Regjeringen vil etablere en CO2 kompensasjonsordning for industrien. Formålet er å hindre at norsk industri flytter sin virksomhet til land med en mindre aktiv klimapolitikk. – Vi vil legge til rette for en god utvikling for norsk industri. Derfor vil vi benytte handlingsrommet for slike ordninger, sier statsminister Jens Stoltenberg.
Karbonlekkasje betyr at utslipp av klimagasser flyttes til andre land i stedet for å kuttes. Det er både dårlig klimapolitikk og dårlig næringspolitikk. CO2-kompensasjonsordningen skal motvirke en slik utvikling. Den nye ordningen skal forvaltes av Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif).
– Norsk industri ligger langt fremme på lave utslipp og energieffektivitet. Vi må sikre at industrien kan utvikle seg i en miljøvennlig retning uten at strenge miljøkrav medfører flytting av utslipp og karbonlekkasje. En god CO2-kompensasjonordning i en overgangsfase vil bidra til dette, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.
Etableringen av kvotesystemet i EU i 2005 har gitt økte kraftpriser i Norge. Det har skjedd som følge av at kraftprodusentene velter deler av sine kvotekostnader over i kraftprisen. Dermed har også norsk vannkraft et CO2-påslag til tross for at kraften er utslippsfri. Dette har bidratt til å svekke industriens konkurranseevne sammenlignet med virksomheter i land uten slik klimaregulering.
– Ordningen vil lette byrdene for den kraftintensive industrien og sørge for at god klimapolitikk kombineres med god industripolitikk. Den vil også bidra til å styrke bredden i industrien, sier nærings- og handelsminister Trond Giske.
EU har vedtatt retningslinjer for statsstøtte som åpner for CO2-kompensasjon. Formålet er å oppnå større globale utslippsreduksjoner ved å hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med mindre stram klimapolitikk. Norge er tidlig ute når det gjelder å utforme en nasjonal CO2-kompensasjonsordning.
Fakta om ordningen
- Den norske CO2-kompensasjonsordningen vil knyttes tett opp mot metoden for beregning av støtte som angis i EUs retningslinjer. Omfanget av ordningen vil kunne variere fra år til år avhengig av utviklingen i kvoteprisen.
- Ordningen skal gjelde for perioden 1.7.2013-31.12.2020. Den omfatter alle 15 sektorene som i henhold til EUs retningslinjer er støtteberettigede. Dette inkluderer blant annet produsenter av aluminium, ferrolegeringer, kjemiske produkter og treforedling.
- Det kan ifølge retningslinjene bare gis kompensasjon til langsiktige kraftavtaler som har CO2-kostnader. Ordningen er derfor avgrenset til å gjelde kraftavtaler inngått fra og med 2005, året da kvotesystemet ble etablert. Dette inkluderer kraftavtaler som er inngått før 2005, men som er videresolgt på markedsvilkår f.o.m. 2005. I tillegg omfattes øvrig handel i spotmarkedet.
- Industriens egen kraftproduksjon skal komme til fratrekk i utbetalingen av støtte. For disse virksomhetene utgjør egenkraften en langsiktig sikring mot CO2-påslaget i kraftprisen. I beregningen av støtte skal året i referanseperioden med lavest aktivitetsnivå kunne tas ut.
- Ordningen skal notifiseres til EFTAs overvåkningsorgan ESA før den gjøres operativ. Ikke alle elementene i retningslinjene er på plass ennå. Europakommisjonen har varslet at den i løpet av høsten 2012 vil legge frem energieffektivitetsstandarder som skal anvendes i støtteberegningen for de ulike sektorene.
