullasašvuođat lassánit jienaid oassemeari ja mandáhtaid oassemeari gaskkas dáidda bellodagaide.
Hovedkonklusjonen er altså at valgvinden for de fire partiene i sametingsvalgene i økende grad blåser i samme retning som i stortingsvalgene, uten at denne tendensen kan forklares verken av den nye valgordningen eller av veksten i valgmanntallet til Sametinget.	Váldokonklušuvdna lea nappo ahte válgabiegga dán njealji bellodahkii sámediggeválggain eanet ahte eanet bossu seamma guvlui go stuorradiggeválggain, ja dán soju ii sáhte čilget ođđa válgavugiin, iige Sámedikki jienastuslogu lassánemiin.
2.4 Faktaboks: Metode og data	2.4 Diehtoboksa: Bargovuohki ja dáhtat
1. Datasettet: Vi har tatt utgangspunkt i datasettet GATOR som vi har opprettet og lagt åpent tilgjengelig på UiT Open Research Data (https://dataverse.no/dataverse/rokkan).	1. Dáhtačoakkáldat: Mii leat váldán vuolggasaji GATOR nammasaš dáhtačoakkálmasas, maid mii leat ceggen ja rahpan álbmogii dás: UiT Open Research Data (https://dataverse.no/dataverse/rokkan).
GATOR står for Geo And Time coded Open Registry og er basert på ulike datakilder som NSDs Kommunedatabase, SSB, Kostra og andre.	GATOR mearkkaša Geo And Time coded Open Registry ja lea vuođđuduvvon iešguđetlágán dáhtagálduid vuođul, nugo NSD:a Kommunedatabase, SSB:a, Kostra ja eará.
Grunnstrukturen i datasettet inneholder årlige data for de norske kommunene fra 1945 til 2017 med kommunestrukturen fra 2013 som konstante enheter over tid.	Dáhtačoakkáldaga vuođđostruktuvra sisttisdoallá jahkásaš dáhtaid norgga suohkaniin jagi 1945 rájes 2017 rádjái, mas jagi 2013 suohkanstruktuvra lea bissovaš ovttadahkan áiggi badjel.
Dataene kan omregnes (aggregeres) til geografiske enheter som fylker, regioner, landsdeler eller, som i dette tilfellet, til valgkretsene til Sametinget.	Dáhtaid sáhttá rehkenastit (aggregeret) geográfalaš ovttadahkan, nugo fylkan, regiovdnan, riikaoassin dahje, nugo dás, Sámedikki válgabiren.
2. Valgkretsene: For å besvare spørsmålene har vi altså tatt utgangspunkt i valgkretsene til Sametinget og omregnet stemmene avgitt i valgene til Stortinget til disse valgkretsene.	2. Válgabiret: Vai nagodit vástidit gažaldagaid leat nappo váldán Sámedikki válgabiriid vuolggasadjin ja rehkenastán jienastemiid, mat ledje dahkkon stuorradiggeválggain, dáidda válgabiriide.
Det har vi gjort ved å telle stemmene avgitt i kommunene og omgruppert kommunene til valgkretsene til Sametinget.	Dan leat dahkan dainna lágiin ahte leat lohkan jienaid, mat suohkaniin ledje addon, ja sirdán suohkaniid Sámedikki válgabiren.
Valgordningen til Sametinget ble endret mellom 2005 og 2009 (Josefsen og Aardal 2011), og vi opererer derfor med to territorielle inndelinger i valgkretser, én for 1997–2005 med 13 kretser og én for 2009–2017 med 7 kretser.	Válgavuohki Sámedikkis nuppástuvai gaskal 2005 ja 2009 (Josefsen ja Aardal 2011) ja mis ledje dasto dás guokte territoriála guovlojuogu válgabiriin, okta jagiide 1997-2005 mas ledje 13 bire ja okta jagiide 2009-2017 čiežain biriin.
3. Valgmanntallet: Gjennom hele perioden 1989–2017 har det funnet sted en markant økning i valgmanntallet til Sametinget.	3. Jienastuslohku: Olles 1989-2017 áigodagas lea leamašan mihtilmas lassáneapmi Sámedikki jienastuslogus.
Manntallet er mer enn tredoblet, fra 5505 i 1989 til 16 958 i 2017 (Pettersen 2011;	Jienastuslohku lea šaddan eanetgo golmmageardásažžan, 5505 rájes jagis 1989 gitta 16958 rádjái jagis 2017 (Pettersen 2011;
Sametinget.no).	Samediggi.no).
Vi har konstruert en variabel som måler antallet godkjente stemmer til Sametinget som en andel av antall godkjente stemmer til Stortinget i valgkretsene.	Mii leat hábmen variábela mii mihtida Sámedikki dohkkehuvvon jienain oassemearrin stuorradikki dohkkehuvvon jienaide válgabiriin.
Denne bruker vi som indikator på «sosial tyngdekraft» med hensyn til valgkretsenes «samiskhet».	Dán atnit «sosiála deattu» indikáhtorin válgabiriid «sámevuođa» deastta hárrái.
Det kan selvsagt innvendes at vi burde brukt størrelsen på valgmanntallene og ikke antall godkjente stemmer som indikator på sosial tyngdekraft, men data for valgmanntallet til Sametinget fordelt på de enkelte valgkretsene er ikke tilgjengelig for de første valgene.	Sáhttá dieđusge moaitit manin leat atnán jienastuslogu mahtodaga, eatge dohkkehuvvon jienaid logu, sosiála deattu indikáhtorin, muhto vuosttaš válggaide dáhtat Sámedikki jienastuslogus, sirrejuvvon ovttaskas válgabiriide, eai leat oažžumis.
Vi bruker derfor antall godkjente stemmer som en såkalt proxy, det vil si en erstatning for den egentlige variabelen.	Aniimet danin dohkkehuvvon jienaid loguid nu gohčoduvvon proxyn, dat mearkkaša buhtadussan duohta variábelii.
For sametingsvalgene totalt er korrelasjonen mellom antall registrert i manntallet og antallet godkjente stemmer på hele 0.995. Det vil si at samvariasjonen er nesten fullstendig perfekt, og at antall godkjente stemmer er en meget god erstatning for antall listeførte i manntallet for å fange opp veksten.	Sámediggeválggaide obbalaččat lea korrelašuvdna, gaskal olmmošlogu čálihuvvon jienastuslohkui ja dohkkehuvvon jienaid logu, olles 0.995. Dat máksá ahte ovttasrievddadeapmi lea goasii ollislaš ja ahte dohkkehuvvon jienaid lohku lea hirbmat buorre buhtadus jienastuslohkui čálihuvvon olmmošlogus, darvehit lassáneami.
Endringen i valgmanntallet som framkommer i regresjonsmodellene, har vi målt i 1000 manntallsførte for å lette tolkningen.	Jienastuslogu rievdama, nugo oidno regrešuvdnamodeallas, leat meroštallan 1000 jienastuslohkui čálihuvvon olbmuid lohkun, vai álkibut lea dulkot dan.
4. Disproporsjonalitet: Det er vanlig i valgforskningen å operere med ulike indekser som måler avvik fra et perfekt samsvar mellom andelen stemmer et parti oppnår, og andelen av mandatene det får i den folkevalgte forsamlingen.	4. Eahpeproporšunalitehta: Válgadutkamušain lea dábálaš atnit iešguđetlágán indeavssaid, mat mihtidit spiehkastemiid ollislaš oktiivástideamis gaskal jienaid maid bellodat oažžu ja mandáhtalogu maid oažžu álbmotválljejuvvon čoagganeamis.
Stor disproporsjonalitet betyr at det er relativt dårlig samsvar mellom partienes andeler av stemmene og deres andeler av mandatene.	Stuora eahpeproporšunalitehta muitala ahte lea oalle heajos oktiivástideapmi bellodagaid jienaid oassemeari ja daid mandáhtaid oassemeari gaskkas.
Med hensyn til effekter av endringene i valgloven mellom 2005 og 2009 har vi brukt programmet Celius for å se etter endringer i valgenes proporsjonalitet, altså samsvar mellom andelen av stemmene og andelen av representantene i Sametinget, over tid.	Válgalága nuppástuvvama, mii lei jagiin gaskal 2005 ja 2009, beavttuid dáfus leat atnán Celius nammasaš prográmma, vai leat sáhttán ohcat nuppástuvvamiid válggaid proporšunalitehtas, nappo oktiivástideami gaskal jienaid oassemeari ja ovddasteddjiid oassemeari Sámedikkis, áiggi badjel.
Vi har brukt indeksen Loosemore-Handbys.	Leat atnán Loosemore-Handsby-indeavssa.
Denne indeksen beregnes ved å summere prosentdifferansene mellom partienes andel av mandatene og deres andel av stemmene.	Dán indeavssa rehkenastá go oktii bidjá proseantadifferánssaid gaskal bellodagaid mandáhttaoassemeari ja jienaid oassemeari.
Deretter deles summen på 2. Indeksen gir et enkelt mål på hvor mange prosentpoengs avvik det er for de partiene som er overrepresentert (henholdsvis underrepresentert) i forhold til en perfekt prosentvis representasjon.	Dasto juohkit supmi guvttiin. Indeaksa addá álkes mihtu das man ollu proseantapoeaŋŋalaš spiehkasteapmi lea bellodagaide mat leat liiggásovddastuvvon (dahje váilevašovddastuvvon) ollislaš proseantasaš ovddasteami hárrái.
Fordelen med indeksen er at den er enkel å forstå og tolke.	Ovdamunni indeavssain lea ahte dan lea álki ipmirdit ja dulkot.
Indeksen uttrykker avviket fra fullstendig proporsjonalitet i prosentpoeng, og jo høyere indeksverdi, jo mindre proporsjonal er valgordningen.	Indeaksa muitala spiehkasteami ollislaš proporšunalitehtas proseantapoeaŋŋain, ja mađi stuorit indeaksaárvu, dađi unnánit proporšunála lea válgavuohki.
Svakheten med Loosemore Endring over tid: Med hensyn til oppslutningen om de fire partiene er vi både interessert i endringer i oppslutning i periodene mellom 1997–2005 og 2009–2017 og i endring i oppslutning, altså svingninger fra ett valg til det neste.	Geahnohisvuohta Loosemore-Hanbys 5. Rievdamat áiggi badjel: Go lea sáhke guorraseamis dán njealji bellodahkii, de beroštit mii sihke guorraseami rievdamiin áigodagain gaskal 1997-2005 ja 2009-2017 ja guorraseami rievdamiin, namalassii rievddadeamit válggas válgii.
Vi har derfor benyttet økonometriske effektmodeller, nærmere bestemt en såkalt panelmodell med flere nivåer.	Leat danin atnán ekonometralaš beaktomodeallaid, namalassii nu gohčoduvvon panelamodealla mas leat máŋga dási.
Modellene måler oppslutningen for de fire partiene per valgår innen valgkretsene.	Modeallat mihtidit guorraseami dán njealji bellodahkii juohke válgajagi, válgabiriid siskkobealde.
Tid, det vil si valgår, er dermed det første nivået, mens valgkretsene er det andre nivået.	Áigi, dat mearkkaša válgajahki, lea dasto vuosttaš dássi, válgabiiret fas nubbi dássi.
Vi opererer altså både med tverrsnittstall der vi sammenligner valgoppslutningen i sametingsvalgene med stortingsvalgene, og endringstall der vi sammenligner endringene i oppslutning fra valgår til valgår.	Bargat nappo sihke rastáčuohpahatloguiguin, go buohtastahttit válgaguorraseami gaskal sámediggeválggaid ja stuorradiggeválggaid, ja rievdanloguiguin go buohtastahttit guorraseami rievdamiid válgajagiid gaskkas.
6. Regresjonsmodellene: Under har vi presentert de komplette regresjonsmodellene med diagnostikk.	6. Regrešuvdnamodeallat: Vuolde leat ovdanbuktán ollislaš regrešuvdnamodeallaid aktan diagnostihkain.
Hanbys indeks er imidlertid at den overdriver disproporsjonaliteten i systemer med mange partier.	indeavssain lea aŋkke ahte dat badjelmeari lasiha eahpeproporšunalitehta vuogádagain main leat ollu bellodagat.
I valgene til Sametinget har antall lister variert fra 27 i 1993 til 15 i 1997, med et snitt på mellom 19 og 20 lister per valg.	Sámedikki válggain leat listtuid logut rievddadan 27 rájes jagis 1993 gitta 15 rádjái jagis 1997, gaskamearálaččat gaskal 19 ja 20 listu juohke válggas.
Vi har likevel valgt å bruke Loosemore-Handbys fordi vi også bruker prosentvise avvik fra perfekt proporsjonalitet for de enkelte partiene.	Leat goitge mearridan atnit Loosemore-Hanbys daningo mii maiddái atnit proseantasaš spiehkastemiid ollislaš proporšunalitehtas ovttaskas bellodagaide.
Totalt sett er slike tall lettere å tolke enn alternative indekser.	Obba lohkui lea dakkár loguid álkibut dulkot go molssaevttolaš indeavssaid.
I tillegg er vi interessert i endring over tid, og da spiller det mindre rolle akkurat hvilken indeks vi bruker.	Dasa lassin beroštit mii rievdamis áiggi badjel ja de ii leat nu stuora mearkkašupmi das makkár indeavssa atnit.
7. Grafiske framstillinger: Her presenterer vi en variant av grafene i fig. 2.4 der vi har trukket linjer mellom punktene (valgårene).	7. Gráfalaš ovdanbuktimat: Dás ovdanbuktit eará variántta govadaga 2.4 gráfain, mas čuoggáid (válgajagiid) gaska leat njulgen sázuid.

3_verdiskapning_i_stn_omradet.pdf.xml

3 Verdiskapning i STN-området	3 Árvoháhkan SED-guovllus
Per Tovmo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet	Per Tovmo, Norgga teknihkalaš-luonddudieđalaš universitehta/Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet
Sammendrag I denne artikkelen har jeg foreslått et opplegg for å beregne samlet verdiskapning i området i Finnmark og Troms med Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN), basert på nasjonalregnskapstall og sysselsettingsstatistikk.	Čoahkkáigeassu Dán artihkkalis lean árvalan vuogi movt sáhttá meroštallat ollislaš árvoháhkama dan guovllus Finnmárkkus ja Romssas gos Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnet (SED) lea doaimmas, nationálarehketdoallologuid ja barggolašvuođastatistihka vuođul.
Hvordan beregningsopplegget kan brukes, er illustrert ved å beregne målet for verdiskapning for årene 2013 og 2016. Beregningene viser at verdiskapningen målt per innbygger er betydelig lavere i STN-området enn gjennomsnittet for Troms og Finnmark.	Mainna lágiin meroštallanvuogi sáhttá atnit lea govviduvvon árvoháhkama árvvu rehkenastimiin jagiide 2013 ja 2016. Meroštallamat čájehit ahte árvoháhkan rehkenastojuvvon juohke ássi nammii lea mealgat vuollelis SED-guovllus Romssa ja Finnmárkku gaskameari ektui.
Forklaringen på dette er lavere yrkesdeltakelse i befolkningen i STNområdet.	Čilgehus dása lea vuollegeappot fidnooassálastin SED-guovllu álbmoga siskkobealde.
Noe av dette skyldes en høy andel eldre i befolkningen, men den viktigste forklaringsfaktoren er lavere yrkesdeltakelse i aldersgruppen som normalt sett utgjør arbeidsstyrken, sammenliknet med gjennomsnittet for Troms og Finnmark.	Muhtin muddui sáhttá dán sivvan atnit ahte doppe lea stuora oassi vuorrasit olbmot, muhto deháleamos čilgehusbuvttadahkki lea vuollegeappot fidnooassálastin ahkejoavkkus mii dábálaš dilis dahká bargoveaga, go buohtastahttá Finnmárkku ja Romssa gaskameriin.
Hvis yrkesdeltakelsen i STN-området hadde økt til gjennomsnittet for de to fylkene, ville verdiskapningen per innbygger også vært oppe på gjennomsnittet for fylkene.	Jus fidnooassálastin SEDguovllus livččii lassánan dan dássái mas dán guovtti fylkka gaskamearri lea, de livččii árvoháhkan juohke olbmo nammii maiddái leamašan fylkkaid gaskameari dási rájes.
3.1 Innledning	3.1 Álggahus
Temaet for denne artikkelen er næringsutvikling i samisk område, her definert som området i Finnmark og Troms med Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN).	Dán artihkkala fáddá lea ealáhusovdáneapmi sámi guovlluin, dás definerejuvvon guovlun Finnmárkkus ja Romssas gos Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnet (SED) lea doaimmas.
Ulike aspekter ved dette har vært studert tidligere blant annet i flere utgaver av Samiske tall forteller.	Iešguđetlágán oasit dás leat ovdal guorahallojuvvon earet eará moanat Sámi logut muitalit gáhppálagain.
Claus (2014) har studert sysselsettingen i STN-området og sett på både utvikling i sysselsetting og egenskaper ved de sysselsatte sammenliknet med andre områder.	Claus (2014) lea guorahallan barggolašvuođa SED-guovllus ja geahčadan sihke barggolašvuođa ovdáneami ja bargiid iešvuođaid, buohtastahttojuvvon eará guovlluiguin.
Skålnes (2014) har studert næringsutvikling i STN-området ved å se på egenskaper i sysselsettingsmønsteret i ulike deler av området, og endring i sysselsettingsmønsteret over tid.	Skålnes (2014) lea guorahallan ealáhusovdáneami SED-guovllus dainna vugiin ahte lea geahččan barggolašvuođaminstara iešvuođaid guovllu iešguđet osiin, ja barggolašvuođaminstara rievdamiid áiggi badjel.
Telemarksforskning har på oppdrag fra Sametinget i flere rapporter sett på næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet av å etablere seg i STN-området, se f.eks. Vareide og Roncossek (2016).	Telemarksforskning, Sámedikki gohččuma olis, lea máŋgga raporttas geahčadan ealáhusovdáneami, innovašuvnna ja man geasuheaddji lea álggahit fitnodaga SED-guovllus, geahča omd. Vareide ja Roncossek (2016).
Andre arbeid har handlet om utvikling i enkeltnæringer, som for eksempel Andersen (2017), som har sett på landbruk i samiske bosettingsområder, Broderstad og Eythòrsson (2014) har sett på fiskeri i de sjøsamiske fjordene, Riseth (2014) har sett på reindriftsnæringa, mens Andersen (2009) har studert utviklingen i primærnæringene.	Eará barggut leat geahčadan ovttaskasealáhusaid ovdáneami, nugo ovdamearkka dihte Andersen (2017), gii lea geahčadan eanandoalu sámi ássanguovlluin, Broderstad ja Eythòrsson (2014) geat leaba geahčadan mearrasámi vuonaid guolásteami, Riseth (2014) lea geahčadan boazodoalu ja Andersen (2009) lea guorahallan vuođđoealáhusaid ovdáneami.
Felles for de fleste studiene av næringsutvikling er at de ser på utviklingen ved å studere sysselsettingsmønsteret, der sammensetningen av de sysselsatte i STN-området, fordelt på næringer, sammenliknes med andre områder, eller man ser på utviklingen over tid.	Oktasaš eanaš ealáhusovdánahttima guorahallamiin lea ahte dat guorahallet ovdáneami dainna lágiin ahte geahčadit barggolašvuođaminstara, mas bargiidčoahkkádus SED-guovllus, juhkkojuvvon ealáhusaide, buohtastahttojuvvo eará guovlluiguin dahje gehččet ovdáneami áiggi badjel.
Den økonomiske utviklingen i et land måles ofte ved å se endringer i brutto nasjonalprodukt (BNP), som er et mål på samlet verdiskapning i landet og blir beregnet fra nasjonalregnskapet.	Riika ekonomalaš ovdáneami meroštallet dávjá dainna go gehččet rievdamiid brutto nationálabuktaga (BNB), mii lea mihttu riika obbalaš árvoháhkamis ja rehkenasto nationálarehketdoalu vuođul.
Dette er også det mest brukte målet når man sammenlikner økonomien i ulike land.	Dát leage eanemus geavahuvvon mihttu go buohtastahttet iešguđetge riikkaid ekonomiija.
Tall for BNP brytes også ned på fylkesnivå slik at vi kan studere verdiskapning i hvert enkelt fylke.	BNB loguid cuvkejit maiddái fylkadássái, vai sáhttit geahčadit árvoháhkama juohke ovttaskas fylkkas.
Dette betegnes ofte som brutto regionalprodukt.	Dán rehkenastet dávjá brutto regiovdnabuvttan.
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer data for fylkesfordelt nasjonalregnskap.	Statistihkalaš guovddášdoaimmahat (SGD) almmuha nationálarehketdoalus dáhtaid fylkkaid mielde juhkkojuvvon.
Bidraget i denne artikkelen er å lage et mål på verdiskapningen i STN-området basert på nasjonalregnskapstall fra SSB.	Buktu dán artihkkalis lea ráhkadit SED-guovllu árvoháhkamii mihtu man vuođđun leat SGD:a nationálarehketdoalu logut.
Nasjonalregnskapet og beregning av BNP og verdiskapning, som mål på økonomisk aktivitet i samfunnet, omfatter all produksjon av varer og tjenester i både private og offentlige virksomheter.	Nationálarehketdoallu ja BNB:a meroštallan ja árvoháhkan, mihttun servodaga ekonomalaš doaimmaide, fátmmasta buot buktagiid ja bálvalusaid buvttadeami sihke priváhta ja almmolaš doaimmain.
Vareide og Roncossek (2016) presenterer også et mål på verdiskapning i STN-området basert på regnskapsinformasjon fra bedrifter.	Vareide ja Roncossek (2016) ovdanbuktima maiddái mihtu SED-guovllu árvoháhkamii, man vuođđun leat fitnodagaid rehketdoallodieđut.
En ulempe med deres mål er at de kun får med regnskapspliktige foretak, samt at verdiskapningen i offentlig sektor er utelatt.	Okta váivvádus sudno mihtus lea ahte soai duššo njámasteaba fitnodagaid main lea rehketdoallogeatnegasvuohta, ja ahte árvoháhkan almmolaš sektoris báhcá.
Særlig det siste innebærer at man mister mye av verdiskapningen, siden en høy andel av sysselsettingen i STN-området er innen offentlig sektor.	Erenoamážit duot maŋit mearkkaša ahte manahit ollu árvoháhkama, daningo stuora oassi barggolašvuođas SED-guovllus lea almmolaš sektoris.
For eksempel var 41 prosent av sysselsettingen i 2012 innen undervisning, offentlig administrasjon eller helse- og omsorgstjenester (Claus 2012).	Ovdamearkka dihte lei 41 proseanta barggolašvuođas jagis 2012 oahpaheamis, almmolaš hálddahusas dahje dearvvašvuođas ja fuolahusbálvalusain (Claus 2012).
Fordelen med målet som utvikles her, er at det omfatter verdiskapning både i privat og offentlig sektor, og dermed gir et mer helhetlig bilde av økonomisk aktivitet enn målet basert på regnskapsinformasjon.	Ovdamunni mihtus maid dás hábmet lea ahte dat fátmmasta árvoháhkama sihke priváhta ja almmolaš sektoriin, ja dainna lágiin addá eanet ollislaš gova ekonomalaš doaimmain, dan vuogi ektui mas vuođđun leat rehketdoallodieđut.
På den andre siden må det gjøres noen antakelser om verdiskapning i ulike deler av økonomien som kan bidra til at målet ikke er helt presist.	Nuppe dáfus ferte dás dahkat muhtin navdduid árvoháhkama hárrái muhtin osiin ekonomiijas, mat sáhttet dahkat ahte mihttu ii leat áibbas dárkil.
Dette beskrives nærmere nedenfor.	Dát čilgejuvvo vuolleleappos.
I artikkelen har jeg beregnet verdiskapningen for to år, men tanken er at dette skal være et mål som lett kan oppdateres når nye data foreligger, og det kan også beregnes for tidligere perioder slik at utviklingen kan studeres over tid.	Artihkkalis lean rehkenastán árvoháhkama guovtti jahkái, muhto jurdda lea ahte dát galgá leat mihttu maid álkit sáhttá ođasmáhttit go ođđa dáhtat leat sajis, ja dan sáhttá maiddái rehkenastit vássán áigodagaide anne vai ovdáneami beassá geahčadit áiggi badjel.
Denne artikkelen handler kun om verdiskapning målt ved BNP.	Dát artihkal guovdilastá duššo árvoháhkama mii lea BNB bokte mihtiduvvon.
Den tar ikke opp økonomiske aktiviteter som ikke registreres i BNP, som ulønnet arbeid i husholdninger og frivillig arbeid.	Dás eat oainne ekonomalaš doaimmaid mat eai šatta oassin BNB:ii, nugo dállodoalu barggut ja eaktodáhtolaš barggut main ii leat bálká.
Når disse aktivitetene ikke er inkludert, vil BNP undervurdere samfunnets verdiskapning (Brunvoll og Kolshus (red.) 2011).	Go dát doaimmat eai leat fátmmastuvvon, de BNB duolbmá servodaga árvoháhkama (Brunvoll ja Kolshus (red.) 2011).
Produksjon av varer i form av jakt og fiske til eget bruk og andre typer utmarksbruk er inkludert, men etter det jeg kjenner til, fordeles det på fylker etter samme nøkkel som for markedsrettet næring.	Buktagiid buvttadeapmi bivddus ja guolásteamis iežas atnui, ja eará lágan meahcástallamat leat fátmmastuvvon, muhto mu dieđu mielde dát juhkkojuvvojit fylkkaide seamma vugiin go márkanii oaivvilduvvon ealáhusat.
I nordområdene er det sterk tradisjon for egenproduksjon fra jakt, fiske, reindrift og mange former for utmarksbruk (Sametinget 2016, Holen m. fl. 2017).	Davviguovlluin lea nanu vierru alcceseaset buvttadit bivddu, guolásteami, boazodoalu ja ollu eará meahcástallamiid bokte (Sámediggi 2016, Holen je. 2017).
Reindrift er familienæring der familiemedlemmer i alle aldre medvirker til produksjon, og kvinnene bidrar i stor grad til verdiskapning som ikke registreres i BNP.	Boazodoallu lea bearašealáhus mas buot agát bearašlahtut leat fárus buvttadeamis, ja nissonolbmot ovddidit ollu árvoháhkamis mii ii čálihuvvo BNB:ii.
Det kan derfor tenkes at når vi bruker samme fordelingsvekter som for markedsrettet næringsvirksomhet, innebærer det at verdien av egenproduksjon undervurderes i det fylkesfordelte nasjonalregnskapet, og at verdiskapningen i STN-området dermed blir noe undervurdert.	Sáhttá danin jurddašit ahte seamma juogustusdeattut, go márkanii oaivvilduvvon ealáhusdoaimmain, mielddisbuktet ahte dán árvu dulbmojuvvo fylkkaide juhkkojuvvon nationálarehketdoalus ja ahte árvoháhkan SED-guovllus dasto maiddái dulbmojuvvo.
3.2 Et mål for verdiskapning	3.2 Árvoháhkamii mihttu
I dette avsnittet beskrives hvordan målet for verdiskapning i STN-området er bygd opp.	Dán teakstaoasis válddahuvvo movt SED-guovllu árvoháhkama mihttu lea huksejuvvon.
Det som oftest omtales som verdiskapning i en region, er bruttoproduktet.	Dan maid dávjjimusat gohčodit árvoháhkamin min regiovnnas lea bruttobuvtta.
Bruttoproduktet er verdien av all produksjon i regionen fratrukket vareinnsatsen, dvs. råvarer eller ferdigvarer som brukes i produksjonen.	Bruttobuvtta lea árvu mii boahtá buot regiovnna buvttadeamis, mas leat geassán gálvobiju, namalassii álgoávdnasiid dahje válmmasbuktagiid maid atnet buvttadeamis.
Dette må trekkes fra for å unngå dobbelttelling.	Dan ferte váillidit, vai hehtte duppallohkama.
Beregningene vil baseres på data over sysselsetting og det er derfor informativt å uttrykke bruttoproduktet ved antall sysselsatte: (1) 𝐵𝑟𝑢𝑡𝑡𝑜𝑝𝑟𝑜𝑑𝑢𝑘𝑡 = 𝐵𝑟𝑢𝑡𝑡𝑜𝑝𝑟𝑜𝑑𝑢𝑘𝑡 𝑝𝑒𝑟 𝑠𝑦𝑠𝑠𝑒𝑙𝑠𝑎𝑡𝑡 × 𝑎𝑛𝑡𝑎𝑙𝑙 𝑠𝑦𝑠𝑠𝑒𝑙𝑠𝑎𝑡𝑡𝑒	Rehkenastimiid vuođđun atná dáhtat barggolašvuođas ja danin oažžu eanet dieđuid go deattuha bruttobuktaga juohke bargi nammii: (1) Bruttobuvtta = Juohke bargi bruttobuvtta x bargiidlohku
Det er ikke mulig å ha informasjon om verdiskapning for alle sysselsatte, så i praksis gjøres beregninger av SSB på næringsnivå:	Ii leat vejolaš atnit árvoháhkama dieđuid juohke bargi nammii, nu ahte geavatlaččat SGD:s dahket meroštallamiid ealáhusdásis
(2) Bruttoprodukt i næringen = Bruttoprodukt per sysselsatt i næringen x antall sysselsatte i næringen	(2) Ealáhusa bruttobuvtta = Juohke bargi bruttobuvtta ealáhusas x bargiidlohku ealáhusas
Verdiskapningen i en region, målt ved bruttoproduktet, er da summen av bruttoproduktet i alle næringene i regionen, beregnet ved (2).	Árvoháhkan regiovnnas, mihtiduvvon bruttobuktaga bokte, lea dasto buot regiovnna ealáhusaid bruttobuktagiid submi, rehkenaston (2.) bokte.
Det fremgår av relasjon (2) at vi møter to utfordringer når bruttoproduktet for STN-området skal beregnes, vi må finne (det gjennomsnittlige) bruttoproduktet per sysselsatt i de ulike næringene, og vi må finne ut hvor mange som er sysselsatt i de ulike næringene i området.	Relašuvnnas (2) ovdanboahtá ahte deaivvadit guvttiin hástalusain go galgat meroštallat SEDguovllu bruttobuktaga. Fertet gávnnahit (gaskamearálaš) bruttobuktaga juohke bargi nammii dain iešguđetlágán ealáhusain ja fertet gávnnahit man gallis leat barggus guovllu iešguđetlágán ealáhusain.
Hvordan dette håndteres, beskrives under.	Mainna lágiin dan gieđahallá lea čilgejuvvon vuollelis.
Den første utfordringen er at vi ikke kjenner verdiskapning (bruttoprodukt) per sysselsatt i de ulike næringene i STN-området, siden det ikke publiseres statistikk over dette.	Vuosttaš hástalus lea ahte mii eat dieđe mii árvoháhkan (bruttobuvtta) lea juohke bargi nammii dain iešguđetlágán ealáhusain SED-guovllus, daningo das ii almmuhuvvo makkárge statistihkka.
Det må derfor gjøres et anslag på verdiskapningen per sysselsatt.	Ferte dasto navdit ollu árvoháhkan juohke bargi nammii lea.
Jeg bruker her samme fremgangsmåte som Nyhus og Tovmo (2013), som har beregnet verdiskapningen for Trondheims-regionen.	Anán dás seamma bargovuogi go Nyhus ja Tovmo (2013), geat leaba rehkenastán árvoháhkama Troandinregiovdnii.
Trondheims-regionen består av totalt ni kommuner i Trondheims-området.	Troandinregiovdnii gullet obba lohkui ovcci suohkana Troandima guovllus.
Nyhus og Tovmo antar at verdiskapningen per sysselsatt i Trondheims-regionen er den samme som i SørTrøndelag fylke.	Nyhus ja Tovmo navdiba ahte árvoháhkan juohke bargu nammii Troandinregiovnnas lea seamma go Lulli-Trøndelag fylkkas.
Med tanke på målet for verdiskapning i STN-området innebærer dette en antakelse om at verdiskapning per sysselsatt i de ulike næringene i delene av STN-området som ligger i Troms fylke, er den samme som verdiskapningen per sysselsatt for hele Troms fylke i de samme næringene.	SED-guovllu árvoháhkama mihtu dáfus sisttisdoallá dát navddu ahte árvoháhkan juohke bargi nammii dain iešguđetlágán ealáhusain mat leat dain osiin SED-guovllus mat gullet Romssa fylkii, lea seamma go árvoháhkan juohke bargi nammii olles Romssa fylkkas seamma ealáhusain.
For delene av STN-området som ligger i Finnmark, brukes tall for verdiskapning per sysselsatt i hele Finnmark fylke.	Dan oassái SED-guovllus mii lea Finnmárkkus adnojit logut árvoháhkamis juohke bargi nammii olles Finnmárkku fylkka ovddas.
Hvis verdiskapningen per sysselsatt faktisk er lavere i STN-området enn i fylkene, vil verdiskapningen i STN-området overestimeres.	Jus árvoháhkan juohke bargi nammii duođas lea vuollegeappos SED-guovlluin go fylkkain, de árvoháhkan SED-guovlluin badjelmeari estimerejuvvo.
Dette vil imidlertid ha mindre å bety når man studerer utviklingen over tid, så lenge et avvik her er rimelig stabilt.	Dás aŋkke lea unnit mearkkašupmi go guorahallá ovdáneami áiggi badjel, nu guhká go spiehkasteapmi dás lea oalle stáđis.
I SSBs statistikk for fylkenes bruttoprodukt fordelt på næringer er flere næringer slått sammen.	SGD:a statistihkain fylkkaid bruttobuktagiin juhkkojuvvon ealáhusaide leat ollu ealáhusat bidjon oktii.
Dataene som er tilgjengelige for sysselsetting, er mer detaljerte ettersom disse blir publisert etter hovedgruppe av næringer, det vil si de to første tallene i bedriftenes kode i standard for næringsklassifisering (NACE-kode).	Dáhtat mat lea olahan muttus barggolašvuođas leat eanet bienalaččat, dan dihte go daid almmuhit ealáhusaid váldojoavkkuid vuođul, namalassii dan guokte vuosttaš logu vuođul mat leat fitnodagaid kodain ealáhusluohkkájuoguid standárddain (NACE-koda).
Dette gjør det nødvendig å slå sammen en del næringer både for bruttoprodukt og sysselsetting når man skal beregne regionens verdiskapning.	Dát dagaha dárbbašlažžan oktii náitit muhtin ealáhusaid sihke bruttobuktaga ja barggolašvuođa hárrái go galgá meroštallat regiovnna árvoháhkama.
A1 i appendikset gir en oversikt over hvilke 31 næringer anslaget for den regionale verdiskapningen baseres på.	Tabealla A1 appendiksas addá oppalašgeahčastaga dan 31 ealáhusas mat regiovnna árvoháhkama navddu vuođđun leat.
I tillegg til å beregne bruttoproduktet fra næringene gjør SSB beregninger av bruttoproduktet for boligtjenester som ikke relateres til sysselsetting.	Lassin ealáhusaid bruttobuktaga meroštallamii, de SGD rehkenastá bruttobuktaga viessobálvalusaide mat eai čadno barggolašvuhtii.
Årsaken er at boligkapital utgjør en så stor andel av den samlede kapitalbeholdningen at det er viktig at nasjonalregnskapet fanger opp ytelsene av denne delen av kapitalen.	Ágga das lea ahte viessokapitála dahká dan mađe stuora oassemeari ollislaš kapitáladuvssas ahte lea dehálaš ahte nationálarehketdoallu njámasta dán kapitála oasi buvttuid.
I beregningene her utelates dette, siden man legger vekt på næringsutvikling.	Rehkenastimiin dás guođán daid, danin go guovdilastán ealáhusovdáneami.
Når resultatene presenteres nedenfor, vil verdiskapningen i STNområdet sammenliknes med tilsvarende størrelser i Troms og Finnmark.	Go bohtosat ovdanbuktojit vuollelis, de SED-guovlluid árvoháhkan buohtastahttojuvvo vástideaddji mahtodagaiguin Romssas ja Finnmárkkus.
Boligtjenester er derfor også utelatt der.	Viessobálvalusat leat danin doppe maiddái guđđojuvvon.
Den andre utfordringen er at vi ikke kjenner antall sysselsatte i STN-området eksakt.	Nubbi hástalus lea ahte eat dieđe vissásit bargiid logu SED-guovllus.
Det laveste nivået SSB publiserer sysselsettingsstatistikk på, er kommuner, noe som betyr at vi ikke for eksempel kan inkludere deler av en kommune.	Vuollegeamos dásis mas SGD almmuha barggolašvuođastatistihkaid leat suohkanat, mii mearkkaša ovdamearkka dihte ahte eat sáhte fátmmastit muhtin oasi suohkaniin.
I 2016 omfattet STN-området 21 kommuner og 10 kommunedelområder (Slaastad 2016).	Jagis 2006 fátmmastii SED-guovlu 21 suohkana ja 10 gielddaoasseguovlluid (Slaastad 2016).
Av disse 31 kommunene ligger 13 i Finnmark, 14 i Troms og fire i Nordland.	Dan 31 suohkanis ledje 13 suohkana Finnmárkkus, 14 Romssas ja njealje Nordlánddas.
Jeg følger Skålnes (2014) og tar ut bykommunene Alta, SørVaranger og Tromsø.	Čuovvolan Skålnesa (2014) ja guođán gávpotsuohkaniid Álaheaju, Mátta-Várjjaga ja Romssa.
I tillegg gjør jeg ytterligere en avgrensing ved å ta ut de fire kommunene i Nordland fylke som inngår i STN-området.	Dasa lassin dagan vel ovtta ráddjejumi go váillidan dan njealji suohkana Nordlándda fylkkas mat leat oassin SED-guovllus.
Dette vil forenkle beregningene av verdiskapning, og i tillegg utgjør den samiske befolkningen majoriteten av befolkningen i bare en av de fire kommunene (Tysfjord).	Dát álkida rehkenastimiid árvoháhkamis ja dasa lassin lea duššo okta dan njealji suohkanis (Divttasvuotna) gos sámi álbmot dahká eanetlogu álbmogis, nu ahte olles suohkan lea oassin SED-guovllus.
Siden deler av kommuner ikke kan tas ut, velger jeg å inkludere alle kommunene i Troms og Finnmark der deler av kommunene ligger i STN-området.	Dan dihte go oasit suohkaniin eai sáhte leat oassin, lean válljen fátmmastit buot suohkaniid Romssas ja Finnmárkkus, main oasit suohkanis gullet SED-guvlui.
Kommunene som inkluderes, er dermed som vist i tabell 3.1: Metoden beskrevet over vil altså måle samlet verdiskapning i kommunene i tabell 1 slik at vi måler verdiskapningen i kommunene i Troms og Finnmark fylker der hele eller deler av kommunen er innenfor STN-området.	Suohkanat mat leat fátmmastuvvon leat vuosihuvvon tabeallas 3.1.: Bargovuohki maid badjelis lean čilgen galgá nappo mihtidit obbalaš árvoháhkama tabealla 1 suohkaniin, nu ahte sáhttit mihtidit árvoháhkama suohkaniin Romssa ja Finnmárkku fylkkain main olles dahje oasit suohkanis leat SED-guovllu siskkobealde.
3.3 Beregnet verdiskapning	3.3 Meroštallojuvvon árvoháhkan
Dette avsnittet presenterer de beregnede verdiene for verdiskapning i STN-området basert på målet beskrevet i avsnittet foran.	Dán oasis ovdanbuvttán meroštallojuvvon árvvuid mat gullet árvoháhkamii SED-guovllus, mat leat rehkenaston daid mihtuid vuođul maid badjelis lean válddahan.
Beregningene baseres på data fra 2016, siden det er de nyeste nasjonalregnskapsdata på fylkesnivå som er publisert.	Meroštallamiid vuođđun leat dáhtat jagi 2016 rájes, dan dihte go dát leat ođđaseamos nationálarehketdoallodáhtat fylkadásis mat leat almmuhuvvon.
I tillegg har jeg gjort tilsvarende beregninger basert på data fra 2013 for å illustrere hvordan målet kan benyttes til å studere utviklingen i verdiskapning over tid.	Dasa lassin lean dahkan sullasaš rehkenastimiid dáhtaid vuođul jagis 2013 govvidan dihte movt mihtu sáhttá atnit guorahallat árvoháhkama ovdáneami áiggi badjel.
Alle data er hentet i Statistikkbanken i SSB.	Buot dáhtat leat vižžon SGD:a Statistihkkabáŋkkus.
Tall for verdiskapning er hentet fra nasjonalregnskapsstatistikken.	Árvoháhkama logut leat vižžon nationálarehketdoallostatistihkas.
Data for sysselsetting er registerdata hentet fra arbeidsmarkedsstatistikken.	Dáhtat barggolašvuođas leat registtardieđut vižžon bargomárkanstatistihkas.
I analysene under benyttes også data for folketall, alderssammensetning og andre egenskaper ved befolkningen.	Lađastallamis vuolleleappos anán maiddái dáhtaid olmmošlogus, ahkečoahkkádusas ja álbmoga eará iešvuođain.
Her er data hentet fra KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) i SSB.	Daid dáhtaid lean viežžan SGD:a KOSTRA:s (Suohkan-Stáhta-Raporteren).
Tall for verdiskapning sier ofte lite i seg selv, og det er derfor nyttig å sammenlikne med tall for andre områder.	Árvoháhkama logut iešalddis muitalit dávjá unnán ja lea danin ávkkálaš buohtastahttit eará guovllu loguiguin.
Her har jeg valgt å benytte bruttoproduktet for Troms og Finnmark samlet sett som sammenlikningsgrunnlag.	Dás lean válljen atnit Romssa ja Finnmárkku bruttobuktaga čoahkkehámis buohtastahttinvuođđun.
Dette er det samme som de faktiske tallene publisert av SSB i nasjonalregnskapsstatistikken, bortsett fra at verdien av boligtjenester er fratrukket.	Dát leat seamma go dat duohta logut maid SGD almmuha nationálarehketdoallostatistihkas, earetgo ahte viessobálvalusaid árvvut leat váilliduvvon.
Ulempen ved å sammenlikne med fylket er at verdiskapningen i STN-området vil inngå også i sammenlikningsgrunnlaget, mens fordelen er at man sammenlikner med områder som er rimelig like i næringssammensetning og bosettingsmønster.	Váivvádus fylkkain buohtastahttit lea ahte árvoháhkan SED-guovllus fátmmastuvvo maiddái buohtastahttinvuođus, ja ovdamunni lea fas ahte buohtastahttit guovlluid mat leat oba ovttalágánat ealáhusčoahkkádusa ja ássanmálle dáfus.
Tabell 3.2 presenterer beregningene.	Tabealla 3.2. ovdanbuktá meroštallamiid.
Resultatene viser at i 2016 var bruttoproduktet, eller samlet verdiskapning, i STN-området på vel 19 milliarder kroner.	Bohtosat čájehit ahte jagis 2016 lei bruttobuvtta, dahje ollislaš árvoháhkan, SED-guovllus roahkka 19 miljárdda ruvnno.
Vareide og Roncossek (2016) beregnet samlet verdiskapning, kun basert på regnskapsinformasjon, til å være på 4,5 milliarder kroner i 2015. Den store forskjellen mellom beregningene skyldes at målet på verdiskapning som er utviklet her, omfatter all produksjon, inkludert offentlig sektor.	Vareide ja Roncossek (2016) rehkenasttiiga ollislaš árvoháhkama, duššo rehketdoallodieđuid vuođul, leat 4,5 miljárdda ruvdnon jagis 2015. Meroštallamiid gaskkas stuora erohusa sivvan lea ahte árvoháhkama mihttu, maid dás leat hábmen, fátmmasta buot buvttadeami, maiddái almmolaš sektoris.
Det bør også nevnes at noe av forskjellen kan skyldes at målet i denne artikkelen kan overvurdere verdiskapningen noe, på grunn av at verdiskapning per sysselsatt i de ulike næringene i STN-området er antatt å være lik snittet for fylkene.	Seahtit maiddái namuhit ahte oassi erohusas sáhttá boahtit das go dán artihkkala mihttu sáhttá veaháš liiggás veardidit árvoháhkama, daningo árvoháhkan juohke bargi nammii SED-guovllu iešguđetlágán ealáhusain lea navdon leat seamma go fylkkaid gaskamearri.
I 2013 var bruttoproduktet i STN-området på 15,7 milliarder kroner, noe som betyr en vekst på 21,4 prosent over de tre årene fra 2013 til 2016. Omsatt til årlige vekstrater tilsvarer dette en gjennomsnittlig årlig vekst på om lag 6,7 prosent.	Jagis 2013 lei bruttobuvtta SED-guovllus 15,7 miljárda ruvnno, mii mearkkaša ahte lei lassánan 21,4 proseanttain golmma jagis 2013 rájes 2016 rádjái. Rehkenastojuvvon jahkásaš goargŋumii lea dat seammgo 6,7 proseantasaš gaskamearálaš jahkásaš lassáneapmi.
Alle tall er i løpende priser, dvs. nominelle størrelser, noe som vil si at det ikke er tatt hensyn til prisveksten i samme periode.	Buot logut leat rievddadeaddji hattit, namalassii nominealla mahtodagat, mii mearkkaša ahte haddegoargŋun seamma áigodagas ii leat vuhtiiváldon.
Hvis vi antar at prisveksten for det som er produsert av verdier i STN-området, er lik prisveksten for alt som er produsert i Fastlands-Norge i samme periode, er realveksten på 12,5 prosent.	Jus navdit ahte haddegoargŋun árvvuin mat leat buvttaduvvon SED-guovllus lea seamma go haddegoargŋun visot dain mat leat buvttaduvvon Nannan-Norggas seamma áigodagas, de lea reálagoargŋun 12,5 proseanta.
Real- eller volumvekst får vi ved å ta ut den delen av veksten som skyldes inflasjonen mellom 2013 og 2016 og ikke skyldes vekst i produsert kvantum.	Reála- dahje hivvodatgoargŋuma oažžut go váillidit dan oasi goargŋumis mii lea šaddan inflašuvnna dihte gaskal 2013 ja 2016, ja ii leat šaddan hivvodat buvttadeami dihte.
Dette betyr at hvis vi tenker oss at alt som produseres i området, kan slås sammen til en vare, ville det i 2016 blitt produsert 12,5 prosent flere enheter av denne varen enn i 2013. Veksten er altså betydelig.	Dát mearkkaša ahte jus jurddašit ahte visot mii buvttaduvvo guovllus sáhttá oktiičaskkit oktan buvttan, de livčče jagis 2016 buvttaduvvon 12,5 proseanta eanet gáhppálagat dán buktagis go jagis 2013, nappo lea lassáneapmi fuopmášahtti.
For å sammenlikne verdiskapning mellom geografiske områder av ulik størrelse, som land eller regioner, skaleres ofte bruttoprodukt (for regioner) og brutto nasjonalprodukt (for land) med innbyggertallet i de aktuelle områdene.	Go galgá buohtastahttit árvoháhkama geográfalaš guovlluid gaskkas, mat leat iešguđetlágán mahtosaččat, nugo riikkaid dahje regiovnnaid, de dávjá heivehit bruttobuktaga (regiovnnaid) ja brutto nationálabuktaga (riikkaid) áššáigullevaš guovlluid ássiidloguide.
I STN-området var bruttoproduktet, eller verdiskapningen, på 334 567 kroner per innbygger i 2016. Folketallet i perioden var rimelig stabilt, slik at veksten på 21,7 prosent er omtrent like stor som veksten i total verdiskapning.	SED-guovllus dagai bruttobuvtta, dahje árvoháhkan, 334 567 ruvnno juohke ássi nammii jagis 2016. Olmmošlohku áigodagas lei oalle stáđis, nu ahte lassáneapmi, mii lei 21,7 proseanta, lei sullii seamma mahtosaš go obbalaš árvoháhkama lassáneapmi.
I tabell 2 presenteres også tallene for Troms og Finnmark samlet sett.	Tabeallas 2 ovdanbuvttán maiddái Romssa ja Finnmárkku loguid čoahkkehámis.
En sammenlikning viser at verdiskapningen per innbygger i STN-området i 2016 var vel 84 prosent av tilsvarende verdi for Troms og Finnmark.	Okta buohtastahttin mii lea dahkkon vuosiha ahte árvoháhkan juohke ássi nammii SED-guovllus jagis 2016 lei goit 84 proseanta Romssa ja Finnmárkku vástideaddji árvvus.
I 2013 var imidlertid verdiskapningen per innbygger bare vel 80 prosent av det den var for Troms og Finnmark, så forskjellen er redusert på grunn av den sterkere veksten i STN-området.	Jagis 2013 lei árvoháhkan juohke ássi nammii duššo birrasiid 80 proseanta Romssa ja Finnmárkku árvvus, nu ahte erohus lea unnon SED-guovllu garra lassáneami dihte.
Helt nederst i tabell 2 vises tallene for Norge totalt.	Áibbas vuolemusas tabeallas 2 oaidnit loguid mat leat Norgii obbalaččat.
Dette er summen av bruttoproduktene beregnet fylkesvis og vil derfor avvike fra de offisielle tallene for veksten i brutto nasjonalprodukt (BNP) for hele landet.	Dát lea submi bruttobuktagiin mat leat rehkenaston juohke fylkkas ja mat danin spiehkastit almmolaš loguin čadnon olles riikka brutto nationálabuktaga (BNB) lassáneapmái.
Det fremgår at verdiskapningen per innbygger både i STN-området og i Troms og Finnmark er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet, slik som tidligere studier også har vist.	Ovdanboahtá ahte árvoháhkan juohke ássi nammii sihke SED-guovllus ja Romssas ja Finnmárkkus lea mealgat vuolleleappos go riikagaskamearri, nugo dutkamat ovdal maiddái leat vuosihan.
Samtidig er det sterkere vekst både i Troms og Finnmark samlet sett og i STN-området, slik at forskjellen er redusert i løpet av perioden.	Seammás lea garra lassáneapmi sihke Romssas ja Finnmárkkus obbalaččat ja SED-guovllus, nu ahte erohusat leat unnon áigodagas.
Hva er forklaringen på at verdiskapningen per innbygger er lavere i STN-området enn i Troms og Finnmarks samlet sett?	Mii lea čilgehus dasa ahte árvoháhkan juohke ássi nammii lea vuollegeappos SED-guovllus go Romssas ja Finnmárkkus obbalaččat?
Verdiskapningen per sysselsatt i de ulike næringene er per antakelse den samme, så det kan utelates som forklaring.	Árvoháhkan juohke bargi nammii dain iešguđetlágan ealáhusain navdit leat seamma, nu ahte dat ii dohkke čilgehussan.
Men næringssammensetningen er forskjellig, og hvis det er slik at STN-området har en «ugunstig» næringssammensetning i den forstand at en større andel av de sysselsatte jobber i næringer med lav verdiskapning, kan dette gi en lavere verdiskapning.	Muhto ealáhusčoahkkádus ii leat ovttalágán ja jus lea nu ahte SED-guovllus lea «gánnáhahtekeahtes» ealáhusčoahkkádus, daningo stuorimus oassi bargiin barget ealáhusain main lea unnán árvoháhkan, de dát sáhttá dagahit vuollegeappot árvoháhkama.
Det kan undersøkes ved å relatere bruttoproduktet til antall sysselsatte i stedet for til folketallet.	Dán sáhttá iskkat go čatná bruttobuktaga bargiid lohkui, baiccago olmmošlohkui.
Dette er gjort i tabell 3.3.	Tabeallas 3.3. lea nu dahkkon.
Tallene i tabell 3.3 viser at i 2013 var verdiskapningen per sysselsatt i STN-området 98 prosent av tilsvarende størrelse for Troms og Finnmark samlet sett.	Logut tabeallas 3.3 čájehit ahte jagis 2013 lei árvoháhkan juohke bargi nammii SED-guovllus 98 proseanta vástideaddji mahtodagas Romssas ja Finnmárkkus obba hámis.
Det betyr at noe av avviket i verdiskapning mellom STN-området og Troms og Finnmark kan forklares av næringssammensetning.	Dat mearkkaša ahte oasáš spiehkasteamis gaskal SED-guovllu ja Romssa ja Finnmárkku sáhttá čilget ealáhusčoahkkádusain.
I 2016 er imidlertid verdiskapningen per sysselsatt høyere i STNområdet, slik at næringssammensetning isolert sett bidrar til høyere verdiskapning enn i Troms og Finnmark samlet sett.	Jagis 2016 lei aŋkke árvoháhkan juohke bargi nammii badjelis SEDguovllus, nu ahte ealáhusčoahkkádus akto buktá eanet árvoháhkama go Romsa ja Finnmárku čoahkkehámis.
Denne endringen er også noe av forklaringen på at verdiskapningen per innbygger i STN-området er mer lik resten av Troms og Finnmark i 2016 enn i 2013. Siden forskjeller i næringssammensetning, noe som vi i denne sammenhengen forstår som forskjeller i verdiskapning per sysselsatt, ikke kan forklare hvorfor verdiskapningen per innbygger er lavere i STN-området enn i fylkene totalt sett, må det åpenbart henge sammen med sysselsettingsandelen i befolkningen.	Dát nuppástuvvan lea maiddái oassi čilgehusas dasa ahte árvoháhkan juohke ássi nammii SED-guovllus eanet sulastahttá Romssa ja Finnmárkku jagis 2016, go jagis 2013. Daningo erohusat ealáhusčoahkkádusas, maid mii dán oktavuođas ipmirdit erohussan árvoháhkamis juohke bargi nammii, eai nagot čilget manin árvoháhkan juohke ássi nammii lea unnánit SED-guovllus go fylkkain obba hámis, de ferte dat áibbas čielgasit leat čadnon álbmoga bargiidoassemearrái.
Tall for sysselsettingsandelen, både målt i forhold til totalt innbyggertall og antall innbyggere i alderen 16–66 år, er presentert i tabell 4. Tallene i tabell 4 viser en sysselsettingsandel, målt i forhold til innbyggertallet, som er om lag 10 prosentpoeng lavere i STN-området enn det som er snittet for Troms og Finnmark for begge årene, og det er en betydelig forskjell.	Barggolašvuođaoassemeari logut, sihke mihtiduvvon obbalaš ássiidlogu dáfus ja loguid dáfus ássiin mat ledje gaskal 16-66 jagi, lea vuosihuvvon tabeallas 4. Logut tabeallas 4 čájehit barggolašvuođaoassemeari meroštallojuvvon ássiidlogu ektui, mii SED-guovllus lea birrasiid 10 proseantapoeaŋŋa vuollelis go Romssa ja Finnmárkku gaskamearri, goappaš jagiide, ja das lea mihtilmas erohus.
Forskjellen er enda større når andelen måles i forhold til antall innbyggere i alderen 16–66 år.	Erohus lassána vel eanet go oassemearri meroštallojuvvo ássiidlogu ektui ássiin mat leat gaskal 16-66 jagi.
Hvor mye dette betyr, kan illustreres ved et tankeeksperiment der vi tenker oss at andelen sysselsatte i STN-området øker til gjennomsnittet for Troms og Finnmark.	Man ollu mearkkašupmi das lea, sáhttá govvidit jurddaeksperimeanttain mas jurddašit ahte bargiid oassemearri SED-guovlluin lassánii Romssa ja Finnmárkku gaskameari rádjái.
Dette ville i 2016 gitt om lag 4 000 flere sysselsatte.	Dát livččii jagis 2016 addán birrasiid 4 000 eanet bargi.
Hvis vi også tenker oss at de nye sysselsatte hadde fordelt seg på næringer som fantes i 2016, slik at det hadde blitt en prosentvis like stor sysselsettingsvekst i alle næringer, ville det gitt et bruttoprodukt på 393 000 per innbygger.	Jus jurddašit ahte dát ođđa bargit livčče juohkásan ealáhusaide dego 2016:s, nu ahte livččii gártan seamma proseantasaš stuoru bargguiduhttinlassáneapmi buot ealáhusain, de livččii dagahan ahte bruttobuvtta lei šaddat 393 000 juohke ássi nammii.
Da ville verdiskapningen vært 99,1 % av snittet for Troms og Finnmark, noe som betyr at nesten hele forskjellen i verdiskapning per innbygger kan forklares med at sysselsettingsandelen er lavere i STN-området.	Dalle livččii árvoháhkan leamašan 99,1% Romssa ja Finnmárkku gaskamearis, mii máksá ahte goasii olles erohusa árvoháhkamis juohke ássi nammii sáhttá čilget dainna ahte barggolašvuođaoassemeari lea vuollegeappot SED-guovllus.
Klarer vi å forklare hvorfor sysselsettingsandelen er lavere?	Nagoditgo čilget manin barggolašvuođaoassemearri lea vuollegeappot?
Alderssammensetningen i befolkningen er en viktig faktor.	Álbmoga ahkečoahkkádus lea dehálaš buvttadahkki.
En lav andel innbyggere i alderen som normalt sett er yrkesaktiv, vil gi en lavere sysselsettingsandel.	Go ássiid, mat leat dan agis goas dábálaččat leat bargoárjjalaččat, oassemearri lea unni, de dat addá vuollegeappot barggolašvuođaoassemeari.
For å undersøke dette har jeg sammenliknet andelen av innbyggere i alderen 16–66 år.	Iskkan dihte dán lean mun buohtastahttán oassemeari ássiin gaskal 16-66 jagi.
Selv om mange av de yngste går på skole, er det denne aldersgruppen som vanligvis regnes som arbeidsstyrken.	Vaikko oallugat dain nuoramusain vázzet skuvllaid, de lea aŋkke dát ahkejoavku maid dábálaččat navdet bargoveahkan.
Tallene i tabell 4 viser at STNområdet har en noe lavere andel i alderen 16–66 år enn snittet for Troms og Finnmark, og årsaken er i første rekke en høyere andel eldre i befolkningen.	Tabealla 4 logut vuosihit ahte SED-guovllus lea oassemearri gaskal 16-66 jagi veaháš vuollegeappos go Romssa ja Finnmárkku gaskamearri, ja ágga dása lea vuosttažettiin ahte vuorrasit olbmuid oassemearri lea alladeappot.
Det må derfor forventes at yrkesdeltakelsen i området er lavere.	Ferte danin vuordit ahte fidnooassálastin guovllus lea vuollegeappot.
For å si noe om utviklingen fremover presenteres også andelen av befolkningen som var under 17 år i 2016. Den er også lavere i STN-området og indikerer at utfordringen med en relativt lav andel av befolkningen i arbeidsstyrken vil forsterkes i årene fremover.	Vai sáhttá dadjat juoidá ovdáneamis ovddasguvlui, de ovdanbuktojuvvo maiddái oassemearri álbmogis geat ledje vuollel 17 jagi 2016:s. Dat lea maiddái vuollegeappot SED-guovllus ja čujuha ahte hástalus das ahte oalle vuollegis oassemearri álbmogis leat bargoveagas, dat lassána jagiin mat bohtet.
Et annet forhold som kan forklare forskjellen, er variasjon i andelen av dem som normalt sett er i arbeidsstyrken, men som ikke er i arbeid for eksempel fordi de er arbeidsledige eller av andre grunner er falt ut av arbeidsstyrken.	Eará dilálašvuohta mii sáhttá čilget erohusa lea molsašuvvan oassemearis sis geat dábálaččat leat bargoveagas, muhto geat eai leat barggus, ovdamearkka dihte daningo sis ii leat bargu dahje eará ákkaid dihte leat gártan bargoveaga olggobeallái.
Jeg har undersøkt dette ved å se på data for antall registrerte som uførepensjonister eller som arbeidsledige, begge størrelsene målt i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 16–66 år.	Lean guorahallan dán go lean geahččan dáhtaid mat vuosihit loguid sis geat leat čálihuvvon bargonávccahisvuođapensionistan dahje geat leat bargguhisvuođas, goappaš mahtodagat meroštallojuvvon logu ektui ássiin geat leat gaskal 16-66 jagi.
Tallene er rapportert i tabell 4 og viser at uføreandelen er høyere i STN-området.	Loguid lean raporteren tabeallas 4 ja dat čájehit ahte bargonávccahisvuođaoassemearri lea stuoribut SED-guovllus.
I 2016 var antall uførepensjonister i forhold til innbyggertallet i alderen 16–66 i overkant av 13 prosent og om lag sju prosentpoeng høyere enn snittet i Troms og Finnmark.	Jagis 2016 lei bargonávccahisvuođapensionisttaid lohku, logu ektui ássiin gaskal 16-66 jagi, badjelaš 13 proseanta ja birrasiid čieža proseantapoeaŋŋa badjelis go Romssa ja Finnmárkku gaskamearri.
Videre er andelen arbeidsledige noe høyere.	Joatkevaččat lea sin oassemearri, geat leat bargguhisvuođas, veaháš vel badjelis.
I de to årene tallene er beregnet for, er ledigheten om lag et halvt prosentpoeng høyere i STN-området enn snittet for Troms og Finnmark.	Dan guovtti jagis, go meroštallamat leat dahkkon, lea bargguhisvuohta birrasiid bealle proseantapoeaŋŋa badjelis SED-guovllus go Romssa ja Finnmárkku gaskamearri.
Dette er lavere enn rapportert av NAV, men det skyldes at her er ledigheten målt i forhold til antall personer i aldersgruppen 16–66 år, og ikke i forhold til arbeidsstyrken, som er lavere.	Dát lea vuollelis go maid NAV raportere, muhto dat lea dan dihtego dás lea bargguhisvuohta mihtiduvvon logu ektui olbmuin geat ledje ahkejoavkkus 16-66 jagi, ja ii bargoveaga ektui, mii lea vuollegeappot.
3.4 Oppsummering	3.4 Oktiigeassu
I denne artikkelen har jeg foreslått et opplegg for å beregne samlet verdiskapning i STNområdet.	Dán artihkkalis lean árvalan vuogi movt sáhttá meroštallat SED-guovllu obbalaš árvoháhkama.
Hvordan beregningsopplegget kan brukes, er illustrert ved å beregne målet for årene 2013 og 2016. Beregningene viser at verdiskapningen målt per innbygger er betydelig lavere i STN-området enn gjennomsnittet for Troms og Finnmark.	Mainna lágiin meroštallanvuogi sáhttá atnit lea govviduvvon meari rehkenastimiin jagiide 2013 ja 2016. Meroštallamat čájehit ahte árvoháhkan meroštallojuvvon juohke ássi nammii lea mealgat vuollelis SED-guovllus, dan ektui mii dahká Romssa ja Finnmárkku gaskameari.
Forklaringen på dette er lavere yrkesdeltakelse i befolkningen.	Čilgehussan dasa lea vuollegeappot fidnooassálastin SED-guovllu álbmoga siskkobealde.
Noe av dette skyldes en høy andel eldre i befolkningen, men den viktigste forklaringsfaktoren er lavere yrkesdeltakelse i aldersgruppen som normalt sett utgjør arbeidsstyrken, enn det som er gjennomsnittet i Troms og Finnmark.	Muhtin oassi sivas manin ná lea, guoddá dat ahte doppe lea stuorra oassi álbmogis vuorrasit olbmot, muhto deháleamos čilgehusbuvttadahkki lea ahte fidnooassálastin lea vuollegeappos ahkejoavkkus mii dábálaš dilis dahká bargoveaga, go buohtastahttá Finnmárkku ja Romssa gaskameriin.
Hvis yrkesdeltakelsen hadde økt til snittet for de to fylkene, ville verdiskapningen per innbygger også vært oppe på gjennomsnittet for fylkene.	Jus fidnooassálastin SED-guovllus livččii lassánan dan dássái mas dán guovtti fylkka gaskamearri lea, de livččii árvoháhkan juohke ássi nammii maiddái leamašan fylkkaid gaskameari dási rájes.
Dette betyr at det er et stort potensial i området når det gjelder vekst i næringsutviklingen fremover.	Dát muitala ahte guovllus leat nanu vejolašvuođat lassánahttit ealáhusovdáneami ovddas guvlui.

5_studiepoengproduksjon_i_samiske_sprak.pdf.xml

5 Studiepoengproduksjon i samiske språk	5 Oahppočuoggáid buvttadeapmi sámegielas
Kevin Johansen, cand.polit. UiT / Universidad de Granada.	Kevin Johansen, cand.polit. UiT / Universidad de Granada.
Seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Nordland	Seniorráđđeaddi Nordlándda Fylkkamánnis
I en stadig mer spesialisert verden er det et økende samfunnsbehov for høy kompetanse i samisk språk.	Čoahkkáigeassu: Máilmmis, gos dađistaga eambbo spesialiserejuvvo, de lea servvodatdárbbu mielde eambbo dárbu ahte sámegielas lea alla gelbbolašvuođa.
Fagpersoner med kompetanse i samisk på høyere nivå er nødvendig for å sikre at samfunnets behov for samisk kompetanse blir dekket, men det betyr også mye for språkenes utvikling.	Lea hui dárbu fágaolbmuide, geain lea gelbbolašvuohta sámegielas alit dásis, go galgat sihkkarastit gokčat sámegiela gelbbolašvuođa servodaga dárbbu mielde, muhto das lea maid mearkkašupmi giella ovdáneapmái.
Studieprogrammer i samisk på høyere nivå vil være med på å styrke samiske språks status både i samiske samfunn, men også i storsamfunnet.	Sámegiela oahppoprográmmat alit dásis leat mielde nanneme sámegiela árvodási sihke sámi servodagas ja maiddái stuora servodagas.
Artikkelen ser på utviklingen i høyere utdanning i samisk de siste ti årene, både for sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk.	Artihkkalis guorahalan movt sámegiella lea ovdánan alit oahpahusas dan logi maŋemus jagis, sihke lullisámegielas, julevsámegielas ja davvisámegielas.
Eksamener i samisk språk er i denne perioden avlagt ved Samisk høgskole, Universitetet i Tromsø og Nord universitet, samt ved de tidligere institusjonene som har fusjonert til disse institusjonene.	Sámegiela eksámenat leat čađahuvvon Sámi allaskuvllas, Romssa universitehtas ja Davvi universitehtas, ja maiddái dat ovddeš ásahusat mat leat ovttastuhtton dáidda ásahusaide.
Gjennom denne artikkelen vil man avdekke utviklingen i studiepoengproduksjon og bidra til at de som skal treffe beslutninger om tiltak på området, har kunnskap om høyere utdanning i samisk språk.	Dán artihkkala bokte gehččo movt oahppočuoggáid buvttadeapmi lea ovdánan ja galgá leat veahkkin sidjiide geat galget mearridit doaibmabijuid suorgái, vai sis lea máhttu sámegiela alit oahpahusa hárrái.
5.1 Innledning	5.1 Álggahus
Det har i en årrekke vært høy interesse for samiske elevtall i skolen og i hvilken grad disse går opp eller ned.	Lea jahkeviissaid mielde leamaš olu beroštupmi sámegiela ohppiidlohkui skuvllas ja movt dat lassánit dahje njidjet.
Høyere samisk språkutdanning har det derimot vært mindre oppmerksomhet rundt.	Sámegiela alit giellaoahpahussii lea leamaš unnit fuomášupmi.
For at samiske språk skal være levende samfunnsspråk og ikke kun nettverksspråk, må de helst brukes på de fleste arenaer i samfunnet, og samisktalende må være i stand til å bruke språket på disse arenaene.	Jus sámegiella galgá leat ealli servodatgiella iige dušše fierpmádatgiella, de ferte dat gullot eanas servodat arenain ja sámegielagat fertejit atnit giela dain arenain.
Terminologiutvikling og bruk av samisk i høyere utdanning og forskning er sentrale momenter for å sikre at samisk kan brukes overalt og på et høyt nivå.	Terminologiijaovdáneapmi ja sámegiela atnu alit oahpahusas ja dutkamis leat guovddáš momeanttat go galgá sihkkarastit ahte sámegiella adno juohke sajis ja alit dásis.
Derfor er det betydningsfullt å inneha kunnskap om studiepoengproduksjonen i samisk og se utviklingen av denne over tid.	Danne lea mávssolaš go lea ipmárdus sámegiela oahppočuoggáid buvttadeamis ja beassá oaidnit movt dat guhkit áiggi badjel ovdána.
Dette kan bidra til å treffe beslutninger om målrettede tiltak for å styrke bruken av samisk på høyt nivå og for å vurdere hvor det er behov for differensierte virkemidler.	Dat sáhttá leat veahkkin go galgá mearridit ulbmillaš doaibmabijuid vai nannet sámegiela anu alit dásis ja go galgá árvvoštallat gosa lea dárbu earuheaddji váikkuhangaskaomiid.
Artikkelen vil omhandle studieproduksjonen ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr studier i samisk språk i høyere utdanning.	Artihkal válddahallá oahppočuoggáid buvttadeami alit oahpahusásahusain Norggas, gos fállet sámegiela oahpahusa alit dásis.
I Samiske tall forteller 6 så vi på studiepoengproduksjon fra 2008 til 2012. Den nåværende artikkelen går derfor inn i en tidsserie der vi forsøker å se utviklingen i et lengre perspektiv.	Áigeperspektiiva lea dan logi maŋemus oahppojagi. Sámi logut muitalit 6 geahčaimet oahppočuoggáid buvttadeamis 2008 gitta 2012. Dán artihkkalis guorahallo áigeráiddu ektui, mas geahččalit guorahallat movt ovdáneapmi lea dáhpáhuvvan guhkit áiggi ektui.
Det blir altså lagt vekt på samiske språkkurs som er studiepoenggivende.	Geahččat sámegiela giellakurssaid main oažžu oahppočuoggáid.
Det betyr at man avlegger en eksamen ved et høyere lærested og får studiepoeng ut fra arbeidsomfanget på kurset.	Dat mearkkaša ahte čađaha eksámena alit oahppoásahusas ja oažžu oahppočuoggáid bargomeari ovddas mii lea kurssas.
Denne artikkelen ser på gjennomførte kurs i samisk språk.	Dát artihkal geahččá čađahuvvon kurssaid sámegielas.
5.2 Samisk høyere utdanning i et historisk perspektiv	5.2 Sámegiela alit oahpahus historjjálaš geahčastagas
Universitetet i Oslo var den første institusjonen som tilbydde samisk høyere utdanning i Norge.	Oslo universitehta lei vuosttaš ásahus mii fálai sámegiel alit oahpahusa Norggas.
De hadde professorat i samisk helt tilbake til 1870-tallet.	Sis lea leamaš professor sámegielas juo 1870-logus.
Etter hvert ble det også utvikla samiske kurs ved Universitetet i Tromsø.	Dađistaga ovddiduvvojedje sámegiel kurssat Romssa universitehtas maid.
I en periode var det også samiske kurs ved blant anna lærerutdanninga i Alta.	Ovtta gaskka lei sámegiel oahpahus earret eará oahpaheaddjeoahpus Álttás maiddái.
Samisk høgskole ble oppretta i 1989. Formålet var å dekke det samiske samfunnets behov og styrke samisk kompetanse, og kurs i samisk var naturlige studietilbud.	Sámi allaskuvla ásahuvvui 1989. Ulbmil lei gokčat sámegiela servodatdárbbu ja nannet sámegiela gelbbolašvuođa, ja sámegiel kurssat ledje lunddolaš oassin oahppofálaldagain.
Under opprettinga av Universitetet i Tromsø i 1972 ble det påpekt at institusjonen hadde en rekke oppgaver å ivareta i Nord-Norge når det gjaldt å tjene landsdelens behov innenfor samfunnslivet i vid forstand.	Go Romssa universitehta ásahedje 1972, de čujuhuvvui ahte ásahusas ledje ollu fuolahan barggut Davvi-Norggas, mii guoskkai viidát riikkaoasi servodatdárbbuide. Earenoamážiid deattuhedje sámi álbmoga dárbbuide.
Særlig ble behovene til den samiske befolkningen understreket.	Go Stuoradiggi meannudii St.dieđ. nr. 34 (2001-2001)
Som en følge av Stortingets behandling av St.meld. 34 (2001–2002) Kvalitetsreformen om høyere samisk utdanning og forskning ble universitetet tillagt et nasjonalt ansvar for samisk og urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling.	Kvaliteahttaođastus Alit sámi oahpu ja dutkama birra, de biddjui universitehtii našuvnnalaš ovddasvástádus sámi ja eamiálbmot guoski dutkamiidda, oahpahussii ja gaskkusteapmái.
Styrking av samisk språk ble videre et av de viktigste tiltakene i realiseringa av universitetets egen samiske strategiplan.	Sámegiela nannen šattai okta dain mávssoleamos doaibmabijuin go galge duohtandahkat universitehta iežas sámi strategiijaplána.
Universitetet i Tromsø fusjonerte med Høgskolen i Finnmark i 2013 og ble til UiT Norges arktiske universitet, som igjen fusjonerte med Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad i 2016. Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø tilbød i hovedsak kurs i nordsamisk.	Romssa universitehta ovttastahttui Finnmárkku allaskuvllain 2013 ja šattai UiT Norgga árktalaš universitehtan, mii fas ovttastahttui Narviikka allaskuvllain ja Hárštá allaskuvllain 2016. Sámi allaskuvla ja Romssa universitehta váldofálaldat lei davvisámegiela kurssa.
Studenter som ønsket høyere utdanning i lulesamisk og sørsamisk, reiste ofte til svenske universiteter for å gjennomføre språkstudiene der.	Studeanttat geat áigo alit oahpahusa julevsámegielas ja lullisámegielas manne dávjá Ruoŧa universitehtaide čađahit giellaoahpahusaid doppe.
I 1980 tok Lærerutdanningsrådet kontakt med Levanger lærerhøgskole (som ble en del av Høgskolen i Nord-Trøndelag etter høgskolereformen i 1994 og seinere fusjonerte til Nord universitet) med ønske om at lærerhøyskolen skulle ta ansvar for å opprette en halvårsenhet i sørsamisk.	1980 válddii Lærerutdanningsrådet (oahpaheddjiid oahpahusráđđi) oktavuođa Levanger oahpaheaddjeallaskuvllain (mii šattai oassin Davvi-Trøndelága allaskuvllain maŋŋil allaskuvlaođastusa 1994 ja mii maŋŋil ovttastahttui Davvi universitehtain) dainna sávaldagain ahte oahpaheaddjeallaskuvla galggaše váldit ovddasvástádusa álggahit jahkebeale oahpahusa lullisámegielas.
Studiet starta opp høsten 1981, og i 1988 ble det tilsatt en stipendiat i sørsamisk.	Oahpahus álggahuvvui čakčat 1981 ja 1988 virgáduvvui stipendiáhtta lullisámegielas.
Bodø lærerhøgskole (som seinere ble Høgskolen i Bodø og så Universitetet i Nordland før også den fusjonerte til Nord universitet) oppretta et artiumkurs i lulesamisk tidlig på åttitallet.	Bådåddjo oahpaheaddjeallaskuvla (mii maŋŋil šattai Bådåddjo allaskuvlan ja de Nordlándda universitehtan, mii maŋŋil fas ovttastahttui Davvi universitehtain) álggahii artiumkurssa julevsámegielas álggu geahčen 1980-logu.
I 1985 starta lulesamisk 1 på 30 studiepoeng.	1985 álggahuvvui julevsámegiella 1 mas ledje 30 oahppočuoggá.
Høgskolelektoren var et konkret resultat av stipendiatstillingen ved at den første hovedfagseksamenen i lulesamisk ble avlagt i 1999. I 2000 ble en professor II i lulesamisk tilsatt.	Allaskuvlalektor lei konkrehtalaš boađus stipendiáhttavirggis danne go son lei vuosttaš gii čađahii váldofágaeksámena julevsámegielas 1999. 2000 virgáduvvui julevsámegiela professor II. 2012 gerge vuosttáš julevsámegiela bachelor studeanttat Nordlándda universitehtas.
1. januar 2016 ble det gjennomført en fusjon mellom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag.	Ođđajagimánu 1.beaivvi 2016 ovttastahttojedje Nordlándda Universitehta, Nesna allaskuvla ja Davvi-Trøndelága allaskuvla.
– nå har nasjonalt ansvar for både lulesamisk og sørsamisk språk i lærerutdanningene, og man kan sette inn tiltak for begge språkene, som har en rekke av de samme utfordringene.	Dat mielddisbuktá ahte seamma ásahusas – Davvi universitehtas lea dál našuvnnalaš ovddasvástádus sihke julevsámegielas ja lullisámegielas oahpaheaddjeoahpuin, ja sáhttá bidjat doaibmabijuid johtui goappaš suopmaniidda, main leat olu dain seamma hástalusain.
5.3 Betydningen av samisk språk ved universiteter og høyskoler	5.3 Sámegiela mearkkašupmi universitehtain ja allaskuvllain
For at samiske språk skal være levende samfunnsspråk, er det viktig at de kan brukes på de fleste arenaer i samfunnet.	Jus sámegiella galgá leat ealli servodatgiella, de lea dárbbašlaš ahte dat sáhttet adnot eanas arenain servodagas.
Derfor er det nødvendig at enkelte innehar høyere formalkompetanse i samiske språk.	Danne lea mávssolaš ahte soapmasiin lea alit formálagelbbolašvuohta sámegielas.
Høyere utdanningstilbud i samisk er med på å øke samiske språks status både hos samer og i storsamfunnet.	Alit oahpahusfálaldat sámegielas lea mielde lokteme sámegiela árvvu sihke sápmelaččain, ja maiddái stuoraservodagas.
En rekke studier har vist at det å ta tilbake språket er en viktig del av selvbestemmelsen for urfolk og minoriteter.	Máŋggat dutkamušat leat čájehan ahte váldit ruovttoluotta giela lea mávssolaš oassi eamiálbmot ja unnitlogučearddaid iešmearrideapmái.
I samfunnet er det en stadig økende etterspørsel etter kandidater med høy samiskspråklig kompetanse, både som språkarbeidere, i stillinger innenfor utdanning, i byråkratiet og i media, for å nevne enkelte institusjoner.	Servodagas lea dađistaga lassánan jearru kandidáhtaide geain lea alit sámegiela gelbbolašvuohta, sihke oahpahusas, byråkratiijas, giellabargiin ja medias, namuhan dihte muhtin ásahusaid.
Høyere utdanningstilbud i samisk er også avgjørende for at samisk skal kunne brukes som forskningsspråk.	Alit oahppofálaldat sámegielas lea maiddái mearrideaddjin dasa ahte sámegiela galgá sáhttit atnit dutkangiellan.
5.4 Fokus og satsing på elevtall og studenttall	5.4 Ohppiidlogu ja studeantalogu fuomášupmi ja áŋgiruššan
Mange av dem som jobber med å styrke og utvikle samiske språkkurs på høyere nivå – studiepoenggivende språkkurs – uttrykker frustrasjon over mangel på politisk interesse og finansiering av språksatsingen.	Máŋggas sis geat barget nannemiin ja ovdánahttimiin sámegiela giellakurssaid alit dásis – fuolastuvvet go politihkkárat unnán beroštit ja ruhtadit giellaáŋgiruššama giellakurssaid hárrái, main lea vejolaš oažžut oahppočuoggáid.
Dette står i kontrast til elevtallene for samisk i grunnopplæringa og spesielt i grunnskolen.	Dat lea vuostálasvuohta sámegiela ohppiidlogu ektui vuođđooahpahusas ja earenoamážiid vuođđoskuvllas.
Tabellen under viser artikkelforfatterens egne vurderinger av den skjematiske forskjellen mellom samiske elevtall i skolen og studenttall på universitets- og høyskolenivå: Tabellen viser at det er vesentlig forskjell mellom vilkårene for samisk satsing i skolen og i høyere utdanning.	Tabealla vuollelis čájeha artihkalčálli iežas árvvoštallamiid skoválaš erohusas gaskal sámegiela ohppiidlogu ja studeantalogu universitehtain ja allaskuvladásis: Tabealla čájeha ahte lea stuora erohus eavttuin sámegiela áŋgiruššamis skuvllas ja alit oahpahusas.
Media viser veldig stor interesse for utviklingen i samiske elevtall, men nesten ingen interesse for hvor mange kandidater som gjennomfører samiske kurs innenfor høyere utdanning.	Media berošta hui ollu sámegiela ohppiidlogu ovdáneamis, muhto ii báljo obanassiige beroš man ollu kandidáhta čađahit sámegiela kurssaid alit oahpahusas.
Politisk interesse kan være noe vanskeligere å måle, og den sammenfaller også i stor grad med medieinteressen.	Politihkalaš beroštumi lea veahá váddásit meroštallat, ja váikkuha hui olu dan ektui movt media berošta áššis.
Politikerne kommenterer gjerne på det media spør om.	Politihkkárat kommenterejit áinnas dan maid media jearrá.
Likevel kan man med stor rett hevde at politikerne er interessert i elevtallene, men noe mindre interessert i studiepoengproduksjonen og kandidatproduksjonen i samisk.	Goitge sáhttá rievtti mielde čuoččuhit ahte politihkkárat beroštit ohppiidlogus, ja unnit beroštit oahppočuoggáid buvttadeamis ja kandidáhttabuvttadeamis sámegielas.
Sametingets voksenopplæringsprogram som ga studiepoeng, altså kurs innenfor høyere utdanning, viser likevel at selv med redusert vektlegging av dette nivået kan politikerne treffe nødvendige tiltak for å øke studiepoengproduksjonen og således sikre at flere kandidater får samisk kompetanse på et høyt nivå.	Sámedikki rávisolbmuid oahpahusprográmma mas olaha oahppočuoggáid, namalassii dušše kurssain alit oahpahusas, čájeha vaikko lea unnit fuomášupmi dán dásis, de sáhttet politihkkárat mearridit dárbbašlaš doaibmabijuid vai lassánit oahppočuoggáidbuvttadeapmi. Dan bokte de sihkkarastit ahte eambbo kandidáhtat ožžot sámegiela gelbbolašvuođa alit dásis.
Den økonomiske situasjonen er også ulik.	Ekonomalaš dilli lea maid iešguđetlágan.
I grunnopplæringa (grunnskolen og videregående opplæring) er det et eget statstilskudd til kommuner som har elever som får samiskopplæring.	Vuođđooahpahusas (vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas) lea sierra stáhtadoarjja suohkaniidda gos leat oahppit geat ožžot oahpahusa sámegielas.
Dette er et særtilskudd ut fra antall gruppetimer i samisk som gjennomføres i kommunen, og ligger per i dag på noe over 500 kroner for hver gruppetime.	Dát lea sierradoarjja dan mielde man ollu čađahuvvojit joavkodiimmu suohkanis, ja dál lea dat badjelaš 500 ruvnno juohke joavkodiimmu ovddas.
For universiteter og høyskoler finnes ikke slike særtilskudd.	Universitehtaide ja allaskuvllaide eai leat dakkár sierradoarjagat.
Her mottar alle UH-institusjoner midler for antall studiepoeng som produseres etter en studiepoengindikator og en kandidatindikator.	Dáppe ožžot buot UA-ásahusat doarjagiid juohke oahppočuoggáid ovddas mat buvttaduvvojit oahppočuoggáid indikáhtora mielde ja kandidáhttaindikáhtora mielde.
Dette er to av flere elementer i en resultatindikator der begge inngår i ei åpen ramme, det vil si at beløpene avgjøres av hvor mange studiepoeng og hvor mange kandidater institusjonen produserer hvert år.	Dát leat guokte máŋgga elemeanttas boađusindikáhtoris mas goappašagat leaba rabas rámmaid siskkobealde, mii mearkkaša ahte ruhtasupmi mearriduvvo dan mielde man ollu oahppočuoggát ja man galle kandidáhta ásahus buvttada jahkásaččat.
Jo flere studiepoeng og kandidater en UH-institusjon produserer, jo mer midler får institusjonen i overføringer fra departementet.	Mađi eambbo oahppočuoggáid ja kandidáhta okta UA-ásahus buvttada, dađi eambbo ruhtada departemeanta ásahusa.
Kandidatindikatoren ble innført for at det også skulle belønnes å tilby lengre gradsstudier og ikke bare enkeltstående kurs.	Kandidáhttaindikáhtor ásahuvvui maid dan dihte vai galggai bálkkašit daid geat fállet guhkit grádaoahpahusaid iige dušše ovttaskas kurssa.
Fortsatt er det om lag halvparten av studentene som ikke gjennomfører sine studier på normert tid på nasjonalt plan.	Ain dál lea dušše bealli studeanttain geat eai čađat oahpuideaset normerejuvvon áigái našuvnnalaš plánaid mielde.
Resultatindikatorene i åpen ramme er positive insitamenter for å sikre at UH-institusjonene bestreber seg på flest mulig avlagte eksamener og flest mulig gjennomførte studieløp.	Boađusindikáhtorat rabas rámmain leat movttiideaddjin dasa vai sihkkarastá UA-ásahusaid áŋgiruššat oažžut eanemus lági mielde studeanttaid čađahit eksámeniid ja ahte nu eatnagat go vejolaš gergehit oahpuid.
Imidlertid er utfordringen at det for samisk språk, og det gjelder alle samiske språk, ofte er så få kandidater at produksjonen av studiepoeng og kandidatproduksjonen økonomisk blir svært beskjeden.	Goitge lea hástalus sámegielas, ja dat guoská buot sámegielaide, go dávjá leat nu unnán kandidáhtat ahte oahppočuoggáid buvttadeapmi ja kandidáhtta buvttadeapmi leat áibbas unnán.
I praksis er det faktisk slik at institusjonene taper penger på å tilby samiske språkkurs og studietilbud.	Praktihkalaččat mearkkaša dan ahte ásahusat gillájit ruđalaččat go fállet sámegiel giellakurssaid ja oahppofálaldagaid.
Derfor finnes det få incitamenter for å satse hardt på samiske språkkurs ved UHinstitusjonene.	Danne leat unnán movttiidahttindoaimma áŋgiruššat garrasit oažžut sámegiel giellakurssaid UA-ásahusaide.
Man er avhengig av at de ser betydningen av å tilby samiske språkkurs’, uavhengig av økonomi.	Gáibiduvvo ahte oidnet ávkki fállat sámegiel giellakurssaid beroškeahttá ekonomiija.
Resultatindikatorene er ikke et samisk særtilskudd, men tilbys for alle studiepoenggivende kurs.	Boađusindikáhtoriin ii leat sámegiela sierradoarjja, muhto fállo buot kurssaide main oažžu oahppočuoggáid.
Det sikrer ikke langsiktighet og trygghet for samiske språksatsinger på høyere nivå.	Dat ii sihkkarastá sámegiela giellaáŋgiruššama alit oahpahusas guhkitáiggi ja oadjebasvuođa ektui.
Vi vil komme tilbake til dette under tilrådinger.	Dan birra čállo eambbo rávvagiid vuolde.
5.5 Ansvarsfordeling for samisk i høyere utdanning	5.5 Sámegiela alit oahpahusa ovddasvástádus juohku:
Samisk høgskole er i en helt spesiell posisjon ved at de har samisk som både undervisnings-, forsknings- og administrasjonsspråk og også har et overordna ansvar for all samisk høyere utdanning i Norge.	Sámi allaskuvla lea earenoamáš dilis dan ektui go sis lea sámegiella sihke oahpahus-, dutkan- ja hálddahusgiellan. Sis lea maid bajimuš ovddasvástádus buot sámi alit oahpahusas Norggas.
Sammen med UiT Norges arktiske universitet står de for den største studiepoengproduksjonen i samisk, og det er i hovedsak i nordsamisk.	Searválaga UiT Norgga árktalaš universitehtain lea sis eanemus oahppočuoggáid buvttadeapmi sámegielas, ja dat lea eanas davvisámegielas.
Levanger lærerhøgskole fikk det formelle ansvaret for sørsamisk høyere utdanning i 1986. Høgskolen i Bodø ble av Utdannings- og forskningsdepartementet tildelt ansvaret for lulesamisk høgere utdanning i 1989. Som jeg har vist over, var det imidlertid høyere språkstudier i Nordland og Nord-Trøndelag også før de nevnte institusjonene fikk det formelle ansvaret fra departementet.	Levanger Oahpaheaddjeallaskuvla oaččui formálalaš ovddasvástádusa lullisámegiela alit oahpahusas 1986. Oahpahus- ja dutkandepartemeanta attii Bådåddjo allaskuvlii ovddasvástádusa julevsámegiela alit oahpahusas 1989. Nugo lean čájehan ovdalis, de ledje alit giellaoahpahusat Nordlánddas ja Davvi-Trøndelágas maiddái ovdal go ásahusat ožžo dan formálalaš ovddasvástádusa Departemeanttas.
Fusjonen i 2016 medførte som nevnt at ansvaret for sørsamisk og lulesamisk nå tilligger samme institusjon – Nord universitet.	Ovttastupmi 2016 mielddisbuvttii, nugo namuhuvvon, ahte lullisámegiela ja julevsámegiela ovddasvástádus lea dál seamma ásahusas, namalassii Davvi universitehtas.
I noen tilfeller har kursene blitt utvikla i samarbeid mellom flere høyere utdanningsinstitusjoner, for eksempel ble sørsamisk 3 starta som et samarbeid mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Tromsø.	Muhtomin leat kurssat ovdánan go máŋga alit oahpahusásahusa lea ovttasbargan. Ovdamearkka dihte álggahuvvui lullisámegiella 3 go Davvi-Trøndelága allaskuvla ja Romssa universitehta ovttasbarge.
Sametingets voksenopplæringsprogram i samisk medførte at Samisk høgskole tilbød kurs gjennom voksenopplæringsprogrammet i flere samiske språk i en periode.	Sámedikki rávisolbmuid sámegiela oahpahusprográmma mielddisbuvttii ahte ovtta áigodaga fálai Sámi allaskuvla kurssaid rávisolbmuid oahpahusprográmmaid bokte máŋgga sámegiel suopmanis.
I sørsamisk har det vært studietilbud i samarbeid med Aajege – sørsamisk språk- og kompetansesenter på Røros.	Lullisámegielas lea leamaš oahppafálaldat searválaga Aajegein- lullisámi giella- ja gelbbolašvuođaguovddážiin Plassjes.
5.5.1 Studiepoengproduksjon i sørsamisk	5.5.1 Oahppočuoggáid buvttadeapmi lullisámegielas
Som nevnt i innledningen har Nord universitet ansvaret for sørsamisk i høyere utdanning, men det har vært tilbudt kurs i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet og Samisk høgskole.	Nugo namuhuvvon ovdalis de lea Davvi universitehtas ovddasvástádus lullisámegiela alit oahpahusas, muhto leat maiddái fállon kurssat searválaga UiT Norgga árktalaš universitehtain ja Sámi allaskuvllain.
Den totale studiepoengproduksjonen i sørsamisk viste en prosentvis svært klar framgang, 418 prosent på de fem første årene.	Lullisámegiela oahppočuoggáid buvttadeapmi čájehii čielga ovdáneami proseanttaid mielde, 418 proseanta viđa vuosttaš jagis.
Samtidig var det en sped begynnelse med kun 102 studiepoeng totalt i 2008. Deretter øker antall avlagte studiepoeng sterkt i 2009 og øker litt for 2010. I 2011 får vi en dropp før 2012 blir et rekordår med hele 426 studiepoeng.	Seammás lei álgu sonas, go de ledje dušše 102 oahppočuoggá 2008. 2009 lassánit čađahuvvon oahppočuoggát ollu ja 2010 lassánit vel veahá. 2011 fas unnot, dassá go 2012 šaddá olahusjahki olles 426 oahppočuoggáin.
2013 ble rekordåret hittil, og etter det har tallene gått nedover igjen.	2013 lea dán rádjái leamaš olahusjahkin ja dan rájes leat logut njiedjan fas.
Likevel er volumet de fem siste år vesentlig større enn de fem foregående år, med henholdsvis 1825 mot 1050 studiepoeng over de to femårsperiodene.	Goitge lea lohku maŋemus viđa jagis arvat eambbo go dan viđa ovddit jagis, namalassii 1825 oahppočuoggá 1050 oahppočuoggá ektui dan guovtti ovddit viđa jagi áigodagas.
Det har vært produsert 74 prosent flere studiepoeng de fem siste årene enn de fem foregående, til tross for en betydelig nedgang i de to siste årene.	Leat buvttaduvvon 74 proseanta eambbo oahppočuoggá dan viđa maŋemus jagis go dan viđa ovddit jagis, vaikko vel lea ge njiedjan ollu dan guovtti maŋemus jagis.
I 2016 ble det avlagt eksamen i fire ulike kurs, i 2012 ble det avlagt eksamener i fem ulike sørsamiske fag, mens det i 2008 kun ble avlagt eksamen i ett kurs.	2016 čađahuvvui eksámen njealji iešguđet lágan kurssas, 2012 čađahuvvo eksámenat viđa iešguđetlágan lullisámegielat fágas, ja 2008 čađahuvvui dušše ovtta kurssas eksámen.
Det ser derfor ut til at et større mangfold i studieporteføljen øker interessen for å studere samisk.	Dat čájeha ahte go lea stuorit máŋggabealatvuohta oahppofálaldagain, de maid beroštit eambbogat lohkat sámegiela.
Tabellen viser også at det er varierende kontinuitet i kurstilbud.	Tabealla čájeha maid dan ahte lea rievddadeaddji jotkkolašvuohta kursafálaldagain.
Mens det har vært produsert studiepoeng i sørsamisk 2 i fire av ti år, har det kun vært avlagt eksamen i sørsamisk 1 ved ett tilfelle. I 2012 påpekte vi at det var noe overraskende at det kun ble produsert totalt 90 studiepoeng i sørsamisk begynneropplæring.	Seammás go leat buvttaduvvon oahppočuoggát lullisámegiela 2 njealji jagis logi jagi ektui, de lea dušše okta eksámen čađahuvvon lullisámegiela 1. 2012 čujuheimmet ahte lei hirpmahuhtti go oktiibuot buvttaduvvo dušše 90 oahppočuoggá lullisámegiela álgooahpahusas.
Dette kurset krever ikke forkunnskaper i samisk språk på samme måte som sørsamisk 1 og sørsamisk 2. Fra andre steder har man observert en betydelig interesse for samiskkurs for nybegynnere, både ved UiT Norges arktiske universitet med deres kurs i samisk som fremmedspråk, ved Samisk høgskole med deres begynnerkurs i nordsamisk og sist ved Nord universitet med begynnerkurs i lulesamisk.	Dát kursa ii gáibit ovdagihtii máhttit sámegielas seamma ládje go lullisámegiella 1 ja lullisámegiella 2 dahká. Eará sajiin leat oaidnán arvat eambbo beroštumi sámegielkurssaide álggahalliide, sihke UiT Norgga árktalaš universitehta amasgielat sámegielkurssas, Sámi allaskuvlla davvisámegiela álgokurssas ja vel Davvi universitehta julevsámegiela álgokurssas.
For 2014 og 2015 har studiepoengproduksjonen for sørsamiske begynnerkurs økt til 165 for begge år.	2014 ja 2015 lassánii lullisámegiela oahppočuoggáid buvttadeapmi 165 oahppočuoggái goappaš jagiid.
Imidlertid er det et potensial for å tilby flere begynnerkurs i sørsamisk.	Goitge lea potensiála fállat eambbo álgokurssaid lullisámegielas.
Trolig vil en noe større kontinuitet kunne sikre større studentkull for sørsamisk.	Jáhkkimis eambbo jotkkolašvuohta sáhtáše sihkkarastit stuorit studeantajoavkkuid lullisámegielas.
Samtidig tilsier både få lærekrefter og et begrenset rekrutteringsgrunnlag at det neppe vil være hensiktsmessig å tilby alle kurs hvert år, om det hadde vært praktisk mulig.	Seammás čájehit unnán oahpahannávccat ja ráddjejuvvon rekrutterenvuođđu ahte ii dáiddáše ávki fállat buot kurssaid jahkásaččat, jus vel livčče ge praktihkalaččat vejolaš.
535 studiepoeng i toppåret 2012 tilsvarer ni ekvivalenter eller studentenheter, så det er fortsatt relativt få studenter det er snakk om.	535 oahppočuoggá olahusjagi 2012 lea seamma go ovcci ekvivaleanta dahje studeantaovttadaga, nu ahte lea ain oba unnán studeanttaid birra sáhka.
Det vil ha stor betydning for språklig kompetanseoppbygging i sørsamisk at det produseres flere studiepoeng i språket.	Mearkkaša hui ollu lullisámegiela gielalaš gelbbolašvuođahuksemii go buvttaduvvojit eambbo oahppočuoggát gielas.
5.5.2 Studiepoengproduksjon i lulesamisk	5.5.2 Oahppočuoggáid buvttadeapmi julevsámegielas
Nord universitet har ansvar for lulesamisk på samme måte som for sørsamisk høgere utdanning i Norge.	Davvi universitehtas lea ovddasvástádus julevsámegielas seamma ládje go lullisámegielas alit oahpahusas Norggas.
Kursene tilbys i stor grad som fleksible forelesninger med studiesamlinger ved Árran lulesamisk senter på Drag og ved campus i Bodø.	Kurssat fállojuvvojit čoagganemiid bokte Árran julevsámi guovddážis Ájluovttas ja campusis Bådåddjos.
For lulesamisk ser vi en positiv framgang i studiepoengproduksjonen.	Julevsámegielas oaidnit positiiva ovdáneami oahppočuoggáid buvttadeamis.
I 2008 ble det ikke produsert et eneste studiepoeng i lulesamisk.	2008 ii buvttaduvvon oktage oahppočuokkis julevsámegielas.
I 2009 kom man i gang med 138 studiepoeng.	2009 bohte johtui 138 oahppočuoggáin.
På de fire årene fra 2009 til 2012 har økningen vært 222 prosent.	Dan njealji jagis 2009 rájes gitta 2012 rádjái leat oahppočuoggát lassánan 222 proseanttain.
Vi ser at for 2010 var det lulesamisk 1 som hadde en betydelig produksjon, 288 studiepoeng, mens lulesamisk 2 hadde en nesten like stor produksjon året etter.	2010 lei julevsámegiella 1 mas eanemus buvttaduvvui, 288 oahppočuoggá, ja julevsámegiella 2 buvttaduvvo measta seamma ollu oahppočuoggá jagi maŋŋil.
Dette kan tyde på at det har vært samla opp en relativt stor gruppe studenter som har fulgt disse to kursene og så startet på bachelor i lulesamisk da det studietilbudet ble oppretta.	Dat sáhttá čájehit ahte lei stuora studeantajoavku geat čuvvo dan guokte kurssa ja geat de álge julevsámegiela bachelor ohppui go dat oahppofálaldat álggahuvvui.
I 2017 ble det satt ny rekord med hele 990 studiepoeng i lulesamisk.	2017 šattai ođđa olahus go de buvttaduvvo 990 oahppočuoggá julevsámegielas.
På den ene siden kan man frykte at lulesamisk dermed har brukt mye av potensialet ved at det vil være få nye studenter å rekruttere når denne gruppa er ferdig med bachelor.	Nuppe dáfus sáhttá ballat ahte julevsámegiella lea juo golahan dan potensiála mii lea go dát joavku gearggai bachelor oahpuin, go de ledje unnán ođđa studeanttat rekrutteret.
Imidlertid betyr ikke det at det ikke har vært studiepoengproduksjon i lulesamisk 1 og lulesamisk 2 i 2012, at ingen studenter har vært interessert i disse kursene. Årsaken er at de ikke ble tilbudt dette året.	Goitge ii mearkkaš dan ahte 2012 eai leat studeanttat beroštan julevsámegiella 1 ja julevsámegiella 2, go eai leat buvttaduvvon oahppočuoggát dalle, muhto dat lea dan dihte go kursa ii fállon dan jagi.
Når kurs avvikles med jevne mellomrom i stedet for årlig, kan man ikke alltid si noe sikkert om etterspørselen øker eller minker.	Go kurssat eai fállojuvvo jahkásaččat, de ii sáhte sihkkarit dadjat jus jearru lassána dahje njiedjá.
Studietilbudet har i enkelte år vært noe mer begrenset enn for sørsamisk, på det meste har det vært tilbud i tre ulike lulesamiske språkkurs samme år.	Oahppofálaldat lea muhtin jagiid leamaš eambbo ráddjejuvvon go lullisámegielas, eanemus leat fállon golbma iešguđetlágan julevsámi giellakurssa seamma jagis.
I likhet med for sørsamisk har man relativt lav tilgang på kandidater til de kursene som krever at man har hatt lulesamisk eller sørsamisk som første- eller andrespråk fra videregående opplæring.	Seamma ládje go lullisámegielas de leat maiddái julevsámegielas áibbas unnán kandidáhtat kurssaide, maidda gáibiduvvo julevsámegiella dahje lullisámegiella vuosttaš dahje nubbingiellan joatkkaskuvllas.
Derfor er det positivt og viktig at det tilbys begynnerkurs.	Danne lea buorre ja dárbbašlaš ahte fállo álgokursa.
Det sikrer flere potensielle studenter til samiske språkstudier og kan bidra til å utdanne flere samiskspråklige lærere eller kandidater som velger andre yrker med behov for høyere samisk språkkompetanse.	Dat sihkkarastá lasi válljenvári sámi giellaoahpuide ja sáhttá leat veahkkin oahpahit eambbo sámegielat oahpaheddjiid ja kandidáhtaid geat válljejit eará bargguid maidda lea dárbu alit sámegiel gelbbolašvuođa.
5.5.3 Studiepoengproduksjon i nordsamisk	5.5.3 Oahppočuoggáid buvttadeapmi davvisámegielas
Ved Samisk høgskole er praktisk talt alle kurs på samisk.	Sámi allaskuvllas leat buot kurssat sámegillii.
I denne tabellen er det kun valgt ut kurs i samisk språk og ikke kurs på samisk eller kurs med samisk innhold.	Dán tabellii leat válljejuvvon dušše kurssat sámegielas eai ge kurssat sámegillii dahje kurssat main lea sámi sisdoallu.
Når det gjelder kurstilbud på samisk, er Samisk høgskole i ei særstilling ved at de tilbyr omkring 100 kurs på samisk.	Go guoská kursafálaldagaide sámegielas, de lea Sámi allaskuvla earenoamáš dan dáfus go sii fállet birrasiid 100 kurssa sámegillii.
Dette utgjør omtrent tre firedeler av alle kurs som tilbys på samisk ved høyere læresteder i Norge.	Dat lea birrasiid golbma njealjádasoasi buot kurssain mat fállojuvvojit sámegillii alit oahpposajiin Norggas.
Tabell 5.4 viser at Samisk høgskole er den institusjonen som har produsert flest studiepoeng i samisk språk i perioden, med hele 13 499 studiepoeng.	Tabealla 5.4 čájeha ahte Sámi allaskuvla lea dat ásahus mii buvttada dán áigodagas eanemus oahppočuoggáid sámegielas, oktiibuot 14 499 oahppočuoggá.
Samisk høgskoles betydning for å sikre kandidater med høy kompetanse i samisk kan derfor ikke på noen måte overvurderes.	Sámi allaskuvlii mearkkaša earenoamáš ollu sihkkarastit kandidáhtaid geain lea alla sámegielgelbbolašvuohta.
I og med at Samisk høgskole også har flest studietilbud, ser vi en klar sammenheng mellom studietilbud og studiepoengproduksjon ved at jo flere studietilbud et lærested tilbyr i samisk, jo større blir studiepoengproduksjonen.	Go Sámi allaskuvllas leat maiddái eanemus oahppofálaldagat, de oaidnit čielga oktavuođa gaskal oahppofálaldagaid ja oahppočuoggáid buvttadeami. Mađi eambbo oahppofálaldagaid oahppoásahus fállá sámegielas, dađi eambbo buvttaduvvojit oahppočuoggát.
Innføringskurs i samisk har ikke like stor andel av studiepoengproduksjonen ved Samisk høgskole som ved andre læresteder, noe som tyder på at en større andel av studentene her er morsmålbrukere i samisk.	Sámegiela álgokursa buvttada unnit oahppočuoggáid Sámi allaskuvllas go eará oahppoásahusain, juoga mii čájeha ahte eanas oassi studeanttain dáppe lea sámegiella eatnigiellan.
Samisk høgskole har også stor kontinuitet i sine samiske språkkurs, noe som kan tyde på at de har flere fagpersoner som kan tilby kursene.	Sámi allaskuvllas lea maid buorre jotkkolašvuohta sámegiela giellakurssain, mii sáhttá mearkkašit ahte sis leat eambbo fágaolbmot geat sáhttet fállat kurssaid.
Tabellen viser også at 2017 var toppåret for studiepoengproduksjonen ved Samisk høgskole i denne perioden, med hele 2862 studiepoeng, og at tallene har gått noe opp og ned i perioden.	Tabealla čájeha maid ahte 2017 lei Sámi allaskuvllas olahusjahki buvttadeames oahppočuoggáid áigodagas, go olahedje oktiibuot 2862 oahppočuoggá. Dat čájeha maid ahte logut leat lassánan ja njiedjan áigodagas.
Den totale produksjonen av studiepoeng ved Samisk høgskole er for de fem siste årene 8747 studiepoeng, mens det for de fem foregående årene var 4752 studiepoeng.	Dan viđa maŋemus jagis leat Sámi allaskuvllas buvttaduvvon oktiibuot 8747 oahppočuoggá, seammás go dan vihtta ovddit jagi ledje 4752 oahppočuoggá.
Dette er en økning på 74 prosent, og det viser at sjøl om tallene kan gå opp og ned, så ser vi i det lange løp en klar økning i studiepoengproduksjonen.	Dat lea 74 proseanta lassáneapmi ja dat čájeha ahte vaikko logut mannet vulos bajás, de guhkit áiggi ektui lea čielga lassáneapmi oahppočuoggáid buvttadeamis.
Som vi ser, var det fra 2008 til 2011 en markant økning i studiepoengproduksjonen i nordsamisk.	Nugo oaidnit de lassánii oahppočuoggáidbuvttadeapmi davvisámegielas 2008 rájes gitta 2011 rádjái mearkkašahtti ollu.
Etter dette går den så opp og ned annethvert år.	Maŋŋil dan lassána ja njiedjá juohke nuppi jagi.
Slik Jon Todal har vist i Samiske tall forteller 4, har det de siste årene vært en nedgang i elevtallet i samisk som andrespråk i grunnskolen, etter at det i en periode var en markant oppgang i det samme elevtallet.	Nugo Jon Todal lea čájehan «Sámi logut muitalit 4», de lea daid maŋemus jagiid vuođđoskuvlla sámegiela nubbingielat ohppiid lohku njiedjan, maŋŋil go vuos lei mearkkašahtti ollu lassánan dat seamma ohppiidlohku.
Man kunne derfor anta at dette også ville gi utslag for studiepoengproduksjonen i samisk.	Danne sáhttá árvvoštallat ahte dát váikkuhii sámegiela oahppočuoggáid buvttadeapmái.
Imidlertid viser undertegnede i Samiske tall forteller 10 at nedgangen for samisk som andrespråk har stoppet opp for nord- og sørsamisk, mens det for lulesamisk har vært en betydelig oppgang.	Goitge čállen Sámi logut muitalit 10 ahte sámegiela nubbingielat logu njiedjan lea bisánan davvi- ja lullisámegielas, seammás go julevsámegielas lea hui ollu lassánan.
Hvis vi sammenholder studiepoengproduksjonen og elevtallsutviklingen i samisk, kan man ikke si at de følger hverandre.	Jus buohtastahttit oahppočuoggáid buvttadeami ja ohppiidlogu ovdáneami, de sáhttá lohkat ahte dat eai čuovo nubbi nuppi.
Studiepoengproduksjonen ser ut til å være relativt upåvirket av elevtallet.	Ohppiidlohku orru unnán váikkuheame oahppočuoggáid buvttadeapmái.
Dette illustreres også ved at 2017 er toppåret i nordsamisk studiepoengproduksjon.	Dan čájeha maiddái 2017 olahusjahki go davvisámegielas buvttaduvvo eanemus oahppočuoggát goassige.
Vi vet at språkfag generelt har hatt en alvorlig nedgang i flere år både innenfor videregående opplæring og innen høyere utdanning, der flere språkretninger har vært lagt ned de siste årene.	Mii diehtit ahte giellafágat obbalaččat lea duohtavuođas njiedjan máŋga jagi sihke joatkkaskuvllas ja alit oahpahusain, gos máŋga giellafága leat heaittihuvvon daid maŋemus jagiid.
Dette viser at ungdom i mindre grad velger språk som studievalg.	Dat čájeha ahte nuorat unnit válljejit giellafágaid oahppoválljemis.
Også dette kan ha mange årsaker, men da myndighetene fjernet kravet om obligatorisk opplæring i andrespråk i videregående opplæring, ga de kanskje samtidig signaler om at språk ikke var veldig viktig ?	Maiddái dása sáhttet leat máŋga siva, muhto go eiseválddit eai šat gáibidan geatnegahtton nubbingielat oahpahusa joatkkaskuvllas, de gánske seammás čujuhedje maid ahte giella dattege ii leat mávssolaš?
Likevel, hvis for eksempel spansk i mindre grad studeres ved norske læresteder, kan det være en ulempe for Norge, men spansk er fortsatt ikke et truet språk.	Goitge, jus ovdamearkka dihte spánskkagiela lohket unnit Norgga oahppoásahusain, de sáhttá dat leat hehttehussan Norgii, muhto spánskkagiella ii leat vuos áitojuvvon giella.
Hvis færre velger å studere samisk, kan det få store konsekvenser for samiske språk som faktisk er truet.	Jus unnit oahppit ja studeanttat válljejit lohkat sámegiela, de sáhttet leat stuora váikkuhusat sámegillii mii duohtavuođas lea áitojuvvon.
Derfor er det gledelig å se at sjøl om studiepoengproduksjonen går opp og ned, settes det også rekorder.	Danne lea illudahtti oaidnit go olahusat biddjojit, vaikko vel oahppočuoggáid buvttadeapmi rievddada ge vulos bajás.
Man kan med en viss rett hevde at samiske språkstudier relativt sett er mer populære enn øvrige språkstudier, ved at man ikke har hatt en kontinuerlig nedgang de siste årene.	Sáhttá oalle sihkkarit čuoččuhit ahte sámegiela giellaoahpuid eambbo válljejit go eará giellaoahpuid, go dat eai leat čađa gaskka njiedjan daid maŋemus jagiid.
Tabell 5.3 og figur 4 viser økning i studiepoengproduksjonen i samisk fra 2008 til i dag.	Tabealla 5.3 ja govus 4 čájeha sámegiela oahppočuoggáid buvttadeapmi lassánii 2008 rájes dássážii.
2017 er toppåret, men 2013 og 2014 har også en høy produksjon.	2017 lei olahusjahki, muhto 2013 ja 2014 buvttaduvvo maid ollu oahppočuoggát.
Den samiske studiepoengproduksjonen totalt har økt med hele 611 prosent på de ti siste årene og med 94 prosent de siste fem årene.	Sámegiela oahppočuoggáid buvttadeapmi obbalaččat lea lassánan olles 611 proseanttain dan logi maŋemus jagis ja 94 proseanta dan viđa maŋemus jagis.
Det betyr at stadig flere studerer samisk, og stadig flere avlegger eksamen i samiskspråklige studier.	Dat mearkkaša ahte eambbo studeanttat lohket sámegiela ja eambbogat čađahit eksámena sámegielat oahpuin.
Dette er svært positivt og har vært et uttalt ønske både fra Sametinget og fra statlige myndigheter.	Dat lea earenoamáš buorre ja lea juoga maid Sámediggi ja stáhta eiseválddit leat sávvan.
Ikke overraskende er studiepoengproduksjonen signifikant større for nordsamisk enn for lulesamisk og sørsamisk, men sett i forhold til hvor mange språkbrukere de ulike samiske språkene har, er ikke studiepoengproduksjonen i lulesamisk og sørsamisk mindre.	Ii hirpmástuhtte go davvisámegielas buvttaduvvojit ollu eambbo oahppočuoggát go julev- ja lullisámegielas, muhto jus geahččá dan ektui man ollu giellageavaheaddjit leat dain iešguđet sámegielain, de ii leat oahppočuoggáid buvttadeapmi unnit julev- ja lullisámegielas.
Når den totale studiepoengproduksjonen i samisk øker, medfører det at det samiske samfunnet er vinneren, uavhengig av ved hvilken institusjon studiepoengene produseres.	Go dat obbalaš oahppočuoggáid buvttadeapmi sámegielas lassána, de mielddisbuktá dat ahte sámi servodat lea vuoiti, beroškeahttá makkár ásahusas oahppočuoggát buvttaduvvojit.
Det er en styrke for samiske samfunn og for samiske studenter at de kan velge å studere samisk ved flere institusjoner, og det må også antas å være en kvalitativ styrke at flere institusjoner tilbyr kurs i samisk.	Dat nanne sámi servodaga ja sámi studeanttaid go sáhttet válljet lohkat sámegiela máŋgga ásahusas ja ferte maid jáhkkit ahte lea kvalitatiiva nanusvuohta go eambbo ásahusat fállet sámegiel kurssaid.
5.6 Tilrådinger	5.6 Rávven
Denne artikkelen har sett på studiepoengproduksjonen i samisk språk ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge.	Dát artihkal lea geahččan oahppočuoggáid buvttadeami sámegielas alit oahppoásahusain Norggas.
Tre institusjoner tilbyr i dag slike kurs: Samisk høgskole, UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet.	Golbma ásahusa fállet dakkár kurssaid, Sámi allaskuvla, UiT Norgga árktalaš universitehta ja Davvi universitehta.
Som statistikken viser, har det vært økning i studiepoengproduksjonen i samisk, mens mange andre språkfag har lavere søkertall og lavere studiepoengproduksjon enn for fem og ti år siden.	Nugo statistihkka čájeha de lea oahppočuoggáid buvttadeapmi lassánan sámegielas, seammás go eará giellafágain leat unnit ohccit ja unnit oahppočuoggáid buvttadeapmi go vihtta ja logi jagi áigi.
Slik sett må man kunne si at studiepoengproduksjonen i samisk bidrar til at samiske språk kan brukes på stadig flere arenaer i samfunnet.	Dien dáfus sáhttá dadjat ahte sámegiela oahppočuoggáid buvttadeapmi lea veahkkin dasa ahte sámegiella sáhttá adnot álelassii eambbo arenain servodagas.
For å dekke et økende behov for høy kompetanse i samisk er det nødvendig å opprettholde studiepoengproduksjonen i alle samiske språk.	Go sámegielas galgá gokčat alit gelbbolašvuođa dárbbu mii lassána dađistaga, de lea dárbu doalahit oahppočuoggáid buvttadeami buot sámegielain.
Butenschøn-utvalget påpekte at rekrutteringen til høyere utdanning i samisk starter allerede i barnehagen.	Butenchøn-lávdegoddi čujuhii ahte sámegiela rekruteren alit oahpahussii álgá juo mánáidgárddis.
Det må derfor jobbes med rekruttering til samiskspråklige tilbud både i barnehagen, grunnskolen, videregående opplæring og til universitet og høgskole.	Danne ferte rekruteret sámegielat fálaldagaid sihke mánáidgárdái, vuođđoskuvlii, joatkkaskuvlii ja universitehtii ja allaskuvlii.
Det er også viktig med rekrutteringsstillinger i høyere utdanning.	Lea maid dárbu rekruterenvirggiide alit oahpahusas.
-stillinger bør brukes i større grad enn det som er tilfelle i dag.	Stipendiáhtat ja post-doc.virggit berrejit eambbo adnot go dat maid dál dahket.
Det er viktig at ulike institusjoner har et hovedansvar for kurs i ulike samiske språk, men det bør ikke medføre at andre institusjoner ikke også skal kunne bidra til studiepoengproduksjon i faget.	Lea dárbbašlaš ahte ásahusain lea váldoovddasvástádus daid iešguđet sámegiel kurssaide, muhto ii berre mielddisbuktit ahte eará ásahusat eai sáhte leat veahkkin buvttadeame oahppočuoggáid fágas.
Samarbeid mellom institusjonene er i denne sammenheng viktig.	Dán oktavuođas lea mávssolaš ahte ásahusat ovttasbarget.
SAK 7-samarbeidet bør derfor revitaliseres.	Dan dihte berre ealáskahttit SAK 7-ovttasbarggu.
Sjøl om studiepoengproduksjonen i alle tre samiske språk må sies å være god, er tallene sammenliknet med andre språk fortsatt relativt små.	Vaikko vel oažžu ge lohkat buorren oahppočuoggáid buvttadeapmi dan golmma sámegielas, de leat goitge logut eará gielaid ektui ain oalle unnit.
Dette betyr at flere av kursene kan være i fare for å bli nedlagt fordi de ikke bidrar til inntjening for lærestedet.	Dat mearkkaša ahte máŋga kurssa sáhttet heaittihuvvot go eai leat veahkkin dineme oahppoásahussii.
Fordi samiske språk er definert som definitivt truet og alvorlig truet av UNESCO, må disse ses i ei særstilling.	Sivas go sámegielat leat UNESCO mielde definerejuvvon leat čielgasit áitojuvvon ja hui garrasit áitojuvvon, de ferte daid geahččat sierradillin.
UiT Norges arktiske universitet har vedtatt å beskytte samiske studier, slik at ikke eventuelt lavere søkertall skal føre til nedlegging av samiske kurs.	UiT Norgga árktalaš universitehta lea mearridan suddjet sámegiel oahpuid, vai unnit ohcciidlohku ii galgga mielddisbuktit ahte sámegiel kurssat heaittihuvvojit.
Dette er et eksempel andre UH-institusjoner også bør vurdere.	Dát lea ovdamearka maid UA-ásahusat maid berrejit árvvoštallat dahkat.
Resultatindikatorene bør i større grad enn i dag belønne institusjoner som tilbyr samiske språkkurs med få studenter.	Boađusindikáhtorat berrejit eambbo go dál bálkkašit ásahusaid mat fállet sámegiel kurssaid unnán studeanttaiguin.
Statistikken påviser også at det er klar sammenheng mellom antall samiske kurs en institusjon tilbyr, og den samlede studiepoengproduksjonen i samisk.	Statistihkka čájeha maiddái ahte lea čielga oktavuohta gaskal sámegiel kurssaid logu maid ásahus fállá ja dan obbalaš oahppočuoggáid buvttadeami sámegielas.
Derfor bør sentrale myndigheter vurdere incitamenter slik at institusjonene motiveres til å tilby flere samiskspråklige kurs.	Danne berrejit guovddáš eiseválddit árvvoštallat movttiidahttindoaimmaid, vai ásahusat movttáskit fállat eambbo sámegielkurssaid.
Studiepoengindikatoren og kandidatindikatoren er i denne sammenhengen ikke nok.	Dán oktavuođas ii leat oahppočuoggáidindikáhtor ja kandidáhttaindikáhtor doarvái.
NOKUT stiller kvantitative og kvalitative krav til institusjoner som skal tilby høyere utdanning, også for samisk.	NOKUT gáibida kvantitatiiva ja kvalitatiivvalaš gáibádusaid ásahusain mat galget fállat alit oahpahusa, maiddái sámegielas.
De kvalitative kravene må være de samme for samisk som for andre fag.	Kvalitatiivvalaš gáibádusat fertejit leat seamma sámegielas go eará fágain.
Samisk utdanning skal holde høy kvalitet.	Sámegiel oahpahus galgá doallat alla dási.
Derimot bidrar de kvantitative kravene til at enkelte institusjoner ikke oppretter kurs fordi de ikke oppfyller de formelle kvantitetskravene.	Goitge dagahit kvantitatiiva gáibádusat ahte muhtin ásahusat eai álggat kurssaid go eai deavdde daid formálalaš kvantitehtagáibádusaid.
Flere av de kvantitative kravene vil i overskuelig framtid være umulige å oppfylle for samiske kurs.	Máŋga dain kvantitatiiva gáibádusain boahtte áiggis šaddá veadjemeahttun olahit sámegiel kurssaiguin.
Her bør Sametinget på ny gå i dialog med NOKUT og Kunnskapsdepartementet for å finne hensiktsmessige løsninger på situasjonen.	Dán ektui berre Sámediggi ođđasit gulahallat NOKUTain ja Oahpahusdepartemeanttain vai gávnnahit ávkkálaš čovdosiid dillái.
Mediesituasjonen for samisk opplæring og utdanning er ofte preget av negative enkelthenvendelser og spådommer om at samiske språk er i ferd med å dø ut.	Mediadilli sámegiel oahpahusa ja oahpu ektui lea dávjá báinnahallan negatiiva soaittáhat dáhpáhusaide ja einnostusaide ahte sámegiella lea oalát jápmime.
For å sikre gode elevtall for samisk og en god studiepoengproduksjon i språkene er det viktig å presentere samiske språk som nyttige og viktige.	Go galgá sihkkarastit buriid ohppiidlogu sámegielas ja buori oahppočuoggáid buvttadeami gielain, de lea dárbbašlaš ovdanbuktit sámegiela ávkkálažžan ja dárbbašlažžan.
En god og effektiv rekrutteringsstrategi er viktig for å sikre at studiepoengproduksjonen i samisk holder seg på et høyt nivå i framtida.	Buorre ja beaktilis rekruterenstrategiija lea mávssolaš go galgá sihkkarastit ahte sámegiela oahppočuoggáid buvttadeamis lea alla dássi boahtteáiggis.
Her er det viktig at det tilrettelegges for ungdommer og kandidater slik at de motiveres til høyere utdanning.	Dan ektui lea dárbu ahte heivehuvvo nuoraide ja kandidáhtaide vai movttáskit alit oahpahussii.
Fleksibilitet, signalisering av gode jobbmuligheter og mulighet for studieopphold i utlandet kan bidra til at ungdom velger å studere samisk språk.	Heivehanmunni, geažuhit buriid bargovejolašvuođaid ja vejolašvuohta oahppogalledeapmái olgoriikkas sáhttet leat veahkkin dasa vai nuorat válljejit lohkat sámegiela.
Mangel på lærekrefter i samisk medfører at lærestedene ikke alltid kan tilby de samme kursene hvert studieår.	Go váilot sámegiel oahpaheaddjit, de mielddisbuktá dat ahte oahppoásahusat eai sáhte fállat daid seamma kurssaid juohke skuvlajagi.
Da er det viktig med forutsigbare ordninger som gjør at studentene kan planlegge utdanninga. For eksempel bør det gis lett tilgjengelig informasjon om når de ulike samiskspråklige studietilbudene starter opp.	De lea hui dárbbašlaš ahte leat vuorddehahtti ortnegat mat dagahit ahte studeanttat sáhttet plánet oahpu go lea álki gávdnat dieđuid goas dat iešguđet sámegielat oahppofálaldagat álggahuvvojit.
Lærestedene bør legge slike planer for flere studieår fram i tid.	Oahppoásahusat berrejit ráhkadit diekkár plánaid máŋgga oahppojahkái ovddos guvlui.
Det bør være godt informert om disse planene, og de bør være lett tilgjengelige på internett.	Dakkár plánat berrejit leat bures dieđihuvvon ja berre leat álki gávdnat interneahtas.
Et interessant spørsmål når det gjelder studiepoengproduksjonen, er om utviklingen er tilbudsdrevet eller etterspørselsdrevet.	Beroštahtti gažaldat go guoská oahppočuoggáid buvttadeapmái lea jus ovdáneapmi lea doaimmahuvvon fálaldagaid dahje jearu vuođul.
Vi har tidligere dokumentert at antall kurs påvirker hvor mange studiepoeng som produseres.	Mii leat ovdal duođaštan ahte kurssaid lohku váikkuha dasa man ollu oahppočuoggát buvttaduvvojit.
Det kan se ut som om det er en betydelig etterspørsel etter samiske språkkurs som gir studiepoeng, og at det som må til for at produksjonen skal øke ytterligere, er at det utvikles og tilbys enda flere samiske språkkurs.	Orru leamen nu ahte leat oallugat geat ohcalit sámegiel kurssaid main oažžu oahppočuoggáid, ja dat mii ferte leat sajis vai buvttadeapmi galgá ain lassánit lea ahte ovddiduvvojit ja fállojit ain eambbo sámegiel kurssat.
Et kort innblikk i samiske studieprogram viser også at mange ikke fullfører på normert tid.	Oanehis geahčastagas čájehit sámegiel oahppoprográmmat ahte máŋggas eai geargga oahpuin normerejuvvon áigái.
I en rekke tilfeller mangler likevel kandidatene lite på å få gjennomført graden.	Máŋgga dilálašvuođas váilu kandidáhtain unnán vel vai čađahit gráda.
Disse defineres gjerne som «lavthengende frukter» i akademia, og UH-sektoren bør bestrebe seg på ei oppfølging av disse kandidatene slik at de får gjennomført utdanningsløpet.	Akademalaččat sii gohčoduvvojit «vuollin heaŋgájeaddji šaddun» ja de berrejit UA-suorggis áŋgiruššat čuovvulit daid kandidáhtaid vai gergehit oahpu.
NOU 2016:18 Hjertespråket drøfter også tiltak for rekruttering.	NAČ 2016:18 Váibmogiella digaštallá maid rekruteren doaibmabijuid.
Studiepoengproduksjonen i samisk vil fortsatt være en viktig indikator for hva som er samfunnsbehovet når det gjelder samiske språk, og for å styrke statusen for samiske språk.	Sámegiela oahppočuoggáid buvttadeapmi boahtá ain leat dehálaš indikáhtor gokčat servodatdárbbuid ja nannet sámegiela gielladili.

6_samisk_filmbolge_baner_vei.pdf.xml

6 Samisk filmbølge baner vei	6 Sámi filbmabárru láidesta
Monica Mecsei, stipendiat/universitetslektor ved Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU	Monica Mecsei, stipendiáhtta/ universitehtalektor Dáidda- ja mediadiehtaga instituhtas, NTNU
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Samisk film har de siste årene hatt en bemerkelsesverdig vekst, særlig etter opprettelsen av et samisk filmsenter i Kautokeino i 2007. Veksten omfatter en markant økning i antall filmproduksjoner og kvinnelige regissører.	Sámi filbma lea daid maŋemus jagiid mearkkašahtti ovdánan, earenoamážiid maŋŋil go Sámi filbmaguovddáš ásahuvvui Guovdageidnui 2007. Leat earenoamážiid filbmabuvttadeamit ja nisson rešissevrrat mat leat lassánan.
Det økte produksjonsvolumet har gitt variasjon i filmfortellingene.	Go buvttadeami lohku lea nu ollu lassánan, de lea maid šaddan variašuvdna filbmamuitalusain.
Filmmediets popularitet, utbredelse og evne til å engasjere publikum gjør at fortellinger på film har en særlig styrke til å skape, vedlikeholde og endre forestillinger om kulturell identitet.	Filbmamedia beaggin, leavvan ja nákca mainna fátmmasta gehččiid, dagaha ahte filbmamuitalusain lea earenoamáš fápmu ráhkadit, bisuhit ja rievdadit kultuvrralaš identitehta čájáhusaid.
Samisk film er derfor en mangefasettert kraft som forener, dokumenterer, styrker og skaper ny mening i samisk kultur og identitet.	Sámi filbma lea dan dihte máŋgga bealát fápmu mii čatná, dokumentere, nanne ja ráhkada ođđa oaivila sámi kultuvrras ja identitehtas.
Som tema dekker samisk film mange ulike dimensjoner: samisk filmkultur, samisk kultur og samisk identitet.	Sámi filbma nugo temán gokčá máŋga iešguđetlágan dimenšuvnna; sámi kultuvrra ja sámi identitehta.
Kulturell flyt og samspillet mellom lokal kultur (samisk) og globalisering (filmmediet, urfolksnettverk) er særlig relevant.	Kultuvrralaš jođu ja ovttasdoaibman gaskal báikkálaš kultuvrra (sámi) ja globaliseren (filbmamedia, eamiálbmotfierpmádat) lea earenoamáš relevánta.
Å gi en fullstendig oversikt over temaet samisk film er ikke mulig.	Ii leat vejolaš ovdanbuktit ollislaš gova sámi filmma ektui.
I denne artikkelen gir jeg en skisse over samiske filmer i Norge, med særlig vekt på perioden etter Veiviseren (Nils Gaup, 1987).	Dán artihkkalis guorahalan sámi filmmaid Norggas, mas earenoamážiid čujuhan áigodahkii maŋŋil Ofelačča (Nils Gaup, 1987).
Jeg undersøker antall produksjoner pr. år og tiår, hvilke format filmene fordeler seg på, og kjønnsfordelingen i regissørrollen.	Guorahalan man ollu leat buvttaduvvon jahkásaččat ja juohke logi jagi áigodagas, makkár formáhtaide filmmat juohkásit ja makkár sohkabealjuohkáseapmi lea rešissevrarollas.
Artikkelen tar utgangspunkt i grunnlagstall om samisk film fra Nasjonalbiblioteket fra 1988 til 2017. Det totale antallet registrerte filmer i perioden er 76 filmer, hvorav over halvparten befinner seg i perioden 2010–2017. Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) viser seg som en bemerkelsesverdig driftig, nyskapende og slagkraftig aktør i utviklingen av en samisk filmkultur, ikke bare regionalt, men også i nasjonal, internasjonal og global forstand.	Artihkkala vuođđuda loguide sámi filmmaid birra mat leat Nationálabibliotehkas 1988 rájes gitta 2017 rádjái. Oktiibuot leat 76 filmma ráhkaduvvon áigodagas, mas badjel bealli lea ráhkaduvvon áigodagas 2010-2017. Internašunála Sámi Filbmainstituhtta (ISFI) čájeha mearkkašahtti doaimmalašvuođa, ođasmáhtti ja árjjalaš aktevrra go guoská sámi filbmakultuvrra ovdánahttimii, ii dušše guovllu ektui, muhto maiddái sisriikkalaččat, riikkaidgaskasaččat ja máilmmi viidosaččat.
Med sitt søkelys på regionen Nord-Norge komplementerer og utvider Nordnorsk filmsenter (NNFS) produksjonen av samisk film, for eksempel ved at det ikke er et krav om at språket er samisk.	Go fokus lea Davvi-Norga, de deavdá ja viiddida Nordnorsk filmsenter dahje Davvi-Norgga filbmaguovddáš (DNFG) maid sámi filmmaid buvttadeami, ovdamearkka dihte go ii leat gáibádus ahte giella lea sámegiella.
Funnene viser at samisk film er i vekst, og at samisk filmkultur er dynamisk, nyskapende og kulturelt bærekraftig.	Čájehuvvo ahte sámi filbma lea ovdáneame ja sámi filbmakultuvra lea dynámalaš, ođasmáhtti ja kultuvrralaččat ceavzil.
Samisk film engasjerer, har påvirkningskraft og åpner for dyptgripende menneskelige erfaringer og innsikter fordi filmene handler om en av de store samfunnsutfordringene i vår tid, særlig når det gjelder integrasjon og endringer i klima/miljø.	Sámi filbma geasuha, das lea váikkuhanfápmu ja rahpá čiekŋalis olmmošlaš vásáhusaid ja ipmárdusa danne go filmmat leat daid stuora servodathástalusaid birra min áiggis, earenoamážiid go guoská ovttaiduhttimii ja dálkkádat/biras rievdamiidda.
Tilrådingen vektlegger derfor stabilitet, videreutvikling og vekst av samisk film og filmkultur på bakgrunn av demokratiske, strategiske og kunnskapsutviklende prinsipper og rettigheter.	Rávven deattuha dan dihte sámi filmmaid ja filbmakultuvrra dássedisvuođa, ovdánahttima ja lassáneami demokráhtalaš, strategalaš ja máhttoovdánahttima prinsihpaid ja rivttiid vuođul
6.1 Hva er samisk film?	6.1 Mii lea sámi filbma?
Samisk film er oftest definert som filmer med overveiende samisk tilknytning når det gjelder sentrale roller som regissør, manusforfatter, skuespillere, samt den enkelte filmens inspirasjonskilde, tematikk, opptakssted og språk.	Sámi filmmat leat dávjjimusat definerejuvvon leat filmmat main leat čielga sámi čanastagat go guoská guovddáš rollaide nugo rešissevrraide, mánusčálliide, neavttáriidda, ja maiddái dan ovttaskas filmma inspirašuvdnagáldui, fáddái, filbmenbáikái ja gillii.
Samisk film produseres i Sápmi, det samiske området som strekker seg mellom Norge, Sverige, Finland og Russland.	Sámi filbma buvttaduvvo Sámis, mii lea sámi guovllus nugo Norggas, Ruoŧas, Suomas ja Ruoššas.
Definisjon og avgrensning av hva som er en samisk film, er likevel ikke lett.	Lea váttis defineret ja ráddjet dan mii lea sámi filbma.
Samisk kultur og samiske filmer, filmarbeidere og skuespillere krysser nasjonale grenser i omfattende grad.	Sámi kultuvra ja sámi filmmat, filbmabargit ja neavttárat rasttidit riikarájiid viidát.
Finansiering av samiske filmer skjer fra mange land og transnasjonale samarbeidsavtaler.	Sámi filmmaid ruhtadeapmi dáhpáhuvvá máŋgga riikkas ja leat transnašunála ovttasbargošiehtadusat.
Registrering av samisk film er verken systematisk eller konsekvent.	Sámi filmmaid registreren ii leat systemáhtalaš dahje konsekveanta.
Det gjør tilgangen på samisk film uoversiktlig og vanskelig.	Dat dagaha ahte sámi filmmaid lea váttis diehtit mii lea gávdnamis ja daid lea váttis gávdnat.
Temaet samisk film er derfor både komplekst og transnasjonalt.	Danne lea sámi filbma fáddán sihke váttis ja transnašunálalaš.
To konsekvenser er:	Dasa váikkuhit guokte ášši:
1) Ingen enhetlig eller samordnet oversikt over samiske filmer.	1) Ii makkár ge oktasaš dahje oktiiheivehuvvon listtu sámi filmmain.
Samiske filmer er registrert hos mange forskjellige instanser i alle de fire nasjonene, for eksempel Nasjonalbiblioteket, NRK Sápmi, NRK, TV 2, Nordnorsk filmsenter, Internasjonalt Samisk Filminstitutt, nasjonale, regionale og lokale museum.	Sámi filmmat leat registrerejuvvon máŋgga iešguđetlágan ásahusaide buot njealji riikkas, ovdamearkka dihte Nationálabibliotehkii, NRK Sápmái, NRK, TV2, Davvi-Norgga filbmaguovddážii, Internašunála Sámi filbmainstituhtta, našuvnnalaš, regionála ja báikkálaš museat.
Noen filmer er registrert i flere arkiv.	Muhtin filmmat leat registrerejuvvon máŋgga arkiivii.
Noen filmer er registrert som norske.	Muhtin filmmat ges leat registrerejuvvon Norgga filbman.
2) Finansieringen er fragmentert.	2) Ruhtadeapmi lea hágganan.
Infrastrukturen for samisk film er uklar og følger ulike nasjonale retningslinjer samtidig.	Sámi filmmaid infrastruktuvra lea eahpečielggas ja čuovvu iešguđet lágan našuvnnalaš njuolggadusaid oktanaga.
Eksempler:	Ovdamearkkat:
 Bázo (Lars-Göran Pettersson, 2003) er et svensk-norsk-dansk samarbeid som er registrert i Sverige, Norge og Danmark.	 Bázo (Lars-Göran Pettersson, 2003) lea Ruoŧa-Norgga-Dánska ovttasbargu, mii lea registrerejuvvon Ruoŧas, Norggas ja Dánmárkkus.
Selv om Danmark er utenfor Sápmi, er filmen registrert i det danske filmarkivet på grunn av finansieringsbidraget fra Lars von Triers produksjonsselskap Zentropa.	Vaikko Dánmárku lea olggobealde Sámi, de lea filbma registrerejuvvon dánska filbmaarkiivii, danne go Lars von Triers buvttadanfitnodat Zentropa lea ruhtadan dan.
 Sameblod (2017) er registrert som svensk og er ikke i Nasjonalbibliotekets arkiv.	 Sameblod (2017) lea registrerejuvvon Ruoŧa filbman ja ii leat Nationálabibliotehka arkiivvas.
Årsaken er at regissøren Amanda Kernell er svensk-samiske.	Sivvan dasa lea go rešissevra Amanda Kernell lea Ruoŧabeale sápmelaš.
Likevel omtales filmen også som norsk-samisk på grunn av den norsk-samiske hovedrolleinnehaveren Lene Cecilia Sparrok.	Goitge daddjo filbma leat maiddái Norgga beale sámi, go váldoneavttár lea Norgga beale sápmelaš, Lene Cecilia Sparrok.
 Filmer av regissører med en blandet kulturbakgrunn blir ofte definert med ulik nasjonalitet, som kanadisk-Blackfoot-samiske Elle-Máijá Tailfeathers filmer.	 Filmmat main rešissevrras lea seaguhuvvon kultuvrralaš duogáš dávjá definerejuvvo iešguđet čearddalašvuođain, nugo Kanadalaš-Blackfoot-sápmelaš Elle-Máijá Tailfeathera filmmat
 Registreringspraksisen for fjernsynsproduksjoner er usystematisk og tilfeldig.	 TV buvttademiid registreren dáhpáhuvvá eahpesystemáhtalaččat ja soaittáhagas.
NRK Sápmis arkiv er vanskelig tilgjengelig og uoversiktlig.	NRK Sámi arkiiva lea hui váddása duohken ja doppe ii leat álki gávdnat.
 NRK Sápmi, NRK, TV 2 og Nasjonalbiblioteket er ikke samordnet.	 NRK Sápmi, NRK, TV2 ja Nationálabibliotehka eai leat oktiiheivehuvvon.
 Noen filmer/produksjoner og regissører som ikke er med i oversikten: Ella fiskerjente (Stine Sand Eira / NRK, 2007), Åtte årstid er (Eva Laukøy / NRK Trøndelag, 2012), Laara & Leisa (Bjørn Tore Hallem / NRK, 2014), Bergtatt (Sverre Krüger / NRK, 2015) og ikke minst journalist Johs/Johannes Kalvemos mange produksjoner for NRK Sápmi.	 Muhtin filmmat/buvttadeamit ja rešissevrrat mat eai leat mielde listtus: Ella fiskerjente (Stine Sand Eira/NRK, 2007), Åtte årstid er (Eva Laukøy/NRK Trøndelag, 2012), Laara & Leisa (Bjørn Tore Hallem/NRK, 2014), Bergtatt (Sverre Krüger/NRK, 2015) ja ii unnimusat journalista Johs/Johannes Kalvemo oallut buvttadeamit NRK Sámi ovddas.
6.2 Empiri og metode	6.2 Vásáhusvuođđu ja vuohki
Den mangelfulle oversikten over samiske filmer skyldes ujevn og til dels tilfeldig registreringspraksis.	Sámi filmmaid váilevaš listu lea dan sivas go registreren dáhpáhuvvá soaittáhagas ja dušše duollet dálle.
Det fører til at innsamling av tallmateriale for samiske filmer krever en systematisk gjennomgang av hver enkelt film i flere arkiv, samt koordinering av årsrapporter fra flere instanser.	Dat mielddisbuktá ahte go sámi filmmaid logu galgá čohkket, de gáibida systemáhtalaččat guorahallat juohke áidna filmma máŋgga arkiivvas, seammás go koordinere jahkeraporttaid máŋgga ásahusas.
Et slikt arbeid er omfattende når det gjelder tid og ressurser.	Dat lea áddjás bargu ja gáibida ollu resurssaid.
I artikkelen har jeg derfor konsentrert meg om de filmene som er registrert som samiske i det norske Nasjonalbibliotekets arkiv etter 1987. Disse filmene har en uttalt samisk tilknytning gjennom regissør, manusforfatter, skuespillere, språk, opptakssted eller tematikk.	Danne lean dán artihkkalis guorahallan dušše filmmaid mat leat registrerejuvvon sámi filbman Norgga Nationálabibliotehka arkiivii maŋŋil 1987. Dain filmmain lea sámi gullevašvuohta rešissevrraid, mánusčálliid, neavttáriid, giela, filbmenbáikkiid dahje fáttá dihte.
Et historisk tilbakeblikk på perioden før Veiviseren (Nils Gaup, 1987) er likevel nyttig fordi det illustrerer den markante endringen som har funnet sted.	Historjjálaš ruovttoluottageahčastagas áigodagas ovdal Ofelačča (Nils Gaup, 1987) lea goitge ávkkálaš, go dat čájeha mearkkašahtti rievdama mii lea dáhpáhuvvan.
6.3 Samisk filmhistorie, 1917–1989	6.3 Sámi filbmahistorjá, 1917-1989
Et historisk tilbakeblikk på filmer om eller med samer viser en gradvis endring fra et utenfraperspektiv til et innenfraperspektiv.	Historjjálaš ruovttoluottageahčastagas filmmain, mat leat sápmelaččaid birra dahje main leat sápmelaččat mielde, čájeha ahte lea veahážiid mielde rievdan olggobealperspektiivvas siskkobealperspektiivii.
Det innebærer en gradvis økende deltagelse av samiske aktører i produksjonsforberedelsene, i tematikk og foran og bak kamera.	Dat mielddisbuktá ahte sámi aktevrrat leat dađistaga lassanan buvttadanráhkkanemiin, fáttáin ja ovddabealde ja maŋábealde kámera.
Skiftet i perspektiv finner gjenklang i kulturhistorien og den offentlige bevisstheten om statens ansvar for minoriteter og samene som et eget folkeslag med en egen kulturhistorie, markert med konflikten om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget på 1970-tallet.	Perspektiiva molsašupmi gávdná šuoŋa kulturhistorjjás ja almmolaš diđolašvuođas, mas stádas lea ovddasvástádus unnitlogučearddain ja sápmelaččain nugo sierra álbmogiin, geain lea sierra kulturhistorjá, mii fas vuhtto bures Álttá-Guovdageainnu eanu dulvadeami riiddus 1970-logus.
I norsk sammenheng finner vi 20 lange kinofilmer som berører samisk kultur fra 1917 til 1989. Det betyr at filmene har samiske karakterer i hoved- eller biroller og/eller tematiserer samiske forhold.	Norgga oktavuođas gávdnojit 20 guhkes kinofilmma mat guoskkahit sámi kultuvrra 1917 gitta 1989 rádjái. Dat mearkkaša ahte filmmain leat sápmelaččat váldoneavttáriin dahje eará neavttáriin ja/dahje dain lea sámi dilálašvuođat fáddán.
Det betyr ikke at filmene nødvendigvis gjenspeiler samisk kultur, men at de visuelt eller gjennom filmfortellingen viser forestillinger om samisk kultur og identitet.	Dat ii mearkkaš ahte filmmat dárbbašit speadjalastit sámi kultuvrra, muhto ahte čájehit sámi kultuvrra ja identitehta visuálalaččat dahje filbmamuitalusa bokte.
En grov inndeling av filmene i perioden 1917–1989 skisserer tre hovedtendenser som langt på vei følger linjene i den samiske diskursen:	Go 1917-1989 áigodaga filmmaid juohká roavvát, de čájehit dat golbma váldotendeanssa mat eai čuovo sámi diskurssa bálgáid:
1) fornorskning/assimilering (1917–1949) 2) samfunnsaktualitet og paradigmeskifte (1950–1980) 3) revitaliserende og institusjonell etableringsfase (1980–1990)	2) Servodatáigeguovdilvuohta ja paradigmarievdan (1950-1980). 3) Ođasmahttin ja ásahuslaš ásahanmuddu (1980-1990).
Det må bemerkes at filmene i seg selv viser en større og langt mer nyansert fremstilling av samisk kultur enn en slik grovinndeling kan vise.	Ferte vel namuhuvvot ahte filmmat iešalddis čájehit viidát ja eambbo máŋggabeallásaš ovdanbuktima sámi kultuvrras go dakkár roavvasit juohkin sáhttá čájehit.
6.3.2 Ante som vendepunkt	6.3.2 Ante jorgalahtii
Med den dokumentariske filmen Same Jakki (Per Høst, 1957) blir en ny periode innledet.	Per Høst Same Jakki (1957) dokumentára filmmain álggahuvvo ođđa áigodat.
Samiske aktører blir stadig mer fremtredende.	Sámi aktevrrat leat eambbo oidnosis.
Selv om både Laila (Rolf Husberg, 1958) og Operasjon sjøsprøyt (Knut Bohwim, 1964) har en klar ikke-samisk dominans, er det ikke lenger uproblematisk å overse samisk medvirkning foran og bak kamera.	Vaikko sihke Laila (Rolf Husberg, 1958) ja Operasjon sjøsprøyt (Knut Bohwim, 1964) filmmain lei čielga dominánsa mii ii gullan sámevuhtii, de ii lean šat nu álki hilgut sápmelaš oasálastima ovddabealde ja maŋábealde kámera.
Det virkelige vendepunktet skjer med fjernsynsserien og spillefilmen Ante (Arvid Skauge, NRK 1975 / Arvid Skauge 1977).	Duohta rievdan dáhpáhuvai Ante TV-ráidduin ja guhkesfilmmain (Arvid Skauge, NRK 1975 / Arvid Skauge 1977).
Omfattende samarbeid med samiske konsulenter ble benyttet i forkant av og underveis i produksjonen.	Lei dárkilis ovttasbargu sámi konsuleanttaiguin sihke ovdal buvttadeami ja buvttadettiin.
I tillegg var skuespillerne samiske, samisk språk ble benyttet, undertekstene oversatte både samisk og norsk dialog, og samiske samfunnsforhold ble tematisert.	Dasa lassin ledje neavttárat sápmelaččat, sámegiella hubmojuvvui, teaksta jorgaluvvui sihke sámegiela ja dárogiela ságastallama mielde ja sámi servodatdilálašvuođat čuvgejuvvojedje.
Ante s popularitet gjorde en hel generasjon barn (og foreldre) i Norge oppmerksomme på samisk kultur, parallelt med den pågående politiske konflikten om Altasaken.	Ante dovddusvuohta fuomášuhtti olles buolvva mánáid (ja váhnemiid) Norggas sámi kultuvrii, seammás go lei politihkalaš riidu Álttá ášši dihte.
6.3.3 Veiviseren som gjennombrudd	6.3.3 Ofelaš rievdadii
Nils Gaups spillefilm Veiviseren (1987) markerer et vannskille i norsk og samisk filmhistorie, og er i dag å regne som en klassiker.	Nils Gaupa filbma Ofelaš (1987) ráhkadii čielga ráji Norgga ja Sámi filbmahistorjjás, mii dál rehkenasto leat klassihkkárin.
I kjølvannet av det sterke samfunnsengasjementet på 1970-tallet og utfallet av Alta-saken bidro Veiviseren sterkt til å styrke samisk kultur.	Seammás go lei garra servodatáŋgiruššan 1970-logus ja boađus Álttá áššis, de lei Ofelaš nanu veahkkin nannet sámi kultuvrra.
Veiviseren s brede suksess, nasjonalt og internasjonalt, demonstrerte at samisk kultur var en ressurs, noe å være stolt av og noe å bygge fremtiden på.	Ofelačča viiddis lihkostuvvan sihke sisriikkalaččat ja riikkaidgaskasaččat, čájehii ahte sámi kultuvra lea resursa, mainna sáhttá leat rámis ja mainna sáhttá hukset boahtteáiggi.
Samtidig var den norske politikken rettet mot samene i endring.	Seammás lei Norgga politihkka sápmelaččaid vuostá rievdame.
Det institusjonelle og organisatoriske grunnarbeidet som ble etablert i løpet av 1980-årene, bidro på mange måter til å markere samisk kultur som både forskjellig fra og likeverdig med norsk kultur.	Ásahuslaš ja organisašuvnnaid vuođđobargu mii álggahuvvui 1980-logu jagiin lei máŋgga ládje veahkkin fuomášuhttime ahte sápmelaččain ja sámi kultuvrras lea sihke erohus ja ovttadássásašvuohta dáčča kultuvrrain.
En rekke utredninger var vesentlige bidrag til å skape et offentlig samisk fellesskap, deriblant artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, sameloven, ny grunnlovsparagraf § 110a og Sametinget.	Máŋggat čielggadeamit ledje dárbbašlaš veahkkin ásahit almmolaš sámi oktasašvuođa, nugo earret eará ON konvenšuvnna artihkal 27, mii lea siviila ja politihkalaš rivttiid birra, Sámeláhka, ođđa vuođđolágaparagráfa §110a ja Sámediggi.
Norges ratifisering av ILO 169 bidro ytterligere til å forsterke samenes medborgerskap.	Norgga ratifiseren ILO 169 veahkehii vel eambbo nannet sápmelaččaid borgárvuođa.
Veiviseren har blitt et samlende symbol for den samiske nasjonen.	Ofelaš lea šaddan čohkkejeaddji mearkan sámi našuvdnii.
De mange visningene av filmen i forbindelse med Samejubileet Tråante 2017 viste nettopp filmens høye anseelse.	Dat máŋga filbmačájálmasa Tråante Sámeávvudeami oktavuođas 2017, čájehii man alla árvvus lea filbma.
Diagrammet nedenfor viser fordelingen av samiske og norske kinofilmer de første 72 årene av samisk filmhistorie.	Diagrámma vuollelis čájeha movt sámi ja dáru kinofilmmat leat juohkásan dan vuosttaš 72 jagi sámi filbmahistorjjás.
Oversikten viser at hvert eneste tiår har filmer med samiske karakterer eller samisk-relatert tematikk.	Listu čájeha ahte juohke logijahki lea filmmain sámi rolla dahje sámi gullevaš fáddá.
Kortfilmer er ikke tatt med på grunn av den vanskelige tilgjengeligheten.	Oanehisfilmmat eai leat váldon mielde go lea leamaš váttis gávdnat daid.
Å fremskaffe en slik oversikt ville krevd en fysisk og systematisk gjennomgang av flere arkiv.	Ráhkadit dakkár listu gáibidivčče fysalaš ja systemáhtalaš guorahallama máŋgga arkiivvas.
Som oversikten viser, startet samisk filmpolitikk allerede i 1979 med Nordnorsk filmsenter (NNFS), landets eldste regionale filmsenter.	Nugo listtu čájeha, de álggahuvvui sámi filbmapolitihkka juo 1979 Davvi-Norgga filbmaguovddážiin (DNFG) (Nordnorsk filmsenter), riikka boarráseamos regionála filbmaguovddáš.
Etter en prøveperiode på to år kom senteret i ordinær drift i 1981. NNFS skulle være et kompetansesenter for film og filmarbeidere i NordNorge og ha et særskilt ansvar for samisk film.	Maŋŋil 2 jagi geahččalanáigodaga, de álggahuvvui guovddáš ollásit 1981. DNFG galggai leat gelbbolašvuođaguovddáš filmmaide ja filbmabargiide Davvi-Norggas ja das lei earenoamáš ovddasvástádus sámi filmmaide.
Det innebar å produsere minimum én samisk film per år.	Dat mielddisbuvttii ahte galggai buvttaduvvot unnimusat 1 sámi filbma jahkái.
NNFS hadde dette ansvaret frem til 2009, da det Internasjonale samiske filmsenteret (ISF) i Kautokeino tok over.	DNFG lei diet ovddasvástádus gitta 2009 rádjái, go Internašunála Sámi Filbmaguovddáš (ISF) Guovdageainnus válddii dan doaimma badjelasas.
I 2014 gikk ISF fra å være et regionalt filmsenter til å få nasjonalt og transnasjonalt ansvar for samisk film.	2014 rievddai ISF regionála filbmaguovddážis našuvnnalaš ja transnašunála ovddasvástádussii sámi filmmaide.
Omorganiseringen medførte utvidelse av ansvarsområdet til å dekke all samisk film (ikke bare regionalt), inkludert spillefilmer og serier, samt navnebytte til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI).	Ođđasis organiseren mielddisbuvttii ahte ovddasvástádus suorgi viiddiduvvui gokčat buot sámi filmmaid (ii dušše regionála), oktan guhkesfilmmaiguin ja TV-ráidduiguin, ja namma rievdaduvvui maid Internašunála Sámi Filbmainstituhttan (ISFI).
NNFS støtter fortsatt nordnorsk film og regionens kulturarv, deriblant alle sider ved samisk kultur.	DNFG doarju ain Davvi-Norgga filmmaid ja guovllu kulturárbbi, nugo maiddái buot beliid sámi kultuvrras.
NNFS utfyller og gjør den samiske filmkulturen mangfoldig, særlig når det gjelder samiske filmer med minoritetssamisk eller flerkulturell tematikk.	DNFG gokčá ja dahká sámi filbmakultuvra máŋggabealagin, earenoamážiid go guoská sámi filmmaide main lea unnitčearddalaš-sámi dahje máŋggakultuvrralaš fáddá.
ISFI jobber aktivt for å styrke samisk film ved å sette et tydelig lokalt og regionalt stempel på samisk film.	ISFI bargá aktiivvalaččat nannet sámi filmmaid go bidjá čielga báikkálaš ja regionála steampila sámi filmmaide.
Noen viktige grep er bruk av samisk språk, tradisjonsformidling og samtidsfortellinger.	Muhtin mávssolaš doaimmat leat ahte geavahit sámegiela, árbevieruid gaskkusteapmi ja dálááiggemuitalusaid.
De første årene satset ISFI sterkt på å utvikle og heve filmkompetansen gjennom målrettet opplæring i grunnleggende filmferdigheter som manusskriving, prosjektutvikling og teknisk ferdighetsutvikling.	Vuosttaš jagiid áŋgirušai ISFI garrasit ovdánahttit ja loktet filbmagelbbolašvuođa go leat ulbmillaččat oahpahan filbmagelbbolaš vuođu nugo mánusčállima, prošeaktaovdánahttima ja teknihkalaš gelbbolašvuođaovdánahttima.
Deretter har ISFI bidratt til sterk synliggjøring av samisk film regionalt, nasjonalt, internasjonalt og globalt.	Dasto lea ISFI bures čalmmustahttán sámi filmmaid regionálalaččat, našuvnnalaččat, riikkaidgaskasaččat ja máilmmiviidosaččat.
Eksempler på eksplisitte tiltak: ISFI har i løpet av en tiårsperiode vist seg å være særdeles driftig og kompetent når det gjelder å fremme samiske stemmer og fortellinger på film, samt etablere bærekraftige transnasjonale og globale nettverk for filmarbeidere med urfolksbakgrunn.	Ovdamearkkat eksplisihtta doaibmabijuin: ISFI lea logijagiáigodagas čájehan ahte leat earenoamáš doaimmalaččat ja geain lea gelbbolašvuohta ovddidit sámi jienaid ja muitalusaid filmmain, ja ásahan ceavzilis transnašunála ja máilmmiviidosaš fierpmádaga filbmabargiide geain lea eamiálbmotduogáš.
Støtten til Sameblod og Amanda Kernell viser både ambisjonsnivået og rekkevidden av arbeidet deres.	Doarjja Sameblod filbmii ja Amanda Kernellai čájeha sihke ambišuvdnadási ja viidodaga sin barggus.
6.5 Samisk film i tall, 1988–2017	6.5 Sámi filmmat loguiguin, 1988-2017
Tallene og informasjonen om filmene i denne undersøkelsen er hentet fra Nasjonalbibliotekets arkiv.	Logut ja dieđut filmmaid birra dán guorahallamis leat vižžon Nationálabibliotehka vuorkkáin.
Som drøftet under 6.2 Empiri og metode er denne listen over filmer veiledende heller enn komplett.	Nugo digaštallan kap. 6.2 Vásáhusvuođđu ja vuohki, de lea filbmalistu dušše čujuheaddji, iige ollislaš.
Likevel viser tallene fra Nasjonalbiblioteket en markant endring over tid.	Goitge čájehit logut Nationálabibliotehkas mearkkašahtti rievdama áiggi badjel.
I Nasjonalbibliotekets arkiv har de aller fleste produksjonene registrert filmenes lengde i minutter.	Nationálabibliotehka vuorkkáin leat eanas buvttadeamit registrerejuvvon filmma guhkkodat minuhtaiguin.
Kortfilmer er regnet som filmer under 35 minutter, og novellefilmer er ofte lengre enn kortfilmer, men under 60 minutter.	Oanehisfilmmat leat rehkenaston leat filmmat oaneheappot go 35 minuhta ja noveallafilmmat leat dávjá guhkibut go oanehisfilmmat, muhto oaneheappot go 60 minuhta.
Produksjon av animasjonsfilm er svært arbeidskrevende, og lengden er derfor ofte kortere.	Animašuvdnafilmmaid buvttadeapmi lea hui áddjái ja lea ollu bargu, ja danne leat dat dávjá oaneheappot.
Spillefilmer stiller også i særklasse med tanke på arbeids- og kostnadskrav.	Guhkesfilmmat leat maid hui earenoamážat go jurddaša man ollu lea bargu daiguin ja man divrasat dat leat.
For eksempel hadde Kautokeino-opprøret et budsjett på over 50 millioner kroner.	Ovdamearkka dihte Guovdageainnu stuimmit filmmas lei bušeahtta badjel 50 millijovnna ruvnno.
Allerede før filminnspillingen hadde startet, hadde kostnadene nådd syv millioner kroner.	Ovdal go filbmabádden álggii, de ledje golut juo čieža millijovnna ruvnno.
Utgiftene dekket blant annet manus, audition, prosjektering og tegning av kulisser.	Golut gokče earret eará mánusa, auditiona, prošekterema ja kulissaid tevdnema.
Det er derfor ikke overraskende at antall spillefilmer og lange dokumentarfilmer er lavere enn antall kortfilmer.	Danne ii leat hirpmáhuhtti go guhkesfilmmaid lohku ja guhkes dokumentára filmmaid lohku lea unnit go oanehisfilmmaid lohku.
Filmene fordeler seg på formatene dokumentar og fiksjon.	Filmmat juohkásit dokumentára ja fikšuvdna formáhtaide.
Dokumentarfilmene er både korte og lange.	Dokumentárafilmmat leat sihke oanehaččat ja guhkit.
I tillegg finner vi underkategorien informasjons-/undervisningsfilm som har et særlig pedagogisk formål.	Dasa lassin gávdnat vuollekategoriijain diehtojuohkin- ja oahpahusfilmmaid, main lea earenoamáš pedagogalaš ulbmil.
Fiksjonsfilmene omfatter kortfilm, novellefilm, animasjonsfilm og spillefilm.	Fikšuvdnafilmmain leat oanehisfilmmat, noveallafilmmat, animašuvdnafilmmat ja guhkesfilmmat.
6.5.1 Første tiår: 1988–1999	6.5.1 Vuosttaš logijahki: 1988-1999
Det totale antallet filmer det første tiåret er 17 produksjoner.	Vuosttaš logijagis leat 17 filmma buvttaduvvon.
De fordeler seg på 13 dokumentarfilmer og 4 fiksjonsfilmer.	Dain leat 13 dokumentárafilmma ja 4 fikšuvdnafilmma.
Av de 13 dokumentarfilmene er 9 kortfilmer og 4 er lengre enn 35 minutter.	Dan 13 dokumentárafilmmas leat 9 oanehisfilmma ja 4 leat guhkibut go 35 minuhta.
De 4 fiksjonsfilmene er fordelt på 1 novellefilm, 1 spillefilm, 1 animasjonsfilm og 1 kortfilm.	Dan 4 fikšuvdnafilmma juohkásit ges 1 noveallafilbmii, 1 spillefilbmii, 1 animašuvdnafilbmii ja 1 oanehisfilbmii.
Kjønnsfordelingen viser at 17,65 % av produksjonsvolumet har kvinnelig regissør, det vil si tre kvinnelige regissører.	Sohkabeallejuohkáseapmi čájeha ahte 17,65 proseanta buvttadushivvodagas lea nisson rešissevra, namalassii 3 nisson rešissevrra.
Disse produksjonene er alle på under 13 minutter og fordeler seg på to korte dokumentarfilmer og én animasjonsfilm.	Dat buvttadeamit leat buohkat vuollel 13 minuhta ja dain leat 2 oanehis dokumentárafilmma ja 1 animašuvdnafilbma.
Toppårene er 1994 og 1996 med henholdsvis tre og fire filmer.	Eanemus filmmat leat buvttaduvvon 1994 ja 1996, go de leat 3 ja 4 filmma buvttaduvvon.
Paul-Anders Simma utmerker seg med sju filmer, hvorav fire er lange produksjoner på henholdsvis 82, 81, 50 og 47 minutter.	Paul-Anders Simmas lea earenoamáš go lea ráhkadan olles 7 filmma, main leat 4 guhkes buvttadeami mat leat 82, 81, 50 ja 47 minuhtta guhku.
Kommentar	Kommentára
De to etterfølgende årene etter Veiviseren har Paul-Anders Simma og Nils Johan Porsanger hver sin film.	Guokte čuovvovaš jagi maŋŋil Ofelaš filmma lea Paul-Anders Simma ja Nils John Porsanger goappás ge filbma.
Det skal vise seg at Simma og Porsanger blir blant de mest-produserende regissørene fra 1988–2017. Det er verdt å merke seg at de regissørene som har 7+ før 2007 og viser en fartstid på 16 år.	Čájehuvvo ahte Simma ja Porsanger šaddaba eanemus buvttadeaddji rešissevrra áigodagas 1988-2017. Lea mearkkašan veara ahte rešissevrrat geain leat 7+ buvttadeami álge ovdal 2007 ja geat leat bargan juo 16 jagi.
Simma jobber fremdeles med film og samiskrelaterte tema.	Simma bargá ain filmmaiguin ja sámi guoskevaš fáttaiguin.
Han produserte to samiske dokumentarfilmer i 2013, men de er registrert i den svenske filmdatabasen, ikke i Nasjonalbibliotekets arkiv.	Son buvttadii guokte sámi dokumentárafilmma 2013, muhto dat leat registrerejuvvon ruoŧa filbmadiehtovuđđui, iige Nationálabibliotehka arkiivii.
Perioden viser en klar økning av antall produksjoner der 6 av de totalt 17 filmene er på over 35 minutter.	Áigodat čájeha čielga lassáneami buvttadusaiguin go 6 filmma 17 filmmas leat badjel 35 minuhta guhku.
Noen medvirkende faktorer kan være ettervirkninger av den revitaliserende og institusjonelle etableringsfasen det foregående tiåret (se 6.2.3), samt nyetablering av kulturtiltak og festivaler som Riddu Riđđu.	Muhtin váikkuheaddji fáktora sáhttet leat ođasmahtti ja ásahuslaš álggahanáigodaga váikkuhusat dan ovddit logijagis (geahča 6.2.3), ja ođđa ásaheamit kulturdoaibmabijuin ja festiválain, nugo Riddu Riđđu.
Den aller første samiske filmen som er registrert med kvinnelig regissør, er å finne i 1995.	Vuosttaš sámi filbma mas lea registrerejuvvon nisson rešissevra lea 1995.
6.5.2 Andre tiår: 2000–2009	6.5.2 Nubbi logijahki: 2000-2009
Det totale antallet filmer på 2000-tallet er 24 produksjoner.	2000-logus leat oktiibuot 24 filmma buvttaduvvon.
De fordeler seg på femten dokumentarfilmer og ni fiksjonsfilmer.	Dat juohkásit 15 dokumentárafilbmii ja 9 fikšuvdnafilbmii.
Av de femten dokumentarfilmene er ni kortfilmer og fem på mer enn 35 minutter.	Dan 15 dokumentárafilmmas leat 9 oanehisfilmma ja 5 filmma mat leat guhkibut go 35 minuhta.
De ni fiksjonsfilmene er fordelt på tre spillefilmer, én animasjonsfilm og fem kortfilmer.	Dat 9 fikšuvdnafilmma juohkásit 3 guhkesfilbmii, 1 animašuvdnafilbmii ja 5 oanehisfilbmii.
Kjønnsfordelingen viser at 28 % har kvinnelig regissør, det vil si sju kvinnelige regissører.	Sohkabeallejuohkáseapmi čájeha ahte 28 proseanttas lea nisson rešissevra, mii mearkkaša ahte leat 7 nissonrešissevrra.
Disse produksjonene fordeler seg på fire dokumentarfilmer, én kort fiksjonsfilm og én kort animasjonsfilm.	Dat buvttadeamit juohkásit ges 4 dokumentárafilbmii, 1 oanehis fikšuvdnafilbmii, 1 oanehis animašuvdnafilbmii.
Toppårene har fire (2001, 2008) og tre produksjoner (2003, 2009).	Buoremus jagit leat buvttaduvvon 4 filmma (2001, 2008) ja 3 filmma (2003, 2009).
Bortsett fra i 2000 har alle de andre årene to produksjoner.	Earret 2000 lea buot dain eará jagiin 2 buvttadeami.
Året 2008 utmerker seg med to helaftens spillefilmer.	Jagi 2008 lea earenoamáš go de ilbme 2 eahketbotta guhkkosaš guhkesfilmma.
På 2000-tallet er Anstein Mikkelsen og Nils Johan Porsanger de to som produserer flest filmer.	2000-logus leaba Anstein Mikkelsen ja Nils John Porsanger buvttadan eanemus filmmaid.
Anstein Mikkelsen har regi på fire dokumentarfilmer (2000, 2005, 2006, 2008), der alle er mer enn 24 minutter.	Anstein Mikkelsen lea ráhkadan 4 dokumentárafilmma (2000, 2005, 2006, 2008), mas buohkat leat guhkibut go 24 minuhta.
Nils Johan Porsanger er også dokumentarist med fire dokumentarfilmer (2001, 2005) rundt 25–30 minutter hver.	Nils John Porsanger lea maiddái dokumentárabuvttadeaddji 4 dokumentárafilmmain (2001, 2005), main juohke okta leat 25-30 minuhta guhku.
Kommentar	Kommentára
Det er en klar økning i antall produksjoner.	Filbmabuvttadeamit lea dovdomassii lassánan.
Økningen gjelder mest antall fiksjonsfilmer, deriblant spillefilmer.	Eanemus lassáneapmi lea fikšuvdnafilmmaid lohku, ja nu maiddái guhkesfilmmaid.
Med det økte produksjonsvolumet kommer et større mangfold i filmfortellingene.	Go buvttademiid hivvodat lassána, de maid stuorru filbmamuitalusaid máŋggabealatvuohta.
Selv om ni filmer ble produsert i perioden 2007–2009, er det nok først fra 2008–2009 at den reelle økningen i antall samiske filmer kan spores til ISF.	Vaikko vel 9 filmma buvttaduvvo ge áigodagas 2007-2009, de lei goitge 2008-2009 go sámi filmmaid duohta lassáneami sáhttá oaidnit ISFas.
Årsaken er at filmer som ble ferdigstilt i 2007–2008, sannsynligvis allerede hadde finansiering fra andre instanser, og at de første oppstartsårene for ISF i hovedsak dreide seg om opplæring i grunnleggende filmferdigheter som manusskriving, prosjektutvikling og teknisk ferdighetsutvikling.	Sivvan dasa sáhttá leat ahte filmmat mat gárvánedje 2007-2008, dat ledje jáhkkimis juo ruhtaduvvon eará ásahusaiguin, ja ahte daid vuosttaš álggahanjagiid ISFa váldobargun lei oahpahit vuođu filbmagelbbolašvuhtii nugo mánusčállima, prošeaktaovdánahttima ja teknihkalaš gelbbolašvuođaovdánahttima.
Dessuten var satsing på samisk språk i filmene et vesentlig kriterium for å få støtte fra ISF, et krav som i dag ikke er like absolutt.	Dasa lassin lei sámegiella filmmain dehálaš eaktun go galggai oažžut doarjaga ISFas, gáibádus mii dál ii leat šat áibbas dárbbašlaš.
Det betød at filmer som Jernanger (2008), Min mors hemmelighet (2009) og Vindenes hus (2009) ikke kvalifiserte seg til ISFs støtteordninger.	Dat mearkkašii ahte filmmat nugo Jernanger (2008), Min mors hemmelighet (2009) ja Vindenes hus (2009) eai olahan doarjaga ISF doarjjaortnegiin.
De to nest mest produserende regissørene har sitt tyngdepunkt i perioden 2000–2011. Tre regissører er registrert med tre–fire produksjoner og har sin aktivitet i perioden 2006–2017. Dette viser at en ny generasjon filmarbeidere har markert seg, særlig etter 2007. Det vil være overraskende om disse ikke øker sitt produksjonsvolum i årene som kommer.	Dat guokte nubbin eanemus buvttadeaddji rešissevrras buvttadeigga eanemus áigodagas 20002011. 3 rešissevrra leat registrerejuvvon 3-4 buvttademiin ja sin doaibmaáigodat lei 2006-2017. Dat čájeha ahte ođđa buolva filbmabargit leat mearkkašan, earenoamážiid maŋŋil 2007. Livčče imáš jus sii eai lasit buvttadanhivvodaga boahttevaš jagiid.
6.5.3 Tredje tiår: 2010–2017	6.5.3 Goalmmát logijahki: 2010-17
Det totale antallet filmer i perioden 2000–2017 er 35 produksjoner. De fordeler seg på 19 dokumentarfilmer og 16 fiksjonsfilmer.	Oktiibuot leat 35 filmma buvttaduvvon áigodagas 2000-2017. Dat juohkásit 19 dokumentárafilbmii ja 16 fikšuvdnafilbmii.
Av de nitten dokumentarfilmene er ti kortfilmer og ni på mer enn 35 minutter.	Dan 19 dokumentárafilmmas leat 10 oanehisfilmma ja 9 filmma mat leat guhkibut go 35 minuhta.
De seksten fiksjonsfilmene er fordelt på fjorten korte fiksjonsfilmer og to animasjonsfilm.	Dat 14 fikšuvdnafilmma leat juohkásan 12 oanehis fikšuvdnafilbmii ja 2 animašuvdnafilbmii.
Kjønnsfordelingen viser at 67,57 har kvinnelig regissør, det vil si 25 kvinnelige regissører og 12 mannlige.	Sohkabealjuohku čájeha ahte 67,57 proseanttas lea nisson rešissevra, namalassii 25 nisson rešissevrra ja 12 dievdorešissevrra.
Produksjonene med kvinnelig regissør fordeler seg på sju lange dokumentarfilmer og åtte korte dokumentarfilmer, ni korte fiksjonsfilmer og én kort animasjonsfilm.	Buvttadeamit main leat nisson rešissevrra juohkásit 7 guhkes dokumentárafilbmii, 9 oanehis fikšuvdnafilbmii ja 1 oanehis animašuvdnafilbmii.
Produksjonene med mannlig regissør fordeler seg på tre korte og tre lange dokumentarfilmer, fem korte fiksjonsfilmer og én kort animasjonsfilm.	Buvttadeamit main leat dievdorešissevrra juohkásit 3 oanehis ja 3 guhkes dokumentárafilbmii, 5 oanehis fikšuvdnafilbmii ja 1 animašuvdnafilbmii.
Året 2012 utmerker seg med ti produksjoner, som totalt sett er det mest omfattende i samisk filmhistorie.	Jagi 2012 lea earenoamáš dan dáfus go de ledje 10 buvttadeami, mii oktiibuot lea eanemus mii goassege lea leamaš sámi filbmahistorjjás.
Tidligere har det vært toppår med fem produksjoner (2011, 2014 og 2015) og fire produksjoner (2010, 2013).	Buoremus buvttadanjagiid buvttaduvvo 5 filmma (2011, 2014 ja 2015) ja 4 filmma (2010, 2013).
Hele 2000-tallet viser dermed et jevnt høyt produksjonsvolum, bortsett fra de to siste årene (2016, 2017), som kan vise til én dokumentarfilm og én kort fiksjonsfilm.	Olles 2000-lohku čájeha jeavddalaš buvttadanhivvodaga, earret dan guokte maŋemus jagi (2016, 2017) go de buvttaduvvo 1 dokumentárafilbma ja 1 oanehis animašuvdnafilbma.
På 2010-tallet er det tre regissører som skiller seg ut med tanke på antall produksjoner.	2010-logus leat golbma rešissevrra geat buvttadedje liige eanemus.
Reni Jasinski Wright har fem korte dokumentarfilmer som kan regnes som deler i samme serie (2012), og Egil Pedersen kan vise til fire korte fiksjonsfilmer (2011, 2013, 2014, 2017).	Reni Jasinski Wright lea buvttadan 5 oanehis dokumentárafilmma, maid sáhttá rehkenastit leat oassin seamma ráiddus (2012) ja Egil Pedersen lea fas buvttadan 4 oanehis fikšuvdnafilmma (2011, 2013, 2014, 2017).
I tillegg har Marja Bål Nango én kort dokumentarfilm og to korte fiksjonsfilmer (2011, 2012, 2015).	Dasa lassin leat Márjá Bål Nangos 1 oanehis dokumentárafilbma ja 2 oanehis fikšuvdnafilmma (2011, 2012, 2015).
Kommentar	Kommentára
2000-tallets produksjonsvolum utgjør 46,05 % av det totale antallet samiske filmproduksjoner siden 1988. Antallet filmer og økningen av kvinnelige regissører er bemerkelsesverdig.	2000-logu buvttadanhivvodagas leat 46,05 proseanta dan obbalaš sámi filbmabuvttadeamis 1988 rájes. Lea mearkkašahtti ollu lassánan filmmaid lohku ja nissonrešissevrrat.
De Med økt produksjonsvolum viser filmene langt større bredde i de fortellingene som formidles og i sjangerbredden.	Go buvttadanhivvodat lea lassánan, de čájehit filmmat eambbo viidát gaskkusteami muitalusaiguin ja šáŋŋeriiguin.
Tradisjonelle dokumentarfilmer står fremdeles sterkt, men det har også kommet mer eksperimentelle uttrykk, historiske drama, samtidstematikk, skrekkfilm, komedier, spenning og drama.	Árbevirolaš dokumentárafilmmat leat ain ollu, muhto leat maiddái eambbo eksperimentealla muitalusat nugo historjjálaš drámát, dálááigge fáttát, balddonasfilmmat, komediijat, čearggusvuođafilmmat (spenningsfilm) ja drámá.
Endringen er bemerkelsesverdig og sammenfaller med ISFI.	Lea mearkkašahtti rievdan ja mat oktii gullet ISFI.
Hvilke faktorer som spiller inn i den markante økningen, trenger nærmere studier.	Makkár fáktorat leat mat váikkuhit dan mearkkašahtti lassáneapmái, dasa gal dárbbaša eambbo dutkama.
Mulige forklaringer kan være at flere kvinner søker filmmidler, flere kvinner kan vise til prosjekt med høy kvalitet (kunstnerisk eller kommersielt), eller annet.	Vejolaš čilgehusat sáhttet leat ahte eambbo nissonolbmot ohcet filbmaruđaid, eambbo nissonolbmot sáhttet čájehit prošeavttaide main lea buorre kvalitehta (dáiddalaččat dahje gávppálaččat), dahje eará.
6.6 Finansiering: Sametinget og andre kilder	6.6 Ruhtadeapmi: Sámediggi ja eará gáldut
Film handler om produksjon, oversettelse og versjonering/dubbing, distribusjon og formidling, og er avhengig av å søke finansiering fra mange kilder.	Filbma sisttisdoallá buvttadeami, jorgaleami ja veršuvnna/dubbema, distribušuvnna ja gaskkusteami, ja ferte ohccot ruhtadeapmi máŋgga gáldus.
Kildene omfatter blant annet	Gáldut leat earret eará:
 statlige, fylkeskommunale og kommunale instanser	 Stáda, fylkkasuohkana ja suohkaniid ásahusain
 stiftelser, lag og organisasjoner	 Vuođđudusat, searvvit ja organisašuvnnat
 privat næringsliv	 Priváhta ealáhusdoaimmat
 private aktører	 Priváhta aktevrrat
 nordiske og overnasjonale tilskuddsordninger	 Davviriikkalaš ja bajit mearráduseiseválddiid doarjjaortnegat
Det er vanskelig å gi en fullstendig oversikt over mulige finansieringskilder.	Lea váttis addit ollislaš listu vejolaš ruhtadangálduin.
Her er et utvalg:	Dá leat goit muhtumat:
Regionale filmfond (Filmfond Nord, Filminvest3), regionale filmsenter (Midtnorsk filmsenter, Nordnorsk filmsenter), FilmCamp, Kulturrådet (Fond for lyd og bilde, Kreativt Norge/Innovasjon Norge), Barentsmidler, Fritt Ord, filminstituttene i Norge, Sverige og Finland, Interregmidler, Filmpool Nord, Film i Västerbotten, Nordisk Film og TV-fond, Nordisk kulturråd, Nordisk ministerråd, Nordisk kulturkontakt, Samerådet, Sametingene i Norge, Sverige og Finland, Utenriksdepartementet, Eurimages, EUs MEDIA-program, UNESCO.	Regionála filbmafoanddat (Filmfond Nord, Filminvest3), regionála filbmaguovddážat (GaskaNorgga filbmaguovddáš, Davvi-Norgga filbmaguovddáš (Nordnorsk filmsenter)), FilmCamp, Kulturráđđi (Jietna ja govva foanda, Hutkkalaš Norga/Innovašuvdna Norga), Barentsruđat, Fritt ord, filbmainstituhtas Norggas, Ruoŧas ja Suomas, Interregruđat, Filmpool Nord, Film i Västerbotten, Nordisk Film ja TV-foanda, Davviriikkalaš kulturráđđi, Davviriikkalaš ministtarráđđi, Davviriikkalaš kulturoktavuohta, Sámeráđđi, Sámedikkit Norggas, Ruoŧas ja Suomas, Olgoriikadepartemeanttat, Eurimages EO MEDIA-prográmma, UNESCO.
6.6.1 Sametingets bevilgninger	6.6.1 Sámedikki juolludeamit
Sametinget støtter film og filmarbeid og har økt bevilgningene årlig.	Sámediggi doarju filmmaid ja filbmabargguid ja lea lasihan juolludemiid jahkásaččat.
Oversettelse og versjonering/dubbing og produksjoner rettet mot barn og unge er omtalt mer eksplisitt siden 2014. De totale bevilgningene til film og filmarbeid er imidlertid vanskelige å spore fordi de ikke er spesifisert i budsjettpostene.	Jorgaleapmi ja veršuvdna/dubben ja buvttadeamit mánáide ja nuoraide lea sierra namuhuvvon 2014 rájes. Ollislaš juolludemiid filmmaide ja filbmabargguide lea váttis guorrat go dat eai leat earenoamážiid namuhuvvon bušeahttapoasttain.
Bevilgningene har de siste årene ligget i overkant av 1,5 millioner årlig.	Juolludeamit leat daid maŋemus jagiid leamaš badjelaš 1,5 millijovnna jahkásaččat.
Film er et kostnadskrevende medium, og estimatet for det kommende behovet er langt fra overdrevet.	Filbma lea divrras media ja meroštallon golut boahttevaš dárbbuide ii leat álgit ge badjelmearálaš.
Av de totale filmbevilgningene fra offentlig sektor i Norge mottar ISFI kun 1 %.	Norgga almmolaš ásahusaid obbalaš filbmajuolludemiin, juolluduvvo ISFI dušše 1 proseanta.
Merk at Nordnorsk filmsenter ikke faller inn under Sametinget, selv om et øremerket tilskudd til samisk film kunne bidra til variasjon og mangfold i det samiske filmtilbudet.	Mearkkaš ahte Davvi-Norgga filbmaguovddáš ii gula Sámedikki vuollái, vaikko vel merkejuvvon doarjja sámi filbmii sáhtáše addit sámi filbmafálaldahkii variašuvnna ja máŋggabealatvuođa.
Julev Film AS var et lulesamisk produksjonsselskap som utvidet driften til sørsamisk område med Noereh!.	Julev Film AS lei julevsámi buvttadanfitnodat mii viiddidii doaimma lullisámi guvlui searválaga Noereh! organisašuvnnain.
Julev Film AS hadde satsing på film og nett-TV for barn og ungdom.	Julev Film AS áŋgirušai filmmaide ja web-TV mánáide ja nuoraide.
ISF bidro med utviklingsstøtte.	ISF veahkehii ovdánahttin doarjagiin.
6.7 Visningsarenaer: kringkasting, strømming og festivaler	6.7 Čájehanarenat: kringkasting, rávdnjen ja festiválat
I Norge og Norden vises samisk film på kino og fjernsyn (NRK, TV2, SVT, YLE, DR), men også gjennom deltagelse på film- og kulturfestivaler.	Norggas ja Davviriikkain čájehuvvojit filmmat kinos ja TV (NRK, TV2, SVT, YLE, DR), muhto maiddái go oasálastet filbma- ja kulturfestiválain.
Den nylig opprettede strømmetjenesten sapmifilm.no bidrar til ytterligere spredning av samisk film.	Dat aitto ásahuvvon rávdnjenbálvalus sapmifilm. no veahkeha vel eambbo viiddidit sámi filmmaid.
Å få en oversikt på dette området er svært omfattende og vil kreve en ettersporing av hver enkelt film.	Oažžut listu dán suorggis lea hui áddjás bargu ja gáibida ahte juohke filmma ferte guorahallat sierra.
Eksempel: Det samiske filmprogrammet 7 Sámi Stories, produsert av ISFI, hadde premiere i januar 2015 på Tromsø Internasjonale Film Festival.	Ovdamearka: Sámi filbmaprográmma 7 Sámi Stories, maid ISFI lea buvttadan. Das lei vuosttaš čájálmas ođđajagimánu 2015 Tromssas Internašunála Filbmafestiválas.
Før utgangen av året hadde filmprogrammet vært på nesten 30 internasjonale festivaler, inkludert Seattle i USA og Katmandu i Nepal.	Ovdal go jahki nogai, de ledje leamaš lagabui 30 Internašunála festivála, oktan Seattlein USAs ja Katmanduin Nepalas.
Festivalene er betydningsfulle møteplasser for synliggjøring, nettverksbygging, erfaringsutveksling og kompetansebygging.	Festiválat leat mávssolaš deaivvadanbáikkit go galgá filmmaid oainnusin dahkat, fierpmádagaid hukset, vásáhusaid lonohallat ja gelbbolašvuođa hukset.
Flere festivaler tilbyr visning, workshops, plenumsdiskusjoner og forskningsformidling om relevante tema for samisk film og filmkultur.	Máŋga festivála fállet čájáhusaid, bargobájiid, plenumdigaštallamiid ja dutkangaskkusteami guoskevaš fáttáin sámi filmmaid ja filbmakultuvrraid birra.
Et utvalg festivaler for visning av samisk film er:	Muhtin festiválat mat čájehit sámi filmmaid leat:
Norge: Tromsø Internasjonale Film Festival, Sámi Film Festival (Kautokeino), Arctic Moving Image and Film Festival (Harstad), Nordkapp filmfestival (Honningsvåg), Bergen Internasjonale Film Festival, Kosmorama (Trondheim), Minimalen kortfilmfestival (Trondheim), Grimstad kortfilmfestival, Den norske dokumentarfilmfestivalen (Volda), Riddu Riđđu (Manndalen, Kåfjord), Márkomeannu (Evenes), Raasten rastah (Røros), Tjaktjen Tjåanghkoe (Snåsa), Alta Sámi festival, Julesàme vahkko (Musken, Tysfjord).	Norggas: Tromssa Internašunála Filbma Festivála, Sámi Filbma Festivála (Guovdageainnus), Arctic Moving Image and Film Festival (Háštak), Davvinjárgga filbmafestivála (Honnesváhki), Bergen Internasjonale Film Festival, Kosmorama (Tråante), Minimalen kortfilmfestival (Tråante), Grimstad kortfilmfestival, Den norske dokumentarfilmfestivalen (Volda), Riddu Riđđu (Olmmáivággi, Gáivuotna), Márkomeannu (Evenášši), Raasten rastah (Plassje), Tjaktjen Tjåanghkoe (Snoasa), Álttá Sámi festivála, Julevsàme vahkko (Moski, Divttasvuotna).
Europa: Skabmagovat (Finland), Tampere Film Festival (Finland), Göteborg International Film Festival (Sverige), Nordisk Panorama (Sverige), CPH:DOX (Danmark), The Big Little Film Festival (Danmark), Berlinale NATIVe (Tyskland), International Short Film Festival (Tyskland), Festival international de films de femmes (Frankrike), Luxembourgh City Film Festival (Luxemburg), Venice Film Festival (Italia), Riviera International Film Festival (Italia), Zlin Film Festival (Tsjekkia), International Young Audience Film Festival Ale Kino (Polen), Thessaloniki International Film Festival (Hellas).	Eurohpas: Skábmagovat (Suomas), Tampere Film Festival (Suomas), Göteborg International Film Festival (Ruoŧas), Nordisk Panorama (Ruoŧas), CPH:DOX (Dánmárkkus), The Big Little Film Festival (Dánmárkkus), Berlinale NATIVe (Duiskkas), International Short Film Festival (Duiskkas), Festival international de films de femmes (Fránskkas), Luxembourgh City Film Festival (Luxemburgas), Venice Film Festival (Italias), Riviera International Film Festival (Italias), Zlin Film Festival (Tsjekkias), International Young Audience Film Festival Ale Kino (Polskas), Thessaloniki International Film Festival (Hellasis).
Nord-Amerika: imagineNATIVE Film + Media Arts Festival (Canada), Sundance (USA), Santa Barbara International Film Festival (USA), Newport Beach Film Festival (USA), Minneapolis St. Paul International Film Festival (USA), Seattle International Film Festival (USA), Native Reel Cinema (USA),	Davvi-Amerihka: imagineNATIVE Film + Media Arts Festival (Canadas), Sundance (USAs), Santa Barbara International Film Festival (USAs), Newport Beach Film Festival (USAs), Minneapolis St. Paul International Film Festival (USAs), Seattle International Film Festival (USAs), Native Reel Cinema (USAs),
Andre: Maoriland Film Festival (New Zealand), Tokyo International Film Festival (Japan), Taipei Film Festival (Taiwan), Duhok International Film Festival (Irak), FIDBA Festival Internacional de Cine Documental (Argentina), Ponte Nordica (Brasil).	Eará: Maoriland Film Festival (Ođđa Zealanda), Tokyo International Film Festival (Japanas), Taipei Film Festival (Taiwanas), Duhok International Film Festival (Irakas), FIDBA Festival Internacional de Cine Documental (Argentinas), Ponte Nordica (Brasilas).
6.8 Funn, betydning og utfordringer	6.8 Gávnnus, mearkkašupmi ja hástalusat
Før tilrådingen vil jeg minne om filmmediet som et særskilt og betydningsfullt satsingsområde som fyller samfunnsoppdraget om 1) å opprettholde og videreutvikle alle sider ved samisk kultur, identitet og samfunn i tråd med demokratiske prinsipper, 2) nordområdene som et av regjeringens viktigste strategiske satsingsområder og 3) kunnskapsformidling og -utvikling om samisk, nordlig og arktisk film.	Ovdal go rávven maidige, de áiggun muittuhit ahte filbmamedia lea earenoamáš ja mávssolaš áŋgiruššan suorgi mii deavdá servodatdoaimma 1) bisuhit ja ovdánahttit buot beliid sámi kultuvrras, identitehtas ja servodagas nugo lea demokráhtalaš prinsihpain, 2) Davviguovllut, mii lea ráđđehusa mávssoleamos strategalaš áŋgiruššan suorgi ja 3) máhttogaskkusteapmi ja - ovdánahttin sámi, davviguovlluid ja árktalaš filmmaid birra.
De mest markante funnene gjelder:	Eanemus mearkkašahtti gávdnosat leat:
 økt produksjonsvolum av samisk film	 Buvttadanhivvodat sámi filmmain lea lassánan
 økt andel kvinnelige regissører	 Nissonrešissevrrat lohku lea lassánan
 økt synliggjøring gjennom internasjonale festivaler, nettverk og strømmetjeneste	 eambbo leat oidnosis riikkaidgaskasaš festiválain, fierpmádagain ja rávdnjenbálvalusain
Funnene viser at samisk film og filmkultur har gjennomslagskraft på lokalt, regionalt, nasjonalt, transnasjonalt og globalt nivå.	Gávdnosat čájehit ahte sámi filmmat ja filbmakultuvrras lea fápmu báikkálaččat, regionálalaččat, riikaviidosaččat, transnašunalalaččat ja máilmmiviidosaččat.
Filmene og filmkulturen tar opp i seg, bearbeider og videreutvikler mange av de utfordringene samisk kultur og identitet står i når det gjelder fortid, nåtid og fremtid.	Filmmat ja filbmakultuvra guoskkahit, gieđahallet ja ovdánahttet máŋga hástalusa mat sámi kultuvrras ja identitehtas leat go guoská vássánáigái, dálaáigái ja boahtteáigái.
Samisk film er en dynamisk og levende filmkultur med varierte, nyskapende og dagsaktuelle fremstillinger av samisk kultur og identitet.	Sámi filbma lea dynamalaš ja ealli filbmakultuvra mii rievddada, ođasmáhttá ja čájeha áigeguovdilis govaid sámi kultuvrras ja identitehtas.
Utfordringer	Hástalusat
 Det totale tilbudet av samisk film er lite i forhold til etterspørsel og samfunnsbehov.	 Obbalaš fálaldat sámi filbmii lea unni go guoská jerrui ja servodatdárbbuide.
 Behovet for samiskspråklig film rettet mot barn og unge over hele Sápmi er stort.	 Lea hui dárbu sámegielat filmmaide mánáide ja nuoraide miehtá Sámi.
 Produksjonstilskuddet til samisk film står ikke i samsvar med kostnadene tilknyttet langfilmer og TV-serier.	 Buvttadandoarjja sámi filmmaide ii leat seamma dásis go golut mat čatnasit guhkes filmmaide ja TV-ráidduide.
 Samisk film trenger et transnasjonalt kompetansesenter for filmproduksjon og filmarbeidere, distribusjon, samt registrering og arkivering.	 Sámi filbma dárbbaša transnašunála gelbbolašvuođaguovddáža filbmabuvttadeapmái ja filbmabargiide, distribušuvnna, oktan registreremiin ja vurkemiin.
 Tilgangen på samisk film og fjernsynsproduksjoner er uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig.	 Sámi filmmain ja TV buvttademiin ii leat čielga listu ja daid lea hui váttis gávdnat.
 Samisk film og filmkultur er langt på vei et uutforsket område.	 Sámi filbma ja filbmakultuvra lea unnán dutkojuvvon suorgi.
Behovet for historisk og kulturell bredde- og dybdeforståelse av samisk film og filmkultur er påtrengende for å forstå de omfattende samfunnsendringene vi står ovenfor.	Sámi filmmain ja filbmakultuvrras lea dárbu guorahallat historjjálaš ja kultuvrralaš viidodaga ja čieŋalvuođa, jus galgat ipmirdit daid stuora servodatrievdamiid mat dáhpáhuvvet.
6.9 Tilråding	6.9 Rávven
Dersom det er en målsetning å etablere en sterkere og mer bærekraftig samisk filmkultur, med et variert tilbud av høy kvalitet og med god tilgjengelighet for publikum og forskere, anbefales det å følge denne tilrådingen.	Jus ulbmil lea ásahit nanu ja eambbo ceavzilis sámi filbmakultuvrra, mas lea rievddadeaddji fálaldat ja buorre kvalitehta ja mii lea olámuttus álbmogii ja dutkiide, de ávžžuhan čuovvoleami maŋŋil dan rávvema.
Dette for å videreutvikle og styrke samisk kultur og identitet, og for å øke den generelle kunnskapen om samisk kultur i det norske samfunnet.	Dat lea dan dihte vai sáhttá ovdánahttit ja nannet sámi kultuvrra ja identitehta, ja vai obbalaš máhttu sámi kultuvrra birra lassána dáčča servodagas.
Figuren viser Sametingets estimerte budsjettbehov for film og filmarbeid i årene 2019–2022. Merk at budsjettestimatet i hovedsak ikke inkluderer tilgjengelighet, formidling og forskning.	Govus čájeha Sámedikki meroštallon bušeahttadárbbu filmmaide ja filbmabargguide boahttevaš jagiid 2019-2022. Mearkkaš ahte meroštallon bušeahtta ii govčča dan ahte filmmat leat olámuttus, filmmaid gaskkusteami ja dutkama ektui.
For å nå en slik målsetning bør følgende tiltak gjennomføres innen de tre tiltaksområdene 1) filmkultur, 2) filmtilbud og 3) tilgjengelighet, formidling og forskning.	Go galgá olahit dakkár ulbmila, de berrejit čuovvovaš doaibmabijut čađahuvvot golmma doaibmasuorggis 1) filbmakultuvrras, 2) filbmafálaldagain ja 3) filmmaid olamuttosvuohta, gaskkusteapmi ja dutkan.
1) Samisk filmkultur	1) Sámi filbmakultuvra
 Videreføre kompetanseutvikling og -heving av filmarbeidere, inkludert tiltak rettet mot barn og unge.	 Viidásetfievrredit gelbbolašvuođaovdánahttima ja –loktema filbmabargiin, oktan doaibmabijuiguin mánáid ja nuoraid ektui.
2) Filmtilbudet	2) Filbmafálaldat
 Øke bevilgningene til produksjon av samiske langfilmer og TV-produksjoner.	 Lasihit ruhtajuolludemiid buvttadit sámi guhkesfilmmaid ja TV-buvttademiid.
 Øke produksjonen av filmer rettet mot barn og unge.	 Eambbo buvttadit filmmaid mánáide ja nuoraide.
 Øke satsningen på fortellinger med minoritets-samisk og flerkulturell tematikk.	 Eambbo lasihit muitalusaid main lea unnitlogučearddaid-sámi ja máŋggakultuvrralaš fáttáin.
3) Tilgjengelighet, formidling og forskning	3) Olámuttosvuohta, gaskkusteapmi ja dutkan
 Videreføre, utvide og styrke formidling og tilgjengeliggjøring av samisk film gjennom teksting, versjonering/dubbing, strømmetjenester og informerte undervisningsopplegg.	 Viidásetfievrredit, viiddidit ja nannet gaskkusteami ja sámi filmmaid dahkat oainnusin tekstema, veršuvnna/dubbema, rávdnjenbálvalus ja diehtojuohkki oahpahusdoaimmaid bokte.
 Videreføre og styrke samiske filmtiltak på kulturarrangementer og festivaler.	 Viidásetfievrredit ja nannet sámi filbmadoaibmabijuid kulturlágidemiin ja festiválain.
 Etablere en brukervennlig samlet registrerings- og arkiveringstjeneste for hele Sápmi som inkluderer NRK Sápmis arkiv.	 Ásahit álkis čohkkejuvvon registreren- ja arkiverenbálvalusa olles Sápmái, mii fátmmasta NRK Sámi arkiivva.
Gjøres tilgjengelig for forskning.	Galgá maid leat olámuttos dutkamii.
 Øke forskningen på samisk film for å møte samiske, minoritetssamiske og flerkulturelle samfunnsutfordringer i tråd med humaniorafagenes analytiske og fortolkende egenskaper.	 Eambbo dutkat sámi filmmaid vai dustet sámi, unnitlogučeardda-sámi ja máŋggakultuvrralaš servodathástalusaid humaniorafágaid analyhtalaš ja dulkojeaddji dovdomearkkaid vuođul.
Film har stor kraft til å endre stigma, bygge fellesskap og løfte frem mangfold.	Filmmas lea stuora fápmu rievdadit vuolitvuođaárvvuid, hukset searvevuođa ja loktet máŋggabealatvuođa.
La publikum bli beveget, opplyst og engasjert av en ny bølge samiske filmer.	Diktit gehččiid njuorrasit, čuvgejuvvot ja beroštit ođđa sámi filbmabáruiguin.

inger_dagsvold.pdf.xml

Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Dette mastergradsarbeidet handler om hvordan man kan forstå det å ha kreftsykdom ut fra hvordan sykdommen snakkes, eller ikke snakkes om i samiske samfunn.	Mastergrádabargu čilge mo borasdávdda sáhttá ipmirdit das man olu das hállojuvvo, dahje ii hállojuvvo, sámi servodagas.
Det er i dagens kreftomsorg et sterkt fokus på å hjelpe de som rammes av kreft til å mestre krisen dette kan oppleves som.	Dálá borasdávdadikšu geahččala veahkehit sin geat ožžot borasdávdda vai sii nagodivčče hálddašit borasdávdadili mii dovdo dego roassu.
Samtale;	Hálešteapmi;
det å snakke om og sette ord på følelser, tanker og reaksjoner anses som den viktigste metoden i krisebearbeidingen.	hállat dovdduid birra, jurdagiid ja reakšuvnnaid birra lea dálá borasdávdadivššu deháleamos metoda, go lea sáhka roasuid hálddašeamis.
Men det er ikke like selvsagt for alle å skulle snakke om kreft og følelser knyttet til det.	Muhto, ii buohkaide leat seammá lunddolaš hállat borasdávdda ja dovdduid birra.
Oppgaven omhandler også møtet mellom det norske helsevesen og samiske kreftpasienter.	Mástergrádabargu čilge dáčča dearvvašvuođasuorggi ja sámi borasdávdapasieanttaid gaskavuođa.
Mastergradsoppgaven er en kvalitativ studie, basert på et filosofisk hermeneutisk tilnærming med fokus på forståelse.	Dát lea kvalitatiiva dutkamuš, filosofiija hermeneutihka dutkamuš mii deattuha ipmárdusa.
Empirien bygger på intervjuer med 4 samiske kvinner i 40-60 årene om deres erfaringer med og tanker om det å ha kreft, og måter å snakke om følelser og reaksjoner knyttet til sykdommen på.	Empiria leat 4 sámi nissona geaid lean jearahallan. Sii leat 40-60 agis. Lean jearran mo sii vásihit ja jurddašit borasdávdda birra, ja mo sii hállet dovdduid ja reakšuvnnaid birra mat bohtet go lea dávda.
En av disse kvinnene har selv opplevd kreft, og hun har gitt ut en diktsamling om det å få kreft og behandling for det.	Ovtta nissonis lea alddis leamaš borasdávda ja lea almmuhan diktagirjji borasdávdda ja borasdávdadivššu birra.
Diktsamlingen inngår i kildematerialet.	Lean geavahan diktagirjji gáldun.
I tillegg er det en forfatter og to helsearbeidere som intervjues om kreft og det å snakke om kreft i samiske samfunn.	Lean jearran ovtta girječállis ja guokte dearvvašvuođamielbargis mo sámi servodagas hállojuvvo borasdávdda birra.
De ulike kilder som er benyttet gir ulike perspektiv inn mot temaet.	Iešguđetge gálduin leat iešguđetge perspektiivvat dán fáttás.
Fortellingsperspektivet er gjennomgående i oppgaven.	Muitalanperspektiiva lea oidnosis olles barggus.
Det å ha kreft og det å snakke, eller ikke snakke om det knyttes til teori av filosofene Hans-Georg Gadamer og Ludwig Wittgenstein, med fokus på forståelse, historiske tradisjoner, språk og livsverden.	Borasdávda ja dan ahte hállet go olbmot, vai eaigo hála dan birra, čadnojuvvo filosofaid Hans-Georg Gadamer ja Ludwig Wittgenstein teoriijaide, mas ipmárdus, historjjálaš árbevierut, giella ja eallinmáilbmi leat guovddážis.
I tillegg brukes det teori knyttet til sykdomsforståelse i et samisk historisk perspektiv.	Mun geavahan maid teoriija mii čadno sámi historjjálaš dávdaipmárdussii.
Målet med oppgaven er å bidra til økt forståelse av hvordan det kan oppleves å ha kreft, ulike måter å forstå sykdommen på og derav ulike måter å snakke om og forholde seg til kreftsykdom i et samisk perspektiv.	Mastergrádabarggu ulbmil lea lasihit olbmuid ipmárdusa das mo lea oažžut borasdávdda, mo sierraláhkái sáhttá ipmirdit dávdda ja dasto mo sierraláhkái hállá dávdda birra ja birge dávddain sámi servodagas.
Søkeord: kreftsykepleie, kreft, borasdávda, forståelse, sykdomsforståelse, kommunikasjon, fortelling, same, samisk.	Ohcansánit: borasdávdadikšu, kreft, borasdávda, ipmárdus, dávdaipmárdus, gulahallan, muitalus, sápmelaš, sámi.
Da en av mine informanter er svensk statsborger, omhandler dette også møtet med det svenske helsevesen.	Maiddái Ruoŧa dearvvašvuođasuorgi lea fárus danne go okta informánta lea Ruoŧa stáhtaboargár.

klemetsen_haetta.pdf.xml

Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Denne studien undersøker hvilke former for organisasjonstilhørighet ansatte på Sametinget har, hva det er som skaper disse tilhørighetsformene og hvordan disse påvirker ansattes intensjoner om å bli på eller forlate arbeidsplassen.	Dát čálus iská makkár organisašuvdnagullevašvuohta Sámedikkebargiin lea Sámediggái, mii dat lea mii dagaha iešguđetge gullevašvuođa ja movt dát váikkuhit bargiid áigumušaid joatkkit dahje heaitit bargosajistis.
For å kunne svare på problemstillingen ble det brukt både kvantitativ og kvalitativ forskningsmetode.	Dán čuolmma čoavdimii geavahuvvui sihke kvantitatiiva ja kvalitatiiva dutkanvuohki.
Deltakere i denne studien var 105 av 151 ansatte på Sametinget.	Oasseváldit dán guorahallamis leat 105 Sámedikki 151 bargis.
Resultatene viser at Allen & Meyer`s (1990) følelsesmessige tilhørighetsform er mest utbredt blant ansatte på Sametinget, men at der også er ansatte som opplever tvangsmessig eller normativ tilhørighet.	Bohtosat čájehit ahte eanas bargiin lea Allen & Meyer`a (1990) dovdduidvuođđuduvvon gullevašvuohta Sámediggái, muhto ahte doppe leat maid bargit geat dovdet bággejuvvon dahje vurdojuvvon gullevašvuohta.
Videre viser resultatene at organisasjonens formål er den uavhengige variabelen som i størst grad skaper følelsesmessig tilhørighet til arbeidsplassen.	Muđui čájehit bohtosat ahte organisašuvnna áigumuš lea dat sorjjasmeahttun variabel mii eanemusat addá dovdduidvuođđuduvvon gullevašvuođa bargosadjái.
Til slutt viser resultatene at følelsesmessig tilhørighetsform påvirker ansattes intensjoner om å bli på arbeidsplassen, mens tvangsmessig tilhørighetsform kan være årsaken til at ansatte har intensjoner om å slutte på arbeidsplassen.	Loahpas čájehit bohtosat ahte dovdduidvuođđuduvvon gullevašvuohta váikkuha bargiid áigumušaide joatkkit bargosajis, ja ahte bággejuvvon gullevašvuohta sáhttá leat duogážin dasa ahte bargiin lea áigumuš heaitit bargosajistis.

lajlaeira.pdf.xml

Sammendrag.	Čoahkkáigeassu.
I 2010 ble det vedtatt å etablere en ny forvaltningsmodell i forvaltningen av større vernede områder i Norge.	2010 mearriduvvui ásahuvvot ođđa hálddašanvuogádat álbmotmehciid hálddašeamis Norggas.
Tanken bak denne forvaltningsmodellen var å bedre forvaltningen ved å flytte forvaltningsmyndighet fra Fylkesmennene til lokale forvaltningsstyrer.	Jurdda dáinna ođđa halddašan vugiin lei buoridit hálddašeami, dainna lágiin ahte hálddašeapmi sirdojuvvon Fylkkamánnis báikkálaš stivrraide.
De som er representert i disse styrene er folk fra kommunene, fylkeskommunen og der hvor det er relevant oppnevnes det representanter fra Sametinget.	Dáid stivraide nammaduvvot olbmot gielddai, Fylkagielddas ja dain guovlluin gos lea lunddolas, nammaduvvojit olbmot Sámedikkis.
Det skal også etableres rådgivende utvalg hvor lokale aktører og brukere skal være representert.	Galget maid ásahuvvot joavkkut masa galget nammaduvvot olbmot álbmotmeahci geavaheaddjiid gaskka ja eará berošteaddjit, dán joavkkus lea ráđđeaddin ámmát álbmotmeahccistivrii.
Et av målene med denne forvaltningsmodellen er å styrke den lokale kunnskapen i forvaltningen og gi mer plass til den lokale befolkningen i styrene.	Okta jurdda dáinna ođđa hálddašanvugiin lea nannet báikkálašmáhtu saji hálddašeamis, ja láhččit saji báikkálaš geavaheddjiide hálddašeamis.
I denne masteroppgaven utforsker jeg kompleksiteten av forvaltningen av naturressurser.	Dán masterčállosis mus guorahalan manggábealálašvuođa luondduresuššaid hálddašeamis.
Jeg gransker hvordan to ulike kunnskapstradisjoner, tradisjonell og vitenskapskunnskap, kan gi utfordringer i forvaltningen av nasjonalparker, og hvilken plass reindrifta får i forvaltningen av verneområdene.	Mun guorahalan mo guokte máhttovuogádaga, árbevirolašmáhttu ja dieđalašmáhttu dahkadba hálddašeami eambbo hástleapmin ja makkár sáji boazodoallu oažžu álbmotmeahcci hálddašeamis.
Videre ser jeg på hvordan forvaltningspraksisen kan etablere seg ulikt i to nasjonalparker, til tross for lik rammeverk i form av lovverk og styringsform.	Viidásat mun guorahalan mo hálddašeapmi guovtti álbmotmeahcis sáhttá ásahuvvot goabbat láhkai, váikko leatge lágat ja stivrenvuogádat seammaláganat.
De teoretiske verktøyene jeg har latt meg inspirere av er tradisjonell kunnskap og co-management eller medforvaltning.	Teorehtalaš veahkkeneavvut maid geavahan leat árbevirolašmáhttu ja co-management, dahje searvehálddašeami.
Hovedtanken bak medforvaltning er å dele forvaltningsmyndigheten mellom lokale brukere og myndigheter, og på denne måten styrke legitimiteten.	Dán searevhálddašeami jurdda lea juohkit hálddašeami báikkálašolbmuid ja eiseváldiid gaskka ja dákko bokte nannet hálddašeami legitimitehta geavaheddjiid gaskka.
I medforvaltning skal også lokal kunnskap eller tradisjonell kunnskap få mer plass i forvaltningen.	Hálddašanválddi juohkimis maid galgá addot báikkálaš dahje árbevirolaš máhttui stuorát sadji.
Jeg har sett på to områder hvor det er nasjonalpark og som samtidig er sommerbeiteområde for samisk reindrift.	Lean geahččan guovtti álbmotmeahci mat leat geasseorohagat boazodoalus.
Områdene jeg har sett på er Stabbursdalen nasjonalpark og Láhtin siida i VestFinnmark, og Reisa nasjonalpark og Cohkolat & Biertavárri reinbeitedistrikt i Nord-Troms.	Guovllut maid lean duŧkkan leat Rávttošvuomi álbmotmeahcci ja Láhtin siida Oarje-Finnmárkkus, ja Ráissa álbmotmeahcci ja Cohkolat & Biertavárri orohat Davvi-Romssas.
Jeg har brukt kvalitativ forskningsmetode hvor jeg har intervjuet folk, feltobservasjon og brukt dokumentanalyse.	Lean geavahan kvalitativa metoda ja lean jearhallan olbmuid, oasálasttin ja geahččan, ja geahčadan dokumenttaid.
Jeg har intervjuet reineiere og jeg har intervjuet folk fra nasjonalparkstyrene og fra fylkesmennene.	Lean jearahallan badjeolbmuid guktot guovlluin ja lean maid jearahallan olbmuid geat čohkkájit álbmotmeahcci stivrrain ja Fylkamánnis.
Funnene min viser at selv om det er lagt opp til lik forvaltning av nasjonalparkene gjennom lovverk og styringform, så har forvaltningen i praksis etablertseg seg på ulike måter i nasjonalparkene.	Mu duŧkkan čájeha ahte vaikko hálddašeamis lea seamma eavttut lágáid ja stivrejumi bokte, de hálddašeapmi áiggiid čađa lea praktihkkálaččat dahkojuvvon goabbatge láhkai dán guovtti guovllus.
I Reisa/Cohkolat & Biertavárri har det vært mer dialog mellom reindrifta og forvaltningen enn i Stabbursdalen/Láhtin.	Ráissas/Cohkolagas & Biertaváris lea leamaš eambbo oktavuohta boazodoalu ja hálddaši gaskka go Rávttošvuomis/Láhtinis.
Samtidig viser funnene min at aktørene i forvaltningen og reindrifta i Stabbursdalen/Láhtin har lite kjennskap om hverandres virksomhet.	Seammás čájeha mu duŧkkan ahte olbmot hálddašeamis ja badjeolbmot Rávttošvuomis/Láhtinis eai dieđe áktánasat goabbat guimmiideaset birra.
Reineierne i Stabbursdalen/Láhtin har også mer mistillit og er mer mistenksomme til forvaltningen enn i Reisa/Cohkolat & Biertavárri.	Badjeolbmuin Rávttošvuomis/Láhtinis lea maid ollu eanet eahpeluohttámuš ja ballu álbmotmeahcci hálddašeapmái go Ráissa/Cohkolaga & Biertavári badjeolbmuin.
Funnene tyder også på at tidligere forvaltningspraksis påvirker dagens dialog mellom partene ved at tidligere neglisjering huskes fortsatt av reindrifta.	Mu duŧkkanbohtosat maid čájehit ahte ovddeš hálddašanvuogit váikkuhit dálá gaskkavuhtii hálddašeami ja boazodoalu gaskka dainna lágiin ahte ovddeš badjelgeahččan lea ain muittus boazodoalus.
Å ta tiden til hjelp er viktig i medforvaltning, og når forvaltningen i Reisa/Cohkolat & Biertavárri tidligere har invitert reindrifta mer med i forvaltningen har de en bedre forutsetning til å lykkes med medforvaltning.	Áigi lea dehálaš reaidu searvehálddašeamis, ja go hálddašaneiseváldit lea ovdal váldán oalle muddui vuhtii Ráissa/Cohkolat & Biertavári boazodoalu dárbbuid de lea álkit sidjiide lihkostuvvat ođđa hálddašanvugiin.
Jeg har også sett på forskjellene mellom ulike kunnskapstradisjoner, tradisjonell kunnskap og vitenskaps kunnskap.	Seammás lean guorhallan goabbatláganvuođain árbevirolašmáhtus ja dieđalašmáhtus dahje hálddašeamis.
Jeg har redegjort for hvordan aktører i de ulike kunnskapsregimene beskriver områder i nasjonalparken, og hvordan disse beskrivelsene er ulike.	Lean geahčadan mo olbmot goabbatge máhttovuogádagat govvideaba ja praktisereba guovlluid álbmotmeahccis ja mo dát govvideapmi ja praktiseren leaba goabbatlágánat.
Jeg argumenterer for at reindrifta har en videre forståelse av naturen og at de beskriver landskapet med fire kriterier;	Ággastalan ahte boazodoalus lea viidábut oaidnu lundui, ja sii čilgejit eatnamiid njelljii kriteriaid vuođul;
1) kvalitehtene til stedene; 2) hvem som vandrer der, alt fra turister, dyr og reineiere; 3) historier om stedene; 4) og til en viss grad hvor det er vernet.	1)eatnamiid kvalitehta, 2) makkár olbmot ja eallit vádjolit guovlluin, 3) vásáhusat ja historjá guovlluin ja 4) guovlluid suodjalanárvu.
Videre ser jeg på hvordan begreper som reindrift og forvaltning blir definert og forstått hos partene.	Guoskkahalan maid mo goabbatge máhttovuogádagat ipmirdeaba dahpagiid nugo boazodoallu ja hálddašeapmi.
Samtidig er det visse forskjeller på hvordan reindrifta tradisjonelt samtaler, samhandler og forhandler i sammenligningen med forvaltningen.	Dán guovtti máhttovuogádagas leat maid muhtunerohusat mo gulahallat, ja dát erohusat sáhttet dagahit ahte

ivar_bjoerklund_nob.pdf.xml

Den samiske reindriften står i dag ved en skillevei – sammen med norske myndigheter.	Sámi boazodoallu lea dál boahtán luoddaerrui – fárrolaga norgalaš eiseválddiiguin.
Veivalget handler om man fortsatt vil opprettholde den siste samiske kulturbærende næring eller om man vil handle på tvers av folkerettslige forpliktelser, lovfestede rettigheter og allmenn politisk anstendighet.	Geainnu válljen lea das lea go áigumuššan bisuhit dan maŋemus sámi kulturguoddi ealáhuslági vai rihkkut álbmotrievtti geatnegasvuođaid, láhkaduođaštuvvon vuoigatvuođaid ja dábálaš politihkalaš olmmošvieru.
Reindriftens skjebne er at den alltid har vært forvaltet og forstått gjennom de ideologiske oppfatninger som til enhver tid har hersket i det norske samfunn.	Boazodoalu vuorbi lea leamaš álo hálddašuvvot ja ipmirduvvot ideologalaš fáhtehusaid bokte mat guđege áiggi leat leamaš válddis dáčča servodagas.
Det startet med utenrikspolitiske hensyn på 1800-tallet, så ble landbrukets interesser styrende og de siste tiårene er det miljøpolitikk som har definert nordmenns og medias forståelse av hva samisk reindrift handler om.	Álggos ledje olgoriikapolitihkalaš vuhtiiváldámušat 1800-loguin, dasto ledje eanandoalu beroštumit stivrejeaddjin ja maŋemus moattelogi jagis lea biraspolitihkka mii lea hábmen norgalaččaid ja media ipmárdusa das mii dat sámi boazodoalus oktiibuot dáhpáhuvvá.
Politiske tiltak er nå sentrert rundt begreper som ”overbeiting og miljøkriminalitet”.	Politihkalaš bargamušaid guovddážis leat dárogielat doahpagat nugo “overbeiting” ja “miljøkriminalitet”.
Felles for alle tiltak gjennom tidene, er at ingen har tatt utgangspunkt i hvordan reindrift fremstår i et samisk kulturelt univers – det er norsk ideologi, moral og interesser som har definert hvordan reindrift skulle forståes.	Seammahahkan áiggiid čađa bargamušain lea bisson dat ahte ii oktage váldde álggu das makkár boazodoallu lea sápmelažžii sin iežaset máilmmis – leat dáčča jurddavuogit, morála ja beroštumit mat leat mearridan movt boazodoallu galgá ipmirduvvot.
I dag er det industrialisering og Nordområdesatsing som setter rammene rundt reindriftspolitikken.	Dál de lea industrialiseren mii bidjá meriid mat birastahttet boazodoallopolitihka – dahje “Nordområdesatsing” nugo maid gohčoduvvo.
Aldri før har reindriften stått overfor så mange destruktive tiltak – tiltak som i sum er helt uforenlig med reindrift slik vi kjenner det i dag som en samisk samfunnsform.	Ii goassege ovdal leat boazodoallu gávnnadan nu ollu billisteaddji doaimmaiguin go dál – doaimmat mat oktiibuot eai oba soabage leat ovtta sajis boazodoaluin nugo mii dovdat dan sámi searvevuohtan.
Av ytre tiltak er det særlig gruvedrift som påkaller oppmerksomhet.	Olggobeali doaimmain lea erenoamážit ruvkedoaibma mii čuorvu fuomášumi.
Regjeringen har bevilget 100 millioner til mineralleting og undersøkelsesrettighetene til store deler av Finnmark er solgt til det kanadiske selskapet Dalradian Resources.	Ráđđehus lea juolludan 100 millijovnna minerálaohcamii ja vuoigatvuođat iskat stuora osiid Finnmárkkus leat vuvdojuvvon canadalaš fitnodahkii mas lea namma Dalradian Resources.
Disse kan evt. selges videre til andre selskaper som er interessert i å posisjonere seg i nordområdene – slik Kina er det på Grønland og i Arktisk Råd.	Dat sáhttet fas vuvdojuvvot eará fitnodagaide mat dáhtoše oažžut nannoset coavcci ja saji davvi guovlluide – nugo Kiinná mat Ruonáeatnamii ja Árktalaš Ráđđái.
Rettighetene dekker bl.a. størstedelen av vinterbeiteområdene i Karasjok og Kautokeino.	Dieid rivttiid vuollái gullet earret eará eanas oasit Kárášjoga ja Guovdageainnu dálveguohtoneatnamiin.
Mens det for ti år siden var registrert 60 slike rettigheter i Finnmark, er det i dag registrert 2000. Regjeringen har lagt forholdene til rette gjennom en ny minerallov – en lov som ikke tok hensyn til Sametingets folkerettslige anførsler.	Logi jagi dás ovdal ledje registrerejuvvon 60 dákkár rievtti Finnmárkkus, dál leat registrerejuvvon 2000. Ráđđehus lea láhčán dili ođđa minerálalágain – lágain mainna eai váldán vuhtii Sámedikki álbmotriektevuđot cuiggodemiid.
Gruvedrift forutsetter videre infrastruktur i form av kraftforsyning, veibygging etc. Nye vindmølleprosjekter er inne til behandling og flere har allerede fått tillatelse.	Ruvkedoaibma muđui gáibida eará huksejumiid iežas dárbbuide, nugo bieggamilloprošeavttaid, geaidnohuksemiid jna. Ođđa bieggamilloprošeavttaid lea meannudeame ja máŋgasii leat juo addán lobi.
Andre tiltak berører reindriften innenifra og er ytterligere med på å svekke næringen som en samisk kulturytring og livsform.	Eará doaimmat fas siskil váikkuhit boazodoalu ja leat fárus ain eambbo geanohuhtteme ealáhuslági sámi kultuvrra jietnan ja eallinláhkin.
Øverst på dagsorden står reduksjonskravene, et grep som springer ut av Stortingets vedtak om høyeste reintall – bygget på høyst diskutable landbruksøkonomiske modeller.	Bajimusas áššelisttus leat ealuid unnideami gáibádusat, vuohki vátnat mii vuolgá Stuoradikki alimus boazologu mearrádusas – visot huksejuvvon moaittehahtti eanandoalloekonomalaš modeallaid vuođul.
For å vise politisk handlekraft skjærer man så alle reineiere over en kam og forlanger til dels dramatiske reduksjoner hos samtlige – uansett hvilken slaktepraksis den enkelte måtte ha fulgt.	Čájehan dihte politihkalaš searaid, de čogadit buot boazoeaiggádiid ovttain lihkastagain ja gáibidit muhtun oasis sis hirpmuslágán unnidemiid – beroškeahttá das guđe ládje guhtege lea vuovdán ovdal.
Det får konsekvenser for rekrutteringen, ikke minst for de som er i etableringsfasen.	Dat lea dakkár teknologiija mii addá stáhtii ain eambbo vejolašvuođa čalmmis atnit bohccuid ja boazoeaiggádiid.
Videre kommer så departementets beskjed om at forvaltningen skal omorganiseres; områdestyrene skal bort og alt skal legges inn under fylkesmannen.	Dasto de lea vel departemeantta diehtu ahte hálddahus galgá earáládje organiserejuvvot, guovllustivrrat galget eret ja buot biddjot fylkamánni vuollái.
Det betyr at den lovfestede innsigelsesretten muligens må legges til reinbeitedistriktene – hvor man er særdeles dårlig rustet både med kompetanse og økonomi.	Dat máksá dan ahte láhkaduođaštuvvon vuosttaldanriekti jáhkkimis ferte biddjot boazoguohtondistrivttaide – main leat liiggás heitohat sihke gelbbolašvuođa ja ekonomalaš várit.
I møtet med heltidsansatte jurister og fagfolk i norske departementer, bergindustri eller internasjonale industrikonsern, nytter det lite med et kontor på kjøkkenbenken bemannet av mennesker som har norsk som fremmedspråk.	Go galgá deaivvadit ollesáiggi bargi juristtaiguin ja áššečehpiiguin mat leat dáčča departemeanttain ja bákteindustriijas dahje máilmmiviidosaš stuora industriijaovttastumiin, de lea unnán ávki gievkkanbeavdegátti kantuvrras main barget olbmot geain muhtumat eai leat oahppan čállit eatnigielaset ge.
Og fylkesmannen har mange hensyn å ta, hvorav reindriften stort sett har vist seg å stå bakerst i køen.	Ja fylkamánnis lea ollu maid váldit vuhtii, ja das lea čájehuvvon ahte boazodoallu lea doppe maŋemusaid searvvis.
I denne situasjonen står reindriften svært så alene.	Nugo dilli dál lea, de lea boazodoallu báhcán sakka okto ja oarbbisin.
Sametinget har lagt seg på en institusjonsbyggende strategi og har inngått en ”intensjonsavtale” med gruveselskapene – en avtale som selskapene rimeligvis bruker for alt hva den er verdt.	Sámediggi lea válljen ásahushuksejeaddji strategiija ja lea dahkan “áigumuššiehtadusaid” ruvkefitnodagaiguin – šiehtadusaid maid ruvkefitnodagat diehttelasat atnet alcceseaset ávkin nu ollu go sáhttet.
Finnmarkseiendommen (Fefo) som pr. i dag er eier av arealene, er opptatt av markedsmessige hensyn.	Finnmárkkuopmodat (Fefo) mii otná dilis lea eatnamiid eaiggádin, geahččá gávpemárkanlaš vuhtii váldámušaide.
Til tross for at Fefo som styringsorgan er underlagt Finnmarksloven og dens folkerettslige forpliktelser, så agerer Fefo på tvers av disse forpliktelsene.	Vaikko Fefo stivrenorgánan galgá leat Finnmárkkulága vuollásažžan, ja maid dasa gullevaš álbmotrievtti geatnegasvuođaid vuollásažžan, de dat bargá vugiiguin mat dolvot áibbas doarrás diein geatnegasvuođain.
Som grunneier tillater de for eks. bygging av vindmølleparker – prosjekter som de samtidig er medeier i.	Eananeaiggádiin diktá hukset bieggamillopárkkaid – ja dat leat seammás prošeavttat main ieš lea mieleaiggát.
De selger faktisk beiteområder før Finnmarkskommisjonen får tatt stilling til hvilke rettigheter reindriftsamer måtte ha opparbeidet seg gjennom tidene.	Dat duođai vuovdá guohtoneatnamiid ovdal go Finnmárkkukommišuvdna beassá gávnnahit makkár rivttiid boazosápmelaččat sáhttet leat gártadan áiggiid čađa.
Summen av alt dette representerer dramatiske inngrep i reindriften som en urfolksbasert levevei og må antas å være i strid med internasjonal folkerett som Norge har forpliktet seg til.	Oktiibuot dahket dát hirpmus sisabahkkemiid vahágin boazodollui, mii lea álgoálbmotvuđđosaš eallinláhki, ja nu maid rihkkot riikkaid gaskasaš álbmotrievtti.
Det er etter hvert akseptert av myndighetene at de reindriftspolitiske tiltak frem til i dag har vært mer eller mindre mislykkede – ja det er faktisk blitt en begrunnelse for stadig å prøve ut nye tiltak.	Dađi mielde leat eiseválddit dovddahan ja mieđihan ahte sin boazodoallopolitihkalaš bargamušat otná rádjái leat unnit dahje eanet eahpelihkostuvvan – na diet leat juo šaddan ággan geahččaladdat ain juogaman ođđa doaibmavuogi.
Det er derfor på tide med en offentlig utredning som tar for seg hele sakskomplekset.	Danne livččii dál áigi buot osolaččaide dás čoahkkanit ja ásahit kommišuvnna mii iská áššiid diliid ja evttoha čovdosiid.
Departementale landbruksbaserte modeller har for lengst vist seg å ikke fungere og årsakene til reindriftens problemer har aldri vært evaluert.	Departemeanttaid eanandoallomállet modeallaid leat áigá juo oaidnán ahte dat eai doaimma, ja boazodoalu váttisvuođaid sivat eai leat goassege guorahallojuvvon.
En slik utredning må ha både reindriftsfaglig, juridisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse og ta for seg reindriftens situasjon i sin helhet.	Diekkár kommišuvnnas ferte leat sihke boazodoallofágalaš, juridihkalaš ja servodatdieđalaš gelbbolašvuohta ja dat ferte váldit ovdan boazodoalu dili obalohkái.
Det er først med en reindriftssamisk legitimitet at nye tiltak kan vise seg relevante og akseptable – både politisk og folkerettslig.	Easka de go dain lea boazosámi legitimitehta sáhttet ođđa doaimmat čájehuvvot deaivása doallat ja leat dohkálaččat – sihke politihkalaččat ja álbmotrievtti dáfus.

ammar_hassan.pdf.xml

SAMMENDRAG Reinsdyr (Rangifer tarandus tarandus L.) er en viktig del av samisk kultur og en viktig bestanddel av samisk tradisjonell kost.	ČOAHKKÁIGEASSU Boazu (Rangifer tarandus tarandus L.) lea deaŧalaš oassi sámi kultuvrras ja maiddái deaŧalaš sámi árbevirolaš biebmodoalus.
Data på rein som næringsmiddel for mennesker har vært mangelfulle i forhold andre husdyr.	Leat leamaš unnán dáhtát ja dieđut das makkár mearkkašupmin bohccos lea leamaš olbmuid biebmodoalus dan ektui go leat dieđut šibihiid birra.
Hovedmålet med denne avhandlingen var å øke kunnskapen om reinsdyr som matvare for mennesker, for å studere konsentrasjoner av fettsyrer, lipider, vitaminer, essensielle elementer og tungmetaller i kjøtt, lever, talg og benmarg fra rein i relasjon til anbefalt inntak.	Váldoulbmil dáinna dutkosiin lea háhkat eambbo dieđuid das makkár mearkkašupmi bohccos lea leamaš olbmo borramuššan, ja guorahallat buoidesuvrriid, lipiidaid, vitamiinnaid, deaŧalaš ávdnasiid ja lossametállaid čoahkkádusa bohccobierggus, vuoivasis, buoiddis ja ađđamiin, daid meriid ektui mat leat ávžžuhuvvon leat borramušain.
Vi har studert forskjeller mellom konsentrasjonene i kjøtt og de andre spiselige vev, samt effekter av geografisk variasjon og dyretetthet på disse konsentrasjonene.	Mii leat guorahallan čoahkkádusaid erohusaid bierggus ja eará borahahtti osiin, ja máid geográfalaš variašuvdna ja boazolohku mearkkaša dáid čoahkkádusaide.
Denne avhandlingen er basert på prøver fra 131 rein fra 14 beitedistrikter fordelt på 4 fylker (Finnmark, Troms, Nordland og Sør-Trøndelag) i Midt- og Nord-Norge.	Dutkkus lea iskosiid vuođul 131 bohccos 14 orohagas 4 fylkkas Gaska- ja Davvi-Norggas (Finnmárkkus, Romssas, Nordlánddas ja LulliTrøndelágas).
Reinkjøtt inneholder høyere vitamin B12, jern, sink og selen konsentrasjoner i forhold til norsk biff, lam, sau, svin og kylling kjøtt.	Bohccobierggus lea eambbo vitamiidna B2, ruovdi, sink ja selen go Norgga oame-, lábbá-, sávzza-, spiinni- ja vuonccáčivgabierggus.
Reinkjøtt er magert, men en god kilde til docosapentaenoic syre (DPA) og α-linolensyre (ALA).	Bohccobiergu lea guoirras ja das lea valjit docosapentaenoic suvri (DPA) og α-linolensuvri (ALA).
Konsentrasjoner av DPA og ALA i reinkjøtt er sammenlignbare med det som er rapportert i krabbe, scampi, blåskjell, østers og DPA i torsk.	DPA ja ALA mearit bohccobierggus leat seamma dásis go mii lea gávnnahuvvon reabbáin, alitskálžžuin, oistariin ja DPA mearri seamma dásis go dorskis.
I tillegg, inneholder en porsjon reinlever konsentrasjoner av vitaminer A, B9, B12, jern og selen som er høye nok til å dekke det daglige anbefalte inntaket (RDA).	Dasa lassin leat ovtta borranmeari bohccovuoivasis vitamiinnaid A, B9, B12, ruovddi ja selen čoahkkádusat mat leat doarvái gokčat ávžžuhuvvon beaivemeari (RDA).
Forholdet ƩPUFA n-6/ ƩPUFA n-3 i kjøtt, talg og benmarg er innenfor RDA ratio på 3-9. Reintalg inneholder høye konsentrasjoner av vitamin B12, mens benmarg inneholder de høyeste konsentrasjoner av vitamin E og kalsium.	ƩPUFA n-6/ ƩPUFA n-3 gorri bierggus, buoiddis ja ađđamiin lea siskkobealde RDAratio, mii lea 3-9. Bohcco buoiddis lea alla mearit vitamiidna B12, ja ađđamis ges leat alimus mearit vitamiidna E ja kalsium.
Nivåene av de aller fleste næringsstoffene og tungmetaller i lever, talg og benmarg var betydelig høyre enn de som finnes i kjøtt.	Eanas biepmusávdnasiid ja lossametállaid čoahkkádus vuoivasis, buoiddis ja ađđamiin lei mearkkašahtti alit go dat mii bierggus gávdnui.
Konsentrasjoner av tungmetaller påvist i denne studien var generelt lave.	Lossametállaid čoahkkádusat dán guorahallamis ledje oppalaččat unnit.
De fleste vitaminkonsentrasjoner i leveren, talg og benmarg var signifikant positiv korrelert med konsentrasjonene i kjøttet.	Eanas vitamiidnačoahkkádusat vuoivasis, buoiddis ja ađđamiin ledje signifikánta positiivat korrelerejuvvon čoahkkádusaiguin bierggus.
Positive korrelasjoner ble funnet mellom jern og kalsium, og vitamin B12 og sink.	Positiiva korrelašuvnnat gávdnojedje ruovddi ja kalsium gaskka, ja vitamiidna B12 ja sink gaskka.
Nivåene i lever og kjøtt av både kadmium og arsen var positivt korrelert.	Sihke kadmium ja arsen čoahkkádusaid dásit vuoivasis ja bierggus ledje positiiva korrelerejuvvon.
Geografiske forskjeller i næringsstoffer og tungmetallkonsentrasjoner mellom enkelte beitedistrikter ble funnet.	Soames orohagaid gaskka gávdnojedje geográfalaš erohusat biepmusávdnasiid ja lossametállaid čoahkkádusain.
Vitamin E, selen, arsen og kadmium hadde størst geografiske forskjeller.	Vitamiidna E, selen, arsen ja kadmium dáfus ledje stuorimus geográfalaš erohusat.
Ingen klar geografisk trend ble observert, bortsett fra øst-vest gradient for arsen, med de høyeste konsentrasjonene målt i øst (nær den russiske grensen).	Ii fuomášuvvon čielga geográfalaš erohus, earret nuorta-oarje gradieanta arsena dáfus, mas stuorimus čoahkkádusat gávdnojedje nuortan (Ruoššaráji lahka).
Beitedistrikter med lav dyretetthet hadde i gjennomsnitt høyere selen enn de med middels og høy tetthet.	Orohagain gos lea unnit boazolohku eatnamiid ektui, lei gaskamearálaččat alit selen-dássi go doppe gos ledje eambbo dahje ollu bohccot eananviidodaga ektui.
Funnene fra denne studien tilsier at rein (kjøtt, lever, talg og benmarg) kan bidra betydelig til å få dekket anbefalte næringsstoffinntak for konsumentene.	Gávdnosat dán guorahallamis čájehit ahte boazu sáhttá mearkkašahtti láhkái leat mielde deavdime ávžžuhuvvon meari biepmusávdnasiin maid olmmoš dárbbaša.
Videre, er konsum av kjøtt, lever, talg og benmarg fra rein ikke forbundet med noen helserisiko for forbrukerne i forhold til risiko for høyt inntak av tungmetaller.	Viidáseappot, de ii leat bohccobierggu, -vuoivasa, -buoiddi ja -ađđama borramis makkárge dearvvašvuođavahát olbmuide, ii ge riska ahte dain leat menddo ollu lossametállat.
De geografiske forskjellene avdekket i denne studien var ikke store, og vil mest sannsynlig ikke ha noen innvirkning for forbrukerne.	Geográfalaš erohusat maid dán guorahallamis gávnnaimet, eai leat stuorrát, ja dain ii dáidde leat makkárge mearkkašupmi geavaheddjiide.

jorun_kjoelaas.pdf.xml

SAMMENDRAG	ČOAHKKÁIGEASSU
Avhandlingens tema er lesekompetanse hos tospråklige elever.	Dutkosa fáddá lea guovttegielat oahppiid lohkangelbbolašvuohta.
Med utgangspunkt i læreplanens mål (L97Samisk) om funksjonell tospråklighet, er det foretatt en sammenligning av informantenes lesekompetanse på sine respektive språk.	Oahppoplána (L97Sámegiella) ulbmila vuođul doaibmi guovttegielalašvuođa birra, lea dás dahkkon buohtastahttin informánttaid lohkangelbbolašvuođas dan guovtti gielas.
Tospråklighet representerer et mangfoldig felt, og derfor er den kontekstuelle beskrivelsen en viktig plattform for forståelse av resultatene.	Guovttegielašvuohta ovddasta máŋggabealát fáddá, ja danne lea kontekstuála válddahallan deaŧalaš vuođđu go bohtosiid galgá áddet.
Den aktuelle konteksten kjennetegnes av elever fra tospråklige hjem i områder dominert av majoritetens språk, men i et miljø preget av vitalisering av minoritetens språk.	Dán konkrehta konteavstta dovdomearkkat leat ahte oahppit guovttegielat ruovttuin orrot guovlluin gos majoriteahtagiella lea dominántta, muhto birrasis leat geahččalisgoahtán vitaliseret minoriteahtagiela.
Foreldrene har valgt minoritetsspråket som opplæringsspråk av flere gode grunner.	Váhnemat leat válljen minoriteahtagiela oahpahusgiellan máŋga buriid ákkaid geažil.
Resultatene fra undersøkelsen av elevenes lesekompetanse førte til et samarbeidsprosjekt mellom skole, hjem og lærerutdanning.	Oahppiid lohkangelbbolašvuođa iskanbohtosat mielddisbukte ovttabargoprošeavtta skuvlla, ruovttu ja oahpaheaddjioahpahusa gaskka.
Målet med samarbeidet var todelt: For det første å få en felles forståelse av forskjellen på hverdagsspråk som brukes i daglig kommunikasjon og det kognitive/akademiske språket som er et grunnlag for å lykkes i skolens utdanning.	Ovttasbargguulbmil lei guovttesuorggat: Vuosttažettiin oažžut oktasaš áddejumi erohusas árgabeaivválašgielas mii geavahuvvo beaivválaš gulahallamis ja dan kognitiivvalaš/akademihkalaš gielas mii lea vuođđun lihkostuvvat skuvlla oahpahusas.
For det andre hva skole og hjem i fellesskap kan gjøre for å styrke de språklige forutsetningene for utvikling av aldersadekvat lesekompetanse.	Dasto maid skuvla ja ruokto ovttas sáhttet bargat nannet gielalaš eavttuid ovddidan várás agiadekváhta lohkangelbbolašvuođa.
Hovedfunnene i prosjektet kan samles og formuleres i tre veivisere som peker framover.	Prošeavtta váldogávdnosiid sáhttá čohkket ja hámuhit golbman ofelažžan mat čujuhit ovddasguvlui.
Den første veiviseren retter oppmerksomheten mot kriteriene for valg av opplæringsmodell i den aktuelle konteksten, uavklarte roller mellom hjem og skole i samarbeidet og lokalsamfunnets og massemedienes rolle i vitalisering av minoritetsspråket.	Álgo ofelaš bidjá várvešvuođa daid kriteriijaide mat leat vuođđun go vállje oahpahanmodealla dán konkrehta konteavsttas, eahpečielggaduvvon rollaide skuvlla ja ruovttu ovttasbarggus ja báikkálaš servodaga ja massemediaid rolla minoriteahtagiela vitaliseremis.
Den andre veiviseren peker mot forskningsprosjektet.	Nubbi ofelaš čujuha dutkanprošektii.
Hjem og skole trenger en samarbeidspartner i sine felles anstrengelser fram mot målet om funksjonell tospråklighet for sine barn/elever.	Ruoktu ja skuvla dárbbašit ovttasbargoguoimmi daidda oktasaš rahčamušaide mas ulbmil lea doaibmi guovttegielašvuohta mánáidasaset/ oahppiidasaset.
Den tredje veiviseren peker mot lærerutdanningens rolle i utdanning av kommende lærere.	Goalmmát ofelaš čujuha oahpaheaddjioahpahusa rollii oahpahit boahttevaš oahpaheaddjiid.
To områder peker seg ut på bakgrunn av arbeidet med avhandlingen.	Guokte suorggi ihtet dutkosa barggu vuođul.
Det ene gjelder lærerutdannernes rolle i å formidle til studentene betydningen av å arbeide mot en utvikling fra hverdagsspråk til skolespråk.	Nubbi guoská oahpaheaddjioahpu rollii gaskkustit studeanttaide mávssolašvuođa bargat dan guvlui ahte ovdánahttit árgabeaivválašgiela skuvllagillii.
Det andre gjelder forholdet mellom tradisjonskunnskap og tradisjonelle læringsformer og den teoretisering som utvikling av det kognitive/akademiske skolespråket krever.	Nubbi fas guoská oktavuhtii árbevirolašmáhtu ja árbevirolaš oahpahanvuogi ja dan teoretiserejuvvomii maid kognitiivalaš/akademihkalaš skuvllagiella ovdánahttin gáibida.

ketil_hansen.pdf.xml

Vitenskapelig kunnskap om de norske samenes helse og levekår har økt de siste årene, spesielt etter at Senter for samisk helseforskning ble etablert i 2001. Forut for oppstarten av virksomheten ved senteret ligger ulike offentlige dokumenter til grunn.	Dieđalaš máhttu Norggabeali sámiid dearvvašvuođa ja eallinvuogi birra lea lassanan maŋemus jagiid, erenomážit mannjel go Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš ásahuvvui 2001:s. Almmolaš čállosat leat vuođđun álggaheapmái.
Fra 1995 foreligger NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen i Norge.	1995:s lea NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen i Norge.
Dette dokumentet er det første offentlige dokumentet som tok for seg behovet for å få på plass en helse- og sosialtjeneste for den samiske befolkningen.	Dát čálus lea vuosttaš almmolaš dokumeanta mii váldá ovdan dárbbu oažžut dearvvašvuođa ja sosialabálvalusa sámi álbmogii.
Utredningen satt søkelyset på behovet for mer kunnskap om samenes helse- og levekår og det ble foreslått at det burde igangsettes en forskningsmessig innsats på dette området.	Čielggadeapmi čájehii dárbbuid eanet máhttui sámiid dearvvašvuođa ja eallinvuogi birra, ja evttohuvvui ahte álggahuvvo dutkan dán birra.
Den begrensende vitenskapelige kunnskapen omkring samenes helse og levekår ikke bare i Norge, men også i Norden og Russland, ble sett i kontrast til mengden av detaljert informasjon om helse og levekår som var og er tilgjengelig for urbefolkning populasjoner i det cirkumpolare området.	Ráddjejuvvon dieđalaš máhttu sámiid dearvvašvuođa ja eallindiliid birra, ii dušše Norggas, muhto maid Ruoŧas, Suomas ja Ruoššas, veardádallojuvvui bienalaš diehtohivvodagain mii gávdno dearvvašvuođalaš, demográfalaš sosioekonomalaš diliid birra álgoálbmogiid birra omd Ruonáeatnamis, Davvi-Amerihkás ja Australias.
Forutsetningen for å få i gang forskning på helse og levekår i de samiske områder var en stor og representativ helseundersøkelse.	Eaktun álggahit dutkama dearvvašvuođa ja eallinvugiid birra sámi guovllus lei stuorra ja dárkilis dearvvašvuođa dutkamuš.
Denne ble gjennomført i årene 2003-4 i samarbeid med Statens Helseundersøkelser (SHUS), nå Nasjonalt Folkehelseinstitutt.	Dutkamuš čađahuvvui jagiid 2003/04 ja lei ovddasbargu Stáhta dearvvašvuođaguorahallamiin (SHUS), dálá Álbmotdearvvašvuođainstituhtain.
Helseundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting ble kalt SAMINOR (til sammen 24 kommuner i Nord-Norge og Trøndelagsfylkene).	Guovlluin sihke sámi ja dáža suovain gohčoduvvui SAMINOR dearvvašvuođadutkamuššan (oktiibuot 24 suohkana/gieldda Davvi-Norggas ja Troandinfylkkain).
Denne studien har vært hovedsatsingen for senteret.	Dat dutkamuš lea guovddáža váldovuoruheapmi.
Invitasjon ble sendt til cirka 28 000 personer i alderen 30 og 36-79 år.	Bovdehus sáddejuvvui sullii 28 000 olbmuide 30 ja 36-79 jagiin.
I alt deltok nesten 17 000 personer (61 prosent).	Oktiibuot oassálaste 17 000 olbmo (61%).
Geografisk omfatter undersøkelsen kommuner der 5-10 prosent eller mer av befolkningen i Folketellingen 1970 hadde en eller flere besteforeldre med samisk språk.	Geográfalaččat siskkilda iskos suohkaniid/gielddaid gos 5-10% vai eanet olbmuin atne okta vai eanet áhku ja/vai ádjá geat sámástit.
I tillegg til spørreskjemainformasjon ble det gjennomført noen fysiske målinger og tatt blodprøver som nå oppbevares i en egen biobank.	Lassin jearadanskolvidieđuide, ledje maid fysalaš mihttosat ja varrageahččaleamit mat dál vurkojuvvojit sierrá biovuorkkás
I mange vestlige samfunn, har etniske minoriteter og urbefolkningsgrupper blitt utsatt for assimilasjon, rasisme, segresjon, etnisk diskriminering og mobbing.	Ollu oarji servodagain leat etnalaš unnitloguálbmogat ja eamiálbmotjoavkkut vásihan assimilašuvnna, rasisma, segrešuvnna, etnalaš vealahallama ja givssideami.
Møtet med det vestlige samfunnet har for mange urbefolknings grupper hatt store helsemessige konsekvenser.	Deaivvadeapmi oarjeservodagain lea mielddisbuktán stuorra dearvvašvuođalaš čuozahusa ollu eamiálbmotjoavkkuide.
Den samiske befolkningen ble forsøkt assimilert (gjennom fornorskningsprosessen), noe som har ført til at store deler av den samiske befolkningen (særlig på kysten) mistet sitt samiske språk og identitet.	Sámi álbmot geahččaluvvui assimilerejuvvot (dáruiduhttimiin), dát dagahii ahte stuorra oassi sámi álbmogis (erenomážit rittuguovlluin) massii sámegiela ja sámi identitehta.
Selv om den historiske fornorskningsprosessen er over, og vi i dag ser en revitalisering av samisk kultur og identitet i mange samiske områder, har for eksempel etnisk diskriminering av samer i liten grad blitt behandlet i relasjon til helse.	Vaikko historjjálaš dáruiduhttinproseassa lea nohkan, ja mii otne oaidnit ahte sámi kultuvra ja identitehta ovdánahttá máŋga sámi guovlluin, lea ovdamearkka dihte etnalaš vealahallan sápmelaččain unnán meannuduvvon dearvvašvuođa oktavuođas.
Det overordnede målet for denne avhandlingen er å studere prevalensen av selvvurdert etnisk diskriminering og mobbing blant samer, kvener og etniske nordmenn.	Dán barggu váldoulbmil lea iskat prevaleanssa etnalaš vealahallama ja givssideami sámiid, kvenaid ja etnalaš dážaid gaskkas sin iežaset vásáhusaid vuođul.
Videre å studere om det er en hypotetisk link mellom etnisk diskriminering og helse, og hvis så, studere denne assosiasjonen.	Viidásut vel iskat jus lea hypotehtalaš golus gaskkal etnalaš vealaheami ja dearvvašvuođa, jus lea, de iskat dan assosiašuvnna.
Selvvurdert helse (SRH) og psykisk stress (HSCL-10) ble benyttet som helse indikatorer.	Dán oktavuođas lea iešveardiduvvon dearvvašvuohta (SRH) ja psykalaš hušša (HSCL-10) geavahuvvon dearvvašvuođaindikáhtorin.
Helt til sist i avhandlingen blir 19 personlige verdier studert og analysert.	Barggu loahpas iskojuvvojit ja analyserejuvvojit 19 persuvnnalaš arvvut.
En forutsetning for å kunne si noe om den samiske befolkningen ligger i å kunne definere hvem som er samer og hvem som er ikke-samer.	Eaktun sáhttit dadjat juoga sámi álbmoga birra lea máhttit rádjet geat leat sápmelaččat ja geat eai leat.
Siden etnisitet ikke blir registrert i offentlig register i Norge, har operasjonalisering av etnisitet hatt stor betydning for våre analyser.	Go etnisitehta ii logahallo almmolaš logahallamis Norggas, de lea etnisitehta operašonaliseren leamaš dehálaš min analysaide.
SAMINOR studien har vært viktig i arbeidet med å klargjøre ulike definisjoner av samisk etnisitet og tilhørighet.	SAMINOR iskan lea leamaš dehálaš bargguin gávnnadit iešguđetlágan definišuvnnaid sámi etnisitehtas ja gullevašvuođas.
Ved å lage flere kategorier av samisk etnisitet har vi sett at ulikheter i den samiske befolkningen og mellom samer og majoritetsbefolkningen trer tydeligere frem med hensyn til etnisk diskriminering, helse og personlige verdier.	Go dahká eanet lágiid sámi etnisitehtain, de oaidná ahte sámi álbmoga iešguđetláganvuođat šaddet čielgaseappot go geahččá etnalaš vealahallama, persovnnalaš arvvuid ja dearvvašvuođa.
Funnene i vår undersøkelse tyder på at en stor andel av samene opplever diskriminering på grunn av sin samiske bakgrunn.	Bohtosat min iskosis čájehit ahte stuorra oassi sápmelaččain vásiha vealahallama sin sámi duogáža dihte.
Rundt 4 av 10 samisktalende menn og 1 av 3 samisktalende kvinner hadde opplevd å bli diskriminert.	4:s 10 almmáiolbmuin ja 1:s 3 nissoniin geain lei sámegielat máhttu 3 buolvvain (Sami 1), ledje vásihan vealahallama.
Videre er det samer som bor utenfor de definerte samiske språkområdene som rapporterer høyest nivå av diskriminering.	Viidásut leat sápmelaččat geat orrot ráddjejuvvon sámi giellaguovllu olggobealde, geat raporterejit vealahallama alimus ceahkis.
På spørsmålet om du har vært utsatt for mobbing generelt, svarer de samiske respondentene at de har blitt dobbelt så ofte utsatt for det i sammenligning med majoritetsbefolkningen.	Jearaldagas jus leat vásihan givssideami jorbadit, vástidit sámi respondeanttat ahte sii leat duppalit nu dávjá givssiduvvon go buohtastahttá majoritehtaálbmogiin.
Denne mobbingen har tidligere (inkludert oppveksten til respondentene) i størst grad foregått på skolen og det siste året (et år før undersøkelsens tidspunkt: 2003-04) skjedd i arbeidslivet og i lokal samfunnet.	Givssideapmi lea ovdal (respondenttaid bajásšaddanáigi lea mielde) dáhpáhuvvan skuvllas ja maŋemus jagi (jagi ovdal iskosa: 2003-04) dáhpáhuvvan bargooktavuođas ja báikkálaš servodagas.
Samer rapporter også at diskriminerende bemerkninger er den mest vanlige formen for mobbing de har opplevd, i tillegg til baksnakking.	Sápmelaččat maid raporterejit ahte vealahallan-cuigomušat leat dábáleamos givssidanvuohki maid sii leat vásihan, lassin bahádallamii.
I vår studie finner vi at samene rapporterer noe dårligere selvvurdert helsestatus (SRH) sammenlignet med etniske nordmenn.	Min iskosis mii oaidnit ahte sápmelaččat raporterejit veahá heittohut iešveardiduvvon dearvvašvuođadilli (SRH) buohtastahtton etnalaš dážain.
Videre viser funnene våre at etnisk diskriminering er assosiert med dårligere selvvurdert helse.	Viidásut čájehit min bohtosat ahte etnalaš vealahallan lea assosierejuvvon heittogis iešveardiduvvon dearvvašvuođain.
Våre funn foreslår at diskriminering og lavere sosioøkonomisk status bidrar til denne ulikhet i selvvurdert helse mellom samer og befolkningen generelt.	Min bohtosat árvalit ahte vealahallan ja vuolit sosioekonomalaš dilli váikkuha iežálágánvuhtii iešveardiduvvon dearvvašvuođas gaskkal sápmelaččaid ja álbmoga jorbadit.
Samiske og kvenske menn rapporterer høyere nivå av psykisk stress enn etniske norske menn, mens blant samiske og ikke-samiske kvinner var det ingen signifikant forskjell i rapporteringen.	Sámi ja kvena almmáiolbmot raporterejit alibui cehkiid psykalaš huša go etnalaš dáža almmáiolbmot, muhto sámi ja ii-sámi nissoniin ii leat signifikánta erohus raporteremis.
Imidlertid rapporterte samisketalende kvinner mindre psykiske problemer som de har søkt hjelp for;	Liikká raporterejit sámi nissonat (geain lei sámegielat máhttu 3 buolvvas (Sami 1)), unnit psykalaš váttisvuođaid masa sii ledje ohcan veahki;
enn de andre gruppene av kvinner.	go nissonat eará joavkkuin.
Generelt vet vi fra andre studier av urfolk at etnisk diskriminering er sterk assosiert med dårligere mental helse.	Jorbadit mii diehtit eará álgoálbmuid iskosiin ahte etnalaš vealahallan lea assosierejuvvon heittogis mentála dearvvašvuođain.
Vår studie støtter opp om dette og viser at det er en sterk assosiasjon mellom diskriminering og psykisk stress, målt med ’Hopkins Symptoms Check List’ (HSCL-10).	Min iskos doarju dán ja čájeha gievrra assosiašuvnna gaskkal vealahallama ja psykalaš huša, mihtiduvvon “Hopkins Symptoms Check List” (HSCL-10) mielde.
Imidlertid rapporterte samer som var diskriminert noe lavere stress nivå enn etniske nordmenn.	Liikká raporterejedje sámit geat ledje vealahuvvon unnit hušša-ceahki go etnalaš dážat, geat maid ledje vásihan vealahallama.
Siste del av denne avhandlingen omhandler 19 spørsmål om verditilknytning (Appendiks B).	Dan guorahallama maŋimus oasis leat 19 jearaldaga arvogullevašvuođa birra (Appendiks B).
Tretten av disse spørsmålene er kun spurt til dem med samisk bakgrunn.	13 dain jearaldagain leat jerron dušše olbmuin geain lea sámi duogáš.
Fra de 19 verdiene, rangerer de samiske respondentene følgende fem verdier som viktigst: (i) naturen (ii), bruk av naturen (iii) familietradisjoner, (iv) tradisjonelle samiske næringer og (v) samisk språk.	Daid 19 arvvuin, sámi respondeanttat árvvoštallet čuovvovaš vihtta arvvu deháleamosin: (i) luondu (ii), luonddugeavaheapmi (iii) bearašárbevierru, (iv) árbevirolaš sámi ealáhusat ja (v) sámegiella.
På den andre siden, vektlegger de moderne samisk kunst og Sametinget som minst viktig for dem.	Nuppi bealde, de árvvoštallet ođđaáigásaš sámi dáidaga ja Sámedikki unnimus dehálažžan alcceseaset.
Gjennom bruk at faktoranalyse ble fire dimensjoner identifisert: ”tradisjonelle samiske verdier”, ”moderne samiske verdier”, ”kontakt med naturen” og ”opplevelsen av marginalisering”.	Oasseanalysa geavaheamis njeallje oli identifiserejuvvoje: “árbevirolaš sámi arvvut”, “ođđaáigásaš sámi arvvut”, “luondduoktavuohta” ja birzziidvásáhusat.
Alle disse fire dimensjonene reflekterer viktige aspekter ved dagens samiske samfunn.	Visot dát njeallje oli reflekterejit dehálaš geahččanguovllu otná sámi servodaga dáfus.

margrethe_bals.pdf.xml

Denne avhandlingen undersøker felles og kulturspesifikke risiko- og beskyttelsesfaktorer for internaliseringsvansker (angst- og depresjonssymptomer) hos samiske og ikke-samiske ungdom.	Dát nákkusgirji iská internaliserenváttuid (váttut baluin ja lossa mielain) oktasaš ja kultuvrralaš riska- ja gáhttenfáktoriid sámi ja eará nuorain.
Dette er en tverrsnittstudie, og data er hentet fra ungdomsundersøkelsen ”Ungdom og Helse” som ble gjennomført blant 10 klassingene i ungdomskolene i Nord Norge i 20032005. Utvalget består av 4449 ungdom der 450 (10 %) var samer 3999 (90 %) var ikke-samer.	Dá lea jearahallaniskkadeapmi, ja data lea vižžon nuoraid dearvvašvuođaiskkadeamis mii čađahuvvui buot 10. luohkáin davvi Norgga nuoraidskuvllain jagiid 2003-2005. Dan iskkadeapmái serve 4449 nuora, ja sis ledje 450 (10 %) sámi nuorat ja 3999 (90 %) ges eará nuorat.
Funnene fra avhandlingen viste følgende: (1) Det var ingen forskjeller mellom samer og ikkesamer på symptomnivå i internaliseringsvansker;	Nákkusgirjjis ledje čuovvovaš bohtosat: (1) Sámi ja eará nuorain eai lean erohusat internaliserenváttuin;
(2) Sterk etnisk identitet, etnisk diskriminering og tap av samisk språk viste seg å være kulturelle risikofaktorer assosiert med økende grad av internaliseringssymptomer;	(2) Nanu etnalaš identitehta, etnalaš vealaheapmi ja sámegiela massin ledje kultuvrralaš riskafáktorat mat ledje čadnon internaliserenváttuid lassáneapmái;
(3) I en familiesosialiserings kontekst, var det mest likheter, men også noen kulturelle forskjeller i hvilke familiefaktorer som var assosiert med internaliseringssymptomer;	(3) Čájehuvvui ahte bearaškonteavsttas ledje ollu seammaláganvuođat, muhto maiddai kultuvrralaš erohusat das makkár bearašfáktorat ledje čadnon internaliserenváttuide;
(4) Å delta i kulturelle aktiviteter og etnisk stolthet var identifisert som kulturelle beskyttelsesfaktorer og hadde sammenheng med reduksjon av symptomer;	(4) Searvat kultuvrralaš doaimmaide ja leat rámis iežas etnalaš joavkkuin ledje kultuvrralaš gáhttenfáktorat mat ledje čadnon váttuid njiedjamii;
(5) Kjønnsforskjeller ble avdekket i begge etniske grupper både når det gjaldt symptomnivå og også i hvilke risiko og beskyttelsesfaktorer som var assosiert med symptomer;	(5) Sohkabealerohusat gávdnojedje goappaš etnalaš joavkkuin, sihke dan ektui man ollu váttut ledje ja makkár fáktorat ledje čadnon váttuide;
(6) Felles beskyttelsesfaktorer, som for eksempel tro på egen mestring, ser ut til å forsterke effekten av kulturelle beskyttelsesfaktorer.	(6) Obbalaš gáhttenfáktorat, nugo buorre iešdovdu, orrot nanneme kultuvrralaš gáhttenfáktoriid ávkki.
Funnene fra avhandlingen indikerer både likheter og forskjeller hos samer og ikke-samer når det gjelder internaliseringssymptomer, samt at det også viser at de unike erfaringene urfolksungdom har, er relatert til angst- og depresjonssymptomer.	Nákkusgirjji bohtosat čájehit sihke seammaláganvuođaid ja erohusaid internaliserenváttuin sámi ja eará nuoraid gaskkas. Bohtosat čájehit dasa lassin ahte leat álgoálbmot nuorran lea maiddái čadnon ballui ja lossa millii.
Integreringen av kulturelle beskyttelsesfaktorer sammen med de mer generelle beskyttelsesfaktorene er viktig når fokuset er psykiske plager og utvikling hos ungdom.	Lea dehálaš váldit vuhtii sihke oktasaš ja kultuvrralaš gáhttenfáktoriid go iská nuoraid psyhkalaš váttisvuođaid ja ovdáneami.

mikkel_sara.pdf.xml

Avhandlingens struktur	Čállosa huksehus
Avhandlingen består av en introduserende del 1 skrevet på norsk, og en del 2 med publiserte artikler, to publisert på engelsk og én på samisk.	Dán čállosis vuosttaš oasi dahká dárogielat láidehus. Nuppi oasi dahket guokte eŋgelasgillii almmuhuvvon artihkkala ja okta sámegillii almmuhuvvon artihkkala.
Artikkelen som er publisert på samisk, er oversatt til engelsk for bruk i foreliggende artikkelsamling.	Sámegillii almmuhuvvon artihkal lea dán čoakkáldahkii maiddái jorgaluvvon eŋgelasgillii.
Kombinasjon av norsk og engelsk gir mulighet for sammenhengende lesning av avhandlingen.	Dárogiella oktan eŋgelasgielain addá vejolašvuođa čađačuovvu lohkamii.
Dette er et språkvalg som henger sammen med universitetets og tidsskriftenes språkbeherskelse eller språkvalg, og videre med intensjonen om å nå en videre leserkrets.	Dán giellaválljema leat váikkuhan universitehta ja áigečállagiid giellamáhttu ja giellaválljen ja maiddái dobbelet ja viidát lohkiid oliheami beroštupmi.
Nå er det slik at reindriftssamenes siidautøvelse omgis og påvirkes av ulike framstillinger og beslutninger både innad i siidasystemet og på nasjonalt og internasjonalt nivå.	Badjesámi siiddastallama váikkuhit ja birastahttet dán áiggi sihke alddeset siskkáldas, riikka almmolašvuođa ja riikkaid gaskasaš almmolašvuođa ságat ja mearrádusat.
Noen vil antakelig mene at alt materiale burde vært oversatt til alle tre språk, eller i alle fall til samisk.	Livččii muhtumiid mielas soaitán heivvolaš oažžut buot osiid dán barggus jorgaluvvot buot dán golmma gillii, dehe aŋkke sámegillii.
Det er et arbeid som er blitt begrenset av ressurser avsatt til oversettelsesarbeid.	Jorgalanbarggu várit leat gáržžidan dan vejolašvuođa.
Under arbeidet med avhandlingen er på den annen side en del av grunnmaterialet, delvis om tidligere siidaer og delvis om tradisjonell reindriftssamisk kunnskap, publisert på samisk.	Barggadettiin dáinna čállosiin lea čálli muđui sámegillii almmuhan muhtun oasi vuođđomateriálas girjjážin ovdalaš siiddaid, siiddastallama ja maiddái árbevirolaš máhtuid birra.
Takkeord	Giitosat
Det er ikke enkelt å si når og hvordan mitt doktorgradsprosjekt kom til som noe som var mulig og viktig, og således når det egentlig startet.	Dás ii leat nu álki dadjat goas ja movt dát mu doavttergrádaprošeakta veaddjái vejolažžan ja deaŧalažžan ja goas dat rievtti mielde álggahuvvui.
Det hele har bestått i en gradvis og vekselvis læring av både arbeid med rein og en teoretisk tilnærming til dette feltet, og videre å danne seg et bilde av hvorfor og hvordan knytte disse ulike kunnskapsformene sammen.	Dása lea gullan veahážiid mielde ja gaskkalduvvamiin oahppat sihke boazobargguid ja teorehtalaš bargovugiid, ja das de oaidnit manne fertešii ja movt galggašii goallostit dieid goabbatlágán dieđuid ja máhtuid oktii.
Nå når jeg har kommet så langt som til det fullførelsen av arbeidet står for, er anledningen kommet til å tenke tilbake på det som har brakt meg dit jeg er.	Dál go lean buvttehan dan muddui mas dal čuovvovaš bargu lea, lean diláiduvvan muittašit aŋkke dáid maŋemus jagiid vássán dilálašvuođaid mat leat buvttehan mu dán rádjái.
Først og fremst tenker jeg på det gode ved at jeg hele tiden har hatt mulighet til å skifte mellom ulike miljø med sine spesifikke samtaler og gjøremål.	Ovddemusat jurddahan dan buori go mus lea čađat leamaš vejolašvuohta sirddášit iešguđet ságaid ja vásuid birrasiid gaskka.
Min arbeidsplass, Samisk Høgskole, er plassert så å si i hjertet av mange siidasamfunn, og det har vært enkelt å tre ut i omgivelser med stadig pågående samtaler om rein og forhold i arbeidet med rein.	Mu bargosadji, Sámi Allaskuvla, lea dadjat guovdu oallut boazosiiddaid, ja das lea leamaš oanegaska loaidat sámi boazoságaid olámuddui.
Omvendt har Samisk Høgskole med sine studietilbud i reindriftsfag åpnet dørene for reindriftsungdom og øvrige reindriftsutøvere, og deres erfaringer og kunnskap har fått strømme inn og berike institusjonens lærings- og samtalemiljø.	Nuppi dáfus lea Sámi Allaskuvla boazodoallooahpuidis bokte leahkastan uvssaidis sámi boazovázziide ja badjenuoraide, ja nu leat alddeset vásihusat ja dieđut beassan márihit sisa ja jábáiduhttán ásahusa oahppo- ja sáhkabirrasa.
Så har jeg også vært i den heldige situasjon at jeg har fått delta i Ealát-prosjektets faglige seminarer og diskusjoner.	Dasto lea mus leamaš dat lihkku ahte doaimmahettiin dán barggu lean beassan leat fárus Ealát-prošeavtta oallut fágalaš deaivvademiin ja ságastallamiin.
Gjennom dets vidtspennende nettverk har jeg fått anledning til å bli kjent med mange ulike faglige tilnærminger til forhold som har betydning for reindriften, og også med representanter for ulike reindriftsfolk fra mange nordlige områder.	Dakko lean beassan oahpásnuvvat dán prošeavtta máŋggasuorat ja maiddái guhkilmas bargoguimmiid ságaide, ja das maiddái aŋkke muhtun oassái máilmmi áibmadas vuvddiid ja duoddariid boazoálbmogiid áššiin.
Doktorgradsarbeidet er gjennomført i tilknytning til programmer og veiledning ved Universitetet i Tromsø.	Doavttergrádabargu lea čađahuvvon Tromssa Universitehta oahpuid ja bagadallama olis.
Takk til min veileder Ragnar Nielsen for hans tålmodige og velvillige støtte for å få arbeidet mitt fullført.	Giitu mu bagadallái Ragnar Nielsenii su gierdivaš veahki ovddas čorgadin ja čoahkis doallat bargguidan.
Under mine forberedende ansatser til å få noe ned på papiret har mine kolleger ved Samisk Høgskole vært til stor støtte med sine parallelle studier og diskusjoner.	Dađistaga čállináigovaš geazadeamis leat beaivválaš bargoguoimmit Sámi Allaskuvllas leamaš buorren doarjjan sullasaš doaimmaideasetguin ja ságaideasetguin.
Inger Marie Gaup Eira, Ellen Inga Turi, Svein D. Mathiesen ja Ole Henrik Magga spesielt i tilknytning til Ealát-prosjektet, Mathis Bongo spesielt i tilknytning til utarbeidelse og gjennomføring av studietilbud for reindriftsutøvere og Nils Oskal i tilknytning til vårt samarbeid over lang tid.	Dat leat Inger Marie Gaup Eira, Ellen Inga Turi, Svein D. Mathiesen ja Ole Henrik Magga erenoamážit Ealát-prošeavtta olis, Mathis Bongo erenoamážit Sajo-oahpuid hutkama ja čađaheami olis ja Nils Oskal guhkit áiggi ovttasbarggu olis.
Forøvrig tenker jeg på de mange andre i miljøer der samtalene har dreid seg om rein og siidaer, og der samtaler og diskusjoner har dreid seg om spørsmål som angår forskning og studietilbud.	Earemuđui leat boazo- ja siidaságaid birrasis ja maiddái dutkan- ja oahpahusságaid birrasis oallugat geat leat muittustan.
Endelig dreier tankene seg mot arbeid og forpliktelser som under mitt arbeid med avhandlingen er blitt utført hjemme og i siidaen av min familie, og som for min del sannsynligvis hadde forblitt ugjort eller slett utført.	De dasto vel bohtet jurdagii dat barggut mat dutkama ja čállima barggadettiinan leat doaimmahuvvon ruovttustan ja siiddastan, muhto mat mu dihte livčče orron beallemuttus dehe dagakeahttá. Danne gullá dása muitit bearrašan nai liigenođiid dien bealis eallimisttán.
Kort sammenfatning	Čoahkkáigeassu
Begrepet siida er kjent over hele Sápmi.	Siidadoaba lea oahpis miehtá Sámi.
Så langt tilbake i tid vi kan vite, har siidaer vært der som noe som vi kan forstå som samiske lokalsamfunn.	Siiddat leat leamaš juo nu áigá go mii oba diehtit.
Det som i dag gjenstår av videreførte næringsutøvende og levemåtepraktiserende siidaer, er siidaer som har arbeidet med reinflokker som sitt sammenbindende element.	Dat siiddat mat leat buolvvas bulvii doalahuvvon otnážii birgejumi ja eallinlági vuođđun, lea dat siiddat main boazoealut dahket siiddastallama.
Denne siidatradisjonen har vært levende frem til i dag spesielt i Kautokeino- og Karasjokområdet i Norge, det vil si i det området hvor det foreliggende studiet er gjort.	Dát siidavierut lea leamaš eallevaččat gitta otná rádjái, Norgga bealde erenoamážit Guovdageainnus ja Kárášjogas.
Imidlertid lever den fortsatt i krysspresset mellom representasjonen av tidligere østlige siidaer i litteraturen og den forvaltningsmessige praktisering av reindriftsloven.	Dat dattege ain almmolašvuođas cahket duvdahuvvan dilis, girjjálašvuođa dološ nuortalaš siiddaid ja boazodoallolága hálddahuslaš meannudeami gaskkas.
Bildet av en fasttømret organisering i de østlige siidaer og opphør av de såkalte veidesiidaene har usynliggjort forbindelseslinjene mellom tidligere og dagens siidaer og også ført til oppfattelse av siidasystemet som ikke-eksisterende.	Nuortalaš siiddaid čavga organiserema ja bivdosiiddaid bieđganeami govat leat jávkadan ovdalaš ja dálá siiddaid čanastagaid ja dagahan vel dan ipmárdusa ahte siidavuogádat ii leat šat doaimmas.
Reindriftslovgivningen har på sin side skapt og utviklet et alternativt reinbeitedistriktssystem.	Boazodoallolágaiguin fas lea ásahuvvon ja ovddiduvvon boazoguohtundistriktavuogádat dasa buohta.
Etter at siidaen i prinsippet ble anerkjent ved reindriftsloven av 2007, har problemstillinger og forvaltningspraksis med opphav i reinbeitedistriktssystemet allikevel fått lov til å prege tilnærmingen til siidasystemet.	Maŋŋel go 2007 boazodoallolágain siida vuođđojurdagis dohkkehuvvui leat buorrin ieš sadjásis, leat aŋkke boazoguohtundistriktavuogádaga vuolggahan áššečoavdimušat ja hálddahuslaš doaibmavuogit beassan báidnit vugiid mainna lágiin ipmirdišgoahtit siidavuogádaga.
For å kunne rehabilitere siidaer og siidasystemet er det ingen veg utenom å plukke opp og ta utgangspunkt i forbindelseslinjene som ligger i videreføringen av siidaer gjennom tidene.	Jus galgat máhttit fastain árvvosmuhttit siidda ja siidavuogádaga, de eat sáhte garvit bargamuša geaži gávdnat dain čanastagain mat leat doalahan siiddaid áiggiid čađa.
Det går ut på å ta utgangspunkt i siidasystemets egne begreper, forståelsesformer og prioriteringer.	Das ii leat earágo vuođđun atnit siidavuogádaga iežas doahpagiid, ipmárdusvugiid ja vuoruhemiid.
I dag dreier det seg først og fremst om å ekstrahere og fremlegge siidaers felles begrepsbruk og tradisjonelle kunnskaper i arbeidet med reinflokker, men også å rette blikket mot tradisjonelle anskuelsesformer som ligger bak praksisene i siidautøvelsen.	Dálá dilis ovddemussan fertet lavdit ja ovdan bidjat siiddaid oktasaš doabageavaheami ja árbevirolaš máhtu eallogohkkema birra, muhto maiddái geahččalit čalbmat ipmárdusvugiid mat leat dagolaš siiddastallama duohken.
Blant annet ligger i dette et grunnlag for å synliggjøre settinger og tilpasning i forholdet mellom siidautøvelsen og dens naturgitte omgivelser, og også problemstillinger og sider ved avklaring av forhold mellom siidaer i prosessen mot rehabilitering av siidasystemet.	Earret eará lea dás vejolaš oidnosii dahkat siiddastallama ja eatnamiid gaskavuođa meriid ja heivehusaid, ja nu maiddái siiddaid gaskavuođa gažaldagaid ja čilgejumi dárbbuid das go galgat bargagoahtit fastain árvvosmuhttit siidavuogádaga.
Fastsettelse av ytre rammer for reinbeitedistrikter og siidaer har tematisk sett vært et møtepunkt mellom reineierne og offentlig forvaltning, et møte som så langt ikke har hatt siidaers tradisjonelle kunnskaper og tenkemåter som sitt utgangspunkt og sentrum for oppmerksomhet.	Siiddaid ravdameriid čilgejupmi lea leamaš boazoeaiggádiid ja almmolaš hálddahusa deaivvadeami sáhkafáddán, deaivvadeapmi mas dán rádjái eai leat adnon siiddaid árbevirolaš máhtut ja jurddavuogit sáhkavuođđun.
Det foreliggende studiet tar for seg eksempler på tradisjonell samisk livsanskuelse og måter å nærme seg siidaer ut fra deres egne begreper og praksiser.	Čállagiin maid dás bijan ovdan, guorahalan ovdamearkkaid das maid sápmelaččat leat árbevirolaččat diđoštan ja vugiid beassat siiddaid lagabuidda alddeset doahpagiid ja doaibmavugiid bokte.
Som reingjeteren forholder seg til kantene av flokken så forholder disse tekstene seg til betydningsfulle aspekter av siidaer generelt og ikke til det indre liv i noen spesifikk siida.	Nugo guođoheaddjit bissot ealloravddain, de dáid tevsttaid guorahallamat nai bissot siidaravddaid diđošteapmin, eaige mana guđege siidda sisa.

randall_sexton.pdf.xml

Oppsummering på norsk	Čoahkkáigeassu sámegillii
Denne avhandlingen forsøker å se på samspillet mellom bruk av lokale hjelpertradisjoner utenfor helsevesenet og offentlige psykiske helsetjenester i Finnmark og Nord-Troms, og reiser spørsmålet om et eventuelt større samarbeid mellom tradisjoner.	Dát čielggadeapmi geahččala čájehit ovttasdoaimma báikkálaš veahkehanárbevieruid ja almmolaš psykalaš dearvvašvuođabálvalusaid gaskka Finnmárkkus ja Davvi-Romssas, ja jearrá galggašii go dán guovtti vuogi gaskka leat eanet ovttasbargu.
Den forsøker derfor å se nærmere på hva lokal hjelpertradisjon i disse samiske og multikulturelle områdene består av i dag, hvor utbredt bruken er blant pasienter, og om det er et ønske blant dem om en større integrasjon av lokal tradisjon i det offentlige helsevesenet.	Danne geahčadit dás dárkileappot mat báikkálaš veahkehanárbevierut leat dáid sámi ja máŋggakultuvrralaš guovlluin, man ollu pasieanttat geavahit dáid, ja háliidit go sii ahte báikkálaš árbevierut eanet heivehuvvojit almmolaš dearvvašvuođadoaimmahahkii.
Den forsøker også å se på om lokal tradisjon og virkelighetsforståelse allerede kan delvis være integrert i helsevesenet gjennom arbeidet til terapeuter med en bakgrunn fra denne landsdelen.	Čielggadusas geahččalit maid guorahallat soitet go báikkálaš árbevierut ja duohtavuođaáddejupmi dál juo muhtun muddui heivehuvvon dearvvašvuođadoaimmahahkii terapauttaid barggu olis, geat ieža leat dán guovllus eret.
Bakgrunn Ideene som har ledet til avhandlingen springer ut fra erfaringer jeg hadde som turnuskandidat i Kautokeino tidlig på nittitallet, og senere som assistentlege ved en psykiatrisk poliklinikk i Lakselv, innerst i Porsangerfjorden i Finnmark.	Duogáš Čielggadeami jurdagat vuolggahuvvojedje dan vuođul maid mun ieš vásihin go ledjen turnusdoavttirin Guovdageainnus álggus 1990-logu, ja maŋŋel veahkkedoavttirin psykiatralaš poliklinihkas Leavnnjas, Porsáŋggus gielddas Finnmárkku fylkkas.
Under denne tiden forstod jeg at mange pasienter hadde kontakt med helbredere, ofte kalt hjelpere i dette området, og jeg fikk etter hvert anledning å bli kjent med noen av disse.	Dán áiggis fuomášin ahte ollu pasieanttat dáin guovlluin atne oktavuođa guvlláriiguin, ja mun bessen dađi mielde ieš nai oahpásmuvvat soames guvlláriiguin.
Jeg skjønte også gradvis at folk hadde en livserfaring og opplevelse som kunne stå i kontrast til den form for vitenskapelige tenkning som danner grunnlag for skolemedisin, noe som talte for en refleksjon over ulike sider av helsearbeid i området.	Mun ipmirdin maiddái ahte olbmuin, erenoamážit dáin guovlluin, ledje eallinoainnut ja vásáhusat mat sáhtte leat vuostálaga daid dieđalaš jurddašanvugiiguin mat leat skuvlamedisiinna vuođđun, mii dagahii dárbbu guorahallat dáid guovlluid dearvvašvuođabálvalusa iešguđet beliid.
En slik refleksjon synes også å gradvis få et økende fokus i helsetjenestene i landsdelen, blant annet med opprettelsen av et kompetansesenter for psykisk helsevern blant den samiske populasjonen (SANKS) og et forskningsmiljø for komplementær (eller alternativ) medisin ved universitetet i Tromsø (NAFKAM).	Diekkár guorahallamat orrot ge dađi mielde ožžon eanet coavcci guovllu dearvvašvuođadoaimmahagain, earret dan olis go lea ásahuvvon sámi álbmoga várás psykalaš dearvvašvuođagáhttema gelbbolašvuođaguovddáš (SANKS) ja Romssas ges lea ásahuvvon dutkanbiras komplementára (dahje alternatiiva) medisiinna hárrái (NAFKAM).
Til tross for disse tiltak synes lokal hjelper- og helbredertradisjon fortsatt å bli viet lite oppmerksomhet i helsetjenestene i dag, noe som forskning hadde vist før oppstart av dette prosjektet.	Vaikko dát leat ge ásahuvvon, de orru leame nu ahte báikkálaš veahkehan- dahje guvlláruššanvuogit ain ožžot unnán beroštumi otná dearvvašvuođabálvalusain, mii čájehuvvui báikkálaš dutkama olis, mii čađahuvvui ovdal go dát prošeakta álggahuvvui.
Denne situasjonen er særlig merkverdig da hjelpertradisjonen er kjent for å være en sentral del av samisk kultur og samarbeid med lokal tradisjon er anbefalt av Verdens Helse Organisasjon, og viet stort fokus i den transkulturelle psykiatrien internasjonalt.	Dát váilevašvuohta lea erenoamáš danne go guvllár- dahje veahkehanvuogit leat guovddáš oasit sámi kultuvrras ja go Máilmmi Dearvvašvuođa Organisašuvdna ávžžuha ovttasbargat báikkálaš árbevieruiguin, ja riikkaidgaskasaš transkultuvrralaš psykiatriija atná dakkár ovttasbarggu hui guovddážis.
I 2004 hadde jeg anledning å reise tilbake til Alaska der jeg selv vokste opp, og fant at tradisjonelle helbredere fra flere urbefolkningsgrupper var representert ved enkelte sykehus og klinikker der.	Jagis 2004 bessen fas fitnat Alaskas, gos ieš lean bajásšaddan, ja gávnnahin ahte doppe ledje iešguđet álgoálbmotjoavkkuid árbevirolaš guvllárat doaimmas iešguđet buohcciviesuin ja klinihkain.
Jeg reiste tilbake til Norge med en tanke om at dette kanskje kunne være en ide for samiske områder.	Mun máhccen Norgii dainna jurdagiin ahte dát livččii juoga mii heivešii sámi guovlluide.
Her ble jeg anbefalt fra flere hold å undersøke om pasientene ønsket et helsevesen som også inkluderte hjelpere, og i så fall hvordan de mente dette best kunne gjøres.	Máŋggas ávžžuhedje mu vuos guorahallat ahte háliidivčče go pasieanttat dearvvašvuođabálvalussii maiddái árbevirolaš veahki, guvlláriid, ja jus nu, de movt oaivvildivčče sii ahte dát galggašii buoremusat čađahuvvot.
Dette var starten på en vei inn i forskningens verden som skulle vise seg å være lenger enn opprinnelig antatt, ikke minst fordi spørsmålet var nært knyttet til flere beslektede temaer som det også var naturlig å se på.	Dát lei geaidnu dutkanbargui, mii šattai mihá stuorát go ovdagihtii ledjen navdán, maiddái danne go gažaldahkii ledje čadnon máŋga guoskevaš ášši maid maiddái lei lunddolaš guorahallat seammás.
Studien Studien har et særlig fokus på samisk tradisjon, i hovedsak fordi det er en særlig oppmerksomhet rundt helsetjenester til den samiske befolkningen, og det er kjent at en helbredertradisjon er velbevart i samiske miljøer.	Iskkadeapmi Iskkadeapmi geahčada erenoamážit sámi árbevieruid, vuosttažettiin danne go lea ollu beroštupmi dearvvašvuođafálaldagaide sámi álbmoga várás, ja lea dihtosis ahte guvlláruššan ain ollásit gávdno sámi birrasiin.
Men helbredertradisjoner eksisterer også innenfor norske og kvenske samfunn, og det er kjent å ha vært en utstrakt bevegelse og utveksling mellom befolkningsgrupper på dette området.	Muhto buorádallan, dahje guvlláruššan, gávdno maiddái dáčča ja kveana servodagain, ja lea dihtosis ahte dán guovllu álbmogat ellet seahkálaga ja lahkalaga.
Selv om denne studien fremhever unike sider med samisk kultur, kan deler av dette også gjelde for sider ved den multikulturelle befolkningen i området, særlig når mange har både samisk, kvensk og norsk bakgrunn.	Vaikko dát iskkadeapmi vuosttažettiin deattuha sámi kultuvrra erenoamáš beliid, de sáhttá oassi dás maiddái guoskat guovllu máŋggakultuvrrat álbmogii, erenoamážit go nu oallugiin lea sihke sámi, kveana ja dáčča duogáš.
Jeg syns også det er viktig å si, særlig fordi jeg selv kommer utenfra, at jeg ikke ser meg selv som noen spesialist på samisk eller nordnorsk kultur og tradisjon.	Mu mielas lea maiddái deaŧalaš deattuhit, erenoamážit go ieš boađán eará guovllus, ahte mun in ane iežan makkárge spesialistan sámi dahje davvinorgalaš kultuvrra ja árbevieruid hárrái.
Studien oppstod på bakgrunn av en opplevelse av en klar avstand mellom offentlig helsevesen og lokal hjelpertradisjon, noe jeg som helsearbeider synes var merkverdig, kanskje nettopp fordi jeg kjente så lite til lokal historie.	Guorahallan vulggii das go oidnen ahte lei nu stuora erohus almmolaš dearvvašvuođadoaimmahaga ja báikkálaš veahkehanvugiid gaskka, mii mu mielas, gii lean dearvvašvuođabargi, lei imaš, várra juste dan dihte go dovden báikkálaš historjjá nu unnán.
Jeg er verken samfunnsviter eller historiker, men har forsøkt så godt som mulig å forstå mer av denne situasjonen, og stille et åpent spørsmål til om et større møte mellom tradisjoner kan være hensiktsmessig.	Min in leat juogo servodatdiehtti, in ge historihkkár, muhto lean buoremus lági mielde geahččalan ipmirdit eambbo dán dilálašvuođas, ja lean rahpasit jearran ahte livččii go ávkkálaš oažžut eanet lagasvuođa dán guovtti árbevieru gaskka.
Studien forsøker på ingen måte å gi noen endelig svar på spørsmålene her, men heller å antyde enkelte perspektiver som kan være relevant i møtet mellom vestlig og lokal behandlingstradisjon.	Guorahallan ii vikka man ge láhkái addit loahpalaš vástádusaid dása, muhto geahččala baicca geažuhit soames perspektiivvaid mat sáhtáše leat guoskevaččat oarjemáilmmi ja báikkálaš dikšunvuogádagaid ovttasteamis.
Artiklene er basert på samtaler med brukere av psykiske helsetjenester, deres terapeuter innenfor helsevesenet og deres hjelpere utenfor det offentlige helsevesenet (totalt 25 personer), og en spørreundersøkelse blant 186 pasienter.	Artihkkalat leat čállojuvvon ságastallamiid vuođul psykalaš dearvvašvuođabálvalusaid geavaheddjiiguin ja sin terapauttaiguin dearvvašvuođadoaimmahagas ja sin guvlláriiguin olggobealde almmolaš dearvvašvuođadoaimmahaga ja sin jearahallamiid vuođul (oktiibuot 25 olbmo). Dasa lassin lea jearahallaniskkadeapmi čađahuvvon, masa serve 186 pasieantta.
Spørreundersøkelsen har sett særlig på bruken av lokal tradisjon blant pasienter.	Jearahallaniskkadeamis leat erenoamážit guorahallan pasieanttaid árbevirolaš guvllárveahki geavaheami.
Samtalene har fokusert på forståelsesrammen i lokal tradisjon, møtepunkter med psykiatri, og behandlingsmetoder til terapeuter i helsevesenet som selv har en samisk eller lokal bakgrunn.	Ságastallamiin leat fas guorahallan dan ipmárdusvuođu man ala diekkár veahkkedoaibma lea huksejuvvon, báikkálaš duohtavuođa ja psykiatriija gávnnadansajiid, ja dearvvašvuođaásahusain dakkár terapauttaid dikšunvugiid, geain alddiineaset leat sámi dahje báikkálaš duogáš.
En samisktalende medarbeider som kommer fra området har selv foretatt mange av intervjuene, og bidratt i stor grad til denne studien.	Sámegielat mielbargi, gii ieš leat guovllus eret, lea čađahan ollu dáin jearahallamiin, ja lea leamaš stuora veahkkin guorahallamis.
Hjelpertradisjon før og nå Den første artikkelen ser på hva som er kjent av den førkristne helbredertradisjonen i samiske samfunn, en tradisjon som oftest er forstått som sjamanistisk.	Veahkehanárbevierut ovdal ja dál Vuosttaš artihkal geahčada mii sámi servodagain ain lea oahpis ovdal Kristusa áiggi veahkehandoaimmain, namalassii árbevierut maid oallugat atnet gullat noaidegoansttaide (šamanismii).
Den ser på denne praksis og dens beslektskap med andre arktiske tradisjoner, og på den historiske undertrykkelsen som skjedde gjennom kirkens virksomhet på sytten hundretallet.	Dás guorahallojuvvo dán geavat ja ovttalágánvuohta eará arktalaš šamanistalaš árbevieruiguin, ja historjjálaš badjelgeahččanvuohta mii dáhpáhuvai girku doaimma bokte 1700logus.
Artikkelen ser på mulige paralleller mellom førkristen tradisjon og dagens hjelper tradisjon.	Vaikko árbevierru lea ge rievdan áiggi mielde, de artihkkalis fuomášuhttojuvvo ahte otná árbevieruid duohtavuođaáddejupmi sáhttá gehččot dien dološ árbevieru čuovggas.
Artikkelen ser også på ulike endringer som helbredertradisjonen kan ha gjennomgått over tid, blant annet gjennom møtet med kristendommen, andre tradisjonelle medisinske systemer, og i dag i enkelte forsøk på en revitalisering av eldre tradisjoner.	Artihkkalis geahčadit maiddái iešguđet rievdadusaid mat guvllárárbevierus leat leamaš, earret eará dan olis go risttalašvuohta bođii, rievdadusaid eará árbevirolaš medisiinnalaš vuogádagaid olis, ja go dál soapmásat geahččaladdet ealáskahttit dološ árbevirolaš vugiid.
Den poengterer at samisk tradisjon ofte har vært praktisert i det stille av personer som ikke ønsket oppmerksomhet rundt deres praksis, eller penger for arbeidet.	Artihkkalis deattuhuvvo ahte sámi árbevierru lea čihkosis geavahuvvon álo, go dálkkodeaddjit eai leat háliidan sága iežaset doaimma birra, eai ge leat mávssu váldán dan ovddas.
Selv om disse aspekter er i endring i dagens samfunn, er de viktige sider som kan farge møtet med et offentlig helsevesen basert på andre prinsipper.	Vaikko dát lea otná servodagas rievdame, de leat dás bealit mat sáhttet báidnit olbmuid oainnuid almmolaš dearvvašvuođabálvalusa fálaldagaid hárrái, mat leat eará prinsihpaid ala vuođđuduvvon.
Sentrale resultater i spørreundersøkelsen I spørreundersøkelsen sa over halvparten av pasientene at de hadde oppsøkt hjelp utenfor helsevesenet.	Jearahallaniskkadeami guovddáš bohtosat Jearahallaniskkadeamis vástidii badjel bealli pasieanttain ahte sii ledje ohcan veahki olggobealde dearvvašvuođadoaimmahaga.
Dette var mest vanlig hos pasienter med samisk bakgrunn der 67% sa de hadde søkt hjelp utenfor helsevesenet.	Buot eanemus ledje sámi pasieanttat dán dahkan, geain 67 % lei ohcan veahki eará sajis go dearvvašvuođaásahusain.
Lokal hjelpertradisjon var den formen for hjelp som var mest brukt.	Báikkálaš veahkehandoaimmat ledje buot dábálepmosit geavahuvvon.
Denne tradisjonen inkluderte telefonkontakt med hjelper, håndspåleggelse og lesing, en lokal tradisjon der spesielle ord, kjent bare av de innen tradisjonen, sies i forbindelse med sykdom.	Dat sáhtii leat telefonságastallan veahkeheddjiin, gieđain guoskkaheapmi ja sániid dadjan, mii lea báikkálaš árbevierru, mas dihto sánit daddjojuvvojit buozanvuođa hárrái, ja maid máhttet dušše sii geat buorádallet.
Vi fant lite som skilte de som brukte hjelpere fra andre pasienter, sannsynligvis fordi bruken er generelt utbredt gjennom hele befolkningen.	Mii gávnnaimet unnán erohusaid sin, geat geavahedje báikkálaš veahkkedoaimmaid ja eará pasieanttaid gaskka, árvvusge danne go dadjat olles álbmogii lea dábálaš atnit diekkár veahki.
Det som imidlertid kom frem var at de som søkte hjelp utenfor helsevesenet hadde et større fokus på det religiøse eller åndelige i deres egne liv.	Mii gal baicca bođii ovdan, lei ahte sis, geat ohce veahki olggobealde dearvvašvuođadoaimmahaga, lei eanet jurdda iežaset eallima oskkolaš- dahje vuoiŋŋalašvuođa hárrái.
Disse pasientene var også mindre tilfredse med tilbudet innen psykisk helsevern, noe som kan skyldes sentrale forskjeller i verdensanskuelsen innen tradisjonell helbredelse og vestlig medisin.	Dát pasieanttat ledje maid unnit duhtavaččat psykalaš dearvvašvuođabálvalusa fálaldagaiguin, mii sáhttá boahtit das go árbevirolaš dálkkodeami ja oarjemáilmmi medisiinna gaskka leat stuora erohusat máilmmeipmárdusa hárrái.
Møtepunkter mellom tradisjoner Terapeuter innen psykisk helsevern var viktige deltagere i studien.	Árbevieruid ovttastupmi Psykalaš dearvvašvuođadikšuma terapauttat ledje deaŧalaš oasseváldit guorahallamis.
De som selv har samisk bakgrunn, eller er vokst opp i de multikulturelle områdene i Finnmark og Nord- Troms, har ofte vært i mindretall ved klinikkene, men kan ifølge studien fungere som viktige bindeledd mellom tradisjoner.	Sii, geain alddiineaset lea sámi duogáš, dahje leat bajásšaddan máŋggakultuvrralaš guovlluin, leat dábálaččat unnitlogus klinihkain, muhto guorahallamis gávnnahuvvui ahte sii sáhttet doaibmat árbevieruid ovttastupmin.
Enkelte terapeuter kunne kontakte hjelpere når de ble bedt om dette av pasienter, eller foreslå at pasienter oppsøke en hjelper når de hadde drøm, syner eller opplevelser med symbolikk fra samisk tradisjon.	Soames terapauttat sáhttet váldit oktavuođa árbevirolaš veahkeheddjiin, jus pasieanta bivdá, dahje sáhttet ieža árvalit ahte pasieanta manná dakkára lusa, jus son lea niegadan, oaidnán oainnáhusaid dahje vásihan juoidá mas lea symbolihkka sámi árbevieruid mielde.
Flere terapeuter integrerte lokal virkelighetsforståelse i deres psykoterapeutisk arbeid.	Máŋga terapautta ovttastedje báikkálaš duohtavuođaipmárdusa iežaset psykososiála bargguin.
Eksempler på dette var blant annet i møter med pasienter som opplevde kontakt med avdøde slektninger.	Ovdamearkkat dása leat earret eará dilálašvuođat go pasieanttat vásihedje oktavuođa jápmán fulkkiiguin.
Her kunne denne erfaringen bli anerkjent som reell innen samisk virkelighet, en anerkjennelse som samtidig er i tråd med forståelser innen den transkulturelle psykiatrien.	Dákkár vásáhusat dohkkehuvvojit sámi duohtavuođas, seammás go dasa lea áddejupmi transkultuvrralaš psykiatriijas.
Terapeutene snakket om viktigheten i deres eget arbeid av å skape tid, rom og en atmosfære der klienter kunne dele deres egne erfaringer og forståelser av problemet.	Terapauttat atne deaŧalažžan iežaset barggus láhčit áiggi, saji ja dilálašvuođa nu ahte klieanttat dovdet ahte lea heivvolaš juogadit iežaset vásáhusaid ja ipmárdusa váttisvuođaideaset hárrái.
Enkelte terapeuter inkluderte hele familien i terapi, hadde et fokus på kroppen, brukte avspenningsmetoder, visualiseringsteknikker eller drømmearbeid.	Muhtun terapauttat válde olles bearraša terapiijai, deattuhedje rupmaša doaibmama ja geavahedje ložžedanvugiid, visualiserenvugiid dahje atne beroštumi pasieantta nieguin.
Andre ønsket å utvikle terapiformer som kunne foregå i naturen eller integrere joik i terapi.	Earát ges háliidedje ovdánahttit terapiijavugiid mat sáhttet čađahuvvot luonddus dahje heivehit juoigama terapiijai.
Mens disse tilnærmingene er beslektet med lokal kultur og hjelper tradisjon, er de ikke integrert ved mange av klinikkene på en overordnet måte, noe som var særlig tydelig for meg med tidligere erfaring fra en lokal poliklinikk.	Vaikko dáin lahkonanvugiin lea lagas oktavuohta báikkálaš kultuvrii ja veahkehanárbevirrui, de dat eai lean namuhuvvon eanas klinihkaid bajit dásiin, mii goit lei hui čalbmáičuohcci munnje, geas alddán lea ovdalaš vásáhus báikkálaš poliklinihkas.
Til tross for en mer helhetlig psykoterapeutisk orientering, brukte ikke terapeutene tilnærminger som hadde en direkte spirituell basis, noe som oftest er en del av lokal helbredertradisjon.	Vaikko terapauttain lei eanet ollislaš psykoterapautalaš oaidnu, de sii eai geavahan dikšunvugiid main lei njuolggo vuoiŋŋalaš vuođđu, nugo báikkálaš buorádallamis dahkkojuvvo.
Dette skiller deres arbeid fra terapeuter med urbefolkningsbakgrunn og en vestlig skolering i Canada som kan eksempelvis bruke bønn, seremoni eller inkludere tradisjonelle helbredere i sitt eget arbeid med klienter.	Dát earuha sin barggu álgoálbmotčearddalaš terapauttaid barggus ja oarjemáilmmi skuvlejumis Canadas, gos ovdamearkka dihte sáhttá geavahit rohkadallama, árbevirolaš meanuid dahje váldit fárrui árbevirolaš buorádalliid iežaset bargui klieanttaiguin.
Flere terapeuter gav uttrykk for en opplevelse av konflikt mellom deres egen kulturelle bakgrunn og perspektiver innenfor helsevesenet, og mente det var nødvendig med et bredere perspektiv innen psykisk helsevern.	Máŋga tearapautta dovddahedje ahte sii dovdet vuostevuođa iežaset kultuvrralaš duogáža ja dearvvašvuođadoaimmahaga perspektiivvaid gaskka, ja oaivvildedje ahte lea dárbbašlaš oažžut govddit perspektiivva psykalaš dearvvašvuođabálvalussii.
Fokuset på det diagnostiske systemet var noe som ble sett på som uhensiktsmessig i mange situasjoner, og kunne lett feilanvendes i møtet med samisk virkelighet.	Diagnostalaš vuogádaga deattuheapmi adnui unohassan máŋgga dilálašvuođas, go dat sáhttá álkit boastut geavahuvvot sámi duohtavuođain deaivvadeamis.
Selv om noen terapeuter kunne anbefale at pasienter oppsøkte hjelper, var ikke dette vanlig, og terapeuter var ofte usikker på retningslinjer i forhold til samarbeid/kontakt med lokal hjelpertradisjon særlig fordi det på institusjonsnivå ikke var noen standpunkt i forhold til et samarbeid med hjelper tradisjonen.	Vaikko soames terapauttat sáhtte ávžžuhit pasieanttaid ohcat guvllárveahki, de dat ii leat dábálaš, ja terapauttat leat dávjá eahpesihkkarat dan hárrái livččii go dát njuolggadusrihkkun, go ásahusa bajimus dásis ii leat dahkkon oaivil oktavuođa dahje ovttasbarggu hárrái báikkálaš veahkeheddjiiguin.
Tanker om integrering – ulike perspektiver Mellom 75 og 80 prosent av pasientene med samisk bakgrunn svarte i spørreundersøkelsen at de ønsket en integrering av lokal hjelpertradisjon i helsevesenet.	Jurdagat integrerema hárrái – iešguđet perspektiivvat Gaskal 75 ja 80 % pasieanttain geain lea sámi duogáš, vástidedje jearahallaniskkadeamis ahte sii háliidivčče ahte báikkálaš veahkehanvuogit heivehuvvojit dearvvašvuođabálvalusa fálaldagaide.
Til tross for dette klare ønsket om en integrering, var det flere i intervjuene som reiste spørsmål til hvorvidt det var mulig å utføre helbredelsesarbeid i en klinikksetting.	Vaikko ledje čielga sávaldagat heiveheami hárrái, de ledje liikká máŋggas geat jearahallamiin eahpidedje lea go vejolaš doaimmahit árbevirolaš buorádallama klinihkaid oktavuođas.
Flere anbefalte større dialog mellom tradisjonene.	Oallugat ávžžuhedje oažžut áigái buoret gulahallama dán goabbatlágán árbevieru gaskka.
Perspektivene som kom frem viser at det er viktig å være oppmerksom på de ulike rammer og verdensbilder som vestlig og lokal behandlingstradisjon har vært praktisert i, og den historiske ubalansen som har oppstått mellom dem.	Perspektiivvat mat bohte ovdan čájehit ahte lea deaŧalaš atnit muittus daid iešguđet rámmaid ja máilmmeoainnuid mat leat doppe gos oarjemáilmmi ja báikkálaš buorádallanvuogit leat geavahuvvon, ja historjjálaš dássehisvuođa mii daid gaskii lea bohciidan.
Noen oppsummerende betraktninger Det synes å være et klart og tydelig hinder i en god dialog og et fleksibelt møte mellom offentlig og lokal behandlingstradisjon, noe som resulterer i spenninger innenfor helsevesenet og i de møtene en del pasienter har med helsevesenet.	Muhtun čoahkkáigeassi oainnut Orrot leame čielga hehttehusat mat dagahit váttisin oažžut áigái buori gulahallama ja geabbilis oktavuođa almmolaš ja báikkálaš dikšunvuogádagaid gaskka, mii dagaha čuolmmaid dearvvašvuođadoaimmahagaid siskkobealde ja muhtun pasieanttaid deaivvadeapmái dearvvašvuođabálvalusain.
Dette kan ha mange årsaker som strekker seg tilbake til undertrykkelsen av samisk religion på syttenhundretallet og videre fram til fornorskningsprosessen.	Dása sáhttet leat máŋggat sivat, mat sáhttet vuolgán gitta dan rájes go sámi osku deddojuvvui 1700-logu rájes ja dáruiduhttináigodagas, mii bođii maŋŋel.
Det kan også ha sammenhenger med skolemedisinens forståelsesramme, noe som vanskeliggjør et åpent møte med en behandlingstradisjon som er basert på en mer spirituell livsforståelse, og en vektlegging av sammenhenger og helhetsforståelser.	Dasa sáhttá maid leat duogážin skuvlamedisiinna ipmárdusvuođđu, mii sáhttá dagahit váddáseabbon dohkkehit dikšunvuogádaga, man vuođđun lea eanet vuoiŋŋalaš eallinipmárdus, ja oktavuođaid ja ollisvuođa áddejumi deattuheapmi.
Et bredere møte mellom tradisjoner og en inklusjon av lokal hjelper tradisjon kan ha viktige fordeler for pasienter og helsevesenet som helhet, og er ønskelig blant flertallet av samiske pasienter.	Árbevieruid buoret vuostáiváldin ja báikkálaš veahkehanvugiid dohkkeheapmi sáhttá leat stuora ávkin pasieanttaide ja dearvvašvuođadoaimmahaga ollisvuhtii, ja lea juoga maid eanas sámi pasieanttat háliidivčče.
Det er også i tråd med anbefalinger om helsetjenester i multikulturelle og ikke vestlige områder.	Dán oainnu dorjot maiddái máŋggakultuvrralaš ja dearvvašvuođadoaimmahagat eará guovlluin go oarjemáilmmis.
Samtidig er det svært viktig å ta hensyn til den lokale rammen hjelpertradisjonen er praktisert i.	Seammás lea hui deaŧalaš vuhtii váldit dan báikkálaš dilálašvuođa gos árbevirolaš veahkehanvuohki lea geavahuvvon.
Å møte begge disse punktene er en klar utfordring som kan kreve en større dialog mellom utøvere fra begge tradisjoner.	Goappaš dáid čuoggáid vuhtii váldin lea čielga hástalusášši, mii dáidá eaktudit buoret gulahallama goappaš vugiid ovddasteddjiid bealis.
Noen første skritt kan være å åpne for et samarbeid der pasienter skulle ønske det, og muligheter for møter mellom tradisjoner der broer kan bygges på tvers av bakgrunn.	Muhtun vuosttaš lávkkit sáhttet leat lágidit dili ovttasbargui dalle go pasieanttat dan háliidit, ja hukset oktavuođaid ja gulahallama árbevieruid gaskka.

solveig_joks.pdf.xml

SAMMENDRAG	ČOAHKKÁIGEASSU
Denne avhandlingen baserer seg på etnografiske studier av tradisjonelle kunnskaper i Sirbmá-området, hvor folk tradisjonelt har levd av jordbruk, reindrift, laksefiske, innlandsfiske i vann og jakt.	Dán doavttirgrádačállosa vuođđun leat etnográfalaš dutkamušat Sirpmá guovllus gos olbmot árbevirolaččat leat eallán eanandoaluin, boazodoaluin, luossabivdduin, jávreguolástemiin ja bivdduin.
Disse levemåtene har avstedkommet kunnskaper, som uttrykkes i praksiser, fortellinger og som fremstilles i begreper.	Dát eallinvuogit leat dagahan máhtuid mat bohtet ovdan praksisain, muitalusain ja doahpagiin.
Kontinuitet som er skapt over tid, kan arbeides frem i forvaltningens praksiser, ved å ta i bruk fortellinger, praksis og praksisfellesskaper.	Máhtuid mat leat sajáiduvvon eallinvugiid bokte, sáhtášii sirdit hálddahuslaš praksisaide.
Dette innebærer rom for fleksibilitet.	Sirdin eaktuda rievdademiid hálddahusain.
Noen fortellinger fungerer som veivisere for hvordan mennesker skal opptre i gitte situasjoner.	Muhtin muitalusat doibmet ráđđeaddin mo olmmoš galgá láhttet vissis diliin.
Andre fortellinger dreier seg om fortrengninger fra områder, og mangel på forståelse for lokalbefolkningens levemåter.	Eará muitalusat leat ges dan birra go olbmot leat duvdojuvvon eret guovlluin, ja eiseválddiin lea leamaš váilevaš ipmárdus báikkálaš eallinvugiide.
Felles for alle disse fortellingene er at de bringer fram kunnskaper.	Buot dát muitalusat buktet ovdan máhtuid.
De befinner seg i et sosialt rom, som gjør at fortellinger henvender seg til andre fortellinger, og utløser nye fortellinger.	Dát doavttergrádadutkamuš čalmmustahttá bargovugiid ja bargooktavuođaid main lea leamaš joatkka.
Tradisjonelle kunnskaper er godt synlige gjennom praksiser i laksefiske.	Árbevirolaš máhtut leat bures oidnosis luossabivddu bargovugiin.
Kunnskaper kommer til uttrykk i observasjoner som folk gjør ved å være på Deatnu, og gjennom relasjoner som de har til laks.	Máhtut bohtet oidnosii olbmuid áiccadeami bokte go leat Deanu alde, ja sin oktavuođaid bokte lussii.
Det dannes også forskjellige relasjoner gjennom ulike fiskemetoder, og Deatnu erfares dermed ulikt av ulike aktører.	Iešguđetgelágán oktavuođat šaddet go olbmot bivdet iešguđetge bivdovugiiguin, ja nu maiddái olbmot vásihit Deanu iešguđetge láhkái.
Samiske begreper som beskriver vannmengden i Deatnu får ulik betydning ut i fra hvordan og hvor i elva det fiskes.	Sámegiel doahpagat mat čilgejit man ollu čáhci Deanus lea, ožžot iešguđetge mearkkašumiid das mo ja gos Deanus bivdojuvvo.
Deatnu blir til gjennom praksiser, observasjoner og fortellinger.	Deatnu boahtá oidnosii praksisaid, áiccadeami- ja muitalusaid bokte.
Lokalbefolkningens kunnskaper om laks og om Deatnu har imidlertid ikke vært en del av kunnskapsgrunnlaget i den offentlige forvaltningen av Deatnu.	Vaikko dál lea leamaš báikkálaš hálddašeapmi muhtin jagiid Deanus, de ii leat báikkálaš olbmuid máhttu luosa ja Deanu birra leamaš oassin almmolaš máhttovuođus.
Dette til tross for at det nå har vært lokalforvaltning i en del år. Bruk av tradisjonell kunnskap i forvaltningen av samiske og andre urfolks områder er slått fast i internasjonale konvensjoner og i Naturmangfoldloven.	Árbevirolaš máhttogeavaheapmi lea namuhuvvon riikkaidgaskasaš konvenšuvnnain ja Norgga lágas ‒ Naturmangfoldloven, Konvenšuvnnain ja lágas bohtet ovdan ahte maiddái Sámi ja eará álgoálbmot guovlluid máhtut, galget leat vuođđun luondduvalljodagaid hálddašeamis.
Det kan tyde på at det er problematisk å innføre tradisjonelle kunnskaper i forvaltningen uten at praksisene i forvaltningen endres.	Orru leamen váttis heivehit árbevirolaš máhtuid hálddašeapmái almmá ahte vuogádat rievdá.
Tradisjonelle kunnskapspraksiser er forskjellige fra de praksiser som forvaltningen i dag bruker.	Árbevirolaš máhttopraksisat leat earálágánat go dat maid hálddašeapmi dál geavaha.
Dersom tradisjonelle kunnskaper skal kunne tas i bruk i den offentlige forvaltningen, må forskjellene mellom kunnskapspraksisene erkjennes.	Jus árbevirolaš máhtuid galgá sáhttit váldit atnui almmolaččat, de ferte mieđihit ahte máhttopraksisain leat erohusat.
Det må gis rom for forskjeller, samtidig som de også kan være inngangsporten til kunnskapene.	Ferte láhččot sadji erohusaide, seammás go erohusat maid sáhttet rahpat uvssaid máhtuide.

torunn_pettersen.pdf.xml

Bruk av samisk etnisitet som variabel i studier som sikter mot kvantitativ kunnskap om helse og levekår på populasjonsnivå i dagens Norge, utfordres av mangelfulle samisk-demografiske data og utydelige samisk-etniske grenser.	Geavahit sámi etnisitehta variábelin iskkademiin man ulbmil lea háhkat kvantitatiiva máhtu dearvvašvuođa ja eallindiliid birra populašuvnna dásis dála Norggas, hástaluvvo váilevaš Sámi demográfalaš dáhta ja eahpečielga sámi-etnálaš rájiid geažil.
Basert på et premiss om at samene kan begrepsfestes som en etnisk gruppe som også er et urfolk, utforsker denne avhandlingen aspekter ved operasjonalisering, registrering og (selv)rapportering av samisk etnisitet på norsk side av Sápmi.	Eavttuin ahte sápmelaččat ipmirduvvo etnihkalaš joavkun mii maiddái lea eamiálbmot, dát dutkkus guorahallá iešguđetlágan beali sámi etnisitehta operašonaliseremis/meroštallamis, registreremis ja (ieš-)dieđiheamis Norgga bealde Sámis.
Hensikten var å bidra til mer systematisk kunnskap om og forståelse for forhold som kan ha betydning for design, resultater og fortolkninger av populasjonsbaserte studier som involverer mønstre i samers helse og levekår.	Ulbmil lei addit eambbo systematálaš máhtu ja ipmárdusa dakkár áššiid birra mat sáhttet váikkuhit hábmema, bohtosiid, ja dulkomiid populašuvnna dási guorahallamiin gos sámiid dearvvašvuođa ja eallindiliid minstarat leat fáddán.
Avhandlingen anvender empiriske data fra Sametingets valgmanntall i Norge for tidsrommet 1989-2009 (Paper I), fra Norges folketelling for 1970 (Paper II), samt fra SAMINOR-studien;	Dutkos geavaha empiralaš dáhta Sámedikki jienastuslogus Norggas jagiin 1989–2009 (Paper I), Norgga 1970 olmmošlohkamis (Paper II), ja vel SAMINOR-guorahallamis;
en befolkningsbasert helse- og levekårsstudie utført i 2003/2004 i utvalgte rurale områder med samisk og ikke-samisk bosetning i Norge (Paper II og III).	muhtun populašuvnna dási guorahallan dearvvašvuođa ja eallindiliid birra mii čađahuvvui 2003/2004 vissis rurala guovlluin Norggas gos ásset sihke sápmelaččat ja dážat (Paper II ja III).
Resultatene viser hvordan samisk etnisitet kan måles på ulike måter, og hvordan både selve etnisitetsmålene og (selv)rapportert samisk etnisitet basert på slike mål, kan endres over tid.	Bohtosat čájehit movt sámi etnisitehta sáhttá máŋgga láhkai meroštallojuvvot ja ahte sihke sámi meroštallamat ja (ieš-)dieđihuvvon sámi etnisitehta sáhttet rievddadit áiggi mielde.
Valget av samisk etnisitetsmål kan ha merkbar effekt på studiepopulasjoners størrelse og geografiske profil, men synes å ha mindre betydning for utfall av sammenligninger av levekår hos den samiske og den øvrige befolkningen i samme område.	Mo vállje sámi etnisitehta-meriid sáhttá mearkkašan veara čuohcat populašuvnnaid sturrodaga ja daid geográfalaš profiilla, muhto ii oro váikkuheame bohtosiid nu garrasit go buohtastallá sámi ja dáža eallindiliid seammá guovllus.
Den overordnede diskusjonen vektlegger at epidemiologiske studier som anvender samisk etnisitet som variabel, må ta høyde for internsamisk variasjon og for kompleksiteten ved krysskulturell forskning; forstått som det å studere etnisk definerte populasjoner.	Dutkosa váldodigaštallamis deattuhuvvo ahte epidemiologalaš guorahallamiin gos sámi etnisitehta geavahuvvo variábelin, ferte vuhtiiváldit maiddái siskkáldas variašuvnnaid sámi álbmogis ja kompleksitehtas máŋggakultuvrralaš dutkamis, nammalassi guorahallat populašuvnnaid mat definerejuvvojit etnisitehta mielde.
Avhandlingens hovedbudskap er at det ikke var mulig å foreslå en entydig løsning vedrørende operasjonalisering av samisk etnisitet.	Dutkosa váldosáhka lea ahte ii lean vejolaš arvalit čielga čovdosa mo operašonaliseret sámi etnisitehta.
Det argumenteres imidlertid for at en nøkkelutfordring er å avveie mellom målene 'Samisk språkforbindelse' og 'Selvidentifikasjon som same'.	Ákkastallojuvvo goitge ahte váldohástalus lea vihkkedit gaskkal mihttomeriid ‘Sámi giellačanasteapmi’ ja ‘Iešidentifiseren sápmelažžan’.
Det argumenteres også for at bruk av samisk etnisitet som variabel påkaller særskilt bevissthet ikke bare om hvordan studier utføres, men også om hva som er hensikten med hver studie og om forskningsståsted for aktører som er involvert i de ulike fasene av slike studier.	Ákkastallojuvvo maid ahte go geavaha sámi etnisitehta variábelin de ferte leat dihtomielalaš ii dušše mo muhtun guorahallan čađahuvvo, muhto maiddái mii lea dán ulbmil ja mii lea dutkanposišuvnna aktevrrain geat leat mielde iešguđetge fásain guorahallamis.
I sum tilbyr avhandlingen et systematisk overblikk som kan gjøre det enklere å kommunisere meningsfullt om resultater framkommet ved bruk av samisk etnisitet som variabel;	Oktiibuot fállá dutkkus systematalaš gova mii sáhttá dagahit álkibun gulahallat jierpmálaččat bohtosiid birra mat lea vuolgán sámi etnisitehta variábelgeavaheamis;
at det blir mer gjennomskuelig hvem vi snakker om når temaet er helse og levekår i en populasjon som verken er gitt eller enhetlig.	ahte šaddá čielgaseabbo geaid birra mii hupmat go fádda lea dearvvašvuohta ja eallindilit muhtun populašuvnnas mii ii leat addojuvvon ii ge oktalaš.