Sametingets virksomhet i 2003

4.1 Samiske barn og unge

4.1.1 Barnehager

Sametinget tildeles midler til tilskudd til samiske barnehager og til informasjons-, veilednings- og utviklingsarbeid i samiske barnehager og barnehager med samiske barn. Formålet med tilskuddet til samiske barnehager er å tilrettelegge for at samiske barn skal få utvikle sitt språk og sin kulturbakgrunn i barnehagen. Sametinget har utarbeidet egne retningslinjer for tilskuddet. Se Sametingets årsmelding kap. 3.3.14.1 for utfyllende opplysninger. Sametinget viser i sin årsmelding (kap. 3.2.8.) til at det er fordelt midler til 45 samiske barnehager (70 avdelinger) i 2003. Det er videre tildelt midler til samiskopplæring i barnehagen til 16 norske barnehager. Sametinget arrangerer nasjonale konferanser og nettverksamlinger for bamehageansatte og gir støtte til ulike prosjekter, bl.a. innenfor det sørsamiske området. Sametinget har gjennomført en rekke besøk til kommuner som har samiske barnehager og barnehager med samiske barn. Målet har vært å identifisere hvilke utfordringer disse barnehagene står overfor. Sametinget skal høsten 2004 arrangere en nordisk oppvekstkonferanse med særlig fokus på utfordringer i barnehagesektoren.

Lov om barnehager er under revisjon. 1 Odelstingsproposisjon om endringer i loven skal legges frem for Stortinget våren 2005. Sametinget er en viktig samarbeidspart for Barne- og familiedepartementet i arbeidet med lovrevisjonen. Sametinget blir også konsultert når det gjelder ny rammeplan for barnehager.

Barne- og familiedepartementet har jevnlige møter med Sametinget på administrativt plan for å drøfte utfordringer. Sametinget har pekt på behovet for økt fokus mot områder utenfor samiske kjerneområder. Disse områdene er ofte i en revitaliseringsfase og trenger særlig veiledning og informasjon i tilrettelegging og oppfølging av barnehagetilbud for samiske barn. Utfordringen ligger også i å rekruttere personale med samiskspråklig kompetanse.

4.1.2 Styrking av tilbudet til samiske barn og ungdom i kommunene

Sametinget og Barne- og familiedepartementet samarbeider om å styrke tilbudet til samiske barn og ungdom i kommunene. Samarbeidet om utgivelse av et hefte om samisk oppvekst og tilbudene i kommunene ble sluttført i 2003.

Departementet har siden 1999 hatt et utviklingsprogram for å styrke oppvekstmiljøet. 2 Tana kommune har deltatt i første del av programperioden, som en av ti kommuner. Kautokeino kommune deltar nå som en av åtte kommuner, fram til og med 2004. Målet for programmet er å styrke innsatsen mot vold, mobbing, kriminalitet, rus og rasisme.

Ett av tiltakene Europarådet gjennomfører på det ungdomspolitiske området er en internasjonal vurdering av den nasjonale ungdomspolitikken i Europarådets 45 medlemsland. Norge ble vurdert i annet halvår 2003. I den forbindelse hadde den internasjonale gruppen, som innhentet opplysninger til rapporteringen, et møte med Sametingets ungdomspolitiske utvalg. Gruppa møtte ulike departementer og statlige myndigheter som arbeider med ungdomspolitiske spørsmål, kommuner og fylkeskommune, samt representanter for den frivillige sektoren.

Barne- og familiedepartementet ga i 2003 økonomisk støtte til Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge til å utforme fire temahefter om barnevern i samisk kontekst til bruk i praksisfeltet og innenfor ulike utdanninger. Arbeidet med temaheftene skal etter planen avsluttes i 2004.

4.1.3 Barnevern og familievern

Sametinget har i sin melding tatt opp behovet for en synliggjøring av samiske barns behov i den nye forvaltningsreformen for barnevern og familievern.

Målet for barneverntjenesten i årene framover er å skape et godt og helhetlig tiltaksapparat for barn og ungdom på kommunalt og statlig nivå. Målet er at barn og ungdom skal få nødvendig og rett hjelp og støtte til rett tid til barnets beste. Dette innebærer bl.a. et barnevern som har som mål å videreutvikle og ta i bruk hjelpe- og omsorgstiltak som er familie- og nærmiljøbaserte, med vekt på framheving av ressurser hos familiemedlemmene og viktige instanser og støttespillere i lokalmiljøet. Målet om et barnevern til barnets beste innebærer et barnevern til samiske barns beste der også samisk språk og kultur oppleves som viktig og likeverdig. For å nå dette målet er det behov for å øke den flerkulturelle kompetansen i barneverntjenesten.

Familierådslag er en familie- og nærmiljøbasert metode hvor målet er å bygge opp støttetiltak for utsatte barn og familier i deres nærmiljø. Metoden innebærer at den utvidede familie (slekt og nære andre) samles og kommer fram til tiltak for barnet og familien. Barne- og familiedepartementet har støttet et nasjonalt prosjekt for implementering, utvikling av og opplæring i metoden. Det er gjennomført opplæring i familierådslag i Finnmarkskommunene.

Sametinget mener at det må gjøres mer for utsatte barn og unge med samisk bakgrunn. Det må videre fokuseres på at tiltak for samiske barn og unge som plasseres utenfor hjemmet må ivareta barnets språk og kultur. Sametinget er blitt orientert av Barne- og familiedepartementet om etableringen av Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Barne- og familiedepartementet har gjennom Program for foreldreveiledning utviklet materiell til foreldre og til bruk på helsestasjoner som skal gi støtte til foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen. Noe av dette materiellet er oversatt til samisk. For mer informasjon, se www.foreldreveiledning.dep.no

Barne- og familiedepartementet yter driftstilskudd til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge. Senteret satser bl.a. på forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til barnevernets møte med det flerkulturelle samfunnet, med vekt på barnevern i samisk kontekst. Barne- og familiedepartementet gav i 2003 midler til Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge til å utforme fire temahefter om barnevern i samisk kontekst til bruk i undervisningsopplegg for studenter i grunn- og videreutdanningene og for ansatte i barneverntjenesten. Heftene vil foreligge i 2004.

Med midler fra Sametinget har Indre Finnmark familievernkontor gjennomført prosjektet «Metodeutvikling og kompetanseheving i arbeid med par og familier med rusrelaterte problemer i Sápmi». Prosjektet er nå i en avslutningsfase med utskriving av rapport. Man har fått nyttige erfaringer som kan brukes i førstelinjetjenesten, og prosjektet kan ha overføringsverdi til arbeid med tabubelagte problemområder også i andre kulturer.

Det arbeides fortløpende med iverksetting av ulike prioriterte tiltak ut fra rapporten «Kompetansetiltak for familievernet». Et viktig satsingsområde er styrking av tilbudet til minoritetsetniske familier, deriblant tilbudet til den samiske befolkning.»

4.2 Samisk språk, informasjon og synliggjøring

4.2.1 Mer aktiv bruk av samisk s p råk

Regjeringen anser språkspørsmålet for å være et av de viktigste saksområdene i samepolitikken. Regjeringen ønsker at samisk skal være et levende språk som blir brukt også i offentlig sammenheng.

Kultur- og kirkedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet tildelte i 2004 6 mill. kroner til utvikling av et samisk korrekturprogram for elektronisk saksbehandling. 3 Arbeidet skal drives av Sametinget, som har tildelt 5,3 mill. kroner til prosjektet. Det betyr en samlet tildeling på kr. 11.3 mill. Denne teknologien med grammatikk og stavekontroll, orddelingsprogram og synonymordbok vil være et svært viktig hjelpemiddel i arbeidet med utvikling av samisk språk.

I 2003 lanserte Kommunal- og regionaldepartementet sine samiskspråklige sider på ODIN, regjeringens informasjonskanal. 4 I løpet av 1. halvår i 2005 skal alle departementer og Statsministerens kontor ha samiskspråklig informasjon på ODIN.

For å gjøre det enklere for offentlige virksomheter å ta i bruk samisk er Kompetansebasen for samisk språk og IT nå etablert 5 , www.samit.no, «samIT» er et element i regjeringens arbeid rettet mot statlige etater, der målet er å legge til rette for bruk av samisk i IT-sammenheng og informere om statlig virksomhet på samisk. Den viktigste utfordringen framover er å gjøre «samIT» mer kjent og synlig i forvaltningen, noe som også skal knyttes til det generelle arbeidet departementet gjør for å styrke samisk språk i forvaltningen.

Regjeringen ønsker at flere lover og forskrifter skal oversettes til samisk. Forvaltningsloven og offentlighetsloven er på oppdrag fra Justisdepartementet oversatt til samisk. Oversettelsene er lagt ut på Justisdepartementets sider på Odin. I tillegg finner man oversettelsene på Kommunal- og regionaldepartementets samiskspråklige sider. I tillegg skal alle departementene gjennomgå lover og forskrifter og lage en plan for oversettelse innen 1. mars 2005. Også underliggende etater skal oppfordres til å oversette flere forskrifter og kunngjøringer. Pasientrettighetsloven med forskrifter er etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet oversatt til samisk i 2004.

Regjeringen ønsker å bedre tilgang til tolker innen offentlig sektor. Som bidrag til å oppnå dette målet, har Samisk høgskole i løpet av 2004 utviklet studiemoduler for utdanning av tolker i samisk.

4.2.2 Nordisk samisk språkpris – Gollegiella

Sameministrene i de nordiske landene og sametingspresidentene har, etter initiativ fra Kommunal- og regionaldepartementet i Norge, opprettet en nordisk samisk pris som en anerkjennelse og synliggjøring av innsats og arbeid for samisk språk. Prisen skal kunne tildeles enkeltpersoner, grupper av enkeltpersoner, organisasjoner eller institusjoner i de land der samene bor. Prisen ble utdelt første gang høsten 2004.

4.2.3 Indre Finnmark tingrett og samisk juridisk terminologi

Stortinget vedtok våren 2001 at det skulle opprettes en ny domstol, Indre Finnmark tingrett (Sis-Finnmárkku diggegoddi). 6 Domstolen ligger i den samiske kommunen Tana og har vært i drift siden 1. januar 2004. Den er en ordinær førsteinstansdomstol som skal betjene alle innbyggere innenfor sin rettskrets. Rettskretsen består av kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana. Disse kommunene omfattes av forvaltningsområdet for samisk språk, og Indre Finnmark tingrett er landets første tospråklige domstol. Den nye sorenskriveren kommer fra Tana kommune og er samisktalende.

Det skal også utarbeides et nytt saksbehandlingssystem i domstolene, hvor det blir tilrettelagt for bruk av samisk skriftspråk. Opprettelsen av Indre Finnmark tingrett vil dessuten være en god anledning til å videreutvikle samisk språk. I regi av Justisdepartementet og Tana kommune er det satt i gang et prosjekt som skal utvikle en samisk juridisk terminologi. I den forbindelse er det nedsatt faggrupper som arbeider med innsamling og systematisering av terminologi. I 2002 tildelte Justisdepartementet 250 000 NOK til dette prosjektet. Samme beløp ble tildelt også i 2003. Kommunal- og regionaldepartementet tildelte også 300 000 NOK til prosjektet i 2003.

Målet med opprettelsen av Indre Finnmark tingrett og språkutviklingsprosjektet er at den samiske befolkningen skal oppleve at rettsvesenet blir mer tilgjengelig, og at rettsvesenets kunnskap om samiske sedvaner og rettsoppfatninger skal øke. Opprettelsen kan også ses på som en lojal oppfølging av merknader i tilknytning til Norges ratifisering av Europarådets minoritetsspråkpakt.

4.2.4 Forvaltningsområdet for samisk språk

Samisk og norsk er likeverdige språk, jf. sameloven kap. 3. Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk (kommunene Kåfjord, Kautokeino, Karasjok, Nesseby, Porsanger og Tana) er samisk og norsk likestilte språk. Tysfjord kommune har søkt om å bli innlemmet i det samiske forvaltningsområdet. Sametinget behandlet saken i 2002 og har bedt Kultur- og kirkedepartementet gjøre endringer i samelovens språkregler slik at kommunen kan komme inn under forvaltningsområdet. 7

Regjeringen vil følge opp vedtaket i løpet av høsten 2004 ved å fremme en odelstingsproposisjon om endringer i samelovens regler om forvaltningsområdet for samisk språk.

Departementene har også mottatt søknad fra Snåsa kommune om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.

4.2.5 Evaluering av samelovens språkregler

Sametinget har bedt Kultur- og kirkedepartementet om å gjennomføre en evaluering av samelovens språkregler. 8 Departementet har innledet samtaler med Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet om utarbeidelse av mandat for evalueringen. Det tas sikte på å gjennomføre evalueringen i løpet av 2005.

4.2.6 Stedsnavnloven

Kultur- og kirkedepartementet arbeider nå med en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i stedsnavnloven. Det tas sikte på fremleggelse av proposisjonen innen utgangen av 2004. 9

4.2.7 Samiske veivisere

Gjennom et prosjekt med «samiske veivisere» ønsker regjeringen å gi samiske ungdommer i oppgave å informere om samisk språk, kultur og samfunnsliv. 10 Det tas sikte på at veiviserne skal besøke skoler over hele landet. Tre veivisere ble utnevnt under Riddu-Riđđu-festivalen i 2004. Ungdommene vil bli administrativt knyttet til Samisk Høgskole i Kautokeino, som vil være ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av prosjektet. Dette vil i første omgang være et tre-årig prøveprosjekt. Det vil så bli evaluert med sikte på vurdering av en eventuell videreføring.

4.2.8 6. februar som offisiell flaggdag

Regjeringen har bestemt at Samefolkets dag skal være offisiell flaggdag. 11 Stadig flere offentlige institusjoner velger å markere Samefolkets dag ved å flagge enten med det nasjonale eller det samiske flagget. 6. februar 2004 ble markert ved et større kulturelt arrangement i regjeringskvartalet. Arrangementet ble åpnet av Statsråd Erna Solberg. Offisiell flagging på samefolkets dag bidrar til en verdig markering av dagen og synliggjør og skaper oppmerksomhet om samer og samiske forhold.

4.3 Utdanning

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 3.2.9 og 3.3.14.5.

4.3.1 Organisatoriske endringer i sentraladministrasjonens behandling av saker om grunnopplæring i og på samisk

Som et ledd i omorganiseringen av den sentrale statlige skoleadministrasjonen er det blitt opprettet et direktorat for utdanning. Utdanningsdirektoratet skal være et utøvende organ under departementet med hovedvekt på oppgaver av faglig og forvaltningsmessig karakter. Hovedhensikten med en slik institusjon er at den skal være et styringsorgan for utviklingen av kvalitet i norsk grunnopplæring. Det tidligere Læringssenteret og Statped er integrert i Utdanningsdirektoratet. Dessuten er det en del medarbeidere i Utdannings- og forskningsdepartementet som er flyttet over til direktoratet.

Arbeidets art kan i store trekk karakteriseres slik:

• analyse og vurdering

• utvikling, veiledning og støtte

• tilsyn og forvaltning

Direktoratet skal på selvstendig grunnlag og i samarbeid med lokale instanser og Sametinget også ha ansvaret for kvalitetsutviklingen i den samiske skolen. Det er viktig at arbeidet med samisk opplæring får en like sentral plass som tilsvarende oppgave for majoritetsbefolkningen slik at det statlige virkemiddelapparatet blir sett i sammenheng. For å styrke direktoratets kompetanse på samisk opplæring er departementets spesifikke fagkompetanse på området overført til direktoratet.

4.3.2 Vedrørende likestilling

Det er i dag stor forskjell i utdanningsnivået til samiske kvinner og menn. Mange kvinner velger høyere utdanning, mens menn i stor grad sikter seg inn på de tradisjonelle samiske næringene. Høsten 2003 var 148 av de 177 studentene ved Samisk høgskole kvinner. Det er en likestillingspolitisk utfordring at samiske menn velger bort høyere utdanning. I arbeidet med å utvikle nye studietilbud, vil Samisk høgskole legge vekt på å utvikle studier som rekrutterer mannlige studenter. Samisk høgskole har i 2004 fått tildelt midler til arbeid med rekruttering av studenter.

4.4 Samisk forskning

Ansvaret for samisk forskning er sektorovergripende. St.meld. nr. 34 (2001–2002) Kvalitetsreformen – om høyere samisk utdanning og forskning tok til orde for å styrke samisk forskning og rekrutteringen til samisk forskning. I forbindelse med oppfølging av meldingen, ble Norges Forskningsråds program for samisk forskning økt fra 4,6 mill. kroner til 8,2 mill. kroner over statsbudsjettet for 2003. Bevilgningen på 8,2 mill kr ble videreført i 2004. I tillegg ble det for 2004 tildelt 1 mill kr ekstra over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til Norges forskningsråds samiske program for å styrke samisk som orginalspråk i samisk forskning.

Regjeringen ser det som viktig å styrke samisk som forskningsspråk For 2005 har Regjeringen derfor foreslått at bevilgningen økes med 1 mill kr over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, slik at den samlede bevilgning blir på 9,2 mill kr.

Hovedmålet for programmet er å rekruttere forskere og stimulere til forsking som kan gi ny kunnskap og nye perspektiv, medvirke til å utvikle samisk som vitenskapsspråk og stimulere til tverrfaglig og flerinstitusjonelt samarbeid innenfor samisk forsking på nasjonalt, nordisk og internasjonalt nivå. Når programperioden er over, vil Forskningsrådet vurdere målsetningen for programmet og innsatsen i dialog med samepolitiske og samiskfaglige miljø, og deretter videreføre programmet i den nåværende formen eller eventuelt justere programplanen. I prinsippet er Forskningsrådet også pliktig til å vurdere om samiske problemstillinger er relevante å forske på innenfor andre forskingsprogram.

4.5 Kultur, idrett, media

4.5.1 Samarbeidet mellom regjeringen og Sametinget på kulturområdet

Kultur- og kirkedepartementet og Sametinget har etablert et system med kontaktmøter på administrativt nivå to ganger i året for å sikre en god dialog. 12 Kultur- og kirkedepartementet overførte fra 2002 forvaltningsansvaret for en rekke kulturinstitusjoner og tiltak til Sametinget, deriblant Samisk spesialbibliotek, mobil bibliotektjeneste, samisk kunstnerstipend, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov, samiske museer, samisk arkiv, samiske musikkfestivaler og Beaivvas Sami Teahter. Sametinget forvalter nå en rammebevilgning til kulturformål, og det er opp til Sametinget å prioritere innenfor denne rammen.

4.5.2 Samisk kultur

For en helhetlig gjennomgang av regjeringens språk- og kulturpolitikk vises det til St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 . Meldingen tar opp den samlede språk- og kulturpolitikken for de neste ti årene, inkludert samisk kultur og språk.

Sametinget vedtok i 2004 å be Kultur- og kirkedepartementet om å overføre forvaltningsansvaret for samisk arkiv til Riksarkivaren, slik at samisk arkiv blir en del av det statlige arkivverket. 13 I budsjettet for 2005 foreslås det en overføring på 0,7 mill kr for samisk arkiv til det statlige Arkivverket.

4.5.3 Samiske kulturbygg 14

Utbyggingen av byggetrinn II ved Árran lulesamiske senter i Tysfjord ble sluttført høsten 2003. I forbindelse med revidert budsjett 2002 ble det tildelt 5 mill. kr til dette, bl.a. som oppfølging av merknader fra Kommunalkomiteen (jf. B.innst. S. nr. 5 (2000–2001) og B.innst. S. nr. 5 (2001–2002).

I Kultur- og kirkedepartementets investeringsplan for 2005–2008 (jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005) er Østsamisk museum i Neiden ført opp med 26,2 mill. kroner i tilskudd. 15 Staten har tidligere gitt 3,8 mill. kroner til byggeprosjektet. Ája samisk senter i Kåfjord er oppført med et samlet tilskudd på 21,3 mill. kroner, der det første tilskuddet er planlagt gitt i 2006 (10 mill. kroner). 16 Til Samisk Kunstmuseum er det ført opp et planleggingstilskudd på 1 mill. kroner i 2006 og 10 mill. kroner i 2007. Det forutsettes at kunstmuseet inngår som en avdeling av De Samiske Samlinger. Tilskuddsrammen på 30 mill. kroner er basert på foreløpig estimat. For prosjektene Ája samisk senter og Samisk kunstmuseum er tallene å anse som foreløpige plantall, der en må ta forbehold om den videre bearbeidelsen av prosjektene og den årlige budsjettbehandling.

Kultur- og kirkedepartementet har også bidratt med 1 mill. kroner til delfinansiering av kjøpesummen for boet etter den samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää. 17

4.5.4 Samisk idrett

Sametingets årsmelding 2003 viser til stor aktivitet innen samisk idrett og et økt behov for midler til idrettsaktivitet og til organisering av denne aktiviteten. Sametinget og Samenes idrettsforbund – Norge (SVL-N) har henvendt seg til Kultur- og kirkedepartementet (KKD) med en anmodning om årlig tilskudd fra spillemidlene. KKD har bedt Sametinget om å legge fram en søknad som kan legges til grunn for behandlingen av saken. Samisk idrett har for øvrig mulighet til å søke om spillemidler til etablering av nødvendig infrastruktur gjennom dagens tilskuddsordninger til anlegg. I tillegg kan samiske idrettslag søke om midler gjennom tilskuddsordningen for lokale lag og foreninger. 18

4.5.5 Samiske media

Slik Sametinget peker på i kap. 3.3.13.1, ble grunnstøtten til samiske publikasjoner i 2003 utvidet til å omfatte kvinnebladet Gába, barnebladet Leavedolgi og det kristne bladet Nuorttanaste. Sametinget peker på at et er fortsatt behov for å styrke utgivelsene av disse slik at de kan utgis med ønsket kvalitet og med flere utgivelser i året.

Ordningen med tilskudd til samiske aviser er videreført over Kultur- og kirkedepartementets budsjett, og utgjør til sammen 11,6 mill. kroner i 2004. I regjeringens budsjettforslag for 2005 er forslaget til bevilgning 12,9 mill kr, en økning på 11,6 % i forhold til 2004. Under behandlingen av St.meld. nr. 33 (2001–2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000–2001) Om samepolitikken gikk Stortinget bl.a. inn for å justere tilskuddssatsene for samiske aviser i favør av de samiskspråklige avisene i ordningen, samt å vurdere overføring av forvaltningsansvaret for tilskuddet til Sametinget. Et flertall i kommunalkomiteen ønsket dessuten å åpne for offentlig støtte til lulesamisk innstikk i norskspråklig lokalavis. Departementet arbeider nå med å følge opp forslagene i stortingsmeldingen. Departementet vil foreslå endringer i regelverket for tilskuddsordningen som innebærer at den foreslåtte budsjettøkningen forbeholdes de samiskspråklige avisene. Videre vil departementet åpne for tilskudd til innstikk eller lignende på lulesamisk i aviser som i utgangspunktet faller utenfor forskriftens definisjon av samisk avis. Departementet har dessuten tatt kontakt med Sametinget for å drøfte en eventuell overføring av forvaltningsansvaret for tilskuddsordningen for samiske aviser.

Nordnorsk filmsenter AS mottar i alt 5,9 mill. kroner i 2004. Bevilgningen gjelder både tilskudd til drift av senteret og produksjon av kortfilm. Det er en forutsetning for tilskuddet at det skal produseres minst én samisk film med støtte fra Nordnorsk filmsenter AS. I budsjettforslaget for 2005 er bevilgningen redusert med 0,5 mill kr, noe som medfører at tilskudd til kortfilmproduksjonen ved Nordnorsk filmsenter blir på samme nivå som for Vestnorsk filmsenter.

4.6 Endring av sameloven

4.6.1 Sentral føring av samemanntallet

Stortinget har etter forslag fra regjeringen endret sameloven § 2–6 jf. Ot.prp. nr. 26 (2003–2004 ) Om lov om endringer i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Dette er også omtalt i Sametingets årsmelding kap 2.4. Bakgrunnen var Sametingets forslag om sentral føring av samemanntallet. Lovendringen innebærer at Sametinget har overtatt manntallsføringen fra kommunene og tinget har ansvaret for den samlete manntallsføringen og for at samemanntallet føres kommunevis. Begjæring om innføring i samemanntallet har hittil vært fremmet overfor bostedskommunen. Lovendringen innebærer at begjæring om innføringer og strykninger i samemanntallet skal rettes til Sametinget. Kommuner som mottar begjæringer, skal oversende disse løpende til Sametinget. Samemanntallet vil bli utarbeidet av Sametinget på grunnlag av folkeregisteret, samemanntallet ved siste valg og de krav om innføring eller strykning som er kommet i løpet av valgperioden.

Den administrative oppfølgning og tilrettelegging for sentral føring av samemanntallet vil skje av Sametinget i samarbeid med Sentralkontoret for folkeregistrering. Eventuelle merkostnader beregnes til ca 0,5 mill kroner pr. år. Endringen i sameloven krever tilsvarende revisjon av forskrift om valg av Sameting. Forskriftsendringen vil skje i nært samarbeid med Sametinget.

4.6.2 Innføring av fire utjevningsmandater i Sametinget

Regjeringen har fremmet forslag om endringer i samelovens § 2–4 med sikte på å innføre fire utjevningsmandater til Sametinget slik at det totalt blir 43 representanter i tinget. Det tas sikte på at lovendringen kan iverksettes med virkning fra valget i 2005. Se Ot.prp. nr. 21 (2004–2005) for ytterligere opplysninger.

4.7 Helse- og sosialtjenester til samene

Helseministeren har i denne perioden hatt to møter, avholdt i Karasjok og i Oslo, om saker vedrørende helsetjenestetilbudet til den samiske befolkning. Disse samtalene har bl.a. ført til enighet om opprettelse av et samarbeidsorgan som kan ivareta hensyn til den samiske befolkningen i forhold til helseforetakene. Sametinget og Helsedepartementet konsulterer hverandre ellers jevnlig om forhold knyttet til helsetjenesten.

I den videre gjennomføringen av tiltak i handlingsplan «Mangfold og likeverd – Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge 2002–2005» 19 forutsetter departementet et tett samarbeid mellom Sametinget og Sosial- og helsedirektoratet. Handlingsplanen gjelder for perioden 2002–2005, og videre oppfølging skal avklares i løpet av 2005.

Helsedepartementet har avsatt midler (10,7 mill. kr i 2004) til forsøks- og utviklingsarbeid med utgangspunkt i NOU 1995: 6 «Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge» og handlingsplanen «Mangfold og likeverd». Av disse midlene er 5,1 mill. kr overført til Sametinget. Dette beløpet går i hovedsak til forvaltning av prosjektmidler og til finansiering av to saksbehandlerstillinger i Sametinget. I tråd med konklusjoner fra evalueringen i 2002 har Sametinget et selvstendig ansvar for forvaltning av tilskuddsmidlene.

Resten av midlene blir forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet til iverksetting av de andre tiltak i planen. Senter for samisk helseforskning er i 2004 tildelt 4,3 mill. kroner til ordinær drift og til sluttføring av helse- og levekårsundersøkelse i samiske områder. De resterende midler disponeres til etablering av samisk informasjonstjeneste, oversettelser, forprosjektering av tolkeutdanning og delfinansiering av samisk logopedstilling ved Sonjatun helsesenter i Nordreisa.

Tilbudet til personer med psykiske lidelser i den samiske befolkningen skal styrkes gjennom opptrapping av psykisk helsevern i Karasjok og i Lakselv til nasjonale kompetansebaser for tjenester til den samiske befolkning, slik dette framgår av Opptrappingsplanen for psykisk helse, hvor det heter at tilbudet til personer med psykiske lidelser i den samiske befolkningen skal styrkes gjennom etablering av kompetansesenter og utbygging av behandlingstilbudet. Den samlede bevilgning til formålet er ca. 13 mill. kr i 2004 (en økning på 6 mill. kr fra 2003).

4.8 Fiskerispørsmål

4.8.1 Kontakt mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget

Det avholdes jevnlige møter mellom Sametinget og Fiskeri- og kystministeren. Slik blir Fiskeri- og kystdepartementet kjent med Sametingets synspunkter, og de samiske aspekter av problematikken knyttet til samiske kyst- og fjordområder. Generelt gir denne kontakten Sametinget muligheter for en innvirkning på fiskeripolitikken. Fiskeri- og kystministeren besøkte Sametinget i Karasjok høsten 2004.

4.8.2 Om fisket av kongekrabbe

Norge innførte i forståelse med Russland i 2004 en vestgrense for felles forvaltning av kongekrabbe ved 26 grader østlig lengdegrad for å begrense spredningen av kongekrabbe vest for denne grensen. 20 Fiskeridepartementet vedtok 6. august 2004 en forskrift om fangst av kongekrabbe vest for 26°Ø som åpner for fri fangst og setter utkastforbud for all kongekrabbe i Norges indre farvann, sjøterritoriet og økonomisk sone vest for 26°Ø. Fisket vest av 26°Ø er ikke adgangsbegrenset. For å unngå sammenblanding av kongekrabbe fanget øst av 26°Ø, kan ikke fartøy som har kvote på kongekrabbe øst for denne grensen samtidig fiske etter kongekrabbe vest for 26°Ø.

For fisket etter kongekrabbe øst for 26°Ø fastsatte Fiskeri- og kystdepartementet forskrift 8. juli 2004. Kvoten på 280.000 krabber fordeles med 270.000 til kommersiell fangst og 10 000 til forskningsfangst. Det er også avsatt 2.000 krabber som disponeres av reiselivsnæringen i Finnmark. Fangstperioden er satt fra 27. september til 31. desember 2004, og det er bare anledning til å fange hannkrabber over minstemål på 137 mm skjoldlengde.

Alle som fikk adgang til å delta i kongekrabbefangsten i 2003, har også adgang til å delta i 2004. Som følge av utvidet fangstområde, endret referanseperiode samt at øvre lengdegrense er endret til 21 meter og nedre lengdegrense er endret til 6 meter, vil antall deltakende fartøy i 2004 øke.

Fastsettelsen av en lavere lengdegrense for fiskefartøyer har gjort at flere fiskere i de samiske områder nå kan fiske kongekrabbe. Fiskeri- og kystdepartementet finner at det av kvalitets- og sikkerhetsmessige grunner ikke vil være aktuelt å gå inn for en lavere lengdegrense.

4.8.3 Om fisket av kysttorsk 21

Fra 1. mai 2004 ble det innført områdebegrensninger for vern av norsk kysttorsk ved at det er trukket opp fjordlinjer for begrensninger i utøvelsen av fisket. Fartøy over 15 meter som fisker med konvensjonelle redskap må være utenfor disse fjordlinjene når det fiskes etter torsk. Det ble samtidig innført en øvre grense på 3.000 kg. rund vekt for tillatt omsetning av torsk for ikke-manntallsførte fiskere. Det skal også innføres en utførselskvote på 25 kg fisk per person. Disse bestemmelsene innebærer en skjerming av områder for den minste kystflåten, og således også samiske fjordfiskere.

Bestandssituasjonen for norsk kysttorsk er ifølge forskerne svært dårlig også i 2004. Det er foreløpig ikke tatt stilling til eventuelle ytterligere tiltak for 2005, men eventuelle tiltak vil bli vurdert innen utgangen av 2004.

4.8.4 Om nærhets- og avhengighetsprinsippet

Sametinget hevder (årsmeldingens pkt 3.3.13.2 Næringsutvikling) at samene som urfolk i Norge ikke får oppfylt de fundamentale rettighetene når det gjelder forvaltning og mulighet til fangst av fisk. Sametinget viser til at dette i første rekke gjelder forvaltningsordninger som fører til at fiskere taper sine historiske fiskerettigheter.

Sametinget etterlyser at nærhets- og avhengighetsprinsippet legges til grunn ved forvaltning. Fiskeri- og kystdepartementet påpeker (jf. St.meld. nr. 10 (2003–2004) kap. 7.1.) at når det gjelder nærhets- og avhengighetsprinsippet, i den betydning at deltakeradgang skal tildeles på bakgrunn av geografisk tilhørighet, er det pr. i dag ikke hjemmel i deltakerloven for å tildele deltakeradgang basert bare på slike kriterier.

4.8.5 Om deltakelse i reguleringsrådet

Sametinget viser i sin årsmelding (kap 3.3.13.2) til at det generelt har vært vanskelig å få gjennomslag i Reguleringsrådet for Sametingets syn på reguleringene.

Fiskeri- og kystdepartementet vil presisere (jf. St.meld. nr. 10 (2003–2004) kap 7.1) at Reguleringsrådet erstatter en ordinær høringsprosess og fungerer som et rådgivende organ for Fiskeri- og kystdepartementet. Reguleringsrådet gir råd om hvordan de norske kvotene skal fordeles mellom norske fiskere og om hvordan fisket skal utøves. Fiskeridirektoratet forbereder møtet i Reguleringsrådet, og gir i sakspapirene forslag til råd. Forslagene blir diskutert i Reguleringsrådet og Reguleringsrådet gir ved avstemming blant medlemmene sin tilråding til Fiskeri- og kystdepartementet. Rådet har 12 medlemmer og Sametinget er representert med ett medlem.

4.9 Reindrift

4.9.1 Konsultasjoner og forhandlinger

Det vises til punkt 3.2.1 i Sametingets årsmelding angående konsultasjoner. Landbruksdepartementet ser det som viktig og nødvendig at det legges opp til gode konsultasjons- og forhandlingsprosedyrer i forhold til samiske interesser. Det pågår nå et arbeid med revisjon av reindriftsloven, og i den forbindelse har Landbruks- og matdepartementet lagt opp til å konsultere både Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund 22 .

4.9.2 Likestillingsmessige utfordringer

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 3.2.5. angående likestillingspolitiske utfordringer. Livskraftige samiske samfunn forutsetter at kvinnene har en sentral posisjon og innflytelse på alle plan. Når det gjelder det reindriftspolitiske arbeidet, blir det derfor viktig å legge til rette for at kvinnene finner det meningsfylt å være i reindriften. Avsetningen til kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen er et bidrag i så henseende. Det er nå igangsatt et arbeid med å vurdere kvinnenes stilling i reindriften, herunder bruken av de økonomiske virkemidlene. Formålet med dette arbeidet er å få utviklet en fornyet og mer målrettet likestillingspolitikk i reindriftsnæringen med siktemål å legge til rette for økt deltagelse og innflytelse fra kvinner. I forbindelse med revisjonen av reindriftsloven vil Landbruksdepartementet ha fokus på likestillingsmessige spørsmål og de forpliktelser som følger av FNs kvinnekonvensjon.

4.9.3 Kultur og næringsliv

I årsmeldingen påpekes det at Sametinget i dag deltar som observatør i reindriftsforhandlingene (kap. 3.2.10). Sametinget mener at denne rollen må endres slik at Sametinget får en reell påvirkningsmulighet, og at dette må gjelde både i forhold til reindriftsforhandlingene og jordbruksforhandlingene.

For reindriftsforhandlingenes del innebærer dagens ordning, foruten at Sametinget er observatør under forhandlingene, at Sametinget avgir uttalelse på grunnlag av stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen før Stortinget sluttbehandler denne. Sametingets uttalelse vil på den måten utgjøre en del av grunnlaget for Stortingets behandling. Når det gjelder jordbruksforhandlingene, er det lagt opp til drøftinger med Sametinget om utformingen av jordbrukspolitikken generelt, og utfordringene i det samiske jordbruket spesielt, i forkant av de årlige jordbruksoppgjørene.

I lys av en nærings- og samepolitisk utvikling er spørsmålet omkring Sametingets rolle noe som jevnlig vil måtte vurderes nærmere av Regjeringen i samråd med de respektive næringsorganisasjoner.

4.9.4 Arealvern, arealforvaltning og næringsutvikling

Reintallssituasjonen i Finnmark et forhold som vil ha stor oppmerksomhet framover. Det gjøres nå en betydelig innsats for å legge til rette for tilstrekkelig slakting og nødvendig avsetning i markedet. (Problematikken omtales i Sametingets årsmelding pkt. 3.3.13.2.)

4.10 Rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i samiske områder

Det vises til avsnitt om «rettigheter» i Sametingets årsmelding kap. 3.2.2. og 3.2.3. Sametinget behandler arbeidet med finnmarksloven også under «selvbestemmelse» i punkt 3.2.2.

4.10.1 Finnmarksloven

Regjeringen fremmet 4. april 2003 Ot.prp. nr. 53 om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) for Stortinget. 23 Stortingets justiskomité har gjennomført høringer og var i oktober 2003 på en reise i Finnmark der komiteen blant annet hadde møter med Sametinget og Finnmark fylkesting og ordførerne i de fem samiske kommunene. I april 2004 var justiskomiteen på studiereise i Canada sammen med sametingspresidenten og fylkesordføreren.

Justiskomiteen reiste i brev 19. juni 2003 en rekke spørsmål til justisministeren om regjeringens forslag til finnmarkslov. Komiteen ba blant annet om en uavhengig folkerettslig vurdering av lovforslaget. Justisdepartementet ga professorene Hans Petter Graver og Geir Ulfstein i oppgave å undersøke lovforslagets forhold til folkeretten. Professorenes rapport ble oversendt justiskomiteen 3. november 2003.

Professorene mente at lovforslaget ikke gikk langt nok i å oppfylle folkerettens krav til urfolks landrettigheter og begrunnet dette hovedsakelig i en tolkning av artikkel 14 nr. 1 i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk.

I brev 18. desember 2003 stilte justiskomiteen flere spørsmål til regjeringen. Komiteen ba blant annet om regjeringens vurdering av professorene Graver og Ulfsteins folkerettslige utredning. Dette spørsmålet ble besvart ved justisministerens brev 6. april 2004 og oversendelse av Utenriksdepartementets retteavdelings folkerettslige utredning til justiskomiteen 22. april 2004. De øvrige spørsmålene fra justiskomiteen ble besvart i brev 14. juni 2004.

Justiskomiteen vedtok i oktober 2003 at den i forbindelse med arbeidet med finnmarksloven skulle gjennomføre konsultasjoner med Sametinget og Finnmark fylkesting. Før sommeren 2004 er det avholdt to runder med konsultasjoner.

4.10.2 Samerettsutvalgets arbeid sør for Finnmark

Samerettsutvalget arbeider videre med spørsmål i forhold til rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i samiske områder sør for Finnmark fylke. Justisdepartementet har i den forbindelse tildelt midler til et større forskningsprosjekt.

4.11 Miljøvern i samiske områder

4.11.1 Arealvern og arealforvaltning

Det vises til kap. 3.3.11.1 i Sametingets årsmelding. Verneplanarbeidet etter naturvernloven skjer i henhold til lovens saksbehandlingsregler i § 18 og etter nærmere saksbehandlingsregler i Miljøverndepartementets rundskriv T-3/99. I St.meld. nr. 10 (2003–2004) Om Sametingets virksomhet i 2002 heter det at

«Miljøverndepartementet vil ta kontakt med Sametinget med tanke på å se nærmere på om man kan bedre behandlingsrutinene innenfor rammen av naturvernloven slik at samiske interesser kan ivaretas på best mulig måte.»

Dette er fulgt opp med et møte mellom sametingspresidenten og miljøvernministeren i januar 2004. Det er senere gjennomført et administrativt møte 27. april 2004 mellom Sametinget og Miljøverndepartementet. Sametingets skal på denne bakgrunn komme med konkrete forslag til forbedringer i planprosessen. Departement tar deretter sikte på å fremme et forslag til nærmere saksbehandlingsregler som på en best mulig måte kan sikre at samiske interesser blir involvert i verneprosesser etter naturvernloven i løpet av 2004.

Miljøverndepartementet vil også bemerke at verneplanprosessen for Tysfjord-Hellemo nå er kommet i gang igjen etter å ha ligget nede siden 2001. Spørsmålet om å gjenoppta verneplanarbeidet har vært gjenstand for behandling av Stortinget våren 2003. Stortinget vedtok følgende anmodning (vedtak nr. 367 (2002–2003)) ved behandlingen av St.meld. nr 55 (2000–2001) og St.meld. nr. 33 (2001–2002), jf Innst. S. nr. 110 (2002–2003) 1. april:

Stortinget ber Regjeringen medvirke til at verneplanarbeidet for Tysfjord/Hellemobotn blir en nasjonal prosess med direkte kontakt mellom Miljøverndepartementet og Sametinget. Organiseringen av arbeidet skal skje i samråd med Sametinget, og sikre at det ikke blir fattet avgjørelse om vern av Tysfiord/Hellemo-området uten at lulesamiske interesser er utredet og ivaretatt.

Det er i samråd med bl.a. Sametinget laget et saksbehandlingsopplegg og program som fremgår av Miljøverndepartementets brev av 16. januar 2004 til Fylkesmannen i Nordland. Det er i mandatet lagt til grunn at det videre arbeid skal skje som en nasjonal prosess, og det er lagt opp til planleggingsprosedyrer som skal sikre at lulesamiske interesser blir utredet og tatt med på råd. En arbeidsgruppe med representasjon fra lokale samiske interesser og kommunale og statlige interesser på lokalt-/regionalt nivå skal legge fram et forslag til opplegg for organisering og planlegging innen 1. september 2005.

4.11.2 Kulturminnevern

Det vises til kap. 3.3.11.2 i Sametingets årsmelding.

Miljøverndepartementet overførte i 2001 myndighet til Sametinget etter kulturminneloven som en midlertidig forvaltningsordning i 3 år. Norsk Institutt for by- og regionsforskning (NIBR)og Norut Finnmark evaluerte høsten 2003 forvaltningsordningen, og utredningen har vært på en begrenset høring ved årsskiftet 2003/2004. Forvaltningsordningen ble i 2004 forlenget ut 2005.

Regjeringen skal legge frem en egen stortingsmelding om kulturminnepolitikken hvor bl.a. samisk kulturminneforvaltning vil bli omtalt.

4.12 Mineralloven

Under Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde er det punkt 3.3.7.2 i Sametingets årsmelding som foranlediger utfyllende kommentarer. Punktet angår mineralloven.

På bakgrunn av møtet mellom den politiske ledelsen i Nærings- og handelsdepartementet og Sametingets visepresident ble det fra Nærings- og handelsdepartementets side tatt initiativ til å avholde et møte med Sametinget for å diskutere Sametingets synspunkter på et nytt mineralloverk. Heldagsmøtet fant sted i Karasjok i mars der også Kommunal- og regionaldepartementet var til stede. I forkant av møtet oversendte departementet skriftlig bakgrunnmateriale som grunnlag for diskusjonene i møtet. Det er utarbeidet referat fra møtet. Både Sametinget og Nærings- og handelsdepartementet ga uttrykk for at møtet hadde vært konstruktivt og nyttig. 24

4.13 Petroleumsvirksomhet i Barentshavet

Som omtalt i St.meld. nr. 38 (2003- 2004) Om petroleumsvirksomheten ble det i høringsperioden for utredningen om helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet (ULB) avholdt et møte mellom myndighetene og representanter for samiske interesser. På møtet deltok representanter fra Olje- og energidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Sametinget, Norske Reindriftssamers Landsforening og Reindriftsstyret. Ulike tiltak for oppfølging av utredningen «Petroleumsvirksomhet i Lofoten-Barentshavet og samiske forhold», som ble utarbeidet under ULB, ble diskutert. I denne forbindelse ble det enighet om noen punkter som myndighetene skulle følge opp. Av disse punktene har Olje- og energidepartementet ansvaret for følgende:

• For å sikre at samiske forhold blir tilstrekkelig belyst ved utbygging av petroleumsressurser, skal det tas inn i veilederen til konsekvensutredninger for feltutbygginger at konsekvenser for samiske interesser og reindriftsinteresser skal inngå i konsekvensutredningen der dette er relevant.

  Når produksjonen på Snøhvit har foregått noen år, skal det utføres et flerfaglig forskningsprosjekt for å kartlegge de faktiske konsekvenser av Snøhvitutbyggingen på samiske næringer, kultur og samfunn. I etterkant av dette arbeidet vil man i dialog med Sametinget og reindriftens organisasjoner vurdere avbøtende tiltak for å begrense eventuelle negative konsekvenser av utbyggingen for samiske næringer, kultur og samfunn. Snøhvitutbyggingen ble godkjent av Stortinget i 2002 og skal etter planen være i produksjon fra 2006.

Regjeringen har gjennom sitt vedtak 15. desember 2003 om å åpne for videre helårig petroleumsvirksomhet i de allerede åpnede områdene i Barentshavet syd, signalisert at den ønsker å satse på en utvikling av petroleumsvirksomheten i Barentshavet. Vilkårene for en slik satsing er strenge krav til sikkerhet og miljø på operasjoner i dette området. Ved å satse på petroleumsvirksomhet i norsk del av Barentshavet ønsker regjeringen å legge til rette for at denne virksomheten kan gi positive føringer for utviklingen i hele Barentshavet, og at forholdene legges til rette for et samarbeid om sikker og effektiv utnyttelse av petroleumsressursene i norsk og russisk del av Barentshavet.

4.14 Vindkraft

Regjeringen fastsatte i Sem-erklæringen et mål om vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen 2010. Målet bygger på målsetninger for energiomleggingen fastsatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding nr. 29 (1998–99) Om energipolitikken. Myndighetene har fremmet økonomiske virkemidler for å få dette til. Vindkraft vil med de naturgitte forutsetningene vi har i Norge, kunne gi et betydelig bidrag til utviklingen av ny fornybar energi.

Det er et mål for Regjeringen at vindkraftutbyggingen skjer på en bærekraftig måte og i et helhetlig perspektiv hvor også hensynet til andre areal- og samfunnsinteresser ivaretas på en god måte. De fleste av de planlagte vindparkene er tenkt etablert fra Trøndelag og nordover. Dette innebærer at etableringen av parkene kan berøre samiske interesser, og særskilt den reindriften som utøves i området.

Reindriftsutøverne har som urfolk et rettslig vern mot vesentlige inngrep i mulighetene til å fortsette sitt tradisjonelle næringsliv. Dette følger både av folkeretten og av norsk rett. I St.meld. nr. 33 (2001–2002) – Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 Om samepolitikken understreker Regjeringen behovet for at vernet av reindriftens arealer styrkes. Det er viktig å avklare virkninger av ulike vindkraftprosjekter og sørge for hensiktsmessige prosesser som gjør at man kan redusere mulige negative virkninger for reindriften.

Dagens regler for behandling av vindkraftprosjekt innebærer en grundig vurdering av enkeltprosjekt etter energiloven og KU-bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og gir således et godt grunnlag for å vurdere konsekvensene av det enkelte prosjekt. Regjeringen ser det som nødvendig at det også tilrettelegges for en mer samlet vurdering av konsekvensene av de planlagte vindmølleparkene. I den forbindelse ønsker Regjeringen å etablere et system for en tematisk konfliktvurdering, for bl.a. reindriften, av foreliggende vindkraftprosjekter, hvor både meldte og konsekvensutredete vindkraftprosjekter kan ses i sammenheng.

En konfliktvurdering i forhold til reindriftsinteressene kan gjennomføres av reindriftsforvaltningen etter nærmere fastsatte kriterier. En slik vurdering vil kunne gjennomføres raskt og uten forsinkelser av betydning i forhold til avklaring av meldte prosjekt. Systemet vil kunne håndtere både foreliggende planer og nye prosjekt som meldes. Konfliktvurderingene skal inngå i grunnlaget for konsesjons- og planbehandlingen av meldte og omsøkte prosjekt.

Ved etablering av vindkraftanlegg er hovedregelen at det både kreves tillatelse etter energiloven og at det utarbeides reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Gjennom plan- og bygningslovens bestemmelser sikres reindriften en større mulighet for medvirkning i prosessene. Regjeringen legger til grunn at det normalt ikke bør gis dispensasjon fra plan- og bygningsloven ved tiltak med behov for så vidt store arealer som vindkraftutbygginger. Dette gjelder særlig i områder med samiske interesser og reindriftsinteresser.

Regjeringen vil utarbeide retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk. Et formål med retningslinjene vil være å stimulere kommunalt og regionalt nivå til aktivt å vurdere egnede områder til vindkraftformål i overordnede arealplaner. Retningslinjene vil i tillegg redegjøre for hvilke hensyn som skal tillegges vekt ved lokalisering og utbygging av vindkraftanlegg. I retningslinjene vil det også bli gitt anvisning på hvordan behandlingen av vindkraftsaker etter plan- og bygningsloven og energiloven kan samordnes på en effektiv måte.

4.15 Det internasjonale engasjement

I løpet av det internasjonale urfolkstiåret (1995–2004) har man innenfor FN satt et sterkere fokus på den vanskelige situasjon urbefolkninger i mange deler av verden lever under. I New York er det opprettet et Permanent Forum for urfolksspørsmål. Forumet som er underlagt ECOSOC, har et bredt mandat og møtes årlig. I Genève foregår det forhandlinger om en FN-erklæring om urfolks rettigheter. Urfolksspørsmål har også en viktig plass på dagsorden i FNs Generalforsamling og i FNs Menneskerettighetskommisjon. Urbefolkningens situasjon blir også behandlet i en lang rekke andre sammenhenger innenfor FN-systemet.

4.15.1 FNs permanente forum for urfolkssaker

Permanent Forum (PF) har 16 individuelle medlemmer. Halvparten er urfolk. Alle medlemmer deltar i PF som uavhengige eksperter i urfolksspørsmål. I tillegg til medlemmene deltar representanter fra statene, FN-organer og -organisasjoner og urfolksorganisasjoner i forumet som observatører med talerett.

Tredje møte i PF ble avholdt i mai 2004. I tillegg til den vanlige dagsorden (økonomisk- og sosial utvikling, kultur, miljø, undervisning, helse og menneskerettigheter) fokuserte forumet spesielt på temaet barn og ungdom. Sametinget deltok i den norske delegasjonen. Det ble holdt et felles innlegg fra Regjeringen og Sametinget om kultur på PF. Regjeringen har hele tiden støttet etableringen av Permanent Forum, både politisk og økonomisk.

4.15.2 Arbeidet med en FN-erklæring om urfolks rettigheter

Arbeidsgruppen som FNs Menneskerettighetskommisjon har opprettet for å utarbeide FN-erklæringen om urfolks rettigheter, avholdt sin årlige sesjon i Genève i september 2003. For første gang i arbeidsgruppens historie var det bred oppslutning blant land og urfolksrepresentanter om å finne frem til kompromisser som ligger nært opp til det opprinnelige utkastet til erklæring. Gruppen som enten krever at utkastet skal vedtas uten endringer eller at hele erklæringen må skrives om, er blitt betydelig redusert. Dermed lyktes det også for første gang å få til reelle forhandlinger om erklæringens materielle innhold. Forhandlingene foregikk med utgangspunkt i forslag fremmet av de nordiske land. Forbedringen i forhandlingsklimaet gir håp om at man kan få vedtatt erklæringen i løpet av de nærmeste par år. Sametinget deltok i den norske delegasjonen. Til arbeidsgruppens 10. sesjon i 2004 fremla de nordiske land sammen med Estland, New Zealand og Sveits enda et arbeidspapir med forslag til endringer i erklæringsutkastet. Også dette arbeidspapiret ble lagt til grunn for forhandlingene og bidro til at fremgangen fortsatte.

4.15.3 Urfolksarbeid under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD)

Norge deltar aktivt i urfolksrelatert arbeid under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Stikkord for urfolksarbeidet innen CBD er blant annet ulike aspekter ved tradisjonell kunnskap, full og effektiv deltagelse, respekt for religiøse og kulturelle verdier av biomangfold og en helhetlig økosystemforvaltning.

I tilknytning til CBD arrangerte Norge sommeren 2003 den fjerde internasjonale Trondheimskonferanse om biologisk mangfold. Temaet var teknologisamarbeid og teknologioverføring. Tradisjonell kunnskap ble omtalt i flere av foredragene.

I tillegg til at urfolksrelaterte problemstillinger blir integrert i alle arbeidsområder i konvensjonen, arbeides det med oppfølging av et eget arbeidsprogram for temaet. Det er etablert en arbeidsgruppe som arbeider med oppfølging av arbeidsprogrammet for urfolksrelaterte saker.

I arbeidsgruppen for urfolksrelaterte saker «sidestilles» urfolksgrupperinger med partene til konvensjonen med hensyn til taletilgang og tid.

Temaene som ble behandlet i 2003 var blant annet:

• Utvikling av frivillige retningslinjer for medvirkning i arealplanprosesser og konsekvensanalyser som ivaretar urfolks kulturelle, miljømessige og sosiale forhold.

• Utvikling av struktur og gjennomføringsplan for en rapport om status og trender i urfolks kunnskap, praksis og erfaring som er relevant for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.

• Utvikling av sui generis- systemer (annet enn patentsystemer) for beskyttelse av tradisjonell kunnskap.

• Samarbeid med FNs Permanente Forum for Urfolk.

Sametinget deltar i den norske delegasjonen til partsmøter under biokonvensjonen og til møter i arbeidsgrupper for urfolksprogrammet.

4.16 Erstatning til utdanningsskadelidende samer og kvener 25

Regjeringen la den 2. juli 2004 frem St.meld. nr. 44 (2003–2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener. I meldingen foreslår regjeringen at søknader om erstatning for samer og kvener som har kommet særskilt uheldig ut på grunn av tapt skolegang under krigen og fornorskingspolitikken, skal kunne imøtekommes gjennom en tilpasning av billighetserstatningsordningen. Regjeringen legger til grunn at de som må anses for å ha kommet spesielt uheldig ut, vil være personer som hadde samisk eller kvensk/finsk som morsmål, og som ikke behersket norsk tilfredsstillende nok til å kunne ha utbytte av undervisningen som ble gitt. Regjeringen mener det også bør foretas avgrensninger på bakgrunn av hvor mange års skolegang som er tapt, og foreslår at det settes en grense ved tap av 1,5 års skolegang eller mer. Regjeringen ønsker at det ikke skal være nødvendig for personer som har søkt tidligere, å søke om erstatning på nytt. I stedet bør tidligere søknader kunne bekreftes gjennom foreningen USKAV og Foreningen for tapt skolegang. Nye søkere som mener de oppfyller vilkårene, kan sende søknadene direkte til Billighetserstatningsutvalget.

Regjeringen antar at Sametingets forutsetninger for å ta imot Samefolkets fond nå er imøtekommet, at vedtektene for fondet endelig kan fastsettes, og at avkastningen kan nyttes til de formål Sametinget ønsker å prioritere.

Vedlegg; Sametingets regnskap for 2003. Vedlegget tilsvarer kap. 4 i Sametingets årsmelding 2003.