Om samepolitikken

8.1 Dagens situasjon

De fleste unge samer har i dag et mye mer positivt selvbilde og en helt annen erfaringsbakgrunn enn tidligere generasjoner har hatt. Samisk ungdom og ungdom fra majoritetsbefolkningen snakker ikke lenger bare om hverandre, men de snakker også med hverandre og til hverandre. For mange unge samer er det sannsynligvis ikke noe problem å være både samisk og norsk.

Det har også skjedd en positiv utvikling når det gjelder majoritetens holdninger til samer og det samiske. Mange norske er antakelig interessert i å lære mer om samer og om samiske forhold, og ser på den kulturelle og språklige revitaliseringen blant samer som noe positivt. Samene møter en helt annen aksept i dag enn for bare 20–30 år siden. Den samiske befolkningen har de siste årene deltatt mer aktivt i samfunnslivet generelt, bl.a. i media, politikk og nye næringsveier. Samiske kunstnere og samiske kultursentre har i betydelig grad medvirket til positive holdninger til det samiske, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

På den andre siden blir samisk språk og kultur fortsatt ikke fullt ut respektert. Mer enn hundre år med fornorskningspolitikk lar seg ikke så lett viske ut. Blant majoritetsbefolkningen finner man ofte stereotype oppfatninger av samer. I tillegg har mange samer opplevd at det samiske blir oppfattet som om det ikke er noe verd. Mange ønsker ikke å vise sin samiske bakgrunn, verken i form av språk, klesdrakt eller andre kulturelle uttrykksformer.

For noen blir valget av etnisk identitet et stort problem. Mange finner det vanskelig å velge om man skal være norsk eller same. Kombinasjonen både same og norsk er vanskelig for enkelte. I den pågående debatten rundt en eventuell utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk, har det blant annet fremkommet at enkelte er redde for å bli mobbet hvis de blir boende i en kommune som også er en «samekommune».

Negative holdninger og intoleranse i forhold til samer har gjerne kommet til uttrykk i forbindelse med debatter rundt:

• Samerettsutvalgets innstilling og samiske rettigheter til land og vann

• Innføring av samisk læreplanverk for den 10-årige grunnskolen i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk (L97S) medførte bl.a. til motaksjoner av ulike slag

• Sameloven og lovens språkregler

• Stadnamnlova og bruk av samiske stednavn

• Samiske barnehager

• Sametingsvalget

Det har i noen tilfeller forekommet diskriminerende aksjoner mot samer og rasistisk motivert hærverk. Ett eksempel er konflikten om skilting på samisk og norsk. Veiskilt på samisk har i enkelte tilfeller blitt beskutt og ødelagt.

Blant samene selv finnes det også negative holdninger og intoleranse, for eksempel i spørsmålet om hvem som er «mest» same, kystsamer eller reindriftssamer. Det foregår med andre ord en rangering av «samiskhet». Blant annet har det eksistert en oppfatning om at man ikke er fullgod same hvis man ikke er reineier. Det er fortsatt et stykke igjen før det blir fullt ut akseptert at det å være samisk ikke nødvendigvis har sammenheng med bestemte kulturelle kriterier, for eksempel språk, næringer, yrke eller en bestemt politisk tilhørighet.

På en ungdomskonferanse om rasisme og diskriminering, som ble arrangert av Sametinget i 2001, kom det frem at holdninger samer i mellom fører til at enkelte ungdommer ikke tør å snakke samisk. Sjøsamisk ungdom som står frem som samer blir til tider beskyldt for å være «super-samer» ved kysten, og i Indre Finnmark godtas de ikke som fullverdige samer.

8.1.1 Holdningsundersøkelser

Holdninger til samer og samiske rettigheter

På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, har Senter for samiske studier (SESAM) ved Universitetet i Tromsø i 2001 utført en undersøkelse om holdninger til den samiske befolkningen, kulturen og språket slik de kommer til uttrykk i de fem avisene Aftenposten, Nordlys (Tromsø), Finnmark Dagblad (Hammerfest), Altaposten (Alta) og Finnmarken (Vadsø). Rapporten er begrenset til tidsrommet 1996–2000. Undersøkelsen omfatter reportasjer, redaksjonelle kommentarer, kronikker, debattinnlegg og NTB-artikler. Målet med prosjektet var å gi et inntrykk av hvilke holdninger som kommer til uttrykk i et utvalg aviser når det gjelder samer og det samiske, og på den måten gi myndighetene et grunnlag for å utforme informasjonsstrategier og holdningsskapende ar-beid omkring samiske spørsmål.

Undersøkelsen viser at interessen for samiske spørsmål er større jo lenger nord man kommer, og størst i Finnmark. Mest positiv omtale får kategorien «språk og skole», mens reindriften, i følge rapporten, blir påfallende negativt omtalt i alle avisene undersøkelsen omfatter.

Holdningsundersøkelse – tospråklig offentlig service (NIBR, 2000: 17)

På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, utførte Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i 1999 og 2000 en undersøkelse i forvaltningsområdet for samisk språk om tospråklig offentlig service (samisk og norsk), jf. kap. 7. Undersøkelsen omfattet også spørsmål om holdninger til bruk av samisk språk. Også informantenes reaksjoner på undersøkelsen ga indikasjoner på hvilke holdninger som knytter seg til temaet tospråklighet.

Nærmere 60 pst. av de som har svart mener at det er viktig å fylle de kommunale stillingene med tospråklige ansatte og følgelig at de med slik kompetanse bør foretrekkes hvis søkerne ellers står likt.

Rundt 70 pst. av respondentene fra Karasjok og Kautokeino svarer at samisk skal være obligatorisk opplæringsfag i grunnskolen, mens i kommunene Tana, Porsanger og Kåfjord svarer mellom 25 og 49 pst. nei på dette spørsmålet.

Godt over halvparten av respondentene svarer at det er svært viktig eller viktig at offentlige kontorer bruker både samisk og norsk på ulike områder, som for eksempel i muntlig kontakt med publikum, rettledning til selvangivelse og søknadsskjema om trygd.

Det er store forskjeller i holdninger mellom de seks kommunene i undersøkelsen. Jevnt over er respondentene i Karasjok og Kautokeino mer positive til bruk av samisk språk enn innbyggerne i de andre kommunene. Informantene under 50 år har gjennomgående mer positive holdninger enn de over 50.

8.2 Hva kan gjøres?

Erfaringer fra annet holdningsskapende arbeid viser at fordommer og intoleranse ofte kan skyldes usikkerhet og mangel på informasjon. Mangel på respekt og aksept fra majoritetsbefolkningen samt marginalisering og utestenging fra storsamfunnet, kan føre til mangel på selvrespekt, psykiske og sosiale problemer hos dem som blir utsatt for dette. Myter og «vandrehistorier» må avsannes med saklig og korrekt informasjon.

Kultur- og språksentre der samisk språk og kultur kan utøves, synliggjøres og formidles ser ut til å ha positive effekter, både i lokalsamfunnene og for den enkeltes selvfølelse og selvrespekt, jf. kap. 12.1.

Fra flere kommuner er det påpekt behov for en ordning for lokalsamfunn som ønsker å utarbeide undervisningsmateriell om områdets flerkulturelle historie. Grunnskolen har fått utvidet informasjonsplikt om samer og samiske forhold i forbindelse med innføringen av nye læreplaner for grunnskolen. Alle barn i Norge skal nå lære om samenes historie og kultur.

Barn og ungdom er viktige målgrupper når det gjelder å forme holdninger. Holdningsskapende informasjonsarbeid kan foregå ved å spille på eksisterende sosiale nettverk, spesielt gjennom barne- og ungdomsorganisasjoner, i tillegg til produksjon av skriftlig informasjonsmateriale.

8.3 Tiltak

• Regjeringen vil iverksette en holdnings-/informasjonssatsing om samer og om samiske forhold.

• Regjeringen vil nedsette en tverrdepartemental arbeidsgruppe, med deltakelse fra Sametinget, som skal utarbeide forslag til informasjonstiltak på samisk/norsk og som gjelder samer og samiske forhold

• Regjeringen vil utarbeide undervisningsmateriale, både i grunnskolen og i videregående opplæring, som er utformet med tanke på å skape gjensidig respekt, toleranse og forståelse mellom samer og nordmenn.

• Regjeringen vil sette i gang FOU-virksomhet for å avdekke nærmere noen av årsakene til ulike holdninger til samer og samiske forhold

• Kompetansesenteret for urfolks rettigheter i Kautokeino vil ha dokumentasjon og kunnskapsformidling og informasjon om samers og andre urfolks rettigheter som en sentral oppgave