Om samepolitikken

12.1 Samiske kulturbygg

Samiske kulturhus er et sammensatt begrep. Det omfatter et vidt spekter av bygg, fra lokale kulturhus som i større eller mindre grad er tilpasset og blir brukt til samiske kulturformål, f.eks. Miljøbygget i Kautokeino, Miljøbygget i Tana og Kulturhuset i Karasjok, til samiske kultursentra som Lulesamisk Senter i Tysfjord og Sijti Jarnge i Hattfjelldal. De fleste av disse er også hus som benyttes av alle i lokalsamfunnene i forbindelse med kulturarrangementer. I samme kategori finnes også samiske museer som De Samiske Samlinger i Karasjok, Varanger Samiske Museum i Nesseby, og Saemien Sijte i Snåsa. Også et samisk kunstgalleri, som Saviomuseet i Kirkenes, må regnes med her.

12.1.1 Samlet plan for samiske kulturhus – ny prioritering

Samlet plan for samiske kulturhus fra 1995 er omtalt i St.meld. nr. 41 (1996–97) Om norsk samepolitikk. Kulturdepartementet fastslo at Sametinget med denne planen hadde tatt et meget positivt initiativ. Planen vil være et styringsverktøy for ivaretakelse og utforming av en langsiktig politikk på området. Kulturdepartementet støttet prinsippet om å sikre driftsfinansieringen av eksisterende kulturinstitusjoner før nye byggeprosjekter igangsettes. Departementet la til grunn at kulturhusene må finansieres av kommunen, fylkeskommunen og private, i tillegg til statlig tilskudd. I sin behandling av meldingen sa Stortinget seg enig i departementets syn og vurderinger, jf. Innst. S. nr. 145 (1997–98).

På dette grunnlaget behandlet Sametinget i juni 1999 Samlet plan for samiske kulturhus – ny prioritering. Sametinget understreket at arenaer for kultur- og språkutøvelse bør opprettes som et ledd i styrkingen av samisk språk og kultur. Sametinget viste til statens, fylkeskommunenes og kommunenes ansvar for finansiering av investering og drift. Sametinget vedtok at eksisterende institusjoner skal sikres tilfredsstillende driftsfinansiering før nye investeringer foretas. Dette gjelder følgende institusjoner (i prioritert rekkefølge): Saemien Sijte, Snåsa, Várjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum, Nesseby, Ája Samisk Senter, Kåfjord, Sijti Jarnge, Hattfjelldal, Samisk Kunstnersenter, Karasjok, Várdobáiki, Sør-Troms og Ofoten.

Sametinget la vekt på at driftsfinansieringen for eksisterende institusjoner og planlagte prosjekter må være avklart før Sametinget kan anbefale finansiering av investeringskostnader i forbindelse med utvidelse, kjøp av bygninger og oppføring av nybygg. Av nye investeringsprosjekter prioriterte Sametinget utbygging av Ája Samisk Senter i Kåfjord og dernest Várdobáiki i Sør-Troms og Ofoten.

Gjennom særskilte vedtak har Sametinget prioritert Østsamisk museumsanlegg i Neiden som samisk tusenårssted og Samisk Kunstmuseum i Karasjok. Sametinget ser ikke bort fra at andre prosjekter også kan gjennomføres dersom de er sikret driftsfinansiering og ellers er realistiske og realiserbare. Sametinget vil fortløpende ta stilling til slike prosjekter blant annet gjennom forslag til bevilgninger over statsbudsjettet.

12.1.2 Kulturdepartementets tilskudd til investeringer i kulturbygg

I St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, er det redegjort for Kulturdepartementets virkemidler ved finansieringen av investeringer til kulturbygg generelt og drift av museer, om foreliggende behov, planer, prosjekt og prioriteringer. Kulturdepartementets ordninger for investeringer i kulturbygg framkommer av tabell 12.1.

Kulturdepartementet vil utarbeide en investeringsplan for nasjonale kulturbygg og tusenårssteder og legge denne fram for Stortinget i budsjettet for 2002.

12.2 Museer

De samiske samlinger i Karasjok er det største samiske museet i Norge. Museet har status som et nasjonalt museum for samisk kultur, og mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet.

I tillegg får flere samiske muséer driftstilskudd over den såkalte museumstilskuddsordningen, som fungerer som et «spleiselag» mellom staten, fylkeskommunen og kommunen. Fordelingen av midlene er delegert til fylkeskommunen. Blant de muséene som mottar statlig driftstilskudd gjennom denne ordningen kan nevnes Kautokeino bygdetun, Tana Museum, Varanger Samiske Museum, Àrran lulesamisk senter, Tysfjord og De Sørsamiske Samlinger, Snåsa.

De største samiske gjenstandssamlinger forvaltes av Norsk Folkemuseum, Tromsø Museum og Vitenskapsmuseet ved NTNU i Trondheim.

De siste årene er det gjort mye for å gi den samiske kulturarven en fortjent plass i formidlingen av de historiske utviklingslinjene i Norge. Det er bl.a. gjort betydelige investeringer i samiske museumsbygninger og utstillinger. Sametinget har utpekt Østsamisk museum i Neiden som samisk tusenårssted.

Etter regjeringens vurdering er det nødvendig med en generell oppgradering av de samiske muséene. Behovet for sikring og teknisk konservering av samlingene bør kartlegges. Kulturdepartementet vil drøfte organiseringen og forvaltningen av de samiske muséene med Sametinget og de involverte fylkeskommunene og kommunene. Utgangspunktet vil være ønsket fra Sametinget om å få seg tillagt det samlede forvaltningsansvaret for de samiske muséene.

12.3 Biblioteker

12.3.1 Samisk spesialbibliotek

Samisk spesialbibliotek (SSB) er den sentrale samiske bibliotektjenesten med oppgaver knyttet til innkjøp, registrering, lagring og utlån av materiale på samisk og om samiske forhold. Fra 1983 har Samisk spesialbibliotek vært fullt ut statlig finansiert. Fra 1. januar 2000 overtok Sametinget ansvaret for, og forvaltningen av, Samisk spesialbibliotek.

Biblioteket flyttet i 2000 inn i nybygget for Sametinget og har fått tilleggsoppgaver i form av informasjonstjeneste og forvaltningsbibliotek for Sametinget. I budsjettet for 2000 ble det lagt inn en betydelig økning av statstilskuddet til biblioteket, slik at flyttingen til de nye lokalene kunne gjennomføres som planlagt. Ordningen med statlig tilskudd til SSB fra Kulturdepartementet vil bli videreført.

12.3.2 Andre biblioteker

Både i Árran lulesamisk senter i Tysfjord og Sijti Jarnge i Hattfjelldal er det biblioteker for samisk litteratur. Samlingene er ikke omfattende og tilfredsstiller ikke de behovene som finnes. Kulturdepartementet vil, sammen med Statens bibliotektilsyn, drøfte forholdene med de to bibliotekene og Sametinget med sikte på et økt litteraturtilbud.

Troms fylkesbibliotek, Universitetsbiblioteket i Tromsø og bibliotekene ved Nordisk Samisk Institutt og Samisk høyskole, begge lokalisert i Kautokeino, er også av sentral betydning for samiske bibliotekspørsmål.

12.3.3 Samiske bokbusser

Stortinget vedtok våren 2000 i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 62 (1999–2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. å legge tilskuddet til mobile bibliotektjenester inn i tilskuddsordningen for kommunene. Stortinget uttalte imidlertid at det var særlig behov for å sikre den mobile bibliotektjenesten i samiske kommuner på grunn av de store avstandene, behovet for å øke leseferdighetene i samisk og det etablerte grenseoverskridende samarbeidet på dette feltet med Sverige og Finland. Stortinget vedtok derfor at driftstilskudd til bokbusser i samiske områder på 3 mill. kr ikke skulle innlemmes i rammetilskuddet, men opprettholdes som tilskudd på Kulturdepartementets budsjett (Innst. S. nr. 252, 1999–2000). Departementet vil vurdere videre behovet for investeringstilskudd.

12.3.4 Samisk bibliografi

Mangelen på generelle oversikter over det som er skrevet om samiske forhold har i årtier vært en hindring for alle som har drevet forskning innenfor dette feltet. I årenes løp er det produsert en rekke bibliografier over ulike samiske emner, men de har vært avgrenset både faglig, geografisk og på andre måter. Dette var blant annet utgangspunktet for at arbeidet med en samisk bibliografi i 1979 ble tatt opp av Universitetsbiblioteket i Trondheim med støtte av NAVF.

Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana er ansvarsbibliotek for samisk bibliografi over samiskspråklig og samiskrelevant litteratur utgitt i Norge. Totalt blir ca 280 tidsskrifter og årbøker analysert årlig. Det arbeides med å utvide bibliografien til å dekke andre materialtyper enn bare papirbaserte tekster. Videre tar Nasjonalbiblioteket sikte på å utvikle et grensesnitt mot publikum som kan gjengi samisk tegnsett fullt ut slik dette er benyttet i selve basen. Det arbeides også med en samisk nasjonalbibliografi som dekker alle de nordiske landene. Prosjektet er bl.a. støttet av Nordisk Råd.

Begrunnelsen for valget av Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana som ansvarsbibliotek for Samisk bibliografi bygget på flere forhold, men det var viktig at biblioteket tilfredsstiller en rekke sentrale krav.

12.4 Arkiv

Samisk arkiv i Kautokeino er en stiftelse som ble etablert med permanent drift i 1995. Institusjonen arbeider med å ta vare på og gjøre tilgjengelig samiske privatarkiver, muntlig tradisjonsmateriale og annet materiale som dokumenterer samisk språk og kultur. Med samiske privatarkiver menes arkiver etter privatpersoner, organisasjoner, foreninger og andre virksomheter med samisk tilknytning. Samisk arkiv oppbevarer og betjener dessuten Kautokeino kommunes historiske arkiv.

Det foreligger planer om å utvikle et samisk arkiv-, informasjons- og dokumentasjonssenter med utgangspunkt i det som i dag er Samisk arkiv. Kulturdepartementet har i St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, varslet at man i samråd med involverte parter vil gjøre en samlet analyse av situasjonen for Samisk arkiv og aktuelle utviklingsplaner, for å klargjøre grunnlaget for framtidige tiltak i grenselandet mellom arkiv- og biblioteksektoren. I den forbindelse har Kulturdepartementet sendt de aktuelle utviklingsplanene på høring til en rekke berørte instanser. Den ordinære høringsfristen gikk ut 1. oktober 2000, og det er i alt kommet inn 14 uttalelser. Sametinget fikk oversendt høringsuttalelsene og la disse til grunn for sin uttalelse. Sametingets merknad forutsatte et grundigere utredningsarbeid, der fremtidig ansvar, rolle og oppgaver for samisk arkiv under Sametinget avklares. Dessuten mente Sametinget at samarbeidende institusjoner, både i norsk og nordisk sammenheng, må defineres, og at de ressursmessige behovene må utredes. Sametingets høringsuttalelse er oversendt til Samisk arkiv for kommentarer.

I en uttalelse fra Sametinget i tilknytning til Stortingets behandling av stortingsmeldingen, er Samisk arkiv nevnt blant flere tiltak som Sametinget ønsker å få overført ansvaret for. I Innst. S. nr. 46 (2000–2001) uttalte Familie-, kultur- og administrasjonskomitéen at den fant det vanskelig å ta stilling til de ulike henstillingene fra Sametinget på bakgrunn av at det dreide seg om problemstillinger som krevde nærmere utredning. Det var imidlertid komitéens oppfatning at flere av problemstillingene var viktige med tanke på bevaring og videreutvikling av den samiske kulturen. Komitéen ba derfor regjeringen foreta en samlet vurdering av de foreslåtte tiltakene.

De spørsmålene som reiser seg i tilknytning til institusjonen Samisk arkiv og de aktuelle utviklingsplanene, er til behandling i Kulturdepartementet som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving.

12.5 Teater og festivaler

Institusjonaliseringen av et eget samisk teater, Beaivvás, har betydd svært mye for samisk teater, språk og kultur. Eksistensen av et livskraftig samisk teater har stor betydning for formidlingen av samisk språk og kultur.

Samisk musikk er et område hvor enkelte grupper og artister har nådd et høyt nivå av profesjonalitet og kvalitet, på tross av at institusjonaliseringen av samisk musikkliv er lite utviklet.

12.5.1 Beaivvás Sámi Teáhter

Beaivvás Sámi Teáhter ble etablert i 1981 og har fått driftstilskudd fra staten siden 1987. Teatret er en av fem nasjonale teaterinstitusjoner og får 100 pst. av det offentlige tilskuddet fra staten. Beaivvás Sámi Teáhter har fast scene i Kautokeino, men en vesentlig del av virksomheten skjer på turne i de samiske kjerneområdene i Finnmark, Sverige og Finland. I 2000 produserte teatret 5 oppsetninger med i alt 65 forestillinger. Det samlede publikumsbesøket for all aktivitet var 8 707 personer.

Beaivvás Sámi Teáhter spiller på samisk, noe som gjør teatret avhengig av oversatt dramatikk og produksjon av ny samisk dramatikk. Teatret er derfor en sentral aktør i arbeidet for utvikling av dramatikk i samisk språkdrakt og teatret har en sentral rolle som kulturbærer gjennom dramatisering av samiske eventyr og sagn.

12.5.2 Samisk musikkfestival

Samisk musikkfestival arrangeres årlig i Kautokeino i tilknytning til den samiske kulturfestivalen «Påskefestivalen». Festivalen arrangeres i et samarbeid mellom Kautokeino sameforening, Kautokeino kommune og Beaivvás Sámi Teáhter. Målet med festivalen er å bidra til presentasjon og utvikling av joik og nyere samisk musikk. Sami Grand prix inngår i festivalen. Festivalen har i 2001 mottatt kr 206 000 i statlig tilskudd fra Norsk kulturråd.

12.5.3 Riddu Riu festivalen

Riddu Riu ble arrangert for tiende gang sommeren 2001. Festivalen arrangeres årlig i Kåfjord i Troms. Festivalens målsetting er å presentere bredden i samisk kultur og samiske artister og være et møtested for ungdom på Nordkalotten. Riddu Riu har videre som formål å presentere samisk kultur som del av en internasjonal urfolkskultur med vekt på urfolk- og minoritetskultur i de nordlige områdene av verden. For 2001 har festivalen mottatt 200 000 kroner i statstilskudd fra Norsk Kulturråd, en økning på 120 000 kroner i forhold til 2000.

12.5.4 Kunstnerstipend

Minst fire arbeidsstipend skal gå til samiske kunstnere, jf. St.prp. nr. 1 (2000–2001) for Kulturdepartementet. Av de samiske kunstnere som nå har arbeidsstipend, er det tre kvinner og tre menn. To samiske kunstnere har stipend fra ordningen «arbeidsstipend for yngre nyetablerte kunstnere». Stipend til samiske kunstnere blir tildelt av Utvalget for statens stipend og garantiinntekter etter innstilling fra stipendkomitéen for samiske kunstnere, og i henhold til Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, dvs. på samme måte som andre kunstnerstipend. De samiske kunstnerorganisasjonene oppnevner komitéen.

12.6 Media

12.6.1 Presse

Samiske aviser har vært, og vil fortsatt være, i en særstilling i forhold til andre aviser. Ikke minst er dette knyttet til at samene utgjør en minoritet i Norge som har et spesielt behov for aviser om samiske forhold, både på samisk og på norsk. Avisene står dessuten sentralt i samisk språkrøkt og er mer enn en informasjonskilde. Avisene er viktige for å spre kunnskap om gjeldende rettskrivning og den fellesnordiske skriftform.

Lese- og skrivekunnskapen i samisk språk er begrenset, jf. kap. 7 og 10. På bakgrunn av dette er grunnlaget for svakt til at markedet alene kan finansiere samisk avisdrift. Det er dessuten vesentlig dyrere å produsere samiskspråklige publikasjoner enn norskspråklige, såvel mht. investeringer i teknisk utstyr som kostnadene forbundet med oversettelse av stoffet. Det er derfor nødvendig med statlig støtte for å opprettholde en samisk presse. Støtten til de samiske avisene begrunnes ut fra avisenes kulturelle verdi og det offentliges ansvar for økonomiske rammer som sikrer en levedyktig samisk presse. Støtten ytes i dag som et fast grunntilskudd og et variabelt tilskudd. Grunntilskuddet skal være like stort for alle avisene i ordningen og skal samlet utgjøre 2/3 av bevilgningen til samiske aviser. Det variable tilskuddet skal beregnes i henhold til avisenes utgivelseshyppighet og med differensierte satser for sider produsert på norsk og samisk. Den høyere satsen for samisk språk skal bl.a. ivareta hensynet til merkostnader ved avisproduksjon på samisk. I tillegg mottar avisene distribusjonstilskudd som beregnes ut fra abonnementsopplag sendt via Postverket og gjelder alle avisene i Finnmark.

Dagspresseutvalget (NOU 2000: 15 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte) foreslo at den kvenske avisen Ruijan Kaiku gis støtte over samme post og at støtten til de fem avisene under denne posten økes til 9 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2001 er tilskuddet til samiske aviser økt til 10 mill. kroner. Dette er en økning på 2 mill. kroner i forhold til 2000.

12.6.2 Film

Det har årlig blitt bevilget kr 250 000 til prosjektet «samisk språk på film» ved Norsk filminstitutt. Arbeidet er rettet mot teksting av kinofilm og video, lydversjonering til samisk av barnefilm og enkelte undervisningsfilmer, støtte til kommersiell videodistribusjon av samiske tekster og støtte til lansering av samiske filmprosjekter. Det er utgitt en egen katalog over filmene. Katalogen er distribuert særlig til samisktalende områder.

Som en prøveordning over en treårs periode ble det avsatt midler til støtte av samisk filmproduksjon. Støtten er kanalisert via Nordnorsk filmsenter AS. Erfaringene med ordningen har vært positive. Fra og med år 2000 er ordningen derfor gjort permanent.

12.6.3 Kringkasting

Det samiske kringkastingstilbudet domineres fremdeles av NRK Sámi Radio. I tillegg finnes det et lite antall private samiske nærradiostasjoner. Disse drives imidlertid stort sett uten tilskudd fra staten, idet det er en forutsetning at annen kringkastingsvirksomhet enn Norsk rikskringkasting skal drives uten statlige tilskudd.

Lokalradioer med program på samisk kan imidlertid få tilskudd fra Audiovisuelt produksjonsfond. Ved tildeling av midler til nærradioformål skal det etter retningslinjene for dette fondet særlig tas hensyn til søknader fra etniske og språklige minoriteter. Fra 2002 vil denne tilskuddsordningen forvaltes av Statens medieforvaltning.

NRK Sámi Radios posisjon er styrket i det samiske samfunnet, og de samiske sendingene har blitt en viktig arena, både for politisk meningsutveksling og for den samepolitiske debatten. Utbygging av Sámi Radio til et fullverdig analogt samisk radio- og fjernsynstilbud fortsetter i 2001, med opprettelsen av samiske nyhetssendinger på fjernsyn. Dette var opprinnelig planlagt som et fellesprosjekt mellom NRK, SVT i Sverige og YLE i Finland. YLE har imidlertid inntil videre trukket seg fra prosjektet, men sendingene vil starte opp som et samarbeid mellom NRK Sámi Radio og SVTs sameradio i Sverige.

De nordiske sameradioene har gått sammen om etableringen av Saami Web som ble åpnet i forbindelse med det nordiske kulturministermøtet i København 5. mars 1999. Hensikten med Saami Web er først og fremst å gjøre nyheter og kulturstoff om og fra samisk miljø tilgjengelig på Internett.

12.7 Idrett

Denne idretten er organisert i egne idrettsforbund med tilsluttede lag og medlemmer i Norge, Sverige og Finland. Disse er igjen organisert i en fellesnordisk organisasjon, Nordisk Samisk Idrettsforbund. Samisk Idrettsforbund Norge (SVL-N) har 46 tilsluttede lag i seks fylker med omlag 2000 medlemmer.

Kulturdepartementet er for tiden inne i en dialog med SVL-N, Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite (NIF) og Sametinget, med sikte på å finne fram til en samarbeidsform som kan bidra til videre utvikling av sameidretten i Norge.

12.8 Kulturminneforvaltningen

Utviklingen av en egen samisk kulturminneforvaltning har vært et viktig satsingsområde på 1990-tallet. Fra 1. september 1994 har Samisk kulturminneråd fungert som forvaltningsorgan for samiske kulturminner og kulturmiljøer parallelt med fylkeskommunen som regionalt forvaltningsorgan for den øvrige kulturminneforvaltningen. Målsettingen har vært å verne samiske kulturminner og kulturmiljøer på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur.

Fra 1. januar 2001 er Samisk kulturminneråd nedlagt som eget organ og arbeidsfeltet er lagt direkte inn under Sametinget (jf. kap. 4.5.1). Samarbeidet mellom den samiske kulturminneforvaltningen og naturforvaltningen må styrkes ved etablering av vern etter naturvernloven og forvaltning av naturvernområder. Det er også viktig at situasjonen for den samiske kulturminneforvaltningen, og samarbeidet med den regionale kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen, ivaretas i den videre utviklingen av kulturminnearbeidet på regionalt og lokalt nivå.

12.9 Samisk byggeskikk

Husbanken har ansvaret for det statlige byggeskikkarbeidet. Dette arbeidet foregår både på sentralt hold i Husbanken og ved avdelingskontorene, blant annet i Hammerfest. Avdelingskontorene har styrket kontakten og videreutviklet faglige nettverk til kommuner, fylkeskommuner og byggebransjen. I tillegg er det arbeidet med å øke den generelle bevisstheten om den lokalt og regionalt forankrede byggeskikken, for eksempel gjennom synliggjøring i media. Husbanken gir også konkret veiledning og oppfølging av prosjekter. Dette blir positivt mottatt i Nord-Troms og Finnmark, hvor det er særlig viktig å samordne og utnytte fagressursene best mulig. Det kan gis særskilte tilskudd til god byggeskikk, til klimatilpassing og til energiøkonomisering. Husbanken har også muligheter for å bidra til finansiering av prøveprosjekter, for eksempel for å utvikle særskilte samiske hustyper.

I Finnmark og Nord-Troms er det bygd mange standardiserte typehus. En viktig årsak til dette er nedbrenningen under 2. verdenskrig. Resultatet er ikke alltid like godt og praktisk for brukerne.

I den senere tid er det gjort en del forsøk på å reise samisk inspirerte bygg. Det er ikke åpenbart at det finnes noen spesiell byggeskikk eller formuttrykk som kan kalles samisk i den eksisterende boligmassen i dag. I primærnæringssammenheng er det heller snakk om en egen boform som krever andre typer planløsninger enn de vanlige typehusene. Det etterlyses bl.a. mer funksjonelle løsninger som gjenspeiler de årtidsavhengige arbeidsaktivitetene for folk som er tilknyttet primærnæringer. I praksis kan det bety at det er behov for grovkjøkken og stort kjøkken/arbeidsrom.

Klimaet gir også spesielle utfordringer, bl.a. med ekstremt store temperaturforskjeller mellom sommer og vinter, og det tar også lang tid før noe gror til. Det er derfor behov for å tenke på energiøkonomisering ved utformingen av bygningene, og å ta særskilte hensyn i byggeprosessen for å sikre mot unødige skader i vegetasjon og terreng.

Når det gjelder stedsutvikling, tomtevalg og boligønsker har Kautokeino kommune sett på flyttsamenes situasjon i boligområdene. De har behov for større tomter, mer lagringsplass og muligheter for transport av arbeidsredskap.

12.9.1 Bokollektiv for aldersdemente i Karasjok

Med utgangspunkt i behovet for å skape trygghet og et gjenkjennelig miljø for de demente, er dette prosjektet inspirert av boformer i lavvo og gamme. Til sammen 16 boenheter i smågrupper er fordelt på tre bygg i tilknytning til et helsesenter. I lavvoen og gammen er det et ildsted i midten og de eldre sover i ytterkanten. I bokollektivet er kjøkkenet plassert i midten og boenhetene rundt i U-form. Overlyset fra røykåpningen i lavvoen og gammen er illustrert ved at fellesrommet har takvinduer og større høyde enn boenhetene. Bygget bæres av skråstilte søyler.

12.10 Tiltak – kultur

• Kulturdepartementet vurderer ytterligere overføring av kulturtiltak til Sametinget. Vurderingene skjer i samarbeid med Sametinget og berørte organisasjoner/institusjoner.

• Regjeringen planlegger en oppfølging av arbeidet med samisk byggeskikk i 2002–2003, bl.a. i form av et Nord-Skandinavisk samarbeid, der også samer fra sørsameområdet bør medvirke.

12.11 Kirken i de samiske områdene

Hovedtyngden av tiltak spesielt rettet mot den samiske befolkningen skjer fortsatt i de nordsamiske områdene. Tiltakene er i hovedsak kanalisert gjennom Samisk Kirkeråd, men også fra Nord-Hålogaland bispedømmekontor og fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er det iverksatt tiltak.

12.11.1 Kirkens tiltak for samisk språk

Samelovens språkregler stiller krav til den kirkelige virksomheten, særlig innen forvaltningsområdet for samisk språk. De prestegjeld som omfattes av språkreglene ligger alle i Nord-Hålogaland bispedømme. For tilsetting i prestestilling i de prestegjeld som ligger i dette området kreves at man behersker samisk, eventuelt at man gjennomfører samisk språkopplæring. Prester i forvaltningsområdet for samisk språk skal kunne forrette gudstjenesten og kirkelige handlinger på samisk. Samelovens språkregler omfatter også annet kirkelig personell i forvaltningsområdet. Opplæring i samisk språk i den kirkelige utdanningen er et viktig satsingsområde i de flerspråklige områdene. Det er blant annet lagt til rette for språkopplæring i samisk for prester og andre kirkelige ansatte i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Opprettelsen av stillinger som statlig tilsatte kirketolker har hatt stor betydning for formidling av kirkens budskap på nordsamisk. En egen stiftskapellan i Nord-Hålogaland bispedømme har særskilt ansvar for den kirkelige betjeningen av spredtboende samer. Det er også satt i verk enkelte tiltak i sør- og lulesamiske områder, men disse er mindre omfattende enn for de nordsamiske områdene. I Nidaros bispedømme har en kapellan et særskilt ansvar for de samiske områdene.

Samisk kirkeliv skal være en naturlig og integrert del av det øvrige kirkelivet i Norge. Arbeidet med oversettelse av bibeltekster og annet materiell til samisk vil være et viktig bidrag for å realisere denne målsettingen. Det gis årlige tilskudd til Det norske bibelselskap for arbeidet med en ny nordsamisk bibeloversettelse. Prosjektet er et samarbeid mellom bibelselskapene i Norge, Finland og Sverige. Da oversettelsen av Det nye testamentet til nordsamisk var ferdig i 1998, startet oversettelsen av Det gamle testamentet. Dette oversettelsesarbeidet ventes å vare i ti år. Bibelselskapet har også stått for oversettelse av Markusevangeliet til sørsamisk. Arbeidet med lulesamiske bibeltekster er et annet viktig satsingsområde.

12.11.2 Samisk kirkeråd

Lov om Den norske kirke (kirkeloven) krever at det skal være samisk representasjon i de tre nordligste bispedømmerådene, henholdsvis et nord-, lule-, og sørsamisk medlem. Loven utvider dessuten antallet representanter på Kirkemøtet slik at man skal være sikret representasjon fra Samisk Kirkeråd dersom Kirkerådet selv gjør vedtak om det.

Samisk Kirkeråd er oppnevnt i 1992 etter vedtak i Kirkemøtet, og rapporterer til Kirkemøtet. Rådet har som hovedoppgave å samordne kirkens innsats blant samer, og arbeide for å bedre folks kjennskap til samisk kirkeliv. Stillingen som daglig leder av rådet finansieres over statsbudsjettet. Fra 1. august 2000 er det stilt midler til disposisjon for en ny, fast stilling som samisk språkkonsulent i Kirkerådet. Intensjonene er blant annet å styrke arbeidet med oversettelse av sentrale kirkelige dokumenter til samisk. Språkkonsulenten er tilknyttet Samisk kirkeråd, som har sekretariat sammen med Kirkerådet i Oslo. Det er et mål for regjeringen å legge til rette for å styrke samisk kirkeliv i Den norske kirke, med Samisk kirkeråd som en sentral aktør.

Med opprettelsen av Samisk kirkeråd har den Norske kirke fått et representativt organ som kan fremme og følge opp tiltak for samisk kirkeliv. Kirkemøtet har vedtatt at samisk kirkeliv skal være et satsingsområde. Kirkemøtets strategidokument for 1999–2002 skisserer noen av hovedsatsingsområdene for Samisk Kirkeråd i tiden framover. For at samisk kirkeliv skal være en integrert og likeverdig del av det øvrig kirkelivet, er det blant annet viktig å videreføre arbeidet med tilpasning av kirkens liturgier til samisk språk og musikk, og utvikling av mer materiell på samisk, særlig i de lule- og sørsamiske språkområdene.