Sametingets virksomhet i 2003

3.1 Innledning

I følge samelovens § 1–3 skal Sametingets årsmelding oversendes Kongen. Ved opprettelsen av Sametinget vedtok Stortinget etter forslag fra Stortingets justiskomité at (jf. Inst O nr. 79 (1986–87) punkt 7 s. 16):

«Regjeringen fremlegger inntil videre for Stortinget årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet. En gang i hver stortingsperiode framlegges melding om de tiltak som foretas for å sikre og utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv.»

Denne forpliktelsen melder Regjeringen å ville følge opp i meldingen om Norsk Sameråds og Sametingets virksomhet i 1989 (jf. St.meld. nr. 29 (1990–91) punkt 1 s. 4). Dette systemet er ikke endret siden.

Etter Sametingets syn framlegges ikke lenger Sametingets årsmelding for Stortinget i den årlige stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet, men derimot Regjeringens syn på Sametingets årsmelding og på Sametingets vedtak i saker som er behandlet i perioden for årsmeldingen, samt Regjeringens egne tiltak ovenfor Sametinget og det samiske folk. Sametingets egen årsmelding er kun et vedlegg til Regjeringens stortingsmelding, og ikke lenger en inkludert del i form av et eget kapittel.

Sametingsrådet har i brev til kommunalkomiteen bedt om at Stortinget bevirker til at Sametingets årsmelding behandles som den er i utgangspunktet av Stortinget, da dagens behandlingsmåte ikke er tilfredsstillende for Sametinget. Sametinget har mottatt brev datert 2. april 2004 fra politisk ledelse i kommunaldepartementet, hvor det fremkommer følgende:

«Vi ønsker derfor nå en avklaring av hvordan Sametinget ønsker meldingen presentert slik at oppmerksomheten kan konsentreres om de substansielle spørsmål i Sametingets årsmelding, og ikke i så stor grad om redigeringsspørsmål. Departementet vil ta kontakt om dette før planleggingen av arbeidet med neste årlige stortingsmelding»

Sametinget har de siste to årene behandlet sin årsmelding i mai, og ikke i februar som tidligere. Endringen ble foretatt for at Sametinget skulle kunne behandle årsregnskapet samtidig med årsmeldingen. For at årsmeldingen skal bli ferdig så tidlig som mulig går Sametinget tilbake til tidligere praksis med behandling av Sametingets årsmelding i februarplenum.

3.2 Utfordringer i 2004

Sametinget har en rekke utfordringer i 2004, men har valgt å prioritere noen hovedutfordringer i denne årsmeldingen.

3.2.1 Konsultasjoner og forhandlinger

Staten har konsultasjonsplikt overfor samene, og på visse områder også forhandlingsplikt. Det er viktig å understreke at i følge ILOs-ekspertkomité for urfolk er Regjeringen folkerettslig forpliktet til konsultasjoner (jf. ILO-rapport mars 2004). Konsultasjons- og forhandlingsplikten følger av ILO-konvensjonens nr. 169 (artiklene 2, 4, 6, 7 og 15), FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (artikkel 1 og 27), og Grunnlovens § 110a.

Fram til i dag har det ikke vært foretatt konsultasjoner eller forhandlinger iht. internasjonal urfolksrett og Grunnlovens § 110a. Det har ved flere anledninger vist seg at dette har vanskeliggjort den politiske behandlingen av stortingsproposisjoner, stortingsmeldinger og politikkutforming av betydning for samisk kultur og samfunn. Ordninger for konsultasjoner og forhandlinger vil virke til å unngå slike situasjoner. Det vil også virke til å utvikle en felles forståelse for status og utviklingsbehov i samiske samfunn, noe som vil være en styrke i seg selv.

Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet er i dialog, og er blitt enige om å igangsette en prosess for å få etablert prosedyrer for konsultasjoner og forhandlinger. Det er et åpenbart behov for å gjennomføre en skikkelig prosess for utforming av ordninger og prosedyrer, dette følger også av ILO-konvensjonens nr. 169 artikkel 2 (1). Vi er blitt enige om å etablere en felles administrativ arbeidsgruppe som får i oppgave å utarbeide en rapport som klargjør

1. grunnlaget for konsultasjoner og forhandlinger, og

2. mål og forslag til prosedyrer for gjennomføring av konsultasjoner og forhandlinger.

Sametinget har forventninger til at Regjeringen positivt virker til at konsultasjons- og forhandlingsprosedyrer blir etablert innefor udiskutable folkerettslige rammer.

Samtidig som det etableres klare prosedyrer ser Sametinget det som nødvendig at en har et dynamisk syn på hvordan slike ordninger kan utvikles.

3.2.2 Selvbestemmelse

Sametinget arbeider med å videreutvikle innholdet i samisk selvbestemmelse. Den samiske forståelsen av selvbestemmelse bygger på internasjonale normer og den utviklingen som har funnet sted både rettslig og politisk i internasjonale fora. Sametinget er opptatt av at samisk selvbestemmelse bærer preg av det samiske folks egne verdier og levesett.

Sametinget krever at urfolks rettigheter på nasjonalt og internasjonalt nivå styrkes. Arbeidet med å konkretisere og videreutvikle Sametingets rettighetspolitikk på bakgrunn av den internasjonale rettsutsviklingen, og de rettsprinsippene som gjelder for urfolks rettigheter både nasjonalt og folkerettslig, videreføres.

De utfordringer Sametinget ser i forhold til nært forestående lovarbeid som berører samiske interesser og som antagelig ikke kan utsettes til konsultasjons- og forhandlingsordningen, må sees i forhold til de forpliktelser staten har overfor Sametinget, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette gjelder lover som finnmarksloven, mineralloven, reindriftsloven m.fl.

Det videre arbeidet med finnmarksloven er en av de viktigste utfordringene for Sametinget i 2004. Sametinget vektlegger at en framtidig finnmarkslov må være innenfor udiskutable folkerettslige rammer. Loven må uttrykkelig slå fast at folkerettens bestemmelser har forrang og må identifisere og anerkjenne samenes rettigheter, bruksmåter og rettstradisjoner. Sametinget vil følge opp arbeidet til det nye Samerettsutvalget for Troms, Nordland og sørsameområdet.

Samene har rettigheter knyttet til mineralforekomster i samiske ressursområder, noe som innebærer at Sametinget krever rett til å være med på å bestemme over disse ressursene. Det er derfor nødvendig med forhandlinger om rådighet over og utnyttelse av forekomstene i disse områdene. Sametinget krever at Norge også tar et hovedansvar for å bevare og utvikle urfolksdimensjonen i tilknytting til petroleumsvirksomheten i nord.

Konsultasjoner med Sametinget i enkeltsaker er ikke tilstrekkelig til å oppfylle folkerettens krav om involvering og selvbestemmelse.

3.2.3 Rettigheter

Det pågår utredningsarbeid og lovarbeid innefor flere ressurslover som er av direkte betydning for det materielle grunnlaget for samisk kultur. Det er grunn til å påpeke at dagens forvaltningsordning av naturressurslovene ikke er i tråd med ILO-konvensjonen nr. 169 art. 15 hva gjelder urfolks deltakelse i forvaltningen. Lovenes innhold og lovprosessene må oppfylle de folkerettslige krav, og Sametinget forventer at organiseringen av dette forvaltningssystemet, som også innbefatter kulturminneforvaltningen, må vurderes på nytt.

Rike naturressurser i de samiske områdene utgjør fortrinn som kan utnyttes sterkere i næringsutvikling og verdiskaping. Uavklarte rettighets- og forvaltningsforhold, institusjonelle begrensninger og kryssende brukerinteresser er relevante hinder for generell positiv næringsutvikling. Sametinget har derfor i sin politiske virksomhet sterkt understreket det samiske perspektivet for tilrettelegging og forvaltning av for eksempel reindrift, jordbruk og fiske.

Forvaltningen av fiskeressursene må skje på samenes premisser og i tråd med nasjonale og internasjonale urfolksforpliktelser. Sametinget vil prioritere tilbakeføring av fiskerettigheter til samiske kyst- og fjordområder. I tillegg vil Sametinget prioritere innføring av lokale forvaltningsmodeller hvor nærhets- og avhengighetsprinsippet legges til grunn.

Sametinget deltar i utarbeidelse av en havressurslov som bl.a. skal erstatte lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (saltvannsfiskeloven). Loven skal blant annet inkludere urfolksdimensjon i forvaltning av marine ressurser og gjenspeile Norges urfolksforpliktelser i forvaltningen.

En av de største arealbruksutfordringene i 2004 vil være de enorme planene om vindkraftutbygging i samiske områder. Sametinget har aldri blitt spurt om vindkraft som energisatsingsområde. Når det nå viser seg at det er samiske områder som er mest utsatt for slike tiltak, er det grunn til å spørre seg om Regjeringen og Stortinget hadde et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag når det i sin tid ble vedtatt en satsing på vindkraft. Det kan ikke på noen måte aksepteres videre vindkraftbygginger i samiske områder før de samiske landrettighetene er anerkjent. Sametinget mener at det dermed må foretas en helhetlig konsekvensutredning av vindkraftutbygging i samiske områder der alle etablerte og planlagte anlegg sees under ett.

Det er viktig å arbeide for at rettighetene for samiske barn i barnehagen ivaretas i forhold til deres morsmål, kulturelle bakgrunn og identitet. Sametinget vil fortsette å arbeide for at samiske elever får en individuell rett til opplæring i og på samisk uansett hvor i landet eleven bor.

Det er nødvendig å arbeide for at elevene får de rettighetene som i dag er hjemlet i opplæringsloven. Det er viktig at informasjon om rettighetene når ut, ikke bare til elever og foresatte, men også til politikere og skolemyndigheter.

Sametinget arbeider for å styrke de samiske pasientenes faglige, kulturelle og språklige rettigheter. Erfaringer så langt viser at de samiske brukernes rettigheter ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i de nye helseforetakene. Sametinget vil derfor foreslå et samarbeidsorgan mellom Sametinget og de regionale helseforetakene. Sametinget vil arbeide for samiske pasienters rett til å bruke samisk i møte med helse- og sosialvesenet. Innen forvaltningsområdet er denne retten lovfestet i samelovens § 3–5.

Sametinget legger vekt på å delta aktivt i det internasjonale arbeidet med urfolksspørsmål. Målet er å være med å påvirke den internasjonale urfolkspolitikken og dermed legge rammene for utviklingen i det samiske samfunnet. Sametinget vil derfor fremover prioritere innsats overfor organer som fastsetter internasjonale rettsstandarder. Sametinget arbeider for at også urfolks parlamenter og andre folkevalgte organer skal kunne delta på selvstendig grunnlag i FN sammenheng.

Økt aksept for samiske rettigheter til land og vann og økt registrering i samemanntallet er de mest sentrale mål for Sametingets informasjonsarbeid i tiden framover. Dette er særlig aktualisert ved det kommende sametingsvalget i 2005 og Stortingets behandling av Regjeringens forslag til finnmarkslov.

3.2.4 Samemanntallet og valg

Det er viktig å bidra til økt oppslutning om samemanntallet. Målet er å bidra til faktisk kunnskap og oppmerksomhet omkring selve manntallsordningen, og slik bidra til å øke antall registrerte i samemanntallet. Et virkemiddel er å bidra til økt og mer aktiv informasjon om Sametingets mangeartede virksomhet som berører lokalsamfunn og enkeltpersoner og det samiske samfunnet i sin helhet.

Sametinget har etter endring i sameloven overtatt ansvaret for den sentrale føring av samemanntallet. Målet for sentral føring av samemanntallet er en effektivisering, samordning og kvalitetssikring av arbeidet knyttet til manntallsføringen. Sametinget ønsker gjennom dette å gi en økt brukerorientering og service overfor den samiske befolkning samt sikre samenes demokratiske rettigheter.

Det gjennomføres i 2004–2005 ytterligere tiltak rettet spesielt mot kvinner og unge for å motivere til økt registrering i samemanntallet. Det er behov for å videreføre forskning om kjønn i det samiske samfunnet og i denne sammenhengen vurdere både valgreglene og Sametinget som en politisk arena.

Kvinnerepresentasjonen på Sametinget har gått ned fra 33 til 18 % fra 1989 til 2001. Sametinget viser til Ot.prp.nr. 33 (1986/87) hvor det fremkommer at det den gangen ble vurdert utjamningsmandater til Sametinget (blant annet på grunn av kjønn), men gikk bort fra dette med følgende begrunnelse:

«Utjamningsmandater må sees på som en «nødløsning» for å bøte på de skjevheter valgordningen ellers medfører.»

Sametinget har bedt Stortinget innføre utjamningsmandater som kan komme det underrepresenterte kjønn til gode. Regjeringen har valgt å utsette innføring av utjamningsmandater til ekspertutvalget, som Sametinget har bebudet, er ferdig med sitt arbeid. Ekspertutvalget har ennå ikke har kommet i gang med sitt arbeid av økonomiske årsaker og det vil ta tid før utvalget er ferdig med arbeidet.

Sametinget kan ikke se at det er nødvendig å avvente ekspertutvalgets innstilling og ber Stortinget påse at Regjeringen følger opp Sametingets vedtak i denne saken, slik at vi kan sikre, beholde og ikke minst styrke kvinnerepresentasjon i Sametinget ved valget i 2005. Sametinget er glad for at Kommunal- og regionaldepartementet i brev av 2. april 2004, signaliserer at de er innstilt på å gå videre med noen av de aktuelle valgordningsspørsmålene, slik at eventuelle endringer kan gjennomføres med virkning for valget i 2005.

3.2.5 Likestillingspolitiske utfordringer

Sametinget ønsker en bred debatt om kjønnsroller og likestilling i det samiske samfunnet. Med bakgrunn i dette vil Sametingsrådet legge vekt på holdingsendringer som hovedtema i sin likestillingspolitiske redegjørelse som fremmes i februarplenum.

Det er viktig å drøfte likestilling i Sápmi med en samisk kulturforståelse. Sametinget peker på at både Barne- og familiedepartementet, Likestillingsombudet og Likestillingssenteret har et selvstendig ansvar for den samiske befolkningen. Institusjonene må bygge opp en samisk kulturkompetanse og etablere kontakt med tilsvarende organer i Finland og Sverige for å bedre likestillingen mellom kvinner og menn i de samiske områdene. Sametinget peker på at Kompetansesenteret for urfolksrettigheter i Kautokeino bør være en viktig bidragsyter i dette arbeidet, og har bedt om at det etableres en stilling som arbeider med likestilling mellom kjønnene på Kompetansesenteret for urfolk, jf. vår høringsuttalelse i forbindelse med et felles håndhevingsapparat mot diskriminering.

3.2.6 Samisk språk

Det er nødvendig å styrke samarbeidet på tvers av landegrensene slik at terminologiarbeidet i alle samiske språk kan koordineres. Terminologiarbeidet skal først og fremst gjøres i de sektorene hvor det er spesielt behov for det. Eldre terminologi må sikres slik at den ikke forsvinner. Sametinget vil ha en felles samisk språkpolitikk i Norden og vil delta i arbeidet med etablering av en felles nordisk samisk orddatabank. Sametinget vil fornye og utvide samisk orddatabank i denne perioden, slik at man kan sette inn lule- og sørsamiske ord. Korrekturprogrammer for tekstbehandling vil være et stort økonomisk løft for de samiske språkene framover. Det er også mulig å utvikle en talesyntese for de samiske språk. Erfaring viser at bruk av talesyntese støtter lese- og skriveprosessen og at syntetisk tale gjør at de som ikke har lært seg å skrive på samisk kan begynne med det.

3.2.7 Kulturminnevern

Det er svært store utfordringer for en framtidsrettet kulturminneforvaltning. Det samiske kulturminnevernet er påfallende sterkt underprioritert i forhold til det øvrige kulturminnevernet både i forhold til dokumentasjonsgrunnlag, forskning, formidling, tilskudd til restaurering, vedlikehold og tilrettelegging, og til forvaltningsressurser i arealplansammenheng. Skal Sametinget fortsette å ta et aktivt forvaltningsansvar for den samiske kulturarven, må regjeringen signalisere klar vilje til en betydelig styrking av det samiske kulturminnevernet. I løpet av 2004 må det bli etablert en forvaltningsordning som trygger et godt samisk kulturminnevern og et sameting med størst mulig grad av selvbestemmelse i samiske kulturminnesaker.

3.2.8 Barnehage og opplæring

I arbeidet for et fullverdig samisk barnehagetilbud er den største utfordringen å sikre samisk språkkompetanse i barnehagen. Spesielt er situasjonen i kystområdene, lule- og sørsamisk område vanskelig.

Utarbeiding av læreplaner vil være en stor og viktig oppgave i kvalitetssikringen av samisk skole. De tre nordiske lands sameministere er enige om at det bør tas sikte på å utarbeide felles målsettinger i de enkeltes læreplaner. Dette kan føre til et nærmere samarbeid om samiske læremidler. Det er viktig at systemet, ordninger og organisering ikke er til hinder for samiske barns rett til likeverdige opplæringsmuligheter. Sametinget vil fortsatt arbeide for å forbedre rammebetingelser i forhold til samisk opplæring. Det er stort behov også for samiske digitale læremidler, og da spesielt tilpasset fjernundervisning. Det vil være ressursbesparende med et nordisk samarbeide om læremiddelproduksjon.

3.2.9 Høgere utdanning og forskning

Sametinget vil arbeide for at det etableres desentraliserte tilbud innenfor høyere utdanning til de ulike samiske områdene. Det er behov for å få utviklet en samisk lærerutdanning for hele Sápmi, som også ivaretar både nord-, lule- og sørsamisk dimensjon.

Det er fortsatt et stort behov for forskning innenfor de fleste samiske samfunnsområder, og derfor er det viktig at offentlige myndigheter utvikler et tiårige program og øker bevilgninger til samisk forskning.

3.2.10 Kultur og næringsliv

Sametinget er opptatt av at samiske kunstnere får tilfredsstillende arbeids- og rammevilkår. Sametinget anser det igangsatte arbeidet med å få på plass en samarbeidsavtale med samiske kunstnere som viktig.

Sametinget har de siste årene opplevd stagnasjon både når det gjelder politikkutvikling og ressurser til samiske kulturformål. St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk frem mot 2014 mangler kulturpolitiske visjoner for samisk kultur. Dette kan ikke være i tråd med statens forpliktelser, og Sametinget viser igjen til statens ansvar for samisk kultur, først og fremst gjennom Grunnlovens § 110a.

Næringslivet er preget av en høy andel små bedrifter med få ansatte. Utfordringene er store innenfor det private næringslivet hvor innovasjon, nyskaping og produktutvikling står sentralt for å sikre salg og markedsandeler som grunnlag for en positiv bedriftsøkonomisk utvikling.

Mange bedrifter har ikke ressurser å tilegne seg nødvendig kompetanse for egen bedriftsutvikling. Kompetanse er en avgjørende faktor for å styrke næringslivets konkurransekraft. For å kunne innhente kunnskap, læring og kompetanse må en skape lokale bedriftsnettverk for å stimulere til utvikling og innovasjon i næringslivet. Lokale bedriftsnettverk må deretter kobles opp mot høgskoler, kunnskaps- og forskningsmiljøer som gjennom et tettere samarbeid kan dekke behov for kompetanse som trengs for nyskaping og næringsutvikling. Det er til nå brukt lite midler til forskning og utvikling (FoU). Utfordringen må være å få FoU-miljøene til å fange opp de utfordringene og behovene næringslivet har. Det fordres derfor en sterkere samhandling mellom fag- og bedriftsmiljøene, finansieringsinstansene og myndighetene enn tilfellet er i dag.

Rammene for utvikling av næringslivet i samiske områder fastsettes i stor grad av sentrale myndigheter. Det er derfor av avgjørende betydning av Sametinget kan delta på et tidlig tidspunkt i saker som har med politikkutvikling, lovgivning og forvaltning av ressursene i samiske områder. Sametinget deltar i dag som observatør i reindriftsforhandlingene. Denne rollen må endres slik at Sametinget får en reell påvirkningsmulighet – dette gjelder både i jordbruks- og reindriftsforhandlingene.

3.2.11 Meldinger som fremmes i 2004

I løpet av 2004 vil Sametingsrådet fremme eller påbegynne arbeidet med følgende meldinger:

• Melding om Sametingets språkpolitikk

• Melding om Sametingets kulturpolitikk

• Melding om Sametingets fiskeripolitikk

• Melding om samiske museer

• Melding om Sametingets helse- og sosialpolitikk

I meldingene legges det frem utfordringer og prioriteringer av fremtidige tiltak.

3.3 Arbeidet i Sametinget i år 2003

3.3.1 Ny politisk organisering

Sametinget i plenum ønsker å prøve ny politisk organisering ut valgperioden. Det er opprettet fire komiteer: Plan- og finanskomité, Oppvekst- og utdanningskomité, Nærings- og kulturkomité og Kontroll- og konstitusjonskomité.

Figur 3.1 Kjønnsfordeling på stillingskategorier i Sametingets administrasjon.

3.3.2 Personal og lønn

I 2003 hadde Sametinget 112 ansatte, 78 kvinner og 34 menn. I lederteamet er det 5 kvinner og 3 menn. Det er store variasjoner mellom avdelingene når det gjelder antall kvinner og menn. Språkavdelingen, Opplæringsavdelingen, Bibliotek- og informasjonsavdelingen og Samfunnsavdelingen er kvinnedominert med mellom 79–100 % kvinner. Kultur- og næringsavdelingen og Miljø- og kulturvernavdelingen har en jevn fordeling, mens det i Plan- og administrasjonsavdelingen er 36 % kvinner. Av den totale lønnsmassen gikk 68 % til kvinner og 32 % til menn. For tiden er det 5 ansatte på deltid, det utgjør 4,4 % av arbeidsstokken. Det har vært en utjevning av lønnsnivået mellom kvinner og menn i perioden 2000 til 2003. Figur 3.1 viser andelen av kvinner og menn i de ulike stillingskategoriene.

3.3.3 Samisk statistikk

Nordisk Samisk Institutt og Sametinget arbeider med å få samisk statistikk forankret hos institusjoner med nasjonale oppgaver. Målsetningen er at det i løpet av 2005 skal være etablert en permanent ordning for utarbeiding og formidling av samiskrelatert statistikk. Aktivitetsnivået i 2003 ble noe lavere enn planlagt. Det teoretiske og sammenfattende arbeidet med spørsmål knyttet til prosjektets grunnforutsetninger har vist seg å være mer krevende enn antatt. Prosjektet fikk ikke finansiering fra departementsnivå som forutsatt, noe som medførte at Sametinget har gått inn med mer midler enn det i utgangspunktet var forutsatt i finansieringsplanen.

3.3.4 Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark

Sametinget har kommet med innspill til meldingen om tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. For å styrke tiltakssonen som et betydelig og aktivt distriktspolitisk virkemiddel har Sametinget signalisert at tiltakssonen også defineres som en urfolkssone og at urfolksperspektivet kan nyttes for å få gjennomslag for ordninger som ellers kan bryte med internasjonale regler for offentlig støtte og særordninger. Dette er argumenter som kan fremmes i tillegg til spredt bosetting, harde klimatiske forhold og lange avstander til markeder. Sametinget avholdt et seminar om ordninger i tiltakssonen, der næringslivet var sterkt representert.

3.3.5 Ungdomspolitisk arbeid

Sametinget vedtok mandat og organisering for Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) i plenum i februar 2003. Nye medlemmer til SUPU ble oppnevnt våren 2003. Det er avholdt 5 møter i 2003, samt et møte med Sametingsrådet og møter med sametingsgruppene til AP, NSR og SVF. Utvalget har fått orientering om Sametingets virksomhet, med hovedvekt på den administrative/forvaltningsmessige delen. SUPU har deltatt på ulike konferanser og på den 2. sesjonen i FNs permanente forum for urfolkssaker. Videre har SUPU møtt Europarådets komité for vurdering av norsk ungdomspolitikk. De har fulgt deler av Sametingets plenumssamlinger, arbeidet i ulike referansegrupper, engasjert seg i finnmarksloven, kommet med innspill i ulike saker, med mer.

Sametingets ungdomskonferanse «Arven etter far din, målet etter mor di» ble arrangert i Gratangen 16.–17. november 2003. Konferansen samlet ca. 50 ungdommer i alderen 14–28 år fra ulike samiske områder. Det ble vedtatt tre uttalelser fra ungdomskonferansen; om forholdet mellom generasjonene og om finnmarksloven, om «Sametingets spørretime» og om ungdomssatsning. Konferansen ble gjennomført som et rusfritt arrangement.

3.3.6 Likestilling

Kvinner er underrepresentert både på Sametinget og i manntallet. I det pågående 2-årige manntallsprosjektet er kvinner prioritert målgruppe og også kommunikasjonsstrategien i forbindelse med valgarbeidet legger spesiell vekt på å nå kvinnene. Det er laget et eget informasjonsbilag for kvinner og gitt støtte til 2 prosjekter.

Sametinget har prioritert økt kompetanse på likestilling i Sápmi. Undersøkelsen Vil de ikke – eller slipper de ikke til?, av Nordisk Samisk Institutt/Samisk høgskole, som ble gjort i 2002, ligger til grunn for det videre arbeidet med å øke kvinnerepresentasjonen i Sametinget. Sametinget har også oppnevnt en referansegruppe til prosjektet Sametinget som likestillingspolitisk arena, som eies av Norut NIBR Finnmark. Sametinget deltar i Arktisk Råds prosjektet Women’s participation in decision making processes in Artic fisheries management . Sametinget utfører et av delprosjektene Sámi women’s an indigenous people’s participation in the (national) fishery management . Målsetningen med dette prosjektet er å undersøke urfolks- og kvinners muligheter til å påvirke nasjonal fordelingspolitikk av fiskeressurser.

I 2003 er det lagt vekt på kontakt og samarbeid med de samiske kvinneorganisasjonene. Det er også etablert kontakt med Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering (SMED).

Samisk parlamentarisk råd holdt en likestillingskonferanse i Kiruna våren 2003 og arbeider nå med en strategiplan for likestilling.

Likestillingsarbeidet vil fortsatt baseres på todelt strategi med særskilte tiltak for kvinner og integrering på alle politikkområder. Likestillingsarbeidet i Sametinget har hittil vært finansiert som prosjekter der det er søkt om ekstern finansiering. Det er nødvendig at Stortinget bevilger midler over statsbudsjettet til likestillingsarbeidet i Sametinget for å få forutsigbarhet i arbeidet.

3.3.7 Lover og rettigheter

3.3.8 Informasjon

Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet samarbeidet i 2003 om en kampanje for å motvirke negative holdninger til samer og bidra til økt registrering i samemanntallet. Prosjektet hadde en ramme på 1,2 millioner kroner, hvorav 1 million fra Kommunal- og regionaldepartementet.

I hele 2003 var det 273 personer som begjærte seg registrert i samemanntallet. 171 av begjæringene kom inn høsten 2003 mens kampanjen pågikk. Fremdeles er det slik at flertallet av nyregistrerte er menn, men kvinneandelen er høyere blant nyregistreringene enn det er for manntallet. Kvinneandelen er ikke så høy som ønsket blant nyregistreringene, men vi ser en klar tendens til at samer utenfor Indre Finnmark ønsker å registrere seg i samemanntallet. Dette i seg selv indikerer at det har funnet sted en holdningsendring. Kampanjen anses derfor å være vellykket.

3.3.9 Samiske bibliotektjenester og samisk arkiv

Sametinget har vedtatt fire hovedsatsingsområder for utvikling av samiske bibliotektjenester.

Disse er å styrke tjenestefunksjonene i biblioteket, videreutvikle det samiske bokbusstilbudet, arrangere konferanse med samiske bibliotektjenester som tema og etablere støtteordning for å bygge opp bibliotekenes samiske samlinger. Stedlige bibliotek bør i større grad ta ansvar for tjenesteutvikling i forhold til sine samiske brukere. Sametinget har derfor bevilget kr 200 000 til oppbygging av samlinger med samisk bibliotekmateriale i tilknytning til folke- og skolebibliotekene. Midlene er ment å stimulere stedlige bibliotek til selv å bygge opp kildesamlinger og andre tjenester rettet mot den samiske befolkningen. Tiltaket skal samtidig bidra til at litteratur om samiske forhold blir bedre tilgjengelig for den øvrige befolkningen.

Sametinget har vedtatt å arbeide for at Samisk arkiv i Kautokeino etableres som et eget samisk statsarkiv under Riksarkivaren. Dette innebærer at det framtidige samiske arkivet ikke vil være under Sametingets direkte styring. Det forutsettes likevel at Sametinget gis anledning til å legge premissene for arkivets ansvarsområde både under etableringen og oppbyggingen av institusjonen. Det er ønskelig at de samiske fagmiljøene tas med i planleggings- og oppbyggingsarbeidet. Sametinget vil ta initiativ overfor regjeringen for å få i gang planleggingen av oppbygging og finansiering av Samisk arkiv i Kautokeino som et samisk statsarkiv underlagt Riksarkivaren. Det må også gjennomføres en prosess som gir statsarkivet det romareal som det er behov for i det planlagte vitenskapsbygget i Kautokeino.

Sametinget, Riksarkivaren og Kulturdepartementet må dessuten forplikte seg til en prosess som sikrer den samiske befolkningens innflytelse over den nye institusjonens arbeidsområde og virksomhet.

3.3.10 Samisk språk

Sametinget har delegert det faglige språkarbeidet til eget språkstyre. I 2003 har arbeidet med samiske stedsnavn, skilting på samisk og situasjonen til lule- og sørsamisk språk, vært prioritert. Det er godkjent 4 ordlister med ny terminologi. Høsten 2003 var språkstyret i Wales for å se hvordan man der jobber med språkvitalisering og språkutvikling. Arbeidet med meldingen om Sametingets språkpolitikk er igangsatt. Sametinget anser det som svært viktig og nødvendig at det utvikles elektroniske hjelpemidler som korrekturprogram, orddatabanker ol., og vil arbeide for å finansiere de oppstartede prosjektene slik at de gjennomføres så snart som råd. Det er naturlig at dagens orddatabank utvides og utvikles i den forbindelse.

I den nye orddatabanken, som forventes å være ferdig våren 2004, skal man også kunne sette inn lule- og sørsamiske ord. Det nordiske samarbeidet om samisk språk må prioriteres. Dette er nødvendig for at arbeidet med samisk terminologi og annet språksamarbeid kan samordnes, samt at økonomiske og språklige ressurser kan utnyttes på en best mulig måte.

Det er bevilget kr 34 500 000 til samisk språkutvikling. I denne summen er tilskudd til kommuner, språksentre og prosjekter inkludert.

Sametinget arbeider for at sør- og lulesamer får mulighet til å bruke og utvikle språket sitt. Det er viktig at offentlige institusjoner jobber sammen for å fremme bruk av disse språkene. I denne sammenhengen vil Sametinget vurdere å inngå et samarbeid med offentlige institusjoner i lule- og sørsamiske områder for å lage et felles språkmålsettingsprogram og en språkopplæringsplan for lule- og sørsamisk. Sametingets språkmotiveringsprosjekt i Elgå viser nå positive resultater, der det nå er elever som har samisk som første språk. Dette er svært gledelig. I forbindelse med prosjektet har det vært utført en test for å kartlegge de samiske språkkunnskapene til barna. Sametinget oppfordrer myndighetene til å legge forholdene til rette slik at de som ønsker å ta høyere utdanning innen lule- eller sørsamisk språk kan gjøre det innenfor et normalt utdanningsløp. Sametinget vil arbeide for at det opprettes en stipendordning for de som vil studere lule- eller sørsamisk språk.

Sametinget behandler kontinuerlig navnesaker etter stadnamnlova. Arbeidet består av rådgivning til myndigheter samt andre som har spørsmål om samiske stedsnavn, granske samiske stedsnavn i bokmanus, dele ut informasjon om samiske stedsnavn og om stadnamnlova, og se til at stadnamnlovas del om samiske stedsnavn oppfylles.

Samelovens språkregler har vært i kraft siden 1992 og Sametingets plenum vedtok i sak 02/03 at språkreglene må evalueres. Sametinget har bedt Kultur- og kirkedepartementet om å gjennomføre evalueringen så snart som mulig.

Det er flere kommuner som viser interesse for å komme inn under forvaltningsområdet for samisk språk, og Tysfjord kommune har gjort et konkret vedtak om at de ønsker å bli innlemmet. Sametinget ba Kultur- og kirkedepartementet om å fremme en lovendring til Stortinget slik at nye kommuner kan innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk og forutsetter at staten øker bevilgningene til tospråklighet etter hvert som forvaltningsområdet for samisk språk utvides.

3.3.11 Areal-, miljø- og kulturvern

Sametinget ga i 2003 en grundig høringsuttalelse til regjeringens utkast til nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling. Sametinget ønsker å delta på mest mulig like vilkår med de sentrale myndighetene for å oppnå en mer miljøvennlig og bærekraftig utvikling. Sametinget er derfor positiv til Regjeringens nasjonale handlingsplan.

Regjeringen har i handlingsplanen sterkt signalisert at den vil integrere samiske perspektiver i politikken for en bærekraftig utvikling, og at den vil utvikle konstruktive samarbeidsformer med Sametinget på grunnlag av internasjonal urfolksrett. Det er imidlertid ikke tatt et eneste konkret initiativ fra Regjeringen for at dette skal skje i praksis. Heller ikke etter direkte utfordringer fra Sametinget. Det er derfor en svært stor utfordring å involvere det samiske folk i et reelt arbeid for miljø og bærekraftig utvikling.

3.3.12 Museumsarbeid

Sametinget har i 2003 igangsatt et arbeid med å knytte sammen de samiske museene i færre og større enheter med felles driftstyre, felles økonomiforvaltning og felles arbeidsgiveransvar. Lokalmuseene skal være lokalisert der de er i dag med fortrinnsvis styrket aktivitet. Prosessen for etablering av noen større felles enheter er basert på frivillighet og samarbeid med museenes eiere (kommuner/stiftelser). Museene og eierne av museene har uttrykt en positiv grunnholdning til dette arbeidet. Det tas i første omgang sikte på å komme fram til intensjonsavtaler om mål og ansvarsforhold ved konsolideringen, for noen områder allerede i 2004. Prosessene har kommet lengst i Finnmark der det drøftes løsninger med en enhet i vest (Sámiid Vuorká-Dávvirat, Guovdageaidnu giliššilju, Kokelv sjøsamiske museum og Porsanger museum), og en enhet i øst (Várjjat Sámi Musea, Deanu Musea, Østsamisk museum og Saviomuseet). I det sørsamiske området er det igangsatt en dialog med Saemien Sijte om organisasjonsendring fra dagens museumsforening til en stiftelse.

Bakgrunnen for arbeidet med konsolideringen av samiske museer er St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving hvor det framkommer som et klart mål å etablere et mindre antall konsoliderte museumsenheter. Formålet er å styrke regionene for å oppnå en faglig kvalitetsheving. Konsolideringen er et virkemiddel for å utvikle bedre og sterkere museer, som også skal delta i ulike museumsnettverk over hele landet.

En forutsetning for en organisasjonsendring av de samiske museene er at de styrkes økonomisk. Stortinget og Regjeringen har så langt ikke imøtekommet de økonomiske behovene. De siste tre årene er museumssektoren styrket med om lag 100 mill kr hvorav 1 mill kr har tilkommet de samiske museene. Dette er beklagelig tatt i betraktning det usedvanlige vanskelige utgangspunktet de samiske museene har.

Siden Sametinget overtok det statlige styringsansvaret overfor de samiske museene i 2002 har Porsanger kommune vedtatt at Porsanger museum bør være en del av de samiske museene, noe de ble fra 2004. Sør-Varanger kommune har vedtatt at de ønsker at museet skal være en del av de samiske museene. Sametinget er innstilt på å inkludere Sør-Varanger Museum i arbeidet for de samiske museene. Ordningen viser at Sametinget evner å være inkluderende overfor kommunene, og at kommunene selv ser nødvendigheten av å forholde seg aktivt til Sametinget når det skal arbeides med sikring, dokumentasjon, forskning og formidling av kulturhistorien.

Sametinget oppnevnte i 2003, i samforståelse med Sør-Varanger kommune, et styre for Østsamisk museum. Dette styret vil være midlertidig til en ny organisasjonsstruktur for de samiske museene i Øst Finnmark er på plass. Tomt for bygging av østsamisk museum er fastsatt. Det er gjennomført en arkitektkonkurranse for østsamisk museumsbygg og byggeprosjekt er valgt. Sametinget og Sør-Varanger kommune sitter i kontaktutvalget for østsamisk museumsbygg med Kultur- og kirkedepartementet og Statsbygg. I statsbudsjettet for 2004 utsatte regjeringen byggingen av Østsamisk museum. Sametinget er svært skuffet over at det samiske 1000-års stedet ikke blir ferdig til 100 års markeringen for Norges selvstendighet i 2005.

3.3.13 Kultur og næringer

3.3.14 Barnehager, opplæring og forskning

3.3.15 Helse- og sosialsatsing

Tiltakene i Regjeringens handlingsplan «Mangfold og likeverd», forutsetter et nært samarbeid mellom Sametinget og sentrale myndigheter. Sametinget har lagt vekt på å være premissleverandør til regionale og sentrale instanser i saker som angår samisk helse- og sosialsatsning.

Tjenestetilbudet til samiske barn opptar Sametinget. Vi har derfor arbeidet for å opprettholde og styrke Seidajok barnepsykiatriske behandlingshjem i Tana. Dette er en sak som krever videre oppfølging i 2004. Likeledes har Sametinget tatt initiativ til å synliggjøre samiske barns behov i den nye forvaltningsreformen for barne- og familievern.

Sametinget tok opp forholdene for samiske pasienter både i primær- og spesialisthelsetjenesten med helsedepartementet. Det er viktig at rettighetene samiske pasienter har til å bli møtt med språk- og kulturkompetanse påpekes overfor sentrale helsemyndigheter. Sametinget fordeler hvert år prosjektmidlene til oppfølging av NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge . Vi har i 2003 søkt å fordele midlene etter vedtatte satsningsområder og med geografisk spredning. Vi har imidlertid sett at det er en utfordring å tilrettelegge for helse- og sosialprosjekter i lule- og sørsamiske områder. Dette må vi arbeide videre med.

Satsningsområdene vil bli evaluert i løpet av 2004. Formålet med evalueringen er å se hvilken effekt midlene har hatt i samisk helse- og sosialtjeneste.

3.3.16 Samarbeid

3.3.17 Det internasjonale engasjementet

I Sametingets internasjonale engasjementet i 2003 har fokus først og fremst vært rettet mot arbeidet overfor utvalgte FN-organ og samarbeidet i nordområdene. Engasjementet har økt i omfang, noe som også har vært en målsetting fra Sametingets side, uten at de nødvendige ressurser foreligger. Dette skaper problemer i forhold til de målsettingene som Sametinget har for dette arbeidet og i forhold til de forventningene Sametinget møter fra det samiske samfunnet og medaktører både på nasjonalt og internasjonalt plan.

Permanent forum for urfolkssaker avholdt sin andre sesjon i New York i mai, og Sametinget deltok i den norske delegasjonen. Årets sesjon var viet ungdom, derfor deltok også en representant fra Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU). Ole Henrik Magga ble gjenvalgt som forumets leder. Sametinget bevilget også i 2003 kr 300 000 til arbeidet i Permanent forum.

I arbeidet med FNs urfolkserklæring har Sametinget deltatt i den norske delegasjonen på arbeidsgruppens 9. sesjon i Genève. Arbeidsgruppens mandat er å utforme et utkast til FNs globale urfolkserklæring. Erklæringen skal sette en minstestandard for hvilke rettigheter urfolk bør ha uavhengig hvilket land de er bosatt i. Arbeidsgruppen består av stats- og urfolksdelegater fra hele verden. Ambisjonen er å vedta erklæringen innen utgangen av FNs urfolkstiår i 2004.

Sametinget har representert Barentssamarbeidets urfolk i Barents regionråd og Regionkomité til høsten 2003. På Regionrådets møte 2. oktober ble ledervervet i rådet overført fra Nordland fylkeskommune til Västerbotten län i Sverige. Samtidig overtok samene i Sverige urfolksrepresentasjonen i Regionrådet etter samene i Norge. Fra 2003 er det Samisk parlamentarisk råd (SPR) som oppnevner samenes (Finland, Norge og Sverige) representanter til Barentssamarbeidets organer. Etter initiativ fra Sametinget og Arbeidsgruppen for urfolk i Barentssamarbeidet ble urfolkskontoret i Murmansk åpnet i 2003. Barentssekretariatet har stått for den praktiske tilretteleggingen, mens Sametinget dekker utgiftene for kontoret. Den finansielle situasjonen for dekning av urfolkenes aktivitet i Barentssamarbeidet, samt finansiering av prosjekt rettet mot urfolksmiljøer i regionen, må vies større oppmerksomhet. Urfolkene har ikke egne økonomiske midler til rådighet, men er avhengig av de respektive nasjonalstatenes økonomiske støtte.

Sametinget deltar i Regjeringens Europapolitiske forum og deltok på forumets første møte som ble avholdt 9. desember 2003. Sametinget deltar også i den administrative kontaktgruppen for lokale og regionale myndigheter samt Sametinget om Europapolitiske spørsmål. For Sametinget er det fremover et behov for enda større grad av fokusering på de politiske prosessene innenfor EUs politiske organer, så vel som på det som skjer innenfor EUs byråkratiske system. Behovet for spesialkompetanse i forhold til EU/EØS vil etter hvert vokse, og Sametinget må settes i stand til å møte de fremtidige utfordringene også på dette området.