Om samepolitikken

11.1 Tiltak for likeverdige tilbud i helse- og sosialsektoren

Regjeringen har som mål at alle skal ha likeverdige helse- og sosialtjenester uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn. Dette forutsetter en aktiv politikk for å innarbeide et samiskspråklig og kulturelt perspektiv i tjenestene.

Sosial- og helsedepartementet har siden 1997 fordelt midler til oppfølging av NOU 1995:6 Samisk helse- og sosialplan. Innen rammen av disse midlene har Sametinget siden 1999 forvaltet tilskuddsmidler til opplærings- og utviklingstiltak i helse- og sosialsektoren. Midlene anvendes i hovedsak til utviklingstiltak for tilpassing av tjenestetilbudene til samiske brukeres behov, opplæring av personell i samisk språk og kulturforståelse, og tolketjeneste. Sametinget har dreid fordelingen av midlene mer i retning av utviklingstiltak. Kommunale og fylkeskommunale helse- og sosialtjenester mottar størstedelen av tilskuddsmidlene. For 2001 er beløpet som overføres til Sametinget 4,7 mill. kr, inklusive midler øremerket til stipend for samiskspråklige som utdanner seg i rehabiliteringsrelaterte fag. Sosial- og helsedepartementet og Sametinget har blitt enige om å forlenge perioden med tilskuddsmidler med ett år. Etter en evaluering vil regjeringen ta stilling til om Sametingets tilskuddsforvaltning fra 2003 skal fortsette som en permanent ordning, eller om formålet med ordningen bør ivaretas på annen måte. Det er ikke aktuelt å trappe ned innsatsen.

Sosial- og helsedepartementet har siden 1989 gitt tilskudd til Finnmark fylkeskommune til fagstillinger innen somatiske og psykiatriske spesialisthelsetjenester lokalisert i Karasjok og Lakselv. Dette var opprinnelig en del av helse- og ulikhetsprogrammet, og har som formål å bedre tjenestetilbudet i det samiske forvaltningsområdet i fylket. Tilskuddet er for tiden på 2,8 mill. kr årlig.

Finnmark fylkeskommune har under utarbeiding en plan for sin oppfølging av St.meld. nr. 25 (1996–97) Åpenhet og helhet – om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Oppfølgingsplanen vil bl.a. omhandle etablering av en familiebehandlingsenhet ved Barne- og ungdomspsykitarisk poliklinikk (BUP) i Karasjok, og utvikling av BUP Karasjok og Distriktspsykiatrisk senter i Lakselv til nasjonale kompetansebaser for psykisk helsetilbud for den samiske befolkningen. Dette innebærer at midlene som Sosial- og helsedepartementet setter av til formålet (inntil 20 mill. kr i årlige driftsutgifter) også skal dekke tilbud om veiledning og hospitering overfor andre fylkeskommuner og kommuner, samt eventuelle stillinger i andre samiske regioner knyttet til kompetansefunksjonen.

Vinteren 2001 iverksatte Sosial- og helsedepartementet og Rikstrygdeverket en stor informasjonskampanje i forbindelse med innføring av fastlegeordningen. Informasjon til alle voksne over 16 år ble sendt ut på både norsk og samisk i det samiske forvaltningsområdet. Samisk informasjon var tilgjengelig ved trygdekontor også utenfor området.

I 2001 etableres et senter for samisk helseforskning knyttet til Universitetet i Tromsø, geografisk lokalisert i Karasjok. Senteret vil ha oppgaver knyttet til dokumentasjon og forskning i helse- og sosialsektoren. Bakgrunnen er bl.a. at kunnskapsgrunnlaget om den samiske befolkningens helse og levekår og deres behov for tilpasninger av tjenestetilbudet er for svakt. Samtidig reflekteres den eksisterende kompetansen i for liten grad i undervisningen i helse- og sosialfaglig utdanning. Senteret vil kunne bli et knutepunkt mellom samiske fagmiljøer, utdanningsinstitusjonene, Sametinget og helsemyndighetene. Senteret vil også kunne spille en rolle i det internasjonale faglige samarbeidet om urfolksspørsmål i regi av World Health Organisation. Norge var medforslagsstiller til en resolusjon som ble vedtatt på Verdens helseforsamling i 2001, som vektlegger behovet for datainnsamling om urfolks helse. Regjeringen merker seg for øvrig at Sametinget ønsker å løfte internasjonale helse- og sosialspørsmål til behandling i Samisk parlamentarisk råd.

Det har etter hvert blitt en bedre geografisk spredning på forsøksvirksomheter som Sametinget gir tilskudd til. Likevel foregår fortsatt en stor del av virksomheten i forvaltningsområdet for samisk språk. Utenfor dette området er tilgangen på samiskspråklige tjenestetilbud marginal. I store områder, særlig i sørsamiske strøk, er det vanskelig å få til en radikal bedring av språksituasjonen i helsesektoren. Tolketjeneste er derfor et nødvendig supplement for å ivareta de forsvarlighetskrav og krav til brukermedvirkning/informert samtykke som inngår i helseretten. Det er ofte enklere å gjøre tjenestetilbudet mer tilpasset samiske brukeres kulturelle bakgrunn. For mange samer kan dette oppleves som vel så viktig som muligheten for å bli betjent på samisk språk.

11.2 Samisk innflytelse over helsetjenester til den samiske befolkningen

Regjeringen viser til at Sametinget og samiske fagfolk ønsker en formalisert samisk innflytelse over spesialisttjenestene i Indre Finnmark og andre tjenestetilbud som har et særskilt ansvar for den samiske befolkningen. Stortingets vedtak om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenestene (jf. odelstingsproposisjon nr. 66 (2000–2001) innebærer at sykehus og annen spesialisthelsetjeneste organiseres i ulike statlige driftsforetak forankret i regionale helseforetak med bestilleransvar. Sosial- og helsedepartementet har bedt Sametinget om forslag til personer som kan sitte i foretaksstyrene. Regjeringen vil også vurdere hvordan hensynet til den samiske befolkningen kan ivaretas i styringsdialogen mellom Sosial- og helsedepartementet og de regionale helseforetakene, jamfør behovene som påpekes i Sametingets årsmelding, pkt. 2.5. Forslag framlagt i revidert nasjonalbudsjett for 2001 om omorganisering av den sentrale helseforvaltningen, innebærer blant annet at fylkeslegene innlemmes i fylkesmannsembetet, og at det nåværende Statens helsetilsyn også får ansvar for tilsyn etter lov om sosiale tjenester. Tilsyn med helse- og sosialtjenester kan dermed drøftes samlet i dialogen mellom fylkesmennene og Sametinget, jf. kap. 5.

11.3 Videre utvikling av tjenestetilbudene, forskning og utdanning

Senter for samisk helseforskning vil prioritere å utarbeide dokumentasjon av eksisterende kompetanse i sektoren. Samtidig er det behov for en større samisk helse- og levekårsundersøkelse. Denne er nå under planlegging, og vil bli gjennomført i samarbeid med Statens helseundersøkelser i forbindelse med helseundersøkelsen for Troms og Finnmark. Det er også behov for undersøkelser om samiske brukeres tilfredshet med helse- og sosialtjenestene. Det neste steget vil være å få utdanningsinstitusjonene og beslutningstakere til å anvende denne kunnskapen.

Sametinget ønsker midler til et eget forskningsprogram for slike formål. Regjeringen legger til grunn at finansieringen av virksomheten ved Senter for samisk helseforskning har forskningsressurser knyttet til stillingene. Prosjekter som beskrevet over vil bli finansiert gjennom særskilte midler knyttet til oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. Utover dette må senteret søke Norges forskningsråd om midler til forskningsprosjekter.

Det er hittil bare innen psykisk helsevern at Sosial- og helsedepartementet har lagt til rette for nasjonale funksjoner i tjenestetilbudet til den samiske befolkningen. De faktiske behovene for overføring av kompetanse fra fagmiljøer, særlig i Indre Finnmark, til andre geografiske områder er også til stede innen andre tjenester. Departementet vil i første omgang vurdere om det somatiske spesialistlegesenteret skal ha noe av den samme rollen innen somatiske helsetjenester. Dette må i så fall ses i sammenheng med utviklingen av et nasjonalt elektronisk helsenett med tilrettelegging for telemedisinske tjenester.

Sosial- og helsedepartementet arbeider med løsninger for en nasjonal tolketjeneste og tolkeutdanning i sektoren, samt etablering av en informasjonstjeneste for samiske brukere av helse- og sosialtjenester. Retningslinjene for desentralisert sykepleierutdanning forutsetter at høgskolene prioriterer tilbud i kommunene med størst sykepleiermangel. Dette innebærer at det ikke blir påbegynt noen ny samiskspråklig sykepleierklasse ved Samisk høgskole i Kautokeino. Imidlertid er Karasjok en av de kommunene som vil bli prioritert ved opprettelse av nye veiledningsgrupper, og høgskolen i Finnmark vil bygge på erfaringene fra det samiskspråklige tilbudet. Sosial- og helsedepartementet oppfordrer universitetene til å fastholde og videreutvikle kvoteordningene for samiske studenter på de aktuelle studiene. Medisinsk fakultet ved universitetet i Tromsø har intensjoner om å ta et nordisk ansvar for medisinerutdanning med samisk profil, noe de-partementet ser svært positivt på.

11.4 Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen

Regjeringen vil høsten 2001 legge frem en handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge, jf. regjeringens høringsutkast av november 1999. Hovedprinsippet for tiltak for den samiske befolkningen er at tiltakene ytes innenfor de etablerte tjenestene, i tråd med prinsippet om individuell tilpasning. Dette er hjemlet i helselovgivningen.

Først og fremst er regjeringens handlingsplan en strategi for kunnskapsoppbygging, kompetanseheving hos helse- og sosialpersonell og en bevisstgjøring på forvaltningsnivå. Staten tar ansvar for å utvikle forskningsbasert kompetanse om helse- og levekårsforhold i den samiske befolkningen, og deres behov for ivaretakelse av samisk språk og kultur i helse- og sosialtjenestene. Utvikling av slik spisskompetanse vil ha betydning for undervisning om samiske forhold i helse- og sosialfaglig utdanning. Det er kommuners og fylkeskommuner/helseforetaks ansvar å følge opp denne strategien i de lokale tjenestene. Sametinget har vært kritisk til høringsutkastet til handlingsplan, på grunn av manglende tidsangivelser og økonomiske rammer for tiltakene, foruten store forsinkelser, jamfør årsmeldingens kap. 1.3. Regjeringen understreker at tempoet i gjennomføringen av tiltakene avhenger av de årlige budsjettvedtakene.

11.5 Tiltak

• Regjeringen vil finansiere en helse- og levekårsundersøkelse i samiske områder.

• Regjeringen vil høsten 2001 legge frem en handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge.