Samepolitikken

14.1 Nærmere om kulturbegrepet

Kultur er et åpent begrep som har hatt et historisk skiftende meningsinnhold. I St.meld. nr. 48 (2002 – 2003) blir det skilt mellom en vid og en snever definisjon av kulturbegrepet. Begge definisjoner er sentrale i en kulturpolitisk sammenheng.

I vid forstand omfatter begrepet verdier, normer, kunnskaper, symboler og ytringsformer som er felles for en bestemt gruppe etter et bestemt samfunn. Slik forstått omfatter samisk kultur alt fra reindrift, fiske og bruk av naturresurser – det materielle kulturgrunnlaget – til kunnskapsoverføring og klesdrakter.

I snevrere forstand blir begrepet brukt om de ulike aktivitetene innenfor kulturlivet og kulturpolitikken når disse blir forstått som en avgrenset samfunnssektor. I dette kapitlet i meldingen vil denne forståelsen av kulturbegrepet stå i sentrum. Imidlertid er det ikke alltid mulig å skille disse to begrepsforståelsene helt fra hverandre.

Tidligere var det vanlig å oppfatte det norske samfunnet som kulturelt sett enhetlig, og kulturpolitisk har det vært lagt vekt på å dyrke frem en nasjonal enhetskultur. Globalisering og individualisering har medvirket til at idealene om likhet og nasjonal integrasjon nå blir utfordret av nye former for ulikhet. Kulturpolitikken har vendt perspektivet bort fra konstruksjoner av en enhetlig felleskultur og beveget seg mot å legge til rette for en utvikling av kultur med utgangspunkt i det mangfoldet og den kompleksiteten som preger dagens kultursituasjon. Kultur er en åpen prosess, og oppstår, vokser frem og blir endret i møtet med andre kulturer.

I dag smelter kulturuttrykk ofte sammen på tvers av sjanger og nasjonal identitet. Blant annet finnes det eksempler på gode samarbeidsprosjekter mellom samiske, norske og kvenske kunstnere. Prosjekter kan også utformes på tvers av tradisjoner, og det finnes eksempler på prosjekter der tradisjonelle kulturuttrykk settes inn i nye sammenhenger som ikke står i en entydig etnisk tradisjon, og der det heller ikke har noen hensikt med en slik kategorisering.

Dette har fått utslag for myndighetenes overordnede politiske føringer. I henhold til St.meld. nr. 17 (2005 – 2006) 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold er det for eksempel et mål å utvikle et reelt flerkulturelt samfunn der kulturuttrykk møtes og utvikles, og nye kulturuttrykk skapes.

Bevisstheten om at den samiske befolkningen har en egen kultur, har vært økende de siste tiårene, og vi kan snakke om utviklingen av en egen samisk kulturpolitikk fra midten av 1980-tallet. Det har særlig vært lagt vekt på at samene selv skal ha ansvar og myndighet til å forvalte og videreutvikle den samiske kulturen, og en rekke oppgaver og ansvarsområder er derfor overført til Sametinget fra norske myndigheter.

14.2 Samisk kultur i ordninger under Kultur- og kirkedepartementet

Staten skal ivareta et selvstendig ansvar for samisk kultur gjennom en overordnet, nasjonal kulturpolitikk som også omfatter samisk kultur. Dette omfatter bevilgninger til statlige virksomheter, tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner og enkeltkunstnere, og tilskudd til investeringer. I denne meldingen blir det gitt eksempler på hvordan samisk kultur kommer til syne gjennom disse ordningene.

Nasjonale ordninger omfatter blant annet tildelinger av midler fra Norsk kulturfond, kunstnerstipender, Den kulturelle skolesekken og kulturbygg. Myndighetene har også et særskilt ansvar for samisk språk gjennom ansvaret for samelovens språkregler.

Med noen unntak er institusjoner og ordninger med utelukkende samisk innhold lagt under Sametingets forvaltning. Kunstnere og kulturutøvere som søker støtte fra ordninger under Sametingets forvaltning, kan også søke om støtte gjennom nasjonale ordninger. Dette er ikke minst viktig for å sikre at overføringen av forvaltningsansvar til Sametinget ikke fører til marginalisering av samisk kultur.

Det er en forutsetning i norsk kulturpolitikk at kvalitet er relativt, men ikke subjektivt. Kvalitetsvurderinger kan falle ulikt ut, men en rekke ordninger forutsetter en kvalifisert, faglig vurdering av kunstnerisk eller kulturell kvalitet. I de fleste nasjonale ordningene for kultur, som for eksempel tildelinger fra Norsk kulturfond, kunstnerstipend eller tildeling av prosjektmidler fra ABM-utvikling, blir midler tildelt ut fra kunstnerisk kvalitet. I enkelte ordninger, som for eksempel Den kulturelle skolesekken, blir midlene fordelt til andre ­forvaltningsnivåer for viderefordeling. Kultur- og kirkedepartementet følger armlengdes avstand-prinsippet og etterprøver ikke kunstneriske vurderinger.

Som et generelt prinsipp avsettes ikke egne kvoter til særskilte grupper innen disse ordningene. Det er likevel viktig at kulturinstitusjoner både i og utenfor det samiske kjerneområdet formidler samisk kultur. Prosjekter av samiske kunstnere eller med samisk kultur som tema er tildelt en rekke midler de siste årene, og det er i høy grad kulturutveksling mellom norske og samiske institusjoner.

Fylkeskommuner og kommuner skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt, jf. lov om offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet (jf. kap. 14.3). I dette arbeidet inngår også en oppfølging på regionalt og lokalt nivå av det ansvaret staten har for å ta vare på og legge til rette for samisk kulturutvikling.

Samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene må ses som viktige bidrag til å sikre og utvikle samisk språk, kultur og næringsliv. Sametinget har inngått avtaler med Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner, og en egen avtale for det sørsamiske området med Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner. Avtalene presiserer at en del av hovedmålet er å styrke og synliggjøre samisk kultur og språk, og inneholder egne bestemmelser for kulturområder, blant andre museum, musikk, billedkunst og teater. Avtalen med Troms fylkeskommune legger særlig stor vekt på samisk språk og inneholder blant annet en generell bestemmelse om at partene stiller seg positive til en eventuell utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk.

14.3 Det rettslige grunnlaget for samisk kulturpolitikk

Implementering av kulturpolitikken skjer kanskje først og fremst gjennom bruk av økonomiske virkemidler, og det er en vanlig oppfatning at lover i liten grad blir brukt som styringsredskap innenfor kultursektoren. Det finnes imidlertid lover som regulerer ulike deler av kulturområdet, og med innføringen av Lov av 29. juni 2007 nr. 89 om offentlige myndigheters ansvar for kulturvirksomhet (kulturloven) tar regjeringen sikte på å gi kultursektoren som helhet ytterligere tyngde og status som offentlig ansvarsområde. Med kulturloven er et viktig punkt i Soria Moria-erklæringen gjennomført, der det er slått fast at regjeringen vil innføre en enkel, generell kulturlov som gir uttrykk for det offentliges ansvar på kulturfeltet.

Kulturloven fastlegger myndighetenes ansvar for å fremme og legge til rette et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter, sikre at alle har tilgang til et profesjonelt kunst- og kulturtilbud og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.

Kulturloven er generell, uten detaljerte føringer for bevilgningsnivå, prioriteringer eller organisering av kulturområdet i staten, fylkeskommuner og kommuner. Loven gir stort rom for lokalt selvstyre. Den slår imidlertid fast at fylkeskommunen og kommunen skal sørge for økonomiske eller organisatoriske virkemidler som fremmer et bredt spekter av kulturvirksomhet lokalt og regionalt. Kulturloven skal også bidra til å sikre handlingsrommet for en nasjonal kulturpolitikk i en stadig mer globalisert verden.

Sametinget stilte seg bak forslaget om en slik lov i høringssvaret til utkastet til kulturloven. Sametinget understreket samtidig statens særskilte ansvar for samisk kultur, og mente at fylkeskommuner og kommuner må ta mer ansvar for kulturvirksomhet. Sametinget viste blant annet til samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene, som er med på å synliggjøre fylkeskommunenes ansvar for utvikling av den samiske kulturen i regionene.

14.3.1 Lovgivning som særskilt gjelder samisk kultur

Samisk språk og kultur har et særskilt vern gjennom Grunnloven § 110 a. Den norske stat har plikt til å medvirke aktivt til at samisk kultur blir videreført i Norge. Dette innebærer også en plikt til gjennom økonomisk og annen virkemiddelbruk å legge forholdene til rette for en rimelig grad av reell resultatlikhet for samenes og storsamfunnets kulturutøvelse.

Kultur- og kirkedepartementet har forvaltningsansvar for kapittel 3 om samisk språk i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold. Bestemmelsene om samisk språk er både prinsipielt og praktisk viktige for å sikre videreføring av den samiske kulturen. For nærmere omtale vises det til kap. 19.4.1.

Ifølge lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner er det ikke lov til å føre samiske kulturminner ut av landet uten at det foreligger gyldig eksporttillatelse, jf § 23 bokstav c. RiddoDuottarMuseat i Karasjok er gitt myndighet til å behandle søknader og fatte beslutning om utførsel av samiske kulturminner. Utførselstillatelse skal normalt gis dersom kulturgjenstanden ikke er av stor betydning for forsk­ning eller bevaring og formidling av Norges kulturarv, jf. forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander § 6. Sametinget er i henhold til forskriftens § 7 klageinstans i saker som gjelder forbud mot utførsel av kulturgjenstander.

Det har vært behov for enkelte justeringer i definisjonen i § 23. Kultur- og kirkedepartementet har derfor fremmet en proposisjon med forslag til endringer i kulturminneloven, jf. Ot.prp. nr. 49 (2007 – 2008) Om lov om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Det foreslås å etablere en generell formulering i § 23 i kulturminneloven om at det ikke uten tillatelse må føres ut av landet kunst eller kulturmateriale som har stor betydning for bevaring, forsk­ning og formidling av kulturarv, kunst og historie i Norge. Med en generell lovformulering vil det i forskrift bli nærmere regulert hva som regnes som kulturgjenstander.

Det er fastsatt en egen lov om skrivemåten av stedsnavn i Norge, lov av 18. mai 1990 nr. 11 om stedsnavn m.m. Loven omfatter blant annet regler for skrivemåten av samiske stedsnavn, hvem som skal bruke fastsatt skrivemåte og i hvilke områder samiske stedsnavn skal benyttes.

En rekke andre lover på kulturområdet berører samiske forhold på en mer indirekte måte. For eksempel reguleres det samiske bibliotekvederlaget (se kap. 14.8.2) gjennom lov av 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag, og samiskspråklig materiale som er avlevert i henhold til lov av 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter videreformidles i ett eksemplar til Samisk spesialbibliotek.

14.3.2 Internasjonale avtaler

Hovedprinsippet i ILO-konvensjon nr. 169 (jf. kap. 1.3.4) er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Konvensjonen refererer til kultur i vid forstand, men legger også vesentlige føringer når det gjelder utforming av samisk kulturpolitikk på nasjonalt nivå. Konvensjonen har bestemmelser om urfolks rett til selv å bestemme over sin kulturelle utvikling og til å lære å bruke eget språk. Konvensjonen anerkjenner videre urfolks ønsker om og behov for kontroll over egne institusjoner, egen livsform og egne økonomiske utvikling. Dette innebærer en anerkjennelse av urfolks ønske om å opprettholde og videreutvikle egen identitet, språk og religion.

For nærmere beskrivelse av Den europeiske pakten omregion - eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) vises det til kap. 19.3.1.

Når det gjelder internasjonalt arbeid om vern av tradisjonelle kulturuttrykk og tradisjonell kunnskap i WIPO og UNESCO-konvensjonen om vern av immateriell kulturarv og UNESCO-konvensjonen for å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk, se kap. 13.

14.4 Samisk selvråderett på kulturområdet

Samisk kultur er i en positiv utvikling over hele kulturfeltet. Ikke minst er det verdt å merke seg at flere samiske kunstnere og prosjekter har markert seg innen det utøvende kunstfeltet, blant annet innen musikk.

Regjeringen har merket seg at Sametinget prioriterer kulturformål høyt, og vurderer Sametinget som den institusjonen som er best egnet til å ha hovedansvaret for forvaltningen av samisk kultur. Regjeringen har fulgt opp dette med en økning i bevilgningen til Sametinget på kulturområdet med over 21 mill. kroner, eller over 60 pst., i 2006 – 2008. Bevilgningen er på 53,5 mill. kroner i 2008.

Det er et overordnet mål at samene skal ha vesentlig grad av selvråderett i spørsmål som angår dem selv. Dette innebærer blant annet å ha et forvaltningsansvar for egne saker og selv å kunne prioritere for eksempel på kulturområdet. Fra myndighetenes side har det viktigste virkemidlet for å følge opp ansvaret for samisk kultur vært å gi Sametinget myndighet over statlig finansierte samiske kulturtiltak. Midler til samiske tiltak under Kultur- og kirkedepartementets budsjett blir derfor i hovedsak disponert av Sametinget.

Arbeids- og inkluderingsdepartementets bevilgning til Sametinget over budsjettkapittel 680, post 50 omfatter også midler til tidligere Samisk kulturfond, tospråklighetsmidler til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk, og andre språktiltak.

Fra 1993 ble flere tilskuddsordninger som tidligere ble forvaltet av departementene, samlet under Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett og overført til Sametinget. På Kulturdepartementets ansvarsfelt gjaldt dette Norsk kulturråds avsetning til samisk kultur, tilskudd til samisk forlagsdrift, tilskudd til samiske kunstnerorganisasjoner, tilskudd til Samisk kunstnersenter i Karasjok og Samisk kultursenter i Hattfjelldal. Dessuten ble oppnevning av styret for Samisk spesialbibliotek og programrådet for sameradioen overført til Sametinget. Kommunaldepartementet delegerte samtidig myndigheten til å fordele tilskudd til tospråklighet til kommuner og fylkeskommuner til Sametinget.

I tråd med utviklingen i Sametingets myndighet opprettet Kultur- og kirkedepartementet i 2002 et nytt budsjettkapittel 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål. Samtidig ble midlene til samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, Beaivváš Sámi Teáhter, stedsnavntjenesten, Samisk spesialbibliotek, mobil bibliotektjeneste og samiske museer lagt til denne posten. Det er forutsatt at Sametinget fordeler midler til disse tiltakene, og for øvrig disponerer midlene etter egen prioritering.

14.4.1 Sametinget som kulturpolitisk aktør

Overføring av ansvar til Sametinget har vært viktig for å utvikle samisk kultur. Samtidig er det vesentlig å ta med seg at de tiltakene og ordningene som er overført, er utviklet innen en norsk nasjonal kontekst. Den administrative avgrensingen av hva som faller inn under det kulturpolitiske ansvarsområdet, er historisk flyttbar og varierer. Det er derfor nødvendig at Sametinget fører en selvstendig kulturpolitikk for å ivareta et levende samisk kulturliv.

Ifølge Sametingsrådets politiske program for perioden 2006 – 2009, som plenum ga sin tilslutning til i februar 2007 (sak 10/07), er hovedmålet for Sametingets politikk på kulturområdet å fremme et mangfoldig kunst- og kulturliv og sikre egen innflytelse over samisk kulturutvikling. Sametinget understreker at samisk kunst og kulturliv er mangfoldig, og Rådet vil legge til rette for at mangfoldet blir ivaretatt og videreutviklet. Samtidig understrekes det at iverksettelse og videreutvikling av samisk kultur er et nasjonalt ansvar, og at staten må forvalte dette ansvaret i dialog med Sametinget. Sametingsrådet peker også på den viktige rollen samarbeidsavtalene med fylkeskommunene har på kulturområdet, ikke minst når det gjelder å utvikle en felles forståelse mellom de tradisjonelle norske institusjonene og Sametinget om hvilke behov samiske samfunn har på kulturområdet.

Sametinget behandlet i mai 2005 Sametingsrådets melding om samisk kunst (sak 33/05). Formålet med meldingen er å trekke opp hovedlinjene for de kunstpolitiske utfordringene både nasjonalt, regionalt og lokalt. Ifølge meldingen mangler St.meld. nr. 48 (2002 – 2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 politiske visjoner for samisk kunst og kultur. Sametingsrådet ser derfor et behov for å synliggjøre behovene innen samisk kunstpolitikk og sørge for at de samiske perspektivene og visjonene som omtales, likestilles med de norske i utviklingen av kunst- og kulturpolitikken fremover. Meldingen gir en oversikt over hele det samiske kunstfeltet og redegjør for virkemidler på området og utfordringer de nærmeste årene.

Sametingsrådet la i juli 2004 frem en melding om samiske museer. Meldingen legger grunnen for en samisk museumskonsolidering i fire samiske museumssiidaer – nordøstsamisk, nordvestsamisk, midtsamisk og sørsamisk museumssiida. En delutredning om museene i Troms og Nordre Nordland ble behandlet i Sametinget 1. mars 2007 (sak 06/07). Sametinget vedtok en tilpasset sentermodell for utvikling av samisk museumsvirksomhet i utredningsområdet med potensial til utvikling av en egen samisk museumssiida (se kap. 14.8.3).

Sametinget vil gjennomføre en evaluering av kriterier for støtte til samiske institusjoner og organisasjoner på kulturfeltet, jf. sak 46/06, pkt. 1.2 og 18.2. Evalueringen skal blant annet inneholde en gjennomgang av eksisterende institusjoner og organisasjoner under Sametingets budsjett og utforming av kriterier for å komme inn på budsjettet. Sametinget vil ikke ta inn nye organisasjoner og institusjoner på sitt budsjett for direkte driftsstøtte før melding om samiske institusjoner er lagt frem for Sametingets plenum. Denne meldingen vil bli lagt fram for plenum i 2008, jf. vedtak i sak 60/07 Sametingets budsjett 2008.

Se også Sametingets årsmelding for 2006 (punkt 5) og 2007 (punkt 6).

14.4.2 Sametingets økonomiske virkemidler

I sitt budsjettvedtak for 2008 (sak 60/07) fordelte Sametinget om lag 127 mill. kroner til språk- og kulturtiltak, jf. tabell 4.1. Dette dekker både formål som forutsettes dekket innen Kultur- og kirkedepartementets bevilgning, og tiltak innen blant annet språk og kulturutvikling som forutsettes dekket innen overføringene fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. For detaljert oversikt over språktiltak, se kap. 19.7.

14.5 Status og hovedutfordringer på kulturområdet

Som nevnt tidligere arbeider regjeringen etter to hovedlinjer for å ivareta det statlige ansvaret for samisk kultur. På den ene siden skal staten sørge for at Sametinget er i stand til å føre en aktiv, selvstendig kulturpolitikk. På den andre siden skal staten ivareta et selvstendig ansvar for samisk kultur gjennom en overordnet, nasjonal kulturpolitikk som også omfatter samisk kultur.

Nedenfor omtales en del samiske kulturtiltak og -prosjekter både i institusjoner som ligger under Sametingets forvaltning og i andre institusjoner. Det blir også omtalt enkelte samarbeidsprosjekter mellom institusjoner som ligger under Sametingets forvaltning og andre institusjoner. Beskrivelsene er ikke uttømmende, men viser på hvilken måte samisk kultur kommer til syne innen ulike deler av kulturfeltet.

14.6 Investeringer i samiske kulturbygg

Samiske kulturbygg omfatter bygninger og lokaler for samiske kulturtiltak som teater, musikk, billedkunst, museum, samisk bibliotek og arkiv. Det eksisterer nå ingen særskilte statlige tilskuddsordninger for investeringer i samiske kulturbygg. For de kulturtiltakene som Sametinget har ansvaret for blir drift av lokalene finansiert innenfor de årlige tilskuddene til Sametinget. Drift av Samisk arkiv dekkes innenfor de årlige bevilgningene til Arkivverket.

Kultur- og kirkedepartementet forvalter deler av overskuddet fra statlige spill til tilskuddsordning for regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. Fra denne ordningen er det gitt tilskudd til kulturhus og kultursenter. Det kan gis tilskudd til finansiering av inntil en tredjedel av investeringskostnadene til slike bygg. Resten må finansieres med egenandel, private midler eller lokale og regionale tilskudd. Det har ikke blitt søkt om tilskudd til finansiering av samiske kulturbygg fra denne tilskuddsordningen.

Fra statsbudsjettets kapittel 320 post 73 Nasjonale kulturbygg, gis tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Hovedregelen er at den statlige finansieringsandelen ikke skal overstige 60 pst. av det offentlige tilskuddet. På 1990-tallet ble det gitt tilskudd fra kap. 320 post 73 til følgende samiske kulturbygg:

• árran lulesamisk senter: 9,9 mill. kroner

• Varanger samiske museum: 12,2 mill. kroner.

I tillegg ble det gitt planleggingstilskudd til utvidelsen av ája samisk senter.

Departementet legger Sametingets prioritering til grunn ved behandling av søknader om tilskudd til samiske kulturbygg fra kap. 320 post 73. Byggeprosjektene planlegges i samarbeid mellom den aktuelle samiske institusjonen, Sametinget, Statsbygg, Kultur- og kirkedepartementet og eventuelt lokale og regionale finansieringsparter. Departementet presenterer for Stortinget hver høst en investeringsplan for kulturbygg. Planen innholder prosjekter med tilskudd kommende budsjettår; prioriterte prosjekter de nærmeste årene; og andre prosjekter uten særskilt prioritering.

14.6.1 Status for prosjekter og planer for nye samiske kulturbygg

Samisk arkiv: Grunnsteinen for nye lokaler for Samisk arkiv ble lagt ned i 2007, og byggingen er igangsatt. Lokalene vil være en del av Vitenskapsbygget i Kautokeino. Statsbygg gjennomfører prosjektet. Investeringene i bygget finansieres innenfor Statsbyggs bevilgning under Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett. Etter planen skal bygget være ferdig i 2009. Arkivverket skal leie lokalene av Statsbygg, og vil betale kostnadsdekkende husleie fra innflytting i de nye lokalene.

Østsamisk museum i Neiden i Sør-Varanger: Tiltaket er nytt og har derfor ikke egne lokaler i dag. Byggingen av museet ble igangsatt i 2007 og skal etter planen være ferdig høsten 2008. Bygningen vil være formidlingsarena for østsamisk kultur og historie. Den vil inneholde blant annet utstillinger, verksted og administrasjonslokaler. Kostnadsrammen på 37 mill. kroner finansieres med tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementets kap. 320 post 73 i samsvar med framdriften og likviditetsbehovet. Det vises til St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer hvor der foreslås at kostnadsrammen økes til 42 mill. kroner. Det er forutsatt at Sør-Varanger kommune skal gi tilskudd til drift av museet. Statlig tilskudd til driften finansieres innenfor kap. 320 post 53 Samiske kulturformål.

Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans i Oslo: Riksscenen er en stiftelse som ble etablert i 2007 av Juoigiid Searvi, Landslaget for Spelemenn, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Noregs Ungdomslag og Samspill International Music Network. Lokalene bygges, finansieres og eies av KLP Eiendom AS. Kultur- og kirkedepartementet har inngått leieavtale for lokalene som blant annet skal brukes til joik. Etter planen skal lokalene ferdigstilles i 2009.

ája samisk senter i Kåfjord: Senteret inneholder flere kommunale funksjoner og lokaler for blant annet NRK Sameradioen og Sametinget. Det er bygd ut i flere omganger. Siste utbygging ble ferdigstilt i 2005 med tilskudd fra Troms fylkeskommune og Sametinget. Det planlegges nå nye lokaler for museum og samisk bibliotek. Kostnadsrammen på 22 mill. kroner finansieres med tilskudd fra kap. 320 post 73. Kultur- og kirkedepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å planlegge og gjennomføre prosjektet. Tidsplanen er ikke fastsatt, men Statsbygg antar at utvidelsen kan ferdigstilles i løpet av 2010.

Saemien Sijte i Snåsa har musealt ansvar for den sørsamiske kulturen. I den forbindelse har institusjonen behov for utvidelse av lokalene med bl.a. en ny permanent utstilling og auditorium. I tillegg planlegges ombygging av eksisterende lokaler eller nye lokaler som kan leies av andre samiske institusjoner. Nord-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt tilsagn om 10 mill. kroner i investeringstilskudd og Snåsa kommune har vedtatt tilskudd på 1,5 – 2,5 mill. kroner til ny vei og annen infrastruktur til lokalene. Kultur- og kirkedepartementet har i mars 2008 bedt Statsbygg om å utarbeide forprosjektet.

Samisk kunstmuseum i Karasjok: Nordvestsamisk museumssiida har utarbeidet rom- og funksjonsprogram for Samisk kunstmuseum. Planene omfatter ombygging av eksisterende bygning og netto 1011 kvm. nybygg. Programmet inneholder utstillinger, kafé, auditorium, kontorer og magasiner. Nordvestsamisk museumssiida har søkt om, men ikke fått tilskudd fra kap. 320 post 73. I St.prp. nr. 1 (2007 – 2008) er prosjektet omtalt blant «prioriterte prosjekter de nærmeste årene».

Departementet har mottatt søknad om tilskudd til planlegging av nytt bygg for Várdobáiki samisk senter i Evenes, og nytt teaterhus i Kautokeino for Beaivváš Sámi Teáhter. Disse prosjektene er i St.prp. nr. 1 (2007 – 2008) omtalt blant «andre prosjekter».

14.6.2 Utvidet bruk av husleiefinansiering

De nye lokalene for Samisk arkiv finansieres innenfor husleieordningen i staten, der Arkivverket skal betale husleie til Statsbygg når lokalene tas i bruk. Departementet vil ta hensyn til dette gjennom de årlige driftsbevilgningene til Arkivverket. Riksscenens lokaler finansieres av privat utbygger og departementet vil gjennom årlige driftstilskudd til Riksscenen dekke husleie fra det tidspunkt lokalene overtas.

Regjeringen foreslår at en som hovedregel tar i bruk slike husleieordninger i statlig finansiering av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget, og at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle byggeprosjekter. Forslaget gjelder alle nye byggeprosjekter som Sametinget beslutter. Med mindre husleien og driftsutgiftene i sin helhet kan finansieres av Sametinget ved omprioritering innenfor uendret budsjettramme, må Sametinget ta opp spørsmål om økt tilskudd til delfinansiering av husleie og økte driftsutgifter med Kultur- og kirkedepartementet. Før Sametinget igangsetter nye prosjekter som vil kreve økt statstilskudd må rammer for innhold, omfang og økonomi for det enkelte prosjekt og finansiering av framtidig husleie og drift avklares med Kultur- og kirkedepartementet. Eventuelt økt tilskudd må bevilges innenfor de årlige driftsbevilgninger på statsbudsjettets kapittel 320 post 53 Samiske kulturformål. Kultur- og kirkedepartementet vil invitere Sametinget til konsultasjoner før husleieordningen eventuelt innføres.

Fordelen med denne ordningen er at det etableres en ordning som ivaretar finansieringen av forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene. I flere sektorer innen offentlig forvaltning ser en at virksomheter som eier sine bygninger og har et annet hovedformål lett nedprioriterer planmessig, verdibevarende vedlikehold til fordel for ressurser til virksomhetenes hovedformål. Innen statsforvaltningen er regelen et organisatorisk skille mellom eier, forvalter og bruker av bygninger. Brukerne betaler husleie til eiendomsforvalterne, som har ansvaret for å disponere disse midlene til blant annet verdibevarende vedlikehold. Dette bidrar til å klargjøre oppgaver, ansvar og øvrige rammebetingelser for eiendomsforvaltningen.

14.7 Samiske sentre

De samiske sentrene og husene har en viktig funksjon som arena for samisk kultur i bred forstand. I sentrenes virksomhet inngår kulturtilbud som museer, kunstutstillinger og bibliotek, og andre tilbud som språkopplæring for barn og voksne. De samiske sentrene fungerer både som kulturelle sentre, sosiale samlingssteder for den samiske befolkningen og knutepunkt for næringsvirksomhet og bidrar til å synliggjøre samisk identitet og kultur i lokalmiljøene. Sentrene har en særlig viktig funksjon i områder der det bor få samer.

Driftstilskudd til samiske sentre blir i sin helhet gitt fra Sametinget, og Sametinget har i 2008 satt av 7,2 mill. kroner til formålet.

árran lulesamisk senter er en nasjonal samisk institusjon som skal sikre, utvikle og videreføre lulesamisk kultur, språk og samfunnsliv. árran består av en barnehage, språksenter og en museumsdel, med blant annet en fast utstilling knyttet til temaet lulesamisk identitet. I tillegg leier NRK Sámi Radio, Sametinget og Bodø høgskole lokaler i árran. Se også omtale under kap. 14.8.3 Museer.

ája samisk senter er et kompetansesenter innen samisk språk, historie og kultur, og er en sentral fagpolitisk enhet innen sjøsamiske spørsmål. ája samisk senter har også samisk museumsansvar for Nord-Troms og nordlige Midt-Troms, og arbeider med utviklings- og konsolideringsløsninger for samisk museumsvirksomhet i området.

Várdobáiki i Evenes består av en museumsdel i tillegg til et språksenter, et kultursenter og en samisk barnehage. I tillegg leier Senter for samisk helseforskning lokaler i Várdobáiki. Várdobáiki har samisk museumsansvar for markasamiske områder i Nordre Nordland, det sørlige Midt-Troms og Lofoten og Vesterålen.

Sijti Jarnge i Hattfjelldal er et samlingssted for den sørsamiske befolkningen. Sentret arrangerer blant annet utstillinger i sommerhalvåret.

For øvrig mottar Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord, Lásságámmi i Storfjord, Samisk hus på Senja, Gamtofta i Sørreisa, Vilgesvárri i Evenes, Pitesamisk hus i Beiarn, Saemien Sijte i Snåsa og Samisk hus i Oslo driftsstøtte fra Sametinget.

14.8 Arkiv, bibliotek og museum

Hovedprosjektet innen denne delen av kultursektoren har de siste årene vært å følge opp det registeret av tiltak som ble skissert i St.meld. nr. 22 (1999 – 2000) Kjelder til kunnskap og oppleving. I denne meldingen ble arkiv, bibliotek og museum for første gang behandlet ut fra en felles synsvinkel, med vekt både på felles utfordringer og særlige utviklingstrekk for hver av sektorene. Som en oppfølging av meldingen ble det blant annet gjennomført en større reform av de norske museene (jf. kap. 14.8.3). Det ble også etablert et fellesorgan for arkiv, bibliotek og museum, ABM-utvikling.

Sametinget forvalter kjerneinstitusjoner innen bibliotek og museum, mens samisk arkivtjeneste etter ønske fra Sametinget er lagt inn i Arkivverket. Samisk spesialbibliotek har vært statsfinansiert siden 1983, og ble overført Sametinget fra 2000. I tillegg forvalter Sametinget både drifts- og investeringstilskudd til de samiske bokbussene og gir tilskudd til samisk bibliotekmateriale. Ansvaret for samiske museer er overført Sametinget fra 2002, og Sametinget gir tilskudd på nær 16 mill. kroner fordelt på åtte museer i 2008.

ABM-utvikling skal arbeide på tvers av departementale og andre administrative skillelinjer, og hovedoppgaven er å drive aktivt, strategisk utviklingsarbeid for å samordne, effektivisere og styrke arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet. Fra 2007 holder Sametinget og ABM-utvikling regelmessige kontaktmøter for gjensidig informasjon og drøfting av felles utfordringer.

ABM-utvikling gir prosjektstøtte til en rekke tidsavgrensede prosjekter på hele ABM-feltet, også samiske prosjekter. Institusjoner som ligger under Sametingets forvaltning søker om midler på lik linje med andre institusjoner. Kultur- og kirkedepartementet vil se til at ABM-utviklings ansvar for samisk kultur kommer klart frem i føringene for tildelingene til institusjonen.

Samisk bibliografi og Samisk arkiv har stor nytte av samordning med større fagmiljøer. Etter forslag fra Kultur- og kirkedepartementet og i samråd med Sametinget får derfor disse tiltakene fortsatt bevilgning over Kultur- og kirkedepartementets budsjett via henholdsvis Nasjonalbiblioteket og Arkivverket.

14.8.1 Samisk arkiv – Sámi Arkiiva

Samisk arkiv startet i 1988 som et samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner, deriblant Nordisk samisk institutt og Arkivverket. Formålet var å sikre skriftlig kildemateriale til samisk historie. Samisk arkiv ble i 2002 overført til Sametingets forvaltning. Etter ønske fra Sametinget er Samisk arkiv fra 2005 en avdeling under Arkivverket. Samisk arkiv finansieres med bevilgning over statsbudsjettet og tilskudd fra Kautokeino kommune.

Samisk arkiv ivaretar interesser på arkivfeltet for det samiske samfunnet og den samiske kulturen. Arkivet har et særskilt ansvar for samiske privatarkiver, og depotansvar for Kautokeino kommunes historiske arkiv. Samiske privatarkiver omfatter blant annet arkiver etter privatpersoner, organisasjoner, institusjoner og bedrifter. Virksomheten ved Samisk arkiv har særlig vært rettet mot de samiske forsk­nings- og utdanningsinstitusjonene. Det er planlagt en utvidelse av aktiviteten ved Samisk arkiv, som blant annet vil bidra til at virksomheten blir rettet mot hele landet.

Arbeidsområdet for Samisk arkiv er ikke begrenset til arkiv i tradisjonell forstand, men omfatter også muntlig tradisjon, minneinnsamling, dokumentasjon av dagligliv og arbeidsprosesser som i dag er i ferd med å forsvinne. Arkivet arbeider også med å få lydfestet ord og uttrykk for senere bearbeidelse.

14.8.2 Bibliotek

Folkebibliotekvirksomheten i Norge er regulert av lov av 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek. Det offentlige biblioteklandskapet omfatter de kommunale folkebibliotekene og fylkesbibliotekene. Hver kommune skal etter lov av 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek § 4 ha et folkebibliotek. Den frie låneretten og gratisprinsippet er grunnleggende i folkebiblioteksektoren og skal sikre alle lik og fri tilgang til bibliotekenes ressurser. Det innebærer at alle fritt kan låne bøker og annet materiale i et hvilket som helst folkebibliotek. Bestemmelsen i lov om folkebibliotek § 1 om at folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem, er utgangspunktet for at de samlede ressursene er tilgjengelige for alle og ikke bare for den enkelte kommunes innbyggere.

Kultur- og kirkedepartementet har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, som har ansvaret for skolebibliotek og fag- og forsk­ningsbibliotek, initiert en gjennomgang av biblioteksektoren i Norge. ABM-utvikling har ferdigstilt en større utredning som skal følges opp av en stortingsmelding om bibliotekene. Utredningen peker blant annet på at det mangler grunnlagsstatistikk for å si noe om bibliotektjenester til den samiske delen av befolkningen. Regjeringen tar disse signalene på alvor og vil komme tilbake til spørsmålet i stortingsmeldingen om bibliotek.

14.8.3 Museer

14.9 Litteratur og forlagsvirksomhet

Støtte til samiskspråklig litteratur gis fra Sametinget. I tillegg til avsetningen til litteratur over tilskuddsordningen til utvikling av samisk litteratur (3,6 mill. kroner i 2008) forvalter Sametinget en egen tilskuddsordning for forlag som i all hovedsak utgir bøker på samisk. Det er avsatt 2,6 mill. kroner til dette i 2008.

Hovedmålet med ordningen er å sikre økt produksjon og bruk av samisk litteratur inkludert læremidler, herunder trykte og elektroniske læremidler, og å opprettholde og utvikle en stabil samisk forlagsbransje. Målet er også å bidra til kompetanseheving i bransjen og å styrke markedsføring og distribusjon av samiske utgivelser inklusive læremidler.

Tilskuddet tildeles på grunnlag av søknad fra samiske forlag som i hovedsak utgir bøker på samisk. Tilskuddet fordeles som grunntilskudd, tilskudd til kompetanseheving og tilskudd til markedsføring og distribusjon. Antall forlag som oppfyller kriteriene til samisk forlagsstøtte har økt fra tre i 2001 til sju forlag i 2006.

14.10 Festivaler og musikk

Sametinget overtok ansvaret for tilskudd til samiske musikkfestivaler i 2002. Sametinget har etablert en ordning med tilskudd til etablerte samiske festivaler. I 2008 har Sametinget satt av 1,8 mill. kroner til dette. Tilskuddene går også til andre typer festivaler enn musikkfestivaler. Sametingets tilskuddsordning for festivaler må likevel sies å være Sametingets viktigste støtteordning for samisk musikk. Samiske musikkfestivaler kan søke og få støtte fra festivalstøtteordningen under Norsk kulturfond etter samme kriterier som andre festivaler.

14.10.1 Støtte til musikkfestivaler og andre festivaler

Festivaler generelt har på mange måter innfridd en rekke kunst- og kulturpolitiske målsettinger. De formidler kunst av høy kvalitet til lav kostnad, de trekker store og nye publikumsgrupper til ulike kunstuttrykk, og de skaper regional kulturutvikling og identitet. Festivalene har i hovedsak blitt til etter lokale og regionale initiativ, og er forankret i stedlig kompetanse blant aktører med internasjonale nettverk. Dette har i større grad gitt regionale aktører mulighet til å påvirke kunstformingens kunstfaglige og verdimessige forutsetninger.

Riddu Riđđu-festivalen i Kåfjord kommune ble etablert i 1991. Festivalen har et sterkt fotfeste i den lokale sjøsamiske kulturen. Den er en viktig scene for samiske artister og scenekunstnere, en hovedscene for urfolks- og minoritetsmusikk fra de nordlige områdene i verden, og et viktig møtested for samer på Nordkalotten. Formålet med festivalen er å vise bredden og kvaliteten i samers og urfolks kulturuttrykk.

Musikkfestivalen i Kautokeino arrangeres ved påsketider hvert år. Festivalen startet i 1972, og har utviklet seg til å omfatte et vidt spekter av aktiviteter, fra samisk musikk og joik, til teaterforestillinger og konserter. Det arrangeres også Samisk Grand Prix der det konkurreres i joik og nyere samisk musikk.

Márkomeannu-festivalen i Evenes kommune skal fremme markasamisk kultur, og samtidig være en kulturaktør for hele Sápmi. Festivalen skal være identitetsskapende for folk i alle aldre, men likevel ha en særlig ungdomsprofil. Nordnorsk kulturråd har støttet Markomeannu-festivalen økonomisk i flere år, og Norsk kulturråd støttet festivalen i 2005.

Påskefestivalen i Karasjok er et årlig arrangement med lange historiske tradisjoner. I tillegg til konkurranser i reinkappkjøring blir det arrangert en rekke konserter, utstillinger og teaterforestillinger.

Samisk filmfestival i Kautokeinohar vært arrangert elleve ganger, og arrangeres av stiftelsen Samisk filmfestival. Stiftelsen eies av Samisk filmforbund og Kautokeino kommune. Sametinget har gitt prosjektstøtte til festivalen.

14.10.2 Rikskonsertene

Samisk musikk er en integrert del av Rikskonsertenes virksomhet. Rikskonsertene både formidler til den samiske befolkningen og samarbeider med samiske kunstnere.

Via skolekonsertordningen bringer Rikskonsertene alle musikkuttrykk, inkludert samiske, til den samiske befolkning i Norge. Skolekonsertene er et tilbud til alle norske grunnskoler, og alle kommuner med samisk bosetting er med i ordningen. Alle barn i grunnskolen mottar to konserter i året. Skolekonserter med samisk musikk spres til hele landet, og en del av disse omhandler for eksempel joiketradisjonen.

I tillegg mottar arrangører innenfor de samiske regionene invitasjon til årlig nasjonal arrangørkonferanse og gis løpende anledning til å motta kveldskonserter fra Rikskonsertene. Eksempler på slike arrangører er Samisk musikkfestival (Kautokeino), Sap-musikk (Karasjok), festivalen Riddu Riđđu og Samisk videregående skole.

14.10.3 Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans

I 2005 vedtok Stortinget å støtte regjeringens forslag til etablering av en nasjonal scene for folkemusikk og folkedans i Oslo. Initiativet kom fra folkemusikkmiljøet, men både det samiske og det flerkulturelle miljøet er integrert i tiltaket. Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans ble opprettet våren 2007 som en stiftelse. Den samiske organisasjonen Juoigiid Searvi er blant stifterorganisasjonene (sammen med Landslaget for Spelemenn, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Noregs Ungdomslag og Samspill International Music Network). Institusjonens virksomhet skal omfatte tradisjonell og eksperimentell norsk og samisk folkemusikk og folkedans, og folkemusikk og folkedans med utenlandsk opphav.

Riksscenen skal være en profesjonell scene, en aktiv formidler og et kompetent produksjonssted. Den skal også være sosial samlingsplass for utøvere og publikum og fungere som brobygger mellom aktører og miljø. Riksscenen flytter i august 2009 inn i nye, tilpassede lokaler i Schous kulturbryggeri på Grünerløkka i Oslo. Riksscenen er organisert med et styre og et rådgivende organ, Riksscenerådet.

14.10.4 Orkestrene

Symfoniorkestrene har sin kjernevirksomhet innenfor den vestlige kunstmusikken, og for de fleste orkestrene har musikk utover denne tradisjonen vært lite representert, med noen unntak. Flere av orkestrene kan likevel vise til «cross over»-produksjoner mellom klassisk symfonisk musikk og andre sjangere som kan åpne for et større mangfold i produksjonen. For eksempel har Tromsø Symfoniorkester hatt samarbeidsproduksjoner med innslag av joik og samisk musikk, både ny og tradisjonell, blant annet under Nordlysfestivalen.

14.11 Scenekunst

Når det gjelder samisk scenekunst, er det en særskilt utfordring at det ikke finnes noen sterk teatertradisjon i det samiske området. Sametinget gir støtte til to samiske teatre, Beaivváš Sámi Teáhter, som spiller på nordsamisk, og Sydsamisk teater, som spiller på sørsamisk og norsk.

14.11.1 Beaivváš Sámi Teáhter

Beaivváš Sámi Teáhter ble etablert som fri scenisk gruppe i 1981, og har fått støtte over statsbudsjettet fra 1987. Beaivváš Sámi Teáhter skal fremme teatervirksomhet på samisk språk og på den måten formidle samisk kultur. Teatret skal dekke de samiske områdene i Norge, men arbeider også til en viss grad i de samiske områdene i nabolandene. Beaivváš teatertradisjon bygger særlig på samisk språk, samisk fortellertradisjon og joikens ulike former.

Etter en gjennomgang i 2005 konkluderte Beaivváš Sámi Teáhter med at man vil arbeide for tre tiltak for å ivareta Beaivváš’ unike muligheter: Nytt teaterbygg, rekruttering og utdanning av samisktalende skuespillere og økt budsjett.

Fra budsjettåret 2002 ble det forvaltningsmessige ansvaret for Beaivváš Sámi Teáhter overført Sametinget. Staten ved Kultur- og kirkedepartementet eier fortsatt 40 pst. av aksjene i teatret. De øvrige aksjene er fordelt på Kautokeino kommune med 40 pst. og Samenes Landsforbund og Norske Samers Riksforbund med 10 pst. hver.

Det er nå Sametinget som har ansvar for finansieringen av driften og forvaltningen av teatret. Etter Kultur- og kirkedepartementets vurdering er det derfor Sametinget som bør ha det statlige eierskapet i teatret. Kultur- og kirkedepartementet anbefaler derfor at departementets aksjepost i Beaivváš Sámi Teáhter overføres til Sametinget vederlagsfritt. Dette forslaget vil bli nærmere omtalt i en egen stortingsmelding om scenekunst som Kultur- og kirkedepartementet vil legge fram.

14.11.2 Sydsamisk Teater – Åarjelhsaemien Teatere

Sydsamisk Teater ble stiftet i 1985 av samer fra Norge og Sverige. Teatret er et scenekunsttilbud til den sørsamiske befolkningen og innehar en viktig funksjon når det gjelder styrking av sørsamisk språk og identitet. Teatret har sete på Mo i Rana og i Tärnaby. Sydsamisk teater er et prosjektteater, men har fra 2006 fått permanent driftstilskudd fra Sametinget.

14.11.3 Riksteatret

Riksteatrets virksomhet er bredt anlagt, og Riksteatret legger vekt på å ha et repertoar som angår alle. Samiske sceneuttrykk skal inngå som en del av Riksteatrets virksomhet, og det er derfor planlagt en samproduksjon av William Shakespeares «Stormen» med Riksteatret og Beaivváš Sámi Teáhter i 2009. Ensemblet skal da bestå av skuespillere fra Beaivváš Sámi Teáhter og Riksteatret.

14.11.4 Andre teatre

Hålogaland Teater er regionteater for Troms og Finnmark og ligger i Tromsø. Teatret turnerer regelmessig, og samisk kultur og samisk kulturs betydning i regionen gjenspeiles i oppsetningene ved teatret. Hålogaland Teater har jevnlig gjestespill med samiske kunstnere, og Beaivváš Sámi Teáhter spiller på Hålogaland Teaters scener når teatret er i Tromsø.

Nordland Teater og Sydsamisk Teater (Åarjelhsaemien Teatere) har hatt et fast samarbeid praktisk og kunstnerisk siden 1999. Begge teatrene er lokalisert i Mo i Rana. Sydsamisk Teater har kontorplass i Nordland Teaters nye bygg. Nordland Teaters turneorganisasjon, utstyr og transportmidler blir benyttet av begge teatrene. Begge teatrene får styrket spisskompetanse gjennom faglig utveksling. Samarbeidet fungerer også som brobygger mellom den samiske og norske kulturen i fylket.

Også Hedmark Teater har en fast samarbeidsavtale med Sydsamisk Teater. Blant annet bidrar Hedmark Teater i 2007 med teknikk i et prosjekt Sydsamisk Teater gjennomfører i Elgå i Engerdal kommune.

14.12 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

14.12.1 Institusjoner under Sametingets forvaltning

Samisk kunst blir både ivaretatt gjennom museene og, særlig når det gjelder samtidskunst, i kulturhusene. To museer under Sametingets forvaltning har ansvar for samisk kunst spesielt. Dette er De samiske samlinger/Samisk Kunstmuseum i Karasjok og Savio-museet.

Nordvestsamisk museumssiida har i De samiske samlinger/Samisk Kunstmuseum i Karasjok nærmere 800 kunstverk. Størstedelen av disse verkene er samisk samtidskunst. Sametinget vedtok i 1996 at De samiske samlinger i Karasjok og Samisk Kunstmuseum skulle samlokaliseres, men at faglig ansvar og de faglige funksjonene skulle holdes atskilt fra museets øvrige drift (se omtale av byggesaker kap. 14.6).

Saviomuseet, som inngår i Sør-Varanger museum i Kirkenes, har en samling med 355 verk av den samiske kunstneren John Savio.

I tillegg bygger Sametinget opp om samisk samtidskunst gjennom støtte til samiske kunstnere, jf. kap. 14.13

Sametinget gir også støtte til Samisk kunstnersenter (Sámi Dáiddaguovddáš). Samisk kunstnersenter er en stiftelse eid av Samiske Kunstneres Forbund (Sámi Dáiddačehppiid Searvi). Det overordnede målet for Samisk kunstnersenter er å formidle samisk kunst og å fremme kunstnernes kår gjennom å øke salget av kunst. Kunstnersenteret har hvert år ca. elleve større separatutstillinger. Nær 70 samiske kunstnere over hele landet er knyttet til Samisk kunstnersenter.

14.12.2 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har ikke egne satsinger som gjelder samisk kultur, men samiske kunstnere er representert i utstillinger på lik linje med andre kunstnere. For eksempel har Iver Jåks en svært sentral plassering i den nye, faste utstillingen «Kunst 4».

De samiske kunstnerne Iver Jåks og John Savio er representert i museets samling med til sammen 87 verk. I samlingene er det også en rekke verk med motiv fra samisk kultur av kunstnere som Kaare Espolin Johnson, Frederik Collett, Rolf Nesch, Thor Erdahl, Kåre Kivijärvi og Per Kleiva.

14.12.3 Nordnorsk kunstmuseum

Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø har ansvaret for å skape interesse for og øke kunnskapen om billedkunst og kunsthåndverk i hele den nordnorske landsdelen. Museet har også samiske kunstnere i sin samling og arrangerer både separate og kollektive utstillinger med samiske kunstnere.

14.12.4 Tradisjonelt håndverk

På oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet er det gjennomført en utredning av feltet tradisjonelt håndverk fra et kulturpolitisk, utdanningspolitisk, miljøpolitisk og næringspolitisk ståsted. Utredningen ble overlevert departementet i november 2007. I rapportens beskrivelse av utfordringer på feltet og anbefalinger til tiltak, inngår samiske håndverkstradisjoner på lik linje med utfordringer for øvrige håndverkstradisjoner i Norge.

14.12.5 Utsmykking av offentlig rom

Som en del av den ordinære virksomheten med utsmykking av offentlige bygg og rom arbeider Kunst i offentlige rom, KORO (tidligere Utsmykkingsfondet), også med bygg som skal formidle samisk kultur, historie og identitet. Det mest kjente eksemplet er utsmykkingen av Sametingsbygningen, der det er en rekke kunstverk, av både samiske og norske kunstnere. Sametinget fikk for øvrig Nordnorsk Arkitekturpris for 2002. Bygningen gir en interessant nytolkning av forholdet til landskap, og av tradisjonelle former og materialbruk.

KORO arbeider også med et utsmykkingsprosjekt ved Østsamisk museum i Neiden. Utsmykkingen blir ivaretatt også i nytt vitenskapsbygg i Kautokeino (se boks 12.1).

14.13 Samiske kunstnere

Som nevnt i kap. 14.2 kan samiske kunstnere og kulturutøvere som søker om støtte fra ordninger under Sametingets forvaltning, også søke støtte gjennom nasjonale ordninger. Dette gjelder blant annet samiske kunstnerstipend, og det gjelder søkere til stipend som fordeles gjennom vederlagsordninger der samiske kunstnerorganisasjoner forvalter en andel.

14.13.1 Samiske kunstnerstipend

Samiske kunstnere kan søke og bli tildelt alle typer stipend og garantiinntekter som blir bevilget over Kultur- og kirkedepartementets budsjettkapittel 321. I tillegg forutsettes samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag dekket gjennom Kultur- og kirkedepartementets årlige bevilgning til Sametinget.

De generelle prinsippene for kunstnerpolitikken i Norge ligger til grunn ved Sametingets forvaltning av midler til kunstnerstipend som blir bevilget over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Forhandlingsrett for kunstnerorganisasjonene blir videreført av Sametinget eller organ under Sametinget, og det skal være kunstnerrepresentasjon i tildelingsorganet for stipendene. Stipendene skal tildeles etter innstilling fra sakkyndige komiteer oppnevnt av kunstnerorganisasjonene.

Sametinget inngikk i 2004 en åtteårig samarbeidsavtale med samiske kunstnerorgansiasjonene ved Samisk kunstnerråd. Avtalen består av en hovedavtale med generelle bestemmelser og en samisk kunstneravtale, som omfatter bestemmelser om årlige forhandlinger om blant annet organisasjonsstøtte til samiske kunstnerorganisasjoner, stipendordninger, vederlagsordninger og kunstfond.

Støtte fra Sametinget til samiske kunstnere blir i hovedsak gitt gjennom den samiske kunstneravtalen. Formålet med avtalen er å utvikle et godt og mangfoldig samisk kulturliv og legge forholdene til rette for skaping og formidling av samisk litteratur, musikk, dans, teater, film, bildende kunst og kunsthåndverk. Samisk kunstnerråd er en paraplyorganisasjon for fem samiske kunstnerforeninger – Samisk forfatterforening (Sámi Girječalliid Searvi), Samiske Kunstneres Forbund (Sámi Dáiddačehpiid Searvi), Juoigiid Searvi (som organiserer joikere), Samisk teaterforening (Sámi Teáhtersearvi) og Foreningen Samiske Komponister.

Samisk kunstnerråd fordeler tilskudd til kunstnerforeningene og administrerer kunstnerstipender og utstillingsvederlag.

Som en del av kunstneravtalen avsettes midler til et samisk kunstfond. Midlene skal brukes til utvikling av kunstnæringen. Formålet med avsetningen er å støtte initiativ for å øke verdiskapningen innen den samiske kunstnæringen. Retningslinjer for bruk av midler i kunstfondet godkjennes av Sametingsrådet etter drøfting mellom Samisk kunstnerråd og Sametinget. Når retningslinjene er godkjent, overføres midlene til Samisk kunstnerråd.

Sametinget avsetter også årlig midler til en innkjøpsordning for samisk billedkunst. Ordningen har egne innkjøpskonsulenter.

14.13.2 Undersøkelse om kunstneres inntekts- og arbeidsforhold

Samiske kunstnere er omfattet av en undersøkelse av kunstneres inntekts- og arbeidsforhold som Telemarksforskning-Bø gjennomfører på oppdrag av Kultur- og kirkedepartementet. Undersøkelsen skal kartlegge, beskrive og analysere arbeids- og inntektsforholdene blant kunstnerne og blant annet gi særskilt informasjon om ulikheter mellom og innen kunstnergruppene, lavinntektsgrupper og bruken av trygdeordninger og pensjonsforhold. Undersøkelsen vil i hovedsak omfatte medlemmene i kunstnerorganisasjonene, men det tas også sikte på å finne frem til uorganiserte kunstnere.

Kunstnerundersøkelsen er utformet med sikte på å kunne gi informasjon om arbeids- og inntektsforholdene for samiske forfattere, skuespillere, musikere, komponister, billedkunstnere og filmarbeidere som er medlem av organisasjonene under Samisk kunstnerråd. Resultatene fra undersøkelsen skal foreligge før sommeren 2008.

14.13.3 Bibliotekvederlag

Samisk forfatterforening, Samiske kunstneres forbund og Samisk faglitterær forfatter- og oversetterforening er blant kunstnerorganisasjonene som forhandler om og mottar bibliotekvederlag for offentlig utlån av opphavsmennenes verk. Vederlaget utbetales til fond forvaltet av foreningene, som fordeler midlene videre som stipend etter søknad fra rettighetshaverne.

14.13.4 Visningsvederlag

Staten gir vederlag gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet for offentlig visning av eksemplarer i offentlig eie av verk av billedkunst, kunsthåndverk og fotografiske verk. Det samme gjelder for offentlig visning av slike eksemplarer som er eid av institusjoner som mottar støtte fra det offentlige.

Samiske kunstneres forbund er blant kunstnerorganisasjonene som forhandler om og mottar visningsvederlag. Vederlaget blir viderefordelt som støtte til kunstnere.

14.14 Prosjektstøtte

Det er en forutsetning for et nyskapende og mangfoldig kulturliv at myndighetene legger til rette for et bredt spekter av enkeltstående prosjekter, frie grupper og andre ikke-institusjonaliserte tiltak. Tildelingen av prosjekttilskudd til det såkalte frie feltet skjer i hovedsak gjennom Norsk kulturfond og andre ordninger under Norsk kulturråd, men også Kultur- og kirkedepartementet, andre underliggende instanser og ikke-statlige virksomheter og organisasjoner tildeler slike tilskudd.

14.14.1 Norsk kulturfond

Norsk kulturfond har som formål å stimulere skapende virksomhet innenfor litteratur og kunst, verne om kulturarven og formidle kulturgodene til så mange som mulig. I 2008 skal det fordeles totalt ca 340 mill. kroner gjennom fondet. I arbeidet med å forvalte Norsk kulturfond blir det lagt vekt på å støtte nyskapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer, nye formidlingsmåter og kulturelt mangfold.

1992 var det siste året Norsk kulturråd hadde en egen avsetning for samisk kultur og et eget fagutvalg for samisk kultur. I 1993 ble ansvaret for forvaltningen av både fondsmidler og driftsmidler, i underkant av 5 mill. kroner, overført til Sametinget, som opprettet et Samisk kulturråd

Samisk kulturråd ble nedlagt i 2000, se kap. 7.1.3.

og et Samisk kulturfond (jf. kap. 14.14.2). I den første tiden etter overføringen var Kulturrådets holdning at søknader som tidligere ville vært behandlet i forhold til avsetningen til samisk kultur, skulle henvises til Sametinget/Samisk kulturråd. I praksis har det imidlertid vært slik at søknader vedrørende samisk kunst og kultur/kulturvern fortsatt kommer inn, vurderes og får tilskudd fra Kulturfondet.

Søknader til Norsk kulturråd vedrørende samisk kunst og kultur/kulturvern vurderes i forhold til de kriterier som gjelder for tilskudd fra Norsk kulturfond, og for de særskilte ordningene som rådet forvalter. Alle prosjektsøknader vurderes primært på innhold, tematisk orientering og faglig forankring. Hvorvidt prosjektene har fått støtte fra Sametinget eller ikke, blir ikke tillagt vesentlig vekt i Kulturrådets vurdering av søknader. På kunstområdene vurderes innkomne søknader fra de samiske kunstmiljøene ut fra de samme kunstfaglige kriteriene som øvrige søknader.

Norsk kulturråd gir støtte til prosjekter på hele kulturfeltet. De siste årene har Kulturrådet gitt støtte til samiske prosjekter på musikk-, litteratur-, billedkunst-, scenekunst- og kulturvernfeltet.

14.14.2 Søkerbaserte tilskudd fra Sametinget til kulturutvikling

Ved opprettelsen av Samisk kulturråd i 1993 ble forvaltningen av Norsk kulturråds avsetning til samisk kultur overført Sametinget. Samisk kulturråd er nå nedlagt. Sametinget gir søkerbaserte tilskudd gjennom sju tilskuddsordninger innen litteratur, musikk, billedkunst/duodji, teaterformål, barns oppvekstvilkår, andre kulturtiltak og samiskspråklige tegneserier. Ordningene forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre, som har delegert fullmakt til Sametingets administrasjon i enkeltsaker. Den faglige vurderingen av prosjekter som behandles i tilskuddsstyret, blir gjort av Sametingets ulike fagteam. Sametingsrådet er klageinstans.

14.15 Sektorovergripende tiltak

14.15.1 Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken er en kultur- og skolepolitisk satsing som skal bidra til at alle elever i den norske grunnskolen får møte et bredt spekter av profesjonell kunst og kultur i skolehverdagen. Satsingen forutsetter et tett samarbeid mellom kultur- og skolesektoren. Tilbudet skal speile det kulturelle mangfoldet i samfunnet samtidig som ordningen i størst mulig grad skal forankres lokalt. Prinsippene som ligger til grunn for ordningen er omtalt i St.meld. nr. 38 (2002 – 2003) Den kulturelle skulesekkenog Innst. S. nr. 50 (2003 – 2004), og oppdatert i St.meld. nr. 8 (2007 – 2008) Kulturell skulesekk for framtida.

Flere tiltak i Den kulturelle skolesekken representerer samisk kunst og kultur. Blant annet har Rikskonsertenes skolekonserter turnert med oppsetningen «Med joik som utgangspunkt», Nordland fylkesbibliotek har samarbeidet med Skolesekken om litteraturformidlingsprosjekter og formidling av samisk teater gjennom sørsamisk bokbuss, og Sverresborg Trøndelag Folkemuseum har et fast opplegg for skoleklasser knyttet til samisk kultur.

Den kulturelle skolesekken ble evaluert av forsk­ningsinstituttet NIFU-STEP i 2006. I et høringssvar til evalueringen gir Sametinget uttrykk for at den samiske dimensjonen ikke er godt nok ivaretatt i styringsdokumentene til Den kulturelle skolesekken og heller ikke i evalueringsrapporten. Sametinget viser til statens forpliktelser gjennom Grunnlovens § 110 a og etterlyser grep som vil sikre at samiske kunst- og kulturuttrykk forblir varige og integrerte elementer i Den kulturelle skolesekken. Sametinget ønsker tildeling av egne midler på lik linje med fylkeskommunene og etterlyser også sentrale prosjektmidler til samiske kulturinstitusjoner.

Samisk innhold i Den kulturelle skolesekken er drøftet nærmere i St.meld. nr. 8 (2007 – 2008) Kulturell skulesekk for framtida. Det blir der lagt vekt på at samiske kunst- og kulturuttrykk skal være en integrert del av Den kulturelle skolesekken, og at det er et mål med mer samisk kunst og kultur i ordningen. Kultur- og kirkedepartementet vil se til at fylkeskommunenes ansvar for samisk kultur kommer klart frem i føringene for tildelingene til fylkeskommunene. Departementet mener videre at ansvaret for målet om mer samisk kunst og kultur i Den kulturelle skolesekken best kan sikres gjennom et samarbeid mellom Sametinget og fylkeskommunene og gjennom klare føringer fra Kultur- og kirkedepartementet for bevilgningen av spillemidler. Departementet understreker videre at det må knyttes kontakter mellom samiske kulturaktører og andre aktører på regionalt og nasjonalt nivå, for eksempel Rikskonsertene og Norsk scenekunstbruk.

14.15.2 Markeringsår for kulturelt mangfold

2008 skal være et markeringsår for kulturelt mangfold, jf. St.meld. nr. 17 (2005 – 2006). Mangfoldsåret 2008 skal representere starten på en lang og kreativ prosess der regjeringen vil synliggjøre det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet og bidra til å skape bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer. Det uttrykte samfunnsmålet med mangfoldsåret er å stimulere til kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold. Videre er det et mål at alle relevante aktører i kulturfeltet i stigende grad tar innover seg de utviklingsmulighetene som ligger i det kulturelle mangfoldet.

Det er oppnevnt en referansegruppe for Mangfoldsåret 2008. Referansegruppen er bredt sammensatt med hensyn til kulturell bakgrunn, kjønn, alder og geografi samt medlemmenes kompetanse på ulike fagfelt. Referansegruppen skal fungere som rådgivende organ for Mangfoldsåret 2008. Gruppen skal diskutere, vurdere og gi innspill om begrepsbruk, prinsipper for strategi- og målformuleringer og konkrete programtiltak knyttet til Mangfoldsåret. Det sitter en samisk representant i referansegruppen.

14.16 Nordisk samarbeid på kulturfeltet

14.16.1 Nordisk ministerråd

Nordisk ministerråd gir over kulturministrenes budsjett et årlig tilskudd på 4,2 mill. DKK til Samerådet som er en paraplyorganisasjon for samiske organisasjoner i Finland, Norge, Sverige og Russland. Formålet med tilskuddet er å styrke det samiske samarbeidet på kulturområdet. Samerådet er et kulturpolitisk samarbeidsorgan, som skal arbeide for å fremme den samiske befolkningens kulturelle, sosiale og økonomiske stilling. Tilskuddet til kultursamarbeidet forvaltes av et kulturutvalg som er utnevnt av samiske kunstnerorganisasjoner i Norden og av Samerådet.

En ny struktur for Nordisk ministerråds kultursamarbeid trådte i kraft 1. januar 2007. Hovedkomponenter i den nye strukturen er tre tidsbundne programmer: Nordisk dataspillprogram (som skal gi støtte til utvikling av dataspill for barn og unge med nordisk innhold), kunst- og kulturprogrammet og mobilitets- og residensprogrammet. Programmene er innrettet som rammeprogram og reguleres i prinsippet av to faktorer/prosesser: kulturministrenes vedtak om prioriteringer og initiativ og søknader fra kulturfeltet. Programmene skal være innrettet mot utvikling, kompetanse­heving, kunnskapsdeling og nettverksbygging. Rammeprogrammene gir aktørene et tydelig handlingsrom for å utvikle sine prosjekter med utgangspunkt i programmenes prioriteringer og økonomiske rammer. Ettersom programmene ikke opererer med kunstsektorer eller kvoter, er programmene åpne for initiativ fra hele Norden, og det er aktørenes aktivitet som vil forme programmenes konkrete innhold.

14.16.2 Barentssamarbeidet

Barentssekretariatet skal blant annet koordinere de nasjonale målsetninger med de regionale politiske prioriteringer i Barentssamarbeidet. Sekretariatet vil fra 2008 iverksette et Barents-kulturprogram som også vil kunne bidra til et nærmere samarbeid mellom urfolk i regionen. Målsettingen for programmet tar utgangspunkt i urfolkskulturene som grenseoverskridende i sin natur, og ved å realisere større, profesjonelle kulturprosjekter med urfolksprofil og med deltakelse fra russisk side vil en kunne bidra til en bedring av situasjonen for disse befolkningsgruppene i russisk del av Barentsregionen.

Barentsrådet (The Barents Euro-Arctic Council) er et forum for mellomstatlig samarbeid i Barentsregionen. Rådet har i 2007 kommet med et nytt mandat for sin arbeidsgruppe for kultur. Her vil det også være åpninger for å fremmes felles kulturprosjekter med utgangspunkt i urfolksdimensjonen innen Barentsregionen.

14.17 Strategier og tiltak

Myndighetene vil fortsette å arbeide langs to hovedlinjer for å ivareta det statlige ansvaret for samisk kultur. For det første vil regjeringen legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk ved å forvalte en rekke samiske institusjoner og ordninger på kulturfeltet. For det andre vil regjeringen ivareta et selvstendig, statlig ansvar for samisk kultur gjennom en overordnet, nasjonal kulturpolitikk som også omfatter samisk kultur.

Regjeringen vil i minst mulig grad legge føringer på midlene som overføres til og forvaltes av Sametinget. Det er opp til Sametinget å prioritere mellom behovene på det samiske kulturfeltet innen de midler som stilles til disposisjon. Det vil blant annet ikke bli øremerket midler til museer under Sametingets forvaltning over Kultur- og kirkedepartementets budsjett som en del av den nasjonale museumsreformen. Kultur- og kirkedepartementet viser i den forbindelse til at Sametinget de siste årene har fått en vesentlig økning i bevilgningen til kulturtiltak.

Regjeringen er tilfreds med at en rekke institusjoner ser samiske kunst- og kulturuttrykk som en naturlig del av sin virksomhet. Staten har et ansvar for å bidra til at samisk kultur inngår som en viktig del av den nasjonale kulturpolitikken. Det avsettes ikke egne midler til samiske kulturtiltak innenfor nasjonale ordninger som tildeles på bakgrunn av søknad. Slike ordninger, som f.eks. tildeling av midler fra Norsk kulturfond, skal også i fortsettelsen tildeles ut fra kunstnerisk kvalitet.

Kultur- og kirkedepartementet vil se til at ABM-utviklings ansvar for samisk kultur kommer klart frem i føringene for tildelingene til institusjonen.

Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av Bibliotekreform 2014 i en egen stortingsmelding.

Det skal vurderes hvordan forslaget om innføring av en nordisk innkjøpsordning for samisk litteratur kan følges opp.

Kultur- og kirkedepartementet vil be Nasjonalbiblioteket om å presentere en plan for å fullføre Samisk bibliografi for årene 1988 – 1992.

Departementet vil følge utviklingen av formidling av samisk kunst og kultur i Den kulturelle skolesekken nøye i årene fremover. Samisk innhold i Den kulturelle skolesekken er omtalt i St.meld. nr. 8 (2007 – 2008) Kulturell skulesekk for framtida.

Regjeringen foreslår at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle kulturbyggeprosjekter, og at en som hovedregel tar i bruk husleieordningen i statlig finansiering av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget. Kultur- og kirkedepartementet vil invitere Sametinget til konsultasjoner før husleieordningen eventuelt innføres.

Kultur- og kirkedepartementet anbefaler at statens aksjer i Beaivváš Sámi Teáhter overføres til Sametinget vederlagsfritt.