Samepolitikken

17.1 Samisk kirkeliv

Et overordnet hensyn i varetakelsen av samisk kirkeliv i Den norske kirke er at det må utvikles i pakt med samisk selvforståelse og samiske tradisjoner. For det første skal samiske kirkemedlemmer oppleve at kirkens virksomhet og forkynnelse gjenspeiler og gir mening i deres livsverden. For det andre er det også en målsetting at samiske tradisjoner og kulturelement skal virke berikende i Den norske kirke som helhet. For at samisk kirkeliv skal være en integrert og likeverdig del av det øvrige kirkelivet, er det blant annet viktig å videreføre arbeidet med tilpasning av kirkens liturgier til samisk språk og musikk, og det må utarbeides mer materiell på samisk – særlig i de lule- og sørsamiske språkområdene. I arbeidet med å fornye salmerepertoaret og liturgiene blir det derfor lagt stor vekt på samisk gudstjenestetradisjon og på samisk språk, musikktradisjon og kultur.

På rådsmøtet som ble holdt i Tromsø i september 2006, uttalte Samisk kirkeråd blant annet følgende:

Kirkemøtet ba i 2006 (sak 07/06) om at Samisk kirkeråd i samarbeid med bispedømmerådene i Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland, Nidaros og Oslo utarbeider en plan for utviklingen av samisk kirkeliv, hvor nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk samt samisk kultur i sitt mangfold blir ivaretatt. En målsetting med planen er å gi menigheter, kirkelige medarbeidere og kirken som helhet konkret veiledning og hjelp i arbeidet med å styrke samisk kirkeliv lokalt. Kirkemøtet ber om at det i arbeidet med planen bl.a. legges vekt på �� styrke samisk språk- og kulturkompetanse i de tre nordligste bispedømmerådene, at det utarbeides tiltak for å sikre at samisk ungdom rekrutteres til kirkelig utdanning, å bidra til at kunnskap om kirkens misjonshistorie i samiske områder, samisk religiøsitet, kultur og samfunnsliv blir styrket i aktuelle utdanninger. Videre legges det vekt på arbeidet med bibeloversettelse, salmer og liturgier intensiveres. Rekrutteringssituasjonen i Sis-Finnmárkku proavássuohkan/Indre Finnmark prosti skal spesielt gjennomtenkes i planen. Kirkemøtet ber om at planen fremmes som sak på Kirkemøtet i 2008.

Figur 18.1 Karasjok gamle kirke – 200 år i 2007.

Kilde: Nord-Hålogaland bispedømmekontor

17.1.1 Samisk kirkeråd

Samisk kirkeråd for Den norske kirke er Kirkemøtets organ for samisk kirkeliv. Rådet ble opprettet i 1992 med det siktemål at samene skulle få større innflytelse over sin egen situasjon innenfor ulike områder av kirkelivet. Med opprettelsen av Samisk kirkeråd har Den norske kirke fått et representativt organ som kan fremme og følge opp tiltak for samisk kirkeliv. Kirkemøtet har vedtatt at samisk kirkeliv skal være et satsingsområde. De økonomiske midlene Kirkemøtet disponerer i denne sammenheng, blir kanalisert til og gjennom Samisk kirkeråd. Hovedoppgavene til Samisk kirkeråd er:

• å fremme, verne og samordne samisk kirkeliv i Den norske kirke,

• å ta stilling til saker som etter rådets oppfatning berører samisk kirkeliv og urfolk,

• å stimulere til at samisk kirkeliv blir ivaretatt som en nødvendig og likeverdig del av Den norske kirke,

• å fremme kjennskap til de særlige verdier samisk kirkeliv og den samisk kristne arv representerer for kirken som helhet, og bearbeide de spørsmål kirken møter i samisk kultur, tradisjon og historie,

• å bidra til å styrke den samiske befolknings kultur og språk, og fremme kunnskap og engasjement om samenes stilling i Den norske kirke,

• å holde kontakt med kirker med samiske menigheter i Norden og på Kola og å fremme tiltak og samordning av saker av felles samisk-kirkelig interesse,

• å ivareta arbeidet med urfolksspørsmål på vegne av Den norske kirke i samarbeid med Mellomkirkelig råd.

17.2 Bispedømmene

I henhold til kirkeloven § 23 er det bispedømmerådenes oppgave å ha oppmerksomheten vendt mot «alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i menighetene». De tre nordligste bispedømmene (Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland og Nidaros) og Oslo bispedømme er de områdene der det bor flest samer. Disse bispedømmene har derfor et særskilt ansvar for å vareta et levende samisk kirkeliv i sitt område. Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland og Nidaros bispedømmeråd har alle en samisk representant, henholdsvis nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. De tre nordligste bispedømmerådene har etablert underutvalg for bispedømmerådene for å ivareta samisk kirkeliv. Underutvalgene rapporterer til bispedømmerådet.

Nord-Hålogaland bispedømme har stiftskapellan for nordsamer. Nidaros bispedømmeråd har hel stilling for prest for sørsamer. Sør-Hålogaland bispedømmeråd har ingen prestestillinger for å ivareta samisk kirkeliv i lulesamisk område.

Indre Finnmark prosti ble opprettet i 1990. Etableringen av Indre-Finnmark prosti bestående av prestegjeldene Karasjok, Kautokeino, Tana og Nesseby, og Porsanger. Dette området er det eneste i landet der styrking av samisk kirkeliv har vært en av begrunnelsene for organiseringen i et eget prosti.

I flere år har det pågått et arbeid for å opprette en egen samisk menighet i det sørsamiske området. Den sørsamiske befolkningen er spredt over et område som omfatter Nidaros bispedømme og deler av Sør-Hålogaland og Hamar bispedømmer. Et særskilt ansvar for å vareta sørsamisk kirkeliv er derfor lagt til Nidaros bispedømmeråd. Bispedømmerådet har nå søkt om å få godkjent forsøk med en egen samisk menighet. Både Utvalg for sørsamisk kirkeliv, Samisk kirkeråd og Kirkerådet har gitt sin tilslutning til at en slik menighet kan opprettes. Departementet er innstilt på å imøtekomme søknaden.

Oslo bispedømmeråd har fire samiske gudstjenester årlig i Oslo, og i Bergen holdes det et par samiske gudstjenester i året.

17.3 Trosopplæring

Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i 2003. Formålet er å sikre at Den norske kirke har et tilbud om opplæring i egen tro til alle medlemmer fra 0 til 18 år. Trosopplæringen skal stimulere til bygging av egen identitet og forståelse av egen kultur og tradisjon i et samfunn med kulturelt og livssynsmessig mangfold.

Reformen ble satt i gang i 2004, og den første fasen er en femårsperiode med prosjektbaserte forsøk. De erfaringene som blir gjort i denne prosjektfasen, skal danne et grunnlag for et tilbud om systematisk trosopplæring til alle døpte. Videreutvikling av samisk trosopplæring er blant de prioriterte områdene i reformen.

Blant menighetene som driver trosopplæringsforsøk i prosjektperioden, er menighetene Karasjok, Kautokeino, Tana, Nesseby og Porsanger i Indre Finnmark prosti. Dette forsøket har som målsetting å etablere en trosopplæring som er forankret i samisk kristen tradisjon, og som uttrykkes på barnas morsmål. Også i det sørsamiske området, i Nord-Rana, er det etablert forsøk med trosopplæring.

Olavsstipendet, som Kultur- og kirkedepartementet årlig tildeler en prest i Den norske kirke, ble for 2006 tildelt Tore Johnsen, som senere også har blitt valgt til leder av Samisk kirkeråd. I løpet av stipendperioden har han ferdigstilt et manus til den samiske katekismen Jordens barn, solens barn, vindens barn.

På nasjonalt nivå i kirken er etablering av nettsted for samisk trosopplæring et pilotprosjekt med store utviklingsmuligheter. Materiell for aldersgruppen 6 – 18 år publiseres på nett på sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk og norsk i tråd med trosopplæringsreformens intensjon.

17.4 Gudstjenesteliv og diakoni

Ved å legge til rette for at samiske tradisjoner og uttrykksformer kan spille en levende rolle i gudstjenestelivet, vil Den norske kirke samtidig kunne bidra til å styrke samiske språk. Slik bibeloversettelser og salmer tidligere har vært viktige for utviklingen av norsk, vil også samiske språkfellesskap kunne berikes av bibeloversettelser og ny dikting. Et godt tilfang av tekster til kirkelig bruk gir også forutsetninger for å utvikle samisk som helligspråk. Særlig innen det lulesamiske og sørsamiske området er det behov for en styrking av samisk som språk i kirken.

I 1993 ble ansvaret for å utarbeide liturgier på nordsamisk lagt til Samisk kirkeråd. På samme tid initierte Nidaros bisedømme et arbeid med å utvikle ordninger for gudstjenesten på samisk. Her ble det også lagt vekt på et sørsamisk perspektiv. I 2004 og 2005 gav Samisk kirkeråd økonomisk støtte til arbeidet med å utvikle liturgier på lulesamisk. Videre nedsatte Samisk kirkeråd for perioden 2006 – 2007 et utvalg som arbeidet med gudstjenestefornyelse, der alle tre språkområdene er representert.

I oktober 2005 ble Salbmagirji II, salmebok på nordsamisk, gitt ut på Verbum forlag. Den nordsamiske prøveliturgien Allameassu 99 har vært i bruk siden 1999. Samisk kirkeråd er nå i sluttfasen med å tilrettelegge liturgiene fra 1978 til ny nordsamisk rettskriving.

Et svensk-norsk samarbeid førte til utgivelsen av salmeboken Julevsame Sálmmagirjjepå lulesamisk i 2005. Boken er utgitt på Svensk Verbum Förlag, men arbeidet har siden 1994/1995 vært delfinansiert av Samisk kirkeråd.

Ved årsskiftet 2006 – 2007 forelå en høymesseliturgi på sørsamisk for første gang. Det er ikke snakk om en oversettelse fra norsk, men tekster og melodier som er forankret i sørsamisk kultur og tradisjoner.

Det norske bibelselskap driver et løpende arbeid med å oversette Bibelen til samisk. Deler av dette er et finsk-svensk-norsk samarbeid. Det nye testamentet er oversatt til nordsamisk (1998) og lulesamisk (2003). Det arbeides nå med oversettelsen av Det gamle testamentet til nordsamisk og utvalgte nytestamentlige tekster til sørsamisk.

Ungdommens kirkemøte er Den norske kirkes nasjonale organ for ungdomsarbeid og andre saker som berører ungdom. Siden 2000/2001 har samisk ungdom deltatt i Ungdommens kirkemøte. Samisk kirkeråd har også et eget ungdomsutvalg, som skal sikre at samisk ungdom blir varetatt i arbeidet med samisk gudstjenesteliv.

Det er i 2007 utgitt en håndbok for samisk diakoni.

17.5 Strategier og tiltak

I likhet med på andre områder (jf. kap. 5.2), er tilgangen på kvalifisert samiskspråklig arbeidskraft en utfordring i kirken. Samisk kirkeråd har hatt ulike tiltak for å fremme rekruttering av samer til kirkelig virksomhet og til kirkelige utdanninger. I dag er det likevel som oftest slik at prester, kateketer og diakoner som tilsettes i kirkelige stillinger i samiske områder, ikke har samiskspråklig eller –kulturell bakgrunn. For å bøte noe på dette har Nord-Hålogland det siste året utviklet språkopplæring for prester. Utfordringen må også ses i et større perspektiv. Det er for eksempel nødvendig å styrke rekrutteringsarbeidet rettet mot samisk ungdom også innenfor kirkelige utdanninger.

Konsekvensen av rekrutteringssituasjonen er at også innenfor forvaltningsområdet for samisk språk blir samer i stor grad betjent på norsk. I følge sameloven § 3 – 6 har enhver rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet, det vil si åtte kommuner – Snåsa, Tysfjord, Kåfjord, Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Nesseby og Tana. Lavangen kommune i Troms har vedtatt at kommunen skal søke om innlemmelse i språkområdet.

Uavhengig av forvaltningsområdet arbeider kirken for å styrke samisk språk.

I tillegg til kirkefaglig kompetanse, er behovet for kompetanse i samisk språk og kultur nødvendig for de fleste kirkelige stillinger i samiske områder. Dette gjelder alle nivåer i kirken, og dreier seg om for eksempel tolketjeneste, IT-løsninger, kursopplegg for tilsatte, og tospråklig skilting.

I kommuner med mange samiskspråklige innbyggere har ordningen med kirketolk eksistert lenge. Det er imidlertid en utfordring også å få dekket behovet for kirketolker.

Utgifter knyttet til tospråklighet dekkes innenfor virksomhetenes eksisterende budsjettrammer. Kirkelig fellesråd har ansvar for å ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av sognene, utarbeide mål og planer for kirkelig virksomhet i kommunen, fremme arbeidet mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesse i forhold til kommunen, jf. Kirkeloven § 14. Kirkeloven § 15 sier hvilke områder kommunen har ansvar for å finansiere etter budsjettforlag fra kirkelig fellesråd.

Rundskriv V-5/2002 av 16. januar 2002 fra Kultur- og kirkedepartementet er en veiledning om forholdet mellom kommunen og kirken. Her vises det til at intensjonen i kirkeloven er at ressursbehovet og prioriteringen av de kirkelige oppgavene, ikke minst innenfor diakoni, barne- og ungdomsarbeid, kirkemusikk mv. skal foregå lokalt, i et samarbeid mellom kirken og kommunen. Dette er områder som naturlig hører hjemme i budsjettdrøftingene mellom kirken og kommunen. Dette innbefatter også utgifter knyttet til tospråklighet. Bevilgningsbehovet for å sikre en forsvarlig kirkelig administrasjon vil variere etter lokale forhold. Kravet er at kirken skal ha tilstrekkelig administrative ressurser slik at oppgavene kan ivaretas på forsvarlig måte.

Det pågår arbeid for å etablere samisk menighet i sørsamisk område. Kultur- og kirkedepartementet støtter dette.