Samepolitikken

8.1 Grunnlaget for helsepolitiske tiltak overfor den samiske befolkning

Regjeringen har som mål at befolkningen skal ha likeverdige tilbud av helse- og sosialtjenester uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn. Gjennom prosedyrer for samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Sametinget vil regjeringen sikre at et samisk perspektiv integreres i arbeidet med utviklingen av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning.

Overfor kommunal sektor vil Helse- og omsorgsdepartementet legge vekt på forsk­ning og kunnskapsutvikling, bruken av pedagogiske virkemidler, økonomisk støtte til prioriterte utviklingstiltak og til utvikling av tilsynsmetodikk. I spesialisthelsetjenesten vil Helse- og omsorgsdepartementet ivareta den samiske befolkningens tjenestetilbud gjennom eierstyring. De regionale helseforetakene skal etterspørre og synliggjøre de samiske pasientenes rett og behov for tilrettelagte tjenester i planlegging, utredning og når beslutninger tas.

Likeverdige helse- og omsorgstjenester forutsetter at den samiske befolkning blir møtt av personell med kompetanse på samisk språk og kultur. I samiske kjerneområder bør muligheten for dette være god. God kvalitet i tjenestetilbudet forutsetter at det finnes personell med kompetanse i samisk språk og kultur. Rekruttering av tilstrekkelig personell med samisk språk og kulturbakgrunn og etterutdanning av øvrig personell er avgjørende viktig for samiske brukeres opplevelse av kvalitet i tjenestene. Samisk kulturelt og historisk perspektiv må i langt større grad få innpass i de helsefaglige grunnutdanningene i landsdelen. Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at eksisterende kvoteordninger ved studieopptak skal fortsette.

Kommune, fylkeskommune og helseforetak skal sørge for nødvendig tolkehjelp hvis personell ikke har nødvendig språk- og kulturkompetanse. Tolketjenester er i varierende grad tilgjengelig i kommunehelsetjenesten, eksempelvis hos fastlegene. En brukerundersøkelse foretatt av Senter for samisk helseforskning viser misnøye med samisk språkkompetanse hos helsepersonell og funnene understreker klart at tolking er en nødløsning. Manglende språkforståelse hos helsepersonell kan medføre feilbehandling og at tegn på alvorlig sykdom ikke blir oppdaget i tide.

I oppdragsdokumentet for 2008 til de regionale helseforetakene har Helse- og omsorgsdepartementet vektlagt at samiske pasienters rett og behov for tilrettelagte tjenester etterspørres og synliggjøres i planlegging, utredning og når beslutninger tas. For å ivareta den samiske befolkningens behov for tjenester er det viktig at helseforetakene bidrar til at personellet har nødvendig forståelse for samiske språk og kultur. Helse Nord RHF opplyser i sin årlige melding for 2007 til Helse- og omsorgsdepartementet at samisk tolketjeneste finnes og kan innhentes ved behov. Den viktigste utfordringen synes å være bedre rutiner som sikrer at fagfolk er kjent med ordningene og at det må være gode rutiner knyttet til bruken av tolketjenester. For å følge opp tolketjenestene til den samiske befolkning, har Helse Nord RHF bedt om særlig rapportering om dette i oppdragsdokumentet til helseforetakene for 2008. Departementet vil vurdere hvordan disse forholdene kan bedres.

Flere pasientombud i de nordligste fylkene har ikke systematisk skilt ut henvendelser fra den samiske befolkning i de mottatte henvendelsene. De henvendelsene som er mottatt fra den samiske befolkning er primært knyttet til manglende tolketilbud i helsetjenesten.

Gjennom virksomhetene til Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø har fagmiljøer og myndigheter fått økt innsikt i helse og levekår i den samiske befolkning. I forsk­ningsresultatene så langt synes det å være et hovedtrekk at det ikke er påvist nevneverdige forskjeller i helsetilstanden mellom samisk og øvrig befolkning i de samiske bosetningsområdene. Den samiske befolkning er imidlertid mindre tilfreds med helsetjenesten enn i befolkningen for øvrig. I den grad møtet mellom helse- og omsorgstjenestene og samiske brukere er preget av dårlig språklig og kulturell kommunikasjon, vil brukernes nytte av tjenestetilbudene reduseres. Språklige misforståelser kan skape store problemer for behandlingsforløpet.

Departementets tilskudd til helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning bevilges over kapittel 724. Det er for 2008 avsatt 13 mill. kroner til videreføring av tiltak på grunnlag av handlingsplanen «Mangfold og likeverd». Midlene forvaltes av Helsedirektoratet som tilskuddsmidler blant annet til Sametinget og til Senter for samisk helseforskning. Midlene omfatter også et grensekommunesamarbeid mellom kommuner i Nord-Finland, Finnmark og Nord-Troms. Over kapittel 743 er det til Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern bevilget 27,5 mill. kroner for 2008 fra opptrappingsplan for psykisk helse.

Figur 9.1 Likeverdige helse- og omsorgstjenester forutsetter at den samiske befolkning blir møtt av personell med kompetanse på samisk språk og kultur.

Kilde: John-Marcus Kuhmunen

8.1.1 Lovgrunnlag og ansvarsfordeling i helsetjenesten

Helselovgivningen regulerer forholdet mellom helsetjenestens virksomheter, utøvere og helsetjenestens brukere. Pasientrettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven. Loven gir regler om forholdet mellom pasient og helsetjeneste/helsepersonell og setter fokus på pasienten og pasientens behov. Loven må imidlertid sees i sammenheng med andre lover som berører helsetjenesten, herunder helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, tannhelsetjenesteloven og lov om psykisk helsevern. Sameloven har i tillegg regler som gir den samiske folkegruppen i Norge en utvidet rett til bruk av samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale helse- og sosialinstitusjoner.

Ansvarsfordelingen i helse- og sosialsektoren definerer hvem som har ansvar for å oppfylle brukernes rettigheter innenfor denne sektoren. Fra 2002 er ansvarsfordelingen for helsetjenesten til befolkningen i Norge slik:

• Staten har ansvar for trygdeytelser, sykehus og annen spesialisthelsetjeneste (inkludert psykisk helsevern og spesialisert rusomsorg) og spesialiserte barneverntjenester, samt statlig tilsynsvirksomhet.

• Fylkeskommunene har ansvar for tannhelsetjenester og familievernet.

• Kommunene har ansvaret for allmennlegetjenesten, fysioterapitjenesten, jordmortjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenester, er første behandlingsnivå innen psykisk helsearbeid, rusvern og barnevern, samt ansvarlig for øvrige sosialtjenester. Kommunesektoren har et selvstendig ansvar for å utvikle sine helse- og omsorgstjenester planmessig slik at de er tilpasset den samiske befolkningen i området.

8.1.2 Sametingets rolle i utformingen av helsepolitikken

Sametinget er en sentral dialogpartner for statlige myndigheter med hensyn til politikkutviklingen og overfor dem som har ansvar for tjenesteutøvelsen overfor den samiske befolkningen. Konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget gjelder også på det helsepolitiske området.

Sametinget foreslår kandidater fra de samiske miljøene til styrene i helseforetakene .Gjennom sin rolle på dette området kan Sametinget indirekte bidra til at regionale helseforetak sørger for at likeverdige og tilgjengelige spesialisthelsetjenester for den samiske befolkning blir ivaretatt. Det er etablert et samarbeidsorgan mellom Sametinget og regionale helseforetak. Helse Nord ved Helse Finnmark og Sametinget har det mest konkrete samarbeidet.

Ulike faglige organisasjoner/institusjoner ber også Sametinget om å oppnevne representanter til fagråd, styrer og medlem i styringsgrupper som skal representere og ivareta de samiske interesser. Disse representantene vil således være viktige premissleverandører til regjeringens helse- og sosialpolitikk.

Gjennom fordeling av tilskuddsmidler til lokale prosjekter i fylkeskommuner og kommuner har Sametinget også en påvirkningsmulighet for helse- omsorgstjenesten til den samiske befolkning.

Sametinget har de siste årene fått tildelt i underkant av 6 mill. kroner årlig til sitt arbeid på helse- og omsorgsektoren. Prosjektmidlene som Sametinget har delt ut til tilrettelegging av helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning, har sin bakgrunn i NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning. NOUen synliggjorde at samiske tjenestemottakere og norsk helsetjeneste hadde betydelige utfordringer med å forstå hverandre. Dette ble så fulgt opp i Stoltenberg I-regjeringens handlingsplan: Mangfold og likeverd. Med denne handlingsplanen fulgte prosjektmidler for å iverksette tiltak i planen. Sametinget har fastsatt retningslinjer for prosjektmidlene, og i henhold til disse fastsetter Sametingsrådet hvert år satsingsområder for midlene. Ved behandling av søknader legges det vekt på geografisk spredning og spredning mellom ulike fagfelt innen helse- og sosialsektoren. Tildelte prosjektmidler de siste årene har vært knyttet til områder som:

• Svangerskap, fødsel og barselomsorg.

• Ungdom og rus.

• Tilrettelegging av helsetjenester til den samiske befolkning.

• Utvikling av tolketjeneste til den samiske befolkning med henblikk på helsetjenesten.

• Aldring og eldreomsorg med spesiell vinkling på demensomsorg.

Se også Sametingets årsmelding 2007, punkt 11.

8.2 Psykisk helsevern

Som en del av opptrappingsplanen for psykisk helse er det etablert nasjonale kompetansefunksjoner for psykisk helsevern for den samiske befolkning. Kompetansefunksjonene for barne- og ungdomspsykiatrien er etablert i Karasjok og for voksenpsykiatrien i Lakselv. Disse er organisatorisk samlet i Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern (SANKS). SANKS har et nasjonalt ansvar for å bidra til utviklingen av et likeveldig tilbud innen psykisk helsevern for den samiske befolkning i hele Norge.

De særskilt avsatte midlene i opptrappingsplanen har hatt stor effekt, og SANKS har knyttet til seg en sterk samisk fagstab. SANKS oppgaver i form av forsk­ning, veiledning og kliniske funksjoner samt tilbud om spesialistutdanninger, praksisplasser og hospitering er under oppbygging. SANKS har ved den voksenpsykiatriske døgnenheten i Lakselv etablert samarbeid med kommunene om veiledning og samarbeidsmøter som bidrar til at kommunehelsetjenesten settes i stand til å motta utskrevene pasienter. Det er fortsatt en utfordring å synliggjøre virksomheten til SANKS innad i det regionale helseforetaket og overfor kommunene i egen og andre regioner, slik at kompetansen kan komme flest mulig pasienter til gode.

8.2.1 Tiltak for å forebygge seksuelle overgrep mot barn og unge

Det samiske samfunnet har i de siste årene opplevd at overgrepssaker har fått stor oppmerksomhet i pressen. Seksuelle overgrep mot barn forekommer mange steder i landet, og er ikke et spesielt samisk fenomen. I arbeidet med å motvirke seksuelle overgrep mot barn i samiske bygder er det imidlertid nødvendig med kompetanse om samisk kultur i tillegg til kompetanse om seksuelle overgrep generelt.

I regi av SANKS ble det i 2007 etablert et fagteam ved to psykologer i Kautokeino kommune. Disse har i hele 2007 tilbudt kliniske tjenester rettet mot barn og unge som har vært utsatt for seksuelle overgrep i kommunen. Det er lagt vekt på undervisning i skolen, gruppemøter med ungdom og møter med foreldrene. Det er etablert en telefontjeneste i kommune. Det er også gitt tilbud om hjelp til overgripere .Lignende tiltak er nå under etablering i Tysfjord kommune på bakgrunn av de erfaringer man har gjort i Kautokeino.

8.3 Somatisk spesialisthelsetjeneste

Spesialistlegesenteret i Karasjok ble etablert for å kunne betjene den samiske befolkning på grunnlag av kompetanse innen samisk språk og kultur. Senteret har fra starten hatt tilbud innenfor indremedisin, øre-nese-hals og revmatologi. Senteret har også tilbud innen ortopedi og kirurgi, samt hudlidelser. Senteret er utstyrt med røntgenavdeling, blodlaboratorium og høresentral.

8.4 Habilitering og rehabilitering

I Soria Moria-erklæringen er det slått fast at re­habilitering og opptrening skal sikres til alle som trenger det etter sykdom eller skade. Regjeringen vil også arbeide for at barn med funksjonshemminger eller kronisk sjukdom får et godt og tverrfaglig habiliteringstilbud. Helse- og omsorgsdeparte­men­tet la fram Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering sammen med St.prp. nr. 1 (2007 – 2008). Strategien omtaler tilbudet til samisk befolkning.

Den enkeltes rett til rehabilitering er i dag sikret gjennom lovgivningen, både i kommunehelsetjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. Den samiske befolkningen skal tilbys habiliterings- og rehabiliteringstjenester innenfor det ordinære tjenestetilbudet. Utfordringen er å bygge opp samisk språkkunnskap og kulturforståelse der det er aktuelt. Tiltak for å styrke en slik forståelse er fortsatt nødvendig. Mennesker med kognitiv svikt som følge av sykdom eller skader, har et særlig behov for et rehabiliteringstilbud hvor språk- og kulturforståelse ligger til grunn for samhandlingen. Helsesenteret Sonjatun i Nordreisa er blant annet et statlig spesialpedagogisk tyngdepunkt for rehabilitering av pasienter med afasi og stemmeproblemer. Senteret er også en del av spesialisthelsetjenesten ved Universitetssykehuset i Nord-Norge HF. Helsedirektoratet finansierer en stilling til samiskspråklig logoped ved senteret gjennom årlige prosjektmidler for å sikre at samiskspråklige blir møtt med språk- og kulturforståelse. Helsedirektoratet arbeider med nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Det vil i dette arbeidet blir vurdert om det er behov for særskilte tiltak for å implementere retningslinjene i befolkningen der kultur og språk kan utgjøre barrierer.

Boks 9.1 Samisk virkelighetsoppfatning og kulturforståelse i pleie- og omsorgstjenesten

Figur 9.2 Storfjord kommune i Troms

I Storfjord kommune ble det i perioden 2003 – 2006, med støtte fra Sametinget, gjennomført et prosjekt der målsetningen var å implementere den sjøsamiske og kvenske livsforståelsen og tradisjonen inn i den vanlige pleie- og omsorgstjenesten. Viktige faktorer i arbeidet er å etablere en praksis med systematisk kunnskapsutvikling, dokumentasjon og iverksetting av den livskunnskapen brukere, pårørende og ansatte har. Det er også av betydning å ha et sterkt fokus på lokalmiljøets verdier og tradisjoner.

Arbeidet har medført stor motivasjon og interesse fra ansatte, brukere og pårørende. Kulturforståelse og tiltak er nå nedfelt i alle avdelingene i årsrapporter og tiltaksplaner. Videre er det et emne ansatte gjerne velger å utvikle i videre- og etterutdanning. Alle individuelle planer i tjenesten har en egen kulturdel.

Tjenesten omfatter sykehjem, hjemmetjeneste, psykisk helse, utviklingshemmede og arbeidstrening for alle disse gruppene og omfatter mennesker i alle aldre.

Helse- og omsorgsdepartementet la i 2007 fram en delplan til Omsorgsplan 2015, Demensplan 2015 – Den gode dagen. Planen er utarbeidet på bakgrunn av Rapport IS-1486 «Glemsk, men ikke glemt» fra Helsedirektoratet, med utfordringer, behov og anbefalte satsingsområder bl.a. for samisk befolkning. Ved utvikling av demens kan personen miste sitt andre språk, og for samer kan dette medføre at norskferdighetene går tapt og kommunikasjonsvansker kan oppstå. Departementet ser at det er behov for å etablere et samisk demenssenter som kan bistå med utredning og diagnostisering av demens og bistå med ambulant råd og veiledning.

8.5 Informasjon til kreftsyke

I dag tilbyr Den norske kreftforening samiske pasienter å ta kontakt med «Kreftlinjen» hvor en samisktalende kreftsykepleier er tilgjengelig per elektronisk post samt telefon en gang per uke. Våren 2007 ble det gitt ut en brosjyre om kreft på samisk. Det er behov for å styrke denne typen informasjon ytterligere.

8.6 Rus

I forbindelse med undersøkelsen «Ung i Nord» viste rapporten «Ung i Sápmi» (2003) at selvrapportert alkohol- og narkotikabruk blant samisk ungdom var lavere enn i den øvrige befolkningen, og lavest i indre Finnmark. Dette er interessante funn som kan bidra til å avlive mulige myter på dette området om det motsatte. Det er grunn til å være oppmerksom på resultatene i rapporten, og å undersøke disse nærmere som ledd i det videre forebyggingsarbeidet.

Forebyggingstiltak må målrettes bedre og ta hensyn til at personer med samisk bakgrunn kan ha andre behov enn den norske befolkning, for eksempel for oversettelse eller bruk av tolk. Det synes å være en generell erfaring at samiske pasienter i rusinstitusjoner forholder seg tause og tilbaketrukne på grunn av opplevde maktrelasjoner og fremmedgjøring. For å bedre behandlingsresultatene til samiske pasienter i rusinstitusjoner vil departementet i samarbeid med Sametinget og samiske helse- og sosialfaglige miljøer etablere tilbud som tar opp i seg en samisk kulturell erfaring, der fysisk arbeid med tilknytning til tradisjonelle næringer og håndverk kan stå sentralt.

8.7 Oppfølging av nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

Senter for samisk helseforskning har både epidemiologisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse, og vil kunne bidra til å belyse eventuelle sosiale forskjeller i helse og helseatferd mellom norsk og samisk befolkning, og innad i den samiske befolkning. Iverksetting av tiltak for økt språkkompetanse og kulturforståelse er avgjørende for økt resultatlikhet i helsetjenesten. På levekårsområdet for øvrig er det store utfordringer knyttet til frafall fra skolegang og varig arbeidsledighet. Generelle levekår har stor betydning for god helse og for å mestre livet samt å kunne bruke de ordninger som er etablert i samfunnet. Det er avgjørende at samordningen mellom de ulike delene av NAV-etaten lykkes, og at arbeidet med samiske brukere tar utgangspunkt i deres kulturelle erfaringer. Det kan være behov for å utvikle andre tiltak og kurstilbud enn de som er mer eller mindre standardisert på landsplan. Brukermedvirkning vil være viktig for å få til dette.

8.8 Senter for samisk helseforskning

Siden etableringen i 2001 har senteret gjennomført en rekke studier knyttet til helse og levekår for den samiske befolkning. De viktigste studiene er:

• Helse- og leverkårsundersøkelsen SAMINOR

• Urfolksforskning i polare strøk

• Ungdom og helse i nord

• Kartlegging blant helse- og sosialarbeidere i Nord-Norge – kompetanse og tjenestetilbud.

Senteret har kommet i en rekrutteringsmessig gunstig situasjon, da flere personer som har tatt doktorgrad ønsker å fortsette som forskere. Det er i dag avlagt fire doktorgradsavhandlinger på bakgrunn av forsk­ning ved senteret, og flere er nært forestående. Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å videreføre finansieringen til senteret i et langsiktig perspektiv. Dette for å sikre langsiktig kunnskapsoppbygging og forsk­ningsaktivitet ved senteret.

I tiden fremover vil følgende forsk­nings­områder stå sentralt:

• Tverrsnittsanalyse av funnene i helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR samt en oppfølgingsundersøkelse som kan belyse endringer i livsstil, levekår og helse over tid.

• Inngå i samarbeid om internasjonal forsk­ning bl.a. urfolksforskning i polare strøk. Det er et ønske å delta i «Survey of living conditions in the Artic» – SliCA. Et slikt samarbeid vil kunne danne grunnlag for et bredere internasjonalt engasjement.

• Miljømessige problemer i relasjon til helse og levekår. I første omgang dreier det seg om miljøforurensninger i samers tradisjonelle kosthold; reinkjøtt og fisk. Det er ønske om å gjennomføre en bredt anlagt medisinsk og kulturell studie av Tsjernobyl-ulykkens betydning for sørsamene på bakgrunn av et tidligere forprosjekt gjennomført i 2006.

• Intensivering av samarbeid med Statistisk Sentralbyrå, Sametinget og Samisk høgskole i Kautokeino.

• Fortsette forsk­ning knyttet til selvmord, rus og psykisk helse.

Resultatene av disse undersøkelsene blir publisert løpende.

8.9 Tannhelse

I St.meld. nr. 35 (2006 – 2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning – Framtidas tannhelsetjenester er tannhelsetjenester til den samiske befolkning omtalt. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Finnmark formidler at tannhelsesituasjonen innenfor de samiske områdene er vanskelig, både blant barn og unge og den voksne del av befolkningen. Helse- og omsorgsdepartementet vil innhente ytterligere kunnskap om tannhelsen i den samiske befolkning.

Problemer med rekruttering av tannleger til offentlige stillinger i Nord-Norge var ett av flere argumenter som medførte at Stortinget i 2002 sluttet seg til forslaget om å øke utdanningskapasiteten av tannleger. Denne økningen skulle finne sted gjennom å etablere en ny utdanning i Tromsø. I 2004 ble de første 12 studieplasser etablert. Tannlegeutdanningen i Tromsø har lagt vekt på omfattende praksis i offentlig tannhelsetjeneste under utdanningen. Opptakskapasiteten har økt gradvis, til 40 per år fra høsten 2007. Ved opptak av nye tannlegestudenter, skal 60 prosent av studentene være fra de tre nordnorske fylkene, samtidig som en plass er reservert en samisktalende student. Som et virkemiddel for å sikre tilgangen på spesialisttannlegetjenester i hele Nord-Norge, er det opprettet et regionalt odontologisk kompetansesenter for Nord-Norge. Tannlegeutdanningen, tannpleierutdanningen og kompetansesenteret er samlokalisert i et nytt klinikkbygg oppført av Troms fylkeskommune. Bygget ble tatt i bruk sommeren 2007. Det forventes at den nye utdanningen og kompetansesenteret skal bidra til bedre rekruttering og stabilisering av tannhelsepersonell i Nord-Norge, mer forsk­ning og fagutvikling, og bedre kvalitet i tjenesten.

8.10 Særskilte utfordringer i det lulesamiske og sørsamiske området

I lulesamiske og sørsamiske områder utgjør den samiske befolkningen en minoritet. Med enkelte unntak er det få samiske familier i hver kommune. Familiene er knyttet til hverandre på tvers av kommunegrenser gjennom felles kultur og nettverk. I disse områdene er det særskilte utfordringer for å ivareta et likeverdig tilbud til den samiske befolkningen. Dette gjelder både kommunale helse- og sosialtjenester, tannhelsetjenester og spesialisthelsetjenester. Departementet vil i samarbeid med Sametinget og berørte kommuner vurdere aktuelle tiltak som kan bidra til å sikre likeverdighet i tilgjengelighet til helse- og sosialtjenester. Snåsa kommune ble i 2008 innlemmet i samisk språkområde. Det bør legges til rette for at Snåsa kommune kan ha rådgivende funksjoner for helsetjenesten til øvrige kommuner i regionen.

8.11 Strategier og tiltak

Den overordnede statlige strategi er å utjevne forskjeller i helsetilbudet og at hele befolkningen skal ha likeverdig tilbud til helse- og sosialtjenester. For å oppnå dette for den samiske befolkning, ønsker Staten, gjennom forsk­ning og bedre kunnskapsgrunnlag for ansatte i kommunale tjenester, og gjennom sin eierstyring av spesialisthelsetjenester å bidra til at den samiske befolkning opplever større tilfredshet med helse- og sosialtjenesten. Følgende tiltak er konkrete virkemidler i en slik strategi: