Om samepolitikken

1.1 Sammendrag og hovedprinsipper

Som et viktig grunnlag for sin samepolitikk legger regjeringen til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Denne prinsipielle likeverdigheten er slått fast i Grunnlovens § 110a.

Samene er anerkjent som urfolk fordi de nedstammer fra folk som bebodde landet da de nåværende statsgrensene ble fastlagt, og har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner, jf. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, art. 1.

Regjeringens grunnleggende prinsipp er at kulturelt mangfold er en berikelse for samfunnet, og at Norge er et land med plass til, og mulighet for, kulturelt mangfold. Gjensidig respekt mellom ulike grupper er viktig for at både storsamfunnet og lokalsamfunnene skal kunne fungere. Felles verdier må være demokrati, solidaritet, likestilling og toleranse.

Gjennom lang tid var den offisielle politikken at det samiske språket og den samiske kulturen skulle bort. Formålet med dagens politikk er ikke å gi samene en særstilling, men å rette opp de negative virkningene av tidligere fornorskningspolitikk, oppnå reell likebehandling og motvirke diskriminering.

1.2 Samisk og norsk historie – noen historiske momenter

Kapittel 2 beskriver meget kort enkelte trekk fra samenes historie fra 800-tallet og frem til i dag. Det er lagt hovedvekt på relasjonene mellom det norske og samiske folket opp gjennom tiden. Fornorskningspolitikken, som pågikk i mer enn 100 år fra rundt midten av 1800-tallet, står sentralt i en slik forbindelse.

1.3 Det rettslige grunnlaget for samepolitikken

Norske myndigheter er både gjennom folkeretten og gjennom nasjonal rett forpliktet til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Regjeringens mål er at Norge skal oppfylle alle sine nasjonale og internasjonale rettslige forpliktelser i forhold til den samiske befolkningen.

Internasjonale instrumenter som Norge har sluttet seg til når det gjelder etniske minoriteter og urfolk samt nasjonal lovgivning av særlig betydning for samepolitikken beskrives i kapittel 3.

Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, som skal ligge i Kautokeino, og domstolen for Indre Finnmark (Indre Finnmark tingsrett) som skal lokaliseres til Tana, omtales også i kapittelet.

1.4 Sametingets myndighet og begrepet selvbestemmelse

Sametingets arbeids- og myndighetsområde og prinsipper for overføring av myndighet og oppgaver til Sametinget beskrives i meldingen. Videre beskrives oppgaver som kan være aktuelle å overføre til Sametinget.

Regjeringen vil legge fram forslag om å endre sameloven, slik at Sametinget gis fullmakt til selv å fastsette forskrift om de overordnede og prinsipielle reglene for valg av Sameting. Dette gjelder for eksempel reglene om valgkretser, mandatfordeling og kriteriene for å stå i det samiske valgmanntallet.

Selvbestemmelse er et begrep som har stått sentralt i den samepolitiske debatten i flere år, blant annet i viktige politiske rammedokumenter fra Sametinget. FNs menneskerettskomité har også bedt Norge om å rapportere om samenes situasjon i forhold til retten til selvbestemmelse. Sametingets myndighet og begrepet selvbestemmelse drøftes i kapittel 4. Det fastslås at utviklingen av samisk selvbestemmelse skal skje innenfor det nasjonale rammeverket.

1.5 Sametingets rolle i forhold til stat, region og kommune

Sametinget har i sin årsmelding for 1999 bedt om at tingets rolle blir nærmere avklart gjennom en presisering av ansvarsforholdet mellom Sametinget og de ulike forvaltningsnivåene. Sametinget ønsker at det prøves ut ordninger for hvordan tinget skal delta i arbeidet med, og gjennomføringen av, fylkesplanleggingen. Sametinget krever også at kommuners og fylkeskommuners ansvar for samiske saker må defineres klarere.

Kapittel 5 beskriver departementenes mekanismer for konsultasjon og drøftinger med Sametinget, samt oppgave- og ansvarsfordelingen i samepolitikken og Sametingets forhold til det lokale og regionale styringsnivået.

Regjeringen mener at det er behov for å avklare disse spørsmålene og skisserer ulike måter Sametingets fremtidige myndighet/oppgaver, og andre offentlige organers ansvar for samiske saker, kan utredes på. De ulike alternativene vil bli drøftet med Sametinget.

Regjeringen mener det er behov for mer informasjon og veiledning om offentlige organers forpliktelser i forhold til den samiske befolkningen. Regjeringen ønsker derfor større fokus på informasjon om blant annet menneskerettighetsbestemmelser som har betydning for urfolk.

1.6 Sørsamer, østsamer/skoltesamer og lulesamer

Foruten nordsamene, som er den største samiske gruppa, finnes det også mindre grupper blant samene i Norge. Det er sørsamer, østsamer/skoltesamer og lulesamer. Disse gruppene har egne dialekter som til dels er svært forskjellige fra nordsamisk.

Regjeringen bygger på at samisk kultur representerer et mangfold og innser at enkelte av behovene til de mindre samiske gruppene bare kan bli møtt gjennom særtiltak, for eksempel når det gjelder språk, kultur og utdanning. Myndighetene legger derfor stor vekt på å bevare og utvikle sørsamisk, østsamisk/skoltesamisk og lulesamisk språk.

1.7 Språk

Kapittel 7 omhandler myndighetenes internasjonale og nasjonale forpliktelser når det gjelder å bevare og utvikle samisk språk. En nylig gjennomført undersøkelse viser at ca. 25 000 personer er samiskspråklige, dvs. at de kan snakke og/eller følge med i en samtale på samisk. Litt over halvparten av disse kan også lese samisk. Dette betyr at mer enn 10 000 samiskspråklige ikke kan lese og skrive samisk. Lese- og skriveopplæringstilbud for dem som kan snakke samisk er én utfordring. En annen er språkopplæringstilbud for alle dem med samisk bakgrunn som verken kan lese, skrive eller snakke språket.

Regjeringen legger vekt på å sikre samisk- og norsktalende en likeverdig tjenesteyting i samfunnet. Undersøkelser viser at samelovens språkregler ikke følges opp i tilstrekkelig grad. Regjeringen vil iverksette informasjonstiltak om disse språkreglene. Forvaltningen av de midlene som i dag gis som skjønnsmidler til kommuner som har merutgifter pga. tospråklighet, vil bli overført til Sametinget. Kommunene og fylkeskommunene skal gis kompensasjon for utgifter til tospråklighet. Regjeringen vil påse at stadnamnlova følges opp, også i områder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk (Kommunene Karasjok, Kautokeino, Kåfjord, Nesseby, Porsanger og Tana).

Statlige etater skal ta i bruk programvare som muliggjør bruk av samisk tegnsett. På regjeringens internettsider, ODIN, skal det etableres et eget samisk språkvalg.

1.8 Informasjon og holdninger

Myndighetene har også forpliktelser, i henhold til internasjonale avtaler og nasjonalt lovverk, til å informere storsamfunnet om samisk kultur. Til tross for at det i lengre tid har vært en positiv utvikling i synet på samisk kultur, er det likevel nødvendig å iverksette både kortsiktige og langsiktige tiltak for å motvirke og redusere nedarvede negative holdninger til samer og samisk kultur. I den forbindelse er informasjon, undervisning og kunnskapsutvikling sentrale elementer. Et variert informasjonsarbeid om samiske og flerkulturelle forhold er derfor helt nødvendig. Det vil bli utarbeidet undervisningsmateriale, både i grunnskolen og i videregående opplæring, som er utformet med tanke på å skape gjensidig respekt, toleranse og forståelse mellom folkegruppene. Regjeringen vil bidra til å støtte opp under arenaer/institusjoner i lokalsamfunnene for synliggjøring, formidling og utøvelse av samisk språk og kultur.

1.9 Samiske barn og unges oppvekstvilkår

Samisk barn og ungdom er ingen ensartet gruppe, verken med hensyn til bosted eller erfaringsbakgrunn. Utforming og oppfølging av en barne- og ungdomspolitikk for samiske barn og ungdom må ha som mål å skape oppvekstmiljøer for barn der samisk og norsk kultur i størst mulig grad har samme status og oppleves som likeverdige. Regjeringen vil sikre at Barneombudet får kompetanse i samisk språk og kultur.

Barne- og familiedepartementet og Sametinget vil i løpet av 2001 utgi et hefte som vil gi oversikt over ulike tilbud til samiske barn og ungdom.

Antall samiske barnehager har økt betydelig de siste årene. Det er stort behov for statistisk informasjon om samiske barnehager. Barne- og familiedepartementet vil, i samarbeid med Sametinget, vurdere en eventuell undersøkelse om barnehagebehovet blant samiske foreldre. Det er en utfordring å sikre rekruttering av personale med kompetanse i samisk språk til barnehager. Regjeringen vil utrede behovet for etter- og videreutdanningstiltak i barnehagesektoren. Samiske barnehager har behov for informasjon, veiledning og erfaringsutveksling.

Det er fortsatt behov for å styrke kompetansen og integrere det samiske perspektivet i barnevernet. Barne- og familiedepartementet vil sørge for samisk oversettelse av informasjonsmateriell om omsorgs- og oppdragerrollen til foreldre og til bruk på helsestasjoner.

1.10 Utdanning

Skolen spiller en viktig rolle i arbeidet med å styrke og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Av hensyn til reelt likeverd er det viktig at opplæringen for samiske elever skjer innenfor rammen av fellesskolen. Funksjonell tospråklighet og tokulturell kompetanse er en forutsetning for samers aktive deltakelse samfunnet. For de samiske elevene er det viktig at utdanningen deres er slik at det på et kollektivt grunnlag ikke kan stilles spørsmål om elevenes kvalifikasjoner i det norske samfunnet.

Samisk læremiddelutvikling skal omfatte barnehager, grunnskole, videregående skole og spesialpedagogiske læremidler. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil få en kompetent offentlig institusjon til å styre skoleverkets satsing på IKT i samisk opplæring.

Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen ble innført i 1997 (L97 Samisk). Et veiledningsheftet i det lokale arbeidet med L97 Samisk – Fellesskap og tilpasning vil foreligge fra Læringssenteret i løpet av 2001. Samisk høgskole har fått i oppdrag å evaluere innføringen av L97 Samisk. Rapporten vil foreligge i 2003.

Regjeringen vil vurdere tiltak for å styrke framtida til de samiske videregående skolene. En hovedmålsetting bør være å opprettholde og utvikle skolenes faglige kompetanse og å sikre en akseptabel ressursutnyttelse over tid.

Regjeringen ønsker å foreta en bred gjennomgang av samisk utdanning og forskning, både ved Samisk høgskole og ved andre institusjoner på ulike nivåer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme nærmere tilbake til Stortinget med dette i en egnet form. Spørsmål som gjelder samisk lærerutdanning og som er foreslått i NOU 2000: 3, vil bli behandlet i et eget kapittel i lærerutdanningsmeldingen i 2002. Fra 2002 vil Statens utdanningskontor i Nord-Trøndelag få to studiehjemler per år som vil bli tildelt lærere for videreutdanning i sørsamisk med bindingstid ved skoler der det gis opplæring i sørsamisk.

Regjeringen vil bidra til fortsatt FOU-innsats på feltet, spesielt når det gjelder samiske samfunnsforhold i moderne tid, holdninger til samer og samisk kultur, samt samisk språk og informasjon. Arbeidet for å fremme rekruttering til samisk forskning vil fortsette.

1.11 Helse- og sosialsektoren

Regjeringen har som mål at alle skal ha likeverdige helse- og sosialtjenester uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn. Dette forutsetter en aktiv politikk for å innarbeide et samiskspråklig og kulturelt perspektiv i tjenestene.

Sosial- og helsedepartementet har siden 1997 fordelt midler til oppfølging av NOU 1995:6 Samisk helse- og sosialplan. Midlene anvendes i hovedsak til utviklingstiltak for tilpassing av tjenestetilbudene til samiske brukeres behov, opplæring av personell i samisk språk og kulturforståelse, og tolketjeneste. I 2001 etableres et senter for samisk helseforskning i Karasjok. Senteret er knyttet til Universitetet i Tromsø. En større samisk helse- og levekårsundersøkelse er under planlegging. Regjeringen vil høsten 2001 legge frem en handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge.

1.12 Kultur og kirke

Regjeringen har som prinsipp at eksisterende samiske kulturbygg skal sikres tilfredsstillende driftsfinansiering før nye investeringer foretas. Kulturdepartementet vil utarbeide en investeringsplan for nasjonale kulturbygg og tusenårssteder som legges frem for Stortinget i 2002.

Det foreligger planer om å utvikle et samisk arkiv-, informasjons- og dokumentasjonssenter, med utgangspunkt i det som i dag er Samisk arkiv.

Norsk filminstitutt har fra og med 2000 etablert en støtteordning til samisk filmproduksjon.

Kulturdepartementet vurderer ytterligere overføring av kulturtiltak til Sametinget. Vurderingene skjer i samarbeid med Sametinget og berørte organisasjoner/institusjoner.

Samisk kirkeliv skal være en naturlig og integrert del av det øvrige kirkelivet i Norge. Arbeidet med oversettelse av bibeltekster og annet materiell til samisk vil være et viktig bidrag for å realisere denne målsettingen. Det samme gjelder arbeidet med å tilpasse kirkens liturgier til samisk språk og musikk, særlig i de lule- og sørsamiske områdene. Opplæring i samisk språk i den kirkelige utdanningen er et viktig satsingsområde i prestegjeldene som ligger i forvaltningsområdet for samisk språk.

1.13 Overordnede prinsipper for miljø- nærings- og distriktspolitikken

Regjeringen ønsker fortsatt å bidra til fornyelse og omstilling av næringslivet, også i områder med samisk bosetting. Næringspolitikkens mål er å gjøre norsk næringslivs verdiskapingsevne så stor som mulig. Det krever også at den offentlige innsatsen, så vel på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, rettes mot å utvikle konkurransedyktige og lønnsomme bedrifter og næringer med høy evne for verdiskaping. Et lønnsomt og konkurransedyktig næringsliv vil være avgjørende for bosettingen og utvikling av livskraftige samfunn i distriktene. Det er viktig å utvikle en næringspolitikk tilrettelagt for samiske bosettingsområder, blant annet fordi tradisjonelle samiske næringer og samisk kultur i stor grad er knyttet til utkantstrøk. Sametinget er, og skal være, en viktig aktør og premissleverandør i miljø-, nærings- og distriktspolitikken i samiske bosettingsområder.

Regjeringen vil bidra til å iverksette prosjekter som skal kartlegge tradisjonell samisk kunnskap om natur, økologi og bruksformer.

1.14 Næringsutvikling og levekår i områder med samisk befolkning

Tradisjonelt har de samiske områdene vært preget av næringsvirksomhet basert på primærproduksjon (fiske, utmarksnæringer, reindrift og jordbruk). Ressurssituasjonen og presset på naturgrunnlaget utgjør vesentlige utfordringer innen primærproduksjonen.

Det er behov for å utvikle alternative næringsformer, sikre sysselsetting og bosetting i samiske områder, og å opprettholde og utvikle et levende samisk språk og kultur.

Reindriften har stor betydning for bevaring og utvikling av samisk bosetting, kultur og språk. Reindriften står overfor store utfordringer når det gjelder rovdyr, beitegrunnlag, arealinngrep og sviktende økonomi. Regjeringen vil følge opp arbeidet med fordeling av beiteressursene i Finnmark, slik at reindriftsdistriktene sikres en større grad av balanse mellom sesongbeitene. Det nyopprettede fellingslaget i Statens naturoppsyn vil, ved store tap av rein, kunne settes inn i enkelte typer skadefelling for å få til et mest mulig effektivt og målrettet uttak. Regjeringen ga i 2001 Stortinget en utvidet orientering om dagens situasjon i reindriftsnæringen i stortingsproposisjonen om årets reindriftsavtale. Et statlig utvalg med mandat til å gjennomgå reindriftsloven og bestemmelser som gjelder styringen og forvaltningen av reindriften og reguleringen av de interne forholdene i næringen, leverte sin innstilling til regjeringen 15. mars 2001.

Fiske, gjerne i kombinasjon med andre næringer, er et sentralt element i samisk kultur. Regjeringen ønsker at retten til, og mulighetene for, å livnære seg av fiske – eventuelt i kombinasjon med andre næringer – sikres. Regjeringen ønsker at rammebetingelsene for fiskeriene skal gi grunnlag for livskraftige lokalsamfunn. Dette gjelder også for fiske i samiske bosettingsområder. Innstillingen fra Samisk fiskeriutvalg («Gregussenutvalget») har vært på høring og er nå til behandling i Fiskeridepartementet. Etter initiativ fra Sametinget, er regjeringen og Sametinget i dialog om å prøve ut nasjonale forvaltningsordninger med en lokal tilpasning, slik at man kan få til en positiv og stabil næringsutvikling i samiske kyst- og fjordområder. Rettighetshavere og lokalsamfunn vil få et større ansvar for forvaltningen av laksefisket, samtidig som Sametinget vil bli trukket inn i lakseforvaltningen i områder med samisk bosetting.

Faktorer som klima, ressurs- og arealgrunnlag, samt tradisjon og geografisk lokalisering, har gjort at næringskombinasjoner spiller en større rolle i samiske enn i de fleste norske bosettingsområder. Regjeringen vil arbeide for at rammevilkårene for næringskombinasjoner tilpasses de samiske behovene og at det fortsatt legges til rette for kombinasjonsbruk i områder med samisk befolkning. Støtte til, og utvikling av næringskombinasjoner, bør være et særlig ansvar for Samisk utviklingsfond. Regjeringen ønsker å ta hensyn til jordbruk som kombinasjonsnæring i samiske områder, fordi jordbruket er svært viktig for bosettingen i disse strøkene.

Regjeringen vil gjennomgå forholdet mellom minerallovgivningen og samiske rettigheter i forbindelse med ny vurdering av forslag til ny minerallov (Ot.prp. nr. 35 (1998–99) Om lov om erverv av og drift på mineralressurser).

Regjeringen anser at reiselivsnæringen i de samiske områdene har et betydelig potensiale for vekst og utvikling. Samisk reiseliv må utformes på lokalsamfunnenes premisser og de stedlige forutsetningene. Samtidig er det viktig at den offentlige innsatsen bidrar til å legge til rette for økt verdiskaping og lønnsomhet i reiselivsnæringene, i samsvar med de prinsippene som er nedfelt i St.meld. nr. 15 (1999- 2000) Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer.

Regjeringen går inn for at alle skal kunne delta i kunnskapssamfunnet. I dette ligger det at også samiske områder skal ha tilgang til bredbåndskommunikasjon.

Regjeringen planlegger i 2002–2003 en oppfølging av tidligere arbeid med samisk byggeskikk, bl.a. i form av et Nord-Skandinavisk samarbeid, der også samer fra sørsameområdet bør medvirke.

1.15 Arealforvaltning i områder med samisk bosetting

Tydeliggjøring av planprosessene og en sterk forpliktelse for planmyndighetene til å tilrettelegge for medvirkning fra samiske organer og organisasjoner og den samiske befolkningen, er viktige forutsetninger for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringer og samfunnsliv. Det er også viktig å utvikle en overordnet arealpolitikk som sikrer at samiske interesser blir ivaretatt gjennom plansystemet.

I Planlovutvalgets første rapport, NOU 2001:7 «Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven» er det drøftet flere spørsmål av betydning for reindriften. Naturgrunnlaget for samisk kultur og næring skal være et viktig formål i planleggingen. Videre vurderes muligheten for å gi bestemmelser til arealbrukskategorien landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF), bl.a. for å kunne sikre at reindriften gis fortrinn i områder med flerbruk.

Regjeringen tar sikte på å utrede bruk av rikspolitiske retningslinjer for å formidle samiske interesser i planarbeidet etter plan- og bygningsloven. Sametinget vil bli orientert om arbeidet og ha anledning til å delta.

I områder hvor reindrift og militær aktivitet foregår side om side, mener regjeringen at evne og vilje til å utvise fleksibilitet og til å opprettholde dialog bør være en hovedutfordring for begge parter, med sikte på å unngå arealkonflikter.

1.16 Nordisk og internasjonalt samarbeid

Samarbeid på tvers av landegrensene er spesielt viktig for samer, i og med at de er bosatt i fire stater. Det er viktig at Sametingets innflytelse og kompetanse benyttes i nordiske og internasjonale sammenhenger. Regjeringen legger stor vekt på at internasjonale urfolksspørsmål drøftes i et nært samvirke mellom regjeringen og urfolksrepresentanter. Norske holdninger til internasjonale urfolksspørsmål utformes derfor i nært samarbeid med Sametinget. Det legges også stor vekt på at Sametinget, i den grad det er mulig, skal være representert i internasjonale sammenhenger hvor urfolksspørsmål står på dagsordenen. Regjeringen vil, i samråd med Sametinget, utarbeide prosedyrer og strukturer for konsultasjoner med tanke på internasjonalt urfolksarbeid i FN og ILO (International Labour Organisation). En arbeidsgruppe i Utenriksdepartementet vil, i samarbeid med Sametinget, utarbeide nødvendige strukturer og rutiner for samarbeidet mellom Sametinget og Utenriksdepartementet.

1.17 Samordning av samepolitikken

Regjeringen ønsker å føre en samordnet og konsekvent samepolitikk. Den statlige politikken overfor samene skal i størst mulig grad baseres på samenes egne premisser. Regjeringen vil etablere regelmessige møter på politisk og administrativt nivå mellom aktuelle departementer og Sametinget. Regjeringen vil utarbeide en veileder for arbeidet med samiske saker for departementene. Målsettingen med veilederen er å sikre at det tas hensyn til samiske interesser i sentralforvaltningens politikkutforming og saksbehandling. Det vil bli foretatt en evaluering av regjeringens samordning av samiske saker.