Samepolitikken

4.1 Diskriminering av samer

Selv om fornorskningspolitikken er et tilbakelagt stadium i norsk politikk, vil de negative følgene av denne politikken kaste skygger i lang tid. Det tar tid å endre de generelle rammeverkene i norsk politikk, lovverk og ordninger slik at samisk kultur, språk, tradisjoner og det samiske samfunnets behov blir tatt tilstrekkelig hensyn til også på ansvarsområder som ikke er direkte rettet mot samene. Videre er iverksettingen av rettigheter og ordninger for samene avhengig av mange faktorer som det tar tid å få på plass. Mye av arven fra fornorskningspolitikken henger igjen i folks holdninger, selv om den offentlige politikken er lagt om. Derfor er det viktig å ha fokus på spørsmål knyttet til diskriminering av samer, både personlig og strukturelt.

4.1.1 Undersøkelser om diskriminering av samer

En undersøkelse om selvopplevd diskriminering blant samer i Norge, foretatt av Norut NIBR Finnmark på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2006, avdekket at hver fjerde respondent har opplevd å bli diskriminert fordi de er samer. Opplevelsene av diskriminering var først og fremst knyttet til arbeidslivet, i festlige lag/på byen og i møte med det offentlige. En mindre andel hadde opplevd diskriminering i familien/slekten, i nærmiljø, i frivillig arbeid og i skole/utdanning. Analysen er basert på en kvantitativ undersøkelse fra kommuner med minst 1 pst. av befolkningen registrert i samemanntallet. Undersøkelsen hadde 545 respondenter.

I en undersøkelse om helse og levekår i norske og samiske kommuner (SAMINOR) gjort av Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2003 – 2004 kommer det frem at 36 pst. av de samiske respondentene hadde opplevd å bli diskriminert og 37 pst. har opplevd å bli mobbet på grunn av sitt samiske opphav. Unge samer hadde vært mest utsatt for mobbing. Analysen er basert på en spørreundersøkelse blant 12 265 menn og kvinner mellom 36 – 79 år i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag.

Disse undersøkelsene viser at en urovekkende stor del av samene opplever diskriminering på grunn av sin samiske bakgrunn. Regjeringen vil derfor fortsatt ha sterkt fokus på diskriminering av samer. De viktigste verktøyene er Likestillings- og diskrimineringsombudet og Barneombudet, som begge har hatt et økt fokus på samenes situasjon de siste årene. Samtidig er diskriminering og mobbing av samer i arbeidslivet og på arbeidsplassene en utfordring for partene i arbeidslivet. Fortsatt forsk­ning rundt diskriminering av samer er viktig. Her vil Senter for samisk helseforskning kunne spille en viktig rolle.

4.1.2 Informasjon og holdningsarbeid

Arbeidet mot diskriminering av samer er først og fremst bygget på informasjon og holdningsarbeid, sammen med en aktiv politikk knyttet til styrking av samisk språk, kultur og næringer. Synliggjøring av samisk språk, kultur og samfunnsliv på den offentlige arena er viktig i denne sammenhengen.

Samisk institusjonsbygging har vært et viktig bidrag til å gjøre samisk kultur synlig. Videre har samiske programmer på TV, kulturarrangementer som festivaler, utstillinger, konserter og samiske filmer bidratt til å skape interesse og mer kunnskap om samiske forhold hos allmennheten, og bidratt til at samisk kultur er blitt en del det allmenne kulturbildet i Norge.

Fra regjeringens side har informasjon og positivt holdningsarbeid rettet mot allmennheten, sammen med en aktiv politikk knyttet til styrking av samisk språk, kultur og næringer, vært viktige tiltak for å motvirke diskriminering av samer.

Et viktig grep med hensyn til kunnskapsformidling om samiske forhold er det samiske innholdet i Kunnskapsløftet. I arbeidet med læreplanene for kunnskapsløftet er det lagt vekt på at alle elever i grunn- og videregående skole skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om samisk historie, kultur og samfunnsliv. Over tid vil dette kunne bidra til positive holdninger til samisk kultur. Innholdet i integrering av samiske emner i undervisningen i det norske skoleverket vil evalueres etter hvert som man vinner erfaring med den nye satsingen.

Prosjektet Samiske veivisere i regi av Samisk høgskole, finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, har som mål å nå frem til unge ikke-samer med informasjon om samiske forhold og hvordan det er å være same i dagens Norge. Prosjektet som startet opp i 2004 består av at tre samiske ungdommer hvert år får stipend for å reise rundt til videregående skoler og foreninger i landet for å møte ikke-samisk ungdom på sin egen alder. Veiviserne får opplæring ved Samisk høgskole. Prosjektet ble evaluert sommeren 2007. Evalueringen tegner et positivt bilde av virksomheten, og viser at besøkene av veiviserne har vært lærerike, både for lærere og elever. Lærerne mener at veiviserkonseptet fungerer godt til å fjerne fordommer og vrangforestillinger om samisk kultur. Nær sagt samtlige elever mener de har hatt utbytte av besøkene i form av økt kunnskap. Prosjektet er fra 2008 i permanent drift og finansieres over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.

Figur 5.1 De første samiske veiviserne 2004–2005.

For å øke kunnskapen om og forståelsen for urfolks rettigheter og samiske rettigheter er det opprettet et kompetansesenter for urfolks rettigheter i Kautokeino, jf. kap. 1.4.4. Senteret bruker sine web-sider aktivt i sitt formidlingsarbeid – www.galdu.org. Senteret utgir også et eget tidskrift Gáldu Čála– Tidskrift for urfolks rettigheter.

Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift, jf. kap. 1.5.3, er etablert for å styrke det internasjonale samarbeidet om reindrift. Senteret skal virke som et knutepunkt for blant annet formidling og utveksling av informasjon, erfaringer og kunnskap, og har etablert nettsiden www.reindeerportal.org.

Handlingsplan mot rasisme og diskriminering 2002 – 2006 omfatter også tiltak for å motvirke diskriminering av samer. I handlingsplanen understrekes det at en effektiv innsats mot rasisme og diskriminering krever et kontinuerlig, fokusert og langsiktig arbeid. Fordi handlingsplanen er regjeringens plan er tiltakene spesielt rettet mot sentralforvaltningens områder og arbeidsoppgaver. Regjeringen arbeider med en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering, hvor også samiske forhold vil bli behandlet.

4.2 Homofile

Spørsmål om homofili er omfattet av tabu og er langt på vei blitt fortiet i det samiske samfunnet. Mange sliter med sin egen identitet som homofil same og lever i skjul med sin legning. Enkelte har opplevd sanksjoner fra familie, slekt, venner, skolekamerater, arbeidskamerater etc. når deres homofile legning er kommet til syne. For enkelte homofile/lesbiske samer kan det omkringliggende samfunns syn på homofili oppfattes som at man må velge mellom å leve ut sin legning eller å leve som en del av det samiske samfunnet. Følelsen av å måtte velge mellom to så grunnleggende identiteter kan for mange føles som et umulig valg og kan føre til sterkt stress. Mange homofile/lesbiske samer velger derfor enten å flytte ut av den samiske bygda for å leve ut sin legning et annet sted, eller å leve med å skjule sin legning.

Homofile og lesbiske samer kan sies å være i en dobbel minoritetssituasjon og har derfor behov for å finne sin homofile identitet blant andre samiske homofile og lesbiske. Det er på denne bakgrunnen behov for møteplasser hvor de kan samles med likesinnede. Organisering av homofile og lesbiske samer i homopolitiske organisasjoner spiller en viktig rolle i denne sammenheng.

Holdningsskaping og synliggjøring av spørsmål omkring homofili i det samiske samfunnet er viktig for å skape bedre levekår og større trygghet for samiske lesbiske og homofile. At flere homofile/lesbiske samer deltok på Skeive dager i Oslo i 2007 fikk oppmerksomhet både i samisk og nasjonal presse og var således et viktig bidrag til synliggjøring av denne gruppen.

Forekomster og handlingsmønstre knyttet til bl.a. diskriminering, vold og trusler på bakgrunn av seksuell orientering er i liten grad kartlagt og dokumentert.

Barne- og likestillingsdepartementet tar sikte på å gjennomføre en kartlegging av livssituasjon og levekår for homofile og lesbiske samer. Undersøkelsen bør dokumentere og analysere grenser og sanksjoner som gjelder for samliv, seksualitet og kjønnsuttrykk i det samiske samfunnet, og hvordan slike forhold innvirker på homofile og lesbiske samers muligheter for livsutfoldelse. Undersøkelsen bør munne ut i forslag til tiltak for å bedre levekårene for gruppene.

4.3 Kjønnslikestilling

Regjeringen vil føre en politikk som gir kvinner og menn like muligheter og reell likestilling. Selv om kvinner og menn formelt sett har samme rettigheter i landet, er det langt igjen før det er skapt reelt like muligheter. Regjeringen vil forskjellsbehandle kjønn når det er nødvendig for å skape full likestilling, arbeide for likestilling gjennom endringer av lover og i organisering av arbeids- og samfunnsliv, men også gjennom debatt, informasjon og holdningsskapende arbeid.

Arbeidet for likestilling må skje både i arbeidslivet og i hjemmet. I arbeidslivet vil regjeringen sikre lik lønn for arbeid av lik verdi, og arbeide for at både kvinner og menn slipper til i alle stillingstyper. I hjemmet er det et mål å bidra til en jevnere ansvars- og arbeidsfordeling.

Departementenes arbeid med likestilling vil omfatte også samiske menns og kvinners situasjon. Både kvinne- og mannsrollen i det samiske samfunnet vil være under endring, og det er viktig at slike endringer blir akseptert og innpasset i det samiske samfunnet. Likestillingsarbeidet skal altså innrettes mot alle livsfaser og mot alle samfunnsområder. Det er viktig å være bevisst at alt likestillingsarbeid må omhandle begge kjønn. Når strategier og tiltak skal vurderes skal begge kjønns situasjon være i fokus, også der de konkrete tiltakene retter seg direkte til ett av kjønnene.

Det er viktig at likestillingsarbeidet starter allerede i barnehagen for å sikre at gutter og jenter får samme oppvekstforhold og ikke preges av stereotypier eller uønskede kulturelle forskjeller.

Tilknytningen til de samiske næringene har fortsatt høy status i det samiske samfunnet, og mange gutter blir i primærnæringene. Gjennom dette tilegner guttene seg viktig kultur- og næringskompetanse. Avstanden mellom de verdier gutter oppdras til og de verdier skolen formidler dem kan av dem selv oppleves som stor. Dette kan være en av årsakene til at bare en liten andel samiske menn i Indre Finnmark tar høyere utdanning, i motsetning til kvinnene: I Karasjok og Kautokeino har rundt 30 pst. av kvinnene høyere utdanning (2006), og ligger blant de høyeste i landssammenheng.

En viktig likestillingsoppgave fremover i disse områdene er derfor å rekruttere samiske menn til høyere utdanning, samt å legge til rette for at kompetansen de har tilegnet seg, kan brukes i nye næringer. Det er viktig at også de samiske jentene får likeverdig mulighet til, å kunne gå inn i primærnæringene som for eksempel reindriften.

Holdningsskaping er viktig i likestillingsarbeidet. Mannsforeningen Dievddut i Kautokeino arbeider for en positiv holdningsskapning blant samiske menn. Likestilling er viktig også i annet samisk organisasjonsliv. De to samiske kvinneorganisasjonene Sáráhkká og Samisk kvinneforum har lenge arbeidet for likestilling og aktuelle spørsmål knyttet til kvinners situasjon i det samiske samfunnet.

4.3.1 Arbeidet med likestilling i offentlige virksomheter

Barne- og likestillingsdepartementet har hovedansvaret for arbeidet med regjeringens likestillingspolitikk, men alle departementene har et likestillingsansvar for egne politikkområder. Arbeidet for likestilling er hjemlet i Lov om likestilling med forskrifter, og lovens §1 a pålegger offentlige myndigheter å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. Arbeidsgiver skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene innenfor sin virksomhet. Arbeidslivets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt innenfor sitt virkefelt. Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven. Offentlige myndigheter og offentlige virksomheter som ikke er pliktige til å utarbeide årsberetning, skal gi tilsvarende redegjørelse i årsbudsjettet.

Fylkesmennene blir årlig gjennom tildelingsbrev pålagt å bidra til kommunenes likestillingsarbeid, og kommunene på sin side er pålagt å arbeide aktivt for likestilling både som arbeidsgiver og på politikkområdene de forvalter.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har som hovedoppgave å bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonshemming, språk, religion, seksuell orientering og alder. Ombudets pådriverarbeid innebærer bl.a. å

• avdekke og påpeke diskriminerende forhold og forhold som motvirker likebehandling

• bidra til bevisstgjøring og være en pådriver for endring i holdninger og atferd

• gi informasjon, støtte og veiledning i arbeidet for å fremme likestilling og motarbeide diskriminering

• gi råd og veiledning om etnisk mangfold i arbeidslivet til arbeidsgivere i offentlig og privat sektor

• formidle kunnskap og utvikle dokumentasjon om likestilling og overvåke art og omfang av diskriminering

• være et møtested og informasjonssentrum som tilrettelegger for samarbeid mellom aktuelle aktører.

4.4 Strategier og tiltak

Arbeidet mot diskriminering av samer er først og fremst bygget på informasjon og holdningsarbeid. Her er skolen svært viktig. I arbeidet med læreplanene for Kunnskapsløftet er det blitt lagt vekt på at alle elever i grunn- og videregående skole skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om samisk historie, kultur og samfunnsliv.

Regjeringen har gjort prosjektet Samiske veivisere til en permanent ordning fra 2008.

Barne- og likestillingsdepartementet vil gjennomføre en kartlegging av livssituasjonen og levekår for lesbiske og homofile samer. Kartleggingen bør munne ut i forslag til tiltak for å bedre levekårene for gruppene.

Barne- og likestillingsdepartementet ønsker i samarbeid med Landslaget for lesbiske og homofile (LLH) å drifte en samisk side under Landslagets hjemmeside, i første omgang på nordsamisk.

Regjeringen legger vekt på å styrke arbeidet mot diskriminering av samer og diskriminering i det samiske samfunnet. Regjeringen vil invitere Sametinget og Likestillings- og diskrimineringsombudet til en felles satsing mot diskriminering i det samiske samfunnet.

Likestillings- og diskrimineringsombudets skal besitte kompetanse også på det samiske området. For å sikre at ombudet har en fast samarbeidspart i det samiske miljøet på likestillings- og mangfoldsspørsmål, vil regjeringen i samråd med Sametinget tilrettelegge for at det kan bli opprettet en stilling forankret i det samiske miljøet som arbeider med slike spørsmål. Arbeidet skal skje i samråd med Sametinget.

Sametinget skal etter planen behandle en handlingsplan om likestilling i det samiske samfunnet våren 2008. Barne- og likestillingsdepartementet vil kunne bidra faglig og økonomisk til strategiske tiltak i planen.