1 Sametingets årsmelding 2000
1.1 Framtidig politikkutforming
1.1.1 Årsmeldingens perspektiver
I følge sameloven § 1–3 skal
Sametingets årsmelding oversendes Kongen. Regjeringen fremlegger for
Stortinget en årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet.
Sametingets meldingsrutiner innehar samtidig et 4-års perspektiv.
Stortinget har i tilknytning til vedtak om sameloven også besluttet
at det en gang i hver stortingsperiode fremlegges melding om de
tiltakene som iverksettes for å sikre og utvikle samenes
språk, kultur og samfunnsliv. En prinsippmelding skal således
inneholde en mer grundig og prinsipiell drøfting av Regjeringens
samepolitikk i hver stortingsperiode.
1.1.2 Forholdet mellom Sametinget og sentrale myndigheter
Sametinget har merket seg at Regjeringen tar sikte på å drøfte
Sametingets rolle som offentligrettslig og samepolitisk organ i
den kommende prinsippmeldingen om samepolitikken. Sett fra Sametingets
side er ikke dette tilstrekkelig. Dette er en gjensidig prosess
som må foregå fortløpende mellom Sametinget
og de sentrale myndighetene. Sametinget har i flere sammenhenger
fremmet krav om en forhandlingsmodell for arbeidet med samiske saker.
Tinget har merket seg at Regjeringen mener at en slik modell vil
innebære en helt ny praksis innen forvaltningen og vil
måtte avveies mot grunnleggende konstitusjonelle prinsipper,
og ber Sametinget utrede nærmere hva som menes med forhandlinger
(jf. St.meld. nr. 7 (2000–2001) kap. 3
s .34). Spørsmål vedrørende
forhandlinger vil være et av flere temaer i en framtidig
gjensidig fortløpende prosess om Sametingets myndighet
og rolle.
Sametinget legger stor vekt på å utvikle et
nært og forpliktende samarbeid mellom Sametinget og sentrale
myndigheter. De viktigste samarbeidsrelasjonene formelt sett er
knyttet til Sametingets årsmelding (jf. sameloven § 1–3)
og Sametingets forslag til tiltak på de årlige
statsbudsjettene.
Når det gjelder årsmeldingen er det positivt
at Regjeringen har etablert en praksis med å gi tilbakemelding
på grunnleggende problemstillinger Sametinget reiser i
sine årsmeldinger (jf. bl.a. St.meld. nr. 48 (1998–99)
og i St.meld. nr. 7 (2000–2001)). Denne praksisen
er det ønskelig at Regjeringen fortsetter med i fremtiden.
Sametinget har oppnådd økt innflytelse og selvstendighet
i budsjettsammenheng ved at Sametinget i 1999 ble gitt unntak fra
Bevilgningsreglementets § 4. Sametinget får
nå bevilgningen fra Kommunal- og regionaldepartementet,
Kirke-, ut-dannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet
over 50-poster. Sametinget kan dermed fordele ressursene på eget
budsjett innenfor de rammene som er gitt i Stortingets budsjettvedtak.
Sametinget mener at rutiner og prosedyrer for behandling av samiske
budsjettsaker bør videreutvikles. Da Sametinget nå er
en nettobudsjettert virksomhet, forutsetter vi at framtidige overføringer
til Sametinget foretas i form av post 50 bevilgninger.
Sametinget viser til at dialogen mellom Sametinget og Regjeringen
har utviklet seg positivt når det gjelder budsjettsaker.
Dette bør følges opp når det gjelder
andre saksområder. Vi har merket oss at Regjeringen i større
grad vil ta initiativ til regelmessig dialog og Samarbeid med Sametinget
(jf. St.meld. nr. 7 (2000–2001 kap. 3
s .34). Sametinget forutsetter at Kommunal- og regionaldepartementet
som samordnings-departement i samiske saker, koordinerer dette arbeidet
i sterkere grad.
Når det gjelder forholdet mellom Sametinget og Stortinget
i oppfølgingen av Regjeringens forslag til statsbudsjett
og årlige meldinger om Sametingets virksomhet, fungerer
ikke dette tilfredsstillende. De ulike fagkomiteene har forskjellig
praksis i måten å forholde seg til Sametinget
på. Det er ikke tilfredsstillende at noen fagkomiteer forholder
seg til Sametinget tilsvarende hvilket som helst lobbyorgan. Det
er derfor behov for en klarere prinsipiell drøfting av
Stortingets forhold til Sametinget, og hvordan samarbeidet skal
tilrettelegges i praksis. Sametinget har fremmet konkrete forslag om
dette overfor Stortingets presidentskap.
Sametinget gjør oppmerksom på at det samiske samfunnet
fortsatt er i en oppbyggingsfase der det er stort behov for midler
og ressurser. Sametinget vil påpeke at det er et stort
gap mellom Sametingets prioriteringer og Stortingets rammebevilgninger.
Sametinget har også i denne valgperioden bedt om økt
myndighet på en rekke samfunnsområder. Regjeringen
og Stortinget har stort sett svart med overføring av forvaltningsansvar
for eksisterende ordninger og institusjoner. Dette omfatter Samisk spesialbibliotek,
oppgaver innen utdanningsforvaltningen og det særskilte
samiske barnehagetilskuddet. Myndighet som er overført
er:
Den budsjettmessige frihet som unntaket
fra Bevilgningsreglementet § 4 medfører.
Myndighet og oppgaver innen utdanningsområdet,
jf. opplæringsloven § 6–4.
Overføring av forvaltningsansvar og arbeidsoppgaver
til Sametinget er viktig. Sametinget har merket seg at Regjeringen
fortsatt fortløpende vil vurdere overføring av
myndighet og ansvar til Sametinget i saker som angår den
samiske befolkningen (jf. St.meld. nr. 7 (2000–2001)
punkt 3.1 s .34). Sametinget gjør oppmerksom på at
Regjeringen gikk inn for å overføre forvaltningsansvaret
for statstilskuddene til Samisk musikkfestival, Beaivvá Sámi Teahter,
og De Samiske Samlinger til Sametinget i 1997. Dette gjelder også stipend
til samiske kunstnere (jf. St.meld. nr. 41 (1996–97)
punktene 12.8 s .60). Flertallet i Stortingets kommunalkomité sluttet
seg til dette (jf. Innst.S. nr. 145 (1997–98). Kulturdepartementet
overførte statstilskuddet til Samisk musikkfestival til
Rikskonsertene i 1999. Resultatet ble en nedgang i det årlige
tilskuddet. Urfolkfestivalen Riddu-Riu fikk også reduserte tilskudd.
For å berge disse to festivalene, har Sametinget over sitt
budsjett for 2001 opprettet en grunntilskuddsordning med kr 350 000
til hver.
Regjeringen har ikke tatt noen initiativ til å overføre
noen av de nevnte institusjonene til Sametinget. I oktober 2000
vises det fortsatt til tilskuddsordningen for blant annet disse
institusjonene på Kulturdepartementets budsjett (jf. St.meld.
nr. 7 (2000–2001) punkt 4.2.2 s .38).
Kunstnerstipendet er heller ikke overført Sametinget. Kontaktutvalget for
samiske kulturspørsmål ble opprettet i 1994 for å legge
til rette for en samlet vurdering av tiltak rettet mot samisk kultur
og dermed sikre den beste utnyttelsen av ressursene. Kulturdepartementet mener
at utvalget fyller den tiltenkte rolle på en egnet måte
(jf. St.meld. nr. 41 (1996–97) punkt 12.2 s .53).
Sametinget kan ikke slutte seg til dette. Utvalgets arbeid har ikke
medført merkbar framdrift i samiske kultursaker. Sametinget
finner det derfor ikke riktig å prioritere økonomiske
og personellmessige ressurser til å delta i kontaktutvalget.
Det bør legges ned.
1.1.3 Framtidige utfordringer
Sametinget vil arbeide for en styrking av urfolks rettigheter
på nasjonalt og internasjonalt nivå. Sametinget
er bekymret over den senere tids utvikling av at samiske sedvanemessige
rettigheter til utmark avgjøres ved domstoler, samtidig
med at rettighetsproblematikken generelt ikke er avklart. I den
forbindelse vises det til Utmarkskommisjonens virksomhet i Troms
og Nordland og til de privatrettslige reinbeitearealkonflikter i
sørsamisk område. Det samiske folk har ikke den
nødvendige rettsikkerhet til å hevde sin rett
for domstolene. Dette gjelder både i forhold til juridiske
og økonomiske spørsmål. Sametinget forventer
at den norske stat gjør sitt til at samenes rettstilling
fullt ut på en betryggende måte ivaretas i nasjonale
og internasjonale domstoler.
Sametinget forventer at Regjeringen sørger for at det
inngås avtale mellom Forsvaret og reindriften i forbindelse
med Hálkavárre og Porsangmoen skytefelt. Videre
er det viktig at Sametinget og lokale myndigheter og næringer
er holdt orientert om saken.
Det vises også i den forbindelse til redegjørelsen
omkring FN-arbeidet med
urfolkserklæringen
og
spørsmålet omkring selvbestemmelse. Det er viktig
at Sametinget får en mer fremtredende rolle i arbeidet
med menneskerettigheter, både innenfor Norges grenser og
utad på den internasjonale arenaen.
Spørsmålene vedrørende
urfolkserklæringen bør
drøftes på et nivå som er tilfredsstillende
og hvor man tar høyde for likeverdighet i drøftelsene. Folkerettens
prinsipper om urfolks rettigheter er klar, og gir uomtvistelig uttrykk
for at statene må anerkjenne og stadfeste urfolksrettigheter
med grunnlag i vedkommende folks rettssystemer og rettsoppfatninger.
Samenes rettigheter til egne landområder, vann og naturressurser
må respekteres og anerkjennes, og grunnleggende spørsmål vedrørende
samiske rettigheter og livsvilkår i fremtiden må avgjøres
gjennom drøftinger og forhandlinger mellom Sametinget og
staten. En sentral oppgave vil være å innføre
forhandlingsplikt
mellom samene og norske
myndigheter i saker hvor dette etter samenes vurdering er nødvendig, særlig
på feltene kultur, næring og rettigheter. Denne
plikten bør omfatte mer enn en konsultasjon, og må medføre
gjensidige forpliktelser. Forhandlingsplikten må reguleres
i det norske lovverket. Når det gjelder spørsmålet
om urfolks rett til selvbestemmelse gjenstår sentrale
prosesser, da det ser ut til at det er ulik forståelse
av begrepet selvbestemmelse. Sametingets prinsipp er at urfolk er
likeverdig med andre folk. Urfolks rett til selvbestemmelse er nært
tilknyttet generell menneskerettigheter. Sametinget forventer at
den norske stat bidrar aktivt til at urfolkenes rettigheter og livsvilkår
sikres ved at urfolkserklæringen vedtas i FN innen utgangen
av urfolkstiåret.
Sametinget vil arbeide for at det legges til rette for at
forum for urfolkspørsmål
i FN
blir et effektivt organ i urfolkssaker.
En av de fremste oppgavene for Sametinget i
Barentssamarbeidet
er å styrke
urfolksarbeidet. Framgangen i urfolksarbeidet har etter Sametingets
mening ikke vært tilfredsstillende. Sametinget viser til
at Regjeringen mener at det praktiske urfolksarbeidet er lagt til
Barentssamarbeidets regionale nivå, og at hovedoppgaven
for det mellomstatlige samarbeidet og de årlige utenriksmøter
dermed er særlig å gi urfolksarbeidet politisk støtte
(jf. St.meld. nr. 7 (2000–2001) punkt 4.13.5 s 47).
Dette representerer ikke noe framskritt i forhold til tidligere
tider. Regjeringen har tidligere uttalt at den gjennom det pågående
arbeidet i Barentsregionen vil delta i utviklingen av et helhetlig
program for urfolk i regionen (St.meld. nr. 41 (1996–97)
kap. 5 og boks 5.1 s 18–19). I St.meld. nr. 18
(1997–98) Tillegg til nr. 41, uttales det at Regjeringen
har som målsetting at samene skal bli representert i Barentsrådet
(jf.boks 18.1 s 22). Utenriksdepartementene i Norge, Sverige og
Finland har deltatt i finansieringen av utarbeidelsen av Handlingsprogrammet
for urfolk i Barentsregionen 2000–2003. Spørsmålet
om urfolkenes eller samenes representasjon i Barentsrådet
har ikke vært fulgt opp av departementet overfor Sametinget
eller andre urfolksorganer i Barentsregionen.
Sametinget viser til at arbeidet med urfolksspørsmål
i Barentssamarbeidet har stagnert på grunn av mangel på ressurser.
De siste 4 år har det vært gjennomført
noen prosjekter, samt at Handlingsprogrammet for urfolk 2000–2003,
er utarbeidet. Regionrådet vedtok i 1999 prosjektdelen
i programmet. Urfolksamarbeidet har et ubrukt potensiale. Skal det
kunne gis et løft, forutsettes det at nødvendige
ressurser stilles til disposisjon for gjennomføring av
handlingsprogrammet, og at det gjennomføres noen organisatoriske
endringer.
Samisk parlamentarisk råd (SPR) har 06.10.00 foreslått
følgende organisering med hensyn til samisk representasjon
i Barentsregionens organer: 1: SPR oppnevner samenes representant
i Regionrådet, 2: SPR oppnevner samiske representanter
til eventuelle arbeidsgrupper i Barentssamarbeidet, og 3: Urfolkene
i regionen får én representant i Barentsrådet.
Sametinget har sluttet seg til dette, og mener i tillegg at Barentssekretariatets urfolksmedarbeider
blir fast representant for urfolkene i Regionkomitéen.
En nærmere avtale om dette utarbeides mellom Sametinget
og Barentssekretariatet for kommende 2-års periode.
Sametingets deltakelse i
Arktisk råd
hemmes av
manglende ressurser som gjør at Sametinget ikke kan delta
med den ønskede tyngden. Det er et ønske at Samisk
parlamentarisk råd kan bli satt i stand til å ta
på seg dette arbeidet, men dette tilsier at rådet
må få tilført de nødvendige økonomiske ressursene.
Utenriksdepartementet godkjente oppfølgingsplanen for
arbeidet
med urfolk i bistanden
, 12.09.1999.
Sametinget fikk liten mulighet til å delta i utarbeidelsen
av denne, utover administrativ deltakelse på et arbeidsseminar
i saken. Oppfølgingsprogrammet beskriver en rekke problemstillinger
Norge må ta stilling til med hensyn til det framtidige
engasjementet overfor urfolk i bistanden. Blant annet gjelder dette
eventuell medvirkning fra Sametinget. Sametinget er hittil ikke
invitert til å delta i drøftelsen av Sametingets
eventuelle framtidige rolle i bistandsprogrammet for urfolk, verken
av Utenriksdepartementet eller NORAD. Sametinget beklager dette
meget sterkt.
En av de viktigste oppgavene knyttet til
Samisk
parlamentarisk råd
for øyeblikket, er å arbeide
fram en tilfredsstillende finansiering av sekretariatsfunksjonene.
Det ble søkt om kr 200.000,- fra Utenriksdepartementet
til å dekke merutgiftene sekretariatsfunksjonen medfører. Denne
søknaden ble avslått av Utenriksdepartementet
under henvisning til at de ikke disponerer midler til slike formål.
Saken ble tatt opp i fellesmøtet med ministrene som ble
avholdt 02.11.00 og det ble der bestemt at man skulle utrede mulige
finansieringskilder. Som et samarbeidsorgan har Samisk parlamentarisk
råd ikke bare behov for å koordinere arbeidet
mellom tingene, men også det arbeidet som retter seg mot
nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er nødvendig
at arbeidet med samiske spørsmål også koordineres
mellom de nasjonale myndighetene, og at dette skjer i et samarbeid
med sametingspresidentene.
Samarbeidet mellom sameministrene og sametingspresidentene
er
nå formalisert, men arbeidet i seg selv har ennå ikke
kommet skikkelig i gang. For Sametinget vil det være nødvendig å finne
frem til en mest mulig hensiktsmessig samarbeidsform med de øvrige
sametingene.
Sametinget har foretatt en omorganisering av sitt arbeid med
samisk språk
. Dette medfører
at det må foretas endringer i samelovens språkregler. Det
gjelder bestemmelsen i § 3–12 om Samisk språkråd.
Sametinget vil fremme et forslag om dette overfor Kulturdepartementet.
Samtidig vil Sametinget foreslå en utvidelse av forvaltningsområdet
for samisk språk (§ 3–1). I
tillegg vil Sametinget foreslå endringer i Samelovens valgregler/bestemmelser.
Når det gjelder de framtidige utfordringene vedrørende
oppgavefordeling mellom stat, region og kommune
vil
Sametinget arbeide for at de samiske
sakene ivaretas bedre i det norske politiske systemet enn tilfellet
er i dag. Det regionale nivået er under omlegging. Sametinget
viser til at:
Fylkeskommunen har mistet fordelingen
av regionalpolitisk økonomisk støtte, men skal
ha en strategisk rolle gjennom arbeidet med regionale utviklingsprogram
(RUP). RUP-ene skal likevel godkjennes av Kommunaldepartementet.
Fylkeskommunen må samarbeide over fylkesgrensen
med andre fylkeskommuner på flere saksområder.
Det største saksområdet; sykehusene og spesialisthelsetjenestene
(andrelinjetjenesten), overtas av staten.
Fylkesplanleggingen i tradisjonell forstand har mistet noe
av sin funksjon. Kommunene har bygd opp en betydelig planleggings-
og tiltakskompetanse, og oppfatter fylkeskommunen å være
til hinder for den kommunale egenutvikling.
Fylkeskommunen har ikke evnet å utvikle reelle
tjenestetilbud overfor den samiske befolkningen med utgangspunkt
i statens prinsipielle samepolitiske nyorientering og internasjonal
urfolkspolitikk.
På denne bakgrunnen mener Sametinget at fylkeskommunen
bør legges ned i sin nåværende form. Et
nytt regionalt nivå bør vurderes opprettet i et landsdelsperspektiv.
Sametinget forutsetter at samiske spørsmål bygges
inn i det nye regionnivået fra grunnen av med utgangspunkt
i hensynet til samene som et urfolk i landet. Dette gjelder også uansett
framtidig løsning som velges i funksjonsfordelingen mellom
stat, region og kommune.
Samiske områder har et potensial med hensyn til økonomisk
virksomhet basert på fornybare og ikke-fornybare ressurser.
Antatt rike
mineralressurser
har også blitt
gjenstand for økende oppmerksomhet. Sametingets prinsipielle
holdning er at vi ikke samtykker i å gi letetillatelse
så lenge rettighetsspørsmålet ikke er
avklart. Det er ikke forsvarlig å gi letetillatelse så lenge
det samiske folk ikke har oppnådd tilstrekkelig kontroll
over og innflytelse i forvaltningen av de mineralske ressursene.
Når det samiske folk i tråd med folkerettslige forpliktelser
er sikret en nødvendig innflytelse med hensyn til naturressursene
i samiske områder og eiendomsretten er anerkjent, vil Sametinget
på bredt grunnlag vurdere på hvilken måte
utforskningen av mineraler i de samiske områder skal foregå.
Dette innebærer at Sametinget vil bestemme om og eventuelt
hvordan mineralressurser i de samiske områdene skal utnyttes
i fremtiden. I dette ligger det klare føringer på hvordan ressursene
i samiske bosettingsområder bør forvaltes. Det
er derfor viktig at Regjeringen legger opp til at den nye mineralloven
ikke skal vedtas før samiske rettighetsforhold blir behandlet
i Stortinget.
I
verne- og utbyggingsaker
er det
viktig at det i vurderingen spesielt vektlegges hvilke konsekvenser
eventuelle verne- og utbyggingstiltak vil medføre for det
samiske samfunnet som helhet. En av de viktigste rollene for Sametinget
er å utforme politikken og legge rammene for utviklingen
i det samiske samfunnet. Det er derfor viktig at Sametinget holdes
orientert om saker som har stor betydning for det samiske samfunnet.
Sametinget har vedtatt samisk kulturminneplan 1998–2001.
Grunnlaget for Sametingets politikk er langsiktig nærings-
og samfunnsutvikling i samiske områder der bruken av naturressursene ikke
må overskride naturens bæreevne. Begrepene miljø,
natur og kultur henger nært sammen. Sametinget tar derfor
sikte på å integrere
miljøperspektivet
i
hele Sametingets arbeid og virksomhet for å kunne bidra
til å realisere en miljøvennlig praksis i det
samiske samfunnet gjennom å synliggjøre og understøtte
handlingsalternativer som peker i bærekraftig retning.
Sametinget vil derfor iverksette arbeidet med å utvikle
en
miljømelding
som omhandler
Sametingets miljø- og arealperspektiver. Tinget inviterer
Miljøverndepartementet til et konstruktivt samarbeid i
utarbeidelsen av meldingen.
FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter har fått
fornyet aktualitet etter at den i 1999 ble en del av norsk rett.
Dette innebærer at konvensjonen ikke lenger bare stiller
folkerettslige forpliktelser for Norge som stat, men at norske domstoler
og forvaltning nå er forpliktet til å anvende konvesjonen
som en del av den interne rett når det treffes konkrete
avgjørelser. Artikkel 27 har en kjernesone som forplikter
den norske stat til å respektere samiske rettigheter. Staten
må unnlate å foreta seg noe som krenker disse
rettighetene og den har plikt til å beskytte rettighetene
mot inngrep. Sikringen av naturgrunnlaget for urfolkets leveveier
er derfor en viktig del av statens forpliktelser overfor urfolket.
Staten må forklare hvordan de tenker seg å gjennomføre
de forpliktelsene konvensjonen gir.
I St.meld. Nr. 21 (1999–2000) Menneskeverd
i sentrum, blir det forslått å opprette et
kompetansesenter for urfolksrettigheter
i
Nord-Norge. Sametinget anser etableringen av et eget kompetansesenter
for urfolksrettigheter som svært viktig og har anbefalt
dette etablert i tilknytning til de eksisterende, samiske kompetansemiljøene
i Kautokeino, nemlig Nordisk samisk institutt og Samisk høgskole.
Begge disse institusjonene har kunnskapen og nettverket, både
nasjonalt, regionalt og internasjonalt, som er nødvendige
for å kunne bistå i senterets arbeid. Samarbeidet
vil bidra til at senteret kan fremstå som et spesialisert supplement
til de større menneskerettighetsmiljøene.
Når det gjelder det pågående arbeidet
i Regjeringen med
oppfølgingen av
Samerettsutvalgets utredning for Finnmark
, ber Sametinget om
at det konkrete samarbeidet med Sametinget kommer i gang så fort
som mulig, slik at Sametinget og Regjeringen kan være like
parter i arbeidet.
Det gjenstår fortsatt å oppnevne det nye samerettsutvalget
som skal utrede samenes rettigheter i området fra Troms
og sørover. Sametinget forventer at tidligere etablert
praksis med hensyn til oppnevning av utredningsutvalg, jf. oppnevningen
av sedvanerettsgruppen i forbindelse med Samerettsutvalgets arbeid,
også følges ved oppnevningen av Samerettsutvalget
fra Troms og sørover.
1.1.4 Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark
Sametingets president tok i brev av 13.04.2000 kontakt
med Stortingets Justiskomité i anledning behandlingen av St.meld.
nr. 25 (1999–2000) Om fri rettshjelp. Fra Sametingets
side ble betydningen av Rettshjelpskontoret understreket, spesielt med
tanke på rettsikkerheten for befolkningen i de fire
kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby. Sametinget
så det som et mål at hele virksomheten
blir statlig finansiert. Stortinget ba i sin behandling
om at virksomheten i hovedsak bør drive etter rammene for
rettshjelpsloven. Det ble blant annet vist til at kontoret ikke
lenger skal gi fri rettshjelp til alle.
Sametinget ser det som svært viktig at man i fortsettelsen
sikrer at sentrale grupper som tidligere har benyttet seg av tilbudet,
ikke blir utestengt. Det gjelder i særlig grad primærnæringsutøvere
som reindriftssamer, jordbrukere og kystfiskere. Sametinget finner
grunn til å minne om bakgrunnen for opprettelsen av Rettshjelpskontoret.
Det er lav advokatdekning i disse kommunene, kun en advokat på deltid.
Dessuten vet man av erfaring at befolkningen i disse kommunene ut
i fra språklige og kulturelle hensyn i mindre grad enn ellers
kontakter advokater. Sametinget mener det er grunn til å understreke
den spesielle situasjonen i indre Finnmark, og at driften av Rettshjelpskontoret
må opprettholdes på et forsvarlig nivå tilpasset de
kulturelle forholdene man har i området.
Når det gjelder de årlige forhandlingene om
en
reindriftsavtale
, er det en hovedutfordring
for partene å bidra til å sikre produktiviteten
i reindriften (Reindriftsavtalen 2000–2001). Bildet er
imidlertid sammensatt og deler av de faktorene som påvirker
produktiviteten er ikke tema i forhandlingene. Det gjelder spesielt
rovviltforvaltningen og grunnlaget for beiteressursene. Det å sikre
beite- og arealgrunnlaget for næringen er klart en av de aller
største utfordringene man står overfor i reindriften.
Sametinget finner grunn til å understreke at de stadige
inngrepene i reindriftens områder er en alvorlig trussel
for næringen. Reindriftens rettigheter er sentrale, og
det er avgjørende at reindriftens arealer sikres for fremtidige
generasjoner.
Sametinget har observatørstatus på statens side
under de årlige forhandlingene om en reindriftsavtale.
Tinget ønsker nå en gjennomgang av denne ordningen,
med sikte på en selvstendig observatørrolle.
Når det gjelder
rovviltforvaltningen
er
det avgjørende at det ses i lys av de forpliktelser myndighetene
har for å beskytte det materielle kulturgrunnlaget for
samene som urfolk. Det er derfor viktig for Sametinget å kunne
delta og legge premisser for arbeidet og prosessene som pågår
mht. til rovviltforvaltningen.
Sametinget har foreslått å iverksette et
5-årig program for utvikling av duodji
.
Målet er å bedre rammebetingelsene for duodji
som kultur, fag og næring. Duodji er en viktig kulturbærer
og Sametinget ser det som stor utfordring å styrke kulturen
gjennom en levedyktig og lønnsom næring. I fremtiden
vil det være viktig at duodji består som næring,
og at dette tilpasses dagens behov både som eneyrke og
som del i næringskombinasjoner. Interessen for å etablere
seg innenfor tradisjonell duodji som næringsvei er jevnt
over høy, særlig i næringskombinasjonssammenheng.
Sektoren kjennetegnes i dag med svak inntjening og lav lønnsomhet.
Det vil være en stor utfordring å sørge
for at de som tar svennebrev etablerer seg i duodjinæringen.
Næringen har behov for den kompetansen som disse har ervervet
seg. Sametinget arbeider for større samsvar mellom fagbrevutdanningen
i duodji og jobbmuligheter etter endt utdanning.
I sammenheng med lov om fagopplæring i arbeidslivet,
samt at duodji er godkjent som et verneverdig fag, er det opprettet
opplæringskontorer for å koordinere og effektivisere
fagopplæringen. Disse kontorene sliter med svak driftsøkonomi. Sametinget
har sammen med fagopplæringsrådet uttalt at ansvaret
for finansiering av opplæringskontorene og dermed fagutdanningen
i duodji ligger hos Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Sametinget har valgt å delfinansiere drift av disse kontorene
inntil saken er avklart med departementet.
Opplæringskontorene har i dag få lærlinger, noe
som ikke gir grunnlag for en selvbærende drift. I dialog
med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er det gitt orientering
om at Opplæringsavdelingen i departementet er i gang med å utarbeide
modeller for både drift av opplæringskontorer
og lærlinglønn for de som faller inn under ordningen
for små- og verneverdige fag.
Utmarkshøsting
som innlandsfiske
og høsting av vilt og bær, har vært og
er en viktig del av livsgrunnlaget for den fastboende samiske befolkningen
som viktig matauke og næringskilde. Regelverket må da
tilpasses dette. Sametinget ser nødvendigheten av å opprette
mottak for utmarksprodukter/fisk i nærheten av
de store hvitfiskressursene, samt gjennomføre større
kultivering av vann med hvitfisk i Indre Finnmark.
Etter Sametingets oppfatning har Regjeringen v/Statsskog
fratatt fastboende samer rettigheter i tilknytning til utmarkhøsting.
Sametinget ser det som helt nødvendig å gjennomgå regler
for høsting av utmarkressurser, spesielt innlandsfiske
og jakt.
Det må være en målsetting å styre
bruken av
motorisert ferdsel
i utmarka
slik at den dekker behovet til de lokalsamfunnene som tradisjonelt bruker
områdene.
Bygging av fritidshytter og gammer i reinbeiteområder
bør begrenses. Likevel må ikke slik bygging være
til hinder for fastboende som utøver tradisjonell utmarksnæring.
Videre må områdetilhørighet vurderes
annerledes enn ved generell bygging til fritidsformål.
Sametinget er av den mening at samiske fiskere har rett etter
gammel sedvane og etter folkeretten til sin rettmessige del av
fiskeressursene
i de samiske områdene.
Sametinget mener derfor det er viktig med en langsiktig og bærekraftig utnyttelse
av kyst- og fjordressursene, der de lokale næringsutøverne
får en mye større og friere tilgang til kyst-
og fjordressursene.
Sametinget vil i tillegg til deltagelse i Reguleringsrådet,
arbeide for å finne nye metoder og arenaer for å utvide
det politiske og administrative samarbeidet mellom Fiskeridepartementet
og Sametinget. Dette arbeidet vil ha avgjørende betydning
for å kunne ivareta det samiske folks rett til deltakelse
i fiskerier.
Sametinget vil igangsette hovedprosjektet «Bærekraftig
utvikling i utvalgte fjorder» sammen med de tre nordnorske
fylkeskommunene, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet
og Miljøverndepartementet. Prosjektet er en praktisk oppfølging
av Sametingets handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder
og Lokal Agenda-21 prosjektet.
Sametinget vil arbeide for å få til et prøveprosjekt
angående «lokal forvaltning» av kongekrabbe,
slik at fremtidig fangst og forvaltning av kongekrabben kan komme
de lokale fiskerne til gode og bli tuftet på lokale variasjoner
og tilpasninger.
Sametinget vil arbeide for at Fiskeridepartementet oppnevner
en arbeidsgruppe som skal belyse problemstillinger som naturlig
tilligger forvaltning og fangst av kysttorsk. Arbeidsgruppens mål
må være å få til en langsiktig
og bærekraftig utvikling av bestandene, slik at grunnlaget
for bo- og sysselsettingen i samiske kyst- og fjordområder opprettholdes.
Sametinget vil følge opp sitt arbeid i behandlingen
av NOU 1999: 9 Til laks åt alle kan ingen gjera slik at
historiske samiske rettigheter innen laksefiske blir ivaretatt og
at de store lakseførende vassdragene som er viktig i bevaring
og utvikling av samisk språk, kultur og næring,
blir skjermet mot spredning av farlige sykdommer og parasitter. Sametinget
vil fortsette sitt arbeid med å få gjennomført
en egen utredning om laksens betydning for samisk kultur, næring
og samfunnsliv. Grensekommisjonens arbeid innen laksefiske i Tanavassdraget
og lakseoppdrett må også knyttes til dette arbeidet.
I Porsanger-, Tana- og Varangerfjorden forårsaker selen
store skader på fiskebestanden. Likevel vil Sametinget
presisere at sel ikke bare må oppfattes som et problem
for lokale fiskere, men også som en ressurs bl.a. i form
av kjøtt og skinn.
I likhet med andre primærnæringer kan
jordbruk
i samiske områder – gjerne
i kombinasjoner med andre næringer og yrker bidra og gi
et viktig bidrag til å opprettholde bo- og sysselsetting
i samiske områder.
En forutsetning for å lykkes med å opprettholde
sysselsettingen i landbruket er at samarbeidet med landbruksmyndighetene
videreføres. Ved utformingen av den nasjonale landbrukspolitikken må Sametinget
bli en sentral premissleverandør. Utviklingen med nedlegging
av gårdsbruk utarmer jordbruksmiljøet. Den største
utfordringen for Sametinget er å få stoppet og
snudd denne tendensen, av hensyn til sysselsettingen og dermed bosettingen
i de samiske områdene. Muligheten for salg av melkekvoter
kan utarme næringsgrunnlaget i mange bygder. Det må etableres
statlige finansieringsordninger for gårdbrukere til å kunne kjøpe
opp kvoter. Da man opplever at infrastrukturen nedbygges og slakterier
nedlegges, er det viktig ikke bare med etablering av finansieringsordninger,
men også med nytt produkt- og markedsorientering. Det må tas
sikte på utvikling av nye produkter, fange opp signaler
fra kunder om endrede ønsker og behov, samt å finne
nye markeder, for eksempel det russiske markedet.
Sametinget vil arbeide for at det gjennomføres et eget
verdiskapningsprogram i samiske områder som tar hensyn
til og synliggjør grenseflatene mellom jordbruk, fiske,
reindrift og duodji, slik at man oppnår et helhetlig samisk
samfunnsmessig perspektiv i programmet.
Verdiskapningsprogrammet kan øke verdiskapningen i jordbruket
både i produsentleddet og i videreforedlingsleddet så som
meierier og slakterier. Satsing på videreforedling, nisjeproduksjon og
utvikling av nye produkter for markedet vil kunne bidra til en positiv
utvikling for hele jordbruksnæringen. Det vil være
en stor utfordring å få gjeninnført hjemmeslakting
av sau. En annen utfordring for næringen er å redusere
antallet rovdyrskader på bufe. En bør også søke å få etablert
et samarbeid med reindriften for felles bruk av utmarksressursene.
Med bakgrunn i en bærekraftig og miljøvennlig utvikling
innenfor landbruket må også Sametinget være
med på å styrke den økologiske matvareproduksjonen.
Dette er også i tråd med de nasjonale satsingen
innenfor næringen.
Sametinget ønsker å utvikle et
reiseliv
som bygger på egen
kultur, samtidig må man være påpasselig
med at konflikten med andre deler av de samiske næringsvirksomhetene
blir minimal. Sametinget ser det som viktig at samene selv tar initiativet
og er aktive samarbeidspartnere og premissleverandører
ved utformingen og gjennomføringen av reiselivsvirksomhet
i samiske bruks- og bosettingsområder.
En av Sametingets store utfordringer blir å fortsatt
arbeide for å bedre skole- og barnehagetilbudet for samiske
barn og unge
. I prosjektperioden (Sametingets
barn og unge-prosjekt 1998 – 2000) kom det signaler om
at det samiske tilbudet i disse institusjonene ikke er tilfredsstillende.
Barnehagen og skolen, inkludert skolefritidsordninger, er dagens
hovedarenaer for overføring av samisk språk og
kulturarv til nye generasjoner. Kun samiske elever i grunnskolen
i visse områder får i dag opplæring etter
den samiske læreplanen L-97 Samisk. Målet er at
så mange som mulig skal få slik opplæring.
Det er nødvendig å styrke samiskopplæringen
på alle nivåene, dvs. første-, andre-
og fremmedspråksopplæring. Overføringen
av samisk språk og samiske verdier til samiske barn står
i en særstilling i det arbeidet som er gjennomført
så lang, også sett i lys av språk som
et identitetsskapende element. Et av målsettingene for Sametinget
er å styrke samiske barn og unges identitet og tilknytning
til det samiske samfunnet. For at dette skal lykkes må språkutvikling
og språkvitalisering gis høy prioritet. En forutsetning for å fremme
samisk kultur er at samiske barn og unge opplever en kulturell kontinuitet
med hensyn til samiskhet. Dette krever en omfattende og mangfoldig
satsing på flere områder – en satsing som
involverer mange aktører. Det må skje i et forpliktende
og strukturert samarbeid mellom involverte aktører. Det
må tas hensyn til samiske barns og unges synspunkter ved
at de aktivt er med på å utforme og gjennomføre
tiltak. Ungdomskonferansen vil få en sentral rolle i dette
arbeidet (Jf. kap. 2.6).
Videre er det viktig at det setter i verk tiltak som skal forebygge
mobbing, intoleranse, fremmedfrykt, vold og rasistiske holdninger
generelt i det samiske og norske samfunnet og spesielt i barnhager
og i skolene. Sametinget be regjeringen prioritere særskilte
midler til dette forholdet.
Fremtidige politiske utfordringer innen
utdanning
er
at Sametinget skal være en pådriver i utviklingen
av et samisk innhold i utdanning på alle nivåer
i det norske utdanningssystemet og å arbeide for at Sametinget
tilføres økonomiske midler til bl.a. FOU i samisk
utdanning og Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Det
er også behov for å dokumentere hvordan samisk opplæring
fungerer utenfor forvaltningsområdet for samisk språk
for deretter å arbeide for at elever utenfor forvaltningsområdet
for samisk språk får et fullverdig opplæringstilbud
i samisk. Videre er det viktig å sikre at den individuelle
retten til opplæring i samisk blir gjort gjeldende, både
på grunnskolenivå og i videregående opplæring.
At Sametinget får forvaltningsansvar over timer til opplæring
i og på samisk vil være viktig i denne sammenhengen.
Sametinget vil arbeide for å styrke samisk innhold i samiske
barnehager og barnehager med samiske barn, og bidra til at utvikling
av samiske læremidler skjer i tråd med vedtatte
planer. Innenfor det samiske spesialpedagogiske feltet skal man
arbeide for å få økt kompetansenivået
slik at tilbudet samsvarer med brukernes behov. Sametinget mener
at samisk videregående opplæring må forbedres
betraktelig. Dette må ses i forhold til evaluering av reform
94 Samisk videregående opplæring. Dette arbeidet
må følges opp av sentrale myndigheter. De samiske
videregående skolene overføres Sametingets ansvarsområde.
Det må settes i verk en prosess mellom Sametinget og
KUF. Sametinget har gitt en høringsuttalelse til NOU 3:2000
Samisk lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner.
Sametinget var sammenfattende høringsinstans, og fikk på denne måten
klarhet i hva de ulike institusjonene vektla i sin vurdering av
utvalgsarbeidet. Sametinget mener at Samisk lærerutdanning
må utvikles til en samisk lærerutdanning gjeldende
for hele Sápmi hvor dette utvikles og organiseres i tilknytning
til Samisk Parlamentarisk Råd og der også regjeringene
i de respektive landene involveres i arbeidet. Inntil Samisk Parlamentarisk
Råd er fullverdig etablert, må ansvar og myndighet
avklares gjennom et konkret samarbeid mellom regjeringen og Sametinget
i Norge. Sametinget støtter i store trekk de tilrådningene
som utvalget foreslo både innenfor utvikling av et samisk
utdanningsnettverk mellom de ulike utdanningsinstitusjonene, innenfor samisk
førskolelærerutdanning, samisk allmennlærerutdanning,
samisk yrkesfaglærerutdanning og samisk praktisk-pedagogisk
utdanning. Sametinget vektlegger også at det utvikles etter-
og videreutdanningstilbud som ivaretar behovene i den samiske skolen.
Sametinget er videre svært bekymret for rekrutteringen
til dagens samiske lærerutdanning og skisserer ulike tiltak
for å bedre rekrutteringssituasjonen. Sametinget støtter
utvalgets tilråding om at samisk lærerutdanning
må være en forskningsbasert lærerutdanning
for å realisere de intensjonene som utdanningen legger
opp til. I den forbindelse foreslår Sametinget at det bygges
opp et 10-årig rekrutteringsprogram og et 10-årig
forsknings- og revitaliseringsprogram for samisk språk
for å realisere dette. Dette må skje til alle
de utdanningsinstitusjonene som har fått eller vil få klart
definerte oppgaver i forhold til samisk lærerutdanning.
Sametinget forventer at regjeringen følger opp foreliggende
utredning med en egen stortingsmelding om samisk lærerutdanning. Sametinget
har gitt høringsuttalelse til NOU 2000: 14 «Frihet
med ansvar» – Om høgere utdanning og forskning.
Sametinget har avgrenset sin høringsuttalelse til kap. 19 «Høgere
utdanning og forskning i det samiske samfunn» og kap 12. «Ledelse
og styring av institusjonene». Sametinget vil arbeide for at
all forskning og utdanning for samer må skje uti fra behov
i det samiske samfunnet. Dette innebærer at både
forskning og høgere utdanning må ta utgangspunkt
i og hensyn til behov i de ulike samiske samfunnene og være
relevant også for samisk næringsutvikling. Med
hensyn til rekruttering av samer til forskning og høgere
utdanning må iverksettes et 10-års program for
oppbygging og utvikling av samisk forskning. Miljøet ved
Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole skaper muligheter
for oppbygging av et samisk universitet der samisk språk
benyttes muntlig og skriftlig, noe som igjen bidrar til å styrke
språkets utvikling blant annet gjennom undervisning og
forskning. Sametinget vektlegger at det må etableres et
eget samisk forskningsråd med allsamisk perspektiv som
skal ha et overordnet ansvar for utformingen av samisk utdannings-
og forskningspolitikk i nordområdet. Dette rådgivende
organet må utvikles til å ha tilknytning til Samisk
Parlamentarisk råd. Det er også viktig å utvikle
et eget organ som tar seg av de etiske problemstillingene i samisk
forskning.
Sametinget henstiller Regjeringen om at det utarbeides en egen
stortingsmelding om samisk høgere utdanning og forskning
som bør omfatte både NOU 3:2000 Samisk lærerutdanning-
mellom ulike kunnskapstradisjoner og NOU 14:2000 Frihet med ansvar-
om høgere utdanning og forskning.
Sametinget vil arbeide for at det på sentralt nivå settes
klare rammer for hvordan målet om en likeverdig
helse- og sosialtjeneste
for det samiske folk
skal nås. Endringsprosesser er tidkrevende, men Sametinget
mener likevel at ansvaret for satsingen på integrering
av det samiske perspektivet i helse- og sosialtjenesten må pålegges
fylkeskommunale og kommunale institusjoner i samiske bosettingsområder.
Sametinget mener også at en viktig del av integreringen
er å synliggjøre den samiske dimensjonen i dokumenter
som omhandler helse- og sosialtjenesten i Norge. I dag «oppfordres» helse-
og sosialtjenesten til å ivareta det samiske folks behov
i særskilte dokument, eksempelvis i NOU 1995: 6. Dette
bidrar til at det kun er spesielt interesserte fagfolk/ institusjoner
som arbeider for å integrere det samiske perspektivet i helse-
og sosialtjenesten.
I tillegg mener Sametinget at det er nødvendig å fortsette
med prosjektmiddeltildelingen utover prosjektperioden til Sosial-
og helsedepartementet som går ut i 2001, noe som ventelig
vil bidra til å bedre tjenestetilbudet for samene. I utviklingen
av en tilpasset tjeneste for samene er det en lang vei å gå,
både med hensyn til bruk av samisk språk og til samisk
kulturforståelse, og også til fysisk tilrettelegging
av institusjoner og endring av innholdet i tjenesten. Med prosjektmiddeltildelingen
er det ikke mulig å gjøre de store grepene i endringen
av helse- og sosialtjenesten til samiske formål, og det er
flere målområder i NOU 1995: 6 som ikke er berørt
i det hele tatt, for eksempel arbeidsmiljøet i reindriften.
Sametinget vil derfor arbeide for at prosjektmiddeltildelingen fortsetter
og at rammene for tildelingen øker.
Det er et stort behov for forskning innenfor helse- og sosialfag
i forbindelse med en tilrettelagt tjeneste for det samiske folk.
Sametinget vil arbeide for at Sosial- og helsedepartementet bidrar til
at det bevilges midler til et forskningsprogram, slik det framkommer
i utredning om samisk helseforskningsenhet i Karasjok og som nå er
under etablering. Forskningsprogrammets innhold må klargjøres
nærmere mellom samisk helseforskning, samiske helseinstitusjoner,
Sametinget og Sosial- og helsedepartementet.
I tilpasningen av helse- og sosialtilbudet for samene er det
nødvendig å innhente kompetanse fra andre urfolk
som lever i minoritetsforhold til andre befolkningsgrupper. Internasjonalt
helsearbeid blant urfolk må prioriteres, blant annet i
forhold Verdens helseorganisasjon (WHO). Sametinget kan på denne
måten innhente kunnskap om tilpasning av helse- og sosialtjenesten
fra andre urfolk og eventuelt tilføre erfaringer om helse
og sosialt arbeid fra samiske områder. Det internasjonale
samarbeidet løftes til Samisk parlamentarisk råd.
Sametinget står overfor store utfordringer innenfor
samisk kultur. Tinget vil derfor fremme forslag til tiltak som styrker
samisk kunst og kulturliv
. Ved utforming
av en framtidig samisk kulturpolitikk for barn og unge, er det viktig å ta
med i vurderingen de betydelige endringene som har skjedd i nyere
tid og i de senere år. Mangfoldet i oppvekstmiljø og
språk må gjenspeiles spesielt i bruken av midler
til styrking av oppvekstvilkårene for samiske barn og unge.
Det vil være viktig å få frem varierte
tiltak i de samiske områdene, og under temaområder
som hittil ikke har vært særlig fremtredende.
Siden Samisk kulturråd ble opprettet har utviklingen gitt
muligheter for en bevisst kulturutvikling.
Det samiske samfunnet står likevel overfor et nylig
påbegynt arbeid innenfor sentrale kulturområder,
og sammenlignet med situasjonen for majoritetskulturen er det fortsatt
begrenset handlingsrom for en aktiv samisk kulturutvikling. I den videre
prosessen med å styrke og utvikle samisk kultur er Sametinget
avhengig av forståelse, samspill og oppfølging
fra sentrale myndigheter, spesielt Kulturdepartementet.
Et viktig kultursatsingsområde for Sametinget er sikringen
og etableringen av samiske kultursentra. Samiske kultursentra har
en sentral rolle i samiske kulturutvikling. Dette gjelder spesielt
i områder der samisk språk og kultur står
svakt. En stor del av den samiske befolkningen bor spredt og gjerne
i områder med svak infrastruktur.
De budsjettrammene som stilles til disposisjon for samiske kulturinstitusjoner
er ikke tilfredstillende. Det avdekkes et stadig større
behov, og antallet institusjoner som henvender seg til Sametinget
med tanke på finansiering av drift har økt. Dette
er i og for seg positivt. For Sametinget vil det bli en utfordring å få økt
de økonomiske rammer for driftsmidler til samiske kulturhus/kulturinstitusjoner
slik at de kan være tilfredsstillende i forhold til behovet.
Sametinget henstiller til Kulturdepartementet å ta ansvaret
for at samisk tusenårssted Øst-Samisk museum kan
etableres og at det avsettes midler over statsbudsjettet i 2002.
Sametinget viser til at statens navnekonsulenttjeneste for samiske
stedsnavn i dag ligger hos Norsk språkråd. Sametinget
har større kompetanse i samisk språk og samiske
stedsnavn enn språkrådet. Videre har tinget bedre
organisatoriske og øvrige faglige forutsetninger til å styrke arbeidet
med samiske stedsnavn. Navnekonsulenttjenesten foreslås
derfor overført Sametinget.
Sametinget har i 2000 arbeidet aktivt for å styrke samiske
museer
og det er blant annet laget en
egen samisk museumsutredning for framtidig organiserings- og styringsstruktur.
Den særlige utfordringen samiske museer står overfor
handler om at de skal være arena og aktør i en
dialog om kulturell selvforståelse og identitet både
i en indre og ytre kontekst. Ved siden av de faktiske og praktiske
konsekvensene som følger av språk, vil det kulturkritiske
spørrende perspektivet derfor ha flere dimensjoner. Utfordringen
ligger i å virke til kritisk refleksjon omkring kultur,
historie og identitet i to overlappende sammenhenger, den ene minoritetens,
den andre majoritetssamfunnets, og samtidig bidra til en positiv
samisk selvforståelse. For det samiske samfunnet vil dette
best kunne oppnås gjennom utvikling av en samisk
museumspolitikk
der det samiske samfunn
selv tar ansvar for hvordan kulturarven skal vernes og brukes.
Sametinget har satset på samiske museer i budsjettet
for 2001. Det forventes at Kulturdepartementet aktivt følger
opp Sametingets initiativ for forvalting av museer og realisering
av Østsamisk museum som samisk nasjonalt tusenårssted. Sametinget
har et samisk nasjonalt ansvar for å utforme en
samisk kunstpolitikk
som ivaretar og styrker
utviklingen av samisk kunst. Sametinget forventer at Kulturdepartementet
tilrettelegger ressurser slik at samisk kunstmuseum og samisk kunstutdanning
på høyere nivå, som er under planlegging,
kan realiseres.
Overordnede nasjonale kulturpolitiske målsettinger må klart
definere de
samiske medienes
rolle og
betydning i forhold til den samiske befolkningens behov og krav
til kulturytring, ytringsfriheter, orientering og demokratisk deltagelse. Gjennom
en bevisst samisk kulturpolitisk satsing kan en språklig
og kulturell utarming som følge av den mediepolitiske utviklingen
forhindres.
Sametinget tar sikte på å utarbeide en helhetlig samisk
mediepolitikk som ivaretar det samiske folks behov generelt og barn
og unges behov spesielt, for daglig kringkastings- og pressetilbud, samt
periodiske publikasjoner. Det vises for øvrig til Sametingets
uttalelse til NOU 2000: 15 Pressepolitikk ved tusenårsskiftet
(sak 46/00), om samiske TV-sendinger (sak 51/00)
og sak R/147/00. Sametinget forutsetter at Regjeringen
stiller de nødvendige ressursene til gjennomføringen
av en slik satsing
.
1.2 Det politiske arbeidet i Sametinget i år
2000
1.2.1 Rettigheter
I dette kapittelet presenteres sentrale saksområder som
Sametinget har arbeidet med i løpet av 2000. Vedtakene
som det refereres til er fattet av et flertall i Sametingets plenum.
Mindretallsforslagene fremgår av Sametingets protokoller.
I saker som er behandlet i Sametingets plenum vises det til det enkelte
saksnummer
.
Sametinget er fortsatt av den oppfatning at mineralloven ikke
må vedtas før forvaltningsordninger som ivaretar
samiske rettigheter i større grad er vedtatt. Forslaget
til ny minerallov må derfor utsettes inntil Samerettsutvalget
arbeid er behandlet i Stortinget, da en del av forslaget til ny minerallov
griper inn i debatten om retten til land og vann som Samerettsutvalgets
innstilling har behandlet. For å få en samlet
og samordnet behandling av forhold som griper inn i rettsforhold i
samiske områder er det viktig at forslagene i mineralloven
også må ses i sammenheng med samerettsutvalgets
innstilling.
Arbeidet med oppfølgingen av Samerettsutvalgets utredning
for Finnmark NOU 1997:4 som pågår i Regjeringen
er standardsettende for det videre rettighetsarbeidet i forhold
til samene. Norge tar sikte på å være
et foregangsland når det gjelder internasjonale menneskerettigheter.
Sametinget forventer at staten i sitt arbeid med samenes rettigheter,
følger de standardene som utvikles i internasjonale sammenhenger
og legger dette til grunn i den interne prosessen som pågår.
Sametinget ser det som avgjørende at de sedvanerettslige spørsmålene
også vektlegges i arbeidet. Sametinget ønsker
et samarbeid med Regjeringen i det videre arbeidet, og
at man får til en formalisering av et
samarbeid. I områdene utenfor Finnmark er det store og
omfattende oppgaver som venter. Det er foreløpig ikke oppnevnt
et utvalg for området sør for Finnmark. Mandatet
og lederen for utvalget er imidlertid klare. Regjeringen har gitt
uttrykk for at Sametinget skal kunne foreslå 3 av 14 representanter
til det nye Samerettsutvalget. Dette er Sametinget ikke på noen
måte tilfreds med. Fra Sametinget er det understreket
at Sametinget må foreslå halvparten
av medlemmene til utvalget.
I St. meld nr. 21 (1999–2000) Menneskeverd
i sentrum – handlingsplan for menneskerettigheter
går regjeringen inn for å styrke
menneskerettighetsarbeidet, også innenfor landets grenser.
Sametinget behandlet meldingen i sitt plenumsmøte i 28.02.–03.03.00.
I sine merknader til meldingen påpeker Sametinget blant
annet at samenes rett til selvbestemmelse har sitt fundament i internasjonal rett
og at det ikke kan utvikles en egen definisjon for urfolks selvbestemmelse.
Selvbestemmelse er det viktigste grunnlaget for arbeidet med samepolitiske
spørsmål. Dette omfatter også retten
til og forvaltningen av land og vann, siden dette utgjør grunnlaget
for det samiske samfunnsutvikling.
Videre ga Sametinget uttrykk for at det er gledelig at det skal
etableres et kompetansesenter for urfolksrettigheter, og anbefalte
dette lokalisert til Kautokeino. Sametinget har som prinsipp at samene
selv har den største kompetansen når det gjelder
urfolksspørsmål, både nasjonalt og internasjonalt.
Sametinget ba også om en større innsats på områder
som helse, barn, kvinner, informasjon og rettssikkerhet. I sitt
vedtak påpekte Sametingets også den faren som
et for høyt antall rovdyr utgjør overfor den samiske
reindriften, idet en prioritering av rovdyr undergraver folks eksistensvilkår og
menneskerettighetskonvensjonene som skal sikre samisk kultur og
næringsliv. Sametinget ba også om at ILO-konvensjon
nr. 169 innarbeides i norsk lov og viser til at dette er
et av de viktigste menneskerettighets-instrumentene i urfolksspørsmål.
Når det gjelder menneskerettighetsarbeidet på internasjonalt
nivå, påpekte Sametinget behovet for å styrke
dette arbeidet både når det gjelder FN, Arktisk
råd, Barentssamarbeidet og arbeidet med en nordisk samekonvensjon.
Sametinget viste også til den urovekkende situasjonen
i Tibet, og oppfordret norske myndigheter til å ta opp
saken som medlem av FNs menneskerettighetskommisjon.
1.2.2 Samisk språk
Sametingets arbeid med språk ivaretas av Samisk Språkråd.
I hht. forskrift til samelovens språkregler skal språkrådet
bl.a. arbeide for å utvikle samisk terminologi. Til terminologiarbeidet
har språkrådet utnevnt tre fagtermgrupper som
skal behandle og godkjenne de forskjellige språkgruppenes
termer. Fagtermgruppene gjennomgår, behandler nye ord og
termer og fremmer forslag til vedtak for språkrådet.
Språkrådet behandler forslaget og gjør
det formelle vedtak. Utvikling av samisk terminologi er meget viktig
for å kunne bevare og styrke bruken av samisk. Forutsetningen
for at samisk kan brukes i faglige sammenhenger, er at det finnes
fagterminologi og fagbegreper på samisk som dekker behovet
i alle situasjoner.
I forskrift til samelovens språkregler § 2.2
e heter det at Samisk språkråd skal føre
en oversikt over kvalifiserte oversettere og tolker. Samisk språkråd
har en godkjenningsordning som kan gi grunnlag for registrering
av godkjente tolker. Denne ordningen er først og fremst
for samiske tolker i Norge, men i prinsippet bør det være
en felles tolkeordning for samisktalende i Norden.
Samisk språkråd har hatt en arbeidsgruppe som
har fremmet forslag til hvordan en slik autorisasjonsordning skal
fungere. Språkrådet har vedtatt forslaget i sak
SG 21/95. Autorisasjonsordningen består av to
separate deler, tolkeprøve og autorisasjonsbevillingen.
Tolkeprøven vil gi yrkesaktive tolker en mulighet til å få dokumentert sin
kompetanse. Bestått tolkeprøve gir kandidater mulighet
til å søke om tolkebevilling som gir de rett til
yrkestittel
autorisert tolk
. Ved bruk
av autorisert tolk, vil tolkebrukere være garantert en
forsvarlig standard av tolking.
Samelovens språkregler pålegger Samisk språkråd
i Norge å samarbeide over landegrensene (se § 2
c og f). Det er flere prinsipielle saker som språknemnda
må behandle som direkte berører språkrådets
arbeid, F.eks. er det nødvendig med felles nordiske løsninger
for terminologi, normering- og rettskrivningsspørsmål
i forhold til ulike språkgrupper. Arbeidet som Samisk språknemnd
gjør er meget viktig for å verne og fremme samisk
språk, og det er meget viktig at dette organet nå er
kommet i funksjon igjen, ikke bare på politisk, men også administrativt.
Samisk språkråd viser til forskrifter for samelovens
språkregler og Sametingets vedtak i sak 45/94
hvor språkrådet pålegges å gjennomføre
språkbruksundersøkelser for Sametinget hvert fjerde år. En
slik språkbruksundersøkelse vil være
et nødvendig grunnlagsdokument til Regjeringens melding
om norsk samepolitikk til Stortinget hvert 4. år. Dette
er første gang språkrådet har gjennomført
en slik språkbruksundersøkelse. Resultatet av undersøkelsen
er å finne under pkt. 4 i Samisk språkråds
egen årsmelding 2000. Forarbeidet til undersøkelsen
er gjort i 1999, og prosjektet er gjennomført i år
2000.
Voksnes rett til samisk opplæring
I henhold til samelovens § 3–8 har
enhver rett til opplæring i samisk. Samelovens § 3–7
gir rett til permisjon med lønn for tilsatte i et lokalt
eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet.
Det er en forutsetning at organet har behov for slik kunnskap. I
flg. § 3–7 kan det synes enkelt for tilsatte
i offentlige administrasjoner å få permisjon med lønn
for samisk opplæring, og i flg. § 3–8
med dens forskrifter synes det som om det er enkelt å få samisk
opplæringen gratis. Praksis viser at dette ikke fungerer
i hht. lovens intensjon. Realiteten viser at § 3–8
og dens forskrifter kun gjelder for nordsamisk, for DAVVIN- og SÁMÁS-kursene
og for opplæringsorganisasjonene. Språkrådets
største utfordring er å informere om hvilke rettigheter enkeltpersoner
har til bruk av og opplæring i samisk språk i
medhold av samelovens språkregler og lov om voksenopplæring.
(Oppfølging av grunnskoleloven og lov om videregående
skoler hører til andre institusjoner). Det ligger et stort
arbeid i å nå målsettingen i samelovens § 1–5
:
Samisk og norsk er likeverdige språk.
De skal være likestilte språk etter bestemmelsene
i kapittel 3. Samisk språkråd skal ikke bare føre
tilsyn med at offentlige institusjoner følger bestemmelsene,
men også arbeide for å oppmuntre enkeltpersoner
til bruk av samisk språk i alle sammenhenger både
privat og offentlig slik at intensjonene i § 1–1
og § 1–5 kan oppnås. Samisk
språkråd har i flere år foreslått
at det gis økonomisk støtte til gjennomføring
av nevnte tiltak fordi erfaringene har hittil vist at samelovens §§ 3–7
og 3–8 kun er papirbestemmelser så lenge det ikke
gis egne midler til dette.
Sametingets plenum vedtok i sak 22/00 at forvaltningen
av ordningen med utdanningsstipend til samisk ungdom flyttes fra
Samisk språkråd til Sametingets opplæringsavdeling
fra og med høstsemesteret 2000.
1.2.3 Utdanning og forskning
Fra 1. januar 2000 opphørte Samisk utdanningsråd som
et rådgivende organ for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Fra samme dato ble sekretariatet omorganisert som en egen avdeling
i Sametingets hovedadministrasjon.
Sametinget har igangsatt et utredningsarbeid der hensikten er å kartlegge
opplæringstilbudet i og på samisk for elever i
grunn- og videregående skole som er bosatt utenfor forvaltningsområdet for
samisk språk. Behovet for å kartlegge situasjonen
mht. samiskopplæring er stort, da det viser seg at elever
utenfor forvaltningsområdet for samisk språk har
problemer med å få samiskopplæring, bl.a.
fordi retten til opplæring på samisk er knyttet til
opplæringslovens «samisk distrikt». Det
samme forholdet gjelder for adgangen til å få opplæring etter
Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen
(L97S). Sametinget har i en rekke år arbeidet for at samiske
elever bør få en mulighet til å velge
to førstespråk; samisk og norsk, både
i grunn- og videregående opplæring. Dette burde hjemles
i opplæringsloven. Situasjonen i dag er at mange elever
med samisk som førstespråk på grunnskolenivå velger
samisk som B/C-språk når de kommer på videregående
nivå. Sametinget har bedt om at samisk språk gis
status som eget språk ved opptak til høyere utdanning,
slik at elevene ikke skal behøve å velge bort
samisk som førstespråk for på den måten å oppnå nødvendige
tilleggspoeng ved opptak til høgere utdanning. Sametinget
har drøftet saken i møte med politisk ledelse
ved Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. I desember har
KUF besluttet at elever i videregående opplæring
skal kunne velge både samisk og norsk som førstespråk.
Handlingsplanen for Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT) i norsk utdanning er blitt drøftet med politisk ledelse
ved KUF, der Sametinget påpekte at den samiske skolen må tas
med i IKT-satsingen de kommende årene. Sametinget har ikke
fått ta del i midlene som er bevilget til IKT i skolen
på landsbasis. Man har i år lagt stor vekt på at
Sametinget til neste år skal få forvalte deler
av midlene som Stortinget har bevilget til å utvikle bruk
av IKT i skolen.
Sametinget har utarbeidet strategisk plan for utvikling av samiske
læremidler «Dersom vi alle tar et krafttak, klarer
vi det», som i sak 28/00 ble vedtatt av Sametinget
i plenum i mai 2000. I planen gjør man rede for dagens
læremiddelsituasjon og fremtidige behov, og hva som skal
vektlegges og prioriteres i perioden 2001–2005. Ordningen
med godkjenning av læremidler opphørte med virkning fra
1. august, og dette innebærer at Sametinget ikke
lenger godkjenner læremidler som er påbegynte
etter denne dato. Sametinget har i en høringsuttalelse
gått imot avviklingen av statlig godkjenning av lærebøker.
For å sikre at kvaliteten på læremidlene
ivaretas og for at det klart skal fremgå hvilke krav som
stilles til ferdigstilte læremidler, har Sametinget utarbeidet
kriterier som legges til grunn for tildeling av midler. Det er i
tillegg utarbeidet nye søknadsskjemaer slik at det blir
enklere for læremiddelprodusentene å vite hva søknaden
skal inneholde. Midler til læremiddelprosjekter ble utlyst
i oktober 2000, og i den forbindelse ble det avholdt et informasjonsmøte
for forlagene og andre læremiddelprodusenter.
Etter råd fra Sametinget etablerte Statlig spesialpedagogisk
støttesystem et faglig tyngdepunkt innenfor det spesialpedagogiske
feltet som en egen enhet ved Samisk høgskole i Kautokeino.
Det samiske tyngdepunktet vil være i drift fra 01.01.2001.
Sametinget la vekt på at styrking og utvikling av det spesialpedagogiske
tilbudet overfor den samiske befolkningsgruppen må skje innenfor
en nettverksmodell. Nettverket må være forankret
i et miljø som også arbeider med kompetanseheving
innenfor dette fagfeltet. Det må dekke både lule-,
nord- og sørsamisk språkområde og det må sikre
samordning mellom Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PP-tjenesten)
og det øvrige lokale og regionale hjelpeapparatet. Sametinget
har gått inn for at det opprettes en referansegruppe for
tyngdepunktet.
Forvaltningen av det særlige statstilskuddet til samiske
barnehager overføres fra Barne- og familiedepartementet
til Sametinget fra og med 1. januar 2001. Hensikten med
det særskilte tilskuddet til samiske barnehager er å dekke
de merutgiftene som et samisk barnehagetilbud medfører og
derigjennom sikre at samiske barn i barnehagene får utvikle
og styrke sitt samiske språk og sin samiske kulturbakgrunn.
Sametinget har mottatt rapport fra Barne- og familiedepartementet
om overføringen, og har i den anledning fattet vedtak om
at det i løpet av 2001 skal foretas en evaluering av dagens
ordning og at det utarbeides retningslinjer hvor kriteriene for
tildeling av tilskudd til samiske barnehager fastsettes.
Sametinget har i sak 47/00 avgitt høringsuttalelse
til NOU 14:2000 Frihet med ansvar – om høgere
utdanning og forskning i Norge. Sametinget valgte å gi
uttalelse selv om Sametinget ikke var en høringsinstans
til utredningen. Sametinget har kommet med merknader om samisk utdanning,
forskning og formidling i tillegg til styringsstruktur for universitetssektoren.
Sametingsrådet har i brev av 12.07.00 bedt Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet prioritere realisering av et samisk vitenskapsbygg i
Kautokeino med fem ulike fagmiljøer som basis.
Sametingsrådet har i sak R 16/00 kommet med merknader
til departementets forslag om lovfesting av grunn- og videregående
opplæring for voksne, spørsmål om avvikling
av statlig godkjenning av lærebøker og forslag
til endringer i privatskoleloven. Sametinget er positiv til at retten
til grunnskole- og videregående opplæring for
voksne lovfestes, og at ansvarfordelingen mellom stat, fylke og
kommune klargjøres. Voksne samer skal også ha
mulighet til å få opplæring i samisk
som første- eller andrespråk i samsvar med L97S.
Sametinget ser det som nødvendig at det gjøres
en utredning som beskriver hvilke behov som vil finnes i fremtidens
samiske samfunn og hvilke tiltak som er nødvendig for å iverksette
og ivareta samfunnets og den enkeltes behov.
Sametinget gikk imot at ordning med statlig godkjenning av samiske
lærebøker avvikles. Det vises til at produksjon
av samiske lærebøker ikke virker i et tilsvarende
konkurrerende lærebokmarked som gjelder for norske lærebøker.
Sametinget påpeker i sin høringsuttalelse at det
i dag eksisterer få forlag som produserer samiske lærebøker, og
derfor utvikles det ikke mer enn ett læreverk for hvert
fag/trinn. Den enkelte skole og lærer må altså forholde
seg til det ene læreverket – uansett kvalitet.
Også det samiske språkets situasjon tilsier at
godkjenningsordningen må opprettholdes. Når det
gjelder lule- og sørsamiske lærebøker,
så befinner man seg fortsatt i en oppstartingsfase, og man
ser med bekymring på at dette kan medføre til at
den språklige kvaliteten i samiske lærebøker kan
bli dårligere.
Når det gjelder privat skoler, så synes Sametinget
at det er positivt at private skoler skal ha de samme rammebetingelser
og regelverk som offentlige skoler. Dette bidrar til å sikre
enkeltelevers rettigheter.
Sametingets synspunkter ble ikke tatt til følge. Godkjenningsordningen
opphørte 1.8.2000 og gjelder også for samiske
læremidler.
1.2.4 Næringer
Sametinget legger vekt på å legge forholdene
til rette slik at de samiske områdene skal være
attraktive for den samiske befolkningen å bosette seg i. Samfunnsutviklingen
krever at man får et samfunn med et bredt spekter av varer
og tjenester innenfor alle næringer. Tradisjonelle og utradisjonelle næringskombinasjoner
står sentralt i næringsutviklingen i de samiske
områdene.
Gjennom Sametingets næringspolitikk skal det jobbes
for å få større aksept for næringsstrukturen i
det samiske samfunn. Det er derfor viktig å delta i ulike
samarbeidsfora for derigjennom å tilkjennegi sin politikk
og strategier på samfunnsområder hvor samisk perspektiv
skal ivaretas. Samtidig gir det også muligheter til bedre
samordning av virkemiddelbruk for oppfølging og gjennomføring
av planer, programmer og tiltak. Det er viktig å se kultur
og næring i sammenheng når en skal utvikle strategier
for bærekraftig utvikling i det samiske samfunnet. Næringsstrukturen
i bygdesamfunnene er sterkt preget av enkeltmannsforetak betegnet
som husholdsbedrifter der bedriftsøkonomisk veksttenkning
ikke er generelt fremtredende.
År 2000 er det siste året i Omstillingsprogrammet.
Utviklingsforum for Indre-Finnmark har hatt ansvaret for å forankre
omstillingsarbeidet i det ordinære virkemiddelapparatet.
Statusen for omstillingslønnsordningen er at av 101 driftsenheter
har 23 avviklet reindriften, 53 driftsenheter har tatt opp igjen
reindriften og for 25 driftsenheter er det ikke klart om de vil
begynne i reindriften igjen. I følge Utviklingsforumet
er situasjonen i reindriftsnæringen ikke enklere i dag
enn den det var før omstillingsprogrammet. Utviklingsforumet konkluderer
med at omstillingen har lykkes bra for de som har tatt utdannelse,
men at det er noe variert bilde for de som har valgt å etablere
egen virksomhet.
I forbindelse med avviklingen av omstillingsprogrammet har Utviklingsforumet
for Indre Finnmark foreslått at det etableres et utviklingsselskap og
et investeringsselskap for de fire omstillingskommunene og Nesseby
kommune. Indre Finnmark Utviklingsselskap (IFU) skal være
et regionalt instrument for næringsutvikling. Flere av
de forutsetningene som var satt ved etablering av disse to selskapene
er ikke oppfylt. En kommune ønsker ikke å delta
i dette arbeidet da de administrative kostnadene blir urimelig store
og det ville føre til en tapping av det kommunale næringsfondet.
Fylkeskommunen har heller ikke bevilget de midlene som er nødvendige
for å etablere disse to selskapene. Sametinget vil ta standpunkt
til etableringen i januar måned.
I forbindelse med å forbedre planarbeidet innen næringsutvikling
i disse fire omstillingskommunene, har Sametinget opprettet to stillinger. Den
ene stillingen er plassert i Samisk næringsråd og
den andre i Plan- og administrasjonsavdelingen.
De prosessene som er gjennomført er bl.a. utarbeidelse
av samisk jordbruksplan, utviklingsprogram for duodji og næringsanalyse
av Indre Finnmark. I tillegg er det foreslått et opplegg
for resultatmåling av næringsutviklingsarbeidet.
Duodji (samisk håndverk) er en sentral samisk kulturfaktor,
et fag og en næring. Næringen har et stort utviklingspotensial
og vil i fremtiden spille en avgjørende rolle for trivsel
og bosetting i samiske områder. Interessen for å etablere
seg innenfor tradisjonell duodji som næringsvei er jevnt
over høy, særlig i næringskombinasjonssammenheng.
Sektoren kjennetegnes i dag med svak inntjening og lav lønnsomhet.
Sametinget og de sentrale myndighetene har et særskilt
ansvar for å legge forholdene til rette for utviklingen
av duodji som næring. Sametinget nedsatte et utvalg som
skal komme med forslag til innhold for et femårig utviklingsprogram
innen duodji. Utvalgets arbeid er nå avsluttet og skal
i 2001 behandles i Sametinget. Spørsmål som er
vurdert er: egen næringsavtale for duodjiprodusentene sett
i forhold til mulighetene for en videreutvikling av Sametingets
ordninger for næringskombinasjoner, opplæring
og utdanning innen duodji med ansvarsfordeling, organisering og
finansiering av ulike typer ordninger, spesielle tiltak på salgs-
og markedsføringssiden og generelle rammebetingelsene for
duodji. Detaljene i programmet vil bli utarbeidet i nært
samarbeid mellom Sametinget, relevante departementer og regionale
myndigheter og organisasjoner, bedrifter og institusjoner som er
knyttet til duodji. Sametinget vil behandle forslaget fra arbeidsgruppen
i første halvår av 2001.
1.2.4.1 Fiskeriene
Sametinget har som mål å ivareta det samiske
folks rett til fiske slik at man kan bevare og videreutvikle samisk
språk, kultur og næring. Sametinget vil bidra
til å innføre nærhets- og avhengighetsprinsippet
i forvaltning og beskatning av maritime ressurser. Uttaket av både
norsk arktisk torsk, hyse nord for 62o
N, norsk kysttorsk
og lodde har vært på et høyt nivå i
2000 og kan på sikt virke svært negativt inn på økologien
både i fjordene, på kysten av Finnmark og i Barentshavet.
Sametinget ser særdeles alvorlig på at bestanden
av norsk kysttorsk er nedfisket ettersom denne bestanden danner
grunnlaget for det nære kyst- og fjordfisket.Sametinget
er i ferd med å utarbeide prosjektet «Bærekraftig utvikling
i utvalgte fjorder». Prosjektet er en oppfølging
av handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder og
et LA-21 prosjekt. Prosjektet vil i utgangspunktet være
avgrenset til områdene Tysfjord i Nordland, Lyngenfjorden
i Troms og Tanafjorden i Finnmark. I forbindelse med forarbeidene og
gjennomføringen av prosjektet er det etablert en administrativ
referansegruppe bestående av Kommunal- og regionaldepartementet,
Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet og Sametinget.
Hovedprosjektet vil bli satt i gang i første halvår
av 2001. Sametinget har i forbindelse med prosjektet «Bærekraftig
utvikling i utvalgte fjorder» foreslått at alle
båtene som har søkt om deltagelse i Fiskeridirektoratets
samlekvoteprosjekt og som er fra disse tre fjordområdene,
må få anledning til å være med
i prøveprosjektet. Bakgrunnen for dette er at samlekvoteprosjektet
kan anses som et viktig bidrag til å utprøve lokale
forvaltningsordninger.
Sametinget har også bedt Fiskeridepartementet om at
det avsettes kr 3 mill til oppfølging av Handlingsplan
for samiske kyst- og fjordområder. Når det gjelder
de problemene kongekrabben skaper for fjordfiskerne i samiske områder,
har Sametinget blitt invitert til å være med i
en arbeidsgruppe som ledes av Fiskeridepartementet. Arbeidsgruppens
mandat er å fremme forslag til fremtidig forvaltning og
fiske av kongekrabbe. Arbeidet antas å være å sluttført
i 2001.Sametinget har arbeidet aktivt for å bedre samenes
rettigheter i fiske etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark
og har gjennom dette fått samla tilslutning fra Reguleringsrådet
til sitt forslag om regulering av rognkjeks i 2000. Sametinget har
også foreslått at Fiskeridepartementet forbyr
alt trålfiske og begrenser bruken av autoline- og snurrevadfiske innenfor
12 n. mil nord for 62o
N, slik at havgående fartøy
blir stengt ute fra fiske i fjordene og i de nære kystfarvannene.
I tillegg har Sametinget gått inn for at det gjennomføres
en kvoteavkorting i torsk-, hyse- og seifiske for de fartøyene
som har rettigheter i sild- og loddefiske. Tiltaket vil fordele inntektene
på en bedre måte i fiskeriene og gjennom dette
være med på å høyne lønnsomheten
til de flåtegruppene som ikke har mulighet til å fiske sild
og lodde.Sametinget er positivt til de prosessene som Miljøverndepartementet
ved Villaksutvalget har satt i gang for å bevare villaksbestandene
i Norge. Sametinget opprettholder sitt tidligere krav om å få en
egen utredning om laksens betydning for samisk kultur og samfunnsliv.
Sametinget vil i denne sammenheng understreke viktigheten av å benytte «føre
var»-prinsippet slik at man hindrer rømming og
spredning av fiskesykdommer og parasitter fra oppdrettsanlegg. Fra
et samisk ståsted vil det være en katastrofe om
vassdragene Neiden, Tana og Alta skulle bli infisert med farlige
sykdommer eller parasitter. Sametinget vil her minne om FN-konvensjonen
om biologisk mangfold og «føre var»-prinsippet,
og om de forpliktelsene Norge har ovenfor det samiske folk gjennom
Grunnlovens § 110 a og ved ratifiseringen av bl.a
ILO-konvensjonen nr. 169.
1.2.4.2 Jordbruket
Sametinget har i året som gikk rullert sin jordbruksplan.
Her fastslås det at landbruket er sentral som samisk næring
og kulturbærer, og i tillegg er en svært viktig
sysselsettings- og bosettingsfaktor i de samiske områdene.
Næringens utviklingsmuligheter i de samiske områdene
må vurderes sterkere i et samlet regionalt utviklingsperspektiv. Sametinget
ser samarbeid over landegrensene både til Finland og Russland,
som et stort potensial for landbruket i Finnmark. Sametinget skal
fortsatt utvikle en egen landbrukspolitikk bl.a. gjennom de virkemidlene
tinget forvalter. På sikt vil Sametinget bidra til å etablere
en landbrukspolitisk sone for samiske bosettingsområder.
Sametingets overordnete mål for jordbruk i samiske områder
er å sikre stabil sysselsetting slik at man gjennom dette kan
bevare samisk språk og kultur. For å oppnå dette
går Sametinget inn for å inkorporere samisk landbrukspolitisk
sone i et nasjonalt landbruksperspektiv, verdiskapningsprogram for
samisk jordbruk og tilpasse Sametingets virkemiddelbruk i hht. jordbruksnæringen.For å oppnå målene
i samisk jordbruk ser Sametinget det som viktig å igangsette
et eget verdiskapningsprogram i samiske områder som favner
et helhetlig og samfunnsmessig perspektiv. Et verdiskapingsprogram som
tar hensyn til andre primærnæringer og de grensesnittene
som her skapes i kombinasjoner med andre næringer vil for
Sametinget være avgjørende for å opprettholde
og videreutvikle sysselsetting og bosetting i samiske områder.
Et nært samarbeid med landbruksmyndighetene er nødvendig for å kunne
lykkes med å ha et levedyktig landbruk.
Sametinget har satt i gang et forprosjekt for utarbeidelse av
et rekrutteringsprogram for kvinner og ungdom innen jordbruket i
november 2000. Forprosjektet skal resultere i en rapport om faktorer
som påvirker rekruttering av kvinner og ungdom til jordbruket
infrastruktur knyttet til dette, med sikte på å presentere
en situasjonsbeskrivelse, mål, mandat, satsningsområder,
organisering og finansiering av programmet og tiltak for å nå målene.
Tiltaket er et av de prioriterte tiltakene i Handlingsplanen for
samiske kyst- og fjordområder. Det er innenfor jordbruk
viktig med egne tiltak rettet mot kvinner og ungdom.
1.2.4.3 Reindriftsavtalen 2000–2001
Under forhandlingene av avtalen 2000–2001 var fokus
rettet mot reintallssituasjonen i Finnmark. Fra Sametinget ble det
understreket at situasjonen som har oppstått er sammensatt.
En side av saken er de natur- og miljømessige hensynene,
som selvsagt er sentrale i forhold til det økologiske grunnlaget
for reindriften. Dernest har man de samfunnsmessige og kulturelle
forholdene, da det vil være mange utøvere og familier
som blir direkte berørt av situasjonen. Sametinget finner
grunn til å understreke at alle disse hensynene må ivaretas
i det videre arbeidet med reintallstilpasningen. Partene valgte å ta
spørsmålet om øvre reintall ut av avtaleforhandlingene.
Sametinget er tilfreds med denne løsningen. Tilpasning
av reintallet er som kjent et lovbasert virkemiddel og
er derfor ikke nødvendigvis et forhandlingstema for partene.
1.2.4.4 Næringskombinasjoner
Sametinget mener at tradisjonelle næringer skal sikres
samtidig som nye næringer gis utviklingsmuligheter. Et
særskilt behov for nyskaping har sammenheng med behovet
for utvikling av mer differensierte arbeidsplasser i de samiske
områdene. Derfor er det også nødvendig å vie
oppmerksomheten til næringer og arbeidsplasser utenfor
primærnæringene.
Sametinget viser i sak 29/00 til at et samspill mellom
natur, kulturlandskap og samisk kulturutøvelse i vid forstand
kan legge grunnlaget for enestående opplevelser
og aktivitetstilbud i samiske lokalsamfunn. I denne sammenhengen danner
kulturminner, museer, produksjon og salg av duodji potensiale for
samisk
reiseliv.
Imidlertid skaper masseturisme
og ukritisk bruk av samisk kultur i reiselivssammenheng en rekke
utfordringer. Fra Sametingets side er det derfor avgjørende med
samisk styring og kontroll av virksomheten.
Kombinasjonsutøvelse er i liten grad prioritert av sentrale
myndigheter. Rammebetingelsene for kombinasjonsdrift må bedres
innen fiske, jordbruk og reindrift. Koordinering av virkemiddelbruken
i landbruks-, reindrifts- og fiskeripolitikken vil være viktig
slik at næringspolitikken lettere kan tilpasses utviklingen
av næringskombinasjonsvirksomheten. I likhet med jordbruksavtalen
er det overført 2 mill. kr over reindriftsavtalen til kombinasjonsnæringer.
Antall søknader om driftsstøtte er gått
betraktelig opp i forhold til 1999. I år har det blant
søkerne vært en stor gruppe ungdommer med bakgrunn
i reindrift. Den store økningen i antall søknader
skyldes trolig at flere tilpasser seg slik at de oppnår
driftstilskudd. Den vanligste kombinasjonen er reindrift og duodji.
1.2.4.5 Annet næringsliv
Omstrukturering mot et mer moderne differensiert næringsliv
har naturlig rekruttert den samiske befolkning til yrkesliv utover
de tradisjonelle basisnæringene. De generelle endringsprosessene
i næringslivet med sterkere grad av videreforedling, produktutvikling
og bruk av informasjonsteknologi gjør det nødvendig å prioritere
kompetanseheving og nyskaping. Det er en stor utfordring å etablere
tilfredsstillende rammebetingelser for å videreutvikle
sterke, allsidige og dynamiske bedriftsmiljøer der kompetanse,
nyskaping, produktutvikling og videreforedling er sentrale tema for
konkurransedyktige enkeltbedrifter. Innenfor de tjenesteytende næringene
finner man en høy andel av kvinnelige sysselsatte. Derfor
må virkemiddelbruken aktivt innrettes slik at det skapes rammebetingelser
for å etablere kvinnearbeidsplasser.
1.2.5 Helse og sosial
Sametinget behandlet Regjeringens utkast til handlingsplan for
helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge «Mangfold
og likeverd» i mars 2000. Sametinget ber blant annet om en
nærmere konkretisering av tidsrammen for gjennomføring
av tiltakene samt avklaring av budsjettrammen for oppfølging
av disse. Dette ble også tatt opp i møte med helseminister
Tore Tønne den 15.08.00 der Sametingets visepresident deltok. På dette
møtet ble Sametinget orientert om at planen ville bli politisk
behandlet i løpet av høsten 2000, noe som ikke
har funnet sted enda.
Sametinget har tildelt prosjektmidler på kr 3 804 010
til oppfølging av NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester
til den samiske befolkningen i Norge. Ved prosjekttildelingen har
Sametinget lagt vekt på å prioritere prosjektmidler
ut fra tingets egne innsatsområder. Det er også foretatt en
vurdering av om prosjekter kan gi raske resultater i tilpasning
av helse- og sosialtjenestene for det samiske folk. I tillegg er
det tatt hensyn til en geografisk fordeling.
I slutten av oktober 2000 ble det holdt oppfølgingsseminar
for prosjektlederne. Tema for seminaret var «et helhetlig
helse- og sosialtilbud for den samiske befolkning, -utfordringer
for praksisfeltet». Det ble fokusert på hvordan
den samisk kulturelle kompetansen bør integreres for å nå målet
om et helhetlig helse- og sosialtilbud for det samiske folk. Seminarets
innhold dreide seg om samisk kulturell kompetanse i helse- og sosialsystemet
i sin helhet; hvilke krav det stiller på politisk nivå,
videreføring av politiske signaler fra sentralt til lokalt helse-
og sosialsystemnivå, på institusjonsnivå og på yrkesutøvers
nivå.
Sametinget har avgitt uttalelser i forhold til flere landsomfattende
dokumenter vedrørende helse- og sosialspørsmål.
Disse er følgende: Utjamningsmeldinga (St meld nr. 50,
(1998–99)), NOU 2000: 12 Om barnevernet i Norge, Forskrift
om habilitering og rehabilitering og Regional helse- og sosialplan
i Helseregion Nord. Et gjennomgående tema i Sametingets
uttalelser har vært etterspørselen av en systematisk
integrering av den samiske dimensjonen, noe som er myndighetenes
mål i tilrettelegging av en helse- og sosialtjeneste for samene.
Det registreres en større interesse for tilrettelegging
av helse- og sosialtjenesten for det samiske folk. Dette gjelder
ikke bare i forhold til prosjektmiddeltildelingen, men signalene
omfatter også behov for at Sametinget har en mer aktiv
rolle i forhold til utforming av og innhold i helse- og sosialtjenesten.
I kjølvannet av prosjektmiddeltildelingen er det optimisme å spore
i utviklingen av en tjeneste tilpasset for det samiske folk. Foruten
at det er utgitt 4 rapporter og en pekebok for samisktalende afasirammede
i norsktalende institusjoner fra ulike prosjekter, er tilretteleggingen
av tjenesteinnholdet i større grad blitt et tema i mange
institusjoner. Rammene rundt iverksetting og stabilisering av et
helse- og sosialtilbud er likevel uklare og lite presise, til tross
for at brukeren har en rett til å få en individuelt
tilpasset tjeneste. Fra sentrale og regionale myndigheter er det
ikke utformet krav til tjenestene og rutinene på ivaretakelse
av det samiske perspektivet på institusjonsnivå.
Mye blir dermed opp til enkelte fagfolk som har spesiell interesse
av å ivareta den samiske brukerens behov. Slike forhold
bidrar til at brukeren møter en uforutsigbar tjeneste.
1.2.6 Barn og unge
I 2000 ble Sametingets 2-årige barne- og ungdomsprosjekt
avsluttet. Prosjektet skal følges opp ved at det avsettes
administrative ressurser til utvikling, oppfølging og koordinering.
I oppfølgingen av prosjektet utvides de tematiske innsatsområdene
i henhold til Samisk barne- og ungdomsplan. I oppfølgingen
vil samarbeidet med offentlige organer konsentreres om å skape
tilfredsstillende rammer med hensyn til samiske barn og unges oppvekstvilkår.
I tillegg ønskes et prosessorientert arbeid i forhold til
kommuner. Sametinget har også krevd at Barneombudet omgående
skaffer seg nødvendig kompetanse i samisk språk
og kultur for å kunne fremme samiske barn og unges interesser.
Imidlertid må det i fremtiden opprettes et fritt og uavhengig
samisk barneombud. For å styrke barn og unges innflytelse
i Sametinget arrangeres første ungdomskonferanse første
halvdel av 2001. Et midlertidig ungdomspolitisk utvalg med tre medlemmer
(ungdommer) er oppnevnt til å delta i forberedelsene av
ungdomskonferansen. Konferansen i 2001 vil danne grunnlaget for
en vurdering av om slike konferanser skal avholdes hvert annet år.
1.2.7 Likestilling
Sametinget har slått fast at miljø- og kvinneperspektivet
er sentrale i utformingen av fremtidig politikk. Det er viktig at
likestilling blir en integrert del av helhetsperspektivet for Sametinget,
og at det ikke skapes en ny sektor. Sametingets politikk for integrering
av kjønnsperspektiv og likestilling i virksomheten koordineres
av Plan- og administrasjonsavdelingen, der det er avsatt stillingsressurs for
dette. Fra og med 2001 blir budsjett et viktig styringsdokument,
og Sametinget har i sak 41/00 Budsjett 2001 fulgt opp arbeidet
med integrering. Handlingsplan for likestilling med fokus på samiske
kvinners stilling, med innsatsområder, mål og
tiltak 1999–2001 og Sametingsplanen for perioden 1998–2001,
danner grunnlaget for arbeidet med likestilling.
1.2.8 Samarbeid mellom Sametingene
Samisk parlamentarisk råd ble konstituert i Karasjok
02.03.00. Rådet består av til sammen 14 medlemmer
fra Sametingene i Finland og Norge. Sametinget i Sverige har foreløpig
valgt å stå utenfor og har sammen med samene i
Russland og Samerådet, observatørstatus i rådet.
Presidenten for Sametinget i Norge ble valgt som president for Samisk parlamentarisk
råd. Presidenten for Sametinget i Finland ble valgt som
visepresident. Det ble videre bestemt at sekretariatsfunksjonene
for rådet skulle tilligge det sametinget som innehar presidentvervet.
Rådet avholdt et styremøte og et rådsmøte
i 2000. I tillegg har den norske delegasjonen i rådet avholdt
ett møte. Saker som er blitt behandlet i rådsmøtet
er FNs arbeid med urfolkssaker, herunder urfolkserklæringen,
permanent forum og arbeidet i Verdens helseorganisasjon, Barentssamerbeidet,
fellesmøte med sameministrene, etableringen av en egen
samisk kunstutdanning og organisering av arbeidet i Samisk parlamentarisk råd.
02.11.00 ble det avholdt et fellesmøte i Karasjok med
sameministrene i Finland, Norge og Sverige. I
møtet ble det enighet om å etablere et nytt nordisk
samarbeid om samiske saker som berører felles nordiske
interesser. Saker som ble behandlet var en nordisk samekonvensjon,
samerettsutredningene, østsamenes/skoltesamenes
språk og kultur, nordisk-samisk profesjonsutdanning, høyere samisk
kunstutdanning og sametingenes samarbeid (Samisk parlamentarisk
råd). Det ble underskrevet en protokoll fra møtet.
Arbeidet organiseres på to nivåer med regelmessige
møter mellom sametingspresidentene og sameministrene, samt et
administrativt nivå for oppfølging og forberedelse
av møtene.
1.2.9 Sametingets internasjonale engasjement
Arbeidet som skjer i regi av FN med en urfolkserklæring
er viktig for urfolkenes rettigheter. Sametinget har deltatt i den
norske delegasjonen siden erklæringsutkastet kom
i 1994. I november 2000 fant imidlertid Sametinget at man ikke kunne
delta i den norske delegasjonen, og valgte å ikke være tilstede
i under arbeidsgruppens møte. Grunnen til Sametingets avgjørelse
var uenighet om de norske posisjonene i forhandlingene,
da særskilt spørsmålet om urfolkenes
rett til selvbestemmelse. Sametinget fremholder at retten til selvbestemmelse
for urfolk gjelder på alle samfunnsområder, slik
det gjør for alle andre folk. Det må også nevnes
at sett fra Sametingets side, er dialogen med Utenriksdepartementet
i disse sakene ikke tilfredsstillende. Det gjelder også Norges
innsats i prosessen med urfolkserklæringen.
Sametinget er meget positiv til at det vil bli etablert et permanent
forum for urfolk i FN. Samisk parlamentarisk råd har foreslått
professor Ole Henrik Magga som urfolkets representant fra det samiske/inuittiske
området.
Regjeringen har satt av ca. kr 150 mill. til Barentssamarbeidet
for 2001. Dette er i samsvar med regjeringserklæringen
der Europapolitikken, og da spesielt samarbeidet med Russland, står
i fokus. Utenriksminister Torbjørn Jagland orienterte i
et møte i Tromsø i november om at regjeringen ønsker
et samarbeide på politisk nivå i Barentssammenheng.
Nordland fylkeskommune overtok formannsvervet i Regionrådet
i desember. Sametinget orienterte i samme møte om behovet for
at urfolkssamarbeidet i styrkes. Samisk parlamentarisk råd
har tidligere vedtatt å legge frem forslag om at rådet
oppnevner samenes representant i Regionrådet, de samiske
representantene til arbeidsgruppene, samt at urfolk får
1 representant h.h.v. i Regionrådet og i Regionkomitéen.
Sametinget viste også til den vanskelige økonomiske
situasjonen som urfolksorganisasjoner har på russisk side
og ba om at deres økonomi styrkes slik at de kan delta
aktivt i Barentssamarbeidet. Det ble også pekt på at
oppbygging av infrastruktur inngår som et eget punkt i
Handlingsplan for urfolk og at dette arbeide må støttes,
også økonomisk.
I 2000 ble prosjektet «Bærekraftig utvikling» avsluttet.
Sametinget har deltatt i prosjektgruppen i varierende grad. I sluttrapporten
ble det foreslått et eget prosjekt som skal se på reindriften
i det arktiske området i et bærekraftig perspektiv
og at Norge skulle arbeide for at Association of World Reindeerherders
skulle gis status som permanente deltakere i Arktisk
råd.
1.2.10 Sametingets regionalpolitiske arbeid
Sametinget har søkt om fullt medlemskap i Landsdelsutvalget.
I LUs plenumsmøte i mai ble det vedtatt å nedsette
en arbeidsgruppe for å se på spørsmålet.
Gruppen skulle bestå av 2 representanter fra Landsdelsutvalget
og 2 fra Sametinget. Arbeidsgruppens konklusjoner ble lagt frem
for Landsdelsutvalget i møte i desember. Forslaget går
ut på at LU utvides fra dagens 22 medlemmer til 30 medlemmer,
hvorav Sametinget har fire representanter som inngår i
den enkelte fylkesdelegasjonen. De fire representantene fordeles
med 2 representanter i næringskomiteen og 2 i regionalpolitisk komité.
Sametingspresidenten til trer fylkesordførerkollegiet og
Sametingets direktør til trer rådmannsutvalget.
Sametinget gis ikke mulighet til å inneha ledervervet i
LU. Samisk vil ikke bli brukt i Landsdelsutvalgets møter
fordi dette vil være fordyrende. Konsensusprinsippet gjøres
fremdeles gjeldende. Dersom et vedtak skal stoppes, må det være
et flertall for dette i fylkesdelegasjonen. Sametinget bidrar økonomisk
med 13,33pst. av LUs driftsbudsjett som gjenspeiler Sametingets representasjon
(4 av 30 medlemmer). Utvalgets konklusjoner med forslag til nye
vedtekter blir sendt ut på høring til de enkelte
fylkeskommunene og Sametinget, slik at endelig beslutning i LU kan tas
i møte 28.02.–01.03.01.
Etter regjeringsskiftet i inneværende år har arbeidet
i Regjeringens Nord-Norge utvalg skiftet karakter. Arbeidsformen
fremover vil bli mer å betrakte som et kontaktmøte
med Nord-Norge. Sametinget har i dette utvalget spilt inn syn som
er i tråd med egne planverk og uttalelser som søker å ivareta
det samiske perspektivet på ulike nærings- og
samfunnssektorer. De regionale myndighetene og Sametinget har fokusert
på å styrke det regionalpolitiske handlingsrommet
hvor prosedyrer og rutiner for den nasjonale politikken bedre tilpasses målene
på regionalt nivå. Dette betyr sterkere medinnflytelse
i politikkutforming og bli en mer synlig aktør når
beslutningsgrunnlaget for regional utvikling besluttes. Bl.a. gjelder
det sterkere regional forankring og forvaltning av virkemidler for
næringsutvikling i den nordlige landsdelen.
Interreg II-programmene om det grenseoverskridende samarbeidet
ble avsluttet i 1999. De enkelte prosjektene i regi av programmet
vil fortsatt foregå utover programperioden.
Det har fra samisk side blitt sett på som viktig å følge
opp EUs fellesskapsinitiativ gjennom det nye Interreg III-programmet
(2000–2006). Sametinget både på finsk,
norsk og svensk side har godkjent og innlevert samiske delprogram
både innenfor rammen av Interreg Nordkalotten og Interreg Norge – Sverige.
I utgangspunktet ønsket en fra samisk side å gå for
et selvstendig felles samisk program som omfattet hele det samiske
bosettingsområdet i Finland, Sverige, Russland og Norge.
Dette opplegget ble det ikke gitt samlet politisk aksept for i de
ulike land. Målet er å skape et differensiert,
aktivt og utviklet samisk samfunnsliv ved å styrke samisk
identitet, kultur og næringer gjennom videreutvikling av
det grenseoverskridende samarbeidet. Strategien er å skape muligheter
og forutsetninger for at den samiske befolkningen kan arbeide for
et regionenes Sápmi både på det økonomiske
og sosiale området. En vil søke å identifisere
muligheter for samarbeid over grensene innenfor det samiske samfunn
og skape forutsetninger for å realisere mulighetene. Videre vil
en skape forutsetninger for å utvide og få bedre kompetanse
gjennom overføring av tradisjonell samisk kunnskap, teoretisk
utdanning, forskning og dokumentasjon.
Sametinget behandlet NOU 2000: 22 Om oppgavefordeling mellom
stat, region og kommune i sitt plenumsmøte 6.–10.11.00.
Sametinget påpekte i sitt vedtak at det er et behov for
en egen gjennomgang av oppgavefordelingen når det gjelder samiske
forhold. Sametinget uttalte videre at det er nødvendig
at staten fortsetter å være garantisten for at
de overordnede prinsippene ligger til grunn for den politikken som
føres overfor samene. Det er nødvendig med en
klarere ansvarsfordeling mellom nivåene. Oppgavefordelingen
mellom staten og Sametinget må skje slik at det fremgår
helt klart hvilket konkret ansvar hver av partene har. Forholdet
mellom Sametinget og Stortinget må utredes nærmere
med sikte på å bedre samarbeidsformene. Det er
videre nødvendig å se nærmere på kommunenes
rolle i forhold til arbeidet med samiske spørsmål.
Kommunene må forpliktes og kommunens oppgaver må defineres
mye klarere enn tilfellet er i dag. Uavhengig av hvilken fremtidig
organisering som velges, vil det være et absolutt krav
at de samiske sakene ivaretas.
1.2.11 Vasskraftutbygginger
Beiarnutbyggingen
Ubyggingsplanene må ikke igangsettes før det
er foretatt en grundig gjennomgang av saken og nye konsekvensutredninger
er foretatt. De utredningene som er gjort tidligere er foreldet
og gir ikke et helhetlig bilde av skadevirkningene for den samiske
kulturen i området. Det må foretas en helhetlig
vurdering av saken der konsekvensene for den samiske kulturen i
området generelt, og reindriften spesielt, samt samiske
kulturminner blir utredet. Dagens juridiske og politiske landskap
i forhold til samiske rettigheter er annerledes enn det var for
ti år, siden da konsesjonen ble gitt. Derfor må også de
rettslige forholdene utredes, og hvilke konsekvenser dette inngrepet
får for det fremtidige arbeidet med samiske rettighetsspørsmål
i bl.a. Nordland.
Sametinget er fornøyd med at Regjeringen foreslår å ikke
gjennomføre de planlagte utbyggingene av vassdragene i
Bjøllåga og Melfjord og Beiarn.
1.2.12 Annet
Et biologisk mangfold er grunnlaget for urfolkenes eksistens
verden over. Sametinget ser det som viktig at det biologiske mangfoldet
sikres, og har derfor forståelse for at forholdene tilpasses
slik at det skapes en viss naturlig rovdyrbestand i samiske områder.
Sametinget er imidlertid av den oppfatning at bestanden av enkelte
rovdyrarter er for stor i mange samiske områder i dag,
slik at dette fører til store tap og ulemper for reindriftsnæringen
og landbruket. I samiske områder må rovdyrbestanden
holdes på et nivå som ikke blir en trussel for samiske
næringsinteresser og dermed en trussel for samiske lokalsamfunn
i sin helhet. Det er også viktig og naturlig i forvaltningen
av de store rovdyrene at de samiske områdene ses under
ett på finsk, norsk, svensk og russisk side.
Sametinget ser det som vesentlig at oppfølgingen
av Bern-konvensjonen ses i lys av den internasjonale rettsutviklingen
for urfolk som har funnet sted i de siste tiår. Konsekvensene
av oppfylling av Bern-konvensjonen om store rovdyr må derfor sammenholdes
med de forpliktelser den norske stat har påtatt seg gjennom
målene i norsk samepolitikk og de rettslige forpliktelser
den norske stat har gjennom nasjonal og internasjonal lovgivning om
urfolksrettigheter.
Situasjonen for mange reineiere i deler av Finnmark har
vært spesielt vanskelig i år fordi man ikke har
kunnet ta ut tilstrekkelig med slaktedyr i høst. De som
er hardest rammet står fullstendig uten slaktedyr og dermed
uten inntekter. Store tap vil ha negative ringvirkninger for flere år fremover. Årsaker til
de store tapene, er økt rovviltbestand, innskrenkninger
av reindriftens arealer, reintallssituasjonen og beiteslitasje.
Uavhengig av grunner til produksjonstap er det viktig at man etablerer
en beredskap for hvordan man skal håndtere dette i fremtiden.
Det er over en 3-års periode tom. 1999 vært bevilget
en årlig ramme på kr 1 mill. til tiltak for å bevare
bo- og sysselsetting i Musken-området i Tysfjord kommune.
Samlet for disse 3 årene er det innvilget tilsagn på til
sammen kr 2 480 000. Virkemidlene er gitt til
næringsformål i tillegg til kulturrettede tiltak.
Sametinget har bedt departementet om å følge opp
midlene avsatt til Hellemoprosjektet utover prosjektperioden.
Etter at avtalen mellom reindriften og Forsvaret
om bruken av
Hálkavárri og
Porsangmoen skytefelt
gikk ut i 1996 eksisterer det ingen
avtale mellom partene. Sametinget mener det er viktig at Forsvaret
og reindriften har en avtale om bruken av skytefeltet. Det er derfor
viktig at partene igjen kommer til forhandlingsbordet, der målet
må være å få til en avtale der
interessene til partene, også reindriften, ivaretas. Så lenge
det ikke eksisterer noen avtale mellom partene må det ikke
settes i gang nye prosjekter i området.
Det er beklagelig at det er gitt tillatelse til å starte
veiutbygging i
Mauken-Blåtind skytefelt
før de
reindriftsfaglige utredningene er gjennomført. Sametinget
mener det ikke bør foretas inngrep i området mens
nye utredninger foregår. Sametinget mener at det i tillegg
til de reindriftsfaglig utredningene, også må gjennomføres
folkerettslig og sosiokulturell utredning.
1.3 Sametingets fagpolitiske og forvaltningsmessige
oppgaver
1.3.1 Fordeling av tilskudd
Sametinget har gjennom en årrekke overtatt stadig nye
forvaltningsoppgaver. De fleste av disse oppgavene er overtatt fra
andre, og representerer i så måte ikke nye tiltak.
Like fullt har denne prosessen resultert i et stadig utvidete ansvarsområde
for Sametinget. I år 2000 forvaltet Sametinget følgende tilskuddsordninger:
Tabell 1.1
Tilskuddsordninger | Tilskuddsorgan | Beløp i 1000 kr |
---|
Samiske kulturminneprosjekter | Samisk kulturminneråd | 1 014 |
Samisk utviklingsfond | Samisk næringsråd | 18 527 |
Næringskombinasjoner | Samisk næringsråd | 6 579 |
Duodji | Samisk næringsråd | 3 462 |
Utdanningsstipender | Opplæringsavdelingen | 1 250 |
Tilskudd til samiske barnehager | Opplæringsavdelingen | 200 |
Samisk kulturfond | Samisk kulturråd | 6 971 |
Samisk forlagsdrift | Samisk kulturråd | 1 500 |
Samiske kulturorganisasjoner | Samisk kulturråd | 1 583 |
Driftsstøtte til samiske
kulturhus/kulturinstitusjoner | Samisk kulturråd | 4 443 |
Samiske barns oppvekstvilkår | Samisk kulturråd | 2 500 |
Tospråklighetsmidler | Samisk språkråd | 13 486,5 |
Tilskudd utviklingsprosjekter
samisk språk | Samisk språkråd | 3 163,5 |
Vitalisering av samisk språk | Samisk språkråd | 2 956 |
Tilskudd til samiske hovedorganisasjoner | Sametingsrådet | 2 600 |
Tilskudd til politiske grupper
i Sametinget | Sametingsrådet | 1 800 |
Til Sametingsrådets
disposisjon | Sametingsrådet | 147 |
Sum | | 72 182 |
Sametinget har vedtatt å legge ned tingets underliggende
råd fra 01.01.2001. Fra samme dato overtar Sametingets
tilskuddsstyret som forvaltningsorgan for de fondene og tilskuddsmidlene Sametinget
overfører tilskuddsstyret å fordele. Sametinget
har i sak i sak 44/00 vedtatt retningslinjer for tilsuddstyret
og i sak 49/00 oppnevnt Sametingets tilskuddsstyret.
1.3.1.1 Samisk språkråd
Sametinget har gitt Samisk språkråd ansvar
for fordeling av statlige midler på kr 16 650 000
til samisk tolketjeneste og tospråklighet, til de seks
kommunene som tilhører forvaltningsområdet for
samisk språk: Karasjok, Kautokeino, Tana, Porsanger, Nesseby
og Kåfjord kommuner og Finnmark og Troms fylkeskommuner.
Sametinget godkjente nye retningslinjer 23.–26.2.1999 for
tildelingen av midler for 2000.
Ette retningslinjene for tildeling var kr 13 486 500 øremerket
merutgifter på grunn av tospråklighet. Hver kommune
får et grunnbeløp på 4,5 pst. av hele
beløpet. Fylkeskommunene får et grunnbeløp
på 3 pst. av hele beløpet. 51 pst. av hele beløpet
tildeles kommunene slik at 1/3 fordeles etter befolkningstallet
i kommunen, 1/3 fordeles etter antall personer som har
meldt seg inn i samemanntallet, og 1/3 fordeles etter antall
elever som har opplæring på samisk eller i samisk.
Den resterende bevilgningen etter fordelingen etter punktene
5.1, 5.2 og 5.3 skal fordeles til tiltak for å fremme samisk
språk. Kommuner og fylkeskommuner, foreninger og enkeltpersoner
søkte om prosjektmidler for kr 8 261 999.
I retningslinjene var det satt av kr 3 163 500,-
til utviklingsprosjekter i samisk språk. Midlene skal fordeles
til tiltak for å fremme og styrke samisk språk.
Samisk språkråd har i 2000 først og fremst
prioritert kommunenes og fylkeskommunenes prosjekter. Samisk språkråd
ga fullmakt til kommunene/fylkeskommunene å bestemme
hvilke prosjekter som skal gjennomføres. Samisk språkråd
prioriterte også søkere som ikke mottar støtte
for fremming av samisk språk fra andre offentlige institusjoner.
Tabell 1.2 Tildeling i 2000 for 5.4 prosjekter
Nesseby kommune | 280 000 |
---|
Tana kommune | 400 000 |
Porsanger kommune | 480 000 |
Karasjok kommune | 400 000 |
Kåfjord kommune | 400 000 |
Finnmark fylkeskommune | 500 000 |
Troms fylkeskommune | 500 000 |
Giellaveahkki v/ John Henrik Eira | 110 000 |
Vestertana kapell- og bygdelag | 15 000 |
Ája - Samisk senter | 71 000 |
Språkmotiveringspris | 7 500 |
TIL SAMMEN | 3 163 500 |
Sametinget avsatte kr 2 956 000 til styrking
av samisk språk i sørsamisk område, lulesamisk område,
Ofoten og Sør-Troms og kyst- og fjordområder.
Sametingets språkplaner for disse områder, danner
grunnlaget for tildelingen. I 2000 var det 24 søkere, som
til sammen søkte kr 6 068 720. Samisk språkråd
prioriterte følgende tiltak: språksentere/språktiltak,
terminologi/orddatabase, språktiltak for barn
og ungdom, voksenopplæring/Davvin- og Sámás-kurser
og Språkmotiveringspris.
Tabell 1.3 Bevilgningen for 2000 fordelt på områdene:
Ofoten- og Sør-Troms område | 726129 |
Lulesamisk område | 1067048 |
Sørsamisk område | 644923 |
Kyst- og fjordstrøk | 517 500 |
Tildelte prosjektmidler | 2 955 600 |
Samisk språkråd har måttet fordele
noen prosjektmidler på nytt da søkere har meddelt
at de ikke klarer å gjennomføre planlagte prosjekter.
Samisk språkråd har arbeidet for å finne
en formålstjenlig måte å få tilbakemelding
om bruk av de midlene språkrådet tildeler kommunene
og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samelovens språkregler
og for prosjektmidler. Tildelingsåret 1999 var det siste året
det ble krevd revidert regnskap for bruken av de faste språkmidlene
som kommunene i forvaltningsområdet mottar. Språkrådet
har bl.a. utarbeidet en mal for prosjektsøknader. Målsettingen
er at det i søknaden skal komme klart fram hvordan prosjektet
skal gjennomføres, vurdering av den økonomiske
siden av prosjektet og ikke minst hvordan prosjektet vil kunne fremme samisk
språk. I tillegg er det utarbeidet en mal for rapportering
av språkmidlene. Dette gjøres for at det skal
komme klarere fram hva midlene er brukt til, samt vurdering av hvordan
prosjektet har bedret samisk språk. For Samisk språkråd
har rapporteringsarbeidet vært en prioritert oppgave. Ved å kreve
gode prosjektsøknader, der både den samisk språklige
gevinsten og den økonomiske gevinsten er blitt vektlagt,
samt god rapportering av bruken av språkmidlene med utgangspunkt
i språkutvikling og økonomi, har språkrådet
fått et bedre grunnlag for å vurdere språkprosjektene
og derved har kommet nærmere målsettingen om best
mulig bruk av midlene.
Språkmotiveringspris og navnediplomer
Samisk språkråd har stiftet en språkmotiveringspris
til personer/institusjoner/ organisasjoner som
særlig arbeider i forhold til språkrådets
formålsparagraf, og som jobber for å bevare og
utvikle samisk språk. Prisen er på kr 10 000,-
og en diplom utarbeidet av Aino Hivand. Samisk språkråd
har utarbeidet retningslinjer for utdelingen av prisen. Prisen gikk
til Ájluovtta váhnemjoavku. Prisen fikk de på grunn
av at de har klart å snu et språkskifte som hadde
kommet meget langt i lulesamisk område på norsk
side.
Samisk språkråd har i år for første
gang delt ut kunstdiplomer til bedrifter som har gode samiske navn.
Følgende bedrifter har fått diplom:
Nordsamisk:
Áibmeáiti,
Biigá, —álliidlágádus, —iat,
DAT OS, DavviGirjiO.S, Duodjegáldu, Duodjeloaidu, Duodje
Viessu, Fearamii, Finat, Giellaveahkki, Girjebusse Kárájohka –Ohcejohka,
Govadas Kallio, Graveniid Duojit, Guovdageainnu lagasradio, Hommát,
Iut, Jergul Asttu, Láilla siida, Min Áigi os,
Noras, Radio Doaivu, Sara duodji, Sámi Dáiddaguovddá (Kárájogas),
Sámi Dáiddaguovddá (Mázes),
Sámiid Duodji, Skániid girje, iella, Visot OS.
Lulesamisk:
Árran julevsáme
guovdásj
Sørsamisk
: Voengelen Diehtie
1.3.1.2 Samisk næringsråd
Det overordnede målet for Samisk næringsråd
er: Sterke og levende samfunn med stabil bosetting og allsidig nærings-
og samfunnsliv. Hovedmål 1 er å tilrettelegge
for å etablere, bevare og utvikle naturressursbaserte næringer.
Hovedmål 2 er å utvikle et variert næringsliv
i samiske lokalsamfunn. Hovedmål 3 er å sette
Sametinget i stand til å løse sine samepolitiske
og forvaltningsmessige oppgaver. Alle disse definerte hovedmålene
er nærmere konkretisert gjennom ulike tiltak på de
ulike sektorene som fremkommer i rådets virksomhetsplan for
2000. Næringsmessig fordelingen av støtte fra Samisk
utviklingsfond i 2000, sammenlignet med de to foregående år
fremgår av følgende tabell
Tabell 1.4
| 1998 | 1999 | 2000 |
---|
Jordbruk | 3 307 000 | 13,6 pst. | 3 336 000 | 15,0 pst. | 2 134 500 | 11,5 pst. |
Fiske | 4 840 800 | 19,9 pst. | 3 655 374 | 16,5 pst. | 3 421 000 | 18,5 pst. |
Industri/bygg & anlegg | 1 406 000 | 5,8 pst. | 4 630 000 | 20,9 pst. | 3 327 000 | 18,0 pst. |
Varehandel/duodji | 2 771 500 | 11,4 pst. | 2 086 000 | 9,4 pst. | 2 336 000 | 12,6 pst. |
Turisme | 1 578 000 | 6,5 pst. | 1 866 000 | 8,4 pst. | 1 253 000 | 6,8 pst. |
Eiendom/forr.drift | 478 000 | 1,9 pst. | 1 597 000 | 7,2 pst. | 2 474 500 | 13,4 pst. |
Off./priv./sos.
tjenesteyting (kultur) | 7 859 000 | 32,2 pst. | 5 007 100 | 22,6 pst. | 3 551 000 | 19,2 pst. |
Regionale og lokale
tiltak | 2 120 445 | 8,7 pst. | 0 | 0 pst. | 0 | 0 pst. |
| 24 360 745 | 100,0 pst. | 22 177 474 | 100,0 pst. | 18 527 000 | 100,0 pst. |
Under
Off./priv./sos.
tjenesteyting (kultur)
inngår i hovedsak støtte
til kommunale og interkommunale tiltaksprosjekter, herunder støttefond
for mottaksstasjoner, ulike tiltak i regi av Omstillingsprogrammet
i Indre-Finnmark, etablereropplæring, Interreg-saker, kultur-
og kommunale tiltak. Totalt er det behandlet 18 søknader
om etablererstipend hvorav 6 ble innvilget.
Tabell 1.5 Tabellen nedenfor gir en oversikt over tilsagn om støtte
gitt til kvinner i 2000:
Næringsvirksomhet | Kvinner | Menn | Bedrifter |
---|
| 1999 | 2000 | 1999 | 2000 | 1999 | 2000 |
---|
Jordbruk | 701 000 | 370 250 | 2 113 000 | 1 189 250 | 522 000 | 575 000 |
Fiske | 392 000 | 785 000 | 2 297 374 | 2 091 000 | 966 000 | 545 000 |
Industri/bygg & anlegg | 209 000 | 0 | 750 000 | 417 000 | 3 671 000 | 2 910 000 |
Varehandel/duodji | 520 000 | 777 500 | 231 000 | 411 500 | 1 335 000 | 1 177 000 |
Turisme | 150 000 | 795 000 | 535 000 | 249 500 | 1 181 000 | 924 000 |
Eiendom/forretningsdrift | 46 000 | 582 000 | 121 000 | 327 000 | 1 430 000 | 1 565 500 |
Off./priv./sos.tjenesteyting
(kultur) | 225 000 | 392 000 | 343 000 | 170 000 | 4 439 100 | 2 989 000 |
2000 | 38pst. | 2 986 250 | 62pst. | 4 855 250 | | 10 685 500 |
1999 | 2 243 000 | 26pst. | 6 390 374 | 74pst. | 13 544 100 | |
Det er vanskelig å gi en eksakt tallmessig oversikt
over støtte til kvinner. Tilsagnene omfatter kvinnelige
tilsagnsmottakere alene, og sammen med menn. Det er videre gitt
støtte til bedrifter og organisasjoner der kvinnearbeidsplasser
står sentralt. Spesielt gjelder dette tildelingen over kap. 530,
post 70.5 til duodji. Ideelt sett burde kvinneandelen vært
høyere, men tatt i betraktning at Samisk utviklingsfond
i vesentlig grad gir støtte til primærnæringene,
der hvor menn i all hovedsak står som søkere,
så må kvinneandelen betegnes som tilfredsstillende.
Samisk jordbruksplan viser at andelen kvinnelige gårdbrukere
varierer mellom 15 og 35 pst. i 5 utvalgte samiske kommuner. Innenfor
primærnæringene opererer hushold som felles driftsenheter
der både menn og kvinner inngår.
Den geografiske fordelingen av fondets støtte i 2000,
sammenlignet med de to foregående år fremgår
av følgende tabell:
Tabell 1.6
Fylke | Kommune | 1998 | pst. | 1999 | pst. | 2000 | pst. |
---|
Finnmark | Karasjok | 2 028 100 | 8,3 | 2 994 000 | 13,5 | 2 484 000 | 13,4 |
| Kautokeino | 1 894 000 | 7,8 | 2 542 374 | 11,5 | 2 218 000 | 12 |
| Porsanger | 1 962 000 | 8,0 | 1 242 000 | 5,6 | 1 725 000 | 9,3 |
| Gamvik | 88 000 | 0,4 | 236 000 | 1,1 | 46 000 | 0,2 |
| Kvalsund | 996 000 | 4,1 | 390 000 | 1,8 | 397 000 | 2,1 |
| Lebesby | 988 000 | 4,1 | 309 000 | 1,4 | 55 000 | 0,3 |
| Måsøy | 422 000 | 1,7 | 43 000 | 0,2 | 43 000 | 0,2 |
| Nesseby | 2 769 000 | 11,4 | 816 000 | 3,7 | 1 504 000 | 8,1 |
| Tana | 2 352 000 | 9,7 | 2 828 000 | 12,8 | 1 134 500 | 6,1 |
| Alta | 1 192 000 | 4,9 | 2 191 000 | 9,9 | 1 146 000 | 6,2 |
| Utenfor (1) | 1 452 000 | 5,9 | 787 000 | 3,5 | 835 000 | 5,1 |
Troms | Gratangen | 75 000 | 0,3 | 120 000 | 0,5 | 0 | 0 |
| Kvænangen | 1 221 000 | 5,0 | 2 557 000 | 11,5 | 1 599 000 | 8,6 |
| Kåfjord | 1 840 200 | 7,5 | 1 561 000 | 7,0 | 1 138 000 | 6,2 |
| Lavangen | 88 000 | 0,4 | 8 000 | 0,0 | 109 000 | 0,6 |
| Skånland | 136 000 | 0,5 | 348 000 | 1,6 | 313 000 | 1,7 |
| Storfjord | 369 000 | 1,5 | 1 350 000 | 6,1 | 1 308 000 | 7,1 |
| Senja | 150 000 | 0,6 | 250 000 | 1,1 | 600 000 | 3,3 |
| Tromsø (Ullsfjorden) | 832 000 | 3,4 | 259 000 | 1,2 | 190 000 | 1 |
| Utenfor | 848 000 | 3,5 | 204 000 | 0,9 | 10 000 | 0,1 |
Nordland | Evenes | 263 000 | 1,1 | 158 000 | 0,7 | 0 | 0 |
| Tysfjord | 1 156 000 | 4,7 | 626 000 | 2,8 | 395 000 | 2,1 |
| Utenfor | 225 000 | 0,9 | 0 | 0,0 | 37 000 | 0,2 |
Sørsameområdet | (unntatt Nordland fylke) | 85 000 | 0,4 | 358 000 | 1,6 | 987 500 | 5,3 |
Utenfor virkeomr./
interkomm. Tiltak | | 929 445 | 3,8 | 0 | 0,0 | 153 000 | 0,8 |
Sum tilsagn | | 24 360 745 | 100,0 | 22 177 474 | 100,0 | 18 527 000 | 100,0 |
Beløpet er i hovedsak innvilget til prosjekter som gjennomføres
innenfor vårt geografiske virkeområde og er derfor
rettet mot næringsutøvere innenfor virkeområdet
.
1.3.1.3 Samisk kulturminneråd
Samisk kulturminneråd ble oppnevnt av Sametingsrådet
22.- 23. mars 1994 og trådte i kraft 15. juli
1994 i medhold av Sametingspresidentens forordning nr. 01/94
av 5. juli 1994.
Samisk kulturminneråd har ansvar for fordeling og utbetaling
av de årlige tilskuddsmidlene til samiske kulturminneprosjekter.
Tilskudd gis til tiltak som skal ivareta de overordnede kulturminnefaglige
hensynene i arbeidet med de samiske kulturminnene og kulturmiljøene,
samt samisk bygningsvern. På Riksantikvarens budsjett for
2000 var det satt av kr 1 000 000 til
samisk kulturminnevern. I tillegg ble det overført kr 14 000
fra tilskuddsmidler fra 1999. For 2000 utgjorde dermed tilskuddsrammen
kr 1 014 000. Samisk kulturminneråd mottok
39 søknader for 2000. Total søknadssum var på kr
1 880 765. Samisk kulturminnetråd fordelte
tilskudd til følgende tiltak 2000:
Tabell 1.7
Finnmark: | 287 000 |
Troms | 489 000 |
Nordland | 119 000 |
Sørsamisk | 119 000 |
Sum | 1 014 000 |
For detaljert oversikt henvises det til Samisk kulturminneråds årsmelding.
1.3.1.4 Samisk kulturråd
Samisk kulturråd er et underliggende råd i
Sametingssystemet: Forvaltningsoppgavene som er tillagt Samisk kulturråd
er å utføre Sametingets politikk med de virkemidlene
som er tildelt gjennom det årlige budsjettet. I tillegg
til å forestå forvaltningsoppgaver på vegne
av Sametinget, er Samisk kulturråd også et fagpolitisk
organ for Sametinget, og kan komme med fagpolitiske uttalelser som berører
samisk kulturpolitikk. Samisk kulturråd har i 2000 forvaltet
tilskuddsordningene: Samisk kulturfond, støtte til samisk
forlagsdrift, driftsstøtte til samiske kulturhus, driftsstøtte
til samiske kulturorganisasjoner og samiske barns oppvekstvilkår.
Samisk kulturråds aktivitet for 2000 har vært preget
av å oppfylle krav og forventninger overfor publikum og
andre organer, samt å regulere sin virksomhet innenfor
de økonomiske rammene som Sametinget setter.
Innenfor tillskuddsordningen Samiske barns oppvekstvilkår
er det i 2000 særlig satset på utgivelser av samiskspråklige
barne- og ungdomsblad. Mangelen på tilbud som ivaretar
interessene til denne målgruppen og viktigheten av å bygge
opp samiskspråklige lesevaner er begrunnelsen for denne
satsingen. I denne sammenheng registrerer rådet spesielt
mangelen på samiskspråklig litteratur for ungdom,
spesielt litteratur skrevet av ungdom for ungdom. Rådet
ser det som viktig å sette fokus på dette, og
i den forbindelse vil det bli opprettet en stipendordning. Rådet
har igangsatt, slik det fremkommer i virksomhetsplanen 2000, arbeidet
med etablering av stipend for å fremme og stimulere til
utvikling av litteratur for barn og ungdom. Kulturrådet
vil prioritere utgivelser av barne-og ungdomslitteratur sett i forhold
til forlagenes prioriteringer.
Kulturrådet vil be Sametinget om å videreføre prøveprosjektet «Dåjmalasj
máná» også i år 2001.
Samisk kulturråd fungerer som styre for Samisk kulturfond
og forestår tildeling av midler på grunnlag av
vedtatte retningslinjer for de ulike tilskuddsordningene. I Sametingets
budsjett for 2000 ble det over kap. 540, post 52.1 «Samisk
kulturfond» bevilget kr 9 475 000, inkl.
kr 2 500 000 til samiske barns oppvekstvilkår.
Fondets virkeområde er hele landet. I virksomhetsplanen
for 2000 ble det avsatt kr 6 975 000 til tiltaksområdene.
Det registreres en liten nedgang i antallet søknader. Den
totale søknadssummen til fondet i 2000 var på om
lag kr 14,3 mill., en nedgang på omlag kr 3 mill. sett
i forhold til tallene for 1999.
Tabell 1.8 Fordelingen av støtte fra Samisk kulturfond i 2000,
samt for foregående år (beløpene er i
1000 kr)
Saksområde/år | 1999 | 2000 |
---|
Litteratur | 2600 | 2100,0 |
Billedkunst/duodje | 1200 | 595,5 |
Musikk | 1441 | 1105,1 |
Samiske frie teaterformål | 424 | 480,0 |
Andre tiltak | 2431 | 2690,5 |
Sum | 8107 | 6 971,1 |
Tabellen viser et underforbruk på kr 3 900,-
sett i forhold til avsetning på kr 6 975 000,-.
1.3.1.5 Helse og sosial
Prosjektmidlene skal bidra til utvikling av et likeverdig tilbud
av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen. Midlene
på kr 3 804 010 er fordelt på følgende
satsingsområder for 2000 slik;
Tabell 1.9 Geografisk ble midlene fordelt slik:
Satsingsområder 2000
(satsingsområdene kan gå over i hverandre) | Tildelt beløp | Antall søkere tildelt
midler |
---|
Utrednings- og prosjektarbeid
med sikte på tilpasning av helse- og sosialtjenester til
samisk virkelighet | kr 1 114 010 | 7 |
Prosjektarbeid og metodeutvikling
for tiltak – som har basis i samisk kultur – som
direkte går ut på å forbedre helse- og
sosialsituasjonen til det samiske folk | kr 540 000 | 5 |
Metodeutvikling og tilretteleggelse
av tiltak for ulike behov innenfor den ordinære helse-
og sosialtjeneste i samiske områder | kr 800 000 | 5 |
Opplæring
av helse- og sosialpersonell i samisk språk og kulturforståelse | kr 1 350 000 | 9 |
Utbygging av tolketjeneste | 0 | 0 |
Tabell 1.10
Område | Antall søkere | Tildelt |
---|
Sørsamisk område | 3 | kr 560 000 |
Nordland | 4 | kr 510 000 |
Troms | 9 | kr 1 384 010 |
Finnmark | 10 | kr 1 350 000 |
I alt | 26 | kr 3 804 010 |
1.3.2 Administrativt nivå
Sentraladministrasjon flyttet inn i den nye Sametingsbygningen
i slutten av august 2000. H.M. Kongen foresto den offisielle innvielsen
av nybygget torsdag 2. november. Sametinget hadde åpent
hus med ulike arrangementer de to påfølgende dagene. Oppslutningen
om alle arrangementene var meget god.
Sametinget har pr. desember 2000 89,8 årsverk. Figuren
nedenfor viser antall ansatte fordelt på avdelinger og
kjønnfordelingen i de ulike avdelingene.
GDO: Girjerádjo- ja diehtojuohkinossodat/Bibliotek-
og informasjonsavdelingen
SKMR: Sámi kulturmuittorái/Samisk
kulturminneråd
SKR: Sámi kulturrái/Samisk kulturråd
SNR: Sámi ealahusrái/Samisk næringssråd
PHO: Plána- ja hálddahusossodat/Plan-
og administrasjonsavdeling
SEO: Servodatossodat /Samfunnsavdelingen
OAO: Oahppahusossodat/Opplæringsavdelingen
SGR: Sámi giellarái /Samisk språkråd
SGL: Sámi Giellalávdegoddi/Samisk
språknemd
Sametingets administrasjon sørger for at Sametingets
råds- og plenumprotokoller finnes på samisk og
norsk. Saker til plenumsmøtene sendes ut på samisk
og norsk. Sametingets utredninger, årsmeldinger, planer
osv. foreligger både på samisk og norsk. Brev
til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk
skrives som regel på begge språk. Henvendelser
på samisk besvares på samisk. I følge
Sameloven har representantene i plenumsmøtene rett til å snakke
samisk eller norsk etter eget ønske. Derfor blir plenumsmøtene
tolket fra/til samisk/norsk.
Det er en stor utfordring å utvikle bruken av samisk
i forbindelse med saksbehandling, møter og i andre sammenheng.
Utgangspunktet må være å stimulere og
styrke kunnskaper i samisk i hele Sametingets organisasjon. Dette
er viktig fordi andre offentlige organer gjerne bruker Sametinget som
forbilde i bruken av samisk.
1.3.2.1 Bibliotek- og informasjonsavdelingen
Siden opprettelsen av Bibliotek- og informasjonsavdelingen 1. august
2000, har svært mye av avdelingens resurser gått
med til oppgaver knyttet til flytting og etablering i nybygget,
og til planlegging og gjennomføring av den offisielle innvielsen. Avdelingens
oppgaver og ansvarsområde er:
å legge forholdene til rette
for og koordinere den informasjonsfaglige virksomheten i Sametinget
å arbeide for aktiv og korrekt informasjon til media
og søke å legge premissene for medienes oppmerksomhet
i forhold til Sametinget
å forestå oppgaver som tilligger Samisk
spesialbibliotek og være et forvaltningsbibliotek for Sametinget
å tilrettelegge plenumsmøtene
å utføre fellestjenester som oversetting,
kopiering, innkjøp av maskiner inventar og utstyr
å gi arkiv- og informasjonstjenester til administrasjonen
og eksterne brukere
å gi veiledning om arkivtjenester i det øvrige
sametingssystemet
å sørge for vedlikehold og drift av Sametingsbygningen
å forestå saksbehandlingen til møtelederskapet, å yte
sekretærbistand til kontrollkomiteen, og innenfor sitt
saksfelt forestå saksbehandlingen til Sametingsrådet
og sørge for nødvendig oppfølging av
sakene.
Bibliotek- og informasjonsavdelingen har høsten 2000
samarbeidet med Statens informasjonstjeneste for å få i
gang et prosjekt om samemanntallet og deltakelse i sametingsvalget.
Prosjektet skal gå over et år og skal ha en egen
styringsgruppe og referansegruppe. Målet med prosjektet
er å få bedre kunnskap om samemanntallet og derigjennom
et bedre grunnlag for å vurdere hvilke tiltak det er som
påvirker innskrivingen i samemanntallet.
Avdelingen har vært med å utarbeidet et nettbasert
informasjonssystem som baseres på en intranett og internettløsning.
Målsettingen med det nye informasjonssystemet er å gi
ansatte og publikum mulighet til på en enkel måte å få dekket
sine informasjons- og kommunikasjonsbehov. Løsningen er fullt
tilrettelagt for å støtte samisk og norsk, og
har en lav brukerterskel som skal sikre at brukeren raskt finner
fram til ønsket informasjon. Systemet skal etter planen
settes i drift i januar 2001. Målet er at intranett og
Internett innen to år skal være en av Sametingets
viktigste informasjons- og kommunikasjonskanaler til interne og
eksterne brukere.
Avdelingen har arbeidet med et designprogram som skal gi Sametinget
som organisasjonen en helhetlig visuell profil med felles logo.
Programmet skal bidra til at Sametinget tydelig fremstår
som et representativt og folkevalgt organ for samer i Norge, og
understreke tingets rolle som en forvalter av samiske fellesverdier.
Det er utarbeidet en designmanual med Sametingets hovedlogo, maler for
kontormateriell, og oppsett for saksdokumenter, publikasjoner og
annonser. Dette skal tas i bruk i januar 2001.
Etter at hovedadministrasjonen flyttet inn i den nye Sametingsbygningen,
har det vært stor interesse for å se på bygningen
og få informasjon om Sametinget. Avdelingen har faste daglige
omvisninger, og tar på forespørsel også i
mot grupper utover de faste tidene. Ca. 5000 mennesker
har vært innom Sametinget etter innflyttingen i nybygget.
Som et ledd i utarbeidelsen av overordnede mål og prinsipper
for samisk mediepolitikk, har avdelingen arrangert et medieseminar.
Seminaret belyste aktuelle spørsmål angående
pressestøtten til samiske aviser, kvinne- og mannsperspektivet
i samisk medier, og førsteamanuensis Eli Skogerbøs
rapport om samiske medier. Seminaret ble avsluttet med en debatt
om samisk mediepolitikk og samiske aviser.
Bibliotek- og informasjonsavdelingen arbeider med å lage
en serviceerklæring for Sametinget. Erklæringen,
som skal være ferdig i begynnelsen av 2001, skal på en
oversiktlig og forståelig måte gi brukerne opplysninger
om hva de kan forvente seg av tjenester og service i møte
med Sametingets administrasjon og forvaltning.
Fordi det ikke er plass til utvidelser i den gamle arkivnøkkelen,
måtte Sametinget sette i gang arbeidet med å utarbeide
en ny nøkkel da Samisk spesialbibliotek og tidligere Samisk
utdanningsråd, nå Sametingets opplæringsavdeling,
ble lagt under Sametinget. Det er nå utarbeidet en ny arkivnøkkel
for hele sametingssystemet. Denne nøkkelen skal settes
i verk 2. januar 2001.
Da administrasjonen flyttet inn i nytt bygg, gikk man over til
et nytt arkivsystem. Prioritert oppgave er nå å få bortsettingsarkivet
og fjernarkivet i orden. Her finnes alt av saker som Sametinget
har behandlet siden opprettelsen, og materialet ligger nå nedpakket
i esker. Fordi arkivpersonalet i tillegg til det daglige arkivarbeidet
også skal betjene sentralbordet og gi veiledning til saksbehandlere, ledere
og underliggende råd, vil dette arbeidet måtte
gjøres over noe tid.
På grunn av at Sametinget ønsker å forbedre tjenesten
til bl.a. brukerne av våre internettilbud, har det vært
nødvendig å oppgradere datasystemet. En konsekvens
av oppgraderingen har imidlertid vært at det etter innflyttingen
i nybygget ikke har vært mulig å kjøre
ut offentlig journal og andre rapporter frà journalen.
Sámi sierrabibliotehkka / Samisk
spesialbibliotek
, SSB, har vært egen statsinstitusjon siden
1983, og en nasjonal kulturinstitusjon siden 1996. 1. januar
2000 ble SSB en del av Sametingets administrasjon. Fram til slutten
av august 2000 delte SSB lokaler med Karasjok bibliotek i bygget til
Samisk videregående skole
SSBs hovedoppgave er anskaffelse, oppbevaring, tilrettelegging
og formidling av bøker og annet materiale på samisk,
og om samiske forhold uansett språk. Biblioteket er nå også tillagt
oppgaven som forvaltningsbibliotek for Sametinget. Målsettingen
er at SSB også skal være et kompetansesenter for
samisk litteratur og samisk bibliotek- og informasjonstjeneste.
Samisk spesialbibliotek har de samme åpningstidene som
Sametinget i Karasjok; kl. 08.00–15.45 vintertid
og 08.00–15.00 sommertid.
Databasen til SSB ble skilt fra folkebiblioteket i slutten av
1999, og SSB investerte i nytt utstyr for å klare overgangen
til år 2000. Delingen av databasen medførte en
rekke problemer, og arbeidet med å rette opp dette er ennå ikke
avsluttet. Etter at SSB flyttet inn i den nye Sametingsbygningen,
har det oppstått problemer med samiske bokstaver i datasystemet
til biblioteket. Dette har ført til at man ikke har kunnet
registrere materiale på rett måte og man har heller
ikke kunnet skrive ut purringer og lister til lånere. Det
har også ført til dårligere service til
publikum fordi publikum ikke kan søke i basen til biblioteket.
SSB vurderer nå å kjøpe inn et nytt biblioteksystem
som kan kommunisere med databasen på huset. Inntil det
nye systemet er på plass, skal det installeres en midlertidige
løsning.
1.3.2.2 Plan- og administrasjonsavdelingen
Plan- og administrasjonsavdelingen har ansvar for å utarbeide
og tilrettelegge en god personalpolitikk, etablere og utvikle tekniske
gode og rasjonelle IT-løsninger for Sametinget, samt koordinere og
ivareta likestilling, økonomi- og planarbeidet i Sametinget.
I tillegg har avdelingen saksbehandling til politisk nivå og
tilrettelegger ulike fellestiltak etter behov.
Handlingsplan for likestilling med fokus på samiske
kvinners stilling, med innsatsområder, mål og
tiltak 1999–2001 og Sametingsplanen for perioden 1998–2001,
danner grunnlaget for arbeidet med likestilling. Handlingsplanen
er delt inn i fem deler. Første del omhandler bakgrunnen
for planen, planprosessen og forholdet til andre planer. Del to
gir en kortfattet fremstilling av likestilling som et tverrsektorielt
politikkområdet, Samisk kvinneprosjekt og en beskrivelse
av samarbeid med aktører utenfor Sametinget. Del tre omtaler hovedmål
og utfordringer, mens del fire beskriver innsatsområder,
mål og tiltak for likestillingsarbeidet i Sametinget for
perioden 1999 – 2001. Siste del omtaler økonomiske
og administrative konsekvenser.
Sametinget har slått fast at miljø- og kvinneperspektivet
er sentral i utformingen av fremtidig politikk. Det er viktig at
likestilling blir en integrert del av helhetsperspektivet for Sametinget,
og at det ikke skapes en ny sektor. Sametingets politikk for integrering
av kjønnsperspektiv og likestilling i virksomheten koordineres
av Plan- og administrasjonsavdelingen, der det er avsatt stillingsressurs for
dette. Fra om med 2001 blir budsjett et viktig styringsdokument,
og Sametinget har i sak 41/00 Budsjett 2001 fulgt opp arbeidet
med integrering.
Samtidig med innflyttingen i det nye Sametingsbygget, skiftet
administrasjonen i Karasjok ut det meste av datamaskinparken og
programvare. Dette var nødvendig for å holde tritt
med utviklingen. Det utrangerte utstyret ble gitt til Karasjok barneskole,
som hadde stort behov for datautstyr. Alle avdelingskontorene utenfor
Karasjok er knyttet opp i et felles nettverk. Dette er en stor utfordring
teknisk sett. Vi vil i løpet av neste år jobbe
for å øke kapasiteten på linjene til
avdelingskontorene. Ved å ansette 1 ny IT-konsulent, har
Sametinget fått økt kapasiteten innenfor IT. Dette
gir større muligheter for utvikling og tilpasning av løsninger som
er skreddersydd Sametingets behov. Administrasjonen er dessuten
mindre sårbar kompetansemessig, ettersom det er flere personer
som har IT som arbeidsfelt.
Siden høsten 1999 har Sametinget arbeidet for å etablere
et skikkelig tilbud på Internett samt et funksjonelt intranett
for de ansatte. Forprosjektet ble avsluttet i desember 1999. I august
2000 ble det undertegnet kontrakt med TietoEnator om levering av
en slik løsning. Løsningen er pr. desember 2000
under innføring og endelig lansering vil finne sted i januar/februar
2001. Med denne løsningen vil Sametinget kunne nå ut
til et mye større publikum enn tidligere. Internett har
et enormt nedslagsfelt og Sametingets nye tilbud på Internett
vil være et viktig redskap for å nå ut
til ungdom. Det planlegges videre å overføre plenumsmøtene
via Internett. Intranettet vil være et viktig verktøy
for å knytte de geografisk spredte avdelingskontorene nærmere
sammen. I oktober 2000 undertegnet Sametinget kontrakt med IT Kontorsystemer
AS om levering av bredbåndstjenester. Dette medfører
at kapasiteten på Internett-tilknytningen økes betraktelig.
I og med at de nordsamiske tegnene ikke er standard i datamaskiner,
er det utviklet spesialløsninger for at programmene skal
kunne håndtere dette. Samiskløsningen kostet tidligere
kr 5 000 pr. lisens. Sametinget kjøpte i 1998
rettighetene til slik programvare og har siden gitt dem gratis til
publikum. Det har vært stor etterspørsel etter
programmene. I og med at spesialløsningene ikke fungerer tilfredstillende,
var det nødvendig å jobbe for at samiske tegn
ble standard i programmene. Tidligere i år undertegnet
Sametinget kontrakt med Microsoft om støtte for nordsamiske
tegn i deres nyeste operativsystem, Windows 2000. Dette er et stort
steg i riktig retning for integrering av samisk språk i
dataprogramvare. Behovet for spesialprogramvare vil fremdeles være
tilstede, da mange maskiner ikke kan kjøre Windows 2000.
Da samisk er et offisielt språk i Norge, ser Sametinget
det som en klar oppgave for de norske myndighetene å sørge
for at all programvare som selges i Norge har støtte for
samiske tegn.
1.3.2.3 Samfunnsavdelingen
Samfunnsavdelingens fremste oppgave er å behandle saker
innen fagfelt som rettigheter og selvbestemmelse, nordiske saker,
sametingsvalget, helse og sosial samt samferdsel. Avdelingne koordinerer
politisk ledelses møtevirksomhet og har saksbehandling
når det gjelder fordeling av tilskudd til samisk helse-
og sosialformål og klagesaker fra tilskuddsstyret til Sametingsrådet.
Arbeidet i år 2000 kommer for øvrig frem under
kap. 2 i årsmeldingen.
1.3.2.4 Opplæringsavdelingen
Avdelingen har ansvaret for utvikling av samiske læremidler
i henhold til læreplanene for grunnskolen og videregående
opplæring og veiledninger for voksenopplæring.
Avdelingen har også ansvaret for godkjenning av samiske
læremidler som er påbegynt før 1. august
2000. I tillegg blir det utviklet læremidler til bruk på barnehagenivå.
Sametinget har som intensjon at forlagene skal produsere lærebøker.
Sametinget gjennomførte 128 læremiddelprosjekter
i år 2000. Forlagene hadde ansvaret for 3/4 av
prosjektene, mens Sametinget hadde ansvaret for 1/4 av
prosjektene. År 2000 er 45 læremidler blitt ferdigstilte.
Det er blitt produsert både elevbøker, veiledninger,
temabøker og spesialpedagogisk læremidler på nord-,
sør- og lulesamisk for bruk i grunnskolen, barnehagen og
videregående opplæring.
Opplæringsavdeling er godkjent som AV-sentral og tar
opptak av alle samiske tv-programmer, slik at samiske skoler og
barnehager kan låne programmene og bruke disse i undervisningen.
Sametinget samarbeider med NRK Undervisningsredaksjonen og med Norsk
filminstitutt med versjonering av undervisningsfilmer til samisk.
I den forbindelse er det i løpet av året utarbeidet
20 undervisningsprogrammer og en animasjonsfilm på nordsamisk,
en på sørsamisk og to på lulesamisk.
Det er bevilget midler til et elektronisk læremiddel, «Sámegiella
C-giellan» som er tilgjengelig på nettet. I tillegg
er det igangsatt oversetting av tre nye pedagogiske dataprogrammer
til nordsamisk.
Begynneropplæringsprosjekt har som hovedmål
er å finne frem til de lesemetodene og den lesemetodikk
som passer best for elever som har samisk som førstespråk
og får sin grunnleggende leseopplæring på samisk.
Prosjektet skal få disse metodene systematisert og anvendt
i undervisningen. Dette skal skje gjennom blant annet å utnytte den
kompetansen, de kvalifikasjonene og den erfaringen som de samisktalende
lærerne i dag besitter. I forbindelse med begynneropplæringsprosjektet
er det også satt i gang et kompetansehevingsprogram rettet
mot skoleledere og personell i PP-tjeneste.
På oppdrag fra KUF holder Sametinget på å oversette/tilpasse
kartleggingsmateriell i lesing til nordsamisk. Arbeidet gjøres
i samarbeid med Senter for leseforsking og en prosjektleder. Det
blir utgitt kartleggingshefter for 2., 3., 5., 7. og 9. klasse.
Stortinget har vedtatt at kartlegging for 2. og 7. klasse er obligatorisk
fra høsten 2000.
Opplæringsavdelingen har startet arbeidet med å utarbeide
en plan for spesialpedagogisk kompetanseheving i samiske områder.
Siden starten av prosjektet er det innhentet informasjon fra rektorer
og lærere i grunnskolen, fra barnehagene og i PP-tjenesten
i det samiske området. Utgangspunktet for informasjonsinnsamlingen
har både vært L97/L97S overordnede mål
om tilpasset undervisning for barn med spesialpedagogiske behov
og opplæringslovens rett til spesialundervisning.
Tidligere Samisk utdanningsråd ble av Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet bedt om å organisere en evaluering
av samisk videregående opplæring under Reform’94.
Det er utarbeidet to evalueringsrapporter: Samisk videregående
opplæring under Reform’94 av NIBR 2000: 8 og Samisk videregående
opplæring – rettigheter og innhold av Nordisk
Samisk Institutt, 2000. Det er laget en oppsummering av evalueringsrapportene.
Denne er utgitt som egen rapport. I evalueringen kommer det bl.a.
frem at samisk videregående opplæring har en utvidet
målsetting i forhold til øvrige videregående
opplæringsinstitusjoner. Samisk videregående opplæring
skal i tillegg til å realisere de nasjonale målene
og tiltakene under Reform’94, også medvirke til å vedlikeholde,
utvikle og styrke samisk språk, kultur og identitet.
Opplæringsavdelingen har sammen med Statens utdanningskontor
i Finnmark vært på tilsynsbesøk i to
kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.
Hensikten med tilsynsbesøkene er bl.a. å følge
med hvordan kommunene gir opplæring i hht. L97S.
Sametinget har i samarbeid med Statens utdanningskontor i Oslo
og Akershus – Eksamenssekretariatet utviklet eksamenssett
i samisk for grunnskolen og videregående opplæring.
Sametingsrådet har i sak R 29/00 vedtatt at
et ekstraordinært tilskudd på kr 200 000
fra Barne- og familiedepartementet skal brukes til læremidler
og veiledning for samiske barnehager. Videre har det vært
behov for å løfte motivasjonen blant foreldre og
barnehageansatte når det gjelder styrking og utvikling
av samisk språk i barnehagen. I Musken i Tysfjord er det
blitt holdt seminar med fokus på samisk språk.
Nesseby kommune er tildelt midler, men seminaret er utsatt til 2001.
I samarbeid med fylkesmennene i Troms og Finnmark er det arrangert
en samisk barnehagekonferanse med faglig innhold og erfaringsutveksling
for samisk barnehagepersonell fra hele landet.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har satt i gang
en evaluering av tilskuddet til opplæring i og på samisk.
Evalueringen konsentrerer seg om de kommunene som gir opplæring
etter Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen
(L97S). Statens utdanningskontor i Finnmark leder evalueringsarbeidet.
Det er opprettet en referansegruppe bestående av Sametinget og
representanter for de samiske kommunene og Statens utdanningskontorer
i Troms og Nordland.
Sametinget har i samarbeid med Statens utdanningskontor i Finnmark
arrangert en konferanse der temaet var samisk språks stilling
i skolen og lokalsamfunnet. Målgruppen for denne konferansen
var lærere og annet pedagogisk personale både
i grunnskolen og videregående opplæring, samt
politikere og etatsledere i kommunene. På konferansen ble
det bl.a. fokusert på det samiske språkets stilling
i dagens skole sett i forhold til tidlig på 1980-tallet.
Man fikk også innblikk i hvilke utfordringer ulike kommuner
og Sametinget står ovenfor mht. utvikling av samisk språk.
1.4 Administrative og økonomiske utfordringer
Sametingets arbeidsområde har siden etableringen i 1989 økt
i omfang, noe som også har vært tingets målsetting.
Disse oppgavene krever ressurser Sametinget pr. dags dato ikke råder
over. Dette skaper problemer i forhold til oppfylling av de målsettingene
Sametinget har for sitt arbeid og i forhold til de forventningene
Sametinget møter fra det samiske samfunnet. For å kunne
ivareta sine oppgaver i forhold til arbeidet med å styrke
situasjonen for det samiske folk, er det nødvendig at tinget
blir tilført større økonomiske ressurser.
Integrering av kjønn- og likestillingsperspektiv krever
en endringsvillig organisasjon. Det treårige kvinneprosjektet
på nittitallet og Sametinget egen handlingsplan for likestilling
vedtatt i 1999, har åpnet for oppmerksomhet rundt problemstillingen og
vilje til å finne gode løsninger for hvordan kjønn- og
likestillingsperspektivet kan integreres. Sametinget må søke å utvikle
organisasjonen basert på eksisterende egenskaper i organisasjonen
som initiativ, tillit, trivsel og trygghet. Dette er egenskaper som
er viktige for individuell og organisatorisk læring. Det
er behov for en spesiell oppmerksomhet i forhold til dette etter
hvert som organisasjonen vokser, og spesielt fra år 2001
når den nye organisasjonsmodellen i verksettes.
1.4.1 Nedleggelse av underliggende råd
Omorganisering av virksomheten med overgang fra underliggende
råd til avdelinger, stiller Sametinget overfor to hovedutfordringer.
Det ene er samordning og koordinering mellom de ulike sektoravdelingene
og det andre er samhandling mellom det politiske og administrative
nivået. Disse to utfordringene vil gjensidig påvirke
hverandre. En god samordning på administrativt nivå er
en forutsetning for at dette nivået evner å motta
og følge opp politiske signaler og vedtak. Likeledes er
en strukturell arbeidsform administrativt viktig for at det politiske
nivået får gode og relevante faglige innspill
fra administrasjonen. En ryddig samhandling mellom politisk og administrativt
nivå vil påvirke administrasjonens muligheter
til å utføre gode, koordinerte og effektive tjenester.
1.4.1.1 Samisk språkråd
Sametinget har i sak 23/00 vedtatt å legge
ned Samisk språkråd fra 31.12.2000. Det er i samme sak
vedtatt å opprette et språkstyre med fem medlemmer.
Administrasjonen blir en samisk språkavdeling.
Samisk språkråd kan ikke se med hvilken myndighet
Sametinget kan nedlegge språkrådet som er hjemlet
i Samelovens § 3–12.
I den nye organisasjonen er Sametingets direktør administrasjonens øverste
ansvarlig. Denne rollen styrkes i den nye organisasjonen. Språkavdelingen
får et nærmere samarbeid med Sametingets direktør
og andre ledere i Sametingets avdelinger da det i den nye organisasjonen
skal avholdes jevnlige ledermøter hele året.
Språkavdelingens saksbehandling endres i forhold til
språkrådet. Språkavdelingen skal saksbehandle
både til Sametingsrådet, tilskuddsstyret og språkstyret.
De ansatte får nye utfordringer, blant annet politiske
saksbehandlinger, språkfaglige tiltak og språkavdelingens
administrative oppgaver.
1.4.1.2 Samisk kulturminneråd
Fra 1. januar 2001 har Sametinget ny organisasjonsstruktur,
noe som innebærer at tidligere Samisk kulturminneråds
administrasjon vil få det formelle ansvaret med administrativ
oppfølging av generelle samiske miljø og arealinteresser.
I tillegg kommer oppfølginga av samiske museer.
Viktige utfordringer i 2001 i arbeidet med samiske museer, vil
være at Sametinget overtar forvaltningsansvaret for samiske
museer i Norge, følger opp St.meld nr. 22 (1999–2000)
Kjelder til kunnskap og oppleving – for en samlet forvaltning og
styrking av samiske museer. Samiske museer må ha en rimelig
del av bevilgningsøkninger av museer generelt, slik Regjeringen
har planer for, jf. St.meld nr. 22 (1999–2000)
og forbereder prosesser med de samiske museene og berørte
kommuner for samordning av samiske museer i museumssiidaer. Videre
vil Sametinget arbeide for at de samiske museene kan samhandle også fram
til Sametinget har overtatt forvaltningsansvaret for de samiske
museene og får etablert Østsamisk museum som samisk
nasjonalt tusenårssted.
Samisk kulturminneråd avsluttet i 1998 et forprosjekt
for en verne- og forvaltningsplan for samiske
bygninger.
Prosjektet ble fullfinansiert sommeren 1999 og kom i gang i 2000.
Prosjektet vil fortsette i 2001. Samtidig har Samisk kulturminneråd
forventninger om å få på plass en egen
bygningsvernkonsulent. Det vil være en viktig utfordring å innarbeide
bygningsinteresser i arealforvaltning og gi god informasjon og veiledning
i bygningsvernarbeidet.
Samisk kulturminneråd har siden 1997 deltatt aktivt
i det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet. Dette arbeidet
vil i 2001 gå over i en formidlingsfase. Samisk kulturminneråd
ser det som en utfordring at Sametinget følger opp dette
arbeidet med tiltak særlig rettet mot østsamene.
Samisk kulturminneråd ser det også som viktig å videreutvikle samarbeidet
for det samiske kulturminnevernet i Sverige og Finland.
1.4.1.3 Samisk næringsråd
Samisk næringsråd blir i sin nåværende
form, med de forvaltningsoppgaver og det ansvarsområdet som
er knyttet til virksomheten, lagt ned med virkning fra 31.12.00.
Det skal etableres en avdelingsstruktur for Sametingets administrasjon.
En ønsker med dette å gjøre Sametinget
i bedre stand til å være en klarere politikkutvikler
og politisk premissleverandør. Videre sikter en mot en
mer effektiv utnyttelse og koordinering av de administrative ressursene
som forhåpentlig kan ivareta brukerinteressene bedre gjennom
større faglig forutsigbarhet i forvaltningsoppgavene. Det
nylig oppnevnte tilskuddstyret skal ha til oppgave å forvalte
fond og øvrige tilskuddsmidler som overføres fra
Sametinget.
Denne nye strukturen, hvor Sametinget skal fremstå som
en mer korporativ enhet, vil selvsagt medføre en langt
sterkere samordnet og koordinert virksomhet for ettertiden. Planverk,
budsjett og virkemiddelbruk må derfor knyttes sterkt sammen
og fungere slik at politisk vedtatte målsettinger lar seg
realisere. For arbeidet med nærings- og sysselsettingsspørsmål
blir det viktig å få avsatt tilfredsstillende
budsjettrammer og utformet en konsis støttepraksis som
klart definerer hvordan virkemiddelbruken skal anvendes overfor ønsket utvikling
av næringslivet.
For alle støtteordninger som Samisk næringsråd
forvalter skal det utarbeides klare målformuleringer, resultatkrav,
måleindikatorer, rapporteringer mv. som det nye økonomireglementet
og de funksjonelle krav setter. Utfordringen er å jobbe videre
med å utforme måter å måle virkemiddelbruken
på, slik at man får en forståelse av
hvordan virkemidlene treffer i forhold til målformuleringene.
Det gjenstår ennå et godt stykke arbeid for å utvikle
gode resultat- og virkningsindikatorer for tilfredsstillende kunne
måle nytteverdien av virkemiddelbruken.
Den interne strukturen avdelingene imellom, blir også spesielt
viktig. Det gjelder å finne frem til kjøreregler
og avklaring av ansvarsfordelingen mht. saksoppgaver. Når
Samisk næringsråd og Samisk kulturråd
slås sammen til en felles avdeling for kultur og næringssaker,
blir det nødvendig å avklare rollefunksjonen internt.
Selv om de to særskilte rådene legges ned, vil
de administrative enhetene opprettholdes med sin geografiske lokalisering
slik tilfellet er i dag. Mye taler for at også forvaltnings-
og ansvarsområdet til de to administrative enhetene følger
den oppgavefordeling en har i dag. Inntil videre bør en
gå inn for en faglig sektoravgrensning, og ikke en ren
regional eller geografisk fundert rollefordeling av forvaltningsoppgavene.
Det blir et viktig internt arbeid å tømre ut regler
for saksbehandling, samt at en evner å avklare støttepraksis
mellom kulturspesifikke og næringsmessige saker. For en
felles avdeling blir det viktig å prioritere virkemidler
og det fagpolitiske arbeidet som både har kultur- og næringsutvikling
som satsingsområde, men hvor en skaper en tilfredsstillende
balanse for prioritering mellom sektorene.
1.4.1.4 Samisk kulturråd
Jf. kap. 4.1.3. Samisk næringsråd
1.4.2 Omorganisering av Sametingets administrasjon fom. januar 2001
I forbindelse med den nye organiseringen står Sametinget
overfor en del utfordringer for å kunne yte
tjenester
til
Sametingsrådet, tilskuddstyret, språkstyret, plenum,
møtelederskapet, kontrollkomiteen, valgkomiteen, valgnemnda,
gruppene og ikke minst til publikum.
Sametingets organisasjonskart etter omorganiseringen:
Sametingets administrasjon vil møte store utfordringer
hva gjelder koordinering mellom de ulike avdelingenes politikkutforming
slik at sammenhengen mellom de ulike strategiene og ulike politiske
vedtak ivaretas. Dessuten må kommunikasjon mellom avdelingene
fungere optimalt. Store geografiske avstander skal ikke være
begrunnelse for kommunikasjonssvikt. Å utvikle lik bedriftskultur
i samtlige avdelinger er et av de sentrale
utfordringene administrasjonen står overfor i det kommende året.
Sametinget vil på bakgrunn av omorganiseringen omgjøre
stillinger og lønnsplassering med virkning fra 1. januar
2001 i hht. hovedavtalens § 13. Personalpolitikken
i den nye organiseringen vil møte en rekke utfordringer,
herunder ny personalplan, helse, miljø og sikkerhet, o.a.
Det er for 2001 bevilget kr 106,9 mill. til Sametinget over post
50. I bevilgningen er informasjonsarbeid og kampanje i tilknytning
til sametingsvalget inkludert.
Alle syv avdelinger vil gis en økonomisk ramme for sin
virksomhet. Hver avdeling vil få et spesielt ansvar som
fagpolitisk sekretariat for Sametingsrådet. Språkavdelingen
vil i tillegg få et nært samarbeid med Språkstyret.
Kultur- og næringsavdelingen vil likeledes i tillegg ha
nær tilknytning til tilskuddstyret. Videre har samtlige
avdelinger egen økonomi- og personalforvaltning, derav
månedlig rapport over forbruk og integrering av likestilling. Enkelte
avdelinger vil også befatte seg med retningslinjer for
tilskuddsordninger.
Det har vært en del spørsmål om direktebevilgningene.
Utfordringer ligger i utformingen av disposisjonsnotatet og behov
for endringer i retningslinjer. I 2001 vil en rekke institusjoner
og organisasjoner få sine tilskudd som direktebevilgning
fra Sametingets plenum. Det vil likevel bli slik at den enkelte
fagavdeling selv må informere om og ekspedere disse bevilgningene
i form av formelt disposisjonsbrev til de det gjelder. Samtidig
må avdelingene påse at retningslinjene blir oppdatert
i forhold til Sametingets vedtak. Det må likevel understrekes
at de nye avdelingene i 2001 fortsatt vil forvalte de tilskuddsordningene
de hadde innenfor sitt sektorområde i 2000.
Sametingets direktør vil inneha det øverste administrative
ansvaret overfor Sametingsrådet og styrene og er innstillende
myndighet på vegne av fagavdelingene overfor disse organene.
Innenfor sine saksfelt vil den enkelte avdeling få ansvar
for politikkutforming og koordinering, saksbehandling og oppfølging,
veiledning internt og eksternt, samt informasjon.
1.4.2.1 Samfunnsavdelingen
Samfunnsavdelingen skal forestå saksbehandling overfor
Sametingsrådet i saker som berører eget fagfelt.
I tillegg skal avdelingen ha et samordningsansvar overfor de andre
avdelingene innen det juridiske området, og forestå innkalling
og møteplanlegging for Sametingsrådet. Avdelingen
har ansvaret for klagebehandling av tilskuddssaker tilhørende
andre avdelinger. Videre skal avdelingen arbeide med samarbeidsspørsmål,
derav samisk samarbeid i Samisk parlamentarisk råd og nordisk
samarbeid i forhold til Nordisk råd, nordisk samekonvensjon,
fellesmøter mellom presidenter og ministere, samt internasjonalt
arbeid i forhold til FN, ILO, WHO, Artisk råd, Barentssamarbeidet
og bistand. Andre oppgaver for samfunnsavdelingen er helse- og sosialspørsmål,
samferdsel, administrere invitasjoner og Sametingets valgarbeid.
Den økonomiske rammen for Samfunnsavdelingens virksomhet
for 2001 vil være kr 2 496 000 over post
01 Driftsutgifter.
1.4.2.2 Bibliotek- og informasjonsavdelingen
Bibliotek- og informasjonsavdelingen skal ved siden av å forvalte
samisk spesialbibliotek og fungere som samordnende informasjonsavdeling
for hele Sametinget, også fungere som politisk sekretariat
for Sametingsrådet i saker som berører eget fagfelt.
Samisk spesialbibliotek ble overført til Sametinget
i år 2000. Det har en unik funksjon ved at den betegnes
som Samisk spesialbibliotek utad og fungerer som forvaltningsbibliotek
i sametingssystemet. Sametingets mål er å utvikle
SSB i retning av å være et ressurssenter for andre
bibliotek, og at SSB er en pådriver i utviklingen av samisk
bibliotektjeneste forøvrig. SSB skal bli en sentral aktør
i Sametingets informasjonsarbeid, med utvidet opplysnings- og veiledningsansvar
overfor eksterne brukere og som et forvaltningsbibliotek overfor interne
brukere.
En høyt prioritert oppgave i året som kommer er å få på plass
et datasystem for biblioteket som fullt ut støtter samiske
tegn. Sametinget har som mål at bibliotekbasen også skal
inn på tingets internettsider.
Informasjon om Sametinget er ikke et mål i seg selv,
men et virkemiddel for å nå Sametingets mål. En
vellykket informasjons- og kommunikasjonsstrategi krever derfor
mer enn anskaffelse av ny teknologi. Det avgjørende for å lykkes
i dette arbeidet, ligger i det å klare å tilpasse
hele organisasjonen, med alle avdelingene også utenfor
Karasjok, til de arbeidsmetodene som Sametingets nye informasjonssystem,
intranett og internett, åpner for. Dette vil kreve en bevisst
og langsiktig innsats av hele organisasjonen. Utgangspunktet må være
at alle ansatte og alle politikerne er informasjonsmedarbeidere,
og det betyr økt fokus på det informasjons- og
veiledningsansvaret man har i forhold til sin rolle i systemet all
erfaring viser at god intern kommunikasjon er en forutsetning for
god kommunikasjon til brukerne. Det er en stor fremtidig utfordring å bygge
opp en aktiv og målrettet informasjonstjeneste for Sametinget.
Produksjon og vedlikehold av informasjon på Internett
er en viktig og arbeidskrevende oppgave. Informasjonen skal være
brukerorientert og målrettet, men elektronisk formidling
av informasjon er bare en av mange informasjonskanaler Sametinget
skal benytte. Etterspørselen etter informasjon er svært
stor, både fra publikum, myndigheter og andre samarbeidsparter,
og har økt betydelig høsten 2000. Sametingsbygningen
har trolig i stor grad bidratt til økt fokus på samiske
spørsmål.
Det store omfanget av besøkende har gjort det nødvendig
med daglige omvisninger. Sommeren 2001 forventes det at Sametingsbygningen
vil bli et mål for turister på reise til eller
gjennom Karasjok. I år 2000 var det omkring 30 000
registrerte turister i Karasjok. En viktig utfordring er å finne
en balanse mellom de ressursene som brukes på besøkende
i bygningen og de ressursene som brukes på det øvrige
informasjonsarbeidet.
Sametinget har i dag svært lite informasjonsmateriell
om egen virksomhet og samiske spørsmål generelt.
Det er nødvendig å utvikle og produsere informasjonsmateriell
som tematisk dekker det som etterspørres av publikum. Spesielt
er det ønskelig å utarbeide et pedagogisk tilbud
til skoleverket. Dette er omfattende og ressurskrevende arbeid.
Utvikling av en helhetlig informasjons- og kommunikasjonsplan
for Sametinget er nødvendig, og arbeidet bør være
sluttført innen utgangen av 2001. Det vil også bli
utviklet en plan for å øke deltakelse i valgmanntall
og valg.
Avdelingen vil så snart de personellmessige ressursene
tillater det, gå i gang med å lage en arkivplan
med en samlet oversikt over arkivdanning og bevaring, og en oversikt
over planer og utredninger. Foruten selve produksjonen av arkivalier,
vil planen omhandle ordningen av arkivet, oppbevaringen i aktuelt
arkiv, bortsettingsarkiv og fjernarkiv, arkivbegrensning, kassasjon
og avlevert arkiv. Det er nå 11 år siden Sametinget
ble opprettet, og arbeidet med avlevering av arkivmateriale fra
underliggende råd og distriktskontorer vil også begynne
snart.
Den økonomiske rammen for Bibliotek- og informasjonsavdelingens
virksomhet for 2001 vil være kr 8 545 000
over post 01 Driftsutgifter.
1.4.2.3 Plan- og administrasjonsavdelingen
Plan- og administrasjonsavdelingen skal ivareta Sametingets administrative
fellesfunksjoner innenfor områdene Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT), personal- og økonomiforvaltning, herunder arbeidet
med budsjett og regnskap, likestilling og plan- og meldingsarbeid.
I tillegg skal avdelingen forvalte tilskudd til politiske grupper
og organisasjoner definert under post 55. Avdelingen skal også fungere
som politisk sekretariat for Sametingsrådet i saker som
berører eget fagfelt.
Den økonomiske rammen for Plan- og administrasjonsavdelingens
virksomhet for 2001 vil være kr 5 328 000
over post 01 Driftsutgifter og kr 5 762 000 over
post 55 Andre tilskudd, totalt kr 11 090 000.
1.4.2.4 Miljø- og kulturvernavdelingen
Miljø- og kulturvernavdelingen skal ved siden av å forvalte
kulturminner etter kulturminneloven også fungere som politisk
sekretariat for Sametingsrådet i saker som berører
eget fagfelt.
Den økonomiske rammen for Miljø- og kulturvernavdelingens
virksomhet for 2001 vil være kr 6 372 000
over post 01 Driftsutgifter og kr 1 970 000 over
post 54 Miljø- og kulturvern, totalt kr 8 342 000.
1.4.2.5 Opplæringsavdelingen
Opplæringsavdelingen skal i tillegg til det som er skissert
i kap. 3.2.4., fungere som politisk sekretariat for Sametingsrådet
i saker som berører opplæringsspørsmål.
Den økonomiske rammen for Opplæringsavdelingens
virksomhet for 2001 vil være kr 12 200 000 over
post 01 Driftsutgifter, kr 1 800 000 over post 21
Spesielle driftsutgifter og kr 22 964 000 over post
56 Opplæring og læremidler, totalt kr 36 964000.
1.4.2.6 Språkavdelingen
Språkavdelingen skal bl.a. samordne etablering og drift
av Sametingets nye språkstyre. I tillegg skal avdelingen
fungere som politisk sekretariat for Sametingsrådet i saker
som berører språkspørsmål.
Den økonomiske rammen for Språkavdelingens
virksomhet for 2001 vil være kr 4.050.000,- over post 01
Driftsutgifter og kr 19.856.000,- over post 53 Språk, totalt
kr 23.906.000,-.
1.4.2.7 Kultur- og næringsavdelingen
Kultur- og næringsavdelingen skal samordne etablering
og drift av Sametingets tilskuddstyre, innkalle til møter
og se til at sakene blir oversendt og protokollert på en
samlet måte. Avdelingen vil ikke ha ansvar for enkeltsaksbehandling
innenfor virkemiddelordninger som ikke uttrykkelig er definert til
avdelingen enten gjennom budsjettvedtak eller disposisjonsnotat.
Kultur- og næringsavdelingen skal også fungere
som politisk sekretariat for Sametingsrådet i saker som
berører kultur- og næringsspørsmål.
Den økonomiske rammen for Kultur- og næringsavdelingens
virksomhet for 2001 vil være kr 5.928.000,- over
post 01 Driftsutgifter, kr 22.210.000,- over post 51 Næringsutvikling, kr 17.245.000,-
over post 52 Kultur og kr 1.300.000,- over post 57 Internasjonalt
samarbeid, totalt kr 46.683,-.
1.4.3 Sluttord
Den nye organiseringen med avdelingsvise økonomiske
rammer er spennende. Det stiller bl.a. strengere krav til budsjettenking
og økonomiske rapporteringer for den enkelte fagavdeling.
Likeledes vil mål, strategi og tiltak i forbindelse med
virkemiddelsbruken medføre utfordringer for avdelingene.
Det er knyttet relativt stor usikkerhet til driften av det nye
sametingsbygget. På denne bakgrunn er det lagt inn høyde
for dette i driftsbudsjettet og det gjenstår å se
om dette holder.
En stor utfordring er om reorganiseringen
makter å klargjøre de formelle administrative
ansvarslinjene. Den administrative rollen er tosidig, nemlig å ivareta
politiske sekretariatsfunksjoner og utøve forvaltningsfunksjoner.
Når Sametinget for ettertiden skal fungere mer enhetlig
og samordnet, krever det oppmerksomhet for betydningen av en tett
samhandling mellom det politiske og administrative nivået. Dette
fordrer jevnlige møter mellom politisk og administrativ
ledelse hvor det utveksles informasjon, gis signaler om aktuelle
saker, problemstillinger og strategier.