– Dette er en svært gledelig og stor dag for samene og andre urfolk over hele verden, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.
|
Ulike urfolksgrupper har deltatt i arbeidet med erklæringen.
|
– I dag, den 13. september, ble FN-erklæringen om urfolksrettigheter vedtatt i FNs generalforsamling. Erklæringen er ikke et folkerettslig bindende dokument, men vil legge viktige føringer i det videre arbeidet for å fastslå hvilke rettigheter urfolk har. Erklæringen vil nok bli særlig viktig for fattige urfolk i land i Sør som er blant de mest marginaliserte grupper i samfunnet, sier statsråden.
Erklæringen har bestemmelser både når det gjelder grunnleggende behov som mat, helse og utdanning, i tillegg til bestemmelser om bruk av tradisjonelle ressurser og landområder.
– For Norges del er urfolkserklæringen i tråd med regjeringens politikk overfor samene, presiserer sameminister Bjarne Håkon Hanssen.
Bakgrunn
Erklæringen er utarbeidet i en prosess med tett samarbeid mellom stater og ulike urfolksgrupper. Norske myndigheter har deltatt aktivt i arbeidet med urfolkserklæringen siden dette startet i 1984. Regjeringens mål har vært en erklæring som kan bidra til et styrket rettslig vern for verdens urfolk. I arbeidet har regjeringen hatt et nært samarbeid med Sametinget som hele tiden har vært representert i den norske delegasjonen til forhandlingene i FN om urfolkserklæringen.
FNs menneskerettighetsråd sluttet seg i juni 2006 til utkastet til urfolkserklæringen fremmet fra en arbeidsgruppe etablert av Menneskerettighetskommisjonen. Under den påfølgende behandlingen i generalforsamlingens 3. komité i november 2006 ble det vedtatt at man skulle forsøke å vedta en erklæring innen utgangen av september 2007.
