Kjære alle sammen,.
Det er en stor glede for meg å delta ved den offisielle åpningen av skoleåret 2008/2009 ved Samisk høgskole.
Samisk høgskole er en av de viktigste institusjonene i det samiske samfunnet. Gjennom sine utdanningstilbud, gjennom forskningen og mer prosjektbaserte oppgaver og ikke minst gjennom sin deltakelse i samfunnsdebatten, er høgskolen med på å legge et fundament for utviklingen av det samiske samfunnet. Utdanning av samisk ungdom er avgjørende for å legge grunnlag for et sterkt og levedyktig samisk samfunn i fremtiden. Samisk forskning er avgjørende for å bringe frem kunnskap og viten, og som grunnlag for politiske beslutninger og samfunnsutvikling.
Regjeringen har som en av sine viktigste prioriteringer å satse på utdanning og kunnskap. Det er gjennom å sikre alles tilgjengelighet til utdanning og kunnskap at vi som enkeltmennesker skaper våre muligheter. Ikke minst gjelder dette i det samiske samfunnet som har stort behov for fagkunnskap på en rekke felt innefor samisk samfunnsliv og i møtet med det øvrige samfunn.
Når jeg ser studiekatalogen for Samisk høgskole blir jeg imponert og kanskje litt misunnelig. Jeg blir imponert fordi høgskolen kan tilby ca 50 utdanningstilbud totalt, årlig tilbys opp mot halvparten av disse. Jeg blir misunnelig når jeg ser bredden i studietilbud med et samisk utgangspunkt og ikke minst de muligheter det gir dagens samiske ungdom for en utdanning på samisk. Dette i lys av de valg jeg selv hadde da jeg begynte mine studier på 80-tallet.
Samtidig er jeg bekymret fordi dere bare har ca. 200 studenter. Dette er en utfordring for høgskolen og det er en utfordring for regjeringen. Derfor har regjeringen i St. meld. Nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken viet Samisk høgskole stor oppmerksomhet når det gjelder tiltak vi vurderer å iverksette. Jeg vet at rektor Steinar Pedersen har lest det dokumentet svært nøye og jeg er trygg på at vi sammen med høgskolen og Sametinget skal finne gode løsninger i forhold til rekruttering og andre utfordringer.
Samisk Høgskolen tilbyr utdanning på samisk i et samisk miljø og har derfor en nøkkelrolle i videreføringen og utviklingen av samisk språk og kultur. Det arbeidet som er nedlagt ved høgskolen for å utvikle og videreformidle samisk språk, har vært og er svært viktig for at samisk språk har fått en styrket posisjon. Dere som i dag begynner skoleåret på høgskolen kan gå inn i denne tradisjonen med stolthet.
Et levende samisk språk er en sentral del av samisk kultur. Samisk språk er, på tross av de siste tiårs innsats fra myndighetenes side, fortsatt i en utsatt stilling. Det er stor mangel på personer med kompetanse i samisk språk på alle nivåer i Norge. Mangel på førskolelærere, lærere, lærebokforfattere, oversettere, tolker, personer med samiskspråklig kompetanse i helse- og sosialvesenet og på en rekke andre samfunnsområder, fører til at viktige prinsipper i samepolitikken og lovfestede rettigheter ikke kan oppfylles på en tilfredsstillende måte.
Som studenter har dere derfor en viktig oppgave foran dere. Gjennom utdannelsen på høgskolen vil dere kunne tilegne dere både språk-, kultur-, og fagkompetanse som det samiske samfunnet og det øvrige samfunnet trenger. Det at samisk ungdom fra hele det samiske området gjennom felles utdanning og erfaringer bygger opp et sterkt nettverk er viktig for utviklingen av det samiske samfunnet som et helhetlig samfunn. Ressursene til samisk språk er begrenset, ikke minst med hensyn til antall personer som behersker samisk språk. Et nærmere samarbeid over landegrensene vil kunne styrke den språklige og kulturelle utviklingen i hele det samiske området. Dere som i dag enten skal begynne deres studier ved høgskolen eller fortsette der dere slapp i vårsemesteret, vil kunne spille en viktig rolle i dette samarbeidet.
Arbeidet for å styrke samisk språk krever en langsiktig og kontinuerlig innsats på de fleste sektorområdene, og må skje over tid. Dette krever flere parallelle prosesser. Først og fremst er en styrking av samisktilbudet, i barnehage, grunnskole og videregående skole viktig..Samtidig må vi styrke mulighetene for å ta høyere utdanning i samisk. Utviklingen av samisk samiske læremidler er viktig for å sikre en kunnskapsbasis bygget på samisk språk og kultur i den samiske skolen. Utviklingen av samisk terminologi er et annet viktig felt som skal gjøre samisk til et bruksspråk på alle viktige samfunnsområder. Høgskolen spiller her en viktig rolle gjennom sine utdanningstilbud og gjennom sitt forsknings- og utredningsarbeid.
Utfordringene i forhold til samisk språk er en av de viktigste samepolitiske sakene vi jobber med. Regjeringen har satt i gang arbeidet med en handlingsplan for samisk språk. Målet er å se helheten i det arbeidet som gjøres for samisk språk i dag. Gjennom drøftinger med Sametinget og samiske språkmiljøer vil vi vurder hva som er de viktigste innsatspunktene for å sikre samisk som et levende og kulturbærende språk i fremtiden.
De samepolitiske utfordringene knyttet til språk og kultur må også løses gjennom å styrke det offentliges ansvar og rolle overfor samiske brukere innenfor de sentrale velferdsoppgaver. Dette forutsetter en aktiv politikk for å innarbeide et samiskspråklig og -kulturelt perspektiv i offentlige tjenester og offentlige tilbud. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil, sammen med andre departementer, se på muligheten for at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle i kompetansegivende studietilbud rettet mot offentlig sektor.
Kunnskap om samiske forhold er av stor betydning for storsamfunnets forståelse og respekt for samisk språk, kultur og samfunnsliv. Særlig viktig er det i forhold til den oppvoksende generasjonen. Prosjektet ”Samiske veivisere” og de grep som er gjort i forhold til Kunnskapsløftet er her viktige. Snart skal femte kull med samiske veivisere ta fatt på sin oppgave etter å ha fått sin opplæring ved høgskolen. Jeg vil benytte denne sjansen til å takke høgskolen og de fire foregående kull veivisere for det flotte arbeidet dere har lagt ned i dette meget vellykkede prosjektet og samtidig ønske de nye veiviserne lykke til med arbeidet. Deres gode arbeid har bidratt til at Samiske veivisere nå er et permanent tilbud.
Reindrift og duodji er viktige bærebjelker i den samiske kulturen. Både reindrift og duodji er tradisjonelle næringer som har utviklet seg i takt med tiden. I utviklingen av disse næringene er både bevaring av tradisjonell kunnskap, og verdier og tilpasninger til det moderne samfunnet, en utfordring. Flere av dere som i dag skal begynne skoleåret her ved høgskolen vil være med på å utvikle denne viktige kulturelle arven i fremtiden.
Reindrifta har lenge vært i en omstilling. Mange har måttet forlate reindrifta. Imidlertid sitter de som har forlatt reindrifta, eller som har vokst opp med nær tilknytning til reindrifta, med mye verdifull kunnskap både om reindrift og naturbruk som samfunnet har behov for, ikke minst i dagens klimapolitiske utfordringer. Reindriftsstudiene ved høgskolen vil bidra til at denne kunnskapen settes inn i en større kunnskapsmessig ramme og kan anvendes på en rekke samfunnsområder. Det er derfor svært positivt at høgskolen tilbyr høgere utdanning i reindriftsfag.
Duodji er et hovedelement i samisk kultur. Gjennom duodji har vi samer skapt et estetisk utrykk som avspeiler vår kultur og våre omgivelser. Kunnskap om materialer og formgiving har tradisjonelt blitt overført fra generasjon til generasjon. I dag har imidlertid barnehagen og skolen overtatt en del av den rollen som familien tradisjonelt har spilt i den kulturelle opplæringen – også av samiske barn. For å sikre at alle samiske elever skal få en grunnleggende kunnskap i duodji har faget fått en viktig plass i de parallelle samiske læreplanene for skolen og som programfag i videregående skole. For at undervisningen i duodji skal kunne ivareta både den kulturelle og estetiske rollen som duodji tradisjonelt har hatt, og fortsatt har, i det samiske samfunnet, er det viktig at lærerne har god kunnskap i faget. Høgskolen er tillagt nasjonalt ansvar for videre utvikling av duodjifaget. Det er svært positivt at man i dag kan ta høgere utdanning i duodji ved høgskolen.
Urfolk verden over lever under mange forskjellige vilkår. Samarbeid med andre urfolk i oppbyggingen av kunnskap om urfolkenes spesielle situasjon er derfor viktig. Jeg er kjent med at høgskolen samarbeider med flere universiteter rundt omkring i verden som spørsmål som gjelder urfolk og utdanning. Høgskolen har også flere studietilbud med et internasjonalt urfolksperspektiv og det leges til rette for studentutveksling. Dette er viktig. Urfolk skal selv ha muligheter til å bygge opp kapasitet og kompetanse for å kunne utøve reell innflytelse på den generelle samfunnsutviklingen og særlig utviklingen i nord. Nettverkssamarbeidet gjennom Arktisk universitet som høgskolen deltar i er sentralt for å styrke og utvikle høyere utdanning og forskning i de arktiske områdene. Regjeringen vil som ledd i nordområdestrategien bidra til oppbyggingen av kapasiteten ved de samiske institusjonene innen urfolksrelatert forskning.
Forskning er en viktig oppgave ved høgskolen. Forskningen speiler samfunnets vilje til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen og forskningsbasert kunnskap preger utviklingen og vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Samisk forskning bidrar til å knytte samisk fortid og samiske tradisjoner til utviklingen av det moderne samiske samfunnet, og sikrer således en kulturell og språklig kontinuitet. Kunnskap og viten om samisk fortid og nåtid vil være avgjørende i oppbygningen av det samiske samfunnet som et velfungerende samfunn basert på samisk språk og kultur i fremtiden.
Forskningsrådet utøver forskningspolitikk og – forvaltning på vegne av statens myndigheter. Program for samisk forskning II er opprettet for perioden 2007-2017. Samisk høgskole har en representant i det nye programstyret. Styret har også representanter fra forskningsinstitusjoner i Norge, Sverige og Finland. Program for samisk forskning II har som mål å fremme langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold, og bidra til rekruttering og videre utvikling av samisk som vitenskapsspråk. I tillegg legges det vekt på internasjonale forskningssamarbeid, nettverksbygging og formidling av forskningen.
Samisk høgskole er med i forskningsprosjektet Ealat som er en oppfølging av Arktisk Råds klimarapport og er et prosjekt under det internasjonale polaråret (2007-2008). Prosjektet skal se på hvordan beitearealer for rein påvirkes av klimaendringer. Et mål er å integrere tradisjonell kunnskap med vitenskapelige data fra ulike regioner i Arktis.
Høgskolens samarbeid med Universitet i Tromsø og andre samiske forsknings- og kunnskapsinstitusjoner er viktig for å styrke den samiske forskningen.
Regjeringen vil vurdere å nedsette et utvalg for å se nærmere på de utfordringer på området høyere utdanning og forskning. Det bør legges spesiell vekt på de forslag som fremkommer i utredningen ”Samarbeid om samisk høyere utdanning og forskning”. Spesielt vil koblingen mellom Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø med sikte på å sikre kompetanseoppbyggingen rundt samiske forhold være av interesse i denne sammenhengen.
Samarbeidet mellom samiske kunnskapsinstitusjoner plassert her i Kautokeino vil bli styrket med det samiske vitenskapsbygget – Diehtosiida, som skal stå ferdig i 2009. Forventningene til bygget er store, og jeg er sikker på at bygget vil bidra til en positiv utvikling av vitenskapelig og faglig samarbeid innenfor mange av høgskolens oppgaver.
Det er et mål at en Samisk høgskole skal bli godkjent som vitenskapelig høgskole. Regjeringen har sluttet seg til målsettingen om at den akademiske kompetansen skal bygges opp slik at høgskolen fyller kravene til å bli akkreditert som vitenskapelig høgskole. Som ledd i dette arbeidet har høgskolen arbeidet for å få opprettet et masterstudium i samisk språk. Studiene ble akkreditert av NOKUT i februar 2008. Høgskolen har videre fem doktorgradsstillinger finansiert over sitt grunnbudsjett. Jeg vil ønske Samisk høgskole lykke til med det videre arbeidet mot akkreditering som viteskapelig høgskole.
Tilslutt vil jeg ønske dere alle – studenter og ansatte – lykke til med det kommende skoleåret!
