Samepolitikken

10.1 Barnehager for samiske barn

I 2007 var det 41 samiske barnehager i Norge med om lag 1000 samiske barn. De samiske barnehagene er etablert fra Vadsø i nord til Oslo i sør. Hovedvekten av barnehagene ligger i Finnmark. Antall samiske barnehager har vært relativt stabilt de senere årene, jf. figur 10.2. Samiske barn i norske barnehager kan få tilbud om samiskopplæring. Dette tilbudet har vært økende de senere årene, jf. figur 10.3. I 2007 fikk 14 norske barnehager med samiske barn tilskudd til samisk språkopplæring. Det er et mål at samiske barn skal få et barnehagetilbud tilpasset sitt språk og sin kulturbakgrunn. Kommunene har et spesielt ansvar for å sikre at samiske barn får et barnehagetilbudet som bygger på samisk språk og kultur, jf. barnehageloven § 8.

Figur 11.2 Barn i samiske barnehager 2002 – 2007

Kilde: Sametinget

Figur 11.3 Norske barnehager med samiskopplæring 2002 – 2007

Kilde: Sametinget

Å legge til rette for samiske barnehagetilbud i kommuner der samisk språk og kultur står svakt, er særlig viktig. Kommuner som er i en fase med revitalisering av samisk språk og kultur bør ta særlig hensyn til at samiske barn får møte samisk språk og kultur i barnehagen. Utvikling av samisk språk i barnehagen bør skje i et aktivt samspill mellom barnehage, foreldre og nærmiljø.

10.2 Sametingets rolle

Sametinget tildeler midler over Kunnskapsdepartementets budsjett til tilskudd til samiske barnehager, til utarbeidelse av pedagogisk materiell, til språkopplæring og til informasjons-, utviklings- og veiledningsarbeid i samiske barnehager og barnehager med samiske barn.

Det gis et eget tilskudd til barnehager som har vedtektsfestet at de bygger på samisk språk og kultur. Intensjonen med tilskuddet er å dekke de ekstrautgifter som et samisk barnehagetilbud medfører og sikre at samiske barn i barnehagene får mulighet til å utvikle og styrke sitt samiske språk og sin kulturbakgrunn. Sametinget forvalter tilskuddet og har utarbeidet retningslinjer for tildeling.

Sametinget og departementet har fast årlig samarbeidsmøte på administrativt plan. Sametinget samarbeider også med fylkesmennene om barnehagekonferanser, kompetansetiltak, utviklingsarbeid og nettverksarbeid. Kunnskapsdepartementet vil fra 2008 ta initiativ til to årlige samarbeidsmøter med Sametinget.

Se også Sametingets årsmeldinger 2006 (punkt 7.3) og 2007 (punkt 8).

10.3 Kompetanse og rekruttering

Kunnskapsdepartementet har 1. mars 2006 med hjemmel i § 2 i barnehageloven fastsatt forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Det samiske perspektivet er en integrert del av den nye rammeplanen. Rammeplanen for barnehagen fastslår at «samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor.»

Sametinget har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet utarbeidet veiledningsmateriell til rammeplanen. Det er blant annet utgitt et temahefte om samisk kultur i barnehagen. Dette er distribuert til alle landets barnehager. Videre skal det utarbeides et veiledningshefte for ansatte i samiske barnehager og barnehager med samiske barn.

Kunnskapsdepartementet iverksatte våren 2007 Kompetanse i barnehagen – strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007 – 2010. I kompetansestrategien forutsettes det et nært samarbeid med Sametinget i utforming av tiltak for den samiske barnehagesektor. Overordnet mål for kompetansestrategien er å videreutvikle barnehagen som lærende organisasjon med et aktivt forhold til kompetanseutvikling. Målgruppen er alle ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Fire fagområder blir prioritert i strategien: Språkmiljø og språkstimulering, barns medvirkning, samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole og pedagogisk ledelse.

Høgskolen i Vestfold gjennomførte i 2006 en kartlegging av tilbud og behov for etter- og videreutdanning i barnehagesektoren på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Kartleggingen konkluderte blant annet med at kompetanseplaner bør utvikles lokalt og ses i sammenheng med barnehagens funksjon og stilling i samfunnet.

På oppdrag fra Sametinget og Kunnskapsdepartementet har Samisk høgskole utarbeidet en kompetansekartlegging blant barnehageansatte i samiske barnehager og i barnehager med samiske barn. Kartleggingen viser at det er stort behov for etter- og videreutdanning for styrere, pedagogiske ledere og assistenter i samiske barnehager. Ansatte i samiske barnehager peker på de samme kompetansebehov som framkommer i kartleggingen fra Høgskolen i Vestfold, blant annet kompetanse om barns medvirkning, de minste barna i barnehagen, sammenheng barnehage-skole og pedagogisk dokumentasjon. I tillegg ble det pekt på at det var stort behov for kompetanse i tospråklighet, duodji og joik.

Personalet er den viktigste ressursen i barnehagen, og personalets samlede kompetanse er avgjørende for hva som blir formidlet og vektlagt i barnehagehverdagen. Sametinget har gjennom sitt veiledningsarbeid overfor samiske barnehager og barnehager med samiske barn påpekt at det er stort behov for at personalet har kompetanse i de ulike delene innenfor samisk kultur, levesett og samfunnsliv. Sametinget vil initiere tiltak for å øke kompetansen innenfor disse områdene. Herunder blir videreutdanningstilbud og forsøks- og utviklingsarbeid sentralt.

Det er regjeringens mål at bruken av samisk språk styrkes, og at samisk språk blir en ressurs for nye samiske generasjoner. Arbeid med språkutvikling må starte tidlig. Språkarbeid er et av de viktigste arbeidsområdene for barnehagene, og for samiske barn er tidlig og god språkstimulering avgjørende for å videreutvikle og bevare samisk språk. Det er særlig viktig å rette fokus mot lule- og sørsamiske områder hvor det samiske språket står svakt. Barnehageloven § 2 understreker eksplisitt at barnehagen skal ta hensyn til samiske barns språk.

Sametinget har arbeidet bevisst med språkutvikling i barnehager i flere år, blant annet gjennom konferanser, seminarer, veiledning overfor kommuner og enkeltbarnehager og ulike typer nettverk. Flere kommuner har ansatt egne språkmedarbeidere som veileder barnehager og skoler i utviklingen av det samiske innholdet i rammeplan og læreplan. Mange barnehager og kommuner har også gode erfaringer med ulike typer språkbadprosjekt. Andre har engasjert den eldre generasjon for formidling av samisk kultur og språk.

Den enkelte barnehageeier har ansvaret for at virksomheten har den nødvendige kompetanse for å drive i tråd med lov og forskrifter. Barnehageeier er ansvarlig for de ansattes kompetanseutvikling og skal stille nødvendige ressurser tilgjengelig til dette. Kunnskapsdepartementet har avsatt midler til kompetansetiltak. Barnehageeier kan søke om statlige kompetansemidler via kommunene. Det er viktig at kommuner og private barnehageeiere stimulerer samiske barnehager og barnehager med samiske barn til å søke om kompetansemidler. Her vil det særlig være aktuelt med midler innenfor satsingsområdet språkmiljø og språkstimulering.

10.3.1 Rekruttering av barnehagepersonale

Kunnskapsdepartementet la våren 2007 fram Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen 2007 – 2011. Den rekordstore veksten i antall barnehageplasser gjør at behovet for førskolelærere har økt de siste årene. Strategien skal imøtekomme de nasjonale rekrutteringsutfordringene. På bakgrunn av strategien og oppdatert kunnskap om utviklingen i sektoren, vil departementet utarbeide årlige tiltaksplaner.

Det er fortsatt en stor utfordring å rekruttere barnehagepersonale med samiskspråklig kompetanse. Når det gjelder pedagogisk personale, står den samiske barnehagesektoren overfor en dobbel utfordring: Det er vanskelig å rekruttere førskolelærere generelt og førskolelærere med samiskspråklig kompetanse spesielt. Samtidig er det viktig å beholde det personalet som allerede arbeider i barnehagen. Det er særlig behov for å utdanne førskolelærere med samiskspråklig kompetanse i sør- og lulesamisk språkområde. Likeledes er det behov for samisktalende personale i flere kommuner utenfor indre Finnmark.

Sametinget har siden 2002 hatt en egen ordning med stipend til førskolelærere og allmennlærere, blant annet innenfor læremiddelpedagogikk og språk. Det er blant annet gitt stipend til førskolelærere med fordypning i lulesamisk språk. Utfordringen er imidlertid at det er få søkere, og at et fåtall av disse oppfyller kriteriene som er satt for tildeling. Sametinget har særlig fokus på tiltak for å rekruttere barnehagepersonale i sin barnehageplan.

Samisk høgskole i Kautokeino er den eneste høgskolen som utdanner førskolelærere med samiskspråklig kompetanse. Samisk høgskole har enkelte år ikke hatt stort nok søkergrunnlag til å igangsette førskolelærerstudiet. En av årsakene kan være mangel på studiekompetanse hos søkerne. Samisk høgskole arbeider med ulike strategier for å møte behovet om generell studiekompetanse, og i tillegg vurderes modeller for desentraliserte opplegg for førskolelærerutdanning og etterutdanningstilbud.

I arbeidet med oppfølging av Handlingsplan for likestilling i barnehagen 2004 – 2007 har Sametinget og fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark hatt særlig fokus på rekruttering av mannlige førskolelærere, blant annet til samiske barnehager. Handlingsplanen skal videreføres i en strategi for likestilling i barnehagen og grunnopplæringen 2007 – 2012.

Det må arbeides systematisk med veiledning og utviklingsarbeid i barnehagene for å rekruttere til arbeid i samiske barnehager og for å kunne bidra til stabilitet i personalgruppen. Likeledes bør det stimuleres til nettverksbygging mellom samiske barnehager for informasjons- og erfaringsutveksling. Sametinget har i de siste årene tatt initiativ til en rekke nettverkssamlinger. Hovedhensikten med nettverkene er å bygge opp kompetanse, informere og spre gode erfaringer mellom de ansatte i barnehagene.

Det er først og fremst kommunen som barnehageeier og barnehagemyndighet og private barnehageeiere som har ansvar for å stimulere til utviklingsarbeid og nettverksbygging. Også interkommunalt samarbeid vil være viktig for å spre erfaringer, knytte kontakter og for motivasjon og inspirasjon. Fylkesmennene i Finnmark og Troms og Sametinget arrangerer årlige nasjonale konferanser for ansatte i samiske barnehager.

10.4 Utvikling av pedagogisk materiell

Det er fortsatt mangel på pedagogisk materiell tilpasset samiske barn og samiske barnehager. De siste årene er det utgitt læremidler på alle de tre samiske språkene. Sametinget har en læremiddelsentral med pedagogisk materiell for barnehage og skole. Det er behov for barnebøker, fagbøker, filmer, plakater, samisk inspirerte leker, CD med samisk musikk/joik og IKT-læremidler. Sametinget tildeles årlig midler fra Kunnskapsdepartementet til utvikling av pedagogisk materiell til bruk i samiske barnehager og barnehager med samiske barn.

10.5 Overgang barnehage – skole

I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vektlegges at barnehagen, i samarbeid med skolen, skal legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt SFO. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Det er særlig viktig at samiske barn og foreldre opplever kontinuitet i utdanningsløpet for å få videreutviklet språk og kultur.

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole er ett av satsingsområdene i Kunnskapsdepartementets strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Dette vil kunne bidra til økt lokal satsing gjennom for eksempel utviklingsarbeid, felles kurs og seminarer mellom barnehager og skoler. Midler som tildeles til kompetansetiltak i barnehagesektoren, kan ses i sammenheng med midler til kompetanseutvikling i grunnopplæringen.

Departementet skal for øvrig utarbeide en veileder om samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole.

10.6 Strategier og tiltak

• Som en oppfølging av Kompetansestrategien for barnehagen, vil Kunnskapsdepartementet invitere Sametinget til samarbeid om tiltak rettet mot den samiske barnehagesektor, bl.a. tilsyn.

• Kunnskapsdepartementet vil se behovet for rekruttering av pedagogisk barnehagepersonale med samisk språk- og kulturkompetanse i sammenheng med fordelingen av kompetansemidler i barnehagesektoren.

• Kunnskapsdepartementet vil fra 2008 ta initiativ til to årlige administrative samarbeidsmøter med Sametinget om utfordringer og tiltak i den samiske barnehagesektoren.