Samepolitikken

12.1 Samisk høgskole

Samisk høgskole er etablert for å ivareta og styrke det samiske samfunns utvikling og behov for kompetanseoppbygging. Høgskolen har et nasjonalt ansvar for å ivareta og utvikle reindrift, duodji og samisk språk som vitenskapsfag. Samorganiseringen med Nordisk Samisk Institutt og instituttets fagmiljø i samisk språk forventes å gi synergieffekter slik at faget samisk språk kan opprettes på høyere nivå. Høgskolen er lokalisert i et samisk kjerneområde og er den eneste høyere utdanningsinstitusjonen i Norge som fullt ut er samiskspråklig. Undervisningen foregår i all hovedsak på samisk, og samisk er også institusjonens administrative språk. Utdanning ved institusjonen har et allsamisk- og urfolksperspektiv.

Høgskolen har siden etableringen hatt hovedansvar for samisk lærerutdanning. I tillegg har høgskolen et samisk spesialpedagogisk støttesenter. Journalistutdanning ble etablert i 2000. I tillegg har høgskolen studietilbud i bl.a. samisk språk, pedagogikk, samfunnsfag, reindrift, matkultur og samisk kunsthåndverk/duodji. Som øvrige statlige høgskoler har Samisk høgskole myndighet til selv å opprette og nedlegge studietilbud på lavere grads nivå og har opprettet en rekke påbyggings/videreutdanningstilbud, bl.a. urfolksjournalistikk og minoritetsmedier, samisk tolkeutdanning, læremiddelpedagogikk, samisk utdanningsledelse og tospråklig/flerkulturell pedagogikk. Studietilbud på høyere grads nivå må institusjonen søke om adgang til å etablere i henhold til gjeldende regelverk.

Samisk høgskole har en viktig rolle i å formidle samisk språk og kultur. Regjeringen ser det som viktig at Samisk høgskole kan bidra mer aktivt inn mot kompetanseoppbyggingen innen ulike deler av offentlig sektor; helse, skolevesen, politi/fengselsvesen osv. Regjeringen mener at det er behov for at særlig omsorgs- og helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap om samiske forhold og kultur til å kunne møte samiske brukere, pasienter og pårørende på en god måte. Det er behov for at sosial- og helsefaglige utdanninger settes bedre i stand til å gi studentene tilstrekkelig kunnskap om samiske forhold og kultur. Det vises for øvrig til kapitlene 8.1 Grunnlaget for helsepolitiske tiltak overfor den samiske befolkning og 5.2 Samisk språk- og kulturkompetanse i offentlig sektor.

12.1.1 Studentrekruttering

Høgskolen rekrutterer studenter fra hele det samiske området, inklusive øvrige nordiske land og Russland. Opptak til allmenn- og førskolelærerutdanning foretas vanligvis annet hvert år, men det utvises fleksibilitet avhengig av antall aktuelle søkere. Høgskolen har hatt en negativ utvikling når det gjelder antall søkere til disse studiene.

Til nye studietilbud som er etablert, har det vært forholdsvis bedre søkning, bl.a. til videreutdanningstilbud rettet mot lokale næringer som samfunnsfag med reindrift. Samisk matkultur er opprettet som et nytt utdanningstilbud. Høgskolen har også utdanningstilbud rettet mot konsekvensanalyser av inngrep i urfolkenes land, hvor russisk urfolksungdom fra ulike regioner har deltatt. Høgskolen har imidlertid fortsatt en stor utfordring når det gjelder å øke studentrekrutteringen. Det planlegges nå utdanningstilbud relatert til urfolk og klimaendringer.

Utviklingen i søkertall totalt for Samisk høgskole har vært negativ de siste årene. I 2003 hadde høgskolen 354 søkere, mens tallet for 2007 var 281. Trenden er imidlertid positiv når det gjelder studentrekruttering målt som utvikling i totalt antall registrerte studenter. Høgskolen har økt studenttallet med rundt 30 prosent fra 2003 til 2007, og hadde i 2007 187 registrerte studenter 1.

Høgskolens budsjettramme ble i 2004 økt med 0,4 mill. kroner til arbeidet med rekruttering av studenter, som en oppfølging av St.meld. nr. 34 (2001 – 2002). Høgskolen arbeider aktivt med rekruttering fra alle samiske områder, og hadde i 2007 spesielt fokus på rekruttering til lærerutdanningen. Høgskolen har rapportert at interessen for lærerutdanningene virker positiv.

Kunnskapsdepartementet vil oppfordre Samisk høgskole til å tilby flere av studiene ved høgskolen desentralisert, særlig der rekrutteringen er sviktende.

12.1.2 Lærerutdanning

Høgskolen har et nasjonalt ansvar for samisk allmennlærer- og førskolelærerutdanning. En ny, fleksibel modell for lærerutdanningene er utviklet og ble tatt i bruk ved opptaket høsten 2005. Modellen er utarbeidet på grunnlag av de nasjonale rammeplanene, men med en særegen profil for å sikre relevans for det samiske samfunn. Det er lagt vekt på at hvert utdanningsår skal ha en egen faglig profil med konsentrasjon om ulike tema. Første studieår er felles for både allmenn- og førskolelærerstudentene, og det er også mulighet for samorganisering av fag i tredje studieår. Den nye modellen vil øke studentenes muligheter for fordypning i den valgfrie delen av utdanningene og samtidig effektivisere ressursbruken ved institusjonen.

Høgskolen har opptak til allmennlærerutdanningen og førskolelærerutdanningen annethvert år. I 2007 var det registrert 14 studenter ved allmennlærerutdanningen. Tallet på registrerte studenter har gått ned i perioden 2003 – 2007, det samme gjelder for antall søkere. I 2007 var det 18 søkere til samisk allmennlærerutdanning, mens det i 2005 var 23 søkere. Ved førskolelærerutdanningen var det i 2007 registrert 7 studenter. Også her har tallet på registrerte studenter vist en synkende tendens. Til samisk førskolelærerutdanning var det i 2007 21 søkere, mens det i 2006 var 10 søkere. Antall søkere har gått ned også ved førskolelærerutdanningen.

Sametinget fastsetter rammeplaner for faget samisk i de samiske lærerutdanningene. Utdanningene kvalifiserer for tilsetting også i norskspråklige barnehager og grunnskoler. Lærerutdanning ved Samisk høgskole gir også undervisningskompetanse som lærer i Sverige og Finland. Det nasjonale ansvar institusjonen har innebærer også et koordinerende ansvar for sørsamisk og lulesamisk ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Bodø.

Samisk høgskole har gjennom flere år utviklet nye, fleksible læringsformer og -metoder basert på bærbare student-PCer og trådløs kommunikasjon. Teknisk og pedagogisk bruk av IKT i samarbeid med praksisfeltet framstår som et av høgskolens viktigste kompetanseområder innenfor lærerutdanningene. Som et synlig resultat av denne utviklingen fikk Samisk høgskole tildelt Utdannings- og forsk­ningsdepartementets utdanningskvalitetspris i 2005.

Høgskolen har satset mye på å utvikle videreutdanningstilbud både som ordinære undervisningstilbud og som fjernundervisning for lærere ved grunnskoler og barnehager i samiske områder. Samisk høgskole er også tildelt ansvar og ressurser for å koordinere nettverk for samiske fag i Kunnskapsløftet. Utdanningstilbudene ved Samisk høgskole er dermed et sentralt virkemiddel for å sikre godt kvalifisert personell til barnehager og skoleverk i samiske områder. Samisk høgskole har også kompetanse og mulighet til å tilby videreutdanningskurs om samisk kultur og samiske forhold til skoleeiere utenfor det samiske området.

I forbindelse med gjennomgangen av nåværende allmennlærerutdanning vil Kunnskapsdepartementet vurdere hvordan samisk historie- og kulturforståelse kan styrkes i ny rammeplan for utdanningen.

Regjeringen vil vurdere hensiktsmessigheten av stipendordninger som virkemiddel for å øke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger.

12.1.3 Samisk språk

Det er stort behov for kandidater med solide kunnskaper i samisk språk. Det er fortsatt mangel på samisktalende førskolelærere og lærere i barnehage og grunnskole, og høyere utdanningsinstitusjoner har problemer med å få tilsatt i stillinger der det kreves vitenskapelig kompetanse. Ulike samfunnssektorer har også behov for kandidater som behersker både samisk og norsk.

Samisk høgskole er tillagt et nasjonalt ansvar for å ivareta, styrke og utvikle samisk språk som vitenskapsfag, jf. St.meld. nr. 34 (2001 – 2002). Dette ansvaret omfatter samtlige språkgrupper, både nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk og forutsetter nært samarbeid med fagmiljøer ved øvrige aktuelle høyere utdanningsinstitusjoner. Høgskolen har nedlagt et stort arbeid i utviklingen av fagterminologi innen ulike fagområder. Utvikling av samisk som vitenskapsspråk er imidlertid et langsiktig arbeid som krever kontinuerlig innsats.

Samisk høgskole har deltatt i Sametingets prosjekt for vitalisering av sørsamisk språk i Elgå i Engerdal kommune, et prosjekt som har gått over 5 år fra 2001 – 2006 (jf. boks 11.1). Fagansatte ved høgskolen har deltatt både i styringsgruppen for prosjektet og med faglig veiledning under prosjektperioden.

Samisk språk er i dag opprettet på lavere grads nivå og som ledd i lærerutdanning ved Samisk høgskole. I den nevnte stortingsmeldingen gikk regjeringen inn for at høgskolen skulle styrkes med sikte på at samisk språk kunne opprettes på høyere nivå. En forutsetning for oppretting av studier på høyere nivå er at studiene blir akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). I februar 2008 fikk Samisk høgskole akkreditert masterstudiet i samisk språk. For å styrke samisk språk har høgskolen fått tildelt en stipendiatstillling.

Høgskolens budsjett ble i 2005 økt med kr. 500 000 for å styrke utgivelsen av lærebøker på samisk.

Det er en utfordring å rekruttere studenter til studier i samiske språk og til samisk lærer- og førskolelærerudanning. Noe av årsaken ligger i at søkermassen er begrenset av at samiskkunnskapene i de samiske områdene er svake. Forkurs for studenter med svake eller manglende forkunnskaper i samisk kan være et tiltak som kan bidra til å øke rekrutteringen. Regjeringen vil vurdere å tildele ekstra midler til forkurs i samisk språk.

12.1.4 Duodji

Samisk høgskole har lang tradisjon i å gi utdanning i samisk kunsthåndverk/duodji. Høgskolen har spisskompetanse innen dette fagområdet og ble i St.meld. nr. 34 (2001 – 2002) tillagt nasjonalt ansvar for videre utvikling av faget. Høgskolen planlegger å søke akkreditering for masterstudium i duodji.

12.1.5 Samorganisering av Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt

Nordisk Samisk Institutt ble opprettet i 1973 som en institusjon under Nordisk ministerråd. Fra 1.1.2005 er den faglige virksomheten ved instituttet organisert som en enhet ved Samisk høgskole. Det er fastsatt nye vedtekter for instituttet der instituttets faglige selvstendighet understrekes. Tre av styrets fem medlemmer oppnevnes av Samisk høgskole etter forslag fra sametingene i Finland, Norge og Sverige. Instituttlederen er samtidig forsk­ningsdirektør ved Samisk høgskole. Instituttets basisbevilgning fra Nordisk ministerråd er gradvis redusert til at den i 2007 dekker 25 prosent. Øvrig basisfinansiering dekkes av Norge med 50 prosent, Sverige med 15 prosent og Finland med 10 prosent. Bevilgningene tildeles Samisk høgskole øremerket for instituttets virksomhet. Instituttet har i tillegg en vesentlig andel oppdragsinntekter.

Instituttets formål er gjennom forsk­ning å styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv sett i et allsamisk perspektiv. Instituttet prioriterer tre faglige satsingsområder: samfunnsforskning, samisk språkforskning og rettshistorisk forsk­ning. Det er ca. 20 forskere ansatt på åremål med kompetanse innen de ulike fagområdene.

12.1.6 Utvikling av faglig nivå

I St.meld. nr. 34 (2001 – 2002) om høyere samisk utdanning og forsk­ning ble det lagt vekt på å styrke det samiske utdannings- og forsk­ningsområdet slik at Samisk høgskole på sikt kunne bli godkjent som vitenskapelig høgskole. Sentrale elementer i denne sammenheng var styrking av samisk språk og duodji med sikte på at fagene skulle kunne opprettes på høyere nivå. Høgskolen har i dag fem doktorgradsstillinger finansiert over sitt grunnbudsjett.

Samorganiseringen av de to samiske institusjonene, Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt, vil føre til en vesentlig styrking av det samiske akademiske miljøet. De to institusjonene har i stor grad en komplementær fagportefølje, og det forventes at samorganiseringen vil gi faglige synergieffekter. Det er fastsatt en felles strategisk plan gjeldende for årene 2006 – 2011. I planen blir det lagt vekt på å utvikle og styrke Samisk høgskoles og Nordisk Samisk Institutts felles aktiviteter som en samhandlende institusjon. Et hovedmål i strategiplanen er at en slik samlet institusjon blir akkreditert som vitenskapelig høgskole i løpet av denne perioden. Regjeringen har sluttet seg til målsettingen om at den vitenskapelige kompetansen skal bygges opp slik at høgskolen fyller kravene til å bli akkreditert som vitenskapelig høgkole. Som ledd i dette arbeidet har Samisk høgskole arbeidet for å få opprettet masterstudium i samisk språk. Studiet ble akkreditert av NOKUT i februar 2008.

Boks 13.1 Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino

Figur 13.1 Kautokeino kommune i Finnmark

Et tettere faglig samarbeid mellom flere samiske institusjoner i Kautokeino forventes når det felles vitenskapsbygget som er under bygging står ferdig. Her vil Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt samlokaliseres med bl.a. Sametingets avdeling for opplæring, språk og kultur, Samisk arkiv, Samisk spesialpedagogiske støtte, Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift og Studentsamskipnaden i Indre Finnmark. Samling av disse institusjonene og aktivitetene vil legge til rette for et fruktbart samarbeid og ha viktige synergieffekter for samisk språk, kultur, forsk­ning og utdanning. Samordning av samisk arkiv-, informasjons- og dokumentasjonssenter vil også bidra til større tilgjengelighet for forsk­ning og læring og et bedre integrert tilbud for brukerne. Bygget skal etter planen stå ferdig i 2009.

12.2 Universitetet i Tromsø

Universitetet i Tromsø har et nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forsk­ning, utdanning og formidling. Samisk forsk­ning og kunnskapsoppbygging, utdanning og formidling om samiske forhold har stått sentralt for Universitetet i Tromsø siden etableringen, og universitetet har et hovedansvar for utdanning og forsk­ning for den samiske befolkningen innenfor et bredt fagspekter. Universitetet har ansvar for å gi utdanning fra grunn- til toppnivå innen de fleste fagområder som realfag, humanistiske fag, samfunnsfag og en rekke profesjonsutdanninger. De fleste fagområder inneholder også studieemner som tematiserer særlig urfolks og samiske problemstillinger. Forskningsmiljøet ved universitetet utgjør nasjonalt, og innen enkelte fagområder internasjonalt, et tyngdepunkt innen samisk- og urfolksstudier. Senter for samiske studier, som ble opprettet i 1990, har som overordnet målsetting å fremme undervisning og forsk­ning om samiske forhold ved universitetet, samordne virksomheten, stimulere til tverrfaglig virksomhet og styrke rekrutteringen til samisk forsk­ning. Det foreligger planer om på sikt å gjøre Senter for samiske studier til et Senter for urfolksforskning generelt.

Samisk utdanning og forsk­ning er et satsingsområde ved universitetet. I universitetets strategiplan for 2000 – 2010 inngår en rekke tiltak for å styrke samisk og urfolksrelatert forsk­ning og utdanning. Bl.a. er det etablert et masterprogram i urfolksstudier som inkluderer urfolkstema innen historie, juss, sosialantropologi og humaniora. Det er også etablert et program for reindriftsrelatert forsk­ning og en reisestøtteordning for samiske master- og doktorgradsstudenter.

Senter for samisk helseforskning ble opprettet i 2001 med finansiering fra daværende Sosial- og helsedepartementet. Senteret er knyttet til Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø og driver forsk­ning på helse og levekår i områder med samisk befolkning.

Universitetet er fortsatt den eneste institusjon som gir utdanning i samisk språk på alle nivåer. Universitetet har på denne bakgrunn et særlig ansvar for forskerutdanning i samisk språk. Videre utvikling og bevaring av samisk språk, inklusive sørsamisk og lulesamisk der fagmiljøene er svært små, må stå sentralt og foregå i nært samarbeid med Samisk høgskole, Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Det har vært vanskelig å rekruttere til toppstillinger i samisk språk. Universitetet har nå tilsatt en professor II i samisk språkvitenskap, som har sin hovedstilling ved Universitetet i Umeå.

En relativt stor andel av den samiske befolkningen i dag er ikke samisktalende. Det har ført til stor etterspørsel etter samisk for nybegynnere. Universitetet i Tromsø har tidligere tilbudt et slik studium, men er nå i gang med planleggingen av et bachelortilbud i samisk som fremmedspråk. Universitetet har også vedtatt å etablere et senter for samisk leksikografi og språkteknologi (Senter for samisk språkteknologi). Det er en permanentgjøring av et prosjekt som startet i 2001 finansiert av Norges forsk­ningsråd.

Universitetet er tildelt to stipendiatstillinger for å ivareta ansvaret for samiske studier.

12.3 Utdanning ved andre institusjoner

12.3.1 Høgskolen i Bodø

Høgskolen i Bodø gir studietilbud i lulesamisk språk som ledd i allmennlærer- og førskolelærerutdanning eller som videreutdanningstilbud for søkere med ulik bakgrunn. Tilbudene gis annet hvert år avhengig av antall søkere og tilgang på lærere de enkelte år. Tema med lulesamiske problemstillinger kan ellers inngå i flere utdanninger. For å bygge opp kompetanse har høgskolen fått tildelt doktorgradsstipend og har for tiden en stipendiatstilling i lulesamisk språk. Høgskolen har inneværende år inngått en samarbeidsavtale med árran lulesamiske senter med det formål å etablere et langsiktig forsk­nings- og utdanningssamarbeid innen samisk og urfolksstudier.

I St.meld. nr. 34 (2001 – 2002) ble Høgskolen i Bodø tillagt et nasjonalt ansvar for lulesamisk språk som ledd i lærerutdanning. Det er lagt inn midler på høgskolens budsjett for å ivareta dette ansvaret.

I 2005 hadde lulesamisk språk 10 registrerte studenter og 11 søkere. Studiet har ikke blitt tilbudt i studieåret 2006/2007, men høgskolen planlegger å tilby studiet igjen i studieåret 2008/2009.

Regjeringen vil vurdere å tildele ekstra midler til forkurs i lulesamisk, jf. omtale under kap. 12.1.3. Regjeringen vil også vurdere hensiktsmessigheten av stipendordninger som virkemiddel for å øke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger.

12.3.2 Høgskolen i Nord-Trøndelag

Det sørsamiske språket har vært utsatt for et særlig press da det ikke finnes noen kjerneområder for sørsamisk språk. Det har derfor vært særlig viktig å utdanne samiskspråklige lærere for barnehage, grunnskole og videregående skole. Som et ledd i å bevare og utvikle sørsamisk språk er Høgskolen i Nord-Trøndelag tillagt et nasjonalt ansvar for sørsamisk språk i en lærerutdanningskontekst, jf. St.meld. nr. 34 (2001 – 2002). Høgskolen har etablert sørsamisk som et halvårig studietilbud. Studiet inneholder språkkunnskap, litteratur- og kulturkunnskap og fagdidaktikk og kan inngå i lærerutdanning eller bachelorutdanning eller tas som videreutdanning. Høgskolen gir også etterutdanningskurs i samisk tradisjonskunnskap beregnet på tilsatte i skoleverket, offentlig og privat virksomhet. Det er lagt inn ekstra ressurser i høgskolens budsjettrammer for å ivareta høgskolens ansvar for sørsamisk. I 2007 hadde studiet sørsamisk språk ni registrerte studenter, tilsvarende tall i 2006 var seks studenter. Sørsamisk språk hadde i 2007 14 søkere, mens tilsvarende tall i 2006 var 7 søkere.

Regjeringen vil vurdere å tildele ekstra midler til forkurs i sørsamisk, jf. omtale under kap. 12.1.3. Regjeringen vil også vurdere hensiktsmessigheten av stipendordninger som virkemiddel for å øke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger.

12.3.3 Høgskolen i Finnmark

Høgskolen har en rekke studietilbud der samisk kultur, historie og samfunnsliv inngår som en integrert del. Det gjelder både innen profesjonsutdanninger som lærerutdanning og ulike sosial- og helsefagutdanninger, men også innen fag som reiseliv, friluftsliv og naturressursforvaltning inngår emner med samiske problemstillinger. Høgskolen er ikke tillagt et spesielt ansvar for samiskrelaterte fag, men har utviklet en faglig profil der samiske problemstillinger ivaretas.

12.3.4 Samarbeid mellom institusjonene

De samiske akademiske miljøene er små og det ble derfor i St.meld. nr. 34 (2001 – 2002) lagt stor vekt på at samarbeidet mellom institusjonene måtte bli styrket. Som et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen foreligger det en utredning om faglig samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Samisk høgskole/Nordisk Samisk Institutt og Høgskolen i Finnmark. Eksisterende samarbeidsavtaler og utvidete rammer for samarbeid presenteres. Det foreslås samarbeid om utdanning innen samisk språk (begynneropplæring), naturressursforvaltning, samt behovet for kompetanseoppbygging som følge av nasjonale målsettinger om inkludering av samiskrelaterte emner både i barnehager og grunnskoler. Innen forsk­ning foreslås bl.a. samarbeid om forskerutdanning innen samisk- og urfolksrelaterte emner og en videreføring og økt støtte til urfolksnettverket. Tradisjonell kunnskap foreslås som et konkret tema for forskersamarbeid. Det vil være en sentral oppgave for institusjonene å følge opp aktuelle forslag i utredningen.

12.4 Urfolksnettverket

Forskningsrådet opprettet i 1997 et nettverksprosjekt for urfolksforskning som et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø, Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt. Formålet med prosjektet var å fremme samisk forsk­ning og urfolksforskning gjennom kontakt mellom forskere fra ulike miljøer og land og slik stimulere til rekruttering og nye forsk­ningsprosjekter. Etter prosjektperiodens utløp har Universitetet i Tromsø fått overført kr. 600 0000 for videreføring av nettverket. Til de ulike forsk­ningsprosjektene knyttet til nettverket må det som tidligere søkes ekstern finansiering.

12.4.1 Arktisk universitet

Arktisk universitet (University of the Arctic) er et nettverkssamarbeid mellom universiteter og høgskoler i det arktiske området. Høyere utdanningsinstitusjoner fra de åtte medlemslandene i Arktisk råd deltar i nettverket. Fra norsk side deltar de høyere utdanningsinstitusjonene i de tre nordligste fylkene. Samarbeidet er spesielt rettet inn mot student- og lærerutveksling. Bl.a. koordineres mobilitetsprogrammet north2north, studieprogrammet Bachelor of Circumpolar Studies og tematiske nettverk og feltkurs gjennom nettverket. Som et ledd i dette samarbeidet driver Samisk høgskole et prosjekt om reindriftsforvaltning rettet mot russiske urfolk og utvikler internasjonale kurs i tilpasning til klimaendringer i urfolkssamfunnene i Nordområdene.

Universitetet i Tromsø koordinerer det norske samarbeidet innenfor nettverket. Det er i 2008 avsatt 5,3 mill. kroner til virksomheten over Universitetet i Tromsøs budsjett. Regjeringen vil som ledd i nordområdestrategien styrke samarbeidet mellom kunnskapsinstitusjonene i det sirkumpolare nord gjennom økt lærerutveksling og etablering av et masterprogram.

12.5 Samisk forsk­ning gjennom Norges forsk­ningsråd

St.meld. nr. 34 (2001 – 2002) Kvalitetsreformen, Om høyere samisk utdanning og forsk­ning foreslo blant annet å styrke Forskningsrådets program for samisk forsk­ning. Meldingen foreslo at rekrutteringen til samisk forsk­ning skulle styrkes, dels gjennom stipendmidler fra Forskningsrådet og dels gjennom tildeling av rekrutteringsstillinger over aktuelle institusjoners budsjetter. Meldingen foreslo også at regjeringen skulle ta initiativ til å drøfte et nærmere nordisk samarbeid om organiseringen av samisk forsk­ning.

Stortinget ga ved behandlingen av Innst. S. nr. 12 (2002 – 2003) og St.meld. nr. 34 tilslutning til at det skulle arbeides videre for å styrke samisk høyere utdanning og forsk­ning. Program for samisk forsk­ning fikk økte ressurser i samsvar med meldingens forslag. St.meld. nr. 20 (2004 – 2005) Vilje til forsk­ning gikk inn for å fortsette styrkingen av samisk forsk­ning og rekrutteringen av samiske forskere, og foreslo i denne forbindelse at Forskningsrådets program for samisk forsk­ning skulle forlenges og styrkes.

12.5.1 Program for samisk forsk­ning

Forskningsrådets program for samisk forsk­ning ble startet i 2001 og avsluttet i 2006. Programmet, som har omfattet humanistisk og samfunnsvitenskapelig forsk­ning, har hatt i overkant av 44 mill. kroner til rådighet i løpet av programperioden. Vel tre fjerdedeler av midlene er kommet fra Kunnskapsdepartementet, og resten fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Formålet med programmet har vært å bidra til kompetanseoppbygging, rekruttering og tverrfaglig og flerinstitusjonelt samarbeid. Spesielt fokus har vært rettet mot utvikling av samisk som vitenskapsspråk. I den siste delen av programperioden har det vært lagt økt vekt på formidling av forsk­ning. Generelt har programmet lagt vekt på rekruttering av kvinner til forsk­ning. I tillegg til nordsamiske prosjekter, er det gitt midler til sørsamiske og lulesamiske prosjekter.

En avslutningskonferanse ble holdt i 2006. Oppsummeringen viste at programmet har hatt stor betydning både for rekrutteringen til samisk forsk­ning og for formidlingen av forsk­ningen. Programmet har særlig lykkes med rekruttering av kvinner til forsk­ning. Flere prosjekter har bidratt til utviklingen av samisk som vitenskapsspråk. Dette var en viktig målsetting for programmet. En rekke tverrfaglige prosjekter har gitt forsk­ning som kan bidra med nye perspektiver på samisk samfunnsliv og danne underlag for framtidig politikkutforming. Gjennom programmet er det gitt støtte til 51 ulike prosjekter, hvorav 15 formidlingstiltak.

Et nytt program har startet opp i 2007, med grunnlag i egenevalueringen fra det avgåtte programstyret for forrige program, innspill fra Sametinget og fra miljøer som har samisk forsk­ning. Det nye programstyret har representasjon fra Sverige og Finland. Sametinget har en observatør i styret.

Program for samisk forsk­ning II har som mål å fremme langsiktig forsk­ning av høy kvalitet om samiske forhold, og bidra til rekruttering og videre utvikling av samisk som vitenskapsspråk. I tillegg legges det vekt på internasjonalt forsk­ningssamarbeid, nettverksbygging og formidling av forsk­ningen. Når det gjelder rekruttering vil postdoktorstipend være et viktig virkemiddel. Tradisjonell kunnskap vil være blant satsningsområdene i det nye programmet for samisk forsk­ning, jf. kap. 13. Programperioden er utvidet fra 5 til 10 år med en evaluering ca. midtveis midt i perioden. Det er Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet som finansierer programmet.

12.5.2 Samiske perspektiver i annen programvirksomhet

Det er viktig å bygge opp faglig bredde i samisk forsk­ning. Et bidrag til dette er Forskningsrådets arbeid for å integrere samiske elementer i andre deler av sin programvirksomhet. Samiske perspektiver inngår for eksempel i flere programmer relatert til klima og miljø.

Programmet Landskap i endring – bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser, har hatt samiske elementer inne fra starten. Deler av programmene NORKLIMA, Miljø 2015 og Areal og naturbasert næringsutvikling (AREAL) kan være relevante for urfolks- og reindriftsproblematikk.

Helseforskningsprogrammene Program for psykisk helse, Folkehelseprogrammet, Miljø, gener og helse og Program for helse- og omsorgstjenester, som alle ble startet i 2006 og skal løpe i fire år, kan også ta opp i seg samiskrelatert forsk­ning på sine områder.

Av nye tildelinger i 2007, gikk det blant annet midler til samisk forsk­ning gjennom programmene AREAL, Polaråret og andre miljøprogrammer.

Samiskrelevante prosjekter mottar derfor støtte innenfor forskjellige programmer som finansieres over flere departementers budsjetter. Det gis også midler til samisk forsk­ning innenfor frittstående prosjekter, og i 2007 ble det gitt støtte til et samiskrelevant strategisk instituttprosjekt i rettsvitenskap.

Regjeringens nordområdestrategi ble presentert 1. desember 2006. Strategien understreker blant annet at urfolksdimensjonen ved kunnskapsutviklingen i nord er viktig. Ifølge strategien vil regjeringen legge til rette for å styrke den nordområderelevante forsk­ningen gjennom Norges forsk­ningsråd. Se kap. 1.5.2 for omtale av nordområdestrategien.

12.5.3 Organisering

Siste forsk­ningsmelding, St.meld. nr. 20 (2004 – 2005), legger vekt på behovet for å se samisk forsk­ning i sammenheng med annen forsk­ning. Meldingen slår derfor fast at midler til samisk forsk­ning, som øvrige forsk­ningsmidler, fortsatt vil bli kanalisert dels direkte til universitets- og høgskolesektoren, dels gjennom Norges forsk­ningsråd.

Det arbeides for å oppnå et bredere nordisk samarbeid i samisk forsk­ning. Samiske fag- og forsk­ningsmiljøer understreker behovet for utarbeidelse av felles strategier og standarder for forsk­ning i samiske og urfolksområder, jf. seminarrapporten Future challenges for reindeer husbandry societies, Umeå, mars 2007. I St.meld. nr. 20 (2004 – 2005) blir Forskningsrådet bedt om å ta initiativ til en felles nordisk utredning som skal vurdere opprettelse av et samisk forsk­ningsutvalg for Norge, Sverige og Finland. Tanken er at et slikt utvalg skal legge strategier for samisk forsk­ning og bidra til bedre ressursutnyttelse gjennom koordinering av forsk­ningen på nordisk basis. Meldingen ber om at behovet for etablering av et samisk etikkutvalg vurderes samtidig. Forskningsrådet arbeider med et slikt initiativ overfor de aktuelle nordiske land.

12.6 Strategier og tiltak

• Universitetet i Tromsø vil fortsatt ha et nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forsk­ning, utdanning og formidling, inklusive samisk. Forskerutdanning innenfor samisk- og urfolksrelaterte fagområder vil være en sentral oppgave for universitetet. Ved tildeling av rekrutteringsstillinger forutsettes det at universitetet prioriterer også disse fagområdene. For alle disse tiltakene vil Senter for samiske studier måtte spille en sentral rolle.

• Samisk høgskole har fortsatt et nasjonalt ansvar for å ivareta og utvikle reindrift, duodji og samisk språk som vitenskapsfag. Samorganiseringen med Nordisk Samisk Institutt og instituttets fagmiljø i samisk språk forventes å gi synergieffekter slik at faget samisk språk kan opprettes på høyere nivå.

• Det er en utfordring å rekruttere studenter til studier i samiske språk og til samisk lærer- og førskolelærerudanning. Noe av årsaken ligger i at søkermassen er begrenset av at samiskkunnskapene i de samiske områdene er svake. Forkurs for studenter med svake eller manglende forkunnskaper i samisk kan være et tiltak som kan bidra til å øke rekrutteringen. Regjeringen vil vurdere å tildele ekstra midler til forkurs i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk.

• Regjeringen vil vurdere hensiktsmessigheten av stipendordninger som virkemiddel for å øke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger.

• Regjeringen ser det som viktig at Samisk høgskole kan bidra mer aktivt inn mot kompetanseoppbyggingen innen ulike deler av offentlig sektor; helse, skolevesen, politi/fengselsvesen osv. Dette kan også gjennomføres desentralisert.

• I forbindelse med gjennomgangen av nåværende allmennlærerutdanning vil Kunnskapsdepartementet vurdere hvordan samisk historie- og kulturforståelse kan styrkes i ny rammeplan for utdanningen.

• Det er et mål at en samorganisert Samisk høgskole/Nordisk Samisk Institutt skal bli godkjent som vitenskapelig høgskole. Det forutsettes at det ved akkreditering godtgjøres at fastsatte kriterier er oppfylt.

• Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag skal fortsatt ha nasjonalt ansvar for henholdsvis lulesamisk og sørsamisk som ledd i lærerutdanning.

• Regjeringen vil vurdere å nedsette et utvalg for å se nærmere på de utfordringer på området høyere utdanning og forsk­ning som er skissert i kjølvannet av St.meld. nr 34 (2001 – 2002). Det bør legges spesiell vekt på de forslag som fremkommer i utredningen «Samarbeid om samisk høyere utdanning og forsk­ning» (Samisk høgskole/NSI). Spesielt vil koblingen mellom Samisk høgskole/Nordisk Samisk Institutt og Universitetet i Tromsø med sikte på å sikre kompetanseoppbyggingen rundt samiske forhold være av interesse i denne sammenhengen. Videre bør det tas utgangspunkt i at Samisk høgskole utvikles ut fra sin målsetting om samisk som administrativt og faglig hovedspråk og med tilbud til befolkningen i Russland, Finland, Sverige og Norge.

• Regjeringen vil som ledd i nordområdestrategien bidra til oppbygging av kapasiteten ved de samiske institusjonene innen urfolksrelatert forsk­ning.

• Regjeringen legger til rette for tettere samarbeid mellom flere samiske institusjoner gjennom å realisere et felles vitenskapsbygg i Kautokeino.

• Regjeringen vil arbeide for fortsatt styrking av samisk forsk­ning og rekruttering av samiske forskere.