Inngangsparti - Indre Finnmark tingrett

Inngangsparti - Indre Finnmark tingrett Domstoladministrasjonen ©Domstoladministrasjonen

Bruk av samisk språk hos domstoler

Innsatte som bor i forvaltningsområdet for samisk språk har rett til å bruke samisk hos domstolene.

Rett til bruk av samisk hos domstolene

Bruk av samisk språk i rettssaker (samelovens § 3-4)

For domstoler som har en embetskrets hvor det er samiske kommuner så har personer som møter i retten rett til å bruke samisk språk både muntlig og skriftlig.

- du har rett til å levere inn prosess-skriv (med bilag), skriftlige bevis og andre skriftlige henvendelser på samisk. Domstolen er ansvarlig for å oversette det til norsk dersom det må oversettes.

- dersom du har lov til lå henvende deg muntlig i stedet for skriftlig til domstolen (dette bestemmes av rettergangslovgivningen) så kan du henvende deg på samisk i stedet for på norsk. Dersom domstolen er forpliktet til å skrive ned henvendelsen, så kan du kreve at dette skrives på samisk i stedet for på norsk.

- du har rett til å snakke samisk i rettsmøter. Dersom noen av de andre deltakerne ikke kan samisk, så må domstolen ordne med tolk.

- du kan også kreve at forhandlingsspråket skal være samisk. Dersom noen av de andre deltakerne ikke kan samisk, så må domstolen ordne med tolk. 

- dersom forhandlingsspråket er samisk kan rettens leder også bestemme at rettsboken også skal føres på samisk. Domstolen sørger for oversettelse til norsk.

 

Domstoler som omfattes av samelovens språkregler:

Tingrett

Indre-Finnmark tingrett (Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby, Porsanger)

Nord-Troms tingrett (Kåfjord)

Ofoten tingrett (Lavangen, Tysfjord)

Inntrøndelag tingrett (Snåsa)

Namdal tingrett (Røyrvik)

 

Jordskifterett:

Finnmark jordskifterett (Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby, Porsanger)

Nord-Troms jordskifterett (Kåfjord)

Ofoten og Sør-Troms jordskifterett (Lavangen,)

Salten jordskifterett (Tysfjord)

Nord-Trøndelag jordskifterett (Snåsa, Røyrvik)

Hålogaland jordskifteoverrett (Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby, Porsanger, Kåfjord, Lavangen, Tysfjord)

Frostating jordskifteoverrett (Snåsa, Røyrvik)

 

Utmarksdomstolen for Finnmark

 

Lagmannsrett:

Hålogaland lagmannsrett (Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby, Porsanger, Kåfjord, Lavangen, Tysfjord)

Frostating lagmannsrett (Snåsa, Røyrvik)

Klage på manglende muligheter til å bruke samisk språk

Dersom du ikke får bruke samisk språk slik du ønsker det, kan du klage på det. For domstolene er Domstolsadministrasjonen klageinstans.

Norske domstoler har også et tilsynsutvalg for dommere som man kan klage til dersom man mener at dommeren ikke har oppdtrådt riktig. Domstolsadministrasjonen er sekretariat for tilsynsutvalget for dommere. Mer informasjon om tilsynsutvalg for dommere finner du her. 

Hvordan gjør du når du skal klage:

- skrive et brev hvor du kort forklarer situasjonen og hva du mener gjøres feil av institusjonen.

- skriv hvilken domstol du klager på.

- legg ved kopier av evt. dokumenter som du mener er aktuelle for saken.

Samisk språk- og kulturkompetanse i domstolene

Indre-Finnmark tingrett
I 2001 ble Indre Finnmark tingrett (Sis-Finnmárkku diggegoddi) opprettet. Et av hensikten med å opprette tingretten er å øke rettsvesenets kunnskap om samiske sedvaner og rettsoppfatninger samt å videreutvikle samisk som rettsspråk. Myndighetene har også gitt uttrykk for at opprettelsen av Indre- Finnmark tingrett er en oppfølging av Norges ratifisering av Europarådets minoritetsspråkpakt (kilde: St.meld. nr. 11 (2004-2005) Sametingets virksomhet i 2003). Indre Finnmark tingrett har hatt et terminologiprosjekt, hvor de utarbeidet samiske termer basert på straffeprosessloven, straffeloven og tvistemålsloven. Terminologilista finnes på Deanu giellagáddi sin hjemmesider. Indre Finnmark tingretts første sorenskriver er Finn Arne Selfors.
 
Alternativer i straffesaksbehandlingen
Indre-Finnmark tingrett har også hatt et prosjekt hvor de har sett på alternativer i straffesaksbehandlingen. Samiske samfunn er ofte små og preget av at den domfelte og offer for lovbruddet kjenner hverandre og må omgås hverandre også etter en rettssak. I slike situasjoner vil det være et spesielt stort behov for en gjenopprettende prosess mellom partene. Indre Finnmark tingrett har spesielt sett på hvordan andre urfolk praktiserer slike gjenopprettende prosesser, på engelsk kalt "restorative justice" (kilde: St.meld. nr 15 (2008) Barn og straff)
Medieoppslag om alternativ straffesaksbehandling; NRK SápmiRett på sak (Aktualitetsmagasin for domstolene) 

Samisk forum i domstolene

Domstolsadministrasjonen har i 2015 etablert Forum for den samiske dimensjonen i rettsvesenet. Forumet skal være et samarbeidsforum for domstolene i forvaltningsområdet for samisk språk. Forumet kan bestå av bestå av en dommerrepresentant fra Høyesterett og fra den den enkelte domstol i forvaltningsområdet; både de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene. Sametinget, Riksadvokaten, Advokatforeningen og Kriminalomsorgen kan også delta i forumet.

Forum for den samiske dimensjon i rettsvesenet skal være et samarbeidsorgan som bidra til informasjonsutveksling og kunnskapsdeling om domstolenes behandling av saker med det man kan kalle en samisk dimensjon. Forumet skal også kunne komme med forslag til forbedringer. De skal årlig skrive en rapport om sitt arbeid til Domstolsadministrasjonen.

Sorenskriveren i Indre-Finnmark tingrett skal lede samisk forum. 

Samers rettigheter til bruk av samisk språk hos politi, påtalemyndighet og i kriminalomsorgen

Den europeiske menneskerettskonvensjonens art. 5, og 6 slår fast at enhver har rett til en rettferdig rettergang. Det innebærer blant annet at enhver som blir pågrepet og/eller siktet for en straffbar handling, straks, på et språk han/hun forstår, skal bli informert om hvorfor man er pågrepet og siktet (Art. 5,2 og art. 6, 3-a). Om det trengs tolk under avhør og under rettssaken, så skal ikke den siktede måtte betale for det, det må myndighetene dekke (Art. 6, 3-e).

Artikkel 14 i den europeiske menneskerettskonvensjonen slår også fast at de rettighetene som denne konvensjonen omhandler skal sikres for alle i et land, uavhengig av kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.

Retten til umiddelbart bli underrettet på sitt eget språk om grunnen til en pågripelse og en evt. siktelse er også slått fast i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter art. 10.

Den Europeiske pakt for regions- eller minoritetsspråk art. 9 omhandler rettsmyndighetene i et land. Den slår fast at Norge skal sørge for at domstolene skal legge til rette for å bruke samisk under rettssaker. Dersom det er behov for tolk, er det domstolene som skal sørge for det. Art. 10 i pakten pålegger statene å legge til rette for og oppmuntre til at regions- eller minoritetsspråk kan brukes i offentlig forvaltning både skriftlig og muntlig.

Artikkel 10 i ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater omhandler ivaretakelse av urfolks egne sedvaner når det gjelder fastsettelse av straffereaksjoner. I Norge har samer spesielt tatt opp behovet for å kunne bruke samisk språk i kriminalomsorgen. I tillegg har Indre-Finnmark tingrett hatt et prosjekt hvor de har sett på alternative straffemetoder.

Tips en venn Skriv ut