Samepolitikken

11.1 Sametingets rolle, ansvar og oppgaver innen opplæring

Sametingets myndighet på opplæringsområdet framkommer først og fremst av opplæringsloven § 6 – 4. Sametinget har ansvar for utarbeiding av læreplaner for samiske elever på grunnskolen og for opplæring i samisk og særskilte samiske fag i den videregående opplæringen. Sametinget har også ansvar for å gi forskrifter om samisk innhold i de ulike fagområdene, jf. kap. 11.4.

Videre gir Sametinget pedagogisk veiledning og informasjon om samisk opplæring. Sametinget arbeider for å sikre tilgang og kvalitet på læremidler, forvalter midler til utvikling av læremidler, og informerer om og låner ut læremidler til skoler og barnehager. Sametinget forvalter ulike stipendordninger innenfor utdanning. En av disse, utdanningsstipend til samisk ungdom, ble overført fra departementet til Sametinget i 1993. Øvrige stipendordninger har Sametinget selv etablert.

Samisk utdanningsråd ble opprettet i 1976 og var en av de første samiske institusjonene som ble opprettet. Samisk utdanningsråd var direkte underlagt departementet. Rådets oppgaver var å vurdere opplæringstiltak for den samiske befolkning, utarbeide og bearbeide læreplaner innenfor rådets ansvarsområde, godkjenne lærebøker, veilede personell i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring, følge opp arbeidet med skriftlige veiledninger, følge opp etterutdanningen og yte sakkyndig rådgivning til skolemyndigheter på alle tre forvaltningsnivåer. Et læremiddelsenter ble opprettet som en avdeling under utdanningsrådet.

I 1993 ble Sametinget gitt myndighet til å oppnevne Samisk utdanningsråd. Samtidig fikk Sametinget også myndighet til å oppnevne styret for de statlige samiske videregående skolene og styret for den samiske grunnskolen i Hattfjelldal.

Da Samisk utdanningsråd ble nedlagt fra 2000 ble rådets sekretariat (ca. 25 stillinger) lagt til Sametingets administrasjon. Det ble samtidig etablert en egen 50-post for Sametinget på departementets budsjett (jf. kap. 7.1.1). Bevilgningen dekker administrative ressurser og utgifter til produksjon og utvikling av læremidler.

Sametinget har i stor grad de samme oppgavene på opplæringsområdet som Samisk utdanningsråd hadde. Sametingets rolle i forhold til Kunnskapsdepartementet er imidlertid av en annen art enn den Samisk utdanningsråd hadde, jf. kap. 7.4 om Sametingets formelle stilling. I dialogen med Sametinget legger Kunnskapsdepartementet konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter til grunn. Det gjennomføres for øvrig faste dialogmøter på administrativt nivå mellom Sametinget og departementet.

Se også Sametingets årsmeldinger 2006 (punkt 8) og 2007 (punkt 9).

11.2 Samisk i grunnopplæringen

Staten har det overordnede ansvaret for at elever i grunnopplæringen får oppfylt retten til opplæring i samisk uavhengig av bosted, og for at det gis opplæring etter læreplanverket Kunnskapsløftet/Kunnskapsløftet – Samisk. Dette innebærer at staten har ansvaret for å fastsette lover og forskrifter som ivaretar forpliktelsene, for å tildele ressurser for gjennomføring av ulike tiltak, samt for å føre tilsyn med virksomheten. Det samiske læreplanverket tilrettelegger for at elevene skal få opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv gjennom hele den 13-årige grunnopplæringen.

Departementet har fått signaler om at de tilbudene som den samiske befolkningen får, på en del områder ikke er tilfredsstillende. Det gjelder bl.a. hvorvidt de får innfridd opplæringsretten, opplæringens kvalitet og innhold, og hvordan opplæringen tilrettelegges. Departementet antar at det er forholdsvis store variasjoner. Fylkesmannen i Finnmark sier for eksempel at der får alle oppfylt retten, mens andre tilbakemeldinger kan tyde på at opplæring i samisk settes inn i løpet av skoleåret, og ikke ved skolestart. Departementet mener det er bekymringsfullt dersom barn og unge som ønsker og har rett på samiskopplæring, ikke får denne retten oppfylt og/eller får opplæringstilbud som ikke imøtekommer deres opplæringsbehov. For å bidra til at elevene (barn, unge og voksne) både i grunnskolen og videregående opplæring får ivaretatt sin opplæringsrett, er det forutsatt at fylkesmennene i forbindelse med tilsynet bl.a. understreker kommunenes og fylkeskommunenes plikt til å gi opplæring i samisk i samsvar med gjeldende lov og regelverk, jf. opplæringsloven §§ 6 – 2 og 6 – 3. Når det gjelder tilsyn for grunnskolen, har Sametinget observatørstatus under Fylkesmannen i Finnmarks tilsyn med samiske grunnskoler. Sametinget ønsker også å delta i tilsyn i barnehager med samiske barn. Departementet vil se nærmere på hvordan en kan legge bedre til rette for at Sametinget kan delta ved tilsyn i kommuner som har samiske barn i barnehage- og grunnskolealder.

Fram til 1997 fikk lærere som underviste i/på samisk en tidsressurs på 10,75 pst. av timetallet til slik undervisning (konverteringsressurs). Læ­r­er­ne kunne bl.a. bruke konverteringsressursen eller deler av denne til utvikling av læremidler. I 1997 ble konverteringsressursene for spesialundervisning og undervisning i og på samisk slått sammen og tildelt skolen som én pott, som ble fordelt blant lærerne etter lokal vurdering på skolen. Fra 2001 ble konverteringsressursen omgjort til ressurs for byrdefull undervisning og redusert med 15 pst. Hvordan ressursen skal fordeles, avgjøres av skolene etter drøftinger med de tillitsvalgte. Kunnskapsdepartementet hadde tidligere ansvaret for avtaler som bl.a. leseplikt for lærerne, herunder konverteringsordninger. KS overtok ansvaret for disse ordingene i 2004 når det gjaldt kommunale og fylkeskommunale skoler.

For de samiske skolene har staten fortsatt ansvar for den ressursen som gis for byrdefull undervisning. Det samlede tilskuddet som gis til skolene, er redusert minimalt for de samiske skolene. 10,75 pst. av timetallet som gis til undervisning i og på samisk, minus 15 pst., disponeres fortsatt av skolene og kan gis som redusert leseplikt for lærere som underviser i og på samisk.

Fylkesmannen i Finnmark har utarbeidet en brosjyre som gir orientering om rettigheter for opplæring i samisk, rutiner ved søknad om timer til opplæring, alternative opplæringsformer og Sametingets ansvar og arbeidsoppgaver. Brosjyren distribueres årlig til de øvrige fylkesmennene. Det kan imidlertid være behov for mer informasjon til foreldre og elever om retten til opplæring i og på samisk, og også om klageadgang. Videre bør skoleeiere, særlig utenfor samiske distrikt, få bedre informasjon om hvilken plikt skoleeier har til å gi opplæring i og på samisk, og om økonomiske ordninger i forbindelse med denne plikten. Departementet vil legge til rette for å bedre distribusjonen av informasjon om opplæringsrettigheter m.v., slik at den blir lettere tilgjengelig for mottakerne.

11.2.1 Samisk grunnskoleopplæring

I henhold til opplæringslovens kapittel 6 har barn i grunnskolealder i samiske distrikt individuell rett til opplæring i og på samisk. Utenfor samiske distrikt har elever rett til slik opplæring dersom det er minst ti elever i en kommune, og dersom gruppene kan videreføres med minst seks elever, jf opplæringsloven § 6 – 2. Departementet ser at lovfesting av rett til samiskopplæring har bidratt til at samiske barn og unge får en økt trygghet til å bruke morsmålet sitt i alle sammenhenger. I tillegg gir opplæringen en innsikt i egen kultur som medvirker til at de i langt større grad enn tidligere blir stolte av sin bakgrunn og får muligheter til å bringe sine tradisjoner videre.

Sametinget har ønsket å endre opplærings­loven slik at også grunnskoleelever bosatt utenfor samiske distrikt skal ha individuell rett til opplæring på samisk. Departementet mener at dette vil være vanskelig å gjennomføre på grunn av mangel på kvalifiserte lærere til slik opplæring og lavt rekrutteringsgrunnlag til utdanningene, jf. kap. 12.1.1 der det også påpekes at det er forholdsvis bedre søkning til nye studietilbud, men at det fortsatt er store utfordringer knyttet til rekruttering. En endring av opplæringsloven slik Sametinget ønsker, vil bety utstrakt bruk av fjernundervisning. Slike tilbud vil i mange tilfeller dekke opplæringsbehov som ikke kan imøtekommes på andre måter. Fjernundervisningstilbudene varierer både i kvalitet og omfang for de tre samiske språkene, og variasjonene gjelder organisering, bruk av teknologi, tilgjengelig kompetanse og ikke minst tilgang på læremidler, jf kap. 11.5. Departementet vil vurdere om det kan legges til rette for at flere som ønsker opplæring på samisk, kan få tilbud om dette for eksempel ved endring av reglene om krav til gruppestørrelse. Før en slik ordning eventuelt iverksettes, vil departementet kartlegge hvordan de eksisterende ordninger fungerer, og det må kostnadsberegnes hva en individuell rett uavhengig av bosted vil koste. Inntil dette er utredet, vil departementet legge vekt på å sikre retten til opplæring i samisk og oppfordre de kommuner utenfor samiske distrikt som ønsker å gi opplæring på samisk, til å nytte tilbud om fjernundervisning.

Det ble i forbindelse med reformen for grunnskolen i 1997 for første gang laget et eget parallelt læreplanverk for den samiske skolen (L97/L97S). Med Kunnskapsløftet ble dette utvidet til også å omfatte videregående opplæring, se kap. 11.2.2. Faget samisk språk og kultur er etter ønske fra Sametinget utelatt i Kunnskapsløftet.

Som tabell 11.1 viser, er det skoleåret 2007/2008 nedgang i antall elever som får opplæring i nordsamisk. Reduksjonen er først og fremst i Finnmark, der antallet som tar nordsamisk som andrespråk har sunket fra 1086 elever i skoleåret 2006/2007 til 959 i inneværende skoleår. I Troms er antall elever som velger samisk, stabilt, mens det er oppgang i Nordland. Fylkesmannen i Finnmark har ikke gjort noen undersøkelser om årsaken til nedgangen, men har overfor Kunnskapsdepartementet pekt på at nedgangen kan skyldes organisering av tilbudet. Opplæring i samisk (og finsk) kommer i tillegg til de andre fagene, og timene legges parallelt med timer i andre fag eller som 7. time. Det kreves mye av elevene dersom de skal nå kompetansemålene i fagene, og det er stort frafall i opplæringen. I tillegg er fagene små, og lærerne blir veldig alene rundt opplæringen. Videre er det få læremidler og mangel på kvalifiserte lærere. Kommunene er heller ikke alltid like villige til å tilrettelegge opplæringen slik at den blir best mulig.

Fylkesmannen i Finnmark ønsker å finne ut hvorfor det er nedgang i antall elever som tar samiskopplæring. I samarbeid med fylkesmennene i Troms og Nordland ønsker Fylkesmannen i Finnmark å sette i gang et forsk­ningsprosjekt for å finne årsakene til forskjellene mellom fylkene. Samisk høgskole er oppfordret til å se på saken.

Når en ser tabell 11.1 og 11.2 under ett, går det fram at antall elever som velger opplæring i ett av de samiske språkalternativene, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk, var stigende mellom 1997 – 2006. Det totale antall elever som velger en form for samiskopplæring, ble noe redusert da samisk språk og kultur ble utelatt, mens antall elever som velger samisk som første- eller andrespråk hadde en viss økning i skoleåret 2006/2007. I Kunnskapsløftet inngår kunnskap om samisk språk og kultur i langt flere fag enn tidligere, og i tillegg skal alle elever i landet få denne kunnskapen, jf. kap. 11.6.1. Departementet vil imidlertid følge utviklingen og ser det som et mål å øke antall elever som velger samisk også utenfor Finnmark og de samiske distriktene.

Elever som velger samisk, har til sammen 190 timer (á 60 minutter) mer enn andre elever i løpet av de sju første årene i grunnskolen. Dette blir vurdert som nødvendig for å gi rom for to språk uten at det går ut over omfanget av og måloppnåelsen i de andre fagene. På skoler eller i områder der de fleste eller alle elevene har opplæring både i norsk og samisk, blir de ekstra timene sett på som en naturlig del av timeplanen. Departementet vil øke kunnskapen om hvordan elevene selv oppfatter sin opplæringssituasjon, bl.a. når det gjelder lengre skoledag. I forbindelse med timetallsutvidelsen i grunnskolen har departementet lagt til grunn at den planlagte økningen også skal gjelde fag- og timefordelingen for elever som har samisk. I høringsbrevet er det bedt om at de høringsinstansene det gjelder, spesielt ser på forslaget om utvidelse av timetallet i samisk/norsk som førstespråk vil være hensiktsmessig siden timetallet allerede er høyt for disse elevene. Høringsinstansene bes også kommentere om timene eventuelt bør fordeles med halvparten på førstespråk og halvparten på andrespråk. Dersom det ikke gjennomføres ytterligere styrking av timetallet i samisk/norsk som førstespråk, vil det nåværende timetallet på 916 i samisk/norsk førstespråk kunne deles med 604 timer på 1.-4. årstrinn og 312 timer på 5.-7. årstrinn.

Over Kunnskapsdepartementets budsjett gis det årlig et eget øremerket tilskudd til samiskopplæring for å medvirke til at det blir gitt opplæring i samsvar med § 6 – 2 i opplæringsloven. Midlene nyttes til delvis å kompensere for kommunenes ekstra utgifter for de elevene som velger samisk, og delvis til å styrke lærernes kompetanse i samisk språk og kultur. Kommunene har plikt til å gi elever i samiske områder undervisning i og på samisk dersom elevene ønsker det. Mange kommuner har overfor departementet gitt uttrykk for at tilskuddet bare dekker en del av utgiftene. Regjeringen er opptatt av at alle elever skal få opplæring i samsvar med sine rettigheter. Utdanningsdirektoratet skal i 2008 evaluere tilskuddsordningen til samisk i grunnskolen. Denne evalueringen vil blant annet kunne si noe om hvorvidt kommunenes økonomi påvirker elevenes opplæringstilbud i samisk.

Innføringen av Kunnskapsløftet medførte en del endringer også i den samiske opplæringen. Bl.a. får elevene nå ikke opplæring i faget samisk språk og kultur, men i samisk som første- eller andrespråk. Det er for tidlig å si om dette gir elevene bedre grunnlag for videre opplæring eller hvordan elevene selv vurderer denne endringen. For å få kartlagt hvordan samiskopplæringen blir tilrettelagt og fungerer, vil det bli satt i gang en undersøkelse av kvaliteten og omfanget på det samiske opplæringstilbudet.

11.2.1.1 Sørsamisk og lulesamisk i grunnopplæringen

Som statistikken viser, er det få elever som får opplæring i lulesamisk og i sørsamisk. Ca 2000 personer snakker lulesamisk, og de fleste av disse bor i Sverige. Sørsamisk er et truet språk, og bosetningene som har brukt dette språket, er små og spredte. I den senere tid har det vært bevisst innsats for å bevare språket, og opplæring for nye generasjoner barn er selvfølgelig av avgjørende betydning for at dette skal lykkes. Fylkesmannen i Nordland har vært prosjektleder for prosjektet Sørsamisk opplæring ved hjemmeskolen, der statlig støtte har medvirket til et opplegg med fjernundervisning og hospitering for sørsamiske elever på flere steder i landet. Elevene har vært knyttet til egen hjemmeskole og mottatt den daglige opplæringen i sørsamisk i form av fjernundervisning fra en samisk skole, f.eks. Sameskolen i Midt-Norge, Hattfjelldal. Elever fra Elgå oppvekstsenter har også deltatt i prosjektet, og de samiske elevene derfra har deltatt i hospiteringsopphold ved Snåsa.

Boks 12.1 Elgå-prosjektet

Figur 12.2 Engerdal kommune i Hedmark

Sametingets språkmotiveringsprosjekt (2001 – 2006), utført under veiledning av Samisk høgskole i samarbeid med Engerdal kommune, har satt fokus på situasjonen til sørsamisk språk. Målsettingen er at barna, etter å ha fått opplæring i og på sørsamisk både i barnehage og skole, skal være tospråklige når de går ut av ungdomsskolen. I og med at kompetansen i sørsamisk blant foreldrene er svært variabel, har besteforeldregenerasjonen deltatt som viktige ressurspersoner. Resultatene fra prosjektet viser bl.a. at barna som var med i prosjektet, daglig bruker sørsamisk som kommunikasjonsspråk og at de har en positiv holdning til sørsamisk språk. Regjeringen er svært positiv til dette arbeidet. Engerdal kommune har i 2007 og 2008 fått bevilget 500 000 kroner årlig for å videreføre arbeidet. Bevilgningen gis over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.

Prosjektet er nå inne i en ny fase, der det er utviklet en nettside til hjelp for lærere. Foreløpig er nettsiden lite brukt, og en arbeider for å forbedre versjonen. Det tas sikte på lansering i 2008.

Fjernundervisning er en helt sentral forutsetning for å sikre språkopplæring for sørsamiske elever. Elgå har eget fjernundervisningsstudio og kan utvikle tilbud om fjernundervisning til elever ved andre skoler ved behov. Det sørsamiske språksamfunnet står likevel overfor store utfordringer, både fordi det er mangel på lærere med kompetanse i sørsamisk og mangel på læremidler på sørsamisk i hele det sørsamiske området. Utdanningsdirektoratet har meldt at interessen for sørsamisk vokser, og antall elever som har sørsamisk i videregående opplæring, er økende.

Fylkesmannen i Nordland samarbeider med Sverige med tanke på å sette i gang et prosjekt med sørsamisk på tvers av landegrensene.

Departementet vurderer mulighetene for at Fylkesmannen i Nordland skal få i oppgave å koordinere tiltak for lulesamisk opplæring tilsvarende den oppgaven fylkesmannen i dag har med koordinering av sørsamiske tiltak.

11.2.2 Samisk videregående opplæring

Samer i videregående opplæring har rett til opplæring i samisk, jf opplæringsloven § 6 – 3. For å bidra til at samiske elever/lærlinger i videregående opplæring får opplæring i samsvar med rettighetene sine, gis det øremerket tilskudd til slik opplæring. Våren 2007 var det 285 elever/lærlinger i videregående skoler som utgjorde tilskuddsgrunnlaget til opplæring i samisk 1. Dette er en svak reduksjon fra 2006 da 305 elever og 5 lærlinger utgjorde tilskuddsgrunnlaget.

Det gis samiskopplæring i videregående skoler i sju fylkeskommuner og ved tre private skoler. De fleste elevene/lærlingene får opplæring i Finnmark (139) og Troms (92), mens det i Oslo i 2007 var tre og i Akershus en elev/lærling som fikk samiskopplæring. Det var totalt 38 elever som fikk opplæring i Nordland. 11 av disse fikk opplæring i lulesamisk, 23 i nordsamisk og fire i sørsamisk. I Hedmark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble det gitt opplæring i sørsamisk, med henholdsvis to, to og åtte elever.

Departementet har ikke fått tilbakemeldinger om at elever ikke får oppfylt retten til å få opplæring i samisk innenfor videregående opplæring, men det har kommet henvendelser om at enkelte steder har store utfordringer knyttet til å organisere gode og tilrettelagte opplæringstilbud. Dette kommer bl.a. av det er få elever og mangel på kvalifiserte lærere.

Det ser nå ut til å være en tendens til at interessen for samiskopplæring øker, spesielt i kystområdene, der flere etter hvert velger samisk som andrespråk. Det er viktig at det informeres tilstrekkelig til elever, foreldre og skoleeiere, slik at alle vet hvilke rettigheter og ordninger som gjelder, samt at disse blir ivaretatt. Ved en økende interesse for opplæring i samisk, vil kravene om gode tilbud øke. Departementet vil derfor fortsatt følge utviklingen og ha oppmerksomhet mot at det gis tilbud i samsvar med elevenes rettigheter.

Figur 12.3 Samiskopplæring i videregående skole

11.2.3 Samisk for voksne i grunnopplæringen

Når det gjelder grunnopplæringen for voksne (kap. 4A i opplæringsloven), vurderes retten til opplæring i og på samisk noe annerledes enn for barn og unge. For at voksne skal få opplæring i samisk, er det naturlig at de er samer, og normalt bør krav om opplæring i samisk imøtekommes for en voksen same som trenger grunnskoleopplæring.

Om voksne samer også skal få grunnskoleopplæring på samisk, må derimot vurderes i det enkelte tilfellet ut fra om slik opplæring er nødvendig for at opplæringen for voksne skal bli forsvarlig.

Når det gjelder opplæring i samisk for voksne i videregående opplæring, må de samme forhold gjelde som for grunnskoleopplæringen for voksne. Av opplæringsloven § 6 – 3 (som ikke gjelder direkte for voksne) går det fram at alle samer i ordinær videregående opplæring har rett til opplæring i samisk.

Det er ikke lovfestet rett til opplæring på samisk for samiske elever i ordinær videregående opplæring, og det samme legges til grunn for voksne samer som får opplæring etter § 4A-3 i opplæringsloven.

Sameloven § 3 – 8 omtaler rett til opplæring i samisk. Dette dreier seg imidlertid om noe annet enn de rettighetene som følger av opplæringsloven, og i premissene til denne bestemmelsen heter det bl.a. at «Retten innebærer at enhver kan kreve å få gjennomgå relevant voksenopplæringskurs i samisk som morsmål innenfor de gjeldende regler for voksenopplæring.»

Det er ikke eget tilskudd til opplæring i samisk for voksne. Midlene til opplæringen, både alfabetiseringsopplæring og grunnopplæring, må dekkes innenfor rammene til kommuner og fylkeskommuner, og tilretteleggingen av slike tilbud er den enkelte kommunes/fylkeskommunes ansvar. Det er derfor viktig at de prioriterer opplæringsmidlene i samsvar med regelverk og opplæringsbehov.

På grunn av langvarig fornorskningsprosess er det flere generasjoner samisktalende som ikke kan lese og skrive morsmålet sitt. Gruppen er lite forsket på, men det er stor spredning i alder, geografi og nivå av analfabetisme. Mange av morsmålsanalfabetene er også tradisjonsbærere, men har liten eller ingen muligheter for å overføre sine kunnskaper i et skriftbasert samfunn.

Det er kommunens ansvar å gi grunnopplæring og opplæring i grunnleggende ferdigheter, men flere har pekt på at det ikke er rimelig at de samiske kommunene skal dekke utgiftene til grunnleggende alfabetisering for sin voksne samisktalende befolkning. Bl.a. sier Troms fylkeskommune at det der bor mange samer som ikke kan språket, og en alfabetiseringskampanje er ett av målene i samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunen.

For å bedre situasjonen vil Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet invitere Sametinget til å delta i et prosjekt om samisk morsmålsanalfabetisme, der en i første omgang skal kartlegge behov og avgrense målgruppen for et slikt prosjekt.

I forbindelse med at voksne fikk rett til grunnskoleopplæring, utarbeidet Vox en brosjyre, «Ny sjanse. Voksnes rett til utdanning», som også foreligger på samisk, F-4131SA. Videre er det i St.meld. nr. 16 (2006 – 2007) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring foreslått at departementet skal sette i gang motivasjons- og informasjonsarbeid om voksnes opplæringsrett. Informasjon rettet mot samer bør være en naturlig del av dette arbeidet.

I Grunnskolens informasjonssystem (GSI) registreres ikke antall voksne som får opplæring i eller på samisk innenfor grunnskoleopplæringen, og det finnes heller ikke oversikt over antall voksne i videregående opplæring som får opplæring i samisk, og om de dermed får den samiskopplæringen de har lovmessig krav på. Departementet ser det som hensiktsmessig å få kartlagt omfang av og behov for samiskopplæring for voksne, fordi dette vil kunne gi bedre grunnlag for eventuelt å iverksette mer relevante tiltak.

11.2.4 Strategier og tiltak

Kunnskapsdepartementet vil konsultere med Sametinget om de opplæringstiltakene som det tas sikte på å sette i verk.

• Kunnskapsdepartementet vil kartlegge i hvilken grad elever ikke får oppfylt sine rettigheter til et fullverdig opplæringstilbud i samisk, og hvordan dette eventuelt kan bedres.

• Som en følge av at faget samisk språk og kultur ikke er videreført i Kunnskapsløftet, er det totale antall som velger samiskopplæring noe redusert. Departementet vil følge utviklingen og se den i sammenheng med den undersøkelsen som fylkesmennene i de tre nordligste fylkene ønsker å sette i gang for å se på antall elever som velger samisk.

• Departementet vil iverksette en elevundersøkelse om hvordan samiske elever i grunnopplæringen, også utenfor samiske distrikt, opplever sin egen opplæringssituasjon. Departementet vil vurdere om det kan legges til rette for at flere som ønsker opplæring på samisk, kan få tilbud om dette, f.eks. gjennom fjernundervisning. I første rekke tar departementet sikte på å legge best mulig til rette for at alle får innfridd sin rett til opplæring i samisk.

• Når interessen for opplæring i samisk øker i videregående opplæring, vil det også bli økt oppmerksomhet på kvaliteten på tilbudene. Departementet vil derfor fortsatt følge utviklingen og påse at det gis tilbud i samsvar med elevenes rettigheter.

• På bakgrunn av de forslagene som er framkommet i forbindelse med vurderingen av forvaltningsansvaret for de statlige samiske videregående skolene i arbeidsgrupperapporten og i Sametingets vedtak i saken, vil Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Sametinget, Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark fylkeskommune finne fram til hvordan forvaltningsansvaret best kan ivaretas.

• Departementet vil sørge for at det framskaffes et bedre kunnskapsgrunnlag over behovet for samiskopplæring blant voksne, og antall voksne som får samiskopplæring.

• Kunnskapsdepartementet ved Utdanningsdirektoratet vil, i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og med invitasjon til Sametinget, sette i gang et prosjekt om samisk morsmålsanalfabetisme. Prosjektet må bl.a. fastsette og avgrense hvem som vil ha behov for samisk morsmålsopplæring og kartlegge hvor mange som ønsker å benytte et slikt tilbud. På bakgrunn av resultatene kan en vurdere tiltak om opplæring for de samiske morsmålsanalfabetene som inkluderes i målgruppa. Det bør vurderes samarbeid med alfabetiseringskampanjen som Troms fylkeskommune og Sametinget tar sikte på å sette i gang.

11.3 Fjernundervisning

Opplæringsloven åpner for at opplæring i samisk kan gis på alternative måter når lærer med samisk kompetanse ikke er tilgjengelig. Slik alternativ opplæring vil som regel omfatte fjernundervisning/nettlæring, hospitering/integreringsopphold ved en samisk skole og ambulerende lærer/besøks­lærer.

Fjernundervisning kan bidra til å øke motivasjonen for elever som ønsker å lære samisk, og tilgang til digitale læremidler av høy kvalitet blir viktig for å tilrettelegge gode tilbud.

Regjeringen vil arbeide videre for at alle elever skal få tilbud om fjernundervisning som er av høy kvalitet uavhengig av bosted og av hvilket samisk språk de benytter.

Fjernundervisningen har delvis vært organisert som prosjekter som har hatt språkvitalisering som mål, og det er gjort gode erfaringer med denne satsingen. Det vil bli utarbeidet en samlet plan for fjernundervisning i samisk, bl.a. for å legge til rette for ordinær og forutsigbar drift av fjernundervisning på alle de tre samiske språkene.

For å utnytte potensialet og dra nytte av stordriftsordninger og samarbeid bør man komme fram til mer enhetlige ordninger også når det gjelder valg av teknologi. Et fullverdig nettbasert undervisningstilbud forutsetter tilgang til bredbånd. Regjeringen vil derfor arbeide for at nordområdene får full bredbåndsdekning.

For fullt ut å utnytte det pedagogiske potensialet i elektroniske medier er det nødvendig med utvidet kunnskap i pedagogisk bruk av IKT, og det er behov for videre- og etterutdanning i IKT for lærere som skal gi slik undervisning. Skoleeiere og skoleledere bør oppfordre og legge til rette for at lærere som har ansvar for fjernundervisning, deltar i kompetanseutvikling med fokus på pedagogisk bruk av IKT.

Fjernundervisningstilbudet Davvin er spesielt rettet mot personer som ikke har forkunnskaper i samisk. Sámás er utviklet for voksne med nordsamisk som morsmål og som ikke kan lese og skrive samisk. Kursprisen refunderes når alle innleveringene er besvart, slik at tilbudene blir gratis for deltakerne.

11.3.1 Strategier og tiltak

• Regjeringen vil arbeide videre for at alle elever som ikke kan følge ordinær undervisning skal få tilbud om fjernundervisning og at kvaliteten på denne skal være høy uavhengig av bosted og av hvilket samisk språk de benytter.

• I løpet av 2008 skal Utdanningsdirektoratet utarbeide en plan for samisk fjernundervisning. Planen skal omhandle bruk av læremidler, kompetanseutvikling og bredbånd. Det er viktig at arbeidet også omfatter forslag til felles retningslinjer for hvordan fjernundervisningstilbudene kan tilrettelegges, slik at det blir større likhet og bedre helhet i de tilbudene som gis, og at det tas hensyn til både skoleeiere og tilbyderskoler.

• På bakgrunn av erfaringene fra ulike prosjekter vil departementet arbeide for ordinær og forutsigbar drift av fjernundervisning på alle de tre samiske språkene.

11.4 Utvikling og innføring av Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet – Samisk (LK06-S)

Da opplæringsloven trådte i kraft i 1999, fikk Sametinget vesentlig større innflytelse og ansvar for utvikling av læreplaner. Opplæringslovens § 6 – 4 beskriver Sametingets ansvar for innholdet i opplæringen, som med innføringen av Kunnskapsløftet nå blir prøvd ut i praksis.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk består i likhet med det nasjonale læreplanverket for Kunnskapsløftet av tre deler:

Del I: Generell del er felles for alle elever i Norge og er videreført fra tidligere læreplanverk. Det er her slått fast at «Samisk språk og kultur er en del av denne felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om. Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur».

Del II: Prinsipper og rammer for opplæringen – Samisk. Sametinget har tilpasset prinsipper og rammer for opplæringen til samiske forhold.

Del III: Læreplaner for fag består av parallelle likeverdige planer for grunnopplæringen i fagene mat og helse, musikk, KRL, naturfag, samfunnsfag, historie, geografi og religion og etikk. Disse planene skiller seg fra de nasjonale planene ved at de er tilpasset samiske forhold og brukes i opplæringen i grunnskoler i samisk forvaltningsområde, i samiske videregående skoler og ved andre læresteder som tilbyr opplæring etter disse planene. Hensikten med den samiske tilpasningen er at fagene skal ivareta den samiske dimensjonen i et større samfunnsperspektiv. Dette innebærer at læreplanene som nyttes i engelsk og matematikk, er identiske med nasjonale læreplaner, mens det er egne samiske planer for duodji og samisk språk.

Fagenes struktur og hovedområder i de parallelle planene er likeverdige med de nasjonale planene og inneholder både nasjonale og spesifikke samiske kompetansemål. Målet er at den enkelte læreplan skal utgjøre en helhet og sikre samiske elevers kompetanse både i samisk og nasjonal sammenheng, jf. ILO-konvensjon nr.169 artikkel 27 og 29.

De særskilte samiske læreplanene er fastsatt av Sametinget. Samisk som førstespråk og samisk som andrespråk er gjennomgående læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring innenfor Kunnskapsløftet. Læreplaner i samisk som andrespråk legger til rette for to ulike progresjoner gjennom hele grunnopplæringen. Etter ønske fra Sametinget er faget samisk språk og kultur ikke ført videre fra L97 til Kunnskapsløftet – Samisk.

I henhold til opplæringslovens § 6 – 4 skal alle norske elever ha « opplæring om den samiske folkegruppa og om språket, kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppa i tilknyting til dei ulike fagområda. Innanfor rammer fastsette av departementet gir Sametinget forskrifter om innhaldet i slik opplæring». Det er første gang Sametinget har hatt formell myndighet til å fastsette det samiske innholdet i nasjonale planer. De nye læreplanene innført med Kunnskapsløftet vektlegger i større grad enn tidligere samisk innhold.

Det samiske innholdet i de nasjonale planene ble fastsatt før man ferdigstilte læreplanene i Kunnskapsløftet – Samisk. Planene i K06-S er utviklet i samarbeid mellom læreplangrupper nedsatt av Sametinget. Forslagene er drøftet i administrative og politiske konsultasjonsmøter mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet. På denne bakgrunn har departementet fastsatt de parallelle likeverdige læreplanene for grunnskolen, dvs. K06-S.

For videregående opplæring er det fastsatt særskilte samiske planer i samisk historie og samfunn, samisk musikk og scene, samisk visuell kultur, design og duodji vg 2 og 3 og reindrift vg 2 og 3.

Departementet ser det som prinsipielt viktig at den opplæringen som gis etter Kunnskapsløftet – Samisk er likeverdig med opplæringen som gis etter Kunnskapsløftet for øvrig, slik at de samiske elevene får tilsvarende kompetanse som andre norske elever.

11.4.1 Samarbeid over grensene

Sametingene i Norge, Sverige og Finland har vedtatt å arbeide for samnordiske læreplaner i blant annet samiske språk og duodji. I områder med få elever og vanskelig tilgang på lærekrefter, som for eksempel i sørsamiske områder, kan det være en god løsning at skoler på begge siden av grensen samarbeider om undervisningen, jf kap. 12.1.1. Også mangelen på samiske læremidler kan avhjelpes noe ved samarbeid over landegrensene.

Europarådets charter for regions- og minoritetsspråk (jf. kap. 19.3.1) art. 14 Grenseoverskridende kontakter forplikter statene til å legge til rette for og fremme samarbeid over landegrensene, bl.a. på opplæringsområdet.

Den sørsamiske bosetningen omkring Elgå strekker seg inn i Sverige, og det har vært drøftinger med svenske myndigheter om eventuelt samarbeid om samisk opplæring over grensen. Etter et møte på embetsmannsnivå i mars 2006 skulle representantene for det svenske departementet drøfte spørsmålet nærmere, blant annet i forhold til egne hjemler for forsøksvirksomhet. Videre utspill fra Sverige er ikke kommet, men spørsmålet om grunnskolesamarbeid over grensene er stadig aktuelt, og departementet vil fortsatt følge opp saken.

Samarbeidet med Finland har i første rekke vært knyttet til skolesamarbeidet mellom skolene i Sirma og Utsjok som siden 1999 hatt et tett samarbeid. Samarbeidet har særlig vært begrunnet med ønsket om å ta vare på og utvikle samisk språk, kultur og identitet. Skolene har felles undervisning to dager i uken i norsk, finsk, samisk, engelsk og matematikk. Elevene følger sitt lands læreplan og er administrativt tilknyttet sitt lands skole. Skolene i Sirma og Utsjok bytter lærere i enkelte timer. Lærerne er ansatt i sine respektive kommuner. Samarbeidet mellom skolene er et viktig bidrag til å styrke samisk språk og kultur i de to bygdene.

Boks 12.2 Sameskolen i Troms

Figur 12.4 Målselv kommune i Troms

Sameskolen i Troms er en internatskole etablert i 1983 i Målselv kommune. Initiativet til etableringen av skolen kom fra foreldre i reindriften. Skoleåret 2007 – 2008 er 25 elever tilknyttet skolen. 12 av disse er fulltidselever som bor hjemme eller på internatet. Elever med samisk som morsmål har undervisning på samisk. Elever som ikke har samisk som morsmål, men som skal bli fullt ut tospråklige gis språkbad- eller immersionundervisning. 9 elever, fra Nordland, Nord-Trøndelag og Rogaland, gis fjernundervisning. 3 elever fra Nordland og Tromsø hospiterer ved skolen, én uke pr. måned eller annenhver måned. Skolen, internatet og kjøkkenet har rundt 14 årsverk, og de aller fleste ansatte har samisk som morsmål.

Skolen har i 2005 utviklet Boazoprošeakta (reinprosjektet) for å trekke tradisjonell samisk kunnskap inn i skolehverdagen. Hver elev får en reinkalv som de skal temme i løpet av vinteren. Elevene deltar i bl.a. oppsett av reingjerde (måling, innkjøp, bygging), laging av grimer og annet utstyr til reinen, foring, temming og kjøring med slede.

Sameskolen i Troms har en internasjonal profil. Skoleåret 2006 – 2007 hospiterte en russisk forsker og to elever ved skolen (prosjekt LENA). Formålet var å se på muligheten for å lage en tilsvarende skole i Jakutsk i Sibir, for å beskytte evenfolkets språk og kultur. Flere urfolk i de sirkumpolare områdene har vist interesse for kombinasjonen «vestlig» skole og tradisjonell urfolkskunnskap og har besøkt skolen. Det er utviklet felles læremidler som temahefter for å forenkle samarbeidet.

Når det gjelder framtidige utfordringer, peker skolen selv på at antallet samiskspråklige elever sannsynligvis vil synke, men at antallet elever kan ligge på 15 – 20 fulltidselever fremover, forutsatt at skolen fortsatt kan drive språkbadundervisning. Skolen har god utstyrskapasitet til fjernundervisning, men ønsker mer langsiktige avtaler for å kunne sikre lærerressursene. Som for andre er læremiddelsituasjonen en utfordring, og skolen produserer temahefter selv.

I tillegg til å samarbeide med Sverige og Finland vektlegger regjeringen også betydningen av å videreføre og styrke det samarbeidet som er etablert mellom skoler i Nordvest-Russland og Finnmark/Troms, og som bl.a. omfatter utveksling av elever og lærere. Å lære hverandres språk er en viktig del av dette samarbeidet, samt at Russland og Norge har ulike styrker og tradisjoner på ulike fagområder. Utveksling av kunnskap og erfaringer vil kunne føre til økt kunnskap i begge land, jf. regjeringens nordområdestrategi.

11.4.2 Eksamen og nasjonale prøver

Høsten 2006 ble det opprettet fagnemnder til å utarbeide eksempeloppgaver i samsvar med Kunnskapsløftet – Samisk. De skal blant annet sikre at oppgavene er i tråd med de samiske læreplanene som er utarbeidet av Sametinget. Fagnemndene har kompetanse i alle de tre samiske språkene og skal samarbeide med fagnemndene i norsk, norsk for elever med samisk og finsk som andrespråk.

Høsten 2007 er det gjennomført nasjonale prøver i lesing på norsk og engelsk og i regning på 5. og 8. trinn. Departementet legger til grunn at elever som har samisk som første- eller andrespråk, skal ha like mange nasjonale prøver som andre elever. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle nasjonale prøver i lesing på samisk for elever som har samisk som førstespråk. Det tas sikte på at nasjonale prøver i lesing på samisk testes ut høsten 2008 og gjennomføres første gang høsten 2009. Departementet og Sametinget er enige om at det skal utarbeides et eget rammeverk for nasjonale prøver i lesing på samisk .Rammeverket skal beskrive formålet med nasjonale prøver og avgrense den grunnleggende ferdigheten lesing på samisk.

Det arbeides med å utvikle nye kartleggingsprøver i lesing og regning for 2. trinn i grunnskolen. Disse prøvene vil være obligatoriske fra og med inneværende skoleår . Prøvene skal oversettes til de tre samiske språkene.

11.4.3 Evaluering av Kunnskapsløftet – Samisk

Nordlandsforskning har, i samarbeid med Norut Samfunn, Norut NIBR og Høgskolen i Finnmark, fått i oppdrag å evaluere Kunnskapsløftet – Samisk.

Hovedproblemstillingene for evalueringen er å vurdere om Kunnskapsløftet – Samisk bidrar til å oppnå målet om likeverdig opplæring for de samiske språkgruppene i Norge, og på hvilken måte læreplanene er blitt implementert, og hvordan dette har hatt innvirkning på skolenes praksis. Evalueringen vil bestå av tre delprosjekter:

• Hvilke forberedelser som er gjort når det gjelder implementeringen av Kunnskapsløftet – Samisk.

• I hvilken grad virkemidlene knyttet til LK06-S er styrende for virksomheten i skolene.

• Hvordan læreplanene virker styrende for virksomheten i skolene.

Hovedprosjektet blir ledet og koordinert av Nordlandsforskning, og all rapportering vil komme samlet fra hovedprosjektet. Det vil komme delrapporter fra evalueringen i april 2009 og 2010, mens sluttrapporten skal foreligge i april 2011.

11.4.4 Strategier og tiltak

• Regjeringen vil videreføre det grenseoverskridende skolesamarbeid i samiske områder.

• I samarbeid med Sametinget utarbeides et eget rammeverk for nasjonale prøver i lesing på samisk .

11.5 Samiske læremidler

Samiske læremidler skal bidra til å styrke samisk kultur og identitet ved å gi elever mulighet til å lære seg samisk og lære på samisk. Tilgang til læremidler på samisk er en forutsetning for at skolen skal kunne gi et fullverdig undervisningstilbud til samiske elever. Innføring av Kunnskapsløftet – Samisk med nye læreplaner har ført til økt behov for samiske læremidler i de fleste fag. Per i dag er tilfanget av samiske læremidler tilpasset Kunnskapsløftet – Samisk begrenset.

Sametinget har siden Samisk utdanningsråd ble slått sammen med Sametinget i 2000 hatt ansvar for ulike støtteordninger for utvikling av samiske læremidler. Innenfor rammen av Samisk læremiddelutvikling – Strategisk plan 2001 – 2005 er det utviklet læremidler for grunnopplæringen, med hovedvekt på grunnskolen. For videregående opplæring er det kun produsert læremidler for enkelte prioriterte fag. Sametinget har de siste tre årene avsatt ca 14 mill. kroner årlig til ulike typer samiske læremidler. I tillegg fikk Sametinget i desember 2006 2 mill. kroner til utvikling av digitale læremidler. For 2008 er det budsjettert med 14 mill. kroner til læremidler.

Sametinget har foretatt en ekstern evaluering av tilskuddsordningen og strategiplanen for samiske læremidler. Evalueringen viser at tilskuddsordningene Sametinget disponerer ikke har fungert tilfredsstillende og peker på flere årsaker til at det ikke har vært mulig å utvikle et tilstrekkelig omfang av samiske læremidler tilpasset Kunnskapsløftet – Samisk. Begrenset tilgang på utviklerkompetanse, små fagmiljøer og liten lønnsomhet nevnes som viktige årsaker til lav produksjon av samiske læremidler.

Manglende oversikt over eksisterende samiske læremidler gjør det vanskelig for skoler og lærere å ta samiske læremidler i bruk. Det er derfor nødvendig at det foretas en kartlegging av eksisterende trykte og digitale læremidler, og at informasjon om disse gjøres lett tilgjengelig via eksisterende kommunikasjonskanaler. Sametinget tar sikte på å behandle utkast til en ny strategisk plan for læremidler våren 2008. Denne planen vil ta utgangspunkt i resultatene fra evalueringen.

Etter at Sametinget har behandlet sin strategiske plan, vil departementet konsultere og samarbeide med Sametinget om det videre arbeidet med samiske læremidler. Departementet mener at Utdanningsdirektoratets rolle og ansvar i arbeidet med utvikling av samiske læremidler bør vurderes. En eventuell overføring av ansvar for å utvikle og produsere samiske læremidler forutsetter samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet og Sametinget både når det gjelder kartlegging av og tilrettelegging av de læremidlene som skal utvikles.

Fordi behovet for samiske læremidler er stort, bør alternative produksjonsløsninger vurderes for å fylle dette behovet så raskt som mulig. Blant annet kan sterkere satsing på utvikling av digitale læremidler som raskere kan oppdateres og distribueres, bidra til å imøtekomme behovet for læremidler. Økt satsing på oversettelse av norske læremidler til samisk vil også kunne gi større tilfang av læremidler for samiske elever.

Økt fokus på kompetanseutvikling og samarbeid mellom ulike fagmiljøer vil kunne bidra til produksjon av flere læremidler. Fagmiljøer ved universiteter og høgskoler bør utfordres i denne sammenheng.

Samisk høgskole har i flere år gitt tilbud om videreutdanning i læremiddelpedagogikk og har hatt kurs i utvikling av IKT – baserte læremidler. For å øke rekrutteringen til dette studiet innførte Sametinget en stipendordning for studenter som gjennomførte dette studiet i perioden 2002 til 2005. Høgskolen har også satt av tid for faglærere slik at de kan delta i utvikling av læremidler.

Etablering av samarbeid mellom de nordiske landene om læremiddelutvikling bør igangsettes i nær framtid. Universiteter og høgskoler i Sverige har for eksempel spesiell kompetanse i sørsamisk.

11.5.1 Strategier og tiltak

• Departementet vil våren 2008, i forståelse med Sametinget, opprette en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal utarbeide en plan for utvikling av samiske læremidler for grunnopplæringen. I tillegg skal arbeidsgruppen vurdere om læremidler beregnet for det norske markedet i større grad kan oversettes og tilpasses Kunnskapsløftet – Samisk. Arbeidsgruppen skal også vurdere økonomiske insitamenter som kan bidra til å stimulere ulike fagmiljøer til å engasjere seg i økt produksjon av samiske læremidler. Planen vil bli sett i sammenheng med Sametingets strategiske plan for læremidler.

• Departementet vil i samarbeid med Sametinget gjennomgå evalueringen for å se nærmere på hvordan støtteordningen for læremidler har fungert, og hvordan utvikling og oppfølging av støtteordninger kan forbedres.

• Departementet vil ta initiativ til, i samarbeid med Utdanningsportalen www.utdanning.no å kartlegge og lage en oversikt over trykte og digitale samiske læremidler. Det vil bli opprettet et eget nettsted for samiske læremidler på www.utdanning.no

11.6 Kompetanseutvikling

I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet overførte regjeringen 2 mill. kroner til Sametinget til kompetanseutvikling for lærere som gir opplæring i/på samisk. I tillegg kan de midlene som er bevilget til «Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005 – 2008», også benyttes av lærere som underviser i og på samisk.

11.6.1 Gávnos

I tilknytning til implementering av læreplanene i Kunnskapsløftet har det vært stor etterspørsel etter ressursmateriell om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene. For å møte dette behovet har Samisk høgskole, på oppdrag fra nasjonale utdanningsmyndigheter, utviklet en veileder for det samiske innholdet i nasjonale læreplaner. Veilederen skal være en del av en informasjons- og motivasjonspakke for samisk innhold koblet til etterutdanning og opplæring av fagpersonell. Gávnos er primært rettet mot lærere som underviser etter nasjonale læreplaner, men vil også være et nyttig hjelpemiddel for lærere som underviser etter læreplanene for Kunnskapsløftet – Samisk.

Ressursmateriellet består av ressursheftet Gávnos, (gávnos betyr funn eller oppdagelse) som skal fungere som en faglig ressurs for lærerne i arbeidet med samisk innhold i de nasjonale læreplanene i samspill med nettbaserte læringsressurser. Gávnos ble trykt og sendt alle skoleeiere og skoler til skolestart i august 2007. Ressursheftet inneholder bakgrunnsstoff, autentiske tekster og ideer til gjennomføring. Det er ikke en metodisk veiledning, men en «førstehjelp» med eksempler som læreren selv kan fylle på. Institusjonene som står bak veilederen, vil i samarbeid med Skolenettet utvikle nettbaserte læringsressurser som er knyttet til Gávnos i form av en «ressursbank» på www.skolenettet.no/gavnos.

11.6.2 Utvikling av etterutdanningstilbud

At det samiske innholdet er tydeliggjort i de nasjonale planene, stiller nye krav til kompetanseheving. Det antas at det vil bli uttrykt behov for fleksible og regionalt tilpassede etterutdanningstilbud, og det vil også være en utfordring å synliggjøre de samiske perspektivene i sentrale rammeplaner og i institusjonenes egne fagplaner både for førskolelærer- og lærerutdanningene. I tillegg er det viktig å legge til rette for at lærerutdanningsinstitusjonene også utvikler kompetanse som bidrar til at det samiske perspektivet blir dekket i fagene i grunnutdanningen.

For å legge til rette for en nasjonal kompetanseheving har Utdanningsdirektoratet med utgangspunkt i Gávnos gitt Samisk høgskole i oppdrag å utvikle et opplegg for etterutdanning av lærere om samisk innhold i Kunnskapsløftet. Høgskolen er bedt om å fokusere på noen sentrale innholdselementer for å motivere lærere til å arbeide med samiske kompetansemål og for å bidra til god kunnskapsutvikling. Tilbudet ble tatt i bruk høsten 2007.

I samarbeid med Høgskolen i Oslo arrangerte Samisk høgskole et seminar for ansatte i universitets- og høgskolesektoren, utdanningsavdelingene hos fylkesmennene og andre interesserte for bl.a. å motivere til utvikling av etterutdanningstilbud. Våren 2007 avviklet fylkesmennene i Troms og Nordland et seminar om samisk innhold.

Det vil være opp til skoleeier å vurdere behov for etterutdanning knyttet til arbeidet med de samiske kompetansemålene. Skoleeier vil på bakgrunn av behov for kompetanseutvikling kunne ta kontakt med høgskoler for å igangsette samarbeid på dette området. Slikt samarbeid vil for eksempel kunne organiseres på regionalt nivå.

11.6.3 Samisk lesesenter

Samisk høgskole etablerte Samisk lesesenter som et tiltak våren 2007. Samisk høgskole har foreslått at lesesenteret etableres som et fast miljø for samisk leseopplæring, og at det skal drive forsk­nings- og utviklingsarbeid i lesing på samisk, bidra med faglige tjenester i forbindelse med samisk språk og skole, bl.a. i arbeidet med nasjonale prøver, samt være et fagmiljø for samisk leseopplæring. Departementet mener at Samisk lesesenter bør vurdere å etablere et samarbeid med eksisterende fagmiljøer som bl.a. arbeider med leseopplæring og forsk­ning, slik at en kan utvide og dra nytte av hverandres kompetanse og erfaringer.

11.6.4 Strategier og tiltak

• For å legge til rette for en nasjonal kompetanseheving har Utdanningsdirektoratet med utgangspunkt i Gávnos gitt Samisk høgskole i oppdrag å utvikle et opplegg for etterutdanning av lærere om samisk innhold i Kunnskapsløftet.

• Departementet ser det som viktig å styrke samisk leseopplæring og vil i samråd med Samisk høgskole vurdere hvordan dette best kan ivaretas.

11.7 Studieforbund og tilbud for voksne

Det er to samiske studieforbund, Samisk studieutvalg (SOL) 4 og Sjøsamisk studieforbund (SSF) som har som hovedmål å jobbe for å gi opplæring i samisk språk og kulturarv. I 2006 deltok 484 deltakere på kurs i regi av SOL, mens 88 deltakere deltok i opplæring organisert av SSF. De fleste kursene omfatter tilbud innenfor samisk kultur og samfunnsliv, samt tilbud i samisk språk.

En del av de øvrige studieforbundene, bl.a. Folkeuniversitetet, gir også tilbud om opplæring i samisk, ofte som fjernundervisning. De samiske språksentrene (jf. kap. 19.7.3) er også aktører som gir ulike kurs for voksne.

SSF har i sin høringsuttalelse til NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet pekt på at Sametinget pga. manglende bevilgninger prioriterer barn og unge når det gjelder opplæring og læremiddelproduksjon. Dagens læremidler er ikke egnet for voksne som ikke har et samisk språk, og det er også stort behov for læremidler i bl.a. doudji og tradisjonell kunnskap. I høringsuttalelsen fra Norske Samers Riksforbund sies det at studieforbundene har en viktig rolle for overføring av samisk tradisjonskunnskap og språkarbeid i det samiske samfunnet. Det heter videre: « Problemet med voksenopplæring for samer er betydelig da det er en rekke nasjonale reformer og innsatsområder som dessverre ikke har samisk profil. Det betyr at satsning på basisopplæring for voksne i arbeidslivet […] i liten grad har evnet å nå frem til samene. Grunnen kan være at informasjonen om ordningene ikke finnes på samisk, at tilskuddsordningene er innrettet på bedrifter og arbeidsgivere av en viss størrelse og at samiske aktører i liten grad har sett mulighetene for å utløse midler fra slike innsatsområder. Videre er det slik at […] voksne født før 1978 får rett til tilpasset opplæring på videregående nivå heller ikke har blitt fulgt opp med spesielle informasjonstiltak i forhold til samene. Det er ikke urimelig å anta at det vil være relativt mange voksne samer som disse satsningsområdene direkte omhandler. Det er etter NSRs mening svært alvorlig at samenes utfordringer i slike sammenhenger ikke får oppmerksomhet, og grunnen kan være nettopp ordningenes forankring i det offentlige systemet. Sametinget skal og bør spille en rolle i utformingen av voksnes adgang til opplæring i henhold til basisferdigheter, tradisjonskunnskap, språkopplæring mv.»

Gjennom program for Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er det gitt midler til grunnleggende opplæring i matematikk, lesing og skriving på samisk og norsk og i IKT i regi også av samiske forbund/utøvere.