Samepolitikken

19.1 Utbredelsen av samisk språk

Samisk tilhører den finsk-ugriske språkgruppen. Det snakkes samisk i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det finnes ti forskjellige samiske dialekter eller språk, og språkgrensene går på tvers av riksgrensene. En undersøkelse gjort av Samisk nærings- og utredningssenter i 2000 for Samisk språkråd, anslår samiske språkbrukere i Norge til ca. 25 000. Omtrent halvparten av disse både snakker, leser og skriver samisk, mens det for de øvrige først og fremst er et talespråk.

Nordsamisk er mest utbredt av de samiske språkene i Norge. Nordsamisk snakkes hovedsaklig i Finnmark og Troms fylker, og i kommunene Tjeldsund og Evenes i Nordland.

Det lulesamiske språkområdet i Norge ligger i Nordland fylke og strekker seg fra Saltenfjorden i sør til Ballangen kommune i nord. Tysfjord er den kommunen som har flest lulesamisktalende innbyggere. Det kan anslås at det er omtrent 2000 lulesamisktalende personer på norsk side av grensen, og at rundt 600 av disse bruker språket aktivt.

Det sørsamiske språkområdet i Norge strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Det er vanskelig å gi et eksakt tall på hvor mange sørsamisktalende som bor i Norge. De siste tallene er fra 1984 (NOU 1984:18 Samane si rettsstilling) hvor det ble anslått at det finnes i overkant av 2000 sørsamer i Norge og Sverige, og at disse fordeler seg omtrent likt på begge sider av grensen. Det er også vanskelig å gi eksakte tall på hvor mange som snakker sørsamisk daglig, men et forsiktig anslag er at under halvparten av sørsamene behersker språket.

Figur 20.1 Elgå oppvekstsenter i Engerdal, Hedmark.

Kilde: Engerdal kommune.

Ifølge Samisk språknemnd er det svært få personer i Norge som har østsamisk som morsmål. De fleste østsamene bor i Finland og Russland, hvor språket fremdeles er i bruk.

Se for øvrig kap. 2 Mangfold i det samiske samfunnet.

19.2 Organiseringen av arbeidet for samisk språk

Kultur- og kirkedepartementet har det faglige ansvaret for samelovens språkkapittel. Da språkbestemmelsene ble innført ble det også opprettet et Samisk språkråd. Språkrådet ble oppnevnt av Sametinget og hadde en egen administrasjon. I forbindelse med en omorganisering i Sametinget ble Samisk språkråd lagt ned i 2001. Samisk språkråds administrasjon ble en del av Sametingets administrasjon, jf. kap. 7.1. Nedleggelsen av Samisk språkråd krevde endring av sameloven, jf. Ot.prp. nr. 114 (2001 – 2002) og Innst.O. nr. 13 (2002 – 2003).

I hht. sameloven § 3 – 12 skal Sametinget arbeide for vern og videre utvikling av samiske språk i Norge. Sametinget skal hvert fjerde år utarbeide en rapport om situasjonen for samisk språk i Norge. Sametinget utarbeidet en slik rapport sist i 2004.

Sametingets språkstyre er et fagorgan oppnevnt av sametingsrådet. Når det gjelder språkfaglige spørsmål, er det Samisk språknemnd, som er sammensatt av representanter fra Finland, Sverige, Russland og Norge, som ivaretar dette arbeidet, jf. kap. 19.6 Terminologiutvikling og kap. 19.7.5 Samisk språknemnd.

Sametinget forvalter en del tilskuddsmidler til språktiltak, bl.a. tospråklighetsmidler til kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, jf. kap. 19.7.

Sametinget har en svært sentral rolle i arbeidet med samisk språk. Norske myndigheter kan imidlertid ikke delegere fra seg ansvaret for samisk språk til Sametinget. Det vil alltid være et statlig ansvar å sørge for at samisk språk vernes og videreutvikles. Sametinget har begrenset med virkemidler og ressurser og kan ikke alene være ansvarlig for at det legges til rette for utviklingen av samisk språk, for eksempel innen IKT. Den videre utviklingen av samisk språk er avhengig av innsats fra mange aktører.

Offentlige virksomheter har et ansvar for å ta hensyn til brukere av samiske språk, jf. kap. 19.4.1 Samelovens språkregler og kap. 5.2 Samisk språk i offentlig sektor. Opplæringssektoren er avgjørende for utviklingen av samisk språk. Kunnskapsdepartementet har derfor en sentral rolle i arbeidet for samisk språk, jf. kap. 11 og 12. Samisk språk er også et svært viktig element i helse- og sosialsektoren, jf. kap. 8.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har først og fremst samordningsansvaret for regjeringens samepolitikk. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har imidlertid igangsatt en rekke tiltak for samisk språk, i hovedsak knyttet til IKT (jf. kap. 19.5), og etablerte i 2002 en egen tilskuddspost for samisk språk og informasjon. Midlene er blant annet brukt til IKT-tiltak og terminologiprosjekter.

19.3 Internasjonale forpliktelser

Flere internasjonale konvensjoner om minoriteter og urfolk verner om samisk språk og kultur.

ILO-konvensjon nr. 169 sier bl.a. i artikkel 28 at «Det skal treffes tiltak for å bevare og fremme utvikling og bruk av de opprinnelige språk for vedkommende folk». Også FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter gir føringer for Norges arbeid for samisk språk. Disse konvensjonene omtales i kapittel 1.3.

Ansvaret for Den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk av 5. november 1992 er lagt til Kultur- og kirkedepartementet. Konvensjonen gjelder i tillegg til samisk for de nasjonale minoritetsspråkene kvensk/finsk, romani og romanes.

19.3.1 Den europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk

Den europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk (European Charter for regional or minority languages) ble vedtatt i 1992 av Europarådet med det formål å verne minoritetsspråk, slik at europeisk kultur bevares som en forent og mangfoldig kultur. Pakten forplikter nasjonalstatene til å gjennomføre konkrete tiltak for å bevare regional- og minoritetsspråk, slik at de blir synlige både i politikken, i lovgivningen og i praksis.

Norge ratifiserte pakten 10. november 1993, men den trådte først i kraft 1. mars 1998. Del II i pakten fastsetter en rekke viktige formål og prinsipper når det gjelder statenes plikt til å sikre vern av minoritetsspråkene. Del III i Minoritetsspråkpakten inneholder mer omfattende og detaljerte regler som legger konkrete plikter på myndighetene på ulike felt, bl.a. innen områder som utdanning, rettsvesen og den offentlige forvaltningen. For Norge er del III i pakten ved ratifikasjonen bare gitt virkning for nordsamisk.

Norge har påtatt seg forpliktelser med hensyn til samisk språk i utdanningssystemet (artikkel 8), rettssystemet (artikkel 9), offentlig forvaltning (artikkel 10), massemedia (artikkel 11), kulturlivet (artikkel 12), økonomiske og sosiale forhold (artikkel 13), og med hensyn til språksituasjonen over landegrensene (artikkel 14). I sistnevnte artikkel – om språkets kår over landegrensene – har Norge akseptert en forpliktelse til å legge forholdene til rette for og fremme samarbeid på tvers av landegrensene til fordel for samisk språk, spesielt mellom regionale og lokale myndigheter i de tre nordiske land.

Det følger av artikkel 15 i Minoritetsspråkpakten at partene periodevis skal legge fram en rapport om den politikken som føres i samsvar med del II i pakten, og om de tiltak som er gjort for å gjennomføre paragrafene i del III, som partene har akseptert ved ratifikasjonen. Rapportene skal legges fram med tre års mellomrom. Norge la fram sin første rapport i 1999, og i 2002 ble Norges andre rapport lagt fram. Kultur- og kirkedepartementet koordinerer arbeidet med rapporten som inneholder bidrag fra berørte departementer om tiltak for samisk og andre minoritetsspråk på deres ansvarsområder.

19.3.2 Oppfølgingen av Norges tredje rapport til Europarådet

Norge la frem sin tredje rapport i mars 2005. Her ble det gjort rede for det arbeidet som gjøres innenfor flere sektorer for å beskytte og utvikle samisk språk, bl.a. opprettelsen av Indre Finnmark tingrett (jf. kap. 5.3.2), innlemmelsen av Tysfjord kommune i forvaltningsområdet for samisk språk, og Elgå-prosjektet (kap. 11.3).

Ekspertkomiteen roser i sin rapport norske myndigheter for arbeidet som gjøres for å fortsette gjennomføringen av pakten i Norge og viser til at Norge har tatt ministerkomiteens anbefalinger i forbindelse med Norges første og andre rapport til følge. Ekspertkomiteen mener man kan se en markert forbedring i oppfyllelsesnivå.

Ekspertkomiteen fastslår at innlemmelsen av Tysfjord kommune i forvaltningsområdet er et riktig steg i retning av å bevare og utvikle det lulesamiske språket. Språket er imidlertid i en utsatt posisjon. Ekspertkomiteen ser behov for umiddelbare tiltak for å bevare språket, særlig på områder som utdanning, rekruttering av lærere og utvikling av egnet læremateriell.

Ekspertkomiteen uttrykker også bekymring over at det sørsamiske språket er i en spesiell sårbar posisjon. Det er derfor behov for strakstiltak som skal sikre at sørsamisk blir et levende språk i Norge, særlig innen utdanning. Ekspertkomiteen oppfordrer til økt samarbeid mellom norske og svenske myndigheter om dette.

Det går frem av Ekspertkomiteens rapport at det er gjort store fremskritt i arbeidet med å beskytte og utvikle nordsamisk, særlig ved etableringen av Indre Finnmark tingrett. Norge oppfyller artikler som forplikter myndighetene innen områder som utdanning, media og kulturelle aktiviteter. Det gjenstår imidlertid enkelt områder hvor det må arbeides videre. Dette gjelder særlig samiskspråklige ansatte og mangel på kvalifiserte tolker innen helsesektoren. Dessuten er det fortsatt ikke mulig å skrive samiske navn korrekt i nasjonale registre, for eksempel folkeregisteret.

På Ministerkomiteens møte 16. mai 2007 ble Ekspertkomiteens rapport behandlet og Europarådsresolusjon om Norges etterlevelse av Minoritetsspråkpakten vedtatt. Vedtaket ga konkrete anbefalinger på følgende punkter:

• Norge må styrke sin innsats i forhold til å tilby læremateriell og opplæring av lærere i lule- og sørsamisk (jf. kap. 11).

• Norge må sikre at sosial- og helseinstitusjoner innenfor det samiske forvaltningsområdet tilbyr tjenester på samisk (jf. kap. 8).

• Norge må sikre at folkeregisteret og andre offentlige registre og institusjoner støtter bruk av samisk tegnsett (jf. kap. 19.5.1).

Regjeringens oppfølging av anbefalingene fra Europarådets ekspertkomité framkommer av sektorkapitlene.

Norges fjerde rapport ferdigstilles i løpet av juni 2008.

19.4 Nasjonal lovgivning

Grunnloven § 110 a etablerer en plikt for statlige styresmakter til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan «sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfunnsliv». Dette dannet blant annet bakgrunnen for at sameloven fikk et nytt kapittel 3 om språk i 1990. Reglene trådte i kraft 1. januar 1992 og har således vært virksom i 16 år.

For øvrig er samisk språk omtalt i flere bestemmelser. Mest sentral er opplæringslovens kapittel 6 som gir samiske barn rett til opplæring i og på samisk (jf. kap. 11). I lov om barnehager er kommunens ansvar for å tilrettelegge tilbud for samiske barn presisert (jf. kap. 10). Domstolloven viser til samelovens bestemmelser når det gjelder bruk av samisk språk.

Fra en helserettslig synsvinkel (jf. kap. 8) gjelder kravet om forståelig informasjon uavhengig av språkreglenes begrensninger. Tjenestetilbud på samisk språk er ønskelig også ut fra behovet for korrekt og nødvendig utredning og behandling.

NRK er gjennom sine vedtekter pålagt å legge særlig vekt på sin rolle som utvikler og formidler av norsk og samisk kunst og kultur. Det er også et konkret programkrav i vedtektene at NRKs samlede riksdekkende programtilbud både i radio og fjernsyn i det minste skal inneholde daglige sendinger for den samiske befolkning og jevnlige programmer for barn og unge på samisk. Kultur- og kirkedepartementet la i november 2007 fram en stortingsmelding om innføring av en NRK-plakat som på overordnet plan uttrykker de forventninger og krav fellesskapet har til NRK (St.meld. nr. 6 (2007 – 2008)). Her er det foreslått at et av momentene i NRK-plakaten skal være at NRK skal bidra til å styrke norsk og samisk språk, identitet og kultur, jf. kap. 18.3. Stortingsmeldingen om NRK-plakaten ble behandlet i Stortinget 14. mars 2008, jf. Innst.S. nr. 169 (2007 – 2008).

19.4.1 Samelovens språkregler

Samelovens § 1 – 5 slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk, og at de skal være likestilte etter bestemmelsene i samelovens kapittel 3.

Enkelte bestemmelser i sameloven er begrenset til forvaltningsområdet for samisk språk, mens andre ikke har slike geografiske begrensinger. Enkelte bestemmelser retter seg særlig mot kommunene, mens andre gjelder også statlige og regionale myndigheter. Også statlige og regionale offentlige organer er forpliktet, for eksempel er det utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet, og lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samisk.

Samelovens språkregler gir borgerne språklige rettigheter i møte med ulike offentlige organ. Det gjelder oversettelse av regler, kunngjøringer og skjema til samisk, rett til svar på samisk, utvidet bruk av samisk i rettsvesenet, utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren, individuelle kirkelige tjenester, rett til utdanningspermisjon og rett til opplæring i samisk.

Dersom et offentlig organ ikke følger reglene i samelovens språkkapittel kan den som saken direkte gjelder, klage til det organ som er nærmest overordnet det organ klagen angår, jf. sameloven § 3 – 11. Fylkesmannen er klageinstans når klagen angår kommunale eller fylkeskommunale organ. Også landsomfattende samiske organisasjoner og landsomfattende offentlige organ med oppgaver av særlig betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen, har klagerett i slike saker. Det samme gjelder i saker hvor ingen enkeltperson er særskilt berørt. Kultur- og kirkedepartementet er ikke kjent med at det har vært noen klagesaker.

Avgrensningen av forvaltningsområdet er et rettslig minimum og bestemmelsene i samelovens språkkapittel et minimumskrav. Dette innebærer at alle offentlige organ oppfordres til å ta hensyn til brukere av samisk språk, også utover lovens regler. God forvaltningsskikk tilsier at skriftlige henvendelser på samisk besvares på samisk, også i tilfeller hvor man ikke etter loven har plikt til det.

Da samelovens språkregler ble vedtatt i 1990, ble det også lovfestet hvilke kommuner som inngår i forvaltningsområdet for samisk språk. I forbindelse med innlemmelsen av Tysfjord kommune i 2005, ble loven endret slik at forvaltningsområdet nå er fastsatt gjennom forskrift. Forvaltningsområdet utgjør i dag kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana i Finnmark, Kåfjord i Troms, Tysfjord i Nordland og Snåsa i Nord-Trøndelag. Med dette er både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språkområde del av forvaltningsområdet. Lavangen kommune i Troms har i februar 2008 vedtatt at kommunen skal søke om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk.

19.4.2 Evaluering av samelovens språkregler

Nordisk Samisk Institutt har i 2007 gjennomført en evaluering av samelovens språkregler på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet. Bakgrunnen for oppdraget var at Sametinget og departementet mente det var grunn til å se nærmere på hvordan samelovens kapittel 3 Samisk språk fungerer i forhold til lovens formål.

Som forutsatt i mandatet baserer evalueringen seg på tilgjengelige data, særlig Sametingets språkbruksundersøkelser fra 2000 og 2004. I tillegg er det gjort bruk av andre evalueringer og utredninger og innhentet noe supplerende materiale.

19.4.3 Stadnamnlova

Stadnamnlova skal sikre samiske stedsnavn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler og konvensjoner. Loven ble endret i 2006. En av hensiktene med lovrevisjonen var å forenkle saksbehandlingsreglene, og samtidig sikre en grundig og fornuftig saksbehandling for samiske og kvenske stedsnavn.

Lovendringen er i 2007 fulgt opp med en endring av forskriften. I forskriftsrevisjonsarbeidet har det vært tett samarbeid med Sametinget og navnekonsulenten for samiske stedsnavn for å sikre at hensynet til samiske stedsnavn blir tilstrekkelig ivaretatt. Sametingets forslag har i hovedsak blitt tatt til følge.

Både i loven og forskriften er det tatt inn endringer som innebærer at bruken av samiske navn styrkes. Blant annet blir det nå stilt krav til bruk av korrekt stavemåte og bruk av samiske tegn. I henhold til bestemmelsene i loven skal det samiske navnet nå alltid stå først på skilt i det samiske forvaltningsområdet. I forskriften er det foreslått å åpne for at kommunen kan velge at det samiske navnet skal stå først på skilt også i områder som ikke er en del av det samiske forvaltningsområdet.

Bruken av samiske navn er ytterlige styrket ved at det i lovens § 9 er bestemt at samiske stedsnavn som benyttes av folk som bor fast på stedet eller har næringsmessig tilknytning til stedet til vanlig, skal benyttes av det offentlige på skilt, kart osv. Stedsnavnet er forutsatt benyttet av eget tiltak. Det er i lovens § 10 dessuten åpnet for å klage over manglende bruk av fastsatt samisk stedsnavn. Klagenemnda kan gi Sametinget anledning til å uttale seg. Lovens § 11 gir Sametinget myndighet til å oppnevne konsulenter for samiske stedsnavn.

Figur 20.2 Trespråklig skilting

Kilde: Kurt Johnsen.

19.5 Samisk språk og IKT

Regjeringens målsetting er at all teknologisk utvikling innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i offentlig sektor skal bygge på prinsippet om universell utforming. Dette skal gi alle brukerne merverdi ved bruk av teknologien. Regjeringen har som mål å sikre at alle har mulighet og motivasjon til å tilegne seg nødvendig kompetanse for å kunne nyttiggjøre seg teknologi og nye tjenester på en best mulig måte.

I følge St.meld. nr. 17 (2006 – 2007) Eit informasjonssamfunn for alle må en vellykket politikk for digital inkludering baseres på tre hovedpilarer:

• Tilgang til nett, utstyr og innhold.

• Universelt utformede løsninger.

• Digital kompetanse.

Med bakgrunn i dette ser regjeringen behov for blant annet:

• å sikre hele landet et tilbud om tilknytning til bredbåndsnett (jf. kap. 20.6.4),

• å satse på universelt utformet teknologi,

• å styrke satsingen på digital kompetanse i befolkningen, og

• å styrke satsingen på IKT i utdanningen.

Regjeringen fremmet i april 2008 Ot.prp. nr. 44 (2007 – 2008) om ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Loven stiller også krav til IKT. Regjeringen foreslår at all ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi rettet mot allmennheten fra 1. juli 2011 skal være universelt utformet, dvs. være tilrettelagt slik at tilbudet kan brukes av flest mulig. For eksisterende IKT-løsninger foreslås en endelig frist 1. januar 2021.

I samisk sammenheng handler dette først og fremst om å kunne bruke samisk språk i all IKT-sammenheng, at samiske navn kan skrives korrekt i offentlige registre, og at det utvikles programvare som støtter samisk språk. For de fleste vil ny teknologi, som for eksempel automatisering av tjenester ved bruk av internett, gjøre hverdagen enklere. Å sikre tilgang til den nye teknologien også for samiskspråklige er av stor betydning både for deltak­elsen i samfunnet, og for utviklingen av samisk språk. Offentlig sektor har et klart ansvar for å sørge for at de ulike IKT- og nettbaserte tjenestene ikke fører til nye barrierer,

19.5.1 Bruk av samisk tegnsett – offentlige registre

Det har vært en positiv utvikling de siste årene når det gjelder samisk tegnsett og IKT. De samiske språkgruppene har i alt 15 spesielle tegn utover de ordinære tegn som eksisterer i det angloamerikanske systemet. Samisk språk er nå implementert i enkelte produsenters operativsystemer. Den europeiske telekomstandardiseringen (ETSI) har fastsatt en felles standard hvor samisk tegnsett kan gjøres tilgjengelige i mobiltelefontastaturer. Selv om standarden ble fastsatt i 2003, er det ingen mobiltelefoner i markedet i dag som støtter samtlige samiske tegn. Det gjenstår derfor fremdeles utfordringer.

Europarådsresolusjon av juni 2007 om Norges etterlevelse av Minoritetsspråkpakten anbefaler at Norge må sikre at folkeregisteret og andre offentlige registre og institusjoner støtter bruk av samisk tegnsett, jf. kap. 19.3.2. Det er regjeringens mål at alle offentlige registre skal kunne bruke samiske tegn, og at datautvekslingen mellom registrene skal fungere med samiske tegn. Samiske navn, stedsnavn, adresser osv. må kunne registreres korrekt, slik det er nedfelt i navneloven og stadnamnlova. Selv om situasjonen nå i hovedsak er tilfredsstillende når det gjelder samiske tegn i personlige datamaskiner, gjenstår det fortatt en del arbeid før de store, offentlige registrene takler alle de samiske tegnene fullt ut. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurderer nå om det skal etableres et obligatorisk krav for etater og kommuner om bruk av en felles tegnsettstandard (ISO/IEC-10646 (Unicode)) som blant annet vil sikre korrekt håndtering av diakritiske tegn, herunder samiske tegn, på offentlige nettsider og i grenseflatene til offentlige registre. Dette vil blant annet gjelde Folkeregisteret, Enhetsregisteret i Brønnøysund og Statens kartverks register over stedsnavn og adresser.

Alle statlige etater skal vurdere behovet for å ta i bruk programvare/plattformer som gjør det mulig å bruke samisk tegnsett etter hvert som eksisterende programvare skiftes ut. For å gjøre det enklere for offentlige virksomheter å ta i bruk samisk tegnsett, finansierer Arbeids- og inkluderingsdepartementet en kompetansebase og et eget nettsted for samisk tegnsett og IT – www.samit.no. Hensikten er at offentlige virksomheter skal kunne henvende seg dit for å få bistand. Det er Standard Norge som driver kompetansebasen på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

19.5.2 Samisk korrekturprogram

Sametinget har siden 2004 gjennomført et prosjekt med utvikling et samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling. Prosjektet er finansiert av Sametinget og flere departementer. En stavekontroll til brukere av nordsamisk og lulesamisk ble utarbeidet i løpet av 2007. Denne teknologien vil være et svært viktig hjelpemiddel for å ta vare på og utvikle samisk språk. Målet er at stavekontrollen skal medvirke til at personer som ellers ikke er trygge på at de behersker samisk rettskrivning, skal kunne bruke samisk skriftlig i flere sammenhenger. En del voksne samer fikk ikke opplæring i å skrive samisk da de gikk på skolen. Disse vil trolig kunne ha stor nytte av en slik stavekontroll. Stavekontrollen vil også være et verdifullt redskap i skolen og i språkopplæringssammenheng.

I 2008 – 2010 vil stavekontrollen for nordsamisk og lulesamisk foreligge i ferdig, fullstendig utgave. Det er likevel naturlig å se på de første årene som en prøveperiode. Det er behov for en prosjektorganisasjon som kan ta imot feilmeldinger og rette feil i programvaren, veilede brukere som skal implementere løsningen, og tilpasse stavekontrollen til nye versjoner av programvare som kommer ut.

Det sørsamiske språket er under sterkt press, med bare noen hundre brukere. Et viktig tiltak for å styrke sørsamisk språk vil være å gi også de sørsamiske språkbrukerne IT-redskaper som en hjelp til rettskrivingen.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Sametinget finansier et fortsettelsesprosjekt, «Divvun 2», som både skal stå for vedlikehold og prøvedrift av stavekontrollen for nordsamisk og lulesamisk, samt utvikling av en stavekontroll for sørsamisk. Prosjektet går over 3 år, og målet er at en sørsamisk stavekontroll skal foreligge innen utgangen av 2010.

19.5.3 Talesyntese

Stadig flere tjenester gjøres elektroniske og mye informasjon gjøres tilgjengelig i digital form, blant annet i biblioteker. For å kunne gi alle tilgang er det av flere pekt på behov for ytterligere innsats fra det offentlige, og mange aktører har pekt spesielt på tilgang til verktøy for talesyntese.

Tale har vist seg å være en effektiv måte å presentere informasjon på, enten den blir brukt alene, sammen med teksten, eller er synkronisert med teksten ved at markøren viser hvilket ord som blir lest. Taleprogram kan gi mennesker med lese- og skrivevansker tilgang til ulike typer tekst, fra fagbøker til aviser. Mennesker som skal lære norsk vil også kunne få god nytte av slik funksjonalitet. Sametinget har utredet om det er mulig å utvikle talesyntese for samiske språk. Talesyntesen er tenkt brukt som tilleggsverktøy i kombinasjon med ordinære korrekturprogram. Erfaring viser at bruk av talesyntese støtter både lese- og skriveprosessen. I tillegg vil talesyntese kunne bli brukt som grunnlag for å utvikle et moderne tjenestetilbud på mange felt.

19.6 Terminologiutvikling

Utvikling av samiske termer er sentralt for å kunne bevare og styrke bruken av samisk språk. Forutsetningen for at samisk kan brukes i faglige sammenhenger, er at det finnes fagterminologi og fagbegreper på samisk.

Sametinget har ansvaret for normering av samisk språk og godkjenning av samiske termer i Norge. Det er Samisk språknemnd (jf. kap. 19.7.5) som godkjenner samiske termer. I Samisk språknemnds langtidsplan for 2007 – 2009 er termarbeid en av tre hovedsatsingsområder. Språknemnda har som mål å koordinere terminologiprosjekter, også over landegrensene, slik at knappe ressurser blir brukt fornuftig. Videre er koordinering og kartlegging av ord viktig for å unngå ordforvirring. De forskjellige landene kan ha forskjellige termer til de samme begrepene.

Sametinget har opprettet ordbasen www.risten.no. Over 14 000 ord er nå registrert i databasen. Basen er søkbar på norsk og samisk. Orddatabasen inneholder samiske termer på sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. I tillegg til databasen inneholder risten.no også en grammatikkside med informasjon om sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk grammatikk. Det er Sametinget i Norge som drifter risten.no.

Boks 20.2 Oslo børs på samisk

Figur 20.3 Oslo børs på samisk.

Kilde: Oslo børs.

Å få utviklet en samisk versjon av dette informasjonsheftet er et forsøk på å utvide språket på nye fagområder. Innen økonomi har det hittil vært gjort svært lite innen terminologiutvikling på samisk. Arbeidet har vært organisert som et prosjekt under Finansmarkedsfondet, som finansierer forsk­ning og allmennopplysning innenfor finansmarkedsområdet.

Kilde: www.forskningsradet.no/finansmarkedsfondet/

Terminologiutvikling og normering er viktig for offentlige myndigheter i oversettelse av lover, forskifter og skjema etc. Det er en utfordring for offentlig forvaltning at godkjenningen av samiske termer går sakte, særlig i forbindelse med oversettelse av lover. Det er en målsetning at alle dokumenter statlige organer oversetter, skal være språkfaglig kvalitetssikret og at ny terminologi er godkjent av riktig instans. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil vurdere å hvordan en best kan kvalitetssikre bruk av samisk språk i lovoversettelser og andre offentlige dokumenter.

19.6.1 Samisk juridisk terminologi

For å ivareta rettssikkerheten for samene er det viktig å unngå misforståelser grunnet språkforskjeller. Etter sameloven § 3 – 2 første ledd skal lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen oversettes til samisk. Det er imidlertid et problem at mange juridiske termer ikke finnes på samisk. For å bøte på dette gikk Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sametinget, Finnmark fylkeskommune og Tana kommune i 2004 sammen om å finansiere prosjektet «Samisk juridisk terminologi» som hadde som mål å utvikle nordsamisk rettsterminologi. Samisk nærings- og utredningssenter (SEG) ledet prosjektet.

Å utvikle samiske termer er et vanskelig og tidkrevende arbeid. Det gjelder spesielt juridiske termer fordi disse krever en særlig stor grad av presisjon. Prosjektet «Samisk juridisk terminologi» utviklet en rekke termer på samisk blant annet innen strafferett, straffeprosess og sivilprosess. Dessuten ble innholdet av termene forklart, og det ble vist hvordan uttrykkene kan brukes i uttrykk og setninger. Termene legges på www.risten.no etter hvert som Samisk språknemnd har godkjent termene.

Tana kommunes prosjekt «Samisk lovspråk» er et toårig prosjekt. Første del av prosjektet er ferdigstilt i 2007 og det er produsert en liste inneholdende 691 samiske juridiske termer. Språkfaglig og juridisk kompetanse har vært representert i termutviklingsarbeidet. Tana kommune tar sikte på en videreføring av prosjektet i ett år til. Når prosjektet er avsluttet, vil termene søkes godkjent av Samisk språknemnd.

19.7 Sametingets virkemidler for samisk språk

Sametinget behandlet i 2004 en melding om samisk språk – Samisk er tøft (sak 24/04). Meldingen skisserer en rekke tiltak for samisk språk, bl.a. bruk av samisk i media, situasjonen for de ulike samiske språkene, samisk og IT, og opplæring i samisk på alle nivåer. I forbindelse med plenumsbehandlingen av språkundersøkelsen for 2004 (sak 09/05), påpekte Sametinget en rekke utfordringer i språkarbeidet på ulike sektorer. Sametinget vedtok også bl.a. å arbeide for at flere kommuner innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk, å etablere flere språksentre, å påvirke kommunene når det gjelder grunnopplæringen, og øke læremiddelproduksjonen – særlig for sør- og lulesamisk. Sametinget legger vekt på det grenseoverskridende samarbeidet i språkarbeidet.

Se også Sametingets årsmeldinger 2006 (punkt 6) og 2007 (punkt 7).

I samarbeidsavtalene med fylkeskommunene er språkarbeidet et sentralt punkt. Samarbeidsavtalene omtaler bl.a. samarbeidsarenaer, Sametingets tilskudd til samisk språk i fylkeskommunene, og målsetninger i språkarbeidet. I Finnmark har for eksempel partene forpliktet seg til å motivere kommunene og regionale statsetater til å prioritere samisk språk også utover minimumsbestemmelsene i samelovens språkregler. I sørsamisk område er partene enige om å arbeide fram et språkutviklingsprogram som skal sikre et helhetlig og kvalitativt språktilbud.

Sametinget fordeler i 2008 54 mill. kroner til ulike tiltak for å bevare, styrke og utvikle samisk språk (jf. sak 60/07). Midler til Sametingets språktiltak bevilges over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett, se tabell 8.

19.7.1 Samefolkets fond – språkutviklingstiltak

Sametinget fordeler i 2008 10 mill. kroner av avkastningen av Samefolkets fond. 5,8 mill. kroner vil bli fordelt etter søknad. Av dette er 2 mill. kroner avsatt til prosjekter som stimulerer til flere aktive språkbrukere og 0,8 mill. kroner til dokumentasjons- og formidlingsprosjekter innefor tradisjonell kunnskap. 3 mill. kroner skal gå til å øke antall utgivelser av samiskspråklig litteratur. 4,2 mill. kroner er i 2008 avsatt til utviklings-, utrednings- og dokumentasjonsformål, 3 mill. kroner til utvikling av språkprogram og 1,2 mill. kroner til dokumentasjon og formidling av tradisjonell kunnskap.

19.7.2 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk

Tospråklighetsmidlene er det mest sentrale virkemidlet for å oppfylle samelovens språkregler. Midlene skal bidra til å sikre et tospråklig tjenestetilbud i forvaltningsområdet for samisk språk. Sametingets plenum fastsetter fordeling av tospråklighetsmidler til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet.

Ordningen ble etablert av Kommunaldepartementet i 1985 som en tilskuddsordning til samisk tolketjeneste med en bevilgning på 0,6 mill. kroner. Bevilgningen ble gradvis økt og tilskuddet ble utvidet til også å omfatte tospråklig forvaltning. Ved innføringen av samelovens språkregler i 1992 var det satt av 16,35 mill. kroner til tilskudd til tolketjeneste og tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Ordningen ble overført til Sametinget fra 1993. Tilskuddet har økt betydelig de siste årene. Ved utvidelsen av forvaltningsområdet til også å omfatte Tysfjord i 2006, økte regjeringen bevilgningen med 5 mill. kroner. Tilsvarende økning i budsjettet har skjedd fra 2008 når Snåsa kommune nå omfattes av forvaltningsområdet for samisk språk.

Sametingets eget mål for tospråklighetstilskuddet er at det skal være mulig å bruke samisk språk på alle samfunnsnivå og -sektorer. Dette skal bl.a. oppnås gjennom dialog med kommuner og fylkeskommuner om hvordan samisk språk skal fremmes og synliggjøres. Sametinget gjennomfører faste møter med kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.

Et vilkår for utbetalingen av tilskuddet fra Sametinget er at kommunene og fylkeskommunene utarbeider en språkutviklingsplan. Kommunen skal også utarbeide en rapport med vurderinger av effekten av virkemidlene i kommunen i tillegg til å utarbeide regnskap over bruken av midlene foregående år.

19.7.3 Samiske språksentre

I 2008 er det ni samiske språksentre som får tilskudd fra Sametinget. Sentrene er spredt over et stort geografisk område og ligger i Porsanger, Kåfjord, Tysfjord, Evenes, Nesseby, Tana, Ullsfjord, Røros og Alta. Formålet med språksentrene er å fremme samisk språk og styrke bruken av samisk. Sentrene arrangerer språkkurs, gjennomfører ulike prosjekter og andre aktiviteter hvor språket er i sentrum. De samiske språksentrene er viktige språkarenaer, spesielt der samisk språk står svakt. Opprettelse av språksentrene er initiert av lokale aktører, og ideen bak opprettelsene har vært behovet for å samle ressursene og opprette språkarenaer.

I samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene (jf. kap. 7.3.1) inngår språkutviklingsarbeid som en del av avtalen. De samiske språksentrene er nødvendige og hensiktsmessige arenaer for utvikling og bevaring av samisk språk. Derfor ønsker samarbeidspartene at det etableres flere funksjonelle samiske språksentre i de ulike områdene.

19.7.4 Andre språktiltak

Sametinget gir tilskudd til språkprosjekterbåde innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. De siste årene har Sametinget hatt fokus på innsamling, utvikling og registrering av terminologi, og innsamling av samiske stedsnavn. Sametinget har også sett det som viktig å satse på alternative språkarenaer utenom skole og barnehage for barn og unge. Én strategi er å utvikle arenaer for barn og unge der samisk høres, synes og gir positive relasjoner.

Sametinget har etablert en tilskuddsordning for samiskspråklige publikasjoner (jf. kap. 14.4.2). Det utgis nå publikasjoner rettet mot barn, unge og kvinner. Sametinget tildeler også midler til det tradisjonsrike religiøse magasinet Nuorttanáste. Sametinget vil fortsatt arbeide for å styrke tilbudet, og samarbeide på nordisk nivå for å fremme samiske publikasjoner. Samiskspråklige publikasjoner er viktig for å styrke samiskspråklige lesevaner, for å stimulere til skapende skrivekunst spesielt blant samiske barn og unge, og for å synliggjøre og stimulere mangfoldet i samisk kultur og identitet.

Sametingets arbeid med samisk korrekturprogram omtales i kap. 19.5.2.

19.7.5 Samisk språknemnd

Samisk språknemnd er underlagt Samisk parlamentarisk råd og er et vedtaksorgan i felles samiske språkspørsmål. Samisk språknemnds formål er å ivareta og utvikle den kulturarv som knyttes til det samiske språket, og slik fungere som et fag- og sakkyndig organ, samordne og tilpasse oppgaver ved bruk og røkt av samisk språk, drive formidling mellom nasjonale samiske språkorganer og koordinere samisk språkarbeid. Et viktig felles mål er at samisk språk får samme status i Norge, Sverige, Finland og Russland. Samisk språknemnd samarbeider med de nordiske landenes språkråd og terminologifaglige institusjoner.

Språknemnda består av tolv medlemmer foreslått av sametingene og sameforeningene i Russland. Nemndas medlemmer oppnevnes av Samisk parlamentarisk råd. Sekretariatet, som for tiden består av to personer, er samlokalisert med Sametingets kontor i Kautokeino. Samisk språknemnd finansieres av sametingene i Finland, Sverige og Norge.

I Språknemndas langtidsplan for 2007 – 2009 fokuseres det på termarbeid, bevaring og utvikling av samisk språk og samarbeidet mellom Samisk språknemnd og sametingenes språkorganer. Se også kap. 19.6 om terminologiutvikling.

19.7.6 Navnekonsulenten for samiske stedsnavn

Arbeidet med samiske stedsnavn i Sametingets navnetjeneste omfatter først og fremst rådgivning av skrivemåten av stedsnavn. Etter hvert som samisk språk er blitt tatt mer og mer i bruk i offentlig sammenheng, har også etterspørselen økt. Alle vedtatte stedsnavn blir ført inn i databasen SSR (Sentralt stedsnavnsregister) som driftes av Statens kartverk. Se også kap. 19.4.3.

19.8 Strategier og tiltak

Norge har tatt viktige skritt de senere årene for å styrke samisk språk, noe også Europarådets ekspertkomité understreker i sine kommentarer til den tredje rapporten om Norges etterlevelse av Minoritetsspråkpakten. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å oppfylle Minoritetsspråkpakten generelt og de anbefalinger som er gitt av Ministerkomiteen spesielt.

Samisk språk er fortsatt i en utsatt stilling. Særlig er de små samiske språkene truet. Trolig er avgangen av samiske språkbærere i Norge større enn tilveksten. Et levende samisk språk er en sentral del av samisk kultur. Regjeringen vil derfor invitere Sametinget til et samarbeid om å utarbeide en handlingsplan for samisk språk. Regjeringen vil innenfor dette arbeidet legge vekt på å styrke sørsamisk og lulesamisk språk. Målet med en handlingsplan for samisk språk er å se helheten i det arbeidet som gjøres for samisk språk i dag, og i samarbeid med Sametinget vurdere hva som er de viktigste innsatspunktene for å sikre samisk som et levende og kulturbærende språk i fremtiden.

Regjeringen vil styrke sørsamisk språk gjennom å bidra til finansieringen av et korrekturprogram for sørsamisk språk, og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har satt av 1 mill. kroner til formålet i 2008. Bevilgningen på 0,5 mill. kroner over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett til Elgå oppvekstsenter i Engerdal kommune er videreført i 2008 for sikre et sørsamisk skoletilbud i området.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2008 avsatt midler til tiltak for østsamisk/skoltesamisk språk og kultur, jf. kap. 2.2.

Det arbeidet som gjøres i flere kommuner, ved skoler, utdannings- og forsk­ningsinstitusjoner og språksentre viser en positiv utvikling. Likevel viser evalueringen av samelovens språkregler at de fleste offentlige organer som omfattes av reglene, ikke oppfyller lovens krav fullt ut. Hovedårsaken synes å være mangel på kompetanse i samisk språk blant ansatte innen offentlige etater. Evalueringen av samelovens språkregler vil være et viktig grunnlag for arbeidet med en handlingsplan for samisk språk.

Regjeringen mener det er viktig å etablere tospråklige samfunn der hvor dette er mulig, og er positiv til en ytterligere utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk. Innlemmelse av en kommune i forvaltningsområdet for samisk språk er viktig for den enkeltes rett til å bruke samisk i møte med det offentlige. I tillegg synes forståelsen av samisk og norsk som likeverdige språk å ha blitt en alminnelig oppfatning og har således stor betydning for identitet og selvrespekt. Til slutt bidrar innlemmelse i forvaltningsområdet til økt kompetanse og til å styrke og utvikle samisk språk.

Det er et viktig mål for regjeringen å øke bruken av samisk i det offentlige rom. Samisk språk skal kunne benyttes på alle samfunnsarenaer. Mer av den offentlig informasjonen må utgis også på samisk. For å gjøre forvaltningen mer bevisst om bruken av samisk språk, skal departementene omtale dette i tildelingsbrevene til aktuelle statlige virksomheter.

Det er en utfordring for offentlig forvaltning at arbeidet med å godkjenne samiske termer går sakte, særlig i forbindelse med oversettelse av lover. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil vurdere hvordan en best kan kvalitetssikre bruk av samisk språk i lovoversettelser og andre offentlige dokumenter.

Det er regjeringens mål at alle offentlige registre skal kunne bruke samiske tegn, og at datautvekslingen mellom registrene skal fungere med samiske tegn. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurderer nå om det skal etableres et obligatorisk krav for etater og kommuner om bruk av en felles tegnsettstandard.