5 Velferdssamfunnet i et samisk perspektiv
Regjeringen vil føre en politikk som skal tjene den samiske
befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv
har en sikker fremtid i Norge. Da trengs det en sterk og velfungerende
offentlig sektor, som tar hensyn til brukernes språk- og
kulturbakgrunn. Samepolitikken er et politikkområde hvor
private løsninger ikke kan erstatte løsninger innenfor
offentlig sektor, særlig på velferdsstatens kjerneområder.
De siste tiårenes samepolitiske utvikling, som særlig
skjøt fart med etableringen av Sametinget i 1989, har medført
at stadig flere offentlige virksomheter har tilpasset sitt tilbud
til samiskspråklige brukere og den samiske befolkningen
generelt. Samtidig er det fortsatt mange offentlige virksomheter,
både kommuner, statlige organer og helseforetak som ikke
i tilstrekkelig grad har foretatt en slik tilpasning. Dette gjelder
både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for
samisk språk.
Dersom regjeringens samepolitikk skal kunne være effektiv
og de samepolitiske målsetninger skal kunne nås,
må kommuner, fylkeskommuner og andre lokale, regionale
og nasjonale offentlige virksomheter også ha oppmerksomhet
mot og ta et ansvar for samiske interesser.
Med unntak av noen få kommuner utgjør samene
et klart mindretall i områdene der de bor. Samtidig har
urbanisering og fraflytting medført at samene også bor
utenfor det tradisjonelle samiske området, særlig
i de større byene, og i regionale sentra i nord. Her må det
også tas hensyn til samiske brukere og interesser, selv
om den største innsatsen fortsatt må finne sted
i de tradisjonelle bosettingsområdene.
Samepolitikken bygger på at hensynet til samiske og
samisktalende brukere som hovedregel skal integreres i det ordinære
offentlige tjenestetilbudet, slik dette ble slått fast
av Stortinget gjennom kommunalkomiteens merknader i
Innst.
S. nr. 110 (2002 – 2003) s. 11: Flertallet
mener at hovedregelen må være å integrere
hensynet til de samiske interessene i den ordinære forvaltningen istedenfor å bygge
opp egne samiske ordninger. Ordninger som retter seg utelukkende,
eller i det alt vesentlige, mot den samiske befolkningen, vil det imidlertid
etter flertallets syn være mer naturlig at Sametinget har
ansvaret for. […] Flertallet mener følgelig
at oppgaver som berører både samer og den øvrige
befolkning, som hovedregel bør ivaretas av de ordinære
forvaltningsorganene.
Det hviler følgelig et stort ansvar på offentlige virksomheter
på alle nivåer når det gjelder å ivareta samiske
hensyn i sin virksomhet. Det innebærer at det må tas
hensyn til samiskspråklige brukere av tjenestene, og det
innebærer at virksomheten må ha tilstrekkelig
samisk kulturkompetanse til å vite hvordan eget tjenestetilbud
skal innrettes for å ivareta samiske brukere av ulike tjenester
og tilbud på en god og likeverdig måte.
Alle offentlige organ har ansvar for å ivareta samepolitiske
hensyn i utøvelsen av sin virksomhet. Omfanget av dette
ansvaret vil variere fra virksomhet til virksomhet, men alle må ha
et bevisst forhold til at disse hensyn skal ivaretas. Det krever systematisk
og planmessig tilnærming som må bygge på et
kunnskapsgrunnlag om samiske forhold av betydning for egen virksomhet.
5.1 Den lille og den store samepolitikken
Samepolitikken har endret seg over tid. Stadig flere områder
som har betydning for samisk språk, kultur, næringer
og samfunnsliv har blitt en del av politikkområdet. Samepolitikken
kan, jf. Effektutvalget (NOU 2004:2)
Effekter
og effektivitet. Effekter av statlig innsats for regional utvikling
og distriktspolitiske mål,deles inn i den store
og den lille samepolitikken. Den store samepolitikken er all politikk
med relevans for den samiske befolkningen, samiske næringer,
samiske bruks- og bosetningsområder. Dette vil omfatte
statens utdanningspolitikk, helsepolitikk, kulturpolitikk, næringspolitikk,
likestillingspolitikk, arealpolitikk, kommuneøkonomi osv.
En slik liste kan gjøres svært omfattende.
Den lille samepolitikken kan illustreres samlet i den årlige
publikasjonen «Bevilgninger til samiske formål»,
som er et vedlegg til Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettproposisjon.
I statsbudsjettet for 2008 utgjør disse bevilgningene ca.
752 mill. kroner. Av dette forvalter Sametinget om lag 311 mill.
kroner (jf. kap. 7.1). Bevilgningene til samiske formål
gjelder bl.a. tilskudd til samiske barnehagetilbud, samiskopplæring
i grunnopplæringen, de samiske videregående skolene,
Samisk høgskole, oppfølging av handlingsplan for
samiske helse- og sosialtjenester, samisk kulturminnevern, rettshjelpskontoret
for Indre Finnmark, tilskudd til samiske aviser, reindriftsavtalen
og reindriftsforvaltningen m.m. Sametinget står for gjennomføring
og finansiering av mange tiltak, andre tiltak styres og iverksettes
direkte av departementene, og andre midler til samiske formål
overføres gjennom tilskudds- eller refusjonsordninger rettet
mot kommunene.
De direkte bevilgningene til samiske formål over statsbudsjettet
kan ikke alene dekke behovet for å ivareta og utvikle samisk
språk og kultur i bred forstand. Dette er også lagt
til grunn av Stortinget jf. kommunalkomiteens merknader i
Innst. S. nr. 110 (2002 – 2003)
s. 10: Samtidig erkjenner disse medlemmer at mange spørsmål
som ikke alene gjelder samenes særegne språk,
kultur og samfunnsliv har betydning for utviklingen i de samiske
samfunnene. Det er derfor avgjørende hvordan offentlige
virksomheter prioriterer ressurser og midler til samiske formål
innenfor sine eksisterende rammer. Dette gjelder både for
statlige organer og for kommunesektoren.
Manglende oppfølging av samepolitiske hensyn vil kunne
bety at samene ikke fullt ut nyter godt av den positive utvikling
som har skjedd på politikkområdet de siste tiårene.
Manglende ivaretakelse av samiske hensyn innenfor offentlige virksomheter
kan dessuten være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser
og/eller i strid med norsk lovgiving eller god forvaltningsskikk.
Dersom samiske hensyn ikke ivaretas innenfor det ordinære
tjenestetilbudet vil det kunne føre til et press i retning
av etablering av parallelle samiske tjenester. Dette er ikke ønskelig.
Dersom det vanlige tjenesteapparatet ikke inkluderer det samiske perspektivet
i sitt arbeid, vil konsekvensen kunne bli at samisk språk,
kultur og næringer ikke utvikles på en god måte.
I ytterste konsekvens kan det bety at samisk kultur i bred forstand,
eller innenfor gitte sektorer eller geografiske områder,
ikke vil videreføres. Dette vil være et alvorlig
tap for Norge.
Samepolitikken har i de senere årene vært særlig
konsentrert om rettighetsutvikling og institusjonsbygging i det
samiske samfunn. Det har dreid seg om å utvikle Sametinget
som samenes representative organ, om å bygge opp relasjonene
mellom Sametinget og regjeringen og departementene, og om overføring
av forvaltning av statlige samepolitiske ordninger og tiltak til
Sametinget. Samtidig har det også siden 1980-tallet vært
et sterkt samepolitisk fokus på å ivareta samiske
rettigheter knyttet til næringer, arealer og naturressurser.
Dette har vært nødvendig for å styrke
det materielle grunnlaget for samisk kultur. Samtidig har det kanskje
overskygget behovet for å se på tiltak og ordninger
som møter den enkelte same i hverdagslivet, som alminnelig
bruker av velferdsstatens tilbud.
Regjeringen ønsker derfor nå å sette
et større fokus på hvordan samepolitiske målsettinger
og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk innenfor velferdsstatens
ordninger og tilbud, slik at samer kan ha trygghet for at deres
behov imøtekommes. Hovedspørsmålet vil
være: Greier vi å omsette samepolitikken til praksis
i det daglige møtet med samiske brukere? For regjeringen
vil det være særlig viktig å se på de
virksomhetene som er under direkte statlig forvaltning, styring
og kontroll, dvs. underliggende virksomheter tilknyttet de ulike
departementene. Selv om iverksettingen av statens samepolitikk i
stor grad skjer gjennom Sametinget og i kommuner og fylkeskommuner,
så har også statlige virksomheters tilbud stor betydning
for samenes hverdagsliv. Også her må samene kunne
få tilpassede tjenester og informasjon, på sitt
eget språk.
5.2 Samisk språk- og kulturkompetanse i offentlig sektor
Kunnskap om samiske forhold innenfor egen sektor eller virksomhet
er en forutsetning for gode og likeverdige offentlige tjenestetilbud
til den samiske befolkningen.
Figur 6.1 Universitetssykehuset i Tromsø
Kilde: Marit Einejord
Også kommunikasjon og informasjon på samisk
til samiske brukere er sentralt for å gi et tilstrekkelig
godt tilbud. For eksempel er det innenfor helsesektoren slik at
kommune, fylkeskommune og helseforetak skal sørge for nødvendig
tolkehjelp hvis personell ikke har nødvendig språk- og
kulturkompetanse. Manglende språkforståelse hos
helsepersonell kan medføre feilbehandling og at alvorlig
sykdom ikke blir oppdaget i tide.
God kvalitet i tjenestetilbudet forutsetter at det finnes personell
med kompetanse i samisk språk og kultur. I samiske kjerneområder
bør muligheten for dette være god. Tilstrekkelig
personell med samisk språk og kulturkompetanse er avgjørende viktig
for samiske brukeres opplevelse av kvalitet i tjenestene. Rekruttering
av og etterutdanning av personell er imidlertid en utfordring.
5.2.1 Kunnskap om samisk kultur i offentlig sektor
Kunnskapsbehovet kan omfatte folkerettslige forpliktelser, norsk
politikk og lovgivning knyttet til samiske forhold, kunnskap om
språklige, kulturelle, historiske og næringsmessige
forhold, kunnskap om samiske institusjoner og organisasjoner, samt
mer spesialisert kunnskap og kompetanse knyttet til ulike geografiske
områder eller saksfelt.
Skole- og utdanningssystemet er den viktigste arena for å virkeliggjøre
og legge grunnlaget for en slik likeverdighet i offentlige tjenestetilbud.
I samfunnet generelt er det lite kunnskap om samer, samisk historie,
språk og kultur. Gjennom kunnskapsløftet og de
nye læreplanene har regjeringen lagt til rette for at situasjonen
vil bedre seg i grunnopplæringen. Alle elever i Norge vil
på sikt ha kunnskaper om samiske forhold. Også innenfor høyere
utdanning legges det til rette for styrking av samiske emner innenfor
ulike utdanninger, særlig innenfor institusjonene i nord.
Det er dessverre slik at det er liten kunnskap om samiske forhold
innenfor offentlige virksomheter i dag. Det er derfor viktig at
arbeidsgivere med behov for slik kompetanse legger til rette for
kompetanseutvikling gjennom egen kompetanseplanlegging og rekruttering.
Regjeringen erkjenner imidlertid at kompetansegapet kan være
for stort til at den enkelte arbeidsgiver alene kan ha ansvaret
for å tilrettelegge for omfattende kompetanseutvikling.
Det er et problem for mange arbeidsgivere at det finnes få tilrettelagte
opplæringsopplegg om samiske forhold, særlig av
kortere varighet. Det kan bli dyrt for arbeidsgivere å bygge
opp egne tilbud og det er ofte vanskelig å få tak
i fagfolk til slik opplæring. Slike tilbud vil også ofte
være ad-hoc preget, og de er vanskelige å planlegge
systematisk over tid.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil derfor, i samråd
med aktuelle departementer, se på muligheten for at Samisk
høgskole kan ha en sterkere rolle i forhold til kompetansegivende
studietilbud rettet mot forholdene i offentlig sektor. Dette kan
være knyttet til for eksempel lærere, helse- og omsorgsarbeidere,
saksbehandlere og ledere i offentlig forvaltning, politi og kriminalomsorg, arbeids-
og velferdsetaten m.v. Dette gjelder både informasjon og
bistand til å bygge opp tilbud i eksisterende studier og
studietilbud i andre utdanningsinstitusjoner, innenfor etatsspesifikke
opplæringsløp, men også i forhold til å etablere
egne tilbud ved høgskolen. Samisk høgskole har
selv ønsket en slik rolle, hvor de også vil utnytte
infrastrukturen knyttet til de samiske språk- og kultursentrene
i Norge, samt se på mulighetene for nettbaserte løsninger.
Som eksempel på et mer omfattende tilbud har Universitetet
i Tromsø etablert Samisk kulturkunnskap som et flerfaglig
tilbud som involverer fagområdene arkeologi, historie,
sosialantropologi og samisk etnografi. Studiet er samlingsbasert
og gir 30 studiepoeng. Universitetet i Tromsø har også et
eget masterprogram i urfolksstudier. Det vises for øvrig
til kap. 12 om høyere utdanning.
5.2.2 Samisk språk i offentlig sektor
Offentlige virksomheters bruk av samisk språk er viktig
av flere grunner. For det første ivaretar dette den samiske
brukerens rettsikkerhet og hensynet til tilstrekkelige offentlige
tjenester til den samiske befolkningen. For det andre er det avgjørende
for samisk språks framtid at det er naturlig å bruke samisk
i offentlige sammenhenger.
I en språkbruksundersøkelse
1 gjennomført i 2000
i områder både i og utenfor forvaltningsområdet
for samisk språk, sier 59 pst. av informantene at
samisk blir brukt i familien og ute på fjellet, i skogen
etc. Det er imidlertid bare 7 pst. som oppgir at samisk
brukes overfor lege og helsevesen. 21 pst. oppgir at de
bruker samisk overfor andre offentlige institusjoner. Halvparten
av de spurte sier at de i stor grad savner å bruke samisk
mer i kontakt med lege og helsevesen og andre offentlige institusjoner.
Språkbruksundersøkelsen viser også at
det er varierende kunnskaper i samisk språk blant ansatte
i etatene. Svært få kan skrive samisk. Mange kan
verken forstå eller snakke samisk. I forhold til andelen
samisktalende i befolkningen, er etatene som er omfattet av undersøkelsen
dårlig rustet til å betjene publikum på samisk.
I Sametingets språkbruksundersøkelse i 2004 deltok
ca. 70 offentlige virksomheter i nord-, lule- og sørsamiske
områder. Stort sett alle institusjonene er klar over at
de har et ansvar for å yte tjenester på samisk.
Undersøkelsen omfatter ca. 11 000 ansatte i offentlig sektor.
Ca. 3 pst. av de ansatte har kompetanse i samisk språk.
70 pst. av virksomhetene uttrykker et behov for mer kompetanse
i både muntlig og skriftlig samisk. Det oppgis at det er
stor mangel på samisktalende fagfolk i helsesektoren, i
skole og barnehage, i kriminalomsorgen og i Kirken.
Evalueringen av samelovens språkregler som ble gjennomført
i 2007 (jf. kap. 19.4.2) viser det samme mønsteret. De
fleste offentlige organer som omfattes av samelovens språkregler,
oppfyller ikke lovens krav fullt ut. Dette innebærer at
befolkningen i forvaltningsområdet for samisk språk ikke
er sikret rett til å bruke samisk i kontakt med offentlige
organer.
Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk har
den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig
organ, rett til svar på samisk (jf. sameloven § 3 – 3).
Dette gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til tjenestemenn
som utfører oppdrag utenfor organets kontor. Den som henvender
seg skriftlig på samisk til et regionalt offentlig organ
i forvaltningsområdet, har rett til skriftlig svar på samisk.
Sameloven § 3 – 4 og § 3 – 5
omtaler bruk av samisk språk i rettsvesenet og i helse-
og sosialsektoren. Domstolsloven § 136 a
om utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet viser til sameloven § 3 – 4.
Offentlige organer som er omfattet av samelovens språkregler
skal selv sørge for at reglene blir fulgt, og har ansvaret
for at de har kompetent samiskspråklig personell, jf. forskrifter
til samelovens språkregler.
Alle offentlige virksomheter oppfordres til å ta hensyn
til brukere av samisk språk utover lovens regler. God forvaltningsskikk
tilsier at skriftlige henvendelser på samisk besvares på samisk,
også i tilfeller hvor man ikke etter loven har plikt til
det. Virksomhetene bør innarbeide rutiner for å vurdere
om lover, forskrifter, skjemaer, brosjyrer, rundskriv, kunngjøringer,
pressemeldinger m.m. bør oversettes til samisk, og gjøre
disse tilgjengelige for den samiske befolkningen. I utviklingen
mot stadig større bruk av interaktive tjenester i forhold
til brukere må den samiske befolkningens informasjonsbehov
og rettigheter ivaretas. Alle offentlige virksomheter bør
ha en strategi i forhold til informasjon på samisk, herunder
klargjøring av behov for egen kompetanse eller eventuelle
behov for oversettings- og tolketjenester. De mest omfattende forpliktelsene
gjelder for de virksomhetene som er omfattet av samelovens språkregler,
jf. kap. 19.4.
For å øke bruken av samisk i det offentlige rom,
må mer offentlig informasjon utgis på samisk. Regjeringens
internettsider
www.regjeringen.no har
et eget samisk språkvalg. Saker av direkte interesse for
den samiske befolkningen presenteres her på samisk – i
hovedsak på nordsamisk, men også lulesamisk og
sørsamisk. Det er fagdepartementene som har ansvaret for å ivareta samisk
språk innenfor sine sektorer. Mengden samisk informasjon
er så langt relativt liten. Regjeringen vil vurdere tiltak
for å sikre mer systematisk oppdatering og kvalitetssikring
av nettsidene. Dette vil ses i sammenheng med behovet for kvalitetssikring
av bruken av samisk språk i offentlige dokumenter og andre
oversettelser.
Norge.no/minside.no har et
eget språkvalg for samisk. Noen offentlige virksomheter
har samisk språk som et valg på sine nettsider,
og har utarbeidet skjemaer og offentlig informasjon på samisk.
Det er regjeringens mål at alle offentlige registre
skal kunne bruke samiske tegn, og at datautvekslingen mellom registrene
skal fungere. Samiske navn, stedsnavn, adresser osv. må kunne registreres
korrekt. Statlige etater skal vurdere behovet for å ta
i bruk programvare/plattformer som gjør det mulig å bruke
samisk tegnsett etter hvert som eksisterende programvare skiftes
ut, jf. kap. 19.5.2.
For å gjøre det enklere for offentlige virksomheter å ta
i bruk samisk tegnsett m.v., etablerte Kommunal- og regionaldepartementet
i 2003 en kompetansebase for samisk tegnsett og IT – samIT –
www.samit.no. Alle offentlige virksomheter
kan henvende seg hit for å få bistand, jf. kap.
19.5.1.
For å ivareta rettssikkerheten for samene er det viktig å unngå misforståelser
grunnet språkforskjeller. Mange juridiske termer finnes
ikke på samisk. Økt bruk av samisk i offentlig
forvaltning, som oversetting av lover, forskrifter og skjema, bidrar
derfor til samisk terminologiutvikling, jf. kap. 19.6.
5.2.3 Tolking
I enkelte tilfeller vil det være nødvendig
med bruk av tolk. Da samelovens språkregler ble innført,
ble det påpekt at retten til å bruke samisk først
og fremst må være til stede der det er behov for å uttrykke
seg
klart og presist og for å
forstå hva som blir sagt. Her
er helsetjenesten og rettsvesenet sentralt, fordi språklig
kommunikasjonssvikt på disse feltene vil være
særlig uheldig for de mennesker det angår.
Samisk/norsk tolketjeneste er i varierende grad tilgjengelig
i offentlig tjenesteyting, jf. evalueringen av samelovens språkregler.
Det har vært eksempler på at familien selv har
måttet stille opp som tolker i behandlingsinstitusjoner,
eller at mangel på kunnskap i samisk har gjort at pasienter ikke
har fått den behandlingen og omsorgen de burde fått.
Dette er ingen holdbar situasjon.
Det er i dag mangel på samiske tolker, både
i nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. I 1995 – 96 ble
det gjennomført et opplegg for tolkeutdanning ved Samisk
høgskole. Det var først og fremst tilrettelagt
for å dekke offentlige etaters kontakt med samiskspråklige
brukergrupper. Kursene var en del av et nordisk opplegg med 10 vekttall
studiekompetanse (30 studiepoeng). Til sammen 40 studenter tok eksamen.
Samisk språkråd startet i 1994 et arbeid med
en
autorisasjonsordning for samiske tolker i
samarbeid med Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt. Arbeidsgruppen
gikk gjennom Utlendingsdirektoratets forslag til tolkeprøve
og autorisasjonsordning, men fant at samiske tolker hadde et annerledes
tolkebehov, og dermed behov for en annen tolkeordning. Samisk språkråd
godkjente tolke- og autorisasjonsordningen for samisktalende i 1995. Autorisasjonsordningen
består av to deler, en tolkeprøve og en autorisasjonsbevilling.
Tolkeprøven skal gi yrkesaktive tolker en mulighet til å dokumentere
sin kompetanse. Bestått tolkeprøve skal gi kandidater
mulighet til å søke om tolkebevilling med rett
til yrkestittel autorisert tolk. Samisk språkråd
ga autorisasjonsbevilling til 5 tolker i 1997. Etter at Språkrådet
ble nedlagt, jf. kap. 19.2, er ikke denne ordningen videreutviklet.
Boks 6.1 Tidligere bruk av tolk i samiske områder
I de samiske områder har tolkeinstitusjonen eksistert
siden 1700-tallet. Tolkene var også «kulturtolker» og
bisto for eksempel sorenskriverne langt ut over den rent språklige
tolkingen med hus, klær, skyss og kulturell forståelse
av det som skjedde under rettsforhandlingene. De hadde ikke formell
opplæring, men utviklet ferdighetene sine gjennom tolkingen.
Kirken var tidlig ute både med språkopplæring
i samisk, og med tolking. Svenske dommere brukte rettstolker i Indre
Finnmark fram til området ble dansk-norsk i 1751. I 1782
foreslo amtmannen i Finnmark at man skulle utpeke en edsvoren tolk
for hele fylket for å assistere lokale myndigheter i samisk
og finsk. En kongelig forordning om tolking ble utstedt den 7. august
1792. På rettsområdet bestemte en statutt fra
6. juni 1863 at det i hvert tinglag skulle være rettstolker,
utpekt av den lokale dommeren, og godkjent av lensmannen.
Etter hvert gjorde fornorskningspolitikken at man stilte spørsmål
ved behovet for tolk. Amtmannen i Finnmark ønsket å legge
ned tolkeinstitusjonen, og uttalte i 1898 at
«de
som vil være her i Landet faar lære norsk og man
bør ialfald ikke sy lappiske eller kvenske Puder under
armene på dem». De lønnede tolkene
skulle sies opp, og partene i sivile saker skulle betale tolken
selv. Amtstinget sa at
«Det faar engang
være slut med, at enhver taler sit eget Sprog her i de
nordlige landsdele ogsaa. De som bor her, har god anledning til
at lære Landets Sprog hvis de blot vil.»
Tolkeinstitusjonen ble avskaffet ved en kongelig forordning av
1901, med unntak for Kautokeino og Karasjok. Her ble rettstolkesystemet
opprettholdt, men i sivile saker skulle partene betale tolkene selv.
Kirkens ordning med fastlønnede tolker ble opphevet i 1902.
I straffesaker fikk samer rettstolk.
Tolkekurs ble gjennomført på 1970-tallet i
regi av Alta lærerhøgskole, Samisk utdanningsråd
og Nordisk Samisk Institutt for alle kategorier tolker – rettstolker,
kirketolker og møtetolker.
Etter en prøveperiode etablerte Kommunaldepartementet
i 1985 en tilskuddsordning til samisk tolketjeneste med en bevilgning
på 0,6 mill. kroner. Bevilgningen ble gradvis økt
og tilskuddet ble utvidet til også å omfatte tospråklig
forvaltning. Ved innføringen av samelovens språkregler
i 1992 var det satt av 16,35 mill. kroner til tilskudd til tolketjeneste
og tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene innenfor
forvaltningsområdet for samisk språk.
Høsten 2004 var det et forprosjekt ved Samisk høgskole
om tolkeopplæring, finansiert av Helsedepartementet og
Sametinget.
Tolkeutdanningen ved Samisk høgskole skal gi innføring
i og forberede arbeidet som tolk. Studiet inneholder bl.a. tolkeetikk
og tolketeknikk, samfunnsfag og terminologi. Dette studiet er også profilert
for å dekke kontakten mellom offentlige etater og samiskspråklige
brukergrupper. Samfunnsfagdelen inneholder forvaltningslære
for offentlig sektor, arbeidsliv og utdanning, helse- og sosialsektoren,
og politi og rettsvesen. Studiet er et deltidsstudium over to semestre
med ukesamlinger. I 2005 gjennomførte 8 studenter dette
studiet. Studiet er siden ikke blitt realisert på grunn
av liten søknad fra studenter. Høsten 2007 ble
det avholdt et halvtårskurs i oversettelse og rettstolking
ved Samisk høgskole med ca. 10 studenter.
Samisk høgskole har uttrykt ønske om å bygge opp
et studieopplegg for tolking som en treårig utdanning som
kan kombineres med språklige emner som samisk, norsk og
engelsk, med faget «flerkulturell forståelse»,
og med kunnskaper innen fagområder som helse- og sosialfag
og jus.
Høgskolen i Oslo (HiO) opprettet høsten 2007 et
permanent utdanningstilbud i tolking.
Tolking
i offentlig sektor er et deltidsstudium over ett år
og er internett- og samlingsbasert med 5 helgesamlinger i Oslo.
Studiet gir 30 studiepoeng. Høsten 2007 søkte
9 nordsamiskspråklige og 6 lulesamiskspråklige,
men på grunn av at det manglet veileder ble studiet dessverre
ikke i gangsatt i 2008.
Som tolk med tolkeutdanning er man kvalifisert til oppføring
i Nasjonalt tolkeregister i kategori 3.
Nasjonalt tolkeregister er en landsdekkende oversikt
over praktiserende tolker og deres kvalifikasjoner. Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er nasjonal fagmyndighet for tolking
i offentlig sektor og systemeier for Nasjonalt tolkeregister. Registeret
er etablert for å gi tolkebrukere oversikt over tolkene
i markedet, og styrke deres kvalitetsbevissthet. Registeret skal
også stimulere praktiserende tolker til å dokumentere
og utvikle sine kvalifikasjoner. På sikt skal registeret bidra
til økt profesjonalisering av tolkefeltet ved å stimulere
praktiserende tolker til å ta tolkeutdanning og statsautorisasjon.
Nasjonalt tolkeregister er operativt for tolkebrukere på
www.tolkeportalen.no. Tre samiske tolker
er oppført i registeret.
IMDi har igangsatt et større arbeid med en utredning
om regulering av tolkefeltet, hvor siktemålet er å utarbeide
forslag om hvordan det offentlige raskest mulig kan møte
felles utfordringer med kvalitetssikring av tolking. Samisk tolking omfattes
ikke av dette arbeidet.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil, sammen med aktuelle
departementer, Sametinget og Samisk høgskole, gjennomgå dagens
tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendige
for å etablere en velfungerende tolketjeneste. I den sammenheng
bør spørsmål knyttet til rekruttering
til tolkeutdanningen, mulighet for etter- og videreutdanning, eventuelle
muligheter for samarbeid mellom Samisk høgskole og Høgskolen
i Oslo, og den eksisterende tolkeautorisasjonsordningen vurderes.
5.3 Statlige etater
5.3.1 Styringssignaler til statlige virksomheter
De fleste departementer har underliggende virksomheter som har
oppgaver med betydning for samisk språk og kultur. Statlige
virksomheter får styringssignal på ulike måter.
Et av de viktigste instrumentene er de årlige tildelingsbrevene
fra departementene til underliggende virksomheter. Det har i liten
grad vært samepolitiske føringer gjennom slike
tildelingsbrev. Samepolitikken er i stor grad synliggjort gjennom
stortingsmeldinger og gjennom omtalen knyttet til bevilgninger på statsbudsjettet.
I styringsdialogen med enkelte underliggende virksomheter har
man imidlertid søkt å legge inn krav, bl.a. til
rapportering, i forhold til samiske hensyn. Et slikt arbeid er bl.a.
påbegynt i forhold til tildelingsbrev for 2008 knyttet
til Arbeids- og velferdsetaten, som er underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet,
jf. kap. 5.3.2. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil bearbeide
og videreformidle til andre departementer de erfaringer departementet
høster med å synliggjøre styringssignaler
og rapportkrav knyttet til samiske brukere i tildelingsbrevet.
Helse- og omsorgsdepartementet har i oppdragsdokumentet til regionale
helseforetak omtalt samiske forhold. De regionale helseforetakene skal
etterspørre og synliggjøre de samiske pasientenes
rett og behov for tilrettelagte tjenester i planlegging, utredning
og når beslutninger tas, jf. kap. 8. Barne- og likestillingsdepartementet
har gjennom tildelingsbrev presisert at det statlige barnevernet
skal ivareta det samiske perspektivet og ha kunnskap om barnevernet
i samisk kontekst, jf. kap. 9.6. Kultur- og kirkedepartementet vil
se til at ABM-utviklings ansvar for samisk kultur kommer klart frem
i føringene for tildelingene til institusjonen, jf. kap.
14.8.
5.3.2 Tjenestetilbud til samiske brukere i arbeids- og velferdsforvaltningen
Gjennom NAV-reformen etablerer kommunene og Arbeids- og velferdsetaten
felles lokale kontor, NAV-kontor. I NAV-kontorene skal de tidligere
tjenestene til Aetat og trygdeetaten inngå. Kommunene skal
som et minimum delta med tjenester knyttet til økonomisk
sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet med tilhørende
kvalifiseringsstønad. Kontorene opprettes ved avtale mellom
Arbeids- og velferdsetaten og den enkelte kommune. Målet med
NAV-reformen er:
Flere i arbeid og aktivitet, færre
på stønad.
Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov.
En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.
NAV-reformen er en viktig reform som også vil ha betydning
for samiske og samiskspråklige brukere. Den samiske kompetanse
som var i de tidligere statsetatene vil bli opprettholdt ved etablering av
NAV-kontor. I tillegg vil NAV-kontorene få en bredere samisk
kompetanse ved at kommunene tar med seg samisk kompetanse inn i
NAV-kontoret.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker å gå foran
og prøve ut hvordan man på en bedre måte
kan sikre at statlige etater ivaretar det samiske perspektivet i
planleggingen av sin virksomhet, og i utformingen av praktiske tiltak. Departementet
har derfor i tildelingsbrevet for 2008 til Arbeids- og velferdsdirektoratet
gitt føringer for etatens oppfølging av samiske
brukere. Følgende er lagt til grunn:
Arbeids- og velferdsetaten skal ivareta
hensynet til samiske og samiskspråklige brukere både
i og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.
Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk skal
samelovens språkregler følges opp.
Etaten skal arbeide for å ha den mest etterspurte
informasjonen på
www.nav.no om
etatens ytelser og rettigheter tilgjengelig på samisk,
samtidig som behovet for oversetting av lover og forskrifter kontinuerlig
følges opp.
Ved etablering av nye NAV-kontor i kommuner med samisk befolkning,
skal behovet for kompetanse i samisk språk og kultur vurderes særskilt.
Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomføre systematiske
brukerundersøkelser som også gir informasjon om
brukere med samisk bakgrunn.
Etaten skal løpende rapportere om sitt arbeid med
samiske tiltak.
Etaten vil sørge for at spørsmål knyttet
til samisk kompetanse blir drøftet og fulgt opp i forbindelse med
etableringen av kontorene i den enkelte kommune. I løpet
av 2007 har Kautokeino, Karasjok og Porsanger etablert NAV-kontor.
Disse kontorene er styrket med særskilte personellressurser
for å ivareta den samiske dimensjonen i tjenestetilbudet.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 12 (2007 – 08)
i Stortinget ble Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester
i Kautokeino lagt ned. Det overordnede målet for senteret
var å gi bistand til personer som ønsker seg ut
av reindrifta og over i annen inntektsgivende virksomhet der kompetansen
og erfaringen fra reindrifta blir nyttiggjort. Oppgavene knyttet
til senteret skal ivaretas av NAV-kontoret i Kautokeino. NAV-Finnmark
er i den forbindelse blitt styrket økonomisk.
5.3.3 Skatteetaten
Skattetaten har på flere områder arbeidet med å kunne
tilby samiske skatteytere informasjon og saksbehandling som er brukervennlig
og på deres eget språk.
Skatteopplysningen (SOL) ble fra 1. januar 2008 etablert som
skatteetatens publikumstjeneste for telefonhenvendelser. SOL er
en sentralisert tjeneste med hovedkontoret lokalisert i Leikanger. Regionskattekontorene
fungerer som andrelinje og har ansvar for ett eller flere fagområder
på vegne av hele landet. Ved henvendelser fra samiskspråklige
skatteytere blir telefonen satt videre til en vakt som behersker
samisk talespråk. Denne vaktordningen sikrer at samiskspråklige
får veiledning og informasjon på sitt eget språk
dersom de ønsker dette.
På Skatteetatens nettsider er flere av de mest aktuelle
skjemaene og veiledningene tilgjengelig på samisk. I samiskspråklige
områder kan opplysninger og informasjon til Skatteetaten
avgis på samisk. For eksempel skjer ligningen av reindriftsnæringen
i Karasjok, hvor dialogen mellom de samiske skatteyterne og skattekontoret
i stor grad foregår på samisk.
5.3.4 Indre Finnmark tingrett
Indre Finnmark tingrett ble opprettet med virkning fra 1. januar
2004 som en egen samisk domstol. Indre Finnmark tingrett er samtidig
en ordinær domstol som skal betjene alle innbyggere i de berørte
kommunene likt etter gjeldende regelverk.
Flere hensyn var sentrale ved opprettelsen. Det samiske folk
er et urfolk som har et språk og en kultur som er forskjellig
fra flertallspråket og flertallskulturen i Norge. Det skal
være reell likestilling mellom personer fra de to folk,
samer og nordmenn, også når det gjelder å få sine
rettsspørsmål behandlet ved landets domstoler.
Sameloven § 3 – 4,
jf. domstolloven § 136 a, har detaljerte regler
om rett til bruk av samisk i domstolene. Domstolen er forpliktet
til å sørge for oversettelser til norsk og samisk,
både av prosesskrifter, skriftlige bevis, rettsbøker
mv. Oversettelser kan likevel ikke erstatte direkte kommunikasjon.
I forvaltningsområdet for samisk språk har enhver rett
til å henvende seg til domstolen både muntlig og
skriftlig på samisk, og til å tale samisk i rettsmøter
og gjennomføre forhandlinger på samisk. Bestemmelsene
skal fremme rettssikkerheten ved at misforståelser grunnet
språkforskjeller søkes unngått.
Samiske sedvaner og rettsoppfatninger vil i mange tilfeller være
en relevant rettskildefaktor. Dette gjelder for eksempel ved fastleggelse
av bruksrettigheter, tolkning av avtaler og fastleggelse av innholdet
av kontraktsrettslige forpliktelser. Samisk kultur, næringsutøvelse
og arealbruk har en utpreget muntlig tradisjon, og samisk praksis
er i liten grad nedfelt i skriftlig dokumentasjon. Dette skaper
særlige utfordringer for domstolene når de skal
vurdere bevisføring i form av dokumenter og vitneutsagn.
Ved å samle de samiske kjerneområdene innenfor
ett domssogn, Indre Finnmark, blir flere samisk-relaterte problemstillinger
løst innenfor dette embetet, og embetet kan bygge opp kompetanse
på forhold knyttet til samisk kultur. Dette bidrar til
kompetanseheving om temaet i de norske domstoler generelt. Opprettelsen
av Indre Finnmark tingrett er også viktig for samers tillit
til domstolssystemet og hensynet til bred dommerrekruttering.
5.3.5 Samisktalende meddommere
Spørsmålet om innføring av regler
om samisktalende meddommere er berørt i Ot.prp. nr. 22 (2006 – 2007)
Om lov om endring i domstolloven, side 39. Som det fremgår
der, er det ikke åpenbart at det vil være hensiktsmessig
med regler som sikrer at domstolene i enkelte tilfeller settes med meddommere
som behersker samisk. Spørsmålet om innføring
av et krav som sikrer at meddommerne behersker samisk er i det hele
tatt antakelig mer komplekst enn det umiddelbart gir inntrykk av.
Justisdepartementet er imidlertid åpent for videre drøftinger
av spørsmålet, herunder om i hvilke typer saker
det er behov for en slik ordning.
5.3.6 Politidirektoratet – Politi- og lensmannsetaten
Det har i flere år vært stilt midler til disposisjon over
kap. 440, post 01 for politidistrikter med tospråklig befolkning
(samisk/norsk). Målsettingen er å motivere
til økt kunnskap om det samiske språk i politidistrikter
med samisk befolkning. Politidistrikter som har merarbeid som følge
av tospråklighet, kan søke om tilskudd fra de
avsatte midlene. Ordningen administreres av politimesteren i Vest-Finnmark
politidistrikt i henhold til egen instruks.
I tilknytning til at Justisdepartementet utviklet et landsdekkende
system for å ivareta saksbehandlingen av politiets sivile
gjøremål er samtlige standardbrev, ca. 200, oversatt
til samisk. Karasjok lensmannskontor har spilt en viktig rolle i
dette arbeidet, hvor det nå bl.a. finnes maler på samisk
til forlikssaker, tvangssaker og gjeldsordning. Dette er et betydelig
bidrag til service og rettsikkerhet for samiskspråklige
brukere og representerer også en effektiviseringsgevinst
for saksbehandling i etaten.
5.3.7 Samisk språk og kultur i kriminalomsorgen
Kriminalomsorgen har som mål at samisktalende skal ha
samme rettigheter under straffegjennomføring som ellers.
Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) ivaretar
rettighetene til samisktalende som skal gjennomføre straff. §§ 3 – 4
tredje ledd og 3 – 5 regulerer dette. Bestemmelsene
innebærer at den som ønsker å bruke samisk
for å ivareta egne interesser overfor kriminalomsorgens
anstalter i forvaltningsområdet for samisk språk,
har rett til å bli betjent på samisk For kriminalomsorgens
anstalter i Troms og Finnmark har innsatte rett til å bruke
samisk overfor hverandre og overfor sine pårørende.
Innsatte har rett til å bruke samisk ved muntlig rettsmiddelerklæring
til fengselsmyndigheten.
Det er et krav at Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS),
som utdanner fengselsbetjenter, skal rekruttere samisktalende
til skolen. Målet er at det hvert år tas opp minimum
tre personer som aspiranter som behersker samisk språk. Dersom
to søkere vurderes å ha like kvalifikasjoner,
skal den søker som behersker samisk språk ha fortrinnsrett
til opptak på skolen. Av aspirantkullet som ble uteksaminert
i fjor høst, var det en samisktalende som nå arbeider
ved Tromsø fengsel. Det vil forbedre situasjonen noe ved
dette fengslet som inntil nå kun har hatt en ekstrabetjent som
snakker samisk.
Kriminalomsorgen har i dag to fengsler i Troms og Finnmark, Tromsø fengsel
og Vadsø fengsel, hvorav begge fengsler har personell som behersker
samisk. Det er for tiden en utfordring å rekruttere nok
fengselsbetjenter til disse fengslene. Ved kunngjøring
av ledige stillinger melder det seg ikke nok søkere. Dette
er også tilfelle ved noen andre fengsler. Regjeringen er
derfor opptatt av å iverksette tiltak for å sikre
at det er tilgang på nok fengselsbetjenter der behovet
er størst. Regjeringen vil derfor tilrettelegge for at
fengselsbetjentutdanningen kan gjennomføres desentralisert ved
enkelte fengsler og med lokal rekruttering av aspiranter.
Fra 1.5. 2008 vil en klasse få sin opplæring
ved Tromsø fengsel. Det er iverksatt tiltak for å rekruttere
aspiranter til dette opptaket, og det vil bli lagt vekt på tiltak
for å rekruttere samisktalende aspiranter. Justisdepartementet
er opptatt av at det ikke bare skal være nok utdannede
fengselsbetjenter til fengslene i de nordligste fylkene, men at noen
av dem også snakker samisk.
Samisktalende tilsatte er viktig, men fengslene kan også bruke
tolketjeneste. Dette er ikke en ideell løsning, men når
det oppstår situasjoner hvor det er behov for og hensiktsmessig å bruke
tolk, vil kriminalomsorgen benytte tolketjeneste.
Justisdepartementet vil følge opp slik at soningsforholdene
kan legges til rette for å ivareta samiske innsattes rettigheter.
Det er viktig både når det gjelder rettigheten
til å bruke eget språk, men også muligheten
til å ivareta egen kultur innenfor kriminalomsorgens eksisterende
rammer.
5.3.8 Nødmeldetjenesten
Sametinget har ved flere anledninger ytret bekymring for at nødmeldetjenesten
ikke fungerer godt nok i forhold til den samiske befolkningen og
de samiske områdene.
Dagens ordning forutsetter at alarmsentralene har kunnskaper
om lokale forhold og lokale stedsnavn i samiske områder
når de skal betjene anrop fra samiske områder.
Det har hittil imidlertid ikke vært krav om at sentralene
skal være bemannet med folk som har kunnskaper i samisk
språk eller kunnskaper om samiske stedsnavn.
Som ansvarlig for samordningen mellom nødetatene
politi, brann og helse har Justisdepartementet fått laget
en utredning som bl.a. omfattet dagens organisering av nødmeldetjenesten
og overgang til ett nødnummer. Utredningen anbefalte innføring
av ett felles nødnummer og større nødmeldesentraler.
Når én sentral skal betjene anrop for alle tre
etatene, vurderte utredningen det som mer gjennomførbart
også å få språkkyndig personell
tilgjengelig. Det blir da behov for totalt sett færre personer
med denne kompetansen. Justisdepartementets utredning har vært
på en bred høring, og saken ligger til behandling
i Justisdepartementet.
Som ansvarlig for samordningen mellom de tre nødetatene
vil Justisdepartementet arbeide videre med utbedring av nødmeldetjenesten.
Samiske brukeres behov for å kunne gi nødmeldinger
på eget språk vil inngå som en naturlig
del av arbeidet.
5.4 Strategier og tiltak
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samråd med
aktuelle departementer se på muligheten for at Samisk høgskole
kan ha en sterkere rolle i kompetansegivende studietilbud rettet
mot offentlig sektor, knyttet til for eksempel lærere,
helse- og omsorgsarbeidere, saksbehandlere og ledere i offentlig
forvaltning, politi og kriminalomsorg, arbeids- og velferdsetaten
m.v.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil, sammen med aktuelle
departementer, Sametinget og Samisk høgskole, gjennomgå dagens
tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendig
for å etablere en velfungerende tolketjeneste. I den sammenheng
bør spørsmål knyttet til rekruttering
til tolkeutdanningen, mulighet for etter- og videreutdanning, eventuelle
muligheter for samarbeid mellom Samisk høgskole og Høgskolen
i Oslo, og den eksisterende tolkeautorisasjonsordningen vurderes.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i sine styringssignaler
til Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt føringer for
etatens oppfølging av samiske brukere. Departementet vil
på denne måten prøve ut hvordan man på en
bedre måte kan sikre at statlige etater ivaretar det samiske
perspektivet i planleggingen av sin virksomhet, og i utformingen
av praktiske tiltak. Departementet vil bearbeide og videreformidle
erfaringene til andre departementer.
Justisdepartementet vil i arbeidet med utbedring av nødmeldetjenesten
også legge vekt på samiske brukeres behov for å kunne
gi nødmeldinger på eget språk.