Om samepolitikken

10.1 Sametingets syn på organiseringen av utdanningssektoren

Sametinget, Samisk utdanningsråd og Samisk språkråd har utarbeidet en rapport om «Organisering av Sametingets arbeid med språk- og opplæringssaker». Arbeidsutvalget som har avgitt rapporten, foreslår å overføre oppgaver til Sametinget utover dem som følger av bestemmelsene i opplæringsloven. Til Sametingets plenumssamling i juni 2000 hadde Sametingsrådet en utdanningspolitisk redegjørelse. Disse dokumentene presenterer Sametingets syn på hvilken rolle Sametinget bør ha i forhold til utdanning i tillegg til de oppgavene Sametinget får gjennom opplæringsloven.

10.2 Det rettslige grunnlaget

Norsk lovgivning, som alltid har vært gjenstand for revisjoner etter endrede behov i samfunnet, gir grunnlag for å bygge opp en kulturbevarende og utviklende opplæring for den samiske befolkningen. Internasjonale konvensjoner, anbefalinger og erklæringer fastsetter verdenssamfunnets minimumsnormer for urfolks rettigheter. Med sine generelle bestemmelser og fleksibilitet inspirerer disse internasjonale dokumentene også til en levende debatt i samfunnet om samiske spørsmål (jf. kap 3).

Det norske skoleverket er regulert av en rekke lover og forskrifter. De fleste tiltakene overfor den samiske befolkningen iverksettes innenfor rammene av den ordinære lovgivningen. På noen områder har det vært nødvendig med spesielle bestemmelser for å imøtekomme behov i den samiske befolkningen.

10.2.1 Ny opplæringslov

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) trådte i kraft 1. august 1999 sammen med forskriftene til loven.

Betegnelsen same, samisk og samisk distrikt blir definert i Opplæringsloven. Rettighetsbestemmelsene, som i loven er knyttet til disse betegnelsene, er dermed blitt mer presise.

Alle elever i grunnskolen i samisk distrikt har rett til opplæring i og på samisk. Den individuelle retten til opplæring i samisk gjelder nå for samiske elever, både i grunnskolen og i videregående opplæring i hele landet. I samisk distrikt kan kommunen gi forskift om at alle i grunnskolealder skal ha opplæring i samisk språk.

Utenfor samisk distrikt har minst ti elever som ønsker opplæring i og på samisk i en kommune, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elever (samer og ikke samer) igjen i gruppa. Kommunene kan gi opplæring i samisk til mindre grupper, men er ikke pålagt å gjøre det i følge opplæringsloven.

Sametinget har fått myndighet til å fastsette det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene, læreplaner i samiske språkfag, og i de spesielt samiske fagene i videregående opplæring (doudji og reindrift). For å sikre Sametinget reell innflytelse, også over opplæringen i de øvrige fagene for elever som får opplæring etter særskilt samisk læreplan, har Sametinget fått ansvar for utarbeidelse av planene, mens Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet beholder sin myndighet til å fastsette planene. Denne rollefordelingen gir et godt utgangspunkt for et nært samarbeid i utarbeidelsesprosessen.

10.3 Økonomiske, administrative og pedagogiske tiltak

Opplæringstilbudet for samer administreres og iverksettes gjennom det ordinære utdanningssystemet. På noen områder er det likevel nødvendig å sette inn spesielle tiltak i form av administrative enheter, institusjoner, drift av bygninger og tilskuddsordninger.

De overordnede målene for opplæringen framgår av læreplan for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring – generell del. Her omtales samisk språk og kultur som en del av den «felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om. Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur» (L97, s .19).

En skole med forankring i samisk språk og kultur er et viktig virkemiddel i arbeidet med å styrke samisk identitet. Opplæringen for samiske elever skal ha et innhold og en kvalitet som gir grunnleggende kunnskaper og bidrar til å levendegjøre den samiske kulturarven, slik at elevene skal bli inspirert til å delta i det lokale kulturlivet som aktive medlemmer av det samiske og det norske samfunnet.

Samene er en del av Norges befolkning. Kunnskaper om samisk historie og kultur vil være av stor betydning for å utvikle positive holdninger til den samiske folkegruppen. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) legger vekt på at alle elever i norsk skole skal opparbeide grunnleggende kunnskap om ulike sider ved samisk språk, kultur og samfunnsliv.

10.3.1 Sametingets opplæringsavdeling

For å gi Sametinget administrativ kapasitet og pedagogisk kompetanse til de nye oppgavene, i henhold til Opplæringsloven, overførte departementet det tidligere Samisk utdanningsråds sekretariat til Sametinget i januar 2000. Med denne overføringen overtok også Sametinget ansvaret for sekretariatets oppgaver i forhold til samisk utdanning.

10.3.2 Utvikling av samiske læremidler

Samisk utdanningsråd (nå Opplæringsavdelingen i Sametinget) fikk en betydelig styrking av 98-budsjettet for læremiddelproduksjonen. Dette nivået er holdt siden for den samlede læremiddelutviklingen for barnehager, grunnskole, videregående skole og for spesialpedagogiske formål. Det er etablert et nordisk samarbeid for å utarbeide programmer for læremiddelutvikling, og et videre internasjonalt samarbeid om utviklingsarbeidet.

Som et ledd i den nasjonale satsingen på IKT i utdanningen forsterkes arbeidet med utvikling av digitale læremidler også på samisk. Med finansiering fra Læringssenteret går det nå egne prosjekter for utvikling av nettbasert fjernundervisning i nordsamisk og sørsamisk. Se kap. 10.6.3 om tilsvarende satsing for lulesamisk.

10.3.3 Nye spesialpedagogiske tiltak

Fra august 2000 ble det satt i gang en del tiltak for å styrke samisk spesialpedagogikk. Det gjelder administrasjonen ved Opplæringsavdelingen i Sametinget, kompetanseheving i skolen og styrking av Samisk høgskole.

Et prosjekt for kartleggingsprøver i leseferdighet på samisk vil bli sluttført i 2001. Da vil det foreligge prøver med veiledningsmateriell for 2., 3., 5., 7. og 9. klasse.

10.4 Grunnskolen

10.4.1 Innføringen av Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97S)

Det Samiske læreplanverket for den 10- årige grunnskolen er omtalt i St.meld. nr. 18 (1997–98)) Tillegg til St.meld. nr. 41 (1996–97) Om norsk samepolitikk, pkt. 9.4.1. Som en del av arbeidet med innføringen av læreplanverket, ble det utarbeidet planer for etterutdanning og veiledninger knyttet til L97 Samisk. Fag som det er utarbeidet egne læreplaner for i L97 Samisk ble prioritert. I andre fag tok arbeidet med kompetanseutvikling utgangspunkt i planer for etterutdanning og veiledninger knyttet til L97.

Dessuten er det utarbeidet en veiledning i det lokale arbeidet med L97 Samisk – Fellesskap og tilpasning. Dette heftet vil foreligge fra Læringssenteret første halvår i 2001.

Samisk høgskole har fått i oppdrag å evaluere innføringen av L97 samisk. Rapportene vil foreligge i perioden desember 2001 – juni 2003. Prosjektet legger vekt på å belyse samenes situasjon som minoritetsbefolkning.

10.4.2 Grunnskoletiltak i det sørsamiske området

De sørsamiske gruppene bor spredt over et stort geografisk område (jf. kap. 6). For å ivareta språkets og kulturens egenart, er det opprettet to internatskoler. Sameskolen i Snåsa er en kommunal internatskole, som er 100 pst. statsfinansiert. Sameskolen for Midt-Norge i Hattfjelldal er en statlig eid internatskole.

Det pågår nå et arbeid med målsetting om å lage et helhetlig opplæringsopplegg for sørsamiske elever ved hjemstedsskolene basert på alternative metoder. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet regner med at prosjektet kan fullføres i løpet av skoleåret 2002/2003.

Etter en utbygging og renovering ved Sameskolen i Snåsa, ble 1–10 skolen tatt i bruk i januar 2001. Internatdelen vil stå ferdig renovert ved skolestart høsten 2001. Se Kap. 10.6.3 om satsing i det lulesamiske området.

10.5 Den videregående opplæringen

10.5.1 Språktiltak i videregående opplæring

Det gis tilskudd til ekstra språkopplæring i samisk for elever og lærlinger i videregående opplæring. Tilskuddet gis for samiske elever/lærlinger som får undervisning i samisk ved andre enn de samiske videregående skolene.

10.5.2 Om innholdet i videregående opplæring

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har godkjent reindrift som nytt lærefag. Sametinget, departementet og partene i arbeidslivet er nå i ferd med forarbeidet for å iverksette vedtaket.

Det er opprettet et eget opplæringsråd for faget duodji. Rådet er rådgivende organ innenfor sitt faglige virkefelt overfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

I løpet av år 2000 kom det tre evalueringsrapporter:

• Samisk videregående opplæring – rettigheter og innhold (Nordisk samisk institutt)

• Samisk videregående opplæring under reform 94 (NIBR)

• sammendraget Evaluering av samisk videregående opplæring under Reform 94 laget av AGENDA.

Departementet har sendt evalueringsrapportene til Læringssenteret for videre behandling.

10.5.3 Støttepunktfunksjoner

I Finnmark

Ved de fylkeskommunale videregående skolene i Finnmark, får alle elever som velger det, opplæring i samisk.

Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftskole i Kautokeino er statlige skoler som gir opplæring på videregående nivå.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere tiltak for å styrke disse skolenes framtid. I dette arbeidet må en ha oppmerksomhet rettet både mot skolenes organisatoriske tilhørighet og samarbeidsforhold. En hovedmålsetting bør være å opprettholde og utvikle skolenes faglige kompetanse og å sikre en akseptabel ressursutnyttelse over tid.

Utenfor Finnmark

For å ivareta fjernundervisning i lulesamisk område, har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet de senere årene satset betydelig på stiftelsen Árran og grunnskolen i Musken i Tysfjord kommune. Hensikten er å styrke det pedagogiske utviklingsarbeidet med fjernundervisning i lulesamisk språk og kultur. I grunnskolen i Tysfjord er det for eksempel nå opprettet egne klasser for opplæring i og på samisk, i hht. opplæringslovens § 6-2, andre ledd.

I Troms skal Nordreisa videregående skole stå for fjernundervisning i samisk fra skoleåret 2001/2002. I Nordland er det to skoler som har ansvaret for samisk i videregående opplæring. Hamarøy videregående skole har ansvar for lulesamisk og Mosjøen videregående har ansvar for tilbudet i sørsamisk. Grong videregående skole koordinerer all samisk opplæring ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag. I Sør-Trøndelag har Røros og Oppdal videregående skoler opplæring i samisk. En gruppe lokaltilknyttede ressurspersoner har i 2001 orientert Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om at de vil bidra med en plan for forbedringer av tilbudet i videregående opplæring for lulesamisk ungdom. Departementet ser positivt på dette initiativet, som kan gi et verdifullt supplement til de nevnte rapportene om samisk videregående opplæring, jf. kap. 10.6.2.

10.6 Høyere utdanning

Samisk utdanning og forskning har en nøkkelfunksjon i å bevare og videreutvikle samisk kultur, språk og tradisjoner, og for å bidra til en bærekraftig utvikling.

Regjeringen mener at det er behov for å se sa-misk høyere utdanning og forskning i sammenheng.

Nergård-utvalgets innstilling, NOU 2000: 3 Sa-misk lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner, foreslår en rekke tiltak, blant annet når det gjelder organiseringen av, og innholdet i, samisk lærerutdanning. Nergård-utvalget og Mjøs-utvalget (NOU 2000: 14 Frihet med ansvar) foreslår begge at Samisk høgskole får status som vitenskapelig høgskole, der man har både samisk forskning og høyere utdanning.

Kirke-, utdannings- og forskingsdepartementet vil vurdere forslagene i NOU 2000: 3 i et eget kapittel i lærerutdanningsmeldingen i 2002, jf. St.meld. nr. 27 (2000–2001) Gjør din plikt – krev din rett.

Det er likevel også behov for å se utvalgenes forslag i et helhetlig perspektiv. Regjeringen varslet en bred gjennomgang av samisk utdanning og forskning i St.meld. nr. 27 (2000–2001).

Regjeringen ønsker, i tråd med Stortingets innstilling, å foreta en bred gjennomgang av samisk utdanning og forskning, både ved Samisk høyskole og ved andre institusjoner på ulike nivåer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme nærmere tilbake til Stortinget med dette i en egnet form.

Behovet for en slik gjennomgang må også sees i lys av at Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole er i gang med å formalisere sitt samarbeid.

10.6.1 Samisk høgskole

Samisk høgskole ble etablert i 1989 for å ivareta det samiske samfunnets utvikling og behov for kompetanse og forskning. Samisk utdanning og forskning er høgskolens særegne faglige profil og skolens hovedspråk er samisk. Høgskolen har kontinuerlig i gang et vitenskapelig og faglig utviklingsarbeid av høyere utdanningstilbud på samisk. I dette arbeidet inngår det en løpende utvikling av det samiske innholdet, urfolksperspektivet og det samiskspråklige begrepsapparatet som innpasses i fagene og utdanningstilbudene. All utdanning er rettet mot behovene i det samiske samfunnet og omgivelsene. Høgskolens oppgave er å utvikle nasjonal spisskompetanse innen samisk høyere utdanning og drive forskning som fremmer utviklingen av høgskolens egne fag og utdanninger, og som tjener utviklingen av samisk nærings- og kulturliv og de vitenskapsbaserte behovene i samfunnet.

Utdanningstilbudet ved Samisk høgskole er det sentrale virkemiddelet for å sikre godt kvalifisert personell til barnehager og skoleverk i de samiske områdene. Utdanningstilbudet har basis i samisk kultur, bl.a. ved at undervisningen foregår på samisk. Utdanningen gir samme kvalifikasjon som norsk lærerutdanning. Oppgaven til samiske lærere er blant annet å føre tradisjonell samisk viten og kunnskap videre til kommende generasjoner, samtidig som de er med på å utvikle ny viten og kunnskap.

Høgskolens hovedoppgave er lærerutdanning. For å øke rekrutteringen, er det en utfordring å gjøre lærerutdanningen mer fleksibel og attraktiv for søkerne. Et aktuelt tiltak er å gi desentraliserte tilbud. Høgskolen er også i ferd med å organisere lærerutdanningstilbudet som fjernundervisning. For å effektivisere ressursbruken ved institusjonen, er høgskolen i ferd med å legge til rette for prosjekt og temaorganisert undervisning på tvers av førskole- og allmennlærerutdanningen der opplæringa er lagt i bolker. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i en 4-års periode støttet høgskolen særskilt for å styrke fagpersonalets IKT-kompetanse. Hensikten er blant annet å utvide lærerutdanningens arbeidsmåter, for eksempel ved å legge til rette for mer egenaktivitet hos studentene. Det vil bli lagt vekt på at lærerutdanningstilbudet ved Samisk høgskole blir fleksibelt og attraktivt for flere studenter.

Samisk høgskole har, med sin status som den eneste samiskspråklige høyere utdanningsinstitusjonen, et særlig samfunnsansvar for aktivt å bevare og utvikle det samiske språket, jf. høgskolens strategiplan 1999–2005. Samisk språk anvendes i den daglige virksomheten, undervisningen og FOU-arbeidet. Høgskolen har samisk språk som et studiefag på grunnfags- og mellomfagsnivå. Samisk grunnfag tilbys årlig, mens mellomfaget tilbys år om annet. I tillegg har høgskolen studietilbud, med forskningsbasert undervisning, i samisk semesteremne og samisk begynneropplæring for voksne.

Høgskolen har også utviklet videreutdanningstilbud og andre utdanningstilbud spesielt tilpasset det samiske samfunnet. Høgskolen har studietilbud på grunnfagsnivå i tospråklighetspedagogikk, flerkulturell forståelse, duodji, spesialpedagogikk, joik og fortellerkunst og praktisk-pedagogisk utdanning for duodji og kunstutøvere. Tilgang på faglige og økonomiske ressurser og studentgrunnlag avgjør om de ulike studiene kan tilbys årlig. Enkelte utdanningstilbud tilbys også som desentraliserte tilbud.

Ordningen med realkompetanse ved opptak til høyere utdanning, vil også kunne gjøre det mer aktuelt for nye studentgrupper å studere ved Samisk høgskole. Det blir viktig for høgskolen å arbeide for å nå denne målgruppen. Høgskolen rekrutterer også studenter fra Sverige, Finland og Russland.

Høgskolen har siden 2000 tilbudt 2-årig journalistutdanning på deltid over 3 år. Dette tilbudet rekrutterte svært godt. Fra høsten 2000 er det også etablert et spesialpedagogisk tyngdepunkt for samiske brukere. Senteret skal bygges opp til tre årsverk i 2003, og skal administreres av styret for Statlig spesialpedagogisk støttesystem.

Samisk høgskole rekrutterer i utgangspunktet samiskspråklige til sine studietilbud. Samtidig er det klart at det er et meget stort antall samer/samiskættede, som ikke behersker samisk verken muntlig eller skriftlig. Dette stiller høgskolen, og andre utdanningsinstitusjoner, overfor spesielle ut-fordringer når det gjelder rekruttering. Dette er noe som bør vies stor oppmerksomhet. En eventuell omlegging av rekrutteringspolitikken vil innebære en stor prinsipiell endring. Det dreier seg om helt grunnleggende forhold – nemlig ikke-samiskspråklige samers rett og mulighet til å få tilbud som gir dem adgang til det viktige samiske kulturfellesskapet som finnes innen forskning og høyere utdanning.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har mottatt planer om et nytt bygg for Samisk høgskole, som i tillegg skal romme Nordisk Samisk Institutt, Samisk arkiv og Navnekonsulenttjenesten for samiske og finske stedsnavn. Det er også ønske om at samisk spesialpedagogisk tyngdepunkt innen det statlige pedagogiske støttesystemet, og kompetansesenteret for urfolks rettigheter, skal gis plass i dette fellesbygget. En samlokalisering av de ulike institusjonenes faglige arbeid, samiskspråklige oppgaver og vitenskapelige virksomhet, vil trolig styrke og effektivisere miljøet. Det vil være naturlig at et slikt fellesbygg plasseres på prioritetslisten over bygg i universitets- og høgskolesektoren. Dette er en av de mange virksomhetene som må prioriteres og det må vurderes i hvert enkelt års budsjett hvor høy prioritering dette bygget vil få.

10.6.2 Universitetet i Tromsø

Universitetet i Tromsø har et særskilt ansvar for forskning, utdanning og formidling med særlig relevans for Nord-Norge, herunder det samiske feltet. Her er det undervisning på en rekke fagområder opp til hovedfagsnivå, og forskningsaktivitet på disse områdene. Det er etablert et Senter for samiske studier som blant annet skal bidra til økt forskning og undervisning om samiske forhold ved universitetet, styrket rekruttering til slik forskning samt informasjon og kontakt vedrørende samiske forhold nasjonalt og internasjonalt.

10.6.3 Andre utdanningstilbud

Reindriftsundervisningen ved Norges landbrukshøgskole blir gitt som et 2-vekttalls frivillig kurs i reindrift. Omlag 600 studenter har gjennomført kurset. Det er et mål å gjøre studentene kjent med næringen slik at de senere kan se denne i sammenheng med sine ulike engasjementer innen naturforvaltning. Kurset har generert mange spesialoppgaver og hovedoppgaver innen reindrift.

Høgskolen i Nord-Trøndelag ble i 1987 tildelt hovedansvar for sørsamisk språk og kultur. Høgskolen i Bodø gir tilbud i lulesamisk språk og kultur/samfunnsfag. Tilbudene ved de to høgskolene er avhengige av at det melder seg nok søkere, og de blir ikke gitt årlig. Søkergrunnlaget tilsier ikke at det blir utviklet en egen lærerutdanning i sørsamisk og lulesamisk etter tilsvarende modell som ved Samisk høgskole ved høgskolene i Bodø og Nord-Trøndelag.

Høgskolene i Finnmark har også tilbud som tar utgangspunkt i det samiske perspektivet, blant annet sykepleierutdanning.

10.6.4 Rekruttering til høyere utdanning og etterutdanning

En viktig forutsetning for et sterkt og bærekraftig samisk samfunn er at det samiske folk besitter kompetanse på flest mulig samfunnsområder. Det har over tid vært lagt vekt på særskilte tiltak for å bedre rekrutteringen av samiske søkere til høyere utdanning.

Kvoteordninger

Ved høgskole- og universitetsutdanninger er det fastsatt særskilt kvoteordning for samiske søkere. Ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Finnmark, er inntil 10 pst. av plassene i regional kvote forbeholdt samiske søkere. Ved Universitetet i Bergen, medisinstudiet, er inntil 2 studieplasser for samisktalende. Ved Universitetet i Tromsø har de fleste utdanninger i det samordna opptaket kvoter av ulik størrelse. I det samordna opptaket er det også kvoter for samiske søkere ved veterinærstudiet ved Norges veterinærhøgskole, medieteknikk ved høgskolene i Lillehammer og Stavanger og ortopediigeniør, reseptas og tannteknikk ved Høgskolen i Oslo.

Studiepermisjon med lønn

Siden 1979 har det vært gitt tilskudd til kommuner i Nordland, Troms og Finnmark som har gitt lærere permisjon med lønn for å ta videreutdanning i samisk. Forutsetningen er at læreren forplikter seg til å undervise i språkblandingsdistrikt. Denne bindingstiden ble endret fra 5 til 2 år i 1998. For årene 1998- 2000 ble det i Nordland, Troms og Finnmark innvilget studiepermisjoner med lønn tilsvarende 12 helårsstudier. Fra 2002 vil Statens utdanningskontor i Nord-Trøndelag få to tilsvarende studiehjemler per år. Disse skal tildeles lærere for videreutdanning i sørsamisk, med bindingstid ved skoler der det gis opplæring i sørsamisk.

Nedskrivning av studielån

Lånetakere i Statens lånekasse for utdanning som bor og arbeider i Finnmark, eller i en av de syv virkemiddelkommunene i Nord-Troms, får nedskrevet lånet sitt med 10 pst. av opprinnelig lånebeløp, maksimalt kr 16 500 for hvert år de har opphold og arbeid i virkeområdet.

Stipend

Utdanningsstøtte gis i samsvar med lov om utdanningsstøtte til elever og studenter. Det gis særskilte stipender til borteboende elever i videregående opplæring fra Nord- Troms og Finnmark. Sametinget har en stipendordning for alle elever som har samisk som fag i videregående skole. Antall elever er økende fra år til år.

10.7 Samisk forskning

10.7.1 Status og strategier

Forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap har tradisjonelt vært, og er fortsatt, dominerende innen samisk forskning. Det er fortsatt også behov for rettsforskning om samiske sedvaner og om relasjonen mellom statssamfunnet og samene opp gjennom tiden. Det er viktig å få kartlagt og dokumentert samefolkets tradisjonelle kunnskaper om natur, økologi og bruksformer i samiske områder. Forskningen bør også ha fokus mot å frambringe kunnskap om dagens situasjon. Den bør rettes mot samiske samfunnsforhold, forholdet mellom storsamfunnet og det samiske samfunnet, ivareta kjønnsperspektivet og bringe fram mer kunnskap om kvinners situasjon i samfunnet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ønsker ikke at deres forskningsrådsmidler knyttes til spesifikke føringer, men at disse midlene går til grunnforskning på bredt grunnlag.

Det samiske forskningsmiljøet er lite og sårbart. Det er behov for å rekruttere flere samer til den samiske forskningen, for videre oppbygging av kompetanse og for kommunikasjon mellom forskere på feltet. Høy samisk kompetanse innenfor ulike fagområder er av avgjørende betydning for å sikre samisk språk, kultur og samfunnsliv for fremtiden. Det er også viktig at det samiske språket brukes mer i forskning og forskningsformidling. Terminologiutvikling innen de ulike disiplinene står her sentralt.

Den samiske forskningen foregår særlig ved Universitetet i Tromsø, Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt, og disse har også etablert et nettverk for urfolksforskning. Høgskolen i Nord-Trøndelag har et særskilt ansvar for sørsamisk språk og kultur. Høgskolen i Bodø har ansvar for lulesamisk. Reindriftens Utviklingsfond (RUF) får bevilget 5 mill. kroner til forskning og forskningsformidling over årlig reindriftsavtale mellom staten og Norges Reindriftsamers Landsforbund. Det vises også til forskningsarbeid initiert av Arktisk råd, jf. kap. 16.

I St.meld. nr. 36 (1992–93) Forskning for fellesskapet, ble Norges Forskningsråd og Sametinget bedt om å «vurdere hvordan man skal gå fram for å skaffe den nødvendige kompetanse innen samisk forskning» og «peke ut hvilke områder de mener bør prioriteres». St.meld. nr. 52 (1992–93) Om norsk samepolitikk, gjentok oppfordringen med følgende tilføyelse: «Det bør gjøres en prinsipiell vurdering av samisk forskning og hvordan Norges Forskningsråd best kan ivareta samiske interesser». Sametingets del av utredningsarbeidet ble ferdig i 1996 og konsentrerte seg om rammevilkår for og organisering av samisk forskning. Forskningsrådets utredning forelå i 1998 og beskriver hovedtrekk og behov bl.a. om kunnskapstilfang, rekruttering og faglige nettverk.

St.meld. nr. 39 (1998–99) Forskning ved et tidsskille, legger vekt på behovet for videre oppbygging av kompetanse innenfor samisk forskning. Det understrekes at institusjonene selv må ta aktivt ansvar for rekruttering til feltet. Likeledes oppfordres Norges forskningsråd til å se på hvordan rekrutteringen til samisk forskning kan forbedres. I meldingen sies det også at Forskningsrådet bør ta initiativ innenfor samisk forskning på alle sine områder, og at Forskningsrådet bør være bevisst på at samiske interesser og kompetanse er representert i rådets organer.

Sametinget mener at det er behov for en samisk forskningspolitikk og forskningspolitiske styringsorganer som kan ivareta det samiske samfunnets behov for og innflytelse på samisk forskning. Tingets målsetting er at det etableres et nordisk samisk forskningsråd som omfatter hele det samiske bosettingsområdet (jf. Sametingets årsmelding 1999).

10.7.2 Samisk forskning gjennom Norges forskningsråd

Forskningsrådet vedtok høsten 2000 en handlingsplan for samisk forskning. Denne bygger på henstillingene i St.meld. nr. 52 (1992–93) Om norsk samepolitikk og st. meld nr. 39 (1998–99) Forskning ved et tidsskille, og på utredningene som ble gjort av Sametinget og forskningsrådet i 1996 og 1998. Handlingsplanen inneholder følgende tiltak innenfor samisk forskning:

• kartlegging av kunnskapsstatus

• arbeid med etiske problemstillinger

• synliggjøring og inkludering i Forskningsrådets programmer og tiltak

• representasjon av samiske interesser og kompetanse i Forskningsrådets organer

• regelmessig kontakt med Sametinget

• samisk forskningsprogram

Det samiske forskningsprogrammet er et av de viktigste elementene i handlingsplanen. Programmets hovedmål er å stimulere til forskning som kan gi ny forståelse, nye perspektiver og tverrfaglig samarbeid. Programmet skal ivareta og utvikle fagfelt, forskningsområder og miljøer som til dels har svakere forskningstradisjoner enn de tradisjonelle og etablerte forskningsdisiplinene og –miljøene ved universitetene. Samtidig skal programmet bidra til å bygge et kunnskapsgrunnlag som kan være til nytte både for samiske og norske beslutningstakere.

Programmet løper i perioden 2001–2005 med oppstart av de konkrete prosjektene i 2002. Det er oppnevnt et programstyre som også skal være et rådgivende organ i samiske spørsmål innen Forskningsrådet. Programmet har foreløpig et budsjett på 4 mill kr pr. år.

10.7.3 Nordisk Samisk Institutt

Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino er en fellesnordisk institusjon under Nordisk Ministerråd, opprettet i 1973. Instituttet har som formål, gjennom forskning, å styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Nordisk Samisk Institutt har i de senere årene gjennomgått administrative og organisatoriske endringer som har bidratt til å styrke instituttets forskningsmessige profil. Forskningsinnsatsen dekker emneområdene samisk samfunnsforskning med fokus på endringsprosesser i samfunnet, samisk språkforskning med erverv av ny kunnskap for anvendelse i språkrøkt, og rettsforskning med erverv av kunnskap om vilkår for å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur og en bærekraftig utvikling for samene.

Instituttet er, gjennom den någjeldende budsjettavtalen med Nordisk Ministerråd, pålagt å formalisere samarbeidet med Samisk høgskole med tanke på en rasjonell forvaltning av institusjonenes ressurser, eventuelt med sikte på en samlokalisering av virksomheten.

10.7.4 Reindriftens utviklingsfond

Reindriftens utviklingsfond (RUF) får årlige bevilgninger til forskning og formidling over reindriftsavtalen mellom staten og Norges Reindriftssamers Landsforbund (NRL). For avtaleperioden 2000–2001 var bevilgningen på 5 mill. kroner. Reindriftsforvaltningen i Alta er sekretariat for fondet som har et eget styre. Den reindriftsforskningen som utføres med midler fra RUF skal bidra til at det fremskaffes næringsrettet kunnskap som er anvendbar for reindriftsnæringen, forvaltningen, politikere og samfunnet. En ny strategiplan for perioden 2002–2005 er utarbeidet og sendt på høring.

10.8 Opplæringstiltak for voksne

10.8.1 Språkkurs

Institusjonen FB Fjernundervisning har tilbud om to kursrekker i samisk som fjernundervisning: Davvin 1- 4 og Sámás 1–3. Kursene er fullfinansiert av staten og er gratis for deltakerne under forutsetning av fullføring av kurs. Samordningsutvalget for Finnmark Utdanningsregion delfinansierte også lese- og skrivekurs for voksne i de samiske områdene.

10.8.2 Samiske studieforbund

Det er to samiske studieforbund, Norske Samers Riksforbund, der studievirksomheten er ivaretatt av Samisk Studieutvalg (SOL) og Samenes Landsforbund (SLF). For 1999 rapporterte SOL 10 253 studietimer med lærer og 2 218 studietimer uten lærer. SLF rapporterte i 1999 50 studietimer med lærer og 213 studietimer uten lærer.

10.8.3 Grunnskoleopplæringen for voksne samer

Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) ble innført i grunnskoleopplæringen for voksne skoleåret 1999/2000. Fra samme tidspunkt gjaldt Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97S) i grunnskoleopplæring av voksne samer i det samiske læreplanverkets virkeområde.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil utvikle en veiledning i grunnskoleopplæring for voksne tilpasset L97. Veiledningen skal inneholde et kapittel som omtaler tilpasning til opplæring av samiske voksne basert på Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Arbeidet utføres i et samarbeid mellom departementet og Sametingets opplæringsavdeling.

10.9 Tiltak

• Som et ledd i den nasjonale satsingen på IKT i utdanningen forsterkes arbeidet med utvikling av digitale læremidler.

• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil få en offentlig institusjon med nødvendig kompetanse til å styre skoleverkets satsing på IKT i samisk opplæring.

• Prosjektet Kartleggingsprøve i leseferdighet på samisk vil bli sluttført i 2001.

• Regjeringen vil vurdere tiltak for å styrke framtida til de samiske videregående skolene. I dette arbeidet må en ha oppmerksomhet rettet både mot skolenes organisatoriske tilhørighet og samarbeidforhold.

• Det videre arbeidet med oppfølging av evalueringen av Reform 94 vil bli gjennomført i et samarbeid mellom Sametinget og Læringssenteret.

• Regjeringen ønsker å foreta en bred gjennomgang av samisk utdanning og forskning, både ved Samisk høgskole og ved andre institusjoner på ulike nivåer.

• Spørsmål som gjelder samisk lærerutdanning og som er foreslått i NOU 2000: 3, vil bli behandlet i et eget kapittel i lærerutdanningsmeldingen i 2002.

• Fra 2002 vil Statens utdanningskontor i Nord-Trøndelag få to studiehjemler per år, som tildeles lærere for videreutdanning i sørsamisk med bindingstid ved skoler der det gis opplæring i sørsamisk.

• Regjeringen vil bidra til å få fram kunnskap som kan styrke, bevare og utvikle det samiske samfunnet og vil arbeide for en bedre samordning mellom departementenes FoU-innsats på det samiske området.

• Regjeringen legger vekt på at kunnskaper om kvinners rolle og posisjon i det samiske samfunnet blir belyst, og at samenes tradisjonelle kunnskaper kartlegges og dokumenteres.

• Regjeringen vil, sammen med Norges forskningsråd, Sametinget og samiske forskningsmiljøer, arbeide for mer samordning av samisk forskning i nordisk sammenheng.