Statssekretær Vidar Brein-Karlsen mottar forslaget til ny arvelov fra Torstein Frantzen, som har ledet utvalget. (Foto: JD – last ned bilde fra Flickr)
Forslag til ny arvelov ble i dag overlevert Justis- og beredskapsdepartementet. Utvalget foreslår blant annet å øke ektefellens arverett og redusere barns pliktdel.
Arvelovutvalget har hatt en fullstendig gjennomgang av arveloven, og kommer med forslag til et lovverk tilpasset dagens samfunn.
– Vi er opptatt av å få på plass en arvelov med enkle, klare regler som tar hensyn til samfunnsutviklingen de siste førti årene. Vi vil nå nøye vurdere de ulike forslagene som utvalget kommer med, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen.
NOU 2014: 1 Ny arvelov
Utvalgets egen pressemelding:
Siden arveloven ble vedtatt i 1972 har samfunnet gjennomgått relativt store endringer. Samboerskap er blitt en vanlig og fullt ut akseptert samlivsform. Mange har mer enn ett samliv i løpet av livet og det er ikke uvanlig med flere barnekull. Levealderen er økt og fødselsraten er gått ned. Det har skjedd en generell velstandsøkning og utbygging av velferdsstaten. Det er kommet mange innvandrere til Norge med forskjellig religion, og fra land med vidt ulike kulturer. Befolkningen er blitt mindre homogen. Disse utviklingstrekkene danner bakgrunnen for at Arvelovutvalget ble oppnevnt for å foreta en generell og prinsipiell vurdering av arveloven.
Mer til ektefellen. Utvalget foreslår at ektefellens arv økes fra en firedel til en halvdel i konkurranse med avdødes livsarvinger. Det foreslås også at ektefellen skal være enearving dersom avdødes nærmeste slektsarving er foreldre eller etterkommere etter foreldrene.
Utvidet arverett for samboere. Utvalget foreslår at samboere gis samme rett til arv og uskifte som ektefeller som har felleseie. Dette gjelder likevel bare for samboere som har felles barn, eller som har vært samboere i mer enn fem år før dødsfallet.
Begrenset pliktdelsarv. Etter gjeldende rett har barn krav på to tredeler av dødsboet som pliktdel, men begrenset til en million kroner per barn. Utvalget foreslår at der avdøde etterlater seg ektefelle eller arveberettiget samboer, vil barna arve en halvdel. Utvalget foreslår imidlertid at livsarvingenes pliktdel skal begrenses til en halvdel av arven. Det vil si at barnas pliktdel begrenses til å være en firedel der arvelater etterlater seg ektefelle eller samboer. Der arvelater ikke hadde ektefelle eller samboer, så foreslår utvalget at pliktdelen skal være en halvdel. Det foreslås at pliktdelen uansett begrenses til 40 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn. Som en konsekvens av at pliktdelen reduseres, utvides arvelaters mulighet til å bestemme over arven i testament.
Testament uten vitner. Utvalget foreslår at et testamente fortsatt skal kunne opprettes med vitner, men at det også innføres en mulighet til å opprette testamenter direkte hos tingretten uten bruk av vitner.
Utvalget har arbeidet for finne tidsmessige og balanserte løsninger. Det har vært en målsetning å gi klare og enkle regler som gir forutsigbarhet, og som virker konfliktdempende. Et klart og brukervennlig språk har også vært høyt prioritert i utvalgets arbeid.
Utvalget ble nedsatt 11. april 2011.
Utvalgets medlemmer:
- Lagdommer Torstein Frantzen (leder)
- Tidligere høyesterettsdommer Kirsti Coward
- Førsteamanuensis Peter Hambro
- Lagdommer Marit Forsnes
- Tidligere tingrettsdommer Finn Kløvstad
- Advokat Trine Buttingsrud Mathiesen
- Førsteamanuensis Inge Unneberg
Sekretær for utvalget: Professor John Asland
Kontaktpersoner
Utvalgsleder Torstein Frantzen: 55 69 39 60 og 482 00 733
Utvalgssekretær John Asland: 22 85 97 75 og 482 34 077
