1 Sametingets årsmelding 2006
1.1 Sametinget
Sametinget er samenes folkevalgte organ i Norge og er valgt av
og blant samer. Sametinget inne i sin femte valgperiode. Kvinner
og menn er i perioden likt representert på Sametinget.
Som parlament skal Sametinget arbeide for å bevare en felles samisk
identitet og utvikle og bygge samiske samfunn.
Det samiske folket må selv gis rett og anledning til å legge
premissene og definere behovene for framtiden. Dette innebærer
at staten Norge fullt ut anerkjenner samenes grunnleggende rett
til selvbestemmelse som folk og urfolk i Norge.
Staten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk,
samer og nordmenn. Dette setter det samiske folket i en spesiell
stilling som urfolk i Norge. Våre rettigheter som samer,
folk, og urfolk med en egen kultur er bærebjelkene i vår
overordnede politikk og i våre visjoner for de samiske
samfunn.
1.1.1 Likestilling
Sametinget har i 2006 jobbet aktivt med likestilling. Sametingsrådet
la i februar 2006 fram en likestillingspolitisk redegjørelse
for Sametinget. I redegjørelsen ble det satt fokus på en
del satsingsområder innen likestilling. Dette var blant
annet områder som representasjon ved valg, behovet for forskning
og statistikk, involvering av kvinner i ressursforvaltningen, retten
til selvbestemmelse også over egen kropp, volds- og overgrepsproblematikk,
næringsutvikling og kjønn.
Sametinget har jobbet aktivt med å bedre dialogen med
de samiske organisasjonene og har avholdt møter med de
to kvinneorganisasjonene og med mannsforeningen Dievddut. Formålet
med møtene har vært å få innspill
fra organisasjonene på utfordringer innenfor likestilling
og sammen finne prosjekter som kan fremme likestilling i samiske
samfunn.
Sametinget har i 2006 inngått et samarbeid med Sámi
NissonForum om gjennomføring av en nordisk samisk likestillingskonferanse.
Konferansen skal avvikles i april 2007. I styringsgruppa er det
representanter fra Sámi
NissonForum, Sáráhkka,
Dievddut, Sametingets ungdomspolitiske utvalg og Sametinget. Sametinget har
også i denne forbindelse innledet et samarbeid med Barne-
og likestillingsdepartementet om utarbeidelse av et strategidokument
for konferansen. Dette for bedre å sikre en oppfølging
av konferansen.
Sametinget har i 2006 begynt arbeidet med å implementere
likestilling i saksbehandlingen. Det er avholdt to seminarer om
temaet.
1.2 Samarbeid
Det er en sentral oppgave for Sametinget å fremme urfolkssaker
både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom et aktivt partnerskap
og samarbeid regionalt og internasjonalt kan Sametinget være
med å bidra til at urfolksdimensjonen blir ivaretatt.
På lokalt nivå arrangerer Sametinget hvert år en
kommunekonferanse. I 2006 var temaet for konferansen med kommuner
og fylkeskommuner den varslede forvaltningsreformen. Fokus for konferansen
var de eventuelle konsekvenser reformen vil kunne få for
Sametinget, kommuner og fylkeskommuner i de samiske områdene.
Skal nye og større regioner innføres, vil det
spille en viktig samordningsrolle i forhold til kommuner, stat og næringsliv.
Dette forutsetter at både myndighet, kompetanse og virkemidler
stilles til rådighet for å løse de sektoroppgavene
som skal overføres.
1.2.1 Samarbeid på regionalt nivå
Det overordnede mål for Sametingets regionalpolitikk
er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og å sikre utviklingsmuligheter og likeverdige levevilkår
for den samiske befolkningen. For å nå dette målet
er det nødvendig at det finnes stabile og forutsigbare
rammebetingelser i de samiske områdene. Samarbeidsavtalene
med fylkeskommunen er ett redskap for å sikre mer stabile
og forutsigbare rammebetingelser. I 2006 har Sametinget arbeidet
med oppfølging av de samarbeidsavtalene Sametinget hadde
inngått før årets begynnelse. I tillegg
har arbeidet med ferdigstillelse av en samarbeidsavtale med Nordland
fylkeskommune vært sentralt. Denne avtalen ble vedtatt i
Sametinget i september 2006 og i Nordland fylkesting i oktober 2006.
Det har vært avholdt oppfølgingsmøter
på politisk nivå med alle fylkeskommunene i 2006
og det arbeides kontinuerlig med oppfølging av alle avtalene.
Samarbeidet mellom Sametinget og fylkeskommunene er i stadig utvikling
og Sametinget ser på dette samarbeidet som meget viktig.
Sametinget hadde i 2006 satt av egne midler til oppfølging
av prosjekter knyttet til samarbeidsavtalene.
Utviklingsprogram om samiske forhold i videregående
skole, er et av satsningsområdene Sametinget har gode erfaringer
med. Prosjektet «Samisk kulturkunnskap på de videregående
skolene i Troms» er et samarbeidsprosjekt mellom Sametinget
og Troms fylkeskommune. Prosjektet var finansiert over samarbeidsavtalemidlene
og ble avsluttet i februar 2006. Prosjektet har ført til
at flere videregående skoler i Troms fylke jobber kunnskapsbasert
med samiske emner. Sametinget ga i oktober 2006 midler til en videreføring
av prosjektet der også de yrkesfaglige skolene er målgruppen.
Regjeringen har i 2006 arbeidet med en stortingsmelding om oppgaver
til de nye regionene, og denne ble lagt fram i desember 2006. Sametingsrådet
har i forbindelse med forvaltingsreformen vært med i en
prosess med regjeringen om innholdet i forvaltingsreformen. Sametinget
behandlet på prinsipielt grunnlag forvaltingsreformen på plenumssamlingen
i september og i forkant ble det avholdt et miniseminar om forvaltingsreformen
for representantene. Vedtaket ble lagt til grunn ved den første
konsultasjonen med kommunalministeren i oktober.
Sametinget oppfatter det slik at det er enighet mellom partene
om at Sametingets stilling ikke skal svekkes. Dette skal sikres
gjennom lov eller endring i kongelig resolusjon slik at den myndighet
Sametinget har i dag gjennom konsultasjonsavtalen også gjelder
regionene. Det skal gjennomføres reelle konsultasjoner
når de konkrete forslag til oppgaveoverføring
foreligger. Videre skal både regionene og Sametinget ved
oppgaveoverføringer få full kompensasjon for oppgaver
de overtar. Sametinget forventer at Regjeringen i oppfølgingen
av arbeidet med forvaltningsreformen tar hensyn til de merknadene
som fremkommer overfor.
Sametinget mener at prosedyrer for konsultasjoner ikke er fulgt
i prosessen slik det står i stortingsmeldingen. Dette fordi
forutsetningene om full informasjon og prinsippet om at partene
i konsultasjonene skal bestrebe seg om å bli enige, ikke er
fulgt. Sametinget har ikke fått reelt innblikk i innholdet
i sakene og ikke fått tilbakemeldinger på de fleste
innspill som Sametinget har gitt til statsråden.
1.2.2 Det samiske samarbeidet
I og med at samene er et folk innenfor fire stater, så er
samarbeidet på tvers av statsgrensene viktig. Samisk parlamentarisk
råd (SPR) er et viktig instrument for å utvikle
samhandlingen mellom sametingene på norsk, svens og finsk
side og med samiske organisasjonene på russisk side. SPR
er et institusjonalisert samarbeid mellom sametingene i Finland,
Sverige og Norge i saker som berører samer i flere stater
eller samene som ett folk. Samene fra russisk side er permanente
deltakere. Samisk parlamentarisk råd er et viktig organ
i det nordiske samarbeidet, og har en sentral funksjon i en internasjonal
kontekst. I 2006 har Sametinget i Finland hatt presidentvervet i
SPR, og dermed også sekretariatsfunksjonen. I februar 2007
vil sametingspresidenten i Norge overta presidentvervet, og Sametinget
i Norge vil ha sekretariatsfunksjonen.
Samisk parlamentarisk råd har i løpet av år 2006
bl.a. vært opptatt av arbeidet med Nordisk samekonvensjon,
likestilling mellom kjønnene, FNs urfolkserklæring,
samt å styrke samarbeidet med EU.
1.2.2.1 Nordisk samekonvensjon
Utkast til Nordisk samekonvensjon ble overlevert sameministrene
og sametingspresidentene i oktober 2005. Utkastet har etter dette
vært på parallell nasjonal høring både
i Finland, Norge og Sverige. En oppsummering av høringsuttalelsene
ble forelagt det Nordiske embetsmannsorganet i september 2006. Sametinget
har behandlet saken og gitt sin godkjenning til ekspertgruppens
utkast. Sameministrene og sametingspresidentene har uttrykt enighet
om å videreføre arbeidet med en nordisk samekonvensjon,
i første omgang gjennom fortsatt nasjonalt arbeid med høringsoppfølging
og eventuelle konsekvensanalyser. Gjensidig rapportering, informasjonsutveksling
og koordinering vil skje innenfor rammen av det nordiske samarbeidet
om samiske spørsmål. Ministrene og presidentene
tar sikte på at landene til neste fellesmøte høsten
2007 har avklart sine posisjoner.
Konvensjonen er et grunnleggende redskap som anerkjenner samene
som ett folk og samenes like rettigheter, på tvers av landegrensene
i Norden. Det er av den grunn viktig at konvensjonen ratifiseres
av alle tre stater Norge, Sverige og Finland, og på denne
måten bidrar til å sikre samene en positiv samfunnsutvikling,
der eksistensgrunnlaget vernes og det anerkjennes en selvbestemmelse
over egen utvikling og vekst.
1.2.3 Samarbeid på internasjonalt nivå
Sametingets prinsipielle standpunkt og interesser fremmes og
forsvares på den internasjonale arena. Dette gjøres
av Sametinget alene, gjennom deltakelse i norske delegasjoner og
gjennom samarbeid med andre urfolk. Norsk og nordisk samepolitikk skapes
gjennom utforming av avtaler og konvensjoner som forplikter enkeltstater.
Sametinget skal fortsatt bidra aktivt til den internasjonale rettsutviklingen
for urfolk. Sametinget ser samarbeidet på internasjonalt
nivå som svært viktig. Sametinget bidrar med viktig
kunnskap og kompetanse i utformingen av same- og urfolkspolitikk
på nasjonalt og internasjonalt nivå. Imidlertid
har Sametinget store utfordringer når det gjelder økonomiske
ressurser til dette arbeidet, noe som skaper liten forutsigbarhet
for vårt engasjement. Sametinget hadde sett det som hensiktsmessig
om bevilgninger til dette saksområdet hadde kommet over
statsbudsjettet, på lik linje med de øvrige bevilgninger.
I 2006 har Sametingsrådet utarbeidet ei melding om internasjonale
satsningsområder;
Utvikling for urfolks
framtid. Når Sametingets internasjonale satsingsområder
skulle utformes, skjedde det ut fra en vurdering om hvordan dette
vil innvirke på samene i Norge, samene som urfolk, eller
urfolk generelt. Sametinget vil på grunn av begrenset kapasitet
måtte foreta prioriteringer for å rette sin innsats
mot områder som kan ha best effekt. Sametingets rolle som
selvstendig aktør i samspill med andre er et av tre overordnede
strategier som vektlegges i forhold til internasjonale satsningsområder.
De andre overordnede strategiene knyttes til begrepene kommunikasjon
og finansiering. Sametingsrådet ser videre tre hovedområder
som helt sentrale satsinger i sitt internasjonale arbeid. Disse er:
styrkingen av menneskerettighetene
for urfolk,
en bærekraftig utvikling som trygger det materielle
grunnlaget for samisk og andre urfolks kultur, og
en nordområdeutvikling som styrker samisk og andre
urfolks kultur og samfunn.
1.2.3.1 Nordområdene
Den politiske oppmerksomheten omkring nordområdene har økt
betraktelig. Utviklingen henger først og fremst sammen
med gassutvinning fra Snøhvit-feltet, olje- og gass letingen
i nord, og at havområdene i nord er gyte- og oppvekstområder for
store fiskeressurser. Utviklingen i nordområdene preges
imidlertid av forholdet mellom stormaktsinteresser, samt forholdet
mellom enkeltstater og store internasjonale selskaper. I en slik
sammenheng er det vanskelig for Sametinget og urfolkene i Arktis å hevde
sine interesser og rettigheter. Sametinget ser det som sin oppgave å representere
og fremme interessene og rettighetene til den samiske befolkningen,
samt bidra til at urfolkene i Arktis sine behov og interesser ivaretas
i forhold til industriell utvikling, framtidig utvinning og transport
av ressursene i nordområdene.
Sametinget har i 2006 deltatt på flere møter
der nordområdepolitikken står sentralt. Halvårig
kontaktmøter mellom Utenriksdepartementet og Sametinget,
kontaktforumet mellom Utenriksdepartementet og nordnorske myndigheter,
den norske delegasjonen til ministermøte i Arktisk råd.
Av viktige saker som er blitt diskutert er Sametingsrådets
internasjonale satsningsområder, Barentssamarbeidet, Nordisk
Samekonvensjon, Norges formannskap i Arktisk Råd, klimaendringer,
EU og FNs urfolkserklæring.
Norge har overtatt formannskapsvervet i Arktisk Råd
for perioden fram til 2008. Det skal etableres et midlertidig sekretariat
i Tromsø for Arktisk råd i den nordiske formannskapsperioden
2006 – 2012. For Sametinget er det svært
viktig at urfolkskompetanse, herunder også særlig
kompetanse om samiske forhold, er sterk og synlig i sekretariatet.
Dette vil også være i tråd med St.meld.
30 (2004 – 2005) og Stortingets innstilling
til meldingen. Norges formannsposisjon i Arktisk Råd må benyttes
for å få andre stater til å tilskutte
seg internasjonale konvensjoner.
Det arktiske samarbeidet omfatter også et samarbeid
mellom de parlamentariske forsamlingene i de arktiske statene. Hvert
annet år arrangeres en konferanse for arktiske parlamentarikere,
der også representanter for Samisk Parlamentarisk Råd
deltar. Den 7. Arktiske parlamentarikerkonferansen ble arrangert
i Kiruna i august 2006. Samisk parlamentarisk råd og sametingene
i Norge, Sverige og Finland rapporterte til konferansen blant annet utkastet
til Nordisk Samekonvensjon, utkastet til FNs Urfolkserklæring,
avtalen om konsultasjoner mellom norske myndigheter og Sametinget
i Norge, og om finnmarksloven. Konferansen vedtok en 50 punkters
Conference statement, en erklæring hvor urfolksdimensjonen
er synlig. Samisk parlamentarisk råd deltar som permanent deltaker
i Arktisk parlamentarisk komite, the Standing Committee of Parliamentarians
of the Arctic Region (SCPAR), som er parlamentarikernes samarbeidsorgan
mellom de arktiske parlamentarikerkonferansene.
Barentssamarbeidet er organisert i Barentsrådet (ministernivå),
regionråd og regionkomite (13 regioner og en felles urfolksrepresentant),
og Arbeidsgruppen for urfolk som er et rådgivende organ
for regionrådet og barentsrådet. Den regionale
arbeidsgruppen for urfolk i Barentsregionen er oppnevnt av Regionrådet.
Sametingets medlem i arbeidsgruppen er leder for arbeidsgruppen
for urfolk fra januar 2006. Lederen deltar i Barentsrådets
møte. Det avholdes også et møte i året
mellom embetskomiteen (CSO) og Arbeidsgruppen.
Arbeidsgruppen for urfolk har utarbeidet et Handlingsprogram
for urfolk for perioden 2005 – 2008. Tiltakene i handlingsprogrammet
har fokus på nenetsiske, vepsiske og samiske områder
på russisk side av Barentsregionen, innen satsingsområdene
helse, miljø og naturbruk, utdanning og kompetanseutvikling,
tradisjonelle næringer og forretningsvirksomhet, kultur,
infrastruktur samt informasjon og medievirksomhet. Sametinget beklager
at det ikke er satt av særskilte økonomiske ressurser
til å følge opp tiltakene.
Barents Youth Conference 2006 ble arrangert i Tromsø.
Overordnet tema var «Youth in the High North and identity
to the area». Barents Regionale Ungdomsråd, hvor
Sametingets ungdomspolitisk utvalg i 2006 har vært urfolkenes
representant, har bidratt i planleggingen av konferansen.
Et nytt regionalt Barents ungdomsprogram vil gjelde for perioden
2007 – 2010. Sametingets ungdomspolitiske
utvalg har gitt innspill til det nye programmet. Programmet ble
vedtatt i Barents regionråd i november 2006.
Sametinget bevilger årlig støtte til drift
av Barents urfolkskontor i Murmansk. Støtten bevilges til
Barentssekretariatet, som i samarbeid med arbeidsgruppen for urfolk
er ansvarlig for drift av kontoret. Sametinget mener at kontoret
vil styrke deltakelsen fra urfolk i Barentsregionen. Det er derfor
beklagelig at Sametinget i Norge alene finansierer driften av kontoret.
Det må opprettes en avtale mellom de nordiske landene om
en felles finansiering av urfolksarbeidet i Barentsregionen.
Sametingsrådet har støttet initiativet om etablering
av et internasjonalt Barentssekretariat. Rådet har påpekt
at urfolksdimensjonen må være klart definert i
et slikt sekretariat, og sikres i den videre prosessen.
1.2.3.2 EU
Sametingets arbeid med europapolitiske spørsmål skjer
via SPR og Sametingets kontakt med sentrale, regionale myndigheter
i Norge. Sametinget deltar i «Europapolitisk Forum for
sentrale, regionale og lokale myndigheter». Sametinget
deltar også i den administrative kontaktgruppen.
Sametinget har deltatt i Interreg III A (2000 – 2006)
i EUs grenseregionale samarbeidsprogram gjennom to program; Interreg
Sapmi og Interreg Åarjelsamien dajve. Målet for
deltakelsen har vært å bedre vilkårene
for næringsøkonomisk og sosial utvikling i grenseregionene,
gjennom innsatsområder knyttet til samisk samfunnsutvikling,
kunnskap og kompetanseoppbygging. Gjennom programperioden har Sametinget
deltatt med støtte i 30 prosjekter. Prosjektene har resultert
i verdifulle kontakter, nettverk og kompetanse. En rekke prosjekter
i den avsluttende programperioden vil gå fram til utgangen
av 2007.
1.2.3.3 FN
FNs permanente forum for urfolksspørsmål
FNs Permanente Forum for urfolkssaker avholdt i 2006 sin femte
sesjon i New York. Sametinget deltok i den norske delegasjonen.
Sametinget deltok i den norske delegasjonen, og hadde fokus på urfolksutfordringer
knyttet til FNs tusenårsmål og forslaget til en
Nordisk samekonvensjon. Sametinget ser arbeidet i FNs permanente
Forum som meget viktig og har derfor over noen år bidratt med økonomisk
støtte til lederen.
Konvensjonen om biologisk mangfold
I 2006 har Sametinget deltatt i det internasjonale arbeidet med
konvensjonen om biologisk mangfold. Både under det åttende
partsmøtet i Curitiba, Brasil. og under et arbeidsgruppemøte
som omhandlet artikkel 8 (j) urfolksspørsmål.
Sametinget deltok i den norske delegasjonen på disse møtene.
Forholdet mellom Sametinget og den norske delegasjonen var preget
av et godt samarbeid. På partskonferansen var samene også representert
i Sveriges delegasjon, og gjennom Samerådet. De samiske
representantene fulgte spesielt opp temaene som omhandlet urfolksspørsmål,
tilgang til og fordeling av fordeler ved bruk av genressurser, verneområder,
fremmede innvandrende arter, biodiversitet og klimaendringer, og
marin- og kyst biomangfold. Sametinget var også sterkt
engasjert i et nettverk for kvinner og biodiversitet, og presenterte
klimaendringer i arktisk.
FN-erklæringen om urfolks rettigheter
Sametinget har vært representert i den norske delegasjonen
til møtene i Menneskerettskommisjonens arbeidsgruppe om
utkastet til FN-erklæring om urfolks rettigheter. Forslaget
til erklæringstekst inneholder anerkjennelse av urfolks
rett til selvbestemmelse og landrettigheter.
Sametinget registrerer at urfolks rettigheter fortsatt ikke aksepteres
i mange stater. Statene USA, Australia, New Zealand, Canada
og Russland har tilkjennegitt motstand mot erklæringsteksten. Canada
og Russland stemte begge mot erklæringsresolusjonen i FNs
menneskerettsråd (MR-rådet).
Tredjekomitéen i FNs Generalforsamling besluttet i desember
2006 å utsette behandlingen av urfolkserklæringen
til høsten 2007. Beslutningen ble foretatt etter forslag
fra Namibia, Botswana og Nigeria hvor urfolks rettigheter er under
sterkt press til fordel for industrialisert utnyttelse, spesielt
fra mineralinteresser og turistindustrien. Generalforsamlingens
beslutning kan åpne for nye forhandlinger om innholdet,
men denne gang uten at urfolk får muligheter til å delta
i prosessen. Vi frykter at dette kan gi som resultat at flere urfolk
blir bortdefinert, at overordnede rettslige prinsipper som rett
til selvbestemmelse og medinnflytelse går tapt og at urfolks
rettigheter til ressursene i sine tradisjonelle områder
blir konfiskert gjennom en vilkårlig nasjonal lovgivning.
Sametinget er engasjert i arbeidet med å forsvare den
erklæringsteksten som ble vedtatt av MR-rådet
og appellerer sammen med andre urfolksorganisasjoner og institusjoner
om støtte fra spesielt de nordiske land og andre stater,
som har utviklet en større grad av rettferdighet og respekt
for menneskerettighetene, til å bistå til en positiv avslutning
på en flere hundre år gammel og mørk periode
med undertrykkelse og fornektelse av urfolks fundamentale rettigheter.
Sametinget uttrykker bekymring over at De forente nasjoner etter
tjue års arbeid med en universell erklæring om
urfolksrettigheter ennå ikke har kommet fram til en omforent
tekst som uttrykker universelle minimumsstandarder for urfolks rettigheter.
Sametinget ber om at Norge fortsatt arbeider aktivt for en snarlig
vedtakelse av FN-erklæringen om urfolks rettigheter.
1.3 Rettigheter
På det overordnede planet handler Sametingets virksomhet
om rettigheter innenfor alle politikkområder. Samer har
rettigheter som individ, som eget folk, som egen kultur og som urfolk.
Samer har rett til land og vann og rett til de ressursene som danner
det felles materielle kulturgrunnlaget. Rettighetene knytter seg
også til en rekke andre områder som for eksempel
språk, kultur, utdanning, helse og kulturminner. Rettsgrunnlaget
finnes i internasjonale folkerettslige bindende konvensjoner og
i nasjonal rett. Som samenes folkevalgte organ i Norge er Sametingets
mål å arbeide for anerkjennelse av samenes rettigheter
som grunnlag for å ivareta og styrke samisk kultur, språk
og samfunnsliv. Sametinget vil prioritere arbeidet med å sikre
at pågående samiske rettighetsprosesser finner
snarlige konklusjoner og løsninger i samsvar med historiske
samiske rettigheter og folkeretten. Endelige konklusjoner og beslutninger
skal ikke treffes før samene har sluttet seg til disse.
1.3.1 Konsultasjoner
Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker
som kan få direkte betydning for dem. Denne retten er nedfelt
i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige
stater, artikkel 6. Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige
myndigheter og Sametinget (konsultasjonsavtalen) ble godkjent av
Sametinget 1. juni 2005 og fastsatt i statsråd 1. juli
2005. Konsultasjonsavtalen er et viktig skritt for å tydeliggjøre Sametingets
plass i styringssystemet i landet. Konsultasjonsplikten synliggjør
at statlige myndigheter faktisk skal søke å oppnå enighet
med Sametinget. Avtalen er et viktig verktøy som bidrar
til å sikre at avgjørelser fattes med legitimitet
i den samiske befolkningen gjennom deres folkevalgte organ.
Sametinget har i 2006 gjennomført konsultasjoner med
statlige myndigheter i mange saker. Konsultasjonsavtalen hviler
på et partnerskapsperspektiv mellom Sametinget og statlige
myndigheter. For å reelt kunne opptre som en likeverdig partner
i konsultasjonene, må Sametinget ha et kapasitetsmessig
løft. Sametingets administrative kapasitet har ikke blitt
styrket som følge av konsultasjonsavtalen, noe som må skje
på sikt.
Sametingets stilling er styrket på generelt grunnlag
ved at flere departementer har blitt mer bevisst på å inkludere
Sametinget i viktige prosesser. Sametinget har hatt flere gode konsultasjonsprosesser
og flere departementer har etter konsultasjonsavtalen erkjent at
Sametinget må konsulteres med sikte på å oppnå enighet.
Dette er imidlertid ikke gjennomgående og Sametinget har i
løpet av året som er gått flere eksempler
på brudd på både konsultasjonsavtalen
og konsultasjonsforpliktelsen gjennom ILO fra statlige myndigheter. Sametinget
registrerte også at det ikke ble avholdt konsultasjoner
om blant andre nasjonal helseplan og forvaltningsplanen for Barentshavet.
Videre har det vært tilfeller der man under regjeringsbehandlingen
ensidig har endret det man har blitt enig om gjennom konsultasjoner,
og flere tilfeller der man fra statlig hold har kalt rene informasjonsmøter
for konsultasjoner.
Konsultasjonsprosedyrene omfatter ikke budsjettfastsetting. Det
er en felles forståelse mellom Regjeringen og Sametinget
at prosedyrer for budsjettfastsetting til Sametinget skal avklares
i en egen prosess. I 2006 ble det satt ned en interdepartemental
arbeidsgruppe med flere medlemmer fra Sametinget som skal se på Sametingets
formelle stilling samt utarbeide forslag til budsjettprosedyrer.
Arbeidsgruppen vil levere sitt forslag i mars 2007. Konsultasjonsavtalen
vil etter Sametingets syn være det naturlige utgangspunkt
for utarbeidelsen av budsjettprosedyrer mellom Sametinget og statlige
myndigheter.
1.3.2 Ressurslovgivning/rettigheter
Sametinget har i 2006 fortsatt arbeidet med å trygge
naturressursene gjennom ny lovgivning. Sametinget mener at de overordnede
prinsippene for ressurslovgivningen skal være i samsvar
med Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk.
Sametingets syn er at Norge må oppfylle disse forpliktelsene
ved å innarbeide regler som sikrer samenes tilgang til
resursene, regler som sikrer reell deltakelse og medbestemmelse
i forvaltingen av ressursene, og saksbehandlingsregler som sikrer
ivaretakelse og vektlegging av samiske hensyn i beslutningsprosessene
i lovgivningen. I tillegg må forvaltingen av ressursene bygge
på nærhets- og avhengighetsprinsippet slik at
det sikrer det samiske materielle kulturgrunnlaget.
Det er et problem for samiske næringer og samfunnsliv
når det oppstår et kommersielt marked for rettighetsoverdragelse
i form av kjøp og salg av rettigheter. Slike rettigheter
er for eksempel salg av melkekvoter, salg av fiskebåter
med kvoter og salg av bruksrettigheter på beiteland til for
eksempel vindmølleparker. Sametinget ber om at det av hensyn
til den framtidige samfunnsutviklingen, utreder muligheter til begrensninger
av dette rettighetsmarkedet for på denne måten å sikre
en økonomisk og kulturell forsvarlig utvikling for det
samiske samfunnet.
1.3.3 Finnmarksloven
Store deler av Finnmarksloven trådte i kraft i 2006. Dette
markerte et historisk skille når det gjelder eiendomsrett
og forvaltning av grunn og ressurser i Finnmark. Finnmarkslovens
grunnsyn er at forvaltningen av grunn og naturressurser i Finnmark særlig
skal sikre samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse
og samfunnsliv. Dette grunnsynet og den prinsipielle anerkjennelsen
av samenes rettigheter, er selve fundamentet for finnmarksloven.
Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal utrede samers og
andres rettigheter til fiske i havet utenfor Finnmark. Utredningen
skal være avsluttet innen utgangen av 2007. Sametinget
er svært tilfreds med at de samiske rettighetene til havet
utenfor Finnmark nå skal sikres for ettertiden.
Samtidig er det viktig å understreke
at Sametinget ikke ønsker en forvaltning basert på etnisitet,
men en område- og bosettingsbasert forvaltning.
Regjeringens oppnevning av Finnmarkskommisjonen er utsatt til
våren 2007. Sametinget skal delta i konsultasjoner om kommisjonens
mandat og sammensetning. Arbeidet med Utmarksdomstolen blir iverksatt
etter at Finnmarkskommisjonen har satt i gang sitt arbeid. Sametinget
vedtok i desember 2005 å foreslå Tana som lokaliseringssted
for Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen.
Sametinget har hatt konsultasjoner med Miljøverndepartementet
om mandat og sammensetning for utvalget som skal utarbeide forslag
til oppfølging av finnmarkslovens kapittel 4 om Tana- og Neidenvassdraget.
Det er ikke oppnådd enighet i saken, og saken er sendt
på høring. Konsultasjonene forstetter når
høringsfristen utløper.
I medhold av finnmarksloven § 4 har Sametinget
i 2006 vedtatt midlertidige retningslinjer for hvordan virkningen
for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse
og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal bedømmes.
Retningslinjene skal benyttes av offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen
når de fatter vedtak. Retningslinjene gjelder fram til
de endelige retningslinjene blir fastsatt, likevel ikke utover 1.
juli 2007. Retningslinjene er sendt på høring,
og Sametingsrådet lagt opp til en bred høringsprosess.
Det er bl.a. gjennomført folkemøter om utformingen
av de endelige retningslinjene.
1.3.4 Finnmarkseiendommen
Sametinget oppnevnte i desember 2005 medlemmer til styret i Finnmarkseiendommen
og til Finnmarkseiendommens kontrollkomité. Sametinget foreslo
samtidig Porsanger som hovedadministrasjonssted til Finnmarkseiendommen.
Sametinget ønsker en god dialog med Finnmarkseiendommen
og har jevnlige møter med Finnmarkseiendommens styre.
1.3.5 Olje og gass
Petroleumsvirksomhet i nord var et av hovedtemaene på et
møte mellom statsråden i Olje- og energidepartementet
og Sametingsrådet i august. Samenes rettigheter som urfolk
må derfor bli uttrykt i hvordan petroleumsressursene fra
Barentshavet planlegges utnyttet, hvordan aktiviteten gjennomføres
og hvordan verdiene fordeles. Sametinget viser i denne forbindelse
til at tradisjonell kystbosetting er den viktigste begrunnelsen
for suverenitet og rettigheter til ressursene i havet – dette
gjelder selvsagt også for samene som et eget folk. Etter
folkeretten har samene som urfolk også rettigheter til
olje og gass i sine tradisjonelle ressursområder. Det understrekes
at Sametinget ikke hevder at disse rettighetene tilfaller samene
alene. Regjeringen avviser at det foreligger folkerettslige forpliktelser
i forhold til samene når det gjelder rettigheter til petroleumsressursene.
På bakgrunn av disse tilbakemeldingene vil Sametinget igangsette prosesser
for å få en uavhengig folerettslig vurdering av
spørsmålene. Sametinget anser petroleumsvirksomhet
i de nære havområder i nord for å være
en aktivitet i samenes historiske havområder. Sametinget
hevder derfor rettigheter fra denne virksomheten. Sametinget vil
arbeide for etablering av et eget urfolksfond finansiert av mineral-
og petroleumsvirksomhet i urfolksområder.
1.3.6 Revisjon av reindriftsloven
For Sametinget har reindriftsloven vært en av de viktigste
sakene i 2006 og har høy prioritet i forhold til videre
oppfølging. Siden Reindriftslovutvalget avga sin innstilling
(NOU 2001:35 Forslag til endringer i reindriftsloven) i 2001, har
Sametinget ved flere anledninger anmodet Landbruks- og matdepartementet
om å prioritere arbeidet med reindriftsloven. Sametinget
ser det som svært positivt at Landbruks- og matdepartementet
igangsatte konsultasjoner om reindriftloven høsten 2005.
Sametinget har behandlet Landbruks- og matdepartementets utkast
til reindriftslov på plenum i september 2006. Lovutkastet
bygger i det alt vesentligste på NOU 2001:35, og de konsultasjoner som
er ført mellom Landbruks- og matdepartementet, Norske reindriftssamers
Landsforbund og Sametinget. Konsultasjonspartene ble tidlig i prosessen
enige om at denne revisjonen ikke skal omfatte forvaltningsmodellen
for reindrift. Sametinget forutsetter at det igangsettes en prosess
som ser på framtidig organisering av forvaltningen av reindrifta
og at det i odelstingsproposisjonen gis forpliktende formuleringer
om en slik oppfølging. Målsetningen må være
en forvaltning som udiskutabelt er i tråd med folkerettens
krav til blant annet selv- og medbestemmelse.
Ved behandlingen av lovutkastet har Sametinget ikke hatt tilgang
til fullstendige merknader til lovutkastet. Ettersom merknadene
ofte er av avgjørende betydning for lovtolkingen, er det
ikke mulig for Sametinget å ha fullgod oversikt over konsekvensene
av Landbruks- og matdepartementets lovutkast. Sametinget mener at
den manglende tilgangen til innholdet i dokumentene ikke er i samsvar
med ILO konvensjonen og konsultasjonsavtalen. Sametinget har gjentatte
ganger bedt om å få tilsendt lovutkastets merknader.
I sitt vedtak uttrykker Sametinget bekymring for at det rettsvernet
reindriften har gjennom internasjonal lov, særlig ILO-konvensjon
nr. 169, undergraves i Landbruks- og matdepartementets lovutkast.
Derfor er det en helt klar betingelse fra Sametingets side at følgende
formulering må tas inn i § 1 annet ledd
for å sikre at forholdet til folkeretten ikke svekkes sammenlignet
med innholdet i finnmarksloven:
«Loven gjelder med de begrensninger
som følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i
selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens
regler om urfolk og minoriteter.»
Sametinget forventer at de overnevnte betingelsene følges
opp, samt de øvrige forutseninger og merknader i Sametingets
vedtak i forhold til revisjonen av reindriftsloven.
1.4 Bærekraftig miljøforvaltning
Samiske samfunn står overfor utfordringer som krever
en dynamisk- og sektorovergripende politikk og forvaltning som sikrer
naturgrunnlaget for vår kultur. Her må urfolksrettigheter,
kulturvern og naturforvaltning ses i sammenheng. Dette er viktig
fordi samisk kultur er nært knyttet til naturen, og urfolk
er de første som merker konsekvensene av miljø-
og klimaendringene. Derfor må internasjonale miljøkonvensjoner
ses i sammenheng med urfolksrettighetene. Internasjonalt miljøsamarbeid
er også den eneste løsningen for å møte
de utfordringene som klimaendringer og langtransportert forurensning
medfører.
1.4.1 Arealvern og verneplaner
I 2006 har Sametinget gjennomført konsultasjoner med
Miljøverndepartementet om retningslinjer for vern i samiske
områder. Det gjenstår fremdeles noen uløste
problemstillinger, jf Sametingets forslag til retningslinjer for
vern fra 2005, men konsultasjonspartene er innstilt på at
saken avsluttes på nyåret i 2007. Partene er videre
enig om at nye verneprosesser etter naturvernloven i samiske områder
ikke igangsettes før konsultasjonene om retningslinjene
er sluttført.
Sametinget har i slutten av 2006 innledet konsultasjoner om den
nye plan- og bygningsloven med Miljøverndepartementet.
Sametinget har forhåpninger om at den nye loven skal kunne
ivareta samiske interesser på en langt bedre måte.
Den gjeldende plan- og bygningsloven er ikke tilstrekkelig til å sikre
samiske interesser dersom andre sterke samfunnsinteresser påberopes
og hvor det er tunge aktører på utbyggingssiden.
Reindriftsloven, slik den er per i dag og slik det er foreslått
revidert av departementet, mangler et reelt og sektorovergripende
arealvern for reindrifta. Til dette hører også at
en rekke områder ikke er identifisert med hensyn til samiske
rettigheter, noe som må avklares før inngrep kan
gjøres. For Finnmarks vedkommende vil en kommisjon og særdomstol
foreta en identifisering av bruks- og eierrettigheter. Sør
for Finnmark avventer Sametinget Samerettsutvalget sør
sine konklusjoner. Sametinget forventer derfor at det ikke gjøres store
inngrep i samiske områder der samiske rettigheter er under
utredning.
Det har også vært sluttført konsultasjoner
om forslag til Seiland og Varangerhalvøya nasjonalparker
i Finnmark fylke. Sametinget vil fremheve at konsultasjonene med
Miljøverndepartementet har vært nyttig i arbeidet
med å finne frem til omforente løsninger. Partene
har i all hovedsak opptrådt ryddig, konstruktivt og løsningsorientert
i samtlige konsultasjonsmøter, og ved annen kontakt i prosessen.
Sametinget har på bakgrunn av både prosessen og
innholdet i sakene, gitt sin tilslutning til vern av Seiland og
Varangerhalvøya nasjonalparker. Sametinget forutsetter
imidlertid at det skal kjøres nye prosesser dersom det,
etter kartleggingen av eksiterende bruks- og eierrettigheter, viser
seg at det er andre enn Finnmarkseiendommen som eier hoveddelen
av grunnen som verneområdene er etablert på. Det
forutsetter videre at Direktoratet for naturforvaltning i konsultasjoner
med Sametinget, fastsetter hvem som skal være forvaltningsmyndighet
av verneområdet, og at de samiske interessene sikres i
den forvaltningsordningen som etableres. Sametinget poengterer videre
at de løsninger som konsultasjonspartene kommer fram til
på et senere stadium, blir harmonisert og implementert
i det videre arbeidet med forvaltningsmodeller og forvaltningsplaner
for Seiland og Varangerhalvøya nasjonalparker.
Sametinget og Forsvarsdepartementet har i 2006 gjennomført
konsultasjoner om sammenbindingen av skytefeltene Mauken og Blåtind
i Troms fylke. Parallelt med konsultasjonene har det foregått
forhandlinger om en frivillig avtale mellom Mauken reinbeitedistrikt
ved Oskal Siida, Forsvarsbygg og Hærens styrker om en alternativ
korridor for sammenbindingen av Mauken og Blåtind skyte-
og øvingsfelt. Avtalen mellom disse partene ble inngått
høsten 2006.
Konsultasjonene har ført til enighet mellom Sametinget
og Forsvarsdepartementet om at dersom forsvarets behov for området
opphører, så skal området falle tilbake
til samisk bruk. Det forutsettes således at forsvaret ikke
kan disponere over området på en måte
som gjør det praktisk eller formelt vanskelig eller umulig å foreta
en slik tilbakeføring.
Sametinget er kjent med at det foreligger en rekke planer om
vindkraftutbygginger i samiske områder, og at både
enkeltstående utbyggingssaker og summen av alle varslede
inngrep utgjør et massivt arealinngrep som vil få store
konsekvenser for samisk næring og kultur. Sametinget er bekymret
over utviklingen, og frykter at samiske interesser som helhet ikke
blir godt nok ivaretatt hvis alle de planlagte utbyggingene blir
realisert. Dette gjelder både så vel samiske primærnæringer som
samiske kulturminner og kulturmiljøer. Det behov for samlede
konsekvensutredninger av de virkninger som utbygging av all vindkraft
i et område gir, dette uavhengig av hvor mange aktører
som er virksomme innenfor det samme området. Utarbeiding
av regionale vindkraftplaner vil kanskje også kunne være
med å styre utbygginga på en god og mer forutsigbar
måte. Sametinget forventer å bli konsultert før
store utbyggingsplaner blir satt til verks. Sametinget har i 2006
tatt opp vindkraftsproblematikken i møter med både
statsråden i Olje- og energidepartementet og statsråden i
Miljøverndepartementet.
Sametinget uttrykker også bekymring over de avtaler
som energiselskapene/tiltakshaverne gjør med berørte
reindriftsgrupper. Bakgrunnen for at reindriften inngår
slike avtaler er at de ofte ikke har andre alternativer. Hvis saken
blir avgjort etter en skjønnsmessig vurdering, står
reindriften i fare for å tape mer enn om de ikke inngikk
en slik avtale, eksempelvis om det foreligger trusler om ekspropriasjon.
Det kan stilles spørsmål om reindriften kan forhandle
vekk beiteland som de er forvaltere av i henhold til den kollektive,
samiske retten. Her under kommer også retten for kommende generasjoner
til å drive reindrift eller som andre distrikt/siida-grupper
også har sedvanerett til. Forholdene må legges
til rette for at reindrifta fortsatt skal kunne forhandle om vilkårene
for eventuelle tiltak. Det må samtidig legges til rette
for at Sametinget som samenes folkevalgte organ skal konsulteres
i slike prosesser.
1.4.2 Rovvilt
I etterkant av Stortingets behandling av rovviltpolitikken i
2004 er rovviltnemndene sammen med den øvrige forvaltningen
i gang med å sette ut i livet ny rovviltpolitikk. Det er
i dag for tidlig å fastslå hvordan de fastsatte
bestandsmåltallene vil slå ut i praksis i den
enkelte region. Stortingets målsettinger, bl.a. om mindre
konflikter, mer forutsigbarhet, bedre dyrevelferd, raskere uttak
av skadedyr etc, er i utgangspunktet et godt utgangspunkt for fremtidig
forvaltning. Likevel gir de nylig avsluttede erstatningsoppgjørene
et klart budskap om at tap og skader ikke blir lavere. De er like
høye som før, eller høyere.
Den regionale forvaltningen mangler mange av de nødvendige
verktøy som trengs for å løse sine oppdrag.
Det er store forskjeller mellom antallet dyr som er søkt
erstattet som drept av rovvilt og det antallet dyr som faktisk blir
erstattet. Dette skyldes blant annet at fylkesmannen legger stor
vekt på det dokumenterte tapet ved erstatningsutmålingen,
og at det ofte er vanskelig å dokumentere at dyr er drept
av rovvilt. Det gjelder spesielt i reindrifta der dyrene går
ute hele året. I Finnmark utgjorde det dokumenterte reintapet
0,9 % av det oppgitte tapet, og bare 13 % av
det oppgitte reintapet ble erstattet. I Nord-Trøndelag
utgjorde det dokumenterte reintapet 3,1 % av det
omsøkte tapet, og 62 % av det oppgitte
reintapet ble erstattet. Utfordringen fremover ligger i å utvikle
hensiktsmessige dokumentasjonsordninger som det er mulig å praktisere
uten at det oppstår slike forskjeller.
Sametinget mener at det må tildeles nødvendige
ressurser, og legges tilrette for regionale jaktlag, som kan bli
forvaltningens redskap for å effektuere skadefellingstillatelser.
I dag er de aller fleste skadefellingstillatelser resultatløse.
Ett eksempel på dette kan være at det i tiden
20.november 2006 til 15.februar 2007 hele tiden har vært
2 – 3 gyldige skadefellingstillatelser
på ulv i Kautokeino, Karasjok og Porsanger i Finnmark,
uten at ulv er felt.
Man bør også sette i gang forsøksvirksomhet med å legge
ut forvaltningsansvaret for bl.a. jerv og gaupe til reinbeitedistrikter
eller siidaer, og til lokale sau- og geitavlslag.
Sametinget konstaterer at hele forvaltningen er bygd opp om dokumentasjon
på ynglinger. Dersom det ikke er på plass et perfekt
system som klarer å fremskaffe den nøyaktige oversikten
på rovviltbestandene, kollapser hele forvaltningen, og man
gjør vedtak på feil grunnlag. Sametinget krever
at Statens Naturoppsyn og Det nasjonale overvåkningsprogrammet
må ha alle nødvendige ressurser for å gjøre
denne jobben i fremtiden.
Sametinget må få reell innflytelse på den
overordnede rovviltpolitikken i samiske områder. Slik ordningen
er i dag er den ikke i tråd med statens forpliktelser til å rådføre
seg med urfolk i saker som berører dem, jf. ILO-konvensjonen
169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, og ikke i tråd
med konsultasjonsavtalen.
1.4.3 Kulturminnevern
Samiske kulturminner er et viktig dokumentasjonsmateriale for
samisk historie og forhistorie. Kulturminnene vitner om hvordan
man har forholdt seg til og utnyttet landskap og natur gjennom tidene,
så vel som landskapet og naturens betydning for økonomiske,
sosiale og religiøse forhold. På denne måten
inngår også kulturminnene i en samisk samtidssammenheng
ved at de i tillegg til å gi historisk kunnskap også bidrar
til opplevelse av kulturell tilhørighet og bevissthet om
hvordan man både skal bruke og ferdes i naturen i dag.
Kulturminner og kulturminnetyper kan defineres som samiske på ulike
måter. De kan defineres som samiske når levende
eller nedtegnet samisk tradisjon er knyttet til dem og når
lokale samiske kunnskaper knytter dem til en samisk kultursammenheng.
Et annet utgangspunkt for at kulturminner identifiseres som samiske
er at forskningsresultater sannsynliggjør at
de dokumenterer samisk historie og forhistorie. Kulturminnetyper
kan også defineres som relaterte til den samiske forhistorien;
dvs. de er fysiske manifestasjoner av de prosessene som ledet fram til
etablering av de historisk kjente samiske kulturtrekkene. I dette
ligger det også en erkjennelse av at kulturminnetyper fra
den tidlige forhistorien kan forstås som forutsetninger
for både samisk og ikke-samisk kultur. Der de er elementer
i samiske kulturlandskap er det likevel naturlig å behandle dem
som tilhørende den samiske kulturarven.
Sametinget er delegert myndighet etter kulturminneloven til å forvalte
samiske kulturminner. Sametinget har ansvar for et stort geografisk område
som strekker seg over 6 fylkeskommuner samt en del områder
i Oppland og Møre og Romsdal.
Den myndighet som Sametinget per i dag er delegert etter kulturminneloven,
er midlertidig og ble av Miljøverndepartementet (MD) 2004
inntil videre forlenget. For å få en permanent
forvaltningsordning på plass ble det i 2005 opprettet en arbeidsgruppe
som skal utrede den framtidige organiseringen og myndighetsfordelingen
innenfor samisk kulturminneforvaltning. I gruppa deltar Sametinget,
MD, Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og Riksantikvaren
(RA). Sametinget ønsker en forvaltningsmodell som i stor
grad gir en lojal oppfølging av internasjonale konvensjoner, ivaretar
prinsippet om Sametingets selvstendighet og integritet, sikrer mekanismer
for en ivaretakelse av en helhetlig og samlet kulturminnepolitikk
(gjennom mål og budsjett), sikrer mekanismer for avgjørelse
av uenighet og/eller uklarhet knyttet til ansvarsområde
samt at rettssikkerheten til den enkelte ivaretas. Rapporten fra
arbeidsgruppa forventes å bli ferdigstilt innen kort tid.
Sametinget har i 2006 fortsatt arbeidet med å følge
opp Stortingsmelding nr. 16 (2004 – 2005)
Leve med kulturminner. I meldingen behandles bl.a.
temaer som bergkunst, samisk bygningsvern og verdiskapningsprogram
for kulturminneområdet. Det har fortsatt ikke blitt tildelt
de midler til samisk bygningsvern som var utlovt i meldingen, men
med Riksantikvarens bistand har Sametinget på tross av
dette hatt muligheten å starte opp et bygningsvernprosjekt
i Tana kommune. Sentrale myndigheter har satset stort på å tilrettelegge
for verdiskapning på kulturminneområdet. Samiske prosjekter
har imidlertid ikke nådd fram hva gjelder tildelning av
pilotprosjekter innenfor dette. Sametinget har hatt dialog med Riksantikvaren
om oppfølgingen av stortingsmeldingen og vil fortsette å jobbe
opp mot sentrale myndigheter for å få i gang de
tiltak i meldingen som er positive for det samiske kulturminnevernet.
Ny forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 har lagt
en del nye føringer på arealplanlegging. Her kreves
det bl.a. at regional kulturminneforvaltning arbeider mer aktivt
mot kommunene i forbindelse med revideringen av kommuneplanenes
arealdeler. I 2006 har Sametinget behandlet to kommuneplaner, Evenes
og Hemnes, i henhold til forskriften, der større områder
har blitt avklart i forhold til samiske kulturminner. Målet
med å sette inn større ressurser på dette
stadiet i planprosessen er å få mer helhet i forvaltningsarbeidet
og på sikt få mindre enkeltsaker til behandling.
Sametinget har i 2006 gitt innspill både til Tromsø Museums
langtidsplan for skjøtsel og sikring av bergkunst i 2006
og årene fremover, samt til Bergkunstplan for Nordland.
Hovedkonklusjonen er at Sametinget i første omgang ønsker
et nærmere formalisert samarbeid med både Tromsø Museum
og Nordland fylkeskommune om tilrettelegging, skjøtsel
og formidling av bergkunsten. Videre har Sametinget utformet et
skjøtselsprosjekt for helleristningene på Aldon
i Unjárgga gielda/Nesseby
kommune. Disse ristninger er høyst sannsynlig av yngre
alder og kan knyttes til kilder som forteller om ofring på denne
fjelltoppen. Det kan også være aktuelt med andre
skjøtselstiltak, samt observasjon av utviklingen på feltet.
Prosjektet vil søkes gjennomført i 2007.
Sametingets har fremmet forslag om Ceavccageađgi/Mortensnes
som verdensarvområde. Forslaget har kommet videre til lista
over de prosjektene som skal utredes videre.
2006 har vært en oppstartsfase i bruk av GIS-verktøy
(geografisk informasjonssystem) i forbindelse med saksbehandling
og feltarbeid. Dette arbeidet vil fortsette i 2007. Sametingets
ansatte i kulturminneforvatningen har i 2006 gjennomført GIS-kurs
med 10 studiepoeng, i henhold til samarbeidsavtalen med Finnmark
Fylkeskommune.
1.5 Kultur
Kultur innbefatter de verdier, normer, koder og symboler som
mennesker overtar og videreformidler fra generasjon til generasjon.
Samisk kultur danner derfor grunnlaget for det meste av det Sametinget
arbeider med. Kultur blir klarest uttrykt gjennom ulike former for
kunst som litteratur, scenekunst, billedkunst/duodji og
musikk. Kultur er også de arenaene og møteplassene
der kunsten formidles, som kulturhus og festivaler. Kultur i en
videre forstand inkluderer i tillegg idrett, museer, media og kirke.
Iverksettelse og videreutvikling av samisk kultur er et nasjonalt
ansvar. Den norske stat har gjennom ulike lover, forskrifter og
konvensjoner forpliktet seg til å ta ansvar for samisk
språk, kultur, historie og samfunnsliv. Dette ansvaret
må den norske stat forvalte i dialog med Sametinget, og det
er Sametingets føringer som må legges til grunn
i arbeidet.
Sametinget gir tilskudd fra Samisk kulturfond i form av administrative
vedtak og vedtak gjort av Tilskuddstyret. Det er registrert en betydelig økning
i antall søknader om støtte fra Samisk kulturfond
de senere årene, og søknader om støtte
til litteratur og musikk i særdeleshet. Det er et tydelig misforhold
mellom økonomiske bevilgninger fra staten til samisk kultur
og de reelle behovene i dagens samiske samfunn.
1.5.1 Kulturelle uttrykk
Et tiltak i flere av samarbeidsavtalene mellom Sametinget og
de respektive fylkeskommunene er å tilrettelegge for samisk
musikkformidling. I Finnmark har Norsk kulturråd har bevilget
1,5 mill. til prosjektet Musikk i Finnmark, mens Sametinget og fylkeskommunen
vil bidra med den regionale andelen. Det er avholdt møter
mellom Sametingsrådet og representanter for aktuelle samiske kunstnerorganisasjoner
for å se på hvordan samiske kunstnerorganisasjoner
på en best mulig måte kan innlemmes i arbeidet
med prosjektet. Sametinget ønsker å styrke formidlingen
av samisk musikk ytterligere ved å arbeide for å få etablert
et etnomusikksenter.
Sametinget har registrert en merkbar økning i aktiviteten
innen samisk film de senere år, hvor spesielt unge samiske
filmskapere har gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt.
En nærhet til miljøet og kjennskap til samisk
språk, kultur og samfunn bidrar positivt til innhold og
form i filmprosjektene. Sametinget registrerer at denne økningen
i aktivitet innen samisk film ikke er blitt fulgt opp med tilfredsstillende
tilrettelegging av rammevilkårene for produksjon av samisk
film. Sametinget er opptatt av at dette skal bli bedre, og i den
forbindelse vil Sametinget se på mulighetene for opprettelse
av et eget internasjonalt samisk filmsenter.
Rammevilkårene for utgivelse av samisk skjønnlitteratur
har vært lite tilfredsstillende over mange år.
Sametinget er fornøyd med at en i 2006 har vært
i stand til å foreta et betydelig løft når
det gjelder bevilgningene til produksjon av skjønnlitteratur
og til driftsstøtten til samiske forlag. Det vil likevel
være behov for ytterligere prioritering av midler til dette
feltet før man kommer på et nivå som
kan sies å være tilfredsstillende.
De samiske teatrene spiller en viktig rolle som arenaer for opplevelse
av samiske kunst- og kulturuttrykk og for bruk av samisk språk.
Sametinget har hatt som målsetting å sikre at
samisk teatervirksomhet har et forsvarlig økonomisk fundament
for virksomheten, herunder at Beaivváš Sámi
Teáhter sikres et forsvarlig økonomisk
fundament for virksomheten som samisk nasjonalteater. Sametinget
har i 2006 derfor prioritert økt driftsstøtte
til teateret. Sametinget har i møte med Kirke- og kulturdepartementet
også tatt opp saken om utbygging av nytt teaterbygg for
Beaivváš Sámi Teáhter.
Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk teater er viktig
i styrkingen av sørsamisk kultur, språk, identitet
og selvfølelse. Teateret har fra og med 2006 fått
fast driftstilskudd over Sametingets budsjett. Det arbeides for
at teateret skal sikres ytterligere støtte til sin virksomhet
gjennom samarbidsavtalen med fylkeskommunnene i det sørsamiske
området.
I teatersammenheng har Sametinget lagt vekt på støtte
til amatørteatervirksomhet for barn og unge over Samisk
kulturfond.
1.5.2 Kunstneravtalen
I henhold til Kunstneravtalen har Sametinget og Samisk kunstnerråd
inngått avtale for 2007. Følgende fem samiske
kunstnerforeninger er medlemmer av Sámi
Dáiddárráddi/Samisk
Kunstnerråd (SDR): Sámi
Girjecálliid Searvi/Samisk
forfatterforening (SGS), Sámi
Dáiddacehpiid Searvi/Samisk
Kunstneres Forbund (SDS), Juoigiid Searvi (JS), Sámi
Teáhtersearvi/Samisk teaterforening
(STS),Foreningen Samiske Komponister (FSK).
Samisk kunstnerråd fordeler den økonomiske rammen
til den enkelte organisasjon og til SDR.
Kunstnerstipendet vil i sin helhet administreres av Samisk kunstnerråd
i 2007. Retningslinjer for bruk av midler i kunstfondet godkjennes
av Sametingsrådet etter drøfting mellom partene.
Sametinget har i mai i år fremforhandlet en avtale gjeldende
for 2007 med en ramme på kr 4 350 000 til formålet.
Dette er en økning på 350 000 i forhold til avtalen
for 2006. Sametinget vil med dette bedre arbeidsvilkårene
for samiske kunstnere, og på den måten fremme
utviklingen av samisk kunst.
1.5.3 Kulturelle arenaer og møteplasser
1.5.3.1 Kulturhus
De samiske kulturhusene er viktige arenaer for utvikling av det
samiske samfunnet. De fungerer som arenaer for samisk kulturutøvelse,
og de er møteplasser som har stor betydning for bevaring og
styrking av samisk språk og kultur.
Sametinget bevilger driftsstøtte til samiske kulturhus
over budsjettet. Flere samiske kulturhus har imidlertid behov også for
utbygging for å kunne ivareta sin funksjon. Sametinget
er tifreds med at finansieringen av Østsamisk museum nå er sikret,
og signalene om at ája samisk
senter, Saemien Sijte og Samisk kunstmuseum er prioritert også fra
Regjeringens og Stortingets side.
Sametinget vil understreke at samiske samfunn har behov for flere
kulturhus. Várdobáiki samisk
senter i Evenes/Skånland er godt i gang med planlegging
av et nybygg. Dette er et prosjekt Sametinget vil følge
opp framover.
1.5.3.2 Festivaler
De samiske festivalene spiller en viktig rolle i bevaring og
utvikling av samisk identitet, språk og kultur. De er møteplasser
på tvers av generasjoner og landegrenser, og arena for
formidling av samisk musikk, kunst, kultur og film.
Sametinget gir fast grunntilskudd til flere samiske festivaler.
Blant dem er Samisk Musikkfestival i Kautokeino, som er blitt en
av de viktigste kulturinstitusjonene i Sápmi.
Sametinget har i samarbeid med Troms og Nordland fylkeskommuner
bidratt til at Markomeannu nå har et scenebygg.
Sametingsrådet har anbefalt Riddu Riđđu
festivalen i Kåfjord som knutepunktinstitusjon overfor
Kultur- og kirkedepartementet (KKD). Dette er en oppfølging
av Sametingets årsmelding for 2005. En status som knutepunktfestival
innebærer at festivalen vil få fast driftsstøtte
over statsbudsjettet. Festivalen fikk ikke status som knutepunktfestival
gjennom statsbudsjettet for 2007. Sametinget beklager dette, og forventer
at det kommer inn på statsbudsjettet for 2008.
1.5.4 Media
Medienes rolle i et samfunn er å bringe informasjon
og å skape opinion. I tillegg til dette er mediene med
på å utvikle og synliggjøre samisk språk både
muntlig og skriftlig, og på den måten fungerer
de som språkmodeller.
For å sikre bredere nyhetsformidling og et bedre grunnlag
for samisk og samiskspråklig samfunnsdebatt, er det behov
for daglige nyheter på samisk, også i avisformat.
Samtidig ser Sametinget at det er et stort behov for å utvikle
og etablere egne tilbud på lule- og sørsamisk,
samt et godt og tilfredsstillende tv-tilbud til samiske barn og
ung
De norskspråklige landsdekkende medier er i henhold
til sine konsesjonsvilkår pliktig til å gi et tilbud
til den samiske befolkningen både i form av programmer
på samisk eller med et samisk innhold. Sametinget har i
2006 registrert flere brudd på konsesjonsvilkårene,
og mener at det bør reageres strengt på slike
brudd.
1.5.5 Idrett
Samisk idrett har en sterk identitetsskapende effekt og er en
møteplass som det vil være viktig å ta
vare på og videreutvikle. Arbeidet med å få på plass
rammevilkår som gjør samiske idrettsledere og
utøvere i stand til å drive med idrett både
på amatør- og toppidrettsnivå må prioriteres.
Dette fordrer en betydelig økning av til spillemidler til samiske
idrettsformål.
Sámiid Valáštallanlihttu/Samenes
idrettsforbund (SVL) og Sámi Spábbačiekčanlihttu/Samisk
fotballforbund (SSL) organiserer idrettsaktiviteter for den samiske
befolkningen i de områder der samer bor, sett i et grenseoverskridende
perspektiv. Ved å organisere samiske mesterskap og samiske
landslag er forbundene med på å styrke og utvikle
den samhørigheten som eksisterer mellom samene på tvers
av landegrensene. Dette er etter Sametinget syn meget verdifullt
for det samiske folk, og det vil være viktig å legge
til rette for at denne aktiviteten kan bestå og videreutvikles.
Det vil være viktig å få på plass
en forutsigbar nordisk finansiering av samisk idrett.
Sápmi deltok med en tropp
idrettsutøvere og kulturutøvere i Arctic Winter
Games (AWG) som ble arrangert i Alaska i mars i år. AWG
er et idretts- og kulturarrangement for ungdom fra arktiske områder
og blir arrangert hvert andre år. Sápmis
deltakelse i AWG ble finansiert med betydelig støtte fra
Sametinget. De samiske deltakerne, både idrettsutøverne
og kulturutøverne, representerte det samiske folk på en
måte som Sametinget setter stor pris på. For Sametinget
vil det være et mål å legge forholdene
til rette for at samisk ungdom også i fremtiden skal få muligheten
til å være med på disse arktiske vinterlekene. Idrettsaktiviteter
er et godt eksempel på samarbeid ikke bare mellom samer,
men også med andre urfolk, og det er nordområdepolitikk
i praksis.
Sápmi deltok og vant
i november 2006 VIVA World Cup, arrangert i Occitania i Frankrike. Dette
er et verdensmesterskap i fotball for områder og nasjoner
som ikke har oppnådd medlemsskap i FIFA. Deltakelsen ble
finansiert med tilskudd fra blant andre Arbeids- og inkluderingsdepartementet,
Sametinget og flere fylkeskommuner. Sametinget er, til tross for
at mesterskapet ble noe amputeret på grunn av liten deltakelse,
positiv til dette tiltaket.
Sametinget stiller seg bak Tromsøs søknad om å arrangere
vinter-OL i 2018. Sametinget mener at et vinter-OL i nord kan bety
mye for samisk samfunns- og identitetsbygging. Hvis Tromsø blir utpekt
som søkerby vil Sametinget ta del i den internasjonale
kampanjen for at Tromsø kan vinne kampen om å få arrangere
vinter-OL i 2018. For Sametinget er det avgjørende at en
i OL-prosjektet ivaretar samiske interesser. Sametinget er av den oppfatning
at dette kan skje ved at en i søkerselskapets administrasjon
og i de ulike beslutningsgruppene innehar relevant samisk kompetanse,
og at det prioriteres interne ressurser til dette i alle faser av
prosjektet.
1.5.6 Kirke
Kirkelivet har og har hatt en sentral plass hos mange samer.
Foruten å være et trossamfunn har kirken også vært
en viktig bærer av kulturelle og religiøse tradisjoner
som har samlet mennesker i livets ulike faser. En stor del av den
samiske befolkning i Norge er medlemmer av Den norske kirke, og
spørsmål om fremtiden for statskirkeordningen og
andre sentrale kirkespørsmål er derfor viktige for
det samiske samfunnet. I forbindelse med Sametingets behandling
av NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke gikk et stort flertall
i Sametinget inn for at statskirkeordningen skal bestå.
Uavhengig av framtidig tilknytningsform mellom stat og kirke
er Sametinget opptatt av at den samiske dimensjonen skal ivaretas.
For å ivareta den samiske dimensjonen må det blant
annet utvikles kirkelig materiell, for eksempel salmebøker og
bibler, på alle tre samiske språk, og det må utdannes
flere samisktalende prester og andre som arbeider med kirkelige
spørsmål.
1.5.7 Museer
Sametinget har siden overtakelsen av forvaltningsansvaret for
de samiske museene og museumsreformens start, igangsatt en større
konsolideringsprosess blant de samiske museene. I 2006 har dette
arbeidet vist resultater, blant annet gjennom etablering av stiftelsene
Saemien Sijte og Nordvestsamisk museumssiida i henholdsvis sørsamisk og
nordsamisk område. Nordvestsamisk museumssiida har også fått
tildelt ansvaret som nettverkskoordinator for det nasjonale samiske
museumsnettverket. Som en følge av omorganiseringen har
Sametinget styrket driftstilskuddet til de to museumssiidaene.
Delutredning for samisk museumsvirksomhet i Troms og Nordre Nordland
er også en del av museumsreformen. Utredningen skal gjennomgå forholdene
i utredningsområdet og komme med strategier til oppbygging
av museumsvirksomheten og nettverksetablering. Sametinget har arbeidet
med denne i 2006, i tett samarbeid med en faglig referansegruppe
oppnevnt av Sametinget, Troms fylkeskommune og Nordland fylkeskommune.
Utredningen vil behandles i Sametingets plenum i februar 2007.
Grunnlaget for en framtidig samisk museumspolitikk er at den økonomiske
situasjonen for de samiske museene styrkes betydelig i forhold til nåværende
nivå, og at de samiske museene blir inkludert i den nasjonale
museumsreformen. Sametingets arbeid med de samiske museene i 2006
har i stor grad konsentrert seg om organisatoriske utfordringer.
De faglige utfordringene er mange, men det er vanskelig å sette
i gang tiltak som betinger økonomiske oppfølginger.
Dette ser ut til å være en utfordring også i
2007. For 2006 har Sametingets bevilginger til de samiske museene vært
på 12 483 000 kr. Sametinget har siden
reformens start uttalt at innen reformens utgang bør det samlede
statlige tilskuddet til samiske museer være oppe i minimum
20 mill kr. Som tilskuddet for 2006 viser så er det er
langt igjen til dette målet er nådd.
Gjennom statsbudsjettet for 2006 ble det bevilget 1 mill. kroner
til Sametinget for å etablere forskings- og dokumentasjonsvirksomhet
om grenselosene i Tysfjord. Saken ble behandlet i Sametingets plenum
i september 2006. I den forbindelse har Àrran lulesamiske
senter fått ansvar for etableringen, som skal skje i dialog
med Sametinget. Det skal tas utgangspunkt i grenselostrafikken i
Tysfjord og de omkringliggende områder, videre skal det
være fokus på den generelle grenselostrafikken,
og ikke på grenselosene som enkeltmennesker.
Sametinget har arbeidet for fullfinansiering av Interreg-prosjektet
Recalling Ancestral Voices – Repatriation of Sámi
Cultural Heritage. Prosjektets målsetting er å kartlegge
den samiske kulturarven som finnes på institusjoner i Norden
og Europa. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Varanger Samiske
Museum, Siida-museet i Finland og ájtte
i Sverige, og ble igangsatt våren 2006. Sametinget sitter
i prosjektets styringsgruppe, da det er et viktig prosjekt som berører
et spørsmål som Sametinget er engasjert i. Prosjektet er
fullfinansiert i alle land, og er på norsk side støttet
av ABM-utvikling, Norsk kulturråd, Sametinget og EU-midler.
Sametinget ønsker faste årlige møter
med ABM-utvikling, både for samarbeid, informasjonsutveksling
og for å skape bedre forståelse for de spesielle
behovene som finnes i det samiske samfunnet. Samarbeidet skal danne
grunnlag for at de samiske museene blir integrert i den nasjonale museumsreformen
i større grad. I den forbindelse ble det avholdt administrativt
møte mellom Sametinget og ABM-utvikling i desember 2006.
ABM-utvikling er også invitert til Sametinget i forbindelse
med plenum i februar 2007.
1.6 Språk
Et levende språk forutsetter at det er i aktiv bruk, både
i privat og offentlig sammenheng. I de senere årene har
det vært en positiv utvikling med hensyn til mer bruk av
samisk i det offentlige. Samisk språk i det offentlige
rom har gjennom lover og forskrifter forholdsvis sterke rammevilkår.
Sametinget er opptatt av at bruken av samisk språk i det sivile
samiske samfunn skal styrkes. Det er viktig at samisk høres,
ses og brukes i hverdagssituasjoner og på private arenaer.
Sametinget har avsluttet et femårig språkmotiveringsprosjekt
i sørsamisk ved Elgå oppvekstsenter. Dette prosjektet
har gitt gode resultater og har ført til at samisk igjen
er blitt et levende språk i området. Det vil i
forlengelsen av prosjektet være viktig at Elgå oppvekstsenter
kan videreføre sitt arbeid, og at prosjektet utvikles til
en permanent ordning. Sametinget er i dialog med Kunnskapsdepartementet
og Hedmark fylkeskommune for å sikre en fortsatt finansiering
av virksomheten. Det vil være viktig at den kunnskapen
som er kommet fram i dette prosjektet, overføres til andre
samiske områder.
Sametinget har i 2006 avsatt over 3,7 mill.kr. til språkprosjekt
både innenfor og utenfor språkforvaltningsområdet.
Ved tildeling av prosjektmidler har Sametinget prioritert tiltak
som bidrar til økt satsing på innsamling, utvikling
og registrering av terminologi, innsamling av samiske stedsnavn, utvikling
av samiskspråklige arenaer for barn og unge og til økt
muntlig bruk av samisk språk.
1.6.1 Forvaltningsområdet for samisk språk
I Norge er samiskspråklige gjennom Sameloven sikret
grunnleggende rettigheter i forhold til det å bruke samisk
språk.
I 2006 ble Tysfjord kommune og Nordland fylkeskommune innlemmet
i forvaltningsområdet for samisk språk. Det er
dermed syv kommuner og tre fylkeskommuner som er innlemmet i dette
forvaltningsområdet. Innlemmelsen av Tysfjord kommune har
medført at brukere av lulesamisk språk er sikret
grunnleggende rettigheter ihht Sameloven. Dette er Sametinget godt
fornøyd med. Sametinget mener at kommunene som er i forvaltningsområdet,
må være sitt ansvar bevisst i forhold til å oppfylle
målsetningen med språkloven.
For Sametinget er det en målsetting å få flere kommuner
inn i forvaltningsområdet for samisk språk. Sametinget
har holdt møter med Storfjord, Alta og Snåsa kommuner
med tanke på en fremtidig innlemmelse av kommunene i forvaltningsområdet.
Det vil fremover være spesielt viktig at også kommuner
i sørsamisk område blir innlemmet i forvaltningsområdet
for samisk språk. Dette vil kunne være med på å styrke
og utvikle bruken av sørsamisk språk. Det er derfor
svært positivt at Snåsa kommune i desember 2006
har vedtatt at de søker om innlemmelse i forvaltningsområdet. Sametinget
har hatt informasjonsmøter med flere kommuner om befolkningens
og kommunens rettigheter og plikter som følge av at en
kommune innlemmes i forvaltningsområdet.
Sametinget er opptatt av å holde en tett dialog med
kommunene og fylkeskommunene som er innlemmet i forvaltningsområdet
for samisk språk om de felles utfordringene en står
overfor når det gjelder hvordan bruken av samisk språk
kan fremmes. I den forbindelse ble det i januar avholdt et møte
der Sametinget hadde invitert kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet
for samisk språk. I tillegg var Snåsa kommune
og Nord-Trøndelag fylkeskommune invitert til møtet. På møtet
la kommunene og fylkeskommunene frem sine planer og visjoner og
utfordringer en står overfor i forhold til bruken av samisk
språk. Sametinget tok på møtet opp spørsmålet
om rapportering av bruken av tospråklighetsmidler, evaluering av
retningslinjer og en eventuell opprettelse av et tilsynsorgan for
samisk språk.
1.6.2 Samiske språksentre
De samiske språksentrene er viktige arenaer og de gjør
en stor innsats i arbeidet med å fremme og bevare samisk
språk. Sametinget ønsker flere språksentre
etablert, samt å videreutvikle de eksisterende. I 2006
ble Samisk språksenter i Alta etablert, og kom inn under
ordningen om fast årlig tilskudd til samiske språksentre
fra Sameting. Det er nå ni språksentre som får årlig
fast tilskudd fra Sametinget, fire av dem er i kommuner utenfor
forvaltningsområdet for samisk språk.
1.6.3 Sametingets språkstyre
Sametinget har i 2006 oppnevnt et nytt språkstyre. Sametingsrådet
har hatt møte med språkstyret og diskutert styrets
fremtidige strategier.
1.6.4 Terminologiarbeid
Arbeidet med terminologi i samisk har økt betraktelig
da flere institusjoner og andre aktivt begynner å bruke
samisk. Sametingets orddatabank risten.no har en del datatekniske
utfordringer som det arbeides med, slik at den samiske befolkningen skal
få den hjelpa de trenger med bistand innen samisk språk.
For å få en felles terminologi for de ulike samiske
språkene over landegrensene har Sametinget i 2006 deltatt
i oppnevnelsen av samnordiske termgrupper. Termgruppene samles etter
behov for å gjennomgå termlister som lages av
forskjellige aktører som bruker samisk i sin virksomhet.
Termlistene som er godkjent av gruppene offentliggjøres
og legges inn i orddatabanken risten.no.
1.6.5 Samiske stedsnavn
Arbeidet med samiske stedsnavn i Sametingets navnetjeneste i
hht. til stedsnavnloven, gjelder primært rådgiving
av skrivemåten av navn for det offentlige samt andre som
trenger råd. Denne rådgivingen øker hvert år,
noe som har tilknytning til at samisk etter hvert blir tatt mer
og mer i offentlig bruk. Rådgivingen er også avhengig
av et samisk stedsnavnarkiv som er grunnlag for all bakgrunnsinformasjon
om navneformene, uttalen av navnene mm., men arbeidet med stedsnavnarkivet
er ikke ennå satt i gang pga. ressursmangel. I 2006 har
det pågått omfattende arbeid med forskrifter av
stedsnavnloven og forskriftsarbeidet er ikke ennå avsluttet.
1.7 Barn og unge
Sametinget arbeider for å skape gode og stabile oppvekstvilkår
for samiske barn og unge.
Samiske barn og unge er en viktig ressurs i utviklingen av samiske
samfunn, og de er eksperter på egen hverdag. Opplevelse
av innflytelse og medbestemmelse er viktige faktorer for rekruttering
av unge til samfunnsengasjement. For Sametinget er det viktig å utvikle
eksisterende og nye kanaler for dialog med barn og ungdom.
Tilskudd til barn og unge prioriteres av Sametinget. Blant annet
fikk samiske festivaler som hadde innslag for eller med samiske
barn og unge støtte over Samisk kulturfond. Også teatervirksomhet
for og med barn og unge fikk støtte over kulturfondet,
samt informasjonskontoret for samisk ungdom – Infonuorra.
Det finnes i dag ingen retningslinjer for samiske kulturskoler.
Sametinget mener at det er behov for å formalisere eller
strukturere arbeidet med kulturskoler slik at de kan være
en kulturell arena for samiske barn og unge.
Sametinget har også bevilget betydelige midler til prosjekter
for å forebygge vold og seksuelle overgrep. Blant annet
har mannsforeningen Dievddut i Kautokeino fått midler for å gjennomføre
et prosjekt om holdningsskapende arbeid. Dievddut gjør
et viktig arbeid for at menn skal ta ansvar for at overgrep ikke
skjer.
I Sametingsrådets likestillingspolitisk redegjørelse
ble det satt søkelys på betydningen av at gutter
trenger menn som forbilder. Sametinget har vært med på å påvirke
at det blant annet skal bli flere menn i barnehagene.
Sametinget beklager at verken Sametinget eller andre samiske
institusjoner var høringsinstans under etableringen av
Barnas Hus. Sametinget forventer at regjeringen følger
opp dette i det videre arbeidet og ivaretar samiske barns interesser.
1.7.1 Sametingets ungdomspolitiske utvalg
Sametingsrådet har oppnevnt nye medlemmer og varamedlemmer
til Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) for perioden 2006– 2007.
SUPU er en viktig del av Sametingets arbeid med å engasjere
ungdom i det samepolitiske arbeidet, og utvalget gir gjennom sin
virksomhet viktige bidrag til Sametingets arbeid med ulike saker
i Sametinget. Sametingsrådet ønsker nær
kontakt med ungdomspolitisk utvalg og avholder jevnlig møter
med utvalget.
Sametingets femte ungdomskonferanse «Funky business.
Samiske næringer i gammel og ny kofte» ble avholdt
på Svanhovd miljøsenter utenfor Kirkenes i oktober
2006. Tema for konferansen var samiske næringer og entreprenørskap. Ungdomskonferansen
fremmet to uttalelser som dreide seg om å legge forholdene
bedre til rette for samiske ungdommer som ønsker å etablere
seg innenfor de tradisjonelle samiske næringene, og om
midler til næringsformål forbeholdt samisk ungdom.
Begge uttalelsene er fulgt opp i Sametingets budsjett for 2007.
1.7.2 Barneombudet
Sametinget har hatt det årlige møtet med barneombud
Reidar Hjermann i Kautokeino, der også Sametingets ungdomspolitiske
utvalg (SUPU) deltok. Tema var samiske barns oppvekstvilkår.
Sametinget informerte om behovet for kunnskap om og kompetanse i
samisk språk og kultur på alle nivåer i
barnevernstjenesten, og samiske barn og unges rett og behov til
et tjenestetilbud som tar utgangspunkt i deres språk og
kultur. Situasjonen for samiske barn i barnehage og skole, læremiddelsituasjonen
og samarbeid mellom nordiske barneombud om samiske spørsmål
ble også drøftet. Sametinget etterlyste videre
samisk språk- og kulturkompetanse hos Barneombudet, noe
det er enighet om å jobbe videre med. SUPU tok opp sakene
om samisk ungdomsrepresentasjon i Barneombudets ungdomsråd,
og uttalelsene fra Sametingets ungdomskonferanse 2005 om samisk
som valgfritt sidemål for alle elever i Norge, og endring av
Opplæringslovens § 6 – 2,
samisk opplæring i grunnskolen.
1.7.3 Barnehage
Regjeringens barnehageløft gjelder også samiske barn.
Revidert rammeplan for barnehagen trådte i kraft i 2006.
Sametinget har registrert at mange barn likevel ikke får
et barnehagetilbud tilpasset sin bakgrunn, språk og kultur,
selv om den nye barnehageloven legger føringer for dette.
Den reviderte rammeplanen legger ikke detaljerte føringer for
arbeid i de samiske barnehager. Sametinget har derfor vært
i kontakt med Kunnskapsdepartementet angående presisering
av noen prinsipielle spørsmål i rammeplanen, som
Sametinget ber departementet om en fortolkning av. Sametinget har
utarbeidet to av temaheftene Kunnskapsdepartementet utgir i forbindelse
med revidert rammeplan.
Sametinget har utgitt to utgaver av barnehagetidsskriftet «Stullán».
Tidsskriftet er et fagtidsskrift for barnehager med samiske barn,
er gratis og sendes til barnehager med samiske barn og andre interesserte.
Sametinget har avholdt sin årlige samiske barnehagekonferanse
og nettverksmøter for ansatte i samiske barnehager. Det
er i 2006 også bevilget midler til både prosjektmidler og
læremiddelprosjekter for samiske barnehager.
1.8 Opplæring
Skolen er en av de viktigste arenaer for barn og unge, og en
god skole er en av de viktigste arenaer, for en god oppvekst og
utvikling av en trygg identitet. Sametinget anser retten til selv å bestemme innhold
og form i opplæringen på alle utdanningsnivå som
grunnleggende for utformingen av samiske samfunn.
Gjennom samarbeid med skoleeiere og skolemyndigheter har Sametinget
arbeidet for at informasjon om rettigheter til samisk opplæring
i henhold til opplæringsloven når fram til brukere. Sametinget
har også flere ganger tatt opp med myndighetene spørsmålene
om endring av opplæringsloven slik at elevene kan få individuell
rett til opplæring på samisk, uavhengig av bosted.
Dette arbeidet har hittil ikke ført til noe resultat, og Sametinget
forventer en snarlig løsning på saken.
1.8.1 Kunnskapsløftet – Samisk
Kunnskapsløftet er den nye reformen for hele grunnopplæringen.
Reformen medfører en rekke endringer i skolens innhold,
struktur og organisering fra første trinn i grunnskolen
til siste trinn i videregående opplæring. Reformen
startet i august 2006 for elevene på 1. – 9. trinn
i grunnskolen og for første trinn i videregående
opplæring.
For Sametinget har arbeidet med Kunnskapsløftet – Samisk
vært svært omfattende. Dette er den største
reformen innen opplæring som Sametinget har utviklet i
samarbeid med sentrale myndigheter som Utdanningsdirektoratet og
Kunnskapsdepartementet. Utvikling av og drøfting av Sametingets
rolle og ansvar i forbindelse med utvikling og implementering av
skolereformen, har vært et utfordrende arbeid for Sametinget
og sentrale myndigheter.
I 2006 har Sametingets arbeid med Kunnskapsløftet i
særlig grad vært konsentrert om høringsarbeid
og endelig fastsetting av læreplanverkets ulike deler.
1.8.1.1 Samisk innhold i nasjonale læreplaner i Læreplanverket
for Kunnskapsløftet
Forslag til nasjonale læreplaner utarbeides av Utdanningsdirektoratet
og fastsettes av Kunnskapsdepartementet, men fastsetting av læreplaner
for felles programfag og valgfrie programfag er delegert til Utdanningsdirektoratet.
Etter opplæringsloven § 6 – 4
skal læreplaner gi pålegg om opplæring
om den samiske folkegruppen, om språket, kulturen og samfunnslivet
til samer i tilknytning til de ulike fagområdene. Departementet
kan også gi forskrift om andre særskilte læreplaner
for opplæring i samiske distrikt og for elever utenfor
samisk distrikt som får samisk opplæring. Disse
læreplanene betegnes som henholdsvis nasjonale læreplaner
og parallelle likeverdige samiske læreplaner.
Samisk innhold i nasjonale læreplaner er fastsatt av
Sametingsrådet. Innarbeiding av samisk innhold i alle læreplaner
har skjedd i dialog med direktoratet.
1.8.1.2 Utvikling av det nye Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk
Sametingets arbeid med Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk
har i 2006 vært konsentrert om alle deler av læreplanverket
med unntak av Generell del. Generell del utdyper det verdigrunnlag
og menneskesyn som skal ligge til grunn for opplæringen.
Den generelle delen fra L97/L97S videreføres i
Kunnskapsløftet – Samisk.
Prinsipper for opplæringen
Sametinget vedtok i sak 19/06 samisk læringsplakat,
og at det skal utarbeides en egen samisk prinsippdel. Prinsippdelen,
Prinsipper og rammer for opplæringen i samisk skole og
lærebedrift, er en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk.
Prinsippene skal tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en
helhetlig opplæring i samsvar med regelverket og skal være
tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov.
Læringsplakaten inngår i prinsippene og er
en oppsummering av skolens og lærestedets grunnleggende
forpliktelser. Samisk læringsplakat består av
tolv punkter; herav et eget samisk punkt som lyder:
Den
samiske skolen og lærebedriften skal legge til rette for
at elevene/lærlingene får en kvalitetsmessig
god opplæring med basis i samisk språk, kultur
og samfunnsliv.
De øvrige elleve punktene er likelydende med læringsplakaten
i det nasjonale Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
Sametingets arbeid med Prinsipper for samisk opplæring
i Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk
ble påbegynt og sendt på høring høsten 2006.
Sametinget i plenum skal behandle prinsippene i løpet av
våren 2007, før Kunnskapsdepartementet fastsetter
Prinsippene for samisk opplæring.
Fag- og timefordeling
Det er fastsatt en egen fag- og timefordeling for elever som
har samisk opplæring og gjelder for alle elever i Norge
som har samisk som første- eller andrespråk i
grunnskole og videregående opplæring. De viktigste
hovedpunktene er at timetallet til førstespråket
(samisk/norsk) og andrespråket er økt
sett i forhold til L97S.
Elever som har opplæring i og på samisk er unntatt
for kravet om obligatorisk opplæring i fremmedspråk
eller språklig fordypning. Dette fordi disse elevene allerede
har opplæring i tre språk i grunnskolen. Disse
har likevel rett til opplæring i fremmedspråk/språklig
fordypning dersom de ønsker det.
Et tredje hovedpunkt er at det samlede timetallet for elever
som får samisk opplæring er høyere enn
for elever som følger den ordinære fag- og timefordelingen.
Dette er gjort nettopp for å styrke opplæringen
i førstespråket og andrespråket, og for å unngå at
opplæringen i andre fag svekkes. Det er en unntaksbestemmelse
som gjelder for elever som får samisk opplæring
og som er bosatt utenfor samisk distrikt i opplæringsloven.
Disse kan likevel bli fritatt for opplæring i andre fag
med inntil 76 timer på barnetrinnet slik at timetallet ikke
skal bli urimelig høyere enn for øvrige elever som
ikke har opplæring i samisk. Det er viktig å organisere
samiskopplæringa slik at den støtter opp om og
forsterker elevenes motivasjon for å velge samisk.
Læreplaner for fag
Som en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk
er det fastsatt nye læreplaner for de fleste fag i grunnskolen
og for gjennomgående fag i grunnskole og videregående
opplæring.
Sametinget har fastsatt læreplanene i samisk som førstespråk
og samisk som andrespråk. Dette er gjennomgående
læreplaner for opplæring i samisk språk
for grunnskolen og videregående opplæring. Læreplanene
foreligger på nordsamisk og norsk og er under oversetting
til lulesamisk og sørsamisk. Læreplanene gir et
helhetlig og gjennomgående opplæringsløp
i samisk for hele grunnopplæringen og vil kunne bety en
styrking av det samiske språket. Læreplanen i
samisk som andrespråk har en unik struktur sammenlignet med
andre læreplaner i Kunnskapsløftet – Samisk. Planen
er nivåbasert og med to progresjonsløp slik at
den bedre er tilpasset elever både med og uten forkunnskaper
i samisk språk med den hensikt at alle elever skal bli
motiverte til å lære samisk.
Kunnskapsdepartementet har fastsatt parallelle likeverdige samiske
læreplaner for grunnskolen i følgende fag: mat
og helse, musikk, samfunnsfag, duodji, kristendoms-, religions-
og livssynskunnskap. Departementet har videre fastsatt gjennomgående
parallelle likeverdige læreplaner for grunn- og videregående
opplæring i naturfag og norsk for elever med samisk som
førstespråk. I forkant av fastsettingen har Sametinget
i 2006 utført alt høringsarbeidet med disse læreplanene.
Sametinget har igangsatt arbeid med utvikling av læreplan
i fordypning i samisk for ungdomstrinnet i grunnskolen. Sametinget
har sammen med Utdanningsdirektoratet utarbeidet forslag til parallelle
samiske læreplaner for fellesfag i videregående
opplæring i fagene samfunnsfag, historie, religion og etikk,
og geografi. Sametinget har videre utarbeidet forslag til læreplaner
for studieforberedende programfag i følgende samiske fag: Samisk
historie og samfunn, samisk musikk og scene og samisk visuell kultur.
Alle disse er en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk og
vil sluttføres i løpet av første halvdel
av 2007.
1.8.1.3 Informasjonsarbeid i forbindelse med implementering av Kunnskapsløftet – Samisk
Sametinget har i 2006 gjennomført et omfattende informasjonsarbeid
om Kunnskapsløftet med særlig vekt på Læreplanverket
for Kunnskapsløftet – Samisk.
Sametinget har avholdt informasjonsmøter om Kunnskapsløftet – Samisk
for grunnskolene i kommunene Kautokeino, Tysfjord, Porsanger, Tana
og Nesseby. Sametinget har også deltatt på møter
og konferanser med informasjon om skolereformen i mange ulike fora,
blant annet skolekonferanse i Karasjok, samarbeidsforum for fagene
samisk og finsk i videregående opplæring i Finnmark,
7-kommuners og randkommuners møter og Utdanningsforbundet.
Informasjon om Kunnskapsløftet – Samisk ble også publisert
på Sametingets nettsider og på Samisk læringsnett.
I tillegg har Sametinget sammen med fylkesmennene i Finnmark,
Troms og Nordland utarbeidet en informasjonsfolder om samisk opplæring som
er tenkt for foresatte til elever utenfor samisk distrikt.
1.8.2 Grunnskole og videregående opplæring
Det er et mål at det skal finnes tilstrekkelig med samiske
læremidler slik at samiske elever kan få opplæring
i samsvar med gjeldende lover og planer. På grunnlag av
nye læreplaner for Kunnskapsløftet – samisk
har Sametinget tildelt midler til utvikling og produksjon av samiske
ordinære og digitale læremidler på sør-,
lule- og nordsamisk Det er også tildelt midler til utvikling
av særskilt tilrettelagte læremidler, ut fra behov
innberettet fra fagmiljøene.
Sametinget gjennomfører en helhetlig gjennomgang av
tilskuddsordningen for utvikling av samiske læremidler,
herunder produksjon og Sametingets ansvar, rolle og myndighet. Målet
er å kartlegge effekten av samisk læremiddelutvikling, om
målene i strategisk plan for samisk læremiddelutvikling
er oppfylt og om det er behov for å endre tilskuddsordningen.
Videre er det nødvendig at evalueringsrapporten kommer
med forslag til videre læremiddelarbeid, samt gir råd
for eventuell styrking av læremiddelutvikling.
Det er et mål at samiske barn med spesielle behov skal
ha et godt spesialpedagogisk tilbud. Tilbudet til barn, og støtteapparatet
bør styrkes, spesielt i sør – og lulesamisk
område. Det støtteapparatet som foreldre møter
i en sårbar situasjon, må ta hensyn til samiske
barn og deres bakgrunn og behov. Det er nødvendig at det
er tiltrekkelig og god kompetanse i de instansene i møte
med samiske barn og foreldre.
Sametinget disponerer midler til forsknings – og
utviklingsprosjekter og stipend innenfor fagområdet. Prioriterte
områder for prosjektene har vært problemstillinger
innenfor skriftspråklige vansker hos samiske elever, språkutvikling
hos samiske barn og språk- og kommunikasjonsvansker hos flerspråklige
barn i samisk eller flerkulturell kontekst. Prioriterte satsingsområder
for stipendene har vært audiopedagogikk, synspedagogikk,
logopedi, atferdsvansker, språk og kommunikasjon.
Lule- og sørsamiske områder, samt sør-Troms og
nordre Nordland har vært satsingsområder, i samsvar
med Sametingets plan for kompetanseheving i spesialpedagogikk for
2004 – 2006.
«Gi rom for lesing» er en tiltaks- og strategiplan for å stimulere
leseglede og leseferdighet hos barn og unge. Fylkesmannen i Finnmark,
Samisk høgskole og Sametinget har i samarbeid utarbeidet egen
samisk handlingsplan/tiltaksplan «Astta lohkat»,
innen «Gi rom for lesing». Et av tiltakene som
er gjennomført i 2006 er samisk leseleir for ungdom som
i år ble arrangert i Øvre Soppero, Sverige. Det
er også utlyst og tildelt midler til utviklingsprosjekt «Leselyst
og leseglede» for skoler som har samiske elever.
Sametinget har samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark på flere
områder. «Gutter i Finnmark» er et 3-årig
prosjekt, hvor Fylkesmannen i Finnmark har det overordnede prosjektlederansvar. Prosjektets
hovedmål er å bidra til å heve skolemotivasjonen
og resultater for gutter i Finnmarksskolen, og etablere systemrettet
arbeid i skolen så opplæringa blir lik for gutter
og jenter ut i fra deres forutsetninger.
Det er stor mangel på lærere som kan undervise
i og på samisk i skoler utenfor forvaltningsområdet
for samisk språk. Fjernundervisning er derfor blitt et
alternativ for samiskopplæring i store deler av landet.
En slik undervisningsform er ny og ressurskrevende og det er et
behov for nytt læremateriell, samt gode tekniske løsninger
og utstyr. Utdanningsdirektoratet har gitt en arbeidsgruppe i oppgave å lage
en «Rapporteringsplan for samisk fjernundervisning som
permanent ordning». Sametinget deltar i denne gruppen.
Samisk læringsnett er Sametingets nettside for skoler
og barnehager. Den er en del av Skolenettet, og er et samarbeid
med Utdanningsdirektoratet. Nettsiden har i 2006 tatt i bruk nytt
publiseringsverktøy og fått nytt design.
Sametinget har samarbeidet med foreldreutvalget for grunnskolen
og samisk foreldrenettverk. Det er blant annet i år avholdt
en samisk foreldrenettverkskonferanse hvor Sametinget var en av arrangørene.
1.8.3 Høyere utdanning og forskning
1.8.3.1 Høyere utdanning
For å stimulere til å øke kompetansen
på områder hvor det er behov, har Sametinget tildelt
stipend til høyere utdanning. Prioritert område
har vært samisk språk, med spesiell vekt på sør-
og lulesamisk.
Kvalitetsreformen i høyere utdanning medførte
et endret finansieringssystem for høyere utdanning som
i større grad er resultatbasert. Høgskoler og
universiteter får bevilgninger basert bl.a. på grunnlag
av kandidatproduksjon. Sametinget er bekymret for at høgskoler
og universiteter vil velge bort samiske studietilbud, som ofte har begrensete
rekrutteringsgrunnlag, eller kreve større grad av egenfinansiering
fra samiske studenter. Dette har for eksempel vært tilfelle
for tilbud i sørsamisk språk. Sametinget understreker
at Kunnskapsdepartementet har et ansvar for å sikre en
oppgavefordeling og ansvarsplassering i høyere utdanning
som sikrer tilbud og faglig utvikling også innenfor små samiske
fag.
Sametinget konstaterer med tilfredshet at byggingen av Samisk
vitenskapsbygg i Kautokeino er igangsatt. Vitenskapsbygget vil romme
flere kunnskapsinstitusjoner, og samle samiske og samiskspråklige
fagmiljø. Sametinget er opptatt av at den fysiske integrasjonen
vil være et bidrag til å støtte opp om
Samisk høgskoles og Nordisk Samisk Institutts strategier
om å utvikle seg mot en vitenskapelig høgskole
og et samisk universitet.
1.8.3.2 Forskning og kunnskapsutvikling
Kunnskapsbehov i det samiske samfunnet er stort. Det omfatter
en rekke samfunnsområder, som rettsforhold, ressursforvaltning
og næringsutvikling, språk, historie og kulturutøvelse,
helse, sosiale forhold og skoleforhold/pedagogikk. Ved
siden av at samisk forskning danner nødvendig
kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og forvaltningsavgjørelser,
er den utgangspunkt for forskningsbasert undervisning
ved universiteter og høgskoler og utvikling av samisk som
vitenskapsspråk.
Sametingsrådet har hatt god dialog med Norges forskningsråd
(NFR). Det er inngått avtale om faste halvårige
eller årlige møter mellom Sametinget og forskningsrådet.
Sametingsrådet er tilfreds med at professor Ole Henrik
Magga er oppnevnt i forskningsrådets hovedstyre,
og ser fram til at dette følges opp med samisk representasjon
også i divisjons- og programstyrer.
Sametinget har vært representert i programplanutvalget
for et nytt samisk forskningsprogram. Ved siden av de
viktige kunnskapsbehovene dette programmet retter seg mot, er det
behov for at også andre av Norges forskningsråds
programmer inkluderer samiske problemstillinger og kunnskapsutfordringer.
Sametingsrådet har tillit til at kunnskapsmålene
i Regjeringens nordområdestrategi og Norges forskningsråds
nordområdesatsing følges opp i miljøforskningsprogrammer
i NFR. Miljøutfordringene inkluderer klimaendringer og
de særlige konsekvensene slike kan ha for urfolks ressursutnyttelse,
miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av ny industriell
utvikling i forbindelse med økt aktivitet i Barentshavet, økt
press på reindriftens arealer og de virkninger utvikling
av reiselivsnæringen kan ha på naturmiljø og
kulturminner.
Sametinget er oppdragsgiver for et prosjekt om samiskrelatert
statistikk i Norge ved Nordisk Samisk Institutt (NSI). Prosjektet
utføres i samarbeid mellom NSI og Statistisk sentralbyrå.
Det er stor mangel på talldata om dagens samiske samfunnsforhold,
og det er viktig at statistikkprosjektet videreutvikles og sikres
finansiering.
I lule- og sørsamisk område er de samiske forskningsinstitusjonene
små. Sametinget har økt fokus på lule-
og sørsamisk forskning, og på strategisk
institusjonsbygging i disse områdene. Det har vært
dialog med árran lulesamisk
senter om lule- og sørsamiske forskningsnettverk
for å skape synergieffekter, og saken har også blitt
tatt opp med Kunnskapsministeren.
Sametinget mener det er behov for mer kunnskap om helsetjenester
og helsehjelp. Det er svært viktig at helsetjenesten har
et best mulig kunnskapsgrunnlag før tiltak iverksettes.
I en høringsuttalelse om norsk pasientregister har Sametinget merket
seg at en av hovedbegrunnelsene for å opprette et personidentifiserbart
pasientregister er de muligheter dette vil gi for forskning,
planlegging og utforming av helsepolitikk. Fra Sametingets side
vil dette knyttes opp mot mulighetene det kan gi for den samiske
pasienten.
Ved siden av forskningsprosjekter er det behov for
dokumentasjonsprosjekter, som innen kulturarv og tradisjonell kunnskap.
Sametinget har i flere sammenhenger påpekt at de forpliktelsene
som ligger i Konvensjon om biologisk mangfold Artikkel 8j om bevaring
av tradisjonell kunnskap må følges opp med et
dokumentasjonsprosjekt.
1.9 Næring
Sametinget har i 2006 arbeidet for at samiske næringer
skal få bedret sine rammevilkår. Det har ikke
kun skjedd gjennom virkemiddelbruken, men også ved direkte
kontakt med sentrale myndigheter som har ansvar for beslutninger
innen næringspolitikken. Det siste gjelder spesielt innen
reindrift og fjordfiske. Det å bedre rammevilkårene
for næringslivsutvikling er i mange sammenhenger vel så viktig
som å gi tilskudd til næringsetableringer. Dette
for å bedre produksjonsgrunnlaget for framtida.
Etterspørselen etter midler fra Samisk utviklingsfond
er stor. Dette har ikke bare sammenheng med utvidelsen av virkeområdet
i 2004, men også det forholdet at Sametinget prioriterer
småskalaetableringer. Det medfører at Sametinget også må behandle
en rekke mindre saker. Maksimal støttesats ble hevet i
2004, men ikke nedre grense for støtte. Ved å heve
minimumsgrensa på kr 10.000 vil antall søknader
reduseres.
Sametinget har i sin satsing på næringsutvikling
prioritert kompetanseheving i 2006. Det er et stadig behov for å heve
kompetansen blant etablerere – det gjelder spesielt samiske
etablerere. I regi av Tana videregående skole er det gjennomført
gründeropplæring. Foruten gründeropplæring
er behovet stort bl.a. innen økonomi, regnskap, salg og
markedsføring, nettverksbygging og generell bransjekunnskap.
Sametinget har prioritert arbeidet med å etablere kunnskapsbaserte
bedrifter. Blant annet har Indre-Finnmark Utviklingsselskap mottatt
1,5 millioner kroner i tilskudd til utviklingskapital over en tre års
periode, der 2006 var det siste året selskapet fikk slikt
tilskudd. For øvrig har Sametinget bidratt med tilskudd
til etablering av kreative sentre og næringshager i samiske
områder. Det geografiske dekningsområdet for Samisk
utviklingsfonds virkeområde ble utvidet ved den siste gjennomgangen
av SUFs retningslinjer. Sametinget ser derfor behov for en betydelig økning
av midlene til Samisk utviklingsfond.
1.9.1 Duodji
Sametinget har i samarbeid med duodjiorganisasjonene i 2005 utarbeidet
en hovedavtale for duodjinæringen. Hvert år forhandler
duodjiorganisasjonene og Sametinget om en årlig næringsavtale. Avtalen
betyr at duodjiutøverne har muligheter for videreutvikling
av den enkeltes virksomhet. Avtalen vil også bidra til å ivareta
duodjitradisjonene og skape arbeidsplasser for unge duodjietablerere. Det
er satt av midler til bl.a. driftsstøtte, velferdsordninger,
investeringer, utviklingstiltak og merkevarebygging. I 2006 har
ca 50 duodjiutøvere oppfylt kriteriene som kvalifiserer
disse til å søke om driftstilskudd og eventuelle
velferdsordninger. Avtalepartene er enige om å etablere
et duodjiregister, men Datatilsynet må godkjenne etablering av
et duodjiregister så lenge registeret er basert på etnisitet.
Utfordringen ligger i å etablere et enkelt system som er
lett å håndtere. Både de som er med i
et eventuelt duodjiregister og de som skal etablere seg i duodjinæringen
har mulighet til å søke om tilskudd til investeringer
og andre utviklingstiltak.
Det er satt i gang evaluering av salgsorganisasjonene i duodji
og Duojáriid dállu.
Hensikten er bl.a. å vurdere utviklingen av disse organisasjonene
og hvilken betydning disse har for duodjiutøverne og lokalmiljøet.
Det er utarbeidet en rapport om duodjinæringens økonomiske
situasjon. Siden det er første året rapporten
lages finnes det ikke noe sammenligningsgrunnlag fra tidligere år.
Analysegrunnlaget er basert på 34 duodjiutøvere.
88 % av disse er fra Kautokeino og Karasjok, og
71 % er kvinner. Driftsresultatet (vederlag til
arbeid og egenkapital) viser et snitt på kr 37 138. Sametingets
mål om å tilrettelegge for utvikling av en sterkere
næringsrettet duodji må fortsatt stå ved
lag for å forbedre driftsresultatet og lønnsomheten
i duodjinæringen.
Duodjinæringen står overfor store utfordringer både
når det gjelder å finne nye markeder, merkevarebygging
og heve kompetansen innen økonomi og regnskapsførsel.
For Sametinget er det avgjørende at virkemidlene som er
satt i næringsavtalen blir brukt til å fremme
egenprodusert duodji og at midlene kommer duodjiutøverne
til gode.
Opplæringskontoret for reindrift og duodji i Varangerbotn
har ansvaret for å gjennomføre en lærlingeordning
i duodji. Det to-årige prosjektet ble satt i gang i 2004
i samarbeid med fylkeskommunene i Troms og Finnmark. Målet
med prosjektet er å sikre rekruttering til fagopplæring
i duodji. I perioden 2004 – 2006 har
det vært femten løpende kontrakter i duodji, og
tre av disse har allerede tatt fagbrev. Ti av de som har kontrakt
mangler yrkesteori, og må ta det før de kan avlegge
fagbrev. Manglende yrkesteori fører til at det tar lenger
tid før kandidaten kan ta fagbrev. Erfaringene viser også at
de som har yrkesteori har større utbytte av læretida
enn de som ikke har yrkesteori. Målet er at duodjilærlingordningen
skal komme inn under de ordinære lærlingordningene.
Duodjinæringens økonomiske situasjon har gjort
at Sametinget har sett at det er et spesielt behov for tiltak for å sikre rekrutteringen
til duodjinæringen. Den lave lønnsomheten i duodji
kan være noe av forklaringen til at så få tar
duodji på videregående skolenivå.
Det er viktig å bedre rammebetingelsene for duodjiutøverne.
Det er utarbeidet en rapport om fritak fra moms for duodjiutøverne.
Rapporten slår fast at fritak er et effektivt virkemiddel
for å bedre lønnsomheten i duodjinæringen.
Problemstillingen er fremmet overfor flere departementer uten at
ordningen med momsfritak er realisert.
1.9.2 Reiseliv
I turistnæringen er det økende etterspørsel
etter opplevelsesprodukter basert på samiske kultur, kunst
og samiske ytringsformer. En rekke aktører har basert sin
virksomhet på slike produkter. Denne utviklingen har ført
til at slike virksomheter bidrar til arbeidsplasser og samtidig
sikrer bosetting i samiske områder. Endringen fra tilbud
om overnatting til produksjon av opplevelser, aktiviteter og informasjon
er en trend som er kommet samiske samfunn til gode. Potensialet
for ytterligere utvidelse av virksomheter der samisk kultur inngår,
er stort. Det er viktig at formidling av samisk levesett og produkter
gjøres på en ekte og troverdig måte og
at denne satsingen er i samsvar med samiske interesser, normer og
skikker.
I 2006 har Sametinget videreført prioritering av kompetanseheving
og nettveksbygging innen kultur- og naturbasert turisme. Oppbygging
av infrastruktur for vinterturisme er et annet prioritert område
i reiselivssatsningen der tilrettelegging av scooter-, ski- og turløyper
og tettere samarbeid mellom utvalgte fjellstuer er sentrale tiltak.
Foruten disse tiltakene har Sametinget prioritert utvidelser av
eksisterende reiselivsvirksomheter der samisk kultur og historie
er en vesentlig del av driftskonseptet.
1.9.3 Jordbruk
Sametinget ser med bekymring på at mange legger ned
gårdsbruk, spesielt i samiske områder. Etter utvidelsen
av samisk utviklingsfond har det skjedd en økning i bevilgninger
til jordbruk. Tendensen med at flere utbyggere starter med samdrift
fortsetter. Selv om tendensen med at flere utbyggere starter med
samdrift, vurderer Sametinget om fortsatt enebruk er best egnet
i de samiske områdene. For øvrig er det en avventende
holdning blant bønder når det gjelder byggesaker
i samiske områder. Det gir seg utslag i at vedlikehold
av bygninger utsettes og at flere legger ned gårdsbruk.
Det har sammenheng med flere forhold bl.a. at driftsresultatet er
lavt for noen bruk og at alle større utbygginger av fjøs
skal tilpasses løsdrift innen 2024.
Avtalepartene i jordbruket satte av 1 millioner liter ekstra
melkekvote for Finnmark i 2006 etter et koordinert krav fra Sametinget
og fylkesmannens landbruksavdeling. Sametinget ville prioritere økte
melkekvoter til bruk i samiske områder som vil utvide driftsutbygging
og som har kvoter på under 100 tonn. Sametinget foreslo
også å innføre rekrutteringskvoter for
unge og kvinner som vil overta melkeproduksjonsbruk uten å få gjennomslag
for disse punktene.
Sametinget har i flere sammenhenger bedt landbruksministeren
om å ta særlige hensyn til jordbruk i samiske
områder i forbindelse med WTO-forhandlingene. Internasjonale
og nasjonale avtaler forplikter den norske stat til å sørge
for at avtalen ikke fører til negative konsekvenser for jordbruk
i samiske områder. I den sammenheng har Sametinget lansert
tanken om å etablere en urfolkssone blant annet for å sikre
en sterkere lokal råderett over naturressursene. For øvrig
har Sametinget vedtatt å utarbeide en egen jordbruksmelding,
og denne er planlagt å behandles i plenum i 2007.
1.9.4 Marine levende ressurser
Sametinget har slått fast at samene har drevet fiske i
havet så langt tilbake som det finnes historiske kilder.
Dette omfatter nærfiske, sesongfisker og havfiske. Samenes
rett til ressursene i havet og retten til å utnytte disse
er en avgjørende del av det materielle grunnlaget for samisk
kultur. Sametinget vil prioritere arbeidet med å sikre
samenes rettigheter til fiske, de marine ressursene og til bruken
av sjøarealene.
Sametinget er tilfreds med at det ble innført en avgrenset
stopp i strukturkvoteordningene. Sametinget har også registrert
at det i løpet av 2006 har vært gjennomført
flere omfattende arbeider i forhold til levende marine ressurser
hvor det har vært deltagelse fra samisk side. Dette omfatter
bl.a. evalueringen av forvaltningen av kongekrabbe, strukturvirkemidler
i fiskeflåten og rekruttering til fiskeriyrket. Disse vil
alle få stor betydning for det framtidige livsgrunnlaget
i sjøsamiske områder. Videre er det avgjørende
at kyst- og fiskeripolitikken bidrar til en rettferdig fordeling
av ressursene. Sametinget vil derfor delta aktivt i de videre politiske
prosessene i oppfølgningen av disse sakene.
Sametinget ønsker en ny og helhetlig kystpolitikk hvor
Sametinget er en av premissgiverne for utvikling av fiskeripolitikken
i Norge. Dette innebærer et regionalt forvaltningsnivå hvor
Sametinget må ha en reell deltakelse og medbestemmelse. Dette
gjelder også for forvaltningen av nye arter som kongekrabbe.
I tillegg bør fordeling og refordeling av oppdrettskonsesjoner
tillegges regionalt nivå. Sametinget ser på utprøving
av lokale forvaltningsmodeller i fiskeriene som en mulighet for å sikre
bosetting og utvikling i samiske kyst- og fjordområder.
Sametinget er positiv til innføring av distriktskvoteordningen
i torskefisket for 2006, og gjennom dette har styrket næringssvake
områder leveranse av fisk. Distriktskvoteordningen i fiskeriene
er et skritt i riktig retning for en positiv utvikling av næringssvake
kyst- og fjordområder.
Sametinget er fornøyd med at Fiskeri- og kystdepartementet
har igangsatt en evaluering av ordningen. Dirstriktskvoteordningen
må være slik at fiskere og mindre mottaksanlegg
kan nyte godt av reguleringene, gjennom en sikker leveranse fra
de båtene som deltar i ordningen. Kvantumet av fisk som
tildeles gjennom distriktskvoteordningen må økes,
og ordningen må videreføres i 2007.
Det må innføres forpliktende leveringsavtaler som
vil gi en sikkerhet i at de lokale fiskeressurser som tas ut, skaper
den aktivitet som er ønskelig i mindre lokalsamfunn.
Sametinget er bekymret for det store antall rømninger
i oppdrettsnæringen og krever at omfattende tiltak igangsettes.
Næringen må ikke true de naturlige fiskestammene
og må ha en driftsform som tar hensyn til miljøet.
Det er viktig at oppdrettsnæringen drives på en
måte som ikke er til hinder for tradisjonelt fiske. Myndighetene
må stille miljøkrav til oppdrettsnæringa.
Det må etableres beredskapstiltak for fangst av rømt
oppdrettsfisk.
Den økende skipstrafikken og petroleumsvirksomheten
i nordområdene er en økende trussel i forhold økosystemene
og fiskerine i nord. Det er derfor avgjørende at de forebyggende
tiltakene er gode og at beredskapen er best mulig i tilfelle ulykker.
1.9.5 Reindrift
I årets reindriftsoppgjør (reindriftsavtale
for 2006/2007) ble partene enige om at det nedsettes en
statlig arbeidsgruppe som skal vurdere virkningen av omleggingen
i 1982 fra avgiftsfritak til økt tilskudd over reindriftsavtalen.
Denne gruppa skal komme med sine vurderinger i god tid før
reindriftsforhandlinger for 2007/2008 starter.
Sametinget er opptatt av at reindrifta får de samme
betingelsene ved anskaffelse og drift av fire- og tohjulsmotorsykkel
og snøskuter som jordbruket har ved anskaffelse av traktor
og andre driftsmidler, da motorsykkel og snøskuter er de mest
sentrale driftsmidlene i reindriftsnæringa. Reindrifta
har relativt store driftsutgifter som følge av behov for
investeringer, vedlikehold og drift av nødvendige driftsmidler
i næringa. Økonomisk utvalg har i sin rapport
Reindriften – skatter og avgifter,
anslått en årlig kostnadsreduksjon på totalt
31,5 mill for reindriftsnæringen dersom næringen
hadde sluppet engangsavgifter ved investering av driftsmidler og
avgiftsfritak bensin.
Sametinget mener at reindriftsnæringen er best tjent
med en individuell avgiftsfritaksordning, og ikke en generell kompensasjon
som er innkorporert i reindriftsavtalen. Skatte- og avgiftsordninger
for reindrifta bør holdes utenfor reindriftsavtalens rammer
slik som praksisen er for andre primærnæringer.
Sametinget har på bakgrunn av overnevnte anmodet Finansdepartementet
om å rette opp skjevhetene i skatte- og avgiftsordningene
og å sikre likebehandling mellom primærnæringene. Sametinget
vil fortsatt følge opp dette. Sametingets øvrige
innspill til reindriftsavtale for 2007/2008 knytter seg
til utfordringer for likestilling i reindrifta, rekruttering og
planmessige tiltak når det gjelder verdiskaping i reindrifta,
reindriftens utviklingsfond, kostnadssenkende og direkte tilskudd, katastrofefond,
arealvern og velferdsordning.
1.9.6 Næringskombinasjoner
Sametinget satte i verk midlertidige retningslinjer for driftsstøtte
til utmarksnæring i 2006, som skal gjelde i 2006 og 2007.
Målgruppen for denne ordningen er utøvere som
driver med utmarksnæring.
Sametinget har tatt kontakt med Arbeids- og inkluderingsdepartementet
angående Soria Moria-erklæringen der det heter
at det skal settes i gang et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner
og at småskala reiseliv i samiske områder skal
prioriteres. Sametinget har ønsket å legge vekt
på å prioritere utmarksnæringer, småskala reiseliv
og duodji i et slikt program. I tillegg er det nødvendig å se
på rammebetingelsene for å drive med næringskombinasjoner.
Utfordringen ligger i å se dette programmet i forhold verdiskapningsprogrammene
innen mat, reindrift og marine arter og marinbasert reiseliv.
Innlandsfiskeprosjektet i Kautokeino ble videreført
med bl.a. støtte fra Sametinget. Målet med prosjektet
er å skape en lønnsom næring og å opprettholde
kvaliteten på fisk i vannene. Det er også viktig
at det er god kvalitet på fisken som går til konsum.
Det kan være vanskelig å skape en lønnsom
næring med bare innlandsfiske. Mulighetene for helårig
virksomhet er små, men ved å kombinere innlandsfiske
med opplevelsesturisme kan det gi helårig sysselsetting.
Erfaringene fra dette prosjektet vil være verdifulle ved
etablering av et framtidig utviklingsprogram for utmarksnæringer
1.10 Helse og sosial
Sametingets hovedmål for helse- og sosialpolitikken
er en helhetlig og likeverdig helse og sosialtjeneste til det samiske
folk, på lik linje med den øvrige befolkning.
Dette er et mål Sametinget har felles med nasjonale myndigheter.
Sametinget helse- og sosialpolitikk legger til grunn at samer som
urfolk har rettigheter regulert i norsk lov og internasjonale konvensjoner.
Rettighetene sikrer blant annet rett til nødvendig helsehjelp
og informasjon på eget språk. I ILO-konvensjon
nr 169 artikkel 25 sikres samene rett til å være
med på å utforme de aktuelle helsetilbud. Konvensjonen stadfester
også samiske brukeres rett til tilfredsstillende helsetjenester.
Den nyere norske pasientlovgivningen åpner for større
pasientmedvirkning og mer kommunikasjon mellom pasienten og helsevesen.
Sametinget mener at grunnlaget for å sikre målsettingen
om en likeverdig tjeneste er kunnskap om og kompetanse i flerkulturell
forståelse i samisk språk og kultur. Det er fortsatt
et stort behov for dette hos helse- og sosialfaglig personell på alle
nivåer. Kvalitetssikringen av den samiske helse- og sosialtjenesten
er i stor grad avhengig av enkeltpersoner på alle nivå.
Disse må ha spesialkompetanse i eller en spesiell interesse
for samisk språk og kultur. Sametinget mener derfor at
arbeidet med å sikre kunnskap om og kompetanse i flerkulturell
forståelse og samisk språk og kultur må prioriteres
og forankres på et systemnivå. Det er svært
viktig å løfte ansvaret fra enkeltpersoner til et
overordnet nivå.
Sametingets arbeid innenfor helse og sosialtjenesten for 2006
har vært rettet mot å skape forståelse
for hvordan målet om en likeverdig tjeneste til det samiske
folk kan oppnås. Videre har Sametinget arbeidet for å øke
kunnskapen om samiske tjenestemottakeres rettigheter og behov. Det
har også vært arbeidet for at ansvaret for å kvalitetssikre
tilbudet til samiske pasienter skal løftes til et overordnet
nivå.
1.10.1 NAV-reformen
NAV-reformen er en av de største velferdsreformene som
gjennomføres i Norge. Reformen innebærer at Aetat,
trygdekontorene og deler av sosialtjenesten slås sammen
til en velferdsstat. For Sametinget er det viktig at reformen ivaretar
de samiske brukernes rettigheter når det gjelder språk,
kultur og samfunnsliv. Sametinget har derfor tatt opp dette med
ansvarlig statsråd, der de samiske brukernes rettigheter
påpekes og der det etterspørres en prosess i reformen
som sikrer de samiske brukerne. Sametinget vil følge dette
opp i det videre arbeidet.
1.10.2 Nasjonal helseplan
Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen at Stortinget
skal behandle en nasjonal helseplan hvert fjerde år. Nasjonal
helseplan er et grunnlagsdokument for det fremtidige arbeidet i
helsetjenesten på alle nivå. Planen vil etterfølges
av planprosesser og nye budsjettvedtak. Sametinget har i flere møter
med ansvarlig departement påpekt viktigheten av å få en
nasjonal helseplan som inkluderer behovene og bidrar til å utvikle
og sikre kvalitet på helse- og sosialtjenestene til den
samiske befolkningen.
Nasjonal helseplan 2007 – 2010 ble lagt fram sammen
med Statsbudsjettet for 2007. Det samiske perspektivet er ikke synliggjort,
og planen gir heller ikke klare føringer for hvordan helsetilbudet
til den samiske befolkningen skal kvalitetssikres. Planen mangler
en vurdering av status og utfordringer. Den mangler også strategier
og prioriteringer for hvordan helsetjenesten skal ivareta de samiske pasientenes
demokratiske rett til et likeverdig tilbud.
Samiske tjenestemottakere har sine rettigheter regulert i norsk
lov og internasjonale konvensjoner. Av ILO-konvensjon nr 169 art
25 følger det at utforming og gjennomføring av
helsetjenester for urfolk skal skje under urfolks eget ansvar og
kontroll. Sametinget kan derfor ikke akseptere at det samiske perspektivet
utelates i sentrale styringsdokumenter. Sametinget har derfor i
møte med ansvarlig statsråd bedt om at det iverksettes
grundige prosesser angående ivaretakelse av samiske pasienters
rettigheter og behov i oppfølgingen av Nasjonal helseplan.
1.10.3 Spesialisthelsetjenesten
Sametinget har ved flere anledninger påpekt at for å ivareta
de samiske pasientenes rettigheter er det viktig at samisk representasjon
sikres i styrene for helseforetakene. Vi har også ment
at Sametinget som et folkevalgt organ skal utnevne samiske representanter
til styrene. På bakgrunn av dette har Sametinget foreslått
styremedlemmer i de regionale helseforetak som ivaretar tjenestetilbudet
til den største delen av de samiske tjenestemottakerne.
Helse Nord RHF har fått representasjon i henhold til Sametingets
forslag. Sametinget har også foreslått styremedlemmer
til de underliggende helseforetakene i Helse Nord RHF. Tre utnevnelser
i henhold til Sametingets forslag er foretatt. De samiske representantene
er en viktig forsterkning av kompetansen i helseforetakenes styrer.
Men Sametinget beklager samtidig at vårt forslag til kandidater
i Helse Midt-Norge RHF og Helse Øst RHF ikke er fulgt opp.
Begge disse helseforetakene har en betydelig samisk befolkning i sitt
virkeområde og vil ha behov for den kompetansen Sametingets
kandidater innehar. Sametinget har også bedt om en nærmere
redegjørelse for departementets vurdering i denne saken.
Sametinget har i 2006 videreført arbeidet i samarbeidsorganet
som Sametinget har med de regionale helseforetakene, og samarbeidsorganet
med Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeid og inkluderingsdepartementet.
Ivaretakelsen av de samiske pasientenes rettigheter og behov i styrings-
og plandokumentene og spesialisthelsetjenestens «sørge-for
ansvar» står sentralt i dette arbeidet.
1.10.4 Varsling og beredskap
Nødmelding og varsling til samiske brukere fungerer
ikke tilfredsstillende i dag. Sametinget er opptatt av at vi har
en nasjonal beredskap som også tar høyde dette.
Sametinget har derfor tildelt prosjektmidler til 110-sentralen i
Finnmark for å etablere en forsøksordning med
egen tolketjeneste. Prosjektet har avdekket flere utfordringer når
det gjelder nødmeldinger til den samiske befolkningen.
Disse utfordringene strekker seg utover ren tolketjeneste. Deriblant
er forståelsen for samiske brukeres rett til å motta
og gi nødmeldinger på eget språk varierende,
og de regionale og lokale myndighetene må motiveres til å ta
del i prosessen.
Sametinget har tidligere drøftet denne problematikken
med sentrale myndigheter, men ser behovet for å sette fokus
på dette igjen. Sametinget har derfor i møte med
nasjonale myndigheter etterspurt hvordan beredskap og varsling skal
ivareta og de samiske samfunn. Dette gjelder alle deler av systemene
for varsling og beredskap.
1.10.5 Barnevern
Sametinget har flere ganger påpekt nødvendigheten
av å ha tilstrekkelig samisk kompetanse i barnevernet.
Samiske barn har rettigheter i henhold til norsk lov og internasjonale
konvensjoner. Dette gjelder blant annet barnekonvensjonens artikkel 30
som nå er inkorporert i norsk lovgivning og har forrang
foran norsk lovgivning. I samelovens §3 – 5 gis
barn bosatt i forvaltningsområdet for samisk språk
rett til å bli betjent på samisk i helse- og sosialinstitusjoner.
Tilbudet til samiske barn er ikke tilfredsstillende. Samiske
barn møter et barnevern med liten kompetanse i samisk språk
og kultur. Det er mangel på samiske fosterhjem. Likeledes
mangler det samisk språk- og kulturkompetanse i det kommunale,
regionale og statlige barnevern. Sametinget mener derfor at arbeidet
med å sikre dette må prioriteres. Sametinget har
i møte med ansvarlig statsråd påpekt
at et likeverdig barnevernstilbud til samiske barn krever at det
på sentralt nivå settes klare rammer for hvordan
dette målet skal nås. Sametinget har videre bedt
om tilbakemelding på hvordan ansvarlige myndigheter skal
ivareta samiske barns behov og rettigheter i barnevernet.
Faglig metodeutvikling med utgangspunkt i samiske samfunnsforhold
står sentralt i utviklingen av et bedre tilbud til samiske
barn. Sametinget har i 2006 tildelt prosjektmidler til flere prosjekter som
har som hovedmål å kvalitetssikre tilbudet til samiske
barn.
1.10.6 Prosjekter innenfor helse og sosial
Sametinget disponerer midler til oppfølging av regjeringens
handlingsplan for helse og sosialtjenester til den samiske befolkningen:
Mangfold og likeverd. Midlene blir i hovedsak tildelt helse og sosialprosjekter
etter søknad. Midlene som er overført til Sametinget
til dette formålet har vært tilnærmet
uforandret siden 1999. Prosjektmidlene er et viktig bidrag i arbeidet
med å gi et hjelpetilbud til samiske pasienter som er mer
tilpasset samisk språk og kultur.
Flere kommuner har ved hjelp av prosjektmidlene arbeidet med
prosjekter som har som mål å gi samiske rusmisbrukere
et hjelpetilbud som tar utgangspunkt i samisk språk og
kultur. Det er også gjennomført flere prosjekter
der det er satt fokus på hvordan metodene innenfor barnevernstjenesten
er tilpasset samiske barn. Deriblant bidrar Sametinget med prosjektmidler
til et arbeid med utvikling av modeller for slektsbaserte fosterhjem
i de samiske områdene.
Sametinget ser behov for økt tildeling av midler til
utvikling av en likeverdig helse- og sosialtjeneste til den samiske
befolkningen. I områder med sørsamisk bosetning
er det særlig store utfordringer. Den sørsamiske
befolkningen bor spredt innenfor flere fylker og kommuner. Sametinget
har videre som mål å rekruttere samiske fagpersoner og
tildeler i den forbindelse stipend innen rehabiliteringsrettede
fag. For 2006 har Sametinget valgt å videreføre
forebygging og ettervern innen rusomsorg som satsingsområder.
Sametinget vil i 2007 gjennomføre en evaluering av prosjektmidlene
innenfor helse og sosial.