Om samepolitikken

15.1 Plan- og bygningsloven

Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet har gått sammen om et felles rundskriv om arealbruk og byggetiltak i reinbeiteområder. I rundskrivet redegjøres det for spørsmål i sammenheng med behandlingen av reindriftsinteressene i planlegging og i byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Rundskrivet omhandler også reindriftsretten og behandlingen av bygninger og anlegg etter reindriftsloven.

Plan- og bygningsloven er et viktig virkemiddel for utformingen og organiseringen av de fysiske omgivelsene, og for å ivareta kvaliteter i nærmiljøet. Loven legger opp til et system for helhetlig planlegging for statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet.

Kommunal planlegging kan være av vesentlig betydning for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næring og samfunnsliv. Tydeliggjøring av planprosessene og en sterk forpliktelse for planmyndighetene til å tilrettelegge for medvirkning fra samiske organisasjoner og den samiske befolkningen, er viktige forutsetninger for et godt resultat. Det vil også være viktig å få utviklet en arealpolitikk som sikrer at samiske interesser blir ivaretatt gjennom plansystemet.

Sikring av reindriftsarealene er en avgjørende forutsetning for framtidig reindrift. Ved siden av det vernet reindriftsloven gir, er planleggingen etter plan- og bygningsloven et godt virkemiddel for å få vurdert og sikret at områder av stor verdi ikke tas i bruk for andre formål.

Det vil bli vurdert hvordan, og på hvilke områder, det kan være hensiktsmessig å bruke rikspolitiske retningslinjer, f.eks. for arealer, landskap og naturgoder i områder for reindrift og for samisk kultur. Siktemålet med rikspolitiske retningslinjer er å klarlegge og konkretisere nasjonale mål i forhold til innhold og saksbehandling i planleggingen. Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på bruk av rikspolitiske retningslinjer for å formidle samiske interesser i planarbeidet etter plan- og bygningsloven, jf § 17, 1. ledd. Arbeidet vil skje i samarbeid med Miljøverndepartementet, Landbruksdepartementet og Sametinget, og vil bli samordnet med regjeringens oppfølging av planlovutvalgets innstilling.

Regjeringen har i St.meld. nr. 31 (2000–2001) Kommune, fylke, stat – en bedre oppgavefordeling, foreslått en rekke tiltak for å samle og styrke det regionale utviklingsansvaret. Stortingets flertall har sluttet seg til at fylkeskommunen får tilført oppgaver og ansvar med sikte på å utvikle dens rolle som regional utviklingsaktør, jf. Innst. S. nr. 307 (2000–2001). Ett av tiltakene som ble foreslått, og som har fått Stortingets tilslutning, er å legge beslutningsmyndigheten i innsigelsessaker vedrørende kommunale arealplaner til fylkeskommunen. Sametingets innsigelsesrett i forhold til kommunale arealplaner vil ikke bli endret som følge av St.meld. nr. 31. Regjeringen vil arbeide videre med de nærmere rammene tilknyttet overføring av innsigelsesmyndighet til fylkeskommunen, herunder forholdet til Sametinget.

15.1.1 Planlovutvalget

Planlovutvalget skal arbeide for å gjøre plan- og bygningsloven (PBL) til et bedre virkemiddel for å ta vare på biologisk mangfold. Det vil samtidig være et viktig virkemiddel for å trygge naturgrunnlaget, også naturgrunnlaget for samiske interesser.

Planlovutvalget har i 2001 avgitt sin første rapport, NOU 2001: 7 «Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven», der samiske interesser er omtalt i pkt. 16.3.17.

Planlovutvalget skal etter sitt mandat vurdere flere spørsmål av betydning for reindriften. I utredningen foreslås formålsparagrafen utbygget slik at den uttrykkelig sier at loven blant annet skal ivareta vern av naturmiljøet generelt, og naturgrunnlaget for samisk kultur og næring. Utvalget har også vurdert og skissert muligheter for klargjøring og endring av arealbrukskategorien «landbruks-, natur- og friluftsområder», med sikte på nyansering av denne arealbrukskategorien. Blant annet skisseres muligheten for at spesielle områder for reindriften gjennom kommuneplanens arealdel skal kunne sikres fortrinn i områder med flerbruk. Videre har utvalget pekt på behovet for en bedre samordning mellom reindriftsloven og plan- og bygningsloven, bl.a. i forhold til reindriftens planleggingsbehov på tvers av kommune- og fylkesgrenser med samordning i forhold til næringens distriktsplaner.

Utvalget vil arbeide videre med disse spørsmålene, blant annet med sikte på at spesielle områder for reindriften lettere kan sikres i arealplaner. Utvalgets arbeid vil pågå ut 2002.

15.2 Forsvaret og reindriften

Reindriften er en arealkrevende næring. For å kunne gi militære avdelinger tilfredsstillende opplæring og trening, har også Forsvaret behov for å kunne disponere store arealer til skyte- og øvingsfelt. I de områdene hvor begge disse arealkrevende aktivitetene foregår ved siden av hverandre, kan det derfor oppstå interessekonflikter.

Forsvarets målsetting er at reindriften sikres tilfredsstillende arealer, samtidig som Forsvaret får tilfredsstilt behovet for øving. Dette setter store krav til fleksibilitet og kommunikasjon mellom Forsvaret og reindriftsutøverne. Et eksempel er Mauken-Blåtind saken, hvor reineierne i det aktuelle området har protestert mot Forsvarets planer om sammenbinding av skytefeltene Mauken og Blåtind. Et annet eksempel er utfordringene reindriften og Forsvaret står overfor når det gjelder å avklare hvordan arealene skal disponeres i Halkavárre skytefelt i Finnmark. Evne og vilje til å utvise fleksibilitet og å opprettholde dialog bør være en hovedutfordring for både Forsvaret og reindriftsnæringen, med sikte på å unngå arealkonflikter for fremtiden.

15.3 Økologisk bærekraft og overbeiteproblematikk

Økologisk bærekraft forutsetter at beitegrunnlaget forvaltes slik at beitebalansen sikres på lang sikt. Dette innebærer at reintallet må tilpasses beitepotensialet i et område. I Finnmark har lavbeiteressursene utviklet seg i en negativ retning og dermed gjort rammebetingelsene for næringen vanskelig.

I forbindelse med reindriftsforhandlingene for avtaleåret 2000/2001 ble avtalepartene enige om at forhold som berører reintallsregulering skal følges opp gjennom reguleringer med hjemmel i reindriftsloven. Reindriftsforvaltninga er i gang med en utredningsprosess for å gi Reindriftsstyret grunnlag for å fastsette rammevilkårene for distriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde i løpet av 2001 og for Øst-Finnmark i 2002. Driftsenhetene i hvert distrikt skal så bli enige om reintallsfordelingen mellom driftsenhetene. Dersom distriktene ikke kan bli enige om fordelingen, vil dette bli gjort av Områdestyrene. Andre viktige momenter for å skape trygge rammevilkår, er fastsettelse og overholdelse av beitetider samt distriktsinndeling av fellesbeitene (vår/høst og vinterbeiter). Dette forutsettes gjennomført innen utgangen av mars 2002.

Disse tiltakene vil forhåpentligvis bidra til at reindriften i Finnmark igjen kommer inn i et økologisk bærekraftig mønster.

15.4 Forvaltning av vassdrag

Tiltak innen Olje- og energidepartementets ansvarsområder innebærer ofte inngrep av stor samfunnsmessig betydning. I den sammenhengen settes det i gang omfattende planlegging i form av konsekvensutredninger som skal ivareta alle viktige interesser. Samiske interesser utredes gjennom slik planlegging.

Ved vassdragstiltak blir samiske interesser forsvarlig ivaretatt gjennom konsesjonsbehandling. Samiske interesser blir ansett som allmenne interesser som både kan utløse konsesjonsplikt og som vektlegges ved avgjørelsen av om det skal gis konsesjon. Ved konsesjon til vassdragsreguleringer kan det blant annet pålegges vilkår om reindriftsfond for å fremme reindriften i det berørte distriktet. For øvrig søkes det gjennom konsesjonsbehandling å avbøte eventuell skade på samisk kultur og næringsgrunnlag i den utstrekning dette er mulig og hensiktsmessig.

Forholdet mellom forvaltningen av naturressurser og samiske interesser og rettigheter vil også bli nærmere vurdert i forbindelse med arbeidet som pågår med oppfølgingen av Samerettsutvalgets andre delinnstilling (NOU 1997: 4).

Direktoratet for naturforvaltning har gitt nye retningslinjer for driften av «Samlet plan for vassdrag» inntil vassdragssortering er gjennomført etter de nye retningslinjene. Disse sier bl.a. at det ved behandling av saker om flytting av vannkraftprosjekter fra kategori II til kategori I, fordi lokal motstand er opphørt, skal reindriftsinteresser og andre samiske interesser høres spesielt. Flytting til kategori I innebærer at prosjektet kan konsesjonsbehandles.

I St.meld. nr. 37 (2000–2001) Om vasskrafta og kraftbalansen gikk regjeringen inn for å instruere Statkraft SF om å skrinlegge vannkraftprosjektene i Beiarn, Bjølloga og Melfjord. Stortinget har samtykket i regjeringens tilrådning, jf. Innst. S. nr. 263 (2000–2001).

15.5 Tiltak

• Regjeringen tar sikte på bruk av rikspolitiske retningslinjer for å ivareta samiske interesser i planleggingen.

• Planlovutvalget har lagt grunnlaget for en nyansering av arealbrukskategorien landbruks-, natur- og friluftsområder og vil arbeide videre med disse spørsmålene med sikte på at spesielle områder for reindriften lettere kan sikres i arealplaner.

• Naturgrunnlaget for samisk kultur og næring skal være et viktig formål i planleggingen.

• Regjeringen vil gå inn for mer forpliktende bruk av fylkesplanen i forhold til reindriften, bl.a. fordi reindriften stort sett går over flere kommuner.