St.meld. nr. 55 (2000-2001)

Om samepolitikken

9 Samiske barn og unges oppvekstvilkår

De raske samfunnsmessige endringene og en oppvekstsituasjon som innebærer kulturelle spenninger og identitetsmessige valg, setter samiske barn og ungdom i en situasjon – med hensyn til valg av språk og kultur – som majoritetsbefolkningens barn og ungdom ikke opplever. Samiske barn og unges oppvekst foregår i dag i spenningsfeltet mellom tradisjon og modernisering; mellom på den ene siden det samiske samfunns bevisste forhold til sin egen tradisjon, og på den andre siden det moderne samfunns innflytelse og krav om omstillinger på alle livsområder.

Samiske barn og unge har i dag, på en helt annen måte enn tidligere, kontakt med det øvrige norske samfunnet. Mange har tilpasset seg storsamfunnets krav og forventninger og likevel tatt rike kulturelle tradisjoner med seg. Samtidig finnes fremdeles uvitenhet, negative holdninger og likegyldighet overfor samer. Samiske barn og unge velger forskjellige strategier i møte med gamle fordommer og uvitenhet. Noen velger å tone ned sin samiske tilhørighet for å slippe ubehageligheter, andre igjen velger å kjempe åpent mot disse. Mange samiske barn og unge i dag er slektsmessig flerkulturelle. Mange verken kan eller ønsker å bli kategorisert som bare same eller bare norsk. De fleste vil si: «Vi er samer, men vi er også norske.»

I kommunene er det varierende bevissthet om samiske barn og unges behov og interesser, og ivaretakelse av disse i utformingen av de kommunale tilbudene.

9.1 En helhetlig og samordnet barne- og ungdomspolitikk

9.1.1 FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter bygger på en grunnleggende erkjennelse av barns behov for spesiell beskyttelse og omhandler sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Regjeringen arbeider aktivt for at barns rettigheter fremmes i henhold til konvensjonen.

Konvensjonen tar bl.a. hensyn til den betydning hver enkelt folkegruppes tradisjoner og kulturelle verdier har for barnets vern og for dets harmoniske utvikling. Enkelte artikler har spesiell relevans for samiske barns rettigheter. Artikkel 30 gir følgende generelle prinsipp:

«I land hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller urfolk, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urfolk, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å nyte godt av sin kultur, å bekjenne seg til og utøve sin religion eller til å bruke sitt eget språk.».

De internasjonale forpliktelser som her er nedfelt får betydning for norske myndigheters politikk på en rekke områder som berører samiske barns oppvekstvilkår. Det vil gjelde felt som barnehage, grunnskole, videregående skole, media og andre områder av livet der offentlige myndigheter er definert å ha et ansvar. Kommunene har et spesielt ansvar for å sikre samiske barn og unge en oppvekst hvor de får styrket sin identitet og sin tilhørighet til det samiske samfunnet.

9.1.2 Barneombudet

Barneombudet mangler i dag samisk språk- og kulturkompetanse, noe også Sametinget har påpekt og mener Barneombudet må skaffe seg. Sametinget mener videre at det i fremtiden må opprettes et eget samisk barneombud.

Regjeringen mener det er mest hensiktsmessig å ha ett barneombud i Norge. Barneombudet skal selvsagt ivareta samiske barn. Regjeringen er derfor enig i at Barneombudet bør ha samisk språk- og kulturkompetanse og kompetanse om samiske barn og ungdom. Dette er viktig for å kunne ta i mot henvendelser fra samiske barn og ungdom og for i større grad å sette fokus på og synliggjøre samiske barn og ungdom. Regjeringen viser til at Barneombudet er pålagt i lovs form å ha et nasjonalt ansvar for alle barn i Norge.

Regjeringen vil sikre at Barneombudet får kompetanse i samisk språk og kultur.

9.1.3 Kommunal barne- og ungdomspolitikk

Når samisk språk og kultur er lite synlig og tilgjengelig i familieliv, oppvekstinstitusjoner, nærmiljø, kommunale tilbud og media, er det vanskelig å utvikle en samisk identitet og tilhørighet. Påvirkning fra storsamfunnets kultur må møtes gjennom hele oppveksten med innhold fra samisk kultur. Utforming og oppfølging av barne- og ungdomspolitikk for samisk barn og ungdom må ha som mål å skape oppvekstmiljøer for barn der samisk og norsk kultur i størst mulig grad har samme status og oppleves som likeverdige.

Samisk barn og ungdom er ingen ensartet gruppe, hverken med hensyn til bosted eller til erfaringsbakgrunn. Det er veldig ulike vilkår for samisk kulturutfoldelse avhengig av hvor barna bor. Noen steder er samer i flertall og dermed synlige i samfunnet, mens andre steder er samene i mindretall og fremdeles mindre synlige i offentlige sammenhenger.

I følge rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, skal kommunene foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet. Hva som er nødvendig å gjøre for å styrke samiske barn og unges identitet og tilhørighet til det samiske samfunnet, vil variere fra kommune til kommune. I noen kommuner er det tilbud om opplæring i samisk språk og muligheter for videreføring av samiske kulturtradisjoner som kan være det mest presserende. I andre kommuner handler det om å få i gang en samisk barnehage og et samisk skoletilbud. I de kommunene som tradisjonelt blir sett på som samiske kan det være framtidsutsiktene til ungdom, utdanning og framtidige arbeidsmuligheter som er det viktigste innsatsområdet.

Barne- og familiedepartementet og Sametinget vil i løpet av 2001 utgi et hefte som vil gi oversikt over ulike tilbud til samiske barn og ungdom. Eksemplene fra forskjellige kommuner skal stimulere andre kommuner til sterkere innsats overfor samiske barn og ungdom. Heftet vil omhandle rettigheter i lover og konvensjoner, eksempler fra kommunal planlegging for og med samisk barn og ungdom, og deretter eksempler på tilbud som gis fra barn er små på helsestasjon og i barnehage, via skole- og fritidstilbud, til ungdom i utdanning og ungdomsinformasjon og muligheter til nordisk og internasjonalt samarbeid.

9.1.4 Spesielle innsatsområder

Å styrke barn og ungdoms innflytelse er et sentralt mål for regjeringen. I følge rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen skal kommunene organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part, kommer fram, og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta. FNs konvensjon om barnets rettigheter slår også fast at barn har rett til å uttale seg i saker som angår dem og at deres meninger skal tillegges vekt.

I løpet av 2001 vil over halvparten av landets kommuner ha etablert et barne- og ungdomsråd eller lignende innflytelsesorgan for barn og ungdom. I kommuner med samisk befolkning vil et slikt organ være viktig for å få synliggjort samiske barn og ungdoms egne interesser og behov. Barne- og familiedepartementet vil fortsatt stimulere til idé- og erfaringsutveksling og arbeide for å sikre at alle grupper av barn og ungdom får delta i kommunale plan- og beslutningsprosesser og vil samarbeide med Sametinget om eksempler fra kommuner med samiske barn og ungdom.

Som et ledd i arbeidet med å bedre oppvekst- og levekårene for barn og ungdom har regjeringen igangsatt et utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet. Programmet startet i 1998 og vil strekke seg over flere år. Målet er å styrke og videreutvikle de lokale oppvekstmiljøene gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. Å bedre barn og ungdom sine muligheter til deltakelse, medvirkning og mestring står sentralt. Samtidig skal innsatsen mot vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme i barne- og ungdomsmiljøene styrkes.

Tana kommune/Deanu gielda var en av de ti første kommunene som var med i utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet. I løpet av 2001 skal det velges 10 nye kommuner. Det vil være aktuelt å velge en kommune innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

9.1.5 Samiske barne- og ungdomsorganisasjoner

Barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for utviklingen av et dynamisk og demokratisk samfunn. Organisasjonenes arbeid er også viktig for å engasjere barn og ungdom i utformingen av samfunnet ut fra egne premisser og på forskjellig ideologisk grunnlag. Regjeringen vil derfor fortsatt støtte mangfoldet av de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes virksomhet. Et av disse støttetiltakene er å gi driftstilskudd til organisasjonene.

Samiske ungdomsorganisasjoner, som NSRs ungdomsutvalg og Davvi Nuorra, har fått tilskudd til drift, prosjekter og internasjonale aktiviteter. Det stilles krav til organisasjonenes størrelse og utbredelse, men det er tatt hensyn til de forhold og muligheter som gjelder samiske organisasjoner. Det er behov for å gjøre en positiv diskriminering i tråd med norsk samepolitikk.

De samiske ungdomsorganisasjonene vil spille en sentral rolle i utviklingen av ungdomssamarbeidet i Barentsregionen. Barents Regional Youth Forum (BRYF) har representanter fra urfolksungdom. Forumet vil få en rolle som pådriver og initiativtaker til videre utvikling av samarbeid i regionen.

9.2 Barnehageområdet

Regjeringen har som mål å legge til rette for en oppvekst hvor to språk og to kulturer kan være en berikelse for samiske barn. Barnehagen skal være med på å gi barn en trygg forankring i egen kultur og har en sentral rolle som arena for å utvikle språk og identitet. Det samiske språkets stilling er forskjellig i ulike områder og bruken av samisk språk i barnehagen avhenger derfor av om barnehagen har samisk eller norsk som hovedspråk. Variasjonen i hva slags barnehagetilbud som gis til samiske barn er stor; fra samiske barn som har tilbud i samiske barnehager med samisk som hovedspråk til norskspråklige samebarn som får tilbud i norske barnehager. Man finner også eksempler på at foreldre uten samisk bakgrunn ønsker at barna skal få et samisk kultur- og språktilbud i barnehagen. Rammeplanen for barnehagen fastslår at hvert enkelt barn må få et barnehagetilbud som er tilpasset barnets språksituasjon.

I lov om barnehager er kommunens ansvar for å tilrettelegge tilbud for samiske barn presisert: «Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal bygge på samisk språk og kultur (§ 7, tredje ledd).» Barne- og familiedepartementet er positive til å innlede et samarbeid med Sametinget for å vurdere muligheten for at Sametinget kan gis myndighet til å gi forskrifter med hjemmel i Lov om barnehager. Det må utredes nærmere hvilke bestemmelser i barnehageloven som kan være aktuelle i denne sammenhengen.

Det har vært en markant økning i antall samiske barnehager det seneste tiåret. Dette er en kombinasjon av bedret barnehageutbygging generelt og en oppfølging av et sterkere ønske fra samiske foreldre om at barna deres skal få tilbud i en barnehage som bygger på samisk språk og kultur. I 1999 var det 56 samiske barnehager som ga tilbud til i overkant av 1000 barn. Disse finner man i fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Hedmark og Oslo.

9.2.1 Særskilt tilskudd til samiske barnehager

Det gis et eget tilskudd til barnehager som har vedtektsfestet at de bygger på samisk språk og kultur. Intensjonen med tilskuddet er å dekke de ekstrautgifter som et samisk barnehagetilbud medfører og derigjennom sikre barn i disse barnehagene får utviklet og styrket sitt samiske språk og sin kulturbakgrunn. Det særskilte tilskuddet til samiske barnehager ble overført til Sametinget 1. januar 2001. Sametinget skal utarbeide nye retningslinjer for tilskuddsordningen i løpet av 2001.

En rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (Eikeland/Krogh: Samiske barnehager, NIBR:1999) viser at det er betydelige forskjeller mellom kommuner og barnehager når det gjelder bruken av tilskuddet. Dette gjelder særlig i forholdet mellom de mest markante samiske områdene, og områder som kjennetegnes ved at de er i en revitaliseringsprosess. Forutsetningen for å utvikle barnas identitet som samer er avhengig av hvilken stilling samisk språk har i barnehagens lokalsamfunn.

Det er stort behov for statistisk informasjon om samiske barnehager. Barne- og familiedepartementet vil vurdere om opplysninger om samiske barnehager kan innarbeides i årsmeldingsskjema for barnehagen. Departementet vil videre, i samarbeid med Sametinget, vurdere en eventuell undersøkelse om barnehagebehovet blant samiske foreldre. Særlig vil det være behov for dette i områder utenfor de samiske kjerneområdene.

9.2.2 Personalet i samiske barnehager

Personalets kunnskaper i samisk språk og kultur vil være avgjørende forutsetninger for at barn i samiske barnehager skal få styrket og utviklet sitt språk og sin identitet. Det er en utfordring å sikre rekruttering av personale med samiskspråklig kompetanse, særlig pedagogisk personale, men også assistenter. Det er videre viktig å beholde dem som allerede er i sektoren. Det er stort behov for etter- og videreutdanning. Særlig oppmerksomhet må rettes mot behovet utenfor det samiske forvaltningsområdet. Rapporten fra NIBR viser at det er et betydelig behov for språklig kompetanseoppbygging i de samiske barnehagene.

Kommunene har ansvar for at personalet i barnehagene har den nødvendige kompetansen. Flere kommuner har ansatt egne språkmedarbeidere i samisk som veileder barnehager og skoler i utviklingen av det samiske innholdet i rammeplan og læreplan. Karasjok kommune har utviklet en tospråklighetsplan for sine barnehager og skoler. Det er i den forbindelse utarbeidet etterutdanningsplaner for barnehagepersonalet som utgangspunkt for å utvikle egnede organiseringsformer, metoder (for eksempel språkbad) og strategier for pedagogisk utvikling i et tospråklig perspektiv.

Samisk høgskole i Kautokeino er den eneste høgskolen som utdanner førskolelærere med samiskspråklig kompetanse. Samisk høgskole har enkelte år ikke hatt stort nok søkergrunnlag til å igangsette studiet. En av årsakene er mangel på studiekompetanse hos søkerne. Samisk høgskole arbeider med ulike strategier for å møte behovet om generell studiekompetanse. I tillegg vurderes ulike modeller for desentraliserte tilbud for førskolelærerutdanning og ulike etterutdanningstilbud for barnehagepersonalet.

Enkelte kommuner har gitt stipend til samiske studenter som tar førskolelærerutdanning mot at de binder seg til å arbeide i kommunen en viss periode. Utvalget som har sett på den samiske lærerutdanningen (NOU 2000: 3 Samisk lærerutdanning), foreslår at det etableres særlige stipendordninger for å øke rekrutteringen til samisk lærerutdanning. Det er grunn til å tro at en stipendordning vil motivere flere unge til å søke førskolelærerutdanning. Barne- og familiedepartementet vil, i samarbeid med Sametinget, utrede spørsmålet om stipend for studenter som tar samisk førskolelærerutdanning.

For å tilføre, beholde og videreutvikle kompetansen i samiske barnehager, er det nødvendig å iverksette ulike typer etter- og videreutdanningstiltak. I NOU 2000: 3 Samisk lærerutdanning, foreslås det å utvikle et studietilbud i kulturfag med hovedvekt på tradisjonskunnskap. I tillegg til å være en del av både allmennlærer- og førskolelærerutdanningen, bør deler av faget kunne tilbys som etter- og videreutdanningstilbud. Det er viktig å bygge opp slik kompetanse hos barnehagepersonalet i de samiske barnehagene i alle de tre samiske språkområdene. Særlig nødvendig er det å stimulere til tiltak i kommuner som ligger utenfor samisk forvaltningsområde og som er i en revitaliseringsprosess. Barne- og familiedepartementet vil utrede behovet for etter- og videreutdanningstiltak, i samarbeid med Sametinget og berørte fylkesmenn.

Tiltakene som er nevnt ovenfor vil blant annet bli sett i sammenheng med Barne- og familiedepartementets treårige kvalitetssatsing i barnehagesektoren (2001–2003).

9.2.3 Veilednings-, forsøks- og utviklingsarbeid

Undersøkelsen fra NIBR viser at samiske barnehager har et stort behov for veiledning, informasjon og erfaringsutveksling. Det bør stimuleres til mer aktivt veilednings- og utviklingsarbeid i den samiske barnehagesektoren. Videre blir det viktig å bygge nettverk mellom samiske barnehager for informasjons- og erfaringsutveksling.

Det er fortsatt stort behov for å utvikle pedagogisk materiell til bruk i de samiske barnehagene. Opplæringsavdelingen i Sametinget har dette som et viktig satsingsområde. Sametinget styrkes med midler fra Barne- og familiedepartementet til utvikling av pedagogisk materiell til bruk i samiske barnehager og til forsøks- og utviklingsarbeid.

Kommunen som barnehageeier og barnehagemyndighet har ansvar for å stimulere utviklingsarbeid og nettverksbygging. Også interkommunalt samarbeid vil være viktig for å spre erfaringer, knytte kontakter, for motivasjon og inspirasjon. Opplæringsavdelingen i Sametinget og fylkesmennene i Finnmark og Troms har arrangert konferanser for ansatte i samiske barnehager. Det er viktig og nødvendig å tilrettelegge møteplasser for de ansatte i samiske barnehager. I arbeidet rettet mot kommunene, utgjør fylkesmennene, særlig i Finnmark og Troms, en viktig ressurs og samarbeidspart for Sametinget i utviklingen av den samiske barnehagesektoren.

9.3 Barnevernet

NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning i Norge gav et bilde av en barneverntjeneste som kan bli bedre tilpasset brukerne, deres språk, kultur og det lokalsamfunn de er en del av. Enkelte nyere studier viser til at barnevernet ved gjennomføring av barnevernloven i samiske områder har behov for å kunne mer om samisk lokal kultur og tenkemåte, samiske tradisjoner og oppdragelsesformer for å kunne yte riktig hjelp til riktig tid til samiske barns og ungdoms beste. I forbindelse med oppfølging av NOU 1995: 6 har Barne- og familiedepartementet gitt støtte til tiltak som tar sikte på å styrke det samiske perspektivet og kompetansen i barnevernet.

Barne- og familiedepartementet har gjennom «Program for foreldreveiledning» utviklet materiell til foreldre og til bruk på helsestasjoner som skal gi støtte til foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen. Det er også utviklet materiell til bruk i skolen. Barne- og familiedepartementet vil sikre at alt relevant materiell oversettes til samisk.

Når det gjelder kompetanseutvikling om et flerkulturelt barnevern for øvrig, kanaliserer Barne- og familiedepartementet i hovedsak sine tilskudd til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge i form av driftstilskudd. Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge skal ivareta spørsmål knyttet til samiske barn og unge. En viktig oppgave for senteret er å bidra til utvikling av et barnevern som tar hensyn til den samiske befolkningens kultur. Hovedområdene for forskningen på senteret er barnevernets møte med det kulturelle mangfoldet i Nord-Norge med hovedvekt på samisk barnevern, barnevernets møte med familier og barn, institusjons- og organisasjonsutvikling innenfor barnevernet i Nord-Norge, nettverksbygging, kompetanse og tiltaksutvikling.

Med bakgrunn i et ønske om å styrke og integrere det samiske perspektivet i barnevernet, og som et ledd i arbeidet med å gjøre den samiske kompetansen i og om barnevernet mer tilgjengelig, bad Barne- og familiedepartementet Barnevernets utviklingssenter om å kartlegge i hvilken grad det finnes fagmiljøer og fagpersoner som har barnevernsfaglig kompetanse i tillegg til samisk språk- og/eller kulturkompetanse. Resultatene av kartleggingen er publisert i form av et kompetansehefte som inneholder en oversikt over fagpersoner og fagmiljøer som barneverntjenesten og andre kan kontakte for råd og veiledning m.m. når det gjelder samiske barnevernsaker.

9.3.1 Hovedmål og nye perspektiver

Regjeringens mål om et barnevern til barnets beste, innebærer et barnevern til samiske barns beste der også samisk språk og kultur oppleves som viktig og likeverdig. Ideelt sett betyr dette at barneverntjenesten i kommuner med samisk befolkning har kunnskap om og tar hensyn til det samiske kulturelle perspektivet i samhandling med klienten, i sine beslutningsprosesser og i sine avgjørelser/tiltak.

Kunnskapsinnhenting og dokumentasjon bør ligge til grunn for en målrettet innsats og for framtidige strategier og tiltak for å øke den kulturelle og språklige kompetansen i det kommunale og det fylkeskommunale barnevernet. Dette gjelder også tiltak i kommuner/områder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

9.3.2 Framtidige utfordringer og strategier

Det er fortsatt behov for å styrke og integrere det samiske perspektivet og kompetansen i barnevernet. På bakgrunn av erfaringer med bruk av kompetanseheftet, vil Barne- og familiedepartementet vurdere om det er behov for å etablere andre ordninger som kan ivareta behovet for utveksling av kunnskap, og for veiledning og bistand. Interkommunalt samarbeid er et tiltak som kan bidra til at flere kommuner får kjennskap til og kan ta i bruk det samiske kulturelle aspektet i barnevernarbeidet og til å høyne kvaliteten på det faglige arbeidet. Det kan bidra til bedre utnyttelse av kompetanse og kapasitet og til at kommunene/regionen beholder fagfolk. Barne- og familiedepartementet ønsker å være i dialog med Sametinget om fremtidige strategier.

Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge vil også framover arbeide med kunnskap om barnevernet for den samiske befolkningen. Senteret er en av fire nasjonale utviklingssentre for barnevernet og det pågår nå en evaluering av sentrene som skal være avsluttet første halvår 2001.

Boks 9.17 Mestring hos samiske barn og unge

Prosjektet Mestring hos samiske barn og unge – kartlegging og evaluering helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen i et spesialpedagogisk perspektiv pågikk fra 1996–2000 og undersøkte hvilke typer tiltak og ordninger som fremmer kulturell og etnisk mestring blant samiske barn og unge. Nordisk Samisk Institutt var faglig ansvarlig. Prosjektet har hatt som et formål å fremheve barn og unge som satsingsfelt i urfolkstiåret og har fokusert på tiltak og ordninger som fungerer positivt for den samiske folkegruppen. Det er foretatt en undersøkelse av planverk innenfor helse- og sosialsektoren i Finnmark Fylkeskommune og kommunene Karasjok, Nordkapp og Sør-Varanger. Det er også gjennomført en spørreundersøkelse der 230 elever i 9. og 10. klasse i de tre kommunene er med. Undersøkelsen retter søkelyset mot hva som fører til en positiv ladet identitet hos ungdommene, og dette gjøres ved å finne frem til mestringsgrunnlaget deres. Man har undersøkt hverdagslivssituasjoner, hva de liker å holde på med, hvordan de selv mener at de har det, samt hvordan de opplever offentlig tjenesteyting. Samisk ungdom er definert ut fra om de har en verdimessig tilknytning til samiske forhold i samfunnet, som samisk språk, primærsamfunnsaktiviteter osv.

Det er i undersøkelsen fremkommet resultater som tyder på forskjeller mellom de med samisk tilknytning og de som ikke har det, når det gjelder tilbud om hjelp fra offentlige instanser. Det er også påvist store forskjeller mellom kommunene når det gjelder innholdet i planverk, og store forskjeller mellom statlig planverk og planverk fra Sametinget på den ene siden, og kommunalt og fylkeskommunalt planverk på den annen side. Dette med unntak av Karasjok kommune som ligger i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette kan ha relevans for utforming av tjenestene og det kulturelle innholdet de representerer.

9.4 Tiltak

  • Regjeringen vil sikre at Barneombudet får kompetanse i samisk språk og kultur.

  • Barne- og familiedepartementet og Sametinget vil i løpet av 2001 utgi et hefte som vil gi oversikt over ulike tilbud til samiske barn og ungdom.

  • Ved valg av 10 nye kommuner til deltakelse i utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet, vil det være aktuelt å velge en kommune innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

  • Regjeringen vil samarbeide med Sametinget om en videre utvikling av en samisk barne- og ungdomspolitikk og rutiner for innspill fra samiske barn og ungdom til dette arbeidet.

  • Regjeringen vil, i samarbeid med Sametinget, vurdere en undersøkelse om barnehagebehovet blant samiske foreldre. Særlig vil det være behov for dette i områder utenfor de samiske kjerneområdene.

  • Regjeringen vil, i samarbeid med Sametinget, utrede spørsmålet om stipend for studenter som tar samisk førskolelærerutdanning.

  • Regjeringen vil utrede behovet for etter- og videreutdanningstiltak på barnehagesektoren i samarbeid med Sametinget og berørte fylkesmenn.