Språkrettigheter i Den norske kirke

Befolkningen i forvaltningsområdet for samisk språk har rett til samiske tjenester fra Den norske kirke.

Rett til tjenester på samisk

Menighetskontorene i samiske kommuner er forpliktet til å kunngjøre på samisk (sameloven § 3-2) og de har plikt til å svare på samisk når de får samiske henvendelser (sameloven § 3-3)

Hver kommune har et kirkelig fellesråd som har ansvaret for å lede det administrative arbeidet i kirken. I samiske forvaltningskommuner er kirkelig fellesråd ansvarlig for at samelovens språkregler følges i når kirkelig fellesråd utfører sitt arbeid i henhold til kirkelovens §§ 14 og 15. 

I forvaltningsområdet for samisk språk har befolkningen rett til å få individuelle kirkelige tjenester på samisk (sameloven § 3-6). Det er tjenester som dåp, vigsel, nattverd osv. Man ikke kan kreve å få en hel gudstjeneste på samisk. Kirken har uttalt at de likevel legger til grunn at bestemmelsen må ha konsekvens for gudstjenestelivet som sådan. De forutsetter at paragrafen også legger føringer for arbeidet med trosopplæring, diakoni og kirkemusikk i menighetene i språkforvaltningsområdet.

Kirkemøtet har forutsatt at Den norske kirke skal være forpliktet på samelovens språkregler også etter endrede relasjoner mellom stat og kirke, men pekt på behovet for avklare dette nærmere. Man har også pekt på behovet for gjennomgang av samelovens språkregler med henblikk på bruk av samisk i kirkens fellesskapshandlinger.

Arbeid med samisk språk og kultur i kirken

I følge Kirkeloven § 24 er kirkemøtet ansvarlig for å verne og fremme samisk kirkeliv. Som en oppfølging av dette ansvaret har Kirkemøtet opprettet Samisk kirkeråd.

Samisk kirkeråd

Samisk kirkeråd ble opprettet av Kirkemøtet 1992. Rådet skal fremme, verne og samordne samisk kirkeliv i Den norske kirke, og ivareta Den norske kirkes arbeid med urfolksspørsmål.

Regler for valg av medlemmer til Samisk kirkeråd finnes i Regler for valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet

Samisk representasjon i bispedømmeråd og Kirkemøtet

Det velges særskilt en nordsamisk representant til Nord-Hålogaland bispedømmeråd, en lulesamisk representant til Sør-Hålogaland bispedømmeråd og en sørsamisk representant til Nidaros bispedømmeråd. Disse er også medlemmer av Kirkemøtet. 

Samisk menighet i sørsamisk område / Saemien Åålmege

I april 2015 vedtok Kirkemøtet å opprette en fast ordning med en samisk menighet i sørsamisk område, etter at man har hatt en slik menighet som en prøveordning siden 2009. Hensikten er at sørsamene skal ha en felles menighet som kan fremme sørsamisk kirkeliv.

Mer informasjon om Samisk menighet i sørsamisk område

Forskrift om ordning for samisk menighet i sørsamisk område

Tips en venn Skriv ut