Målet for operasjonene i Afghanistan er at afghanerne skal ta over sikkerheten i eget land. I dag møtes landene som har styrker i den nordlige regionen for å diskutere hvordan vi best mulig kan hjelpe dem å få til dette.
Av forsvarsminister Grete Faremo.
I dag møtes forsvarsministre fra 16 land i Berlin. Vi vil se på hvordan vi kan gjøre vårt til å bidra til å realisere FNs og ISAFs mål om å sette afghanerne i stand til å være herrer i eget hus. Målet gjelder alle samfunnssektorer, men i vår krets er fokuset naturlig nok støtte til oppbyggingen av en afghansk sikkerhetssektor – forsvar, grensevakt, politi, domstoler og fengselsvesen. I tråd med FN-mandatet er målet å skape en fungerende stat og dermed hindre at Afghanistan nok en gang blir en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.
Skiftet fokus
ISAFs hovedfokus har endret seg fra opprørsbekjempelse til beskyttelse av befolkningen. Derfor skjer det nå en markant økning av både afghanske sikkerhetsstyrker og ISAF-styrker. Vi innretter stadig mer av innsatsen mot trening, opplæring og samarbeid med afghanerne i felt.
Den omleggingen som nå skjer i ISAF går i den retningen Norge har arbeidet for og praktisert i flere år. Norge er opptatt av at vi ikke skal ta på oss oppgaver som det er naturlig at afghanerne selv utfører – noe som dessverre har vært litt for vanlig i andre deler av landet. Vi må bygge, ikke erstatte, afghansk kapasitet.
På Berlin-møtet vil alle som har militære styrker i Nord-Afghanistan søke å samordne vår militære innsats opp mot de nye utfordringene og den nye strategien. Arbeidet blir lite effektivt hvis hvert land skal ha sin særegne måte å gjøre det på. Vi trenger et tett samarbeid og felles mål. For Norges del legger vi stor vekt på å få til en god koordinering med de afghanske og de nye amerikanske styrkene i Faryab.
Endringer
Verken Norge eller Nato for øvrig ønsker å være i Afghanistan en dag lenger enn nødvendig. Norge har imidlertid ingen sluttdato – vi gikk inn med våre allierte og vil, når den tid kommer, trekke oss ut sammen med dem. Desto viktigere er det at vi har et klart fokus på overgangen til økt afghansk kapasitet og eierskap. Det er dette som er veien frem til en avslutning av det militære oppdraget. NATO har nylig godkjent et konsept for stegvis overføring av sikkerhetsansvaret til afghanerne, og målet er at afghanerne skal overta hovedansvaret for sikkerheten innen få år.
Styrkeopptrappingen fører med seg nye utfordringer. Sikkerhetssituasjonen i nord er blitt stadig mer krevende. Økt tilstedeværelse i nye områder medfører hyppigere kontakt med opprørere. Dette fikk vi en brutal påminnelse om sist søndag, da ni norske soldater ble skadet ute på oppdrag. Slikt går dypt inn på meg. Samtidig vet jeg at de norske soldatene gjør en meget solid jobb. De er godt trent, godt utrustet og har en profesjonalitet og innsats som jeg er stolt over.
Med den pågående styrkeøkningen må vi forvente at antallet sikkerhetsrelaterte hendelser vil forbli relativt høyt. Vi ser likevel ingen alternativer: Skal Afghanistan bli stabilt, kan vi ikke tillate oss å overse de mest utfordrende områdene.
Vi ser tydelig fremgang, spesielt når det gjelder de afghanske sikkerhetsstyrkenes evne og vilje til å ta ansvar. Allierte og afghanske styrker opererer tettere sammen enn noen gang. Dette er viktig, for bare afghanerne selv kan mestre de kommende utfordringene og utvikle landet i det lange løp.
(Publisert i Dagbladet 11. mai 2010)
