14 Samisk kulturpolitikk
Med Kulturløftet vil regjeringen styrke kulturfeltet for å heve
den statusen kulturvirksomhet har som samfunns- og politikkområde.
Målet er at én prosent av statsbudsjettet skal
gå til kulturformål innen 2014. Regjeringen har
en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon
som legger vekt på kulturdimensjonen i alle deler av samfunnslivet. Kunst
og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kultur
stor betydning på andre samfunnsområder som næringsutvikling
og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og
kreativitet.
Regjeringen vil i tråd med Soria Moria-erklæringen
bedre Sametingets muligheter til å drive en aktiv kulturpolitikk
og bedre rammebetingelsene for samiske kunstnere og kulturutøvere.
Regjeringen understreker at de samme hovedprinsipper gjelder for
samisk kulturpolitikk som for kulturpolitikken for øvrig.
Samisk kultur har en verdi i seg selv og gir opplevelser som kan
være avgjørende for å utvikle enkeltmenneskets
personlighet og livskvalitet. Kunst, kultur og kulturarv er identitetsskapende
og medvirker til å gjøre oss bevisste om hvem
vi er og hvor vi kommer fra. Dette har verdi for enkeltindividet,
og det har kraft til å forme samfunnsutviklingen.
For å ivareta det statlige ansvaret for samisk kultur
arbeider regjeringen etter to hovedlinjer. Samisk kulturpolitikk
innebærer på den ene siden at myndighetene, med
utgangspunkt i de internasjonale forpliktelser overfor urfolks rettigheter, søker å styrke
samisk identitet og samisk kulturelt mangfold gjennom Sametinget.
På den andre siden må myndighetene i den overordnede
kulturpolitikken ha en bevisst holdning til hvordan samisk kultur
og samisk kulturelt mangfold ivaretas i den nasjonale kulturpolitikken.
Det er viktig å se samisk kultur i sammenheng med aktuelle
utfordringer for kulturlivet i Norge, ikke minst knyttet til kulturelt
mangfold og globalisering. Blant annet blir det i St.meld. nr. 17
(2005 – 2006)
2008
som markeringsår for kulturelt mangfold slått
fast at samisk språk og kultur har en spesiell plass i
arbeidet med å styrke kulturelt mangfold. Dette perspektivet
er vesentlig for å forstå samisk kulturs plass
i og betydning for kulturlivet i Norge, både historisk
og i fremtiden.
Bevilgninger til samiske kulturtiltak blir i hovedsak forvaltet
av Sametinget, jf. kap. 14.4. Det er Sametingets ansvar å sørge
for at disse midlene blir brukt på best mulig måte
for å styrke og ivareta samisk kultur. Norske myndigheter
skal påse at rammebetingelsene er til stede slik at samiske
kulturtiltak kan videreutvikles på en best mulig måte. Myndighetene
har også et ansvar for at alle innbyggere har anledning
til å bli kjent med og bruke samiske kulturtilbud, og slik
få en forståelse av samisk kulturs stilling i
Norge.
I St.meld. nr. 48 (2002 – 2003)
Kulturpolitikk fram mot 2014 ble det slått
fast at norske myndigheter har et særskilt ansvar for å medvirke
til å bevare og videreutvikle samisk kultur i dialog og samråd
med Sametinget. Det ble også lagt vekt på at det
er et misforhold mellom eksisterende behov og tilgjengelige ressurser
når det gjelder samisk kultur, og at det er viktig at samiske
kulturinstitusjoner og prosjekter får tilfredsstillende økonomiske
vilkår.
Da kulturmeldingen ble behandlet i Stortinget, var det bred enighet
om at ivaretakelse og videreutvikling av samisk kultur er et nasjonalt
ansvar, jf. Innst. S. nr. 155 (2003 – 2004).
Ansvaret bør utøves gjennom nær dialog
med Sametinget, og Sametingets føringer for politikken
bør legges til grunn. Komitéflertallet mente videre
at det bør føres en politikk som over tid søker å legge
mest mulig av beslutninger og økonomiske prioriteringer
til Sametinget eller de organer Sametinget oppnevner. Dette vil
gi det beste utgangspunktet for å utvikle en bredt anlagt
samisk kulturpolitikk. Flertallet understreket også at
overføring av forvaltningsansvar til Sametinget ikke betyr
noen ansvarsfraskrivelse fra norske myndigheters side.
Som en oppfølging av målsettingene i Kulturløftet
og Soria Moria-erklæringen har regjeringen økt overføringene
til Sametinget over Kultur- og kirkedepartementets budsjett med
21 mill. kroner over tre år, jf. kap. 14.4. Tilskuddet
til samiske aviser er økt med 5 mill. kroner i 2008. I
tillegg er det bevilget midler til byggeprosjektene Østsamisk museum, ája
samisk senter og Samisk arkiv.
14.1 Nærmere om kulturbegrepet
Kultur er et åpent begrep som har hatt et historisk skiftende
meningsinnhold. I St.meld. nr. 48 (2002 – 2003)
blir det skilt mellom en vid og en snever definisjon av kulturbegrepet.
Begge definisjoner er sentrale i en kulturpolitisk sammenheng.
I vid forstand omfatter begrepet verdier, normer, kunnskaper,
symboler og ytringsformer som er felles for en bestemt gruppe etter
et bestemt samfunn. Slik forstått omfatter samisk kultur
alt fra reindrift, fiske og bruk av naturresurser – det
materielle kulturgrunnlaget – til kunnskapsoverføring og
klesdrakter.
I snevrere forstand blir begrepet brukt om de ulike aktivitetene
innenfor kulturlivet og kulturpolitikken når disse blir
forstått som en avgrenset samfunnssektor. I dette kapitlet
i meldingen vil denne forståelsen av kulturbegrepet stå i
sentrum. Imidlertid er det ikke alltid mulig å skille disse
to begrepsforståelsene helt fra hverandre.
Tidligere var det vanlig å oppfatte det norske samfunnet
som kulturelt sett enhetlig, og kulturpolitisk har det vært
lagt vekt på å dyrke frem en nasjonal enhetskultur.
Globalisering og individualisering har medvirket til at idealene
om likhet og nasjonal integrasjon nå blir utfordret av
nye former for ulikhet. Kulturpolitikken har vendt perspektivet
bort fra konstruksjoner av en enhetlig felleskultur og beveget seg
mot å legge til rette for en utvikling av kultur med utgangspunkt
i det mangfoldet og den kompleksiteten som preger dagens kultursituasjon.
Kultur er en åpen prosess, og oppstår, vokser
frem og blir endret i møtet med andre kulturer.
I dag smelter kulturuttrykk ofte sammen på tvers av
sjanger og nasjonal identitet. Blant annet finnes det eksempler
på gode samarbeidsprosjekter mellom samiske, norske og
kvenske kunstnere. Prosjekter kan også utformes på tvers
av tradisjoner, og det finnes eksempler på prosjekter der
tradisjonelle kulturuttrykk settes inn i nye sammenhenger som ikke
står i en entydig etnisk tradisjon, og der det heller ikke
har noen hensikt med en slik kategorisering.
Dette har fått utslag for myndighetenes overordnede
politiske føringer. I henhold til St.meld. nr. 17 (2005 – 2006)
2008 som markeringsår for kulturelt
mangfold er det for eksempel et mål å utvikle et
reelt flerkulturelt samfunn der kulturuttrykk møtes og
utvikles, og nye kulturuttrykk skapes.
Bevisstheten om at den samiske befolkningen har en egen kultur,
har vært økende de siste tiårene, og
vi kan snakke om utviklingen av en egen samisk kulturpolitikk fra
midten av 1980-tallet. Det har særlig vært lagt
vekt på at samene selv skal ha ansvar og myndighet til å forvalte
og videreutvikle den samiske kulturen, og en rekke oppgaver og ansvarsområder
er derfor overført til Sametinget fra norske myndigheter.
14.2 Samisk kultur i ordninger under
Kultur- og kirkedepartementet
Staten skal ivareta et selvstendig ansvar for samisk kultur gjennom
en overordnet, nasjonal kulturpolitikk som også omfatter
samisk kultur. Dette omfatter bevilgninger til statlige virksomheter,
tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner og enkeltkunstnere, og
tilskudd til investeringer. I denne meldingen blir det gitt eksempler
på hvordan samisk kultur kommer til syne gjennom disse
ordningene.
Nasjonale ordninger omfatter blant annet tildelinger av midler
fra Norsk kulturfond, kunstnerstipender, Den kulturelle skolesekken
og kulturbygg. Myndighetene har også et særskilt
ansvar for samisk språk gjennom ansvaret for samelovens språkregler.
Med noen unntak er institusjoner og ordninger med utelukkende
samisk innhold lagt under Sametingets forvaltning. Kunstnere og
kulturutøvere som søker støtte fra ordninger
under Sametingets forvaltning, kan også søke om
støtte gjennom nasjonale ordninger. Dette er ikke minst
viktig for å sikre at overføringen av forvaltningsansvar
til Sametinget ikke fører til marginalisering av samisk kultur.
Det er en forutsetning i norsk kulturpolitikk at kvalitet er
relativt, men ikke subjektivt. Kvalitetsvurderinger kan falle ulikt
ut, men en rekke ordninger forutsetter en kvalifisert, faglig vurdering
av kunstnerisk eller kulturell kvalitet. I de fleste nasjonale ordningene
for kultur, som for eksempel tildelinger fra Norsk kulturfond, kunstnerstipend
eller tildeling av prosjektmidler fra ABM-utvikling, blir midler
tildelt ut fra kunstnerisk kvalitet. I enkelte ordninger, som for
eksempel Den kulturelle skolesekken, blir midlene fordelt til andre forvaltningsnivåer
for viderefordeling. Kultur- og kirkedepartementet følger
armlengdes avstand-prinsippet og etterprøver ikke kunstneriske
vurderinger.
Som et generelt prinsipp avsettes ikke egne kvoter til særskilte
grupper innen disse ordningene. Det er likevel viktig at kulturinstitusjoner både
i og utenfor det samiske kjerneområdet formidler samisk
kultur. Prosjekter av samiske kunstnere eller med samisk kultur
som tema er tildelt en rekke midler de siste årene, og
det er i høy grad kulturutveksling mellom norske og samiske
institusjoner.
Fylkeskommuner og kommuner skal sørge for økonomiske,
organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og
tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet
regionalt og lokalt, jf. lov om offentlige myndigheters ansvar for
kulturvirksomhet (jf. kap. 14.3). I dette arbeidet inngår
også en oppfølging på regionalt og lokalt
nivå av det ansvaret staten har for å ta vare
på og legge til rette for samisk kulturutvikling.
Samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene må ses
som viktige bidrag til å sikre og utvikle samisk språk,
kultur og næringsliv. Sametinget har inngått avtaler
med Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner, og en egen avtale
for det sørsamiske området med Nordland, Nord-
og Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner. Avtalene
presiserer at en del av hovedmålet er å styrke
og synliggjøre samisk kultur og språk, og inneholder
egne bestemmelser for kulturområder, blant andre museum,
musikk, billedkunst og teater. Avtalen med Troms fylkeskommune legger
særlig stor vekt på samisk språk og inneholder
blant annet en generell bestemmelse om at partene stiller seg positive
til en eventuell utvidelse av forvaltningsområdet for samisk
språk.
14.3 Det rettslige grunnlaget for
samisk kulturpolitikk
Implementering av kulturpolitikken skjer kanskje først
og fremst gjennom bruk av økonomiske virkemidler, og det
er en vanlig oppfatning at lover i liten grad blir brukt som styringsredskap
innenfor kultursektoren. Det finnes imidlertid lover som regulerer
ulike deler av kulturområdet, og med innføringen
av
Lov av 29. juni 2007 nr. 89 om offentlige
myndigheters ansvar for kulturvirksomhet (kulturloven) tar
regjeringen sikte på å gi kultursektoren som helhet
ytterligere tyngde og status som offentlig ansvarsområde.
Med kulturloven er et viktig punkt i Soria Moria-erklæringen
gjennomført, der det er slått fast at regjeringen
vil innføre en enkel, generell kulturlov som gir uttrykk
for det offentliges ansvar på kulturfeltet.
Kulturloven fastlegger myndighetenes ansvar for å fremme
og legge til rette et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at
alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter,
sikre at alle har tilgang til et profesjonelt kunst- og kulturtilbud
og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.
Kulturloven er generell, uten detaljerte føringer for
bevilgningsnivå, prioriteringer eller organisering av kulturområdet
i staten, fylkeskommuner og kommuner. Loven gir stort rom for lokalt
selvstyre. Den slår imidlertid fast at fylkeskommunen og kommunen
skal sørge for økonomiske eller organisatoriske
virkemidler som fremmer et bredt spekter av kulturvirksomhet lokalt
og regionalt. Kulturloven skal også bidra til å sikre
handlingsrommet for en nasjonal kulturpolitikk i en stadig mer globalisert
verden.
Sametinget stilte seg bak forslaget om en slik lov i høringssvaret
til utkastet til kulturloven. Sametinget understreket samtidig statens
særskilte ansvar for samisk kultur, og mente at fylkeskommuner
og kommuner må ta mer ansvar for kulturvirksomhet. Sametinget
viste blant annet til samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene,
som er med på å synliggjøre fylkeskommunenes
ansvar for utvikling av den samiske kulturen i regionene.
14.3.1 Lovgivning som særskilt gjelder
samisk kultur
Samisk språk og kultur har et særskilt vern
gjennom
Grunnloven § 110
a. Den norske stat har plikt til å medvirke aktivt
til at samisk kultur blir videreført i Norge. Dette innebærer
også en plikt til gjennom økonomisk og annen virkemiddelbruk å legge forholdene
til rette for en rimelig grad av reell resultatlikhet for samenes
og storsamfunnets kulturutøvelse.
Kultur- og kirkedepartementet har forvaltningsansvar for kapittel
3 om samisk språk i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget
og andre samiske rettsforhold. Bestemmelsene om samisk språk
er både prinsipielt og praktisk viktige for å sikre
videreføring av den samiske kulturen. For nærmere omtale
vises det til kap. 19.4.1.
Ifølge lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner er det
ikke lov til å føre samiske kulturminner ut av landet
uten at det foreligger gyldig eksporttillatelse, jf § 23
bokstav c. RiddoDuottarMuseat i Karasjok er gitt myndighet til å behandle
søknader og fatte beslutning om utførsel av samiske
kulturminner. Utførselstillatelse skal normalt gis dersom
kulturgjenstanden ikke er av stor betydning for forskning
eller bevaring og formidling av Norges kulturarv, jf. forskrift
om utførsel og innførsel av kulturgjenstander § 6.
Sametinget er i henhold til forskriftens § 7 klageinstans
i saker som gjelder forbud mot utførsel av kulturgjenstander.
Det har vært behov for enkelte justeringer i definisjonen
i § 23. Kultur- og kirkedepartementet har derfor
fremmet en proposisjon med forslag til endringer i kulturminneloven,
jf. Ot.prp. nr. 49 (2007 – 2008)
Om
lov om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner.
Det foreslås å etablere en generell formulering
i § 23 i kulturminneloven om at det ikke uten
tillatelse må føres ut av landet kunst eller kulturmateriale
som har stor betydning for bevaring, forskning og formidling
av kulturarv, kunst og historie i Norge. Med en generell lovformulering
vil det i forskrift bli nærmere regulert hva som regnes
som kulturgjenstander.
Det er fastsatt en egen lov om skrivemåten av stedsnavn
i Norge, lov av 18. mai 1990 nr. 11 om stedsnavn m.m. Loven omfatter
blant annet regler for skrivemåten av samiske stedsnavn,
hvem som skal bruke fastsatt skrivemåte og i hvilke områder samiske
stedsnavn skal benyttes.
En rekke andre lover på kulturområdet berører samiske
forhold på en mer indirekte måte. For eksempel
reguleres det samiske bibliotekvederlaget (se kap. 14.8.2) gjennom
lov av 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag, og samiskspråklig
materiale som er avlevert i henhold til lov av 9. juni 1989 nr.
32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter videreformidles
i ett eksemplar til Samisk spesialbibliotek.
14.3.2 Internasjonale avtaler
Hovedprinsippet i
ILO-konvensjon nr. 169 (jf.
kap. 1.3.4) er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin
egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak
for å støtte dette arbeidet. Konvensjonen refererer
til kultur i vid forstand, men legger også vesentlige føringer
når det gjelder utforming av samisk kulturpolitikk på nasjonalt
nivå. Konvensjonen har bestemmelser om urfolks rett til
selv å bestemme over sin kulturelle utvikling og til å lære å bruke
eget språk. Konvensjonen anerkjenner videre urfolks ønsker
om og behov for kontroll over egne institusjoner, egen livsform
og egne økonomiske utvikling. Dette innebærer
en anerkjennelse av urfolks ønske om å opprettholde
og videreutvikle egen identitet, språk og religion.
For nærmere beskrivelse av
Den
europeiske pakten omregion
- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten)
vises det til kap. 19.3.1.
Når det gjelder internasjonalt arbeid om vern av tradisjonelle
kulturuttrykk og tradisjonell kunnskap i WIPO og UNESCO-konvensjonen
om vern av immateriell kulturarv og UNESCO-konvensjonen for å verne
og fremme et mangfold av kulturuttrykk, se kap. 13.
14.4 Samisk selvråderett på
kulturområdet
Samisk kultur er i en positiv utvikling over hele kulturfeltet.
Ikke minst er det verdt å merke seg at flere samiske kunstnere
og prosjekter har markert seg innen det utøvende kunstfeltet,
blant annet innen musikk.
Regjeringen har merket seg at Sametinget prioriterer kulturformål
høyt, og vurderer Sametinget som den institusjonen som
er best egnet til å ha hovedansvaret for forvaltningen
av samisk kultur. Regjeringen har fulgt opp dette med en økning
i bevilgningen til Sametinget på kulturområdet
med over 21 mill. kroner, eller over 60 pst., i 2006 – 2008. Bevilgningen
er på 53,5 mill. kroner i 2008.
Det er et overordnet mål at samene skal ha vesentlig
grad av selvråderett i spørsmål som angår
dem selv. Dette innebærer blant annet å ha et
forvaltningsansvar for egne saker og selv å kunne prioritere
for eksempel på kulturområdet. Fra myndighetenes
side har det viktigste virkemidlet for å følge
opp ansvaret for samisk kultur vært å gi Sametinget
myndighet over statlig finansierte samiske kulturtiltak. Midler
til samiske tiltak under Kultur- og kirkedepartementets budsjett
blir derfor i hovedsak disponert av Sametinget.
Arbeids- og inkluderingsdepartementets bevilgning til Sametinget
over budsjettkapittel 680, post 50 omfatter også midler
til tidligere Samisk kulturfond, tospråklighetsmidler til
kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk
språk, og andre språktiltak.
Fra 1993 ble flere tilskuddsordninger som tidligere ble forvaltet
av departementene, samlet under Kommunal- og arbeidsdepartementets
budsjett og overført til Sametinget. På Kulturdepartementets ansvarsfelt
gjaldt dette Norsk kulturråds avsetning til samisk kultur,
tilskudd til samisk forlagsdrift, tilskudd til samiske kunstnerorganisasjoner,
tilskudd til Samisk kunstnersenter i Karasjok og Samisk kultursenter
i Hattfjelldal. Dessuten ble oppnevning av styret for Samisk spesialbibliotek og
programrådet for sameradioen overført til Sametinget.
Kommunaldepartementet delegerte samtidig myndigheten til å fordele
tilskudd til tospråklighet til kommuner og fylkeskommuner
til Sametinget.
I tråd med utviklingen i Sametingets myndighet opprettet
Kultur- og kirkedepartementet i 2002 et nytt budsjettkapittel 320
Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål.
Samtidig ble midlene til samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend
og stipendkomitévederlag, utstillingsvederlag til samiske
kunstinstitusjoner, Beaivváš Sámi
Teáhter, stedsnavntjenesten,
Samisk spesialbibliotek, mobil bibliotektjeneste og samiske museer
lagt til denne posten. Det er forutsatt at Sametinget fordeler midler
til disse tiltakene, og for øvrig disponerer midlene etter
egen prioritering.
14.4.1 Sametinget som kulturpolitisk aktør
Overføring av ansvar til Sametinget har vært
viktig for å utvikle samisk kultur. Samtidig er det vesentlig å ta
med seg at de tiltakene og ordningene som er overført,
er utviklet innen en norsk nasjonal kontekst. Den administrative
avgrensingen av hva som faller inn under det kulturpolitiske ansvarsområdet,
er historisk flyttbar og varierer. Det er derfor nødvendig
at Sametinget fører en selvstendig kulturpolitikk for å ivareta
et levende samisk kulturliv.
Ifølge Sametingsrådets politiske program for perioden
2006 – 2009, som plenum ga sin tilslutning til
i februar 2007 (sak 10/07), er hovedmålet for Sametingets
politikk på kulturområdet å fremme et mangfoldig
kunst- og kulturliv og sikre egen innflytelse over samisk kulturutvikling.
Sametinget understreker at samisk kunst og kulturliv er mangfoldig,
og Rådet vil legge til rette for at mangfoldet blir ivaretatt
og videreutviklet. Samtidig understrekes det at iverksettelse og
videreutvikling av samisk kultur er et nasjonalt ansvar, og at staten må forvalte
dette ansvaret i dialog med Sametinget. Sametingsrådet
peker også på den viktige rollen samarbeidsavtalene
med fylkeskommunene har på kulturområdet, ikke
minst når det gjelder å utvikle en felles forståelse
mellom de tradisjonelle norske institusjonene og Sametinget om hvilke
behov samiske samfunn har på kulturområdet.
Sametinget behandlet i mai 2005 Sametingsrådets melding
om samisk kunst (sak 33/05). Formålet med meldingen
er å trekke opp hovedlinjene for de kunstpolitiske utfordringene
både nasjonalt, regionalt og lokalt. Ifølge meldingen
mangler St.meld. nr. 48 (2002 – 2003)
Kulturpolitikk fram mot 2014 politiske
visjoner for samisk kunst og kultur. Sametingsrådet ser
derfor et behov for å synliggjøre behovene innen
samisk kunstpolitikk og sørge for at de samiske perspektivene
og visjonene som omtales, likestilles med de norske i utviklingen
av kunst- og kulturpolitikken fremover. Meldingen gir en oversikt
over hele det samiske kunstfeltet og redegjør for virkemidler
på området og utfordringer de nærmeste årene.
Sametingsrådet la i juli 2004 frem en melding om samiske
museer. Meldingen legger grunnen for en samisk museumskonsolidering
i fire samiske museumssiidaer – nordøstsamisk,
nordvestsamisk, midtsamisk og sørsamisk museumssiida. En
delutredning om museene i Troms og Nordre Nordland ble behandlet
i Sametinget 1. mars 2007 (sak 06/07). Sametinget vedtok
en tilpasset sentermodell for utvikling av samisk museumsvirksomhet
i utredningsområdet med potensial til utvikling av en egen
samisk museumssiida (se kap. 14.8.3).
Sametinget vil gjennomføre en evaluering av kriterier
for støtte til samiske institusjoner og organisasjoner
på kulturfeltet, jf. sak 46/06, pkt. 1.2 og 18.2.
Evalueringen skal blant annet inneholde en gjennomgang av eksisterende
institusjoner og organisasjoner under Sametingets budsjett og utforming
av kriterier for å komme inn på budsjettet. Sametinget
vil ikke ta inn nye organisasjoner og institusjoner på sitt
budsjett for direkte driftsstøtte før melding
om samiske institusjoner er lagt frem for Sametingets plenum. Denne
meldingen vil bli lagt fram for plenum i 2008, jf. vedtak i sak
60/07 Sametingets budsjett 2008.
Se også Sametingets årsmelding for 2006 (punkt
5) og 2007 (punkt 6).
14.4.2 Sametingets økonomiske virkemidler
I sitt budsjettvedtak for 2008 (sak 60/07) fordelte Sametinget
om lag 127 mill. kroner til språk- og kulturtiltak, jf.
tabell 4.1. Dette dekker både formål som forutsettes
dekket innen Kultur- og kirkedepartementets bevilgning, og tiltak
innen blant annet språk og kulturutvikling som forutsettes dekket
innen overføringene fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
For detaljert oversikt over språktiltak, se kap. 19.7.
Tabell 15.1 Sametingets fordeling av midler til kulturtiltak 2006 – 2008
(i 1000 kr)
Formål | 2006 | 2007 | 2008 |
---|
Kulturutvikling (tidl. Samisk
kulturfond) | 9 428 | 10 467 | 11 616 |
Samiske forlag | 2 273 | 2 473 | 2 579 |
Samiske kulturhus | 6 235 | 6 434 | 7 206 |
Samiske kulturorganisasjoner | 296 | 306 | 350 |
Samiske festivaler – grunntilskudd | 1 680 | 1 730 | 1 806 |
Samisk idrett | 1 025 | 1 375 | 2 078 |
Samisk teater | 13 900 | 14 318 | 15 883 |
Samisk kunst (kunstneravtalen
m.m.) | 4 325 | 4 685 | 4 685 |
Samiske publikasjoner (se kap.
19.7.4) | 1 950 | 1 503 | 1 568 |
Samisk bibliotektjeneste (inkl.
bokbusser) | 8 093 | 8 607 | 9 107 |
Samiske museer | 12 483 | 12 887 | 15 719 |
Språktiltak
(se kap. 19.7) | 45 129 | 50 379 | 54 060 |
Sum | 106 817 | 115 164 | 126 657 |
14.5 Status og hovedutfordringer på
kulturområdet
Som nevnt tidligere arbeider regjeringen etter to hovedlinjer
for å ivareta det statlige ansvaret for samisk kultur.
På den ene siden skal staten sørge for at Sametinget
er i stand til å føre en aktiv, selvstendig kulturpolitikk.
På den andre siden skal staten ivareta et selvstendig ansvar
for samisk kultur gjennom en overordnet, nasjonal kulturpolitikk som
også omfatter samisk kultur.
Nedenfor omtales en del samiske kulturtiltak og -prosjekter både
i institusjoner som ligger under Sametingets forvaltning og i andre
institusjoner. Det blir også omtalt enkelte samarbeidsprosjekter mellom
institusjoner som ligger under Sametingets forvaltning og andre
institusjoner. Beskrivelsene er ikke uttømmende, men viser
på hvilken måte samisk kultur kommer til syne
innen ulike deler av kulturfeltet.
14.6 Investeringer i samiske
kulturbygg
Samiske kulturbygg omfatter bygninger og lokaler for samiske
kulturtiltak som teater, musikk, billedkunst, museum, samisk bibliotek
og arkiv. Det eksisterer nå ingen særskilte statlige
tilskuddsordninger for investeringer i samiske kulturbygg. For de
kulturtiltakene som Sametinget har ansvaret for blir drift av lokalene
finansiert innenfor de årlige tilskuddene til Sametinget.
Drift av Samisk arkiv dekkes innenfor de årlige bevilgningene
til Arkivverket.
Kultur- og kirkedepartementet forvalter deler av overskuddet
fra statlige spill til tilskuddsordning for regionale møteplasser
og formidlingsarenaer for kultur. Fra denne ordningen er det gitt
tilskudd til kulturhus og kultursenter. Det kan gis tilskudd til
finansiering av inntil en tredjedel av investeringskostnadene til
slike bygg. Resten må finansieres med egenandel, private
midler eller lokale og regionale tilskudd. Det har ikke blitt søkt om
tilskudd til finansiering av samiske kulturbygg fra denne tilskuddsordningen.
Fra statsbudsjettets kapittel 320 post 73 Nasjonale kulturbygg,
gis tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak
som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en
viktig landsdelsfunksjon. Hovedregelen er at den statlige finansieringsandelen
ikke skal overstige 60 pst. av det offentlige tilskuddet.
På 1990-tallet ble det gitt tilskudd fra kap. 320 post
73 til følgende samiske kulturbygg:
árran
lulesamisk senter: 9,9 mill. kroner
Varanger samiske museum: 12,2 mill. kroner.
I tillegg ble det gitt planleggingstilskudd til utvidelsen av ája
samisk senter.
Departementet legger Sametingets prioritering til grunn ved behandling
av søknader om tilskudd til samiske kulturbygg fra kap.
320 post 73. Byggeprosjektene planlegges i samarbeid mellom den aktuelle
samiske institusjonen, Sametinget, Statsbygg, Kultur- og kirkedepartementet
og eventuelt lokale og regionale finansieringsparter. Departementet
presenterer for Stortinget hver høst en investeringsplan
for kulturbygg. Planen innholder prosjekter med tilskudd kommende
budsjettår; prioriterte prosjekter de nærmeste årene;
og andre prosjekter uten særskilt prioritering.
14.6.1 Status for prosjekter og planer for nye
samiske kulturbygg
Samisk arkiv: Grunnsteinen for nye
lokaler for Samisk arkiv ble lagt ned i 2007, og byggingen er igangsatt.
Lokalene vil være en del av Vitenskapsbygget i Kautokeino.
Statsbygg gjennomfører prosjektet. Investeringene i bygget
finansieres innenfor Statsbyggs bevilgning under Fornyings- og administrasjonsdepartementets
budsjett. Etter planen skal bygget være ferdig i 2009.
Arkivverket skal leie lokalene av Statsbygg, og vil betale kostnadsdekkende
husleie fra innflytting i de nye lokalene.
Østsamisk museum i Neiden i Sør-Varanger:
Tiltaket er nytt og har derfor ikke egne lokaler i dag. Byggingen
av museet ble igangsatt i 2007 og skal etter planen være
ferdig høsten 2008. Bygningen vil være formidlingsarena
for østsamisk kultur og historie. Den vil inneholde blant
annet utstillinger, verksted og administrasjonslokaler. Kostnadsrammen
på 37 mill. kroner finansieres med tilskudd fra Kultur-
og kirkedepartementets kap. 320 post 73 i samsvar med framdriften
og likviditetsbehovet. Det vises til St.prp. nr. 59 (2007–2008)
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer hvor der foreslås
at kostnadsrammen økes til 42 mill. kroner. Det er forutsatt
at Sør-Varanger kommune skal gi tilskudd til drift av museet.
Statlig tilskudd til driften finansieres innenfor kap. 320 post
53 Samiske kulturformål.
Riksscene for nasjonal og internasjonal
folkemusikk, joik og folkedans i Oslo: Riksscenen er en stiftelse
som ble etablert i 2007 av Juoigiid Searvi, Landslaget for Spelemenn,
Norsk Folkemusikk- og Danselag, Noregs Ungdomslag og Samspill International
Music Network. Lokalene bygges, finansieres og eies av KLP Eiendom
AS. Kultur- og kirkedepartementet har inngått leieavtale
for lokalene som blant annet skal brukes til joik. Etter planen skal
lokalene ferdigstilles i 2009.
ája
samisk senter i Kåfjord: Senteret inneholder flere
kommunale funksjoner og lokaler for blant annet NRK Sameradioen
og Sametinget. Det er bygd ut i flere omganger. Siste utbygging
ble ferdigstilt i 2005 med tilskudd fra Troms fylkeskommune og Sametinget.
Det planlegges nå nye lokaler for museum og samisk bibliotek.
Kostnadsrammen på 22 mill. kroner finansieres med tilskudd
fra kap. 320 post 73. Kultur- og kirkedepartementet har gitt Statsbygg
i oppdrag å planlegge og gjennomføre prosjektet.
Tidsplanen er ikke fastsatt, men Statsbygg antar at utvidelsen kan
ferdigstilles i løpet av 2010.
Saemien Sijte i Snåsa har
musealt ansvar for den sørsamiske kulturen. I den forbindelse
har institusjonen behov for utvidelse av lokalene med bl.a. en ny
permanent utstilling og auditorium. I tillegg planlegges ombygging
av eksisterende lokaler eller nye lokaler som kan leies av andre
samiske institusjoner. Nord-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt
tilsagn om 10 mill. kroner i investeringstilskudd og Snåsa
kommune har vedtatt tilskudd på 1,5 – 2,5
mill. kroner til ny vei og annen infrastruktur til lokalene. Kultur-
og kirkedepartementet har i mars 2008 bedt Statsbygg om å utarbeide
forprosjektet.
Samisk kunstmuseum i Karasjok: Nordvestsamisk
museumssiida har utarbeidet rom- og funksjonsprogram for Samisk
kunstmuseum. Planene omfatter ombygging av eksisterende bygning
og netto 1011 kvm. nybygg. Programmet inneholder utstillinger, kafé,
auditorium, kontorer og magasiner. Nordvestsamisk museumssiida har
søkt om, men ikke fått tilskudd fra kap. 320 post
73. I St.prp. nr. 1 (2007 – 2008) er
prosjektet omtalt blant «prioriterte prosjekter de nærmeste årene».
Departementet har mottatt søknad om tilskudd til planlegging
av nytt bygg for Várdobáiki
samisk senter i Evenes, og nytt teaterhus i Kautokeino for Beaivváš Sámi
Teáhter. Disse prosjektene
er i St.prp. nr. 1 (2007 – 2008) omtalt
blant «andre prosjekter».
14.6.2 Utvidet bruk av husleiefinansiering
De nye lokalene for Samisk arkiv finansieres innenfor husleieordningen
i staten, der Arkivverket skal betale husleie til Statsbygg når
lokalene tas i bruk. Departementet vil ta hensyn til dette gjennom
de årlige driftsbevilgningene til Arkivverket. Riksscenens
lokaler finansieres av privat utbygger og departementet vil gjennom årlige
driftstilskudd til Riksscenen dekke husleie fra det tidspunkt lokalene
overtas.
Regjeringen foreslår at en som hovedregel tar i bruk
slike husleieordninger i statlig finansiering av nye kulturbygg
som prioriteres av Sametinget, og at Sametinget får alt
ansvar for å prioritere mellom aktuelle byggeprosjekter.
Forslaget gjelder alle nye byggeprosjekter som Sametinget beslutter. Med
mindre husleien og driftsutgiftene i sin helhet kan finansieres
av Sametinget ved omprioritering innenfor uendret budsjettramme,
må Sametinget ta opp spørsmål om økt
tilskudd til delfinansiering av husleie og økte driftsutgifter
med Kultur- og kirkedepartementet. Før Sametinget igangsetter
nye prosjekter som vil kreve økt statstilskudd må rammer
for innhold, omfang og økonomi for det enkelte prosjekt
og finansiering av framtidig husleie og drift avklares med Kultur-
og kirkedepartementet. Eventuelt økt tilskudd må bevilges
innenfor de årlige driftsbevilgninger på statsbudsjettets kapittel
320 post 53 Samiske kulturformål. Kultur- og kirkedepartementet
vil invitere Sametinget til konsultasjoner før husleieordningen
eventuelt innføres.
Fordelen med denne ordningen er at det etableres en ordning som
ivaretar finansieringen av forvaltning, drift og vedlikehold av
bygningene. I flere sektorer innen offentlig forvaltning ser en
at virksomheter som eier sine bygninger og har et annet hovedformål
lett nedprioriterer planmessig, verdibevarende vedlikehold til fordel
for ressurser til virksomhetenes hovedformål. Innen statsforvaltningen
er regelen et organisatorisk skille mellom eier, forvalter og bruker
av bygninger. Brukerne betaler husleie til eiendomsforvalterne,
som har ansvaret for å disponere disse midlene til blant annet
verdibevarende vedlikehold. Dette bidrar til å klargjøre
oppgaver, ansvar og øvrige rammebetingelser for eiendomsforvaltningen.
Boks 15.1 Husleieordningen i staten
Husleieordningen i staten innebærer at statlige virksomheter
som disponerer lokaler i statlige bygg som eies av Statsbygg, skal
betale husleie. Det enkelte departement er gitt myndighet til å inngå leieavtaler,
men kan delegere denne myndigheten videre til underliggende virksomheter.
Ordningen ble innført gradvis fra 1. januar 1992. Hovedtyngden
av leieforholdene trådte i kraft 1. januar 1993. Ordningen
er senere utvidet flere ganger ved innlemming av nye bygg.
Husleien består av utgifter til forvaltning, drift og
vedlikehold samt kapitalkostnader. Kapitalelementet tar utgangspunkt
i den balanseførte verdien av eiendommene.
Leien for de eiendommer som Statsbygg forvalter skal være
kostnadsdekkende. Et vesentlig element i fastsettelsen av husleien
i et nytt bygg er prosjektets sluttkostnad.
Statsbygg benytter husleiekontrakter i samsvar med de prinsipper
som er vanlig i eiendomsbransjen. Brukeravhengige driftskostnader (fellesutgifter)
er skilt ut fra husleien og belastes leietaker etter faktisk forbruk.
I de brukeravhengige kostnadene inngår blant annet kommunale
avgifter.
Investeringene innenfor husleieordningen føres brutto
i statsbudsjettet og aktiveres i Statsbyggs balanse/statens
kapitalregnskap. Det stilles krav til avkastning på investert
kapital. Ordinære byggeprosjekter legges fram enkeltvis
for Stortinget med forslag til kostnadsramme og bevilgning til igangsetting
av byggeprosjektet. Når leietageren kan dekke husleiekostnadene
innenfor uendrede budsjettrammer har Statsbygg fullmakt til å sette
i gang såkalte kurante prosjekter. Prosjektene finansieres
på egne investeringsposter innenfor husleieordningen og
skal ut over årets bevilgning holdes innenfor en samlet
ramme på 1,5 mrd. kroner for nye tilsagn og gammelt ansvar.
Disse prosjektene behandles ikke enkeltvis av Stortinget.
14.7 Samiske sentre
De samiske sentrene og husene har en viktig funksjon som arena
for samisk kultur i bred forstand. I sentrenes virksomhet inngår
kulturtilbud som museer, kunstutstillinger og bibliotek, og andre
tilbud som språkopplæring for barn og voksne.
De samiske sentrene fungerer både som kulturelle sentre,
sosiale samlingssteder for den samiske befolkningen og knutepunkt
for næringsvirksomhet og bidrar til å synliggjøre
samisk identitet og kultur i lokalmiljøene. Sentrene har
en særlig viktig funksjon i områder der det bor
få samer.
Driftstilskudd til samiske sentre blir i sin helhet gitt fra
Sametinget, og Sametinget har i 2008 satt av 7,2 mill. kroner til
formålet.
árran
lulesamisk senter er en nasjonal samisk institusjon som skal
sikre, utvikle og videreføre lulesamisk kultur, språk
og samfunnsliv. árran består
av en barnehage, språksenter og en museumsdel, med blant
annet en fast utstilling knyttet til temaet lulesamisk identitet.
I tillegg leier NRK Sámi
Radio, Sametinget og Bodø høgskole lokaler i árran.
Se også omtale under kap. 14.8.3 Museer.
ája
samisk senter er et kompetansesenter innen samisk språk,
historie og kultur, og er en sentral fagpolitisk enhet innen sjøsamiske
spørsmål. ája
samisk senter har også samisk museumsansvar for Nord-Troms
og nordlige Midt-Troms, og arbeider med utviklings- og konsolideringsløsninger
for samisk museumsvirksomhet i området.
Várdobáiki i
Evenes består av en museumsdel i tillegg til et språksenter,
et kultursenter og en samisk barnehage. I tillegg leier Senter for
samisk helseforskning lokaler i Várdobáiki.
Várdobáiki
har samisk museumsansvar for markasamiske områder i Nordre
Nordland, det sørlige Midt-Troms og Lofoten og Vesterålen.
Boks 15.2 Lásságámmi – arven
etter áillohaš
Figur 15.1 Lásságámmi
i Storfjord kommune
Kilde: Tore Figenschou
Etter multikunstnerens Nils-Aslak Valkeapääs død
26. november 2001 oppstod spørsmålet om hvordan
man best mulig skulle forvalte hans verker og boligen i Skibotn.
Stiftelsen Lásságámmi
ble stiftet 29. januar 2004 av Troms fylkeskommune, Sametinget,
Storfjord kommune og Universitetet i Tromsø. Kultur- og
kirkedepartementet bidro med 1 mill. kroner til overtakelsen av
boet. Formålet med stiftelsen Lásságámmi
er å ta hånd om og fremme den kulturelle og åndelige
arven etter Nils-Aslak Valkeapää.
I tråd med Valkeapääs egne ønsker
vil stiftelsen samle hans arbeider og rettighetene til hans verk
i Lásságámmi.
Stiftelsen Lásságámmi
arbeider for å fremme Valkeapääs kunst,
musikk og forfatterskap, veileder personer som vil bli kjent med
eller fordype seg i Valkeapääs kunstnerskap, og
bistår samiske kunstnere.
Sijti Jarnge i Hattfjelldal er et
samlingssted for den sørsamiske befolkningen. Sentret arrangerer blant
annet utstillinger i sommerhalvåret.
For øvrig mottar Sjøsamisk kompetansesenter i
Billefjord, Lásságámmi
i Storfjord, Samisk hus på Senja, Gamtofta i Sørreisa,
Vilgesvárri i Evenes, Pitesamisk
hus i Beiarn, Saemien Sijte i Snåsa og Samisk hus i Oslo
driftsstøtte fra Sametinget.
14.8 Arkiv, bibliotek og museum
Hovedprosjektet innen denne delen av kultursektoren har de siste årene
vært å følge opp det registeret av tiltak
som ble skissert i St.meld. nr. 22 (1999 – 2000)
Kjelder til kunnskap og oppleving. I denne
meldingen ble arkiv, bibliotek og museum for første gang
behandlet ut fra en felles synsvinkel, med vekt både på felles
utfordringer og særlige utviklingstrekk for hver av sektorene.
Som en oppfølging av meldingen ble det blant annet gjennomført
en større reform av de norske museene (jf. kap. 14.8.3).
Det ble også etablert et fellesorgan for arkiv, bibliotek
og museum, ABM-utvikling.
Sametinget forvalter kjerneinstitusjoner innen bibliotek og museum,
mens samisk arkivtjeneste etter ønske fra Sametinget er
lagt inn i Arkivverket. Samisk spesialbibliotek har vært
statsfinansiert siden 1983, og ble overført Sametinget
fra 2000. I tillegg forvalter Sametinget både drifts- og
investeringstilskudd til de samiske bokbussene og gir tilskudd til
samisk bibliotekmateriale. Ansvaret for samiske museer er overført
Sametinget fra 2002, og Sametinget gir tilskudd på nær
16 mill. kroner fordelt på åtte museer i 2008.
ABM-utvikling skal arbeide på tvers av departementale
og andre administrative skillelinjer, og hovedoppgaven er å drive
aktivt, strategisk utviklingsarbeid for å samordne, effektivisere
og styrke arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet. Fra 2007 holder Sametinget
og ABM-utvikling regelmessige kontaktmøter for gjensidig
informasjon og drøfting av felles utfordringer.
ABM-utvikling gir prosjektstøtte til en rekke tidsavgrensede
prosjekter på hele ABM-feltet, også samiske prosjekter.
Institusjoner som ligger under Sametingets forvaltning søker
om midler på lik linje med andre institusjoner. Kultur-
og kirkedepartementet vil se til at ABM-utviklings ansvar for samisk
kultur kommer klart frem i føringene for tildelingene til
institusjonen.
Samisk bibliografi og Samisk arkiv har stor nytte av samordning
med større fagmiljøer. Etter forslag fra Kultur-
og kirkedepartementet og i samråd med Sametinget får
derfor disse tiltakene fortsatt bevilgning over Kultur- og kirkedepartementets
budsjett via henholdsvis Nasjonalbiblioteket og Arkivverket.
14.8.1 Samisk arkiv – Sámi
Arkiiva
Samisk arkiv startet i 1988 som et samarbeidsprosjekt mellom
flere institusjoner, deriblant Nordisk samisk institutt og Arkivverket.
Formålet var å sikre skriftlig kildemateriale
til samisk historie. Samisk arkiv ble i 2002 overført til
Sametingets forvaltning. Etter ønske fra Sametinget er
Samisk arkiv fra 2005 en avdeling under Arkivverket. Samisk arkiv
finansieres med bevilgning over statsbudsjettet og tilskudd fra
Kautokeino kommune.
Samisk arkiv ivaretar interesser på arkivfeltet for
det samiske samfunnet og den samiske kulturen. Arkivet har et særskilt
ansvar for samiske privatarkiver, og depotansvar for Kautokeino
kommunes historiske arkiv. Samiske privatarkiver omfatter blant
annet arkiver etter privatpersoner, organisasjoner, institusjoner
og bedrifter. Virksomheten ved Samisk arkiv har særlig
vært rettet mot de samiske forsknings- og utdanningsinstitusjonene.
Det er planlagt en utvidelse av aktiviteten ved Samisk arkiv, som
blant annet vil bidra til at virksomheten blir rettet mot hele landet.
Arbeidsområdet for Samisk arkiv er ikke begrenset til
arkiv i tradisjonell forstand, men omfatter også muntlig
tradisjon, minneinnsamling, dokumentasjon av dagligliv og arbeidsprosesser som
i dag er i ferd med å forsvinne. Arkivet arbeider også med å få lydfestet
ord og uttrykk for senere bearbeidelse.
14.8.2 Bibliotek
Folkebibliotekvirksomheten i Norge er regulert av lov av 20.
desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek. Det offentlige biblioteklandskapet
omfatter de kommunale folkebibliotekene og fylkesbibliotekene. Hver
kommune skal etter lov av 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek § 4
ha et folkebibliotek. Den frie låneretten og gratisprinsippet
er grunnleggende i folkebiblioteksektoren og skal sikre alle lik
og fri tilgang til bibliotekenes ressurser. Det innebærer
at alle fritt kan låne bøker og annet materiale
i et hvilket som helst folkebibliotek. Bestemmelsen i lov om folkebibliotek § 1
om at folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem,
er utgangspunktet for at de samlede ressursene er tilgjengelige
for alle og ikke bare for den enkelte kommunes innbyggere.
Kultur- og kirkedepartementet har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet,
som har ansvaret for skolebibliotek og fag- og forskningsbibliotek, initiert
en gjennomgang av biblioteksektoren i Norge. ABM-utvikling har ferdigstilt
en større utredning som skal følges opp av en
stortingsmelding om bibliotekene. Utredningen peker blant annet
på at det mangler grunnlagsstatistikk for å si noe
om bibliotektjenester til den samiske delen av befolkningen. Regjeringen
tar disse signalene på alvor og vil komme tilbake til spørsmålet
i stortingsmeldingen om bibliotek.
14.8.2.1 Bibliotekutredningen
Utdannings- og forskningsdepartementet (nåværende
Kunnskapsdepartementet) og Kultur- og kirkedepartementet fastsatte
i 2004 mandat for utredning av et samlet bibliotekfelt. Mandatet
for utredningen ble utformet i samsvar med de premissene som ble
lagt til grunn i St.meld. nr. 48 (2002 – 2003)
Kulturpolitikk fram mot 2014. Utredningen
ble utført av ABM-utvikling på oppdrag fra de
to departementene, og Bibliotekreform 2014 ble overlevert i september
2006.
De tre viktigste elementene i den foreslåtte bibliotekreformen
er felles nasjonale digitale tjenester, reform av bibliotekstrukturen
i Norge for å gi et bedret tilbud gjennom sterkere bibliotek
og kompetansemiljøer og kompetanseutvikling for ansatte.
Samisk bibliotektjeneste er utfyllende omtalt i utredningens
Del II Norgesbiblioteket – nettverk for kunnskap og kultur.
Omtalen bygger på en egen delutredning om samisk bibliotektjeneste.
I Bibliotekreform 2014 Del II blir det understreket at målsettingen,
både fra norske myndigheters og Sametingets side, er et
bedre bibliotektilbud for den samiske befolkningen. Utredningen
viser til at bibliotekloven ikke pålegger bibliotekene å ta
et spesielt ansvar for den samiske befolkningen, men identifiserer
brukerne som «alle som bor i landet».
Utredningen legger vekt på at det er vanskelig å vurdere
bibliotektjenestene til den samiske befolkningen ettersom den nasjonale
bibliotekstatistikken ikke fanger opp samiskspråklig materiale som
egen kategori. Skolebibliotekene har ansvar for å sørge
for et lett tilgjengelig, bredt tilbud av samiskspråklige
læringsressurser og litteratur til bruk i skolearbeid og
til fritidslesing. Folkebibliotekene må kartlegge behovet
for samisk bibliotektjeneste i sine kommuner, særlig dersom
det er samiske barn i skoler og barnehager. Bibliotekene bør
også undersøke hvor samisk materiale er tilgjengelig
og eventuelt bygge opp egne samlinger med samisk materiale ut fra
lokale behov.
Utredningen peker også på at det er en særlig utfordring å formidle
samisk litteratur til unge lesere, siden produksjonen av ny litteratur
er liten. Utredningen anbefaler derfor at det tas et initiativ fra
norsk side for å få gjeninnført en nordisk
innkjøpsordning for samisk litteratur. Ifølge
utredningen bør Norge, som landet med størst andel samisktalende,
ta et initiativ for å få en slik ordning på plass.
Aktuell forvalter av en slik ordning er Nordisk Ministerråd.
Kultur- og kirkedepartementet vil vurdere hvordan denne anbefalingen
i utredningen kan følges opp.
I høringsuttalelsen til Bibliotekreform 2014 beklager
Sametinget at samisk språk og kultur bare er sporadisk
nevnt i Del I av utredningen. Sametinget mener det er behov for
et eget samisk kompetanseutviklingsprogram. Sametinget mener også at
bibliotekloven bør endres slik at den gir klare føringer
for bibliotekenes ansvar for den samiske befolkningen.
Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen
av Bibliotekreform 2014 i en egen stortingsmelding.
14.8.2.2 Samisk spesialbibliotek
Oppbyggingen av Samisk spesialbibliotek startet opp i 1950-årene
ved Karasjok folkeboksamling. Fra 1983 ble avdelingen et eget statsfinansiert bibliotek,
og i 2000 ble biblioteket en del av Sametingets administrasjon i
Karasjok. Samlingen består av over 35 000 bind
i tillegg til tidsskrifter, aviser og lyd- og bildemedier. Samisk
spesialbibliotek er et tilbud til samer i og utenfor de tradisjonelle
samiske bosettingsområdene, til den øvrige befolkningen
og til lånere i utlandet. Tjenestene er primært
rettet mot andre bibliotek. Biblioteket skal være et kompetansesenter
for samisk litteratur og samisk bibliotektjeneste, og virksomheten skal
omfatte alle samiske språk og dialekter.
14.8.2.3 Samiske bokbusser
I dag er det seks samiske bokbusser som mottar driftstilskudd
fra Sametinget, i Karasjok, Porsanger, Kautokeino, Tana/Nesseby,
Kåfjord, lulesamisk område og sørsamisk
område. Bokbussene kompletterer bibliotekenes tjenester
i områder med spredt samisk bosetting, og er et viktig
ledd i arbeidet med å gjøre bibliotektjenesten
tilgjengelig for alle. Sametinget forvalter både driftsstøtte
og investeringsstøtte til bokbussen. Bevilgningen er på 5,9
mill. kroner i 2008.
14.8.2.4 Tilskudd til samisk bibliotekmateriale
Sametinget har i 2008 satt av 200 000 kroner i tilskudd
til samisk bibliotekmateriale. Målgruppen er folke- og
skolebibliotek som ønsker å bygge opp samlinger
med samisk bibliotekmateriale. Hensikten med ordningen er å styrke
bibliotektjenestene til den samiske befolkningen der de bor, og å motivere
lokale bibliotek til å ta ansvar for sine samiske brukere.
I 2008 prioriterer Sametinget folke- og skolebibliotek i det sørsamiske
området og Deichmanske hovedbibliotek i Oslo.
14.8.2.5 Fylkesbibliotekene
Finnmark fylkesbibliotek har en generell
samarbeidsavtale med Samisk spesialbibliotek. Finnmark fylkesbibliotek
kjøper inn materiale både på samisk språk
og om samiske forhold.
Troms fylkesbibliotekhar fra desember
2006 hatt en rådgiver/prosjektleder for Samisk
bibliotektjeneste i Troms i 50 pst. stilling på ája
samisk senter i Kåfjord kommune. Prosjektlederen skal arbeide
mot de andre bibliotekene i Troms for å gjøre
samisk litteratur og kultur mer synlig og bygge opp kompetanse om
samiske bibliotektjenester. Videre skal det lages en nettside for
tjenesten, og Troms fylkesbiblioteks samiske kildeveileder skal
vedlikeholdes og videreutvikles. Det skal også bygges opp
en mediestamme på samisk og om samiske forhold, spesielt
om sjøsamiske forhold. Troms fylkeskommune bidrar også til
finansieringen av bokbussene i fylket.
Nordland fylkesbibliotek har drevet
sørsamisk bokbussvirksomhet siden 1995. Den sørsamiske bok-
og kulturbussen Gærjah formidler sørsamisk kultur
og litteratur i ti kommuner i Nordland og Nord-Trøndelag.
Fylkesbiblioteket samarbeider med Villhelmina kommune og Västerbotten
län i Sverige om flere kulturprosjekter i bokbuss.
Nord-Trøndelag fylkesbibliotek samarbeider aktivt
i nettverk med aktører i Trøndelag som ønsker å bedre
tilgang til informasjon om sørsamisk kultur og samfunnsliv.
Sør-Trøndelag fylkesbibliotek har
spesifisert målsetningen for bibliotektjenester til det
sørsamiske språkområdet i virksomhetsplanen.
Fylkesbiblioteket skal følge opp arbeidet med en plan for
bibliotektilbudet til sørsamer og utvikle skisse til nytt prosjekt
med mobilt bibliotektilbud til et samisk delprogram under EU-programmet
Interreg 2007 – 2013. Biblioteket planlegger
en sørsamisk portal på Kulturnett Trøndelag.
14.8.2.6 Andre bibliotek
En del biblioteker arbeider aktivt med samisk kultur, for eksempel
gjennom utstillinger, lesninger og markeringer, særlig
i forbindelse med Samefolkets dag 6. februar. For eksempel ser
Tromsø bibliotek og byarkivdet
som viktig å kjøpe inn det meste som kommer av
samiske bøker, film og musikk med sikte på å bygge
opp en god, samisk samling.
Hamarøy
bibliotekhar en egen samisk boksamling, og kjøper
så langt mulig inn all litteratur som er gitt ut på lulesamisk.
14.8.2.7 Samisk bibliografi
I NOU 1987:34
Samisk kultur og utdanning ble
det slått fast at det er stort behov for en bibliografi
som gir en samlet oversikt over nye og gamle samiske dokumenter.
Samisk litteratur hadde til da blitt mangelfullt registrert, og
registreringen var spredt i ulike oppslagsverk, tidsskriftindekser
og nasjonalbibliografier. Samisk bibliografi er en viktig dokumentasjon
av samisk kultur og samisk kulturarv i Norge. Samisk bibliografi
er også et ledd i utviklingen av samisk bibliotekvirksomhet
og informasjonsvirksomhet for den samiske befolkningen.
Arbeidet med Samisk bibliografi ble ivaretatt av Universitetsbiblioteket
i Trondheim fra 1979 til 1992. I 1993 ble Nasjonalbiblioteket pålagt å videreføre
arbeidet innenfor rammen av Nasjonalbiblioteket.
Samisk bibliografi er en fortegnelse over litteratur på samisk,
og på norsk og andre språk når emnet
er samiskrelevant. Med samiskrelevant litteratur menes litteratur
som direkte berører samiske forhold. Med samiskspråklig
litteratur forstås alle ulike språkformer av samisk.
Bibliografien dekker utgivelser i Norge i perioden 1945 – 1987
og fra 1993 til i dag. Fra 1993 bygger bibliografiens omfang på lov
av 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokument
(pliktavleveringsloven).
Samisk bibliografi mangler registreringer for årene
1988 – 1992. Ansvaret for bibliografien
var da uavklart. Dette er svært viktige år i samenes
historie i Norge, blant annet ble Sametinget opprettet i 1989. Kultur-
og kirkedepartementet vil be Nasjonalbiblioteket om å presentere
en plan for å fullføre Samisk bibliografi for
denne perioden.
Nasjonalbiblioteket har konkrete planer om å forbedre
registreringsverktøyet for bibliografiene. Dette vil effektivisere
arbeidet og gjøre informasjonen om innholdet i Samisk bibliografi
raskere tilgjengelig. I tillegg vil dette være et enklere utgangspunkt
for å videreutvikle samarbeidet om en felles samisk bibliografi
for hele Sápmi.
Samisk bibliografi samarbeider med Samisk spesialbibliotek om
gjensidig faglig bistand og rådgiving.
14.8.3 Museer
14.8.3.1 Museumsreformen – konsolidering
De siste årene har den såkalte museumsreformen preget
den offentlige innsatsen på museumsområdet. I
St.meld. nr. 22 (1999–2000)
Kjelder
til kunnskap og oppleving og i de påfølgende
statsbudsjettene blir det skissert en prosess for regional konsolidering
av museene og etablering av nasjonale nettverk. Målet er
en institusjonsstruktur med vesentlig færre og dermed faglig
og administrativt sterkere enheter enn i dag. Museumsreformen er forankret
i bevaring og styrking av lokalt engasjement og deltakelse i kulturvernet,
styrking av faglig kompetanse på regionalt nivå og
utvikling av nasjonale nettverk.
Figur 15.2 Samiske kulturinstitusjoner
Sametinget har gjentatte ganger etterlyst det samiske perspektivet
i museumsreformen. Sametinget ønsker blant annet en større
andel av de økonomiske virkemidlene knyttet til konsolideringsprosessen,
jf. Sametingets årsmelding 2007 (punkt 6.5).
Sametinget står fritt til å prioritere midler
til den samiske museumsreformen innenfor bevilgningen til samiske
kulturformål over kap. 320, post 53, som er betydelig økt
de siste årene. Regjeringen vil imidlertid i minst mulig
grad legge føringer på midlene til samiske kulturtiltak
som overføres til Sametinget, og det vil derfor ikke bli
lagt særskilte føringer knyttet til den samiske
museumsreformen på bevilgningen fra Kultur- og kirkedepartementet.
Kultur- og kirkedepartementet vil samtidig peke på at departementet
er kjent med de store faglige og organisatoriske utfordringene som
ligger i den samiske museumsreformen, og erkjenner at det er behov
for en generell styrking av de samiske museene. Det er opp til Sametinget å prioritere
mellom disse og andre behov på det samiske kulturfeltet
innen de midler som stilles til disposisjon.
14.8.3.2 Museer under Sametingets forvaltning
Som et ledd i arbeidet med dokumentasjon og bevaring av samisk
kultur står museene i en særstilling. Sametinget
har gjort et omfattende arbeid med å forberede en konsolidering
av de samiske museene. Prosessen gjennomføres i tråd
med føringene for museumsreformen i norsk museumssektor,
jf. St.meld. nr. 22 (1999 – 2000). Gjennom
den samiske museumsreformen konsolideres museene i større
museumssiidaer med felles driftsstyre, en daglig leder og en arbeidsgiver
for de ansatte. Reformens formål er faglig kvalitetsheving
og administrativt sterkere enheter. Gode rammebetingelser er grunnleggende
for den videre utviklingen av de samiske museene.
Sørsamisk museumssiida (Saemien Sijte i Snåsa)
og Nordvestsamisk museumssiida har gjennomført konsolideringen
i 2006 og har fått en økning på 0,5 mill.
kroner hver i tilskuddet fra Sametinget for 2007. I Nordvestsamisk
museumssiida inngår Kautokeino bygdetun (Guovdageainnu
gilisilju), De samiske samlinger (Sámiid Vuorka-Dávvirat),
Kokelv sjøsamisk museum og Porsanger museum.
Museene Varanger samiske museum (Várjjat
Sámi Musea), Tana museum (Deanu
Musea), Savio-museet og Østsamisk museum (Nuõrttsaámi
múzei) i Neiden, som er under bygging, skal inngå i
Tana og Varanger museumssiida.
ája Samisk Senter får
samisk museumsansvar for Nord-Troms og nordlige Midt-Troms, Várdobáiki
samisk senter får samisk museumsansvar for markasamiske
områder i Nordre Nordland, det sørlige Midt-Troms
og Lofoten og Vesterålen og árran
lulesamisk senter får museumsansvar for lulesamisk og pitesamisk område.
14.8.3.3 Samisk museumslag og Samisk
museumsforum
Samisk museumslag ble opprettet i
1989 som en forening for samiske museer og andre museer med samiske
samlinger. Både museer under Sametingets forvaltning og
andre museer er medlem i laget. I 2006 vedtok Samisk museumslag å gå inn
i Norges museumsforbund. Laget arbeider med faglige spørsmål,
blant annet i form av et årlig fagseminar, og arbeider
ellers for å bedre samiske museers arbeidsforhold, blant
annet ved å få økte bevilgninger til
samiske museumsformål.
Mens Samisk museumslag har vært en frittstående
organisasjon, har Sametinget i tillegg opprettet et
Samisk
museumsforum, som er et samarbeidsorgan under Sametinget.
Her er bare museer under Sametingets forvaltningsansvar medlemmer.
14.8.3.4 Museer med samiske samlinger og
utstillinger
En rekke museer utenom Sametingets forvaltning forvalter en egen
samisk samling eller samiske gjenstander som en del av sine samlinger.
Særlig sentrale er samiske samlinger ved Norsk Folkemuseum,
Tromsø museum og Friluftsmuseet ved Sverresborg. Andre
museer som ser dokumentasjon av samisk som en særlig viktig
oppgave, er blant andre Rørosmuseet og Alta museum.
For mange museer er dokumentasjon av samisk historie en viktig
del av dokumentasjon av en flerkulturell virkelighet i regionen.
Porsanger museum, som ble overført Sametingets forvaltning
i 2004, formidler en trekulturell historie knyttet til samisk, kvensk
og norsk bosetning i området. Også virksomheten
ved Sør-Varanger museum er nært knyttet til den
trekulturelle historien i området.
Nettverk for museer
Som et ledd i museumsreformen ble det etablert nasjonale nettverk
som skal bidra til bedre faglig samordning og samarbeid. Både
museer under Sametinget og andre museer som arbeider med samisk
kultur, deltar i
Nasjonalt museumsnettverk for
minoriteter og kulturelt mangfold, som er etablert i 2007.
I dette nettverket deltar ellers museer som arbeider med nasjonale
minoriteter og nyere minoritetsgrupper. Det er etablert et tilsvarende
nettverk for samiske museer. Dette nettverket
er lagt under Sametingets forvaltning, og vil være åpent for
alle museer som arbeider med samisk kultur.
Norsk Folkemuseums samiske samlinger
Norsk Folkemuseum er en av institusjonene som har samisk kultur
som en viktig del av sitt arbeidsfelt, men uten å ha det
som hovedfelt eller være underlagt Sametinget.
Museet har siden 1958 hatt et fast formidlingstilbud i form av
en samisk basisutstilling. Den nåværende ble åpnet
i 1990 og får i 2007 en ansiktsløfting. Utstillingen
fikk i februar 2007 en helt ny samtidsdel,
Samisk
samtid, som bringer utstillingen helt opp til i dag hva angår
formidlingen av politikk, kultur og samfunnsliv. Museets skoletjeneste
har et fast undervisningsopplegg for den samiske utstillingen, og
den er et av museets mest etterspurte og best besøkte skoletilbud.
Museet har også en samisk plass i Friluftsmuseet. I tillegg til
de faste utstillingstilbudene har museet praktisk talt hvert år
en samisk tema- eller vandreutstilling.
Museet har et godt samarbeid med samiske institusjoner. Norsk
Folkemuseum deltok i opprettelsen av Samisk museumslag i 1989 og
har deltatt aktivt i samarbeidstiltak der.
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Sørsamisk kultur har vært en del av virksomheten ved
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum siden 1930-tallet. Sverresborg
har en sørsamisk avdeling i friluftsmuseet. Sverresborg
har også en presentasjon av sørsamiske ski og
samisk bruk av ski i utstillingen «På trønderski – skimuseet
på Sverresborg». I basisutstillingen «Livsbilder» inngår
gjenstander og fortellinger knyttet til samisk kultur. Sverresborg
tar også inn temporære utstillinger om samisk
kultur. Sverresborg har siden 2000 hatt et fast tilbud til skolene
om presentasjon av samisk kultur. Skoletilbudet inngår
i Den kulturelle skolesekken.
Sverresborg legger vekt på samarbeidet med sørsamiske
organisasjoner og ressurspersoner når det gjelder aktiviteter
knyttet til sørsamisk kultur. Museet samarbeider også med
Saemien Sijte, Rørosmuseet, Jämtlands läns
museum og Härjedalens fjällmuseum, som alle arbeider
med sørsamisk kultur.
Tromsø museums samiske samlinger
Tromsø museum har en egen fagenhet for samisk etnografi.
Fagenheten består både av gjenstander, fotografier,
lyd, litteratur, muntlig og skriftlig informasjon og en rekke ulike
arkiv. Arkiv og samlinger tilrettelegges for forskning,
studier og allmenn bruk. Målgruppene er både den
samiske befolkningen og allmennheten.
Utstillingen «Samekulturen» er den første
samlede beskrivelse av samisk kulturhistorie og var i sin tid banebrytende
i presentasjonen av samisk historie og kulturtradisjon. Utstillingen
skal anskueliggjøre samisk kulturutvikling fra de eldste
kilder og fram til situasjonen i det 20. århundre.
Utstillingen «Sápmi – en
nasjon blir til» gir en beskrivelse av den politiske samlingen
for samene som et folk, en samling som har pågått siden
midten av forrige århundre. Utstillingen er videreutviklet
til et nettsted, særlig rettet mot bruk i skolen (
http://sapmi.uit.no).
Enkelte andre museer
Rørosmuseet har hatt samiske
gjenstander i sin samling siden rett etter andre verdenskrig og
har i dag en betydelig samling gjenstander og foto som dokumenterer
samisk historie og virksomhet i regionen. Gjennom fylkesplanen for
Sør-Trøndelag fylkeskommune har Rørosmuseet
et særansvar for sørsamisk kulturhistorie, og
fra og med 2002 har Rørosmuseet hatt en fagstilling i sørsamisk kultur
og historie. I tillegg har Rørosmuseet per i dag en engasjert
fagkonsulent for sørsamisk kultur og historie.
Perspektivet Museum tar utgangspunkt
i Tromsø som et sammensatt område kulturelt, etnisk,
språklig og religiøst. Det vil si at det samiske,
i mer eller mindre grad, er naturlig til stede i mange av museets
utstillinger og prosjekter. Perspektivet museum samarbeider med
blant andre Varanger samiske museum, Arppa i Tromsø og
Samisk språksenter i Ullsfjord.
Arbeidet med sjøsamisk og kvensk kultur og møtet
mellom disse og andre kulturer er sentralt for
Nord-Troms
Museum. Nord-Troms Museum har satt i gang flere prosjekter
som omfatter samisk kultur og historie. Museet samarbeider med Tromsø Museum
om et flerårig forskningsprosjekt for å belyse
etnisitet langs kysten av Nord-Norge i jernalder og tidlig middelalder
med fokus på relasjonen mellom samer og norrøne folk/nordmenn.
Sør-Varanger museum har samisk
historie og kultur som en viktig del av sitt arbeidsområde.
Sør-Varanger museums overordnede mål er å formidle kunnskap
om og skape forståelse for grenselandets særegne
natur og kulturhistorie med særlig vekt på områdets
etnisk og kulturelle mangfold, i regional, nasjonal og internasjonal
sammenheng.
Verdensarvsenter for bergkunst – Alta
Museum IKS arbeider innenfor bergkunst/forhistorie
og lokalhistorie/nyere tids historie. I basisutstillingen presenteres
samisk tro og religion knyttet til jaktritualer, runebommen og offersteder.
Museet har også en presentasjon av Altasaken.
Boks 15.3 Samisk båtbygging og båtbruk
Figur 15.3 Gratangen kommune i Troms
Samer har høstet av marine ressurser i århundrer.
Samisk båtbygging og håndverk har vært
viktige næringstilpasninger, spesielt i perioder der samene
dominerte fjordområder hvor skogsressursene befant seg.
Samene har gjennom bruk bidratt til båtteknologisk utvikling
på linje med nordmenn og kvener.
Nordnorsk fartøyvernsenter i
Gratangen i Troms har jobbet med temaet fra 2005, og en foreløpig konklusjon
er at det er vanskelig å finne én båttype
som kan betegnes som rent samisk. Marinearkeologen Christer Westerdahl
definerte i 1987 samiske båter som «
en båt med løpende søm,
lett og bærbar farkost fra senere tid mellom 1600 – 1800-tallet
funnet innenfor kjente samiske bosettingsområder»(Westerdahl
1987:7 – 8). Bordgangene var sydd sammen
med rottæger eller reinsener. Dette kan finnes igjen i
eldre elvebåter og tradisjonelle basker, begge båttyper
som har vært inkludert i samisk kultur. Imidlertid vil
fokus på én fortidig håndverksteknikk
være svært begrensende. Kulturutvekslingen ser
ut til å ha vært stor, så også havgående
fartøy bør inkluderes som viktige i samisk historie. Båttyper
fra vikingtid, fraktefartøy som jekt og fiskebåter
som nordlandsbåt og sjark er alle nødvendige å forske
på og dokumentere i samisk kontekst.
Kilde: Litteratur:Mathisen, Mariann/NNFB: «Fartøyvern
og samisk båttradisjon, ikke samme båt?»,
foredrag ved seminaret «Samisk båt- og båtbyggertradisjoner» av
Nordnorsk fartøyvernsenter i Gratangen 14.-16.3.2007.Westerdahl,
Christer: «Et sätt som liknar them uti theras öfriga
lefnadsart, om äldre samiskt båtbygge och samisk
båthantering» Johan Nordlander-sällskapet,
Umeå 1987.
14.9 Litteratur og forlagsvirksomhet
Støtte til samiskspråklig litteratur gis fra
Sametinget. I tillegg til avsetningen til litteratur over tilskuddsordningen
til utvikling av samisk litteratur (3,6 mill. kroner i 2008) forvalter
Sametinget en egen tilskuddsordning for forlag som i all hovedsak
utgir bøker på samisk. Det er avsatt 2,6 mill. kroner
til dette i 2008.
Hovedmålet med ordningen er å sikre økt
produksjon og bruk av samisk litteratur inkludert læremidler,
herunder trykte og elektroniske læremidler, og å opprettholde
og utvikle en stabil samisk forlagsbransje. Målet er også å bidra
til kompetanseheving i bransjen og å styrke markedsføring
og distribusjon av samiske utgivelser inklusive læremidler.
Tilskuddet tildeles på grunnlag av søknad fra samiske
forlag som i hovedsak utgir bøker på samisk. Tilskuddet
fordeles som grunntilskudd, tilskudd til kompetanseheving og tilskudd
til markedsføring og distribusjon. Antall forlag som oppfyller
kriteriene til samisk forlagsstøtte har økt fra tre
i 2001 til sju forlag i 2006.
14.10 Festivaler og musikk
Sametinget overtok ansvaret for tilskudd til samiske musikkfestivaler
i 2002. Sametinget har etablert en ordning med tilskudd til etablerte samiske
festivaler. I 2008 har Sametinget satt av 1,8 mill. kroner til dette.
Tilskuddene går også til andre typer festivaler
enn musikkfestivaler. Sametingets tilskuddsordning for festivaler
må likevel sies å være Sametingets viktigste
støtteordning for samisk musikk. Samiske musikkfestivaler
kan søke og få støtte fra festivalstøtteordningen
under Norsk kulturfond etter samme kriterier som andre festivaler.
14.10.1 Støtte til musikkfestivaler og andre
festivaler
Festivaler generelt har på mange måter innfridd
en rekke kunst- og kulturpolitiske målsettinger. De formidler
kunst av høy kvalitet til lav kostnad, de trekker store
og nye publikumsgrupper til ulike kunstuttrykk, og de skaper regional
kulturutvikling og identitet. Festivalene har i hovedsak blitt til etter
lokale og regionale initiativ, og er forankret i stedlig kompetanse
blant aktører med internasjonale nettverk. Dette har i
større grad gitt regionale aktører mulighet til å påvirke
kunstformingens kunstfaglige og verdimessige forutsetninger.
Riddu Riđđu-festivalen
i Kåfjord kommune ble etablert i 1991. Festivalen
har et sterkt fotfeste i den lokale sjøsamiske kulturen.
Den er en viktig scene for samiske artister og scenekunstnere, en
hovedscene for urfolks- og minoritetsmusikk fra de nordlige områdene
i verden, og et viktig møtested for samer på Nordkalotten.
Formålet med festivalen er å vise bredden og kvaliteten
i samers og urfolks kulturuttrykk.
Musikkfestivalen i Kautokeino arrangeres
ved påsketider hvert år. Festivalen startet i
1972, og har utviklet seg til å omfatte et vidt spekter
av aktiviteter, fra samisk musikk og joik, til teaterforestillinger
og konserter. Det arrangeres også Samisk Grand Prix der
det konkurreres i joik og nyere samisk musikk.
Márkomeannu-festivalen
i Evenes kommune skal fremme markasamisk kultur, og samtidig
være en kulturaktør for hele Sápmi.
Festivalen skal være identitetsskapende for folk i alle aldre,
men likevel ha en særlig ungdomsprofil. Nordnorsk kulturråd
har støttet Markomeannu-festivalen økonomisk i
flere år, og Norsk kulturråd støttet
festivalen i 2005.
Påskefestivalen i Karasjok er
et årlig arrangement med lange historiske tradisjoner.
I tillegg til konkurranser i reinkappkjøring blir det arrangert en
rekke konserter, utstillinger og teaterforestillinger.
Samisk filmfestival i Kautokeinohar
vært arrangert elleve ganger, og arrangeres av stiftelsen Samisk
filmfestival. Stiftelsen eies av Samisk filmforbund og Kautokeino
kommune. Sametinget har gitt prosjektstøtte til festivalen.
14.10.2 Rikskonsertene
Samisk musikk er en integrert del av Rikskonsertenes virksomhet.
Rikskonsertene både formidler til den samiske befolkningen
og samarbeider med samiske kunstnere.
Via skolekonsertordningen bringer Rikskonsertene alle musikkuttrykk,
inkludert samiske, til den samiske befolkning i Norge. Skolekonsertene er
et tilbud til alle norske grunnskoler, og alle kommuner med samisk
bosetting er med i ordningen. Alle barn i grunnskolen mottar to
konserter i året. Skolekonserter med samisk musikk spres
til hele landet, og en del av disse omhandler for eksempel joiketradisjonen.
I tillegg mottar arrangører innenfor de samiske regionene
invitasjon til årlig nasjonal arrangørkonferanse
og gis løpende anledning til å motta kveldskonserter
fra Rikskonsertene. Eksempler på slike arrangører
er Samisk musikkfestival (Kautokeino), Sap-musikk (Karasjok), festivalen
Riddu Riđđu
og Samisk videregående skole.
14.10.3 Riksscene for nasjonal og
internasjonal folkemusikk, joik og
folkedans
I 2005 vedtok Stortinget å støtte regjeringens
forslag til etablering av en nasjonal scene for folkemusikk og folkedans
i Oslo. Initiativet kom fra folkemusikkmiljøet, men både
det samiske og det flerkulturelle miljøet er integrert
i tiltaket. Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk,
joik og folkedans ble opprettet våren 2007 som en stiftelse. Den
samiske organisasjonen Juoigiid Searvi er blant stifterorganisasjonene
(sammen med Landslaget for Spelemenn, Norsk Folkemusikk- og Danselag,
Noregs Ungdomslag og Samspill International Music Network). Institusjonens
virksomhet skal omfatte tradisjonell og eksperimentell norsk og
samisk folkemusikk og folkedans, og folkemusikk og folkedans med
utenlandsk opphav.
Riksscenen skal være en profesjonell scene, en aktiv
formidler og et kompetent produksjonssted. Den skal også være
sosial samlingsplass for utøvere og publikum og fungere
som brobygger mellom aktører og miljø. Riksscenen
flytter i august 2009 inn i nye, tilpassede lokaler i Schous kulturbryggeri
på Grünerløkka i Oslo. Riksscenen er organisert
med et styre og et rådgivende organ, Riksscenerådet.
14.10.4 Orkestrene
Symfoniorkestrene har sin kjernevirksomhet innenfor den vestlige
kunstmusikken, og for de fleste orkestrene har musikk utover denne
tradisjonen vært lite representert, med noen unntak. Flere
av orkestrene kan likevel vise til «cross over»-produksjoner
mellom klassisk symfonisk musikk og andre sjangere som kan åpne
for et større mangfold i produksjonen. For eksempel har Tromsø Symfoniorkester
hatt samarbeidsproduksjoner med innslag av joik og samisk musikk,
både ny og tradisjonell, blant annet under Nordlysfestivalen.
14.11 Scenekunst
Når det gjelder samisk scenekunst, er det en særskilt
utfordring at det ikke finnes noen sterk teatertradisjon i det samiske
området. Sametinget gir støtte til to samiske
teatre, Beaivváš Sámi
Teáhter, som spiller på nordsamisk, og
Sydsamisk teater, som spiller på sørsamisk og norsk.
14.11.1 Beaivváš Sámi Teáhter
Beaivváš Sámi
Teáhter ble etablert som
fri scenisk gruppe i 1981, og har fått støtte
over statsbudsjettet fra 1987. Beaivváš Sámi
Teáhter skal fremme teatervirksomhet
på samisk språk og på den måten
formidle samisk kultur. Teatret skal dekke de samiske områdene
i Norge, men arbeider også til en viss grad i de samiske
områdene i nabolandene. Beaivváš teatertradisjon bygger
særlig på samisk språk, samisk fortellertradisjon
og joikens ulike former.
Etter en gjennomgang i 2005 konkluderte Beaivváš Sámi
Teáhter med at man vil arbeide
for tre tiltak for å ivareta Beaivváš’ unike
muligheter: Nytt teaterbygg, rekruttering og utdanning av samisktalende skuespillere
og økt budsjett.
Fra budsjettåret 2002 ble det forvaltningsmessige ansvaret
for Beaivváš Sámi Teáhter
overført Sametinget. Staten ved Kultur- og kirkedepartementet
eier fortsatt 40 pst. av aksjene i teatret. De øvrige
aksjene er fordelt på Kautokeino kommune med 40 pst.
og Samenes Landsforbund og Norske Samers Riksforbund med 10 pst.
hver.
Det er nå Sametinget som har ansvar for finansieringen
av driften og forvaltningen av teatret. Etter Kultur- og kirkedepartementets
vurdering er det derfor Sametinget som bør ha det statlige
eierskapet i teatret. Kultur- og kirkedepartementet anbefaler derfor
at departementets aksjepost i Beaivváš Sámi
Teáhter overføres
til Sametinget vederlagsfritt. Dette forslaget vil bli nærmere
omtalt i en egen stortingsmelding om scenekunst som Kultur- og kirkedepartementet
vil legge fram.
14.11.2 Sydsamisk Teater – Åarjelhsaemien
Teatere
Sydsamisk Teater ble stiftet i 1985 av samer fra Norge og Sverige.
Teatret er et scenekunsttilbud til den sørsamiske befolkningen
og innehar en viktig funksjon når det gjelder styrking
av sørsamisk språk og identitet. Teatret har sete
på Mo i Rana og i Tärnaby. Sydsamisk teater er
et prosjektteater, men har fra 2006 fått permanent driftstilskudd
fra Sametinget.
14.11.3 Riksteatret
Riksteatrets virksomhet er bredt anlagt, og Riksteatret legger
vekt på å ha et repertoar som angår alle.
Samiske sceneuttrykk skal inngå som en del av Riksteatrets
virksomhet, og det er derfor planlagt en samproduksjon av William
Shakespeares «Stormen» med Riksteatret og Beaivváš Sámi
Teáhter i 2009. Ensemblet
skal da bestå av skuespillere fra Beaivváš Sámi
Teáhter og Riksteatret.
14.11.4 Andre teatre
Hålogaland Teater er regionteater for Troms og Finnmark
og ligger i Tromsø. Teatret turnerer regelmessig, og samisk
kultur og samisk kulturs betydning i regionen gjenspeiles i oppsetningene ved
teatret. Hålogaland Teater har jevnlig gjestespill med
samiske kunstnere, og Beaivváš Sámi
Teáhter spiller på Hålogaland
Teaters scener når teatret er i Tromsø.
Nordland Teater og Sydsamisk Teater (Åarjelhsaemien
Teatere) har hatt et fast samarbeid praktisk og kunstnerisk siden
1999. Begge teatrene er lokalisert i Mo i Rana. Sydsamisk Teater
har kontorplass i Nordland Teaters nye bygg. Nordland Teaters turneorganisasjon,
utstyr og transportmidler blir benyttet av begge teatrene. Begge
teatrene får styrket spisskompetanse gjennom faglig utveksling.
Samarbeidet fungerer også som brobygger mellom den samiske
og norske kulturen i fylket.
Også Hedmark Teater har en fast samarbeidsavtale med
Sydsamisk Teater. Blant annet bidrar Hedmark Teater i 2007 med teknikk
i et prosjekt Sydsamisk Teater gjennomfører i Elgå i
Engerdal kommune.
14.12 Billedkunst, kunsthåndverk og
offentlig rom
14.12.1 Institusjoner under Sametingets
forvaltning
Samisk kunst blir både ivaretatt gjennom museene og,
særlig når det gjelder samtidskunst, i kulturhusene.
To museer under Sametingets forvaltning har ansvar for samisk kunst
spesielt. Dette er De samiske samlinger/Samisk Kunstmuseum
i Karasjok og Savio-museet.
Nordvestsamisk museumssiida har i
De samiske samlinger/Samisk Kunstmuseum i Karasjok nærmere
800 kunstverk. Størstedelen av disse verkene er samisk
samtidskunst. Sametinget vedtok i 1996 at De samiske samlinger i
Karasjok og Samisk Kunstmuseum skulle samlokaliseres, men at faglig ansvar
og de faglige funksjonene skulle holdes atskilt fra museets øvrige
drift (se omtale av byggesaker kap. 14.6).
Saviomuseet, som inngår i Sør-Varanger museum
i Kirkenes, har en samling med 355 verk av den samiske kunstneren
John Savio.
I tillegg bygger Sametinget opp om samisk samtidskunst gjennom
støtte til samiske kunstnere, jf. kap. 14.13
Sametinget gir også støtte til
Samisk
kunstnersenter (Sámi
Dáiddaguovddáš). Samisk
kunstnersenter er en stiftelse eid av Samiske Kunstneres Forbund
(Sámi Dáiddačehppiid
Searvi). Det overordnede målet for Samisk kunstnersenter
er å formidle samisk kunst og å fremme kunstnernes
kår gjennom å øke salget av kunst. Kunstnersenteret har
hvert år ca. elleve større separatutstillinger. Nær
70 samiske kunstnere over hele landet er knyttet til Samisk kunstnersenter.
14.12.2 Nasjonalmuseet for kunst,
arkitektur og design
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har ikke egne
satsinger som gjelder samisk kultur, men samiske kunstnere er representert
i utstillinger på lik linje med andre kunstnere. For eksempel har
Iver Jåks en svært sentral plassering i den nye, faste
utstillingen «Kunst 4».
De samiske kunstnerne Iver Jåks og John Savio er representert
i museets samling med til sammen 87 verk. I samlingene er det også en
rekke verk med motiv fra samisk kultur av kunstnere som Kaare Espolin
Johnson, Frederik Collett, Rolf Nesch, Thor Erdahl, Kåre
Kivijärvi og Per Kleiva.
14.12.3 Nordnorsk kunstmuseum
Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø har ansvaret for å skape
interesse for og øke kunnskapen om billedkunst og kunsthåndverk
i hele den nordnorske landsdelen. Museet har også samiske
kunstnere i sin samling og arrangerer både separate og kollektive
utstillinger med samiske kunstnere.
Boks 15.4 Kunstneren Iver Jåks
Iver Jåks (1932 – 2007) arbeidet
som tegner, maler, kunsthåndverker og skulptør
og la vekt på å ta vare på samiske røtter
og tradisjoner.
Jåks hadde mange illustrasjons- og utsmykkingsoppdrag.
Han utformet sølv til Finnmarksbunaden, designet kirketekstiler, laget
betongrelieff og monumentalskulpturer i tre og illustrerte en rekke
bøker. Han arbeidet med tre, horn, ben, skinn, akvareller,
grafikk, kull- og tusjtegninger, hadde en allsidig produksjon og
holdt mer enn 30 separatutstillinger over hele Norden. Jåks
er innkjøpt av Nasjonalgalleriet.
Iver Jåks fikk tildelt Kulturdepartementets illustrasjonspris
i 1977 og var statsstipendiat fra 1988. I 1992 ble han tildelt Norsk
kulturråds ærespris. I 2002 ble han utnevnt til
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han mottok også ærespriser
fra Polarsirkelfestivalen, Norske Samers Riksforbund og Samerådet.
Figur 15.4 Sørsamisk bryststykke.
Kilde: Kenneth Hætta.
14.12.4 Tradisjonelt håndverk
På oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet er det
gjennomført en utredning av feltet tradisjonelt håndverk
fra et kulturpolitisk, utdanningspolitisk, miljøpolitisk
og næringspolitisk ståsted. Utredningen ble overlevert
departementet i november 2007. I rapportens beskrivelse av utfordringer
på feltet og anbefalinger til tiltak, inngår samiske håndverkstradisjoner
på lik linje med utfordringer for øvrige håndverkstradisjoner
i Norge.
14.12.5 Utsmykking av offentlig rom
Som en del av den ordinære virksomheten med utsmykking
av offentlige bygg og rom arbeider Kunst i offentlige rom, KORO
(tidligere Utsmykkingsfondet), også med bygg som skal formidle samisk
kultur, historie og identitet. Det mest kjente eksemplet er utsmykkingen
av Sametingsbygningen, der det er en rekke kunstverk, av både samiske
og norske kunstnere. Sametinget fikk for øvrig Nordnorsk
Arkitekturpris for 2002. Bygningen gir en interessant nytolkning
av forholdet til landskap, og av tradisjonelle former og materialbruk.
KORO arbeider også med et utsmykkingsprosjekt ved Østsamisk
museum i Neiden. Utsmykkingen blir ivaretatt også i nytt
vitenskapsbygg i Kautokeino (se boks 12.1).
14.13 Samiske kunstnere
Som nevnt i kap. 14.2 kan samiske kunstnere og kulturutøvere
som søker om støtte fra ordninger under Sametingets
forvaltning, også søke støtte gjennom
nasjonale ordninger. Dette gjelder blant annet samiske kunstnerstipend,
og det gjelder søkere til stipend som fordeles gjennom
vederlagsordninger der samiske kunstnerorganisasjoner forvalter
en andel.
14.13.1 Samiske kunstnerstipend
Samiske kunstnere kan søke og bli tildelt alle typer stipend
og garantiinntekter som blir bevilget over Kultur- og kirkedepartementets
budsjettkapittel 321. I tillegg forutsettes samiske kunstnerstipend og
stipendkomitévederlag dekket gjennom Kultur- og kirkedepartementets årlige
bevilgning til Sametinget.
De generelle prinsippene for kunstnerpolitikken i Norge ligger
til grunn ved Sametingets forvaltning av midler til kunstnerstipend
som blir bevilget over Kultur- og kirkedepartementets budsjett.
Forhandlingsrett for kunstnerorganisasjonene blir videreført
av Sametinget eller organ under Sametinget, og det skal være
kunstnerrepresentasjon i tildelingsorganet for stipendene. Stipendene
skal tildeles etter innstilling fra sakkyndige komiteer oppnevnt
av kunstnerorganisasjonene.
Sametinget inngikk i 2004 en åtteårig
samarbeidsavtale med samiske kunstnerorgansiasjonene ved
Samisk kunstnerråd. Avtalen består av en hovedavtale
med generelle bestemmelser og en samisk kunstneravtale, som omfatter
bestemmelser om årlige forhandlinger om blant annet organisasjonsstøtte
til samiske kunstnerorganisasjoner, stipendordninger, vederlagsordninger
og kunstfond.
Støtte fra Sametinget til samiske kunstnere blir i hovedsak
gitt gjennom den samiske kunstneravtalen. Formålet med
avtalen er å utvikle et godt og mangfoldig samisk kulturliv
og legge forholdene til rette for skaping og formidling av samisk
litteratur, musikk, dans, teater, film, bildende kunst og kunsthåndverk.
Samisk kunstnerråd er en paraplyorganisasjon for fem samiske
kunstnerforeninger – Samisk forfatterforening (Sámi Girječalliid
Searvi), Samiske Kunstneres Forbund (Sámi
Dáiddačehpiid
Searvi), Juoigiid Searvi (som organiserer joikere), Samisk teaterforening
(Sámi Teáhtersearvi)
og Foreningen Samiske Komponister.
Samisk kunstnerråd fordeler tilskudd til kunstnerforeningene
og administrerer kunstnerstipender og utstillingsvederlag.
Som en del av kunstneravtalen avsettes midler til et samisk kunstfond.
Midlene skal brukes til utvikling av kunstnæringen. Formålet
med avsetningen er å støtte initiativ for å øke
verdiskapningen innen den samiske kunstnæringen. Retningslinjer
for bruk av midler i kunstfondet godkjennes av Sametingsrådet
etter drøfting mellom Samisk kunstnerråd og Sametinget.
Når retningslinjene er godkjent, overføres midlene
til Samisk kunstnerråd.
Sametinget avsetter også årlig midler til en
innkjøpsordning for samisk billedkunst. Ordningen har egne
innkjøpskonsulenter.
14.13.2 Undersøkelse om kunstneres
inntekts- og arbeidsforhold
Samiske kunstnere er omfattet av en undersøkelse av
kunstneres inntekts- og arbeidsforhold som Telemarksforskning-Bø gjennomfører
på oppdrag av Kultur- og kirkedepartementet. Undersøkelsen skal
kartlegge, beskrive og analysere arbeids- og inntektsforholdene
blant kunstnerne og blant annet gi særskilt informasjon
om ulikheter mellom og innen kunstnergruppene, lavinntektsgrupper og
bruken av trygdeordninger og pensjonsforhold. Undersøkelsen
vil i hovedsak omfatte medlemmene i kunstnerorganisasjonene, men
det tas også sikte på å finne frem til
uorganiserte kunstnere.
Kunstnerundersøkelsen er utformet med sikte på å kunne
gi informasjon om arbeids- og inntektsforholdene for samiske forfattere,
skuespillere, musikere, komponister, billedkunstnere og filmarbeidere
som er medlem av organisasjonene under Samisk kunstnerråd.
Resultatene fra undersøkelsen skal foreligge før
sommeren 2008.
14.13.3 Bibliotekvederlag
Samisk forfatterforening, Samiske kunstneres forbund og Samisk
faglitterær forfatter- og oversetterforening er blant kunstnerorganisasjonene
som forhandler om og mottar bibliotekvederlag for offentlig utlån
av opphavsmennenes verk. Vederlaget utbetales til fond forvaltet
av foreningene, som fordeler midlene videre som stipend etter søknad fra
rettighetshaverne.
14.13.4 Visningsvederlag
Staten gir vederlag gjennom årlige bevilgninger over
statsbudsjettet for offentlig visning av eksemplarer i offentlig
eie av verk av billedkunst, kunsthåndverk og fotografiske
verk. Det samme gjelder for offentlig visning av slike eksemplarer
som er eid av institusjoner som mottar støtte fra det offentlige.
Samiske kunstneres forbund er blant kunstnerorganisasjonene som
forhandler om og mottar visningsvederlag. Vederlaget blir viderefordelt
som støtte til kunstnere.
14.14 Prosjektstøtte
Det er en forutsetning for et nyskapende og mangfoldig kulturliv
at myndighetene legger til rette for et bredt spekter av enkeltstående
prosjekter, frie grupper og andre ikke-institusjonaliserte tiltak. Tildelingen
av prosjekttilskudd til det såkalte frie feltet skjer i
hovedsak gjennom Norsk kulturfond og andre ordninger under Norsk
kulturråd, men også Kultur- og kirkedepartementet,
andre underliggende instanser og ikke-statlige virksomheter og organisasjoner
tildeler slike tilskudd.
14.14.1 Norsk kulturfond
Norsk kulturfond har som formål å stimulere
skapende virksomhet innenfor litteratur og kunst, verne om kulturarven
og formidle kulturgodene til så mange som mulig. I 2008
skal det fordeles totalt ca 340 mill. kroner gjennom fondet. I arbeidet
med å forvalte Norsk kulturfond blir det lagt vekt på å støtte
nyskapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer, nye
formidlingsmåter og kulturelt mangfold.
1992 var det siste året Norsk kulturråd hadde en
egen avsetning for samisk kultur og et eget fagutvalg for samisk
kultur. I 1993 ble ansvaret for forvaltningen av både fondsmidler
og driftsmidler, i underkant av 5 mill. kroner, overført
til Sametinget, som opprettet et Samisk kulturråd
Samisk
kulturråd ble nedlagt i 2000, se kap. 7.1.3.
og
et Samisk kulturfond (jf. kap. 14.14.2). I den første tiden
etter overføringen var Kulturrådets holdning at
søknader som tidligere ville vært behandlet i
forhold til avsetningen til samisk kultur, skulle henvises til Sametinget/Samisk
kulturråd. I praksis har det imidlertid vært slik
at søknader vedrørende samisk kunst og kultur/kulturvern
fortsatt kommer inn, vurderes og får tilskudd fra Kulturfondet.
Søknader til Norsk kulturråd vedrørende samisk
kunst og kultur/kulturvern vurderes i forhold til de kriterier
som gjelder for tilskudd fra Norsk kulturfond, og for de særskilte
ordningene som rådet forvalter. Alle prosjektsøknader
vurderes primært på innhold, tematisk orientering
og faglig forankring. Hvorvidt prosjektene har fått støtte
fra Sametinget eller ikke, blir ikke tillagt vesentlig vekt i Kulturrådets
vurdering av søknader. På kunstområdene
vurderes innkomne søknader fra de samiske kunstmiljøene
ut fra de samme kunstfaglige kriteriene som øvrige søknader.
Norsk kulturråd gir støtte til prosjekter på hele kulturfeltet.
De siste årene har Kulturrådet gitt støtte
til samiske prosjekter på musikk-, litteratur-, billedkunst-,
scenekunst- og kulturvernfeltet.
14.14.2 Søkerbaserte tilskudd fra
Sametinget til kulturutvikling
Ved opprettelsen av Samisk kulturråd i 1993 ble forvaltningen
av Norsk kulturråds avsetning til samisk kultur overført
Sametinget. Samisk kulturråd er nå nedlagt. Sametinget
gir søkerbaserte tilskudd gjennom sju tilskuddsordninger
innen litteratur, musikk, billedkunst/duodji, teaterformål, barns
oppvekstvilkår, andre kulturtiltak og samiskspråklige
tegneserier. Ordningene forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre,
som har delegert fullmakt til Sametingets administrasjon i enkeltsaker. Den
faglige vurderingen av prosjekter som behandles i tilskuddsstyret,
blir gjort av Sametingets ulike fagteam. Sametingsrådet
er klageinstans.
Tabell 15.2 Sametingets tildelinger til kulturutvikling (tidligere Samisk
kulturfond) (i 1000 kroner)
Formål | 2006 | 2007 | 2008 |
---|
Litteratur | 3 008 | 3 386 | 3 586 |
Musikk | 1 416 | 1 550 | 1 900 |
Billedkunst/duodji | 589 | 670 | 670 |
Teaterformål | 298 | 500 | 600 |
Barns oppvekstvilkår | 2 024 | 1 900 | 1 900 |
Samiskspråklige tegneserier | 0 | 460 | 460 |
Andre tiltak | 2
093 | 2
001 | 2
500 |
Sum | 9 428 | 10 467 | 11 616 |
14.15 Sektorovergripende tiltak
14.15.1 Den kulturelle skolesekken
Den kulturelle skolesekken er en kultur- og skolepolitisk satsing
som skal bidra til at alle elever i den norske grunnskolen får
møte et bredt spekter av profesjonell kunst og kultur i
skolehverdagen. Satsingen forutsetter et tett samarbeid mellom kultur- og
skolesektoren. Tilbudet skal speile det kulturelle mangfoldet i
samfunnet samtidig som ordningen i størst mulig grad skal
forankres lokalt. Prinsippene som ligger til grunn for ordningen
er omtalt i St.meld. nr. 38 (2002 – 2003)
Den kulturelle skulesekkenog Innst. S.
nr. 50 (2003 – 2004), og oppdatert i
St.meld. nr. 8 (2007 – 2008)
Kulturell skulesekk for framtida.
Flere tiltak i Den kulturelle skolesekken representerer samisk
kunst og kultur. Blant annet har Rikskonsertenes skolekonserter
turnert med oppsetningen «Med joik som utgangspunkt»,
Nordland fylkesbibliotek har samarbeidet med Skolesekken om litteraturformidlingsprosjekter
og formidling av samisk teater gjennom sørsamisk bokbuss,
og Sverresborg Trøndelag Folkemuseum har et fast opplegg
for skoleklasser knyttet til samisk kultur.
Den kulturelle skolesekken ble evaluert av forskningsinstituttet
NIFU-STEP i 2006. I et høringssvar til evalueringen gir
Sametinget uttrykk for at den samiske dimensjonen ikke er godt nok
ivaretatt i styringsdokumentene til Den kulturelle skolesekken og
heller ikke i evalueringsrapporten. Sametinget viser til statens
forpliktelser gjennom Grunnlovens § 110 a og etterlyser
grep som vil sikre at samiske kunst- og kulturuttrykk forblir varige
og integrerte elementer i Den kulturelle skolesekken. Sametinget ønsker
tildeling av egne midler på lik linje med fylkeskommunene
og etterlyser også sentrale prosjektmidler til samiske kulturinstitusjoner.
Samisk innhold i Den kulturelle skolesekken er drøftet
nærmere i St.meld. nr. 8 (2007 – 2008)
Kulturell skulesekk for framtida. Det
blir der lagt vekt på at samiske kunst- og kulturuttrykk
skal være en integrert del av Den kulturelle skolesekken,
og at det er et mål med mer samisk kunst og kultur i ordningen.
Kultur- og kirkedepartementet vil se til at fylkeskommunenes ansvar
for samisk kultur kommer klart frem i føringene for tildelingene
til fylkeskommunene. Departementet mener videre at ansvaret for
målet om mer samisk kunst og kultur i Den kulturelle skolesekken
best kan sikres gjennom et samarbeid mellom Sametinget og fylkeskommunene
og gjennom klare føringer fra Kultur- og kirkedepartementet
for bevilgningen av spillemidler. Departementet understreker videre
at det må knyttes kontakter mellom samiske kulturaktører
og andre aktører på regionalt og nasjonalt nivå, for
eksempel Rikskonsertene og Norsk scenekunstbruk.
14.15.2 Markeringsår for kulturelt mangfold
2008 skal være et markeringsår for kulturelt
mangfold, jf. St.meld. nr. 17 (2005 – 2006).
Mangfoldsåret 2008 skal representere starten på en
lang og kreativ prosess der regjeringen vil synliggjøre
det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet
og bidra til å skape bedre møteplasser mellom
majoritets- og minoritetskulturer. Det uttrykte samfunnsmålet
med mangfoldsåret er å stimulere til kunnskap
om og respekt for kulturelt mangfold. Videre er det et mål
at alle relevante aktører i kulturfeltet i stigende grad
tar innover seg de utviklingsmulighetene som ligger i det kulturelle
mangfoldet.
Det er oppnevnt en referansegruppe for Mangfoldsåret
2008. Referansegruppen er bredt sammensatt med hensyn til kulturell
bakgrunn, kjønn, alder og geografi samt medlemmenes kompetanse på ulike
fagfelt. Referansegruppen skal fungere som rådgivende organ
for Mangfoldsåret 2008. Gruppen skal diskutere, vurdere
og gi innspill om begrepsbruk, prinsipper for strategi- og målformuleringer
og konkrete programtiltak knyttet til Mangfoldsåret. Det
sitter en samisk representant i referansegruppen.
14.16 Nordisk samarbeid på
kulturfeltet
14.16.1 Nordisk ministerråd
Nordisk ministerråd gir over kulturministrenes budsjett
et årlig tilskudd på 4,2 mill. DKK til Samerådet
som er en paraplyorganisasjon for samiske organisasjoner i Finland,
Norge, Sverige og Russland. Formålet med tilskuddet er å styrke
det samiske samarbeidet på kulturområdet. Samerådet
er et kulturpolitisk samarbeidsorgan, som skal arbeide for å fremme
den samiske befolkningens kulturelle, sosiale og økonomiske
stilling. Tilskuddet til kultursamarbeidet forvaltes av et kulturutvalg
som er utnevnt av samiske kunstnerorganisasjoner i Norden og av
Samerådet.
En ny struktur for Nordisk ministerråds kultursamarbeid
trådte i kraft 1. januar 2007. Hovedkomponenter i den nye
strukturen er tre tidsbundne programmer: Nordisk dataspillprogram
(som skal gi støtte til utvikling av dataspill for barn
og unge med nordisk innhold), kunst- og kulturprogrammet og mobilitets-
og residensprogrammet. Programmene er innrettet som rammeprogram
og reguleres i prinsippet av to faktorer/prosesser: kulturministrenes
vedtak om prioriteringer og initiativ og søknader fra kulturfeltet.
Programmene skal være innrettet mot utvikling, kompetanseheving, kunnskapsdeling
og nettverksbygging. Rammeprogrammene gir aktørene et tydelig
handlingsrom for å utvikle sine prosjekter med utgangspunkt i
programmenes prioriteringer og økonomiske rammer. Ettersom
programmene ikke opererer med kunstsektorer eller kvoter, er programmene åpne
for initiativ fra hele Norden, og det er aktørenes aktivitet
som vil forme programmenes konkrete innhold.
14.16.2 Barentssamarbeidet
Barentssekretariatet skal blant annet koordinere de nasjonale
målsetninger med de regionale politiske prioriteringer
i Barentssamarbeidet. Sekretariatet vil fra 2008 iverksette et Barents-kulturprogram
som også vil kunne bidra til et nærmere samarbeid
mellom urfolk i regionen. Målsettingen for programmet tar
utgangspunkt i urfolkskulturene som grenseoverskridende i sin natur,
og ved å realisere større, profesjonelle kulturprosjekter
med urfolksprofil og med deltakelse fra russisk side vil en kunne
bidra til en bedring av situasjonen for disse befolkningsgruppene
i russisk del av Barentsregionen.
Barentsrådet (The Barents Euro-Arctic Council) er et
forum for mellomstatlig samarbeid i Barentsregionen. Rådet
har i 2007 kommet med et nytt mandat for sin arbeidsgruppe for kultur.
Her vil det også være åpninger for å fremmes
felles kulturprosjekter med utgangspunkt i urfolksdimensjonen innen
Barentsregionen.
14.17 Strategier og tiltak
Myndighetene vil fortsette å arbeide langs to hovedlinjer
for å ivareta det statlige ansvaret for samisk kultur.
For det første vil regjeringen legge til rette for at Sametinget
kan føre en selvstendig kulturpolitikk ved å forvalte
en rekke samiske institusjoner og ordninger på kulturfeltet.
For det andre vil regjeringen ivareta et selvstendig, statlig ansvar for
samisk kultur gjennom en overordnet, nasjonal kulturpolitikk som
også omfatter samisk kultur.
Regjeringen vil i minst mulig grad legge føringer på midlene
som overføres til og forvaltes av Sametinget. Det er opp
til Sametinget å prioritere mellom behovene på det
samiske kulturfeltet innen de midler som stilles til disposisjon.
Det vil blant annet ikke bli øremerket midler til museer under
Sametingets forvaltning over Kultur- og kirkedepartementets budsjett
som en del av den nasjonale museumsreformen. Kultur- og kirkedepartementet
viser i den forbindelse til at Sametinget de siste årene
har fått en vesentlig økning i bevilgningen til
kulturtiltak.
Regjeringen er tilfreds med at en rekke institusjoner ser samiske
kunst- og kulturuttrykk som en naturlig del av sin virksomhet. Staten
har et ansvar for å bidra til at samisk kultur inngår
som en viktig del av den nasjonale kulturpolitikken. Det avsettes ikke
egne midler til samiske kulturtiltak innenfor nasjonale ordninger
som tildeles på bakgrunn av søknad. Slike ordninger,
som f.eks. tildeling av midler fra Norsk kulturfond, skal også i
fortsettelsen tildeles ut fra kunstnerisk kvalitet.
Kultur- og kirkedepartementet vil se til at ABM-utviklings ansvar
for samisk kultur kommer klart frem i føringene for tildelingene
til institusjonen.
Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen
av Bibliotekreform 2014 i en egen stortingsmelding.
Det skal vurderes hvordan forslaget om innføring av
en nordisk innkjøpsordning for samisk litteratur kan følges
opp.
Kultur- og kirkedepartementet vil be Nasjonalbiblioteket om å presentere
en plan for å fullføre Samisk bibliografi for årene
1988 – 1992.
Departementet vil følge utviklingen av formidling av
samisk kunst og kultur i Den kulturelle skolesekken nøye
i årene fremover. Samisk innhold i Den kulturelle skolesekken
er omtalt i St.meld. nr. 8 (2007 – 2008)
Kulturell skulesekk for framtida.
Regjeringen foreslår at Sametinget får alt ansvar
for å prioritere mellom aktuelle kulturbyggeprosjekter,
og at en som hovedregel tar i bruk husleieordningen i statlig finansiering
av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget. Kultur- og kirkedepartementet
vil invitere Sametinget til konsultasjoner før husleieordningen
eventuelt innføres.
Kultur- og kirkedepartementet anbefaler at statens aksjer i Beaivváš Sámi Teáhter
overføres til Sametinget vederlagsfritt.