Om samepolitikken

7.1 Internasjonale forpliktelser

Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk ble vedtatt av Europarådet 5. november 1992. Til nå har 14 land ratifisert pakten, deriblant Norge, Sverige, Finland og Danmark. Samtykke til ratifikasjon ble for Norges del gitt ved kgl. res. av 1. oktober 1993. Pakten trådte først i kraft 1. mars 1998. Det følger av ot. prp. nr. 60 (1989–90) at språkreglene i sameloven blant annet bygger på utkastet til pakten som da allerede forelå. Da Norge ratifiserte pakten, anså man de plikter som pakten medførte for allerede å være oppfylt, først og fremst ved samelovens språkregler. Det er bare paktens del III som legger konkrete plikter på myndighetene. Norge ratifiserte paktens del III bare for samisk. Formålet med pakten er å verne om minoritetsspråk, for på den måten å bevare en sammensatt og mangeartet europeisk kultur.

Paktens artikkel 15 etablerer et rapporteringssystem som innebærer at statene periodevis skal legge fram en rapport om den politikken som er ført, og de tiltak som er gjort, på området pakten dekker. Norge la fram sin første rapport i 1999. Rapporten gjennomgås og granskes av en ekspertkomité fra Europarådet. Komitéen besøkte Norge i 2000 og møtte representanter for samene, nasjonale minoriteter og myndighetene. Komitéen legger frem en rapport til Europarådets ministerkomité om Norges oppfølging av pakten.

7.2 Nasjonale forpliktelser

Reglene om samisk språk er prinsipielt og praktisk viktige for å ivareta samisk kultur. Språk, kultur og livsform er vevd sammen på en slik måte at vern om språket må sies å utgjøre en stor del av det samlede vernet om samisk kultur.

Fram til 1960-tallet var samisk kun et hjelpespråk i skolen. Det fantes ingen læreplaner og omtrent ingen bøker eller annet skolemateriell på samisk. Det var mange steder knyttet sanksjoner til å vise samiskhet offentlig. Selv om det ikke var direkte forbudt å bruke samisk i det offentlige rom, var det svært begrensede muligheter for dette. Se for øvrig kapitlene 2 og 8.

7.2.1 Samelovens språkkapittel

Reglene i samelovens kapittel 3 bygger på et grunnsyn om at samisk og norsk er likeverdige språk og skal være likestilte i nærmere angitte områder, jf. ot. prp. nr. 60 (1989–90). Formålet er å legge forholdene til rette for videreutvikling og økt bruk av samisk. Loven skal videre sikre innbyggerne grunnleggende rettigheter vedrørende bruk av samisk. Det er gitt en generell redegjørelse for språkreglene i bl.a. St.meld. nr. 52 (1992–93) Om norsk samepolitikk.

Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana i Finnmark og Kåfjord kommune i Troms. Bakgrunnen for opprettelsen av et forvaltningsområde for samisk språk er ønsket om å gjøre særlige regler om bruk av samisk gjeldende i områder der det samiske språket står sterkest. Til grunn for dette lå et krav om at samisk språk måtte være forankret i et kjerneområde dersom det skulle ha muligheter for å bestå. Kulturdepartementet understreket likevel at opprettelsen av forvaltningsområdet ikke betydde at det samiske språket ikke skulle styrkes i kommuner utenfor området.

De fleste bestemmelsene i samelovens språkkapittel er begrenset til forvaltningsområdet for samisk språk, mens andre ikke har slike geografiske begrensinger. Enkelte bestemmelser retter seg særlig mot kommunene, mens andre gjelder også statlige og regionale myndigheter. Også statlige og regionale offentlige organer er forpliktet, for eksempel er det utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet, og lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen skal oversettes til samisk.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsene i samelovens språkkapittel er minimumskrav. Dette innebærer at alle offentlige organer oppfordres til å ta hensyn til brukere av samisk språk, også utover lovens regler.

Regjeringen vil sette i verk informasjonstiltak med sikte på å bedre kunnskapen om regelverket knyttet til samisk språk og om språklikestilling i offentlige organer (se også kapittel 7.4).

Samelovens § 3–11 slår fast at dersom et offentlig organ ikke følger bestemmelsene i kapittel 3, kan det rettes klage mot nærmeste overordnede organ eller fylkesmannen når klagen angår kommunale og fylkeskommunale organer. Til nå er det registrert relativt få klager. Fylkesmannen i Finnmark har imidlertid mottatt en sak vedrørende lovlighetskontroll. Dette gjaldt Tana kommunes ansettelsesreglement, der det var satt krav til kunnskaper både i samisk og i norsk ved ansettelse i kommunale stillinger. Saken ble vurdert av Justisdepartementet som mente at bestemmelsene i ansettelsesreglementet ikke er i strid med arbeidsmiljølovens § 55 A, 2. ledd.

7.2.2 Opplæring i samisk

I henhold til samelovens § 3–8 har enhver rett til opplæring i samisk. Samelovens § 3–7 gir rett til permisjon med lønn for tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet. Det er en forutsetning at organet har behov for slik kunnskap. Det kan dermed synes enkelt for tilsatte i offentlige etater å få permisjon med lønn for samiskopplæring. Det er likevel mye som tyder på at disse bestemmelsene ikke fungerer etter lovens intensjon. Sametinget mener at § 3–8 og dens forskrifter kun gjelder for nordsamisk, for enkelte samiskkurs og for opplæringsorganisasjonene. Det må settes i gang tiltak som gjør at lovens intensjon om at enhver har rett til opplæring i samisk, oppfylles. Det må tilrettelegges bedre for at voksne kan få opplæring i samisk. Det er Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som har forskriftsmyndighet på dette området.

7.3 Tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner

Beslutninger fattet på kommunalt og fylkeskommunalt nivå har stor betydning for mulighetene til å opprettholde og utvikle samisk kultur. Om de sentrale linjene i samepolitikken skal kunne få ønsket gjennomslag og effekt, avhenger i stor grad av om overordnede mål får tilstrekkelig forankring i lokal og regional politikkutvikling. Et eksempel på dette er at samelovens språkregler og opplæringsloven forplikter kommunene ut fra nasjonale standarder for samisk språkpolitikk. Det er imidlertid av stor betydning hvilken vekt kommunen selv legger på å prioritere styrking og utvikling av samisk språk og kultur (se også kapittel 5).

Det går fram av Språkrådets undersøkelse (boks 7.1) at samisk først og fremst blir brukt i de nære omgivelsene, og i liten grad overfor offentlige institusjoner. I følge samelovens § 3–3, har den som henvender seg til et lokalt offentlig kontor i forvaltningsområdet rett til svar på samisk. Likevel svarer bare 40 pst. av de kommunale institusjonene at man vil få svar på samisk ved skriftlige henvendelser. Bare 11 pst. bruker samisk i kontakt med helsevesenet. Det er først og fremst her samiskspråklige savner å kunne bruke samisk mer. Sa-misk brukes mer i kommunale institusjoner enn i fylkeskommunale og statlige institusjoner.

Tospråklighet medfører ekstra utgifter. Det finnes i dag ulike tilskuddsordninger som er ment å dekke merutgifter til tospråklighet. Det ble i 1985 etablert en tilskuddsordning til samisk tolketjeneste og tospråklighet innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Sametinget har forvaltet ordningen siden 1993. I løpet av de siste årene har søknader om tospråklighetsmidler fra kommuner og fylkeskommuner beløpt seg til nesten det dobbelte av rammen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gir et tilskudd som skal styrke kommunenes økonomiske evne til å gi opplæring i og på samisk i grunnskolen (jf. kap. 10). Det gis et eget tilskudd til barnehager som har vedtektsfestet at de bygger på samisk språk og kultur (jf. kap. 9). Sosial- og helsedepartementet/Sametinget har siden 1997 fordelt midler til oppfølging av NOU 1995:6 Samisk helse- og sosialplan (jf. kap. 11). Fylkesmannen i Finnmark har siden 1995 anbefalt tilskudd til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk som har merutgifter knyttet til to-språklighet. Kåfjord kommune fikk slikt tilskudd første gang i 2001. Skjønnstilskuddet til kommuner som ikke får dekket sine faktiske utgifter knyttet til tospråklighet gjennom øvrige ordninger ble økt fra 1,9 mill. kr i 2000 til 10,2 mill. kr i 2001.

Kommunene og fylkeskommunene mener likevel at de ikke har tilstrekkelig midler til å møte kravene i sameloven, og at det ikke er mulig å prioritere for eksempel tilstrekkelig opplæring for sine ansatte, eller nok informasjon til befolkningen på samisk. Det meldes også at det ikke er ressurser til å gi det tilbudet som er ønskelig i grunnskolen.

Kommunal- og regionaldepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (2000–2001) at problemstillingene rundt merutgifter knyttet til tospråklighet vil bli fulgt opp i et samarbeid med kommunene og fylkeskommunene. Det ble i januar 2001 opprettet en arbeidsgruppe for å følge opp dette. Kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, Troms og Finnmark fylkeskommune, Sametinget, Statens utdanningskontor i Finnmark og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har deltatt i arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppen har tatt for seg kommunenes og fylkeskommunenes situasjon i forhold til arbeid med tospråklighet, og setter fokus på om kommunene/fylkeskommunene a) får dekket de utgiftene de i dag har til tospråklighet, b) har ressurser til å fylle de kravene som stilles i lovbestemmelsene som omtaler tospråklighet, og c) hva som må til for å oppnå målet om likestilling mellom språkene. Arbeidsgruppen avslutter sitt arbeid i løpet av 2001.

Regjeringens oppfatning er at merutgifter på grunn av tospråklighet er en permanent tilstand for kommuner og fylkeskommuner med et tospråklig tilbud. Regjeringen er enig med arbeidsgruppen i at det ikke er en varig løsning å finansiere utgifter knyttet til tospråklighet via skjønnstilskudd. Dette ivaretar ikke den nødvendige forutsigbarhet kommunene må ha i planleggingen av sin økonomi. Regjeringen varslet derfor i kommuneproposisjonen for 2002 (St.prp. nr. 82 (2000–2001)) at de 10,2 mill. kr som i 2001 er gitt som skjønnstilskudd, overføres til Sametinget som fordeler midlene til kommunene og fylkeskommunene. Dette ble fulgt opp av Stortinget. Kommunal- og regionaldepartementet vil følge opp problemstillingene for å sikre at det gis kompensasjon for kommunenes og fylkeskommunenes utgifter til tospråklighet.

Kongen i Statsråd har fastsatt tospråklige navn (samisk og norsk) på fem av de seks kommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Kommunal- og regionaldepartementet har til behandling tilsvarende søknad fra den siste av disse kommunene (Porsanger), med tillegg av den kvenske navneformen.

Etter initiativ fra Finnmark fylkesting har Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslått tospråklig navn på Finnmark fylke (norsk og samisk). Denne saken er for tiden på høring og vil eventuelt bli lagt frem for Stortinget i løpet av høsten 2001 i form av et forslag om endring av inndelingsnavneloven.

7.4 Sametingets arbeid for samisk språk

Sametinget la ned Samisk språkråd fra 31.12.2000, og opprettet et språkstyre med fem medlemmer. Sametingets språkavdeling er sekretariat for politisk ledelse, utfører språkfaglige tiltak og språkavdelingens administrative oppgaver.

Sametinget har utarbeidet språkplaner for områdene utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. I 2000 avsatte Sametinget ca. 3 mill. kr til styrking av samisk språk i sørsamisk område, lulesamisk område, Ofoten og Sør-Troms og kyst- og fjordområder. I 2001 vil Sametinget styrke sin fagkompetanse administrativt innen det sør- og lulesamiske språkområdet.

I tillegg til å føre tilsyn med at offentlige institusjoner følger bestemmelsene som gjelder samisk språk, informerer Sametinget om hvilke rettigheter enkeltpersoner har til bruk av og opplæring i samisk språk. Også terminologiutvikling er en viktig del av Sametingets arbeid. Forutsetningen for at samisk skal kunne brukes i faglige sammenhenger, er at det finnes fagterminologi og fagbegreper på samisk som dekker behovet i alle situasjoner. Det er nødvendig med felles nordiske løsninger for terminologi, normering- og rettskrivningsspørsmål i forhold til ulike språkgrupper.

7.5 Samiske språksentre

Språksentrene har en svært viktig funksjon i arbeidet med å bevare, styrke og utvikle samisk språk. Det fins i dag samiske språksentre i Porsanger, Kåfjord, Tysfjord og Evenes. Språksentrene legger til rette for arenaer hvor det er naturlig å snakke samisk, og ivaretar og utvikler på denne måten språket som kulturbærer innenfor ulike dialektområder.

For å skape forutsigbarhet i språksentrenes arbeid med samisk språk, har Sametinget fra 2001 opprettet en ny ordning med direkte grunntilskudd til de fire samiske språksentrene. Grunntilskuddet, som er 400 000 kr årlig, skal sikre den nødvendige driften. Språksentrene må selv sørge for finansiering til den øvrige virksomheten. Bortsett fra språksenteret ved Árran lulesamiske senter i Tysfjord, er disse språksentrene kommunale.

7.6 Stadnamnlova

Lov av 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn trådte i kraft 1. juli 1991. Loven gjelder fastsetting av skrivemåte for norske, samiske og finske stedsnavn. I forskrift av 4. juli 1991 er det gitt nærmere regler om bruk av stedsnavn i flerspråklige områder.

En arbeidsgruppe nedsatt av Kulturdepartementet har levert en rapport om erfaringer med hvordan regelverket har virket i de ti årene etter loven trådte i kraft. Rapporten inneholder også endringsforslag som særlig tar sikte på forenkling av saksgang og saksbehandling, endring av bestemmelsene som har vist seg å være uhensiktsmessige, og klarere definisjoner. Rapporten er sendt på høring til berørte instanser med uttalefrist 1. september 2001. Kulturdepartementet vil etter avsluttet høringsrunde ta stilling til den videre behandlingen av saken. Resultatet av en spørreundersøkelse i forkant av evalueringsrapporten viste at det er mange sider ved regelverket som ikke fungerer etter forutsetningene, eller som er unødig tids- og ressurskrevende. Lov og forskrift var også i mange tilfeller lite kjent i kommunene. Det er derfor behov for mer effektiv informasjon, både overfor statlige, regionale og kommunale organer, om lov om stadnamn, slik at lovens intensjoner kan oppfylles.

7.6.1 Navnekonsulenttjenesten for samiske og finske stedsnavn

Alle navnekonsulenttjenestene for samisk og finsk administreres av Norsk språkråd, som likevel ikke har noen oppgaver i forbindelse med navnesakene. Navnekonsulenttjenesten holder til i Kautokeino. Konsulenttjenestens hovedoppgave er å gi faglige råd om skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk, men kan også bidra med råd på andre områder, f.eks. ved valg av stedsnavn. Konsulenttjenesten arbeider f.eks. med revisjon av stedsnavn på kart etter oppdrag fra Statens Kartverk. For å få inn nye stedsnavn i kart må det foretas en kontinuerlig innsamling av samiske og finske stedsnavn. Konsulentene har ikke selv ressurser til innsamling av stedsnavn. Noe innsamlingsarbeid skjer lokalt. Konsulentene kvalitetssikrer innsamlede stedsnavn dersom de blir kontaktet.

7.7 Offentlig informasjon på samisk

Myndighetene har klare forpliktelser, i henhold til sameloven og internasjonale avtaler som Norge har tiltrådt, til å betjene den samiske befolkningen på samisk. Tilgang til informasjon om rettigheter og generell samfunnsinformasjon er en forutsetning for demokratiet og for den enkeltes mulighet til å ivareta sine private rettigheter og sine rettigheter som samfunnsborger. For den samisktalende befolkningen er det av stor betydning, for eksempel når det gjelder egen rettssikkerhet, at statlig informasjon som angår dem, produseres og presenteres på samisk samt at den gjøres lett tilgjengelig. Allmenn og fri tilgang til – og forståelse av – rettighets- og samfunnsinformasjon, er avgjørende for kvaliteten av den offentlige samtale, og for den enkeltes følelse av livskvalitet og likeverd. Brukerne har ulike behov og forutsetninger for å finne og forstå informasjon. Dette må være utgangspunkt for all informasjonsutarbeidelse og -formidling.

Den statlige informasjonspolitikken har tre mål for hvordan statlige virksomheter skal informere og kommunisere, og legger føringer på hvordan informasjons- og kommunikasjonsvirksomheten i staten bør utøves. Borgere, næringsliv og organisasjoner skal

• ha lik og alminnelig tilgang til å delta aktivt i den demokratiske prosessen

• få informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter

• ha reell tilgang til informasjon om det offentliges aktiviteter

Disse tre målene gjelder for samiskspråklige borgere som for befolkningen for øvrig.

7.7.1 Kartlegging av offentlige samiske informasjonstjenester

På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, har Nordisk Samisk Institutt i 2001 foretatt en kartlegging av offentlige samiske informasjonstjenester – hvilken offentlig informasjon som eksisterer på samisk, hva det er behov for og hvem som har ansvar for at informasjonen gis. Målet med prosjektet var å få et beslutningsgrunnlag for utvikling av offentlige samiske informasjonstjenester på samisk og om samiske forhold. Utgangspunkt for arbeidet var de kravene som ligger i samelovens språkregler om at visse typer offentlig informasjon skal foreligge på samisk. Kartleggingen viser at mengden offentlig samisk språklig informasjonsmateriell er relativt liten. Det er få lover, forskrifter og skjemaer som er oversatt. Kortfattet offentlig informasjonsmateriale på norsk om samiske forhold er nærmest fraværende. Slik informasjon må i hovedsak hentes fra offentlige saksdokumenter. Internett er foreløpig tatt lite i bruk. Prosjektet foreslår flere oppfølgingstiltak, blant annet bedre rutiner i offentlige instanser mht. oversettelse, utgivelse, distribusjon samt innhold og kvalitetssikring av offentlig informasjon på samisk.

Kommunal- og regionaldepartementet har i tillegg foretatt en kartlegging av hvordan informasjon fra statlige myndigheter til samene og om samene fungerer, og har undersøkt hvordan slik informasjon bør organiseres i framtiden. Hensikten med denne kartleggingen er på sikt å få etablert bedre informasjonsrutiner i statlig forvaltning i forhold til den samiske befolkningen. Regjeringen vil øke bevisstheten i forvaltningen om hva slags informasjon som bør oversettes, og hvordan informasjonsformidlingen bør foregå. Det er et mål at offentlig forvaltning innarbeider rutiner for å vurdere om lover, forskrifter, skjemaer, brosjyrer, rundskriv, kunngjøringer m.m. bør oversettes til samisk.

Resultatene fra kartleggingen viser at de fleste departementene/underliggende etater har noe materiell på samisk, men variasjonene er store. De fleste departementene ser et behov for å oversette skjemaer, lover, forskrifter, informasjonsbrosjyrer m.m. Stort sett eksisterer det ikke faste rutiner for oversettelse. Distribusjon av samisk informasjon skjer gjennom samiske aviser, kommuner (spesielt innenfor forvaltningsområdet for samisk språk), fylkeskommuner, gjennom egen etat, organisasjoner e.l. – avhengig av informasjonens karakter. De fleste er avhengige av å bruke ekstern oversetter.

Kommunal- og regionaldepartementet vil ansette en samisk språk- og informasjonskonsulent i 2001. Gjennom denne vil man bl.a. kunne utvikle informasjonsstrategier og bistå andre departementer med råd/veiledning i spørsmål knyttet til informasjon på samisk og om forhold som berører samene spesielt.

7.8 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Det er regjeringens mål at samisk språk skal kunne brukes i all IKT-sammenheng. IKT gir nye muligheter for minoritetsspråk i en situasjon med stadig økende globalisering. Gjennom internett åpnes muligheten for formidling av tekster på samisk til brukere over hele verden.

Barn og unge benytter ofte «nye» medier, for eksempel internett, for å hente informasjon og kunnskap. Også mobiltelefoner blir mye benyttet av barn og unge. Det er viktig at det er mulig å bruke samisk i slike sammenhenger, slik at samisk språk forblir et levende språk også i informasjonssamfunnet. Det er regjeringens syn at ny informasjonsteknologi aktivt må tas i bruk overfor barn og ungdom, blant annet for å formidle informasjon og for å gi kunnskaper som motvirker fordommer. Barn og ungdom må selv tas med i utformingen av informasjonstilbudet på disse områdene.

7.8.1 Bruk av samiske tegn i IKT-sammenheng

Det nordsamiske alfabetet har syv bokstaver som ikke finnes i det norske alfabetet. Disse er á, č, đ, ŋ, š, ŧ og ž. Hittil har spesialprogrammer blitt brukt for å kunne skrive med samiske tegn på datamaskiner. Disse spesialprogrammene har både vært kostbare og teknisk sett problematiske for samiske databrukere. Løsningene har hittil heller ikke vært tilfredsstillende for utveksling av data mellom programmer og ulike brukere. De har forutsatt at mottakere av samiskspråklig elektroniske dokumenter har hatt de samme spesialprogrammene installert. Det har inntil nylig ikke vært mulig å bruke samisk på internett eller i e-post.

Skriftspråk som inneholder bokstaver som ikke er i det engelske alfabetet, har hatt problemer helt siden skrivemaskinen ble tatt i bruk, problemer som ikke forsvant med innføringen av EDB. Årsaken er at det ikke har vært teknisk mulig å implementere alle europeiske bokstaver og tegn i en standard. Man har måttet operere med like standarder for ulike språk, noe som har gjort situasjonen vanskelig for små språk med egne tegn/bokstaver.

For å løse dette har The International Organization for Standardization (ISO) utviklet en ny standard, kalt Unicode 10646. ISO er en verdensomspennende organisasjon av standardiseringsorganer med medlemmer fra 130 land, et fra hvert land. Dette betyr at standarden Unicode ikke er tilknyttet et enkelt kommersielt firma, men er en standard som alle kan bruke.

Alle tegn som benyttes i det samiske alfabetet ligger inne i Unicode. Unicode er nå implementert i de mest utbredte programvarene. Dette betyr at man i utgangspunktet skal kunne kommunisere med samiske tegn uten problemer. Det vil ta en viss tid før Unicode er fullt utbredt. Det vil derfor fortsatt kunne oppstå problemer med samiske tegnsett, spesielt i forhold til gammelt datamateriale og gamle program.

Den teknologiske utviklingen innen IT-bransjen er av en slik art at problemene med samisk tegnsett og IT muligens vil løse seg på sikt uten statlig medvirkning.

7.8.2 Offentlig bruk av samisk språk i IKT-sammenheng – «eNorge» og «ODIN»

«eNorge» er regjeringens samlede plan for å legge grunnlaget for utviklingen av informasjons- og kunnskapssamfunnet Norge. Målsettinger i planen er bl.a.:

• offentlige rom skal tas i bruk slik at alle får tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, uavhengig av bosted, alder, økonomi og utdanning

• IKT skal utnyttes for å effektivisere tilgangen til de kunnskaps- og opplevelsesressursene som forvaltes av våre kulturinstitusjoner og massemedier

• det skal utformes en helhetlig politikk for et bærekraftig kunnskapssamfunn, basert på miljøinformasjon, økt bruk av telekommunikasjon til erstatning for transport, en grønn produktpolitikk og grønne offentlige innkjøp.

Flere og flere tjenester blir digitalt tilgjengelige. For at flest mulig skal kunne nyttiggjøre seg teknologien, må det sikres kompetansetilbud i nærmiljøet, og utviklingen av nye produkter må påvirkes slik at de blir enkle og brukervennlige. Nye sosiale skillelinjer mellom dem som har og dem som ikke har tilgang til teknologien må unngås. Det er dermed også viktig at det utvikles et samiskspråklig tilbud.

Regjeringen har et særskilt ansvar for å legge til rette for at samisk språk bevares og utvikles. I IKT-sammenheng møter det samiske språket utfordringer, men også nye muligheter. Det er nødvendig med en samordnet innsats for å sikre at samisk blir et funksjonelt språk i digitale medier. Det kreves et spesielt fokus på problemene som det samiske tegnsettet skaper ved bruk i programvare.

Kommunal- og regionaldepartementet meldte i St.prp. nr. 1 (2000–2001) at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe, som med utgangspunkt i eNorge skulle kartlegge behov, problemer og hindringer i anvendelsen av samisk tegnsett i IT-sammenheng.

Arbeidsgruppen har sett nærmere på statlige myndigheters egen bruk av samisk i IKT-sammenheng. Et sentralt problem er bruk av samisk i offentlige registre, for eksempel Brønnøysundregistrene. Når skrivemåten av et stedsnavn er fastsatt etter stadnamnlova og innført i stedsnavnregisteret, skal skrivemåten brukes av alle offentlige organer. Når dette tidligere ikke har vært gjort, er det på grunn av tekniske hindre.

Arbeidsgruppen anbefaler at det i statlige innkjøpsavtaler med programvareleverandører innføres krav om at programvare skal støtte Unicode. Gjennom utbredelsen av Unicode er det ikke lenger tekniske hindre for at offentlige organer skal kunne bruke samiske tegn, i for eksempel registre. Videre anbefaler gruppen at det på regjeringens internettsider, ODIN, etableres et samisk språkvalg, slik at stortingsmeldinger, proposisjoner, lover, forskrifter og andre dokumenter som er publisert på samisk gjøres tilgjengelig på internett. Arbeidsgruppens forslag vil bli innarbeidet i eNorge-planen.

Regjeringen vil følge opp arbeidsgruppens forslag om å etablere et samisk språkvalg på ODIN. Det er regjeringens mål at statlige organer tar i bruk samiske tegn så snart som mulig, og gjør samiskspråklig offentlig informasjon, regelverk etc. tilgjengelig på internett.

En felles webløsning for fylkesmannsembetene, Fylkesmannen.no, lanseres i 2001. Det tas der sikte på å legge ut informasjon også på samisk.

7.8.3 Bredbåndkommunikasjon

Regjeringen går inn for at alle skal kunne delta i kunnskapssamfunnet. I dette ligger det at alle, herunder samiske områder, skal ha tilgang til bredbåndskommunikasjon.

Regjeringen vil fremme en rask utbygging av bredbånd til hele landet. Regjeringens mål er å sikre grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner tilbud om tilkobling til bredbåndnett innen utløpet av 2002. Befolkningens mulighet for tilknytning til bredbåndnett skal sikres innen utløpet av 2004. Regjeringen vil videre utvikle et infrastrukturprogram for å vurdere tiltak for å dekke områder i landet eller grupper i befolkningen som ikke vil kunne etterspørre bredbånd på et kommersielt grunnlag. Det er uvisst hvorvidt spredtbygde områder i Nord-Norge vil kunne bli dekket på et slikt grunnlag. For de samiske områdene vil det for fremtiden blant annet være interessant med bredbåndkommunikasjon til samiske områder i andre land.

7.9 Tiltak

• Regjeringen vil bidra til å sette i verk tiltak som kan sikre at flere samisktalende kan lære å lese og skrive samisk. De som ikke behersker språket, skal kunne skaffe seg de nødvendige basiskunnskapene.

• Regjeringen vil sette i verk informasjonstiltak om samelovens språkregler.

• Forvaltningen av de midlene som i dag gis som skjønnsmidler til kommuner som har merutgifter pga. tospråklighet overføres til Sametinget.

• Kommunene og fylkeskommunene skal gis kompensasjon for utgifter til tospråklighet.

• Regjeringen vil, som en del av oppfølgingen av evaluering av stadnamnlova, vurdere tiltak for samiske stedsnavn i forbindelse med gjennomgang av regelverk og konsulenttjeneste.

• Statlige etater skal ta i bruk programvare som muliggjør bruk av samisk tegnsett

• På regjeringens internettsider, ODIN, skal det etableres et eget samisk språkvalg.