Samepolitikken

6.1 Kommunalt selvstyre og samepolitikk

Ut fra hensynet til det kommunale selvstyret og de betydelige regionale variasjonene i det samiske samfunnet, er det fra statens side utvist varsomhet med hensyn til å pålegge lokale og regionale folkevalgte myndigheter særskilte samepolitiske oppgaver. Samtidig har staten et ansvar for å påse at samene og de samiske samfunn i de ulike områder faktisk får nyte godt av den samepolitiske og rettslige utvikling som har funnet sted de siste tiårene. Dette ansvaret har også Sametinget, som er det fremste organ til å vurdere virkningen offentlig politikk har i forhold til samene.

Det lokale selvstyret er en sentral verdi i Norge. Kommuneloven gir et sterkt vern mot statlig overstyring av kommunal oppgaveløsing. Siden kommunene selv får regningen for valgene de tar, gis det samtidig insentiver til kostnadseffektiv drift. Kommunene og fylkeskommunene har et selvstendig ansvar for egen ressursbruk og må tilpasse aktiviteten til inntektene. Regjeringen på sin side må sikre samsvar mellom oppgaver og økonomiske rammer. Den statlige styringen av kommuner og fylkeskommuner skjer derfor i utgangspunktet gjennom lovgivning, budsjettvedtak og dialog og konsultasjoner.

God lokal tilpasning krever at kommunene gis handlingsrom. Regjeringen vil i minst mulig grad detaljstyre kommunene, og så langt som mulig styre gjennom rammer både når det gjelder økonomi og regelverk. Statens styring av kommunesektoren må balanseres mellom hensynet til et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bostedskommune, og den enkelte kommune og fylkeskommunes behov for å gi tjenester i tråd med innbyggernes ønsker og behov. Dette gjelder også tjenester i forhold til den samiske befolkningen.

Selv om kommunene og fylkeskommunene har et viktig ansvar for nasjonale velferdstjenester som barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie- og omsorgstjenester er det naturlig at nasjonale myndigheter kan ta initiativ til reformer og større satsinger innenfor disse sektorene. Gjennomføringen og finansieringen av nasjonale reformer og større satsinger har ofte skjedd utenfor rammefinansieringssystemet ved at det etableres egne tidsavgrensede øremerkede tilskudd for å finansiere økte drifts- og investeringskostnader i en oppbyggingsfase.

6.1.1 Tilsyn, veiledning og rapportering i forhold til kommunesektoren

Etter regjeringens syn har det vært en positiv utvikling i fylkeskommunenes arbeid med samiske spørsmål. Samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene i de tradisjonelle samiske områdene, jf. kap 7.3.1, har vært avgjørende for denne utviklingen.

Også mange kommuner har utviklet samiske tiltak innefor sine ansvarsområder, særlig gjelder dette kommunene som er omfattet av forvaltningsområdet for samisk språk. Regjeringen er likevel bekymret over at den samiske befolkningen i mange kommuner ikke i tilstrekkelig grad får ivaretatt sine interesser og behov. I mange tilfeller kan en manglende oppfølging skyldes at det er begrenset kunnskap om utviklingen i samepolitikken. Sametinget har i begrenset grad hatt kapasitet til aktivt samarbeid med kommunene på samme måten som de har samarbeidet med fylkeskommunene, jf. kap. 7.3.

Det finnes i dag ingen systematisk oversikt eller rapportering over samepolitiske tiltak i kommunesektoren. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil derfor, i samråd med aktuelle departementer, se nærmere på hvordan fylkesmannen kan få en mer aktiv rolle i forhold til dette, samtidig som det vurderes hvordan fylkesmannens veiledningsrolle overfor kommunene kan utvikles. Fylkeskommunene i nord har hatt gode erfaringer med egne stillinger som har hatt særskilt ansvar for utviklingsarbeid innenfor planlegging, utvikling og koordinering av samiske spørsmål. Regjeringen vil vurdere fylkesmennenes kapasitet med tanke på veiledning og utviklingsarbeid når det gjelder samiske forhold i kommunesektoren. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil også invitere KS og Sametinget til et nærmere samarbeid om kommunenes arbeid med samiske spørsmål. I denne sammenhengen er det aktuelt å foreta en kartlegging, for eksempel av i hvilken grad kommuner innarbeider samiske problemstillinger i sine plandokumenter.

6.2 Forvaltningsreformen og samene

Forvaltningsreformen handler primært om overføringer av oppgaver fra staten til regionalt folkevalgt nivå. Samtidig er det åpenbart at samene og samiske interesser i de samiske bosettingsområder vil bli berørt av forvaltningsreformen.

Ved overføringen av oppgaver og myndighet til regionene er det viktig for regjeringen at man fortsatt kan ivareta samiske interesser på en god måte. Når oppgaver og myndighet overføres fra staten til regionene, vil det være en utilsiktet virkning dersom Sametinget og samiske interesser får mindre gjennomslag og innflytelse i forhold til berørte oppgaver/myndighet enn i dag. Det vil være særlig aktuelt for statlige tiltak og tjenester som før regionaliseringen er omfattet av prosedyrene for konsultasjoner mellom Sametinget og staten. Det er derfor en målsetning for regjeringen at samisk innflytelse og medbestemmelse ikke skal svekkes på de saksområdene som overføres fra staten til regionene.

Sametinget har gjennom plenumsvedtak i tilknytning til forvaltningsreformen (sak 36/06) tatt til orde for «reelle og effektive trepartsforhandlinger (stat – region – Sametinget) for å sikre at Norges forpliktelser overfor samene i henhold til folkeretten overholdes.» Det er ikke angitt nærmere hvordan slike trepartsforhandlinger eventuelt skal utformes. Regjeringen anser ikke tiden moden for å gå videre med en slik løsning.

Regjeringen har i høringsnotatet fra Kommunal- og regionaldepartementet om forslag til nye oppgaver til det regionale folkevalgte nivået (februar 2008) drøftet alternative muligheter for å ivareta samiske interesser i fylkeskommunene på de områder som overføres fra staten, for å sikre samisk innflytelse og medbestemmelse, herunder ivaretakelse av konsultasjonsavtalen.

6.2.1 Alternative former for å ivareta samiske interesser i regionene

Det kan tenkes flere modeller for å sikre ivaretakelse av samiske interesser i regionenes oppgaver. For det første kan det fra regjeringens side forutsettes at regionene, ut fra prinsippet om kommunalt selvstyre, av eget tiltak og uten pålegg gjennom lov eller forskrift, ivaretar samiske interesser på en måte som ivaretar statens forpliktelser i henhold til konsultasjonsavtalen med Sametinget og i henhold til internasjonale forpliktelser. Det vil i prinsippet være opp til regionene å definere akseptabel standard på de ulike ansvarsområdene. Denne situasjonen der en på regionalt nivå ensidig definerer sine samepolitiske standarder, var framtredende fram til Sametinget ble etablert.

For det andre kan samiske interesser ivaretas gjennom at Sametinget gis mulighet til å påvirke prosesser på regionalt nivå. Det er langt på vei dagens situasjon. Samarbeidsavtalene mellom fylkeskommunene og Sametinget ivaretar hensynet til det kommunale selvstyret og hensynet til sameloven hvor Sametinget på eget initiativ kan ta opp saker tinget er opptatt av. Samarbeidsavtalene bygger på konsensusprinsippet, slik at den parten som «vil minst» bestemmer hvor langt partene kan gå på ulike områder. Avtalene kan også med kort varsel sies opp ensidig av partene, for eksempel ved endringer i politisk flertall. Utfordringen med en slik modell er at den ikke sikrer videreføring av samisk innflytelse og medbestemmelse på saksområder som overføres fra staten til regionene, altså på saksområder som i dag er omfattet av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter.

En utvikling av samarbeidsavtalemodellen kan være at de årlige rapportene for samarbeidsavtalene, som behandles årlig av fylkestingene og Sametinget, følger Sametingets årsmelding som vedlegg. Dette vil kunne ivareta behovet for rapportering og vil gi regjeringen mulighet til årlig vurdering av den samepolitiske utviklingen i regionene. Sametingets årsmelding behandles også av Stortinget. En ytterligere utvikling innen modellen kan være at regionene inngår konsultasjonsavtaler med Sametinget, enten som del av de eksisterende samarbeidsavtalene eller som selvstendige avtaler. Eventuelle regionale konsultasjonsavtaler vil kunne være basert på samme type frivillighet som dagens samarbeidsavtaler. Et alternativ til frivillige konsultasjonsavtaler er lovfesting av plikt til å inngå slike avtaler. Denne plikten ville også kunne innbefatte oppgaver og myndighet som fylkeskommunene har i dag.

En tredje modell er at konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter gjøres gjeldende for de nye regionene i samiske områder på de saksfelt som overføres fra stat til region og som i dag er omfattet av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og staten. Dette vil sikre en videreføring av samisk medbestemmelse på saksområder som i dag er omfattet av konsultasjonsavtalen.

Regjeringen tar sikte på å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om oppgaver og eventuelle inndelingsendringer høsten 2008, hvor også spørsmålene om ivaretakelse av samiske interesser vil inngå. Sametinget vil bli konsultert. Se for øvrig Sametingets årsmelding 2007. punkt 2.1.2.

6.3 Strategier og tiltak

I kommuner med en betydelig samisk befolkning bør kommuneplanleggingen offensivt ta opp oppgaver for å legge til rette for vern og utvikling av samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Tilsvarende bør slike spørsmål tas opp i den regionale planleggingen. Hensynet til samiske interesser skal kunne ivaretas på samme måte som andre viktige nasjonale og regionale hensyn i planleggingen.

Beslutninger og politikk på kommunalt og fylkeskommunalt nivå har avgjørende betydning for i hvilken grad samisk språk, kultur, næringer og samfunnsliv kan utvikle seg på en god måte. Det er viktig at kommunene legger til rette for at samisk kultur og språk skal kunne bevares og utvikles også i byer og andre sentra med mange samiske innbyggere. Slik tilrettelegging kan skje gjennom barnehagetilbud, samiskundervisning, helse- og sosialtjenester, eldreomsorg og arenaer for utøvelse av samisk språk og kultur.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil invitere KS og Sametinget til et nærmere samarbeid om kommunenes arbeid med samiske spørsmål. Det er i denne forbindelse aktuelt å gjøre en kartlegging.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samarbeid med aktuelle departementer vurdere hvordan fylkesmannens veiledningsrolle overfor kommunene kan utvikles når det gjelder samiske forhold.

Regjeringen vil ivareta samiske interesser i arbeidet med forvaltningsreformen.