Samepolitikken

9.1 FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter bygger på en grunnleggende erkjennelse av barns behov for spesiell beskyttelse og omhandler sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Regjeringen arbeider aktivt for at barns rettigheter fremmes i henhold til konvensjonen.

Konvensjonen tar bl.a. hensyn til den betydning hver enkelt folkegruppes tradisjoner og kulturelle verdier har for barnets vern og for dets harmoniske utvikling. Barnekonvensjonen har to bestemmelser som særskilt nevner urfolksbarns rettigheter, art. 17 (d) og 30. Art. 17 (d) etablerer en forpliktelse for staten til å «oppmuntre» media til å ta spesielle hensyn til minoritetsbarns og urfolksbarns språklige behov. Artikkel 30 gir følgende generelle prinsipp: «I land hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller urfolk, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urfolk, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å nyte godt av sin kultur, å bekjenne seg til og utøve sin religion eller til å bruke sitt eget språk.»

FNs barnekomités uttalelser til statspartene om urfolksbarns rettigheter inneholder en lang rekke anbefalinger. Staten skal respektere urfolksbarns rett til å bevare egen identitet. Personnavn er sammen med språk og kultur blant de viktigste identitetsfaktorer for enhver person. Komiteen ber da også om at statspartene iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at urfolksbarn kan nyte godt av sin kultur og bruke sitt språk.

De internasjonale forpliktelsene har betydning for norske myndigheters politikk på en rekke områder som berører samiske barn og unges rettigheter og oppvekstvilkår. Viktige områder som helse- og sosialtilbud, barnevern, barnehage, grunnskole, videregående skole, kultur- og fritidstilbud, media og andre områder har offentlige myndigheter et ansvar for. Men staten har også ansvar for å overvåke at rettighetene blir fulgt opp av andre. Kommunene har et spesielt ansvar for å sikre en oppvekst hvor samiske barn og unge får muligheter til å styrke sin identitet og sin tilhørighet til det samiske samfunnet.

Norge rapporterer hvert 5. år til FN om oppfølgingen av barnekonvensjonen. Under artikkel 30 redegjøres det for tiltak overfor samiske barn og ungdom. I Norges 3. rapport (2003) ble det bl.a. redegjort for opplæringsloven av 1999 som bl.a. innebar en styrking av elevers rettigheter til opplæring i og på samisk. Det ble videre redegjort for et eget tilskudd til barnehager som har vedtektsfestet at de bygger på samisk språk og kultur. (Jfr. Norges 3. rapport, pkt. 587 – 589.) FNs barnekomité hadde ingen merknader til Norges 3. rapport hva angår samiske barn og unge.

I 2006 ble det produsert en ny plakat med kortversjonen av barnekonvensjonen. Plakaten ble trykket på bokmål, nynorsk og nordsamisk og distribuert til alle landets kommuner, skoler, barnehager, etc. En ny bokmålsversjon av barnekonvensjonen med tilleggsprotokoller ble dessuten oversatt til nynorsk og samisk. Både plakaten og konvensjonsteksten er tilgjengelig på Barne- og likestillingsdepartementets nettsider.

Norges 4. rapport er avlevert i februar 2008. Under artikkel 30 redegjøres for nye lovbestemmelser og tiltak overfor samiske barn i barnehage og overfor samiske elever i grunnskolen, inkludert tiltak gjennom Kunnskapsløftet. Det redegjøres for prosjektet «Samiske veivisere», spesielle tilskudd til idrett, samisk ungdomskonferanse og driftstilskudd til samiske barne- og ungdomsorganisasjoner. Det redegjøres også for spesielle tiltak innenfor barnevernet til samiske barn.

Kommunene har en sentral rolle når det gjelder oppfølging av barnekonvensjonen, herunder barns rett til å si sin mening og bli hørt. Barne- og likestillingsdepartementet inviterte derfor 8 kommuner, bl.a. Alta og Kautokeino, til å innhente synspunkter fra barn og unge på hvordan det er å vokse opp i Norge. Målet har vært både å engasjere barn og unge i rapporteringen til FN, og å videreutvikle kompetanse i kommunene når det gjelder å innhente og følge opp synspunkter fra barn og unge. NOVA har sammenfattet kommunenes rapporter, og en samlerapport følger som vedlegg til Norges 4. rapport til FNs barnekomité.

Et utkast til Norges 4. rapport ble høsten 2007 forelagt Sametinget. Sametinget ble bedt om å se spesielt på omtalen av samiske barn og unge, og komme med eventuelle bidrag. Det ble også arrangert et møte med Sametinget. Sametinget har kommet med innspill til rapporten og deler av dette er tatt inn, bl.a. en generell omtale av utfordringer som Norge står overfor når det gjelder behovet for utvikling av samisk identitet og tilhørighet blant barn og unge, behovet for forsk­ning på samiske barn og unges oppvekstvilkår, og behovet for samisk språk- og kulturkompetanse blant tilsatte i det offentlige tjenesteapparatet.

9.2 Barneombudet

Barneombudet er ombud for alle barn i Norge, inkludert samiske barn. Ombudets generelle arbeidsoppgaver er å sikre alle barn i Norge en god oppvekst og de rettigheter de har gjennom FNs barnekonvensjon. Dette arbeidet gjøres blant annet ved å overvåke at det sikkerhetsnettet som skal ta vare på barn i samfunnet fungerer. Barneombudets arbeid for å bedre barns rettigheter generelt kommer også samiske barn og unge til gode. Når Barneombudet setter fokus på områder der barns rettigheter ikke i tilstrekkelig grad er ivaretatt, vil dette også være et arbeid for samiske barn. Hovedfokus er å oppnå reell likebehandling og motvirke diskriminering.

Barneombudet har gjennom Barnekonvensjonens artikkel 30 et ansvar for å følge opp samiske barn og unges mulighet til å ivareta sin kultur. Ombudet har altså både et generelt ansvar og et spesielt ansvar for samiske barn og unge. I 1994 engasjerte Barneombudet en egen samisk konsulent som hadde arbeidssted på Sametinget. Konsulentens oppgave var å arbeide for å ivareta samiske barn og unges rettigheter. Arbeidet ble oppsummert og avsluttet i to rapporter i 1995, «Like som snøkrystaller», som beskrev situasjonen for samiske barn og unge i Norge.

I etterkant av disse rapportene har Barneombudet hatt faste årlige møter med Sametinget for å diskutere ulike spørsmål av betydning for samiske barn og unge. Barneombudet har også besøkt områder med samisk befolkning og snakket med fagpersoner innen barnevern, psykisk helsevern og skolesektor, samt besøkt flere samiske barnehager. Ombudet har også årlig deltatt på oppvekst- og barnehagekonferanser om samiske barn.

Ombudet har gjennom samarbeid med Sametinget og fagpersoner opparbeidet seg en god kunnskapsbase om aktuelle problemstillinger for samiske barns oppvekst. Ombudet har de siste år arbeidet med bl.a. følgende temaer:

• samiske barns mulighet til å ivareta sin kultur ved plassering i fosterhjem

• kvaliteten på samisk språkopplæring

• psykisk helsevern for samiske barn

• reindrift- og slaktingsreguleringer som forhindrer at barna kan erfare og lære om forvaltning av sentral samisk kultur, blant annet ved at barnehagebarna ikke kan være med på slakt

• styrking og utvikling av samisk identitet i områder med få samer

• definering av samisk identitet utenfor tradisjonelle samiske næringer.

I 2007 startet Barneombudet et prosjekt kalt «retten til medvirkning for samiske barn og unge». Prosjektet er et samarbeid mellom barneombudene i Sverige, Norge og Finland. Målet med prosjektet er at samiske barn skal få mulighet til å formidle sine erfaringer når det gjelder barns rett etter barnekonvensjonens artikkel 30. Barneombudet ønsker å få et bilde av situasjonen for samiske barn i de tre landene og identifisere problemområder slik barn selv ser dem. Barneombudet ønsker å bringe barnas erfaringer og innspill videre til politikere, tjenestemenn og beslutningstakere i Norden for å bedre de samiske barnas stilling i samfunnet. Sametingets ungdomspolitiske utvalg har etter Barneombudets forslag fått et medlem i styringsgruppen for prosjektet. Prosjektrapporten er ferdigstilt i april 2008.

Barne- og likestillingsdepartementet styrket i 2007 Barneombudets budsjett for å sikre en bedre kompetanse på samiske spørsmål. Ombudet har fra 2008 en egen rådgiver med faglig ansvar for samiske barn og unge, barn av nasjonale minoriteter og barn med flerkulturell bakgrunn. Rådgiverens rolle overfor samiske barn er å ivareta det samiske perspektivet innenfor alle problemstillinger Barneombudet arbeider med. Barneombudet ønsker å styrke sitt arbeid i forhold til samiske barn og unge. Barneombudet har ikke samiskspråklig kompetanse ved kontoret, men har opprettet kontakt med oversettere som brukes når Ombudet får brev på samisk.

For å sikre og styrke samiske barns rettigheter vil Barne- og likestillingsdepartementet fortsatt bidra til å styrke kompetansen på samiske spørsmål hos Barneombudet.

9.3 Kommunal og fylkeskommunal barne- og ungdomspolitikk

Utforming og oppfølging av barne- og ungdomspolitikk for samisk barn og ungdom må ha som mål å skape oppvekstmiljøer for barn der samisk og norsk kultur i størst mulig grad har samme status og oppleves som likeverdige. Samiske barn og unge i de samiske områdene må kunne forvente at de kommuner og fylkeskommuner de er bosatt i vil ivareta deres behov innenfor sine ansvarsområder. Regjeringen vil stimulere til at barn og ungdom står sentralt på dagsorden i kommuner og fylker.

Samiske barn og unge er ingen ensartet gruppe, verken med hensyn til bosted eller til erfaringsbakgrunn. Det er store ulikheter i vilkårene for samisk kulturutfoldelse avhengig av hvor barna bor. Noen steder er samer i flertall og dermed synlige i samfunnet, mens andre steder er samene i mindretall og fremdeles mindre synlige i offentlige sammenhenger.

Hva som er nødvendig å gjøre for å styrke samiske barn og unges identitet og tilhørighet til det samiske samfunnet, vil variere fra kommune til kommune. I noen kommuner er det tilbud om opplæring i samisk språk og muligheter for videreføring av samiske kulturtradisjoner som kan være det mest presserende. I andre kommuner handler det om å få i gang en samisk barnehage og et samisk skoletilbud. I de kommunene som tradisjonelt blir sett på som samiske kan det være framtidsutsiktene til ungdom, utdanning og framtidige arbeidsmuligheter som er det viktigste innsatsområdet.

Kommunene har varierende bevissthet om samiske barn og unges behov og interesser, noe som gjenspeiles i hvordan rettigheter og tilbud ivaretas. I den praktiske gjennomføringen av barne- og ungdomspolitikken må kommuner og regionale myndigheter være de sentrale aktørene. Barns og ungdoms oppvekstvilkår fastsettes i stor grad ut fra kommunale beslutninger og gjennom de kommunale tjenester. Når barn og unge settes i sentrum må de organisatoriske løsningene formes ut i fra hva som er best for dem. Tverrsektorielt samarbeid og bedre utnyttelse av ressursene må stå sentralt i arbeidet med å videreutvikle det barne- og ungdomspolitiske arbeidet i kommuner og fylker. Det er viktig at lokale myndigheter arbeider planmessig for å styrke oppvekstmiljøet, og at en ser sammenhengen mellom de offentlige tiltakene og arbeidet de frivillige organisasjonene gjør.

Barne- og ungdomspolitikken må tilrettelegges slik at barn og ungdom får muligheten til å utvikle seg i fellesskap med sine jevnaldrende, og de må få tid og rom til å holde på med aktiviteter på egne premisser. Tilgangen på og utformingen av møtesteder i nærmiljøet og i lokalsamfunnet har betydning for hvordan barn og unge kan møtes og for hva de kan gjøre. Både barnehage, skoler, fritidsklubber, kulturskoler, frivillige organisasjoner og andre offentlige og private arenaer, som samiske språk- og kultursentra er viktige. Det må derfor legges til rette for at den lokale frivilligheten kan utvikle seg med gode rammevilkår, blant annet gjennom tilgang på gratis skolelokaler eller andre egnede lokaler.

Barn og ungdom må trekkes aktivt med i utformingen av barne- og ungdomspolitikken lokalt, regionalt og nasjonalt. Barne- og likestillingsdepartementet har i en årrekke stimulert til og støttet opp om lokalt medvirkningsarbeid for barn og unge, og lagt til rette for erfaringsutveksling og styrket kompetanse når det gjelder metodebruk. Barne- og ungdomsorganisasjonene er sentrale aktører i den lokale barne- og ungdomspolitikken. Det er viktig at kommuner og fylkeskommuner legger til rette for deltakelse fra samiske organisasjoner, for eksempel i lokale og regionale barne- og ungdomsråd m.v.

Regjeringens innsats mot mobbing blant barn og unge er med på å skape et inkluderende samfunn. Gjennom Manifest mot mobbing 2006 – 2008 har Barne- og likestillingsdepartementet ansvaret for innsats mot mobbing på fritidsarenaer blant barn og unge. I dette arbeidet er det helt naturlig og nødvendig å nå ut til barn og unge i fritidsklubber og i ungdomshus, samt barn og unge som engasjerer seg i foreninger, klubber og i de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Det er viktig at barn og ungdom får gode muligheter til å delta aktivt i dette arbeidet, gjennom at de blir tatt med på råd og får gjennomslag for egne forslag og strategier.

Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med fylkeskommunene i Troms, Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedemark fylkeskommuner blant annet om utvikling av tiltak og prosjekter som innholder tiltak for og av barn og unge. Tiltakene retter seg mot blant annet synliggjøring og utvikling av samisk språk og kultur.

9.4 Sametingets arbeid for samiske barn

Sametinget arbeider for å skape gode og stabile oppvekstvilkår for samiske barn og unge. Ved fordeling av tilskudd prioriteres barn og unge. Samiske festivaler som har innslag for eller med samiske barn og unge gis støtte, likedan teatervirksomhet. Sametinget støtter informasjonskontoret for samisk ungdom Infonuorra, jf. boks 9.1.

Sametinget forvalter en egen tilskuddsordning for barns oppvekstvilkår. I 2008 prioriterer Sametinget prosjekter som bidrar til utvikling av nye arenaer, møteplasser og formidlingsformer for barn og unge, prosjekter som bidrar til å overføre tradisjonskunnskap og styrke samisk språk, på tvers av generasjoner, og arenaer som fremmer barns oppvekstmiljø lokalt i samiske områder (jf. sak 60/07). I 2008 fordeler Sametinget 1,9 mill. kroner i tilskudd til barns oppvekstvilkår.

Sametinget har gitt støtte til Tysfjord kommune til konfliktforebyggende ungdomssamling ved Notvatn i Tysfjord august 2007. Målsettingen med prosjektet var å bygge bro mellom de partene som har vært involvert i konflikter mellom tettstedene i Tysfjord kommune. Prosjektet bidro til å bryte ned fordommer mellom samene og den norske delen av befolkningen, og fremmet også samisk kultur og skapte gode relasjoner mellom ungdom fra de ulike delene av kommunen. Prosjektet ble av arrangøren og ungdommene beskrevet som meget vellykket.

Sametinget gir årlig støtte til ungdomsbladet Š, deler ut Sametingets idrettspris for ungdom og avholder Sametingets ungdomskonferanse i regi av Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU). SUPU er utnevnt til å være ungdommens talerør i Sametinget og er oppnevnt av Sametingsrådet for en periode for to år av gangen. SUPU har faste årlige møter med Sametingsrådet og deltar på Sametingets årlige møte med Barneombudet. I tillegg jobber SUPU også opp mot andre instanser, og er engasjert i ulike utvalg, råd og referansegrupper som Barents regionale ungdomsråd (BRYC), Europarådets ungdomskampanje, referansegruppen for de samiske veiviserne m.m.

Sametingets ungdomskonferanse skal være en møteplass og et forum for samisk ungdom hvor de kan samles, diskutere aktuelle problemstillinger for ungdom og utveksle erfaringer og ideer. SUPU har ansvaret for gjennomføringen av konferansen. I tillegg deltar medlemmene i SUPU på ulike konferanser og seminarer, både som ordinære deltakere og som foredragsholdere.

Se også Sametingets årsmeldinger 2006, punkt 7 og 2007, punkt 1.1.1.

9.5 Samiske barne- og ungdomsorganisasjoner

Barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for utviklingen av et dynamisk og demokratisk samfunn. Organisasjonenes arbeid er også viktig for å engasjere barn og ungdom i utformingen av samfunnet ut fra egne premisser og på forskjellig ideologisk grunnlag. Regjeringen vil derfor videreutvikle og aktualisere tilskuddsordningene som støtter opp under de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes virksomhet. I det samiske samfunnet er grunnlaget for spesialiserte organisasjoner ikke alltid til stede. Det er få rene samiske barne- og ungdomsorganisasjoner, særlig i områder der samene er i fåtall. Samiske barn og unges interesser inngår ofte i de lokale sameforeningenes virksomhet. Det er viktig å ta høyde for dette i utformingen av støtteordninger, også på lokalt og regionalt nivå.

Samiske ungdomsorganisasjoner har fått driftstilskudd fra Barne- og likestillingsdepartementets tilskuddsordning for grunnstøtte til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. I denne tilskuddsordningen stilles det krav til organisasjonenes størrelse og utbredelse. Det er likevel tatt hensyn til de forhold og muligheter som gjelder for organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag, deriblant samiske organisasjoner. Norske samers riksforbund fikk i 2007 kr 225 000 til sitt barne- og ungdomsarbeid.

De samiske ungdomsorganisasjonene vil spille en sentral rolle i utviklingen av ungdomssamarbeidet i Barentsregionen. Barents Regional Youth Forum (BRYF) har representanter fra urfolksungdom. Forumet vil få en rolle som pådriver og initiativtaker til videre utvikling av samarbeid i regionen.

9.6 Barnevernet

Det er et mål for regjeringen å videreutvikle et faglig godt barnevern med god flerkulturell kompetanse og god kunnskap om samisk barnevern i områder med samisk befolkning. Et barnevern til barnets beste innebærer et barnevern der også samisk språk og kultur oppleves som viktig og likeverdig. Ideelt sett betyr dette at barneverntjenesten i kommuner med samisk befolkning har kunnskap om og tar hensyn til det samiske kulturelle perspektivet i samhandling med klienten, i sine beslutningsprosesser og i sine avgjørelser/tiltak. Regjeringen bygger videre sin barnevernpolitikk på at foreldrene er barnas viktigste omsorgspersoner, og at det så langt det er mulig bør gis hjelp i familien og/eller i nærmiljøet og fra lokale forhold. Der foreldrene ikke strekker til, må samfunnet sikre barn og unge gode omsorgstilbud og oppvekstvilkår.

Som ledd i arbeidet med å spre kompetanse om kulturperspektivet i barnevernarbeidet i samiske områder, ytes det over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett driftstilskudd til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge. En viktig oppgave for senteret er å bidra til utvikling av kunnskap om barnevernets møte med det flerkulturelle samfunnet, med vekt på samisk barnevern. Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge ga i 2006 ut flere undervisningshefter om kulturperspektivet i barnevernet med utgangspunkt i barnevernsarbeid i samiske områder. Heftene handler om hvilke teoretiske og praktiske forankringer et kulturperspektiv i barnevernet bør ha. Temaheftene kan brukes i undervisningen for studenter i grunn- og videreutdanningene, og for ansatte i barnevernet. Barne- og likestillingsdepartementet arrangerte i juni 2007 en nasjonal konferanse om samisk kultur og oppvekst og temaet kultur og barnevernsarbeid ble presentert på denne konferansen.

Barne-, ungdoms- og familieetaten ble etablert i 2004, og består av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fem regioner. Etaten har bl.a. ansvaret for familievern og samlivstiltak, barneverninstitusjoner, fosterhjemstjenesten, familie- og nærmiljøbaserte tjenester, faglig bistand til kommuner på barnevernområdet, adopsjon m.m. Barne-, ungdoms- og familieetaten har 26 fagteam som samarbeider nært med det kommunale barnevernet for at det beste tiltaket blir valgt i den enkelte barnevernssak. Barne-, ungdoms- og familieetatens oppgaver er å gi barn, unge og familier som trenger hjelp og støtte tiltak med høy og riktig kvalitet uansett geografisk plassering i Norge. Etaten har også som oppgave å bidra til utvikling av et kunnskapsbasert barnevern som tar hensyn til kulturen.

Barne-, ungdoms og familieetaten, region nord (Alta), har et spesielt ansvar for å gi den samiske befolkningen et godt barnevernstilbud. Et mål for virksomheten er at barnevernet skal ivareta det samiske perspektivet i arbeidet med samiske barn og familier. Barne- og likestillingsdepartementet har gjennom tildelingsbrev presisert at det statlige barnevernet skal ivareta det samiske perspektivet og ha kunnskap om barnevernet i samisk kontekst.

Barne-, ungdoms- og familieetaten, region nord, skal gjennom rekruttering av fagfolk sørge for at regionkontoret, fagteam og andre utvalgte enheter har ansatte med samisk bakgrunn og som behersker det samiske språket og har god kulturforståelse. Barne-, ungdoms- og familieetaten skal videre sørge for at etaten kan gi samiske foreldre tilrettelagte tilbud av forebyggende karakter. Etaten skal sørge for et differensiert tilbud til barnevernet i kommunene når det er aktuelt å plassere barn utenfor hjemmet, med vekt på fosterhjemsbaserte løsninger. I saker som omhandler samiske barn skal det legges vekt på det generelle krav om at en først skal undersøke muligheten for plassering i barnets familie og nettverk. Barne-, ungdoms- og familieetaten, region nord, skal videre bidra til økt kunnskap og metodeutvikling.

Regionkontoret, fagteam Alta, og etatens fosterhjemstjeneste i Finnmark vurderer selv å ha god dekning blant sine ansatte i forhold til nordsamisk språkbeherskelse og kulturforståelse. Fagteam Alta fungerer som ressursteam for regionens øvrige fagteam. Region nord har tre institusjoner, to i Finnmark og en i Troms, med spesielt ansvar for å tilrettelegge opphold for ungdom med samisk bakgrunn. Fosterhjemstjenesten i Finnmark har rekruttert flere fosterhjem og ett beredskapshjem som kan ivareta samiske barns identitet og språkutvikling.

Barne-, ungdoms- og familieetaten har gitt Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge i oppdrag å utarbeide «Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov for barnevernet i samiske områder av Norge». Sluttrapport foreligger i mars 2008. Formålet med kunnskapsstatusen er å få en oversikt over bl.a. metoder og tiltak som kan fungere godt for samiske barn, unge og familier. Framtidig metodeutvikling skal bygge på resultater fra dette prosjektet og rapporten skal brukes som en del av kunnskapsgrunnlaget for en større implementering av metoder som tar hensyn til kulturelle særegenheter.

9.6.1 Utfordringer

Tidligere statlige dokumenter har gitt et bilde av et barnevern som kan bli bedre tilpasset samiske brukere for å kunne yte riktig hjelp til riktig tid til samiske barn og ungdoms beste. Dette gjelder blant annet språk, lokal kultur og tenkemåte, samiske tradisjoner og oppdragelsesformer m.m. (jf. NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning i Norge, St. meld. nr. 55 (2000 – 2001) Om samepolitikken og St. meld. nr. 40 (2001 – 2002) Om barne- og ungdomsvernet). Det er det siste året reist spørsmål om samiske barns rettigheter blir godt nok ivaretatt i dagens lov om barneverntjenester og om barnevernet tar nok hensyn til barns språklige og kulturell tilknytning. Media har bl.a. tatt opp saker hvor samiske barn har blitt flyttet til ikke-samiske fosterhjem.

Etter Grunnloven § 110 a påligger det staten å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Etter FNs barnekonvensjon artikkel 30 skal et barn som tilhører en minoritet eller urfolk ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bruke sitt eget språk og bekjenne seg til og utøve sin religion. Barnevernloven gir nærmere regler om hvilke hensyn som skal tas ved plassering i fosterhjem, institusjon eller i opplærings- eller behandlingsinstitusjon. Stedet for plassering skal etter § 4 – 15 velges ut fra hensynet til barnets egenart og behov for omsorg og opplæring i et stabilt miljø. Det skal også tas tilbørlig hensyn til at det er ønskelig med kontinuitet i barnets oppdragelse, og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Ved plassering i fosterhjem skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem (jf. forskrift om fosterhjem fastsatt 18. desember 2003 og retningslinjer for fosterhjem av 15. juli 2004, hvor det er det gitt nærmere regler om blant annet valg av fosterhjem til det enkelte barn).

Etter regjeringens vurdering blir samiske barns rettigheter godt ivaretatt gjennom Grunnloven, barnekonvensjonen og i dagens barnevernlov. Lovgivningen og politiske føringer må imidlertid følges opp med god praksis på systemnivå og i den enkelte sak. En utfordring kan være at barneverntjenesten mangler kompetanse til å vurdere betydningen av kulturell, språklig og religiøs tilknytning og kan mangle kunnskap om ulike lokale (moderne og gamle) tradisjoner i de samiske lokalmiljøene, samiske verdier og holdninger. En annen utfordring kan være å få ansatt personale i barnevernet som har kulturkompetanse og som i tillegg snakker samisk og forstår det samiske språkets betydning. En særlig utfordring er at det er flere samiske språk i bruk i Norge. Utfordringen kan videre være å finne et tiltak som både ivaretar barnets språklige og kulturelle tilknytning og som samtidig anses å være det beste tiltaket ut fra barnets øvrige individuelle behov. Det er f.eks. generelt vanskelig å skaffe fosterhjem, og det kan til tider være spesielt vanskelig å skaffe fosterhjem til barn med samisk eller minoritetsetnisk bakgrunn. Region nord har det siste året (2007) satset ekstra på rekruttering av samiske fosterhjem. De har rapportert om gode resultater og det rekrutteres flere samiske fosterhjem enn etterspørselen er i dag.

9.6.2 Strategier og tiltak

Regjeringen har på generelt grunnlag tillit til at barnevernet tilstreber å fatte avgjørelser på et godt faglig og juridisk grunnlag, og til at barnevernet forstår betydningen av å ha god flerkulturell kompetanse. Det er imidlertid fortsatt behov for å styrke og integrere den flerkulturelle kompetansen og det samiske perspektivet i både det statlige og kommunale barnevernet. Men selv under ideelle forhold vil det kunne finnes utfordringer og dilemmaer bl.a. fordi barnevernssaker ofte er sammensatte og komplekse og fordi det kan være ulike meninger om hva som er til barnets beste. Denne utfordringen er det også nødvendig å adressere.

Barne-, ungdoms- og familieetaten skal fortsatt ha fokus på utvikling av et kunnskapsbasert barnevern som tar hensyn til kulturen, og på å gi den samiske befolkningen et godt barneverntilbud i samsvar med bl.a. lovverket og politiske føringer. Den samiske befolkningen er bosatt i hele landet, og det bør derfor være et nasjonalt fokus på kompetanseutviklingen. Ved behov for konsultasjon og veiledning når det gjelder samiske barn, kan Bufetat region nord bistå andre regioner. Det vil bli sett nærmere på om særskilte behov i lule- og sørsamiske områder ivaretas tilfredsstillende innenfor dagens organisering.

Barne- og likestillingsdepartementet vil gjennom et flerårig kunnskaps- og kompetanseprogram, som ble iverksatt i 2007, bidra til å styrke kommunenes kompetanse om bl.a. barnevern i samiske områder. Rapporten «Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov for barnevernet i samiske områder av Norge», ferdigstilt mars 2008, skal brukes som en del av kunnskapsgrunnlaget for en større implementering av noen utvalgte kultursensitive metoder. Dette følges opp av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Det vil fra høsten 2008 starte et videreutdanningstilbud kalt «Barnevern i et minoritetsperspektiv» etter initiativ fra Barne- og likestillingsdepartementet. Tilbudet starter opp ved høgskolene i Lillehammer, Finnmark, Oslo og Telemark og innholdet i studiet bygger på NIBR-rapport 2007:10 «Flerkulturelt barnevern – en kunnskapsoversikt».

Familieråd er en modell hentet fra arbeid med urfolk i New Zealand, maoriene. Modellen kan brukes i alle typer saker, og er fleksibel i forhold til kulturelle referanserammer. Modellen trekker veksler på nettverket når det skal fattes beslutninger i barnevernet. Modellen er svært aktuell å implementere, og det har allerede vært gjennomført flere familieråd i samiske familier. Det er laget en implementeringsplan for modellen, og flere samiske kommuner vil i løpet av 2008 få tilbud om opplæring i familieråd. Modellen er også anvendelig i rekruttering av fosterhjem i barnets nettverk. Det er oversatt brosjyrer til nordsamisk.

Barne- og likestillingsdepartementet ønsker å være i dialog med Sametinget om framtidige strategier for å styrke barnevernets kompetanse om et samisk barnevern.