Samepolitikken

15.1 Samiske organisasjoner

Det er viktig innenfor samiske miljø å ha et sterkt organisasjonsliv som kan knytte personer sammen og som kan bidra til å vedlikeholde felles verdier og kulturell identitet. Samiske organisasjoner har alltid vært preget av samarbeid over landegrensene.

Framveksten av samiske organisasjoner har i all hovedsak skjedd etter andre verdenskrig, jf. kap. 3. Samisk organisasjonsliv har særlig de siste tiårene blitt svært allsidig. Det er etablert kunst- og kulturorganisasjoner, kvinneorganisasjoner, idrettsorganisasjoner og mange flere. De er de siste årene også etablert flere samiske næringsorganisasjoner, som arbeider for å ivareta interessene til fiskere og utmarksbrukere. Også duodjiutøvere har organisert seg for å ta vare på gamle håndverkstradisjoner og få til et bedre næringsgrunnlag.

Samisk organisasjonsliv har alltid vært preget av samarbeid over landegrensene, jf. kap. 1.5.

Ved opprettelsen av Sametinget i 1989 overførte Kommunaldepartementet forvaltningen av tilskuddet til samiske organisasjoner til Sametinget (i 1990 2,35 mill. kroner). Denne ordningen ble tidligere forvaltet av Norsk sameråd. Sametinget bevilger i dag driftsmidler til kulturorganisasjoner, næringsorganisasjoner og til såkalte hovedorganisasjoner, i 2007 til sammen ca. 8,5 mill. kroner.

15.2 Frivillighetssentralene

Frivillighetssentralene har som mål å styrke deltakelsen og bredden i lokalt frivillig virke og er møteplasser for frivillig innsats, deltakelse og tilhørighet i nærmiljøet. Frivillighetssentralene har gjort det enklere for flere å delta i frivillig arbeid, og sentralene har gått nye veier for å engasjere folk til lokal frivillig innsats. Sentralene samarbeider med ulike lag og foreninger, menigheter, offentlig myndigheter og enkeltpersoner. Frivillighetssentralene har funnet en form som det er viktig å støtte opp under, fordi de rekrutterer nye grupper og nye mennesker til meningsfull frivillig innsats for enkeltmennesker og fellesskapet.

Det eksisterer om lag 300 frivillighetssentraler spredt over hele landet. I Finnmark er det etablert seks og i Troms elleve frivillighetssentraler, men kun en av dem har tatt et samisk navn: Eisevarluhppu i Karasjok kommune. Dessuten er Skånland nærmiljøsentral og Kåfjord nærmiljøsentral etablert i kommuner hvor en stor andel av befolkningen er samisk.

Frivillighetssentralene rapporter om bruk av statsmidler gjennom årsrapporter og regnskap. Ingen av frivillighetssentralene i Troms eller Finnmark rapporterer om spesielle aktiviteter, annerledes former for frivillighet eller utfordringer i forhold til den samiske kulturen. Kultur- og kirkedepartementet har ikke kunnskap om dette betyr at sentralene ikke opplever særskilte utfordringer i forhold til den samiske befolkningen eller om rapporteringskravene er utformet på en slik måte at dette ikke fanges opp.

15.3 Strategier og tiltak

Det foreligger i dag lite systematisert kunnskap om forskjeller innenfor frivillig sektor når det gjelder den samiske befolkningen og befolkningen for øvrig. Dette gjelder både i forhold til statusdata og eksempelvis kunnskap om hvilke faktorer som hemmer eller fremmer frivillig aktivitet i den samiske befolkningen. Kultur- og kirkedepartementet vil derfor vurdere å sette i gang et prosjekt for å få økt kunnskap om forskjeller mellom samisk frivillighet og frivillighet i den øvrige befolkningen.

Videre vil det bli vurdert satt i gang prøveprosjekter ved en eller flere frivillighetssentraler, der formålet er å bidra til større bevissthet om eventuelle kulturforskjeller som har betydning for frivillig engasjement i den samiske befolkningen.